Dokument 8:298 S (2025–2026)
Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
8 publiserte innspill
Uloba Independent Living Norge · 13. oktober 2026Funksjonshemmede med et assistansebehov og egenandeler
Uloba – Independent Living Norge SA takker for muligheten til å gi innspill til Dokument 8:298 S (2025–2026) om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand, herunder borgerstyrt personlig assistanse (BPA).
Uloba støtter intensjonen bak representantforslaget. Samtidig mener vi at forslaget ikke går langt nok. Utfordringen er ikke bare at egenandelene er for høye eller varierer mellom kommunene. Det grunnleggende problemet er at funksjonshemmede må betale for assistanse som er nødvendig for å kunne leve frie, selvstendige og likestilte liv.
Uloba mener derfor at BPA og andre tjenester funksjonshemmede har rett til for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, ikke skal være belagt med egenandeler.
Det er urimelig at funksjonshemmede skal betale for egen likestilling
BPA er et likestillingsverktøy som skal gjøre det mulig å delta i samfunnet på lik linje med andre. Ordningen handler om langt mer enn praktisk hjelp i hjemmet. Den gjør det mulig å jobbe, studere, være forelder, delta i organisasjonsliv og politikk og opprettholde sosiale relasjoner. Samtidig må BPA kunne omfatte helserelaterte oppgaver når det er nødvendig for at ordningen skal fungere i praksis. Når funksjonshemmede må betale tusenvis av kroner i måneden for assistanse som gjør denne deltakelsen mulig, blir likestilling et spørsmål om privatøkonomi. Muligheten til å leve et selvstendig liv blir dermed avhengig av hvor mye den enkelte har råd til å betale.
Representantforslaget viser at egenandelene varierer kraftig mellom kommunene. Forslagsstillerne omtaler egenandelene som en «ekstraskatt på funksjonshindring» og viser blant annet til at egenandelen for en husstand med inntekt over 5 G kan være 11 897 kroner per måned i Halden og 2 296 kroner i Orkland (Stortinget, 2026).
Uloba er enig i denne beskrivelsen. Ingen andre grupper må betale en tilsvarende pris for å kunne utøve grunnleggende rettigheter og delta i samfunnet. Det er urimelig at funksjonshemmede selv skal finansiere assistansen som skal motvirke samfunnsskapte barrierer.
Økonomiske levekår viser at funksjonshemmede allerede kommer dårligere ut
Krav om egenandeler rammer en gruppe som allerede har svakere økonomiske forutsetninger enn befolkningen ellers. Statistisk sentralbyrås registerbaserte kartlegging viser at mange grupper av personer med funksjonsnedsettelser har svakere økonomiske levekår enn befolkningen ellers. Rapporten viser også at andelen som når frikortgrensen i løpet av årets tre første måneder, er flere ganger høyere enn i befolkningen generelt for enkelte grupper. Dette gjelder særlig folk som har BPA (Starrfelt & Hove, 2025, s. 4).
SSB viser i tillegg til at personer med funksjonsnedsettelser har lavere arbeidsdeltakelse, samtidig som de rapporterer høyere helseutgifter enn andre (Starrfelt & Hove, 2025, s. 11). Et system som pålegger funksjonshemmede ytterligere kostnader for nødvendig assistanse, forsterker dermed en allerede dokumentert økonomisk ulikhet.
Norges Handikapforbund viser på samme måte til at funksjonshemmede ofte har lavere inntekt og høyere utgifter enn resten av befolkningen. NHF fremhever at egenandeler på nødvendig assistanse, transport, drift av hjelpemidler og andre ekstrautgifter reduserer den enkeltes økonomiske handlingsrom (Norges Handikapforbund, u.å.). En samlet bevegelse av og for funksjonshemmede mener at vi ikke skal betale ekstra for å leve frie og selvstendige liv på lik linje med andre.
Martines sak viser konsekvensene i praksis
De menneskelige konsekvensene av dagens ordning kommer tydelig fram i historien til Martine Eliasson. Etter nyttår økte egenandelen hennes fra rundt 5 500 til 7 500 kroner i måneden. Hun valgte derfor bort assistansetimer hun egentlig trenger. Hun har også måttet redusere nedbetalingen av boliglånet, sette ferie på pause og prioritere bort sosiale aktiviteter (Pedersen, 2026).
Martines historie viser at høye egenandeler ikke bare handler om privatøkonomi. De begrenser deltakelse, svekker selvbestemmelse og gjør at et aktivt sosialt og politisk liv blir noe funksjonshemmede må betale ekstra for. Dette er et grunnleggende likestillingsproblem når mennesker må velge mellom nødvendig assistanse, mat, boligkostnader og samfunnsdeltakelse.
Dagens ordning utfordrer CRPD
FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter (CRPD) bygger på prinsipper om verdighet, individuell selvbestemmelse, ikke-diskriminering, full deltakelse og inkludering i samfunnet (De forente nasjoner, 2006, art. 3). Artikkel 5 forplikter staten til å sikre likhet og ikke-diskriminering, mens artikkel 19 slår fast retten til å leve selvstendig og være en del av samfunnet. Artikkel 19 omfatter tilgang til nødvendig personlig bistand for å hindre isolasjon og segregering.
Egenandeler må også vurderes i lys av artikkel 27 om retten til arbeid og artikkel 29 og 30 om deltakelse i det politiske, offentlige, kulturelle og sosiale livet. Når nødvendig assistanse gjøres avhengig av privat betalingsevne, oppstår det en økonomisk barriere som begrenser den reelle utøvelsen av disse rettighetene. Det skaper også hindringer knyttet til deltagelse i arbeidslivet. Har vi ikke nok assistanse, blir det utfordrende å delta i arbeidslivet.
Det er ikke tilstrekkelig at rettighetene finnes på papiret. De må også kunne realiseres i hverdagen. Dersom egenandeler fører til at mennesker sier fra seg nødvendige assistansetimer, reduserer deltakelsen eller får svekket økonomisk trygghet, undergraves formålet med både BPA og CRPD.
Dissensen i NOU 2021:11 peker på den riktige løsningen
Uloba vil særlig vise til dissensen i NOU 2021:11 Selvstyrt er velstyrt, punkt 22.8. Der heter det at det ikke bør være egenandeler på tjenester funksjonshemmede har rett på, uansett om tjenestene gis som BPA eller på andre måter. Dissensen begrunner dette med at BPA ikke handler om helse og omsorg, men om å få hverdagen til å gå opp og kunne delta i samfunns- og arbeidsliv (NOU 2021:11, 2021, s. 303).
Dissensen fremhever videre at nødvendige tjenester i denne sammenhengen er knyttet til selvbestemmelse, likestilling og deltakelse. Det omfatter assistanse som gjør det mulig å bo hjemme, være i arbeid, reise og delta på sosiale arenaer. Derfor er det urimelig å kreve egenandeler for det som er nødvendig for å oppnå formålet med ordningen (NOU 2021:11, 2021, s. 303).
I den samlede dissensen formuleres løsningen tydelig: «BPA skal være gratis og uten krav om egenandeler» (NOU 2021:11, 2021, s. 356). Uloba mener dette er den prinsipielt og menneskerettslig riktige konklusjonen.
Ulobas anbefaling
Uloba mener forslagene om å begrense egenandelene, hindre ekstraordinær prisvekst og undersøke kommunenes individuelle vurderinger ikke går langt nok. En nasjonal makspris vil være bedre enn dagens uforutsigbare og geografisk ulike system.
Likevel løser ikke en makspris det grunnleggende problemet. Den viderefører prinsippet om at funksjonshemmede skal betale for assistansen som gjør likestilling og samfunnsdeltakelse mulig. Selv en lavere egenandel kan føre til at mennesker må redusere nødvendige assistansetimer eller prioritere bort andre grunnleggende behov.
Løsningen på et urettferdig betalingssystem er derfor ikke bare å redusere prisen. Det er å fjerne egenandelene.
Uloba ber derfor Stortinget om å følge dissensen i NOU 2021:11, punkt 22.8, og slå fast at det ikke skal kreves egenandeler for BPA eller andre tjenester funksjonshemmede har rett til for å kunne leve frie, selvstendige og likestilte liv.
Funksjonshemmede skal ikke måtte betale for sin egen likestilling.
Kildeliste
De forente nasjoner. (2006). Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD). https://www.ohchr.org/en/instruments-mechanisms/instruments/convention-rights-persons-disabilities
Norges Handikapforbund. (u.å.). Økonomisk likestilling og ekstrautgifter. Hentet 12. oktober 2026 fra https://nhf.no/vare-temaer/okonomisk-likestilling
NOU 2021:11. (2021). Selvstyrt er velstyrt: Forslag til forbedringer i ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Helse- og omsorgsdepartementet.
Pedersen, T. P. (2026, 29. mars). Martine (35) må betale for å leve som andre. Dagsavisen. https://www.dagsavisen.no/nyheter/martine-35-ma-betale-for-a-leve-som-andre/10274262
Starrfelt, J., & Hove, I. H. (2025). Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser: En registerbasert kartlegging (Rapporter 2025/34). Statistisk sentralbyrå.
Stortinget. (2026). Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand (Dokument 8:298 S (2025–2026)). https://stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2025-2026/dok8-202526-298s.pdf
Norges Handikapforbund · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Handikapforbundet - Forslag om innføring av makspris på praktisk bistand
Personer som trenger brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller annen praktisk bistand for å leve frie liv på linje med andres liv, kan risikere å måtte betale mange tusen kroner hver måned for nødvendig assistanse. Prisene for slik assistanse er ofte langt høyere enn det funksjonshindrede som allerede har en stram økonomi kan betale og de varierer sterkt fra kommune til kommune.
Norges Handikapforbund støtter forslaget om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand og oppfordrer Stortinget til å stemme for dette.
BPA er en avgjørende viktig tjeneste for at funksjonshindrede skal kunne leve aktive liv i fellesskap med andre. Samtidig vet vi at funksjonshindrede generelt har mindre inntekter og større utgifter enn andre. Dette gjør at ekstraskatt på likestilling, slik disse kostnadene i praksis er, kan være en for tung bør å bære. Det burde ikke være mulig å komme i en situasjon der en må takke nei til nødvendig assistanse.
Handikapforbundets kartlegginger og vår erfaring viser at det også er store forskjeller fra kommune til kommune. Det er urimelige og urettferdige forskjeller basert på hvor en bor. Det er urimelig at en må betale mange tusen kroner mer i en kommune enn en annen.
Våre medlemmer opplever også at det kan bli urimelig prisvekst på slik bistand, som gjør at hverdagen blir svært usikker. Plutselig endring i pris rammer hardt. Vi har heller ingen oversikt eller dokumentasjon over hvilke vurderinger som blir gjort av kommunene og om det faktisk blir gjennomført individuelle vurderinger av økonomi og betalingsevne.
Noen viktige poeng vi ønsker å fremheve:
Det kan ikke kreves egenandel for personlig stell og egenomsorg, men de fleste trenger bistand langt utover dette for å kunne leve frie likestilte liv.
Kommunene fastsetter selv egenandeler for praktisk bistand innenfor regelverket og kommunens selvkost. Det er ofte vanskelig å få innsyn i hvordan kommunene beregner selvkost, og uklart hvem som faktisk kontrollerer om beregningen følger egenandelsforskriften.
Egenandelen skal ikke settes høyere enn at den enkelte beholder tilstrekkelig til personlige behov og forsørgeransvar, men det mangler en tydelig og enhetlig forståelse av hva dette betyr i praksis.
Makspris er et kjent politisk virkemiddel eksempelvis på sykehjem og i barnehager, for å sikre forutsigbarhet og mer likeverdig tilgang til viktige velferdstjenester. En nasjonal grense for egenbetaling vil redusere de største utslagene, men må kombineres med prisstigningsvern, åpenhet om kommunenes satser og beregningsgrunnlag, og bedre kontroll med kommunenes praksis.
Det er nødvendig med nasjonal makspris, vern mot urimelig prisvekst og kontroll med kommunenes individuelle vurderinger.
Skulle ikke forslaget til SV få flertall, håper vi flertallet på stortinget subsidiært kan vurdere følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen senest innen utgangen av juni 2027 legge frem en sak for Stortinget om oppfølgingen av BPA-utvalgets rapport, der egenbetaling for praktisk bistand, herunder BPA, inngår. Saken skal vurdere modeller for nasjonal makspris og andre tiltak som kan redusere urimelige kommunale forskjeller, og regjeringen skal på bakgrunn av dette komme tilbake til Stortinget med forslag til tiltak, senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2028.
Norsk Forbund for Utviklingshemmede · 13. oktober 2026Høringssvar fra Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) - Innføring av makspris på egenandeler
Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) er en menneskerettsorganisasjon, som arbeider for full deltakelse og likestilling, og mot diskriminering. NFU skal ivareta interessen til mennesker med utviklingshemming og deres familier, overfor sentrale, regionale og lokale myndigheter. NFU har ca. 8700 medlemmer.
Mange av våre medlemmer har behov for praktisk bistand/assistanse for å kunne leve et selvstendig og likestilt liv på linje med andre. Samtidig har mange mennesker med utviklingshemming lavere inntekt enn befolkningen forøvrig. Det store flertallet får inntekten sin dekket gjennom trygdeytelser og har et begrenset økonomisk handlingsrom. NFU erfarer å få stadig flere henvendelser knyttet til egenandeler fra medlemmer som har utfordringer med å få dekket sine daglige utgifter.
Slik forskriften om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester fungerer i dag, er det i stor grad opp til kommunene å fastsette størrelsen på egenandelen. Etter NFUs oppfatning bør det i utgangspunktet ikke være egenandeler knyttet til det å ha et assistansebehov på grunn av en funksjonsnedsettelse. I det minste bør det innføres en makspris på egenandeler på et nivå som ikke medfører at den enkelte ikke klarer å dekke helt grunnleggende kostnader. I tillegg må det være rom for å kunne leve aktive liv på linje med andre på samme alder.
NFU støtter på bakgrunn av dette representantforslaget om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand.
Likestillings- og diskrimineringsombudet · 13. oktober 2026Forslag om makspris på praktisk bistand
Likestillings- og diskrimineringsombudet støtter forslaget om å innføre en nasjonal
makspris på egenandeler for praktisk bistand, herunder brukerstyrt personlig
assistanse (BPA), senest 1. juli 2027. Ombudet støtter også forslagene om å
begrense prisøkninger til ordinær lønnsvekst og å undersøke og sikre at kommunene
foretar konkrete, individuelle vurderinger av betalingsevne og forsørgeransvar.
Praktisk bistand og BPA er for mange personer med funksjonsnedsettelse
avgjørende for å leve selvstendig og delta i samfunnet på lik linje med andre. Høye
egenandeler kan gjøre nødvendig assistanse økonomisk utilgjengelig og føre til at
den enkelte må begrense aktiviteter og deltakelse. Dette er et likestillingsproblem:
Kostnaden ved assistansen kan bli en barriere for muligheter andre har uten
tilsvarende utgifter.
Opplysningene fra Norges Handikapforbund som er gjengitt i forslaget, viser både
høye egenandeler og betydelige forskjeller mellom kommunene. Etter ombudets
vurdering bør ikke bosted avgjøre om den enkelte har råd til nødvendig bistand.
Ulikheter i kommunenes kostnader og prioriteringer bør heller ikke føre til at personer
med funksjonsnedsettelse må bære svært ulike økonomiske byrder for
sammenlignbare tjenester. En nasjonal makspris vil bidra til mer rettferdighet og
forutsigbarhet.
Ombudet støtter videre en begrensning av prisøkninger til ordinær lønnsvekst. Store
og uforutsigbare økninger svekker den enkeltes mulighet til å planlegge økonomien
og kan redusere den faktiske tilgangen til assistanse.
En makspris må samtidig suppleres med individuelle vurderinger. Selv egenandeler
under en nasjonal øvre grense kan være for høye for personer med svak økonomi,
forsørgeransvar eller betydelige nødvendige merutgifter. Ombudet støtter derfor at
kommunenes praksis undersøkes, og at det sikres konkrete vurderinger av hva den
enkelte kan betale uten at det går ut over nødvendige personlige behov og
forsørgelse. Tydeligere nasjonale føringer vil kunne bidra til en mer ensartet og
forsvarlig praksis.
Ombudet anbefaler på denne bakgrunn at Stortinget slutter seg til alle tre forslagene.
Tiltakene vil kunne redusere økonomiske barrierer og styrke muligheten for
selvstendighet, samfunnsdeltakelse og likestilling for personer med
funksjonsnedsettelse.
Vennlig hilsen
May Schwartz
avdelingsdirektør Eli Knøsen
fagdirektør
Løvemammaene · 13. oktober 2026Høringsuttalelse om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som arbeider for å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner for støtte, frihet og likestilling for hele familien. Organisasjonen er i vekst og har over 11 000 medlemmer.
Løvemammaene mener at det ikke skal kreves egenandeler for nødvendig praktisk bistand eller BPA. Slike tjenester er ikke valgfrie goder, men nødvendige tjenester som kompenserer for bistandsbehov som følger av sykdom eller funksjonsvariasjon. Tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester skal ikke være avhengig av den enkeltes eller familiens betalingsmuligheter.
Praktisk bistand og BPA er viktige og nødvendige tjenester for selvstendighet, deltakelse, mestring likestilling og muligheten til å leve et aktivt liv. Det er urimelig å pålegge en økonomisk belastning for å motta tjenester som en er avhengig av for å kunne delta i samfunnet på lik linje med andre.
Dersom Stortinget likevel velger å innføre egenandeler, støtter Løvemammaene sekundært en nasjonal regulering av egenandelene. Bakgrunnen for dette at dagens ordning skaper store forskjeller mellom kommunene og flere opererer med urimelige egenandeler. Hvor man bor skal ikke avgjøre hvor stor økonomisk belastning nødvendig bistand medfører. En nasjonal regulering vil kunne bidra til større forutsigbarhet og mer likeverdige tjenester på tvers av kommuner.
Dersom egenandeler innføres, mener Løvemammaene at disse må beregnes ut fra tjenestemottakerens egen inntekt og økonomiske situasjon. Det er urimelig at foreldre eller andre omsorgspersoners inntekt legges til grunn for betaling av tjenester og dette setter familier i svært vanskelige og belastende situasjoner. Dette gjelder både foreldre med mindreårige barn og foreldre med barn over 18 år som fortsatt bor hjemme. Det at foreldrene skal bruke store deler av sin økonomi på nødvendige helse- og omsorgstjenester for barn med alvorlig sykdom og/eller funksjonsvariasjon medfører ekstra belastning, og gjør også at tjenesten ikke alltid er tilgjengelig for de som trenger den. Ved betaling for helse- og omsorgstjenester vil dette for familier måtte bli vektet opp mot muligheter og handlingsrom for fritidsaktiviteter, SFO med mer. Eventuelle egenandeler må derfor knyttes til den enkelte tjenestemottaker og ikke til familiens samlede økonomi.
Dersom Stortinget vedtar å innføre en nasjonal makspris eller en ny nasjonal ordning for egenandeler, mener Løvemammaene at denne saken må sendes på en egen offentlig høring før endelige satser og regler fastsettes. Bruker- og interesseorganisasjoner må få anledning til å gi innspill til nivå på egenandelene, beregningsgrunnlag og øvrige rammer for ordningen. Dette er nødvendig for å sikre at ordningen ikke fører til økonomiske barrierer for personer som er avhengige av praktisk bistand eller BPA.
Løvemammaene mener avslutningsvis at målet bør være likeverdig tilgang til nødvendige helse- og omsorgstjenester uten egenbetaling. Ingen skal måtte betale for å få dekket grunnleggende bistandsbehov som følger av sykdom eller funksjonsvariasjon. Dersom egenandeler likevel videreføres, må de være nasjonalt regulert, baseres på tjenestemottakeren egen økonomi og fastsettes etter en egen høringsprosess.
Med hilsen
Løvemammaene
Medvind Assistanse AS · 12. oktober 2026Innspill til forslag om makspris på egenandeler knyttet til BPA
Medvind Assistanse legger til rette for likestilling, selvrealisering og deltakelse ved hjelp av likestillingsverktøyet brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Vi støtter representantforslaget om å innføre en nasjonal makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand, herunder BPA.
Norges Handikapforbunds kartlegging[1] viser enorme forskjeller mellom kommunene. Mens enkelte kommuner ikke krever egenandel på BPA, kan funksjonsvarierte i andre kommuner måtte betale flere tusen kroner i måneden for nødvendig bistand. Dagens praksis fører til økonomisk forskjellsbehandling av funksjonsvarierte med assistansebehov basert på bostedsadresse.
Vi støtter også forslaget om å forby prisstigning utover ordinær lønnsvekst. Kartleggingen viser at flere kommuner har økt egenandelene mer enn lønnsveksten, i enkelte tilfeller med betydelige beløp. Dette gjør det vanskelig for den enkelte å planlegge egen økonomi og deltakelse i samfunnet.
En makspris må ikke føre til færre timer, snevrere oppgaveforståelse eller andre innstramminger. Dette vil forvitre intensjonen med BPA som likestillingsverktøy. Det må legges til rette for en finansieringsløsning som hindrer at kostnadene veltes over på den enkelte, eller fører til et svekket tjenestetilbud.
Høye egenandeler fører til at funksjonsvarierte velger bort gjøremål, fordi den praktiske bistanden – en nødvendig del av assistansen – koster for mye. Etter vår vurdering bryter dette med BPA-ordningens grunnpremiss om likeverdig deltakelse på alle samfunnsområder, og i realiteten svekker muligheten funksjonsvarierte har til å ta ansvar for eget liv og velferd.
Vi mener derfor at egenandelene på BPA bør fjernes. BPA er et likestillingsverktøy, ikke en tjeneste den enkelte skal være økonomisk avhengig av å ha råd til. En nasjonal makspris er et nødvendig første skritt, men målet bør være at funksjonsvarierte ikke betaler for bistand som er nødvendig for likestilling og samfunnsdeltakelse.
Vi mener også dagens praksis rundt egenandeler er problematisk i lys av menneskerettighetene til funksjonsvarierte. CRPD artikkel 19[2] forplikter myndighetene til å treffe tiltak slik at funksjonsvarierte sikres tilstrekkelig tilgang til assistanse for å kunne leve selvstendige liv og være en del av samfunnet. Artikkel 5[3] forutsetter at dette skjer uten diskriminering og usaklig forskjellsbehandling på grunnlag av funksjonsvariasjon.
CRPD er nylig inkorporert i menneskerettsloven og må følges opp gjennom konkrete tiltak. En innføring av makspris på egenandeler i tråd med forslaget – og på sikt fjerning av disse – er et slikt tiltak, og vil være mer i tråd med konvensjonen enn dagens praksis
Med bakgrunn i dette støtter vi representantforslaget. På lengre sikt bør egenandelene på BPA fjernes i sin helhet.
[1] Rapport-Hva-koster-likestilling-deg.pdf
[2] Konvensjon, rettighetene, mennesker nedsatt funksjonsevne
[3] Konvensjon, rettighetene, mennesker nedsatt funksjonsevne
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 12. oktober 2026LHLs høringssvar om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv.
Vi viser til representantforslag 298 S (2025–2026) om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand, herunder brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
LHL kjenner til tilsvarende eksempler på ulik beregning av egenandeler som det vises til i representantforslaget. LHL deler fullt ut begrunnelsen for forslaget og mener det er viktig med en gjennomgang i tråd med de tre punktene i forslaget.
Med vennlig hilsen,
Magne Wang Fredriksen
Generalsekretær
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Simen Bondevik · 8. oktober 2026Innspill til representantforslag
Jeg viser til Representantforslag om innføring av makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand, og takker for muligheten til å komme med innspill.
Innledningsvis vil jeg takke Kathy Lie, Mirell Høyer-Berntsen og Anne Lise Gjerstad Fredlund for å ha fremmet et godt og viktig representantforslag.
Mennesker med nedsatt funksjonsevne er Norges største minoritet, samtidig er de av oss som lever med en funksjonsnedsettelse den mest diskriminerte gruppen i landet vårt. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig likestillingsverktøy for at personer med et assistansebehov skal kunne få hjelpen de trenger til å klare seg i hverdagen og delta i samfunnet.
Forslagsstillere peker helt korrekt på at mange funksjonshemmede med et assistansebehov må betale flere tusen kroner hver måned i egenandel for praktisk bistand, herunder BPA, og at det er store og uholdbare forskjeller i hva en må betale, avhengig av hvilken kommune brukeren bor i.
Som ektefelle til en som har vedtak om BPA kan jeg skrive under på følgende som forslagsstillerne skriver: “Høye avgifter på nødvendige tjenester er svært belastende for dem det gjelder, det skaper barrierer for samfunnsdeltakelse og forhindrer likestilling”. I min kones tilfelle ble hun nødt til å si fra seg noen av vedtakstimene hun virkelig har behov for, fordi vi med vår privatøkonomi rett og slett ikke hadde råd til å betale den høye egenandelen. Jeg vil også spille inn til helse- og omsorgskomiteens medlemmer at det etter mitt syn er ganske spesielt at det er husholdningens totale samlede inntekt som avgjør nivået på egenandelen min kone må betale for assistansen hennes. Det straffer seg altså for hun, som er delvis uføretrygdet, at jeg har en betalt fulltidsjobb. Etter mitt syn burde det kun vært hennes egen inntekt som avgjorde hvor høy egenandelen hun må betale for BPA-tjenestetimene hun mottar.
Forslagsstillerne løfter frem at “mange funksjonshindrede har lavere inntekt og høyere kostnader enn andre”. Det er helt korrekt oppsummert, og jeg vil anbefale helse- og omsorgskomiteens medlemmer å lese SSBs kartlegging: “Økonomiske levekår for personer med funksjonsnedsettelser”.
Jeg støtter helhjertet alle de tre forslagspunktene i saken, og håper at så mange som mulig av helse- og omsorgskomiteens medlemmer vil stemme for disse. Det vil gjøre hverdagen og den økonomiske situasjonen til mennesker som lever med et assistansebehov bedre.
Lykke til med behandlingen av saken!
Med vennlig hilsen
Simen Bondevik
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer