Dokument 8:283 S (2025-2026)
Justiskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å bekjempe voldelige og ekstremistiske digitale nettverk rettet mot barn og unge
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
4 publiserte innspill
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 20. oktober 2026Høringsinnspill fra Likestillings- og diskrimineringsombudet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) støtter intensjonen om å styrke beskyttelsen av barn og unge mot vold, overgrep og ekstremistisk påvirkning på digitale plattformer. Samtidig ønsker ombudet å fremheve noen problemstillinger som bør vurderes i det videre arbeidet.
Ombudet mener det er behov for tydeligere avgrensninger mellom ulovlig innhold, potensielt skadelig innhold og ekstremistiske ytringer og miljøer. Dette er ulike kategorier som ikke nødvendigvis overlapper. Vi etterspør derfor klarere grensedragninger mellom de ulike formene for innhold. Uklare definisjoner kan føre til utilsiktede begrensninger i legitim meningsutveksling og digital deltakelse. Barn og unges rett til beskyttelse må derfor ivaretas samtidig som hensynet til ytringsfrihet og rettssikkerhet sikres.
Forslaget beskriver hvordan voldelige digitale nettverk retter seg mot barn og unge i sårbare livssituasjoner, men de foreslåtte tiltakene er i hovedsak rettet mot plattformregulering, kontroll og sanksjoner. Ombudet mener at forebygging også må adressere forhold som utenforskap, diskriminering og manglende tilhørighet. En helhetlig innsats bør derfor kombinere ansvarliggjøring av teknologiselskapene med tiltak som styrker unges tilgang til trygge fellesskap og forebygger sosial marginalisering.
Ombudet mener videre at kjønn, etnisitet, funksjonsnedsettelse, tros- og livssyn og andre diskrimineringsgrunnlag bør inngå i kunnskapsutviklingen og de foreslåtte risikovurderingene. Seksualisert vold, kjønnsnormer og ulike former for marginalisering kan ha betydning for både rekruttering og utsatthet. Et tydeligere likestillings- og diskrimineringsperspektiv vil kunne bidra til mer treffsikre forebyggende tiltak.
Ombudet anbefaler på denne bakgrunn at det videre arbeidet sikrer
Tydelige rettslige avgrensninger
En bredere forebyggende tilnærming
At likestillings- og diskrimineringsperspektiver integreres
Barneombudet · 19. oktober 2026Innspill til sak: Dokument 8:283 S (2025-2026)
Innspill til representantforslag om å bekjempe voldelige og ekstremistiske digitale nettverk rettet mot barn og unge
Voldelige og ekstremistiske digitale nettverk som rekrutterer, manipulerer, truer og utnytter barn og unge, er ikke bare en sikkerhetsutfordring for samfunnet. De utgjør en alvorlig trussel mot barns rett til liv, helse og utvikling, og til beskyttelse mot vold, overgrep og utnyttelse.
Barneombudet støtter intensjonen i representantforslaget om å styrke beskyttelsen av barn mot slike nettverk.
Barneombudets overordnede innspill
Tiltakene må bygge på en helhetlig tilnærming basert på barns rettigheter
Myndighetene må stille tydeligere og mer håndhevbare krav til digitale tjenester
Forebygging, tidlig innsats og samordnet oppfølging av utsatte barn må styrkes, både når de er offer og utøver
Myndighetene og digitale tjenester må ta et større ansvar
Digitale tjenester er viktige oppvekstarenaer for barn. De gir tilgang til informasjon, læring, fellesskap og samfunnsdeltakelse. Målet kan derfor ikke være å stenge dem ute fra det digitale samfunnet, men å gjøre tjenestene tryggere og bedre tilpasset barns rettigheter.
Barneombudet har over tid påpekt at for mye ansvar legges på barn og foreldre. Foreldre og andre voksne har en viktig rolle, men kan ikke forventes å ha oversikt over alt som skjer i spill, chattetjenester og apper. Beskyttelsen kan ikke avhenge av at barnet varsler, eller at foreldrene klarer å følge med på alle deler av barnets digitale liv.
Myndighetene må stille tydelige og håndhevbare krav til at digitale tjenester forebygger at barn rekrutteres, manipuleres, trues eller utpresses. Kravene må omfatte sosiale medier, spillplattformer, chattetjenester og andre tjenester med kontaktfunksjoner.
Tjenestene må ansvarlig gjøres i å redusere risikoen for at barn ledes til ekstremt og skadelig innhold og gjøre det vanskeligere for skadelige aktører å kontakte barn.
Tjenestene må også ansvarliggjøres i å tilby tilgjengelige og barnevennlige varslings- og klagemekanismer, og til å reagere raskt dersom barn kan være utsatt for skade.
Reguleringen bør være risiko- og funksjonsbasert, ikke knyttet til enkeltaktører. Skadelige nettverk skifter raskt navn, kontoer og arenaer. Tiltakene må derfor rette seg mot aktivitetens karakter og skadepotensial, ikke bare mot navngitte nettverk, bestemte tjenester eller enkelte former for innhold.
Tiltakene må ses i sammenheng med DSA og øvrig EU- og EØS-regelverk
Flere av tiltakene i representantforslaget gjelder områder som allerede reguleres av, eller har nær sammenheng med, forordningen om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). Dette gjelder blant annet risikovurderinger, anbefalingssystemer, håndtering av ulovlig innhold, varslings- og klageordninger og beskyttelse av mindreårige.
EU-kommisjonens retningslinjer etter DSA artikkel 28 konkretiserer flere aktuelle tiltak for å beskytte barn mot blant annet grooming, skadelig innhold og uønsket kontakt.[1]
Eventuelle nasjonale krav må derfor utredes og utformes i sammenheng med DSA og øvrig relevant EU- og EØS-regelverk. Det må avklares hvilke krav som følger av DSA, hvilket nasjonalt handlingsrom Norge har, og hvilke tiltak som kan gjennomføres allerede innenfor gjeldende norsk rett.
DSA er foreløpig ikke gjennomført i norsk rett. Norske barn har derfor ikke det samme vernet etter DSA som barn i EU, og vi har lenge vært utålmodig på vegne av barnas manglende rettsvern. Arbeidet med å innlemme DSA i EØS-avtalen, gjennomføre forordningen i norsk rett og etablere effektiv håndheving, må få høyere prioritet og større framdrift. Samtidig må nødvendige tiltak som kan gjennomføres innenfor gjeldende norsk rett, ikke utsettes i påvente av DSA.
Barn kan være både offer og utøvere
Barn som trekkes inn i voldelige og ekstremistiske digitale nettverk, kan være både ofre og utøvere. Når barn begår alvorlige handlinger, kan de selv ha blitt manipulert, truet eller tvunget av andre. De må derfor møtes med en barnerettighetstilnærming og ikke først og fremst som en sikkerhetstrussel.
Statens ansvar kan ikke oppfylles gjennom kriminalisering og straff alene. Reaksjoner må bygge på en konkret vurdering av barnets beste, inkludert alder, utvikling og sårbarhet. Barna må også få rask tilgang til beskyttelse, helsehjelp og god oppfølging, enten de er offer eller utøver, - eller begge deler.
Tidlig forebygging og kompetanse må styrkes
Representantforslaget retter seg i stor grad mot regulering av digitale tjenester og tiltak etter at barn har blitt utsatt. Dette er nødvendig, men må suppleres med en tydelig satsing på tidlig forebygging.
Det er kjent fra Kripos sin informasjon at disse gruppene særlig går etter barn som har sårbarhet i livet sitt, blant annet gjennom grupper på sosiale medier knyttet til for eksempel psykisk helse. Gode oppvekstsvilkår, inkluderende fellesskap og tilgjengelige tjenester er en grunnleggende del av beskyttelsen. Barn som viser tegn på isolasjon, selvskading, psykisk uhelse eller annen sårbarhet, må fanges opp og få hjelp tidlig.
Skolen, helsetjenestene, barnevernet, politiet og andre som møter barn, må ha kunnskap om hvordan barn rekrutteres, manipuleres, trues og utnyttes i digitale miljøer. De må vite hvilke tegn de bør være oppmerksomme på, hvordan de skal handle ved bekymring, og hvor de kan få råd og bistand.
Barn må få alderstilpasset kunnskap som gjør dem bedre i stand til å gjenkjenne faresignaler, søke hjelp og handle dersom de er bekymret for seg selv eller en venn. Slik kunnskap kan styrke barns handlingsmuligheter, men må ikke brukes til å skyve hovedansvaret over på barnet.
Barneombudet anbefaler at Stortinget:
støtter intensjonen om å styrke beskyttelsen av barn mot voldelige og ekstremistiske digitale nettverk.
stiller tydelige og håndhevbare krav til at digitale tjenester forebygger rekruttering til voldelige og ekstremistiske nettverk, begrenser spredningen av alvorlig skadelig innhold og reagerer raskt når tjenestene brukes til å skade eller utnytte barn.
sikrer at kravene omfatter sosiale medier, spillplattformer, chattetjenester og andre tjenester der barn kan kontaktes eller rekrutteres.
sørger for at tiltakene harmoniseres med DSA og øvrig relevant EU- og EØS-regelverk, og at tilsynsmyndighetene får nødvendige hjemler, ressurser, datatilgang og teknologisk kompetanse.
sikrer barnevennlige varslings-, klage- og hjelpetilbud og samordnet oppfølging av barn som er utsatt, eller som har begått lovbrudd etter press, tvang eller manipulasjon.
styrker tidlig forebygging, langsiktig kunnskapsutvikling og kompetansen i skole, helse, barnevern, politi og andre tjenester som møter barn.
[1] https://digital-strategy.ec.europa.eu/en/library/commission-publishes-guidelines-protection-minors
For spørsmål, ta kontakt med Hilde Silkoset, seniorrådgiver: [email protected]
Autismeforeningen i Norge · 19. oktober 2026Høringsinnspill fra Autismeforeningen i Norge
Autismeforeningen i Norge representerer 15.500 personer med autismespekterdiagnoser (ASD), deres familier og pårørende. Vårt interessepolitiske program bygger på prinsippene om menneskerettigheter, likestilling og ikke-diskriminering, slik disse kommer til uttrykk i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD).
Vi benytter med dette anledningen til å komme med innspill til representantforslaget. Vi ønsker særlig å løfte situasjonen for autistiske barn og unge som kan være sårbare for rekruttering og utnyttelse i digitale miljøer.
Representantforslaget, Dokument 8:283 S (2025–2026) inneholder blant annet forslag om strengere ansvar for plattformene, barnerettslige konsekvensvurderinger, en spesialisert nasjonal analyseenhet og bedre støtte til barn og unge som rammes.
PSTs ferske vurderinger gjør koblingen særlig aktuell. I september skrev de at utviklingen med mindreårige i ekstreme voldelige nettsamfunn øker i omfang, og at sårbare barn og unge er særlig utsatt for rekruttering. PST peker også på at tidlig forebygging og felles situasjonsforståelse er avgjørende.
Noen autistiske barn og unge kan være særlig sårbare, men autisme må ikke fremstilles som en risikofaktor i seg selv.
Dette skillet er svært viktig. Autisme fører ikke til ekstremisme. Samtidig kan enkelte autistiske barn og unge ha livssituasjoner som gjør dem mer utsatt for manipulasjon og rekruttering. Det kan handle om sosial isolasjon og utenforskap, et sterkt behov for tilhørighet, mye tid på digitale arenaer eller vansker med å gjennomskue manipulasjon og skjulte intensjoner.
Det passer urovekkende godt med metodene PST beskriver. Nettverkene bruker blant annet grooming, lovebombing, manipulering, trusler og seksuell utpressing for å etablere kontakt og kontroll. Sårbarheten ligger ikke i autismen alene, men kan oppstå i møtet mellom den enkelte, utenforskap, manglende tilrettelegging og aktører som bevisst leter etter barn og unge de kan manipulere.
Nettet kan samtidig være en svært viktig sosial arena for autister.
Dette er en viktig nyanse. Løsningen kan ikke være å betrakte omfattende digital deltakelse som et faresignal i seg selv. For mange autister kan digitale fellesskap være lettere tilgjengelige enn fysiske sosiale arenaer. Problemet oppstår når behovet for fellesskap utnyttes av mennesker som tilbyr tilhørighet, status og forståelse og deretter gradvis flytter grensene.
PST peker nettopp på utenforskap, psykisk uhelse og digitale plattformer når de beskriver mindreårige innen ekstremismefeltet.
Politiet og PST må ha kompetanse på autisme.
En autistisk ungdom kan for eksempel kommunisere annerledes, fremstå lite følelsesmessig berørt, uttrykke seg svært direkte eller bokstavelig eller ha vansker med åpne og abstrakte spørsmål. Det må ikke feiltolkes som manglende alvor, skyld, likegyldighet eller ekstrem overbevisning. Dermed blir autismekompetanse også et rettssikkerhetsspørsmål.
Man må klare å skille mellom offer, sårbar ungdom og reell trusselaktør.
Forslaget beskriver nettverk der barn manipuleres og presses til stadig mer ekstreme handlinger. Materiale fra handlingene kan deretter brukes til ytterligere utpressing. En ungdom som har delt ekstremt materiale, kommet med alvorlige utsagn eller utført en handling, kan derfor samtidig være utsatt for grooming, press eller manipulering. Autismeforeningen i Norge etterlyser kompetanse og rutiner som gjør at politi og andre instanser spør:
Hva har skjedd med dette barnet, og hvem påvirker barnet, før man bare spør hva barnet har gjort? Det betyr selvfølgelig ikke at alvorlige handlinger skal bagatelliseres. Det betyr at tiltakene må bygge på en riktig forståelse av situasjonen.
Forebygging må starte lenge før PST kommer inn i bildet.
PST sier selv at majoriteten av aktiviteten i disse nettverkene kan være kriminalitet som ligger utenfor PSTs mandat, mens tidlig forebygging er avgjørende. Derfor bør det være et samarbeid mellom politi/PST, skole, helse, barnevern, kommunale tjenester og relevante organisasjoner.
Et barn som trekker seg ut av skolen og det ordinære sosiale livet, men samtidig finner et sterkt fellesskap på nettet, må ikke først bli interessant for samfunnet når vedkommende dukker opp på politiets radar.
Den foreslåtte nasjonale enheten bør ha kompetanse på nevrodivergens.
Forslagets punkt 8 ber om en spesialisert nasjonal enhet for analyse av voldelige og ekstremistiske digitale nettverk, i samarbeid mellom blant annet Kripos, politiet, forskning og sivilsamfunnet. Dersom en slik enhet opprettes, bør den også ha tilgang til kompetanse om autisme og andre former for nevrodivergens, og relevante bruker- og interesseorganisasjoner bør inngå i samarbeidet med sivilsamfunnet.
Støtteapparatet må være tilgjengelig også for dem som kommuniserer annerledes.
Forslag 9 handler om lav terskel for å melde fra og rask tilgang til støtte, veiledning og helsehjelp. Autismeforeningen kan støtte dette, men samtidig påpeke at lav terskel ikke er det samme som et telefonnummer eller en nettside. Informasjonen må være konkret og forståelig. Det bør være mulig å ta kontakt skriftlig. Den unge bør få vite hva som skjer etter at man varsler, hvem som får informasjonen og hvilke konsekvenser det kan få. Tjenestene må kunne tilpasse kommunikasjonen.
Vi har tre forslag som bør inngå i representantforslaget:
1. Autismekompetanse må inngå i det forebyggende arbeidet mot digital radikalisering og rekruttering av barn og unge.
2. Politi og hjelpeapparat må kunne identifisere når en sårbar ungdom er utsatt for grooming, manipulering og utnyttelse, også når ungdommen selv har utført alvorlige handlinger.
3. Forebygging må handle om mer enn overvåkning og fjerning av innhold. Vi må redusere utenforskap og sørge for at barn og unge har trygge fellesskap og voksne/tjenester som forstår dem.
Når ekstreme nettverk bevisst leter etter sårbare barn og unge, må samfunnet være minst like målrettet i arbeidet med å nå dem først.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 19. oktober 2026Teknas innspill til Dokument 8:283 S (2025–2026)
Tekna er fagforeningen for 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge.
Tekna støtter forslagsstillernes intensjon om å beskytte barn og unge mot voldelige og ekstremistiske digitale nettverk. Avsløringene av hvordan barn rekrutteres, manipuleres og utsettes for alvorlige overgrep på digitale plattformer, viser behovet for å stille strengere krav til teknologiselskapene.
Flere av tiltakene i representantforslaget omfattes allerede av EUs forordning om digitale tjenester, Digital Services Act (DSA). Tekna mener Norge må få regelverket på plass og sikre at det håndheves effektivt. Der regelverket ikke gir tilstrekkelig beskyttelse, må behovet for ytterligere regulering vurderes.
Forby algoritmer som forsterker skadelig innhold
Tekna har tidligere tatt til orde for å forby ondsinnet design på digitale plattformer. Dette er særlig relevant i møte med voldelige og ekstremistiske digitale nettverk. Plattformenes anbefalingsalgoritmer styrer hvilket innhold brukerne eksponeres for, og kan bidra til at barn og unge ledes videre til stadig mer voldelig eller ekstremt innhold. Det kan også øke risikoen for at de kommer i kontakt med miljøer som ønsker å rekruttere og utnytte dem.
Tekna mener det ikke er tilstrekkelig å kreve åpenhet om hvordan algoritmene fungerer. Anbefalingssystemer som systematisk forsterker og sprer skadelig innhold til barn og unge, må kunne forbys.
DSA stiller allerede krav om at de største plattformene vurderer og reduserer risikoen knyttet til anbefalingssystemene sine, jf. artikkel 34 og 35. Tekna mener Norge må arbeide for et tydeligere europeisk forbud mot skadelig algoritmisk forsterkning, med klare kriterier for hvilke systemer og virkninger som omfattes.
Bruk virkemidlene som allerede finnes i DSA
Flere av tiltakene i representantforslaget, blant annet raskere fjerning av ulovlig innhold, større åpenhet og strengere rapporteringskrav, er allerede regulert gjennom DSA.
Artikkel 16 krever at plattformene har ordninger for å melde inn ulovlig innhold og behandler meldingene uten unødig opphold. Artikkel 18 pålegger tilbydere av vertstjenester å varsle politi eller rettsmyndigheter når de får informasjon som gir grunn til mistanke om straffbare handlinger som truer menneskers liv eller sikkerhet.
DSA gir også tilsynsmyndigheter og kvalifiserte forskere mulighet til å få tilgang til data for å undersøke hvordan de største plattformene håndterer systemrisiko, jf. artikkel 40.
Tekna mener disse bestemmelsene må tas aktivt i bruk mot voldelige digitale nettverk. Myndighetene må kunne kontrollere om plattformenes tiltak faktisk reduserer risikoen for barn og unge, fremfor å basere seg på selskapenes egne rapporter om antall fjernede kontoer og innlegg.
Dersom dagens regelverk ikke gir tilstrekkelige virkemidler, bør regjeringen utrede behovet for ytterligere lovhjemler. En slik vurdering må ta hensyn til hvilke krav som allerede følger av DSA, og hvilket handlingsrom Norge har til å innføre nasjonale regler.
Styrk tilsynsmyndighetenes tekniske kompetanse
Effektiv håndheving av DSA krever at tilsynsmyndighetene har kompetanse til å undersøke hvordan anbefalingssystemene fungerer, og kontrollere om selskapene oppfyller kravene til risikovurdering og risikoreduserende tiltak.
Tekna mener derfor at innføringen av DSA i Norge må følges av tilstrekkelige ressurser og teknisk kompetanse hos tilsynsmyndighetene. Norge må også delta aktivt i det europeiske tilsynssamarbeidet, der Europakommisjonen har en sentral rolle i håndhevingen overfor de største plattformene.
Styrk politiets kapasitet til å etterforske digitale overgrep
Representantforslaget tar til orde for å opprette en spesialisert nasjonal enhet for analyse av voldelige og ekstremistiske digitale nettverk. Tekna mener det er viktig å styrke politiets arbeid mot disse miljøene, men at behovet for en ny organisatorisk enhet må vurderes opp mot muligheten for å styrke eksisterende fagmiljøer. Politiet har allerede betydelige oppgaver knyttet til å avdekke og etterforske alvorlige overgrep mot barn på digitale plattformer. Det krever både politiutdannet personell og sivilt ansatte med teknologisk kompetanse.
Tekna mener Stortinget må be regjeringen prioritere flere ansatte og styrket teknisk etterforskningskapasitet i politiet. Når politiet avdekker alvorlig kriminalitet mot barn, må det også ha kapasitet til å følge opp sakene. Økte ressurser til Kripos og politidistriktene vil være avgjørende for å kunne identifisere gjerningspersoner og stanse overgrepene.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer