Prop. 42 L (2025-2026), Innst. 372 L (2025-2026), Lovvedtak 72 (2025-2026)
Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2026
Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
Blå Kors Norge · 6. mai 2026Innspill til Prop. 42 L (2025–2026), endringer i privatskolelova, fra Blå Kors
Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)
Blå Kors har forståelse for ønsket om å hindre misbruk av livssynsgrunnlaget i privatskoleloven, og mener at lovforslaget som nå foreligger er mer hensiktsmessig enn det opprinnelige. Det er positivt at departementet har lyttet til høringsinnspill og justert på noen av vilkårene; forslaget fremstår nå som mer gjennomførbart for å oppnå målet.
Blå Kors er imidlertid på generelt grunnlag skeptisk til ytterligere innskrenkninger i privatskoleloven. Vi er usikre på om det er behov for nok en lovendring for å kunne gjøre en helhetlig og god vurdering av en søknad om opprettelse av en privatskole. Nåløyet for å få godkjent en ny skole er allerede trangt, ikke minst som følge av at lokale myndigheter har fått vesentlig større makt. Som det påpekes i proposisjonen følger det av privatskoleloven at departementet kan godkjenne private skoler, jf. § 2-1, og at søkere ikke automatisk har rett på godkjenning selv om lovens vilkår er oppfylt. Og videre at hvorvidt det skal gis godkjenning, beror på en skjønnsmessig vurdering.
Blå Kors ønsker tydelige retningslinjer og rimelige krav og forventninger til alle som ønsker å starte og drive gode privatskoler. Det er vanskelig å se hvordan «reell og genuin tilknytning» til det aktuelle livssynet skal vurderes og gjennomføres på en objektiv og etterprøvbar måte. Lovforslaget innehar dermed en risiko for at vurderingen kan bli ytterligere preget av skjønn og at reelle skoleinitiativ stoppes på usaklig grunnlag, noe som igjen vil bidra til å skape mindre tydelige retningslinjer.
Akademiet · 26. april 2026AKADEMIET HØRINGSINNSPILL – PROP. 42 L (2025–2026)
HØRINGSINNSPILL – PROP. 42 L (2025–2026)
Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn)
Akademiet takker for muligheten til å gi innspill til Prop. 42 L (2025–2026) Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn).
Akademiet driver åtte skoler som er godkjent på grunnlag av livssyn, hvorav fire er ungdomsskoler og fire er videregående skoler. Skolene er livssynshumanistiske, både i form og innhold.
1. Innledning
Akademiet støtter intensjonen om at skoler skal godkjennes og drives i tråd med sitt godkjenningsgrunnlag. Samtidig reiser lovforslaget flere prinsipielle spørsmål. Vi opplever at forslaget innebærer stor grad av økt skjønnsutøvelse, med risiko for ulik praksis, forskjellsbehandling og redusert grad av forutsigbarhet.
Vår hovedbekymring knytter seg til hvordan foreslåtte vurderingsmomenter for tilknytning skal utføres i praksis, og samtidig være tydelige, transparente og etterprøvbare. Lovforslaget kombinerer generelle krav med brede og åpne vurderingsmomenter. Etter Akademiets mening vil dette gjøre det uklart hvilke momenter som faktisk vil bli lagt til grunn.
De foreslåtte momentene er gjennomgående skjønnsmessige og i liten grad presise. De er ikke formulert som tydelige vilkår, men momenter som kan tillegges vekt i en
«helhetlig vurdering». Dette gjør det vanskelig å forstå hvilke krav som faktisk må oppfylles for å få godkjenning. Et slikt regelverk gir økt risiko for ulik praksis mellom saker og over tid, som kan svekke likebehandling.
Akademiet mener tilknytning først og fremst må komme til uttrykk gjennom skolens læreplan, faktiske innhold og drift – og ikke gjennom skjønnspregede indikatorer.
2. Kommentarer til foreslåtte vurderingsmomenter
Hvordan skolen fremstår utad
Akademiet mener dette momentet bør tillegges begrenset vekt. Hvorvidt en skole er en livssynsskole bør i hovedsak vurderes ut fra skolens læreplan og faktiske innhold og drift, ikke hvordan den profilerer seg i navn, på nettsider eller i annen kommunikasjon.
Profilering og kommunikasjon vil i stor grad være avhengig av hvor langt skolen har kommet i etableringsprosessen, og vil dessuten være vanskelig å vurdere på en objektiv og etterprøvbar måte. Et slikt moment vil derfor bidra til økt skjønn og risiko for ulik praksis.
Etter Akademiets syn bør vurderingen knyttes til dokumenterte forhold ved skolen, fremfor ytre kjennetegn som kan variere betydelig og som i begrenset grad sier noe om den reelle tilknytningen til livssynet.
Skoleeiers øvrige virksomhet
At en skoleeier driver skoler på andre godkjenningsgrunnlag, bør ikke tillegges vekt i vurderingen av tilknytning. Akademiet mener at en skoleeier kan drive skoler på ulike godkjenningsgrunnlag, uten at dette svekker tilknytningen til den enkelte godkjenning, herunder det enkelte livssynet. Erfaring fra ulike typer skoler kan bidra til kvalitet og profesjonalitet.
Dette fremstår som et uklart og lite saklig kriterium, og kan i praksis føre til forskjellsbehandling av etablerte aktører.
Tidligere søknader
Forslag til lovendringer knyttet til om søker tidligere har forsøkt å få godkjenning på et annet grunnlag, fremstår som særlig uklart og lite egnet som vurderingsmoment.
Det er blant annet uavklart hva som skal anses som «samme» skole, hvor langt tilbake i tid tidligere søknader kan vektlegges, og hvor like eller ulike to søknader må være for å bli vurdert som den samme eller som en ny søknad. Dette gir et betydelig rom for skjønn.
Et slikt moment kan i praksis umuliggjøre at en aktør som har fått avslag tidligere, senere kan søke på et annet grunnlag, selv i en situasjon hvor lokale forhold eller behov har endret seg.
Konsekvensen kan bli at ønskede og samfunnsnyttige etableringer ikke realiseres, basert på en skjønnsmessig kobling til tidligere søknader.
Etter Akademiets vurdering gir dette ikke tilstrekkelig forutsigbare rammer for søkerne, og bør derfor ikke inngå i vurderingen.
Uttalelser fra livssynsorganisasjoner
Livssynsorganisasjoner har gitt uttrykk for at de ikke ønsker å gi uttalelser knyttet til konkrete skolesøknader, herunder ikke uttale seg om behovet for en skole, søkers seriøsitet eller kvaliteten på søknaden. Når sentrale aktører selv ikke ønsker å innta en slik rolle, fremstår det som lite hensiktsmessig at dette likevel foreslås som et vurderingsmoment.
Videre vil vektlegging av slike uttalelser kunne skape forskjeller mellom søkere, avhengig av livssynsorganisasjonenes interne praksis og kapasitet, og bidra til en uoversiktlig og lite transparent prosess. Etter vår oppfatning bør dette kriteriet fjernes.
Søkers motivasjon
Vurdering av motivasjon er subjektiv og lite etterprøvbar, og egner seg dårlig som rettslig kriterium. Kriteriet fremstår som skjønnsmessig og lite egnet som vurderingskriterium.
Etter Akademiets syn bør vurderingen knyttes til objektive og dokumenterbare forhold ved skolen, ikke til subjektive vurderinger av motivasjon.
3. Behovsvurdering og konsekvenser
Behovsvurdering som i praksis blir en livssynskartlegging
Det åpnes for at «behovet for skoletilbudet» kan tillegges avgjørende vekt, med krav om å sannsynliggjøre et «livssynsbegrunnet behov».
Dette skaper en prinsipielt problematisk situasjon: For å dokumentere behov må det i praksis sies noe om livssyn i befolkningen, hos elever og foresatte uten at dette kan gjøres på en legitim og etterprøvbar måte. Resultatet kan bli vilkårlige vurderinger eller indirekte forventninger om kartlegging av livssyn.
Svekkelse av lokalt selvstyre
Forslaget innebærer at statlige myndigheter i større grad kan overprøve lokale vurderinger, også der kommune eller fylkeskommune er positive til etablering.
Dette representerer en forskyvning fra tidligere praksis, hvor lokale myndigheters vurderinger skulle tillegges betydelig vekt. Når det i tillegg innføres nye skjønnsmessige kriterier, øker risikoen for at lokale behovsvurderinger settes til side på et utydelig grunnlag.
Gjelder alle livssyn – konsekvenser for mangfold
De foreslåtte endringene vil påvirke alle skoler som skal godkjennes på grunnlag av livssyn.
En utvikling med økt skjønn og uklare kriterier vil kunne begrense etableringen av nye skoler og dermed redusere mangfoldet i skoletilbudet. Dette kan igjen svekke elevers og foresattes reelle valgfrihet.
Et mangfold av skoletilbud gir flere elever mulighet til å finne et læringsmiljø der de opplever tilhørighet og mestring. Dette er i tråd med hensynet til barnets beste.
4. Avsluttende merknader
Akademiet mener det er viktig at livssynsskoler, faktisk utøver grunnlaget for godkjenningen. Samtidig er det avgjørende at regelverket utformes slik at det gir tydelige, forutsigbare og rettssikre rammer.
Slik forslaget nå foreligger, innebærer det etter Akademiets vurdering en betydelig utvidelse av skjønnsrommet i godkjenningsprosessen. Når vurderingene baseres på åpne og lite presise kriterier, får dette flere konsekvenser:
Økt grad av skjønnsmessige vurderinger
Risiko for ulik praksis og forskjellsbehandling
Lavere grad av forutsigbarhet
Den samlede effekten er etter vårt syn at vurderingene i mindre grad vil være basert på objektive og etterprøvbare kriterier. Dette er særlig utfordrende ved etablering og drift av skoler, der beslutningene har store og langsiktige konsekvenser.
Det er videre vårt syn at vurderingsmomentene for tilknytning og behovsvurderingen samlet sett bidrar til å svekke kommunens og fylkeskommunens rolle i vurderingen av behovet for skolen. Når det innføres nye, skjønnsmessige krav som gir forvaltningen økt adgang til å overprøve lokale vurderinger, innebærer dette en forskyvning av myndighet fra lokalt nivå til sentral forvaltning.
Dersom momentene og den utvidede behovsvurderingen opprettholdes, vil dette etter vårt syn øke graden av skjønn og svekke forutsigbarheten i regelverket.
Akademiet vil derfor oppfordre til at regelverket justeres slik at vurderingen i hovedsak knyttes til objektive og etterprøvbare forhold, særlig skolens læreplan, innhold og faktiske virksomhet.
Skjønnsmessige og lite presise kriterier som åpner for ulik praksis og forskjellsbehandling, bør ikke utvides ved en endring i loven.
For det tilfelle at disse elementene ikke fjernes fra lovforslaget, mener Akademiet at lovforslaget ikke bør vedtas.
Akademiet
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer