Dokument 8:276 S (2025-2026)
Familie- og kulturkomiteen · 2025-2026
Representantforslag om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigare
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
10 publiserte innspill
Fagforbundet Teater og Scene · 28. september 2026Fagforbundet Teater og Scenes innspill til utredning av «Ny framtid for Nationaltheatret»
Fagforbundet Teater og Scene er en landsdekkende fagforening i Fagforbundet. Vi organiserer teknisk, administrativt og kunstnerisk ansatte ved scenekunstvirksomheter i hele landet, fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, fra Bergen i vest til Kautokeino i øst. Fagforbundet Teater og Scene organiserer også frilansere, selvstendig næringsdrivende, lærlinger og studenter med tilknytning til scenekunstområdet.
Fagforbundet Teater og Scene takker for muligheten til å komme med innspill. Vi ønsker å løfte fram våre medlemmers, og med det de ansattes perspektiv, i den videre behandlingen av Nationaltheatrets framtid. Vi har mange medlemmer ved Nationaltheatret og kjenner godt både de ansattes arbeidssituasjon og betydningen Nationaltheatret har for norsk scenekunst.
Vi ser ikke behov for at Familie- og kulturkomiteen går videre med forslaget om en ny utredning av «Ny framtid for Nationaltheatret». Etter vårt syn er alternativet allerede tilstrekkelig utredet, og ytterligere utredninger vil derfor i liten grad tilføre saken ny kunnskap eller verdi.
Vi mener det nå bør legges vekt på å optimalisere minimumsalternativet og legge til rette for at rehabiliteringen kan komme raskt i gang. Etter vår vurdering er dette den mest hensiktsmessige veien videre.
Behovet for framdrift i rehabilitering nå er prekært
Behovet for rehabilitering av Nationaltheatret har vært prekært i altfor lang tid. Det har gått 13 år med utredninger, samtidig som ansatte hver dag arbeider i et bygg som er i svært dårlig stand og som i stadig mindre grad er egnet for moderne teaterproduksjon.
Det gamle bygget er ikke laget for de avanserte fysiske og audiovisuelle uttrykkene vi i dag forbinder med teaterproduksjon. Dette gir store utfordringer for de ansatte. Det handler blant annet om asbest, skadedyr, unødvendig tunge og mange løft og belastende arbeidsstillinger. Det er også belastende at nødvendige forbedringer av det fysiske arbeidsmiljøet utsettes mens man venter på en avklaring av rehabiliteringen.
Samtidig skapes det scenekunst av ypperste kvalitet på Nationaltheatret gjennom de ansattes utrettelige innsats. Regjeringens beslutning om å gå videre med minimumsløsningen, den anbefalte løsningnen i kvalitetssikringen, er derfor en milepæl.
En ny utredning innebærer en reell risiko for nye forsinkelser
Vi har forståelse for ønsket om å undersøke om det finnes en enda bedre løsning for Nationaltheatret. Så vidt vi kan se er alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» allerede utredet grundig nok.
En ny utredning vil nødvendigvis kreve tid og ressurser. Den kan også åpne for nye runder med vurderinger, kvalitetssikring og beslutninger. Vi frykter derfor at en ny utredning i praksis vil bety at den nødvendige rehabiliteringen skyves ytterligere ut i tid.
For de ansatte er dette ikke et abstrakt spørsmål om framdrift i et byggeprosjekt. Det handler om årevis med usikkerhet og om å fortsette å arbeide under krevende forhold. Nå trenger de ansatte avklaring og framdrift.
Vi frykter også at en forsinkelse av prosessen kan medføre at man går glipp av gode tomter for det nye teaterhuset.
Minimumsalternativet ivaretar de viktigste behovene
Fagforbundet Teater og Scene har tidligere vurdert minimumsalternativet som den løsningen som i hovedsak ivaretar de tre viktigste behovene:
Det gamle teaterbygget rehabiliteres og arbeidssituasjonen for de ansatte forbedres.
Scener som forsvinner som følge av rehabiliteringen, erstattes.
Nationaltheatret kan opprettholde kontinuerlig drift og bevare kompetansen gjennom rehabiliteringsperioden.
Dette betyr ikke at vi mener minimumsalternativet er perfekt eller ferdig utviklet. Tvert imot mener vi at det nå må arbeides aktivt for å gjøre dette alternativet så godt som overhodet mulig. Vi håper medlemmene i Familie- og kulturkomitéen vil bidra til dette.
Sammenligningen med «Ny framtid» understøtter vårt syn
Nationaltheatret har utarbeidet en sammenligning mellom minimumsalternativet og «Ny framtid». Den synliggjør flere forhold som er viktige fra de ansattes perspektiv.
Minimumsalternativet tilfører ifølge sammenligningen om lag 11 000 kvadratmeter, mens «Ny framtid» tilfører om lag 3 000 kvadratmeter. Minimumsalternativet legger til rette for prøvesaler til hovedscene og scene 2/3, en scene 2 med plass til 400 publikummere og en scene 3 med plass til inntil 200. «Ny framtid» innebærer blant annet en mindre scene der Amfiscenen ligger i dag, på om lag 175 kvadratmeter mot dagens 350.
Sammenligningen viser også at minimumsalternativet ivaretar produksjons- og kontorfunksjoner, mens disse i stor grad må leies inn i «Ny framtid». Videre er universell utforming for teatrets medarbeidere ivaretatt i minimumsalternativet, mens dette ikke er løst i «Ny framtid».
Det mest avgjørende for oss er likevel spørsmålet om kontinuerlig drift. I sammenligningen er behovet for kontinuerlig drift vurdert som ivaretatt i minimumsalternativet, mens det ikke er ivaretatt i «Ny framtid». Dette er etter vårt syn et sterkt argument for å konsentrere innsatsen om minimumsalternativet, framfor å bruke mer tid på å utrede «Ny framtid».
Minimumsalternativet må gjøres best mulig
At vi ikke ønsker en ny utredning, betyr ikke at vi ønsker en minimumsløsning i betydningen «minst mulig». Tvert imot mener vi at minimumsalternativet må utvikles og forbedres så langt det er mulig.
Det er behov for gode og funksjonelle løsninger for alle scenene, produksjon, logistikk, verksteder, lager, kontorer, publikumsfasiliteter og arbeidsmiljø. Det er også avgjørende at scener som forsvinner som følge av rehabiliteringen, erstattes på en måte som gjør at Nationaltheatret fortsatt kan fylle sitt samfunnsoppdrag.
Teatret må selvsagt involveres tett i dette arbeidet, og de ansattes kompetanse og erfaring må tas med når løsningene skal videreutvikles. Det er her vi mener Stortinget bør legge innsatsen nå.
Kompetansen må bevares gjennom rehabiliteringen
Nationaltheatret har en unik produksjonsteknisk og kunstnerisk kompetanse. Særlig gjelder dette kompetansen knyttet til hovedscenen, scenemaskineriet, loft og dreiescene. Dersom rehabiliteringen fører til nedbemanning eller langvarig redusert aktivitet, står vi i fare for å miste kompetanse som det vil være svært vanskelig å bygge opp igjen.
Dette gjelder også de mange små, verneverdige håndverksfagene som finnes ved teatret – blant annet kostymesyer, herreskredder, maskør- og parykkmaker, modist, møbeltapetserer og smed. Bevilgningsnivået til Nationaltheatret må derfor opprettholdes gjennom rehabiliteringen. Nærmere 80 prosent av bevilgningen går til bemanning, og denne bemanningen er selve forutsetningen for å bevare kompetansen.
Nationaltheatret er dessuten en viktig kompetanseaktør for hele scenekunstfeltet. Ansatte, fagkompetanse og utstyr brukes på tvers av institusjoner, festivaler og spel over hele landet.
Stortinget bør optimalisere minimumsløsningen
Fagforbundet Teater og Scene mener derfor at Familie- og kulturkomiteen bør si nei til forslaget om å utrede «Ny framtid for Nationaltheatret».
Vi mener Stortinget heller bør bruke tid og ressurser på å:
få minimumsalternativet så godt og funksjonelt som mulig
sikre at scener som forsvinner, erstattes med gode løsninger
sikre kontinuerlig drift gjennom rehabiliteringen
sikre at ansatte og kompetanse beholdes
forbedre det fysiske arbeidsmiljøet og arbeidsforholdene
sikre gode produksjons- og logistikkfunksjoner for moderne scenekunst
involvere Nationaltheatret og de ansatte tett i den videre utviklingen av prosjektet
Nationaltheatret har ventet lenge nok. Vi trenger ikke en ny runde med utredninger. Vi trenger at beslutningene som allerede er tatt, videreutvikles til den best mulige løsningen – og at rehabiliteringen faktisk kommer i gang.
For Fagforbundet Teater og Scene
Mari Røsjø
Fagforeningsleder
Vedlegg: Nationaltheatrets sammenligning mellom den valgte minimumsløsningen og Ny framtid.
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 28. september 2026Innspel frå Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arbeidsgiverforeningen Spekter organiserer verksemder innanfor sektorane kultur, helse og samferdsel, og har om lag 90 medlemmer i kultursektoren. Vi har fulgt denne saka tett, både fordi ho gjeld ein av landets viktigaste kulturinstitusjonar, som har betydning for eit samla scenekunstfelt og kulturliv, og fordi ho er retningsgjevande for korleis store kulturbyggprosessar vert handterte framover.
Statsbygg leverte sin videre utredning for Nationaltheatret i 2024, der fleire alternativ er vurderte opp mot kvarandre. Året etter vart det levert ei ekstern kvalitetssikring, som supplerende analyse til Statsbyggs arbeid. På dette grunnlaget er det fatta ei beslutning om å gå vidare med minimumsløysinga, som er den tilrådde løysinga i kvalitetssikringsrapporten. Denne inneber å ruste opp hovudbygningen på Johanne Dybwads plass og etablere ein teaterhub med biscener nær sentrum. Dette er ikkje eit vedtak teke utan grunnlag, men resultatet av ein lang og fagleg forankra prosess. Avgjerda er også støtta av eit samla kulturliv på både arbeidstakar- og arbeidsgjevarsida.
Ny framtid for Nationaltheatret svarer ikkje til teaterets behov, og ei utgreiingsrunde av dette som alternativ vil difor føre til ei heilt unødvendig forseinking av ein prosess som alt har vart for lenge. Dette er ikkje tida for ein ny omkamp.
Spekter ber komiteen om å avvise forslaget, og leggje til rette for at minimumsalternativet kan gjennomførast utan vidare forseinking. Vi viser elles til innspel frå Norsk teater- og orkesterforening.
Nationaltheatret · 28. september 2026Nationaltheatrets vurdering
Nationaltheatret viser til Dokument 8-forslaget om en ny og grundig vurdering av alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret». Teatret mener at en ny særskilt utredning ikke vil bringe saken videre, men tvert imot medføre en uheldig, fordyrende og tidkrevende utsettelse av den pågående prosessen.
Alternativet «Ny framtid» er allerede spilt inn og har blitt vurdert på lik linje med andre alternativer etter kriteriene som er fastsatt for prosessen. Forslaget har også vært vurdert av både Marstrand og Statsbygg. Etter Nationaltheatrets syn er det derfor svært lite sannsynlig at en ny utredning vil gi et annet beslutningsgrunnlag.
De vurderingene som foreligger, viser at forslaget ikke ivaretar teatrets behov for scener og forsvarlige arbeidsforhold. Det gir heller ingen tilfredsstillende løsning for midlertidige scener, slik at dette arbeidet i praksis måtte ha startet på nytt. Det er også betydelig usikkerhet knyttet til fremdriftsplan og kostnadsanslag. Selve rehabiliteringstiden vil i hovedsak være den samme uavhengig av alternativ, og tidligere utredninger og analyser har dokumentert at grunnforholdene ikke tillater nye, store bygg på tomten.
En stans eller utsettelse vil dessuten kunne føre til at gode og reelle tomtealternativer, blant annet Tøyen, faller bort. Nationaltheatret anbefaler derfor at den pågående prosessen videreføres uten en ny særskilt utredning av «Ny framtid», slik at nødvendige avklaringer kan gjennomføres så raskt, helhetlig og kostnadseffektivt som mulig.
Dramatikerforbundet · 28. september 2026Høringsinnspill
Dramatikerforbundet viser til representantforslaget om å utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere. Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner, og behovet for rehabilitering har vært kjent i mange år. Det haster nå å komme videre med en løsning.
Dramatikerforbundet mener at den videre behandlingen må legge størst vekt på framdrift, gode arbeidsvilkår, kontinuitet i den kunstneriske virksomheten og et framtidsrettet Nationaltheatret for både dagens og morgendagens publikum. Samtidig bør ambisjonene være høyere enn å løse dagens bygningsmessige utfordringer. En framtidig teaterhub bør bidra til å gjøre teaterkunsten tilgjengelig for flere samt styrke kulturtilbudet både i hovedstaden og landet forøvrig.
Dramatikerforbundet advarer mot nye omkamper som kan føre til ytterligere forsinkelser i et prosjekt som allerede har ventet for lenge.
Landsorganisasjonen i Norge · 28. september 2026Ikke flere omkamper om Nationaltheatret
LO viser til representantforslaget om å utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere. Nationaltheatret er en av landets viktigste kulturinstitusjoner, og behovet for rehabilitering har vært kjent i mange år. Det haster nå å komme videre med en løsning.
LO mener at den videre behandlinga må legge størst vekt på framdrift, gode arbeidsvilkår, kontinuitet i den kunstneriske virksomheten og et framtidsretta Nationaltheatret for både dagens og morgendagens publikum. Samtidig bør ambisjonene være høyere enn å løse dagens bygningsmessige utfordringer. Framtidas Nationaltheater bør bidra til å gjøre teaterkunsten tilgjengelig for flere og styrke kulturtilbudet i hele byen for hele landet.
LO advarer mot nye omkamper som kan føre til ytterligere forsinkelser i et prosjekt som allerede har ventet for lenge.
NTO Norsk teater- og orkesterforening · 28. september 2026Representant 276 S (2025-2026), Høringsinnspill fra NTO
Norsk teater- og orkesterforening (NTO) er en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for profesjonelle, offentlig støttede virksomheter innen musikk og scenekunst. NTO’s 52 medlemsvirksomheter er blant de fremste produsentene og formidlerne av levende musikk og scenekunst, og foreningen representerer en omfattende infrastruktur av forskjelligartede virksomheter. Medlemmene består av programmerende og produserende teatre, scener, orkestre, musikkensembler og kor, samt andre virksomheter med annen særlig tilknytning til bransjen.
Vi viser til representantforslag 276 S (2025-2026) fra Senterpartiet om å be regjeringen utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere. Nedenfor følger høringsinnspill fra Norsk teater- og orkesterforening.
Fremdriften må opprettholdes
Rehabiliteringen og moderniseringen av Nationaltheatret er et nasjonalt løft for hele scenekunsten og kulturlivet i Norge. Prosjektet har vært utredet grundig over mange år, og er nå inne i et godt spor. Regjeringens beslutning om å gå videre med minimumsløsningen, som er den anbefalte løsningen i kvalitetssikringsrapporten, er en milepæl.
Løsningen innebærer rehabilitering av dagens bygning, og etablering av scenefasiliteter som ivaretar teaterdriften under byggeperioden, og som senere vil være permanente biscener (hub). Statsbygg er nå i gang med å vurdere sentrumsnære lokasjoner for teaterhuben.
Den valgte løsningen er et godt alternativ som dekker teaterets behov både når det gjelder produksjon, kontorfunksjoner og formidling til publikum, og gir oss et teaterhus for fremtiden. Sammenlignet med tidligere mer offensive løsninger, er dette likevel en nedskalert løsning som i større grad aksepterer dagens begrensninger for å redusere kostnader og gjennomføringsrisiko.
En samlet ledelse ved teateret og tillitsvalgte stiller seg bak minimumsløsningen, og en samlet bransje av musikk- og scenekunstinstitusjoner over hele landet slutter opp om Nationaltheatret i denne saken.
Det er avgjørende at Stortinget bidrar til god fremdrift og forholder seg til de beslutningene som allerede er tatt på et solid kunnskapsgrunnlag.
En forsinkelse av prosessen vil kunne føre til at gode tomtealternativer for teaterhuben forsvinner som mulige løsninger, og medføre unødvendige kostnader til å utrede et prosjekt som ikke tilfredsstiller teaterets behov.
Vi ber derfor om at Stortinget avviser representantforslaget, og bidrar til god fremdrift basert på det valgte minimumsalternativet.
Tilfredsstiller ikke teaterets behov
«Ny framtid for Nationaltheatret» (Ny framtid) skiller seg vesentlig fra den anbefalte minimumsløsningen som regjeringen har valgt.
Vi vet allerede at Ny framtid:
Ikke tilfredsstiller de kravene til funksjonalitet som regjeringen har lagt til grunn for valget av minimumsløsningen
Innebærer stor usikkerhet knyttet til innplassering av funksjoner i teaterbygningen, regulering, tekniske løsninger, kostnader og fremdrift, jf. kvalitetssikringsrapporten.
Mangler en reell og bærekraftig løsning for teaterets drift gjennom rehabiliteringsperioden
Det første og siste punktet er utdypet nedenfor og i vedlagte tabell, hvor Nationaltheatret sammenligner minimumsløsningen og Ny framtid.
Funksjonalitet og arealbehov
Regjeringen har valgt en løsning med rehabilitering av den gamle teaterbygningen med oppgraderte byggtekniske anlegg, universell utforming og antikvarisk rehabilitering. Hovedscenen oppgraderes likevel ikke til full funksjonalitet. Årsaken til det er at en slik oppgradering ville ha utløst et refundamenteringsbehov for hele bygningen som anses for kostbart og har for stor gjennomføringsrisiko.
For å få plass til de nødvendige rehabiliteringstiltakene må en rekke funksjoner flyttes ut av den gamle teaterbygningen. Dette omfatter biscenene, dagens Amfiscene og Malersal, produksjons- og kontorfunksjoner, og etablering av et tilstrekkelig antall prøvesaler.
Det er lagt til grunn at biscenene som skal erstatte Amfiscenen og Malersalen skal være fullverdige scener med moderne utforming og funksjonalitet, som en kompensasjon for at det ikke er mulig å oppgradere hovedscenen i den gamle teaterbygningen.
Samlet er det behov for å løse et romprogram for biscener, prøvesaler, samt produksjons- og kontorfunksjoner på ca. 11.000 m2 BTA. I den valgte minimumsløsningen skal dette løses ved at man bygger et nytt teaterhus (hub) for disse funksjonene i nærhet til et kollektivt knutepunkt ved eller innenfor Ring 3.
Ny framtids forslag er i stedet et tilbygg i vest på kun ca. 3-3.500 m2 BTA, altså en arealtilførsel som er mindre enn en tredjedel av den valgte minimumsløsningen. Det er ikke riktig at Ny framtid innenfor disse rammene tilfredsstiller teaterets behov eller de kravene som regjeringen har lagt til grunn for valget av minimumsalternativet.
For eksempel er tre prøvesaler i minimumalternativet byttet ut med én. Scenene er mindre funksjonelle med mer krevende logistikk, og den samlede publikumskapasiteten er redusert med om lag 300. Universell utforming er ikke løst for ansatte og kun delvis for publikum, og det er ikke plass til formidlingslokaler slik som i minimumsalternativet.
I tillegg må produksjons- og kontorlokaler i stor grad leies eksternt. Det medfører ikke bare leiekostnader, men også mindre effektiv drift og samhandling fordi de ansatte og ulike funksjoner blir spredt på flere lokasjoner.
Teaterets drift i rehabiliteringsperioden
En avgjørende forutsetning for regjeringens valg har vært at løsningen må omfatte en reell og bærekraftig løsning for teaterets drift gjennom rehabiliteringsperioden. Nationaltheatret skal være i stand til å opprettholde driften slik at publikum får et tilnærmet tilsvarende teatertilbud som i dag, og slik at man ivaretar den brede og omfattende faglige kompetansen teateret besitter.
I minimumsalternativet er dette løst ved at man først bygger det nye teaterhuset med scenefasiliteter som ivaretar teaterdriften under rehabiliteringen av den gamle teaterbygningen, og som senere vil være permanente biscener. Dermed unngår man også å måtte bygge en kostbar midlertidig hovedscene for bruk i rehabiliteringsperioden. En slik scene har det dessuten vist seg svært vanskelig å finne lokalisering for.
For å sikre at teateret ikke forfaller ytterligere frem til rehabiliteringen kan starte, er det gjennomført omfattende sikringsarbeider.
I Ny framtid er ikke behovet for kontinuerlig drift løst. Et halvt tiår uten et fast tilholdssted vil for Nationaltheatret gi uopprettelige konsekvenser for så vel den kunstneriske aktiviteten som kvaliteten, men også bety en kompetanseflukt som rammer hele kulturlivet og infrastrukturen for produksjon og formidling av scenekunst i Norge.
Vennlig hilsen
Norsk teater- og orkesterforening
Elisabeth Egseth Hansen Morten Gjelten
styrets nestleder direktør
Vedlegg: Nationaltheatrets sammenligning mellom den valgte minimumsløsningen og Ny framtid.
Begrensningene i denne portalen gjør at denne viktige tabellen ikke lot seg laste opp. Vi tillater oss derfor å sende innspillet inkludert vedlegget som e-post.
LPO arkitekter · 28. september 2026Innspill fra Arbeidsgruppa Ny framtid for Nationaltheatret
Innspill fra Arbeidsgruppa Ny framtid for Nationaltheatret
1. Finansdepartementets reglement for kvalitetssikring i statlige byggesaker
De siste tiårene har sett en rekke graverende overskridelser i statlige byggesaker. Dette har ulike årsaker, men en hovedgrunn er mangelfull eller ensidig analyse i selve utgangspunktet. Beslutninger blir fattet uten at vesentlige sider ved saken er tatt hensyn til. Ytterligere momenter eller institusjonelle ønsker kommer til etter vedtatt budsjett, nye utredninger følger, og opprinnelig budsjettramme overskrides, av og til i flere omganger.
Til vern mot en slik utvikling har Finansdepartementet utformet et reglement for kvalitetssikring i statlige byggesaker. Der står det blant annet: «Det skal spesielt gjøres en vurdering av hvorvidt den fulle bredden av muligheter er ivaretatt, og om mulighetsrommets avgrensing er relevant og konsistent…» Dette strenge kravet er etter vår mening ikke oppfylt i Nationaltheater-saken, da de kvalitetssikrende instansene ikke omhandler en åpenbart vesentlig del av mulighetsrommet, nemlig et alternativ hvor tomtens (inkludert Statens tilleggstomt) og bygningens fulle potensial, blant annet for påbygning, blir prinsipielt og systematisk analysert. En og annen summarisk og til dels feilaktig betraktning uten dokumentasjon erstatter ikke en systematisk analyse. Denne prosedyren får store konsekvenser for hele rehabiliteringssaken, da den implisitt forutsetter at den eneste forsvarlige løsningen er at før en rehabilitering og modernisering av den gamle bygningen overhodet kan igangsettes, må staten få ferdigbygd på et annet sted et helt nytt teaterkompleks med biscener og et ukjent antall andre funksjoner.
Om dette alvorlige bruddet på Finansdepartementets reglement for kvalitetssikring sendte sivilingeniør Eilif Holte en begrunnet henvendelse til Kulturdepartementet 2. juni 2025. Brevet ble sendt både til departementets postmottak og direkte til den aktuelle ekspedisjonssjef. Brevet er til denne dato overhodet ikke besvart, enn si erkjent mottatt. I en senere artikkel i Aftenposten ble saken igjen tatt opp – uten kommentar eller svar fra departementets side.
2. To nærliggende eksempler i Norden legger opp til en annen løsning enn den Kulturdepartementet foretrekker. Hva skjer med Operaen i Stockholm og Det finske nasjonalteatret i Helsinki?
Det Nationaltheater-saken i utgangspunktet gjelder, er altså det lenge akkumulerte behovet for rehabilitering og fornyelse av hele den eksepsjonelle bygningen fra 1899, et landemerke i hovedstadens sentrum. I andre land er hovedmønstret at man søker å videreføre og fornye den klassiske kunstbygningen der den alltid har stått. Verken i den nye saken med Operaen i Stockholm eller ved den nylig gjennomførte ombyggingen og fornyelsen av det finske nasjonalteatret har noen anbefalt modernisering ved å dele opp institusjonen i et gammelt og i et nytt byggekompleks på et helt annet sted i byen.
Fra departementets og Nationaltheatrets styres side har det vært anført at provisorietiden under rehabiliteringen forutsetter at det må bygges et helt nytt teaterkompleks som kan stå klart slik at teatret ikke behøver å stenge sin virksomhet på grunn av rehabilitering og modernisering .
Nødvendigheten av et nybygg først er et postulat både Operaen i Stockholm og teatret i Helsinki motbeviser. I Helsinki hadde nasjonalteatret full virksomhet overfor publikum i de tre årene ombyggingen og moderniseringen foregikk – ved hjelp av andre lokaliteter i byen og ikke minst gjennom organiseringen av en omfattende turnévirksomhet i store deler av Finland. Tilsvarende har Operaen forberedt full publikumsvirksomhet på andre steder i Stockholm under de fem årenes massive rehabilitering og påbygning på det 40 000 kvadratmeter store operahuset (nesten tre ganger så stort som Nationalteatret).
Vi tillater oss å anbefale Komitéen å få innhentet kvalitetssikret informasjon om det finske og svenske eksemplet. I utgangspunktet kan det vanskelig være slik at det som er fullt mulig i Stockholm og Helsinki fremstår som uoverkommelig for Nationaltheatret. I et aktuelt totalforsvarsperspektiv burde organiseringskraft og omstillingsevne også i store kulturinstitusjoner nå være en selvfølge.
Først og fremst er det ingen heksekunst å skaffe en provisorisk scenebygning med samme antall plasser som hovedscenen og fasiliteter for skuespillere, andre medarbeidere og publikum, i tillegg til mindre scener, hvorav Nationaltheatret allerede har sin på Torshov. En slik temporær løsning ble for noen år siden valgt av det store teatret i Geneve, med gode erfaringer, en tilgjengelig modell også for Oslo, et attraktivt provisorium.
For folk utenfor Oslo som i noen år har merket seg de nyere statlige kultur- og administrasjonsbyggene i hovedstaden, kan det neppe være tillitsskapende at trangen til et helt nytt teaterkompleks for Nationaltheatret på et annet sted i byen overstiger trangen til å komme i gang med å oppgradere og modernisere det eksisterende nasjonale praktbygget. Å utelukke provisorisk løsning i rehabiliteringsperioden og å insistere på et omfattende nybygg får meget store konsekvenser for både Statens samlede byggekostnader og fremtidige driftsutgifter med to statlige teateranlegg i Oslo.
3. Utredning av det alternative forslaget bidrar ikke til forsinkelse av prosjektet. Det kan tvert imot fremskynde rehabiliteringen med flere år i forhold til regjeringens eget uklare vedtak fra juli 2025. Det medfører ikke riktighet at «toget er gått!»
For det første er det departementet selv som har ventet med å få det alternative forslaget nærmere utredet - etter at hovedpunktene var kjent og vakte betydelig offentlig interesse allerede i mars 2025. Med prioritet og uhildet spesialkompetanse kan en slik utredning gjennomføres parallelt med at en rekke andre avklaringer finner sted. Per i dag utreder Statsbygg fortsatt en rekke ulike stedsalternativer for nybygg. Det er vesentlig lettere å få oversikt over det alternative forslaget på Statens egen grunn. Kostnadene ved selve rehabiliteringen er allerede beregnet av Statsbygg, så en utredning med kvalitetssikring vil primært gjelde ulike konsekvenser av en påbygning på under 4000 kvm. Per i dag foreligger verken noen begrunnet budsjettramme, funksjonsplan eller tidsplan for nybygg, eller noen prinsipiell vurdering av fremtidig økte driftskostnader ved et delt og oppsplittet Nationaltheater. Det er neppe den faglige og økonomiske løsningen som folk flest utover landet vil finne mest nærliggende.
Å skvise ut det åpenbart rimeligste alternativet – som setter snarlig rehabilitering og fornyelse i høysetet – lenge før regjeringen selv kommer med prislappen på sitt 12-15 årige dobbeltprosjekt, kan neppe sies å være i pakt med intensjonen bak Finansdepartementets reglement for kvalitetssikring av statlige byggesaker.
Skuespillerforbundet · 24. september 2026Høringsinnspill – Repr.forslag utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere
Til: Stortingets familie- og kulturkomité
Fra: Skuespillerforbundet
24. september 2026
Høringsinnspill – Representantforslag om å be regjeringen utrede alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» grundigere
Skuespillerforbundet takker for muligheten til å svare på denne høringen. Vi organiserer profesjonelle skuespillere som blant annet jobber innen scenekunst, og herunder skuespillere i Nationaltheatrets ensemble.
Vi er kjent med at Nationaltheatret sammen med Statsbygg har videreutviklet minimumsløsningen (KM Minimum) som Marstrand anbefalte i deres rapport av 2025, og at det på nåværende tidspunkt arbeides med et nytt rom- og funksjonsprogram. NTO gjengir i sitt høringssvar en tabell som viser følgende innhold i den nye minimumsløsningen som skal legges frem for regjeringen når det er klart (tabell fra Nationaltheatret):
Arealprogram tilfører et areal på 11.000 kvm
Hovedscene - funksjonell med forbedret logistikk i nærfunksjonene og for innlast
3 prøvesaler
Scene 2 - prosceniumsscene med snorloft og plass til 3-400
Scene 3 - blackbox med plass til ca 125
Funksjonell logistikk for alle scenene
Moderne publikumsfasciliteter med tilfredsstillende toalettkapasitet
Formidlingslokaler både på JDP og i hub
Enklere sirkulasjon både mht produksjon og publikum med gode heisløsninger (universell utforming)
Produksjons- og kontorfunksjoner ivaretas
Universell utforming for publikum
Universell utforming for teaterets medarbeidere
Behovet for kontinuerlig drift ivaretatt
For skuespillerne som arbeider på scenen hver dag, er det avgjørende at rehabilitereringen sikrer de kunstneriske og praktiske rammene som gjør det mulig å skape scenekunst av høy kvalitet i framtiden. Nationaltheatret er avhengig av gode prøvesaler, funksjonelle scener, produksjonsfasiliteter og et arbeidsmiljø som samler kunstnere, teknikere og administrasjon. Nevnte minimumsløsning er et resultat av mange års arbeid og faglige vurderinger, og er den løsningen som teateret, flertallet av skuespillerne og øvrige ansatte, mener at best vil ivareta teatrets behov.
Ettersom det pågår en parallell prosess med tomtesøk, vil vi også fremheve viktigheten av en sentrumsnær plassering for biscenene til hovedstadens teater. Med kort reiseavstand til hovedstadens kulturliv, vil det legges til rette for samspill med hovedscenen, andre teatre og øvrige sentrale kultur- og utdanningsinstitusjoner. Dette er viktig for samarbeid, fagutveksling og publikumsdeling. Nærheten til sentrum er også viktig for de mange som besøker teateret fra andre deler av landet.
Skuespillerforbundet anbefaler Stortinget å jobbe videre med minimumsløsningen i god dialog og samarbeid med teateret og de tillitsvalgte, og ikke forsinke prosessen ytterligere med nye utredninger.
Skuespillerforbundet stiller seg til disposisjon for videre dialog.
Vennlig hilsen
Skuespillerforbundet, v/ daglig leder Nina Tveit
Creo · 11. september 2026Et Nationaltheatret for hele byen
Regjeringen har besluttet å gå videre med det såkalte minimumsalternativet for rehabilitering og utbygging av Nationaltheatret. Teateret skal restaureres, samtidig som det skal bygges en teaterhub sentralt i byen.
Vi i Creo er utålmodig på vegne av Nationaltheatret, og ønsker en helhetlig løsning som også gir flere teaterscener tilgjengelig for flere av Oslos innbyggere. En teaterhub må ha en sentral og sentrumsnær plassering. Samtidig er det naturlig å se etter en plassering øst i byen, som kan tilgjengeliggjøre spennende teatertilbud for flere.
Oslos nyere historie har på vellykket vis kombinert utbygging av kulturinstitusjoner med byutvikling, med Operaen og Bjørvika som det fremste eksempelet. En lignende mulighet eksisterer nå, når Nationaltheatret skal utvide dets rekkevidde. Da bør man se østover i Oslo.
Forslaget fra initiativet som kalles Ny framtid for Nationaltheatret er en spennende tanke, og en elegant arkitektonisk løsning. Vi tar imidlertid til etterretning det de tillitsvalgte påpeker som kritiske mangler ved denne løsningen.
Dette gjelder blant annet manglende arealer og en tilfredsstillende plan for midlertidig scene under restaurering og utbygging. Vi kan ikke se at Ny framtid har en plan for hvor det skal spilles teater under rehabiliteringen av hovedhuset. Kontinuitet i produksjonen er avgjørende for å sikre kunstnerisk utvikling, og ikke minst er det viktig for publikum som trenger et godt tilbud mens de venter på et rehabilitert hovedhus.
Creo mener det nå trengs ikke omkamper, men framdrift i arbeidet og økte ambisjoner for et Nationaltheatret for hele byen.
Horn i siden AS · 7. september 2026Det haster!
Jeg har vært ansatt på Nationaltheatret i så godt som hele min karrière, både som skuespiller i mer enn 30 år og teatersjef i tilsammen 10 år. Jeg kjenner teatret meget godt, men er blitt mer og mer fortvilet over forfallet som er blitt mer og mer tydelig for alle, og er svært glad for at det endelig kan bli fortgang i restaureringsarbeidet.
Jeg kjenner teatret fra sal som publikummer og fra scenen som skuespiller, og i rollen Nationaltheatret har og alltid har hatt i norsk teaterhistorie der det ligger sentralt plassert i hovedstaden vår, midt i hjertet av Oslo, mellom Det Kongelige Slott, Stortinget og Universitetet. Men først og fremst må teatret fungere, og behovet for gode prøvelokaler og verksteder og garderober er stor. Det å ha flere scener under samme tak er avgjørende for å skape nødvendige synergier og legge til rette for gode arbeidsprosesser og kunstnerisk dynamikk til glede for publikum..
Jeg støtter helhjertet forslaget til løsning som "Ny Framtid" representerer. Det viser at det på en enkel og effektiv måte er mulig å samle teatret på stedet det allerede ligger i dag, og både utvide og rehabilitere det historiske bygget og utvikle et moderne og funksjonelt teater på en tidseffektiv og best mulig samfunnsøkonomisk måte. Det kan spares både tid og penger, nedstengingstiden blir kortest mulig, og jeg er overbevist om at kommende slekter av publikum og teaterkunstnere vil takke oss. Jeg håper inderlig at representantforslaget om å be Regjeringen gjennomføre en ny og grundig vurdering av "Ny framtid for Nationaltheatret."
Ellen Horn, skuespiller og tidligere teatersjef ved Nationaltheatret.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer