AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2025-2026

Representantforslag om styrking av Norges matberedskap

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:266 S (2025-2026)

Representantforslag om styrking av Norges matberedskap

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

6 publiserte innspill

Norsk Bonde- og Småbrukarlag · 30. april 2026Innspill til representantforslag om styrking av Norges matberedskap (Dok 8:266 S (2025-2026))
Norsk Bonde- og Småbrukarlag takker for muligheten til å gi innspill til representantforslag om styrking av Norges matberedskap. Vi vil understreke viktigheten av å ivareta og styrke jordbrukets beredskapsevne i en usikker verdenssituasjon. Vi lanserte vår egen beredskapsplan for norsk jordbruk; “Økt matvareberedskap og totalberedskap i hele landet” tidligere denne måneden, og dette innspillet er basert på planen. Matvareberedskap handler om maten vi kan produsere og lagre i en tid hvor landegrensene er stengt, og vi er forhindret fra å benytte arbeidskraft, strøm, energi, drivstoff og teknologi som må hentes utenfra. Stortinget har vedtatt et mål om å øke sjølforsyningsgraden til 50 prosent innen 2030. En høyest mulig sjølforsyningsgrad er det beste utgangspunktet for å kunne omstille samfunnet, for best mulig sjølberging i krisetider. Matvareberedskap handler også om praktisk matproduksjon i lokalsamfunn, der lokal foredling, distribusjon og direkte salg er avgjørende elementer. Nasjonale mål for matvareberedskap henger nøye sammen med lokale og regionale forutsetninger for å levere mat. Dette krever en overgang fra «akkurat i tide» prinsippet (just in time) til «føre var»-prinsippet (just in case). Norsk matproduksjon som del av primærnæringene i landet spiller en avgjørende rolle i nasjonal beredskap. Desentralisert produksjon i hele landet reduserer klima- og naturrisiko i hver enkelt verdikjede. Bønder bidrar ikke bare med matproduksjon, men også med kunnskap, utstyr og maskiner som er sentrale i lokalsamfunnets beredskap (traktorer, gravemaskiner, nødstrømsaggregat, gjødselvogner som kan fylles med vann). 190 milliarder kroner i landbruksinvesteringer kommer samfunnet til nytte daglig og inngår i kommuners totalberedskap. De siste 50 årene er antall aktive gårdsbruk redusert fra 150 000 til 36 000. Dette svekker vår beredskapsevne betydelig. Beredskapstilskudd og beredskapstiltak må finansieres utenfor jordbruksavtalen som del av sivil beredskap og totalberedskap. Matvareberedskap må være en sentral del av satsing på sivilberedskap basert på NATO sitt mål om å bruke 5 pst. av BNP på forsvar, hvor 1,5 pst. skal gå til sivil beredskap. Dette sikrer at beredskapshensyn ikke må konkurrere med ordinær landbruksstøtte og gir rom for langsiktig og stabil finansiering. Senterpartiet peker i sitt representantforslag på reelle og alvorlige sårbarheter i norsk matforsyning. Norsk Bonde- og Småbrukarlag støtter forslaget. Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner. Uten beredskapslagring av såkorn og såfrø, er norsk jordbruk svært sårbart. I ekstremværhendelser 2023 måtte Norge importere såkorn fra Finland - i en krisesituasjon vil naboland trenge sitt eget såkorn Dagens system er en ordning for å ivareta løpende forbruk av såkorn fra år til år. Et beredskapslager for såkorn og såfrø – med dekning for flere sesonger, ubehandlet korn og flere sorter – er nødvendig for å sikre tilstrekkelig beredskap for matvareproduksjonen i Norge. Dette vil medføre økte kostnader til investering i lager og annen infrastruktur. Denne kostnaden må dekkes utenom jordbruksavtalen. I tillegg til lagring av såkorn og såfrø, må det satses på frøavl og sortsutvikling for grønnsaker og vekster tilpasset norske forhold. Dette er kunnskap og kapasitet som er i ferd med å gå tapt og må gjenoppbygges som en del av beredskapsarbeidet. 2. Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030. Ved beredskapslagring av matkorn inntil 6 måneder, må det stilles krav til nybygging av lager. Det er ikke nok kapasitet innenfor dagens infrastruktur for lagring av korn. Det er et felles syn i kornbransjen at markedsordningen for korn over tid ikke har gitt grunnlag for nødvendige marginer til vedlikehold og utvikling av infrastrukturen på fellesanleggene. Foreløpig plan for øking av beredskapslagring av matkorn har utslag på kapasitet for korn til løpende forbruk. I tillegg til å øke beredskaplagring av matkorn, har Stortinget ambisiøse mål for kornsektoren, herunder målsettingen om 10 prosent økologisk areal innen 2032, 50 prosent sjølforsyning korrigert for import av forråvare, 70 prosent norskandel i kraftforet innen 2034 og 90 prosent norsk mathvete fra 2030. Norge skal innen 2029 etablere et beredskapslager av matkorn på 82 500 tonn. Oppbyggingen skjer ved at staten kjøper inn 15 000 tonn korn per år inntil staten eier 82 500 tonn mathvete. Dette tilsvarer om lag tre måneders forbruk av korn til bakerier, industri og husholdninger. Så langt er kontraktene for beredskapslager inngått, men vi har ikke sett at kapasiteten er bygd vesentlig ut av den grunn. Beredskapslageret for matkorn har derfor tatt i bruk lagerkapasitet i bransjen, som også trengs når hveteproduksjonen skal økes framover. Det er behov for minimum 300 000 tonn ny lagerplass i verdikjeden for korn, i tillegg til beredskapslagring. Dette må sees i sammenheng. 3. Stortinget ber regjeringen etablere beredskapslagring for nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner i Norge. Lange transportavstander og konsentrert foredling øker sårbarhet. Sentraliserte lager bidrar både til ekstremt sårbare forsyningslinjer, men har også stor påvirkning på strukturen i norsk jordbruk, hvor beredskapslagring er en mulighet for å sikre lettere markedsadgang for mindre og mer desentraliserte produsenter. Dette potensialet må utnyttes når man ruster for krise, fordi det også påvirker jordbruket i positiv retning på lang sikt. 4. Stortinget ber regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat, slik at sårbarheten ved dagens sentraliserte strukturer reduseres. Styrke lokale foredlingsanlegg og lager: Øke produksjonsstøtte til lokale ysterier, slakterier og andre småskala foredlingsanlegg. Fremme bruk av viltslakterier, gårdsforedlingsanlegg og forenkle regelverket for småskala foredling. Det må gis investeringsmidler til gårdslagring av korn for desentraliserte lagerløsninger. Risiko- og sårbarhetsanalyse: Gjennomføre og bruke risiko-, sårbarhets- og beredskapsanalyser av norsk matproduksjon, både nasjonalt og lokalt/regionalt. Analysene må vurdere sårbarhet i forsyningslinjene innad i landet i ulike landsdeler, ikke bare import. Bygge opp kompetanse: Utvikle beredskapsplaner i landbruket i samarbeid med kommuner og beredskapsmyndigheter. Sikre tilgang på veterinærtjenester og styrke kompetanse innen produksjon, foredling og dyrehelse. Formalisere og anerkjenne primærprodusentenes rolle i beredskapsstrukturen. Fremme spredt bosetting og lokal matproduksjon: Legge til rette for desentraliserte foredlingsanlegg. Styrke direkte salg og lokale verdikjeder (REKO-ringer, Bondens Marked). Sikre markedsreguleringsordningene med samvirkenes mottaksplikt i alle deler av landet. Det må sikres en videre styrking av importvernet, i tillegg til at det er behov for verktøy for produksjonsregulering. Dette er avgjørende spor for å sikre at norsk matproduksjon kan ta markedsandeler på matvarer vi kan produsere selv, samtidig som man unngår overproduksjonssenarioer, hvor norske bønder taper på manglende markedsadgang. Det bør etableres en markedsregulator med henteplikt og leveringsplikt for poteter og grønnsaker. Gjenoppbygge drift på nedlagte gårdsbruk: Det bør etableres en tiltakspakke for å ta i bruk jord som har gått ut av drift og stimulere til reetablering av nedlagte gårdsbruk. Variert og mangfoldig produksjon og mange produksjoner over hele landet, reduserer klimarisiko i for dagens sentraliserte strukturer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag setter følgende krav for økt norsk matberedskap; at det: Innføres et nasjonalt beredskapstilskudd som styrker drift på eksisterende bruk og stimulerer til nyetablering og reetablering av jord i drift. Er en nullvisjon for nedbygging av matjord, gjenoppbygge drift på nedlagte gårdsbruk og ta utmarka i bruk. Etableres beredskapslager for såfrø og såkorn, samt satse på frøavl og sortsutvikling kommer til en styrking av lokale foredlingsanlegg i hele landet og at man må fremme spredt bosetting og lokal matproduksjon. Legges konkrete planer for 50 pst. sjølforsyning innen 2030, som vedtatt av Stortinget (korrigert for importert kraftfôr). Utvikles beredskapsplaner i landbruket i samarbeid med kommuner og beredskapsmyndigheter, og formalisere og anerkjenne primærprodusentenes rolle i beredskapsstrukturen. kommer til en styrking av klimatilpasning og robusthet gjennom ulik, mangfoldig og spredt produksjon over hele landet som bidrar til å redusere klimarisiko for det norske matsystemet. Et livskraftig landbruk er grunnmuren i vår matsikkerhet. For å sikre framtidig produksjon og økt sjølforsyning må jord holdes i drift, kunnskap videreføres og lokale ressurser må tas i bruk over hele landet. Matsikkerhet har verdi i normalsituasjon så vel som i krise. Med vennlig hilsen, Anders Bakke Klemoen, Generalsekretær Tor Jacob Solberg, Styreleder Norsk Bonde- og Småbrukarlag Elektronisk godkjent, uten underskrift
Felleskjøpet Agri SA · 30. april 2026Felleskjøpet Agri SA – Høringsuttalelse – Representantforslag om styrking av Norges matberedskap
Til Forslaget Felleskjøpet Agri takker for muligheten til å gi innspill til det fremlagte forslaget. Vi vil uttale oss om forslag 1 i representantforlaget; «Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av både såkorn og såfrø, slik at landets bønder sikres tilgang ved avlingssvikt, importstans eller andre ekstraordinære situasjoner.» Felleskjøpet Agri viser til at det i dag er etablert en ordning for beredskapslagring av såkorn og såfrø (såvarer), men at denne ordningen må forbedres. Vi støtter derfor intensjonen i forslaget om å styrke beredskapslagringen av såvarer. Vi vil understreke at en slik beredskapslagring er en beredskapsordning for samfunnet og må derfor være et statlig finansieringsansvar og er noe såvareforretningene eller bonden ikke kan ta det økonomiske ansvaret for. Om Felleskjøpet Agri SA Felleskjøpet Agri markerer i år 130 år som bondens innkjøpssamvirke og vi er den største leverandøren av driftsmidler til den norske bonden, herunder innsatsmidler som såvarer. Vi er eid av 36 000 bønder over hele landet i alle produksjoner som er opptatt av beredskap for å sikre norsk matproduksjon ved kriser. Bonden er helt avgjørende for at landets næringsmiddelbedrifter skal kunne produsere mat til befolkningen, derfor er det avgjørende at bonden sikres tilgang på innsatsfaktorer som såvarer dersom en større krise oppstår. Organisering av såkorn- og såfrøproduksjon i dag I dag inngår såvareforretningene (som Felleskjøpet Agri SA) såvarekontrakt med et antall bønder som oppformerer forskjellige sorter av såvarer til kvalitetsvare som kan benyttes som såvare i kommende sesonger. Såvareproduksjon er et håndverk som krever gode agronomiske kunnskaper, nøyaktighet, kvalitetsfokus og at den enkelte produsent har tilrettelagt infrastruktur for å dyrke såvarer, bl.a. egen korntørke på gården og skurtresker som kun benyttes i såvareproduksjonen. Såvarer som skal benyttes til såvareproduksjon lagres hos bonde til såvareforretningene trenger kornet til produksjon på fabrikk. Bonden har imidlertid ikke kapasitet til å lagre over sesong, og tilgjengelig vare må derfor i produksjon. Produsert såvare blir pakket i storsekker og satt på sekkelager før utsendelse til bonde. Dagens ordning for beredskapslagring I dag er beredskapslagring av såkorn regulert av – FOR FOR-2012-10-30-1020 – Forskrift om beredskapslagring av såkorn. Vi har i dag derfor en ordning med beredskapslagring av såkorn og det synes derfor mest hensiktsmessig å forbedre denne ordningen og å legge til noen ekstra tiltak som kan ytterligere forsterke ordningen. Men, ordningen må ytterligere forbedres for å sikre at intensjonene om beredskapslagring oppfylles. Svakheter med dagens ordning er: - Tilskuddsbeløpet per kilo overlagret er kr. 0,80, mens den reelle kostnaden for såvareforretningene er kr. 1,90. - Såvareforretningene får kun kompensert for en mindre andel av det såkornet som beredskapslagres ved at det er et bunnfradrag på 5% og et tak på 25% av gjennomsnittlig overlagret såkorn av vårkorn de siste tre år inklusive søknadsåret. - Høstkorn, erter, oljevekster og åkerbønner er i dag ikke inkludert i grunnlaget. Dette betyr at såvareforretningene selv må dekke størstedelen av regningen for overlagring, noe som svekker ordningen og ikke motiverer til økt overlagring, da det ikke er mulig for kommersielle bedrifter å dekke inn en slik kostnad. Fremtidens løsning for beredskapslagring av såvarer Vi vil foreslå at det gjøres følgende endringer for å styrke ordningen for beredskapslagring av såvarer: - Øke godtgjørelsen for overlagring av såvarer fra kr. 0,80 til kr. 1,90 pluss årlig inflasjonsjustering. - Fjerne bunn- og topp fradrag i FOR-2012-10-30-1020, slik at såvareforretningene får godtgjørelse for hele det overlagrede kvantum. - Høstkorn og proteinvekster som erter, åkerbønner- og oljevekster må også inkluderes i beredskapslagring, da disse vekstene er viktige for norsk selvforsyning og nødvendig vekstskifte. - Opprette en ordning med statlig finansiering av råvaresiloer hos såkornforretningene slik at korn med kvalitet for såkorn kan overlagres før de behandles og sekkes opp til såkorn. Dette vil sikre at korn som ikke benyttes til såkorn kan omdirigeres til kraftfórproduksjon. - Øke såkornarealet med 10 000 dekar som en «Hvis behov ordning» hvor man hvert år kan gjøre en vurdering av hva behovet for såkorn fremover vil være. En slik ordning forutsetter at såkornprodusenten får dekket sine leveranser med såkorngodtgjørelse selv om kornet fra dette arealet skulle benyttes til kraftfórproduksjon dersom det ikke er behov for mer såkorn. - En økt satsing på planteforedling hos Graminor for å sikre god fremdrift på foredling av nye sorter til korn- og engvekster tilpasset norsk klima. Avslutning Felleskjøpet Agri SA mener det er viktig med en styrket ordning for beredskapslagring av såkorn- og såfrø, for å kunne ha bedre tilgang ved mulige kriser eller i årene etter Uår. Vår oppfatning er imidlertid at økt beredskapslagring vil kreve en helt annen infrastruktur enn i dag. Derfor må denne prosessen starte med investeringer i en bedre infrastruktur hos såvareforretningene, som er de som kjenner både såkornproduksjon og hva markedet etterspør av sorter mm. Finansiering av såkorn- og såfrøberedskap er et statlig ansvar og såvareforretningene må tas med på råd dersom en ny ordning skal etableres. Vårt forslag er derfor at dagens ordning forbedres med de punkter som nevnt ovenfor i nest siste avsnitt.
Norges Bondelag · 30. april 2026Norges Bondelags innspill til representantforslag om styrking av Norges matberedskap
Norges Bondelag viser til representantforslag om styrking av Norges matberedskap (Dok. 8:266 S (2025-2026)) og takker for anledningen til å gi innspill i saken. Vi står i en endret verdenssituasjon som følger av krig og usikkerhet i verdensmarkedene. Dette legger press på vår og verdens matforsyning. Forslagsstillerne påpeker korrekt at de globale forsyningskjedene er mer sårbare enn før. Vår nasjonale matproduksjon og alt som kommer med den av næringsaktivitet og desentraliserte verdikjeder er en styrke for vår felles beredskap og totalforsvaret. Samtidig har vi, som Stortinget har påpekt, en for lav sjølforsyningsgrad. Det er den løpende matproduksjonen som danner grunnlaget for vår beredskap. Utover den muliggjør infrastruktur og lager matforsyning og -produksjon i en krisesituasjon. Norges Bondelag støtter i hovedsak forslagsstillernes forslag, og vil gjennomgå dem punkt for punkt under. Nasjonalt system for beredskapslagring av såkorn og såfrø Norges Bondelag støtter forslaget om å etablere et nasjonalt system for beredskapslagring av såkorn og såfrø. Tilgang på såkorn er en helt grunnleggende forutsetning for å kunne opprettholde og raskt gjenoppta norsk matproduksjon i en krise. I en beredskapssituasjon er vi særlig sårbare dersom norsk produksjon må baseres på import av såkorn og såfrø. Erfaringene de siste årene viser tydelig denne sårbarheten. Begrenset tilgang på såkorn har vært et tilbakevendende problem, senest våren 2025, da manglende tilgang på vårhvetesåvare til mat førte til at flere bønder måtte så bygg i stedet for hvete. Tidligere har man i stor grad vært avhengig av import, blant annet fra finske beredskapslagre, for å dekke opp underskudd. Dette illustrerer at dagens ordninger for såkornberedskap er for svake og i for stor grad overlatt til markedet. Norges Bondelag mener at beredskapen for såkorn må styrkes på en måte som er tilpasset norske dyrkingsforhold og behov. Beredskap kan ikke utelukkende forstås som et spørsmål om lager, men må sees i sammenheng med løpende produksjon, sortstilgang og økonomiske insentiver. Det er særlig viktig å sikre tilgang på norske sorter som er tilpasset norsk klima og som kan brukes av møllene til matproduksjon. Importerte sorter kan i enkelte år dekke et volumbehov, men erfaringer viser at de ikke alltid tilfredsstiller kravene til matkvalitet og bruk i norsk foredlingsindustri. En styrket beredskap må derfor også bidra til å øke norskandelen i såkorn og såfrø. Bondelaget vil videre understreke at utformingen og praktiseringen av importvernet for såkorn må vurderes. Dagens ordning, med gjentatt åpning for import til administrerte tollsatser, gir svake insentiver til å inngå kontrakter om tilstrekkelig norske såkornarealer. Dette bidrar til at det nesten årlig er for lite norsk såvare tilgjengelig, med mindre vekstforholdene er spesielt gunstige. Skal beredskapen styrkes, må tollvernet administreres på en måte som gir en tydeligere preferanse for norsk såkorn og reduserer risikoen for produsentene ved å øke produksjonen. Norges Bondelag mener at styrking av såkornberedskapen må skje gjennom en kombinasjon av tiltak i jordbruksavtalen, som gir bedre økonomi i å være såkornprodusent, og statlige bevilgninger over statsbudsjettet til rene beredskapstiltak. Det er avgjørende at jordbrukets produksjonsevne styrkes, slik at beredskapslagre raskt kan bygges opp igjen etter dårlige år, og at riktig sammensetning av arter og sorter er tilgjengelig når behovet oppstår. Utvidelse av beredskapslagring av matkorn til seks måneder innen 2030 Norges Bondelag støtter forslaget om å utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030. Oppbyggingen av statlige beredskapslagre for matkorn som ble igangsatt i 2024, er et viktig og nødvendig skritt i riktig retning, men dagens nivå gir ikke tilstrekkelig robusthet i møte med mer langvarige eller sammensatte kriser. Bondelaget har i flere sammenhenger understreket behovet for økt lagringskapasitet som en del av en helhetlig matberedskap. Økt lagring av matkorn vil gi samfunnet større handlingsrom, redusere sårbarheten ved importavhengighet og styrke forsyningssikkerheten i en situasjon der globale markeder er ustabile. Samtidig er det avgjørende at beredskapslagring ses i sammenheng med virkemidler som styrker norsk kornproduksjon over tid, herunder lønnsomhet for kornbønder, jordvern og klimatilpasning. Uten tilstrekkelig innenlands produksjon mister lagring sitt langsiktige fundament. Beredskapslagring av nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner Norges Bondelag er positive til at det etableres flere og desentraliserte beredskapslagre for matvarer, men mener at dette bør skje på et annet sted i verdikjeden. Vi vil advare mot at etablering av beredskapslager hos dagligvarekjedene blir til subsidiering av infrastruktur og varelager hos de i verdikjeden med de høyeste overskuddene. Vi er enige med forslagsstillerne om at dagens struktur, med sterk konsentrasjon av lager- og distribusjonsfunksjoner på det sentrale Østlandet, innebærer betydelig sårbarhet. Dette bør søkes kompensert gjennom en styrket primærproduksjon og beredskapslagre i øvrige deler av verdikjeden. Pandemi, ekstremvær eller sikkerhetspolitiske hendelser kan raskt føre til brudd i vareflyten. I en slik situasjon er geografisk spredning av lagre og distribusjonskapasitet avgjørende for å sikre forsyning i hele landet. Dagligvarebransjen er som resten av verdikjeden en sentral del av vår totalberedskap. Staten bør stille klare forventninger for deres rolle i krisesituasjoner. Insentiver eller reguleringer for å styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden Norges Bondelag støtter forslaget om å utrede insentiver eller reguleringer som kan bidra til mer desentralisert lagringskapasitet i matverdikjeden. En robust matberedskap forutsetter at man reduserer sårbarheten som følger av effektiviserte, men sterkt sentraliserte strukturer. Desentralisert næringsaktivitet, spredt foredlingskapasitet og fungerende lokale og regionale verdikjeder er en styrke i beredskapssammenheng. Insentiver for lagring og videreforedling nærmere råvareproduksjonen kan bidra til kortere transportlinjer, raskere respons ved kriser og bedre utnyttelse av norske ressurser. Utredningen bør også omfatte hvordan offentlige virkemidler og anskaffelser kan brukes mer aktivt for å understøtte en slik utvikling, samt hvordan aktørene i verdikjeden kan involveres på en forpliktende måte. Landbruket inn i rådet for matvareberedskap Norges Bondelag vil i anledning representantforslaget rette komiteens oppmerksomhet mot behovet for å gi primærprodusentene en tydeligere rolle i den nasjonale beredskapsorganiseringen. Rådet for matvareberedskap under Nærings- og fiskeridepartementet ble opprettet i 2003 som et rådgivende organ for beredskapsplanlegging og krisehåndtering. I dag er rådet sammensatt av aktører fra distribusjons- og dagligvareleddet, mens landbruket som primærprodusent står utenfor. Dette er en svakhet i beredskapsarbeidet. Matberedskap kan ikke plansikres alene gjennom lager, logistikk og handel. Den starter i den løpende produksjonen på gårdene. Når primærprodusentene ikke er representert, risikerer man at beredskapstiltak utformes uten tilstrekkelig forståelse for hvordan matproduksjonen faktisk fungerer i en krisesituasjon, og at ressursene ikke finner hverandre når krisen oppstår. Norges Bondelag mener det er nødvendig at landbruket inkluderes i Rådet for matvareberedskap. Det vil styrke beslutningsgrunnlaget, bidra til bedre samordning av kritiske ressurser og redusere risikoen for svikt i matforsyningen når samfunnet utsettes for press. Norges Bondelag mener representantforslaget peker i riktig retning og adresserer flere sentrale svakheter i dagens matberedskap. For at tiltakene skal gi reell effekt, må de ses i sammenheng med styrking av den løpende norske matproduksjonen, tydelig ansvarslinjer i beredskapsarbeidet og en organisering som inkluderer hele verdikjeden fra jord til bord. Matberedskap må forankres i daglig drift og produksjon i hele landet. Dette forutsetter politiske prioriteringer som styrker selvforsyningen og sikrer at maten faktisk kan produseres og leveres, også når samfunnet settes under press.
Virke dagligvare · 30. april 2026Høring - representantforslag om styrking av matberedskapen Dok 8:266
Virke dagligvare representerer store deler av dagligvarehandelen i Norge og omfatter både kjedenes hovedkontorer, grossistledd og butikker – fra store sentrallagre til små lokalsamfunnsbutikker. Dagligvarehandelen er definert som en samfunnskritisk funksjon, og bransjen har gjennom både pandemi, naturhendelser og andre kriser vist høy leveranseevne og omstillingsevne. Virke dagligvare støtter behovet for å styrke Norges matberedskap. Samtidig er det avgjørende at tiltakene er treffsikre, rolleavklarte og økonomisk bærekraftige, og at de bygger på en realistisk forståelse av hvordan verdikjeden for mat faktisk fungerer. Merknader til forslag 3 «Stortinget ber regjeringen etablere beredskapslagring for nødvendige matvarer hos dagligvarekjedene i alle regioner i Norge.» Virke dagligvare viser til at Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede etablere beredskapsbutikker tilsvarende ordningen i Finland, i vedtak 646 den 6 mai 2025 i forbindelse med behandlingen av totalberedskapsmeldingen. Virke mener man her bør vente på utredningen, hvor vi forutsetter at en slik utredning kommer på høring eller på annen måte involverer bransjen på en god måte. Dagligvarehandelen er bygget for løpende vareflyt, høy omløpshastighet og ferskhet, ikke for langtidslagring av beredskapsvolumer. Et krav om beredskapslagre hos dagligvarekjeden» vil reise en rekke uavklarte og prinsipielt viktige spørsmål: Ansvarsplassering: Beredskapslagring er et klassisk offentlig ansvar. Dersom staten har behov for beredskapslagre av matvarer, bør dette i utgangspunktet forankres hos statlige eller kommunale myndigheter – eventuelt i egne statlig finansierte ordninger. Kostnader og finansiering: Økt lagerkapasitet, ekstra areal, svinn, rotasjon og administrasjon innebærer betydelige kostnader. Dette må finansieres over statsbudsjettet. Praktisk gjennomførbarhet: En slik ordning vil forutsette økt lagerkapasitet i eller tilknyttet butikker og grossistledd, dette vil kreve planlegging og god involvering. Forslaget vil også reise flere utfordringer. Virke dagligvare kan utdype tematikken for komiteen i møte eller på annen måte. Virke dagligvare er ikke prinsipielt i mot at det arbeides med å utvikle beredskapsbutikk som et beredskapstiltak, men det er viktig at forståelsen av hva en beredskapsbutikk skal være utvikles sammen med bransjen. Se forslag under om nødaggregatstrategi. Det er også viktig at dette vurderes som ett av flere virkemidler i en helhetlig nasjonal strategi for forsyningssikkerhet – og som forutsetter klare statlige rammer, rolleavklaringer og finansiering før det etableres forventninger eller krav til enkeltaktører. Tiltak må sees i sammenheng med: grossist- og distribusjonsledd kritisk infrastruktur (strøm, IKT, betaling) myndighetenes ansvar og rolle i krise Merknader til forslag 4 «Stortinget ber regjeringen utrede insentiver eller reguleringer som kan styrke desentralisert lagringskapasitet i verdikjeden for mat.» Virke dagligvare støtter at regjeringen utreder hvordan robustheten i verdikjeden for mat kan styrkes, men vil advare mot tiltak som ensidig retter seg mot siste ledd i kjeden. Dersom målet er økt beredskap og lavere sårbarhet, må politikken: Omfatte hele verdikjeden, inkludert produksjon, foredling, transport, grossist og distribusjon – ikke bare dagligvarebutikker. Bygge på insentiver fremfor pålegg, og være basert på frivillig deltakelse og statlig medfinansiering. Ha tydelige nasjonale rammer, slik at man unngår fragmenterte løsninger der enkeltaktører presses til kostbare og lite koordinerte tiltak. Kritisk infrastruktur - Nødaggregater Virke dagligvare mener det må på plass en nødaggregat-strategi.  Blant annet avdekket stormen Amy at vi mangler nødaggregater, det gjelder dagligvarebutikker, men også bensinstasjoner og andre virksomheter med samfunnskritisk rolle. Vi mener det er behov for nasjonale føringer som styrker beredskapen lokalt, på en kostnadseffektiv måte. Dette kan løses på ulike møter, men mest effektivt og med mest fleksibilitet vil man få om myndighetene eier, lagrer og vedlikeholder aggregatene, mens definerte beredskapspunkter klargjøres for mottak av aggregat ved behov. At dagligvarebutikker rundt om i landet pekes ut til å være et slikt beredskapspunkt, i denne sammenheng en beredskapsbutikk, støtter vi. Myndighetene bør dekke kostnadene for installasjon ved slike nasjonale beredskapspunkter («plug in» løsning). Offentlig eide nødaggregater må lagres i hele landet, og vil da også være tilgjengelige for brannvesen, bønder og andre når de måtte trenge dem. Virke dagligvare stiller seg gjerne til disposisjon for videre dialog om hvordan matberedskapen best kan styrkes på en måte som er både effektiv, rettferdig og gjennomførbar. Med vennlig hilsen ​​Bendik Solum Whist​
Norgesmøllene AS · 29. april 2026INNSPILL TIL SAK OM ØKT BEREDSKAPSLAGRING AV MATKORN
Vi viser til Representantforslag 266 S (2025–2026) fra representantene Geir Pollestad, Siv Sætran og Ole Herman Sveian, og spesielt forslag 2: «Stortinget ber regjeringen utvide ordningen med beredskapslagring av matkorn til seks måneders lagring innen 2030» samt «(…) Samtidig må næringslivet involveres bedre og forpliktende i både lagring, distribusjon og tilgjengeliggjøring av ressurser i krisesituasjoner» fra forslagets bakgrunn. Norgesmøllene vil med dette uttrykke vår støtte til dette forslaget og presentere våre innspill her i form av forhold som både underbygger dette representantforslaget, samt forhold som etter vårt syn vil styrke ordningen for beredskapslagring av matkorn i Norge. OM NORGESMØLLENE Norgesmøllene AS er et norskeid selskap, etablert for 160 år siden. Vi er i dag landets ledende næringsmiddelbedrift innenfor korn og melbaserte produkter. Selskapet har 135 ansatte fordelt på hovedkontoret i C.Sundts gate 17 i Bergen, og produksjonsanleggene i Skien, Buvika og på Vaksdal, og er en del av Cernova konsernet, som er eid av Felleskjøpet Agri. Geografisk plassering av våre møller gir trygghet for stabil vareforsyning til både hjemmebakeren og til landets industribakerier. Vi er sentralt plassert i forhold til hvor majoriteten av det norsk folk bor, samt en rekke av de mest sentrale basene til det norske forsvaret. BEREDSKAPSLAGING AV KORN I NORGE, FORDI DET ER EN VIKTIG BEREDSKAPSVARE Mat er kritisk i en krise fordi det utgjør folks livsgrunnlag, sikrer fysisk og psykisk helse, og opprettholder funksjonsevner. Matberedskap sikrer trygghet, hindrer matmangel ved svikt i vareleveranser, og reduserer sårbarhet i urolige tider. Norge hadde beredskapslagre for matkorn og mel fram til 1995, som da skulle de dekke behovet for å brødfø befolkningen i ett år. Deretter ble kravet senket til seks måneder. I 2003 vedtok Stortinget å avvikle det hele. Så sent som i 2019 avviste Solberg-regjeringen i statsbudsjettet å gjenopprette beredskapslager av korn, fordi det ikke ble ansett som realistisk at forsyningslinjene ville avsperres. Dagens situasjon for forsyningslinjene er en helt annen. Vi er derfor tilfredse med at myndighetene fra 2025 startet opp igjen ordningen med beredskapslaging av korn i Norge. Norgesmøllene skal håndtere 49% (40.500 tonn) av beredskapslageret de neste 25 årene, og har både evne og vilje til å ta på oss et større ansvar som Norges eneste norskeide industrielle møllebedrift. Korn står for 12% av matforbruket i kg, men 24% av energibidraget i matforbruket. Matkorn generelt og hvete spesielt er en viktig beredskapsvare både på grunn av energitetthet og lagringsdyktighet. Korn blir imidlertid ikke til mel uten en mølle. Korn, gryn og mel er råvarer som alle i Norge har et forhold til - i en eller annen form. Brød har i mange generasjoner vært et symbol på god, næringsrik, sunn og rimelig mat - tilgjengelig for alle. Mat fra korn gir den gode opplevelsen av å kunne ta vare på seg selv og sin familie. Gjennom pandemien i 2020 lærte vi nettopp at kornvarer som mel og brød hadde en reell betydning i nordmenns oppfatning av selvforsyning. Melhyllene i butikkene ble tømt, nordmenn hamstret kornprodukter for å kunne bake sitt eget brød hjemme, og/eller lage havregrøt. Norgesmøllene måtte øke produksjonen betydelig for å etterfylle mel i butikkhyllene. Pandemien var for svært mange, oss selv inkludert, en øyeåpner for viktigheten av et godt beredskapslager for matkorn, og hva som faktisk møter oss i en internasjonal eller nasjonal krisesituasjon. For Norge er ikke selvforsynt med hverken matkorn eller emballasje, og må derfor importere dette. Som Norges største matmølleselskap kjøper vi årlig inn over 180 000 tonn med matkorn, som blir til ulike typer mel- og grynprodukter. Under pandemien opplevde vi raskt at tilgangen på korn og emballasje i Europa ble vanskeligere. Årsaken var både begrensninger i tilgangen på tilgjengelig transport, og at det norske markedet (et lite marked) ikke i tilstrekkelig grad ble prioritert av leverandører under en slik krise. Vi lærte at våre innkjøpsmuligheter under en krise påvirkes og begrenses av at land i Europa vil prioritere nasjonale interesser (energi, gjødsel, havnekontroll, korn, osv.) og/eller pleie sine interesser med “naboland” (f.eks. innenfor EU) hvor mat benyttes politisk som virkemiddel mellom land som er avhengige av hverandre. FFI-rapporten 26/010 om Nasjonal forsyningssikkerhet i krise og krig, som næringsminister Cecilie Myrseth mottok torsdag 5. mars 26, innleder med «Norge står i dag overfor en sikkerhetspolitisk situasjon som er mer alvorlig og uforutsigbar enn på flere tiår», og at «Dette har ført til at NATO legger betydelig større vekt på nasjonal motstandsdyktighet». Å øke landets selvforsyningsgrad er et sentralt virkemiddel for å styrke vår evne til nettopp å være motstandsdyktig som folk. Vår erfaring tilsier at vi på ingen måte kan være sikker på å få tilgang til matkorn når krisen inntreffer og transportsystemer ikke fungerer lengre. Dette betyr at vi raskt vil kunne gå tom for en kritisk råvare i Norge. Verdenssituasjonen med stor usikkerhet, samt viten om at oppbygging av beredskapslager for matkorn tar flere år, tilsier at Stortinget ikke venter med å øke landets beredskapslager for korn. Med bakgrunn i nevnte forhold er representantforslaget om å øke fra tre til seks måneders beredskapslager for matkorn et godt forslag som vil øke matsikkerheten, selvforsyning og vår robusthet som folk betydelig. JUSTERINGER SOM STYRKER ORDNINGEN FOR BEREDSKAPSLAGRING AV MATKORN I NORGE Norgesmøllene vil gjerne bidra for å sikre at ordningen med beredskapslagring av korn blir så god som mulig, og bidrar gjerne med innspill til hvordan en utvidelse av ordningen med beredskapslagring kan gjennomføres. I første omgang vil vi trekke frem følgende forhold: 1) Sikre at vi faktisk lagrer nok matkorn i Norge Over 30% av forbruket av kornprodukter i Norge er importert. Det er i form av ferdige brød og bakervarer, deiger, fryste pizzaer, frokostblandinger, müsli og andre kornprodukter. I en krise vil sannsynligvis denne importen reduseres betydelig eller falle bort. Det betyr reelt sett at vårt planlagte beredskapslager for matkorn ikke varer i 3 mnd., men 2 mnd. En økning i beredskapslager må ta høyde for at import faller bort i en krisesituasjon. 2) Beredskapslagring der matkornet skal brukes, ved matmøllen Vi støtter representantforslagets vurdering om at «(…) mye av lagrings- og distribusjonskapasiteten for dagligvarer er konsentrert på det sentrale Østlandet. Det gjør flere landsdeler sårbare ved hendelser som stopper vareflyten. Det er et stort behov for en mer desentralisert og robust infrastruktur.» Dersom myndighetene vedtar økning i beredskapslagring av matkorn, vil vi anbefale at beredskapslageret legges til siloer tilknyttet en matmølle fordi det sikrer at kornet kan tas i bruk raskere og mer effektivt. Vi unngår transport mellom silo og matmølle som er tilfelle om det lagres på kornsiloer langt fra nærmeste mølle. FFI-rapport 26/010 påpeker at tilgangen på infrastruktur og/eller transportmidler vil være forbundet med stor usikkerhet i en krisesituasjon. Matkorn som lagres hos bonde, på kornmottak eller i silo på fôrmølle må transporteres videre til matmølle for å bearbeides til menneskemat. Beredskapslager ved matmølle gir en mer robust beredskap da behovet for transport av matkorn i en krise reduseres, og kornet kan tas i bruk umiddelbart. 3) Større beredskapslager av matkorn bidrar til å øke norsk selvforsyningsgrad Norge er blant de minst selvforsynte landene i verden, og har en selvforsyningsgrad på rundt 45 prosent. Så sent som høsten 2023 hadde Norge kun 20% norsk korn tilgjengelig som følge av stormen “Hans” og måtte derfor importere 80% av matkornbehovet. Vi er derfor sårbare i situasjoner som påvirker flyten av matvarer globalt, som klimaendringer, geopolitiske konflikter, tollkriger og i ytterste konsekvens krig i matproduserende land, i Europa og/eller i eget land. Et større beredskapslager av matkorn vil bidra til at vi kan «overlagre» norsk korn fra ett år til neste, i gode norske kornår. Det betyr at importbehovet for matkorn reduseres, og selvforsyningsgraden i Norge går opp ved oppbygging av beredskapslager over tid. Lagring av korn er generelt foretrukket over ferdig mel. Dette gir beredskapslageret lengre holdbarhet, god utnyttelse av eksisterende silosystemer, begrenset krav for rullering. I tillegg vil vi i en krisesituasjon ønske å bruke hele kornet i større grad enn i normalår hvor siktet hvetemel (ca. 78 % utnyttelsesgrad av kornet) utgjør en stor volumandel. 4) Sikring av tilstrekkelig møllekapasitet i Norge i en krisesituasjon Tiltakende internasjonal konkurranse gjennom import av kornbaserte varer bidrar til at vi i dag har overkapasitet i det norske matmølle-markedet. En robust matberedskap innebærer å sikre at det finnes matproduksjon flere steder i Norge, og at eksisterende kompetanse om hvordan vi lager mat av korn opprettholdes og videreutvikles. Å gjøre korn til menneskemat krever spesialisert kompetanse. Det tar mange år å utdanne en møllearbeider og fagfolk innen hvordan lage mat av korn. Møllestruktur, geografi og total produksjonskapasitet er derfor et vesentlig poeng ift. å sikre matberedskapen. Som del av landes sikkerhetspolitikk og behovet for å redusere risiko i norsk matberedskap må derfor rammebetingelsene til norskeide matprodusenter / møller være en del av beslutningsgrunnlaget. Samfunnsoppdraget med beredskapslagring av matkorn vil være et viktig bidrag for å sikre opprettholdelse og oppbygging av silo- og møllekapasitet i Norge. 5) Investering i økt silokapasitet Økning i beredskapslageret for korn vil utløse behov for å bygge ytterligere silokapasitet i Norge. Vi er positive til å gjøre nødvendige investeringer i silokapasitet ved våre matmøller, forutsatt at det foreligger en økonomisk rasjonell inndekning for slike investeringer. Allerede vedtatt beredskapslager på 3 mnd. kan i hovedsak lagres og håndteres innenfor nåværende silokapasitet i Norge. Da vil totalkapasitet i stor grad være fullt utnyttet. Man bør påregne minimum 2 års ledetid fra prosjektering, søkeprosesser, innkjøp og bygging av silokapasitet til ferdigstillelse. Først deretter vil man kunne ha kapasitet til videre oppbygging av kornlager. Dette betyr at en beslutning om økning i beredskapslager bør tas så raskt som mulig. 6) Inkludere emballasje som del av beredskapslageret for korn Matkorn må etter bearbeiding på matmølle pakkes i egnet emballasje før transport til forbruker eller bakerier. Lange ledetider på kjøp av emballasje og stor usikkerhet rundt tilgang i en krise (ref. vår erfaring fra pandemien) tilsier at emballasje bør være en del av beredskapslageret for korn, og lagres på matmølle der den skal brukes. 7) Større fleksibilitet i drift av beredskapslageret for matkorn I dagens ordning med beredskapslagring av matkorn er det en betingelse om at vi kan ikke ta korn partiene i kontrollperioden (01.07-01.10). Ved å endre denne betingelse til at vi til enhver tid skal ha avtalt beredskapsmengde på lager, uten å knytte det til spesifikke partier eller siloer, kan eksisterende silokapasitet utnyttes bedre (reduserer behov for silokapasitet, og gir mer rasjonelt drift). 8) Mulighet for å sikre beredskapslageret for matkorn til sårbare grupper Dagens ordning hensyntar ikke interessene til sårbare grupper i samfunnet som cøliakere. Norgesmøllene vil kunne tilby mulighet for lagring av glutenfri havre slik at myndighetene også her vil kunne tilfredsstille en særlig sårbar gruppe i krisetid, gjennom å dedikere en av “pakkene” i neste runde til glutenfri havre.
Parat · 26. april 2026Dokument 8:266 S (2025–2026), Representantforslag om styrking av Norges matberedskap
Parat støtter hovedretningen i forslaget. I en mer urolig verden, preget av geopolitisk usikkerhet, krig i Europa og økende sårbarhet i internasjonale verdikjeder, er styrket matberedskap en nødvendig del av Norges samlede beredskap. For Parat er matberedskap ikke bare et spørsmål om landbruk eller selvforsyning. Det er et spørsmål om nasjonal sikkerhet, samfunnets funksjonsevne og Forsvarets operative evne. Mat på bordet er hverdagslig. I krise er det strategisk. Parat vil samtidig understreke at økt selvforsyning er et viktig mål, men at dette må ses i sammenheng med nasjonal leveranseevne, tilgang på innsatsfaktorer og fungerende verdikjeder. Parat vil derfor understreke at matberedskap må behandles som en integrert del av totalberedskapen og totalforsvaret. Matberedskap må bygges i hele verdikjeden Matberedskap handler ikke bare om produksjon av råvarer. Den forutsetter at hele verdikjeden fungerer – fra råvaretilgang og foredling til lagring, transport og distribusjon. Sårbarhet i ett ledd kan få konsekvenser for hele systemet. Parat mener derfor at Stortingets behandling av saken må legge til grunn en helhetlig tilnærming til matberedskap, hvor følgende elementer inngår: produksjonskapasitet i primærleddet foredlingskapasitet i matindustrien lagerkapasitet for råvarer og ferdigvarer robuste og fleksible transport- og distribusjonsløsninger beredskap for bortfall av normale forsyningslinjer Parat vil i denne sammenheng understreke at beredskapslagre av både mat og innsatsfaktorer må styrkes som en del av den nasjonale beredskapen. Beredskap kan ikke bygges når krisen oppstår. Den må bygges gjennom daglig drift og fungerende verdikjeder i fredstid. Innsatsfaktorer er en kritisk sårbarhet Parat vil særlig peke på at norsk matproduksjon er avhengig av innsatsfaktorer som helt eller delvis er knyttet til internasjonale markeder og verdikjeder. Dette gjelder blant annet: fôr gjødsel, hvor både produksjon og tilgang er avhengig av internasjonale råvarer og markeder energi og sårbarhet knyttet til energipriser maskiner og reservedeler emballasje Sårbarhet i disse leddene kan raskt påvirke nasjonal produksjonsevne. Parat mener derfor at arbeidet med matberedskap også må omfatte tilgang på innsatsfaktorer og redusert sårbarhet i disse verdikjedene. Arbeidsliv og kompetanse er en del av beredskapen Matberedskap er i stor grad et spørsmål om mennesker, kompetanse og arbeidsliv. Produksjon, foredling, lager og distribusjon forutsetter tilgang på fagarbeidere, teknikere og operatører i hele verdikjeden. Uten kompetanse stopper produksjonen. Uten produksjon stopper beredskapen. Parat mener derfor at arbeidstakerperspektivet må inn i arbeidet med matberedskap. Stabile arbeidsforhold, seriøse aktører og tilgang på kompetanse er en forutsetning for å opprettholde produksjon og leveranser i krisesituasjoner. Et fragmentert og useriøst arbeidsliv vil svekke samfunnets evne til å håndtere kriser. Parat vil også løfte betydningen av kompetanse i offentlige kjøkken og i Forsvaret. Evnen til å tilberede mat fra grunnen av gir økt fleksibilitet og utholdenhet i en krisesituasjon. Matberedskap er også operativ evne Forsvarets utholdenhet er avhengig av tilgang på mat over tid. Matforsyning er derfor en del av den operative evnen. Parat mener at Forsvarets matforsyning i større grad må ses i sammenheng med den sivile matverdikjeden. I en krisesituasjon vil det være de samme ressursene, den samme kompetansen og de samme verdikjedene som skal levere. Dette tilsier at matberedskap må utvikles som en del av totalforsvaret, hvor samspillet mellom sivile og militære aktører styrkes. Utholdenhet må være et sentralt kriterium Parat vil understreke at matberedskap ikke bare handler om tilgang, men om utholdenhet. Evnen til å opprettholde matforsyning over tid er avgjørende både for sivilbefolkningen og for Forsvarets evne til å operere. Parat mener derfor at tiltak for styrket matberedskap må vurderes i et utholdenhetsperspektiv, hvor leveranseevne over tid er et sentralt kriterium. Offentlige virkemidler og anskaffelser Offentlig sektor er en betydelig innkjøper av mat og matrelaterte tjenester. Hvordan det offentlige bruker sin innkjøpsmakt har betydning for produksjonskapasitet, kompetanse og leveranseevne i Norge. Parat mener at offentlige anskaffelser i større grad bør vurderes som et beredskapsverktøy. Det innebærer at leveringssikkerhet, nasjonal kapasitet, seriøst arbeidsliv og evne til å levere i krise må kunne tillegges vekt. Parat vil samtidig understreke at styrket matberedskap forutsetter aktive politiske virkemidler og et tydelig statlig ansvar. Parat støtter hovedretningen i de forslagene som fremmes, herunder styrket selvforsyning, økt oppmerksomhet om beredskapslagre og en gjennomgang av nasjonal forsyningssikkerhet. Samtidig vil Parat understreke at disse tiltakene må sees i sammenheng med arbeidsliv, kompetanse, verdikjeder og totalberedskap. Parats anbefaling Parat anbefaler at næringskomiteen støtter hovedretningen i representantforslaget, men ber om at arbeidet med matberedskap forsterkes på følgende punkter: Matberedskap må behandles som en del av totalberedskapen og totalforsvaret. Hele verdikjeden må inngå i beredskapsarbeidet – fra råvare til distribusjon. Tilgang på innsatsfaktorer må inngå i vurderingen av nasjonal matberedskap. Arbeidstakerperspektivet og kompetanse må inn som en del av beredskapen. Samspillet mellom sivil og militær matforsyning må styrkes. Utholdenhet og leveranseevne over tid må være et sentralt vurderingskriterium. Offentlige anskaffelser må brukes som et virkemiddel for å styrke nasjonal beredskap. Parat mener dette vil bidra til en mer helhetlig tilnærming til matberedskap, som bedre ivaretar Norges behov for beredskap og forsyningssikkerhet. Med hilsen Parat Unn Kristin Olsen Arve Sigmundstad Leder Fagsjef, samfunns- og myndighetskontakt

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer