AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2025-2026

Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:215 S (2025-2026)

Representantforslag om helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

3 publiserte innspill

Abelia · 30. april 2026Høring representanforslag: Helhetlige næringspolitiske rammer for ideelle gjenbruksaktører
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer over 2.900 virksomheter med ca. 66.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. Generell kommentar Abelia er arbeidsgiverorganisasjon for mer enn 400 virksomheter i ideell og frivillig sektor. Blant disse er det flere som driver gjenbruksbutikker. Vi jobber for et bærekraftig, kunnskapsbasert og innovativt samfunn der ideelle og frivillige organisasjoner spiller en sentral rolle. Vi vil ha et velfungerende samspill mellom offentlig sektor og frivilligheten som gir organisasjonene rom til å fylle rollen sin som samfunnsinnovatører. Abelia støtter intensjonen i representantforslaget om å etablere tydeligere og mer helhetlige rammebetingelser for ideelle gjenbruksaktører. De kjennetegnes ved at de opererer i skjæringspunktet mellom nærings-, miljø- og sosialpolitikk. De er i en unik posisjon som skaper store samfunnsgevinster, men faller utenfor regelverk og virkemidler. Våre medlemmer som driver gjenbruksbutikker, opplyser at de ønsker å øke markedet for brukte klær og utvide virksomheten. Da trengs regelverk og virkemiddelapparat tilpasset deres formål og metode. Vi vil understreke at politikkutviklingen på dette feltet må bygge på og styrke eksisterende velfungerende ordninger. Innsamling av tekstiler til ombruk gjennom ideelle aktører er i dag et godt etablert og effektivt system som gir betydelig miljøgevinst, bidrar til å redusere utenforskap og finansierer ideelle formål. Regler og virkemidler må derfor ta utgangspunkt i dagens praksis og unngå reguleringer som svekker ombruk eller skaper unødvendig byråkrati for de ideelle aktørene. Om definisjon av ideelle gjenbruksaktører Abelia støtter forslagsstilleren i at det er behov for en tydelig avgrensning og kvalifiseringsordning for ideelle gjenbruksaktører, som bidrar til ombruk, ikke avfallshåndtering. En kvalifiseringsordning vil også bidra til å skille seriøse fra useriøse aktører. Sist, men ikke minst: En tydelig definisjon av ideell gjenbruksaktør er avgjørende for treffsikker politikkutvikling på feltet. Ideelle gjenbruksaktører bør ikke omfattes av produsentansvaret Ideelle gjenbruksaktører bør ikke omfattes av det kommende produsentansvaret for tekstiler. Fordi kostnadene knyttet til håndtering av tekstiler som ikke kan ombrukes er store, ønsker våre medlemmer at det etableres egne løsninger, med tilhørende finansiering, for innsamling, håndtering og sortering av tekstilavfall. Det må etableres særregler for ideelle gjenbruksaktører i momssystemet Abelia mener dagens merverdiavgiftssystem i praksis hemmer ideell gjenbruksvirksomhet. Fjerning eller reduksjon av merverdiavgift på salg av brukte klær, vil bidra til å styrke markedet for ombruk og bringe Norge mer på linje med våre nordiske naboland. Om samhandlingen mellom NAV og de ideelle gjenbruksaktørene Abelia støtter også forslaget om å etablere mer forutsigbar og standardisert samhandling mellom ideelle gjenbruksaktører og Nav gjennom flerårige avtaler. Gjenbruksarenaer er særlig godt egnet for arbeidstrening og inkludering, og bedre samhandling vil kunne gi flere overganger til arbeid og utdanning. Det må lages retningslinjer for klassifisering av donerte varer Avslutningsvis vil Abelia peke på behovet for tydelige nasjonale retningslinjer for klassifisering av donerte varer, også ved grensepassering, slik at brukbare varer ikke feilaktig behandles som avfall. Forslag til presiseringer i vedtaket Vi støtter representantforslaget og foreslår følgende tillegg : 1. Stortinget ber regjeringen sikre at tekstiler til ombruk ikke inkluderes i et kommende utvidet produsentansvar for tekstiler, og at det etableres egne, finansierte ordninger for håndtering av tekstilavfall.
OMATT · 28. april 2026Ombruk som næring - et behov for næringspolitisk regulering
Innledning – om ombruk som næring Bransjeforeningen for ideelle ombruksaktører takker for muligheten til å gi innspill til Næringskomiteens behandling av Dokument 8:215 S. Vår bransje representerer en samlet og voksende del av norsk næringsliv, bestående av ideelle aktører som driver butikkvirksomhet, logistikk, sortering, reparasjon og arbeidsinkludering, basert på donerte varer og reinvestering av overskudd i samfunnsnyttige formål. Vi vil understreke at ombruk i dag er reell verdiskaping – i Norge og i en global sammenheng. Sektoren bidrar til reduserte klimagassutslipp, økt ressursutnyttelse, lokale arbeidsplasser og arbeidsinkludering for mennesker som står utenfor ordinært arbeidsliv. Likevel er sektoren i dag regulert som et randfenomen mellom avfall, frivillighet og sosialpolitikk. Dette hemmer både profesjonalitet, effektiv ressursbruk og sektorens samlede samfunnsøkonomiske potensial. 1. Ombruk er verdiskaping i en sirkulær økonomi Ideelle ombruksaktører håndterer betydelige varestrømmer som ellers ville blitt avfall. Sektoren avlaster avfallssystemene, forlenger produkters levetid og bidrar direkte til å redusere behovet for uttak av nye ressurser. Internasjonalt, særlig i EU, behandles ombruk og sirkulærøkonomi i økende grad som industri- og næringspolitikk. Det utvikles nå omfattende rammeverk for tekstiler, produsentansvar, digitale produktpass og sporbarhet. Uten et helhetlig norsk rammeverk risikerer Norge å tape både klimaeffekt, kontroll og konkurransekraft. Med riktige politiske grep kan ombruk derimot bli en strategisk del av Norges grønne omstilling, verdiskaping og ressursberedskap. 2. Behov for opprydding, profesjonalisering og styring Bransjen er i dag preget av fragmenterte rammebetingelser, manglende nasjonale standarder, fravær av autorisasjon og svake tilsyns- og kontrollordninger. Dette skaper utfordringer både for seriøse aktører og for myndighetenes behov for styring, datagrunnlag og måloppnåelse. Bransjeforeningen mener det er nødvendig med en nasjonal opprydding og profesjonalisering av sektoren. Dette bør omfatte: felles krav til kvalitet, sporbarhet og rapportering tydelige rammer for eksport og håndtering av ombruksvarer en nasjonal kvalifiserings- og autorisasjonsordning som skiller seriøse aktører fra useriøse Profesjonalisering er en forutsetning for å kunne dokumentere klimaeffekt, sosial effekt og økonomisk verdiskaping, og for at staten på en trygg måte skal kunne ta i bruk næringspolitiske virkemidler rettet mot sektoren. 3. Et helhetlig reguleringsbehov Ideelle ombruksaktører opererer i skjæringspunktet mellom næringspolitikk, miljøpolitikk og arbeids- og inkluderingspolitikk, men mangler i dag én ansvarlig myndighet som ser helheten. Resultatet er fragmentert regulering og utilsiktede konsekvenser når nye regelverk innføres, blant annet innen avfall, eksport og utvidet produsentansvar for tekstiler. Et helhetlig reguleringsrammeverk må samle: næringspolitiske rammebetingelser miljø- og ressursregulering arbeids- og inkluderingspolitiske hensyn handel og logistikk, inkludert grensepassering Uten en slik helhet risikerer man at reguleringer i praksis fører til økt forbrenning, tap av ombruksverdier og færre inkluderingsplasser – i direkte motstrid til Stortingets klima-, nærings- og arbeidslivsmål. 4. Hvorfor ansvaret bør ligge hos Nærings- og fiskeridepartementet Bransjeforeningen mener det er avgjørende at ansvaret for rammeverket for ideelle ombruksaktører forankres tydelig hos Nærings- og fiskeridepartementet. Ombruk er i dag næringsvirksomhet og må utvikles med næringspolitiske virkemidler. For bransjen gir dette nødvendig forutsigbarhet til å investere i kompetanse, teknologi, digital sporbarhet og logistikk, inngå samarbeid med handel og industri og møte kommende EU-krav. For staten gir det bedre styring, bedre datagrunnlag og bedre måloppnåelse på tvers av næring-, miljø- og arbeids- og inkluderingspolitikk. Et tydelig næringspolitisk eierskap er også avgjørende for å gi sektoren legitimitet, tillit og langsiktige utviklingsmuligheter. Avslutning Bransjeforeningen for ideelle ombruksaktører støtter Dokument 8-forslaget fullt ut. Et helhetlig næringspolitisk rammeverk er nødvendig for å sikre at ombruk utvikles som den verdiskapende, profesjonelle og ansvarlige næringen samfunnet trenger. Dette handler ikke om særbehandling, men om å anerkjenne ombruk for det det er: verdiskaping i Norge, i samspill med globale sirkulære verdikjeder.
Fretex · 28. april 2026Innspill fra Fretex
Fretex er en ideell aktør og har som en del av Frelsesarmeen drevet med gjenbruk siden 1971. I dag har Fretex innsamling til gjenbruk i hele landet, en kleskjede, nettbutikk og to store sorteringsanlegg. Vi vil belyse deler av bakgrunnen i representantforslaget og selve forslaget ut fra vårt ståsted. Kommentarer til bakgrunn Ideelle aktører beskrives ut fra at de driver utelukkende med frivillige. Fretex Miljø AS er en ideell aktør som baserer driften på ordinært ansatte. Til informasjon så kan næringskode 47.790 Detaljhandel med brukte varer benyttes for alle aktører som driver med brukthandel. Ideelle aktører har en rolle i den kommende produsentansvarsordningen, men det er frivillig om aktørene ønsker å være i ordningen eller utenfor. Arbeidsinkludering forstås ofte som tjenester til mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet, med mål om at de skal finne og beholde inntektsgivende arbeid. Fretex Jobb er en tiltaksarrangør med dette som hovedformål. Ideelle aktører innenfor gjenbruk - som Fretex Miljø - kan tilby arbeidspraksis, språktrening og sosial inkludering. Det er viktige elementer i arbeidsinkludering, men det er kun en avgrenset del av arbeidsinkluderingstjenestene. NAV og tiltaksarrangører legger til rette for praksisplasser og tilrettelagt arbeid ut i fra hva jobbsøker passer til og ønsker, ikke ut fra virksomheters behov. Regelverket for eksport av tekstiler er knyttet opp mot EUs grensekryssforordning og det bør ikke være særnorske regler på dette området. Kommentarer til forslag Ad. 1 Vi er enge om at de økonomiske rammebetingelsene for ideelle aktører bør forbedres. Sektorens egenart bør også favne ideelle aktører med ordinært ansatte i et eventuelt næringspolitisk rammeverk. Nullmoms vil kunne bidra til lavere priser og stimulere til mer gjenbruk. Ad. 2 Ideelle aktører kan være arenaer for praksis og tilrettelagt arbeid på lik linje med andre aktører. Trond Ivar Vestre, konsernsjef Fretex AS Kristin Hareide, direktør Fretex Miljø AS

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer