AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2025-2026

Representantforslag om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:262 S (2025-2026)

Representantforslag om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

7 publiserte innspill

NORSKOG · 30. april 2026NORSKOG
Konklusjon NORSKOG går imot forslagene i Dokument 8:262 S (2025–2026). Forslagene innebærer vidtrekkende inngrep i skogbruket uten at det er dokumentert et tilstrekkelig faktisk eller rettslig behov for å endre dagens forvaltningsregime. Begrunnelsen fremstår svakt underbygd og gir i liten grad uttrykk for en helhetlig forståelse av skogbruket som næring, verdikjede og etablert forvaltningssystem. Samlet representerer forslagene et markant brudd med grunnleggende og godt forankrede prinsipper i norsk skogbrukspolitikk, herunder prinsippet om frihet under ansvar, ordningen med frivillig vern og det klare skillet mellom sektorlovgivning og planbasert arealforvaltning. Dette innebærer en dreining bort fra en forvaltningsmodell som over tid har bidratt til høy legitimitet, dokumentert positiv økologisk utvikling i skog og et gjennomgående lavt konfliktnivå. Tidligere behandling av tilsvarende forslag i Stortinget Tilsvarende forslag har nylig vært behandlet og avvist av Stortinget. Både Dokument 8:40 S (2022–2023) om ny skogpolitikk og Dokument 8:97 S (2023–2024) om skogbruk og naturavtalen inneholdt forslag om hogstmoratorier, melde‑ og søknadsplikt for hogst og utvidet bruk av plan‑ og bygningsloven i skog. Et klart flertall gikk imot disse forslagene. I disse behandlingene la Stortinget blant annet til grunn at begrepene naturskog og gammelskog ikke er presist definert i gjeldende lovverk, og at det ikke foreligger hjemmelsgrunnlag for generelle hogstforbud over større arealer. Komitéflertallet viste også til at norsk skogbruk allerede har dokumenterte miljøforbedringer, og understreket behovet for å balansere nye miljøtiltak mot hensynet til eiendomsrett, rettssikkerhet og næringsgrunnlag. I behandlingen av Dokument 8:40 S (Innst. 191 S (2022–2023)) ble det lagt til grunn at skogbruket har et faglig godt forankret forvaltningssystem. Kritikken fra mindretallet var i hovedsak rettet mot etterlevelse av regelverket, ikke mot systemet som sådan. Tiltakene som ble etterlyst gjaldt bedre kontroll og oppfølging innenfor eksisterende rammer, ikke en grunnleggende omlegging av forvaltningsmodellen. NORSKOG lurer på hva som har endret seg så markant på et par år ettersom kritikken nå også handler om systemet. Representantforslag 262 S bygger derimot på en problemforståelse som legger til grunn at manglende kunnskap og utilstrekkelige systemer krever helt nye og mer inngripende virkemidler. Denne forskyvningen fremstår lite konsistent med Stortingets nylige vurderinger og reiser spørsmål om hva som faktisk har endret seg i kunnskapsgrunnlaget på så kort tid. Det ble også trukket frem at generelle hogstforbud vil kreve lovendringer og reise alvorlige spørsmål knyttet til eiendomsvernet etter Grunnloven § 105 og EMK P1‑1. Landbruks‑ og matministeren viste til at slike tiltak kan undergrave tilliten til ordningen med frivillig vern. Flertallet pekte videre på at for strenge og lite treffsikre reguleringer kan gi samlet negativ klima‑ og natureffekt ved økt import av tømmer fra land med svakere miljøkrav. Disse vurderingene danner et sentralt bakteppe også for representantforslag 262 S. Forslaget reiser i all hovedsak de samme rettslige og faglige problemstillingene som Stortinget nylig har vurdert og avvist. Forslag 1 Midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog NORSKOG kan ikke støtte forslaget. Et generelt forbud mot flatehogst på store arealer vil være et klart brudd med Stortingets etablerte linje om at vern av skog skal skje gjennom frivillig vern av privateid skog. Frivillig skogvern, basert på full erstatning for økonomisk tap, er en veletablert ordning med bred politisk oppslutning og høy legitimitet, og gir målrettet vern av skog med størst naturverdi. Begrepet naturskog er bredt og uklart avgrenset. Offentlige kartgrunnlag viser at rundt en tredel av Norges skogareal ikke er flatehogd siden ca. 1940. Et forbud basert på dette kriteriet vil omfatte svært store arealer, uten å skille mellom skog med høy og lav miljøverdi. Et generelt hogstforbud vil dermed binde opp betydelige arealer med begrenset verneverdi, fremfor å målrette innsatsen mot arealer der vernegevinsten er størst. Forslagsstillerne legger opp til et midlertidig forbud «i påvente av avklaringer om permanent vern», samtidig som det fremgår at disse prosessene vil ta lang tid. NORSKOG registrerer at dette i realiteten innebærer myndighetsstyrt og tvungent midlertidig vern, som først senere eventuelt skal munne ut i frivillige avtaler. Dette fremstår prinsipielt og praktisk inkonsistent. Dersom det endelige vernet skal være frivillig, er det uklart hvorfor et langvarig tvangsinngrep først anses nødvendig. Et midlertidig, men tidsuavklart forbud mot en vanlig hogstform på store arealer kan ikke hjemles i skogbruksloven. I forarbeidene til skogbruksloven (Ot.prp. nr. 28 (2004–2005)) heter det uttrykkelig at der en ønsker å la arealer stå urørt i større omfang, må vern skje etter naturvernlovgivningen, ikke etter skogbruksloven. Skogbruksloven er ikke ment brukt som et generelt verneinstrument. Naturmangfoldloven § 45 åpner for midlertidig vern av konkret angitte områder eller klart definerte naturtyper som står i fare for å forsvinne. Bestemmelsen er underlagt strenge tidsrammer (maksimalt fire år, med adgang til forlengelse i to år) og forutsetter rask avklaring av endelig vern. Et landsdekkende vern basert på et uklart begrep som naturskog faller utenfor bestemmelsens formål. En langvarig båndlegging av private rettigheter vil dessuten kunne reise alvorlige spørsmål etter Grunnloven § 105 og EMK P1‑1. Et generelt forbud mot flatehogst i naturskog vil også få betydelige negative konsekvenser for skognæringen og verdikjeden gjennom redusert råstofftilgang, lavere investeringsvilje, ujevn råstofflyt og økt import av tømmer fra land med svakere miljø‑ og klimakrav. Forslag 2 Ny verneform for naturskog NORSKOG kan ikke støtte forslaget. Forslaget synes å innebære enten opprettelse av en ny vernekategori etter naturmangfoldloven eller økt bruk av landskapsvernområder. Slike verneformer forutsetter konkret avgrensning og forskrift. Dersom ordinært skogbruk ikke tillates, vil dette innebære «vanskeliggjøring av igangværende bruk» og utløse erstatning etter naturmangfoldloven § 50 på samme vilkår som for opprettelse av naturreservat. Skogbruk er etter forarbeidene å anse som igangværende bruk. Myndighetsstyrt vern gjennom nye eller utvidede verneformer kan ikke sameksistere med ordningen for frivillig vern, som nettopp bygger på frivillighet og full erstatning. Forslag 3 Revisjon av lover og forskrifter Melde‑ eller søknadsplikt for hogst NORSKOG går imot en generell melde‑ eller søknadsplikt for hogst. Et slikt krav kan ikke innføres etter gjeldende skogbrukslov og vil kreve lovendring. Kommunal meldeplikt gir ikke i seg selv større materiell adgang til å nekte hogst enn det som allerede følger av skogbruksloven, og meldinger er ikke enkeltvedtak med klageadgang. Det utføres rundt 14 000 hogster årlig. En generell melde‑ eller søknadsplikt vil påføre kommunene en betydelig og lite treffsikker saksbehandlingsbyrde uten dokumentert miljøgevinst. Hogstmeldinger vil nærmest alltid være i tråd med skogbruksloven ettersom de planlegges etter langt strengere PEFC. Erfaringer fra Sverige viser at meldeplikt med klageadgang har ført til kraftig økning i klagesaker, der skogeier blir part i langvarige prosesser uten mulighet til å drive skogen i mellomtiden. Krav til uavhengig naturkartlegging Det avgjørende for god naturkartlegging er metodikk, kompetanse, dokumentasjon og etterprøvbarhet. Ensidig vekt på «uavhengighet» risikerer å svekke forutsigbarheten og rettssikkerheten for skogeier uten å gi bedre naturforvaltning. Forbud mot hogst i hekketiden Hensyn til fugleliv er allerede målrettet ivaretatt gjennom PEFC‑standardens krav. Et generelt forbud mot hogst i mai–juli vil være et grovmasket virkemiddel som også rammer der det ikke er økologisk nødvendig, og vil gi store praktiske og økonomiske konsekvenser for skogbruket og verdikjeden. Skogstandarden som offentlig forskrift Å forskriftsfeste PEFC‑standarden vil gjøre sertifiseringsordningene overflødige, øke byråkrati og svekke dynamikken i miljøforbedringsarbeidet. Videre kan frivillige miljøhensyn bli offentlige rådighetsbegrensninger med mulig erstatningsplikt etter Grunnloven § 105. Forslag 4 Økt kommunalt handlingsrom Gjeldende lovverk gir allerede kommunene betydelige virkemidler til ivaretakelse av natur og kontroll av utbygging gjennom plan‑ og bygningsloven. Ordinært skogbruk er igangværende bruk og reguleres gjennom skogbruksloven. NORSKOG kan ikke se at det foreligger behov for å styrke dette ytterligere på en måte som skal få effekt for skogbruket. Forslag 5 Landbruksveier Forslaget legger til grunn uriktige premiss. Reguleringsplan kan etter plan‑ og bygningsloven § 12‑1 bare kreves for tiltak av større karakter med vesentlig virkning. Rettspraksis (Rt. 2009 s. 638 og LE‑2023‑22977) og KDDs tolkningsuttalelse 19.02.2023 understreker at terskelen for planplikt for landbruksveier er høy for å unngå unødvendig dobbeltbehandling. Konsekvensutredning gjelder kun for nybygging av landbruksveier lenger enn 5 km. Kravet til reguleringsplan etter § 12-1 tredje ledd er likevel ikke til hinder for at det kan gis tillatelse etter landbruksveiforskriften, jf. Rt. 2009 side 638 avsnittene 53-66. Forslag 6 Tilskudd til skogbruket NORSKOG advarer mot generell utfasing av eksisterende tilskuddsordninger. Disse er avgjørende for karbonopptak, robust skog, klimatilpasning og verdiskaping. Premiering av enkelte driftsformer kan være relevant i enkeltsaker, men er ikke egnet som generelt styringsverktøy. Forslag 7 Fondsløsning for frivillig vern NORSKOG støtter behovet for langsiktig og forutsigbar finansiering av frivillig vern, men er usikker på om fond er riktig løsning. Det avgjørende er stabile og tilstrekkelige årlige bevilgninger innenfor rammen av frivillighet og full erstatning. Konklusjon NORSKOG anbefaler at representantforslag 262 S (2025–2026) i sin helhet ikke vedtas. NORSKOG støtter ingen av de syv forslagene representantforslaget oppstiller.
NOAH - for dyrs rettigheter · 30. april 2026Innspill fra NOAH – for dyrs rettigheter til Representantforslag 262 S (2025–2026)
NOAH – for dyrs rettigheter støtter representantforslaget om å styrke vern av naturskog og forbedre miljøhensyn i skogbruket. Forslaget innebærer både økt vern av skog og strengere regulering av skogbrukets praksis, blant annet gjennom forslag om midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog, forbud mot hogst i hekketiden, og innføring av sterkere kontroll- og styringsmekanismer. Forslaget tar dermed opp en alvorlig situasjon for både naturmangfold og ville dyr. Skogen er et viktig leveområde for en stor andel av artene i Norge. Ifølge Norsk institutt for naturforskning (NINA) finnes rundt 60 prosent av alle kjente norske arter i skog, og om lag 50 prosent av de truede artene. Tap og endring av leveområder er blant de viktigste årsakene til nedgangen i naturmangfold og utryddelsen av arter, både globalt og i Norge.[1] NOAH støtter forslaget om midlertidig forbud mot flatehogst i naturskog. Samtidig mener vi at tiltaket må styrkes for å sikre reell beskyttelse av de mest verdifulle skogområdene. Naturskog er særlig viktig for naturmangfoldet, da mange arter er avhengige av stabile og lite påvirkede leveområder med høy grad av variasjon i struktur og alder. Tap av naturskog innebærer derfor ikke bare tap av areal, men en direkte og ofte irreversibel svekkelse av leveområdene til et stort antall arter. Dette underbygges av at tidligere og pågående arealendringer knyttet til skogbruk påvirker rundt 41 prosent av de truede artene i Norge.[2] Representantforslaget peker på at hogst i hekketiden er problematisk. NOAH vil understreke at denne praksisen medfører alvorlig skade og lidelse for dyrene. Ifølge naturmangfoldloven § 15 skal “unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo eller hi unngås.” Til tross for dette foregår hogst i perioden hvor dyr er mest sårbare. Informasjon fra Landbruksdirektoratet viser at hogst opprettholdes i mars–juni, når hekkende fugl og dyreunger er særlig utsatt.[3] Etter dyrevelferdsloven er det forbudt å “hensette dyr i hjelpeløs tilstand” (§ 14). Dette er særlig relevant i yngletiden, hvor unger er avhengige av foreldre og ofte skjult i terrenget. NOAH mener derfor at det må innføres et nasjonalt, forskriftsfestet forbud mot hogst i yngletiden (minimum 15. april – 31. juli) og støtter representantsforslaget. Flatehogst er den dominerende driftsformen i Norge, og utgjør over 90 prosent av hogsten.[4] Metoden har omfattende negative konsekvenser for naturmangfold, dyreliv og økosystemer. Flatehogst innebærer nemlig at hele skogområder fjernes på én gang, noe som fører til tap av leveområder for en rekke arter og dramatisk endring av økosystemet. Flatehogst påvirker også karbonlagring negativt: Når trær fjernes og jordsmonnet eksponeres, kan karbon frigjøres til atmosfæren og redusere skogens funksjon som karbonlager. Siden det meste av karbonet i skog (om lag 80 prosent) er lagret i jorden, kan flatehogst føre til betydelige utslipp.[5] Forskning fra blant annet Lunds universitet viser at flatehogde områder slipper ut store mengder CO₂ i flere år etter hogst.[6] Studier viser videre at industrielt skogbruk samlet sett kan medføre betydelige klimagassutslipp, ikke kun som følge av karbonfrigjøring fra skogjord etter hogst, men også ved redusert karbonopptak i perioden etter inngrep, samt utslipp knyttet til maskinbruk, transport og videre bearbeiding av tømmer.[7] NOAH anbefaler og støtter dermed forslaget om at det lages en plan for utfasing av flatehogst og overgang til mer skånsomme driftsformer. Flatehogst er en del av en bredere utvikling der naturen brytes ned og fragmenteres. Fragmentering av naturen har i seg selv en rekke negative konsekvenser. Når leveområder deles opp i mindre og isolerte fragmenter, blir dyre- og plantepopulasjoner skilt fra hverandre. Dette kan føre til redusert genflyt mellom populasjoner, noe som igjen øker risikoen for innavl, lavere genetisk variasjon og redusert evne til å tilpasse seg miljøendringer. Små og isolerte bestander er også mer sårbare for tilfeldige hendelser, sykdom og lokale utryddelser. I tillegg kan fragmentering føre til såkalte kanteffekter, der forholdene i skogkanten endres (for eksempel lys, temperatur og fuktighet), noe som ytterligere forringer leveområdene for arter som er avhengige av stabile skogsmiljøer. Samlet sett bidrar dette til en gradvis svekkelse av økosystemenes funksjon og robusthet.[8] Over tid vil flatehogster føre til varige endringer i skogens struktur og økologiske funksjoner. Når skog gjentatte ganger hogges flate og deretter reetableres som ensartet produksjonsskog, reduseres variasjonen i treslag, alder og struktur. Dette påvirker blant annet tilgangen på død ved, løvtrær og andre viktige livsmiljøer, og kan føre til at skogen gradvis mister viktige økologiske kvaliteter og blir mindre egnet som leveområde for mange arter.[9] Internasjonalt skiller Norge seg ut i negativ retning når det gjelder nedbygging og inngrep i natur. Kartlegging viser omfattende inngrep i norsk natur, med titusenvis av inngrep over få år. Dette må ses i sammenheng med en bredere utvikling i Europa, hvor det årlig bygges ned rundt 1,5 milliarder kvadratmeter natur og matjord. Her har det vist seg at Norge er det landet som bygger ned mest natur i Europa per innbygger.[10],[11] Denne utviklingen bidrar til økt press på naturmangfoldet og forsterker behovet for strengere regulering av arealinngrep, herunder skogbruk. I 2021 publiserte NINA en rapport om den økologiske tilstanden for skog i Norge, der tilstanden samlet sett ble vurdert til 0,42 på en skala fra 0 til 1, hvor 1 tilsvarer intakt natur uten vesentlig menneskelig påvirkning. Dette er betydelig under grenseverdien på 0,6 for god økologisk tilstand. Rapporten peker på flere sentrale faktorer som trekker tilstanden ned, blant annet lav forekomst av død ved, redusert andel biologisk gammel skog og tap av skog uten tekniske inngrep. Disse strukturene er avgjørende leveområder for en rekke arter. Ifølge NINA er mangel på død ved og gammel skog hovedårsaken til at et stort flertall av de truede artene i skog er nettopp truet.[12] Forskningen viser dermed at dagens skogforvaltning, herunder skogbrukspraksis som reduserer forekomsten av gammel skog og naturlige strukturer, er en sentral årsak til den økologiske forringelsen. NOAH støtter forslagene om innføring av melde- eller søknadsplikt for hogst og strengere krav til uavhengig kartlegging av naturverdier. Etter NOAHs syn er dagens ordning med PEFC-standarden utilstrekkelig til å sikre nødvendig beskyttelse av natur og dyreliv. Standarden er i stor grad bransjestyrt, og brudd på retningslinjene får i liten grad rettslige konsekvenser. Særlig problematisk er retningslinjene knyttet til hogst i hekke- og yngletiden. Disse fastsetter kun at det skal “legges vekt på” å unngå skogsdrift i visse perioder og i utvalgte skogtyper. Dette er ikke bindende krav, og gir ikke tilstrekkelig beskyttelse for ville dyr i en særlig sårbar fase. Videre er det opp til næringen selv å definere hvilke områder som er av “spesiell betydning”, og hensynet omfatter i hovedsak fugl, ikke andre arter som også har unger i samme periode. NOAH mener at en slik selvregulering ikke er tilstrekkelig, særlig sett i lys av naturmangfoldloven § 15, som pålegger at unødig skade og lidelse på viltlevende dyr skal unngås ved enhver aktivitet, samt dyrevelferdslovens forbud mot å hensette dyr i hjelpeløs tilstand. På denne bakgrunn anbefaler NOAH at krav til skogbrukets praksis fastsettes i offentlig forskrift, og at myndighetene gis et tydelig ansvar for håndheving. Dette er nødvendig for å sikre at regelverket faktisk etterleves, og at hensynet til natur og dyreliv ivaretas i praksis. NOAH vil understreke at vern av skog må innebære reell beskyttelse av dyrelivet. FN peker på jakt og fangst som en av hovedårsakene til naturkrisen.[13] For å få en reell forbedring må det være verneområder med totalforbud mot jakt og hogst i verneområder og strengere vern generelt i deler av skogen uten menneskelig påvirkning. NOAH mener representantforslaget er et viktig og nødvendig skritt, men at det må styrkes for å sikre reell beskyttelse av natur og dyr. Særlig viktig er: Forbud mot hogst i yngletiden Utfasing av flatehogst Styrket og offentlig regulert skogforvaltning Naturkrisen er også en dyrevelferdskrise. Tiltak må derfor sikre både økosystemer og individene som lever i dem. KILDER [1] Heinrichs, J. A., Bender, D. J., og Schumaker, N. H. 2016. Habitat degradation and loss as key drivers of regional population extinction. Ecological Modelling, 335, 64-73. [2] Artsdatabanken (2021). “Påvirkningsfaktorer. Norsk rødliste for arter 2021.” Hentet fra: https://artsdatabanken.no/rodlisteforarter2021/Resultater/Pavirkningsfaktorer. [3] Mail til NOAH fra Per Gjellan, Landbruksdirektoratet (08.06.2021). [4] Fjeld, I.E. “EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk på”. Publisert av NRK, den 6. juli 2021.Hentet den: https://www.nrk.no/norge/eu-vurderer-forbud-mot-norsk-mate-a-drive-skogbruk-pa-1.15564631 [5] Fjeld, I.E. “EU vurderer forbud mot norsk måte å drive skogbruk på”. Publisert av NRK, den 6. juli 2021.Hentet den: https://www.nrk.no/norge/eu-vurderer-forbud-mot-norsk-mate-a-drive-skogbruk-pa-1.15564631 [6] Olsson, S. “Clear-cut forest areas emit greenhouse gases”. Publisert av Lund University (nateko.lu.se), den 7. september 2020. Hentet fra: https://www.nateko.lu.se/article/clear-cut-forest-areas-emit-greenhouse-gases [7] Le Page, M. “Logging study reveals huge hidden emissions of the forestry industry”. Publisert av New Scientist, den 10. September 2019. Hentet fra: https://www.newscientist.com/article/2215913-logging-study-reveals-huge-hidden-emissions-of-the-forestry-industry/ [8] Couvet, D. (2002). Deleterious effects of restricted gene flow in fragmented populations. Conservation Biology, 16(2), 369-376. [9] Kauserud, H. mfl. “Nye funn bør få betydning for hvordan skogene forvaltes framover”. Publisert av Nationen den 7. april 2026. Hentet fra:https://www.nationen.no/det-er-grunn-til-a-tro-at-gjentatte-flatehogster-vil-endre-skogene-ytterligere/o/5-148-887689 [10] Støstad, M.N., Mon, S.T., og Solvang, R. “NRK avslører: 44.000 inngrep i norsk natur på fem år”. Publisert av NRK, den 6. januar 2024. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/nrk-avslorer_-44.000-inngrep-i-norsk-natur-pa-fem-ar-1.16573560 [11] Støstad, M. N., Solvang, R., og Kumano-Ensby, A.L. “Europa fra grønt til grått: Nordmenn bygger ned mest natur, viser europeisk kartlegging.” Publisert av NRK, den 1. oktober 2025. Hentet fra https://www.nrk.no/dokumentar/xl/europa-fra-gront-til-gratt_-nordmenn-bygger-ned-mest-natur_-viser-europeisk-kartlegging-1.17577504 [12] Framstad, E., Berglund, H., Jacobsen, R.M., Jakobsson, S., Ohlson, M., Sverdrup-Thygeson, A. og Töpper, J. 2021. “Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020”. NINA Rapport 2000. Norsk institutt for naturforskning. [13] United Nations. “Nature’s dangerous decline ‘unprecedented’; species extinction rates ‘accelerating’”. Publisert av UN Sustainable Development Blog, den 6. mai 2019. Hentet fra https://www.un.org/sustainabledevelopment/blog/2019/05/nature-decline-unprecedented-report/
WWF Verdens naturfond · 30. april 2026Om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket
WWF Verdens naturfond støtter representantforslaget i Dokument 8:262 S (2025–2026). Forslaget adresserer sentrale og godt dokumenterte utfordringer i norsk skogforvaltning: tap av naturskog og naturmangfold, utilstrekkelig tilpasning til klimaendringer og et regelverk som i hovedsak er utviklet for en annen tid og andre rammebetingelser. 1. Behov for midlertidig beskyttelse av naturskog Det er bred faglig enighet om at naturskog – skog som i liten grad er påvirket av moderne, flatehogstbasert skogsdrift – har svært stor betydning for truede arter, økosystemfunksjoner og stabile karbonlagre. Samtidig foregår det fortsatt hogst i disse skogene mens kartlegging, avklaringer og vernevurderinger pågår. Usikkerhet i kartgrunnlag kan ikke brukes som begrunnelse for å tillate inngrep med irreversible konsekvenser. Når kunnskapen om verdiene er tilstrekkelig til å fastslå høy risiko for tap av naturmangfold og karbonlagre, tilsier føre‑var‑prinsippet at midlertidige restriksjoner er nødvendige. Et tidsavgrenset forbud mot flatehogst i naturskog må ses som et risikoreduserende tiltak – ikke som et permanent inngrep i eiendomsretten. 2. Frivillig vern er svært viktig, men kan ikke stå alene WWF støtter frivillig vern som virkemiddel og anerkjenner ordningens betydning. Samtidig er det veldokumentert at frivillig vern alene ikke gir tilstrekkelig tempo, omfang eller representativitet til å sikre gjenværende naturskog i tide. Dette gjelder særlig i områder med høyt avvirkningspress og der økonomiske insentiver trekker i motsatt retning av naturmålene. Midlertidige virkemidler som begrenser de mest naturødeleggende inngrepene, er nødvendige for å sikre at frivillig vern faktisk kan fungere etter hensikten. 3. Dagens regelverk og sertifiseringssystem gir ikke tilstrekkelig beskyttelse WWF mener at både erfaring og tilgjengelig dokumentasjon viser at dagens system – basert på skogbruksloven, forskrift om bærekraftig skogbruk, miljøregistreringer (MiS) og PEFC sertifisering – er svært langt unna å kunne sikre helhetlige skogøkosystemer. Miljøregistreringene (MiS) har altfor stor variasjon i kvalitet, er ofte lite etterprøvbare, og er i stor grad rettet mot avgrensede livsmiljøer, ikke mot skogens samlede struktur, kontinuitet og økologiske funksjon. Sertifiseringsordninger spiller en viktig rolle, dersom de etterleves, men kan ikke erstatte offentlige minimumskrav når det gjelder forvaltning av felles naturverdier med stor samfunnsmessig betydning. 4. Behov for revisjon av lover og forskrifter i lys av klimaendringer WWF støtter forslaget om å gjennomgå og oppdatere regelverket for skogbruket. Dagens rammeverk er i hovedsak utviklet med utgangspunkt i etterkrigstidens behov og kunnskapsnivå, og er i liten grad tilpasset dagens utfordringer med klimaendringer, naturkrise og økte krav til samfunnsberedskap. Klimaendringer vil gi økt risiko for tørke, stormfelling, skogbrann og sykdommer. Skoger med liten strukturell variasjon, kort omløpstid og lav økologisk kvalitet er mer sårbare for slike påvirkninger. Samtidig er dagens lover, regler og økonomiske insentiver innrettet mot høyest mulig volumproduksjon, noe som i mange tilfeller reduserer skogens klimarobusthet over tid. Et oppdatert regelverk må i større grad: legge til rette for lengre omløpstid, økt andel eldre skog og mer varierte skoger fremme fleralderskogbruk og andre mer skånsomme driftsformer enn dagens industrielle flatehogst redusere risiko for tap av karbon fra skogsjord og eksisterende karbonlagre 5. Hogst i hekketiden – behov for offentlig regulering WWF viser til at hogst i hekketiden fortsatt forekommer i stort omfang, også i skoger som er viktige for fuglelivet. Frivillige standarder gir kun delvis beskyttelse og omfatter i praksis kun et begrenset utvalg skogtyper. Samtidig gjelder den generelle yngletidsfredningen alle andre økosystemer og alle andre sektorer, det er lite logikk i at det skal være fritt fram i skogen. Hekkeperioden er den mest sårbare fasen for fugl og annet dyreliv. Når reir, unger og hi ødelegges som følge av skogsdrift, er skaden irreversibel. WWF mener dette entydig tilsier behov for offentlige og etterprøvbare regler som sikrer reell beskyttelse i kritiske perioder, uavhengig av sertifisering. 6. Kommunenes rolle i arealforvaltningen WWF støtter forslaget om å styrke kommunenes handlingsrom. Kommunene har ansvar for helhetlig arealforvaltning, men har i dag begrensede muligheter til å påvirke skogsdrift som kan få betydelige konsekvenser for naturmangfold, friluftsliv, landskap og karbonlagre. Et tydeligere samspill mellom skogregelverk og plan‑ og bygningsloven vil gi bedre demokratiske prosesser og mer helhetlige vurderinger av samlet belastning. 7. Skogsveier og irreversible inngrep Bygging av skogsveier er blant de mest arealkrevende og irreversible inngrepene i skog. Veier legger til rette for økt hogst, fragmenterer leveområder og påvirker negativt hydrologi og karbonlagre. Traktor- og skogsbilveier står for om lag 13 % av det årlige avskogingsarealet i Norge, ifølge NIBIO på oppdrag for Miljødirektoratet (2018). WWF støtter behovet for klarere avgrensning og strengere krav, herunder konsekvensutredning og planavklaring, slik at slike inngrep vurderes i et helhetlig areal‑ og miljøperspektiv. 8. Økonomiske insentiver må støtte natur- og klimamål Offentlige tilskudd til skogbruket bør i større grad rettes mot praksis som styrker langsiktig karbonlagring, naturmangfold og økologisk tilstand. I dag bidrar flere statlige støtteordninger til å forsterke driftsformer som svekker disse målene. WWF støtter derfor en gjennomgang av støtteordningene med sikte på å bl.a. belønne: lengre omløpstid mindre intensive hogstformer, som fleralderskogbruk redusert markpåvirkning 9. Forutsigbar finansiering av skogvern For å sikre at Stortingets mål om vern av 10 prosent av skogen nås innen rimelig tid, er forutsigbar finansiering avgjørende. Nåværende situasjon med stadige kutt i skogvernbudsjettet gjør dagens ordning uforutsigbar. WWF støtter derfor forslaget om å vurdere finansieringsmodeller, inkludert den skisserte fondsløsningen i forslaget, som gir stabilitet, forutsigbarhet og tillit over tid. Avslutning WWF mener Dokument 8:262 S representerer et nødvendig og kunnskapsbasert løft for norsk skogpolitikk. Forslagene tar på alvor at skogen ikke lenger kan forvaltes etter et regelverk og en styringslogikk utviklet under helt andre klimatiske, økologiske og samfunnsmessige forutsetninger. WWF oppfordrer Stortinget til å støtte forslagene.
Naturvernforbundet · 29. april 2026Innspill fra Naturvernforbundet på DOK 8:262 S (2025-2026)
Naturvernforbundet vil innledningsvis fastslå at det finnes mye god kunnskap om skogøkologi, artsmangfold og om den økologiske tilstanden i skog. Vi vil særlig peke på NINA-rapport 1886 (Naturindeks for Norge 2020), NINA-rapport 2000 (Vurdering av økologisk tilstand for skog i Norge i 2020), NINA-rapport 1352 (Evaluering av skogvern i 2016), Norsk rødliste for arter (Artsdatabanken 2021, Norsk rødliste for naturtyper (Artsdatabanken 2025) som noen helt sentrale kunnskapsbaser for skognaturens tilstand og truslene mot skog og skogens artsmangfold. Skogbruk er arealendringer. Særlig er resultatet av flatehogst en betydelig arealendring som har store og langsiktige negative økologiske konsekvenser. Gamle naturskoger erstattes med ensaldrede monokulturer av gran som de neste femti til åtti årene vil være en grønn men relativt kjedelig treplantasje med lite økologisk variasjon og artsmangfold. Forskning viser at skogen i Norge er det økosystemet som er i dårligst økologisk forfatning, faktisk langt under målet om god økologisk tilstand.Halvparten av alle rødlista arter lever i skog og svært mange naturtyper i skog er på rødlisten. Dagens skoglov er gammel og lite forankret i moderne, skogøkologisk kunnskap. Naturvernforbundet har med basis i ny kunnskap i mange år arbeidet for å forbedre skogloven. Særlig viktig er det at loven i langt sterkere grad likestiller næring og miløjø, bidrar til å sikre landskapsøkologiske sammnenhenger og bevare biologisk verdifulle arealer. Heller ikke skogens muligheter i klimasammenheng er implementert. Det er fremdeles lovlig å bruke klimafendtlige metoder som gjødsling, markberedning og grøfting. Det finnes ingen hjemmel for å stanse hogst av verdifull naturskog selv om disse er kartlagt. Og det mangler en søknads- og/eller meldeplikt for å sikre medvirkning for å unngå hogst av biologisk svært verdifull skog. Skogbruket er preget av et gammelt lovverk og en forvaltning som i alt for liten grad tar hensyn til biologisk mangfold og skognaturens økologiske tålegrenser. Lovverket er svakt, upresis og vanskelig å forvalte etter, samtidig som strafferammene er urimelig lave. Se f.eks. NRK-sak: Etterforsker i politiet og Naturvernforbundet mener loven for norsk skog ikke beskytter viktig natur – Klima (nrk.no). Skogoppsynet står i en krevende dobbeltrolle siden de både skal veilede og hjelpe skogeierne med skjøtsel og hogstplaner samtidig som de skal håndheve lov og forskrifter og ivareta alle andre interesser knyttet til bruk av skog. Det er i tillegg full sammenblanding mellom skognæringens egendefinerte sertifiseringsstandard og skoglov/forskrifter og håndhevelse av disse. Vi registrerer til og med at myndighetene viser til at det ikke trengs en oppdatert lov fordi næringen har et egendefinert sertifiseringssystem (PEFC), som forskrift om bærekraftig skogbruk viser til. Denne sammenblandingen, der myndighetenes skogpolitikk er basert på et næringsstyrt, egendefinert system som jevnlig kan endres av skognæringen selv, må anses som en uakseptabel løsning. Naturvernforbundet har følgende kommentarer til det foreliggende Dok 8-forslaget: 1.Stortinget ber regjeringen innføre et midlertidig forbud mot flatehogst av naturskog inntil permanent vern er avklart. 167 forskere fra ulike institutter og institusjoner sendte i 2024 et opprop for kartlegging av naturskog, på bakgrunn av manglende dokumentasjon og en betydelig årlig hogst i naturskoger. Hogst av naturskog «i blinde» medfører utvilsomt irreversible tap av naturverdier i norsk skog. I 2025 ble det lansert et kart over naturskog, men mindre enn 30 % av skogen er naturskog, mens over 70 % av skogen har vært flatehogd og økologisk redusert, Det er alvorlig når det er igjen så lite naturskog med verdifulle naturkvaliteter. På tross av disse alvorlige situasjonene har kartet så langt ikke fått noen forvaltningsmessige konsekvenser. Kartet er både et nyttig kunnskapsgrunnlag i arbeidet med frivillig skogvern. Sammen med annen kunnskap og feltundersøkelser kan det gjøre forvaltningen i bedre stand til å forvalte skog. Samtidig kan kartet benyttes for å sikre at de biologisk viktigste skogområdene faktisk ivaretas. Ifølge en e-post fra Norges Skogeierforbund med deres egne utregninger utgjør naturskog omtrent halvparten av det årlige hogstvolumet som tas ut fra norske skoger. Skognæringens eget forvaltningssystem, miljøregistreringer i skog (MiS) er en kartleggingsmetodikk som Naturvernforbundet har kritisert i en årrekke for å ikke fange opp de viktigste naturverdiene. MiS registrerer blant annet ikke arter, som er essensielt for å vurdere kvaliteten på skogområder som livsmiljø for trua arter. Metodikken er utsatt for kritikk fra flere hold jf. Riksrevisjonens ferske rapport om mangler i naturkartleggingen (Riksrevisjonen.no: Verdifull natur blir bygget ned). Naturvernforbundet krevde i 2024 forbud mot all hogst av naturskog inntil en kartlegging er gjennomført og skogene er vurdert for vern. Vi ber Stortinget om å vedta midlertidig forbud mot hogst av de mest verdifulle naturskogene inntil permanent vern er avklart. 2.Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag til verneform som kan brukes for å beskytte arealer med naturskog mot flatehogst, bygging av nye skogsveier og annen utbygging på permanent basis, som et supplement til tradisjonelt vern som naturreservat. Naturvernforbundet ber Stortinget vedta en anmodning til regjeringen om å finne verneform som beskytter naturverdier som skogbruksaktivitet kan ødelegge eller redusere i negativ grad. 3.Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til en revisjon av lover og forskrifter for å oppnå et mer bærekraftig skogbruk, som blant annet må innebære melde- eller søknadsplikt for hogst, strengere krav til uavhengig naturkartlegging samt forbud mot hogst i hekketiden. Standarden for hvordan skogene i Norge skal forvaltes og drives bærekraftig, må inngå i en offentlig forskrift. Miljøhensyn i skog er i dag regulert gjennom Norsk PEFC Skogstandard, som er en frivillig sertifiseringsordning uten hjemmel i lov. Naturvernforbundet leverte i 2025 en rapport som viser gjentakende brudd på standarden begått av Viken Skog, samt et felles krav sammen med WWF Verdens naturfond, Sabima og Natur og Ungdom om at Viken Skog måtte miste PEFC-sertifikatet som følge av dette. Viken Skog er bare ett eksempel på hvordan aktører i skognæringen får gjenta de samme grove feilene år etter år, uten at det får reelle konsekvenser. Hogstene som ble dokumentert gjennom nevnt rapport utgjør kun en liten stikkprøve av hogster, som peker på et større og systematisk problem. Kontrollorganet Intertek besluttet å ikke frata Viken skog PEFC-sertifikatet, og viste i svaret til at det ikke har skjedd før. Prosessen viser at sertifiseringssystemet ikke fungerer som det skal, og at miljøhensyn må hjemles i lov. Naturvernforbundet støtter DOK 8-forslaget og ber Stortinget anmode regjeringen om snarest å nedsette et uavhengig lovutvalg med sikte på å få utarbeidet en moderne og skogøkologisk oppdatert skoglov som også tar inn reelle og kunnskapsbaserte klimatiltak. 5.Stortinget ber regjeringen snarest tydeliggjøre i landbruksveiforskriften at bygging av landbruksveier krever konsekvensutredning og godkjent reguleringsplan, i henhold til plan- og bygningsloven § 12-1. Naturvernforbundet mener det er et godt grep for å sikre kunnskapsbasert forvaltning av landbruksveier og ber Stortinget om å anmode regjeringen om dette. 6.Stortinget ber regjeringen gjennomgå subsidiene til skogbruket med sikte på å fase ut ordninger som svekker naturtilstanden i skogene, til fordel for ordninger som premierer bærekraftige driftsformer som lukket hogst og lengre omløpstid. Naturvernforbundet viser til at det er helt i tråd med forpliktelsene i naturavtalens mål 18 å gå gjennom dagens subsidieordning for å fjerne naturskadelige subsidier. Det finnes ulike naturskadelige subsidier i skogbruket som må gjennomgås av uavhengige aktører. Midlene kan med fordel benyttes for å fremme gode, kunnskapsbaserte miljøtiltak i skog. Vi ber Stortinget om å vedta å be regjeringen om dette. Oppsummert støtter og berømmer Naturvernforbundet representantforslaget. Tiltakene vil være et viktig i skritt i riktig retning for å sidestille hensyn til natur og næring, som med dagens lovverk er skjevfordelt. Et tydeligere rammeverk med miljøhensyn vil også gjøre skognæringen langt mer bærekraftig med tanke på å drive skogbruk i fremtidens klima og i tråd med moderne og oppdaterte miljøkrav.
Natur og Ungdom · 29. april 2026Høringsinnspill til Dokument 8:262 S (2025-2026)
Først ønsker vi å takke for muligheten til å komme med et høringsinnspill. Natur og Ungdom vil uttrykke vår sterkeste støtte til representantforslaget fra Miljøpartiet De Grønne (MDG) om å ta vare på gjenværende naturskog og styrke miljøhensyn i skogbruket. Vi heier på at skogen får et sterkere rettsvern og skognæringa får tydeligere rammer fra myndighetene; skognæringa kan ikke lenger regulere seg selv. Norge trenger et langt strengere lovverk som faktisk sikrer et økologisk bærekraftig skogbruk. Selv om Natur og Ungdom mener at samtlige punkter i forslaget vil bidra til å bedre ivaretakelsen av naturskog og styrke miljøhensyn i skognæringa, ønsker vi å fremheve to. «En revisjon av lover og forskrifter for å oppnå et mer bærekraftig skogbruk» (punkt 3) er helt nødvendig for å ivareta både den siste naturskogen vi har igjen på lang sikt og for å sikre at andre skogsområder kan bevare sine eller oppnå bedre naturverdier. Vi er særlig positive til at punktet fremmer nasjonal melde- eller søknadsplikt på hogst og strengere krav til uavhengig naturkartlegging. Det er også essensielt at standarden for bærekraftig skogbruk inngår i en offentlig forskrift, og ikke er utarbeidet av næringa selv som dagens PEFC-standard. Alle disse elementene er viktige for å redusere skognæringas egenregulering. Uavhengig kartlegging, offentlige lovverk/forskrifter og melde- eller søknadsplikt er først og fremst viktig for å sikre bedre tilsyn med og oversikt over næringa fra ansvarlige myndigheter. Med uavhengig kartlegging ligger ikke oversikten over skogens naturverdier hos de som har en økonomisk interesse av å hente ut mest tømmer. Vi har til forskjell sett at MiS-registeringen har resultert i at naturverdier har blitt oversett, for eksempel konkluderte NIBIO i 2021 at uavhengige kartleggere fant et nesten ganger så stort område verneverdig som næringas egne i Follsjå. Uavhengig og tilstrekkelig kartlegging kan altså bidra til å forebygge ulovlig hogst. Hvis myndighetene i tillegg mottar en melding/søknad, vil også de få en bedre mulighet til å vurdere planens lovlighet og motvirke hogsten før skaden har skjedd. Samtidig er dette tiltak som kan styrke tilliten til norsk naturforvaltning. Skogene, som forslagsstillerne skriver, «representerer goder som hele samfunnet har nytte og glede av». Flatehogst, især, er så et betydelig inngrep i vår felles natur. Tilstrekkelig åpenhet og innsyn er nødvendig for å stole på at avgjørelser som påvirker oss alle tas basert på et stødig kunnskapsgrunnlag og med forankring hos befolkningen. Det er et demokratisk problem at storsamfunnet og politikerne er ikke er med på å bestemme hvilke skoger som skal tas vare på. Med dagens lovverk er dette avgjørelser som skognæringa tar bak lukkede dører. Tiltak som inkluderer uavhengig kartlegging og melde- eller søknadsplikt kan avhjelpe dagens mangel på medbestemmelse, da flere instanser enn skognæringa selv vil få flere muligheter til å komme med innspill. Vi mener dessuten at bedre oversikt og tydeligere offentlig regulering skaper forutsigbarhet. Dette gjelder også for skognæringa. De vil få et mer entydig rammeverk å forholde seg til, i motsetning til PEFC-standarden og forskrifter som tvetydig viser frem og tilbake til hverandre. Riktig plassering av subsidier spiller en betydelig rolle for å fremme et bærekraftig skogbruk. Vi er helt enige med representantforslaget om at vi må fase ut «ordninger som svekker naturtilstanden i skogene til fordel for ordninger som premierer bærekraftige driftsformer som lukket hogst og lengre omløpstid» (punkt 6). Miljøskadelige tilskudd til tettere planting og gjødsling sørger for flere trær, raskere, men tettvokstheten og den raske veksten fører samtidig med seg dårligere kvalitet på treverket og et kortere livsløp. Dette fordrer hyppigere hogst og en stadig yngre skog – en slags «kvantitet over kvalitet» tankegang som truer gammelskogene våre. Kortere omløpstid betyr også at mindre karbon kan bindes i jorda. Hvis midlene bak de miljøskadelige subsidiene heller blir brukt til å subsidiere mer lukket hogst og fleralderskogbruk vil man på den andre siden forbedre virkekvaliteten. Med lukket hogst og et fleralderskogbruk vil i lengden få flere eldre trær. Hvis man i tillegg avstår fra gjødsling, vil de mer saktevoksende trærne få tettere årringer og dermed en hardere ved av høyere densitet. Dette er ideelt for byggematerialer og andre treprodukter som skal vare lenge. På sikt vil mindre tett planting i en skog med aldersvariasjon dessuten tilrettelegge for at flere større trær kan vokse frem. Slike treprodukter av høyere kvalitet vil også ha en høyere verdi. Det kan altså fremdeles være lønnsomt for skognæringa å gå vekk fra flatehogst i større grad, selv om det blir noe mindre volum tømmer. Da er det viktig å styrke denne omstillingen med nødvendige subsidier i startfasen. Flere eldre trær og økt omløpstid vil ikke minst være viktig for å styrke biologisk mangfold i skogen og sikre mer karbonbinding. Mange arter i skogen, og særlig de på rødlista, er avhengige av gamle eller døde trær for å overleve. Det er dermed viktig å sørge for at norske skoger har tilstrekkelig med aldersvariasjon og at vi lar flere av de eldre og døde trærne bli stående (eller liggende) i fred. Samtidig, hvis vi gjennom omstillingshogst får skjøttet frem flere slike varierte skoger, kan vi også tillate oss på langsikt at flere eldre trær kan hentes ut i skogbruket. Hvis langt flere trær blir stående igjen i et gitt hogstområde (altså at det ikke har blitt flatehugd), vil langt mindre karbon bli sluppet ut ved en hogst. Forlenget omløpstid på trærne vil i tillegg bety at mer karbon i utgangspunktet lagres i jorda. Oppsummert støtter og berømmer Natur og Ungdom dette representantforslaget. Det er et dyktig arbeid som påpeker mange nyttige tiltak som vil fremme en langt mer bærekraftig forvaltning av norsk skog. Tiltakene vil ikke bare være positive for naturmangfoldet, karbonlagring og de som er glad i skogen (men som står utenfor skogbruket); de vil også være positive for skognæringa selv. Tydeligere og mer entydige rammeverk og bedre tømmerkvalitet på sikt vil gjøre det mer forutsigbart, enklere og sannsynligvis ikke noe mindre lønnsomt for skogbrukere og skogeiere omkring i vårt ganske land.
Norges Skogeierforbund · 28. april 2026Innspill til Representantforslag 262 S (2025–2026) fra Norges Skogeierforbund
Innledning Norges Skogeierforbund deler målet om å ivareta naturmangfoldet i skog. Samtidig er det avgjørende at virkemidlene er kunnskapsbaserte, treffsikre og bygger videre på systemer som fungerer. Så å si alle forslagene i Dokument 8:262 S er like forslag som nylig er vurdert og avvist av Stortinget. I forbindelse med ett av disse forslagene (representantforslag 63 S (2023-2024)) pekte Regjeringen på sentrale svakheter ved et generelt hogstforbud og et bredt verneregime for naturskog og gammelskog: uklare definisjoner, usikkert hjemmelsgrunnlag, betydelige konsekvenser for skogbruk og skognæring og risiko for å undergrave frivillig vern. Norsk skogbruk er allerede underlagt et omfattende system av lovverk, forskrifter, krav til miljøregistreringer og sertifiseringskrav som på de fleste områder går lenger enn lovverket. Hogst kan bare skje etter miljøregistreringer er gjennomført, viktige livsmiljøer settes av som nøkkelbiotoper og det tas en rekke flerbrukshensyn ved hogst. Både myndigheter og sertifiseringssystem følger opp kravene. Forslagene her innebærer en tydelig dreining fra dagens modell, basert på samarbeid, sertifisering og frivillig vern, til økt bruk av forbud, forhåndskontroll og detaljregulering – uten dokumentasjon på at dette vil gi bedre måloppnåelse for naturen. Dette på tross av at utredninger om økologisk tilstand viser at tiltakene virker og at vi har en markant forbedring i den økologiske tilstanden i skog. Vi mener eventuelle forbedringer må bygge videre på det vi vet virker. Forbud mot hogst i naturskog og nye «ikke-frivillige» verneformer Begrepet «naturskog» er ikke entydig definert, og ulike definisjoner gir svært ulike utslag. Regjeringen la i 2024 til grunn at naturskog kan omfatte opp mot 30 prosent av det produktive skogarealet. NIBIO legger i 2025 til grunn at 27-35 % av skogarealet har vært flatehogd. De resterende ca. 70 % kan omfattes av den videste naturskogsdefinisjonen. Et generelt forbud i en så lite avklart kategori vil derfor skape betydelig rettsusikkerhet og være lite treffsikkert som vernevirkemiddel. Mye av naturskogen er høyereliggende og lavproduktiv skog, og slike arealer er i stor grad allerede fanget opp i skogvernet. Den mest urskogsnære naturskogen er dessuten i liten grad utsatt for hogst i dag, blant annet fordi tilgjengeligheten over tid har vært begrenset. 25 % av den urskogsnære naturskogen er allerede vernet. Et generelt forbud basert på en vid tolking av begrepet naturskog vil i begrenset grad bidra til bedre måloppnåelse for vern, men kan båndlegge store arealer med lave vernekvaliteter. Det vil redusere hogstmulighetene dramatisk, ramme en hel verdikjede og gi mindre fornybare produkter, eksempelvis til bruk i fremtidens klimavennlige bygg. Forslaget mangler også klart hjemmelsgrunnlag i dagens lovverk, og vil kreve lovendringer og omfattende utredning. Det mest problematiske er likevel at forslaget bryter med prinsippet om frivillig vern. Generelle forbud og nye verneformer som ikke bygger på frivillighet vil i praksis være tvungent vern. Det vil reise prinsipielle spørsmål om erstatning, rettsgrunnlag og tilliten til dagens ordning med frivillig vern. Slik båndlegging av skog vil også utløse erstatningskrav etter grunnlovens § 105 og EMK. Med denne tilnærmingen risikerer man å gå tilbake til en situasjon hvor vernesaker løses i retten fremfor minnelige avtaler, med de enorme prosesskostnadene og konsekvenser for fremdriften i vernet dette medfører. Samtidig er det ikke mangel på arealer til frivillig vern. Flaskehalsen har over tid vært bevilgningen, ikke tilgang på arealer av høy verneverdi. Det avgjørende spørsmålet er ikke om gammel og lite påvirket skog kan inneholde store naturverdier - det kan den. Spørsmålet er om brede og uavklarte kategoriforbud er en treffsikker måte å ivareta disse verdiene på gitt konsekvensene det vil få for verdikjeden og ordningen med frivillig vern. Meldeplikt/søknadsplikt for hogst Forslaget om melde- eller søknadsplikt vil gi mer byråkrati uten bedre miljøresultater. Skogbruket har allerede et fungerende kontrollsystem gjennom lovverk og PEFC-sertifisering, der hogster planlegges, miljøvurderes og godkjennes før oppstart. Forslaget innebærer derfor i realiteten en duplisering av eksisterende kontroll. En generell meldeplikt er anslått å kreve 100–180 nye offentlige årsverk, og tilsvarende i det private, og kan koste opptil 500 millioner kroner årlig. Saksbehandlingen skal ta 3–5 uker ved meldeplikt, men erfaringen fra Oslomarka (hvor det er søknadsplikt) er at det i ytterste konsekvens kan ta flere år før endelig avklaring. Det gjør det vanskelig å tilpasse hogstene når vær, føre eller barkbilleangrep raskt endrer situasjonen, noe vi må forvente mer av i et endret klima. Det vil også belaste kommuner som allerede mangler kapasitet. Resultatet er høyere kostnader og mindre fleksibilitet i en næring som er avhengig av effektiv og dynamisk gjennomføring. Bruker man tilsvarende midler på å styrke ordningen med frivillig vern vil man etter vår vurdering få langt større effekt. Bruk av plan- og bygningsloven i LNF-områder: Forslaget om økt bruk av plan- og bygningsloven til å regulere skogbruk bryter med intensjonen bak LNF-formålet, som skal sikre at landbruksdrift kan foregå uten omfattende planprosesser og med forutsigbare rammer etter sektorlovverket. For skogsbilveier vil dette få direkte konsekvenser. Krav om reguleringsplan og konsekvensutredning vil i praksis gjøre prosjektene så kostbare og tidkrevende at nødvendig veiutbygging og opprusting stopper opp. Et velfungerende veinett er avgjørende for effektiv drift, klimatilpasning, beredskap og bruk av alternative driftsformer til flatehogst. Forslaget vil dermed svekke både ressursutnyttelse og utvikling av skogbruket. Øvrige forslag – kort vurdering Hogst i hekketiden: Et generelt forbud er lite treffsikkert. Under 2 promille av skogarealet hogges i hekketiden, og kravene i sertifiseringen er nylig skjerpet med målrettede hensyn for å unngå områder med mye fugl og sårbare arter. Tilskudd: Klimatiltak som gjødsling og tettere planting er grundig faglig utredet og vurdert å ha akseptable miljøeffekter. Nye skogsbilveier trengs i hovedsak langs kysten for å komme til den plantede granskogen her, mens behovet i sentrale skogstrøk i hovedsak er opprusting av eksisterende veier for å tåle moderne kjøretøy og klimaendringer vi allerede merker. Kartlegging: Miljøregistrering i skog følger en etterprøvbar metode som eies av landbruksmyndighetene. Den største utfordringen for miljøkartlegging generelt i dag, er tilgangen på kvalifiserte kartleggere. Krav om uavhengighet fra skogbruket vil dramatisk påvirke tilgangen til kvalifiserte kartleggere. Det vil ha store konsekvenser for arbeidet som gjøres med å forbedre eksisterende miljøregistreringer og kartlegging av nye områder. Avslutning Dokument 8:262 S bygger i hovedsak på brede forbud, mer forhåndskontroll og økt detaljregulering, fremfor målrettede tiltak med dokumentert effekt. Etter vårt syn vil dette svekke både naturforvaltningen, rettssikkerheten og grunnlaget for en aktiv og bærekraftig skogforvaltning. Det ansvarlige grepet nå, er ikke snu opp ned på et forvaltningsregime som beviselig har gitt en positiv utvikling i miljøtilstanden i skog. Regjeringens gjeldende handlingsplan for naturen (2025) inneholder konkrete tiltak for å styrke eksisterende miljøtiltak i skogbruket og som næringen i all hovedsak er positive til. Vi mener det er riktig å styrke det vi vet virker: frivillig vern, oppdatert kunnskapsgrunnlag, målrettede miljøhensyn og forutsigbare rammer for både vern og verdiskaping. Det vil tjene både naturen, skogeierne og samfunnet bedre.
Skognæringa Kyst SA · 24. april 2026Fakta som stortingsrepresentantene bør være klar over før behandling av representantforslag fra MDG
Overordna forhold Skognæringa foredler tømmer til produkter som erstatter materialer med store utslipp i produksjon. En nedskalering av skognæringa vil gjøre oss mer avhengig av oljebasert produksjon. Forbud mot flatehogst og byråkratisering av regelverket for skogsdrift og skogsvegbygging gjennom innordning under Plan- og bygningsloven, innebærer en sterk inngripen i eiendomsretten for 120.000 skogeiere i Norge. Det finnes verken ressurser eller kompetanse i kommunene til å handtere saksmengden, dersom dette skulle bli vedtatt. Flater i skogen er en naturlig tilstand i det nordlige barskogbeltet – se eksempler i helt urørt skog i Sibir og Alaska. Flater oppstår ved stormfelling, skogbrann eller insektangrep når gammel skog blir ustabil. Flatene forynges etter hvert naturlig, og vil som regel framstå som ensaldret igjen etter noen tiår. I flateskogbruket kopieres den naturlige syklusen, bortsett fra at vi tar ut ca 50% av biomassen i form av tømmer, og lager fornybare produkter som erstatter produkter med store fossile utslipp. Representantforslaget bærer preg av manglende kunnskap om sammenhenger og effekter i verdikjeden skog, og ligner til forveksling forslag vi har sett fra Naturvernforbundet tidligere. Man kan merke seg at MDG har fremmet et representantforslag til; om forbud mot hogst i yngletiden. Her trekkes arten Hortulan fram som eksempel på en art man antar er utryddet i Norge. Om Hortulan sier blant annet biolog Jon Bekken fra BirdLife Hedmark: «Hortulanen trives i områder med jorder og åkerkanter, beitemarker, hogstområder med stubber og busker, og torvmyrer». Dette viser det faglige nivået på disse innspillene. I sum vil de to forslagene sette så store begrensninger på skogbruket og behovet for ferskt virke til industrien, at det kan bli vanskelig å opprettholde en lønnsom næring. Faglige forhold Begrepet naturskog er upresist, og det finnes flere definisjoner, med høyst ulikt areal. F.eks. er en god del av skogen fra før 1940 planta. Alternative hogstformer krever mer bygging av skogsveger. Fordi aktiviteten da må breddes ut på mye større arealer hvert år, og hogstformene gir mye lengre kjørelengde i terreng eller på veg. Tettere skogsvegnett har klare fordeler for miljø og klima. For det første slipper man å kjøre tunge skogsmaskiner med tømmerlass over lange strekninger i terrenget, med risiko for skader på terrenget. For det andre vil utslippene fra en tømmerbil på skogsbilvegen være langt lavere enn fra en terrenggående skogsmaskin, ca 1/5 regnet pr m3 tømmer. Sjøl om du har utslipp ved bygging av skogsbilvegen, vil dette normalt bli kompensert allerede etter 1 eller 2 år med skogsdrift. Vi ser gang på gang at når et skogområde har utviklet seg til en gunstig biotop, da kommer også de sjeldne/sårbare artene som trives på biotopen. Vi undervurderer stadig vekk naturens dynamikk. Skogbruket i dag drives bærekraftig. 120 års statistikk fra Landsskogtakseringen viser at - Stående tømmervolum øker kraftig, aller størst økning er det i lauvskog. - Antall grove trær (over 30 cm i diameter) er firedoblet på 100 år. - Mengden døde trær øker, også de grove dimensjonene. - Arealet med gammelskog øker, og gran utgjør ca 55% av dette. - Artsdatabankens rødliste fra 2021 viser at 70% av de trua artene i skog har uendra status siden 2017, 10% har forverra status, mens 20% har forbedra status. I tillegg registreres det fortløpende nye arter i skognaturen. Konklusjonen er at skognaturen er det eneste norske økosystemet som er i positiv utvikling. Det finnes ikke saklige/faglige grunner til å innføre et byråkratiserende regelverk for skogsdrift. Slike vidtgående restriksjoner kan ikke innføres basert på følelser.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer