AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2026-2027

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om opprettelse av EUs program for sikker konnektivitet for perioden 2023–2027 og GOVSATCOM-komponenten i forordning (EU) 2021/

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 109 S (2025–2026), Innst. 40 S (2026-2027)

Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om opprettelse av EUs program for sikker konnektivitet for perioden 2023–2027 og GOVSATCOM-komponenten i forordning (EU) 2021/

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

3 publiserte innspill

KSAT · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra KSAT – Prop. 109 S (2025–2026)
KSAT støtter norsk deltakelse i GOVSATCOM og IRIS² og mener dette er viktig både for norske sikkerhetsinteresser og for å sikre norsk deltakelse i utviklingen av Europas fremtidige satellittkommunikasjonsinfrastruktur. Gjennom GOVSATCOM og IRIS² bygger Europa opp strategiske kapasiteter for sikker og robust satellittkommunikasjon. Programmene vil få stor betydning for beredskap, samfunnssikkerhet, forsvar og krisehåndtering i årene fremover. Norge besitter samtidig unike kapasiteter som er direkte relevante for programmene. Gjennom verdensledende bakkestasjonsinfrastruktur, satellittoperasjoner og sterk tilstedeværelse i Arktis har norske aktører bygget opp kompetanse og infrastruktur som kan bidra til den operative gjennomføringen av både GOVSATCOM og IRIS². KSAT og Space Norway har blant annet samarbeide om løsning og levert tilbud på for gateway-kapasitet og sikker kommunikasjon i nordområdene, noe som illustrerer at norske virksomheter allerede kan bidra med konkrete kapasiteter til programmets videre utvikling. KSAT vil særlig understreke at Norge kommer inn i programmet på et tidspunkt hvor sentrale løsninger, partnerskap og industrielle posisjoner allerede er under etablering (og delvis allerede etablert). Dette gjør det avgjørende at norske myndigheter følger opp deltakelsen aktivt og bidrar til å posisjonere norske kapasiteter i den videre utviklingen av programmene. Erfaringene, partnerskapene og rollene som etableres gjennom GOVSATCOM og IRIS² vil også kunne få betydning for norsk deltakelse i EUs nye romprogram Earth Observation Governmental Service (EOGS), et av de viktigste romprogrammene, starter 2028 for å styrke Europas evne til sikkerhets- og forsvarsrelatert jordobservasjon og situasjonsforståelse. Det er viktig å understreke at utviklingen av IRIS² og GOVSATCOM ikke bare handler om teknologi og industrielle leveranser. EU-kommisjonen og de europeiske partnerlandene legger betydelig vekt på nasjonal forankring, myndighetsengasjement og vilje til å bidra til oppbyggingen av kapasitetene. Aktiv nasjonal oppfølging styrker derfor ikke bare norske virksomheters konkurranseevne, men også Norges troverdighet og innflytelse som langsiktig partner. For Norge er dette særlig viktig dersom IRIS² videreutvikles med en polar komponent, hvor Norge har særlige fortrinn gjennom geografisk plassering og allerede etablert rominfrastruktur i nordområdene. Flere europeiske land investerer aktivt for å sikre seg sentrale roller i den fremtidige infrastrukturen. Uten en tydelig nasjonal oppfølging risikerer Norge redusert innflytelse over hvordan løsningene utvikles, svakere mulighet til å ivareta norske og arktiske brukerbehov, og at funksjoner og investeringer som naturlig kunne vært lokalisert i Norge etableres andre steder i Europa. KSAT oppfordrer derfor Stortinget og regjeringen til å følge norsk deltakelse opp med en tydelig strategi for industriell involvering, bruk av norske kapasiteter og aktiv myndighetsstøtte til norsk posisjonering i de videre fasene av programmene. Ambisjonen må være at Norge ikke bare deltar som bruker av tjenestene, men som leverandør og vertsnasjon for strategisk viktig infrastruktur, kompetanse og operativ kapasitet i Europas neste generasjon sikre satellittkommunikasjonssystemer. Om KSAT (Kongsberg Satellite Services) KSAT er verdens ledende leverandør av bakkestasjons- og satellittoperasjonstjenester, med særlig sterke kapasiteter i Arktis og polarområdene. Selskapet leverer jordobservasjon, maritim situasjonsforståelse, satellittkommunikasjon og operative romtjenester til myndigheter, forsvar og internasjonale samarbeidspartnere.
Norsk Industriforum for Romvirksomhet, NIFRO · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra NIFRO – Prop. 109 S (2025–2026)
Norsk Industri Forum for Romvirksomhet, NIFRO takker for muligheten til å spille inn til høringen. NIFRO støtter norsk deltakelse i GOVSATCOM og IRIS². Samtidig mener vi at proposisjonen i for liten grad beskriver hvordan norsk deltakelse skal omsettes til industriell utvikling, strategiske kapasiteter og verdiskaping i Norge. Generelle betraktninger IRIS² og GOVSATCOM er sentrale byggesteiner i Europas framtidige infrastruktur for sikker satellittkommunikasjon. Deltakelse vil styrke norske myndigheters tilgang til robuste og sikre kommunikasjonstjenester, samtidig som det gir norsk industri mulighet til å ta del i utviklingen av nye europeiske romkapasiteter. Proposisjonen slår fast at Secure Connectivity-forordningen og romforordningen setter enkelte begrensninger for norsk industrideltakelse. For sikkerhetsrelaterte anskaffelser kan deltakelsen være begrenset til virksomheter i EU-medlemsstater, med adgang til unntak for virksomheter etablert i deltakende EØS-/EFTA-stater. Regjeringen skriver samtidig at det i dag ikke er mulig å fastslå hvilke konsekvenser disse begrensningene vil få for norsk romnæring. Norge har allerede verdensledende kapasiteter innen satellittoperasjoner, bakkebasert infrastruktur, sikker kommunikasjon og tjenester i Arktis. Gjennom aktører som KSAT, Kongsberg-gruppen, Space Norway, Andøya Space Port og øvrig norsk romindustri kan Norge bidra med kapasiteter som er direkte relevante for programmets målsettinger. NIFRO vil samtidig understreke at tiden er en kritisk faktor. Store deler av programutviklingen er allerede i gang, og Norge kommer relativt sent inn i arbeidet sammenlignet med EU-medlemslandene. Dette gjør det særlig viktig at norske myndigheter, industriaktører og fagmiljøer er synlige og aktivt deltakende fra første dag. Uten en tydelig nasjonal ambisjon risikerer Norge både redusert innflytelse på framtidige løsninger, svakere posisjonering for norske virksomheter og mindre tilgang til de industrielle mulighetene som nå etableres rundt Europas neste generasjon sikre satellittkommunikasjonssystemer. Når Norge forplikter seg til betydelige økonomiske bidrag, bør ambisjonen være at norske virksomheter og norske kapasiteter blir integrerte deler av programmene, ikke bare at Norge får tilgang til tjenestene de tilbyr. Dette er viktig i en fase der viktige industrielle posisjoner og samarbeidsstrukturer allerede er i ferd med å etableres. Norske oppskytningskapasitet må sikres mest mulig like vilkår NIFRO vil særlig fremheve bestemmelsen om oppskyting. Forordningen innebærer at satellitter bare kan skytes opp fra territoriet til tredjeland i «berettigede unntakstilfeller». For Norge er dette prinsipielt og strategisk viktig at eventuelle polarbane-satellitter blir aktuelle for oppskytning fra Andøya. Norge har investert betydelig i nasjonal oppskytingskapasitet og har ambisjoner om å utvikle en konkurransedyktig europeisk verdikjede for oppskyting fra norsk territorium. Selv om regjeringen vurderer at begrensningen har liten betydning for de Secure Connectivity-satellittene som i dag er planlagt, fordi disse ikke skal til polare baner, kan tilsvarende begrensninger få langt større betydning for fremtidige satellittprogrammer og konstellasjoner. NIFRO mener derfor at norske myndigheter må arbeide aktivt for at oppskyting fra Norge får mest mulig likeverdige konkurransevilkår med oppskyting fra EU-medlemsstater i kommende europeiske romprogrammer. Dette bør også være en tydelig norsk prioritet i arbeidet med EUs neste romprogram for perioden 2028–2034. Norsk industri må involveres systematisk i utviklingen av regelverket En rekke forhold av stor betydning for programmets praktiske gjennomføring skal fastsettes senere gjennom gjennomføringsrettsakter. Dette gjelder blant annet tildeling av kapasitet, prispolitikk, tjenesteportefølje og operative krav. Mye av det som vil avgjøre de faktiske markedsmulighetene og rammevilkårene for norske aktører er derfor ennå ikke endelig fastlagt. NIFRO mener regjeringen bør etablere en fast og transparent mekanisme for dialog med norsk romindustri i forkant av behandlingen av relevante gjennomføringsrettsakter og andre beslutninger i programmet. Industriens tekniske og kommersielle kompetanse bør inngå som kunnskapsgrunnlag når norske posisjoner utformes. Dette er særlig viktig fordi Norge som tredjeland deltar som observatør og ikke har besluttende myndighet i programmet. Offentlig etterspørsel bør bidra til norsk kompetanse- og industriutvikling Forsvaret, beredskapsmyndigheter og andre offentlige virksomheter vil kunne bli viktige norske brukere av GOVSATCOM og Secure Connectivity. Anskaffelse og bruk av terminaler, tjenester og tilhørende infrastruktur vil dermed også skape et hjemmemarked for sikker satellittkommunikasjon. NIFRO mener Norge bør bruke denne etterspørselen strategisk til å utvikle nasjonal kompetanse, teknologi og robuste leverandørkjeder, innenfor rammene av EØS-avtalen og gjeldende anskaffelsesregelverk. Offentlige brukere bør så langt regelverket tillater det bidra til innovasjon, teknologiutvikling og kompetansebygging i Norge. Dette vil både styrke norsk beredskap og øke norske virksomheters konkurranseevne i det europeiske markedet. Den polare dimensjonen og nordområdene Det bør legges særskilt vekt på den polare dimensjonen ved norsk deltakelse i Secure Connectivity og GOVSATCOM. Sikker og robust satellittkommunikasjon i nordområdene og Arktis er av stor strategisk betydning for Norge, og det bør sikres at norske behov knyttet til dekning, beredskap og myndighetskommunikasjon i disse områdene ivaretas i den videre utviklingen av programmene. NIFRO anbefaler derfor Stortinget om å be regjeringen: 1. Kartlegge og synliggjøre norske selskapers markedsmuligheter og faktiske deltakelse i programmet, gjennom å tydeliggjøre: · hvilke områder og kontrakter norsk industri er utestengt eller begrenset fra, · hvor stor del av programmets industrielle aktiviteter disse områdene representerer, · hvordan norske virksomheter kan benytte mulighetene for unntak og deltakelse, · og hvordan regjeringen arbeider for å redusere eller fjerne slike begrensninger i neste programperiode. 2. Arbeider aktivt for mest mulig likeverdige konkurransevilkår for norske oppskytingstjenester og annen norsk rominfrastruktur, i dette og kommende EU programmer. 3. Utvikler norske industrielle prioriteringer for EUs programperiode 2028–2034 i tett samarbeid med næringen, 4. Etablerer en systematisk mekanisme for involvering av norsk industri i arbeidet med gjennomføringsrettsakter og norske posisjoner, 5. Bruker norsk offentlig etterspørsel etter sikre satellittkommunikasjonstjenester strategisk for å bygge teknologi, kompetanse og leverandørkjeder i Norge. 6. Sikre at norske behov knyttet til dekning, beredskap og myndighetskommunikasjon i nordområdene og Arktis ivaretas i den videre utviklingen av programmene. Dersom komiteen ønsker ytterligere informasjon er det bare å ta kontakt med Eline Oftedal, direktør i NIFRO på: [email protected] eller telefon 92206954.
NHO · 14. oktober 2026NHOs støtter samtykke til godkjennelse EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026
NHO er positiv til at Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 228/2026 om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) 2023/588 om opprettelse av EUs program for sikker konnektivitet for perioden 2023-2027 og GOVSATCOM-komponenten i forordningen (EU) 2021/. Norsk deltakelse i EUs Secure Connectivity-program (IRIS²) er viktig for nasjonal sikkerhet, beredskap og norsk næringsliv. Programmet skal sikre Europa tilgang til robust og sikker satellittkommunikasjon og redusere avhengigheten av ikke-europeiske aktører. Det er positivt at Norge har inngått avtale om deltakelse, og at forordningen er besluttet innlemmet i EØS-avtalen. Samtidig er det avgjørende at norsk deltakelse gir reelle muligheter for norske virksomheter. NHO mener det må arbeides videre for at norske leverandører og oppskytingskapasiteter skal kunne delta på likeverdige vilkår med aktører i EU. Dette er også et viktig prinsipielt spørsmål i arbeidet med EUs neste programperiode, der forskning, teknologiutvikling, industri og sikkerhet i økende grad ses i sammenheng.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer