AvholdtSkriftlig høring

Energi- og miljøkomiteen · 2026-2027

Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:324 S (2025–2026)

Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

6 publiserte innspill

Norsk Varmepumpeforening · 13. oktober 2026Evalueringen av Norgespris må være bred, uavhengig og kunnskapsbasert
Norsk Varmepumpeforening støtter forslaget om å gjennomføre en evaluering av Norgespris og strømstøtteordningen basert på erfaringene så langt. Vi vil i denne høringen begrense våre merknader til forslag 4 om evaluering av ordningene. Forslagsstillerne understreker at evalueringen bør innhente vurderinger fra flere eksterne og uavhengige faginstanser. Dette er etter vårt syn avgjørende for å sikre høy faglig kvalitet, tillit til prosessen og bred legitimitet rundt konklusjonene. Evalueringen må være bred, uavhengig og kunnskapsbasert. Det er ikke tilstrekkelig å vurdere hvordan ordningene har påvirket husholdningenes strømregninger. Evalueringen må også undersøke konsekvensene for energieffektivisering, investeringer i ny energiteknologi, strømforbruk, kraftbalanse, fordelingsvirkninger og samfunnsøkonomi. I hvilken grad har Norgespris svekket insentivene til energieffektivisering? For det første bør evalueringen undersøke i hvilken grad Norgespris og strømstøtteordningen har bidratt til å svekke insentivene til energieffektivisering, lokal energiproduksjon og smart strømstyring. Flere aktører har rapportert om redusert etterspørsel innen energieffektivisering og solenergi etter innføringen av Norgespris. Dette er særlig relevant i lys av at Norge fortsatt har et mål om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg og 8 TWh ny solkraft. Evalueringen bør analysere om dagens støtteordninger bidrar til å gjøre disse målene vanskeligere å nå. Forslagsstillerne peker selv på behovet for å vurdere hvordan Norgespris påvirker energieffektivisering og solkraft. For det andre bør evalueringen kvantifisere hvor mye strømforbruket forventes å øke sammenlignet med referansebanen dersom Norgespris videreføres uendret frem til 2029. Særlig viktig er det å analysere hvordan ordningen påvirker investeringer i varmepumper, energieffektivisering, solkraft, batterier og smart strømstyring. Fordelingsvirkningene av Norgespris må analyseres grundig For det tredje bør evalueringen gjennomføre en grundig analyse av de fordelingsmessige konsekvensene av ordningen. Dagens modell innebærer at støttebeløpet øker med strømforbruket. Siden strømforbruk i gjennomsnitt øker med inntekt, boligstørrelse og boligareal, er det grunn til å undersøke i hvilken grad de høyeste inntektsgruppene mottar en uforholdsmessig stor andel av de samlede støttemidlene. Når støttebeløpet øker i takt med strømforbruket, er det avgjørende å få dokumentert hvilke inntektsgrupper som mottar støtten. Evalueringen bør derfor vise hvor stor andel av de samlede utbetalingene som tilfaller henholdsvis lav-, mellom- og høyinntektshusholdninger. Evalueringen bør også beregne gjennomsnittlig støtte per husholdning fordelt på inntektsdesiler, slik at det blir mulig å vurdere om ordningen bidrar til omfordeling eller om den i praksis gir størst økonomisk gevinst til husholdninger med høy inntekt og høyt strømforbruk. Kravet om aktivt valg kan favorisere ressurssterke husholdninger Evalueringen bør særskilt analysere de fordelingsmessige konsekvensene av at Norgespris er basert på et aktivt valg fra den enkelte husholdning. Dette er ikke lenger en teoretisk problemstilling. Vi har allerede kunnskap om hvem som i størst grad har valgt ordningen. En undersøkelse gjennomført blant norske husholdninger i januar 2025 viste at andelen som hadde valgt Norgespris var høyest blant husholdninger med husholdningsinntekt over 1,3 millioner kroner og blant husholdninger der høyeste fullførte utdanning var mastergrad. Tilsvarende var oppslutningen lavest blant husholdninger med inntekt under 500 000 kroner og blant personer med kun grunnskoleutdanning. Dette innebærer at evalueringen må gå langt utover å telle hvor mange som har valgt Norgespris. Den må analysere om ordningen systematisk favoriserer husholdninger med høy inntekt, høy utdanning og sterk digital kompetanse. Dersom ressurssterke husholdninger både er mest tilbøyelige til å velge ordningen og samtidig i gjennomsnitt har et høyere strømforbruk, kan dette gi betydelige fordelingsmessige utslag. Norgespris kan da bidra til at offentlige støtteordninger i større grad kanaliserer midler til husholdninger med høy betalingsevne enn til grupper med størst behov for økonomisk støtte. Evalueringen bør derfor kartlegge hvordan deltakelsen i ordningen varierer mellom inntektsgrupper, utdanningsnivåer, aldersgrupper, geografiske områder og ulike boligtyper. Det bør også beregnes hvor stor andel av de samlede utbetalingene som tilfaller ulike inntektsgrupper, og i hvilken grad kravet om aktiv tilmelding har påvirket denne fordelingen. En slik analyse er særlig viktig fordi Norgespris ikke bare favoriserer dem som bruker mest strøm, men også ser ut til å favorisere dem som har best forutsetninger for å orientere seg om og benytte offentlige støtteordninger. Dersom evalueringen bekrefter at Norgespris både har høyest oppslutning blant høyinntektsgrupper og samtidig gir størst økonomisk gevinst til husholdninger med høyt strømforbruk, må det stilles spørsmål ved om ordningen oppfyller grunnleggende fordelingspolitiske mål. Dette bør være et sentralt tema i evalueringen og inngå som en del av grunnlaget for å vurdere alternative modeller for en fremtidig Norgespris. Feilutbetalinger og kontrollsvikt må kartlegges Vi mener også at evalueringen må omfatte forvaltningen av både strømstøtteordningen og Norgespris. Omfanget kan være betydelig. Bare i 2025 ble det utbetalt om lag 540 millioner kroner i strømstøtte og Norgespris til 72 744 foretak og andre juridiske enheter fra de seks største nettselskapene alene. Tallene dekker verken alle nettselskaper eller hele perioden siden strømstøtten ble innført i desember 2021. Dersom tilsvarende forhold har eksistert over flere år og i hele landet, er det grunn til å anta at de samlede feilutbetalingene kan beløpe seg til milliardbeløp. Dette innebærer blant annet å kartlegge: hvor store beløp som er utbetalt feilaktig til foretak hvordan regelverkets utforming har bidratt til eventuelle feilutbetalinger hvordan mangelfulle kontrollrutiner har påvirket omfanget av feilutbetalinger hvilke tiltak som kan redusere risikoen for tilsvarende feil i fremtiden Samfunnsøkonomiske konsekvenser må inngå i evalueringen Endelig bør evalueringen også vurdere de bredere samfunnsøkonomiske konsekvensene av ordningen. Dette inkluderer hvilke effekter Norgespris har hatt på investeringer i ny energi- og klimateknologi, energieffektivisering og fleksibilitetsløsninger. Det bør også vurderes om ordningen har redusert verdien av investeringer som allerede er gjennomført i avansert måle- og styringsteknologi, herunder AMS-infrastrukturen, ved å svekke husholdningenes økonomiske motivasjon til å flytte forbruk eller redusere strømbruken. Norsk Varmepumpeforening mener på denne bakgrunn at evalueringen må være bred, uavhengig og kunnskapsbasert. Dersom Norgespris skal videreføres eller utvikles, må beslutningene bygge på dokumenterte virkninger for energiforbruk, energieffektivisering, fordeling, teknologiutvikling og samfunnsøkonomi, ikke bare på kortsiktige virkninger for strømregningen.
Statkraft · 13. oktober 2026Høringsinnspill til Dokument 8:324 S (2025-2026) om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern
Innledende kommentar Statkraft støtter intensjonen bak representantforslaget, men har kommentarer til ett av de konkrete forslagene. Norge trenger mer fornybar kraft, effekt og strømnett de kommende årene for å sikre energisikkerhet, konkurransekraft og omstilling. Vindkraft på land og oppgradering av vannkraft er de teknologiene som kan bygges ut raskest, uten subsidier og til en pris eksisterende norsk industri er villig til å betale. Samtidig må strømnettet forsterkes slik at produksjon og forbruk knyttes sammen på en god måte. Regjeringen varslet i august 2026 at de vil legge frem en rekke forslag som en del av deres kraft- og nettpakke, som berører flere av forslagene som legges frem i dette representantforslaget. Det er etter vårt syn viktig at disse spørsmålene håndteres gjennom helhetlige regulatoriske prosesser. Det er avgjørende at forslagene utredes grundig slik at de reelt sett bidrar til å oppnå sine ønskede målsetninger. Merknader til forslag 1 Forslag 1: “Stortinget ber regjeringen iverksette ytterligere til tak for å redusere prisforskjeller mellom strømprisområdene, deriblant gjennomføre tiltak i strømnettet samt bruke flaskehalsinntektene målrettet til å kompensere prisområder med høye strømpriser og særskilt avbøte de høye prisnivåene for næringslivet i NO2.“ Bruk av prisområder er et effektivt virkemiddel for både å håndtere strukturelle flaskehalser og synliggjøre kostnaden av dem. Prisforskjellen oppstår når produksjon og etterspørsel i ett prisområde ikke kan utjevnes fullt ut med naboområdenes tilbud og etterspørsel, fordi begrensninger i nettet hindrer tilstrekkelig flyt mellom områdene. Flytbasert markedskobling er innført for å optimalisere bruken av tilgjengelig kapasitet i nettet. Flytbasert markedskobling optimaliserer nytten på tvers av mange prisområder, og noen gang oppstår situasjoner hvor nytten samlet sett er større enn ulempen i ett prisområde, slik vi har sett i NO3 som tidvis har hatt svært høye og svært lave priser. Det finnes alternative metoder for å dempe slike effekter som benyttes andre steder i Europa, men kostnaden blir høy, lite transparent og gir dermed få signaler til forbedringstiltak. Vår klare anbefaling er å opprettholde bruk av prisområder og heller jobbe med tiltak som reduserer prisvariasjonene. De effektive virkemidlene for å oppnå dette er etter vårt syn økt kraftproduksjon, energieffektivisering og forsterkninger av nettet. Samtidig er Statnetts arbeid knyttet til oppgraderinger av nettet helt sentralt for å bedre flyten mellom prisområder. Flaskehalsinntekter er en viktig inntektskilde for Statnett i dette arbeidet, og vi advarer mot å flytte midler til kortsiktige utjevningstiltak som snarere bidrar til å forsterke grunnlaget for prisvariasjoner heller enn å redusere de fysiske flaskehalsene i nettet som skaper prisdifferansene. Regjeringens varslede tiltak for å øke tempoet i kraft- og nettutbyggingen er et godt utgangspunkt for å sikre målrettede og varige tiltak, og Statkraft understreker behovet for å videre forenkle og effektivisere prosesser for utvikling av fornybar energi og strømnett. Statkraft bidrar gjerne med ytterligere faglige vurderinger i det videre arbeidet. Med vennlig hilsen Jesper Nohr Seniorrådgiver samfunnskontakt i Statkraft
Fornybar Norge · 13. oktober 2026Innspill fra Fornybar Norge
Fornybar Norge viser til Dokumentforslag 8:324 S fra Høyre, om likere strømpriser og sterkere forbrukervern. Oppsummering Fornybar Norge deler målet om et ryddig sluttbrukermarked med høy tillit og kundetilfredshet. Samtidig mener vi at nye inngrep i markedet bør bygge på et godt dokumentert problem, og at virkninger og konsekvenser bør være utredet og sendt på ordinær høring før konkrete tiltak vedtas. Fornybar Norges oppsummerende vurdering av forslagene er gjengitt nedenfor. En nærmere begrunnelse for vurderingene følger i de påfølgende avsnittene. Vi støtter intensjonene i forslag 3 og 8, og mener en evaluering av Norgespris i tråd med forslag 4 er fornuftig. Dette gjelder bedre rammer for fastprisavtaler for bedrifter, økte krav til seriøsitet i bransjen og en gjennomgang av erfaringene med Norgespris. Forslag 5 og 9 bør utredes før det tas stilling. Begge forslagene reiser spørsmål om utforming, konsekvenser og forholdet til eksisterende regelverk. Vi er uenige i forslag 6 og 7, fordi forslagene innebærer detaljert særregulering uten at problemet i strømmarkedet er tilstrekkelig dokumentert. Forslag 1 og 2 kommenteres ikke i dette innspillet Regulering på riktig nivå Regulering av strømavtaler bør bygge på et tydelig kunnskapsgrunnlag og en grundig vurdering av både behov, virkninger og konsekvenser. Flere av forslagene berører relevante problemstillinger, men konkrete virkemidler bør etter Fornybar Norges syn utredes nærmere, vurderes opp mot eksisterende regelverk og sendes på ordinær høring før de eventuelt vedtas Markedet er allerede tett regulert. I juni 2024 vedtok Stortinget nytt kapittel 4 A i energiloven (Lovvedtak 82 (2023–2024)). Det gir blant annet: 24 timers nedkjølingsperiode ved telefon-, dør-, stands- og butikksalg minst 30 dagers skriftlig varsel før en endring til ugunst for forbrukeren trer i kraft rett til kostnadsfri oppsigelse ved slike endringer hjemmel for RME til å trekke tilbake omsetningskonsesjon helt eller delvis ved grove eller gjentatte brudd på markedsføringsloven og angrerettloven (energiloven § 10-2) I tillegg kommer prisopplysningsforskriften, markedsføringsloven og Forbrukertilsynets tilsyn. Utviklingen i markedet går riktig vei. Antallet klager på strømselskaper har gått klart ned de siste årene. Strøm er ikke lenger blant bransjene på Forbrukerrådets topp 10-lister over henvendelser slik den var i 2021-2023, verken som bransje eller med enkeltselskaper. Antallet nye klagesaker til Elklagenemda falt kraftig fra 1 558 i 2022 til 253 i 2024. I 2025 økte det igjen til 327, men var fortsatt rundt 79 prosent lavere enn i toppåret 2022. Elklagenemndas årsrapport 2025 vurderer saksinngangen som stabilisert på et lavere nivå enn de foregående årene. Tallene omfatter for øvrig ikke bare klager på strømleverandører, men også saker som gjelder nettselskaper. De gir derfor ikke et rent bilde av klager rettet mot kraftleverandørene alene. Bransjen tar selv ansvar. Ordningen Sertifisert strømleverandør skal erstatte Trygg strømhandel fra nyttår, sammen med en ny bransjestandard for markedsføring og salg av strøm. Det er laget flere standarder for ulike typer avtaler. Et eksempel på hvor standarden går lenger enn regelverket gjelder krav til at oppsøkende salg skal skje av ansatte, ikke eksterne. Vi mener dette viser at regelverket fra 2024, tilsynet og bransjens egne tiltak virker sammen. Det er nå ikke noe som tilsier at strømbransjen har særlig dårlig kundetilfredshet. Kommentarer til forslagene Forslag 3: Fastprisavtaler for bedrifter Fornybar Norge støtter intensjonen i forslaget. Bedrifter trenger flere og bedre muligheter til å sikre strømprisen. I dag kan grunnrenteskatten beregnes ut fra kontraktsprisen bare for standardiserte fastprisavtaler med et påslag på høyst 2,5 øre/kWh og et fastbeløp på høyst 99 kroner per måned per målepunkt. Ordningen er relativt lite brukt. Påslaget er forskriftsfestet og kan ikke prisjusteres, dette gjør avtalene lite attraktive å formidle over tid, dette bør endres slik at det fremdeles vil fremstå økonomisk rasjonelt å tilby slike avtaler. Vi mener regjeringen bør utrede hvordan kontraktsunntaket i grunnrenteskatten kan gi bedrifter bedre tilgang til prissikring. Utredningen bør se på flere modeller, blant annet sikring med finansielle kontrakter. Forslag 4: Evaluering av Norgespris Fornybar Norge mener å evaluere Norgespris er i tråd med det som også ble lagt til grunn da ordningen ble innført. En slik evaluering bør skje når erfaringene fra 2026 er klare, for eksempel i arbeidet inn mot statsbudsjettet for 2028. Evalueringen bør blant annet se på virkningen Norgespris har for alternative energikilder, engrosprisen, nettkostnadene, fleksibiliteten i forbruket og markedet for prissikring. Den bør også vurdere om ordningen påvirker insentivene til energieffektivisering og forbrukstilpasning, og om det er mulig å gi husholdningene et bedre prissignal uten å svekke forutsigbarheten. Forslag 5: Effektivt påslag Fornybar Norge støtter målet om at forbrukerne skal kunne sammenligne avtaler. Hvordan et effektivt påslag skal beregnes, bør utredes nærmere. Et effektivt påslag blir ulikt for kunder med samme avtale. Grunnen er at mange avtaler har både et påslag per kWh og et fast beløp per måned. Det faste beløpet fordeles på færre kWh hos en kunde som bruker lite strøm. Eksempel: En avtale har et påslag på 5 øre/kWh og et fast beløp på 49 kroner i måneden, altså 588 kroner i året. En kunde som bruker 20 000 kWh i året, får et effektivt påslag på om lag 7,9 øre/kWh. En kunde som bruker 5 000 kWh i året, får et effektivt påslag på om lag 16,8 øre/kWh. Et krav om å oppgi ett tall for effektivt påslag må derfor bygge på et valgt standardforbruk. Tallet vil da være feil for de fleste kundene. Kravet må også passe sammen med prisopplysningsforskriften og Forbrukerrådets strømpris.no, slik at kundene ikke møter flere ulike tall for samme avtale. Forslag 6: Winback-forbud Fornybar Norge er uenig i forslaget. Vi forstår ikke hvilket problem et winback-forbud skal løse i strømmarkedet. Forslagsstillerne begrunner forslaget med erfaringer fra ekom, der Nasjonal kommunikasjonsmyndighet mener forbudet har styrket konkurransen. Det vises ikke til tall eller eksempler på at winback skader forbrukere eller konkurransen i strømmarkedet (Dokument 8:324 S). Vi mener et mulig forbud bør bygge på et dokumentert problem i det markedet det skal gjelde, og kan ikke se at det er tilfellet her. Winback-forbudet i ekom skulle hindre at tilbydere med sterk posisjon og et stort salgsapparat stoppet utfordrere i å bygge opp en kundemasse. Ved bytte av mobilabonnement måtte den nye leverandøren gjøre klart kundeforholdet og sende SIM-kort. Mens kunden ventet, kunne den gamle leverandøren få kunden til å avbryte byttet. Markedet hadde også en dominerende aktør med bakgrunn som monopolist. Strømmarkedet har ingen tilsvarende ventetid, og ingen aktør med en slik markedsstilling. Leverandørbytte skjer digitalt, og kunden kan velge mellom mange leverandører Kontakt med en kunde som er på vei ut, gir ofte kunden et bedre tilbud. Et forbud kan dermed svekke priskonkurransen. Forslag 7: Endring av vilkår i strømavtaler Fornybar Norge er uenig i forslaget. Reglene for endring av vilkår ble skjerpet i 2024 gjennom energiloven § 4 A-4, med 30 dagers varsel og kostnadsfri oppsigelse. Forslagsstillerne viser ikke til hvilket problem som gjenstår etter disse endringene eller hvorfor det anses som et særlig behov i strømbransjen, når den har dokumentert samme kundetilfredshet som andre sammenliknbare bransjer. En minimumsvarighet på prisgarantier og andre vilkår gjør det vanskeligere å tilby løpende avtaler. Leverandøren må da prise inn mer risiko. Det gir høyere påslag eller færre produkter for kundene. Det er viktig å la konkurransen virke i markedet så lenge det foreligger god informasjon. Forslag 8: Seriøsitet i bransjen Fornybar Norge støtter forslaget, særlig krav til kapital og soliditet ved etablering. Vi har tidligere tatt dette opp med RME. Lave krav gjør det enkelt å starte et selskap, selge med lokkepris og så selge kundeporteføljen videre. RME har allerede hjemmel til å trekke tilbake omsetningskonsesjon ved grove eller gjentatte brudd på markedsføringsloven (energiloven § 10-2). Vi foreslår at erfaringene med denne hjemmelen evalueres før en prikkordning innføres. Forslag 9: Restitusjon til forbrukere En hjemmel for at tilsynsmyndigheter kan pålegge tilbakebetaling, er et stort inngrep. Dette er viktig at utredes grundig, med vekt på rettssikkerhet, forholdet til Elklagenemnda og domstolene, og hvilke EU-regler som faktisk krever dette. Det er uklart for Fornybar Norge hvorfor det skulle innføres et slikt særkrav for strømbransjen. Avslutning Fornybar Norge deler målet om et ryddig sluttbrukermarked med høy tillit og kundetilfredshet. Samtidig mener vi at nye tiltak bør bygge på et tydelig kunnskapsgrunnlag, vurderes opp mot eksisterende regelverk og utviklingen i markedet, og utredes gjennom åpne prosesser før det gjøres endringer i reguleringen. Dette er særlig viktig fordi sluttbrukermarkedet allerede er regulert gjennom flere regelverk og tilsynsordninger, samtidig som bransjen selv har tatt initiativ til strengere standarder for markedsføring og salg. Eventuelle nye virkemidler bør derfor vurderes samlet, slik at tiltakene treffer reelle utfordringer og ikke får utilsiktede konsekvenser for konkurranse, produktutvikling eller kundene. Fornybar Norge er tilgjengelig dersom komiteen ønsker ytterligere informasjon eller utdyping av våre vurderinger
Elmera Group ASA · 13. oktober 2026Innspill – Representantforslag 324 S (2025–2026) om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern
Innspill – Representantforslag 324 S (2025–2026) om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern Til: Stortingets energi- og miljøkomité Fra: Elmera Group ASA Sak: Dokument 8:324 S (2025–2026) – Representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern Innledning og hovedbudskap Elmera Group ASA er morselskap for Fjordkraft, TrøndelagKraft og Gudbrandsdal Energi, og leverer strøm til husholdninger og bedrifter i hele landet. Vi takker for muligheten til å gi innspill og støtter målene i forslaget: likere priser, mer nett, bedre prissikring og et sterkere forbrukervern. Våre hovedbudskap er: Mer nett og færre flaskehalser er det viktigste tiltaket for likere priser. Vi støtter forslag 1 og 2. Et velfungerende marked for fastpris og prissikring krever en målrettet justering av grunnrenteskatten. Vi støtter forslag 3. Norgespris må gjerne evalueres Forbrukervernet bør styrkes der det treffer useriøs praksis, ikke ved å begrense konkurransen. Vi støtter deler av forslag 8, og mener at det ikke er behov for egne regler om restitusjon for strømsalg (forslag 9). Forslag 5, 6 og 7 er etter vårt syn dekket av de siste årenes innskjerpinger, eller lite relevante med dagens lave byttebarrierer. Forslag 1 – Mindre prisforskjeller mellom prisområdene Elmera støtter forslaget, og ønsker særlig tiltak for å redusere flaskehalser i nettet velkommen. Store og varige prisforskjeller mellom prisområdene skyldes i hovedsak begrenset overføringskapasitet. Det gir ulike konkurransevilkår for næringslivet og oppleves som urettferdig for husholdningene. Den varige løsningen er raskere utbygging og bedre utnyttelse av nettet mellom og innad i prisområdene. Når det gjelder bruk av flaskehalsinntekter, mener vi de i første rekke bør gå til å redusere flaskehalsene og nettleien. En eventuell kompensasjonsordning bør utformes slik at den ikke svekker prissignalene i markedet. Forslag 2 – Raskere nettbedring i Nord-Norge Elmera støtter forslaget. NO4 har lenge vært i en særskilt situasjon, og Statnetts varslede stans i reservasjon av kapasitet for nytt forbruk nord for Svartisen viser med tydelighet behovet for mer nettutbygging i nord. Vi støtter at regjeringen vurderer midlertidige tiltak som kan frigjøre reservert, men ubrukt kapasitet. Samtidig må slike tiltak ikke erstatte en forpliktende plan for permanent nettforsterkning i landsdelen. Forslag 3 – Fastprisavtaler til bedrifter Elmera støtter forslaget, som best svares opp ved at kraftprodusenter skal beskattes ut fra en markedsmessig fastpris. Bedrifter etterspør forutsigbarhet, men markedet for fastpris og prissikring fungerer i dag ikke godt nok. En viktig årsak er innretningen av grunnrenteskatten. Når grunnrenten beregnes ut fra spotpris, kan en produsent som selger til fast pris bli beskattet for inntekter den ikke har fått. Det svekker produsentenes vilje til å tilby langsiktige kontrakter og reduserer likviditeten i det finansielle kraftmarkedet. Resultatet er færre og dyrere prissikringsprodukter for kundene. Vi mener en målrettet og avgrenset justering kan gjenopprette et marked som gir både forutsigbarhet og bedre risikofordeling, uten å svekke skattegrunnlaget. Forslaget er etter vårt syn en invitasjon til å utvide kontraktsunntaket i grunnrenteskatten, slik at mulighetene for å tilby fastprisavtaler til næringslivet blir bedre. Elmera foreslår at komitéen ber regjeringen om at Finansdepartementet starter en utredning av et utvidet kontraktsunntak i grunnrenteskatten for finansielle kontrakter, og sender forslaget på ordinær offentlig høring. Forslag 4 – Evaluering av Norgespris Etter at ordningen har virket en tid, er det naturlig å evaluere Norgespris. Forslag 5 – Prisinformasjon og effektivt påslag Elmera mener forslaget ikke lenger er særlig relevant. Reglene for salg av strøm er allerede kraftig skjerpet de siste årene, både av RME og Forbrukertilsynet. Dagens regelverk stiller svært strenge krav til hvordan priselementer skal komme frem i markedsføring og på faktura. I tillegg er fakturagebyrer begrenset til faktiske kostnader. Forbrukerne har dermed allerede god tilgang til oversiktlig og sammenlignbar prisinformasjon. Siden 2022 er blant annet følgende regler og veiledere innført eller endret: Nylige regulatoriske endringer: 29.06.2026 (veiledning) Forbrukertilsynet: Veiledning om kravene til variable strømavtaler til forbrukere Variable priser skal følge markedsprisen og avtalens forutsetninger. Prisendringer skal varsles minst 30 dager før 01.01.2025 Forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 2-2 (forskrift 18.06.2024 nr. 1055) Sikker autentisering og elektronisk dokumenterbart samtykke ved leverandørskifte og anleggsovertakelse 01.07.2024 Samme forskrift § 7-1b Forskuddsfakturering av forbrukere begrenset til høyst fire uker 01.07.2024 Energiloven nytt kapittel 4 A og § 10-2 (lovvedtak 82 (2023–2024)) Regneeksempel og bindende opplysning om bruddgebyr, 24 timers nedkjølingsperiode ved telefon-, dør- og butikksalg, 30 dagers varsel og gratis oppsigelse ved ugunstige vilkårsendringer, tilsyn og overtredelsesgebyr fra Forbrukertilsynet, og tilbaketrekking av omsetningskonsesjon ved alvorlige eller gjentatte brudd 01.10.2023 Forbrukertilsynets hjemmel for overtredelsesgebyr ved urimelige avtalevilkår Gebyr på opptil 4 prosent av årsomsetningen eller 20 mill. kroner 01.01.2023 Finansavtaleloven § 2-4 første ledd Gebyr for faktura til forbrukere kan ikke overstige faktisk kostnad (Forbrukertilsynet) 01.11.2022 Prisopplysningsforskriften og forskrift om kraftomsetning og nettjenester § 7-2 (RME-rapport 12/2022) Strengere krav til prisopplysning i markedsføring og prislister, 30 dagers varsel ved prisendring, og egne linjer for hvert priselement, avtalenavn, varighet og prisgaranti på fakturaen. Fakturaen skal også henvise til Strømpris.no Virkningen ses i klagetallene. I 2025 og 2026 har det vært svært få klager på strømleverandører, og strømleverandørene er ikke på Forbrukerrådets topp ti-liste, verken for bransje eller selskap. Vi mener derfor at et krav om effektivt påslag neppe vil ha noen særlig effekt. Elmera anbefaler at komitéen ikke går videre med forslaget, og at regjeringen heller lar dagens regler virke og evaluerer dem før nye krav vurderes. Forslag 6 – Begrenset winbackforbud Elmera mener et winbackforbud ikke er relevant for strømmarkedet, og anbefaler at komitéen ikke går videre med forslaget. Winbackforbudet i ekombransjen kom fordi det var store byttebarrierer der, blant annet fordi kunden måtte bytte SIM-kort fysisk. Slike barrierer finnes ikke i strømmarkedet. Leverandørskifte skjer digitalt gjennom Elhub, uten kostnad og uten at kunden må gjøre noe fysisk. Byttebarrierene er altså allerede svært lave. Det er derfor lite trolig at et winbackforbud vil ha noen positiv effekt på konkurransen i strømmarkedet. Vi viser også til at departementene vurderte spørsmålet i høringen om et mer forbrukervennlig strømmarked i 2023–2024, og ikke foreslo et slikt forbud. Forslag 7 – Strengere regler for endring av avtalevilkår Elmera stiller spørsmål ved om forslaget tilfører noe vesentlig nytt. Etter vår oppfatning dekker endringene som allerede har tredd i kraft, i hovedsak intensjonen i forslaget (se tabellen under forslag 5). Energiloven § 4 A-4 krever allerede 30 dagers skriftlig varsel før en ugunstig vilkårsendring kan tre i kraft, og forbrukeren kan da si opp avtalen gratis. Prisopplysningsforskriften krever 30 dagers varsel ved prisendringer, og fakturaen skal vise avtalens varighet og eventuell prisgaranti. I tillegg viser Forbrukerrådets portal Strømpris.no som standard avtaler med minst 12 måneders vilkårsgaranti øverst i oversikten. Det gir leverandørene et tydelig insentiv til å tilby stabile vilkår. Det er også en grense for hvor detaljert reguleringer bør være. For høyt detaljnivå, kan svekke konkurransen og gjøre det vanskeligere å utvikle nye produkter, til ulempe for kundene. Elmera anbefaler at regjeringen først evaluerer virkningen av de nye reglene som har tredd i kraft før eventuelle nye krav vurderes. Forslag 8 – Større seriøsitet i strømsalgsbransjen Elmera støtter deler av forslaget. Manglende soliditet og skikkethet svekker tilliten til markedet og konsekvensene rammer ofte de mest sårbare forbrukerne. Vi støtter derfor at følgende utredes: høyere kapitalkrav ved etablering, tilpasset risikoen i virksomheten egnethetskrav til eiere og nøkkelpersoner, etter mønster fra finansnæringen En lavere terskel for å trekke tilbake omsetningskonsesjon ved gjentatte eller alvorlige brudd er allerede på plass i energiloven, gjennom endringen fra 2024, og en ytterligere skjerping virker lite hensiktsmessig. En prikkordning for brudd på markedsføringsloven og prisopplysningsforskriften virker heller ikke forholdsmessig, da det som nevnt over ikke lenger er mange klager på virksomheten til strømsalgsselskapene. Forslag 9 – Hjemmel for restitusjon til forbrukere Elmera ser ikke behov for en egen restitusjonsordning for strømsalg. Strømsalg er allerede en gjennomregulert bransje, med egne regler i energiloven, kraftomsetningsforskriften og prisopplysningsforskriften, og med tilsyn fra både RME og Forbrukertilsynet. Regler om restitusjon til forbrukere finnes allerede i forbrukervernlovgivningen, og slike regler bør gjelde all næringsvirksomhet, ikke én enkelt bransje. Oppsummering Forslag Elmeras syn 1 Prisforskjeller mellom prisområder Støtter. Flaskehalser i nettet må reduseres 2 Nett i Nord-Norge Støtter. Midlertidige tiltak og en plan for permanent forsterkning 3 Fastprisavtaler til bedrifter Støtter. Finansdepartementet bør utrede utvidet kontraktsunntak og sende på høring 4 Evaluering av Norgespris Det er naturlig at Norgespris bør evalueres 5 Effektivt påslag Lite relevant. Dagens regler er allerede strenge, og klagetallene er lave 6 Winbackforbud Ikke relevant. Byttebarrierene i strømmarkedet er allerede svært lave 7 Endring av avtalevilkår Forslagene er dekket av regler som allerede gjelder 8 Seriøsitet i bransjen Støtter krav til soliditet og skikkethet. Lavere terskel for å trekke tilbake omsetningskonsesjon er allerede innført, og en prikkordning virker ikke forholdsmessig 9 Restitusjon Ikke behov for egen ordning for strømsalg. Regler finnes allerede i forbrukervernlovgivningen Vi bidrar gjerne med utdypende informasjon og stiller gjerne i møte med komitéen. Vennlig hilsen Torkel Rolfseng Direktør rammebetingelser Elmera Group ASA
Huseierne · 13. oktober 2026Fra Huseierne: Strømprisen må være til å planlegge etter og til å forstå
Innspill til Dokument 8:324 S (2025–2026) om strømpriser og forbrukervern Huseierne støtter hovedretningen i forslaget og alle forslagene om forbrukervern i strømsalg. Huseierne er en partipolitisk uavhengig forbrukerorganisasjon for landets boligeiere, med rundt 290 000 medlemmer og over 8 000 sameier og frittstående borettslag. Nesten halvparten av eiere og leiere er bekymret for strømprisen, og bare dagligvarer bekymrer flere (Opinion for Huseierne, september 2026). Forslagsstillerne Kari Sofie Bjørnsen, Amalie Gunnufsen, Haagen Poppe, Mahmoud Farahmand og Aleksander Stokkebø (alle H) legger mest vekt på næringslivet. Huseierne deler målene, men vil løfte fram husholdningene. Bokostnadene tok 32,5 prosent av en medianhusholdnings inntekt etter skatt i 2025, opp fra 22 prosent i 2020 (Huseiernes bokostnadsindeks, Samfunnsøkonomisk analyse). Forslag 1 og 2 – Likere priser og bedre nett i nord «Stortinget ber regjeringen iverksette ytterligere tiltak for å redusere prisforskjeller mellom strømprisområdene …» «Stortinget ber regjeringen se på umiddelbare og potensielt midlertidige tiltak for å fremskynde en bedring …» Huseierne støtter forslagene. Med Norgespris og strømstøtten betyr det mindre for privatøkonomien om du bor i nord eller sør. Tiltak i strømnettet og målrettet bruk av flaskehalsinntektene kan redusere prisforskjellene mellom prisområdene ytterligere. En boligeier i et høyprisområde kan ikke flytte forbruket sitt til et annet prisområde. Når regjeringen velger tiltak, må hensynet til husholdningene derfor veie like tungt som hensynet til næringslivet i NO2. Vår anbefaling: Stortinget bør be regjeringen prioritere tiltak som demper prisforskjellene også for husholdningene, og sikre at nettforsterkningen i nord kommer både befolkning og næringsliv til gode. Forslag 3 – Fastprisavtaler for bedrifter «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en ordning som gjør det lettere å tilby gode fastprisavtaler …» Huseierne tar ikke stilling til forslaget. Forslaget gjelder bedriftsmarkedet og skattleggingen av kraftprodusenter. Det ligger utenfor området Huseierne representerer. Forslag 4 – Evaluering av Norgespris «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norgespris basert på erfaringene så langt …» Huseierne støtter forslaget. Norgespris gir husholdningene en strømpris de kan planlegge etter. Huseiernes bokostnadsindeks anslår at Norgespris og redusert forbruksavgift samlet senker energikostnadene til en husholdning med rundt 5 600 kroner i 2026. I høringssvaret til Energidepartementet 21. april 2025 skrev Huseierne at strømstøtte og fastpris «omtales som subsidier, men Huseierne mener det er en omfordeling av store ekstrainntekter staten har når strømprisen er høy, hvor norske strømkunder har betalt prisen». Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å øke Norgespris fra 50 til 56,25 øre per kWh med merverdiavgift. Sammen med prisjusteringen av elavgiften betaler en enebolig som bruker 15 000 kWh i året, 973 kroner mer, ifølge Huseiernes beregning ut fra satsene i budsjettforslaget. Loven om Norgespris og strømstønad § 8 sier at prisen skal settes ut fra prisbildet framover og samtidig sikre «forutsigbare og stabile strømpriser med utgangspunkt i den reelle historiske kraftprisutviklingen». Evalueringen bør vise hvordan regjeringen har vektlagt begge leddene, slik at de som har valgt Norgespris, kan se hvordan prisen er regnet ut. Forslagsstillerne vil bruke evalueringen til å styrke insentivene til energieffektivisering og solkraft. Huseierne er enig. Etterisolering og nye vinduer er store investeringer som mange husholdninger må låne til, og forutsigbare strømutgifter gjør det lettere å ta opp et slikt lån. Det første halvåret med Enovas støtte til vinduer, dører og etterisolering ble nesten 29 000 tiltak omsøkt, i samme periode som Norgespris ble innført. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen likevel å kutte den øremerkede støtten til energitiltak i husholdningene fra 610 til 390 millioner kroner. Regjeringen svekker dermed de insentivene forslagsstillerne vil styrke. Evalueringen bør også vurdere modellen i rapporten Fremtidens strømstøtte (Samfunnsøkonomisk analyse, rapport 16-2024), som Huseierne tok initiativet til i 2024: støtten beregnes ut fra snittforbruket i liknende boliger, slik at den som sparer strøm, beholder gevinsten. Vår anbefaling: Stortinget bør be regjeringen evaluere Norgespris slik forslaget beskriver, og gjøre ordningen permanent, som et minimum ut 2029. Stortinget bør samtidig reversere kuttet i Enovas støtte til husholdningene og innføre momsfritak på isolasjon, vinduer og dører. Forslag 5–9 – Sterkere forbrukervern i strømsalg Huseierne støtter forslagene. Huseierne får hvert år mange henvendelser fra medlemmer som ikke klarer å finne ut hva strømavtalen deres faktisk koster. Huseierne mener at forbrukervern og konkurranse henger sammen: kunder som ikke kan sammenligne avtaler, bytter sjeldnere. Huseierne ba om at de to ses i sammenheng i høringssvaret om ny konkurranselov i mars 2026. Reell prisinformasjon (forslag 5) «Stortinget ber regjeringen styrke forbrukernes tilgang på oversiktlig og reell prisinformasjon …» Et krav om at markedsføringen skal oppgi effektivt påslag, med gebyrene inkludert, gjør avtaler fra ulike selskaper sammenlignbare. Det virker på samme måte som effektiv rente i boliglånsmarkedet. Forbrukeren slipper å regne selv. Winbackforbud og seriøsitet (forslag 6 og 8) «Stortinget ber regjeringen utrede et begrenset «winbackforbud» for strømsalgsselskaper i forbrukerforhold …» «Stortinget ber regjeringen styrke seriøsiteten i strømsalgsbransjen, herunder utrede økte kapitalkrav for etablering …» Et begrenset winbackforbud etter modell av ekomforskriften gir kunden ro etter et bytte. Kapitalkrav, egnethetskrav for nøkkelpersoner og en lavere terskel for å frata selskaper konsesjon gjør det vanskeligere for useriøse aktører å etablere seg og bli værende. Endring av vilkår (forslag 7) «Stortinget ber regjeringen skjerpe regelverket for endring av vilkår i strømavtaler i forbrukerforhold …» Huseierne støtter minstevarighet på prisgarantier og strengere regler for varsling av vilkårsendringer. Ett forhold bør ryddes opp i samtidig. I dag følger bindingstiden strømmåleren. Den som kjøper en bolig, overtar dermed avtalen, bindingstiden og vilkårene som forrige eier inngikk, uten selv å ha samtykket. Huseierne tok dette opp i høringssvaret om Norgespris og strømstønad i april 2025. Restitusjon (forslag 9) «Stortinget ber regjeringen utrede en hjemmel for at tilsynsmyndighetene kan vedta restitusjon til forbrukere …» Med en slik hjemmel kan forbrukere som er rammet av ulovlig praksis, få pengene tilbake uten å gå til sak selv. Forbrukervernet får da en reell virkning for den enkelte. Vår anbefaling: Stortinget bør vedta forslagene 5–9 og samtidig be regjeringen sørge for at bindingstid og vilkår i strømavtaler gjelder kunden som har inngått avtalen.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 12. oktober 2026Teknas innspill til representantforslag om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern
Tekna er fagforeningen for 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge, både i offentlig og privat sektor. Tekna viser til representantforslag fremmet av Høyre om likere strømpriser og et sterkere forbrukervern. Tekna støtter hovedessensen i representantforslaget: vi må bygge mer kraft og nett. Tekna støtter også forslagets overordnede mål: mer fornybar strøm til en fornuftig pris, slik at vi legger til rette for verdiskaping, næringsutvikling, arbeidsplasser og sørger for vår felles energisikkerhet og -beredskap. Tekna er enig med forslagsstiller i at det er viktig å oppnå resultater, samtidig som man ivaretar natur, miljø og andre lokale hensyn. Vi mener det er mulig å balansere dette med utbyggingen av mer fornybar energi og nett. Tekna er enig i at lokal aksept og lokale ringvirkninger er nøkkelfaktorer for å oppnå resultater og å nå målet. Strømprisene har økt de siste årene. Årsaken er sammensatt, men skyldes i hovedsak globale forhold og mangel på kraft og nett i deler av landet vårt. I forslaget fra regjeringen til statsbudsjett for 2027 kommer det tydelig frem at kraftunderskuddet vil fortsette å øke dersom det ikke iverksettes tiltak. Fastlandsindustrien melder om en utfordrende konkurransesituasjon, prisene i samfunnet vårt generelt øker og husholdningene melder om at prisøkningene er krevende for privatøkonomien. En av løsningene som regjeringen har kommet med er norgespris, og Tekna ønsker å gi innspill spesifikt til punkt 4 i Høyres forslag som handler om nettopp norgespris. 4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av Norgespris basert på erfaringene så langt, herunder innhente vurderinger fra flere eksterne og uavhengige faginstanser, og foreslå forbedringer som sikrer et større insentiv for energieffektivisering, solkraft og andre energitiltak. Tekna har i over ett år bedt om at det legges opp til en evaluering av norgespris. Tekna støtter med andre ord punkt 4 i representantforslaget. Det er svært mange spørsmål rundt norgespris som er ubesvart eller ikke tilstrekkelig besvart, herunder blant annet hvordan norgespris påvirker næringslivet, strømforbruket, insentivet til å spare strøm og strømprisen. Tekna ønsker i likhet med forslagsstiller en uavhengig evaluering som også ser på mulige alternative strømstøtteordninger som gir større insentiver for strømsparing og energieffektivisering. Tekna mener at norgespris ikke er løsningen på høye strømpriser, ei heller kraftkrisen. Tekna mener at det må på plass mer bærekraftige og langsiktige løsninger, herunder tiltak for energieffektivisering og -sparing, og utbygging av mer fornybar kraft og nett. Norgespris gir lite insentiv for å spare strøm og til å investere i tiltak for energieffektivisering. Dette i en tid hvor vi går mot et kraftunderskudd og risikerer ubalanse i kraftnettet. Ubalanse i kraftnettet og lavere kraftoverskudd, eller i verste fall kraftunderskudd, gir uforutsigbarhet og høyere strømpriser både for befolkningen og næringslivet. Det bidrar også til å bremse eller hindre den grønne omstillingen. Uforutsigbarhet påvirker investeringsviljen og risikoviljen i industrien, det samme gjør økte kostnader og en vanskeligere konkurransesituasjon. Dersom ordningen på sikt fører til enda høyere priser så kan det svekke tilliten ytterligere og gjøre det enda vanskeligere å få på plass de langsiktige løsningene; mer kraft og mer nett, samt en bedre utnyttelse av tilgjengelig kraft og nett.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer