AvholdtSkriftlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:301 S (2025–2026)

Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

10 publiserte innspill

BAT Norway · 13. oktober 2026BAT Norway Høringsinnspill til Dokument 8:301 S (2025–2026)
Høringsinnspill til Dokument 8:301 S (2025–2026) BAT Norway viser til Stortingets Helse- og omsorgskomités behandling av Dokument 8:301 S (2025–2026) og komitéhøringen om representantforslaget om å avvise innstramminger i regulering av snus. Regjeringen sendte 17. desember 2025 på høring et forslag om å innføre en maksimal grense for nikotininnhold på 12 mg per gram snus [1]. Dersom dette forslaget vedtas, vil over 50 % av snusvariantene i Norge (over 200 unike produkter) – tilsvarende 60 % av markedsvolumet og 68 % av brukerne – bli ulovlige [2]. «Gitt disse alvorlige markedskonsekvensene er det nåværende bevisgrunnlaget utilstrekkelig til at Regjeringen kan gå videre uten en ordentlig konsekvensutredning og parlamentarisk kontroll.» Forslaget risikerer å føre til økt grensehandel, ulovlig import, og kan øke sannsynligheten for at enkelte nåværende eller tidligere røykere vender tilbake til sigarettrøyking, i direkte strid med folkehelsemålene og ambisjonen om en tobakksfri generasjon. Røykfrie tobakk- og nikotinprodukter utgjør et alternativ med redusert risikoprofil sammenlignet med sigaretter. BAT Norway støtter treffsikre reguleringer som beskytter mindreårige og sanksjonerer regelbrudd, samtidig som voksne røykere beholder tilgang til potensielt mindre risikofylte alternativer til fortsatt røyking. Dersom en nikotingrense skal settes, bør denne settes til 16,6 mg per pose, i tråd med den internasjonale helserisikovurderingen publisert av det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering (BfR) [3], og den tekniske veilederen for sikkerhet og kvalitet for nikotinposer publisert av Cooperation Centre for Scientific Research Relative to Tobacco (CORESTA) [4]. Videre oppfordrer vi Stortinget til å tillate kommersielt salg av tobakksfri snus (nikotinposer uten tobakk), slik at forbrukere ikke tvinges til å innta tobakk for å bruke snus. Nikotinmaksgrense må behandles i Stortinget, ikke ved forskrift BAT Norway ber helsekomiteen gå inn for en egen behandling av nikotinmaksgrense i Stortinget, fremfor vedtak i Regjering. Regjeringens foreslåtte grense risikerer å virke mot sin hensikt, og vil ramme en stor andel nordmenns levevaner og folkehelse. I vår vurdering av konsekvensene av forslaget, viser vi til en Norstat-undersøkelse blant snusbrukere (N=519, ukentlig bruk), som belyser sannsynlige tilpasninger dersom det innføres en nikotingrense på nivået Regjeringen foreslår, og som er vedlagt dette høringssvaret [2]. Norstat-undersøkelsen anslår at en for lav nikotinmaksgrense i stor grad vil føre til substitusjon i kjøpskanaler og produktvalg, og ikke nødvendigvis til redusert nikotinbruk. Når Regjeringen foreslår en nikotinmaksgrense uten grundige undersøkelser av effekt, reell debatt om endret mønster i grensehandel og smugling, og lav sjanse for folkehelsegevinst må Stortinget som Norges lovgivende organ gripe inn, og legge egen behandling og diskusjon mellom alle stortingspartiene til grunn før vedtak gjøres. Behov for grundig politisk behandling Flere politiske partier har bredt kritisert Regjeringen for å foreslå å innføre en maksgrense på nikotininnhold i snus i forskrift fremfor som lovforslag. Anna Molberg (H) har uttalt at: «Forslaget er inngripende og angår mange nordmenn. Slike omveltende forslag som rammer både folk og næringsliv fortjener en grundig politisk behandling og prosess» [7]. Venstre mener det er uakseptabelt at så omfattende grep kan gjennomføres uten reell behandling i Stortinget. Grunde Almeland (V) har uttalt at: «Når det gjelder en så omfattende innstramming, må man faktisk også diskutere det med de folkevalgte» [8]. Kristian August Eilertsen (Frp) har uttalt at: «Det som er utfordringen er at regjeringen ikke har vist kortene sine på hva de faktisk kommer til å gjøre» [9]. Behov for et robust kunnskapsgrunnlag og juridiske vurderinger Et tiltak av et slikt omfang bør ikke fremmes uten en robust juridisk vurdering og utredningsprosess. Etter forvaltningsloven § 37, supplert av utredningsinstruksen, skal forvaltningen påse at saken er så godt opplyst som mulig før nye forskrifter vedtas. Bestemmelsen krever en vurdering av behovet for reguleringen, alternative tiltak, samt virkningene for offentlige og private interesser. Den foreslåtte grensen vil gjøre over 50 % av snusvariantene på det norske markedet ulovlige og ramme anslagsvis 68 % av brukerne [2]. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) la frem en konsekvensutredning i sitt høringsnotat av 17. desember 2025 om det foreslåtte maksimale nikotinnivået i snus. Konsekvensutredningen er imidlertid mangelfull med hensyn til blant annet vurderingen av effekter på det totale nikotinforbruket, tilbakefall til røyking, grensehandel og ulovlig handel, avgiftsinntekter, samt de økonomiske konsekvensene for markedsaktørene. I lys av svakhetene ved konsekvensutredningen er utredningsplikten etter forvaltningsloven § 37 etter vårt syn ikke oppfylt. Den utilstrekkelige konsekvensutredningen er særlig problematisk gitt det uttalte formålet med tobakksskadeloven: å begrense helseskader ved å redusere forbruket. Undersøkelsesdata indikerer at en grense på 12 mg/g sannsynligvis vil føre til kompenserende atferd, som å bruke flere porsjoner, gå over til sigaretter eller handle i utlandet, snarere enn redusert forbruk. Uten en tilstrekkelig konsekvensutredning kan det ikke påvises at tiltaket vil tjene lovens egne formål. I sitt høringsnotat konkluderer HOD med at et slikt maksimalt nikotinnivå utgjør en restriksjon på den frie bevegeligheten av varer etter EØS-avtalen artikkel 11. HOD anser imidlertid at restriksjonen er rettferdiggjort av folkehelsehensyn under EØS-avtalen artikkel 13, og at den foreslåtte grensen er nødvendig og proporsjonal. Gitt manglene i HODs konsekvensutredning – herunder mangelen på dokumentasjon for at de foreslåtte nikotingrensene vil ha en gunstig effekt på bruken av snus og nikotinprodukter i Norge, mangelen på en reell vurdering av den økonomiske belastningen for markedsaktørene, samt en utilstrekkelig vurdering av alternative tiltak – har HOD ikke påvist at vilkårene for å rettferdiggjøre tiltaket etter artikkel 13 er oppfylt. Den foreslåtte nikotinmaksgrensen kan dermed utgjøre en ulovlig handelshindring etter EØS-avtalen artikkel 11. Snus bidrar til lave røykerater Norge har en av verdens laveste røykeandeler, og tilgjengeligheten av snus har historisk spilt en viktig rolle for å redusere antallet røykere. Forskningen er tydelig på at selv om snus er avhengighetsskapende og ikke risikofritt, er snusbruk forbundet med langt lavere helserisiko enn røyking. For voksne røykere vil det å bytte fullstendig fra sigaretter til snus sannsynligvis redusere eksponeringen for mange av skadestoffene som finnes i sigarettrøyk. Selv om snus ikke i Norge markedsføres som hjelpemidler for røykeslutt, oppgir 21,6 % av de spurte i Norstat-undersøkelsen at de bruker snus for å slutte med eller redusere tobakksrøyking. Dersom nikotininnholdet i snus reduseres til et så lavt nivå at snus ikke lenger er et tilfredsstillende alternativ til sigaretter, kan en utilsiktet konsekvens av forslaget være at røykeandelen i Norge øker, eller at nedgangen går saktere. I Norstat-undersøkelsen merker vi at bare én av fire norske snusbrukere oppgir å ha begynt å bruke snus uten tidligere å ha røykt sigaretter, noe som tyder på at snus blant respondentene i stor grad er et alternativ for røykere og tidligere røykere. Å innføre den foreslåtte grensen på 12 mg/g vil kunne undergrave målene om røykereduksjon dersom det fører til at enkelte brukere begynner å røyke eller skaffer produkter gjennom uregulerte kanaler. Norstat-undersøkelsen indikerer at av de 68 % av respondentene som oppgir at de vil bli rammet av en maksimal nikotingrense på 12 mg/g, bekreftet mange at de vil kompensere ved å endre bruksmønster snarere enn å redusere sitt totale nikotininntak: 19,7 % oppgir at de vil gå ned i styrke og bruke flere porsjoner, og 8,9 % oppgir at de vil vurdere å få i seg mer nikotin ved å røyke tobakk. Sverige vurderer ikke tilsvarende grense Helsedepartementet uttaler i høringsnotatet (punkt 4.4.2) at «det er nærliggende å se til Sverige i denne sammenhengen, hvor det er foreslått en øvre grense på 12 mg/g». Vi er enige i at det er naturlig å se til Sverige, ettersom Sverige er det eneste landet med en andel snusbrukere og et produktspekter som er sammenlignbart med Norge. Det er imidlertid ikke korrekt at en tilsvarende øvre nikotingrense for snus er på vei i Sverige. Det påståtte svenske forslaget om 12 mg/g, som departementet viser til, stammer fra en utredning fra 2024 (SOU 2024:23) [5]. Rapporten er ikke utarbeidet av eksperter innen nikotinfeltet, og gir ingen vitenskapelig begrunnelse for grensen på 12 mg/g. Forslaget ble aldri tatt videre til lovgivning, og det har ikke fulgt noe lovforslag eller vedtatt regulering om en slik grense. Sverige bør derfor ikke trekkes frem som et eksempel på et land som gjennomfører en tilsvarende nikotingrense. Videre setter den offisielle svenske tekniske standarden etablert av Swedish Institute for Standards (SIS TS 72:2024) en maksimal nikotingrense på 20 mg per pose for tobakksfrie nikotinposer. Sveriges utenriksdepartement har også reagert kraftig på europeiske forslag om å stramme inn reguleringer av snus. Den svenske handelsministeren Benjamin Dousa uttaler at regulering av nikotininnhold i snus ikke er i tråd med det indre markedet, og beskriver lovendringer som «Et angrep på svensk livsstil». Økt grensehandel og ulovlig import Å fastsette en nikotingrense som ligger vesentlig under store deler av dagens etterspørsel vil gi forbrukerne insentiv til å kjøpe produkter gjennom grensehandel med Sverige eller på nett. Norstat-undersøkelsen underbygger dette: 42,8 % av de spurte oppgir at de vil vurdere å se etter sterkere snus i Sverige, og 23,9 % oppgir at de vil vurdere å se etter sterkere snus på nett dersom en styrkegrense innføres. Nordmenn bruker allerede rekordstore beløp på grensehandel, og et slikt forslag vil bidra til å forsterke denne trenden. Effekten forventes å være størst i områder der grensehandel er mest tilgjengelig. Andelen som vil vurdere å kjøpe sterkere snus i Sverige, er 56,3 % på Østlandet, sammenlignet med 24,0 % på Vestlandet (Oslo 40,9 %, Midt-Norge 44 %). Vi kan også komme til å se at forbrukere som drives til grensehandel av dette forslaget, i stedet kjøper ønsket nikotinstyrke i tobakksfri snus, som i dag er ulovlig å ta med inn i Norge. Å legge til grunn at forbrukere kun vil handle lovlig i Sverige, er et best-case-scenario. Det er også en risiko for at enkelte forbrukere kan vende seg til ulovlige kanaler. Dette svekker etterlevelsen av kvalitetskontroller og produktsikkerhetsstandarder, og utgjør en potensiell folkehelserisiko ved eksponering for produkter som kanskje ikke oppfyller gjeldende kvalitets- og sikkerhetskrav. Norge vil også gå glipp av betydelige beløp i ubetalte tobakksavgifter og umuliggjøre alderskontroll som sikrer salg kun til myndige. Treffsikre reguleringer Dersom en maksimal nikotingrense skal vurderes, må den fastsettes basert på åpne, evidensbaserte kriterier fremfor vilkårlige grenser. Det finnes alternative reguleringer som kan redusere nikotintilgjengelighet og forbruk uten de negative konsekvensene av en generell nikotinstyrkegrense. For eksempel kan maksimal pakningsstørrelse (som begrenser antall snusposer per enhet) vurderes som et potensielt tiltak for å begrense produkttilgjengeligheten, herunder mindreåriges tilgang. Dersom en maksgrense for nikotininnhold i snus skal innføres, gir uavhengige vitenskapelige vurderinger et tydelig og robust grunnlag: I oktober 2022 publiserte det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering (BfR) en helserisikovurdering av nikotinposer [3]. Basert på sin evaluering foreslo instituttet en øvre grense på 16,6 mg per pose, basert på nikotinets akutte toksisitet, og et nikotinnivå i blodet som er sammenlignbart med det som oppnås ved å røyke en sigarett. Cooperation Centre for Scientific Research Relative to Tobacco (CORESTA) har også publisert en teknisk veileder for sikkerhet og kvalitet for nikotinposer [4]. Veilederen ble utviklet av et samarbeid mellom fageksperter fra en rekke vitenskapelige fagfelt, på tvers av 27 organisasjoner og 12 land, og samsvarer med BfRs konklusjon om et nivå på 16,6 mg per pose. Ved bruk av epidemiologiske data for svensk snus, slår veilederen fast at «nikotineksponering fra en nikotinpose som inneholder opptil 16,6 mg/pose vil være usannsynlig å forårsake skade som følge av nikotintoksisitet.» En nikotingrense på 16,6 mg per pose gir en proporsjonal balanse i tråd med regulatoriske tilnærminger i andre europeiske jurisdiksjoner. Dette sikrer at snus forblir et levedyktig alternativ for voksne røykere, samtidig som hensynet til akutt nikotineksponering ivaretas. Folkehelsemessige konsekvenser av restriksjonene på tobakksfri snus BAT Norway støtter også å regulere kommersielt salg av tobakksfri snus (nikotinposer uten tobakk) som et potensielt alternativ for voksne som ellers ville fortsatt å bruke tobakksholdige produkter. I Norge er kommersielt salg av tobakksfri snus i dag forbudt. Dette betyr at snus som selges i Norge må tilsettes tobakk, selv om forbrukeren ønsker å unngå tobakksrelaterte helserisikoer. BAT Norway mener dette kravet unødvendig begrenser utvalget av alternative produkter tilgjengelig for røykere – produkter som kan gi tilsvarende eller lavere nivåer av røykrelaterte skadestoffer i sine ekstrakter enn snus. Folkehelseinstituttet (FHI) har selv bekreftet at tobakksfri snus er mindre helseskadelig enn tradisjonell snus med tobakk, ettersom kjemiske vurderinger viser betydelig lavere nivåer av kreftfremkallende stoffer [6]. BAT Norway mener skadereduksjonshensyn bør være en del av moderne tobakkspolitikk. Det er generelt anerkjent at røyking av brennbare sigaretter medfører vesentlig større helserisiko enn bruk av røykfri nikotin [10]. Å forby alternativer med lavere risikoprofil er mot hensikten når målet er å redusere den samlede tobakksrelaterte skaden. BAT Norway mener voksne bør ha tilgang til et utvalg av regulerte alternativer som kan presentere lavere risiko enn fortsatt røyking, der voksne røykere kan bytte mellom ulike røykfrie alternativer avhengig av sine preferanser over tid. Folkehelseinstituttet (FHI) bekrefter at tobakksfri snus er mindre helseskadelig enn tradisjonell snus med tobakk, ettersom kjemiske analyser viser vesentlig lavere nivåer av kreftfremkallende stoffer [6]. Oppsummering Tilgang til snus kan ha vært en av flere faktorer forbundet med nedgangen i røykeandeler i Norge. Regjeringens forslag om en nikotingrense på 12 mg/g risikerer å motvirke denne utviklingen ved å drive forbrukere mot grensehandel, det uregulerte ulovlige markedet eller tilbake til sigaretter. BAT Norway ber Helse- og omsorgskomiteen innstille på følgende: · Stortingsbehandling: Innføring av en nasjonal nikotinmaksgrense er et inngripende tiltak med store konsekvenser for folkehelse og næringsliv, og må behandles fullt ut i Stortinget fremfor å vedtas ved forskrift. · Proporsjonal grense (16,6 mg/pose): Dersom en øvre nikotingrense skal fastsettes, bør den settes til 16,6 mg per pose. Dette er i tråd med vitenskapelige vurderinger fra tyske helsemyndigheter (BfR) og CORESTA, samtidig som det søker å bevare tilgjengeligheten av alternativer som brukes av enkelte voksne i stedet for sigaretter. · Legalisering av tobakksfri snus: Regjeringen bør regulere salg av tobakksfri snus (nikotinposer uten tobakk) for å gi voksne forbrukere tilgang til alternativer med redusert risikoprofil, i tråd med moderne prinsipper for skadereduksjon på tobakksområdet. Med vennlig hilsen, British American Tobacco Norway Fotnoter / Referanser [1] Helse- og omsorgsdepartementet, Høringsnotat av 17. desember 2025 om forslag til endringer i tobakksskadeloven og tilhørende forskrifter, punkt 4.4.2. [2] Norstat Metodenotat: Gjennomført av Norstat (30. januar–5. februar 2026) på oppdrag fra BAT Norway blant N=519 ukentlige snusbrukere (95 % konfidensnivå), vedlagt som appendiks nedenfor. [3] Det tyske forbundsinstituttet for risikovurdering (BfR), Health assessment of oral nicotine pouches, oktober 2022. [4] Cooperation Centre for Scientific Research Relative to Tobacco (CORESTA), Technical Guide for Oral Nicotine Pouch Safety and Quality, godkjent av fageksperter fra 27 organisasjoner og 12 land (inkludert U.S. FDA). [5] Statens offentliga utredningar, SOU 2024:23; Swedish Institute for Standards (Svenska institutet för standarder), SIS TS 72:2024 (Tobaksfria nikotinportioner - Krav). [6] Folkehelseinstituttet (FHI), Kjemiske vurderinger og helserisikovurderinger av tobakksfrie nikotinposer vs. tradisjonell snus. [7] Skriftlig spørsmål fra Anna Molberg (H) i Stortinget (Dokument nr. 15). [8] Minerva: «Dette er et helt unødvendig forbud» (intervju med Grunde Almeland, V). [9] Minerva: «Frp varsler snus-kamp på Stortinget» (intervju med Kristian August Eilertsen, Frp). [10] U.S. Food and Drug Administration (FDA). The Relative Risks of Tobacco Products. Center for Tobacco Products. Tilgjengelig via: FDA - The Relative Risks of Tobacco Products. Vedlegg Markedsundersøkelse fra Norstat (Vennligst ta kontakt for data grunnlaget siden vedlegg ikke er tillatt.) Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat i perioden 30. januar til 5. februar på oppdrag fra British American Tobacco (BAT). Datainnsamlingen tok utgangspunkt i spørsmålet: «Hvilke av disse markedsproduktene bruker du regelmessig (minst én gang i uken)?» Respondenter som oppga at de bruker «Snus (tobakksfri/helhvit/hvit/brun; porsjonsprodukt for oral bruk med eller uten tobakk)» minst én gang i uken, ble inkludert videre i undersøkelsen. Totalt 519 respondenter oppfylte dette kriteriet og utgjør analysegrunnlaget (N=519). Resultatene er rapportert med et signifikansnivå på 95 prosent. Videre standardisering av snus (herunder maksgrense for nikotininnhold) kan føre til betydelig kanalforskyvning, snarere enn redusert bruk Dersom det innføres en styrkegrense, oppgir flertallet av snusbrukere at de vil vurdere alternative måter å opprettholde dagens nikotininntak på, snarere enn å slutte eller redusere bruken: · 42,8% vil vurdere å se etter sterke snus i Sverige. · 23,9% vil vurdere å se etter sterke snus på nett. · 14,1% sier eksplisitt at de ikke ville blitt påvirket. Dette indikerer at tiltaket i stor grad kan føre til forskyvning av kjøp bort fra ordinært norsk marked, heller enn redusert etterspørsel. _____________ Kompensasjonsatferd gjennom økt volum er sannsynlig Ved innføring av styrkegrense oppgir: · 19,7% vil gå ned i styrke på snusen og brukt flere porsjoner. · 20,4% vil gå ned i styrke på snusen og bruke samme antall porsjoner. Dette indikerer at 19,7% av brukergruppen vil kompensere for lavere nikotinstyrke gjennom økt volum, noe som kan svekke den forventede effekten av styrkebegrensningen. _____________ Snus som røykesubstitutt Omtrent én av fem respondenter (21,6%) oppgir at de bruker snus for å slutte med eller redusere tobakksrøyking. Samtidig svarer 8,9% at de vil få mer nikotin ved å røyke tobakk dersom forslaget innføres. Dette indikerer en risiko for tilbakefall til tobakksrøyking i enkelte segmenter. _____________ Flertallet av snusbrukere er negative til forslaget Holdningene til forslaget om styrkegrense er polariserte, men flertallet er negative til forslaget: · 53,6% er uenig eller veldig uenig (34,3% er veldig uenig) · 20,8% er enig eller veldig enig · 25,6% svarer vet ikke
Tobakksindustriens Felleskontor · 13. oktober 2026Høringssvar – forslag om å avvise maksgrense for nikotininnhold i snus og tillate tobakksfri snus
Bransjeorganisasjonen Tobakksindustriens Felleskontor (TIF) består av selskapene British American Tobacco Norway, Japan Tobacco International og Imperial Brands Norway. Vi i TIF takker for muligheten til å komme med innspill til forslagene om å ikke innføre en maksgrense på nikotininnhold i snus, og forslag om å regulere kommersielt salg av tobakksfri snus som tiltak mot økt tobakksrøyking. Forslagene handler egentlig om det samme. Dagens lovverk om tobakksfri snus og regjeringens foreslåtte maksgrense på nikotin reduserer valgfriheten til voksne forbrukere, svekker tobakkskadereduksjon og reduserer forutsigbarheten for de som jobber i varehandel og grensehandelsutsatte næringer. Hovedargumentene for å støtte forslagene til Stortinget slik de foreligger handler om harmonisering og tilgang til produkter med mindre risiko. Sverige har ikke nikotingrenser, men samtidig tillater de tobakksfri snus. Snusen som selges i Sverige er tilgjengelig for norske forbrukere. Da blir den eksisterende lovgivningen i Norge mindre effektiv. Dersom det innføres en maksgrense på nikotin vil grensehandelstrenden forsterkes, der nordmenn legger igjen mer penger i Sverige for hvert år grunnet høye særavgifter, forbud, og terskelverdier som treffer feil. Allerede i dag forsvinner tusenvis av arbeidsplasser og milliarder av kroner over grensen – Regjeringens forslag vil sørge for en økning i begge deler dersom nordmenn i enda større grad vil reise til Sverige for å handle snus. Det er derfor viktig at tobakksreglene er mest mulig harmonisert mellom landene for å begrense grensehandelen. Folkehelsen vil også lide. Både fordi produktene som blir og er forbudt er tilgengelige for forbrukere som reiser til Sverige. Og fordi innstramminger på snus fjerner incentivene til å flytte tobakksbruken over til mindre skadelige alternativer som snus og nikotinposer i følge forskere ved FHI.[1] Om skadereduksjon er et mål for Regjeringen er det uklokt å redusere tilgjengeligheten av mindre skadelige tobakksprodukter, som lave nikotingrenser og et forbud mot tobakksfri snus gjør. Vi håper komiteen tenker på overnevnte momenter når dere beslutter om det skal innføres en nikotingrense, og om tobakksfri snus skal gjøres lovlig i Norge. Med vennlig hilsen, Tobakkinsindustriens felleskontor [1] https://www.forebygging.no/Artikler/2026/hva-blir-effektene-fra-en-maksimumsgrense-pa-12-mgg-nikotin-i-snus/
Virke · 13. oktober 2026Skriftlig innspill til Helse- og omsorgskomiteen fra Virke Servicehandel
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringen. Næringen sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Våre medlemsvirksomheter er underlagt et strengt regelverk for salg av tobakksvarer og har høy etterlevelse. De er opptatt av ansvarlig handel og av å bidra til folkehelsemålene. Samtidig må reguleringer utformes slik at de virker etter hensikten og ikke gir utilsiktede konsekvenser. Virke støtter forslaget om ikke å innføre en maksgrense for nikotininnhold i snus. Våre hovedbegrunnelser er: Harmonisert regelverk med Sverige er avgjørende for å unngå økt grensehandel, privatimport og smugling. En særnorsk nikotingrense vil svekke økonomien i bensinstasjoner og kiosker, som allerede er under sterkt press. Servicehandelen er viktige beredskapspunkter i distriktene. Tap av snusomsetning vil forsterke nedleggelsene. Harmonisering med Sverige er en forutsetning Virke deler målet om å beskytte barn og unge mot nikotinavhengighet. Virkemidlene må likevel ikke flytte etterspørselen fra lovlige og kontrollerte salgsledd i Norge til grensehandel, privatimport eller illegale markeder. Erfaringene fra både alkohol- og tobakksområdet viser at dette er en reell risiko når Norge innfører særnorske reguleringer som avviker vesentlig fra nabolandene. Snusmarkedet i Norge er tett integrert med det svenske, både i produksjon og forbrukeratferd. En fast øvre grense på 12 mg/g vil ramme en stor del av dagens etterspurte varianter. Forslaget om nikotingrense i den svenske SOU-utredningen har ikke politisk støtte i Sverige, og det er usikkert om og når en tilsvarende grense blir vedtatt der. Å innføre en streng norsk grense før det foreligger en svensk beslutning, vil flytte forbruk ut av landet og svekke kontroll, alderssjekk og etterlevelse. Det undergraver folkehelsehensynene reguleringen skal ivareta. Snussalget er bærende for bensinstasjonene Tall fra Virke viser at én av fire bensinstasjoner går i minus uten snussalg. En halvering av snusomsetningen vil føre til at mer enn hver femte stasjon går fra positivt til negativt driftsresultat. En nikotingrense treffer omtrent den samme delen av markedet, og situasjonen for stasjonene er mer presset i dag enn da tallene ble utarbeidet. 198 bemannede bensinstasjoner har forsvunnet siden 2020. Når mer enn halvparten av norske snuskunder i tillegg må til Sverige for å finne sine foretrukne varianter, forsterkes handelslekkasjen til Sverige. Det kan få alvorlige utslag for stasjonstettheten i distriktene. Servicehandelen er en del av distriktsberedskapen Bemannede bensinstasjoner er ofte siste gjenværende servicepunkt på stedet, med drivstoff, dagligvarer, strøm og oppvarming når annen infrastruktur svikter. Allerede i dag får disse aktørene ikke selge alle varer på lik linje med dagligvarebransjen. Nedleggelsene er i stor grad regelverksbestemte på grunn av reguleringer som forhindrer konkurranse, og påfølgende tap av lønnsomhet. En særnorsk nikotingrense vil svekke konkurransen ytterligere og forverre situasjonen betraktelig. Stortinget bør se folkehelsereguleringer og beredskapshensyn i sammenheng. Avslutning Seriøse aktører i norsk handelsnæring er en forutsetning for effektiv etterlevelse, kontroll og ansvarlig salg. Reguleringer som flytter forbruk ut av Norge, svekker disse forutsetningene. Virke ber derfor komiteen støtte forslaget om ikke å innføre en maksgrense for nikotininnhold i snus, og legge avgjørende vekt på harmonisering med Sverige, erfaringene med grensehandel og konsekvensene for servicehandelen i distriktene.
Endgame - alliansen · 12. oktober 2026Endgame-alliansens høringssvar på forslag om å avvise innstramminger i regulering av snus
Høringssvar – representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus Folkehelsepolitisk råd etterlyser et taktskifte i norsk tobakkspolitikk. Et av tiltakene er innføring av en maksgrense for nikotininnhold i snus. Endgamealliansen takker for muligheten til å sende inn høringssvar til Venstres Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus. Vi ber Stortinget avvise Venstres forslag. Vi mener at det må innføres en øvre grense for nikotin i snus og at salg av ‘tobakksfri’ snus/nikotinsnus fortsatt skal være forbudt i Norge. Nedenfor utdyper vi kort synspunktene våre. Det er vanskelig å finne et produkt som er farligere enn sigaretter, og dermed er det enkelt å påstå at noe er mindre farlig enn tobakk. Likevel, i mange av de ‘tobakksfrie’ nikotinproduktene er det funnet kreftfremkallende stoffer, og nikotin i seg selv er svært helseskadelig. Nikotin er et stoff med toksisk virkning på hjerte- og karsystemet, uavhengig av hvordan nikotinen tilføres. Nikotin kan på kort sikt redusere blodkarenes funksjoner og øke puls og blodtrykk, effekter som på sikt kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nikotin før og under graviditet kan øke risikoen for redusert fruktbarhet, komplikasjoner i svangerskapet, prematur fødsel, lav fødselsvekt og krybbedød. Snusbruk blant unge kvinner har økt gjennom flere år. Jordmødre og barnesykepleiere rapporterer om nyfødte barn med nikotinabstinenser. Nikotin er spesielt skadelig for barn og unge som fortsatt har en hjerne under utvikling. Nikotin kan også påvirke unges psykiske helse negativt og forverre, eller øke risikoen for depresjon og angst. Nikotin påvirker læring, konsentrasjonsevne og impulskontroll, og øker risikoen for eksperimentering med andre rusmidler. Hensynet til barn og unges helse viktigere enn hensynet til industrien Eksponering for nikotin øker risikoen for avhengighet, særlig blant unge (Truth Initiative). En ekspertrapport levert til COP11 (Conference of the Parties til tobakkskonvensjonen) om fremtidsrettede tiltak fremhever at redusert nikotinnivå i tobakk og lignende produkter kan gi betydelige folkehelsegevinster, ved at færre blir avhengig og at flere slutter.  Det finnes snusvarianter med svært høy konsentrasjon av nikotin (43 mg/g). Flere land i Norden har innført eller foreslått maksgrense for nikotin. Danmark innførte 1. april en nikotingrense på 9 mg for å beskytte spesielt barn og unge mot produkter med ekstreme nikotinkonsentrasjoner. Et vedtak om maksimalt nikotininnhold vil føre til endringer i markedet. Snusavgiften beregnes etter pakningens nettovekt, ikke nikotininnhold, og produsentene vil trolig tilpasse produktene til regelverket. Forbud mot innførsel av snus med mer enn 12 mg/g nikotin kan like gjerne redusere grensehandelen som det motsatte. Når det gjelder ulovlig innførsel har Norge ratifisert protokollen mot ulovlig handel og er forpliktet til å gjennomføre tiltak mot smugling og ulovlig omsetning. Forbudet mot nikotinsnus/tobakksfri snus må opprettholdes Vi advarer på det sterkeste mot Venstres forslag om å tillate salg av «tobakksfri» snus (nikotinsnus) i Norge. Nettopp for å beskytte barn og unge har Norge et forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Flere land som ønsker å forby nikotinsnus/tobakksfri snus ser til Norge, og det er et paradoks at nettopp Norge åpner opp for salg av tobakksfri snus. Land som Belgia, Nederland og Frankrike har innført forbud mot tobakksfri snus/nikotinsnus. Norges godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter er ment å beskytte barn og unge mot tobakksindustriens stadig nye produkter. Et viktig mål er å hindre produkter med appell til barn og unge, som kan medføre økt forbruk og helseskade. Direktoratet har i sin vurdering også vist til den høye bruken blant unge i land hvor produktene er tillatt som forbrukerprodukt, herunder Sverige. Sverige har hatt en kraftig økning i bruken av snus siden tobakksfri snus/nikotinsnus ble introdusert (2016), spesielt blant unge kvinner, som historisk sett ikke har brukt snus i Sverige. Mange av de unge brukerne som begynner å bruke nikotinprodukter har ikke tidligere brukt tobakk. Forskning har vist at snus er forbundet med økt risiko for å begynne å røyke, en trend man har sett blant unge i Sverige. Tobakksselskapene bygger et «nikotinøkosystem» De store tobakksselskapene selger i dag et bredt spekter av produkter: sigaretter, oppvarmet tobakk, e-sigaretter, nikotinposer (tobakksfri snus) og andre nikotinprodukter. Dette er en bevisst strategi for å beholde brukeren innenfor et samlet nikotinøkosystem snarere enn å bidra til at kunden forlater nikotinmarkedet (eller bytter produkt). Flere forskere har påpekt at nye nikotinprodukter brukes som tillegg til eksisterende produkter, fremfor å erstatte dem. Rådet fra Verdens helseorganisasjon er tydelig: Vi må slutte å behandle sigaretter, snus og andre nikotinprodukter som helt ulike produkter. Skadereduksjon betyr ikke frislipp av nikotinprodukter Vi minner om at «skadereduksjon» har sin opprinnelse fra narkotikaområdet og tobbaksindustrien hvor det åpnes for å bruke mindre skadelige produkter som er strengt regulert - dvs. som tilbys som legemidler. Skadereduksjon ved bytte av nikotinprodukter er ikke dokumentert, og begrepet bør ikke brukes i denne sammenhengen. Innfør et nasjonalt røykesluttprogram Å tilby hjelp til røykeslutt er en særdeles god investering i helse, økonomi og miljø. Regjeringen har i nasjonal tobakksstrategi og nasjonal kreftstrategi lovet å innføre et nasjonalt program for røykeslutt basert på erfaringene fra et treårig pilotprosjekt i Vestre Viken. Deltakerne fikk gratis røykesluttveiledning og røykesluttmedisiner. Det var stor interesse for å delta i prosjektet. I underkant av 30 prosent var røykfrie etter ni måneder. Prosjektet er evaluert av Folkehelseinstituttet som omtaler resultatene som sjeldent gode. Beskytt folkehelsepolitikken mot påvirkning fra tobakks- og nikotinindustrien Avslutningsvis vil vi også minne om Norges forpliktelser til ikke å la tobakksindustrien påvirke tobakkspolitikken, heller ikke gjennom troverdige tredjeparter som taler deres sak. Dette følger av tobakkskonvensjonen artikkel 5.3. I november 2025 lanserte tre nordiske helseministre (Danmark, Island og Norge) en felles nordisk veileder som beskriver forpliktelsene som påligger offentlige organer og tjenestepersoner gjennom tobakkskonvensjon artikkel 5.3 (who.int). Danmark, Island og Norge er enige om at forpliktelsen i henhold til artikkel 5.3 også bør omfatte nikotinindustrien.  Endgame-alliansen ber Stortinget avvise representantforslaget i sin helhet: Stemme mot forslaget om å avvise innstramminger i regulering av snus Stemme mot forslaget om å tillate salg av tobakksfri snus (nikotinsnus). Med vennlig hilsen  Endgame-alliansen  Endgame-alliansen består av 35 organisasjoner som sammen arbeider for en fremtid uten tobakk og ikke-medisinsk nikotin. Les mer på endgame.no
Kreftforeningen · 12. oktober 2026Høringssvar – representantforslag om regulering av nikotininnhold i snus og tobakksfri snus
Kreftforeningen takker for muligheten til å sende inn høringssvar til høringen om Venstres Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus. Vi ber Stortinget avvise Venstres forslag. Vi mener at det må innføres en øvre grense for nikotin i snus og at salg av ‘tobakksfri’ snus/nikotinsnus fortsatt skal være forbudt i Norge. Nylig publiserte Folkehelsepolitisk råd en uttalelse der de etterlyser et taktskifte i norsk tobakkspolitikk. Blant tiltakene rådet oppfordrer regjeringen til å gjennomføre, er innføring av en maksgrense for nikotininnhold i snus. Nedenfor utdyper vi kort synspunktene våre. Det er vanskelig å finne et produkt som er farligere enn sigaretter, og dermed er det enkelt å påstå at noe er mindre farlig enn røyk. I mange av de ‘tobakksfrie’ nikotinproduktene er det funnet kreftfremkallende stoffer. En fransk studie undersøkte syv nikotinprodukter fra fire snusprodusenter med ulik nasjonalitet. Alle produktene inneholdt tungmetaller, særlig arsenikk, med nivåer opptil 6,5 ganger høyere enn i vanlige sigaretter. Forskerne fant også bly, antimon og formaldehyd. Vi må også ta utgangspunkt i det vi vet om helserisiko ved nikotin. Nikotin er i seg selv svært helseskadelig. Nikotin er et stoff med toksisk virkning på hjerte- og karsystemet, uavhengig av hvordan nikotinen tilføres. Nikotin kan på kort sikt redusere blodkarenes funksjoner og øke puls og blodtrykk, effekter som på sikt kan bidra til økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Nikotin før og under graviditet kan øke risikoen for redusert fruktbarhet, komplikasjoner i svangerskapet, prematur fødsel, lav fødselsvekt og krybbedød. Snusbruk blant unge kvinner har økt gjennom flere år. Nå ser jordmødre og barnesykepleiere konsekvensene. De rapporterer om nyfødte barn med nikotinabstinenser. Hjernen trenger hvile og utvikling. Det skjer ekstremt mye de første dagene, og hvis kroppen er opptatt med abstinenser, skaper det problemer senere. Nikotin er spesielt skadelig for barn og unge mens hjernen er under utvikling. Nikotin kan påvirke unges psykiske helse negativt og forverre eller øke risikoen for depresjon og angst. Nikotin påvirker læring, konsentrasjonsevne og impulskontroll, og øker risikoen for eksperimentering med andre rusmidler. Hensynet til barn og unges helse viktigere enn hensynet til industrien Høyt nikotininnhold øker risikoen for avhengighet, særlig blant unge (Truth Initiative). En ekspertrapport levert til COP11 (Conference of the Parties til tobakkskonvensjonen) om fremtidsrettede tiltak fremhever at redusert nikotinnivå kan gi betydelige folkehelsegevinster, ved at færre blir avhengig og at flere slutter. Det finnes snusvarianter med svært høy konsentrasjon av nikotin (43 mg/g). Flere land i Norden har innført eller foreslått maksgrense for nikotin. Danmark innførte 1. april en nikotingrense på 9 mg for å beskytte spesielt barn og unge mod produkter med ekstreme nikotinkonsentrasjoner. En del snusvarianter vil måtte få redusert nikotininnhold dersom en maksgrense vedtas – og det er nettopp det som er hensikten. Industrien vil sannsynligvis tilpasse produktene til regelverket for å opprettholde salg og markedsandeler. Det er heller ikke begrunnet at en nikotingrense vil føre til tapte avgiftsinntekter, økt grensehandel og smugling. Snusavgiften beregnes etter pakningens nettovekt, ikke nikotininnhold. Forbud mot innførsel av snus med mer enn 12 mg/g nikotin kan like gjerne redusere grensehandelen som det motsatte. Når det gjelder ulovlig innførsel, har Norge ratifisert protokollen mot ulovlig handel og er forpliktet til å gjennomføre tiltak mot smugling og ulovlig omsetning. Forbudet mot nikotinsnus/tobakksfri snus må opprettholdes Vi advarer på det sterkeste mot Venstres forslag om å tillate salg av «tobakksfri» snus (nikotinsnus). Unge i Norge nyter i dag godt av at vi har et forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter som kan appellere til barn og unge. Flere land ønsker å forby nikotinsnus/tobakksfri snus, de ser til Norge, og det er et paradoks at Norge skal åpne opp, til skade for norske barn og unge. Belgia, Nederland og Frankrike har forbudt tobakksfri snus/nikotinsnus etter først å ha tillatt salg. Forbudene ble innført etter rapporter om skadevirkninger særlig blant unge, som nikotinforgiftning. La oss unngå å gjøre samme feil. Norges godkjenningsordning for nye tobakks- og nikotinprodukter er ment å beskytte barn og unge mot tobakksindustriens produktinnovasjon. En viktig vurdering er om produktene kan appellere til barn og unge, gi økt oppstart av tobakksbruk og medføre helseskade. Direktoratet har i sin vurdering også vist til den høye bruken blant unge i land hvor produktene er tillatt som forbrukerprodukt, herunder Sverige. Sverige har hatt en kraftig økning i bruken av snus siden tobakksfri snus/nikotinsnus ble introdusert (2016), spesielt blant unge kvinner, som historisk sett ikke har brukt snus i Sverige. Mange av de unge brukerne som begynner å bruke nikotinprodukter, har ikke tidligere brukt tobakk. Også røyking har økt blant unge i Sverige. Forskning viser at unge som bruker snus, øker risikoen for å begynne å røyke. Tobakksselskapene bygger et «nikotinøkosystem» De store tobakksselskapene selger i dag et bredt spekter av produkter: sigaretter, oppvarmet tobakk, e-sigaretter, nikotinposer (tobakksfri snus) og andre nikotinprodukter. Dette er en bevisst strategi for å beholde brukeren innenfor et samlet nikotinøkosystem snarere enn å bidra til at kunden forlater nikotinmarkedet (eller bytter produkt). Flere forskere har påpekt at nye nikotinprodukter brukes som tillegg til eksisterende produkter fremfor å erstatte dem. Rådet fra Verdens helseorganisasjon er tydelig: Vi må slutte å behandle sigaretter, snus og andre nikotinprodukter som helt ulike produkter. Skadereduksjon betyr ikke frislipp av nikotinprodukter Vi minner om at «skadereduksjon» har sin opprinnelse fra narkotikaområdet og tobakksområdet hvor det åpnes for å bruke mindre skadelige produkter som er strengt regulert - dvs. som tilbys som legemidler. Skadereduksjon ved bytte av nikotinprodukter er ikke dokumentert, og begrepet bør ikke brukes i denne sammenhengen. Innfør et nasjonalt røykesluttprogram Å tilby hjelp til røykeslutt er en særdeles god investering i helse, økonomi og miljø. Regjeringen har i nasjonal tobakksstrategi og nasjonal kreftstrategi lovet å innføre et nasjonalt program for røykeslutt basert på erfaringene fra et treårig pilotprosjekt i Vestre Viken. Deltakerne fikk gratis røykesluttveiledning og røykesluttmedisiner. Det var stor interesse for å delta i prosjektet. I underkant av 30 prosent var røykfrie etter ni måneder. Prosjektet er evaluert av Folkehelseinstituttet som omtaler resultatene som sjeldent gode. Vi trenger ikke velge mellom målet om å sikre nye generasjoner et liv som nikotinfrie og å hjelpe de som ønsker å slutte å røyke. Beskytt folkehelsepolitikken mot påvirkning fra tobakks- og nikotinindustrien Avslutningsvis vil vi også minne om Norges forpliktelser til ikke å la tobakksindustrien påvirke tobakkspolitikken, heller ikke gjennom troverdige tredjeparter som taler deres sak. Dette følger av tobakkskonvensjonen artikkel 5.3. I november 2025 lanserte tre nordiske helseministre (Danmark, Island og Norge) en felles nordisk veileder som beskriver forpliktelsene som påligger offentlige organer og tjenestepersoner gjennom tobakkskonvensjon artikkel 5.3 (who.int). Danmark, Island og Norge er enige om at forpliktelsen i henhold til artikkel 5.3 også bør omfatte nikotinindustrien. Kreftforeningen ber Stortinget avvise representantforslaget i sin helhet: - Stemme mot forslaget om å avvise innstramminger i regulering av snus - Stemme mot forslaget om å tillate salg av tobakksfri snus (nikotinsnus). Med vennlig hilsen Kreftforeningen Sara Underland Mjelva Avdelingsleder, avdeling for politikk og samfunnskontakt
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 12. oktober 2026LHLs høringssvar til representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. LHL ber Stortinget avvise representantforslaget fra Venstre om å stanse innføringen av en øvre grense for nikotininnhold i snus og åpne for salg av tobakksfri snus. «Skadereduksjon» er et feilslått argument Venstre begrunner representantforslaget med «skadereduksjon» og viser til at snus er mindre helseskadelig enn sigaretter. Dette er et argument som også benyttes av tobakksindustrien for å fremme alternative nikotinprodukter. At et produkt er mindre helseskadelig enn sigaretter, betyr imidlertid ikke at det er ufarlig, eller at økt tilgjengelighet vil gi en samlet folkehelsegevinst. Såkalt skadereduksjon må vurderes ut fra konsekvensene for hele befolkningen, ikke bare for personer som allerede røyker. Det er avgjørende å skille mellom personer som allerede røyker, og personer som ellers ikke ville brukt tobakk eller nikotin. For en røyker kan overgang til et mindre skadelig produkt redusere helserisikoen. For en som ikke bruker nikotin fra før, innebærer oppstart med snus derimot en ny helserisiko og risiko for avhengighet. Det som kan være skadereduksjon for én gruppe, kan altså innebære introduksjon av skade for en annen. Dersom målet er reell skadereduksjon, bør etableringen av et nasjonalt røykesluttprogram prioriteres framfor å øke tilgjengelighet av nikotinprodukter. Folkehelsen må veie tyngst LHL mener at norsk tobakkspolitikk må ta utgangspunkt i den samlede folkehelseeffekten av nikotinbruk, ikke bare forskjeller i helserisiko mellom enkeltprodukter. I et marked med stadig nye nikotinprodukter er det behov for en helhetlig og framtidsrettet regulering som både forebygger nyrekruttering og reduserer sykdom relatert til tobakks- og nikotinprodukter. LHL mener at hensynet til folkehelsen må veie tyngre enn kommersielle interesser i å utvide markedet for nikotinprodukter. Veien til redusert sykdomsbyrde går først og fremst gjennom forebygging og bedre hjelp til tobakks- og nikotinavvenning, ikke gjennom økt tilgjengelighet av nye, sterkere nikotinprodukter. Nikotinets helserisiko må tas på alvor Folkehelsepolitisk råd har nylig etterlyst et taktskifte i norsk tobakkspolitikk og anbefalt en maksgrense for nikotininnhold i snus. LHL støtter denne anbefalingen. Nikotin er farlig. Nyere kunnskap, blant annet fra European Society of Cardiology, viser at nikotin har skadelige virkninger på hjerte- og karsystemet, uavhengig av hvordan det tilføres kroppen. Nikotin er et kardiovaskulært toksin som blant annet kan øke puls og blodtrykk og påvirke blodårenes funksjon. Selv om vi ennå ikke kjenner den fulle langsiktige sykdomsbyrden ved nyere nikotinprodukter, vet vi allerede nok om nikotinets skadevirkninger til å begrunne en streng regulering. Barn og unge trenger et særskilt vern mot nikotinavhengighet, men dette handler også om helsen til hele befolkningen. At snus er mindre helseskadelig enn sigaretter, er ikke et argument for å øke tilgjengeligheten av nikotinprodukter eller å tillate stadig høyere nikotinkonsentrasjoner. LHL mener norsk tobakkspolitikk må ha som mål å redusere både tobakksbruk og nikotinavhengighet. Vi støtter derfor innføringen av en øvre grense for nikotininnhold i snus og opprettholdelse av dagens forbud mot salg av tobakksfri snus. LHL ber Stortinget avvise representantforslaget i sin helhet. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
NCD-alliansen · 12. oktober 2026NCD-alliansens høringssvar til Venstres Representantforslag om regulering av snus
Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus Den norske NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Vi samarbeider i kampen mot ikke-smittsomme sykdommer, fordi vi representerer de store sykdomsgruppene diabetes, kreft, psykiske lidelser, demens, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer. Ber om at forslaget avvises NCD-alliansen takker for muligheten til å sende inn høringssvar til høringen angående Venstres Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus. Vi ber Stortinget avvise Venstres forslag. Vi mener at det må innføres en øvre grense for nikotin i snus og at salg av ‘tobakksfri’ snus/nikotinsnus fortsatt skal være forbudt i Norge. Vi viser til at Folkehelsepolitisk råd etterlyser et taktskifte i norsk tobakkspolitikk. Blant de tiltakene rådet oppfordrer regjeringen til å gjennomføre, er innføring av en maksgrense for nikotininnhold i snus. Nedenfor utdyper vi kort synspunktene våre. Det er vanskelig å finne et produkt som er farligere enn sigaretter, og dermed er det enkelt å påstå at noe er mindre farlig enn røyk, men alle nikotinprodukter øker risikoen for alvorlige helseskader. Det finnes snusvarianter med svært høy konsentrasjon av nikotin. En del snusvarianter vil måtte få redusert nikotininnhold dersom en maksgrense vedtas – og det er nettopp poenget. Industrien vil sannsynligvis tilpasse seg for å opprettholde salg og markedsandeler. Vi mener derfor at det må innføres en øvre grense for nikotin i snus. Vi advarer på det sterkeste mot Venstres forslag om å tillate salg av «tobakksfri» snus (nikotinsnus) i Norge. Unge i Norge nyter i dag godt av at vi har et forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter som kan appellere til barn og unge. Ordningen er ment å beskytte barn og unge mot tobakksindustriens innovasjon med stadig nye produkter. Direktoratet har i sin vurdering også vist til den høye bruken blant unge i land hvor produktene er tillat som forbrukerprodukt, herunder Sverige. Dessuten viser forskning at unge som bruker snus, øker risikoen for å begynne å røyke. Vi mener derfor at salg av ‘tobakksfri’ snus/nikotinsnus fortsatt skal være forbudt i Norge. Vi vil også understreke betydningen av å tilby hjelp til røykeslutt, som er en særdeles god investering i helse, økonomi og miljø. Regjeringen har i nasjonal tobakksstrategi og nasjonal kreftstrategi lovet å innføre et nasjonalt program for røykeslutt basert på erfaringene fra et treårig pilotprosjekt i Vestre Viken. Deltakerne fikk gratis røykesluttveiledning og røykesluttmedisiner. Det var stor interesse for å delta i prosjektet. I underkant av 30 prosent var røykfrie etter ni måneder. Prosjektet er evaluert av Folkehelseinstituttet som omtaler resultatene som sjeldent gode. Avslutningsvis vil vi også minne om Norges forpliktelser til ikke å la tobakksindustrien påvirke tobakkspolitikken, heller ikke gjennom troverdige tredjeparter som taler deres sak. For detaljer viser vi til høringsinnspillet fra Endgamealliansen og Kreftforeningen. NCD-alliansen ber Stortinget avvise representantforslaget i sin helhet: - Stemme mot forslaget om å avvise innstramminger i regulering av snus - Stemme mot forslaget om å tillate salg av tobakksfri snus (nikotinsnus). Med vennlig hilsen, Britt Inger Skaanes, Generalsekretær Diabetesforbundet Ingrid S. Ross, Generalsekretær Kreftforeningen Tove Gundersen, Generalsekretær Rådet for psykisk helse Bo Gleditsch, Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen Magne Wang Fredriksen, Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Den norske tannlegeforening · 9. oktober 2026NTFs høringsinnspill til Dokument 8:301 S om å avvise innstramminger i regulering av snus
Den norske tannlegeforening (NTF) viser til representantforslaget fra stortingsrepresentantene Grunde Almeland og Guri Melby om å avvise innstramminger i reguleringen av snus. Representantforslaget går ut på at Stortinget skal be regjeringen om ikke å innføre en maksimalgrense for nikotininnholdet i snus, og om å komme tilbake med forslag om regulert kommersielt salg av tobakksfri snus som tiltak mot økt tobakksrøyking. NTF anbefaler at representantforslaget avvises i sin helhet. Vi støtter regjeringens forslag om en øvre grense på 12 milligram nikotin per gram snus. NTF mener samtidig at dagens forbud mot salg av tobakksfri snus må opprettholdes. Maksimalgrensen vil beskytte barn og unge Nikotin er avhengighetsskapende. NTF mener derfor at nikotininnholdet er en relevant produktegenskap som myndighetene må kunne regulere. En maksimalgrense vil redusere nikotininnholdet i de sterkeste snusproduktene på markedet. At produkter må tilpasses nye helsebegrunnede krav, er ikke i seg selv et argument mot reguleringen. Regjeringens forslag om videre standardisering av snus, herunder en maksimalgrense for nikotininnhold, inngår i oppfølgingen av den nasjonale tobakksstrategien og skal blant annet bidra til å redusere barns tilgang til tobakk- og nikotinprodukter. Nikotinstyrken må samtidig vurderes sammen med produktenes øvrige egenskaper. Smakstilsetninger, utforming, markedsføring og tilgjengelighet kan gjøre produktene attraktive og senke terskelen for bruk. En effektiv regulering må derfor rette seg mot produktenes samlede appell. Dette er særlig viktig for å beskytte barn og unge. NTF er bekymret for bruken av snus og andre nikotinprodukter blant unge. Forebygging av at nye generasjoner utvikler nikotinavhengighet må veie tungt når regelverket utformes. Reguleringen må også være konsekvent og omfatte alle relevante tobakk- og nikotinprodukter. NTF har tidligere støttet sterk regulering av både tradisjonelle og nyere produkter, blant annet e-sigaretter, oppvarmede tobakksprodukter og nikotinposer. Reguleringen bør redusere produktenes appell, begrense markedsføring og smakstilsetninger og kunne tilpasses nye produkter og markedsutviklingen. NTF mener på denne bakgrunn at representantforslagets første punkt bør avvises. Samlet folkehelseeffekt må veie tyngst Representantforslaget legger til grunn at skadereduksjon bør være styrende for reguleringen av nikotinprodukter. Forslagsstillerne viser til at snus innebærer lavere helserisiko enn røyking, og at tilgang til snus og andre røykfrie produkter kan bidra til at flere slutter å røyke. NTF anerkjenner at en voksen røyker som går helt over fra sigaretter til snus, kan redusere sin individuelle helserisiko. Hensynet til enkeltpersoner som ønsker å slutte å røyke, kan likevel ikke være styrende for reguleringen av nikotinprodukter i hele befolkningen. Reguleringen må også ta hensyn til nyrekruttering, avhengighet, flerbruk og den samlede bruken av tobakk og nikotin. NTF mener derfor at skadereduksjon ikke bør være det overordnede prinsippet for norsk nikotinpolitikk. NTF mener kunnskapsgrunnlaget gir et mer sammensatt bilde enn det som kommer frem i representantforslaget. Snus kan bidra til røykeslutt for enkelte, men effekten må vurderes opp mot at nikotinavhengigheten kan bli videreført. Dersom målet er å bli helt fri fra nikotinavhengighet, er snus lite egnet. Røykeslutt bør møtes med målrettede og kunnskapsbaserte tilbud. Helsedirektoratet opplyser at effekten er størst når profesjonell veiledning kombineres med legemidler til røykeslutt. Pilotprosjektet i Vestre Viken ga dagligrøykere gratis veiledning og godkjente røykesluttlegemidler gjennom kommunale frisklivssentraler. NTF mener at personer som ønsker å slutte å røyke, må få tilgang til slike kunnskapsbaserte tilbud. Dette er særlig viktig for grupper hvor røyking og røykerelatert sykdom er mest utbredt. Forbudet mot tobakksfri snus må opprettholdes NTF støtter ikke representantforslagets andre punkt om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om regulert kommersielt salg av tobakksfri snus. En åpning for kommersielt salg vil introdusere flere nikotinprodukter i et marked hvor målet bør være å redusere samlet bruk og hindre at nye generasjoner utvikler nikotinavhengighet. Det vil kunne øke tilgjengeligheten, legge til rette for videre produktutvikling og gjøre produktene attraktive for personer som ikke tidligere har brukt tobakk eller nikotin. NTF mener det er viktig å se reguleringen av sigaretter, snus, e-sigaretter, nikotinposer og andre nikotinprodukter i sammenheng. Nye produkter bør ikke behandles som løsninger på skadevirkningene fra eksisterende produkter dersom resultatet kan bli et større marked og flere brukere av nikotin. Endgamealliansen viser til at Norges godkjenningsordning for nye tobakk- og nikotinprodukter skal beskytte barn og unge mot produktutvikling som appellerer til nye brukergrupper, og advarer mot å åpne for kommersielt salg av tobakksfri snus. Folkehelsepolitisk råd anbefaler en trinnvis og kontrollert utfasing av salg av tobakk og ikke-medisinske nikotinprodukter. Rådet ber samtidig om sterkere regulering, maksimalgrense for nikotin i snus og gratis hjelp til røykeslutt og nikotinavvenning. NTF mener at disse hensynene taler for å opprettholde dagens forbud. Skadereduksjon for voksne røykere må ivaretas gjennom regulerte og kunnskapsbaserte røykesluttilbud, ikke gjennom kommersielt salg av nye nikotinprodukter. Munnhelse og sosial ulikhet NTF er opptatt av å forebygge helseskader knyttet til tobakk- og nikotinprodukter. Tobakksbruk, inkludert røyking og snus, kan ha negative konsekvenser for munnhelsen. NTF har i tidligere innspill til regjeringen og Stortinget omtalt blant annet sykdom og skade i tennenes festeapparat, misfarging, slimhinneskader og kreft i munnhulen. Kunnskapsgrunnlaget om munnhelsekonsekvensene av nyere nikotinprodukter må styrkes. Produktene har ulik sammensetning og kan ikke uten videre likestilles. Manglende kunnskap om langtidsvirkningene gir ikke grunnlag for å åpne et kommersielt marked for tobakksfri snus. Forslagsstillerne mener at begrenset tilgang til snus kan opprettholde eller forsterke sosiale helseforskjeller fordi røyking er mer utbredt i grupper med lavere utdanning og inntekt. NTF deler bekymringen for sosiale helseforskjeller, men mener dette ikke gir grunnlag for en mindre restriktiv regulering av nikotinprodukter. Bruken av nikotinprodukter og tiltak som kan forebygge ny bruk, må også vurderes i et sosialt ulikhetsperspektiv. Sosiale forskjeller i røyking bør møtes med målrettede, kunnskapsbaserte og tilgjengelige røykesluttilbud. Dette kan bidra til å redusere røyking uten å gjøre varig bruk av andre nikotinprodukter til den primære løsningen. NTFs anbefaling NTF anbefaler at Dokument 8:301 S (2025–2026) avvises i sin helhet. NTF ber helse- og omsorgskomiteen: støtte en øvre grense på 12 milligram nikotin per gram snus avvise forslaget om å åpne for regulert kommersielt salg av tobakksfri snus legge samlet folkehelseeffekt og beskyttelse av barn og unge til grunn for reguleringen av tobakk- og nikotinprodukter arbeide for målrettede, kunnskapsbaserte og tilgjengelige røykesluttilbud. Med vennlig hilsen Den norske tannlegeforening Heming Olsen-Bergem president Christian Pollock Fjellstad spesialrådgiver politikk og kommunikasjon
Kåre-Kristian Hansen · 8. oktober 2026Høringsinnspill til Dokument 8:301 S (2025–2026)
Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus. Til Helse- og omsorgskomiteen Jeg viser til Dokument 8:301 S (2025–2026) og ønsker med dette å gi innspill til begge forslagene som ligger til behandling: at regjeringen ikke innfører den foreslåtte maksgrensen på 12 milligram nikotin per gram snus, og at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med forslag om regulering av kommersielt salg av tobakksfri snus. Jeg støtter intensjonen bak begge forslagene. Utgangspunktet mitt er samtidig klart: Nikotin er avhengighetsskapende, og barn og unge skal beskyttes mot både tobakk og nikotinprodukter. Et regelverk må derfor ha strenge aldersgrenser, reklameforbud, produktkrav og effektiv kontroll. Men god folkehelsepolitikk krever også at reguleringen er kunnskapsbasert, forholdsmessig og innrettet etter den faktiske helserisikoen ved ulike produkter. Norsk politikk bør ha et langsiktig mål om å redusere og etter hvert fase ut tobakk, og særlig forbrenning av tobakk. Da bør vi være varsomme med å innføre regler som kan gjøre mindre skadelige alternativer mindre tilgjengelige eller som gir tobakksbaserte produkter en regulatorisk fordel fremfor produkter der tobakken er fjernet. 1. En absolutt grense på 12 mg nikotin per gram er et for grovt virkemiddel Helse- og omsorgsdepartementet har foreslått en øvre grense på 12 milligram nikotin per gram snus. Det er forståelig at myndighetene ønsker å begrense særlig sterke produkter og risikoen for nikotinavhengighet. Det betyr imidlertid ikke at akkurat 12 mg per gram er dokumentert som den riktige grensen eller den mest treffsikre måten å regulere risikoen på. Nikotininnhold oppgitt i milligram per gram forteller ikke alene hvor stor nikotineksponering brukeren får. Opptaket påvirkes også av blant annet: – porsjonsstørrelse – produktets pH-verdi – fuktighet – formulering og bestanddeler – hvor stor andel av nikotinen som frigjøres – hvor lenge produktet brukes Farmakokinetiske studier av orale nikotinprodukter viser nettopp at produkter med ulik formulering kan gi betydelige forskjeller i nikotinopptak, selv når oppgitt nikotinmengde isolert sett kan se sammenlignbar ut. Det taler for at reguleringen bør ta utgangspunkt i reell nikotinlevering og produktenes samlede egenskaper, ikke bare ett tall uttrykt som milligram per gram. Utviklingen i våre naboland illustrerer dessuten at det finnes ulike regulatoriske modeller. Danmark har for nikotinposer valgt en maksimumsgrense på 9 mg nikotin per enkeltpose. Finland har valgt en grense på 16,6 mg nikotin per gram for røykfrie nikotinprodukter, samtidig som porsjonsstørrelsen reguleres. Dette illustrerer et viktig poeng: Regulering av nikotin kan gjøres på flere måter, og ulike målestandarder gir ulike utslag. Før Norge eventuelt innfører en omfattende begrensning som vil fjerne et stort antall eksisterende produkter fra det lovlige markedet, bør myndighetene kunne dokumentere hvorfor akkurat 12 mg per gram er nødvendig, forholdsmessig og bedre egnet enn alternative reguleringsmodeller. Jeg mener derfor den foreslåtte grensen på 12 mg/g ikke bør innføres på det foreliggende grunnlaget. Det betyr ikke at svært sterke nikotinprodukter aldri bør kunne reguleres. Tvert imot bør Stortinget be om en helhetlig vurdering av hvordan styrke best kan reguleres, herunder om en eventuell grense bør knyttes til nikotin per porsjon, porsjonsstørrelse, reelt opptak eller en kombinasjon av flere faktorer. Reguleringen bør være kunnskapsbasert – ikke bare enkel å skrive inn i en forskrift. 2. Tobakksfri snus bør kunne selges innenfor et strengt regulert marked Det andre forslaget reiser etter mitt syn et enda mer prinsipielt spørsmål. I Norge kan voksne lovlig kjøpe snus som inneholder tobakk. Tobakksfri snus med nikotin kan derimot ikke omsettes lovlig som ordinært forbrukerprodukt. Helsedirektoratet behandlet flere søknader om godkjenning i 2021 og 2022. Søknadene ble avslått, og Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt avslagene i 2023. Begrunnelsen har særlig vært produktenes appell til barn og unge og risikoen for at de blir inngangsprodukter til nikotinbruk. Bekymringen for barn og unge er legitim. Spørsmålet er om konklusjonen derfor må være et faktisk markedsforbud for voksne. Jeg mener det finnes en tredje vei: streng regulering. 3. Det norske paradokset bør utfordres Dagens regelverk gir et resultat som er vanskelig å forklare ut fra et mål om å redusere tobakksbruk: Et nikotinprodukt med tobakk kan selges lovlig. Fjerner produsenten tobakken, faller produktet inn i et regelverk hvor salg i praksis ikke tillates. Dette er særlig bemerkelsesverdig fordi tobakk tilfører stoffer som ikke følger av nikotinen alene. Folkehelseinstituttet viser i sin kunnskapsoppsummering om snus blant annet til tobakksspesifikke nitrosaminer som kreftfremkallende stoffer. Samtidig er det viktig å understreke at nikotin i seg selv er avhengighetsskapende og ikke risikofritt. Dette bør ikke reduseres til et spørsmål om at ett produkt er «farlig» og det andre «ufarlig». Spørsmålet bør være relativ risiko og hvordan reguleringen kan bidra til å trekke forbruket i retning av produkter med lavere samlet skadepotensial. Folkehelseinstituttet understreker at det er ved røyking de fleste og mest skadelige stoffene dannes og tas opp i kroppen. FHI oppgir samtidig at rundt syv prosent av voksne i Norge fortsatt røyker daglig, og at røyking fortsatt er blant de største enkeltårsakene til sykdom og død i Norge. Det bør være et hovedmål for norsk tobakkspolitikk å få dette tallet ytterligere ned. 4. Skadereduksjon bør være en del av norsk tobakkspolitikk Et mål om færre nikotinbrukere er legitimt. Men folkehelsepolitikken bør samtidig forholde seg til at det allerede finnes voksne mennesker som er avhengige av nikotin. For disse brukerne er det relevant om nikotinen inntas gjennom en tent sigarett, et tobakksprodukt som brukes oralt eller et tobakksfritt produkt. Risikoen er ikke den samme. Dette betyr ikke at staten skal markedsføre nikotinposer som helseprodukter. Det betyr at lovgivningen bør anerkjenne et grunnleggende prinsipp om skadereduksjon: Når mennesker fortsetter en risikofylt atferd, bør politikken søke å redusere skadevirkningene så langt det er mulig. Norsk tobakkspolitikk har vært svært vellykket i å redusere røyking over flere tiår. Den utviklingen bør fortsette. På lengre sikt bør ambisjonen etter mitt syn være å gjøre tobakk stadig mindre relevant i det norske markedet, med særlig prioritet på å fase ut røyking og andre produkter hvor tobakk forbrennes. Da bør lovverket også trekke i retning av mindre tobakk – ikke gi tobakk en regulatorisk særfordel. 5. Danmark og Finland viser at forbud ikke er eneste alternativ Norge trenger ikke konstruere et reguleringssystem fra bunnen av. Danmark og Finland er EU-land hvor EUs hovedregel om forbud mot omsetning av tobakk til oral bruk gjelder. Tradisjonell svensk type snus kan dermed ikke omsettes på samme måte som i Norge. Samtidig har begge landene valgt å regulere tobakksfrie nikotinprodukter i stedet for å opprettholde et generelt markedsforbud. Danmark regulerer nikotinposer som tobakssurrogater. Landet har blant annet innført: – 18-årsgrense – maksimum 9 mg nikotin per pose – produkt- og emballasjekrav – krav til helse- og produktinformasjon – standardiseringskrav for selve nikotinposene – restriksjoner på markedsføring og utforming Finland har innført egne regler for røykfrie nikotinprodukter, blant annet: – 18-årsgrense – maksimum 16,6 mg nikotin per gram – regulert porsjonsstørrelse – omfattende krav til produktinformasjon – begrensninger på smak – regler om emballasje og utforming – regulering av import og fjernsalg Man kan være enig eller uenig i detaljene i de danske og finske modellene. Det prinsipielt viktige er at de demonstrerer at valget ikke står mellom totalforbud og fritt salg. Det finnes et stort regulatorisk rom imellom. 6. Norge har allerede verktøy for å redusere ungdomsappell Et hovedargument mot tobakksfri snus har vært at produktene kan være attraktive for barn og unge. Dette må tas alvorlig. Men Norge har allerede innført noen av Europas strengeste regler for utforming og markedsføring av tobakksprodukter. For snus gjelder standardisert innpakning. Produsentene kan ikke bruke egne farger, logoer, bilder og øvrige designelementer fritt. Emballasjen er detaljregulert, blant annet med en bestemt grønnbrun farge og regler for skrifttype og utforming. Det er ingen åpenbar grunn til at tilsvarende krav ikke kan gjelde tobakksfrie nikotinprodukter. Hvis Stortinget mener at fargerike bokser og moderne design øker ungdomsappellen, bør svaret være å regulere fargerike bokser og moderne design. Ikke nødvendigvis å forby hele produktkategorien for voksne. Den samme logikken gjelder smak og produktnavn. Dersom enkelte smaker eller betegnelser dokumenterbart er særlig rettet mot barn og unge, kan disse begrenses. Det er fullt mulig å ha: – 18-årsgrense – streng elektronisk alderskontroll ved salg – standardiserte pakninger – reklameforbud – forbud mot sponsing – krav til helseadvarsler – produktregistrering – innholdsdeklarasjon – regulering av nikotinstyrke – begrensninger på porsjonsstørrelse – regulering av smaker og produktnavn – strenge reaksjoner ved salg til mindreårige Danmark har dessuten gått så langt som å standardisere selve nikotinposenes størrelse, utforming og farge. Dette viser hvor detaljert et lovlig marked kan reguleres dersom beskyttelse av unge er målsettingen. 7. Standardisert emballasje svekker emballasjeargumentet Da søknadene om tobakksfri snus ble avslått, ble ungdomsappell tillagt betydelig vekt. Siden Norge allerede har et system med standardisert innpakning for ordinær snus, bør Stortinget undersøke hvor mye av den tidligere vurderte appellen som faktisk kan håndteres gjennom de samme reglene. Det ville være for sterkt å hevde at all ungdomsappell dermed forsvinner. Smak, produktnavn, nikotinstyrke, sosial påvirkning og selve produktformen kan fortsatt ha betydning. Men argumentet om attraktiv emballasje kan i stor grad møtes regulatorisk. Et lovlig produkt behøver ikke få en fargerik boks. Det kan få nøyaktig samme nøkterne regulatoriske behandling som andre nikotinprodukter. 8. Stortinget har allerede bedt om at tobakksfri nikotinsnus skal kunne tillates Det er også nødvendig å se denne saken i et historisk perspektiv. Den 3. desember 2020 gjorde Stortinget følgende vedtak, vedtak nr. 164: «Stortinget ber regjeringen snarest, i tråd med Stortingets vedtak om godkjenningsordning basert på EUs tobakksdirektiv, tillate salg av e-sigaretter med nikotin og tobakksfri nikotinsnus.» Godkjenningsordningen ble senere satt i kraft. Likevel ble samtlige søknader om tobakksfri nikotinsnus avslått, og produktgruppen er fortsatt ikke tilgjengelig for ordinært lovlig salg. Formelt ble Stortingets vedtak fulgt opp gjennom etableringen av godkjenningsordningen. Praktisk ble resultatet likevel at produktgruppen forble forbudt. Det er derfor rimelig at Stortinget nå tar stilling til selve det politiske prinsippet på nytt, i stedet for å overlate hele spørsmålet til behandling av individuelle produktsøknader. 9. EØS-retten bør vurderes samtidig EUs tobakksproduktdirektiv 2014/40/EU er nå gjennomført i Norge. Direktivets artikkel 17 oppstiller som hovedregel et forbud mot markedsføring av tobakk til oral bruk. Norge har fortsatt et særskilt unntak fra dette forbudet og kan dermed beholde ordinær tobakkssnus på markedet. Tobakksfrie nikotinposer inneholder derimot ikke tobakk og omfattes derfor ikke av dette snusforbudet på samme måte. Det betyr ikke i seg selv at dagens norske forbud er EØS-stridig. Hensynet til folkehelsen kan begrunne nasjonale restriksjoner. Men reguleringen bør vurderes opp mot EØS-rettens krav til nødvendighet og forholdsmessighet. Når andre EØS-land har valgt regulering fremfor markedsforbud, er det relevant å undersøke om norske folkehelsemål kan oppnås gjennom mindre inngripende tiltak. 10. Reguleringen må også ta høyde for risiko Et seriøst skadereduksjonsargument må også erkjenne risikoen ved tobakksfrie nikotinprodukter. Nyere forskning viser at nikotinposer med høy styrke kan gi betydelig nikotineksponering, og enkelte produkter kan levere nikotindoser på nivå med eller over sigaretter. Dette understreker behovet for regulering. Det understøtter derimot ikke nødvendigvis et totalforbud. Det bør være mulig å skille mellom et produkt med moderat nikotininnhold under streng kontroll og svært sterke produkter som kan innebære større avhengighetsrisiko. Nettopp derfor bør Stortinget be om et helhetlig regelverk. Konklusjon Jeg ber Helse- og omsorgskomiteen se de to forslagene i Dokument 8:301 S i sammenheng. Jeg mener den foreslåtte grensen på 12 mg nikotin per gram snus ikke bør innføres på dagens grunnlag. Dersom nikotininnhold skal reguleres strengere, bør reguleringen baseres på en helhetlig vurdering av faktisk nikotinlevering, porsjonsstørrelse, produktformulering og erfaringer fra sammenlignbare land. Samtidig bør Stortinget be regjeringen legge frem forslag om et lovlig, strengt regulert marked for tobakksfri snus. En slik modell bør etter mitt syn bygge på: – 18-årsgrense og effektiv alderskontroll – standardisert og nøytral emballasje – fortsatt reklame- og sponsingsforbud – tydelige helseadvarsler – produktregistrering og innholdskontroll – regulering av nikotinstyrke basert på faglig dokumentasjon – regulering av porsjonsstørrelse – mulighet for begrensning av smaker og produktnavn med særlig ungdomsappell – kontroll og sanksjoner mot ulovlig salg – løpende overvåking av bruk blant barn og unge Norge bør ikke velge mellom folkehelse og valgfrihet dersom god regulering kan ivareta begge hensyn. Barn og unge skal beskyttes mot nikotinavhengighet. Voksne forbrukere skal få korrekt informasjon om risiko. Svært sterke produkter kan reguleres. Markedsføringen kan begrenses. Emballasjen kan standardiseres. Men reguleringen bør også ta hensyn til forskjellen mellom nikotin, tobakk og forbrenning av tobakk. Røyking er fortsatt blant de største enkeltårsakene til sykdom og død i Norge. FHI anslår at rundt 3 000 dødsfall årlig de siste årene kan tilskrives røyking. Det langsiktige målet bør derfor være klart: Færre røykere. Mindre tobakk. Færre helseskader. Og et regelverk som trekker utviklingen i den retningen. Når Norge tillater snus med tobakk, men i praksis forbyr tilsvarende produkter når tobakken fjernes, er det grunn til å spørre om regelverket trekker i riktig retning. Danmark og Finland viser at et regulert alternativ er mulig. Stortinget ba allerede i 2020 om å åpne for tobakksfri nikotinsnus. Det er på tide å gjennomføre en ny, helhetlig og kunnskapsbasert vurdering. Jeg ber derfor Helse- og omsorgskomiteen følge opp begge forslagene i Dokument 8:301 S (2025–2026). Kildegrunnlag – Dokument 8:301 S (2025–2026), Representantforslag om å avvise innstramminger i regulering av snus, Stortinget. – Stortingets vedtak nr. 164, 3. desember 2020. – Folkehelseinstituttet, Folkehelserapporten: Røyking, snus og e-sigaretter i Norge, oppdatert 2026. – Folkehelseinstituttet, Helserisiko ved snusbruk, 2019. – Helsedirektoratet, veiledning om tobakksskadeloven og godkjenningsordningen for nye tobakks- og nikotinprodukter. – Helse- og omsorgsdepartementet, høring om endringer i tobakksskadeloven og videre standardisering av snus, 17. desember 2025. – Europaparlaments- og rådsdirektiv 2014/40/EU, særlig artikkel 17. – Dansk lovgivning om tobakssurrogater og nikotinposer, herunder maksimumsgrense på 9 mg nikotin per pose og standardiseringskrav. – Finlands tobakkelov, endringslov 251/2025, om regulering av røykfrie nikotinprodukter.
Travel Retail Norway · 5. oktober 2026Innspill fra Travel Retail Norway AS til Dokument 8:301 S (2025–2026)
Travel Retail Norway AS (heretter «TRN») viser til representantforslaget fra Grunde Almeland og Guri Melby om å avvise innstramminger i regulering av snus. TRN støtter begge forslagene da vi ønsker at mest mulig av det norske konsumet kommer fra butikker i Norge fremfor i utlandet. TRN driver taxfree-handel ved norske flyplasser. Vår virksomhet stiller høye krav til etterlevelse, ansvarlighet og kontroll. Vi arbeider for at reisende til og fra Norge skal velge å handle i Norge fremfor i utlandet. Inntektene fra taxfree-handelen bidrar til finansieringen av Avinors lufthavnnett over hele landet. TRN støtter målet om å redusere helserisiko og beskytte barn og unge mot tobakks- og nikotinbruk. Samtidig må reguleringene være forholdsmessige og bygge på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Det må også tas hensyn til hvordan tiltakene påvirker handelen, hvilke salgskanaler kundene benytter, og mulighetene for kontroll. Vår hovedbekymring er at de foreslåtte begrensningene vil flytte deler av handelen ut av norske, regulerte utsalgssteder, uten at det nødvendigvis gir en tilsvarende reduksjon i forbruket. 1. En nikotingrense vil ramme en stor del av dagens sortiment TRN støtter forslaget om at Stortinget ber regjeringen ikke innføre en maksimalgrense for nikotininnhold i snus. Etter TRNs anslag vil en grense på 12 mg nikotin per gram snus innebære at over halvparten av snusvariantene i vårt nåværende sortiment ikke lenger kan selges i sin nåværende form. Dette er ikke en marginal justering av vareutvalget, men en omfattende begrensning av produkter som voksne kunder etterspør. At et produkt fjernes fra norske butikkhyller, innebærer ikke nødvendigvis at etterspørselen forsvinner. Kundene kan velge andre produkter, men de kan også oppsøke andre markeder eller salgskanaler. Etter TRNs vurdering er risikoen for slike tilpasninger ikke tillagt tilstrekkelig vekt. Vi mener at det ikke er tilstrekkelig godtgjort at en grense på akkurat 12 mg/g vil gi en folkehelsegevinst som står i forhold til inngrepet og risikoen for utilsiktede konsekvenser. Tiltak for å beskytte barn og unge bør etter vårt syn i større grad rettes mot alderskontroll, håndheving av eksisterende regler og bekjempelse av ulovlig omsetning. 2. Forskjeller mellom Norge og Sverige kan flytte handelen TRN advarer særlig mot norske begrensninger som gjør etterspurte produkter ulovlige å selge i Norge, samtidig som de fortsatt kan omsettes i Sverige. Det er viktig å skille mellom forslag til svensk regulering og vedtatte regler. En grense på 12 mg/g ble foreslått i den svenske offentlige utredningen SOU 2024:23. Et svensk utredningsforslag er ikke i seg selv grunnlag for å forutsette harmoniserte regler. Komiteens vurdering bør ta utgangspunkt i hvilke produkter som faktisk kan omsettes i de ulike markedene. Så lenge produkter som forbys solgt i Norge, fortsatt er tilgjengelige i Sverige, mener TRN at norske begrensninger kan styrke insentivene til utenlandshandel. Det kan også øke risikoen for ulovlig innførsel og videresalg. 3. Erfaringene fra kvotehalveringen bør tas med i vurderingen Fra 1. januar 2023 ble den avgiftsfrie innførselskvoten for tobakksvarer halvert for personer bosatt i Norge. Mengden tobakk som kunne selges ved ankomst i norske taxfree-butikker, ble redusert tilsvarende. Endringen i innførselskvoten gjaldt også tobakk kjøpt på grensehandel. Etter kvotehalveringen har TRN erfart en nedgang i tobakkssalget i våre butikker. Vi har samtidig mottatt tilbakemeldinger som tyder på at deler av handelen har flyttet til utenlandske utsalgssteder. Våre salgstall kan ikke alene fastslå hvordan det samlede forbruket har utviklet seg. Nettopp derfor er det viktig å skille mellom redusert salg i norske taxfree-butikker og redusert bruk av tobakk. Erfaringene gir etter TRNs vurdering grunn til å være varsom med nye tiltak som begrenser vareutvalget i Norge, uten at konsekvensene for handelen og kundenes tilpasning er tilstrekkelig belyst. Når handelen flyttes ut av Norge, kan det også få konsekvenser for norske arbeidsplasser og inntektene som bidrar til å finansiere Avinors lufthavner. Disse virkningene bør inngå i den samlede vurderingen. 4. Tobakksfrie nikotinposer bør kunne selges innenfor et tydelig regelverk TRN støtter også forslaget om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om å regulere kommersielt salg av tobakksfri snus som tiltak mot økt tobakksrøyking. TRN mener det er et paradoks at nikotinposer med tobakk kan omsettes innenfor regelverket for snus, mens tobakksfrie nikotinposer ikke er godkjent. Etter vårt syn bør ikke innhold av tobakk være det som åpner adgangen til lovlig salg. Vi ønsker et regelverk som bygger på produktenes egenskaper og dokumenterte risiko, med tydelige krav til produktkontroll, merking, alderskontroll og ansvarlig omsetning. Etter TRNs vurdering vil dette legge til rette for en mer sammenhengende regulering, samtidig som risikoen for å flytte handel fra norske, regulerte utsalgssteder til utenlandske eller ulovlige salgskanaler begrenses. Om det i tillegg kan gjeninnføres den internasjonalt anerkjente kvoten på 250 gram tobakk eller 200 sigaretter er vi sikre på at mer av de tobakksproduktene som konsumeres i Norge blir solgt under godt regulerte og kontrollerte forhold i Norge, og med større inntekter til den norske stat og Avinor.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer