AvholdtSkriftlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:309 S (2025–2026)

Representantforslag om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

10 publiserte innspill

Sex og samfunn · 13. oktober 2026Innspill til Representantforslag om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus
Sex og samfunn takker for muligheten til å gi innspill til Representantforslag 309 S (2025–2026) om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus. Om Sex og samfunn Sex og samfunn er Norges største fagsenter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Vi har i over 50 år jobbet for økt kunnskap, kompetanse og tilgjengelige tjenester på feltet. Vi driver klinisk og pedagogisk virksomhet, samt faglig utvikling og politisk påvirkningsarbeid. Den kliniske delen av arbeidet vårt inkluderer blant annet Norges største klinikk for seksuell helse. Alt vi gjør, både på og utenfor klinikken, er forankret i pasientenes behov og møtene vi har med dem. Siden august 2025 har Sex og samfunn tilbudt medikamentell abort for abortsøkende i Oslo. Vi er den første og foreløpig eneste aktøren i primærhelsetjenesten i Norge som tilbyr abort. Vårt innspill Sex og samfunn vil takke representantene Guri Melby, Grunde Almeland og Ane Breivik for representantforslaget som har som mål å kunne tilby abort utenfor sykehus. Sex og samfunn støtter forslaget. Vi mener det er på tide å få på plass et mer moderne, tilgjengelig og likeverdig aborttilbud i tråd med utviklingen i helsetjenestene og ikke minst med intensjonene bak den nye abortloven som Stortinget vedtok i desember 2024. Siden august 2025 har over 500 har fått abortbehandling ved Sex og samfunn. hvor abort tilbys uten rutinemessig bruk av ultralyd. Mer enn 50 % av de som har tatt abort ved Sex og samfunn har ikke hatt behov for ultralyd. Vårt mål er ikke å fjerne bruk av ultralyd, men at ultralyd kun brukes der det er medisinsk nødvendig. En slik tilnærming vil både kunne åpne opp for abort i primærhelsetjenesten, og vil også kunne bidra til å endre praksis ved sykehusene. Målet vårt er at abortsøkende skal få hjelp nærmere der de bor. Dette er viktig for personer som bor langt fra sykehus, har begrenset mulighet til å reise, trenger diskresjon eller av andre grunner opplever dagens tilbud som vanskelig tilgjengelig. Vi mener å tilby abort i primærhelsetjenesten vil kunne gi et mer likeverdig aborttilbud over hele landet. Abort utenfor sykehus er faglig forsvarlig Som forslagsstillerne skriver: Kravet om at abort skal gjennomføres på sykehus, er ikke lenger en del av dagens abortlov. Likevel er den faktiske organiseringen i stor grad uendret. Med unntak av Sex og samfunns tilbud i Oslo må abortsøkende fortsatt til sykehus for å få tilgang til abort. Erfaringene fra Sex og samfunns aborttilbud viser at en betydelig andel pasienter kan gjennomføre abort uten rutinemessig ultralydundersøkelse. Internasjonal forskning og erfaringer fra blant annet Storbritannia viser at selekteringsverktøy og standardiserte vurderinger kan gi trygg behandling uten at alle pasienter må undersøkes med ultralyd. I august 2026 kom også en systematisk oversikt gjennomført av Folkehelseinstituttet som viste det samme. Helseeffekter ved legemiddel-indusert abort i første trimester med eller uten rutinemessig ultralyd: en systematisk oversikt[1] viste også at å tilby abort uten ultralyd korter ned ventetiden for de abortsøkende. I de studiene FHI har sett på er ventetiden redusert fra rundt 10 dager til fem-seks dager for de som ikke har gjennomgått unødvendig ultralydundersøkelse. På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet fikk Helsedirektoratet i 2025 i oppdrag å utrede forutsetningene for å tilby medikamentell abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Rapporten Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene[2] legger mye vekt på bruk av ultralyd, og vi opplever at dette har blitt et hinder for videreutvikling av aborttilbudet utenfor sykehus. Det er viktig å skille mellom hva som er etablert praksis og hva som er en medisinsk nødvendighet. Norsk gynekologisk forenings (NGF) veileder[3] omtaler ultralyd som ett mulig verktøy for å fastsette gestasjonsalder, men stiller ikke krav om rutinemessig ultralydundersøkelse før tidlig medisinsk abort. En modell der lavrisikopasienter kan behandles uten ultralyd, mens personer med behov henvises til videre undersøkelser, vil kunne kombinere høy pasientsikkerhet med god tilgjengelighet. Erfaringene fra vårt tilbud viser at dette er gjennomførbart i praksis: Over halvparten av pasientene som har fått abortbehandling ved Sex og samfunn har fått behandling uten ultralydundersøkelse. Vi bruker et selekteringsverktøy videreutviklet fra Royal College of Obstetricians and Gynaecologists (RCOG) i Storbritannia, som bidrar til å stadfeste svangerskapslengde og vurdere risiko for en ekstrauterin graviditet. Uten å stille krav til bruk av rutinemessig ultralyd kan også abort tilbys tidligere i svangerskapet. Over 30 % av de som har fått abortbehandling ved Sex og samfunn har vært kortere enn 6 uker gravid. Vi ser at mange både har mindre smerter og mindre blødninger. Ikke minst trenger ikke disse å gå gravid i flere uker før de får abortbehandling, med den påkjenningen det er for mange. Primærhelsetjenesten må få mulighet til å utvikle tilbudet Sex og samfunn mener Helsedirektoratet undervurderer kompetansen og mulighetene som ligger i primærhelsetjenesten. Å gi jordmødre og helsesykepleiere nødvendig opplæring, som forundersøkelse, medisindosering og smertehåndtering, er ikke et uoverkommelig hinder. Sammen med fastlegene vil helsesykepleiere og jordmødre i kommunene kunne bidra til et tilbud nærmere pasienten. Hva som kan gjøres i primærhelsetjenesten og hva som bør håndteres i spesialisthelsetjenesten er i stadig endring. Dette understrekes av Helsedirektoratet som skriver at hvilke oppgaver som legges hvor «vil forandre seg over tid, både på grunn av den medisinske utviklingen og endringer i organiseringen av helse- og omsorgstjenestene». Eksempler på nettopp slik medisinsk utvikling er innføringen av medisinsk hjemmeabort for 25 år siden og også det faktum at de fleste sykehus i dag har gått over til sykepleierstyrte abortpoliklinikker. Komiteen bør adressere utleveringsbestemmelsen for mifepriston I NRK-saken Måtte vente på abort med dødt foster i magen forteller Embla om at hun måtte vente i flere uker på time på sykehus etter at hun fikk vite at hun hadde en missed abortion. I dag er utleveringsbestemmelsen for mifepriston, som brukes til medikamentell behandling av inkomplett spontanabort, følgende: «Skal kun utleveres til sykehus eller annen institusjon som har statsforvalterens godkjenning for å utføre svangerskapsavbrudd.» Denne utleveringsbestemmelsen er knyttet til den gamle abortloven, og har ikke blitt endret etter at ny abortlov trådte i kraft i 2025. Den nye loven legger ingen restriksjoner på hvem som kan tilby abortbehandling, og det fremstår derfor uforståelig at utleveringsbestemmelsen fortsatt består uendret. Ved henvendelse til DMP om dette informerer de om at de avventer en politisk beslutning. Dersom mifepriston kunne forskrives på vanlig resept av helsepersonell med relevant kompetanse ville pasienter som Embla kunne fått hjelp utenfor sykehus og sannsynligvis også raskere. Dagens ordning bidrar til unødvendige forsinkelser, økt belastning for pasientene og bruk av sykehuskapasitet på behandling som kan gis forsvarlig hos undersøkende helsepersonell. Helsedirektoratet peker også i sin rapport på telemedisin som en mulig løsning for tidlig medikamentell abort, noe Sex og samfunn er positive til. Men uten endringer i utleveringsbestemmelsene for mifepriston er dette i praksis ikke gjennomførbart. Telemedisin forutsetter faktisk tilgang til medikamentene, det har en ikke så lenge medikamentet kun kan hentes ut fra et sykehus. Avslutningsvis Sex og samfunn vil gjerne fortsette vårt aborttilbud, hvor vi samler nyttige og viktige erfaringer hver dag. Vi vil gjerne dele våre erfaringer, kunnskap og prosedyrer med andre som tilbyr eller ønsker å tilby abort. Vi vet at informasjonsmateriellet vi har utviklet til pasientene brukes flere steder i landet. Vi skal også i gang med et samarbeid med flere sykehus (OUS, SSHF, Innlandet sykehus Gjøvik, UNN Harstad og St Olavs hospital) hvor vi skal undersøke hvor godt vårt selekteringsverktøy fungerer i ulike hender. Målet er å sammenlikne hvor treffsikkert selekteringsverktøyet er når det brukes av pasienten selv, av helsesekretær og av helsepersonell. Hensikten med studien vil være å se hvordan er slikt selekteringsverktøy kan brukes for å hindre at pasienter må møte opp unødvendig til ultralydundersøkelse. På sikt håper vi dette kan være med å endre praksisen på sykehusene. Vi vil minne om at Helsedirektoratets konklusjon om å ikke anbefale abort utenfor sykehus ikke er en faglig vurdering av forsvarlighet. De har ikke konkludert med at det er faglig uforsvarlig å tilby abort i primærhelsetjenesten. På bakgrunn av deres rapport ble også støtten til Sex og samfunns aborttilbud kuttet, til tross for at rapporten fortsatt var på høring. En utredning som skulle se på forutsetningene for å tilby tidlig medikamentell hjemmeabort i kommunene, endte opp med å bremse fremgangen på feltet. Nå håper vi Stortinget kan sørge for at vi kommer videre. [1] Vist GE, Helland GB, Giske L, Hval G. Helseeffekter ved legemiddelindusert abort i første trimester med eller uten rutinemessig ultralyd: systematisk oversikt. [Health effects of medication-induced abortion during first trimester with or without routine ultrasound:systematic review] – 2026. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2026. [2] Helsedirektoratet (2025): Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Svar på oppdrag til Helsedirektoratet: TB2025-23 Utredning om forutsetninger for medikamentell abort utenfor sykehus [3] NGF (2026). Provosert abort (2026). Tilgjengelig på metodebok.no:
Sanitetskvinnene · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Sanitetskvinnene om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 45 200 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet. Vi eier og drifter et stort antall ideelle virksomheter i spennet fra store sykehus som leverer til spesialisthelsetjenesten til kommunale omsorgsboliger. Vi er også en stor nasjonal beredskapsorganisasjon med mer enn 6000 beredskapsfrivillige. Over hele landet driver Sanitetsforeninger frivillige kvinnehelseaktiviteter, integrering og helseberedskap. I tillegg er vi en stor kvinnehelseforskningsaktør. Vi driver fire kvinnehelsehus der vi treffer kvinner i alle aldre og i ulike livssituasjoner. Sanitetskvinnene støtter forslaget om å styrke tilgangen på medikamentell abort utenfor sykehus. Vi mener at kvinner i Norge i dag ikke har likeverdig tilgang til abort på grunn av organiseringen av tilbudet. Lang reisevei er en barriere og kompliserende faktor for mange, men rammer spesielt mer utsatte grupper som unge jenter, kvinner som lever under sterk sosial kontroll eller i kontrollerende forhold, kvinner med stor omsorgsbelastning som vanskelig kan være borte hjemmefra over tid, og kvinner med dårlig økonomi som ikke kan ta seg råd til å være borte fra jobb eller legge ut for dyre reiseutgifter. Slik både abortloven og den faktiske medisinske prosedyren er i dag er det vanskelig å se noen rasjonale for at dette må gjøres på sykehus og av lege, vi er derfor veldig glade for at den nye abortloven åpner for abort utenfor sykehus og at regjeringen i sin SRHR-strategi skriver at de vil «begynne arbeidet med regelverk og rammer for abort utenfor sykehus» og «videreutvikle et trygt og tilgjengelig aborttilbud i hele landet.» Sanitetskvinnene er svært positive til at Sex og samfunn har fått anledning til å gjennomføre piloten. Det arbeidet de nå legger ned i informasjonsmateriell, tekniske løsninger på registrering, prosedyre for selektering til ultralyd, tilgang til nødvendige legemidler og samhandling med spesialisthelsetjenesten legger det faglige grunnlaget for moderniseringen av det norske aborttilbudet. Vi ønsker også å peke på at regjeringen vår er opptatt av innovasjon i helse. Helseministeren har flere ganger har tatt til orde for at behandling skal flyttes nærmere brukerne og at skillene mellom sykehus og kommune skal utfordres og bygges ned. Piloten hos Sex og samfunn er nettopp et eksempel på innovasjon som fjerner unødvendig bruk av ressurser, tar ned ventetiden, flytter oppgaver fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten og gjør helsetjenestene mer tilgjengelig for brukerne. Sex og samfunn har i sin pilot vist at abort trygt, effektivt og omsorgsfullt kan utføres i primærhelsetjenesten. De har vist at ultralyd ofte ikke er nødvendig. Det innebærer at kvinner ikke behøver å vente til uke 6, da fosteret er mulig for legen å se på ultralyd, men kan ta abort så snart de vet. Dette er innovasjon som forbedrer og forenkler helsetjenestene, og gir kvinner et bedre tilbud. Vi støtter forslagsstillerne i at det er avgjørende å sikre piloten hos Sex og samfunn trygg finansiering, og at den må legge grunnlag for et modernisert og likeverdig aborttilbud i Norge. For å innhente ytterligere erfaringer før tjenesten kan rulles ut i resten av landet anbefaler vi at det gjøres piloter i områder med lengre avstander til sykehus og lavere behandlingsfrekvens for å teste ut modeller som passer i de områdene der det er lengst til sykehus og gevinsten for brukeren er aller størst. Kari Helene Partapuoli Generalsekretær, Sanitetskvinnene
Sex og Politikk · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Sex og Politikk – Representantforslag 309 S (2025-2026) Abort utenfor sykehusene
Sex og Politikk takker for mulighet til å gi høringsinnspill. Sex og Politikk er en norsk ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon og det norske medlemmet i den største globale føderasjonen for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, International Planned Parenthood Federation (IPPF). IPPF har medlemsorganisasjoner i nærmere 150 land hvorav mange driver klinikker som tilbyr trygge aborttjenester. IPPF og Sex og Politikk har bred erfaring med å arbeide for trygg og lovlig abort både klinisk og politisk, og bygger dette på globale standarder utviklet av Verdens helseorganisasjon (WHO) og nasjonale erfaringer. Sex og Politikk støtter en videreføring av aborttilbudet hos Sex og samfunn og mener at tilbudet bør ha forutsigbarhet med støtte over en lengre periode. Tilbudet vil også gi sentral erfaring i det videre arbeidet for å få et bedre tilbud om tidligabort, som er lettere tilgjengelig og mer skånsomt enn dagens tilbud. Den nye abortloven som trådte i kraft 1. juni 2025 tok noen viktige skritt for å gjøre den norske abortpolitikken noe mer kunnskapsbasert. Et slikt skritt var å fjerne lovbestemmelsen om at abort skal skje på sykehus. Bestemmelsen, som fantes i den forrige abortloven, indikerte at abort er en mye mer komplisert prosedyre enn faktisk er tilfellet, og har gjort at tilgangen til tjenesten har blitt unødig komplisert, noe som særlig rammer sårbare kvinner. Representantskapsforslaget inneholder for øvrig gode beskrivelser av konsekvensene av denne bestemmelsen. Videre når det gjelder hvordan helsetjenester skal organiseres setter den generelle helselovgivningen krav til både forsvarlighet og omsorgsfullhet, og til hvordan tjenester skal organiseres. Dette gir tilstrekkelige rammer for faglige vurderinger om hvor bestemte tjenester bør utføres. Representantskapsforslaget dreier seg særlig om pilotprosjektet om tidlig medikamentell abort ved klinikken til Sex og samfunn, som ble stoppet etter at Helsedirektoratet hadde kommet til den vurdering at de ikke ville anbefale aborttjenester i primærhelsetjenesten, bl.a. med begrunnelsen om at det fungerer godt at det skjer på sykehus. I mellomtiden har pilotprosjektet fått starte opp igjen. Vi mener likevel at det som tas opp i forslaget fortsatt er aktuelt. Pilotprosjektet til Sex og samfunn trenger fortsatt forutsigbarhet for å kunne gjennomføres på en god måte. Sex og Politikk reagerer på at pilotprosjektet ble forsøkt stanset, med risiko for å gå glipp av viktige norske erfaringer for å gjøre aborttjenester mer tilgjengelige. Forsøket på å stanse prosjektet indikerer videre en sendrektighet i å sette politisk vilje ut i livet. De forutsetningene for å rulle ut aborttjenester i primærhelsetjenesten som skisseres i Helsedirektoratets utredning om tidlig medisinsk hjemmeabort i primærhelsetjenesten virker unødig omstendelige. Både Verdens helseorganisasjon og Norsk gynekologisk forening har gode veiledere som går inn for langt enklere framgangsmåter. Sex og Politikk er glade for at pilotprosjektet ved Sex og samfunn nå er i gang igjen, etter et opphold vi ser på som meget beklagelig. Den uklarheten som er skapt om hensiktsmessigheten av å få aborttjenester i primærhelsetjenesten er videre svært uheldig. Det trengs ro og forutsigbarhet om prosjektet, og ulike krefter bør arbeide sammen for å få bedre tilbud om tidligabort, som er lettere tilgjengelig og mer skånsomt enn dagens tilbud, i samsvar med den politiske viljen.
Kvinnefronten · 13. oktober 2026Tidlig medisinsk abort utenfor sykehus må implementeres raskt
Kvinnefrontens innspill til representantforslag 309 S (2025–2026) om å styrke kvinners tilgang til medikamentell abort utenfor sykehus Kvinnefronten støtter forslaget, men mener ambisjonen må være større Kvinnefronten støtter intensjonen i representantforslag fra Guri Melby, Grunde Almeland og Ane Breivik. Etter at ny abortlov ble vedtatt i desember 2024 har vi flere ganger etterspurt handling fra regjeringen for å gjøre tidlig medisinsk abort tilgjengelig uten unødvendig og obligatorisk oppmøte på sykehus. Siden representantforslaget ble fremmet, har Sex og samfunn fått midler til å gjenoppta aborttilbudet sitt ut 2026. Det er svært gledelig, men det er fortsatt en midlertidig løsning, og tilbudet er begrenset til kvinner bosatt i Oslo. Kvinnefronten mener derfor at Stortinget må se lenger enn videreføring av et pilotprosjekt. Målet må være at tidlig medikamentell abort utenfor sykehus blir en ordinær del av aborttilbudet i Norge. Dagens aborttilbud er ikke likeverdig Det er bare hos Sex og samfunn i Oslo det er tilbud om abort før uke 6 (også kalt VEMA = very early medical abortion). Så tidlige aborter er mindre smertefulle og har mindre blødning. Når kvinner først har bestemt seg, oppleves ventetid som en belastning. I resten av landet er kvinner som ønsker tidlig abort avhengige av sykehusenes rutiner og kapasitet. Mange må vente til etter uke 6 fordi sykehusene praktiserer rutinemessig ultralyd og obligatorisk frammøte før abort. FHIs systematiske kunnskapsoppsummering fra august 2026 styrker argumentet for å endre denne praksisen. Rapporten finner ikke støtte for rutinemessig ultralyd av alle før tidlig medikamentell abort. Ultralyd skal selvsagt være tilgjengelig når det er medisinsk behov, men det er noe annet enn å gjøre undersøkelsen til et krav for alle. Unødvendig oppmøte, venting på ultralyd og krav knyttet til utlevering og inntak av medikamenter gjør abortforløpet mer tungvint og belastende enn nødvendig. For kvinner som allerede har bestemt seg for abort, kan dette bety flere dager eller uker med unødvendig venting. Dette handler også om likeverdige helsetjenester. Kvinners tilgang til tidlig abort bør ikke avhenge av hvilket sykehus de sokner til eller hvilket postnummer de har. Hindringene er allerede kartlagt I rapporten “Tidlig medisinsk hjemmeabort i de kommunale helse-og omsorgstjenestene” 30.12.25 beskriver Helsedirektoratet de forutsetningene som må være til stede for å flytte helhetlig abortforløp til kommunehelsetjenesten. Sex og samfunn har allerede gjort noe av dette arbeidet. De har utarbeidet læringsmateriale og seleksjonsverktøy for helsepersonell, informasjonsmateriell til pasienter og pårørende, samarbeidsavtaler med helseforetakene og rapporteringsrutiner til Abortregisteret. Reguleringen av abortmedikamentene må endres En byråkratisk hindring som lett kan ryddes av veien er den strenge reguleringen av medikamentene som brukes ved abort. I dag er det bare sykehus som kan rekvirere abortmedisinen Mifegyne i Norge. Det er ingen medisinsk grunn for denne strenge reguleringen, bare politiske og moralske. Dette medikamentet skal bare tas som en engangsdose og har svært få bivirkninger. (I motsetning til andre legemidler som fastleger kan skrive ut på resept.) I mange sammenliknbare land (Canada, Australia, Mexico) kan Mifegyne skrives ut på resept av leger og jordmødre. I andre land selges det over disk i apotek. I England og Wales kan kvinnene få tilsendt pillene i posten etter telemedisinsk konsultasjon. Det samme i Finland. I Polen har kvinneaktivister åpnet “Abortomat” hvor kvinner kan hente ut pillene selv. Stiftelsen “Women on Web” sender medikamenter til kvinner i land med restriktiv abortpraksis. De forteller at de også har sendt til kvinner i Norge, som opplever praksis i Norge som utilfredsstillende og tar abort uten å bli fanget opp av helsevesenet eller statistikken. Vi trenger mer enn en pilot Kvinnefronten mener erfaringene fra Sex og samfunn viser hvorfor tilbudet bør videreutvikles, ikke hvorfor det skal forbli et prosjekt. En permanent ordning må sikre at kvinner også utenfor Oslo får tilgang til tidlig medikamentell abort utenfor sykehus. Sykehustilbudet skal selvfølgelig bestå for dem som trenger eller ønsker det. Poenget er å gi kvinner flere reelle valg. Kvinnefronten mener Stortinget og regjeringen nå må: sikre at tilbudet ved Sex og samfunn kan fortsette etter 2026 legge en konkret plan for å etablere tilbud om tidlig medikamentell abort utenfor sykehus over hele i landet endre regelverket slik at nødvendige abortmedikamenter kan rekvireres og utleveres også utenfor sykehus sørge for nasjonale retningslinjer der ultralyd brukes ved medisinsk behov, ikke rutinemessig for alle legge til rette for telemedisinske løsninger sette klare frister for å fjerne de regulatoriske og organisatoriske hindringene Helsedirektoratet allerede har identifisert sikre at tilbudet blir likeverdig og tilgjengelig uavhengig av hvor i landet kvinnen bor Kvinners behov må være utgangspunktet Kvinnefronten håper behandlingen av representantforslaget i Stortingets helse- og omsorgskomité blir brukt til å presse fram den etterlengtede moderniseringen av aborttilbudet. Den nye abortloven styrker kvinners selvbestemmelse og valgfrihet. Da må også helsetjenesten organiseres i tråd med lovens intensjon. Retten til abort er ikke fullt ut reell dersom kvinner må vente unødvendig, reise lenger enn nødvendig eller gjennomgå undersøkelser de ikke har medisinsk behov for. Tidlig medikamentell abort er helsehjelp. Kvinner skal få denne helsehjelpen så tidlig, trygt og tilgjengelig som mulig. Nå er kunnskapen på plass. Hindringene er kartlagt. Det som mangler, er politisk handling.
Amathea · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Amathea - Representantforslag 309 S (2025–2026)
Høringsinnspill fra Amathea Representantforslag 309 S (2025–2026) – om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus Amathea støtter representantforslaget om å styrke kvinners tilgang til medikamentell abort utenfor sykehus. Etablering av aborttilbud i primærhelsetjenesten vil kunne gi kvinner bedre tilgjengelighet, større valgfrihet og et mer helhetlig aborttilbud. Amathea er en landsdekkende helsetjeneste med spisskompetanse på veiledning og oppfølging før og etter abort. Gjennom vårt arbeid erfarer vi at kvinner har ulike behov, og at dagens organisering kan innebære lang ventetid, unødvendige undersøkelser og begrenset tilgjengelighet. Amathea anbefaler at Stortinget: Legger til rette for at tidlig medikamentell abort kan tilbys utenfor sykehus. Følger opp at kvinner får tilbud om tidlig abortbehandling uten rutinemessig ultralyd, også på sykehusene. Sikrer at tilbudet kommer i tillegg til, og ikke erstatter eller svekker, kvinners tilgang til abortbehandling på sykehus. Sikrer at faglig forsvarlige undersøkelser og vurderinger utført i primærhelsetjenesten legges til grunn for videre behandling, uten krav om unødvendig gjentakelse. Ber om at det utarbeides en nasjonal faglig veileder for abortbehandling – det finnes ikke i dag. Sikrer kvinners lovhjemlede rett på informasjon, veiledning og oppfølging før og etter abort. Et supplement – ikke en erstatning Amathea mener at tidlig medikamentell abort bør kunne tilbys utenfor sykehus, i tråd med WHOs anbefalinger og erfaringer fra både pilotprosjektet til Sex og Samfunn og andre land. Et tilbud utenfor sykehus må imidlertid ikke etableres på bekostning av kvinners tilgang til abortbehandling i spesialisthelsetjenesten. Kvinner må fortsatt ha en reell mulighet til å velge behandling på sykehus, uavhengig av medisinske indikasjoner, bosted eller livssituasjon. Kvinner har ulike behov for trygghet, støtte og oppfølging. For noen vil et lokalt tilbud være det beste alternativet, mens andre vil foretrekke behandling på sykehus. Utviklingen av abortomsorgen må derfor innebære flere valgmuligheter, ikke en overføring av ansvar som begrenser eksisterende tilbud og valgfrihet. Unngå unødvendige undersøkelser og dobbeltarbeid En viktig forutsetning for et mer tilgjengelig og effektivt aborttilbud er at undersøkelser og vurderinger utført i primærhelsetjenesten anerkjennes og legges til grunn for videre behandling. Kvinner som allerede har gjennomgått en faglig forsvarlig vurdering i primærhelsetjenesten, skal ikke måtte gjennomføre en ny, tilsvarende vurdering eller undersøkelse ved sykehuset uten medisinsk begrunnelse. Ultralyd bør ikke være en rutinemessig forundersøkelse før abort jamfør anbefalingene i veileder for gynekologi, men kun benyttes når det foreligger medisinsk indikasjon. God klinisk kartlegging, tydelig ansvarsfordeling og samarbeidsrutiner mellom behandlingsnivåene vil ivareta pasientsikkerheten og samtidig redusere ventetid, dobbeltarbeid og unødvendig ressursbruk. En helhetlig og likeverdig abortomsorg Amathea mener at utviklingen av aborttilbudet må ta utgangspunkt i kvinners behov og rettigheter. Et tilgjengelig tilbud forutsetter god informasjon, kvalifisert helsepersonell og tilgang til veiledning og oppfølging før, under og etter abort. Det bør utarbeides en nasjonal faglig veileder som sikrer forsvarlig behandling, tydelig ansvarsfordeling og likeverdige tjenester uavhengig av hvor abortbehandlingen gjennomføres. Dette blir særlig viktig når abortbehandling skal tilbys på flere behandlingsnivåer. Kvinners behov og rett til å velge må være førende for hvordan fremtidens abortomsorg organiseres. Amathea – Din kropp. Ditt valg.
Jordmorforbundet NSF · 13. oktober 2026Høringssvar fra Jordmorforbundet NSF
Representantforslag om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus Dokument 8:309 S (2025-2026) Jordmorforbundet NSF støtter representantforslaget fra Guri Melby, Grunde Almeland og Ane Breivik om å styrke kvinners tilgang til medikamentell abort utenfor sykehus. Vi støtter forslaget om å videreføre piloteringen av medikamentell abort utenfor sykehus ved Sex og Samfunn. Erfaringene fra prosjektet bidrar til viktig kunnskapsutvikling om hvordan aborttjenester kan organiseres på en trygg, tilgjengelig og pasientvennlig måte utenfor sykehus Jordmorforbundet NSF mener at kvinner bør ha tilgang til likeverdige aborttjenester uavhengig av bosted. Et tilbud utenfor sykehus kan bidra til bedre tilgjengelighet og kortere reisevei for kvinner som bor i distriktene eller lang fra nærmeste sykehus. Vi støtter derfor målet om å legge til rette for at medikamentell abort utenfor sykehus kan tilbys flere steder i landet, innenfor faglige, forsvarlige og organisatoriske rammer. Sara Fugledal Wiik Leder Jordmorforbundet NSF
Den norske legeforening · 9. oktober 2026Høringsinnspill fra Legeforeningen til Dokument 8:309 S (2025 - 2026)
Legeforeningen deler forslagsstillernes mål om å sikre god tilgjengelighet til aborttjenester og å legge til rette for at tidlig medikamentell abort kan tilbys utenfor sykehus når dette er faglig forsvarlig. Samtidig mener vi det er viktig å opprettholde prinsippet om at det samlede ansvaret for aborttjenestene, herunder sørge-for-ansvaret, fortsatt skal ligge i spesialisthelsetjenesten. I vår høringsuttalelse til Helsedirektoratets rapport om tidlig medisinsk abort i de kommunale helse- og omsorgstjenestene støttet Legeforeningen hovedlinjen om spesialisthelsetjenestens ansvar. Samtidig pekte vi på at direktoratets konklusjon var for kategorisk når det gjaldt muligheten for aborttilbud utenfor sykehus. Vi mente det ikke bør stenges for forsøk eller pilotering der abort gjennomføres av andre aktører gjennom avtale med, og under veiledning av, spesialisthelsetjenesten, og der forholdene ligger til rette for det. Legeforeningen er derfor positiv til videre pilotering og kunnskapsutvikling om medikamentell abort utenfor sykehus. Vi mener imidlertid at eventuelle pilotprosjekter bør utformes slik at de gir kunnskap om modeller som kan komme kvinner i hele landet til gode. Vi har ingen innvendinger mot at erfaringene fra Sex og samfunn videreføres, men mener at utprøvingen ikke bør begrenses til én aktør eller én organisasjonsmodell. Dersom formålet er å vurdere hvordan tilbudet kan utvikles nasjonalt, bør piloter også omfatte modeller som involverer kommunehelsetjenesten og andre relevante tjenesteytere, innenfor tydelige faglige og organisatoriske rammer og med spesialisthelsetjenestens overordnede ansvar. Legeforeningen vil samtidig understreke at det er en vesentlig forskjell mellom å åpne for lokal etablering av tilbud der behov og forutsetninger tilsier det, og å pålegge kommunene et generelt ansvar for å tilby aborttjenester. Som vi påpekte i høringsuttalelsen til Helsedirektoratets rapport mener vi det ikke bør innføres et krav om at kommunene skal tilby abort. Et slikt krav vil medføre risiko for store kvalitetsvariasjoner fra kommune til kommune knyttet til spredning i kompetanse, erfaring og utstyr. Kommunene må ha nødvendig handlingsrom til å utvikle løsninger som er tilpasset lokale forhold og behov. Abort utenfor sykehus er også et eksempel på en samhandlingsoppgave mellom ulike deler av helsetjenesten. Legeforeningen mener det er viktig at regelverket og organiseringen legger til rette for nødvendig fleksibilitet og hensiktsmessig oppgavedeling, så lenge løsningene er faglig forsvarlige, bygger på medisinsk kunnskap og dekker et reelt klinisk behov. For å lykkes må organisatoriske, juridiske og faglige forutsetninger for samhandling være avklart. Målet bør være å muliggjøre ønsket variasjon i organiseringen av tjenestene, samtidig som pasientene sikres et likeverdig tilbud uavhengig av bosted. Legeforeningen støtter videre utprøving og evaluering av medikamentell abort utenfor sykehus. Slike piloter bør innrettes slik at de gir kunnskap om modeller som kan være relevante for hele landet, og ikke begrenses til ett tjenestested eller én organisasjonsmodell. Det overordnede ansvaret må fortsatt ligge i spesialisthelsetjenesten, og det bør ikke etableres et generelt krav om at kommunene skal tilby aborttjenester. Samtidig bør det legges til rette for lokale, forsvarlige samhandlingsløsninger der faglige, organisatoriske og praktiske forutsetninger er til stede.
Bedre abortomsorg · 9. oktober 2026Høringssvar – Representantforslag 309 S (2025-2026) om abort utenfor sykehusene
Høringssvar – Representantforslag 309 S (2025-2026) om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehusene Bedre abortomsorg er Norges eneste brukerorganisasjon for abort. Vi arbeider for bedre abortlovgivning og bedre abortomsorg i Norge, og for at abort skal betraktes som en alminnelig helsetjeneste, i tråd med Verdens Hensorganisasjons anbefalinger for trygg abort. Organisasjonen arbeider også for økt kunnskap om abort og kvinners erfaringer med abort, og mener at disse erfaringene må lyttes til og tillegges vekt i utviklingen av aborttjenestene. Vi takker for muligheten til å gi innspill til Representantforslag 309 S (2025-2026) fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Grunde Almeland og Ane Breivik om å styrke kvinners tilgang på medikamentell abort utenfor sykehus. Bedre abortomsorg støtter forslaget om at piloteringen av medikamentell abort utenfor sykehus hos Sex og samfunn opprettholdes. Vi mener samtidig at ambisjonen bør være større enn å videreføre pilotprosjektet hos Sex og samfunn. Erfaringene fra prosjektet bør allerede nå brukes som grunnlag for tilsvarende piloter hos utvalgte fastlegekontor, særlig i geografiske områder hvor tilgangen til sykehus er vanskelig eller hvor ventetiden er lang for abortbehandling på sykehus. Behov for et mer tilgjengelig tilbud Abort må organiseres med utgangspunkt i kvinnenes behov. For mange innebærer dagens sykehusbaserte tilbud lang reisevei, unødig lang ventetid og praktiske belastninger. Dette gjelder særlig kvinner som bor i distriktene, unge kvinner, kvinner med svak økonomi, og kvinner med omsorgsansvar. Tidlig medikamentell abort er i stor grad en standardisert behandling som gjennomføres hjemme. Det avgjørende for et trygt tilbud er at kvinnen får god informasjon, nødvendige legemidler, forsvarlig medisinsk vurdering og tilgang til oppfølging ved behov. Disse oppgavene kan i de fleste tilfeller ivaretas utenfor sykehusene, forutsatt tydelige prosedyrer og gode samarbeidslinjer med spesialisthelsetjenesten. Et tilbud utenfor sykehus vil også bidra til å avlaste spesialisthelsetjenesten og frigjøre kapasitet til pasienter som har behov for mer spesialiserte undersøkelser og behandlinger. Sex og samfunns pilotprosjekt Pilotprosjektet hos Sex og samfunn har gitt viktig erfaring med hvordan medikamentell abort kan organiseres utenfor sykehus. Prosjektet har blant annet utviklet prosedyrer, informasjonsmateriell og rutiner for oppfølging. Erfaringene viser at det er mulig å tilby et helhetlig og trygt pasientforløp gjennom en annen organisering enn den tradisjonelle sykehusmodellen. Det er derfor svært uheldig dersom prosjektet avsluttes før erfaringene er tilstrekkelig evaluert og videreført. Piloteringen bør opprettholdes og sikres langsiktig finansiering, slik at kunnskapsgrunnlaget kan utviklers videre. Behov for piloter hos fastlegekontorer Bedre abortomsorg mener at erfaringene fra Sex og samfunn bør brukes til å prøve ut tilsvarende modeller hos utvalgte fastlegekontor. Fastlegene har lokal tilstedeværelse, kjennskap til pasientene og erfaring med å følge opp ulike helsetilstander. Pilotene bør gjennomføres i ulike typer geografiske områder, med særlig vekt på steder hvor kvinner har lang reisevei til sykehus, og/eller i regioner hvor det er lang ventetid på aborttjenestene ved sykehus. På denne måten kan man undersøke hvordan modellen fungerer i praksis under lokale forhold, og hvilke krav som bør stilles til kompetanse, opplæring, samarbeid med sykehus og tilgjengelighet til legemidler. I dette arbeidet bør Sex og samfunn spille en nøkkelrolle. Pilotene bør evalueres systematisk, med hensyn til blant annet: Pasientsikkerhet og medisinsk kvalitet Ventetid og reisevei Pasientenes erfaringer og opplevde trygghet Ressursbruk Behov for samarbeid med spesialisthelsetjenesten Hvordan tilbudet kan organiseres i områder med få fastleger eller begrenset kapasitet En slik gradvis utprøving vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvordan et mer desentralisert aborttilbud kan innføres nasjonalt. Ultralyd, telemedisin og tilgjengelige legemidler Et framtidig tilbud bør bygge på individuelle medisinske vurderinger. Ultralyd bør ikke være et generelt krav i tilfeller hvor dette ikke er medisinsk nødvendig. Unødvendige krav kan føre til forsinkelser og gjøre tilbudet mindre tilgjengelig, særlig i områder med begrenset tilgang til ultralyd. Telemedisin kan også være et viktig virkemiddel for å redusere geografiske forskjeller. Samtidig må det sikres at kvinnene får tilgang til nødvendige legemidler uten unødvendig forsinkelse. Etter den tidligere abortloven skulle abort kun foregå på sykehus. Dette innebar behov for streng regulering av medikamentene som benyttes i abort, og utleveringsbestemmelsen for Mifegyne angir at medikamentet kun skal utleveres til sykehus. Selv om den nye abortloven ikke har noe forbud mot abort utenfor sykehus, står utleveringsbestemmelsen uendret. Dette innebærer at medikamentet ikke kan utleveres til verken avtalespesialist i gynekologi eller fastlege, eller foreskrives og utleveres over disk til pasienten. Den strenge reguleringen av Mifegyne rammer ikke bare kvinner som har behov for en provosert abort, men får utilsiktede konsekvenser for kvinner som opplever ufullstendig spontanabort, og trenger medikamentell behandling for å fullføre aborten. I planlegging av aborttjenestene videre, må utleveringsbestemmelsen for Mifegyne endres, og tilgjengelighet for medikamentene gjennom apotek eller andre lokale løsninger inngå. Bedre abortomsorgs anbefalinger Bedre abortomsorg anbefaler at Stortinget støtter forslaget, og at regjeringen: Sikrer videreføring og langsiktig finansiering av pilotprosjektet hos Sex og samfunn. Etablerer tilsvarende piloter hos utvalgte fastlegekontor, basert på Sex og samfunns modell, med prioritering av geografiske områder med lang reisevei eller vanskelig tilgang til sykehus. Evaluerer pilotene systematisk med utgangspunkt i pasientsikkerhet, medisinsk kvalitet, tilgjengelighet, reisevei, ventetid, ressursbruk og pasienterfaringer. Utvikler nasjonale rutiner for opplæring, kvalitetssikring og samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Endrer utleveringsbestemmelsen for Mifegyne slik at legemiddelet kan gjøres tilgjengelig utenfor sykehus, blant annet gjennom fastlege, avtalespesialist og apotek, i tråd med hvordan aborttjenestene organiseres. Sikrer at kvinner får tilgang til nødvendige abortlegemidler gjennom apotek eller andre lokale løsninger, uten unødvendige forsinkelser. Sørger for at regelverket også ivaretar kvinner som trenger medikamentell behandling etter ufullstendig spontanabort. Unngår generelle krav om ultralyd i tilfeller det ikke er medisinsk nødvendig, og videreutvikler telemedisinske løsninger som kan redusere geografiske forskjeller. Aborttilbudet bør organiseres på en måte som ivaretar både medisinsk kvalitet og kvinners faktiske behov. For mange vil et trygt og tilgjengelig tilbud nærmere hjemstedet være en bedre løsning enn å måtte reise til sykehus for en behandling som i hovedsak gjennomføres hjemme. Pilotprosjektet hos Sex og samfunn har lagt et viktig grunnlag for videre utvikling. Neste skritt bør være å videreføre prosjektet og prøve ut modellen hos fastlegekontor, særlig i distriktene. Dette vil kunne gi viktig kunnskap om hvordan et mer desentralisert og likeverdig aborttilbud kan etableres i hele landet. Med vennlig hilsen Signe Veierud Busch Styreleder Bedre abortomsorg
Norsk Kvinnesaksforening · 9. oktober 2026Uttalelse fra Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Kvinnesaksforening (NKF), grunnlagt i 1884, er Norges eldste organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling. NKF favner politisk bredt og er åpen for alle engasjerte feminister som deler NKF sitt formål. NKF er enig i forslaget i representantforslaget fra de tre stortingsrepresentantene om at kvinners tilgang til medikamentell abort utenfor sykehus bør styrkes snarest. Den umiddelbare bakgrunnen til forslaget er at Helsedirektoratet avsluttet sin støtte til Sex og Samfunns pilotprosjekt. NKF viser til at Helsedirektoratet på ny støtter pilotprosjektet og at Sex og Samfunn igjen tilbyr medikamentell abort. Tilbudet gjelder imidlertid bare kvinner folkeregistrert i Oslo. NKF mener at tilsvarende tilbud trengs i hele Norge og viser til opplysninger i media om at kvinner som har krevd sin rett til abort, har måttet vente flere uker på å få tilgang til et sykehus ettersom Regjeringens standpunkt er at også medikamentell abort skal skje i regi av et sykehus. Tall fra Abortregisteret viser at kvinner som er uønsket gravide tar abort så tidlig som mulig, mer enn 95 % av avbruddene gjennomføres i første trimester. Det å måtte vente på tilgang til et sykehus fører til at aborten finner sted senere enn nødvendig og kanskje må skje ved utskraping. Abortloven av 2024 krever ikke at abort skal foretas på sykehus. Som kjent skjer selve den medikamentelle aborten regelmessig utenfor sykehus. Gjeldende regler krever imidlertid at kvinnen skal være undersøk ved hjelp av ultralyd og skal innta den første pillen under oppsyn av noen ved sykehuset. NKF mener at medikamentell abort som regel kan gjennomføres utenfor sykehus i hele Norge. I de fleste tilfellene kreves ikke en ultralydundersøkelse for å fastsette svangerskapets lengde. Kvinner flest har kunnskap om når hun hadde siste menstruasjon. I tilfeller hvor det er tvil om svangerskapets lengde kan kvinnen henvises til ultralyd. Vi kan heller ikke se at det er nødvendig å utføre en ultralydundersøkelse av alle for å konstatere om det er tale om et svangerskap er utenfor livmoren. Forekomsten av slike svangerskap er ikke stor. Vi viser til Folkehelseinstituttets utredning overlevert Helsedirektoratet, våren 2026.Vi minner om at gravide ellers tidligst undersøkes med ultralyd i 12. svangerskapsuke. Fjerningen av kravet om ultralydundersøkelse før medikamentell abort vil utvilsomt frigjøre kapasitet ved sykehusene. Å åpne for at kommuneleger og fastleger har forskrivningsrett til de medikamenter som nyttes til medikamentell abort vil sørge for at flere kvinner gjennomfører medikamentelle avbrudd tidlig i svangerskapet. Erfaringene med medikamentell abort administrert kommunalt e.l. er meget god i flere andre land, f.eks. England og Irland. Det haster å få på plass å få fjernet kravet om at medikamentell abort må begynne på sykehus or å sikre at kvinner ikke skal måtte vente unødvendig lenge på abort. NKF henstiller derfor til forslagsstillerne å utvide forslaget til vedtak med en frist for når abort skal kunne tilbys utenfor sykehus over hele landet. Nødvendig endringer er redegjort for i Helsedirektoratets utredning som allerede har vært på høring. NKF foreslår derfor at Regjeringen i vedtaket gis frist til 1. juni 2027 til å ha gjennomført nødvendige endringer.
Helsesykepleierne NSF · 5. oktober 2026Innspill til representantforslag Dokument 8:309 S (2025-2026)
Til Helse- og omsorgskomiteen Dokument 8:309 S (2025-2026) Helsesykepleierne NSF støtter representantforslaget fra Venstres Guri Melby, Grunde Almeland og Ane Breivik som ber regjeringen sørge for at piloteringen av medikamentell abort utenfor sykehus hos Sex og samfunn opprettholdes, med mål om å kunne tilby abort utenfor sykehus flere steder i landet. Etter at den nye abortloven tredde i kraft, fikk Helsedirektoratet i oppdrag av regjeringen å utrede hvilke forutsetninger som må være på plass for å kunne tilby medikamentell abort i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Direktoratets rapport fra februar 2026 viser at et slikt tilbud kan etableres innenfor faglig forsvarlige rammer, og peker samtidig på flere viktige gevinster: kortere reisevei for brukerne, økt valgfrihet, redusert ventetid og mulighet for tettere og mer helhetlig oppfølging. Helsesykepleierne NSF mener dette er viktige hensyn som taler for å videreutvikle aborttilbudet utenfor sykehus. Et tilgjengelig tilbud i primærhelsetjenesten kan bidra til mer likeverdige helsetjenester, særlig for de yngste jentene og for personer som bor langt fra sykehus. Det kan styrke sammenhengen mellom det forebyggende arbeidet, seksualitetsundervisning og oppfølging i kommunen. På tross av at rapporten beskriver positive effekter og nødvendige forutsetninger for gjennomføring, anbefalte Helsedirektoratet foreløpig å videreføre dagens organisering. Helsesykepleierne NSF er derfor positive til at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre har bedt direktoratet foreta en ny vurdering av hvordan abort utenfor sykehus kan organiseres og tilrettelegges innenfor faglig forsvarlige rammer. Helsesykepleierne NSF mener erfaringene fra pilotprosjektet ved Sex og samfunn bør inngå som et viktig kunnskapsgrunnlag i det videre arbeidet med å utvikle et mer tilgjengelig, helhetlig og brukerorientert aborttilbud i Norge. Gjennom piloten vil vi få kunnskap om hvordan tilbudet best skal organiseres og jentenes/kvinnenes opplevelse av tilbudet. Mvh Ann Karin Swang Leder Helsesykepleierne NSF

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer