AktivSkriftlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2025-2026

Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:182 S (2025-2026)

Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

9 publiserte innspill

Pfizer Norge · 27. september 2026Høringsinnspill fra Pfizer Norge
Høringsinnspill fra Pfizer Norge Pfizer vil takke for muligheten til å avlegge høringssvar i forbindelse med det foreliggende representantforslaget om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet. Pfizer støtter utvidet rekvireringsrett for farmasøyter Farmasøyter representerer en høyt kompetent og tilgjengelig helseprofesjon. De har spesialisert kunnskap om legemidler, vaksiner og pasientveiledning, og norske apotek bistår millioner av innbyggere hvert år. En utvidelse av rekvireringsretten vil gjøre det mulig å utnytte denne kompetansen bedre og bidra til en mer hensiktsmessig oppgavefordeling i helsetjenesten. Det er i tillegg et tiltak som kan gjennomføres raskt, krever begrensede ressurser og bygger på eksisterende kompetanse og infrastruktur. Om man ønsker resept på vaksiner, må man i de fleste tilfeller oppsøke lege. Dersom farmasøyter gis muligheten til å rekvirere vaksiner direkte i apotek, reduseres behovet for unødvendige legekonsultasjoner samtidig som befolkningen får enklere tilgang til forebyggende helsetjenester. Dette vil kunne frigjøre kapasitet hos fastleger og annet helsepersonell til pasienter med større behov for medisinsk oppfølging. Apotekene har dokumentert erfaring Norske apotek har allerede vist at de kan tilby vaksinasjon på en trygg og effektiv måte. I 2025 ble det satt over 500 000 vaksiner i apotek, hvorav om lag 350 000 var influensavaksiner. De fleste av disse ble rekvirert av apotekfarmasøyter. Erfaringene fra dagens ordning viser at farmasøyter håndterer både rekvirering og vaksinering på en forsvarlig måte, og gir et godt grunnlag for å utvide rekvireringsretten. Pfizer mener myndighetene bør bygge videre på disse erfaringene nettopp gjennom en utvidelse av farmasøyters rekvireringsrett for vaksiner. Dette vil gjøre det mulig å styrke vaksineopptaket, økge tilgjengeligheten av vaksiner samtidig som kvalitet og pasientsikkerhet ivaretas. Erfaringer fra andre land Som forslagsstillerne selv viser til i sitt Dok8-forslag har flere land, blant annet Storbritannia, Irland, Portugal, Canada, Australia og New Zealand, allerede gitt farmasøyter utvidede fullmakter til å rekvirere og administrere vaksiner. Pasienttilfredsheten med slike ordninger har vist seg å være svært høy. Disse erfaringene understøtter at også farmasøyter i Norge burde spille en større rolle i forebyggende helsearbeid og samtidig bidra til å møte fremtidens kapasitetsutfordringer i helsetjenesten. Riktig kompetanse på riktig sted Behovet for helsepersonell forventes å øke betydelig raskere enn tilgangen på arbeidskraft i årene fremover. Samtidig vil en aldrende befolkning øke behovet for forebyggende helsearbeid og effektiv bruk av tilgjengelige ressurser. Pfizer mener en utvidet rekvireringsrett for farmasøyter vil være en fornuftig bruk av deres samlede kompetanse som kan styrke tilgangen til forebyggende helsetjenester, frigjøre kapasitet i helsetjenesten og bidra til en mer helhetlig og bærekraftig utnyttelse av helsepersonellressursene. Ingvil Holth, Daglig leder, Pfizer Norge Daniel Wærnes, Ansvarlig for myndighetskontakt, Pfizer Norge
CSL Seqirus · 27. september 2026Apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet
Høringsinnspill til Dokument 8:182 S (2025–2026) om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet CSL Seqirus takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget. Som et ledende selskap innen forskning, utvikling og produksjon av vaksiner ønsker vi å bidra til å styrke forebygging og fremme bærekraftig bruk av helsepersonellressursene. Vi støtter forslaget om å intensivere arbeidet med oppgaveoverføring til apotek der dette er faglig forsvarlig. Vi vil særlig fremheve utvidet rekvireringsrett og administrering av vaksiner i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger som et prioritert tiltak. Vaksinasjon kan bidra til effektiv oppgavedeling Farmasøyter har legemiddelfaglig kompetanse som kan brukes bredere i det forebyggende arbeidet. Når rekvirering og vaksinering kan gjennomføres i samme apotekbesøk, kan behovet for en separat kontakt med lege reduseres. Dette kan frigjøre tid hos fastleger og annet helsepersonell til oppgaver som krever deres kompetanse. Rekvireringsrett i tråd med faglige anbefalinger For influensavaksinasjon bør rekvireringsretten omfatte alle anbefalte influensavaksiner, inkludert forsterkede vaksiner der disse er anbefalt for den aktuelle målgruppen. Rekvireringen må skje i tråd med gjeldende faglige anbefalinger og vaksinenes godkjente bruksområde, innenfor tydelige krav til kompetanse og forsvarlig vaksinasjon. Tilbudet bør bygge på god samhandling og informasjonsflyt mellom apotek og øvrige helsetjenester Bedre tilgjengelighet kan styrke forebyggingen Influensa og andre vaksineforebyggbare sykdommer utgjør en belastning for enkeltpersoner og helsetjenesten, særlig blant eldre og personer i risikogrupper. Apotek har bred geografisk tilstedeværelse, og mange har åpningstider utover ordinær arbeidstid. Muligheten til å få vaksinen rekvirert og satt ved samme apotekbesøk kan senke terskelen for vaksinasjon og bidra til økt vaksinasjonsdekning. Anbefaling CSL Seqirus ber helse- og omsorgskomiteen støtte representantforslaget om å intensivere arbeidet med oppgaveoverføring til apotek der dette er faglig forsvarlig. Vi ber komiteen særlig fremheve utvidet rekvireringsrett og administrering av vaksiner i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger som et prioritert tiltak, og be regjeringen følge opp med en tydelig fremdriftsplan for nødvendige faglige avklaringer, regelverksendringer og gjennomføring.
Norges Farmaceutiske Forening · 27. september 2026Farmaceutene støtter bedre bruk av helsepersonell i apotek
Kristelig Folkepartis Dokument 8 forslag 182 S (2025-2026): Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet. Forslaget er i stor grad i tråd med intensjonene i Meld. St. 11 (2025–2026) Helsepersonellplan 2040, hvor også Farmaceutene deltok i både tidlig innspillrunde og et bilateralt møte med HOD. Begge dokumentene tar utgangspunkt i den samme hovedutfordringen: Helse- og omsorgstjenesten vil i årene fremover møte en betydelig mangel på helsepersonell, og det er derfor nødvendig med bedre oppgavedeling, mer effektiv ressursutnyttelse og sterkere satsing på forebygging. Forslaget tar også utgangspunkt i framskrivninger som viser at det norske helsevesenet går tomt for helsepersonell før pengene tar slutt. Dette er en utfordring i svært mange deler av (den vestlige) verden, og på lik linje med andre land, må en bærekraftig, tilgjengelig og likeverdig helsetjeneste baseres på nye former for oppgavedeling og bedre utnyttelse av eksisterende kompetanse. Farmasi er et betydelig større fag i mange toneangivende land som Norge sammenlikner oss med, og apotek og farmasøyter har også globalt fått en stadig større plass i helsevesenet. Særlig apotek i usentrale strøk verden over, har blitt viktige lokale helsehubs, og apotekfarmasøyter sikrer lokal helsehjelp også de områdene hvor det ikke finnes enkel tilgang på lege. I land som Storbritannia, USA, Canada og Australia, har utviklingen kommet langt med tanke på bruk av farmasøyter i både apotek og i sykehus. Det være seg om det gjelder de enorme (geografiske) avstandene i Nord-Amerika, eller sosialt utfordrede forsteder til de større byene på østkysten i England. Apotek har farmasøyter tilgjengelig som både følger opp medisinstart, veiledning, vaksinering og som også gir annen helsehjelp som del av en førstelinjetjeneste. Forslagsstillerne mener at følgende områder egner seg for mer aktiv bruk av farmasøytisk kompetanse: avlaste kommunehelsetjenesten og fastlegene Farmaceutene har tidligere spilt inn til HP 2040, at man i større grad bør benytte farmasøyters kompetanse i kommunene. Det finnes ikke konkrete tall fra kommunehelsetjenesten på legemiddelskader og innleggelser, men forskere viser til at det ikke er grunn til å anta at frekvensen er lavere i kommuneNorge enn i spesialisthelsetjenesten. For Farmaceutene er det derfor åpenbart at man MÅ øke kompetansen og kvaliteten på området. Særlig ser vi utfordringer når brukere og pasienter skifter omsorgsnivå. Her kan farmasøyter kvalitetsikre legemiddelbehandlingen og veilede annet helsepersonell for å optimalisere riktig legemiddelbruk. Mange kommuner har gode avtaler om legemiddelleveranser med apotek lokalt, og å ytterligere benytte den farmasøytiske kompetansen som tilbys der, vil både kunne forebygge reinnleggelser og avlaste annet helsepersonell. Fastleger bør få konsentrere seg om behandlingen, mer enn å samstemme legemiddelister og beskjeder fra alle aktører som er involvert. styrke forebygging og tidlig innsats Farmaceutene mener: Forebygging er den rimeligste helsepolitikken, men kun 3 % av Norges helsebudsjett går til dette. For Farmaceutene er det åpenbart at apotekenes helsetjenester bør utvides til å gjelde strukturert medisinstart- og veiledning ved flere kroniske lidelser, vaksineringstjeneste (inkl informasjon, rekvisisjon og oppfølging), riktig bruk av medisinsk utstyr (inhalasjon, injeksjon, pumpe etc) osv. Dersom Stortinget mener alvor med å flytte innsatsen tidligere i pasientforløpene, må farmasøytisk kompetanse være en del av løsningen. Å løse helseutfordringer og svare på helsespørsmål på lavest mulig behandlingsnivå, bør alltid være noe å jobbe mot. øke tilgjengeligheten til helsetjenester i hele landet Farmaceutene mener: Apotek finnes overalt i hele Norge, og er mange steder en del av selve livsnerven for lokalmiljøet og opprettholdelse av lokalsamfunnet. Avstanden til andre helsetilbud kan ofte være betydelig, enten i reisetid og/eller avstand, og det er heller ikke alle distrikt hvor det finnes lokaltrafikk som enkelt lar seg benytte. Det betyr at for mange, er apotek og ansatte der, det enkleste og mest tilgjengelige helsepersonellet for innbyggerne. sikre riktigere legemiddelbruk og redusere feilmedisinering Farmaceutene mener: Dette punktet oppfatter vi at det er bred politisk konsensus rundt, og HDIR lanserte også nylig Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk, hvor Farmaceutene deltok i aktørgruppen. En svært stor andel av pasientskadene som oppstår på sykehus er legemiddelrelatert, og vi vet også at minst 1 av 5 innleggelser på sykehus har årsak i feil legemiddelbruk. Legemidler er blant helsevesenets viktigste behandlingsverktøy, men legemiddelrelaterte problemer er fortsatt en betydelig årsak til pasientskader, innleggelser og unødvendig ressursbruk. Tidlig og systematisk bruk av farmasøytisk kompetanse kan forebygge feil, optimalisere behandling og frigjøre tid hos annet helsepersonell. Særlig det siste vet vi at er et hovedfokus i regjerings planlegging for fremtidens helsevesen. bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i helsevesenet Farmaceutene mener: Når både regjeringen (gjennom HP 2040), Helsepersonellkommisjonen og sentrale fagmiljøer peker på at helsepersonell er vår knappeste ressurs, er det vanskelig å argumentere for at oppgaver fortsatt skal ligge hos annet personell, dersom de kan utføres like trygt og forsvarlig av farmasøyter. Dersom en pasient kan få vaksine, legemiddeloppfølging, injeksjonsveiledning og/eller reseptfornyelse utført i et apotek med kvalifisert helsepersonell, ser vi ingen grunn til at pasienten først måtte belaste en fastlegetjeneste som allerede er under betydelig press. Pasienter ønsker også ofte å løse sine helseutfordringer raskt, fremfor å måtte vente på ledig legetime. 1050 apotek i Norge ligger overalt der folk bor, og gir grunnlag for at helsepersonell er tilgjengelig for befolkningen. Apotekene har lange åpningstider høy farmasøytisk kompetanse digitale system sikre journalløsninger erfaring med allerede etablerte helsetjenester og stor tillit i befolkningen. Tør man la være å ta ressursen i bruk i en tid hvor personellmangelen øker? Dokument 8-forslaget følger opp et grunnleggende prinsipp i Helsepersonellplan 2040: Oppgaver bør utføres av den yrkesgruppen som har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre jobben forsvarlig Områder som skal vurderes for innføring, dersom faglige kriterier oppfylles: Utlevering av utvalgte reseptpliktige legemidler etter nasjonale retningslinjer Farmaceutene viser til at det allerede finnes en ordning som i stor grad er for lite benyttet i dag. Reseptfritt med veiledning er i dag en ordning hvor det er opp til produsentene å søke om å være med. Hvis bakgrunnen for ordningen er at dette bør være et helsepolitisk verktøy, ønsker vi at preparatene som inkluderes i ordningen, har utgangspunkt i hva myndighetene ser at til enhver tid vil være fornuftig med tanke på lavterskel helsehjelp og ukompliserte helseplager. Pharmacy First i andre vestlige land, blir ofte brukt som eksempel på hvilke områder som bør inkluderes, og disse kan være et utgangspunkt (men ikke fasit) for en utvidelse av ordningen også i Norge. Utvidet rekvireringsrett og administrering av vaksiner i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Farmaceutene mener: På vaksinasjonsområdet kan økt bruk av farmasøytkapasiteten i apotek bidra til bedre tilgjengelighet og høyere vaksinasjonsdekning. Utvidet rekvireringsrett for vaksiner vil være en bærekraftig videreutvikling av et allerede etablert helsetilbud for influensa- og koronavaksine. Vaksinasjon må dessuten ses på som et beredskapstiltak, og ikke bare en helsetjeneste. Under pandemien så vi at apotek raskt kunne mobiliseres. Kompetansen og strukturen finnes allerede – spørsmålet er om vi bruker den systematisk i fredstid? Skal vi virkelig sette søkelys på å kvalitetsikre systemet, må farmasøyter få full rekvireringsrett på alle (ikke-levende) vaksiner som FHI anbefaler til voksne. Da kan hele vaksinasjonsløpet – vurdering, rekvirering, administrering og registrering – skje ett sted. Og apoteket kan enkelt følge opp pasientene for boosterdoser og nødvendige sesongvaksiner. Registreringen skjer allerede forløpende i det offentlige journalsystemet SYSVAK, fastlegen mister ikke oversikt, forsvarligheten er den samme og informasjonsflyten er også den samme (eller bedre). Forskjellen er at systemet blir mer effektivt! Eksempler på land hvor farmasøyter er integrert i vaksinasjonsstrategien og har slik myndighet er Storbritannia, Frankrike og Canada. Resultatet er høyere vaksinedekning og lavere terskel for vaksinering. Reseptfornyelse for forhåndsdefinerte, ukompliserte tilstander. Farmaceutene støtter et arbeid for å utrede reseptfornyelse i standardiserte og definerte rammer. Det bør i første omgang avgrenses til etablert behandling og ha tydelige kriterier for når farmasøyten skal henvise videre til lege. Målet er at pasienter skal ha et enkelt, men godt og kvalitetssikret helsetilbud som er tilgjengelig og trygt. Utvidelse av Medisinstart til flere diagnosegrupper, for eksempel ADHD og diabetes. I dag er det kun hjerte- og karsykdommer som er innført som en standardisert og offentlig betalt tjeneste. Denne tjenesten kan enkelt utvides til å gjelde flere diagnoser – noe som vil kunne gi økt etterlevelse hos pasientgrupper hvor vi vet at det er ekstra viktig med gode doseringsrutiner og god forståelse for egen legemiddelbehandling. Feil bruk av legemidler, eller mangelfull etterlevelse, er både kostbart for det offentlige, og kan gi redusert livskvalitet for den enkelte. Innføring av strukturert medisinsamtale for pasienter med langvarig og sammensatt legemiddelbruk. Farmaceutene mener: Nasjonalt og globalt er det økt fokus på oppfølging av all medisinering hos pasienter med kroniske tilstander (NCDs). Svært mange av kroniske lidelser innebærer til dels omfattende legemiddelbehandling, og behandlingen er heller ikke statisk gjennom hele livet. Alder, helsesituasjon, kognitiv svikt, sykdomsutvikling etc gjør at det er viktig å jevnlig følge med på all fast legemiddelbehandling. Alt for ofte opplever norske pasienter at legemidler man har startet på, aldri endres, justeres eller vurderes kritisk – her mener Farmaceutene at apotekfarmasøytene er en viktig og uutnyttet ressurs. Farmaceutene mener også at verdien (økonomi OG helse) som tilføres hver enkelt pasient ved spørsmål og uklarheter rundt den enkeltes legemiddelterapi, vil være betydelig, og vil gi også gi mulighet til å forebygge eventuelle legemiddelskader og misforståelser på et (mye) tidligere tidspunkt i sykdomsløpet enn i dag. Dette er en helsetjeneste som også må gi mulighet for og plikt til tilbakemelding og diskusjon med forskriver. Injeksjonstjenester i apotek. Farmaceutene mener: Apotekansatte gir allerede tilbud om injeksjon av vaksiner, og har nødvendig opplæring og kompetanse på området. Dette vil derfor være å regne som en fornuftig tjeneste å utvide, for å utnytte helsepersonellressursen i apotek best mulig. Det er flere legemiddler som krever injeksjon, og det er Farmaceutenes oppfatning at legemidler som p-sprøyter, vitamin B-12 injeksjon, hormoner, Buvidal (LAR) m.fl er egnet for en slik standardisert tjeneste, I tillegg ønsker vi at det vurderes innført en injeksjonsveiledningstjeneste på samme måte som ved inhalasjonsmedisin. Å bruke legemidler riktig er helt avgjørende for god og trygg behandling, og i en startfase kan det også for injeksjonspreparater være nødvendig å få opplæring og veiledning (oppfølging) av en farmasøyt. Utvidet tilbud om multidose til hjemmeboende pasienter. Farmaceutene mener: Multidose er et godt hjelpemiddel til pasienter som trenger hjelp til legemiddeloversikt eller dosering. På lik linje med hjemmesykepleie og sykehjem, ser Farmaceutene det som positivt at apotekfarmasøyter også her i større grad kan kvalitetsikre legemiddelbehandlingen. Særlig utfordrende vet vi at det kan være i bytte mellom helsevesenets behandlingsnivå, og apotekfarmasøyten fungerer da som en sikkerhetsventil ved forflytting fra sykehus/hjem/rehabilitering etc. Vi vet også at pårørende synes multidose er en ekstra trygghet når man ikke selv helt har oversikten over behandling og beskjeder. Multidose gjør også at man unngår å mangle resept eller går tom for medisin. Målet for Norges aldrende befolkning er at man skal bo hjemme så lenge som mulig, og multidose er derfor et godt tilbud som legger til rette for dette, også for de som ikke mottar en kommunal tjeneste (enda). Farmaceutene ber om at det vurderes en offentlig finansieringsordning for tjenesten, og også at det tas sikte på også her å opprette en digital og sporbar kommunikasjonsløsning mellom apotekfarmasøyt og forskriver/fastlege. Konklusjon: Apotek og farmasøyter er en nøkkelfaktor og en viktig helsepersonellressurs når det gjelder å opprettholde at folk kan bo overalt i hele landet. På steder hvor det mangler annet helsepersonell, finnes det svært ofte allikevel apotek, hvor farmasøyter og apotekteknikere gir trygg og tilgjengelig helsehjelp. Med klare retningslinjer og forståelse for når videre eller annen hjelp er riktig, er apotekansatte allerede en viktig ressurs. Farmaceutene mener imidlertid at farmasøyter er en ressurs som kan brukes mer, og bedre, og vi ser frem til å være med på et videre samarbeid for å finne gode løsninger på personellutfordringene vi vet at HelseNorge står ovenfor i fremtiden.
Norges Parkinsonforbund · 27. september 2026Riktig medisin til riktig tid: Apotekene må bli en integrert del av behandlingskjeden ved parkinson
Høringsinnspill fra Norges Parkinsonforbund til Dokument 8:182 S (2025–2026) Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende nevrologisk sykdom som kan ramme mennesker i alle aldre, også personer i 30-årsalderen. Mange lever derfor i flere tiår med sykdommen, og vil kunne ha behov for langvarig oppfølging. Parkinson regnes som verdens raskest voksende hjernesykdom, og antallet personer som lever med sykdommen forventes å øke betydelig de kommende tiårene. Det forventes minst en dobling i antall tilfeller globalt fram mot 2050. Anslagsvis 13 000 mennesker lever med Parkinsons sykdom i Norge. Norges Parkinsonforbund støtter intensjonen om å bruke farmasøyters kompetanse bedre. For personer med Parkinsons sykdom kan særlig bedre legemiddelveiledning, strukturerte medisinsamtaler og tettere oppfølging av legemiddelbruk være positivt. Samtidig er det avgjørende at oppgaveoverføring til apotek ikke fører til fragmentering av behandlingen, eller blir en erstatning for nødvendig oppfølging hos fastlege og nevrolog. Parkinsons sykdom er en kompleks, progredierende nevrologisk sykdom hvor legemiddelbehandlingen må tilpasses den enkelte og ofte justeres gjennom sykdomsforløpet. Riktig medisin til riktig tid er avgjørende For personer med Parkinsons sykdom er legemidler ikke bare et spørsmål om hvilken medisin man bruker, men også om riktig dose til riktig tid. Den medisinske behandlingen er individuelt tilpasset. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, kan det være behov for flere legemidler, kombinasjoner av preparater og dosering flere ganger gjennom dagen. Effekten kan variere, og både matinntak, andre legemidler og tidspunkt for dosering kan påvirke effekten. Vår pasientgruppe sitt medikamentbehov endrer seg i takt med symptombildet, og når man har Parkinsons sykdom er dette svært uforutsigbart. I tillegg til at sykdommen er progredierende, er “det terapeutiske vinduet” velkjent, som ofte innebærer bedring de første fem årene etter oppstart på medisiner, for så at tilstanden forverres. Konstante endringer krever god tilgjengelighet til fagpersonell, for pasientens trygghet og sikkerhet. Feil eller forsinket medisinering kan raskt føre til redusert funksjon. Samtidig kan behandlingen gi bivirkninger, blant annet hallusinasjoner og impulskontrollforstyrrelser, og enkelte andre legemidler kan påvirke effekten av parkinsonmedisinene. Endringer i selve parkinsonbehandlingen må derfor skje i samråd med fastlege eller nevrolog. Dette gjør farmasøytisk kompetanse særlig relevant, men viser samtidig hvorfor oppgaveoverføring må skje innenfor tydelige faglige rammer. Apotekene kan bidra til økt legemiddelsikkerhet Norges Parkinsonforbund mener det ligger et betydelig potensial i forslaget om strukturerte medisinsamtaler for pasienter med langvarig og sammensatt legemiddelbruk. Dette er også ett av områdene representantforslaget konkret ber om å få vurdert. Personer med Parkinsons sykdom bør vurderes som en prioritert målgruppe for en slik tjeneste. En strukturert medisinsamtale i apotek kan blant annet bidra til: · bedre forståelse av egen legemiddelbehandling · økt oppmerksomhet om riktig dose og riktig tidspunkt · identifisering av mulige interaksjoner og feilbruk · bedre etterlevelse av behandlingen · informasjon om kjente bivirkninger og når pasienten bør kontakte lege eller nevrolog · å fange opp praktiske utfordringer knyttet til håndtering av mange doser og legemidler gjennom dagen. Farmasøyten vil på denne måten kunne være et viktig supplement til eksisterende helsetjenester. Oppgaveoverføring må ikke erstatte nevrologoppfølging Forslaget begrunnes blant annet med behovet for å avlaste fastleger og øvrig helsepersonell. Norges Parkinsonforbund støtter bedre oppgavedeling når dette gir pasientene bedre tjenester. For personer med Parkinsons sykdom må imidlertid avlastning ikke bety at nødvendig medisinsk oppfølging flyttes bort fra nevrolog. Norges Parkinsonforbunds spørreundersøkelse fra 2025 viser en negativ utvikling i tilgangen til nevrolog. Blant personer som oppga at de følges av nevrolog, svarte bare 48 prosent at de opplever oppfølgingen som tilstrekkelig. 79 prosent ønsket oppfølging hos nevrolog to ganger i året eller oftere. Dette illustrerer et viktig skille: Farmasøyter kan avlaste helsetjenesten med oppgaver de har kompetanse til å utføre, men de kan ikke kompensere for manglende tilgang til medisinsk spesialistkompetanse. Reseptfornyelse, legemiddelendringer eller andre tiltak som kan påvirke selve parkinsonbehandlingen må derfor skje innenfor klart definerte rammer og med nødvendig involvering av fastlege eller nevrolog. Samhandling og kompetanse må være en forutsetning Representantforslaget understreker behovet for nasjonale protokoller, digitale løsninger og god informasjonsflyt mellom apotek og øvrig helsetjeneste. Norges Parkinsonforbund støtter dette. For personer med komplekse kroniske sykdommer er det avgjørende at nye tjenester ikke skaper enda flere parallelle kontaktpunkter uten at helsepersonellet kommuniserer med hverandre. Farmasøyter som skal få utvidede oppgaver overfor personer med Parkinsons sykdom må derfor ha tilgang til nødvendig og oppdatert legemiddelinformasjon, kunne kommunisere relevante observasjoner til fastlege og nevrolog og ha tilstrekkelig diagnosespesifikk kompetanse. Her bør erfaringene fra ParkinsonNet være relevante. ParkinsonNet bygger nettopp på systematisk kompetanseheving, tverrfaglig samarbeid og samhandling rundt personen med Parkinson. Norges Parkinsonforbund anbefaler Norges Parkinsonforbund ber helse- og omsorgskomiteen støtte bedre bruk av farmasøyters kompetanse, men samtidig sikre at oppgaveoverføring skjer med utgangspunkt i pasientens behov og sykdommens kompleksitet. Vi ber særlig komiteen om å: 1. Be regjeringen vurdere personer med Parkinsons sykdom som en prioritert målgruppe for strukturerte medisinsamtaler i apotek. 2. Sikre at farmasøyter som får utvidede oppgaver overfor personer med komplekse kroniske sykdommer, får nødvendig diagnosespesifikk kompetanse. 3. Stille krav om god digital informasjonsflyt og samhandling mellom apotek, fastlege og spesialisthelsetjenesten før nye oppgaver overføres. 4. Sikre at reseptfornyelse eller andre tiltak i apotek som kan påvirke parkinsonbehandlingen skjer innenfor tydelige faglige rammer og i samhandling med behandlingsansvarlig lege. 5. Presisere at oppgaveoverføring til apotek skal supplere – ikke erstatte – nødvendig oppfølging hos fastlege og nevrolog. Norges Parkinsonforbund mener bedre bruk av farmasøytenes kompetanse kan gi tryggere legemiddelbruk, økt mestring og bedre ressursutnyttelse. For personer med Parkinsons sykdom vil gevinsten være størst dersom apotekene blir en enda tettere integrert del av behandlingskjeden – ikke et ledd som står på siden av den. Vennlig hilsen Norges Parkinsonforbund Kristin Ruud Generalsekretær
Den Norske Legeforening · 25. september 2026Legeforeningens innspill til Dokument 8:182 S (2025–2026)
Legeforeningen støtter ikke forslaget slik det er formulert. Det bør ikke være en hovedregel å flytte oppgaver fra lege til apotek. Hver oppgave må vurderes ut fra pasientens behov, krav til faglig og diagnostisk kompetanse, om tiltaket gir bedre helse og faktisk sparer tid i tjenesten. Faglig forsvarlighet er et minstekrav, men er ikke nok alene. Nye tjenester må også gi reell avlastning, ikke øke samlet aktivitet, og ha tydelige rammer for ansvar, journalføring og oppfølging. Utvidede apotektjenester koblet med økonomiske insentiver og uklar ansvarsdeling innebærer også stor risiko. Derfor må skillet mellom den som forskriver legemidler fra de som lever av å selge legemidler fortsatt være et grunnleggende prinsipp for å unngå interessekonflikter og svekket tillit. Diagnostikk er en kjernekompetanse og oppgave for legen Leger og farmasøyter har ulik og utfyllende kompetanse. Farmasøyters spisskompetanse er legemidler og riktig bruk av dem. Utdanningen som lege og spesialist er bygget rundt klinisk diagnostikk, differensialdiagnostikk, behandling, vurdering av risiko og oppfølging over tid. Dette skillet er viktig når apotek foreslås brukt til behandling av «enkle helseplager». Et enkelt symptom er ikke alltid en enkel diagnose. Sår hals, hodepine, urinplager eller utslett kan skyldes noe annet enn det pasienten selv tror. Oppgaven er derfor ikke bare å finne et legemiddel som passer til et symptom. Det må også vurderes om behandling bør unnlates, om det finnes tegn på annen sykdom, og om pasienten trenger videre utredning. Legen – gjennom sin medisinske utdanning, kompetanse og praksis – har bedre faglige forutsetninger for å se den aktuelle plagen i lys av pasientens samlede helse. Reseptfornyelse kan også se ut som en enkel administrativ oppgave, men krever ofte vurdering av effekt, bivirkninger, dose, prøvesvar og om behandlingen fortsatt er riktig. Fastlegen har tilgang til sykehistorie, diagnoser, medisiner, prøvesvar og tidligere vurderinger. Vi mener derfor at diagnostikk og selvstendig forskrivning ved sykdom som hovedregel fortsatt må ligge hos lege. Lær av England før nye ordninger bygges ut England innførte Pharmacy First i hele landet i 2024. Erfaringene viser hvorfor god kobling til fastlegen må være et krav før oppgaver flyttes. En ny implementeringsstudie fant svak digital samhandling mellom apotek og fastlege, bekymring for dobbeltarbeid, mangelfull tilgang til opplæring og uklar kommunikasjon mellom profesjonene. Studien bygger på intervjuer med blant andre farmasøyter, fastleger og nasjonale aktører [1]. En stor studie publisert i British Journal of General Practice [2] i juli 2026 undersøkte registrering av Pharmacy First-konsultasjoner i fastlegejournaler i en database med om lag lag 26 millioner registrerte pasienter. Strukturert klinisk informasjon var mangelfull: I januar 2025 inneholdt bare 36,3 prosent av registrerte Pharmacy First-konsultasjoner opplysninger om klinisk tilstand, legemiddel eller begge deler. Det betyr ikke at fastlegen manglet all informasjon i de øvrige tilfellene, men viser at registreringen av sentrale, strukturerte kliniske opplysninger i fastlegejournalen var ufullstendig. Økt tilgjengelighet kan også skape ny aktivitet, fremfor bare å flytte pasienter mellom tjenester. I sitt første driftsår, februar 2024–januar 2025, hadde Pharmacy First 2,2 millioner konsultasjoner for de sju kliniske tilstandene. Bruken fortsatte å øke: Fra mars 2025 til februar 2026 ble det gjennomført over 3,3 millioner slike konsultasjoner [3]. Man vet foreløpig ikke hvor mye som erstatter fastlegekontakt. Den høye andelen selvhenvendelser og den lave terskelen sannsynliggjør at noe av veksten representerer ny etterspørsel etter helsetjenester, og ikke bare aktivitet som er flyttet fra fastlegen. Hvor stor denne effekten er, vet vi foreløpig ikke. Samlet taler dette for klare krav til medisinskfaglig helhetsansvar, journalføring, antibiotikabruk og evaluering før en lignende modell kan vurderes i Norge. Apotek kan avlaste uten å overta diagnostikk Apotek kan avlaste legene når oppgaven passer farmasøytenes kompetanse og kan skilles fra diagnostikk og medisinsk helhetsansvar. Opplæring i bruk av legemidler kan bygges ut. Medisinstart, inhalasjonsveiledning og praktisk hjelp til riktig bruk kan bedre etterlevelsen og spare legetid, så lenge ansvaret er klart og viktig informasjon deles. Dette ligger tett på apotekenes kjernekompetanse og innebærer ikke at det diagnostiske ansvaret flyttes. Reisevaksiner kan settes i apotek når indikasjon og rekvirering er avklart, og krav til kompetanse, beredskap og journalføring er oppfylt. Det er viktig å skille mellom å sette en vaksine og å avgjøre om pasienten bør få den. At en vaksine kan settes i apotek, er derfor ikke i seg selv et argument for generell rett for farmasøyter til å rekvirere flere vaksiner. Det er en viktig prinsipiell skillelinje mellom vaksiner som enkelt kan administreres etter klare rammer og vaksinasjon som krever individuell medisinsk vurdering. Dette skillet må opprettholdes. Apotekforeningen ønsker offentlig finansiering av nye apotektjenester og har ved programvaksinering tatt til orde for profesjonsnøytrale takster. Oppgaveoverføring innebærer dermed ikke nødvendigvis en økonomisk besparelse. Kostnader og faktisk avlastning må dokumenteres før nye tjenester innføres. Prøvetaking som del av laboratorietjenester kan avlaste fastlegen når prøven er rekvirert av lege, svaret går tilbake til ansvarlig behandler og tjenesten følger samme krav til kvalitet, identitet, prøvehåndtering og avvik som hos fastlege eller laboratorium. Dette må skilles fra selvvalgt testing og diagnostikk i apotek, som kan gi mer utredning og oppfølging uten dokumentert helsegevinst. Legeforeningens anbefaling Legeforeningen anbefaler at Stortinget ikke gjør flytting av oppgaver til apotek til en hovedregel. Nye oppgaver må vurderes én for én ut fra medisinskfaglig forsvarlighet, nytte for pasienten, samlet bruk av tid og personell og konsekvenser for fastlegeordningen. Oppgaver som krever diagnostikk, differensialdiagnostikk, selvstendig forskrivning og medisinsk oppfølging bør som hovedregel ikke flyttes. Her er det behov for langt bedre kunnskapsgrunnlag og systemer som sikrer helhetlig informasjon og tydelig ansvar. Målet må være reell avlastning av legene uten å splitte opp pasientens medisinske behandling. [1] Understanding the Factors Involved in the Development and Early Implementation of "Pharmacy First" Services for the Management of Common Conditions in England: International Journal of Health Policy and Management, 2026;15:9442 [2] Recording of Pharmacy First consultations in general practice records in England: an observational study of the service's first year using OpenSAFELY | British Journal of General Practice [3] Meng, W., Sonnex, K., Pehlivanli, A., et al. (2026). Use of the Pharmacy First service in England in the first 12 months: geographic variation and health system context. medRxiv
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 25. september 2026Arbeidsgiverforeningen Spekter
Til Stortingets helse- og omsorgskomite Det vises til forslag i Dokument 8:182 S (2025-2026) Representantforslag om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet: Stortinget ber regjeringen sørge for å intensivere arbeidet med oppgaveoverføring, og ta utgangspunkt i at oppgaver bør overføres til apotek der dette er faglig forsvarlig, slik at det bidrar til bedre ressursutnyttelse og sikrer bærekraften i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsgiverforeningen Spekter støtter representantforslaget og mener at apotekene i større grad enn i dag kan bidra til å sikre bedre bruk av kompetanse i helsetjenesten. I sykehusene finnes det allerede gode eksempler på at helsepersonell fra sykehusapotekene har overtatt flere oppgaver som legemiddelsamstemming, opplæring i rett legemiddelbruk, etterfylling av medisinrom og klargjøring av legemidler før bruk, og kontroll med medisinrom, og dermed frigjøre tid hos blant annet sykepleiere. De som jobber i apotek, er helsepersonell med høy faglig kompetanse. Med om lag 8000 helsepersonell ansatt i 1070 apotek over hele landet, er dette en del av helsetjenesten med nær tilgjengelighet for allmennheten. Spekter mener potensialet for å bruke apotekene mer er betydelig, særlig som førstelinje innen definerte helseplager, i å sikre riktig legemiddelbruk, gi enkel tilgang til vaksinasjon og andre helsetjenester som kan frigjøre tid for øvrige deler av helsetjenesten. Spekter støtter at de nevnte tiltakene i representantforslaget utredes med anbefaling om innføring, dersom faglige kriterier oppfylles. Og vil særlig trekke frem utvidet tilbud om multidose til hjemmeboende pasienter, samt forslaget om å gi farmasøyter i apotek utvidet rekvireringsrett for utvalgte vaksiner i og utenfor program, da dette kan senke terskelen for vaksinasjon og styrke folkehelsen i Norge. Både internasjonale erfaringer og norske pilotprosjekter viser at apotek kan bidra til bedre ressursutnyttelse, økt tilgjengelighet for pasientene og en mer bærekraftig samlet helsetjeneste. Spekter viser samtidig til våre innspill til regjeringens forslag til Helsepersonellplan i Spekter sitt høringssvar til Helsekomiteen. Med vennlig hilsen Arbeidsgiverforeningen Spekter
Parat · 24. september 2026Høringsinnspill til Dokument 8:182 S (2025–2026) om å bruke apotekenes kompetanse bedre
Parat støtter intensjonen i representantforslaget. Apotekene bør brukes mer aktivt til forebygging, riktig legemiddelbruk og avlastning av fastleger og kommunale tjenester. Det krever bedre bruk av kompetansen til både farmasøyter og apotekteknikere. Gjennom Farmasiforbundet organiserer Parat apotekteknikere. De er autorisert helsepersonell med kompetanse innen legemiddelhåndtering, veiledning og logistikk. Denne kompetansen må tas i bruk når apotekene får flere oppgaver. Oppgavedeling må omfatte hele apoteket Representantforslaget legger særlig vekt på å overføre oppgaver fra leger til farmasøyter. Dette må følges av bedre oppgavedeling innad i apotekene. Apotekteknikere må få bruke sin kompetanse og frigjøre farmasøytenes tid til oppgaver som krever farmasøytisk kompetanse. Helsepersonellkommisjonen peker på at oppgavedeling må bygges nedenfra. Oppgaver må fordeles etter nødvendig kompetanse og hensynet til pasientsikkerhet. Parat ber regjeringen gjennomgå regelverk, finansieringsordninger og praksis som hindrer bedre bruk av apotekteknikernes kompetanse. Gjennomgangen bør vurdere et tydeligere skille mellom farmasøytisk og teknisk kontroll i resepthåndteringen, og hvilke oppgaver apotekteknikere kan få større ansvar for med nødvendig opplæring og videreutdanning. Deres rolle må avklares fra starten når nye tjenester utvikles. Bransjens ansvar for kompetanse og bemanning Apotekbransjen må selv ta ansvar for å gjøre en større rolle i helsetjenesten mulig. Arbeidsgiverne må sikre tilstrekkelig bemanning, praksisplasser for elever og tid til faglig oppdatering og videreutdanning. Kompetansen de ansatte utvikler, må tas i bruk. Oppgaver må fordeles etter kompetanse og pasientenes behov. Etablerte arbeidsmåter og yrkesgrenser må kunne endres. Ansatte og tillitsvalgte må involveres i arbeidet. Nye tjenester må følges av finansiering og bemanning som gir rom for forsvarlig arbeid. Flere oppgaver kan ikke bare legges oppå en allerede presset arbeidshverdag. Parat mener at bare autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek. Trygge tjenester og bedre samarbeid Nye tjenester må ha tydelige krav til kompetanse, ansvar, dokumentasjon og samarbeid med øvrig helsetjeneste. De må avlaste andre tjenester og sikre at pasientene får nødvendig medisinsk oppfølging. Apotekteknikernes kompetanse bør også brukes mer i sykehjem, hjemmetjeneste og andre kommunale tjenester. Praktisk legemiddelhåndtering og logistikk er oppgaver der de kan frigjøre tid for blant annet sykepleiere til å følge opp pasientene. Parat ber komiteen sikre at oppgaveoverføringen omfatter både farmasøyter og apotekteknikere, og følges av nødvendig kompetanseutvikling, bemanning og gode arbeidsvilkår. Forslag til komitémerknader 1. Komiteen mener at overføring av oppgaver til apotek må følges av bedre oppgavedeling mellom farmasøyter og apotekteknikere. Apotekteknikernes kompetanse må tas bedre i bruk, og deres rolle må avklares når nye tjenester utvikles. 2. Komiteen ber regjeringen gjennomgå regelverk og finansieringsordninger for å fremme faglig forsvarlig oppgavedeling i apotek. Dette bør omfatte skillet mellom farmasøytisk og teknisk kontroll i resepthåndteringen og muligheten for større ansvar for apotekteknikere med nødvendig kompetanse. 3. Komiteen mener at bare autorisert helsepersonell skal ha kundekontakt i apotek. Nye tjenester krever tilstrekkelig bemanning og tid til faglig arbeid. Bransjen må sikre praksisplasser, kompetanseutvikling og bedre bruk av de ansattes kompetanse i samarbeid med ansatte og tillitsvalgte.
Diabetesforbundet · 24. september 2026Innspill fra Diabetesforbundet til Dok 8:182 S (2025–2026) om å bruke apotekenes kompetanse bedre
Diabetesforbundet støtter intensjonen i representantforslaget om å bruke farmasøytenes kompetanse bedre og legge til rette for god og forsvarlig oppgavedeling i helsetjenesten. Dette kan både gi pasientene bedre oppfølging og frigjøre kapasitet hos fastlegene. Forslaget trekker blant annet frem utvidelse av Medisinstart til diabetes som et konkret tiltak. For personer med diabetes er riktig legemiddelbruk avgjørende. Samtidig erfarer Diabetesforbundet at mange med diabetes type 2 som i hovedsak følges opp av fastlegen, ikke får tilstrekkelig informasjon og veiledning om medisinene sine. Dette kan være særlig utfordrende for personer med lav helsekompetanse, språkbarrierer eller lav digital kompetanse. Diabetesforbundet har derfor over tid tatt til orde for at Medisinstart i apotek også bør omfatte personer med diabetes type 2 og inngå som en offentlig finansiert del av helsetjenesten. Farmasøyter har kompetanse som kan brukes bedre til å gi supplerende veiledning om riktig legemiddelbruk. Samtidig er det viktig med en tydelig ansvarsdeling. Veiledning i apotek bør være et supplement til, ikke en erstatning for, medisinsk oppfølging hos fastlegen. God informasjonsflyt og samhandling mellom apotek, fastlege og øvrig helsetjeneste må derfor ligge til grunn for nye oppgaver. Diabetesforbundet støtter på denne bakgrunn representantforslagets intensjon om økt oppgavedeling, og ber særlig om at Medisinstart utvides til personer med diabetes type 2.
Apotekforeningen · 21. september 2026Høringssvar fra Apotekforeningen
Apotekforeningen viser til Dokument 8:182 S (2025–2026) om å bruke apotekenes kompetanse bedre for å styrke helse- og omsorgsvesenet. Apotekene er tilgjengelige i hele landet, har ofte lange åpningstider og krever som hovedregel ikke timebestilling. De møter også pasienter som ellers ikke nødvendigvis oppsøker helsetjenesten. Dette gjør apotekene særlig relevante for oppgaver der tilgjengelighet, forebygging, riktig legemiddelbruk og standardiserte faglige prosedyrer står sentralt. Representantforslaget tar utgangspunkt i at helse- og omsorgstjenesten står overfor betydelige kapasitets- og personellutfordringer, og forslagsstillerne mener at apotekenes helsepersonellkompetanse må brukes mer aktivt for å: avlaste kommunehelsetjenesten og fastlegene styrke forebygging og tidlig innsats øke tilgjengeligheten til helsetjenester i hele landet sikre riktigere legemiddelbruk og redusere feilmedisinering bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i helsevesenet. Forslagsstillerne mener særlig at følgende tiltak skal utredes med anbefaling om innføring, dersom faglige kriterier oppfylles: Utlevering av utvalgte reseptpliktige legemidler etter nasjonale retningslinjer. Utvidet rekvireringsrett og administrering av vaksiner i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Reseptfornyelse for forhåndsdefinerte, ukompliserte tilstander. Utvidelse av Medisinstart til flere diagnosegrupper, for eksempel ADHD og diabetes. Innføring av strukturert medisinsamtale for pasienter med langvarig og sammensatt legemiddelbruk. Injeksjonstjenester i apotek. Utvidet tilbud om multidose til hjemmeboende pasienter. Apotekforeningen viser til vårt høringssvar til Helsepersonellplan 2040, der regjeringen varsler utprøving av flere helsetjenester i apotek. Apotekforeningen har i vårt innspill til planen pekt på at apotekene har høy tilgjengelighet, kompetent helsepersonell og infrastruktur som gjør dem godt egnet til å utføre flere standardiserte helsetjenester. Under kommenterer Apotekforeningen hvert enkeltforslag til tiltak: 1. Utlevering av utvalgte reseptpliktige legemidler etter nasjonale retningslinjer. Mange sammenliknbare vestlige land har kommet langt i å tilby pasienter raskere hjelp i apotek ved vanlige og ukompliserte helseplager, samtidig som fastlegene får mer tid til dem som virkelig trenger legekompetanse. Ordningene omtales ofte som “Pharmacy first”. Dette er innført i en rekke land, og stadig flere legemidler og sykdomsområder innføres i ordningene. Norge trenger ikke kopiere Pharmacy First-ordningen. Vi har allerede grunnlaget for en norsk modell. Den heter «Reseptfritt med veiledning». Problemet er at myndighetene ikke har tatt ordningen aktivt i bruk som et helsepolitisk virkemiddel. Syv år etter innføringen av ordningen, er det fortsatt bare fire legemiddelgrupper som er tatt inn i ordningen og produktene har endret status fra reseptpliktige legemidler. Da ordningen ble innført, var målet å gjøre det enklere for innbyggerne å ta vare på egen helse, spare tid for pasienter og fastleger og bruke helsepersonellressursene bedre. Dette målet er enda mer aktuelt i dag, og Apotekforeningen mener det bør bygges videre på ordningen reseptfritt med veiledning. Ett konkret forslag er å innføre en standardisert hodepinetjeneste i apotek, og inkludere triptaner i ordningen reseptfritt med veiledning. Triptaner er en legemiddelgruppe som har vært på markedet som reseptpliktige legemidler i mer enn 20 år. I Sverige har sumatriptan allerede vært tilgjengelige som reseptfritt legemiddel uten særskilt krav til hverken veiledning eller dokumentasjon fra 2008. I Australia er sumatriptan inkludert i Pharmacy first, og det er nylig inkludert i den britiske ordningen. Hodepine og migrene er utbredte tilstander og den fjerde største årsaken til helsetap i Norge. Hodepine og migrene gir betydelig sykefravær og redusert livskvalitet for den enkelte. Det er samtidig dokumentert et svært høyt forbruk av Paracetamol i Norge og medikamentutløst hodepine er en utfordring. Pasientorganisasjonen Hodepine Norge rapporterer om mange pasienter som ikke får tilgang til effektiv behandling. Apotekforeningen mener Stortinget bør evaluere og videreutvikle ordningen Reseptfritt med veiledning og sikre at legemidler som f.eks. triptaner gjøres tilgjengelig i ordningen 2. Utvidet rekvireringsrett og administrering av vaksiner i tråd med Folkehelseinstituttets anbefalinger. Apotekforeningen mener at farmasøyter i apotek bør få rekvireringsrett for alle ikke-levende vaksiner. Med tydelige anbefalinger fra Folkehelseinstituttet og med nasjonale faglige rammer, kan helsepersonellet i apotek bidra trygt og kostnadseffektivt. Apotekene har allerede systemer som kan oppdateres og utvides når nye vaksiner inkluderes. Etter innføring av rekvireringsrett for farmasøyter i apotek i 2020 har det blitt rekvirert 1,3 millioner influensavaksiner i apotek. Alle disse farmasøytrekvirerte vaksinene har blitt administrert i apotek. Dette er vaksiner som ellers hadde måttet rekvireres i andre deler av helsetjenesten, eller de hadde ikke blitt rekvirert, med lavere vaksinedekning som resultat. I influensasesongen 2025-26 satt apotekene 22 % av alle influensavaksiner. Vaksinasjonstjenesten i apotek er etablert som en nasjonal apotekstandard som sikrer felles rutiner i alle landets apotek, og all erfaring viser at kvaliteten på tjenesten er svært god. Farmasøytene må få rekvireringsrett for alle vaksiner i Voksenvaksinasjons-programmet. Dersom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) videre skulle ønske å gå trinnvis frem, mener vi at farmasøytrekvirering er særlig relevant, og bør innføres raskt, for vaksiner mot følgende 6 områder: Difteri, stivkrampe, kikhoste og polio RSV-infeksjon Helvetesild Meningokokk-sykdom Skogflåttencefalitt (TBE) HPV-infeksjon. For at vaksinasjonstilbudet skal være tilgjengelig i hele landet og gjennom hele apotekenes åpningstid, må rekvireringsretten gjelde alle kvalifiserte farmasøyter i apotek. Dagens situasjon kan føre til at innbyggernes tilgang til vaksinasjon i apotek avhenger av eierskapet i det lokale apoteket og av hvilke(n) farmasøyter som er på jobb til enhver tid. Dagens begrensninger knyttet til farmasøyter med eierinteresser i apotek må avvikles snarest. Når helsemyndighetene har et mål om høyere vaksinasjonsdekning og en mer forebyggende helsetjeneste, må vaksinasjonstilbudet være godt tilgjengelig for innbyggerne. Å inkludere apotekene i voksenvaksinasjonsprogrammet vil avlaste kommunehelsetjenesten og øke vaksinasjonsdekningen. Det har flere apotek og kommuner allerede svært gode erfaringer med fra covid-vaksinering. Apotekene kan bidra til bedre tilgjengelighet til vaksiner og økt vaksinasjonsdekning gjennom mer enn 1000 apotek, Det vil avlaste fastleger og kommunale vaksinasjonstilbud. Apotekene kan også sikre pasientene bedre oppfølging av vaksiner som skal settes i flere doser i gitte tidsintervaller gjennom gode prosedyrer for påminnelse og dialog med pasientene. Bruk av apotek gir også bedre helseberedskap gjennom økt vaksinasjonskapasitet. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen innføre det foreslåtte tiltaket om å gi farmasøyter i apotek utvidet rekvireringsrett til alle ikke-levende vaksiner, men også etablere ordninger som inkluderer programvaksiner til voksne. Rekvireringsretten må gjelde for alle farmasøyter i apotek. 3. Reseptfornyelse for forhåndsdefinerte, ukompliserte tilstander. Apotekforeningen støtter å utrede om farmasøyter, innenfor klart definerte faglige rammer, kan fornye resepter for enkelte ukompliserte tilstander og behandlinger. En alternativ løsning er å forlenge gyldighetstiden på definerte resepter slik det allerede er gjort for p-pilleresepter. Dette kan for eksempel være aktuelt ved etablert behandling av pollenallergi, prevensjon og hormonbehandling i overgangsalderen. En slik ordning bør avgrenses til videreføring av allerede etablert behandling, med tydelige kriterier for når pasienten skal henvises til lege. Målet bør være å gjøre det enklere for pasientene å få videreført trygg og kjent behandling, samtidig som legenes tid kan brukes på pasienter med større behov for medisinsk vurdering. 4. Utvidelse av Medisinstart til flere diagnosegrupper, for eksempel ADHD og diabetes. Medisinstart er en etablert tjeneste der apotekfarmasøyter følger opp pasienter som starter med nye legemidler. Det er dokumentert både nasjonalt og internasjonalt at tjenesten bidrar til bedre etterlevelse, tryggere legemiddelbruk og tidligere avklaring av spørsmål og problemer som ellers kan føre til kontakt med fastlege eller annen helsetjeneste. Tjenesten er i Norge kun innført som en offentlig finansiert tjeneste for pasienter som starter med legemidler mot hjerte- og karsykdommer. Det bør gjøres justeringer i tjenesten for å målrette den bedre basert på erfaringer og tidligere evaluering utført i 2022. Hvilke legemidler som omfattes av tjenesten må oppdateres, tidspunkt for gjennomføring av samtale 2 bør justeres, og pasienter som på eget initiativ har hatt lengre opphold i sin legemiddelbruk bør kunne få tjenesten. Medisinstart bør tilbys til flere pasientgrupper. Apotekene har på eget initiativ gjort en studie der tjenesten ble testet på pasienter med diabetes type 2. De gode resultatene er publisert. Apotekforeningen mener Medisinstart må videreutvikles og tilbys flere pasientgrupper der risikoen for feilbruk, lav etterlevelse eller behandlingsavbrudd er særlig høy. Dette kan i tillegg til pasienter med diabetes type 2 for eksempel gjelde pasienter som starter med legemidler for astma/kols, migrene, Parkinson, pasienter med flere samtidige legemidler eller pasienter som får legemidler med særlig behov for oppfølging. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen om å gjøre justeringer i den etablerte tjenesten Medisinstart og utvide tjenesten for pasienter med diabetes, astma og kols, Parkinson og migrene. 5. Innføring av strukturert medisinsamtale for pasienter med langvarig og sammensatt legemiddelbruk. Feil legemiddelbruk er en av helsetjenestens store utfordringer. Pasienter som bruker mange legemidler samtidig, har økt risiko for feilbruk, interaksjoner og manglende etterlevelse. Utfordringene er blant annet beskrevet i Nasjonal plan for riktig legemiddelbruk. Apotekene møter legemiddelbrukerne jevnlig og kan bidra med strukturert veiledning, oppfølging og legemiddelsamstemming. Formålet bør være å styrke pasientens forståelse av egen behandling, avdekke praktiske utfordringer, eventuelt behov for legemiddelgjennomgang hos fastlege og bidra til riktigere legemiddelbruk. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen utrede og legge til rette for at det piloteres en standardisert medisinsamtale i apotek for pasienter som bruker flere faste legemidler, etter modell fra ordninger i andre land. 6. Injeksjonstjenester i apotek. 6.1 Injeksjoner i apotek Apotek kan bidra med administrering av injeksjonslegemidler der dette er faglig forsvarlig og hensiktsmessig. Å få legemidlet injisert i apotek, i stedet for på fastlegekontoret, kan gi pasientene enklere tilgang til behandling, redusere belastningen på øvrig helsetjeneste og bidra til mer fleksibel oppfølging. Eksempler på egnede legemidler er p-sprøyter og vitamin B-12 injeksjoner. Som et eksempel på en injeksjonstjeneste vises det til at i Oslo har apotek gjennomført et pilotforsøk i samarbeid med OUS med Buvidal-injeksjoner i apotek. Buvidal er et legemiddel som tilbys pasienter i Legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Med månedlige Buvidal-injeksjoner som injiseres i LAR-pasientens lokale apotek, slipper pasienten å reise inn til LAR-senter/sykehus for å få dosen. Dette tilbudet fra apotek bidrar til normalisering av LAR-pasientens livssituasjon, - et hovedmål innen LAR. Erfaringer fra piloten er gode både for pasienter, behandlere og apotekansatte. Høsten 2026 inkluderes denne apotektjenesten i LAR-avtalen mellom apotekene og de regionale helseforetakene, og det åpnes for å tilby tjenesten i hele landet der det er behov. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen om å etablere en offentlig finansiert injeksjonstjeneste i apotek 6.2 Veiledning i injeksjonsteknikk Det lanseres stadig flere injeksjonslegemidler som skal selvadministreres, dvs. injiseres selv av brukeren. Apotekene erfarer at mange pasienter har utfordringer med å administrere legemidlene sine selv. Feil teknikk kan gi dårligere effekt, økt risiko for bivirkninger og forverrelse av sykdommen som skal behandles. Resultatene fra studien “Medisinstart for diabetes type 2 pasienter” indikerer tydelig at feilbruk av injeksjonspreparater er en betydelig utfordring. Apotekforeningen samarbeider med Diabetesforbundet om å gjøre en pilot for å teste ut en slik tjeneste, med forventet oppstart i 2027. En standardisert tjeneste der apotekfarmasøyter kontrollerer og veileder i riktig injeksjonsteknikk tilsvarende det som gjøres for inhalasjonsmedisiner, kan bidra til tryggere behandling og bedre utnyttelse av forskrevne legemidler. Dette er en oppgave som bygger direkte på apotekenes legemiddelkompetanse og tilgjengelighet. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen sørge for at det etableres en injeksjonsveiledningstjeneste i apotek for pasienter som bruker injeksjonslegemidler 7. Utvidet tilbud om multidose til hjemmeboende pasienter. Apotekforeningen har tidligere pekt på at privat multidose kan være et godt tilbud til hjemmeboende pasienter som klarer seg godt hjemme, men som likevel har utfordringer med å holde oversikt over legemiddelbehandlingen. Dette gjelder særlig pasienter som bruker flere faste legemidler, har behov for hjelp til å ta legemidlene til rett tid og i riktig dose, eller har praktiske utfordringer med å åpne og håndtere legemiddelpakninger. Multidose kan bidra til bedre etterlevelse, redusere risikoen for feilbruk og gjøre hverdagen enklere både for pasienten og eventuelle pårørende. Et tilbud om multidose til hjemmeboende pasienter uten kommunal oppfølging vil også kunne bidra til bedre ressursutnyttelse i helse- og omsorgstjenesten. Dersom flere pasienter kan mestre egen legemiddelbruk lenger, kan behovet for kommunale tjenester utsettes eller reduseres. Dette er i tråd med målet om å bruke helsepersonellressursene bedre og legge til rette for at flere eldre og kronisk syke kan bo trygt hjemme lengst mulig. For at et slikt tilbud skal bli reelt tilgjengelig, mener Apotekforeningen at det bør etableres en finansieringsordning eller takst for multidose til hjemmeboende pasienter som ikke mottar hjelp fra hjemmesykepleien. Dagens ordning er i stor grad knyttet til kommunale tjenester, mens pasienter uten kommunal oppfølging i praksis må inngå privat avtale med apotek og betale selv. Det kan føre til at et pasientsikkerhetstiltak bare blir tilgjengelig for dem som har økonomisk mulighet til å betale for det. En offentlig finansiert eller delvis finansiert ordning vil kunne bidra til mer likeverdig tilgang. Det må samtidig etableres tydelige rammer for roller, ansvar og samhandling mellom pasient, fastlege og multidoseapotek. Multidose bygger på at legemiddellisten er oppdatert og kvalitetssikret, og at aktuelle resepter er tilgjengelige. Apotekforeningen har i tidligere høringssvar om Pasientens legemiddelliste og multidose i e-resept understreket betydningen av god kvalitet i legemiddellisten, tydelig ansvar hos multidoseansvarlig lege og gode digitale samhandlingsløsninger mellom lege og apotek. Dette er særlig viktig dersom multidose skal tilbys flere pasienter uten at kommunen har en koordinerende rolle. Apotekforeningen mener Stortinget bør be regjeringen utrede og etablere en finansieringsordning for multidose til hjemmeboende pasienter som ikke mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, men som har behov for støtte til trygg og riktig legemiddelbruk. En slik ordning bør innrettes med tydelige faglige kriterier, avklart ansvarsdeling og god digital samhandling mellom fastlege og apotek. Faglig uavhengighet og økonomisk innretning på helsetjenester i apotek Apotek er virksomheter som omsetter legemidler, og det er derfor legitimt å stille spørsmål ved hvordan man sikrer at økonomiske hensyn ikke påvirker den faglige vurderingen. Det er avgjørende å sikre at økonomiske hensyn ikke påvirker faglige vurderinger. Apotekforeningen mener det er innført gode reguleringer for å sikre dette. Helsepersonellet i apotek (farmasøyter og apotekteknikere) er autorisert helsepersonell og underlagt helsepersonelloven på lik linje med annet helsepersonell. For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap til apoteket etter kap. 2 (apotekkonsesjon) og konsesjon til drift av apoteket etter kap. 3 (driftskonsesjon). Samtidig er ikke mulige interessekonflikter i apotek annerledes enn i andre deler av helsetjenesten. Også hos andre helseaktører som fastleger, privatpraktiserende spesialister og tannleger vil økonomisk kompensasjon være tett knyttet til hvilken inntjening tilbyderen av helsetjenesten får. I utformingen av finansieringsmodeller for helsetjenester i apotek vil det være naturlig å se til land som har utbredt bruk av denne typen tjenester, som Storbritannia og Canada, og vurdere om deres modeller kan ha overføringsverdi også til norske forhold. Finansiering av apotektjenester må være konkurransenøytralt, og understøtte myndighetenes faglige, kvalitetsmessige, beredskapsmessige og/eller samfunnsøkonomiske mål for tjenestene. Med slike rammer kan nye tjenester i apotek bli en integrert del av den offentlig styrte helsetjenesten, samtidig som det bygges inn mekanismer som ivaretar faglig uavhengighet samtidig som man gjør det enklere for pasientene å få riktig hjelp på riktig nivå. Videre arbeid Dokument 8:182 S og Helsepersonellplan 2040 peker i stor grad på den samme problemstillingen: hvordan eksisterende helsepersonell og kompetanse kan utnyttes bedre gjennom mer hensiktsmessig oppgavedeling. For apoteksektoren finnes det allerede etablerte tjenester, infrastruktur og pilotprosjekter som kan gi et konkret grunnlag for videre arbeid. Vaksinasjon, Medisinstart, enklere tilgang til behandling ved avgrensede helseplager, injeksjonstjenester og strukturert legemiddeloppfølging er blant områdene Apotekforeningen har identifisert som aktuelle. Ved eventuell videre utvikling vil tydelige nasjonale faglige rammer, dokumentasjon, evaluering og avklarte finansieringsmodeller være sentrale forutsetninger. Det er også avgjørende at myndighetene legger til rette for digital dialog mellom fastleger og apotek. Apotekforeningen er klar til å bidra med erfaringer fra apoteksektoren i det videre arbeidet med å konkretisere hvordan oppgavedeling mellom apotek og øvrig helse- og omsorgstjeneste kan innrettes.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer