AktivSkriftlig høring

Familie- og kulturkomiteen · 2025-2026

Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:249 S (2025-2026)

Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

17 publiserte innspill

Norsk bibliotekforening · 28. september 2026Behov for merking av KI-generert innhold
Norsk bibliotekforening er en interesseorganisasjon som organiserer hele biblioteksektoren, og omfatter både skolebibliotek, folkebibliotek og fag- og forskningsbibliotek. Bibliotekene når ut til hele befolkningen gjennom et helt livsløp, gjennom de ulike bibliotektypene. Norsk bibliotekforening ønsker å uttrykkestøtte for at innhold som er produsert ved hjelp av kunstig intelligens merkes tydelig slik at det er lett identifiserbart for veiledere, og sluttbrukere. Vi viser i tillegg til vårt innsendte høringssvar på Prop. 41 LS (2025-2026), Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet). Vi kommenterer her særlig forslag i pkt 8, om «tydelig merking av KI-generert innhold i medier, kulturprodukter og kommersiell bruk». Bøker, tillit og transparens Tillit til kunnskap, og kunnskap om opphav utgjør et av grunnelementene for et fungerende demokrati. Bibliotekene er viktige instanser for å sikre formidling og veiledning i bøker, sammen med andre kulturarenaer og bokhandlere. For at bibliotekarer og andre skal kunne drive god veiledning i bøker og andre kilder det avgjørende at det er god og tydelig merking av om det er brukt kunstig intelligens, og i hvilket omfang. Det må komme tydelig frem i metadata som brukes i vurdering og katalogisering. For leseren må det framkomme tydelig på bokas omslag. Internasjonale standarder Norge bør følge internasjonal utvikling og internasjonale standarder. Det må derfor tas høyde for pågående lovprosesser i EU. I artikkel 50 i EUs KI-forordning stilles det krav om at KI-generert eller KI-manipulert innhold skal merkes. Det er samtidig lagt inn et unntak for verk der innholdet har vært gjenstand for menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll og det finnes en ansvarlig utgiver. Dermed vil hele bokmarkedet falle utenfor krav om synlig merking. Vi viser også til innsendt høringsinnspill fra Bokhandlerforeningen som utrykker samme bekymring. Opplysningsplikt Bibliotekene og de som videreformidler og veileder litteratur og bøker videre må ha tilgang til relevant informasjon for å kunne ta informerte valg om hvilke bøker og andre kunnskapskilder som anskaffes av bibliotekene og som gjøres tilgjengelig for lesere og lånere. Det må derfor foreligge krav om opplysningsplikt gjennom hele kjeden, fra forfatter, forlag og til de som skal gjøre bøkene tilgjengelige for leserne. Opplysningene må følge boken gjennom hele verdikjeden. Ansvaret må ligge hos de som har det redaksjonelle ansvaret. Det kan være naturlig å skille mellom fullt KI-produsert innhold, eller innhold produsert med KI-assistanse. Det bør utvikles tydelige retningslinjer, og standardiserte løsninger og prinsipper som gjør det enkelt også for sluttbrukerne og leseren.
Forfatterforbundet · 28. september 2026Teknologi må utvikles innenfor rammer som respekterer opphavsretten
Høringsinnspill: Representantforslag 249 S (2025–2026) – om et styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens Forfatterforbundet støtter helhjertet representantforslag et om et styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens. Forslaget svarer på en presserende utfordring for forfattere og andre opphavere: at opphavsrettsbeskyttede verk brukes i trening og utvikling av generative KI-systemer uten samtykke, tilstrekkelig innsyn eller rimelig vederlag. Opphavsretten er et grunnleggende vern for skapende arbeid. Den sikrer at forfattere og andre opphavere kan ha kontroll over egne verk, motta betaling for utnyttelse av dem og opprettholde et økonomisk grunnlag for videre arbeid. Dersom verk i praksis kan benyttes fritt som treningsmateriale for kommersielle KI-tjenester, overføres verdier fra dem som skaper innholdet, til selskapene som utvikler og tilbyr teknologien. Forfatterforbundet støtter derfor forslagene om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til KI-trening som hovedregel må kreve samtykke fra rettighetshaver, at KI-utviklere må avkreves full åpenhet om hvilke data og verk som benyttes, og at opphavere må sikres rett til rimelig vederlag. Det er særlig viktig at ansvaret plasseres hos aktørene som ønsker å bruke verkene. Opphavere skal ikke måtte oppdage bruken i ettertid og reservere seg for å hindre at deres arbeid anvendes gratis. Forfatterforbundet støtter også utredning av kollektive lisensieringsordninger. For den enkelte forfatter vil det være urealistisk å forhandle med store internasjonale teknologiselskaper om bruk av egne verk. Kollektive løsninger kan bidra til reell forhandlingsstyrke, effektiv klarering og rimelig betaling. Videre støtter vi behovet for effektiv håndheving og tilsyn, samt tydelig merking av KI-generert innhold. Uten reelle konsekvenser ved brudd på opphavsretten blir lovfestede rettigheter i praksis svake. Forfatterforbundet vil samtidig foreslå et tillegg til forslagets punkt 7: En nasjonal strategi for kunstig intelligens og kultursektoren bør ikke avgrenses til kultursektoren alene. Strategien må ivareta rettighetene til alle som skaper opphavsrettslig beskyttet materiale. KI-utvikling berører ikke bare kulturpolitikken. Den berører arbeidsliv, utdanning, forskning, medier, innovasjon, personvern, ytringsfrihet, demokrati og verdiskaping. Regelverket og strategien bør derfor ha et helhetlig perspektiv, der rettighetene til opphavere beskyttes uavhengig av hvilket fag- eller samfunnsområde deres arbeid springer ut av. Opphavernes rettigheter må sikres gjennom lovgivningen, blant annet ved den pågående revisjonen av åndsverksloven. Forfatterforbundet mener representantforslaget gir et viktig og nødvendig utgangspunkt for et framtidsrettet norsk regelverk. Kunstig intelligens kan være et verdifullt verktøy for innovasjon og kunnskapsutvikling. Men teknologien må utvikles innenfor rammer som respekterer opphavsretten, sikrer rettferdig betaling og gjør det mulig også i framtiden å leve av skapende og kreativt arbeid. Med vennlig hilsen Forfatterforbundet v/ Leder, Vibeke Koehler
TONO · 28. september 2026HØRINGSINNSPILL FRA TONO TIL DOKUMENT 8:249 S (2025-2026)
Til Familie- og kulturkomiteen Oslo, 28. september 2026 Høringsinnspill fra TONO TIL Dokument 8:249 S (2025-2026) 1. innledning Det vises til dokument 8:249 S (2025-2026) – Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens. TONO forvalter rettighetene til bruk av musikk i Norge for over 40 000 norske og internasjonale komponister, tekstforfattere og musikkforlag. Utviklingen av generativ kunstig intelligens påvirker i stor grad våre medlemmers rettigheter, inntektsgrunnlag og mulighet til å skape og leve av sitt virke. TONO deler i all hovedsak forslagsstillernes virkelighetsbeskrivelse. TONO vil i punkt 2 redegjøre for den europeiske utviklingen og GESACs innspill til EU-lovgivning om generativ KI. I punkt 3 TONO kommentere forslagene som fremsettes. 2. GESACs innspill til europeisk KI-lovgivning Debatten om generativ KI og opphavsrett er ikke begrenset til Norge. På europeisk nivå etterlyser TONOs søsterselskaper ny lovgivning om generativ KI, og ber samtidig EU om å etablere det fremtidige KI-regelverket rundt eneretten, åpenhet, lisensiering, praktisk håndheving, vederlag og kollektiv forvaltning. TONO viser til at GESAC, som representerer 32 europeiske forvaltningsselskaper og mer enn 1,2 millioner skapere, i 2026 har tatt langt tydeligere til orde for en ny og målrettet lovgivning om generativ KI og opphavsrett. GESAC mener at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad løser de strukturelle utfordringene som er knyttet til omfattende bruk av beskyttede verk, herunder manglende transparens, lisensiering og vederlag, og at frivillige eller ikke-bindende tiltak slett ikke er tilstrekkelige. GESAC foreslår blant annet at europeisk opphavsrett skal kunne håndheves overfor alle generative KI-tjenester og modeller som opererer i Europa, uavhengig av hvor modellene er utviklet eller trent. Det er viktig at det er reelle forpliktelser for KI-tjenester som handler om åpenhet, og det må innføres en presumsjonsregel som kan avhjelpe den betydelige informasjons- og bevisubalansen mellom KI-tilbydere og rettighetshavere. GESAC etterlyser samtidig bedre tiltak som kan demme opp for den økende substitusjonseffekten når KI-generert innhold så åpenlyst konkurrerer med menneskeskapte verk. I det nyeste innspillet til EU-kommisjonens "AI Strategy for the Cultural and Creative Sectors" som ble sendt 15. september i høst, understreker GESAC nettopp dette synet. GESAC advarer her mot et nytt digitalt verdigap, hvor KI-tilbydere tilbyr tjenester i markedet bygget på Europas kulturelle repertoar uten at opphaverne får noen del av verdiskapingen. GESAC fremhever derfor behovet for et regelverk som sikrer reell transparens, klare krav til lisensiering basert på opphavsretten og passende vederlag, samt peker på kollektiv rettighetsforvaltning som en sentral del av løsningen. Det er her TONO-selskapene kommer inn. TONO mener denne utviklingen understreker behovet for at Norge arbeider aktivt, både på nasjonalt og på europeisk nivå, for et rettighetsbasert regelverk for generativ KI som sikrer et velfungerende lisensmarked, og gjør det mulig for skapere å delta i verdiskapingen som deres verk så tydelig bidrar til her. 3.Tonos kommentarer til forslaget Forslag 1: Krav om samtykke for bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til KI-trening Forslaget om at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av kunstig intelligens skal kreve samtykke, er prinsipielt i tråd med opphavsrettens grunnidé. De utfordringene Europaparlamentet har pekt på i resolusjonen 10. mars 2026, er reelle, og TONO mener at Stortinget bør støtte målsettingen om en samtykke- eller lisensbasert modell. Det bør utvikles løsninger basert på lisensiering, særlig gjennom kollektive forvaltningsorganisasjoner. Musikk er allerede en svært viktig del av et velfungerende og etablert lisensmarked. At et verk er publisert på en strømmetjeneste eller er teknisk tilgjengelig på internett, innebærer ikke at rettighetshaveren har samtykket til bruk i utvikling eller opptrening av en kommersiell musikkgenerator. En lisens må bygge på klarhet om hvilke rettigheter og hvilke former for bruk den omfatter. Bruk av komposisjon og tekst må dessuten skilles fra bruk av lydopptak, der andre rettighetshavere kan ha egne vederlagskrav. TONO er klar over at forslaget må ses i sammenheng med Norges gjennomføring av digitalmarkedsdirektivets regler om tekst- og datautvinning, som behandles i Prop. 41 LS (2025–2026). En fremtidig lisensmodell må utformes innenfor rammen av Norges EØS-forpliktelser. Dette er likevel ingen grunn til å gjøre en avgrenset adgang til tekst- og datautvinning til utgangspunktet for en varig og vederlagsfri utnyttelse av musikkrepertoaret. Forslag 2: Krav om åpenhet om treningsdata Forslaget om økt åpenhet om hvilke data som benyttes i trening av KI-modeller, er helt sentralt. Uten transparens, slik situasjonen er i dag, er det i praksis umulig for rettighetshavere å vurdere om deres verk er brukt, eller å håndheve sine rettigheter. Krav til åpenhet bør utformes slik at de gir reell og anvendelig informasjon for rettighetshavere og deres organisasjoner. En overordnet beskrivelse av datakilder er ikke nødvendigvis tilstrekkelig til å fastslå om bestemte musikkverk er brukt. Utviklere bør derfor kunne dokumentere datakilder, innsamlingstidspunkt, rettslig grunnlag, eventuelle lisenser og hvordan reservasjoner er håndtert. Opplysningene må kunne knyttes til konkrete verk når det er nødvendig for å kontrollere rettigheter. Innsyn for rettighetshavere og kompetente myndigheter kan utformes med nødvendige vern for forretningshemmeligheter; hemmelighold kan ikke være et generelt hinder for rettighetshåndheving. EUs KI-forordning stiller krav til blant annet opphavsrettspolicy og offentlig sammendrag av treningsinnhold for tilbydere av KI-modeller for allmenne formål. Disse sammendragene er et viktig første skritt, men erstatter ikke muligheten til å få opplysninger som gjør det mulig å identifisere konkrete verk. Derfor må kravet være konkrete lister og logger over faktiske verk som er benyttet i treningsformål. Det må også vurderes hvordan tilsvarende åpenhet kan sikres for spesialiserte musikkmodeller som tilsynelatende ikke skal omfattes av nettopp disse pliktene. Det gir slett ikke god mening å unnta nettopp slike musikkmodeller fra kravet om åpenhet. Forslag 3: Register over verk som er brukt i KI-trening TONO støtter forslaget om etablering av et register over treningsdata og at dette utredes nærmere. Den kan bidra til nødvendig oversikt og danne grunnlag for både lisensiering og kontroll. Uten transparens, slik situasjonen er i dag, er det i praksis umulig for rettighetshavere å vurdere om deres verk er brukt, eller å håndheve sine rettigheter. Krav til åpenhet bør også utformes slik at de gir reell og anvendelig informasjon for rettighetshavere og deres organisasjoner. Det er avgjørende at ordningen faktisk muliggjør identifisering av brukte verk og kobling til rettighetshavere, og at den kan virke sammen med kollektive forvaltningssystemer. Det bør avklares hvem som har plikt til å registrere hvilke opplysninger, hvordan feil og mangler skal rettes, og hvordan data om ulike versjoner av en modell skal oppdateres. For musikk må ordningen kunne skille mellom verk og lydopptak og benytte relevante identifikatorer og rettighetsmetadata. Et nasjonalt eller nordisk register bør utformes slik at det kan virke sammen med europeiske løsninger. Registrering må være utviklerens ansvar; rettighetshavernes vern må ikke gjøres avhengig av at de selv har meldt inn hvert enkelt verk. Forslag 4: Rett til vederlag og kollektive lisensmodeller TONO støtter forslaget om å sikre rett til rimelig vederlag til opphavere når deres verk benyttes i KI-systemer, og viser til at dette også er foreslått av Europaparlamentet. En lisensbasert tilnærming er den mest effektive måten å sikre både tilgang til relevante datasett for teknologiutvikling og betaling av rettferdig vederlag til rettighetshaverne. Europaparlamentets resolusjon peker også på behovet for fungerende lisensmarkeder og rettferdig vederlag. For musikk bør lisensieringen kunne ta høyde for flere selvstendige bruksformer: innsamling og kopiering av verk til trening, videre bruk ved utvikling og drift av tjenesten og opphavsrettslig relevant bruk i genererte resultater. Betaling for én bruksform kan ikke uten videre anses som betaling for alle. Kollektive ordninger kan redusere transaksjonskostnader og gjøre lisensiering mulig i stor skala, samtidig som avtalene må respektere de rettigheter TONO faktisk forvalter. Det bør også vurderes hvordan dokumentert, tidligere bruk uten tillatelse kan håndteres. En fremtidig lisensordning bør ikke i seg selv gi etterfølgende ansvarsfrihet for slik bruk eller svekke eksisterende krav på vederlag og erstatning. forslag 5: Reservasjonsrett (opt-out) mot bruk av verk i KI-trening og praktisk gjennomførbarhet Der lovgivningen åpner for tekst- og datautvinning med adgang til reservasjon, må reservasjonsretten være reell. Den er en nødvendig sikkerhetsmekanisme innenfor en slik avgrensning av eneretten, men kan ikke erstatte et fungerende marked for tillatelse og lisens. Det vil i praksis være vanskelig eller umulig for kollektive forvaltningsorganisasjoner å utøve den foreslåtte reservasjonsretten for verk som er lagt ut på Internett, dvs reservere hvert enkelt verk på nettstedet der det er lagt ut. De kollektive forvaltningsorganisasjoner kontrollerer normalt ikke distribusjonen av verkene i digitale formater og kan derfor ikke utøve en slik reservasjonsrett på verksnivå. En ordning som i praksis bare godtar tekniske signaler fra hver enkelt nettadresse, kan dermed frata store grupper rettighetshavere muligheten til å reservere seg og dermed utøve sin rett. Det vil være helt umulig for opphavere å få effektuert en slik reservasjonsrett i praksis, hvilket betyr at vilkårene i artikkel 4 i DSM-direktivet som søkes implementert i norsk lov, i praksis ikke lar seg gjennomføre eller håndheve. TONO mener at Stortinget bør understreke at reservasjonsretten må være reell og praktisk å utøve, også for kollektive forvaltningsorganisasjoner, og at ulike former for reservasjoner må aksepteres. TONO mener videre at representativ reservasjon for et klart angitt repertoar må kunne anerkjennes når organisasjonen har nødvendig mandat, og at det må finnes en bedre og mer praktisk måte å formidle og dokumentere slike reservasjoner på. Utviklere må ha ansvar for å kontrollere og respektere dem. Tekniske standarder og metadata kan hjelpe, men bør absolutt ikke gjøres til en betingelse som rettighetshaverne alene må oppfylle for å beholde vernet. Da fratar man rettighetshaverne muligheten til å håndheve sin opphavsrettslige enerett etter loven forslag 6: Håndheving og tilsyn Forslaget om styrket håndheving er avgjørende. Uten effektive mekanismer vil nye regler ha begrenset verdi. TONO støtter derfor en styrking av tilsyn og håndheving på dette området, som bør utredes i samarbeid med de kollektive forvaltningsorganisasjonene. Erfaringene fra nyere søksmål om generativ musikk viser hvor ressurskrevende det kan være å påvise bruk av vernede verk når utvikleren alene kontrollerer treningsdata og dokumentasjon. Rettighetshavere og deres organisasjoner bør ha effektive muligheter til bevissikring og forholdsmessig innsyn, også før alle detaljer om bruken er kjent. Det bør også vurderes om manglende dokumentasjon eller imøtekommenhet fra utvikleren skal få bevismessige følger. Tilsyn med offentligrettslige plikter må supplere, ikke erstatte, rettighetshavernes privatrettslige krav. forslag 7: Strategi for KI og kultursektoren TONO støtter forslaget om en strategi for KI og kultursektoren. Strategien bør omfatte både ansvarlig bruk av KI som kreativt verktøy og vilkårene for at menneskeskapte verk fortsatt kan finansiere nye verk. Den bør utarbeides i samarbeid med opphavere, utøvere, produsenter, forlag, kollektive forvaltningsorganisasjoner og teknologiselskaper. For musikk er det særlig behov for tiltak som gjør det mulig å identifisere rettighetshavere, inngå lisenser og rapportere faktisk bruk. Strategien bør også følge hvordan store mengder KI-generert musikk påvirker hvordan ny musikk skapes og oppdages, konkurranse om lyttertid og fordeling av inntekter på digitale tjenester. Disse spørsmålene bør undersøkes på grunnlag av dokumentasjon, uten å forutsette at ethvert KI-assistert musikkverk skal behandles likt. forslag 8: Merking av KI-generert innhold TONO støtter at det utredes tydelige og praktiske regler for merking der musikk er helt eller i vesentlig grad KI-generert. Opplysninger om hvordan verket har blitt skapt kan være viktige for publikum, distributører og rettighetsforvaltning. Det bør skilles mellom musikk som er generert uten selvstendig menneskelig skapende innsats, og verk der opphaveren har brukt KI som ett av flere verktøy. Regler for merking bør utformes slik at de gir pålitelig informasjon og kan følge innholdet gjennom distribusjonskjeden. Merking av et resultat sier imidlertid ikke hvilke verk som ble brukt til trening, om bruken var lovlig, eller om et generert resultat gjør inngrep i et eksisterende verk. Merking kan derfor ikke erstatte samtykke, lisensiering, transparens om treningsdata eller ordinær rettighetshåndheving. Forslag til komitémerknader TONO anbefaler at komiteen inntar følgende merknader: Komiteen understreker at utviklingen av kunstig intelligens må skje innenfor rammene av opphavsretten, og at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale som utgangspunkt forutsetter samtykke eller lisens, med de avgrensninger som følger av loven. Komiteen legger til grunn at åpenhet (transparens) om treningsdata er en forutsetning for effektiv håndheving av opphavsrett og må gi rettighetshavere praktisk mulighet til å identifisere bruk av verk, håndheve rettigheter og utvikle fungerende lisensmodeller. Komiteen understreker at reservasjonsretten må være reell og praktisk å utøve, også gjennom kollektive forvaltningsorganisasjoner, og at ulike former for reservasjoner må kunne aksepteres. TONO anbefaler at Stortinget vurderer følgende anmodningsvedtak: Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag til modeller for lisensiering av bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i utvikling og trening av kunstig intelligens, herunder kollektive lisensordninger og håndtering av tidligere bruk som er gjort uten samtykke eller tillatelse. Stortinget ber Regjeringen sikre at det etableres krav til åpenhet om treningsdata for kunstig intelligens, slik at rettighetshavere får reell mulighet til å ivareta sine rettigheter. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvordan reservasjonsretten mot bruk av opphavsrettsbeskyttede verk i KI-trening kan utøves på en praktisk mulig måte for alle rettighetshavere, herunder for kollektive forvaltningsorganisasjoner. TONO bidrar gjerne til komiteens og regjeringens videre arbeid med forslagene. Med vennlig hilsen, Karl Vestli Administrerende direktør TONO SA
Den norske Forfatterforening · 28. september 2026Høringssvar til representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens
Høringssvar fra Den norske Forfatterforening. Om Den norske Forfatterforening Forfatterforeningen organiserer forfattere av skjønnlitterære bøker for voksne. Foreningen ble grunnlagt i 1893, og har 875 medlemmer. Formålet er å fremme norsk litteratur og ivareta norske forfatteres interesser. Forfatterforeningen arbeider for forfatteres ytringsfrihet og at det skal finnes et mangfold av ytringer. Om høringen DnF støtter i store trekk innholdet i representantforslaget. Det er avgjørende at Norge som lite språkområde nå følger opp de initiativene som blir tatt i flere sammenlignbare land i Norden, samt i Europaparlamentet, som sikter mot å regulere bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av store språkmodeller. Det haster med å utarbeide et tydelig regelverk som har til formål å verne opphaverne og deres åndsverk. Regelverket må utformes med klart siktemål om å sikre et vern rundt norske kunstneres åndsverk, og innreflektere en grunnleggende forståelse av norske forfatteres arbeidssituasjon og mulighet for videre yrkesutøvelse. Det er avgjørende at opphaverne sikres fortsatt kontroll over egne verk og utnyttelsen av disse, samt muligheten til et framtidig inntektsgrunnlag og til å skape ny kunst. Regelverket må samtidig utformes på en slik måte at brudd på opphavsretten må kunne avdekkes og få konsekvenser. Representantforslaget peker på muligheten til å reservere seg mot at egne verk skal benyttes. Dette er et godt utgangspunkt, men ikke tilstrekkelig. I stedet for å legge til rette for opt-out, burde mekanismene kreve en opt-in, altså at det må være en aktiv handling å tilby sine verk til trening av KI-modeller. Det bør som et minimum kreves aktivt samtykke fra opphaver, i situasjoner der selskaper vil innhente godkjenning til et verk som skal brukes til trening av KI-modeller. En generell reservasjon vil bli umulig å håndheve. Det må også innlemmes i regelverket at det stilles krav til åpenhet og transparens fra teknologiselskapenes side om hvilke verk som er benyttet til opptrening av KI-modeller. Vi vil også understreke at merking av verk der KI har blitt benyttet i frembringelsen, må være tydelig for forbrukerne, og informasjon på for eksempel kolofonsiden er ikke tilstrekkelig. Det må utarbeides en tydelig merkeordning som klart kommuniserer til forbruker om og hvordan KI har blitt brukt i arbeidet med et verk.
Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere · 28. september 2026Høringssvar til representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens
Høringssvar til representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens Dokument 8:249 S (2025-2026) Høringssvar fra Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere NBU viser til, og støtter, Den norske Forfatterforenings innspill: "DnF støtter i store trekk innholdet i representantforslaget. Det er avgjørende at Norge som lite språkområde nå følger opp de initiativene som blir tatt i flere sammenlignbare land i Norden, samt i Europaparlamentet, som sikter mot å regulere bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av store språkmodeller. Det haster med å utarbeide et tydelig regelverk som har til formål å verne opphaverne og deres åndsverk. Regelverket må utformes med klart siktemål om å sikre et vern rundt norske kunstneres åndsverk, og innreflektere en grunnleggende forståelse av norske forfatteres arbeidssituasjon og mulighet for videre yrkesutøvelse. Det er avgjørende at opphaverne sikres fortsatt kontroll over egne verk og utnyttelsen av disse, samt muligheten til et framtidig inntektsgrunnlag og til å skape ny kunst. Regelverket må samtidig utformes på en slik måte at brudd på opphavsretten må kunne avdekkes og få konsekvenser. Representantforslaget peker på muligheten til å reservere seg mot at egne verk skal benyttes. Dette er et godt utgangspunkt, men ikke tilstrekkelig. I stedet for å legge til rette for opt-out, burde mekanismene kreve en opt-in, altså at det må være en aktiv handling å tilby sine verk til trening av KI-modeller. Det bør som et minimum kreves aktivt samtykke fra opphaver, i situasjoner der selskaper vil innhente godkjenning til et verk som skal brukes til trening av KI-modeller. En generell reservasjon vil bli umulig å håndheve. Det må også innlemmes i regelverket at det stilles krav til åpenhet og transparens fra teknologiselskapenes side om hvilke verk som er benyttet til opptrening av KI-modeller. Vi vil også understreke at merking av verk der KI har blitt benyttet i frembringelsen, må være tydelig for forbrukerne, og informasjon på for eksempel kolofonsiden er ikke tilstrekkelig. Det må utarbeides en tydelig merkeordning som klart kommuniserer til forbruker om og hvordan KI har blitt brukt i arbeidet med et verk". Vennlig hilsen Alexander Løken Leder i NBU
Norsk kritikerlag · 28. september 2026Støtte til representantforslag om KI
Kritikerlaget støtter i det store og hele innholdet i representantforslaget. Det er av avgjørende betydning å få på plass en regulering av KI-selskapenes bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av store språkmodeller. Dette er spesielt viktig for et lite språkområde som Norge. Arbeidet som gjøres på dette området, både i sammenlignbare land i Norden og i Europaparlamentet, bør derfor følges opp. Det må utarbeides et tydelig regelverk som verner opphaverne og deres åndsverk, og det haster. Regelverket må utformes med den hensikt å sikre vern av norske kritikere og andre kunstneres åndsverk. Det må utformes i tråd med en grunnleggende forståelse av deres arbeidssituasjon og mulighet for videre yrkesutøvelse. Dette innebærer at opphaverne må sikres fortsatt kontroll over egne verk, utnyttelsen av disse og muligheten til både et fremtidig inntektsgrunnlag og til å skape ny kunst. Regelverket må inkludere mekanismer for å avdekke brudd på opphavsretten og for at slike brudd får konsekvenser. I punkt 5 etterspør representantforslaget en reservasjonsrett mot at egne verk skal benyttes til trening av språkmodeller. Dette er etter vårt syn et skritt i riktig retning, men ikke et tilstrekkelig vern. Istedenfor reservasjonsrett, opt-out, bør det stilles krav om opt-in, det vil si aktivt samtykke fra opphaver, slik at det kun er tillatt å bruke åndsverk til KI-trening dersom opphavere aktivt velger å tilby sine verk til formålet. Kritikerlaget mener at en løsning med reservasjon/opt-out i praksis vil bli umulig å håndheve. Til punkt 8 vil vi understreke at en merkeordning må være tydelig og godt synlig for forbrukerne. Det må fremgå hvordan og i hvilken grad KI er benyttet i frembringelsen.
Norsk Komponistforening · 28. september 2026Høringsinnspill fra Norsk Komponistforening
Representantforslag om å styrke kunst- og kulturfeltets stilling i møte med kunstig intelligens 1. Innledning Vi støtter samtlige framlegg i representantforslaget fra Mirell Høyer‑Berntsen og Ingrid Fiskaa. Forslaget treffer et grunnleggende og tidskritisk spørsmål: hvordan samfunnet skal møte utviklingen og bruken av kunstig intelligens uten å undergrave kunstens, kulturens og kunstnernes egenverdi, intellektuelle rettigheter og samfunnsrolle. Kunst og kultur er ikke bare næring og innholdsproduksjon, men sentrale bærebjelker i demokrati, ytringsfrihet, kritisk offentlighet og kulturelt mangfold. En ansvarlig regulering av kunstig intelligens må derfor ta utgangspunkt i verdimessige hensyn heller enn teknologisk effektivitet eller ren markedslogikk. 2. Kunst og kultur som egenverdi Kunst og kultur utgjør et fellesgode som bygger identitet, språk, tilhørighet og demokratisk forståelse. De levende kunstuttrykkene er basert på menneskelig erfaring, fortolkning og evnen til å ta kunstnerisk risiko. Vi mener dette er egenskaper som ikke kan reduseres til statistisk sannsynlighet eller mønstergjenkjenning. Bruken av generativ AI utfordrer dette fundamentet på flere måter: ved å gjøre menneskelig skapende arbeid usynlig eller utbyttbart ved å uthule opphavsrett og kreative yrkers økonomiske grunnlag ved å bidra til standardisering og tap av kulturelt mangfold ved å forskyve makt fra skapere over til globale teknologiselskaper Representantforslaget er viktig fordi det tydelig slår fast at teknologiutvikling ikke er verdinøytral, og at staten har et ansvar for å beskytte vår alles egenart og integritet. 3. Utviklingen i Europaparlamentets vurderinger av AI og kultur De siste årene har Europaparlamentet i økende grad anerkjent nettopp disse problemstillingene. I behandlingen av EUs AI Act og i påfølgende politiske resolusjoner har Parlamentet lagt stadig større vekt på kunstneres rettigheter, kulturelt mangfold og prinsippet om kulturell suverenitet. I februar–mars 2026 vedtok Europaparlamentet en bredt støttet resolusjon om opphavsrett og generativ kunstig intelligens hvor det slås fast at innovasjon ikke kan skje på bekostning av skapere og rettighetshavere. Parlamentet fremhever blant annet:[1] krav om full åpenhet om hvilke verk som brukes i trening av AI‑modeller behov for rettferdige vederlag og lisensordninger for kunstneres verk at AI‑utviklere må respektere europeisk opphavsrett uavhengig av hvor de er etablert en tydelig bekymring for at kunstneriske yrker og kulturelt mangfold undergraves dersom reguleringen er for svak Dette markerer et tydelig skifte: fra å se kulturfeltet som et perifert tema i teknologipolitikken, til å erkjenne at kunst og kultur står sentralt i spørsmålet om ansvarlig og demokratisk AI‑utvikling. [2] Også i selve AI Act er det innført regler om merking av AI‑skapt innhold og økt transparens, nettopp for å sikre at publikum kan skille mellom kunst som er menneske- eller maskinskapt. Dette er et hensyn som er særlig viktig for kunst- og kulturfeltet. [3] 4. Relevans for norske vurderinger Norge er tett integrert i det europeiske regelverksfellesskapet og deler de samme grunnleggende kulturpolitiske målsettingene. Representantforslaget legger opp til en norsk linje som er i tråd med de verdiprioriteringene Europaparlamentet nå tydelig uttrykker. Vi mener en mer aktiv og prinsipiell norsk politikk på området vil: styrke skapende borgeres rettigheter og forhandlingsposisjon sikre tillit til kunst og kulturelt innhold i offentligheten bidra til å opprettholde kulturelt mangfold og ytringsrom legge til rette for teknologiutvikling som skjer på kulturens premisser heller enn å undergrave denne 5. Avslutning Representantforslaget er både nødvendig og fremtidsrettet. Det tar på alvor hvordan kunstig intelligens fundamentalt endrer rammene for kunst og kultur. Forslaget viser tydelig at sikring av menneskeskapt kunst krever tydelige politiske valg. Vi mener det er særlig viktig at Storting og regjering lytter til innspillene i fra rettighetsorganisasjonene, slik som TONO, og deres konkrete innspill på hvilke ordninger en bør velge for å håndtere KI sin bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale. Her vil en rettferdig framforhandlet avtalelisens eller en meget sterk kollektiv avtale trolig være den beste løsningen for norske opphavere på musikkfeltet. Vi støtter intensjonen i forslagene i sin helhet og mener de representerer et viktig bidrag til å sikre at kunst og kultur også i en fremtid sterkt påvirket av AI. Vi trenger et kunstliv drevet fram av menneskelig skaperevne støttet av rettighetsbasert og samfunnsbærende lovverk og politikk. [1] https://www.europarl.europa.eu/RegData/etudes/ATAG/2026/782674/EPRS_ATA(2026)782674_EN.pdf [2] https://www.europeancoalitions.eu/press-release/press-release-european-parliament-seeks-to-protect-creators-rights-in-the-context-of-ai-the-commission-must-act/ [3] https://cultureactioneurope.org/news/european-parliament-adopts-the-ai-act/
Universitets- og høgskolerådet · 28. september 2026Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens
Universitets- og høgskolerådet (UHR) representerer 34 akkrediterte universiteter og høyskoler i Norge. Vi viser til representantforslag fremmet av stortingsrepresentantene Mirell Høyer-Berntsen og Ingrid Fiskaa om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens (KI). UHR ønsker med dette å gi innspill til forslaget, med særlig vekt på universitets- og høyskolesektorens behov knyttet til forskning, utdanning og samfunnsoppdrag. Overordnet vurdering UHR deler forslagsstillernes mål om å sikre opphavsretten i møte med utviklingen av kunstig intelligens. Samtidig mener vi at representantforslaget i for liten grad ivaretar behovet for en balansert tilnærming, der hensynet til rettighetshavere veies opp mot behovet for forskning, utdanning og teknologisk innovasjon. Vi mener det i vurdering av tiltak må tas hensyn til at disse utformes innenfor Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det må tas høyde for både pågående lovprosesser i EU samt bestemmelser som følger av bl.a. åndsverksloven For universiteter og høyskoler er tilgang til data, tekst og materiale en grunnleggende forutsetning for forskning, undervisning og utvikling av nye digitale verktøy. Regulering som i for stor grad begrenser slik tilgang, kan få utilsiktede konsekvenser for kunnskapsutvikling og samfunnets evne til innovasjon. Bakgrunn Det pågår et industrielt kappløp mellom de store aktørene OpenAI (ChatGPT), Anthropic (Claude) og Google (Gemini) om utviklingen av KI-verktøy. Utviklingen går raskt og endrer bildet fra kvartal til kvartal. Regjeringen anbefaler å gjennomføre direktivforpliktelsene direktivnært, slik at tillatt bruk av verk og arbeider er teknologinøytral og rettsenheten i EØS-området ivaretas, slik den var utformet da direktivet kom i 2019.[1] Faren med en direktivnær tilnærming er at regelverket raskt kan bli utdatert i et felt som utvikler seg hurtig. Behov for rettslig klarhet og teknologinøytral regulering En direktivnær gjennomføring kan bidra til at bestemmelsene om tekst- og datautvinning oppfyller tretrinnstesten[2], og ivareta en rimelig balanse mellom rettighetshavernes rettigheter og behovet for teknologisk innovasjon. I etterkant av høringen i 2023 er KI-forordningen (EU) 2024/1689 vedtatt i EU. Den avklarer deler av forholdet mellom tekst- og datautvinning og kunstig intelligens. I fortalen punkt 8 vises det til at tekst- og datautvinningsteknologi er til nytte for universiteter, forskningsorganisasjoner og kulturarvinstitusjoner som driver forskning. Samtidig pekes det på at disse kan oppleve rettslig usikkerhet knyttet til i hvilken grad de kan foreta tekst- og datautvinning av innhold. Det er derfor viktig å klargjøre de rettslige rammene for bruk av verk og vernede arbeider i slike prosesser. UHR deler regjeringens vurdering av at tekst- og datautvinningsteknologien er nyttig for kunnskapsinstitusjonene.[3] Samtidig mener UHR at en rent direktivnær tilnærming ikke i tilstrekkelig grad vil avklare den rettslige usikkerheten eller ivareta denne nytteverdien. Det er et politisk ansvar å fastsette rammer som sikrer at utviklingen av KI skjer på en måte som ivaretar både samfunnets behov for innovasjon og grunnleggende rettigheter for opphavere. KI kan være et viktig verktøy for verdiskaping og kunnskapsutvikling, og hensynet til rettighetshavere og innovasjon må balanseres på en rimelig måte. Avtalelisens og tilgang til KI-verktøy Åndsverkloven § 63 er den sentrale bestemmelsen om avtalelisens. Artikkel 12 i Direktivet åpner for at medlemsstatene kan innføre eller videreføre regler som legger til rette for kollektiv lisensiering med utvidet virkning. I høringsnotatet fra 2023 uttrykte departementet at bruk av avtalelisens kan sikre bred rettighetsklarering, også for brukeropplastet innhold. Rettslig grunnlag for vurdering/sensur UH-institusjonene anerkjenner viktigheten av å sikre akademisk integritet og har behov for gode verktøy for å avdekke tekstlikhet og plagiat, blant annet i arbeidskrav, eksamener og studentoppgaver. Lovgrunnlag/kontrakt for gjennomføring av korrekt sensur, er lex specialis[4] i forhold til både åndsverksloven og øvrige regelverk, for eksempel etter GDPR. Institusjonene har en plikt til å gjennomføre forsvarlig sensur, og det foreligger etter UHRs syn et tilstrekkelig rettslig grunnlag som innebærer at det ikke er krav om særskilt samtykke i slike tilfelle. Saksbehandling etter universitets- og høyskoleloven må derfor anses som en lovlig måte å bruke åndsverk på uten avtale med rettighetshaver eller rettighetsorganisasjon. Tilrettelegging og inkluderende utdanning Når en person med nedsatt funksjonsevne selv fremstiller eksemplar til eget behov, dekkes det av bestemmelsen om kopiering til privat bruk i § 26. Personer med nedsatt funksjonsevne kan uten hinder la fremstilling av verk utføre ved fremmed hjelp som ikke medvirker i ervervsøyemed, når dette er nødvendig på grunn av den nedsatte funksjonsevnen. Med fremmed hjelp menes bistand fra en utenforstående, enten ved selve eksemplarfremstillingen eller ved at fremstillingsutstyr stilles til rådighet. Personer med tilretteleggingsbehov er en heterogen gruppe med ulike behov. En person med fargeblindhet trenger for eksempel helt andre løsninger enn en person med dysleksi. Generativ kunstig intelligens kan bidra til bedre tilrettelegging gjennom det som kalles hyperpersonalisering (engelsk: hyper personalization). I denne sammenhengen innebærer det bruk av multimodale språkmodeller til å tilpasse innhold til den enkelte bruker i sanntid. Ved hjelp av denne teknologien kan brukere med støttebehov i større grad tilpasse sine egne læringsressurser, slik at de fungerer optimalt for dem selv. Dette kan bidra til økt tilgjengelighet og representerer dermed en demokratisert tilrettelegging. Tidligere har mange vært avhengige av omfattende utredninger og prosesser for å få tilgang til spesialtilpassede hjelpemidler eller bøker. Ny teknologi gir hver enkelt bruker muligheten til å løse dette raskt og enkelt selv. Derfor er det viktig at det gis unntak for opplastning av beskyttet materiale til lukkede språkmodeller for studenter med et dokumentert tilretteleggingsbehov. UHRs anbefalinger På bakgrunn av ovenstående anbefaler UHR at Stortinget: Ber regjeringen utrede hvordan regelverket best kan utformes for å redusere rettslig usikkerhet knyttet til tekst- og datautvinning, herunder i lys av KI-forordningen. Sikrer at ordninger for avtalelisenser utformes slik at de muliggjør praktisk og forsvarlig bruk av KI-verktøy i forskning og utdanning, inkludert bruk av lukkede systemer. Tydeliggjør at bruk av åndsverk i forbindelse med sensur og saksbehandling etter universitets- og høyskoleloven har et tilstrekkelig rettslig grunnlag. Legger til rette for at studenter med dokumenterte tilretteleggingsbehov kan benytte KI-baserte verktøy, herunder tilgang til relevant materiale i nødvendige og sikre rammer. UHR vil understreke behovet for et regelverk som både ivaretar opphavsretten og samtidig legger til rette for forskning, utdanning og innovasjon. En god balanse mellom disse hensynene er avgjørende for å sikre Norges evne til kunnskapsutvikling og verdiskaping i møte med rask teknologisk utvikling. UHR stiller seg til disposisjon for videre dialog om disse spørsmålene. [1] Side 35 i Prop 41 LS (2025-26). [2] Bernkonvensjonen har blitt kalt tretrinnstesten; det må dreie seg om visse særlige tilfelle, den normale utnyttelsen av verket må ikke skades og opphavsmannens legitime interesser må ikke på en urimelig måte tilsidesettes. [3] Side 36 i Prop 41 LS (2025-26) [4] Lex specialis-prinsippet er en tolkningsregel som kommer til anvendelse ved motstrid mellom rettsregler av samme rang, og som er argument for at spesielle regler går foran mer generelle regler.
Kopinor · 28. september 2026Skriftlig innspill fra Kopinor til representantforslag om opphavsrett og kunstig intelligens
Kopinor inngår avtaler om bruk av åndsverk på vegne av opphavere og utgivere. Vi har slike avtaler med alle deler av samfunnet. Rettigheter til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale både i trening av generative KI-modeller og som inndata til KI-verktøy og -tjenester, for eksempel i undervisning, er områder som Kopinor kan forvalte etter fullmakt fra våre medlemsorganisasjoner. I 2025 inngikk vi avtale med Nasjonalbiblioteket om bruk av verk til trening av språkmodeller. Vi er glade for den vekten forslaget legger på opphavsretten som en grunnleggende forutsetning for kunstnerisk virksomhet. Forslagsstillerne beskriver også godt hvordan bruk av generativ kunstig intelligens på flere områder kommer i konflikt med rettighetshavernes interesser og det kulturelle kretsløpet. Vi vil fremheve tre punkter som vi anser som særlige viktige for å forsvare rettighetshavernes interesser i møte med generativ kunstig intelligens. 1. Tekst- og datautvinning I vårt høringsinnspill til Prop. 41 LS (2025-2026) redegjør vi for vårt syn på bestemmelsene om tekst- og datautvinning og at vi helst hadde sett at disse bestemmelsene ikke ble innført. Hvis Stortinget likevel kommer til at de må gjennomføres, er en reell rett til å reservere seg mot tekst- og datautvinning helt sentral for opphaveres og utgiveres kontroll med bruken av sine verk og utgivelser. I praksis er denne retten ofte vanskelig å utøve for rettighetshavere. Diskusjonen rundt reservasjon er i noen sammenhenger blitt redusert til et spørsmål om å bruke robots.txt-standarden, en standard som egentlig er utviklet for andre formål og som ikke er en hensiktsmessig måte å reservere seg på. Det kan være teknisk krevende for rettighetshavere å ta i bruk denne standarden, og den krever at rettighetshaverne selv kontinuerlig holde instruksen oppdatert. Kopinor mener at rettighetshavere må kunne benytte ulike metoder og standarder til å reservere seg mot KI-trening. Vi mener også at det burde tydeliggjøres at ansvaret for at uttrykte reservasjoner blir tatt til følge, må ligge hos brukeren. Utvikling av reservasjonsregistre kan være et alternativ, men vi vil understreke at slike løsninger må være brukervennlige for de ulike kategorier av rettighetshavere og ikke legger en urimelig stor andel av ansvarsbyrden hos dem. 2. Transparens om bruk av verk For å håndheve sine interesser må rettighetshavere ha tilgang på informasjon om hva slags treningsdata KI-selskapene har brukt. Et slikt «tilstrekkelig detaljert sammendrag» er forutsatt i EUs KI-forordning, som etter hvert skal gjennomføres i norsk lovgivning. Imidlertid krever EUs mal for dette bare omtale av treningsinnholdet på et svært generelt nivå. Vi mener det må være full åpenhet om treningsinnhold, helst på verksnivå, for at rettighetshaverne skal kunne ivareta sine interesser. 3. Betydningen av lisensiering Nøkkelen til at rettighetshaverne skal kunne få kontroll over bruken av sine verk, er lisensiering. Dette innebærer at det gis en tillatelse til bruk, samtidig som det avtales vilkår for bruken, herunder betaling av vederlag. Slik lisensiering kan gjennomføres direkte av enkelte rettighetshavere, men det nødvendige omfanget av datasettene til KI-trening peker på kollektiv rettighetsforvaltning som løsning, gjerne supplert av åndsverklovens bestemmelser om avtalelisens. Kopinor støtter tiltak som legger bedre til rette for å inngå slike avtaler. Det innebærer blant annet detaljert innsyn i treningsdataene og fleksibel praktisering av reservasjonsmulighetene, slik at en reservasjon enkelt kan åpne for bruk med avtalte lisensvilkår. * * * Komiteen behandler i denne sesjonen også regjeringens forslag til endringer i åndsverkloven som følge av gjennomføringen av EUs digitalmarkedsdirektiv (Prop. 41 LS). Slik vi har skrevet i vårt høringsinnspill til den saken, er det viktig at norske myndigheter følger og påvirker den løpende diskusjonen om disse spørsmålene i EUs organer. Vi gjentar her vårt forslag til merknad: «Komiteen ber regjeringen aktivt følge og påvirke politiske prosesser i EU for å sikre reelle muligheter for rettighetshaverne til å kunne reservere seg mot tekst- og datautvinning på en hensiktsmessig måte og til å kunne lisensiere bruken av sine verk og arbeider også på dette området.» Det nylige vedtaket i Europaparlamentet, som er referert i representantforslaget, er et godt eksempel på en slik politisk prosess.
Stiftelsen LESE · 28. september 2026Høringsinnspill fra Stiftelsen LESE til Dokument 8:249 S (2025-2026)
Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens Stiftelsen LESE viser til høring om Dokument 8:249 S (2025-2026) – Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens, fremmet av Ingrid Fiskaa og Mirell Høyer-Berntsen. Stiftelsen LESE er en ideell organisasjon som arbeider for å skape leselyst og leseglede, fremme leseferdigheter og sikre lik tilgang til litteratur for barn, unge og voksne i hele Norge. Gjennom målrettede leselysttiltak og utvikling av universell- og tilrettelagt litteratur arbeider vi for å redusere forskjeller i deltakelse i kultur- og samfunnsliv. Vi ser lesing som en grunnleggende forutsetning for demokratisk deltakelse, kritisk tenkning og samfunnsberedskap. Dermed styrker vi både enkeltmennesker og demokratiet. Med dette som utgangspunkt avgir vi følgende høringsinnspill. Stiftelsen LESE støtter representantenes forslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens i sin helhet. Forslaget adresserer viktige utfordringer knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i utviklingen av generative KI-systemer, og behovet for å sikre at opphavere beholder kontroll over egne verk og mottar rimelig kompensasjon for bruk av disse. Vi vil særlig trekke frem forslag nummer 7: «Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for kunstig intelligens og kultursektoren, med mål om å beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller.» For Stiftelsen LESE handler denne saken ikke bare om opphavsrett, men også om framtiden for norsk språk, norsk litteratur og den litterære infrastrukturen som lesingen i samfunnet bygger på. Dersom forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere ikke sikres kontroll over egne verk og rettferdig kompensasjon når verkene benyttes i utviklingen av kunstig intelligens, risikerer vi å svekke grunnlaget for framtidig produksjon av norsk kvalitetslitteratur. Leselyst skapes gjennom møter med gode fortellinger, sterke litterære stemmer og et mangfold av bøker og tekster. For å opprettholde en levende litterær offentlighet trenger Norge profesjonelle opphavere som kan leve av sitt arbeid. En bærekraftig litteraturpolitikk er derfor også en lesepolitikk. Stiftelsen LESE vil også understreke betydningen av åpenhet om hvilke verk som brukes til trening av KI-systemer. Forslagsstillerne viser til behovet for større transparens rundt treningsdata og bedre muligheter for rettighetshavere til å utøve sine rettigheter. Dette er avgjørende for at opphavsretten skal kunne håndheves i praksis. Videre ønsker vi å løfte fram barn og unge som et ofte underbelyst perspektiv i KI-debatten. Barn skal vokse opp med tilgang til et bredt mangfold av norske fortellinger, perspektiver og uttrykk. Vern av opphavsretten er derfor ikke bare et spørsmål om å beskytte dagens opphavere, men også om å sikre kommende generasjoner tilgang til levende norsk litteratur og kultur. Stiftelsen LESE arbeider for livslang lesing. Dette forutsetter et sterkt og bærekraftig litterært økosystem som kontinuerlig produserer nye bøker, tekster og fortellinger av høy kvalitet. Når teknologisk utvikling utfordrer de økonomiske forutsetningene for slik produksjon, må samfunnet sørge for at rammeverket beskytter både skaperne og det kulturelle mangfoldet som samfunnet er avhengig av. Samfunnet og demokratiet er avhengig av at det fortsatt skapes ny norsk kvalitetslitteratur. For å sikre dette må norske forfattere, illustratører, oversettere og andre opphavere ha reell kontroll over egne verk og motta rimelig vederlag når verkene brukes i utviklingen av kunstig intelligens. Vern av opphavsretten handler derfor ikke bare om den enkelte opphaver, men om å sikre framtidens litteratur, språk, leselyst og demokratiske offentlighet.
Norsk Oversetterforening · 26. september 2026Norsk Oversetterforenings høringsinnspill til Representantforslag 249 S
Norsk Oversetterforening (NO) organiserer skjønnlitterære oversettere og arbeider for å styrke kvaliteten på norske oversettelser, ivareta oversetternes faglige og økonomiske interesser og verne om den skjønnlitterære oversettelsen som åndsverk. NO ble etablert i 1948 og har i dag om lag 350 medlemmer. Norske skjønnlitterære oversettere, med norsk som morsmål, gir vesentlige bidrag til den norske litteraturen, og er svært delaktige i vernet – og den stadig pågående utviklingen – av norsk som et levende kulturspråk. Etter gjennombruddet med generative språkmodeller i utviklingen av kunstig intelligens, er slike verktøy i økende omfang tatt i bruk i forskjellige former for kreativ og kunstnerisk virksomhet, også på det litterære feltet. Skjønnlitterære oversettere er som gruppe direkte berørt, idet flere forlag har brukt slike modeller til bokoversettelse, og redusert oversetterens / opphaverens oppgave til å gjennomgå og redigere den maskingenererte teksten, til et vesentlig lavere honorar enn hva som er vanlig for tilsvarende oversetterjobber. Flere oversettere har mistet oppdrag på grunn av denne praksisen, og på sikt er det fare for at det blir vanskelig å opprettholde et levebrød som skjønnlitterær oversetter, og at den viktige kompetansen denne kunstnergruppen representerer, uthules, eller i verste fall forsvinner. Det er derfor av stor betydning at strategier for å «beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller» i kultursektoren, jf. forslag 7 i teksten, også omfatter oversettere. Det er god grunn til å stille spørsmål om hvordan bruken av slike modeller og verktøy, som for en stor del er utviklet innenfor en angloamerikansk kulturell kontekst, påvirker det norske språket. Det skjønnlitterære feltet er for øvrig tilgodesett med en rekke kulturpolitiske privilegier. Det er også tvilsomt om det er etter hensikten at deler av den direkte eller indirekte økonomiske støtten – for eksempel i form av innkjøpsordninger eller momsfritak – brukes til utgivelser som er med på å forringe norsk som levende kulturspråk, og heller ikke sprer inntekter til norske kunstnere og opphavere. Det er ytterst problematisk at noe av denne støtten i stedet kanaliseres til internasjonale tek-selskaper som tar betaling for bruken av KI-verktøyene. Bruken av generative språkmodeller til skjønnlitterær oversettelse er også problematisk på et opphavsrettslig grunnlag. Modellene er for en stor grad frambrakt gjennom trening på opphavsrettslig beskyttet materiale, uten at opphaverne har gitt sitt samtykke eller er blitt kompensert for utnyttelsen. Den videre utviklingen av slike verktøy, beregnet for norske forhold, vil kreve trening på norsk framstilt tekst. Det er svært viktig at lovgivende myndigheter følger nøye med på utviklingen, og sørger for at det etableres et regelverk som setter klare rammer for utnyttelsen av opphavsrettbeskyttet materiale til slike formål, i tråd med Bern-konvensjonens art. 9 (2). Alle opphavere, herunder oversettere, skal ha rett til å vite om deres verk er brukt til utvikling av kunstig intelligens, til å reservere seg mot slik framtidig bruk på en teknisk enkel måte, og til å kompenseres rimelig for den bruken som gjøres med deres samtykke. Det er også viktig at reguleringen av datautvinning av skjønnlitterær tekst skjer i dialog med opphaverne eller organisasjonene som organiserer opphavere, herunder skjønnlitterære oversettere, og at den bidrar til å ivareta denne gruppen, gitt dens betydelige rolle som bærer av kulturell og kunstnerisk språkkompetanse. Etter vårt syn inneholder Representantforslag 249 S svært gode innspill til en helt nødvendig regulering på dette feltet. Norsk Oversetterforening mener at momentene som framkommer i teksten, er særlig betimelige i forbindelse med implementeringen av DSM-direktivet, og stiller seg bak de konkrete forslagene som framsettes. Særlig vil vi framheve at norske kulturbrukere, inkludert lesere av skjønnlitteratur, skal ha rett til å vite om et verk er helt eller delvis framstilt ved bruk av kunstig intelligens, og ha muligheten til å velge det bort, jf. forslag 8. Det bør snarest innføres krav om transparens og tydelig merking av KI-generert innhold i kulturprodukter.
Forskerforbundet · 25. september 2026Innspill fra Forskerforbundet til Dokument 8:249 S (2025-2026)
Høringsinnspill: Representantforslag 249 S (2025-2026) Forskerforbundet støtter intensjonen i representantforslaget og særlig målet om å sikre opphavere rimelig vederlag når verk benyttes i KI-systemer, herunder å utrede kollektive lisensieringsordninger. Forslaget reiser viktige spørsmål om kunstig intelligens, opphavsrett og opphavernes økonomiske og ideelle interesser. Samtidig mener vi at tiltakene må omfatte hele kunnskaps- og kulturfeltet, og at de må utformes innenfor Norges EØS-rettslige forpliktelser. Våre merknader til de enkelte forslagspunktene følger nedenfor. En helhetlig strategi må omfatte alle opphavere Generativ kunstig intelligens utfordrer opphavsretten som en grunnleggende forutsetning for kunstnerisk, vitenskapelig og annet skapende arbeid. Det er høyst problematisk at opphaveres verk brukes til KI-trening uten samtykke, transparens eller vederlag. Forskerforbundet er enig i at det er behov for et sterkere vern og støtter forslaget om at det bør utarbeides en strategi for kunstig intelligens i kultursektoren, med mål om å beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller (jf. punkt 7). Vi mener likevel at det er uheldig å avgrense en slik strategi til kultursektoren. Bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av generative KI-systemer er en utfordring som treffer hele kunnskapssektoren. Strategien må derfor omfatte mer enn kunstnere og journalister, som er yrkesgruppene som eksplisitt trekkes fram i forslaget. Forskerforbundet viser i den sammenheng til innspill til utvalget om kunstig intelligens i høyere utdanning (Malthe-Sørenssen-utvalget), hvor vi skriver som følger: «KI kan utfordre opphavsrett når læringsmateriale, studentarbeid eller forskningsdata brukes til trening av modeller uten samtykke. Eksempelvis er det behov for klare retningslinjer for bruk av studentarbeider i KI-verktøy og bruk av bøker og forskningsartikler til trening av generative språkmodeller. Rettigheter, både faglige og økonomiske, til innhold produsert av ansatte og studenter må sikres. Tilsvarende gjelder for forskningsdata, hvor hensyn til deling og merbruk må sees i sammenheng med hensynet til eierskap og kvalitetssikring. Generelt må det legges vekt på økt kunnskap og bevissthet om på hvilken måte KI faktisk utfordrer opphavsretten, og på hvem som har opphavsrett til KI-generert materiale.» Strategien må derfor ivareta rettighetene til alle som skaper opphavsrettslig beskyttet materiale. Den bør ikke avgrenses til bestemte yrkesgrupper, sektorer eller typer åndsverk, men også ivareta rettighetene knyttet til blant annet vitenskapelige publikasjoner, undervisnings- og læremateriale, studentarbeider og opphavsrettslig beskyttet materiale som inngår i forskningsdata og databaser. Kommentar til punktene 1 – 8 Som nevnt innledningsvis deler Forskerforbundet intensjonen i forslaget. Vi stiller imidlertid spørsmål ved hvordan deler av forslaget kan gjennomføres i praksis. Enkelte av forslagene vil dels være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser. Det må derfor tas høyde for både pågående lovprosesser i EU samt bestemmelser som følger av bl.a. åndsverksloven. Punkt 1) Forslaget innebærer at bruk av opphavsrettslig beskyttet materiale til KI-trening som hovedregel skal kreve samtykke fra rettighetshaver. Et generelt samtykkekrav må imidlertid vurderes opp mot unntakene for tekst- og datautvinning i digitalmarkedsdirektivet artikkel 3 og 4, som Norge er forpliktet til å gjennomføre, og som regjeringen foreslår gjennomført i åndsverkloven §§ 50 d–f (jf. Prop. 41 LS (2025–2026)). Punkt 2) Forskerforbundet støtter målet om større åpenhet om hvilket materiale som benyttes til KI-trening. Krav om full åpenhet må sees i sammenheng med KI-forordningen (EUs AI Act) som regjeringen jobber med gjennomføringen av og som inkluderer krav til transparens. Eventuelle ytterligere norske krav må vurderes innenfor rammene av EØS-retten. Punkt 3) Forslaget om utredning og etablering av en nasjonal eller nordisk registerordning for verk brukt i KI-trening, er tilsynelatende basert på tilsvarende forslag i EU-parlamentets resolusjon. Vi forstår intensjonen, men stiller spørsmål ved hvorvidt dette lar seg gjennomføre i praksis. Forskerforbundet støtter målet om økt transparens, men mener det bør vurderes om dette best ivaretas gjennom europeiske løsninger fremfor å etablere en særskilt norsk eller nordisk registerordning. Punkt 4) Forskerforbundet støtter at Stortinget ber regjeringen om å sikre rett til rimelig vederlag når deres verk benyttes i KI-systemer, herunder utrede kollektive lisensieringsordninger. Slike ordninger må omfatte alle opphavere, herunder forskere og undervisere, og må samtidig ta hensyn til de særskilte reglene om tekst- og datautvinning til forskningsformål. Punkt 5) Det er her uklart hvordan forslaget om utredning av reservasjonsrett forholder seg til forslaget om enerett i punkt 1. Dette må uansett sees i sammenheng med gjennomføring av unntakene for tekst- og datautvinning i åndsverksloven §§ 50 d-f hvor reservasjonsretten er ivaretatt i forslaget. Forskerforbundet er samtidig positive til at det i samarbeid med berørte organisasjoner og rettighetshavere etableres tekniske standarder og metadata-løsninger for bruk av opphavsrettslig beskyttede verk i KI-trening. Det er tvilsomt om en særnorsk løsning vil ha effekt, og Forskerforbundet mener det er mer hensiktsmessig å følge europeiske eller internasjonale løsninger når de kommer. Punkt 6) Forskerforbundet er enig i at brudd på opphavsretten i KI-sammenheng bør få reelle konsekvenser. Det må imidlertid klargjøres hvilke myndighets- og tilsynsoppgaver som foreslås, sett i lys av at opphavsrettigheter i utgangspunktet er private rettigheter som håndheves av rettighetshaverne eller gjennom deres kollektive forvaltningsorganisasjoner. Punkt 7) Forskerforbundet støtter at det utarbeides en helhetlig strategi, men mener den må omfatte alle som skaper opphavsrettslig beskyttet materiale. Strategien bør derfor ikke avgrenses til kultursektoren, men også omfatte kunnskaps- og utdanningssektoren, herunder forskere, undervisere og studenter. Punkt 8) Forskerforbundet støtter målet om transparens og krav til tydelige merking av KI-generert innhold, men er usikre på hvordan et slikt krav skal kunne gjennomføres i praksis.
Hovedorganisasjonen Virke · 25. september 2026Høringssvar - Representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med KI
Hovedorganisasjonen Virke organiserer rundt 1000 virksomheter innenfor kultur og kreativ næring. Virke mener det er positivt at representantforslaget løfter behovet for styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens. Vi er enige med forslagsstillerne når de beskriver hvordan “Den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI), særlig generative KI-systemer, reiser grunnleggende spørsmål om rettigheter, eierskap og fordeling av verdiskaping. KI-modeller trenes i stor grad på store mengder tekst, bilder, musikk og andre verk, hvor en betydelig andel er opphavsrettslig beskyttet materiale. I mange tilfeller skjer denne bruken uten samtykke fra rettighetshaverne, uten tilstrekkelig åpenhet om hvilke verk som benyttes og uten kompensasjon.” Saken behandler til dels overlappende spørsmål som behandles i Endringer i åndsverkloven mv. (gjennomføring av nett- og videresendingsdirektivet og digitalmarkedsdirektivet) (Prop. 41 LS (2025-2026)). Virke viser til vårt innspill i muntlig høring og medfølgende skriftlig notat til komiteen. Fra vårt innspill vil Virke særlig vise til at vi blant annet ba komiteen: Vedrørende kunstig intelligens: Anmode regjeringen om å utnytte handlingsrommet i internasjonale forpliktelser for å styrke rettighetshavere og følge utviklingen i EU tett, og involvere berørte parter i arbeidet. Vedrørende digitale plattformer: Foreta en direktivnær og tydelig gjennomføring av artikkel 17 for å sikre vederlag for skaperne når verk spres digitalt. §§ 86 til 86 d vedtas i tråd med regjeringens forslag. Gi en tydelig støtte i merknader til at regjeringen følger utviklingen i EU tett, herunder at det sørges for at de omfattede plattformene har klagemekanismer. Vedrørende tekst og datautvinning: Anmode regjeringen om at det i tilknytning til § 50 e, 3 ledd enten utvikles forskrifter eller retningslinjer /veiledning om hvordan rettighetshavere skal kunne reservere seg. Virke ønsker i tillegg å uttrykke støtte til følgende forslag i representantforslaget: Stortinget ber regjeringen legge frem en strategi for kunstig intelligens og kultursektoren, med mål om å beskytte kunstnerisk arbeid og sikre bærekraftige inntektsmodeller. Begrunnelse: En egen strategi for kunstig intelligens og kultursektoren er nødvendig for å sikre at teknologiutviklingen skjer på en måte som ivaretar både innovasjon, kunstnerisk arbeid og bærekraftige inntektsmodeller. Kultur- og kreativ næring er blant sektorene som påvirkes direkte av generativ kunstig intelligens, fordi KI-systemer i stor grad kan trenes på tekst, bilder, musikk, audiovisuelle verk og annet opphavsrettslig beskyttet materiale. Kunstnerisk og kreativt innhold kan ikke bare behandles som rådata for nye teknologiske tjenester, men anerkjennes som verdiskapende arbeid som skal kunne kontrolleres, lisensieres og gi rimelig vederlag. En strategi kan bidra til å avklare hvordan rettighetshavere, kulturaktører, teknologimiljøer og myndigheter sammen kan utvikle løsninger som både fremmer bruk av kunstig intelligens og sikrer respekt for opphavsretten. En slik strategi bør utvikles i tett dialog med berørte parter i kultur- og kreativ næring. Strategien bør særlig adressere behovet for åpenhet om treningsdata, praktiske reservasjonsmuligheter, lisensieringsmodeller og tiltak som sikrer at verdiskapingen fra KI også kommer skaperne og rettighetshaverne til gode.
Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening · 24. september 2026Høringsinnspill til Dokument 8:249 S (2025-2026)
Om NFFO Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (heretter NFFO) er en interesseorganisasjon for alle som skriver og oversetter faglitteratur. Foreningen skal fremme medlemmenes rettigheter, samordne deres faglige og økonomiske interesser og arbeide for god faglitteratur og trygging av ytringsfriheten. Med faglitteratur menes allmenn sakprosa for barn, unge og voksne, fagbøker og andre tekster i akademia og arbeidslivet samt læremidler og lærebøker for hele utdanningsløpet. Per 2026 har NFFO 4800 faglitterære forfattere og oversettere som medlemmer, og vi jobber for et kunnskapssamfunn der alle har tilgang til god faglitteratur. Som et lite språksamfunn i møte med tunge internasjonale aktører og en rivende teknologisk utvikling, er det viktigere enn noen gang at Norge har et sterkt regelverk som ivaretar den individuelle opphaver og legger til rette for samlende og kollektive løsninger som sikrer norsk språk, kunnskapsutvikling og kultur også i framtiden. NFFO er derfor svært glad for at forslagsstillerne retter fokus mot de presserende utfordringene rundt generative språkmodeller og opphavsrett, og støtter samtlige av representantenes forslag. Generelt om trening av språkmodeller på åndsverk. Utgangspunktet må være klart: Man kan ikke trene språkmodeller på åndsverk uten opphavernes samtykke. I EU-retten stilles det nå spørsmål ved om man trenger eksplisitt samtykke eller om det holder med en reservasjonsadgang, i lys av Digitalmarkedsdirektivet fra 2019, men dette direktivet er ennå ikke gjennomført i norsk rett. Våre kritiske bemerkninger til Kulturdepartementets forståelse av direktivet kan leses i vårt høringsinnspill til Prop. 41 LS (2025-2026). Dersom det blir lov å fritt benytte forfatteres tekster til å trene språkmodeller, blir forfatterne ufrivillige bidragsytere til et produkt som konkurrer direkte med deres egne interesser. Et slikt unntak fra opphavernes enerett strider direkte med målet om å tilrettelegge for kulturelt og litterært skapende virksomhet. En grunnleggende regel i opphavsretten kalt tretrinnstesten, som blant annet har vært stadfestet i Bernkonvensjonen art. 9 siden 1967, sier at unntak i opphaverens enerett kun kan aksepteres dersom det er tydelig begrenset og ikke vil kunne skade den normale utnyttelsen av verket eller vesentlig forulempe forfatterens interesser. Regelen er også inntatt i Digitalmarkedsdirektivet art. 7. Det må være åpenbart at å gi fri tilgang til forfatteres verk for å utvikle språkmodeller, som deretter kan markedsføres som alternative kilder til kunnskap fremfor faktisk faglitteratur, er vesentlig forulempende for forfatternes interesser. Eksempelet over viser at problemstillingen handler vel så mye om kunnskapspolitikk som kulturpolitikk. For å opprettholde et kunnskapsrikt samfunn er det nødvendig med kunnskapslitteratur som holder høy kvalitet, hvilket igjen fordrer at forfattere har økonomiske insentiver til å gjøre det arbeidet som kreves for å produsere slik litteratur. Dette vil ikke være tilfelle dersom språkmodeller fritt kan trene på forfatterens arbeid og gjengi en versjon av dette til brukere, uten at forfatteren gis noen kompensasjon. Dersom politikerne ønsker at det skal finnes norske forfattere som skriver for eksempel lærebøker, debattbøker, historiebøker og faktabøker ut fra norske forhold på morsmålet, må de sikre at forfatterne får rimelig kompensasjon når andre utnytter deres verk. Når en modell har fått tilgang til et verk, oppstår det uunngåelig en risiko for at modellen vil gjengi verket overfor en sluttbruker. Flere av de mest kjente KI-tjenestene har lagt inn “sperrer” for å hindre at slikt skjer, men det viser seg fullt mulig for brukere å omgå disse sperrene. Eksempelvis har forskere ved Standford University fått ulike modeller til å gjengi brorparten av kjente bøker ord for ord.[1] Dette er en iboende risiko ved språkmodeller som gjør det mulig å få tilgang til forfatteres verk uten å betale for det. Om det ikke innføres tiltak for å kontrollere dette, vil det være ødeleggende for produksjonen av ny litteratur. I diskusjonen om regulering av språkmodeller er det snakket mye om reservasjonsadgang. Også den kontroversielle bestemmelsen i Digitalmarkedsdirektivets art. 4 nevner dette. Her det nødvendig å påpeke at det per i dag ikke finnes noen effektiv, håndhevbar mekanisme for å reservere seg mot trening av modell på åndsverk. Trening skjer gjennom skraping av internett og behandling av enorme mengder tekst, uten at det identifiseres hvilke opphavere som står bak hver enkelt tekst. Bruk av nettstandarder som robot.txt kan til en viss grad bøte på problemet, men heller ikke disse tydeliggjør skillet mellom de ulike opphavsrettbeskyttede tekstene som kan ligge på en nettside. En tekst kan også ligge på flere nettsider uten at forfatteren er klar over det, eksempelvis kan utdrag fremstilles i eksterne søkemotorer. For alle tilfeller fremstår det som en tilnærmet umulig oppgave å danne en konkret oversikt over hvilke verk modellen faktisk er trent på, når den først har benyttet seg av nettskraping. Dermed må forfatternes adgang til å “reservere seg” fra trening i realiteten anses å være illusorisk. NFFO støtter samtlige av representantenes forslag. Under følger våre bemerkninger til enkelte av forslagene. Til Forslag 1 Etter nåværende norsk rett må man ha samtykke fra opphaver for å bruke deres verk til trening av språkmodeller. Unntak fra kravet om samtykke krever særskilt hjemmel, og det finnes ingen slik hjemmel i norsk rett i dag. Det er omdiskutert hvorvidt bestemmelsen i Digitalmarkedsdirektivet art. 4 kan være en hjemmel. Som nærmere vist både under forrige overskrift og i vårt skriftlige høringsinnspill til Prop. 41 LS (2025-2026) vil en slik forståelse være i klar strid med både Bern-konvensjonen art. 9 og digitalmarkedsdirektivets egen art. 7. Med tiden har både forskningsrapporter og domsavgjørelser vist at det er høyst uklart hvordan art. 4 skal forstås når det kommer til trening av språkmodeller, se vårt høringsinnspill til proposisjonen for nærmere redegjørelse. I proposisjonen har Kulturdepartementet utvist en resignert holdning, der de synes å forutsette at Norge er forpliktet gjennom direktivet til å la KI-utviklere trene sine modeller på forfatteres verk uten samtykke. Dette er en merkelig holdning å ha til et direktiv fra 2019, flere år før språkmodeller ble en del av den kollektive bevisstheten, når følgene i tillegg kan være så ødeleggende for norsk kunst- og litteraturliv. Direktivet nevner hverken språkmodeller eller kunstig intelligens, men det har en eksplisitt henvisning til tretrinnstesten. Som vist ovenfor og i vårt høringssvar til Prop. 41 LS (2025-2026), vil en regel som tillater trening av språkmodeller på forfatteres verk åpenbart stryke på tretrinnstesten. NFFO vil derfor foreslå at Stortinget i foreslått ny § 50 e-f i åndsverkloven inntar et presiserende ledd om at bestemmelsen ikke omfatter trening av språkmodeller på beskyttede verk. Alternativt foreslår vi at Stortinget utsetter implementeringen av DSM-direktivets artikkel 3 og 4 frem til den usikre rettstilstanden er avklart nærmere. Til Forslag 4 Utviklere av språkmodeller trenger å bruke enorme mengder forfattet tekst for at modellene skal bli gode, og det kan være svært vanskelig å få innhentet aktivt samtykke fra tilstrekkelig antall forfattere individuelt. Det har vi forståelse for, men dette er ingen ny utfordring. Det har i lang tid vært slik at ulike aktører har behov for generelt å kunne bruke verk uten å måtte innhente individuelt samtykke hver gang, og dette er i stor grad tilfredsstillende løst gjennom kollektive forvaltningsorganisasjoner som lisensierer rett til bruk. Norge har til en viss grad vært et foregangsland når det kommer til KI-linsensiering av verk. Nasjonalbiblioteket og den kollektive forvaltningsorganisasjonen Kopinor har i år fremforhandlet verdens første avtale som sikrer forfattere betaling for utvikling av en språkmodell. De samme partene inngikk i fjor tilsvarende avtale om trening av språkmodeller på avisinnhold, der staten innvilget å utbetale 45 millioner kroner årlig til kompensasjon for bruken. Staten v/Nasjonalbiblioteket har her anerkjent at når de ønsker å utvikle en egen språkmodell somt trener på forfatteres verk, må de innhente samtykke fra forfatterne og gi en rimelig kompensasjon. Likevel synes ikke de samme spillereglene i praksis å gjelde for kommersielle aktører. Avtalene mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor viser at lisensiering av rett til å trene modeller på beskyttede verk både er fullt mulig og kan være en kurant mekanisme for å sikre forfatterne rimelig vederlag. Da er det på høy tid at man ber regjeringen om å utrede kollektive lisensordninger også overfor kommersielle og andre utviklere av språkmodeller. Kopinor har god erfaring med forvaltning av rettigheter og er eneste aktør som har inngått avtalelisens om bruk av verk til trening av KI. Etter NFFOs syn vil det derfor være helt naturlig at en slik ordning forvaltes av Kopinor. Til Forslag 5 Siden trening av språkmodeller på beskyttede verk krever aktivt samtykke fra rettighetshaver, burde det ikke være nødvendig å måtte reservere seg fra trening for å beholde sine rettigheter. Det er som nevnt uansett vanskelig å unngå at en eventuell regel om reservasjon blir illusorisk, da det ikke finnes tilstrekkelig effektive og kontrollerbare måter å reservere seg på. Dersom en først skal etablere en reservasjonsregel, har imidlertid representantene helt rett i at denne må utredes nærmere og i samarbeid med kultur- og medieorganisasjonene. I hvilke former og under hvilke rettighetsforhold åndsverk kan opptre på nettsider varier veldig mellom ulike deler av kultur- og litteratursektoren, og regjeringen vil måtte trenge inngående kunnskap fra disse for å ha noen mulighet til å etablere en effektiv reservasjonsadgang. Til Forslag 8 Når Norge gjennomfører EUs KI-forordning, vil vi få egne regler om krav til åpenhet om innhold som er KI-generert. Reglene er imidlertid generelt anlagte minimumsstandarder, og Stortinget kan og bør be regjeringen om å presisere krav om hvordan man skal merke KI-generert innhold så det blir helt tydelig ovenfor forbrukeren. For å ta et eksempel fra litteraturbransjen: De fleste lesere leser ikke mer enn omslaget av en bok før de begynner på selve innholdet. Da vil det ikke ha noen reell effekt om det på bokas kolofonside står navnet på et selskap som foretar KI-oversettelser, leseren har likevel ikke blitt gjort oppmerksom på at innholdet hen leser er KI-generert. For å oppnå målet om at befolkningen skal kunne være sikre på om det de forholder seg til er generert av maskin eller menneske, må en stille krav om at det på en fremtredende plass fremgår at innholdet er KI-generert. For bøker må dette innebære en KI-merking på bokomslaget, som alle skribentorganisasjonene er enig i bør komme på plass. Med vennlig hilsen Cathrine Sandnes Generalsekretær [email protected] [1] Ahmed, Ahmed et.al (2026) Extracting books from production language models. Hentet fra arXiv.org https://arxiv.org/html/2601.02671v1#A4
Bokhandlerforeningen · 22. september 2026Bokhandlerforeningens merknader til forslag 8 om merking av KI-generert innhold
Bokhandlerforeningen vil særlig kommentere forslag 8 om krav til tydelig merking av KI-generert innhold i medier, kulturprodukter og kommersiell bruk. Vi viser ellers til vårt høringssvar til Prop. 41 LS (2025–2026) Endringer i åndsverkloven mv. Her påpeker vi at vi er bekymret for at den foreslåtte gjennomføringen av reglene om tekst- og datautvinning gir rettighetshavere et utilstrekkelig vern. Vi mener derfor at Stortinget bør be regjeringen aktivt følge og påvirke politiske prosesser i EU for å sikre reelle muligheter for rettighetshaverne til å kunne reservere seg mot tekst- og datautvinning på en hensiktsmessig måte og til å kunne lisensiere bruken av sine verk og arbeider også på dette området. Om behovet for merking Bøker har en særskilt rolle i samfunnet. De utvikler og bevarer norsk språk, bidrar til kunnskap og kritisk tenkning, og er en viktig forutsetning for ytringsfrihet, demokratisk deltakelse og et opplyst offentlig ordskifte. Tilgang til pålitelig informasjon er en sentral del av samfunnets beredskap. Opphavsrett og lesernes tillit er grunnleggende forutsetninger for bokbransjen. Den raske utviklingen av kunstig intelligens gjør det derfor viktig å sikre åpenhet om hvordan bøker blir til. Bokhandlerforeningen støtter intensjonen om åpenhet om bruk av kunstig intelligens i bøker. Vi mener at leserne må få informasjon som gjør dem i stand til å ta informerte valg, og bokhandlere, bibliotek og andre formidlere må få tilgang til og kunne gjøre slik informasjon tilgjengelig på en enkel og pålitelig måte. Etter Bokhandlerforeningens syn bør merking av KI-bruk i bøker så langt som mulig bygge på utviklingen i EU og bidra til en mest mulig enhetlig praksis på tvers av landegrenser. Samtidig bør bokbransjen ha tilstrekkelig handlingsrom til å etablere egne standarder for åpenhet om KI-bruk. Informasjon om hvordan KI er brukt må følge boken gjennom hele verdikjeden gjennom standardiserte metadata. Løsningene må være fleksible nok til å kunne tilpasses den teknologiske utviklingen og lesernes behov for informasjon. Status i EU og behovet for harmoniserte løsninger Det finnes i dag ikke et krav i EU om synlig merking av bøker som er utviklet ved hjelp av kunstig intelligens. EUs KI-forordning (AI Act) inneholder riktignok krav til åpenhet om KI-generert og KI-manipulert innhold gjennom artikkel 50, men regelverket er i liten grad utformet med bokmarkedet for øye. For bokbransjen er særlig to deler i artikkel 50 som er relevante. I artikkel 50(2) stilles det krav om at KI-generert eller KI-manipulert innhold skal kunne identifiseres gjennom maskinlesbare løsninger som metadata eller vannmerking. Formålet er å sikre sporbarhet gjennom den digitale verdikjeden. Artikkel 50(4) inneholder krav om opplysninger til publikum ved publisering av enkelte typer KI-generert innhold, blant annet deepfakes og tekst som publiseres for å informere om saker av allmenn interesse. Samtidig er det gjort viktige unntak. Opplysningsplikten gjelder ikke der innholdet har vært gjenstand for menneskelig gjennomgang eller redaksjonell kontroll og det finnes en ansvarlig utgiver. For kunstneriske, kreative og fiktive verk er transparenskravene dessuten begrenset. Hele bokmarkedet vil derfor i praksis falle utenfor krav om synlig merking overfor publikum. Transparensbestemmelsene trådte i kraft i EU 2. august 2026. Samtidig publiserte EU-kommisjonen retningslinjer, en frivillig «Code of Practice» og standardiserte ikoner for merking av KI-generert innhold. Dette viser at EU ser behovet for større åpenhet om KI, men regelverket gir fortsatt begrenset veiledning om hvordan informasjon om KI-bruk i bøker bør presenteres for leserne. KI-forordningen er vurdert som EØS-relevant, og både forordningen og den tilhørende Code of Practice vil få betydning også i Norge. Regjeringen har meldt at de vil sende den norske KI-loven på ny høring i løpet av høsten. Forslaget i Dok 8:249 vil være relevant i denne sammenheng. Prinsipper for åpenhet om KI-bruk Bokhandlerforeningen mener at bokkjøperne må få informasjon som gjør dem i stand til å ta informerte valg, samtidig som bokhandelen, bibliotek eller andre formidlere, ikke pålegges ansvar eller restriksjoner basert på informasjon de ikke har tilgang til. Informasjon om bruk av KI må derfor følge boken gjennom standardiserte metadata og gjøres tilgjengelig for alle ledd i verdikjeden.  Bokhandlerforeningen mener det er viktig å skille mellom innhold som er skapt av kunstig intelligens og innhold der KI er brukt som et verktøy i arbeidsprosessen. Opplysninger om KI-bruk bør være relevante og forståelige for leseren, og det kan være hensiktsmessig å skille mellom bruk av KI i tekst, oversettelser, illustrasjoner, omslag og lydinnlesing. Konkret hvordan en merkeordning kan utformes, bør utvikles i dialog mellom bransjens aktører og i lys av erfaringer fra EU og andre markeder. En framtidig løsning bør bygge på tre overordnede prinsipper: Leserne skal få relevant, forståelig og lett tilgjengelig informasjon om KI-skapt innhold. Informasjonen må følge boken gjennom hele verdikjeden gjennom standardiserte metadata. Ansvaret for opplysningene skal ligge hos aktører som har innsikt i produksjonsprosessen og redaksjonelt ansvar for innholdet. Avslutning Bokhandlerforeningen støtter intensjonen bak forslaget om tydeligere informasjon om KI-generert innhold. En merkeordning bør etter vårt syn bygge på felles europeiske rammer og harmoniserte løsninger på tvers av landegrensene, samtidig som bokbransjen gis handlingsrom til å utvikle egne standarder utover lovens minimumskrav. Dette vil gi leserne relevant og forståelig informasjon, opprettholde tilliten til bøker og litteratur og legge til rette for løsninger som kan videreutvikles i takt med den teknologiske utviklingen. Bokhandlerforeningen er interesseorganisasjonen for alle landets bokhandler. Vi arbeider for å styrke litteraturen og bokas plass i samfunnet og skal sikre bokhandlerne forutsigbare rammevilkår som bidrar til at folk i hele landet får tilgang til et mangfold av litteratur.
Den norske Forfatterforening · 23. april 2026Høringssvar til representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens
Høringssvar til representantforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens Dokument 8:249 S (2025-2026) Høringssvar fra Den norske Forfatterforening. DnF støtter i store trekk innholdet i representantforslaget. Det er avgjørende at Norge som lite språkområde nå følger opp de initiativene som blir tatt i flere sammenliknbare land og i Europaparlamentet, som sikter mot å regulere bruken av opphavsrettslig beskyttet materiale i trening av store språkmodeller. Det haster med å utarbeide et tydelig regelverk med formål å verne opphaverne og deres åndsverk, og regelverket må utformes med utgangspunkt i opphaverne, snarere enn teknologiselskapene, for å sikre et vern rundt norske kunstneres åndsverk. Det er avgjørende at opphaverne sikres fortsatt kontroll over egne verk og utnyttelsen av disse, samt muligheten til et framtidig inntektsgrunnlag og til å skape ny kunst. Brudd på opphavsretten må kunne avdekkes og få konsekvenser. Representantforslaget peker på muligheten til å reservere seg mot at egnes verk skal benyttes. Dette er et godt utgangspunkt, men ikke tilstrekkelig. I stedet for å legge til rette for opt-out, burde det legges til rette for en opt-in, altså at det må være en aktiv handling å innhente godkjenning dersom et verk skal kunne brukes til trening av KI-modeller. Selskaper som ønsker å benytte seg av opphavsrettsbeskyttet materiale må spørre opphaver om godkjenning, snarere enn at opphaver skal måtte gi en generell reservasjon. En generell reservasjon vil bli umulig å håndheve. Til sist vil vi understreke at KI merking må være tydelig for forbrukerne, og informasjon på kolofonsiden er ikke tilstrekkelig. * Den raske utviklingen av kunstig intelligens (KI), særlig generative KI-systemer, reiser grunnleggende spørsmål om rettigheter, eierskap og fordeling av verdiskaping. KI-modeller trenes i stor grad på store mengder tekst, bilder, musikk og andre verk, hvor en betydelig andel er opphavsrettslig beskyttet materiale. I mange tilfeller skjer denne bruken uten samtykke fra rettighetshaverne, uten tilstrekkelig åpenhet om hvilke verk som benyttes og uten kompensasjon. Opphavsretten er en grunnleggende forutsetning for kunstnerisk og skapende virksomhet. Den sikrer opphavere kontroll over egne verk og legger til rette for inntektsgrunnlag og videre produksjon av kunst og kultur. Dersom opphavsrettslig materiale i praksis kan utnyttes fritt i utvikling og kommersiell anvendelse av KI-systemer, vil dette kunne undergrave opphavsrettens funksjon og svekke bærekraften i kultur- og mediesektoren. Det er et politisk ansvar å fastsette rammer som sikrer at utviklingen av KI skjer på en måte som ivaretar både samfunnets behov for innovasjon og grunnleggende rettigheter for opphavere. KI kan være et viktig verktøy for verdiskaping og kunnskapsutvikling, men må ikke utvikles på bekostning av kunstnere, journalister og andre skapende yrkesgrupper. Opphavsretten må derfor ligge fast også i møte med ny teknologi. Internasjonalt er det økende oppmerksomhet om disse problemstillingene. Den 10. mars 2026 vedtok Europaparlamentet en resolusjon om opphavsrett og generativ kunstig intelligens. Resolusjonen peker på betydelige utfordringer knyttet til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale i KI-trening uten samtykke, transparens eller vederlag. Videre etterlyses et oppdatert regelverk som sikrer at opphavsretten håndheves effektivt også i KI-sammenheng. Europaparlamentet fremhever blant annet behovet for krav om åpenhet om treningsdata, rett til å reservere seg mot bruk av egne verk, etablering av registre over materiale benyttet i KI-trening, samt ordninger for lisensiering og rimelig kompensasjon til rettighetshavere. Det pekes også på behovet for styrket håndheving og tilsyn. Forslagsstillerne mener det er nødvendig at Norge følger opp denne utviklingen og bidrar til å etablere et tydelig og fremtidsrettet regelverk. Uten slike tiltak er det en risiko for at norske opphavere mister kontrollen over egne verk, samtidig som verdiskapingen i økende grad skjer hos aktører som utnytter disse verkene i utvikling av KI-systemer. Det er derfor behov for å klargjøre at bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale til trening av KI som hovedregel skal kreve samtykke fra rettighetshaver, og sikre åpenhet om hvilke data som benyttes. Videre er det behov for ordninger som sikrer rett til rimelig vederlag, herunder kollektive lisensieringsmodeller, og for etablering av registre som gir oversikt over hvilke verk som inngår i treningsgrunnlaget. Det bør også utredes en reservasjonsrett for opphavere og utvikles tekniske standarder som gjør det mulig å håndheve en slik rett i praksis. Effektiv håndheving og tilsyn er avgjørende for å sikre etterlevelse av regelverket. I tillegg er det behov for en helhetlig strategi for samspillet mellom KI og kultursektoren samt krav til tydelig merking av KI-generert innhold.
Norsk Journalistlag (NJ) · 22. april 2026Representanforslag om styrket vern av opphavsrett i møte med kunstig intelligens
Innledning og hovedsynspunkter Norsk Journalistlag (NJ) er både en fagforening og en mediepolitisk organisasjon for redaksjonelle medarbeidere i redaktørstyrte medier, frilansere og de som utdanner seg til å jobbe med media. Vi ivaretar medlemmenes journalistfaglige interesser, og verner om den redaksjonelle uavhengigheten og ytringsfriheten. NJ har i dag i overkant av 8600 medlemmer. Vi støtter forslaget om å styrke opphavsrettens vern i møte med utviklingen av kunstig intelligens. Forslaget tar opp grunnleggende utfordringer for journalistikk, medieøkonomi og det offentlige ordskiftet. Etter NJs syn har norske myndigheter så langt i for stor grad lagt seg på EUs minimumsløsninger om rettighetshavernes vern til tross for bred erkjennelse – også i EU – av at regelverket ikke er tilstrekkelig tilpasset utviklingen av generativ KI. Det nasjonale handlingsrommet er i liten grad utnyttet. Det er et politisk ansvar å sikre at teknologisk utvikling ikke skjer på bekostning av immaterielle rettigheter. Uten tydeligere regulering risikerer man at verdiskapingen i økende grad flyttes fra opphavere og redaktørstyrte journalistiske medier til globale teknologiselskaper. Særlig om journalistisk innhold og mediemangfold Journalistisk innhold er i all hovedsak opphavsrettslig beskyttet og utgjør et særlig verdifullt datagrunnlag i utviklingen av generative KI-systemer. Tekst, foto, video, lyd og grafikk fra redaktørstyrte medier kjennetegnes av høy kvalitet, språklig presisjon og redaksjonell bearbeiding, og er derfor spesielt attraktivt for modelltrening. Samtidig er journalistikk en kostnadskrevende virksomhet, og finansieringen er allerede under press. Dersom KI-aktører kan utnytte dette innholdet uten samtykke eller kompensasjon, samtidig som de trekker trafikk og annonseinntekter bort fra mediene, vil det kunne undergrave grunnlaget for uavhengig journalistikk. Dette er ikke bare et opphavsrettslig spørsmål, men et spørsmål om demokrati. Journalistiske medier er en grunnleggende infrastruktur for informasjonsflyt, offentlig debatt og maktkritikk. Et svekket økonomisk grunnlag vil over tid ramme både informasjonsmangfoldet og tilliten i samfunnet. Et effektivt opphavsrettsvern i KI-sammenheng er derfor også et virkemiddel for å sikre demokratiske verdier. Nærmere om forslagets tiltak NJ støtter hovedretningen i alle de åtte forslagspunktene. Kravet til åpenhet er avgjørende, men dagens tilnærming er for vag. For at rettigheter skal kunne håndheves i praksis, må transparenskravene være konkrete og etterprøvbare. Rettighetshavere må få tilgang til tilstrekkelig detaljerte opplysninger om hvilke verk og datasett som er brukt i modelltrening. Uten slik transparens vil både reservasjonsrett og krav på vederlag i praksis være illusoriske. Kjernen i reguleringen må være å sikre opphavere rett til rimelig kompensasjon. Kollektive lisensieringsmodeller kan være en del av løsningen, men må suppleres med et tydelig og forpliktende lovverk. NJ vil særlig fremheve utfordringene knyttet til tekst- og datautvinning (TDM). EU-regelverket bygger i dag på en reservasjonsmodell, men rettighetshavere mangler i praksis effektive og tilgjengelige mekanismer for å benytte seg av denne retten. Dette skaper en skjevhet hvor teknologiselskaper i realiteten kan utnytte beskyttet materiale i stort omfang, mens byrden for å reservere seg ligger på den enkelte opphaver. Tilleggsforslag – kompensasjon for verdioverføring fra medier NJ vil også peke på et forhold som ikke er tilstrekkelig adressert i representantforslaget. I Europaparlamentets resolusjon av 10. mars 2026 fremheves behovet for mekanismer som sikrer at leverandører av generativ KI som trekker trafikk og inntekter bort fra medieaktører, kompenserer disse på en rettferdig måte. NJ mener dette bør følges opp nasjonalt. Det bør utredes ordninger som sikrer at verdioverføring fra redaktørstyrte journalistiske medier til KI-aktører i større grad balanseres, med særlig vekt på å beskytte lokale og regionale medier og dermed mediemangfoldet. Avslutning Utviklingen av kunstig intelligens gir store muligheter, men også betydelige utfordringer for opphavsretten og mediesektoren. Etter NJs syn er det behov for tydeligere og mer forpliktende regulering enn det som følger av dagens regelverk. Forslaget fra representantene Høyer-Berntsen og Fiskaa er et viktig bidrag i denne retningen, og bør følges opp med konkrete lovendringer som sikrer både reell kontroll over bruk av opphavsrettslig materiale og en rimelig verdifordeling. Vennlig hilsen, Dag Idar Tryggestad leder Ina Lindahl Nyrud advokat

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer