AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2025-2026

Representantforslag om en helhetlig og langsiktig maritim strategi

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:268 S (2025-2026)

Representantforslag om en helhetlig og langsiktig maritim strategi

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

4 publiserte innspill

Norges Rederiforbund · 30. april 2026Høringssvar fra Norges Rederiforbund til representantforslag 268 S (2025-2026)
Norges Rederiforbund vil takke for muligheten til å bidra med våre innspill til representantforslaget om en ny maritim strategi. Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Med nesten 90 000 sysselsatte og over 200 milliarder kroner i årlig verdiskaping, regnes maritim næring som en av Norges absolutt største næringer. Rederiene er motoren i denne klyngen, som sørger for å videreutvikle denne globale lederposisjonen, derfor er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Det er over ti år siden den forrige maritime strategien ble lagt frem. Den maritime næringen har gjennomgått stor utvikling siden den gang og omgivelsesbildet næringen befinner seg i er radikalt endret på mange viktige områder. Norges Rederiforbund mener Norge også i fremtiden skal være en verdensledende maritim nasjon, med høy og bærekraftig verdiskaping og eksport, stor sysselsetting og trygge arbeidsplasser langs hele kysten, med en maritim klynge som er en integrert del av landets beredskap og forsvar. En ny maritim strategi kan bli nøkkelen til å styrke konkurransekraft, grønn skipsfart, totalberedskap, forsvarsevne, kompetanse, rekruttering og innovasjonskraft i norsk maritim industri. Norges Rederiforbund mener det er positivt at regjeringen har varslet igangsettelse av arbeidet med en ny maritim strategi. Norges Rederiforbund mener det er viktig at næringslivet blir godt involvert og vi vil bidra aktivt inn i prosessen. Norges Rederiforbund verdsetter det brede politiske engasjementet for den maritime næringen fra både Storting og regjering, og vil understreke betydningen av at en ny helhetlig maritim strategi blir bredt politisk forankret for å være et effektivt virkemiddel for å styre og styrke næringen de kommende årene. Norges Rederiforbund mener en ny maritim strategi må være ambisiøs, med klare målsettinger og tiltak for å styrke Norge som maritim nasjon. Norges Rederiforbund vil benytte anledningen til å fremheve seks områder vi mener bør adresseres i en ny maritim strategi. 1. En konkurransedyktig norsk flåte under norsk flagg Et sterkt norsk flagg med et høyt antall skip i norsk skipsregister sikrer Norges innflytelse i internasjonale fora som IMO. Det bidrar også til en sterk norsk beredskap med et tett samarbeid mellom næring og myndigheter, og en kapasitet få andre nasjoner kan måle seg med. Dette styrker igjen Norges posisjon på arenaer som EU og NATO. Den siste tiden er imidlertid preget av nedgang av antall skip i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Antallet skip under utenlandsk flagg øker, samtidig som det norske flagget svekkes. Det er avgjørende at en maritim strategi adresserer dette. De mest sentrale rammevilkårene for norske rederier er rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk. De sikrer en globalt konkurranseutsatt næring like spilleregler som sine utenlandske konkurrenter, samtidig som den bidrar til høy tilstedeværelse av rederier i Norge. Strategien bør skape trygghet for næringens viktigste rammevilkår, med et klart formål om at det skal være et fortrinn å drive maritim virksomhet i og fra Norge. 2. Styrket beredskap for en urolig tid Den globale sikkerhetspolitiske situasjonen er kraftig forverret og vil trolig vedvare i overskuelig fremtid. Det maritime domenet og skipsfarten er både en arena for, og et virkemiddel i, økende sikkerhetspolitisk rivalisering. I tillegg til å navigere et geopolitisk bilde i endring påvirkes skipsfarten av en rekke trusler som cybertrusler og elektronisk krigføring, væpnet konflikt, terrorisme og piratvirksomhet. Den norskkontrollerte utenriksflåten utgjør en viktig beredskapsressurs for Norge og allierte, og det er viktig å videreutvikle samarbeidet rundt maritim sikkerhet og beredskap for å møte dagens sikkerhetspolitiske utfordringer. Gjennom samarbeidsavtale med Nærings- og fiskeridepartementet utfører Norges Rederiforbund oppgaver innen maritim sikkerhet og beredskap på vegne av norske myndigheter. Oppgavene omfatter både støtte til den norske flåten i deres daglige virke, som myndighetskontakt, informasjonsdeling, bidrag til situasjonsforståelse, bistand ved hendelser og krisestøtte, og ivaretakelse av nasjonale beredskapsoppgaver i tilfelle krise og krig. Antallet sikkerhetsrelaterte henvendelser fra norske rederier er stabilt høyt. Trusselbildet mot skipsfarten forblir krevende i viktige operasjonsområder for norske rederier. I lys av det endrede sikkerhetspolitiske bildet er det et behov for å videreutvikle og modernisere den nasjonale skipsfartsberedskapen. Vi mener dette må klart adresseres i en ny maritim strategi. 3. Norsk maritim kompetanse i verdensklasse Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen. År etter år uttrykker rederiene at den operasjonelle erfaringen fra sjøen er den viktigste kompetansen de ser etter, både til stillinger på land og til sjøs. Også en utdanning av høy kvalitet, samt tilpassede etter- og videreutdanningsløp er viktig for å sikre høykompetent norsk arbeidskraft. Maritim profesjonsutdanning er veldig spesialisert og er relativt sett liten målt i antall studieplasser. Fagmiljøene er dermed også svært små ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Sammenslåing de senere årene har ført til at utdanningsinstitusjonene vokser, og dessverre ser vi at kostbare utdanninger bestående av få studenter og små fagmiljø nedprioriteres. En prioritering av maritim utdanning er derfor helt avgjørende for å sikre kvalitet i maritim operativ utdanning. 4. Grønn omstilling i verdens mest energieffektive flåte Norske rederier investerer allerede tungt i nye grønne løsninger, og jobber kontinuerlig med å redusere fotavtrykk innenfor klima og miljø. Nye fartøy som seiler på grønne drivstoff blir viktigere fremover, men det er ikke tilstrekkelig for å nå klimamålene. Energieffektivisering i eksisterende flåte er helt nødvendig for å lykkes med omstilling i maritim sektor. For å lykkes med grønn omstilling og i klimapolitikken er det helt nødvendig med godt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet. 5. Privat eierskap er grunnbjelken i næringen Konkurransedyktige rammebetingelser for norsk, privat eierskap er sentralt for videreutviklingen av blant annet den maritime klyngen i Norge. Dette er eiere med et industrielt og langsiktig perspektiv for sine virksomheter, noe som er avgjørende for en kapitalintensiv og syklisk næring. Norges Rederiforbund mener betydningen av det nasjonale private eierskapet må løftes i den kommende strategien. 6. Norge i verden Norske rederier navigerer i en stadig mer delt og uforutsigbar verden, påvirket av proteksjonisme, internasjonale spenninger og sanksjoner. Alliansene og de internasjonale spillereglene skipsfarten har tatt for gitt er i ferd med å endres. Økte spenninger mellom USA og Kina bekymrer norske rederier, da mange av dem er avhengige av disse markedene for sin virksomhet. Norske rederier opererer globalt og er avhengig av velfungerende internasjonale reguleringer. Utviklingen på det geopolitiske feltet krever at Norge styrker sin evne til å fremme og forsvare egne interesser, samt opprettholder internasjonale regelverk og samarbeid. Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Adm. Direktør Norges Rederiforbund
Maritimt Forum · 30. april 2026Maritimt Forum innspill på Representantforslag om maritim strategi (Dokument 8:268 S (2025-2026)
Maritimt Forum takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med representantforslaget om en ny maritim strategi. Vi setter pris på at det er bredt politisk engasjement for en næring som er av stor betydning for Norge, både historisk, økonomisk og strategisk. Den maritime næringen sysselsetter over 89 000 mennesker i Norge og er til stede i hele landet, fra Finnmark til Agder. I 2025 omsatte næringen for om lag 673 milliarder kroner og skapte 237 milliarder kroner i verdiskaping. Dette gjør maritim næring til en av Norges aller viktigste eksport- og kompetansenæringer. Næringen står for rundt 14 prosent av Norges samlede eksportinntekter, og når olje og gass holdes utenfor, er andelen omtrent dobbelt så høy. Den norske maritime klyngen er unik i global sammenheng: få andre land har en komplett verdikjede som omfatter rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleverandører, og med et tett og godt samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden. Denne bredden skaper betydelige ringvirkninger i kystsamfunn, industrimiljøer og teknologiklynger over hele landet. Klyngen er samtidig avgjørende for Norges sikkerhet og beredskap. Norske skip, norske sjøfolk og en sterk maritim industri bidrar til nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur, robusthet i forsyningslinjer og evnen til å stille fartøy og kompetanse til rådighet i krise og konflikt. At Stortinget viser interesse for å styrke rammevilkårene for denne næringen, er positivt og viktig. Norsk maritim næring er en integrert del av landets totale beredskap. Norske skip, norsk flagg, norske sjøfolk og en sterk maritim kompetansebase er avgjørende for: tilgang til fartøy i krise og konflikt nasjonal kontroll over kritisk infrastruktur robusthet i forsyningslinjer kapasitet og kompetanse i maritim beredskap En maritim strategi må derfor tydelig adressere hvordan Norge skal sikre tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og nasjonal kontroll i en tid med økende geopolitisk usikkerhet. Dette er et område hvor næringen selv sitter på unik innsikt, og hvor klyngens stemmer må veie tungt. Den norske maritime klyngen er en av verdens mest avanserte, og konkurransekraften vår bygger på samspill mellom rederier, verft, leverandørindustri, teknologiutviklere og forskningsmiljøer, samt sjøfolk og ansatte i den maritime industrien. For å sikre fortsatt vekst og posisjon internasjonalt, må en maritim strategi: styrke rammevilkårene for norske maritime arbeidsplasser sikre forutsigbarhet for investeringer i grønn og digital omstilling bidra til at norske aktører kan konkurrere på like vilkår internasjonalt støtte opp under innovasjon og teknologiutvikling i hele verdikjeden Dette er avgjørende for å sikre både verdiskaping og beredskap, to sider av samme sak. Regjeringen har varslet at arbeidet med en ny maritim strategi er i gang, og at partene i arbeidslivet skal involveres. Dette er etter vårt syn avgjørende. Klyngen sitter på erfaringer, analyser og kunnskap som må ligge til grunn for en strategi som skal være treffsikker og fremtidsrettet. Maritimt Forum vil delta aktivt i dette arbeidet og bidra med innspill, analyser og mobilisering av aktører fra hele verdikjeden. Vi mener at en bred involvering er en styrke, og at det bør videreføres og forsterkes i det videre strategiarbeidet. Maritimt Forum mener at det viktigste nå er at arbeidet med strategien får god fremdrift, at det bygger på kunnskapen i klyngen og at det resulterer i tydelige, koordinerte og langsiktige rammevilkår. Vi setter pris på at Stortinget viser engasjement for en av Norges mest strategisk viktige næringer. Maritimt Forum vil fortsette å bidra konstruktivt i arbeidet med en ny maritim strategi, og vi ser frem til en prosess som gir næringen den tydeligheten, forutsigbarheten og konkurransekraften som trengs for å styrke Norges posisjon som ledende maritim nasjon. Med vennlig hilsen, Maritimt Forum Fride Solbakken Daglig leder
Norsk Sjøoffisersforbund · 30. april 2026Høringsinnspill fra Norsk Sjøoffisersforbund
Vi takker Senterpartiet for et godt og viktig forslag og viser til vårt innspill sendt Senterpartiet i februar. Maritim næring er avgjørende for norsk sysselsetting, totalberedskap og verdiskaping. Vi er glade for at regjeringen har satt i gang arbeidet med å utarbeide en strategi, og vi ser frem til samarbeid med både regjeringen og Stortinget i fortsettelsen for å utvikle en helhetlig og fremtidsrettet maritim politikk for Norge.
De offentlige maritime fagskolene · 28. april 2026Innspill til Dokument 8:268 S (2025–2026) – Forslag om en helhetlig og langsiktig maritim strategi
På vegne av alle de ni maritime fagskolene Vi støtter intensjonen i Dokument 8:268 S (2025–2026) om å utvikle en helhetlig og langsiktig maritim strategi for Norge. Forslaget er i tråd med regjeringens varslede arbeid med en ny maritim strategi, hvor rekruttering og kompetanse er løftet frem som ett av fem hovedområder. Vi må være en tydelig del av den maritime strategien og våre fagskoler må styrkes. Fagskolemeldingen, Meld. St. 11, gir et tydelig politisk grunnlag som må følges opp. De maritime profesjonsutdanningene er små og kostnadskrevende, men strategisk kritiske. Strategiarbeidet må koble utdanning, arbeidsliv og beredskap tettere sammen. Våre anbefalinger Maritime fagskoler må forankres eksplisitt i den nye maritime strategien som en nøkkelinfrastruktur for rekruttering, sertifisering, grønn omstilling, sikkerhet og beredskap. Det følger av forslagets vektlegging av kompetanse og regjeringens prioritering av rekruttering og kompetanse. Etablering av en langsiktig og forutsigbar satsing på maritime fagskoler, herunder finansiering, utstyr, kompetanse og utviklingskapasitet. Dimensjoneringen av maritime utdanningstilbud må skje i tett samspill med behovet i Norge, i tråd med Meld. St. 11. En helhetlig maritim strategi må koble kompetansebehov i flåte, industri, leverandørledd, forsvar og beredskap til utdanningskapasiteten ved de maritime fagskolene. Maritime fagskoler gis en tydelig rolle i arbeidet med livslang læring og etter- og videreutdanning. Personer i arbeid bygger kompetanse i møte med ny teknologi, nye drivstoff, nye sikkerhetskrav og nye driftsformer. Stortinget ber regjeringen følge opp maritim sektor særskilt i lys av Meld. St. 11. Nasjonale ambisjoner om sterkere høyere yrkesfaglig utdanning omsettes i økt kapasitet og kvalitet i maritime profesjonsutdanninger. Maritime fagskoler ønsker å være en pådriver i arbeidet med ny strategi og forventer at fagskolene blir innlemmet i arbeidet. På vegne av rektorene ved de maritime fagskolene Fagskolen i Agder, Fagskolen Vestfold og Telemark, Fagskolen Rogaland, Fagskolen Vestland, Fagskolen Møre og Romsdal, Trøndelag høyere yrkesfagskole, Nordland fagskole, Fagskolen i Nord og Fagskolen i Finnmark

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer