Dokument 8:310 S (2025–2026)
Arbeids- og sosialkomiteen · 2025-2026
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marian Hussein, Mirell Høyer-Berntsen, Anne Lise Gjerstad Fredlund og Sunniva Holmås Eidsvoll om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
13 publiserte innspill
Autismeforeningen i Norge · 28. september 2026Varig lønnstilskudd må brukes for å bevare arbeid, ikke bare etter at arbeid er tapt
Høringsinnspill fra Autismeforeningen
Autismeforeningen i Norge (AiN) er en landsomfattende interesseorganisasjon med om lag 15 000 medlemmer. Foreningen arbeider for likeverd, inkludering og rettigheter for personer med autismespekterdiagnoser og deres familier.
AiNs interessepolitiske arbeid er forankret i FNs menneskerettighetserklæring og FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), og bygger på et livsløpsperspektiv, individuell tilrettelegging, medvirkning og likestilling.
Varig lønnstilskudd må brukes for å bevare arbeid, ikke bare etter at arbeid er tapt
Autismeforeningen i Norge støtter forslaget om tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd. Vi mener forslaget treffer en viktig utfordring i norsk arbeidsliv: Altfor mange mennesker har en arbeidsevne som kunne vært brukt, men faller likevel ut fordi virkemidlene kommer for sent eller praktiseres ulikt.
Dette gjelder også mange personer med autisme.
For personer med autisme kan arbeidsevnen være betydelig, samtidig som det er behov for varig tilrettelegging. Det kan være redusert arbeidstid, forutsigbare arbeidsoppgaver, tydelig kommunikasjon, tilpasset arbeidsmiljø eller andre individuelle tiltak. Når tilretteleggingen er på plass, kan mange være stabile og verdifulle arbeidstakere over lang tid.
Spørsmålet bør derfor ikke bare være om en person kan arbeide fullt ut på ordinære vilkår. Spørsmålet må også være hva som skal til for at personen kan fortsette å arbeide.
Forebygging må komme før utenforskap
Autismeforeningen er særlig opptatt av at varig lønnstilskudd brukes tidligere i forløpet.
I dag kan veien mot varig utenforskap innebære sykefravær, arbeidsutprøving, ulike arbeidsmarkedstiltak og gjentatte forsøk på å få arbeidsforholdet til å fungere. For personer med en varig funksjonsnedsettelse kan dette bli en lang og krevende prosess.
Når varig lønnstilskudd først vurderes etter at arbeidsforholdet er svekket eller avsluttet, kan det være for sent.
Det er et viktig politisk poeng at arbeidsinkludering ikke bare handler om å få mennesker inn i arbeid. Det handler også om å hindre at mennesker som allerede er i arbeid, faller ut.
For personer med autisme kan dette være særlig viktig. Manglende tilrettelegging kan over tid føre til belastning, sykefravær og tap av arbeidstilknytning. Et virkemiddel som kan bidra til å bevare arbeidsforholdet, bør derfor kunne tas i bruk før situasjonen har kommet så langt.
Arbeidsevne må ses i sammenheng med tilrettelegging
Autismeforeningen mener det er nødvendig med en mer individuell forståelse av arbeidsevne.
En person kan ha høy kompetanse og betydelig arbeidsevne, men samtidig ikke kunne opprettholde en full arbeidsuke eller fungere i et arbeidsmiljø med høyt tempo, mange samtidige krav eller stor uforutsigbarhet.
Det betyr ikke nødvendigvis at personen står utenfor arbeidslivet. Det kan bety at arbeidsplassen må organiseres annerledes.
Varig lønnstilskudd kan være et virkemiddel som gjør denne forskjellen mulig. Det kan bidra til at arbeidsgiver kan beholde kompetanse og at arbeidstakeren kan bruke den arbeidsevnen vedkommende faktisk har.
Like rettigheter må bety likere praksis
Autismeforeningen støtter også forslaget om å se nærmere på geografiske forskjeller og hvordan finansieringen påvirker bruken av varig lønnstilskudd.
Personer med samme behov bør ikke ha ulike muligheter til å delta i arbeidslivet avhengig av hvilket NAV-kontor de tilhører.
Dersom lokale prioriteringer eller økonomiske rammer gjør at et egnet tiltak ikke brukes, svekkes tilliten til at NAV gir likeverdige tjenester.
Vi mener derfor at regjeringen bør undersøke om dagens organisering og finansiering faktisk støtter opp under målet om flere i arbeid.
NAV trenger kompetanse om autisme
For å lykkes med dette må NAV også ha tilstrekkelig kompetanse om autisme og nevrodiversitet.
Autisme kan påvirke arbeidsevnen på måter som ikke alltid er synlige. Dersom behov for forutsigbarhet, redusert arbeidstid eller andre tilpasninger ikke forstås, kan det være risiko for at arbeidsevnen undervurderes.
Samtidig kan manglende tilrettelegging feilaktig tolkes som manglende motivasjon eller manglende evne til å fungere i arbeidslivet.
Bedre kompetanse hos NAV kan derfor bidra til at flere får vurdert riktig tiltak på riktig tidspunkt.
Våre anbefalinger
Autismeforeningen oppfordrer Stortinget til å følge opp forslaget med særlig vekt på at:
varig lønnstilskudd vurderes før arbeidsforholdet går tapt, når det er kjent at arbeidsevnen er varig redusert
arbeidsevne vurderes ut fra hva den enkelte kan klare med nødvendig og realistisk tilrettelegging
personer med autisme får en reell og individuell vurdering av ordningen
en legger til rette for kurs og opplæring av arbeidsgivere og ledere
geografiske og økonomiske forskjeller ikke avgjør tilgangen til tiltaket
NAVs kompetanse om autisme og tilrettelegging i arbeidslivet styrkes
unødvendig lange sykefraværs - og tiltaksløp unngås når det allerede er kjent at arbeidsevnen er varig redusert.
Mennesker skal ikke måtte miste jobben før samfunnet tar i bruk virkemidlene som kunne gjort det mulig å beholde den.
For Autismeforeningen er dette kjernen i saken. Varig lønnstilskudd handler ikke bare om å kompensere arbeidsgiver. Det handler om å ta i bruk den arbeidsevnen mennesker faktisk har, bevare tilknytningen til arbeidslivet og forebygge unødvendig utenforskap.
Det er god arbeidsinkludering, og det er god bruk av samfunnets ressurser. At så mange som 700 000 i samfunnet står utenfor studier og arbeidslivet er ikke bærekraftig for samfunnet vårt, det er kostbart og samfunnet går glipp av god arbeidskraft.
MS-forbundet · 28. september 2026Høringsinnspill fra MS-forbundet
MS-forbundet støtter forslagene om å gjennomgå og styrke bruken av varig lønnstilskudd. For personer med MS kan ordningen være avgjørende både for å beholde en jobb og for å komme inn i arbeidslivet.
MS rammer ofte mennesker tidlig i yrkeslivet. Sykdommen utvikler seg ulikt fra person til person, og arbeidsevnen kan endre seg over tid. Fatigue, kognitive vansker og andre symptomer kan gjøre det vanskelig å arbeide i samme omfang eller på samme måte som før. Samtidig har mange både ønske om og evne til å fortsette i arbeid. Med tilrettelegging, oppfølging og varig lønnstilskudd kan arbeidsgiver få forutsigbare rammer for å beholde verdifull kompetanse.
Tiltaket må vurderes før arbeidsforholdet går tapt. For en person med MS kan det være uheldig om langvarig sykefravær i praksis blir veien inn til en vurdering av varig lønnstilskudd. Når det er klart at arbeidsevnen er varig og vesentlig redusert, og personen ønsker å fortsette i jobb, bør NAV kunne vurdere ordningen tidlig og individuelt. Det samme gjelder personer med MS som søker arbeid og trenger støtte for å få en ordinær ansettelse.
MS-forbundet støtter derfor forslagene om å gjennomgå NAVs praksis, sikre reelle individuelle vurderinger og undersøke om organisering og finansiering fører til ulik tilgang til ordningen. Muligheten til å bruke arbeidsevnen sin må ikke avhenge av hvilket NAV-kontor man tilhører.
Varig lønnstilskudd må ses i sammenheng med tilrettelegging på arbeidsplassen og nødvendig oppfølging fra NAV. Tilskuddet skal gi rom for den arbeidsevnen personen faktisk har, samtidig som både arbeidstaker og arbeidsgiver får trygghet for at løsningen kan fungere over tid.
MS-forbundet ber Arbeids- og sosialkomiteen støtte representantforslagets mål om tidligere, mer målrettet og mer enhetlig bruk av varig lønnstilskudd. Det vil gi flere mennesker med MS mulighet til å bidra i arbeidslivet så lenge de ønsker og kan.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon · 28. september 2026Styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet
Det er veldig bra at representantene fra SV fremmer representantforslag om styrket bruk av varig lønnstilskudd (VLT). Funksjonshemmede fellesorganisasjon (FFO) jobber for et likestilt og inkluderende arbeidsliv, herunder virkemidler som kan bidra til at flere med funksjonsnedsettelse og varig nedsatt arbeidsevne kan delta i arbeidslivet.
VLT kan være det rette arbeidsmarkedstiltaket for at arbeidstakere i denne gruppen kan bidra i arbeidslivet og unngå å bli helt- eller delvis uføretrygdet. For at denne lønnstilskuddsordningen virkelig skal gi ønsket effekt for målet om flere i jobb og færre på trygd, må den styrkes betraktelig. Det inkluderer behov for økte bevilgninger til post 75 Varig lønnstilskudd - kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak.
Kommentar til forslagene i representantforslaget:
1. Gjennomgang av Navs bruk av varig lønnstilskudd (VLT) og sikre at ordningen benyttes i samsvar med forskriftens formål om å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.
Forslaget støttes.
Representantene har satt seg godt inn i evalueringen av VLT gjennomført av Proba samfunnsanalyse (Proba-rapport nr. 2024-05). Denne gir et nyttig kunnskapsgrunnlag for ordningen, og studien viser blant annet at den samfunnsøkonomiske gevinsten av å hindre at arbeidstakere blir uføretrygdet er god.
FFO mener at skillet som ble gjort da ordningen gikk fra TULT (1) til VLT i 2016, ved at VLT nå skulle rette seg primært mot rekruttering til ordinært arbeid og ikke i samme grad mot personer som allerede var ansatt hos arbeidsgiveren – var uheldig. Vi mener VLT må være et likeverdig tiltak knyttet til rekruttering og jobbfastholdelse. Vår erfaring er at både personer med varig nedsatt arbeidsevne som står helt uten jobb eller som har et arbeidsforhold kan ha nytte av VLT for å kunne stå i arbeid over tid. Vi er fornøyde med at representantene i forslaget spesielt løfter fram gruppen som kan utstøtes fra arbeidslivet, slik at disse blir også sett på som viktig målgruppe for VLT.
Vurdering av VLT som egnet tiltak når en allerede er i et arbeidsforhold, forutsetter dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det er også helt avgjørende at Nav gir god veiledning til arbeidsgiver, som søker og er mottaker av lønnstilskuddet. Arbeidstaker og arbeidsgiver må sikres god bistand fra Nav så tidlig som mulig.
2. Sikre at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne får en reell og individuell vurdering av varig lønnstilskudd før de faller ut av arbeidslivet eller innvilges uføretrygd, når fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig.
Forslaget støttes.
Arbeidstakere med en permanent lavere produktivitet på grunn av varig nedsatt arbeidsevne sett i forhold til det som forventes innenfor faktisk stillingsprosent, bør alltid få vurdert mulighetene for VLT. Nav bør gis en plikt til å vurdere om VLT er et aktuelt tiltak når det har oppstått varig sykdom eller funksjonsnedsettelse, og det er fare for å bli uføretrygdet. Den enkelte som ønsker det, bør gis en rett til å få tiltaket vurdert av Nav som et aktuelt virkemiddel for å delta i lønnet ordinært arbeid.
Det bør utredes hvordan en gjennom lovverket og i praksis, kan styrke både Navs plikt og brukers rett til å få dette tiltaket vurdert. Det kan eventuelt ses på om et slikt krav kan kobles til Nav loven § 14 a. Vurdering av behov for bistand for å beholde eller skaffe seg arbeid, og til rundskriv for utfyllende regler til Arbeids- og velferdsetatens anvendelse av forskrift om arbeidsmarkedstiltak.
Det er svært viktig at denne vurderingen gjøres så tidlig som mulig i forløpet av en varig sykdomstilstand. For grupper med tilstander som er progredierende er det vesentlig å få VLT for å kunne delta så mye som mulig i arbeidslivet etter at sykdommen inntreffer og før arbeidsevnen forverres ytterligere.
Vi er også opptatt av at Navs praksis bør være at en kan kvalifiseres til VLT når arbeidsevnene er høyere enn 50 prosent. Ved vurdering av tilskuddets størrelse skal det legges vekt på arbeidstakerens arbeidsevne, og tilskuddet utmåles på grunnlag av faktisk stillingsandel. Nav bør bruke skjønn knyttet til kravet om «vesentlig nedsatt arbeidsevne», slik at arbeidstakere og arbeidssøker i den gruppen vi løfter frem her, kan få lønnstilskudd selv om arbeidsevnen ikke er varig nedsatt med 50 prosent eller mer. Vi erfarer at det også gjøres i noen tilfeller i dag.
I tiltaksforskriftens § 10-7 om tilskuddets størrelse reguleres kun maksimalt lønnstilskudd, ref. maksimalt refusjonsgrunnlag for arbeidsgiver. Det er derfor ikke hindringer i regelverket for at innslaget for nedsatt arbeidsevne kan være mellom 30 til 50 prosent, slik at arbeidsgivere kan få refundert mellom 30 til 50 prosent av lønnsutgiftene.
Ordningen bør også være fleksibel når det gjelder motsatt fall, det vil si når det er behov for et større lønnstilskudd. FFO har mottatt henvendelse fra en 40 år gammel person med Parkinsons som opplever at ordningen er lite fleksibel. Hun ønsker å fortsette å jobbe, men opplever at systemet hindrer henne. Hun har fått avslag på sin graderte VLT fordi sykdommen har progrediert, og har måttet søke om å øke støtten fra 40 til 50 % lønnstilskudd for i det hele tatt å kunne stå i jobb.
3. Gjennomgang av Navs praksis knyttet til bruk av unntaksadgangen fra krav om forutgående sykefravær ved progressive sykdomstilstander og sikre en enhetlig praktisering på landsbasis.
Forslaget støttes.
FFO kommenterte ved en tidligere regelendring at kravet om forutgående sykefravær med varige sykdomstilstander, var kontraproduktivt. VLT kan være helt avgjørende tiltak tidlig i sykdomsforløpet for mange i denne målgruppen, og et år på sykepenger vil kunne medføre at en faller helt ut av arbeidslivet. Det er viktig å mestre å jobbe litt så tidlig som mulig. Vi var derfor fornøyde når denne unntaksadgangen kom på plass, men blir bekymret om praksisen fra Nav er at dette ikke følges likt opp på landsbasis.
4. Fremleggelse av en vurdering av hvordan dagens organisering og finansiering av varig lønnstilskudd påvirker bruken av ordningen, herunder om finansieringsmodellen bidrar til geografiske forskjeller eller til at tiltaket benyttes mindre enn det ordningens formål tilsier.
Forslaget støttes
Grepet som ble gjort i forbindelse med statsbudsjettet for 2026 med å opprette en egen budsjettpost for VLT er godt. Samtidig mener vi at denne budsjettposten bør prioriteres i de årlige budsjetter.
I forbindelse med budsjettbehandlingen av statsbudsjettet for 2026, ble det opprinnelige forslaget på 1 048 000 kr tatt ned med 15 mill. kroner, samt en reduksjonene i kap. 605 Post 1 med 7 mill. Kroner (ref. inndekning i Forlik mellom Ap/Sp/R, 29.11.25). Styrkingen i kap. 605 skulle blant annet gå til forvaltning som en følge av økt bevilgning til varig lønnstilskudd.
Om flere med varig nedsatt arbeidsevne skal få mulighet til å være arbeidstaker med varig lønnstilskudd - i stedet for å bli uføretrygdet, så krever det en betydelig styrking av budsjettposten. I lys av reduksjonene i 2026-budsjettet, og at VLT-ordningen bør styrkes - bør det for 2027 tilleggsbevilges omlag 50 millioner kroner på post 75. Trygdebudsjettet vil reduseres ved en styrket bevilgning til VLT.
5. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak som kan bidra til tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
Forslaget støttes.
Vi vil peke på tre aktuelle områder for tiltak:
Gjennomgå regelverket for ordningen med den hensikt om å styrke Navs plikt til å vurdere VLT for målgruppen, samt brukerens (arbeidssøker/arbeidstakers) rett til å få dette vurdert som et aktuelt arbeidsmarkedstiltak istedenfor å søke om gradert eller delvis uføretrygd.
Styrke finansieringen av tiltaket, og se utgifter til tiltaket i lys samfunnsmessige besparelser av trygdeutgifter og økt skatteinntekter.
Likestille VLT som rekrutteringstiltak og jobbfastholdelsestiltak.
(1) Tidsubestemt lønnstilskudd (TULT) ble etablert som et forsøk. Det var forgjengeren til dagens varige lønnstilskudd. Forsøket ble regulert i egen forskrift fra 3. mai 2007.
Virke · 28. september 2026Høringssvar Virke – Representantforslag 310 S (2025–2026)
Hovedorganisasjonen Virke viser til representantforslaget om styrket bruk av varig lønnstilskudd.
Virkes innspill kan oppsummeres i følgende hovedpunkter:
Varig lønnstilskudd virker, og bruken bør økes der alternativet er uføretrygd.
Skal flere arbeidsgivere ta ordningen i bruk, må rammene og finansieringen være forutsigbare, saksbehandlingen rask og praktiseringen av regelverket enhetlig. Nav må samtidig sikre god og forutsigbar oppfølging av både arbeidstaker og arbeidsgiver.
Det er Navs ansvar å vurdere om varig lønnstilskudd er et aktuelt tiltak. En tidligere eller mer systematisk vurdering av varig lønnstilskudd må ikke innebære nye eller utvidede plikter for arbeidsgiver etter arbeidsmiljøloven.
Varig lønnstilskudd er et viktig virkemiddel for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som kan delta i ordinært arbeidsliv dersom arbeidsgiver kompenseres for redusert produktivitet. Evalueringen fra Proba Samfunnsanalyse (rapport 2024-05) viser at tiltaket fører til at færre går over på uføretrygd. Den anslår en samfunnsøkonomisk besparelse på om lag 3,9 millioner kroner per tildeling når alternativet er full uføretrygd.
For arbeidsgiver innebærer det økonomisk og organisatorisk risiko å ansette eller beholde en arbeidstaker med varig redusert arbeidsevne. Varig lønnstilskudd kan redusere denne risikoen. Virkes medlemmer tar et stort ansvar for inkludering. En kartlegging blant medlemmene fra 2024 (Proba) viser at 44 prosent av virksomhetene har ansatt minst én kandidat som er utsatt på arbeidsmarkedet eller trenger oppfølging for å komme i jobb, og at lønnstilskudd er blant Navs mest brukte virkemidler. Samtidig kjenner bare litt over en tredjedel av virksomhetene til varig lønnstilskudd. Her ligger et uutnyttet potensial, og det forutsetter at Nav informerer arbeidsgiverne bedre om ordningen.
Virkes svar på de konkrete forslagene:
1. Gjennomgang av Navs praksis
Virke støtter at Navs praksis gjennomgås, men mener gjennomgangen bør bygge videre på evalueringen fra 2024, ikke starte på nytt. Evalueringen viser at bruken av varig lønnstilskudd er mer enn dobbelt så høy i enkelte fylker som i andre. Den viser også at finansiering over det enkelte Nav-kontorets budsjett har ført til rasjonering av tiltaket.
Gjennomgangen bør derfor avgrenses til konkrete forbedringstiltak, og særlig belyse om arbeidsgivere får tilstrekkelig og lik informasjon, om vedtak og endringer treffes raskt nok, og om arbeidsgivere får nødvendig oppfølging underveis. I Virkes medlemskartlegging etterlyste flere virksomheter at Nav tar mer initiativ overfor arbeidsgivere, informerer bedre om kandidater og ordninger, og følger opp kandidatene tettere. Virke mener tydelig og forutsigbar oppfølging fra Nav er særlig viktig for små og mellomstore virksomheter uten egen HR-funksjon, når de skal vurdere å forplikte seg til et inkluderingsløp.
2. Individuell vurdering før man faller ut av arbeidslivet
Virke støtter at varig lønnstilskudd vurderes tidlig som en del av Navs individuelle oppfølging når vilkårene for tiltaket kan være oppfylt og fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig. Dette må ikke forstås som en ny individuell rett til varig lønnstilskudd eller som et nytt formelt vilkår for innvilgelse av uføretrygd.
Når varig lønnstilskudd skal vurderes for en arbeidstaker som allerede er ansatt, må den videre avklaringen skje i dialog med arbeidsgiver og ta utgangspunkt i hvilke ordinære arbeidsoppgaver som faktisk kan utføres.
Vurderingen er Navs ansvar. En tidligere vurdering av varig lønnstilskudd må ikke innebære en utvidelse av arbeidsgivers tilretteleggingsplikt etter arbeidsmiljøloven § 4-6 eller i seg selv etablere nye plikter for arbeidsgiver. Samtidig er det viktig at Nav foretar avklaringen raskt og forutsigbart., slik at verken arbeidstaker eller arbeidsgiver blir stående i uavklarte forløp.
3. Unntak fra kravet om forutgående sykefravær
Virke støtter en gjennomgang av Navs praktisering av unntaket fra kravet om forutgående sykefravær ved progressive sykdomstilstander. Arbeids- og inkluderingsministeren bekreftet i svar av 23. mars 2026 at det er adgang til slikt unntak. Muligheten må da praktiseres likt over hele landet, og følges av tydelig veiledning til både Nav-kontorene og arbeidsgiverne.
Virke mener det bør sikres en enhetlig praktisering av unntaksadgangen, og at veiledningen tydeliggjør at vurderingen er individuell og ikke knyttet til bestemte diagnoser. For arbeidsgiver er tidlig avklaring viktig. Lang ventetid og usikkerhet om finansieringen gjør det vanskelig å planlegge bemanning, arbeidsoppgaver og tilrettelegging, og øker risikoen for at arbeidstakeren faller ut av arbeidslivet.
4. Organisering og finansiering
Virke støtter at det gjøres en vurdering av organiseringen og finansieringen. Regjeringen har allerede gjort varig lønnstilskudd til egen post i statsbudsjettet fra 2026 (kap. 634, post 75), slik at Nav-kontorene ikke skal måtte prioritere mellom brukere med varige og midlertidige behov. Vurderingen bør særlig belyse om egen budsjettpost har fjernet den lokale rasjoneringen evalueringen påviste, og om midlene fortsatt fordeles som rammer per Nav-kontor.
5. Tidligere og mer målrettet bruk
Virke støtter tiltak som kan bidra til tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd, og mener bruken bør økes der det er mulig, særlig der alternativet er uføretrygd. Tiltaket må samtidig inngå i en helhetlig vurdering av virkemidlene. For enkelte vil tilrettelegging, hjelpemidler, funksjonsassistanse eller gradert arbeid være mer hensiktsmessig. Økt bruk forutsetter også at arbeidsgiverne kjenner ordningen. Nav bør derfor informere arbeidsgivere mer aktivt, særlig små og mellomstore virksomheter.
Parat Nav · 28. september 2026Uttale til dokument 8:310 S (2025–2026) styrket bruk av varig lønnstilskudd...
Parat Nav har oppgjennom årene vært tydelig inn mot styrende myndigheter, på at det er nødvendig med større fleksibilitet, færre rammer rundt ulike tiltak, fokus på brukers behov, samt større handlingsrom for veilederne i Nav til å utøve skjønn. Alle disse elementene er vel kjent for politisk miljø og for direktoratet. Likevel er det tildelinger, rammer og Navs forvaltning gjennom fordelingsnøkler som styrer tiltaksbruken.
Våre innspill følger representantforslagets punker 1- 5.
1. Varig lønnstilskudd brukes i meget liten grad for å forhindre utstøting, og helst sent i et brukerløp for å få innpass i arbeidslivet for personer med varig nedsatt arbeidsevne. Det er omfattende og krevende interne prosesser med krav til mye dokumentasjon før arbeidsevne settes til varig nedsatt for en bruker, noe som er inngangsbilletten til dette virkemiddelet.
2. Selv om personer som har behov for varig lønnstilskudd får en reell og individuell vurdering er det tilgjengelige midler på budsjettet (for varig lønnstilskudd) i det enkelte fylke som avgjør om vedkommende får et slikt tiltak. Viser for øvrig til vårt forslag under punkt 4.
3. I Nav er det alt for liten praksis i å bruke dette tiltaket preventivt for å forhindre utstøting. Å hindre utstøting er i mange tilfeller det mest realistiske og ofte det beste for å beholde den enkelte i arbeidslivet lenger.
4. Tiltaksmidler blir fordelt fylkesvis i henhold til beholdningstall for det enkelte fylket. Tiltaksmidler skal prioriteres til de som har nedsatt arbeidsevne og ungdom. På grunn av organisering, arbeidsmetoder og mange ulike systemer vil spesielt gruppen over 30 år løpe en høyere risiko for ikke å bli fanget opp med tanke på innsatsbehov og nedsatt arbeidsevne. Dette kan også påvirke intern fordeling av tiltaksmidler ved at beholdningstall ikke er riktig. Nav Vestland kan trekkes frem som et eksempel på et fylke som har brukt varig lønnstilskudd mer enn øvrige fylker og har fått pålegg internt om å avvikle over 200 plasser innen 2 år. Har man inngått avtale om varig lønnstilskudd lar det seg ikke avvikle med mindre kandidaten mister arbeidsforholdet. Dette betyr også at Vestland ikke vil kunne etablere varig lønnstilskudd som tiltak på flere år fremover og på den måten føre til forskjellsbehandling av brukere på bakgrunn av tidligere praksis for tiltaksbruken. Dette vil tvinge frem unødvendige uføresøknader som kunne vært unngått. Samtidig er det andre fylker som ikke bruker varig lønnstilskudd i den utstrekning de kan.
Tiltaksbudsjetter til fylkene er basert på prognoser og beholdningstall og det tas for lite hensyn til geografiske forskjeller av blant annet arbeidsmarkedet. Noe av de rammestyrte virkemidlene som for eksempel varig lønnstilskudd burde vært holdt tilbake i direktoratet slik at det ble større fleksibilitet med tanke på fordeling etter behov og ikke bare etter beholdningstall. Tiltaksbudsjettet er på mange milliarder og med omfattende kravspesifikasjoner og regler i tiltaksforskriften. Det er viktig å balansere kontroll og fleksibilitet med tanke på tiltaksbudsjettet. Nav i en ny tid (Vågeng utvalget) påpekte i 2013 behovet for et mer fleksibelt tiltakssystem i Nav. Når kostnadene til Nav ikke blir sett i sammenheng er det risiko for at tiltak, midler og ytelser fører til unødvendige lange prosesser i Nav for brukerne fordi vi ikke er dynamiske nok eller klarer å fange opp situasjonen tidsnok.
På grunn av overskridelse av tiltaksbudsjettet i 2025 (2024) har dette ført til svært omfattende kontrollvirksomhet internt i Nav for å hente inn overforbruk. Dette har svekket veiledere og jobbspesialister sin autonomi ved Nav kontor i å kunne tilby tiltak etter behovsvurdering. Det er også et hierarki der ledere og controllere har avgjørende myndighet om tiltak kan iverksettes eller ei. Dette påvirker også samarbeidet med arbeidslivet da Nav fremstår som lite forutsigbar og medarbeidere fremstår uten beslutningsmyndighet.
5. Parat Nav mener det vil være svært positivt for den enkelte det gjelder og arbeidsgiver dersom Nav kan bidra med varig lønnstilskudd før arbeidsforholdet står i fare for å opphøre. Svært mange arbeidsgivere ønsker å legge til rette for arbeidsdeltakelse for de med nedsatt arbeidsevne, men da må produktivitetstapet kompenseres dersom det skal være realistisk. En slik ordning vil ha en åpenbar positiv samfunnsøkonomisk effekt på sikt. Det ville kunne forhindre mange i å komme over på Arbeidsavklaringspenger (med lange løp i Nav systemet) og ende opp som uføre mot sin vilje. Dette ville spart samfunnet for store beløp og ressursbruk i tillegg til å gi den enkelte større verdighet, mindre fattigdomsproblematikk og lavere belastning på helse og sosialbudsjettene. En slik ordning vil kreve en betydelig styrking av budsjettet for varig lønnstilskudd, men dersom Nav klarer å dreie praksis mer inn mot forebygging av frafall vil dette gi mindre bruk for andre tiltak og ytelser.
Kreftforeningen · 28. september 2026Kreftforeningens innspill om styrket bruk av varig lønnstilskudd.
Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med høringssvar på forslag om styrket bruk av varig lønnstilskudd. Kreftforeningen støtter representantforslaget og ber komiteen innstille på å vedta alle de fem forslagene
Kreftforeningen mener at:
Varig lønnstilskudd må brukes mer målrettet for å hindre at mennesker med redusert arbeidsevne faller ut av arbeidslivet.
Alle som kan ha nytte av varig lønnstilskudd, må få en reell og individuell vurdering.
Finansiering og budsjettrammer må gjennomgås, slik at lokale budsjetthensyn ikke hindrer bruk av varig lønnstilskudd.
Varig lønnstilskudd må kombineres med tett oppfølging, tilrettelegging og mål om varig tilknytning til ordinært arbeidsliv.
Kreftforeningen ønsker å stille sine ressurser til disposisjon for å bidra til gjennomgangen av NAV fra et brukerperspektiv. Tilknytning til arbeidslivet er viktig for livskvalitet samtidig som det gir inntekt, fellesskap, mestring og mulighet til å bruke egne ressurser. For mange som lever med eller etter kreft er arbeidsevnen redusert over tid som følge av behandling, senskader, fatigue eller behov for tilrettelegging. For enkelte er også arbeidsevnen uforutsigbar. Ordningene må tilpasses slik at det er mulig å stå i arbeid så langt helsen tillater.
Varig lønnstilskudd er et virkemiddel for å beholde tilknytningen til arbeidslivet. Kreftforeningen har tidligere pekt på at lønnstilskudd kan bidra til at kreftrammede får mulighet til å stå i jobb når tiltaket kombineres med tilrettelegging og oppfølging fra NAV. For mennesker i krevende behandlingsforløp må arbeidsdeltakelse bygge på en reell og individuell vurdering av helse, kapasitet og arbeidssituasjon.
Kreftforeningen støtter forslagene om å gjennomgå NAVs praksis og sikre en mer enhetlig bruk av varig lønnstilskudd. Vi mener særlig det er viktig at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne får varig lønnstilskudd raskt for å hindre at tilknytningen til arbeidslivet går tapt. For å lykkes må vurderingen skje i dialog mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, NAV og lege/sykmelder. For personer med kreft eller andre alvorlige sykdommer kan behandlingen ta lang tid, arbeidsevnen kan variere gjennom forløpet. Behovet for tilrettelegging kan derfor endre seg underveis. Dette krever fleksibilitet og tett oppfølging.
Kreftforeningen vil særlig understreke betydningen av finansieringen av ordningen. Ordningen brukes i dag mindre enn faglige vurderinger tilsier fordi det binder opp lokale budsjetter. Personer som ellers kunne blitt værende i arbeid faller derfor ut fordi bedriftene ikke har økonomi til å ansette dem. Det er uheldig for den enkelte og for samfunnet. Kreftforeningen ber derfor Stortinget sikre at regjeringen vurderer om dagens organisering og finansiering gir tilstrekkelig forutsigbarhet og likebehandling.
Forslaget har et tydelig fokus på personer som allerede har en jobb. Det er viktig. Samtidig må ordningen tilpasses slik at det blir mulig å komme inn igjen i arbeid med varig lønnstilskudd. For denne gruppen er det avgjørende at lønnstilskudd ikke blir en blindvei i midlertidige eller usikre arbeidsforhold.
Kreftforeningen ber komiteen støtte forslagene i Dokument 8:310 S (2025–2026), med en tydelig presisering av at økt bruk av varig lønnstilskudd må kombineres med individuell vurdering, medisinsk forsvarlighet, forutsigbar finansiering og tett oppfølging.
Norges Parkinsonforbund · 27. september 2026Økt bruk av varig lønnstilskudd hindrer utstøting fra arbeidslivet for personer med parkinson
Høringsinnspill fra Norges Parkinsonforbund til Representantforslag 310 S (2025-2026) om styrket bruk av varig lønnstilskudd
Til Arbeids- og sosialkomiteen
Norges Parkinsonforbund takker for muligheten til å gi innspill til Representantforslag 310 S (2025–2026) om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet.
Forslaget tar opp en utfordring som er særlig viktig for personer med Parkinsons sykdom og andre med kroniske sykdommer i arbeidsfør alder, og som Norges Parkinsonforbund gjennom flere år har arbeidet for å synliggjøre.
Parkinsons sykdom regnes som verdens raskest voksende hjernesykdom, og antallet personer som lever med sykdommen forventes å øke betydelig de kommende tiårene. Det forventes minst en dobling i antall tilfeller globalt fram mot 2050. Anslagsvis 13 000 mennesker lever med Parkinsons sykdom i Norge.
Parkinsons sykdom er en kronisk og progredierende nevrologisk sykdom som kan ramme mennesker i alle aldre, også personer helt ned i 30-årsalderen. Mange lever derfor i flere tiår med sykdommen i arbeidsfør alder, og har en restarbeidsevne samfunnet bør utnytte på en bedre måte enn i dag. Tiltak som varig lønnstilskudd og ikke uføretrygd, er god samfunnsøkonomi og bra for den enkeltes livskvalitet, verdighet og økonomi.
Mange personer med parkinson i arbeidsfør alder ønsker å fortsette i arbeid så lenge som mulig. Arbeid handler ikke bare om inntekt, pensjon og fremtidige rettigheter, men også om mestring, identitet, sosial tilhørighet og muligheten til å bruke egen kompetanse.
Flere personer med parkinson som Norges Parkinsonforbund har hatt kontakt med forteller at de opplever at unge personer med parkinson under 55 år, sliter med å få tilbud om varig lønnstilskudd» av Nav. Noen får beskjed om sykmelding og uføretrygd, andre får tilbud om midlertidig lønnstilskudd.
Det er dette det gjelder:
Liv fikk diagnosen Parkinsons sykdom i en alder av 35 år, med to barn på 1 og 3 år. Hun har nå fått avslag på varig lønnstilskudd fra Nav, når hun på grunn av sykdommens progresjon, må gå fra 60 til 50 prosents arbeidskapasitet. Alternativet kan fort bli uføretrygd.
Liv beskriver det slik: «Det handler om verdighet, mestring og muligheten til å leve det beste livet man kan ha med de forutsetningene man kan ha».
«Å stå i arbeid med Parkinsons sykdom handler om identitet, kompetanse, tilhørighet – og selvfølgelig inntekt. Vi faller fra, ikke fordi arbeidsevnen er borte, men på grunn av manglende tilbud og forståelse».
«Hvis Nav kunne brukt sine virkemidler forebyggende hadde denne ordningen sikret mange unge personer med parkinson i arbeidsfør alder økonomisk trygghet og gitt arbeidsgiver forutsigbarhet».
Liv og Anette, to unge mødre med Parkinsons sykdom, har tidligere fortalt sine historier til Dagsavisen:
«Vi har arbeidsevne vi ønsker å bruke. Men systemet som skal hjelpe oss i arbeid, oppleves som tilfeldig og uforutsigbart. Vi har arbeidsevne vi ønsker å bruke. Likevel har vi brukt år på å kjempe mot et system som skal hjelpe oss i arbeid, men som ofte oppleves tilfeldig, uforutsigbart og vanskelig å forstå».
«Vi ber om at muligheten til å fortsette i arbeid ikke skal avhenge av postnummer eller budsjettår».
«Nav svarer at varig lønnstilskudd ikke er en lovfestet rettighet, men et arbeidsrettet tiltak som må prioriteres innenfor gitte budsjetter. Det har vi forståelse for. Det vi reagerer på, er ikke at det utøves skjønn, men hvordan skjønnet oppleves i praksis: lite forutsigbart og vanskelig å forstå».
«Dette handler ikke bare om økonomi. Det handler om identitet, mestring og tilhørighet. Om å kunne bidra i arbeidslivet, bruke kompetansen sin og være mer enn diagnosen sin».
Erfaringer fra medlemmer i Norges Parkinsonforbund i kontakten med Nav, tyder på at det kan være et gap mellom hva regelverket åpner for og hvordan ordningen med varig lønnstilskudd fungerer i praksis.
Flere spørsmål peker seg ut og som representantforslaget vil kunne bidra til å få klarhet i:
• Vurderes ordningen tidlig nok i sykdomsforløpet?
• Får brukerne tilstrekkelig og lik informasjon om mulighetene som finnes?
• Praktiseres unntaksbestemmelsene reelt og konsistent?
• Er saksbehandling, oppfølging og veiledning tilstrekkelig forutsigbar?
• Opplever brukerne likebehandling og rettssikkerhet?
• Kan finansieringsmodellen påvirke hvordan ordningen brukes i praksis?
Slik representantforslaget tar opp, etterlyser Norges Parkinsonforbund:
Tydeligere kriterier
Bedre og mer samstemt informasjon
Raskere og mer forutsigbare prosesser
Større åpenhet om betydningen av lokale budsjetter
Parkinsons sykdom og arbeidsliv
Mange opplever de første parkinsonsymptomene på et tidspunkt i livet hvor de har høy kompetanse, lang arbeidserfaring og fortsatt mange år igjen i arbeidslivet.
For personer med Parkinsons sykdom er arbeid mer enn inntekt. Arbeid gir identitet, sosial tilhørighet, mestring og mulighet til å bidra med kunnskap og erfaring. Samtidig fører sykdommen ofte til gradvise endringer i funksjonsnivået. Symptomer som redusert bevegelighet, stivhet, fatigue, søvnforstyrrelser, kognitive utfordringer og svingninger i funksjon gjennom dagen kan gjøre det vanskelig å opprettholde samme arbeidskapasitet som tidligere.
Det avgjørende er at mange fortsatt har betydelig arbeidsevne, selv om de ikke lenger kan arbeide fullt eller på samme måte som før. Med riktig tilrettelegging kan personer med Parkinsons sykdom fortsette i arbeid i mange år etter diagnosen. Derfor er det avgjørende at arbeidslivsvirkemidlene er innrettet mot å ta vare på den arbeidsevnen som er igjen, ikke bare kompensere når arbeidslivet allerede er tapt.
En typisk situasjon for flere av våre medlemmer i arbeidsfør alder og med en restarbeidsevne:
• Etablert arbeidstilknytning
• Høy motivasjon for å fortsette i arbeid
• Betydelig arbeidsevne
• Har Parkinsons sykdom, som vil utvikle seg over seg over tid
Erfaringer viser at hverken arbeidstaker eller arbeidsgiver ønsker at arbeidsforholdet skal opphøre. Likevel opplever mange at vurderingen av varig lønnstilskudd kommer sent i prosessen, ofte etter langvarig sykefravær eller etter utprøving av andre løsninger.
Når tiltak vurderes sent, øker risikoen for at arbeidstilknytningen svekkes før virkemidlene tas i bruk.
Erfaringer fra flere saker viser et gjennomgående mønster:
• Brukere opplever stor variasjon i informasjon og veiledning
• Utfallet kan oppleves å være avhengig av egen kunnskap om regelverket
• Prosessene kan være lange og lite forutsigbare
• Vurdering av varig lønnstilskudd kommer ofte sent
Flere beskriver at de må bruke betydelige ressurser på å finne frem i regelverket og følge opp egen sak, samtidig som de står i en krevende helsesituasjon.
Slik det fremkommer i representantforslaget, så gjennomførte Proba samfunnsanalyse i 2024 en evaluering av ordningen på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Rapporten konkluderer blant annet med:
• Betydelige geografiske forskjeller i praktisering
• Variasjoner i hvordan ordningen brukes
• At ordningen ofte tas i bruk senere enn ønskelig
• At varig lønnstilskudd fremstår som samfunnsøkonomisk lønnsomt
• At det forekommer en form for rasjonering av ordningen
Rapporten peker også på at personer i enkelte tilfeller søker eller innvilges uføretrygd der varig lønnstilskudd kunne være et realistisk alternativ.
Varig lønnstilskudd er et særlig viktig virkemiddel
Norges Parkinsonforbund mener varig lønnstilskudd er blant de mest treffsikre virkemidlene for personer med Parkinsons sykdom som ønsker, og har en viss kapasitet til å kunne fortsette i arbeid.
Ordningen anerkjenner at arbeidsevne ikke er 100 prosent. Mange personer med Parkinsons sykdom kan utføre verdifullt arbeid, men har redusert produktivitet eller behov for fleksibilitet sammenlignet med tidligere. Varig lønnstilskudd gjør det mulig for arbeidsgiver å beholde og videreutvikle kompetansen til ansatte som ellers risikerer å falle ut av arbeidslivet. Samtidig gir ordningen arbeidstakeren mulighet til å fortsette som en aktiv deltaker i arbeidslivet.
Vi merker oss at representantforslaget viser til evalueringen fra Proba Samfunnsanalyse, som konkluderer med at varig lønnstilskudd oppfattes som et effektivt og godt fungerende tiltak blant både NAV, arbeidsgivere og brukere. Evalueringen viser også at ordningen gir betydelige samfunnsøkonomiske gevinster sammenlignet med varig uføretrygd.
For personer med Parkinsons sykdom representerer dette ikke bare en økonomisk gevinst for samfunnet, men også en gevinst i form av livskvalitet, selvstendighet og sosial deltakelse.
Dagens praksis kommer ofte for sent
Norges Parkinsonforbund støtter representantforslagets hovedanliggende om at varig lønnstilskudd må tas i bruk tidligere og mer forebyggende.
Vår erfaring er at personer med Parkinsons sykdom ofte møter et system som er innrettet mot å dokumentere redusert arbeidsevne gjennom langvarige sykefravær og gradvis uttømming av andre virkemidler før varig lønnstilskudd vurderes. Dette skjer til tross for at sykdommens progressive utvikling er godt kjent.
Representantforslaget viser til at gjeldende regelverk allerede åpner for unntak fra krav om forutgående sykefravær ved progressive sykdommer, og at denne muligheten også er bekreftet av arbeids- og inkluderingsministeren. Samtidig rapporteres det om at ordningen i praksis ofte kommer inn sent i sykdomsforløpet.
Dette samsvarer med tilbakemeldingene Norges Parkinsonforbund mottar fra medlemmer over hele landet.
For mange blir resultatet et unødvendig langt sykefravær, redusert tilknytning til arbeidsplassen og økt risiko for uføretrygd. Når arbeidstakeren først har falt ut av arbeidslivet, er veien tilbake ofte betydelig vanskeligere. Motsatt kan tidlig bruk av varig lønnstilskudd bidra til at ansatte blir værende i jobb over lang tid med en arbeidsmengde som er tilpasset sykdomsutviklingen.
Personer med Parkinsons sykdom må sikres reelle individuelle vurderinger
Norges Parkinsonforbund støtter forslagets punkt om å sikre at personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne får en reell og individuell vurdering av varig lønnstilskudd før de faller ut av arbeidslivet eller innvilges uføretrygd.
Vi mener dette er særlig viktig for personer med progressive nevrologiske sykdommer.
I møte med Parkinsons sykdom er spørsmålet sjelden om personen kan arbeide eller ikke arbeide. Det sentrale spørsmålet er hvordan arbeidsevnen best kan brukes. Mange kan arbeide 20, 40, 60 eller 80 prosent over lang tid dersom arbeidsoppgavene og forventningene tilpasses.
Nav må derfor i større grad legge til grunn et ressurs- og mestringsperspektiv. Målet bør være å støtte den enkeltes mulighet til fortsatt yrkesdeltakelse fremfor å vurdere arbeidslivet som avsluttet på et tidlig tidspunkt.
Behov for nasjonal og lik praktisering
Norges Parkinsonforbund er bekymret for de geografiske forskjellene som beskrives i representantforslaget og i Proba-analysen. Evalueringen av varig lønnstilskudd viser at lokale prioriteringer og økonomiske rammer påvirker bruken av tiltaket, og at praksisen varierer fra Nav-kontor til Nav-kontor.
Rettighetene til personer med Parkinsons sykdom bør ikke avhenge av hvor i landet de bor.
Forbundet støtter derfor forslagene om å gjennomgå Navs praksis og sikre en mer enhetlig praktisering av både varig lønnstilskudd generelt og unntaksbestemmelsene for progressive sykdommer spesielt.
Det bør utvikles tydelige nasjonale retningslinjer og styringssignaler som sikrer lik vurdering uavhengig av geografisk tilhørighet.
Styrket bruk av varig lønnstilskudd er god samfunnsøkonomi
Behovet for arbeidskraft vil øke betydelig i årene som kommer. Samtidig står mange mennesker med kroniske sykdommer utenfor eller i fare for å falle ut av arbeidslivet.
For personer med Parkinsons sykdom representerer varig lønnstilskudd en mulighet til å fortsette å bidra med verdifull kompetanse og erfaring. For arbeidsgivere innebærer ordningen tilgang til kvalifiserte medarbeidere. For samfunnet betyr den økt verdiskaping, reduserte trygdeutgifter og bedre utnyttelse av arbeidskraftressursene.
Norges Parkinsonforbund mener derfor at styrket bruk av varig lønnstilskudd er både god arbeidslivspolitikk, god helsepolitikk og god samfunnsøkonomi.
I representantforslagets forslag (punkt 4) «bes regjeringen legge fram en vurdering av hvordan dagens organisering og finansiering av varig lønnstilskudd påvirker bruken av ordningen, herunder om finansieringsmodellen bidrar til geografiske forskjeller eller til at tiltaket benyttes mindre enn det ordningens formål tilsier».
Norges Parkinsonforbund vil påpeke at utgifter til varig lønnstilskudd i dag finansieres gjennom Navs lokale tiltaksbudsjetter, mens utgifter til uføretrygd finansieres over folketrygden. Flere aktører, herunder Proba, har reist spørsmål om denne organiseringen kan påvirke hvordan ordningen brukes i praksis.
Dersom tilgang til tiltaket påvirkes av lokale budsjetter og prioriteringer, kan nettopp dette bidra til geografiske forskjeller og ulik tilgang til tiltak som ellers fremstår faglig hensiktsmessige.
Vi ber derfor komiteen følge opp om finanseringen av varig lønnstilskudd påvirker bruken av ordningen.
Norges Parkinsonforbund støtter representantforslaget og ber Stortinget særlig vektlegge at:
Varig lønnstilskudd må brukes tidligere for personer med Parkinsons sykdom og andre progressive sykdommer.
Restarbeidsevne må verdsettes og tas i bruk gjennom fleksible løsninger, fremfor at personer presses ut av arbeidslivet.
Personer med Parkinsons sykdom må få en reell individuell vurdering av varig lønnstilskudd før uføretrygd vurderes.
Unntaksbestemmelsene for progressive sykdommer må praktiseres likt over hele landet.
Geografiske forskjeller og lokale budsjettmessige begrensninger må ikke avgjøre tilgangen til ordningen.
Nav må i større grad arbeide forebyggende slik at personer kan beholde tilknytningen til arbeidslivet så lenge som mulig.
Norges Parkinsonforbund støtter de 5 forslagene i representantforslaget, men oppfordrer komiteen til å konkretisere i forslag nr. 5, at dette i stor grad gjelder personer med Parkinsons sykdom og andre grupper med kronisk sykdom.
«Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til tiltak som kan bidra til tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd for personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne, som ved Parkinsons sykdom og andre kroniske sykdommer, som står i fare for å falle ut av arbeidslivet».
For personer med Parkinsons sykdom handler dette om muligheten til å kunne fortsette å delta, bidra og være en del av arbeidslivet. Vi oppfordrer Stortinget til å støtte representantforslaget om styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet.
Det vil bidra til å sikre en tidligere, mer forutsigbar og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd framover for personer med Parkinsons sykdom og andre kroniske sykdommer.
Vi vil fremføre at det politisk stadig understrekes at det i dag er for mange personer på uføretrygd, og at «alle skal med», samtidig som personer med parkinson og andre kroniske sykdommer, både kan og vil arbeide, men opplever å bli skjøvet over på uføretrygd.
Kjernen i problemstillingen er ikke om personer med kronisk sykdom skal gis en automatisk rett til varig lønnstilskudd.
Spørsmålet er om personer som fortsatt har arbeidsevne og ønsker å bidra, får en reell og tidsriktig vurdering av tiltaket før de mister tilknytningen til arbeidslivet. Dersom ordningen skal fungere etter sitt formål, må den bidra til å forebygge utstøting fra arbeidslivet, slik representantforslaget legger opp til – ikke først vurderes når veien tilbake allerede har blitt vesentlig vanskeligere.
En styrket bruk av varig lønnstilskudd vil nettopp kunne bidra til å sikre at personer med kroniske sykdommer ikke støtes ut av arbeidslivet og over på uføretrygd.
Norges Parkinsonforbund vil understreke at hvis regelverket eller praktiseringen av ordningen hindrer mennesker med arbeidsevne i å stå i arbeid, helt eller delvis, må Stortinget ta ansvar og rydde opp. Behandlingen av representantforslaget gir en mulighet til nettopp det.
Vennlig hilsen
Norges Parkinsonforbund
Kristin Ruud
Generalsekretær
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund · 25. september 2026Høringssvar fra Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund til Dokument 8:310 (2025-2026)
YS organiserer over 217 000 medlemmer fordelt på ni forbund. Blant dem er både ansatte i Nav og arbeidstakere med redusert arbeidsevne eller helseutfordringer, som selv kan bli aktuelle for varig lønnstilskudd. Vi kjenner oss igjen i problembildet forslaget tegner: for mange kommer varig lønnstilskudd inn for sent, eller ikke i det hele tatt, fordi praksis varierer for mye fra kontor til kontor.
Alle som har arbeidsevne bør få mulighet til yrkesaktivitet, og varig lønnstilskudd er et av de viktigste virkemidlene vi har for å få det til. YS støtter derfor intensjonen i forslaget. Skal intensjonen bli noe mer enn en god intensjon, må den følges av konkrete tidsfrister og klare svar, ikke bare flere vurderinger. Det gjelder særlig hvordan varig lønnstilskudd finansieres, og hvordan ordningen ses i sammenheng med midlertidig lønnstilskudd, som representantforslaget ikke omtaler.
YS er også opptatt av at lønnstilskudd leder til varig tilknytning til arbeidslivet for den enkelte, og ikke blir en ordning arbeidsgiver forventer å få dekket.
Midlertidig lønnstilskudd må ses i sammenheng med varig lønnstilskudd
YS mener det også er behov for å se reglene om varig lønnstilskudd i sammenheng med reglene om midlertidig lønnstilskudd. Dette er ikke nevnt i representantforslaget. En utfordring med både varig og midlertidig lønnstilskudd er at det i mange tilfeller kommer for sent til å forhindre at personer faller ut av arbeidslivet. I dag kan det gjøres unntak fra kravet om tolv måneders forutgående sykefravær, jf. tiltaksforskriften § 10-3 andre ledd. Et tilsvarende unntak burde også finnes for midlertidig lønnstilskudd, for en arbeidsgiver som ønsker å beholde en egen ansatt. Midlertidig lønnstilskudd finansieres også over Nav-kontorenes tiltaksramme, og påvirkes derfor av de samme budsjettbegrensningene. Dette tilsier at man bør se tiltakene i sammenheng.
YS ber i tillegg komiteen vurdere om det bør åpnes for å forlenge midlertidig lønnstilskudd i påvente av vedtak om varig lønnstilskudd, slik at ingen mister inntektssikringen i overgangen mellom ordningene.
Navs egne tall viser at bare fire av ti på midlertidig lønnstilskudd oppnår stabil arbeidstilknytning i løpet av tre år, og andelen er enda lavere blant personer med nedsatt arbeidsevne enn blant ordinære arbeidssøkere, 23 mot 54 prosent. Det understreker behovet for bedre overganger mellom ordningene, slik YS ber om over, og for at regjeringen vurderer tiltak som sikrer at lønnstilskudd i større grad leder til varig, ordinær ansettelse.
Finansieringen gir insentiver bort fra varig lønnstilskudd
Varig lønnstilskudd skiller seg fra midlertidig lønnstilskudd ved at ordningen er ment å vare, ikke lede videre til et usubsidiert arbeidsforhold. Proba viser at varig lønnstilskudd gir klart best samfunnsøkonomisk virkning sammenlignet med alternativene, uføretrygd med eller uten varig tilrettelagt arbeid.
En grunnleggende utfordring med dagens ordning er at det enkelte Nav-kontor selv dekker utgiftene til varig lønnstilskudd.
På den andre siden ligger uføretrygd og eventuelt varig tilrettelagt arbeid (VTA) utenfor budsjettposten til det enkelte Nav-kontoret. Dette gir insentiver bort fra varig lønnstilskudd. YS er derfor enig i at det er behov for en vurdering av hvordan dagens organisering og finansiering påvirker ordningen.
YS er også enig i at det er behov for en gjennomgang av Navs praksis for bruk av varig lønnstilskudd, slik at rundskrivet oppdateres til å være i tråd med forskriften og formålet om å forebygge varig utstøting fra arbeidslivet.
Vedtas forslaget, forplikter det regjeringen til å svare Stortinget, men sier ikke noe om når. YS ber derfor komiteen sørge for at regjeringen fastsetter en tidsfrist for tilbakemelding til Stortinget om gjennomgangen i punkt 1 og 4, og gir et klart svar på finansieringsspørsmålet.
Bosted avgjør, ikke behov
Proba Samfunnsanalyses evaluering (rapport 2024-05) viser at bruken av ordningen er mer enn dobbelt så høy i enkelte fylkesenheter som i andre. I tillegg mottar brukerorganisasjoner, arbeidsgivere og fagmiljøer jevnlig tilbakemeldinger om at ordningen ofte vurderes sent i sykdomsforløpet. Det kjenner vi igjen fra våre egne medlemmer og tillitsvalgte. Kvaliteten på oppfølgingen varierer for mye med hvor i landet man bor og hvilket Nav-kontor man tilhører.
I praksis betyr det at to personer med samme helseutfordring og samme arbeidsevne kan få ulikt utfall, avhengig av bosted og ikke av arbeidsevne. Den ene beholder tilknytningen til arbeidslivet gjennom varig lønnstilskudd. Den andre ender opp på uføretrygd, ikke fordi arbeidsevnen er dårligere, men fordi Nav-kontoret vedkommende hører til ikke har økonomisk handlingsrom til å prioritere ordningen like ofte. Det er forskjellsbehandling som følger av budsjett, ikke av behov, og det svekker tilliten til at Nav behandler like tilfeller likt uansett hvor i landet man bor.
Dette mønsteret er ikke tilfeldig. Som nevnt over skaper dagens finansiering et press mot rasjonering. Evalueringen dokumenterer at det i dag skjer en form for rasjonering av varig lønnstilskudd ved de fleste Nav-kontorer, fordi vedtakene binder kontorenes tiltaksmidler over lang tid og reduserer handlingsrommet for andre tiltak. Selv Proba er tydelig på at de ikke har funnet noen god løsning på dette dilemmaet. YS ber komiteen sørge for at regjeringen stiller krav om dokumentert vurdering av varig lønnstilskudd før Nav støtter en søknad om uføretrygd, jf. punkt 2, sikrer at avslag eller venting begrunnet i budsjett registreres og gjøres synlig, og utreder alternative finansieringsmodeller.
Regelverket er fleksibelt på papiret, ikke i praksis
Ikke alt handler om penger. Arbeids- og inkluderingsministeren har uttalt at dagens regelverk allerede åpner for fleksibel og individuell bruk av varig lønnstilskudd for personer med progressive sykdommer. Som vist over praktiseres imidlertid ordningen svært ulikt fra kontor til kontor, og det er ingen grunn til å tro at et skjønnsbasert unntak vil praktiseres mer likt. Uten felles nasjonale retningslinjer er det vanskelig å oppnå den enhetlige praktiseringen forslagets punkt 3 ber om. YS ber komiteen sørge for at regjeringen utarbeider slike retningslinjer, og rapporterer årlig på geografiske forskjeller i bruk og saksbehandlingstid, slik at utviklingen kan følges over tid.
Tidligere innsats krever ressurser
Tettere individuell oppfølging og tidligere innsats, som forslagets punkt 2 og 5 legger opp til, krever tid. Pålegges Nav-kontorene dette uten økt kapasitet og kompetanse, er det brukerne og de ansatte som får konsekvensene av at intensjonen ikke følges opp i praksis. Ressursene må følge med kravene, ikke komme i etterkant. YS ber komiteen sørge for at Nav-kontorene får tilstrekkelige og nødvendige ressurser og kompetanse til å gjennomføre den tidligere og tettere oppfølgingen forslaget legger opp til, og at regjeringen vurderer om tiltaksforskriften bør endres.
YS ber også om at det gjøres tydelig hvordan varig lønnstilskudd skal ses i sammenheng med arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, slik at overgangene mellom ordningene blir forutsigbare for den enkelte.
YS støtter alle de fem punktene i forslaget og intensjonen om å styrke bruken av varig lønnstilskudd, men skal intensjonen bli virkelighet, må den følges av konkrete og forpliktende mekanismer, ikke bare flere vurderinger. Vi ser fram til den videre oppfølgingen.
Med vennlig hilsen
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Diabetesforbundet · 25. september 2026Dette mener Diabetesforbundet om styrket bruk av varig lønnstilskudd
Vi mener
Når arbeidsevnen til en ansatt med kronisk sykdom reduseres grunnet sykdommen, bør varig lønnstilskudd vurderes umiddelbart
Når en arbeidstaker er i ferd med å bli langtidssykemeldt som følge av kronisk sykdom, bør varig lønnstilskudd vurderes umiddelbart
Når en person som er helt eller delvis ufør, og som er i et arbeidsforhold, får ytterligere nedsatt arbeidsevne må varig lønnstilskudd vurderes umiddelbart
Når varig lønnstilskudd vurderes, må det gjøres i tett samarbeid med arbeidsgiver
Varig lønnstilskudd må være normen og ikke avhengig av om det enkelte NAV-kontoret har budsjett til å gi denne ytelsen
Diabetesforbundet støtter representantforslaget om å styrke bruken av varig lønnstilskudd.
Personer med diabetes og andre kroniske sykdommer må kunne delta i arbeidslivet på lik linje med andre, så langt helsen og arbeidsevnen tillater det. Tiltak som varig lønnstilskudd må derfor vurderes raskt, når arbeidsevnen til arbeidstakeren reduseres. Vurderingen bør skje enten før eller kort tid etter at arbeidstaker har blitt sykemeldt.
Bedrifter som sysselsetter helt eller delvis uføre og arbeidstakere som er i ferd med å bli langtidssykemeldte grunnet redusert arbeidsevne, må få varig lønnstilskudd uavhengig av hvor i landet bedriften er lokalisert.
Varig lønnstilskudd vil kunne bidra til at arbeidstakeren kan stå i arbeid lenger, også når arbeidsevnen endres. Det vil gjøre at bedrifter i større grad har økonomisk mulighet til å legge til rette slik at arbeidstakeren klarer å gjennomføre arbeidsdagen helt eller delvis.
Ved hyppigere bruk av varig lønnstilskudd vil vi bedre ivareta kompetansen til arbeidstakere med kronisk sykdom. I tillegg vil kronikere ha en jobb å gå til, noe vi vet er svært verdifullt for den enkelte og for samfunnet.
Enkelte personer med diabetes kan ha krevende perioder med sykdom, komplikasjoner eller store variasjoner i blodsukker. Det kan påvirke kapasiteten i arbeidshverdagen. For andre kan arbeidsevnen gradvis bli redusert som følge av komplikasjoner og følgesykdommer. Det kan bety at personen trenger en arbeidssituasjon som er tilpasset den faktiske arbeidsevnen.
Vi mener det er urimelig at arbeidsgiver skal bære kostnadene ved redusert arbeidsevne alene. Arbeidsgiver har et viktig ansvar for tilrettelegging, men det er grunn til å tro at flere vegrer seg for å ha ansatte med redusert arbeidsevne hvis de ikke samtidig får kompensasjon.
Avslutning
Diabetesforbundet mener at mennesker med kronisk sykdom skal ha mulighet til å bruke den arbeidsevnen de faktisk har.
Mange ønsker å fortsette i en jobb som er tilpasset utfordringene de har. Tilpasninger som redusert og mer fleksibel arbeidstid, endring av arbeidsoppgaver og redusert arbeidstid kan være løsningen.
For at arbeidsgivere skal kunne tilby dette, må det gis varig lønnstilskudd. Det vil bidra til kontinuitet og forutsigbarhet for alle.
Diabetesforbundet
Parat · 24. september 2026Parats innspill til Dokument 8:310 S (2025–2026) om varig lønnstilskudd
Parat støtter forslagene om tidligere og mer målrettet bruk av varig lønnstilskudd.
Arbeidslinja skal ligge fast. Den handler ikke bare om hvilke krav vi stiller til den enkelte. Skal mennesker med arbeidsevne forventes å bruke den, må arbeidsgiverne og Nav bidra til at det faktisk er mulig.
For personer med varig redusert arbeidsevne kan lønnstilskudd være forskjellen på å beholde jobben og å falle helt ut av arbeidslivet. Derfor er det dårlig politikk å vente til arbeidstakeren har vært lenge sykmeldt, mistet jobben eller står foran en uføretrygd. Tiltak må settes inn mens tilknytningen til arbeidsplassen fortsatt er der.
Forslaget peker på en klar svakhet ved dagens praksis. Varig lønnstilskudd blir mange steder vurdert for sent, og bruken varierer mellom Nav kontorene. Parat støtter derfor en gjennomgang av praksisen og at personer som står i fare for å falle ut, får en reell og individuell vurdering. Bosted og lokale budsjetter skal ikke avgjøre om den enkelte får nødvendig hjelp.
Lønnstilskudd må ikke erstatte arbeidsgiverens ansvar for tilrettelegging, forebygging og et forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidstakeren skal være en del av det ordinære arbeidslivet, med lønn, rettigheter og tilhørighet på arbeidsplassen.
Skal ordningen brukes tidligere og mer målrettet, må Nav ha folk og kompetanse til å følge opp både arbeidstakeren og arbeidsgiveren. Det hjelper lite å endre praksis på papiret dersom Nav ikke har kapasitet til å gjøre jobben.
Parat mener forslagene vil gjøre det mulig for flere å bruke arbeidsevnen sin og bli værende i arbeidslivet. Vi anbefaler derfor at Stortinget vedtar forslagene.
Med hilsen
Parat
Hodepine Norge · 17. september 2026Hodepine Norge støtter varig lønnstilskudd
Hodepine Norge støtter en styrket ordning for varig lønnstilskudd
Hodepine Norge støtter forslag 2 og 5 om varig lønnstilskudd. Vi mener forslagene er viktige for å sikre at personer med varig og nedsatt arbeidsevne får en reell mulighet til å delta i arbeidslivet når de fortsatt har arbeidsevne.
Arbeid handler om mer enn inntekt. Det gir også sosial tilhørighet, deltakelse og mulighet til å bruke egne ressurser og kompetanse. For den enkelte kan riktig tilrettelegging og et varig lønnstilskudd være avgjørende for å kunne beholde tilknytningen til arbeidslivet, komme tilbake i arbeid eller finne en ny arbeidssituasjon som er tilpasset funksjonsevnen.
Dette er særlig relevant for personer med kroniske hodepinesykdommer. Mange av Hodepine Norges medlemmer er i yrkesaktiv alder og har en arbeidsevne som kan variere betydelig over tid. Med god behandling, tilrettelegging og riktige arbeidsrettede tiltak kan arbeidsevnen i mange tilfeller opprettholdes eller bedres. For disse personene kan varig lønnstilskudd være et viktig virkemiddel for å fortsette tilknytningen til arbeidslivet.
Hodepine Norge er bekymret for at varig lønnstilskudd i dag kommer for sent inn i mange brukerforløp. En tidligere og målrettet bruk av varig lønnstilskudd kan bidra til å forebygge at personer med redusert arbeidsevne faller helt ut av arbeidslivet og ender på full uføretrygd, når de fortsatt har mulighet til å være i arbeid.
Vi støtter derfor forslag 2, som vil sikre en reell og individuell vurdering av varig lønnstilskudd før en person faller ut av arbeidslivet eller innvilges uføretrygd, når fortsatt arbeidsdeltakelse er mulig. Vi støtter også forslag 5, som skal bidra til en tidligere og mer målrettet bruk av ordningen.
Hodepine Norge mener at varig lønnstilskudd bør kunne tilbys personer som har en reell arbeidsevne, men som på grunn av kronisk hodepinesykdom ikke har mulighet til å arbeide på ordinære vilkår. For disse kan lønnstilskudd være det som gjør det mulig å stå i arbeid over tid. En slik ordning kan derfor være avgjørende både for den enkelte, som får mulighet til å beholde tilknytningen til arbeidslivet og for samfunnet gjennom økt arbeidsdeltakelse.
Anonym · 16. september 2026Flere i arbeid - færre på uførestønad
Alle politikere som er for at flere står lenger i arbeid og tilhørende færre går på uføretrygd bør stemme for forslaget. Det er bra for samfunnet å ha folk i arbeid, bra for arbeidsgiverne å få beholde kompetanse og bra for den enkelte som lider av alvorlig, progressiv sykdom å få bidra lengst mulig.
Forslagene handler ikke om flere rettigheter eller nye, kostbare ordninger. De handler om å sikre at en eksisterende og dokumentert effektiv ordning brukes slik den er ment å brukes. De handler også om å få færre på uføretrygd og flere i arbeid.
Vi er for tiden på Ringen rehabiliteringssenter, hvor de (enn så lenge) har er godt 3-ukers tilbud for unge med Parkinsons sykdom. Det er en uhelbredelig, progressiv hjernesykdom som for de fleste betyr uførhet etter noen år. Det er imidlertid fullt mulig å stimulere til å stå lengst mulig i jobb, og varig lønnstilskudd er et treffsikkert og effektivt verktøy i så måte.
Flere av oss er i full jobb og selv om sykdommen er progressiv, har vi fortsatt både arbeidsevne, kompetanse og et sterkt ønske om å bidra i arbeidslivet så lenge som mulig.
Arbeid er langt mer enn lønn. Det er også tilhørighet, mening, selvstendighet og muligheten til å bruke de ressursene vi fortsatt har. Derfor er det svært viktig at virkemidlene som skal hjelpe personer med nedsatt arbeidsevne, tas i bruk før vi faller ut av arbeidslivet, og ikke først etter at så har skjedd.
Dersom ønskelig kan vi gjerne gi ytterligere opplysninger om våre historier og erfaringer.
Hjelp oss å ikke bli presset ut av arbeidslivet før høyst nødvendig.
Med vennlig hilsen
Terje Aalia, Wenche Grandal, Solveig Dalen, Nicolay Bruusgaard, Lars Andreassen, Randi Haakenaasen
Norsk Revmatikerforbund · 8. september 2026Høringsinnspill fra Norsk Revmatikerforbund
Høringsinnspill fra Norsk Revmatikerforbund
Dokument 8:310 S (2025–2026) – styrket bruk av varig lønnstilskudd for å forebygge utstøting fra arbeidslivet
Til Arbeids- og sosialkomiteen | Oslo, september 2026
NRFs hovedbudskap
Varig lønnstilskudd må bli et reelt og tilgjengelig alternativ til uføretrygd for personer som har varig redusert arbeidsevne, men fortsatt kan og ønsker å arbeide. Ordningen må vurderes tidlig – før arbeidstakeren har trappet ned stillingen sin, mistet arbeidsforholdet eller brukt opp sykepengeretten. Finansiering og forvaltning må innrettes slik at bosted og lokale budsjetter ikke avgjør hvem som får beholde tilknytningen til arbeidslivet.
Innledning
Norsk Revmatikerforbund (NRF) takker for muligheten til å gi innspill til Dokument 8:310 S (2025–2026).
NRF representerer mennesker med revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettlidelser. Mange i vår målgruppe har høy kompetanse, sterk motivasjon for arbeid og betydelig restarbeidsevne, men kan på grunn av smerter, stivhet, fatigue, krevende behandling og svingende sykdomsaktivitet ikke alltid levere samme produktivitet som tidligere.
NRF støtter samtlige fem forslag i representantforslaget. Vi mener samtidig at oppfølgingen må være mer forpliktende: Varig lønnstilskudd må vurderes før tilknytningen til arbeidslivet svekkes, det må etableres en finansieringsform som motvirker lokal rasjonering, og personer med kroniske og svingende sykdommer må omfattes på lik linje med personer med tydelig progredierende sykdom.
NRFs anbefalinger
Stortinget bør vedta alle de fem forslagene i Dokument 8:310 S.
Personer med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne bør få rett til en reell, individuell og dokumentert vurdering av varig lønnstilskudd før uføretrygd innvilges eller arbeidsforholdet opphører.
Ordningen må kunne tas i bruk tidligere enn etter tolv måneders sykefravær når sykdommens karakter og prognose tilsier at arbeidsevnen er varig redusert, og sykmelding ikke forventes å bedre helsetilstanden.
Unntaksadgangen må praktiseres enhetlig for både progredierende og andre kroniske sykdommer med dokumentert varig funksjonsnedsettelse.
Finansieringen må endres slik at lokale Nav-budsjetter ikke favoriserer uføretrygd fremfor lønnstilskudd. NRF ber regjeringen utrede en rettighets- eller overslagsbevilgningsmodell.
Nav må etablere nasjonal fagstøtte, felles vurderingskriterier og systematisk opplæring, samt publisere statistikk om søknader, avslag, ventetid, tilskuddsnivå og geografiske forskjeller.
Varig lønnstilskudd må sees i sammenheng med arbeidsgivers tilretteleggingsplikt, hjelpemidler, funksjonsassistanse, mentor og inkluderingstilskudd – ikke brukes som erstatning for ordinær tilrettelegging.
Muskel- og skjelettsykdommer: stor sykdomsbyrde og stort potensial for arbeidsdeltakelse
Muskel- og skjelettsykdommer er en av Norges største folkehelse- og arbeidslivsutfordringer. Folkehelseinstituttet anslår at 27 prosent av befolkningen – om lag 1,43 millioner mennesker – levde med en muskel- og skjelettsykdom i 2019. FHIs temautgave fra 2026 viser at muskel- og skjelettsykdommer stod for 18 prosent av alt helsetap i Norge i 2023, på nivå med psykiske lidelser.
Konsekvensene for arbeidslivet er særlig store:
I 2024 var muskel- og skjelettsykdommer den viktigste årsaken til sykefravær og stod for nær en tredel av tapte dagsverk.
I fjerde kvartal 2025 utgjorde muskel- og skjelettlidelser 34,9 prosent av sykepengedagene og 33,4 prosent av sykepengetilfellene.
Blant dem som hadde brukt opp sykepengeretten i fjerde kvartal 2025, hadde 36,1 prosent en muskel- og skjelettdiagnose. Dette viser at målgruppen er særlig utsatt i overgangen fra sykepenger til mer langvarige ytelser.
FHI viser at veien til uføretrygd for personer som har vært i arbeid, oftest går via langtidssykmelding og arbeidsavklaringspenger. Av dem som avsluttet AAP i første kvartal 2024, mottok litt over 48 prosent uføretrygd seks måneder senere.
Nav opplyser at muskel- og skjelettsykdommer dominerer blant dem som blir uføretrygdet i godt voksen alder.
Samfunnskostnadene ved muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager er tidligere anslått til over 255 milliarder kroner årlig. Selv om anslaget bygger på kostnadsdata fra 2016, illustrerer det størrelsesordenen og hvor mye som kan vinnes på tiltak som opprettholder arbeidsevne og forebygger varig frafall.
Hvorfor varig lønnstilskudd passer NRFs målgruppe
Revmatiske sykdommer og andre muskel- og skjelettlidelser gir ofte et misforhold mellom kompetanse og produktivitet. Arbeidstakeren kan fortsatt utføre ordinære og verdiskapende oppgaver, men kan trenge lavere tempo, flere pauser, fleksibel arbeidstid eller mindre fysisk belastende oppgaver. Varig lønnstilskudd er utviklet nettopp for slike situasjoner: Arbeidstakeren ansettes på ordinære lønns- og arbeidsvilkår, mens arbeidsgiver kompenseres for dokumentert redusert produktivitet.
Dette skiller ordningen fra gradert uføretrygd. Lønnstilskuddet følger produktiviteten i den tiden personen faktisk arbeider; gradert uføretrygd kompenserer for redusert inntektsevne gjennom redusert arbeidstid. For noen vil gradert uføretrygd være riktig, og ordningene kan i visse tilfeller kombineres uten dobbel kompensasjon. Men når personen kan være til stede i en større stilling og utføre ordinære oppgaver med lavere tempo eller kapasitet, kan varig lønnstilskudd bevare både arbeidsforholdet og bruken av kompetansen bedre.
Ordningen er også et viktig vern mot det NRF omtaler som «uførefella»: Arbeidstakere tar ansvar for egen helse og arbeidsgivers drift ved å gå ned i stilling uten å bruke tilgjengelige ordninger. Resultatet kan bli varig lavere lønn, svakere pensjonsopptjening og et lavere inntektsgrunnlag dersom uføretrygd senere blir nødvendig. Rådet må derfor være: Ikke reduser stillingen permanent på grunn av helseproblemer før tilrettelegging, Nav-virkemidler og varig lønnstilskudd er vurdert.
Ordningen virker – men brukes for lite og for sent
Proba Samfunnsanalyses evaluering fra 2024 gir et uvanlig tydelig kunnskapsgrunnlag. Hovedkonklusjonen er at varig lønnstilskudd er samfunnsøkonomisk lønnsomt og bør brukes mer. Evalueringen viser samtidig at ordningen har betydelige forvaltningsproblemer:
Nær 4 000 personer var i ordningen, men bare 500–600 nye tildelinger ble gjort årlig. Det gir mange Nav-veiledere liten erfaring med et faglig og økonomisk krevende virkemiddel.
Bruken varierer betydelig geografisk, og lokale budsjettrammer og prioriteringer påvirker tilgangen.
Flere Nav-kontorer oppga at de brukte ordningen mindre enn de selv vurderte som faglig ønskelig.
Ordningen kommer ofte sent i brukerforløpet, etter langvarig sykefravær eller utprøving av tiltak som ikke nødvendigvis er hensiktsmessige.
For dem som får lønnstilskudd, vurderer Nav-ansatte at alternativet som regel er uføretrygd; varig tilrettelagt arbeid oppleves som mindre egnet for personer som kan utføre ordinært arbeid med støtte.
I november 2025 var 3 840 personer registrert med varig lønnstilskudd. Dette er et lavt antall sett opp mot 374 800 mottakere av uføretrygd ved utgangen av september 2025 og den store gruppen som hvert år når maksdato for sykepenger.
Samfunnsøkonomien taler for opptrapping
Proba beregner at samfunnet sparer om lag 3,9 millioner kroner per tildeling når alternativet er full uføretrygd, og om lag 2,5 millioner kroner når alternativet er varig tilrettelagt arbeid. Beregningene må forstås som modellanslag, men retningen er robust: Det er lønnsomt å bruke restarbeidsevnen i ordinært arbeid.
I regjeringens opprinnelige budsjettforslag for 2026 ble varig lønnstilskudd skilt ut på en egen post, kapittel 634 post 75, med 1,048 milliarder kroner. Etter Stortingets budsjettbehandling viser tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet en disponibel bevilgning på 1,033 milliarder kroner i 2026. Til sammenligning er bevilgningen til uføretrygd i 2026 på 140,609 milliarder kroner før senere anslagsjusteringer.
NRF anerkjenner at varig lønnstilskudd innebærer langvarige forpliktelser og må forvaltes treffsikkert. Men dagens budsjettsystem skaper et skjevt insentiv: Kostnaden ved lønnstilskudd belaster en begrenset tiltakspost, mens uføretrygd finansieres som en overslagsbevilgning. For det lokale Nav-kontoret kan lønnstilskudd dermed fremstå som det dyre alternativet, selv når det er den billigste og beste løsningen for samfunnet. Dette er systemsvikt, ikke et argument mot ordningen.
Tidlig vurdering er avgjørende ved kronisk og svingende sykdom
Hovedregelen om tolv måneders forutgående sykefravær passer dårlig når det allerede er medisinsk sannsynliggjort at arbeidsevnen er varig redusert, og fravær ikke forventes å bedre helsen. Ved inflammatoriske revmatiske sykdommer kan behandling gi betydelig bedring, men smerter, fatigue eller varig funksjonstap kan bestå. Andre tilstander, som artrose, fibromyalgi og langvarige rygg- og nakkelidelser, kan være stabile eller svingende snarere enn lineært progredierende.
Arbeids- og inkluderingsministeren har bekreftet at det kan gjøres unntak fra kravet om tolv måneders sykefravær ved sykdommer der arbeidsevnen forventes å svekkes gradvis, og sykmelding ikke er nødvendig for å bedre helsetilstanden. NRF mener praksisen må presiseres slik at også andre dokumentert varige og svingende sykdomsforløp vurderes individuelt. Det avgjørende bør være varig redusert arbeidsevne og risikoen for utstøting – ikke om diagnosen følger en bestemt utviklingskurve.
Å kreve at arbeidstakeren først skal bli langtidssykmeldt, miste rutiner og tilhørighet eller trappe ned stillingen, er i strid med ordningens forebyggende formål. Arbeidsdeltakelse er lettere å opprettholde enn å gjenopprette.
Erfaringer fra andre brukerorganisasjoner
Norges Parkinsonforbund har løftet fram mange av de samme problemene som NRF ser som relevante for personer med revmatisk sykdom: manglende informasjon og kompetanse i Nav, beskjed om at den lokale tiltakspotten er brukt opp, krav om sykefravær eller midlertidige tiltak før varig lønnstilskudd vurderes, og råd om å redusere stillingen og akseptere lavere inntekt. Forbundet krever at ordningen gjøres til en rettighet og sikres tilstrekkelig finansiering.
Norges Parkinsonforbunds erfaringer er særlig knyttet til progredierende sykdom, men systemutfordringene er diagnoseuavhengige. Norsk Revmatikerforbund støtter kravet om sterkere rettssikkerhet. Som et minimum må den enkelte ha rett til en individuell og begrunnet vurdering, med klageadgang, og finansieringen må sikre at et positivt faglig vedtak faktisk kan gjennomføres.
Behov for nasjonal og mer kompetent forvaltning
En styrking av ordningen må kombineres med bedre kvalitet i tildeling og oppfølging. Proba peker på at skjønnsvurderingen ofte ligger hos én veileder, at fagstøtten er begrenset, og at oppfølgingen av løpende tilskudd kan bli bedre. NRF anbefaler derfor:
en nasjonal fagfunksjon eller regionale spesialistmiljøer som kan bistå lokale Nav-kontorer
felles veiledning for vurdering av produktivitet, funksjon og tilskuddssats
fast kontaktperson for arbeidstaker og arbeidsgiver
regelmessig, men ikke unødig belastende, evaluering av avtalen
nasjonal statistikk som gjør det mulig å avdekke geografisk ulikhet og usaklig forskjellsbehandling
tydelig informasjon til fastleger, arbeidsgivere, fagforeninger og brukerorganisasjoner om når ordningen kan brukes.
Målet må være både økt bruk og mer treffsikker bruk. En sterkere ordning skal kompensere for varig redusert produktivitet, ikke frita arbeidsgiver fra tilretteleggingsplikten eller dekke ordinære lønnskostnader.
Avsluttende vurdering
For mennesker med revmatisk sykdom handler arbeid om langt mer enn inntekt. Arbeid gir tilhørighet, identitet, mestring, pensjonsopptjening og mulighet til å bruke kompetansen sin. For samfunnet gir arbeidsdeltakelse verdiskaping, skatteinntekter og lavere trygdeutgifter.
Varig lønnstilskudd løser ikke alle utfordringer ved kronisk sykdom i arbeidslivet. Men når varig redusert produktivitet er den avgjørende barrieren, er ordningen et presist virkemiddel. Kunnskapsgrunnlaget viser at tiltaket virker, er samfunnsøkonomisk lønnsomt og brukes mindre enn det faglige behovet tilsier.
NRF ber derfor Stortinget vedta forslagene i Dokument 8:310 S og følge dem opp med tilstrekkelig og forutsigbar finansiering, en rett til tidlig individuell vurdering, nasjonalt likeverdig praksis og styrket fagkompetanse i Nav. Målet må være at mennesker får bruke den arbeidsevnen de har – før de mister jobben, ikke etterpå.
Med vennlig hilsen
Anna Fryxelius
Fagsjef, Norsk Revmatikerforbund
Referanser
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2024). Evaluering av varig lønnstilskudd. Proba-rapport 2024-05.
Arbeids- og inkluderingsdepartementet (2026). Tildelingsbrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet for 2026.
Finansdepartementet (2025). Prop. 1 S (2025–2026), kap. 634 post 75 og kap. 2655 post 70.
Folkehelseinstituttet (2022). Muskel- og skjeletthelse i Norge. Folkehelserapporten.
Folkehelseinstituttet (2026). De store utfordringene for folkehelsen. Temautgave 2026.
Folkehelseinstituttet (2026). Arbeid og helse i Noreg. Folkehelserapporten.
NAV (2026). Sykepengestatistikk per 4. kvartal 2025.
NAV (2026). Diagnoser uføretrygd.
Norges Parkinsonforbund (2026). Fokus på varig lønnstilskudd; Løfter varig lønnstilskudd inn i Stortinget.
Skogli, E., Theie, M.G., Stokke, O.M. & Lind, L.H. (2019). Muskel- og skjelettsykdom i Norge: Rammer flest – koster mest. Menon Economics.
Stortinget (2026). Dokument 8:310 S (2025–2026).
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer