Dokument 8:280 S (2025-2026)
Familie- og kulturkomiteen · 2025-2026
Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
27 publiserte innspill
Kvinnefronten · 28. september 2026Kvinnefrontens innspill til forslag om kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Vi viser til representantforslaget 280 S (2025–2026) hvor representanter fra FrP ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre likestilling- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
I bakgrunnen for forslaget fremstilles det som om kvinneundertrykking og likestillingskamp er noe som hører fortida til, og at vi i praksis omtrent er “i mål” i Norge i dag. Dette stemmer ikke. Kvinner tjener fortsatt dårligere enn menn, kvinnehelse nedprioriteres, og det er klart flest kvinner som utsettes for både vold i nære relasjoner og partnerdrap.
Det er et farlig narrativ som vinner terreng: At likestillinga har «gått for langt», at menn er de nye taperne, og at kvinners rettigheter kan settes til side for å «balansere». Dette er ikke bare feil, det er en direkte trussel mot kvinnefrigjøring. Professor Hege Skjeie beskrev fenomenet som «likestillingens vikeplikt». Når andre hensyn står på spill, blir kvinners rettigheter ofte skjøvet til side. Vi ser det igjen og igjen: I lønnsoppgjør, i velferdsreformer, i debatten om vold og i internasjonal politikk. Kvinner skal alltid vente. Denne vikeplikten må opphøre.
Likestillingsloven er ingen garanti for kvinners frigjøring, men den er et godt verktøy mot manglende forståelse for og vilje til å innse at vi har kvinnediskriminering i det norske samfunnet.
Å ta kvinner ut av formålsbestemmelsen til loven vil heller ikke løse menns problemer. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven er det ingen som vinner på, men kvinner vil absolutt tape på det.
Kritikk fra FNs kvinnekonvensjon
Norge har gjentatte ganger blitt kritisert av FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) for å bruke kjønnsnøytralt språk i politikk og lover. De peker på at bruk av kjønnsnøytralt språk vil kunne gjøre det vanskeligere både å identifisere og motvirke at kvinner diskrimineres.
Kjønnsnøytralt språk kan dekke over og usynliggjøre undertrykking og diskriminering av kvinner. Norge er pålagt gjennom internasjonale konvensjoner å jobbe for kvinners rettigheter, det må vi ta på alvor.
Å ta kvinner ut av formålsbestemmelsen til likestillings- og diskrimineringsloven vil være et direkte brudd på anbefalinger fra FN.
Anvendelse av formålsbestemmelsen i dag
Det har fra enkelte blitt hevdet at formålsbestemmelsen i loven ikke brukes i praksis. Dette stemmer ikke. Både JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) og Diskrimineringsnemnda bruker formålsbestemmelsen aktivt i sitt arbeid. JURK viser til at de relativt ofte har saker hvor de aktivt bruker formålsbestemmelsen som en del av grunnlaget (f.eks i saker som omhandler diskriminering pga graviditet), og også Diskrimineringsnemnda har vist spesifikt til den i flere tilfeller (blant annet i saken om Rosa Taxi). Dette viser at å fjerne kvinner fra formålsbestemmelsen ikke bare vil ha en stor signaleffekt, det vil få direkte konsekvenser for kvinner som er utsatt for diskriminering på bakgrunn av kjønn. Kjønnsbasert diskriminering rammer ikke kjønnsnøytralt, og det bør også loven vise.
Kvinnefronten stiller seg bak høringssvarene til LO, Norges Kvinnelobby, JURK og Norsk Kvinnesaksforening.
Norske Kvinners Sanitetsforening · 28. september 2026Høringsinnspill fra Sanitetskvinnene til dok 8 2802
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus i spesialisthelsetjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med mer enn 6000 beredskapsfrivillige.
Likestillingsloven er et av flere politiske verktøy som skal bidra til å sikre at kvinner har samme muligheter i et samfunn som i utgangspunktet er bygget opp på menns premisser. I dag har likestillingsloven en formålsparagraf at “loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling”. Det er en viktig anerkjennelse at vi fremdeles har et stykke igjen før kvinner er likestilt med menn i Norge. Det har vært foreslått å fjerne fra formålsparagrafen at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling. Det ville være en stor feil. Vi har fortsatt strukturelle skjevheter i samfunnet som gjør at kvinner har dårligere betingelser enn menn.
Vi har to hovedinnvendinger mot forslaget:
Frykt for at endring av formåslparagrafen vil gjøre det vanskelig å tilby egne møteplasser for kvinner.
Kjønnsnøytralitet gir dårligere lovverk og tjenester for kvinner på en rekke områder, og bør ikke inn som et prinsipp i likestillings -og diskrimineringsloven.
Viktigheten av egne møteplasser og fellesskap for kvinner
“Jeg føler på stor takknemlighet for at det finnes et slikt sted, og for meg føles det ekstra trygt at det kun er kvinner siden jeg har noen dårlige erfaringer fra før.”
“Kvinnefelleskapet, gir en følelse av tilhørighet som jeg ikke har andre steder.”
“Jeg synes at det er fint å kunne være med andre kvinner som har opplevd det samme. Man føler seg forstått.”
De tre sitatene over er fra kvinner som deltar på aktiviteter og besøker våre kvinnehelsehus. Sanitetskvinnene driver fire kvinnehelsehus,i Oslo, Bergen, Drammen og Kristiansand, som tilbyr kvinnefellesskap og møteplasser. Vi ser at fellesskapene er viktige, særlig for voldsutsatte kvinner.
Voldtekt og grov, gjentagende partnervold er omfattende samfunnsproblemer som rammer henholdsvis hver femte og hver tiende kvinne. Det er et høyst kjønnet problem der flertallet av utøverne er menn og ofrene kvinner. Den høye forekomsten av vold og overgrep mot kvinner, gjør at kvinner har et særlig behov for trygge fellesskap.
Vi vet fra tidligere saker der likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf har hatt juridiske implikasjoner at det blant annet har handlet om muligheten til å reservere tilbud til kun kvinner. Et eksempel er Rosa taxi, et annet er egne områder på treningssenter forbeholdt kvinner. At flere av våre tilbud er for kvinner, er avgjørende for mange av deltagerne. Det kan gjøre at de føler seg trygge, eller for noen som fremdeles lever i et kontrollrende forhold: at de faktisk får lov til å til kvinnehelsehuset og delta på aktiviteter.
Sanitetskvinnene frykter at å fjerne kvinners særstilling i lovens formålsparagraf vil gjøre det vanskeligere og mer sårbart å opprettholde egne tilbud for kvinner. Vi mener at dagens formålsparagraf er det beste alternativet, men vil be særlig de partiene som ønsker en kjønnsnøytral formålsparagraf om å sikre, gjennom utredning eller i merknadsform at endring av formålsparagrafen ikke rammer muligheten til å kunne reservere tilbud til kun kvinner.
Kjønnsnøytralitet gir dårligere lovverk og tjenester for kvinner
Lovverket må ha et kjønnsperspektiv for å sikre kvinner mot diskriminering og for å fremme likestilling. FNs kvinnekommisjon har gjentatte ganger kritisert Norge for at lovverk og reguleringer er utformet kjønnsnøytralt, noe de mener hinder for reell likestilling. I mange tilfeller er lovverk, tjenester og reguleringer formet til å passe menns behov, uten å ta høyde for at kvinner kan ha andre behov eller risikofaktorer. Kvinner vil da komme dårligere ut, selv om loven er lik for alle.
I arbeidslivet er HMS-arbeidet, reguleringene i arbeidsmiljøloven og rettighetene ved arbeidsskade utformet slik at det best treffer menn i industrien. Risikoen knyttet til stress og belastningslidelser ved kvinnedominert arbeid, som helse- omsorg og serviceyrker, dekkes dårligere av reguleringene. I tillegg har kvinner andre fysiologiske helserisikoer enn menn, både gjennom at det faktisk er kvinners kropper som bører fra barna, men de har også en fysiologisk økt risiko for kronisk sykdom, muskel- og skjelettsmerter, søvnforstyrrelser og andre langvarige helseplager. Kvinner har også oftere mer omsorgsansvar, noe som kan skape utfordringer i arbeidslivet. Når arbeidsmiljøreguleringene er uformet uten et kjønnsperspektiv blir ikke disse forskjellene fanget opp, og kvinners behov og risiko blir ikke adressert i det forebyggende arbeidet.
Både SSB og Institutt for Samfunnsforskning slå fast i grundige rapporter at det er betydelig lønnsgap mellom kvinner og menn i Norge. Gapet mellom menn og kvinners lønn øker når de får barn. Vi mener det er uheldig at forslagsstiller i landet lovgivende forsamling viser til tall fra journalistiske debattbøker framfor å lene seg på forskningsbasert data fra tunge kunnskapsaktører og ber komiteen heller se til rapporter fra SSB og ISF for datagrunnlag.
Det er flere strukturelle årsaker til at kvinner tjener mindre enn menn på arbeidet sitt. Vi har et lønnssystem i Norge som på papiret er kjønnsnøytralt, likevel føres lønnsforhandlinger på en måte som favoriserer mannsdominert industri framfor de store kvinneyrkene i offentlig sektor. Den faktiske forskjellen i inntekt er også større. Lønnsforskjellene angir inntekt omregnet til fulltidsekvivalenter – i virkeligheten er forskjellen større da 37% av alle kvinner jobber deltid. Når forslagsstillerne velger å vise til personlige valg som forklaringsårsak, overser de at menneskers valg er et resultat strukturer i samfunnet. Kvinner gjør mer omsorgsarbeid, har større pårørendebelastning og 60% av alle kvinner har en kronisk sykdom. Manglende likestilling er en årsak til at mange kvinner velger, eller ser seg nødt til å velge, deltidsarbeid.
Også i helsetjenesten taper kvinner fordi system og kunnskap er utviklet på menns premisser. Det regjeringsoppnevnte kvinnehelseutvalget som i 2023 leverte sin utredning, pekte på at den kjønnsnøytrale utforming av helse- og omsorgspolitikken i Norge gjør at kvinner får et dårligere tilbud når helsetjenesten i stor grad er utformet med utgangspunkt i kunnskap om menns kropper. Utvalgets slår fast at kvinners helseutfordringer er lavt prioritert, både i kunnskapsutvikling og i tjenestene.
I en tid der kvinners rettigheter er under press og fjernes i en lang rekke land, mener vi dessuten at det er et uheldig signal å sende hvis man fjerner kvinner fra formålsparagrafen i den loven som er utformet for å sikre likestilling. Vi gjentar at vårt primærstanpunkt er at loven beholdes som i dag, men vil også spille inn at det vil være flere uheldige konsekvenser ved at kjønn viskes ut fra formålsparagrafen og usynliggjøres som diskrimineringsgrunnlag. Da vil et marginalt bedre alternativ være å ta inn menn, fremfor å fjerne kvinner.
Vennlig hilsen
Kari Helene Partapuoli
generalsekretær
Krisesentersekretariatet · 28. september 2026Høringsinnspill fra Krisesentersekretariatet
1. Bakgrunnen for vårt innspill
Krisesentersekretariatet (KSS) er en paraplyorganisasjon for krisesentre som jobber mot vold i nære relasjoner, vold mot kvinner og menneskehandel, og for å styrke krisesentertilbudet. 17 krisesentre er medlemmer i KSS. KSS administrerer også ROSA, det nasjonale hjelpetiltaket og kompetansesenteret mot menneskehandel, og VO-linjen, den nasjonale hjelpelinjen for personer utsatt for vold og overgrep i nære relasjoner.
Å gjøre formålsbestemmelsen kjønnsnøytral vil signalisere at vi er i mål med likestilling mellom kvinner og menn. Vi og våre medlemmer ser daglig at vi har et godt stykke igjen før vi er i mål med dette. Vi mener at et tydelig kjønnsperspektiv i formålsbestemmelsen er nødvendig for å synliggjøre og motvirke strukturelle forskjeller mellom kvinner og menn; forskjeller som er veldig tydelige når det gjelder vold i nære relasjoner og menneskehandel. KSS mener derfor at formålsparagrafen i likestillings- og diskrimineringsloven bør forbli slik den er.
Nedenfor kommer en nærmere begrunnelse for vårt standpunkt.
2. Kjønnsbasert vold
Forslagsstillerne skriver at menn er mer utsatt for enkelte former for vold, blant annet alvorlig fysisk vold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) publiserte i 2023 resultatene av undersøkelser av omfang av vold og overgrep i befolkningen.[1] De fant at kvinner i større grad enn menn er utsatt for vold som ofte regnes som særlig alvorlig. Det vil si gjentatt vold, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som voldtekt og digitale seksuelle krenkelser.[2]
Undersøkelsen viser at én av ti norske kvinner utsettes for alvorlig fysisk vold av partner eller ekspartner.[3] For menn er det 3 %.[4] De aller fleste kvinner har mannlig partner eller ekspartner.
Over én av ti norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt ved makt eller tvang minst én gang.[5] Også her er kvinner overrepresentert sammenliknet med menn.
Rapporten fremhever også at de fleste utsatt for alvorlig fysisk vold, hadde vært utsatt for vold fra menn.[6]
Resultatene fra undersøkelsen tyder på at omfanget av voldtekt og alvorlig fysisk vold i og utenfor parforhold har økt det siste tiåret siden første rapport, og at denne økningen i større grad har rammet kvinner enn menn.[7] Siden den første omfangsundersøkelsen kom i 2014 har det skjedd en dobling i antall kvinner mellom 18 og 29 år som sier at de har blitt utsatt for alvorlig fysisk partnervold.[8] Det har også vært en dobling i antall unge kvinner som sier at de har blitt voldtatt.[9]
Begrunnelsen for dok-8-forslaget som handler om vold gir altså ikke en nyansert fremstilling.
Omfangsundersøkelsen viser helt tydelig at vold mot kvinner er et likestillingsproblem.
3. Menneskehandel
Menneskehandel er blant verdens største kriminelle industrier, sammen med våpenhandel og narkotikahandel.[10]
Ifølge Koordineringsenhetens (KOM) rapport for 2024 var utnyttelse til prostitusjon blant de største områdene for menneskehandel i Norge.[11] Blant de nye sakene hos ROSA i 2025 var også prostitusjon den markant vanligste utnyttelsesformen – 74 % av de nye tilfellene – og en stor overvekt av ofrene var kvinner.[12] Ifølge den nasjonale strategien mot menneskehandel er majoriteten av potensielle ofre for menneskehandel til prostitusjon i Norge utenlandske kvinner.[13] Det er altså fortsatt en tanke blant norske menn at de kan kjøpe kvinner.
4. Den praktiske betydningen av formålsbestemmelsen
Likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse er ikke bare symbolsk; den har også en praktisk betydning. Diskrimineringsnemnda bruker formålsbestemmelsen aktivt som en rettesnor i sin saksbehandling.
Et eksempel er Rosa Taxi-saken, DIN-2019-398. Rosa Taxi var Oslo Taxis tilbud om gratis kveldstaxi til jenter. Spørsmålet for nemnda var om dette tilbudet utgjorde diskriminering av menn. Nemnda konkluderte med at tilbudet var lovlig, og formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven ble brukt som tolkningsmoment.
Et annet eksempel er DIN-2023-428 om åpning av treningsavdeling forbeholdt kvinner ved et treningssenter. Spørsmålet var om dette utgjorde diskriminering av senterets mannlige medlemmer. Nemnda kom til at det var lovlig forskjellsbehandling av kvinner og menn, ikke diskriminering, og formålsbestemmelsen ble brukt som et sentralt tolkningsmoment.
Dersom formålsbestemmelsen gjøres kjønnsnøytral, vil det kunne føre til en innskrenkning av likestillingsvernet til kvinner.
5. Internasjonale forpliktelser
Vi er enige med JURK i at det er problematisk at forslagsstillerne ikke har redegjort for hvordan en kjønnsnøytral formålsbestemmelse stiller seg med tanke på Norges internasjonale forpliktelser.
Gjennom menneskerettsloven er Norge bundet til å vedta lover og regler i tråd med FNs kvinnekonvensjon. Norge har ved flere anledninger blitt kritisert av FNs kvinnekomité for tradisjonen med å ha kjønnsnøytral lovgivning.[14] Da likestillings- og diskrimineringsloven ble utformet, uttalte departementet at en formålsbestemmelse som fremhever kvinners stilling, ville være i best samsvar med kvinnekonvensjonen.[15]
Norge har også ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen). Artikkel 6 i konvensjonen forplikter medlemsstatene til å ha en kjønnssensitiv tilnærming som en overordnet retningslinje for å styrke kvinners stilling og sikre både juridisk og reell likestilling mellom kvinner og menn.[16]
Forslaget om å endre formålsparagrafen i likestillings- og diskrimineringsloven vil altså være et skritt i feil retning med hensyn til Norges internasjonale forpliktelser.
6. Menns særskilte utfordringer
Det er ingen tvil om at menn har særskilte utfordringer, og disse skal selvsagt tas på alvor. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse er derimot ikke løsningen. Det at gutter og menn har utfordringer, og at det er behov for økt oppmerksomhet om dette, betyr ikke at det ikke lenger er behov for å styrke kvinners stilling i en diskrimineringsrettslig kontekst, eller at det ikke lenger er behov for dagens formålsbestemmelse. Arbeidet for én gruppe forutsetter ikke en svekkelse av vernet for den andre gruppen.
Vi er også enige med JURK og Norges Kvinnelobby i at mange av de samfunnsutfordringene som rammer menn spesielt – som utdanning, fysisk og psykisk helse og utenforskap – er utfordringer som i liten grad vil avhjelpes gjennom endring av diskrimineringsregelverket, da de handler om sosial ulikhet, som ikke er et diskrimineringsgrunnlag. Disse problemene blir ikke nødvendigvis bedre av å endre likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf.
Det er også slik at dagens system beskytter menn. Formålsbestemmelsen står ikke i veien for positiv særbehandling av menn. Videre har Diskrimineringsnemnda så langt i år avgjort flere saker der klager har vært juridisk mann, sammenlignet med der klager har vært juridisk kvinne.[17] Gutter og menn ser altså ut til å være bevisst på sine muligheter til å få håndhevet sitt diskrimineringsvern, og den nåværende formålsbestemmelsen stiller ikke menn dårligere enn kvinner når det gjelder adgangen til å håndheve sine rettigheter etter loven.
7. Mannsutvalgets rapport
Mannsutvalget foreslo i sin rapport 35 tiltak. Ett av disse var å innføre en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven.
Dette representantforslaget har altså trukket ett forslag ut av et helhetlig forslag til tiltak. Det virker litt underlig at representantene kun har foreslått dette ene tiltaket for å forbedre situasjonen til menn, når det finnes en hel liste med forslag til tiltak. Hadde forslagsstillerne vært opptatt av menns likestillingsutfordringer, hadde de ikke tatt ett av mange forslag og gjort det til hele debatten.
Vi mener i likhet med Norges Kvinnelobby at det vil være veldig uheldig å endre lovens formålsbestemmelse uten å ha gjennomført en utredning.
8. Tidspunktet
Det må også sies at timingen virker underlig. Vi lever i en tid med økende motstand og tilbakeslag mot kvinners og skeives rettigheter globalt. Norge jobber aktivt med å forsvare disse rettighetene ute. Da er det avgjørende at vi fortsetter å gjøre det hjemme også; gjennom lovgivning og politikk, i tråd med Norges konvensjonsforpliktelser. Å svekke kvinners diskrimineringsvern i norsk lovgivning vil derimot både føre til direkte negative konsekvenser for kvinner nasjonalt, og gi negative signaler internasjonalt.
9. Avsluttende bemerkninger
Vi mener altså at formålsbestemmelsen bør beholdes slik den er i dag. En oppsummering av innspillene som vi baserer dette standpunktet på, er:
· Kvinner er i større grad enn menn utsatt for vold som ofte regnes som særlig alvorlig. Det vil si gjentatt vold, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep som voldtekt og digitale seksuelle krenkelser
· Utnyttelse til prostitusjon er blant de største områdene for menneskehandel i Norge, og en stor overvekt av ofrene er kvinner
· Likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse brukes aktivt som en rettesnor i Diskrimineringsnemndas saksbehandling
· Forslaget vil være et skritt i feil retning med hensyn til Norges internasjonale forpliktelser
· Mange av de samfunnsutfordringene som rammer menn spesielt er utfordringer som i liten grad vil avhjelpes gjennom endring av diskrimineringsregelverket
· Dagens lovgivning beskytter også menn
· Forslaget er trukket ut av en helhet av forslag til tiltak som bør sees i sammenheng
· Det vil være veldig uheldig å endre lovens formålsbestemmelse uten å ha gjennomført en utredning
· Å svekke kvinners diskrimineringsvern i norsk lovgivning vil gi negative signaler internasjonalt, i en tid med økende motstand og tilbakeslag mot kvinners rettigheter globalt
For øvrig stiller vi oss bak høringsinnspillene fra LO, Norges Kvinnelobby og JURK i sin helhet.
På vegne av Krisesentersekretariatet
Ane Fossum, daglig leder
Mina Hennum Mohseni, jurist og kommunikasjonsrådgiver
[1] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen
[2] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 15 og 18.
[3] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 105.
[4] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 105.
[5] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 14.
[6] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 93.
[7] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 196.
[8] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 189.
[9] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 17-18 og 188.
[10] Departementene (2025) Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025-2030 s. 9.
[11] Koordineringsenheten mot menneskehandel (2025) Rapport Fra Koordineringsenheten mot menneskehandel 2024 s. 10.
[12] ROSA (2026) Årsrapport 2025 s. 16.
[13] Departementene (2025) Nasjonal strategi mot menneskehandel 2025-2030 s. 14.
[14] FNs kvinnekomité, 2017. CEDAW/C/NOR/CO/9 s. 3-4.
[15] Prop. 81 L (2016-2017), punkt 8.8.6.
[16] GREVIO baseline evaluation report on Norway, 2022, avsnitt 25.
[17] https://www.diskrimineringsnemnda.no/klagesaker-og-statistikk/soek-i-statistikk Under punktet «juridisk kjønn» Juridisk mann: 334 Juridisk kvinne: 324 per. 25.9.26.
Utdanningsforbundet · 28. september 2026Høringsinnspill til Dok 8:280 S (2025-2026) fra Utdanningsforbundet
Høringsinnspill til Dok 8:280 S (2025-2026) om en kjønnsnøytral likestillings-og diskrimineringslov
Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til overnevnte representantforslag fra Fremskrittspartiets representanter Welle, Gustavsen, Langfeldt og Hjemdal.
Formålsparagrafen i Likestillings- og diskrimineringsloven framhever at det skal tas særlig sikte på å bedre kvinners stilling. Selv om mye positivt for kvinners rettigheter har skjedd siden loven ble vedtatt i 1978, er det ikke en god ide at loven bør være kjønnsnøytral.
Utdanningsforbundet har forståelse for at forslagsstillerne også er bekymret for menns særlige utfordringer. Disse er det viktig å adressere.
Utdanningsforbundet, som representerer lærere i barnehage og skole, er opptatt av likestilling og diskriminering, og gjennom vårt politiske arbeid søker vi å formidle at barnehage og skole må legge til rette for alle barn uansett kjønn, alder og evner.
Vi tror likevel ikke at å endre formålsparagrafen i Likestillings- og diskrimineringsloven til å bli mer kjønnsnøytral, vil bidra til at færre gutter får psykiske helseutfordringer, eller at de som i dag sliter med de akademiske kravene i skolen vil oppleve at de mestrer bedre.
I forarbeidene til loven (Prop. 81 L (2016-2017)) ble det tydelig sagt at passusen om å ta sikte på å bedre kvinners stilling, ikke skulle tolkes slik at det begrenser adgangen til positiv særbehandling av menn, der slik særbehandling er egnet til å fremme likestilling og like muligheter, jf. § 11. Dette burde imøtekomme forslagstillernes behov for også ivareta menn.
Demokrati og internasjonal solidaritet
I OECD-rapporten som ble lagt fram i sommer: “Harnessing the global transformations to accelerate equality in Norway”, understrekes det at Norge langt på vei er et foregangsland når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner. Likevel er det viktig å passe på fordi de globale autoritære og anti-demokratiske trendene også slår inn i norsk samfunnsliv. Kvinner i Norge har en høy andel av deltidsarbeid, også ufrivillig. Det å være gravid og mødre i arbeidslivet gir dem utfordringer med hensyn til ansettelser, lønnsøkninger og karriereutvikling, til tross for at det er forbud mot å diskriminere på disse grunnlagene. Menn utsettes ikke for tilsvarende selv om også de er foreldre. Den sterke kjønnssegregeringen i utdanning og arbeidsliv kan lett føre Norge i negativ retning, advarer OECD.[1]
Vi lever i en verden der autoritære og anti-demokratiske krefter er på fremmarsj. Dette har allerede ført til at kvinner i mange land har eller er i ferd med å miste sine opparbeidede rettigheter. Arbeidet for mer likestilte samfunn krever at vi står sammen over landegrensene for å motvirke denne utviklingen.
Dessverre har FN flere ganger kritisert Norge for kjønnsnøytralitet i lovverk og i politikken. Norges foreløpig siste statsrapport til Kvinnekomiteen ble vurdert i 2023. Komiteen kom da med en rekke anbefalinger til norske myndigheter, blant annet om beskyttelse mot kjønnsbasert vold. Tidligere har komiteen uttrykt bekymring over hvordan kvinner blir seksualisert i media, noe som sementerer stereotypier om kvinnelig seksualitet og er et hinder for reell likestilling. Komiteen har også oppfordret norske myndigheter til å styrke innsatsen for å øke bevisstheten om konvensjonens rettigheter blant kvinner, særlig kvinner som tilhører en minoritet og innvandrerkvinner. Komiteen kommer også med en rekke andre anbefalinger til Norge, blant annet om situasjonen for kvinner i fengsel, ordningen for voldsoffererstatning, håndhevingen av forbudet mot kjønnsdiskriminering, kvinners tilgang til fri rettshjelp, situasjonen for samiske kvinner, og klimaendringenes påvirkning på kvinners liv og helse. Det er enda mye å ta tak i og utfordringene er strukturelle, de treffer kvinner fordi de er kvinner.
FN-komiteeen konkluderer med at Norge må sørge for å ha et lovverk som er kjønnssensitivt heller enn kjønnsnøytralt, det gjelder lovverk generelt, ikke bare likestillings- og diskrimineringsloven. En kjønnsnøytral likestillingslov ville ha uttrykt at vi var i mål med likestillingsarbeidet i Norge.
Ellers viser vi til Unio sitt høringssvar og stiller oss bak deres hovedpunkter:
Unios hovedpunkter:
· Henvisningen til kvinner i formålsbestemmelsen er fortsatt nødvendig fordi strukturelle kjønnsforskjeller består.
· En kjønnsnøytral formålsparagraf kan svekke kjønnsperspektivet, tildekke maktforskjeller og gjøre likestillingsarbeidet mindre treffsikkert.
· Gutters og menns utfordringer må møtes med virkningsfull politikkutvikling og målrettede tiltak. De løses ikke ved å fjerne lovens tydelige oppmerksomhet mot grupper som rammes av systematisk diskriminering.
· OECDs nylige og grundige gjennomgang stadfester at en kjønnsnøytral politikk ikke fanger opp systematiske forskjeller mellom kvinner og menn, og skjuler strukturell ulikhet. OECDs anbefaling til norske myndigheter er å styrke det systematiske likestillingsarbeidet og innlemme kjønnsperspektivet i all politikk.
· Forslaget er for svakt begrunnet og må avvises. Eventuelle endringer må behandles gjennom en bred lovprosess med konsekvensutredning og relevant faglig ekspertise.
Løsningen på menns utfordringer er ikke å gjøre formålsparagrafen kjønnsnøytral eller å legge til ’menn’ i loven. Det vil tilsløre likestillingsutfordringene for kvinner, inkludert minoritetskvinnene. Norge som et foregangsland innen likestilling er viktig for kvinner i andre land.
[1] Harnessing the global transformations to accelerate equality in Norway (EN)
Kvinnegruppa Ottar · 28. september 2026Høringsinnspill til forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Høringsinnspill til Representantforslag 280 S (2025–2026) fra stortingsrepresentantene Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal
I Representantforslag 280 S (2025–2026) hevder forslagsholderne at vi i de fleste områder har oppnådd likestilling mellom kjønnene i Norge. De argumenterer eksempelvis for at lønnsforskjellene mer skyldes ulike kjønns yrkesvalg enn at det er en systematisk forskjellbehandling. De viser til Mannsutvalgets rapport og mener at den gir det sanne bildet av situasjonen i dagens Norge, og konkluderer med at nå må samfunnet slutte med å prioritere kvinners situasjon framfor menns.
I representasjonsforslaget utelater de fire FRP-politikerne å gå inn på temaer som dokumenter systematiske ulikheter mellom kjønnene. Eksempelvis innen makt, representasjon og økonomiske levekår. Hvem som får mest taletid i media, og blir lyttet til. Hvem som eier mest og har oppnådd størst økonomisk selvstendighet. Kvinnegruppa Ottar påpeker at det fortsatt ikke er likelønn, men lønn etter kjønn i Norge. Skiftarbeid og turnusarbeid er ikke likt verdsatt til tross for at arbeidsforholdene i eksempelvis pleie og omsorgsbransjen er likeså krevende som å gå skift i industrien.
Maktstrukturene i samfunnet og kjønnsmaktstrukturene blir oversett eller så vidt nevnt. Dette gjelder strukturer som bygger på lover, regler, tradisjoner, kultur, økonomi, helse, utdanning, for å nevne noe. Representantene tar opp temaet vold, men har da fokus på menn som er utsatt for vold. De tar ikke inn over seg menns vold mot kvinner, som er det største samfunnsproblemet og hindret for likestilling og likeverd mellom kjønnene. Å se bort fra at hvert år blir 16 000 kvinner i Norge voldtatt av menn, er så graverende at det i seg selv gir grunnlag for å avvise forslaget.
Vi vil i vår høringsuttalelse komme nærmere inn på noen av de systematiske forskjellene mellom kvinner og menns levekår i samfunnet. Vi vil også kommentere innholdet i Mannsutvalgets rapport ettersom representantforslaget legger det til grunn for sitt forslag.
Nei til en kjønnsnøytral formålsparagraf
Kvinnegruppa Ottar vil sterkt fraråde at det innføres en kjønnsnøytral formålsparagraf i diskriminerings- og likestillingsloven. Dette vil ikke bare skape et feilaktig inntrykk av at likestillingen mellom kjønnene har kommet lenger enn den faktisk har, men det vil også være i strid med flere av de internasjonale konvensjonene om kvinners rettigheter som Norge har forpliktet seg til å følge, slik som FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen.
Norsk lovgivning har en generell regel om å være kjønnsnøytral. I sin konkluderende observasjon etter Norges niende periodiske rapport i 2017 stilte CEDAW seg sterk kritiske til kjønnsnøytraliteten i norsk lovgivning og politikk. Da Norge ble etterspurt dokumentasjon på at dette ikke svekker kvinners rettigheter, viste Norge i sin rapport til at nettopp formålsparagrafen i Likestillings-og diskrimmineringsloven spesielt tar sikte på å verne om oppnådde rettigheter, og forbedre kvinners status og vilkår i samfunnet.
Kvinnekonvensjonen er rettslig bindende og forutsetter konkrete tiltak og rapportering. Vi ber Stortinget vurdere hvordan en svekket formålsbestemmelse vil påvirke Norges oppfølging av disse forpliktelsene. I stedet for å fjerne det tydelige kvinneperspektivet bør myndighetene bruke det aktivt til å drive likestillingsarbeidet framover.
Makt og demokrati
Kvinner er fortsatt ikke likt representert der beslutninger tas. Etter siste valg er kvinneandelen på Stortinget redusert fra om lag 45 til 42 prosent. Bare 37 prosent av ordførerne er kvinner.
Andelen kvinnelige ledere økte fra 37 prosent i 2019 til 38 prosent i 2024. I 2008 var dette tallet 32 prosent. Dette er framgang i retning mer likestilling, men framgangen går utrolig langsomt.
I Norge er det rundt 20 % kvinnelige styrerepresentanter i aksjeselskaper generelt, men dette tallet er høyere i store og mellomstore selskaper som er omfattet av nye krav om kjønnsbalanse. De nye reglene fra 1. januar 2024, krever en kjønnsbalanse der minst 40 % av styremedlemmene er av hvert kjønn i de aktuelle selskapene. Status er at cirka 20 % av styrerepresentantene i norske aksjeselskaper er kvinner.
Hvem som sitter med politisk og økonomisk makt, påvirker hvilke erfaringer som tas på alvor, hvem som får taletid, og hvilke spørsmål som prioriteres. Representasjon alene løser ikke alt, men skjev representasjon kan heller ikke avskrives som et individuelt valg.
Arbeidsliv, utdanning og økonomi
Kvinner har fortsatt lavere gjennomsnittslønn enn menn. Ifølge SSBs lønnsstatistikk utgjør kvinners lønn om lag 88 prosent av menns. Menn har rundt 14 prosent høyere lønn enn kvinner når hele arbeidsmarkedet ses under ett. Sammenligner man innenfor hvert enkelt yrke, krymper forskjellen til 6–7 prosent. SSB sier at mesteparten av det samlede gapet skyldes at kvinner og menn jobber i ulike yrker, ikke at de lønnes ulikt i samme yrke. Tallene skjuler store variasjoner — noen yrker har 20–50 % forskjell, mens andre ligger tilnærmet likt.
SSB peker på 3 årsaker til dette. Yrkesvalg og segregering, deltidsmønster og ulik forhandlingsstyrke og stillingstype. Men hvorfor blir ansatte i helse, utdanning og omsorgsbransjen lønnet lavere enn i de yrker der menn er best representert? Hvorfor verdsetter offentlig sektor de ansatte (les hovedsakelig kvinners) arbeidsinnsats så lavt? Uansett forklaringsmodell, så er det en systematisk differanse som vi ikke kan forstå på annet vis enn at vi ikke har likelønn, men lønn etter kjønn.
SSB peker på deltidsmønsteret som viktig forklaring til lønnsforskjellene. Menn jobber meget sjelden deltid. Nesten 70 prosent av alle kvinner som er i arbeid jobber i offentlig sektor. 34 prosent jobber deltid. Dersom menn tar mer ansvar for omsorgsoppgaver for barn og pleietrengende foreldre vil kvinner jobbe mindre deltid og få bedre økonomi. I tillegg kommer eierinntekt og pensjon så reelt i livet har kvinner 68 prosent av menns økonomi.
Siden 1990 har utdanningsnivået i befolkningen økt slik representantene viser til. Økningen er størst blant kvinner. I dag har flere kvinner enn menn fullført en grad i høyere utdanning. Andelen kvinner i alderen 25-66 år med høyere utdanning steg fra 12 prosent i 1980 til 52 prosent i 2022. For menn har andelen steget fra 16,7 prosent til 36,9 prosent i den samme perioden. Selv om andel kvinner med høyere utdanning har økt, så speiler ikke dette igjen i at lønnsgapet krymper.
Det at flere kvinner enn menn tar høyrer utdanning må dessuten sees i sammenheng med at de tradisjonelle kvinneyrkene i høyere grad enn de tradisjonelle mannsyrkene er blitt profesjonaliserte, og krever tre år høyere utdannelse. Dette bidrar til at kvinner kommer senere i gang med arbeidslivet og pensjonssparing enn menn, og starter yrkeslivet med studielån.
Ubetalt arbeid i hjemmet
Kvinner gjør ca. 8 timer mer husarbeid enn menn per uke. Enslige kvinner og menn gjør omtrent like mye. Endringen skjer når et par flytter sammen. Da begynner kvinnene med sin viktigste oppgave, den vi systematisk er sosialisert til av patriarkatet: stell av frisk mann i hjemmet.
Jenter lærer at de skal ta seg ut og ta seg av. De skal passe på andre, sørge for hyggen og sette egne behov til side. Når denne opplæringen fortsetter i parforhold og familieliv, blir resultatet mer ulønnet arbeid for kvinner og mindre frihet til å prioritere egen inntekt, helse og fritid. Likestilling krever at menn tar sin del av ansvaret, og at omsorgsarbeid får den verdien det fortjener.
Det ubetalte omsorgsarbeidet, og ujevnheten i fordelingen av dette, øker ytterligere når en kvinne får barn og eldre foreldre.
Kvinners helse
Kjønn har betydning for helse. Kvinner og menn har ulik biologi, de lever ulike liv, og de rammes ulikt av sykdom. Dette perspektivet må ligge til grunn for å sikre gode helsetjenester for alle. Ikke før nylig har eksempelvis fokus på at symptomer og behandling av kvinner med hjerte - og kar lidelser er annerledes enn hos menn. Først nå etableres tilbud til kvinner med endometriose, men fortsatt mangler tusenvis et godt behandlingstilbud.
Kvinner får oftere muskel og stresslidelser enn menn pga. forhold i arbeidslivet. Kvinner utsettes for stor emosjonell belastning i kombinasjon med hardt arbeidspress, manglende bemanning og tunge løft. Arbeidsverktøyene er ikke tilpasset kvinners kropper, fordi mannskroppen blir brukt som mal her også. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, noe som både skyldes forhold i arbeidslivet, omsorgsoppgaver i heimen og ikke minst skadene ved å være utsatt for menns vold.
Menns vold mot kvinner er et likestillingsspørsmål
Representantforslaget omtaler vold mot menn (som i all hovedsak utføres av andre menn), men gir ikke menns vold mot kvinner den plassen dette samfunnsproblemet krever. Voldtekt, vold i nære relasjoner, trusler og kontroll fratar kvinner trygghet, helse og handlingsrom. Kvinner må kunne leve uten å planlegge hverdagen etter risikoen for menns vold. Stortinget kan ikke se bort fra denne virkeligheten.
Når kvinner varsler om vold fra partner eller ekspartner, må hjelpeapparatet handle tidlig. Mange partnerdrap er blitt omtalt som varslede drap fordi vold eller trusler var kjent på forhånd. Kvinner og barn trenger beskyttelse, og menn som utøver vold trenger målrettede tiltak før volden fortsetter. Vold handler også om makt og kontroll, og den forekommer på tvers av sosiale klasser. Forebygging krever derfor både sosiale tiltak og et oppgjør med holdninger som gir menn rett til å kontrollere kvinner.
Det å fortsette å jobbe for likestilling mellom kjønnene, og det å heve kvinners status vis a vis menn, er nødvendig for å forebygge vold.
Mannsutvalget med store mangler
Mannsutvalgets NOU 2024:8 beskriver reelle utfordringer for gutter og menn, blant annet utenforskap, fattigdom, vold og trange forestillinger om mannlighet. Vi er enige i at økonomisk ulikhet må bekjempes, og at menn som utøver vold må få hjelp tidlig. Kvinnebevegelsen har lenge krevd tidligere og bedre hjelp når kvinner varsler om vold. Disse målene gir likevel ikke grunnlag for å svekke lovens vekt på kvinners stilling.
Utvalget behandler i for liten grad hvordan kjønnsmakt former menns vold mot kvinner, og hva volden gjør med kvinner og barn. Noen av utfordringene utvalget beskriver, rammer menn særlig gjennom klasse og utenforskap. Andre henger sammen med forventningen om at menn skal være aggressive, tåle vold og svare med vold. Begge deler må analyseres. Men en analyse av menn som voldsutsatte og voldsutøvere er ufullstendig hvis kvinners erfaringer og menns makt over kvinner skyves til side.
Mannsutvalget tar i liten grad innover seg hva voldelige menn medfører av problemer for kvinner og barn. Ifølge Voldtektsutvalget sin rapport fra april, koster vold og overgrep i nære relasjoner samfunnet 92,7 milliarder kroner årlig. De økonomiske og samfunnsmessige kostnadene som dette utvalget viser til, virker til å ha gjort lite inntrykk på deltakerne i mannsutvalget. Dette er heller ikke tatt hensyn til i forslaget til kjønnsnøytral likestillingslov.
Menns vold i nære relasjoner kan ikke forklares bare med manglende hjelpetilbud eller økonomisk marginalisering. Den kan også være et middel til å disiplinere og kontrollere en partner. Derfor må arbeidet mot vold også rette seg mot kvinneforakt og forestillinger om mannlig rett til makt. En likestillingspolitikk som gjør dette usynlig, svikter de kvinnene og barna den skal beskytte.
Frihet fra trange kjønnsroller for begge kjønn
Kvinnebevegelsen har utvidet kvinners muligheter til utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse. Det åpner også rom for å endre mannsrollen. Menn skal kunne velge omsorgsyrker, vise sårbarhet, delta fullt i omsorgsarbeidet og slippe forventningen om å være familiens ene forsørger. Det er en frigjøring, ikke et tap.
Men frihet for menn skapes ikke ved å late som kvinner allerede er likestilt. Den skapes når vi utfordrer de samme kjønnsrollene og maktforholdene som holder både kvinner og menn fast. Kvinners lavere inntekt, ulønnede arbeid, underrepresentasjon og utsatthet for vold viser hvorfor loven fortsatt må ha et tydelig kvinneperspektiv.
Kvinnegruppa Ottars krav
Stortinget må avvise Representantforslag 280 S og beholde lovens særskilte vekt på kvinners stilling. Likestillingspolitikken må ta utgangspunkt i reelle maktforhold og følges opp med tiltak for likelønn, verdsetting av kvinnedominerte yrker, en rettferdig fordeling av omsorgsarbeid, bedre kvinnehelse og et mye kraftigere arbeid mot menns vold mot kvinner.
Kjønnsnøytrale formuleringer løser ingen av disse problemene.
For Kvinnegruppa Ottar – landsstyret
Mannforum · 28. september 2026VEDR FORSLAG OM Å GJØRE LIKESTILLINGSLOVEN KJØNNSNØYTRAL. DOKUMENT 8:280 S (2025-2026)
Fra: MannsForum v/Øivind Østberg
Til: Stortinget, høringsprosess
Dato: 22.09.26
VEDR FORSLAG OM Å GJØRE LIKESTILLINGSLOVEN KJØNNSNØYTRAL.
DOKUMENT 8:280 S (2025-2026)
1.
Det vises til ovennevnte forslag, framsatt av representantene Velle, Gustavsen, Langfeldt og Hjemdal (Frp) og med høringsfrist for skriftlige innspill til 28.09.26.
MannsForum hilser forslaget velkommen og gir det sin fulle støtte. Begrunnelsen er god, og den tiltres. Vi ønsker likevel å supplere begrunnelsen med noen egne betraktninger samt fremsette et konkret forslag til lovendring.
2.
Vi vil for det første framheve, ut fra vårt ståsted og erfaringsgrunnlag, at menn er utsatt for en markert diskriminering innenfor det store feltet som har å gjøre med forholdet til egne barn etter samlivsbrudd. Fortsatt er det bare ca 7 % av barna som bor fast hos far etter samlivsbrudd, mens 49 % bor fast hos mor og 43% har delt bosted. Av de kanskje ca 50 000 barn som har ingen eller svært liten kontakt med en av sine foreldre etter samlivsbrudd, er det i det store flertallet av tilfeller far de ikke har kontakt med. Dette til tross for at det har blitt langt høyere grad av likestilling i deltagelse i den faktiske og emosjonelle omsorgen for barn under samlivet. Slik vi ser det henger den lave andelen fedre med fast bosted og det store antallet marginaliserte fedre sammen med at vi har et familierettslig system som virker i fedres disfavør. Det betyr ikke at vi mener at man nødvendigvis skal tilstrebe at like mange barn bor hos far som hos mor, men vi vil den gjennomgående diskrimineringen til livs, spesielt den som fører til utstøting av alt for mange skikkede fedre fra barns liv, kun fordi mor ønsker det.
Dette krever systemendringer som vi ikke kan gå detaljert inn på her, men vi mener dette fortjener å framheves som et svært viktig samfunnsområde der forestillingen om at kvinner er utsatt for diskriminering og trenger et særskilt juridisk vern, i særlig grad kolliderer med virkeligheten.
3.
For det andre vil vi framheve at det skjer en gjennomgående forskjellsbehandling i kvinners favør i det strafferettslige systemet. Dette er grundig dokumentert gjennom undersøkelser utført av flere medier, og temaet ble tatt opp i spørsmål til justisministeren fra representant Tage Pettersen (H) 21.11.25.
jf https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=112514
Dette er åpenbart problematisk i en rettsstat og tyder på en motsatt virkelighet av det en likestillingslov som etter sin formålsparagraf særlig skal fremme kvinners stilling, legger til grunn.
4.
Generelt er vi enig i forslagets premisser om at politikken ikke skal ha til oppgave å sikre like resultater, men derimot å sikre like valgmuligheter. Virkemidler som kvotering og andre former for prioritering av ett kjønn ved blant annet ansettelser og utnevnelser, som skjer i stor utstrekning i dag, er vi derfor mot.
Likevel vil vi framheve at det særlig innenfor det familiepolitiske felt er en så stor kjønnsmessig ubalanse at det må antas å være en vesentlig faktor bak den påpekte diskrimineringen av fedre. Kjønnsubalansen er massiv på alle plan: i departementet, i direktoratet, i forskningsmiljøene, ved familievernkontorene, ved krisesentrene, i barnevernet, blant de sakkyndige. Slik har det vært lenge, og det har ikke vært noen tegn til vilje til å fremme større kjønnsbalanse på disse områdene. Også blant dommerne ser vi nå i økende grad kvinnelig dominans, særlig i førsteinstans der de aller fleste saker avgjøres.
Vi mener at det her kan være på sin plass å treffe aktive tiltak som kan bedre kjønnsbalansen, siden vi her snakker om en sektor som er utpreget «kjønnssensitiv». Dette for å sikre likestilling mellom kjønnene i samfunnets håndtering av dette feltet. Det er åpenbart at dagens likestillingslov er et hinder for slike tiltak.
5.
Avslutningsvis vil vi poengtere at vi gjerne skulle ha sett at forslaget inneholdt et forslag til ny lovtekst, som Stortinget ble invitert til å stemme over, ikke bare en anmodning til regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med et lovforslag. Vi har sett hvordan anmodninger fra Stortinget, knyttet til tiltak mot samværssabotasje, treneres i årevis i byråkratiet og ingenting skjer. I dette tilfellet dreier det seg om et klart og prinsipielt tema, hvor det ikke er behov for mer utredninger. (En annen sak er hvordan en likestilt formålsparagraf skal følges opp rent konkret, men det er ikke det som er tema i denne omgang.)
Et lovteknisk problem kan imidlertid være knyttet til at i gjeldende lov § 1 tredje ledd første setning er kvinner og minoriteter koplet sammen ved formuleringen «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling». Da foreliggende Dok 8-forslag ikke adresserer spørsmålet om minoriteters stilling i henhold til loven, bør forslaget til lovendring ikke berøre denne del av bestemmelsen. Tilsvarende gjelder for den del av lovens formålsparagraf som adresserer funksjonshemmedes situasjon.
Vi tillater oss på den bakgrunn å foreslå følgende:
I lov om likestilling og forbud mot diskriminering (likestillings- og diskrimineringsloven) av 16.06.2017 gjøres den endring at någjeldende § 1 tredje ledd første setning erstattes med følgende:
«Loven skal ivareta likestilling for både kvinner og menn og tar ellers særlig sikte på å bedre minoriteters stilling.»
Med hilsen for MannsForum
Øivind Østberg
styreleder
JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) · 28. september 2026JURKs innspill til representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) viser til representantforslag 280 S (2026-2026) fra Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal.
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) er et uavhengig rettshjelptiltak som gir gratis rettshjelp til alle som identifiserer seg som kvinner. JURK jobber for at likestilling praktiseres, og at alle kvinner er bevisst sin rettsstilling. JURK drives av jusstudenter i samarbeid med daglig leder og fagrådgiver. Vårt arbeid består av rettsinformasjon, rettspåvirkning og bistand i konkrete saker.
JURK har utstrakt erfaring på likestillingsfeltet da vi er ett av få rettshjelptiltak som jevnlig bistår kvinner med diskrimineringsrettslige spørsmål, blant annet ved å opptre som prosessfullmektig i Diskrimineringsnemnda. Vi uttaler oss på bakgrunn av de erfaringer vi har gjort oss gjennom dette arbeidet.
1. Innledende bemerkninger
JURK anerkjenner at menn på flere områder står overfor særskilte utfordringer, blant annet knyttet til utenforskap, sosial isolasjon og psykisk helse. Det er ingen tvil om at dette er legitime utfordringer som det er viktig å adressere, og som bør vies større oppmerksomhet på den politiske dagsordenen. JURK mener imidlertid at det å gjøre likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse kjønnsnøytral, ikke vil være et treffende eller effektivt tiltak for å møte menns særskilte utfordringer.
Etter JURKs syn bygger forslaget på en forutsetning om at behovet for å særlig fremme kvinners stilling har blitt betydelig redusert, sammenlignet med da den første likestillingsloven ble vedtatt. Selv om likestillingsbildet er mer komplekst i dag sammenlignet med 1970-tallet, erfarer JURK gjennom vårt arbeid at kvinner fremdeles møter betydelige likestillingsutfordringer på sentrale samfunnsområder. JURK er derfor sterkt uenig i forslaget om å innføre en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i likestillings- og diskrimineringsloven, og vil i det følgende redegjøre for hvorfor.
2. Kjønnsbasert diskriminering er fremdeles svært utbredt
Forslagsstillerne peker på at kvinner i dag fremstår som den sterkere part på flere samfunnsområder og at en politikk som setter kvinner foran menn, risikerer å ende med utilbørlig forskjellsbehandling og kritikkverdige prioriteringer. Det pekes også blant annet på at det ikke er like åpenbart som tidligere at kvinners stilling trenger å fremmes spesielt i yrkeslivet.
JURK deler ikke oppfatningen om at behovet for en formålsbestemmelse som særskilt tar sikte på å bedre kvinners stilling er betydelig redusert. At menn har særskilte utfordringer tilsier ikke at behovet for dagens formålsbestemmelse har falt bort. Det at kvinner i dag deltar i arbeidslivet i langt større grad enn på 1970-tallet, samt lykkes innenfor utdanningsløpet, er heller ikke ensbetydende med at det ikke lenger er behov for å fremme kvinners stilling i en diskrimineringsrettslig kontekst.
2.1 Særlig om graviditetsdiskriminering og seksuell trakassering
Over tid har vi sett en stadig økning i saker som omhandler graviditetsdiskriminering og seksuell trakassering. Denne typen handlinger rammer særlig kvinner.[1]
Sakene om graviditetsdiskriminering handler ofte om oppsigelse eller permittering. Et gjennomgående mønster er at vår klients meddelelse om graviditet eller foreldrepermisjon møtes med oppsigelse eller manglende forlengelse av midlertidig kontrakt på arbeidsplassen. Arbeidsgiver forsøker ofte å fordekke de graviditetsrelaterte sanksjonene med begrunnelse om at arbeidstaker «ikke er egnet til stillingen», nedbemanning eller økonomiske hensyn.[2]
Videre behandler JURK hvert år mange saker om seksuell trakassering, særlig i arbeidslivet, men også på andre samfunnsområder. Vår erfaring er at mange av våre klienter som har blitt utsatt for seksuell trakassering eller graviditetsrelatert diskriminering sliter psykisk i etterkant av hendelsene. For enkelte blir belastningen så høy at de står i fare for å falle ut av arbeidslivet.
Vår erfaring fra praksisfeltet er at kvinner fremdeles har et særskilt behov for diskrimineringsrettslig vern. Fordi noen av de mest utbredte og alvorlige formene for kjønnsbasert diskriminering ikke rammer kjønnsnøytralt, vil et kjønnsnøytralt regelverk bidra til en mindre treffende virkelighetsbeskrivelse. Ved å utforme et kjønnsnøytralt regelverk på kjønnede problemer, risikerer man dermed å vanne ut vernet for dem som trenger det mest.
2.2 Formålsbestemmelsens begrunnelse er fremdeles høyst aktuell
I proposisjonen til den nåværende likestillings- og diskrimineringsloven begrunnet departementet videreføringen av dagens formålsbestemmelse med følgende synspunkt: «[…] det er viktig å signalisere at kvinners rettigheter og likestilling mellom kvinner og menn er en grunnleggende verdi i samfunnet vårt». Videre uttalte departementet at særlige bestemmelser i loven om blant annet graviditetsdiskriminering ikke gir den samme signaleffekten.[3] Det fremheves også at formuleringen i formålsbestemmelsen ikke utelukker adgangen til positiv særbehandling av menn.[4]
JURK kan ikke se at de hensyn som begrunnet valget om å løfte frem kvinners stilling har endret seg drastisk siden loven trådte i kraft. Tvert imot erfarer vi gjennom vårt arbeid at særlig kjønnsbasert diskriminering i arbeidslivet, fortsatt er et utbredt problem. Dette tydeliggjør behovet for å bevare dagens formålsbestemmelse. Det er også viktig å påpeke at formålsbestemmelsen heller ikke er i veien for positiv særbehandling av menn, noe som blant annet kan være et relevant tiltak for å avhjelpe utfordringer som rammer menn spesifikt.
3. Formålsbestemmelsen som tolkningsmoment i nemndspraksis
Et betydelig problem ved å gjøre formålsbestemmelsen kjønnsnøytral er at Diskrimineringsnemnda benytter bestemmelsen som en rettesnor og tolkningsmoment i sin praktiske anvendelse av rettsreglene, se blant annet sak DIN-2023-428 og DIN-2019-398.
I førstnevnte sak var spørsmålet for nemnda om det å åpne en ny treningsavdeling forbeholdt kvinner ved et treningssenter, utgjorde diskriminering av de mannlige medlemmene ved senteret. Nemnda kom til at en slik forskjellsbehandling av menn og kvinner var lovlig. De la i begrunnelsen vekt på at formålet var å få flere kvinner i aktivitet, og brukte formålsbestemmelsen som et sentralt tolkningsmoment.
I den andre saken tok Nemnda stilling til om et gratis taxitilbud til jenter på kveldstid, medførte diskriminering av menn. Nemnda kom til at en slik forskjellsbehandling var lovlig. De la vekt på at det var tale om et beskyttelsestiltak for kvinner, i en kontekst med høyere risiko for ubehagelige situasjoner og overgrep. Nemnda la også her vekt på formålsbestemmelsen ved vurdering av tiltakets lovlighet.
At dagens formålsbestemmelse brukes som tolkningsmoment i nemndas saksbehandling, viser at bestemmelsen ikke utelukkende har en symbolsk funksjon, men også kan få betydning for utfallet av konkrete diskrimineringssaker. I lys av dette frykter JURK at det å gjøre bestemmelsen kjønnsnøytral, vil kunne føre til en materiell innskrenking av kvinners likestillingsvern.
Videre gir dagens formålsbestemmelse en viktig signaleffekt ved at man unngår å overse kvinnediskriminerende barrierer og indirekte forskjellbehandling av kvinner. Som påpekt av departementet kan dagens formulering gjøre både myndigheter, arbeidsgiver, utdanningsinstitusjoner og andre bevisste på indirekte forskjellsbehandling.[5] JURKs erfaring viser at det er særlig viktig å være oppmerksom på indirekte forskjellsbehandling i arbeidslivet. Ordninger som fremstår kjønnsnøytrale, kan i praksis stille kvinner dårligere. Dette gjelder blant annet der svangerskap og foreldrepermisjon kan få betydning for kvinners lønnsutvikling og videre karrieremuligheter.
4. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil svekke lovens indre sammenheng
JURK ønsker videre å gjøre komiteen oppmerksom på at en kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil skape dårlig indre sammenheng i loven. Lovens forbud mot seksuell trakassering i § 13 tredje ledd, definerer seksuell trakassering som «uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom». Den nedre terskelen for hva som skal anses som seksuell trakassering trekkes opp ved om det kan påvises at den seksuelle oppmerksomheten er «plagsom».
I forarbeidene til loven er det lagt til grunn at det ved vurderingen av om den seksuelle oppmerksomheten er «plagsom», skal det tas utgangspunkt i en kvinnenorm og ikke en kjønnsnøytral norm. Begrunnelsen er forankret i at langt flere kvinner enn menn oppfatter situasjoner som seksuell trakassering, hvilket kan skyldes at kvinner i større grad enn menn faktisk utsettes for seksuelle overgrep, samt at flere kvinner enn menn rapporterer om seksuell trakassering.[6]
Når lovgiver allerede har bestemt at det skal legges til grunn en kvinnenorm, er dette nettopp fordi loven bygger på en erkjennelse av at kvinner og menn kan rammes ulikt av diskriminering og trakassering. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil derfor harmonere dårlig med § 13 og vernet mot seksuell trakassering.
5. Norges internasjonale forpliktelser og menneskerettslige begrensninger
Som uttalt av departementet ved utformingen av den nåværende likestillings- og diskrimineringsloven, vil en formålsbestemmelse som fremhever kvinners stilling, være i best samsvar med FNs kvinnekonvensjon.[7] Begrunnelsen for innføringen av en kjønnsspesifikk formålsbestemmelse er forankret direkte i anbefalinger fra FNs kvinnekomité. Gjennom menneskerettsloven er Norge bundet til å vedta lover og regler i tråd med FNs kvinnekonvensjon, og det skal legges stor vekt på deres uttalelser.[8]
Norge har i en rekke anledninger blitt kritisert for vår tradisjon med kjønnsnøytrale lovverk.[9] Kritikken er begrunnet i at et kjønnsnøytralt lovverk kan medføre en dårligere beskyttelse mot indirekte og direkte diskriminering av jenter og kvinner, som igjen vil hindre reell likestilling mellom kvinner og menn. Det vil være i strid med artikkel 1 og 2 i kvinnekonvensjonen.
Etter JURKs syn er det derfor problematisk at forslagsstillerne ikke har redegjort for hvordan en kjønnsnøytral formålsbestemmelse stiller seg med henblikk på Norges internasjonale forpliktelser. Særlig sett i lys av at våre naboland Danmark og Sverige, som begge opererer med en kjønnsnøytral formålsbestemmelse, har mottatt gjentatt kritikk av FNs kvinnekomite for å ikke inkludere en kjønnsspesifikk lovgiving.[10]
Norge har også ratifisert Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen). Artikkel 6 i konvensjonen forplikter medlemsstatene til å ha en kjønnssensitiv tilnærming som en overordnet retningslinje for å styrke kvinners stilling og sikre både de jure (juridisk) og de facto (reell) likestilling mellom kvinner og menn.[11] En kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil derfor stå i et klart spenningsforhold til Norges internasjonale forpliktelser.
I lys av at antirettighetsbevegelsen stadig får sterkere fotfeste globalt, er det særlig viktig at Norge går foran som et eksempel knyttet til etterlevelse og respekt for menneskerettslige instrumenter. I dette ligger det også en erkjennelse av at kvinners rettigheter må beskyttes ved aktiv lovgivning og politikk, i tråd med de konvensjonsforpliktelser staten er underlagt. Å følge opp anbefalingene fra menneskerettslige overvåkningsorganer om å ivareta kvinneperspektivet i diskrimineringsregelverket er dermed et tydelig signal om at Norge hegner om grunnleggende prinsipper om en regelstyrt verden.
6. Bemerkninger til forslagets henvisning til menns særskilte volds- og helseutfordringer
Forslagsstillerne viser til at menn i større grad enn kvinner er utsatt for enkelte former for vold, herunder alvorlig fysisk vold. I Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) sin omfangsundersøkelse om vold og overgrep i Norge, fremkommer det imidlertid at langt flere kvinner ble utsatt for gjentatte tilfeller av alvorlig fysisk vold, noe som kan ha sammenheng med hvem henholdsvis kvinner og menn oppgir som utøver.[12] Hele 11 % av kvinner er utsatt for alvorlig fysisk vold fra en kjæreste, partner eller tidligere partner, mot 3 % av menn.[13] Kvinner er også overrepresentert i statistikken knyttet til utsatthet for seksuell vold/voldtekt, sammenlignet med menn.[14] Rapporten fremhever videre at de fleste voldsutøverene innenfor tilfeller av alvorlig fysisk vold er menn[15]. Begrunnelsen som dok-8-forslaget hviler på gir følgelig ikke en nyansert fremstilling av den sammensatte forskningen på voldserfaringer blant kvinner og menn.
Forslagsstillerne viser også til at flere menn enn kvinner dør av kreft og hjerte- og karsykdommer før fylte 75 år, og at menn i større grad er utsatt for utenforskap og sosial isolasjon. Samtidig er det godt dokumentert at mangelfull forskning og underprioritering av kvinnehelse er et strukturelt forhold som fører til at kvinner som gruppe ikke får sine helsemessige behov ivaretatt på lik linje med menn.[16]
JURK mener derfor at det blir lite treffende å bruke menns særskilte utfordringer som argument for å fjerne lovens formålsbestemmelse om å bedre kvinners stilling. Likestillingsutfordringer er sammensatte og kan ramme kvinner og menn på ulike områder og måter. At det er behov for økt oppmerksomhet om utfordringer som rammer menn, innebærer ikke at behovet for å styrke kvinners stilling er bortfalt i en diskrimineringsrettslig kontekst. JURK ønsker å påpeke at disse hensynene må kunne ivaretas parallelt, uten at arbeidet for én gruppe forutsetter en svekkelse av vernet for en annen. Mange av de samfunnsutfordringene som rammer menn i særskilt grad er også utfordringer som i liten grad vil avhjelpes gjennom endring av diskrimineringsregelverket. Dersom forslagsstillerne ønsker å bedre menns situasjon knyttet til helse, utenforskap og psykisk helse, mener JURK at en endring av formålsbestemmelsen er et lite treffende tiltak.
7. Menn benytter i stor grad eksisterende håndhevingsmekanismer
JURK vil påpeke at Diskrimineringsnemnda så langt i 2026 har avgjort flere saker der klager har vært juridisk mann, sammenlignet med der klager har vært juridisk kvinne.[17] Til tross for at dagens formålsbestemmelse tar sikte på å særlig bedre kvinners stilling, synes gutter og menn å være bevisste sine muligheter til å få håndhevet sitt diskrimineringsvern. Den nåværende formålsbestemmelsen stiller dermed ikke menn og gutter dårligere enn kvinner, når det gjelder adgangen til å håndheve sine rettigheter etter loven. Etter JURKs syn svekker dette argumentet om at ivaretagelse av menns diskrimineringsrettigheter fordrer en endring av formålsbestemmelsen.
8. Avsluttende bemerkninger
En viktig faktor for et vellykket likestillingsarbeid er at arbeidet med å løfte ulike samfunnsgrupper ikke bør gå på bekostning av andres, høyst nødvendige likestillingskamper. JURK vil på det sterkeste anmode komiteen om å beholde dagens formålsbestemmelse.
For Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)
Amalie Aarvak Bakklund Selma Bakken
Saksbehandler Saksbehandler
Åsne Solberg
fagrådgiver
[1] Meld. St. 7 (2024-2025), punkt 5.1.1
[2] JURKs årsrapport for 2025 punkt 6.2
[3] Prop. 81 L (2016-2017), punkt 8.8.6 første avsnitt
[4] Prop. 81 L (2016-2017), punkt 8.8.6 siste avsnitt
[5] Prop. 81. L (2016-2017), punkt 8.8.6 tredje avsnitt
[6] Ot.prp.nr. 77 (2000-2001), punkt 9.7.2, s. 73 sjette avsnitt, jf. Også Prop. 81 L (2016-2017), s. 320
[7] Prop. 81 L (2016-2017), punkt 8.8.6
[8] Ot.prp.nr. 93 (2008-2009), kap. 6.4
[9] FNs kvinnekomité, 2017. CEDAW/C/NOR/CO/9 s. 3-4
[10] FNs kvinnekomité, 2021, CEDAW/C/DNK/CO/9 s. 6 + FNs kvinnekomité, 2016, CEDAW/C/SWE/CO/8-9 s. 4-5 og FNs kvinnekomité, 2021, CEDAW/C/SWE/CO/10 s. 4
[11] GREVIO baseline evaluation report on Norway, 2022, avsnitt 25
[12] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 15
[13] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 103
[14] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 71.
[15] NKTVS (2023) Omfang av vold og overgrep i den norske befolkningen s. 75 og 89.
[16] NOU 2023: 5 Den store forskjellen - Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse, se f.eks. kap 1.
[17] https://www.diskrimineringsnemnda.no/klagesaker-og-statistikk/soek-i-statistikk Under punktet «juridisk kjønn» Juridisk mann: 334 Juridisk kvinne: 324 per. 25.9.26
Reform - ressurssenter for menn · 28. september 2026Likestillings- og diskrimineringsloven bør bringes i takt med norsk likestillingsvirkelighet
Reform – ressurssenter for menn driver hjelpetilbud for menn i vanskelige livssituasjoner, samler inn og formidler kunnskap om gutter og menn, og er en pådriver for et mannsperspektiv i likestillingspolitikken. Reform er en privat og uavhengig stiftelse som mottar grunnfinansiering fra staten.
Fremskrittspartiets representanter i Familie- og kulturkomiteen har fremmet forslag om en endring i dagens likestillings- og diskrimineringslov, slik at lovens formålsbestemmelse ikke lenger vil ta særlig sikte på å bedre kvinners stilling (Dokument 8:280 S (2025–2026)).
Reform – ressurssenter for menn hilser forslaget velkommen, og gir det vår støtte.
1. Lover er normdannende
Lover har en avgjørende betydning for normdannelse i et samfunn, ved at de både kodifiserer eksisterende normer og aktivt skaper nye moralske og sosiale standarder. Dette gjelder i høy grad også for likestillings- og diskrimineringsloven.
I lovens § 1 Formål finner vi denne setningen: «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.» Bestemmelsen må oppfattes som at kvinner er i større behov av likestilling, enn menn. Dette bryter med den vanlige forståelsen av likestilling som verdi i det norske velferdssamfunnet, som kan oppsummeres med at alle mennesker har samme menneskeverd og skal ha like rettigheter, plikter og muligheter i samfunnet, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion, funksjonsevne eller seksuell orientering.
Dagens formålsbestemmelse kan altså sies å være en selvmotsigelse, siden likestilling er å forstå som en universell rettighet, som alle borgere i Norge skal omfattes av. En lov som framhever ett kjønn og minoriteter framfor et annet kjønn, bidrar til en forståelse av at loven ikke i samme grad er for alle.
Lovverket er også et verktøy til å fremme likestilling og å motvirke diskriminering på flere områder. En kjønnsnøytral lov vil kunne virke motiverende for aktører i departementer og i likestillingsapparatet til å anvende likestillingsloven på nye områder, der gutter og menn blir diskriminert eller trenger å løftes. Et slikt område kan være i helsesektoren.
2. Direkte betydning i praksis
Dagens lovformulering har også betydning i hverdagen, både på et praktisk og på et juridisk nivå.
En endring i formålsbestemmelsen vil være et signal til menn om at også de kan bruke loven som det verktøyet den er ment å være, for alle mennesker som utsettes for urettferdig og lovstridig behandling og diskriminering. Det er færre menn enn kvinner som benytter Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) eller Diskrimineringsnemda til å påklage kjønnsdiskriminerende behandling. Dette er nok ikke bare en funksjon av at kvinner er mer diskriminert, men også fordi mange menn opplever at loven ikke i samme grad gjelder dem.
Loven får også juridiske konsekvenser. Et eksempel på dette er lovanvendelsen i begrunnelsen for kvotering og moderat kvotering (positiv særbehandling). Lovens formålsbestemmelse har medført en konservativ anvendelse av moderat kjønnskvotering når det gjelder menn til utdanninger der de er i mindretall. I sin tid måtte det en egen formålsbestemmelse for moderat kjønnskvotering til, i yrker med omsorg for barn. Mens man har vært positive til å benytte kjønnskvotering med en 40/60-fordeling til ASA-styrer, har det kun vært vurdert som aktuelt å benytte en 20/80-fordeling for bruk av moderat kjønnskvotering til utdanninger der menn er i mindretall. Bruk av en fordeling på 25/75 ville kunne ha stor betydning for mange kvinnedominerte utdanninger, men vil i liten grad få betydning for mannsdominerte utdanninger fordi andelen kvinnelige søkere er betydelig lavere. Loven setter sperrer for dette.
LDO har tidligere også uttalt seg mot kvotering av menn til utdanninger der kvinner er i massivt flertall, med begrunnelse i kvinners særstilling i likestillings- og diskrimineringsloven, og faren for at kvinners rett til utdanning kan bli truet. Med andre kan loven benyttes til å sette kvinner og menn opp mot hverandre, med dekning i dagens formålsbestemmelse.
Et annet eksempel på uheldig lovanvendelse som må antas å bygge på den samme forforståelsen av at menn har et svakere vern, er Diskrimineringsnemdas behandling av den såkalte boksershortssaken fra 2020.[1] I saken, som omhandlet seksuell trakassering av en mann, avga nemda kjennelse om å ikke gi klageren medhold. Saken må antas å ha falt ganske annerledes ut, om klageren var en kvinne.
2. Mannsutvalget ønsker lovendring
En lovendring som foreslått er også i tråd med anbefalingene fra Mannsutvalget (NOU 2024: 8). Utvalget var enstemmige i saken.
Mannsutvalget skriver at det bør være et overordnet prinsipp at likestillings- og diskrimineringslovgivningen ikke framhever ett kjønn særskilt. Utvalget legger til grunn at dagens formålsbestemmelse ikke stemmer med lovens faktiske formål, og peker på at det er historisk begrunnet at loven særlig skal ta sikte på å bedre kvinners stilling. Utvalget mener at det ikke lenger er åpenbart at det er kvinner som gruppe som er mest utsatt for diskriminering og at denne presiseringen dermed har mistet sitt grunnlag.
Reform er enige med Mannsutvalget.
I likhet med Mannsutvalget understreker også vi at en lovendring ikke er å oppfatte som et framstøt for å svekke kvinners stilling, eller minske oppmerksomheten mot likestillingsutfordringer jenter og kvinner har i samfunnet. Dette oppfatter vi heller ikke som forslagsstillernes syn.
En lovendring i kjønnsnøytral retning vil være en riktig tilpasning til den endrete likestillingsforståelsen i det norske samfunnet. Lovendringen vil bringe til opphør uheldig asymmetri i dagens lov.
Reform mener en lovendring er overmoden, og viser også til at en kjønnsnøytral lov allerede er på plass i Sverige og Danmark.
Vi møter gjerne komiteens representanter og partigrupperinger for en videre utdyping av vårt syn.
Are Saastad /s, daglig leder
Ole Bredesen Nordfjell, fagsjef
[1] Omtalt i A. Saastad: Usynlige menn. Et nytt perspektiv på norsk likestilling (Dinamo Forlag, 2022), side 149-154
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 28. september 2026LOs høringsinnspill til representantforslag om en kjønnsnøytral likestillingslov
FrP foreslår at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral. I bakgrunnen for forslaget anerkjennes det at det gjenstår flere utfordringer som det er riktig å sette søkelys på, blant annet med hensyn til kvinnehelse, partnervold og negativ sosial kontroll. Samtidig hevdes det at «det ikke er like åpenbart som tidligere at kvinners stilling trenger å fremmes spesielt i yrkeslivet». I tillegg fremstilles lønnsforskjeller som et resultat av individuelle valg. En slik forklaring tar ikke tilstrekkelig hensyn til de strukturelle forholdene som påvirker kvinner og menns muligheter i arbeidslivet og samfunnet generelt.
LO kan ikke slutte seg til denne vurderingen. Nedenfor redegjør vi for hvorfor vi mener det fortsatt er behov for et likestillings- og diskrimineringsregelverk som anerkjenner og motvirker de strukturelle ulikhetene mellom kvinner og menn. LO mener det fortsatt er nødvendig å opprettholde lovens særlige formål om å bedre kvinners stilling.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) er landets største hovedsammenslutning for arbeidstakere, og organiserer over én million arbeidstakere gjennom sine tilsluttede forbund. LO arbeider for et organisert arbeidsliv, gode lønns- og arbeidsvilkår og et samfunn med like rettigheter og muligheter for alle. Gjennom mange år har LO vært en sentral aktør i utviklingen av norsk likestillingspolitikk. På denne bakgrunn gir LO følgende høringssvar til representantforslaget om en kjønnsnøytral likestillingslov.
Likestillingspolitikken må bygge på faktiske ulikheter
LO støtter målet om et samfunn der alle mennesker har like rettigheter, muligheter og vern mot diskriminering. Samtidig mener LO at likestillingspolitikken må bygge på kunnskap om faktiske makt- og ulikhetsforhold i samfunnet. Formell likebehandling er ikke tilstrekkelig for å oppnå reell likestilling. Lovverket må gi grunnlag for målrettede tiltak som kan identifisere og motvirke dokumenterte strukturelle ulikheter.
LO mener det er uheldig å behandle dette spørsmålet isolert gjennom et representantforslag. Forslaget om kjønnsnøytral likestillingslov inngår i oppfølgingen av Mannsutvalgets utredning og skal vurderes i den kommende stortingsmeldingen om gutter og menns likestillingsutfordringer. Spørsmålet om endringer i likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse berører grunnleggende prinsipper i norsk likestillingspolitikk. Det bør derfor inngå i en helhetlig behandling av utvalgets forslag og det samlede kunnskapsgrunnlaget som regjeringen skal legge fram for Stortinget.
Selv om Norge har kommet langt i likestillingsarbeidet, viser forskning og statistikk at kvinner og menn fortsatt har ulike livsvilkår og møter ulike barrierer. Arbeidsmarkedet er fremdeles sterkt kjønnsdelt. Kvinner arbeider oftere deltid, har lavere samlet livsinntekt og pensjonsopptjening, er overrepresentert i lavtlønnsyrker og utfører fortsatt en større andel av det ulønnede omsorgsarbeidet. Kvinner har også et høyere sykefravær og uføreandel enn menn, og mange forlater arbeidslivet tidligere som følge av helsebelastninger.
LO vil også påpeke at arbeidslivet fortsatt preges av forventninger og antakelser som kan påvirke kvinners muligheter annerledes enn menns. At graviditet og saker knyttet til det å få barn fortsatt utgjør en betydelig andel av henvendelsene til likestillingsmyndighetene, illustrerer at kvinner fremdeles møter særskilte utfordringer i arbeidslivet som følge av forhold som er uløselig knyttet til kjønn. Dette handler ikke bare om enkelthendelser, men også om mer strukturelle mekanismer der kvinner vurderes annerledes på grunn av antatte eller faktiske omsorgsforpliktelser. Slike forhold viser hvorfor et tydelig kjønnsperspektiv fortsatt er nødvendig i likestillingsarbeidet.
Samtidig finnes det utfordringer som i stor grad rammer gutter og menn. Disse forskjellene viser at kvinner og menn møter ulike utfordringer i arbeidslivet og gjennom livsløpet. Dette understreker behovet for et likestillingspolitisk rammeverk som evner å identifisere og møte ulike utfordringer med ulike virkemidler.
LO deler vurderingen av at det finnes flere alvorlige utfordringer som i særlig grad rammer gutter og menn, blant annet innen skole, helse, levealder, ensomhet og arbeidsulykker. Disse utfordringene er reelle og fortjener politisk oppmerksomhet. Etter LOs syn må de møtes med kunnskapsbaserte og målrettede tiltak på de områdene hvor utfordringene er dokumentert.
Ulike utfordringer krever ulike virkemidler
LO deler ikke forslagsstillernes vurdering av at kvinners sterke representasjon i høyere utdanning innebærer at kvinner generelt har en sterkere samfunnsmessig posisjon enn menn. Utdanning er én viktig likestillingsindikator, men gir ikke alene et dekkende bilde av makt-, ressurs- og innflytelsesforhold i samfunnet. Menn er fortsatt overrepresentert i en rekke posisjoner som gir økonomisk makt og beslutningsmyndighet, samtidig som kvinner fortsatt har lavere samlet livsinntekt, lavere pensjonsopptjening og et større omsorgsansvar. Etter LOs syn må vurderingen av likestillingssituasjonen bygge på et bredere bilde av makt, økonomi, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse enn utdanningsstatistikk alene.
LO vil også påpeke at bekjempelse av kjønnsbasert vold er et sentralt likestillingspolitisk mål og illustrerer hvorfor et tydelig kjønnsperspektiv fortsatt er nødvendig. Selv om både kvinner og menn kan være utsatt for vold, viser forskning og statistikk at kvinner i særlig grad rammes av alvorlig vold i nære relasjoner, seksuell vold og annen kjønnsbasert vold. Denne volden har klare sammenhenger med historiske og strukturelle maktforhold mellom kjønnene og har derfor vært et sentralt tema i nasjonal og internasjonal likestillingspolitikk. Etter LOs syn illustrerer dette hvorfor kjønn fortsatt må være en sentral analytisk kategori i likestillingsarbeidet. Samtidig må utfordringer som rammer menn møtes med målrettede tiltak på sine områder. Dette taler for et sterkere kunnskapsgrunnlag og mer målrettet politikk, ikke for å svekke lovens kjønnsperspektiv.
LO mener det er lite formålstjenlig å forstå likestillingspolitikken som en konkurranse mellom kvinner og menn, der utfordringer som rammer det ene kjønnet skal veies opp mot utfordringer som rammer det andre. Kvinner og menn møter ulike utfordringer på ulike områder av livet, og disse utfordringene er ofte verken direkte sammenlignbare eller uttrykk for de samme mekanismene. Likestillingslovgivningens begrunnelse er ikke at ett kjønn samlet sett skal anses som mer utsatt enn det andre, men at samfunnet fortsatt preges av strukturer, normer og institusjonelle forhold som påvirker kvinner og menn ulikt.
Likestillingspolitikkens oppgave er ikke å avgjøre hvilket kjønn som samlet sett kommer best eller dårligst ut, men å identifisere og motvirke de mekanismene og barrierene som skaper og opprettholder ulikhet, og som begrenser menneskers muligheter og livsutfoldelse. At gutter og menn har dokumenterte utfordringer innen blant annet helse, utdanning og sosial tilhørighet, opphever derfor ikke behovet for å motvirke strukturelle ulikheter som fortsatt rammer kvinner på andre områder.
Et tydelig kjønnsperspektiv er fortsatt nødvendig
LO deler ikke vurderingen om at disse utfordringene tilsier at likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse bør gjøres kjønnsnøytral. Tvert imot mener LO at et tydelig kjønnsperspektiv fortsatt er nødvendig for å synliggjøre og motvirke strukturelle forskjeller mellom kvinner og menn. Det er i denne sammenheng verdt å merke seg at Mannsutvalget selv understreker behovet for å synliggjøre og anvende kjønnsperspektivet i større grad i møte med menns utfordringer. Etter LOs syn fremstår det derfor inkonsekvent å anbefale en kjønnsnøytral formålsbestemmelse samtidig som man peker på behovet for sterkere kjønnsspesifikke analyser og tiltak. Dersom lovens formål gjøres kjønnsnøytralt, øker risikoen for at ulikheter som følger av kjønn i mindre grad identifiseres, dokumenteres og følges opp gjennom målrettede tiltak.
LO vil i denne sammenheng understreke at Norge gjennom FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) er forpliktet til å arbeide for faktisk, ikke bare formell, likestilling mellom kvinner og menn. CEDAW-komiteen har uttrykt bekymring for at en omfattende bruk av kjønnsnøytrale tilnærminger i lovgivning og politikk kan gjøre det vanskeligere å identifisere og motvirke diskriminering av kvinner, og dermed svekke arbeidet for reell likestilling. Komiteen har samtidig understreket behovet for målrettede tiltak som tar utgangspunkt i kvinners faktiske situasjon og de strukturelle barrierene kvinner fortsatt møter.
Etter LOs syn vil en omformulering av formålsbestemmelsen som sidestiller kvinner og menn i lovens særlige formål, i praksis innebære det samme som en kjønnsnøytral bestemmelse. Kvinners særstilling som lovens særlige formål vil dermed oppheves. Dette er den samme prinsipielle utviklingen som flere advarte mot ved sammenslåingen av likestillingsloven og diskrimineringslovgivningen. Utfordringen er ikke at menn faller utenfor lovens vern, men at kjønn som analytisk og politisk kategori gradvis svekkes, til tross for at forskning og statistikk fortsatt dokumenterer systematiske forskjeller mellom kvinner og menn i arbeids- og samfunnslivet.
LO merker seg også at internasjonale evalueringer av norsk likestillingspolitikk fortsatt peker på vedvarende kjønnsforskjeller knyttet til blant annet arbeidsmarked, deltidsarbeid, omsorgsansvar og økonomisk selvstendighet, og understreker betydningen av kunnskapsbaserte og målrettede virkemidler for å redusere disse ulikhetene.
Formålsbestemmelsens funksjon
Formålsbestemmelsen har en viktig symbolsk, rettslig og politisk funksjon. Den skal ikke først og fremst beskrive hvem som omfattes av lovens vern. Menn er allerede fullt ut omfattet av likestillings- og diskrimineringsloven og har det samme diskrimineringsvernet som kvinner. Formålsbestemmelsens funksjon er derimot å uttrykke hvilke ulikheter og samfunnsforhold loven særlig skal bidra til å motvirke.
Når lovens særlige formål utvides til å omfatte både kvinner og menn på lik linje, svekkes samtidig erkjennelsen av hvorfor bestemmelsen opprinnelig ble etablert. Loven bygger på forståelsen av at kvinner historisk, og fortsatt på flere sentrale samfunnsområder, møter strukturelle barrierer som begrunner særskilt oppmerksomhet og målrettede tiltak. Dersom kvinner og menn sidestilles i møte med lovens særlige formål, blir det vanskeligere å se hva som skiller bestemmelsen fra en kjønnsnøytral formålsbestemmelse.
LO mener derfor at forskjellen mellom en formelt kjønnsnøytral bestemmelse og en bestemmelse som «særlig» skal fremme både kvinners og menns stilling i hovedsak blir språklig snarere enn materiell. Begge tilnærmingene innebærer en forskyvning bort fra lovens nåværende utgangspunkt om at likestillingspolitikken må ta høyde for strukturelle og dokumenterte forskjeller mellom kvinner og menn, og at reell likestilling derfor kan kreve målrettede tiltak.
Likestillingslovens formålsbestemmelse bør videreføres slik den er i dag
Likestillingspolitikken skal omfatte alle. Det følger allerede av lovens virkeområde og diskrimineringsvern. Etter LOs syn er det derfor ikke nødvendig å endre formålsbestemmelsen for å anerkjenne utfordringer som rammer gutter og menn.
LO mener derfor at likestillings- og diskrimineringslovens formålsbestemmelse bør videreføres med et tydelig kjønnsperspektiv, og kvinners særstilling. Dette er nødvendig både for å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser og for å sikre et fortsatt målrettet arbeid for likelønn, økonomisk selvstendighet, hele og faste stillinger, et mer likestilt arbeidsliv og bekjempelse av diskriminering, vold og trakassering. En svekkelse av lovens kjønnsperspektiv vil etter LOs syn kunne gjøre likestillingsarbeidet mindre treffsikkert og redusere oppmerksomheten om vedvarende strukturelle ulikheter mellom kvinner og menn.
Norsk sykepleierforbund · 28. september 2026Forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Familie- og kulturkomiteen
Vår saksbehandler: Nina-Merete Kristiansen
Vår referanse: 26/1215
Vår dato: 28.09.2026
Deres referanse:
Høring - Dokument 8:280 S (2025–2026) - Forslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Norsk Sykepleierforbund (NSF) takker for muligheten til å avgi høringsuttalelse til Dokument 8:280 S (2025–2026) om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
En kjønnsnøytral likestillingslov har vært tematisert en rekke ganger tidligere og vil bety mindre eksplisitt fokus på kvinner som strukturelt utsatt gruppe, mer fokus på likebehandling uavhengig av kjønn og ofte også sterkere vekt på menns likestillingsutfordringer. NSF vil advare mot en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov og vil i det følgende begrunne hvorfor.
1. Formålsparagrafen står ikke i veien for å iverksette tiltak for gutter og menn
NSF er enig i at utfordringer som rammer gutter og menn fortjener økt oppmerksomhet. Forslagsstillerne bak Dok 8-forslaget viser bl.a. til Mannsutvalgets utredning[1]. I vårt høringssvar til denne, sier NSF seg enig i at samfunnet har en blindsone for de store forskjellene mellom menn. Vi mener imidlertid at mange av utfordringene Mannsutvalget beskriver, handler mest om sosial ulikhet. Ved å gi Mannsutvalget som mandat å utrede «gutter og menns likestillingsproblemer» begrenses perspektivene, og det konstrueres en falsk motsetning mellom kvinners rettigheter og menns problemer. Det pågår i dag en økende kjønnspolarisering globalt der kvinners rettigheter er under press, som vi bør unngå å bidra til. Mannsutvalgets ønske om mer oppmerksomhet om menn og deres særlige utfordringer står seg godt uten å plasseres i en likestillingskontekst.
Mannsutvalgets arbeid har bidratt til viktig kunnskap om blant annet skolefrafall, psykisk helse, ensomhet, frafall fra utdanning og levealder. Disse utfordringene bør følges opp med målrettede tiltak. NSF mener imidlertid at dette kan og bør gjøres innenfor dagens lovstruktur.
NSF mener Mannsutvalgets rapport bygger opp under viktigheten av å ha en kjønnssensitiv heller enn kjønnsnøytral tilnærming til lovgivning og politikkutforming. Dette understøtter også konklusjonen til Kvinnehelseutvalget (NOU 2023: 5) om at kvinner og menn har ulik biologi, lever ulike liv, og rammes ulikt av sykdom. Kjønnsnøytralitet i helsetjenesten står i veien for spesifikk og bedre behandling av sykdom og plager som slår ulikt ut for kjønnene.
NSF er imidlertid ikke enig med Mannsutvalget når utvalget uten videre slår fast at «…det er mulig for likestillingspolitikken å favne likestillingsutfordringer for alle kjønn – uten at det går på bekostning av de framskrittene som allerede er oppnådd». Med bakgrunn i bl.a. den kjønnede arbeidsdelingen i lønnet og ulønnet arbeid, savner vi en strukturell kjønnsmaktanalyse og vurdering av interessekonflikter.
NSF mener kravet i utredningsinstruksen om at alle forslag og tiltak fra offentlige organer må utredes i et kjønnsperspektiv, med mindre dette beviselig ikke er relevant, må gjeninnføres.
2. Likestillingsutfordringene er ikke avskaffet
Svært mange av de viktigste kjønnslikestillingspolitiske utfordringene vi står overfor i arbeidslivet er strukturelle og koblet til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet og den vedvarende kjønnede arbeidsdelingen i hjemmet: likelønnsgapet, deltidsstillinger, dårlig arbeidsorganisering/belastende arbeidstidsordninger og et pensjons- og yrkesskadeforsikringssystem som ikke tar høyde for kvinners og menns ulike yrkesmønstre. Dersom likestillingsloven blir kjønnsnøytral, kan utfordringer i typiske kvinnedominerte yrker bli mindre synlige og det blir vanskeligere å begrunne særskilte tiltak[2].
FNs Kvinnediskrimineringskomite har ved en rekke anledninger uttrykt bekymring over Norges manglende aktivitet for å motarbeide strukturell diskriminering og har anbefalt Norge å ha en kjønnssensitiv heller enn kjønnsnøytral tilnærming. Vi mener en kjønnsnøytral formålsbestemmelse vil være i strid med CEDAW-konvensjonen.
3. OECD anbefaler styrket, ikke svekket likestillingsinnsats
OECD presenterte i mai 2026 en evaluering av norske myndigheters likestillingsarbeid, på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Rapporten Harnessing the Global Transformations to Accelerate Equality in Norway (2026) understreker at Norge har kommet langt på likestillingsområdet, men peker samtidig på vedvarende utfordringer og behovet for å styrke myndighetenes systematiske likestillingsarbeid. Kvinner jobber mye mer deltid enn menn og har lavere lønns- og karriereutvikling etter barn («Motherhood penalty»). Det kjønnsdelte arbeidsmarkedet er et strukturelt problem som gir lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår i kvinnedominerte sektorer og skaper rekrutteringsutfordringer og ineffektiv ressursbruk. Dette gjør at arbeidskraft ikke utnyttes fullt ut og påvirker økonomien negativt.
OECDs hovedbudskap er at Norge må bruke likestilling aktivt som strategisk virkemiddel i politikk og samfunnsutvikling. Å møte framtidig arbeidskraftbehov vil kreve forbedring av jobbkvalitet og lønn i de kvinnedominerte sektorene og gjøre disse yrkene mer attraktive for alle arbeidstakere, inkludert menn.
OECD fremhever særlig betydningen av å integrere likestillingsperspektiver i all politikk og å opprettholde et tydelig institusjonelt rammeverk for å identifisere og motvirke strukturelle ulikheter. OECD anser at kjønnsnøytral tilnærming står i veien for videre utvikling: Kjønnsnøytral politikkutforming fanger ikke opp systematiske forskjeller mellom kvinner og menn og skjuler strukturell ulikhet som kjønnsdelt arbeidsliv, deltidsarbeid og verdsetting av omsorgsyrker.
Økende polarisering
Samtidig med presentasjonen av OECD-rapporten ble det også lagt fram funn fra den siste likestillingsundersøkelsen (CORE 2026). Denne viser klare tegn til økende avstand mellom yngre kvinner og yngre menn. Dette er mest fremtredende i spørsmål om likestillingens betydning og behovet for videre tiltak. Internasjonalt ser vi også at motstanden mot likestilling bidrar til politisk mobilisering på ytre høyre side.
CORE-rapporten peker på økende uenighet om virkelighetsbildet, noe som kan tas til inntekt for en kjønnsnøytral likestillingslov. OECD-rapporten, derimot, identifiserer kjønnsnøytralitet som et problem som vil føre til mindre krav om kjønnsanalyse, svakere styringssignaler, og at politikken dermed blir mindre treffsikker. En kjønnsnøytral likestillingslov kan kanskje øke oppslutningen, men samtidig svekke evnen til å løse de faktiske likestillingsutfordringene. Det kan også være grunn til å tro at den kjønnsnøytrale norske tilnærmingen har forsterket forestillingen om at vi er i mål med kjønnslikestillingen.
NSF mener at:
Likestillings- og diskrimineringsloven fortsatt bør ha som formål å særlig bedre kvinners og minoriteters stilling.
Utfordringer som rammer menn og gutter må møtes gjennom konkrete tiltak og politikkutvikling, men dette forutsetter ikke en kjønnsnøytral formålsbestemmelse.
Norge fortsatt har betydelige strukturelle likestillingsutfordringer, blant annet knyttet til et kjønnsdelt arbeidsmarked, lønn, arbeidsvilkår og representasjon. En mer aktiv politikk med flere virkemidler er nødvendig.
OECDs gjennomgang understøtter behovet for å videreutvikle og styrke det systematiske likestillingsarbeidet, ikke å svekke det normative grunnlaget for dette arbeidet.
Med vennlig hilsen
Lill Sverresdatter Larsen
forbundsleder
Kari Tangen
forhandlingssjef
Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur.
Vedlegg
Mottakere
Kopi til
[1] NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg.
[2] Som det framgår i begrunnelsen for Dok 8-forslaget: «Folk må gjøre sine egne prioriteringen med hensyn til yrkesvalg, lønn, risiko, arbeidstid og lignende. (…) Politikkens oppgave er å sikre like valgmuligheter og la det være opp til den enkelte hvordan vedkommende ønsker å bruke mulighetene.»
Unio · 28. september 2026Høringsinnspill fra Unio
Høringsinnspill fra Unio – representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Unio viser til Dokument 8:280 S (2025–2026), der representantene Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal foreslår at Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Unio er Norges største hovedorganisasjon for arbeidstakere med høyere utdanning og organiserer i overkant av 400 000 medlemmer i offentlig og privat sektor. Et stort flertall av medlemmene i Unios forbund er kvinner, og mange arbeider i kvinnedominerte yrker innen helse, utdanning og andre offentlige tjenester.
Unio går imot forslaget. Dagens lov er allerede en felles diskrimineringslov som gir vern til alle, uavhengig av kjønn. At formålsbestemmelsen samtidig slår fast at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, innebærer ikke at menn har et svakere diskrimineringsvern. Bestemmelsen synliggjør hvilke grupper som over tid har vært, og fortsatt er, utsatt for strukturell diskriminering.
Unios motstand mot en kjønnsnøytral likestillingslov handler ikke om å avvise at menn og gutter har utfordringer som må tas på alvor og følges opp med målrettede tiltak, men om at loven fortsatt må synliggjøre de strukturelle ulikhetene som særlig rammer kvinner. En kjønnsnøytral formålsparagraf kan svekke kjønnsperspektivet, tildekke maktforskjeller og gjøre likestillingsarbeidet mindre treffsikkert.
En formålsbestemmelse må bygge på faktiske ulikheter
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder for både kvinner og menn. Når formålet særskilt viser til kvinners stilling, er det fordi kvinner fortsatt møter systematiske og strukturelle forskjeller, blant annet i lønn, deltid, omsorgsbelastning, digital vold, partnervold og seksuell trakassering. Uten presiseringen i lovens formål kan likestillingsarbeidet lettere bli begrenset til lik behandling, selv når eksisterende skjevheter finnes og opprettholdes.
Forslaget bygger på en framstilling av at kvinners sterke deltakelse i utdanning og arbeidsliv gjør det mindre nødvendig å fremme kvinners stilling særskilt. Dette er etter Unios syn en for snever vurdering av likestillingssituasjonen. Høy yrkesdeltakelse og utdanning fjerner ikke strukturelle forskjeller i makt, lønn, arbeidstid, arbeidsmiljø, helse og omsorgsansvar. Kvinner arbeider oftere deltid, er overrepresentert i offentlig sektor og i yrker med lavere lønn enn utdanningslengde og ansvar skulle tilsi, og tar fortsatt en langt større del av det ulønnede omsorgsarbeidet. Kvinner er også særlig utsatt for seksuell trakassering og vold utført av menn.
Nyere offentlige utredninger understreker dessuten behovet for en kjønnssensitiv, ikke kjønnsblind, tilnærming. Kvinnehelseutvalget og Kvinnearbeidshelseutvalget har dokumentert at samme politikkutformingen og de samme tiltakene kan få ulike konsekvenser for kvinner og menn. Når kjønnsspesifikke forskjeller i hvordan vi lever våre liv, hvordan og hvor vi jobber og biologi ikke etterspørres, blir kvinners erfaringer og belastninger lettere oversett.
Hvile på laurbærene
Dette støttes av OECDs rapport Harnessing the Global Transformations to Accelerate Equality in Norway fra 2026. Den slår fast at Norge er i verdenstoppen når det gjelder kvinners stilling. Men rapporten peker også på en fare: norske myndigheter er i ferd med å hvile på laurbærene. Kvinners rettigheter, økonomi, biologiske behov, arbeidshelse og kvinners og jenters utsatthet for vold og seksuell trakassering havner ofte i bakgrunnen når lover og politiske beslutninger utformes. Kjønnsnøytral politikk fanger ikke opp systematiske forskjeller mellom kvinner og menn, og skjuler strukturell ulikhet i arbeidslivet - som kjønnsdelt arbeidsliv, deltidsarbeid, det tredje skiftet og verdsetting av tradisjonelle kvinneyrker. OECDs anbefaling er å styrke det systematiske likestillingsarbeidet og innlemme kjønnsperspektivet i all politikk. En kjønnsnøytral tilnærming kan ifølge OECD skjule strukturelle forskjeller og gjøre politikken mindre treffsikker.
Tiltak, ikke lovendring
Unio anerkjenner at gutter og menn møter alvorlige utfordringer, slik bla Mannsutvalget har beskrevet. Disse utfordringene må møtes med målrettede og kunnskapsbaserte tiltak. Dagens formålsbestemmelse er ikke til hinder for dette. Loven forbyr diskriminering av menn, og det offentlige har plikt til å arbeide aktivt for likestilling på alle lovens grunnlag.
Representantforslaget viser til Mannsutvalgets anbefaling om en kjønnsnøytral formålsbestemmelse. Unio vurderte den samme anbefalingen i høringen av NOU 2024: 8 Likestillingens neste steg og gikk imot forslaget. Utvalgets kartlegging av gutters og menns utfordringer gir ikke i seg selv grunnlag for å konkludere med at kvinner ikke lenger trenger en særskilt plass i lovens formål. En slik lovendring må bygge på en bred analyse av maktforhold, diskrimineringsmønstre og mulige virkninger for det aktive likestillingsarbeidet. En slik analyse foreligger ikke i representantforslaget.
Forslaget må også vurderes i lys av tiden vi lever i. Vi ser økende avstand mellom unge kvinner og menn i synet på likestilling, samtidig som kvinners rettigheter er under press internasjonalt. I en slik situasjon bør politikken ikke bygge opp under en motsetning mellom kvinners rettigheter og menns utfordringer. En kjønnsnøytral formålsbestemmelse kan gi inntrykk av at strukturell diskriminering av kvinner ikke lenger krever særskilt oppmerksomhet. Det kan forsterke polariseringen framfor å dempe den.
Betydning for arbeidslivet og det aktive likestillingsarbeidet
For Unio er lovens betydning i arbeidslivet særlig viktig. Arbeidsgivere har plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling og mot diskriminering. Dette arbeidet må ta utgangspunkt i faktiske forskjeller. I et fortsatt sterkt kjønnsdelt arbeidsmarked er det nødvendig å undersøke hvordan lønn, deltid, permisjon, omsorgsarbeid og arbeidsbelastninger virker for kvinner og menn. Dersom lovens formål gjøres kjønnsnøytralt, kan det svekke oppmerksomheten om systematiske forskjeller og gjøre det lettere å redusere likestillingsarbeidet til generell likebehandling.
Erfaringene fra kvinnedominerte yrker viser hvorfor en slik utvikling vil være uheldig. Arbeidsmiljøregelverk, HMS-praksis og kunnskapsgrunnlag har i stor grad vært utviklet med utgangspunkt i belastninger i mannsdominerte næringer. Fysiske, organisatoriske og emosjonelle belastninger i helse-, omsorgs- og utdanningssektoren har fått mindre oppmerksomhet. Det samme gjelder yrkessykdommer og belastningsskader som rammer kvinner. En kjønnsnøytral tilnærming har ikke rettet opp disse forskjellene. Den har bidratt til at de ikke blir sett.
Likestilling innebærer ikke at alle alltid skal behandles likt. Graviditet, fødsel, amming og beskyttelse mot seksuell trakassering og vold er åpenbare eksempler på forhold som krever et særskilt vern. I saken om «rosa jentetaxi», der et taxitilbud forbeholdt unge kvinner ble klaget inn av en mann som mente ordningen diskriminerte menn, viste Diskrimineringsnemnda nettopp til lovens formål om å bedre kvinners stilling da den konkluderte med at tilbudet var lovlig.
Krever grundigere prosess
Unio mener Stortinget må avvise representantforslaget. Dersom regjeringen skal vurdere endringer i formålsbestemmelsen, må det skje gjennom en ordinær og bred lovprosess. En slik prosess må omfatte en konsekvensutredning av betydningen for diskrimineringsvernet, aktivitets- og redegjørelsespliktene, håndhevingen av loven og Norges internasjonale forpliktelser. Likestillings- og diskrimineringsfaglig ekspertise må involveres.
Unios hovedpunkter:
· Henvisningen til kvinner i formålsbestemmelsen er fortsatt nødvendig fordi strukturelle kjønnsforskjeller består.
· En kjønnsnøytral formålsparagraf kan svekke kjønnsperspektivet, tildekke maktforskjeller og gjøre likestillingsarbeidet mindre treffsikkert.
· Gutters og menns utfordringer må møtes med virkningsfull politikkutvikling og målrettede tiltak. De løses ikke ved å fjerne lovens tydelige oppmerksomhet mot grupper som rammes av systematisk diskriminering.
· OECDs nylige og grundige gjennomgang stadfester at en kjønnsnøytral politikk ikke fanger opp systematiske forskjeller mellom kvinner og menn, og skjuler strukturell ulikhet. OECDs anbefaling til norske myndigheter er å styrke det systematiske likestillingsarbeidet og innlemme kjønnsperspektivet i all politikk.
· Forslaget er for svakt begrunnet og må avvises. Eventuelle endringer må behandles gjennom en bred lovprosess med konsekvensutredning og relevant faglig ekspertise.
Med vennlig hilsen
Nora Sørensen
Seniorrådgiver
Feministisk Initiativ Norge · 28. september 2026Høringsinnspill til representantforslag, kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
28.09.2026
Høringsinnspill fra Feministisk Initiativ F! Norge
Vedrørende Representantforslag 280 S (2025–2026) om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Norge har kommet langt i arbeidet for likestilling. Kvinner har høy yrkesdeltakelse og er i flertall i høyere utdanning. Det betyr imidlertid ikke at reell likestilling er oppnådd.
Offentlige utredninger og statistikk viser fortsatt betydelige kjønnsforskjeller innen økonomisk makt, ledelse, helse, vold og seksuelle overgrep. Formell likhet mellom kjønnene må derfor ikke forveksles med faktisk likestilling.
Økonomisk makt og ledelse
Kvinners sterke posisjon i utdanning gjenspeiles ikke tilsvarende i økonomisk makt og ledelse.
Prop. 131 LS (2022–2023) viser at kvinner utgjorde 20 prosent av styrerepresentantene og 17 prosent av daglige ledere i aksjeselskaper, mot henholdsvis 80 og 83 prosent menn. Proposisjonen beskriver kvinneandelen i næringslivets topposisjoner som lav.
Dette viser at utdanning, økonomisk eierskap og posisjoner i næringslivet er ulike dimensjoner av likestilling.
Vold, voldtekt og partnerdrap
Kjønn er særlig relevant når vold og seksuelle overgrep vurderes.
NOU 2020:17 Varslede drap? viser at partnerdrap har en tydelig kjønnsdimensjon, og utvalget fant samtidig utfordringer i politiets og hjelpeapparatets håndtering og et potensial for bedre forebygging.
NOU 2024:4 Voldtekt – et uløst samfunnsproblem slår fast at voldtekt rammer alle kjønn, men i all hovedsak begås av gutter og menn mot jenter og kvinner. Utvalget peker på alvorlige mangler innen forebygging, hjelpetilbud og straffeforfølgning.
Dette viser hvorfor kjønn fortsatt må være en relevant faktor når lovverk og tiltak mot vold og seksuelle overgrep utformes.
Kvinnehelse
NOU 2023:5 Den store forskjellen slår fast at kjønn har betydning for helse, og at kvinner og menn rammes ulikt av sykdom.
Utvalget peker på manglende systematisk ivaretakelse av kjønn og kjønnsforskjeller i helse og understreker at betydningen av kjønn må anerkjennes for å kunne sikre likeverdige helsetjenester.
Også på helseområdet viser kunnskapsgrunnlaget derfor hvorfor kjønn ikke alltid kan behandles som en nøytral størrelse.
Forslaget må også ses i en politisk sammenheng
Forslaget kommer fra et parti som over tid har vært kritisk til flere strukturelle og kjønnsspesifikke likestillingstiltak. FrP har blant annet vært tydelig motstander av kjønnskvotering og har argumentert for en likestillingspolitikk som i større grad bygger på individuell valgfrihet og like muligheter.
Dette er et legitimt politisk standpunkt, men det bør synliggjøres at forslaget også representerer et bestemt syn på hvordan likestilling skal forstås.
Avslutning
Gutter og menn har dokumenterte utfordringer som må tas på alvor og møtes med relevante tiltak. Dette står ikke i motsetning til å erkjenne at kvinner fortsatt møter dokumenterte, kjønnsspesifikke utfordringer.
Offentlige utredninger viser betydelige forskjeller innen økonomisk makt og ledelse, kvinnehelse, seksuell vold og partnerdrap. På disse områdene er kjønn ikke irrelevant – kjønn er en del av selve problemforståelsen.
En likestillingspolitikk som blir kjønnsnøytral i formen, risikerer derfor å gjøre kjønnet ulikheten rammer mindre synlig.
Likestilling må vurderes ut fra faktiske livsvilkår, maktforhold og dokumenterte forskjeller – ikke bare ut fra formelle rettigheter. Så lenge kvinner fortsatt møter systematiske og kjønnsspesifikke forskjeller på sentrale samfunnsområder, er det nødvendig at lovverket kan erkjenne, synliggjøre og møte disse forskjellene.
Kilder
Prop. 131 LS (2022–2023) – Endringer i foretakslovgivningen mv. (kjønnssammensetning i styret).
NOU 2020:17 – Varslede drap? Partnerdrapsutvalgets utredning.
NOU 2023:5 – Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.
NOU 2024:4 – Voldtekt – et uløst samfunnsproblem.
NOU 2024:8 – Likestillingens neste steg – Mannsutvalgets rapport.
Statistisk sentralbyrå (SSB).
Institutt for samfunnsforskning / CORE – Senter for likestillingsforskning.
Fremskrittspartiets egne politiske uttalelser om likestilling, kvotering og kjønnsnøytral likestillingslov.
Med vennlig hilsen
Feministisk Initiativ F! Norge
Ulla Lise Johansen
Leder
Norges Kvinnelobby Ung · 28. september 2026Innspill på representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Norges Kvinnelobby Ung er et nasjonalt nettverk av kvinner under 30 år. Nettverket er en del av Norges Kvinnelobby, paraplyorganisasjonen for organisasjoner som arbeider for jenters og kvinners rettigheter og livsvilkår i Norge. Norges Kvinnelobby Ung består av engasjerte kvinner fra hele Norge, i alderen 16 til 30 år. Nettverket rommer medlemmer med ulike bakgrunner, erfaringer, interesser og ståsteder, og representerer dermed et bredt spenn av unge kvinners livssituasjoner og perspektiver i Norge.
Overordnede innspill til komiteen
Norges Kvinnelobby Ung er imot forslaget.
Vi stiller spørsmål ved om alt som trekkes frem i forslaget er likestillingsutfordringer som vil løses ved en endring av formålsparagrafen, og ber Stortinget og komiteen gjøre en kritisk vurdering av dette.
Som unge kvinner er vi bekymret for at fremtidens likestillingspolitikk blir kjønnsnøytral. Vi behøver fremdeles et lovverk som tar høyde for kjønn, kjønnede utfordringer og er kjønnssensitiv. Strukturelle forskjeller i samfunnet rammer fremdeles kvinner og menn ulikt.
Signaleffekten en slik endring vil ha, både internasjonalt og til norske ungdommer, er alvorlig. Globalt ser vi et tilbakeslag hvor kvinner og jenter fratas rettigheter og likeverd. Dersom norske myndigheter fratar kvinners særskilte beskyttelse i loven, vil det kunne brukes for å støtte opp om anti-feminisme og anti-rettighetsbevegelser blant ungdom i Norge.
Endring av loven bør ikke gjøres uten en utredning.
Bakgrunn
Norges Kvinnelobby Ung er imot representantforslaget om å endre formålsparagrafen i Likestillings- og diskrimineringsloven.
Vi stiller oss sterkt uenig i samtidsdiagnosen som representantforslaget fremmer, samt premissene som underbygger argumentasjonen for en stadig kjønnsnøytralisering av lovverket. Norges Kvinnelobby Ung anerkjenner og er enig i at gutter og menn står overfor utfordringer som må tas på alvor av politikerne. Vi setter imidlertid spørsmålstegn ved om alt som trekkes frem i representantforslaget har med kjønnslikestilling og diskriminering å gjøre. Flere av utfordringene det pekes på er ikke nødvendigvis forsårsaket av strukturell og gjennomgående diskriminering på bakgrunn av menns kjønn, slik for eksempel seksuell trakassering av kvinner er.
Vårt standpunkt er at mange av utfordringene menn møter på, ikke nødvendigvis er relevante for formålsparagrafen. At menn er i mindretall i høyere utdanning er et sentralt poeng i forslaget. Det bør derimot stilles spørsmål ved om dette er et likestillingsproblem, i motsetning til et utdanningspolitisk problem, og ikke minst hvorvidt en kjønnsnøytralisering av diskrimineringsloven vil forbedre menns fremtidsutsikter innen utdanning.
Ingen andre alternativer er gode
Som det poengteres i representantforslaget er det fortsatt en vei å gå for kvinners likestilling i Norge, og det er nettopp derfor vi er imot forslaget. Det er ingen andre alternativer enn å beholde formålsparagrafen slik den er i dag, som kan sikre reell likestilling og beskytte mot diskriminering. En endring av formålsparagrafen vil bidra til en svekkelse av likestillingspolitikken og vil ha alvorlige konsekvenser for oss unge i fremtiden.
Vi er videre bekymret for at en kjønnsnøytral likestillingslov vil sette menns liv og erfaringer som den normative standarden. Dette er problematisk for kvinners beskyttelse fra diskriminering. “Kvinnenormen” som legges til grunn i saker med seksuell trakassering vil ved en slik endring svekkes. Kvinner har vært og forblir en særskilt gruppe som behøver særskilte hensyn i flere kontekster, og formålsbestemmelsen bør derfor beholdes slik den er i dag.
Et tydelig signal internasjonalt og til norsk ungdom
Representantforslaget argumenterer med at likestillingspolitikken må ta utgangspunkt i virkeligheten slik den faktisk ser ut. Det er vi enige i. Norges Kvinnelobby Ung etterspør derfor en kjønnssensitiv, ikke en kjønnsnøytral, likestillingspolitikk. Norge bør fremme en likestillingspolitikk som sikrer at vi unge kvinner ikke holdes tilbake eller forskjellsbehandles i kraft av vårt kjønn. I dag er realiteten at det finnes flere krefter som mobiliserer for en innskrenking av kvinners rettigheter. En endring i lovbestemmelsen vil for dem trolig forstås som en seier.
Når kvinner fjernes fra formålsbestemmelsens eksplisitte prioritering, sender det et politisk signal om at den særskilte likestillingskampen for kvinner er et tilbakelagt kapittel. Det er et alvorlig signal å sende i en tid hvor kvinners rettigheter trekkes tilbake i stormfart på verdensbasis. Internasjonale bevegelser mot kvinners og minoriteters rettigheter viser tydelig at vi ikke kan ta våre rettigheter for gitt. Rettighetene vi har i dag er ikke sikre rettigheter i fremtiden. Dette representantforslaget er et tydelig eksempel på at kvinners rettigheter og beskyttelse trues, også i Norge. Det er bekymringsverdig.
Å endre formålsparagrafen sender et tydelig signal internasjonalt. Verdens land observerer Norges kvinnepolitikk med haukeblikk. Norge har internasjonale forpliktelser gjennom FNs kvinnekonvensjon (CEDAW), som konkluderer med at likestilling mellom kvinner og menn er et kontinuerlig arbeid. Norge har fått kritikk for kjønnsnøytralisert språk i lovverket. Slik likestillingsfeltet ser ut i dag har det aldri vært viktigere at et av de fremste likestilte landene går i bresjen for å bevare og forbedre likestillingen. Vedr. vårt poeng om signaleffekten vil det være svært ødeleggende for likestillingskampen om Norge kjønnsnøytraliserer en lovnad som dette.
Vi ønsker at politikerne skal tenke over hvilken signaleffekt en slik endring vil ha på norske ungdommer - fremtidens demokratiske borgere. Norske ungdommer, spesielt unge gutter, ser allerede mye anti-feminisme og anti-rettighetsinnhold på sosiale medier. Ifølge en rapport fra FHI, svarer 10-20% av unge menn i Norge at likestillingen er ført for langt. I en studie ved ISF fant de at menn som mener likestillingen er ført for langt, også støtter tradisjonell kjønnsrollefordeling i hjemmet. Det bekymrer oss unge kvinner.
Om Stortinget nå vedtar en slik endring, vil det bekrefte mange unge gutters idé om at en likestillingspolitikk som også styrker kvinners rettigheter ikke trengs, ifølge landets politikere og makthavere - og det mener vi vil svekke tilliten til likestillingspolitikken i befolkningen.
Kilder:
https://www.fhi.no/publ/2026/holdninger-til-likestilling-mellom-menn-og-kvinner-blant-unge-i-norden/
https://www.samfunnsforskning.no/nyheter/2026/menn-likestilling.html
Norges Kvinnelobby · 28. september 2026Innspill til rep.forslag om kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov - Norges kvinnelobby
I Representantforslag 280 S (2025–2026) foreslår representanter fra FrP at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral
Norges kvinnelobby (NKL) har følgende innspill til komiteens behandling av forslaget:
Overordnede innspill:
Norges kvinnelobby er mot forslaget.
Den foreslåtte endringen vil svekke diskrimineringsvernet og kjønnsperspektivet i likestillingsarbeidet.
Omfattende strukturelle forskjeller i samfunnet rammer kvinner og menn ulikt, og et tydelig kjønnsperspektiv i formålsparagrafen er fortsatt nødvendig for å synliggjøre og motvirke disse.
Kvinner og jenter blir idag fratatt rettigheter og likeverd og rammes av tilbakeslag globalt. Å svekke kvinners rettigheter og diskrimineringsvern i norsk lovverk vil ikke bare føre til direkte negative konsekvenser for kvinner nasjonalt, men også gi negative signaler internasjonalt.
En kjønnsnøytral formålsparagraf går mot tidligere anbefalinger fra CEDAW.
Endring av loven bør ikke gjøres uten en utredning.
Bakgrunn:
Forslagsstillerne mener likestillingspolitikken må ta utgangspunkt i den reelle situasjonen i samfunnet. Det mener også NKL.
Den reelle situasjonen i samfunnet er at kvinner og menn ikke er likestilt i Norge. Vi deler forslagsstillers oppfatning av at både kvinner og menn har særskilte utfordringer, men ikke at samfunnet har utviklet seg i en retning der kvinners stilling står så sterkt at kvinners særstilling i formålsparagrafen kan fjernes.
Likestillingsarbeidet i Norge har i flere tiår vært preget av en oppfatning av at “vi er på vei mot” at kvinner og menn er likestilt, mens realiteten har vist at fremgangen på mange områder går svært sakte. På en del områder har utviklingen stoppet opp eller går bakover. For eksempel er menn fortsatt overrepresentert i en rekke makt- og beslutningsposisjoner, og ved siste stortingsvalg gikk andelen kvinnelige representanter ned fra 45 til 41 prosent.
Kvinner har fortsatt lavere samlet livsinntekt og lavere pensjonsopptjening, samt et større omsorgsansvar som ofte påvirker begge nevnte økonomiske faktorer betraktelig. En ny undersøkelse, utarbeidet av Oslo Economics, viser at inntektsgapet mellom kvinner og menn fremdeles er stort i dag, og at det er kvinner som kommer dårligst ut økonomisk.
Kvinner og jenter rammes også av kjønnsbasert vold, inkludert alvorlig vold i nære relasjoner og seksuell vold. Dette påvirker flere sentrale faktorer i kvinners liv, som blant annet tilknytning til arbeidslivet, psykisk og fysisk helse, økonomisk og personlig frihet og selvstendighet.
I mange tilfeller er lovverk, tjenester og reguleringer formet ut fra menns behov, uten at det er tatt høyde for at kvinner kan ha andre behov eller risikofaktorer. Dette gjelder eksempelvis helsetjenester basert på kunnskap og forskning på mannlig anatomi og fysikk, og reguleringer i arbeidsmiljøloven/rettigheter ved arbeidsskade som er utformet på en måte som er tilpasset arbeidsskade menn utsettes for i industrien, men i svært liten grad er tilpasset feks. belastningslidelser ved kvinnedominert arbeid, som i helse- omsorg og serviceyrker.
Internasjonale forpliktelser og signaleffekt
Formålsparagrafens kjønns- (og minoritets)perspektiv er basert på historiske og dagsaktuelle strukturer og maktanalyser.
Å fjerne kvinner fra formålsbestemmelsen signaliserer at disse strukturene ikke lenger finnes i tilstrekkelig grad til at de er nødvendige å påpeke. Det stemmer ikke med realiteten, slik eksemplene over illustrerer.
Videre er Norge internasjonalt forpliktet til å jobbe for faktisk likestilling gjennom ratifiseringen av FNs kvinnekonvensjon. Formålsparagrafen er et godt verktøy for å jobbe for faktisk likestilling.
CEDAW-komiteen har ved flere anledninger uttrykt bekymring for Norges omfattende bruk av kjønnsnøytralt språk i lovgivning og politikk, og pekt på at dette kan skape barrierer for å identifisere og motvirke diskriminering av kvinner. En endring i formålsparagrafen der kvinners særstilling fjernes, vil være en direkte motarbeidelse av FNs anbefalinger.
Globale tilbakeslag
Norges kvinnelobby understreker at det er stort behov for å motvirke pågående globale tilbakeslag mot kvinners rettigheter.
En av fire av verdens regjeringer rapporterte om tilbakeslag for kvinners rettigheter i 2024, i følge en rapport fra UN Women i 2024. Rapporten "Opposition to gender equality in the Nordic countries" (2026) fra The Nordic Council of Ministers” viser at tilbakeslagene også påvirker oss i Norden. Kartleggingen av aktører fra sivilsamfunnet, akademikere og offentlig ansatte viste blant annet at en stor andel av aktørene rapporterte at motstanden mot bl.a. kjønnslikestilling hadde ført til økt selvsensur; og at de hadde trukket seg fra offentlige debatter, påvirkningsarbeid og andre arenaer der tematikken var relatert relatert til kjønn.
Norges kvinnelobby understreker at det fremdeles er behov for tydelig kjønnsperspektiv i lovverk og politikk, mer aktiv politikk og flere virkemidler for å fremme likestilling mellom menn og kvinner - ikke færre slik det foreslås i representantforslaget.
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 28. september 2026Likestillings- og diskrimineringsombudets høringsinnspill
Likestillings- og diskrimineringsombudet mener at en kjønnsnøytral tilnærming til likestillingsarbeid er uheldig og fører til mindre treffsikre tiltak, noe som verken gagner kvinner eller menn. Likestillingsutfordringer rammer både kvinner og menn, og de rammer kvinner og menn ulikt. Dermed er det vesentlig å legge et kjønnsperspektiv til grunn i politikkutformingen. Ulike minoritetsgrupper og kvinner har vært, og er fortsatt, særlig sårbare for diskriminering. Samtidig er det viktig at formålsparagrafen reflekterer at også menn har likestillingsutfordringer og at loven gjelder også for menn.
Istedenfor å gjøre formålsbestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral, argumenterer vi for en revidert formålsparagraf som uttrykkelig nevner både kvinner og menn. På bakgrunn av dette ønsker vi derfor å komme med et nytt forslag til formulering av formålsparagrafen i likestillings- og diskrimineringsloven. Vårt forslag til endring i formålsparagrafen er følgende (ny tekst markert i fet):
§1 tredje ledd
Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og menns stilling der det finnes ulikhet som er til hinder for likestilling og som har sammenheng med kjønn, herunder kjønn i kombinasjon med andre diskrimineringsgrunnlag. Loven tar også særlig sikte på å bedre minoriteters stilling. Loven skal bidra til å bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer, og hindre at nye skapes. Loven tar videre sikte på å endre strukturer og praksiser som bygger på skadelige stereotypiske forståelser av de vernede diskrimineringsgrunnlagene, og kombinasjoner av disse grunnlagene.
Vi foreslår ingen endringer i formålsparagrafens første og andre ledd, som lister opp alle diskrimineringsgrunnlagene som er omfattet av loven, og som definerer hva som menes med likestilling.
Ombudet mener:
En kjønnsnøytral likestillingslov sender feil signal og bidrar til å tilsløre at kvinner og menn fortsatt har ulike utfordringer og manglende likestilling.
En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse vil videre være i tråd med anbefalinger fra CEDAW-komiteen, som har uttrykt bekymring for at norsk lovgivning i for stor grad er kjønnsnøytral.
En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse vil kommunisere tydelig at likestillingsprosjektet er et viktig verktøy for sikre at også menn kan leve gode liv.
Å nevne menn spesifikt i formålsbestemmelsen, kan bidra til å skape bredere oppslutning om likestillingsprosjektet, noe som vil gagne både kvinner og menn.
Hva sier dagens formålsbestemmelse og hva betyr den i praksis?
Likestillings- og diskrimineringslovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle lovens vernede grunnlag, herunder kjønn, som selvfølgelig omfatter både menn og kvinner. Menn er altså allerede i dag en del av lovens formålsbestemmelse. Dette følger av loven § 1 første ledd. Formålsbestemmelsen viser hva som er lovgivers hensikt med loven basert på problemforståelsen på feltet. Formålsbestemmelsen gir også en ramme ved tolkningen av de øvrige bestemmelsene i loven, men den gir ingen grupper særlige rettigheter. For eksempel er både kvinner og menn like beskyttet av diskrimineringsforbudene i loven, og tiltak som positiv særbehandling kan brukes i like stor utstrekning for kvinner og menn, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Det er derfor ikke nødvendig å endre formålsbestemmelsen for å gi menn rettslig beskyttelse mot diskriminering eller for å kunne jobbe aktivt for å fremme likestilling for menn.
Samfunnsdebatten de siste årene tyder likevel på at mange oppfatter at likestillings- og diskrimineringsloven kun gjelder for kvinner, eller at likestillingsprosjektet ikke omfatter menn. Dette kan blant annet skyldes at siste ledd i formålsbestemmelsen sier at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling. Dette er grunnen til at vi mener det er viktig at menn nevnes eksplisitt i formålsparagrafen. Dette utdyper vi under.
Formålsparagrafen bør ikke gjøres kjønnsnøytral
En kjønnsnøytral formålsbestemmelse kan styrke en oppfatning om at vi er i mål med likestilling mellom kjønnene; at kvinner og menn har lik makt, lik frihet og like muligheter. Dette stemmer ikke, og vi mener derfor at en slik oppfatning er problematisk. Forestillingen om at vi er i mål med kvinners likestilling, eller at likestillingen har gått for langt, er i seg selv et hinder i arbeidet med kjønnslikestilling og ufordelaktig for begge kjønn. Vi mener at en kjønnsnøytral likestillingslov sender feil signal og bidrar til å tilsløre at kvinner og menn fortsatt har ulike utfordringer og manglende likestilling. Hvis vi later som om likestillingsutfordringene er de samme for alle, blir de reelle forskjellene vanskeligere å få øye på. Da risikerer vi at verktøyene som brukes for å kjempe for likestilling blir svakere, fordi problemene ikke er tydelig definert.
Likestilling for kvinner forutsetter likestilling for menn, og omvendt. God likestillingspolitikk forutsetter at man både ser på menns og kvinners situasjon, og at dette ses i sammenheng. Vi trenger derfor en kjønnsspesifikk formålsbestemmelse som signaliserer dette.
Selv om likestilling for kvinner og jenter har kommet langt i Norge, ser vi at utviklingen på noen områder går i feil retning og at det er sterk motstand mot kjønnslikestilling (backlash). Eksempler på dette er holdninger til kvinners rettigheter nasjonalt og internasjonalt, teknologi-fasilitert vold mot jenter og kvinner, og omfang av seksuell vold og trakassering. En kjønnsspesifikk formålsparagraf kan bidra til å motvirke dette tilbakeslaget mot likestillingen.
En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse vil videre være i tråd med anbefalinger fra CEDAW-komiteen, som har uttrykt bekymring for at norsk lovgivning i for stor grad er kjønnsnøytral[1]. Kritikken fra CEDAW-komiteen begrunnes med at kjønnsnøytralitet kan være et hinder for å beskytte kvinner mot diskriminering og for å oppnå reell likestilling.
Internasjonalt er kjønnslikestilling som menneskerettighet og multilateralisme som system under sterkt press. Denne utviklingen ser vi også i Norge. Dersom Norge fortsatt skal anses som et foregangsland på likestilling, og vil sende et signal som et land som ønsker å overholde sine menneskerettslige forpliktelser, er det viktig at vi ikke vedtar en kjønnsnøytral formålsbestemmelse.
Formålsparagrafen bør uttrykkelig nevne også menn
Ombudet mener at det bør komme tydeligere frem at også menn er omfattet av lovens formålsbestemmelse. En slik endring vil synliggjøre hva som allerede i dag følger av loven. Det vil også være et signal til samfunnet og til de som har plikter til å jobbe aktivt for likestilling at også menns spesifikke likestillingsutfordringer eksisterer og må tas på alvor og at de må jobbes med.
Menn opplever også likestillingsutfordringer. For eksempel faller flere menn enn kvinner ut av skole og utdanning, og menn sliter oftere med rusproblemer enn kvinner. Som Mannsutvalget påpeker i sin utredning, kan menn også oppleve å komme dårligere ut i muligheten til å være likestilte omsorgspersoner for sine barn, og i møte med deler av det offentlige tjenesteapparatet. Det er viktig å ta disse likestillingsutfordringene på alvor.
En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse som også nevner menn, vil signalisere tydelig at likestillingsprosjektet ikke bare skal ivareta kvinners rettigheter. En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse vil kommunisere tydelig at likestillingsprosjektet er et viktig verktøy for sikre at også menn kan leve gode liv.
På noen områder kommer både kvinner og menn dårlig ut, men på ulike måter og av ulike grunner. Et eksempel på dette er helsevesenet, der det er store kjønnsforskjeller. Kvinner kommer dårligere ut fordi det mangler forskning og kompetanse i helsevesenet på kvinnehelse. Samtidig er det mange menn som ikke oppsøker eller blir fanget opp av helsetilbud innenfor psykisk helse. En kjønnsspesifikk formålsbestemmelse som viser til ulikhetens betydning for likestilling, vil sikre en nyansert tilnærming til disse spørsmålene og gi føringer for når det kreves tiltak.
En internasjonal demokratiundersøkelse viser at andelen norske gutter som støtter opp om likestilling falt med 17 % fra 2016 til 2022 [2]. Det å nevne menn spesifikt i formålsbestemmelsen, kan bidra til å skape brede oppslutning om likestillingsprosjektet, noe som vil gagne både kvinner og menn.
Elementer som bør inngå i formålsbestemmelsen
Bestemmelsen bør nevne både kvinner og menn, av grunner som nevnt over.
Bestemmelsen bør vise til myndighetenes plikt til å avskaffe kjønnsstereotypier som kan danne grunnlag for diskriminering, vold og trakassering på grunn av kjønn. CEDAW forplikter statene til å endre strukturer som bygger på stereotype eller hierarkiske forståelser av menn og kvinner[3]. Norske myndigheter har altså en plikt til å avskaffe skadelige stereotypier knyttet til kjønn, ettersom disse stereotypiene kan føre til diskriminering og trakassering av enkeltpersoner og grupper. Dette strukturelle vernet er altså også relevant for menn,[4] fordi kjønnsstereotypier også kan være skadelige for menn.
Bestemmelsen bør påpeke at likestillingsutfordringer krever en nyansert tilnærming, og den bør reflektere at kvinner og menn har ulike utfordringer av ulike grunner – også innenfor samme samfunnsområde. Det som må være førende for hvilke situasjoner som krever tiltak, er hvilken betydning ulikheter mellom kjønnene har for likestillingen. Bestemmelsen bør også vise til at likestillingsutfordringer knyttet til kjønn må ses i sammenheng med andre kjennetegn (for eksempel funksjonsevne, alder eller etnisitet), ettersom kjønn ofte virker sammen med andre diskrimineringsgrunnlag (interseksjonalitet).
[1] Se komiteens konkluderende observasjoner til Norges tiende periodiske rapport avsnitt 14 og 15 (CEDAW/C/NOR/CO/10).
[2] Undersøkelsen oppsummert i sak fra NRK: https://www.nrk.no/trondelag/gutter-i-niende-klasse-er-skeptiske-til-at-menn-og-kvinner-skal-ha-like-rettigheter-1.17453728
[3] Se konvensjonens artikkel 5a.
[4] Anne Hellum argumenterer for dette i sin artikkel «Hvem er vernet av FNs kvinnekonvensjon? Om samspill mellom teori, politikk og fortolkningspraksis» publisert i Festskrift till Åsa Gunnarsson (2024) av Tjernberg, Trenta og Dimitrievski (red.)
Kvinneaktivistene Oslo · 28. september 2026Oppretthold kvinners særstilling i Likestillings- og diskrimineringsloven
Høringsinnspill til representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskriminerings lov
I Representantforslag 280 S (2025–2026) foreslår representanter fra FrP at Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med «forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral».
Kvinneaktivistene Oslo er sterkt imot å fjerne kvinners særstilling fra Likestillings- og diskrimineringsloven. Det vil gi et helt feil signal om at kvinner som gruppe ikke er diskriminert og at Norge er et likestilt samfunn. Det vil undergrave arbeidet for kvinners rettigheter, svekke kvinners diskrimineringsvern og kvinneperspektivet i likestillingsarbeidet.
Forslaget baserer seg på en manglende analyse av makt og strukturelle forhold og viser ingen forståelse for undertrykkingen kvinner utsettes for utelukkende i kraft av å være kvinne.
Kvinneaktivistene Oslo mener overordnet at det er feil å kalle alle utfordringer menn står i som kjønn for «likestillingsutfordringer» som om alle menns utfordringer har å gjøre med likestilling mellom menn og kvinner. Menns utfordringer burde isteden analysert ut fra faktorer som sosial ulikhet, klasse, mannsrollen og ikke minst relasjoner mellom menn.
Likestillings- og diskrimineringsloven skal ikke rette opp alle skjevheter i samfunnet, disse skjevhetene må rettes opp gjennom andre tiltak og lover.
Kvinneaktivistene Oslo vil advare mot å fjerne kvinners særstilling fra Likestillings- og diskrimineringsloven. Vi mener forslaget er lite gjennomtenkt og vil fungere svært negativt for kvinners rettigheter og samfunnsmessige posisjon.
Likestillings- og diskrimineringslovens formålsparagraf slår fast at loven har til særlig hensikt å bedre kvinners og minoriteters stilling. Dette er det som står igjen av den første likestillingsloven fra 1978 som var basert på en forståelse av maktforskjeller mellom kvinner og menn, og behovet for en aktiv likestillingspolitikk som motarbeidet en systematisk undertrykkelse og diskriminering av kvinner.
Likestillingsloven er med andre ord ikke en lov for å rette opp alle skjevheter i samfunnet. Andre skjevheter må tas gjennom andre tiltak og lover. Problemene til grupper av menn og gutter løses ikke ved å fjerne kvinners særstilling i likestillings- og diskrimineringsloven.
Det er ikke første gang at kvinners særstilling blir angrepet. I 2015 foreslo FrPs likestillingsminister Solveig Horne å gjøre Likestillingsloven kjønnsnøytral. Dette vakte mye kritikk og forslaget ble trukket. I lovforslaget som så ble vedtatt i 2017, ble minoriteter (ulike diskrimineringsgrunnlag) inkludert i lovens målparagraf. Det å slå sammen de ulike diskrimineringslovene som behandler minoriteter, med likestillingsloven som dreier seg om å bedre stillingen til kvinner som utgjør halvparten av befolkningen, ble sterkt kritisert av kvinnebevegelsen. Forslaget fikk likevel flertall.
Nå er vi i en situasjon hvor et mannsutvalg i 2024 foreslo som ett av 35 tiltak å fjerne den siste rest av kvinners særstilling i loven. Og nå har altså et parti på Stortinget, FrP, kommet med et representantforslag for å gjøre dette til virkelighet.
Mannsutvalget mente at det å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral ville «ha en positiv signaleffekt»[i] som som en form for oppmuntring til å se på menns problemer. De tenkte ikke på hva slags signaleffekt det vil få i samfunnet for øvrig å fjerne kvinners særstilling fra loven.
Globalt opplever kvinner og jenters rettigheter et tilbakeslag og blir fratatt rettigheter og likeverd. Det å svekke kvinners rettigheter og diskrimineringsvern i «foregangslandet for likestilling mellom kjønnene, Norge», vil ikke bare føre til direkte negative konsekvenser for kvinner nasjonalt, men også gi negative signaler internasjonalt.
Vi vil gjenta ordene til Likestillings og diskrimineringsombudet som var svært presis om de svært negative konsekvensene av å fjerne kvinners særstilling i loven, forrige gang det ble forsøkt innført en kjønnsnøytral Likestillings- og diskrimineringslov:
«Etter ombudets mening er oppfatningen av at vi er i mål på likestilling mellom kjønnene - at kvinner og menn har lik makt, lik frihet og like muligheter – et av de største problemene for arbeidet for likestilling mellom kvinner og menn. Dersom en ny likestillings- og ikke-diskrimineringslov ikke har en formålsparagraf som slår fast at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling, vil det bidra til å svekke problemforståelsen ytterligere, både hos offentlige myndigheter, arbeidsgivere og i samfunnet generelt. Lovens formålsparagraf har en viktig symbolfunksjon og er i tillegg førende i likestillingspolitikken. Den er også en sentral tolkningsfaktor ved rettsanvendelsen, særlig når det gjelder lovligheten av positive særtiltak.»[ii] (vår utheving)
Kvinners særstilling i likestillingsloven brukes med andre ord også aktivt for å forsvare positive særtiltak for kvinner.
Forslaget om å fjerne kvinners særstilling vil svekke arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling mellom menn og kvinner. Kvinneaktivistene Oslo mener at det derfor definitivt må skrinlegges.
Oslo 28. september 2026
Kvinneaktivistene Oslo
www.kvinneaktivisteneoslo.no
[i] NOU 2024:8, s.274: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2024-8/id3035815/
[ii] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing---forslag-til-felles-likestillings--og-diskrimineringslov/id2458435/?uid=826cec96-2a88-4fb5-b709-c8d1745fcc56, s.5
Norsk Kvinnesaksforening (NKF) · 28. september 2026Representantforslag om kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Til Familie- og kulturkomiteen, Stortinget
Høring til Representantforslag om kjønnsnøytral liketillings- og diskrimineringslov
Dokument 8 280 S (2025-2026)
Norsk Kvinnesaksforening (NKF), grunnlagt i 1884, er Norges eldste organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling. NKF er tverrpolitisk og favner politisk bredt og er åpen for alle engasjerte feminister som deler NKF sitt formål.
NKF støtter ikke forslaget om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Forslaget bygger, slik vi oppfatter det, på et forenklet og ensidig analytisk grunnlag som ikke fullt ut tar innover seg og erkjenner at kvinner og menn ikke alltid møter de samme samfunnsstrukturene, maktforholdene eller risikoene. Bakgrunnen for forslaget bygger på en antagelse om at det i hovedsak er menn som diskrimineres. Dette er en oppfatning vi ikke deler.
Likestillingsloven må ta utgangspunkt i faktiske forskjeller. Det er fortsatt betydelige kjønnsforskjeller i det norske samfunnet. Kvinner og menn møter ulike utfordringer gjennom livet, og kvinner er fortsatt særlig utsatt på flere sentrale områder. Dette gjelder blant annet økonomisk selvstendighet, likelønn, deltid, pensjon, representasjon i ledende posisjoner, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuell trakassering. At menn samtidig har alvorlige likestillingsutfordringer, er ikke et argument for å gjøre loven kjønnsnøytral.
Kjønnet diskriminering vil bli vanskeligere å identifisere med en nøytral formålsparagraf. Derfor har formålsbestemmelsen betydning. Den gir retning til myndigheter, arbeidsgivere, organisasjoner og andre som skal følge opp loven. Det er en formålsbestemmelse som gir forventning om å ha et særskilt fokus på kvinners likestillingsutfordringer. Det betyr ikke at menns likestillingsutfordringer ikke skal tas på alvor, men etter vår oppfatning vil ikke disse disse best løses ved å svekke kvinners særskilte vern.
I Norge har vi en gjeldende strategi for likestilling mellom kvinner og menn som peker på blant annet økonomisk selvstendighet, et kjønnsdelt arbeidsmarked, vold og helse som sentrale likestillingsutfordringer. Dette understreker at vi fortsatt trenger en lovgivning som er i stand til å identifiser kjønnede samfunnsutfordringer ut fra et kvinneperspektiv. Norge har forpliktet seg gjennom FNs kvinnekonvensjon (CEDAW) og arbeidet for reell likestilling mellom kvinner og menn, og en kjønnssensetiv lovutforming et viktig virkemiddel i å fremme likestilling.
Dersom målet er å styrke menns stilling i likestillingspolitikken, bør dette gjøres ved å styrke oppmerksomheten om menns konkrete utfordringer, ikke ved å fjerne kvinners særskilte plass i lovens formål og dermed svekke kvinners vern.
Et vedtak om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre lov om likestilling og forbud mot diskriminering kjønnsnøytral vil, etter NKFs oppfatning være kritisk dersom det ikke gjøres uten betydelig mer omfattende vurdering av bakgrunn og konsekvenser.
For Norsk Kvinnesaksforening (NKF)
28. september 2026
Mimmi Kvisvik, nestleder
BarnetsRett · 27. september 2026BarnetsRett – er for en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Høringsinnspill fra BarnetsRett
Dokument 8:280 S (2025–2026) – Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Til: Stortingets familie- og kulturkomité
Avsender: Morten Kvam, leder av BarnetsRett
Privat e-post: [email protected]
Organisasjon: [email protected]
Dato: 27. september 2026
Om BarnetsRett
BarnetsRett er en ny, uavhengig organisasjon med barnets beste og barns rettssikkerhet som utgangspunkt. Organisasjonen arbeider særlig med barns rett til familieliv, foreldrekonflikter, kontaktbrudd, foreldrefremmedgjøring og myndighetenes plikt til å sikre forsvarlige, individuelle og rettssikre vurderinger i saker som berører barn og foreldre.
BarnetsRett er ny som organisasjon, men kunnskapsarbeidet som ligger bak er omfattende. Over tid er det gjennomført en bred gjennomgang av norsk lovgivning og rettspraksis, Grunnloven, FNs barnekonvensjon, EMK og relevant praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD), samt norsk og internasjonal forskning og ulike modeller for håndtering av alvorlige foreldrekonflikter og kontaktbrudd.
Arbeidet er samlet i et større reform- og kunnskapsprosjekt på over 400 000 ord fordelt på mer enn 160 kapitler. Materialet omhandler blant annet barnets beste, retten til familieliv, statens positive forpliktelser etter EMK artikkel 8, diskrimineringsvernet etter artikkel 14, gjennomføring av avgjørelser, foreldrefremmedgjøring og kontaktbrudd, delt bosted, rettssikkerhet i foreldretvister og erfaringer fra andre lands lovgivning og tiltak.
Som del av kunnskapsgrunnlaget viser BarnetsRett også til Artikkel8.no, som gir en systematisert inngang til EMD-praksis om EMK artikkel 8, familieliv og statens positive forpliktelser.
BarnetsRett.no er under ferdigstillelse og lanseres om kort tid. Organisasjonen er allerede tilgjengelig på Facebook: https://www.facebook.com/barnetsrett.
Prosjektet er i sluttfasen og vil bli publisert på BarnetsRett.no. Ambisjonen er ikke bare å beskrive problemer, men å samle rettskilder, forskning og erfaringer og omsette dette til konkrete forslag til hvordan barns og foreldres rettssikkerhet kan styrkes i Norge.
BarnetsRett ønsker at kunnskapsgrunnlaget skal være tilgjengelig for Stortinget, regjeringen, forvaltningen og relevante fagmiljøer. Vi stiller derfor gjerne det samlede materialet til disposisjon for familie- og kulturkomiteen og bidrar med ytterligere dokumentasjon der komiteen finner dette relevant.
1. Hva representantforslaget reiser
Dokument 8:280 S (2025–2026), fremmet av Simen Velle, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Silje Hjemdal, ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Forslagsstillerne viser til den store samfunnsutviklingen siden 1970-tallet og til at likestillingsutfordringer i dag kan ramme både kvinner og menn. Samtidig fremhever de at kvinner fortsatt møter alvorlige utfordringer på blant annet kvinnehelse, vold og negativ sosial kontroll. Deres prinsipielle spørsmål er om lovens formål i 2026 fortsatt bør angi at loven «særlig» tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, eller om lovens overordnede utgangspunkt bør være kjønnsnøytralt.
For BarnetsRett er dette særlig relevant fordi loven gjelder på alle samfunnsområder, og fordi kjønn og omsorgsoppgaver allerede er uttrykkelige diskrimineringsgrunnlag.
2. BarnetsRetts standpunkt – lovgivningen bør være kjønnsnøytral
BarnetsRett støtter intensjonen i Dokument 8:280 S om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral. Etter vårt syn bør hovedregelen være at norsk lovgivning omtaler mennesker, borgere, foreldre og omsorgspersoner uten å tillegge dem forskjellige rettslige utgangspunkter ut fra om de er kvinner eller menn.
Et moderne diskrimineringsvern bør ta utgangspunkt i mennesket og den konkrete diskrimineringen. Kvinner og menn skal ha samme rett til vern. BarnetsRett mener derfor at lovgivningen som hovedregel bør være kjønnsnøytral. Dersom kjønn unntaksvis skal angis uttrykkelig, bør det kunne begrunnes konkret som saklig og nødvendig ut fra bestemmelsens formål. En generell antakelse om at ett kjønn som gruppe alltid er mer utsatt eller mer beskyttelsesverdig enn det andre, bør ikke være tilstrekkelig.
Dette innebærer ikke at dokumenterte problemer som i praksis rammer kvinner eller menn ulikt skal ignoreres. Tvert imot skal myndighetene kunne rette målrettede og forholdsmessige tiltak mot faktiske problemer. Men slike tiltak bør begrunnes i dokumenterte behov og vurderes etter lovens alminnelige regler – ikke følge av at selve lovens overordnede formål gir ett kjønn en generell særstilling.
På familieområdet er prinsippet særlig viktig. Staten skal ikke møte en mor med ett rettslig eller faktisk utgangspunkt og en far med et annet bare fordi de er kvinne og mann. Begge skal møtes som foreldre og individuelle omsorgspersoner. Omsorgsevne, tilknytning, troverdighet, risiko og betydningen av relasjonen mellom barnet og forelderen må vurderes på grunnlag av faktiske og individuelle forhold.
BarnetsRett mener derfor at regjeringens videre arbeid bør bygge på et klart utgangspunkt: Likestillings- og diskrimineringslovgivningen skal beskytte kvinner og menn på like vilkår. Lovteksten bør være kjønnsnøytral med mindre det foreligger en konkret begrunnelse som oppfyller lovens krav om saklig formål, nødvendighet og forholdsmessighet til noe annet. Eventuell forskjellsbehandling eller positiv særbehandling må kunne begrunnes konkret etter lovens vilkår.
For BarnetsRett handler dette ikke om å redusere kvinners rettigheter. Det handler om å sikre at de samme grunnleggende rettighetene og det samme diskrimineringsvernet gjelder for alle.
3. Barnets beste må være utgangspunktet på familieområdet
På familieområdet må diskusjonen om likestilling begynne med barnet. Barnets beste kan ikke reduseres til et spørsmål om lik behandling av voksne. Barnet er en selvstendig rettighetshaver, og avgjørelser må bygge på barnets konkrete omsorgssituasjon, trygghet, relasjoner og behov.
Samtidig er det vanskelig å forene et krav om individuelle vurderinger med automatiske forestillinger om hva en mor eller en far er, eller hvilken omsorgsrolle de forventes å ha. En forelder bør vurderes ut fra faktiske omsorgsevner og barnets faktiske relasjon til vedkommende, ikke ut fra kjønn.
Et kjønnsnøytralt utgangspunkt og hensynet til barnets beste er derfor ikke motsetninger. Kjønnsnøytralitet kan være et vern mot stereotype utgangspunkter, mens barnets beste krever at relevante forskjeller, risiko og individuelle forhold faktisk vurderes.
4. EMK artikkel 8 og 14 – familieliv og diskriminering
Den europeiske menneskerettskonvensjonen gir et viktig rettslig bakteppe. EMK artikkel 8 beskytter retten til respekt for privat- og familieliv. Artikkel 14 krever at rettighetene etter konvensjonen sikres uten diskriminering, blant annet på grunn av kjønn.
EMD har i flere saker behandlet forskjellsbehandling mellom kvinner og menn i spørsmål som direkte påvirker organiseringen av familielivet. Domstolens praksis innebærer ikke at Norge er folkerettslig forpliktet til å vedta akkurat den lovendringen som foreslås i Dokument 8:280 S. Praksisen viser derimot at kjønnsbasert forskjellsbehandling innenfor familielivet krever en reell og tilstrekkelig begrunnelse, og at tradisjonelle kjønnsroller eller generelle antakelser ikke uten videre kan begrunne ulik behandling.
5. Konstantin Markin mot Russland
I storkammerdommen Konstantin Markin mot Russland (2012) gjaldt saken en mannlig militært ansatt som ble nektet foreldrepermisjon, mens kvinnelige militært ansatte hadde slik rett. EMD fant krenkelse av artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8.
Domstolen fremhevet at menn og kvinner, når det gjelder foreldrepermisjon etter den biologisk betingede perioden rundt fødselen, befinner seg i sammenlignbare situasjoner som omsorgspersoner. EMD avviste at generelle kjønnsstereotypier kunne gi tilstrekkelig grunnlag for forskjellsbehandlingen.
For BarnetsRett er prinsippet viktig: På områder som gjelder foreldres omsorg for barn må vurderingen ta utgangspunkt i funksjon, omsorg og konkrete forhold – ikke en automatisk antakelse om at mor og far har ulike roller fordi de er kvinne og mann.
6. Gruba m.fl. mot Russland og videre EMD-praksis
I Gruba m.fl. mot Russland (2021) gjaldt saken mannlige polititjenestemenn som i praksis hadde dårligere adgang til foreldrepermisjon enn kvinnelige kolleger. EMD fant også her krenkelse av artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8. Domstolen gjentok at stereotypien om kvinnen som den primære omsorgspersonen og mannen som hovedforsørger ikke er tilstrekkelig begrunnelse for forskjellsbehandling.
Beeler mot Sveits (storkammer, 2022) illustrerer på sin side hvordan ytelser og regler som påvirker organiseringen av familielivet kan bringes inn under artikkel 14 sammenholdt med artikkel 8. Samlet viser praksisen at kjønn, familieliv og omsorgsroller må vurderes med stor rettslig varsomhet.
7. Norsk likestillings- og diskrimineringsrett
Likestillings- og diskrimineringsloven § 1 sier at lovens formål er å fremme likestilling og hindre diskriminering. Likestilling defineres som likeverd, like muligheter og like rettigheter. Samtidig sier tredje ledd at loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling.
Etter § 6 er diskriminering blant annet på grunn av kjønn og omsorgsoppgaver forbudt. §§ 7 og 8 regulerer direkte og indirekte forskjellsbehandling. § 9 åpner for forskjellsbehandling når den har et saklig formål, er nødvendig og ikke uforholdsmessig inngripende. § 11 åpner dessuten for positiv særbehandling når lovens vilkår er oppfylt.
Dette er viktig for vurderingen av representantforslaget: Et kjønnsnøytralt overordnet utgangspunkt behøver ikke bety at all forskjellsbehandling forbys eller at faktiske ulikheter mellom kvinner og menn skal ignoreres. Det rettslige spørsmålet er hvordan formålsbestemmelsen bør utformes samtidig som loven fortsatt kan håndtere dokumentert diskriminering og tillate saklig og forholdsmessig særbehandling.
8. Særlig om foreldre og offentlig myndighetsutøvelse
BarnetsRett mener familieområdet bør inngå uttrykkelig i den videre utredningen. Offentlige organer møter hvert år et stort antall mødre og fedre i saker som berører barn. På dette området kan selv ubevisste forestillinger om kjønn få store konsekvenser.
Det sentrale rettssikkerhetsprinsippet bør være at mor og far møtes som individuelle foreldre og omsorgspersoner. Kjønn bør ikke i seg selv være en indikator på omsorgsevne, troverdighet, tilknytning eller betydningen av relasjonen til barnet.
Dette må samtidig aldri brukes til å bagatellisere vold, overgrep, omsorgssvikt eller andre reelle risikofaktorer. Slike forhold skal undersøkes og vurderes konkret, uavhengig av om den aktuelle forelderen er kvinne eller mann.
9. Hva BarnetsRett ber Stortinget følge opp
BarnetsRett ber Stortinget og regjeringen følge opp representantforslaget med særlig vekt på følgende:
• at likestillings- og diskrimineringslovens overordnede formål gjøres kjønnsnøytralt, slik at kvinner og menn har samme prinsipielle utgangspunkt for diskrimineringsvernet,• at lovgivningen som hovedregel utformes kjønnsnøytralt, og at uttrykkelig kjønnsbasert forskjellsbehandling bare benyttes når vilkårene om saklig formål, nødvendighet og forholdsmessighet er oppfylt,• at familieområdet inngår uttrykkelig i det videre lovarbeidet, slik at mødre og fedre møtes som individuelle foreldre og omsorgspersoner og ikke gjennom kjønnsstereotype antakelser,• at hensynet til barnets beste, barnets rett til familieliv og reelle risikofaktorer fortsatt vurderes konkret og individuelt, uavhengig av foreldrenes kjønn,• og at myndighetene utvikler et bedre kunnskapsgrunnlag om eventuelle kjønnsforskjeller i møte med offentlige tjenester og myndighetsutøvelse på familieområdet.
10. Konklusjon – BarnetsRett støtter en kjønnsnøytral lov
BarnetsRett støtter at Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Vårt prinsipielle utgangspunkt er at lovgivningen skal beskytte individet mot diskriminering, uavhengig av kjønn. Kvinner og menn skal ha samme grunnleggende rettigheter og samme krav på rettslig beskyttelse. Dersom et konkret problem i hovedsak rammer ett kjønn, kan dette begrunne målrettede tiltak når lovens vilkår er oppfylt. Det er noe annet enn å gi ett kjønn en generell særstilling i lovens formål.
På familieområdet betyr dette at mor og far skal vurderes som individuelle foreldre og omsorgspersoner. Barnets beste, barnets rett til familieliv og reelle risikofaktorer skal vurderes konkret. Kjønnsstereotypier skal ikke erstatte individuelle vurderinger.
EMD-praksis avgjør ikke hvordan den norske formålsbestemmelsen må formuleres, men understøtter et sentralt prinsipp i dette høringsinnspillet: Kjønnsbasert forskjellsbehandling i familielivet krever en reell begrunnelse, og tradisjonelle kjønnsroller er ikke i seg selv tilstrekkelige.
BarnetsRett mener derfor at kjønnsnøytralitet bør være hovedregelen i lovgivningen, og at avvik fra dette må kunne begrunnes saklig, nødvendig og forholdsmessig.
Kilder og rettskilder
• Stortinget – Dokument 8:280 S (2025–2026): https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2025-2026/dok8-202526-280s/• Stortinget – saksside, Dokument 8:280 S: https://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=200292• Lovdata – likestillings- og diskrimineringsloven: https://lovdata.no/lov/2017-06-16-51• EMD – Konstantin Markin v. Russia [GC], no. 30078/06, 22.03.2012: https://hudoc.echr.coe.int/?i=001-109868• EMD – Gender Equality factsheet (inkl. Markin og Gruba m.fl.): https://www.echr.coe.int/documents/d/echr/fs_gender_equality_eng• EMD – Beeler v. Switzerland [GC], no. 78630/12, 11.10.2022: https://hudoc.echr.coe.int/?i=002-13821• BarnetsRett – Facebook: https://www.facebook.com/barnetsrett• BarnetsRett – nettside (under ferdigstillelse): https://barnetsrett.no
• Artikkel8.no – systematisert inngang til EMD-praksis om EMK artikkel 8, familieliv og statens positive forpliktelser: https://artikkel8.no/
Morten Kvam
Leder, BarnetsRett
Privat e-post: [email protected]
Organisasjonens e-post: [email protected]
Nettside: https://barnetsrett.no (lanseres snart)
Facebook: https://www.facebook.com/barnetsrett
Morten Kvam – leder av BarnetsRett | Dokument 8:280 S (2025–2026)
Likestillingskameratene · 26. september 2026FEM GODE GRUNNER FOR Å GJØRE LIKESTILLINGSLOVEN KJØNNSNØYTRAL
FEM GODE GRUNNER FOR Å LIKESTILLE KVINNER OG MENN I LIKESTILLINGSLOVEN OG GJØRE LIKESTILLINGSLOVEN KJØNNSNØYTRAL
1. Likestillingslovens formålsparagraf er kjønnsdiskriminerende. Den favoriserer kvinner foran menn i ledd 3. «Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners ….stilling». Ikke menns. Favorisering av ett kjønn foran et annet er ikke likestilling i dag.
2. Likestillingsombudene bekrefter at Likestillingsloven gjør det vanskelig å likestille hensynene til begge kjønn.
· Tidl. Likestillingsombud Bjorstrøm innrømmet i et intervju med Likestillingsnytt i 2021 at «det å snakke om menn passer ikke helt inn i mandatet som likestillingsombudet har nå». Mandatet er å «fremme likestilling og bekjempe diskriminering på grunnlag av kjønn» m.fl. Loven må endres for at det skal «passe inn i likestillingsombudets mandat».
· Tidligere Likestillingsombud Ingse Stabell tolket lovens kvinnefavorisering slik: En kvotering av menn inn i ledige stillinger i kvinnedominerte yrker og bransjer vil svekke kvinners stilling på arbeidsmarkedet. Derfor mente hun at kvotering til fordel for menn – selv i kvinnedominerte yrker – ikke var lovlig, fordi det ville gå imot lovens formålsparagraf. (Norsk biografisk leksikon. Ingse Stabel – jurist – Store norske leksikon). Likestillingsloven må gjøre det like lovlig å kvotere menn som kvinner der det er behov for det.
· Dagens Likestillingsombud Bjørn Erik Thon går i sin høringsuttalelse til NOU 2024:8 innfor å ta inn ordet menn på lik linje med kvinner i Likestillingslovens formålsparagraf for å likestille kjønnene i loven. Det er et fremskritt, men ikke godt nok. Loven må gjøres kjønnsnøytral slik den er i resten av Skandinavia.
3. Kvinneorganisasjonenes motstand/argumentasjon mot å fjerne kvinners forrang i Likestillingslovens formålsparagraf fordi det vil svekke kvinners likestilling og rettigheter viser at kvinnefavoriseringen har en reell kjønnsdiskriminerende effekt med negative konsekvenser for menn. (Kilde: Kvinneorganisasjonenes høringsuttalelser til NOU 2024:8: Likestillingens neste steg.)
4. Kvinnefavoriseringen i Formålsparagrafen har en normdannende effekt på hele likestilllingspolitikken og likestillingsforvaltningen. «Formuleringen som nå står i formålsparagrafen, om å særlig bedre kvinners stilling, gjør at noen av de som jobber med likestillingsintegrering og aktivitets- og redegjørelsespliktene i loven tenker at de primært skal fokusere på kvinners stilling og ikke på begge kjønn.» (Uttalelse av Likestillingsforsker Liza Reisel ved ISF til Kilden.no: Kjønnsnøytral likestillingslov skaper splid)
5. Likestillingspolitikken mister oppslutning fordi den oppfattes som urettferdig av gutter, menn og fedre. Konsekvensene er i ferd med å bli et alvorlig samfunnsproblem. Vi må inkludere gutter og menn, og gjøre likestillingspolitikken relevant for dem», mener forsker Liza Reisel. (Kilden.no: Kjønnsnøytral likestillingslov skaper splid)
FO (Fellesorganisasjonen) · 25. september 2026FOs innspill på representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
FO (Fellesorganisasjonen) er fagforening og profesjonsforbund for 38 000 sosialarbeidere, og organiserer barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere.
FO er et feministisk forbund og mener at likestilling handler om å fremme muligheter for alle kjønn. For å oppnå likestilling må vi ha kunnskap om og målrettede tiltak mot de ulike kjønn sine særegne utfordringer i samfunnet.
Norge trenger en konstruktiv debatt rundt strukturelle utfordringer. Noen hevder at kvinnekamp går på bekostning av menns rettigheter eller at det ikke er behov for å adressere menns særskilte utfordringer så lenge kvinner ikke er likestilte. Dette mener FO er en kunstig konflikt. En helhetlig likestillingspolitikk kan ikke baseres på falske motsetninger. FO mener det må føres en likestillingspolitikk som tar utgangspunkt i prinsipper om rettferdighet og samfunnsdeltakelse på like vilkår, og som har som mål å bryte ned kjønnsstereotypier. Likestillingspolitikken må derfor være flerdimensjonal – det vil si at kjønn ses i sammenheng med andre forhold.
FO mener samtidig at Likestillings- og diskrimineringsloven fremdeles må ha et særskilt søkelys på kvinners stilling i samfunnet. De viktigste likestillingsutfordringene skyldes samfunnsstrukturer som må endres. Holdninger og strukturer som fører til kvinneundertrykking må avdekkes og motarbeides for å oppnå reell likestilling. Derfor er det ikke hensiktsmessig med en kjønnsnøytral formålsbestemmelse i loven. Det er både mulig, og nødvending, å løfte alle kjønns utfordringer med dagens lov. FO støtter derfor ikke forslaget.
Vennlig hilsen
Marianne Solberg, forbundsleder
Tonje Wejden, seniorrådgiver
Skeiv Ungdom · 25. september 2026Skeiv Ungdoms svar på Skriftlig høring om kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Skeiv Ungdom stiller seg positiv til en mer kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
I revidering av loven vil det være svært viktig for Skeiv Ungdom at omfanget av loven ikke svekkes i prosessen med å gjøre den mer kjønnsnøytral. Loven har i dag en særskilt oppgave om å beskytte kvinner og minoriteters rettigheter, og det er viktig at dette fortsetter å være et viktig mål.
Vi ser at mange former for kjønnsbasert diskriminering rammer personer uavhengig av juridisk kjønn.
Deler av dagens lovverk vil få et styrket omfang uten kjønnede ord. For eksempel er det uklart om en transmann som er juridisk mann vil være beskyttet mot diskriminering på bakgrunn av graviditet med dagens lovverk, noe han ville vært med en kjønnsnøytral lov. Det er viktig at vern under graviditet utvides til å gjelde også mennesker som ikke er juridisk kvinne.
Samtidig mener Skeiv Ungdom det er viktig å bevare §34, som angår lik lønn for likt arbeid. All den tid det enda ikke er oppnådd likelønn i Norge er dette en viktig presisering å ha i lovteksten.
Skeiv Ungdom er positive til krav om kjønnsbalanse i offentlige utvalg som en del av aktivt likestillingsarbeid, men mener det bør utredes muligheter for å bruke en mer inkluderende formulering enn “personer av begge kjønn” og “hvert kjønn”, der det kun vises til kvinner og menn.
Skeiv Ungdom takker for muligheten til å gi innspill, og ønsker lykke til med behandling av saken.
FAR Norge · 24. september 2026FAR Norge ønsker kjønnsnøytralt foreldreskap
Høringsinnspill fra FAR
Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
FAR støtter prinsippet om at likestillings- og diskrimineringsloven skal gi kvinner og menn et likeverdig vern.
Likestilling kan ikke være kjønnsnøytral bare når det gjelder plikter og forventninger. Den må også være kjønnsnøytral når det gjelder rettigheter, beskyttelse og hvordan offentlige myndigheter møter mennesker.
For FAR er dette særlig viktig på ett område: foreldreskapet.
Mor og far som likeverdige foreldre
Norsk familiepolitikk har gjennom flere tiår lagt stadig større vekt på at fedre skal delta aktivt i omsorgen for barna sine. Fedrekvote, foreldrepermisjon og endrede forventninger til farsrollen har bidratt til en utvikling FAR støtter.
Men likestillingen må følge foreldrene gjennom hele foreldreskapet – også dersom foreldrene går fra hverandre.
En far som forventes å ta halvparten av omsorgsansvaret mens familien lever sammen, bør som utgangspunkt også møtes som en likeverdig forelder etter et samlivsbrudd.
Det samme gjelder selvfølgelig mor.
Barn har ikke et A- og B-lag av foreldre. Det bør heller ikke samfunnet ha.
Likestilling må også undersøkes i praksis
En kjønnsnøytral lov er viktig, men den er ikke tilstrekkelig dersom vi ikke undersøker hvordan kvinner og menn faktisk behandles.
På familieområdet mangler vi på flere områder et godt nok kunnskapsgrunnlag til å kunne vurdere dette.
FAR mener det blant annet er behov for bedre offentlig statistikk om foreldretvister, herunder utfall i domstolene og utviklingen over tid. Kjønnsdelt statistikk er ikke et mål i seg selv. Det er et verktøy for å undersøke om systemet faktisk behandler kvinner og menn likeverdig.
Dersom vi ikke måler dette, vet vi heller ikke om likestillingen fungerer.
Barnets beste må stå i sentrum
FAR arbeider for likestilling mellom mor og far, men vårt utgangspunkt er barnet.
Barnets beste kan aldri reduseres til en matematisk fordeling mellom foreldrene. Vold, overgrep, alvorlig omsorgssvikt og andre forhold kan selvfølgelig gjøre det nødvendig å begrense en forelders omsorg eller kontakt.
Men foreldrenes kjønn skal ikke være det som avgjør hvilken betydning de tillegges i barnets liv.
Utgangspunktet bør være at mor og far er likeverdige foreldre, og at vurderinger som fraviker dette må bygge på forholdene i den konkrete familien og barnets behov – ikke på tradisjonelle forestillinger om kjønn og foreldreroller.
Fra likestilling i arbeidslivet til likestilling i familien
Norge har kommet langt i arbeidet for likestilling i utdanning og arbeidsliv. FAR mener tiden er inne for å rette større oppmerksomhet mot likestilling også i familien.
Det gjelder hvordan foreldre møtes av familievern, forvaltning, sakkyndige, barnevern og domstoler.
Offentlige tjenester bør ha en grunnleggende forventning om at både mor og far kan være viktige omsorgspersoner for barnet. Eventuelle forskjeller i vurderingen av foreldrene må bygge på individuelle og dokumenterbare forhold – ikke kjønn.
FARs anbefaling
FAR støtter derfor en utvikling mot en tydeligere kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Vi mener samtidig at Stortinget bør:
1. sikre at lovens formål tydelig uttrykker at kvinner og menn har krav på et likeverdig vern mot diskriminering,
2. tydeliggjøre at likestillingsperspektivet også omfatter foreldreskap og familieliv,
3. arbeide for bedre kjønnsdelt statistikk og forskning om hvordan mødre og fedre møtes i offentlige systemer, herunder i foreldretvister, og
4. legge prinsippet om likeverdig foreldreskap til grunn for videre utvikling av familiepolitikken, samtidig som barnets beste alltid skal vurderes konkret.
Likestilling må gjelde begge veier
FAR mener ikke at oppmerksomhet om fedres utfordringer står i motsetning til arbeidet for kvinners rettigheter.
Tvert imot.
Et konsekvent likestillingsprinsipp innebærer at vi reagerer på forskjellsbehandling når kvinner rammes – og når menn rammes.
Vi ønsker et samfunn der mor og far forventes å ta ansvar for barna sine, får mulighet til å gjøre det og møtes som likeverdige foreldre av offentlige myndigheter.
Likestilling mellom mor og far handler til syvende og sist ikke om å vinne rettigheter fra den andre forelderen. Det handler om å sikre barnet to foreldre som samfunnet møter med samme respekt, samme forventninger og samme grunnleggende vern.
FAR Norge
For likestilling mellom mor og far og barns rett til begge foreldre
Parat · 22. september 2026Parats innspill til Dokument 8:280 S (2025–2026)
Parat går mot forslaget om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
FrPs forslag tar utgangspunkt i reelle utfordringer for gutter og menn, blant annet innen utdanning, helse og arbeidsliv. Disse må tas på alvor, men en endring av lovens formålsbestemmelse er etter vår oppfatning feil virkemiddel.
Loven gjelder allerede for alle. Både kvinner og menn er vernet mot diskriminering på grunn av kjønn. At loven særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, innebærer derfor ikke at menn har et svakere rettsvern. Formuleringen synliggjør at enkelte grupper fortsatt møter hindringer som krever særskilt oppmerksomhet.
En kjønnsnøytral formulering kan fremstå som rettferdig, men kan i praksis gjøre eksisterende forskjeller mindre synlige. Kvinner har fortsatt lavere gjennomsnittslønn enn menn, arbeider oftere ufrivillig deltid og er overrepresentert i yrker med betydelige arbeidsbelastninger. Parat har tidligere understreket behovet for målrettede tiltak i kvinnedominerte sektorer, blant annet for å styrke kvinners arbeidshelse.
Alle skal kunne delta i arbeidslivet uten diskriminering og trakassering. Samtidig trengs fortsatt konkrete tiltak for likelønn, hele stillinger og bedre kjønnsbalanse. Et vern som gjelder alle, står ikke i motsetning til en særlig oppmerksomhet på grupper som møter særskilte utfordringer.
Utfordringene som rammer gutter og menn, bør møtes med konkrete tiltak innen skole, helse og arbeidsliv. De løses ikke ved å fjerne lovens oppmerksomhet på kvinner og minoriteter eller ved å sette ulike gruppers behov opp mot hverandre.
Parat anbefaler derfor at Stortinget avviser representantforslaget.
KrF Kvinner · 21. september 2026Kjønn er fortsatt relevant i likestillingspolitikken
Høringssvar fra KrF Kvinner
Til Representantforslag 280 S (2025–2026) om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Sammendrag
KrF Kvinner anbefaler at Representantforslag 280 S (2025–2026) ikke vedtas.
Vi deler forslagsstillernes mål om et samfunn preget av likeverd, frihet og vern mot diskriminering. Vi mener imidlertid at forslaget bygger på en forståelse av likestilling som i for stor grad sidestiller likestilling med kjønnsnøytralitet.
KrF Kvinners hovedinnvendinger er:
Likestilling forutsetter at kjønn fortsatt anerkjennes som en relevant faktor i samfunnet. Kvinner og menn møter fortsatt ulike utfordringer knyttet til helse, omsorgsansvar, arbeidsliv og samfunnsdeltakelse.
En kjønnsnøytral lov kan svekke kvinneperspektivet i forskning, statistikk og politikkutforming. Når kjønn får mindre betydning i lovens formål og innretning, kan særskilte kvinneutfordringer over tid bli mindre synlige.
Kvinners biologiske livsløp må fortsatt anerkjennes i likestillingspolitikken. Menstruasjon, svangerskap, fødsel, amming og overgangsalder påvirker kvinners livsvilkår på måter som krever kunnskap og politisk oppmerksomhet.
Kvinnehelse viser tydelig at kjønn fortsatt har betydning. Høyere sykefravær og dokumenterte forskjeller i helseutfordringer understreker behovet for fortsatt fokus på kvinners situasjon.
Kvinner og menn fordeler fortsatt omsorgsansvar og yrkesvalg ulikt. Disse forskjellene påvirker blant annet inntekt, pensjon, karrieremuligheter og belastninger i arbeidslivet.
Menns utfordringer må tas på alvor, men ikke på bekostning av kvinneperspektivet. Utfordringer knyttet til skolefrafall, psykisk helse, ensomhet og selvmord krever målrettede tiltak, men løses ikke ved å gjøre likestillingspolitikken kjønnsnøytral.
Likestillingspolitikken må være kjønnsbevisst, ikke kjønnsblind. God likestillingspolitikk krever kunnskap om reelle forskjeller mellom kvinner og menn for å kunne utforme treffsikre tiltak.
KrF Kvinner mener derfor at dagens likestillings- og diskrimineringslov fortsatt bør ha et tydelig kvinneperspektiv, samtidig som samfunnet styrker innsatsen for å møte gutters og menns utfordringer.
1. Likestilling handler om å se virkeligheten slik den er
KrF Kvinner mener representantforslaget bygger på en grunnleggende misforståelse av hva likestilling innebærer.
Likestilling handler ikke om å gjøre kjønn irrelevant. Likestilling handler om å sikre likeverd, like rettigheter og like muligheter for kvinner og menn i et samfunn hvor mennesker fortsatt møter ulike utfordringer gjennom livet.
Norsk likestillingspolitikk har vært vellykket fordi den har tatt utgangspunkt i konkrete forskjeller og barrierer. Kvinners rettigheter i arbeidslivet, vern ved graviditet og fødsel, økt økonomisk selvstendighet og større deltakelse i samfunnslivet har blitt styrket fordi samfunnet har identifisert og anerkjent utfordringer som særlig har rammet kvinner.
Når kjønn gis mindre betydning som politisk kategori, risikerer vi samtidig å svekke evnen til å identifisere utfordringer som fortsatt rammer kvinner på særlige måter.
Likestilling oppnås ikke ved å gjøre forskjeller usynlige. Likestilling oppnås ved å sikre at forskjeller ikke fører til urettferdighet.
2. En kjønnsnøytral lov kan over tid svekke kvinneperspektivet
KrF Kvinner er ikke bekymret for at kvinner plutselig skal miste sitt rettslige vern mot diskriminering dersom loven gjøres kjønnsnøytral.
Vår bekymring er mer langsiktig.
Likestillings- og diskrimineringsloven er mer enn et juridisk dokument. Den uttrykker hvilke utfordringer samfunnet anser som viktige, hvilke hensyn som skal prioriteres og hvilke perspektiver som skal være synlige i offentlig politikk.
Loven påvirker blant annet:
hvilke temaer det forskes på,
hvilke statistikker som utarbeides,
hvilke problemstillinger offentlige utvalg undersøker,
hvilke tiltak myndighetene prioriterer,
og hvilke grupper som vies særlig oppmerksomhet i likestillingsarbeidet.
Når loven signaliserer at kjønn skal ha mindre betydning, risikerer vi over tid at kvinneperspektivet får mindre oppmerksomhet i forskning, forvaltning og politikkutforming.
KrF Kvinner mener dette vil være en uheldig utvikling i en tid hvor samfunnet tvert imot arbeider for å styrke kunnskapen om blant annet kvinnehelse, vold mot kvinner og kvinners situasjon i arbeidslivet.
3. Kvinners biologiske livsløp må fortsatt anerkjennes
Kvinner og menn har lik verdi og like rettigheter. Samtidig lever kvinner og menn ikke identiske liv.
Kvinners biologiske livsløp omfatter erfaringer som menstruasjon, svangerskap, fødsel, amming og overgangsalder. Dette er naturlige og grunnleggende deler av kvinners liv som påvirker helse, arbeidsevne og samfunnsdeltakelse.
Gjennom historien har mye av likestillingsarbeidet nettopp handlet om å sikre at kvinner ikke stilles dårligere som følge av disse forholdene.
KrF Kvinner mener det vil være et paradoks dersom samfunnet på den ene siden arbeider for større forståelse av kvinners biologiske og helsemessige utfordringer, samtidig som man på den andre siden vedtar en lov som bygger på at kjønn skal få mindre betydning i likestillingspolitikken.
Reell likestilling forutsetter at samfunnet tar hensyn til menneskers faktiske livsvilkår.
4. Kvinnehelse viser hvorfor kjønn fortsatt er relevant
Kvinnehelse er et av de tydeligste eksemplene på hvorfor kjønn fortsatt må være en relevant kategori i likestillingspolitikken.
Kvinner har over tid hatt høyere sykefravær enn menn. De rammes også oftere av flere sykdommer og helseutfordringer som påvirker arbeidsevne og livskvalitet, blant annet autoimmune sykdommer, migrene, kroniske smertetilstander, angstlidelser og depresjon.
I mange år har kvinnehelse vært underprioritert og underforsket. Heldigvis har dette fått økt politisk oppmerksomhet de senere årene.
KrF Kvinner mener dette arbeidet viser hvorfor et tydelig kvinneperspektiv fortsatt er nødvendig.
Kvinnehelse forsvinner ikke fordi lovverket blir mer kjønnsnøytralt. Risikoen er snarere at utfordringene blir mindre synlige og får mindre politisk oppmerksomhet.
God likestillingspolitikk handler ikke om å fjerne kjønn fra kunnskapsgrunnlaget. Den handler om å bruke kunnskap om kvinner og menns ulike erfaringer til å skape bedre løsninger.
5. Overgangsalderen er også en likestillingssak
Et område som heldigvis har fått økende oppmerksomhet de siste årene, er overgangsalderens betydning for kvinners arbeidslivsdeltakelse.
Mange kvinner opplever søvnproblemer, hetetokter, utmattelse, konsentrasjonsvansker og andre symptomer i denne fasen av livet. For enkelte påvirker dette arbeidshverdagen betydelig.
Økt kunnskap blant ledere, mer åpenhet på arbeidsplassene og bedre tilrettelegging kan bidra til at flere kvinner står lenger i arbeid og opplever større mestring i denne livsfasen.
Dette illustrerer hvorfor kjønn fortsatt er relevant i arbeidslivs- og likestillingspolitikken.
Likestilling oppnås ikke ved å overse biologiske forskjeller, men ved å sørge for at disse forskjellene ikke skaper unødvendige barrierer for deltakelse og verdiskaping.
6. Kvinner og menn fordeler fortsatt arbeid og omsorg ulikt
Til tross for betydelige fremskritt innen likestilling ser vi fortsatt tydelige forskjeller mellom kvinner og menn når det gjelder utdanning, yrkesvalg og omsorgsansvar.
Kvinner er fortsatt overrepresentert i helse-, omsorgs- og undervisningsyrker, mens menn er sterkere representert innen tekniske fag, industri og flere deler av privat næringsliv.
Kvinner tar også fortsatt en større del av omsorgsansvaret i mange familier og utfører mer ulønnet omsorgsarbeid.
Disse forskjellene påvirker blant annet:
inntektsutvikling,
karrieremuligheter,
arbeidstid,
pensjonsopptjening,
sykefravær,
og belastninger i arbeidslivet.
At kvinner og menn gjør ulike valg betyr ikke nødvendigvis at ulikhetene skyldes diskriminering. Men konsekvensene av disse forskjellene er like fullt relevante for likestillingspolitikken.
En politikk som ikke ser disse forholdene, blir mindre treffsikker.
7. Menns utfordringer må tas på alvor
KrF Kvinner deler bekymringen for flere utviklingstrekk som særlig berører gutter og menn. Skolefrafall, psykisk uhelse, ensomhet, rusproblemer, utenforskap og høy selvmordsrate blant menn er alvorlige samfunnsutfordringer som krever handling. Vi mener disse utfordringene fortjener større politisk oppmerksomhet enn de tidligere har fått. Men vi avviser at løsningen er å svekke kvinneperspektivet i likestillingspolitikken.
Det er ingen motsetning mellom å:
styrke innsatsen for gutters læring,
forbedre menns psykiske helse,
redusere ensomhet blant menn,
prioritere kvinnehelse,
bekjempe vold i nære relasjoner,
og styrke kvinners muligheter i arbeidslivet.
Et moderne likestillingsarbeid må være i stand til å ivareta begge perspektiver samtidig.
8. Likestillingspolitikken må være kjønnsbevisst, ikke kjønnsblind
KrF Kvinner mener at likestillingspolitikken bør bygge på et enkelt prinsipp:
· Mennesker har lik verdi, men ikke nødvendigvis identiske erfaringer eller behov.
· Politikk som overser reelle forskjeller mellom kvinner og menn, risikerer å bli mindre rettferdig og mindre effektiv.
· Likestillingspolitikken må derfor være basert på kunnskap om hvordan mennesker faktisk lever sine liv, hvilke utfordringer de møter og hvilke barrierer som begrenser deres muligheter.
· Målet må ikke være å gjøre kjønn usynlig.
· Målet må være å sikre at kjønn ikke blir en kilde til urettferdighet.
Konklusjon
KrF Kvinner mener at Representantforslag 280 S (2025–2026) bygger på en forståelse av likestilling som i for stor grad sidestiller likestilling med kjønnsnøytralitet.
Kvinners biologiske livsløp, kvinnehelse, høyere sykefravær, omsorgsansvar og erfaringer i arbeidslivet viser at kjønn fortsatt har betydning for menneskers livsvilkår og samfunnsdeltakelse.
Samtidig erkjenner vi at gutter og menn står overfor alvorlige utfordringer som krever større politisk oppmerksomhet. Disse utfordringene må møtes med målrettede tiltak, men de løses ikke ved å gjøre likestillingspolitikken kjønnsblind.
KrF Kvinner ønsker en likestillingspolitikk som ser både kvinner og menn, som tar menns utfordringer på alvor og som samtidig bevarer et tydelig kvinneperspektiv der dette er nødvendig.
Likestilling styrkes ikke ved å gjøre kjønn mindre synlig. Reell likestilling forutsetter at samfunnet fortsatt ser, forstår og handler på bakgrunn av de forskjellene som påvirker kvinner og menn ulikt.
På denne bakgrunn anbefaler KrF Kvinner at Representantforslag 280 S (2025–2026) ikke vedtas.
Fagforbundet · 2. september 2026Innspill til representant forslag 280s (2025-2026) til Familie- og kulturkomiteen
Fagforbundet deler ambisjonen om at alle mennesker skal ha like rettigheter, muligheter og vern mot diskriminering. Samtidig reiser forslaget om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral viktige spørsmål om hvordan vi best kan ivareta et effektivt likestillingsarbeid.
På tross av at Norge har kommet langt i arbeidet for likestilling, viser både forskning og statistikk at det eksisterer betydelige forskjeller mellom kvinner og menn i arbeidslivet. Kvinner arbeider oftere deltid, har lavere livsinntekt og pensjon, er overrepresentert i lavtlønte yrker og utfører fortsatt en større del av det ulønnede omsorgsarbeidet. Fagforbundet ser også at det er utfordringer som særlig rammer gutter og menn, blant annet innen utdanning, psykisk helse og utenforskap.
Likestillingspolitikken må ivareta begge perspektiver. Arbeidet må være inkluderende og omfatte alle, men samtidig ta utgangspunkt i dokumenterte forskjeller og utfordringer der de faktisk finnes. Et ensidig søkelys på en formell likebehandling vil kunne gjøre det vanskeligere å avdekke og motvirke strukturell ulikhet.
Likestillings- og diskrimineringsloven har vært et viktig verktøy for å styrke kvinners rettigheter og deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Fagforbundet mener det fortsatt er behov for et lovverk som gir grunnlag for målrettede tiltak mot ulikhet, diskriminering og skjeve maktforhold. Dette gjelder blant annet arbeidet for likelønn, hele og faste stillinger, økonomisk selvstendighet, et likestilt arbeidsliv og bekjempelse av vold og trakassering.
På bakgrunn av dette mener Fagforbundet at det vil være problematisk å fjerne lovens og politikkens historiske og reelle kjønnsperspektiv, uten at oppmerksomheten om vedvarende likestillingsutfordringer mellom kvinner og menn svekkes.
Med hilsen
Marthe Myhr
rådgiver
Balansekunst · 31. august 2026Likestillingsarbeid krever målrettede tiltak
Høringsinnspill fra Balansekunst til Familie- og kulturkomiteen – Representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov
Balansekunst takker for muligheten til å gi innspill til representantforslag om en kjønnsnøytral likestillings- og diskrimineringslov.
Balansekunst er et nasjonalt ressurssenter og en medlemsforening som samler kulturlivet i et felles arbeid for likestilling og mangfold. Som en uavhengig og samlende aktør gir vi kulturfeltet kunnskap, verktøy og støtte i arbeidet for en tryggere og mer tilgjengelig bransje.
Vi jobber med likestilling og mangfold i norsk kulturliv hver eneste dag, og ser helt tydelig at det fortsatt er behov for at likestillings- og diskrimineringsloven særskilt beskytter kvinner. Balansekunst kan derfor ikke støtte forslaget om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
Likestillingsarbeid krever målrettede tiltak, ikke nøytralitet
Forslagsstillerne argumenterer for at kvinner nå er likestilte med menn, eller til og med dominerer på enkelte arenaer. Det er riktig at mye har endret seg, men det betyr ikke at strukturelle skjevheter er borte. Det betyr snarere at de har blitt mer komplekse.
I kulturlivet ser vi dette tydelig. Kvinner er spesielt underrepresentert i maktposisjoner. Bare 25 prosent av artistene på norske festivalscener er kvinner. Kun 2 prosent av musikken norske orkestre fremfører er skrevet av kvinner. Prosjekter med kvinnelige filmregissører har i snitt en tredel av budsjettet til mannlige regissørers prosjekter. Kunstnere med minoritetsbakgrunn, skeive kunstnere og kunstnere med funksjonsnedsettelser møter systematiske barrierer som begrenser deres muligheter til å delta og bli sett. Dette er ikke tilfeldigheter, det er strukturelle skjevheter som krever strukturelle svar.
Kjønnsnøytralitet er ikke det samme som likestilling
Forslagsstillerne fremstiller kjønnsnøytralitet som et mer rettferdig utgangspunkt. Balansekunst mener at å behandle alle likt i et samfunn der mulighetene er ulikt fordelt, ikke er nøytralitet. Det er å bevare status quo i et system som allerede er skjevt.
En kjønnsnøytral lov sender dessuten et signal om at likestillingskampen er over, at vi har nådd et punkt der særbeskyttelse av kvinner ikke lenger er relevant. Det stemmer ikke. Videre er en lov aldri bare et juridisk instrument. Som et politisk og kulturelt utsagn om hva samfunnet anerkjenner som et problem, har loven også en sterk normdannende effekt. Å fjerne setningen om å styrke kvinners stilling kommuniserer at kjønnsbasert diskriminering av kvinner tilhører fortiden, selv om tallene forteller en annen historie.
Den instrumentelle risikoen er like alvorlig. En kjønnsnøytral lov vil over tid svekke det politiske og retoriske grunnlaget for kjønnsspesifikke tiltak rettet mot kvinner. Selv om positiv særbehandling teknisk sett fortsatt kan hjemles, vil en nøytral lovstruktur gi motstandere av slike tiltak et tungtveiende argument: at loven selv ikke anerkjenner kvinner som en særlig utsatt gruppe. Det handler ikke bare om hva loven tillater, det handler om hva den legitimerer.
Menns utfordringer er reelle
Balansekunst anerkjenner at menn møter alvorlige utfordringer på flere områder, slik Mannsutvalget dokumenterer. Disse utfordringene fortjener politisk oppmerksomhet. Likevel er ikke løsningen å gjøre likestillingsloven kjønnsnøytral. Løsningen er, uavhengig av kjønn, å utvikle målrettede tiltak for de gruppene og på de arenaene der behovet er størst. Likestillingsloven er ikke til hinder for dette i dag. Den forbyr allerede diskriminering på grunnlag av kjønn, uavhengig av om det er kvinner eller menn som rammes.
Likestillingsloven tillater allerede positiv særbehandling når det fremmer likestilling. Dette brukes i praksis begge veier:
Kjønnspoeng i høyere utdanning: Menn gis tilleggspoeng ved opptak til studier der de er underrepresentert, som sykepleie, veterinær og enkelte helsefag. Kvinner gis tilsvarende poeng ved opptak til ingeniør- og teknologistudier. Samme mekanisme, ulik retning etter behov.
Kvotering i akademia: Mannlige søkere har ved noen tilfeller blitt foretrukket ved ansettelse i stillinger innen humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag der kvinner dominerer.
Oslo kommune har siden 2017 drevet egne helsestasjoner for gutter (nå på Frogner, Majorstua og Tøyen), et lavterskeltilbud for gutter mellom 12 og 25 år. Tiltaket, og «helsebror»-begrepet som fulgte med det, ble til med prosjektmidler fra Helsedirektoratet, som i sin nasjonale faglige retningslinje anbefaler kjønnsspesifikke virkemidler for å utjevne helsetjenestebruk. Dette er målrettet særbehandling av menn innenfor, ikke på tross av, gjeldende lovverk.
Oslo Mets prosjekt Hvor er mine brødre jobber aktivt med å rekruttere unge menn til blant annet omsorgsyrker og høyere utdanning ved å bruke forbilder.
På bakgrunn av dette, oppfordrer vi komiteen til ikke å vedta forslaget.
Med vennlig hilsen
Joakim Aadland,
Daglig leder
Balansekunst
Privatperson · 26. august 2026JA til likestillingslov. NEI til særstillingslov.
Støtte til forslaget
Forslagsstillerne peker på noe som burde være ukontroversielt: en lov som skal fremme likestilling mellom kjønnene bør i sin formålsparagraf omfatte begge kjønn likt. Dagens lov, som «særlig tar sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling», var forståelig i en tid da kvinners yrkesdeltakelse, økonomiske selvstendighet og politiske representasjon lå langt bak menns. Den situasjonen er ikke lenger dagens virkelighet.
Dette er ikke første gang spørsmålet har vært oppe. Daværende barne- og likestillingsminister Solveig Horne foreslo i 2015–2016 å gjøre loven kjønnsnøytral, ved å fjerne formuleringen om at loven «særlig tar sikte på å bedre kvinners stilling». Etter sterk motstand fra blant annet LO, Likestillings- og diskrimineringsombudet og flere kvinneorganisasjoner, snudde regjeringen. Resultatet ble ikke bare at den opprinnelige formuleringen ble beholdt, den ble utvidet til også å omfatte «minoriteter». Et forsøk på å gjøre loven mer kjønnsnøytral endte altså med en enda bredere gruppebasert formålsparagraf enn før forsøket. Jeg mener Stortinget nå, med Mannsutvalgets grundige utredning som grunnlag, har et bedre dokumentert utgangspunkt for å fullføre den jobben Horne ikke fikk gjennomført.
Dokumentasjonen støtter forslaget
Mannsutvalgets utredning (NOU 2024:8, Likestillingens neste steg), slik det også fremgår av forslagets egen dokumentasjon, dokumenterer at gutter og menn har egne og undervurderte utfordringer gjennom livsløpet: lavere levealder, høyere selvmordsrate, større frafall fra utdanning, og høyere forekomst av enkelte former for vold og sosial isolasjon. Dette er ikke marginale funn, det er en statlig utredning som konkluderer med at dagens likestillingspolitikk ikke fanger opp den reelle situasjonen for halve befolkningen.
Jeg vil i tillegg trekke fram et område Mannsutvalget ikke hadde som hovedfokus, men som er direkte relevant for spørsmålet om lovens kjønnsnøytralitet: rettsvesenet. NRK og Lighthouse Reports' gjennomgang av over 9 000 norske tingrettsdommer fra 2022–2023 (publisert 2025) fant at kvinner i snitt fikk vesentlig kortere fengselsstraffer enn menn for sammenlignbare lovbrudd, en forskjell som ikke lot seg forklare med lovbruddstype eller rulleblad. En tilsvarende analyse fra OsloMet (Sadeghi, 2018) av over 1 100 promilledommer fant at kvinner hadde nesten dobbelt så stor sjanse for betinget fengsel som menn, og fikk gjennomgående større strafferabatter. Når staten systematisk behandler mennesker ulikt på grunnlag av kjønn i sin mest direkte maktutøvelse overfor individet, er det et sterkt argument for at også den overordnede likestillingslovgivningen bør være prinsipielt kjønnsnøytral, ikke bare i praksis, men i formålsparagrafen.
Jeg vil også nevne familieretten. Barn har en grunnleggende rett til begge foreldre, og vurderinger av foreldreegnethet i samværs- og omsorgssaker bør være kjønnsnøytrale i praksis, ikke bare i teorien. En likestillingslov som eksplisitt legger til grunn at begge kjønn skal tas like alvorlig, gir et tydeligere prinsipielt fundament for dette også på andre rettsområder enn de loven direkte regulerer.
Jeg vil også peke på at disse forskjellene ikke oppstår i voksen alder, men kan spores tilbake til tidlig barndom. Den offentlige utredningen NOU 2019: 19, Jenterom, gutterom og mulighetsrom, dokumenterer at gutter og jenter behandles ulikt allerede i barnehagen, og at ansatte har kjønnstradisjonelle forventninger til barna som får konsekvenser for voksenkontakt, trivsel og språkutvikling. Som student i barnehagelærerutdanningen ser jeg dette mønsteret som en del av samme kjede som fører til at gutter senere presterer svakere i skolen og faller oftere ut av utdanning: utfordringene starter tidlig, forsterkes gjennom oppveksten, og får dokumenterte konsekvenser langt inn i voksenlivet, slik det også fremgår av forslagets egen dokumentasjon. En likestillingslov som skal fange opp reelle skjevheter uavhengig av kjønn, bør derfor også anerkjenne at guttenes utfordringer ikke er noe som oppstår sent, men noe som bygger seg opp fra barnehagealder.
Prinsipielt problem: loven forhåndsdefinerer grupper.
Utover den empiriske dokumentasjonen mener jeg det finnes et prinsipielt problem ved dagens formålsparagraf som komiteen bør vektlegge. Et grunnleggende prinsipp i diskrimineringsretten er at alle mennesker har rett til å bli behandlet ut fra sine individuelle egenskaper, og ikke på bakgrunn av gruppebaserte kjennetegn. En formålsparagraf som på forhånd definerer det ene kjønnet som det som «særlig» skal fremmes, bryter med dette prinsippet allerede før loven anvendes i en konkret sak. Den plasserer i realiteten individer i forhåndsdefinerte klasser, som den strukturelt begunstigede og den strukturelt undertrykte, uavhengig av den enkeltes faktiske situasjon.
Å forhåndsdefinere grupper inn i undertrykker- og undertrykte klasser er direkte systemisk diskriminering, fordi det gjør gruppetilhørighet, ikke individuelle forhold, til utgangspunktet for hvordan loven forstår og behandler den enkelte. Dette er nøyaktig den praksissen diskrimineringsvernet i utgangspunktet skal beskytte mot. En likestillingslov som forhåndsbestemmer forskjellsbehandling, er i virkeligheten en legitimering av systemisk diskriminering, ikke en beskyttelse mot den. En kjønnsnøytral formålsparagraf retter opp denne selvmotsigelsen: loven vil fortsatt kunne fange opp og adressere reelle, dokumenterte skjevheter, uansett hvilket kjønn de rammer, uten å starte med en forhåndskonklusjon om hvem som er strukturelt overordnet og underordnet.
En kjønnsnøytral lov stenger ikke for målrettet arbeid.
En kjønnsnøytral formålsparagraf betyr ikke at reelle, dokumenterte utfordringer for et bestemt kjønn skal ignoreres. Forslagsstillerne selv peker på områder der kvinner fortsatt møter særskilte utfordringer, som partnervold, kvinnehelse og negativ sosial kontroll, og disse skal selvsagt fortsatt tas på alvor og møtes med målrettede tiltak. Det samme gjelder de dokumenterte utfordringene for gutter og menn, som frafall i utdanning, psykisk helse og rettsvesenets behandling. Forskjellen er ikke om slike utfordringer skal adresseres, men hvordan loven er bygget opp for å gjøre det: en lov som strukturelt forhåndsfavoriserer det ene kjønnet, kan ikke adressere det andre kjønnets utfordringer med samme legitimitet. En kjønnsnøytral lov, derimot, kan fange opp og handle på dokumentert ulikhet uansett hvilket kjønn den rammer, uten å måtte velge side før saken er vurdert.
Avsluttende merknad.
Virkelig likestilling betyr å se strukturelle skjevheter uavhengig av hvilket kjønn de rammer. En formålsparagraf som i utgangspunktet retter likestillingsarbeidet mot ett kjønn, gjør det vanskeligere å ta dokumenterte utfordringer for det andre kjønnet like alvorlig, både i lovverk, forvaltning og offentlig debatt. Jeg oppfordrer komiteen til å støtte forslaget om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om å gjøre likestillings- og diskrimineringsloven kjønnsnøytral.
JA til likestillingslov. NEI til særstillingslov.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer