AvholdtSkriftlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2026

Endringer i tobakksskadeloven (endringer i gebyr- og avgiftssystemet og høyere strafferammer)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 97 L (2025-2026), Innst. 29 L (2026-2027)

Endringer i tobakksskadeloven (endringer i gebyr- og avgiftssystemet og høyere strafferammer)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

14 publiserte innspill

Opplysningskontor for Nikotinprodukter (ONIK) · 14. september 2026ONIK Høringssvar: Endringer i tobakkskadeloven Prop. 97 L
Opplysningskontor for nikotinprodukter (ONIK) Høringssvar: Endringer i tobakkskadeloven Prop. 97 L Opplysningskontor for nikotinprodukter (ONIK) er en bransjeorganisasjon som består av selskapene British American Tobacco Norway AS, Japan Tobacco International, og Another Snus Factory AS. ONIK viser til høringen om forslag til endringer i tobakksskadeloven i Prop. 97 L (2025-2026) for å gjennomføre kravene til informasjons- og holdningsskapende arbeid etter direktiv (EU) 2019/904 om visse plastprodukter (SUPD). Vi støtter målet om redusert forsøpling og ansvarlig håndtering av avfall fra tobakks- og nikotinprodukter, men har særlig kommentarer til finansieringen og utformingen av informasjonskampanjene. Rettslige og prinsipielle spørsmål ved utvidelsen av sektoravgiften ONIK vil innledningsvis stille noen prinsipielle og juridiske spørsmål knyttet til forslaget om å finansiere særnorske krav ved å øke Helsedirektoratets sektoravgift for tobakks- og nikotinprodusenter. Etter vårt syn er det uklart om det foreligger tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag og rettslig adgang til å benytte en sektoravgift til dette formålet. Sektoravgifter er etter gjeldende forvaltningsrettslige og budsjettekniske prinsipper strengt øremerket dekning av kostnader ved offentlig tilsyn og forvaltning innenfor den spesifikke sektoren. Det må derfor stilles spørsmål ved om det er rettslig holdbart å bruke en sektoravgift til å finansiere dedikerte miljøkampanjer. Videre etterlyser vi en vurdering av om forslaget tilfredsstiller kravene i utredningsinstruksen. Engangsplastdirektivet og produsentansvar Forslaget om å finansiere tiltak for økt bevissthet om miljøpåvirkning fra alle produkter som omfattes av tobakksavgiften skaper problematiske koblinger mellom EUs engangsplastdirektiv og den norske tobakksskadeloven. Engangsplastdirektivet omfatter spesifikke produktkategorier som inkluderer engangsplast. Av disse er det bare sigarettfiltre laget med engangsplast som også omfattes av den norske sektoravgiften[1]. Direktivet har som formål å beskytte miljøet, ikke bedrive helsefremmende arbeid. Dette ser ut til å bli blandet sammen i dette forslaget, noe vi fraråder. Engangsplastdirektivet gjelder kun produkter med engangsplast. Det nåværende forslaget utvider kravene basert på regjeringens egne mål fremfor direktivet. Dette mener ONIK er problematisk. ONIK anbefaler derfor at tiltak mot plastforsøpling håndteres av Klima- og miljødepartementet, og at myndighetene holder seg til rammeverket i engangsplastdirektivet. Dersom forslaget opprettholdes, ber ONIK om at finansieringen over sektoravgiften begrenses til reelle, dokumenterte kostnader. Lovens forskrifter må presisere at avgiften utelukkende skal anvendes til miljørelatert informasjonsarbeid om forsøpling og avfallshåndtering. EU-Kommisjonen og engangsplastdirektivets retningslinjer[2] stiller også klare forventninger om at alle kostnader knyttet til direktivet må være transparente, forholdsmessige og kostnadseffektive. Videre ligger de foreslåtte kostnadene til informasjons- og holdningskampanjer vesentlig over nivået i sammenlignbare land. Til sammenligning har Danmark tidligere avsatt 900 000 DKK til SUP-relaterte kampanjer på tvers av alle relevante SUP-produktkategorier[3]. Vi oppfatter i den betraktning det foreslåtte norske kostnadsnivået som høyt. Dersom regjeringen velger å gå videre med slike kampanjer vil vi oppfordre til at budsjettet justeres til et mer moderat og målrettet nivå. Det må også stilles tydelige krav til effektmåling av eventuelle kampanjer. Dokumentert reduksjon i forsøpling bør gi grunnlag for å nedskalere kampanjeomfanget og finansieringen, mens uteblitte resultater bør utløse en vurdering av andre og mer egnede virkemidler. Forenkling av gebyr- og avgiftssystemet – samlet sektoravgift (§§ 15, 32, 38, 34 d) En forenkling av avgiftssystemet støttes av ONIK i den grad det reduserer den administrative byrden for alle involverte parter, uten å svekke åpenhet og forutsigbarhet. ONIK anmoder derfor om at en spesifikasjon av alle kostnader som dekkes av sektoravgiften gjøres tilgjengelig årlig, slik at det er klart hvilke kostnader som gjelder hvilke ordninger som omfattes av sektoravgiften. Høyere strafferammer i tobakksskadeloven § 44 ONIK støtter fullt ut departementets intensjon om å hindre mindreåriges tilgang til nikotinprodukter, og understreker at disse utelukkende er beregnet på voksne. For å oppnå den tilsiktede effekten er det imidlertid avgjørende med mer effektiv håndheving av regelverket. Dette fordi utviklingen viser at en stor andel av nikotinproduktene som konsumeres omsettes ulovlig. Det irregulære e-sigarettmarkedet i Europa omsatte for 6,6 milliarder euro i 2024, og forventes å øke til nærmere 11 milliarder euro innen 2030.[4] For å møte disse utfordringene foreslår ONIK en mer målrettet tiltakspakke fremfor kun straffeskjerpelse. Oppsummert ONIK støtter målet om redusert forsøpling og beskyttelse av mindreårige, men har noen kommentarer mot den foreslåtte innretningen i Prop. 97 L. ONIK stiller rettslige spørsmål ved å finansiere miljøtiltak gjennom Helsedirektoratets sektoravgift, og merker seg at den foreslåtte finansieringen fremstår som svært høy i forhold til sammenlignbare naboland. Videre advarer vi mot særnorsk overimplementering av EUs engangsplastdirektiv. Et flatt produsentansvar som ikke skiller mellom produkter med ulikt plastinnhold fjerner insentiver til innovasjon. Dette strider imot målet med direktivet (SUPD). Dersom avgiften likevel utvides, må den begrenses til reelle kostnader, underlegges strenge krav til effektmåling og balanseres med økt bransjedialog. [1] Se SUP direktivet (https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32019L0904) side 18 og 19 [2] Se SUP direktivet (https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:32019L0904) side 12 [3] https://udbud.dk/detaljevisning?noticeId=b8fdf557-d37d-479a-908b-2be4d13868ab&noticeVersion=01&noticePublicationNumber= [4] Veres-Homm, U., Reich, D., Manner-Romberg, H. and Storz, J., 2026. The irregular market for e-cigarettes in Europe: Market structures, quantification & supply chains. Fraunhofer IIS / MRU GmbH. Available at: https://onik.no/wp-content/uploads/2026/06/The-irregular-market-for-e-cigarettes-in-Europe_fin_EN.pdf.
Paul Vollen / Dampekatta · 14. september 2026Skadereduksjon og forholdsmessighet må inn i tobakksskadeloven
Jeg har vært røykfri siden 6. juni 2011. Damping var avgjørende for at jeg klarte å slutte etter mange år som røyker, og jeg har nå mer enn 15 års praktisk erfaring med e-sigaretter. Jeg driver også Dampekatta, et uavhengig nettsted som følger forskning, regulering og politikk på området. Jeg støtter målrettede tiltak mot organisert ulovlig omsetning og salg av tobakks- og nikotinprodukter til mindreårige. Barn og unge skal beskyttes. Men Prop. 97 L reiser spørsmål om forholdsmessighet, rettssikkerhet og manglende skille mellom svært ulike produkter, aktører og overtredelser. Punkt 1: Strafferammen må avgrenses tydelig Departementet foreslår at den generelle strafferammen i tobakksskadeloven heves fra bøter til bøter eller fengsel i inntil seks måneder. For særlig grove overtredelser foreslås fengsel i inntil to år. Slik forslaget er formulert, er den generelle strafferammen ikke begrenset til organisert kriminalitet, omfattende smugling eller salg til mindreårige. Tobakksskadeloven og forskriftene inneholder et stort antall tekniske krav. Overtredelser kan derfor være svært forskjellige – fra alvorlig organisert ulovlig handel til feilmerking, registreringsfeil eller andre mindre regelbrudd. Det bør fremgå tydelig av loven at fengselsstraff og alvorlige tvangsmidler skal være rettet mot forsettlige og alvorlige overtredelser, særlig organisert ulovlig omsetning og salg til mindreårige. Mindre administrative og tekniske overtredelser bør som hovedregel møtes med veiledning, pålegg, rettingsfrist eller overtredelsesgebyr. Punkt 2: Ransaking må ikke bli en snarvei i håndhevingen Proposisjonen viser uttrykkelig til at en strafferamme på seks måneder gir politiet adgang til å ransake person og bolig ved mistanke om overtredelse av tobakksskadeloven. Dette er et betydelig inngrep i privatlivet. Behovet for etterforskningsverktøy kan ikke i seg selv begrunne at den generelle strafferammen heves for alle typer overtredelser. Ransaking må kreve konkret mistanke om et lovbrudd av en alvorlighetsgrad som står i forhold til inngrepet. Komiteen bør sikre at privatpersoner, brukere og små lovlydige virksomheter ikke risikerer uforholdsmessige inngrep på grunn av mindre eller uklare regelbrudd. Punkt 3: Produktene må vurderes etter faktisk risiko Proposisjonen omtaler sigaretter, snus, e-sigaretter og andre nikotinprodukter samlet i store deler av begrunnelsen. Produktene har imidlertid svært ulik risikoprofil. Det er forbrenningen av tobakk som gjør sigarettrøyking spesielt dødelig. Røykfrie nikotinprodukter er ikke risikofrie, men de kan være vesentlig mindre skadelige enn røyking. For voksne røykere kan tilgang til e-sigaretter eller andre røykfrie alternativer være forskjellen mellom fortsatt røyking og røykfrihet. Når produkter med ulik risiko behandles som om de var like, kan reguleringen få motsatt virkning av den tilsiktede. Den kan beskytte sigarettmarkedet, gjøre mindre skadelige alternativer vanskeligere tilgjengelige og føre tidligere røykere tilbake til tobakk. Jeg ber derfor komiteen om å få prinsippet om skadereduksjon tydelig inn i vurderingen av lovforslaget. Tiltak bør bygge på produktets dokumenterte relative risiko, hvem som bruker det, og om det erstatter eller fører til røyking. Punkt 4: Forskriftshjemmelen om produksjonsforbud er for vid Departementet foreslår å utvide § 42 slik at det ved forskrift kan forbys produksjon av produktkategorier som allerede er forbudt å innføre og selge. Departementet nevner uttrykkelig e-sigaretter med nikotin som eksempel. Forslaget definerer imidlertid ikke hva som menes med «produksjon», og lovteksten avgrenser heller ikke hjemmelen til kommersiell eller industriell produksjon. Det fremgår heller ikke klart om en voksen bruker som blander e-væske til eget personlig bruk, kan omfattes av et senere produksjonsforbud. Dette må avklares i loven. Privat tilberedning til eget bruk må uttrykkelig holdes utenfor, og det må fremgå at hjemmelen gjelder kommersiell produksjon. En så inngripende forskriftsfullmakt bør ikke kunne utvides gjennom senere fortolkning. Eventuelle kommersielle produksjonsforbud bør dessuten kreve en særskilt, åpen og kunnskapsbasert vurdering. Det må dokumenteres at tiltaket er nødvendig, egnet og forholdsmessig, og at mindre inngripende regulering ikke er tilstrekkelig. Berørte brukere og små virksomheter må høres, ikke bare helsemyndigheter og store interesseorganisasjoner. Punkt 5: Erfaringene til voksne brukere må tas med I debatten om nikotin blir voksne som har sluttet å røyke ved hjelp av e-sigaretter ofte usynlige. Vi finnes, og våre erfaringer er relevante. Jeg er en av dem som fortsatt lever røykfritt fordi et mindre skadelig alternativ fungerte da andre metoder ikke gjorde det. Dette beviser ikke at e-sigaretter er ufarlige, men det viser hvorfor politikken må vurdere både risikoen ved produktet og risikoen ved alternativet – som ofte er fortsatt sigarettrøyking. Oppsummering og anbefalinger Jeg ber helse- og omsorgskomiteen: – avgrense fengselsstraff til alvorlige og forsettlige overtredelser – sikre et tydelig forholdsmessighetskrav ved bruk av ransaking og andre tvangsmidler – skille mellom produkter etter dokumentert risiko – innarbeide skadereduksjon som et uttrykkelig hensyn – presisere at privat tilberedning av e-væske til eget bruk ikke regnes som produksjon – begrense forskriftshjemmelen til kommersiell produksjon og kreve særskilt dokumentasjon før produksjonsforbud innføres – sørge for at voksne brukere, tidligere røykere og små virksomheter blir hørt Målet om å beskytte barn og bekjempe organisert ulovlig handel kan nås uten å behandle alle nikotinprodukter, brukere og overtredelser som om de var like. Paul Vollen Dampekatta Voss
Den norske legeforening · 14. september 2026Innspill til Prop. 97 L (2025 – 2026) Endringer i tobakksskadeloven
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på høring et lovforslag om endringer i tobakksskadeloven med endringer i gebyr – og avgiftssystemet og høyere strafferammer. Legeforeningen støtter de foreslåtte endringene i tobakksskadeloven. Legeforeningen har som mål at Norge skal bli et tobakks- og nikotinfritt samfunn og anser det å forebygge tobakks- og nikotinrelaterte helseskader som en viktig samfunnsoppgave. Særlig er Legeforeningen opptatt av å forhindre økningen i bruk av tobakksvarer og nikotinprodukter blant barn og unge. Legeforeningen støtter derfor Regjeringens tobakksstrategi som ble inntatt i folkehelsemeldingen i 2023 og de videre innstrammingene i tobakksskadeloven som nå foreslås: 1. Holdningsskapende arbeid om miljøkonsekvenser og forsøpling av tobakks- og nikotinprodukter Legeforeningen støtter forslaget om å pålegge produsenter og importører av tobakks- og nikotinprodukter å finansiere myndighetenes holdningsskapende arbeid om miljøkonsekvenser og forsøpling av tobakks- og nikotinprodukter gjennom en utvidelse av den allerede eksisterende sektoravgiften som er regulert i tobakksskadeloven § 15. Dette minner om prinsippet om at forurenser betaler og utvidet produsentansvar, hvor produsenter skal bidra til å dekke kostnader knyttet til produktenes miljøpåvirkning gjennom hele livsløpet. Legeforeningen er gjennom sitt klimaengasjement opptatt av at helsetjenesten skal redusere sitt klima- og miljøavtrykk, og dette bør gjelde for alle sektorer – også tobakksindustrien. Samtidig vil vi understreke at holdningsskapende arbeid sjelden er tilstrekkelig, og at informasjonstiltak har størst effekt når de kombineres med regulatoriske virkemidler. 2. Forenkling av gebyr- og avgiftssystemet knyttet til gjennomføring av tobakksdirektivet Legeforeningen støtter forslaget om forenkling av gebyr- og avgiftssystemet knyttet til tobakksdirektivet og at tidligere enkeltgebyrer tas inn i sektoravgiften. Et enklere og mer oversiktlig system kan være en fordel både for myndighetene og for aktørene som omfattes av ordningen. Det er likevel viktig at en forenkling ikke fører til redusert finansiering av myndighetenes arbeid med kontroll, tilsyn, registrering og oppfølging av regelverket, spesielt i en tid hvor produktutviklingen skjer raskt og hvor markedsføringen ofte retter seg mot unge. 3. Høyere strafferamme i tobakksskadeloven § 44 Tobakksskadeloven inneholder sentrale bestemmelser som skal beskytte befolkningen mot produkter som medfører betydelig sykdomsbyrde. Høyere strafferammer, spesielt ved gjentatte, organiserte eller kommersielt motiverte brudd på regelverket, sender et tydelig signal om at overtredelser undergraver folkehelsearbeidet og må tas på alvor. Ulovlig salg av tobakks- og nikotinprodukter undergraver regelverket og det er spesielt bekymringsfullt når unge får tilgang på billige og uregulerte varer. Legeforeningen støtter derfor forslaget om å heve strafferammen i tobakksskadeloven § 44. 4. Utvidelse av forskriftshjemmelen i § 42 om forbudet produktkategorier Legeforeningen støtter forslaget om å utvide forskriftshjemmelen i § 42 slik at den også kan omfatte produksjon av produktkategorier som er forbudt å importere eller omsette i Norge. Vi mener også at myndighetene bør ha et handlingsrom som gir mulighet til å regulere nye produktkategorier dersom dette blir nødvendig. Det utvikles nye nikotinprodukter i et høyt tempo, og regelverket må kunne tilpasses nye produkter som bidrar til å rekruttere flere barn og unge til nikotinbruk.
BAT Norway · 9. september 2026BAT Norway AS Høringsinnspill til Prop. 97 L (2025–2026)
British American Tobacco Norway AS P.O. Box 3944 Ullevål Stadion 0806 Oslo Norway Tel +47 220 810 00 www.bat.com Høringsinnspill til Prop. 97 L (2025–2026) Endringer i tobakksskadeloven (endringer i gebyr- og avgiftssystemet og høyere strafferammer) Vi viser til Helse- og omsorgskomiteens behandling av Prop. 97 L (2025–2026) om endringer i tobakksskadeloven. Som produsent av tobakks- og nikotinprodukter blir vi i betydelig grad berørt av de foreslåtte endringene i denne proposisjonen. Generell informasjon om forslaget om lovendringer BAT Norway anerkjenner og deler regjeringens overordnede mål om å fremme folkehelsen og redusere helseskader forbundet med bruk av tobakk. Vi mener at en proporsjonal, bevisbasert og juridisk holdbar regulering er avgjørende for å nå disse målene. BAT Norway anerkjenner utfordringen knyttet til mindreåriges bruk av tobakks- og nikotinprodukter, og vi informerer eksplisitt om at disse produktene kun er for voksne. Vi støtter treffsikre reguleringer som forhindrer mindreåriges tilgang, samtidig som myndighetene effektivt sanksjonerer aktører som ikke følger loven. Dette høringsinnspillet fokuserer på tre sentrale elementer i Prop. 97 L (2025–2026), som er de foreslåtte innskjerpingene i strafferammen, det juridiske grunnlaget for å utvide sektoravgiften til holdningskampanjer om miljø, samt begrepsendringene i loven. Høyere strafferammer i tobakksskadeloven § 44 støttes BAT Norway støtter departementets forslag om å heve strafferammene i tobakksskadeloven § 44. Ulovlig handel med tobakksvarer og e-sigaretter, spesielt uregulert omsetning til mindreårige via sosiale medier som Snapchat og TikTok, er et økende og alvorlig problem. Denne ulovlige virksomheten undergraver folkehelsepolitikken, omgår det etablerte og lovlydige næringslivet, og fungerer ofte som en finansieringskilde for organisert, grenseoverskridende kriminalitet. Vi deler departementets vurdering av at dagens rene bøtestraff har for lav preventiv effekt. At den generelle strafferammen heves til bøter eller fengsel inntil 6 måneder, og inntil 2 år for særlig grove tilfeller, er et riktig og nødvendig grep for å speile overtredelsenes alvorlighet. En strafferamme som åpner for frihetsberøvelse er dessuten avgjørende for at politiet skal ha adgang til å ta i bruk effektive prosessuelle virkemidler, som ransaking og pågripelse, for å avdekke ulovlige distribusjonsnettverk. BAT Norway vil samtidig understreke at økte strafferammer må følges opp med økte ressurser til tilsyn og håndheving. Det er kun gjennom aktivt tilsyn og reelle sanksjoner mot ulovlige aktører at loven vil ha den tilsiktede preventive effekten. Definisjonsendringer støttes (§ 2, § 34 d og § 41) Når det gjelder de foreslåtte begrepsendringene, støtter BAT Norway departementets forslag om å erstatte det særnorske begrepet «snus» med begrepet «tobakk til bruk i munnen» i tråd med den norske oversettelsen av tobakksdirektiv 2014/40/EU. Vi støtter at definisjonen av «tobakk til bruk i munnen» i den foreslåtte § 2 første ledd bokstav k harmoniseres med definisjonen i direktivets artikkel 2 nr. 8, og at definisjonen av «tobakksvarer» i bokstav b samstilles med artikkel 2 nr. 4 i direktivet. En slik felles-europeisk tilnærming sikrer rettslig klarhet og forutsigbarhet for aktørene i markedet, og forhindrer at det oppstår unødige handelshindringer eller skjønnspregede nasjonale tilleggskriterier i det indre markedet. Det er viktig at Norge opprettholder sitt unntak fra EU-forbudet mot tobakk til bruk i munnen. Produkter med lavere risikoprofil, slik som snus, spiller en viktig rolle for voksne røykere som ellers ville fortsatt å røyke [1]. Et regulatorisk rammeverk bør derfor legge til rette for innovasjon og produktutvikling som kan bidra til overgangen fra brennbare tobakksprodukter til alternativer med lavere risiko. Videre bør myndighetene sørge for at produkter som, basert på tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon, antas å medføre lavest risiko – inkludert tobakksfri nikotinsnus (nikotinposer) – kan tilbys voksne forbrukere innenfor et ansvarlig og regulert rammeverk. Utvidelse av sektoravgiften til holdningskampanjer om miljø (§ 15) og utfordringer ved det juridiske belegget I § 15 annet ledd bokstav d foreslår Departementet å pålegge produsenter og importører å finansiere statlige opplysningskampanjer om forsøpling og miljøkonsekvenser av tobakks- og nikotinprodukter gjennom en utvidelse av den eksisterende sektoravgiften. Vi ønsker å fremme prinsipielle og rettslige innvendinger mot å benytte sektoravgiften til miljøopplysningskampanjer. I henhold til Finansdepartementets rundskriv R-112/2015 om statlig gebyr- og avgiftsfinansiering kan sektoravgifter kun etableres for å finansiere fellestiltak rettet mot en næring der aktørene tilhører eller har en nær tilknytning til den aktuelle sektoren. Statlige opplysningskampanjer rettet mot allmennheten for å endre forbrukeratferd faller i prinsippet utenfor denne rammen. Slike holdningsskapende tiltak utgjør en generell samfunnsoppgave og bør finansieres over statsbudsjettet, ikke via øremerkede sektoravgifter ilagt næringsdrivende. Dersom sektoravgiften utvides, bør dette følges av økt transparens rundt kostnadsgrunnlaget og inntektsfordelingen. En årlig spesifikasjon av tiltak, ressursbruk og tilhørende kostnader vil bidra til økt forutsigbarhet, etterprøvbarhet og legitimitet for ordningen blant de regulerte virksomhetene. Forslaget representerer en uforholdsmessig utvidelse av EUs engangsplastdirektiv (SUPD). Det overordnede målet med direktiv (EU) 2019/904 er å redusere miljøpåvirkningen fra engangsplastprodukter, og det omfatter spesifikt tobakksprodukter med filter som inneholder plast. Departementets forslag går vesentlig utover EØS-forpliktelsene ved å utvide sektoravgiften til å gjelde alle tobakks- og nikotinprodukter på generelt grunnlag. Dette skaper en uheldig sammenblanding av helse- og miljøpolitikk. Det fjerner også produsentenes insentiver til å ta i bruk innovative løsninger som plastfrie alternativer til gagn for miljøet – en mulighet det uttrykkelig legges til rette for i engangsplastdirektivet (SUPD). Dersom Departementet legger til grunn at tobakksindustrien ikke skal involveres i gjennomføringen av holdningsskapende tiltak, i motsetning til tilnærmingen under SUPD, mener vi at bransjen heller ikke bør pålegges å finansiere slike tiltak. Alternativt bør ansvaret for planlegging, styring og oppfølging av kampanjer tildeles relevante produsentansvarsorganisasjoner (PRO-er), i tråd med hvordan tilsvarende ordninger er organisert i andre sektorer. Vår anbefaling Avslutningsvis vil vi oppsummere våre standpunkter. BAT Norway anmoder Helse- og omsorgskomiteen om å vedta de foreslåtte skjerpelsene i strafferammen i § 44 for å styrke politiets verktøy mot den ulovlige handelen og ulovlige salg til mindreårige. Vi ber også komiteen vedta definisjonsendringene i § 2, § 34 d og § 41 for å harmonisere definisjonene med regelverket med tobakksdirektivet. Samtidig oppfordrer vi til å avvise eller justere forslaget om å finansiere statlige holdningskampanjer om miljø over sektoravgiften i § 15. Med vennlig hilsen, British American Tobacco Norway AS [1] Basert på den samlede vekten av tilgjengelig dokumentasjon, og under forutsetning av fullstendig overgang fra sigarettrøyking. Disse produktene er ikke uten risiko og er avhengighetsskapende.
Kreftforeningen · 1. september 2026Skriftlig innspill til forslag om endringer i tobakksskadeloven
Vi viser til Prop. 97 L (2025-2026) og gir med dette et kort innspill til komiteens behandling av proposisjonen. Kreftforeningen støtter: at ansvaret for holdningsskapende arbeid for å redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast fra tobakksprodukter må ligge hos myndighetene. en mest mulig samlet sektoravgift. at strafferammen i tobakksskadeloven økes – for å hindre organisert ulovlig salg. andre forslag til endringer i tobakksskadeloven: om å erstatte begrepet «snus» med begrepet «tobakk til bruk i munnen», samt forbud mot produksjon av produktkategorier som er forbudt å innføre og selge i Norge. Vi støtter at ansvaret for holdningsskapende arbeid for å redusere og forebygge forsøpling og spredning av mikroplast fra tobakksprodukter, må ligge hos myndighetene Kreftforeningen støtter at myndighetene selv påtar seg ansvaret for informasjon og holdningsskapende arbeid om miljøkonsekvenser og forsøpling knyttet til tobakks- og nikotinprodukter, og at dette finansieres gjennom en utvidelse av den eksisterende sektoravgiften som er regulert i tobakksskadeloven. I forbindelse med gjennomføringen av EUs direktiv om plastprodukter som også inkluderer sigarett-filtre o.l. legges ansvaret mest mulig på produsenten. Vi støtter departementets forslag om at det må gjøres unntak for tobakksprodukter når det gjelder å sørge for holdningsskapende arbeid. Norge har en forpliktelse etter WHOs tobakkskonvensjon artikkel 5.3, om å hindre tobakksindustriens innflytelse på tobakkspolitikken. Norge er forpliktet til å unngå samarbeid med tobakksindustrien og å hindre at de får profilert seg positivt gjennom såkalte «samfunnsansvarstiltak» (art. 5.3 retningslinjer). Vi er positive til en mest mulig samlet sektoravgift Vi støtter departementets forslag om å innlemme gebyrer i sektoravgiften som er hjemlet i tobakksskadeloven. Dvs. gebyrene for myndighetenes arbeid med og kontroll av ingredienser og utslippsmålinger, og mottak, analyse og offentliggjøring av innrapporterte opplysninger om innhold, utslipp, salgsvolum, markedsundersøkelser, pålagte studier mv. En samlet innbetaling (og det er de samme aktørene) forenkler både innkreving og innbetaling. Erfaringer fra Danmark viser at en mest mulig samlet sektoravgift er bedre både for bransjen og for myndighetene, enn en rekke ulike kompliserte gebyrløsninger. Kreftforeningen mener i tillegg at sektoravgiften på tobakk er politisk underutnyttet. Rammene for sektoravgiften bør utvides slik at den også dekker utgiftene til et nasjonalt røykesluttprogram og andre konkrete tobakksforebyggende oppgaver. Tobakksindustrien bør betale mer for skadene den påfører samfunnet. I dag er det skattebetalerne som må ta regningen. Helsedirektoratet har nylig beregnet at røyking koster samfunnet rundt 120 milliarder kroner i året. I tillegg kommer 12 milliarder kroner i årlige kostnader knyttet til passiv røyking. Forebygging og røykeslutt kan gi både store helsegevinster, reduserte helsetjenestekostnader og færre tapte arbeidsdager. Vi støtter forslaget til høyere strafferamme i tobakksskadeloven – for å hindre organisert ulovlig salg Kreftforeningen støtter departementets forslag til høyere strafferamme ved brudd på tobakksskadeloven for å hindre organisert ulovlig salg av tobakks- og nikotinprodukter. Det er svært uheldig at dagens straffenivå i tobakksskadeloven begrenser politiets muligheter til å gripe inn når det er mistanke om ulovlig salg av tobakksvarer og e-sigaretter (som f.eks. overtredelser i forbindelse med krav om registrering for salg, bevillingsplikt for innførsel, utførsel og produksjon, samt salg til mindreårige). Norge er forpliktet etter protokollen mot ulovlig handel med tobakksvarer, til å sørge for passende straffer og rettsmidler. Vi støtter andre forslag til endringer i tobakksskadeloven Kreftforeningen støtter forslaget om å erstatte begrepet «snus» med begrepet «tobakk til bruk i munnen», for en bedre harmonisering med begrepsbruken i tobakksdirektivet. Videre støtter vi at definisjonen av «tobakk til bruk i munnen» inntas i den generelle definisjonsbestemmelsen i tobakksskadeloven. Vi er også enige i at definisjonen av «tobakksvarer» i tobakksskadeloven bør endres slik at definisjonen blir lik definisjonen i tobakksdirektivet.  Forbud mot produksjon av enkelte produktkategorier Produktkategorier som det er forbudt å innføre og selge i Norge, bør heller ikke kunne produseres her. Kreftforeningen støtter det foreslåtte forbudet mot slik produksjon. Vi støtter også at det foreslåtte forbudet er begrunnet i særlige forhold i Norge. Videre støtter vi at tiltaket både er berettiget og nødvendig for å nå målet om å verne folkehelsen på det særlig høye beskyttelsesnivået som Norge har lagt seg på. Det foreslåtte tiltaket utgjør verken vilkårlig forskjellsbehandling eller er en skjult handelshindring, og det er proporsjonalt. Oppsummering Kreftforeningen støtter forslagene i Prop. 97 L (2025–2026). Endringene vil bidra til et mer helhetlig og effektivt regelverk, styrke myndighetenes kontroll og redusere mulighetene for omgåelse og ulovlig omsetning. Vi støtter at myndighetene – ikke tobakksindustrien – får ansvar for holdningsskapende arbeid. Vi støtter en mest mulig samlet sektoravgift og høyere strafferammer ved brudd på tobakksskadeloven. Vi mener i tillegg at rammene for sektoravgiften bør utvides til å finansiere konkrete tobakksforebyggende oppgaver, inkludert et nasjonalt røykesluttprogram. Tobakksindustrien bør betale mer for skadene den påfører samfunnet. Videre støtter vi presiseringene om snus, samt forbudet mot produksjon av produktkategorier som ikke lovlig kan innføres eller selges i Norge. Samlet mener vi forslagene styrker tobakksskadeloven og ber komiteen støtte lovendringene. Med vennlig hilsen Sara Underland Mjelva Avdelingsleder Avdeling for politikk og samfunnskontakt KREFTFORENINGEN
SMB Norge · 1. september 2026Høringsinnspill fra SMB Norge - PROP. 97 L
Innledning og hovedbudskap SMB Norge viser til Helse- og omsorgskomiteens høring vedrørende Prop. 97 L (2025–2026) om endringer i tobakksskadeloven. SMB Norge er interesseorganisasjonen for landets små og mellomstore bedrifter, og representerer over 5 000 medlemsbedrifter. Vårt mandat er å sikre forutsigbare, rettferdige og vekstfremmende rammevilkår for norsk privat næringsliv. En avgjørende del av vår medlemsmasse består av mindre og mellomstore produksjons-, industri- og innovasjonsbedrifter som er avhengige av langsiktig regulatorisk stabilitet for å kunne forsvare sine investeringer i Norge. SMB Norge ser med stor bekymring på to sentrale elementer i det foreliggende lovforslaget: Utvidelsen av forskriftshjemmelen i § 42 til å omfatte forbud mot selve produksjonen av spesifikke produktkategorier. Innsnevringen av definisjonen av snus, som i praksis vil ramme og kriminalisere lovlig produktinnovasjon. Forutsigbarhet er grunnmuren for enhver industriell satsing i Norge. At det etableres en juridisk hjemmel som åpner for å forby eksisterende, lovlig produksjon på et senere tidspunkt, skaper en akutt og uholdbar risiko. For SMB-sektoren betyr denne typen regulatorisk usikkerhet i praksis investeringsstopp, tap av arbeidsplasser og at fremtidig verdiskaping flyttes ut av landet. 2. Konsekvensene av den foreslåtte endringen i § 42 2.1 Det prinsipielle skillet mellom nasjonal omsetning og industriell eksport SMB Norge har full forståelse og respekt for at norske myndigheter har et mandat til å regulere folkehelsen og kontrollere hvilke produkter som tillates omsatt til forbrukere på det innenlandske markedet. Det må imidlertid trekkes et skarpt, prinsipielt skille mellom hva som tillates solgt i Norge, og hva norsk næringsliv kan produsere for lovlig eksport til internasjonale markeder. Norsk næringspolitikk har en lang og vellykket tradisjon for å huse høyteknologisk industri som produserer varer tilpasset regelverket i mottakerlandene (eksempelvis innen maritime komponenter, kjemikalier og farmasøytisk industri), selv om de samme produktene ikke nødvendigvis omsettes fritt her hjemme. Å frata norske SMB-bedrifter retten til å produsere lovlige eksportvarer til internasjonale markeder er et drastisk inngrep i næringsfriheten som ikke kan begrunnes med nasjonale folkehelsehensyn. 2.2 Reelle økonomiske skadevirkninger av en uforutsigbar forskriftshjemmel Selv om departementet anfører at en utvidet hjemmel i § 42 ikke automatisk utløser et umiddelbart forbud, har selve eksistensen av en slik trussel en direkte negativ økonomisk effekt på mindre virksomheter: Investeringsstopp: Små og mellomstore industribedrifter har ikke de samme finansielle musklene som store multinasjonale selskaper til å bære politisk risiko. Når produksjonsgrunnlaget kan fjernes med et pennestrøk gjennom en fremtidig forskrift, settes kritiske maskininvesteringer og fabrikkoppgraderinger umiddelbart på vent. Sveket kapitaltilgang: Eksterne investorer og banker vil kvie seg for å finansiere vekstbedrifter som opererer under en konstant regulatorisk sanksjonstrussel. Tap av internasjonale kontrakter: Utenlandske oppdragsgivere krever forutsigbare leverandørkjeder. Frykten for at norske myndigheter plutselig kan stenge en fabrikk, svekker konkurransekraften til "Made in Norway" som merkevare og ødelegger langsiktige eksportavtaler. 3. Næringspolitiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser Regjeringen har gjentatte ganger uttalt at det skal satses på fastlandsindustri, økt eksport utenom olje og gass, og skapes levedyktige distriktsarbeidsplasser. Prop. 97 L motvirker disse målene direkte.For mindre industribedrifter representerer en investering på titalls millioner kroner enorme verdier og lokal sysselsetting som ikke lett kan erstattes. Dersom rammevilkårene i Norge blir for usikre, tvinges bedriftene til å flagge ut produksjonen til land med mer stabile rammebetingelser, som for eksempel Sverige.Konsekvensen av lovforslaget blir dermed ikke at de aktuelle produktene forsvinner fra det globale markedet, men at norske industriarbeidsplasser, skatteinntekter og eksportverdier foræres til våre naboland. 4. Definisjonsendringen – konsekvensene for innovasjon og miljø 4.1 Kveling av lovlig innovasjon i SMB-sektoren SMB Norge reagerer sterkt på forslaget i kapittel 7 og 9 om å snevre inn lovens definisjon av snus. Mindre bedrifter overlever i et tøft marked nettopp ved å være innovative og finne unike produktnisjer som de store aktørene overser. Når lovteksten snevres inn slik at nye, mindre skadelige eller mer avanserte produktkategorier i praksis risikerer å falle inn under et produksjons- eller omsetningsforbud, kveles den naturlige produktutviklingen. Dette sender et signal til gründere og oppstartsmiljøer om at forskning og utvikling av nye konsepter ikke lønner seg i Norge. 4.2 Det miljøpolitiske paradokset Det fremstår som en dyp motstrid i regjeringens politikk når Prop. 97 L på den ene siden implementerer EUs engangsplastdirektiv (SUP) for å redusere forsøpling fra tradisjonelle plastbaserte snusposer, mens den på den andre siden foreslår regler som kan ramme bedrifter som har investert millioner i å utvikle biologisk nedbrytbare, poseløse alternativer. Norsk miljø- og næringspolitikk bør belønne og beskytte bedrifter som utvikler grønne løsninger på eksisterende miljøproblemer, i stedet for å utforme et regelverk som rammer innovative miljøprodukter før de i det hele tatt har fått etablert seg. 5. EØS-rettslige problemstillinger 5.1 Brudd på det frie varebytte (EØS-avtalens artikkel 12) SMB Norge vil understreke at en adgang til å forby produksjon av varer utelukkende ment for eksport, reiser alvorlige EØS-rettslige spørsmål. EØS-avtalens artikkel 12 nedlegger et klart forbud mot kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning mellom avtalepartene. Et nasjonalt produksjonsforbud som rammer varer som er fullt lovlige i andre EØS-land, og som produseres i Norge utelukkende for eksport til disse markedene, vil etter vårt syn utgjøre en ulovlig restriksjon på det frie varebyttet. Norske helsemyndigheter kan ikke bruke nasjonale folkehelsehensyn som begrunnelse for å regulere forbruket i andre suverene EØS-stater. Et slikt inngrep fremstår som uforholdsmessig og i strid med Norges internasjonale forpliktelser. 6. Konklusjon og SMB Norges krav SMB Norge krever at regjeringen og Stortinget foretar en grundig fornyet vurdering av de næringspolitiske konsekvensene før Prop. 97 L realitetsbehandles.Vi fremmer følgende krav på vegne av de små og mellomstore bedriftene: Eksportunntak i § 42: Det må innføres et eksplisitt, lovfestet unntak i tobakksskadeloven som sikrer at eventuelle fremtidige produksjonsforbud eller restriksjoner aldri skal gjelde varer som produseres utelukkende med sikte på lovlig eksport. Beskyttelse av innovasjon: Definisjonen av snus må beholdes vid nok til at innovative, miljøvennlige og lovlige nisjeprodukter ikke rammes utilsiktet av regelverket. Konsekvensutredning: Det må gjennomføres en fullverdig samfunnsøkonomisk og næringspolitisk konsekvensutredning som belyser de reelle følgene for norske industriarbeidsplasser og eksportinntekter før loven vedtas. Med vennlig hilsen, SMB Norge
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 1. september 2026LHLs høringssvar til Prop. 97 L (2025-2026) Endringer i tobakksskadeloven
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. LHL takker for muligheten til å gi innspill til helse- og omsorgskomiteens behandling av Prop. 97 L (2025–2026). Forebygging av avhengighet og helseskader knyttet til tobakk og nikotin er en viktig del av LHLs arbeid. Røyking er en sentral risikofaktor for blant annet hjerte- og karsykdom og lungesykdom. Bruk av snus, e-sigaretter og andre nikotinprodukter er også helseskadelig, og nikotin er sterkt avhengighetsskapende. Fullstendig avhold fra tobakk og nikotin er det eneste risikofrie alternativet for helsen. Særlig viktig er det å beskytte barn og unge mot å bli avhengige. Som del av Endgame-alliansen støtter LHL målet om å fase ut tobakks- og nikotinprodukter i et tiårsperspektiv. Det krever en offensiv nasjonal politikk som ser ulike tobakks- og nikotinprodukter i sammenheng, forebygger at nye generasjoner blir nikotinavhengige og over tid reduserer både etterspørselen etter og tilgjengeligheten av produktene. Samtidig må mennesker som allerede bruker tobakk og nikotin få god og tilgjengelig hjelp til å slutte. Tobakks- og nikotinavvenning bør omfatte hjelp til å slutte med røyking, snus, e-sigaretter og andre nikotinprodukter. Myndighetene må ha ansvaret – industrien må betale LHL støtter at myndighetene får ansvaret for informasjon og holdningsskapende arbeid om forsøpling og miljøkonsekvenser fra tobakks- og nikotinprodukter, og at produsenter og importører finansierer dette gjennom sektoravgiften. For LHL henger helse, klima og miljø tett sammen. Tobakks- og nikotinprodukter har ikke bare konsekvenser for den enkeltes helse, men bidrar også til forsøpling, plastavfall og miljøbelastning. Røyking og bruk av e-sigaretter påvirker også luftmiljøet rundt oss og kan utsette andre for røyk og aerosoler. Det er derfor viktig å synliggjøre både helse- og miljøkonsekvensene av produktene og bruken av dem. Informasjon og holdningsskapende arbeid må samtidig komme fra uavhengige offentlige myndigheter, og ikke fra tobakksindustrien. Tobakksindustrien skal ikke gis mulighet til å bruke slikt arbeid til positiv profilering eller grønnvasking. Samtidig er det rimelig at industrien finansierer tiltak for å forebygge og redusere miljøkonsekvensene av produktene den produserer og omsetter. LHL støtter derfor den foreslåtte utvidelsen av tobakksskadeloven til også å omfatte myndighetenes kostnader til informasjon og holdningsskapende arbeid om forsøpling og miljøkonsekvenser. LHL vil samtidig peke på at WHO beskriver klima- og miljøbelastningen fra tobakk i et bredere livsløpsperspektiv, fra dyrking og produksjon til transport, bruk og avfall. Nye elektroniske nikotinprodukter medfører også miljøbelastning gjennom blant annet materialbruk, elektronikk og avfall, selv om kunnskapsgrunnlaget om den samlede klima- og miljøbelastningen gjennom hele livsløpet fortsatt er begrenset. Dette bredere perspektivet bør tas med i det videre tobakks- og nikotinforebyggende arbeidet. En samlet sektoravgift – med rom for mer forebygging LHL støtter forslaget om å samle flere av dagens gebyrer i sektoravgiften. En mer samlet ordning kan gjøre systemet enklere å administrere for både myndighetene og aktørene som skal betale. Det er samtidig viktig at omleggingen ikke fører til at tobakksindustriens samlede bidrag til nødvendige kontroll- og myndighetsoppgaver reduseres. LHL mener samtidig at det er gode grunner til å vurdere om sektoravgiften på sikt kan brukes til flere konkrete tobakksforebyggende tiltak. Departementet viser selv til at flere land har innført øremerkede avgifter til både tobakksforebyggende tiltak og røykeslutt. For LHL er hjelp til å slutte en viktig del av et helhetlig forebyggingsarbeid. Vi må både hindre at nye generasjoner blir avhengige av tobakk og nikotin, og gi god og tilgjengelig hjelp til dem som allerede bruker produktene og ønsker å slutte. Dette er særlig viktig for mennesker som lever med eller har økt risiko for hjerte- og karsykdom, lungesykdom og hjerneslag. LHL mener det er rimelig at tobakksindustrien bidrar til å finansiere tiltak som hjelper mennesker ut av avhengigheten av produktene industrien selger. Rammene for sektoravgiften bør derfor på sikt kunne utvides til flere konkrete tobakksforebyggende tiltak, herunder et nasjonalt røykesluttprogram. Ulovlig handel må møtes med straff og effektiv håndheving LHL støtter forslaget om høyere strafferammer ved brudd på tobakksskadeloven. Ulovlig innførsel og omsetning av tobakks- og nikotinprodukter undergraver regelverket som skal beskytte folkehelsen. Ulovlig handel kan gi både unge og voksne tilgang til produkter som ikke er tillatt på det norske markedet, og som kan inneholde skadelige eller ulovlige stoffer. Ulovlig handel kan også føre til betydelige tap av avgiftsinntekter for fellesskapet. Samtidig kan produktkrav, aldersgrenser og andre reguleringer settes til side, og produkter som omsettes ulovlig kan bli billigere og lettere tilgjengelige. LHL mener derfor at alvorlige og systematiske brudd på tobakksskadeloven må kunne møtes med reaksjoner som står i forhold til overtredelsenes alvor og folkehelsekonsekvenser. Innsatsen bør særlig rettes mot profesjonell og systematisk ulovlig innførsel og omsetning, og mot salg til mindreårige. Formålet må være å ramme bakmenn og nettverk, ikke mindre overtredelser begått av enkeltpersoner. Høyere strafferammer må samtidig følges av effektiv håndheving. LHL mener derfor det må sikres tilstrekkelige ressurser til kontroll og oppfølging av ulovlig innførsel og omsetning. Høyere strafferammer vil ha begrenset effekt dersom risikoen for å bli oppdaget og fulgt opp er lav. Et tydelig og konsistent regelverk LHL støtter forslaget om å erstatte begrepet «snus» med «tobakk til bruk i munnen» i tobakksskadeloven, og at definisjonen tas inn i lovens generelle definisjonsbestemmelse. Endringene bidrar til et tydeligere og mer konsistent regelverk og bedre harmonisering med begrepsbruken i tobakksdirektivet. Produkter som er forbudt i Norge, bør heller ikke produseres her LHL tok også til orde for et slikt produksjonsforbud i høringen som gikk forut for proposisjonen. Vi mener det er lite konsistent å tillate produksjon i Norge av produktkategorier som av hensyn til folkehelsen ikke tillates innført eller solgt her. LHL støtter derfor at departementet gis hjemmel til å forby produksjon av slike produktkategorier i Norge. Vårt innspill oppsummert LHL støtter hovedretningen i Prop. 97 L (2025–2026) og ber komiteen: støtte at myndighetene har ansvaret for holdningsskapende arbeid om forsøpling og miljøkonsekvenser fra tobakks- og nikotinprodukter, finansiert gjennom sektoravgiften videreutvikle klima- og miljøperspektivet i det tobakks- og nikotinforebyggende arbeidet, blant annet ved å se på klima- og miljøbelastningen gjennom produktenes livsløp støtte forenklingen av gebyr- og avgiftssystemet, uten at dette reduserer industriens samlede finansiering av nødvendige myndighets- og kontrolloppgaver be regjeringen vurdere hvordan sektoravgiften på sikt kan utvides til å finansiere flere konkrete tobakksforebyggende tiltak, herunder et nasjonalt røykesluttprogram støtte høyere strafferammer mot alvorlig, systematisk og organisert ulovlig innførsel og omsetning av tobakks- og nikotinprodukter, og samtidig understreke behovet for tilstrekkelig kontroll og håndheving støtte den foreslåtte endringen fra «snus» til «tobakk til bruk i munnen» støtte at departementet gis hjemmel til å forby produksjon av produktkategorier som allerede er forbudt å innføre og selge i Norge. LHL mener forslagene i proposisjonen vil bidra til et sterkere og mer konsistent tobakksskadevern. I det videre forebyggingsarbeidet bør det samtidig legges større vekt på god og tilgjengelig hjelp til mennesker som ønsker å slutte med tobakk og nikotin, og på de bredere klima- og miljøkonsekvensene av tobakks- og nikotinprodukter. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Mosseregionens Næringsutvikling AS · 1. september 2026HØRINGSSVAR – PROP. 97 L (2025–2026)
Mosseregionens Næringsutvikling (MNU) viser til høringen vedrørende Prop. 97 L (2025–2026). Vi ønsker å understreke at de foreslåtte endringene i tobakksskadeloven vil kunne få alvorlige konsekvenser for norsk industri, arbeidsplasser og innovasjon. MNU ser med stor bekymring på forslaget om en utvidet forskriftshjemmel i § 42. Etableringen av en lovhjemmel som åpner for å stanse eksisterende, lovlig virksomhet på et senere tidspunkt, skaper en uforutsigbarhet som lokal industri ikke kan leve med. For en eksportrettet hjørnesteinsbedrift som Den Norske Snusfabrikken AS i Våler i Østfold, påfører denne latente risikoen næringslivet en uholdbar situasjon for investeringer og arbeidsplasser. Å utforme et regelverk som tvinger produksjonen ut av landet, er i direkte motstrid til regjeringens mål om grønn omstilling og fastlandseksport. Resultatet blir at verdiskaping og arbeidsplasser flyttes til land som Sverige, uten at folkehelsen styrkes. Vi mener derfor at: Risikoen for produksjonsforbud må avvises: Forslaget om å inkludere ordet "produksjon" i forskriftshjemmelen i § 42 bør strykes. Produksjon for eksport kan i stedet reguleres gjennom en lisensordning og rapporteringsplikt, slik det gjøres i andre kontrollerte bransjer. Lovfestet eksportunntak må på plass: Dersom en utvidet hjemmel iverksattes, må det innføres et eksplisitt, lovfestet unntak som sikrer at fremtidige produksjonsforbud aldri skal gjelde varer produsert utelukkende for lovlig eksport til utlandet. Innovasjon må stimuleres, ikke kveles: Innsnevringen av produktdefinisjonene risikerer å ramme og kriminalisere lovlig produktinnovasjon. Biobaserte, poseløse og plastfrie nisjeprodukter som reduserer miljøbelastningen må oppmuntres fremfor forbud Rammevilkårene må være forutsigbare: Forutsigbarhet er grunnmuren for industriell satsing. Eksisterende virksomheter må sikres stabile og langsiktige betingelser. Eventuelle fremtidige produktforbud må forankres gjennom grundige konsekvensutredninger og ordinær lovbehandling i Stortinget, og ikke gjennom raske forskriftsendringer. En kunnskapsbasert og proporsjonal regulering vil både ivareta myndighetenes behov for kontroll og samtidig sikre norske arbeidsplasser, grønn innovasjon og eksport. Med vennlig hilsen Yngvar Trandem Administrerende direktør Mosseregionens Næringsutvikling AS Rosenvinges vei 8, 1523 Moss Mobil 91775556 E-post: [email protected] Nettside: www.mnu-as.no
Den Norske Snusfabrikken AS · 31. august 2026Høringsinnspill fra Den Norske Snusfabrikken AS
HØRINGSUTTALELSE Til: Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fra: Den Norske snusfabrikken AS, Våler i Østfold Dato: 31. august 2026 Sak: Høringsinnspill til Prop. 97 L (2025–2026) – Endringer i tobakksskadeloven (utvidelse av § 42 og begrepsendringer) Høringsinnspill til Prop. 97 L (2025–2026) 1. Innledning og hovedbudskap Den Norske Snusfabrikken AS, lokalisert i Våler i Østfold, leverer med dette sitt høringsinnspill til Prop. 97 L (2025–2026) om endringer i tobakksskadeloven. Lovforslaget inneholder to parallelle endringer som samlet sett innebærer en betydelig risiko for vår virksomhet, våre 22 ansatte og våre planer om ytterligere investeringer i fabrikken i Norge, herunder en utvidelse til 50–60 industrielle arbeidsplasser innen 2029: Utvidelsen av forskriftshjemmelen i § 42 til å omfatte forbud mot «produksjon» av forbudte produktkategorier. Begrepsendringene og innsnevringen av definisjonen av snus i lovens tekst, som i praksis vil kunne forby innovative, lovlige nisjeprodukter. Eksport utgjør i dag nærmere 50 % av vår totale omsetning i 2026, og forventes å øke betydelig i årene fremover. «Made in Norway» er et viktig salgsargument overfor våre internasjonale kunder. Siden oppstarten i 2022 har vi investert nærmere 40 millioner kroner i vår høyteknologiske fabrikk i Våler. Vi er fullt innforstått med at den foreslåtte endringen i § 42 ikke i seg selv innebærer et produksjonsforbud, men etablerer en hjemmel som senere kan benyttes til å innføre et slikt forbud. For en eksportrettet industrivirksomhet har denne usikkerheten likevel en konkret og umiddelbar økonomisk betydning. Forutsigbare næringsvilkår er en fundamental forutsetning for langsiktige industriinvesteringer. En situasjon der det etableres en hjemmel som senere kan brukes til å forby produksjon, skaper betydelig regulatorisk usikkerhet for både virksomheten, våre ansatte, våre eiere og våre internasjonale kunder. Dersom Prop. 97 L vedtas uten spesifiserte unntak, forutsigbare lisensordninger, tilstrekkelige overgangsordninger eller annen form for sikkerhet som sikrer at vi kan fortsette eksportproduksjon i Norge, ser vi ingen annen løsning på å opprettholde bærekraftig, langsiktig og forutsigbar drift enn å finne et alternativt produksjonssted utenfor Norge. Dette vil innebære å demontere og flytte produksjonsmaskiner, utstyr og materiell. Slik kan vi fortsette å produsere for internasjonal eksport og samtidig importere lovlige snusprodukter tilbake til Norge, på lik linje med andre produsenter og merker. Vi ønsker å bli værende i Norge med både norsk- og eksportrettet produksjon av tobakksfri snus, men med en forskriftshjemmel som gir mulighet for et fremtidig produksjonsforbud, skapes så stor usikkerhet og uforutsigbarhet om fremtidige rammebetingelser at det ikke vil være bedriftøkonomisk forsvarlig å bli værende i Norge. 2. Konsekvensene av den foreslåtte endringen i § 42 2.1 Produksjon for eksport må skilles fra salg og omsetning i Norge Den Norske Snusfabrikken har full forståelse for at norske myndigheter skal kunne regulere hvilke produkter som kan selges og omsettes til norske forbrukere. Det er imidlertid et vesentlig skille mellom omsetning i Norge og industriell produksjon i Norge for lovlig eksport til andre markeder. Tobakksfri snus er i dag et produkt som ikke er konformt med norske omsetningsregler, men varen er fullt lovlig og etterspurt i flere europeiske og internasjonale markeder. Norsk næringspolitikk har en lang tradisjon for å tillate industriell produksjon av varer som ikke nødvendigvis er beregnet for det norske markedet, men som produseres i Norge for eksport og er tilpasset kravene i andre land. Eksempler finnes blant annet innen legemidler, kjemikalier og teknisk utstyr. At en vare ikke tillates omsatt til norske forbrukere, bør derfor ikke i seg selv innebære at norsk industri fratas muligheten til å produsere varen for et lovlig eksportmarked. 2.2 Forskriftshjemmelen har allerede økonomiske konsekvenser Selv om et produksjonsforbud kun ligger som en fremtidig mulighet i lovteksten, har den foreslåtte forskriftshjemmelen allerede en konkret effekt på virksomhetens beslutninger. Investeringsstopp: Videre oppgraderinger og maskininvesteringer ved fabrikken er satt på vent. Vi kan ikke forsvare overfor våre eiere å investere ytterligere betydelig kapital i produksjonskapasitet når selve produksjonsgrunnlaget kan bli fjernet gjennom en senere forskrift. Frysing av ansettelser: Våre planer om å oppbemanne fabrikken i Våler er satt på vent som direkte følge av den regulatoriske usikkerheten. Kundeutrygghet: Internasjonale kunder forventer stabile og forutsigbare leverandørkjeder. Kunnskapen om at norske myndigheter på et senere tidspunkt kan innføre et produksjonsforbud, gjør det vanskeligere å inngå nye langsiktige eksportavtaler. Gjennom eksisterende eksportavtaler er vi dessuten forpliktet til å varsle våre kunder om mulige regulatoriske endringer som kan påvirke vår eksportrettede produksjon. Den foreslåtte endringen i § 42 påvirker derfor ikke bare fremtidige investeringer og avtaler, men skaper også usikkerhet rundt eksisterende eksportvirksomhet. 3. Næringspolitiske og samfunnsøkonomiske konsekvenser Den Norske Snusfabrikken har full forståelse for at Helse- og omsorgsdepartementets primære mandat er å ivareta folkehelsen. Samtidig må konsekvensene av regelverket vurderes bredt, herunder konsekvensene for norsk industri, arbeidsplasser, investeringer og eksport. For vår virksomhet innebærer forslaget en risiko for at betydelige investeringer i Norge mister sitt produksjonsgrunnlag, samtidig som fremtidige investeringer og arbeidsplasser kan bli flyttet ut av landet. Dette er særlig relevant fordi virksomheten er etablert som en norsk produksjonsbedrift med betydelige investeringer i moderne industriell kapasitet. Vi har investert nærmere 40 millioner kroner siden oppstarten og har konkrete planer om videre vekst og økt sysselsetting. Dersom produksjonen av varer som utelukkende er ment for lovlig eksport kan forbys i Norge, vil dette kunne svekke Norges attraktivitet som produksjonsland og føre til at investeringer og arbeidsplasser flyttes til andre land. Det bør derfor legges betydelig vekt på å utforme regelverket slik at helsepolitiske mål kan ivaretas uten at det samtidig skapes unødvendige hindringer for lovlig norsk eksportindustri. 4. Definisjonsendringen – konsekvensene for innovasjon og miljø 4.1 Innsnevring av definisjonen av snus rammer lovlig innovasjon I Prop. 97 L kapittel 7 og 9 foreslår departementet å innsnevre definisjonen av snus («tobakk til bruk i munnen») til i hovedsak å omfatte tradisjonell porsjons- og løssnus. Denne endringen vil kunne ramme vår patenterte produktinnovasjon Nakd pods, som i dag er et lovlig produkt for salg og omsetning i Norge. Nakd Pods er en posefri snus tilsatt det vegetabilske bindemiddelet Agar Agar som er ekstrahert fra tang. Kombinasjonen av den foreslåtte definisjonsendringen og den nye forskriftshjemmelen i § 42 innebærer at konsekvensen ikke bare kan bli et forbud mot salg av Nakd pods i Norge. Det kan også innebære at det blir mulig å forby norsk produksjon av produktet for eksport til andre land der produktet er lovlig. Dette reiser et prinsipielt spørsmål om hvor langt norsk regelverk bør gå i å regulere produksjon av innovative produkter som er lovlige og etterspurt i andre markeder. 4.2 Miljøparadokset Det fremstår samtidig som et politisk og miljømessig paradoks at Prop. 97 L foreslår tiltak for å følge opp kravene i EUs engangsplastdirektiv (SUP), blant annet for å redusere plast- og mikroplastforsøpling fra tradisjonelle snusposer i naturen. Nakd pods ble utviklet nettopp med sikte på å tilby et alternativ til tradisjonelle snusposer. Produktet er poseløst og utviklet med en struktur som er ment å løse seg biologisk opp i naturen. Det er derfor et paradoks dersom samme lovproposisjon som skal bidra til å redusere miljøbelastningen fra tradisjonelle snusprodukter der posematerialet inneholder mikroplast, samtidig etablerer regler som kan ramme et eksisterende produkt utviklet for å redusere nettopp dette miljøproblemet. En slik regulering vil kunne svekke insentivene til grønn produktutvikling og samtidig bidra til at norsk industriell innovasjon og produksjon flyttes ut av landet. 5. EØS-rettslige problemstillinger Den foreslåtte adgangen til å forby produksjon av varer som skal eksporteres til andre EØS-markeder, reiser også spørsmål etter EØS-avtalens regler om fri varebevegelse. 5.1 Forholdet til EØS-avtalens artikkel 12 EØS-avtalens artikkel 12 forbyr kvantitative eksportrestriksjoner og tiltak med tilsvarende virkning mellom avtalepartene. Et nasjonalt produksjonsforbud som rammer varer som er lovlige i et annet EØS-land, og som produseres i Norge utelukkende med sikte på eksport til dette markedet, vil kunne utgjøre en restriksjon på eksport. Norske myndigheter har selvsagt adgang til å regulere hvilke produkter som kan selges til norske forbrukere. Det bør imidlertid foretas en særskilt vurdering av om et produksjonsforbud er nødvendig og forholdsmessig når varene ikke er ment for det norske markedet, men for lovlig salg i et annet EØS-land. 5.2 Forholdet til proporsjonalitetsprinsippet Et restriktivt tiltak må vurderes opp mot kravene til nødvendighet og proporsjonalitet etter EØS-avtalens artikkel 13. For produkter som produseres utelukkende for eksport, er det særlig relevant å vurdere om formålet kan oppnås gjennom mindre inngripende tiltak. · Beskyttelse av barn og unge i Norge: Når eksportvarene fysisk skal ut av landet, vil de ikke være beregnet for norske forbrukere. Det eksisterende omsetningsforbudet i Norge, kombinert med kontroll med eksporten, kan derfor ivareta hensynet til det norske markedet uten at produksjonen nødvendigvis må forbys. · Risiko for ulovlig handel og lekkasje: Dersom hensynet til å forhindre at produkter lekker tilbake til det norske markedet er et sentralt argument, bør det vurderes om dette kan håndteres gjennom effektive kontrollmekanismer fremfor et generelt produksjonsforbud. Regjeringen har allerede vedtatt at EUs sporingssystem (Track & Trace) blir obligatorisk for snus i Norge. Dette viser at det finnes kontrollmekanismer som kan bidra til å sikre sporbarhet og kontroll med produktene. Et produksjonsforbud bør derfor vurderes opp mot muligheten for å oppnå samme formål gjennom målrettede og mindre inngripende kontrolltiltak. 6. Kontrolltiltak fremfor et generelt produksjonsforbud Den Norske Snusfabrikken har forståelse for myndighetenes behov for å forhindre at produkter som ikke er tillatt på det norske markedet, likevel finner veien til norske forbrukere. Vi mener imidlertid at dette kan håndteres gjennom målrettede og kontrollerbare tiltak, uten å avvikle lovlig norsk eksportproduksjon. For å eliminere eller redusere risikoen for ulovlig handel forplikter Den Norske Snusfabrikken seg til å følge strenge, objektive kontrollkrav for produkter som produseres utelukkende for eksport. Dette kan blant annet omfatte: dokumentasjon av at produktene er beregnet for eksport og lovlige i mottakerlandet, tydelig fysisk og elektronisk sporing av eksportproduktene, separate produksjons- og lagerprosedyrer der dette er nødvendig, dokumentasjon av kunde, mottakerland og eksportvolum, full sporbarhet gjennom hele leverandør- og distribusjonskjeden, rapportering og kontroll fra relevante norske myndigheter, bruk av EUs Track & Trace-system der dette er relevant, og andre objektive kontrollkrav som myndighetene finner nødvendige. En slik modell vil etter vår vurdering kunne ivareta hensynet til kontroll og forhindre lekkasje til det norske markedet, samtidig som den åpner for fortsatt norsk produksjon og eksport. 7. Våre konkrete forslag til endringer For å sikre norske industriarbeidsplasser, ivareta de nærmere 40 millioner kroner som allerede er investert i fabrikken i Østfold og legge til rette for fremtidige investeringer, ber vi departementet innarbeide følgende endringer i det endelige lovforslaget: 1. Stryk ordet «produksjon» fra § 42 · Den primære løsningen er å stryke ordet «produksjon» fra lovforslagets endring av tobakksskadeloven § 42. Lovens formål kan ivaretas gjennom regulering av salg, import og omsetning i Norge, uten at det samtidig etableres en generell hjemmel til å forby norsk produksjon av varer som utelukkende er beregnet for lovlig eksport. 2. Alternativt: Etabler en lisensordning for eksportproduksjon · Dersom ordet «produksjon» beholdes i § 42 for å gi departementet en fremtidig forskriftshjemmel, må det samtidig etableres en tydelig og forutsigbar ordning for produksjonsbevilling/eksportlisens. Ordningen bør sikre at virksomheter som produserer ikke-konforme varer utelukkende for lovlig eksport, og som oppfyller objektive og kontrollerbare krav, kan fortsette produksjonen. En slik ordning vil gi myndighetene nødvendig kontroll samtidig som næringslivet får den forutsigbarheten som er nødvendig for langsiktige investeringer og eksportavtaler. 3. Krav om en tilstrekkelig overgangsordning · Dersom departementet på et senere tidspunkt velger å benytte hjemmelen til å forby produksjon, og det ikke etableres en eksportlisensordning, må det lovfestes en overgangsordning på minimum 36 måneder. En kortere horisont vil kunne gjøre det umulig å avvikle eksisterende kontrakter, ivareta de ansatte og gjennomføre en eventuell omstilling eller flytting av betydelige industriinvesteringer på en forsvarlig måte. 4. Sikre unntak for miljøinnovasjon · Definisjonen av snus bør utformes slik at den ikke utilsiktet rammer biologisk nedbrytbare og poseløse alternativer som Nakd pods, når slike produkter er utviklet for å redusere et faktisk forsøplingsproblem og er lovlige i markedet. Regelverket bør ikke utformes på en måte som hindrer norsk industri i å utvikle og produsere nye miljøvennlige alternativer som kan bidra til å oppfylle de miljøpolitiske målene bak reguleringen. 8. Avslutning Den Norske Snusfabrikken har forståelse for regjeringens mål om å beskytte folkehelsen og redusere tilgjengeligheten av produkter som ikke ønskes på det norske markedet. Vår bekymring gjelder først og fremst at virkemidlene som foreslås, går lenger enn det som er nødvendig for å oppnå disse målene, ved også å kunne ramme norsk produksjon av varer som er lovlige i andre markeder og utelukkende produseres for eksport. For en norsk industribedrift med betydelige investeringer, er denne usikkerheten allerede en reell utfordring for våre 22 ansatte og planer om ytterligere investeringer i fabrikken i Norge, herunder en utvidelse til 50–60 industrielle arbeidsplasser innen 2029: Vi ber derfor om at lovforslaget utformes slik at norske myndigheter fortsatt har nødvendige virkemidler til å ivareta folkehelsen, samtidig som det sikres forutsigbare rammevilkår for norsk industri, eksport, arbeidsplasser og innovasjon. Norsk produksjon for lovlig eksport bør ikke rammes av et generelt produksjonsforbud når hensynet til det norske markedet kan ivaretas gjennom målrettede reguleringer og effektive kontrolltiltak. Med vennlig hilsen, Den Norske snusfabrikken AS Øyvind Simonsen/Daglig leder Våler i Østfold
Nasjonalforeningen for folkehelsen · 31. august 2026Høring - Prop. 97 L (2025–2026) Endringer i tobakksskadeloven
Til Helse- og omsorgskomiteen Oslo, 31. august 2026 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som jobber med folkehelse, forskning på hjerte- og karsykdommer og demens, og er interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Forslaget foreslår å styrke håndhevingen av tobakkslovgivningen og sørge for at tobakk- og nikotinindustrien tar et større ansvar for belastningene produktene deres skaper. Nasjonalforeningen for folkehelsen støtter de foreslåtte endringene i tobakksskadeloven. Forslagene følger opp regjeringens tobakksstrategi og bidrar til å styrke et regelverk som over tid har vært viktig for å redusere tobakksbruk og forebygge sykdom. Vi er positive til tiltak som kan bidra til å redusere barn og unges eksponering for og tilgang til tobakk- og nikotinprodukter, samt forslag som styrker etterlevelsen av regelverket. Dette er i tråd med målet om å forebygge sykdom, redusere sosiale helseforskjeller og sikre at færre utvikler avhengighet og tobakksrelatert sykdom. Tobakksindustrien påfører samfunnet betydelige kostnader, både gjennom sykdomsbyrde og miljøbelastning. Når produsentene pålegges ansvar for holdningsskapende arbeid knyttet til forsøpling og spredning av mikroplast fra tobakksprodukter, tydeliggjøres det at kostnadene ved produktene ikke skal bæres av fellesskapet alene. På vegne av Nasjonalforeningen for folkehelsen Bo Gleditsch generalsekretær
Tobakkindustriens Felleskontor · 24. august 2026Høringssvar fra Tobakkindustriens Felleskontor
Bransjeorganisasjonen Tobakksindustriens Felleskontor (TIF) består av selskapene British American Tobacco Norway, Japan Tobacco International og Imperial Brands Norway. Vi i TIF takker for muligheten til å komme med innspill til de foreslåtte endringene i tobakkskadeloven. Holdningsskapende arbeid Vi stiller oss kritiske til forslaget om at alle aktører og produkter som omfattes av sektoravgiften for tobakk skal finansiere årlige holdningsskapende kampanjer. Dette forslaget går utover rammene i EUs direktiv om engangsplast (SUPD), som har et klart miljøpolitisk formål og ikke omfatter alle tobakksprodukter, men kun tobakksvarer med filtre som inneholder engangsplast. Holdningsskapende arbeid er i denne sammenheng en del av SUPD artikkel 10, og dermed et miljøtiltak; ikke et helsepolitisk virkemiddel. Forslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet blander miljø- og helsepolitikk, og skaper uklarhet om formålet med tiltakene. Regjeringens forslag gjør det også umulig å innovere seg ut av avgifter som er knyttet til engangsplast da alle tobakksprodukter er omfattet, tross at dette strider med EU sin intensjon. Vi anbefaler at implementeringen av SUPD forblir under Miljødirektoratets ansvar i samråd med selskapene som påvirkes av direktivet, og at helsepolitiske tiltak ikke finansieres gjennom en avgift som er ment å dekke miljørelaterte kostnader. Da dette er en prosess som omhandler utvidet produsentansvar og produkter som inneholder engangsplast, forventer vi at myndighetene ikke blander kortene, og skiller mellom det som er folkehelsearbeid, og det som er miljøarbeid. Vi mener derfor det mest hensiktsmessige er at produsentansvarsselskapene selv holder i kampanjearbeidet, spesielt da Regjeringen selv spesifiserer at kampanjens fokus skal være miljø. Videre er det uklart fra Regjeringens forslag hvordan man kan måle suksess ved kampanjene. Videre er de foreslåtte kostnadene til kampanjer betydelig høyere enn i sammenlignbare land. For eksempel har Danmark et budsjett på 900 000 DKK for SUP-relaterte kampanjer som dekker alle relevante produkter.[1]Vi mener denne forskjellen er kritikkverdig, og forventer at Regjeringen foreslår et lavere budsjett dersom de fortsatt velger å gjennomføre det stående forslaget om holdningsskapende arbeid, tross at forslaget bryter med intensjonen av direktivet. Sektoravgift og gebyrstruktur Regjeringen foreslår å samle flere avgifter inn i sektoravgiften. Vi har ikke innvendinger mot en slik forenkling da det kan redusere administrative byrder. Det er imidlertid avgjørende at kostnadene spesifiseres og knyttes til konkrete områder for å sikre transparens og forutsigbarhet. En tydelig oppdeling med innsikt i hver av kostnadene er nødvendig for å unngå at sektoravgiften blir en generell finansieringsmekanisme for ymse formål, noe som ville vært i strid med formålet og de rettslige rammene for sektoravgifter. Dersom dette ikke gjennomføres kan endringen svekke insentivene for kostnadseffektivitet, gjøre det uklart hva midlene faktisk brukes til, og åpne for at industrien finansierer tiltak som ikke er direkte relatert til vår virksomhet. Straff og håndheving Det er avgjørende at mindreårige ikke bruker eller har tilgang til tobakk og nikotinprodukter. Vi støtter derfor forslaget om å øke straffenivået for ulovlig salg og distribusjon av tobakksprodukter til mindreårige, og mener at effektiv håndheving av eksisterende lovgivning, som alderskontroll og grensehandel, er nøkkelen til å forhindre tilgang de under 18. Med vennlig hilsen, Tobakksindustriens Felleskontor [1] https://udbud.dk/detaljevisning?noticeId=b8fdf557-d37d-479a-908b-2be4d13868ab&noticeVersion=01&noticePublicationNumber=
privatperson · 23. august 2026Innspill til Prop. 97 L (2025–2026) — Endringer i tobakksskadeloven, av Aleksej Jenin.
Innledning Jeg ønsker med dette å komme med noen kritiske merknader til forslagene i Prop. 97 L (2025–2026), særlig knyttet til forslaget om høyere strafferamme i § 44 og begrunnelsen for det holdningsskapende arbeidet mot forsøpling i punkt 4. Min hovedinnvending er at flere av forslagene bygger på antakelser om effekt som etter mitt syn ikke holder når man ser dem opp mot hvordan ulovlig handel, avhengighet og forbruksmønstre faktisk fungerer i praksis. Om straffenivå og hvem forslaget faktisk rammer Jeg stiller meg tvilende til at et straffenivå på inntil to år vil ha noen reell avskrekkende effekt på den faktiske smuglingen som foregår. Ingen ville finne på å forby tobakk på linje med for eksempel heroin — konsekvensene for de som i dag lever av å smugle og selge tobakk ville da blitt brutale, og det sier noe om hvor lavt terskelen faktisk ligger sammenlignet med narkotikalovgivningen. Riksadvokaten selv påpeker i sin høringsuttalelse at «Vi har vanskelig for å se at det er behov for å reagere med strengere straff enn fengsel i seks måneder kombinert med bot, uten at dette da vil stå i et misforhold med straffetrusselen for andre straffebestemmelser». Det er også verdt å merke seg at Riksadvokaten advarer mot å trekke parallellen til alkoholloven for langt, og peker på at «Hensynene som ligger til grunn for strafferammen og straffenivået for brudd på alkoholloven gjør seg ikke nødvendigvis fullt ut gjeldende ved brudd på tobakksskadeloven». Jeg har selv observert at mange flyktninger fra Ukraina — særlig kvinner — røyker, og at sigaretter selges fritt på asylmottak av andre beboere, gjerne en hel kartong for rundt 600 kroner eller en enkeltpakke for 65 kroner. Etter bosetting er det all grunn til å tro at disse forbrukerne vil fortsette å kjøpe sigaretter gjennom uformelle, uregulerte kanaler fremfor i butikk, rett og slett fordi prisen er vesentlig lavere. Dette er presis den type småskala, uformelle omsetning som en strafferamme på to år neppe vil ramme effektivt — de reelle bakmennene og forsyningslinjene fra Øst-Europa vil trolig ikke la seg skremme av et straffenivå som fortsatt ligger et godt stykke under det som gjelder for andre former for alvorlig, organisert kriminalitet. Det er dermed grunn til å spørre om den økte strafferammen i realiteten vil ramme de små, sårbare aktørene i denne kjeden hardere enn den rammer bakmennene, uten at den grunnleggende tilgangen til billig, ulovlig tobakk reduseres nevneverdig. Om selvforsyning som mulig konsekvens Jeg vil også peke på en mulig utilsiktet konsekvens: dersom innstramninger i regelverket — herunder den foreslåtte utvidelsen av forskriftshjemmelen i § 42 til også å omfatte forbud mot produksjon — oppfattes som stadig strengere, kan det tenkes at et visst antall røykere i økende grad velger å dyrke egen tobakk, for eksempel i egen hage, nettopp for å gjøre seg uavhengige av både avgifter og reguleringer. Dette er ikke drøftet i proposisjonen, og jeg mener departementet bør vurdere om en slik reaksjon er sannsynlig, og i så fall hvilken betydning det har for de forutsatte inntektene fra sektoravgiften og for kontrollmulighetene for øvrig. Om prioritering av dødelighet og ressursbruk Proposisjonen viser til at samfunnskostnaden ved røyking i Norge er «anslått til i størrelsesorden 120 mrd. kroner for året 2021», og at kostnaden knyttet til passiv røyking er anslått til 12 mrd. kroner. Til sammenligning bruker Helsedirektoratet selv et anslag på om lag 5 000 dødsfall årlig knyttet til røyking (jf. Helsedirektoratets statistikk over røyking, snus og e-sigaretter). Det er verdt å sette dette opp mot at Folkehelseinstituttet, i sin egen sykdomsbyrdeanalyse, anslår at et kosthold med for mye salt, sukker og mettet fett, og for lite fiber og grønnsaker, også medvirker til rundt 5 000 dødsfall i året i Norge. Når to så ulike årsaksfaktorer gir sammenlignbare dødstall, men bare den ene møtes med skjerpet straffelovgivning, sektoravgifter og nasjonale holdningskampanjer, mener jeg det er rimelig å stille spørsmål ved prioriteringen — og ved om ressursbruken står i forhold til den faktiske, marginale helsegevinsten man kan forvente av nettopp disse tiltakene. Om miljøbegrunnelsen Når det gjelder forslaget om at produsenter og importører skal finansiere holdningsskapende arbeid mot forsøpling, viser proposisjonen til at «tobakksvarer med filter [er] det nest mest forsøplende plastproduktet til engangsbruk på strender i EU», og til den svenske rapporten som fant at sigarettstumper utgjorde «49 pst. av alt avfall» i seksten større byer. Dette er reelle tall, men de er hentet fra en avgrenset kategori (strandrydding, byavfall) og sier lite om tobakkens andel av den samlede plastforurensningen i naturen for øvrig. Dersom hovedhensikten med denne delen av forslaget primært er miljøvern, fremstår det noe skjevt at nettopp tobakksindustrien skal bære en øremerket, sektorspesifikk avgift på om lag 10,2 millioner kroner årlig til dette formålet, når det finnes atskillig større kilder til plastforurensning i samfunnet for øvrig som ikke møtes med tilsvarende sektoravgifter. Interessant nok er det nettopp dette poenget som gjør at flere aktører i tobakksindustrien selv er kritiske: Tobakkindustriens felleskontor uttaler at forslaget «går utover rammene i EUs direktiv om engangsplast (SUPD)», og at «Holdningsskapende arbeid er i denne sammenheng en del av SUPD artikkel 10, og dermed et miljøtiltak – ikke et helsepolitisk virkemiddel», og advarer mot at departementet «blander miljø- og helsepolitikk». Om reell effekt for ungdom Departementet begrunner mye av forslaget med at unge har for lett tilgang til tobakks- og nikotinprodukter, blant annet via sosiale medier, og viser til at «70 pst. av norske ungdommer anser det for ganske eller veldig lett å få tak i sigaretter» ifølge ESPAD-undersøkelsen. Jeg er ikke uenig i at dette er bekymringsfullt, men jeg tror ikke skjerpet strafferamme alene vil endre dette bildet nevneverdig. Ungdom som i dag finner varer via Snapchat, Instagram eller TikTok, vil trolig finne nye salgskanaler dersom de gamle strupes, og de useriøse selgerne bak slik virksomhet er sjelden de samme som rammes hardest av en høyere strafferamme rettet mot organisert smugling. Om hvor langt staten bør — og kan — gå Til sist vil jeg løfte et mer grunnleggende poeng. Andelen av befolkningen som røyker daglig er, ifølge tallene i proposisjonen selv, allerede lav — 7%. i befolkningen totalt, og kun 1%. blant de yngste. Vi kommer ikke til å kunne hjelpe eller beskytte alle. Slik det også gjelder for andre selvpåførte helserisikoer, vil det alltid finnes et mindretall som velger å røyke uansett hvilke reguleringer, avgifter eller straffer som innføres — de vil enten kjøpe det ulovlig, eller dyrke det selv. Å erkjenne dette er ikke det samme som å anbefale passivitet, men det bør etter mitt syn tilsi et mer nøkternt forhold til hvor mye effekt man realistisk kan forvente av skjerpet strafferett og nye avgifter, og en større åpenhet om hvilke grupper — de sårbare småaktørene, ikke bakmennene — som i praksis ender opp med å bære den økte straffebyrden. Oppsummering Jeg støtter ikke forslaget om å heve strafferammen i § 44 uten en grundigere vurdering av hvem tiltaket faktisk vil ramme. Jeg mener videre at miljøbegrunnelsen for den nye sektoravgiften bør ses i et bredere perspektiv der tobakkens andel av den totale plastforurensningen vurderes mer nyansert, og at departementet bør redegjøre bedre for hvilken realistisk effekt tiltakene vil ha på ungdoms tilgang til tobakk og nikotinprodukter, gitt hvor raskt uformelle salgskanaler flytter seg.
Norges Astma- og Allergiforbund · 29. juni 2026Skriftlig innspill – Prop. 97 L (2025–2026)
Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) takker for muligheten til å gi skriftlig innspill til Helse- og omsorgskomiteens behandling av Prop. 97 L (2025–2026) om endringer i tobakksskadeloven. NAAF støtter forslagene i proposisjonen. Etter NAAFs vurdering er det nødvendig å styrke myndighetenes verktøy for å møte ulovlig salg, digital omsetning, nye nikotinprodukter og salg til mindreårige. Lovverket må både forebygge rekruttering til nikotinavhengighet og gi politi, tollmyndigheter og tilsynsmyndigheter reelle virkemidler der regelverket brytes. Forslagene må ses i lys av målet om en tobakkfri generasjon Regjeringens tobakksstrategi legger til grunn at barn født i 2010 og senere ikke skal bruke tobakksvarer og nikotinprodukter, at tilgangen til slike produkter skal reduseres vesentlig for å verne barn og unge, og at ingen skal bli plaget av passiv røyking. NAAF mener Prop. 97 L må vurderes som en del av dette arbeidet. Målet om en tobakkfri generasjon kan ikke nås dersom ulovlig salg, digital tilgjengelighet og nye nikotinprodukter får utvikle seg raskere enn håndhevingen. NAAF er særlig bekymret for barn og unges tilgang til e-sigaretter og andre nikotinprodukter. Proposisjonen viser til Ungdata 2025, der 31 prosent av elever på ungdoms- og videregående skoler oppga å ha brukt e-sigaretter, og om lag 8 prosent rapporterte daglig eller ukentlig bruk. Dette viser at mange mindreårige har tilgang til produkter som de ikke lovlig skal få kjøpt. For NAAF er dette ikke bare et kontrollproblem, men et forebyggingsproblem og et luftveishelseproblem. NAAF støtter høyere strafferammer NAAF støtter forslaget om å heve den generelle strafferammen i tobakksskadeloven § 44 til bøter eller fengsel inntil seks måneder, og å innføre en høyere strafferamme for særlig grove overtredelser. Dagens reaksjonsnivå fremstår ikke tilstrekkelig i møte med ulovlig innførsel, ulovlig salg, salg til mindreårige og digitale salgsflater der kontrollen er vanskeligere enn i ordinære utsalgssteder. En høyere strafferamme har betydning fordi den gir politiet bedre mulighet til å avdekke og forfølge alvorlige brudd på tobakksskadeloven. NAAF mener dette er særlig viktig ved organisert eller systematisk salg, ved salg til mindreårige, ved ulovlig import og ved omsetning av produkter som retter seg mot unge eller bidrar til nikotinrekruttering. Håndheving må være forholdsmessig, men den må også være reell. NAAF mener samtidig at høyere strafferammer ikke kan stå alene. De må kombineres med kommunalt tilsyn, alderskontroll, kontroll med digitale salgsflater, effektiv oppfølging fra tollmyndighetene og tydelig veiledning til utsalgssteder og kommuner. Straffebestemmelsene er nødvendige i de alvorlige tilfellene, men den samlede politikken må også gjøre det vanskeligere for barn og unge å få tilgang til tobakk og nikotinprodukter i utgangspunktet. Gebyr- og avgiftssystemet må sikre finansiering av kontroll og tilsyn NAAF støtter forenklingen av gebyr- og avgiftssystemet, inkludert forslaget om å samle enkelte gebyrer i sektoravgiften. Et enklere system kan redusere administrative byrder for både myndighetene og næringsaktørene. For NAAF er det likevel avgjørende at forenklingen ikke svekker det samlede ressursgrunnlaget for kontroll, tilsyn, registerdrift, analyse og oppfølging. NAAF vil derfor understreke at bransjen fortsatt bør bære kostnadene ved det kontrollregimet som er nødvendig for å beskytte folkehelsen. Dersom avgiftssystemet blir enklere, men samtidig gir mindre eller mer uforutsigbar finansiering av myndighetenes oppgaver, vil formålet med lovendringen svekkes. Komiteen bør derfor legge til grunn at omleggingen ikke skal redusere finansieringen av Helsedirektoratet, Tolletaten, kommunalt tilsyn eller andre relevante myndighetsoppgaver. NAAF støtter også forslaget om hjemmel for tilsynsavgift for nye tobakks- og nikotinprodukter. Nye produkter utvikles raskt, og reguleringen må kunne følge markedet. Det er ikke tilstrekkelig å gebyrlegge godkjenningssøknader dersom tilsynsoppgavene som følger etterpå ikke finansieres godt nok. Komiteen bør tydeliggjøre digitalt salg og ungdomsvern NAAF anbefaler at komiteen i sin behandling særlig fremhever behovet for oppfølging av digitalt salg og markedsføring via sosiale medier. Når tobakk og nikotinprodukter omsettes i kanaler som TikTok, Snapchat og andre digitale flater, blir avstanden mellom tilbyder og mindreårig kortere, mens tilsynet blir mer krevende. Lovverket må derfor forstås og praktiseres slik at det også treffer digitale salgs- og rekrutteringskanaler. Komiteen bør også tydeliggjøre at håndheving av forbudet mot salg til mindreårige må prioriteres. Dersom mindreårige i praksis får tilgang til e-sigaretter, snus og andre nikotinprodukter, undergraves både aldersgrensen, tobakksstrategien og målet om en tobakkfri generasjon. NAAFs samlede anbefaling NAAF anbefaler at komiteen støtter forslagene i Prop. 97 L. Høyere strafferammer, et enklere og mer robust gebyr- og avgiftssystem og hjemmel for tilsynsavgift for nye tobakks- og nikotinprodukter vil samlet styrke myndighetenes verktøy. NAAF ber samtidig komiteen understreke at lovendringene må følges av tilstrekkelig finansiering av kontroll og tilsyn, særskilt prioritering av forbudet mot salg til mindreårige og sterkere oppmerksomhet om digitalt salg og markedsføring. Skal målet om en generasjon uten tobakk og nikotin bli reelt, må lovverket ha både forebyggende kraft, håndhevbarhet og tilstrekkelig finansiering.
Anonym · 20. juni 2026Nåtidens spedalske
Det er rart hvordan en , egentlig liten gruppe, i samfunnet skal hetses på alle måter, når det finnes andre større grupper som utgjør en mye større trussel for allmennheten enn de som røyker eller snuser. Alkohol og rusmisbruk er et MYE større samfunnsproblem enn de som røyker. Jeg har aldri hørt om voldtekter, blind vold, hatytringer, drap eller kollisjoner i trafikken fordi noen tok èn røyk for mye. Jeg hører derimot om vold i hjemmet, voldtekter , drap, slagsmål, blind vold, kollisjoner osv med alkohol og rus som en "årsak". Dere sier røyking koster samfunnet mye, og ja det er ikke sunt å røyke eller snuse, men har dere sett på kostnadene alkohol og narkotiske stoffer koster samfunnet? Jeg synes det er rart at dere ikke ser på kostnadene der. Dere vet vel at alkohol også er kreftfremkallende?? Og skrumplever er en velkjent diagnose som kommer som følge av alkohol. I tillegg til dødsfall i trafikken, i hjem hvor barn har det helt jævlig pga både rusmisbruk og alkohol. Nei, nei,,, det er røyken som er samfunnets verste fiende. Helt utrolig. Hva er meldingene som kommer opp på tvˋn hver eneste høytid? Alkohol. "Nå må dere tenke på barna deres og ikke drikke for mye alkohol". Hva måtte åpnes under coronatiden? Vinmonopolet. Hva er det for en politikk? Nei, dere skal gjøre det mer kriminelt å røyke enn å drikke seg drita full eller dope seg. Hva pokker. Jeg tvinger ingen til å stå ute ved siden av meg når jeg tar meg en røyk. Derimot blir jeg påtvunget på restauranter, fly/flyplasser og arenaer, konserter osv alkoholdrikkende folk. De blir uforutsigbare og ekle i oppførselen, men det skal et helt samfunn godta. Ingen advarsler på alkohol og rusmidler. Dette er en heksejakt på mennesker som stort sett tar hensyn og går vekk fra andre når vi skal ta en røyk. Vi er nåtidens spedalske. Spiller ingen rolle at alkohol og dop koster samfunnet tidobbelt. Dere er virkelig dumme. Eller så er dere vel avhengige av alkohol og dop selv. La reglene være som de er nå og konsentrer dere heller om det som faktisk koster samfunnet mye mer enn røyk og snus. Alkohol og dop.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer