AvholdtSkriftlig høring

Energi- og miljøkomiteen · 2026-2027

Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:300 S (2025–2026)

Representantforslag om likebehandling av husholdningsforbruk i kommunale boliger i ordningene for Norgespris og strømstøtte

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

3 publiserte innspill

Norsk Kommunalteknisk Forening · 13. oktober 2026Høringsinnspill til Representantforslag om strømstøtte til kommunale boliger
Til: Energi- og miljøkomiteen Fra: Norsk Kommunalteknisk Forening Dato: 13.10.26 Norsk Kommunalteknisk Forening (NKF) viser til representantforslaget fra SV, inntatt i Dok. 8:300 S (2025–2026), og ønsker med dette å gi sitt skriftlige innspill og støtte til forslaget. NKF støtter forslaget og understreker at dette er en nødvendig opprydding i en utilsiktet skjevhet i regelverket. Saken ble meldt inn til NKF fra flere medlemskommuner gjennom vårt nettverk Storby Energi våren 2026, og NKF har fulgt den opp overfor myndighetene siden. NKF er bekymret for konsekvensene av at kommunale boliger holdes utenfor ordningene. Vi håper at Stortinget vil be Regjeringen sikre at kommunale boliger også får strømstøtte og Norgespris på lik linje med andre boliger, og anbefaler at det gjøres ved å endre definisjonen av boligselskap i forskriften om Norgespris. Dette innspillet baserer seg på erfaringer hentet fra våre medlemmer ute i Kommune-Norge. Hvorfor kommunale boliger faller utenfor Ordningene med strømstønad og Norgespris er knyttet til registrerte målepunkt hos nett- og fjernvarmeselskap og er i utgangspunktet begrenset til én husholdning per måler, men definerer boligselskap som de eneste kategoriene som kan få strømstøtte for flere boenheter per måler. Forskrift om Norgespris definerer boligselskap uttømmende som eierseksjonssameier, borettslag, boligaksjeselskaper og ikke-seksjonerte boligsameier (§ 3 bokstav b), og boligselskap får forbrukstaket beregnet per boenhet bak måleren (§ 14). Kommunale boliger står ikke i oppregningen. De behandles derfor som én kunde med ett forbrukstak for hele bygget, 5 000 kWh per måned for strøm og 4 500 kWh for fjernvarme, uansett hvor mange husstander måleren forsyner. Dette er den samme problemstillingen som treffer studentboliger. Omfanget Basert på tilbakemeldinger fra et utvalg kommuner NKF har vært i direkte kontakt med, anslås det at om lag 20 prosent av kommunale boliger faller helt eller delvis utenfor Norgespris og strømstønad, med variasjon fra om lag 15 til 30 prosent. Dette er ikke en landsdekkende kartlegging, men eksempler fra enkeltkommuner. NKF mener departementet og andre offentlige aktører bør fremskaffe et fullstendig nasjonalt datagrunnlag. Det var i overkant av 116 800 kommunalt disponerte boliger i Norge i 2025, om lag 21 per 1 000 innbyggere (SSB/KOSTRA, oppdatert 15. juni 2026). Med et anslag på 20 prosent snakker vi om i størrelsesorden 23 000 boliger på landsbasis. Anbefaling NKF vil særlig peke på sammenhengen mellom dette representantforslaget og Stortingets vedtak om studentboliger i Innst. 169 S (2025–2026). Begge sakene gjelder husholdninger som faller utenfor fordi definisjonen av boligselskap i dagens forskrift om Norgespris er uttømmende. NKF anbefaler komiteen på det sterkeste å gjøre en endring i selve forskriften, og ikke bare gi et midlertidig økonomisk tilskudd til kommunene. Om NKF Norsk Kommunalteknisk Forening, NKF, er en landsdekkende ideell medlemsorganisasjon av og for norske kommuner. Innen de kommunaltekniske fagområdene plan, byggesak, veg og park, og bygg og eiendom drifter NKF faglige nettverk hvor flere hundre kommuner deltar hvert år. I tillegg arrangerer NKF fysiske kurs og e-læringskurs, webinarer, samt årlige konferanser innen våre fagområder. Vårt mål er å dele kunnskap og skape relasjoner på tvers av kommunegrenser. Foreningen har over 400 virksomhetsmedlemmer og kommunene som er medlem i NKF dekker 99,5% av den norske befolkningen Over 1.000 kommunale enheter er aktive i foreningens nettverk. Med vennlig hilsen Kirsti Kierulf Administrerende Direktør Norsk Kommunalteknisk Forening Oslo, 13.10.2026
Norsk Varmepumpeforening · 13. oktober 2026Støtter inkludering av kommunale boliger og etterlyser en mer sosialt rettferdig Norgespris
Norsk Varmepumpeforening støtter forslaget om å inkludere kommunale boliger med fellesmåling i dagens ordninger for Norgespris og strømstøtte. Beboere i kommunale boliger bør behandles på lik linje med andre husholdninger, og vi mener det er urimelig at enkelte av landets mest økonomisk sårbare innbyggere i praksis får svakere støtte på grunn av hvordan energiforbruket måles. Forslaget som fremmes i dok8-202526-300s vil bidra til å rette opp denne forskjellsbehandlingen og gjøre ordningen mer rettferdig på kort sikt. Norgespris favoriserer ressurssterke husholdninger og svekker insentivene til energisparing Samtidig vil vi understreke at dette først og fremst er en nødvendig kortsiktig forbedring av en ordning som har store grunnleggende svakheter. Å inkludere kommunale boliger vil gjøre Norgespris mer rettferdig enn i dag, men det løser ikke utfordringene knyttet til ordningens innretning. Dagens Norgespris er i liten grad målrettet mot husholdninger med størst behov. Støtten fordeles etter strømforbruk, ikke etter økonomisk situasjon. Dermed mottar husholdninger med høyt strømforbruk ofte betydelig mer støtte enn husholdninger med lavt forbruk. Siden strømforbruk i gjennomsnitt øker med inntekt, boligareal og boligstandard, innebærer dette at ressurssterke husholdninger i størst grad får økonomisk gevinst av ordningen. En ytterligere svakhet er at Norgespris forutsetter et aktivt valg fra den enkelte husholdning. Erfaringer fra andre tilsvarende ordninger viser at det ikke er tilfeldig hvem som benytter seg av slike valgmuligheter. Husholdninger med høy inntekt, høy utdanning og sterk digital kompetanse er generelt bedre rustet til å sette seg inn i ordningene, følge informasjon fra myndighetene og gjennomføre de nødvendige valgene innen fristene. Husholdninger med svak økonomi, lavere utdanning, språkbarrierer eller begrenset digital kompetanse har større risiko for å falle utenfor, selv om de økonomisk sett kan ha et langt større behov for støtte. Dermed oppstår et paradoks: Ordningen er begrunnet med hensynet til husholdningenes strømkostnader, men utformingen gjør at de som har best forutsetninger for å orientere seg i systemet, også er de som har størst sannsynlighet for å motta støtten. Når støtten i tillegg øker med strømforbruket, forsterkes den skjeve fordelingseffekten ytterligere. Resultatet er at Norgespris både favoriserer husholdninger med høyt forbruk og husholdninger som har størst kapasitet til å gjøre aktive økonomiske valg. Dette illustrerer hvorfor inkludering av kommunale boliger er viktig som et umiddelbart tiltak, men også hvorfor det er behov for en bredere gjennomgang av ordningen. En fremtidig modell bør utformes slik at den automatisk treffer husholdninger med størst behov, samtidig som den ivaretar insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart energibruk. En annen vesentlig svakhet er at Norgespris premierer høyt strømforbruk. Husholdninger som investerer i etterisolering, varmepumper, solceller eller smart strømstyring får redusert støtte fordi de bruker mindre strøm. Samtidig kan husholdninger som opprettholder et høyt forbruk motta mer støtte. Dette svekker insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømforbruk, og bidrar derfor til å motarbeide sentrale energi- og klimapolitiske mål. Norsk Varmepumpeforening mener Stortinget bør be regjeringen utrede alternative modeller for Norgespris. Utredningen bør vurdere ulike innretninger opp mot følgende kriterier: Ha en tydeligere sosial profil og i større grad målrette støtten mot husholdninger med lave inntekter og størst behov. Styrke insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Bidra til redusert strømforbruk, lavere effekttopper og en bedre kraftbalanse. Unngå at støttebeløpet øker i takt med strømforbruket. Være enkel å forstå og tilgjengelig for alle husholdninger, uten at støtten avhenger av aktive valg, digital kompetanse eller evnen til å orientere seg i komplekse regelverk. Sikre at husholdninger som investerer i energitiltak ikke kommer dårligere ut enn husholdninger som opprettholder et høyt strømforbruk.
Anonym · 12. oktober 2026Innspill til Stortingets energi og miljøkomite-Norgespris for beboere i kommunale omsorgboliger
Jeg ber Stortinget sikre at også beboere i kommunale omsorgsboliger får reell beskyttelse mot høye strømpriser. Når kommunen ikke skjermer beboerne økonomisk, blir mennesker som allerede er avhengig av offentlige tjenester, sittende igjen med belastningen. Dette rammer særlig eldre, syke mennesker med lave inntekter. Det er ikke tilstrekkelig å legge til grunn at kommunene selv skal finne løsninger dersom det ikke stilles krav som sikrer beboerne i praksis. Jeg ber derfor Stortinget sørge for en nasjonal ordning som sikrer likebehandling, slik at beboernes rett til beskyttelse mpt høye strømpriser ikke avhenger av hvilken kommune de bor i. De mest sårbare skal ikke bli glemt i en ordning som er ment å gi husholdningene økonomisk trygghet. Det kan ikke være slik at eldre som bor trenger hjelp fra det offentlige, skal betale prisen for at de bor i en kommunal omsorgsbolig. I Kristiansund har eldre som bor i kommunale omsorgboliger, fått mer enn doblet strømregningen. Dette rammer mennesker som allerede er i en sårbar situasjon, og som har begrenset økonomi. Når kommunen ikke skjermer beboerne mot de økte strømutgiftene, blir de eldre sittende igjen med regningen de ikke har økonomi til å håndtere. Samtidig får andre husholdninger mulighet til å beskytte seg mot høye strømpriser gjennom Norgespris.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer