AvholdtSkriftlig høring

Energi- og miljøkomiteen · 2026-2027

Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:319 S (2025–2026)

Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

19 publiserte innspill

BirdLife Norge · 2. november 2026Utbygging av solenergi Dokument 8:319 S (2025–2026). Høringssvar fra BirdLife Norge.
BirdLife Norge er en landsdekkende, frivillig naturvernorganisasjon med rundt 15 000 medlemmer. Vi arbeider for å bevare fuglebestandene og deres leveområder gjennom kartlegging, forskning, naturvern, politisk påvirkningsarbeid og formidling. Som den norske partneren i BirdLife International, verdens største partnerskap av grasrotbaserte naturvernorganisasjoner, tar vi del i et fellesskap som på faglig grunnlag ønsker å bidra til en bærekraftig samfunnsutvikling over hele verden. BirdLife Norge har en visjon om livskraftige bestander av alle fuglearter i en sunn natur. Vi mener solenergi kan bidra til et mer bærekraftig og robust energisystem, men hvordan og hvor energien produseres, er avgjørende. Økt produksjon av fornybar energi må ikke skje på bekostning av naturmangfoldet. Vi støtter ambisjonen om å utnytte potensialet for solenergi på eksisterende bygninger, infrastruktur og allerede sterkt påvirkede arealer, uten funksjoner for naturmangfold og med lite potensiale for naturrestaurering. Samtidig må det etableres tydelige rammer som hindrer at satsingen fører til nye naturinngrep eller legges til områder. En studie fra Kina, publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, har undersøkt sammenhengen mellom omfattende solkraftutbygging og utviklingen i mangfoldet av fuglearter i mer enn 2300 kinesiske fylker[1]. Resultatene viser en sammenheng mellom økt utbygging og nedgang i antall fuglearter. Studien illustrerer at også fornybar energi kan få betydelige negative konsekvenser for naturen dersom arealbruken ikke planlegges godt nok. Erfaringene er relevante også for Norge. Solkraftverk kan beslaglegge store arealer, fjerne vegetasjon og fragmentere leveområder. Å plante ny vegetasjon rundt anleggene kan ikke uten videre kompensere for tapet av eksisterende natur. Det viktigste tiltaket er å unngå inngrep i verdifulle naturområder. Mer solenergi på allerede utbygde arealer BirdLife Norge mener potensialet for solenergi på eksisterende tak, fasader, industribygg, offentlige bygninger og parkeringsplasser bør utnyttes langt bedre. Dette er arealer hvor kraftproduksjonen kan økes uten vesentlige nye naturinngrep. Vi støtter derfor virkemidler som gjør slike investeringer mer attraktive, blant annet bedre ordninger for energideling, lagring og smartstyring. Det er samtidig viktig å understreke at betegnelsen «grå arealer» ikke automatisk betyr at et område er uten naturverdier. På Lista har BirdLife Norge blant annet dokumentert hvordan tidligere militære og tekniske anlegg har utviklet seg til viktige leveområder for fugler. Tyskebanen på Lista, som er aktuell for solkraftutbygging, har fått betydelige naturverdier etter flere tiår uten bruk. Området har funksjoner som både hekke-, raste- og næringsområde, og inngår i et større landskap med viktige fugleområder. Det har også et betydelig potensial for naturrestaurering. Eksempelet viser hvorfor naturverdiene må undersøkes konkret før arealer defineres som tilgjengelige for solkraft. Merknader til de enkelte forslagene 1. Konkrete tiltak 8 TWh solkraft innen 2030 i tråd med Stortingets mål. BirdLife Norge støtter økt satsing på solenergi, men mener produksjonsmålet må følges av tydelige føringer for arealbruk og naturhensyn. Målet må ikke føre til at hensynet til naturmangfoldet nedprioriteres for å oppnå raskere utbygging. Vi er derfor skeptisk til et slik mål. 2. Eksportstrategi for fornybar energi Vi advarer mot at eksporthensyn og næringspolitiske mål blir førende for energipolitikken på bekostning av natur- og miljøhensyn. Økt eksport og industriell vekst kan ikke i seg selv begrunne økt kraftutbygging eller nye naturinngrep. Eventuelle strategier må bygge på prinsippet om at hensynet til naturmangfoldet skal ivaretas. 3. Utvidelse av kompetansesenteret for vindkraft Vi har ingen innvendinger mot å utvide kompetansesenteret til å omfatte solkraft og batterier. Senterets arbeid bør også inkludere kompetanse om arealbruk, naturmangfold og miljøkonsekvenser ved ulike energiteknologier. 4. Bedre ordninger for deling av solenergi Dette støttes. Bedre muligheter for lokal energideling og felles batteriløsninger kan bidra til mer effektiv utnyttelse av solenergi fra eksisterende bygningsmasse og infrastruktur. 5. Forenkling av søknads- og konsesjonsprosesser Vi støtter forenkling for solcelleanlegg på eksisterende bygninger og allerede opparbeidede arealer, der naturkonfliktene er små. For bakkemonterte anlegg må forenkling ikke innebære reduserte krav til kartlegging, konsekvensutredning eller vurdering etter naturmangfoldloven. Det må skilles tydelig mellom solceller på tak og større solkraftanlegg på bakken. Dette punktet er helt avgjørende. 6. Standardiserte systemer for nettilknytning Vi har ingen innvendinger mot standardiserte ordninger for nettilknytning, forutsatt at slike løsninger ikke svekker kravene til miljøvurderinger ved etablering av tilhørende infrastruktur. 7. Justering av strukturelle rammevilkår Vi støtter at rammevilkårene gjennomgås for å legge bedre til rette for solenergi på eksisterende bebyggelse. Endringer må ikke gi indirekte insentiver til utbygging på bekostning av natur. 8 . Tiltaksplan for solenergi på egnede arealer Dette er et av forslagene vi støtter, men ordlyden må presiseres. Tak, fasader, parkeringsplasser, industriområder og andre allerede sterkt påvirkede arealer bør prioriteres. Skog- og landbruksarealer kan derimot ikke generelt regnes som egnede arealer for solkraft. Her kan det finnes viktige leveområder, økologiske sammenhenger og naturverdier som ikke fanges opp av overordnede kartanalyser. Tiltaksplanen må bygge på tiltakshierarkiet: Først unngå skade, deretter begrense skade, restaurere og til slutt eventuelt kompensere for gjenværende skade. Det må være et grunnleggende prinsipp at utbygging i verdifull natur unngås. 9. Krav om solenergi på nye bygg Vi støtter intensjonen om å utnytte takflater på nye bygg. 10. Energipartnerskap med aktører som forvalter store bygningsarealer Dette støttes. Offentlige bygninger, kjøpesentre, industribygg og andre store bygningskomplekser representerer et betydelig potensial som bør utnyttes før nye naturområder tas i bruk. 11. Anbefalte områder for bakkemontert solenergi BirdLife Norge fraråder å etablere anbefalte utbyggingsområder for bakkemontert solkraft uten et grundig og dokumentert kunnskapsgrunnlag om naturverdiene. En slik ordning kan bidra til å legitimere og fremskynde nedbygging av naturområder, samtidig som den skaper forventninger om at utpekte arealer skal tas i bruk. Vi mener det er feil tilnærming å lete etter stadig nye naturområder som kan gjøres tilgjengelige for kraftutbygging. Prioriteringen må være å utnytte eksisterende bygninger og allerede nedbygde arealer. Eventuelle vurderinger av andre arealer må ta utgangspunkt i naturverdiene, ikke i deres potensial for kraftproduksjon. 12. Enova-støtte til solenergi, batterier og styringssystemer Vi støtter virkemidler som stimulerer til solenergi på eksisterende bygninger og allerede utbygde arealer. Støtteordningene bør innrettes slik at de premierer løsninger uten eller minimale naturkonsekvenser. 13. Auksjonsordning for solkraft En eventuell auksjonsordning må ha tydelige miljøkriterier. Det er ikke tilstrekkelig å prioritere prosjektene som produserer mest kraft med minst offentlig støtte. Prosjekter på eksisterende bebyggelse og sterkt påvirkede arealer bør prioriteres, mens prosjekter med vesentlige negative konsekvenser for naturmangfoldet må utelukkes. 14. Harmonisering av finansielle rammevilkår Vi har ingen prinsipielle innvendinger mot å gjennomgå avskrivingsreglene, men eventuelle endringer bør ikke stimulere til naturinngrep eller favorisere arealkrevende utbyggingsformer. 15. Verdiskaping til vertskommuner BirdLife Norge fraråder ordninger som gir vertskommuner økonomiske insentiver til å stille arealer til disposisjon for bakkemonterte solkraftanlegg. Slike ordninger kan skape et økonomisk press for utbygging og bidra til at kommunale inntektsmuligheter veier tyngre enn hensynet til naturmangfoldet. Naturen må ikke bli en inntektskilde kommunene motiveres til å bygge ned. Eventuelle økonomiske ordninger må heller ikke bidra til å svekke kommunenes rolle som forvaltere av naturverdiene. Det bør være naturhensynene og samfunnets langsiktige interesser som avgjør arealbruken, ikke utsiktene til lokale inntekter fra kraftutbygging. Avslutning BirdLife Norge mener Norge har gode muligheter til å øke solkraftproduksjonen uten å beslaglegge mer natur. Forutsetningen er at eksisterende bygninger og allerede utbygde arealer prioriteres, og at naturverdiene kartlegges før nye arealer vurderes for utbygging. En satsing på fornybar energi må også være en satsing på natur. Vi ber derfor om at forslagene følges opp med tydeligere føringer for arealbruk, naturkartlegging og miljøkrav, slik at økt solkraftproduksjon ikke blir en ny kilde til tap av naturmangfold. På vegne av BirdLife Norge, Kjetil Solbakken, generalsekretær [1] https://www.scientificamerican.com/article/chinas-solar-power-rollout-is-harming-birds-a-new-analysis-finds/
Hovedorganisasjonen Virke · 30. oktober 2026Tiltak for mer solenergi
Virke takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Virke Bygg representerer over 4 000 virksomheter i byggenæringen, fra eiendom og utvikling til byggevarehandel, teknisk handel og utførende virksomheter. Vi har også de største boligbyggelagene som medlemmer. Virke støtter hovedretningen i forslaget. Skal Norge nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030, må det bli enklere og mer lønnsomt for husholdninger og virksomheter å produsere, bruke, lagre og dele strøm lokalt. Stortingets mål er 8 TWh, mens dagens solkraftproduksjon ligger på om lag 0,7 TWh. Prioriter solkraft på bygg og allerede utbygde arealer Virke mener det største potensialet for en rask og lite konfliktfylt utbygging ligger i å utnytte arealer som allerede er tatt i bruk. Tak og fasader på næringsbygg, boliger, parkeringsplasser og industriområder kan produsere kraft uten å legge beslag på ny natur. Energieffektivisering og lokal energiproduksjon på bygg bør prioriteres fordi dette kan gjennomføres uten nye naturinngrep. Virke støtter derfor intensjonen i forslag 8 om en konkret tiltaksplan for solenergiproduksjon på blant annet tak, fasader, parkeringsplasser og industriarealer, samt forslag 10 om partnerskap med eiere og forvaltere av store arealer og bygningsmasser. Samtidig bør eventuelle krav om solenergi på bygg utformes slik at de tar hensyn til teknisk gjennomførbarhet og økonomisk lønnsomhet. Virke støtter derfor retningen i forslag 9, hvor nettopp disse hensynene er tatt inn. Gjør det enklere å bruke, lagre og dele egenprodusert strøm Det er ikke tilstrekkelig å legge solceller på flere tak dersom regelverket samtidig gjør det unødvendig vanskelig å utnytte strømmen der den produseres. Virke ønsker områdeløsninger med utstrakt deling av lokalprodusert strøm og energilagring, samt endringer i terskelverdier for anleggsstørrelse. Det kan være utfordringer når store eiendommer har flere målepunkter, noe som kan skape barrierer for lønnsomme investeringer i lokal kraftproduksjon. Virke støtter derfor forslag 4 om å forbedre delingsordningen og forslag 6 om standardiserte og digitaliserte systemer for tilknytning på vilkår. Regelverket bør så langt som mulig stimulere til at lokalt produsert strøm brukes lokalt, og at solkraft kan kombineres med batterier, smart styring og fleksibilitet. Det kan gjøre investeringene mer attraktive og bidra til bedre utnyttelse av kraftnettet. Økonomiske virkemidler må bidra til investeringer Regulatoriske forenklinger er nødvendig, men ikke tilstrekkelig. Lønnsomheten i investeringene er avgjørende. Virke støtter derfor at Enovas virkemidler innrettes slik at de i større grad kan utløse investeringer i energieffektivisering, lokal energiproduksjon, energilagring og styringssystemer. Solkraft må sees sammen med energieffektivisering og lagring Virke vil samtidig understreke at solkraft ikke bør behandles isolert. Den største nytten oppstår når lokal produksjon ses i sammenheng med energieffektivisering, energilagring, styring og fleksibilitet. For Virke er fire grep særlig viktige: Prioriter solkraft på bygg og allerede utbygde arealer, slik at mer kraft kan produseres uten nye naturinngrep. Forbedre delingsordningen og regelverket for lokal produksjon og lagring, slik at det blir enklere å bruke strømmen der den produseres. Forenkle regelverket og byggesaksbehandlingen for solenergianlegg med små konsekvenser for omgivelsene. Styrk de økonomiske virkemidlene, blant annet gjennom Enova og ved å prøve ut auksjonsbasert støtte til lokal kraftproduksjon. Norge har satt et ambisiøst mål for solkraftproduksjonen fram mot 2030. Skal målet nås, må politikken nå gå fra ambisjon til gjennomføring. Byggene og arealene finnes allerede. Teknologien finnes. Oppgaven for myndighetene er å sørge for at regelverket og de økonomiske rammebetingelsene gjør det lønnsomt og enkelt å investere.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 30. oktober 2026Teknas høringsinnspill til representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Vi viser til Høyres representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Tekna støtter den overordnede intensjonen i forslaget. Vi mener det er viktig at regjeringen nå tar grep for å nå målet om 8 TWh solkraft innen 2030. Tekna støtter hovedvekten av forslagene i representantforslaget: 1. Stortinget ber regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen foreslå konkrete tiltak som følger opp Stortingets mål om 8 TWh kraftproduksjon fra sol innen 2030. Tekna støtter forslaget. Tekna har i et felles brev til Stortinget[1], sammen med 15 andre organisasjoner, spilt inn fem tiltak for å nå målet om 8TWh solkraft innen 2030 og for mer energieffektivisering: En auksjonsbasert støtteordning Utvidede delingsordninger Krav om solceller på nybygg og ved større rehabiliteringer av næringsbygg Enova-støtte til solceller med batterier for husholdninger Økt støtte til energieffektivisering i bygg fra Enova og Husbanken Tekna har også støttet andre tiltak for å nå dette målet, blant annet i vårt innspill til høringen om Bygningsenergidirektiv (EU) 2024/1275[2] og vårt innspill til høring om solklare bygg[3]. 3. Stortinget ber regjeringen utvide kompetansesenteret for vindkraft til et kompetansesenter for fossilfri kraft, herunder solkraft og løsninger med batterier. Tekna støtter forslaget. Tekna mener at Norge trenger en energimiks og at alle fornybare energikilder må vurderes. Motstanden mot utbygging av fornybarkraft og nett har økt de siste årene, det samme har belastningene på kommunene i energisaker. Tekna mener at råd, veiledning og generell kompetanseheving om fornybare energikilder kan bidra positivt både til å styrke kommunenes kompetanse, men også styrke kompetansen hos lokalbefolkningen. 4. Stortinget ber regjeringen utrede forbedringer i delingsordningen for solenergi, herunder øke effektgrensen samt utvide området og med hvem man kan dele på lokalt nett, batterikapasitet, overskuddsproduksjon med videre. Tekna støtter forslaget. Tekna har i et felles brev til Stortinget[4] spilt inn at vi ønsker utvidede delingsordninger, slik at strøm fra ett tak kan deles med naboer, borettslag og næringsbygg i nærheten. 5. Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen for solenergi, herunder vurdere om installasjoner på bygg under en viss grense som hovedregel skal være underlagt meldeplikt i stedet for søknadsplikt, samt sørge for et forenklet og tilpasset konsesjonsregelverk for bakkemonterte solenergianlegg. Tekna støtter forslaget, men med forbehold om at sikkerheten og hensynet til naturen blir like godt ivaretatt gjennom meldeplikten som gjennom søknadsplikten, herunder blant annet installasjon i henhold til gjeldende standarder. 8. Stortinget ber regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen legge frem en konkret tiltaksplan for å realisere solenergiproduksjon der det kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på tak og fasader, på parkeringsplasser, i industriområder, langs motorveier og lignende samt på skog- og landbruksareal forutsatt at det ikke går utover landbruksproduksjonen. Tekna støtter forslaget. Vi har, sammen med 15 andre organisasjoner, spilt inn tilsvarende i et felles brev til Stortingets finanskomité, energi- og miljøkomité og kommunal- og forvaltningskomité den 14. oktober 2026.[5] 9. Stortinget ber regjeringen implementere tilpassede krav om installasjon av solenergi i tråd med bygningsenergidirektivet av 2024, for eksempel at solenergi minst skal installeres der det for nye bygg over 500 kvm er praktisk og teknisk gjennomførbart og økonomisk rasjonelt. Tekna støtter forslaget. Tekna mener det bør stilles krav om solceller på nybygg og ved større rehabilitering av næringsbygg over 500 kvadratmeter bruksareal. Når bygget likevel planlegges eller fornyes, er det enklest og billigst å montere solceller. 10. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til energipartnerskap med aktører som forvalter store arealer og bygningsmasse, for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, kommuner, matvare- og kjøpesenterkjeder, Avinor, helseforetak, parkeringsselskap med videre, og bli enige om mål for lønnsom utbygging av solenergi frem mot 2030. Tekna støtter forslaget. Vi viser til vårt svar under punkt 9. 11. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man bedre kan tilrettelegge for at solkraft etableres nært større forbruk, blant annet ved å gå i dialog med nettselskapene om å utarbeide anbefalte områder for bakkemontert solenergi i sine områder. Tekna støtter forslaget, med forbehold om at en konsekvensutredning av påvirkning på natur og miljø også inngår i vurderingen av egnede områder. 13. Stortinget ber regjeringen utrede en auksjonsordning for solkraft, med prioritering av grå arealer og styrket beredskap. Tekna støtter forslaget. Tekna har i et felles brev[6] bedt stortinget samle seg om en auksjonsbasert støtteordning for solkraft på næringsbygg og grå arealer. Tanken er at prosjektene konkurrerer om støtten, og at de prosjektene som gir mest solkraft for støtten, vinner. En pott på for eksempel 200 millioner kroner gir om lag 130 GWh ny kraft. Oppsummert så støtter Tekna tiltak som kan bidra til at vi når målet om 8TWh solenergi innen 2030. Vi trenger mer fornybar energi, og solenergi er relativt rimelig og raskt å bygge ut, og kan i mange tilfeller bygges på arealer som allerede er bygget ut. [1]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2026/utkast/felles-brev-om-solkraft-og-enok-endelig-med-logoer_5276.pdf [2]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2025/20251218-teknas-horingsinnspill-til-bygningsenergidirektiv-eu-2024-1275.pdf [3]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2025/20250926-horing-soklare-bygg-direktoratet-for-byggkvalitet.pdf [4]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2026/utkast/felles-brev-om-solkraft-og-enok-endelig-med-logoer_5276.pdf [5]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2026/utkast/felles-brev-om-solkraft-og-enok-endelig-med-logoer_5276.pdf [6]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2026/utkast/felles-brev-om-solkraft-og-enok-endelig-med-logoer_5276.pdf
NBBL · 23. oktober 2026NBBLs kommentarer Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi Dokument 8:319 S
NBBL kommenterer kortfattet utvalgte forslag, punkt-for-punkt. NBBL er enig. 3. NBBL er enig. 4. NBBL er enig. Ordningen må gjelde deling for borettslag og sameier innenfor boligselskapets eiendommer, og deling mellom all bebyggelse, inkludert borettslag og sameier. 5. NBBL er enig. Primært bør søknadsplikten fjernes helt, og registreringsplikt innføres som ved etablering av garasjer. 6. NBBL er enig. 7. NBBL er enig. 8. NBBL er enig. Foreslår imidlertid en endringer av forslaget som fremgår uthevet: "Stortinget ber regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen legge frem en konkret tiltaksplan for å realisere solenergiproduksjon der det kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på tak og fasader, på store bolig- og næringseiendommer, på parkeringsplasser, i industriområder, langs motorveier og lignende samt på skog- og landbruksareal forutsatt at det ikke går vesentlig utover landbruksproduksjonen. " 9. NBBL er enig. Presiserer imidlertid at krav som innføres ikke går lengre enn fastsatt i direktivet, samt at direktivets unntak videreføres for bygg der solenergi ikke er teknisk egnet eller lønnsomt. 10. NBBL er enig, og ber om at boligbyggelag inkluderes i vedtaksteksten. 12. NBBL er enig. 13. NBBL er enig. Foreslår imidlertid en endring i forslaget som fremgår uthevet: "Stortinget ber regjeringen utrede en auksjonsordning for solkraft, med prioritering av grå arealer, alle type tak og fasader som styrker beredskapen." NBBL opplever at intensjonen med representant forslaget er å utløse så stor del av solkraftpotensialet som mulig. Da bør alle type tak og fasader inkluderes. Tak og fasader er ofte enda endre mindre kontroversielle enn grå arealer. 14. NBBL er enig. NBBL foreslår et nytt punkt 16: "Regjeringens foreslåtte forenklinger av innsigelsesordningen for nett- og vannkraftsaker skal også gjelde utbygging av solkraftprosjekter." NBBL opplever at intensjonen med representant forslaget er å utløse så stor del av solkraftpotensialet som mulig. Da bør prosjektgjennomføring for solkraft omfattes av identiske forenklinger som foreslått for nett og vannkraftssaker.
Sunease · 13. oktober 2026Sunease AS stiller seg helhjertet bak representantforslaget for solenergi
Sunease utvikler, drifter og overvåker solkraftanlegg på næringsbygg og grå arealer. Vi leverer også en dataplattform for energiproduksjon, forbruk og virtuell deling av solkraft. Vi takker for muligheten til å gi høringsinnspill og for seminaret på Stortinget 28. mai, der vi deltok. Sunease støtter representantforslaget i sin helhet. Vi vil særlig trekke fram fire områder der dagens rammevilkår hindrer utbygging av solkraft. 1. Tydeligere regler for deling av solkraft (forslag 4) Ordningen for virtuell deling av solkraft innenfor næringsområder trådte i kraft 1. januar 2026. Den har stort potensial til å utløse lokal kraftproduksjon på næringsbygg og grå arealer. I praksis er regelverket imidlertid for uklart. Det fører til ulik tolkning og håndheving hos nettselskapene, og skaper usikkerhet for både nettselskaper, kunder og utbyggere. Resultatet er at prosjekter forsinkes eller ikke blir realisert. Sunease støtter forslag 4 og anbefaler at: Delingsområder defineres ut fra objektive kriterier, for eksempel fysisk avstand eller tilknytning til samme trafostasjon. Dagens øvre grense på 5 MW per delingsområde fjernes. 2. La solkraft konkurrere om Enova-støtte (forslag 12) Enovas støtte til energitiltak i yrkesbygg har vært viktig for å realisere prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført. Søknadsfristene bidro også til raskere investeringsbeslutninger hos kundene. Etter at støtteordningen ble endret, må minst 10 % av energireduksjonen komme fra tiltak som reduserer byggets netto energibehov. Dette utelukker mange solkraftprosjekter, selv når solkraft er blant de mest kostnadseffektive tiltakene for å produsere eller spare energi. Offentlige støttemidler bør brukes der de gir størst energi- og effektgevinst per krone, uavhengig av om gevinsten kommer fra energieffektivisering eller lokal kraftproduksjon. Sunease foreslår derfor at kravet om 10 % reduksjon i netto energibehov fjernes, slik at solkraft kan konkurrere på like vilkår med andre energitiltak. Støtte til batterier og styringssystemer bør vurderes etter samme prinsipp: dokumentert nytte per støttekrone, ikke som et krav om at teknologiene må kombineres med solkraft. 3. Likere og enklere kommunal saksbehandling (forslag 5) Mange kommuner behandler søknader om solkraft på næringsbygg effektivt, men praksisen varierer fortsatt betydelig. I enkelte kommuner blir vanlige solcelleanlegg på tak behandlet som bakkemonterte anlegg eller industrielle energianlegg. Det fører til unødvendige dokumentasjonskrav, økte kostnader og forsinkelser. For prosjekter med marginal lønnsomhet kan dette være nok til at de ikke blir gjennomført. Sunease støtter forslag 5 og anbefaler et nasjonalt rammeverk med en felles veileder for kommunal behandling av solkraft på bygg. Dette vil gi mer forutsigbar saksbehandling, redusere kostnadene for både kommuner og utbyggere og bidra til raskere utbygging. 4. Bevar prisinsentivene for lokal kraftproduksjon (forslag 7) Redusert elavgift svekker lønnsomheten i både energieffektivisering og lokal kraftproduksjon. Det gjør også virtuell deling av solkraft mindre attraktivt. Vi har forståelse for de politiske hensynene bak avgiftsreduksjonen, men mener svekkede prisinsentiver kan gjøre energiomstillingen dyrere på sikt. Sunease ber derfor om at virkningene av redusert elavgift for energieffektivisering, lokal kraftproduksjon og energideling inngår i gjennomgangen av rammevilkårene under forslag 7. Med vennlig hilsen Sunease AS ved Vetle B. Huglen, CTO
Fred.Olsen Renewables · 13. oktober 2026Høringsinnspill – Dokument 8:319 S (2025–2026) om raskere og skånsom utbygging av solenergi
Innledning Fred. Olsen Renewables støtter forslagets hovedretning: en teknologinøytral tilnærming og målet om 8 TWh ny solenergi innen 2030. Vi utvikler solkraftprosjekter i Vestfold, Telemark og Agder og har dermed en konkret interesse i flere av spørsmålene forslaget tar opp. For bakkemonterte solkraftverk i de best egnede områdene ber vi ikke om støtte. Vi ber om at skattesystem og rammevilkår ikke stiller ny kraft dårligere enn andre investeringer, og at de er stabile og forutsigbare over prosjektenes levetid. Vi erkjenner at forholdene varierer med solforhold og beliggenhet. Innspillet er avgrenset til tre punkter. Vi har ikke kommentert øvrige forslag. 1. Avskrivningsregler: støtt utredning av forslag 14 Solkraft og annen ny kraftproduksjon er kapitalintensive, med store kostnader i starten og tilbakebetaling over mange år. For prosjekter med moderat lønnsomhet kan små forbedringer i kontantstrøm og kapitalbinding avgjøre om de blir investerbare. Dette er ikke en støtteordning, men et spørsmål om hvordan skattesystemet er utformet. Avskrivningsreglene i Norge er degressive, og slik vi forstår reglene avskrives flere komponenter i et kraftverk, som anlegg og nett, med lave satser. I flere land er fradraget raskere for investeringer i maskiner og utstyr, blant annet permanent full fradragsrett første år i Storbritannia og valgfri lineær avskrivning over fem år i Sverige. Norge hadde selv i perioden 2015–2021 lineær avskrivning over fem år for vindkraftverk. Forslag til utredningen Vi støtter at avskrivningsreglene for solkraft utredes, slik forslag 14 legger opp til. Vi ber om at utredningen sammenligner hvordan solkraftverk avskrives i Norge og i land vi konkurrerer med om investeringer, og vurderer hvordan avskrivningstiden påvirker prosjektenes investerbarhet. 2. Arealbruk: vurder samlet naturpress, ikke reservasjon av grå arealer (forslag 8, 10 og 11) Vi støtter målet om solkraft uten vesentlige naturinngrep, men advarer mot at grå arealer i praksis reserveres til energiformål. Grå arealer har ofte høy alternativverdi som tomter, industri, logistikk og boligbygging, og slike formål er permanente og vanskelige å lokalisere andre steder. Dersom grå arealer går til energi, må andre sektorer bruke arealer med lavere nedbyggingsgrad, og samlet naturpress kan da øke. Vi har sett dette i praksis. I 2021–2023 screenet vi alle kommuner i Vestfold og nesten alle i Telemark. Et 40 dekar stort massedeponi langs E18 ble omgjort til jordbruksareal, og grustomter har høyere verdi som bolig- eller industriareal. Grunneierne ønsker derfor ikke å bruke dem til solkraft. Vi foreslår derfor: - at tiltaksplanen i forslag 8 bygger på en helhetlig vurdering av samlet naturpress og samfunnsnytte på tvers av sektorer, ikke på en generell prioritering av grå arealer til energi. - at det legges vekt på varighet og reversibilitet. Et solkraftverk med skruefundamenter, gravitasjonsfundamenter eller pæler kan demonteres og arealet tilbakeføres, i motsetning til permanent omdisponering til bolig, næring og infrastruktur. - at arealer som er tydelig påvirket av tidligere inngrep, som tidligere torvuttak og intensivt drevet produksjonsskog, vurderes ut fra faktisk tilstand og ikke bare registrert arealkategori. 3. Vertskommuner: støtte forutsatt statlig finansiering (forslag 15) Vi støtter at det utredes modeller som gir vertskommuner en andel av verdiskapingen, forutsatt at ordningen finansieres av staten, ved overføringer til vertskommunene basert på faktisk produksjon (Elhub-data). Det gir kommunene et tydelig incentiv til å legge til rette for utbygging uten å gjøre prosjektene dyrere. En avgift på utbyggerne kan over tid svekke lønnsomheten og konkurransekraften i en næring i oppbygging. Forslagets krav om en investeringsnøytral modell er derfor best oppfylt ved statlig finansiering. Videre medvirkning Fred. Olsen Renewables bidrar gjerne med konkrete erfaringer fra prosjektene vi utvikler, og stiller gjerne til dialog med komiteen. Med vennlig hilsen Fred. Olsen Renewables AS Gaute Tjensvoll, Utviklingssjef Norge
Norsk forskningssenter for solkraft (FME SOLAR) · 13. oktober 2026Innspill til Representantforslag 319 S (2025–2026) – raskere og skånsom utbygging av solenergi
Norsk forskningssenter for solkraft (FME SOLAR) setter pris på anledningen til å kunne gi innspill til Representantforslag 8:319 S (2025-2026) - raskere og skånsom utbygging av solenergi. Vi ser positivt på at dette viktige feltet nå er satt på agendaen og vil samtidig berømme forslagsstillerne for en god prosess i forkant. Vi mener forslagene som fremmes i Dokument 8:319 S (2025-2026) er gode: de reflekterer godt det vi anser som solbransjens utfordringer og de foreslåtte vedtakene vil få konkret effekt. Vi vil allikevel benytte anledningen til å komme med noen kommentarer. Raskere og skånsom utbygging av solenergi i Norge Punkt 1: Vi støtter forslaget om å inkludere Stortingets målsetninger i arbeidet med den kommende energi- og klimameldingen. Utviklingen ligger svært langt etter skjema: ingenting tyder på at vi vil nå i nærheten av 8 TWh innen 2030 med dagens situasjon. Imidlertid kan betydelige menger solkraftverk på tak og bakke utvikles og settes i drift svært raskt, noe som kan gi merkbar effekt allerede i løpet av relativt kort tid. Både Stortingets gjeldende ambisjonsnivå for solenergi og muligheten for at solkraft vil kunne stå for en betydelig andel av utbyggingen av kraft i Norge de neste årene gjør det helt naturlig at temaet vektlegges i dette arbeidet. Punkt 3: Vi støtter forslaget om å sikre at et kompetansesenter for fornybar energi spesielt rettet mot offentlig og kommunal sektor som også inkluderer solkraft og batterisystemer. Dette vil løse en betydelig utfordring og svare ut et betydelig kapasitetsbehov. I denne sammenhengen er det viktig at relevant og kontinuerlig oppdatert kompetanse om både bakkemonterte solkraftverk, distribuerte solcelleanlegg og batterisystemer inngår i senterets egen kompetanse. Beredskap bør også vurderes inn i denne sammenhengen. Her kan et samspill med forskningsmiljøene være på sin plass: dette er felt i rivende teknologisk utvikling. Punkt 4: Forslaget om å utvide delingsordningen er godt. Inkludering av batterier og utvidelse av effektgrenser kan få betydelig effekt. Det ligger et stort, ikke utløst potensiale i samspill mellom næringsaktører for å muliggjøre økt aktivitet og/eller elektrifisering uten å utløse behov for nettutvidelser ved koordinerte investeringer i slik infrastruktur. Punkt 8 og punkt 13: Det ligger et stort potensial for utvikling og påfølgende drift av konfliktfri solkraft, spesielt på eksisterende bygningsmasse, men også i industriområder og på andre grå arealer. Det ligger også betydelige muligheter knyttet til samdrift med spesielt landbruk (Agri-PV/Agrisol). Både løsninger for solkraft på grå arealer og for synergistisk drift med landbruk er mindre modne, lite utbredt i Norge i dag, og mer kostbare enn konvensjonelle bakkemonterte solkraftverk. Vi foreslår derfor å legge til «flerbruksarealer» i punkt 13: "Stortinget ber regjeringen utrede en auksjonsordning for solkraft, med prioritering av grå arealer, flerbruksarealer og styrket beredskap." Punkt 9 og 10: Et krav om solcelleanlegg i tråd med EU sitt bygningsenergidirektiv vil få betydelig og umiddelbar effekt. Et slikt krav vil også sikre bransjen tilgang til et minimum av prosjekter over tid og kan derfor utgjøre en grunnmur som videre vekst i solbransjen kan bygges ut fra. På samme måte kan de foreslåtte energipartnerskapene muliggjøre strategiske, langsiktige samarbeid, noe som har vært viktig i solbransjen også tidligere. Verdien av en norsk solbransje Punkt 2: Til tross for flere dårlige år i hjemmemarkedet utgjør den norske solbransjen en vesentlig andel av den norske leverandørindustrien rettet mot fornybar energi. Vi mener det vil være svært nyttig å få utarbeidet en eksportstrategi for produkter og tjenester fra norsk næringsliv innen ulike former for fornybar og fossilfri kraftproduksjon. I denne sammenhengen er det verdt å nevne at norske solkraftselskaper gjør det svært godt både i Europa og i viktige fremvoksende markeder blant annet i Afrika og Sør-Amerika allerede i dag, selskaper som tar i bruk ny teknologi for å møte utfordringene knyttet til den voldsomt raske utbyggingen av solkraft globalt. Dette er et godt utgangspunkt for videreutvikling av en bransje som kan bidra til å både raskt og effektivt realisere næringsmessige, klimamessige og dertil bistandsrelaterte mål. I denne sammenhengen vil vi også påpeke at det er viktig å finne balansen mellom å raskt øke veksttakten i installasjoner av solcelleanlegg her hjemme og samtidig sikre en fremvoksende bransje rettet mot hjemmemarkedet gode og trygge vekstvilkår. Langsiktig forutsigbare rammebetingelser er kritisk viktige i denne sammenhengen. Punkt 12: Mange av forslagene som er fremmet vil kunne gi merkbar effekt uten nevneverdige offentlige kostnader. De vil rydde unna flere av barrierene som selskapene i bransjen opplever i sitt daglige virke. Det er allikevel selvsagt slik at man vil kunne stimulere til raskere vekst. Det er i alle tilfeller nyttig å se nærmere på Enova sitt mandat: det ligger betydelige muligheter for både økt tilgang til fornybar kraft, bedre utnyttelse av eksisterende nett og energiberedskap i skjæringspunktet mellom distribuert solkraft, batterier og styringssystemer. Innretningen på og volumet av eventuelt ny støtte vil i stor grad bestemme hvor stor effekt dette tiltaket får.
Miljøstiftelsen ZERO · 13. oktober 2026Innspill fra Miljøstiftelsen ZERO
Elektrifisering er det viktigste tiltaket for å kutte klimagassutslipp. Solkraft er en av de raskeste, mest arealeffektive og samfunnsøkonomisk gunstige alternativene for ny fornybar produksjon i Norge. Likevel bygges det ut veldig lite. Norge trenger mye ny fornybar energi for å nå våre klimamål, men kraftutbyggingen har nærmest stoppet opp. Mens vindkraft på land møter lokal motstand og havvind ligger flere år frem i tid, er det fullt mulig å få fortgang i utbygging av solkraft på tak og grå arealer med minimale naturinngrep. Ifølge NVE vil dagens virkemidler bare ta oss til 2 TWh solkraft i Norge i 2029. Det er langt unna Stortingets mål om 8 TWh innen 2030. Men potensialet er der. For å få mer solkraft i Norge trenger vi bedre og flere virkemidler. De siste årene har varierende strømpriser, norgespris og endringer i Enova-støtte dempet interessen for solkraft for husholdninger. Ustabile rammevilkår og manglende forutsigbarhet gjør også solkraft mindre attraktivt for andre aktører. ZERO er positive til representantforslaget som inneholder flere viktige forslag som sammen vil bidra til å få fart på solkraftproduksjonen. ZERO mener forslag 4, 8, 9, 12 og 13 er spesielt viktige, og tilføyer ytterliggere kommentarer under. Forslag 4: Å utrede forbedringer i delingsordningen er viktig for å skape bedre lønnsomhet i solkraftprosjekter, der produsent ikke benytter all egenprodusert kraft selv. Det kan innebære å øke effektgrensen eller utvide området for hvem man kan dele med. Det er likevel viktig med en utredning før det gjøres endringer, for å sikre at det gjøres uten å skape problemer i strømnettet. Forslag 8: Solkraft har stort potensiale i områder med lite konflikt og naturinngrep, som på tak, fasader, parkeringsplasser, langs motorvei og andre grå arealer. En konkret tiltaksplan for å realisere solenergiproduksjon på disse områdene er nødvendig, og kan kombineres med forslag 13 om en auksjonsordning. Forslag 9: Å innføre krav til installasjon av solenergi i tråd med bygningsenergidirektivet fra 2024 vil være viktige politiske vedtak for å utløse investeringer og markedstilpasning. Det vil også bidra til forutsigbarhet for både byggebransjen og solbransjen, ved å stimulere til standarisering, innovasjon og volumvekst som over tid vil redusere kostnadene. Kravene bør ha en forutsigbar opptrappingsplan, som for eksempel kan starte med krav om sol på nye offentlige bygg og yrkesbygg over 500m2 fra 2028, skjerpes til 250m2 i 2030 og utvides til å omfatte større rehabilitering av alle eksisterende bygg over 250m2 fra 2030. Forslag 12: Det haster å få på plass støtteordninger for sol i kombinasjon med batteri og egnede styringssystemer. Lokal lagring vil bidra til at energien kan flyttes fra periodene midt på dagen der det er mye sol, og brukes der det er høyere verdi. Det kan bidra til å utsette behovet for kostbare oppgraderinger i distribusjonsnettet, samtidig som det bidrar til lønnsomhet i det enkelte prosjektet og beredskapshensyn. I ZEROs solpakke foreslår vi at det øremerkes 250 millioner til en egen støtteordning hos Enova for solceller og batterilagring kombinert. Forslag 13: ZERO er positive til en auksjonsordning for solkraft på grå arealer, som vi også foreslått i vår solpakke. En utfordring i dag er at bakkemontert solkraft på grå arealer ofte er dyrere enn et urørt og lite påvirket område. En auksjonsordning kan gjennomføres ved at grå arealer av en viss størrelse og med gode forhold velges ut. Det kan f.eks gjøres av NVE, med utgangspunkt i Miljødirektoratets kart for grå arealer. Deretter gjennomføres konkurransebaserte auksjoner for områdene. Et alternativ til en auksjonsordning er at solaktør og grunneier går sammen om å søke støtte fra et fond. Da er det opp til aktørene å identifisere egnede områder. Avslutningsvis vil ZERO påpeke at solkraft ikke løser energiutfordringene alene. Samtidig kan mer solkraft i kombinasjon med fleksibelt forbruk, energilagringsløsninger, utnyttelse av varmeressurser og effektutvidelser i vannkraften, bidra til å sikre et velfungerende og robust kraftsystem.
Grønn Byggallianse · 13. oktober 2026Høringssvar fra Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom
Grønn Byggallianse og Norsk Eiendom representerer sammen både offentlige og private byggeiere. Grønn Byggallianse er en nærings- og teknologinøytral forening og representerer i tillegg resten av verdikjeden i byggenæringen, inkludert rådgivere, arkitekter, entreprenører og byggevareprodusenter og har nær 400 medlemmer fra hele landet. Norsk Eiendom er en bransjeforening for over 300 eiendomsselskaper. Vi har over flere år gitt innspill til regelverk som kan bidra til raskere utbygging av solenergi på og i tilknytning til bygg, blant annet om deling av fornybar kraft, avskrivningsregler, energimerkeordningen og krav i bygningsenergidirektivet. I dette høringssvaret kommenterer vi de delene av representantforslaget som gjelder bygg og eiendom. Oppfølging av målet om 8 TWh sol innen 2030 Vi støtter at regjeringen i klima- og energimeldingen legger frem konkrete tiltak. Vi har tidligere pekt på at en vesentlig andel av målet må realiseres på bygninger, og at byggeiere da trenger insentiver. Lokal bruk av energien gir mindre overføringstap og kan redusere effekttoppene. Forbedringer i delingsordningen Dette er det området der vi mener regelverket i dag hemmer mest utbygging. Våre viktigste innspill, som støtter forslaget, er: • Effektgrense: Vi har tidligere argumentert for å fjerne effektgrensen eller heve den kraftig, og i stedet regulere levert overskuddseffekt. en stor begrensning i dagens delingsordning er at effektgrensen (1 MW for eiendom / 5 MW for næringsområde) tolkes til å gjelde per produksjonssted. Dette hindrer at flere mindre produsenter innenfor samme område kan gå sammen og koble seg på én felles delingsløsning dersom den samlede effekten overskrider grensen på produksjonssiden. I høringen om delingsordningen for næringsområder (feb. 2025) støttet vi en grense på 5 MW, men mener den må gjelde samlet og ikke per produksjonssted, slik at flere produsenter kan dele i samme område. For store industriparker er 5 MW samlet installert effekt fortsatt lavt. Store kommersielle aktører som har takflater og områder store nok til å produsere betydelig mer fornybar energi, begrenses av dette taket dersom de ønsker å benytte seg av de avgiftsfrie delingsfordelene med naboene sine. • Geografisk avgrensning: Kravet til «samme eiendom» passer dårlig for næringsbygg som ofte er organisert i separate selskaper. Vi har foreslått gårdsnummer som enkel, objektiv og automatiserbar avgrensning. Selv om næringsordningen ble utvidet i 2026, setter regelverket fortsatt strenge fysiske begrensninger. For boliger/borettslag er delingen låst til samme gårds- og bruksnummer. Dersom et borettslag strekker seg over flere eiendomsgrenser (ulike gnr/bnr), faller de utenfor den enkle ordningen for bolig. • For næringsområder krever ordningen et "definert næringsareal". Dette betyr at virksomheter i tette bysentrum eller spredte næringsbygg som ikke ligger i en rendyrket industripark/næringspark, ofte faller utenfor ordningen. • Hvem man kan dele med: Selskaps- og eierform bør ikke avgjøre hvem som kan delta. Eksempler som Powerhouse Brattørkaia i Trondheim viser at overskuddsstrøm i dag ikke kan selges til nabobygg fordi kjøperen har et annet organisasjonsnummer. Riktignok kan virksomheter innen samme næringsområde ha mulighet til å dele på strømmen de selv produserer, men avgrensning til å befinne seg i et næringsområde betyr at mange gårdeiere ekskluderes fra ordningen. • Avgifter: Det er avgjørende at overskuddsproduksjon kan fritas for avgifter også ved deling utover samme eiendom. Forenklet søknadsprosess Vi støtter tydelige og forutsigbare regler for behandling av solanlegg på bygg. I vår tidligere høring om EU-forslag ønsket vi en makstid på tre måneder velkommen, og ba om avklaring for solceller på verneverdige bygg. Strukturelle rammevilkår, herunder energimerkeordningen Vi støtter at energimerkeordningen gjennomgås med tanke på solenergi. Vi har tidligere foreslått at egenprodusert solenergi til eksport krediteres i bygningens energiytelse, med forsiktig vekting (for eksempel 0,3), slik at insentivet til energieffektivisering ikke svekkes. Vi har også anbefalt energikarakter A+ for bygg som produserer mer energi enn de bruker, slik bygningsenergidirektivet åpner for. Vi har støttet overgang fra netto til levert energi som beregningspunkt i byggteknisk forskrift, fordi det stimulerer til egenprodusert kraft. Tiltaksplan for solenergi uten vesentlige naturinngrep Vi støtter prioritering av tak, fasader, parkeringsplasser og andre grå arealer. Tak og fasader på bygg er et stort uutnyttet potensial. Krav om solenergi på nye bygg Vi støtter at det innføres krav i tråd med bygningsenergidirektivet av 2024, men foreslår følgende justeringer av forslaget: • Innslagspunkt for nye bygg: Direktivet stiller krav til nye offentlige bygg og yrkesbygg over 250 m² fra 1. januar 2027, med forbehold om teknisk, økonomisk og praktisk gjennomførbarhet. Forslaget om 500 kvm bør justeres til 250 m², uavhengig av om bygget er oppvarmet. Større uoppvarmede lagerbygg er ofte vel så egnet for solenergi. • Eksisterende bygg: Direktivet krever solenergi på eksisterende yrkesbygg over 500 m² ved større renovering innen 2028. Innslagspunktet for eksisterende bygg bør være høyere enn for nye bygg, for eksempel 1000 m² slik som i energimerkeordningen. • Forutsigbarhet: Begrepet «teknisk, økonomisk og praktisk gjennomførbart» må avklares i regelverket. Vi ser ikke behov for generelt unntak for LNFR-områder; egnede unntak bør håndteres gjennom den generelle unntaksbestemmelsen. Energipartnerskap med store byggeiere Vi har tidligere argumentert for at offentlig sektor bør gå foran, som landets største eiendomsbesitter, med forpliktende planer og minstekrav til energiytelse ved leie av kontorlokaler. Vi støtter at det tas initiativ til dialog om mål for utbygging av solenergi på store bygningsmasser. Harmonisering av finansielle rammevilkår, herunder avskriving Vi støtter forslaget om å innføre samme avskrivingssats for solinstallasjoner på tak og vegger. Fastmonterte anlegg i fasaden avskrives i dag med 10 prosent per år, som harmonerer med anleggets levetid på 25–30 år. Anlegg på tak er ofte ikke festet i bygningskroppen av hensyn til takmembranen, og havner derfor i en saldogruppe med en sats på 4%. Med en saldoavskrivning på 4 % tar det over 50 år før anleggets verdi er skrevet tilnærmet ned til null i regnskapet. Ettersom solcellepaneler har en reell teknisk levetid på rundt 25–30 år, betyr det at bedriften tvinges til å drifte med kunstig høye skattemessige verdier på utstyr som for lengst er modent for utskifting. Det diskriminerer investeringer i solceller på tak sammenlignet med andre næringsinvesteringer. Vi ber derfor om at solcelleanlegg på tak plasseres i samme saldogruppe som anlegg integrert i fasaden. Vi stiller gjerne til dialog for å utdype våre anbefalinger. Med vennlig hilsen Morten Nordskag, fungerende daglig leder, Grønn Byggallianse Vidar Fiskum, fagsjef, Norsk Eiendom
IFE · 13. oktober 2026Kommentarer til tiltakene i representantforslag for raskere og skånsom utbygging av solenergi
Vi støtter forslagene som fremmes i Dokument 8:319 S (2025–2026) om raskere og mer skånsom utbygging av solenergi. Forslagene adresserer flere av de viktigste barrierene som i dag begrenser utviklingen av solkraft i Norge, herunder behovet for forenklede regulatoriske rammer, bedre tilrettelegging for energideling og lokal lagring, økt utnyttelse av grå- flerbruksarealer og mer treffsikre økonomiske virkemidler. Solenergi er blant de raskeste og minst konfliktfylte tiltakene for å øke kraftproduksjonen på kort sikt. Forslagene vil derfor kunne bidra til økt energiberedskap, raskere elektrifisering og styrket kraftbalanse, samtidig som naturinngrep begrenses. Særlig tiltak som fremmer solenergi på eksisterende bygningsmasse, industriområder og andre grå arealer, eller i sambruk med landbruk, vil være viktig for å holde konfliktnivå knyttet til solkraftutbygging lavt og begrense inngrep i natur. Vi støtter også forslagene om å forbedre rammebetingelsene for energideling, batterilagring og fleksibilitet. Dette er viktige virkemidler for å sikre en effektiv integrering av solkraft i kraftsystemet. Ettersom Norgespris reduserer de økonomiske insentivene til energieffektivisering, lokal produksjon og fleksibelt strømforbruk er det særlig viktig å utvikle andre virkemidler som stimulerer lokal kraftproduksjon, energistyring, lagring og redusert effektuttak i perioder med høy belastning. Norge er internasjonalt ledende på utvikling av digitale energiløsninger og fleksibilitetstjenester, men videre teknologiutvikling og eksport vil være avhengig av et velfungerende hjemmemarked. Slike løsninger vil samtidig styrke lokal energiberedskap. Vi støtter intensjonen om å sikre et kompetansesenter (punkt 3) som inkluderer solkraft og løsninger med batterier. For å oppnå ønsket effekt må en slik utvidelse ikke begrenses til å utvide mandatet til dagens organisasjon, men også inkludere de ledende fagmiljøene innen de nye teknologiområdene. Solkraft, batterilagring og systemintegrasjon representerer egne fagdisipliner med delvis andre forsknings- og innovasjonsmiljøer enn vindkraft. Det bør derfor sikres at disse miljøene er representert i kompetansesenterets ledelse og faglige prioriteringer. Vi foreslår å legge til «flerbruksarealer» i punkt 13: Stortinget ber regjeringen utrede en auksjonsordning for solkraft, med prioritering av grå arealer, flerbruksarealer og styrket beredskap. Flerbruksarealer, herunder arealer med sambruk mellom energiproduksjon og landbruk, kan bidra til økt kraftproduksjon uten å beslaglegge nye arealer og bør derfor likestilles med grå arealer i prioriteringen. Vi mener også det bør vurderes om de foreslåtte forenklingene i innsigelsesordningen for nett- og vannkraftsaker (kraftpakken 7.8.2026) også bør gjelde solkraftprosjekter. Samlet vurderer vi forslagene som et viktig bidrag til å nå Stortingets mål for solenergi, styrke energiberedskapen og bidra til en kostnadseffektiv energiomstilling. Vi vil imidlertid understreke at de faktiske effektene av forslaget i stor grad vil avhenge av den konkrete innretningen av virkemidlene, særlig punkt 1, 8, 9, 12, 13 og 15. Utbyggingshastighet, lønnsomhet og arealvalg for solkraft er svært følsomme for endringer i støttegrad, markedsdesign og regulatoriske rammer.
Norsk Industri · 13. oktober 2026Raskere og skånsom utbygging av solenergi
Raskere og skånsom utbygging av solenergi Til Stortingets energi- og miljøkomité Fra Norsk Industri Dato 13.10.2026 Sak Høring om Dokument 8:319 S (2025–2026), representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi Innledning Norsk Industri viser til representantforslaget fra Høyre om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Norsk Industri representerer 3300 medlemsbedrifter. Dette inkluderer bedrifter som er avhengig av tilstrekkelig, stabil kraft til konkurransedyktige priser, men også leverandører av elektroteknisk utstyr, batterier og styringssystemer til solkraftanlegg og batteriløsninger Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Utbyggingen går ikke raskt nok. I 2023 ble det installert 305 MW ny solkraft, i 2025 bare 132 MW. Multiconsult anslår 80 til 100 MW for hele 2026, som i så fall blir det svakeste året siden 2021. ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) ligger Norge an til å produsere bare 2 TWh i 2029. Representantforslaget inneholder 15 tiltak knyttet til økt solkraftproduksjon og mer bruk av batterier og andre løsninger for forbruksfleksibilitet. Hovedbudskap · Industrien trenger mer kraft og nett. Solkraft på industribygg, næringsområder og andre grå arealer kan bygges raskt og nær forbruket, og kan derfor være et viktig bidrag inn i energisystemet i tillegg til ny vindkraft, opprustet vannkraft og nettutbygging- · Norsk Industri støtter forslagene som fjerner regulatoriske hindre for slike anlegg (forslag 4, 6, 8 og 11). · Krav om solenergi på nye bygg bør følge bygningsenergidirektivet og innføres gjennom det pågående arbeidet med byggteknisk forskrift (forslag 9). · Nye finansielle rammevilkår bør vurderes ut fra kostnad per kWh og at de ikke skal svekke industriens tiltak for energi- og klimaomstilling (forslag 12–15). Unngå vesentlige naturinngrep og sol nært stort forbruk (forslag 8 og 11) Norsk Industri støtter forslag 8 om å be regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen legge frem en konkret tiltaksplan for å realisere solenergiproduksjon der det kan etableres uten vesentlige naturinngrep, og som prioriterer kraft til industri- og næringsområder. Industri- og næringsområder har store takflater, nettilknytning og forbruk på dagtid. NVEs plusskundestatistikk viser at næringsbygg i snitt bruker 70–75 prosent av egen solproduksjon selv. Høy egenbruk gir mindre innmating i nettet enn anlegg der det meste av produksjonen må selges. Norsk Industri støtter forslag 11 om å vurdere hvordan man bedre kan tilrettelegge for at solkraft etableres nært større forbruk, blant annet ved å gå i dialog med nettselskapene om å utarbeide anbefalte områder for bakkemontert solenergi i sine områder. Deling og tilknytning på vilkår (forslag 4 og 6) Den første delingsordningen kom høsten 2023 og gjelder anlegg på inntil 1 MW på samme eiendom. Ordningen for næringsområder trådte i kraft 1. januar 2026 og gjelder anlegg på inntil 5 MW. Ordningen for næringsområder er ny, og Norsk Industri ber om at den evalueres og at det vurderes å heve effektgrensen når erfaringene foreligger. Deltakerne i ordningene får fritak fra nettleie og elavgift for strømmen som deles. Kostnaden betales av øvrige nettkunder, også industrien. Utvidelser bør derfor bygge på en analyse av omfordelingsvirkningene. Norsk Industri støtter en standardisert og digital ordning for tilknytning på vilkår for å begrense innmating av solkraft på nettet i timer med høyt kapasitetspress (forslag 6). Sammen med batterier og delingsordninger lokalt vil dette kunne bidra til å tilrettelegge for økt forbrukerfleksibilitet. For bedrifter i områder med begrenset nettkapasitet kan dette være med å avgjøre om et solkraftanlegg blir bygget. Krav om solenergi på nye bygg (forslag 9) Forslaget viser til bygningsenergidirektivet og nevner 500 kvm for nye bygg. Direktivets artikkel 10 krever solenergi på nye offentlige bygg og nye yrkesbygg over 250 kvm innen utgangen av 2026, der det er teknisk egnet og økonomisk og funksjonelt gjennomførbart. Terskelen på 500 kvm gjelder eksisterende yrkesbygg som gjennomgår større rehabilitering. Et forslag om solenergi i byggteknisk forskrift var på høring sommeren 2025, med to alternativer: at større yrkesbygg skal tilrettelegges for solenergi, eller at de skal ha solceller eller annen lokal energiproduksjon. Norsk Industri ber om at et eventuelt krav innføres gjennom denne prosessen, ikke går lenger enn direktivet, og viderefører direktivets unntak for bygg der solenergi ikke er teknisk egnet eller lønnsomt. Industribygg kan ha begrensninger knyttet til bæreevne, prosessutstyr og brannsikring. Finansielle rammevilkår (forslag 12, 13, 14 og 15) Norsk Industri støtter at Enovas mandat bør legge til rette for mer utrulling av kostnadseffektiv solenergi, batterier og egnede styringssystemer, herunder løsninger som muliggjør lokal øydrift av beredskapshensyn (forslag 12). Dette må imidlertid ikke gå på bekostning av Enovas program for støtte til industriens klimaomstilling. En auksjonsordning for solkraft kan bidra til å øke utbyggingstakten (forslag 13), men bør først utredes med hensyn på kostnad per kWh, og bør i tilfelle finansieres over statsbudsjettet, ikke gjennom økt nettleie eller elavgift. Prosjekter i områder med stort behov for kraft, og hvor konfliktnivået er lavt, eksempelvis på industritomter og andre typer grå arealer, bør prioriteres. En industrirettet ordning bør støtte pakken sol, batteri og styring, siden det er batteri og effektstyring som gir verdi for en fabrikk. Norsk Industri er positiv til at det ses på finansielle rammevilkår for solkraft slik at det bedre legger til rette for økt utbygging, herunder vurdere de skattemessige avskrivingsreglene for solkraft (forslag 14). I Sverige er avskrivingstiden for bakkemonterte solkraftanlegg 5-6 år, mens den er hele 25 år i Norge. Lokal aksept er avgjørende for å øke solkraftutbyggingen. Norsk Industri støtter forslag 15 om at vertskommuner som tilrettelegger for solkraftproduksjon, får en rimelig andel av verdiskapingen uten at det svekker investeringsviljen og at anlegg på tak og næringsarealer holdes utenfor. Kompetansetjeneste for solkraft og batteri i kommunene (forslag 3) Norsk Industri støtter at Nasjonalt kompetansesenter for landvind utvides til også å omfatte solkraft og batterier. Siden 1. juli 2025 trenger ikke solkraftanlegg på inntil 10 MW konsesjon etter energiloven. Kommunen er dermed eneste planmyndighet for de fleste bakkemonterte anlegg. Få kommuner har behandlet slike saker, og usikkerhet om regelverk, konsekvenser og økonomi gir lange prosesser eller avslag. Tjenesten gir kommuner og fylkeskommuner gratis veiledning om planlegging etter plan- og bygningsloven og om økonomiske konsekvenser. Energidepartementet ga i 2025 7,5 mill. kroner i tilskudd til senteret. Mandatet kan utvides gjennom tilskuddsordningen, uten å bygge en ny organisasjon, og tjenesten kan settes i gang i 2027. Norsk Industri ber komiteen om å 1. støtte forslag 4, 6, 8 og 11, og presisere at tiltaksplanen skal prioritere gråarealer, industri- og næringsområder 2. avgrense forslag 9 til kravene i bygningsenergidirektivet artikkel 10, og innføre dem gjennom byggteknisk forskrift 3. be om at utvidelser av delingsordningen bygger på en evaluering av ordningen for næringsområder og en analyse av omfordelingsvirkningene for andre nettkunder 4. be om at forslag 12,13, 14 og 15 utredes med hensyn på kostnad per kWh og at det ikke skal svekke industriens tiltak for energi- og klimaomstilling 5. støtte forslag 3 om å utvide kompetansetjeneste for vindkraft til også å omfatte solkraft og batterier Med vennlig hilsen Arne Eik Bransjesjef Elektro og Energi i Norsk Industri
WWF Verdens Naturfond · 13. oktober 2026Innspill til representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi, 319 S (2025-2026)
WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å gi et høringssvar. Vi setter stor pris på initiativet fra Høyres representanter, og oppfordrer alle partier til å støtte det aktivt slik at forslagene vedtas. Generelle merknader: Implementering av forslagene haster. Solkraftproduksjon på allerede eksisterende infrastruktur er en av energikildene med minst naturfotavtrykk og lavest konfliktnivå, samtidig som det aller raskest kan gi oss mer fornybar kraft til den nødvendige energiomstillingen. Det kan dessuten – særlig i kombinasjon med batterier – avlaste kraftnettet, noe som reduserer behovet for nett og slik kan forhindre ytterligere nedbygging av natur til dette. Gitt riktig rammeverk har solkraft lave produksjonskostnader, og det øker energisikkerhet og lokal beredskap vesentlig. Det ubrukte tekniske potensialet for solkraft på bygg eller i områder med liten naturpåvirkning er meget stort i Norge. (For sol på bygg fra 30 TWh ifølge IFE til 65 TWh ifølge Multiconsult, for sol på parkeringsplasser og avsluttede deponier 3,2 TWh, og på tidligere jordbruksareal 128 TWh ifølge Multiconsult.) Samtidig går utviklingen helt feil vei i Norge. Salget av solpaneler gikk ned 90 prosent i årene 2023-2025, og ifølge NVE er vi langt fra å nå målet om 8TWh solkraftproduksjon i 2030. Norgespris har redusert insentivene for å investere i sol på tak, og kraftpakken som regjeringen har annonsert dekker ikke solkraft. Derfor er det betimelig at Stortinget tar krafttak for solkraft i Norge. Det er vanskelig å se at utbygging av andre typer kraftkilder vil få folkelig legitimitet i Norge, så lenge det ikke tilrettelegges bedre for å ivareta vårt store konfliktfrie solkraftpotensial. Spesifikke merknader: Vi understreker særlig betydningen av å støtte innholdet i forslag nr. 1, 4, 5, 8, 9, 10, 12 og 13. Hva gjelder den siste delen i forslag nr 5 - om å sørge for et forenklet og tilpasset konsesjonsregelverk for bakkemonterte solkraftanlegg - bør det begrenses til å gjelde på grå arealer/allerede eksisterende infrastruktur, tidligere jordbruksarealer/samlokasjon med jordbruk, eller områder med lave naturverdier. Det store potensialet på denne typen områder i Norge, (se generelle merknader), tilsier at det er disse områdene vi bør bruke. Det samme gjelder for bakkemonterte anlegg i punkt nr 11. Forslag til endringer: Punkt nr 5, legg til på grå arealer/allerede eksisterende infrastruktur, tidligere jordbruksarealer eller i samlokasjon med jordbruk før punktum. Punkt nr 11, legg til som ligger på grå arealer/allerede eksisterende infrastruktur, tidligere jordbruksarealer eller i samlokasjon med jordbruk før punktum. WWF ønsker Energi- og miljøkomitéen lykke til med dette viktige arbeidet!
Norsk Eiendom · 13. oktober 2026Norsk Eiendoms innspill – Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi
Norsk Eiendom viser til representantforslaget fra Høyre om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Norsk Eiendom er bransjeforeningen for profesjonelle eiendomsaktører i Norge. Vi representerer selskaper som utvikler, bygger, forvalter og leier ut eiendom over hele landet – både boliger, næringseiendom og samfunnsbygg. På norske yrkesbygg ligger det et uforløst potensial til å etablere solenergianlegg, men realisering krever endringer i regelverk og rammebetingelser. Vi støtter innretningene i Høyres forslag. Potensialet for solkraft på yrkesbygg er stort, men en økonomisk forsvarlig utbygging møter hindringer i regelverk og rammebetingelser. Potensial for solkraft på yrkesbygg Teknisk potensial for solkraft på yrkesbygg er av NVE beregnet til å være mellom 22 TWh (kun tak) – 27 TWh (tak og fasade) [1]. I dette anslaget inkluderes også tak- og fasadeflater som er skyggelagt store deler av året, og som derfor gir relativt lav energiproduksjon sett opp mot investeringskostnadene. Hvis man kun regner med de flatene som vil en positiv energieffekt sett opp mot investeringskostnad, har Multiconsult beregnet det økonomiske potensialet på yrkesbygg med dagens støtteordninger til å være 0,4-6 TWh [2]. Det praktiske potensialet er under dagens regelverk enda lavere, blant annet grunnet begrensninger i deling av overskuddsproduksjon av solenergi. Skal praktisk og økonomisk potensial for solenergi økes, og dermed også øke investeringene i solenergi, må barrierer i dagens regelverk fjernes, og tilskuddsordninger for utbygging av solenergi utvides. Her følger noen utdypende kommentarer til enkelte tema: Husk på eie-leie-paradokset Når regelverk og tilskuddsordninger utformes, bør eie-leie-paradokset ligge til grunn for vurderingene rundt utformingen av disse. Eie-leie-paradokset beskriver en nøkkelutfordring ved bærekraftig eiendomsdrift- og forvaltning, hvor det er byggeier som eier investeringen, kostnaden og anlegget, mens leietaker eier gevinsten i form av lavere energiutgifter og mer bærekraftige lokaler. Dette gir liten vilje hos bygningseier å investere – man får ikke økte leiepriser eller bygningsverdier av å installere solanlegg. Mens leietaker sjelden ønsker å investere i et permanent anlegg selv, når man ofte står i et tidsbegrenset leieforhold. Eventuelle støtteordninger bør derfor rettes mot bygningseier. I perioder hvor støtteordningene har vært rettet mot leietaker, har dette resultert i skader på byggverk og bygningskonstruksjoner – ofte grunnet leietakers manglende kjennskap til bygningskonstruksjoner og dermed også feil prosjekteringsgrunnlag for rådgivere og håndverkere. ENOVAs støtte til forbedring av energitilstand i yrkesbygg[3] Programmet er det ENOVA-programmet som gir størst effekt i sparte kWh per subsidierte krone. Programmet ble endret vinteren 2026 og gir ikke lenger like enkel tilgang til midler for tiltak som inkluderer solcelleanlegg. Norsk Eiendom foreslår å øke rammene til programmet over statsbudsjettet til 1 mrd NOK i tre år, samt en justering av programkriteriene som igjen tillater støtte til prosjekter hvor solcelleanlegg er inkludert. Norsk Eiendom vil derfor støtte Høyres forslag 12. men ber om at det er programmet for forbedring av energitilstand i yrkesbygg som utvides til også å gjelde solenergianlegg. Saldoavskrivning[4] Solanlegg på tak og fasade behandles i dag ulikt i regelverket for saldoavskrivning. Fastmonterte fasadeanlegg føres i saldogruppe J, med avskrivningssats 10 % - noe som harmonerer med anleggets levetid. Takanlegg monteres derimot ofte ikke fast i bygget, men holdes på plass ved hjelp av lodd og vekter, da fastmontering ofte innebærer skader på membran og takkonstruksjoner og øker sannsynligheten for lekkasjer. Siden disse ikke skrus fast, føres disse anleggene i saldogruppe H, med avskrivningssats på 4 % - noe som gir en avskrivningshorisont på 60-80 år for et anlegg med beregnet levetid på rundt 30. Norsk Eiendom støtter dermed Høyres forslag 14. og mener at også takmonterte anlegg må sees på som fastmonterte solcelleanlegg, og føres i saldogruppe J. Tiltaket vil gi negativ provenyeffekt i året dette innføres, for så å gå mot null over tid – da avskrivning kun gir utsatt, ikke fritak for, skatt. Delingsordningen for lokal energiproduksjon i næringsområder [5] Et hinder for utbygging av solenergianlegg, er at store flater egnet for solenergi ligger i næringsparker – og hvor begrensninger i delingsordningen for lokal energiproduksjon setter skranker for videre utbygging av solenergianlegg. Vi støtter revideringen av forskriften som gjør det mulig å dele overskuddsproduksjon innenfor et næringsområde. Vi mener imidlertid definisjonen av hvem som gis adgang til å dele overskuddsproduksjon etter dagens forskrift er for smal, og at potensialet for etablering av solcelleanlegg og deling av overskuddsproduksjonen derfor er begrenset. Deling bør også tillates mellom bygg og bedrifter som ikke har annet samarbeid, andre fellesfunksjoner eller deler annen infrastruktur enn hva som er nødvendig for å kunne drive energideling, som er krav for deling etter dagens forskrift. Vi mener også at deling bør kunne tillates mellom bygg innenfor geografisk avgrensede områder i et bysentrum og tettbebyggelse. Vi støtter Høyres forslag 4 om å utrede forbedringer i delingsordningen for solenergi. Krav om solklare bygg Norsk Eiendom er kritisk til Høyres forslag nr. 9, krav om installasjon av solenergi. Takarealer er ofte en knapp ressurs og må ivareta mange hensyn samtidig – overvannshåndtering, rekreasjon, naturmangfold, tekniske installasjoner og solceller. I mange prosjekter vil det derfor ikke være mulig å kombinere alle behov. En forskrift bør derfor åpne for individuelle vurderinger og optimalisering for hvert bygg, slik at ressursene utnyttes best mulig ut fra lokale forhold. Et krav om installasjon av solenergi, slik det ble foreslått av DiBK ved høring av forslag til ny bestemmelse om solenergi i teknisk forskrift, kapittel 14 (sep. 2025), gir ingen føringer for størrelsen på eventuelle solenergianlegg. Faktorer som plassering, skyggeforhold, himmelretning og mulighet for energiutveksling med naboeiendommer vil ha stor betydning for faktisk produksjon. Derfor bør det være fleksibilitet i hvordan kravet kan oppfylles. Videre mener Norsk Eiendom at krav til lokal energiproduksjon bør komme som en følge av teknisk forskrifts energiramme. Bygg som ikke oppfylle energikravene gjennom klimaskjerm eller bygningskonstruksjon, bør kunne supplere med andre løsninger for å nå rammen, eksempelvis gjennom egenproduksjon av energi. Et generelt krav om solceller på alle nybygg vil frata byggeiere muligheten til å finne den mest hensiktsmessige løsningen for eiendommen og nærmiljøet. --- Noter: [1] www.nve.no/media/16752/notatet-nves-svar-paa-oppdrag-om-solkraft-og-annen-lokal-energiproduksjon.pdf [2] www.nhoelektro.no/contentassets/f6d806685ea14792a651440c146005ca/230926-rapport-solkraft-i-bygningsmassen-og-samfunnet-rapport-utarbeidet-for-solenergiklyngen-nbbl-og-nelfo-av-multiconsult.pdf [3] enova.no/nb/bedrift/bygg-og-eiendom/stottetilbud-innen-bygg-og-eiendom/stotte-til-forbedring-av-energitilstand-i-yrkesbygg [4] www.skatteetaten.no/rettskilder/type/handboker/skatte-abc/gjeldende/d-2-driftsmiddel--avskrivning-painntektsforing-av-saldo/D-2.105/D-2.157/ [5] veiledere.nve.no/rme-veiledere/veileder-for-modell-for-deling-av-overskuddsproduksjon/veilederen-for-modell-for-deling-av-overskuddsproduksjon/
Fornybar Norge · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Fornybar Norge
Innledning Fornybar Norge viser til representantforslag Dokument 8:319S fra Høyre, om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Utbyggingen går motsatt vei. I 2023 ble det installert 305 MW ny solkraft, i 2025 bare 132 MW. Multiconsult anslår 80 til 100 MW for 2026, det svakeste året siden 2021. Vi støtter hovedretningen i forslaget. Høyre peker på de samme flaskehalsene som bransjen møter. Skal anleggene stå ferdige før 2030, må Stortinget nå imidlertid prioritere tiltak som kan besluttes og settes i verk i 2027. Vi ber komiteen prioritere fem av forslagene. Ingen av dem krever lovendring eller ny bevilgning av betydning. Fem prioriterte forslag Forslag 9: Krav om solkraft på nye næringsbygg og ved større rehabilitering. Regjeringens høring om «solklare bygg» fra juni 2025 krever i hovedforslaget bare at bygget forberedes for solceller. Alternativet med krav om faktisk produksjon bør velges. Kravet bør gjelde uavhengig av om arealet er oppvarmet, slik bygningsenergidirektivet legger opp til. Kravet bør også gjelde ved større rehabilitering, knyttet til de samme utløsende tiltakene som i direktivet. Forbeholdet om at tiltaket skal være økonomisk forsvarlig avgjør om kravet får effekt, og det må være klart hvem som vurderer dette og etter hvilke kriterier. Forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen innføre krav om solkraftproduksjon på nybygg og ved større rehabilitering av næringsbygg over 500 m² bruksareal, uavhengig av om arealet er oppvarmet, der det er teknisk egnet og økonomisk forsvarlig, og legge fram forskriftsendring i løpet av 2027.» Forslag 4: Utvid delingsordningen for næringsområder. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2026 og virker, men treffer for smalt. I dag kan ikke en byggeier med egne solceller motta delt kraft, og grensen på 5 MW per område stopper store industri- og logistikkområder lenge før takene er tatt i bruk. Nettselskapene praktiserer ordningen ulikt. Endringene kan gjøres i forskrift, og provenytapet holder seg innenfor rammen Stortinget la til grunn ved innføring. Forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge fram endringer i delingsordningen for næringsområder, herunder deling til aktører med egen produksjon, flere delingsordninger per område, høyere effektgrense, utvidet områdedefinisjon og batteri med egen måler. Forslagene sendes på høring innen sommeren 2027.» Forslag 13: Auksjon for solkraft på tak og grå arealer. Mange prosjekter på tak og grå arealer er i dag ikke lønnsomme. Ordningen skal treffe dem som nesten er det, der en beskjeden støtte utløser en investeringsbeslutning. En auksjon gjør nettopp det: prosjektene konkurrerer om lavest støttebehov, og staten betaler bare for anlegg som bygges. Multiconsult har beregnet at 200 mill. kroner kan gi om lag 130 GWh ny kraft per år. Støtten gis som investeringsstøtte, slik NVE har anbefalt, og staten får ingen løpende forpliktelser i driftsfasen. Med en tidsavgrenset ordning er alle kostnader kjent på forhånd. Det gir forutsigbarhet både for staten og for bransjen. Ordningen kan forvaltes av Enova innenfor Klima- og energifondet. Forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Enova gjennomfører en tidsavgrenset konkurranse om støtte til solkraft på tak og grå arealer, med en ramme på 200 mill. kroner per år i fire år innenfor Klima- og energifondet. Første utlysning skal skje senest 1. juli 2027.» Forslag 3: Kompetansesenter for fossilfri kraft. Siden 1. juli 2025 trenger ikke solkraftanlegg under 10 MW konsesjon, og kommunen er eneste planmyndighet for de fleste bakkemonterte anlegg. Kommunene møter mange av de samme spørsmålene for sol og batteri som for vind. Det gir god ressursbruk å bygge videre på senteret for landvind. Sol og batteri har likevel andre konfliktflater enn vind, og senteret må tilføres ny kompetanse, ikke bare et utvidet mandat. Forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen utvide Nasjonalt kompetansesenter for landvind til et kompetansesenter for fossilfri kraft, herunder solkraft og batterier, med tilstrekkelig ny kompetanse og oppstart i 2027.» Forslag 15: Andel av verdiskapingen til vertskommuner. Kommuner som stiller areal til rådighet for vann- og vindkraft, får inntekter fra kraftverket. Det bør også gjelde bakkemontert solkraft. Solkraft har tynnere marginer enn vind og ingen grunnrenteskatt å trekke en avgift fra i. En avgift må derfor ligge på et nivå prosjektene tåler, og kunne trekkes fra i statlig skatt. Forslag til vedtak: «Stortinget ber regjeringen utrede modeller for at vertskommuner får en andel av verdiskapingen fra bakkemontert solkraft, der en eventuell avgift kan trekkes fra i statlig skatt, og legge fram vurderingen i statsbudsjettet for 2028.» Øvrige forslag Forslag 1 og 8. Vi støtter at klima- og energimeldingen får en konkret tiltaksplan for 8 TWh, med vekt på tak, fasader og grå arealer. Regjeringen bør rapportere årlig til Stortinget om måloppnåelsen. De fem tiltakene over kan settes i gang uten å vente på meldingen. Forslag 5. Støttes for yrkes- og næringsbygg, med en tydelig grense for meldeplikt og felles veiledning til kommunene. For bakkemonterte anlegg bør forenklingene følges opp i regjeringens kraftpakke fra 7. august 2026. Forslag 6, 10 og 11. Tilknytning på vilkår må standardiseres og digitaliseres for å kunne brukes i volum, og henger tett sammen med deling og batteri i forslag 4. Energipartnerskap med store eiendomsforvaltere vil raskt møte de samme barrierene i delingsordningen. Kapasitetsdata fra nettselskapene bør være offentlig tilgjengelig, mens valg av areal hører hjemme i kommunal planlegging. Forslag 7. Energimerkeordningen og overgangsordningen for nettleie er viktige for mange som bygger sol på næringstak, og vi støtter en gjennomgang. Forslag 2, 12 og 14. Vi støtter intensjonen.
Elmera Group · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra Elmera Group
Til Stortingets energi- og miljøkomité Elmera Group støtter hovedretningen i representantforslaget om raskere og mer skånsom utbygging av solenergi. Norge har et betydelig potensial for økt kraftproduksjon på eksisterende bygg og grå arealer, med begrensede nye naturinngrep. Vi støtter særlig intensjonen i forslag 4–7, 9 og 12, og ønsker å fremheve tre prioriteringer. Forslag 9: Fremskynd kravene til solenergi på egnede bygg EUs reviderte bygningsenergidirektiv fra 2024 inneholder krav om installasjon av solenergi på egnede bygg. Elmera støtter forslag 9 og anbefaler at regjeringen fremskynder innføringen av tilpassede krav i Norge, særlig for nye offentlige bygg og næringsbygg der installasjon er teknisk gjennomførbar og økonomisk rasjonell. Kravene bør gjelde faktisk installasjon, ikke bare tilrettelegging for fremtidige solcelleanlegg. Forslag 4–7: Gjør det enklere å produsere og dele strøm lokalt Utvidelsen av delingsordningen fra 2026 er positiv, men geografiske begrensninger, effektgrenser og administrative prosesser kan fortsatt hindre lønnsomme solkraftprosjekter. Elmera støtter intensjonen i forslag 4–6 og anbefaler å utrede større adgang til deling mellom nærliggende bygg, vurdere effektgrensene, forenkle søknadsprosessene og etablere standardiserte, digitale løsninger for tilknytning på vilkår. Endringene må samtidig sikre en rimelig fordeling av nettkostnadene, slik at andre nettkunder ikke påføres urimelige kostnader. Vi støtter også en gjennomgang av de strukturelle rammevilkårene i forslag 7, basert på dokumenterte virkninger. Forslag 12: Styrk virkemidlene for solceller, batterier og smart energistyring 1. Legg til rette for helhetlige energiløsninger Solceller i kombinasjon med batterier og smart energistyring kan øke egenutnyttelsen av strøm, redusere effekttopper og bidra til bedre utnyttelse av strømnettet. Med riktig teknisk løsning kan slike anlegg også styrke lokal beredskap. Elmera støtter forslag 12 og mener Enovas virkemidler bør stimulere til helhetlige løsninger som gir dokumenterbar nytte for både kundene og kraftsystemet. 2. Styrk investeringsinsentivene for husholdningene For husholdningene er investeringskostnadene fortsatt en vesentlig barriere. Strømprisene er ofte lave når solproduksjonen er høy, samtidig som strømprisordninger som Norgespris kan påvirke den økonomiske gevinsten ved egenproduksjon. Høye renter og betydelige investeringskostnader gjør regnestykket ytterligere krevende. Elmera anbefaler derfor, som et supplement til forslag 12, at Enovas støtte til solcelleanlegg for husholdninger styrkes. Maksimal støtte bør økes til minst 47 500 kroner per anlegg, og ytterligere økning bør vurderes. Støtten bør dessuten kunne gis som direkte fradrag på fakturaen hos godkjente leverandører, fremfor at husholdningene må finansiere hele investeringen før støtten utbetales. Avslutning Elmera støtter økt solkraftproduksjon på eksisterende bygg og grå arealer. For næringsmarkedet bør innsatsen særlig rettes mot å fjerne konkrete regulatoriske og administrative barrierer. For husholdningene er det behov for sterkere økonomiske insentiver. Stortinget bør prioritere tiltak som gjør det enklere å realisere solkraft på egnede arealer, samtidig som flere husholdninger får mulighet til å investere i egen kraftproduksjon.
Bellona · 13. oktober 2026Mer solkraft med mindre arealkonflikt og større samfunnsnytte
Bellonas høringsinnspill til Dokument 8:319 S (2025–2026) – Raskere og skånsom utbygging av solenergi Bellona støtter initiativet til raskere og skånsom utbygging av solkraft. Mer fornybar kraft er nødvendig for å erstatte fossil energi og kutte utslipp. Bellona er særlig opptatt av hvordan solkraft kan realiseres med lavere natur- og arealkonflikt, og hvordan lokal produksjon og lagring kan styrke beredskapen. Våre anbefalinger bygger på prosjektarbeid og dialog med forskningsmiljøer, landbruksaktører, næringsliv og kommuner. Norge passerte i august 2026 1 GW installert solkraft, og vi er langt fra ambisjonen om 8 TWh årlig solkraftproduksjon innen 2030. Representantforslaget gir en anledning til å gjøre flere gode prosjekter gjennomførbare. Bellona vil særlig fremheve tre områder. 1. Utvikle solkraft på bondens premisser Bellona støtter intensjonen i forslag 8 om å realisere solkraft med lavt naturfotavtrykk. Egnede tak, fasader og grå arealer bør prioriteres. Samtidig ser vi muligheter i løsninger som kombinerer aktivt jordbruk og kraftproduksjon på samme areal, med mål om å opprettholde eller styrke matproduksjonen og gi bonden et bredere inntektsgrunnlag. En tiltaksplan bør skille tydelig mellom allerede nedbygde arealer, solkraft i kombinasjon med aktivt jordbruk og utbygging som innebærer omdisponering av skog eller annen natur. Et solkraftanlegg kan opprettholde eller styrke matproduksjon og samtidig medføre naturinngrep. Tilsvarende kan et anlegg ha små naturinngrep, men likevel gå på bekostning av matproduksjon. Jordvern og naturvern må derfor vurderes som selvstendige hensyn, inkludert konsekvenser for naturverdier, karbonlagre og jordas produksjonsevne. På Særheim i Klepp samarbeider Bellona med IFE, NIBIO og Hydropower om et demonstrasjonsanlegg der vertikale solcellepaneler er utformet for å skjerme vekstene mot vind, og er verdens første av sitt slag. Forsøket skal undersøke om panelene kan bedre vekstforholdene samtidig som de produserer strøm. Resultatene skal bidra til å avklare hvor og hvordan slike løsninger kan fungere under norske forhold. Bellona ber komiteen anbefale en målrettet satsing på utprøving og dokumentasjon av solkraft i kombinasjon med aktivt jordbruk gjennom Verdiskapingsprogrammet for fornybar energi og teknologiutvikling i landbruket. Programmet inngår i Bionova, som er en del av Innovasjon Norge, og finansieres over jordbruksavtalen. Regjeringen bør avklare handlingsrommet innenfor eksisterende rammer og ta opp nødvendige prioriteringer og finansiering i kommende jordbruksoppgjør. Satsingen bør utformes i samarbeid med landbruksfaglige miljøer og jordbrukets organisasjoner og koble demonstrasjonsanlegg med flerårig forskning på ulike vekster og anleggsutforminger. Avlingsmengde og kvalitet må vurderes for hele det berørte arealet, sammenlignet med drift uten solcelleanlegg. Bonden må ha reell medvirkning i utforming og drift. Prosjektene bør ha en landbruksfaglig driftsplan som ivaretar jordkvalitet og praktisk drift, samt en plan for tilbakeføring. Bondens økonomi og fordelingen av inntekter, ansvar og risiko mellom bonde og utbygger bør også inngå i vurderingen. Dette vil supplere virkemidler for kommersiell utbygging. Konkurranse om mest kraft per støttekrone finansierer ikke nødvendigvis undersøkelser av jordbruksdrift og avlinger. Resultatene bør være åpne og brukes til å utvikle veiledning og rammevilkår som gjør dokumentert gode løsninger mulig å ta i bruk i større skala. 2. Gi kommunene praktisk støtte til å behandle solkraftprosjekter Nye bakkemonterte solkraftanlegg på inntil 10 MW er som hovedregel unntatt konsesjonsplikt etter energiloven og behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Kommunene trenger kapasitet og kompetanse til å vurdere disse prosjektene. Bellona støtter at kompetansetilbudet omtalt i forslag 3 utvides til solkraft og batterier. Utvidelsen bør følges av ressurser og et konkret oppdrag om å bistå kommunene. Tilbudet bør gi praktisk veiledning om dokumentasjonskrav, arealbruk, naturhensyn, jordbruk, nettilknytning og sikkerhet. Kompetansetilbudet bør også støtte kommunene i å kartlegge egnede arealer for solkraft, med særlig vekt på allerede nedbygde arealer og områder der utbygging kan skje med små konsekvenser for natur og landbruk. Slik kan kommunene få en mer aktiv rolle i å legge til rette for gode prosjekter, fremfor bare å behandle forslag fra utbyggere. For solkraft i kombinasjon med jordbruk bør regjeringen sørge for samordnet nasjonal veiledning om behandling etter jordlova og plan- og bygningsloven. Kunnskap fra både forsøksanlegg og kommersielle anlegg bør omsettes til kriterier som kommunene kan bruke i konkrete saker. Dokumentasjonskravene bør tilpasses prosjektenes omfang og virkninger. Dette vil gi mer forutsigbar behandling og gjøre det enklere å vurdere om prosjektene ivaretar aktiv jordbruksdrift. 3. Ta solkraft og batterier i bruk i beredskapen Bellona støtter forslag 12 om å legge til rette for solkraft, batterier og styringssystemer gjennom Enova, inkludert løsninger for lokal øydrift. Lokal produksjon og lagring kan bidra til å opprettholde viktige funksjoner ved strømbrudd. Vanlige nettilknyttede solcelleanlegg gir imidlertid ikke automatisk strøm ved nettutfall. Anleggene må være tilrettelagt for sikker drift uten det ordinære nettet. Bellona ber komiteen anbefale at regjeringen følger opp pågående beredskaps- og regelverksarbeid med konkrete tiltak for å ta i bruk solkraft og batterier der de kan gi dokumentert beredskapsnytte. Dette bør omfatte reserveforsyning i enkeltbygg og lokal forsyning mellom bygg ved nettutfall, med avklaring av sikkerhet, driftsansvar og nettselskapenes rolle. Tiltakene bør bygge på identifiserte behov hos husholdninger, næringsliv og kritiske samfunnsfunksjoner. Nytten må vurderes ut fra hvilke funksjoner som kan opprettholdes, hvor lenge og under ulike sesongforhold, samt samspillet med annen reserveforsyning. Erfaringer fra eksisterende og pågående prosjekter bør brukes i gjennomføringen, og ytterligere utprøving rettes mot gjenstående spørsmål. Dersom beredskap brukes som begrunnelse for støtte, bør funksjonen dokumenteres og følges opp gjennom testing og vedlikehold. Solkraft på bygg og videre oppfølging Utbyggingen av solkraft på bygg har avtatt betydelig de siste årene. Bellona mener det er viktig å styrke rammevilkårene for solkraft på eksisterende bygg og legge bedre til rette for fremtidig utbygging. Som supplement til forslag 9 bør regjeringen vurdere krav om solklare bygg i byggteknisk forskrift, slik at nødvendige forberedelser kan gjøres allerede i byggefasen. Dette bør sees i sammenheng med oppfølgingen av EUs reviderte bygningsenergidirektiv. Bellona støtter også intensjonen i forslag 10 om energipartnerskap med større eiendoms- og arealforvaltere. Slike partnerskap kan bidra til å identifisere og realisere solkraftpotensialet på eksisterende bygg og allerede nedbygde arealer. Bellona ber komiteen følge opp anbefalingene med konkrete oppdrag til regjeringen og tydelige forventninger til fremdrift og rapportering.
Eidsiva Vekst · 12. oktober 2026Innspill fra Eidsiva Vekst
Representantforslag om raskere og skånsom utbygging av solenergi Dokument 8:319 S (2025–2026) Innspill fra Eidsiva Vekst 1. Stortinget ber regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen foreslå konkrete tiltak som følger opp Stortingets mål om 8 TWh kraftproduksjon fra sol innen 2030. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette forslaget. Mer solkraft i Norge vil bidra til økt diversifisering mellom ulike produksjonsteknologier og gjøre det norske kraftsystemet mindre sårbart, særlig i tørre år. Den norske solkraftnæringen har imidlertid opplevd massiv nedgang de siste årene og målet om 8 TWh kan virke vanskelig å oppnå. Vi foreslår derfor at målet skyves til 2032 og at det etableres en nasjonal strategi for å oppnå målet. 2. Stortinget ber regjeringen utarbeide en eksportstrategi for produkter og tjenester fra norsk næringsliv innen ulike former for fornybar og fossilfri kraftproduksjon. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette målet. Solkraft er verdens raskest voksende energiteknologi og det er strategisk viktig for Norge som energinasjon å delta i denne veksten 3. Stortinget ber regjeringen utvide kompetansesenteret for vindkraft til et kompetansesenter for fossilfri kraft, herunder solkraft og løsninger med batterier. Eidsiva Vekst: Som utvikler av større sol- og vindkraftverk merker vi at norske kommuner og befolkningen trenger økt kompetanse for vurdering av våre prosjektforslag. Vi forsøker så godt vi kan å svare ut alle spørsmål som kommer i tillegg til at vi holder folkemøter, men det er vår oppfatning at en nøytral avsender av kunnskapsbasert informasjon vil være svært nyttig for den offentlige debatten og saksbehandlingen. 4. Stortinget ber regjeringen utrede forbedringer i delingsordningen for solenergi, herunder øke effektgrensen samt utvide området og med hvem man kan dele på lokalt nett, batterikapasitet, overskuddsproduksjon med videre. Eidsiva Vekst: Vi anser delingsordningen som et viktig virkemiddel som kan bidra til økt kraftproduksjon nær forbruker slik at behovet for nettutbygging kan holdes lavt. Delingsordningen kan også bidra til økt beredskap dersom distribuert kraftproduksjon og energilagring kan bidra til at områder får større autonomitet slik som eksemplet med batteriprosjektet i regi av REN Røros[1]. Vi henviser til Fornybar Norge som med bistand fra Thema Consulting og Norconsult har gjennomført en utredning av delingsordningen og foreslått en rekke forbedringstiltak, som for eksempel deling mellom prosumenter, deling av sentrale batterier, økt effektgrense, m.v. Rapporten kan lastes ned her. 5. Stortinget ber regjeringen forenkle søknadsprosessen for solenergi, herunder vurdere om installasjoner på bygg under en viss grense som hovedregel skal være underlagt meldeplikt i stedet for søknadsplikt, samt sørge for et forenklet og tilpasset konsesjonsregelverk for bakkemonterte solenergianlegg. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette forslaget. Forenklede prosesser vil bidra til raskere utbygging og reduserte kostnader for bransjen og sluttkundene. 6. Stortinget ber regjeringen utrede standardiserte og digitaliserte systemer for tilknytning på vilkår for solenergi, for å tilrettelegge for økt forbrukerfleksibilitet. Eidsiva Vekst: Vi bruker i dag mye tid på tilknyttingsprosesser for sol- og batteriprosjekter. En digitalisering som bidrar til effektivisering, større transparens og forutsigbarhet vil bidra til lavere utviklingskostnader og til slutt lavere kostnader for forbrukeren. Vi støtter dette forslaget og legger til grunn at vi kan få forutsigbare vilkår for tilknytting slik at vi kan styre vår kraftproduksjon iht netteiers behov. 7. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og justere strukturelle rammevilkår for solkraft slik at det bedre legger til rette for økt utbygging, herunder vurdere endringer i energimerkeordningen og forlengelse av overgangsordningen for nettleie. Eidsiva Vekst: Energimerkeordningen er i praksis en kobling til EU-taksonomien, grønne obligasjoner og grønne lån. Vi opplever at våre næringskunder tillegger muligheten for grønn finansiering stor vekt når de skal fatte beslutning om investeringer i solkraft og batterier, og dette er direkte koblet til energimerket. Vi mener imidlertid at energimerkeordningen i dag ikke gjør en fullverdig miljøvurdering av solkraftproduksjon, fordi eksportert solkraft ikke inkluderes i beregningen. Dette til tross for at eksportert solkraft bidrar til økt fornybar kraftproduksjon og systemnytte, selv om denne ikke benyttes i bygget. Vi foreslår derfor at Energimerkeordningen inkluderer hele solkraftproduksjonen til produksjonsanlegg på bygget, slik at den fulle verdien av solkraften kan gi uttelling i grønn finansiering. 8. Stortinget ber regjeringen i den kommende klima- og energimeldingen legge frem en konkret tiltaksplan for å realisere solenergiproduksjon der det kan etableres uten vesentlige naturinngrep, som for eksempel på tak og fasader, på parkeringsplasser, i industriområder, langs motorveier og lignende samt på skog- og landbruksareal forutsatt at det ikke går utover landbruksproduksjonen. Eidsiva Vekst: Eidsiva Vekst har som ambisjon å ta vare på natur og miljø samtidig som vi realiserer ny kraftproduksjon. Vi støtter en slik tiltaksplan og ber om at den utformes slik at prioriterte områder gis forenklede søknads- og saksbehandlingsprosesser som kan senke kostnadsnivået for denne typen prosjekter. Kraftprosjekter på grå arealer har normalt høyere kostnader i tillegg til at de kan være i konflikt med andre kommersielle interesser, og derfor må en slik tiltaksplan også sees i sammenheng med en eventuell ordning for auksjonsbasert offentlig støtte. 9. Stortinget ber regjeringen implementere tilpassede krav om installasjon av solenergi i tråd med bygningsenergidirektivet av 2024, for eksempel at solenergi minst skal installeres der det for nye bygg over 500 kvm er praktisk og teknisk gjennomførbart og økonomisk rasjonelt. Eidsiva Vekst: Et slikt forslag vil bidra til økt utbygging av solkraft og samtidig styrke leverandørindustrien. Det bidrar til økt konkurranse og dermed lavere priser for oss og våre kunder. Utbygger vil også nyte godt av lavere kraftpriser. Vi ønsker å bemerke at en slik ordning ikke trenger å medføre høyere byggekostnader. Vi tilbyr våre kunder solkraft, batterier og ladeløsninger som en tjeneste. Det betyr at vi tar denne typen investeringer på kundens bygg og sørger for sikker drift gjennom levetiden. Slik kan investeringskostnaden for solkraft flyttes bort fra utbyggers investeringsbudsjett og over til driftsbudsjettet på samme måte som om bygget ble oppført uten solceller. Det er flere andre selskaper på markedet som tilbyr samme tjeneste gjennom såkalte EaaS-avtaler (Energy as a Service) og konkurransen er god. 10. Stortinget ber regjeringen ta initiativ til energipartnerskap med aktører som forvalter store arealer og bygningsmasse, for eksempel Statsbygg, Forsvarsbygg, kommuner, matvare- og kjøpesenterkjeder, Avinor, helseforetak, parkeringsselskap med videre, og bli enige om mål for lønnsom utbygging av solenergi frem mot 2030. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette tiltaket, og ber samtidig om at tiltaket sees i sammenheng med beredskap. De foreslåtte bygningskategoriene utgjør kritiske bygg for samfunnet og de burde ha en sikker strømforsyning også i krisesituasjoner. Energipartnerskapet bør derfor også inkludere batterier slik at solkraft og batterier sammen kan bidra til økt forsyningssikkerhet og redusert behov for diesel i krisesituasjoner. Fra Ukraina vet vi at energiinfrastruktur som kraftnett og store kraftverk utsettes for angrep. Ukrainske myndigheter har vist at distribuert solkraft med batterier fungerer som et godt mottiltak mot slike angrep og det kan også Norge ta lærdom av. Et slikt tiltak vil redusere behovet for diesel i en krisesituasjon. 11. Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan man bedre kan tilrettelegge for at solkraft etableres nært større forbruk, blant annet ved å gå i dialog med nettselskapene om å utarbeide anbefalte områder for bakkemontert solenergi i sine områder. Eidsiva Vekst: Som utvikler av større solkraftverk ønsker vi en slik tilrettelegging velkommen. Nettkapasitet er en begrenset ressurs og denne typen føringer kan bidra til redusert ressursbruk og kostnader for utvikling av solkraftverk. Vi forventer også at dette vil redusere samfunnets ressursbruk ifm nettoverføring og dermed også bedre kraftsituasjonen samtidig som kostnadene holdes lave. 12. Stortinget ber regjeringen sørge for at Enovas mandat legger til rette for mer utrulling av kostnadseffektiv solenergi, batterier og egnede styringssystemer, herunder løsninger som muliggjør lokal øydrift av beredskapshensyn. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette forslaget. Dette forslaget kan bidra både til økt beredskap og økt tilgang på fleksibilitet og dermed lavere kostnader for daglig drift av kraftnettet. 13. Stortinget ber regjeringen utrede en auksjonsordning for solkraft, med prioritering av grå arealer og styrket beredskap. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette tiltaket og henviser til vår kommentar under forslag nr 8 og 11. 14. Stortinget ber regjeringen gjennomgå og harmonisere finansielle rammevilkår for solkraft slik at det bedre legger til rette for økt utbygging, herunder vurdere avskrivingsreglene for solkraft generelt og om man burde innføre samme avskrivingssats for solinstallasjoner på tak og vegger. Eidsiva Vekst: Vi støtter dette forslaget. 15. Stortinget ber regjeringen utrede mulige modeller for at vertskommuner som tilrettelegger for solkraftproduksjon, får en rimelig andel av verdiskapingen uten at det svekker investeringsviljen. Eidsiva Vekst: Vi ønsker å gi noe tilbake til lokalsamfunnet der hvor vi utvikler og bygger nye kraftverk. En provenynøytral ordning hvor det gis en «produksjonsavgift» eller tilsvarende til vertskommunen vil gjøre det enklere å sikre en god og universell ordning for norske solkraftkommuner. Vi støtter forslaget. [1] https://renroros.no/norges-storste-industribatteri-skal-sikre-stabil-stromforsyning-til-roros/
Energeia AS · 12. oktober 2026Utbygging av solenenergi
Energeia AS utvikler bakkemonterte solkraftverk i Norge. Vi støtter forslagets mål om å følge opp Stortingets mål om 8 TWh solkraft innen 2030. Skal målet nås, må bakkemontert sol stå for en stor del av volumet. Det er den mest kostnadseffektive formen for solkraft og den som kan bygges raskest i stor skala. Vi vil særlig trekke fram tre punkter: 1. Forenklet konsesjonsprosess for bakkemontert sol (forslag 5) Vi støtter forslaget og ber komiteen gi det et konkret innhold. Konsesjonsprosessene er i dag lange og lite forutsigbare. Utredningskravene endres underveis, og hver sak stiller nye spørsmål, blant annet om klima- og naturregnskap. Vi ber om: frister for NVEs saksbehandling og for klagebehandlingen standardiserte utredningskrav tilpasset solkraft, med en felles metodikk for klima- og naturregnskap tydelig arbeidsdeling mellom energiloven og plan- og bygningsloven, slik at samme forhold ikke behandles to ganger 2. Bakkemontert sol må ikke fortrenges av vekten på grå arealer (forslag 8 og 13) Grå arealer bør utnyttes, men de alene kan ikke gi de volumene som trengs innen 2030. Vi ber om at skog og lavproduktive arealer anerkjennes som egnede for solkraft, ikke bare som noe som kan aksepteres. Kombinasjoner med landbruk, som beite og agri-PV, bør også omtales positivt. En eventuell auksjonsordning bør vektlegge kostnad per kWh, prosjektmodenhet og nettnærhet. Ellers risikerer man å støtte dyre prosjekter framfor rimeligere bakkeprosjekter som gir mer kraft per støttekrone. 3. Raskere og mer fleksibel nettilknytning (forslag 6 og 11) Nettilgang er en av de største flaskehalsene for nye solkraftverk. Vi ber om at: tilknytning på vilkår også gjelder større bakkemonterte anlegg, slik at nettselskapet kan begrense innmatingen i timer med kapasitetspress nettselskapenes anbefalte områder for bakkemontert sol kobles til en raskere og mer forutsigbar tilknytningsprosess der prosjektets modenhet teller det legges til rette for solkraft nær større forbruk, som industri og datasentre, også i kombinasjon med batterier Med vennlig hilsen Energeia AS
BlueTec AS · 12. oktober 2026Solkraft i næringslivet: prioriterte tiltak for 2027 og videre
BlueTec AS er eid av OBOS. Vi planlegger, bygger og drifter solcelleanlegg, batterier og elbillading, og har over ti års erfaring med solenergi i Norge. Vi støtter forslaget om raskere og skånsom utbygging av solenergi. Dette innspillet gjelder næringslivet: næringsbygg, industri, næringsparker og grå arealer. Her ligger et stort potensial for ny kraft som kan bygges raskt og uten nye naturinngrep. Stortinget har vedtatt et mål om 8 TWh ny solkraft innen 2030. NVE anslo i 2025 at Norge ligger an til rundt 2 TWh solkraft i 2029. Skal gapet tettes noe, må tiltakene virke fra 2027. Dette er våre prioriteringer for 2027 og årene frem mot 2030. 1. Konkurransebasert ordning for næringsbygg og grå arealer Vi ber om en tidsavgrenset, auksjonsbasert ordning i Enova for solkraft på næringsbygg og grå arealer, med minst 200 millioner kroner per år i perioden 2027 til 2030. Prosjektene konkurrerer om støtten, og de som trenger minst støtte og utnytter arealet best, får tilslag. Støtten skal gå til prosjekter som ellers ikke blir realisert. Eksisterende næringsbygg, parkeringsplasser, deponier og annen nedbygd grunn bør prioriteres. Prosjekter som kombinerer solkraft med batterier og annen fleksibilitet bør vektlegges, fordi de styrker effektbalansen og beredskapen. Ordningen må være forutsigbar, bygge volum og presse kostnadene ned, slik at utbyggingen kan fortsette uten støtte etter 2030. Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til Klima- og energifondet til 3 milliarder kroner i 2027, men fondet ventes likevel å være på 36 milliarder kroner ved inngangen til året. Ordningen kan derfor finansieres ved å omdisponere midler i fondet. 2. Krav om solenergi på yrkesbygg over 500 m² Vi støtter et krav om solenergi på yrkesbygg med over 500 m² oppvarmet BRA der det er teknisk gjennomførbart og økonomisk hensiktsmessig, i tråd med bygningsenergidirektivet (EPBD). Store yrkesbygg har store takflater, lavere kostnad per installert enhet og forbruk på dagtid, slik at mye av strømmen brukes i bygget. Lokal produksjon demper effekttopper og avlaster nettet der kapasiteten er presset. Kravet bør gjelde solenergi, ikke lokal energiproduksjon generelt. Det bør ha unntak for bygg som ikke egner seg, og en minstestørrelse knyttet til byggets energibehov, slik at ett enkelt panel ikke er nok. Kravet bør ikke gå lenger enn EUs regelverk, og bør tre i kraft så tidlig som mulig i 2027. 3. Enklere og bredere delingsordning Delingsordningen for egenprodusert strøm har et potensial som ikke utnyttes i dag. Vi ber om en helhetlig gjennomgang i 2027 som gjør ordningen enklere og mer fleksibel for næringslivet. Flere typer aktører og eierskapsmodeller bør kunne delta, geografiske og tekniske begrensninger bør justeres, og regelverket bør støtte samspillet mellom produksjon, forbruk og lagring, for eksempel felles batterier. Det gir mer lokal produksjon i næringsparker og industriklynger, og bedre utnyttelse av nettet vi allerede har. 4. Raskere prosesser og forutsigbare rammer Tilgang på egnet areal og lange, uforutsigbare konsesjonsprosesser bremser utbyggingen av bakkemontert solkraft. Vi trenger tydeligere statlige styringssignaler i arealpolitikken og enklere, mer samordnede prosesser. Innføres en produksjonsavgift for bakkemontert solkraft, må den kunne trekkes fra i selskapsskatten og ligge på et nivå som ikke stopper lønnsomme prosjekter. Et nasjonalt kompetansesenter som også omfatter solkraft og batterier, vil gi mer enhetlig og raskere saksbehandling i kommunene. Med vennlig hilsen BlueTec AS Hamid Hauge-Allahdadi, CCO

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer