AvholdtSkriftlig høring

Finanskomiteen · 2025-2026

Revidert nasjonalbudsjett 2026

Politisk behandling

Saker i høringen

Meld. St. 2 (2025-2026), Innst. 450 S (2025-2026)

Revidert nasjonalbudsjett 2026

Prop. 95 LS (2025-2026), Innst. 459 L (2025-2026), Lovvedtak 91-96 (2025-2026)

Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (L-delen)

Prop. 95 LS (2025-2026), Innst. 450 S (2025-2026)

Endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (S-delen)

Prop. 96 S (2025-2026), Innst. 450 S (2025-2026)

Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

122 publiserte innspill

Langsikt · 19. mai 2026Norsk bistand kan utrette langt mer om den prioriteres riktig, og hvis mer går til de fattige
Nedenfor følger to forslag til strukturelle grep i bistandsbudsjettet i RNB 2026, og deretter en konkret budsjettendring som kan frigjøre 250 millioner kroner i budsjettet. 1) Mer av bistanden må gå til fattige land. I 2025 gikk kun 29 % av Norges landspesifiserte bistand til de fattigste og minst utviklede landene (ca 50 land. Kilde: Norads Tall som teller). Dette er historisk lavt. Fattige land har størst behov og rammes hardest når USA og andre kutter i sine bidrag. Til sammenligning: De nevnte landene fikk 7,3 milliarder over bistandsbudsjettet i 2025, mens Ukraina fikk 11, 7 milliarder kroner (60 prosent mer). Stadig mer av norsk bistand går til klimakutt, sikkerhetspolitikk og andre ting enn fattigdomsreduksjon. Denne trenden må stoppes. Etter RNB-forslaget vil kun 53% av norsk bistand i 2026 gå til fattigdomsreduksjon og nødhjelp. Se mer detaljert forklaring av dette i vår budsjettanalyse her: www.langsikt.no/publikasjoner/bistandprosentens-dod-en-analyse-av-hva-norsk-bistand-gar-til 2) Ikke-humanitær Ukraina-støtte bør komme i tillegg til bistandsprosenten. I 2026 foreslås det å bruke 26 % av bistandsbudsjettet på støtte til Ukraina. Kun en liten andel av dette er humanitær bistand (3,5 mrd. av 15 mrd. kroner). Mesteparten går til energitiltak samt drifts- og budsjettstøtte. Det skiller seg tydelig fra tradisjonell bistand. Verdens fattigste bør slippe å betale prisen for trygghet i Europa. Norge har tjent rundt 3000 milliarder kroner ekstra på olje og gass under krigen. Vi har råd til å ta regningen selv. 3) Klimainvesteringsfondet – ikke en utgift, og ikke bistand Oppsummert: dere kan spare 250 mill. kroner (kap. 165.71) på budsjettet og i bistandsbudsjettet, ved at kapitalinnskudd gjøres 100% “under streken” (kap. 165.91). I dag er det verdens fattigste som betaler for Klimainvesteringsfondets investeringer, selv om gevinstene kommer hele menneskeheten til gode, og de forventes å gi betydelig avkastning finansielt. Dette er fordi 100 prosent av alle kapitalinnskudd Klimainvesteringsfondet i dag tas fra bistandsbudsjettet (totalt ti milliarder kroner siden til og med 2025). Dagens bevilgningspraksis er usolidarisk og urimelig, for ikke er kapitalinnskuddene utgifter, og ikke er de bistand. På statsbudsjettet føres kun 25 prosent av overføringene som utgifter, resten som kapitalplasseringer (“under streken”). Klimainvesteringsfondet har dessuten et formål (unngå utslipp) som er et rent globalt fellesgode, uten spesielt høy relevans for utviklingsland (jf. Sending-utvalget i 2023). Stortinget bør derfor: Fjerne kravet om risikokapital for kapitalinnskudd i Klimainvesteringsfondet (dvs fjerne kap. 165.71). Investeringene i Klimainvesteringsfondet er mye tryggere enn de i Norfunds ordinære utviklingsmandat (som også har 25 prosent risikokapital), og er på markedsmessige vilkår. Å føre 100 prosent som lånetransaksjon (“under streken”) er i tråd med statens budsjettregelverk. Et alternativ er å redusere risikoandelen til f.eks. 5 prosent. Slutte å telle “under streken”-bevilgninger (90-poster) som bistand, og kraftig oppskalere Klimainvesteringsfondet (kap. 165.91) - i tråd med Stortingflertallets vedtak juni 2025. Kun utgifter bør telles som bistand, ikke kapitalplasseringer. Dette er i tråd med forslaget fra Solberg-regjeringen for Klimainvesteringsfondet i 2021, men deretter endret av Støre-regjeringen. Med en slik endring vil det være mulig å skyte inn betydelig mer kapital, f.eks 10-20 mrd kroner per år. Se mer detaljert forklaring av Klimainvesteringsfondet og endringsforslagene her: https://www.langsikt.no/publikasjoner/slik-bor-norfund-oppskaleres For millioner av mennesker er det avgjørende at Norge fortsetter med et høyt nivå av bistand, og at den brukes effektivt. Derfor bør dere prioritere mer bistand til verdens fattigste land og til programmer vi vet er effektive. Om oss: Langsikt er en uavhengig, ideell tankesmie for mer langsiktig politikk. Vi forener forskning og politikkutvikling for å bidra til at samfunnets ressurser brukes der de gjør mest nytte. Vårt fokus er på store globale utfordringer. Les mer om oss på www.langsikt.no Med vennlig hilsen Eirik Mofoss Daglig leder [email protected] 94 89 77 64
SAIH, Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond · 19. mai 2026SAIHs skriftlige innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
SAIH, Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond, takker for muligheten til å komme med innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026. Følgende innspill gis til Prop. 96 S (2025-2026), programområde 3, internasjonal bistand. Ustrategiske ostehøvelkutt i bistandsbudsjettet Revidert nasjonalbudsjett legges frem i en tid preget av stor global uro, massive bistandskutt og et sterkt økende behov for internasjonal solidaritet. I denne situasjonen foreslår regjeringen å omprioritere totalt 654,5 millioner kroner i bistandsbudsjettet for å dekke flyktningutgifter i Norge. Å ivareta mennesker som kommer til Norge på flukt er riktig og viktig. Likevel kan ikke kostnaden forbundet med dette gå på bekostning av den uvurderlige støtten Norge yter til grasrotaktører, til likestilling, klima, utdanning og verdens fattigste. At det i årets reviderte budsjett ikke allokeres friske midler til å dekke økte utgifter i Norge fremstår mer som et lite solidarisk politisk valg enn en økonomisk nødvendighet, all den tid de økte budsjettutgiftene i stor grad ville blitt kanalisert ut av Norge og derfor ikke vært inflasjonsdrivende, samtidig som regjeringen ville holdt seg godt innenfor handlingsregelen. Oppdaterte BNI-nivåer for 2026 tyder også på at bistandsnivået nå ser ut til å falle langt under regjeringens mål om 1% på et tidspunkt der verden opplever det største fallet i bistand noen gang registrert. Vi vil også benytte anledningen til å minne om at da RNB ble lagt frem i 2025 var situasjonen motsatt: et beregnet mindrebehov til flyktningtiltak på 843,7 millioner kroner ble da ikke tilbakeført bistandsbudsjettet, men i sin helhet kuttet. Med dette i mente fremstår de reelle kuttforslagene ekstra usolidariske. I møte med en mer urolig verden må innsatsen for global utvikling vernes om og styrkes, ikke kuttes vilkårlig og ustrategisk slik det legges opp til i årets forslag til revidert nasjonalbudsjett. SAIH ber Stortinget om å i sin helhet gjenopprette midlene som er foreslått fjernet fra statsbudsjettet og å sikre 1%-målet i tråd med nye BNI-estimater. Retten til utdanning må prioriteres RNB2026 følger dessverre den samme nedadgående trenden som SAIH og andre likesinnede organisasjoner har påpekt i nær samtlige budsjetthøringer siden 2021. Siden den gang har bistand til utdanning (kap. 161, post 70) blitt redusert med over 70%. Den urovekkende trenden akselereres i RNB med et kutt på ytterligere 80 millioner kroner, Utdanning er en menneskerettighet og en forutsetning for realisering av andre rettigheter og bærekraftig utvikling. Utdanning og forskning er sentralt for å bygge velfungerende og demokratiske samfunn, bygge kunnskap om bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon, og løse store globale utfordringer som klimakrisa. Dette underbygges også fagdirektoratet Norad i sin rapport “Verdens fattige i global motvind”, lansert 17. oktober i 2025.  Situasjonen for høyere utdanning og forskning er kritisk og forverres raskt. I mange av landene der SAIH jobber, er høyere utdanning utilgjengelig for store deler av befolkningen. Studieavgifter øker flere steder, til tross for motstand fra studentene. Forskere opplever sensur og begrensete forskningsmuligheter, særlig når fokuset er på kjønn og mangfold. Utdanning og akademia knebles av autoritære krefter som blir stadig sterkere, og studenter og akademikere er under enormt press. Denne negative trenden må snus, og i perioden 2025-2029 sitter Norge særdeles strategisk plassert for å bidra til nettopp dette gjennom sin styreplass i UNESCO. Det fremstår svært uklokt å prioritere kutt i bevilgningene til UNESCO samme år som Norge for alvor tar fatt på styrevervet i organisasjonen. Vi frykter at kuttene sender uheldige signaler om Norges prioriteringer. SAIH ber derfor Stortinget om å reversere det foreslåtte kuttet på 80 millioner kroner på kap. 161, post 70. Sekundært ber vi Stortinget om å reversere de foreslåtte kuttene til UNESCO.
Offshore Norge · 19. mai 2026Høringsinnspill fra Offshore Norge
Offshore Norge takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2026.   Vi synes det er positivt at regjeringens reviderte nasjonalbudsjett ikke legger opp til endringer i rammevilkårene for olje- og gassaktiviteten. Likevel vil vi påpeke hvor uheldig det er at regjeringen samtidig med budsjettfremleggelsen innførte krav for alle selskaper på norsk sokkel om å redusere klimagassutslippene fra skip som de bruker i olje- og gassvirksomheten fra 2029. Disse særnorske klimakravene vil føre til dobbelregulering og kostnader i milliardklassen som svekker norsk sokkels konkurransekrav. Innføringen kan føre til redusert produksjon, lavere lønnsomhet og utsatte eller avlyste prosjekter. Offshorenæringene er ikke prinsipielt mot klimakrav, men klimaeffekten av disse særnorske kravene er usikker ettersom offshoreskipene vil bli omfattet av internasjonalt klimaregelverk. Olje- og gassnæringen jobber systematisk med å kutte utslipp også fra offshore maritim virksomhet. Utslippene er allerede betydelig kuttet, og prognosene viser at det er mulig å redusere ned mot 50 prosent innen 2030. Høy aktivitet forutsetter stabilitet Aktivitetsnivået på norsk sokkel anslås å ligge på et forholdvis høyt nivå de kommende årene. De nærmeste årene anslås det investeringer på over 200 milliarder kroner årlig. Inneværende år anslås investeringene til 270 milliarder kroner. Dette er betydelige investeringsbeløp som fordrer stabile rammevilkår og finansiell forutsigbarhet. Det er derfor viktig at det fremover ikke gjøres ytterligere endringer i næringens rammevilkår. I den anledning vil vi vise til den varslede petroleumsmeldingen. Justeringer i de langsiktige rammebetingelsene for olje- og gassnæringen bør behandles i en petroleumsmelding, ikke i budsjettforhandlinger. I tidligere budsjettrunder har kommet opp ulike forslag om etablering av nye avgifter eller andre justeringer i eksisterende rammebetingelser. Vi vil i den forbindelse minne om at inntektene fra olje og gassbransjen i sin helhet overføres til Statens pensjonsfond utland (SPU) og slike forslag vil dermed ikke påvirke handlingsrommet på statsbudsjettet. Snarere tvert imot kan de bidra til et redusert handlingsrom på fremtidige budsjett som følge av lavere aktivitet i næringen og dermed lavere verdi på SPU. Motivasjonen bak forslagene synes derfor ikke å være inndekking for ulike satsinger, men kun et ønske om å ramme aktiviteten i olje- og gassnæringen negativt. Større systemendringer i det ordinære skatteregimet eller innføringen av nye avgifter uten bredere forankring, utredning eller involvering vil kun bidra til økt usikkerhet og svekket tillit. Det vil skade attraktiviteten til norsk sokkel, og selskaper og investorer vil måtte ta høyde for økt politisk risiko. Dette vil kunne påvirke fremtidig aktivitet i petroleumsnæringen, men også norsk industri i bredere forstand. Norge som pålitelig energileverandør  Fortsatt investeringer er en forutsetning for å hindre et bratt fall i produksjonen fra norsk sokkel ved å kompensere for den naturlige nedgangen i produksjonen fra eksisterende felt. Selv med videre leting og utvikling på norsk sokkel anslås olje og gassproduksjonen å falle med over 60% innen 2050. Stabile og forutsigbare energipriser er avgjørende for en konkurransedyktig industri og videre økonomisk vekst. EUs egne analyser viser at de vil ha et importbehov for olje og gass også i 2050, selv når de mest ambisiøse klimamålene skal være nådd. EU jobber nå med å fase ut russisk gass innen utgangen av 2027. Det er ikke mulig uten stabile energileveranser fra norsk sokkel. Derfor støtter også EU videre leting og utvikling på norsk sokkel. Da er det helt avgjørende med forutsigbarhet for olje- og gassnæringen, og at man ikke opplever ytterligere svekkelser av rammevilkårene. Dette gjelder de finansielle rammebetingelsene så vel som de arealmessige.
Norges Bondelag · 19. mai 2026Norges Bondelags innspill til behandling av revidert nasjonalbudsjett
Norges Bondelag viser til regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett og gir med dette innspill til de foreslåtte tiltakene som berører landbruket og næringsmiddelindustrien. Kap. 1142 post 72 Midler til kadmiumkartlegging og kompensasjon Norges Bondelag merker seg at regjeringen følger opp Stortingets vedtak om kompensasjon for tap som følge av høye kadmiumverdier i løk fra Mjøs-regionen. Forslaget om en overslagsbevilgning på 7 millioner kroner, som dekker inntil 95 prosent av produsentenes tap basert på noteringspris, er et viktig og nødvendig tiltak. De berørte produsentene har fått brått endrede rammevilkår midt i vekstsesongen. Dette er en situasjon de ikke har hatt mulighet til å forutse eller tilpasse seg. Det er derfor avgjørende at det offentlige tar ansvar for å redusere den økonomiske risikoen som er en direkte konsekvens av et politisk vedtak. I forbindelse med årets jordbruksavtale har regjeringen også signalisert at ordningen videreføres for vekstsesongen 2027. Videre støtter Norges Bondelag avsetningen på 5 millioner kroner til kartlegging av kadmiumforekomster i Mjøs-regionen. Økt kunnskap er nødvendig både for å avklare omfanget av utfordringene og for å utvikle målrettede forebyggende tiltak. Det er samtidig viktig at kartleggingsarbeidet følges opp med konkrete tiltak og virkemidler dersom det avdekkes varige utfordringer for jordkvalitet og produksjon. Kap. 1142 post 81 Tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark Regjeringen foreslår å redusere årets bevilgning med 12 millioner kroner, samtidig som det opprettes en tilsagnsfullmakt på samme nivå. Endringen innebærer større fleksibilitet i ordningen, ved at det åpnes for støtte til flerårige utviklingsprosjekter. Dette er en justering Bondelaget tidligere har etterlyst. Det har vært en utfordring med ordningen til nå at det bare har kunnet gis tilslag på søknader som gjennomføres i bevilgningsåret. Forutsigbarhet og langsiktighet er avgjørende for investeringer og utvikling i matindustrien, særlig i nordlige områder med krevende rammebetingelser. Muligheten for flerårige prosjekter vil kunne bidra til økt verdiskaping og styrket matproduksjon i Troms og Finnmark. Det er en forutsetning at endringen ikke i praksis svekker det samlede nivået på støtten, men legger til rette for mer effektiv bruk av midlene. Norges Bondelag tolker regjeringens forslag som en tilslutning til denne viktige ordningen, og at den med dette også videreføres i de kommende budsjetter. Norges Bondelag vil videre påpeke at det for seinere år er nødvendig med en endring i innretningen på ordningen slik at den en enda større grad målrettes for å opprettholde en næringsmiddelindustri i nord. Oppmoding nr. 59 (2025–2026) Mineralgjødselavgift Norges Bondelag tar til etterretning at regjeringen formelt følger opp budsjettforliket om å ikke sende forslag om mineralgjødselavgift på høring i inneværende stortingsperiode. Forutsigbare rammevilkår er avgjørende for landbruket, og avklaringen bidrar til å redusere usikkerhet knyttet til fremtidige kostnadsøkninger i produksjonen. Kap. 900 post 21 Beredskapslagring av drivstoff Norges Bondelag er positiv til at regjeringen vil utrede økt lagerkapasitet for drivstoff, som en oppfølging av arbeidet med nasjonal forsyningssikkerhet. Sikker tilgang på drivstoff er en grunnleggende forutsetning for matproduksjon og distribusjon. I en krisesituasjon vil manglende drivstofftilgang kunne få umiddelbare konsekvenser for både produksjon og forsyning av mat. I forbindelse med forslaget ønsker Norges Bondelag å påpeke at det, utover lagerkapasitet er viktig at landbruk og matforsyning gis prioritert tilgang på drivstoff i krisesituasjoner. Kap. 162 post 71 Kutt i matsikkerhet I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å omprioritere midler fra bistandsbudsjettet for å dekke økte flyktningutgifter. Dette fører blant annet til et kutt på 100 mill. kroner til global matsikkerhet. Norges Bondelag er kritisk til forlaget om å redusere bevilgningene til matsikkerhet. Dette kuttet vil kunne svekke arbeidet med å forebygge sult, fattigdom og sosial uro i en periode der antallet mennesker rammet av akutt sult øker globalt. FN advarer samtidig som regjeringen foreslår å kutte bevilgingen til matsikkerhet, om at blokaden av Hormuzstredet kan øke antallet mennesker som rammes av sult og hungersnød betydelig. Regjeringens forslag sender et signal om at langsiktig arbeid med matsikkerhet og utvikling nedprioriteres. I en tid der globale matsystemer er under press, mener Norges Bondelag at Norge heller bør styrke innsatsen for å bidra til stabile og bæraktige samfunn. Avsluttende merknad Norges Bondelag mener regjeringens forslag inneholder flere nødvendige og positive tiltak, særlig knyttet til håndtering av endrede grenseverdier for kadmium i løk og bedre tilrettelegging for langsiktig utvikling i nord. Samtidig er det utfordrende at bistandsarbeidet knyttet til matsikkerhet svekkes, i en tid med global uro knyttet til forsyningskjeden for matproduksjon. Norges Bondelag vil videre understreke behovet for en tydelig prioritering av nasjonal matproduksjon i forbindelse med kriser, jamfør forslag om beredskapslagring av drivstoff.
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund · 19. mai 2026YS' innspill til Revider nasjonalbudsjett
Krigen i Midtøsten har satt verden i nok en unntakstilstand og mange er bekymret for egen økonomi. Det har vært en kraftig vekst i energiprisene. Det blir dyrere å produsere og transportere varer både innen- og utenlands. Og vi må forberede oss på enda kraftigere prisvekst og høyere boliglånsrente. Responsen fra Stortinget har vært kutt i drivstoffavgiftene. I tillegg har strømprisene vært høye i vinter. Regjeringen foreslår derfor å doble bevilgningen til Norgespris på strøm. Både Norgespris og lettelser i drivstoffavgifter gir folk mer penger å rutte med, men regjeringens forslag til revidert statsbudsjett mangler utjevnende tiltak. Vi forventer at budsjettforhandlingene i Stortinget sørger for at det kommer tiltak som gjør at de med lave og middels inntekter klarer seg gjennom dyrtiden. Det er positivt at regjeringen prioriterer å tilbakeføre penger til befolkningen i en dyrtid. Tiltakene er imidlertid lite målrettet for de som har dårligst råd og som vil streve mest med økte pris på nødvendige varer. Tiltak for bedre kommuneøkonomi Regjeringen foreslår en økning i frie inntekter til kommunene fra neste år, men legger ikke opp til ekstra midler til kommunene i 2026. YS registrerer at kommuneøkonomien har bedret seg sammenlignet med situasjonen i 2024. Regjeringen peker selv på at inntektsveksten i 2025 var historisk høy, og at netto driftsresultat igjen er over anbefalt nivå. YS mener dette viser at statlige løft og styrking av kommuneøkonomien har hatt effekt, men også hvor avgjørende statlige bidrag er for å sikre velferdstjenester og opprettholde lokalt handlingsrom. Samtidig vil YS advare mot å tolke forbedringen som et tegn på at utfordringene er løst. Kommuneøkonomien har vært trang over tid, og mange kommuner har de siste årene gjennomført omfattende kutt- og effektiviseringstiltak for å få økonomien i balanse. Dette har i mange tilfeller skjedd gjennom redusert bemanning, høyere arbeidspress og innsparingstiltak som går ut over både ansatte og tjenestetilbud. Effektivisering kan være nødvendig, men det finnes en grense der effektivisering i praksis blir nedbygging av tjenester og svekkelse av arbeidsmiljø. Mer effektiv bruk av knappe arbeidskraftsressurser i kommunesektoren framtiden krever også at det investeres i kompetanse. Utfordringene med demografi og mangel på arbeidskraft ikke kan løses med penger alene dersom de ekstra arbeidstakerne ikke finnes. Kommunesektoren må derfor i større grad satse på de ansatte man allerede har, og sette dem i stand til å løse nye og flere oppgaver. YS har derfor tatt til orde for en helhetlig kompetansereform i kommunesektoren, og staten må ta et større ansvar for kompetanseutvikling i kommunal sektor. YS etterlyser strategi for byggenæringen Situasjonen i byggenæringen har vært utfordrende i flere år. Renteutviklingen fremover vil stramme ytterligere til, noe som går ut over både de som jobber i næringen, og alle som sliter i boligmarkedet. Regjeringen bevilger midler for å forenkle byggereglene, men uten sterke og raske nok effekter til en næring som har slitt i flere år. Det rammer til syvende og sist de som ikke får pengene til å strekke til hverken i leie- eller eiemarkedet. YS etterlyser en mer offensiv strategi fra regjeringen, med økte samlede lånerammer til Husbanken og bygging av flere studentboliger. Sivil beredskap: Positive forslag, men mer gjenstår Regjeringen kommer med noen tiltak for å styrke den sivile beredskapen. Blant annet økes bevilgningene til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Redningshelikoptertjenesten, samt at politi og påtalemyndighet får noe økte bevilgninger til innsatsen mot sikkerhetspolitiske trusler. Det er positivt at regjeringen prioriterer samfunnssikkerhet og totalforsvar i revidert nasjonalbudsjett. Et fungerende nødnett, velfungerende redningshelikoptre og et sterkt politi er avgjørende for befolkningens trygghet, for arbeidslivet og for hele samfunnet. Likevel bør innsatsen forsterkes ytterligere ved å øke ressursene til øvelser, utstyr og bedre samarbeid på tvers av sektorer. YS merker seg også at vårt krav om bedre drivstoffberedskap følges opp. Regjeringen foreslår at det settes av fire millioner kroner til å utrede beredskapen for drivstofflagre. Dette er et viktig forslag, som vi har jobbet for. YS har vært sterkt kritisk til at Norge ikke har beredskap for drivstoff i mer enn 20 dager, mens land som Sverige og Finland lagrer diesel og flybensin tilsvarende 90 dagers forbruk. Mangelen på beredskapslager for drivstoff er en varslet krise. Epsteinsaken et symptom, nå trenger vi en ny maktutredning Regjeringen bevilger 22 millioner kroner til en kommisjon som skal granske Epsteinsaken. Det er et viktig for å få klarhet i et konkret tilfelle av mulig skjult makt og manglende innsyn, mener YS. Samtidig: Enkeltsaker som dette er bare symptomer. Den egentlige diagnosen på hvordan makt utøves i Norge i 2026 – gjennom teknogiganter, digital desinformasjon, økonomisk innflytelse og et endret medielandskap – krever en bred og helhetlig gjennomgang. Derfor trenger vi ikke bare en gransking av enkelttilfeller. Vi må ha en særnorsk makt- og demokratiutredning for å kartlegge hvem som egentlig har makten, hvordan den utøves og hvem som står utenfor. Med vennlig hilsen Hans-Erik Skjæggerud, YS-leder Lizzie Ruud Thorkildsen, nestleder i YS
Grønn Byggallianse · 19. mai 2026Krafttak for en grønn eiendomssektor – innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
Dette innspillet er gitt av Grønn Byggallianse, landets største medlemsforening for grønn omstilling i bygg-, anlegg- og eiendomssektoren. Vi er landsdekkende og samler nær 400 medlemmer fra hele verdikjeden i bygg-eiendom- og anleggssektoren, inkludert rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter. Vi er partipolitisk og næringspolitisk uavhengige, teknologinøytrale og ikke-kommersielle. Vi er formålsdrevet og bruker inntektene til å skape verdi for medlemmene. Virksomheter fra både privat og offentlig sektor er medlemmer. Grønn Byggallianse oppfordrer Stortinget til å gjennomføre et krafttak for grønn eiendomssektor i revidert nasjonalbudsjett for 2026. For å nå et politisk ønske om økt boligproduksjon og Stortingets mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygningsmassen innen 2030, foreslår vi følgende tre budsjettgrep: Innfør lik praksis av dokumentavgiften for boligproduksjon gjenom transformasjon og konvertering som for nye boliger Sørg for at Enova oppretter en tidsavgrenset støtte på 3 milliarder NOK over tre år for å energieffektivisere yrkesbygg Styrk boligproduksjonen gjennom å øke Husbankens lånerammer til boligkvalitet og miljøvennlige boliger 1. Innfør lik praksis av dokumentavgiften for boligproduksjon gjenom transformasjon og konvertering som for nye boliger Dokumentavgiften er 2,5 prosent av markedsverdien ved tinglysing av eiendom. For nyoppførte bygg betales avgift kun av tomteverdien, jf. unntaket i § 3 i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift. Ved ombygging eller konvertering – for eksempel fra næring til bolig – må det derimot betales avgift av hele markedsverdien, verdien av tomten og verdien av bygningsmassen. Dagens regelverk er strengt tolket og innebærer at selv mindre gjenbruk av eksisterende bygg gjør at unntaket faller bort. Dette gir et økonomisk insentiv til riving, fremfor bevaring og konvertering. Resultatet er høyere kostnader for boligkjøpere og unødvendige klimagassutslipp. Utslippene fra riving er anslagsvis 600 000-900 000 tonn CO2e. Vi vil foreslå en ny § 3 a) som likestiller konvertering til bolig med nybygg. Forslaget innebærer at dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nye boligseksjoner i eksisterende bygg kun beregnes av tomteverdien – på samme måte som ved nybygg. Sjablonmessig beregning viser at et slikt grep kan gi et provenytap for staten på om lag 126–142 millioner kroner årlig, tilsvarende under 1 prosent av forventede inntekter fra dokumentavgiften. Verdt å merke, inntektstapet kan bli større om endringen ikke gjennomeføres, dersom utbyggere velger å rive for å bygge nytt fremfor å konvertere. Samtidig kan boligkjøpere spare betydelige beløp, og regelendringen kan bidra til økt utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, økt boligbygging, redusert riving og lavere klimagassutslipp. Forslaget kan gjennomføres ved stortingsvedtak uten lovendring: Forslag til ny § 3a – Dokumentavgift ved konvertering til boligformål «Ved tinglysing av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som tidligere ikke har vært brukt til boligformål, skal dokumentavgift beregnes av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi». 2. Innfør en tidsavgrenset støtte på tre år til energieffektiviseringstiltak i eksisterende yrkesbygg Regjeringen har tidligere og etter innspill endret mandatet til Enova slik at gårdeiere kan få Enova-støtte til å gjennomføre kjente energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg. NVE peker på at potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er opp mot 23 TWh og aller størst i yrkesbygg. Endringen av Enovas mandat er prisverdig og nødvendig. Likefullt er det ikke tilstrekkelig. I et webinar Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse arrangerte sammen med Enova i februar i år, opplyste Enova at de ikke hadde avsatt tilstrekkelige midler til å innvilge alle søknader om energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg som de mottok. Samtidig viser rapportene fra Enova at de har store oppsparte midler og forvalter i dag en kapital på over 30 milliarder. Dette er midler som bør settes raskt i arbeid for å kutte i utslipp og redusere unødig energibruk. Vi mener derfor Stortinget bør be regjeringen om å instruere Enova til å opprette en tidsavgrenset støtteordning på tre milliarder NOK over de neste tre årene. Våre medlemmer mener dette vil gi gårdeierne et insentiv til å investere i enegerieffektiviseringstiltak raskt, og dermed vil Stortinget ha en større mulighet til nå målet om å redusere 10 TWh strømforbruk i bygningsmassen innen 2030. I tillegg vil vi peke på at en tidsavgrenset støtte vil gi følgende tilleggsgevinster: Økt aktivitet i næringen. Det er mange ledige hender i byggenæringen blant annet som følge av lavere boligproduksjon. Økt støtte til energieffektivisering vil utløse økonomisk vekst, opprettholde arbeidsplasser og bidra til at næringen beholder kompetanse næringen vil trenge når konjunkturene endrer seg. Styrke Norges beredskapsevne i betydelig grad. Bygninger står for nær 50 prosent av totalt strømforbruk i Norge. Ved å etterisolere, skifte vinduer og forbedre ventilasjon blir bygninger mindre avhengige av konstant høyt strømforbruk til oppvarming, særlig på kalde dager. Dette gjør samfunnet mer robust ved strømbrudd eller energikrise. 3. Styrk boligproduksjonen gjennom å øke Husbankens lånerammer til boligkvalitet og miljøvennlige boliger For å nå ambisjonen om en mer miljøvennlig og klimaeffektiv eiendomssektor, må en høyere andel av nye boliger oppføres med lavt klimafotavtrykk og energibehov. Vi vil derfor anmode Stortinget om å be regjeringen om å øke og øremerke Husbankens lånerammer til boligkvalitet og miljøvennlige boliger. Samtidig vil vi påpeke at Husbankens tildelingskriterier rent praktisk ikke treffer boligutbyggerne godt, da tidsfristen fra innvilget tilskudd til igangsetting av boligprosjekt er for kort (seks måneder). Skal ordningen fungere gunstigere, må utbygger før salgsstart kunne signalisere for boligkunde at Husbankfinansiering er innvilget, da dette er en viktig del av boligkundens kjøpsbeslutning. I dagens boligmarked vil det ofte ta mer enn seks måneder fra salgsstart til igangsetting, noe som innebærer at Husbankens tilsagn trekkes. Vi vil derfor samtidig be om at tidsfristene for byggestart etter innvilgelse av lån utvides. 4. Styrk Enovas støtteordning til utslippsfrie maskiner Til slutt vil vi gi vår støtte til regjeringens forslag om å begrense utslipp fra bygge- og anleggsplasser gjennom å stille standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser. Våre viktigste argumenter for støtten er: Eiendomssektoren har uttrykt et ønske om å bidra til utslippskutt og omstilling til lavutslippssamfunnet. Å etterspørre utslippsfri byggeplass er et av strakstiltak 2.0 for små og store byggeiere og boligutviklere, utviklet av Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom. Medlemmene i Grønn Byggallianse ønsker forutsigbarhet og en kombinasjon av krav og insentiver til å minimere utslipp. Usikkerhet rundt fremtidig etterspørsel etter utslippsfrie anleggsmaskiner har lenge vært pekt på som en vesentlig barriere mot omstilling. Et minimumskrav i offentlig innkjøp av bygge- og anleggstjenester kan modne markedet for nullutslippsteknologi slik at teknologien kan tas i bruk av private aktører på et senere tidspunkt til en lavere kostnad. Krav om utslippsfri andel energibruk på byggeplasser og anleggsområder vil bidra til forutsigbarhet og er et tydelig insentiv til entreprenørene for innfasing av slike maskiner. Vi ser eksempler på at entreprenører har gått konkurs fordi de på et tidlig tidspunkt har investert i utslippsfri maskinpark, men ettersom krav om utslippsfri maskinbruk har latt vente på seg, har ikke investeringene betalt seg. Ved innføring av krav i offentlig innkjøp vil etterspørselen øke, og da vil også investeringskostnader for maskiner og drift gå ned. Kostnader ved utslippsfrie prosjekter vil på dette tidspunkt være noe høyere enn prosjekter gjennomført med konvensjonelle driftsmetoder. Samtidig vil kostnader for slike prosjekter raskt reduseres etter hvert som flere prosjekter tar teknologien i bruk, og ny teknologi utvikles. Kostnadskonsekvensen av krav om utslippsfri anleggsgjennomføring vil variere mye med prosjektets størrelse og omfang. Selv om vi støtter forslaget om å stille krav til utslippsfri bygging, mener vi Stortinget bør be regjeringen om å styrke støtten til entreprenører i omstillingen. Enovas støtteprogram for utslippsfrie anleggsmaskiner bør styrkes og utsikter til støtte bør bli mer forutsigbart. Støtten til investeringen i utslippsfri maskiner må ligge fast som en prosentandel av differansen mellom konvensjonell anleggsmaskin og utslippsfri anleggsmaskin, og støtte bør også kunne gis til ombygging av eksisterende anleggsmaskiner. I tillegg bør regjeringen sørge for at offentlige byggherrer investerer i den tekniske infrastrukturen for utslippsfri byggeplasser og anleggsområder slik at denne vil tjene det private byggemarkedet etter hvert som utslippsfri teknologi fases inn.
Norsk Tjenestemannslag · 19. mai 2026Ikke kutt i FNs arbeid for kvinners rettigheter.
Regjeringen foreslår i RNB å kutte 40 millioner kroner til FNs arbeid for likestilling: "Kap. 164 Likestilling Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) Bevilgningen på posten foreslås redusert med 40 mill. kroner til inndekning av økte flyktningutgifter i Norge. Forslaget innebærer at økningen i bevilgningen omtalt i Prop. 1 S (2025-2026) utgår. Forslaget reduserer UN Women sine globale og nasjonale tiltak for styrket kjønnslikestilling i FN, gjennom normativ regelverksutvikling og landinnsatser." Det mener NTL er et svært dårlig forslag. Kuttet kommer samtidig som kvinners rettigheter svekkes flere steder i verden, og mens FN-systemet står midt i omfattende reformdiskusjoner.
Amnesty International i Norge · 19. mai 2026Innspill fra Amnesty International i Norge i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2026
Innspill fra Amnesty International i Norge i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2026 Amnesty International varslet tidligere i april i vår årsrapport at verden står ved et vendepunkt der selve fundamentet for menneskerettighetene står under angrep. Stormakter bryter systematisk folkeretten og internasjonale domstoler blir svekket. Kartlegging av menneskerettighetene i 144 land viser at utviklingen går feil vei og dokumenterer grove brudd i konflikter i blant annet Gaza, Ukraina og Sudan. Det er en kraftig økning i angrep på sivilsamfunnet og ytringsfrihet, organisasjoners legitime arbeid blir i økende grad kriminalisert. Dette skjer samtidig som internasjonal offisiell bistand/ODA falt med 23.1% i 2025 – og utviklingsminister Åsmund Aukrust uttrykte for bare et par uker siden dyp bekymring over at kampen for menneskerettighetene og klimaendringene vil miste kraft med så store kutt. At regjeringen med dette bakteppet foreslår å kutte i støtten til bla FNs arbeid med kvinners rettigheter og likestilling, til kriser slik som i Colombia og Myanmar for å dekke inn økte flyktningekostnader i Norge er forstemmende og dypt problematisk all den tid statens økte inntekter i stor grad kan tilskrives krigen i Iran og dens undertrykte befolkning. Når regjeringen legger til grunn at nasjonalbudsjettet skal bidra til «trygg styring i en urolig verden» er støtte til regionale og internasjonale mekanismer som FN og OSSEs arbeid, samt støtte til lokalt sivilsamfunn gjennom regionbevilgningen, en forutsetning. Det er Amnesty International i Norges anbefaling at; Kutt i regionbevilgningene under Utenriksdepartementets kap. 159. Post 71, Post 75, Post 76, Post 77, som går til støtte og styrking av sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere, reverseres. At reduksjon i bevilgningen til UN Women, under Utenriksdepartementets kap. 164, Post 71, reverseres. Antallet kvoteflyktninger økes til minst 500, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser og behovet for beskyttelse. Regjeringen bør sikre at bevilgninger omtalt under Utenriksdepartementet som går til støtte av sivilsamfunn og ivaretakelsen av menneskerettighetene justeres i tråd med økt prisvekst, slik at kutt og omdisponeringer i Revidert Nasjonalbudsjett 2026 ikke i praksis reduserer det reelle handlingsrommet. Et ansvarlig budsjett kan bare være et budsjett hvor bistandskuttene reverseres og hvor en økt andel kanaliseres til å kjempe for menneskerettighetene i de dypeste krisene som nevnt overfor og styrking av FNs menneskerettighetsarbeid.
Betong Norge · 19. mai 2026Høringsinnspill - Betong Norge
Høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2026 Betong Norge takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026. Vårt hovedbudskap er at staten må ta et tydeligere ansvar for å få opp aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen. Etter flere år med kraftig fall i boligbyggingen og lavere aktivitet i verdikjeden, er det behov for målrettede virkemidler som kan få nye prosjekter i gang raskt. Revidert nasjonalbudsjett viser at boliginvesteringene har falt over flere år, og at oppgangen nå ventes å bli svakere enn tidligere anslått. Regjeringen peker også på at salget av nye boliger har vært svakt gjennom starten av året, og at høyere rente kan dempe aktiviteten i byggenæringen ytterligere. Bygg- og anleggsnæringen er en stor fastlandsnæring med betydning for sysselsetting, verdiskaping og lokal aktivitet i hele landet. Når nye prosjekter uteblir, rammes hele verdikjeden – fra entreprenører og materialprodusenter til transportører, rådgivere, tekniske fag og lokale leverandører. Lav aktivitet over tid svekker også kompetanse, lærlingeplasser og kapasiteten Norge trenger for å bygge boliger, infrastruktur og beredskap. Betong Norge ber derfor Stortinget prioritere tiltak som raskt kan utløse nye bygg- og anleggsprosjekter: Øk rammene til Husbanken Husbankener et treffsikkert virkemiddel for å få i gang nye boligprosjekter i et krevende marked. Økte låne- og tilskuddsrammer kan bidra til flere boliger, utleieboliger, studentboliger, omsorgsboliger og prosjekter i distriktene. Styrk kommunenes investeringsevne Økte investeringsrammer, rentekompensasjon eller målrettede tilskudd kan bidra til at modne prosjekteri kommunene faktisk blir igangsatt. Sikre fremdrift i statlige bygge- og anleggsprosjekter Staten må holde trykk i planlagte og modne prosjekter innen samferdsel, forsvar, energi, vann og avløp og andre samfunnskritiske investeringer. Forutsigbar prosjektgjennomføring er avgjørende for å holde kapasitet og kompetanse i arbeid. John-Erik Reiersen, administrerende direktør
Finans Norge · 19. mai 2026Finans Norges innspill til Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett 2026
Innledningsvis vil vi vise til NHOs innspill til revidert nasjonalbudsjett, som vi stiller oss bak. Vi ønsker i likhet med NHO å understreke betydningen av stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Vi mener det er viktig at revidert budsjett begrenser seg til mindre justeringer, og at man ikke gjennom budsjettforhandlingene i praksis ender opp med to fulle budsjettrunder i året. Regjeringen har signalisert at den er opptatt av å sikre gode og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet, inkludert på skatteområdet. Vi mener det vil være sterkt beklagelig dersom man gjennom forhandlingene om revidert budsjett foretar endringer på skatte- og avgiftsområdet som vil innebære skjerpelser, og som vil undergrave det viktige arbeidet til Skattekommisjonen. Vi viser her til forslag som er fremsatt i forbindelse med budsjettforhandlingene om å øke finansskatten. Overordnet sett mener vi at regjeringen i så stor grad som mulig bør innrette budsjettpolitikken så den understøtter pengepolitikken og prioriterer de områdene som er viktig for vekst og omstilling i norsk økonomi, knyttet til kompetanse, bærekraftig utvikling, digitalisering og forutsigbare rammebetingelser for næringslivet. Perspektivmeldingen 2024 tegnet et bilde av store utfordringer og behov for omfattende omstilling for norsk økonomi og næringsliv i årene fremover. I EU pågår det nå omfattende initiativer for å styrke europeisk konkurransekraft, samtidig som vi står i et krevende geopolitisk og geoøkonomisk landskap. Med bakgrunn i dette overordnede bildet, vil Finans Norge oppfordre Stortinget til å prioritere endringer i revidert budsjett som gir stor samfunnsøkonomisk gevinst. Finans Norge ønsker å peke på følgende positive saker i revidert budsjett som vi oppfordrer Stortinget til å støtte: Endring av Investinors investeringsmandat: Finans Norge mener det er positivt at regjeringen foreslår å endre Investinors mandat fra direkteinvesteringer og øremerking, til å kunne investere mer i private fond og fond-i-fond med private investorer. Dette vil være et positivt grep for å innrette virkemiddelapparatet slik at det bidrar til å mobilisere privat risikokapital og styrke private norske investeringsmiljøer. I tillegg vil det kunne gi staten bedre avkastning enn et som har vært tilfelle til nå. Investinors direkteinvesteringer har så langt hatt negativ avkastning, mens deres fondsinvesteringer har levert positiv avkastning. Strategi for informasjon på pensjonsområdet: Det er positivt at det omdisponeres 5 millioner kroner i NAV til arbeidet med en helhetlig strategi for informasjon på pensjonsområdet. Dette er et viktig arbeid for at den enkelte bedre skal forstå pensjonssystemet og kunne ta gode og informerte valg. Flom og klimatilpasning: Det er viktig og positivt at det settes av tilstrekkelig midler til flomsikringen av Nesbyen. Samtidig vil Finans Norge minne om viktigheten av at klimaforebyggingsarbeidet må styrkes. Det er samfunnsøkonomisk mye mer lønnsomt å forebygge enn å reparere når skaden først har inntruffet. Finansskatt Finans Norge har notert seg at det i diskusjonen om RNB er tatt til orde for å øke finansskatten. Som nevnt innledningsvis mener vi prinsipielt at det vil være sterkt beklagelig å innføre betydelige skatteskjerpelser i et revidert budsjett. Det vil også sterkt bidra til at norske rammebetingelser oppfattes som uforutsigbare, og vil svekke tilliten til Norge i det internasjonale kapitalmarkedet. Arbeidet som regjeringen har fått med seg et bredt stortingsflertall på, gjennom å nedsette en skattekommisjon, vil også bli kraftig svekket av at man foretar store skatteendringer utenfor mandatet til kommisjonen. Når det gjelder finansskatten konkret, mener vi at en økning reiser flere problemstillinger og risikerer å få utilsiktede virkninger. Finansskatten ble innført fra 2017 som alternativ til at finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Fremfor en merverdiavgift som per definisjon er en sluttbrukeravgift som betales av kundene, fikk finansnæringen en særskatt direkte på overskudd og lønnskostnader. At det ikke er mva på finansielle tjenester er også en ulempe for finansnæringen, siden man da heller ikke får fratrekk for inngående mva. Finansskatten er utformet ved at finansnæringen får en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosentpoeng og 3 prosentpoeng høyere selskapsskatt enn resten av næringslivet. Bakgrunnen for unntaket er at det er vanskelig å beregne grunnlag for avgift på marginbaserte tjenester, som rentemarginer. Dette har vært drøftet senest i Torvik-utvalget. Det har siden innføring av skatten vært påtrykk for å få endret innretningen, men myndighetene har så langt ikke lykkes i å finne gode alternativer. Særlig den forhøyede arbeidsgiveravgiften har vært ansett som problematisk. Den gjør det 33% dyrere å ansette folk i finansnæringen enn i andre næringer, og som dermed gir et dårlig insentiv til å etablere arbeidsplasser, og gir et trykk på outsourcing og flytting av arbeidsplasser til utlandet. Det påvirker spesielt bankene i distriktene, der struktur og størrelse gjør at lønnsutgifter utgjør en relativt sett større kostnad enn for andre aktører. Det har tidligere vært vurdert å heve selskapsskattekomponenten for finansnæringen utover 25 pst. Konklusjonen har vært at dette kan være problematisk i forhold til statsstøtteregelverket i EØS. Som Finansdepartementet viste til i svar på budsjettspørsmål fra SV i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026: Finansskatt på overskudd omfatter ikke generelt skattefrie offentlige institusjoner, selv om de yter finansielle tjenester i et marked (EØS-rettslig økonomisk aktivitet). En økning av skattesatsen på overskudd vil derfor måtte vurderes i lys av EØS-avtalens regler om statsstøtte. Handlingsrommet for en økning anses følgelig begrenset, med mindre det samtidig sikres at også offentlige aktørers økonomiske aktivitet i form av finansielle tjenester omfattes. Torvik-utvalget påpekte videre at en ytterligere økning av overskuddsbeskatningen på finansnæringen vil kunne gi insentiver til tilpasninger i form av overskuddsflytting for eksempel gjennom internprising. Forskjellen i skattenivå på overskudd mellom finansnæringen og øvrig næringsliv (som betaler 22%) er allerede tre prosentpoeng. Norske banker konkurrerer om investorer og långivere i et internasjonalt marked, hvor avkastningskrav er avgjørende for investeringsviljen. Både for bedrifts- og privatkundene er det viktig at norske banker tiltrekker seg sterke, langsiktige investorer. Det må være attraktivt å være investor i norske banker – og norsk økonomi er avhengig av en sterk norsk finansnæring. Blir forskjellen i selskapsskatt større mellom finansnæringen og alt annet næringsliv, vil dette også få uheldige konsekvenser fra et investorperspektiv for kapitalmarkedet og gi skjevinvesteringer i næringslivet.
Abelia · 19. mai 2026Abelias innspill til Stortingets finanskomité om Revidert nasjonalbudsjett 2026
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med ca. 65.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. Norsk økonomi står overfor en rekke utfordringer de neste årene: Inflasjon, en aldrende befolkning, økende offentlige utgifter, og en krevende omstilling fra en råvarebasert til en kunnskapsbasert næringsstruktur. Samtidig gir geopolitisk uro stor usikkerhet for det næringslivet som skal støtte opp under velferd og sikkerhet i årene som kommer. Abelias omstillingsbarometer viser at Norge er i ferd med å tape det internasjonale omstillings-kappløpet. Norsk næringsliv er på langt nær så teknologidrevet som mange hevder. Europa og verden satser derimot stort på innovasjon, forskning, digitalisering og ny næringsutvikling. Norge må føre en politikk som videreutvikler de fortrinnene vi har, og utvikler nye næringer som kan skape nye fortrinn. Abelia mener den viktigste politiske oppgaven fremover er å styrke grunnlaget for et bærekraftig, kunnskapsbasert og internasjonalt konkurransedyktig næringsliv. Forskning, teknologi og innovasjon må være drivkraften i denne utviklingen. Vi bemerker innledningsvis at i lys av dette er det oppsiktsvekkende at den største enkeltjusteringen i budsjettrevisjonen er en nær dobling av subsidierte strømpriser. Sammen med reduserte drivstoffavgifter utgjør dette betydelige summer som staten velger å bruke på å bremse omstilling, i stedet for insentiver til energisparing eller teknologiutvikling som kan hjelpe oss å komme i mål med den omstillingen vi vet at Norge må gjennom. Det er betenkelig. Revidert nasjonalbudsjett Abelia legger til grunn at Revidert nasjonalbudsjett er og bør være en teknisk og økonomisk oppdatering av statsbudsjettet, og ikke en arena for omfattende nye prioriteringer eller politiske omkamper. Dette er viktig for forutsigbarheten i finanspolitikken, og for tilliten til budsjettprosessen også i næringslivet. Vi mener regjeringen fortjener ros for å ha lagt fram et forslag til revisjon der dette er hensyntatt. Vi understreker derfor viktigheten av at Stortinget gjennom forhandlingene om RNB i hovedsak begrenser seg til justeringer og målrettede oppfølginger av allerede vedtatt politikk, og forbeholder eventuelle større satsinger til ordinær statsbudsjettbehandling. I tråd med dette løfter Abelia kun frem enkelte konkrete tiltak i RNB 2026, begrenset til direkte oppfølginger av Stortingets egne vedtak og kommentarer til foreslåtte justeringer. Opsjonsskatteutvidelsen Stortinget fastsatte i vedtak nr. 800 (2023-2024) at opsjonsskatteregelverket skulle endres slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, som ikke er eldre enn 12 år, og med en balansesum på inntil 200 millioner kroner. Regjeringen har kun delvis fulgt opp da de nye reglene trådte i kraft 13. mars 2025. I de nye bestemmelsene valgte regjeringen å videreføre en særregel om at selskapet må ha maksimalt 80 millioner kroner i driftsinntekter for å kunne benytte opsjonsordningen til tross for at Stortinget i sitt vedtak ønsket at kravet basert på driftsinntekter skulle erstattes med kravet om balansesum på inntil 200 millioner kroner. Denne videreføringen undergraver hensikten med Stortingets vedtak. Formålet med endringen var å sikre at en større andel av nye og nyskapende næringsvirksomheter skulle kunne benytte opsjoner for å tiltrekke seg internasjonal kompetanse og kapital. Ved å videreføre kravet om driftsinntekter, så vil antallet bedrifter som faller inn under ordningen knapt, om i det hele tatt, utvides. Dette undergraver videre målet om at opsjonsskatteordningen skal kunne være en bidragsyter i utvikling av nytt næringsliv og omstilling av Norge. Abelia ber derfor Stortinget prioritere følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett for 2026: Fjerne kravet til maksimale driftsinntekter på 80 millioner kroner for å sikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut implementeres i samsvar med Stortingets vedtak. Ekspressbehandling av oppholdstillatelse og arbeidstillatelse for høykompetent internasjonal arbeidskraft Norsk næringsliv mangler kompetanse i et omfang som hemmer både omstilling og vekst. Stortinget har i vedtak nr. 801 (2023–2024) bedt regjeringen utrede forenklinger i regelverket for rekruttering av høykompetent arbeidskraft fra tredjeland og komme tilbake til Stortinget. Vedtaket er ikke fulgt opp av Arbeids- og inkluderingsdepartementet. I mellomtiden taper norske bedrifter kritisk kompetanse til land med mer smidige og forutsigbare ordninger. Abelia ber derfor Stortinget prioritere følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett for 2026: Be regjeringen følge opp vedtak nr. 801, og presentere konkrete tiltak som sikrer betydelig raskere saksbehandling for høykompetent arbeidskraft fra tredjeland. Endring av Investinor sitt mandat Endringen av Investinors mandat til å investere mer i private fond er positiv og i tråd med innspill Abelia har fremmet over tid. Dette kan være et viktig steg mot bedre kapitaltilgang for fremtidens næringsliv. Samtidig er det behov for at mandatendringen følges opp med tilførsel av ny kapital. Investinor har over flere år ikke fått friske midler, noe som begrenser selskapets evne til å bidra til økt investeringsaktivitet. Vi ber om at dette følges opp senest i ordinær budsjettbehandling høsten 2026. Høyere yrkesfaglig utdanning og ECTS Vi viser til omtalen av vedtak nr. 683, 13. mai 2025. Stortinget har anmodet regjeringen om å sørge for at høyere yrkesfaglig utdanning i Norge kobles til ECTS i løpet av stortingssesjonen 2025–2026 og at de skal få komme med forslag til benevnelser for fagskoleutdanning på nivå NKR 6 og 7 som er i tråd med benevnelsene i de andre europeiske landene. Kunnskapsdepartementet varsler at de på grunn av en pågående internasjonal prosess ikke reker å følge opp anmodningen fra Stortinget i inneværende stortingssesjon. Abelia anerkjenner at det foregår et komplekst arbeid for å følge opp Meld. St. 11 (2024-2025) samtidig som det gjøres revisjoner av sentrale mekanismer innen Bolognarammeverket i Europa, og at det derfor kan være nødvendig med enkelte utsettelser til 2027. Samtidig viser vi til Innst. 266 S (2024-2025), der et flertall i Stortinget tydelig signaliserte støtte til begrepene yrkesmaster og yrkesbachelor, samt til at fagskolekandidaters kompetansenivå må gjenspeiles i universelle betegnelser. Vi ber om at Stortinget i behandlingen av denne omtalen minner om at Stortinget har pålagt regjeringen å sørge for en tilkobling til ECTS for høyere yrkesfaglig utdanning i Norge, og at revisjonen som nå gjøres av Kvalifikasjonsrammeverket for livslang læring må være i tråd med Stortingets klare intensjoner om å sikre likeverd og anerkjennelse for høyere yrkesfaglig utdanning i Norge.
Norsk Sykepleierforbund · 19. mai 2026Norsk Sykepleierforbunds innspill til RNB 2026
Norge mangler 30 000 sykepleierårsverk fram mot 2040.Konsekvensene er allerede synlige i kommunene — nylig dokumentert av Riksrevisjonen i dok 3:8 "Helsetenestenes samhandling om eldre", av Statens helsetilsyn, og av Ukoms rapport «Funksjonsfall hos eldre som får heimetenester». Regjeringen beskriver også selv et riktig problembilde — kommunene og sykehusene mangler folk, kapasitet og kompetanse. Samtidig foreslår regjeringen å innlemme målrettede tilskudd til kompetansebygging i den frie rammen fra 2027, og vurderer å fjerne kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Det vil hindre at man kan bygge opp den kompetansen som trengs for å ta vare på sårbare mennesker i alle livets faser uansett hvor i landet de bor, og øke risikoen for hyppigere innleggelser, brudd i pasientforløp og større behov for spesialisthelsetjenester. Spesielt i små og distriktsnære kommuner — der rekruttering er vanskeligst og avstanden til sykehus størst. Postnummeret må ikke avgjøre om folk får likeverdige tjenester. Sykehusøkonomien er under betydelig press. Omstillingskravene i sykehusene truer pasienttilbudet og øker presset på ansatte. Når regjeringen ikke legger opp til å kompensere sykehusene fullt ut for pris- og lønnsvekst gjennom revidert nasjonalbudsjett, strammes økonomien ytterligere til. Samtidig forventes RHF-ene å redusere ventetider, opprette nye insentivordninger og levere mer aktivitet. Underdekningen er anslått til om lag 1,7 mrd. kroner i 2026. NSF mener Stortinget må sørge for å styrke sykehusøkonomien og som minimum kompensere fullt ut for pris- og lønnsvekst. Vi foreslår en styrking av budsjettet på i underkant av 250 millioner kroner, og ber regjeringen legge bort forslaget om å fjerne kompetansekravene. Dette for å sikre at de som trenger det mest kan møtes med faglighet og kompetanse i tjenesteleddet. Og fordi: Det er sykepleieren som om natta på sykehjemmet legger merke til at en pasient er litt mer forvirret enn vanlig, og vet at det kan være tegn på begynnende sepsis. Det er sykepleieren i hjemmetjenesten som administrerer medisinregimene til eldre som tar ti eller femten faste medikamenter, der feil kombinasjon kan få alvorlige konsekvenser. Det er sykepleieren som følger pasienten i de siste ukene av livet, lindrer smerter, vurderer behandling og er der for de pårørende. Det er sykepleieren som ser tegn på begynnende demens hos en eldre som fortsatt bor hjemme, og vet hvordan tjenesten må tilpasses. Det er sykepleieren som med sin kompetanse vet hva pasienten har behov for av koordinerte tjenester, og involverer de riktige profesjonene slik at pasienten får helhetlig oppfølging ut fra behov. Det er sykepleieren som ser at den hjemmeboende mannen med KOLS, hjertesvikt og diabetes trenger både fastlege, ergoterapeut og hjemmetjeneste — og som sørger for at de snakker sammen. Det er helsesykepleieren som under en rutinekontroll ser at noe ikke stemmer med mors psykiske helse etter fødsel. Det er jordmoren som følger den gravide og fanger opp tegn på risikoutvikling tidlig. Oppsummert anmoder NSF komiteen om følgende: HOD: Kap. 760, post 60 — Behold AKS-lønnstilskuddet som øremerket ordning og styrk det med 35 mill. kroner i 2026 for å bygge den avanserte kliniske kompetansen kommunene trenger. HOD: Kap. 760, post 60 — Styrk kompetansetilskuddet til kommunale helse- og omsorgstjenester med 100 mill. kroner for å løfte kompetansen i bredden. HOD: Kap. 765 — Bevilg 5 mill. kroner til nytt lønnstilskudd til kommuner for sykepleiere som tar master i psykisk helse, rus og avhengighet. HOD: Kap. 701, post 60 — Styrk helseteknologiordningen med 100 mill. kroner for å frigjøre tid til pasientarbeid. HOD: Utredning av BMR-tillegg — bevilg 2–3 mill. kroner for å beholde fagfolkene der de trengs mest. AID: Oppstart av nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinners arbeidshelse (NOU 2025:5) — bevilg 1–2 mill. kroner for å beholde nødvendig helsepersonell. Avansert klinisk allmennsykepleie — virkemiddelet som virker Helse- og omsorgsdepartementet – kap. 760, post 60 Eldre lever lenger med kroniske og sammensatte sykdommer. Sykepleiere med utvidet klinisk kompetanse er nødvendig for å gjøre faglig gode vurderinger, justere behandling og holde pasienter utenfor sykehus så lenge det er forsvarlig. Avanserte kliniske allmennsykepleiere (AKS) er utdannet til nettopp dette. Ordningen er sterkt etterspurt, og det er flere søkere enn plasser. Likevel har bevilgningen stått stille over flere år. Høsten 2025 ble bare 9 av 30 studieplasser på master i allmennsykepleie fylt opp ved Høyskolen i Molde — manglende økonomisk støtte fra arbeidsgiver var en av hovedårsakene. Fordelt flatt utgjør tilskuddspotten i dag om lag 44 000 kroner per kommune. Lønnstilskuddet utgjør 15,8 mill. kroner i 2026 og foreslås innlemmet i rammetilskuddet i 2027. Innlemming i rammen vil kunne bidra til at AKS nedprioriteres i en presset kommuneøkonomi. NSF ber Stortinget om at AKS-lønnstilskuddet beholdes som øremerket ordning og styrkes med 35 mill. kroner i 2026. Kompetansetilskuddet — det viktigste verktøyet for kompetanseheving i kommunene Helse- og omsorgsdepartementet – kap. 760, post 60 Kompetanse må bygges hos alle som jobber i tjenestene — fra helsefagarbeideren som hjelper folk opp om morgenen, til sykepleieren som leder kvelds- og nattevakta. Kommunene er selv opptatt av å prioritere videreutdanning. Det viser at behovet er der. Kompetansetilskuddet omfatter grunn-, videre- og etterutdanning for ansatte i omsorgstjenestene. For 2026 utgjør det 376,9 mill. kroner fordelt på 357 kommuner gjennom statsforvalterne, og det er stor oversøking. NSF ber Stortinget om å øke bevilgningen til kompetansetilskuddet med 100 mill. kroner i RNB 2026. Sykepleierkompetanse for de som lever 15 år kortere Helse- og omsorgsdepartementet – kap. 765 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser eller rusproblemer lever i gjennomsnitt 15–20 år kortere enn andre. De dør sjelden av det de først ble syke av — de dør av hjertesykdom, diabetes, infeksjoner og kreft som ikke ble oppdaget i tide. Å tette dette gapet krever helsepersonell som er trent til å se hele mennesket på én gang. Sykepleiere med master i psykisk helse, rus og avhengighet har avansert klinisk kompetanse for personer med sammensatte utfordringer. Utdanningen er i gang ved Lovisenberg, starter høsten 2026 i Molde og er planlagt etablert i Stavanger. Et lønnstilskudd vil sikre at studieplassene tas, styrke fagmiljøene og bedre rekruttering og stabilitet for dem som trenger det mest. NSF ber Stortinget om å bevilge 5 mill. kroner i kap. 765 til etablering av et nytt lønnstilskudd for sykepleiere som tar master i psykisk helse, rus og avhengighet. Helseteknologi som avlaster — ikke som erstatter Helse- og omsorgsdepartementet – kap. 701, post 60 En sykepleier i hjemmetjenesten bruker i dag mye av arbeidsdagen på kjøring, rapportering, dokumentasjon og leting etter pasientinformasjon. Riktig teknologi kan flytte tid tilbake til pasienten — videosamtaler med lege når sykepleieren er hos pasienten, sensorer som varsler om fall eller endret atferd, og digitale plattformer som gir tilgang til oppdatert pasientinformasjon der man er. Helseteknologi erstatter ikke sykepleier- og jordmorkompetanse, men frigjør tid og kapasitet. I år har 346 kommuner mottatt støtte gjennom ordningen. Ordningen utgjorde 152 mill. kroner i saldert budsjett for 2026, mens omsøkte midler er nær tre ganger så høye. Behovet er langt større enn tildelingene. NSF ber Stortinget om å styrke helseteknologiordningen med 100 mill. kroner i RNB 2026. Utred et BMR-tillegg for helsepersonell Helse- og omsorgsdepartementet Mange sykepleiere arbeider i dag der lønnen ikke står i forhold til ansvaret. Turnusen er tung og avstanden til faglig støtte kan være stor. Det er ikke tilfeldig hvor sykepleiermangelen er størst — den er størst der presset er størst, og det er der de mest sårbare pasientene bor. Et målrettet lønnstillegg som tar hensyn til arbeidssted og ansvar kan holde fagfolkene der de trengs mest. NSF mener det er behov for et slikt tillegg — for å beholde, mobilisere og rekruttere. Regjeringen bør komme tilbake til Stortinget med forslag til oppfølging i statsbudsjettet for 2027. NSF ber Stortinget om å bevilge 2–3 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett til utredning av et målrettet BMR-tillegg (beholde, mobilisere, rekruttere). Fra utredning til handling — NOU 2025:5 om kvinners arbeidshelse Arbeids- og inkluderingsdepartementet Kvinner har høyere sykefravær og uføretrygdes oftere enn menn. Forskjellene er størst i de mest belastede yrkene — der mange jobber turnus, har høyt arbeidstempo, tunge løft og krevende emosjonelle belastninger i møte med pasienter og pårørende. Helse- og omsorgssektoren er den største kvinnedominerte sektoren i landet. Kvinnearbeidshelseutvalget (NOU 2025:5) foreslår en nasjonal arbeidsmiljøstrategi der kvinners arbeidshelse er et eget satsingsområde. I møte med økende knapphet på helsepersonell haster det å følge opp tiltaket. NSF ber Stortinget om å bevilge 1–2 mill. kroner under Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett til oppstart av en nasjonal arbeidsmiljøstrategi for kvinners arbeidshelse. Sammenhengen mellom RNB og kompetansekravene Henvisning til parallell behandling i kommunal- og forvaltningskomiteen RNB 2026 må avslutningsvis ses i sammenheng med kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven om hvilke profesjoner kommunene som minimum må ha knyttet til seg. Å innlemme AKS-lønnstilskuddet og andre målrettede tilskudd i den frie rammen samtidig som lovkravene foreslås opphevet, mener NSF er starten på en mulig helsenedbyggingsplan. Riksrevisjonens rapport fra 5. mai 2026, Statens helsetilsyns tilsynsfunn og Ukoms rapport «Funksjonsfall hos eldre som får heimetenester» (2024) viser samlet at problemet ikke er for mye statlig styring, men for svak oppfølging. NSF ber derfor Stortinget om å fatte følgende anmodningsvedtak i forbindelse med RNB 2026: «Stortinget ber regjeringen sikre at strukturelle endringer i kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven ikke gjennomføres parallelt med svekkede økonomiske virkemidler, og at Stortinget får anledning til å ta reell stilling før eventuelle endringer iverksettes.» Med vennlig hilsen Lill Sverresdatter Larsen Forbundsleder, Norsk Sykepleierforbund
Norsk Kommunalteknisk Forening · 19. mai 2026Mer penger løser ikke strukturproblemer
Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) organiserer fagmiljøer innen plan, byggesak, bygg og eiendom, veg og infrastruktur i 342 kommuner og er til stede i over 95 % av norske kommuner gjennom mer enn 110 fagnettverk. Vi er av og for de som bygger og drifter Kommune-Norge i hverdagen. Én av tre kommuner hadde fortsatt negativt netto driftsresultat i 2025. Driftsmidler i kommunaltekniske tjenester er kuttet med rundt 25 % siden 2024. Likevel er NKFs hovedbudskap til komiteen ikke at kommunene trenger mer penger alene, de trenger bedre rammebetingelser. Vi peker på to strukturelle grep som vil gi kommunene mer igjen for pengene de allerede har, og en akutt regelverksopprydding som rammer de svakeste. Norgespris-ordningen svikter de aller mest sårbare Beboere i kommunale boliger med fellesmålere faller i dag helt utenfor Norgespris-ordningen. Det er den samme tekniske årsaken som for studenter – fellesmålere – men konsekvensene rammer en gruppe som knapt har fått oppmerksomhet i den offentlige debatten: beboere i omsorgsboliger, rus- og psykiatriboliger og boliger til økonomisk vanskeligstilte familier. Regelverket slår urimelig ut: der et vanlig borettslag med fellesmåler får Norgespris for de første 5 000 kWh per måned per boenhet, regnes et helt kommunalt boligbygg som én enkelt boenhet. Resultatet er at støtten per faktisk husholdning blir en brøkdel av det den er for sammenlignbare boformer. Beboerne har ikke selv valgt å bo i en bolig med fellesmåler. De er henvist til det kommunale boligtilbudet fordi de trenger ekstra hjelp fra fellesskapet. At de straffes for en teknisk løsning de ikke selv har valgt, er ikke i tråd med intensjonen bak Norgespris-ordningen. NKF er kjent med at kommuner har tatt saken opp med Reguleringsmyndigheten for energi og Energidepartementet, uten å nå frem. Dette er en systemfeil som rammer tusenvis av de mest sårbare innbyggerne i landet. NKF ber komiteen be regjeringen likestille kommunale boliger med fellesmålere med boligselskap, slik at støtte gis per boenhet der boligen brukes til husholdningsformål. En ny plan- og bygningslov vil spare kommunene for tid og penger Plan- og bygningsloven er i dag ikke egnet til å møte verken dagens eller morgendagens utfordringer. De siste 30 årene har loven vokst som følge av nye krav og regler. Den er blitt et lappteppe av innsigelseshjemler og statlige føringer som i sum gjør loven uegnet til å møte dagens utfordringer. Prosesser som burde ta måneder tar år, det koster penger. Forsinkelse i plan- og byggesak er ikke bare en plage for utbyggere. Det er direkte tap for kommunene: utsatte skatteinntekter, dyrere prosjekter, økte administrasjonskostnader og svekket evne til å realisere egne planer for boliger, skoler og infrastruktur. Regjeringen har varslet flere forenklinger i som vil komme i plan- og bygningsloven, dessverre vil flere av de dem kun ha en symbolsk effekt og vil ikke bidra til å redusere saksbehandlingstid ute i kommunene. NKF mener dette ikke er tilstrekkelig. Derfor ber NKF komiteen oppfordre regjeringen til å igangsette arbeid med en helhetlig, ny plan- og bygningslov, ikke bare justere enkeltparagrafer i TEK17 eller byggesaksforskriften. Loven må gi kommunene reell handlingsfrihet og redusere prosessbelastningen. Dette vil spare både tid og penger ute i kommunene. Vi trenger en rehabiliterings-TEK for gjenbruk og ombruk Kommunene forvalter over 31 millioner kvadratmeter bygg. Mye av denne bygningsmassen er moden for rehabilitering, men dagens TEK17 er skrevet for nybygg. Kravene til energi, universell utforming og tekniske installasjoner er i praksis umulige å oppfylle fullt ut i mange av de eldre byggene i Kommune-Norge uten å utløse uforholdsmessige kostnader, noe som i mange tilfeller fører til at bygg rives fremfor å rehabiliteres. Det er et enormt sløseri med byggematerialer, med klimaregnskapet og med kommunale midler. En rehabiliterings-TEK som gir fleksible, proporsjonale krav for eksisterende bygg, vil senke terskelen for å rehabilitere fremfor å rive. Det vil frigjøre kommunale investeringsmidler og redusere vedlikeholdsetterslepet som nå vokser i norske kommuner. NKF ber komiteen be regjeringen utarbeide en egen rehabiliterings-TEK. Det vil gi kommunene et rammeverk som faktisk er mulig å etterleve og som gjør det lønnsomt å ta vare på det vi allerede har bygget. Om NKF Norsk Kommunalteknisk Forening, NKF, er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon av og for norske kommuner. Innen de kommunaltekniske fagområdene plan, byggesak, veg og park, og bygg og eiendom drifter NKF faglige nettverk hvor flere hundre kommuner deltar hvert år. I tillegg arrangerer NKF fysiske kurs og e-læringskurs, webinarer, samt årlige konferanser innen våre fagområder. Vårt mål er å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Foreningen har over 400 virksomhetsmedlemmer og kommunene som er medlem i NKF dekker 99,5% av den norske befolkningen Over 1.000 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk. Med vennlig hilsen Kirsti Kierulf Administrerende Direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, 19.05.2026
Næringslivets Hovedorganisasjon · 19. mai 2026NHOs innspill om revidert nasjonalbudsjett 2026
Stabilitet og forutsigbarhet i budsjettpolitikken Stabilitet og forutsigbarhet er avgjørende hensyn for næringslivet i budsjettpolitikken. NHO forutsetter derfor at revidert nasjonalbudsjett begrenser seg til mindre justeringer, og at konsekvensene for næringslivet er godt utredet for de tiltak som berører bedriftene. NHO merker seg at det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet er redusert med 4,9 milliarder kroner fra saldert budsjett. Revidert budsjett vil ha en nøytral virkning på norsk økonomi, noe som er riktig gitt høy prisvekst og stram pengepolitikk. Etter flere år med store bevegelser i reviderte budsjetter er det positivt at både fjorårets og årets forslag fra regjeringen har vært preget av tilbakeholdenhet. Det er avgjørende at forhandlingene viderefører denne linjen, og ikke resulterer i store, uvarslede endringer i rammebetingelsene for næringslivet. NHOs medlemsbedrifter melder om en svak markedssituasjon og er uvanlig pessimistiske om fremtidsutsiktene. Uforutsigbare rammebetingelser er den faktoren som oppleves som den største hindringen for bedriftenes investeringer. NHO vil advare sterkt mot å foreta skatteskjerpelser i forbindelse med revidert budsjett, av hensyn til forutsigbarhet og i påvente av at Skattekommisjonen snart leverer sine anbefalinger. Selv om NHO ikke ber om store endringer i revidert budsjett, understreker vi at det er behov for forbedringer i næringslivets rammevilkår. NHOs tre viktigste saker nå handler om et mer konkurransedyktig skattesystem for norske bedrifter og eiere, tiltak som utløser økt tilgang på kraft og nett, og tiltak som sikrer markedsadgang for norske bedrifter i en krevende internasjonal situasjon. Det er stort behov for politikkendringer og tiltak som sikrer næringslivets konkurransekraft innenfor disse områdene. Vi merker oss regjeringens omtale av statsstøtteproblematikken i tilknytning til redusert CO2-avgift for drivstoff. Denne saken illustrerer godt hvorfor avgiftsendringer må være skikkelig utredet og statsstøttespørsmål avklart før endringene trer i kraft. Langsiktige, gode rammevilkår er uansett viktigere for næringslivet enn kortsiktige grep. Samtidig må det vektlegges at CO₂-avgiften utformes slik at den gir effektive og treffsikre utslippsinsentiver, samtidig som det tas hensyn til risiko for karbonlekkasje, internasjonal konkurranse og tilgang til og modenhet av alternativ teknologi. Positive budsjettjusteringer som Stortinget bør slutte seg til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett inneholder noen tiltak som er positive for næringslivet og norsk konkurransekraft, og som bør tas med videre i vedtatt budsjettrevisjon. Det er positivt at Norwep sikres videre drift i 2026, da organisasjonen er et viktig virkemiddel for å fremme norske energiløsninger internasjonalt. Det er avgjørende at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) har kapasitet til å behandle saker raskt og effektivt, slik at ikke økt saksbehandlingstid blir en flaskehals for norsk næringsliv. Den foreslått økte bevilgningen er derfor viktig for å sikre forutsigbarhet og god veiledning til bedrifter i en krevende sikkerhetspolitisk situasjon. Det er viktig å prioritere vedlikehold og drift av vei og bane i budsjettene, og vi merker oss at dette følges opp. Det er positivt at Investinors opprinnelige mandat nå åpnes for fondsinvesteringer, slik at Investinor i større grad kan støtte opp under private investeringsmiljøer, utløse privat kapital, stimulere vekstbedrifter og staten kan få bedre avkasting. Det er positivt at regjeringen bevilger midler til å utrede alternativer for å øke drivstoffberedskapen på linje med andre land i Europa. NHO forutsetter at næringslivet involveres i vurderinger av ansvarsdeling mellom næringsliv og stat. Det er positivt at regjeringen følger opp forsvarsindustriell strategi og at norske bedrifter gjennom EDIP kan søke om felles europeisk støtte til å utvikle sin produksjonskapasitet. Norske forsvarsbedrifter kan gi verdifulle bidrag til Ukraina, og det er riktig at vi støtter investering og utvikling av den forsvarsindustrielle basen. Det er positivt at midler til LUP, som ble holdt tilbake grunnet statsstøttevurderinger, nå tilgjengeliggjøres slik at satsingen på innovative offentlige anskaffelser kan fortsette. Forskutteringsordning for sykepenger Regjeringen øker antallet saksbehandlere for å redusere behandlingstiden for sykepenger. Vi oppfordrer komiteen til å tydeliggjøre en målsetning til kortere saksbehandlingstid, og forenkling av rapporteringen ved at NAV benytter opplysningene bedriftene allerede rapporterer i A-meldingen. Vi mener også det er behov for løsninger i tråd med forslaget fra Høyre om at staten skal forskuttere sykepenger der hvor behandlingen ikke foregår automatisk. Det er statens ansvar å sikre at sykmeldte får penger fra NAV utbetalt i tide. Dette ansvaret kan ikke flyttes over på bedriftene. Tiltak som kan utløse nybygging av boliger Det er svært lav aktivitet når det gjelder nybygg av boliger. Dette er en utfordring for aktørene i bransjen som er bekymret for å miste kompetansen, men også for hele arbeidslivet, fordi vi trenger nye boliger for å sikre mobiliteten i arbeidsmarkedet. Aktuelle tiltak kan blant annet være: Utvidelse av lånerammen i Husbanken. Boligkvalitetsordningen er den av ordningene i Husbanken som bidrar mest til økt boligbygging. Tiltak som reduserer byggekostnadene. -Bransjen har i samarbeid med departementet levert 72 konkrete forslag til regelverksforenkling, og Stortinget bør sette tidsfrister for når disse skal være utredet og gjennomført. -Krav om offentlig infrastruktur til utbyggingsprosjekter øker kostnadene for den enkelte boligkjøper. Stortinget bør be regjeringen gjennomgå praksis for dette. -Stortinget ber regjeringen fremme forslag til nødvendige lov- og forskriftsendringer som sikrer at merverdiavgift på offentlig infrastruktur som private utbyggere opparbeider etter pålegg, reguleringsplan eller utbyggingsavtaler, og som overføres vederlagsfritt til kommune, fylkeskommune eller stat, ikke blir en kostnad for utbygger. Ordningen skal sikre at utbygger får full kompensasjon eller fradrag for merverdiavgiften, uavhengig av hvilken offentlig myndighet som overtar infrastrukturen.. Tiltak som øker tilbudet av boliger for grupper med særskilte behov. Trygghetsboliger og studentboliger er boliger som uansett trengs, og tiltak som forserer bygging kan derfor være positivt. Saksbehandlingstid for arbeidstillatelser for tredjelandsborgere Saksbehandlingstiden for arbeidstillatelser for tredjelandsborgere er for lang. Pilotprosjektet Kompetansespor har vist at dette er mulig å gjøre noe med, og Stortinget har bedt regjeringen om å forenkle og effektivisere regelverket for rekruttering av høyt kvalifisert arbeidskraft fra tredjeland (vedtak nr. 801 (2023–2024). Bedrifter og arbeidsinnvandrere opplever samtidig brukerreisen i møte med flere etater som komplisert og lite effektiv. Vi ber Stortinget sikre at regjeringen følger opp. Norgespris Vi merker oss at det er en kraftig økning i utgiftene til Norgespris på 10 mrd. kroner. Dette reduserer det økonomiske handlingsrommet til å gjennomføre tiltak som øker omstillingsevne og konkurransekraft. NHO viser her til sine innvendinger i tilknytning til forslaget om å innføre Norgespris. Vi registrerer at ordningen har blitt dyrere og at incentivene til energieffektivisering er kraftig redusert, slik vi advarte mot. Utslippskrav til offshore-skip Regjeringen har innført krav for alle selskaper på norsk sokkel om å redusere klimagassutslippene fra skip som de bruker i olje- og gassvirksomheten fra 2029. Dette er særnorske krav som vil føre til dobbeltregulering og store kostnader som svekker norsk sokkel og maritim næringens konkurransekraft. Stortinget bør be regjeringen vurdere saken på nytt i petroleumsmeldingen. Tiltak for økt næringslivsengasjement i Ukraina NHO mener Nansen-programmet i større grad må innrettes for å mobilisere norsk næringsliv. Midler fra programmet bør brukes til å styrke Ukraina-rammen i Eksfin, øke kapitalen i Norfund og forbedre risikoavlastningen, slik at flere norske selskaper kan investere og levere til gjenoppbyggingen av Ukraina. Etterlyser avklaring om pensjon i private barnehager Det er et tydelig avvik mellom Stortingets forutsetninger og regjeringens oppfølging av finansieringen av private barnehager. Dette gjelder spesielt kompensasjon for reelle pensjonsforpliktelser. Regjeringen har tidligere varslet å komme tilbake til saken i RNB, når dette ikke har skjedd må Stortinget se på saken.
Norges Rederiforbund · 19. mai 2026Revidert nasjonalbudsjett 2026 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund takker for muligheten til å gi høringsinnspill til Stortingets finanskomité. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. CO2-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart Norske rederier med skip i innenriks kvotepliktig sjøfart har siden 2024 betalt både klimakvoter gjennom EUs kvotesystem (ETS) og full norsk CO2-avgift. En redusert avgiftssats tredde i kraft fra 1. mars i år – og i Revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen at rederiene skal få refundert for mye betalt avgift for januar og februar i år. Regjeringen unnlater imidlertid å refundere dobbeltbeskatning for 2024 og 2025. Dette til tross for at Finansdepartementet allerede i RNB 2024 signaliserte at rederiene skulle refunderes det de betalte for mye fra 1. januar 2024 og frem til ikrafttredelse av redusert CO2-avgiftssats. Norges Rederiforbund er derfor skuffet over at regjeringen nå ikke rydder opp i dette. Når myndighetene selv har lagt til grunn at denne dobbeltbeskatningen er feil, så er det uakseptabelt å la rederiene sitte igjen med regningen. Dette handler om grunnleggende forutsigbarhet for norske næringsaktører, som allerede er ilagt høye kostnader, i en hard konkurranse med utenlandske aktører. Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i kvotepliktig innenriks sjøfart får refundert for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025. Midlertidig reduksjon i CO2-avgiften for skip i innenriks sjøfart Stortinget vedtok 26. mars midlertidig redusert CO2-avgift for blant annet mineralolje til kvotepliktige skip i innenriks fart. Tilsvarende reduksjoner ble derimot ikke gjennomført for andre drivstofftyper i samme sektor. Dette kan gi konkurransevridninger. I tillegg er det reist spørsmål om avgiftsreduksjonen kan medføre ulovlig statsstøtte. Norges Rederiforbund mener det bør vedtas en tilsvarende avgiftsreduksjon for LNG. Da vil man unngå nevnte konkurransevridninger, samt statsstøtteproblematikk. Norges Rederiforbund ber Stortinget vedta en midlertidig redusert CO2-avgift for LNG for skip i innenriks fart, tilsvarende den som gjelder for mineralolje. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk Norge er en maritim stormakt takket være den norske maritime klyngen. Den viktigste forutsetningen for å opprettholde og videreutvikle norsk maritim kompetanse for klyngen er en konkurransedyktig rederiskatt og en konkurransedyktig tilskuddsordning.   Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig tilskuddsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser er det behov for å styrke sysselsettingsordningen. Tilskuddsordningen er avgjørende for å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske arbeidstakere til sjøs. Ordningen legger til rette for maritim virksomhet, og den bidrar til at norske rederier får konkurransedyktige vilkår i forhold til vilkårene i andre land. Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for å opprettholde konkurransekraften i hele den norske maritime klyngen. Norges Rederiforbund mener at Stortinget må inflasjonsjustere taket i ordningen. Uten slik prisjustering vil etterslepet medføre en reell svekkelse av ordningen. Energieffektivisering i eksisterende flåte Det vil det ikke mulig å “bygge oss” til oppnåelse av klimaambisjonene for maritim sektor. Energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte er de lettest tilgjengelige og mest kostnadseffektive klimatiltakene for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030. Dagens virkemiddelapparat er derimot i liten grad innrettet mot realiseringen av disse tiltakene. Norges Rederiforbund mener det er behov for å fremskynde utslippsreduksjoner gjennom energieffektiviserende tiltak for å nå klimamålene. Norges Rederiforbund viser til et gjennomarbeidet forslag til virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende flåte som ble lansert i desember 2025 av næringen i Maritimt Klimapartnerskap. Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre nye virkemiddel som støtter energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte. Etablering av CO2-fond Klima og miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger. Det er et stort behov og potensiale for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene. Når kvotehandelssystemet (EU ETS) er fullt faset inn for skipsfarten anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner for kvoter i EUs kvotesystem. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og deler av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, i EU og EØS. For EU-land er midlene øremerket grønn omstilling. Det er ikke tilfellet i Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som de vil. Europeiske bedrifter kan derfor ha et grønt konkurransefortrinn sammenlignet med norske bedrifter. Vi mener Stortinget bør innføre ordninger som sikrer at ETS-midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre ordninger som sikrer at skipsfartens innbetalinger til EUs kvotesystem brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. ***  Rederiforbundet står til disposisjon om det skulle være noen spørsmål eller uklarheter.  Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Administrerende direktør Norges Rederiforbund
Norsk Varmepumpeforening · 19. mai 2026Norge trenger en kraftigere satsing på ENØK i bygg
Norge trenger tilgang på fornybar kraft for å erstatte fossil energibruk innen transportsektoren og industrien, og for å tilrettelegge for nye industrisatsinger. Med en forsterket virkemiddelbruk kan store deler av denne kraften komme fra redusert strømforbruk i bygg. Norgespris har bidratt til et konkursras og en tilnærmet utradering av solenergibransjen, samtidig som etterspørselen etter varmepumper og enøktiltak har falt markant. Ordningen har forsterket krisen byggebransjen allerede befinner seg i, med rekordlavt salg av nye boliger. I stedet for å utnytte ledig kapasitet til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak, blir ansatte sendt ut i arbeidsledighet og bedrifter går konkurs. Resultatet er en svekkelse av kompetansemiljøer og verdikjeder som kunne bidratt til både lavere energibruk og økt fremtidig kapasitet i bransjen. Forslag til bevilgninger og omprioriteringer Siden statsbudsjettet ble vedtatt i desember 2025 har rammebetingelsene for energitiltak i bygg blitt forverret som følge av kraftig kostnadsvekst og forventninger om høyere rente. Vi ber derfor om styrket bevilgning til Enova og Husbanken i revidert nasjonalbudsjett for 2026: Husbanken. Økning på 500 millioner kroner på EDs post 60, sammenlignet med vedtatt budsjett for 2026. Ordningen er god og populær, men treffer for snevert. Vi ber om at den utvides til flere kategorier av kommunale bygg. Enova. Omdisponering av minimum 1 milliard kroner av Enovas frie midler til energitiltak i bygg i 2026. Dette har ingen direkte budsjettkonsekvens. Enova hadde 1.1.2026 om lag 35,8 milliarder kroner i oppsparte midler. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 10 TWh redusert strømforbruk i bygg innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for 8 TWh solkraft innen 2030 med konkrete virkemidler og tiltak for å nå fastsatte mål. Denne planen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ innretning på strømstøtten (Norgespris) som ivaretar insentivene for energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Utredningen skal presenteres i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, med sikte på innføring fra 1. januar 2027. Begrunnelse forslag anmodningsvedtak Stort gap mellom mål og faktisk utvikling Av målene om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030 er det så langt kun realisert om lag 1 TWh. NVE anslår at solkraftproduksjonen med dagens rammebetingelser vil nå rundt 2 TWh i 2030 – langt unna målsettingen på 8 TWh. Dette viser at dagens virkemidler ikke er tilstrekkelige for å utløse nødvendig tempo i energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Strammere kraftbalanse krever rask handling Siden 2021 er det nesten ikke gitt konsesjoner til ny storskala kraftproduksjon, samtidig som vi beveger oss mot en stadig strammere kraftbalanse med risiko for kraftunderskudd. I deler av landet er det allerede full stans i tilknytning av nye kunder som følge av manglende nettkapasitet. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon i bygg kan gjennomføres raskt og stort sett uten konflikter. Energitiltak i bygg kan allerede i denne stortingsperioden vesentlig bidra til å bedre kraftbalansen og samtidig frigjøre kapasitet i strømnettet. Kompetanse og kapasitet opprettholdes Samtidig står næringene som skal gjennomføre tiltakene med betydelig ledig kapasitet. Byggenæringen opplever sin dypeste nedgang siden finanskrisen, og solenergibransjen har sett sentrale aktører gå konkurs. Når behovet for energitiltak er vedvarende stort de neste tiårene, er det avgjørende å hindre at kompetanse og gjennomføringsevne svekkes eller forsvinner fra markedet. Økt strømforbruk med Norgespris Data fra de største nettselskapene i Sør-Norge for de seks første månedene med Norgespris viser at husholdninger med ordningen bruker 2 – 6 prosent mer strøm enn andre. Dette er stikk i strid med mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg. Økt strømforbruk i husholdningene bidrar til høyere kraftpriser og dermed økte strømkostnader for industri, næringsliv og kommuner. Økte sosiale forskjeller med Norgespris Siden strømforbruket i gjennomsnitt øker med inntekt, vil Norgespris i praksis gi mest støtte til husholdninger med høy inntekt. Det er også dokumentert at husholdninger med høy inntekt og høy utdanning i størst grad benytter seg av ordningen. Dette er et kjent trekk ved ordninger som krever aktiv påmelding, hvor deltakelsen ofte er høyest blant personer med god økonomi og høy utdanning. En universell strømstøtte som automatisk omfatter alle husholdninger, vil derfor i større grad sikre at støtteordningen treffer dem som har størst behov. Nedgang for grønne næringer med Norgespris Når strømprisen holdes lav gjennom subsidier, faller lønnsomheten i energitiltak. Solenergibransjen har opplevd konkurser og oppsigelser. Også virksomheter innen energieffektivisering, varmepumper, smart strømstyring og ildsteder rapporterer om lavere etterspørsel. Norgespris gir økt behov for strømnett og høyere nettleie Når prissignalene gjennom døgnet svekkes, reduseres også insentivene til å flytte strømforbruk bort fra timene der strømnettet og kraftsystemet er høyest belastet. Tall fra Elhub viser at husholdninger som har valgt Norgespris øker forbruket mest nettopp i periodene med høy belastning i nettet.
Arctic Race of Norway · 19. mai 2026Arctic Race of Norway: Et regionalt utviklingsverktøy
Arctic Race of Norway skaper store verdier gjennom internasjonal synlighet, økonomiske ringvirkninger og økt attraktivitet for store og små lokalsamfunn. For å sikre arrangementets fortsatte eksistens, ber vi om en bevilgning i revidert nasjonalbudsjett som kompenserer for kuttet på 5 millioner kroner i 2026. Bidrar til samfunnsmål Det er en uttalt målsetting at Norge skal jobbe for å tiltrekke seg internasjonale idretts- og kulturarrangementer som kan gi grunnlag for økt verdiskaping. I regjeringens nordområdestrategi er det formulert mål om næringsutvikling, utvikling av lokalsamfunn og attraktivitet for bosetting og beredskap. På alle disse områdene bidrar Arctic Race of Norway til måloppnåelse. I tillegg er det sett på muligheten for å legge en utgave av sykkelrittet gjennom de nordlige delene av Finland, Sverige og Norge for å bidra til å styrke samarbeidet mellom de nordlige landsdelene i de tre landene ytterligere. Da arrangementet kom inn på statsbudsjettet i 2016 lå det på næringsdepartementets budsjett med følgende begrunnelse: «Arctic Race of Norway har fått stor oppmerksomhet internasjonalt og skaper positiv aktivitet i Nord-Norge». Dette har også blitt understreket ved at bevilgningen har gått til de nordnorske fylkeskommunene, som har gjort en avtale med arrangøren om å styrke viktige strategiske områder. Skaper store verdier Beregninger viser at kostnaden ved å kjøpe tilsvarende internasjonal markedsføring som det TV-bildene fra Arctic Race of Norway bidro til i august 2025, ville vært 324 millioner kroner. Til sammen summerer verdien av TV-bildene seg til 2,8 milliarder kroner siden 2013 da rittet ble arrangert for første gang. Det er også god dokumentasjon for at ARN bidrar til å skape attraktive lokalsamfunn, som bidrar til bosetting, næringsutvikling og beredskap. Arctic Race of Norway kan dokumentere økonomiske ringvirkninger direkte og indirekte på rundt 1 milliard korner. Det er også dokumentert at arrangementet øker hele Nord-Norges attraktivitet som et sted å bo, jobbe, studere og besøke. Samarbeid på tvers I tillegg er Arctic Race of Norway en realitet fordi fylkeskommuner, kommuner, næringsliv, utdanningsinstitusjoner, forsvaret, nødetater og frivillige organisasjoner samarbeider. Dette samarbeidet binder institusjoner, organisasjoner og folk sammen, og er det noe vi trenger mer av i dag, er det samarbeid og tiltak som knytter oss sammen. Bygger kompetanse Fordi Arctic Race of Norway arrangeres hvert år, bidrar det til å bygge lokal identitet og Nord-Norge som merkevare. I tillegg skaper det forutsigbare økonomiske ringvirkninger. Man bygger også opp arrangementskompetanse. Arbeidet med å få VM i alpint til Narvik er et eksempel på dette. Den internasjonale kompetansen og nettverket man har bygget gjennom Arctic Race of Norway, var svært viktig i arbeidet med å få dette store arrangementet til Norge. Alle deler av Nord-Norge Store deler av landsdelen er tynt befolket, og enkeltstående kommuner har få eller ingen muligheter til selv å gjennomføre et tilsvarende arrangement. Det er også langt dyrere og mer krevende for arrangøren å gjennomføre et så omfattende arrangement i områder med spredt bosetting. I tillegg kan vi ta med at det å arrangere et internasjonalt sykkelritt så langt nord, innebærer at arrangøren må stille med all logistikk som transport for lagene, følgebiler og andre nødvendige tjenester. Det betyr alene at den ekstra kostnaden ved å arrangere i Nord-Norge er estimert til rundt 20 millioner kroner. Det er avtalen og det gode samarbeidet mellom Arctic Race of Norway og de tre nordnorske fylkeskommunene som har sikret at rittet har blitt arrangert i Nord-Norge, og at det har gått gjennom alle deler av Nord-Norge. Det har ført til at hele landsdelen har blitt vist frem for et internasjonalt publikum, og bidratt til at folk i alle deler av landsdelen har fått ta del i folkefesten og de ringvirkningene som skapes. Krevende økonomisk situasjon Arctic Race of Norway her et totalbudsjett på rundt 45 millioner kroner. Det aller meste kommer fra næringslivet. Kronebeløpet til Arctic Race of Norway fra statsbudsjettet har stått stille siden 2016. Det innebærer at beløpet reelt sett har blitt mindre for hvert år. Selv om det har vært krevende, har det vært mulig for arrangøren å tilpasse seg dette. Kuttet på 5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026 innebærer en langt større utfordring. Løypa for Arctic Race of Norway i 2026 var planlagt sammen med de aktuelle kommunene lenge før det ble vedtatt å kutte i bevilgningen. Det har ikke vært mulig for arrangøren å endre på konseptet eller redusere kostnadene i en grad som er nødvendig for å gå i økonomisk balanse. Kuttet innebærer derfor at arrangementet i 2026 vil gå med et betydelig underskudd dersom det ikke kommer en bevilgning i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Et underskudd av denne størrelsen innebærer store negative konsekvenser for Arctic Race of Norway. Innspillet støttes opp av Nordland Fylkeskommune, Troms Fylkeskommune og Finnmark Fylkeskommune. Mvh Tom Høgli
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 19. mai 2026Norsk Forbund for Utviklingshemmede sitt innspill til RNB 2026
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) viser til regjeringens framlegg av revidert nasjonalbudsjett 2026 (Meld. St. 2) og tilleggsbevilgninger og omprioriteringer (Prop. 96 S) av 12. mai 2026. NFU takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Stortingets behandling. Norsk Forbund for Utviklingshemmede er en menneskerettighetsorganisasjon som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessene til mennesker med utviklingshemming og deres familier overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har rundt 8 700 betalende medlemmer. Revidert nasjonalbudsjett kommer i et viktig år. CRPD ble inkorporert i menneskerettsloven 1. januar 2026, og konvensjonen er nå norsk lov. Statsbudsjettet og revidert nasjonalbudsjett er det viktigste virkemiddelet staten har for å sikre at lovens forpliktelser også får praktiske konsekvenser for mennesker med utviklingshemming. NFU vurderer revidert nasjonalbudsjett 2026 ut fra dette: leverer regjeringen et budsjett som understøtter gjennomføringen av CRPD, eller ikke? Dette innspillet konsentrerer seg om konkrete poster i revidert nasjonalbudsjett som direkte berører mennesker med utviklingshemming. NFU har avgitt et separat, fyldigere innspill til Kommuneproposisjonen 2027 (Prop. 94 S) som behandler toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester, den varslede gjennomgangen av investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser, kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven og det økonomiske opplegget for 2027. Vi viser til det innspillet for disse temaene. NFUs viktigste standpunkter i denne høringen Samlet reduksjon på 596,6 mill. kroner under kap. 2661 (hjelpemidler mv.) krever en grundigere forklaring enn «lavere volumvekst». Stortinget må sikre at reduksjonene reflekterer faktisk behov og ikke endret avslagspraksis. Regjeringen leverer en opptrapping av varig tilrettelagt arbeid (VTA) på 700 plasser per år, til tross for at et stortingsflertall har vedtatt 1 000 nye tilrettelagte jobber per år fra 2026. Stortinget må sikre at sitt eget vedtak gjennomføres. Personer i VTA og VTA-O kvalifiserer i dag ikke for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser. NFU mener dette er en urimelig forskjellsbehandling og ber Stortinget instruere regjeringen om å endre regelverket. Funksjonsassistanseordningen (kap. 634 post 79) er fortsatt forbeholdt personer med fysiske eller syns-funksjonsnedsettelser. Den varslede økningen på 10 mill. kroner endrer ikke målgruppen. NFU krever at ordningen utvides til personer med utviklingshemming. Bortfallet av bingoinntekter etter de nye tapsgrensene i 2025 rammer NFUs lokallag og frivillig sektor hardt. Revidert nasjonalbudsjett berører ikke saken. NFU krever en kompensasjonsordning etter samme prinsipp som ved bortfallet av spilleautomatinntekter. Reduksjonen på 292 mill. kroner i investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser (kap. 760 post 63) viser at det er rom for å omdisponere statlige virkemidler bort fra bygg og over til personen. NFU ber Stortinget benytte handlingsrommet i revidert nasjonalbudsjett til å styrke individuelle, personrettede tilskudd, jf. CRPD art. 19. Den strukturelle gjennomgangen av tilskuddet er adressert i NFUs innspill til Kommuneproposisjonen 2027. Toppfinansieringsordningen og det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2027 er adressert utfyllende i NFUs innspill til Kommuneproposisjonen 2027 (Prop. 94 S). Vi viser til det. Overordnet vurdering Revidert nasjonalbudsjett 2026 og tilleggsproposisjonen inneholder få politiske tiltak rettet mot mennesker med utviklingshemming. Et fåtall poster av direkte betydning for NFUs medlemmer framstilles i hovedsak som anslagsjusteringer. NFU vil understreke at slike anslagsjusteringer ikke er nøytrale. Når bevilgningen til hjelpemidler reduseres med 361,9 mill. kroner (post 75) fordi «volumveksten er lavere enn ventet», forutsetter regjeringen at det reelle behovet faller. Det er en forutsetning Stortinget må prøve, ikke godta. CRPD er nå norsk lov. Det innebærer at staten har plikt – ikke handlingsfrihet – til å iverksette tiltak som realiserer konvensjonens rettigheter. Revidert nasjonalbudsjett er en konkret prøvestein på om regjeringen behandler CRPD som forpliktende, eller som et symbol uten budsjettmessige konsekvenser. NFU finner lite i revidert nasjonalbudsjett som tyder på det første. NFU har gjennomgått Prop. 96 S med tanke på om omprioriteringene i revidert nasjonalbudsjett – særlig dekningen av økte utgifter til mottak og integrering av flyktninger – er gjort på bekostning av poster som direkte berører mennesker med utviklingshemming. NFU har ikke funnet slike direkte omprioriteringer. Vi merker oss likevel at omfanget av interne omprioriteringer i Prop. 96 S binder opp handlingsrommet i resten av budsjettåret, og at NFU-relevante kuttforslag (særlig hjelpemidler) ikke kompenseres. Hjelpemidler – 596,6 mill. kroner kuttes med henvisning til «lavere volumvekst» Under kap. 2661 «Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.» foreslår regjeringen samlede nettoreduksjoner på 596,6 mill. kroner, fordelt på følgende poster: Post 70 Grunnstønad: redusert med 21,8 mill. kroner («lavere gjennomsnittlig ytelse og litt lavere volumvekst»). Post 74 Tilskudd til biler: redusert med 159,7 mill. kroner («lavere vekst i leveransen av biler og nye søkere»). Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler: redusert med 361,9 mill. kroner («lavere volumvekst enn tidligere anslått»). Post 76 Hjelpemidler som tjenester: redusert med 35,0 mill. kroner. Post 77 Ortopediske hjelpemidler: redusert med 18,2 mill. kroner. Regjeringen begrunner kuttene gjennomgående med «lavere volumvekst» og «lavere antall søkere». For NFU er denne forklaringen utilstrekkelig. Vi vet at vurderinger av om en søker oppfyller folketrygdens vilkår for hjelpemidler i praksis varierer betydelig mellom NAV-kontorer. Lavere volumvekst kan like gjerne reflektere strammere praksis, lengre saksbehandlingstid, eller at færre søker fordi avslagsfrekvensen oppleves som høy. Når regjeringen reduserer rammene basert på faktisk regnskap, risikerer Stortinget å forankre en strammere praksis i budsjettrammene for 2027 og framover. Stortinget må be regjeringen redegjøre konkret for hva som faktisk har skjedd: er det færre personer med behov for hjelpemidler i Norge, eller er det færre som får innvilget hjelpemidler de har behov for? Hvis det er det siste, er det avslagspraksis, ikke et reelt fall i behov, som forklarer kuttene – og rammene må skjermes deretter. NFU mener: Stortinget må be regjeringen dokumentere at de foreslåtte kuttene under kap. 2661, samlet 596,6 mill. kroner, reflekterer reelt redusert behov og ikke endret avslagspraksis. Reduksjonene må ikke videreføres i budsjettet for 2027 uten en slik gjennomgang. Varig tilrettelagt arbeid (VTA) – Stortingets eget vedtak må følges Under kap. 634 post 77 (Varig tilrettelagt arbeid) foreslår regjeringen å redusere bevilgningen med 8,5 mill. kroner og tilsagnsfullmakten med 49,3 mill. kroner. Begrunnelsen er at Arbeids- og velferdsdirektoratet har tatt i bruk et nytt fagsystem hvor oppgjør for gjennomført aktivitet utbetales raskere enn før. Regjeringen skriver at «endringen påvirker ikke gjennomføringen av tiltak i 2026». Det egentlige problemet ligger på et annet sted. NFU har gjentatte ganger pekt på at VTA er underdimensjonert i forhold til behovet, særlig for NFUs primære målgruppe – mennesker med utviklingshemming. I forslaget opprettholder regjeringen en opptrapping på 700 nye tilrettelagte plasser per år, til tross for at et stortingsflertall har vedtatt at det skal etableres 1 000 nye tilrettelagte jobber per år fra og med 2026. Regjeringen følger med andre ord ikke opp Stortingets eget vedtak. Vi merker oss også at andelen personer med utviklingshemming i VTA over tid har gått ned, mens andre grupper (særlig psykiske lidelser) øker. Når omfanget av nye plasser samtidig ligger under det Stortinget har vedtatt, betyr det at NFUs primære målgruppe presses ut i begge ender. Stortinget bør be regjeringen bekrefte at den foreslåtte reduksjonen i bevilgning og tilsagnsfullmakt er rent kassetransaktorisk, og at antall VTA-plasser samt antall personer med utviklingshemming i VTA økes i 2026. NFU mener: Reduksjonen i bevilgning og tilsagnsfullmakt under VTA må ikke føre til færre plasser i 2026. Stortinget må fastholde sitt eget vedtak om 1 000 nye tilrettelagte jobber per år fra 2026, og be regjeringen rapportere særskilt på antall personer med utviklingshemming i VTA. Arbeids- og utdanningsreiser – diskriminering mot VTA-deltakere Tilskuddsordningen for arbeids- og utdanningsreiser skal sikre at funksjonsnedsettelse ikke blir en hindring for å komme seg til jobb eller utdanning. I dag er regelverket likevel slik at personer i varig tilrettelagt arbeid (VTA) og varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift (VTA-O) ikke kvalifiserer for ordningen. Begrunnelsen for avgrensningen er at VTA og VTA-O ikke regnes som «ordinært arbeid» – et resonnement som ikke holder. VTA og VTA-O er fullverdige arbeidsforhold for de menneskene som har sin yrkesaktivitet der. Hva hjelper det med en jobb hvis det ikke finnes et reelt alternativ til å komme seg dit? For mange av NFUs medlemmer er kollektivtransport ikke et alternativ, og kostnaden ved daglig drosjebruk er prohibitivt høy. Konsekvensen er at deltakelse i VTA i praksis blir betinget av tilgang til familietransport, noe som svekker selvstendigheten og kan utelukke personer med utviklingshemming fra arbeidslivet helt. NFU mener: Stortinget må instruere regjeringen om å endre regelverket for tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser slik at deltakere i VTA og VTA-O kvalifiserer for ordningen på lik linje med personer i ordinært arbeid. Funksjonsassistanseordningen – økning løser ikke diskrimineringen Under kap. 634 post 79 økes bevilgningen til funksjonsassistanse i arbeidslivet med 10 mill. kroner. Begrunnelsen er økte utgifter per deltaker, ikke flere deltakere. Ordningen er etter tiltaksforskriften § 6-3 fortsatt forbeholdt personer med fysiske eller syns-funksjonsnedsettelser. Personer med utviklingshemming har ikke tilgang. NFU har tidligere påpekt at avgrensingen er diskriminerende, og forskjellsbehandlingen kan ikke forsvares saklig. Personer med utviklingshemming har de samme reelle behovene for assistanse i arbeidslivet som personer med syns- eller bevegelseshemming. Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er en god anledning for Stortinget å be regjeringen utvide ordningen. NFU mener: Funksjonsassistanseordningen må utvides til å omfatte personer med utviklingshemming. Stortinget bør be regjeringen fremme en forskriftsendring for ny vurdering i statsbudsjettet for 2027. Bingoinntekter til frivilligheten – kompensasjon for inntektsbortfall De nye tapsgrensene som ble innført i 2025, har ført til et dramatisk fall i bingoinntektene som finansierer frivillige fritids- og aktivitetstilbud i hele landet. For NFUs fylkes- og lokallag utgjør bingoinntektene en betydelig andel av samlede inntekter, og bortfallet rammer direkte aktivitetstilbudet for mennesker med utviklingshemming – kulturtilbud, ferieturer, kurs og medlemsaktiviteter som lokallagene ellers ikke vil ha råd til å holde i gang. NFU støtter ansvarlig spillpolitikk og den norske enerettsmodellen, og har ikke innvendinger mot tapsgrensene som virkemiddel. Men når reguleringsendringer rammer inntektsgrunnlaget for lokal frivillighet så hardt som her, må staten følge opp med kompensasjon – slik det ble gjort da spilleautomatene forsvant. Den gangen ble bortfallet erstattet gjennom en egen tilskuddsordning til frivillige organisasjoner. Samme prinsipp må gjelde nå. Revidert nasjonalbudsjett berører ikke saken. NFU reiste dette som ett av fire krav før revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram, og må fastholde det nå når regjeringen ikke har levert. NFU mener: Stortinget må be regjeringen etablere en kompensasjonsordning for bortfallet av bingoinntekter for lokale lag og foreninger, etter samme prinsipp som ordningen som kompenserte bortfallet av spilleautomatinntekter. Investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser – bevilgningskuttet på 292 mill. kroner I Prop. 96 S foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser (kap. 760 post 63) med 292 mill. kroner, fordi tilsagnsrammen på 3 250 mill. kroner ikke ble fullt utnyttet i 2025. For NFU er underutnyttelsen et symptom på et større strukturelt problem som NFU adresserer fullt ut i sitt innspill til Kommuneproposisjonen 2027. Investeringstilskuddet binder statlig finansiering til bygg, ikke til person, og fungerer slik i strid med CRPDs art. 19 om retten til å velge hvor og med hvem man skal bo. Den varslede gjennomgangen av kravene i tilskuddsordningen – som vil fjerne krav om antall beboere og forbud mot uhensiktsmessig samlokalisering – er en alvorlig trussel mot dette prinsippet. Vi viser til NFUs innspill til kommuneproposisjonen for den fulle argumentasjonen. I revidert nasjonalbudsjett er det 292 mill. kronene som er på bordet. Reduksjonen gir Stortinget en åpning. I stedet for å fylle opp tilsagnsrammen for 2026 anbefaler NFU at de frigjorte midlene omdisponeres til personrettede tilskudd – startlån, bostøtte og tilskudd til etablering – som følger personen, ikke bygget. NFU mener: Reduksjonen på 292 mill. kroner under kap. 760 post 63 må ikke gjenoppbygges. Stortinget bør be regjeringen omdisponere midler fra investeringstilskudd til personrettede bolig- og tjenestevirkemidler, i tråd med CRPD art. 19. Toppfinansieringsordningen og kommuneopplegget for 2027 – henvisning Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester omtales ikke i revidert nasjonalbudsjett. Det er etter NFUs vurdering en forsømmelse: Stortinget bør i sin behandling av revidert nasjonalbudsjett gi tydelig politisk signal om at ordningen skal videreføres som øremerket statlig refusjonsordning og ikke innlemmes i rammetilskuddet. Tjenestemottakerne kan ikke vente på Statsbudsjettet 2027 mens kommunene allerede tilpasser seg en mulig endring. Den fulle argumentasjonen om toppfinansieringsordningen, det økonomiske opplegget for 2027, kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven, vertskommunetilskuddet, TT-ordningen og kompetansetiltakene for tjenester til mennesker med utviklingshemming framgår av NFUs separate innspill til Kommuneproposisjonen 2027 (Prop. 94 S). Posisjonene i de to innspillene er konsistente. NFU mener: Stortinget må i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 gi tydelig politisk signal om at toppfinansieringsordningen skal videreføres som øremerket statlig refusjonsordning, og at endringer ikke skal vedtas uten ordinær høring. Andre relevante poster Statsforvalterne og sosialtjenesteområdet (kap. 1520) Det overføres 5,5 mill. kroner til statsforvalternes arbeid på sosialtjenesteområdet (Prop. 96 S, kap. 621 og kap. 1520). Overføringen er en intern omdisponering, ikke en reell styrking av sektoren. NFU har konsekvent påpekt at statsforvalternes praksis i klagebehandling og tilsyn varierer betydelig, og at saker for ofte sendes tilbake til kommunen («ping-pong») i stedet for at klageren får en reell avklaring. Statsforvalternes kapasitetsproblem er konkret og synlig. Da NFUs lokallag i Møre og Romsdal forsøkte å få til et møte med sin statsforvalter for å diskutere kritiske saker som samlokalisering og vergemål, var svaret at statsforvalteren «ikke lenger har økonomi, tid eller folk til å delta på møter med ulike interesseorganisasjoner, selv om formålene og intensjonene er gode». Når selve tilsynsmyndigheten ikke har kapasitet til å møte de organisasjonene som representerer dem den skal beskytte, er det et symptom på en sektor som er sterkt underdimensjonert i forhold til oppgaven. Helsetilsynets landsomfattende tilsyn i 2016 fant lovbrudd i 79 prosent av undersøkte kommuner i tjenester til mennesker med utviklingshemming. Erfaringen siden tilsier at omfattende svikt fortsatt foregår. Likevel har bare om lag 10 prosent av barneboliger og avlastningsinstitusjoner hatt tilsyn de siste årene. Det er et åpenbart misforhold mellom dokumentert svikt og tilsynskapasitet. Styrking av kapasiteten gjennom intern omdisponering er positivt, men 5,5 mill. kroner møter ikke problemet. Stortinget bør be regjeringen rapportere på utvikling i statsforvalternes overprøvingspraksis i tilstandsrapporten 2027, og legge inn friske midler i statsbudsjettet 2027 til en reell kapasitetsøkning på sosialtjenesteområde. Diskrimineringsvernet Diskrimineringsvernet er en sentral rettssikkerhetsgaranti for mennesker med utviklingshemming, og forutsetter at både Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Diskrimineringsnemnda har kapasitet til å behandle saker innen rimelig tid. Revidert nasjonalbudsjett inneholder ingen konkrete bevilgningsendringer her, men NFU vil be Stortinget i sin innstilling minne regjeringen om at diskrimineringsvernet kun realiseres i praksis dersom apparatet bak er tilstrekkelig dimensjonert. Avslutning NFU vil delta aktivt i den videre behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 og i komitéhøringene som måtte bli avholdt. Vi viser også til NFUs separate innspill til Kommuneproposisjonen 2027 (Prop. 94 S) for den strukturelle og kommunaløkonomiske argumentasjonen.
Norges Handikapforbund · 19. mai 2026Handikapforbundet: Prioriter funksjonshindrede, frivillighet og oljepionerene
Høring - revidert nasjonalbudsjett 2026 Innspill fra Norges Handikapforbund Norges Handikapforbund er en interesseorganisasjon av og for funksjonshindrede. Vårt mål er et samfunn der alle kan leve frie liv og delta på lik linje. Utviklingen går i feil retning, funksjonshindredes liv og tjenester blir nedprioritert på en lang rekke områder. Vi forventer at regjeringen tar dette på alvor i deres forslag til budsjett for 2027, og vil her peke på noen grep vi mener det er mulig å gjøre i forbindelse med revidert budsjett for 2026. Aktivitetshjelpemidler for de som er eldre enn 26 år I behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har Stortinget mulighet til å sikre aktivitet, folkehelse og deltakelse for funksjonshindrede. Dagens ordning med aktivitetshjelpemidler for dem over 26 år er rammestyrt, og potten går tom tidlig hvert år. Det betyr at det er tilfeldig hvem som får støtte, og at mange som ønsker å være i aktivitet fratas muligheten til dette. Denne måten å dele ut hjelpemidler på, skiller seg fra den øvrige hjelpemiddelordningen. Vanlige hjelpemidler, som rullestol, ramper og høreapparat er rettighetsfestet. Når behovet er der, får du hjelpemiddelet du trenger for å kunne leve og delta på lik linje med andre. Ingen ville akseptert at en person som trenger en rullestol fikk beskjed om å vente til neste år fordi årets pott er tom. Likevel er det nettopp slik ordningen for aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år fungerer. I forslag til revidert nasjonalbudsjett er det foreslått en reduksjon i Kap. 2661 Post 75 med 361,9 millioner kroner til hjelpemidler, på grunn av at det er ventet lavere utgifter hovedsakelig på grunn av lavere volumvekst enn forventet. Regjeringen har anslått at dersom alle søkere som kan tenkes å fylle kriteriene for ordningen med aktivitetshjelpemidler skulle fått innvilget aktivitetshjelpemidler i 2026, så ville det kostet om lag 279 millioner kroner mer enn opprinnelig budsjettert. Dette vil si at om ordningen med aktivitetshjelpemidler var en del av den øvrige hjelpemiddelordningen, ville utgiftene lik vel være 80 millioner kroner lavere enn budsjettert. For å rette opp i systematisk forskjellsbehandling på grunn av alder, og sikre at funksjonshindrede også kan delta i idretts- og friluftsliv på lik linje med andre, ber vi Stortinget disponere 100 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler, kap 2661, post 79. Dette er vesentlig mindre enn den foreslåtte innsparingen på øvrige hjelpemidler, og sikrer tilgang til hjelpemidler for flere frem til ordningen blir rettighetsfestet. I tillegg bør Stortinget fatte vedtak om å rettighetsfeste aktivitetshjelpemidlene, akkurat som andre hjelpemidler: Stortinget ber regjeringen, i fremlegget til statsbudsjett for 2027, legge frem nødvendige forslag for å rettighetsfeste ordningen med aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år. Store tap for frivilligheten må kompenseres Regjeringens innstramminger i regelverket knyttet til bingospill fører til store inntektstap for frivillige organisasjoner over hele landet. Så mange som 3000 lokale lag og foreninger rammes. Dette er organisasjoner som driver med alt fra idrett til likepersonarbeid for funksjonshindrede, og disse taper nå noe av den helt grunnleggende finansieringen av virksomheten. Stortinget har til nå avvist å gripe inn mot regjeringens urimelige frivillighetskutt. Nå vil frivilligheten rammes av et inntektsfall som kommer til å gå kraftig ut over muligheten til å aktivitet over hele landet. Stortinget må ta grep om situasjonen. Stortinget bør be regjeringen fremme forslag om å kompensere for tapet, som er anslått til mellom 200 og 300 millioner kroner årlig. Oljepionerene Ved behandlingen av budsjettet i desember 2025 vedtok Stortinget å be regjeringen komme tilbake med forslag om “forbedra kompensasjonsnivå” for kjemikalieskadde oljepionerer. Regjeringen velger å se helt bort fra dette i revidert nasjonalbudsjett. Vi reagerer på at oljepionerene og Arbeidsmiljøskaddes landsforening nok en gang avspises med tomme ord. Stortinget må nå ta grep om situasjonen, når regjeringen nok en gang svikter oljepionerene. Oljepionerene må behandles likt med andre grupper som har fått tilsvarende kompensasjon, slik at erstatningen blir på 65 ganger grunnbeløpet. I tillegg er det nødvendig med en sikkerhetsventil knyttet til hvem som kan få kompensasjonen, slik at ikke diagnoselisten fører til at folk som bør få kompensasjon litt tilfeldig faller utenfor.
Internasjonal kvinneliga for fred og frihet · 19. mai 2026Fredsarbeid, nasjonalt og internasjonalt, er nødvendig for å bevare Norge i en urolig verden.
"Bevarer Norges gode utgangspunkt i møte med en urolig verden", er overskrift i pressemeldingen som fulgte framleggelsen av revidert nasjonalbudsjett 2026. For å sikre et godt utgangspunkt i møte med verden må midler til alt arbeid som fremmer fredelige løsninger internasjonalt og lokalt styrkes. Kvinneliga for fred og frihet protesterer derfor kraftig mot forslag til kutt i Kap. 151, Fred, sikkerhet og globalt samarbeid, og at midlene som kuttes foreslås brukt til inndekning av økte flyktningutgifter. Det er kriger som fører til økning av flyktninger og skaper behov for økte midler. Vi mener derfor prinsipielt at midler til økte flyktningutgifter skal tas fra Kap. 1700 Forsvarsdepartementet. Ressurser til FN og støtte til organisasjoner nasjonalt som jobber for fred, sikkerhet og globalt samarbeid må i disse tider økes, ikke svekkes. Internasjonal kvinneliga for fred og frihet
Norsk Journalistlag · 19. mai 2026Innspill – Revidert nasjonalbudsjett 2026 – Merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsinnhold
Norsk Journalistlag (NJ) er både en fagforening og en mediepolitisk organisasjon for redaksjonelle medarbeidere i redaktørstyrte medier, medarbeidere som produserer for redaktørstyrte medier, frilansere og de som utdanner seg til å jobbe i media. Vi ivaretar medlemmenes interesser, og verner om den redaksjonelle uavhengigheten og ytringsfriheten. Vi har om lag 8 650 medlemmer over hele landet. Merverdiavgiftsfritak for nyhets- og aktualitetsinnhold Frie og uavhengige medier er en bærebjelke i demokratiet vårt og merverdiavgiftsfritaket er en av mediebransjens viktigste rammebetingelser. Vi minner om det som var hovedformålet med merverdiavgiftsfritaket, herunder å bidra til ytrings- og informasjonsfrihet, og en åpen og opplyst offentlig debatt, ved å stimulere til høy etterspørsel og bruk av nyhetstjenester. Dette er minst like viktig i dag, om ikke enda viktigere. Fritaket er delvis begrunnet med at det ble ansett som uheldig å avgiftsbelegge det trykte ord og at avgiftsplikt ville kunne hemme fri opinionsdannelse. Vi viser til innspillet fra Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og deler bekymringen for at tolkningen av fritaket er innsnevret i forhold til det som var Stortingets intensjon. Vi støtter derfor MBLs forslag til vedtak, herunder: Stortinget ber regjeringen raskt avklare og sikre at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket. Stortinget ber regjeringen raskt avklare og sikre at innholds- og formatkravene baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, ikke publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 19. mai 2026Høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett 2026 fra Sanitetskvinnene
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus i spesialisthelsetjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med mer enn 6000 beredskapsfrivillige. Sanitetskvinnene vil takke for muligheten til å komme med høringsinnspill til revidert nasjonalbudsjett. Innledningsvis vil vi bemerke at høringsfristen er uheldig kort, med samme problemstilling som i fjor, nemlig at fremlegg av RNB skjedde rett før helligdag og nasjonaldag. Å legge høringsfristen tirsdag formiddag etter 17. maihelga gjør at mange organisasjoner med få ansattressurser kan bli forhindret fra å skrive gode høringsinnspill. I stortingsmeldingen trekker regjeringen frem et urolig verdensbilde, økende prisvekst og behovet for trygg økonomi. Sanitetskvinnene møter en rekke sårbare familier og kvinner gjennom vårt arbeid, og som en nasjonal, frivillig beredskapsorganisasjon treffer disse utfordringene rett inn i mye av vårt arbeid. Vi ønsker å gjøre Stortinget oppmerksom på noen vesentlige elementer i dette utfordringsbildet: Behovet for tillit og sterk frivillighet i en urolig tid Stortingsmeldingen beskriver et urolig verdensbilde, med økt ustabilitet og mindre forutsigbarhet. Det reviderte budsjettet følger opp dette, slik også statsbudsjettet gjorde, med budsjettøkninger i forsvarssektoren spesielt. Sanitetskvinnene støtter en satsning på forsvar, men vil understreke at mange av fremtidens kriser vil komme i nedre del av krisespekteret og skal løses av sivilsamfunnet. Også i en krigssituasjon vil forsvar av landet være helt avhengig av en fungerende sivil sektor og at befolkningen er godt forberedt og har tillit til myndighetene. Tillit er en verdifull ressurs og ekstra viktig når vi ser økende polarisering. Frivillige organisasjoner som Sanitetskvinnene nyter høy tillit i samfunnet, og vi er spredt over hele landet. Vi vil minne Stortinget om viktigheten av å satse på frivillig, sivil beredskap i form av ressurser, samt å sikre at vi involveres i planarbeid. Tiltak for å gi flere kvinner mulighet til å jobbe fulltid i møte med prisvekst Prisveksten har vært høy lenge, og anslaget justeres opp i RNB. For mange betyr det at de kan forvente dårligere råd fremover. Samtidig er det relativt lav ledighet, og på lang sikt er utfordringsbildet at vi vil mangle folk i mange kritiske yrker. Kvinner har lavere inntekt enn menn, er oftere sykmeldt og har i større grad behov for offentlige ordninger i løpet av livet. Dette skyldes mange ulike faktorer, slik som at kvinner i større grad jobber deltid og at kvinnedominerte sektorer i snitt har lavere lønninger enn mannsdominerte sektorer. Vi møter mange kvinner som ønsker å jobbe mer, men som av ulike årsaker ikke kan gjøre det. Det er nødvendig å se det store bildet, dersom det skal bli mulig for flere kvinner å jobbe i fulltidsstillinger. Kvinner har i dag ikke likeverdige helsetjenester, de utsettes oftere for grov partnervold, nesten alle som utsettes for voldtekt er kvinner og kvinner tar størst pårørendeansvar. Kvinnearbeidshelseutvalget viste også at kvinnedominerte yrker er blant de med høyest belastning. Vi vil be Stortinget tenke helhetlig hvis de skal lykkes med å øke sysselsettingen og inntekten blant kvinner, ved å sikre: Bedre behandlingstilbud for kvinner Hormonbehandling for overgangsplager på blå resept Bedre avlastning og støtte til pårørende Økt grunnbemanning i kvinnedominerte sektorer som helse, omsorg og oppvekst Flere tiltak mot vold og overgrep Flere jobbtilbud for innvandrerkvinner Viktigheten av å sikre gode ordninger for de som ikke kan jobbe Det kan være en rekke grunner til at noen står utenfor jobb i en periode. For mange kvinner vet vi for eksempel at det kan handle om helsesituasjonen og manglende behandling, eller at man er på vei ut av et voldelig forhold og trenger tid til å omstille seg. Sanitetskvinnene vil understreke viktigheten av at det finnes gode ordninger for de som ikke jobber, og at disse ordningene holder tritt med økt prisvekst. For familier med barn, vet vi at familiens inntekt har direkte sammenheng med barnas livsvilkår og muligheter. Under følger konkrete innspill til de ulike departementenes del av budsjettet: Helse- og omsorgsdepartementet Manglende kompensasjon for prisvekst til sykehusene Vi kan ikke se at sykehusene kompenseres for den forventede økningen i prisveksten og mener dette er blant de mest alvorlige manglene i budsjettet. Sanitetskvinnene frykter at dette kan føre til ytterligere innsparingstiltak for sykehus som allerede er presset på økonomi og at dette igjen vil gå ut over behandlingskapasitet og arbeidsforhold for de ansatte. Innen fødselsomsorgen har presset kapasitet lenge vært en utfordring og vanskeliggjort både rekruttering og optimal omsorg for mor og barn. God kapasitet, med ansatte som har tid, er viktig for kvinners helse. Økt støtte til flerkulturell doula Sanitetskvinnenes prosjekt Flerkulturell Doula har støtte over statsbudsjettet. Denne støtten sikrer at våre flerkulturelle doulaer i samarbeid med sykehusene kan bistå ved omtrent 250 fødsler i året. Imidlertid er det behov for støtte til flere fødsler, særlig i Oslo der Oslo kommune dessverre ikke videreførte sin økonomiske støtte i 2026. Våre flerkulturelle doulaer har kapasitet til å bidra mer, men i dag ligger begrensningen i lønnsmidler. Nå vil vi bli nødt til å avvise kvinner fordi pågangen er større enn tilbudet. Vi ber om at revidert nasjonalbudsjett øker denne posten. En ekstra bevilgning på 1 million gjør at vi kan utvide til 300 fødsler, mens 2,5 millioner vil sikre 400 fødsler i året. Legemidler Sanitetskvinnene merker seg at revidert nasjonalbudsjett reduserer bevilgningene i post 70 kap. 2751 med 519 millioner kroner fordi kostnadene blir lavere enn ventet. Det er positivt hvis kostnadene til legemidler holdes på et så lavt nivå som mulig, men dette må ikke skje på bekostning av det faktiske behovet. Svært mange kvinner har store plager i overgangsalderen, og for dem som har nytte av hormonbehandling, er dette kun tilgjengelig om hun kan betale for det selv. Stortinget gjorde nylig et godt vedtak, med forventninger om at hormonbehandling for overgangsplager skal komme på blå resept. Vi håper dette mindreforbruket på legemidler gir rom for en slik satsning allerede når Stortinget behandler statsbudsjettet for 2027. Mindreforbruk for ulike tjenester For en rekke tjenester, for eksempel fysioterapi, jordmor, psykisk helsehjelp, logopedisk og ortopedisk behandling, reduseres bevilgningen fordi regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 tilsier at utgiftene vil bli lavere enn anslått. Sanitetskvinnene stiller spørsmål ved om dette er utrykk for lavere aktivitet og dermed et dårligere tilbud til brukerne. Vi ber Stortinget gjøre en vurdering på hvorvidt bevilgningene bør opprettholdes og at det heller gjøres tiltak for å sikre at tjenestene tilbys og når de som trenger dem. Kvinnehelsehus Sanitetskvinnene driver kvinnehelsehus i Drammen, Oslo, Bergen og Kristiansand. Vi ber om midler til å sikre videre drift av tilbudet. Kvinnehelsehusene er et lavterskeltilbud, der kvinner kan finne fellesskap, øke egen helsekompetanse, få hjelp og veiledning. Fordi tilbudet er særlig rettet mot kvinner, og ikke krever henvisning eller forkunnskaper, ser vi at det treffer mange sårbare grupper. Våre kvinnehelsehus fasiliteter alt fra celleprøver, samtaler med veiledere til foredrag der kvinner kan lære mer om egen helse, måltidsfellesskap og språktrening. Mange av husene samarbeider med kommunen, og har for eksempel ansatte fra krisesenter eller jordmor til stede enkelte dager. Vi treffer grupper som det offentlige ikke når, og vi kan hjelpe dem videre i systemet. Det er få lignende tilbud, som jobber med kvinnehelse i et bredt og forebyggende perspektiv. Nå er tilbudet i en kritisk fase og mangler videre finansiering. Det finnes få, om ingen, tilskuddsordninger, som treffer denne typen helsetilbud for kvinner. Vi forstår at det vil ta noe tid å opprette en eventuell ny tilskuddspott for frivillig eller forebyggende kvinnehelsearbeid, og ber derfor om en bevilgning på 4 millioner, for å sikre videre drift i påvente av en mer permanent løsning. Justisdepartementet Vold mot kvinner Voldtekt og vold mot kvinner er den mest omfattende blant den grove kriminaliteten. Konsekvensene er store for den enkelte kvinne, og for samfunnet. Sanitetskvinnene merker seg at det reviderte budsjettforslaget inneholder økninger til politi og påtale for å møte sikkerhetsbildet. For kvinner er sikkerhetsbildet slik at hjemmet er blant de farligste stedene, og at mange alltid tar forhåndsregler i et forsøk på å beskytte seg mot grove overgrep. Tallene er oppsiktsvekkende høye: hver femte kvinne har blitt voldtatt og hver tiende har opplevd grov, gjentagende partnervold. Vi etterlyser tilsvarende anerkjennelse, og prioriteringsvilje for å møte denne kriminaliteten. Men økt kapasitet til politiet for både forebyggende arbeid og i hele etterforskningskjeden. Beredskap Sanitetskvinnene støtter opprettelsen av et eget beredskapslager på Svalbard. Svalbard er viktig strategisk, men ligger sårbart til med tanke på forsyninger. Et beredskapslager er et godt tiltak for å styrke beredskapen på øya. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet Nytt nødnett Sanitetskvinnene støtter økningen til nytt nødnett. Vi holder førstehjelpskurs for eldre, og er i kontakt med mange som er helt avhengige av tryggheten det gir å vite at man raskt kan kontakte nødetatene dersom noe skulle oppstå. Et godt og trygt nødnett, kombinert med tilstrekkelig utrykningskapasitet, er vesentlig for både beredskap og at flere kan bo hjemme. Vi støtter vurderingene om at forsinkelser i dette prosjektet er uheldig, og viktigheten av at testing gjøres grundig og i samarbeid med brukerorganisasjoner. Utenriksdepartementet Kutt til UN Women Sanitetskvinnene er negative til det foreslåtte kuttet til UN Women. Likestilling og kampen for kvinners rettigheter møter motstand internasjonalt, og kvinner i mange land mangler både rettigheter og muligheter. Vi reagerer på at Norge velger å kutte nettopp her, i en tid vi mener at kampen for likestilling og kvinners rettigheter er viktigere enn noen gang. Sanitetskvinnene ber Stortinget rette opp kuttet. Vennlig hilsen Kari Helene Partapuoli Generalsekretær
WWF Verdens naturfond · 19. mai 2026Innspill fra WWF Verdens naturfond
WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å inngi skriftlig høringssvar i saken. WWFs høringssvar angår et foreslått kutt i Klima- og miljødepartementets budsjett, kap. 163 post 71 Bærekraftig hav og marin forsøpling. WWF er kritisk til at det kuttes i svært kostnadseffektive tiltak i dette reviderte budsjettet, og mener derfor at det ovennevnte kuttet må reverseres. Kuttet går særlig utover bistandsprogrammet mot marin forsøpling, og kommer i tillegg til tidligere kutt i dette arbeidet over statsbudsjettet. Samlet innebærer dette en reduksjon på 150 millioner kroner, som tilsvarer mer enn en halvering av innsatsen mot marin forsøpling fra budsjettåret 2025 til budsjettåret 2026. Budsjettposten er Norges viktigste internasjonale virkemiddel for å redusere plastforurensning. Programmet har vist svært gode resultater og finansierer blant annet: støtte til sivilsamfunnets arbeid for en global avtale for å stanse plastforurensing forebygging av plastlekkasje til havet avfallshåndtering i utviklingsland samarbeid med myndigheter og næringsliv om sirkulære løsninger Disse tiltakene tar tak i årsakene til plastforurensing og er langt mer kostnadseffektive enn å utelukkende drive oppryddingsarbeid. Det foreslåtte kuttet innebærer ikke bare mindre bistand, men også et svakere globalt regelverk og mindre handlingsrom for sivilt samfunn. Et kutt vil også innebære en svekkelse av Norges definisjonsmakt innenfor marin forsøpling, og overordnet innenfor internasjonalt bistandsarbeid. Et slikt tomrom kan og vil fylles av andre land enn Norge dersom kuttet gjennomføres. Det kan ikke utelukkes at disse landene vil ha andre overordnede diplomatiske interesser enn Norge, slik at et kutt kan få direkte sammenheng med en svekkelse av Norges globale interesser. Til syvende og sist innebærer kutt i arbeidet mot marin forsøpling også mer plast i havet, i luften, i regnet og i kroppene våre. Norge har forpliktet seg til 1 milliard kroner over fire år for å stanse plastforurensning og marin forsøpling. Både utviklingsministeren og utenriksministeren har bekreftet at satsingen skal videreføres. Gjennomføres dette kuttet vil det imidlertid innebære tap av kompetanse, partnerskap og at Norge abdiserer fra den norske lederrollen for havet. På bakgrunn av det ovennevnte, ber derfor WWF om at de foreslåtte kuttene i KLD-budsjettets kap. 163 post 71 Bærekraftig hav og marin forsøpling reverseres i sin helhet og styrkes. WWF vil i tillegg utrykke stor bekymring for miljø- og klimaprofilen til dette reviderte budsjettet. Samtidig som utslippsgapet i Grønn bok øker, foreslås det likevel å redusere klimainnsatsen og kutte i nødvendige midler til lokale klimatiltak. Å samtidig bruke så mange milliarder på Norgespris, undergraver den helt nødvendige energiomstillingen. Vi kunne delt ut 850 000 varmepumper for pengene som nå skal brukes på Norgespris i 2026. Dette er både dårlig bruk av penger og risikabelt i et beredskapsperspektiv. Det trengs økte midler til utslippskutt og fornybar energi, som sol på bygg og vindkraft på allerede utbygde arealer. Verden er i full gang med energiomstillingen, akselerert av Iran-krigen, og Norge risikerer å stå igjen i et dårlig og lite selskap av land som er låst fast i fossilalderen dersom forslaget i RNB blir stående.
Norsk Hydrogenforum · 19. mai 2026Innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2026 fra NHF
Norsk Hydrogenforum anmoder finanskomiteen om å: sørge for en lineær opptrapping av CO2-avgiften til 3.400 kr i 2035. sikre tidligere vedtak og budsjettforlik om klimakrav i offshorefartøy og minimumskrav for nullutslippsteknologi på anleggsplasser. reversere noe av kuttet til Enova i 2026, slik at Enovas ramme økes med 500 millioner kroner til bunkringsanlegg, stasjoner og bruk av hydrogen. Hydrogen kommer nå Hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff er i ferd med å tilgjengeliggjøres i hele landet.[1] Med de investeringsbeslutningene som er tatt vil produksjonsvolumene femdobles de neste tre årene til ca. 29.000 tonn hydrogen, ammoniakk, metanol og e-fuel. Fartøy i segmenter som ferger, cruise, offshore-service, bulk, container, tankskip og arbeidsfartøy til havbruk sjøsettes snart. Det jobbes med hydrogen til industri, anleggsvirksomhet, luftfart, tungtransport og til lading av tunge kjøretøy eller landstrøm i havner. Konsepter for offshore hydrogenproduksjon er under utvikling, både i tilknytning til energiinstallasjoner til havs[2] og i havner. Forsknings- og industriaktører utvikler konsepter knyttet til distribusjon av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff, cracking fra ammoniakk til hydrogen og lagring på land og under vann. For å sikre videre oppskalering, trenger hydrogennæringen stø kurs Stabil og langsiktig politikk er en forutsetning for investeringsviljen i næringslivet. Den senere tids debatt i Stortinget om avgifter, støtte til klimatiltak og klimakrav som Stortinget tidligere har vedtatt skaper stor usikkerhet i næringen. Det er avgjørende at det nå ikke rokkes ved vedtatt klimapolitikk, men at det holdes en stø kurs som sikrer både utslippskutt og verdiskaping. Stimuler etterspørselen etter nullutslippsteknologi Hydrogennæringen trenger politikk som stimulerer etterspørselen etter nullutslippsteknologi, som hydrogen og hydrogenbaserte løsninger. For å sikre at nullutslippsteknologi blir konkurransedyktig med fossilt, er prinsippet om at forurenser betaler helt avgjørende. Det er derfor viktig med en lineær opptrapping av CO2-avgiften til 3.400 kr i 2035, uten at denne kompenseres med reduksjon av veibruksavgiften eller gjøres andre unntak. Klimakrav for offshorefartøy Norge har komparative fortrinn i utviklingen av verdikjeder for hydrogenbaserte drivstoff i skipsfart. For å opprettholde disse er det svært viktig at Norge fortsetter å legge til rette for omstilling av maritim industri ved å stille krav om klimagassreduksjoner i innenriks sjøfart. Klimakrav for offshorefartøy er et meget treffsikkert tiltak for å redusere klimagassutslipp og utløse investeringer i ny teknologi. Forutsigbarhet er avgjørende for aktører som planlegger å investere i produksjon, bunkringsinfrastruktur og nye fartøy med hydrogenbaserte drivstoff. Tiltaket vil ikke bare akselerere utrullingen av nullutslippsteknologi, men også legge til rette for nye ordre i leverandør- og verftsindustrien. For eksempel ble skroget til verdens største hydrogenferge tauet inn til Myklebust Verft i forrige uke, og Halsnøy Dokk satte denne uken i gang klargjøring av verdens første offshorefartøy for ammoniakkdrift. Det er derfor viktig at klimakravene nå ligger fast. Nullutslippsteknologi for anleggsplasser er klar for utrulling Offentlig sektor bør bruke sin innkjøpsmakt til å stimulere innovasjon og bidra til raskere utrulling av nullutslippsteknologi. Norske aktører har allerede demonstrert bruk av hydrogen til strøm- og varmeleveranser på utslippsfrie byggeplasser med gode resultater. Den første ombygde hydrogengravemaskinen er i ferd med å tas i bruk. Nye anleggsmaskiner med hydrogendrift introduseres i markedet og starter serieproduksjon. Minimumskrav om nullutslippsløsninger på offentlige bygge- og anleggsplasser vil gi utslippskutt og omstilling i anleggsbransjen. Entreprenører og utbyggere påføres en merkostnad som kan være krevende å bære for enkeltaktører, og det er derfor viktig at det parallelt med innføringen av krav gis tilstrekkelig risikoavlastning gjennom Enova og eventuelle andre tilskuddsordninger i en overgangsfase. Reverser Enova-kuttet I statsbudsjett for 2026 ble det foretatt et kutt på ca. 1,8 milliarder kroner i Enovas budsjett. Sammen med betydelig privat kapital har Enova de siste årene bidratt til investeringsbeslutning på syv produksjonsanlegg til maritim sektor. Det er også gitt støtte til fartøy, ammoniakkinfrastruktur, gravemaskin og pilotprosjekter i industrien For å sikre fortsatt positiv utvikling og raskere utrulling, må Enova gis tilstrekkelig finansiering til å videreføre eksisterende programmer for bruk av hydrogen og infrastruktur til hydrogenbaserte drivstoff. De europeiske landene arbeider nå med å bygge ut infrastruktur for hydrogen i henhold til kravene i AFIR og fornybardirektivet. Nederland har for tiden beste praksis med sitt støtteprogram (SwIM[3]), som har gitt støtte til 8 nye hydrogenstasjoner, oppgradering av 5 stasjoner og totalt 600 hydrogenlastebiler og -busser. I Sverige er det 12 stasjoner i drift, flere er under etablering, og det er gitt støtte til ytterligere ca. 30 stasjoner. I Norge har imidlertid satsingen stoppet opp som følge av at Enova stanset sitt støtteprogram. Det har i flere år kjørt hydrogenlastebiler i Midt-Norge og Scanias nyeste hydrogenlastebiler testes i Norge nå. NORHyWAY er en Hydrogen Valley som skal utvikle en helhetlig verdikjede for hydrogen i Norge, blant annet til tungtransport, med 240 millioner kroner i EU-støtte. Ytterligere tre norske regioner har søkt EU om støtte til Hydrogen Valleyer. Hydrogenstasjoner inngår i alle de regionale satsingene, og hydrogendrevne lastebiler er viktige avtakere av hydrogen. Enova bør derfor støtte utbygging av hydrogenstasjoner på lik linje med ladestasjoner. Det må være likebehandling av nullutslippsteknologiene el og hydrogen. [1] Hydrogen.no, The Norwegian Hydrogen Landscape. Ny oppdatering på Hydrogenkonferansen 28. mai 2026. [2] Både havvind og naturgass med CCS. [3] https://fuelcellsworks.com/2026/03/31/fuel-cells/netherlands-expands-hydrogen-subsidy-for-refueling-stations-vehicles-and-equipment
Norges Naturvernforbund · 19. mai 2026Naturvernforbundets innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
Naturvernforbundet takker for anledningen til å gi innspill til Stortingets behandling av Prop. 96 S (2025–2026). Vårt hovedfokus ligger på behovet for tiltak som reduserer energiforbruket. Vi anbefaler en kraftig oppskalering av ENØK-investeringer og virkemidler for å nå målet om 10 TWh spart energibruk i bygg. I tillegg må fossilavhengigheten i transportsektoren reduseres, og kollektivtransport og jernbanen må styrkes. Videre er det beklagelig at regjeringen kutter til sammen 1 milliard kroner i klimatiltak, og at utslippsgapet har økt med 8 millioner tonn CO2-ekv. på ett år. Dette må Stortinget rette opp i. Det er positivt at kapasiteten hos Miljødirektoratet økes ved at det ansettes flere til å følge opp verneområder, Oslofjorden og frivillig skogvern. Samtidig er det uheldig at dette tas av midler som er satt av til nettopp tiltak i verneområder og vern av natur – vi trenger mer penger til natur, ikke mindre. I det etterfølgende presenterer vi Naturvernforbundets konkrete endringsforslag. Prioritert forslag: Kap. 1825: Energieffektivisering og -omlegging Energieffektivisering er nøkkelen til å lykkes med utslippskutt på en naturvennlig måte. Vi trenger kraft til å fase ut bruken av fossil energi, men dette må gjøres uten å true naturmangfoldet eller skape høye klimagassutslipp fra nedbygging av natur. Det trengs et sett av virkemidler, blant annet strengere krav og bedre rådgiving samt bedre tilskuddsordninger for å øke farten på energioppgraderinger og sparetiltak i bygg. Vi ber derfor Stortinget bevilge 2000 mill. kroner ekstra til å støtte modne teknologier for å redusere energibehovet i bygg via Enova (post 50) og til ENØK-tiltak i kommunale bygg (post 60). Sekundært kan halvparten av dette ekstra beløpet tas fra Enovas frie midler, men da må dette tydeliggjøres i budsjettet. Videre oppfordrer vi Stortinget til å be regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, legge fram to handlingsplaner med konkrete virkemidler, én for å realisere målet om å spare 10 TWh strøm og én for å realisere målet om 8 TWh ny solkraft. I tillegg ber vi om at det opprettes egne programmer for energieffektivisering i idretten gjennom Enova. Øvrige forslag: Kap. 118 post 76: Russlandskompetanse I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2026, viser flertallet i utenriks- og forsvarskomiteen «til et langvarig samarbeid mellom norske og russiske miljøvernorganisasjoner. Tilskuddsordningen skal omfatte dette samarbeidet også i 2026, slik at kompetansen og samarbeidet mellom norsk og russisk miljøbevegelse opprettholdes». Likevel innebar budsjettforliket for 2026 en reduksjon for denne posten. Posten bør derfor økes med 20 mill. kroner, både for å reversere reduksjonen i budsjettforliket som helhet (10 mill. kroner) og for å øremerke nok midler til miljøorganisasjoner som samarbeider med russisk sivilsamfunn om klima og miljø (10 mill. kroner). Kap. 440: Bekjempelse av miljøkriminalitet Miljøkriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot naturmangfoldet. Det dreier seg om bl.a. ulovlig jakt, hogst, fiske, snøskuterkjøring, ulovlig byggevirksomhet og terrenginngrep med stor naturskade og annen motorisert ferdsel i naturen. Det er viktig at Økokrim styrkes for å hindre slike handlinger. Vi viser til Økokrims nye trusselvurdering om miljøkriminalitet, og mener økte ressurser er helt nødvendig. Vi ber om at bevilgningen til arbeidet for å bekjempe miljøkriminalitet økes med 20 mill. kroner. I tillegg anbefaler vi Stortinget om å be regjeringen legge frem hvordan de skal følge opp Økokrims anbefalinger om bekjempelse av miljøkriminalitet, inkludert å styrke kapasitet og kvalitet i tilsynsarbeidet, kompetanse i politiet og tverretatlig samarbeid. Kap. 1321: Nye Veier Nye Veier fortsetter å planlegge store, naturødeleggende og klimaskadelige motorveiutbygginger – der flere også gir betydelig nedbygging av matjord. Nye Veier må få i oppdrag å nedskalere planene sine, noe som også vil frigjøre midler. Vi ber om at bevilgningen til Nye Veier reduseres med 500 mill. kroner. Kap. 1332 post 63: Særskilt tilskudd til store kollektivprosjekter Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til bygging av store kollektivprosjekter med 290 mill. kroner som følge av manglende framdrift. Det er beklagelig at dette skjer. Samtidig ser vi fortsatt et stort behov for mer penger til drift av den fylkeskommunale kollektivtransporten. Mange steder er kollektivtilbudet allerede dårlig, og det vil være svært uheldig om det nå blir ytterligere og kanskje store kutt. Styrking av kollektivtransporten er et viktig bidrag for å få redusert fossilavhengigheten i transportsektoren og vil bidra til utslippskutt. Vi ber derfor om at de frigjorte midlene på post 63 omgjøres til et ekstraordinært tilskudd til fylkeskommunene som øremerkes drift av kollektivtrafikken. Dette gir et behov for 290 mill. kroner ekstra utover regjeringens forslag. Kap. 1352 post 71 og 72: Vedlikehold og fornying av jernbane Jernbanen er i en svært kritisk situasjon, med uholdbart mange forsinkelser og innstillinger. Det er et stort etterslep som må tas igjen, og midlene til vedlikehold, fornying og mindre investeringer må økes vesentlig mer. Styrking av jernbanen er et viktig bidrag for å få redusert fossilavhengigheten i transportsektoren og vil bidra til utslippskutt. Vi ber om at bevilgningen til vedlikehold og fornying av jernbanen økes med 500 mill. kroner. Kap. 1420 post 31: Tiltak i verneområder og restaurering Naturrestaurering er et viktig element i den internasjonale naturavtalen. Midlene til dette er imidlertid små, og det er søkt om langt mer penger enn det tilskuddsordningen består av i dag. Posten må få betydelig mer penger, og en forsiktig start vil være å øke med 30 mill. kroner i det reviderte budsjettet. Kap. 1420 post 60: Natursats Denne populære støtteordningen hjelper kommunene med å lage bedre arealplaner og innføre andre tiltak som tar vare på naturen, basert på lokalpolitisk enighet. Ordningen er viktig, og det er søkt om langt mer midler enn det støtteordningen består av i dag. Vi ber om at bevilgningen økes med 50 mill. kroner. Kap. 1420 post 61: Klimasats Også Klimasats er en viktig ordning der staten hjelper kommunene med å gjennomføre frivillige klimatiltak. Det er beklagelig å se at denne posten er foreslått redusert i forslaget til revidert budsjett. Her er det viktig å tenke langsiktig, og vi foreslår at kuttet reverseres slik at posten er på samme nivå som det som ble vedtatt i ordinært budsjett. Dette gir et behov for 123,7 mill. kroner ekstra utover regjeringens forslag. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen om å legge til i lovforslaget om byggeforbud på myr at forbudet skal gjelde for alle næringer og allerede vedtatte reguleringsplaner. Naturskogen er nå kartlagt, men dette har hittil ikke fått forvaltningsmessige konsekvenser. Stortinget ber regjeringen nedlegge midlertidig forbud mot hogst av de mest verdifulle naturskogene. Stortinget ber regjeringen innføre en ny avgift på deponi av mineralske masser som skal differensieres etter miljøskade. Provenyet fra avgiften skal øremerkes tiltak for å redusere avfall, gjennom å øke sirkularitet i verdikjeden, fremme tilbakefylling eller stimulere til gjenvinning/alternativ bruk av materialer og overskuddsmasser. Stortinget ber regjeringen fjerne merverdiavgiften (innføre nullsats) for brukthandel, reparasjon og reservedeler til klær, sko, elektronikk og andre typiske forbrukervarer per 1. januar 2027. I tillegg må innføring av direkte støtte til reparatører utredes. Stortinget ber regjeringen stanse planprosessen om en tredje rullebane på Gardermoen. Stortinget ber regjeringen ikke dele ut noen nye utvinningstillatelser innenfor 25km fra grunnlinjen. Stortinget ber regjeringen ikke dele ut noen nye utvinningstillatelser nord for iskantsonens sørlige grense, definert ved et gjennomsnitt på 0,5 prosent isfrekvens i april måned i tidsperioden 1995 til 2024. Med vennlig hilsen Pernille Bonnevie Hansen Nestleder, Naturvernforbundet
NHO Byggenæringen · 19. mai 2026Stortinget må sikre treffsikre tiltak for bygging av flere boliger
NHO Byggenæringen ber finanskomiteen prioritere tiltak i revidert budsjett som raskt øker boligbyggingen og reduserer byggekostnadene. Situasjonen i boligbyggingen og byggenæringen er alvorlig. Aktiviteten har falt kraftig de siste fire årene, og vi står nå i en situasjon der det flere år på rad bygges langt færre boliger enn det er behov for. Det akkumulerte boligunderskuddet, særlig i pressområdene, gir økt press i boligmarkedet, svekker arbeidsmobiliteten og bidrar til at kompetanse og kapasitet i byggenæringen forsvinner. Revidert budsjett gir en mulighet til å iverksette treffsikre tiltak som kan avdempe svikten i boligbyggingen og bidra til å redusere kostnadene, slik at aktiviteten kan ta seg opp. Boligbyggingen er på et kritisk lavt nivå Totalt er det igangsatt 14 900 nye boliger siste 12 måneder. Dette er 44 % under boligbehovet (årlig behov ca. 27 000 boenheter). 9 000 boliger bak skjema til 130 000 nye boliger (registrerte igangsettinger). 15 000 boliger bak skjema til 130 000 (faktiske igangsettinger). I mai økte Norges Bank styringsrenten, med beskjed om ytterligere en økning innen året er omme. Økte renter og høy kostnadsvekst gjør at mange boligprosjekter ikke lar seg realisere. Nye renteøkninger vil trolig føre til at enda flere prosjekter legges på is. Byggenæringen er inne i sitt fjerde år med lavkonjunktur. Siden 2023 har over 5 000 bedrifter gått konkurs, og mer enn 20 000 personer har forlatt byggebransjen. NHO Byggenæringen vil særlig understreke at det er i byggmarkedet det har vært langvarige utfordringer. I offentlige statistikker grupperes bygg og anlegg sammen, selv om man opererer i relativt ulike markeder. Det er viktig at tiltak settes inn mot de største utfordringene. Hovedårsaken til at boligbyggingen har stanset opp, er at det er for dyrt å bygge. De samlede byggekostnadene overstiger nå det mange boligkjøpere er i stand til å betale. Den vedvarende lave boligbyggingen har allerede betydelige konsekvenser – først og fremst for boligmarkedet, men kan forplante seg videre til arbeidsmarkedet. Når det over tid bygges langt færre boliger enn behovet tilsier, bygger det seg opp et betydelig underskudd i boligtilbudet. Gapet øker nå år for år. Unge vil bruke lengre tid på å etablere seg i boligmarkedet og må bruke en større andel av egen inntekt på å bo. NHO Byggenæringen er også bekymret for de langsiktige konsekvensene av situasjonen for byggenæringen. SØA (Samfunnsøkonomisk Analyse) har vist hvordan lav aktivitet over tid ikke bare fører til tap av kompetanse for bedriftene mens en lavkonjunktur pågår, men og at samfunnet kan risikere å pådra seg samfunnsøkonomiske tap som følge av kapasitetsutfordringer den dagen markedet tar seg opp igjen. Det er handlingsrom for finanspolitiske virkemidler For at boligbyggingen skal ta seg opp, må det raskt på plass mer kraftfulle og treffsikre tiltak. I statsbudsjettet for 2026 ble det lagt til grunn en betydelig oppgang i boliginvesteringene. I revidert budsjett er denne oppgangen nå borte. Avviket mellom tidligere anslag og faktisk utvikling er betydelig og gir et handlingsrom for målrettede tiltak for å stimulere til økt boligbygging og aktivitet. Ved å kombinere tiltak som raskt øker aktiviteten og tiltak som varig reduserer byggekostnader, kan Stortinget være med å bidra til å unngå de verste konsekvensene og snu den historisk svake boligbyggingen. Forslag til prioriterte tiltak i revidert budsjett Det er fullt mulig å snu utviklingen, dersom tiltakene er tilstrekkelig kraftfulle og treffsikre. Det viktigste byggenæringen ber om, er tempo og treffsikre tiltak som monner nok. NHO Byggenæringen vil trekke frem følgende tiltak som øker boligbyggingen og reduserer byggekostnadene: 1: Øk husbankens utlånsramme til ordninger som øker boligbygging Husbanken er i praksis ett av få virkemidler som nå utløser nye boligprosjekter i dagens marked. Allerede første uke inn i 2026 var utlånsrammen for boligkvalitetsordningen tom. Husbanken omdisponerte to mrd. kr til ordningen i april, men etterspørselen etter lån til boligkvalitet er svært høy. Behovet er i realiteten 10 mrd mer enn dagens utlånsramme. Boligprosjekter med husbankfinansiering bidrar til å holde aktiviteten i gang og bidrar til nye boliger, og bør styrkes betydelig. Vi minner om at dette er lånemidler. Husbanken har svært lave tap på disse utlånene, som skal betales tilbake. Vi foreslår at utlånsrammene i RNB øker med 10 mrd. kr, forbeholdes boligkvalitetsordningen og at dette nivået videreføres i SB27. 2: Sats på trygghetsboliger Behovet for egnede boliger for eldre vil øke kraftig de neste årene. Trygghetsboliger kan bidra til bedre ressursutnyttelse i kommunene og redusert behov for institusjonsplasser. Trygghetsboligkonseptet er ferdig utredet av Husbanken, men trenger finansiering. Vi foreslår at Stortinget åpner for investeringstilskudd til denne boligtypen, og at tilskuddsrammen økes med 1 mrd. kr. Dette kan bidra til å utløse igangsetting av trygghetsboliger for seks mrd. kr i 2026. 3: Bygg 1000 flere studentboliger i tråd med målene Stortinget vedtok bygging av kun 2000 studentboliger i 2026, en betydelig nedgang fra 2025 og lavere enn de fleste partienes ambisjoner om å bygge minst 3 000 studentboliger hvert år. Med en støttesats på 40 %, uten at målet nås, bør det åpnes for at flere aktører kan stå som byggherre og drifte studentboliger på lik linje med samskipnadene, slik at studentboligmålet nås. Dette krever endringer i forskrift, samt at det settes av penger til å bygge ytterligere 1000 studentboliger i 2026, i tråd med regjeringens mål. Vi foreslår at det bevilges 430 mill. kr til bygging av ytterligere 1000 studentboliger i 2026, og at Stortinget ber regjeringen legge til rette for at flere aktører kan bygge og drifte studentboliger på like vilkår som samskipnadene. 4: Gjeninnfør tilskudd til bygging av kommunale utleieboliger Ifølge de ureviderte KOSTRA-tallene for 2025 disponerte kommunene rundt 1 000 færre boliger i 2025 enn i 2024. Samtidig er det rekordmange bostedsløse i Norge, hvor antallet har tredoblet seg på få år. Husbanken opplyste i april at 4200 personer er bostedsløse, og at hver fjerde av disse har mindreårige barn. Det er rimelig å anta at utviklingen delvis henger sammen med at tilskuddet til bygging av kommunale utleieboliger ble tatt vekk samtidig som Norge tar imot svært mange på flukt. Tilskuddet var i årene 2015-2017 på 1 mrd. kr. Med prisjustering bør tilskuddet ligge på 1,4 mrd. kr. Med smart innretning på dette tilskuddet, kan det også være med å bidra til realisering av flere ordinære boligprosjekter som nå står i stampe pga. lavt salg, f.eks. ved at kommunene kjøper seg inn i eksisterende boligprosjekter. Vi foreslår at tilskuddet til kommunale utleieboliger prisjusteres og gjeninnføres for kjøp av nye boliger eller rehabilitering av eksisterende boliger. Behov for strukturelle grep I tillegg til de akutte tiltakene for å øke aktiviteten, er det behov for tempo og gjennomføringskraft for de mer strukturelle grepene som trengs for å redusere byggekostnadene og øke boligbyggingen. 6: Redusere byggekostnader gjennom forenklinger Regjeringen arbeider med forenklinger i TEK17 som kan redusere byggekostnader. Det er positivt, men arbeidet må gå raskere og gi konkrete regelendringer med reell effekt i prosjektene. Forenkling må ikke bety lavere kvalitet. Digitalisering, bedre dataflyt og mer standardiserte krav kan redusere dobbeltarbeid, dokumentasjonsbyrde og tidsbruk i plan- og byggesaker, samtidig som krav til sikkerhet, helse og boligkvalitet opprettholdes. Byggenæringen leverte i 2025 72 tiltak for raskere plan- og byggesaksprosesser på oppdrag fra KDD. Oppfølgingen går for sakte, og tiltakene med størst effekt prioriteres ikke tydelig nok. Vi foreslår to grep: At Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med å redusere byggekostnader gjennom konkrete forenklinger i TEK17, digitalisering og bedre dataflyt i plan- og byggesaksprosessene. At Stortinget ber regjeringen i løpet av 2026 om å utrede alle de foreslåtte forslagene til å forenkle byggteknisk forskrift foreslått av byggenæringen og kommunene i 72-tiltakslista, og de foreslåtte forslagene som DiBK skal jobbe med i 2027. Arbeidet fremskyndes ved at det utarbeides faglig underlag for eventuelle forskriftsendringer allerede i 2026. Tiltakene som gir største reduksjon i byggekostnader skal prioriteres. 7: Sette en tidsfrist for reguleringsprosesser Kostnadene og saksbehandlingstiden for plan- og byggesaksprosesser må ned. I Oslo kan regulering ta opp mot åtte år, og for hvert år ekstra reguleringsarbeid øker kostnadene med 169 000 kr per år per boenhet – en kostnad som veltes over på boligkjøperne. Saksbehandlingstiden øker, og ferske KOSTRA-tall viser at det nå tar i snitt 1000 dager (tre år) fra oppstartsmøte til ferdig vedtatt plan. Dette er en økning på 130 dager fra 2024. Dette kan ikke fortsette. De beste kommunene og byggeprosjektene får til regulering raskt, og innenfor dagens regelverk. Oslo kommune har i sin nye standard for planprosesser satt seg et mål om 3 års behandlingstid. Dette er en kommune hvor planprosesser har tatt svært lang tid. Ved å stille et generelt krav til tidsbruk i reguleringsprosesser, får alle parter et incentiv for å jobbe sammen for å nå fristene. Vi foreslår at Stortinget ber regjeringen utarbeide et generelt krav om at reguleringsprosesser skal ta maksimalt tre år fra oppstartsmøte til ferdig vedtatt plan. I større reguleringsprosesser må man sikre at man kan avtale lengre tidsbruk. 8: Tiltak mot økte infrastrukturkostnader Høye og ofte uforutsigbare kostnader knyttet til offentlig infrastruktur er i dag en av de viktigste årsakene til at boligprosjekter ikke realiseres. I mange prosjekter pålegges utbyggere å finansiere infrastruktur som i utgangspunktet er et offentlig ansvar. Kostnadene veltes i praksis over på boligkjøperne og bidrar til å presse boligprisene opp. I en situasjon med høy rente og svak betalingsvilje i markedet innebærer dette at ellers lønnsomme prosjekter ikke lar seg gjennomføre. Resultatet er færre boliger, økt knapphet og sterkere prispress over tid. Byggeprosjekter skal fortsatt være med på å betale for nødvendige og forholdsmessige infrastrukturbehov som utløses av en utbygging, men for å få fart på boligbyggingen må terskelen for igangsetting ned. Sentrale grep er: MVA-nøytralitet for offentlig infrastruktur – offentlig infrastruktur bør behandles likt uavhengig av om det er kommunen eller en utbygger som opparbeider den. Dagens system er unødvendig byråkratisk, øker risiko og binder kapital i prosjektene. Å videreføre mva-refusjon i sin helhet til utbygger av infrastruktur er provenynøytralt. Økt statlig medvirkning – i pressområder og kollektivknutepunkter bør statlige virkemidler, som byvekstavtaler, i større grad brukes til å finansiere infrastruktur som utløser boligbygging. Stortinget kan også be regjeringen komme tilbake ifm. neste års budsjettforslag med en tidsavgrenset ordning for statlig medfinansiering av boligrelatert infrastruktur som bidrar til å realisere nye boligprosjekter. Strammere praksis for rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler – Stortinget kan be regjeringen sørge for at praktiseringen av rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler strammes inn, slik at krav til offentlig infrastruktur begrenses til tiltak som er nødvendige og forholdsmessige for den konkrete utbyggingen. Regjeringen bes samtidig fremme forslag til nasjonale føringer som sikrer mer nøktern dimensjonering av offentlig infrastruktur og en tydeligere kostnadsdeling mellom utbyggere, kommuner og fylkeskommuner. Dette vil bidra til lavere byggekostnader, bedre prosjektøkonomi og raskere realisering av boligprosjekter. I tillegg til boligrettede tiltak peker vi på to tiltak som også er viktige for aktivitet og kostnader i byggenæringen: 9: Tiltak for asfaltbransjen Ekstraordinær prisstigning knyttet til bitumenproduksjon har ført til redusert asfaltering sammenlignet med forventningene. Antall tonn asfalt lagt er lavere enn planlagt, og det har vært et betydelig fall i volum. Asfaltbransjen er sårbar for store svingninger, og for å unngå reduksjon i produksjonskapasitet som kan øke vedlikeholdsetterslepet er det nødvendig med tiltak. Vi foreslår derfor at Stortinget ber regjeringen kompensere for prisstigningen på bitumen, slik at i det minste planlagte prosjekter kan gjennomføres som forutsatt. 10: Energieffektivisering Vi trenger mer kraft. Energieffektivisering er det billigste, raskeste og minst konfliktfylte tiltaket for økt krafttilgang, og gir samtidig rask aktivitet i byggenæringen. For å utløse potensialet må virkemidlene styrkes. Tiltakene vil dessuten bidra til lavere strømregninger for husholdninger og redusere bokostnadene. Vi foreslår: Å øke bevilgningene til energieffektivisering i bygg gjennom Enova og heve støttenivåene slik at tiltak faktisk utløses. Gjeninnføre investeringsstøtte til næringsbygg og flerboliger, og sikre mer forutsigbare ordninger for borettslag. Be regjeringen legge frem en konkret tiltaksplan for å nå målet om 10 TWh energieffektivisering innen 2030. Starte opp en pilot for energispareforpliktelser i tråd med EUs energieffektiviseringsdirektiv Avslutning Boligbyggingen i Norge har stanset opp, og situasjonen er i ferd med å feste seg på et for lavt nivå. Uten tiltak vil boligunderskuddet øke ytterligere, med høyere priser, svakere arbeidsmobilitet og større sosiale forskjeller som resultat. Revidert nasjonalbudsjett gir en mulighet til å snu utviklingen. De foreslåtte tiltakene er målrettede, gjennomførbare og kan gi rask effekt. Det viktigste nå er å få opp aktiviteten og sikre at det bygges flere boliger folk har råd til. NHO Byggenæringen bistår gjerne komiteens medlemmer for å utfylle våre forslag og synspunkter.
NRC Flyktninghjelpen · 19. mai 2026Anmodning om reversering av kutt i internasjonale poster i bistandsbudsjettet
NRC Flyktninghjelpen ber partiene på Stortinget om å reversere de foreslåtte kuttene i internasjonale poster i bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslår å dekke økte flyktningutgifter i Norge ved å kutte 655 millioner kroner i andre deler av bistandsbudsjettet. Det er urimelig å flytte mer penger fra internasjonal bistand til bruk i Norge. Disse pengene bør finansieres på annet vis, først og fremst på grunn av den store nøden ute i verden og Norges unike mulighet til å bidra. Bistand anvendt direkte til nødhjelp og utvikling er ikke inflasjonsdrivende. BNI i revidert nasjonalbudsjett er anslått til 6 143,2 milliarder kroner. Én prosent av dette utgjør 61,4 milliarder kroner. Det vedtatte bistandsbudsjettet på 56,6 milliarder kroner er 4,8 milliarder kroner under dette målet. Det vil være i tråd med norsk humanitær tradisjon, tidligere års budsjetter og bred enighet på Stortinget å komme nærmere dette målet ved å reversere de foreslåtte kuttene. Vi ber partiene støtte denne anmodningen i de kommende forhandlingene.
Kreftforeningen · 19. mai 2026Kreftforeningens høringssvar på regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2026.
Kreftforeningens viktigste innspill: Kompensasjon til oljepionerene, økning til 65G. Kap. 647, post 70 10 millioner øremerket til PGT på OUS og St.Olav Fullfinansiering av nasjonalt program for røykeslutt, 85 millioner, kap. 5572, post 75 Ikke vedta forslaget om å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026, jf. kap. 2711 post 76 og kap. 732 post 77. Kreftforeningen er skuffet over at regjeringen ikke bruker revidert nasjonalbudsjett til å følge opp kreftstrategien tydeligere, Felles innsats mot kreft. Nasjonal kreftstrategi (2025–2035). Flere viktige satsinger står fremdeles uten nødvendig finansiering. Oljepionerene har fortsatt en for snever og for lav kompensasjonsordning, sykehusene mangler handlingsrom til å bygge kapasitet i nye og lovfestede tilbud i spesialisthelsetjenesten og forebyggingstiltak som røykeslutt og HPV-vaksinering utsettes, selv om de kan redusere fremtidig sykdomsbyrde og presset på helsetjenesten. Skal helsetjenesten være bærekraftig, må det investeres mer i tiltak som forebygger sykdom, reduserer ulikhet og sikrer likeverdig tilgang til nødvendig helsehjelp. Kompensasjon til Oljepionerene Oljepionerene var grunnleggerne av det norske oljeeventyret og arbeidet på norsk sokkel i en tid da arbeidsmiljøloven ikke ga tilstrekkelig beskyttelse. De ble eksponert for helseskadelige kjemikalier som mange ble alvorlig syke av, blant annet en rekke alvorlige kreftformer. De sto i giftig damp, borekjemikalier og hydrokarboner lenge før regelverk, verneutstyr og faglig tilsyn var på plass. I dag finansieres hver fjerde krone i statsbudsjettet av oljefondet, en rikdom som oljepionerene har bidratt til. For mange kostet det helsa - for noen kostet det livet. Derfor vedtok Stortinget en kompensasjon. Men med alt for strenge inklusjonskriterier og lavt beløp, opplever mange pionerer at ordningen ikke er til for dem. Kreftforeningen ber om at størrelsen på kompensasjon til oljepionerene økes betydelig, fra nåværende 8G, fortrinnsvis til 65G, samme nivå som nordsjødykkerne. Kreftforeningen viser i tillegg til oversikten fra NAV som viser at alt for få faktisk får sin rettmessige kompensasjon innvilget. Den 1. mai var det kun 26 personer som hadde fått innvilget erstatning, av kun 141 søknader innsendt. Dette viser at ordningen er svært snever, og i alt for liten grad ivaretar alle de oljepionerene som har blitt syke på grunn av jobben. At ordningen treffer så få viser også behovet for en sikkerhetsventil, slik at man kan inkludere andre lidelser, når forskningen viser en årsakssammenheng. Preimplantasjonsdiagnostikk (PGT) Kreftforeningen er glad for at Stortinget våren 2025 vedtok endringer i bioteknologiloven som tydeliggjør at PGT kan tilbys ved arvelige genfeil som gir høy risiko for alvorlig kreft (som arvelig bryst- og eggstokkreft). Dette er i tråd med intensjonen bak endringene som ble vedtatt i 2020, men som ikke ble realisert i praksis på grunn av manglende føringer. Etter innføringen av nye indikasjoner rapporterer tjenesten (OUS og St. Olavs) om rask og tydelig økning i etterspørselen i 2026 (ca. 40% økning), og at dette i stor grad henger sammen med regelverksendringen. Tjenesten melder samtidig om for lite finansiering til å møte økt volum, både når det gjelder bemanning/kompetanse, utstyr og kostnader knyttet til hver behandling. De opplever at dagens ordninger ikke dekker de faktiske kostnadene ved PGT-forløp og tilhørende laboratoriearbeid. Kapasitetsutfordringer og økonomisk usikkerhet ved PGT ble løftet av Kreftforeningen i 2025 i forbindelse med presiseringen av lovverket, uten at det ble avsatt midler til dette. Arbeiderpartiet henviste til at midler måtte følge ordinære budsjettprosesser. Det ble imidlertid ikke prioritert midler til dette i vedtatt statsbudsjett for 2026, noe som skaper utfordringer for helsetjenesten. Kreftforeningen ber om at lovendringen følges opp med øremerkede midler til PGT i spesialisthelsetjenesten for å sikre kapasitet, forsvarlige ventetider og likeverdig tilgang. På bakgrunn av dialog med fagmiljøene ber Kreftforeningen en øremerking på 10 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2026 for å møte den økte etterspørselen. Nasjonalt program for røykeslutt Konservative anslag gjort av Oslo Economics viser at lungekreftbehandling er 100 ganger dyrere enn deltakelse i et røyksluttprogram. Ferske tall fra Helsedirektoratet viser at røyking koster samfunnet 120 mrd kroner. Finansiering av røykeslutt er en rimelig investering. Regjeringen har ikke innfridd løftet om å innføre et nasjonalt røykesluttprogram basert på pilotprosjektet i Vestre Viken. Piloten var en stor suksess i røykesluttsammenheng, og beviste at gratis hjelp i seg selv motiverer til røykeslutt. Tobakksbruk er i dag den viktigste driveren for forskjeller i helse basert på sosioøkonomisk status, forårsaker over 5000 krefttilfeller i året og forårsaker like mange dødsfall. Helsedirektoratet har beregnet at den årlige kostnaden for en nasjonal utrulling av et gratis røykesluttprogram er på 85 millioner kroner (inkludert oppstartskostnader som vil bli mindre etter hvert). Stortinget stemte nylig ned dette med begrunnelse om at dette måtte komme i en ordinær budsjettprosess. Kreftforeningen løfter derfor saken inn til revidert nasjonalbudsjett som en av tre prioriterte saker. Å få flere til å slutte å røyke er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forebygge kreft på kort og mellomlang sikt. Kreftforeningen ber om at et gratis nasjonalt røykesluttprogram fullfinansieres med 85 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Reduserte refusjonstakster for laboratorieanalyser Kreftforeningen viser til regjeringens forslag om å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026, jf. kap. 2711 post 76 og kap. 732 post 77. Kreftforeningen ber Stortinget ikke vedta forslaget. Rask og presis diagnostikk er avgjørende for at kreftpasienter skal få riktig behandling til riktig tid. Laboratorieanalyser, histologi og patologi er sentrale deler av kreftutredningen, og får stadig større betydning når behandlingen blir mer persontilpasset og diagnostikken mer kompleks. Forslaget kommer samtidig i en situasjon hvor kapasiteten i kreftdiagnostikken allerede er under press. I diskusjonen om pakkeforløp for kreft er det pekt på at mer komplekse laboratorieundersøkelser og diagnostiske prosedyrer bidrar til lengre svartider og til at forløpstidene ikke nås. I en slik situasjon fremstår det lite klokt å gjennomføre et generelt kutt i finansieringen av laboratorietjenester uten en tydelig vurdering av konsekvensene for pasientene. Kreftforeningen er særlig bekymret for at et flatt takstkutt ikke tar hensyn til forskjeller mellom fagområder og analysetyper. Laboratorievirksomhet krever store investeringer, høy kompetanse, stabil bemanning og lang planleggingshorisont. For histologi og kreftdiagnostikk kan kuttet bli særlig krevende, ettersom området allerede har for liten kapasitet og for lange svartider. Kuttet fremstår også svakt begrunnet og foreslås innført med svært kort varsel. Regjeringen har selv vist til at tidligere vekst i refusjonskostnader i stor grad skyldtes en ekstraordinær luftveissesong med blant annet kikhoste, mykoplasma og RS-virus. Denne situasjonen synes nå å ha normalisert seg, og det er derfor behov for en oppdatert vurdering av utviklingen i refusjonskostnader før det eventuelt gjøres nye inngrep i ordningen. Kreftforeningen ber Stortinget om å ikke støtte regjeringens forslag om å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026. Dersom det fortsatt vurderes behov for endringer i refusjonsordningen, bør disse utredes nærmere, målrettes bedre og vurderes opp mot konsekvensene for pasientbehandling og diagnostisk kapasitet. Vaksiner og forebygging RNB viser også behovet for et bedre system for innføring av nye vaksiner. HPV-vaksinen forebygger kreft, og effekten er best før HPV-smitte. I november 2023 leverte Folkehelseinstituttet rapporten «Svar på oppdrag GK24 – om HPV‑vaksinasjonstiltak» til Helse- og omsorgsdepartementet. Oppdraget vurderte tiltak for reduksjon av sykdomsbyrden av livmorhalskreft og annen HPV‑relatert kreft. FHI anbefalte opphentingsvaksine til unge gutter og vaksinering av særlig sårbare grupper. Kreftforeningen savner beslutning og finansiering til disse tiltakene. Dette illustrerer også behovet for utbedring av systemet for beslutningstaking og innføring av vaksinetiltak. Når beslutninger utsettes, mister vi forebyggingsgevinst. Vi savner at regjeringen følger kreftfaglige råd og bytter til 9-valent vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet. Selv om en vaksine som Gardasil9 koster noe mer, vil den gi bedre beskyttelse mot livmorhalskreft, samt andre HPV-relaterte sykdommer. Norske studier har vist at dette vil være kostnadseffektivt, blant annet ved mulighet for å nedskalere Livmorhalsprogrammet. Kreftforeningen ber Stortinget sikre et mer forutsigbart system for innføring av vaksiner til voksne og risikogrupper, inkludert HPV-vaksine der kunnskapsgrunnlaget tilsier nytte.
Horten kommune · 19. mai 2026Høringsinnspill revidert nasjonalbudsjett 2026: Nytt toplanskryss E18/Kopstad godsterminal
Til finanskomiteen på Stortinget Horten kommune ved ordfører Christina Bratli vil med dette henstille finanskomiteen om å innarbeide midler i revidert nasjonalbudsjett for 2026 til et nytt toplanskryss fra E18 til Kopstad godsterminal. En slik investering vil utløse et ferdig regulert og tilrettelagt prosjekt med stor betydning for mer miljøvennlig godstransport, bedre beredskap og økt kapasitet i transportsystemet på Østlandet. Kopstad er et modent prosjekt der jernbanetilknytningen allerede er sikret, og hvor manglende finansiering av veiadkomst nå er den sentrale flaskehalsen. Horten kommune har allerede bidratt med å finansiere en ferdig reguleringsplan for toplanskrysset. Begrunnelse Kopstad godsterminal bør inngå som en del av den nasjonale godsstrategien og i videre planer for fremtidig godstrafikk på Østlandet. Horten kommune mener at godskorridoren svenskegrensen–Moss–Horten–Kopstad må vurderes som et viktig nasjonalt grep for å utvikle et mer robust, effektivt og miljøvennlig transportsystem. Terminalen ligger strategisk til mellom E18 og Vestfoldbanen, med nærhet til Horten havn, og gir dermed grunnlag for effektiv omlasting mellom bil, båt og jernbane. Dette kan bidra til å flytte mer gods fra vei til bane og sjø, i tråd med nasjonale mål om mer bærekraftig transport. En styrket satsing på Kopstad vil også kunne redusere transport- og klimabelastningen i Oslo-området og gjennom Oslotunnelen ved å avlaste eksisterende knutepunkter. Alnabru er i dag navet i norsk godstransport på bane, men nettopp derfor er det også viktig å utvikle supplerende kapasitet andre steder på Østlandet. Kopstad kan bli et viktig supplement til Oslo og Alnabru godsterminal og samtidig styrke den nasjonale beredskapsevnen gjennom større geografisk spredning og flere omlastingspunkter i transportsystemet. Kopstad godsterminal er ferdig regulert og tilrettelagt for utbygging så snart tilknytningen til E18 er finansiert og bygget. Det gjør prosjektet særlig godt egnet for prioritering i revidert nasjonalbudsjett. Når planavklaringer allerede foreligger, og tilknytningen til Vestfoldbanen er sikret, vil en statlig finansiering av veiløsningen kunne utløse rask fremdrift og realisering. Horten kommune vil understreke at denne siste infrastrukturen er av en slik karakter at den bør betraktes som en nasjonal oppgave, fordi gevinstene ikke bare tilfaller kommunen eller regionen, men hele transportsystemet på Østlandet og nasjonale godsstrømmer. Horten kommune har allerede bidratt med å finansiere en ferdig reguleringsplan for toplanskrysset. Området på Kopstad har dessuten plass til et nytt og etterspurt jernbaneverksted. Dette vil kunne styrke verkstedkapasiteten for tog på Østlandet, bidra til mer effektiv drift og vedlikehold og gi ytterligere samfunnsnytte av en samlet utbygging. En slik kombinasjon av terminalfunksjoner og verkstedkapasitet vil styrke prosjektets nasjonale betydning og gjøre Kopstad til et framtidsrettet logistikk- og jernbaneknutepunkt. På denne bakgrunn ber Horten kommune finanskomiteen om å innarbeide nødvendige midler til nytt toplanskryss fra E18 til Kopstad godsterminal i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett for 2026. Dette vil være et målrettet tiltak for å fremme grønnere godstransport, styrke nasjonal beredskap og realisere et modent prosjekt med betydelig samfunnsnytte. Med hilsen Christina Bratli Ordfører, Horten kommune
Sjømatbedriftene · 19. mai 2026Videreføre fritak for Co2-avgift ut året
Sjømatbedriftene viser til den krevende geopolitiske situasjonen, som har medført betydelig økte drivstoffpriser globalt. Dette slår direkte inn i fiskeflåten, som i tillegg møter reduserte kvoter. Samlet skaper dette en mer uforutsigbar driftssituasjon. Konsekvensene forsterkes ytterligere i landindustrien, som i inneværende år har måttet betale rekordhøye priser for råstoff. Dette påvirker hele verdikjeden i hvitfisknæringen negativt. Sjømatbedriftene er tilfreds med at Stortinget i vår vedtok et midlertidig fritak for CO₂-avgift for fiskeflåten i perioden fra 1. mai til 1. september. Tiltaket er viktig, og bidrar til økt forutsigbarhet i en ellers urolig situasjon, men fremstår samtidig som kortsiktig. Vi støtter også regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett om å styrke nasjonal lagerkapasitet for drivstoff. Samtidig er det avgjørende å erkjenne at utfordringene næringen står overfor er sammensatte og trolig langvarige. Regjeringen har selv påpekt at det er lite som tyder på en snarlig normalisering av den geopolitiske situasjonen. De høye drivstoffprisene er en direkte følge av denne utviklingen, men vil etter all sannsynlighet vedvare også etter at de geopolitiske forholdene eventuelt bedres. Tidligere erfaringer fra energikriser viser at det tar tid før prisnivået normaliseres, selv etter at de underliggende årsakene er avklart. Dette tilsier at både fiskeflåten og landindustrien må forberede seg på et vedvarende høyt kostnadsnivå over en lengre periode. På denne bakgrunn mener Sjømatbedriftene at fritaket for CO₂-avgift bør forlenges ut 2026. En slik forlengelse vil gi både fiskeflåten og landindustrien økt forutsigbarhet i møte med vedvarende høye drivstoffpriser. For fiskeflåten vil dette bedre planleggingsgrunnlaget og styrke evnen til å foreta nødvendige investeringer, herunder i mer energieffektive løsninger. For landindustrien er mer stabile råstoffpriser avgjørende for å opprettholde aktivitet, lønnsomhet og sysselsetting langs kysten. Forutsigbarheten kan ytterligere styrkes ved at en eventuell videreføring inn i 2027 behandles som en del av det ordinære statsbudsjettet for 2027, uten behov for ekstraordinær behandling.
Norges Astma- og Allergiforbund · 19. mai 2026Stortinget må sikre RSV-beskyttelse for spedbarn i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett
Brevet støttes av Norges Astma- og Allergiforbund, Barnesykepleierne NSF ved leder Håkon Endal,professor Claus Klingenberg, Norsk barnelegeforening ved leder Thomas Möller, Jordmorforbundet NSFved leder Sara Fugledal Wiik, Helsesykepleierne NSF ved leder Ann Karin Swang og Prematurforeningenved daglig leder Hege Andersson Nordhus. Sammen ber vi medlemmene av Helse- ogomsorgskomiteen og de helsepolitiske talspersonene i partiene på Stortinget om å sikre finansiering avnasjonal forebygging mot RS-virus for spedbarn i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Regjeringen har lagt frem revidert nasjonalbudsjett uten å sette av midler til dette. Dermed liggeransvaret hos Stortinget. Spørsmålet nå er om komiteens medlemmer og partiene ibudsjettforhandlingene vil bidra til at Norge rekker å beskytte spedbarn før neste RSV-sesong, eller omStortinget skal akseptere enda en vinter der om lag 1 000 barn under ett år legges inn på sykehus med RSV-sykdom. Dette er ikke lenger en sak som mangler faglig grunnlag. Folkehelseinstituttet har anbefalt atforebyggende tiltak mot RSV for spedbarn innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Direktoratet formedisinske produkter har vurdert aktuelle forebyggende tiltak, og analysene viser at en nasjonalordning vil kunne gi færre sykehusinnleggelser og betydelig helsegevinst. Saken ligger også allerede til behandling i Stortinget gjennom Dokument 8:237 S (2025–2026), derStortinget bes om å få fortgang i arbeidet med forebyggende tiltak mot RS-virus for spedbarn.Komiteen trenger derfor ikke starte på nytt. Den trenger å følge opp et tiltak som allerede er fagligvurdert, politisk reist og tidskritisk dersom det skal være på plass før neste sesong. På Legeforeningens faglandsrådsmøte 21. april omtalte statssekretær Usman Mushtaq innføring avRSV-beskyttelse som en «no-brainer». Når regjeringens egen politiske ledelse omtaler dette somåpenbart, er det vanskelig å forstå at regjeringen likevel ikke har funnet rom for tiltaket i revidertnasjonalbudsjett. Det understreker at saken ikke står fast på faglig uenighet, men på manglendepolitisk prioritering. DMP anslår at rundt 1 000 barn under ett år legges inn på sykehus med RSV-sykdom hvert år. Analyseneviser at aktuelle forebyggende tiltak kan redusere antallet innleggelser betydelig. Dette er ikkemarginale effekter. Det handler om færre alvorlig syke spedbarn, mindre belastning for familiene og enkonkret avlastning av sykehusene i en periode der helsetjenesten allerede er under stort press. Alvoret blir enda tydeligere når man legger til grunn at dødeligheten blant barn som legges inn medRS-virus, er anslått til 0,3 prosent. Med rundt 1 000 årlige innleggelser betyr det at om lag tre spedbarn iåret kan miste livet. For hvert enkelt av disse barna er det ikke en statistisk marginal. Det er et liv somkunne vært beskyttet, og et ansvar Stortinget nå må ta stilling til. Det er vanskelig å forsvare politisk at Norge blir stående uten et offentlig finansiert tilbud nårfagmyndighetene har gjort sine vurderinger, når tiltakene finnes, og når sammenlignbare land alleredehar gått foran. Dagens situasjon innebærer i praksis at beskyttelse av spedbarn avhenger avforeldrenes betalingsevne, kunnskap og tilgang på informasjon. Det er en dårlig modell for forebyggingav alvorlig sykdom hos nyfødte barn. Dette er også en samfunnsøkonomisk sak. RS-virus medfører betydelig belastning for helsetjenesten,pårørende og arbeidslivet. Oslo Economics har anslått at RS-virusinfeksjoner i Norge medfører mellom8 300 og 15 750 liggedøgn i sykehus, 1 850 til 3 500 liggedøgn i korttidsinstitusjoner, 40–70 legeårsverkog 20–40 sykepleierårsverk. I tillegg kommer anslag på om lag 200 millioner kroner ihelsetjenestekostnader, 565 millioner kroner i tapt verdiskaping og 180 millioner kroner i helsetap.Dette er før alle indirekte virkninger er fullt ut regnet med. Når regjeringen i revidert nasjonalbudsjett finner rom for å øke strømstøtten med over 10 milliarderkroner, er det vanskelig å forstå at det ikke samtidig finnes rom for et målrettet forebyggingstiltak somkan beskytte spedbarn mot alvorlig RSV-sykdom. Det handler ikke om å sette grupper opp mothverandre, men om å vise at prioriteringer faktisk er valg. Her har regjeringen valgt å ikke prioritere ettiltak fagmyndighetene anbefaler, og som kan spare spedbarn, familier og helsetjenesten for betydeligbelastning. Forebygging mot RSV er derfor ikke bare et spørsmål om å bruke penger. Det er et spørsmål om åbruke penger riktig. Å la være å finansiere forebygging betyr ikke at kostnaden forsvinner. Alternativeter flere sykehusinnleggelser, pustestøtte, belastede barneavdelinger, bekymrede foreldre, taptarbeidstid, økt press på helsepersonell og risiko for alvorlige utfall hos de aller minste barna. Organisasjonene som står bak dette brevet, mener Stortinget bør sikre at det etableres et offentligfinansiert tilbud om RSV-beskyttelse for spedbarn før sesongen 2026/2027. Stortinget bør samtidig giregjeringen tilstrekkelig handlingsrom til å velge den modellen som raskest kan innføres og som bestfølger fagmyndighetenes vurderinger. Uenighet om innretning må ikke bli en ny begrunnelse forutsettelse. Vi ber derfor komiteens medlemmer, de helsepolitiske talspersonene og partiene i de viderebudsjettforhandlingene arbeide for at det i revidert nasjonalbudsjett settes av midler til nasjonal RSV-forebygging for spedbarn, og at Stortinget tydelig ber regjeringen sørge for nødvendig budsjettmessig,organisatorisk og regelverksmessig oppfølging slik at tiltaket kan være på plass før kommende RSV-sesong. Dette er en konkret forebyggingssak med kjent sykdomsbyrde, ferdige faglige vurderinger ogtilgjengelige tiltak. Det som mangler nå, er politisk prioritering. Med vennlig hilsen Marte Øien Avdelingsleder fag, politikk og kommunikasjon, Norges Astma- og Allergiforbund Håkon Endal Leder, Barnesykepleierne NSF Claus Klingenberg Overlege, nyfødtintensivavdeling, Universitetssykehuset Nord-NorgeProfessor i barnemedisin, Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet Thomas Möller Leder, Norsk barnelegeforening Sara Fugledal Wiik Leder, Jordmorforbundet NSF Ann Karin Swang Leder, Helsesykepleierne NSF Hege Andersson Nordhus Daglig leder, Prematurforeningen
Norges Bilbransjeforbund · 19. mai 2026NBFs innspill til Revidert Nasjonalbudsjett 2026
Norges Bilbransjeforbund (NBF), bilbransjens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon takker for muligheten til å spille inn til Stortingets arbeid med Revidert Nasjonalbudsjett for 2026. Våre innspill dreier seg om tiltak for å få fart på omstillingen av næringstransporten for å nå Stortingets mål om at nye varebiler skal være nullutslipp i 2029 og nye lastebiler skal være nullutslipp eller bruke biogass i 2030. Konsekvenser av drivstoffavgift-vedtak Behovet for forsterkede virkemidler er økt som følge av at regjeringens forslag til økt veibruksavgift i statsbudsjett for 2026 ikke ble vedtatt av Stortinget (anmodningsvedtak 48), samt Stortingets vedtak om kutt i drivstoffavgifter i mars, dokument 8:222 S (2025-2026). Selv om Norge er kommet langt i elektrifiseringen av personbilparken, gjenstår mye arbeid på omstilling av nyttekjøretøy. Næringstransporten i Norge er svært konkurranseutsatt, med lave marginer. På de fleste områder er nullutslippsløsninger fortsatt mer kostbare. En forutsigbar politikk som får virke over tid, er nødvendig for å få til en vellykket og økonomisk bærekraftig omstilling. Nullutslippssoner og kollektivfelt Norges Bilbransjeforbund opplever at regjeringen er sendrektige med å iverksette vedtatt og/eller lansert politikk som kan få fart på omstillingen, og oppfordrer Stortinget til å legge press på regjeringen for å sikre fortgang. Storbyene har i årevis etterlyst lovhjemmel til å innføre nullutslippssoner for næringstransport. Nullutslippssoner for nyttekjøretøy i storbysentrum er et viktig virkemiddel for å få fart på omstillingen, og et restriktivt tiltak som bransjen er positiv til. For transport i og rundt de store byene er nullutslippsteknologi moden teknologi som kan utføre praktisk talt alle transportoppdrag Mars 2025 varslet statsrådene Jon-Ivar Nygård og Andreas Bjelland Eriksen at lovarbeidet endelig skulle i gang, og SVV fikk i oppdrag å utarbeide og sende på høring et lovforslag. Siden har det vært stille. Tilsvarende er situasjonen når det kommer til å åpne kollektivfeltene for utslippsfrie nyttekjøretøy, en oppfølging blant annet fra en verbalenighet i Statsbudsjettet for 2025, hvor Stortingets siktemål var innføring fra august 2025. Statens Vegvesen konkluderte i sin høring i saken i august 2025, da var anbefalingen ikrafttredelse våren 2026. Siden har det vært stille. Det er selvsagt for NBF at kollektivtrafikken skal prioriteres i kollektivfeltene. Men det er dårlig utnyttelse både av samfunnets ressurser - og av et effektivt virkemiddel for å omstille nyttekjøretøyene ikke å ta i bruk ledig kapasitet i kollektivfeltene. NBF mener det bør gis generell tilgang til både elektrisk last- og varebil og biogass lastebil - men at biogass lastebil bør først ut av kollektivfeltet ved begynnende plassproblemer. NBF ber Stortinget skynde på regjeringen i omstillingsarbeidet for nyttekjøretøyene gjennom følgende verbal: Stortinget ber regjeringen fremme lovsak om kommunal anledning til å innføre nullutslippssoner for næringstransport i storbysentrum høstsesjonen 2026. Stortinget ber videre regjeringen sørge for at nullutslipp og biogass vare- og lastebiler får tilgang til kollektivfelt senest 1.september 2026. Forleng bompengefritaket for nyttekjøretøy til 2035 Stortinget har vedtatt et mål om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass i 2030. For varebiler er målet at alle nye varebiler skal være elektriske i 2029. Blant nye varebiler er 53 prosent elektriske så langt i år. For lastebiler over 16 tonn er bare 12,5 prosent elektriske, mens om lag 11 prosent går på biogass. I dag har elektriske lastebiler et forpliktende nasjonalt bompengefritak fram til 2030. Fritaket betyr betydelige besparelser for bedrifter som investeringer i nullutslippsteknologi, og er derfor et virkningsfullt virkemiddel. Etter hvert som 2030 nærmer seg er dette virkemiddelet likevel i mindre og mindre grad kjøpsutløsende, fordi bedrifter får verdi av færre år med besparelser. For å sikre at virkemiddelet fremdeles virker, må derfor det nasjonale bompengefritaket videreføres utover 2030. Stortinget bør derfor vedta følgende verbal: Stortinget ber regjeringen styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass gjennom å utvide det nasjonale bompengefritaket for nullutslippslastebiler fra 2030 til 2035. Utvidelse av bompengefritaket til 2035 er støttet av Elbilforeningen, Norges Bilbransjeforbund, Bilimportørenes landsforening og ZERO. For å styrke elektrifiseringen av varebiler, har man lokalt noen steder gitt elektriske varebiler bompengefritak. Biogass lastebil har også noen lokale fritak. Dersom man gjør dette til nasjonale regler, vil virkemiddelet ha større effekt. Dette kan gjøres gjennom følgende verbal: Stortinget ber regjeringen styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029 og at alle nye tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030 gjennom å innføre et nasjonalt bompengefritak for elvarebil og biogass lastebil fram til 2035.
KS kommunesektorens organisasjon · 19. mai 2026Skriftlig innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2026
Det store bildet Konflikten i Midtøsten har forsterket utfordringene verdensøkonomien alt var i, og innebærer at usikkerheten også i norsk økonomi er økt. Behovene for offentlig ressursbruk er svært store på mange områder, ikke minst knyttet til sikkerhet og beredskap. Regjeringen mener at konjunktursituasjonen er nær normal, og at utviklingen framover også trolig vil være det. KS mener at aktiviteten i økonomien kunne vært høyere uten at det i seg selv ville øke presset i økonomien og inflasjonen nevneverdig. Vi er også mindre optimistiske til utviklingen videre enn hva regjeringen legger til grunn i RNB 2026. KS støtter imidlertid regjeringens ønske om å holde igjen i oljepengebruken. Vi deler ønsket om en betydelig buffer til handlingsregelens krittstrek: Det vil lette fremtidige utfordringer knyttet til utviklingen i behov og inntekt. I tillegg vil det redusere konsekvensene av det betydelige fallet i verdens aksjemarkedet som en eller annen gang med sikkerhet vil komme. Moderate konjunkturer – litt for optimistiske prognoser Ulike indikatorer peker i litt forskjellig retning for graden av kapasitetsutnyttelsen i makro. Mange virker å legge liten vekt på AKU-undersøkelsen og den betydelige ledigheten blant unge. Det er imidlertid liten uenighet om at det er betydelig ledige kapasitet innen rentefølsomme næringer knyttet til bygg og anlegg. En lavere rente hadde derfor vært ønskelig. Vår vurdering er at den svært moderate oppgangen i norsk økonomi gjennom fjoråret, neppe vil fortsette. Selv om det ligger an til fortsatt reallønnsvekst, vil trolig de nye renteutsiktene og økt prisvekst svekke det som var ventet å være den viktigste drivkraften i utviklingen; boliginvesteringer og privat konsum. Vi frykter at anslagene i RNB26 på disse områdene er for optimistiske. Varehandelen har nesten ikke økt etter sommeren i fjor og igangsettingen av boliger har gått fra beskjeden vekst til nedgang. Etterspørselen fra offentlig forvaltning i 2025 og da særlig aktiviteten i kommunesektoren, ble kraftig overvurdert i NB25, RNB25 og NB26. Realveksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 1,1 prosent i 2026, og veksten i etterspørselen fra kommunesektoren anslås til 2,0 prosent, opp fra -0,7 prosent i fjor. Vi regner med at sektorens etterspørsel blir klart lavere enn anslaget i RNB. Krevende kommuneøkonomi Kommunesektoren står i historisk store omstillinger. Tjenestene må tilpasses endringer i befolkningen. Vi blir mange flere eldre og færre unge. Behovet for helse- og omsorgstjenester øker raskt, mens tilgangen på arbeidskraft med riktig kompetanse blir knappere. Samtidig har kommunesektoren store oppgaver innen beredskap, klima og digitalisering. Omstilling koster, kommunene trenger et større handlingsrom. En styrking av kommunesektorens rammer må komme i form av økte frie inntekter. Flere øremerkede tilskudd øker ikke handlingsrommet til kommuner og fylkeskommuner. Resultatene i kommunesektoren ble klart bedre i 2025 enn i 2024. Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Forskjellene mellom kommunene er likevel fortsatt store, og om lag en av tre kommuner gikk med underskudd i fjor. Kommuneøkonomien er langt fra friskmeldt.   Norges Bank har økt styringsrenten og oppjustert rentebanene. Det bety at de fleste kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med for lavt nivå på renteutgifter i 2026. Kommuner med høy gjeld har gjennomgående de svakeste resultatene, og økte renter blir en ekstra belastning for dem. Styrket totalforsvar Kommunene er grunnpillaren i den nasjonale beredskapen. Det er en erkjent svakhet i landets totalberedskap at kommunene, med svært få unntak, ikke er tilknyttet Nasjonal begrenset plattform, som er utviklet av Statens graderte plattformtjenester. Dette svekker mulighetene for en effektiv digital samhandling med regionale og nasjonale myndigheter og andre beredskapsaktører som forutsetter utveksling av gradert informasjon på begrenset nivå. Det er også et hinder for samvirke mellom kommunene og statlige myndigheter og Forsvaret i en hendelse. Et aktuelt satsingsforslag i statsbudsjettet 2027 for å styrke samvirket om nasjonalt beredskap ville være å dekke etableringskostnader for kommuner ved å knytte seg til Nasjonal begrenset plattform, med premiss om at driftskostnadene må dekkes innenfor de ordinære kommunale rammene. Det foreslås derfor at komiteen fremmer følgende anmodningsforslag i komiteinnstillingen om endringer i statsbudsjettet for 2027: Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjettet 2027 gi kostnadsanslag og vurdere behovet for en flerårig støtteordning til kommuner for tilknytning til Nasjonal begrenset plattform. Kriterier for prioritering av kommuner ut fra behov for samvirke med Forsvaret bør inngå i vurderingen. Styrket samfunnsnytte og lokal beredskapskoordinering Kommunene er en grunnleggende del av den nasjonale beredskapen og har en sentral samordningsrolle mellom beredskapsaktørene lokalt. Kommunene og fylkeskommunene er store brukere av dagens nødnett og vil også være det i nytt nødnett. Dette gjelder også flere av aktørene som kommunesektoren skal samvirke med i kriser og andre alvorlige hendelser. Dagens nødnett har lagt til rette for samhandling på tvers av nødetater og andre beredskapsaktører i det daglige beredskapsarbeidet. Et nytt nødnett kan forsterke denne samhandlingen og bidra til bedre felles situasjonsforståelse og mer effektiv håndtering av hendelser. Nytt nødnett vil være en stor offentlig investering i samfunnssikkerhet og beredskap. For at investeringen skal gi den tilsiktede samfunnsnytten, er det avgjørende at sentrale brukergrupper i kommunesektoren tar løsningene i bruk og har økonomisk grunnlag for å benytte tjenestene fullt ut. Dette omfatter blant annet primærhelsetjenesten, kommunal og fylkeskommunal kriseledelse samt brann- og redningstjenesten. Dersom kostnadene blir for høye, er det en reell risiko for at kommuner og fylkeskommuner reduserer omfanget av bruken eller velger bort deler av tjenestespekteret. Dersom en for stor del av kostnadene knyttet til innføring og bruk av nytt nødnett overføres til brukerne, vil det kunne svekke både utbredelsen og bruken av løsningene. Det vil igjen redusere samfunnsnytten og gevinstene ved investeringen. På denne bakgrunn foreslår KS at komiteen fremmer følgende anmodningsvedtak i innstillingen til Revidert nasjonalbudsjett 2026: Stortinget ber regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 sikre at kommunesektoren får dekket nødvendige kostnader knyttet til innføring og bruk av nytt nødnett, herunder investerings-, drifts-, prosjekt- og utviklingskostnader. Pensjon i privat barnehager Regjeringen presenterer i RNB 2026 kostnadsanslag for mulige justeringer av den øvre grensen i søknadsordningen for pensjonstilskudd. KS vil understreke at disse er beregnet på lang sikt, med forutsetning om at lukkede ytelsespensjonsordninger gradvis fases ut og at AFP-kostnader stabiliserer seg. Regjeringen presiserer selv at andelen barnehager under den øvre grensen vil være lavere på kort sikt, og at anslagene er usikre. Dagens faktiske pensjonskostnader – med løpende AFP-innfasing, ytelsespensjon og hybridpensjon – er derfor betydelig høyere enn tabellen i RNB gir inntrykk av. Det er heller ikke tatt høyde for eventuelle tilpassingseffekter som kan være betydelige. KS ber på denne bakgrunn finanskomiteen sikre at eventuelle bevilgninger til søknadsordningen dimensjoneres etter dagens faktiske kostnadsnivå, ikke etter et fremtidig langsiktig normalnivå. En finansiering basert på langsiktige anslag vil i praksis skyve kostnadene over på kommunene i overgangsperioden, i direkte strid med Stortingets vedtak nr. 9 (14. oktober 2025) om at økte kostnader for kommunene skal fullfinansieres fra innføringstidspunktet. Det er uakseptabelt at Regjeringen overlater til kommunene å betale regningen for et politisk forlik om de private barnehagene.
Akademikerne · 19. mai 2026Vi trenger et ansvarlig budsjett
Akademikerne er hovedorganisasjonen for personer med utdanning på masternivå eller tilsvarende. Våre 13 medlemsforeninger har til sammen nær 300 000 medlemmer. Budsjettet må være ansvarlig Akademikerne mener et ansvarlig budsjett er avgjørende for verdiskaping og et velfungerende arbeidsliv. Høy prisvekst og økt kostnadspress svekker konkurransekraften og gjør det vanskeligere for norske virksomheter å hevde seg internasjonalt. Regjeringen legger opp til å redusere bruken av oljepenger, men budsjettimpulsen i forslaget til RNB er likevel oppjustert sammenlignet med saldert budsjett. Det innebærer et begrenset handlingsrom for ytterligere utgiftsøkninger, fordi det kan øke presset i økonomien og bidra til høyere rente. Akademikerne ber Stortinget - Holde fast ved rammen i RNB og styre unna nye tiltak som driver opp rentepresset. Forsknings- og UH-budsjettet må skjermes Akademikerne er opptatt av at statsbudsjettet i større grad må innrettes mot samfunnets langsiktige behov. Perspektivmeldingen viser den svake produktivitetsveksten Norge har hatt over tid og tar til orde for å fremme omstilling og innovasjon. Et mer FoU- og kunnskapsintensivt arbeidsliv er avgjørende for å lykkes med alt fra sikkerhet og beredskap klimaomstilling og produktivitet til å løse helse- og omsorgsutfordringer. I EU pågår det nå forhandlinger om neste langtidsbudsjett, der investeringene i forskning, innovasjon og teknologi foreslås styrket betydelig, blant annet gjennom etableringen av et nytt og kraftfullt konkurranseevnefond og et oppskalert Horisont Europa. I en tid med press på offentlige utgifter må Norge prioritere tiltak som bidrar til varig verdiskaping og omstilling – og gjøre dette i takt med utviklingen i Europa. Akademikerne er positive til å styrke bidragene til den internasjonale forskningsinfrastrukturen Euro-Argo ERIC som er viktig for klimaforskning og videreutvikling av klimamodeller. Med kutt i amerikansk finansiering av havforskning er det viktig at Norge er med å sikre infrastrukturen. Vi støtter også prioritering av norske bidrag til WHOs kreftforskningsinstitutt, International Agency for Research on Cancer, av samme grunn. Akademikerne ber Stortinget Sikre at hensynet til langsiktig verdiskaping og grønn omstilling ivaretas, og at forskning og høyere utdanning ikke blir salderingsposter i budsjettforhandlingene. Tiltak må utredes Den globale uroen, med krig i Ukraina og konflikt i Midtøsten, bidrar til store og raske svingninger i energipriser – både for strøm og fossil energi. Dette påvirker virksomheter, husholdninger og arbeidsliv i Norge, og gjør politikkutformingen mer krevende. Vi støtter Stortingets ambisjon om å skape økonomisk forutsigbarhet og trygghet, særlig for dem med svak økonomi. I 2025 og 2026 har vi sett at flere kostbare og kortsiktige tiltak er lagt inn i statsbudsjettet uten tilstrekkelig utredning. Ordninger Norgespris og Stortingets vedtak om kutt i veibruks- og dieselavgiften er eksempler på dette. Når tiltak ikke utredes grundig, øker risikoen for at de ikke treffer formålet, ikke er kostnadseffektive, og at de bremser klimaomstillingen ved å svekke viktige prissignaler og skape usikkerhet om rammevilkår. Alternative og mer treffsikre løsninger blir dermed ikke tilstrekkelig belyst. Det er uheldig. Akademikerne er opptatt av at klimapolitikken er troverdig og at næringslivet har forutsigbare rammevilkår. Uforutsigbare rammevilkår gjør det vanskeligere for næringsliv og gründere å utvikle og investere i ny klimavennlig teknologi og fornybar energi. Over tid kan dette gi både forsinket klimaomstilling og tapte arbeidsplasser. Kutt i veibruksavgiften er et midlertidig tiltak, og det er usikkert hvor lenge knappheten på fossil energi vil vedvare. Før Stortinget vurderer videreføring, bør det utredes mer treffsikre tiltak som både ivaretar sårbare grupper i befolkningen, møter utfordringene i ulike deler av landet og fremmer nødvendig omstilling. Vår største medlemsforening Tekna har foreslått at Norgespris evalueres. Akademikerne støtter dette forslaget. Akademikerne ber Stortinget Be regjeringen evaluere Norgespris og sette av midler til dette på årets budsjett. Be regjeringen utrede alternative tiltak til videreføringen av avgiftskutt på veibruk og diesel.
Hafslund · 19. mai 2026Rammevilkår for fjernvarme, energiberedskap og karbonfangst- og lagring (CCS)
Hafslund takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026. Overordnet vil vi understreke viktigheten av stabile og forutsigbare rammevilkår for fornybarnæringen. Norge står i en situasjon med økende press på kraftsystemet, økende elektrifisering store behov for nettinvesteringer, og for raske utslippskutt. I en slik situasjon er det avgjørende å ta vare på energiløsninger som allerede bidrar til å avlaste kraftsystemet, styrke beredskapen og redusere behovet for kostbare investeringer. Fjernvarme er en slik løsning. Likevel viderefører revidert nasjonalbudsjett 2026 et av de mest alvorlige problemene for fjernvarmebransjen: at politiske reduksjoner i elavgiften svekker inntektsgrunnlaget i en prisregulert næring. Samtidig er det positivt at regjeringen ikke foreslår å øke avfallsforbrenningsavgiften, anerkjenner at fjernvarme kan ha en klar samfunnsøkonomisk verdi utover verdien på solgt varme, og at det finnes et grunnlag for å styrke satsingen på karbonfangst og -lagring. Hafslunds hovedbudskap er at Stortinget må sikre mer bærekraftige og forutsigbare rammevilkår for fjernvarme, og samtidig styrke virkemidlene for CCS for å sikre at Norge skal lykkes med både energiomstilling, klimakutt og industriutvikling. Revidert nasjonalbudsjett løser ikke det mest akutte problemet for fjernvarme Fjernvarme er underlagt prisregulering. Det innebærer at maksimalprisen følger total strømpris, inkludert kraftpris, nettleie og avgifter. Når staten reduserer elavgiften, reduseres derfor også fjernvarmens tillatte inntekter, uten at kostnadsgrunnlaget nødvendigvis reduseres tilsvarende. Dette er et politisk skapt inntektsbortfall. For fjernvarmebransjen samlet utgjør reduksjonene i elavgiften om lag 600 millioner kroner i reduserte inntekter årlig. Dette kommer på toppen av flere år med svake økonomiske resultater i bransjen og svekker investeringsevnen i en energiinfrastruktur Norge trenger mer av. For Hafslund Celsio gir dagens rammevilkår svært krevende utsikter med anslått negative resultater i alle kommende år mot 2030. Som ZERO-leder Stig Schjølset uttalte etter RNB: "Fjernvarme er viktigere enn noen gang, men taper igjen. Regjeringen foreslår ingen kompensasjon for redusert elavgift. Det vil øke presset i strømnettet og gi dårligere utnyttelse av varmeressursene." Bransjen har bedt om en kompensasjonsordning for å håndtere konsekvensene av elavgiftsreduksjonene i perioden 2021–2026. Når dette ikke følges opp i revidert budsjett, blir det desto viktigere at statsbudsjettet for 2027 løser problemet. Forslag til vedtak: Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 fremme forslag som kompenserer fjernvarmebransjen fullt ut for inntektsbortfallet som følger av statens reduksjoner i elavgiften. Fjernvarme er kritisk infrastruktur i et presset kraftsystem Prisområde NO1 er Norges mest pressede kraftområde, med høy befolkningsvekst, økende elektrifisering, stort industrielt kraftbehov og betydelige kapasitetsutfordringer i strømnettet. Både Riksrevisjonen og Statnett har advart om at kapasiteten i pressområder som Oslo og Østlandet er strukket til det ytterste. Samtidig er nettutbygging både kostbart, tidkrevende og ofte konfliktfylt. Myndighetene anslår at det må investeres rundt 170 milliarder kroner i strømnettet frem mot 2030, over 90 millioner kroner hver eneste dag. I en slik situasjon er det avgjørende å redusere belastningen på kraftsystemet i de timene hvor presset er størst. Samtidig peker Statnett i områdeplanen for Oslo, Akershus og Buskerud på at størstedelen av strømforbruket i regionen er knyttet til oppvarming av bygninger, mens lokal kraftproduksjon vinterstid bare dekker en liten del av forbruket. Regionen blir dermed avhengig av kostbar nettforsterkning og kraftimport fra andre områder som også får økende kraftbehov. I en slik situasjon er det avgjørende å redusere belastningen på kraftsystemet i de timene hvor presset er størst. Det er særlig effektbelastningen på kalde vinterdager som utfordrer strømnettet. Oppvarming utgjør en betydelig del av denne belastningen. Her spiller fjernvarmen en avgjørende rolle. Fjernvarme gjør overskuddsenergi om til varme, frigjør kraft og nettkapasitet til elektrifisering og industri, og bidrar til ny verdiskaping. Samtidig styrkes energiberedskapen ved at energi som ellers ville gått tapt, tas i bruk. Dette er ikke en teoretisk problemstilling. Morgenen 8. januar 2024, da temperaturen i Oslo falt til nær minus 19 grader, leverte Hafslund Celsio i de tre mest belastede morgentimene mellom klokken 07 og 09 i snitt 750 MW fjernvarme, med en topplast på over 800 MW, ny rekord for Oslo. I denne perioden hadde Hafslund Celsio tett dialog med nettselskapet Elvia for å redusere belastningen på kraftsystemet. Bruken av elkjeler og varmepumper ble redusert til 136 MW og erstattet med andre energikilder. Det innebar at den faktiske effektavlastningen på strømnettet var over 600 MW, bare fra Hafslund Celsios fjernvarmeanlegg i Oslo. Uten fjernvarmen i Oslo ville effektbehovet økt med om lag 30 prosent. Omfanget tilsvarer effekten fra noen av landets største vannkraftverk. Dette illustrerer fjernvarmens systemverdi i praksis: når kraftsystemet er under størst press, kan fjernvarmen levere store mengder varme uten tilsvarende belastning på strømnettet, og samtidig bidra aktivt til å redusere effektuttaket dersom situasjonen krever det. En analyse fra Thema Consulting viser også at fjernvarmen i Oslo kan redusere strømprisen på Østlandet med opptil 60 øre per kWh i de kaldeste timene. I et kraftsystem med økende etterspørsel, begrenset nettkapasitet og store investeringsbehov er dette ikke bare et spørsmål om oppvarming. Fjernvarme er kritisk energiinfrastruktur. Positivt at avfallsforbrenningsavgiften ikke økes Det er positivt at regjeringen ikke foreslår å øke avfallsforbrenningsavgiften. Avgiften må over tid holdes på et nivå som ikke gjør det mer lønnsomt å eksportere restavfall til Sverige fremfor å håndtere det i Norge. Det er derfor viktig at man også i statsbudsjettet for 2027 ikke justerer avgiften over det forventede svenske nivået, justert for frikvoter. For høy avgift vil: øke transport av avfall over landegrensene svekke norsk fjernvarmeproduksjon redusere utnyttelsen av lokale energiressurser svekke norsk energi- og avfallsberedskap Forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for å sikre fortsatt norsk energigjenvinning og lokal verdiskaping. CCS: Verdikjeden må bygges videre Miljødirektoratet peker på karbonfangst og -lagring som det viktigste klimatiltaket for de største industrielle punktutslippene og avfallsforbrenning fremover. Det er derfor positivt at budsjettforliket for 2026 øremerket 700 millioner kroner til Klima- og energifondet for utslippsreduksjoner fra industri og avfallshåndtering, samt har lovet å presentere en rettighetsbasert ordning for negative utslipp. Dette er viktige første steg. Dersom Norge skal lykkes med å bygge en industriell verdikjede for karbonfangst, karbonfjerning og CO₂-håndtering, er det imidlertid behov for sterkere og mer forutsigbare virkemidler. Det bør etableres: regelmessige utlysninger forutsigbare støtteordninger støtte til prosjektutvikling støtte til fangstanlegg støtte til nødvendig CO₂-infrastruktur, herunder regionale CO₂-huber ordninger som også adresserer driftsfasen i umodne markeder Hafslund Celsios karbonfangstprosjekt på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud viser at dette er mulig. Prosjektet er under bygging, holder tid og budsjett, og demonstrerer at Norge kan realisere store CCS-prosjekter i praksis. Skal Norge bygge et hjemmemarked som gir grunnlag for teknologiutvikling, leverandørindustri, kompetansebygging og lavere kostnader, må flere prosjekter realiseres. Forslag til vedtak Stortinget styrker Klima- og energifondet med ytterligere 700 millioner kroner i RNB 2026 over KLD kap. 1428 post 50, øremerket utslippsreduksjoner fra industri og avfallshåndtering, og ber regjeringen etablere et mer forutsigbart og langsiktig virkemiddelapparat for CCS og karbonfjerning. Om Hafslund Hafslund er heleid av Oslo kommune og er Norges nest største fornybarkonsern. Selskapet produserer store mengder fornybar kraft fra vann og vind, og leverer fjernvarme og fjernkjøling til rundt 400 000 mennesker hjemme og på jobb i hovedstaden. Hafslund bygger karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud. Anlegget står ferdig i 2029 og forvandler Oslos største punktutslipp til Norges største karbonsluk.
Virke · 19. mai 2026Innspill fra Virke til finanskomiteens høring om RNB2026
Hovedorganisasjonen Virke representerer 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte innen handels- og tjenestenæringene. Disse næringene sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Krigen i Midtøsten treffer næringslivet bredt og rammer store deler av varehandelen. Virke er særlig bekymret for konsekvensene for byggenæringen, blant annet som følge av økt pris- og kostnadsvekst, og risiko for ytterligere renteheving. Krigen i Midtøsten fører dessuten til økte energi- og fraktpriser. Dette gjelder mye av norsk import fra Asia (husholdningsvarer) og Afrika (særlig blomster). Økte priser og forsinkelser vil ramme bedrifter og forbrukere. Dette stiller finanspolitikken overfor vanskelige valg mellom å dempe prisveksten og å stimulere økonomisk aktivitet. Vi må unngå ytterligere prisvekst og samtidig stimulere til aktivitet i næringer med lav aktivitet, for å motvirke økt arbeidsledighet. Vi frykter at 2. kvartal dessverre vil kunne gi oss dårlige nyheter om prisveksten. På denne bakgrunn ber Virke om følgende tiltak i revidert nasjonalbudsjett 2026: Kap. 5501 post 70 - Skattefradragsordning for rehabiliteringstiltak i bygg med enøk-formål Virke mener det er nødvendig å styrke husholdningenes insentiver og mulighet til å gjennomføre flere energieffektiviseringstiltak i hjemmet. Virke mener et skattefradrag vil være et godt tiltak tilpasset den økonomiske situasjonen. Det vil bidra til økt aktivitet i en bransje med ledig kapasitet, samtidig som det er nødvendig å stimulere til å få gjennomført enøk i eksisterende bygg, slik at målet om å spare 10 TWh kan realiseres. Flere land har erfaringer med slike fradrag rettet mot markedet for oppussing, rehabilitering og nybygg. Sverige har nylig styrket sitt ROT-fradrag, som i senere år har fått en tydeligere miljøinnretting. Tiltaket er skalerbart, og statens provenytap er avhengig av hvor stort skattefradrag som gis. Virke foreslår i første omgang en prøveordning på Kap. 5501 post 70 på 250 mill. kroner, og et tilhørende anmodningsforslag til bevilgningsendringen som for eksempel kan lyde som følger: «Stortinget ber regjeringen opprette en tidsavgrenset prøveordning fra 1. juli 2026 for skattefradrag til oppussing, rehabilitering og nybygg med ENØK-formål med en ramme på 250 mill. kroner.» Behov for lettelser i plan- og bygningsloven, samt byggeforskriftene Virke mener at tiltak for å fremme økt byggeaktivitet bør prioriteres i revidert nasjonalbudsjett i mai. I tillegg til å innføre skattefradrag og styrke Husbanken, mener Virke det er nødvendig å fremskynde forenklinger i plan- og bygningsloven samt forskrifter. Virke ønsker en betydelig forenkling av regelverket, kortere saksbehandlingstid og færre statlige innsigelser. Forenklinger kan blant annet være knyttet til kravene til lys og støy, slik at det ikke lenger er krav om lysinnfall og utsyn fra soverom, samt et hurtigspor for ombygging av kontor- og næringsbygg til boliger med forenklet regelverk. Forenklet regelverk har i utgangspunktet ingen kostnad, men bør tvert imot ha som formål å være både tidsbesparende og kostnadsbesparende for innbyggere og myndighetene. Virke ber derfor komiteen fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen fjerne krav til lysinnfall og utsyn fra soverom med virkning fra 1. juli 2026, og sikre at endringene får umiddelbar effekt for saker som ikke er endelig avgjort. Regjeringen bes samtidig sørge for at boligprosjekter som tidligere er avslått utelukkende eller i hovedsak på grunn av disse kravene, kan fremmes på nytt og behandles etter de nye reglene.» «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med en utredning og konkrete forslag knyttet til forenklinger av støykrav i plan- og byggesaker, med sikte på å redusere unødvendige hindringer for boligbygging.» «Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå konkrete tiltak for et hurtigspor for ombygging av kontor- og næringsbygg til boliger, og komme tilbake til Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.» «Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 fremme forslag om et tak på byggesaksgebyrer i tråd med selvkostprinsippet.» Kap. 2412 post 90 - Styrke Husbanken Virke er bekymret for konsekvensene av fallende boligbygging de senere årene. Byggekostnadene har steget både på grunn av svak produktivitetsutvikling, høye lånerenter, økte material- og energikostnader og nye strenge byggekrav. Krigen i Midtøsten kan forsterke denne effekten. I en krevende situasjon i byggemarkedet er det viktig at Husbanken har utlånsrammer som gjør det mulig å sette i gang byggeprosjekter. Husbanken bør brukes aktivt som motkonjunkturtiltak. Virke ber derfor om at Husbankens utlånsramme økes med 10 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2026. Disse midlene er såkalte «under streken-midler», og påvirker ikke budsjettets utgiftsside. Kap. 5511 post 70 - Fjerne tekstiltollen Virke mener at tekstiltollen bør fjernes, for å styrke Norges handelspolitiske posisjon og norske handelsbedrifters konkurransekraft. Tekstiltollen har ingen begrunnelse utover at den skaffer proveny til staten. Historisk sett har det vært slik at når EFTA inngår frihandelsavtaler, blir man raskt enige om null industritoll og i Norge er industritollen i praksis ensbetydende med toll på tekstilvarer. Verdien av dette forhandlingskortet er nå svekket betydelig. Sveits, Norges partner i EFTA, fjernet industritollen fra 1. januar 2024. Tekstiltollen er også konkurransevridende, fordi utenlandske nettbutikker og digitale markedsplasser som Zalando, Boozt og Shein, som selger store mengder klær til norske forbrukere, har unntak fra tollen. Tekstiltollen medfører også betydelige administrative kostnader for norske importører. Virke mener at tekstiltollen bør fjernes med virkning fra 1. juli. Tiltaket koster rundt 600 mill. kroner med halvårsvirkning. Kap. 5511 post 70 - Fjerne rosetollen Virkes medlemmer som driver med import av blomster fra Øst-Afrika melder om 25-40 prosent økning i fraktkostnader etter krigsutbruddet i Iran. Økningen er så stor at importen kan bli stanset. For produsentene i blant annet Kenya, Tanzania og Etiopia vil dette få alvorlige konsekvenser. Rosetollen gir staten et svært begrenset proveny. Målet er å opprettholde produksjonen i afrikanske land Norge importerer fra og har hatt næringsrettet bistandssamarbeid med. Virke ber derfor om at rosetollen fjernes med virkning fra 1. juli. Kap. 5521 post 70 - Merverdiavgiftsfritak på bruktsalg i handelen Virkes medlemmer i handelen mener at merverdiavgiften på bruktsalg er det største hinderet mot utvikling av sirkulære forretningsmodeller i handelen. Handelen opplever at bruktvarer taper i konkurransen mot billige varer fra kinesiske markedsplasser som Temu og Shein, som kan selge varer til norske forbrukere uten å forholde seg til europeiske miljøstandarder, krav om bærekraftige produkter og avfallsreduksjon. Skal sirkulærøkonomien lykkes, må merverdiavgiften på bruktsalg i handelen fjernes. Vi bør særlig stimulere til gjenbruk av elektronikk, klær, tekstiler, skotøy, sportsutstyr, husholdningsvarer og byggevarer. Virke ga innspill til Finansdepartementet om endring i merverdiavgiftsloven våren 2023, med avgrensninger i tråd med EUs plan for sirkulær økonomi. Det foreligger etter vår kunnskap ingen gode provenyberegninger på feltet, men med utgangspunkt i statistikken fra SSB er provenytapet begrenset. Merverdiavgiftsfritak for bruktsalg i handelen bør innføres med virkning fra 1.1.2027, og vi ber komiteen fremme følgende: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om merverdiavgiftsfritak for bruktsalg i handelen i statsbudsjett for 2027» Kap. 270 post 74 Studentvelferd, Norgespris Virke er kritisk til at det har tatt så lang tid for regjeringen å få på plass Norgespris på strøm til studentboliger. Virke er også kritisk til at saken fortsatt utredes av Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet. Virke mener derfor at bevilgningen til studentvelferd midlertidig bør økes, jf. løsningen regjeringen peker på i RNB, Prop. 96 S, side 43. Virke mener imidlertid at beløpet er for lavt, og at det bør bevilges 100 mill. kroner til formålet. Kap. 334 post 72 Bedre insentivordningen for film- og serieproduksjoner Virke viser til at norsk film- og tv-produksjon over flere år har hatt stor suksess nasjonalt og internasjonalt, og det siste året har vunnet noen av de gjeveste prisene i verden: Oscar i Hollywood, Gullbjørnen i Berlin og Grand Prix i Cannes. Samtidig er bransjens økonomi og arbeidsplasser nå truet, og vi står i fare for å miste det som har gjort suksessen mulig. Mangel på finansiering fører til at planlagte film- og tv-prosjekter ikke kan igangsettes. Menon-rapporten fra 2025, bestilt av regjeringen, viste at 30 prosent av tv- og filmarbeiderne hadde sluttet i bransjen, og at 60 prosent vurderte å gjøre det. Mange har allerede falt fra. Virke ber derfor om strakstiltak og foreslår at bevilgningen økes med 100 mill. kroner som et første skritt i en større opptrapping. Videre foreslår vi følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen endre forskrift om insentivordning for film- og serieproduksjoner slik at tilskudd fra Norsk filminstitutt og regionale filmfond kan kombineres med refusjon fra insentivordningen.» Kap. 480 post 50 Fraktkapasitet mellom Svalbard og Fastlandet Virke viser til høringssvar fra Coop Svalbard om fraktkapasiteten mellom Svalbard og Fastlandet, og støtter dette innspillet. Forsyningssikkerheten på Svalbard er en grunnleggende forutsetning for å opprettholde et livskraftig norsk samfunn på øygruppen. Den foreslåtte bevilgningen er et positivt og viktig skritt i riktig retning, men må følges opp med langsiktige grep, forutsigbar finansiering utover inneværende budsjettår og tydelige rammer for ansvar og organisering.
Samferdselsforum Nord · 19. mai 2026Samferdselsforum Nords innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
E6 Megården-Mørsvikbotn E6 gjennom Nordland er den eneste reelle interne landforbindelsen mellom sør og nord i Norge. Omkjøring innebærer en mange timers omvei gjennom Sverige. Selv kortvarige stengninger kan få store konsekvenser for næringsliv, forsyningssikkerhet og akuttberedskap. Brannen i en tunell tidligere i år viste med all tydelighet denne veistrekningens betydning. Samferdselsforum Nord ber om at Stortinget benytter behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å be om en forpliktende tidslinje for hele E6-utbyggingen mellom Megården og Mørsvikbotn. RV 94 Saragammen–Rypefjord Samferdselsforum Nord ber også Stortinget sikre oppstartsbevilgning til rv. 94 Saragammen–Rypefjord i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Prosjektet er gryteklart, høyt prioritert av Statens vegvesen og var forventet å inngå i statsbudsjettet for 2026. Strekningen er viktig både for trafikksikkerhet, fremkommelighet og beredskap, ikke minst med tanke på at dette er den eneste veien inn til Hammerfest sykehus fra resten av fylket. Ofotbanen Samferdselsforum Nord ber Stortinget sikre finansiering av byggestart for kryssingssporene Søsterbekk, Horisontalen og Katterat stasjon på Ofotbanen. Disse er spesielt viktige i et beredskapsperspektiv, er klare for igangsetting, men mangler finansiering.
Tafjord Kraftvarme AS · 19. mai 2026Innspill fra Tafjord Kraftvarme til RNB vedr. elavgift og konsekvenser for fjernvarme i Norge
Tafjord Kraftvarme viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. Kuttet i el-avgiften har rammet fjernvarmebransjen hardt, da selskapene har måttet ta tilsvarende kutt i fjernvarmeprisen/inntekter. For Tafjord Kraftvarme har kuttet i el-avgiften utgjort et tap i inntekter på 1,7 MNOK hittil i 2026. For 2026 totalt er tapet estimert til 5,5MNOK. Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at Stortinget tar grep for å styrke energisystemet.
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon · 19. mai 2026NITOs innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2026
St. Meld. 2 Revidert nasjonalbudsjett og Prop. 96 S (2025-2026) NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 117.000 medlemmer. Våre medlemmer er tett på hverdagsutfordringene og bidrar til løsningene. I en tid preget av internasjonal uro, høy kostnadsvekst og stramt handlingsrom i norsk økonomi mener NITO revidert nasjonalbudsjett bør brukes til faktisk revidering og justeringer for å møte de umiddelbare behovene i arbeidslivet og samfunnet, og ikke nye satsinger og forhandlingsrunder. NITOs hovedpunkter i dette innspillet er: 100 nye studieplasser til bioingeniørstudier, hvorav 30 øremerkes til Universitet i Innlandet fra og med studiestart høsten 2026. Et kommuneløft som sikrer vedlikehold og investeringer i kritisk infrastruktur og lokal beredskap. 500 millioner kroner til å styrke tilskuddsordningen for energieffektivisering i kommunale bygg. Omdisponering av minimum 1 milliard av Enovas frie midler til energitilak i bygg. En reell oppfølging av stortingsvedtak 163 for oljepionerene Videre er NITO er bekymret for at regjeringens forslag ikke tar høyde for oppjusterte anslag for lønns- og prisvekst. Vi frykter at det kan gå utover kvaliteten på viktige offentlige tjenester. NITO forventer at Stortinget vedtar et revidert nasjonalbudsjett innenfor ansvarlige rammer som sikrer fremtidens kompetansebehov, lokal beredskap og norske bedrifters konkurransekraft. Kompetansen vi trenger Norge er avhengige av ingeniører og teknologer med kritisk kompetanse hvis vi skal lykkes med de omstillingene vi står overfor. Vi er derfor svært positive til regjeringens varslede strategi for realfag og teknologi. Derfor er det synd at regjeringens forslag til revidert budsjett har få tegn til nødvendig satsing på studieplasser som møter fremtidens kompetansebehov. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2026 ønsker NITO å trekke frem bioingeniørutdanningene, som hadde en økning i førstevalgssøkere på over 13 %. Helseforetakene har meldt om et stort behov for bioingeniører og tilstrekkelig tilgang på bioingeniører er avgjørende for å ivareta prøve- og analysekapasiteten i helsevesenet. NITO ber derfor om at det utlyses 100 nye, varige studieplasser årlig til bioingeniørstudier, hvorav 30 øremerkes til Universitetet i Innlandet fra og med studiestart høsten 2026. Kommunene er førstelinjen i Norges lokalberedskap I en tid da klimaendringer fører til mer nedbør, ekstremvær og risiko for flom og skred, er kommunenes evne til forebygging viktigere enn noen gang. Flere norske kommuner melder om svak kommuneøkonomi, og NITO er bekymret for at dette går utover kritiske tjenester og infrastruktur. Dette utgjør en risiko for samfunnets sikkerhet og fremtidige evne til forebygging og beredskapsarbeid. Kommunene er førstelinjen i den lokale beredskapen og NITO mener Stortinget må gi kommunene et løft som gjør de i bedre stand til å vedlikeholde og investere i kritisk infrastruktur. Et helt sentralt hjelpemiddel for godt beredskaps- og krisearbeid er tilgangen til god kommunikasjon mellom aktørene. NITO ser derfor positivt på de økte bevilgingene til nytt nødnett. Norge trenger mer energi I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er anslaget for Norgespris økt betraktelig. Tidligere har NITO uttrykt bekymring for at ordningen ville svekke incentivene til energieffektivisering og lokal strømproduksjon. Energieffektivisering er en av de mest effektive tiltakene vi har for å sikre tilgang på mer tilgjengelig energi. Likevel ligger Norge langt bak regjeringens mål om å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh innen 2030. For å sikre mer energieffektivisering i bygg ber NITO Stortinget om å prioritere: 500 millioner til å styrke Kap. 1825, post 60 under Energidepartementet, tilskuddsordningen for energitiltak i kommunale bygg Utvide ordningen til å omfatte flere kategorier av kommunale bygg Omdisponere minimum 1 milliard kroner av Enovas frie midler til energitiltak i bygg. En slik omdisponering vil ikke ha statsbudsjettmessige konsekvenser. Norge er langt unna målsettingen på 8 TWh solenergi innen 2030 og vi ber Stortinget sikre at regjeringen følger opp målet med konkrete virkemidler og tiltak senest i forbindelse med fremleggelsen av forslaget til statsbudsjett for 2027. NITO mener solkraftproduksjonen må sikres bedre rammebetingelser i lys av Norgespris. En rettferdig kompensasjon for oljepionerene NITO er skuffet over at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingsvedtak 163 om en forbedret kompensasjon for kjemikalieskadde oljepionerer. NITO håper Stortinget sikrer en rettferdig kompensasjon.
Tekna · 19. mai 2026Teknas innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
Tekna er fagforeningen for over 118 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor. Forskning I en tid med økende omstillingsbehov er investeringer i kompetanse og forskning avgjørende for Norges verdiskaping og konkurransekraft. Tekna ber om at bevilgningene til forskning og høyere utdanning må skjermes i revidert nasjonalbudsjett. Den ekstraordinære bevilgningen til reduksjon i drivstoffavgift, eller andre prioriterte områder, må ikke salderes med midler bevilget til kunnskap og forskning i statsbudsjettet for 2026. I en tid med økende omstillingsbehov er investeringer i kompetanse og forskning avgjørende for Norges verdiskaping og konkurransekraft. Tekna ber Stortinget om å ikke kutte i vedtatt budsjett for 2026 innen forsknings- og utdanningssektoren. Realfagssatsning Tekna har lenge etterlyst en gjennomgående realfagssatsing, som strekker seg fra barnehage til arbeidslivet. Regjeringen har nå varslet at det skal utarbeides en realfagsstrategi, som ser på hele utdanningsløpet. Tekna viser til at den varslede strategien skal legges frem i 2027. Det betyr at strategien trolig ikke vil bli iverksatt før i 2028, og vi kan risikere at midler til tiltak i strategien ikke blir finansiert før i statsbudsjettet for 2029. Men en slik tidslinje for iverksetting av tiltak vil vi miste betydelig tid, og flere skolekull, for å snu den kritiske nedgangen i rekruttering og i kunnskapsnivå generelt i befolkningen. Tekna ber Stortinget bevilge midler til konkrete tiltak for økt rekruttering til realfag allerede i årets reviderte nasjonalbudsjett, med en betydelig opptrapping i statsbudsjettet for 2027. Norge mangler realfagskompetanse innen mange av våre samfunnskritiske områder. Det er en varig nedadgående trend når det gjelder rekruttering til realfagene, både på videregående og i høyere utdanning. Faglig sterke lærere er avgjørende for elevers læringsutbytte. De svake resultatene norske elever har i både matematikk og naturfag viser at vi må styrke innsatsen. I tillegg ser vi at det blir stadig vanskeligere å beholde gode realfagslærere i skolen. Tall fra Teknas lektorundersøkelse for 2024 viser at 40 prosent av lektorer i realfag vurdere å slutte i løpet av de nærmeste fem årene. I samme undersøkelse understreker respondentene at faglig utvikling og etterutdanning for lærere er viktig for at de skal bli i skolen. Tekna mener det må igangsettes en betydelig satsing på etter- og videreutdanning i realfagene. Tekna mener ordningen med kompetansemidler må styrkes allerede fra skoleåret 2026-2027. Tekna ber Stortinget om at det prioriteres øremerkede midler til kompetanseheving i matematikk og naturfag i Utdanningsdirektoratets tilskuddsordning allerede i revidert budsjett for 2026 slik at det blir tilgang på mer midler fra høsten 2026. Tekna mener det må øremerkes midler til faglærere i realfagene på alle nivåer, inkludert videregående og at man utsetter søknadstidspunktet til RNB er ferdigbehandlet. Realfagene egner seg godt for praktisk undervisning, men det krever egnede rom og godt og riktig utstyr. Mange skoler og lærerutdanningsinstitusjoner bruker universitetenes skolelaboratorier, som gir læring og kompetanse for både lærerutdannere, lærere og elever. Tekna ber Stortinget avsette midler til å øke antallet ansatte i skolelaboratoriene ved universitetene med én stilling per institusjon. Skolebesøk ved skolelaboratoriene blir ofte begrenset av økonomi. Reisekostnader hindrer skoler i å benytte seg av de gode tilbudene i laboratoriene. Tekna ber Stortinget be regjeringen i statsbudsjettet for 2027 legge frem en løsning for finansiering av transport for skoleklasser til opphold ved skolelaboratoriene. En rekke kommuner har benyttet seg av rentekompensasjonsordningen for lån til investeringer som bidrar til en mer praktisk skolehverdag. Tekna ber Stortinget be regjeringen komme med en redegjørelse i statsbudsjettet for 2027 av hvordan disse investeringene har bidratt til eller vil bidra til økt grad av praktisk læring i realfag. Evaluering av norgespris Ordningen med norgespris på strøm har på kort tid fått betydelige budsjettmessige konsekvenser og uheldige virkninger for energibruk og effektivitet. Utviklingen viser at husholdninger med norgespris har økt sitt strømforbruk mer enn andre husholdninger. Det er også tegn til svakere hensyn til effekttopper, samt en nedgang i investeringer i energieffektiviserende tiltak som varmepumper og solceller. Ordningen bidrar dermed til økt energibruk og reduserte insentiver til energisparing og effektivisering, i en situasjon hvor kraftsystemet trenger det motsatte. Erfaringene så langt tilsier at norgespris bør evalueres, og dette bør gjøres i god tid før nåværende ordning utløper i desember 2026.Tekna har i våre høringsinnspill bedt om at ordningen senest bør evalueres etter et år, altså senest høsten 2026. Tekna ber Stortinget be regjeringen om å sette i gang en evaluering av norgespris, senest høsten 2026. Studiestøtten Stortinget har vedtatt at studiestøtten skal G-reguleres i inneværende stortingsperiode. For at studiestøtten skal bli fungere som et reelt levegrunnlag, må ordningen innføres fra studieåret 2026–2027. Samtidig mener Tekna at Stortinget må vedta en forpliktende opptrappingsplan som gradvis løfter støtten til 1,5 G i løpet av stortingsperioden. Fordelingen mellom lån og stipend må minst opprettholdes på dagens nivå. Tekna ber Stortinget be regjeringen igangsette opptrappingen til 1,5 G med en første økning allerede fra studieåret 2026-2027. Norske klimagassutslipp Gapet for å nå klimamålene øker, og Tekna etterlyser grep i revidert nasjonalbudsjett som kutter utslipp effektivt og raskt. Norge har forpliktet seg til å nå målene i Parisavtalen og bli et lavutslippssamfunn innen 2050, men omstillingen går for sakte. I februar publiserte Miljødirektoratet en rapport med klimatiltak som kan kutte utslippene fram til 2050. Rapporten gir et grundig faglig beslutningsgrunnlag og viser at det er mulig å kutte nesten alle utslipp, men at de må tas kraftige grep i alle sektorer nå. Tekna ber Stortinget be regjeringen lukke utslippsgapet ved å iverksette effektive og målrettede tiltak basert på foreliggende kunnskap. Tiltakene bør iverksettes allerede i inneværende år. Det langsiktige målet er å kutte utslipp i tempoet som kreves for å redusere klimagassutslippene med 90-95 posent innen 2050.
Bilimportørenes Landsforening · 19. mai 2026Vi trenger konkrete, enkle og effektive tiltak og virkemidler for å kutte utslipp fra veitrafikken
Sammen med våre medlemmer deler vi en felles ambisjon om en moderne, trygg og utslippsfri bilpark der majoriteten av alle personbiler er nullutslipp innen utgangen av 2035. Vi stiller oss også bak Stortingets mål om at alle nye varebiler skal være nullutslipp i 2029 og full el/biogassandel i lastebilsalget i 2030. Derfor er vi skuffet over at revidert nasjonalbudsjett ikke inneholder forslag til virkemidler og tiltak som kan bringe utslippene fra veitrafikken ytterligere ned. Mer fossilavhengig politikk hindrer omstilling Stikk i strid med Stortingets ambisjoner, viderefører regjeringen en politikk som gjør husholdninger og næringsliv mer fossilavhengig, og som eksponerer norske forbrukere for store svingninger i energiprisene som følge av geopolitisk uro og krig. Dette skaper unødvendig økonomisk usikkerhet som kunne vært unngått gjennom virkemidler og tiltak som bidrar til ytterligere elektrifisering av personbil- og nyttekjøretøyparken. 2 av 3 personbiler bidrar fremdeles til utslipp 2 av 3 personbiler på norske veier er fremdeles diesel- og bensinbiler, og kun 1 av 10 varebiler er hel-elektriske. På området for tunge nyttekjøretøy er andelen førstegangsregistrerte nye el-lastebiler fremdeles lav. På oppdrag for BIL har Menon beregnet effekten av en varig reduksjon av drivstoffavgiftene i tråd med Stortingets vedtak tidligere i år. Beregningene viser at det vil være om lag 167 000 flere diesel- og bensinbiler på veiene i 2035 sammenlignet med en uendret avgiftspolitikk. Vår tilrådning er at avgiftsreduksjonene ikke videreføres etter 1.september, ettersom de forsinker og bremser en nødvendig omstilling og fornying av kjøretøyparken. Vi ber Stortinget prioritere enkle, kraftfulle og ubyråkratiske tiltak som gjør at flest mulig kan kjøpe og bruke moderne, trygge og utslippsfrie kjøretøy. Våre konkrete forslag er: Verbal som forplikter regjeringen til å komme tilbake senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til et nytt samfunns -og retningsmål for personbilparken - med ambisjon om en utslippsfri, moderne og trygg bilpark der minst 90 prosent av alle nye personbiler skal være nullutslipp innen utgangen av 2035. Etter at Stortingets mål om full elbilandel i nybilsalget ble nådd ved utgangen av 2025, står vi for første gang på mange år uten et samfunns- og retningsmål for bilparken. Et slikt mål er viktig for å skape forutsigbarhet både for husholdningene og næringsliv med hensyn til hvilke ambisjoner man har med hensyn til det gjenværende fornyingsbehovet på området for personbil. Verbal som forplikter regjeringen til å komme tilbake i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 med forslag til reduksjon av vektavgiften på elbiler. Vektavgiften, som fordyrer elbiler med 20 000 - 30 000 kroner (avgiften for 2026 utgjør 12,71,- per kg av bilens vekt over 500 kg), er en ren fiskalavgift på elbiler, tilsvarende toll på utslippsfrie biler. Vektavgiften er en betydelig merkostnad for husholdninger som er avhengig av større, tyngre elbiler med lang rekkevidde. Typiske eksempler på dette er barnefamilier og en-bilhusholdninger der samme bil skal dekke både hverdagsbehov og fritidsbehov. Vår anbefaling er at vektavgiften fjernes fra 2027 for å gjøre det mulig for flest mulig å kjøpe og bruke utslippsfrie biler i segmenter der det fremdeles er begrenset elbilandel blant annet som følge av høy vektavgift. Verbal som forplikter regjeringen til å innføre nasjonal tilgang til kollektivfeltet for elektriske varebiler senest per 1. oktober 2026. I varebilsegmentet vil innføring av bedre bruksfordeler være et av de beste og mest velegnede tiltakene for å øke fornyingen av kjøretøybestanden. Vi konstaterer at Statens Vegvesen har utredet og anbefalt at elektriske varebiler skal bli gitt generell tilgang til kollektivfeltet, og stiller spørsmål ved hvorfor regelverket ikke har kommet på plass enda. Stortinget bør legge press på regjeringen for å få fortgang i saken. Verbal som forplikter regjeringen til å legge til rette for at større by-kommuner kan innføre nullutslippssoner for nyttetransport senest fra 1.1.2027. Erfaringer fra andre land viser at innføringen av lokale nullutslippssoner er et effektivt tiltak for å kutte klimagassutslipp fra veitrafikken på. I tillegg vil nullutslippssoner også kunne ha andre positive effekter lokalt. Vår anbefaling er at Stortinget sørger for at regjeringen må legge til rette for at større by-kommuner kan innføre nullutslippssoner for nyttetransport senest fra 1.1.2027, ledsaget av bestemmelser knyttet til evaluering av ordningen etter en bestemt tidsperiode (eksempelvis 5 år). Verbal som forplikter regjeringen til å utvide det nasjonale bompengefritaket for nullutslippslastebiler fra 2030 til 2035. Stortinget har vedtatt et mål om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass i 2030. I dag har elektriske lastebiler og biogasslastebiler et forpliktende nasjonalt bompengefritak fram til 2030. Fritaket betyr betydelige besparelser for bedrifter som investeringer i nullutslippsteknologi, og er derfor et virkningsfullt virkemiddel. Etter hvert som 2030 nærmer seg er dette virkemiddelet likevel i mindre og mindre grad kjøpsutløsende, fordi bedrifter får verdi av færre år med besparelser. For å sikre at virkemiddelet fremdeles virker, må derfor det nasjonale bompengefritaket videreføres utover 2030. Verbal som forplikter regjeringen til å innføre et nasjonalt bompengefritak for el-varebiler fram til 2035. For å styrke elektrifiseringen av varebiler, har man lokalt noen steder gitt elektriske varebiler bompengefritak. Dersom man gjør dette til en nasjonal regel, vil virkemiddelet ha større effekt. Utvidelse av bompengefritaket til 2035 for nullutslippslastebiler og el-varebiler er støttet av Elbilforeningen, Norges bilbransjeforbund, Bilimportørenes landsforening og ZERO. Verbal som forplikter regjeringen til å endre regelverket som gjør det mulig å føre elektriske personbiler med førerkort klasse B også i de tilfeller bilens totalvekt er i sjiktet 3500 – 4250 kg. Dagens førerkortregelverk tillater ikke bruk av førerkort klasse B (personbil) for å føre elektriske personbiler med totalvekt i sjiktet 3500 – 4250 kg. Dette er varslet endret i forbindelse med innføringen av EUs førerkortdirektiv november 2027. Mangel på førtidlig endring innebærer i praksis manglende mulighet for elektrifisering av deler av persontrafikksegmentet (ettersom de store personbilene ofte brukes av taxinæringen og leverandører innen persontransport), samt elektrifisering av biler til bruk av handikappede. Verbal som forplikter regjeringen til å nedsette en arbeidsgruppe/utvalg for å se på endringer i nettleiestrukturen og reglene for egenbetaling (anleggsbidrag) når en næringskunde trenger å knytte seg til nettet eller trenger mer strøm, og nettselskapet må investere i økt nettkapasitet. Per i dag er dårlig tilgang på ladetilbud en av de største barrierene for økt elektrifisering av nyttekjøretøyparken. Manglende markedsdrevet utbygging av et godt ladetilbud ved terminal/depot og langs vei skyldes i hovedsak dagens nettleiestruktur og utfordringer knyttet til høyt effektledd, samt høye anleggsbidragskostnader. Dette er problemstillinger som det er hensiktsmessig at myndighetene, nettselskapene og ladeoperatørene i fellesskap forsøker å identifisere løsninger på. Oslo, 19. mai 2026 Harald J. Andersen /s/ Iman Winkelman /s/ Direktør Bilimportørenes Landsforening Leder for næringspolitikk
Nordland fylkeskommune · 19. mai 2026Høringsinnspill fra Nordland fylkeskommune til revidert nasjonalbudsjett 2026
Nordland fylkeskommune vil trekke frem fire forhold som må adresseres i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026: Demografiutgiftene for fylkeskommunene er undervurdert med ca. 100 mill. kr og ikke overvurdert slik det tilsynelatende ser ut til å fremgå av tabellen med det nye anslaget for RNB 2026. Dette betyr at fylkeskommunene ikke får kompensert for demografien fullt ut, noe som særlig skyldes flere 16–18- åringer enn lagt til grunn i det opprinnelige anslaget. Støtten til Arctic Race of Norway ble i Statsbudsjettet for 2026 redusert fra 15 til 10 millioner. Kutt i tilskudd kom etter at trasevalg var gjort og avtaler inngått, slik at arrangementet har få til ingen muligheter til å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak inneværende år. Nordland fylkeskommune ber primært om at støtten til Arctic Race of Norway videreføres med 15 millioner kroner årlig. Sekundært at støtten videreføres på 2025-nivå i 2026, altså ei tilleggsbevilgning på 5 millioner i 2026. Luftfarten i Nordland krever rask handling. Et sammensatt bilde av betydelige kapasitetsutfordringer til Lofoten og Vesterålen spesielt, sammen med økte drivstoffpriser, høyere utgifter og flyplassavgiften. Nordland fylkeskommune forventer at Stortinget under behandling av revidert nasjonalbudsjett adresserer situasjonen for luftfarten i Nordland. FOT-rutenettet er grunnleggende infrastruktur for folk og næringsliv. Nordland fylkeskommune mener det er positivt at tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark ble en del av statsbudsjettet fra 2025. Beredskapstilskuddet skal styrke beredskap og bygge robust matproduksjon i Nord-Norge. Nordland fylkeskommune mener ordningen må inkludere de tre Nordligste fylkeskommunene, og foreslår derfor følgende merknad: Stortinget ber Regjeringen vurdere innlemming av Nordland fylke i tilskuddsordning for næringsmiddelbedrifter omtalt i post 81.
Rådgivende Ingeniørers Forening · 19. mai 2026Høringsinnspill fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF)
Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) er bransjeforeningen for rådgivende ingeniørfirmaer i Norge. Vi representerer over 15 000 ingeniører og rådgivere som hver dag planlegger, prosjekterer og utvikler noen av samfunnets viktigste verdier: Veier, jernbane, vann- og avløpssystemer, energi og offentlige bygg som skoler, barnehager og sykehus. Revidert nasjonalbudsjett legges frem med stramt handlingsrom, samtidig som presset på samfunnets grunnleggende infrastruktur øker. Vedlikehold er utsatt over tid, og kapasiteten er flere steder for lav. Mer ekstremvær og et mer uforutsigbart sikkerhetspolitisk bilde gjør det avgjørende at veier, jernbane og bygg fungerer både i hverdagen og når samfunnet settes på prøve. RIF mener derfor at Stortinget bør bruke revidert budsjett til å redusere sårbarheten i kritisk infrastruktur. Økende etterslep og behov for fornying Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 gir ikke det løftet som trengs for å redusere etterslepet i grunnleggende infrastruktur. Det er positivt med mer til drift og vedlikehold av riksveier. Men budsjettet svarer ikke på det kritiske etterslepet på jernbane og fylkesveier. Dermed fortsetter forfallet, og risikoen for nye stans, skader og høyere kostnader øker. RIFs rapport Norges tilstand 2025 viser at store deler av infrastrukturen ikke er rustet for dagens bruk, og enda mindre for et tøffere klima. Av nær 4000 kilometer jernbane er bare rundt 300 kilometer dobbeltspor. Samtidig har store deler av anleggene behov for fornyelse. Det gjør det vanskelig å holde trafikken i gang uten forsinkelser og stans. Situasjonen er enda mer alvorlig på fylkesveiene. Halvparten av veinettet er i kritisk forfatning, og etterslepet øker år for år. Manglende vedlikehold gir dårligere fremkommelighet, økt risiko for ulykker og flere stengninger, særlig ved flom og ras. Det blir også dyrere å holde veinettet i drift. Når behovene over tid er større enn bevilgningene, vokser både forfallet og kostnadene. Samtidig forsterker klimaendringene utviklingen. Infrastruktur bygges med sikkerhetsmarginer, men når anlegg eldes og belastningen øker, forsvinner disse marginene. Da skal det mindre til før noe svikter. Kvikkleireskredet ved Levanger viser hva dette betyr i praksis. Skredet tok med seg både E6 og Nordlandsbanen, og trafikken måtte legges om i lang tid. TØI anslo samfunnskostnadene til 3–6 millioner kroner hver dag. Regjeringen foreslår nå kompensasjon til godstogselskapene etter hendelsen. Det er nødvendig, men det viser også et viktig poeng: Når infrastrukturen svikter, blir regningen høy. Kompensasjon reparerer ikke grunnmuren. Derfor må mer av pengene brukes på forebygging, vedlikehold og klimatilpasning. Start planlegging av Rikstunnelen I tillegg til å ta vare på infrastrukturen vi allerede har, må de mest sårbare punktene i systemet håndteres. Kapasiteten gjennom Oslo er det tydeligste eksempelet. All togtrafikk nord, sør og vest er i praksis avhengig av én tunnel, uten reelle omkjøringsmuligheter. Når det stopper her, stopper store deler av togtrafikken i Norge, med konsekvenser langt utover hovedstadsområdet. En konkret hendelse viser hvor sårbart systemet er. Da en jordfeil rammet Oslo S 28. mai 2024, ble all trafikk stanset på Oslo S, mellom Oslo S og Skøyen og i Brynsbakken. I praksis kom ingen tog gjennom tunnelen i den mest kritiske morgentrafikken. Stansen varte i om lag én time, men innstillinger og forsinkelser preget trafikken i flere timer etterpå. Bane NOR har beregnet kostnaden for samfunnet til over 17 millioner kroner. Sårbarheten handler samtidig ikke bare om tekniske feil. Kapasiteten gjennom Oslo påvirker også togtilbudet i resten av landet, både i frekvens, punktlighet og effekt av investeringer.. Kollektivstudien for Østlandet, Godsstrategien og Fjerntogstrategien peker alle på at kapasiteten i Oslo-navet er avgjørende for videre utvikling av jernbanetilbudet. En ny Rikstunnel er derfor en nødvendig forutsetning for å få bedre utnyttelse av jernbanesystemet som helhet. Dette er samtidig et komplekst prosjekt med lang plan- og byggetid. Nettopp derfor må planleggingen starte opp igjen nå, slik at risikoen for forsinkelser og kostnadsøkninger kan reduseres. Planleggingen må ta utgangspunkt i KVU Oslo-navet og Bane NORs arbeid fra 2020 og det bør sees på alternative gjennomføringsmodeller som kan sikre raskere fremdrift og bedre ressursbruk. Planlegging av dobbeltspor på Ofotbanen Sårbarheten i jernbanen handler også om forbindelser som er avgjørende for eksport, forsyningssikkerhet og alliert mobilitet. Ofotbanen er en slik strekning. Flere avsporinger og stengninger de siste årene har vist hvor utsatt banen er når kapasiteten er presset. I forslaget til revidert budsjett foreslås det ikke midler til nye kryssingsspor på Ofotbanen, selv om kapasitetsøkende tiltak er vedtatt av Stortinget og har vært klare for oppstart over tid. Det er alvorlig. Kryssingssporene er nødvendige for å styrke kapasiteten og gjøre banen bedre rustet for økt trafikk og beredskapsbehov. Samtidig må planleggingen av videre kapasitetsutbygging starte nå, inkludert dobbeltspor. Det er nødvendig for å møte fremtidige behov knyttet til eksport, forsyningssikkerhet og militær mobilitet. Et tett samarbeid med Sverige og Finland er[KG1.1] avgjørende. Da de nordiske statsministrene møttes i Bodø i juni 2024, ble de enige om å etablere en militær transportkorridor gjennom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. Forsvarsministrene fikk samtidig i oppdrag å identifisere flaskehalser og legge til rette for nødvendige investeringer. Det foreligger likevel ikke en samlet norsk-svensk plan for kapasitetsutbygging på Ofotbanen og Malmbanen, inkludert dobbeltspor. Det øker risikoen for at nødvendige tiltak skyves ut i tid fordi utviklingen på én side av grensen er avhengig av den andre. RIF mener derfor at Norge bør ta initiativ overfor Sverige til en felles og forpliktende plan for videre kapasitetsutvikling på Ofotbanen og Malmbanen. Klimatilpasning og energieffektivisering Regjeringen legger opp til å slå sammen Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning fra 2027, i tråd med Kommunekommisjonens anbefaling. Det kan gi mindre byråkrati og større frihet for kommunene, men bare dersom ordningen får nok midler til å utløse faktiske tiltak. Stortinget må derfor sikre at klimatilpasning ikke bare samordnes administrativt, men styrkes økonomisk. RIF vil også understreke behovet for å styrke og utvide støtteordningene for energieffektivisering i bygg. Kommunale bygg som skoler, barnehager og helsebygg er blant de mest brukte byggene i Norge, men også blant de mest forfalne. RIFs analyser viser at om lag én av tre kommunale og fylkeskommunale bygg har alvorlige tekniske mangler. Oppgradering av disse byggene kan raskt redusere energibruk, kutte kostnader og avlaste et allerede presset kraftsystem. Samtidig har Enova betydelige oppsparte midler som kan settes i arbeid raskt, uten direkte budsjettkonsekvens. Husbankens ordninger for energitiltak i kommunale bygg er gode og etterspurte, men treffer for snevert. Skal potensialet utløses, må støtteordningene treffe bredere og få flere lønnsomme tiltak gjennomført. RIFs anbefalinger RIF har forståelse for at revidert nasjonalbudsjett er en revisjon av et allerede vedtatt budsjett, og at ikke alle større løft kan tas nå. Samtidig må ikke nødvendig vedlikehold og fornyelse av jernbane og fylkesveier skyves videre år etter år. Når etterslepet vokser, øker også risikoen for stans, skader og høyere kostnader. Noen grep bør tas allerede i revidert budsjett, særlig oppstart av planlegging av Rikstunnelen, finansiering av kryssingsspor på Ofotbanen og omdisponering av midler til energieffektivisering. Samtidig må Stortinget videre gi tydelige føringer for en opptrapping av jernbanefornyelse, fylkesveier og klimatilpasning i statsbudsjettet for 2027. RIF ber derfor Stortinget vurdere følgende i budsjettarbeidet: Bevilge 10 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til gjenopptagelse av planleggingen av ny Rikstunnel mellom Oslo S og Lysaker, med føringer om å utrede løsninger som kan gi raskere fremdrift og bedre ressursbruk. Sikre finansiering av nødvendige kryssingsspor på Ofotbanen i revidert nasjonalbudsjett, og ta initiativ til en felles norsk-svensk plan for videre kapasitetsutbygging på Ofotbanen og Malmbanen, inkludert dobbeltspor. Trappe opp jernbanefornyelsen med minst 2,4 milliarder kroner årlig, til minst 8,4 milliarder kroner per år, i tråd med Bane NORs beregnede minimumsbehov for å hindre økt etterslep i NTP-perioden. Øke bevilgningene til opprustning og fornying av fylkesveier (Kap. 572, tabell C) med minst 1,6 mrd. kroner årlig. Minst doble bevilgningene til fylkeskommunale bruer med stor betydning for militær mobilitet (Kap. 1320, post 67), og vurdere å utvide ordningen til også å omfatte hele veistrekninger med stor beredskapsverdi. Omdisponere minst 1 mrd. kroner av Enovas frie midler til energitiltak i bygg i 2026, og styrke Husbankens ordninger for energitiltak i kommunale bygg med 500 mill. kroner. Styrke arbeidet med klimatilpasning og forebygging fra 2027, ved å sikre nok midler til den nye samlede tilskuddsordningen for Klimasats, Natursats og klimatilpasning, og trappe opp NVEs arbeid med flom- og skredforebygging til minst 1,5 milliarder kroner årlig.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 19. mai 2026Skriftlig høringsinnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter
i forbindelse med Finanskomiteens høring om Revidert nasjonalbudsjett 2026 Overordnet Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 innebærer et stramt budsjettopplegg som øker omstillingstrykket for Spekters medlemsvirksomheter. Manglende omtale av håndtering av lønns- og prisvekst kan svekke lederlegitimiteten hos Spekters medlemmer, særlig når det kombineres med økte aktivitetskrav. Når budsjettrammene strammes inn, må virksomhetene få reelt handlingsrom til å prioritere, og detaljstyringen må reduseres tilsvarende. Sykehusøkonomi Bevilgningene til sykehussektoren over kap. 732 kompenserer ikke for økt pris- og lønnsvekst. Deflatoren på 3,2 prosent, som lå til grunn for bevilgningene til sykehusene i statsbudsjettet for 2026 bygget, på en forventet prisvekst på 2,2 prosent, som tilsvarte vekst i KPI. Revidert nasjonalbudsjett anslår nå veksten i KPI til 3,5 prosent. Økt prisvekst sammen med en forventet lønnsvekst i tråd med frontfagsrammen gir en vesentlig økning i helseforetakenes kostnader som regjeringen ikke har gjort rede for. Spekters egne beregninger, basert på frontfagsrammen og Nasjonalbudsjettets oppdaterte KPI-anslag, tilsier ukompenserte merkostnader for helseforetakene på anslagsvis 1,7 milliarder kroner. Spekter understreker at dette er et anslag som bør etterprøves da det gjøres egne prisforutsetninger for helseforetakene, og mener det er nødvendig at regjeringen selv redegjør for de faktiske konsekvensene av økt pris- og lønnsvekst for helseforetakenes økonomi. Spekter vil også påpeke at avviket mellom pensjonspremie og pensjonskostnader over de siste årene har påført helseforetakene betydelige kostnader, tilsvarende mange hundre millioner kroner årlig. Forskriftsendringen som departementet nå legger til grunn for bevilgningene, løser ikke denne utfordringen. Forslag til ny forskrift møtte da også stor motstand i høringsrunden. Samlet sett innebærer økt pris- og lønnsvekst et betydelig realkutt for helseforetakene. Uten nødvendig omstilling vil dette måtte gå ut over tjenestene. Dersom Stortinget vedtar denne rammen, må omfanget av krav og oppdrag til helseforetakene etter Spekters syn reduseres og foretakene gis handlingsrom til å gjennomføre endringer. Etter behandlingen av RNB 2025 ble et gitt 27 nye oppdrag til de regionale helseforetakene. Flere oppdrag og strammere rammer er ikke forenelig. Kutt i refusjonstakster kan ramme kreftdiagnostikk Regjeringen foreslår i RNB å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026 (jf. Kap. 2711 post 76 og Kap. 732, post 77), uten faglig begrunnelse og med under to ukers reell omstillingstid for laboratoriene. Det mangler en helhetlig vurdering av konsekvenser for pasientbehandling, kapasitet og laboratorietjenester. Det vises i denne sammenheng til at når det gjelder private laboratorier og røntgeninstitutt, tilsier regnskap for 2025 og utgiftsutviklingen per februar 2026 at utgiftene vil bli 233 mill. kroner lavere enn anslått i saldert budsjett. Kuttet kan særlig ramme små laboratorier, svekke geografisk tilgjengelighet og i enkelte tilfeller gi refusjon under marginalkostnad. For histologi og kreftdiagnostikk, som allerede er underfinansiert med lange svartider, vil kuttet være særlig krevende. Spekter anbefaler å avvise forslaget, eller utsette eventuelle endringer til et bedre kunnskapsgrunnlag foreligger, for å unngå negative konsekvenser for pasientene. Ortopediske hjelpemidler Under Arbeids- og inkluderingsdepartementet foreslås det å redusere bevilgningen til ortopediske hjelpemidler (kap. 2661, post 77) med 18,2 mill. kroner, begrunnet i lavere forventet volumvekst enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2026. Spekter mener dette må ses i sammenheng med betydelig økte saksbehandlingstider og en mer restriktiv praksis i NAV, uten at dette er begrunnet i endringer i regelverk eller behov. Ortopediske hjelpemidler er viktig for at personer med skade eller sykdom kan stå lengre i arbeid. Spekter anmoder Stortinget om å be regjeringen redegjøre for årsaken(e) til lavere forventet volumvekst enn tidligere anslått og følge dette opp i styringen av NAV. Jernbane og godstransport Statsbudsjettet for 2026 gir fortsatt for lite til vedlikehold av jernbanen. Over kap. 1320 Statens vegvesen post 22 foreslås det i revidert 603 millioner kroner ekstra til vegvedlikehold, men jernbanen får ikke tilsvarende styrking over kap. 1352 Jernbanedirektoratet post 72 fornying – til tross for at jernbaneinfrastrukturen er i dårligere stand enn riksvegene. Bane NOR har estimert et årlig behov på over ti milliarder kroner til fornyelse. Manglende vedlikehold har konsekvenser for persontrafikk, godstransport og beredskap. Forslaget om 150 millioner kroner over kapittel 1352 post 77 til godstogselskaper etter kvikkleireskredet på Nordlandsbanen er positivt, men Spekter etterlyser den varslede faste ordningen som skal gi godsnæringen forutsigbare rammebetingelser. Fornybart drivstoff må inngå i fremtidig drivstoffberedskap Under Nærings- og fiskeridepartementet foreslår regjeringen å bevilge 4 mill. kroner (kap. 900, post 21) til en ekstern utredning av hvordan økte drivstofflagre kan innrettes og realiseres. Arbeidsgiverforeningen Spekter vil understreke at norsk transportsektor er i rask omstilling mot fornybar og utslippsfri energi. Etter vårt syn bør utredningen reflektere denne utviklingen, blant annet ved å inkludere vurderinger av fornybare energikilder som en del av den fremtidige drivstoffberedskapen. Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen sikre at vurderinger av fornybar energi, og deres bidrag til styrket beredskap, inngår i den eksterne utredningen av hvordan økte drivstofflagre kan innrettes og realiseres. Kultursektoren Økt pris- og lønnsvekst rammer også kulturinstitusjonene. Spekters kulturmedlemmer, som teater, orkester, museum, opera m.fl. har allerede et begrenset handlingsrom, og når det her legges opp til at institusjonene må dekke de økte kostnadene innenfor eksisterende rammer, betyr det i praksis kutt i aktivitet og publikumstilbud flere steder. Siden 2023 har det blitt rapportert om omstilling i kultursektoren. I Spekters siste medlemsundersøkelse fra september 2025 rapporterte 77 prosent av kulturmedlemmene at de allerede da hadde økt omstillingsbehov som følge av den økonomiske situasjonen. Over halvparten måtte holde ledige stillinger ubesatt, over 20 prosent varslet om økt behov for nedbemanning, og 68 prosent oppga redusert bruk av frilansere og vikarer. 39 prosent forventet å måtte redusere tjenestetilbudet og 61 prosent varslet om nedskalerte produksjoner. Spekters kulturmedlemmer er blant de viktigste arbeids- og oppdragsgiverne for kunst- og kulturarbeidere i landet, og tilbyr kunst og kultur av høy kvalitet til landets innbyggere, i tråd med sine oppdrag. Når institusjonene kuttes, rammes kunstnerøkonomien direkte, i tillegg til at det går ut over publikumstilbudet, som nå er viktigere enn noen gang. Spekter er tilfreds med at regjeringen har gitt ekstra bevilgning til byggearbeidene ved Den Nationale Scene, men samlet sett legges det opp til vedvarende omstilling i kultursektoren. Studentsamskipnadene Stortinget vedtok tidligere i vinter at det skal innføres strømstøtte i form av Norgespris for studentsamskipnadenes studentboliger (vedtak nr. 614 og 615, 2025–2026). Regjeringen har imidlertid ikke foreslått bevilgning til dette formålet i revidert nasjonalbudsjett, til tross for at Finansdepartementet selv anslår kostnaden til om lag 65 millioner kroner. Spekter ber Stortinget sørge for at vedtaket følges opp med nødvendig bevilgning ved behandlingen av RNB 2026. Spekter merker seg samtidig positivt at bevilgningen til tilskudd til bygging av studentboliger over kap. 270, post 75 økes med 383,5 millioner kroner. Dette er et viktig bidrag til å øke kapasiteten i studentboligmarkedet.
Coop Norge SA/Coop Svalbard SA · 19. mai 2026Høringsinnspill til Revidert nasjonalbudsjett 2026 Prop. 96 S fra Coop Norge SA og Coop Svalbard SA
Innledning Coop i Norge eies av over 2,6 millioner medlemmer og familiemedlemmer, gjennom 56 samvirkelag over hele landet. Vår oppgave er å skape verdier for medlemmene, blant annet gjennom å tilby gode produkter til konkurransedyktige priser og kvalitet. Samvirkelaget Coop Svalbard SA driver Svalbards eneste dagligvarebutikk og er således helt avgjørende for innbyggernes tilgang til mat og andre nødvendige dagligvarer. Høringsinnspillet sendes på vegne av Coop Norge SA og Coop Svalbard SA i fellesskap. Bakgrunn og beskrivelse Vi vil innledningsvis takke Stortinget og regjeringen for vilje til å følge opp forsyningssituasjonen på Svalbard, og for konkrete tiltak som bidrar til å styrke fraktkapasiteten til Svalbardsamfunnet. Vi vil videre uttrykke klar støtte til regjeringens forslag om å bevilge 10 mill. kroner til fraktkapasitet mellom fastlandet og Svalbard. Dette er et positivt, viktig og nødvendig tiltak for å sikre forsyningssikkerheten på Svalbard, i en periode preget av omstilling og usikkerhet knyttet til framtidige logistikkløsninger. At midlene utformes som tilskudd til Longyearbyen lokalstyre, og skal bidra til å sikre kapasitet på markedsmessige vilkår, fremstår som både hensiktsmessig og fleksibelt. Forslaget bidrar til å løse et akutt behov. Svalbard-samfunnet er i en særstilling ved at omtrent alle varer, som mat, medisiner og kritiske innsatsfaktorer, må fraktes inn utenfra. Stabil og tilstrekkelig fraktkapasitet er derfor en grunnleggende forutsetning for bosetting, næringsaktivitet og beredskap. Den foreslåtte bevilgningen bidrar til å redusere sårbarheten på kort sikt, og vi vil oppfordre komiteen til å slutte seg til forslaget. Samtidig må dette ses i sammenheng med usikkerheten som oppsto ved Posten Norges beslutning om redusert frekvens på postflyet i 2025 og endelig avviklingen fra juni i år. Postflyet har i mange år vært en kritisk del av forsyningslinjene til Svalbard, og har sikret stabil og forutsigbar transport av blant annet ferskvarer, medisiner, reservedeler og annet tidskritisk gods. Coop Svalbard alene mottar og distribuerer om lag 500 tonn ferskvarer årlig, og en vesentlig del av dette er avhengig av rask og pålitelig flytransport. Dagens løsning med båttransport kan ikke fullt ut erstatte denne funksjonen, særlig ikke for varer med kort holdbarhet eller behov for umiddelbar levering. Vi vil i denne sammenheng vise til tidligere vedtak og føringer, blant annet i nysaldert budsjett for 2024, hvor det ble lagt til grunn at endringer i kritisk infrastruktur og forsyningsløsninger på Svalbard må skje på et forsvarlig kunnskapsgrunnlag og i dialog med berørte aktører. Vi vil også vise til tidligere høringssvar, hvor det er understreket at konsekvensene av å avvikle postflyet ikke ble tilstrekkelig utredet, og at alternative løsninger, herunder bruk av rutefly, fremstår som utilstrekkelig dokumentert. Erfaringer, blant annet påpekt av Sysselmesteren, tilsier at kritiske leveranser ikke alltid prioriteres på ordinære rutefly, noe som ytterligere forsterker sårbarheten. Dette er forhold som fortsatt gjelder. Den foreslåtte økningen i frakttilskudd må derfor ses som et nødvendig avbøtende tiltak i en situasjon der en etablert og velfungerende logistikkløsning er avviklet uten at en fullgod erstatning er på plass. Innspill Vi har følgende innspill til komiteen: Det er behov for større fleksibilitet i disponeringen av midlene enn det regjeringen legger opp til. Utviklingen i faktiske fraktkostnader og tilgjengelig kapasitet kan variere betydelig, og eventuelle udisponerte midler bør derfor kunne overføres til 2027. Dette vil gi Longyearbyen lokalstyre bedre mulighet til å planlegge og håndtere svingninger, og bidra til mer effektiv bruk av offentlige ressurser. En slik overføringsadgang vil også være i tråd med formålet om å sikre stabilitet i en fortsatt sårbar fase. Ev. resterende midler på ordningen bør kunne brukes som omstillingstilskudd for å utvikle en permanent og bærekraftig løsning for frakt til og fra Svalbard. Den foreslåtte bevilgningen er midlertidig, og det er avgjørende at det parallelt arbeides strukturert og kunnskapsbasert med å etablere en varig modell. Dette bør etter vårt syn skje i tett samarbeid mellom myndighetene, lokalstyret og sentrale aktører i Svalbard-samfunnet. Uten en slik innsats er det risiko for at situasjonen preget av usikkerhet og gjentatte behov for kortsiktige tiltak videreføres. Ta høyde for å sikre tilstrekkelige midler til å sikre flyfrakt også i 2027, både gjennom en eventuell videreføring av restmidler fra 2026, som nevnt i punkt 1, og gjennom en ev. ny bevilgning for budsjettåret 2027. Forsyningssikkerhet er ikke en utfordring som opphører ved årsskiftet, og forutsigbarhet over tid er avgjørende for både befolkningen og næringslivet. En helhetlig finansiering som ser flere år i sammenheng vil være viktig for å opprettholde stabilitet og tillit. Avslutningsvis vil vi peke på behovet for en tydelig avklaring av ansvarsforholdene for forsyningssikkerheten på Svalbard. Dagens situasjon reiser prinsipielle spørsmål om hvem som skal ha det overordnede ansvaret for en framtidig logistikkløsning som vil sikre tilgang til nødvendige varer, kritiske innsatsfaktorer og logistikkapasitet. Gitt Svalbards strategiske betydning og de særskilte rammebetingelsene for bosetting, er dette etter vårt syn også et statlig ansvar. Staten, lokale myndigheter og aktører må sammen finne varige og forutsigbare løsninger. Oppsummering Forsyningssikkerheten på Svalbard er en grunnleggende forutsetning for å opprettholde et livskraftig norsk samfunn på øygruppen. Den foreslåtte bevilgningen er et positivt og viktig skritt i riktig retning, men må følges opp med langsiktige grep, forutsigbar finansiering utover inneværende budsjettår og tydelige rammer for framtidig ansvar og organisering.
Vestlandsrådet · 19. mai 2026Venta kostnadsauke på grunn av fullføringsreforma – innspel til revidert nasjonal budsjett 2026
Venta kostnadsauke på grunn av fullføringsreforma – innspel til revidert nasjonal budsjett 2026 På møte i Vestlandsrådet (interkommunalt politisk råd), 15.april 2026 vart det vedteke å oversende innspel til revidert nasjonalbudsjett 2026 om venta kostnadsauke i gjennomføring av fullføringsreforma. Vestlandsrådet oversender følgjande innspel: «Fullføringsreforma styrkjer retten til vidaregåande opplæring for ungdom mellom 16 og 24 år. Reforma inneber meir fleksible og tilpassa opplæringsløp, moglegheit for utvida tid og alternative løysingar ved stryk, avbrot eller manglande læreplass. Elevane har også fått styrka retten til å gjere omval. I tillegg har elevgruppa med behov for individuell tilrettelegging fått utvida sine rettar gjennom fullføringsreforma. Denne elevgruppa kan ta ut rett til vidaregåande opplæring til og med det skuleåret dei fyller 24 år uavhengig av i kva grad dei har nådd sine individuelle mål. Den lovfesta retten deira til vidaregåande opplæring er med denne endringa auka til 8 år. I 2025 medførte den styrka retten til omval ein auke i søkjartalet til vidaregåande opplæring om lag 3-400 ungdommar både i Rogaland og Vestland fylkeskommunar. Søkjartala til kommande skuleår syner same tendens. Dette med ein årleg kostnadsauke på om lag 50 mill. kr i dei to fylkeskommunane. Møre og Romdal fylkeskommune har same høvesvise vekst i talet på ungdom som har rett til omval. Her er det grunn til å vente ein årleg kostnadsauke på om lag 25 mill. kr. Vidare syner søkjartala dei to siste skuleåra at ein stor andel elevgruppa med behov for individuell tilrettelegging vel å nytte seg av retten til å vere lenger i vidaregåande opplæring. Nasjonale prognosar syner at andel elevar med rett til individuell opplæring vil doble seg frå 1,6% av årskullet i 2025 til 3,2% av årskullet i 2030. Denne lovendringa vil med dette føre til vesentleg auka kostnader for fylkeskommunane dei komande åra. Prognosar for Rogaland og Vestland fylkeskommune syner at kostnadsnivået vil auke med 60 -75 mill. kr per år. Totalt vil auken verte på omlag 180 - 225 mill. kr per år. For Møre og Romsdal fylkeskommune er det venta kostnadsauke på om lag 25 - 30 mill. kr per år. Totalt vert auken om lag 75 - 90 mill. kr per år. Retten til å gjere omval og utvida rettar for elevgruppa med behov for individuell tilrettelegging er slik vi ser det ikkje finansiert i statsbudsjettet for 2026 og dei kommande åra. Tala over syner at dei tre fylka i Vestlandsrådet vil ha behov ei styrking på om lag 270 - 300 mill. kr i 2026, aukande til 560 -650 mill. kr dei kommande åra. Det er også grunn til å sjå føre seg auka kostnader på andre område som følgje av fullføringsreforma, t.d. meiropplæring for elevar, lærlingar og ungdom i oppfølgingstenesta og vidaregåande opplæring for vaksne. Oppsummering av estimert auke i kostnader knytt til omval og individuelt tilpassa opplæring:* 2026 2030 Omval Møre og Romsdal 25 mill. kr 25 mill.kr Omval Rogaland 50 mill. kr 50 mill.kr Omval Vestland 50 mill. kr 50 mill.kr ITO Møre og Romsdal 25 -30 mill.kr 75 -100 mill.kr ITO Rogaland 60 -75 mill.kr 180 -225 mill. kr ITO Vestland 60 -75 mill.kr 180 -225 mill. kr Totalt 270-300 mill.kr 560 - 650 mill.kr *tala i tabellen inkluderer ikkje estimert kostnadsauke knytt til andre område, som til dømes meiropplæring og vidaregåande opplæring for vaksne. Det må jobbast vidare for å lage estimat for dette. Vestlandsrådet ber om at det vert sett i gang eit arbeid for å kartlegge fylkeskommunane sine auka kostnader på grunn av utvida rettar for ungdom mellom 16 og 24 år og at fylkeskommunane får kompensert kostnadane for 2026 i revidert nasjonalbudsjett. Vidare ber vi om at kompensasjonen vert innarbeidd i statsbudsjettet frå 2027». Med helsing Ole Ueland Jon Askeland Anders Riise Fylkesordførar i Rogaland Fylkesordførar i Vestland og Fylkesordførar i Møre og Romsdal leiar i Vestlandsrådet
Kvitebjørn Varme AS · 19. mai 2026Innspill til RNB 2026 - Kvitebjørn Varme
Til Stortinget, Fjernvarmebransjen, og Kvitebjørn Varme i Tromsø, ber Stortinget om å rette opp i en situasjon som nå svekker både energiberedskapen og måloppnåelsen i norsk energipolitikk. Regjeringen har gjentatte ganger lovet å komme bransjen i møte etter kuttet i el-avgiften, men har i RNB konkludert med at kompensasjon ikke er nødvendig. Dette bryter med klare politiske signaler – og medfører betydelige, negative konsekvenser. Et politisk rammet tap – ikke et markedsproblem Kuttet i el-avgiften har direkte redusert fjernvarmeselskapenes inntekter. Siden fjernvarmeprisen er regulert til å ligge under strømpris, har bransjen vært nødt til å senke sine priser tilsvarende. Resultatet er et inntektstap på om lag 470 millioner kroner årlig. Dette er særlig krevende i områder med lave kraftpriser, som i Nord-Norge (prisområde NO4), der marginene allerede er små. Dette er ikke et resultat av dårlig drift eller svak etterspørsel – det er konsekvensen av politiske beslutninger. Kuttet i el-avgiften har så langt kostet Kvitebjørn Varme 5,27 MNOK og et estimert tap ut året på 12 MNOK. Brutte løfter svekker tilliten 1.september 2025 uttalte energiminister Terje Aasland at regjeringen ville vurdere tiltak og kompensasjon. Dette ble senere bekreftet, blant annet 19. april. Likevel konkluderer regjeringen nå med det motsatte. Når tydelige løfter ikke følges opp, skaper det usikkerhet om rammevilkårene for en bransje som er avgjørende for energisystemet. En nøkkel til å avlaste kraftnettet – som nå svekkes Oppvarming utgjør rundt 50 TWh av energibruken i Norge. Fjernvarme dekker kun 15 % – mot over 60 % i våre naboland. Dette representerer et betydelig uutnyttet potensial. Økt bruk av fjernvarme er en av de raskeste og mest kostnadseffektive måtene å frigjøre elektrisk kraft på i et allerede presset kraftsystem. I Tromsø utgjør fjernvarmen, produsert på overskuddsenergi fra avfallsforbrenning, ca 30% av oppvarmingsbehovet. Det er pr i dag ikke mulig å erstatte de ca 60MW Kvitebjørn Varme leverer av overskuddsenergi til oppvarming av boligblokker, næringsbygg, sykehus, universitet, gatevarme, osv, da det ikke er ledig kapasitet i strømnettet. Når rammevilkårene svekkes, vil konsekvensen være det motsatte av det Norge trenger: redusert utbygging av fjernvarme dårligere utnyttelse av eksisterende infrastruktur økt press på strømnettet Konsekvensene er alvorlige Uten tiltak risikerer vi: svekket lønnsomhet, konkurser og færre aktører stopp i nye investeringer mindre energifleksibilitet i byene økt belastning på kraftnettet, særlig i nord Dette er stikk i strid med Norges energi- og klimamål. Forslag til løsninger Vi ber Stortinget om å sikre forutsigbare rammevilkår gjennom ett av følgende tiltak: Midlertidig kompensasjon Kompensasjon for dokumentert inntektsbortfall (ca. 470 mill. kr per år), frem til ny prismodell eller forvaltningspraksis er på plass. Justering av el-avgiften En tilbakeføring til tidligere nivå vil være den mest treffsikre løsningen. El-avgiften i Norge er i dag betydelig lavere enn i naboland – eksempelvis Sverige, hvor nivået er rundt 36 øre/kWh. For å gjenopprette nivået fra 2025 (16,93 øre/kWh), må avgiften økes med om lag 9,8 øre/kWh. En moden og pålitelig energiløsning Fjernvarme er: en velprøvd og stabil energiform basert på utnyttelse av overskuddsenergi etablert i over 70 norske kommuner uavhengig av vær og vind I en tid hvor det investeres betydelige midler i umodne og usikre energiløsninger, bør en eksisterende og effektiv infrastruktur styrkes – ikke svekkes. Avslutning Dette handler ikke bare om en enkelt bransje. Det handler om: energisikkerhet beredskapssikkerhet ved smitteutbrudd som f.eks. Covid og fugleinfluensa effektiv ressursbruk tillit til politiske prosesser Vi ber Stortinget ta ansvar og sikre at tidligere løfter følges opp. Konsekvensene av passivitet er for store – og helt unødvendige.
Dr Fürst Medisinsk Laboratorium AS · 19. mai 2026Høringsinnspill fra Fürst Medisinsk Laboratorium
1. Oppsummering Vi viser til regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2026 om å redusere refusjonstakstene for laboratorieanalyser med 7 prosent fra 1. juli 2026 (jf. Kap. 2711 post 76 og Kap. 732, post 77). Bakgrunnen for at det i statsbudsjettet for 2026 ble lagt inn betydelige kutt på laboratorieområdet var den ekstraordinært høye veksten i refusjonskostnader i 2024 og første tertial 2025. Regjeringen viste selv til at veksten i hovedsak skyldtes en ekstraordinær luftveissesong med parallelle epidemier av kikhoste, mykoplasma og RS-virus. «Volumveksten mellom første tertial 2024 og 1. tertial 2025 ... medisinsk mikrobiologi økte i denne perioden med 90 pst.» (Prop 1 S 2025-2026, s 297 siste avsnitt). Denne situasjonen har nå normalisert seg og refusjonskostnadene til laboratorieanalyser har allerede hittil i år blitt redusert langt mer enn kuttet regjeringen foreslår. Forslaget fremstår etter vår vurdering ikke som faglig begrunnet, men som et budsjetteknisk tiltak for å opprettholde et kutt knyttet til et forslag regjeringen tidligere valgte å trekke tilbake. Det foreligger samtidig ingen helhetlig vurdering av konsekvenser for laboratorietjenesten, pasientbehandling eller diagnostisk kapasitet. Forslaget er foreslått innført med under to ukers reell omstillingstid for laboratoriene. Fürst Medisinsk Laboratorium mener at forslaget ikke må vedtas. En oppdatering av prognosen basert på virkelig utvikling vil eliminere behovet for kostnadskuttet på 7 prosent. Dersom det fortsatt vurderes behov for tiltak, bør eventuelle endringer utsettes til det foreligger et bedre grunnlag for å vurdere utviklingen i analyseaktivitet og refusjonskostnader gjennom 2026 og utredes nærmere. 2. Bakgrunn Regjeringen foreslo i statsbudsjettet 2026 å avvikle laboratorierefusjon fra 1. mai 2026 når analysen ble rekvirert av en behandler som var fullt ut privat finansiert (helprivat). Det forventede kuttet ble lagt inn i budsjettet før tiltaket var tilstrekkelig utredet og forslaget ble senere trukket tilbake. I Prop. 50 L (2025–2026) uttalte departementet at høringen viste behov for å «sjå meir heilskapleg på korleis den offentlege dekninga av analysar kan gjerast meir effektiv og målretta». Regjeringen besluttet derfor å ikke gå videre med tiltaket. Til tross for dette foreslås det nå et generelt takstkutt på 7 prosent for laboratorieanalyser for å kompensere for den estimerte innsparingen av det opprinnelige forslaget på 292 mill. kroner i 2026 og 438 mill. kroner i 2027. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett foreligger det ingen tilsvarende helhetlig vurdering av hvordan laboratorietjenestene kan finansieres eller organiseres mer effektivt og målrettet. Forslaget fremstår derfor som et budsjetteknisk tiltak for å opprettholde en innsparing knyttet til et forslag regjeringen selv valgte å trekke. I høringen til det opprinnelige forslaget uttalte departementet at inntektsbortfallet for laboratoriene helt eller delvis ville kunne motsvares gjennom betaling fra helprivate behandlere til laboratoriene. Forslaget i revidert nasjonalbudsjett innebærer derimot et takstkutt uten tilsvarende mulighet til å kompensere for inntektsbortfall. Dette representerer en vesentlig endring i tiltakets økonomiske konsekvenser for laboratoriene. 3. Innsparingsgrunnlaget var feil, og kostnadsreduksjonen er allerede oppnådd Det opprinnelige innsparingsgrunnlaget var usikkert. Forslaget bygger blant annet på feil og overvurderinger i datagrunnlaget for helprivate behandlere, aktivitetstall fra en ikke representativ periode og manglende vurdering av at deler av aktiviteten ville flyttes til fastlegeordningen. Regjeringen overvurderte innsparingspotensialet til forslaget og det er høyst usikkert om tiltaket i det hele tatt ville representert en reell innsparing. Samtidig har kostnadene til laboratorieanalyser allerede falt betydelig så langt i 2026. Økningen i 2024 og 2025 skyldtes en ekstraordinær luftveissesong med samtidige epidemier av kikhoste, mykoplasma og RS-virus. Denne situasjonen har nå normalisert seg. Fürst har i første tertial 2026 hatt en reduksjon i refusjon innen mikrobiologi på 98 mill. kroner sammenlignet med samme periode i 2025, tilsvarende nær 44 prosent. Dette tilskrives i sin helhet redusert bestilling av luftveisanalyser. Med utgangspunkt i laboratorienes andeler av analyseaktiviteten innen mikrobiologi estimeres reduksjonen for både offentlige og private laboratorier samlet til om lag 361 mill. kroner bare for første tertial 2026 sammenlignet med 2025. Dette overstiger allerede innsparingen som ligger til grunn for det foreslåtte takstkuttet. Det er derfor ikke dokumentert behov for ytterligere kutt i refusjonstakstene i 2026. En oppdatering av prognosen basert på virkelig utvikling vil eliminere behovet for kostnadskuttet på 7 prosent. 4. Takstnivået er allerede betydelig redusert og ytterligere kutt vil få konsekvenser Refusjonstakstene for laboratorieanalyser har over tid blitt regulert lavere enn den generelle kostnadsveksten i samfunnet. Systematisk underregulering av refusjonssatsene/takstene har gitt realprisnedgang på 16 % relativt til statsbudsjettets deflator siden 2016, med den største delen av denne nedgangen i 2025 og 2026. I tillegg kommer nå det foreslåtte kuttet på 7 prosent i 2026. Takstnivået er dermed allerede under betydelig press. Et ytterligere stort kutt fra 1. juli 2026 vil svekke laboratorienes mulighet til å opprettholde investeringer, kapasitet og fagutvikling. Laboratorievirksomhet er forbundet med store investeringer, lang planleggingshorisont og høye faste kostnader. Ytterligere reduksjoner i refusjonstakstene vil kunne innebære at enkelte analyser produseres med underskudd. Forslaget vil ramme mindre laboratorier spesielt hardt grunnet deres kostnadsstruktur. Dette kan svekke både geografisk tilgjengelighet og fagmiljøer utenfor de største byene. Forslaget tar ikke hensyn til kostnadsforskjeller mellom fagområder og analyser. For enkelte analyser vil refusjonsnivået komme under marginalkostnadsnivå. For histologi og kreftdiagnostikk vil kuttet være særlig krevende. Området er allerede underfinansiert, det er for liten kapasitet og svartidene er for lange. 5. Urimelig kort varslingstid Det foreslåtte takstkuttet skal tre i kraft fra 1. juli 2026. I laboratorievirksomheter investeres det i kostbare instrumenter med en tidshorisont på minimum fem år, ofte så mye som 10. Forslaget innebærer en betydelig reduksjon i inntektsgrunnlaget uten at laboratoriene gis rimelig tid til omstilling og tilpasning. Dersom forslaget vedtas i tråd med ordinær behandling av revidert nasjonalbudsjett, vil det i praksis være mindre enn to uker mellom Stortingets vedtak og ikrafttredelse. Dette er særlig krevende i en sektor med langsiktige investeringer og behov for stabil bemanning og fagkompetanse. Forslaget kommer også på et tidspunkt hvor refusjonskostnadene er betydelig redusert etter den ekstraordinære sesongen 2024/2025. Etter vår vurdering bør eventuelle endringer i refusjonsordningen utredes nærmere og innføres med tilstrekkelig tid til forsvarlig omstilling. 6. Vi foreslår Fürst Medisinske Laboratorium mener det foreslåtte takstkuttet ikke må vedtas. Det er ikke behov for ytterligere reduksjoner i refusjonstakstene for 2026 for å dekke inn budsjettgapet. Refusjonskostnadene har allerede falt betydelig etter den ekstraordinære luftveissesongen i 2024/2025 og regjeringens kutt er allerede mer enn oppnådd. En oppdatering av prognosen basert på virkelig utvikling hittil i år vil vise dette. Dersom det fortsatt vurderes behov for tiltak, bør tiltaket vurderes på bakgrunn av den faktiske utviklingen i analyseaktivitet og refusjonskostnader gjennom 2026 og eventuelle endringer utredes nærmere. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere behovet for tiltak og hvilke deler av laboratorietjenesten som eventuelt bør omfattes. Eventuelle endringer i refusjonsordningen bør være faglig begrunnet og målrettede. Kostnadsveksten i 2024 og 2025 var i all hovedsak knyttet til luftveisanalyser innen mikrobiologi (post-Covid). Dersom man likevel skal redusere takstene bør det tas hensyn til forskjellene mellom fagområdene. Helsedirektoratets kostnadskartlegging fra 2025 viser at enkelte områder, blant annet innen medisinsk mikrobiologi, medisinsk genetikk og klinisk farmakologi, har vesentlig høyere takstnivå relativt til andre fagområder. Eventuelle tiltak bør derfor innrettes mer målrettet og treffsikkert enn det foreslåtte generelle takstkuttet. Uansett må laboratoriene gis tilstrekkelig tid til omstilling og tilpasning. Slike endringer i finansieringsgrunnlaget bør ikke innføres uten rimelig implementeringstid.
Caritas Norge · 19. mai 2026Reversér kuttene i bistandsbudsjettet
Caritas Norge ber partiene på Stortinget om å reversere de foreslåtte kuttene i bistandsbudsjettet. Regjeringen foreslår å dekke økte flyktningutgifter i Norge ved å kutte 655 millioner kroner i andre deler av bistandsbudsjettet. Det er urimelig å flytte mer penger fra internasjonal fattigdomsbekjempelse til bruk i Norge. De pengene bør finnes et annet sted, først og fremst på grunn av nøden ute i verden og Norges mulighet til å bidra. Det er urimelig å redusere oljefondsbruken for så å kutte i bistand. Å bruke én prosent av BNI på fattigdomsbekjempelse ute i verden er ikke inflasjonsdrivende. Vi noterer oss videre at BNI i revidert nasjonalbudsjett er anslått til 6 143,2 milliarder kroner. Én prosent av dette utgjør 61,4 milliarder kroner. Det vedtatte bistandsbudsjettet på 56,6 milliarder kroner er 4,8 milliarder kroner under dette målet. Det vil være i tråd med norsk humanitær tradisjon, tidligere års budsjetter og bred enighet på Stortinget å komme nærmere dette målet ved å reversere de foreslåtte kuttene. Vi ber partiene støtte denne anmodningen.
Utviklingsfondet · 19. mai 2026Høringssvar til regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026 fra Utviklingsfondet
Dagen før regjeringen la frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026, advarte FN om at en blokade av Hormuzstredet kan føre til at ytterligere 45 millioner mennesker presses ut i sult og hungersnød. Årsakene er blant annet kraftig økte gjødselpriser og risiko for redusert global matproduksjon. Verdens matvareprogram (WFP) har tidligere advart om at konflikten i Midtøsten allerede bidrar til økt akutt matmangel, også langt utenfor de direkte krigsrammede områdene. Det er forventet at konsekvensene rammer Afrika sør for Sahara – en region som allerede er hardt rammet av sult og for lite tilgang på mat. Ifølge FNs Rapport The State of Food Security and Nutrition in the World 2025, sultet 277,5 millioner mennesker i Afrika i 2025, og om lag 1,1 milliard mennesker i Afrika sør for Sahara levde med alvorlig eller moderat matusikkerhet. Dette er et antall som har økt kontinuerlig det siste tiåret, i sterk kontrast til det globale målet om å utrydde sult innen 2030. Samtidig svekkes verdens matproduksjon ytterligere av klimaendringer, blant annet gjennom mer langvarig tørke og hyppigere flom. Dette rammer særlig fattige småskalaprodusenter, som gjentatte ganger opplever store avlingstap og stadig mer krevende dyrkingsforhold. Disse sammenvevde krisene – konflikt, klimaendringer og sult – forsterker hverandre og krever økt, ikke redusert, innsats. Med denne bakgrunnen er det svært bekymringsfullt at regjeringen foreslår å kutte i bistand til matsikkerhet og klima for å dekke økte flyktningutgifter i Norge. Det foreslåtte kuttet på 100 millioner kroner til matsikkerhet kommer i tillegg til et allerede vedtatt kutt på 700 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Dette svekker forebyggende innsats mot sult og matkriser, og kan på sikt føre til økt behov for nødhjelp – som både er mer kostbart og mindre bærekraftig. I revidert nasjonalbudsjett foreslår regjeringen å omprioritere 655,7 millioner kroner fra internasjonal bistand til å dekke flyktningkostnader i Norge. Dette bidrar til en ytterligere utvanning av bistanden hvor stadig mindre av midlene går til det bistanden egentlig skal handle om – å redusere fattigdom i det globale sør. Utviklingsfondet mener at Norge må ta internasjonalt lederskap i en verden som preges av økende ulikhet, mer uro og globale bistandskutt, og prioritere langsiktig utvikling i stedet for å flytte bistandsmidler fra de mest sårbare menneskene i verden til å dekke flyktningkostnader i Norge. Vi anmoder derfor finanskomiteen om å reversere de foreslåtte endringene i bistandsbudsjettet og finne inndekning for økte kostnader for mottak av flyktninger i Norge fra andre budsjettposter. Med bakgrunn av den overnevnte konteksten vil vi spesielt anmode om endring på disse spesifikke postene: Kapittel 162 Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi, post 71 Matsikkerhet, fisk og landbruk Den foreslåtte reduksjonen på 100 millioner på denne posten reverseres. For å demme opp om de negative konsekvensene fra konflikten i Midtøsten anbefaler vi at posten økes ytterligere med 500 millioner kroner. Forslag: Post 71 Det foreslåtte kuttet på 100 millioner reverseres, og posten økes med ytterligere 500 millioner for å forebygge sultkatastrofer. Kapittel 163 Klima, hav og miljø Post 70 Miljø og klima Det er foreslått et kutt på 55 millioner kroner. Det er positivt at regjeringen ønsker å skjerme finansiering til klimatilpasning i den grad det er mulig, men vi frykter at dette blir vanskelig med den foreslåtte reduksjonen og at Norge derfor ikke vil nå sitt mål om å tredoble finansieringen til klimatilpasning innen 2026. Forslag: Post 70 Det foreslåtte kuttet på 100 millioner reverseres. Det legges inn en merknad om at Norge skal oppfylle målet om å tredoble finansieringen til klimatilpasningen innen 2026.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) · 19. mai 2026Private barnehager må få dekket dokumenterte pensjonskostnader
Til medlemmer i Stortingets finanskomité Høring om revidert nasjonalbudsjett 2026 – høringsinnspill fra PBL: Private barnehager må få dekket dokumenterte pensjonskostnader PBL ber Stortinget bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 til å sikre reell oppfølging av Stortingets egne vedtak om finansiering av private barnehagers pensjonskostnader. PBL ber finanskomiteen: øke bevilgningene til kommunene slik at private barnehager får finansiert dokumenterte pensjonskostnader i 2026 styrke den nye søknadsordningen for dekning av høye pensjonskostnader sikre at ordningen faktisk gir dekning av dokumenterte pensjonsutgifter, inkludert nye og varige AFP-kostnader fra 2026, slik Stortinget tidligere har vedtatt fjerne eller justere ordningens begrensninger som fører til systematisk underfinansiering Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak Det foreligger nå tre tydelige stortingsvedtak om at private barnehager skal få en søknadsordning som gir dekning av dokumenterte pensjonskostnader. Likevel har regjeringen valgt å innføre en ordning som fortsatt innebærer omfattende og systematisk underfinansiering av private barnehagers pensjonsutgifter. Dagens ordning innebærer at private barnehager alltid selv må dekke de første fem prosentene av underdekningen, at ingen barnehager noen gang vil få finansiert kostnader som overskrider taket på 13 prosent og at barnehagen må være underfinansiert over tre år samlet for å kunne søke. Resultatet er at flertallet av de private barnehagene fortsatt må finansiere tariff-avtalte pensjonsforpliktelser med midler som burde vært brukt på å styrke tilbudet til barna. Dette er i strid med intensjonene i: barnehageforliket fra 2025 Stortingets vedtak, både i oktober 2025 og mars 2026 og de klare forutsetningene som lå til grunn da tariffpartene våren 2025 inngikk avtale om ny AFP i PBL-området. Finansieringsbehovet er dokumentert PBLs beregninger, basert på regnskapstall fra 2024 og oppjustert til 2026-nivå, viser at det samlede finansieringsbehovet knyttet til pensjon og AFP fra 2026 er på 682 millioner kroner. Dette er ikke et uttrykk for økt fortjeneste eller særfordeler til private aktører. Det handler om å finansiere tariffestede pensjonsordninger, inkludert kostnadene til ny og gammel AFP. Kommunale barnehager får dekket sine faktiske pensjonskostnader fullt ut, alltid. Det samme må gjelde ansatte i private barnehager. PBL minner om at private barnehager uansett vil ha systematisk lavere kostnader til pensjon for ansatte enn kostnadene som gjelder for kommunale barnehager. Dette selv om ordningene for de ansatte i private barnehager fullt ut er konkurransedyktige med det som gjelder for ansatte i kommunale barnehager. PBL registrerer at Finansdepartementet i Prop. 96 S (2025-2026) hevder at tilpasninger fra private barnehagers side kan påføre kommunene merkostnader på to-tre milliarder kroner. PBL mener departementets tall er helt urealistiske. Private barnehager kan ikke velge å gå inn i offentlige pensjonsordninger og har ingen muligheter til å pådra seg pensjonskostnader over tid som har samme nivå som de offentlige pensjonsordningene. En svekkelse av trepartssamarbeidet Private barnehager er en del av et organisert og tariffbundet arbeidsliv. Mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av tariffavtale med pensjon og AFP. Når staten ikke finansierer kostnadene som følger av disse ordningene, i en offentlig finansiert og regulert sektor der kommunale tilskudd og foreldrebetaling er barnehagenes eneste inntektskilder, så svekker det hele grunnlaget for trepartssamarbeidet i sektoren. Det er svært alvorlig dersom private barnehager må velge mellom å redusere pensjonsvilkår for ansatte eller å avvikle gode barnehagetilbud. Stortinget bør merke seg at det er en samlet arbeidsgiver- og arbeidstakerside som står sammen i vår kritikk av regjeringen og dagens søknadsordning - og at vi sammen krever forbedringer. Fire av ti private barnehager går allerede med underskudd Underfinansiering av pensjon er allerede en viktig årsak til den økonomiske krisen i sektoren. I dag er situasjonen at: 8 av 10 PBL-barnehager høyere pensjonskostnader enn det som dekkes gjennom tilskuddet, 4 av 10 private barnehager går med underskudd Økonomien i sektoren er i fritt fall, med gjennomsnittlige driftsmarginer faretruende nær 0. Den nye ordningen vil, slik den nå er utformet, føre til at enda flere barnehager blir underfinansiert. Dette skjer samtidig som sektoren opplever: økte lønns- og pensjonskostnader, økende AFP-forpliktelser, svært begrenset økonomisk handlingsrom, og dype utfordringer med å rekruttere og beholde gode folk i bransjen. PBL ber Stortinget handle i RNB PBL ber finanskomiteen sørge for at revidert nasjonalbudsjett 2026 inneholder: økte bevilgninger til kommunene for dekning av private barnehagers dokumenterte pensjonskostnader, nødvendige midler til finansiering av AFP fra 2026, og endringer i søknadsordningen som sikrer reell og forutsigbar kostnadsdekning. Stortinget har allerede slått fast prinsippet: Private barnehager skal få dekket dokumenterte pensjonskostnader. Nå må dette også følges opp økonomisk. PBL er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. PBL har 1.700 medlemsbarnehager med rundt 30.000 ansatte i mer enn 200 kommuner.
Fredrikstad Næringsråd · 19. mai 2026Sikre realisering av dobbeltspor til Fredrikstad
Til: Regjeringen ved finanskomitéen Fra: Fredrikstad Næringsråd Innspill til revidert nasjonalbudsjett Sikre realisering av dobbeltspor til Fredrikstad Vi er glade for at finansieringen til prosjektorganisasjonen for dobbeltsporet Haug-Seut videreføres. Samtidig merker vi oss signalene i budsjettet om at handlingsrommet i jernbaneporteføljen er blitt trangere, og at dobbeltspor til Fredrikstad blant annet trekkes frem som et prosjekt Regjeringen vil vurdere videre fremdrift nærmere frem mot statsbudsjett for 2027. Vi ønsker derimot å understreke at det er helt avgjørende at fremdriften i Haug-Seut opprettholdes. Utbygging og videreutvikling av InterCity på Østlandet er nødvendig for å realisere et felles bo- og arbeidsmarked i regionen. Et bedre og mer pålitelig togtilbud er avgjørende for vekst og utvikling i Østfold. Nedre Glomma-regionen med Fredrikstad og Sarpsborg er et av Norges største byområder og motoren i Østfolds arbeidsmarked. Likevel har vi et togtilbud som i praksis begrenser videre vekst. Derfor er det viktig at prosjektet fortsatt prioriteres med de tilstrekkelige midlene for å sikre nødvendige fremdrift i arbeidet med dobbeltsporet til Fredrikstad. Med vennlig hilsen Ina Tangen Prosjektleder for infrastruktur prosjektgruppe i Fredrikstad Næringsråd
NORSKOG · 19. mai 2026Klimatiltak i skog – behov for økte bevilgninger
NORSKOG viser til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026. Skognæringen er en sentral del av det grønne skiftet, og et aktivt, bærekraftig skogbruk er avgjørende for både verdiskaping, klimaeffekt og beredskap i Norge. NORSKOGs innspill til det foreslåtte reviderte budsjettet vektlegger derfor de postene som omhandler frivillig skogvern, klimatiltak i skog og infrastrukturtiltak som påvirker skognæringen. Frivillig skogvern – behov for forutsigbarhet og kapasitet NORSKOG registrerer at den rekordstore bevilgningen til frivillig skogvern på 1,3 mrd. kroner opprettholdes i det reviderte budsjettet. Dette er svært positivt, da det gir nødvendig forutsigbarhet for grunneiere og forvaltning. Vi merker oss også at regjeringen foreslår å styrke kapasiteten i arbeidet med frivillig vern gjennom midler til nye stillinger i Miljødirektoratet og hos Statsforvalterne. Forutsigbarhet i bevilgningene er avgjørende for at ordningen skal fungere etter intensjonen. NORSKOG støtter derfor ambisjonen om stabile rammer, og håper disse opprettholdes i forhandlingene. Samtidig vil vi understreke at økt kapasitet i forvaltningen må samsvare med prioriteringen av tiltak som legger til rette for aktiv bruk av skogen som klimaverktøy. Klimatiltak i skog – behov for økte bevilgninger Regjeringen har selv slått fast at ungskogpleie, planting og andre skogtiltak er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene i Norge. Disse tiltakene styrker både karbonopptaket og skogens robusthet mot klimaendringer. NORSKOG er derfor skuffet over at det ikke foreslås økte bevilgninger til klimatiltak i skog i det reviderte budsjettet. Prisveksten på skogkultur og andre klimatiltak har vært betydelig de siste årene. Uendrede budsjettrammer innebærer i praksis en reduksjon i aktivitetsnivået. Dette står i kontrast til regjeringens uttalte ambisjoner for skog- og trenæringene i strategien for grønt industriløft. Dersom Norge skal utløse skogens potensiale i det grønne skiftet, må bevilgningene til skogkultur styrkes allerede i revidert budsjett. Infrastruktur – riksveier, fylkesveier, koomunale veier og skogsbilveier NORSKOG merker seg at Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vedlikehold av riksveier med 603 millioner kroner. Dette er positivt, da bedre infrastruktur er viktig for både verdikjede, beredskap og klimaeffekt. Økningen av midler til vedlikehold av riksveier er derfor gledelig, men NORSKOG er kritiske til at Regjeringen samtidig foreslå en reduksjon på 15 millioner kroner til skogsbilveier. For skog- og trenæringene er skogsbilveiene en kritisk del av infrastrukturen. De er avgjørende for å få tømmer ut av skogen på beste klima- og miljømessig måte, for å sikre lønnsom drift og for å opprettholde beredskap i distriktene. En reduksjon i bevilgningene til skogsbilveier vil svekke næringens konkurransekraft og gjøre det vanskeligere å realisere verdiskapingspotensialet i distriktene. NORSKOG har allerede i våre innspill til neste års statsbudsjett fremmet forslag om økte bevilgninger til skogsbilveier, flaskehalser på fylkesveier, kommuneveier, jernbane og ny tømmerkai i Drammensregionen. Investeringer i transportinfrastruktur er en forutsetning for at skog- og trenæringene skal kunne bidra til grønn omstilling og økt eksport, og dette bør hensyntas også i årets reviderte budsjett. Konsekvenser av uendrede budsjettrammer Kostnadsveksten innen både infrastruktur og klimatiltak innebærer at uendrede budsjettrammer i realiteten betyr redusert aktivitet. Flere av de relevante budsjettpostene har stått stille over tid, til tross for at regjeringen har pekt på skog- og trenæringene som et satsingsområde. I budsjettforslaget understrekes gapet mellom politiske ambisjoner og faktiske prioriteringer. Dersom Norge skal lykkes med å øke karbonopptaket, styrke bioøkonomien og utvikle grønn industri basert på fornybare råvarer, må dette reflekteres i budsjettpolitikken. NORSKOGs anbefalinger For å legge til rette for et aktivt, bærekraftig skogbruk anbefaler NORSKOG at Stortinget i forhandlingene om revidert nasjonalbudsjett: Opprettholder forutsigbar finansiering av frivillig skogvern og sikrer tilstrekkelig kapasitet i forvaltningen. Øker bevilgningene til aktive klimatiltak i skog, særlig ungskogpleie og planting. Reverserer reduksjonen i midler til skogsbilveier og styrker satsingen på infrastruktur som understøtter verdikjeden. Sikrer at budsjettprioriteringene generelt samsvarer med regjeringens ambisjoner for skog- og trenæringene i det grønne industriløftet.
FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge · 19. mai 2026Innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2026
I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Regjeringen legger opp til en samlet sett nøytral finanspolitikk i revidert nasjonalbudsjett (RNB) 2026. Vi støtter en ansvarlig økonomisk styring. Samtidig står Norge midt i en krevende omstilling med et stort behov for å utvikle nye eksportnæringer og styrke vår totale beredskapsevne. Utviklingen av nye eksportnæringer forutsetter et velfungerende samspill mellom kapital, kompetanse og virkemidler i et helhetlig innovasjonssystem. Finanspolitikken må fremover i større grad stimulere til økt innovasjon og verdiskaping. Det vil bidra til å sikre vår samfunnstrygghet og et bærekraftig velferdssamfunn, også inn i fremtiden. RNB 2026 adresserer i begrenset grad disse strukturelle utfordringene. Regjeringens foreslår å gi Investinor mer fleksibilitet ved en dreining i retning fond-i-fond fremfor direkteinvesteringer i enkeltselskaper. Vi mener en slik innretning vil kunne bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for oppstarts- og vekstselskaper og styrke samspillet i innovasjonssystemet. Det vil derfor også øke effekten av innsatsen som gjøres gjennom f.eks. forskningsmiljøer, inkubatorer, testsentre og klynger. Samlet sett tyder fondsinvesteringene til Investinor på at dette bidrar til å mobilisere privat kapital i Norge og tette kapitalgapet i tidligfase, hvor behovet for risikoavlastning er størst. Mandatendringen bør følges opp med friske investeringsmidler i kommende statsbudsjetter. Norge har behov for en mer offensiv politikk for innovasjon, næringsutvikling og produktivitet. For å utvikle flere høyvekstbedrifter og omstille industrien over hele landet, som gir flere arbeidsplasser og økt verdiskaping, trengs: et effektivt og helhetlig innovasjonssystem fra FoU, til oppstart, skalering og eksport mer samarbeid med Norden, Europa og våre allierte et innovasjonsfremmende skattesystem. Norge henger etter når det gjelder innovasjonskraft, vekst og omstilling. Rammebetingelsene i Norge må i større grad tilpasses utviklingen i Norden og Europa. Vi ser derfor frem til skattekommisjonens utredning nå i sommer og den varslede Stortingsmeldingen om skattesystemet. Vi oppfordrer Stortinget i RNB, og kommende budsjettforhandlinger, om å prioritere tiltak som styrker kapitaltilgangen, forbedrer samspillet i innovasjonssystemet og legger til rette for økt verdiskaping og eksport. Det vil være avgjørende for å lykkes med omstillingen, utvikle nye eksportnæringer og sikre et bærekraftig grunnlag for velferd og beredskap i årene som kommer. Vennlig hilsen, Trine Ellingsen daglig leder Eli Wathne seniorrådgiver
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) · 19. mai 2026Merverdifritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold
Mediebedriftenes Landsforening (MBL) skal bidra til å styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten, som grunnleggende verdier i et demokratisk og åpent samfunn. MBL skal styrke og verne de publisistiske verdier som representeres av Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. MBL skal bidra til at et mangfold av økonomisk sunne medier kan fungere som det åpne samfunns arena for fri informasjon, samfunnskritikk og debatt. MBL representerer ca. 340 medlemsbedrifter med ca. 9.000 ansatte: ca. 210 mediehus, herunder 190 aviser hvorav 150 er lokalaviser. Andre mediehus er kommersiell allmennkringkasting, magasiner og lokal-tv. MBL representerer også virksomheter tilknyttet mediehusene, bl.a. avistrykkerier og distribusjonsselskaper. Medlemsavisene representerer ca. 97 % av det norske avisopplaget. Merverdifritaket for nyhets- og aktualitetsinnhold En fri og uavhengig presse er grunnleggende for et sterkt demokrati. At publikums kjøp av aviser er fritatt for merverdiavgift er mediebransjens viktigste rammebetingelse. Merverdifritaket har sikret et stort mediemangfold over hele landet og stor oppslutning om mediene i befolkningen. Vi viser til den offentlige debatten om praktiseringen av fritaket for merverdiavgift for aviser og digitale nyhetstjenester. Mediebedriftenes Landsforening (MBL) og sentrale medieaktører er bekymret for at fritaket innsnevres i forhold til Stortingets intensjon. Merverdiavgiftsfritaket ble innført samtidig som merverdiavgiften, og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg «det frie ord», den demokratiske offentlige samtalen. Vi har ingen garanti for at norske medier klarer å bevare samfunnsrollen og evnen til å finansiere journalistikken på dagens nivå. Journalistikken er under stort og økende press. Brukernes vaner og forventninger endres stadig raskere, med økte krav til innovasjon og utvikling. Globale tech-giganter vinner stadig mer av folks tid og penger. Skatte- og avgiftsregimet må styrke de redaktørstyrte mediene på alle plattformer Med et stadig mer krevende globalt konkurransebilde, og økende desinformasjon og propaganda, er redaktørstyrte medier avgjørende for tillit, beredskap og motstandskraft i befolkningen. Uten uavhengig journalistikk svekkes informasjonsrobustheten, og samfunnet blir mer sårbart for desinformasjon. Et mangfold av frie og uavhengige redaktørstyrte medier som kan fylle sin rolle i demokratiet er avgjørende viktig. Redaktørstyrte medier må gis gode, fremtidsrettede og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde sin evne til å informere, ettergå kritisk og skape offentlig debatt – over hele landet. Mediehusene må stå fritt til å drive innovasjon for å treffe leserne i de kanalene og på de måtene leserne selv forventer. Sterke redaktørstyrte medier bygger tillit, gir motstandskraft og sikrer en åpen og opplyst offentlig samtale. Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen sier at «Det er viktig å sikre gode rammevilkår for redaktørstyrte medier.» Nasjonal sikkerhetsstrategi, som ble lagt frem 8. mai 2025, er også tydelig på betydningen av et sterkt mediemangfold, og fremhever at «Vi skal støtte opp om redaktørstyrte medier og styrke befolkningens evne til kildekritikk, med særlig vekt på barn og unge.» Disse formuleringene forplikter. Håndhevingen av merverdiavgiftsfritaket må være i tråd med Stortingets intensjon MBL ber komitéen gjøre følgende Vedtak I: Be regjeringen raskt avklare og sikre at åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngår i det samlede redaksjonelle produktet ved vurderingen av momsfritaket. Vedtak II: Be regjeringen raskt avklare og sikre at innholds- og formatkravene baseres på en helhetlig vurdering av antall artikler, ikke publiseringstidspunkt, lesetid eller prosentterskler.
UNICEF Norge · 19. mai 2026Høringsinnspill Revidert Nasjonalbudsjett 2026 – Programområde 02 Utenriksforvaltning
Til Finanskomiteen Fra UNICEF Norge Oslo 19.05.2026 Høringsinnspill Revidert Nasjonalbudsjett 2026 – Programområde 02 Utenriksforvaltning De siste årene har vold, konflikt og fattigdom økt kraftig. Ifølge Norad lever nå én av ti mennesker i verden under fattigdomsgrensen på tre dollar dagen, og behovet for humanitær bistand er større enn noen gang – særlig for barn og unge. Global Humanitarian Overview anslår at 239 millioner mennesker vil trenge humanitær hjelp i 2026. Samtidig har finansieringen falt med mer enn halvparten, og i fjor ble under 30 prosent av behovene dekket. Norad anslår også at global bistand i 2026 vil ligge under 2020-nivå. Dette er ikke tiden for kutt – det er tiden for å mobilisere for verdens barn. Det er positivt og viktig at Norge fortsatt opprettholder bistandsnivået på om lag én prosent av BNI. Norge har i flere tiår ligget på rundt én prosent av BNI i bistand. UNICEF er glad for videreføringen av et ambisiøst norsk bistandsnivå og at Norge opprettholder nesten 1% BNI til bistand. Men vi vil påpeke at med det oppdaterte BNI-anslaget, som blant annet er drevet av økte oljepriser og krig, er det sannsynlig at bistanden vil lande langt under 1 prosent av BNI for 2026. Kutt i bistand bør reverseres UNICEF er bekymret for at regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett 2026 i praksis finansierer økte innenlandske flyktningutgifter gjennom betydelige reduksjoner i internasjonal bistand til verdens fattigste og mest sårbare samfunn. Kuttene i bistandsbudsjettet rammer særlig langsiktig utviklingssamarbeid, hvor både innsats for matsikkerhet, klima- og miljø, utdanning, fred- og forsoningsarbeid, likestilling og kvinners rettigheter får betydelige kutt. Også de regionale postene på Afrika, Latin-Amerika og Asia ser store kutt. Samtidig som disse kuttene foreslås, ser vi at antallet mennesker i verden som sulter øker og klimakrisen forverres. Vi våkner hver dag til nyheter om krig, noe som også gjør at de humanitære behovene stadig vokser. Autoritære krefter presser på demokratiet, og fører til at sivilsamfunn og menneskerettighetsforkjempere møter økende trusler og innskrenket handlingsrom. Vi ber komiteen reversere kuttet på 80 millioner kroner til utdanning i Kap. 161 post 70 Utdanning er en forutsetning for et lands utvikling, og er en av de faktorene som på sikt bidrar til fred og stabilitet. 250 millioner barn er utenfor skole i verden. 70 prosent av 10-åringene i lav- og mellominntektsland kan ikke forstå en enkel skriftlig tekst. Verden kommer ikke til å nå bærekraftsmålene på utdanning. Utdanning er en grunnleggende rettighet. Utdanning fremmer rettferdige og bærekraftige samfunn, og fører til bedre helse. Å investere i jenters utdanning spesielt forvandler lokalsamfunn, nasjoner og verden. Hvert ekstra skoleår øker en persons inntekt med opptil 10 prosent. Kutt i utdanning er irreversibelt. Den tapte skolegangen får barna aldri tilbake. UNICEF ber om at kuttet reverseres tilbake til budsjettet for 2026. Andre kutt, særlig om Norges rolle som forsvarer av kvinners rettigheter UNICEF er også bekymret over: reduksjonen på 100 millioner kroner til matsikkerhet, fisk og landbruk reduksjonen på 55 millioner kroner til klima og miljø reduksjonen på 40 millioner kroner til UN Women reduksjoner i regionbevilgningene til Afrika, Asia og Latin-Amerika reduksjoner i freds- og konfliktarbeid Flere av kuttene vil svekke langsiktige partnerskap, lokal institusjonsbygging og støtte til institusjonsbygging og lokalt ledet utvikling. Dette risikerer å redusere Norges troverdighet som langsiktig og forutsigbar partner i en periode der mange andre giverland allerede trapper ned sin internasjonale innsats. Støtte til Ukraina er viktig og nødvendig, og flyktninger må ivaretas godt i Norge. Samtidig mener vi at økte innenlandske flyktningutgifter ikke bør finansieres gjennom reduksjoner i øvrig langsiktig bistand til verdens fattigste og mest sårbare samfunn. I en stadig mer urolig verden er det kortsiktig å redusere investeringer i langsiktig utvikling. Dette er ikke bare solidaritetspolitikk, men investeringer i global stabilitet, konfliktforebygging og internasjonal sikkerhet. UNICEF oppfordrer derfor Stortinget til å: reversere og redusere omfanget av kuttene i langsiktig utviklingsbistand. skjerme satsinger på matsikkerhet, klimatilpasning, utdanning, likestilling og fredsbygging. sikre at økte flyktningutgifter i Norge ikke systematisk finansieres gjennom reduksjoner i internasjonal bistand opprettholde Norges internasjonale klima- og utviklingsforpliktelser i praksis, ikke bare som prosentmål Når globale bistandsnivåer faller og demokratisk handlingsrom svekkes internasjonalt, bør Norge styrke sin rolle som langsiktig og forutsigbar partner – ikke redusere innsatsen på områder som matsikkerhet, klimatilpasning, utdanning og fredsbygging. Avsluttende merknad: Barns rettigheter må være et grunnlag for stabilitet og velstand Til sist vil UNICEF påpeke at barnets rettigheter er en rettslig minstenorm. Norge ratifiserte FNs konvensjon om barnets rettigheter i 1991: Barnekonvensjonen (CRC). Konvensjonen er inkorporert gjennom menneskerettsloven (2003) og gjelder som norsk lov med forrang ved motstrid. Myndighetene har også periodisk rapporteringsplikt til FNs barnekomité. I norsk utviklings‑ og humanitær politikk utgjør CRC dermed en juridisk bindende minstenorm for mål, virkemidler, budsjettering og risikovurdering. Barns rettigheter er ikke kun normer eller verdier – de er investeringer i stabilitet. Når barn får vokse opp trygge, lære og utvikle seg, blir samfunn mer robuste og bedre rustet til å håndtere kriser. FNs barnekonvensjon gir oss felles spilleregler for å forebygge dette: den tydeliggjør staters ansvar, beskytter barn mot overgrep og gjør det mulig å holde myndigheter ansvarlige – på tvers av politikk og landegrenser. Stortinget bør derfor sikre at norsk utviklingspolitikk: Legger barns rettigheter til grunn som et bærende prinsipp i norsk bistand, ikke som et nisjetema, men som en investering i langsiktig stabilitet og utvikling. For det andre bruker menneskerettigheten, inkludert FNs barnekonvensjon, aktivt som rammeverk for norsk utviklingspolitikk, på tvers av sektorer og prioriteringer. Og for det tredje prioriterer multilateralt samarbeid forankret i felles normer og målbare resultater, fremfor fragmenterte og kortsiktige løsninger
Preem Norge AS · 19. mai 2026Innspill til raskere klimaomstilling av anleggs- og transportsektoren
I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2026 har drivstoffprodusenten VAROPreem fem verbalforslag vi håper Stortinget kunne tenke seg å vedta. Forslag 1-2 er knyttet til Regjeringens høring om standardiserte minimumskrav til nullutslippsløsninger og biogass i offentlige anskaffelser av bygge- og anleggsarbeid, som en oppfølging av anmodnings-vedtak 48 i budsjettbehandlingen for 2027. Forslag 3-4 er forslag til vedtak som vil øke anledningen til å bruke bærekraftig biodrivstoff til å nå klimamål. En slik anledning vil øke sjansene for å nå Norges klimaforpliktelser overfor EU gjennom å gi mulighet for omstilling av Norsk næringsliv fremfor å betale andre EU-land for at de skal omstille seg og selge utslippstillatelser dyrt til Norge. Stortinget ber regjeringen om å sende ut et tillegg til «Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser», der det åpnes for at minimumskravene også kan oppfylles ved bruk av biodrivstoff basert på rester og avfall (vedlegg V-råstoff) omsatt utenfor omsetningskravet. Det tas sikte på at forskriften vedtas i forbindelse med statsbudsjettet for 2027. Stortinget ber regjeringen i samarbeide med bygg- og anleggsnæringen om en avtale om forutsigbar overgang til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, der alle teknologier, som elektrifisering, batteribruk, hydrogen, biogass og flytende biodrivstoff basert på rester og avfall tas med, og der alle myndighetenes virkemidler, som krav i offentlige anskaffelser, forbud, avgifter, tilskudd, omsetningskrav m.m. ses i sammenheng. Stortinget ber regjeringen presentere en slik avtale innen fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett 2027. En slik avtale må ha mekanismer for å kunne oppdateres jevnlig for å ta hensyn til teknologiutviklingen. Stortinget ber regjeringen beslutte at 100 % biodrivstoff med vedlegg V-råstoff skal omsettes utenfor omsetningskravet fra 1. januar 2027, ved å gjennomføre nødvendige endringer i produktforskriften og eventuelt annet regelverk. Stortinget ber regjeringen beslutte at alt biodrivstoff som brukes til å oppfylle omsetningskravet for veibruk skal være vedlegg V-drivstoff fra 1. januar 2027, ved å gjennomføre nødvendige endringer i produktforskriften og eventuelt annet regelverk. Kort om VAROPreem VAROPreem er Europas tredje største uavhengige raffineriselskap med flere raffinerier i både Norden og resten av Europa. VAROPreem leverer omtrent 10 % av Europas drivstoffetterspørsel gjennom en integrert verdikjede fra innkjøp og produksjon til lagring, distribusjon, markedsføring og handel med både konvensjonelle og bærekraftige energiløsninger. VAROPreem har en strategi som innebærer at virksomheten skal tilpasses markedets etterspørsel etter både konvensjonell energi og bærekraftig energi. Produksjon av biodrivstoff fra fornybare råvarer ved raffineriene i Lysekil og Göteborg gjør VAROPreem til en av Nordens største produsenter av fornybart drivstoff. Det inkluderer også produksjon og salg av Nordens første og eneste Svanemerkede biodrivstoff[1]. Dette bidrar til å redusere klimagassutslipp fra både transportsektoren og bygg- og anleggs-sektoren gjennom økt innblanding og bruk av biodrivstoff. Forslag 1 og 2 – Åpning for å ta i bruk biodrivstoff for å oppfylle kravene i den foreslåtte forskriften og forsterket dialog med byggenæringen I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2026 har regjeringen sendt ut høringsutkast til standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygg- og anleggsplasser[2] for å følge opp vedtak fra budsjettenigheten om å komme tilbake til Stortinget med ytterligere utslippskutt i revidert nasjonalbudsjett 2026[3]. I den anledning ønsker VAROPreem å spille inn følgende momenter: At Stortinget ber regjeringen om å sende ut et tillegg til høringen, om at det blir anledning til å bruke biodrivstoff basert på rester og avfall (vedlegg V-råstoff) omsatt utenfor omsetningskravet til å oppfylle minimumskravet og ta sikte på at dette vedtas. At Stortinget ber regjeringen gå i dialog med bygge- og anleggsnæringen for å etablere en forutsigbarhet for næringens overgang til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, som tar tilstrekkelig hensyn til næringens behov. Disse punktene er formuleret som et anmodningsvedtak til behandling i forbindelse med revidert, som foreslått over i punkt 1-2 over. VAROPreem støtter en forutsigbar overgang til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, men mener at det er feil av regjeringen å ekskludere bærekraftig biodrivstoff basert på rester og avfall, såkalt vedlegg V-råstoff, som en overgangsløsning. Sentrale argumenter er: Kun få prosent av bygg- og anleggsmaskinparken er utslippsfri. Utslippsfrie maskiner er ikke tilgjengelige i hele landet. Høringen problematiserer ikke dette og legger heller ikke frem en oversikt over omfang og utbredelse. Biodrivstoff (HVO) er kjent teknologi, benyttes direkte i eksisterende maskinpark og gjør det mulig for alle aktører å nå målene i minimumskravet og sikrer dermed fleksibilitet for næringen, ikke-diskriminerende konkurranse og en mer samfunnsøkonomisk utnyttelse av næringens maskinpark. Ettersom bruk av biodrivstoff ifølge Miljødirektoratet har vesentlig høyere tiltakskostnader enn utslippsfrie maskiner[4], vil en åpning for bruk av biodrivstoff ikke gi maskinentreprenørene økonomiske incentiver til å velge bort utslippsfrie maskiner når de anskaffer nye maskiner. Imidlertid vil det fjerne de negative konsekvensene for enkeltaktører som per i dag ikke har utslippsfrie maskiner, men fullt brukbare maskiner med forbrenningsmotor. Det at alle aktører kan levere tilbud med biodrivstoff over hele landet, vil gjøre det mulig for kommuner over hele landet å ta i bruk minimumskravene. Utslippsreduksjonen vil derfor etter alle solemerker bli større ved en åpning for å ta i bruk biodrivstoff for å oppnå minimumskravene, enn regjeringens forslag. Biodrivstoff basert på rester og avfall er anerkjent av myndighetene som klimaløsning og kuttet i 2024 1,8 millioner tonn CO2 i Norge, fra bruk av 704 millioner liter biodrivstoff gjennom eksisterende omsetningskrav i transportsektoren.[5] Det er økende produksjon av biodrivstoff i Norden. Bare det siste året har VAROPreem alene økt produksjon i Sverige (Lysekil), med mer enn Norges samlede forbruk. Det finnes med andre ord tilgjengelig biodrivstoff til å øke bruken i Norge. Det er fullt mulig å stille krav om at biodrivstoff basert på rester og avfall skal anskaffes utenfor omsetningskravet. Det er utarbeidet veileder for dette av Drivkraft Norge[6] og gjøres i dag blant annet av Oslo kommune. Stortingsvedtaket fra 2021 hadde som premiss at biodrivstoff skulle inngå som en del av et minimumskrav, at regjeringen velger å sende på høring et forslag uten mulighet for å benytte biodrivstoff kan anses som et brudd på Stortingets forutsetninger.[7] I tillegg til de to første forslagene har VAROPreem to forslag for å fjerne mulighet for å bruke matbasert biodrivstoff og gi anledning til økt bruk av bærekraftig biodrivstoff basert på rester og avfall (vedlegg V-råstoff). Begge forslagene øker sjansen for å nå klimaforpliktelsene i avtale med EU. Forslag 3: 100 % biodrivstoff utenfor omsetningskravet Regjeringen legger til grunn at om lag 50 %[8] av utslippene fra ikke-kvotepliktig sektor skal kuttes frem mot 2030, etter avtale med EU. Landbasert transport utgjør brorparten av utslippene, og må derfor regne med å ta utslippskutt på dette nivået. 100 % bio gjør det mulig å strekke seg lenger I Norge er biodrivstoff underlagt et omsetningskrav som sikrer at en viss andel av drivstoffet som selges er fornybart. Dette regelverket er viktig for å redusere klimagassutslipp gjennom å erstatte fossilt drivstoff med fornybart. For 2024 ble det til sammen rapportert omsatt 704 millioner liter biodrivstoff i transportsektoren[9], hvorav til 529 millioner liter til veibruksformål, 109 millioner liter til andre formål, 61 millioner liter til sjøfart og 5 millioner liter til luftfart. Dette kuttet om lag 1,8 millioner tonn CO2 fra transportmidler med forbrenningsmotor i 2024. En ulempe med omsetningskravet er at det i praksis fungerer som et tak for hvor mye biodrivstoff som kan omsettes. Ved salg av 100 % biodrivstoff til en aktør som har høyere klimaambisjoner enn staten, vil normalt omsetteren redusere omsetning av biodrivstoff til andre drivstoffkjøpere. Denne effekten gjør at Miljødirektoratet anbefaler at det vurderes om 100 % biodrivstoff skal omsettes utenfor omsetningskravet på samme måte som biogass.[10] Dette er regelteknisk enkelt å beslutte og kan gjøres gjennom å endre dagens produktforskrift §§ 3-3 til 3-3c, slik at det for eksempel kan stå i §3-3: «Omsetter av flytende drivstoff til veitrafikk skal sørge for at minst 20 volumprosent av total omsatt mengde flytende drivstoff per år består av biodrivstoff. Biogass og 100 volumprosent biodrivstoff basert på vedlegg V-råstoff skal holdes utenfor kravet.”, der tilføyelsen i fet skrift kan være tilstrekkelig. En slik regelverksendring vil trolig gi umiddelbare utslippsreduksjoner og være spesielt relevant nettopp for sektorer som bygg- og anlegg og langtransport, der elektriske eller hydrogendrevne maskiner ikke er kommersielt tilgjengelige i stort omfang. En regelverksendring vil også gjøre det enklere for både private og offentlige aktører å sette fossilfritt drivstoff som et minimumskrav ved anskaffelser, gjerne i kombinasjon med premiering av å velge utslippsfrie alternativer. Med dagens regelverk fraråder Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) å etterspørre biodrivstoff som omfattes av et omsetningskrav. Dersom 100 % biodrivstoff omsettes utenfor omsetningskravet på samme måte som biogass, vil en konsekvens være at det blir lettere for DFØ å sidestille 100 % biodrivstoff med biogass som en klimaløsning. Et krav om 100 % fossilfri anleggsplass og transport akselererer omstillingen til nullutslippsmaskiner En innvending som er brukt mot å holde 100 % biodrivstoff utenfor omsetningskravet er at det vil forsinke omstillingen til utslippsfrie maskiner. Det er imidlertid ikke lagt frem noen faglig begrunnelse for en slik påstand, og den er både i strid med økonomisk teori og praktisk erfaring. Grunnleggende økonomisk teori argumenterer for at eksterne effekter, slik som negativ påvirkning av klimaet, bør prises inn, eksempelvis gjennom å pålegge bruk av fossilt drivstoff en CO2-avgift. Gjennom en riktig prising av kostnaden ved klimapåvirkning vil markedsaktørene tilpasse seg og den mest samfunnsøkonomiske måten å redusere klimagassutslippene på vil vinne frem. For transportsektoren vil høyere CO2-priser styrke konkurransekraften til fossilfrie drivstoff, elbiler, utslippsfri kollektivtrafikk, mer drivstoffgjerrige biler, samt redusere etterspørselen etter transport. I Klimaplan for 2021-2030 (Meld. St. 13 (2020-2021)) nevnes CO2-avgift, og Norges innføring av CO2-avgift som ett av de første landene i verden, blant de viktigste elementene i gjeldende klimapolitikk. Siden den gang er EUs og Norges nasjonale ambisjoner trappet opp til 55 % reduksjon i CO2-utslippene innen 2030 fra 1990-nivå. Miljødirektoratet argumenterer derfor i «M2760 Klimatiltak i Norge Kunnskapsgrunnlag 2024»[11] på side 36 for en økning i CO2-avgift utover 2 000 kroner for å utløse flere klimatiltak i transportsektoren: «Økt CO2-avgift vil ikke være tilstrekkelig for å utløse tiltakene alene, men vil gi betydelig drahjelp. Tiltakene har flere barrierer som må bygges ned for at de skal gjennomføres, og avgift alene vil ikke være tilstrekkelig. En CO2-avgift i området 2 000–3 000 kr/tonn vil etter våre beregninger kunne gjøre en stor andel av elektriske kjøretøy og maskiner konkurransedyktige etter 2030, forutsatt at økningen ikke kompenseres med reduksjon i andre avgifter.» Bruk av biodrivstoff basert på rester og avfall, såkalt vedlegg V-råstoff, har en tiltakskostnad på 4 500 kroner til 6 500 kroner per tonn CO2 redusert i Norge, anslår Miljødirektoratet i samme rapport. Bruk av 100 % biodrivstoff på bygg- og anleggsplasser kan derfor tilsvare en CO2-avgift på mellom 4 500 og 6 500 kroner. Innføring av minimumskrav til fossilfrihet/bruk 100 % biodrivstoff vil derfor, logisk sett, gi et vesentlig sterkere incentiv for å utløse tiltak enn Miljødirektoratets forslag om å øke CO2-avgiften til mellom 2 000-3 000 kr/tonn, som etter Miljødirektoratets «beregninger (vil) kunne gjøre en stor andel elektriske kjøretøy konkurransedyktige etter 2030». «Dersom for eksempel CO2-avgiften alene skulle gjort en utslippsfri maskin kjøpt i 2025 lønnsom, måtte avgiften etter våre beregninger øke til 4 000 kr/tonn eller høyere for de fleste maskinene vi har regnet på. I tillegg er det barrierer som ikke handler om bedriftsøkonomisk lønnsomhet, slik som teknologisk umodenhet og manglende krafttilgang, noe som også underbygger at det trengs flere virkemidler.» Et minimumskrav om fossilfrie bygg- og anleggsplasser som gir en reell CO2-kostnad på mellom 4 500 og 6 500 kr/tonn vil derfor etter økonomisk teori og Miljødirektoratets egen vurdering av virkningen av økt CO2-pris, akselerere omstilling og innføring av nullutslippsteknologi, snarere enn å forsinke nødvendig omstilling og innfasing av nullutslippsteknologi. 100 % bio forhindrer sløsing med investert kapital Mens nybilsalget av elektriske personbiler er nær 100 % og over 30 % av den totale personbilflåten[12], går det saktere for salget av elektriske anleggsmaskiner og lastebiler. I 2025 utgjorde utslippsfrie anleggsmaskiner kun 7,6 % av nysalget[13] og drøyt 1 % av eksisterende anleggsmaskinpark (2022-tall)[14], mens utslippsfrie tunge lastebiler inklusive biogass utgjorde 25 % av nysalget i 2022, men kun 8 % av eksisterende tyngre lastebilflåte.[15] For næringen er det svært viktig at klimamålene nås uten at kapital som er investert i eksisterende maskinpark og lastebilflåte går tapt. Det er derfor nødvendig at anleggs og transportnæringene får fleksibilitet til å kutte utslipp gjennom å kunne benytte 100 % biodrivstoff parallelt med at utslippsfrie kjøretøy fases inn, gjennom støtteordninger fra Enova og forutsigbare rammebetingelser for næringen. Det er samtidig viktig å sikre at ordningen ikke reduserer hastigheten på omstillingen til utslippsfrie kjøretøy og i effekt er et virkemiddel for å redusere andelen fossile utslipp, på vei mot karbonfri transport. Ordningen bør derfor evalueres i forbindelse med kontrollpunkt for biodrivstoff, første gang i 2028. Sikrer markedsutvikling Ved å tillate 100 % biodrivstoff utenfor omsetningskravet, åpnes det for markedsbaserte løsninger der betalende aktører prioriterer slike produkter. Dette vil kunne stimulere til økt produksjon og investeringer i biodrivstoff fremstilt av såkalt vedlegg V-råstoff[16], samtidig som det gir fleksibilitet til aktører som allerede har gjort betydelige investeringer i kjøretøy med forbrenningsmotorbasert teknologi. Har reell klimaeffekt nå og ungår avskoging For å unngå negative effekter som avskoging av regnskog, må det stilles strenge krav til at biodrivstoffet er produsert fra vedlegg V-råstoff, det vil si basert på avfalls- og restprodukter i tråd med EUs regelverk. Eksempler på slike råstoffer inkluderer brukt frityrolje og cellulosebaserte materialer. Et slikt krav sikrer at bruken av biodrivstoff gir en høy netto reduksjon i klimagassutslipp over livsløpet. Det er kun i veitrafikken at ikke alt biodrivstoffet som omsettes er en del av vedlegg V-råstoffene. Det er derfor naturlig at det kun er 100 % biodrivstoff med vedlegg V-råstoff som skal omsettes utenfor omsetningskravet. Forslag 4: omsetningskravet for biodrivstoff for veibruk skal bare kunne oppnås ved bruk av biodrivstoff basert på vedlegg V-råstoff Produktforskriften slår fast at omsetningskravet for luftfart[17], sjøfart[18] og andre formål[19] (landbruks- og anleggsmaskiner) skal oppfylles kun gjennom bruk av biodrivstoff laget av vedlegg V-råstoff. Dette er råstoff som basert på rester og avfall, og ikke laget av råstoff som kan brukes til produksjon av mat og dyrefôr. Rråstoff som kan brukes til mat og dyrefôr omfatter for eksempel vegetabilske oljer (palme- og rapsolje), sukker og mais. Råstoff som kan brukes til matproduksjon har vesentlig høyere risiko for indirekte arealbruksendringer, for eksempel avskoging av regnskog. Det er grunnen til at alle de ovennevnte omsetningskravene kun kan oppfylles med råstoff basert på rester og avfall, såkalte vedlegg V-råstoff. For omsetningsmålet for veitrafikk[20], som var det første omsetningskravet, er det fortsatt anledning til å oppfylle deler av målet, nærmere bestemt 6,5 volumprosent, gjennom bruk av biodrivstoff basert på råstoff som også kan brukes til matproduksjon (også kalt konvensjonelt biodrivstoff). Dette råstoffet regnes både å ha større utslipp i verdikjeden i tillegg til en høyere risiko for negative arealbruksendringer (ILUC) og dermed negative konsekvenser for naturmangfold og klima. Vedlegg V-råstoff er ansett å være litt dyrere enn konvensjonelt råstoff, men det er samlet sett gode faglige grunner til å fjerne muligheten for å kunne bruke slikt konvensjonelt råstoff til å oppfylle omsetningskravet for veibruk. [1] Drivstoff – Svanemerket [2] Høring av standardiserte minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser - miljodirektoratet.no [3] Budsjettavtale mellom Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og MDG - Punkt 19 [4] Klimakrav til bygge- og anleggsplasser i offentlige anskaffelser: Utredning del 2 - miljodirektoratet.no [5] Fortsatt økt bruk av biodrivstoff i 2024 | Miljødirektoratet [6] Drivkraft Norge - Veileder for anskaffelse av biodrivstoff utenfor omsetningskravet [7] «Stortinget ber regjeringen utrede forslag om krav om nullutslipp og fossilfrie bygg- og anleggsplasser i offentlige anbud, i løpet av 2022» Vedtak 35, punkt 10 [8] Regjeringens klimastatus og -plan 2026 [9] Fortsatt økt bruk av biodrivstoff i 2024 | Miljødirektoratet [10] Kunnskapsgrunnlag til kontrollpunkt for flytende biodrivstoff [11] Klimatiltak i Norge: Kunnskapsgrunnlag 2024 - miljodirektoratet.no [12] Historisk utvikling [13] Slik endte nysalget av anleggsmaskiner i 2025 [14] How-to-succeed-with-zero-emission-construction-sites-Learnings-from-Norway-version-2.0.pdf [15] Historisk utvikling [16] Fra 1. januar 2025 ble definisjonen av avansert biodrivstoff endret til at det bare omfatter biodrivstoff produsert fra råstoff angitt i del A i listen i vedlegg V til produktforskriften kapittel 3. Vedlegg V-råstoff er det nye begrepet Miljødirektoratet bruker for å henvise til biodrivstoff som oppfylte avansert-definisjonen før 2025. [17] https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-922/§3-3a [18] https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-922/§3-3b [19] https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-922/§3-3c [20] https://lovdata.no/forskrift/2004-06-01-922/§3-3
Unio · 19. mai 2026Unios innspill vtil Revidert nasjonalbudsjett 2026
Oppsummering Unio mener det er grunn til å frykte økt ledighet framover og etterlyser økt virkemiddelbruk mot ledighet, særlig gjennom sterkere satsing på ungdomsprogram, kvalifisering, utdanning og arbeidsrettede tiltak. Med svak vekst i offentlig sektor utenom forsvar og samtidig et betydelig arbeidskraftbehov innen helse og omsorg, er det rom for å øke offentlige budsjetter både i år og framover o Unio mener det er riktig å øke frie inntekter med ytterligere 2 mrd. kroner i 2026. o Kommunesektorens inntekter må økes klart mer i 2027. Utgiftsøkninger utenom kjernetjenestene er store, og selv forsiktige anslag gir svært lavt handlingsrom. Det er rom for å øke frie inntekter med fire mrd. kroner i 2026. Innenfor klima og miljø mener Unio at: Klimabudsjettet for 2027 må vise at vi klarer 2030-målene med god margin, hvis ikke må klimapolitikken skjerpes gjennom forsterkede og nye tiltak. Klimasats-ordningen og natursatsordningen1 mrd. kroner og en Natursats-ordning på 500 millioner kroner. Styrking av grønn anskaffelses- og innkjøpskompetanse i staten og kommunene. Innenfor Helse og omsorg ber Unio Stortinget særlig merke seg følgende: Stortinget må avvise forslaget om å oppheve de lovfestede kompetansekravene i kommunale helse- og omsorgstjenester som varsles i Kommuneprop. 2026. Kommunene og sykehusene må sikres økonomiske rammer som gjør det mulig å opprettholde kapasitet, kvalitet, pasientsikkerhet og beredskap. Forebygging, rehabilitering og tidlig innsats må prioriteres høyere for å redusere presset på helse- og omsorgstjenestene. Helsepersonellplan 2040 må være troverdig og følges opp med tilstrekkelig finansiering, og nødvendige grep må allerede i RNB bidra til å sikre tilgang på personell og kompetanse. Politikken må støtte opp under likeverdige fellesskapsløsninger – ikke drive utviklingen mot et mer todelt helsevesen. Innenfor utdanning, kompetanse og forskning mener Unio at Kravet om lærerutdanning må ligge fast. Unio vil ikke støtte endringer som svekker elevenes rett til lærerutdannede lærere. Pensjonsordningen i private barnehager må sikres, gjennom en finansiering som dekker de faktiske pensjonskostnadene. Kuttene i utdanningsbistanden svekker satsingen på utdanning, yrkesopplæring og sterke utdanningssystemer og må stanses. Den økonomiske politikken Nøytral finanspolitikk Regjeringen har blitt kritisert for å love rentekutt, og er, forståelig nok, opptatt av budsjettdisiplin. Finanspolitikken omtales som nøytral. Dette understøttes av modellkjøringer viser at virkningen av budsjettopplegget for 2026 på BNP for Fastlands-Norge er beregnet til 0-0,1 pst. BNP er med andre ord omtrent uendret som følge av finanspolitikken og pengebruken legger etter Unios mening ikke press på renten. Optimistiske vekstutsikter Økt internasjonal usikkerhet, høyere pris- og renteutsikter og svakere vekst hos handelspartnerne har dempet vekstanslagene i RNB sammenliknet med nasjonalbudsjettet. Høye energi- og råvarepriser trekker kjøpekraft fra husholdningene. Renteoppgangen har særlig effekt på byggenæringen, som allerede har lav aktivitet. Boliginvesteringene er nedjusterte fra 11,7 prosent i Nasjonalbudsjettet til 3,2 prosent med nye anslag. Kronen har styrket seg mye, og dette bidrar til å svekke den kostnadsmessige konkurranseevnen i eksportnæringene. Likevel bidrar lav ledighet, flere i arbeid og god reallønnsutvikling til at de samlede virkningene på norsk økonomi er begrensede, ifølge regjeringen. Vekstanslaget på 1,7 prosent er bare 0,4 prosentpoeng lavere enn i Nasjonalbudsjettet 2026. Økt prisvekst og økte renter Regjeringen skriver at inflasjonen allerede var noe høyere enn ventet før krigsutbruddet i Midtøsten. Dette skyldes blant annet høyere kostnadsvekst. RNB har lagt til grunn en prisvekst på 3,5 prosent i år. Dette er hele 1,3 prosentpoeng høyere enn anslaget i høst. Norges Bank satte opp renta fra 4 til 4 ¼ prosent tidligere i mai. Renteutsiktene er imidlertid ikke vesentlig endret siden prognosene i siste pengepolitiske rapport, og peker mot at styringsrenta er mellom 4 ¼ og ½ prosent ved utgangen av året. Etter Unios vurdering er det særlig bekymringsfullt at prisveksten har tiltatt og at rentene holder seg høyere lenger. Dette svekker kjøpekraften og rammer våre medlemsgrupper hardt, blant annet gjennom høye studielån og boliglån. Arbeidsliv Litt svakere sysselsetting og noe økende ledighet i AKU Sysselsettingen har utviklet seg som anslått, og ventes å øke videre i år med om lag 20 000 flere sysselsatte enn i fjor. Det tilsvarer en vekst på rundt 0,6 prosent, som er litt svakere enn anslaget i høst. Den registrerte arbeidsledigheten har holdt seg stabil på et lavt nivå så langt i år, med 2,1 prosent helt ledige ved utgangen av april, på linje med gjennomsnittet for i fjor. Også AKU ledigheten er nokså stabil, men det er tegn til økning og økningen er mest markert i de yngre aldersgruppene. Ledigheten er nå 4,7 prosent, men er anslått å ligge på 4,5 prosent i gjennomsnitt i år og neste år. Halvert reallønnsvekst God lønnsomhet i industrien, høy prisvekst og lav registrert arbeidsledighet har bidratt til høy lønnsvekst de siste årene. Årslønnsveksten i fjor var på 4,9 prosent, vesentlig høyere enn rammen for frontfaget på 4,4 prosent. Det ga en betydelig reallønnsvekst. I RNB legges det til grunn en årslønnsvekst på 4,4 pst i år. Med prisvekst på 3,5 prosent gir det en reallønnsvekst på 0,9 prosent – fortsatt positiv, men halvparten av anslaget fra i høst. Reallønnsveksten er imidlertid ikke likt fordelt. TBUs rapport foran inntektsoppgjørene viser at det har vært en høyere lønnsvekst i de delene av arbeidslivet som ikke har sentrale forhandlinger. Lederne har også hatt høyere lønnsvekst. Sett over en lengre periode øker inntektsulikheten for den yrkesaktive befolkningen. Økt innsats for å hindre utenforskap og økt ledighet Regjeringen omtaler den økte usikkerheten i sine prognoser flere steder, og påpeker at risikoen er størst for at utviklingen blir verre enn anslått. I en egen boks viser de effektene på norsk økonomi av en høyere oljepris enn lagt til grunn. Dette fører til lavere vekst i BNP og sysselsetting, og vesentlig lavere reallønn. Ledigheten er ikke vist, men vi må anta at den øker. Den registrerte arbeidsledigheten er lav og under det historiske snittet. Det er riktig, men samtidig viser SSBs AKU-ledighet et annet bilde. AKU-ledigheten er mer konjunkturell enn den registrerte ledigheten, og er nå 4,7 prosent. Utviklingen er stabil, men svakt økende. Det er særlig i de yngre aldergruppene at ledigheten er høyere. Samtidig har den ferske rentehevingen til Norges Bank fortsatt ikke fått tid til å virke, men vil gi seg utslag i lavere aktivitet og etterspørsel på litt lengre sikt. Unio er glade for at regjeringen mener det er mest sannsynlig at norsk økonomi holder seg oppe. Samtidig mener vi at usikkerheten er høy for at utviklingen i norsk økonomi kan bli dårligere enn anslått i RNB. To store etterspørselskomponenter som skulle bidra til vekst i Statsbudsjettet i høst, er boliginvesteringene og husholdningenes konsum. Disse påvirkes av økte renter og prisvekst og er i RNB betydelig nedjusterte. Vi mener det er en fare for at ledigheten blir høyere enn antatt, selv uten en forverring i internasjonal økonomi. Det er grunn til å være på vakt mot økende ledighet og særlig at unge som søker jobb etter endte studier, blir værende arbeidsledige. Gitt nedsiderisikoen, at anslagene for sysselsettingsvekst er noe nedjustert, og i tillegg at ledigheten synes å være nokså høy i yngre aldersgrupper, ville framleggelsen av RNB vært en god anledning for regjeringen til å øke virkemiddelbruken gjennom økt satsing på ungdomsprogram, økt satsing på kvalifisering og utdanning, og økte ressurser til oppfølging og arbeidsrettede tiltak. Offentlig sysselsetting utenom forsvar vokser svakt, og Unio mener at det er rom for å øke rammene slik at kommunene blir i bedre i stand til å levere tjenester. Vi henviser for øvrig til eget avsnitt om kommuneøkonomien og kommuneproposisjonen. Sysselsettingsandelen har gått litt ned de siste årene. Regjeringens plan for Norge har et mål om å øke sysselsettingsandelen (20-64 år) til 82 prosent i 2030 og 83 prosent i 2035. Nå ligger denne på i underkant av 80 prosent. Det er med andre ord et stykke fram. Regjeringens rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser peker på at arbeidsdeltakelsen er høy blant yngre og eldre aldersgrupper i Norge, men relativt lav blant 40- og 50-åringer. Utvalget mener derfor det bør iverksettes flere tiltak for å redusere frafallet fra arbeidslivet blant 40- og 50-åringer. Unio deler bekymringen og viser til en nylig utgitt rapport fra Frischsenteret som ser på relasjonelle belastninger i arbeidslivet. Her vises det at frafallet er klart størst i yrker med høy relasjonell belastning, altså i yrker med mye kontakt med klienter/brukere. Eksempler på yrker med høy relasjonell belastning er politi, sykepleiere, barnehageansatte, tannpleiere, prester og lærere. Disse yrkesgruppene jobber i stor grad i offentlig sektor, med stat eller kommune som arbeidsgiver. Statens Arbeidsmiljøinstitutt har dokumentert at så mye som 1/3 av sykefraværet skyldes forhold på arbeidsplassen. Gjennom godt forebyggende og systematisk HMS-arbeid på arbeidsplassen kan sykefraværet og tidlig avgang fra arbeidslivet reduseres betraktelig, noe som vil gi betydelig økonomisk gevinst for samfunnet. Skatter og avgifter Skatt er nødvendig for å finansiere den offentlige velferden Innenfor skatte- og avgiftsopplegget har Unio følgende merknader Unio støtter økt skattefradrag på pensjoner som hindrer at minstepensjonister må betale skatt. Minstepensjonister er i snitt mer økonomisk utsatte enn andre grupper og har høyere risiko for lavinntekt. De er dermed også mer utsatte når levekostnadene øker som følge av økt inflasjon. Å øke grensen for den laveste verdsettingen av bolig i formuesskatten, har ifølge regjeringen ingen proveny når alt ses samlet. Unio mener det er positivt at bunnfradraget økes, fordi det styrker fordelingshensyn og skjermer vanlige boligeiere mot utilsiktede skatteøkninger. Redusert vegavgift er etter Unios mening ikke et godt grep. Selv om vi har forståelse for at regjeringen har hatt begrenset handlingsrom, vil Unio anmerke at det er samfunnsøkonomisk uklokt å redusere veibruksavgiften. Lavere priser på et knapphetsgode svekker insentivene til redusert bruk og gir økt vegbruk. Det er behov for endringer i skattesystemet. Unio viser til vårt innspill til Skattekommisjonen og Finansministeren som ble levert i april. Unio mener at skattesystemet må bli mer omfordelende og sikre nok inntekter til velferdsstaten, særlig når andelen eldre øker. Dagens system favoriserer de rikeste, fordi den øverste 1 prosenten ofte betaler lavere skatt enn vanlige lønnstakere. Hovedproblemet er aksjebeskatningen, spesielt fritaksmetoden og private holdingselskaper, som gjør det mulig å utsette eller unngå skatt på store kapitalinntekter. Unio vil beholde og styrke formuesskatten, men med høyere bunnfradrag for å skjerme vanlige boliger, hytter og små bedrifter. Vi ønsker også å utrede en ny arveskatt, med høyt bunnfradrag, for å motvirke økt ulikhet mellom generasjoner. Grunnrenteskatt bør utvides til flere næringer, og miljøavgifter skal brukes mer aktivt for å støtte både omstilling og finansiering av fellesskapet. Klima og miljø Utslippskuttene i Norge går nå halvparten så raskt som det som kreves for å nå klimamålene mot 2030, og vi når ikke ambisjonene om nasjonale utslippskutt. Unio mener dette er svært uheldig. Når utslippene ikke går raskt nok ned, må klimapolitikken skjerpes gjennom nye og forsterkede tiltak. For eksempel kan det vurderes å øke CO2-avgiften raskere i perioden fram til 2030. Sosiale utslag av økte miljøavgifter må kompenseres gjennom skattelettelser, overføringer og bedre og billigere offentlige tjenester. Klimasats og Natursats setter kommunene i stand til å sette i gang tiltak for å kutte utslipp og ta vare på natur. Unio mener disse ordningene må styrkes, videreføres og utvides til å også å omfatte statlige virksomheter. Videre mener vi at ENOVA må styrkes for å gi ENØK-støtte også til statlige virksomheter, sykehus og universiteter og høgskoler på lik linje med næringslivet. Det offentlige kjøper varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året ifølge tall fra SSB. En undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022 viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Fra 1. Unios innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2026 og Kommuneproposisjonen 2027 januar 2024 ble anskaffelsesregelverket endret slik at klima- og miljøhensyn vektes høyere. For å sikre at intensjonen med de nye reglene nås, mener Unio at det er nødvendig å styrke grønn anskaffelses- og innkjøpskompetanse i staten og kommunene. Unio mener den grønne omstillingen i maritim sektor må være trygg, trinnvis og rettferdig. Særlig er bruk av ammoniakk problematisk, fordi stoffet er svært giftig og kan utgjøre en alvorlig helsefare for mannskapet ved lekkasjer eller ulykker. Klimatiltak må derfor ivareta sikkerhet, kompetanse og arbeidsplasser, og bygge på internasjonale løsninger framfor nasjonale særkrav. Kommuneøkonomien Kommuneøkonomien i 2026 Regjeringen legger i RNB vekt på at de fleste primærkommunene nå har positive netto driftsresultater, mange over det som anbefales av TBU for kommunal og fylkeskommunal økonomi på 1,75 pst. Til tross for dette har hver 3. kommune negativt driftsresultat i 2025. Hver 4. kommune har negativt driftsresultat i 2024 og 2025. Antall Robek-kommuner gikk opp fra 21 i mai i fjor til 27 i år. Dette forklares med etterslep fra store utfordringer for mange kommuner i det dårlige året 2024 hvor skatteinntektene gikk sterkt ned. For første gang på mange år gikk aktivitetsveksten og sysselsettingen i kommunesektoren ned i 2025. Dette forklares med at det tok tid å tilpasse aktivitet til de lavere inntektene i 2024. Det økonomiske opplegget for kommunesektoren i 2026 Kommunesektorens økonomiske handlingsrom 2026 Mrd kr Vedtatt økning i frie inntekter 2026 før jul 2025 8,4 Handlingsrom utover demografi 2026 i vedtatt budsjett før jul 5,5 RNB: Økt kostnadsvekst -3,3 RNB: Økte skatteinntekter 3,2 RNB: Økte demografikostnader 0,6 «Brutto økt handlingsrom» for kommunesektoren i 2026 6,0 Årlige utgifter utenom kjernetjenester, forsiktig anslag 1-2 Netto økonomisk handlingsrom frie inntekter for kjernetjenester 2026 4-5 Unio har, sammen med Fagforbundet, Akademikerne og YS, tidligere i år etterlyst kompensasjon for høy pris- og kostnadsvekst i 2026. I RNB skriver regjeringen at kostnadsveksten i 2026 er anslått å øke 3,3 mrd. kroner siden statsbudsjettet ble lagt fram. Utgiftsveksten motsvares imidlertid av økte skatteinntekter på nesten like mye. Merutgiftene til demografi anslås samtidig 0,6 mrd. kroner lavere enn i fjor høst, og bidrar til en tilsvarende styrking av handlingsrommet. Samlet sett skriver regjeringen at ny informasjon gir en bedring av handlingsrommet i år på 0,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett. Kommunesektoren skal løse mange oppgaver. I takt med at priser og lønninger stiger, koster det litt mer å drifte kommuneøkonomien. Med et forsiktig anslag på økning i utgifter utenom kjernetjenester på 1-2 mrd. kroner, blir netto handlingsrom i frie inntekter på 4-5 mrd. kroner, anslagsvis. Regjeringen peker på at vi står overfor store omstillinger med blant annet knapphet på arbeidskraft og at viktige omsorgsoppgaver skal gis til en aldrende befolkning. Men RNB peker på at det nå er en svak vekst i statlig sivil sektor og i kommunal sektor. Aktivitetsnivået i offentlig sektor utenom forsvaret vokser etter Unios mening ikke tilstrekkelig. Mer investeringer og aktivitet er nødvendig for å møte økende behov for helse- og velferdstjenester framover. Kommunenes frie inntekter i 2026 må økes med minst 2 mrd. kroner ut over regjeringens forslag i RNB for å styrke kjernetjenestene utdanning, helse og omsorg. Helse og omsorg Stortinget må stanse kompetansekutt som svekker fellesskapets helsetjeneste Kommunekommisjonen foreslår i NOU 2026:1 å fjerne de lovfestede kompetansekravene for flere helseprofesjoner, blant annet med begrunnelse i at kommunene bør ha større fleksibilitet til å vurdere lokale behov. Regjeringen følger nå opp dette i Kommuneproposisjonen 2027 ved å varsle høring om å oppheve kravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Unio er svært bekymret for forslaget. Dagens kompetansekrav innebærer ikke normering av bemanning eller detaljerte føringer for organisering, men stiller kun krav om at kommunene har tilgang på nødvendig fagkompetanse. Kommunene har allerede i dag stor frihet til å organisere tjenestene og tilpasse bemanningen etter lokale behov. Forslaget om å oppheve kompetansekravene gir derfor ikke økt fleksibilitet i praksis – den reelle konsekvensen er at det åpnes for å la kommunene unnlate å tilby enkelte typer helsefaglig kompetanse helt. Kompetansekravene ble innført for å sikre kvalitet, forsvarlighet og likeverdige tjenester etter at flere oppgaver ble flyttet fra spesialisthelsetjenesten til kommunene. De fungerer som en garanti for at innbyggerne mottar helsehjelp fra kvalifisert personell. Når krav om tilgang på ulik helsefaglig kompetanse ikke er tydelig forankret gjennom lovkrav eller andre sterke virkemidler, ser vi at stillinger, som følge av økonomisk usikkerhet i kommunene settes i spill, til tross for at oppgavene fortsatt skal løses. Dette har Unio erfart allerede for kliniske ernæringsfysiologer og logopeder, som i dag ikke er en lovpålagt kompetanse. Riksrevisjonens undersøkelser viser gjennomgående at mange kommuner mangler nødvendig kompetanse og ikke klarer å sikre et likeverdig tilbud i sentrale deler av helse- og omsorgstjenestene. Blant annet viser undersøkelser av rehabiliteringstjenestene at seks av syv kommuner mangler nødvendig kompetanse, samtidig som det er avdekket betydelige forskjeller i tilbudet innen psykisk helse og tjenester til eldre. Dagens situasjon er således ikke holdbar. Å oppheve kompetansekravene vil med høy sannsynlighet forsterke disse utfordringene og bidra til større variasjon i tilbudet, lavere kvalitet og svekket pasientsikkerhet. Videre vil bosted i større grad bli avgjørende for hvilket tilbud du får. Det vil igjen kunne føre til at de som kan, velger å kjøpe tjenester privat. Resultatet vil bli en uthuling av det offentlige ansvaret og en mer fragmentert helse- og omsorgstjeneste.
Bryggeri- og drikkevareforeningen · 19. mai 2026Høringsinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen til Revidert Nasjonalbudsjett
Bryggeri- og drikkevareforeningen representerer norske produsenter som produserer øl, sider, mjød, brus, energidrikk, ferdigdrinker og vann. Våre medlemmer står for betydelig sysselsetting og verdiskaping i hele landet. Hovedinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen De norske særavgiftene er betydelig høyere enn i nabolandene. Dette avgiftsgapet driver grensehandelen opp til unaturlig høye nivåer. Grunnavgiften for engangsemballasje må fjernes. Avgiften er i dag rent fiskal og uten noen miljøbegrunnelse, men gir norske drikkeprodusenter markant dårligere konkurransevilkår mot nabolandene. Alkoholavgiften bør senkes for å redusere den myndighetspålagte konkurranseulempen for norske produsenter. Erfaringene fra Danmark viser at reduserte avgifter ikke nødvendigvis fører til økt konsum. Norske avgifter alene overgår svensk salgspris De myndighetsdrevne prisforskjellene fører til en grensehandel som nå er på et historisk høyt nivå. Dette er ikke et resultat av forbrukspreferanser, men en direkte og forutsigbar konsekvens av prisforskjeller skapt av politisk fastsatte avgiftsforskjeller. De norske avgiftene på en boks med øl er alene høyere enn hele utsalgsprisen på tilsvarende øl i Sverige. Avgiftene på et brett brus i Norge er mer enn syv ganger høyere enn avgiftsnivået i Sverige. Produksjonskostnadene for brus og øl er ikke veldig ulike i Norge og Sverige. Avgiftsnivået er hovedårsaken til at norskprodusert brus og øl ikke er konkurransedyktig mot svenske priser. Dette er ikke en marginal kostnadsulempe som kan kompenseres gjennom effektivisering. Det er et strukturelt avgiftsgap som ingen produsent kan hamle opp med. Konsekvensen er at norsk verdiskaping, sysselsetting og avgiftsinntekter flyttes ut av landet. Grensehandelen representerer ikke bare tapt omsetning for norske produsenter, men også bortfall av arbeidsplasser, inntekter til fellesskapet og svekket vekst i hele den norske verdikjeden. Fra produksjon til transport og dagligvarehandel. Alkoholavgiften har en viktig helsepolitisk begrunnelse, men den unaturlig høye grensehandelen gir grunn til å stille spørsmål ved om avgiftene kan ha nådd et metningspunkt med tanke på å bremse forbruk og at avgiftsnivået i dag motiverer folk til å dra over grensen. Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark gikk ned til tross for at de kuttet avgiftene for å dempe grensehandelen mot Tyskland (noe de klarte: Handelslekkasjen ble halvert!). Er man helsepolitisk bekymret for avgiftskutt, kan et godt alternativ være å i første omgang prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen. Grunnavgiften for engangsemballasje har ikke lenger livets rett Grunnavgiften for engangsemballasje ble innført i 1974 og hadde sin opprinnelse i ønsket om å flytte flere produsenter vekk fra engangsemballasje over til gjenbruk, av godt begrunnede klima- og miljøhensyn den gang. Siden 2017 har grunnavgiften på engangsemballasje derimot vært en ren fiskal avgift. Dette skyldes at hele pantesystemet er lagt om til å resirkulere materialene til nye flasker, fremfor å vaske og gjenbruke flaskene. Flasker og bokser som resirkuleres tar mindre plass på lastebilene, veier betydelig mindre og reduserer plastbruken betydelig sammenlignet med det gamle systemet med "vaskeflasker". I tillegg sparer vi miljøet for betydelig vann- og kjemikalieforbruk fra vask. Fagfellevurdert forskning viser at dagens system er betydelig bedre for miljøet enn om vi skulle gått tilbake til å kjøre flasker til og fra sorterings- og vaskeanlegg. Dagens pantesystem er verdens mest effektive og klima- og miljøvennlige system for å håndtere drikkevareemballasje. Likevel pålegges produsentene en avgift som i prinsippet straffer dem for å velge det som i dag er den beste miljøløsningen. Unaturlig høye norske avgifter gir unaturlig høy grensehandel Statistisk sentralbyrå anslår at nordmenn grensehandlet for 11,3 milliarder kroner i 2025, og nivået holder seg høyt inn i 2026. Mat- og drikkevarer utgjør den klart største delen. I 2025 ble det handlet brus og mineralvann for om lag 887 millioner kroner, og alkoholholdig øl og sider for 622 millioner kroner. Drikkevarer er dermed blant de varegruppene som lekker mest ut av landet. En representativ undersøkelse gjennomført av Sentio i april 2026 dokumenterer hvor sterkt etterspørselen reagerer på avgiftsendringer hos nabolandet. Da Sverige reduserte matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april i år, svarte 43 prosent av respondentene at de vil handle mer og oftere i Sverige. Tallene viser også at dagsturene over grensen er målrettede. Over halvparten av de som grensehandler har vært på mer enn en tur siste måned, og to av tre handler mer på en slik dagstur enn på en vanlig storhandel i Norge. Finansdepartementet erkjenner selv problemet. I budsjettdokumentene for 2026 skriver de helt eksplisitt at et høyt avgiftsnivå kan medføre økt grensehandel og tap av avgiftsinntekter, og at en reduksjon av de norske særavgiftene trolig er av større betydning for omfanget av grensehandelen enn andre forhold. Det er dermed ikke uenighet om årsaksforholdet; uenigheten gjelder viljen til å handle på det. Grensehandelen er ikke en naturkraft. Den er en målbar konsekvens av politisk fastsatte avgiftsforskjeller, og den lar seg derfor påvirke gjennom politiske beslutninger. --- Vi er selvsagt tilgjengelige for spørsmål eller andre avklaringer som komiteen skulle ha behov for. Med vennlig hilsen Erlend Vagnild Fuglum Direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen
Samskipnadsrådet · 19. mai 2026Strømstøtteordning til studentboliger
Samskipnadsrådet takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett for 2026. For oss er midlene knyttet til strømstøtte til studentsamskipnader særlig relevant. Strømstøtte til studentboliger Samskipnadsrådet viser til vedtak nr. 614 og 615 fattet av Stortinget, 21. april 2026. Anmodningen ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Dok 8:71 S (2025-2026), jf. Innst. 169 S (2025-2026). Stortinget vedtok at studentboliger med fellesmåling av strømforbruk skal omfattes av Norgespris som husholdningsforbruk per boenhet, eller stilsvarende fullgod ordning som kompenserer for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Det ble også lagt til grunn at dette skulle følges opp i revidert nasjonalbudsjett for 2026. I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett er det ikke foreslått bevilgninger til å følge opp regjeringens vedtak. Regjeringen omtaler imidlertid et mulig alternativ i Prop. 96 S (s. 43), der studentboliger kan kompenseres gjennom en midlertidig økning i tilskuddet til studentvelferd tilsvarende anslått merkostnad som følge at de ikke omfattes av strømstøtteordningene. Dette alternativet er ikke lagt inn som en bevilgning i budsjettet, og må følges opp i forhandlingene. Midlertidig kompensasjon i 2026 Regjeringens forslag: Kunnskapsdepartementet, Kap. 270 Studentvelferd, post 74 Ingen bevilgning foreslått til kompensasjon for økte strøm- og fjernvarmeutgifter. Omtale av mulig midlertidig løsning gjennom økt tilskudd til studentvelferd (anslått av Energidepartementet til 65 millioner kroner) Samskipnadsrådets forslag: Kunnskapsdepartementet, Kap. 270 Studentvelferd, post 74 Midlertidig økning i tilskudd til studentvelferd på minimum 100 millioner kroner i 2026, øremerket til kompensasjon for økte strøm- og fjernvarmeutgifter i studentboliger fra perioden oktober 2025 til og med desember 2026. Samskipnadsrådet har gjort egne beregninger av hva som vil tilsvare en fullgod ordning, tilsvarende Norgespris. Grunnlaget for disse beregningene er for faktiske forbruk fra og med oktober 2025 til mars 2026. I disse tilfellene er markedspris sammenlignet med fastsatt Norgespris, 50 øre inkludert moms. I beregningene fra april 2026 til desember 2026 har vi tatt i bruk tilbud på fastpris for alle de fem strømsonene og tatt i bruk fjorårets forbruk for strøm og fjernvarme. De studentboligene med individuell måling, eller fellesmålere med forbruk under forbrukstaket på 5000 kwh for strøm og 4500 kwh for fjernvarme er ikke med i beregningene da disse er berettiget Norgespris på hele forbruket. Innføring av Norgespris og endringer i strømstøtteordningen høsten 2025 førte til at studentboliger med fellesmåling ikke lenger får støtte per boenhet. Dette er bredt omtalt som en utilsiktet konsekvens av regelverket. Samskipnadsrådet har beregnet at bortfallet av strømstøtte og manglende effekt av Norgespris gir en samlet merkostnad på over 100 millioner kroner i perioden fra høsten 2025 og gjennom 2026. Regjeringens anslag på 65 millioner kroner undervurderer dermed de faktiske kostnadene. Dersom vi tar ut de økonomiske konsekvensene fra og med oktober 2025 viser beregningen fortsatt et tap på 90 millioner kroner. Dagens innretning innebærer at studentboliger behandles annerledes enn øvrige husholdninger, til tross for at Stortinget har vedtatt at de skal omfattes av ordningen eller få en tilsvarende kompensasjon. Konsekvensen er at økte energikostnader i praksis må dekkes inn gjennom økt husleie for studentene. Samskipnadsrådet mener derfor at det er nødvendig å etablere en midlertidig kompensasjonsordning i 2026 som fullt ut dekker de økte kostnadene, samtidig som det utarbeides en varig løsning fra 2027. Samskipnadsrådet vil bidra til innsikt og oversender gjerne egne beregningene vi har gjort for en fullgod ordning tilsvarende Norgespris slik at disse kan sammenlignes med energidepartementets beregninger.
Lunera Energi · 19. mai 2026Fortsatt redusert konkurransekraft for fjernvarmebransjen etter RNB
Lunera Energi takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026. Kompensasjon for frafall av inntekt Fjernvarme frigjør kraft og nettkapasitet til industri, elektrifisering og ny næringsutvikling, styrker beredskapen, utnytter energi som ellers ville gått til spille, og reduserer behovet for kostbare nettinvesteringer. Bare i prisområdet NO3 er det estimert at avlastningen av strømnettet som følge av Lunera Energi sin fjernvarmevirksomhet gjør at spotprisen er redusert med inntil 20 øre/kWh. Hvis Lunera Energi legger ned sin fjernevarmevirksomhet er det videre estimert at det vil kreve 2 mrd kr i nye strømnettinvesteringer for å erstatte energien. Likevel har statlige rammevilkår de siste årene svekket lønnsomheten i fjernvarme betydelig. For en prisregulert bransje betyr redusert elavgift direkte inntektsbortfall. Resultatet er svakere investeringskraft i en energiinfrastruktur Norge trenger mer av. Revidert nasjonalbudsjett 2026 inneholder ikke kompenserende tiltak for at statlige reduksjoner i elavgiften svekker inntektsgrunnlaget i en prisregulert næring. Fjernvarmeprisen er regulert opp mot strømprisen, inkludert nettleie og avgifter. Når staten reduserer elavgiften, reduseres derfor også fjernvarmens tillatte inntekter. Samtidig opplever vi et økt kostnadsnivå for vedlikehold og nye innvesteringer. Dette er et politisk skapt inntektsbortfall. For Lunera Energi har bortfall av el-avgifts inntekter ført til et inntektsbortfall på ca. 15%. For den totale fjernvarmebransjen i Norge utgjør reduksjonene i elavgiften det siste året et tap på 600 mill. kr årlig. Det må komme kompenserende tiltak til fjernvarmebransjen for statlige reduksjoner i elavgiften. At det ikke følges opp dette i RNB gjør det enda mer presserende at en løsning kommer i statsbudsjettet for 2027. Positivt at avfallsforbrenningsavgiften ikke økes Det er positivt at regjeringen ikke foreslår å øke avfallsforbrenningsavgiften. Det er viktig med en forutsigbarhet og at avgiften må holdes på et nivå som ikke gjør det mer lønnsomt å sende avfall til Sverige fremfor å håndtere det i Norge. CCS-prosjektene må sikres videreføring Lunera Energi er med i industrisamarbeidet KAN (Klimakur for avfallsforbrenning i Norge). KAN er et industrisamarbeid mellom ni norske selskaper som jobber med å realisere karbonfangst på avfallsforbrenning i Norge. Norske avfallsforbrenningsanlegg sørger for trygg og miljøvennlig sluttbehandling av avfall som ikke kan eller bør materialgjenvinnes, samtidig som de produserer fjernvarme og elektrisitet. Men de er også store punktutslipp som må håndteres om vi skal nå klimamålene. Utstyrt med karbonfangst kan de norske forbrenningsanleggene i KAN samlet fange opp mot 1,3 millioner tonn CO2 årlig. Lunera Energi har siden 2020 arbeidet aktivt med sitt karbonfangstprosjekt på avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim. Det er lagt ned en betydelig innsats for å modne fram prosjektet som skal kunne fange opp mot 220 000 tonn CO2/år. Usikkerhet rundt fremtidig karbonprising og rammevilkårene for avfallsforbrenning og fjernvarme er de største grunnene til at CO2-fangst fra avfallsforbrenning ikke kan realiseres i dag. I tillegg mangler mindre norske utslippspunkt tilgang på CO2-lager og annen infrastruktur. Samtidig ser vi at det settes av milliarder i våre naboland til utvikling av CCS, noe som vil kunne bidra til å sette avfallsforbrenningsselskapene i en enda vanskelig konkurransesituasjon i årene som kommer. For at Lunera Energi skal kunne jobbe videre mot investeringsbeslutning for sitt karbonfangstprosjekt må følgende være på plass: Det må være lønnsomt med avfallsforbrenning og fjernvarme Omvendt CO2-avgift som speiler opptrappingen av den norske fossile CO2-avgiften. Regjeringen har varslet at den tar sikte på å legge fram forslag om en rettighetsbasert ordning for CO2-håndtering for negative utslipp i statsbudsjettet for 2027. Ordningen vil fungere som en minimumsinntektsgaranti for karbonfjerning, noe som vil redusere risiko i tidlig fase, og sammen med inntekter fra det frivillige karbonnmarkedet, kunne muliggjøre investeringsbeslutninger i avfallssektoren, som har rundt 50% biogene utslipp. Det er satt av 700 millioner kroner til Punktutslippsprogrammet hos Enova i 2027. Dette er positivt, men beløpet er ikke tilstrekkelig for avfallsforbrenningsselskapene gitt dagens samlede rammevilkår. Enovas støtteprogrammer må styrkes betydelig, med forutsigbare og regelmessige utlysninger. Det må finnes CO2-infrastruktur og tilgang på lager for norske anlegg til en forutsigbar pris.
Energigass Norge · 19. mai 2026Oppfølging av vedtak nr 108. Motvirke utslippsøkninger som følge av reduserte drivstoffavgifter
Innledning Regjeringen øker CO₂-avgiften videre mot 2 400 kroner per tonn i 2030 og 3 400 kroner i 2035. Samtidig opprettholdes kuttet i drivstoffavgiftene uten at det gjøres noe for å hjelpe bedrifter med å erstatte fossil energi. Revidert nasjonalbudsjett for 2026 mangler også tiltak som følger opp Stortingets mål om økt biogassproduksjon. Resultatet er et system som straffer utslipp, unntatt fossilt drivstoff, uten at alternativene bygges opp. Energigass Norge ber Finanskomiteen om å: Sikre fortsatt likebehandling mellom biogass og nullutslippsløsninger i avgiftssystemet. Likebehandling betyr ikke nødvendigvis identiske satser, men like prinsipper: samme klimaeffekt skal gi samme økonomiske rammer. Endre Enovas tildelingsbrev og gjenopprette støtte til biogasslastebiler. Omprioritere en liten pott innenfor eksisterende budsjettrammer for å motvirke reduserte drivstoffavgifter. Prosjekter med lav tiltakskost per tonn redusert CO2 må premieres. Følge opp Stortingets vedtak om å øke norsk biogassproduksjon med 1 TWh per år. Det er ingen tiltak i budsjettet som viser hvordan dette skal gjennomføres. Sikre rask implementering av EUs fornybardirektiv (RED II) og kvotemarkedet for transport, bygg og deler av småskala industri (ETS 2). Dette er nødvendig for å sikre markedsadgang til EU, forutsigbare avgiftsregler og reell likebehandling av norskprodusert og importert biogass. Bakgrunn Likebehandling mellom biogass og nullutslipp CO₂-avgiften er et nødvendig virkemiddel, men virker bare dersom næringslivet har reelle alternativer. I dag har strøm redusert elavgift, fritak i veibruksavgiften og betydelig støtte til infrastruktur, biogass har i praksis ingen av disse fordelene. Biogass har fritak for veibruksavgift, men deretter ikke støtte til infrastruktur eller annet. Dette innebærer at virksomheter som ønsker å bruke biogass til transport, oppvarming eller produksjon, i praksis stilles svakere enn de som velger elektrisitet, selv om klimanytten er den samme. Biogass og strøm brukes til de samme formålene og gir tilsvarende utslippskutt, men avgifts- og støtteordningene er utformet slik at elektrisitet alltid kommer best ut. Likebehandling handler derfor ikke nødvendigvis om identiske satser, men om like prinsipper: når to energiformer gir samme klimaeffekt, må de behandles likt i avgifts- og støttepolitikken. Dette er helt nødvendig for at CO₂-avgiften skal fungere som et reelt omstillingsverktøy, og ikke bare som en kostnad. Endre Enovas tildelingsbrev for å svare ut reduserte drivstoffavgifter I statsbudsjettet for 2026 ble Enovas rammer redusert med 1,8 milliarder kroner. Det svekker virkemiddelapparatet som skal bidra til å fase inn fornybare løsninger og redusere utslipp i transportsektoren. Samtidig videreføres reduserte drivstoffavgifter, noe som isolert sett gjør fossile alternativer mer attraktive. Når avgiftene på fossilt drivstoff reduseres, blir det desto viktigere å bruke de gjenværende virkemidlene mer målrettet. Offentlige midler må prioriteres til modne teknologier som kan gi raske og kostnadseffektive utslippskutt. Statistikk for 1. kvartal 2026 for nyregistrering av tyngre lastebiler viser at antall el-lastebiler utgjør 12,5 %, antall biogasslastebiler 11 % mens diesel utgjør hovedtyngden av nyregistreringer med 76,5 %. Hovedmålet må nødvendigvis være å redusere antall nyregistreringer av diesellastebiler for å redusere utslippene, og dermed må attraktiviteten ved å velge grønne alternativer økes. Hovedutfordringen er fortsatt den høye andelen nye diesellastebiler. Skal utslippene ned, må flere transportører velge fornybare alternativer ved nykjøp. Energigass Norge mener dette kan oppnås gjennom en mindre justering i Enovas tildelingsbrev, uten behov for nye bevilgninger fra Stortinget. Dersom Enova gis i oppdrag å etablere en støtteordning for tunge biogasskjøretøy innenfor eksisterende budsjettrammer, på eksempelvis 50 millioner, og et støttebeløp per lastebil på for eksempel 100 000 kroner, vil dette gi følgende effekt: Innsparte CO₂-utslipp per lastebil per år (basert på 100 000 km/år): 100 tonn Antall nye lastebiler: 500 Levetid per lastebil (konservativt anslag): 4 år Totalt spart CO₂: 50 000 tonn per år – totalt 200 000 tonn over 4 år Kostnad per tonn CO₂-kutt: 250 kroner per tonn Tiltaket kan gjennomføres raskt, krever ingen nye budsjettbevilgninger og vil være en målrettet oppfølging av Stortingets vedtak nr 108, om å motvirke utslippsøkninger som følge av reduserte drivstoffavgifter. Dette er noe både regjeringen og Stortinget kan initiere. Til sist er det sluttsummen på kassalappen som de folkevalgte vil bli målt på. I dette tilfellet hvor mange tonn CO2 vi faktisk har redusert. Følge opp Stortingets vedtak om å øke norsk biogassproduksjon med 1 TWh per år. Samtidig skal norsk biogassproduksjon øke med én TWh per år. Budsjettet gir dessverre ingen tiltak for å få det til, ingen nye programmer, ingen regulatoriske forenklinger, hurtigspor for tillatelser som kreves før drift og ingen insentiver som kan bygge marked. Sikre rask implementering av EUs fornybardirektiv (RED II) og innføringen av ETS 2 Et norsk Proof of Sustainability (PoS)-system må etableres i tråd med EUs krav. Det er en forutsetning for å kunne handle og dokumentere biogass som fornybar energi i det indre markedet, og for at norske produsenter skal slippe å betale fossil CO₂-avgift på fornybar energi. Dette må komme på plass så snart som overhodet mulig. En implementering av Red II vil sikre en sømløs overgang til ETSII som sikrer at biogass kan handles i det indre markedet. Begge punkter over er arbeid som bør iverksettes umiddelbart, all den tid etterspørselen etter biogass øker mer enn den norske produksjonen klarer å levere. I tillegg er det verdt å merke seg at det gjerne tar to til tre år fra ide til et nytt produksjonsanlegg kan levere biogass til markedet. Avslutning Finanskomiteen kan, uten ekstra bevilgninger, redusere utslippene ytterligere: Ved å sikre like rammevilkår, omprioritere en liten pott hos Enova og følge opp Stortingets biogassmål, kan man gjøre CO₂-avgiften til et reelt omstillingsverktøy, ikke bare en ekstra kostnad for næringslivet. Med vennlig hilsen Energigass Norge Geir A. Mo Direktør
SMB Norge · 19. mai 2026Innspill fra SMB Norge til revidert nasjonalbudsjett 2026
SMB Norge er de små og mellomstore bedriftenes interesseorganisasjon. Vi har om lag 5 500 medlemsbedrifter, hvorav cirka halvparten har inntil fem ansatte. Små og mellomstore bedrifter utgjør ryggraden i norsk næringsliv. Små og mellomstore bedrifter står for størstedelen av norske virksomheter og sysselsetter 1,3 millioner mennesker over hele landet. Innledning Norske små og mellomstore bedrifter (SMB), som utgjør 99 prosent av næringslivet, opplever en vanskelig økonomisk situasjon. Høye renter, økte innkjøpspriser og energikostnader preger hverdagen. Det er utfordrende tider for deler av norsk næringsliv. Likevel adresseres ikke denne utfordringen i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. SMB Norge håper derfor at Stortinget vil ta på alvor denne situasjonen. Det er selvfølgelig deler av norsk næringsliv som går svært godt, men flere underliggende faktorer tyder på at det motsatte for andre deler av næringslivet. SMB Norge vil derfor oppfordre Finanskomiteen til å ta initiativ til at det igangsettes et arbeid med en egen stortingsmelding for små og mellomstore bedrifter. En slik melding vil kunne kartlegge situasjonen, og kunne fremmet tiltak som ville blitt satt pris på av landets bedriftseiere. SMB Norge håper derfor Finanskomiteen i hvert fall i merknads form kan oppfordre regjeringen til å starte arbeidet med en stortingsmelding. 1. Reduksjon av skatter og avgifter Skatten på formue og utbytte har blitt et stadig større problem for mange norske bedrifter. Etter hvert har blitt en stor konkurranseulempe å ha norske eiere i bedrifter, slik at mange eiere har valgt å flytte ut av Norge. Det er uheldig for Norge. Vi er kjent med at mange partier venter på Skattekommisjonen med tanke på å mene noe om eierbeskatningen – og skatten på norsk eierskap. SMB Norge vil allikevel påpeke at det kan ta tid før det kommisjonen legger frem vil resultere i konkrete vedtak på Stortinget. Vi håper derfor at disse spørsmålene blir adressert av partiene nå i Finanskomiteens innstilling om revidert nasjonalbudsjettet. De siste årene er eierbeskatningen betydelig skjerpet. SMB Norge ber derfor om at man ser på innretningen av dagens beskatning, og som et minimum burde man vært villig til å redusere formueskatten ved å gå tilbake til det nivået skatten lå på for skatteåret 2021, altså før Stortinget i forrige periode økte beskatningen. Det gjelder satsen på ordinær formue som ble økt fra 0,85% i 2021 til 1% fra 2023, og formuesskatt på aksjer og næringseiendom som økte kraftig fra 2021 til 2023 fordi rabatten ble redusert fra 45 % til 20 %. SMB Norge anbefaler Stortinget følgende: Å redusere formuesskatten, minimum til det nivået det var på for skatteåret 2021. 2. Fjern el-avgiften for næringslivet Høye strømpriser og økt nettleie tærer på kapitalen. En fjerning av el-avgiften er et treffsikkert og ubyråkratisk tiltak som gir bedriftene øyeblikkelig likviditet. Alternativt bør Stortinget vurdere å inkludere bedriftene i ordningen for «Norgespris». Stortinget har utvidet ordningen til å gjelde hytter, men det er bedriftene som merker de høye strømprisene. Staten, kommuner og fylkeskommuner har store ekstrainntekter som følge av de høye strømprisene, og SMB Norge ber om tiltak for at noe av denne ekstrainntekten tilbakeføres bedriftene. SMB Norge anbefaler Stortinget følgende: At el-avgiften i sin helhet fjernes for bedriftene, alternativt at bedriftene inkluderes i Norgespris. 3. Rådgivningstjeneste for konkurstruede bedrifter Det er krevende tider for mange bedriftseiere. I den forbindelse viser vi til Stortingets vedtak ved revidert nasjonalbudsjett 2021, der det ble besluttet å opprette en rådgivningstjeneste for sårbare småbedrifter og gründere. Det ble bevilget 3,5 millioner kroner til SMB Norge og Stiftelsen Rettferd for å etablere et lavterskeltilbud for kriserammede småbedrifter og gründere. I løpet av høsten 2021 fikk vi hjulpet mange bedrifter fra konkurs, samt bistått mange gründere som slet da deres livsverk gikk i grus. Etableringen av denne rådgivningstjenesten var også ment for å informere om den nye rekonstruksjonsloven og veilede småbedrifter ved og under en konkursprosess. Tiltaket var en suksess. Dessverre ble det ikke ble satt av midler til dette for 2022. Vi vet fra undersøkelser at flere næringsdrivende får store personlige problemer når det går dårlig økonomisk med egen bedrift. Det er stor sannsynlighet for at både psykiske plager, og selvmord, kan relatere seg til disse problemene. Da trenger man et lavterskel-tilbud som kan bistå. SMB Norge anbefaler Stortinget følgende: At Stortinget vedtar en øremerket bevilgning for en reetablering av rådgivningstjenesten for konkurstruede bedrifter. 4. Matmoms Sveriges beslutning om å halvere merverdiavgift på mat til 6 prosent fra og med 1. april bør få konsekvenser også i Norge. SMB Norge ber om at Stortinget vurdere et tilsvarende grep – kombinert med en mer rettferdig mva på restaurant. I dag er mva på mat i Norge 15 prosent, mens restauranttjenester har 25 prosent. I Sverige er mva på mat nå 6 prosent. Satsen på restauranttjenester i Sverige er 12%. SMB Norge mener dette forsterker et allerede stort prisgap og gjør det enda mer attraktivt for nordmenn å handle i Sverige. I dag har Norge et ulogisk og konkurransevridende system i dag, hvor takeaway har lavere mva (15% i Norge), og servering i restaurant har full mva (25% i Norge). SMB Norge oppfordrer derfor til redusert mva på mat i butikk (6%), og lik lav mva på takeaway og servering i restaurant (12% som i Sverige). SMB Norge anbefaler Stortinget følgende: At Stortinget halverer momssatsen for mat (til 6%), og innfører lik lav momssats på takeaway og servering i restaurant. Med vennlig hilsen Jørund H. Rytman Administrerende direktør
Bygghåndverk Norge · 19. mai 2026Behov for målrettede tiltak for å sikre kapasitet og kompetanse i bygghåndverket
Bygghåndverk Norge vil med dette gi innspill til finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2026. Den utførende delen av byggenæringen befinner seg i en alvorlig og langvarig nedgangskonjunktur. Aktiviteten i bygg har falt over tid, ordrebøkene er korte, konkurstallene er høye og stadig flere seriøse håndverksbedrifter opplever økende usikkerhet. Situasjonen utfordrer ikke bare enkeltbedrifter, men den samlede gjennomføringsevnen i bygghåndverket. Dette skjer samtidig som Norge har store ambisjoner innen boligbygging, energieffektivisering, totalberedskap og sysselsetting. Regjeringens mål om 130 000 nye boliger, 150 000 flere i arbeid og økt tempo i klimaomstillingen forutsetter tilgjengelig håndverkskapasitet i hele landet. Bygghåndverk Norge registrerer at flere partier på Stortinget nå peker på situasjonen i bygg- og anleggsnæringen som et område som må prioriteres i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Det mener vi er nødvendig. Samtidig ser vi en tydelig todeling i byggenæringen. Anleggsvirksomheten holdes i betydelig grad oppe av offentlige investeringer, mens bygg og de arbeidsintensive håndverksfagene mangler tilsvarende stabiliserende tiltak. Mange av Bygghåndverk Norges medlemsbedrifter er små og mellomstore håndverksbedrifter som er direkte avhengige av aktivitet i rehabilitering, vedlikehold, oppgradering og mindre byggeprosjekter. Når boligbyggingen stopper opp og private investeringer faller, rammes disse virksomhetene raskt og hardt. Flere av de eksisterende virkemidlene og offentlige investeringene treffer i større grad større prosjekter og større entreprenørmiljøer, mens den utførende delen av bygghåndverket i mindre grad nås av motkonjunkturtiltakene. Det er derfor behov for målrettede tiltak som faktisk treffer de små og mellomstore håndverksbedriftene over hele landet – bedrifter som står for store deler av lærlingeplassene, fagopplæringen og den lokale gjennomføringsevnen. Dersom kapasiteten bygges ned nå, vil det være krevende og tidkrevende å bygge den opp igjen når aktiviteten tar seg opp. Det handler ikke bare om produksjon, men om lærlingeplasser, fagmiljøer, erfaring og seriøse virksomheter som utgjør en viktig del av norsk gjennomføringsevne. Nær 5 000 konkurser i byggenæringen på tre år og over 17 000 berørte arbeidsplasser illustrerer alvoret i situasjonen. Samtidig viser våre medlemsundersøkelser økende usikkerhet, svakere ordreinngang og økende bekymring for om bedriftene kan opprettholde lærlingeplasser og bemanning dersom situasjonen vedvarer. Bygghåndverk Norge vil særlig peke på behovet for tiltak som raskt kan skape aktivitet i rehabilitering, oppgradering og energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse. Dette er arbeidsintensive prosjekter som kan igangsettes raskt, gir lokal sysselsetting over hele landet og samtidig bidrar til lavere energibruk og reduserte utslipp. Vi vil særlig be finanskomiteen prioritere følgende tiltak i behandlingen av RNB: 1. Økt låneramme til Husbanken Det er behov for å styrke Husbankens låneramme betydelig for å bidra til aktivitet i boligbyggingen og sikre at flere prosjekter kan realiseres i en krevende markedssituasjon. En styrket Husbank vil: bidra til økt aktivitet i boligmarkedet sikre flere byggeprosjekter opprettholde arbeidsplasser og lærlingeplasser bidra til gjennomføring av regjeringens boligambisjoner Situasjonen i boligbyggingen er nå så krevende at det er nødvendig med aktive og målrettede tiltak for å holde kapasiteten i næringen oppe. 2. Midlertidige og målrettede insentiver for rehabilitering og energieffektivisering Bygghåndverk Norge ber finanskomiteen vurdere midlertidige og målrettede skatte- og avgiftsinsentiver for arbeidsintensive rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak. Dette kan eksempelvis være: midlertidig redusert merverdiavgift på dokumentert arbeidsintensive rehabiliterings- og ENØK-tiltak alternative støtte- eller fradragsordninger som gir tilsvarende aktivitetseffekt Slike tiltak vil: kunne iverksettes raskt treffe små og mellomstore håndverksbedrifter direkte bidra til lokal sysselsetting i hele landet stimulere til energieffektivisering og redusert energibruk bidra til å holde fagarbeidere og lærlinger i arbeid Dette er tiltak som kombinerer klima-, kraft-, bolig- og sysselsettingspolitikk. 3. Styrket kommuneøkonomi og framskynding av vedlikehold Kommunene forvalter store deler av den offentlige bygningsmassen og har betydelige vedlikeholds- og oppgraderingsbehov. Bygghåndverk Norge mener styrket kommuneøkonomi må kombineres med tydelige forventninger om å framskynde vedlikeholds-, rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter. Dette vil: gi rask aktivitet i hele landet bidra til å holde lokale håndverksbedrifter i arbeid redusere vedlikeholdsetterslep bidra til energieffektivisering av offentlige bygg sikre aktivitet også utenfor de største byene Særlig små og mellomstore håndverksbedrifter er avhengige av at slike prosjekter faktisk kommer ut i markedet. 4. Tiltak for å sikre lærlinger og fagkompetanse Nedgangen i bygg rammer læreplassene tidlig. Flere medlemsbedrifter oppgir nå at usikkerheten påvirker muligheten til å ta inn nye lærlinger. Det er avgjørende å unngå at lavkonjunkturen fører til varig svekkelse av fagopplæringen og tap av kompetanse. Bygghåndverk Norge ber derfor om: midlertidige tiltak som gjør det mulig å opprettholde lærlingeplasser styrking av ordninger som bidrar til å holde fagarbeidere i arbeid gjennom lavkonjunkturen tiltak som stimulerer aktivitet i arbeidsintensive deler av byggenæringen Kompetansen som forsvinner nå, vil det ta mange år å bygge opp igjen. 5. Styrket innsats mot arbeidslivskriminalitet Når markedet svekkes og marginene presses, får useriøse aktører større handlingsrom. Dette rammer seriøse virksomheter som investerer i lærlinger, kompetanse og ordnede forhold. Bygghåndverk Norge mener derfor at innsatsen mot arbeidslivskriminalitet må styrkes også i en periode med svak aktivitet. Tiltak mot arbeidslivskriminalitet er ikke bare viktig for seriøsiteten i næringen, men også finanspolitisk ansvarlig: det styrker skatte- og avgiftsinngangen reduserer konkurransevridning beskytter seriøse virksomheter bidrar til et mer bærekraftig arbeidsliv Avslutning Bygghåndverk Norge vil understreke at dette ikke bare handler om næringspolitikk. Det handler om samfunnsøkonomisk risikostyring. Dersom kapasiteten i bygghåndverket svekkes permanent, vil det få konsekvenser for boligbygging, klimaomstilling, totalberedskap, sysselsetting og gjennomføringsevne i hele landet. Håndverksbedriftene er klare til å levere på samfunnets behov. Men det forutsetter at rammevilkårene gjør det mulig å opprettholde kapasitet og kompetanse gjennom den krevende perioden næringen nå står i.
Huseierne · 19. mai 2026Huseiernes innspill til Finanskomiteen og revidert nasjonalbudsjett
Huseiernes innspill til finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2026 (Meld. St. 2 (2025–2026) og Prop. 95 LS (2025–2026)) Forbrukerorganisasjonen Huseierne har 290.000 medlemmer over hele landet. Vi arbeider for at flest mulig skal kunne eie sitt eget hjem og for å ivareta den norske boligmodellen. Huseierne har fire hovedbudskap til komiteens behandling: - heve grensen for laveste verdsetting av primærbolig til 20 millioner kroner - utrede de samlede virkningene på formues- og eiendomsskatt - styrke Husbankens lånerammer for å motvirke boligbyggekrisen, og - styrke Enovas støtteordning for energieffektivisering i husholdninger. Vi ber komiteen fremme merknadene under i sin innstilling. Bolig er folks hjem, ikke et skatteobjekt Bolig er folks hjem og et grunnleggende velferdsgode, ikke et skatteobjekt. Skatter og avgifter på bolig må vurderes samlet, og over tid – ikke som tekniske enkeltjusteringer der virkningen på formuesskatt, kommunal eiendomsskatt og samlede bokostnader griper inn i hverandre. Verdsettelse av primærbolig – grensen må heves til 20 millioner Regjeringen foreslår å heve grensen for laveste verdsetting i formuesskatten fra 10 til 14 millioner kroner (Prop. 95 LS kap. 3). Huseierne støtter retningen. Den samlede effekten av endringen, oppdatert verdsettelsesmodell og allerede vedtatte endringer i bunnfradraget gjør formuesskatteendringene for 2026 i praksis provenynøytrale. Det er en korrigering vi har etterspurt. Problemet er imidlertid ikke løst med 14 millioner kroner. Dette rammer ikke en «dyr bolig». Det er en vanlig familiebolig i pressområdene rundt de store byene våre. Stortinget har lagt til grunn at hardere skattlegging skulle treffe særlig høye boligverdier, ikke alminnelige eneboliger og rekkehus i pressområdene. Med ordinær prisvekst vil 14 millioner-grensen raskt bli innhentet på nytt – og dermed trekke nye grupper av helt vanlige boligeiere inn i den skjerpede verdsettelsen. Modellen svekker også skatteevneprinsippet. Boligeiere med lav eller moderat inntekt og høy teknisk fastsatt boligverdi får uforholdsmessig stor skattebelastning. Mange er pensjonister som har bodd i samme hjem i flere tiår, og som – i motsetning til husholdninger med finansformue – ikke kan omplassere formuen sin. Huseierne ber komiteen fremme følgende merknad: Komiteen mener regjeringens forslag om å heve grensen for laveste verdsetting til 14 millioner kroner er et skritt i riktig retning, men ikke tilstrekkelig. En bolig til 14 millioner er i mange pressområder en helt ordinær familiebolig, ikke en «dyr bolig» slik Stortinget la til grunn. Komiteen ber regjeringen heve grensen til 20 millioner kroner, slik at modellen treffer særlig høye boligverdier og er robust mot ordinær prisvekst. Komiteen viser særlig til konsekvensene for skatteevneprinsippet og for boligeiere med lav eller moderat inntekt og høy teknisk fastsatt boligverdi. Eiendomsskatt – dobbeltvirkningen må utredes I 123 kommuner brukes Skatteetatens formuesgrunnlag som grunnlag for kommunal eiendomsskatt. Her vil endringene i verdsettelse ramme boligeiere, og for eiendomsskatten vil de ramme fort, grensen på 14 (eller 20) millioner tas ikke hensyn til ved vurderingen av eiendomsskatten. Departementet anslår selv at samlet eiendomsskatt i 2028 kan øke med om lag 120 millioner kroner som følge av den reviderte modellen, riktignok med stor usikkerhet. Boligeiere risikerer dermed å betale to ganger for det samme grunnlaget, først formuesskatt, deretter eiendomsskatt, uten at de samlede virkningene er utredet. Huseierne ber komiteen fremme følgende merknad: Komiteen ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 legge fram en helhetlig framstilling av hvordan verdsettingsreglene for bolig påvirker den samlede skattebelastningen – formuesskatt og kommunal eiendomsskatt sett under ett – fordelt på husholdningstyper, boligtyper og geografiske områder. Komiteen forutsetter at endringer i verdsettelsesreglene vurderes med utgangspunkt i at bolig først og fremst er folks hjem. Boligbygging – Husbankens rammer må styrkes nå RNB nedjusterer veksten i boliginvesteringene fra 11,7 prosent (NB 2026) til 3,2 prosent. Nyboligsalget er svakt, og høyere renter demper aktiviteten ytterligere. Nyboligprisene kan stige mer enn bruktboligprisene over en lengre periode. Dette er stikk i strid med en eierlinje der alle skal kunne komme inn i boligmarkedet, til tross for et samlivsbrudd eller om de ikke har familiebank i ryggen når de skal etablere seg. Lav nybygging i dag betyr knapphet og enda høyere priser om tre til fem år. Konsekvensene rammer dem som ennå ikke har kommet inn på boligmarkedet, og forsterker forskjellene mellom dem som arvet boligkapital og dem som ikke gjorde det. Huseierne ber komiteen fremme følgende merknad: Komiteen er bekymret for at boliginvesteringene utvikler seg vesentlig svakere enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet 2026, og at konsekvensene særlig rammer førstegangskjøpere. Komiteen ber regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2026 styrke Husbankens utlånsrammer for boligformål, slik at etterspørselen etter byggelån faktisk kan møtes. Komiteen ber videre regjeringen i statsbudsjettet for 2027 redegjøre for konkrete tiltak som styrker boligbyggingen, herunder forenklinger i plan- og byggesaksprosessen, tilgang på regulerte tomter og kommunale rammebetingelser. Energi – Norgespris ja, men Enova-ordningen må forsterkes Huseierne støtter Norgespris og strømstøtte som dempende tiltak. De gir forutsigbarhet og økonomisk trygghet for husholdningene når energiprisen er høy. Boligeiere investerer samtidig store summer av egne midler i energieffektiviseringstiltak, selv når bokostnadene øker og strømstøtteordninger er på plass. Enova melder at 29.000 tiltak ble innvilget støtte på et halvt år etter at den nye støtteordningen ble lansert i august 2025 – søknader på til sammen 350,3 millioner kroner. Til sammenligning ga Enova støtte til 34.000 energitiltak i hele 2023, som var det forrige rekordåret. Enova får flest søknader til tiltak som reduserer varmetapet fra boligen, som etterisolering av vegger og tak, og energieffektive vinduer og dører. Dette viser at endringen av Enovas mandat og utvidelsen av støtteordningene har vært et riktig grep som er godt mottatt. Hver kilowattime spart reduserer strømstøtteutgiftene, frigjør energi og letter presset på nettet.[LØ1] Huseierne ber komiteen fremme følgende merknad: Komiteen støtter videreføringen av Norgespris og strømstøtte. Komiteen viser samtidig til den sterke etterspørselen etter Enovas nye støtteordning for energieffektivisering i boliger, der det i løpet av førstehalvår er innvilget støtte til 29.000 tiltak. Komiteen ber regjeringen i statsbudsjettet for 2027 styrke denne ordningen, slik at den dokumenterte etterspørselen kan møtes. Private investeringer i energieffektivisering reduserer husholdningenes energibruk og strømutgifter, statens utbetaling av strømstøtte og letter presset på kraftsystemet. Bokostnadene må forstås samlet En vanlig norsk husholdning vil i 2026 bruke om lag 30 prosent av inntekten på bokostnader, viser Huseiernes bokostnadsindeks. Husleieveksten trekker KPI opp med 1,0 prosentenhet i 2026 – 0,6 prosentenheter mer enn anslått i NB. Rentene er høyere enn lagt til grunn. Boligpolitikk må forstås som samlet husholdningsøkonomi, ikke som enkeltskatter. Huseierne forventer at komiteen tar utgangspunkt i denne helheten, både i RNB 2026 og i forberedelsene til statsbudsjettet for 2027.
Redd Barna · 19. mai 2026Redd Barnas innspill til Finanskomiteens behandling av Meld. St. 2, Prop. 96 S (2025-2026)
Redd Barna takker for muligheten til å komme med innspill til Meld. St. 2 (2025-2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026. Følgende innspill gis til Prop. 96 S, Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 Programområde 03 Internasjonal bistand. Regjeringen foreslår nok en gang å finansiere økte flyktningekostnader i Norge gjennom kutt i bistanden til verdens fattigste. Kuttene som er spredt over en rekke poster gjør at Norge bidrar mindre til å redusere fattigdom, ulikhet og til å bedre levekårene for barn. Dette skjer samtidig som norsk bruttonasjonalinntekt (BNI) anslås å bli langt høyere enn tidligere lagt til grunn. I RNB utgjør bistanden 0,92% av det nye BNI-estimatet. Redd Barna mener at Norge har økonomisk handlingsrom til både å håndtere økte kostnader i Norge og opprettholde innsatsen for verdens fattigste. Kombinasjonen av lavere nivå som andel av BNI og videre utvanning av bistanden sender et svært uheldig signal. Redd Barna mener regjeringens forslag fremstår som en teknisk budsjettøvelse for å finne inndekning uten tydelige politiske prioriteringer. Kuttene er spredt utover hele bistandsbudsjettet, inkludert på områder regjeringen selv har løftet frem som satsingsområder som likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Vi er glade for å se at flere politikere på Stortinget reagerer på disse kuttene. Redd Barna ber derfor Stortinget om å sørge for at bistandsbudsjettet tilføres midler tilsvarende omprioriteringen til flyktningutgifter i Norge, slik at kuttene unngås. På sikt må disse kostnadene føres på relevante budsjett utenfor bistanden. Innenfor denne rammen vil Redd Barna særlig trekke frem følgende: Likestilling, utdanning og SRHR Redd Barna reagerer sterkt på at regjeringen foreslår kutt både til likestillingsarbeid og SRHR, samtidig som dette er områder regjeringen selv har løftet frem som viktige prioriteringer for Norge. Forslaget om å kutte 40 millioner kroner til UN Women kommer på et tidspunkt der kvinners og jenters rettigheter er under press i store deler av verden, og hvor sterke internasjonale aktører jobber aktivt for å svekke hardt tilkjempede rettigheter innen kroppslig autonomi, likestilling og SRHR. Redd Barna har tidligere spilt inn til regjeringen at innsatsen for likestilling og SRHR må styrkes gjennom det reviderte budsjettet for å møte den stadig mer aggressive og omfattende anti-rettighetspolitikken til USA. Vi mener at Stortinget bør følge opp dette. Redd Barna reagerer også på at støtten til seksualitetsundervisning foreslås kuttet, som del av et større kutt på 80 millioner kroner i utdanningsstøtten. Dette står i direkte motstrid til tildelingsbrevet Utenriksdepartementet sendte til Norad tidligere i år, hvor videreføring av støtte til seksualitetsundervisning gjennom UNESCO står som et krav. I tillegg vil Redd Barna minne Stortinget om at støtten til verdens skolebarn over utdanningsposten (kap. 161, post 70) er kuttet med mer enn 70 % siden 2021. Dette tilsvarer 2,8 millioner tapte skoleplasser i lavinntektsland. Klimafinansiering Regjeringen kutter 55 millioner i klimafinansiering i en tid der behovet for utslippskutt og tilpasning bare øker. Redd Barna mener dette er meget alvorlig. Det er spesielt viktig at regjeringens eget mål om tredobling av finansiering til klimatilpasning nås. Redd Barna mener at Stortinget må sikre en økning i klimafinansiering til utviklingsland, hvorav støtte til de fattigste landene og til langsiktig klimatilpasning bør prioriteres fordi det er disse som rammes hardest av klimaendringene. Regionbevilgning, Afrika Et sentralt prinsipp i norsk utviklingspolitikk er at bistanden skal rettes mot mennesker og samfunn med størst behov. Afrika er det kontinentet hvor flest barn lever i områder preget av krig og konflikt, hvor antallet mennesker på flukt er høyest, og hvor behovet for langsiktig, robust og forutsigbar støtte er særlig stort. Dette gjelder spesielt innsats som bidrar til å styrke institusjonell motstandskraft og ivareta grunnleggende rettigheter, herunder barns rett til utdanning og beskyttelse. Nyere forskning peker på en sammenheng mellom reduksjon i bistand og økning i vold og konfliktnivå i sårbare stater. Nedskalering av innsatsen i utsatte land kan dermed bidra til økt ustabilitet og svekke mulighetene for konfliktforebygging, fredelig utvikling og bærekraftig samfunnsbygging. Likevel velger regjeringen å kutte 40 millioner i regionbevilgningen til Afrika. Redd Barna ber Stortinget om å: Tilføre bistandsbudsjettet midler tilsvarende omprioriteringen til flyktningutgifter i Norge, slik at de foreslåtte bistandskuttene unngås. Prioritere særlig reversering av kutt til likestilling (164, post 71), utdanning (161, post 70), klimafinansering (163, post 70) og regionbevilgning til Afrika (159, post 75). Be regjeringen legge til en målrettet økning på 100 millioner kroner til SRHR-formål i 2026, for å bidra til at kvinners og jenters rettigheter ivaretas.
Elbilforeningen · 19. mai 2026Elbilforeningens innspill til revidert nasjonalbudsjett
Veitrafikken står for en betydelig andel av Norges klimagassutslipp. Siden sektoren ikke er omfattet av EUs kvotesystem må nødvendige utslippsreduksjoner skje med nasjonale kutt. Elektrifisering av bilparken er det mest treffsikre og gjennomførbare tiltaket vi har for å redusere utslippene fra transportsektoren. Elbilforeningen mener det er bra at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett viderefører dagens avgiftsopplegg for elbil. Innfasing av moms på elbil er allerede godt i gang, og for å unngå å bremse elektrifiseringen er det avgjørende med forutsigbarhet og stabilitet i andre elbilrelaterte avgifter. Vi er godt i gang med å elektrifisere personbilparken, men det går for sakte med nyttekjøretøyene. Varebiler og lastebiler utgjør en beskjeden andel av den totale kjøretøyparken, men står for over halvparten av utslippene fra veitrafikken. Stortinget har vedtatt mål om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass i 2030. For varebiler er målet at alle nye varebiler skal være elektriske i 2029. Blant nye varebiler er 53 prosent elektriske så langt i år og samme tall for lastebiler er per nå 22,5 prosent (men bare 12,5 prosent for kjøretøy over 16 tonn). Skal målene nås, må virkemiddelbruken styrkes. Siden det i all hovedsak er næringslivet som kjøper disse kjøretøyene, har ikke et eventuelt momsfritak samme effekt som for personbiler. Det forsterker behovet for andre målrettede og politiske virkemidler. Forleng bompengefritaket for nyttekjøretøy til 2035 I dag har elektriske lastebiler et forpliktende nasjonalt bompengefritak fram til 2030. Fritaket betyr betydelige besparelser for bedrifter som investeringer i nullutslippsteknologi, og er derfor et virkningsfullt virkemiddel. Etter hvert som 2030 nærmer seg er dette virkemiddelet likevel i mindre og mindre grad kjøpsutløsende, fordi bedrifter får verdi av færre år med besparelser. For å sikre at virkemiddelet fremdeles virker, må det nasjonale bompengefritaket videreføres utover 2030. Stortinget bør derfor vedta følgende verbal: Stortinget ber regjeringen styrke virkemiddelbruken for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være nullutslipp eller gå på biogass gjennom å utvide det nasjonale bompengefritaket for nullutslippslastebiler fra 2030 til 2035. Utvidelse av bompengefritaket til 2035 er støttet av Elbilforeningen, Norges bilbransjeforbund, Bilimportørenes landsforening og ZERO. For å styrke elektrifiseringen av varebiler, har man lokalt noen steder gitt elektriske varebiler bompengefritak. Dersom man gjør dette til en nasjonal regel, vil virkemiddelet ha større effekt. Stortingets vedtak om nye regler for kollektivfeltet må følges opp I budsjettforliket for 2025 ble det vedtatt å gi elektriske varebiler generell tilgang til kollektivfeltet, med sikte på innføring fra august 2025. Statens vegvesen leverte sitt forslag til nye regler for bruk av kollektivfeltet i august 2025, og foreslo her å gi elektriske varebiler generell tilgang til kollektivfeltet. Til tross for tydelige tidsfrister fra Stortinget har ikke Samferdselsdepartementet lagt fram nye regler. Tilgang til kollektivfeltet er et effektivt virkemiddel for å fremme elektrifisering av varebiler – men det forutsetter at regelverket faktisk vedtas og trer i kraft. Elbilforeningen ber om at Samferdselsdepartementet snarest legger fram forslaget til nye kollektivfeltregler, slik at Stortingets vedtak realiseres. Midlertidige kutt i drivstoffavgifter må ikke bli varige Elbilforeningen støtter regjeringens forslag om å avvikle de midlertidige avgiftskuttene på drivstoff etter 1. september. Det er forståelig at Stortinget innfører midlertidige tiltak i krevende tider, men langsiktige avgiftskutt for fossilt drivstoff rimer dårlig med Stortingets mål om å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Elbilforeningen frykter at varige lave drivstoffavgifter særlig vil svekke elektrifisering av næringstransporten. Bedriftene regner på utgifter før de bytter ut fossile kjøretøy med elektriske varebiler eller lastebiler. Siden de elektriske alternativene, spesielt når det gjelder lastebiler, er dyrere i innkjøp vil lavere drivstoffavgifter over lengre perioder, føre til at flere bedrifter heller ville valgt et nytt fossilt kjøretøy istedenfor å gå over til elektrisk. Elbilforeningen er positive til nullutslippskravet på bygge- og anleggsplasser Elbilforeningen mener det er positivt at regjeringen sender på høring forslag til minimumskrav om nullutslippsløsninger og biogass på offentlige bygge- og anleggsplasser. Et nasjonalt regelverk vil bidra til forutsigbarhet og økt etterspørsel etter nullutslippsløsninger i hele landet. Oslo kommune har allerede krav om utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, hvor det siden 1.1.2025 også har vært krav om at massetransporten er utslippsfri eller biogassbasert. Fra 1.1.2027 gjelder dette også øvrig transport til og fra bygge- og anleggsplassen. De nasjonale kravene bør som et minimum følge den mest ambisiøse foreslåtte banen og det bør også innføres krav for transporten til og fra bygge- og anleggsplassen.
Utdanningsforbundet · 19. mai 2026Utdanningsforbundets innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
Stortinget har flere ganger bedt regjeringen sikre en ordning for dekning av reelle pensjonskostnader i private barnehager. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett er dette fortsatt ikke fulgt opp. Utdanningsforbundet advarer om at dagens situasjon skaper økt usikkerhet, svekker økonomien i private barnehager og kan undergrave målet om likeverdige pensjonsvilkår for ansatte i hele sektoren. I behandlingen av «Endringer i barnehageloven (styring og finansiering av barnehagesektoren)» våren 2025 ba Stortinget regjeringen om å innføre en ny søknadsordning for pensjonstilskudd for private barnehager. Ordningen skulle være forutsigbar, ha tydelig regelverk, et rimelig tak og sikre at barnehagene får dekket dokumenterte pensjonskostnader. Dette er senere fulgt opp i flere stortingsvedtak, der regjeringen er bedt om å innføre og finansiere en permanent søknadsordning for dekning av reelle pensjonskostnader. Stortinget har også understreket at ordningen må dekke varige kostnader til AFP, og at økte kostnader for kommunene skal fullfinansieres fra innføringstidspunktet. Dagens søknadsordning for barnehager med høyere pensjonsutgifter enn det ordinære tilskuddet, innebærer at barnehager som over de siste tre årene har hatt pensjonsutgifter som er mer enn 5 prosent høyere enn tilskuddet, etter søknad kan få dekket utgifter opp til et tak på 13 prosent av lønnsutgiftene. Ordningen sikrer imidlertid ikke at alle barnehager får dekket sine faktiske kostnader. På denne bakgrunnen hadde Utdanningsforbundet en tydelig forventning om at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett ville legge frem en løsning som sikrer ansatte i private barnehager likeverdige pensjonsvilkår med ansatte i kommunale barnehager. Det har ikke skjedd. Utdanningsforbundet frykter at dette kan undergrave barnehageforliket og skape økt usikkerhet for ansatte i private barnehager. Det kan også føre til økonomiske utfordringer for mange barnehager. Særlig alvorlig er det at manglende finansiering rammer hardest de barnehagene som tilbyr gode pensjonsordninger og dermed har høyere kostnader. Utdanningsforbundet mener at den beste måten å sikre gode pensjonsordninger på, er at pensjonstilskuddet i størst mulig grad reflekterer barnehagenes faktiske utgifter. Det forutsetter at barnehagene får dekket sine reelle pensjonskostnader. En forutsigbar og godt utformet søknadsordning for barnehager med høyere pensjonskostnader enn de ordinære tilskuddssatsene er derfor avgjørende. En slik ordning vil være både målrettet og kostnadseffektiv. PBL har estimert at en reel dekning av de private barnehagenes pensjonskostnader som også omfatter kostnader til AFP vil koste om lag 680 millioner kroner i 2026. Dagens finansiering av pensjon truer både pensjonsordningene for ansatte i private barnehager og økonomien i mange barnehager. Dette går også utover tilbudet til barna. Utdanningsforbundet forventer derfor at Stortinget finner en løsning som ivaretar intensjonene i barnehageforliket. Med vennlig hilsen Geir Røsvoll Leder
Sunndal Energi AS · 19. mai 2026Fjernvarme må styrkes ikke svekkes og det haster
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. Sunndal Energi AS har i over 20 år bygget fjernvarme med overskuddsvarme i fra industrien. Bevist med lokal satsning at fjernvarmen avlaster strømnettet med både effekt og energi. Med betydelig redusert mindreinntekt stopper investeringer og reinvesteringer opp. For Sunndal Energi AS vil kuttet i forbruksavgiften/Elavgiften innebære et redusert inntekstap i 2026, målt opp mot forventet salg som 2025, på kr 2 070 000,- og hele 13,8% inntektstap i forhold til omsetning. Fjernvarmebransjen har opplevd krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengige av å bygge fjernvarme, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet.
Osloregionen IPR · 19. mai 2026Rikstunnelen og Oslofjorden må prioriteres i revidert budsjett
Styret i Osloregionen IPR vedtok den 13. mai følgende innspill til Revidert statsbudsjett 2026: 1. Osloregionen IPR oppfordrer Stortinget til å be regjeringen følge opp vedtatt NTP og statsbudsjett 2026 ved å gi Bane NOR oppdrag om å igangsette effektpakken «Ny Rikstunnel» i 2026, herunder sikre nødvendige midler til planarbeide   Arbeidet med Rikstunnelen må samtidig ses i sammenheng med behovet for økt beredskap, motstandsdyktighet og robusthet i transportsystemet, herunder tunnelens betydning for øst–vest‑transportkorridorer, samfunnssikkerhet og forflytning av både sivile og militære ressurser    2. Osloregionen IPR  ber Stortinget om å bidra til statlig medfinansiering og forsterking av eksisterende virkemidler for renseanleggstiltak til kommuner i Osloregionens nedbørsfelt, begrunnet i den alvorlige miljøtilstanden i fjorden og de betydelige investeringskostnadene kommunene står overfor ved å:​  Ytterligere redusere merverdiavgiften for avløpstjenester til 0%​  Øke tilskuddordning for nitrogenfjerning   Innføre rentefritt lån til kommunene for gjennomføring av tiltak for rensing av avløpsvann i Oslofjordens nedbørsfelt  Osloregionen IPR er et strategisk politisk samarbeid mellom 62 kommuner, inkludert Oslo kommune og medlemmer i alle østlandsfylker. Kommunene i hovedstadsregionen har samlet seg som Norges største interkommunale politiske råd med visjon om at Osloregionen skal være en bærekraftig og internasjonal konkurransedyktig region.
Norges Røde Kors · 19. mai 2026Innspill til revidert nasjonalbudsjett
Reversere kuttene i internasjonal bistand Reversere forslag til kutt i internasjonal bistand og holde utgifter til flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet. I henhold til OECD/DACs retningslinjer, kan visse førsteårsutgifter til flyktninger og asylsøkere i Norge klassifiseres som bistand (ODA). Røde Kors er kritisk til regjeringens forslag om å øke bruken av bistand til flyktningutgifter i Norge med 655 millioner kroner, og samtidig kutte bistand som brukes internasjonalt. Norske myndigheter bør holde utgifter til flyktninger i Norge utenfor bistandsbudsjettet. Røde Kors mener det er svært uheldig at utgifter som i sin helhet brukes i Norge anses som en del av bistandsbudsjettet. Det sender uheldige signaler i en tid hvor bistand er under press, samtidig som behovene øker. Vi påpeker også at revidert nasjonalbudsjett anslår brutto nasjonalinntekt til 6 143,2 milliarder kroner. Årets bistandsbudsjett på 56,6 milliarder kroner er 4,8 milliarder under målet om én prosent i bistand. Røde Kors er glad for at budsjettforslaget opprettholder livsviktig nødhjelp, men ber Stortinget sørge for at Norge nærmer seg bistandsmålet ved å reversere kuttene som er foreslått i bistand som brukes internasjonalt. Prisjustere barnetrygden Forslag til verbal: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om fast, årlig prisjustering av barnetrygden i samsvar med konsumprisindeksen (KPI). Den usikre økonomiske situasjonen vi lever i, med høy prisvekst og høye boutgifter, rammer barn i fattige familier særlig hardt. Det viser blant annet Røde Kors-rapporten Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon.[1] Det er bra at Stortinget har iverksatt flere tiltak for å bedre situasjonen, men mer må til. Familiene trenger forutsigbarhet, og automatisk årlig prisjustering av barnetrygden vil bidra til det. Ekspertgruppen om barn i fattige familiermener økt barnetrygd er det beste virkemiddelet for å bedre økonomien til fattige familier.[2] Ifølge SSB bidrar økt barnetrygd til å løfte barn ut av vedvarende lavinntekt.[3] Fast prisjustering kan vedtas uten budsjettkonsekvenser i 2026, siden barnetrygden allerede er prisjustert for i år. Det vil samtidig bidra til stabilitet for familiene for 2027 og fremover, og sikre at barnetrygden ikke svekkes i verdi over tid og i realiteten kuttes. Det er bred oppslutning om barnetrygden på Stortinget, og den politiske situasjonen ligger derfor godt til rette for videre styrking av barnetrygden. Mindre isolasjon i norske fengsler Styrke bemanning i fengsler for å redusere bruken av isolasjon (kap. 430, post 01). Røde Kors-bevegelsen har over 140 års erfaring med å gjennomføre besøk i fengsler. I Norge har frivillige fra Røde Kors vært til stede i fengsler siden 1960, og ser de alvorlige konsekvensene det har for mennesker å være isolert fra andre. Norsk kriminalomsorg har i en årrekke blitt kritisert både nasjonalt og internasjonalt for omfattende bruk av isolasjon.[4] Isolasjon er helseskadelig, svekker sosial kompetanse og skader mulighetene for rehabilitering og god tilbakeføring til samfunnet. I april vedtok Stortinget å redusere bruken av isolasjon i fengsler. Vedtaket innebærer at innsatte skal kunne være utenfor cellen og ha fellesskap med andre innsatte i minst åtte timer hver dag.[5] Det er et viktig steg for å hindre skadelig isolasjon. Stortinget tok imidlertid et forbehold: lovforslagene skal ikke tre i kraft før det er bevilget nok penger til bemanningen som er nødvendig for å gjennomføre endringene. Da bør Stortinget sørge for budsjettmessig dekning for vedtaket de selv nettopp har fattet. Behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er en god anledning til det. Redusere saksbehandlingstiden i Utlendingsdirektoratet Øke bevilgningene til Utlendingsdirektoratet for å redusere saksbehandlingstiden i asylsaker, særlig i saker til enslige mindreårige asylsøkere (kap. 490, post 01). Forslag til verbal: Stortinget ber regjeringen instruere Utlendingsdirektoratet om å prioritere familiegjenforeningssaker til flyktninger, for å redusere saksbehandlingstiden. Røde Kors-frivillige i asylmottak og andre migrasjonsaktiviteter, ser de alvorlige humanitære konsekvensene av Utlendingsdirektoratets (UDIs) saksbehandlingstid. Lang ventetid fører til at mennesker isolerer seg og får kraftig redusert psykisk helse. Forskere og flyktninger har sammenlignet ventingen og langvarig usikkerhet med psykologisk tortur.[6] En ny Fafo-rapport viser at enslige mindreårige i asylmottak opplever en hverdag preget av usikkerhet, uro og ensomhet, der ventetiden overskygger det meste i livet. Ifølge rapporten er kortere oppholdstid i mottak den viktigste enkeltfaktoren som kan bedre barnas livskvalitet.[7] Lang ventetid rammer særlig syrere, både barn og voksne, som i en lang periode fikk sakene satt på vent.[8] Medianventetid for syriske enslige mindreårige som bor i mottak er på hele 400 dager. Saksbehandlingstiden for familiegjenforening er også svært lang[9]: Forventet minimum saksbehandlingstid er 20 måneder, og ofte tar det enda lenger. Eksempelvis i saker til afghanske og eritreiske borgere, starter ikke UDI behandling av saken før 20 måneder etter søknadsdokumenter er levert hos politiet/utenriksstasjon. Deretter kan det ta ytterligere tid dersom det skal gjennomføres intervju eller DNA-test. Tvungen familieadskillelse med kontinuerlig og langvarig bekymring for familien som ofte lever i fare i hjemlandet, medfører svekket psykisk helse og hindrer integrering. Det rammer barn særlig hardt.[10] [1] Hjelpeapparatets innblikk: En kartlegging av lavinntektsfamiliers situasjon. [2] En barndom for livet - regjeringen.no. [3] Lavere andel barn med vedvarende lavinntekt i 2023 – SSB. [4] Særskilt melding til Stortinget om innlåsing og faktisk isolasjon i fengslene. [5] Sak - stortinget.no. [6] 20958.pdf. [7] 20958.pdf. [8] Justis- og beredskapsdepartementet forlenger ikke berostillelsen av asylsaker fra Syria - regjeringen.no; Syriske asyl­søkjarar har venta i opp mot tre år på asyl­intervju. – NRK Innlandet – Lokale nyheter, TV og radio. [9] Guide til ventetid i familieinnvandringssaker - UDI. [10] ADVOCACY_BRIEF_Family_Reunification_13_10_15.pdf.
SAFE Fagforbund · 19. mai 2026Kompensasjonsordningen for kjemikalieskadde oljepionerer må være rettferdig
Mange mennesker har ofret liv og helse for Norge, vår frihet og felles velstand. Staten har erkjent at noen av disse har rett til å søke staten om økonomisk kompensjasjon for sine tap. Her kan nevnes tre grupper: - Nordsjødykkere - Utenlansvertarener - Oljepionerer Nordsjødykkerne kan få opptil 65 G i kompensasjon, og det kan også utenlandsvetaeranene våre få. Her er det viktig å understreke at dette er maksimal kompensasjon, og at hver enkelt søknad vurderes for seg, basert på konkrete tap. Regjeringens forslag om kompensasjonsordning for kjemikalieskadde oljepionerer setter et tak på 8 G for denne ene gruppen. Denne forskjelsbehandlingen er ikke verdig. SAFE Forbund forventer at disse tre gruppene likebehandles.
Norges frivilligsentraler · 19. mai 2026Innspill til revidert statsbudsjett 2026 fra Norges Frivilligsentraler
Oppsummering 585 sentraler er godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet for statsstøtte i 2026 Frivilligsentralene har fått kutt i statsstøtten, fra 489.000,- kr i 2024 til 478.000,- kr i 2026 Vi ber om at hver sentral i revidert statsbudsjett økes til 540.000, (samme nivå som i 2024, justert for lønns- og prisvekst) Vi ber om at kap. 315 post 60 i revidert statsbudsjett 2026 økes med 27.560.000,- til kr 312.790.000,-. Veksten i antallet frivilligsentraler er ønsket og kraftig. Imidlertid må det følge med tilstrekkelig finansiering slik at frivilligsentralene har et økonomisk grunnlag for drift. Samtidig med kutt i tildelingene opplever frivilligsentralene at behovene og oppgavene øker. Norges Frivilligsentraler (NFS) ønsker med dette å gi vårt innspill til kap. 315 post 60, Tilskudd til frivilligsentraler, i revidert statsbudsjett 2026. NFS vil takke for at potten til frivilligsentralene er økt i 2025 og i 2026. Vi takker også for budsjettforhandlinger som økte regjeringens forslag med 5 millioner kroner. Likevel, hver enkelt sentral får med den vedtatte summen for 2026 nok en gang en nedgang i sitt tilskudd. Tilskuddet i 2026 er 11.000,- kr mindre enn i 2024. Når lønns- og prisveksten i tillegg har vært høy gjør dette det svært vanskelig for frivilligsentralene som driver et viktig arbeid i nær 600 lokalsamfunn. Vårt innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026 bygger på sterke signaler om at finansieringen nå ikke er bærekraftig. 27% av frivilligsentralene måtte kutte i aktivitet i 2025, samtidig som oppgaver og forventninger øker. Vi ber revidert statsbudsjett sikre en statsstøtte i tråd med formålet i forskriften for tilskudd til Frivilligsentraler: “Tilskuddsordningen skal bidra til å skape gode og forutsigbare rammevilkår for frivilligsentraler”. Antallet frivilligsentraler har økt fra 444 sentraler i 2021 til 585 godkjente sentraler i 2026. Beregninger basert på SSB sine kilder av den samlede veksten i konsumprisindeksen for perioden utgjør rundt 21,6 %. SSB sin priskalkulator omregner 440.000,- kr i 2021 til 526.600,- kr i 2025. Mens statstilskuddet per sentral har bare økt fra 440.000,- til 477.000,-, en vekst på rundt 8,4 %. Nå handler det om å sikre frivilligsentralenes en økonomisk ramme som gjør det mulig å innfri formålet og kravene i forskriften, og fortsatt kunne gi avkastning for hele samfunnet. Beregning av tilskudd 2026 Med dagens statstilskudd er hele driftsbudsjettet for en frivilligsentral (som inkluderer minimum 40% lokalfinansiering) 796.823,-. Driftsbudsjettet skal dekke husleie, forsikringer, dataprogrammer, kurs, kontormateriell, bevertning, annonsering, og ikke minst en 100 % stilling på et lønnsnivå som tiltrekker seg og beholder gode ledere. Dette går rett og slett ikke opp. Et minimums driftsbudsjett burde i 2026 være minst 900.000,-. For å oppnå et minimumsbudsjett på 900.000,- må tilskuddet i statsbudsjettet være 540.000,- per sentral. Nå mener vi at revidert statsbudsjett må justere potten slik at hver sentral i 2026 i hvert fall oppnår et budsjett tilsvarende nivået i 2024. Justert for KPI i statsbudsjettene er tilskuddet vi ber om 524.000,- til hver sentral. Med 585 godkjente sentraler utgjør dette en pott på 306.540.000,- kr. Vi er kjent med de vanskelige prioriteringene i statsbudsjettet, men ber likevel instendig om revidering som justerer budsjettet fra desember. Sammen med 6.250.000,- i driftstilskudd til NFS (inkludert midler under Alle inkludert og aktivitetsmidler Bo trygt hjemme), ber vi om at kap. 315 post 60 i 2026 økes til kr 312.790.000,-. Mai 2026 - Norges Frivilligsentraler
Fredrikstad Næringsråd · 19. mai 2026Mudring av innseilingen til Borg Havn må prioriteres
Til: Regjeringen ved finanskomitéen Fra: Fredrikstad Næringsråd Innspill til revidert nasjonalbudsjett Mudring av innseilingen til Borg Havn må prioriteres Vi registrerer at det verken i statsbudsjettet for 2026 eller i revidert nasjonalbudsjett for 2026 er satt av midler til mudring av innseilingen til Borg Havn. Det er kritisk, både for næringslivet, beredskapen og fremkommeligheten til en viktig NATO-havn og en av Norges viktigste industrihavner. Behovet for mudring er godt dokumentert. Det er nå over 25 år siden farleden sist ble vedlikeholdsmudret. Farleden er i dag så begrenset at større skip må losse utenfor havna eller seile med dispensasjon. Industriområdet i tilknytningen til havnen sysselsetter mer enn 2200 mennesker, og store industribedrifter som Borregaard, Nexans, Denofa og Kronos Titan, samt en hel rekke gjenvinnings- og logistikkbedrifter er avhengig av farleden. Konsekvensen av videre utsettelse av mudringen er økte kostnader, dårligere regularitet og svekket konkurransekraft for en havn som er avgjørende for eksportindustri, arbeidsplasser og vareflyt regionalt og nasjonalt. Etterslepet på vedlikehold er kritisk, og vi er på overtid. Mudring i Borg Havn ligger inn ei Kystverkets handlingsplan basert på NTP 2022-2033, og Kystverket har anbefalt gjennomføring av prosjektet. Vi ber derfor om at det tydelig signaliseres at prosjektet skal prioriteres, og at det sikres nødvendig fremdrift og finansiering av mudring av innseilingen til Borg Havn. Med vennlig hilsen Hege Bongard Leder for næringspolitikk og utvikling Fredrikstad Næringsråd
Akershus Energi Varme AS · 19. mai 2026Innspill Revidert nasjonalbudsjett 2026 Akershus Energi Varme
Vi viser til innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi og stiller oss bak innspillene i sin helhet. Konsekvenser for Akershus Energi Varme For Akershus Energi Varme har kuttet i el-avgiften utgjort et tap i inntekter på kr. 17,5 millioner i perioden 2025/2026, til og med april 2026. Med el-avgiften på 7,13 øre/kWh estimerer vi et årlig tap på rundt 22,5 millioner kroner. Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengige av å bygge fjernvarmebruken opp, er Norge i ferd med å bygge den ned. Hovedpunkter fra innspillet Vi vil særlig trekke frem følgende hovedpunkter fra innspillet: Oppvarmingsmarkedet i Norge utgjør om lag 50 TWh av energibruken. Fjernvarmen utgjør kun 15 % av oppvarmingsmarkedet. Til sammenligning utgjør fjernvarmebruken mer enn 60 % i våre naboland. I en situasjon med et presset kraftnett er det avgjørende å bruke fjernvarme mer aktivt til oppvarming. Fjernvarme er en viktig del av energisystemet og bidrar til å avlaste kraftnettet, samtidig som infrastrukturen allerede er etablert i en rekke kommuner og byområder. Bransjen peker på to løsninger: enten en midlertidig kompensasjon for tapte inntekter inntil ny forvaltningspraksis eller prismodell er på plass, eller en justering av el-avgiften tilbake til tidligere nivå. I Norge er el-avgiften kunstig lav sammenlignet med våre naboland. I Sverige er el-avgiften på 36,0 øre pr. kWh. Vi syns det er svært uheldig at regjeringen ikke kommer bransjen i møte, slik de har lovet ved flere anledninger, også på Stortinget i januar. Den svake lønnsomheten i fjernvarmeselskapene de siste årene skyldes ikke markedet, men er i stor grad politisk styrt gjennom endrede rammevilkår. Vi har tillit til at Stortinget tar grep for å styrke energisystemet.
VESTLAND FYLKESKOMMUNE · 19. mai 2026Meld. S. nr. 2 (2025-2026) Revidert nasjonalbudsjett 2026- Merknader frå Vestland fylkeskommune
Eg har to merknader til Revidert Nasjonalbudsjett 2026 Kap 916 post 30 Stad skipstunell Vestland fylkesting har i sitt fråsegn til Nasjonal transportplan 2025-2036 føresett at Stad skipstunell vert bygd. Prosjektet er viktig for tryggleik, framkome og langsiktig infrastruktur for sjøtransporten langsetter kysten, og bidreg til mindre venting for skipsfarten. Massar frå tunellen skal brukast til utvikling av nytt næringsareal, og vil vere viktig for lokal næringsutvikling. Prosjektet er eit nasjonalt prosjekt som vil bidra til å få meir gods over på sjø. Eg er uroa over at det no er føreslått å skrinleggje prosjektet, og krev at prosjektet vert prioritert igangsett. E39 Storehaugen -Førde (Hafstadfjelltunellen) Eg viser også til at prosjektet E39 Storehaugen-Førde ligg inne i gjeldande NTP, men at det førebels ikkje er prioritert for gjennomføring. Prosjektet vil erstatte ei utfordrande veglenkje, og leggje gjennomgangstrafikken utanom Førde sentrum. Vi krev at det må sikrast maksimal framdrift på bompengeproposisjon og gjennomføring av KS2 for prosjektet E39 Storehaugen - Førde, som ligg inne i NTP i 1. periode. Det må ikkje setjast i gang kostnadsreduserande tiltak som utfordrar godkjende reguleringsplanar for prosjektet.
Norges Eiendomsmeglerforbund · 19. mai 2026Revidert nasjonalbudsjett 2026 – boligbeskatning
Høringsinnspill til Finanskomiteen Revidert nasjonalbudsjett 2026 – boligbeskatning Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) er bekymret for konsekvensene av stadig økende bokostnader, herunder økende skatter og avgifter. Den nye modellen for boligverdsettelse, innført i 2026, har ført at mange husholdninger har fått en betydelig skatteskjerpelse. Endringene ble iverksatt uten en grundig gjennomgang av konsekvensene for skattyterne, og uten en åpen høringsprosess som kunne avdekket svakhetene. I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen – med utgangspunkt i reviderte beregninger – foreslått å heve terskelen for hva som defineres som «dyr bolig» fra 10 til 14 millioner kroner. Det hefter fortsatt stor usikkerhet ved beregningene. NEF mener at modellen gir urimelige utslag for store grupper av helt vanlige boligeiere. En modell som treffer skjevt Den nye verdsettelsesmodellen innebærer at en rekke boliger i pressområder klassifiseres som «dyre», selv om de i praksis er helt ordinære familieboliger. Dette skyldes i hovedsak høye markedspriser i enkelte regioner – ikke høy betalingsevne hos husholdningene. Konsekvensen er at: Skattleggingen i økende grad baseres på papirgevinster som ikke kan realiseres uten å selge egen bolig Husholdninger med allerede høye bokostnader ilegges ytterligere skattebelastning Skattesystemet i mindre grad reflekterer reell betalingsevne NEF mener dette bryter med grunnleggende prinsipper for en rettferdig beskatning. Vanlige boligeiere rammes uforholdsmessig Et sentralt problem med dagens modell er at den i stor grad rammer husholdninger som allerede har tilpasset seg høye boligpriser gjennom høye lån og bokostnader. Disse husholdningene: Har ikke nødvendigvis høy inntekt eller formue utover egen bolig Har begrenset økonomisk handlingsrom Opplever økende samlet belastning gjennom renter, avgifter og skatt Formuesskatten er i denne sammenheng lite treffsikker, fordi den i liten grad tar hensyn til faktisk betalingsevne. Resultatet er en skatteskjerping som fremstår som både urimelig og lite legitim. Regjeringen har begrunnet endringene med hensynet til rettferdighet, men det fremstår som lite treffende når husholdninger som har tilpasset seg høye boligpriser i pressområder, i ettertid blir belastet med økt skatt. Justeringen i RNB er utilstrekkelig Regjeringens forslag om å heve terskelen for «dyr bolig» fra 10 til 14 millioner kroner er etter NEFs vurdering et riktig, men utilstrekkelig tiltak. Bakgrunnen for justeringen er at det er avdekket alvorlige feil i det opprinnelige beregningsgrunnlaget. Selv etter justeringen: Vil mange ordinære boliger fortsatt omfattes av en betydelig skjerpet beskatning Vil modellen fortsatt treffe bredere enn det som fremstår som politisk intendert Vil de reelt mest eksklusive boligene fremdeles undervurderes Dette innebærer at modellen både rammer for bredt og samtidig bommer på målet. Tilliten til systemet er svekket NEF vil understreke at gjentatte feil i beregningsgrunnlaget svekker tilliten til skattesystemet. Forutsigbarhet og legitimitet er avgjørende i boligbeskatningen, fordi: Bolig er den klart viktigste investeringen for de fleste husholdninger Endringer i skatt påvirker langsiktige økonomiske beslutninger NEF mener derfor at modellen: Bør etterberegnes og kvalitetssikres Bør gjennomgås grundig før den kan gjøres permanent Samlet bokostnadsbelastning må vurderes Utviklingen de siste årene viser en kraftig økning i bokostnader for mange husholdninger, drevet av: Høyere renter Økte kommunale avgifter Økt boligbeskatning Høyere drifts- og vedlikeholdskostnader Boligbeskatningen kan ikke vurderes isolert. Når flere kostnadskomponenter øker samtidig, får det betydelige fordelingsmessige konsekvenser. NEF etterlyser derfor en helhetlig vurdering av den samlede bokostnadsbelastningen, og hvordan skatte- og avgiftssystemet påvirker den norske boligmodellen. Effekter i leiemarkedet Den nye modellen har også konsekvenser utover selveid bolig, særlig for leiemarkedet. Full verdsettelse av sekundærboliger til markedsverdi etter den nye modellen innebærer økt skatt for mange utleiere. Dette kan gi følgende effekter: Utleie blir mindre økonomisk attraktivt Tilbudet av leieboliger kan reduseres Leieprisene kan øke Dette trekker i motsatt retning av målsettingen om et velfungerende og tilgjengelig leiemarked. NEFs anbefalinger NEF mener innslagspunktet for hva som defineres som «dyr bolig» må heves betydelig, til minimum 20 millioner kroner. Dagens nivå – selv etter justeringen til 14 millioner – innebærer at helt ordinære husholdninger i pressområder rammes uforholdsmessig hardt, fordi høye boligverdier i stor grad reflekterer geografiske prisforskjeller, ikke høy betalingsevne. Videre mener NEF at konsekvensene av den nye modellen for beregning av markedsverdi ikke er tilstrekkelig utredet. De dokumenterte feilene i beregningsgrunnlaget og de skjeve utslagene modellen gir, tilsier at ordningen må etterberegnes og at konsekvensen må belyses bedre i en grundig og åpen utrednings- og høringsprosess før den kan gjøres gjøres permanent.
La Villreinen leva! · 19. mai 2026Kap. 1424 Statens villreinfond
Regjeringen foreslår å opprette Statens villreinfond med formål bedre å ivareta villreinen. Situasjonen for villreinen er kritisk, og det haster å få på plass effektive tiltak. Tiltakene må ta utgangspunkt i villreinens behov og følges tett opp av statlige myndigheter. Det er avgjørende at midlene bidrar til reelle forbedringer i levekår, slik at man kan starte den nødvendige, langsiktige prosessen for å bringe villreinbestandene tilbake til et forsvarlig og ønskelig nivå. Et fond kan være et nyttig virkemiddel, men er ikke tilstrekkelig alene. Derfor må det også tas ansvar for følgende snarest: Bedre trekkruter og redusert forstyrrelse i leveområdene må ha høy prioritet. Det er behov for tydeligere politisk prioritering av hvordan menneskelig ferdsel og inngrep påvirker villreinens overlevelse. Det må sikres at fondet ikke fungerer som en «avlatsordning» som legitimerer nye inngrep i villreinområder. Prinsippet om at «forulemper betaler» er viktig, men må praktiseres på en måte som bidrar til reell belastningsreduksjon. Forutsetninger for at fondet skal ha effekt For at Statens villreinfond skal bidra til bedret overlevelse og livskraftige bestander, må følgende legges til grunn: 1. Tilstrekkelig finansiering Fondet må tilføres friske midler, ikke kun omdisponering av eksisterende ordninger. Midler bør særlig øremerkes områder med stor samlet belastning, herunder ved vannkraftutbygging. Fondet bør etableres som en fast post på statsbudsjettet. 2. Tydelige prioriteringskriterier De mest belastede områdene må prioriteres. Det må utarbeides langsiktige og forpliktende planer for hvordan inngrep håndteres og bestander gjenopprettes. 3. Bredt virkeområde Midler må kunne benyttes til tiltak mot all relevant forstyrrelse, ikke kun knyttet til vannkraft. Fondet bør dimensjoneres slik at det dekker både akutte og langsiktige behov. 4. Styrket arealforvaltning Nye planer og tiltak i villreinområder og randsoner må underlegges statlig vurdering (Miljødirektoratet). Det bør minimum gjennomføres en systematisk gjennomgang av eksisterende arealplaner, og naturrestaurering må inn som et sentralt tiltak. 5. Kontroll og etterprøvbarhet Bruken av midlene må dokumenteres og kunne ettergås. Bakgrunn og behov Situasjonen for villrein er alvorlig i majoriteten av de 24 villreinområdene. Utfordringene er sammensatte og strekker seg langt utover enkeltsektorer. Eksempelvis viser det omstridte utbyggingsprosjektet Eidfjord Resort hvordan inngrep i leveområder fortsatt vurderes uten tilstrekkelig helhetlig tilnærming, til tross for betydelig lokal motstand. Dette illustrerer behovet for: Tverrsektoriell forvaltning Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer Strengere praksis for inngrep i villreinområder Klima- og miljøministeren har understreket at beslutninger som påvirker villreinens leveområder skal ses i sammenheng, og at terskelen for nye inngrep bør være høy (blant annet i svar på skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer, dok. nr. 15:2036 (2026-2026)). Anbefaling Det anbefales at Stortinget: Sikrer at Statens villreinfond blir fast post på det årlige statsbudsjettet, slik at det tilføres tilstrekkelige midler framover Ber regjeringen etablere tydelige prioriterings- og fordelingskriterier for fondet Ber regjeringen styrke statlig kontroll med arealforvaltning i villreinområder og at det legges til rette for helhetlig og langsiktig forvaltning på tvers av sektorer
Eidsiva Bioenergi · 19. mai 2026Rammevilkår for fjernvarmen
Elavgiftskuttets konsekvenser for fjernvarmen. Det er skuffende at regjeringen i sitt forslag til revidert budsjett for 2026 ikke leverer en kompensasjon for elavgiften til fjernvarmebransjen. Vi håper Stortinget vil rette opp dette. Hva er saken? Kutt i elavgiften I statsbudsjettet for 2026 er elavgiften satt til å være til 7,13 øre/kWh, en fast sats for hele året. Det er et kutt fra satsene i 2025, som var 9,79 øre/kWh om vinteren, 16,93 øre/kWh resten av 2025 (varierende satser). Endringer i elavgiften påvirker fjernvarmeprisen. Redusert elavgift er svært skadelig for bransjen fordi den går rett på bunnlinja til samtlige fjernvarmeselskaper. Dette inntektsbortfallet er politisk skapt. Fjernvarmebransjen har de siste fire årene hatt vesentlige utfordringer på lønnsomhetssiden, i hovedsak som direkte følge av politisk påførte rammevilkår. Konsekvensen blir mindre utbygging av fjernvarme, en konfliktfri energiform som avlaster strømnettet, og som reduserer strømprisen for folk. Mindre fjernvarme vil svekke landets energiberedskap. Som en direkte følge av reduksjon av elavgiften så står seks av Eidsiva Bioenergi sine 16 anlegg i nedskrivningssituasjon etter årsregnskapet 2025. Nedskrivningen er foreløpig utsatt i påvente av at regjeringen skal følge opp sine sterke signaler om at dette skal ryddes opp. Med andre ord ville vi ikke gjort disse investeringene med dagens rammevilkår. Hva ber vi om? Elavgift Vi ber om at det kompenseres fullt ut for det inntektsbortfallet som følger av elavgiftsreduksjonene i perioden 2021-2026. For fjernvarmebransjen samlet utgjør reduksjonene i elavgiften om lag 600 millioner kroner årlig. CO2-avgift på avfallsforbrenning Det er positivt at regjeringen ikke foreslår å øke forbrenningsavgifen på avfall. For Eidsiva Bioenergi er det viktig at avgiften speiler reelt svensk nivå slik at det ikke blir mer lønnsomt å eksportere avfall til Sverige fremfor å behandle det i Norge. For å gjenopprette og bevare konkurranseevnen til norsk forbrenningsbransje, og gjøre den bedre rustet til å investere i karbonfangst- og lagring i årene som kommer, er det svært viktig at differansen mellom det norske og det reelle svenske avgiftsnivået over året er så lav som mulig. Dette er avgjørende for at forbrenningsanleggene kan opprettholde sin rolle som en viktig og kritisk del av norsk beredskap, både for avfallsbehandling og energiforsyning. Hvorfor ta vare på fjernvarmen? Med et stadig økende energiforbruk i Norge er vi nødt til å utnytte samfunnets energiressurser bedre. Fjernvarme gir en samfunnsøkonomisk fornuftig utnyttelse av ressurser. Fjernvarmen i Norge er spesielt miljøvennlig fordi den i all hovedsak forbruker fornybare energikilder og overskuddsvarme. Fjernvarmeinfrastrukturens plassering i tilknytning til annen infrastruktur under bakken gir svært små naturinngrep. Dermed er fjernvarme en av få energiformer som er bortimot konfliktfri. I flere regioner er fjernvarme tett knyttet til lokal næringsvirksomhet, eksempelvis skogbruk og landbruk. I Innlandet og Trøndelag bruker varmesentraler flis og spon fra lokale industribedrifter og trevirke fra skogsavvirkning. Gjennom samfunnsøkonomisk god bruk av samfunnets samlede ressurser, muliggjøres fjernvarmeproduksjon også utenfor de store byene, og kraftnettet avlastes også i distriktene. Ifølge en studie gjennomført av Thema Consulting på vegne av Hafslund, ville strømprisen på Østlandet vært opptil 60 øre/kWh dyrere i de kaldeste timene i 2024 dersom fjernvarmen falt bort. Med fjernvarmens fleksibilitet og skalerbarhet kan strømprisen reduseres når det trengs som mest, nettinvesteringer utsettes eller reduseres, og bygg, boliger og industri sikres trygg varme når det gjelder som mest. Fjernvarmen er viktig for energiberedskapen, blant annet på grunn av fleksibilitet i innsatsfaktorer. Dette er viktig fordi det gjør det mulig for fjernvarmen å skalere opp ved behov og når kraftsituasjonen er krevende, gjennom fyring med for eksempel flis, bioolje og pellets, Dette gir et viktig beredskapsmessig fortrinn fordi det reduserer avhengigheten av elektrisitet med innsatsfaktorer som egner seg for lagring.. I en beredskapssituasjon, for eksempel som følge av ekstremvær og naturskade, uhell, sabotasje eller krigshandlinger, kan det være aktuelt for myndighetene å iverksette kraftrasjonering. De aller fleste fjernvarmeanlegg vil være unntatt nettselskapenes rasjoneringsplaner, enkelt forklart fordi de er netto bidragsytere til energisystemet. Fjernvarme gjør potensielle rasjoneringssituasjoner på strøm enklere å håndtere. Rørsystem under bakken og flere distribuerte energisentraler gjør fjernvarmesystemet robust mot naturkatastrofer og sabotasje. Det er også mulig å ytterligere styrke varmeberedskapen og redusere sårbarheten ved strømutfall. I dag trenger for eksempel fjernvarmen i Innlandet svært begrenset mengde strøm for å levere høy effekt, også på kalde dager. Med relativt enkle investeringer, som små, lokale nødstrømsaggregater, kan risikoen ved strømutfall reduseres og leveransesikkerheten styrkes betydelig. En helhetlig beredskapsplan som inkluderer fjernvarme, vil styrke energiberedskapen. Fjernvarmen er under sterkt press og kjemper for å overleve Endringer i elavgiften påvirker fjernvarmeprisen og selskapenes lønnsomhet. Fjernvarmeprisen er regulert av myndighetene for å beskytte fjernvarmekundene mot urimelig høye priser. Maksprisen på fjernvarme kan ikke settes høyere enn totalprisen på strøm, inkludert spotpris, nettleie og avgifter. Når totalprisen på strøm reduseres, for eksempel gjennom redusert elavgift, reduseres fjernvarmeselskapenes inntekter tilsvarende. Denne utviklingen begynte for alvor med strømpriskrisen i 2021/2022, da fjernvarmebransjen ikke ble tatt inn i strømstøtteordningen, og selskapene selv måtte dekke forskjellen mellom strømstøtten og fjernvarmeprisen. Kort tid senere ble CO2-avgiften på avfallsforbrenning økt, og elavgiften i vintermånedene redusert. Videre har nettleien ved flere tilfeller blitt redusert gjennom økt bruk av flaskehalsinntekter. Disse rammevilkårsendringene har både samlet sett og hver for seg medført store økonomiske tap for landets fjernvarmeprodusenter. Dette har igjen ført til en krevende driftssituasjon og kraftig reduserte muligheter for vekst hos en rekke fjernvarmeaktører over hele Norge. Siste års politiske rammebetingelser gir allerede røde tall for flere selskaper og fjernvarmebransjen som helhet har gått med underskudd fra 2022. Kuttene i elavgift vil forsterke dette. Uten løsninger vil kuttene i elavgift kunne gi stopp av aktivitet og investeringer, nedskrivninger og etter hvert nedleggelser. Høyere strømpriser så langt i 2026 har for flere selskaper ført til bedre kvartalsresultater, men for fremtidige investeringer er det langtidsprognosene på strøm som gjelder. Da ser bildet fortsatt svært alvorlig ut. Denne situasjonen kan videre medføre at energisystemet svekkes vesentlig ved at fjernvarmens avlastning av kraftsystemet forsvinner eller reduseres markant. Regjeringen og Stortinget tok viktige grep i 2025 som medfører bedring for bransjen gjennom å inkludere fjernvarme i Norgespris og strømstøtteordningen, endre energimerkeordningen for bygninger og sette avfallsforbrenningsavgiften. Den negative effekten av redusert elavgift overgår imidlertid de positive effektene av disse grepene på selskapenes anslått inntekter. Om Eidsiva Bioenergi Eidsiva Bioenergi er Norges tredje største fjernvarmeselskap, og har 16 fjernvarmeanlegg i 13 byer i Innlandet og Akershus.
Østfoldrådet v/Østfold fylkeskommune · 19. mai 2026Østfoldrådets innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2026 – tidskritiske mellomårsavklaringer
Østfoldrådet har i arbeidet med Revidert nasjonalbudsjett 2026 valgt å prioritere et begrenset antall saker. Felles for disse er at de gjelder tidskritiske avklaringer i inneværende budsjettår, der manglende beslutning vil få direkte konsekvenser for fremdrift, kostnadsutvikling og beredskap. Innspillene gjelder ikke etablering av nye satsinger, men behov for avklaringer i pågående prosesser i 2026. Særlig prioriterte saker 1. Sykehuset Østfold – tilfluktsrom med behandlingskapasitet Valg knyttet til fysisk beskyttelse og behandlingskapasitet må tas i forprosjektfasen i 2026. Manglende avklaring kan føre til forsinkelser, merkostnader og løsninger som ikke lar seg realisere i senere faser. 2. Rygge flystasjon – tekniske avklaringer Økt sivil og militær aktivitet gir allerede press på kritisk infrastruktur. Tidlige avklaringer i inneværende år er avgjørende for fremdrift, kapasitet og robusthet. 3. Mudring av skipsleden til Borg havn Manglende fremdrift i mudring av skipsleden til Borg havn vil redusere kapasiteten for sjøtransport og svekke regionale og nasjonale verdikjeder og beredskap. Øvrige prioriterte mellomårssaker Patterødkrysset (rv. 19, Moss) – akutte trafikksikkerhets- og beredskapsutfordringer Krysningskapasitet over Glomma i Nedre Glomma – redusert kapasitet og økt risiko i pågående planprosesser Interreg-programmene – behov for avklaringer for å sikre gjennomføring i inneværende programperiode Regionale kulturinstitusjoner – behov for oppfølging av vedtatt finansieringsmodell Campus Indre Østfold – gjennomføring av vedtatte studietilbud høsten 2026 Vårt hovedbudskap Dette er saker der tidspunktet for avklaring er avgjørende. Uten nødvendige beslutninger i 2026 risikerer man: tap av fremdrift i pågående prosesser økte kostnader og behov for omarbeiding svekket beredskap og robusthet Østfoldrådet ber derfor Stortinget bruke Revidert nasjonalbudsjett til å sikre fremdrift og redusere risiko i disse sakene. Vi vil særlig be om at de tre høyest prioriterte sakene inngår i det videre forhandlingsarbeidet. Forslag til merknader: Sykehuset Østfold: Stortinget ber regjeringen sikre nødvendige avklaringer i 2026 knyttet til etablering og integrering av tilfluktsrom med behandlingskapasitet ved Sykehuset Østfold Kalnes. Rygge flystasjon: Stortinget ber regjeringen sikre tidlige tekniske avklaringer i 2026 knyttet til infrastruktur, kapasitet og sikkerhet ved Rygge flystasjon. Borg havn: Stortinget ber regjeringen sikre nødvendige avklaringer i 2026 for å opprettholde fremdrift i arbeidet med mudring av skipsleden til Borg havn, gitt havnas betydning for nasjonale verdikjeder og beredskap. Patterødkrysset (rv. 19, Moss): Stortinget ber regjeringen bidra til finansiering av tiltak for økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet i 2026. Glommakryssing: Stortinget ber regjeringen avklare forutsetninger for videre planlegging og fremdrift i bruforbindelser over Glomma i Nedre Glomma i inneværende budsjettår. Interreg: Stortinget ber regjeringen sikre stabile rammebetingelser for gjennomføring av pågående Interreg‑programmer. Kulturinstitusjonene: Stortinget ber regjeringen starte en opptrapping mot likeverdig statlig finansiering i tråd med 70/30‑modellen. Campus Indre Østfold: Stortinget ber regjeringen bidra til nødvendige avklaringer i 2026 for å sikre gjennomføring av vedtatte studietilbud.
Norges Jeger- og Fiskerforbund · 19. mai 2026Prop. 96 S (2025-2026) for Klima- og miljødepartementets budsjettområder
Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2026 – Klima- og miljødepartementet Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) vil knytte noen kommentarer til forslaget til revidert nasjonalbudsjett (Prop. 96 S (2025-2026)) for budsjettkapitler innenfor Klima- og miljødepartementet (KLD) Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 21 Spesielle driftsutgifter Bekjempelse av pukkellaks Det er positivt at det settes av midler til en bestillingsfullmakt for innkjøp av pukkellaksfeller og utstyr for sortering av pukkellaks fra annen villaks. Det er helt nødvendig for å kunne ha utstyr på plass og være best mulig forberedt til neste forventede invasjon av pukkellaks i 2027. Red skin disease NJFF vil anmode om at posten økes med 5 millioner kroner øremerket til å styrke kunnskapsgrunnlaget og legge et nødvendig grunnlag for tiltak overfor red skin disease (RSD). NJFF vil understreke viktigheten av å følge opp de gjentatte utbruddene av RSD i Enningdalselva med å sette av midler til å framskaffe kunnskap om sykdommen, hvorfor det kommer gjentatte utbrudd og derigjennom finne fram til effektive tiltak for å eventuelt bekjempe RSD. Oppfølging av fisketrapper NJFF anmoder om at komiteen ber regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2027 med midler til å følge opp handlingsplanen for restaurering av fisketrapper for anadrome laksefisk. Restaurering av fisketrapper er et tiltak som kan bidra til å legge til rette for bruk av gyte- og oppvekstområder i vassdragene som i dag ikke er tilgengelige for anadrome laksefisk. Det er investert betydelige beløp i bygging av fisketrapper. Av ulike årsaker fungerer ikke mange av disse trappene i dag, og det er behov for midler til tiltak. Handlingsplanen gir et godt utgangspunkt for å følge opp. Kap 1420 Miljødirektoratet Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering, kan overføres En styrking av Statens Naturoppsyn (SNO) for å opprettholde kapasitet for å håndtere arbeidsoppgaver i verneområder støttes. Samtidig er det viktig å ikke kutte midler som er avsatt til tiltak for villrein og naturrestaurering. Her er behovet for midler betydelig, og NJFF er skeptiske til å kutte midler som kunne vært brukt til tiltak innenfor disse satsingsområdene. Kap. 1424 Statens villreinfond Det er svært gledelig at det nå gjøres grep for operasjonalisering av villreinfond med rammeverk for utbetaling og bruk av disse midlene. De første villreinfondene ble opprettet som en del av vilkårsrevisjonene for Aura og Hemsil i 2021, og det er viktig at disse midlene nå kan nyttes for å bedre tilstanden for villreinen i villreinområder berørt av kraftutbygging. NJFF støtter opp om at det legges opp til å kunne gi tilsagn om tilskudd til prosjekter som går utover det aktuelle budsjettåret på den nye tilskuddsposten. NJFF støtter opp om forslag til mål, kriterier for måloppnåelse og de foreløpige tildelingskriteriene. NJFF forutsetter at det blir anledning til å kommentere forslag til tilskuddsregelverk før dette blir endelig fastsatt. NJFF støtter at tilskuddsordningen forvaltes av Miljødirektoratet. Kap 4424 Statens villreinfond NJFF støtter opp om rammene for at midlene fra fondet også kan benyttes til andre tiltak innenfor det aktuelle villreinområdet enn kun tiltak som er relatert direkte til vannkraftutbygging dersom dette kan bedre tilstanden for villreinen. Hvalstad, 19.05.2026 Norges Jeger- og Fiskerforbund
Grønt Landtransportprogram · 19. mai 2026Grønt Landtransports innspill til RNB
Grønt Landtransportprogram (GLP) takker for muligheten til å gi innspill til RNB. GLP er et offentlig-privat samarbeid med formål å stimulere til et bredt teknologiskifte i transportsektoren for å realisere vedtatte nasjonale klimamål. Våre innspill til merknader: Stortinget ber regjeringen gjenoppta støtten til Grønt Landtransportprogram gjennom KLD ved å bevilges 2,5 millioner kroner i støtte i 2026 og deretter 5 millioner kroner i fire år til arbeidet med omstilling av transportbransjen. Stortinget ber regjeringen øke bevilgningen til Enova for 2026 med 500 millioner kroner. Stortinget ber regjeringen bevilge 250 millioner kroner til Enova som dedikeres til etablering av hydrogenstasjoner for tunge kjøretøy i regioner hvor det etableres hydrogenproduksjon. Våre forslag til verbaler: “Stortinget ber regjeringen sikre at rammevilkårene for produksjon av biogass bedres slik at Stortingets mål om 1 TWh økning av produksjonen per år kan imøtekommes”. “Stortinget ber regjeringen utrede en alternativ modell for beregning av nettleie til lading av tunge kjøretøy”. “Stortinget ber regjeringen sikre at Enovas satsting på omstilling til el, hydrogen og biogass i tungtransporten videreføres på minst samme nivå i statsbudsjettet for 2027”. Vår begrunnelse Bevilgning til Grønt Landtransportprogram (GLP) Omstillingen i transportbransjen må være et offentlig privat samarbeid. Private aktører bidrar i dag med ca. 5 millioner kroner til finansieringen av GLP, og vi ber om at tilsvarende beløp bevilges over statsbudsjettet. Tungtransport står for ca. 36% av klimagassutslippene i norsk veitransport, og det er avgjørende med samordnede tiltak for å nå målet om at alle nye lastebiler skal være el, hydrogen eller biogass i 2030. GLP er en teknologinøytral aktør som samler aktørene i verdikjeden. Vi forsterker effekten av offentlige tiltak betydelig. Vi ser nå at de største lastebileierne har kommet godt i gang med omstillingen, og arbeider nå med å skalere opp sine satsinger. 48 prosent av lastebilene i Norge eies av transportaktører som eier mindre enn 10 lastebiler. Disse har så langt ikke kommet ordentlig i gang med omstillingen. Våre tall per første kvartal 2026 for tunge lastebiler (over 16 tonn) viser følgende: Totalt er 7% av alle tunge lastebiler i Norge elektrisk eller biogass. Lastebileiere med mer enn 50 lastebiler har 20 prosent med el og biogass i sin bestand Lastebileiere med 10-40 lastebiler har 8 prosent med el og biogass i sin bestand Lastebileiere med mindre enn 10 lastebiler har 2 prosent ned el og biogass i sin bestand Det er ikke unaturlig at de største aktørene går foran. Men det er behov for en forsterket innsats de kommende årene for å sikre at også de minste tar del i omstillingen, samtidig som de opprettholder en lønnsom virksomhet. De må blant annet få mulighet til å bli med i offentlige anbud, som det er stor risiko for at de nå faller utenfor. Disse små lastebileierne er bedrifter spredt over hele Norge, som er viktig både for lokalt næringsliv og for opprettholdelse av bosetning. GLP vil rette et spesielt fokus mot disse minste bedriftene fram mot 2030, og støtten over statsbudsjettet vil blant annet gå til å mobilisere disse. Bevilgningen til Enova økes Enovas bevilgning ble redusert i statsbudsjettet for 2026 sammenlignet med 2025. Det bør bevilges mer penger slik at blant annet satsingen på omstilling i transportsektoren kan opprettholdes. Enova støtte til hydrogenstasjoner Enova stanset støtten til hydrogenstasjoner i juni i fjor. 2025 ble likevel ett rekordår for norsk hydrogensatsing, med investeringsbeslutninger for hydrogenproduksjonsanlegg på Slagentangen, Florø, Egersund, Rjukan, Kristiansund og Bodø. Dette kommer i tillegg til allerede etablerte produksjonsanlegg blant annet i Porsgrunn, Stord, Hellesylt og Berlevåg, og anlegg under bygging i Kristiansand og Kongsberg. Ytterligere prosjekter er gitt tilsagn om støtte fra EUs innovasjonsfond i Hammerfest, Mosjøen og på Sola. NORHyWAY er en Hydrogen Valley med utspring i Trøndelag som med 240 millioner kroner i støtte fra EU skal utvikle en helhetlig verdikjede for hydrogen i Norge, blant annet med bruk til tungtransport. Ytterligere tre regioner søkte i april EU om støtte til Hydrogen Valleyer, i Agder, Rogaland og Nordland. Hydrogenproduksjonen i Bodø skal starte i slutten av 2026 og en relevant korridor er Trondheim-Bodø hvor det i dag ikke er biogasstasjoner og få ladestasjoner. Enova støtter anskaffelse av hydrogenlastebiler, men for at det skal være mulig å bruke lastebilene må man ha stasjoner og de bygges ikke uten støtte. Vi anmoder om at det i første omgang bevilges 250 millioner kroner som Enova skal benytte til et program for støtte til hydrogenstasjoner i hydrogenknutepunkter og slike Hydrogen Valleyer. Det vil gi mulighet for etablering av 4-5 hydrogenstasjoner. Verbal: Økt produksjon av biogass Det er behov for mer biogass til bruk i transportsektoren. Stortingets vedtak fra mai 2025 om å øke den norske biogassproduksjonen med minst 1 TWh årlig må følges opp med bedre virkemidler, blant annet økt investeringsstøtte til produksjon. Regjeringen har åpnet for at biogasskjøretøy kan få bompengefritak, men det er opp til de lokale veieierne og fylkeskommunene å vedta og iverksette fritaket. Vår analyse av registreringstallene for første kvartal 2026 viser at det er store regionale forskjeller i salget av el- og biogasslastebiler. I områder med bompengefritak er salget av biogasslastebiler høyt, mens der det ikke er fritak selges det få. Våre partnere forteller at en likestilling av biogass vil gjøre at flere velger fossilfritt framfor diesel, og dermed øke tempoet i omstillingen. For nye bomveier bør det stilles krav til likestilling av el, hydrogen og biogass. Verbal: Alternativ modell for nettleie til lading Tilgang til hurtiglading for tunge kjøretøy er viktig for å redusere ladetid og øke rekkevidden til lastebilene, og dermed også styrke konkurranseevnen. Tall fra Glitre Nett for kunder med et forbruk på over 100 MWh per år viser at ladeoperatører i gjennomsnitt betaler 1,5 kroner i nettleie per kWh. Transportselskaper med egen depotlading betaler 1 krone mens øvrige kunder betaler 30 øre. Den store kostnaden for lading utfordrer lønnsomheten og er en barriere for omstillingen. GLP gjennomfører nå et pilotprosjekt sammen med Glitre Nett og aktører i bransjen for å se på en alternativ modell for beregning av nettleie ved depotlading på natterstid. Stortinget bør be regjeringen utrede en alternativ modell for beregning av nettleie til lading av tunge kjøretøy Verbal: Enovas satsting på omstilling Som nevnt i første punkt gjenstår det fortsatt en stor innsats i offentlig-privat samarbeid for å nå klimamålene i transportbransjen. Enovas bidrag er avgjørende for at dette skal lykkes, og Stortinget bør be regjeringen sikre at arbeidet for grønn omstilling tungtransporten videreføres på minst samme nivå i statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Grønt Landtransportprogram Jan Carsten Gjerløw Daglig leder
NORSK ERGOTERAPEUTFORBUND (971463953) · 18. mai 2026Kompetanse og rehabiliteringskapasitet må sikres og prioriteres
2.5 Kommunal- og distriktsdepartementet, Kap. 500 Norsk Ergoterapeutforbund er svært bekymret over at regjeringen vil sende på høring et forslag om å oppheve kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven. Forslaget har opprinnelse i kommunekommisjonens første delrapport, NOU 2026:1, og vi vil understreke at forslaget ikke er utredet. Dette er i strid med utredningsinstruksen. Overgang til et mer profesjonsnøytralt lovverk kan få store konsekvenser for pasientsikkerhet, kvalitet og kompetanse, og utredningsinstruksen krever at et slikt forslag bygger på et grundig og dokumentert kunnskapsgrunnlag. Norsk Ergoterapeutforbund mener forslaget må stoppes. Kompetansekravene omfatter full frihet for kommunene til å velge hvordan de vil knytte til seg ergoterapeut, lege, sykepleier, fysioterapeut, psykolog, helsesykepleier og jordmor – og hvor mye. Kravene omfatter ikke normering, og stiller kun krav om at kommunene har tilgang på et helt nødvendig minimum av fagkompetanse. Dersom disse kravene avvikles, vil kommunehelsetjenesten svekkes, og det vil bli enda større variasjon i tjenestetilbudet. Dette vil også føre til dyrere og mer personellkrevende løsninger på sikt. Ergoterapi er en svært viktig men lite kjent kompetanse, og må derfor være lovregulert. Ergoterapeuter har avgjørende rehabiliterings-, habiliterings-, tilretteleggings- og mestringskompetanse som alle kommuner trenger for å løse grunnleggende oppgaver og tjenester. Før kompetansekravene ble innført, var det likevel svært mange kommuner som ikke hadde knyttet til seg ergoterapikompetanse. Få politikere og kommunedirektører kjenner rekkevidden av ergoterapeuters kompetanse, og det er derfor avgjørende med lovregulering av ergoterapikompetansen. Ergoterapeuter ble lovpålagt fordi kompetansen er viktig og nødvendig for at flere skal kunne bo hjemme lengst mulig, og Helse- og omsorgsdepartementet viste til at ergoterapikompetansen er viktig innen de lovpålagte oppgavene habilitering og rehabilitering. Dersom kompetansekravene avvikles, står ergoterapikompetansen i fare for å forsvinne i kommuner som i dag har lav dekning. Dette vil gå ut over bærekraften i tjenestene. Agenda Kaupang har gjort en kost/nytte-vurdering av ergoterapi, og konkluderer med at ergoterapi lønner seg. Ergoterapeuter er en nøkkelressurs i møte med den demografiske utviklingen, fordi behovet for omfattende helse- og omsorgstjenester utsettes eller reduseres gjennom å fremme deltakelse, selvstendighet og mestring, slik at den enkelte kan fungere best mulig. Agenda Kaupangs rapport viser at selv små investeringer i ergoterapi kan gi store besparelser. Da regjeringspartiene i 2015 besluttet å fremme forslag om ergoterapeut som et kompetansekrav, manglet 101 kommuner ergoterapeut. Ifølge SSB manglet kun 30 kommuner ergoterapeut ved utgangen av 2025. I samme periode har det vært en 50% økning i antall ergoterapeuter i kommunene. Dette viser at nasjonale minstekrav påvirker kompetansetilgangen og bidrar til mer likeverdige tjenester. Kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven er minimumskrav som sikrer innbyggerne et minimum av helt nødvendig kompetanse. Kravene må bevares. Kap. 2.6 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Post 01 Det foreslås å utarbeide nasjonalfaglige retningslinjer om sterkere grad av normering i sykemeldingsarbeid. Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene) mener det er et stort potensial for å tilrettelegge for at flere kan jobbe helt eller delvis, også med helseutfordringer. Det viktigste tiltaket for å få dette til er å sikre tilretteleggingskompetanse og kompetanse på å vurdere samsvar mellom helse/kapasitet og arbeidets krav. Dette gjøres ikke gjennom normering, men ved å unytte ergoterapikompetanse i en jobbfokusert tilnærming. Framfor midler til standardiseringer bør det bevilges midler til tverrprofesjonell vurdering gjennom profesjonsnøytrale takster, slik at kompetansen eksempelvis kan benyttes når det rår usikkerhet om det er mulig å tilpasse arbeidsoppgaver eller arbeidsplassen, og dette må kartlegges når arbeidstaker er usikker på egen jobbkapasitet og det må prøves ut og graderes når arbeidsgivere er usikre på hvordan tilrettelegging kan gjøres og trenger råd. Kap. 2.7 Helse- og omsorgsdepartementet Anmodningsvedtak 445: Rehabiliteringsanskaffelser Helse Sør-Øst og Helse Midt-Norge. I forslaget til revidert nasjonalbudsjett bemerkes det at Stortingets anmodningsvedtak 445 ikke kan følges opp fordi det strider mot anskaffelsesreglene. Norsk Ergoterapeutforbund mener kompetansemiljøene likevel må bevares. De private rehabiliteringsaktørene som har opparbeidet spesialistkompetanse over mange år, står i fare for å forsvinne dersom kompetansen og kapasiteten ikke benyttes. Dette er alvorlig fordi kapasiteten trengs i utviklingen av en bærekraftig helsesektor som prioriterer innsats som fremmer selvstendighet og mestring. Det er også alvorlig med tanke på at Riksrevisjonen har fastslått at det er store mangler og ulikheter i rehabiliteringsfeltet. Nedbygging av kompetanse er lite fremtidsrettet med tanke på den demografiske utviklingen og utfordringen Norge har med mange som står utenfor arbeid. Norsk Ergoterapeutforbund mener regjeringen må sikre at kompetansemiljøene ved rehabiliteringsinstitusjonene som nå står i fare for å forsvinne, bevares og at finansiering sikres. Norsk Ergoterapeutforbund ber Stortinget: Avvise forslaget om å oppheve de lovfestede kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene Sikre profesjonsnøytrale takster til oppfølging av sykmeldte, fremfor sterkere grad av normering. Ergoterapikompetanse må benyttes til oppfølging og tilrettelegging. Sikre at kompetansemiljøene ved rehabiliteringsinstitusjonene som ikke fikk anbud, bevares og finansieres Mvh Tove Holst Skyer Tonje Hansen Guldhav Forbundsleder Nestleder
Norske Maritime Eksportører (NME) · 18. mai 2026Global uro og skarpere konkurranse – nå må eksportinnsatsen styrkes
Innspill fra Norske Maritime Eksportører (NME) til revidert nasjonalbudsjett 2026 I 30 år har NME vært et viktig eksportverktøy for norske maritime bedrifter, og et bindeledd til de globale markedene. Vi eies av våre 120 norske medlemsbedrifter, og arbeider internasjonalt for å fremme norsk maritim eksport. Våre medlemsbedrifter sysselsetter om lag 13 000 ansatte, og omsetter for flere titalls milliarder kroner årlig. Norsk maritim eksportnæring har et stort uforløst potensial. I 2022 definerte regjeringen et mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Regjeringen arbeider også med en ny maritim strategi som skal gjøre Norge mer konkurransedyktig. Norske maritime eksportbedrifter møter en stadig tøffere internasjonal konkurranse. En mer offensiv industripolitikk fra EU, USA og Asia utfordrer norske bedrifters markedsposisjon. Makroøkonomisk usikkerhet, krig og konflikt og svakere etterspørsel forsterker utfordringene. I denne situasjonen er det avgjørende at eksportinnsatsen styrkes, ikke svekkes. Likevel ser vi at deler av virkemiddelapparatet for eksport er utsatt for kutt og manglende prioritering. Dette viser en manglende kobling mellom politiske visjoner og konkret gjennomføring. Det står i kontrast til den internasjonale situasjonen, og ambisjonene om å øke norsk eksport. I dette høringsinnspillet argumenterer vi for at eksportinnsatsen må styrkes. Hvis Norge skal forbli en kraftfull, maritim eksportnasjon, må vi henge med i tiden og ha styrke til å møte dagens og fremtidens utfordringer. Eksport må høyt på agendaen i en ny maritim strategi, og det må sikres mer offentlig støtte på framtidige statsbudsjetter. NME anbefaler å: Styrke eksportfremmende tiltak og prioriteringer i den nye maritime strategien, slik at eksport og internasjonal konkurransekraft blir et tydelig satsingsområde. Sikre økte offentlige midler over statsbudsjettet til eksportrettede aktiviteter, bedre internasjonal markedsadgang og synlighet. Dette vil hjelpe norske maritime bedrifter ut i internasjonale markeder, særlig små og mellomstore bedrifter. Bakgrunn for anbefalinger Norge er en av verdens mest komplette maritime nasjoner. Vi har rederier, verft, utstyrsleverandører og tjenestemiljøer som dekker hele verdikjeden, og næringen skaper titusener av arbeidsplasser langs hele kysten. Norsk maritim næring er full av små og mellomstore utstyrsleverandører og teknologibedrifter med løsninger verden etterspør. Samtidig har verden blitt et vanskeligere sted å navigere i. Markeder som tidligere var relativt åpne og oversiktlige, preges nå av høyere risiko og tøffere konkurranse. Handelskonflikter og proteksjonisme endrer spillereglene over natten. Nye handelsmønstre, skjerpede sikkerhets- og dokumentasjonskrav, økte kostnader og rask teknologisk utvikling bidrar til usikre framtidsutsikter. For store konsern med egne internasjonale salgsapparater kan dette være lettere å håndtere. For små og mellomstore maritime bedrifter, som ofte sitter på noen av de mest innovative løsningene, kreves det nå adskillig mer for å lykkes internasjonalt. Våre medlemmer opplever også at internasjonale konkurrenter har vesentlig bedre tilgang på nasjonale, offentlige støtteordninger. Hvis vi som maritim nasjon ikke klarer å møte nye utfordringer i verdensmarkedene, kan konsekvensen bli at kontrakter glipper, eller at bedrifter ikke klarer å etablere seg internasjonalt. Derfor håper vi regjering og storting lytter når nye maritim strategi skal utformes og vedtas. Maritim eksport må ikke bli glemt. Norge trenger ikke flere ambisjoner på papiret. Vi trenger en økt satsing på eksportfremme, med konkrete grep som styrker konkurransekraft, markedsadgang og eksportkraft i en krevende markedssituasjon. Den tøffe internasjonale konkurransen må møtes på flere plan. Hjelp til norske bedrifter på tre konkrete områder vil gi resultater: forbedret markedsinnsikt, bedre tilgang til riktige nettverk og møteplasser, og økt synlighet og gjennomslagskraft hvis bedriftene står sammen. Bedriftene må møte kundene ute i markedet, på fysiske markedsplasser og messer. De må bygge relasjoner og synlighet på de riktige arenaene og i de rette nettverkene. Alt dette er avgjørende for å komme i posisjon og øke eksporten. Økt maritim eksport er også god distriktspolitikk og klimapolitikk Maritim verdiskaping skjer ikke i bykjernene. Den skjer langs kysten og over hele landet, i verksteder, ingeniørmiljøer, servicebedrifter, rederikontorer, verft, utstyrsprodusenter og digitale miljøer. Det er de mindre og distriktsbaserte bedriftene som ofte har høyest terskel for å komme seg ut i internasjonale markeder. Hvis eksport uteblir, stopper også vekst, investeringer og sysselsetting lokalt. Hvis vi i stedet hjelper flere norske bedrifter med eksport, så styrker vi også lokalsamfunnene de holder til i. Norske maritime bedrifter leverer i tillegg bærekraftige løsninger som verden etterspør. De sitter klare med løsninger innen energieffektiv drift, lavere utslipp og smartere styring. Når flere norske bedrifter lykkes internasjonalt, bidrar de til utslippskutt globalt, i tillegg til verdiskaping og arbeidsplasser hjemme. Å styrke maritim eksport er derfor også god klima- og miljøpolitikk. Norske Maritime Eksportører (NME) arbeider daglig med å koble norske bedrifter med kunder og beslutningstakere internasjonalt. Våre medlemmer er tydelige på hva som trengs for å lykkes i dagens marked: sterkere eksportfremme, bedre markedsadgang og større synlighet internasjonalt.
Sandnessjøen Fjervarme AS · 18. mai 2026Innspill RNB
Sandnessjøen Fjernvarme AS Postboks 1006 8805 Sandnessjøen Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. For Sandnessjøen Fjernvarme AS har kuttet i el-avgiften utgjort et tap i inntekter på om lag kr. 220.000,- til nå i perioden 2025/2026. Forventet tap i år med samme nivå på el-avgift vil utgjøre om lag kr. 450.000,-, en betydelig inntektsreduksjon for et lite energiselskap. Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet. Med vennlig hilsen Jan-Harald Dalen Daglig leder
Pfizer · 18. mai 2026Innspill fra Pfizer AS – Revidert nasjonalbudsjett 2026
Vi takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til finanskomiteens behandling av revidert statsbudsjett for 2026. Manglende prioritering av forebygging av RSV-sykdom hos spedbarn i revidert nasjonalbudsjett vil utsette innføringen av et offentlig tilbud til tidligst 2027/2028-sesongen. Det er viktig å merke seg, når man leser fagetatenes kostnadsberegninger tilknyttet forebygging av RSV blant spedbarn, at staten i praksis ikke betaler listepris – men fremforhandler rabatter. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) legger nettopp til grunn at det vil inngås rabatter som vil redusere de estimerte kostnadene, gjengitt i punktene under, betydelig. Kostnadene i det første året for å etablere et offentlig tilbud estimeres av DMP til mellom 212-474 millioner NOK. Dette er før rabatter er fremforhandlet og inkluderer moms, og hvorvidt man velger vaksine eller antistoff. Dette inkluderer også et engangsinnkjøp av et seks måneders sikkerhetslager. Kostnadene i de påfølgende årene er imidlertid estimert til å være betydelig lavere: 144 – 271 millioner NOK. Dette er igjen før rabatter er fremforhandlet og hvorvidt det benyttes vaksine eller antistoff. Merk at DMP i tillegg påpeker, i samme dokument, at det finnes ytterligere kostnadsbesparelser som ikke lar seg tallfeste og derfor ikke er tatt hensyn til og regnet inn i DMP sin rapport. Forebygging av RSV fremstår altså som kostnadsbesparende selv om alle potensielle innsparinger ikke er tatt med i beregningene. Et offentlig RS-tilbud tar ifølge fagetatene 6 til 9 måneder å innføre. Å vente til den ordinære budsjettprosessen vil innebære at et offentlig tilbud i Norge ikke vil være på plass før tidligst i 2027/2028. Vi vil derfor sterkt oppfordre til at man i revidert nasjonalbudsjett for 2026 legger til rette for at et tilbud faktisk kan komme på plass innen neste sesong, altså 2026/2027. Pfizer AS Ingvil Holth Oddvar Solli Daniel Wærnes Country Lead Access Director Senior Manager External Affairs
Biogass Norge · 18. mai 2026Høringsinnspill fra Biogass Norge – Revidert nasjonalbudsjett 2026
Biogass Norge representerer den norske biogassindustrien, med medlemmer fra avfallssektoren, landbruket, vann- og avløpssektoren, samt aktører innen produksjon, distribusjon og bruk av biogass. I tillegg har vi medlemmer fra leverandørindustrien. Biogass Norge viser til Revidert nasjonalbudsjett 2026 og vil uttrykke støtte til regjeringens oppfølging av anmodningsvedtak 48, jf. Innst. 2 S (2025–2026). Oppfølgingen gjennom klimakrav til offshorefartøy og forslag om klimakrav på offentlige bygge- og anleggsplasser er viktig og riktig. Dette er tiltak som kan bidra til å utløse økt etterspørsel etter grønne energibærere. Samtidig er det avgjørende at slike krav følges opp med virkemidler som bidrar til økt produksjon av biogass. Stortinget har vedtatt at biogassproduksjonen i Norge skal øke med 1 TWh årlig frem til 2035. For å nå dette målet må regelverk og virkemidler utvikles i tett samarbeid med bransjen. Støtte til klimakrav som driver frem etterspørsel Biogass Norge støtter innføring av klimakrav som bidrar til reelle utslippsreduksjoner i sektorer med høye utslipp og begrensede alternativer. Klimakrav til offshorefartøy og til offentlige bygge- og anleggsplasser vil bidra til økt bruk av nullutslippsløsninger og klimavennlige energibærere. Biogass er en relevant del av denne løsningen. Både offshore-rederier og entreprenører benytter allerede biogass og har uttrykt ønske om å øke bruken. Dette forutsetter imidlertid økt tilgang på biogass. Behov for økt produksjon og bedre rammevilkår Skal klimakravene gi ønsket effekt, må de kombineres med tiltak som utløser mer produksjon. Potensialet for biogass i Norge er stort, men dagens produksjon er fortsatt lav, og vi er langt unna målet om 10 TWh. Biogass Norge mener derfor at Stortinget bør styrke virkemiddelapparatet og legge til rette for økte investeringer i biogassproduksjon. Biogass Norge ber om at det: Etableres et helhetlig biogassprogram som ser virkemidlene i Enova og Bionova i sammenheng, styrker investeringsinsentivene og bidrar til økt produksjon av biogass og biogjødsel. Gjennomføres en regelverksgjennomgang som gjør det enklere å omsette og eksportere biogjødsel.
Samfunnsbedriftene · 18. mai 2026Høringsinnspill fra Samfunnsbedriftene – Revidert nasjonalbudsjett 2026
Samfunnsbedriftene representerer kommunalt eide selskaper som leverer samfunnskritiske tjenester innen blant annet energi, avfall, vann og avløp, havn og brann. Revidert nasjonalbudsjett 2026 legges frem i en situasjon med stram kommuneøkonomi, økende krav til beredskap og mangel på arbeidskraft. Dette stiller økte krav til både effektiv ressursbruk og gode rammevilkår for kommunale virksomheter. Samfunnsbedriftene vil i dette innspillet særlig fremheve betydningen av tiltak som bidrar til lavere sykefravær og økt arbeidsdeltakelse, samt adressere behovet for samarbeid for å løse en del av de utfordringer kommunal sektor står overfor. Tiltak for å redusere sykefraværet Til tross for fokus over flere år på å få ned sykefraværet gjennom blant annet partssamarbeid og ulike satsinger og tiltak fra myndighetene og gjennom Nav, har fraværet holdt seg høyt. Det mest alvorlige er når sykefravær blir et langvarig løp som ender i utenforskap og varige trygdeytelser for arbeidstakere med potensielt mange år igjen i arbeidslivet. Samfunnsbedriftene er på generelt grunnlag positive til forslag som kan bidra til å redusere sykefraværet og styrke oppfølgingen av sykmeldte. Et høyt sykefravær forsterker allerede en krevende situasjon med knapphet på arbeidskraft, noe som også flere kommunale virksomheter allerede merker. Samfunnsbedriftene støtter på denne bakgrunn forslaget fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) av 15. desember 2025 om lovendringer som skal styrke og tydeliggjøre de plikter som påhviler den sykmeldte i oppfølgingsarbeidet, slik at også arbeidsgivere kan oppfylle sine plikter til å tilrettelegge så langt det lar seg gjøre på den enkelte arbeidsplassen. Samfunnsbedriftene støtter videre de forslåtte tiltak fra helseministeren om at gradert sykmelding skal være hovedregelen. Samlet kan styrket oppfølgingsarbeid under sykefravær, kombinert med flere graderte sykmeldinger, bidra både til generelt økt arbeidsdeltakelse, og forhindre at folk faller ut av arbeidslivet, hvilket har betydelige samfunnsmessige kostnader og konsekvenser. Forslaget om å styrke Nav for å redusere saksbehandlingstiden for sykepenger er etter vårt syn også et viktig bidrag til bedre oppfølging. Raskere saksbehandling gir økt forutsigbarhet og trygghet for både arbeidstakere og arbeidsgivere, og kan redusere eventuell økonomisk risiko for arbeidsgivere ved ansattes sykefravær. Arbeidsinkludering og tilgang på arbeidskraft Økt arbeidsdeltakelse er avgjørende for å møte fremtidens arbeidskraft- og kompetansebehov, også i kommunale virksomheter. Et bidrag for å møte disse utfordringene er å sikre at de som har behov for ulike former for støtte til å komme i arbeid gjennom arbeidsmarkedstiltak får dette – og uten unødvendig ventetid. Erfaringer fra arbeidsinkluderingsbransjen tilsier at det er ventetiden på og mellom tiltak som sementerer folk fast i utenforskap og passive ytelser. Det må i denne sammenheng etableres mer reelle og operative samarbeid mellom NAV, arbeidsinkluderingsbedrifter/miljøer og kommunene for å lykkes bedre med inkluderingsarbeidet. Vi stiller oss i denne sammenheng også bak økning av posten for varig lønnstilskudd. Dette er et nødvendig grep for å gjøre det mulig for flere å stå i arbeid over lengre tid og ikke falle ut av arbeidslivet. Det kan også gjøre det lettere for arbeidsgivere å rekruttere arbeidstakere med ulike behov for bistand. Andre utfordringer i økonomisk trange tider Revidert budsjett inneholder i begrenset grad nye tiltak rettet mot kommunal sektor. Samtidig står kommunale bedrifter overfor: økte krav til beredskap og sikkerhet betydelige investeringsbehov i infrastruktur behov for omstilling knyttet til klima og energi Samfunnsbedriftene merker seg blant annet styrkingen av arbeidet med nytt nødnett, som er viktig for fremtidig beredskap. I den saken vil vi vise til innspill fra Samfunnsbedriftene brann og redning. Regjeringen har i forbindelse med revidert budsjett også lagt frem Kommuneproposisjonen 2027. Der pekes det blant annet på behovet for å tilrettelegge for mer samarbeid mellom kommunene for å kunne møte stadig mer komplekse og tverrsektorielle utfordringer. Samfunnsbedriftenes medlemmer har lang erfaring med interkommunalt samarbeid for å levere samfunnstjenester som møter de krav og forventninger som innbyggere og eiere krever. Samfunnsbedriftene har levert eget høringsinnspill til Kommunalkomiteen som berører dette. Forslag til tiltak Etter dette vil Samfunnsbedriftene fremme/støtte to hovedtiltak: De lovforslag regjeringen har fremmet knyttet til styrking av arbeidstakernes medvirkningsplikt ved sykefravær må gis tilslutning, herunder at gradert sykmelding skal være hovedregelen. Ekstrabevilgninger for å redusere saksbehandlingstiden i NAV for sykepenger støttes. Behov for en generell styrking av arbeidsmarkedstiltak og inkluderingsarbeid, herunder at posten for varig lønnstilskudd styrkes. Til pkt 2 Det bør vurderes nærmere om arbeidsmarkedstiltak primært bør overslagsbevilges, slik at alle som kan og vil jobbe helt eller delvis får bistand til dette, uten unødvendig ventetid. Subsidiært må de skjermede arbeidsmarkedstiltakene AFT og VTA styrkes i vesentlig grad for å unngå at mennesker løses inne passive ytelser som uføretrygd og sosialstønad.
Skagerak Varme AS · 18. mai 2026Fjernvarme - Redusert inntekt for Skagerak Varme AS
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. For Skagerak Varme AS har kuttet i el-avgiften utgjort et tap i inntekter på kr. 5 000 000,- i den korte perioden fra 1 oktober 2025 til og med april 2026. Dette er et alvorlig inntekstap som kraftig reduserer mulighetene for utvikling, investering og vekst Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene - som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet. For Skagerak Varme AS Lasse Johansen
Norsk studentorganisasjon · 18. mai 2026Innspill fra NSO til revidert nasjonalbudsjett 2026
Norsk studentorganisasjon (NSO) takker for muligheten til å komme med høringssvar til finanskomiteen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. NSO mener Studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden (G), og at det utarbeides en forpliktende opptrappingsplan for å nå målet om minst 1,5 G. Finansminister Stoltenberg har gjentatte ganger den siste tiden påpekt at RNB handler om å foreta de nødvendige justeringene som kommer av ny og annen informasjon siden budsjettet ble vedtatt i høst. Til tross for ny kunnskap om at forventet prisvekst er økt fra 2,2 til 3,5 prosent, valgte regjeringen å la studiestøtten bli stående med en justering på 2,1 prosent. Med den konsekvensen at studenter må jobbe mer, og sannsynligvis studere mindre og tilbringe mindre tid på campus til høsten. Skal vi få flere studenter tilbake på campus, må studiestøtten opp. Data fra Studiebarometeret 2025 viser at studenter bruker mindre tid på campus og studier, særlig de med mye deltidsjobb. Selv om studiestøtten hadde blitt justert med prisveksten, har Samfunnsøkonomisk analyse vist at kjøpekraften blir redusert [i]. Det er derfor viktig at studiestøtten følger grunnbeløpet. Noe Stortinget også har vedtatt: Stortinget ber regjeringen fremme forslag i løpet av 2026 om å regulere størrelsen på studiestøtten gjennom grunnbeløpet i folketrygden. Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag (vedtak 51 til finansinnstillingen 5. desember 2025). Når regjeringen ikke har fulgt opp, må Stortinget selv ta ansvar og knytte studiestøtten til grunnbeløpet. Vi studenter trenger Stortinget for å sikre at de studentene som begynner studiene til høsten ikke har dårligere råd enn de som begynte forrige høst. En økt studiestøtte er viktig for å oppnå like muligheter til utdanning. I en NIFU-rapport fra 2023 [ii], som viser en betydelig forskjell i fullføring av høyere utdanning basert på sosioøkonomisk bakgrunn, oppgir flere informanter økonomi som en viktig barriere for deltakelse i høyere utdanning. Det ser særlig ut til å ramme personer i distriktene, voksne, og personer med ulike funksjonsnedsettelser. Selv om ønsket om å delta i høyere utdanning er nesten like høy blant gruppene «lavere sosioøkonomisk bakgrunn» og «funksjonsnedsettelser og andre helseutfordringer» som blant de øvrige elevene, finner NIFU at disse i mindre grad møter opp første studiedag. Avslutningsvis vil vi vise vår støtte til Samskipnadsrådets krav om strømstøtte til studentboliger. Noter: [i] Samfunnsøkonomisk analyse (2023). Studiestøttens kjøpekraft. https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft [ii] NIFU (2023). Høyere utdanning for alle? En kartlegging av representasjon, deltakelse og tilgjengelighet i norsk høyere utdanning. https://nva.sikt.no/registration/0198cc5aa5c7-a255d037-8529-4026-8781-c95d750f4f80
Eiendom Norge · 18. mai 2026Høringsnotat fra Eiendom Norge: Revidert statsbudsjett 2026
Feil nok en gang om boliginvesteringene I statsbudsjettet for 2026 prognostiserte regjeringen i høst at boligbyggingen i Norge ville ta seg markant opp i 2026. De antok at bunnen for boligbyggingen var nådd, og at boliginvesteringene ville øke med hele 11,7 prosent i 2026. Regjeringens prognose skilte seg også markant fra både Statistisk sentralbyrås (SSB) og Norges Banks anslag, som i høst var på henholdsvis minus 2,5 prosent og pluss 7,5 prosent for 2026. I revidert statsbudsjett har Finansdepartementet nok en gang revidert prognosene ned. Nå prognostiserer regjeringen at boliginvesteringene kun vil vokse med 3,2 prosent i 2026. Etter å ha falt rundt 50 prosent fra 2022 til 2025 innebærer dette i praksis status quo for boligbyggingen i Norge, på et lavt nivå. Denne revisjonen er i tråd med det vi i Eiendom Norge har sagt til finanskomiteen ved statsbudsjettene og de reviderte budsjettene i 2023, 2024 og 2025: Prognosene for en oppgang har hele tiden vært for optimistiske og urealistiske. Eiendom Norge har fått rett i vår kritikk gang etter gang. Følgelig er dette systematiske prognosefeil som verken regjeringen eller Stortinget kan akseptere. Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) har flere ganger, både i Stortinget og offentligheten, avvist denne problemstillingen ved å si at «vi ikke må politisere prognosene». Det er en avledning fra sakens kjerne: Modellrammeverket er ikke godt nok og leverer ikke realistiske anslag for Norges viktigste fastlandsnæring – boligbyggingen. Det betyr at også andre prognoser, som BNP-anslag og budsjettets innretning etter den økonomiske situasjonen, blir feil. SSB, Finansdepartementet og Norges Bank har, så vidt vi kan se, ikke forbedret modellrammeverket, selv om feilkilden i modellen er åpenbar: Den bygger på igangsettingstillatelser, ikke faktiske igangsettinger av boliger under bygging. Skjønnet i vurderingen av markedsutviklingen har også gjennom hele perioden vist seg å være feil, både hos Finansdepartementet og Norges Bank. Prognose-feilene fører til for sene og gale beslutninger om norsk økonomisk politikk. Skal boligbygging øke trengs kraftfulle finanspolitiske tiltak, som vekstbonus til boligvennlige kommuner, mer midler til husbanken og lavere skatt. Forenkling av plan og bygningslovgivningen er ikke nok. Det som skal bygges i 2026, er allerede kjent gjennom nyboligsalget rapportert av Boligprodusentene, og volumet er stabilt lavt. Et nyboligsalg i dag blir boliginvesteringer i nasjonalregnskapet om to til tre år. Nyboligsalget har nå i flere år ligget stabilt lavt, på omtrent halvparten av regjeringens mål om 130 000 boliger innen 2030. Blir det ikke oppsving i nyboligsalget, vil det heller ikke bli et oppsving i boliginvesteringene. Presise ligningsverdier = høyere boligskatt og økte bokostnader Eiendom Norge støtter i utgangspunktet presise ligningsverdier for boliger i Norge. Forutsetningen er at dette ikke øker boligskatten i Norge totalt. Da det i januar viste seg at dette ikke var tilfelle, innebærer det et brudd med Eiendom Norges støtte til en oppdatert modell. Det er også et brudd med det Stortinget faktisk vedtok i statsbudsjettet i desember 2025 – modellen skulle ikke øke boligskatten totalt. Nye beregninger fra SSB i januar viste at den nye modellen har medført en betydelig økning i boligskatten i Norge. Finansdepartementet presenterte derfor allerede 27. februar et forslag til revidert modell, noe som også presenteres i revidert statsbudsjett. Ifølge finansminister Jens Stoltenbergs presentasjon i februar vil størstedelen av skatteregningen for omleggingen havne hos eiere av sekundærboliger, altså boliger som eies av andre enn den som er skattemessig bosatt der. Mange slike boliger brukes som utleieboliger. Vi vil gjøre finanskomiteen oppmerksom på at dette vil være negativt for et utleiemarked som allerede er under sterkt press. Mer skatt på utleieboliger øker avkastningskravene til utleierne, noe som igjen medfører mindre investeringer i utleieboliger, nedsalg av eksisterende utleieboliger og høyere husleier. Dette bidrar i neste omgang til høyere inflasjon via leieprisene, som utgjør en betydelig del av KPI-målingen i Norge, fordi bokostnadene for befolkningen beregnes etter leieekvivalentprinsippet. Måling av betalt husleie i leiemarkedet, utført av SSB, definerer derfor i stor grad bokostnadene i KPI for hele befolkningen. Vektingen av bolig i KPI innebærer også at en økning i leieprisene på 10 prosent alene vil kunne bringe inflasjonen opp mot Norges Banks inflasjonsmål. Om regjeringen og Stortinget vil ha ned renten, må de føre en politikk som ikke øker befolkningens bokostnader. Det gjør økt boligskatt, og det vil også den nye modellen for boligverdsetting gjøre når kommunene tar den i bruk til beregning av kommunal eiendomsskatt fra 2028. Vi er tilgjengelige for ytterligere kommentarer. Henning Lauridsen Erik Lundesgaard Administrerende direktør Sjef for kommunikasjon og politikk 997 29 485 95 88 19 87
Norsk Eiendom · 18. mai 2026Virkemidler mot utleiesektoren vil dempe KPI, inflasjon og dermed rentepress
Norsk Eiendom er Norges ledende eiendomsbransjeorganisasjon og representerer eiere og forvaltere av næringseiendom, boligeiendom og eiendomsselskaper av alle størrelser i hele landet. Vi ber i dette innspillet finanskomiteen om å fremme seks konkrete tiltak i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026. Sammendrag Vi ber om: Innføring av saldoavskrivning for profesjonelle boligutleiere Gjenoppretting av Husbankens låne- og tilskuddsordninger for utleie- og studentboliger for private og kommuner Ytterligere økt låneramme til Husbanken Fjerning av dokumentavgiften ved konvertering av næringsbygg til bolig Økt tilskuddsramme til ENOVAs program for forbedring av energitilstand i yrkesbygg Likestill saldoavskriving for solenergiproduksjon på tak og fasade Regjeringens egne tall bekrefter problemet: boliginvesteringsveksten er redusert med nær 75 % fra det som ble lagt inn i SB, husleieveksten er nå den enkeltfaktoren som presser norsk prisvekst mest hittil i 2026, og andelen profesjonelle utleiere faller år for år. Uten strukturelle og økonomiske virkemidler vil presset på inflasjonen øke ytterligere og byggenæringen vil falle dypere. Implikasjonene for folk flest er betydelig. Utviklingen i eie- og leiemarkedet påvirker KPI og inflasjon, og dermed rentefastsettelsen. Den rammer også fastlandets største sysselsettingsnæring som nå har både kompetanse- og kapitalflukt. Alle ønsker vi fremmer i dag kan vedtas i RNB uten behov for lovendringer eller nye utredninger. Bakgrunn og situasjonsbeskrivelse Norsk Eiendom har i høringsinnspill til statsbudsjettet og revidert de senere årene gjentatt de samme kravene. Ingen av dem er innfridd, mens situasjonen for eiendomsbransjen er betydelig forverret. Revidert nasjonalbudsjett 2026 (Meld. St. 2, 2025–2026) dokumenterer selv at boligmarkedet ikke er i balanse. Boliginvesteringsveksten for 2026 er nedjustert fra 11,7 prosent til 3,2 prosent. Husleie bidrar nå med 1,0 prosentpoeng til KPI-veksten – det er 0,6 prosentpoeng mer enn lagt til grunn i. Husleieveksten er ifølge regjeringen selv drevet av strukturell mangel på utleieboliger og høy prisvekst i nye leieforhold. Dette er ikke konjunktursvingninger. Det er resultatet av at rammebetingelsene for eiendomssektoren både er utsatt for en vedvarende skattediskriminering knyttet til arbeidende kapital og en kraftig skatteøkning senere år for norske eiere. Resultatet er at profesjonelle utleiere selger seg ut, byggelånene uteblir, og boligbyggingen stagnerer. 1. Saldoavskrivning for profesjonelle boligutleiere Hva vi ber om Boligbygg til profesjonell utleie inkluderes i saldogruppe i med 2 prosents avskrivning, og tekniske installasjoner i saldogruppe j med 10 prosent. Dette likestiller boligutleie med annen næringsvirksomhet, og med det svenske regelverket som har vært på plass siden 1972. Begrunnelse I dag kan profesjonelle utleiere ikke avskrive boligbygg skattemessig. Det betyr at all investering i utleieboliger skjer uten de samme skatteinsentivene som gjelder for alle andre næringsbygg. Sverige og Finland har hatt avskrivningsregler for boligutleie i over 50 år, og i 2019 styrket Sverige insentivene ytterligere og innførte et tillegg for de som bygger nytt eller bygger om til utleie med ytterligere 2 prosent per år i 6 år. Dette gir norske aktører en stor konkurranseulempe sammenlignet med utenlandske investorer som ikke betaler formuesskatt og opererer i land med avskrivningsregler. Andelen profesjonelle utleiere har falt fra 13 prosent til om lag 10–12 prosent. Profesjonelle utleiere tilbyr forutsigbare, velholdte boliger i det segmentet av leiemarkedet der behovet er størst. Når de forsvinner, øker presset i leiemarkedet – noe RNB 2026 nå dokumenterer direkte i KPI-tallene. Det siste året har regjeringen pekt på skattekommisjonens arbeid, for å unngå å snakke om saldoavskrivning. Vi vet nå at grunnet kommisjonens korte tidsfrist, så har de ikke sett på mindre justeringer, som feks saldoavskrivning. Derfor kommer det ikke noe forslag til løsning på dette fra kommisjonen. Da er det avgjørende at Stortinget tar en beslutning om dette nå, for å stanse kapitalflukten fra den profesjonelle delen av boligutleiemarkedet. Provenyeffekt Norsk Eiendom anslår provenytapet i første år til om lag 1,3 mrd. kroner. Dette er et tidsskifte i beskatningen – ikke et varig tap – fordi skatten innhentes ved realisasjon. Til sammenligning utgjør strømstøtteordningene alene 21,5 mrd. kroner og «dieselstøtten» mellom 3-8 mrd kroner i 2026. Staten har allerede valgt å bruke 16 ganger mer på å dekke konsekvenser av høye energipriser enn det vil koste å løse den strukturelle årsaken til husleieveksten og vedvarende inflasjonspress. 2: Gjenoppretting av Husbankens låne- og tilskuddsordninger Hva vi ber om Husbankens låneordning for private aktører som bygger studentboliger, og tilskuddet til utleieboliger for kommunen gjenopprettes. Ordningene ble avviklet av Solberg-regjeringen i 2020. Begrunnelse Norge mangler boliger til om lag 14 000 studenter for å nå 20 prosent dekningsgrad. Studentsamskipnadene alene klarer ikke å fylle gapet med sin tomtebank. I RNB 2026 økes riktignok tilskuddet til studentboliger med 383,5 mill. kroner, men dette er forsinkede utbetalinger fra 2025 – ikke nye midler. For å nå regjeringens mål om 3000 nye studentboliger i året holder det ikke bare med tilskuddsmidler til samskipnadene. Man må ha tomter til å bygge på også. I dag har mange private aktører relevante tomter for studentboliger som ikke blir igangsatt på grunn av kostnader og manglende marked. Frem til 1. januar 2020 kunne private eiendomsselskaper og private byggherrer få grunnlån fra Husbanken til bygging av studentboliger, uten selv å motta statlig tilskudd, forutsatt at: boligene var reelt regulert og kontraktuelt bundet til studentformål prosjektet oppfylte Husbankens kvalitets- og kostnadskrav det ble etablert langsiktige heftelser/bruksvilkår Private eiendomsselskaper benyttet hovedsakelig tre modeller før 2020: Utleie direkte til studenter Samarbeidsmodell med samskipnad Salg til samskipnad etter ferdigstillelse Disse modellene ble brukt nettopp for å: realisere studentboliger raskere bruke privat kapital og gjennomføringsevne uten at staten tok full investeringskostnad Med å gjenopprette ordningen vil man kunne øke farten på studentboligbyggingen, som igjen bidrar til lavere leieprisvekst, lavere KPI- og inflasjonspress og dermed lavere press på rentefastsettingen. 3: Ytterligere økt låneramme til Husbanken Hva vi ber om Husbankens låneramme økes fra 32 mrd. kroner til minst 42 mrd. kroner i 2026 (+ 10 mrd). Økningen øremerkes lån til boligkvalitet og lån til bygging av studentboliger av private. Begrunnelse Husbankens låneramme er uendret fra saldert budsjett 2025 til 2026, til tross for at boligmarkedet er under press og rentekostnadene har økt. I RNB 2026 ble 2 mrd. kroner omfordelt fra startlån til boligkvalitetslån fordi etterspørselen etter startlån er lavere enn budsjettert – trolig fordi boligprisene og rentenivået gjør det vanskelig å kjøpe bolig. Dette er et signal om at markedet er i ubalanse, ikke om at behovet for støtte er blitt mindre. En økt låneramme med fokus på å bredde ut lånevariantene til å inkludere studentboliger og utleieboliger vil øke farten i byggingen og redusere presset på KPI. 4: Fjerning av dokumentavgift ved konvertering til bolig Hva vi ber om I vedtaket om fastsetting av dokumentavgift, innfør en ny § 3 a) som likestiller konvertering til bolig med nybygg, ved at dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nye boligseksjoner i eksisterende bygg kun beregnes av tomteverdien – på samme måte som ved nybygg. Dette vil ha en positiv effekt på å redusere kostnader ved boligkjøp, bevare eksisterende bygg og kutte i klimagassutslipp og spare natur.  Begrunnelse For å likestille nyboligproduksjon med selvbygging, betales det i dag kun dokumentavgift for tomteverdien ved oppføring av nye boliger. Dette gjelder imidlertid ikke nye boliger som etableres i eksisterende bygningsmasse, noe som gjør det mer lønnsomt å rive og bygge nytt fremfor å bevare og transformere. I dag betales altså full dokumentavgift på 2,5 prosent av prosjektets verdi når en overtar et næringsbygg for å transformere det til boliger – også om man kun bevarer bærende konstruksjoner. Dette er logisk inkonsistent: regelverket premierer det mest klimabelastende alternativet. Det er bred enighet om at unødvendig riving bør unngås. Transformasjon av næringsbygg til boliger er ett av de virkemidlene som kan øke boligtilbudet raskt uten å gå på bekostning av klima og miljø. Transformerbare bygg finnes i sentrale strøk der boligbehovet er størst, og de reduserer klimagassutslippene fra bygg og anlegg fordi materialer gjenbrukes. En justering av regelverket som likestiller konvertering med nybygg vil kunne a) redusere klimagassutslipp, b) fremme bærekraftig gjenbruk, c) styrke boligpolitikken og d) sikre en mer rettferdig avgiftsbehandling. Med sjablonverdier viser regnestykkene under at provenytapet av vårt endringsforslag kan bli 126 142 MNOK. Forventet inntekt fra dokumentavgiften i statsbudsjettet 2026 er oppgitt til 15,5 mrd. NOK. Provenytapet basert på vårt regnestykke utgjør 0,81-0,92 prosent av statens forventede inntekt fra dokumentavgiften. Eksemplene viser også at boligkjøperne sparer opp mot flere hundre tusen for kjøp av en gjennomsnittlig bolig. Endringsforslaget kan stimulere til økt aktivitet i næringen og gjøre det lettere å nå det boligpolitiske målet om 130 000 nye boliger innen 2030. Konvertering av eksisterende bygninger er en raskere vei til nye boliger enn nybygging. Med en høyere andel konverteringer vil klimagassutslippene, energibruk og forbruket av naturressurser for boligproduksjon bli redusert ved at utviklere benytter eksisterende bygningsmasse. Vi mener det er saklig grunn til å erkjenne at regler som ga mening i sin tid ikke fremmer ønsket utvikling i vår tid. Endringer i stortingsvedtak krever ikke lovendring, og kan gjennomføres raskt. Regnestykket: Dersom det antas at det konverteres 1500 leiligheter (boligenheter) i året, at disse har en gjennomsnittlig størrelse på 70 kvm og at gjennomsnittspris i markedet (høyt landsgjennomsnitt) er 60 000 NOK per kvm, blir dette total markedsverdi 6,3 mrd. NOK (1500x70x60000 = 6,3 mrd. NOK). Samlet dokumentavgift for dette vil da bli 157,5 MNOK. Dersom det antas at 20 prosent av markedsverdi av omsatt leilighet er avgiftsgrunnlag på tomt og 80 prosent på bygg, så vil endringsforslaget utgjøre et provenytap på 126 MNOK (157,5 x 0,8 = 126 MNOK). Dersom vi legger til grunn at tomteandelen er 10 prosent vil provenytapet øke til 141,75 MNOK. Avrundet blir da anslått provenytap i intervallet 126 –142 MNOK av å fjerne dokumentavgiften for ombygging til boliger. Regnestykket er utarbeidet av Grønn Byggallianse. 5: Økt tilskuddsramme til ENOVAs program for forbedring av energitilstand i yrkesbygg Hva vi ber om At det settes av 1 mrd kroner pr år i 3 år, som en tidsbestemt ordning, til tilskudd for energieffektivisering av yrkesbygg. Dette finansieres ved å redusere avsetningen til Norgespris/strømstøtte tilsvarende. Begrunnelse Enova rapporterer selv at siden tilskuddsordningen til yrkesbygg ble gjenopprettet og rettet mot byggeierne høsten 2023 så er det bevilget 1,68 mrd kroner til 1174 søknader. Effekten er en energisparing på 538,51 GWh. Dette viser at tilskuddordningen både har hatt ønsket effekt, og det på meget kort tid. Energikommisjonen pekte på at yrkesbygg alene har et effektiviseringspotensial på opp rundt 20 TWh hvis de riktige politiske virkemidlene tas i bruk. Ved å øke tilskuddsrammen betydelig vil energieffektiviseringen skje raskere. Sett opp mot forpliktelser knyttet til bygningsenergidirektivet så vil Norge enkelt kunne utkvittere forventingene til nasjonale kutt uten at husholdningene skal trenge å gjøre store investeringer. I fjor ble det, etter økning i revidert, totalt innvilget tilskudd på ca. 600 millioner kroner. I år er første utlysningsrunde kun på ca. 100 millioner, og det er kun varslet én utlysningsrunde til på omtrent samme beløp. Når det viser seg at tilskuddene har så presis og kraftfull effekt, er det rart at staten ikke bruker mer midler på dette. I samme periode ble det bevilget 935 millioner kroner til boligselskaper. Effekten er en energisparing på 140 GWh. Det betyr at man får dobbelt så høy energisparing pr krone når pengene går til næringsbygg, fremfor boligbygg. 6: Likestill saldoavskriving for solenergiproduksjon på tak og fasade Hva vi ber om At solcelleanlegg på tak klassifiseres i samme saldogruppe som solcelleanlegg på fasade (Saldogruppe J, tekniske installasjoner). Begrunnelse For å unngå lekkasje ved skade på bygningskonstruksjoner og membran skrus ikke solcelleanlegg på tak fast i bygget, men holdes på plass med lodd og vekter. Dermed klassifiseres slike anlegg i saldogruppe H (bygg og anlegg), med 2-4 % avskrivningssats, i motsetning til anlegg på fasade, som skrus fast i bygget og klassifiseres i saldogruppe J (tekniske installasjoner, med 10 % avskrivning. Dette gir for takmonterte anlegg en avskrivningshorisont på opp mot 80 år, mens beregnet levetid for anlegget er rundt 25 år. Vi ber om at solcelleanlegg på tak ansees som en teknisk installasjon, og får saldoavskrivning på 10 %. Noe som gir en avskrivningshorisont nærmere anleggets faktiske levetid. Dette vil fjerne en skattemessig forskjellsbehandling og kunne bidra til å utløse mer investeringer ved installasjon av solkraft på bygg. Avslutning Norsk Eiendom har fremmet disse seks ønskene i hver eneste budsjettprosess siden 2022. Regjeringen erkjenner problemene vi peker på – det gjør RNB 2026 klart. Men erkjennelse uten handling forverrer situasjonen. Akkurat nå er det manglende aktivitet i byggenæringen og i utleiemarkedet spesielt som legger størst press på KPI og inflasjonen. Dette kan Stortinget gjøre noe med nå. Alle seks tiltakene kan gjennomføres innenfor RNB 2026 uten lovendringer eller dispensasjoner. Stortinget sitter med fullmakter til å gjennomføre alle. Vi ber komiteen fremme forslagene og be regjeringen komme tilbake med eventuelle konkrete gjennomføringsforslag på noen av dem senest i statsbudsjettet for 2027. Med vennlig hilsen Tone Tellevik Dahl Administrerende direktør, Norsk Eiendom
NAF · 18. mai 2026Vedlikehold på riks- og fylkesveier
NAF takker for muligheten til å gi innspill i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2026. NAF er positive til at bevilgingene til drift og vedlikehold av riksveiene foreslås økt. Satsingen er viktig og riktig, og vi mener det er bra at pengebruken på riksvei øker slik tilfellet har vært senere år. Økningen på 603,3 millioner kroner skal blant annet gå til oppgradering av tuneller og tiltak for å styrke beredskapen, noe som er i tråd med NAFs forventning om at det må brukes mer penger på drift og vedlikehold av veiene. Vi er positive til at flere farlige tuneller nå kan utbedres. Samtidig står vi overfor et betydelig vedlikeholdsetterslep i veisektoren. Det trengs betydelig økning av ressurser over tid, samt effektiv organisering for å få tatt igjen etterslepet. Dette må følges opp i kommende budsjetter. NAF er skuffet over at det ikke er satt av ekstra midler til fylkesveiene i RNB. Trafikantbarometeret 2025, gjennomført av Norstat for NAF, viser at veivedlikehold kommer godt foran nye veiutbygginger på listen over folks prioriteringer. 33 prosent ønsker at det satses på flere nye veiprosjekter, mens 43 posent ønsker mer penger til vedlikehold og rassikring. Høsten 2025 gjennomførte NAF en spørreundersøkelse blant landets fylker som viste at 12 fylker mente forfallet ville øke/forbli uendret gjennom 2026 med dagens bevilgningsnivå. NAF erkjenner at det vil ta tid å ta igjen etterslepet, men innsatsen må trappes betydelig opp. Vi viser til Dokument 3:11 (2022−2023) Riksrevisjonens rapport «Kvalitet og effektivitet i drift og vedlikehold av riks- og fylkesveier», der det framgår at dårlige veier er årsaken til at 30 personer mister livet i snitt per år. Rapporten Trafikksikkerhetsutviklingen 2022 fra blant andre Statens vegvesen, viser at dobbelt så mange omkommer på fylkesveiene som på riksveiene, per kjørte kilometer. NAF mener det er alvorlig at forfallet på fylkesveiene ikke er håndtert bedre, og ber Stortinget om å prioritere å få ned forfallet ved å sette fylkene bedre i stand til å håndtere sitt eieransvar. Øremerkede midler bør vurderes, i tillegg til økte midler til tunnelsikkerhet og ras- og skredsikring. NAF har hentet inn oversikt over vei-stengninger fra Statens vegvesen. Disse viser at Riks- og fylkesveier ble stengt 402 ganger i 2025 på grunn av skred eller flom. I 2024 var det 748 slike stengninger. Tallene viser at det er fylkesveiene som er mest utsatt for skred, ras og oversvømmelse, med 304 stengninger i 2025 av de totalt 402 hendelsene. NAF frykter at dagens bevilgningsnivå vil føre til et ytterligere forfall på fylkesveinettet. NAF viser til at dagens bevilgningsnivå ligger om lag en halv milliard bak målsettingen i Nasjonal transportplan, hvor det legges opp til en økning til fylkesvei på 1 milliard årlig. NAF ber om at bevilgningene i RNB som et minimum må opp på NTP-nivå.
Norsk Fysioterapeutforbund · 18. mai 2026Norsk Fysioterapeutforbunds innspill til revidert nasjonalbudsjett
Overordnet vil vi oppfordre alle partier på Stortinget om å bidra til å sikre trygg økonomisk styring og et ansvarlig revidert nasjonalbudsjett, som sørger for at folks lønninger ikke spises opp av ytterligere renteøkninger og prisvekst. Våre innspill til revidert nasjonalbudsjett: Økte midler til kommunene Kommunene særlig opplever et press som følge av prisveksten og har behov for økte bevilgninger for å unngå kutt. Norsk Fysioterapeutforbund er bekymret for at den stramme kommuneøkonomien kan gå ut over helse- og omsorgstilbudet til innbyggerne. Vi ber derfor Stortinget prioritere å øke bevilgningene til kommunesektoren. Behold kompetansekravene i helse- og omsorgstjenestene I Kommuneproposisjonen foreslår regjeringen å sende forslaget om å avvikle kompetansekravene i helse- og omsorgstjenesteloven på høring. For at innbyggere skal få den hjelpen de trenger, har behov for og krav på i sin egen hjemkommune er det helt åpenbart at fysioterapikompetanse fortsatt bør være et lovpålagt ansvar i kommunene. Fysioterapeuter har et selvstendig behandlingsansvar og bidrar med vurdering, behandling, habilitering og rehabilitering, forebygging og oppfølging gjennom hele livsløpet. Vi frykter større geografiske forskjeller og et mer todelt helsevesen, hvor bare de som kan betale for seg får den beste helsehjelpen. En fjerning kan også svekke brukernes rettssikkerhet og føre til en mer tilfeldig tilgang til nødvendig helsehjelp. Dette er særlig alvorlig for de som har med sammensatte og langvarige behov i små og mellomstore kommuner. Kompetansekravene er helt nødvendige for å sikre likeverdig tilgang til helsehjelp over hele landet. Innføre fritak for egenandeler til fysioterapibehandling for unge under 19 år Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Fjerne egenandeler for behandling hos fysioterapeuter og manuellterapeuter i den kommunale fysioterapitjenesten for ungdom under 19 år. I statsbudsjettet for 2026 ble egenandeler for 16- og 17- åringer fjernet hos fastlege og legevakt. Det er et viktig skritt for å redusere sosiale helseforskjeller. Vi mener at egenandelsfritaket også må gjelde når unge går til fysioterapeut og manuellterapeut. Unge som trenger fysioterapi bør slippe å møte økonomiske barrierer som egenandeler. Ungdom skal kunne velge fysioterapi uavhengig av økonomisk situasjon. Derfor må egenandeler for alle under 19 år fjernes også på fysioterapi. Innføre tilbud om en times fysioterapi for alle kvinner etter fødsel  Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Innføre tilbud om en times fysioterapi for alle kvinner etter fødsel. Gravide og barselkvinner med muskel- og skjelettplager trenger relevant, evidensbasert og trygg oppfølging. Fysioterapeutens kompetanse er essensiell for å gjøre dette. Svangerskap og barsel medfører ofte fysiske endringer og utfordringer som krever målrettet fysioterapi. Dette gjelder for eksempel kvinner med bekkenleddsmerter, bekkenbunnsdysfunksjon og ryggplager. Fysioterapi er ikke en del av tilbudet barselkvinner får på helsestasjonene. Norsk Fysioterapeutforbund mener nybakte mødre bør få tilbud om 1 time med fysioterapeut med kompetanse i kvinnehelse 6-12 uker etter fødsel. Styrking av rehabiliterings- og habiliteringsfeltet For at de nasjonale handlingsplanene for habilitering og rehabilitering skal bli konkrete verktøy for utvikling og styrking av feltet, er det avgjørende med en reell styrking. Rehabilitering og habilitering er ikke et tilleggsgode, men en forutsetning for likeverd, mestring og deltakelse. Folkehelse og forebygging Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Bevilge midler til en opptrappingsplan for frisklivssentraler. Alle innbyggere må ha tilgang til frisklivssentral. Sikre at alle kommuner har en folkehelsekoordinator. Folkehelse er tverrsektorielt og kan ikke løses i helsetjenesten alene. Norsk Fysioterapeutforbund mener frisklivssentralene er en naturlig og viktig del av det kommunale folkehelsearbeidet. Som et tverrfaglig lavterskeltilbud tilbyr de dokumenterte, strukturerte og målrettede tiltak for grupper som står i fare for å utvikle eller leve med livsstilsrelaterte helseproblemer. Fysioterapeuter utgjør en kjernekompetanse i sentralenes tilbud og bidrar med vurderinger, veiledning og oppfølging. Fremming av folkehelse er en lovpålagt oppgave for kommunene etter folkehelseloven. Likevel nedprioriteres ofte dette arbeidet grunnet stram kommuneøkonomi. Folkehelsekoordinator er imidlertid ikke et lovpålagt krav, og flere kommuner har ikke en egen stilling dedikert til dette arbeidet. Norsk Fysioterapeutforbund mener det bør være dedikerte folkehelsekoordinatorer i hver kommune.  Helsestasjon og skolehelsetjenesten Norsk Fysioterapeutforbund ber Stortinget: Sørge for en målrettet satsning på forebyggende og helsefremmende helsetjenester som skolehelsetjeneste og helsestasjon.  Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal være en tverrfaglig tjeneste som ivaretar barn og unges helse gjennom helsefremmende og forebyggende arbeid. Likevel viser tall at det kun er 283 fysioterapi-årsverk i tjenesten. Det har ikke økt siden 2023. Dette står i kontrast til behovet for økt innsats og tidlig innsats for barn og unge. Vi er bekymret for at tverrfagligheten i tjenesten svekkes ytterligere ved at den eksisterende tilskuddsordningen ikke videreføres. Norsk Fysioterapeutforbund forventer, slik det ble enighet om i statsbudsjettet for 2026, at omleggingen av tilskuddsordningen for helsestasjoner og skolehelsetjenester ikke fører til en reduksjon i årsverk/kapasitet i disse tjenestene.
Stiftelsen Norsk Brannvernforening · 18. mai 2026Sterkere satsing på brannforebygging
Stortingets nullvisjon om at ingen skal dø i brann krever sterkere og mer forutsigbar brannforebygging Innspill fra Brannvernforeningen til revidert nasjonalbudsjett 2026 Stiftelsen Norsk Brannvernforening er en uavhengig fag- og kunnskapsorganisasjon som arbeider for å forebygge brann og redusere konsekvensene når brann oppstår. I over 100 år har arbeidet vært basert på én erkjennelse: Brann kan forebygges. Kunnskap, opplæring og målrettede tiltak redder liv før det brenner. Stortinget har sluttet seg til nullvisjonen om at ingen skal omkomme i brann. Det er et viktig mål. Men nullvisjonen kan ikke nås med ambisjoner alene. Den krever at forebygging prioriteres, finansieres og følges opp i praksis. Brannvernforeningen vil derfor bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å peke på tre behov: Brannsikkerhet for eldre og risikoutsatte må styrkes, forebygging må bli en tydeligere nasjonal prioritet, og nasjonalt brannforebyggende arbeid må finansieres mer forutsigbart. 1. Brannsikkerhet for eldre og risikoutsatte må styrkes Når noen dør i brann, så skjer det nesten alltid hjemme. Og det skjer især for eldre og sårbare, som er kraftig overrepresentert i brannstatistikken. Tre av fire som omkommer i brann tilhører kjente risikogrupper, og over halvparten mottar kommunale helse- og omsorgstjenester. I en verden derl flere eldre skal bo hjemme lenger, og antallet eldre hjemmeboende i fremtiden vil øke dramatisk, er forebygging der folk bor enda viktigere. I dag mangler Norge et system som sikrer at de mest utsatte automatisk får vurdert og gjennomført nødvendige tiltak, til tross for at risikoene i stor grad enkelt kan forutses Skal flere bo trygt hjemme, må kommunene og staten ha bedre systemer for å kartlegge risiko, spesielt for aleneboende eldre som bor i eget hjem – og sette inn tiltak før brann oppstår. Nå er dette overlatt til hver enkelt kommune – men enkelte, som Oslo kommune har begynt arbeidet med å lage gode systemer for risikooppfølging. Mindre kommuner har imidlertid ikke ressurser til dette. Brannvernforeningen mener derfor det særlig trengs tre tiltak: Et felles verktøy og standard for systematisk brannrisikovurdering for hjemmeboende eldre og risikoutsatte personer, et tydeligere kommunalt ansvar for oppfølging, der hjemmetjenesten er sentral, i samarbeid med brannvesenet og andre offentlige og private aktører, og en nasjonal frist for etterinstallering av automatiske slokkeanlegg i alle kommunale pleie- og omsorgsbygg. En slik satsing bør støttes gjennom Husbanken. Dette vil både styrke tryggheten for den enkelte og kan redusere risikoen for dødsbranner, alvorlige skader, store materielle tap og økte kostnader for kommuner, helsevesen og beredskap. 2. Forebygging må bli en tydeligere nasjonal prioritet I 10 år har antall omkomne i brann stått på stedet hvil. Alene på de to årene siden at nullvisjonen ble vedtatt av et samlet Storting, har 76 mennesker mistet livet i brann, og rundt 300 er blitt hardt skadet. Årlig skjer det om lag 3 000 bygningsbranner, 1 800 komfyrbranner og 1 700 pipebranner. Dette til tross for at mange viktige tiltak er gjennomført de siste årene. Strengere tekniske krav har redusert risikoen. Krav til varme arbeider har bidratt til færre branner i sin kategori. Et godt feiervesen har gjort pipebranner langt sjeldnere. Beredskap er og blir styrket. Men tallene viser viser at dagens tiltak ikke treffer godt nok, og kunnskapen om hvem som rammes og hvilke tiltak som virker, brukes ikke systematisk nok. Mange som omkommer i brann har fungerende røykvarsler. Varsling alene redder ikke liv dersom man ikke kan reagere og komme seg ut. Brannvernforeningen mener derfor at Flere branner må etterforskes av politiet i samarbeid med brannvesen. Funnene må brukes mer aktivt i det nasjonale forebyggingsarbeidet. Staten bør også bidra til en mer langsiktig satsing på brannvernopplæring, kampanjer og målrettet informasjon til grupper med høy risiko. 3. Nasjonalt brannforebyggende arbeid må finansieres mer forutsigbart Skal nullvisjonen tas på alvor, må forebygging organiseres som en systematisk nasjonal satsing, der kunnskap, opplæring, kampanjer, risikokartlegging og målrettede tiltak virker sammen. Det krever nasjonal kapasitet, sterke fagmiljøer og forutsigbar finansiering. Brannvernforeningen, som er Norges eneste landsdekkende, ikke-kommersielle, uavhengige aktør med brannforebygging som kjerneoppgave, utfører i dag et bredt nasjonalt brannforebyggende arbeid – blant annet opplæring, kampanjer, faglige råd, publikumskontakt, samarbeid med myndigheter og målrettede tiltak mot barn, unge, eldre og andre risikoutsatte grupper. I dag finansieres dette arbeidet primært av private inntekter knyttet til kursvirksomhet og fasilitering sertifiseringsordninger for varme arbeider (sveising, taktekking, mv) på oppdrag fra Finans Norge Forsikringsdrift. Inntektene har over tid vært avgjørende for å finansiere en stor del av det forebyggende arbeidet, inkludert informasjonsarbeid, opplæring, veiledning, kampanjer, faglig utvikling og nasjonale råd. Det har gitt samfunnet mye forebygging for relativt små offentlige midler. Samtidig gjør det den nasjonale forebyggingskapasiteten sårbar. Rammevilkårene for denne ordningen i endring: Brannvernforeningen kan derfor ikke legge til grunn samme inntektsgrunnlag fremover som i dag – noe som vil svekke den nasjonale kapasiteten til brannforebygging og vil gi redusert aktivitet på områder som støtter direkte opp under nullvisjonen – med størst konsekvenser for dem som har høyest risiko for å dø eller bli alvorlig skadet i brann. Dette skjer samtidig som Norge trenger mer brannforebygging, ikke mindre: Flere eldre skal bo hjemme lenger, dødsbrannene går ikke ned slik nullvisjonen forutsetter, og forebygging er blitt en viktigere del av totalberedskapen. Derfor bør Stortinget bruke revidert nasjonalbudsjett til å sende et tydelig signal om at nasjonalt brannforebyggende arbeid må få mer forutsigbare rammer. Et relativt lite løft i den offentlige finansieringen kan få stor effekt. Det vil bidra til å sikre at nasjonalt brannforebyggende arbeid ikke bygges ned dersom privat finansiering faller bort, og gi staten mer forutsigbar kapasitet til å følge opp nullvisjonen i praksis. Brannvernforeningen ber ikke om at finansieringsspørsmålet løses fullt ut i revidert nasjonalbudsjett. Men Stortinget bør be regjeringen komme tilbake i statsbudsjettet for 2027 med konkrete forslag til hvordan nasjonalt brannforebyggende arbeid kan styrkes og finansieres mer forutsigbart (* se fotnote). Vi minner avslutningsvis om at Stortinget.no sin temaside om samfunnssikkerhet og beredskap innledes med følgende setning: «Forebygging er vår viktigste oppgave.» Brannvernforeningen ber derfor finanskomiteen vurdere følgende merknad: Komiteen viser til Stortingets nullvisjon om at ingen skal omkomme i brann, og understreker at brannforebygging er en viktig del av samfunnets beredskap. Komiteen viser særlig til risikoen for dødsbranner hos eldre og andre risikoutsatte grupper, og til behovet for mer forebygging dersom flere skal kunne bo trygt hjemme lenger. Komiteen viser videre til at Brannvernforeningen utfører landsdekkende forebyggingsarbeid, og at en betydelig del av dette arbeidet i dag finansieres gjennom private inntekter som vil bli redusert fra 2027. Komiteen ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2027 vurdere hvordan nasjonalt brannforebyggende arbeid kan styrkes og sikres mer forutsigbar offentlig finansiering. * Brannvernforeningens egen oversikt viser at mottatte offentlige tilskudd i 2025 utgjør om lag 2,7 mill. kroner, som er godt under 10% av driftsmidlene. Dagens tilskudd ligger under Justis- og beredskapsdepartementets budsjett, kap. 451 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, post 70 Overføringer til private. I Prop. 1 S for 2026 er Norsk Elektroteknisk Komité og Norsk Brannvernforening ført opp samlet med 8,3 mill. kroner.
Samfunnsbedriftene Brann og redning · 18. mai 2026Kommunesektoren med brann og redning må få dekket utgifter i utviklingsfasen av nytt Nødnett
Hvem er Samfunnsbedriftene? Samfunnsbedriftene har det interessepolitiske ansvaret for hele Brann-Norge, og et særskilt ansvar for 32 interkommunale brann- og redningsvesen og 110-sentraler. Vi er den ledende arbeidsgiver- og interesseorganisasjonen for kommunalt eide selskaper i Norge, og organiserer rundt 600 bedrifter innen en rekke bransjer. Energi, avfall, havn og brann/redning er de største, men vi har også medlemmer innen vann og avløp, økonomi, revisjon, pensjon, kompetanse, eiendom, kultur, helse, IKT og samferdsel. Våre medlemmer har ansvaret for samfunnskritisk infrastruktur og samfunnskritiske funksjoner i sine regioner og lokalsamfunn. Kommunesektoren er blant de største og viktigste brukerne av Nødnett Kommunesektoren kan fremstå som mangfoldig i en nødkommunikasjonssammenheng. Det er mange ulike brukergrupper, som brann og redning, 110-sentralene, kommunehelsetjenesten med legevaktene, kommunens kriseledelse, hjemmesykepleie og hjemmetjenester mm. Samlet sett er likevel kommunesektoren en storbruker og viktig aktør i en nødkommunikasjonssammenheng, og vil også være viktig å få involvert når rammer og kostnader skal fastlegges for Nytt Nødnett. Samfunns- og beredskapsnytte og gevinster med Nytt nødnett Nytt nødnett vil være en stor offentlig investering i samfunnssikkerhet og beredskap, som er ment å gi betydelig samfunnsnytte, både generelt og i hele krisespekteret fra hverdag til krise og krig. I evalueringen av dagens Nødnett er det trukket fram det som omtales som «Nødnetteffekten». Dette viser særlig til den samhandlingen på tvers av nødetater og beredskapsaktører som dagens TETRA-nett har muliggjort. Nytt nødnett har potensial til å forsterke denne samhandlingen og bidra til en bedre felles situasjonsforståelse. Forutsetningen er at relevante beredskapsaktører - som kommuner, kommunehelsetjenesten, kommunal og fylkeskommunal kriseledelse, brann og redning og frivillig redningstjeneste - ikke opplever løsningene som for kostbare, og av den grunn velger bort deler av tjenestespekteret. Dersom antall brukere reduseres, eller brukerne i begrenset grad benytter tilgjengelige tjenester, vil en vesentlig del av samfunnsnytten og gevinstene ved Nytt nødnett bortfalle. En sentral risikofaktor er at for store deler av kostnadene knyttet til utrulling og bruk overføres til brukerne. Dette kan føre til redusert bruk og dermed betydelig svekket «Nødnetteffekt». Behov for finansiering av kommunesektorens deltakelse i utvikling og utrulling av Nytt nødnett for kommunesektoren generelt og brann og redning spesielt Det er særlig to hovedutfordringer knyttet til Nytt nødnett. Finansiering av utvikling og utrulling Kostnader ved drift og bruk etter innføring (abonnementsordninger og annen brukerbetaling) Finansieringsmodellen for utvikling og utrulling av nytt Nødnett er krevende. DSB er gitt en ledende rolle i brann- og redningsdelen av utrullingsprosjekt, og har signalisert behov for at brann og 110-sentralene stiller med ressurser inn i prosjektet - uten midler til frikjøp. Dette er ikke realistisk innenfor dagens økonomiske rammer, verken for kommunene eller for brann og redning og 110. I utviklings- og utrullingsfasen må det derfor skaffes midler til frikjøp av ressurspersoner, særlig fra 110-miljøet og brann og redning. Personell som tas ut av tjeneste for å bidra i prosjektet, må erstattes. Per i dag finnes det ikke finansiering til dette. Vårt klare standpunkt er derfor at kostnader knyttet til frikjøp av personell og kommunal deltakelse må inngå som en del av Nødnettprosjektets samlede økonomiske ramme, og ikke håndteres gjennom å belaste kommunene eller brann og redning og 110-sentralene dette. Vi ser det heller ikke som hensiktsmessig å forsøke å finansiere dette i årlige satsingsforslag med begrenset sannsynlighet for gjennomslag.
Eyde-klyngen · 18. mai 2026Utvikle kritiske og strategiske råmaterialer fra sidestrømmer
Flere millioner tonn kritiske og strategiske råmaterialer kan utvinnes fra material-sidestrømmer fra prosessindustrien og mineralindustri dersom forholdene legges til rette. Eyde-klyngen har med støtte fra Klima- og miljødepartementet i årene 2020-23 og 2025 kartlagt materialsidestrømmer fra prosessindustrien, og arbeidet med å etablere en database med detaljert oversikt. 51 industribedrifter har levert data om sine materialer. Til sammen er 15 millioner tonn sidestrømmer med kritiske råmaterialer (CRMs) per år kartlagt. Den norske metodikken med detaljert innsikt i materialsidestrømmer har møtt interesse i andre europeiske land, og også ut over prosessindustrien i Norge: Databasen kan være et godt verktøy også for ny mineralindustrien som har ambisjoner om å bruke restmaterialer. Det er samtidig startet et arbeid for å etablere et industrialiseringssenter for gjenvinning av kritiske råmaterialer: ReuseCRM-senter. Ambisjonen er å koble aktuelle sidestrømmer med sluttbrukere av kritiske råmaterialer på det europeiske markedet. Dersom vi kommer raskt i gang med etablering av et slikt senter kan norsk industri levere kritiske og strategiske råmaterialer allerede om 2-3 år. For å fremskynde arbeidet med å utvinne kritiske og strategiske råmaterialer fra sidestrømmer foreslår vi følgende to vedtak i revidert nasjonalbudsjett for 2026: - Det bevilges 2 millioner kroner til videreutvikling av databasen for materialsidestrømmer med sikte på mineralindustrien og for å legge til rette for internasjonalt samarbeid. - Det bevilges 2 millioner kroner i forprosjekt for etablering av industrialiseringssenter for gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer Det er et klart mål at senteret skal bli selvfinansierende, men det er behov for midler for å komme raskt i gang med de mest aktuelle kritiske og strategiske materialene. Norge vil med en slik satsing vise våre partnere i EU og NATO at vi har ressurser og kunnskap som er viktig i den geopolitiske situasjonen vi er inne i. Begrunnelse Kritiske og strategiske råmaterialer er av stor betydning om vi skal lykkes med det grønne og det digitale skiftet. Samtidig øker kravet om selvforsyning av kritiske og strategiske råmaterialer (CRMs) i Europa i takt med den stadig mer ustabile sikkerhetspolitiske situasjonen. Norge sitter på store ubrukte gjenvinnbare ressurser og en metodisk tilnærming som kan gi oss en nøkkelrolle i denne omstillingen. Eyde-klyngen fikk i 2020 i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å kartlegge materialsidestrømmene fra norsk prosessindustri. Noen sidestrømmer utnyttes i dag med stor suksess. Med nye incentiver og virkemidler er potensialet stort. Finansieringen av arbeidet har variert, og det ble stoppet fra 2023. I 2025 ble det igjen bevilget 1 million over KLDs budsjett. I statsbudsjett for 2026 er det ikke satt av midler til videreutvikling. I databasen er det informasjon om materialsidestrømmer fra 51 bedrifter. Totalt er det kartlagt 15 millioner tonn materialer årlig fordelt på ca. 250 sidestrømmer. Dataene blir jevnlig sjekket og oppdatert av bedriftene som eier disse. Databasen tilgjengeliggjør oversikt over eksisterende ressurser som kan inngå i prosesser for resirkulering og tilbys sluttbrukere. Videreutvikling av databasen vil være helt sentralt når det skal etableres verdikjeder for gjenvinning av kritiske og strategiske råmaterialer. Den norske sidestrømsdatabasen er unik i internasjonal sammenheng og har allerede møtt stor interesse i andre nordiske land og i EU. Forventning til Norge fra EU Etterspørselen etter «trygge» leveranser av kritiske og strategiske råmaterialer i EU er stor, og representerer et lukrativt grønt marked for Norge. EUs Critical Raw Materials Act skal innarbeides i det norske lovverket. I CRMA stilles det blant annet krav til å utarbeide nasjonale programmer for ombruk og materialgjenvinning av kritiske råmaterialer. CRMA krever også at 25 prosent av kritiske mineraler skal hentes gjennom resirkulering. Ambisjoner Med utgangspunkt i databasen over industrielle sidestrømmer har Eyde-klyngen tatt initiativ til etablering av et internasjonalt senter for å industrialisere gjenvinning av kritiske råmaterialer. Et ReuseCRM-senter. Senteret vil ha som hovedoppgave å koble gjenvinnbare råmaterialer med bedrifter som etterspør CRMs. Det vil bidra til testing og utvikling av teknologier og produksjonslinjer som muliggjør lønnsom gjenvinning og bruk av norske kritiske råmaterialer. Senteret skal bringe sammen industriselskaper, sluttbrukermarkedet nasjonalt og europeisk, samt norske og europeiske forsknings- og utviklingsmiljøer. Alle store norske prosessindustribedrifter bidro med informasjon om egne sidestrømmer til databasen, og flere av disse har signert LOIs (Letter of Intent) ifm. etablering av CRM-senteret. Senteret skal også jobbe for at norsk prosessindustri og mineralindustri arbeider tettere sammen for å kartlegge og utnytte hverandres sidestrømmer. Eyde-klyngen har mottatt noe økonomisk støtte fra et regionalt fond for å utrede konsept for et slikt industrialiseringssenter, og det er startet en dialog med teknologimiljøer og industriklynger i Sverige, Finland og Danmark om utvikling av en tilsvarende materialstrømdatabase i disse landene med sikte på å samarbeide om et nordisk/internasjonalt senter. Eyde-klyngen representerer prosessindustribedrifter som er en svært viktig del av verdikjeden for å realisere norsk verdiskapingspotensial og sirkulære løsninger for sikker, bærekraftig og effektiv tilgang til kritiske og strategiske råmaterialer. Det haster med å få på plass infrastruktur for at Norge kan levere på de behovene som Europa trenger. Det er startet en dialog med teknologimiljøer og industriklynger i Sverige, Finland og Danmark om utvikling av materialstrømdatabase i disse landene og det er etablert samarbeid om et nordisk/internasjonalt senter. Ta kontakt om dere ønsker ytterligere informasjon om Eyde-klyngens arbeid med kritiske og strategiske råmaterialer. Helene F Fladmark: 48010532
Pensjonistforbundet · 18. mai 2026Pensjonistforbundet og SAKOs høringsinnspill om regjeringens forslag til RNB 2026
Pensjonistforbundet og SAKO (Telepensjonistenes Landsforbund, Jernbanepensjonistenes Forbund, Politiets Pensjonistforbund, Statens vegvesens pensjonistforbund, Postens Pensjonistforbund, Fagforbundet og Kontaktutvalget for pensjonister i LO Stat) gir felles innspill om regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett (RNB). Bruk handlingsrommet og prioriter dem som har minst Regjeringens forslag til RNB er stramt og nøkternt, og endrer lite på statsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2025. Oljepengebruken reduseres med 4,9 milliarder kroner sammenlignet med statsbudsjettet som ble vedtatt i 2025. Vi mener derfor det er rom for å gi budsjettet en mer sosial profil, godt innenfor handlingsregelen. Stortinget må prioritere de som har minst, fordi dyrtiden er mest krevende for dem. Vi krever at: minstepensjon og lave pensjoner får ekstra kronetillegg gjenlevendetillegget oppreguleres kommuneøkonomien styrkes bostøtten økes vaksine mot helvetesild blir gratis for eldre Minstepensjon må løftes over fattigdomsgrensen Ingen skal måtte leve av en alderspensjon fra folketrygden som ligger under fattigdomsgrensen (EU60). I dag ligger minsteytelsene om lag 46 000 kroner under dette nivået. Vi krever derfor at Stortinget tar grep for å sikre et anstendig minstenivå for landets pensjonister gjennom en opptrapping av minstesatsene. Tidligere hadde minstepensjonister en noe gunstigere regulering enn øvrige pensjonister. Denne ordningen ble fjernet i 2022. Ved den årlige reguleringen av pensjon tas det dermed ikke lenger særskilt hensyn til grupper med svak økonomi. Skal pensjonister med de laveste ytelsene få en mer sosial inntektsutvikling, er det derfor nødvendig med ekstraordinære økninger over statsbudsjettet. Mange som lever på lave ytelser har begrensede muligheter til å forbedre sin egen økonomiske situasjon. Det er et samfunnsansvar å sikre dem en anstendig inntekt som gir et verdig livsopphold. Å heve minstenivåene over fattigdomsgrensen vil bidra til å redusere fattigdom, utjevne inntektsforskjeller, og gi økt livskvalitet for mange eldre. Vi vil samtidig understreke at det er avgjørende at ytelser, som bostøtte og tjenestepensjon, ikke reduseres når minsteytelsene i folketrygden øker. Ellers risikerer man at økningen i minsteytelsene helt eller delvis motvirkes, slik at målgruppen i praksis blir sittende igjen med liten eller ingen reell forbedring i økonomien. Kronetillegg De siste 10 årene har pensjonister fått svekket kjøpekraften av sine pensjoner. Ifølge TBU-rapporten, Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2026 (tabell 10.5) steg konsumprisindeksen (KPI) i gjennomsnitt med 3,3 prosent årlig i perioden 2016-2025, mens pensjonene i samme periode kun økte med 3,1 prosent. Dette rammer alle som har vært pensjonister i perioden, men særlig personer med lave og middels inntekter. Pensjonistenes inntektsutvikling bestemmes i stor grad gjennom trygdeoppgjøret. Etter dagens regler gis det i hovedsak et likt prosentvist tillegg til alle pensjonister, uavhengig av inntektsnivå. Pensjonene reguleres i takt med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten. Dette gir normalt svakere inntektsvekst enn for lønnstakere, samtidig som reguleringen er mindre omfordelende enn i lønnsoppgjørene, hvor kronetillegg og lavlønnstillegg ofte benyttes for å sikre en mer sosial inntektsutvikling. Vi krever derfor at det gis et kronetillegg som supplement til den prosentvise reguleringen av pensjonene. Et kronetillegg vil ha størst betydning for dem med lave inntekter og bidra til å redusere økonomiske forskjeller mellom pensjonister. Kronetillegg kan målrettes mot grupper med lave og middels inntekter, på samme måte som lavlønnstillegg brukes i lønnsoppgjørene. Et slikt tillegg vil bidra til å gi pensjonister med svak økonomi bedre muligheter til å håndtere de økte levekostnadene som følger av et vedvarende høyt prisnivå. Tiltaket vil bidra til å redusere fattigdom og sosial ulikhet blant pensjonister. Vi mener derfor at muligheten Stortinget har åpnet for, må benyttes til å finansiere et kronetillegg i behandlingen av revidert budsjett. Gjenlevendetillegget må oppreguleres Mange eldre etterlatte kvinner mottar gjenlevendetillegg som en del av alderspensjon fra folketrygden. Tidligere ble denne delen av pensjonen oppregulert årlig fra 1. mai på lik linje med øvrig pensjon. Fra 2024 ble denne reguleringen stanset, og gjenlevendetillegget for etterlatte alderspensjonister født i 1944 eller senere ble fryst på samme nivå. Når prisene stiger, innebærer dette at tillegget gradvis svekkes i verdi. Denne innstrammingen rammer i hovedsak aleneboende enker. Ifølge NAV mottok 74 371 personer gjenlevendetillegg i desember 2025, hvorav 92 prosent var kvinner. Vi minner om at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ved behandlingen i 2020 fremmet forslag om nødvendige lovendringer for å sikre at rettighetene til etterlatte alderspensjonister skulle videreføres. Dette fikk også støtte fra MDG og Rødt. Dagens regler innebærer at en sårbar gruppe får svekket kjøpekraft år for år, resten av livet. Det mener vi er urimelig. Enker skal ikke ha en svakere inntektsutvikling enn andre pensjonister. Vi krever derfor at gjenlevendetillegget igjen reguleres på lik linje med øvrig pensjon, slik praksis var før 2024. Vi viser til at Finansdepartementet har anslått kostnaden ved å regulere gjenlevendetillegget til om lag 82 millioner kroner i 2026. Kommuneøkonomi Budsjettforhandlingene høsten 2025 medførte at kommunesektoren fikk et betydelig løft i statsbudsjettet 2026. Det var likevel ikke tilstrekkelig for å veie opp for flere år med underfinansiering. Regjeringens forslag til RNB er heller ikke det. Hele 1 av 3 kommuner gikk med driftsunderskudd i 2025. Det er for stor avstand mellom oppgavene regjering og Stortinget pålegger kommunene, og den statlige finansieringen av dem. Derfor må Stortinget også i behandlingen av RNB sikre at kommunene får mer. Regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på mellom 3,5 til 4,0 milliarder kroner. Men av disse er hele 3 milliarder merkostnader knyttet til endret befolkningssammensetning. Det reelle handlingsrommet er derfor kun 0,5 til 1 milliarder kroner. KS har beregnet at dette handlingsrommet kun utgjør mellom 88 og 177 kroner per innbygger. Kommuneøkonomien i 2025 var litt bedre enn i 2024, men dette skyldes langt på vei kutt som går utover brukerne, for eksempel kutt i vikarbruk, ekstravakter og overtid og investeringer. Eldre er den største brukergruppa av kommunale helse- og omsorgstjenester. Den svake kommuneøkonomi går utover deres velferd. Selv lovpålagte tjenester kuttes i trange tider. Eldre som før fikk sykehjemsplass, tilbys nå omsorgsbolig eller tjenester i eget hjem. Tjenester som før ble sett som nødvendige, for eksempel matombringing, dagtilbud og aktivitetstiltak, kuttes. Svak kommuneøkonomi medfører også at kommunene ikke har råd til nødvendige investeringer i helse og omsorg. Til tross for at det mangler sykehjemsplasser og behovet vil øke i årene fremover, har ikke kommunene råd til å drive, pusse opp eller bygge nye sykehjemsplasser. Potten som er avsatt i Husbankens investeringstilskudd, blir derfor ikke brukt opp. Bo trygt hjemme-reformen forutsetter god kommuneøkonomi. Svak kommuneøkonomi gjør at kommunene ikke kan prioritere å bygge levende lokalsamfunn, der folk kan bo trygt hjemme så lenge som mulig, der det skapes rom for aktivitet, deltakelse og fellesskap, der de kan rekruttere og beholde dyktige medarbeidere, og der pårørende får den støtten de trenger. Manglende investeringer i dette, vil medføre økte kostnader for kommunene senere i form av økt behov for helse- og omsorgstjenester. Vi vil advare mot at demografiske endringer (i hovedsak flere eldre) stadig blir brukt som argumentasjon for at innbyggerne skal ha reduserte forventninger til tjenestene de mottar fra det offentlige. Med en rik stat og fattige kommuner, mener vi at staten må øke kommunenes frie inntekter. Samtidig er vi bekymret for at det stadig foreslås å innlemme øremerkede midler i frie inntektene. Det tilfører ikke sektoren mer ressurser. Tvert imot øker risikoen for at midlene ikke når de prioriterte formålene, men inngår i den generelle budsjettfordelingen. Kommunene har behov for mer penger og flere hender. Derfor forventer vi at Stortingets budsjettforhandling vil tilføre kommunesektoren midler til forsvarlig drift. Kommunene må finansieres slik at de kan yte gode tjenester, investere i forebyggende tiltak og realisere statlige reformer. Bostøtte Bostøtten er det viktigste boligsosiale virkemiddelet for å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter. Regjeringen foreslo ingen reell styrking av bostøtten i statsbudsjettet for 2026. Det gjør den heller ikke i forslaget til RNB. Det foreslås ingen endringer i inntektsgrenser, boutgiftstak eller beregningsmodell. Dette betyr at ordningen svekkes ytterligere, selv om flere enn før sliter med å dekke grunnleggende boutgifter. Husbankens rapport «Bostøtten i 2025 - Hvor treffsikker er ordningen?» viser at bostøtten til eldre dekker boutgiftene i langt mindre grad enn tidligere. Flere mottakere har behov for sosialhjelp i tillegg. Antallet eldre mottakere er halvert på 15 år. Ikke fordi de har fått bedre råd, men fordi boutgiftstaket og inntektsgrensene ikke har fulgt utviklingen i boutgifter. Rapporten viser at bostøtten over tid har blitt mindre effektiv til å redusere belastningen som boutgiftene utgjør for husstandenes økonomi, samt til å jevne ut forskjeller forårsaket av høye boutgifter. Husbanken konkluderer derfor med at «Det tyder på at det også er behov for å vurdere ordningens utforming, særlig knyttet til boutgiftstakene.». Vi krever at bostøtten økes og tilpasses reelle inntekter og boutgifter. Det må også innføres et varig krav i bostøtteforskriften om at bostøtten skal skjermes ved justering av trygdeytelser, slik at eventuelle løft i for eksempel minstepensjonen ikke automatisk fører til lavere bostøtte. Vaksine mot helvetesild Regjeringen foreslår ingen utvidelse av voksenvaksinasjonsprogrammet i RNB. Vi mener nødvendige vaksiner må fases inn i programmet og være gratis, fordi mange eldre ikke har råd til å ta vaksiner som Folkehelseinstituttet (FHI) anbefaler. Egenbetaling skaper sosiale helseforskjeller og medfører at færre tar vaksine. Økt vaksinering er helsefremmende, forebyggende og god samfunnsøkonomi. I behandlingen av RNB bør Stortinget prioritere vaksine mot helvetesild. Eldre har større risiko for helvetesild, fordi med alder reduseres immunforsvaret. Da aktiveres vannkoppevirus som har ligget i dvale i nerveknuter. FHI anbefaler derfor eldre å ta vaksine mot helvetesild. To doser gir effektiv beskyttelse. Forskning viser at vaksinen også kan redusere risikoen for demens. Vaksine mot helvetesild koster i underkant av 5000 kroner. Det er mye penger for eldre med lave inntekter. Det kan ikke være slik at tykkelsen på lommeboka skal avgjøre hvem som utsettes for og hvem som slipper smerter. Vaksinen må inngå i voksenvaksinasjonsprogrammet, og være tilgjengelig og gratis for alle.
Regnskogfondet · 18. mai 2026Regnskogfondets innspill til Revidert nasjonalbudsjett 2026
Reversere kutt i klima- og miljøbistand Det er skuffende at regjeringen foreslår å kutte i bistanden, og spesielt i klima- og naturbistand, for å dekke inn øke flyktningekostnader i Norge. Vi reagerer særlig på kuttet i Regnskogsatsingen på 65,2 millioner (KLD, Kap 1482, Post 73). Den gir svært gode resultater med redusert avskoging, noe Norge bør støtte opp under med minst å beholde satsingen på dagens nivå. I budsjettet for 2026 ble også Regnskogsatsingen kuttet med 166 millioner, slik at den ligger under økningen til 4 milliarder Stortinget vedtok til budsjettet for 2024. Norge har et internasjonalt klimaansvar som er mye større enn det vi bidrar med i dag. Videre skriver regjeringen selv i budsjettfremlegget at det legger opp til redusert oljepengebruk som er godt innenfor handlingsregelen, og at bistandsbudsjettet kun vil tilsvare 0,995 % av BNI-anslaget for 2026, under 1%-målet som det er tverrpolitisk enighet om. Økte flyktningutgifter i Norge kan derfor dekkes uten å kutte tilsvarende i bistand. Forslag: Stortinget øker Klima- og skoginitiativet (KLD, Kap 1482, Post 73) med 114 millioner til 4 milliarder kroner. Innvilge tilsagnsfullmakt for lån til Tropical Forests Forever Facility (TFFF) Regnskogfondet ber partiene på Stortinget støtte regjeringens forslag om å innvilge tilsagnsfullmakt til å inngå avtale om inntil 30 mrd. kroner i lån til Tropical Forest Forever Facility (TFFF) over perioden 2026-2035, gitt betingelsene for norsk deltakelse er oppfylt. TFFF er et viktig nytt initiativ for bevaring av regnskog som ble lansert på klimatoppmøtet COP30 i Belem, Brasil i 2025. Norge har tatt en lederrolle i utviklingen av initiativet, sammen med Brasil, blant annet gjennom statsminister Støres løfte om et lån fra Norge til å finansiere mekanismen. Fondet vil mobilisere privat kapital basert på donor-land som Norge sine lån og forvaltes i dag av Verdensbanken. Med 25 milliarder dollar i kapital fra stater forventes det å kunne mobilisere ytterligere 100 milliarder fra kapitalmarkeder. Regjeringen skriver at de vil komme tilbake til Stortinget med konkret forslag til bevilgning, inkludert budsjettering, når betingelsene for norsk deltakelse er oppfylt, og at siden et norsk bidrag vil være et lån med subsidieelement må det vurderes hvor stor andel av lånebeløpet som kan budsjetteres som lånetransaksjon. Regjeringen har tidligere varslet at lånet vil gis med en tapsavsetning på 50%. En vurdering Vista Analyse har gjort for Regnskogfondet[1] basert på prinsippene i Finansdepartementets veileder for statlig budsjettarbeid anbefaler en tapsavsetning for Norges bidrag til TFFF på mellom 20-25% av lånebeløpet. Veilederen viser til at etablert praksis er å benytte en sjablongmessig fordeling der 35% budsjetteres som ordinær utgift og 65% budsjetteres som lånetransaksjon. En sammenliknbar mekanisme som Norfund har en tapsavsetning på 25%. Det er foreløpig ikke lagt frem noen begrunnelse for hvorfor TFFF bør ha en høyere tapsavsetning. Regnskogfondet mener en tapsavsetning på 50% for TFFF er uforholdsmessig høy og at den bør justeres ned til 25%, på linje med Norfund. Videre mener Regnskogfondet at den fremtidige budsjettinndekningen av tapsavsetningen på lånet til TFFF bør komme gjennom en økt bevilgning til Klima og skoginitiativet, for å videreføre pågående avtaler og initiativ som gir svært gode resultater i form av redusert avskoging. Forslag til merknad: Stortinget ber regjeringen vurdere en tapsavsetning for lån til Tropical Forest Forever Facility på ikke mer enn 25% av lånebeløpet, og at tapsavsetningen dekkes inn med en tilsvarende økt bevilgning til Klima- og skoginitiativet. [1] https://www.regnskog.no/no/nyheter/ny-rapport-norge-bor-bidra-til-ny-klimafinansiering-for-regnskogbevaring
Fredrikstad Næringsråd · 18. mai 2026Må bevilges midler til Nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi
Dato: 18.05.2026 Til: Regjeringen Fra: Fredrikstad Næringsråd og Norsk senter for sirkulærøkonomi Regjeringen snakker om sirkulærøkonomi. Nå må ord bli til handling. Regjeringen har gjort sirkulærøkonomi til et nasjonalt samfunnsoppdrag. Målet er at Norge skal bli et foregangsland. Likevel er det ikke satt av penger til Nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi i revidert nasjonalbudsjett. Norge ligger langt bak Norge er fortsatt en lineær økonomi. SSBs siste tall viser at kun 3,3 prosent av materialforbruket vårt føres tilbake i økonomien[1]. I Sverige er tallet 10,1 prosent, mens i EU er tallet på 12,1 prosent. Et foregangslang kan ikke ligge bakerst i feltet. Skal Norge ta igjen forspranget, må kunnskap samles, formidles og tas i bruk hos bedriftene som skal gjennomføre omstillingen. Det kan Stortinget sørge for nå. Bedriftene trenger et sted å gå Miljøkravene for norske bedrifter skjerpes. EU jobber kontinuerlig med initiativ for at den sirkulære økonomien skal skyte fart, samtidig som majoriteten av norske forbrukere er tydelige på at de vil leve mer bærekraftig fremover[2]. Mange i næringslivet vet ikke hvor de skal begynne. De trenger hjelp med å forstå regelverk, kartlegge materialstrømmer, utvikle sirkulære verdikjeder, finne støtteordninger og koble seg på riktige fagmiljøer. Kompetansen finnes allerede i Norge. Problemet er at den er fragmentert og lite tilgjengelig. Derfor trengs et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Omstilling i praksis Senteret skal samle og spre kunnskap, koble bedrifter med fagmiljøer, tilby kurs, støtte prosjektutvikling og hjelpe næringslivet fra ambisjon til gjennomføring. Senteret skal rette seg mot bransjene der behovet er størst: bygg og anlegg, industri, avfall, handel mm. Dette er bransjer med store utslipp, store materialstrømmer og mange arbeidsplasser. Det er også bransjer som må være konkurransedyktige opp mot et Europa i omstilling. Vår anmodning Fredrikstad Næringsråd og Norsk senter for sirkulærøkonomi ber Stortinget bevilge 3 millioner kroner i oppstartsmidler i 2026 til Nasjonal kompetansesenter for sirkulærøkonomi, og videre 6 millioner per år for 2027-28. Senteret vil da være klar til å levere tjenester i andre halvår 2026, med drift fra 2027. Å avvente statsbudsjettet for 2027 vil innebære at hele 2026 går tapt som etablerings- og gjennomføringsår. Regjeringen har satt målene. Med Stortingets hjelp kan vi sørge for at næringslivet får verktøyene som trengs for å nå dem. Skal Norge bli et foregangsland innen sirkulærøkonomi, må vi starte med å finansiere kompetansen som gjør omstillingen mulig. Fredrikstad Næringsråd og Norsk senter for sirkulærøkonomi møter gjerne på Stortinget for å utdype planene for Nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi. Les mer om senteret her: https://fredrikstad-nr.no/nasjonalt-kompetansesenter-for-sirkulaer-okonomi/ Med vennlig hilsen Hege Bongard Leder for næringspolitikk og utvikling Fredrikstad Næringsråd Tina Wågønes Daglig leder Norsk senter for sirkulærøkonomi (NCCE) [1] SSB: «Nasjonale indikatorer for sirkulær økonomi». Url: https://www.ssb.no/natur-og-miljo/miljoregnskap/artikler/nasjonale-indikatorer-for-sirkulaer-okonomi/_/attachment/inline/43b19d5c-368f-43ac-a406-ca6319f336ca:544daaa038ced888f45bd2f6ed274366ca2a27c4/RAPP2025-36.pdf [2] Forbrukerrådet: «Sirkulærøkonomi: Bærekraft og Enhet for innsikt Mai 2025» (s.67). Url: https://storage02.forbrukerradet.no/media/2026/02/sirkulaerokonomi-2025-endelig.pdf
BE Varme AS · 18. mai 2026Innspill RNB 2026 BE Varme AS
BE Varme AS viser til høringsinnspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi, og stiller seg bak innspillene i sin helhet. For BE Varme AS har reduksjonen i elavgiften medført et beregnet inntektstap på om lag 1,9 MNOK i perioden 2025/2026. Dette er særlig krevende for BE Varme, som er lokalisert i prisområde NO4, hvor kraftprisen i samme periode har vært svært lav. Når fjernvarmeprisen er regulert med utgangspunkt i alternativet elektrisk oppvarming, får endringer i elavgiften direkte konsekvens for fjernvarmeselskapenes inntektsgrunnlag. Fjernvarmebransjen har de siste årene vært utsatt for flere krevende regulatoriske endringer som samlet har svekket bransjens økonomiske rammevilkår betydelig. Dette skjer i en tid hvor behovet for lokal leveringssikkerhet, fleksibilitet og avlastning av kraftnettet blir stadig viktigere. Fjernvarme bidrar nettopp til dette, ved å utnytte lokale energiressurser og redusere behovet for elektrisitet til oppvarming i tettbygde områder. Etter BE Varme AS sitt syn er det derfor avgjørende at rammevilkårene for fjernvarme styrkes, ikke svekkes. Dersom Norge skal lykkes med å utvikle et mer robust og effektivt energisystem, må fjernvarme bygges opp som en viktig del av løsningen. BE Varme AS har tillit til at Stortinget tar nødvendige grep for å styrke fjernvarmens rolle i energisystemet.
Norsk Bioenergiforening · 18. mai 2026Revidert nasjonalbudsjett 2026: Lovnadene til fjernvarme- og bioenergibransjen må følgjast opp
Revidert nasjonalbudsjett 2026: Lovnadene til fjernvarme- og bioenergibransjen må følgjast opp Norsk Bioenergiforening (Nobio) er skuffa over at regjeringa i revidert nasjonalbudsjett ikkje følgjer opp lovnadene om å komme fjernvarmebransjen i møte etter kuttet i elavgifta. Kuttet i elavgifta har gitt lågare straumpris til kundane, men for fjernvarme og andre varmeløysingar som er regulerte opp mot straumprisen, har dette samtidig ført til store inntektstap. Bransjen har over tid fått signal om at regjeringa ville vurdere tiltak for å rette opp denne ubalansen. Derfor er det svært uheldig at det no ikkje kjem konkrete grep. Dette handlar ikkje berre om fjernvarmeøkonomi – det handlar om energipolitikk. Når straum blir gjort kunstig billegare utan at alternative fornybare varmeløysingar blir kompenserte tilsvarande, svekkjer ein konkurransekrafta til energiformer som: avlastar kraftnettet brukar lokale ressursar leverer stabil og regulerbar energi styrkar norsk energiberedskap Nobio meiner det er eit paradoks at Noreg på den eine sida snakkar om behovet for meir fleksibilitet, kraftfrigjering og beredskap – medan ein samtidig svekkjer rammevilkåra for dei løysingane som faktisk kan bidra til dette i praksis. Fjernvarme, bioenergi og andre termiske energiløysingar er viktige delar av energisystemet. Mange anlegg er bygde opp over fleire tiår med store investeringar og langsiktige perspektiv. Då er føreseielege rammevilkår avgjerande. Regjeringa skriv at arbeidet med samfunnsøkonomisk lønnsam fjernvarme skal følgjast opp vidare fram mot statsbudsjettet for 2027. Det er positivt at saka ikkje er avslutta, men utfordringane er akutte for mange aktørar allereie no. Nobio forventar derfor at Stortinget følgjer opp saka og sikrar meir likeverdige konkurransevilkår mellom straum og fornybare varmeløysingar. Skal Noreg lykkast med elektrifisering og energiomstilling, må vi bruke meir enn berre straum. Då kan vi ikkje føre ein politikk som gjer det vanskelegare å investere i fornybar varme.
Skolelederforbundet · 18. mai 2026Høringsinnspill fra Skolelederforbundet til revidert nasjonalbudsjett 2026
Høringsinnspill fra Skolelederforbundet til revidert nasjonalbudsjett 2026 Skolelederforbundet mener behandlingen av revidert nasjonalbudsjett må ses i lys av en situasjon med økt geopolitisk uro, knapphet på arbeidskraft og økende press på offentlige tjenester. Regjeringen peker selv på behovet for robuste fellesskap, bærekraftige velferdstjenester og sterkere beredskap. I en slik situasjon blir investeringer i barnehage og skole også investeringer i samfunnets framtidige bærekraft og funksjonsevne. Norge står overfor en situasjon der færre yrkesaktive skal finansiere og bemanne velferdsstaten i årene framover. Samtidig øker behovet for arbeidskraft i store deler av offentlig sektor og arbeidslivet ellers. Dette gjør arbeidet med barn og unge enda viktigere enn tidligere. Skal samfunnet lykkes med å opprettholde høy sysselsetting, bærekraftige velferdstjenester og sosial stabilitet, må flere fullføre utdanning og få en varig tilknytning til arbeidslivet. Barnehager og skoler er derfor ikke bare kommunale tjenester eller enkeltstående velferdstilbud. De er samfunnskritisk infrastruktur. De skal gi barn og unge kunnskap og kompetanse, men også bidra til inkludering, deltakelse, fellesskap og tilhørighet. Oppvekstsektoren er en del av samfunnets grunnleggende beredskap fordi den har betydning for arbeidskraft, demokratisk deltakelse, sosial stabilitet og samfunnets evne til å håndtere uro og motsetninger over tid. Erfaringene fra pandemien viste hvor avgjørende stabile oppveksttilbud er for at samfunnet skal fungere. Barnehager og skoler var nødvendige både for barns læring og utvikling og for at foreldre kunne stå i arbeid og opprettholde andre kritiske samfunnsfunksjoner. Når kapasiteten i oppvekstsektoren svekkes, påvirker det derfor også andre deler av samfunnet over tid. Dette understøttes også av nyere forskning om samfunnsøkonomiske gevinster av en bedre skole. Rapporten peker på sammenhenger mellom faglige ferdigheter, fullføring av utdanning, arbeidsmarkedstilknytning, helse, kriminalitet og deltakelse i samfunnsliv. Forskningen viser samtidig at selv små forbedringer i skolen kan gi betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. En økning på ett prosentpoeng i fullføring av videregående opplæring er anslått å gi en gevinst på om lag 1,7 milliarder kroner. Dette illustrerer hvorfor investeringer i oppvekst ikke kan vurderes isolert som kortsiktige budsjettutgifter. Kapasitet til tidlig innsats, stabile læringsmiljøer og tett oppfølging av barn og unge påvirker senere deltakelse i arbeidslivet, behovet for offentlige tjenester og samfunnets samlede verdiskapingsevne. Samtidig viser forskningen en utvikling som gir grunn til bekymring. Andelen elever som avslutter grunnskolen uten grunnskolepoeng har økt betydelig de siste årene. Disse elevene har langt lavere sannsynlighet for å fullføre videregående opplæring enn andre elever. Dette viser hvor viktig kapasitet til tidlig innsats, tett oppfølging og stabile fellesskap er gjennom hele oppvekstløpet. Skolelederforbundet er derfor bekymret for at det økonomiske handlingsrommet i kommunene blir stadig strammere samtidig som forventningene til oppvekstsektoren øker. Mange kommuner står allerede i krevende prioriteringer mellom ulike tjenesteområder. Risikoen er at langsiktige investeringer i barn og unge taper for mer akutte og kortsiktige utgifter. Konsekvensene av manglende investeringer i oppvekst kommer ofte senere og i andre deler av samfunnet enn der kuttene opprinnelig skjer. Mindre kapasitet til tidlig innsats, svakere oppfølging og mindre handlingsrom for kvalitetsutvikling kan over tid gi høyere kostnader knyttet til frafall, utenforskap og svakere tilknytning til arbeidslivet. Dette kan igjen bidra til økt press på helse- og velferdstjenester og redusert tilgang på arbeidskraft i framtiden. Flere oppgaver og større forventninger til sektoren må derfor følges av kapasitet, rammer og ledelse. Ansvar må møtes med rammer, og oppdrag må møtes med kapasitet. God ledelse er avgjørende for å omsette politiske ambisjoner til praksis i barnehager og skoler. Samtidig opplever mange ledere en arbeidshverdag preget av høyt tempo, omfattende rapportering og liten kapasitet til langsiktig utviklingsarbeid. Dette påvirker muligheten til å arbeide systematisk med læringsmiljø, kvalitetsutvikling og profesjonsfellesskap. Regjeringen har videre ambisjoner om en mer praktisk og variert skole. Skolelederforbundet støtter denne retningen. For mange elever kan mer praktisk og relevant opplæring bidra til økt motivasjon, mestring og gjennomføring. Men skal slike ambisjoner realiseres, må sektoren ha økonomiske rammer som gjør det mulig å investere langsiktig i kompetanse, utstyr og utviklingsarbeid. Regjeringen peker selv på at knapphet på arbeidskraft vil bli en av de største utfordringene framover. Skolelederforbundet mener dette må få tydeligere konsekvenser for de økonomiske prioriteringene. Barnehager og skoler er ikke bare utgiftsposter i offentlige budsjetter. De er en del av samfunnets langsiktige investering i kompetanse, deltakelse, arbeidskraft og framtidig verdiskaping. Skolelederforbundet vil derfor understreke behovet for stabile og forutsigbare rammer for kommunesektoren og tilstrekkelig kapasitet i barnehage, skole og SFO. I en tid med økende press på offentlige tjenester er det viktig å prioritere tiltak som styrker samfunnets evne til forebygging, inkludering og kvalifisering til utdanning og arbeid. Skolelederforbundet mener at investeringer i barn og unge er blant de viktigste langsiktige investeringene samfunnet kan gjøre. Det handler både om samfunnets økonomiske bærekraft, tilgang på arbeidskraft og samfunnets samlede robusthet og funksjonsevne.
Godsalliansen · 18. mai 2026Godsalliansens innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026
Kompensasjonsordning for nedetid Godsalliansen er tilfreds med at regjeringen i revidert budsjett foreslår at godstogselskapene får 150 millioner kroner i kompensasjon for å dekke økonomiske tap etter stengningen av Nordlandsbanen, men mener det må på plass en permanent kompensasjonsordning for stengte jernbanestrekninger. Godstog har som kjent få eller ingen mulige omkjøringer når en banestrekning blir stengt. Slike brudd rammer derfor godstogselskapen på brutalt vis, da de mister inntektene samtidig som alle de faste kostnadene må betales. Godsalliansen mener prinsipielt at det bør opprettes en permanent kompensasjonsordning for både planlagte og uplanlagte stengninger. For som regjeringen selv skriver i sin pressemelding, er gods på jernbane en samfunnskritisk funksjon som bidrar til mindre kø på veiene, er miljøvennlig og er en transporttjeneste som også Forsvaret trenger. Hvis Stortinget slutter seg til regjeringens forslag, må EFTAs overvåkingsorgan, ESA, godkjenne ordningen før beløpet kan utbetales. Godsalliansen viser til at det er svært krevende for godstogselskapene å vente på et mulig vedtak i Stortinget i forbindelse med en budsjettbehandling, med påfølgende godkjenning av ESA i hvert enkelt tilfelle, før en eventuell kompensasjon kommer. Derfor må vi ha på plass en permanent ordning som utløses automatisk ved stengte strekninger. Økt miljøstøtte for godstogselskapene EU-Kommisjonen har åpnet for at satsene for miljøstøtteordningen på jernbane økes. Godsalliansen ber Stortinget følge opp dette i behandlingen av revidert budsjett, og ber samtidig om at ordningen forlenges. En forlengelse vil skape økt forutsigbarhet for nødvendige investeringer. Øvrige forventninger til Stortingets behandling For øvrig ber Godsalliansen om at følgende områder styrkes: Tiltak som styrker beredskapen langs kysten, med spesiell oppmerksomhet på kritisk infrastruktur. Spesielt bør ordningen med tilskudd til Effektive og miljøvennlige havner styrkes. Tiltak mot sosial dumping i veitransporten, først og fremst ved å styrke kontrollene og A-krimsenterets virksomhet på transportsektoren. Brudd på regelverket føre til kunstig lav pris på godstransport på vei, noe som igjen bidrar til at å forrykke konkurranseforholdene mellom transportformene. Finansiering av byggestart for kryssingssporene Søsterbekk, Horisontalen og Katterat stasjon på Ofotbanen. Disse er klare for igangsetting, og mangler kun finansiering, og er spesielt viktige i et beredskapsperspektiv.
Fredrikstad Fjernvarme AS · 18. mai 2026Kompensasjon til fjernvarme selskapene for redusert el-avgift
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. For Fredrikstad Fjernvarme AS vil kuttet i el-avgiften utgjøre et tap i inntekter på kr. 8 300 000 i perioden 2025/2026. Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet. Mvh Tarjei Riiser Daglig leder Fredrikstad Fjernvarme AS
Kollektivtrafikkforeningen · 18. mai 2026Innspill til forsterket kollektivsatsing i RNB 2026 og kommuneproposisjonen 2027
Kollektivtrafikkforeningen er en nasjonal bransjeorganisasjon for offentlige innkjøpere av kollektivtransport. Vi takker for muligheten til å gi innspill. Kollektivtransport er et effektivt virkemiddel dersom det er ønske om å bidra til en enklere og rimeligere hverdag for innbyggerne, særlig i lys av dagens internasjonale situasjon med økende priser på blant annet energi og drivstoff. En krone brukt på tilskudd til kollektivtransport, gir 4,50 kr tilbake i samfunnsnytte. Langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport Statens vegvesen og Jernbanedirektoratet (2026) dokumenterer at kostnadene for å drive kollektivtransport i Norge har økt betydelig i perioden 2019-24. I faste kroner har fylkeskommunenes finansieringsbehov økt med 3,8 mrd. kr, langt mer enn kommunal deflator. Kostnadsveksten er ventet å vedvare i årene fremover, og går langt utenfor det som fylkeskommunene har mulighet til å håndtere innenfor ordinære rammer. Flere statlige utredninger peker også på et stort vekstbehov i kollektivtransporten langt utover dagens rammer, for å bidra til å oppfylle nasjonale mål: Byutredningene (Statens vegvesen m. fl. 2025) viser at det med dagens tiltak forventes vekst i personbiltrafikken i storbyene på 8-17 % i 2036 og 17-28 % i 2050. Det betyr at nullvekstmålet i storbyområdene ikke vil nås uten nye virkemidler. Betydelig kapasitetsvekst i kollektivtransporten står sentralt i alle scenariene. Miljødirektoratets Klimatiltak i Norge (2026) er et kunnskapsgrunnlag som viser hva som samlet må til for å nå målene fastsatt i klimaloven. På transportområdet er tiltakene beregnet å gi en endring i persontransportarbeidet på -15 % for personbiler, +70 % for by- og regionbuss, +48 % for T-bane/trikk/bybane, og +87 % for jernbane. For kollektivtransporten er langsiktig forutsigbar finansiering er svært viktig, ettersom tilbudet leveres på kontrakter med typisk tidshorisont på 10-12 år. Vi anbefaler å utarbeide en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, som bygger på: Dekke det akkumulerte gapet fra 2019-25 mellom faktiske kostnader for å drifte kollektivtilbudet, og kommunal deflator (dvs. den statlig fastsatte prisveksten i tilskudd til fylkeskommunene). Det akkumulerte gapet er per 2025 anslått til om lag 4 mrd. kroner. Trappe opp finansieringen frem mot 2035 for å opprettholde dagens kollektivtilbud, basert på prognoser for kostnadsutviklingen. En ny rapport fra TØI (2026) som publiseres medio mai, viser at det frem mot 2028 er anslått en videre realvekst i kostnadene i kollektivtransporten på 5 % frem til 2028, og 16 % mot 2035, sammenliknet med 2025, for å opprettholde dagens tilbud. Analysen er fokusert på bussmarkedet, men hvis vi legger til grunn samme bilde for øvrig kollektivtransport, tilsvarer det økte kostnader på om lag 1,6 mrd. 2025-kroner i 2028, og om lag 5 mrd. 2025-kroner i 2035. Fastsette et nasjonalt vekstmål for kollektivtransportens markedsandel av motorisert transport frem mot 2035, for eksempel med utgangspunkt i nullvekstmålet, mål i NTP om mer effektiv utnyttelse av eksisterende transportinfrastruktur, og klimaloven. Miljødirektoratets tiltakspakke (2026) for å nå lovfestede klimamål er f.eks. anslått å gi om lag en dobling av kollektivtransportens markedsandel av motorisert transport frem mot 2035. TØI (2026) viser at utvidelse av kollektivtilbudet i tråd med Miljødirektoratet vil gi økte kostnader brutto for kollektivtransporten i størrelsesorden 87 %-274 % frem mot 2035. I kombinasjon med bilrestriktive virkemidler kan nettokostnaden bli lavere pga. potensial for økte inntekter for bilbruk. I løpet av de neste årene skal byvekstavtalene fornyes. Utover økte rammetilskudd til fylkeskommunene, kan det også være aktuelt å se til byvekstavtalene og en mulig utvidelse av disse til flere områder, som en modell for en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, i samarbeid mellom staten og fylkeskommunene. Forslag til formuleringer: Kap 572 post 60: Øke rammeoverføring til fylkeskommunene begrunnet med kostnadsveksten innen kollektivtransport. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en langsiktig plan for økt finansiering av fylkeskommunal kollektivtransport, basert på prognoser for kostnadsutviklingen, og et styrket tilbud i tråd med faglige anbefaleringer for å oppfylle nullvekstmålet og målene i klimaloven. Stortinget ber regjeringen utrede som del av grunnlaget for Nasjonal transportplan 2029-40 ulike scenarier for økt satsing på kollektivtransport i tråd med nasjonale mål på transport- og miljøområdet. Forutsigbarhet rundt tilskuddsordning for redusert pris på månedskort I statsbudsjettet for 2026 bevilget Stortinget 620 mill. kr til en tilskuddsordning for reduserte priser på månedskort i den fylkeskommunale kollektivtransporten. Alle fylkeskommunene har søkt om midler fra ordningen. Kommuneproposisjonen 2027 inneholder ingen signaler om ordningen skal videreføres. Fylkeskommunene utarbeider budsjetter for 2027 før Stortinget vedtar statsbudsjettet for 2027. Uten nødvendige avklaringer vil fylkeskommunene måtte planlegge for at ordningen avvikles. Stabil og langsiktig finansiering er svært viktig for kollektivtrafikkens måloppnåelse. Det er uheldig om billettpriser kort tid etter at de har blitt satt ned, skal øke igjen. Det bør derfor avklares i forbindelse med behandling av Revidert nasjonalbudsjett og Kommuneproposisjonen 2027 om dette skal være en varig ordning. Vi understreker det store behovet for økte midler til å opprettholde og videreutvikle tilbudet, og advarer mot å prioritere lavere takster uten å samtidig bevilge betydelig økte rammer til kollektivtilbudet. Forslag til formuleringer: Tilskuddsordningen for reduserte priser på månedskort videreføres som en varig ordning, forutsatt at det kommer tilstrekkelige midler til å opprettholde og videreutvikle kollektivtilbudet. Nasjonal støtteordning for samkjøring Stortinget har nylig hatt til behandling et representantforslag om å stimulere til økt bruk av samkjøring. I høringen spilte Kollektivtrafikkforeningen inn et mulig tilleggsforslag om en nasjonal støtteordning for samkjøring gjennom de fylkeskommunale kollektivadministrasjonsselskapene, etter modell av Frankrike. Samkjøring prøves allerede ut en rekke steder, både i byområder og i distrikter. Utfordringen er å rekruttere nok nye sjåfører og reisende til at tilbudet blir attraktivt å bruke for flere. Som eksempel kan man se for seg en treårig prosjektperiode med en samlet ramme på 200 mill. kr, hvor staten på samme måte som i Frankrike dekker inntil 50 % av finansieringen, med krav om 50 % lokal finansiering. Midlene kan fordeles på samme vis som støtteordningen for redusert pris på månedskort i 2026, med en øvre ramme for hver fylkeskommune. Det vil medføre lite administrasjon for statlige myndigheter, og stor lokal frihet til å utvikle løsninger tilpasset det enkelte geografiske området, i tillegg til å sikre integrasjon med det øvrige kollektivtilbudet. Det kan vurderes om noen av midlene bør forbeholdes infrastrukturtiltak slik som i Frankrike. Forslag til formuleringer: Kap. 1330 post 62: Opprette en støtteordning for samkjøring på f.eks. 200 mill. kroner, som kan overføres. Skattefradrag for arbeidsgiverbetalte kollektivbilletter I land som Finland, Tyskland og Nederland jobber kollektivselskapene aktivt mot bedriftsmarkedet. Samarbeid med bedrifter har vist seg å være en svært effektiv kanal for å rekruttere nye reisende. I Helsinki forventes det å omsette billetter i bedriftsmarkedet for over 50 mill. euro i 2026. I Norge er skattesystemet en effektiv barriere mot slike satsinger. Dagens skattesystem behandler ulike goder for arbeidsreiser ulikt. Hvis en arbeidsgiver betaler et månedskort for kollektivtransport til en ansatt, regnes det som skattepliktig lønnsfordel. Både arbeidstaker og arbeidsgiver må betale skatt/avgift av fordelen. Samtidig er ofte gratis parkering eller lading som arbeidsgiver tilbyr, unntatt fordelsbeskatning eller ikke rapportert inn. Å gjøre arbeidsgiverbetalt periodebillett til en skattefri fordel på linje med parkering, vil gi lavere skatteinntekter for staten, særlig dersom ordningen blir en suksess som tas i bruk av mange. Det vil imidlertid også gi betydelig økte billettinntekter. Et forprosjekt utarbeidet av Kollektivtrafikkforeningen anslår et potensial for i størrelsesorden 1,5 mrd. kr i økte billettinntekter dersom ordningen tas i bruk av 250.000 ansatte. Forslag til formuleringer: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til skattefradrag for arbeidsgiverbetalte periodebilletter. Fremkommelighet for buss Økt fremkommelighet for buss er av stor betydning for alle som reiser kollektivt. Det gir kortere og mer pålitelig reisetid, og mer kostnadseffektiv drift ved at flere avganger kan kjøres med samme antall busser og sjåfører. Et sentralt virkemiddel er å prioritere kollektivtransportens fremkommelighet ved hjelp av skilt og trafikkreguleringer. Utfordringen er håndheving. Kollektivtrafikkforeningen fikk i 2025 utarbeidet en rapport som dokumenterer erfaringer fra Nederland, hvor bruk av kamera til å håndheve trafikkreglene bidrar til blant annet økt fremkommelighet for kollektivtransporten. Samferdselsministeren varslet i vinter at det kommer på høring et forslag om å la lokale myndigheter ta i bruk kamerateknologi for å håndheve trafikkreglene. For å styrke satsingen på bussfremkommelighet er det ønskelig at lokale myndigheter får nødvendig hjemmel til å ta dette virkemidlet i bruk så snart som mulig. Forslag til formuleringer: Stortinget ber regjeringen sende på høring forslag om nødvendige hjemler for at lokale myndigheter skal kunne ta i bruk kamerateknologi til å prioritere fremkommelighet for kollektivtransporten. Beredskap Regjeringen har fastsatt «en motstandsdyktig transportsektor som bidrar til Norges samlede forsvarsevne» som nytt mål i neste Nasjonal transportplan. Kollektivtrafikkforeningen er positiv til dette. Det er behov for å utarbeide helhetlige beredskapsplaner for elektrisitet, biogass og hydrogen i transportsektoren, som avklarer ansvar og prioriteringer ved knapphet på energi, legger til rette for beredskapsløsninger som batterilagre, nødladeløsninger og redundans i energiforsyningen, og sikrer bedre dialog, samarbeid og økonomiske virkemidler slik at beredskap ikke blir en barriere for grønn omstilling. Forslag til formuleringer: Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en støtteordning i Enova for å etablere felles energilagre for offentlig og privat virksomhet, som for eksempel batteridepoter for midlertidig strømbortfall. Økt fleksibilitet i tilskuddsordning for TT Den utvidede TT-ordningen er en statlig tilskuddsordning som forvaltes av fylkeskommunene, og skal bidra til at personer med funksjonsnedsettelse får bedre muligheter til å delta i samfunnet. Regjeringen varsler i Kommuneproposisjonen at tilskuddet skal innlemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene i statsbudsjettet for 2027. Kollektivtrafikkforeningen støtter dette forslaget. Behov for tilrettelagt transport vil øke i årene fremover. Forslaget vil gjøre det lettere for fylkeskommunene å utvikle tilpassede løsninger som dekker behovene for målgruppen for denne ordningen, samtidig som det kan bidra til fleksible transportløsninger som også andre relevante målgrupper kan ta del i. Ny «kollektivtransportlov» Kollektivtransport er alle delte transporttjenester som gjør det enklere å leve uten egen bil. Mange fylker utforsker mulighetene med blant annet samkjøring, og Ruter og Kolumbus prøver ut selvkjørende delt bestillingstransport integrert i kollektivtransporten. Felles for disse og andre tjenester er at de ikke passer inn i den tradisjonelle definisjonen av rutetransport i yrkestransportlova. Et diskusjonsnotat fra Kollektivtrafikkforeningen fra 2025 fant at kollektivselskapene opplever at dagens lovverk ikke legger godt nok til rette for innovasjon og utvikling av fremtidens kollektivtilbud. For å få til en bedre samordning av ulike tjenester, ønsker de fylkeskommunale kollektivselskapene å innta en utvidet «samordningsrolle» for ulike transporttjenester som elsparkesykler, bestillingstransport, samkjøring, bildeling, selvkjørende transport mm. i sine regioner. Forslag til formuleringer: Stortinget ber regjeringen sette i gang en helhetlig gjennomgang av kollektivtransportlovgivningen.
Framtiden i våre hender · 18. mai 2026Framtiden i våre henders innspill til revidert budsjett 2026
Framtiden i våre hender takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets viktige arbeid med revidert nasjonalbudsjett. Vi ønsker å rette fokus særlig mot det mye omtalte utslippsgapet. Da nasjonalbudsjettet for 2026 opprinnelig ble vedtatt i slutten av 2025 lå det an til at reduksjoner i veibruksavgiften kom til å gi økte klimagassutslipp på 400 000 tonn CO2e i perioden 2026-2030. Som følge av dette fattet Stortinget følgende anmodningsvedtak: “Stortinget ber regjeringen sørge for at klimagassutslippene ikke skal øke som følge av endringene i veibruksavgiften sammenlignet med budsjettforslaget som regjeringen la frem i oktober og vil komme tilbake med forslag til endret virkemiddelbruk i revidert nasjonalbudsjett. Endringene skal gi utslippskutt som minimum tilsvarer utslippsøkningen som følger av kutt i veibruksavgiften”. Dette har regjeringen fulgt opp i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett, og foreslått tiltak som tetter dette utslippsgapet. Det er imidlertid store utslippsgap som gjenstår. Våren 2024 var Norge i rute for å nå sine klimaforpliktelser. Våren 2025 var det blitt opparbeidet et utslippsgap på 5,4 milloner tonn CO2e. I nyeste Klimastatus og –plan, utgitt i forbindelse med gjeldende nasjonalbudsjett for 2026, kommer det fram at utslippsgapet har vokst til 13,3 millioner tonn CO2e. Norge har med andre ord stadig et betydelig etterslep å ta igjen, og dermed behov for politikk som kutter utslipp på både kort og lang sikt. Våre viktigste innspill til revidert nasjonalbudsjett reflekterer derfor Miljødirektoratets beregninger for hvilke klimatiltak som kutter mye utslipp: Grønn matomstilling Be om utredning av en "sunn skatteveksling" for å stimulere til lavere priser på sunne matvarer, slik at det blir billigere for forbrukere å spise i tråd med offentlige kostråd. Utredningen kan for eksempel bygge på Nasjonalforeningen for folkehelse sitt forslag til mandat. Be om at det stilles krav om at alle offentlige måltider følger kostrådene, for eksempel gjennom å bruke DFØs veileder for mat og måltidstjenester. De offentlige anskaffelsene bør også brukes til å øke etterspørselen etter økologisk og lokal mat. Dette kan gjerne ses i sammenheng med en økning til Klimasats, da kommuner vil kunne bruke midler fra Klimasats til å foreta endringene. Transport Øke Kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 71 Kjøp av infrastrukturtjenester – drift og vedlikehold med 300 mill. Øke Kap. 1352 Jernbanedirektoratet, post 72 Kjøp av infrastrukturtjenester – fornying og mindre investeringer, med 300 mill. Be om innføring av et nasjonalt reduksjonsmål for personbiltrafikken på minst 20% mot 2035. Be om en reintroduksjon av CO2-avgift for innenriks luftfart for å sikre lik karbonpris på tvers av framkomstmidler. Overordnet miljø- og klimastyring Be om at regjeringen følger opp EUs kommende regelverk for småpakker, herunder å innføre gebyrer som minst har tilsvarende nivå og virkning i Norge. Avgiftsendringene skal foreslås innført med ikrafttredelse senest 1. januar 2027. Bevilge 50 mill. mer til Klimasats for å stimulere til utslippskutt i kommunene. Bevilge 30 mill. mer til Natursats for å løfte nærnaturen og biomangfold. Bevilge 5 mill. til nasjonal kartlegging av potensial for fornybar energi på grå og allerede påvirkede arealer, inkludert sol og vind, slik at ny kraftutbygging styres mot lavkonflikt‑arealer og naturpresset reduseres. Be om at merverdiavgiften på bruktsalg og reparasjon av klær, sko, husholdnings- og fritidsvarer fjernes. Ses i sammenheng med tekstilavgiften anbefalt av Sirkulærøkonomiekspertgruppen og til vurdering i lys av anmodningsvedtak 1237 om virkemiddelpakke for tekstil.
Norges Kvinnelobby · 16. mai 2026Innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026 - Norges kvinnelobby
I forbindelse med fremleggelse av revidert nasjonalbudsjett ønsker Norges kvinnelobby å spille inn følgende: Opprettholdelse av støtten til UN Women Utenriksdepartementet Kap. 164 Likestilling Post 71 FNs organisasjon for kvinners rettigheter og likestilling (UN Women) Norges kvinnelobby mener det foreslåtte kuttet på 40 millioner kroner i støtte til UN Women må reverseres. FN-systemet er under stort press, både økonomisk og som multilateral institusjon. Det foreslåtte kuttet er derfor både usolidarisk og utidig. Norge har, sammenlignet med mange andre stater, både økonomisk kapasitet og frihet fra sanksjoneringer til å opprettholde støtte til FN som bærebjelke i en demokratisk verden. Da statsbudsjettet ble lagt frem i fjor, uttalte utviklingsminister Åsmund Aukrust at kvinners rettigheter er under økende press, og at Norge må gå foran i det som er en verdikamp på vegne av oss alle. Han pekte også på at kvinners rettigheter er et område der norsk finansiering betyr mer enn kronene som overføres. Kuttet til UN Women som nå legges frem er en helomvending fra regjeringen - og dette på tross av at motstemmene mot kvinners rettigheter og antirettighetsbevegelsen har vokst seg enda sterkere det siste året. Verden er inne i en kritisk fase for å opprettholde demokratiske systemer og samarbeid mellom stater, særlig når det gjelder kvinners rettigheter. Det foreslåtte kuttet fra Norge bidrar til ytterligere svekkelse av FNs økonomi på et sårbart tidspunkt, og gir svært dårlig signaleffekt. Norges kvinnelobby mener det foreslåtte kuttet må reverseres, og støtten opprettholdes. Økt støtte til arbeid mot menneskehandel Justis- og beredskapsdepartementet ROSA er det sentrale tiltaket som koordinerer og gir direkte støtte til ofre for menneskehandel i Norge. Statistikk fra 2025 viser en betydelig økning i antall personer som oppsøker ROSA som ofre for menneskehandel. Regjeringen foreslår i revidert nasjonalbudsjett 2026 økte bevilgninger til RVTS og NKVTS, men ingen økt støtte til organisasjoner som ROSA, som bistår ofre direkte. 1.Økt bevilgning til identifisering av utsatte for menneskehandel Økning: 1 million kroner Budsjettpost: Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet, Kap. 433 post 01, post 70 2. Hjelpelinje og faglig drøftingstjeneste for mindreårige utsatt for menneskehandel – utvidelse av ROSA sitt mandat Økning: 1,2 millioner kroner Budsjettpost: Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet, Kap. 433 post 01, post 70 3. Pilot på oppsøkende arbeid i samhandling med politi og politiets utlendingenhet Økning: 500.000 kroner Budsjettpost: Kap. 3400 Justis- og beredskapsdepartementet, Kap. 440 Politiet Norges kvinnelobby støtter ROSAs innsendte innspill til revidert nasjonalbudsjett 2026. Økt støtte til integreringsarbeid i regi av sivilt samfunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet Post 71 Tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner Vi er bekymret for at regjeringens forslag i revidert nasjonalbudsjett ikke innebærer en reell styrking av tilskuddsordningen til frivillige organisasjoner på integreringsfeltet, til tross for at IMDi samlet sett foreslås styrket med 12 millioner kroner for å håndtere økte ankomster av flyktninger og 5 millioner kroner til en ny dataløsning for kommunene. Når potten som mange viktige sivilsamfunnsaktører er avhengige av – inkludert JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), som har jobbet med feltet i 50 år – ikke ser ut til å bli oppjustert, svekkes forutsigbarheten og handlingsrommet for etablerte tiltak som har dokumentert effekt over tid. Norges kvinnelobby mener midlene til denne tilskuddsordningen må økes.
Sálas - Samisk forlegger- og avisforening · 15. mai 2026ME­DIE­STØT­TE TIL SAM­ISKE AVI­SER
Re­gjer­inga fore­slår ikke noen øk­ning av me­die­støt­ten til sam­iske avi­ser i re­vi­dert na­sjo­nal­bud­sjett for 2026. Det­te bør Stor­ting­et og sær­lig re­gjer­ingas støt­te­par­ti­er føle an­svar for å ret­te opp. Me­die­støt­ten til sam­isk dags­presse har re­elt sett blitt re­du­sert av re­gjer­inga Støre med om lag 4 mil­li­o­ner kr fra ja­nu­ar 2022 til ap­ril 2026. I det­te tids­rom­met var pris­stig­nin­ga på 20,2 %, mens støt­ten til sam­isk dags­pres­se bare økte med 9,94 %. Alt­så klar re­al­ned­gang på om lag 4 mil­li­o­ner kr for det frie ord i Sáp­mi et­ter at Støre-re­gjer­inga over­tok, på tross av lov­na­d om in­deks­re­gu­le­ring. Høy­re, Venst­re, KrF og FrP tok alt­så bed­re vare på sam­isk dags­pres­se og det frie ord i Sáp­mi frem til 2021 – enn AP og de rød­grøn­ne støt­te­par­ti­ene har gjort fra 2022. Et­ter­sle­pet på 4 mil­li­o­ner kr til sam­isk dags­pres­se kan for­klares med ca 1 mil­li­on kr som føl­ge av rettsstridig inn­drag­nin­g av dis­tri­bu­sjons­til­skudd­et til avis­ene i Finn­mark, ca 2 mil­li­o­ner som føl­ge av om­for­­d­e­ling i den nye støt­te­for­skrift­en fra 2026, ut­en friske midler (ny støt­te­ord­ning hvor 4 % av Stor­ting­ets be­vilg­ning til sam­iske avi­ser om­for­de­les til sam­isk­språk­lig tekst i or­di­næ­re ikke-samiske avi­ser) samt ca 1 mil­li­on kr i mang­len­de pris­jus­te­ring, på tross av fag­re lov­na­der. I sine al­ter­na­ti­ve stats­bud­sjet­ter for 2026 pri­ori­ter­te tre av re­gjer­ingas fire støt­te­par­ti­ene økte be­vilg­ning­er til sam­iske avi­ser. MDG fore­slo øk­ning på 12 mil­li­o­ner kr, Rødt 4 mil­li­o­ner kr, SV 3 mil­li­o­ner kr og SP 0 kr. I bud­sjett­for­hand­ling­ene ble alle de gode inn­spill­ene fra MDG, Rødt og SV dess­ver­re for­hand­la bort. Der­til kom­mer at den nye for­skrift­en ble iverk­satt fra 01.01.2026 ut­en friske midler for den ny­opp­retta støt­te­ord­nin­ga for sam­isk tekst i or­di­næ­re ikke-samiske avi­ser, som alt­så må fi­nan­si­e­res ved kutt til samisk dagspresse. Den nye for­skrift­en ble også iverk­satt ut­en noen si­mu­le­ring av hvor­dan den vil slå ut for ek­si­ster­en­de støt­te­mot­ta­ke­re, klart i strid med ut­red­nings­in­struks­en. Po­li­tisk led­el­se i Kul­tur­de­par­te­men­tet nek­tet vid­ere å møte Sá­las til kon­sul­ta­sjo­ner om vik­ti­ge punk­ter, i strid med sa­me­lov­en og fol­ke­rett­en. Det­te gjaldt for­ut­en brudd på ut­red­nings­in­struks­en også språk­til­skudd til or­di­næ­re ikke-sam­iske avi­ser, ret­tig­hets­ba­sert pro­duk­sjons­til­skudd (over­slags­be­vilg­ning) samt nye reg­ler for ut­byt­te og av­kort­ing. Sam­ti­dig er det himmelvid for­skjell på ram­me­vil­kå­re­ne for sam­isk kring­kas­ting og sam­isk dags­pres­se. Det statseide NRK Sáp­mi har inne­vær­en­de år et bud­sjett på ca 100 mil­li­o­ner kr, mens den uavhengige sam­iske dags­pres­se får 42,3 mil­li­o­ner kr, alt­så un­der halv­par­ten – på del­ing på to dags­avis­er. Stor­ting­ets ved­tak i kjøl­vann­et av Sann­hets- og for­son­ings­kom­mi­sjon­ens rap­port, pi­lar 3, på­leg­ger re­gjer­inga å ut­vik­le me­die­til­bu­det til ur­folk og na­sjo­na­le mi­no­ri­te­ter. Ifølge Prop. 1 S (2025–2026) an­ser de­par­te­ment­et det­te opp­fulgt ved for­skrifts­end­rin­ger som be­vi­se­lig ikke styr­ker, men tvert om svek­ker øko­no­mi­en for sam­isk dags­pres­se, ved å fi­nan­si­e­re ny støt­te­ord­ning for sam­isk tekst i or­di­næ­re ikke-sam­iske avi­ser ved kutt i me­die­støt­ten til sam­isk dags­pres­se. Altså negativ utvikling! Fag­lig ana­ly­se­grup­pe for sam­isk sta­tis­tikk, etab­lert av Kom­mu­nal­de­par­te­men­tet og Same­ting­et, har vur­dert me­die­dek­nin­ga av Stor­ting­ets be­hand­ling i sin rap­port Sámi logut muitalit/Sam­iske tall for­tel­ler nr 17 (rap­port nr 1/2025). Den­ne rapp­ort­en er for­fat­tet av pro­fes­sor Eva Jo­sef­sen (UiT), me­die­pro­fes­sor Eli Sko­ger­bø (UiO) og vi­ten­ska­pe­lig as­si­stent Gab­ri­el­le Tjelta Han­sen (UiO). På side 69 kom­mer den fag­li­ge ana­ly­se­grup­pa blant an­net med følg­en­de til­råd­ning: «Et­ter­som de sam­iske og kvenske me­di­e­ne spil­ler en sær­lig vik­tig rol­le i for­mid­lin­gen av sak­er med sam­isk el­ler kvensk re­le­vans, bør dis­se me­di­e­ne sik­res en vid­ere ut­vik­ling». Det­te me­die­fag­li­ge for­slag­et be­grun­nes med at sær­lig sam­iske og kvæn­ske me­di­er er sen­tra­le i ar­bei­det med å for­mid­le sak­er som an­går sa­mer som ur­folk og kvæn­er som na­sjo­nal mi­no­ri­tet. Stor­ting­et opp­ford­res til å gjø­re noe med si­tua­sjo­nen i re­vi­dert na­sjo­nal­bud­sjett for 2026, ved at samisk dagspresse i det min­ste får inn­dek­ning av et­ter­sle­pet på 4 mil­li­o­ner kr, som til dels er re­sul­tat av stat­li­ge lov- og re­gel­brudd, men helst at sam­isk dags­pres­se is et løf­t opp på sam­me bud­sjett­nivå som sam­isk kring­kas­ting (NRK Sáp­mi), dvs. fra dag­ens 42,2 mil­li­o­ner til 100 mil­li­o­ner kr.
Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi · 15. mai 2026Innspill RNB 2026 Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi
Innspill RNB 2026 Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi Vi håper Stortinget og regjeringsfraksjonen rydder i regjeringens brutte lovnader om å komme fjernvarmebransjen i møte med en kompensasjon opp mot kuttet i el-avgiften. Kuttet i el-avgiften har rammet fjernvarmebransjen hardt, da selskapene har måttet ta tilsvarende kutt i fjernvarmeprisen/inntekter. Dette har vært mest krevende der kraftprisen allerede er lavest blant annet i NO4. Fjernvarmeprisen er regulert til å ligge under kraftprisen. Kuttet i el-avgiften har så langt kostet bransjen nærmere en halv mrd. kroner. September 2025 (før valget) uttalte energiminister Terje Aasland at regjeringen skulle komme fjernvarmebransjen i møte, med en form for kompensasjon, i et intervju i E24. Siste gang regjeringen var ute og konstaterte at de jobbet med saken var 19. april 2026. Link til sakene i E24 finner mann ved å søke "Varsler fjernvarme-grep: – Vil se på mulige tiltak – E24" fra 5. septmber 2025 "Strømsmell for fjernvarmen: – Tungt å bære – E24" 19. april 2026 TIl tross for lovnadene i blant annet riksmediene, melder regjeringen i RNB at de ikke ser behovet for en kompensasjon. Bransjen har hatt flere krevende rammevilkår de siste årene, noe som har kostet bransjen flere mrd. Kroner. Konsekvensens er at Norge bygger fjernvarmebruken ned istedenfor å bygge den opp. Den enkleste måten å frigi kraft på er å ta i bruk mer fjernvarme til oppvarming. Oppvarmingsmarkedet i Norge utgjør 50 TWh av energibruken. Fjernvarmen utgjør kun 15% av oppvarmingsmarkedet. Til sammenligning utgjør fjernvarmebruken mer enn 60% i våre naboland. Også Norge må flytte en større del av energibruken til oppvarming bort fra et overbelastet kraftnett og ned i et uutnyttet fjernvarmenett. Dette er nå en umulighet dersom det ikke fins politisk vilje til å utnytte fjernvarmerørene som ligger godt etablert i over 70 kommuner i Norge. Løsninger Bransjen har bedt om en kompensasjon for tapte inntekter, inntil ny forvaltningspraksis/ny prismodell er på plass. Altså en midlertidig kompensasjon. Utregninger viser tapte inntekter på 470 millioner kroner så langt. Den enkleste løsningen vil likevel være å justere el-avgiften tilbake til tidligere nivå. I Norge er el-avgiften kunstig lav sammenlignet med våre naboland. I Sverige er el-avgiften på 36,0 øre pr kWt. For å nå nivå for 2025 på 16,93 øre pr kWt (tall fra april til september)må elavgiften økes med 9,8 øre pr. KWt 7,13 + 9,8 =16,93 Reelle kostnader for bransjen. Beregnet av konsulentselskapet Norsk Energi Beregninger viser konsekvenser ved redusert elavgift fra hva som gjaldt ved inngangen til 2026 i forhold til 2025. Våre beregninger tilsier at endringen i elavgift fra 2025 til 2026 medfører reduserte inntekter for fjernvarmebransjen på ca. 470 millioner kroner/år. Dette basert på at 40 % av salgsvolumet skjer i jan-mars. I forhold til salgspris (SSB) for fjernvarme er konsekvensene av redusert elavgift en reduksjon i salgspris på fjernvarme ca. 7 øre/kWh tilsvarende en reduksjon på 8%. Vi syns det er svært uheldig av regjeringen å ikke komme bransjen i møte, slik de har lovet ved flere anledninger. Også på Stortinget i januar Lovnadene til regjeringen kom like før valget og stiller seg dessverre i rekken av brutte valgløfter. Det burde ikke være mulig å holde en bærebjelke i energisystemet for narr. Regjeringen har kastet penger etter usikre og svindyre energiløsninger som ikke har generert energiproduksjon(?). Fjernvarmebransjen har bare spurt om konkurransedyktige rammevilkår. Til sammenligning med andre energisatsinger, så er fjernvarmen i en særklasse på å levere stabilt, den er godt utprøvd, godt etablert i over 70 byer og tettsteder i Norge og den leverer uansett vær og vind. Dette hadde fortjent mer politisk fokus og satsing, ikke mindre. At regjeringen nå spenner bein under fjernvarmesatsingen er ikke til å begripe. Bransjen håper at Stortinget er villig til å rydde i regjeringens brutte valgløfter. Konsekvensen av at lovnadene ikke blir fulgt opp er først og fremst fatale for energisystemet. En mangel på kompensasjon vil føre til færre fjernvarmeselskaper og mindre avlasting av kraftnettet, der vi trenger det mest. Vi vet kraftnettet er sprengt, særlig i nord. De røde tallene til fjernvarmeselskapene er ikke markedsstyrt. Det er politisk styrt. Vi har tillit til at Stortinget rydder opp og tar energisatsingen på alvor.
Ulstein Fjernvarme AS · 15. mai 2026Høringsinnspel - Revidert nasjonalbudsjett 2026
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet. For Ulstein Fjernvarme as har kuttet i el-avgiften utgjort et tap i inntekter på omlag kr. 95 000 så langt i 2026. Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet.
Norsk Kiropraktorforening · 15. mai 2026Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer, kapittel 750, post 70
Norsk Kiropraktorforening (NKF) takker for muligheten til å komme med innspill til behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026. NKF er et LO-forbund, og den eneste utøverorganisasjonen for kiropraktorer i Norge. NKF samler med svært få unntak alle landets kiropraktorer som har offentlig godkjenning og som kvalifiserer til medlemskap i organisasjonen. Vi ber Stortinget om å: Sette av 12 millioner kroner til Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer over kapittel 750, post 70. Fond for etter- og videreutdanning I budsjettenigheten høsten 2025 ble finansieringen av Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer stanset. Fondet har i over 15 år vært det viktigste virkemiddelet for systematisk etterutdanning, forskning og fagutvikling i kiropraktorprofesjonen. Regjeringen har ikke foreslått å gjenopprette finansieringen i revidert nasjonalbudsjett. Det betyr at et sentralt kompetansevirkemiddel for en autorisert helseprofesjon fortsatt står uten videre finansiering. Dette er svært skuffende. Fondets formål har hele tiden vært å sikre at profesjonen kan opprettholde og videreutvikle nødvendig kompetanse gjennom strukturerte etter- og videreutdanningstiltak og forskning. Fondet er ikke et sparefond. Midlene har løpende blitt brukt til kompetanseheving, fagutvikling, forskning, kurs, digitale læringsarenaer og utvikling av faglige strukturer som kommer pasientene til gode. Stortinget har tidligere pekt på behovet for videre finansiering I forbindelse med reduksjonen i refusjon for kiropraktorbehandling ble følgende merknad gitt i budsjettbehandlingen for statsbudsjettet for 2024: Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ber regjeringen om å gå i dialog med Kiropraktorforeningen for å se på muligheter for videre avsetninger til fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer, og komme tilbake til Stortinget med dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2024. Hensikten var å se på muligheter for videre avsetninger til fondet etter reduksjonen i refusjonen. Behovet for dette er ikke blitt mindre siden den gang. Manglende finansiering får alvorlige konsekvenser Etter- og videreutdanningstilbudene vil bli kraftig redusert eller falle helt bort Muligheten til å opprettholde og videreutvikle kompetansen i tjenestetilbudet svekkes betydelig Forskning som i dag holder internasjonalt nivå vil stoppe opp Pågående doktorgrader og forskningsprosjekter står i fare for å stoppe opp[A1] Grunnlaget for utvikling av norsk kiropraktorutdanning svekkes Gjennom fondet er det over tid bygget opp betydelig kompetanse i profesjonen. Fondet har blant annet bidratt til nærmere 150 tilleggsmastere, 15 ferdigstilte doktorgrader og fem doktorgrader underveis. Dette er kompetanse som styrker pasientsikkerhet, kvalitet og kunnskapsbasert behandling. Kompetansemiljøer bygges over tid, men kan svekkes raskt dersom finansieringen faller bort. Viktig for lavere sykefravær og et bedre helsetilbud Muskel- og skjelettplager rammer om lag 1,4 millioner nordmenn årlig og er blant de største årsakene til sykefravær, uførhet og tapte arbeidsår. Muskel- og skjelettlidelser utgjorde 33 prosent av sykefraværet i fjor. Regjeringen har varslet nye grep for å redusere sykefraværet. Dersom dette arbeidet skal lykkes, må hele laget tas i bruk. Kiropraktorer møter muskel- og skjelettpasienter hver dag og bidrar med rask avklaring, behandling og bedre pasientforløp. Derfor er det vanskelig å forstå at regjeringen ikke gjenoppretter finansieringen av et sentralt kompetansevirkemiddel for en profesjon som behandler en stor gruppe pasienter med plager som ofte påvirker arbeidsevnen. Lavere sykefravær krever mer kompetanse i førstelinjen, ikke mindre. Kiropraktorene er en del av det samlede helsetilbudet til pasienter med muskel- og skjelettplager, og kan bidra til at flere står i arbeid eller kommer raskere tilbake etter fravær. Samlet svekkelse av tilbudet til pasientene Manglende gjenoppretting av fondet kommer etter en kraftig reduksjon i folketrygdens stønad til dekning av utgifter til kiropraktorbehandling. Selv med tillegget på 4 kroner per sats i fjorårets RNB er den offentlige medfinansieringen fortsatt svært lav. Samlet bidrar dette til å svekke tilgjengeligheten og fagutviklingen i et viktig førstelinjetilbud for pasienter med muskel- og skjelettplager. Det er flere ulike profesjoner som utgjør det samlede helsetilbudet på muskel- og skjelettområdet. Disse utfyller hverandre, og kan ikke automatisk erstatte hverandre. Dersom kiropraktortilbudet svekkes gjennom redusert offentlig medfinansiering og bortfall av fondsmidler, er det grunn til bekymring for om alle pasienter får dekket sitt helsebehov uavhengig av økonomi og bosted, og hva det vil kunne bety for en økning i private helseforsikringer. Stortinget bør rette opp i RNB Stortinget bør ikke la finansieringen av etterutdanning, forskning og fagutvikling falle bort på et område som er så viktig for folkehelse, arbeidsliv og sykefravær. Norsk Kiropraktorforening ber derfor Stortinget bruke behandlingen av revidert nasjonalbudsjett til å gjenopprette finansieringen av Fondet for etter- og videreutdanning for kiropraktorer. Vi ber Stortinget sette av 12 millioner kroner til fondet over kapittel 750, post 70.
Fritzøe Energi AS · 15. mai 2026Levedyktige betingelser for fjernvarmen
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. Fritzøe Energi ga i flere år boligkunder strømstøtte til fjernvarme fra egen lomme. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Stortinget bør ta grep for å styrke energisystemet. Når elavgiften ble redusert, ble fjernvarmeselskapet tvunget til å sette ned prisene sine, uten at kostnadene våre falt. Derfor slår dette direkte ut som lavere overskudd – altså «rett på bunnlinja». For Fritzøe Energi vil kuttet i elavgiften medføre et tap i fjernvarmeinntekter på kr. 620 000 i 2026. Hvis kutt i elavgiften ikke kompenseres for, mister fjernvarmeselskapet inntekter – det påvirker resultatet direkte. Med negativt resultat vil ikke fjernvarmen overleve.
Mo Fjernvarme AS · 15. mai 2026Innspill RNB 2026
Vi viser til Innspill fra Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi, der vi stiller oss bak innspillene i sin helhet! Fjernvarmebransjen har opplevd mange krevende reguleringer de siste årene som har kostet bransjen flere milliarder. I en tid hvor vi er helt avhengig av å bygge fjernvarmebruken opp, så er Norge i ferd med å bygge den ned. Vi syns det er svært uheldig av regjeringen å ikke komme bransjen i møte, slik de har lovet ved flere anledninger også på Stortinget i januar. Konsekvensen av at lovnadene ikke blir fulgt opp er først og fremst fatale for energisystemet. En mangel på kompensasjon vil føre til færre fjernvarmeselskaper og mindre avlasting av kraftnettet, der vi trenger det mest. Vi vet kraftnettet er sprengt, særlig i nord. De røde tallene til fjernvarmeselskapene er ikke markedsstyrt. Det er politisk styrt. Vi har tillit til at stortinget tar grep for å styrke energisystemet.
Kraftfylka · 15. mai 2026Innspill fra Kraftfylka til Finanskomiteen ifm. forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2026
Regjeringen foreslo å kun videreføre naturressursskatten nominelt fra fjoråret i budsjettforslaget lagt frem i oktober 2025, og opprettholder dette i RNB. Det innebærer en realnedgang i en kraftskatt som allerede er devaluert gjennom flere tiår. Med ett unntak er ikke naturressursskatten prisjustert siden innføring i 1997. Naturressursskattens reelle verdi for kommuner og fylkeskommuner har dermed sunket i snart tretti år. Kraftfylka anbefaler at naturressursskatten justeres tilbake til nivået den hadde ved innføring, noe som i 2025-kroner tilsier 2,57 øre/kWh istedenfor det foreslåtte 1,34 øre/kWh. Fordi naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten, vil en eventuell økt sats ikke være investeringshemmende for produsentene, men være en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren. Regjeringen omtaler ordningen slik: “Naturressursskatten virker som en særskilt mekanisme for å omfordele en del av grunnrenten fra staten til vertskommuner og -fylker". Det medfører ikke riktighet, da naturressursskatten inngår i kommunesektorens inntektsutjevningssystem. Lovgivers intensjon da skatten ble innført var å rette den direkte mot vertskommuner og -fylker. Kraftfylka anbefaler Stortinget å endre skattens innretning slik at den faktisk tilfaller dem som setter av areal og naturverdier til kraftproduksjon, i tråd med intensjonen i 1997 og med regjeringens egen omtale av naturressursskatten. Kommunene har fått en svært prominent rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Det gjør det ekstra viktig å etablere en kompensasjonsstruktur som gjør det enklere for kommuner å si ja til produksjon av ny, fornybar energi. Kraftfylka foreslår at også produsenter av andre typer fornybar energi, som bakkemontert solkraft, skal svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter. Med vennlig hilsen Olav Hallset, daglig leder
Virke Helse og velferd · 13. mai 2026Regjeringen følger ikke opp Stortingets vedtak om pensjon i private barnehager
Helse og velferd i Hovedorganisasjonen Virke er Norges største arbeidsgiverfellesskap for private, ideelle og frivillige velferdsaktører. Vi organiserer rundt 3500 medlemsvirksomheter innen blant annet utdanning, helse og omsorg, barnevern og arbeidsinkludering. Virke organiserer rundt 80 enkeltstående og ideelle barnehager, og vi arbeider for bærekraftige og rettferdige rammevilkår for hele barnehagesektoren. Vi er opptatt av likeverdighet for barn og ansatte, uavhengig av hvilken barnehage de går i eller arbeider i. Virke er derfor skuffet over at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett ikke følger opp barnehageforliket og Stortingets ulike klare vedtak og forutsetninger om at private barnehager skal få dekket sine reelle og dokumenterte pensjonskostnader, og at det skal legges til rette for likeverdige pensjonsvilkår i hele barnehagesektoren. Dagens innretning av pensjonstilskuddet og søknadsordningen lever ikke opp til dette. Resultatet er at mange private barnehager fortsatt ikke får dekket alle sine pensjonskostnader. Når ordningen ikke gir reell dekning av tariffbaserte og likeverdige pensjonsordninger i private barnehager, skapes det et indirekte press for å redusere pensjonsnivået. Dette er uheldig både for de ansatte og for sektoren, samt hvis man ønsker at flere skal søke seg til barnehagelærerstudiet, og det undergraver Stortingets klare intensjon om likeverdige vilkår. At også arbeidstakersiden har pekt på problemene med dagens 13‑prosenttak, femprosent‑egenandel og treårsperiode, illustrerer alvoret i situasjonen. Dette er særlig problematisk fordi kommunale barnehager får sine faktiske pensjonskostnader fullt ut dekket. Private barnehager, som tilbyr pensjonsordninger som er likeverdige for de ansatte, men ofte langt billigere å drifte enn de kommunale, får derimot ikke full dekning. Dette er samfunnsøkonomisk uheldig, men også urettferdig og usosialt, og innebærer en forskjellsbehandling av ansatte i privat og kommunal sektor. Regjeringen har selv uttalt at søknadsordningen kan tilpasses og forbedres, men at dette er et budsjettspørsmål man eventuelt skulle komme tilbake til i vår. Det er derfor skuffende at de ikke følger opp dette. En søknadsordning som legger opp til varig underdekning, flytter i praksis regningen over på barna, foreldrene og de ansatte i private barnehager, og svekker tilliten til at politiske vedtak faktisk følges opp. Virke ber Stortinget om å: sørge for at søknadsordningen forbedres slik at den gir dekning av faktisk dokumenterte pensjonskostnader, i tråd med barnehageforliket og Stortingets vedtak fjerne ordningselementer som innebærer fast egenandel eller varig underdekning for private barnehager, herunder fjerne eller redusere femprosent‑egenandelen, og heve dagens tak på 13 prosent Virke Helse og velferd ber Stortinget bruke budsjettforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett 2026 til å sikre at regjeringen pålegges, og gis nødvendige økonomiske rammer, til å levere på Stortingets bestilling i denne saken. Med vennlig hilsen Virke Helse og velferd
Sanofi · 13. mai 2026RSV forebygging hos spedbarn må prioriteres i revidert nasjonalbudsjett 2026
Sanofi Norge takker for muligheten til å gi innspill til revidert nasjonalbudsjett. Høringsinnspillet retter søkelyset mot at regjeringen fortsatt ikke har igangsatt anskaffelse og implementering av forebyggende behandling mot RS-virus for spedbarn, til tross for at både faglige vurderinger og samfunnsøkonomiske analyser over lengre tid har gitt et entydig beslutningsgrunnlag, i favør av RSV-forebygging. Hvert år legges over 1 000 spedbarn inn på norske sykehus med alvorlig RS-virusinfeksjon. Konsekvensene rammer ikke bare barna og familiene direkte, men også barneavdelinger som opplever betydelig kapasitetsbelastning i RSV-sesongene. Dersom regjeringen får det som de vil, går vi nok en gang en sesong i møte, uten forebyggende behandling som kan unngå dette presset på helsetjenesten og unødvendig lidelse for barn og deres familier. Når både faglige vurderinger og økonomiske analyser peker i samme retning, fremstår videre utsettelser som et resultat av manglende politisk prioritering, ikke av manglende kunnskap. Spørsmål knyttet til sikkerhet, effekt og nytte er i denne saken ferdigbehandlet av relevante fagmyndigheter. Folkehelseinstituttet anbefaler at spedbarn tilbys beskyttelse mot RS-virus gjennom barnevaksinasjonsprogrammet. Direktoratet for medisinske produkter har vurdert at forebygging av RSV enten er kostnadsnøytral eller kostnadsbesparende for helsetjenesten. Regjeringen har vist til at endringer i barnevaksinasjonsprogrammet normalt behandles i ordinære budsjettprosesser. Denne beskrivelsen av prosedyre forklarer imidlertid ikke hvorfor nødvendige forberedelser og prioriteringer ikke allerede er gjort, gitt at kunnskapsgrunnlaget nå har vært kjent over tid og i flere budsjettrunder. Regjeringen begrunner manglende fremdrift med behov for å ivareta tilliten til vaksiner og barnevaksinasjonsprogrammet i en tid med økende desinformasjon. Denne koblingen er uheldig. Når faglige vurderinger er avsluttet og anbefalinger foreligger, handler den videre prosessen ikke om tillit til medisinsk sikkerhet, men om politisk vilje til prioritering og finansiering. En sammenblanding av disse nivåene bidrar til uklarhet om hvor beslutningsansvaret faktisk ligger. Regjeringen har videre vist til behovet for å se helheten i budsjettet og prioritere mellom mange gode formål. Sanofi vil påpeke at denne saken ikke handler om en klassisk avveining mellom helsegevinst og økte offentlige utgifter. Når forebyggende behandling enten er kostnadsnøytral eller kostnadsbesparende, innebærer manglende prioritering ikke innsparinger, men en videreføring av unødvendige kostnader i sykehusene og økt belastning på spesialisthelsetjenesten. Manglende handling innebærer i praksis en aksept av unødvendige sykehusinnleggelser og høyere offentlige utgifter. Det vil også kreve innkjøp av betydelig mer kostbar forebyggende behandling for de spedbarn med betydelig risiko for alvorlig sykdom. Sanofi mener derfor at revidert nasjonalbudsjett må brukes til å sikre igangsettelse av anskaffelse og implementering av forebyggende tiltak mot RS-virus. For at tilbudet skal kunne være tilgjengelig for sesongen 2026/2027, må anskaffelsesprosessen startes nå. Videre utsettelser vil innebære at spedbarn utsettes for alvorlig sykdom som i stor grad kunne vært forebygget. I Finland og Island innførte man RSV-forebygging på ca. 2 måneder. Deres arbeid viser nå 90 % reduksjon av sykehusinnleggelser av spedbarn. Det er fortsatt mulighet til å gjøre det samme i Norge.
Norsk Industri · 13. mai 2026Høringsinnspill til RNB 2026 Prop. 95 LS og 96S fra Norsk Industri
Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett skal strengt tatt kun være en revidering, og ikke en stasjon for mange nye tiltak. Norsk Industri merker seg at skatteinngangen øker blant annet som følge av økte priser. Det gjør at oljepengebruken går marginalt ned. Med fremleggelsen av RNB er 2026-budsjettet fortsatt ekspansivt. Renten ligger på et høyt nivå, prisstigningen er fortsatt høy i forhold til Norges Banks inflasjonsmål og et høyt utgiftsnivå legger ikke til rette for å få styringsrenten ned. Norge har en høy andel av BNP i offentlig sektor. Budsjettopplegget i RNB 2026 vil heller ikke bidra til å redusere andelen. Under er Norsk Industris merknader til hvert departementsområde. Finansdepartementet CO2-avgift på bruk av naturgass og propan (LGP) til kjemisk reduksjon, mv. CO2-avgift (Kap. 5543, post 70) Norsk Industri merker seg at regjeringen utsetter innføringen av CO2-avgift på bruk av naturgass og propan til metallurgi, kjemisk reduksjon og elektrolyse ikke-kvotepliktige virksomheter ut året, men at regjeringen til gjengjeld presiserer at avgiften vil komme fra 1. januar 2027. Norsk Industri vil påpeke at regjeringens påstand om at dette vil gi bedriftene mer tid til å tilpasse seg er upresist, ettersom disse bedriftene ikke har noe alternativ til naturgass og propan for å få høy nok temperaturøkning i produksjonen. Elektrisitet er ikke et alternativ og biogass er ikke tilgjengelig i de volumene som er nødvendig. Bedriftene har p.t. ikke muligheter til å foreta investeringer for å unngå avgiften. En CO2-avgift for denne sektoren vil, slik situasjonen er i dag, kun bli en ren provenyavgift som kraftig øker sannsynligheten for karbonlekkasje. Vi registrerer at Finansdepartementet skriver at disse industrivirksomhetene uansett vil pålegges en utslippspris fra 1. januar 2028, som følge av innføringen av EUs nye kvotesystem (ETS2). Norsk Industri vil undersøke dette nærmere. I alle tilfeller gjør vi Stortinget oppmerksom på at en særnorsk CO2-avgift ikke er økonomisk bærekraftig for industribedriftene som rammes. Vi fraråder derfor innføring av avgiften, i hvert fall inntil tilsvarende utslippsprising evt. innføres i våre konkurrentland. Hvilke bedrifter rammes og hvordan rammes bedriftene Ikke-kvotepliktige bedrifter innen kjemisk reduksjon, mv. spenner fra bitte små glassblåsere rundt om i distriktene til flere eksportindustribedrifter. Eksempler på industri som kan rammes er porselensprodusenten Figgjo i Sandnes, bildelprodusenten Benteler på Raufoss, metallprodusenten Speira i Romsdal, gjenvinningsbedriften Metallco Aluminium på Raufoss og det grafiske trykkeriet Ålgård Offset i Sandnes. EUs energiskattedirektiv og status i andre EU-land Norsk Industri er ikke kjent med at våre konkurrentland i Europa har innført tilsvarende avgift på bruk av naturgass eller propan til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Det er et unntak for denne typen industri i EUs energiskattedirektiv, art. 2-4. Det skyldes at prosessene det er snakk benyttes i svært konkurranseutsatt industri. Om formålet med CO₂-avgiften og behovet for en mer presis begrunnelse som gir mulighet for differensiering Norsk Industri viser til Prop. 95 LS, der det fremgår at enkelte avgiftsreduksjoner og unntak i CO₂-avgiften «ikkje kan forklårast ut frå føremålet eller logikken i avgifta», og at slik selektiv støtte derfor «høgst sannsynleg [er] i strid med statsstøtteregelverket». Departementets argumentasjon kan tyde på at formålet med CO₂-avgiften er formulert for snevert, og ikke tilstrekkelig reflekterer hvordan avgiften faktisk virker i ulike deler av økonomien. Dagens formål – å bidra til kostnadseffektive utslippsreduksjoner – er riktig som utgangspunkt, men bygger implisitt på forutsetninger som ikke alltid er oppfylt i praksis. Dette gjelder særlig i sektorer med: begrensede teknologiske alternativer, prosessutslipp som er vanskelig å redusere på kort sikt, sterk internasjonal konkurranse og risiko for karbonlekkasje, og anvendelser der avgiften i liten grad påvirker atferd. I slike tilfeller vil en ensartet CO₂-prising ikke nødvendigvis gi reelle eller kostnadseffektive utslippsreduksjoner, og kan i stedet føre til redusert produksjon i Norge uten tilsvarende reduksjon i globale utslipp. Dette er særlig relevant for industribedrifter utenfor kvotesystemet som benytter LPG og naturgass til elektrolyse, metallurgiske prosesser og kjemisk reduksjon. For disse anvendelsene er utslippene i stor grad knyttet til grunnleggende prosesskjemi, og det finnes i dag få eller ingen kommersielt modne alternativer. I slike tilfeller vil CO₂-avgiften i begrenset grad påvirke utslippene, men i større grad virke som en ren kostnadsøkning. På denne bakgrunn mener Norsk Industri at det bør vurderes om formålet med CO₂-avgiften bør presiseres slik at det i større grad reflekterer faktisk virkning og samfunnsøkonomisk effektivitet. En mulig formulering kan være: «CO₂-avgiften på mineralske produkter skal bidra til kostnadseffektive reduksjoner i utslipp av klimagasser. Avgiften skal utformes slik at den gir effektive og treffsikre utslippsinsentiver, samtidig som det tas hensyn til risiko for karbonlekkasje, internasjonal konkurranse og sektorer eller anvendelser der det foreligger begrensede teknologiske alternativer eller særskilte prosessutslipp.» En slik presisering vil etter vårt syn bedre reflektere avgiftens reelle virkemåte, og i større grad kunne begrunne eksisterende differensieringer innenfor avgiftens «indre logikk». Dette er også i tråd med utviklingen i EUs regelverk, der hensyn til karbonlekkasje og sektorers omstillingsmuligheter tillegges vekt i utformingen av klimavirkemidler. En tydeligere og mer helhetlig formulering av formålet med CO₂-avgiften kan etter vårt syn gi et mer korrekt bilde av avgiftens virkning i ulike sektorer, styrke den faglige begrunnelsen for nødvendige tilpasninger, og redusere risikoen for at slike tilpasninger anses som ulovlig statsstøtte. Næringsdepartementet NORWEP (Kap. 1140, post 70) Norsk Industri er fornøyd med at det foreslås å videreføre satsingen på NORWEP for å hjelpe norsk eksportindustri til å vokse internasjonalt innen havvind og lavutslipps offshoreteknologi. 20 mill. kroner i tillegg til de 25 mill. kronene som kom i ny saldering av statsbudsjettet 2025 gjør at NORWEP kan videreføre sin virksomhet gjennom 2026. NORWEP har i en årrekke vært en avgjørende aktør for å styrke norsk energinæring og eksport av norske teknologiløsninger. De siste årene har NORWEP gjort en ekstra stor innsats mot de nye grønne næringene som havvind, CCS og hydrogen hvor det er et stort potensial for internasjonal vekst i et voksende marked. Det har vært spesielt viktig å fokusere på omstilling og videreutvikling av leverandør-industrien over i nye grønne næringer. NORWEP er en stiftelse som ble initiert i 1997 av det offentlige, industrien og organisasjonene i næringslivet. Fra myndighetene var Energidepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Utenriksdepartementet stiftere. NORWEP har i dag over 350 partnere (medlemsbedrifter), 35 ansatte og 20 rådgivere i utvalgte regioner og land. NORWEP er et spleiselag mellom staten og næringslivet. Statens bidrag brukes på omstilling og grønne verdikjeder, og det er SMB som drar nytte av den offentlige medfinansieringen. Det private bidraget er i stor grad basert på "dugnadsånd" fra de større selskapene, som kommer de mindre selskapene til gode. Den foreslåtte bevilgningen fra regjeringen på 45 mill. kroner ble uheldigvis kuttet i forhandlingene om statsbudsjettet 2026, og Norsk Industri anmoder Stortinget sterkt om å støtte den foreslåtte bevilgningen, og gjerne bidra til sikkerhet rundt at en tilstrekkelig bevilgning til NORWEP også videreføres i 2027. Mer om NORWEP NORWEP har i en årrekke vært en avgjørende aktør for å styrke norsk energinæring og eksport av norske teknologiløsninger. De siste årene har NORWEP gjort en ekstra stor innsats mot de nye grønne næringene som havvind, CCS og hydrogen hvor det er et stort potensial for internasjonal vekst i et voksende marked. Det har vært spesielt viktig å fokusere på omstilling og videreutvikling av leverandør-industrien over i nye grønne næringer. Nå som aktiviteten på norsk sokkel faller raskt i årene fremover og havvindutbygging på sokkelen tar tid, er det avgjørende med en offensiv satsing på eksport til det internasjonale markedet for å opprettholde sysselsetting og verdiskaping i leverandørindustrien. Det er spesielt SMB-bedriftene, som sysselsetter mange over hele landet, hvor NORWEPs målrettede arbeid mot konkrete prosjekter og kunder har vært og er svært viktig. NORWEP er sentral i å omstille kompetanse fra petroleumssektoren til fornybar energi, og organisasjonens veiledning til posisjonering bidrar til at norske leverandører vinner markedsandeler. NORWEP skaper møteplasser, gir råd og markedsinnsikt, og tilgjengeliggjør digitale løsninger som særlig styrker små og mellomstore bedrifters (SMB) muligheter. Eksportsatsing (Kap. 960, post 70) I den geopolitisk urolige tiden Norge lever i er det viktig å bredde ut eksporten. Sektorsatsingene på eksport ble kuttet i statsbudsjettet for 2026, og til sammen har denne eksportsatsingen blitt vesentlig svakere over perioden. Nasjonalt Eksportråds utarbeidet et forslag med forskjellige aktiviteter innen de eksportrettede næringene med følgende forslag til bevilgninger i mill. kroner: Havvind (80), Grønn maritim (50), Vareproduksjon og design (50), Helseindustri (50) og Vareproduserende industri (50). Norsk Industri har foreslått å videreføre satsingen på disse sektorene, og anmoder Stortinget om å be regjeringen styrke eksportsatsingen i neste års budsjett. Forsvarsdepartementet Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) (Kap. 105, post 1) Regjeringen å øke bevilgningene til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) med 4,3 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett. Dette er en styrkning Norsk Industri har etterlyst. Norsk Industri forutsetter at bevilgningen vil bidra til å få ned saksbehandlingstiden og styrke veiledningstjenestene til næringsliv og forskningsmiljøer, og merker seg at regjeringen skriver at bevilgningen er forventet å gi gode effekter allerede i år. Norges deltakelse i EUs Program for europeisk forsvarsindustri (EDIP) Norsk Industri merker seg at regjeringen varsler at Norge blir en del av EUs nye program for europeisk forsvarsindustri, EDIP. Det anslagsvise bidraget er om lag 29 mill. euro for å støtte EUs satsing på europeisk og ukrainsk forsvarsindustri. Totalrammen i EDIP er 1,5 mrd. euro i perioden 2026-2028. Pengene i EDIP skal gå til industri og myndigheter for å styrke den norske, europeiske og ukrainske forsvarsindustribasen. Fjerne begrensningen i Nansen-midlene Norsk Industri mener det er viktig at norske industribedrifter får mulighet til å levere utstyr til Ukraina der norske leverandører er best, og at de ikke utestenges fra bevilgninger, slik vi ser med 50 mrd. kroner innenfor Nansen-fondet i 2026. Norsk Industri ber Stortinget i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 sørge for å oppheve utestengelsen av norske industribedrifter fra midlene i Nansen-fondet. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Redusert saksbehandlingstid for sykepenger i NAV (Kap. 605, post 1) I frontfagsoppgjøret ble partene enige om at arbeidsgiver fremover skal forskuttere sykepenger for de første fire månedene, det samme er blitt avtalt i flere av de andre tariffoppgjørene. Regjeringen ønsker å iverksette tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for arbeidsgivernes refusjonskrav knyttet til sykepengeutbetalinger og foreslår i den forbindelse å øke bevilgningen til Arbeid- og velferdsetaten med 20.mill. kroner i 2026. Regjeringen foreslår også å utvide fristen til arbeidsgiverne for å fremme krav om refusjon til Arbeids- og velferdsetaten til seks måneder. Norsk Industri støtter regjeringens forslag tiltak da det kan bidra til mer forutsigbarhet og kortere ventetid for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Vennlig hilsen Jørgen Næsje Leder, seksjon for Industripolitikk Norsk Industri
Anonym · 13. mai 2026FORSLAG TIL OPPREISNING TIL OFRENE FOR NAV/EØS/TRYGDESKANDALEN
Flertallet på Stortinget, besluttet at det norske folk endelig fikk se den usladdede 2014 rapporten, som utredet hvorvidt NAV kunne nekte utbetaling av trygd til personer som hadde behov for bistand og som oppholdt seg kortere eller lengre tid innenfor EØS/EU området. Vi i NAV Oppryddingen har jobbet siden september 2021 for å få utlevert rapporten. 2014-rapporten fastslår entydig at NAV praktiserte regler embetsverket visste var ulovlige. Regjeringer delte ikke rapporten med NAV, som var satt til å håndheve trygdeytelsene etter lovens bestemmelser. Dette resulterte i at samtlige rettsorganer sviktet mennesker som trengte bistand, og sviket resulterte i tap av livskvalitet og brudd på avgjørende menneskerettigheter. Domstolsapparatet ble bedt om å kreve fremlagt usladdet 2014 rapport, og på den måten kunne de fått fram fakta, men dommerne valgte heller å høre på Regjeringsadvokaten som selv hadde 2 representanter i utvalget som utarbeidet 2014 rapporten. Regjeringer ledet av Erna Solberg og Jonas Gahr Støre valgte hemmelighold overfor NAV, Stortinget, rettsvesenet, domstolsapparatet, sine velgere, norske innbyggere, m.fl., og saken er innrapportert til Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. De folkevalgtes lovgivere har med sitt flertallsvedtak i Stortinget om å få utlevert usladdet 2014 rapport, bidratt til å sikre norske borgere sin rettsikkerhet. Side 1 av 2I en tilsvarende sak i Nederland i 2021, valgte de folkevalgte å gi regjeringen en frist på 4 mnd. å utbetale 30 000 euro i forskudd til hver av de skadelidende. En erstatning som hittil samlet er kommet opp i 9,3 milliarder euro. Tilsvarende utbetaling fra den norske staten i oppreisning er kr 0,- . Vi ber Stortinget treffe slikt vedtak: 1. Stortinget oppretter en ny erstatningsnemnd med mandat direkte fra Stortinget - ikke fra regjeringen - med fullmakt til å fastsette oppreisning individuelt etter sjablongkategorier basert på grad av alvorlighet. 2. Stortinget gir regjeringen en frist på 4 måneder å utbetale et forskudd på oppreisningserstatning pålydende kr. 375 000 kroner til samtlige av de hittil 7 510 identifiserte berørte, dødsbo inkludert. 3. Stortinget gir regjeringen en frist til å be NAV om å gjenoppta letingen i sine arkiver etter de uidentifiserte ofrene for trygdeskandalen Tilsvarende brev har blitt sendt 29.04.2026, til samtlige partiledere på Stortinget. Med vennlig hilsen NAV Oppryddingen Frode Andre Degama Bratli Daglig leder Rune Haaland, Styreleder Nils Gunnar Valde, Styremedlem Lars Erik Robertsen, Styremedlem Styremedlem Styres leder Styremedlem Heidi Schjetne, Styremedlem Siv Johanne Jørpeland, Spesialrådgiver
STIFTELSEN 10.AUGUST · 13. mai 2026Anmodning om støtte til KPI-regulering av tilskudd over revidert nasjonalbudsjett
Kjære medlemmer av finanskomiteen, Stiftelsen 10. august henvender seg med dette til komiteen for å be om lønns- og prisregulering av tildelt driftstilskudd i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026. Manglende regulering svekker forutsigbarheten i vårt arbeid med forebygging av radikalisering og ekstremisme, og utfordrer vår evne til å møte økende etterspørsel fra skoleverket og samfunnet for øvrig. Stiftelsen 10. august drifter et minne- og læringssenter og en utstilling som tar utgangspunkt i det rasistisk motiverte drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen 10. august 2019. Vårt formål er å forebygge radikalisering og ekstremisme, samt å fremme demokrati og menneskerettigheter gjennom undervisnings- og dialogvirksomhet. Siden undervisningstilbudet «10. august 2019» ble lansert høsten 2023, har vi tatt imot over 7000 besøkende i minne- og læringssenteret. Vi opplever stor interesse for arbeidet vårt og etterspørselen etter besøk er økende. Fra 2025 regnes Stiftelsen som ett av landets freds- og menneskerettighetssentre. Senteret er også ett av tiltakene i Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet. Vi er takknemlige for tilliten og anerkjennelsen fra norske myndigheter, og rigger oss for å ta i mot enda flere besøkende i årene som kommer. På bakgrunn av ny status som freds- og menneskerettighetssenter ble Stiftelsen i revidert nasjonalbudsjett for 2025 tildelt en ekstra bevilgning på 1,5 millioner kroner. Økningen var avgjørende for å kunne opprettholde drift i tråd med forventninger fra Stortinget og Kunnskapsdepartementet, derfor er vi også takknemlige for at økningen har blitt videreført i 2026. Samtidig innebærer manglende lønns- og prisregulering at den reelle kjøpekraften i tilskuddet gradvis reduseres, noe som gjør det mer krevende å dekke lønns- og driftskostnader innenfor gjeldende rammer. På bakgrunn av dette ber vi om en KPI-regulering på 3,2 prosent for inneværende år. Dette er i tråd med justeringene som har blitt gjennomført for de øvrige freds- og menneskerettighetssentrene. Justeringen vil gjøre det mulig å gjennomføre nødvendige lønnsreguleringer i samsvar med inngått tariffavtale uten at dette går på bekostning av bemanning eller aktivitet, samt sette Stiftelsen bedre i stand til å håndtere generell prisvekst. Videre ber vi om at KPI-justering av driftstilskuddet innarbeides som en årlig ordning, på lik linje med de øvrige sentrene. I en tid med økende bekymring for radikalisering og polarisering mener vi det er særlig viktig å sikre forutsigbar drift ved landets freds- og menneskerettighetssentre. Vi står til disposisjon dersom komiteen har spørsmål til anmodningen eller ønsker ytterligere informasjon. Vi håper på en positiv behandling av anmodningen, og takker for komiteens tid og oppmerksomhet.
Anonym · 13. mai 2026Varhaug-saken: kompensasjonsordningen må omfatte både ofre, etterlatte og berørte familier
Høringsinnspill – Prop. 96 S (2025–2026) Kompensasjonsordning for ofrene i Varhaug-saken Til Finanskomiteen Jeg sender dette høringsinnspillet som berørt og etterlatt i Varhaug-saken. Jeg ber Stortinget sikre at oppfølgingen av vedtaket om erstatning til ofrene i Varhaug-saken blir reell, verdig og tilstrekkelig bred. Regjeringen har i revidert nasjonalbudsjett 2026 omtalt en mulig søknadsbasert kompensasjonsordning, med et foreløpig anslag på opptil 20 personer, et eksempel på 500 000 kroner per offer, krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt og forvaltning gjennom Helsedirektoratet. Det er positivt at saken nå er omtalt i budsjettet. Samtidig må ordningen ikke bli for snever, for lav eller for formell. Den må stå i forhold til sakens alvor, varighet, myndighetssvikt og konsekvenser for direkte rammede, avdøde ofre, etterlatte og familier. 1. Ordningen må omfatte alle relevante berørte grupper Varhaug-saken rammet ikke bare enkeltpasienter isolert. Hele familier og nærstående ble også rammet av skadefølgene. Ordningen bør derfor åpne for konkret vurdering av: direkte rammede pasienter, avdøde direkte rammede pasienter, etterlatte etter direkte rammede pasienter, barn og nærstående som selv ble direkte rammet av skadefølgene, personer som både har en etterlattrolle og en selvstendig skadeposisjon, saker der skadefølgen gjelder et helt livsløp preget av tap, fortielse, myndighetssvikt og alvorlige psykiske, helsemessige eller økonomiske konsekvenser. Dersom ordningen bare avgrenses til overlevende pasienter som selv kan dokumentere direkte seksuelle overgrep i behandlingssituasjon, risikerer man at alvorlige skadefølger for avdøde pasienter, etterlatte, barn og nærstående faller utenfor. Min egen dokumentasjon illustrerer at Varhaug-saken kan ha rammet personer i flere roller samtidig, og at skadefølgene i enkelte tilfeller kan omfatte tap av familietilknytning, varige helseskader, arbeidsuførhet og betydelige økonomiske tap. Jeg går ikke nærmere inn på min private sak i dette høringsinnspillet, men ber om at ordningen utformes slik at slike sammensatte tilfeller kan vurderes konkret. Poenget er ikke at alle automatisk skal få kompensasjon. Poenget er at ordningen må være utformet slik at de reelle berørte gruppene faktisk kan vurderes. 2. Anslaget på 20 personer må ikke bli en avgrensning Regjeringens anslag på opptil 20 personer må bare forstås som et foreløpig budsjettanslag, ikke som en øvre grense for hvem som kan få saken vurdert. Det foreligger ingen fullstendig oversikt over ofrene i Varhaug-saken. Saken ligger langt tilbake i tid. Mange direkte rammede er døde. Mange familier har levd med taushet, skam, manglende informasjon og manglende dokumentasjon i flere tiår. VGs kartlegging viser hvorfor et foreløpig anslag ikke må brukes som en reell avgrensning. VG fant tre dommer der Varhaug ble funnet skyldig i å ha misbrukt stillingen sin overfor til sammen seks pasienter. Etter videre undersøkelser kartla VG 22 nye og tidligere ukjente pasienthistorier. Til sammen omtalte VG 28 pasienthistorier. Dette viser at bildet endret seg betydelig da saken ble undersøkt bredere. Alle som kan sannsynliggjøre at de er omfattet av Varhaug-saken, må få en konkret vurdering. 3. Alvoret i saken må gjenspeiles i ordningen Varhaug-saken er omtalt med helt uvanlig sterke ord av Stortinget, Pasientovergrepsutvalget, fagpersoner, presse og tidligere sentrale rettsmyndigheter. I helsekomiteens behandling er det vist til professor i psykiatri Lars Weisæth, som har omtalt Varhaug-saken som spesiell i verdenssammenheng. I VG er Varhaugs metode omtalt av Weisæth som «villet ondskap». Tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn har uttalt til VG at det ble begått alvorlige feil i Varhaug-saken, og at mange mennesker kunne vært skånet dersom Varhaug hadde blitt stoppet tidligere. Han uttalte også at politiet åpenbart ikke så Sverre Varhaug som den trusselen han faktisk var. Dette understreker at Varhaug-saken ikke bare handler om enkeltstående overgrep. Den handler også om svikt i kontroll, tilsyn, varsling, politi, påtalemyndighet og offentlig myndighetsutøvelse over lang tid. Sterke ord må følges av handling. 4. Kompensasjonsnivået må stå i forhold til sakens alvor Regjeringen viser til at en kompensasjon på for eksempel 500 000 kroner per offer vil kreve en bevilgning på 10 millioner kroner dersom 20 personer får kompensasjon. Jeg ber Stortinget presisere at 500 000 kroner ikke må forstås som et øvre tak. Dersom 500 000 kroner brukes som nivå, bør dette være en grunnoppreisning eller et minimumsnivå, ikke en begrensning for særlig alvorlige saker. Stortinget har tidligere etablert særskilte kompensasjonsordninger i historiske saker der staten har hatt et særlig ansvar, blant annet for nordsjødykkerne. Poenget er ikke at sakene er like, men at Stortinget har handlingsrom til å fastsette kompensasjonsnivåer som går langt ut over ordinære standardbeløp når saken gjelder alvorlig og langvarig myndighetssvikt. Varhaug-saken gjelder en annen type skade, men også her foreligger det langvarig offentlig svikt, manglende tilsyn, manglende etterforskning, manglende journalføring, grove overgrep i offentlig godkjent behandlingssituasjon og livsvarige skadefølger. Ordningen bør derfor kunne gi: grunnoppreisning til alle som omfattes, forhøyet kompensasjon i særlig alvorlige saker, individuell tilleggserstatning ved dokumenterte eller sannsynliggjorte helseskader, erstatning for tapt inntekt og tapt arbeidsevne der dette kan sannsynliggjøres, dekning av nødvendige behandlingsutgifter, sakkyndige erklæringer og juridisk bistand, oppreisning eller kompensasjon til etterlatte der pasienten er død, anerkjennelse av at også familier og barn ble rammet. En ordning med bare én flat sum vil kunne behandle svært ulike skadebilder likt. Det vil ikke stå i forhold til sakens alvor. 5. Dokumentasjonskravet må tilpasses sakens egenart Regjeringen legger opp til et krav om alminnelig sannsynlighetsovervekt. Jeg støtter at det ikke kreves strafferettslig bevisnivå. Samtidig må bevisvurderingen tilpasses sakens egenart. Saken ligger langt tilbake i tid. Mange dokumenter er borte, mange personer er døde, og mange ofre og familier har levd i taushet, skam eller manglende kunnskap i flere tiår. VGs dokumentasjon viser hvorfor dokumentasjonskravet må være fleksibelt. Mange kjente pasienthistorier endte aldri i dom, og flere varsler ble aldri tilstrekkelig etterforsket eller prøvd for retten. De manglende rettslige sporene er derfor ikke et tegn på at sakene er svake, men en del av systemsvikten ordningen skal rette opp. Det må uttrykkelig presiseres at manglende dom, anmeldelse eller politidokumentasjon ikke skal utelukke en søker. Et særlig viktig forhold er også at Varhaug etter det som er opplyst ikke førte ordinære journaler. Helsemyndighetene skal allerede på 1970-tallet ha vært kjent med dette. Når helsemyndighetene visste at journalføring manglet, kan ikke fravær av journaler i dag brukes til å stille strenge dokumentasjonskrav mot ofre eller etterlatte. Ordningen må bygge på samlet sannsynliggjøring. Det bør kunne legges vekt på forklaringer fra ofre og etterlatte, familieopplysninger, offentlige dokumenter og brev, dokumenter fra politi, påtalemyndighet eller domstoler der slike finnes, sakkyndige vurderinger og spesialistuttalelser, tidligere henvendelser til myndighetene, presseomtale, journalopplysninger der slike finnes og annen historisk dokumentasjon. Det ville være urimelig og rettslig uverdig dersom ofre eller familier faller utenfor fordi saken aldri ble tilstrekkelig etterforsket, eller fordi dokumentasjon som myndighetene selv visste manglet, ikke finnes i dag. 6. Ordningen må fange opp saker som faller mellom eksisterende ordninger Varhaug-saken viser at mange berørte kan falle mellom eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordninger. Pasientskadeordningen, voldserstatningsordningen, alminnelig erstatningsrett og rettferdsvederlagsordningen har ulike vilkår, beviskrav, foreldelsesregler og begrensninger. For mange berørte kan dette innebære at saken ikke passer godt inn i noen av de ordinære ordningene, selv om skadefølgene er alvorlige og myndighetssvikten er dokumentert. Varhaug-saken gjelder både grove overgrep, svikt i helsehjelp, manglende tilsyn, manglende etterforskning, foreldelsesproblemer, etterlattevirkninger, familieskader og langvarige økonomiske og helsemessige følger. En særskilt Varhaug-ordning bør derfor utformes for å fange opp tilfeller der den samlede dokumentasjonen viser alvorlig skade, overgrep, tap, etterlattevirkninger eller annen direkte følgeskade, men der de ordinære ordningene ikke gir en reell eller tilstrekkelig løsning. 7. Søknadsfrist, beklagelse og forvaltning Regjeringen peker på en søknadsfrist på ett år etter et eventuelt budsjettvedtak. Jeg ber Stortinget vurdere om dette er for kort. Mange berørte er eldre, syke, døde, uten full dokumentasjon eller uten oversikt over egne rettigheter. Fristen bør derfor være minst to år, med adgang til å behandle for sent innkomne søknader når særlige grunner foreligger. Ordningen bør også inneholde en personlig skriftlig statlig beklagelse til hver person som blir godkjent som direkte rammet, etterlatt eller nærstående i Varhaug-saken. En slik beklagelse bør ikke bare gis generelt i offentligheten, men sendes direkte til den enkelte. Dersom Helsedirektoratet skal forvalte ordningen, bør behandlingen organiseres på en måte som skaper tillit hos ofre og etterlatte. Ordningen bør behandles med særskilt kompetanse på pasientovergrep, traumer, historiske saker, mangelfull dokumentasjon, etterlatte- og familieskader, offentlig myndighetssvikt og erstatningsrett. 8. Oppsummering og forslag til føringer Jeg ber Finanskomiteen og Stortinget om å gi følgende føringer: Det bør opprettes en særskilt søknadsbasert kompensasjonsordning for Varhaug-saken. Anslaget på opptil 20 personer må bare være et foreløpig budsjettanslag, ikke en øvre grense. Ordningen bør omfatte direkte rammede pasienter, avdøde pasienter, etterlatte og direkte berørte familiemedlemmer/nærstående. 500 000 kroner bør ikke fastsettes som øvre tak, men eventuelt som grunnoppreisning eller minimumsnivå. Det bør åpnes for forhøyet kompensasjon og individuell tilleggserstatning ved dokumentert eller sannsynliggjort helseskade, inntektstap, behandlingsutgifter og andre særlige tap. Manglende dom, anmeldelse eller politidokumentasjon må ikke utelukke en søker. Dokumentasjonskravet må tilpasses sakens alder, manglende journalføring og manglende etterforskning. Ordningen må utformes slik at berørte ikke faller mellom pasientskadeordningen, voldserstatningsordningen, alminnelig erstatningsrett og rettferdsvederlagsordningen. Det bør gis dekning for nødvendig juridisk bistand og sakkyndig dokumentasjon. Søknadsfristen bør være minst to år, med adgang til å behandle for sent innkomne søknader når særlige grunner foreligger. Det bør sendes en personlig, skriftlig statlig beklagelse til hver rammet person og/eller etterlatt familie. Forvaltningen av ordningen må være uavhengig, trygg og tillitsskapende. Erstatningsnivået må stå i forhold til det alvoret som Pasientovergrepsutvalget, Stortinget, helseministre, fagpersoner og tidligere rettsmyndigheter selv har beskrevet. Sterke ord må følges av handling. Dersom kompensasjonen settes for lavt, dersom etterlatte faller utenfor, dersom direkte berørte familiemedlemmer faller utenfor, eller dersom det ikke gis en personlig beklagelse, vil ordningen ikke gi den oppreisningen Stortinget har ment å sikre. Jeg ber derfor Finanskomiteen og Stortinget i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2026 sikre nødvendige midler og tydelige føringer, slik at ofrene, etterlatte og familiene etter Varhaug-saken endelig får en verdig oppreisning. Med hilsen Berørt og etterlatt i Varhaug-saken
EAC Bilhistorisk Senter · 12. mai 2026INNSPILL REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2026 FRA EAC BILHISTORISK SENTER OM BEVILGNING TIL MUSEUMSFORMÅL
TIL FINANSKOMITEEN KOPI: FAMILIE- OG KULTURKOMITEEN TRANSPORTKOMITEEN INNSPILL TIL REVIDERT NASJONALBUDSJETT 2026 FRA EAC BILHISTORISK SENTER OM BEVILGNING TIL MUSEUMSFORMÅL EAC Bilhistorisk Senter er et museum med unik samling amerikanske biler av åtte bilmerker som på 50-60-tallet forsvant i konkurranse med store bilkonsern som GM og Ford. Etter vår kunnskap er et slikt museum med «Orphan-cars» det eneste i sitt slag på verdensbasis. De fleste av bilene har norsk historikk med detaljerte opplysninger om bruk og tidligere eierskap. Bilene er siden 1977 samlet inn over hele landet og «reddet» fra å bli destruert i en periode på snart 50 år, noe som gjør utstillingen til en «nasjonal institusjon». Foreningen Eight Amcars Club står bak etableringen av bilmuseet i 2023 med et nybygg på 4.000 m2. Samlingen består til sammen av cirka 450 biler/objekter, hvorav omlag 200 som ennå ikke er ferdig restaurert, men lagret i magasiner. Bilene eies av Eight Amcars Club, Stiftelsen EAC Bilhistorisk Senter og medlemmene. Det er cirka 100-120 biler utstilt til enhver tid i museet. I senteret er det også et eget ungdomsverksted hvor målet er både rekruttering og forebygging av ungt utenforskap gjennom bl.a. tilbud til skoletrett ungdom som ønsker alternativ praksis. Flere videregående skoler i vårt område kontakter oss til stadighet med forespørsel om å gi et slikt tilbud til sine elever. EAC Bilhistorisk Senter har ikke hatt tilstrekkelig inntekter til å dekke driftskostnadene verken i 2024 eller 2025. Når museet ble etablert var eksterne eksperter med å estimere et årlig besøkstall på 15.000 besøkende årlig. De to siste årene har besøkstallet ligget på rundt halvparten og det representerer et inntektsmessig avvik på 1,2 mill. kroner. Museet fikk 1 mill. kroner som engangstilskudd i revidert nasjonalbudsjett i 2025 til dekning av underskuddet i 2024 og det er vi svært takknemlige for. Det reelle underskuddet i 2024 og 2025 er til sammen på 2,3 mill. kroner og er i øyeblikket finansiert av et trekk på en drøy million i form av en kassekreditt i bank med 10 % rentebelastning og mottatte engangstilskudd på 1 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2025. I 2025 har vi vært i møter med Lillestrøm kommune og drøftet muligheter for støtte. Kulturutvalget i kommunen er svært begeistret for museet, men har verken i 2025 eller 2026 funnet det mulig å yte økonomisk støtte. Utvalget sendte imidlertid sin anbefaling til Akershus Fylkeskommune og mente at EAC Bilhistorisk Senter burde inngå som et Museene i Akershus (MIA)-museum. Dialog rundt dette har ikke ført frem og det ble tidligere i år konkludert med at MIA-museene allerede er betydelig underfinansiert, samt at modellen til EAC av flere grunner ikke passer inn hos MIA. Overfor Kulturdepartementet ble det søkt om økonomisk støtte for 2026, men også dette ble avslått. EAC Historisk Bilsenter håper Stortinget kan bevilge midler til dette unike konseptet i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2026. Vi arbeider i øyeblikket med en rekke tiltak for å øke inntektene, herunder nye metoder for markedsføring, økt sponsoraktivitet og fundraising for å nedbetale bankgjeld på eiendommen (redusert husleie). Våre driftskostnader på cirka 3,5 mill. kroner er vanskelig å få ned, med mindre areal for utstillingen reduseres betydelig for utleie til annen virksomhet. I så fall vil 50-60 biler bli husløse grunnet halvering av utstillingsarealet. Vi synes dette vil være synd etter 50 års innsats for å samle inn disse unike bilene. Senteret drives for øvrig på dugnadsbasis med en åpningstid på hele 40 timer pr uke. EAC Historisk Bilsenter henstiller til Stortinget å bevilge 2,0 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2026 til dekning av tidligere underskudd og beregnet manglende besøksinntekter i 2026, slik at vi kan få en ny start og mulighet til å videreføre et unikt bilhistorisk museum. Med vennlig hilsen EAC Bilhistorisk Senter Toralf Wiik Østli (styrets leder) Bent Ove Amundsen (styremedlem) Jack A. Tveter (Klubb-president EAC)

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer