Prop. 93 L (2025-2026), Innst. 443 L (2025-2026), Lovvedtak 90 (2025-2026)
Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2026
Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
8 publiserte innspill
SAFE Sammenslutning av fagorganiserte i energisektoren · 18. mai 2026Hørings fra SAFE Endringer i folketrygdloven: utvidet arbeidsulykkesbegrepet
Skriftlig innspill til Arbeids- og sosialkomiteen
Prop. 93 L (2025–2026) – Endringer i folketrygdloven: utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden
Fra: Halvor Erikstein
Organisasjonssekretær i SAFE, sertifisert yrkeshygieniker. Tidligere medlem av Kommisjonen for kompensasjon til oljepionerene.
Innledning
Jeg viser til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av Prop. 93 L (2025–2026) om endringer i folketrygdloven, herunder utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden.
Jeg ønsker med dette å gi et skriftlig innspill basert på mer enn 30 års arbeid som yrkeshygieniker med kjemisk arbeidsmiljø, og på erfaringer fra oppfølging av arbeidstakere som er blitt syke etter kjemisk eksponering. Jeg var også medlem av Kommisjonen for kompensasjon til oljepionerene.
Min hovedbekymring er at dagens yrkessykdomssystem fortsatt ikke er godt nok tilpasset sykdommer som skyldes langvarig, sammensatt og ofte dårlig dokumentert kjemisk eksponering. Dette rammer særlig arbeidstakere som har vært eksponert for løsningsmidler, benzen, boreslam, oljedamp og oljetåke, turbinoljer og organofosfater, eksos, støv, ultrafine partikler, sveiserøyk, isocyanater, epoxy, kvikksølv, asbest, hormonhermere, PFAS og andre kjemiske blandingseksponeringer.
Kjemikalieskader passer dårlig inn i dagens system
Yrkesskadesystemet er historisk best tilpasset skader som er akutte, synlige og tidsavgrensede. Kjemisk forårsaket sykdom er ofte det motsatte.
Slike sykdommer kan utvikle seg over lang tid. Eksponeringen kan ha skjedd mange år før sykdommen oppstår. Den kan ha bestått av mange ulike kjemikalier samtidig. Den kan ha skjedd gjennom innånding, hudopptak eller kortvarige høye eksponeringstopper. Som regler mangler arbeidsmiljøkartlegging og målinger av kjemisk eksponering tiden arbeidet ble utført.
Dette skaper store rettssikkerhetsproblemer. Mange arbeidstakere får avslag fordi dokumentasjonen på eksponering er mangelfull. Men manglende målinger betyr ikke manglende eksponering. Det betyr ofte bare at arbeidsmiljøet ikke ble kartlagt godt nok.
Når samfunnet, arbeidsgivere og myndigheter historisk ikke har dokumentert eksponeringen godt nok, er det urimelig at hele bevisrisikoen i ettertid legges på den syke arbeidstakeren. Det må her legges til at Arbeidsmiljølovens Forskrift om utførelse av arbeid…..
Kapittel 3. Arbeid hvor kjemikalier kan utgjøre en fare for arbeidstakeres sikkerhet og helse. § 3-1.Risikovurdering av helsefare ved bruk og håndtering av kjemikalier. Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier, herunder støv med asbestfiber, og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse.
Jeg har en rekke ganger vært sakkyndig ledsager ved yrkesmedisinske utredninger av alvorlige kjemisk skadde arbeider. Mange har opplevd avvisning av yrkessykdom på grunn av manglende dokumentasjon på eksponering, eller avvisning begrunnet med at sykdommen ikke er godkjent yrkessykdom. Jeg har så langt aldri opplevd at en arbeidsgiver er blitt ansvarliggjort for manglende risikovurdering er etter §3.1.
Yrkessykdomslisten er for snever for mange kjemikalieskadde
Et gjennomgående problem er at mange syke arbeidstakere avvises fordi sykdommen ikke står oppført på den snevre listen over «godkjente» yrkessykdommer, eller fordi sammenhengen mellom eksponering og sykdom vurderes som for usikker.
Dette gjelder blant annet nevrologiske sykdommer, lungesykdommer, enkelte kreftformer, sensibiliseringstilstander, autoimmune sykdomsbilder og sammensatte helseplager etter kjemisk eksponering.
Historien viser at det ofte tar lang tid fra en arbeidstaker er blitt syk, til det settes i sammenheng med kjemisk eksponering. Det er dessverre slik at de færreste av landets leger melder mistanke om yrkessykdom som Arbeidsmiljølovens §5.3 Leges meldeplikt krever. Asbest, benzen og løsemidler er eksempler på eksponeringer der kunnskapen og anerkjennelsen kom etter at mange allerede var blitt syke.
Det bør gjøre lovgiver varsom med et system som i praksis krever at all vitenskapelig usikkerhet skal være avklart før arbeidstakeren får rettigheter. En moderne yrkessykdomsordning må kunne håndtere usikkerhet, lange latenstider og manglende historiske målinger.
Tydeliggjøring av omvendt bevisbyrde er viktig – men må få praktisk betydning
Jeg støtter at proposisjonen tydeliggjør den omvendte bevisbyrden. Dette er særlig viktig i kjemikaliesaker.
I praksis opplever mange syke arbeidstakere at de selv må bevise:
hvilke kjemikalier de ble utsatt for
hvor mye de ble utsatt for
hvor lenge eksponeringen varte
hvilke biologiske og medisinske konsekvenser dette fikk
og hvorfor andre mulige årsaker ikke forklarer sykdommen
Dette skjer ofte 10, 20, 30 eller 40 år etter eksponeringen.
For kjemikalieskadde må omvendt bevisbyrde bety noe reelt. Når det foreligger sannsynlig yrkeseksponering, et sykdomsbilde som er forenlig med eksponeringen, og manglende historiske data skyldes mangelfull kartlegging, bør ikke den skadde tape saken bare fordi målingene mangler.
NAV og forsikringsselskapene bør i slike saker ha et tydelig ansvar for å sannsynliggjøre at sykdommen ikke skyldes arbeidet dersom det skal gis avslag.
Sikkerhetsventil må brukes der listen ikke fanger opp virkeligheten
Dersom yrkessykdomslisten blir for snever, vil mange kjemikalieskadde fortsatt falle utenfor. Derfor er det avgjørende at en sikkerhetsventil ikke bare blir en teoretisk mulighet, men et praktisk virkemiddel.
Sikkerhetsventilen bør kunne brukes der:
eksponeringen er godt sannsynliggjort, selv om historiske målinger mangler
sykdommen er medisinsk forenlig med kjent eller mistenkt kjemisk påvirkning
arbeidstakeren har hatt langvarig eller særlig belastende eksponering
sykdomsbildet ikke passer godt inn i eksisterende listekategorier
det foreligger ny eller framvoksende kunnskap om kjemisk risiko
Dette er særlig viktig for oljepionerer og andre grupper som har arbeidet i komplekse kjemiske miljøer før dagens krav til kartlegging, risikovurdering og substitusjon var etablert.
Erfaringene fra oljepionerene viser behovet for reform
Arbeidet i Kommisjon for kompensasjon til oljepionerene viste hvor vanskelig det er å rekonstruere historisk kjemisk eksponering. Mange arbeidstakere har vært utsatt for blandinger av kjemikalier, skiftende arbeidsoperasjoner, mangelfull ventilasjon, høye korttidseksponeringer og manglende verneutstyr.
Likevel kan slike arbeidstakere i ettertid bli definert som lite eksponert eller ikke eksponert, fordi måledataene er mangelfulle eller fordi eksponeringsmodellene blir for grove.
Dette er en alvorlig svakhet. Dersom eksponeringsgrunnlaget blir for smalt, blir også de medisinske og juridiske vurderingene feil.
Meldeplikt og registrering må styrkes §5.3 Leges meldeplikt
Et annet viktig punkt er melding og registrering av mistanke om yrkessykdom.
Altfor ofte blir mistanke om kjemisk forårsaket sykdom ikke meldt. Det fører til at arbeidstakere mister rettigheter, at Arbeidstilsynet og myndighetene ikke får nødvendig kunnskap, og at forebygging svekkes.
Bedre elektronisk melding kan være et viktig tiltak, men det må følges av opplæring, ansvarliggjøring og bedre kunnskap hos leger, arbeidsgivere og NAV. Det må bli en lavere terskel for å melde mistanke om yrkessykdom. Melding er ikke en endelig konklusjon, men et nødvendig første skritt for utredning, dokumentasjon og forebygging
Forslag til komiteen
Jeg ber komiteen særlig vektlegge følgende i den videre behandlingen:
At kjemisk forårsaket sykdom, må omfattes tydelig av arbeidet med et mer moderne yrkessykdomsregelverk.
At manglende historiske målinger ikke må brukes som hovedargument mot den skadde når mangelen skyldes sviktende kartlegging i arbeidslivet.
At omvendt bevisbyrde må få praktisk betydning i NAVs og forsikringsselskapenes behandling av kjemikaliesaker.
At sikkerhetsventilen må utformes og praktiseres slik at den faktisk kan fange opp sykdommer og eksponeringer som ikke passer inn i en snever yrkessykdomsliste.
At arbeidet med ny yrkessykdomsliste må inkludere moderne kunnskap om kjemiske blandingseksponeringer, korttidstopper, hudopptak, ultrafine partikler og lang latenstid.
At det må stilles krav til bedre registrering, melding og oppfølging av mistenkt kjemisk forårsaket yrkessykdom.
At arbeidstakere som har bidratt til store samfunnsverdier, særlig i petroleumsnæringen, ikke må møte et system som skyver all dokumentasjonsrisiko over på den enkelte når helsen svikter.
Avslutning
Mange kjemikalieskadde arbeidstakere opplever i dag at de faller mellom medisinsk usikkerhet, mangelfull historisk dokumentasjon og et for snevert regelverk. De blir ikke nødvendigvis avvist fordi de ikke har vært utsatt for farlig eksponering, men fordi systemet ikke klarer å håndtere kompleksiteten i slike saker.
Et moderne yrkessykdomssystem må være i stand til å håndtere kjemisk eksponering slik den faktisk har forekommet i arbeidslivet: sammensatt, langvarig, ofte dårlig målt og med sykdommer som kan komme mange år senere.
Dette handler om rettssikkerhet, forebygging og tillit. Men først og fremst handler det om rettferdig behandling av mennesker som kan ha blitt syke av arbeidet sitt.
Halvor Erikstein
Organisasjonssekretær i SAFE, Sertifisert yrkeshygieniker.
Næringslivets Hovedorganisasjon · 18. mai 2026Innspill til høringen for Prop 93 L (2025-2026)
Skriftlig innspill fra NHO til Arbeids- og sosialkomitéen i sak med forslag om utvidet arbeidsulykkebegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden (Prop. 93 L (2025-2026))
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til Arbeids- og sosialkomitéens (ASKs) invitasjon til å komme med skriftlig innspill i forbindelse med behandlingen av Prop. 93 L (2025-2026).
I NHOs høringssvar av 5. desember 2025 til Arbeids- og inkluderingsdepartementets (AIDs) høringsnotat av 5. september s.å. støttet vi målet om et mer ensartet og rettferdig arbeidsulykkebegrep, som blir bedre forankret i risikoen ved arbeidet som utføres. NHO mener departementets lovforslag ikke ivaretar dette formålet på en tilstrekkelig klar og balansert måte. Forslagene berører helt grunnleggende elementer i yrkesskadeordningen, og NHO mener endringene burde vært vurdert i en bredere og mer helhetlig sammenheng, herunder i lys av andre pågående arbeid på yrkesskadeområdet som ny yrkessykdomsliste og endringer i kapitaliseringsrenten. NHO vil derfor tilrå komiteen og ikke slutte seg til forslaget slik det nå lyder.
Forebygging og sammenhengen mellom risiko og arbeidsgiveransvar
Når hvilke hendelser som skal kunne godkjennes som en arbeidsulykke vesentlig utvides – med en tilhørende overføring av ansvar på arbeidsgiverne – blir det etter NHOs syn langt vanskeligere for arbeidsgiver å forebygge skader. Særlig gjelder dette forslaget til nytt avdempet arbeidsulykkebegrep. Et utvidet ulykkesbegrep innebærer at også hendelser som skjer som ledd i ordinært arbeid, i større grad kan bli klassifisert som ulykker. Slike hendelser lar seg ofte ikke forebygge gjennom tradisjonelle HMS-tiltak, fordi de springer ut av alminnelige arbeidsoperasjoner eller individuelle forutsetninger hos arbeidstakeren. Videre er det en fare for at slitasjeskader med stor utbredelse i befolkningen uavhengig av yrkesutøvelse, vil bli krevd godkjent isom yrkesskader, selv om årsakssammenhengen mellom jobbutførelse og skade er mer uklar i disse sakene.
Når grensen mellom yrkesrisiko og ikke-yrkesrisiko i praksis forskyves, svekkes sammenhengen mellom arbeidsgivers forebyggingsansvar og ansvaret for skadefølger. En viktig forklaring på dette er at det blir vanskelig for en arbeidsgiver å forebygge mot en risiko, når vedkommende ikke vet hvilke risikoer som skal regnes som en yrkesrisiko. I praksis vil dette i mange tilfeller bety at arbeidsgiver er fratatt reelle muligheter til å iverksette målrettede forebyggende tiltak. For mange arbeidsgivere kan dette oppfattes som om de skal holdes ansvarlige for risikoer som de ikke kan forebygge med HMS-tiltak.
Rettslig usikkerhet ved avgrensningen av yrkesrisiko
I høringsnotatet foreslo AID at avgrensningen av yrkesrisikoen skulle skje mot livets alminnelige risiko, mens lovforslaget i stedet foreslår at avgrensingen skal skje mot risikoer ved arbeidet eller arbeidsstedet som er bagatellmessige. Det er med andre ord som nevnt en vesentlig utvidelse av hvilke hendelser som skal kunne godkjennes som en arbeidsulykke.
Både forslaget i høringsnotatet og lovforslaget erstatter kravet om en konkret ulykkeshendelse med en bredere vurdering av risiko ved arbeidet. Etter NHOs syn vil dette gjøre regelverket mer krevende å praktisere. Når kriteriene mykes opp, må grensene i større grad trekkes opp på nytt. Det vil kunne føre til flere skjønnsmessige vurderinger, komplekse årsaksvurderinger, økt behov for medisinsk dokumentasjon og flere rettslige avklaringer. Dette forsterkes ved at antall krav om yrkesskadeerstatning som skal behandles, vil øke med mellom 20 til 30 prosent sammenlignet det antall krav som i dag fremmes. Dette er et konservativt estimat.
I en lang overgangsperiode vil det også være en risiko for ulik praktisering blant rettsanvendere, flere tvister og mindre forutsigbarhet i skadeoppgjørene. Dette kan undergrave hensynet til et helhetlig og forutsigbart system for vern mot yrkesskader. Kostnadene ved en slik utvikling vil i siste instans bæres av arbeidsgiverne, blant annet gjennom økte forsikringspremier. NHO pekte på disse utfordringene i høringsrunden, og vi mener de samme innvendingene i enda større grad gjør seg gjeldende etter det nye forslaget.
Noe av usikkerheten knyttet til den nye avgrensningen kan avhjelpes ved at det gis tydelige retningslinjer for hvordan bestemmelsen skal forstås og praktiseres. Slike føringer er allerede tatt inn både i departementets høringsnotat og i lovforslaget, men etter vårt syn bør de utdypes og konkretiseres ytterligere. Det vil kunne bidra til en mer enhetlig praksis hos NAV og forsikringsselskapene og gi større forutsigbarhet for både arbeidstakere og arbeidsgivere. Samtidig må det erkjennes at retningslinjer bare delvis kan avhjelpe utfordringene. Det vil være vanskelig å utforme retningslinjer som i tilstrekkelig grad klargjør grensen mellom hva som skal anses som yrkesrisiko og hva som faller utenfor, ettersom vurderingen i stor grad vil bero på skjønn og de konkrete omstendighetene i den enkelte sak.
Økonomiske konsekvenser for arbeidsgiverne
AID opplyser i lovforslaget at utvidelsen av arbeidsulykkebegrepet, på usikkert grunnlag, er anslått å kunne medføre en økning i erstatningsutbetalingene på mellom 10 og 15 prosent. Det er videre lagt til grunn at dette kan gi en økning i kostnadene ved å forsikre en arbeidstaker mot yrkesskade på mellom 7,1 og 10,7 prosent i snitt. En betydelig premieøkning vil ventelig knytte seg til ansatte i helse- og omsorgssektoren i kommuner og helseforetak, men også andre arbeidsgivere vil bli berørt.
NHO vil i denne sammenheng understreke at arbeidsgivere ikke kan velge bort kostnadene ved yrkesskadeforsikring, ettersom forsikringen er lovpålagt. Når utgiftsøkningen samtidig følger av at arbeidsgiver pålegges ansvar for forhold det i liten grad er mulig å forebygge, vil mange arbeidsgivere med god grunn kunne oppfatte dette som urimelig.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 18. mai 2026Skriftlig innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter
Skriftlig innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Arbeids- og sosialkomitéen i sak om forslag til utvidet arbeidsulykkebegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden (Prop. 93 L (2025-2026))
Arbeidsgiverforeningen Spekter viser til Arbeids- og sosialkomitéens (ASKs) invitasjon til å komme med skriftlig innspill i forbindelse med behandlingen av Prop. 93 L (2025-2026).
Spekter avga høringssvar til departementets forslag i desember 2025. Våre hovedsynspunkter står ved lag. Vi ønsker i dette innspillet å utdype enkelte forhold i lys av det fremlagte lovforslaget.
Overordnede merknader
Spekter støtter målet om et mer rettferdig arbeidsulykkebegrep som tar utgangspunkt i risikoen ved arbeidet. Samtidig mener vi, i tråd med vårt tidligere høringssvar, at det fremlagte lovforslaget ikke ivaretar en tilstrekkelig klar og balansert avgrensning av yrkesskadeordningen.
Forslaget innebærer en vesentlig utvidelse av hvilke hendelser som kan anses som arbeidsulykke, med betydelige rettslige, praktiske og økonomiske konsekvenser.
Spekter vil derfor tilrå ASK å ikke slutte seg til forslaget i sin nåværende form.
Avgrensning av yrkesrisiko
Departementet foreslår i lovproposisjonen at avgrensningen av yrkesrisikoen skal skje mot risikoer ved arbeidet eller arbeidsstedet som er bagatellmessige, fremfor tidligere forslag om avgrensning mot livets alminnelige risiko. Etter Spekters syn innebærer dette en ytterligere utvidelse av hvilke hendelser som skal kunne godkjennes som en arbeidsulykke, samtidig som det skaper uklarhet i regelverket.
Når avgrensningen flyttes på denne måten, og kriteriene samtidig blir mer skjønnspregede, svekkes muligheten for å trekke tydelige og forutsigbare grenser for hva som skal anses som yrkesrisiko. Dette gjøre det vanskeligere for både arbeidsgivere, arbeidstakere og forvaltningen å vite hvilke situasjoner som faller innenfor ordningen. En slik utvikling vil etter vårt syn øke behovet for tolkning og skjønnsmessige vurderinger, og dermed også risikoen for ulik praksis mellom ulike aktører.
En mer skjønnsmessig tilnærming kan i tillegg føre til flere tvister og større usikkerhet i saksbehandlingen, særlig i overgangsperioder hvor rettsanvendere må etablere nye grenser og vurderingstemaer. Dette kan igjen svekke forutsigbarheten i systemet og gjøre det mer krevende å sikre en enhetlig og rettferdig behandling av sakene.
Svekket sammenheng mellom forebygging og ansvar
Et utvidet og mindre tydelig arbeidsulykkebegrep vil gjøre det vanskeligere for arbeidsgiver å identifisere hvilke risikoer som skal forebygges. Hendelser som oppstår som ledd i ordinært arbeid, eller som har sammensatte årsaker, vil i større grad kunne omfattes uten at de lar seg forebygge gjennom tradisjonelle HMS-tiltak.
Spekters medlemsvirksomheter opplyser samtidig at det allerede arbeides systematisk med forebygging, og at potensialet for ytterligere tiltak er begrenset.
Økonomiske konsekvenser
Spekter mener fortsatt at konsekvensutredningen er mangelfull, særlig når det gjelder de økonomiske virkningene.
En utvidelse av hvilke hendelser som kan godkjennes som arbeidsulykke, slik lovforslaget legger opp til, vil etter Spekters syn ha betydelige økonomiske konsekvenser for arbeidsgiverne. Når flere typer hendelser faller inn under ordningen, vil dette naturlig nok medføre flere krav om yrkesskadeerstatning og dermed økte utbetalinger fra forsikringsselskapene.
Departementet viser selv til at utvidelsen av arbeidsulykkebegrepet, på et usikkert grunnlag er anslått å kunne øke erstatningsutbetalingene med mellom 10 og 15 prosent. Videre legger AID til grunn at dette kan gi en gjennomsnittlig økning i kostnadene ved å forsikre en arbeidstaker mot yrkesskade på mellom 7,1 og 10,7 prosent.
Det er viktig å understreke at arbeidsgivere ikke har mulighet til å velge bort disse kostnadene, ettersom yrkesskadeforsikring er lovpålagt. Når utgiftsøkningen samtidig følger av at arbeidsgiver pålegges ansvar for forhold som i liten grad kan forebygges gjennom egne tiltak, vil mange arbeidsgivere med rette kunne oppfatte dette som en urimelig belastning.
Samlet sett innebærer forslaget en betydelig økonomisk risiko for arbeidsgiverne, både gjennom økte forsikringspremier og gjennom større usikkerhet knyttet til fremtidige krav og tvister.
Avsluttende merknader
Spekter opprettholder sin støtte til at skader ved realistisk trening og øvelse inkluderes i yrkesskadeordningen.
For øvrig mener vi at de foreslåtte endringene er for vidtrekkende og for lite utredet. Forslaget bør derfor ikke vedtas i sin nåværende form, men vurderes som del av en bredere og mer helhetlig gjennomgang av yrkesskadeordningen.
Norsk Sykepleierforbund · 18. mai 2026Høringsinnspill - Prop 93 L (2025-2026)
Arbeidsulykkesbegrepet - §13-3 andre ledd
Innledningsvis må det understrekes at forslaget til nytt arbeidsulykkesbegrep i hovedsak er veldig bra! Forslaget til ny ordlyd støttes. Da det er lagt opp til skjønnsmessige vurderinger av hva en «helt bagatellmessig» risiko er, vil presiseringer og eksempler i proposisjonen tillegges stor vekt. Forarbeidene vil få stor betydning i mange år fremover siden regelverket er nytt, og de vil legge grunnlaget for forvaltnings- og rettspraksis.
Problemet er at det i proposisjonen gis eksempler på tilfeller som vil falle utenfor rett til yrkesskadegodkjenning, tilfeller som vil være tvilstilfeller osv., som ligger utenfor hva som er «helt bagatellmessig». Det gjelder i stor grad eksemplene på løft og forflytning av personer, samt skyving av personer i rullestol. Det hitsettes eksempelvis fra proposisjonen s. 36:
«Ved løftelignende håndtering av en person, typisk forflytning av personen i sengen eller i rullestolen, skal det foretas en konkret og samlet vurdering av forholdene, hvor man blant annet vurderer personens vekt og dennes bistand i forbindelse med håndteringen. Momenter som det kan legges vekt på, vil være om håndteringen skjedde under vanskelige forhold, for eksempel i foroverbøyd posisjon, om det skjedde raskt og forberedelsene av den grunn var utilstrekkelige, og om det var noe ved plassforholdene som kompliserte forløpet.»
Ingen «løftelignende håndtering» av en person i seng eller rullestol, vil medføre en «helt bagatellmessig» risiko for skade. Erfaringsmessig oppstår mange av skadene på helsepersonell nettopp ved forflytning av personer i seng eller rullestol. Det er ikke i tråd med foreslått ordlyd at det ved oppstått skade under forflytning av pasienten i en seng, skal gjøres en konkret vurdering av personens vekt, om det skjedde i en foroverbøyd stilling osv. I denne sammenheng bør det vektlegges at Arbeidstilsynet i sin veiledning om tungt arbeid, fraråder løft på mer enn 25 kg.
Eksemplifiseringen i proposisjonen vil medføre mange nye rettstvister, da det legges opp til skjønnsmessige vurderinger av situasjoner som ligger langt fra hva folk flest forstår med «utslag av en risiko ved arbeidet eller arbeidsstedet som ikke er helt bagatellmessig». I innstilligen bør derfor dette kommenteres. Pressemeldingen gir bedre eksempler på hva som er «helt bagatellmessig».
Det bør også fremkomme av komiteens innstilling at bestemmelsen ikke bare omfatter en risiko som er særegen for det konkrete arbeidet eller det aktuelle arbeidsstedet.
Beviskrav ved yrkessykdom - § 13-4 andre ledd
Det er i utgangspunktet positivt at presumpsjonsregelen i § 13-4 tydeliggjøres. Det kan aksepteres at skadelidte må sannsynliggjøre sykdom som står på yrkessykdomslisten og eksponeringen som står i sykdomslisten. Forslaget innebærer at når dette er sannsynliggjort, snus bevisbyrden slik at NAV/forsikring «på nærmere vilkår må føre motbevis for at skadelidtes listesykdom ikke er yrkessykdom etter andre ledd», se prop. s. 45. Det er positivt. Imidlertid fremkommer det av proposisjonen, men ikke av lovteksten, at det skal være «tilstrekkelig at etaten sannsynliggjør indikasjoner for manglende årsakssammenheng» [min understrekning]. Krav om indikasjon er langt svakere enn det vanlige beviskravet om sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 % sannsynlighet).
Det er urimelig at skadelidte som først har sannsynliggjort sykdom som står på listen og den eksponeringen som kreves, skal miste retten til yrkessykdomsgodkjenning fordi NAV/forsikring finner «indikasjoner» på at vilkårene i § 13-4 andre ledd ikke er oppfylt.
Det nye beviskravet innsnevrer vesentlig betydningen av den omvendte bevisbyrden. Det må kreves at NAV/forsikring med alminnelig sannsynlighetsovervekt sannsynliggjør at vilkårene i § 13-4 andre ledd ikke er oppfylt.
Gjeldende rett er at skadelidte på hvert enkelt punkt under § 13-4 andre ledd bokstav a-c, må sannsynliggjøre med mer enn 50 % sannsynlighet, at vilkåret er oppfylt. Det blir derfor feil å skrive at det kun kreves indikasjoner under § 13-4 andre ledd når bevisbyrden snus. Presumpsjonsregelen som helhet kan kanskje betegnes som en indikasjonsregel, fordi man ikke trenger å føre bevis for den konkrete årsakssammenhengen. Men, de enkelte delvilkårene i § 13-4 andre ledd må bevises av skadelidte med sannsynlighetsovervekt (dvs. mer enn 50 % sannsynlig.) Da må det samme gjelde, og klart komme frem av proposisjonen at det skal gjeldende for NAV ved omvendt bevisbyrde. Det er vesentlig at krav om sannsynlighetsovervekt kommer klart frem i komiteens innstilling.
Fagforbundet · 18. mai 2026Prop. 93 L (2025-2026) - Fagforbundets innspill til Arbeids- og sosialkomiteen
Generelle kommentarer
Fagforbundet viser til Prop. 93 L (2025-2026) - Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) og vil med dette inngi vårt høringssvar. Fagforbundet er glad for at Stortinget i juni 2025 fattet viktige anmodningsvedtak om disse reglene, og at Regjeringen har igangsatt et arbeid med å modernisere regelverket. Det er svært viktig at saken følges opp på en god måte, slik at arbeidstakere sikres tilstrekkelig kompensasjon skader og sykdom de er påført i arbeidslivet. Fagforbundet vil derfor tydelig oppfordre komiteen til å gjøre nødvendige presiseringene som gjør at intensjonen i regelendringene blir gjeldene over tid. Uten slike merknader er det stor fare for at regelendringene ikke gir forbedring.
Fagforbundets forutsetning er at disse forslagene vedtas i tråd med lovens ordlyd. I kombinasjon med oppdatering av yrkessykdomslisten, herunder inkludering av de viktige Stortingsvedtakene om særskilte kreftformer som rammer kvinner i turnus/nattarbeid og ansatte i brann- og feiervesen, vil dette gi en viktig modernisering av yrkesskade- og yrkessykdomsreglene.
Fagforbundet viser videre til at dagens regelverk tolkes svært strengt. Yrkesskadeparadokset er at de yrkene som har arbeidstakere med den største risikoen for skade vil falle utenfor. Bakteppet for lovendringene er derfor en negativ utvikling i rettspraksis.
Det et er spesielt vanskelig å få godkjent sykdommer der eksponeringen ligger tilbake i tid, blant annet på grunn av utdatert regelverk og at domstolene har lagt til grunn svært strenge beviskrav samt at bevisbyrden i sin helhet legges på den enkelte arbeidstaker. Samtidig som den enkelte ofte står i en krevende helsesituasjon med alvorlige sykdommer slik som kreft, må vedkommende bruke ressurser for å klare å dokumentere både type eksponering og om mengden har vært tilstrekkelig.
Fagforbundet ser også gjennom Trygderettens og domstolenes praksis en gradvis innskjerping av vilkårene for å få godkjent arbeidsulykker. Terskelen for å få godkjenning er blitt så høy at arbeidstakers vern er blitt sterkt svekket og hensynene bak yrkesskadelovgivningen er blitt uthulet. Høyesterett har også i de senere avgjørelser knyttet til yrkesskadeforsikringsloven, fattet beslutninger som gjør at de to regelsettene, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, tolkes ulikt. Dette øker sannsynligheten for tvister og er også i strid med lovgivers forutsetning om en samordning og i utgangspunktet felles forståelse av vilkårene.
Bestemmelsene i dag fungerer diskriminerende for kvinnedominerte yrker, og er i tillegg slik at de som har størst behov for dekning, faller utenfor.
For å sikre at lovendringene får den tilsiktede effekten er det viktig med tydelige føringer fra lovgiver, slik at det ikke er tvil om intensjonen bak lovendringen. Slik forslaget er fremmet fra Regjeringen vil dessverre motivene for lovendringen være det som overstyrer forståelsen. Dermed kan reglene i realiteten bli dårligere enn det vern som ligger gjennom praksis i dag, særlig etter folketrygdloven.
Arbeidsulykkebegrepet
Fagforbundet støtter forslaget til ny lovtekst til folketrygdloven §13-3 så lenge dette følges opp av tydelige premisser for forståelsen. Samlet vil dette kunne svare ut Stortingets anmodningsvedtak på en god måte.
Departementet problematiserer et eventuelt yrkesskadebegrep som går for vidt, og viser til at arbeidsgiver skal svare for den risikoen som skyldes arbeidet, og arbeidstaker for den risikoen som skyldes livets alminnelige risiko. Dette vil gi vanskelige vurderinger, og gir også risiko for at skyld trekkes inn i bildet, men yrkesskadedekningen må gjelde uavhengig av skyld. Det prinsipielle utgangspunktet må være at arbeidsgiver som har ansvaret for innretning av arbeidet og arbeidsstedet og at det derfor er arbeidsgiver som må svare økonomisk. Der risikoen for skader generelt er lav, sørger yrkesskadedekningens innretning som en forsikringsordning uansett for lav økonomisk kostnad for arbeidsgiver.
Det må derfor klart presiseres at alle skader som er knyttet til den vanlige risikoen i arbeidet, uavhengig av om den er liten eller stor, skal omfattes og skal være arbeidsgivers risiko. Fagforbundet deler ikke departementets vurdering av at «det vil være urimelig dersom arbeidsgiver skulle stå ansvarlig for absolutt alle skader som kan oppstå i arbeidstiden, uavhengig av om skaden skyldes arbeidet eller ikke.» Avgrensningen kan heller gjøres ved henvisning til skillet mellom den private sfære og arbeidet og arbeidstedet, samt til alvorligheten av hendelsen. Det kan avgrenses mot de helt trivielle hendelser, og som ikke medfører personskade av en viss varighet. Dette vil sikre et rettferdig system og en likebehandling av arbeidstakere uavhengig av arbeidssted og yrkets ordinære risiko.
Det markerte arbeidsulykkesbegrepet
Fagforbundet støtter endringen om å fjerne vilkåret om at hendelsen må være uventet.
Det avdempede arbeidsulykkesbegrepet:
Fagforbundet mener det er stor risiko for at skader som kan godtas etter dagens arbeidsulykkebegrep kan falle utenfor ved endringen til et nytt arbeidsulykkebegrep. Det er helt essensielt å sørge for at de uheldige sidene ved relativiseringen av arbeidsulykkebegrepet fjernes samtidig som man tydeliggjør at enhver skade for øvrig godtas på tilsvarende måte som dagens arbeidsulykkebegrep.
Det er et problem at lovforslaget operer med to terskler:
unntak for skader som er utslag av helt bagatellmessig risiko, og
avgrensning mot livets alminnelige risiko.
Punkt 1 fremgår av forslag til ny lov tekst. Punkt 2 fremgår av teksten i forarbeidene. Forarbeider er en vektig rettskilde i norsk rett. Dersom forarbeidene blir stående slik de er i prop 93 L, vil det være uklart hvilken terskel og avgrensning som gjelder. Vi viser til kritikken av det nye vurderingstemaet livets alminnelige risiko i høringssvarene til nytt arbeidsulykkebegrep høsten 2025 fra Fagforbundet, LO, Norsk Sykepleierforbund mv. Det er derfor viktig at Stortinget inngir merknader slik at det blir klart hvordan reglen er å forstå. Det bør komme klart frem at henvisning til allmennlivets risiko, ikke gjelder. Formålet er å fjerne relativiseringen slik at risikoyrkene skal være dekket for skader som skjer som følge av arbeidet eller arbeidsplassen. Det er derfor viktig at begrunnelsen og de eksemplene som gis i forarbeidene er i samsvar med dette.
Yrkessykdom – Tydeliggjøring av arbeidsgivers bevisbyrde
Fagforbundet mener det er positivt at Regjeringen følger opp Stortingets anmodningvedtak 815 om å tydeliggjøre arbeidsgivers bevisbyrde i yrkessykdomssaker. Fagforbundet mener forslaget til lovtekst er samsvarer med Stortingets anmodningsvedtak.
Presisering av arbeidsgivers bevisbyrde i yrkessykdomssaker har lenge vært en viktig sak for Fagforbundet, med bakgrunn i saker forbundsadvokatene våre har tatt i Trygderetten og domstolene. Vi er derfor svært fornøyd med at regjeringen ønsker å presisere at bevisbyrden skal snus i disse sakene, og slik at det er trygden/forsikringsselskapet, og ikke den enkelte som har bevisbyrden.
Det er imidlertid også her en utfordring når proposisjonen gir følgende beskrivelse av forståelsen: «Det er tilstrekkelig at etaten sannsynliggjør indikasjoner for manglende årsakssammenheng.» Kravet til bevisets styrke ved den omvendte bevisbyrden er da svært lavt. Indikasjoner er et vesentlig svakere beviskrav enn krav til sannsynlighetsovervekt, som er det alminnelig gjeldende beviskravet i dag. Dersom arbeidsgivers bevisbyrde senkes vil nødvendigvis arbeidsgivers bevisbyrde heves tilsvarende.
Dersom denne forståelsen blir stående er vi redd for at dette i realiteten gir en dårligere stilling for arbeidstakeren enn dagens regelverk. Det er lettere å bevise med sannsynlighetsovervekt at man oppfyller de fire vilkårene i presumpsjonsregelen i § 13-4, sammenlignet med at sykdommen ikke godkjennes dersom NAV beviser indikasjoner på manglende årsakssammenheng.
Kravet til bevisets styrke for den omvendte bevisbyrden må derfor endres fra indikasjoner til alminnelig sannsynlighetsovervekt (mer enn 50 % sannsynlig), slik hovedårsakslæren praktiseres i forvaltningen og domstolene.
Med vennlig hilsen
Fagforbundet
Helene Harsvik Skeibrok
Forbundsleder
KS · 18. mai 2026Høringsinnspill KS til Prop. 93 L (2025-2026) Endringer i folketrygdloven
KS representerer arbeidsgivere for om lag 460 000 arbeidstakere, og forslagene har stor betydning for kommunal sektor.
KS ga i høringen støtte til hovedretningen i departementets forslag. Etter de justeringer som er gjort i proposisjonen, finner KS imidlertid ikke lenger å kunne støtte lovforslaget slik det nå foreligger.
I høringsnotatet ble arbeidsgivers ansvar avgrenset mot «livets alminnelige risiko». I proposisjonen er dette erstattet med en langt snevrere avgrensning, der det kun stilles krav om at hendelsen må være utslag av en risiko «som ikke er helt bagatellmessig». Departementet presiserer at dette innebærer et meget lavt risikonivå, og at kun helt ubetydelige risikoforhold faller utenfor ordningen.
Endringen fra «livets alminnelige risiko» til «ikke helt bagatellmessig risiko» innebærer etter KS’ vurdering en betydelig realitetsendring. Den tidligere foreslåtte grensen mot livets alminnelige risiko ga en prinsipielt forankret og forståelig avgrensning av arbeidsgivers ansvar. KS har vært opptatt av at yrkesskadeordningen må bygge på et tydelig prinsipp om at arbeidsgiver skal bære risikoen knyttet til arbeidet – men ikke risiko som ligger nær det arbeidstaker møter i dagliglivet. Avgrensningen mot «livets alminnelige risiko» mente vi ivaretok dette skillet.
Den nye terskelen innebærer slik vi forstår den, at nesten enhver risiko knyttet til arbeidssituasjonen i praksis vil omfattes. Dette medfører at arbeidsgiver i realiteten får ansvar for et svært bredt spekter av hendelser, også der risikoen er lav og vanskelig å forebygge. En så vid utvidelse av yrkesskadebegrepet må også forventes å føre til en betydelig økning i antall saker (departementet anslår selv 20–30 prosent flere saker) og samtidig øker risikoen for lengre saksbehandlingstid, noe KS tidligere har advart mot på grunn av potensielle negative helse- og rehabiliteringseffekter.
Med hilsen
Tor Arne Gangsø
Arbeidslivsdirektør Hege Mygland
Avdelingsdirektør
Befalets Fellesorganisasjon · 18. mai 2026Høringsinnspill fra Befalets Fellesorganisasjon – Prop. 93 L (2025–2026)
Befalets Fellesorganisasjon (BFO) viser til Prop. 93 L (2025–2026) og takker for muligheten til å gi innspill til Stortingets behandling av forslaget. BFO organiserer ansatte og tjenestepliktige i Forsvaret, hvor pålagt trening, øving og operativ tjeneste utgjør en integrert og risikofylt del av arbeidsforholdet.
BFO støtter proposisjonens hovedgrep om å modernisere arbeidsulykkebegrepet ved å fjerne relativiseringskravene og legge risikoen ved arbeidet eller arbeidsstedet til grunn for vurderingen. Dette representerer et viktig skritt i retning av et mer treffsikkert og rettferdig yrkesskaderegelverk.
BFO vil i denne sammenheng understreke at proposisjonen inneholder flere konkrete og viktige forbedringer som er direkte relevante for Forsvarets personell, og som etter BFOs vurdering må opprettholdes i den videre behandlingen. Når vilkårene om at arbeidsulykken må være en «uventet» hendelse og at belastningen må være «usedvanlig» fjernes, flyttes vurderingen fra en relativisering mot yrkets normalnivå til en vurdering av den faktiske risikoen ved arbeidet. Dette bidrar til et mer realistisk og rettferdig vern som står bedre i forhold til yrkesrisikoen – også der arbeidstakeren er pålagt realistisk trening eller i sitt vanlige arbeid utsettes for fare.
Departementet presiserer videre at endringen utelukkende innebærer en forbedret ordning: flere enn i dag blir omfattet, samtidig som alle som i dag er omfattet fortsatt skal være det. For BFO er dette et sentralt poeng: de forbedringene proposisjonen legger opp til, må ikke svekkes gjennom innstrammende avgrensninger i den videre behandlingen.
BFO merker seg også at proposisjonen legger til grunn at den endrede forståelsen av arbeidsulykke i folketrygden vil få betydning også for forståelsen av arbeidsulykke etter yrkesskadeforsikringsloven. Dette er viktig for å styrke sammenhengen i den tosporede ordningen og redusere risikoen for sprikende vurderinger mellom forvaltningssporet og forsikringssporet.
Videre er det positivt at departementet foreslår å justere bestemmelsen om yrkessykdommer for å tydeliggjøre den omvendte bevisbyrden. Selv om dette ikke er hovedtema for BFO i dette innspillet, er det et viktig bidrag til et mer forutsigbart og rettferdig regelverk for arbeidstakere som rammes av yrkesrelatert sykdom.
For Forsvarets del innebærer den risikobaserte dreiningen særlig en konkret forbedring i situasjoner som i dag har vært rettslig usikre. Militærtjeneste består i stor grad av trening, øvelser og operativ aktivitet, hvor personellet systematisk eksponeres for belastning og risiko som er nødvendig for å utvikle og opprettholde operativ evne. Dette omfatter blant annet stridstrening, nærkamp, realistiske feltøvelser og annen operativ ferdighetstrening, hvor skadepotensialet er en iboende del av aktiviteten.
Det samme gjelder trening til og gjennomføring av fysiske tester, som er en obligatorisk del av tjenesten og en forutsetning for å kunne inneha stilling i Forsvaret. Slike aktiviteter innebærer ofte høy fysisk belastning og reell risiko for skade, men har etter gjeldende rett i enkelte tilfeller blitt vurdert snevert nettopp fordi belastningen anses som forventet i yrket. Den foreslåtte omleggingen innebærer at denne typen aktiviteter i større grad skal vurderes ut fra den faktiske risikoen de innebærer, og ikke ut fra om belastningen er «usedvanlig».
Dette representerer et viktig prinsippskifte, særlig for personell med tjenesteplikt etter forsvarsloven, hvor det er staten selv som planlegger og pålegger aktiviteter med innebygget risiko. Dette gjelder aktiviteter hvor staten selv både stiller kravene, definerer belastningen og pålegger gjennomføringen. BFO ber Stortinget stille seg bak disse forbedringene og sikre at de videreføres uten svekkelse.
Samtidig er det etter BFOs vurdering avgjørende å understreke at selv et forbedret generelt regelverk ikke fullt ut kan ivareta særlige sektorer hvor risiko er systematisk, planlagt og pålagt.
Forsvarets virksomhet skiller seg fra øvrig arbeidsliv ved at risiko ikke er et avvik fra arbeidet, men en forutsetning for at oppdraget kan løses. Personell pålegges risiko som en direkte følge av statens behov for nasjonal beredskap og operativ evne, og uten reell reservasjonsrett. Dette innebærer at vurderingstemaet ikke kan begrenses til klassiske kriterier knyttet til «usedvanlighet» eller avvik fra normalbelastning. Spørsmålet må i stedet være hvordan staten som arbeidsgiver forvalter og bærer ansvaret for risiko som påføres gjennom tjenesten.
Et sentralt særtrekk ved Forsvaret er de kommandomessige forholdene. Personell beordres inn i oppdrag hvor risikoen ofte er dynamisk og til dels uforutsigbar. Risikobildet kan endre seg underveis, og beslutninger tas løpende i operative situasjoner. Dette innebærer at personell kan eksponeres for risiko som verken er fullt ut kjent på forhånd, eller som i ettertid kan vurderes å ligge utenfor det som normalt anses å ligge innenfor stillingen. At slike situasjoner oppstår som en direkte følge av ordre og tjenesteplikt, er et grunnleggende kjennetegn ved militær virksomhet.
Dette skaper rettslige gråsoner som ikke fullt ut håndteres av en generell regulering. Særlig gjelder dette i vurderingen av hva som faller innenfor arbeidets ramme, og hvor grensen går mot «livets alminnelige risiko». Når denne grensedragningen fortsatt vil bero på skjønn, innebærer det en vedvarende risiko for ulik praksis og manglende forutsigbarhet. For personell som utfører pålagt tjeneste er dette ikke bare et spørsmål om tolkning, men et spørsmål om rettssikkerhet.
BFO har over tid påpekt at Forsvarets virksomhet ikke fullt ut sammenfaller med de universelle reglene i folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven. Konsekvensen er at personell i praksis kan bli pålagt risiko uten tilstrekkelig dekning, og i enkelte tilfeller må føre sin egen sak gjennom flere instanser i etterkant. Belastningen for den enkelte består dermed både av selve skaden og et påfølgende rettslig og administrativt etterarbeid. Dette svekker både forutsigbarhet, tillit og opplevelsen av balanse mellom plikter og rettigheter.
Det er etter BFOs vurdering en grunnleggende svakhet ved proposisjonen at den ikke samtidig etablerer en sektorforankret løsning for Forsvaret. Uten en slik tilpasning vil Stortinget kunne vedta en forbedring av regelverket, samtidig som kjente strukturelle utfordringer består. Uten dette vil Stortinget vedta en forbedring som likevel etterlater kjente hull i vernet.
BFO mener derfor at proposisjonen må suppleres med en egen hjemmel i forsvarsloven som tydelig plasserer ansvaret for risiko som følger av tjenesten hos staten. En slik hjemmel må sikre full erstatning for skader som oppstår under pålagt trening, øving og operativ tjeneste, og samtidig ta høyde for de særlige forholdene som følger av kommando, beordring og dynamisk oppdragsgjennomføring i militære oppdrag.
Behovet handler ikke om å undergrave hovedlinjen i proposisjonen, men om å hindre hull i vernet der en generell tilnærming ikke passer Forsvarets virksomhet. Illustrerende eksempler er skader i realistisk trening, hendelser i dynamiske oppdrag der risikobildet endrer seg, og belastninger som bygger seg opp over tid gjennom tung utrustning, støy eller gjentatt fysisk og psykisk påkjenning. Fellesnevneren er at risikoen er pålagt og knyttet til operative krav – ikke til private valg.
Lovgiver bør videre tydeliggjøre at militærtjeneste innebærer en utvidet normalrisiko som skal bæres av staten. Når risiko er en integrert del av tjenesten, kan normalisering av risiko ikke benyttes som argument for å avskjære dekning. Spørsmålet er ikke om risikoen er ekstraordinær – men hvem som skal bære konsekvensen av den.
Erfaringene fra andre beredskapsaktører, som politiet og kriminalomsorgen, viser at staten i tilsvarende situasjoner har anerkjent behovet for særskilte ordninger. Forsvarets personell må gis minst tilsvarende vern. Likebehandling på tvers av beredskapssektorer er en forutsetning for legitimitet, og for å opprettholde tilliten mellom staten og de ansatte som pålegges å bære risiko på vegne av fellesskapet.
På denne bakgrunn fremmer BFO følgende krav:
Det må etableres en egen hjemmel i forsvarsloven som sikrer erstatning for skader oppstått under pålagt trening, øving og operativ tjeneste.
En slik bestemmelse bør utformes etter mønster av politiloven § 23 a, og tydelig fastslå statens ansvar for risiko som følger av tjenesten.
Ordningen må sikre full erstatning uavhengig av grensedragningen mot «livets alminnelige risiko».
Personell som pålegges risiko i statens tjeneste kan ikke bære den økonomiske konsekvensen av denne risikoen selv.
Det må sikres likebehandling mellom beredskapsaktører i staten.
Forsvarets personell må gis minst tilsvarende vern som politi og kriminalomsorg ved skader under pålagt trening og operativ virksomhet.
Lovgiver må tydeliggjøre at militærtjeneste innebærer en utvidet normalrisiko som skal bæres av arbeidsgiver/staten.
Dette bør fremgå enten gjennom særregulering eller gjennom klare føringer i forarbeidene.
Det må sikres et helhetlig og likeverdig vern for alle tjenestegjørende i forsvarssektoren, uavhengig av tjenesteform. Dette innebærer at yrkesskadedekningen må gjelde likt for personell i førstegangstjeneste, personell som gjennomfører tjenestepliktige aktiviteter etter førstegangstjeneste, militære studenter, fast ansatte og øvrige som utfører tjeneste på vegne av Forsvaret, slik at rettigheter ikke varierer basert på tilknytningsform.
Lovgiver må tydelig avklare at det ikke skal skilles mellom tjeneste utført i forsvarssektoren og tjeneste i etaten Forsvaret ved vurdering av yrkesskadedekning. Tilsvarende må dekningen gjelde for personell som er sekondert til stillinger i FN, NATO eller tilsvarende internasjonale virksomhet, når tjenesten utføres på vegne av Norge.
Et slikt grep vil sikre en nødvendig sammenheng mellom plikter og rettigheter, redusere rettslig usikkerhet og bidra til å opprettholde tilliten til staten som arbeidsgiver i en sektor hvor risiko er en del av oppdraget.
BFO vil understreke at uten slike tiltak vil den foreslåtte lovendringen ikke fullt ut ivareta de hensyn som begrunner en styrking av yrkesskadevernet. Det vil fortsatt være grupper som i praksis bærer en uforholdsmessig risiko, til tross for at denne risikoen er pålagt av staten og nødvendig for å løse samfunnsoppdraget.
Avslutningsvis vil BFO fremheve at et moderne og rettferdig yrkesskaderegelverk må ta utgangspunkt i den faktiske risikoen arbeidstakere utsettes for – også når denne risikoen er særskilt høy og systematisk, slik tilfellet er i Forsvaret. Dette forutsetter etter BFOs syn en tydeligere og mer forpliktende regulering enn det som følger av proposisjonen alene.
Parat · 15. mai 2026Innspill til Prop. 93 L (2025–2026) – endringer i arbeidsulykkesbegrepet mv.
Parat viser til Prop. 93 L (2025–2026) om endringer i folketrygdloven, herunder utvidelse av arbeidsulykkebegrepet og tydeliggjøring av bevisbyrden ved yrkessykdom.
Parat støtter lovforslaget. Etter vårt syn innebærer proposisjonen en viktig og nødvendig styrking av yrkesskadevernet for norske arbeidstakere. Forslaget følger i all hovedsak opp Stortingets tidligere anmodningsvedtak på en god måte, og representerer et viktig skritt i retning av et mer rettferdig og moderne yrkesskaderegelverk.
Det mest sentrale grepet i proposisjonen er etter vårt syn fjerningen av den såkalte relativiseringen i arbeidsulykkebegrepet.
Dagens regelverk har i praksis ført til at arbeidstakere i yrker med høy risiko eller stor belastning ofte har hatt et svakere vern enn andre arbeidstakere, nettopp fordi hendelsen eller belastningen har blitt vurdert som «normal» i det aktuelle yrket.
Dette har over tid gitt urimelige utslag for blant annet ansatte i:
• Forsvaret
• politiet
• kriminalomsorgen
• brann- og redningstjenesten
• helsevesenet
• og andre operative og belastningsutsatte yrker
Parat mener det er viktig og riktig at lovforslaget flytter oppmerksomheten bort fra om belastningen var «uventet» eller «usedvanlig», og i større grad knytter vurderingen til den reelle risikoen arbeidstakeren utsettes for gjennom arbeidet.
Etter Parats syn er det viktig at det fremover er den reelle arbeidsrisikoen som er avgjørende, og ikke om hendelsen kan beskrives som atypisk eller usedvanlig.
Forslaget vil etter vårt syn gi et mer realistisk og rettferdig vern for arbeidstakere som skader seg under trening, øvelser eller i fysisk krevende arbeidssituasjoner.
Parat vil samtidig understreke at arbeidet ikke er ferdig.
Vi vil særlig peke på at Stortingets anmodningsvedtak om å fjerne unntaket for belastningslidelser fortsatt ikke er fulgt opp i proposisjonen.
Dagens unntak i folketrygdloven § 13-3 tredje ledd innebærer at belastningslidelser som utvikler seg over tid i muskel- og skjelettsystemet, samt lidelser som utvikler seg som følge av psykiske belastninger over tid, fortsatt faller utenfor yrkesskadeordningen – selv når det er klart at lidelsen skyldes forhold i arbeidet.
Parat vil også peke på at unntaket for belastningslidelser over tid har blitt kritisert for å slå særlig negativt ut i flere kvinnedominerte yrker med høy belastning, blant annet innen helse, omsorg og pleie. Etter vårt syn understreker dette behovet for et mer moderne og treffsikkert yrkesskaderegelverk.
Dette rammer mange arbeidstakere i belastningsutsatte yrker, blant annet innen:
• operative yrker
• helse og omsorg
• pleie
• serviceyrker
• og andre yrker med tunge eller ensidige belastninger over tid
Parat mener det er viktig at dette arbeidet nå følges opp videre uten unødvendige forsinkelser.
Dersom man skal komme i mål med et helhetlig og moderne yrkesskadevern, må også belastningslidelser omfattes av regelverket. Vi vil derfor oppfordre Stortinget til å understreke viktigheten av at regjeringen følger opp anmodningsvedtaket om å fjerne unntaket for belastningslidelser innen rimelig tid.
Parat vil også peke på at problemstillinger knyttet til yrkesskadedekning ved hjemmekontor fortsatt ikke er avklart i proposisjonen. Arbeidslivet har endret seg betydelig de senere årene, og det er viktig at arbeidstakere ikke får et svakere vern som følge av hvor arbeidet utføres.
Parat vil også peke på at arbeidslivet har endret seg betydelig siden store deler av dagens yrkesskaderegelverk ble utviklet. Mange av dagens arbeidsrelaterte skader oppstår ikke nødvendigvis gjennom én dramatisk hendelse, men gjennom høy belastning, fysisk og psykisk slitasje, eller gjentatte eksponeringer over tid. Regelverket må i større grad reflektere dette.
Parat støtter også tydeliggjøringen av den omvendte bevisbyrden ved yrkessykdom. Samtidig vil arbeidstakeren fortsatt ha betydelige bevismessige utfordringer knyttet til å sannsynliggjøre at sykdommen omfattes av yrkessykdomslisten. Etter vårt syn viser dette at arbeidet med å styrke yrkesskadevernet fortsatt må videreføres.
Avslutningsvis vil Parat understreke at Prop. 93 L representerer et viktig og riktig skritt mot et sterkere vern for arbeidstakere som påføres skade eller sykdom gjennom arbeid. Samtidig er det avgjørende at arbeidet med belastningslidelser og øvrige gjenstående deler av yrkesskadefeltet videreføres.
Med hilsen
Unn Kristin Olsen Arve Sigmundstad Leder Fagsjef, samfunns-
og myndighetskontakt
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer