Dokument 8:274 S (2025-2026)
Næringskomiteen · 2025-2026
Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
Virke Servicehandel · 12. mai 2026Høringsinnspill – Representantforslag om kontroll av drivstoffkjedene og begrensning av profitt
Virke Servicehandel organiserer store deler av drivstoffmarkedet i Norge, herunder bensinstasjoner som kombinerer salg av drivstoff med service-, handels- og mobilitetstilbud over hele landet. Våre medlemmer opererer i et marked preget av svært lave marginer, høy kapitalbinding, betydelig prisvolatilitet og omfattende offentlig regulering.
Virke deler ambisjonen om åpenhet og tillit i markedet, men advarer sterkt mot forslag som innebærer direkte inngrep i prissetting og profitt, da dette vil ha utilsiktede og negative konsekvenser for konkurranse, investeringer og tilgjengelighet – særlig i distriktene.
Om forslag om undersøkelse av prisutvikling og profitt
Konkurransetilsynet overvåker allerede drivstoffmarkedet tett, og drivstoffkjedene rapporterer jevnlig detaljerte prisdata.
Det er viktig å understreke at:
Prisbevegelser før og etter avgiftsendringer ikke kan vurderes isolert i sanntid, fordi drivstoff kjøpes inn, lagres og selges over tid, ofte til priser som ikke samsvarer med spotmarkedet.
Avgiftskutt som trer i kraft umiddelbart kan medføre direkte tap for stasjoner som sitter med avgiftsbelagt lager, noe som svekker lønnsomheten på kort sikt.
Virke mener derfor at påstander om at kjedene «putter avgiftskutt i egen lomme» ikke er dokumenterte, og at en eventuell gjennomgang må baseres på faktiske marginer over tid, ikke enkeltdager eller isolerte prisutslag.
Om forslag om å begrense drivstoffkjeders profitt
Virke Servicehandel advarer sterkt mot å innføre tiltak som direkte begrenser profitten i drivstoffmarkedet.
Våre hovedinnvendinger er:
Marginene i drivstoffmarkedet er allerede svært lave. Det finnes lite, om noe, rom for varige prisreduksjoner gjennom ytterligere regulering uten at det går på bekostning av drift, investeringer og tilbud.
Profittbegrensninger vil svekke konkurransen, fordi de reduserer insentiver til priskonkurranse, effektiv drift og innovasjon – og kan i praksis føre til likere og høyere priser over tid.
Internasjonale eksempler er lite overførbare til norske forhold. Norge har særtrekk med høy prisdynamikk, mange lokale priskriger og store geografiske forskjeller. Reguleringstiltak som prøves i andre land gir ingen dokumentasjon på lavere priser for forbruker.
Hoveddriverne for drivstoffprisene er politisk fastsatt, ikke markedsstyrt: avgifter, CO₂-prising og krav til bioinnblanding utgjør den klart største delen av pumpeprisen. Potensialet for varig lavere priser ligger derfor primært hos myndighetene selv – ikke i redusert næringsmargin.
Konsekvensen av profittbegrensninger vil i praksis være økt risiko for nedleggelser av stasjoner, særlig i distriktene, og dermed dårligere beredskap og bortfall av tjenestetilbud langs vei for både privatpersoner og næringstransport.
Virke Servicehandel støtter kunnskapsbasert oppfølging av drivstoffmarkedet innenfor eksisterende rammer, men kan ikke støtte forslag som innebærer politisk styrt prissetting eller profittbegrensninger.
Slike tiltak vil trolig ikke gi forbrukerne lavere priser, men kan derimot svekke konkurransen og true et landsdellende tilbud av drivstoff- og servicestasjoner. Bransjen står midt i en krevende omstilling mot nye energibærere og mobilitetsløsninger. Det er derfor avgjørende at bransjen sikres gode rammevilkår for innovasjon og utvikling, for å kunne opprettholde viktige tjenester og forsvarlig drift.
Vennlig hilsen
Marianne Bjarstad
Områdedirektør Handel
Drivkraft Norge · 12. mai 2026Drivkraft Norge - innspill Dok. 8: 274 S om kontroll av drivstoffkjedene og deres prissetting
Drivkraft Norge er bransjeorganisasjonen for selskaper som omsetter flytende drivstoff og energi i Norge. Våre medlemmer dekker om lag 95 % av det som selges av flytende drivstoff i Norge. I tillegg dekker våre medlemmer om lag 95 % av hurtiglademarkedet.
Vi viser til Næringskomiteens behandlingen av representantforslaget i Dokument 8:274 S (2025-2026). Der fremmes følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen sørge for at det settes i verk en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene opererte med tanke på drivstoffprisene før og etter at avgiftene ble kuttet 1. april 2026. Undersøkelsen må ta for seg hele perioden hvor krigen mot Iran har vart, og det må sees på om drivstoffkjedene har tatt en høyere profitt enn situasjonen tilsier.
Stortinget ber regjeringen innen revidert budsjett komme med forslag til tiltak som begrenser drivstoffkjedenes profitt på salg av bensin og diesel.
Hva påvirker pumpeprisen?
Pumpeprisen på drivstoff består i hovedsak av tre elementer: den internasjonale innkjøpsprisen på drivstoff, offentlige avgifter (som veibruksavgift, CO₂-avgift og merverdiavgift) og selskapenes bruttomargin som skal dekke kostnader som drift, logistikk og investeringer. Når enten den internasjonale innkjøpsprisen eller avgiftsnivået endres, slår dette direkte ut i pumpeprisen for forbrukerne.
Den internasjonale innkjøpsprisen påvirkes blant annet av oljepris, valutakurser og raffinerikapasitet i Europa og globalt. Dette er faktorer norske selskaper i liten grad kan påvirke. Innkjøpsprisen har i gjennomsnitt utgjort om lag 30 % av pumpeprisen. Med høye energipriser slik vi ser i dag, så kan andelen ligge på over 40 %. Avgiftene fastsettes politisk, og utgjør en betydelig andel av pumpeprisen – i gjennomsnitt mellom 50-60 %. Selskapenes bruttomargin utgjør rundt 10 % av pumpeprisen.
Krigen i Iran har hatt stor påvirkning på den internasjonale prisen på drivstoff. Det samme hadde Russlands invasjon av Ukraina i 2022. For drivstoffmarkedet har Iran-krigen påvirket tilbud av drivstoff, og ført til betydelig økt usikkerhet i hele verdikjeden. Dette bidrar til økte internasjonale priser.
Det er viktig å understreke at drivstoffmarkedet i Norge er preget av sterk lokal konkurranse. Når vi ser prisforskjeller mellom regioner, skyldes dette i hovedsak graden av lokal konkurranse.
Stasjoner konkurrerer først og fremst lokalt, ikke nasjonalt. Det betyr at prisene settes ut fra hva som skjer i det enkelte marked, snarere enn som et nasjonalt gjennomsnitt. Nettopp det at prisene varierer mellom både regioner og enkeltstasjoner, er et tegn på at konkurransen faktisk fungerer.
Drivstoffbransjen opererer med gjennomgående lave marginer, og situasjonen er slik at hvis én aktør i et lokalt marked priser seg for høyt, vil kunder raskt velge en konkurrent. Det legger et kontinuerlig press på prisene.
Det er også viktig å merke seg at Konkurransetilsynet har tett oppfølging av bransjen, der de innhenter ukentlig priser fra omsetterne. Konkurransetilsynet er videre opptatt av at konkurransen skal virke, og at aktørene selv bestemmer når de skal endre priser og hvordan de settes. Det er viktig å unngå at omsetterne koordinerer når og hvordan priser settes. Prisreduksjon kan forkomme flere ganger i løpet av en dag. En eventuell begrensing på én prisendring per dag kan slå ut i dårligere konkurranse i markedet, og dårligere vilkår for forbrukeren.
Drivkraft Norges vurdering er at konkurransen i drivstoffmarkedet i Norge generelt fungerer godt, men at den – helt naturlig – fungerer ulikt avhengig av lokale markedsforhold. Dette er ikke unikt for drivstoff, men gjelder også andre varer og tjenester, fra dagligvarer til håndverktjenester.
Forslag om politisk fastsatte marginer, makspriser eller prisintervaller reiser flere utfordringer. Slike tiltak vil være konkurransevridende og i praksis svekke det lokale konkurransepresset. En makspris kan fort bli en «fellespris» snarere enn et tak, og føre til at prisene samler seg høyere enn de ellers ville vært i et fritt marked. Forbrukerne har i dag full innsikt i prisene gjennom åpne prissystemer og apper, noe som gjør det enkelt å sammenligne.
Regulering av marginer vil være krevende å gjennomføre i praksis, fordi kostnadsbildet varierer mellom stasjoner og regioner. Resultatet kan bli færre investeringer, mindre innovasjon og i ytterste konsekvens dårligere tilbud til forbrukerne. En særregulering av drivstoffbransjens marginer vil i tillegg være konkurransevridende til fordel for bransjer som ikke får marginen regulert. Dette kan bety lavere insentiv for investorer å investere i ny og mer klimaeffektiv infrastruktur for transportsektoren da avkastningen begrenses politisk. Et mindre dynamisk drivstoffmarked kan slå ut i det motsatte av det forslagsstillerne ønsker å oppnå.
Drivkraft Norges medlemmer følges som sagt tett av Konkurransetilsynet, og er isolert sett ikke imot en undersøkelse av hvordan drivstoffkjedene opererer mht. drivstoffprisene.
Vi viser ellers til svar fra næringsministeren på skriftlig spørsmål (Dokument 15:2210 (2025-2026) stilt av representanten Lars Haltbrekken.
Oppsummert
Drivkraft Norges medlemmer forholder seg til det internasjonale markedet de opererer i. Pumpeprisen påvirkes av tre elementer; internasjonal pris på drivstoff (innkjøpspris), avgifter samt selskapenes margin som blant annet skal dekke drift, logistikk og investeringer.
Bransjen er sterkt kritisk til forslaget om at drivstoffleverandørene skal særreguleres, der kun deres margin skal reguleres. Dette vil være konkurransevridende mot andre bransjer/næringer og kan bidra til et mindre effektivt drivstoffmarked, med de virkningene det kan ha på sluttprisen. Drivstoffbransjen og prising av drivstoff er allerede under tett oppfølging av Konkurransetilsynet. Politisk styring av marginer vil ha negative effekter for norsk næringsliv ved at det vil begrense investeringsbeslutninger som kontinuerlig gjøres for å effektivisere bransjens tilbud av drivstoff.
Med vennlig hilsen
Drivkraft Norge
Kristin Bremer Nebben (sign.)
Administrerende direktør
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer