AvholdtSkriftlig høring

Utdannings- og forskningskomiteen · 2025-2026

Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 79 L (2025-2026), Innst. 356 L (2025-2026), Lovvedtak 67 (2025-2026)

Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

4 publiserte innspill

Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) · 6. mai 2026Høring om endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon)
Det vises til Prop. 79 L (2025-2026) fra Kunnskapsdepartementet som gjelder ovennevnte høring. Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer. NFU vil i dette høringssvaret gi tilbakemeldinger på proposisjonens del 2, som omhandler deling av personopplysninger om elever ved skolebytte, og ønsker å trekke frem hvordan dette kan slå ut for elever med utviklingshemming. Innledningsvis vil vi understreke at et mål om å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø og om å forebygge vold er viktig. Samtidig har forslaget innvirkning på personvern, rettssikkerhet og en risiko for usaklig forskjellsbehandling. NFU er skeptiske til departementets forslag om å utvide adgangen til å dele personopplysninger om elever ved skolebytte. Selv om vi forstår at det er et flertall som er positive til dette, representerer også vi som organisasjon en minoritetsgruppe – i likhet med flere av de som avga høringsinnspill som ikke støttet en utvidelse. Selv om det er et stort flertall som støtter en endring, betyr ikke dette at vi uten videre kan godta denne endringen når den kan slå veldig negativt ut for andre elevgrupper. NFU har her valgt å trekke frem to ulike, men kjente problemstillinger som kan slå uheldig ut. Elever med utviklingshemming kan ha en atferd som er et uttrykk for manglende tilrettelegging og tilpassing, og ikke intensjon. Elever i denne gruppen kan være sårbare for feiltolkning og stigmatisering. Dette kan innebære at informasjon om tidligere hendelser ikke gir et korrekt bilde av elevens «risiko» eller behov. Elever med utviklingshemming kan i enkelte situasjoner utagere. Utageringen skjer ofte som følge av sensorisk overbelastning, manglende forutsigbarhet, avvik fra kjente rammer, manglende tilrettelegging og uhensiktsmessig håndtering fra lærere eller assistenter rundt eleven. Utageringshendelser kan etter departementets forslag gi grunnlag for informasjonsdeling. Dette medfører imidlertid en risiko for at slike hendelser kan klassifiseres som «vold» eller lignende, uten at det foreligger en tilstrekkelig forklaring på hvorfor dette skjedde. Med dette er det også en risiko at utløsende faktorer og fungerende tiltak ikke videreformidles. Om denne informasjonen deles uten en kontekstuell ramme, kan den nye skolen (mottakerskolen) møte eleven med økt kontroll, lavere toleranse, forventning om at eleven kan utagere fysisk, og kan ha en lavere terskel for å iverksette mer inngripende tiltak enn nødvendig. Disse faktorene kan resultere i en økt risiko for nye hendelser – som er stikk i strid med forslagets intensjon om å sikre et godt skole- og arbeidsmiljø. Videre medfører dette en risiko for stigmatisering og en hindring av muligheten til å få en ny start. Historikken kan få uforholdsmessig stor vekt, lærere og andre ansatte kan bli forutinntatt om at eleven har problematferd, og elevens faktiske situasjon i ny kontekst kan bli oversett. Den andre problemstillingen NFU ønsker å belyse er at ettersom forslaget er formulert til å søke å sikre arbeidsmiljø også, er vi i tvil om hvordan dette kan slå ut i foreldrerelasjoner. NFU får mange henvendelser fra fortvilte foreldre som forteller at deres barn som elever ikke får et godt opplæringstilbud på en måte som fungerer for eleven selv. Mange av disse foreldrene må kjempe for nødvendig tilrettelegging, og i noen tilfeller er kommunikasjonen med skolen og skoleledelsen helt låst. I et slikt tilfelle er det risiko for at foreldres engasjement fremstilles som «konflikt», og at skolens eventuelle svikt ikke dokumenteres eller videreformidles. Om slik informasjon deles, kan tilliten mellom hjemmet og mottakerskolen svekkes fra første øyeblikk, og påvirke samarbeidsklimaet negativt fra begynnelsen. Dette vil kunne ramme eleven, og er klart i mot hensynet til barnets og elevens beste. Departementet har i punkt 2.5.3.1 foreslått at skolen «skal» dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Det er videre vurdert hvilke behov som kan begrunne en delingsadgang. Departementet mener at mottakerskolen kan ha behov for informasjon for å ivareta medelever og ansatte uten at eleven samtykker til dette, og at personverninngrep for å oppnå dette kan forsvares gitt at det oppstilles en terskel. Terskelen er foreslått begrenset til «alvorlige forhold», og det trekkes frem at mange forhold ikke vil være tilstrekkelig alvorlige til at personverninngrepet kan forsvares. Departementets mening er at en delingsavgang som er begrenset til vold og trusler vil være for snever, og trekker frem andre forhold som kan være tilstrekkelig alvorlig, uten at dette er en uttømmende liste. Det er foreslått at delingsadgangen bør kvalifiseres med en vesentlighetsterskel, slik at formålet med delingen av opplysninger må være å forebygge oppførsel som i «vesentlig grad» går ut over skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Departementet har ikke en uttømmende liste over hva som er tilstrekkelig alvorlig eller oppførsel som i «vesentlig grad» går ut over skolemiljø og arbeidsmiljø. Det er gitt noen eksempler, men NFU er bekymret for mange av de samme momentene som andre interesseorganisasjoner for funksjonshemmede har drøftet. Det er uklart om tilfellet der en elev med utagerende atferd på bakgrunn av at skolen(e) ikke har hatt godt nok fokus på forebyggende og regulerende tiltak, må finne seg i at informasjon om situasjoner der hen har utagert og dette har påvirket andre negativt blir sendt uten samtykke til neste skole. I tillegg er det en risiko for at denne informasjonen vil medføre stigmatisering, og at mottakerskolen fokuserer på å isolere eleven fremfor forebyggende og regulerende tiltak. Videre er det også tilfelle at det i departementets forslag er snakk om deling av informasjon når det skal forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover arbeidsmiljøet til de ansatte. Slik andre interesseorganisasjoner for funksjonshemmede har trukket frem, kan det være konflikt mellom skoleledelsen og foreldre/foresatte. Denne konflikten har ofte rot i at foreldre/pårørende ønsker det beste for sitt eget barn, og at frustrasjonsnivået stiger proposjonalt med at eleven ikke får det tilbudet hen har behov for, eller at opplæringstilbudet er for dårlig. NFU er også kjent med tilfeller der lærere og ansatte rundt eleven forsømmer sitt ansvar, og at foreldre – med rette – har tatt dette opp med disse. Om informasjon om konflikt med foresatte er en del av informasjonen som kan videreformidles, vil dette kunne medføre at mottakerskolen har et negativt førsteinntrykk, eller at de kan være forutinntatt og mindre samarbeidsvillige i møte med foreldrene, når feilen foreldrene har gjort, er å engasjere seg i sitt barns opplæring. NFU ser at departementets forslag er ment å sette høye terskler for å ivareta hensynet til barnets beste og til personvern. For å sikre at dette ikke slår uheldig ut ovenfor elever med utviklingshemming der det kan vurderes at informasjon kanskje skal deles, bør departementet i sammenheng med dette understreke de typetilfeller vi har drøftet ovenfor. Med vennlig hilsen Hedvig Ekberg Generalsekretær Julia Johnsen Halsebø Juridisk rådgiver
Redd Barna · 6. mai 2026Redd Barnas innspill til endringer i opplæringslova og barnehageloven mv.
Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til komiteens behandling av prop. 79 L (2025–2026) Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon). Redd Barna arbeider nasjonalt og internasjonalt for økt kunnskap om barns rettigheter og bedre samfunnsstrukturer for barn i henhold til FNs barnekonvensjon. Som en barnerettighetsorganisasjon arbeider vi for å sikre at alle elever skal få innfridd sin rett til god utdanning, få påvirke egen undervisning og skolehverdag, få innfridd eventuelle behov for tilrettelegging, og et trygt og godt skolemiljø, som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring. Redd Barna vil særlig kommentere på forslaget om å utvide adgangen til å dele personopplysninger ved skolebytte. Redd Barna anerkjenner at skoler har behov for tydeligere regelverk om hvilke opplysninger som skal overføres ved skolebytte, for å planlegge og gjennomføre en god og trygg overgang for de elevene som bytter skole, men også for øvrige elever og ansatte på mottakerskolen. Vi vil imidlertid gjøre komiteen oppmerksomme på at lovendringen også kan ha negative konsekvenser for det enkelte barn, og vi vil løfte her noen perspektiver og utfordringer dere må ha med dere i vurderingen av lovforslaget. Barn har en rett til beskyttelse av sitt privatliv jf. barnekonvensjonens artikkel 16, og regelverket må særlig ta høyde for dette. Deling av personopplysninger ved skolebytte uten samtykke fra elev og foreldre, kan føre til større avstand mellom skole og hjem, tillitsbrudd og dårligere grobunn for et godt hjem-skole-samarbeid, som er helt avgjørende for å sikre trygge overganger i skoleløpet eller ved skolebytte. Deling av personopplysninger kan også skape utfordringer for eleven det gjelder, ved at det kan skade elevens omdømme og ikke gi eleven en ny start med «blanke ark», som ofte elever har behov for ved skolebytte. Elevers rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, inkludering, trivsel og læring, jf. opplæringsloven § 12-2, er en rettighet som må ivaretas for alle elever og skal sikre at skolen er et trygt sted å være for barn og unge. Samtidig erfarer mange elever at skolemiljøet er så utrygt og utfordrende at både elever og foreldre opplever at det ikke er trygt å sende barnet sitt på skolen. Skolefraværsrapporten til Redd Barna, «Jeg skulle ønske jeg var litt savnet», viste at i mange skolefraværssaker er skolemiljøet en av hovedårsakene elever oppgir som årsak til sitt fravær fra skolen. I de fleste tilfeller kan skolen med støtte fra foreldregruppa og hjelpetjenester klare å gjenopprette et trygt og godt skolemiljø for både den og de elevene som er blitt utsatt for ulike former for krenkelser, som mobbing, vold, trakassering og diskriminering, inkludert rasisme, og for alle elevene i en klasse. For å kunne gjenopprette trygge og inkluderende skolemiljøer forutsetter det at skolen har tilstrekkelig ressurser og kompetanse på hva som skal til for å skape et trygt og godt skolemiljø. Et trygt og godt klassemiljø fremmer trygge elever, og trygge elever lærer bedre, mestrer mer og medvirker bedre. Redd Barna anerkjenner at i noen tilfeller utfører enkeltelever gjentatte krenkelser og har atferd som kan være med på å ødelegge for klassemiljøer og skaper et utrygt miljø der elever sliter både med faglig og sosial læring på grunn av miljøet de er en del av. I noen saker kan dette innebære vold mellom jevnaldrende, og mot lærere og øvrig ansatte. Samtidig er det viktig å ha med seg i vurderingen av lovforslaget at elevers atferd kan være elevens uttrykksform og rop om hjelp fordi eleven ikke får den tilretteleggingen eleven har behov for og krav på, eller eleven kan selv ha vært utsatt for krenkelser fra jevnaldrende i elevgruppa uten at det blir fanget opp og stoppet, eller eleven kan ha vært utsatt for omsorgssvikt, vold eller overgrep i hjemmet eller på andre arenaer. Atferd som skyldes utrygghet eller traumer kan ofte forverres av straff eller hyppige og strenge reaksjoner, når elevens behov egentlig er relasjonsbygging, forutsigbarhet, tilrettelegging og støtte. Redd Barna støtter lovforslaget og er glade for at departementet går inn for en vesentlighetsterskel og et nødvendighetskrav. Dette snevrer inn hvilke situasjoner det er aktuelt å dele opplysninger og det vil være med på å sikre at det ikke deles flere opplysninger enn nødvendig for å ivareta formålet. Det er helt sentralt at det blir gitt god opplæring og veiledning til skolene for å sikre at terskelen for deling ikke senkes i praksis, gjerne illustrert med konkrete eksempler. I vurderingen av om deling skal skje må barnet få medvirke, jf. barnekonvensjonen artikkel 12. Dette bør fremgå direkte av opplæringsloven § 25-1, og tydeliggjøre at skolen har en plikt til å snakke med barnet om hva som deles, for hvilket formål og spørre hva hen synes om det før delingen skjer. Vurderingen av formål, nødvendighet og barnets medvirkning bør dokumenteres. Den registrertes rettigheter etter personvernforordningen gjelder også for barn. Skolene må gjøre elever og foreldre/foresatte kjent med sine rettigheter etter forordningen, og settes i stand til å kunne vurdere og etterleve disse. I noen tilfeller vil det være behov for oversettelse eller tolk for at denne informasjonsplikten skal kunne innfris. Redd Barna takker for muligheten til å sende innspill. Med vennlig hilsen Redd Barna Thale Skybak Anne Elin Kleva Seksjonsleder kunnskap og nasjonal politikk spesialrådgiver Utdanning Brevet er elektronisk godkjent, derfor ingen signatur
Forandringsfabrikken · 6. mai 2026INNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN
INNSPILL FRA FORANDRINGSFABRIKKEN TIL endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) Om Forandringsfabrikken (FF) FF henter systematisk inn erfaringer og råd fra barn om møtet med barnehager, skole, helsetjenester, barnevern, politi og rettssystem. Barn og unge med erfaring fra de ulike systemene, inviteres med i nasjonale, kvalitative undersøkelser, der de inviteres til å dele erfaringer og råd. Svar som går igjen fra mange barn på mange ulike steder, blir undersøkelsens hovedfunn. Dette kaller vi kunnskap direkte fra barn. Målet med FF sitt arbeid er at barn og unge opplever barnehage, skole, hjelpetjenester, politi og rettssystem som trygge og nyttige. Dette innspillet bygger på oppsummert kunnskap fra barn: SNAKKE TRYGT I SKOLEN - I rapporten deler 1962 elever i alderen 8-16 år råd til hva som skal til for at de skal få sagt det viktigste for dem, og råd om hva elever ønsker å være med å bestemme og på hvilke måter de ønsker å være med å bestemme. SAMARBEID ALLTID MED MEG - I rapporten gir 106 elever, i alderen 12-17 år, råd til hvordan tverrfaglige samarbeid kan gjøres på trygge og nyttige måter for elevene SINT UTENPÅ VONDT INNI - I rapporten forklarer 101 barn 13-20 år; hvorfor barn bruker vold; hva hjelpetjenestene, skole og politi bør gjøre for at vold ikke skal skje; og hvordan stoppe barn trygt når de bruker vold. TRYGGE PÅ HVERANDRE - I rapporten gir 240 barn og unge, i alderen 8-18 år, råd til hvordan voksne i skolen kan være, og hvordan de kan jobbe, for at det kan bli mindre plaging og mer inkludering og fellesskap på skolen. Det er viktig å sikre trygt skolemiljø FF forstår at regjeringen ønsker at skolen skal oppleves tryggest mulig for lærere og elever og det er fint at KD har fokus på elevers rett til personvern. Samtidig er vi bekymret for at lovforslaget, på kort og lang sikt, vil: Bidra til at barn ikke gis en ny mulighet til å legge tidligere erfaringer bak seg, en verdi og en rettighet som alle barn har. Elever kan bli møtt med forhåndsbestemte forventninger og sjansen er stor for at de ikke får tillit til voksne på den nye skolen. Dette kan, i stedet for å forebygge et dårlig skolemiljø, kunne føre til utrygge situasjoner både for elever og lærere. Åpne opp for for vid og standardisert deling av personopplysninger og inngrep i barns personvern. Bryte med barnekonvensjonen (BK) fordi man lager en plikt og en standard for at informasjon skal deles, i stedet for å vurdere det individuelt og foreta barnets beste vurderinger i hver enkel sak slik barnekonvensjonen forplikter til Ikke vil forebygge et utrygt skolemiljø. Det finnes ikke kunnskapsgrunnlag fra elever som viser at dette forslaget vil bidra til å forebygge et utrygt skolemiljø. KD har ikke hentet inn synspunkter fra verken grupper av barn som er i målgruppen for informasjonsdeling eller grupper av barn som skal ha et trygt skolemiljø. FF ber Stortinget om: Å gi skoler rett til å vurdere, men ikke en plikt til å dele informasjon slik at skolene må vurdere det individuelt for hvert enkelt barn etter at barn har fått informasjon og uttale seg Å sikre at artikkel 3, 12 og 16 i barnekonvensjonen blir del av lovteksten Å bare tillate mulighet deling av informasjon ved vold og trusler, slik det var tenkt i utgangspunktet Forrige høringsrunde var flere sentrale aktører kritiske til regjeringens forslag om å dele informasjon, blant annet: Statped, Elevorganisasjonen, FHI, Psykologforeningen, FO, Fagforbundet. Likevel er det lite nevnt i proposisjonen hva disse aktørene mente og hvorfor. 1. UTFORDRINGER MED FORSLAGET OPP MOT BARNS RETTIGHETER Å gi skoler en plikt til å dele informasjon bryter med BK art 3 og 12 Deling av informasjon om og fra barn må skje i mange tilfeller, men dette kan ikke skje uten at: barnet har fått informasjon barnet har fått uttale seg fritt uten press eller påvirkning det er gjort en barnets beste vurdering i den konkrete situasjonen, der barnets synspunkter er et sentralt moment Etter å ha sikret disse stegene, vil delingen være i tråd med BK art. 3,12 og 16. Ved å gi skolene en plikt til å dele informasjon når visse vilkår er oppfylt, legger staten opp til systematiske brudd på barns menneskerettigheter. Barns rett til å uttale seg fritt i alle handlinger og avgjørelser som angår dem jf. BK art 12, er ikke reell når skolen er forpliktet til å dele informasjonen uansett. Skolene kan da ikke gjøre egne individuelle vurderinger knyttet til hvert enkelt barn, slik barnekonvensjonen art. 3 forplikter til. Det må alltid vurderes konkret OM det er nødvendig å dele informasjon, hvilken informasjon som skal deles og på hvilken måte dette skal skje Barnets beste må vurderes både overfor det barn som får sitt personvern berørt og den gruppe barn som eventuelt nyter godt av at opplysningene kommer frem, men det fritar ikke myndighetene for den konkrete vurdering av hensynet til det konkrete barnets beste som får sitt personvern krenket. Det kan rettslig være rett å "ofre" den enkelte til fellesskapets beste. Men da må presisjonsnivået i bestemmelsen og begrunnelsen for nytteverdien være mye høyere og overbevisende enn det som kommer frem i lovforslaget. Selv om man anser at det er nødvendig å dele informasjon, må det likevel være slik at man må diskutere hva som kan deles og hvordan det skal deles. Det må vurderes konkret ikke bare om det er nødvendig å dele informasjon, men hvilken informasjon som skal deles og på hvilken måte dette skal skje. Det må være egnet for å oppnå målet, og man må vurdere alternativer til deling og ulike varianter av deling: er det nødvendig å dele alt dette, eller holder det med å dele mindre, skal det deles på slik eller sånn måte. Og selv om man snevrer inn adgangen til å motsette seg at informasjon deles, har barn rett til å påvirke hvordan informasjonen skal deles. Dette kommer ikke frem i lovforslaget. Det bør legges til noe som presiserer og avgrenser muligheten til å dele informasjon selv der det anses nødvendig å dele informasjon. En plikt til å dele informasjon bryter med grunnleggende prinsipper og dette lovforslaget strider derfor med art 3 og 12 i barnekonvensjonen. Åpner opp for en vid deling av personlige opplysninger uten å ha kunnskap om nytten Forslaget til departementet som ble presentert i høringsnotatet handlet i utgangspunktet om de mest alvorlige tilfellene hvor barn hadde brukt vold eller trusler. Nå utvider departementet dette til å gjelde langt flere tilfeller og barn. Terskelen for å gjøre alvorlige inngrep i barns personvern senkes, uten at konsekvensene for dette tas på stort nok alvor: “Departementet foreslår at skolen skal dele personopplysninger som er nødvendige for å forebygge oppførsel som i vesentlig grad går utover skolemiljøet til medelevene og arbeidsmiljøet til de ansatte. Departementet mener at en delingsadgang som kun knytter seg til vold og trusler vil være for snever. Annen alvorlig adferd som ikke nødvendigvis innebærer vold eller trusler, vil i så fall falle utenfor. Departementet viser også til at det store flertallet av høringsinstansene mener at behovet for informasjon er større. Etter departementets syn kan følgende forhold være tilstrekkelig alvorlige til å kunne begrunne deling: vold, trusler, russalg og rusbruk og andre straffbare forhold, og alvorlige skolemiljøsaker. Dette er ikke ment å være en uttømmende liste, men en eksemplifisering av hvilke forhold som kan være alvorlige nok til at det kan gjøres et inngrep i elevenes personvern, og hvor skolene vil ha et tungtveiende informasjonsbehov.” Det finnes ingen kunnskap om at denne utvidelsen vil bidra til å trygge arbeidsmiljøet for de ansatte eller skolemiljøet for elevene, dermed er det stor risiko for å gjøre store inngrep i barns personvern og samtidig gjøre det verre for skolemiljøet og arbeidsplassen til de ansatte. Ikke konkretisert hva som er nødvendig og vesentlig Norge har rapportert til FNs barnekomité for 7.gang. FNs barnekomité er i sin rapport tydelig på at Norge bedre må sikre barns rett til personvern. FNs (22. juli 2025, om Civil Rights and political rights, side 5). I forarbeidet og i lovforslaget til KD er det ikke konkretisert hva som er nødvendige eller vesentlige opplysninger. FF har vært i dialog med flere jurister som er svært kritiske til forslaget, som det står nå. Disse er ikke enig med KD i at den foreslåtte ordlyden oppfyller kravene i personvernforordningen artikkel 5 nr. 1 om at personopplysninger som samles inn må ha "spesifikke, uttrykkelig angitte og berettigede formål". Lovteksten gir ikke tilstrekkelig veiledning til hvilke opplysninger som er "nødvendige" og hva som konkret ligger i ordet "vesentleg". Hvor går grensen mot det som er uvesentlig, og hva er nødvendig? Sikrer ikke forholdsmessighetsprinsippet jf. EMK art 8 Forholdsmessighetsprinsippet er viktig, det skal brukes ved inngrep i menneskerettigheter. Dette følger direkte av EMK art 8 nr. 2. De strenge vilkårene for deling av personopplysninger er barns rett til privatliv, og gjelder også der barnets rettigheter må balanseres mot andre barns rettigheter. Enhver begrensning i retten til privatliv må være nødvendig, egnet og forholdsmessig. Det betyr at det ikke bare er et spørsmål om hvorvidt skolen kan dele informasjon, men også om under hvilke forutsetninger informasjon kan deles, hvilken informasjon som kan deles og hvordan informasjon som deles. Utgangspunktet må være minst mulig. KD sitt forslag slik det er nå sikrer ikke dette. FNs barnekomité har nylig bedt Norge garantere at det samarbeides med barn om deling av opplysninger fra og om barnet Norge har nå rapportert til barnekomiteen for 7.gang. Barnekomiteen har hatt møter med norske sivilsamfunnsorganisasjoner, barneombudet, NIM og organisasjoner med barn som representerte synspunktene til mange barn. Her følger en merknad som vi mener gjør at lovforslaget ikke kan vedtas slik det er foreslått i dag: Respekt for barnets synspunkter Komiteen er positive til at barnets rett til å bli hørt er innarbeidet i flere lover de siste årene, og med henvisning til sin generelle kommentar nr. 12 (2009) anbefaler komiteen at staten: (f) Garantere at barn kan snakke med tjenester uten samtykke fra foreldre, og at de kan få informasjon og uttrykke sine synspunkter før informasjon om dem deles, med mindre det ikke er til deres barnets beste. For å sikre barnekonvensjonens artikkel 3,12 og 16 kan paragrafen se slik ut (innspill skrevet med tykk skrift) 25-1 fjerde ledd skal lyde: Ved skolebyte etter andre ledd og ved overgang til vidaregåande opplæring etter tredje ledd kan skolane også dele personopplysningar for å leggje til rette opplæringa til ein elev dersom eleven eller foreldra tillèt det. Ved skolebyte kan skolen vurdere å dele personopplysningar som er nødvendige for å ivareta skolemiljøet til medelevane eller arbeidsmiljøet til dei tilsette. Delingen av personopplysningar må ikkje være i strid med hensynet til den berørte elevens beste. Ved deling av personopplysninger fra elever skal eleven informeres om hva opplysninger fra barnet kan brukes til og hvem som kan få innsyn i disse opplysningene. Eleven har rett til å uttale seg før det bestemmes at opplysningene skal deles, og elevens synspunkter er et sentralt moment i vurderingen av om opplysningene skal deles. 2. INFORMASJONSDELING UTEN Å SAMARBEIDE MED BARN VIL IKKE BIDRA TIL AT DET BLIR TRYGGERE FOR ANDRE ELEVER ELLER LÆRERE Samarbeid med barn om deling av informasjon er avgjørende for å skape og beholde tillit De siste 10 årene har Forandringsfabrikken møtt mer enn 8000 barn i skolen gjennom ulike kunnskapsinnhentinger. Sentrale funn er at: 2 av 3 elever har ikke fortalt voksne på skolen det de mest trenger å vite 2 av 3 elever opplever ikke regelmessig at voksne informerer dem før informasjon om eleven deles med foreldre eller andre omsorgspersoner På spørsmålet om hvorfor barn ikke forteller, forklarer de fleste at det handler om at de ikke vet hva som skjer med det som de forteller. Voksne har snakket med hverandre om det barn har fortalt, uten at barnet vet eller er med i disse pratene. De har ikke blitt samarbeidet med, før noe er fortalt videre. For å kunne fortelle noe viktig, vanskelig eller vondt til voksne, må barn få vite det før noe skal fortelles videre og få si hva de tenker om dette. Deretter må de voksne vurdere om det er lurt å dele og om dette bør gjøres i samarbeid med barn. Opplysninger kan deles, hvis dette er til barnets beste. Det er avgjørende for barna at de voksne samarbeider med dem om når det kan gjøres og om fremgangsmåten. Å dele opplysninger uten å samarbeide med barnet kan få store konsekvenser, spesielt for barn som lever i utsatte livssituasjoner og/eller har brukt vold eller gjort farlige ting I rapporten “Sint utenpå - vondt inni” ga 101 barn og unge med erfaring fra å ha brukt vold råd til skoler for hva de bør gjøre for at vold ikke skal skje. Oppsummerte erfaringer viste at barn merker når opplysninger om dem deles mellom voksne, uten at de vet. De kan merke det ved at en annen voksen plutselig vet noe de fortalte til bare en. De forsto at voksne delte opplysninger og snakket om dem. For barn kan dette få konsekvenser som: de mistet tillit, fordi noen snakket bak ryggen din, uten at du vet hvorfor de sluttet å bry seg, ble sinte, gi faen - og slutte å stole på voksne de lurte på om voksne ikke forstår hvor mye vondt det kan lage i barn En trygg start på en ny skole vil bidra til at de andre elevene og lærerne får det tryggere Når barn og unge forstyrrer timen eller gjør vonde handlinger mot seg selv eller andre, viser oppsummerte erfaringer fra FFs rapporter at dette ofte handler om å være utrygg i klassen, ha en lærer som gjør det vanskelig, har det vondt hjemme eller strever med andre ting. For at barn skal kunne fortelle hvorfor de strever og få hjelp med det, må de stole på de voksne. Elever trekker ofte frem at det å vite hva som skjer med det de deler er avgjørende for å ha tillit til voksne på skolen. Når voksne deler informasjon videre uten å samarbeide med elevene, kan elever miste tillit til de voksne på skolen. Voksne får da ikke vite det viktigste de trenger fra barn for å kunne finne gode løsninger for barnet, skolemiljøet og arbeidsmiljøet til de voksne. Nye tall viser at det er rekord i antall barn som strever med skolefravær, et forslag som dette kan bidra til å forverre disse tallene. Mange barn har forklart at når bytting av skole gjøres på måter de opplever som trygge, kan dette forandre hvordan de tenker om seg selv, hvordan de møter andre elever og lærere og motivasjonen knyttet til å gå på skolen. En del elever har forklart hvordan dette skjedde raskt etter skolebytte. De har fått en ny sjanse og mulighet til å bli trygge og få et fellesskap rundt seg uten å bli dømt for det som tidligere har skjedd. Forslaget som regjeringen nå har lagt fram kan bidra til at barn blir tvunget til å være i den “rollen” som de har vært i på skolen de gikk på. Det er svært vanskelig å ta en ny rolle, hvis de voksne rundt ikke ser på deg med åpent blikk. Hvis dere i Stortinget vedtar at barns rettigheter må sikres når informasjon skal deles, kan dere da bidra til et bedre arbeidsmiljø og klassemiljø for de andre. 3. FORSLAGET SIKRER IKKE NORGES FORPLIKTELSE ETTER BK ART.3 og 12 KD skriver i denne proppen at de har vurdert barnets beste og at andre barn sine interesser har veid tyngre enn å gjøre inngripen i noen barns personvern: Barnets beste må vurderes for alle berørte barn, både barna personopplysningene deles til fordel for og barna som personverninngrepet retter seg mot. Departementet mener at hensynet til ulike grupper barn kan peke i ulike retninger. Det er derfor viktig å kartlegge både positive og negative konsekvenser, for å sikre at reglene ivaretar alle barns interesser best mulig. På den ene siden er det flere relevante momenter som kan tale for en regulering, blant annet hensynet til andre elevers skolemiljø. Departementet mener at dette er et sentralt moment i vurderingen av hva som samlet sett er til barnas beste. Grupper av barn lovforslaget angår er ikke hørt i tråd med forpliktelsen etter barnekonvensjonen artikkel 3 og 12 Staten har for lite kunnskap om hva dagens elever mener om hvordan de aktuelle utfordringene burde løses og hvilke løsninger som kunne vært effektive. Etter det FF kjenner til, er det ikke gjort forsøk på å innhente elevers synspunkter til dette lovforslaget. FF ser ikke at departementet har vist til hva grupper av barn har ment om forslaget og disse synspunktene er vurdert og vektlagt i vurderingen av barnets beste En barnets beste vurdering etter barnekonvensjonen art. 3 kan ikke gjøres uten at de ulike grupper av barn som blir berørt blir hørt, BK art. 12. FF ser ikke at det er gjort en fullstendig vurdering av barnas beste og barns rett til å bli hørt på systemnivå i utarbeidelsen av lovforslaget, BK art. 3 og 12. Departementet har ikke dokumentert at barn som lovforslaget er ment å treffe har uttalt at dette er et godt forebyggende tiltak eller at det vil bidra til et tryggere skolemiljø. Det vises ikke til et kunnskapsgrunnlag fra barn som tilsier at å gi skoler en plikt til å dele informasjon, vil bidra til å forebygge et utrygt skolemiljø for elever. For å sikre barnekonvensjonens artikkel 3 og 12, må KD: Bruke eksisterende kunnskap (oppsummerte erfaringer og råd), fra representative grupper av barn og unge som forslaget gjelder. Det betyr at både grupper av barn som er i målgruppen for at det skal deles personopplysninger om seg og de andre barna som skal ha et trygt skolemiljø må høres. Det vurderes om kunnskapen som er samlet inn er dekkende og oppdatert Dersom det ikke finnes dekkende og oppdatert kunnskap bestilles det systematisk kunnskapsinnhenting fra grupper av barn (u 18år) som loven kan gjelde Følgende må komme fram 1) synspunkter fra representative grupper av barn, knyttet til hvert forslag 2) hvilke vurderinger og vektinger som er gjort knyttet til disse synspunktene knyttet til hvert forslag 3) Der et forslag avviker fra synspunktene til grupper av barn, begrunnes det hvorfor andre hensyn er tillagt mer vekt og det redegjøres for hvilke konsekvenser det vil få for denne gruppen barn På bakgrunn av dette mener FF at det ikke vil være i tråd med statens forpliktelser etter FNs barnekonvensjon å vedta dette lovforslaget. Hva utdannings- og forskningskomiteen kan gjøre for å sikre artikkel 3 og 12 Utdannings- og forskningskomiteen vil behandle mange saker som angår barn enten indirekte eller direkte. Avgjørelser som tas der barn helt tydelig er en av hovedmålgruppene, er et eksempel på avgjørelser som angår grupper av barn. Komiteen må sikre sin forpliktelse til å inkludere og vektlegge grupper av barns synspunkter i tiltak som angår dem. To fremgangsmåter som kan brukes: 1. SIKRING: Be KD alltid ha samlet, vurdert og vektlagt synspunkter fra grupper av barn som saken gjelder, før en sak sendes til Stortinget 2. SIKRING: Sjekke om synspunkter fra barn er vedlagt når en sak kommer fra KD til Stortinget, hvis ikke etterspør dette. Vurder og vektlegg deretter synspunktene fra gruppen av barn saken gjelder.
Abelia · 5. mai 2026Abelias høringssvar til Prop. 79 L (2025–2026), Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv.
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologivirksomheter og ideell sektor i NHO. Vi organiserer 2.900 virksomheter med nær 66.000 årsverk. Abelia arbeider for at Norge skal omstilles til et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn. Kommentarer til kap. 2, om deling av personopplysninger ved skolebytte Plikten til å dele personopplysninger ved skolebytte berører noen av de mest krevende avveiningene i sektoren. Skolen skal forebygge alvorlige skolemiljøsaker og verne om de ansattes arbeidsmiljø, samtidig som elevens rett til personvern og en ny start må sikres. Departementets endelige forslag går ut på å innføre en plikt, ikke bare en adgang, til å dele opplysninger når vilkårene er oppfylt. Behovet er godt dokumentert, og en plikt vil forhindre at praksis varierer fra skole til skole og fra kommune til kommune. En plikt setter ansvaret for vurderingen i system og bidrar til at skoler ikke vegrer seg for å dele når det er nødvendig. Gjennom forslaget begrenses delingsadgangen av en vesentlighetsterskel og et krav om nødvendighet. Avveiningen ivaretar elevens særlige personvernrettigheter, og gir samtidig skolen rom til å handle ved alvorlige forhold. Den strenge terskelen krever imidlertid at vurderingen som ligger til grunn for delingen faktisk dokumenteres. Uten dokumentasjon kan ikke terskelen håndheves, verken av eleven, av skolen selv eller av tilsynsmyndighetene. Departementet viser til opplæringsforskriften og personvernforordningen og framhever betydningen av tilgangsstyring for forsvarlig håndtering av sensitive opplysninger om barn. For å oppfylle kravene, er det avgjørende at den løsningen man velger for informasjonsdeling samlet sett ivaretar konfidensialitet, tilgangskontroll og etterprøvbarhet og tilrettelegger for strukturert dokumentasjon. Departementet skriver i punkt 2.8.2 at det «ofte vil være hensiktsmessig at informasjon deles muntlig i møter mellom skolene». Vi mener muntlig deling som hovedform er problematisk av flere grunner. For det første undergraver det elevens innsynsrett etter personvernforordningens artikkel 15. Departementet selv viser til innsynsretten som en rettssikkerhetsgaranti, men eleven kan ikke kreve innsyn i opplysninger som ikke er nedtegnet, og kan dermed ikke korrigere feilaktig informasjon. For det andre undergraver muntlig deling likebehandlingen mellom kommuner og skoler. To skoler kan komme til å håndtere identiske saker ulikt. Uten dokumentasjon kan ikke statsforvalterens tilsyn etter opplæringsloven fungere reelt. For det tredje undergraver muntlig deling avgiverskolens egen rettssikkerhet. Når plikten utløses, og delingen senere blir gjenstand for diskusjon, vil skolen ikke kunne vise hvilke vurderinger som ble gjort. Departementet bør vurdere om det skal presiseres, enten i lovforarbeidene eller i tilhørende forskrift og veiledning, at vurderingen og delingen alltid skal dokumenteres skriftlig, uavhengig av om selve dialogen mellom skolene er muntlig. Slik dokumentasjon er ikke ei byråkratisk ekstrabelastning, men snarere ei forutsetning for at plikten skal kunne utøves forsvarlig. Departementet konkluderer i punkt 2.8.2 med at deling ikke er et enkeltvedtak og dermed ikke kan påklages. Eleven har innsynsrett, men ingen formell klageadgang dersom delingen oppleves som feilaktig eller uforholdsmessig. Norsk Tourette Forening påpekte i høringsrunden at feilinformasjon ikke kan korrigeres av dem som kjenner eleven best. Dette poenget står ubesvart i proposisjonen. Departementet bør vurdere om innsynsretten i praksis er tilstrekkelig eller om det bør innføres en form for korrigerings- og merknadsadgang. Departementet anslår en samlet merkostnad til 6 millioner kroner for kommuner og fylkeskommuner (punkt 10.1). Våre medlemmer spiller inn at de er i tvil om dette er tilstrekkelig. Anslaget tar ikke høyde for kostnader til innkjøp og/eller tilpasning av digitale fagsystemer for skoler som ønsker det, leverandørkostnader knyttet til implementering av nye krav og integrasjoner mellom skole- og kommunenivå i digitale fagsystem for de som har det, og opplæring av ansatte i nye rutiner. Departementet avviser i punkt 2.5.3.2 å innføre en eksplisitt tidsbegrensning, og henviser til at det «følger naturlig av et vilkår om nødvendighet at irrelevant eller foreldet informasjon ikke kan deles». Dilemmaene som mengder av dokumentasjon og gammel dokumentasjon medfører, er ofte tema blant Abelias friskolemedlemmer. Konklusjonen er alltid at det er vanskelig å operere med en fasit. Det meste av dokumentasjon vil man ikke trenge å hente fram igjen, men i noen tilfeller kan det bli i skolens og elevens interesse at den gamle dokumentasjonen er tilgjengelig. Vi vil igjen understreke at den løsningen man velger for informasjonsdeling samlet sett må ivareta konfidensialitet, tilgangskontroll og etterprøvbarhet og tilrettelegge for strukturert dokumentasjon. Et av våre medlemmer uttrykker seg slik om informasjonsdeling: "A well informed school, acting with integrity and professionalism should be able to better facilitate a child if the school were to have access to additional information." Kommentar til kap. 3, om fjernundervisning på yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander Departementet foreslår endringer i opplærings loven § 14-4 om fjernundervisning, ved å innføre et nytt fjerde ledd som gir fylkeskommunene en utvidet mulighet til å bruke fjernundervisning på vg1 og vg2 i yrkesfaglige utdanningsprogram i områder med lav bosetting og store avstander. Abelia støtter departementets forslag; vi mener det bidrar til økt fleksibilitet, bedre tilgang til opplæring og mer effektiv bruk av kompetanse, uten å svekke de grunnleggende kravene til kvalitet i opplæringen. Vi forstår behovet for innramming av bruk av fjernundervisning. Vi vil likevel peke på at forslaget er nokså konservativt. Departementet viser selv til Finnmark fylkeskommunes vurdering av at LOSA modellen innebærer en merkostnad sammenliknet med ordinære opplæringstilbud, men at fylkeskommunen ser så mange positive samfunnsøkonomiske virkninger av modellen lokalt, både på kort og lang sikt, at dette veier opp for kostnadene. Sett i lys av demografisk utvikling og diskusjoner om skolestruktur og tilbudsvifte, er de samme argumentene til støtte for fjernundervisning på vg1-2 i YF i områder med lav bosetting og store avstander adekvate som begrunnelse for en videre bruk av fjernundervisning. Det kan være mange grunner til at et digitalt tilbud er bedre enn intet tilbud. Om det ikke åpnes for en videre bruk av fjernundervisning i denne runden, tror vi at vi snart vil måtte komme tilbake til diskusjonen om dette som del av løsningen for å forhindre frafall og skape muligheter for god gjennomføring i videregående opplæring mer generelt.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer