Dokument 18 (2025-2026)
Kontroll- og konstitusjonskomiteen · 2025-2026
Rapport fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
5 publiserte innspill
Privatperson · 30. april 2026Innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen om Dokument 18 (2025–2026)
Skriftlig innspill til Kontroll- og konstitusjonskomiteen i henhold til Rapport fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet
Dette innspillet støtter utvalgets anbefaling om at Norge fortsatt kan være vertskap for IDI, samtidig som organisasjonen bør få en mer formalisert og strukturelt uavhengig ramme. Norges vertskapsrolle bør brukes til å styrke IDIs uavhengighet, legitimitet og forankring i norske standarder for styring, åpenhet, ansvarliggjøring og arbeidstakervern.
Norge har gode grunner til å være vertskap for INTOSAI Development Initiative (IDI). Norges høye internasjonale tillit, sterke tradisjoner for godt styresett og langvarige arbeid for demokrati, fred og sikkerhet internasjonalt gjør Norge til et godt vertsland for IDI. IDI arbeider med noe som ligger tett på norske bistands- og utenrikspolitiske mål: sterkere riksrevisjoner, bedre offentlig kontroll, mer åpenhet og mer ansvarlig bruk av offentlige midler.
I en tid der bruken av norske bistandsmidler blir stadig mer gransket, er IDI et eksempel på bistand Norge kan vise til med stolthet: konkret, faglig og direkte knyttet til bedre kontroll med offentlige midler. IDI gir faglig støtte til riksrevisjoner over hele verden, også i noen av de mest sårbare og korrupsjonsutsatte landene. Dette er ikke bare teknisk kapasitetsbygging. Velfungerende riksrevisjoner er en del av den demokratiske kontrollen med staten. De kan styrke parlamentenes kontrollfunksjon, avdekke svak økonomiforvaltning, gjøre korrupsjon vanskeligere, øke tilliten til staten og gi borgere bedre innsyn i hvordan offentlige midler brukes. IDIs arbeid styrker derfor ikke bare riksrevisjonene selv, men også bredere innsats for mer åpen, ansvarlig og effektiv offentlig styring internasjonalt.
Samtidig viser rapporten hvorfor dagens ordning ikke bør videreføres på autopilot. IDI er organisert som en norsk stiftelse, men er i praksis tett knyttet til Riksrevisjonen, INTOSAI og norsk bistandspolitikk. Rapporten peker på at IDI ikke har generalforsamling eller årsmøte, at styret er selvrekrutterende, og at organisasjonen har en sterk tilknytning til Norge, jf. Dokument 18 (2025–2026), s. 97.
Dette skaper en strukturell styringsutfordring. IDI henter legitimitet fra INTOSAI-systemet, fra norsk vertskap og fra offentlig bistandsfinansiering, men er samtidig ikke en ordinær offentlig institusjon. Det gjør det særlig viktig at organisasjonen har tydelige og eksternt etterprøvbare mekanismer for styring, ansvarliggjøring og uavhengighet.
Dette gjelder også arbeidsmiljøet. Rapporten viser at IDI har 53 ansatte fra rundt 30 land, hvorav de fleste er ansatt i Norge, jf. Dokument 18 (2025–2026), s. 68. IDI er dermed ikke bare et lite sekretariat, men en betydelig internasjonal arbeidsplass i Norge.
Internasjonalt rekrutterte ansatte står ofte i en annen situasjon enn norske arbeidstakere. Mange flytter til Norge med familie. Tap av arbeid kan derfor få konsekvenser for bolig, opphold, barns skolegang og familiens fremtid. Mange kommer også fra land der fagforeninger, verneombud og arbeidstakerrettigheter fungerer annerledes enn i Norge. Norske rettigheter kan derfor gjelde formelt uten at de nødvendigvis er lett tilgjengelige i praksis.
Dette gjør det viktig med tydelige, praktiske og engelskspråklige systemer: informasjon om norske arbeidstakerrettigheter, aktiv bruk av verneombud, reell tilgang til fagforeninger og Arbeidstilsynet, eksterne rådgivnings- og varslingskanaler utenfor IDI, Riksrevisjonen og INTOSAI, og større åpenhet om lønn, stillingsnivåer, rekruttering og opprykk.
Slike tiltak vil styrke IDIs legitimitet og gjøre organisasjonen bedre rustet til å ivareta rollen den allerede har internasjonalt. En organisasjon som arbeider med ansvarliggjøring internasjonalt, bør også ha sterke og synlige mekanismer for ansvarliggjøring internt, både formelt og i praksis.
Utvalgets forslag går derfor i riktig retning. Videre norsk vertskap bør ikke fornyes automatisk, men vurderes åpent og forankres tydeligere i Stortinget. IDIs organisasjonsform bør vurderes på nytt, og finansieringen bør flyttes ut av Riksrevisjonens budsjett og tilbake til UD/Norad-systemet.
Norges vertskap for IDI er en fordel for IDI, men også for Norge. Det gir Norge nærhet til et viktig internasjonalt fagmiljø for offentlig revisjon, ansvarliggjøring og godt styresett. Men nettopp derfor bør vertskapet bli mer formalisert, mer eksternt etterprøvbart og tydeligere knyttet til norske standarder for arbeidsliv, åpenhet og ansvarliggjøring.
Tjenestemannsorganisasjonene i Riksrevisjonen - Akademikerne, RTL og NTL Riksrevisjonen · 28. april 2026Riksrevisjonens bistandsvirksomhet og høring til Dokument 18 2025-2026
Innledning
Tjenestemannsorganisasjonene (TMO) i Riksrevisjonen har merket seg at et utvalg som har utredet Riksrevisjonens deltakelse i internasjonal bistandsvirksomhet har foreslått endringer både i organisering og finansiering, jf. Dokument 18 2025-2026.
I en verden som stadig blir mer polarisert og demokratier er under press, er behovet for effektive og uavhengige Riksrevisjoner større enn noen gang. Det internasjonale arbeidet med å styrke riksrevisjoner i andre land er også viktig i arbeidet mot korrupsjon og kan bidra til at annen bistand får større effekt.
TMO mener at det er viktig at Stortinget nå får saken til behandling, slik at organiseringen og finansieringen av Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet har god forankring for framtiden. Det er videre viktig at beslutninger som berører IDI (INTOSAI Development Initiativ), har god forankring i INTOSAI.
TMO har medlemmer i IDI.
Verdens riksrevisjoners utviklingsinitiativ - IDI
INTOSAI Development Initiativ (IDI) er en selvstendig stiftelse som er en integrert del av INTOSAI – organisasjonen for verdens riksrevisjoner. Organisasjonen er juridisk og økonomisk skilt fra Riksrevisjonen.
IDI ble etablert I 1986 for å styrke alle riksrevisjoner i utviklingsland (ca 155 av 195 medlemmer i INTOSAI). Etter beslutning i Stortinget, overtok Riksrevisjonen vertskapsrollen for IDI fra 2001 for en udefinert periode. IDI har vokst fra et lite sekretariat til en mellomstor organisasjon med 55 ansatte og et budsjett på 130-140 millioner kroner. IDIs langsiktige lokalisering i Norge er avhengig av aksept fra tre parter: Riksrevisjonen, Stortinget og INTOSAI.
Rapporten fra utvalget konkluderer verket for eller imot fortsatt lokalisering i Norge, og peker på at det bør være en beslutning i INTOSAI om de ønsker et permanent IDI i Norge. De trekker frem argumenter både for at IDI skal fortsette i Norge, og argumenter for rotasjon. Anbefalingen er at det bør være en reel prosess i INTOSAI om vertskapsrollen og at det tydelig forankres i Stortinget dersom Norges tilbud om å ha vertskapsfunksjonen skal opprettholdes i 2031 og deretter i 2037.
TMO ser at det er mange gode argumenter for at IDI permanent bør lokaliseres til Norge.
Dagens system, og forslag til en 6 årig syklus for godkjenning av Stortinget, skaper kontinuerlig usikkerhet og lite forutsigbarhet for de ansatte i IDI. Med 55 ansatte fra 30+ land, hvor mange har flyttet familiene sine til Norge, er større grad av stabilitet i de ansattes interesse.
IDIs arbeid bidrar direkte til norske bistandsprioriteringer, herunder godt styresett, og bærekraftsmål 16 på å utvikle effektive, ansvarlige og inklusive institusjoner.
IDI har utviklet seg til et internasjonalt kompetansesenter for offentlig revisjon. Det er relativt få slike internasjonale fagmiljøer i Norge.
Norge er kjent for sine demokratiske verdier, godt styresett, samt samarbeid mellom Stortinget og Riksrevisjon. I tillegg er Norge sett på som et relativt politisk nøytralt land. Dette gir legitimitet til IDI i samarbeidet med riksrevisjoner i en stadig mer polarisert verden.
Vertskapsfunksjonen gir Riksrevisjonen stor innflytelse i INTOSAI gjennom fast styreplass, og dermed mulighet til å påvirke utvikling av offentlig revisjon inkludert revisjonsstandardene.
Det er betydelige synergier mellom IDI og Riksrevisjonen. Det har vært mange hospitanter i IDI fra Riksrevisjonen, og Riksrevisjonen har også dratt nytte av ulike IDI programmer i evaluering av eget arbeid (for eksempel SAI PMF).
Det er i dag ingen andre riksrevisjoner som har uttrykt interesse for å være vertskap for IDI. Med tanke på hvordan IDI har vokst over årene, er det en reel fare at viss det åpnes for å flytte IDI, ville Sekretariatet havne i land som kanskje ikke er kjent for sine demokratiske verdier og en uavhengig riksrevisjon.
Norge er et attraktivt land å jobbe i, og gjør IDI i stand til å rekruttere svært kompetente ansatte fra hele verden. Det er også en risiko at mange ansatte ikke ville være villig til å flytte til andre land, noe som ville svekke kompetansen i IDI.
En rotasjon av vertskapsrollen vil medføre risiko for redusert støtte til riksrevisjoner som har behov for det i en tid hvor støtte fra IDI er viktigere enn noen gang.
IDI har også et svært godt omdømme blant internasjonale givere og internasjonale organisasjoner, også med hensyn til internkontroll, rapportering og positive evalueringer. En eventuell flytting vil også kunne innebære redusert støtte fra givere.
TMO har merket seg at INTOSAI ønsker at Riksrevisjonen fortsetter som langsiktig vertskap for IDI, og at IDIs styre vil legge frem forslag til INTOSAI om at INTOSAI statuttene endres slik at IDIs lokalisering i Norge ikke er tidsbegrenset. Vi mener det er viktig at prinsippene for lokalisering av IDI forankres gjennom vedtak i INTOSAI.
Dette er positivt, og TMO ønsker at både Riksrevisjonen og Stortinget forplikter seg til langsiktig lokalisering av IDI i Norge. TMO mener videre at IDI må sikres en stabil finansiering over statsbudsjettet, med egen post i budsjettet, og at budsjettet ikke reduseres.
Internasjonal seksjon i Riksrevisjonen
Riksrevisjonen har siden tidlig på 90-tallet drevet organisert kapasitetsbygging overfor riksrevisjoner i andre land. Dette har skjedd bilateralt, i regi av regionale sammenslutninger for riksrevisjoner og ved deltagelse i det kapasitetsbyggingsarbeid som er organisert i INTOSAI – organisasjonen for verdens riksrevisjoner. Virksomheten er basert på en søsterorganisasjonstilnærming: langsiktige partnerskap, der faglig kompetansedeling og partners eierskap til utviklingsprosessen er viktige prinsipper. Arbeidet gjennomføres i henhold til OECD/DACs prinsipper for internasjonalt utviklingssamarbeid og koordineres med Utenriksdepartementet, Norad og relevante fagmiljøer som Statistisk sentralbyrå og Skatteetaten.
Utvalget anbefaler at Riksrevisjonens bistandsvirksomhet organiseres som en del av Kunnskapsbanken i Norad og at budsjettmidlene skal bevilges over bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet.
TMO mener at utvalgets anbefaling utfordrer Riksrevisjonens stilling som Stortingets uavhengige revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonens mandat er å påse at statens midler og verdier forvaltes i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger. En avgjørende forutsetning for at Riksrevisjonen kan oppfylle dette mandatet, er at Riksrevisjonen ikke inngår i de styrings- og rapporteringslinjene som gjelder for den forvaltningen vi er satt til å kontrollere. Dette gjelder også norsk bistandsforvaltning. Et klart skille mellom forvaltning og kontroll er viktig for tillit til Riksrevisjonens arbeid.
Noen viktige revisjonsområder er svært spesialisert og består av fagmiljøer med få medarbeidere med svært høy kompetanse. Den enkelte riksrevisjons fagmiljø er derfor avhengig av å kunne samarbeide med andre riksrevisjoners fagmiljøer på samme område. Riksrevisjonens bidrag til å utvikle andre riksrevisjoners fagkompetanse innebærer også at mulighet for videreutvikling av vår egen kompetanse. Dette gjelder spesielt innenfor IT-revisjon. For å opprettholde denne fagkompetansen er det viktig at Riksrevisjonen selv har styring med bistandsvirksomheten.
For mange ansatte i Riksrevisjonen er muligheten til å bidra som kortidsrådgivere i andre land en viktig del av egen kompetanseutvikling og noe av det som gjør Riksrevisjonen til en attraktiv arbeidsplass. I 2025 var det til sammen 35 ansatte som deltok i bistandsarbeidet.
TMO mener at det er viktig at Riksrevisjonen bistandsvirksomhet blir videreført forankret i Riksrevisjonen, med tydeligere finansiering og styrkede mekanismer for koordinering og rapportering.
Akademikerne i Riksrevisjonen Riksrevisjonens Tjenestemannslag
Elise Fidjestøl Eriksen /s/, leder Martin Finstad /s/, leder
NTL Riksrevisjonen
Ingvild Vaggen Malvik /s/, leder
STIFTELSEN INTOSAI DEVELOPMENT INITIATIVE (IDI) · 28. april 2026Brev til Stortingets Kontroll og Konstitusjonskomitee fra IDI sitt styre
Stortingets nedsatte I 2025 et utvalg for å vurdere finansieringen og organiseringen av Riksrevisjonen sin deltagelse i internasjonal bistandsvirksomhet, herunder sekretariatsfunksjonen for INTOSAI Development Initiative (IDI).
Rapporten med anbefalinger ble levert 5. mars 2026. Innledningsvis vil vi uttrykke vår takknemlighet for det grundige arbeidet og de balanserte anbefalingene i rapporten. Styret i IDI diskuterte rapporten og anbefalingene 25. mars 2026. Vi ønsker å formidle våre synspunkter til hovedanbefalingene som følger:
1) Lokalisering av IDI Sekretariatet i Norge
Vi er glade for å kunne konstatere at rapporten ikke anbefaler å endre IDIs lokalisering. Selv om vi forstår at det kan være fordeler knyttet til å rotere vertsorganisasjoner, mener vi samlet at fordelene ved å opprettholde IDI i Norge klart oppveier mulige ulemper.
I løpet av sin tid i Norge har IDI utviklet seg til det ledende globale kompetansesenteret for offentlig revisjon, og støtter mer enn 140 riksrevisjoner årlig, med bred tillit fra både INTOSAI[1], riksrevisjoner, givere og multilaterale institusjoner. I en tid der tillit til institusjoner, demokrati og riksrevisjoners uavhengighet blir stadig mer angrepet globalt, er behovet for forutsigbar, stabil og effektiv kapasitetsutviklingsstøtte fra IDI mer presserende enn noensinne. Den potensielle rotasjonen av vertskapet for IDI ville sette nivået av støtte til riksrevisjoner globalt i fare, i hvert fall midlertidig, på et kritisk tidspunkt.
Det er en rekke fordeler med å ha IDI lokalisert i Norge gjennom Riksrevisjonens vertskap. Dette inkluderer viktigheten av å være lokalisert i et land som er kjent for sine demokratiske verdier, sterke internasjonale status og å operere i et miljø med robust offentlig økonomistyring og et sterkt samarbeid mellom Stortinget og Riksrevisjonen. Norge er også en lokalisering som hjelper IDI med å tiltrekke seg svært kompetente og spesialiserte medarbeidere fra hele verden. Dette gir IDI økt legitimitet og troverdighet.
En langsiktig lokalisering i Norge vil sikre forutsigbarhet i IDI sin virksomhetsstyring, langsiktig støtte fra våre givere, samt stabilitet og mindre usikkerhet for ansatte.
Selv om rapporten ikke gir noen anbefaling om fremtidig lokalisering for IDI, påpeker den at avgjørelsen om hvorvidt IDI skal plasseres i Norge på fast basis til syvende og sist ligger hos INTOSAI-kongressen. Før behandlingen i INTOSAI-kongressen er det imidlertid nødvendig å avklare om Riksrevisjonen med Stortingets samtykke er villig til å påta seg at vertskapet ikke har tidsbegrensing. Dette er ikke til hinder for at Stortinget, Riksrevisjonen eller INTOSAI på et hvilket som helst tidspunkt kan ta initiativ til at IDI skal flyttes.
På vårt styremøte i mars ble IDI-styret enige om å be INTOSAI om å endre sine statutter og åpne for lokalisering på ubestemt tid i Norge.
2) Organisatorisk modell og styring av IDI
Vi er enige i at den organisatoriske strukturen som en norsk stiftelse ikke er optimal, spesielt når det gjelder å sikre tilstrekkelig representasjon av utviklingsland i IDI-styret. Til tross for dette presenterer ikke rapporten noen åpenbare alternative organisasjonsmodeller. Vi vil imidlertid, i samarbeid med INTOSAI, utforske ulike organisasjonsmodeller, og bemerke at for eksempel en særlov eller en status som internasjonal organisasjon kan være alternative modeller.
3) Finansieringen av norsk kjernefinansiering til IDI
Vi merker oss anbefalingen om å flytte den norske kjernefinansieringen fra et øremerket tilskudd via Riksrevisjonen til finansiering via budsjettet til det norske Utenriksdepartementet. Dagens ordning innebærer at det er Stortingets presidentskap som forbereder budsjettbehandling for Riksrevisjonen og IDI, som begge er knyttet til kontroll med forvaltningen. IDI finner det ønskelig at dette videreføres.
Vi vil understreke viktigheten av å sikre stabil kjernefinansiering fremover gjennom en egen budsjettlinje slik at finansieringen til IDI fortsatt godkjennes direkte av Stortinget.
Vi er klare til å gi ytterligere informasjon som komiteen måtte ha behov for og ønsker samtidig å invitere komiteen til IDI sine kontorer for en kort introduksjon til IDI kombinert med lunsj. Dersom et besøk ikke er mulig, ber vi om muligheten til å redegjøre for vårt syn i møte med komiteen
Med vennlig hilsen,
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Styreleder IDI
Tsakani Maluleke, Nestleder av styret IDI
Margit Kraker, Styremedlem IDI
Nancy Gathungu, Styremedlem IDI
Bruno Dantas, Styremedlem IDI
Tom-Christer Nilsen, Styremedlem IDI
Hussain Niyazy, Styremedlem IDI
Hussam Alangari, Styremedlem IDI
Gareth Davies, Styremedlem IDI
Merethe Nordling, Styremedlem IDI
[1] International Organisation for Supreme Audit Institutions - den internasjonale organisasjonen for riksrevisjoner
Kopi: Riksrevisjonen sitt kollegium
Vedlegg: Liste over IDI sine styremedlemmer
Liste over IDI sine styremedlemmer
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Riksrevisor og leder for Kollegiet, Riksrevisjonen
Tsakani Maluleke, Riksrevisor, Sør-Afrika og leder av INTOSAI CBC (kapasitetsbyggingskomittee)
Margit Kraker, Riksrevisor, Østerrike og Generalsekretær for INTOSAI
Nancy Gathungu, Riksrevisor, Kenya
Tom-Christer Nilsen, Riksrevisor og medlem av Kollegiet, Riksrevisjonen
Hussam Alangari, Riksrevisor, Saudi-Arabia
Bruno Dantas, Minister i riksrevisjonen, Brazil
Hussain Niyazy, Riksrevisor, Maldivene
Gareth Davies, Riksrevisor, Storbritannia
Merethe Nordling, Stabssjef, Riksrevisjonen
Norsk Tjenestemannslag · 27. april 2026Høring – Dokument 18 (2025-2026) - Høringssvar fra NTL
Norsk Tjenestemannslag (NTL) vil med dette gi Kontroll- og konstitusjonskomiteen våre synspunkter på «Rapport fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet». Høringssvaret er utarbeidet i nært samarbeid med vårt organisasjonsledd i Riksrevisjonen.
Innledende kommentarer
NTL legger til grunn at offentlig forvaltning skal ivareta viktige verdier som likebehandling, rettssikkerhet, nøytralitet, faglig uavhengighet og effektivitet. I en tid med økt polarisering og press mot demokratier, er sterke og uavhengige riksrevisjoner viktigere enn noen gang. Internasjonalt revisjonssamarbeid er en forutsetning i kampen mot korrupsjon og for effektiv bistand.
Fortsatt lokalisering i Norge
INTOSAI Development Initiative (IDI) er en selvstendig stiftelse under INTOSAI, etablert for å styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har vært vertskap siden 2001. IDI har i dag rundt 55 ansatte og et betydelig budsjett. NTL mener det er gode grunner til å sikre permanent lokalisering i Norge. Dagens tidsbegrensede ordning skaper usikkerhet for ansatte og svekker forutsigbarheten.
IDI bidrar direkte til norske bistandsprioriteringer, særlig godt styresett og bærekraftmål 16 for utvikling av effektive, ansvarlige og inkluderende institusjoner, og har utviklet seg til et internasjonalt kompetansesenter for offentlig revisjon. Det er få slike internasjonale fagmiljøer i Norge. Norges demokratiske omdømme gir IDI høy legitimitet internasjonalt. Vertskapsrollen gir også Riksrevisjonen viktig innflytelse i INTOSAI, og det finnes betydelige faglige synergier mellom IDI og Riksrevisjonen.
Norge er et attraktivt land å jobbe i, og det gjør IDI i stand til å rekruttere svært kompetente ansatte fra hele verden. I tillegg til at relokalisering vil kunne innebære redusert støtte fra internasjonale givere, vil det også være risiko for tap av kompetanse. Flytting av IDI vil åpne muligheten for lokalisering i et land som ikke er kjent for demokratiske verdier og en uavhengig riksrevisjon.
Det er uttrykt ønske i INTOSAI om at Norge fortsetter som vertskap, og NTL støtter en langsiktig forpliktelse fra både Stortinget og Riksrevisjonen om at IDIs lokalisering i Norge ikke skal være tidsbegrenset. NTL mener videre at IDI må sikres stabil finansiering over statsbudsjettet, med egen budsjettpost og uten reduksjon i midler.
Riksrevisjonens internasjonale bistandsarbeid
Riksrevisjonen har siden 1990-tallet drevet kapasitetsbygging for riksrevisjoner i andre land, i tråd med internasjonale bistandsprinsipper. Utvalgets forslag om å legge dette arbeidet til Kunnskapsbanken i Norad utfordrer etter NTLs syn Riksrevisjonens uavhengige rolle som Stortingets kontrollorgan for all statlig virksomhet, inkludert Norad. Et tydelig skille mellom forvaltning og kontroll er avgjørende for tilliten til Riksrevisjonen.
NTL mener at bistandsvirksomheten skal videreføres i Riksrevisjonen, med tydeligere finansiering og bedre koordinering og rapportering. Bistandsarbeidet gir også viktig kompetanseutvikling for ansatte og bidrar til Riksrevisjonens attraktivitet som arbeidsplass. I 2025 deltok 35 ansatte i slikt arbeid.
Riksrevisjonen · 26. april 2026Innspill fra Riksrevisjonen
Høringssvar bistandsutvalget – fra Riksrevisjonen
Riksrevisjonen avgir med dette høring om Rapport fra utvalget til å vurdere Riksrevisjonens internasjonale bistandsvirksomhet - Dokument 18 (2025-2026). Ved behandling av dette høringssvaret fratrådte riksrevisorene Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Tom Christer Nilsen av forsiktighetsgrunner. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Tom Christer Nilsen er henholdsvis styreleder og styremedlem i stiftelsen IDI – INTOSAI Development Initiative. Saken ble behandlet i Riksrevisjonens møte 22. april 2026 av riksrevisorene Solveig Horne og Rigmor Aasrud, samt vara-riksrevisorene Åsunn Lyngedal, Nils T. Bjørke og Maren Njøs Kurdøl.
Generelt
Riksrevisjonens internasjonale virksomhet er et verdifullt bidrag til demokrati og bidrar til å styrke riksrevisjoners uavhengighet og effektivitet i utviklingsland.
Om Riksrevisjonens egen bistandsvirksomhet
Riksrevisjonen er opptatt av at det internasjonale bistandsengasjementet – gjennom Riksrevisjonens egen virksomhet skjer på en måte som ivaretar faglig kvalitet, sikrer forutsigbar finansiering og er organisert slik at Riksrevisjonens grunnleggende uavhengighet som Stortingets kontrollorgan ikke svekkes.
Utvalget anbefaler at Riksrevisjonens bistandsvirksomhet organiseres som en del av Kunnskapsbanken i Norad og at budsjettmidlene skal bevilges over bistandsbudsjettet under Utenriksdepartementet. Riksrevisjonen mener at utvalgets anbefaling kan være utfordrende i forhold til Riksrevisjonens stilling som Stortingets uavhengige revisjons- og kontrollorgan.
Riksrevisjonen mener at det er mulig å adressere de reelle svakhetene ved dagens ordning – særlig knyttet til finansiering og koordinering – uten å overføre virksomheten til Kunnskapsbanken. En øremerket bevilgning på en egen linje i Riksrevisjonens budsjett vil gi mer forutsigbar finansiering og bedre koordinering.
Riksrevisjonen anbefaler at bistandsvirksomheten videreføres forankret i Riksrevisjonen, men med tydeligere finansiering og styrkede mekanismer for koordinering og rapportering.
Om vertskapsfunsjonen for Intosai Development Initiative - IDI
Riksrevisjonen er positive til å videreføre vertskapet for IDI, dersom Stortinget ønsker det.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer