AvholdtSkriftlig høring

Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027

Representantforslag regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:297 S (2025-2026)

Representantforslag regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

5 publiserte innspill

Spillavhengighet Norge · 1. oktober 2026Høringsinnspill fra Spillavhengighet Norge
Gjelder Dokument 8:297 S (2025–2026) – Representantforslag om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn Spillavhengighet Norge takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn. Spillavhengighet Norge er en landsdekkende bruker- og pårørendeorganisasjon som arbeider for å forebygge spilleproblemer og redusere skadevirkningene av pengespill. Gjennom våre selvhjelpsgrupper og vår svartjeneste møter vi mennesker som selv har utviklet spilleproblemer, og familiene og de pårørende som rammes av konsekvensene. Vi har vært i dialog med Sosialistisk Venstreparti i forkant av representantforslaget og har bidratt med kunnskap om pengespill, spilleavhengighet og utviklingen i markedet. Vi er derfor svært positive til at problemstillingen nå løftes til Stortinget. Prediksjonsmarkeder må behandles som pengespill For Spillavhengighet Norge er det sentrale ikke hva aktørene bak prediksjonsmarkedene velger å kalle produktet, men hva prediksjonsmarkeder faktisk er. Når en person satser penger på et usikkert fremtidig utfall med mulighet for økonomisk gevinst, er dette likt med andre former for pengespill. At innsatsen omtales som kjøp av en «kontrakt» eller «posisjon», endrer ikke hvordan produktet oppleves eller brukes. Vi mener derfor at norske myndigheter må være særlig oppmerksomme på forsøk på å plassere slike produkter utenfor pengespillreguleringen gjennom språk, teknisk utforming eller bruk av finansielle begreper. Utviklingen internasjonalt gjør denne avklaringen stadig mer aktuell. Det pågår allerede en diskusjon i Europa og Amerika om hvorvidt slike tjenester skal behandles som finansielle produkter eller pengespill. Dette understreker behovet for at Norge etablerer tydelige regler før markedet får større utbredelse blant norske forbrukere. Bare det siste halve året har utviklingen hatt en farlig kurve. Personer med tilsynelatende ønske om å tjene raske penger, tiltrekkes av prediksjonsmarkeder og forsøker å starte, drifte og eie disse. Dette er alt fra fremtredende politiske skikkelser, influensere og personer tilknyttet idrett og musikk, eller på annen måte har tilegnet seg stor kjendisstatus og en stor følgerskare med høyt tillit fra disse. Det samme gjelder familierelasjoner eller nære forbindelser til maktpersoner med reell innflytelse på potensiell regulering av prediksjonsmarkedene. Vi snakker her om på verdensbasis og ikke i like stor grad i Norge per nå. Et nytt spillprodukt med kjente risikomekanismer Prediksjonsmarkeder kan fremstå som noe nytt, kunnskapsbasert og nærmest analytisk. Fra et spilleavhengighetsperspektiv er imidlertid flere av mekanismene velkjente. Brukeren kan oppleve at egen kunnskap om politikk, økonomi, sport eller internasjonale forhold gir bedre kontroll over utfallet enn ved tradisjonelle pengespill. Det kan bidra til en opplevelse av at man ikke gambler, men investerer eller bruker egen kunnskap til å slå markedet. Dette er etter vårt syn et viktig risikomoment. Muligheten til å følge hendelser kontinuerlig, flytte penger mellom posisjoner og satse på stadig nye utfall kan samtidig skape høy tilgjengelighet og hyppig involvering. Når slike tjenester tilbys digitalt, på tvers av landegrenser og i enkelte tilfeller med eksempelvis kryptovaluta som betalingsmiddel, kan terskelen mellom interesse, spekulasjon og problematisk spilleatferd bli vanskelig å se. For brukerne viskes grensene helt ut. Det bør derfor ikke være slik at et pengespillprodukt unngår de kravene og beskyttelsesmekanismene vi ellers mener er nødvendige, fordi produktet teknisk eller språklig presenteres som noe annet enn pengespill. Men det er nettopp dette som skjer når folkene bak prediksjonsmarkedene kjemper hardt for å holde disse utenom pengespillreguleringene. Da vil det ikke være krav til noen former for ansvarlighetssystemer som fanger opp sårbare spillere. For Spillavhengighet Norge gir vi her bare en kontekst i forhold til hva vi mener prediksjonsmarkeder er og hva de selv ønsker å være. Uavhengig av om de ser på seg selv som spillesider, så er konseptet bygget på en så kraftig mangel av etikk og moral, at vi ser ikke hvordan disse produktene kan være forenelig med norske verdier. Unge voksne og normalisering bekymrer oss Spillavhengighet Norge støtter særlig forslaget om å vurdere tiltak for å beskytte mindreårige og unge voksne. Prediksjonsmarkeder kombinerer flere områder som allerede har stor digital interesse: politikk, sport, finans, kryptovaluta, sosiale medier og aktuelle nyhetshendelser. Produktet kan dermed nå grupper som ikke nødvendigvis ser på seg selv som pengespillere. Da må det også stilles spørsmål om markedsføringen. Dersom prediksjonsmarkeder promoteres gjennom sosiale medier, influensere, algoritmiske anbefalinger eller innhold som fremstår mer som finans-, politikk- eller nyhetsstoff enn som pengespillreklame, kan skillet mellom informasjon og markedsføring bli uklart. Vi mener derfor at en utredning ikke bare bør se på aldersgrenser, men også på hvordan produktene markedsføres, hvordan de gjøres tilgjengelige digitalt og hvordan de presenteres overfor forbrukerne. Pengespill på krig og demokratiske prosesser reiser særlige spørsmål Prediksjonsmarkeder skiller seg også fra mange tradisjonelle pengespill ved hva det kan spilles om. Muligheten til å tjene penger på valgresultater, politiske beslutninger, krig, militære operasjoner eller andre alvorlige samfunnshendelser reiser spørsmål som går langt utover tradisjonell pengespillregulering. Her deler vi forslagsstillernes bekymring knyttet til blant annet ikke-offentlig informasjon, markedsmisbruk og samfunnsmessig og demokratisk integritet. Vi mener derfor det er riktig å utrede særskilt regulering av hvilke hendelser det overhodet skal være tillatt å tilby pengespill på. At et marked teknisk sett kan opprettes, betyr ikke at samfunnet bør akseptere at økonomiske interesser knyttes til ethvert mulig utfall. Sårbarhet for press og utnyttelse Spillavhengighet Norge mener det også er nødvendig å se på en særskilt risiko som oppstår når mennesker med spilleproblemer får tilgang til markeder hvor informasjon eller påvirkning av faktiske hendelser kan ha direkte økonomisk verdi. Personer som har utviklet alvorlige spilleproblemer kan befinne seg i en svært sårbar økonomisk og psykososial situasjon. Store tap, gjeld og et sterkt ønske om å vinne tilbake tapte penger kan påvirke vurderinger og føre til handlinger personen ellers ikke ville vurdert. I et prediksjonsmarked kan dette få en ny dimensjon. En spiller kan eksempelvis sitte på informasjon gjennom arbeid, verv eller andre relasjoner som kan påvirke verdien av en posisjon i markedet. Vedkommende kan også komme i en situasjon hvor andre forsøker å presse, manipulere eller betale for tilgang til slik informasjon. Dette er elementer som diskuteres i forhold til internasjonalt hvitvaskings-arbeid gjennom idrett og gambling. I ytterste konsekvens må det også tas høyde for at et marked hvor økonomisk gevinst avhenger av virkelige hendelser, kan skape insentiver til å forsøke å påvirke selve hendelsesforløpet. For en person som allerede befinner seg i en desperat økonomisk situasjon som følge av spilleproblemer, kan terskelen for å ta svært dårlige eller skadelige valg være redusert. Dette handler ikke om å mistenkeliggjøre mennesker med spilleproblemer. Tvert imot handler det om å erkjenne en sårbarhet som samfunnet bør beskytte mennesker mot. Når et pengespill ikke bare handler om å forutsi et resultat, men potensielt gir økonomisk verdi til informasjon eller handlinger som kan påvirke resultatet, oppstår det etter vårt syn en risiko som skiller prediksjonsmarkeder fra mange tradisjonelle pengespill. Dette bør inngå i vurderingen av både regulering, hvilke hendelser det skal kunne tilbys spill på, og hvilke beskyttelsesmekanismer som må etableres. I dette tilfellet er prediksjonsmarkeder bygget slik at hendelser i uansvarlig stor grad kan påvirkes gjennom innsideinformasjon eller -handlinger. Reguleringen må kunne håndheves Regulering har begrenset verdi dersom myndighetene mangler virkemidler til å håndheve den. Prediksjonsmarkeder er digitale og grensekryssende, og utviklingen av nye produkter og plattformer skjer raskt. Regelverket må derfor være teknologinøytralt og utformes slik at nye varianter ikke enkelt kan omgå reguleringen gjennom eksempelvis endringer i betalingsløsning, produktnavn, teknisk konstruksjon eller selskapsstruktur. Spillavhengighet Norge støtter derfor forslaget om å sikre myndighetene tilstrekkelige virkemidler for tilsyn, håndheving og stans av ulovlig eller uregulert virksomhet rettet mot norske brukere. Vi mener samtidig at arbeidet bør ses i sammenheng med de øvrige virkemidlene Norge benytter for å begrense tilgangen til ulovlige pengespill, og at Lotteritilsynet og andre relevante myndigheter må ha både nødvendige hjemler og tilstrekkelige ressurser til å reagere på nye produkter og aktører. Norge bør regulere før markedet får fotfeste Erfaringen fra utviklingen av digitale pengespill viser hvor krevende det kan være å regulere produkter først etter at de har fått stor utbredelse, sterke kommersielle aktører og etablerte brukergrupper. Vi mener Norge må være i forkant i forhold til prediksjonsmarkeder. Spillavhengighet Norge mener derfor at Stortinget bør sørge for en tydelig avklaring av hvordan prediksjonsmarkeder skal reguleres i Norge, og at hensynet til forebygging av spilleproblemer og beskyttelse av sårbare forbrukere må stå sentralt i det videre arbeidet. Vi støtter intensjonen og hovedretningen i de tre forslagene i Dokument 8:297 S (2025–2026), og mener det er viktig at arbeidet med lovavklaring, håndheving og beskyttelse av mindreårige og unge voksne igangsettes før denne typen pengespill får større utbredelse i Norge. På vegne av styret i Spillavhengighet Norge Magnus Pedersen Politisk rådgiver
Norsk tipping · 1. oktober 2026Høringsinnspill fra Norsk Tipping
Generelle betraktninger Norsk Tipping støtter at det foretas en regulatorisk avklaring av prediksjonsmarkeder. Myndighetenes regulering av pengespill gjenspeiler et ønske om et særskilt høyt beskyttelsesnivå for norske borgere, der hovedformålet er å forebygge spilleproblemer og andre negative konsekvenser av pengespill. Norsk Tipping mener disse hensynene også bør være førende ved vurderingen av prediksjonsmarkeder. Om prediksjonsmarkeder Både kjennskapen til og bruken av prediksjonsmarkeder har vokst betydelig på relativt kort tid. Som omtalt i representantforslaget har en rekke europeiske myndigheter iverksatt tiltak som følge av utviklingen. Norsk Tippings egne målinger viser at kjennskapen til prediksjonsmarkeder i Norge er høy, spesielt blant menn i alderen 16-40 år. I august ble kjennskapen til enkeltaktører målt til 42 prosent i denne målgruppen, en økning fra 29 prosent sammenlignet med mars måned. Prediksjonsmarkedenes høye synlighet blant nordmenn under sommerens fotball-VM kan ha bidratt til økningen. I enkelte perioder i 2026 har Norsk Tipping også registrert at tilbydere av prediksjonsmarkeder har hatt mest trafikk blant aktørene i det uregulerte markedet. Etter Norsk Tippings syn understreker denne utviklingen behovet for en regulatorisk avklaring. Selv om våre målinger viser at det i dag er relativt lite utbredt blant nordmenn å plassere innsatser i prediksjonsmarkedet, er det bekymringsfullt at kjennskapen øker, og at nettrafikken i perioder er høy. En slik utvikling vil på sikt kunne bidra til økt uregulert aktivitet og økt risiko for uheldig forbrukeratferd. Den vil også kunne svekke Norsk Tippings evne til å forebygge, oppdage og reagere på uheldig spilleatferd. De senere årene har en rekke samfunnstrender bidratt til økt spillelyst blant unge menn, og Norsk Tipping har ved flere anledninger uttrykt bekymring for utviklingen. Prediksjonsmarkeder kan etter Norsk Tippings syn bidra til å forsterke denne utviklingen. Det er godt dokumentert at nettkasino er den typen pengespill som innebærer høyest risiko for problem- og risikospill. Dette kommer også tydelig frem i statistikken fra Hjelpelinjen, der kasinospill omtales i om lag 70 prosent av samtalene. Oddsspill omtales i mindre grad, men nevnes i én av fire samtaler. En betydelig del av omsetningen i prediksjonsmarkedene er knyttet til sportshendelser og sportsarrangementer. En fremtidig økt utbredelse av prediksjonsmarkeder vil dermed med stor sannsynlighet kunne bidra til å svekke kanaliseringsgraden i det regulerte markedet. Per i dag tilbyr ikke Norsk Tipping pengespill på politiske valg eller hendelser. I det uregulerte markedet har denne typen spill vært tilbudt i flere år. Tilbudet i prediksjonsmarkedene skiller seg enda tydeligere fra det lovlige, regulerte tilbudet ved at det eksempelvis tillates omsetning på blant annet attentater og invasjoner. I tillegg er det etter Norsk Tippings vurdering økt risiko for spill på manipulerbare hendelser, noe som igjen medfører økt risiko for økonomisk kriminalitet. Som hos mange av nettkasinoene i det uregulerte markedet er kryptovaluta en integrert del av betalingsløsningene i prediksjonsmarkedene. Kryptovaluta øker risikoen for omgåelse av betalingsformidlingsforbudet, svekket kanalisering og økt problemspill. Prediksjonsmarkeder og gjeldende pengespillregelverk Pengespilloven § 2 definerer pengespill som spill der deltakere mot en innsats kan vinne en premie av økonomisk verdi, og hvor resultatet er helt eller delvis tilfeldig. Etter Norsk Tippings vurdering favner denne definisjonen allerede prediksjonsmarkeder som sådan. Vi har registrert at enkelte aktører forsøker å distansere prediksjonsmarkedene fra pengespilldefinisjonen ved å klassifisere dem som finansielle instrumenter. Norsk Tipping anser at det er den funksjonelle realiteten som må være styrende, ikke hvilken betegnelse tilbyderen selv velger å sette på produktet. Etter pengespilloven § 3 tredje ledd og § 4 gjelder forbudet mot å tilby pengespill uten tillatelse for handlinger som er rettet mot det norske markedet. Eksisterende aktører som Polymarket og Kalshi tilbyr i dag sine tjenester på engelsk og i utenlandsk valuta/kryptovaluta, uten noen synlig norsk tilpasning som språk, markedsføring eller pris. Samtidig tilbyr plattformene et omfattende utvalg objekter med klar norsk tilknytning. Vi mener lovgiver bør vurdere hvordan vilkåret «rettet mot» bør forstås for globale digitale tjenester. For selv om prediksjonsmarkeder etter Norsk Tippings vurdering omfattes av pengespilloven, kan rekkevidden av enkelte håndhevingsvirkemidler avhenge av om tilbudet anses rettet mot det norske markedet. Dersom slike tjenester i praksis er tilgjengelige for norske forbrukere uten å være særskilt tilpasset Norge, kan dette begrense effekten av dagens virkemidler og svekke beskyttelsen av norske spillere. Det er kjent at plattformene selv har innført geoblokkering mot enkelte land, men Norge er per i dag ikke en av disse. Dette kan i seg selv tale for at tilbudet må anses rettet mot, eller i alle fall bevisst opprettholdt overfor, det norske markedet. Forbudet mot å formidle betalingstransaksjoner ved innskudd til og utbetaling fra pengespill uten nødvendig tillatelse etter pengespilloven § 5 inneholder ikke noe tilsvarende vilkår om at pengespillet må være «rettet mot» det norske markedet, det er tilstrekkelig at pengespillet mangler norsk tillatelse. Forutsatt at prediksjonsmarkeder er å anse som pengespill, taler dette for at betalingsformidlingsforbudet i alle tilfeller kan og bør håndheves overfor norske aktørers formidling av transaksjoner til og fra Polymarket og tilsvarende plattformer med utgangspunkt i dagens pengespillovgivning. Som representantforslaget viser til har allerede en rekke europeiske land tatt stilling til lignende spørsmål under sin egen, allerede eksisterende pengespillovgivning. Av særlig interesse er at enkelte av disse landenes tiltak har fått Polymarket til selv å innføre geoblokkering av brukere fra respektive territorium, noe som kan tyde på at en regulatorisk klargjøring er nødvendig og egnet til å beskytte norske forbrukere. Norsk Tipping mener derfor det bør vurderes nærmere om dagens håndhevingsvirkemidler er tilstrekkelige overfor denne typen grensekryssende digitale tjenester, og om erfaringene fra andre europeiske land tilsier behov for regulatoriske presiseringer eller ytterligere virkemidler. Vi vil oppfordre til at disse erfaringene undersøkes nærmere, herunder hvilke konkrete tiltak som har vist seg mest effektive, og om tilsvarende grep kan tas i bruk av norske myndigheter innenfor gjeldende eller eventuelt justert regelverk.
Blå Kors · 1. oktober 2026Høringssvar fra Blå Kors
Blå Kors jobber med forebygging og inkludering spesielt rettet mot barn og unge, rusbehandling og oppfølging etter behandling. Vi har avtaler om å levere tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) med alle de regionale helseforetakene. Blå Kors er den største ideelle aktøren i Norge innen behandling og oppfølging av data- og pengespilleavhengighet. I tillegg til behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten i våre poliklinikker, driver Blå Kors spilleavhengighet også lavterskeltilbud over telefon og nett rettet mot både spillere og pårørende. Blå Kors driver også en rekke forebyggende tiltak innen både gaming og pengespill. Blå Kors takker initiativtakerne bak representantforslag 297 S for å sette søkelys på fremveksten av prediksjonsmarkeder og konsekvensene denne utviklingen kan få. Prediksjonsmarkeder har de siste årene vokst betydelig og blitt stadig mer tilgjengelige. Vi deler initiativtakernes bekymring og mener at disse markedene kan svekke tilliten til demokratiske og samfunnsmessige prosesser, samtidig som de øker risikoen for pengespilleproblemer og ramme sårbare grupper særlig hardt. Prediksjonsmarkeder er en form av pengespill. Her satses penger på usikre utfall med mulighet for gevinst, noe som reiser flere av de samme bekymringene knyttet til spilleatferd og pengespillavhengighet. I tillegg mener vi at prediksjonsmarkeder utfordrer skillet mellom investering og pengespill. Det handler om at prediksjonsmarkeder ofte framstilles som kunnskapsbaserte investeringer heller enn pengespill. Dette kan bidra til at pengespillerisiko undervurderes, særlig blant unge voksne som allerede befinner seg i grenseflatene mellom gaming, kryptovaluta, investering og pengespill. Blå Kors støtter forslagets og mener at det er riktig å vurdere av om myndighetene har tilstrekkelige virkemidler for tilsyn, håndheving og sanksjonering av prediksjonsmarkeder, samt behovet for eventuelle regelverksendringer som kan styrke og effektivisere tilsynsarbeidet.
Stiftelsen Dam · 30. september 2026Nye vedtak må styrke tilsynets evne til å håndtere og sette inn tiltak mot prediksjonsmarkeder
Stiftelsen Dam støtter helse- og forskningsprosjekter i frivilligheten og har eneansvar for å fordele andelen av tippeoverskuddet som er øremerket helse og rehabilitering. Stiftelsen Dam mener rollene som overskuddsmottaker og helsestiftelse forplikter Dam til innsats mot de negative følgene av pengespill. Dam vil rose forslagsstillerne for å rette fokus mot et voksende og potensielt farlig nettfenomen. Prediksjonsmarkeder på nett vokser internasjonalt og har fått mye oppmerksomhet i Norge. Det er sannsynlig at denne typen nettsider tiltrekker seg norske brukere. Dam deler forslagsstillernes vurdering av at prediksjonsmarkeder er pengespill, og at norske myndigheter må forholde seg til disse sidene deretter. Selv om veddemålene er organisert annerledes enn hos en vanlig spilloperatør, er spillerens praktiske opplevelse den samme som ved ordinære pengespill, med utfall som fremstår tilfeldige og utenfor spillerens kontroll. Den enkelte kan tape store summer på kort tid. Overordnet mener Dam at det er fornuftig å vurdere om myndighetene har tilstrekkelige virkemidler til tilsyn, håndheving og sanksjonering av prediksjonsmarkeder, slik forslaget legger opp til. Stiftelsen er også positiv til at det gjøres en vurdering av om det trengs presiseringer i regelverket for å gjøre tilsynets arbeid på dette området lettere og mer effektivt. Samtidig er det viktig å unngå vedtak som kan forsinke regulatoriske tiltak mot disse nettsidene. Om prediksjonsmarkeder faller inn under dagens lovverk, kan et nytt lovarbeid skape usikkerhet og i verste fall bremse myndighetenes arbeid unødig. Dam viser her til at Lotteritilsynet allerede i sommer uttalte til pressen at det anser prediksjonsmarkeder som pengespill. At tilsynet har landet på en slik konklusjon kan begrense behovet for ny lovgivning. Dam viser videre til at pengespill på for eksempel valg, børs, krig og konflikt, som prediksjonsmarkeder tilbyr, ikke er tillatt i Norge, jf. pengespillforskriften §§ 20 og 21. Det er viktig at behandlingen av denne saken resulterer i beslutninger som gjør det praktisk mulig for myndighetene å håndtere prediksjonsmarkeder. Det bør derfor også gjøres en vurdering av kriteriene for at Lotteritilsynet kan sette inn tiltak mot prediksjonsmarkeder.
Kristine Borge · 30. september 2026Høringsinnspill - Representantforslag om regulering av prediksjonsmarkeder og styrket tilsyn
Actis er en paraplyorganisasjon som arbeider for å forebygge skader relatert til alkohol, narkotika og pengespill. Våre 38 medlemmer jobber bredt på feltet med blant annet forebygging, barn og unge, behandling, ettervern og pårørendearbeid. Vi takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til representantforslaget, og støtter forslaget i sin helhet. Actis mener prediksjonsmarkeder er pengespill og skal omfattes av pengespilloven, selv om selskapene prøver å fremstille seg som «finansielle kontrakter» for å unngå eksisterende lovgivning. Spillerne satser penger på utfallet av en usikker hendelse, og vinner eller taper avhengig av hva som skjer. Forskjellen fra tradisjonell oddsbetting er at spillerne vedder mot hverandre i stedet for mot selskapet, og at tilbydere som Polymarket og Kalshi tjener penger på gebyrer for hver handel. Dette endrer verken hva aktiviteten er, eller konsekvensene for dem som får problemer med pengespill. Enkelte aktører bruker i tillegg kryptovaluta, noe som øker risikoen for hvitvasking og innsidehandel. I dag er om lag 80 prosent av handelsvolumet på disse plattformene knyttet til sportskategorien. Markedet vokser også svært raskt: mellom mai og juli i år økte det samlede månedlige handelsvolumet til Kalshi og Polymarket fra 26 milliarder dollar til 53 milliarder dollar[1]. Pengespillene retter seg mot norske borgere ved å tilby spill som påvirker norsk politikk, idrett og helse. Vi trenger derfor en aktiv politikk som sikrer enerettsmodellen, og hindrer insentiver for kampfiksing, innsidehandel og politisk påvirkning fra profittsøkende individer i maktposisjoner. Rune Aune Mentzoni, instituttleder ved Institutt for samfunnspsykologi ved Universitetet i Bergen og sentermedlem i Nasjonalt kompetansesenter for spillforskning, er klar i sin omtale av prediksjonsmarkeder. Til Nettavisen uttaler han: «Polymarket har drevet lobbyvirksomhet i USA for å prøve å gi inntrykk av at det de driver med ikke er gambling, for å unngå regulering. Men det er bare tull. Dette er ren gambling.»[2] Prediksjonsmarkeder tillater pengespill på lik linje med tradisjonell gambling, men legger også eksepsjonelt godt til rette for korrupsjon, innsidehandel, hvitvasking og trusler mot medier. Et søk på Polymarket viser at plattformen tilbyr pengespill på den norske Eliteserien, eller på hvorvidt Norge eller andre land i Europa vil bruke militærmakt mot Iran, om det vil bli gitt sikkerhetsgarantier til Ukraina eller om X (Twitter) vil bli forbudt. Tidligere i år ble det kjent at en journalist ble truet til å endre sin dekning av et angrep fra Iran på Israel etter at brukere av slike prediksjonsmarkeder hadde veddet 23 millioner dollar på om Iran ville angripe den aktuelle dagen[3]. Det er også åpnet for å vedde på om legemidler godkjennes for det amerikanske markedet, noe som reiser tilsvarende spørsmål om innsidehandel og korrupsjon i prosesser som er avgjørende for menneskers fremtidige helse[4]. Prediksjonsmarkeder utgjør allerede i dag en utfordring mot den norske pengespillmodellen ved å tilby pengespill på norsk og utenlandsk idrett. Insentivene for å drive med kampfiksing i idretten er store, og det samme gjelder politisk påvirkning på viktige arenaer som medisin, medieomtale og krig. Actis vil særlig fremheve behovet for å beskytte mindreårige og unge voksne, slik representantforslaget peker på. Prediksjonsmarkeder markedsføres ofte som nyheter, samfunnsengasjement eller investeringer snarere enn som pengespill, noe som kan senke terskelen for at unge tar dem i bruk uten å forstå risikoen. Vi støtter også forslaget om å vurdere særskilt regulering av markeder knyttet til politiske valg og krig/konflikt, ettersom disse kobler økonomisk gevinst direkte til utfallet av hendelser som er avgjørende for demokratiet og norsk sikkerhet. Actis ønsker et forbud mot prediksjonsmarkeder og en DNS-blokkering av disse sidene. Samtidig er det viktig å ikke vedta ny politikk som kan forsinke effektiv regulering. Derfor må komiteen sikres innsikt i Lotteritilsynets arbeid på området, slik at ikke vedtak om eventuelle nye lovendringer slår bena under allerede pågående arbeid i tilsynet. Vi ber også komiteen sørge for at Lotteritilsynet har tilstrekkelige ressurser og virkemidler til tilsyn, håndheving og sanksjonering av prediksjonsmarkeder. [1] Pew Research Center - Prediction markets’ trading volume doubled between May and July, largely driven by sports [2] Nettavisen - Millioner i «krigs-betting»: – Dette er ren gambling [3] The Guardian - Polymarket gamblers threaten Israeli journalist over missile strike story [4] NPR - Patients betting: Kalshi, Polymarket let you wager on clinical trials, FDA approvals

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer