Dokument 8:230 S (2025-2026)
Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2025-2026
Representantforslag om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agder sin prosess med å omgjøre rettskraftige kommunale dispensasjonsvedtak
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
KS - Kommunesektorens organisasjon · 29. april 2026Skriftlig innspill fra KS til Representantforslag (Dok 8:230 S (2025-26)
Innledning:
KS er kommunesektorens interesseorganisasjon med alle kommuner og fylkeskommuner som medlemmer. Spørsmål om lovlighetskontroll har praktisk, økonomisk og prinsipiell betydning for våre medlemmer. KS tar ikke stilling til det konkrete representantforslaget om å be regjeringen stanse Statsforvalteren i Agders prosess knyttet til lovlighetskontroller i Agder, men ønsker å informere om hvilke spørsmål KS har løftet til KDD i forbindelse med prosessene i Agder. Vi ber Stortinget særlig merke seg de spørsmål KS har reist i dialog med departementet, og vurdere om disse skal følges opp videre også ved behandlingen av representantforslaget.
Bakgrunn for saken:
I desember 2025 varslet Statsforvalteren i Agder at alle dispensasjonsvedtak fra 2024 og 2025 skulle gjennomgås for å vurdere om det var grunnlag for lovlighetskontroll. Dialogmøte mellom de berørte kommunene og statsforvalteren ble gjennomført 17. desember, og 15. januar d.å. ble det gjennomført et oppfølgingsmøte. Etter møtene med kommunene ble saksgjennomgangen begrenset til oversendte saker om strandsonen i 2025.
I pressemelding 26. januar informerte statsforvalteren om at 225 dispensasjonsvedtak fra 2025 er gjennomgått. Etter statsforvalterens vurdering er det funnet feil i omtrent 80 % av sakene som hadde fått dispensasjon. Kontrollen har ikke omfattet saker hvor dispensasjon ble avslått. Av disse ble det besluttet å gjennomføre nærmere undersøkelser i 23 saker, som etter statsforvalterens vurdering er dispensasjoner som kan ha vesentlige virkninger for allmennhetens interesser i strandsonen.
Sakene fikk mye oppmerksomhet, og i januar besvarte kommunal- og distriktministeren en rekke spørsmål om lovlighetskontroll og etterprøving av vedtak.
Den 10. mars varslet Statsforvalteren at det er funnet vesentlige mangler i samtlige av de 23 sakene, og det er besluttet å gå videre i syv av sakene. I pressemeldingen er det fremhevet at innrettelseshensynet veier tungt og at de berørte partene vil får mulighet til å ettersende dokumentasjon som kan være relevant i vurderingen.
KS’ oppfølging:
Lovlighetskontrollene berører en rekke av kommunene i Agder, og i sitt møte den 12. februar vedtok KS’ hovedstyre følgende:
Den 13. mars ble det gjennomført et møte mellom kommunal- og moderniseringsministeren og politisk ledelse i KS, representert ved styreleder Gunn Marit Helgesen og styremedlem Per Sverre Kvinlaug. En rekke spørsmål ble løftet fra KS sin side:
Rundskriv H-2299 Lovlighetskontroll etter kommunelovens § 59 er fra 2013, og loven er i etterkant oppdatert. Er det behov for oppdatering av rundskrivet?
Det er ingen tidsbegrensning på lovlighetskontroll av eget initiativ. Rundskrivet viser at det skal vurderes skjønnsmessig hvor langt tilbake man kan gå i tid. Det fremstår uforutsigbart. Er det behov for retningslinjer for kontroll bakover i tid?
Hensynet til om parten har innrettet seg etter vedtaket skal vektlegges i vurderingen av om lovlighetskontroll skal gjennomføres. Det er viktig at innbyggere som har fått tillatelser kan føle seg trygge på at vedtaket står seg når klagefristen har løpt ut. Er det behov for tydeliggjøring av hvordan hensynet til innrettelse for parten skal vektlegges?
Lovlighetskontroll kan ikke gripe inn i det frie skjønn. Mange sakstyper har elementer av både faglig og fritt skjønn. Er det behov for tydeliggjøring av hvordan lovlighetskontroll kan gjennomføres i saker som helt eller delvis er underlagt det frie skjønn?
I dispensasjonssaker har statsforvalter fått søknadene på høring før vedtak, og vedtaket er oversendt med klagerett. I disse sakene har statsforvalter flere muligheter til å følge opp hvis de har spørsmål eller innvendinger til saksbehandlingen. Er det behov for å se på hvordan lovlighetskontroll skal gjennomføres i saker hvor statsforvalter er høringspart og får vedtak sendt over med klagerett?
Det er uklart om finnes en samlet oversikt over statsforvalternes praktisering av lovlighetskontroll på ulike fagområder. Slike oversikter kan være viktige for å sikre ensarta praksis. Har departementet planer om å sette i gang et arbeid for å kartlegge praksis?
Kommunal- og moderniseringsministeren redegjorde for departementets syn på saken, og viste blant annet til at departementets syn er at de aktuelle vedtakene som nå er gjenstand for kontroll ikke er å anse som endelige dersom det hefter ugyldighet ved dem. KS oppfatter at det ikke er planlagt revisjon av rundskriv H-2299. Også dersom rundskrivet innholdsmessig er riktig, bør det revideres som følge av denne saken – noe som tydelig illustrerer at det er uenigheter om handlingsrommet knyttet til kontroller tilbake i tid.
Den 17. mars ble det også gjennomført et møte mellom kommunal- og moderniseringsministeren og de berørte ordførerne i Agder. Ordførerne løftet særlig frem hvor belastende saken har vært for ansatte i kommunene, som gir uttrykk for frykt for å gjøre feil som utløser lovlighetskontroller, og hensynet til innbyggerne som må kunne innrette seg etter vedtak hvor statsforvalteren har fått mulighet til å gripe inn både i høring og gjennom oversending av vedtak for klagevurdering.
Advokatfirmaet Hjort AS · 28. april 2026DOKUMENT 8:230 S (2025-2026) - HØRINGSINNSPILL TIL STORTINGETS KOMMUNAL- OG FORVALTNINGSKOMITÉ
1 Innledning
Advokatfirmaet Hjort AS har i den senere tid representert flere private grunneiere som har fått varsel fra Statsforvalteren i Agder om at dispensasjonsvedtak som for lengst er truffet og ferdigbehandlet etter plan- og bygningsloven, vil bli gjort til gjenstand for lovlighetskontroll etter kommuneloven § 27-1. Felles for sakene er at statsforvalteren ikke har brukt sin anledning etter plan- og bygningsloven til å påklage vedtakene da de ble truffet, og at tiltakshaverne derfor i god tro har innrettet seg og foretatt til dels betydelige investeringer i tillit til at vedtakene er endelige.
Med bakgrunn i de sakene vi har vært engasjert i, ser vi med stigende bekymring på hvordan Statsforvalteren i Agder bruker bestemmelsen i kommuneloven § 27-1 annet ledd.
Det som rettslig sett er problematisk, er at Statsforvalteren i Agder bruker en hjemmel for overprøving som er ment som en sikkerhetsventil for spesielle unntakstilfeller, til å foreta en helt generell kontroll av alle kommunale dispensasjonsvedtak, og at slik etterfølgende kontroll etter kommuneloven blir brukt for å erstatte og reparere statsforvalterens egen manglende oppfølging av det særskilte systemet for statlig medvirkning og kontroll som følger av plan- og bygningsloven.
En slik bruk av kommuneloven, som helt undergraver den forutsigbarheten som plan- og bygningsloven er ment å gi kommuner og tiltakshavere, fremstår rettslig sett som svært problematisk. Etter vårt syn bruker Statsforvalteren i Agder her kommuneloven på en måte som ikke er i tråd med lovgivers intensjoner og som bidrar til å bryte ned tilliten til regelverket og offentlig myndighetsutøvelse.
Vi støtter på denne bakgrunn det fremsatte forslaget. Etter vårt syn bør den høyst ekstraordinære «aksjonen» som Statsforvalteren i Agder nå har igangsatt, umiddelbart stanses.
2. Kommuneloven hjemler ikke en generell etterfølgende kontroll av kommunale dispensasjonsvedtak
Etter kommuneloven § 27-1 første ledd skal lovlighetskontroll med kommunale vedtak gjennomføres dersom tre eller flere medlemmer av kommunestyret krever det innen tre uker fra vedtaket ble truffet. Det er på det rene at det ikke er fremsatt noen slike krav i de sakene det her gjelder.
Etter kommuneloven § 27-1 annet ledd kan departementet (statsforvalter) også på eget initiativ foreta lovlighetskontroll av kommunale vedtak, men det forutsetter at «særlige grunner tilsier det». Ifølge lovens forarbeider tar loven sikte på å kodifisere tidligere praksis, hvor departementet har hatt en forholdsvis «høy terskel» for å ta opp vedtak til lovlighetskontroll.[1] Det fremgår videre av forarbeidene at bestemmelsen ment som en «sikkerhetsventil» i situasjoner hvor statsforvalteren blir gjort oppmerksom på vedtak som kan mangle nødvendig lovhjemmel, typisk gjennom bekymringsmeldinger eller medieomtale,[2] og at den ikke skal benyttes som et «statlig styringsvirkemiddel» overfor kommunene.[3]
De lovlighetskontrollene som Statsforvalteren i Agder nå har iverksatt, er resultat av en systematisk undersøkelse, hvor statsforvalteren har foretatt en gjennomgang av 178 kommunale dispensasjonsvedtak innenfor eget embetsområde, med sikte på overprøving av den konkrete rettsanvendelsen som er gjort av kommunene. Å bruke lovlighetskontroll av eget tiltak som ledd i en slik generell etterfølgende kontroll av kommunale vedtak, ligger langt utenfor formålet med bestemmelsen i kommuneloven § 27-1 andre ledd og innebærer i realiteten at bestemmelsen i strid med lovgivers forutsetninger brukes som et «statlig styringsvirkemiddel» overfor kommunene.
3. De varslede lovlighetskontrollene undergraver systemet i plan- og bygningsloven
I tillegg til at kommuneloven § 27-1 andre ledd ikke kan brukes som hjemmel for en generell gjennomgang og overprøving av kommunale vedtak, må bruken av bestemmelsen tilpasses de systemene for statlig medvirkning og kontroll som følger av annen lovgivning, herunder plan- og bygningsloven. Bestemmelsen skal ikke brukes til å erstatte slike systemer.
I plan- og bygningsloven er det etablert et særskilt system for å sikre lovligheten av vedtak om dispensasjon fra arealplaner og fra tiltaksforbudet i strandsonen. Det å ivareta den nasjonale interessen som ligger i strandsonen, er en oppgave som spesifikt ligger til statsforvalteren, og loven er klar på at statsforvalteren skal ivareta denne oppgaven som ledd i behandlingen av den enkelte dispensasjonssak.
Etter plan- og bygningsloven § 19-1 første ledd siste punktum skal statsforvalteren få søknader om dispensasjon fra arealplaner og tiltaksforbudet i § 1-8 til uttalelse før kommunen treffer vedtak om dispensasjon, og etter plan- og bygningsloven § 1-9 tredje ledd første punktum har statsforvalteren også rett til å klage på vedtak om dispensasjon. Loven gir her statsforvalteren en særskilt klagerett for ytterligere å sikre ivaretakelsen av nasjonale interesser. Klageretten kan typisk bli brukt dersom kommunen treffer vedtak i strid med negative uttalelser fra statlige og regionale organer etter § 19-1 første ledd.
Verken foreleggelsesplikten etter § 19-1 eller klageretten etter § 1-9 er noe som følger av alminnelige forvaltningsrettslige regler. Det er med andre ord tale om et særskilt system for statlig medvirkning og kontroll som forutsetter at statsforvalteren ivaretar sin medvirkning og kontrollfunksjon i forbindelse med den kommunale behandlingen av den enkelte dispensasjonssak.
Når en kommunal dispensasjonssak forløper uten uttalelse og klage fra statsforvalter, får tiltakshaver, som en direkte følge av lovens system for statlig medvirkning og kontroll, en særskilt forventing om at dispensasjonsvedtaket er endelig i forvaltningsrettslig forstand, med påfølgende innrettelse i god tro. Dette er også i tråd med lovens formål om at vedtak etter loven skal sikre «åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter», se plan- og bygningsloven § 1-1 fjerde ledd.
Dersom kommuneloven senere blir gjort gjeldende som hjemmel for en fornyet behandling av dispensasjonssaken, uten at det har inntruffet noe nytt etter utløpet av de ordinære fristene for uttalelse og klage, blir resultatet en ren undergraving av systemet i plan- og bygningsloven, med tilhørende forvitring av hensynet til forutsigbarhet, respekten for regelverket og tilliten til myndighetsutøvelsen.
4. De aktuelle sakene er et resultat at statsforvalterens egen manglende oppfølging av sitt ansvar etter plan- og bygningsloven
Felles for de 178 undersøkte sakene er, som nevnt ovenfor, at statsforvalteren ikke har brukt sin anledning etter plan- og bygningsloven til å påklage vedtakene da de ble truffet. I de fleste sakene har statsforvalteren heller ikke gitt noen uttalelse til dispensasjonssøknadene. Det siste skyldes at statsforvalteren helt siden 2022 bevisst har valgt å nedprioritere sitt medvirkningsansvar etter plan- og bygningsloven § 19-1.
Ved brev 2. juni 2022 ble kommunene informert om at Statsforvalteren i Agder ønsket å få oversendt færre dispensasjonssaker til uttalelse, og at kun søknader om nærmere angitte tiltak skulle oversendes til uttalelse etter plan- og bygningsloven § 19-1.
Ved brev 19. mars 2024 gikk Statsforvalteren i Agder et skritt videre. Kommunene ble nå informert om at statsforvalteren fremover ikke ville prioritere å gi forhåndsuttalelse til dispensasjonssaker, og kommunene ble bedt om «at slike saker som hovedregel ikke sendes oss på høring før kommunen fatter vedtak».
Det siste brevet er oppsiktsvekkende fordi Sivilombudet dagen før hadde avgitt en uttalelse vedrørende Statsforvalteren i Vestland, hvor det ble fastslått at en slik praksis var i strid med plan- og bygningsloven, se Sivilombudets uttalelse 18. mars 2024 i sak 2024/246 (SOM-2024-246).
Uavhengig av statsforvalterens brev, har kommunene i Agder i all hovedsak fulgt lovens regel og sendt innkomne dispensasjonssøknader til statsforvalteren for uttalelse. Kun i unntakstilfeller har dette avstedkommet noen reaksjoner fra statsforvalteren side. I de tre sakene vi er involvert i, og hvor det i ettertid er sendt varsel om lovlighetskontroll etter kommuneloven, har statsforvalteren kun gitt forhåndsuttalelse i én av sakene.
Først ved brev 8. januar 2026 informerte Statsforvalteren i Agder om at praksis på ny ville bli endret, nå i tråd med Sivilombudets uttalelse fra 2024.
I tillegg til at kommunene i all hovedsak har fulgt lovens regel og sendt innkomne dispensasjonssøknader til statsforvalteren for forhåndsuttalelse etter plan- og bygningsloven § 19-1, har statsforvalteren gjennom hele perioden også fått tilsendt kopi av kommunenes endelige dispensasjonsvedtak, uten at noen av vedtakene i de 178 undersøkte sakene er blitt påklaget innen klagefristen i forvaltningsloven § 29.
Realiteten er med andre ord at statsforvalteren i disse sakene bruker etterfølgende lovlighetskontroll etter kommuneloven som et virkemiddel for å omgå klagefristen i forvaltningsloven og for å reparere lovstridige mangler ved sin egen oppfølging av reglene i plan- og bygningsloven. Bestemmelsen i kommuneloven § 27-1 andre ledd er selvsagt ikke ment brukt for slike formål.
5. Oppsummering
Etter vårt syn er det i klar strid med lovgivers intensjoner når Statsforvalteren i Agder bruker kommuneloven § 27-1 andre ledd til å erstatte det systemet for statlig medvirkning og kontroll som følger av plan- og bygningsloven. En etterfølgende omgjøring av dispensasjonsvedtak gjennom lovlighetskontroll iverksatt lenge etter at klagefristen er utløpt undergraver hensynet til forutsigbarhet i plan- og bygningsloven § 1-1 fjerde ledd, bryter ned tilliten til regelverket og offentlig myndighetsutøvelse, og fremstår som sterkt urimelig overfor den private parten som i god tro har innrettet seg i tillit til at dispensasjonsspørsmålet er endelig avgjort gjennom behandlingen etter plan- og bygningsloven.
Å bruke lovlighetskontroll etter kommuneloven som ledd i en generell, etterfølgende kontroll av kommunale dispensasjonsvedtak, med det uttalte formål å skaffe «nyttig kunnskap» og «sikre at praksis fremover blir i samsvar med lov», er også i klar strid med lovgivers forutsetning om at lovlighetskontroll ikke skal benyttes som et «statlig styringsvirkemiddel» overfor kommunene.
Vi støtter på denne bakgrunn forslaget fremsatt i Dokument 8:230 S (2025-2026) om å stanse den høyst ekstraordinære «aksjonen» som Statsforvalteren i Agder har igangsatt.
***
[1] Prop. 46 L (2017-2018) side 414 (Merknader til § 27-1).
[2] Prop. 46 L (2017-2018) punkt 27.1.4 (på side 332) og side 414 (Merknader til § 27-1).
[3] NOU 2016: 4 punkt 29.1.3.1 (på side 373).
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer