Dokument 8:308 S (2025–2026)
Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2026
Representantforslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
8 publiserte innspill
Anne Eklund Hiorth · 28. september 2026Teknas innspill til representantforslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede
Tekna er fagforeningen for 120 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Om lag 18 000 av våre medlemmer er studenter.
Tekna er bekymret for utviklingen i arbeidsmarkedet for nyutdannede. Selv om arbeidsmarkedet for teknologer og realister fortsatt er relativt godt, viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse at 88 prosent av nyutdannede medlemmer var i jobb fem måneder etter endt utdanning i 2025. Dette er en nedgang fra 91 prosent året før og fra 93 prosent i 2022. Samtidig oppga 10,4 prosent at de var arbeidsledige og aktivt søkte jobb fem måneder etter studieslutt. Arbeidsmarkedet for nyutdannede innen våre fagområder er dermed på sitt svakeste nivå siden 2016.1
Selv om de fleste nyutdannede fortsatt kommer i jobb, er utviklingen bekymringsfull. Tallene kan tyde på at terskelen inn i arbeidslivet er blitt høyere, også for grupper som tradisjonelt har hatt en sterk posisjon i arbeidsmarkedet. Våre studenter rapporterer samtidig om færre muligheter til å opparbeide seg relevant arbeidserfaring gjennom sommerjobber og internships under studietiden. Samtidig ser vi at arbeidsgivere i større grad etterspør kandidater med erfaring. Dette skaper et paradoks: Nyutdannede forventes å ha erfaring, samtidig som mulighetene til å skaffe seg denne erfaringen blir færre.
Overgangen fra utdanning til arbeid er en kritisk fase for nyutdannede. Dersom disse blir stående lenge uten relevant arbeid, kan det gjøre veien inn i arbeidsmarkedet vanskeligere og føre til at verdifull kompetanse ikke tas i bruk. Samtidig peker både næringsliv og offentlig sektor på et betydelig behov for høy teknologisk og naturvitenskapelig kompetanse i årene som kommer. Når nyutdannede ikke får brukt kompetansen sin representerer dette derfor også et samfunnsøkonomisk tap.
Manglende rekruttering er ikke bare en utfordring for den enkelte, men kan få store samfunnskonsekvenser. Norge er avhengig av høyt utdannet arbeidskraft for å lykkes med omstillinger innen energi, digitalisering, forsvar, industri og helse. Dersom unge opplever at lange og krevende utdanninger ikke gir en tydelig vei inn i arbeidslivet, kan det på sikt påvirke rekrutteringen til teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger. Det vil svekke Norges evne til å møte framtidige kompetansebehov og gjennomføre nødvendige omstillinger.
Tekna mener at eventuelle tiltak bør støtte ordinær rekruttering og kompetansebygging. Løsningen er ikke å etablere nye omfattende tilskudds- og rapporteringsordninger.
Teknas kommentarer til forslagene:
1 Stortinget ber regjeringen opprette 1 000 nye traineestillinger i statsforvaltningen, med særlig prioritet til nyutdannede innen teknologi, realfag og andre fag med dokumentert underskudd på inngangsstillinger i arbeidsmarkedet.
Tekna støtter intensjonen bak forslaget. Traineestillinger kan bidra til å gi nyutdannede verdifull arbeidserfaring og senke terskelen inn i arbeidslivet. Dette er særlig viktig innen teknologi- og realfag, hvor samfunnet har et stort og langsiktig behov for kompetanse.
Tekna vil samtidig understreke at nyutdannede kandidater allerede er fullt kvalifiserte arbeidstakere. Eventuelle traineeordninger må derfor ha et tydelig lærings- og utviklingsinnhold, være tidsavgrensede og gi relevant kompetanse som styrker den enkeltes videre karriere.
Traineestillinger må komme i tillegg til ordinær rekruttering og ikke erstatte faste stillinger, eller brukes til å dekke permanente bemanningsbehov på mindre gunstige lønns- og arbeidsvilkår. Opprettelsen av nye stillinger må ikke gå på bekostning av lønns- og arbeidsvilkår for øvrige ansatte, kompetanseutvikling, eller ordinær rekruttering i virksomhetene.
Dersom ordningen innføres, mener Tekna at den bør finansieres med friske midler og utformes slik at den bidrar til langsiktig kompetansebygging og videre karrieremuligheter.
2. Stortinget ber regjeringen innføre et krav om at statlige virksomheter skal ha som mål at minst ti prosent av nyansettelsene er av nyutdannede.
Tekna støtter ikke forslaget.
Tekna mener kvalifikasjonsprinsippet og virksomhetenes behov for riktig kompetanse fortsatt må ligge til grunn for ansettelser i staten. Tekna ser ikke at det er grunnlag for et behov for et generelt måltall for andelen nyutdannede i statlige virksomheter.
Det viktigste er at staten er i stand til å rekruttere og beholde den kompetansen som er nødvendig for å løse samfunnsoppdraget og levere tjenester av høy kvalitet. Staten må være en attraktiv og konkurransedyktig arbeidsgiver både for nyutdannede og erfarne medarbeidere. Etter Teknas syn bør virksomhetene derfor ha handlingsrom til å innrette rekrutteringen ut fra egne kompetansebehov, fremfor å styres av generelle måltall.
3. Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at offentlige anbud på konsulenttjenester med mer skal stille krav om at minimum ti prosent av oppdraget utføres av juniormedarbeidere eller nyutdannede medarbeidere, der det er relevant.
Tekna støtter ikke forslaget.
Statlige virksomheter benytter ofte konsulenttjenester når det er behov for spisskompetanse som virksomheten ikke besitter. Tekna mener det bør være opp til leverandøren å sette sammen prosjektteamet og vurdere hvordan oppdraget best kan bemannes innenfor rammene av kontrakten.
I stedet for å stille krav til andelen juniormedarbeidere i oppdrag, mener Tekna det er viktigere å undersøke om krav til erfaring i offentlige anskaffelser kan skape unødvendige barrierer for nyutdannede. Regjeringen bør derfor kartlegge i hvilken grad slike krav påvirker nyutdannedes muligheter til å få relevant arbeidserfaring.
4. Stortinget ber regjeringen fjerne erfaringskrav som ikke er faglig begrunnet, fra statlige stillingsutlysninger, og innføre en regel om at krav til tidligere arbeidserfaring i statlige utlysninger skal begrunnes eksplisitt.
Tekna støtter ikke forslaget.
Statlige virksomheter arbeider allerede i dag systematisk med å vurdere hvilke kompetanse- og erfaringskrav som er nødvendige for den enkelte stilling, og utformer utlysninger på bakgrunn av virksomhetens behov.
Tekna mener derfor at et generelt krav om særskilt begrunnelse for erfaringskrav vil skape mer administrasjon uten nødvendigvis å gi bedre rekruttering eller flere muligheter for nyutdannede. Det bør fortsatt være opp til den enkelte virksomhet å vurdere hvilken kompetanse og erfaring som er nødvendig for å løse oppgavene stillingen innebærer.
5. Stortinget ber regjeringen innføre et gründerstipend for nyutdannede på tilsvarende vilkår som studielån fra Lånekassen, for å gjøre det mulig for flere å starte egen virksomhet etter fullført studieløp.
Tekna støtter målet om å få flere nyutdannede til å etablere egne virksomheter, men mener det er behov for en grundigere analyse før man eventuelt går videre med lånebasert gründerstipend som virkemiddel. I stedet bør innsatsen rettes mot virkemidler som reduserer risikoen ved å starte bedrift og styrker tilgangen på kapital, kompetanse og veiledning i tidlig fase.
6. Stortinget ber regjeringen gjøre arbeidslivsrelevans obligatorisk i alle studieprogram ved universiteter og høyskoler, ved at alle studenter i løpet av studiet møter arbeidslivet gjennom praksis, prosjektsamarbeid med næringsliv eller tilsvarende ordninger.
Tekna viser til behandlingen av arbeidsrelevansmeldingen, hvor Stortinget understreket betydningen av økt kontakt mellom utdanning og arbeidsliv. Etter Teknas syn er det viktigste at studentene møter relevante problemstillinger fra arbeidslivet gjennom studiene, ikke at alle utdanninger pålegges de samme virkemidlene.2
Tekna mener at arbeidslivsrelevans kan oppnås på flere måter. Praksis er hensiktsmessig i noen utdanninger, men ikke nødvendigvis i alle. Prosjektsamarbeid, gjesteforelesninger, studentoppgaver, casearbeid og annen systematisk kontakt med arbeidslivet kan i mange tilfeller være like relevant.
Tekna mener derfor at målet bør være at alle studenter møter arbeidslivet gjennom studiene, men at utdanningsinstitusjonene må ha handlingsrom til å finne de løsningene som er best egnet for det enkelte fagområde. Samtidig må arbeidslivet ha kapasitet og insentiver til å bidra. Uten tilstrekkelig med praksisplasser og samarbeidsarenaer vil det være vanskelig å oppfylle ambisjonene i forslaget.
7. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om ulike modeller for redusert arbeidsgiveravgift for unge arbeidstakere, for eksempel en norsk versjon av den svenske ordningen, der arbeidsgiveravgiften reduseres med en tredjedel for den andelen av lønnen som er under 35 000 kroner per måned.
Tekna har ikke tatt stilling til den konkrete modellen for redusert arbeidsgiveravgift. Generelt mener Tekna at tiltak for å få flere unge inn i arbeid bør være målrettede, ha dokumentert effekt og ikke bidra til unødvendig kompleksitet i blant annet skatte- og avgiftssystemet.
8. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å fjerne arbeidsgiveravgiften for ungdom under 16 år.
Tekna har ingen særskilte merknader til forslaget.
9. Stortinget ber regjeringen innføre en tilskuddsordning for sommerjobb for ungdom mellom 15 og 18 år med minimum 50 mill. kroner, og sikre at ordningen gjøres enkelt tilgjengelig for private og offentlige arbeidsgivere.
Tekna har ingen særskilte merknader til forslaget.
10. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 14-12 slik at det generelle forbudet mot innleie fra bemanningsselskap oppheves.
Tekna støtter ikke et forslag om å oppheve det generelle forbudet mot innleie fra bemanningsforetak. Samtidig er det viktig at regelverket er forståelig, forutsigbart og praktiseres likt. Tekna støtter den partssammensatte arbeidsgruppens enstemmige forslag om å utarbeide en veileder som tydeliggjør handlingsrommet for selvstendige oppdragsavtaler.3 Dette vil gjøre det enklere for både virksomheter og arbeidstakere å forstå og benytte det handlingsrommet som eksisterer innenfor dagens regelverk.
11. Stortinget ber regjeringen øke lærlingtilskuddet for å sikre at flere unge fullfører fagbrev og går direkte over i arbeidslivet.
Tekna har ingen særskilte merknader til forslaget.
12. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 11-3 andre ledd slik at flere ungdommer mellom 15 og 18 år har anledning til å arbeide frem til midnatt.
Tekna støtter ikke forslaget. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og Tekna er generelt tilbakeholdne med endringer i sentrale vernebestemmelser uten et klart dokumentert behov.
13. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre arbeidsmiljøloven § 10-8 fjerde ledd slik at det er mulig å jobbe mer enn tre søndager på rad.
Tekna støtter ikke forslaget. Arbeidsmiljøloven er en vernelov, og Tekna er generelt tilbakeholdne med endringer i sentrale vernebestemmelser uten et klart dokumentert behov.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon · 28. september 2026Innspill til forslag om tiltak mot ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede
Det er veldig bra at representantene fra Venstre er opptatt av tiltak som kan få flere nyutdannede i arbeid.
FFOs formål med dette innspillet er å be komiteen innrette tiltakene slik at de også vil hjelpe unge nyutdannede med funksjonsnedsettelse som søker jobber etter fullførte studier. Vi savner dette perspektivet i forslagene, og ber derfor om at hensyn til inkludering og likestilling av funksjonsnedsatte i arbeidslivet tas med.
Vi går ikke nærmere inn i hvert enkelt tiltak, men vi vil dele en generell kommentar knyttet til flere unge i jobb og den viktige inngangsjobben.
Den første relevante jobben etter utdanning er generelt vanskelig å få for mange unge, slik det blir pekt på i representantforslaget. Det gir ekstra bekymringer for at unge med funksjonsnedsettelse nå møter doble barrierer, og at denne gruppen virkelig taper i konkurransen om inngangsjobbene. Studenter med funksjonsnedsettelser har i utgangspunktet lavere fullføringsgrad av videregående opplæring (1), i tillegg til at de møter barrierer i høyere utdanning, som manglende assistanse (2) og tilrettelegging (3). Når en både har et tilretteleggingsbehov eller helsen ikke gjør det mulig å skaffe arbeidserfaring i kombinasjon med studier, og det generelt er vanskelig for unge nyutdannede å få jobb – kan det medføre større utenforskap og færre med funksjonsnedsettelse i arbeid.
NrK har nylig fortalt historien til Sabine Kristoffersen Heiberg, som med en master i offentlig administrasjon brukte 2 år og 200 søknader med avslag, før det løsnet med å få jobb (4). Hun opplevde at holdninger til hørselstapet hennes ga alle avslagene, og samtidig er hun et eksempel på barrierer med å få jobb etter fullført utdanning.
CRPD sier at mennesker med funksjonsnedsettelse har rett til arbeid på lik linje med andre. Med inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er dette blitt mer forpliktende for myndighetene å følge opp.
(1) Tema: Utdanning - inkluderingsbarometeret. Et prosjekt ved SVA – OsloMet.
(2) Får assistent på jobb – ikke på studiet. VG, Nett. 24.09.26
(3) Nesten blinde Tina fekk eit tøft møte med studentlivet. NrK Vestland, 26. feb. 2024.
(4) NrK Buskerud, 14. september 2026.
Hovedorganisasjonen Virke · 28. september 2026Høringssvar fra Hovedorganisasjonen Virke
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Handels- og tjenestenæringen spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Denne næringen er også for de fleste unge, deres første møte med arbeidslivet.
Virke støtter Venstres initiativ og intensjon om å få flere unge i arbeid. Det er avgjørende for fremtidig verdiskaping, reduserte trygdeutgifter og for at den enkelte skal få en varig tilknytning til arbeidslivet. Det er likevel viktig med noen nyanser. Hele 9 av 10 med masterutdanning er i jobb 6 måneder etter at de har levert masteroppgaven ifølge årets kandidatundersøkelse fra Nifu. Selv om det er en økning i andelen unge mellom 15-24 år som er arbeidsledige, er det også viktig å se på hvor mange unge som er i jobb i samme aldersgruppe. Sysselsettingen blant de mellom 15-24 år har også økt. Flere unge ønsker med andre ord å jobbe, og det må vi ta på alvor og legge til rette for.
For å lykkes med å få flere unge inn i jobb må det gjøres praktisk mulig for arbeidsgivere å bidra med det de kan. Her mener Virke at myndighetene må sørge for rammevilkår, støtteordninger og en oppfølging som gjør det mulig å ansette, følge opp og beholde unge med ulik bakgrunn og ulike behov.
Mange unge får sin første erfaring gjennom deltidsjobber, ekstravakter, sommerjobber, praksis og vikariater. Politikken må bygge på og støtte opp under de lavterskelinngangene som gir unge erfaring, mestring og videre muligheter. Virke mener at dette perspektivet også må inngå i det videre arbeidet med reglene om merarbeid og overtidsbetaling for deltidsansatte. Vi ber Venstre være tydelig på at eventuelle regelendringer må vurderes i sammenheng med målet om å få flere unge i arbeid, fremme heltidskultur og sikre fleksibilitet for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Samtidig må vi ikke glemme at det som først og fremst gir unge jobb, er et konkurransedyktig næringsliv. De siste to årene er det skapt halvparten så mange jobber som det ble gjort før pandemien.[1] Når nyskapingen uteblir, rammer det særlig unge, som vanligvis fanges opp av handels- og tjenestenæringen. Derfor er bedre gründervilkår og mer risikokapital viktig også for å motvirke arbeidsledighet blant unge.
Virkes innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
· Virke støtter målet om å få flere unge i arbeid, men understreker at tiltakene må gjøre det enklere og mer attraktivt for arbeidsgivere å ansette, følge opp og beholde unge med ulike behov.
· Tiltak for unge og nyutdannede må ses i sammenheng med et konkurransedyktig privat næringsliv, lavere kostnader, mindre byråkrati og rammevilkår som gir rom for jobbskaping.
· Offentlige virksomheter og anskaffelser bør bidra til at nyutdannede får erfaring, men Virke fraråder detaljstyrte krav og mener det heller bør legges til rette for kompetanseoverføring og team med ulikt erfaringsnivå.
· Virke er positiv til målrettede tiltak som kan senke terskelen inn i arbeidslivet, blant annet gjennom vurdering av arbeidsgiveravgift, bedre bruk av eksisterende sommerjobbtilskudd og økt lærlingtilskudd.
· Regelverket må kombinere et sterkt vern for unge, men samtidig gi nødvendig fleksibilitet, slik at deltidsarbeid, ekstravakter, sommerjobber, praksis, innleie ved reelle behov og tilpassede arbeidstidsregler fortsatt kan gi unge verdifull arbeidserfaring.
Virkes innspill til de konkrete forslagene:
Løs de bakenforliggende årsakene til arbeidsledighet
Virke viser til utfordringen med at det over tid har blitt skapt for få jobber i privat sektor. Derfor er det først og fremst viktig med forslag som løser de bakenforliggende årsakene til den økte ungdomsledigheten. Vi er avhengig av bedre vekst og økt jobbskaping i privat sektor for å finansiere fremtidig velferd.
Til forslag 1 og 2, mener vi det er viktig at offentlige arbeidsplasser også tar ansvar for å lære opp nyutdannede og sikre nok kvalifisert arbeidskraft. Samtidig er det store variasjoner mellom bransjer og utdanninger. I en del bransjer konkurrerer offentlige og private aktører om den samme arbeidskraften. Man må derfor være uhyre varsom med å etablere mekanismer som trekker sårt etterspurt arbeidskraft fra privat til offentlig sektor der det ikke er begrunnet i et tydelig arbeidskraftsbehov.
Ikke detaljreguler offentlige anskaffelser med et minimumskrav
Virke vil sterkt fraråde og detaljstyre krav i offentlige anskaffelser slik forslag 3 legger opp til ved å sette et krav til andelen nyutdannede som skal levere inn i offentlige prosjekter. Vi mener det bør være opp til oppdragstaker å sette sammen det beste teamet som kan levere på et anbud. Dagens krav til erfaring i offentlige anskaffelser stenger dørene for nyutdannede til å delta i prosjekter og bygge erfaring, samtidig som det hindrer bruk av nyutdannedes oppdaterte kompetanse og perspektiver inn i prosjekter. I stedet for å gå i motsatt ende å detaljregulere nyutdannede inn i prosjekter, mener Virke det i stedet bør oppfordres til å sette krav i offentlige anskaffelser som gir tydeligere insentiver for kompetanseoverføring og team med blandet erfaringsnivå.
Prioriter andre tiltak enn gründerstipend til enkeltpersoner
Virke er opptatt av økt innovasjonskraft i næringslivet og mener vilkårene for gründere må bli bedre. Her mener vi stortinget bør prioritere:
· Sette formuesskatten til null
· Endre utflyttingsskatten for å begrense norske selskapers tilgang på internasjonal kompetanse og kapital
· Forenkle arbeidsmiljøloven
· Koble Norge tettere til politiske prosesser i EU knyttet til teknologi og digitalisering
· Redusere risiko for gründere knyttet til foreldrepermisjon
Ellers viser vil til de allerede etablerte ordningene hos Innovasjon Norge som sammenfaller med intensjonen til Venstres forslag om et individorientert stipend i forslag 5.
Arbeidsrelevans er viktig
Virke støtter økt arbeidsrelevans i høyere akademisk utdanning. Det må være gjennomgående i alt man lærer, ikke avgrenset til enkeltoppgaver og en praksisperiode i utdanningen. Arbeidsrelevans krever et godt og kontinuerlig samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv helt ned på det enkelte studieprogram. Det må være god dialog med virksomheter i forbindelse med praksis, både før, underveis og etter om kompetansebehov, forventet læringsutbytte og hvordan samarbeidet kan gjennomføres best mulig for alle parter. Når det gjelder regjeringens varslede kompetansebudsjett, mener vi det må settes mål og prioriteres midler til arbeidsrelevans og kompetanse som svarer ut behovene i arbeidslivet. Vi håper Venstre vil være en tydelig stemme for dette i behandlingen av statsbudsjettet.
Arbeidsrelevans må bidra til at kandidater tilegner seg den kompetansen som arbeidslivet etterspør, samtidig som utdanningene beholder sin faglige kvalitet og akademiske bredde. Det bør være fullt mulig å gjøre det på en mer integrert måte enn i dag. Arbeidsgivere trenger kandidater som kan tenke kritisk, lære nytt, bruke digitale verktøy, forstå data, samarbeide og omsette fag til praksis. Det er ikke tilleggskompetanse som bør overlates til tilfeldigheter etter endt utdanning. Det må bygges inn i studieprogrammene.
Arbeidsgiveravgiften må sees i sammenheng med andre kostnader
Virke er positive til intensjonen bak forslag 7 om redusert arbeidsgiveravgift for unge arbeidstakere, men mener at en slik modell må vurderes nøye opp mot behovet for et enkelt og oversiktlig regelverk for arbeidsgivere. Særskilte vilkår for bestemte grupper kan bidra til økt kompleksitet for arbeidsgiver. Dersom målet er å senke terskelen inn i arbeidslivet, bør man vurdere mer generelle bestemmelser som legger bedre til rette for inngangsjobber og arbeidserfaring for personer som står utenfor arbeidslivet, ikke bare for unge arbeidstakere. Tiltakene må samlet sett bidra til lavere kostnader, mindre byråkrati og større mulighet for virksomheter til å ansette og følge opp personer som trenger en vei inn i arbeid. Den samlede kostnadsbelastningen for virksomhetene må holdes på et nivå som gjør det attraktivt å investere og ansette.
Videre støtter Virke forslag 8 om å fjerne arbeidsgiveravgiften for ungdom under 16 år. Ungdom under 16 år har i praksis svært begrenset arbeidstid, tydeligere vern og kan bare utføre bestemte typer arbeid. Tiltaket vil derfor i hovedsak gjelde korte og avgrensede arbeidsforhold, som sommerjobber, ekstrahjelp og første arbeidserfaring, og vil i mindre grad påvirke konkurransen i det ordinære arbeidsmarkedet. Fjerning av arbeidsgiveravgift for de under 16 år kan derfor være et enkelt og målrettet tiltak som senker terskelen for at virksomheter tilbyr ungdom deres første møte med arbeidslivet.
Før det etableres ny tilskuddordning for sommerjobb, bør man først se på dagens ordning
Virke er positive til forslag 9 om sommerjobb, men viser til at det allerede finnes en tilskuddsordning for sommerjobb gjennom NAV. Før det etableres nye eller parallelle ordninger, bør regjeringen derfor først gjennomgå dagens ordning. Det bør vurderes om ordningen er godt nok kjent blant arbeidsgivere, om den er enkel nok å bruke, og om den treffer de virksomhetene som faktisk har mulighet til å tilby ungdom sommerjobb. Dersom dagens ordning ikke fungerer etter hensikten, bør den forbedres og gjøres mer tilgjengelig før det vurderes å opprette en ny ordning.
Det generell forbudet mot innleie må oppheves
Virke støtter forslag 10 om innleie, og mener at begrensningen i adgangen til innleie fra bemanningsforetak må fjernes. Begrensningen skaper utfordringer for en del virksomheter som har stor variasjon og uforutsigbarhet i arbeidsmengde.
Virke støtter et seriøst arbeidsliv og faste ansettelser som hovedregel, men mener at arbeidsmiljøloven § 14-12 må gi virksomhetene større mulighet til å dekke reelle, midlertidige arbeidskraftbehov gjennom innleie. Virke har derfor vært kritisk til innstrammingene i innleieregelverket fra 2023. Virke har jobbet for unntak i berørte bransjer og tatt til orde for å oppheve eller vesentlig myke opp dagens begrensninger i innleieadgangen.
Virke er opptatt av at regelverket ikke må gjøre det vanskeligere for virksomheter å gi unge en første fot innenfor arbeidslivet. Fleksible bemanningsløsninger brukes ofte når arbeidsgivere skal håndtere usikkerhet, sesongvariasjoner eller prosjektbaserte behov. Dersom handlingsrommet blir for snevert, kan konsekvensen bli at færre unge får muligheten til å bygge erfaring og kompetanse gjennom arbeid. For mange unge er den første jobben midlertidig, prosjektbasert eller knyttet til perioder med ekstra behov for arbeidskraft. Dersom virksomhetenes mulighet til å bruke innleie begrenses, kan terskelen for å ta inn nye medarbeidere bli høyere. Det kan føre til at færre unge får den første arbeidserfaringen, som senere kan gi fast jobb.
Lærlingtilskuddet bør økes
Virke støtter forslag 11 om å øke lærlingtilskuddet. Lærebedriftene er en viktig del av utdanningssystemet og vi trenger nok lærebedrifter for å sikre framtidig tilgang på fagkompetanse. Tilskuddet har ikke blitt prisjustert fullt ut siden 2020.
Lærlingtilskuddet er særlig viktige for de små virksomhetene. Ni av ti virksomheter i privat sektor har under 10 ansatte. Mange virksomheter bruker lærlingtilskuddet til å kjøpe tjenester fra et samarbeidsorgan som bistår dem med å kvalitetssikre at de oppfyller kravene i læreplanen.
Arbeidstidsbestemmelser bør gjennomgås
Virke støtter en gjennomgang av arbeidstidsbestemmelsene for unge arbeidstakere slik det legges opp til i forslag 12 og 13. Dagens regler kan i enkelte tilfeller gjøre det unødvendig vanskelig å tilby trygge inngangsjobber. Samtidig må ungdomsvernet videreføres. Eventuelle endringer bør være risikobaserte, tilpasset lavrisikobransjer og utformes slik at hensynet til skole, søvn og helse fortsatt ivaretas.
[1] I perioden før koronapandemien var den årlige nettoveksten i antall jobber 50 300. De to siste årene har gjennomsnittet vært 24 500 jobber. Det tilsvarer en vekst på om lag 2 prosent per år før pandemien, og under 1 prosent de to siste årene.
Anonym · 25. september 2026Nyutdannede studenter uten erfaring
Forslag:
Innføre venteliste-/ansiennitet-ordning for nyutdannede studenter med tilsvarende utdanning, slik at ikke alltid kun de beste får jobben. Jo lengre tid det er siden endt utdanning, jo verre ser det ut på CV'en. Stille krav til at statlige virksomheter skal prioritere sine egne studenter (f.eks. UiO) til stillinger i statlige virksomheter (f.eks. Skatteetaten og SSB).
Fryse/slette studiegjeld sålenge studenter ikke har fått relevant jobb. Det er umulig å etablere seg når man har gjeld og en dårlig betalt studentjobb, som man blir tvunget til å beholde sålenge man søker relevant jobb. Ikke alle studenter har foreldre som kan forsørge dem etter en misslykket studiesatsing. Som pårørende bruker jeg masse tid på å lete etter relevante stillingsannonser og muligheter for å etablere seg.
Stille krav til at alle søkere med relevant erfaring får et utfyllende svar med konstruktiv begrunnelse på avslaget. Spesifisere hvilke av dine kurs som var relevante for stillingen og hvilke kurs den som fikk stillingen hadde, eller beskrivelse av den erfaringen du manglet. Det tar både tid og krefter å sende en søknad.
YS Stat · 25. september 2026Innspill fra YS Stat til Dokument 8:308S (2025-2026)
Innspill til Dokument 8:308S (2025-2026) om ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede fra hovedsammenslutningen YS Stat
YS Stat deler bekymringen om at mange unge står utenfor arbeidslivet og at det er høy ledighet blant unge under 24 år. Målet om å få flere i arbeid tidlig er derfor viktig.
Samtidig er det viktig for oss å understreke at veien inn i arbeidslivet ikke må gå på tvers av viktige rettigheter som er opparbeidet over tid. Kvalifikasjonsprinsippet ligger til grunn for ryddige og gode prosesser på vei inn i statlige stillinger. I tillegg må målet først og fremst være ordinært og varig arbeid.
I staten er det i dag mange virksomheter som henter inn nyutdannede. Dette gjelder særlig for de uniformert virksomhetene som Tolletaten, Politiet, Kriminalomsorgen og Forsvaret. Disse virksomhetene utgjør over 25 % av årsverkene i Staten. I tillegg jobbes det systematisk i alle virksomheter for å tiltrekke seg ny kompetanse. Dette er tiltak som allerede er på plass.
Naturlige innganger og ikke flere pålegg
Statlige virksomheter har i dag mange pålegg og store krav til detaljert rapportering. Dette gir mer byråkrati og mindre tid til å levere pålagte tjenester. Våre forbund rapporterer i dag at det er et økende press på leveranser, og dårligere samsvar mellom pålagte krav og tilgjengelige ressurser. Vi mener at flere av de forslagene som stilles bare vil medføre ytterligere byråkrati. I tillegg vil det også gå utover kapasiteten til å levere de pålagte tjenestene.
Det vi trenger er mer ressurser til å ta imot nyutdannede og en arbeidshverdag hvor de faktisk kan utvikle seg.
Vi er positive til økt bruk av traineestillinger, men det må da komme i tillegg til faste ansatte, og det må følge med ressurser til å ivareta og veilede disse stillingene. I tillegg mener vi at et fastsatt krav om 1000 stillinger heller bør være en ambisjon om flere. (ikke tallfestet)
Når det gjelder krav om at statlige virksomheter skal ha et mål at minst 10% av nyansettelser må være nyutdannete ikke er veien å gå. Et slik krav vil først og fremst øke kravet til rapportering og byråkrati. I tillegg vil det også kunne legge barriere for de som i dag er utenfor arbeidslivet, men ikke er nyutdannede.
Når det gjelder kravene som stilles i stillingsannonser om tidligere erfaring er dette noe som kan sees nærmere på. Samtidig er det viktig for oss å understreke at det også må legges vekt på den realkompetanse den enkelte har med seg og ikke kun formalisert utdanning. Dette innebærer at det i mange tilfeller også er behov og viktig å få fram at tidligere erfaring også er en del av det som vektlegges. Vi mener det er viktigere at de krav som stilles er nødvendige sett opp mot det jobbene krever. Det vi ser en tendens til er at det legges høyere krav enn det som faktisk er nødvendig, noe som kan bidra til at mange ikke er aktuelle og stenges ute.
YS Stat mener at hovedregelen må være fast tilsetting. Vi mener derfor at forslaget som er nevnt i punkt 10 om endringer i arbeidsmiljøloven om innleie ikke må endres. Vi kan ikke se at dette er løsningen for å redusere ungdomsledighet og få flere nyutdannede inn i arbeidslivet.
Avslutning
YS stat støtter oppunder at det viktig med tiltak for å få flere inn i arbeid. Det å pålegge flere krav, økt byråkrati og pålegge statlige virksomheter detaljert føringer er ikke veien å gå. Kraven til leveranser fra statlige virksomheter er økende og etter flere år med stadige omstillinger og reduserte rammer er presset allerede stort. Med de føringer dette forslaget legger opp til vil det kun legge ytterligere press på både virksomheten og de ansatte. Det er også viktig å understreke at mange statlige virksomheter i da ansetter mange nyutdannede og bidrar derfor sterkt til å gi de som ikke er har arbeidserfaring en mulighet inn i arbeidslivet med fast tilsetting.
Parat · 24. september 2026Parats innspill til Dokument 8:308 S (2025–2026) om ungdomsledighet og ledighet blant nyutdannede
Altfor mange unge trenger erfaring for å få jobb, men får ikke jobb fordi de mangler erfaring. Parat støtter derfor målet om å gi flere unge og nyutdannede en vei inn i arbeidslivet. Arbeidsgiverne, også staten, må ta større ansvar. Målet må være ordinært og varig arbeid med trygge og anstendige arbeidsvilkår.
Statlige tiltak må finansieres og treffe dem som trenger det
Parat er skeptisk til forslag 1 om 1 000 nye traineestillinger i statsforvaltningen.
En eventuell ordning må være frivillig for virksomhetene og finansieres med friske midler over statsbudsjettet. Tilleggsbevilgningen må dekke både stillingene og merarbeidet med opplæring og oppfølging. Den må komme utover virksomhetenes ordinære budsjetter og ikke finansieres gjennom kutt i andre budsjettposter.
Parat går mot forslag 2 om et mål om minst ti prosent nyutdannede blant nyansatte i staten.
Staten rekrutterer allerede nyutdannede, blant annet gjennom etatsutdanningene. Rekrutteringen må bygge på virksomhetenes oppgaver og kompetansebehov. Ekstra inkluderingsmidler bør prioritere unge som står utenfor arbeidslivet, trenger tilrettelegging eller har hull i CV-en. Statlige virksomheter skal ikke pålegges et generelt opplæringsansvar for nyutdannede med høyere utdanning.
Parat er også kritisk til kravet om en juniorandel i konsulentoppdrag i forslag 3.
Bruk av konsulenter i staten må begrenses til avgrensede, midlertidige behov for særskilt kompetanse. Konsulentene må ha den faglige kompetansen oppdraget krever, og skal ikke erstatte faste ansattes oppgaver eller dekke varige bemanningsbehov. En bestemt juniorandel kan komme i konflikt med dette og gjøre det vanskeligere for mindre leverandører å delta.
Færre unødvendige krav og bedre overganger til arbeid
Parat støtter forslag 4 om å fjerne erfaringskrav som ikke er faglig begrunnet, og kreve at erfaringskrav i statlige utlysninger begrunnes. Arbeidsgivere må kunne stille nødvendige krav, men ikke høyere krav enn jobben faktisk krever.
Utdanningene må kobles tettere til arbeidslivet gjennom praksis, prosjektsamarbeid og relevant arbeidserfaring. Et generelt krav for alle studier, som foreslått i punkt 6, må vurderes nøye, tilpasses ulike utdanninger og utvikles sammen med utdanningsinstitusjonene og partene i arbeidslivet.
Parat mener forslagene 7 og 8 om redusert arbeidsgiveravgift for unge bør utredes nærmere. Effekter, kostnader og faren for å fortrenge andre arbeidstakere må vurderes før Stortinget tar stilling til konkrete modeller eller avgiftsfritak for ungdom under 16 år.
Parat er positiv til en enkel støtteordning for sommerjobber og til å styrke lærlingtilskuddet, som foreslått i punkt 9 og 11. Tiltakene må gi relevant arbeidserfaring, god oppfølging og en vei videre til fast arbeid.
Arbeidserfaring må ikke bygges på svakere vern
Parat går mot forslag 10 om å oppheve begrensningene i adgangen til innleie fra bemanningsforetak. Fast og direkte ansettelse skal være hovedregelen. Innleie ved avgrensede og midlertidige behov skal ikke erstatte ordinær bemanning. Mer innleie er ikke svaret på ungdomsledigheten.
Parat går også mot forslag 12 om at flere mellom 15 og 18 år skal kunne arbeide frem til midnatt, og forslag 13 om å åpne for arbeid mer enn tre søndager på rad. Arbeid må kunne kombineres med skole, søvn, fritid og nødvendig hvile. Unge arbeidstakere trenger et særlig vern.
Vi ber komiteen prioritere tiltak som gir unge relevant arbeidserfaring og nødvendig oppfølging, samtidig som stillingsvernet og retten til hvile ivaretas.
Med hilsen
Parat
Anonym · 18. september 2026Som nyutdannet så vet jeg hvorfor jeg står utenfor arbeidslivet
Jeg har nettopp tatt svennebrev i skomakerfaget og jeg vet hvorfor jeg blir stående utenfor arbeidsmarkedet. Det er så små marginer i småbedrifter og å starte opp for seg selv er en ekstremt stor risiko spesielt med liten arbeidserfaring i faget, selv om jeg vita skolen hadde hele 6 utplasseringer hos forskjellige skomakere i Norge, så er man ikke helt klar til å starte etter svennebrevet og bedriftene har ikke økonomi til å ansette. Jeg var heldig og ble ansatt en dag i uka hos en skomaker, men det varte bare en måned, da bedriften hadde dårlig økonomi og kanskje står i fare for konkurs. Dette er ikke uvanlig i min bransje hvor det dør flere enn det utdannes, men det er ikke nødvendigvis arbeidsplasser til de som utdanner seg heller og man trenger arbeidserfaring før man kan starte opp for seg selv. Jeg synes forslaget om ekstra støtte til oppstart er bra, men det jeg har sett at er en av de største utfordringene for bedrifter som kunne ansatt er økonomien. For selv om det er mye reparasjon inne, så er det mange avgifter ved å drive en liten bedrift og på reparasjon er moms noe som spesielt gjør det vanskelig å få det til å gå rundt. For ikke bare må man tenkte på materialene som blir brukt, men man må også betale moms på noe som allerede har vært betalt moms på som i mange tilfeller fører til at kunder heller kjøper nytt og kaster ennn å reparere et par sko som kunne lfunkert godt i mange år fremover. Vi har også vært veldig bortskjemte på hvor billig sko har blitt, men vi vil trenge å kunne å reparere hvis vi skal klare det grønne skiftet. Mye av den lokale sko-industrien som har vært i Norge har også blitt lagt ned så det er ikke mange jobber igjen der. Bare en eneste skofabrikk igjen og til og med i ortopedien som skomakere kan gå inni så legges ting stadig ned for å spare penger ved å importere fra utlandet. Mitt spørsmål er da hva gjør vi når fagkunnskapen forsvinner ved at unge ikke får sjangsen når det er så dyrt å drive bedrift? For å gi dere et lite perspektiv en vanlig årslønn for en skomaker er på rundt 300 000kr i året og selv det er vanskelig å få til å gå rundt for mange og jeg vet om skomakere som har måtte presse ned sin egen månedslønn til under 15 000kr i måneden bare for å overleve. Med hvor mange som dør fra faget og hvor få som utdannes og enda færre som kommer inni faget etter utdanning må noe gjøres. Dette gjelder ikke bare skomakerfaget, men også nyutdannede jeg har snakket med fra andre tradisjonshåndverk. Kutt momsen på reparasjoner, heller sett opp tollen på billig importerte sko. Vis at dere virkelig vil satse på grønt håndverk.
Anonym · 19. august 2026Innspill til tiltak mot ledighet blant nyutdannede
Krav om at det refereres til spesifikke kurs i stillingsbeskrivelsene, for eksempel Studieretningen Bioscience på UiO, følgende emner
IN4050 – Introduksjon til kunstig intelligens og maskinlæring
IN4030 – Introduksjon til bioinformatikk
IN-BIOS5000 – Sequencing technologies, data analysis, and applications (nedlagt) !!
INF5380 – High Performance Computing in Bioinformatics (nedlagt) !!
BIOS-IN5010 – Computational physiology
BIOS-IN5410 – Bioinformatics for Molecular Biology
Arbeidsgivere og rekrutterere plukker systematisk ut arbeidssøkere med best karakter og mest erfaring.
Sett krav til at arbeidsgiver må vise til godkjente utdannelser, slik at skoler og universiteter ikke kaster bort livet til studentene. Hvis det statlige utdannelsen er verdiløs, bør studielånet refunderes til studenten.
Regjeringen bør pålegge statlige virksomheter til å opprette lavtlønnede nybegynner-stillinger (testing, korrigering, oppdattering, utvikling av dataprogrammer) for realfagstudenter (som ikke klarer å blir grundere og ikke har karakter A og erfaring) som forebyggende tiltak, slik at disse studentene også får en mulighet til å bygge erfaring før alle seniorene pensjonerer seg.
Regjeringen bør pålegge statlige virksomheter til å hensynta ansiennitetsprinsippet for studenter som har tatt statlig utdannelse (UiO).
Ansatte som er sykmeldt i mere enn ett år bør frigi sin plass til andre og heller få uføretrygd.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer