AvholdtSkriftlig høring

Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2026

Representantforslag om forskuttering av sykepenger

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:285 S (2025-2026)

Representantforslag om forskuttering av sykepenger

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

16 publiserte innspill

Bygghåndverk Norge · 1. juni 2026Høringsinnspill – Representantforslag om sykepenger og saksbehandlingstid i Nav
Bygghåndverk Norge viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Anna Molberg, Henrik Asheim, Amalie Gunnufsen og Mahmoud Farahmand om tiltak for å redusere saksbehandlingstiden for sykepenger i Nav. Bygghåndverk Norge organiserer rundt 1 200 håndverksbedrifter over hele landet innen bygg- og håndverksfagene. Våre medlemsbedrifter er i hovedsak små og mellomstore virksomheter med begrenset administrativ kapasitet og sårbar likviditet. Vi deler bekymringen for de lange saksbehandlingstidene i Nav og de belastningene dette påfører arbeidstakere som blir stående uten inntekt i lange perioder. Det er avgjørende at personer som har krav på sykepenger, får disse utbetalt raskt og forutsigbart. Samtidig mener vi det er viktig å understreke at løsningen ikke kan være å skyve et offentlig ansvar over på arbeidsgiverne. Små håndverksbedrifter kan ikke fungere som bank for staten For mange av våre medlemsbedrifter vil et krav om utvidet forskuttering av sykepenger innebære en betydelig økonomisk belastning. Bygghåndverket består i stor grad av mindre virksomheter med få ansatte, små marginer og allerede krevende likviditetssituasjoner som følge av høy rente, lav aktivitet og økende kostnader. Når staten bruker lang tid på å behandle sykepengesaker, bør ikke konsekvensen være at arbeidsgiverne pålegges å finansiere ordningen i mellomtiden. Et slikt ansvarsskifte vil særlig ramme små og mellomstore bedrifter hardt, og kan bidra til: økt økonomisk risiko for små virksomheter svekket vilje til å ansette personer med høyere risiko for sykefravær økt administrativ belastning ytterligere press på bedrifter som allerede opplever krevende markedsforhold For bygghåndverksbedrifter med få ansatte kan selv ett langvarig sykefravær gi store utslag på likviditeten. Risiko for økte barrierer inn i arbeidslivet Vi er også bekymret for at en generell plikt til forskuttering kan få utilsiktede konsekvenser for inkluderingen i arbeidslivet. Små bedrifter som opplever økt økonomisk risiko knyttet til sykefravær, kan bli mer tilbakeholdne med å ansette personer som står utenfor arbeidslivet, personer med helseutfordringer eller arbeidstakere med hull i CV-en. Dette vil være uheldig i en tid hvor både myndighetene og arbeidslivet er opptatt av å få flere i arbeid. Nav må løse utfordringene i egne systemer Bygghåndverk Norge mener hovedfokuset må være å redusere saksbehandlingstiden i Nav gjennom: bedre kapasitet og bemanning mer effektive digitale løsninger raskere manuell behandling av saker som faller utenfor automatiserte systemer tydeligere prioritering av sykepengesaker Det er positivt at representantforslaget retter oppmerksomheten mot behovet for en konkret plan fra regjeringen for å få ned saksbehandlingstiden. Vi støtter også at det utredes løsninger som kan sikre arbeidstakere raskere utbetalinger uten at kostnads- og likviditetsansvaret veltes over på arbeidsgiverne. Oppsummering Bygghåndverk Norge mener: arbeidstakere må få sykepengene de har krav på raskt dagens lange saksbehandlingstid i Nav er et systemproblem som må løses av staten små og mellomstore bedrifter ikke kan pålegges å fungere som rentefri bank for staten økt forskutteringsansvar kan ramme små håndverksbedrifter særlig hardt tiltak for å redusere saksbehandlingstiden i Nav må prioriteres
Liberalistene · 1. juni 2026Representantforslag om forskuttering av sykepenger (Dok 8:285 S 2025–2026)
Liberalistene støtter intensjonen om at syke arbeidstakere skal få utbetalt sykepenger raskt. Forsinkelsene hos NAV er et systemproblem som må løses. Vi er imidlertid kritiske til forslag 2 om en midlertidig statlig forskutteringsordning. Dette flytter bare byrden fra private bedrifter til skattebetalerne uten å løse roten: NAVs ineffektive saksbehandling. Slike «midlertidige» ordninger har en tendens til å bli permanente og bidrar til statens stadig økende pengebruk og byråkratilast. Vi anbefaler i stedet: En konkret, tidsfestet plan med målbare KPI-er for redusert saksbehandlingstid i NAV (forslag 1 må følges opp med reelle virkemidler). Digitalisering og forenkling av regelverket slik at færre saker blir manuelle. Redusert generell regulering av sykepengeordningen for å styrke insentivene til rask retur til arbeid. Liberalistene mener velferdsstaten fungerer best når den er effektiv og målrettet; ikke ved å utvide statens rolle hver gang det oppstår forsinkelser. Vi ber komiteen avvise midlertidig NAV-forskuttering og i stedet prioritere strukturell effektivisering.
Anonym · 1. juni 2026Høringssvar fra Norges Rederiforbund til Representantforslag 285 S (2025–2026)
Norges Rederiforbund er den ledende nærings-, arbeidsgiver- og beredskapsorganisasjonen for skipsfart og offshorevirksomhet. Våre medlemmer er kjernen og drivkraften i det norske maritime miljø. Rederiene alene skaper verdier for nærmere 90 milliarder kroner årlig. Rederiforbundets 130 medlemmer har 1500 skip og rigger verden over, sysselsetter om lag 50 000 sjøfolk og offshorearbeidere fra omkring 50 forskjellige nasjoner. Norges Rederiforbund støtter forslagene i Representantforslag 285 S (2025–2026). Saksbehandlingstiden for sykepenger i NAV er for lang, med behov for en styrket politisk innsats for å bedre dagens situasjon. Rederiforbundets kommentarer Norges Rederiforbund anerkjenner at saksbehandlingstiden for grupper av arbeidstakere er for lang og at dette kan medføre krevende situasjoner for arbeidstakere som rammes. Norges Rederiforbund mener løsningen på utfordringen med lang saksbehandlingstid ligger hos NAV. Uten løsning fører dagens situasjon til krevende uenigheter og interessetvister i arbeidslivet. Vi viser her til at arbeidstakers sykepengekrav «skal så vidt som mulig avgjøres straks» av NAV, jf. folketrygdloven § 21-10. Blant Rederiforbundets medlemmer har flere virksomheter erfaring både fra perioder med forskuttering og perioder uten forskuttering av sykepenger. Erfaringene blant disse virksomhetene viser blant annet at saksbehandlingstiden forlenges vesentlig når arbeidsgiver forskutterer. Videre mottar ikke arbeidsgivere tilbakemelding fra NAV om status i den ansattes sykepengesøknad, og NAV kan heller ikke dele informasjon ved arbeidsgivers henvendelser på grunn av taushetsplikt. Arbeidsgiver får dermed ikke informasjon om forhold som hindrer utbetalingsvedtak fra NAV. Dette kan lede til krevende tilbakebetalingssaker på arbeidsplassene. Erfaringer viser at pålagte ordninger med forskuttering av sykepenger binder opp ressurser hos arbeidsgivere, uten å bidra med mer enn det som etter loven skal ivaretas av de offentlige etater. I skipsfarten, der arbeidstakere kan ha sykemeldinger fra ulike land og hvor NAVs saksbehandling ofte er manuell, er utfordringene særlig krevende. Tariffesting av forskutteringsplikt flytter kostnader fra staten til arbeidsgivere uten å løse det underliggende problemet, og påfører samtidig næringslivet merkostnader. Vi er bekymret for at dette over tid kan svekke myndighetenes og NAVs insentiv til å utvikle og forbedre lovpålagte ordninger. Uavhengig av hva partene avtaler i tariffoppgjørene, har Staten ansvaret for at folketrygdens ytelser utbetales raskt i samsvar med folketrygdloven § 21-10. Norges Rederiforbund mener på denne bakgrunn at Representantforslag 285 S (2025–2026) bør vedtas. Dagens situasjon er uheldig både for arbeidstaker og arbeidsgiver. Vi vil derfor sterkt oppfordre Stortinget til å finne tverrpolitisk løsninger omkring dette. Med vennlig hilsen, Knut Arild Hareide Adm. direktør Norges Rederiforbund
NHO · 1. juni 2026NHOs høringsinnspill til representantforslag om forskuttering av sykepenger
NHO viser til representantforslag 285 S (2025-2026) om forskuttering av sykepenger, der det foreslås at Stortinget ber regjeringen om i) å legge frem en plan for hvordan Nav konkret skal gå frem for å bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned, og ii) utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. NHO støtter forslagene. De offentlige velferdsytelsene, inkludert utbetaling av sykepenger, er en offentlig oppgave. Dersom Navs saksbehandlingstid er for lang, er løsningen å forbedre Navs kapasitet, digitale systemer og prosesser, eller forenkle krav og regelverket Nav må følge, ikke å overføre ansvaret og den økonomiske risikoen til arbeidsgiverne. Et kjennetegn ved den norske modellen er universelt utformede og brede offentlige velferdsordninger. Retten til sykepenger følger av folketrygdloven og er et offentlig ansvar som gir kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt (opptil 6 G) ved sykdom. Arbeidsgivere dekker kostnadene for de første 16 dagene av sykefraværet (arbeidsgiverperioden). Etter dette er det staten som har ansvaret for finansieringen av sykepengene, og Nav som står for det praktiske med utbetaling fra dag 17. Arbeidstakere som er syke bør få utbetalt sykepenger raskt. Men ansvaret for dette må plasseres der det hører hjemme, hos staten og Nav. En statlig forskutteringsordning vil bidra til at sykmeldte arbeidstakere får inntektssikringen sin raskt, samtidig som ansvarsdelingen mellom staten og arbeidsgiver opprettholdes. Ordningen vil kunne sikre likebehandling og forutsigbarhet på tvers av bransjer og virksomheter, uavhengig av størrelse, økonomi eller tariffdekning. Fafo-rapport 2021:7 Arbeidsgiverorganisering og tariffavtaler viser at om lag 30 pst. av arbeidstakerne ikke er omfattet av en tariffavtale. Disse vil ikke være omfattet av en tariffavtalt forskutteringsordning. Når sykepenger er en lovfestet folketrygdytelse, er det også staten som har de beste forutsetningene for å håndtere både saksbehandling, kontroll og eventuell risiko knyttet til feilutbetalinger. Forskuttering av sykepenger utover arbeidsgiverperioden skaper betydelige likviditetsutfordringer for mange bedrifter. Arbeidsgivere som har ansatte med varierende arbeidsmønstre og lønnsinntekter, kompleksitet knyttet til flere arbeidsforhold og/eller utenlandske sykmeldinger, har oftere utfordringer med forskuttering av sykepenger. Forskuttering svekker bedriftens likviditet og skaper risiko for tap dersom Nav ikke godkjenner sykmeldingen. I tillegg kommer økte administrative kostnader knyttet til inntektsmeldinger, refusjonskrav og oppfølging. For små og mellomstore bedrifter, som ofte ikke har egen HR- eller lønningsavdeling, er dette særlig krevende. Regjeringen har selv pekt på at forskuttering kan påføre staten tap, og fraråder ordningen av den grunn. Vi mener det er urimelig at en tilsvarende risiko i praksis veltes over på den enkelte bedrift. På Navs nettsider opplyses det at forventet saksbehandlingstid for refusjon til arbeidsgiver ved forskuttering av sykepenger er 15 uker. Selv om en stor andel av sakene behandles raskt, er variasjonen i saksbehandlingstid fortsatt betydelig. For virksomhetene er det ikke gjennomsnittet som er avgjørende, men risikoen for at deres saker trekker ut i tid. Det innebærer i praksis at en del av leveransen ikke fungerer godt nok, og at konsekvensene av dette skyves over på bedriftene. Når enkelte saker fortsatt har lang og uforutsigbar behandlingstid overføres risiko fra staten til virksomhetene, særlig i de mest komplekse sakene hvor belastningen allerede er størst. For saker som har lengre saksbehandlingstid, opplyser Nav at årsakene i hovedsak er knyttet til utenlandske eller tilbakedaterte sykmeldinger, arbeidstakere med flere arbeidsforhold, konflikt mellom flere datakilder (lege, sykemeldt, arbeidsgiver), manglende inntekstmelding fra arbeidsgiver og/eller manglende saksbehandlingsressurser. Det er altså flere ulike årsaker til at det tar tid, men bare én (manglende inntekstmelding) som kan sies å være bedriftenes ansvar å rette opp i. Avslutningsvis vil vi oppfordre komitéen til å tydeliggjøre en målsetning om kortere saksbehandlingstid og forenkling av rapporteringen ved at Nav benytter opplysningene bedriftene allerede rapporterer i A-meldingen.
NHO Byggenæringen · 1. juni 2026Bedriftene trenger en bærekraftig løsning for forskuttering av sykepenger
NHO Byggenæringen støtter tiltak som sikrer at arbeidstakere får sykepenger raskt og forutsigbart. Samtidig er det avgjørende at løsningene ikke skyver likviditetsbelastning og risiko over på bedriftene. Flere av de største bedriftene i byggenæringen forskutterer sykepenger i dag. Disse har ofte bedre likviditet enn små og mellomstore bedrifter, som ikke har store kapitalbuffere. Forskuttering kan, med hensyn på likviditet og risiko, i ytterste konsekvens påvirke evnen til å opprettholde drift og sysselsetting. NHO Byggenæringen har i lønnsoppgjøret akseptert bestemmelser om forskuttering av sykepenger i to av våre tariffavtaler. Dette er ikke et forsøk på å reversere denne løsningen. Imidlertid er dette for enkelte bedrifter krevende å håndtere i en stadig vedvarende lavkonjunktur der byggenæringen opplever sviktende etterspørsel, pressede marginer og stram likviditet. Lang og uforutsigbar saksbehandling i NAV er en utfordring. Løsningen er å styrke NAVs kapasitet, forenkle prosesser og utnytte eksisterende data som bedriftene allerede rapporterer inn – ikke å overføre likviditetsbelastning og økonomisk risiko til bedriftene. Inntil løsningen er på plass, vil en statlig forskutteringsordning bidra til at sykmeldte arbeidstakere får inntektssikringen sin raskt. Ordningen vil videre sikre likebehandling og forutsigbarhet for bedrifter og ansatte på tvers bransjer og størrelse på virksomhetene. NHO Byggenæringen støtter derfor representantforslagene som er fremmet i saken, og mener videre at en midlertidig forskutteringsordning bør både omfatte sykmeldte arbeidstakere og arbeidsgivere som utbetaler sykepenger. Dersom forslagene i saken mot formodning ikke skulle oppnå flertall i Stortinget, ber vi partiene om å samle seg om et forslag som ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en løsning på forskuttering av sykepenger som håndterer likviditets- og risikoutfordringene for små bedrifter. Vi står til disposisjon for ytterligere kommentarer og svarer gjerne på spørsmål Med vennlig hilsen Iselin Bauer Seeberg, Direktør Arbeidsliv NHO Byggenæringen
Kreftforeningen · 1. juni 2026Kreftforeningens høringssvar representantforslag om forskuttering av sykepenger
Kreftforeningens innspill til Dokument 8:285 S (2025–2026) – Representantforslag om forskuttering av sykepenger Kreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om forskuttering av sykepenger. Kreftforeningens hovedinnspill: Arbeidstakere må få sykepengene de har krav på raskt og forutsigbart. En midlertidig ordning for forskuttering fra NAV bør utredes, slik at alvorlig syke ikke blir stående uten inntekt mens saken behandles. Tiltaket bør ses i sammenheng med behovet for en mer fleksibel sykepengeordning for mennesker i lange behandlingsforløp. For mennesker med kreft eller som har overlevd sin kreftdiagnose er økonomisk trygghet og forutsigbarhet det viktigste for å få hverdagen sin til å gå opp. At sykepengene kommer raskt og forutsigbart er viktig for å kunne konsentrere seg om behandling, rehabilitering og gradvis tilbakeføring til samfunnet. Dersom utbetaling av sykepenger forsinkes, rammer det mennesker som er i en sårbar situasjon. Forslagsstillerne peker på at arbeidstakere i enkelte saker må vente i uker eller måneder på sykepenger fra NAV, og ber regjeringen legge frem en plan for å redusere saksbehandlingstiden og sikre at arbeidstakere får sykepengene de har krav på. De ber også regjeringen utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra NAV frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. En midlertidig forskutteringsordning fra NAV kan være et målrettet tiltak for å sikre arbeidstakerne inntekt mens forvaltningen arbeider med å få ned saksbehandlingstiden. Kreftforeningen støtter disse forslagene, og ber også om at en mer fleksibel sykepengeordning som åpner for at gradert sykemelding over to år kan tas i bruk når det er medisinsk hensiktsmessig. Forslaget bør ses i sammenheng med de større utfordringene i dagens sykepengeordning. Mange kreftpasienter står i lange og krevende behandlingsforløp. For en betydelig andel tar det mer enn ett år før man er frisk nok til å vende tilbake til jobb. Kreftforeningen mener at en mer fleksibel sykepengeordning må på plass, der sykepengeperioden ved gradert sykmelding kan tas ut som en tidskonto i inntil to år. Dagens system gjør at sykepengerettighetene løper like raskt uavhengig av sykmeldingsgrad, noe som i praksis straffer dem som forsøker å stå delvis i arbeid. For kreftpasienter kan gradert sykmelding være et viktig virkemiddel for å bevare kontakt med arbeidslivet. Kreftforeningen mener at en tidskonto vil bidra til økt arbeidsdeltakelse, bedre helseutfall og redusert økonomisk usikkerhet for den sykmeldte. En plan for raskere utbetaling av sykepenger og en midlertidig forskutteringsordning bør ikke ses som enkeltstående tiltak, men inngå i et bredere arbeid for en sykepengeordning som er bedre tilpasset alvorlig sykdom, lange behandlingsforløp og gradvis tilbakeføring til jobb og samfunnet. Kreftforeningen ber komiteen støtte forslagene om at regjeringen legger frem en konkret plan for å redusere NAVs saksbehandlingstid for sykepenger, og at det utredes en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra NAV frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. I tillegg ber vi om at det fremmes et forslag om å utrede hvordan en tidskonto kan fungere for å sikre bedre tilpassing av sykepengeordningen til lange behandlingsforløp hvor det er mulig å stå delvis i jobb gjennom behandlingen.
NHO Reiseliv · 1. juni 2026Høringssvar NHO Reiseliv til representantforslag om forskuttering av sykepenger
NHO Reiseliv viser til Høring om Representantforslag om forskuttering av sykepenger og takker for muligheten til å komme med høringssvar. NHO Reiseliv støtter forslaget. NHO Reiseliv er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med nærmere 3800 medlemsbedrifter, og har medlemmer innen overnatting, servering, camping, opplevelser, bilutleie, destinasjonsselskaper med mer. 99 % av våre medlemmer er små og mellomstore bedrifter. Våre viktigste kommentarer til forslaget er: Forslaget bidrar til å løse en stor utfordring for arbeidstakere, ved at den helt vesentlige og grunnleggende velferdsytelsen sykepenger blir gjort tilgjengelig raskt for arbeidstakere. Samtidig plasserer forslaget ansvaret for sykepenger tydelig der det hører hjemme, hos staten og Nav. Forslaget kan redusere norsk næringslivs økonomiske byrder, og er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter. Dersom private bedrifter i større grad må bære kostnader og likviditetsbelastning på vegne av staten, vil dette kunne få negative konsekvenser for sysselsettingen i landet. Forslaget løser også utfordringen med forsinket sykepengeutbetaling for alle arbeidstakere, både de som er fagorganisert og de som ikke er det. I reiselivet er godt over 90 % av arbeidstakerne uorganisert. Saksbehandlingstiden for utbetaling av sykepenger til arbeidstaker og for refusjonskrav fra arbeidsgiver må vesentlig reduseres, og det må fastsettes klare saksbehandlingsfrister. Vi oppfordrer Stortinget til å følge opp dette. Bakgrunn Sykepengeordningen er en bærebjelke i velferdsstaten. Når mennesker blir syke, skal de ha inntektssikring. Det er statens ansvar, forvaltet gjennom NAV, og finansiert av fellesskapet. Samtidig er det i dag altfor lang saksbehandlingstid i NAV når det gjelder saker som behandles manuelt. Når mange arbeidstakere i dag står lenge uten inntekt, og kanskje må ta opp lån for å ha penger til livsopphold, er dette en situasjon som ikke kan vedvare. Etter NHO Reiselivs beskriver representantforslaget presist både problemstillingen, den uholdbare situasjonen for arbeidstakerne samt hvor ansvaret må ligge. "Syke arbeidstakere må få utbetalt pengene de har krav på, raskt. Når det i dag tar mange uker før sykepengene kommer fra Nav i saker som må behandles manuelt, er det et systemproblem – ikke et arbeidsgiverproblem." Det er flere årsaker til at vi ikke kan ha et generelt system basert på at bedriftene skal forskuttere sykepenger. For det første er sykepenger en offentlig velferdsytelse alle arbeidstakere har krav på. Da må også staten levere på dette. Arbeidsfolk er avhengig av å få sykepengene sine raskt. Det handler om trygghet i en vanskelig situasjon. For det andre er reiselivet en næring som består av bedrifter med små driftsmarginer. Et stort flertall av bedriftene er små og mellomstore. Forskuttering av sykepenger er økonomisk krevende. Det beslaglegger bedriftens likviditet ved at bedriften må legge ut sykepenger, penger de kanskje ikke har. I tillegg vil det være administrativt svært krevende, særlig for små bedrifter. Arbeidsgiver må vurdere vilkårene for sykepengeutbetaling, dokumentere og sende inn refusjonskrav, kontrollere vedtak og sikre at alle frister overholdes. Særlig for små og mellomstore bedrifter, som ofte har minimale administrative ressurser, er dette en stor ekstrajobb. Samlet vil forskuttering kunne ramme drift, investeringer og muligheten til å ansette. NHO Reiselivs undersøkelse fra mai 2026 viser at små bedrifter er spesielt sårbare. Blant bedrifter med opptil 9 årsverk svarer 21 prosent at fire måneders forskuttering kan sette bedriftens eksistens i spill. Selv om forskuttering av sykepenger nå er tatt inn i NHO Reiseliv og Fellesforbundets tariffavtale, Riksavtalen, etter seks ukers streik, vil utfordringen vedvare for de mange uorganiserte som jobber på bedrifter uten tariffavtale. De fleste ansatte i reiselivsnæringen arbeider i en bedrift uten tariffavtale. Av bransjene innen næringen er det overnatting- og serveringsbransjen som har størst tariffavtaledekning, men også her er tariffavtaledekningen lav. En rapport fra FAFO i 2021 viser at avtaledekningen er på bare ca.29 prosent. Representantforslaget fra Høyre løser dermed en generell utfordring i velferdssystemet, og en statlig forskutteringsordning for sykepenger vil komme alle sykmeldte arbeidstakere til gode, ikke bare de som jobber i tariffbundne bedrifter. I dag er det enkelte av de store hotellkjedene, og noen få frittstående bedrifter som praktiserer ordninger for forskuttering av sykepenger, fordi de har administrative og økonomiske forutsetninger til å håndtere en slik ordning, tilpasset sin bedrift. Men de taper allerede i dag store penger på dette. Noen konkrete eksempler følger: En hotellkjede som i dag forskutterer, får ikke refundert ca 10 % av det de forskutterer. Dette utgjør årlig mellom 12 og 15 millioner kroner. Et hotell i Innlandet fikk nylig avslag på refusjon av forskuttering av sykepenger etter seks måneders behandling. Totalt 90.000 kr er utbetalt i forskuttering. Et hotell i Tromsø har tre nylige eksempler på avslag på refusjon. Avslagene kommer først mange måneder etter at sakene ble meldt. Rundt 150.000 kr er tapt. Dette er penger som kunne gått til tiltak for kvalitetsheving, markedsføring og kompetanseheving. I stedet blir konkurranseevnen svekket. Kortere saksbehandlingstid I forbindelse med at krav om forskuttering av sykepenger nå er tatt inn i en rekke tariffavtaler i lønnsoppgjøret, er det behovet for tiltak som kan sikre vesentlig kortere ventetid for bedrifter som forskutterer sykepenger til ansatte. I tillegg må fristen for å kreve refusjon av sykepenger fra NAV utvides fra tre til minimum seks måneder. Det vises til brev fra Riksmekler til regjeringen ved arbeids- og inkluderingsminister Stenseng, 12. april 2026 om dette. Vi vil samtidig oppfordre komitéen til å tydeliggjøre en målsetning om kortere saksbehandlingstid og forenkling av rapporteringen ved at Nav benytter opplysningene bedriftene allerede rapporterer i A-meldingen. Rammebetingelser for norsk næringsliv kan ikke forverres ytterligere Det er en pågående debatt om næringslivspolitikken som føres gjør hverdagen vanskeligere for næringslivet. Debatter knyttet til skatter og avgifter, norske eierskap, gründerskap og innovasjon har alle pekt på behovet for endringer. Flere undersøkelser bekrefter dette. Abelias Omstillingsbarometer for 2025 viser at Norge faller på alle de viktigste indikatorene som må til for å styrke og sikre fremtidig konkurransekraft og omstillingsevne. Norge har de siste årene også falt i plasseringer både på den europeiske innovasjonsrankingen laget for EU-kommisjonen og på Global Competitiveness Index (IMD). Dersom det nå blir enda større økonomiske kostnader og risikoer fordi bedrifter må forskuttere sykepenger, blir det enda vanskeligere å starte og drive levedyktige bedrifter i Norge. En veletablert og solid industribedrift har likviditet til å forskuttere sykepenger. En nyoppstartet bedrift innen service- eller tjenestesektoren har det ikke. Vi minner også om at reiselivsbedriftene er svært viktige integreringsbedrifter hvor mennesker med lav formalkompetanse for sin første viktige fot innenfor arbeidslivet. Dersom vi påfører bedriftene nye økonomiske plikter som de ikke kan bære, risikerer vi å svekke nettopp de arbeidsplassene vi alle ønsker å ta vare på. Dersom det er forsinkelser i NAV, må regjeringen rydde opp, slik representantforsalget nå ber regjeringen om å gjøre. Løsningen er bedre kapasitet og mer effektiv saksbehandling, ikke å skyve ansvar og risiko over på bedriftene. Arbeidsgivere tar allerede et stort ansvar for å følge opp sykmeldte ansatte og bidra til et inkluderende arbeidsliv. Det ansvaret skal vi fortsette å ta. Men finansieringen av offentlige velferdsordninger må fortsatt ligge der den hører hjemme: Hos staten. NHO Reiseliv viser ellers til høringssvar fra NHO og NHO Service & Handel.
HK Norge · 1. juni 2026Representantforsalg 285 S (2025-2026) om forskuttering av sykepenger
HK Norges høringssvar: HK Norge har i årets oppgjør fremmet krav om at arbeidsgiver skal betale full lønn under sykdom, foreldrepermisjon og under permisjoner som gir rett til pleiepenger, Fra tidligere tariffoppgjør har HK Norge sikret medlemmer i flere yrkesgrupper og bransjer rett til lønn under sykdom og foreldrepermisjon. Mange arbeidstakere har tariffavtalt rett til full lønn i tre måneder, andre i seks måneder og noen i ett år. I 2022 ble HK Norge og arbeidsgiverorganisasjonen Virke enige om 3 måneders full lønn under sykdom i Landsoverenskomsten. I årets oppgjør ble ordningen utvidet til full lønn under sykdom i minst 4 måneder, og også å omfatte forskuttering av pleiepenger og foreldrepenger i 12 måneder. Denne tariffavtalen er normgivende og gjelder for handels- og servicevirksomheter, en bransje med flere en 370 000 sysselsatte. Arbeidstakere i andre sektorer har også hatt rett til lønn under sykdom i tariffavtalene lenge, som for eksempel ansatte i stat og kommune, finansnæringen, ledere og i virksomheter tilknyttet arbeidsgiverforeningen Spekter. Dessuten har virksomheter i en rekke andre bransjer med godt lønnede ansatte med høyere utdanning, også betalt lønn under sykdom. Mange ledere har slike ordninger, til og med ansatte og folkevalgte på Stortinget har det. Når dette er vanlig for så mange og store yrkesgrupper, må ordningen gjelde alle. Dette har derfor vært viktig for HK Norge lenge, både for å sikre likebehandling mellom arbeidstakergrupper og for å gi alle arbeidstakere samme trygghet for inntekt når de er syke, er i foreldrepermisjon eller har omsorgsansvar. I dag har om lag tre av fire arbeidstakere rett til forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver. For HK Norge er det avgjørende for et likeverdig arbeidsliv at alle arbeidstakere har de samme grunnleggende sosiale rettighetene. HK Norge støtter regjeringens beslutning om å styrke NAVs kapasitet. NAV må sikres rett bemanning, systemer må utvikles for rasjonell saksbehandling og gjøre arbeidsgiverens rapportering enklere. Vi er likevel ikke enige med representantene fra Høyre. Våre erfaringer fra tillitsvalgte og medlemmer viser at forsinkede sykepengeutbetalinger ofte skyldes forhold hos arbeidsgiver. En undersøkelse Fagforbundet gjennomførte våren 2026, dokumenterer at en viktig årsak til forsinkede sykepengeutbetalinger er for sen eller mangelfull rapportering fra arbeidsgivers side. HK Norge mener arbeidsgivers forskuttering av sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger, skal være en grunnleggende rettighet for alle arbeidstakere, og at dette må avtales mellom partene i arbeidslivet. HK Norge ber derfor Stortinget avvise Representantforslag 285 S (2025-2026) om at NAV skal forskuttere sykepenger.
Abelia · 31. mai 2026Abelias høringsinnspill til Dokument 8:285 S (2025-2026)
Innspill til representantforslag 285 S (2025-2026) om forskuttering av sykepenger. Abelia er NHOs landsforening for kunnskap- og teknologivirksomheter. Vi har om lag 2900 medlemmer med over 65.000 årsverk. Det foreslås i representantforslaget at Stortinget ber regjeringen om i) å legge frem en plan for hvordan NAV konkret skal gå frem for å bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned, og ii) utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra NAV frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Abelia støtter forslagene. Abelia mener det er en klar, offentlig oppgave å sørge for utbetaling av sykepenger. Når saksbehandlingstiden i NAV blir for lang, må dette løses med styrking av intern saksbehandlingskapasitet og gis tilstrekkelig støtte med velfungerende systemer og prosesser. Det er urimelig at ansvaret for dette skal veltes over på arbeidsgiverne. Mange arbeidsgivere vil ikke ha mulighet og likviditet til å fungere som en "bank" for staten, og dette burde heller ikke være nødvendig for ytelser som det offentlige forvalter. Vi oppfordrer komiteen til å tydeliggjøre en målsetning om kortere saksbehandlingstid og dessuten forenkling av rapporteringen ved at Nav benytter opplysningene bedriftene allerede rapporterer i A-meldingen. Vi vil også minne om at det allerede foreligger en løsning for forskuttering av lønnsutbetalinger fra NAV som ble brukt under Korona-pandemien. Vi oppfordrer til at denne (hvis nødvendig tilpasses og) tas i bruk. Det vises for øvrig til NHOs høringssvar, som vi slutter oss til. Med vennlig hilsen Gry Myklebust, fagleder fremtidens arbeidsliv/Abelia
SMB Norge · 29. mai 2026Høringsuttalelse fra SMB Norge
1. Innledning og hovedkonklusjon SMB Norge representerer over 99,4 prosent av virksomhetene i norsk næringsliv. Dette er små og mellomstore bedrifter som utgjør ryggraden i sysselsettingen og verdiskapingen i distriktene og lokalmiljøene. Norge utpeker seg i Europeisk sammenheng som et land med mange mikro virksomheter. Omtrent 70% av alle bedrifter med ansatte har under 10 ansatte. Dette er virksomheter som landet er helt avhengig av for å opprettholde arbeidsplasser og verdikjeder. Men det er også virksomheter som er ytterst sårbare med lite kapasitet til nye administrative og økonomiske byrder. SMB Norge støtter intensjonen om at syke arbeidstakere skal få utbetalt sykepenger raskt. Lang saksbehandlingstid hos Nav er et alvorlig samfunnsproblem. Vi må imidlertid advare på det sterkeste mot forslag eller ordninger som pålegger små og mellomstore bedrifter en plikt til å forskuttere sykepenger utover dagens arbeidsgiverperiode på 16 dager. Lovpålagt forskuttering vil skyve statens saksbehandlingsansvar over på private virksomheter. Dette vil ramme likviditeten og overlevelsesevnen til småbedrifter med små marginer. Videre vil et slikt forslag ikke gi noe incitament til forbedringer hos NAV. SMB Norge støtter forslaget om at Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger direkte fra Nav frem til saksbehandlingstiden er redusert. Staten må rydde opp i egne systemutfordringer uten å bruke småbedriftene som rentefri bank. 2. Særlige merknader fra SMB-perspektivet 2.1. Likviditetskrise for mindre virksomheter Små og mellomstore bedrifter opererer ofte med begrensede likviditetsreserver sammenlignet med store konsern. Konsekvens: Hvis en liten bedrift med 5–10 ansatte må forskuttere sykepenger i ukes- eller månedsvis for en langtidssykemeldt, tømmes driftskontoen raskt. Systemfeil: Bedriften tvinges til å ta opp dyre kortsiktige lån eller utsette egne leverandørforpliktelser fordi Nav bruker for lang tid på manuell saksbehandling. Bristende forutsetning: Det forutsettes at virksomheten faktisk har eller kan skaffe til veie likviditet til et slikt lån. For små og mellomstore virksomheter er ofte realiteten at evnen til å skaffe kapital gjennom EK eller gjeld er svært begrenset. 2.2. Forskyvning av statlig forvaltningsansvar Saksbehandlingstid og manuelle flaskehalser i Nav er et rent systemproblem i offentlig sektor. Prinsipp: Det er fundamentalt urimelig at det offentlige løser sine egne kapasitetsproblemer ved å pålegge det private næringslivet administrative og økonomiske byrder. Rollefordeling: Bedriftene skal bruke ressursene sine på verdiskaping, omstilling og trygge arbeidsplasser – ikke fungere som kredittinstitusjon for staten. Manglende incitament hos NAV: Hvis privat næringsliv overtar finansieringen, vil NAV ikke ha incitament til å forbedre sine systemer og det politiske presset til å følge opp vil svekkes. Ytterste konsekvens er at vi i neste tariff oppgjør ser et ønske om 6 måneders finansiering for alle. Merarbeid for NAV; en forskutteirngsløsning vil innebære ytterligere en søknad fra arbeidsgiver til behandling hos NAV og vil dermed øke administrasjonen både hos arbeidsgiver og hos NAV. 2.3. Sårbarhet for utsatte grupper på arbeidsmarkedet SMB Norge frykter at et pålegg om privat forskuttering vil skape utilsiktede og negative barrierer ved ansettelser. Smitteeffekt: Hvis mindre bedrifter vet at de risikerer langvarige og tunge likviditetsutlegg ved sykdom, vil terskelen for å ansette personer med historikk av helseutfordringer, hull i CV-en eller nedsatt funksjonsevne øke markant. Inkludering: Dette motvirker direkte det felles målet om et inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen). 3. SMB Norges kommentarer til forslagene til vedtak SMB Norge har vurdert de konkrete forslagene i Dokument 8:285 S (2025–2026) og gir følgende tilbakemelding: Forslag til vedtak i Dok 8:285 S Forslag 1: Regjeringen må legge frem en plan for å redusere Navs saksbehandlingstid for sykepenger. STØTTES Det er helt kritisk at saksbehandlingstiden går ned. Digitaliseringen og den manuelle flyten i Nav må effektiviseres raskt. Forslag 2: Utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav. STØTTES STERKT Dette plasserer det økonomiske ansvaret der det hører hjemme. Hvis staten bruker for lang tid, må staten selv bære likviditetsbelastningen overfor den sykmeldte, ikke den lille bedriften. 4. Konklusjon og veien videre SMB Norge ber komiteen i sin innstilling om å verne om hverdagsnæringslivets likviditet. Vi må unngå at private virksomheter blir pålagt saksbehandlingsbyrder eller økonomisk risiko som rettmessig tilhører Nav. Løsningen er en midlertidig ordning der staten forskutterer direkte, samtidig som det tas kraftige grep for å automatisere og korte ned saksbehandlingstiden internt i Nav. SMB Norge stiller gjerne til høring eller utdypende møter med komiteen for å belyse saken ytterligere fra småbedriftenes ståsted.
Fellesforbundet · 29. mai 2026Fellesforbundets innspill til representantforslag om forskuttering av sykepenger
Fellesforbundet viser til representantforslaget fra Høyre om forskuttering av sykepenger og takker for muligheten til å komme med skriftlig innspill til forslagene. Høyre foreslår at det skal legges frem en plan for hvordan Nav skal gå frem for å bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned slik at arbeidstaker får sykepengene de har krav på. Det foreslås også å utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Høyre begrunner forslaget blant annet med at «Det er urimelig at arbeidstakere som ikke har tariffavtale med avtalefestet forskuttering av sykepenger, må vente flere uker, og i noen tilfeller måneder, på sykepenger man i de fleste tilfeller har rett på». Saksbehandlingstiden hos Nav er betinget av flere faktorer. Tidspunkt for når arbeidsgiver sender informasjon og kvaliteten på denne, utgjør også en vesentlig del av tematikken. Et av Fellesforbundets viktigste krav ved årets hovedoppgjør er avtalefestet forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver. Begge forslagene i 8:285 S (2025-2026) handler derimot om utbetalinger av sykepenger fra Nav til arbeidstaker. Tarifforhandlinger og lønnsoppgjør er partene i arbeidslivets ansvar. Dette har tjent norsk arbeidsliv godt. Når et slikt representantforslaget fremmes under hovedoppgjøret der forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver er et viktig tema i flere tariffområder, bidrar ikke dette til å ivareta partenes roller. Fellesforbundet ber om at representantforslaget ikke vedtas.
Virke · 29. mai 2026Virke sitt høringssvar: Representantforslag om forskuttering av sykepenger
Virke sitt høringssvar Dokument 8:285 S (2025–2026) Representantforslag om forskuttering av sykepenger Virke mener at lange saksbehandlingstider for sykepenger etter arbeidsgiverperioden er et statlig systemansvar som må løses av staten. Løsninger som flytter økonomisk risiko over på arbeidsgiver, svekker forutsigbarheten i sykelønnsordningen og kan få uheldige konsekvenser for små og mellomstore virksomheter og for inkludering i arbeidslivet. Virke støtter derfor representantforslaget nettopp fordi det tar utgangspunkt i at utfordringen må løses gjennom bedre statlig saksbehandling, slik at arbeidsgivere ikke pålegges å forskuttere sykepenger som følge av svikt i forvaltningen. Virke mener det er avgjørende å holde fast ved at ansvaret for utbetaling av sykepenger utover arbeidsgiverperioden, ligger hos staten. Utfordringer knyttet til saksbehandling i Nav bør løses gjennom forbedringer i forvaltningen, ikke gjennom økte forpliktelser for arbeidsgivere. En slik ansvarsforskyvning vil ikke adressere de underliggende problemene, og vil samtidig kunne svekke forutsigbarheten og legitimiteten i sykelønnsordningen. Virke vil særlig peke på følgende konsekvenser: Forsinket utbetaling av sykepenger undergraver både arbeidstakers økonomiske trygghet og tilliten til ordningen, og kan og bør ikke, avhjelpes gjennom private løsninger. For virksomhetene innebærer en generell forskutteringsplikt økt og uforutsigbar likviditetsbelastning, uten mulighet til å påvirke verken saksbehandlingstid eller resultat. Et slikt ansvarsskifte flytter oppmerksomheten bort fra de reelle utfordringene i Nav. Saksbehandling og utbetaling av sykepenger er et offentlig ansvar, og må også håndteres som det. Særlig om små og mellomstore virksomheter Forslagsstillernes bekymring for konsekvensene for små og mellomstore virksomheter er etter Virkes syn høyst berettiget. Slike virksomheter utgjør hovedtyngden av Virkes medlemsmasse, og kjennetegnes ofte av begrenset likviditet, beskjedne administrative ressurser og lav evne til å bære uforutsette kostnader over tid. I motsetning til større virksomheter har mange små og mellomstore virksomheter verken økonomisk buffer eller administrative systemer til å håndtere langvarig forskuttering og etterfølgende refusjonsprosesser. Et krav om forskuttering av sykepenger, særlig i saker med lang saksbehandlingstid, vil kunne få direkte konsekvenser for drift, investeringer og sysselsetting. For enkelte virksomheter kan dette i praksis innebære et valg mellom å forskuttere sykepenger og å dekke løpende driftskostnader. Dette er virksomheter som Stortinget samtidig forventer skal investere, ansette og bidra til inkludering. Virke deler derfor forslagsstillernes vurdering av at et slikt ansvarsskifte vil ramme små og mellomstore virksomheter uforholdsmessig hardt, og at dette ikke er forenlig med målsettingen om et bærekraftig og inkluderende næringsliv. Konsekvenser for inkludering i arbeidslivet Virke deler også forslagsstillernes vurdering av at økt økonomisk risiko knyttet til sykefravær kan få negative konsekvenser for inkludering i arbeidslivet. Dersom arbeidsgivere pålegges større og mer uforutsigbar økonomisk risiko ved sykefravær, kan det særlig ramme personer som allerede møter høyere terskler inn i arbeidslivet. Dette handler ikke om holdninger, men om hvordan økonomisk risiko påvirker faktiske beslutninger i virksomheter med små marginer. Når arbeidsgivere påføres økt økonomisk risiko gjennom forskuttering av sykepenger, kan dette i praksis føre til større varsomhet i ansettelsesprosesser. Virke mener derfor at tiltaket kan heve terskelen for ansettelser og virke mot sin hensikt i en tid der målet nettopp er å få flere i arbeid og redusere frafall. Virkes svar på forslagene Til forslag 1: Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Nav konkret skal gå frem for å bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned, og sikre at arbeidstaker får sykepengene de har krav på. Virke støtter forslaget. Virke mener det er nødvendig og riktig at regjeringen legger frem en konkret og forpliktende plan for å redusere saksbehandlingstiden for sykepenger i Nav. En slik plan må inneholde tydelige mål, prioriteringer, tidsfrister og tiltak, og særlig rette seg mot de sakene som i dag skaper de største forsinkelsene, herunder manuelt behandlede saker. Til forslag 2: Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Virke støtter forslaget. Virke støtter at det utredes en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav, nettopp fordi dette adresserer problemet der det hører hjemme – hos myndighetene. En slik ordning kan sikre arbeidstaker raskere utbetaling, uten å påføre arbeidsgiver økt økonomisk risiko eller administrativ belastning. Virke understreker samtidig at en eventuell ordning må være tydelig avgrenset i tid og kombineres med konkrete tiltak for varig reduksjon i saksbehandlingstiden. Avsluttende bemerkninger Virke mener det er avgjørende at staten tar ansvar for egne systemer. Når utbetaling av sykepenger etter arbeidsgiverperioden forsinkes som følge av kapasitets- eller systemutfordringer i Nav, må løsningen være at staten rydder opp i egen forvaltning. Arbeidstakere må få ytelsene de har krav på raskt, men det kan ikke løses ved å skyve statens likviditets- og saksbehandlingsutfordringer over på arbeidsgivere. Virke vil derfor oppfordre Stortinget til å være tydelig på rolle- og ansvarsdelingen i sykelønnsordningen. Med vennlig hilsen Sandra Marie Herlung Morten Skauge Fagsjef arbeidsliv fagsjef politikk Hovedorganisasjonen Virke
NHO Service og Handel · 29. mai 2026Skriftlig innspill fra NHO Service og Handel
NHO Service og Handel viser til Representantforslag 285 S (2025–2026) om forskuttering av sykepenger og takker for muligheten til å levere skriftlig innspill til Arbeids- og sosialkomiteens behandling av saken. NHO Service og Handel viser til NHOs skriftlige innspill og støtter dette. Vi vil i det følgende kommentere hvorfor en statlig forskutteringsordning er avgjørende for bedrifter i handels- og tjenestenæringene. NHO Service og Handel opplever at representantforslaget søker å plassere ansvaret for rask utbetaling av sykepenger der det hører hjemme: hos staten og NAV. NHO Service og Handel er positive til intensjonen i forslaget og mener det er viktig å sikre ordninger som gir sykmeldte rask og forutsigbar utbetaling av sykepenger, uten at økonomisk risiko skyves over på arbeidsgiverne. Sykepenger er en ytelse etter folketrygdloven og dermed et statlig ansvar. Det er et grunnleggende prinsipp at staten skal sørge for at personer som har rett på sykepenger får disse utbetalt raskt og effektivt. Når det oppstår forsinkelser i NAVs behandling, er dette et problem som må løses av staten. En statlig forskutteringsordning vil bidra til at sykmeldte arbeidstakere får inntektssikringen sin raskt, samtidig som ansvarsdelingen mellom staten og arbeidsgiver opprettholdes. Ordningen vil kunne sikre likebehandling og forutsigbarhet på tvers av bransjer og virksomheter, uavhengig av størrelse, økonomi eller tariffdekning. Når sykepenger er en lovfestet folketrygdytelse, er det også staten som har de beste forutsetningene for å håndtere både saksbehandling, kontroll og eventuell risiko knyttet til feilutbetalinger. En rapport fra Fafo viser at om lag 30 % av arbeidstakerne ikke er omfattet av tariffavtaler (kilde: kap 3.3 https://www.fafo.no/images/pub/2021/20775.pdf) . De vil dermed ikke få effekt av tariffestet forskuttering av sykepenger. NAV har tilgang til nødvendig dokumentasjon og informasjon, herunder medisinske opplysninger, for å vurdere retten til sykepenger, noe arbeidsgiver ikke har. Det er derfor riktig at staten både håndterer utbetalingene og bærer risikoen dersom det i ettertid viser seg at vilkårene for sykepenger ikke var oppfylt. NHO Service og Handel vil også understreke at en statlig forskutteringsordning vil komme alle arbeidstakere til gode, uavhengig av om de arbeider i tariffbundne virksomheter eller ikke. Retten til rask utbetaling av sykepenger bør være universell og ikke avhenge av hvorvidt bedriften man jobber i er tariffbundet eller ikke. Det er uheldig dersom kostnader og administrative byrder knyttet til statlige velferdsytelser i praksis bare påføres tariffbundne bedrifter. I årets lønnsoppgjør er det i flere forhandlinger fremmet krav om forskuttering av sykepenger. Siden dette er en del av bakgrunnen for representantforslaget, ønsker vi å knytte noen generelle kommentarer til dette. Forslaget om å pålegge arbeidsgivere å forskuttere sykepenger innebærer i praksis at bedriftene må fungere som bank for staten. Dette vil være særlig krevende for små og mellomstore bedrifter over hele landet, som ofte har begrenset likviditet og små administrative ressurser. Mange virksomheter vil få betydelige utfordringer dersom de pålegges å bære kostnaden ved langvarige sykefravær mens de venter på refusjon fra NAV. Dette er særlig utfordrende i tjenestenæringene, hvor marginene ofte er små og arbeidskraftskostnadene utgjør en stor del av virksomhetenes totale kostnader. I bransjer som renhold, kantine, vakt og sikkerhet og andre personellintensive tjenester vil flere samtidige sykemeldinger raskt kunne gi store likviditetsbelastninger. I dag er det en mindre andel bedrifter som forskutterer sykepenger i våre bransjer (3 av 10) der andelen er lavest i frisørbransjen med 15%. Mange virksomheter må samtidig dekke kostnader til vikarer eller omdisponering av ansatte for å opprettholde leveranser til kundene. For disse bedriftene vil en plikt til å forskuttere sykepenger kunne få direkte konsekvenser for drift, investeringer og muligheten til å opprettholde arbeidsplasser. Kostnadene ved å forskuttere sykepenger for bedriftene vil redusere driftsresultatet betydelig og for bedrifter med lite likviditet, viser våre beregninger at resultatet fort vil svekkes med 30-50% ved å forskuttere sykepenger. NHO Service og Handel vil videre understreke at det ikke kan anses som innblanding i en arbeidskonflikt å etablere en statlig ordning som sikrer alle sykmeldte rask utbetaling av sykepenger. En slik ordning vil være generell, universell og rettet mot å sikre at folketrygdens ytelser fungerer etter formålet. Avslutningsvis vil vi understreke at det reelle problemet i denne saken ikke er manglende vilje hos arbeidsgivere til å bidra, men at dagens system ikke sikrer rask nok saksbehandling og utbetaling fra NAV. Løsningen bør derfor være å styrke og effektivisere statens egne ordninger, slik at sykmeldte får ytelsene sine til rett tid uten at risiko og finansieringsansvar skyves over på norske bedrifter. NHO Service og Handel støtter derfor forslaget om en statlig forskutteringsordning for sykepenger. En slik ordning vil sikre raskere utbetaling til sykmeldte, ivareta det grunnleggende ansvaret staten har for folketrygdens ytelser, og samtidig skjerme norske virksomheter fra å måtte bære økonomisk risiko og likviditetsbelastninger som følger av forsinkelser i offentlig saksbehandling. Kort om NHO Service og Handel NHO Service og Handel er NHO-fellesskapets nest største landsforening. Vi har ca 7.245 medlemsbedrifter som sysselsetter ca 84.000 årsverk og ca 150.000 ansatte. 8 av 10 av medlemmene våre har under 9 årsverk. Våre medlemsbedrifter driver innenfor seks bransjer: Sikkerhet og beredskap Handel Bemanning og rekruttering Drift og Service, herunder renhold, kantine, bygningsdrift og skadebegrensning Frisør og velvære Arbeid og inkludering
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 29. mai 2026LHLs høringssvar til Representantforslag 8:285 S (2025–2026) om forskuttering av sykepenger
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. Generelle betraktninger LHL viser til Dokument 8:285 S (2025–2026) om forskuttering av sykepenger. LHL er opptatt av at personer som blir syke, skal ha økonomisk trygghet. Lange saksbehandlingstider hos Nav kan få store konsekvenser for den enkelte, både økonomisk og helsemessig. Det er derfor viktig at tiltak vurderes for å sikre raskere og mer forutsigbar utbetaling av sykepenger. Til forslag 1 «Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan Nav konkret skal gå frem for å bidra til at saksbehandlingstiden for sykepenger går ned, og sikre at arbeidstaker får sykepengene de har krav på. LHL støtter forslaget om at regjeringen legger frem en plan for hvordan Nav konkret skal redusere saksbehandlingstiden for sykepenger og sikre at arbeidstakere mottar ytelsene de har krav på. Etter LHLs syn er det avgjørende at Nav har tilstrekkelige ressurser, gode digitale løsninger og effektive arbeidsprosesser for å håndtere sykepengesaker innen rimelig tid. Lang ventetid på utbetalinger skaper utrygghet for mennesker som allerede står i en krevende situasjon. LHL mener videre at det bør være tydelige mål for saksbehandlingstid. Det er viktig at regjeringen følger utviklingen tett og rapporterer om resultater. Til forslag 2 «Stortinget ber regjeringen utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav frem til saksbehandlingstiden er betydelig redusert.» LHL ser behovet for tiltak som kan sikre inntekt til personer som venter på behandling av sykepengesaker. Samtidig er vi usikker på hvordan en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav vil fungere i praksis. På den ene siden kan en slik ordning bidra til økt økonomisk trygghet for arbeidstakere som opplever lange behandlingstider. Samtidig reiser ordningen flere vanskelige spørsmål. Dersom Nav i ettertid kommer til at vilkårene for sykepenger ikke er oppfylt, eller at det er utbetalt for høyt forskuttert beløp, kan arbeidstaker risikere tilbakebetalingskrav. For personer som allerede befinner seg i en økonomisk og helsemessig krevende situasjon, kan dette skape ytterligere uforutsigbarhet og belastning. Avslutning LHL vil understreke betydningen av et sykepengesystem som er forutsigbart, effektivt og trygt for brukerne. Rask behandling og utbetaling av sykepenger er viktig både for den enkeltes økonomiske sikkerhet og for tilliten til velferdsordningene. Det viktigste tiltaket er å få redusert saksbehandlingstiden til Nav vesentlig. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Anonym · 28. mai 2026Høringssvar til representantforslag 285 S (2025-2026)
Høringssvar til representantforslag 285 S (2025-2026) Offshore Norge viser til representantforslag 285 S (2025–2026) om forskuttering av sykepenger, fremmet av Anna Molberg, Henrik Asheim, Amalie Gunnufsen og Mahmoud Farahmand. Forslaget innebærer at Stortinget ber regjeringen om å (i) legge frem en konkret plan for hvordan NAV skal redusere saksbehandlingstiden for sykepenger, og (ii) utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra NAV inntil saksbehandlingstiden er vesentlig redusert. Offshore Norge slutter seg i det vesentlige til representantforslaget. NAVs saksbehandlingstid for refusjon av sykepenger er i dag for lang og for uforutsigbar, og det er enkelt å ha sympati med standpunktet om at arbeidstakere som er syke bør få utbetalt sykepenger raskt. Denne utbetalingen er det imidlertid statens ansvar å sørge for, ikke arbeidsgiver. At forvaltningen av de offentlige velferdsytelsene, inkludert utbetaling av sykepenger, ikke fungerer etter sitt formål, kan vanskelig begrunne at ansvaret og den økonomiske risikoen for en sentral del av velferdsstaten, skal overføres til arbeidsgiverne. Samfunnssituasjonen i dag er – nettopp på grunn av at NAVs saksbehandlingstider er for lange – likevel slik at en rekke bedrifter allerede forskutterer sykepenger til sine ansatte. Dette medfører en rekke utfordringer, både administrativt og økonomisk. Det svekker bedriftens likviditet over tid, det pålegger bedriften et ansvar for administrasjon og oppfølging, og det utgjør en betydelig risiko for tap dersom NAV ikke godkjenner sykepengegrunnlaget. For mindre bedrifter både kan og vil den økonomiske byrden ikke bare være krevende, men umulig å håndtere. Offshore Norge peker i den forbindelse på at også regjeringen fraråder forskuttering idet det kan påføre staten tap. I et slikt lys fremstår det desto mer urimelig at tilsvarende risiko skal påføres den enkelte bedrift. Offshore Norge er innforstått med at enkelte saker om sykepenger er mer krevende å behandle enn andre, og at saksbehandlingen i en rekke tilfeller vil kunne vært kort, mens den i enkelttilfeller vil være betydelig. For saker med lang saksbehandlingstid opplyser NAV at årsakene hovedsakelig er at arbeidstakerne har flere arbeidsforhold, at sykemeldingen er utenlandsk eller tilbakedatert, at det foreligger konflikt i grunnlaget fra f.eks. lege og arbeidsgiver, og manglende inntektsmelding fra arbeidsgiver og/eller manglende saksbehandlingsressurser. Med unntak for manglende inntektsmelding, kan arbeidsgiver ikke klandres for årsakene til at saksbehandlingen forsinkes. Bedriften må og skal oppfylle sine rapporteringsplikter, samtidig som NAV kan forenkle rapporteringen og benytte seg av opplysningene som bedriftene rapporterer i A-meldingen, men dette endrer ikke at risikoen ved forlenget saksbehandlingstid tidvis vil svært betydelig for den enkelte bedrift. Offshore Norge stiller seg derfor tydelig bak representantene når det fremholdes at: «Bedriftene skal skape arbeidsplasser og drive verdiskaping, ikke fungere som rentefri bank for staten.» På denne bakgrunn støtter Offshore Norge at det legges en plan for å få saksbehandlingstidene for sykepenger ned, og mener det er nødvendig at det utredes en midlertidig ordning der NAV selv forskutterer sykepengene. En slik løsning vil både ivareta et grunnleggende gode i velferdsstaten, plassere risikoen for utbetalingen der den hører hjemme, og stimulere til et velfungerende næringsliv. En tilnærmet lik løsning ble benyttet under Korona-pandemien, den gangen for forskuttering av lønnsutbetalinger, og Offshore Norge mener det er nærliggende at en slik ordning vil fungere også nå. Offshore Norge Elisabeth Brattebø Fenne Direktør organisasjon og arbeidsliv
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 28. mai 2026Representantforslag 285 S (2025 -2026) - Høringsinnspill fra Spekter
Det vises til Representantforslag 285 S (2025 – 2026) av 7. mai 2026 om forskuttering av sykepenger. Syke arbeidstakere må få utbetalt sine sykepenger raskt. Når saksbehandlingen i Nav tar lang tid, kan ikke ansvaret for forskuttering av sykepenger skyves over på arbeidsgiverne. Dette kan være svært belastende for mange virksomheter, både mht. saksbehandling og likviditet. Politiske spørsmål, som dette egentlig er, må løses slik at det treffer alle virksomheter likt. Spekter støtter derfor forslaget om at regjeringen må legge frem en plan for saksbehandlingen i Nav. Denne planen må bidra til at saksbehandlingen for sykepenger går ned og at arbeidstakerne får de sykepengene de har krav på. Spekter støtter videre forslaget om at regjeringen må utrede en midlertidig ordning for forskuttering av sykepenger fra Nav til saksbehandlingstiden er betydelig redusert. Det har i den senere tid vært uttalt fra flere hold at man frem til saksbehandlingstiden er tatt ned i Nav, for eksempel bør se på den løsningen man hadde under pandemien. Spekter er av den oppfatning at dette kan være et godt sted å starte. Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer