AvholdtSkriftlig høring

Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om fleksibel skolestart

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:306 S (2025–2026)

Representantforslag om fleksibel skolestart

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

3 publiserte innspill

Abelia · 15. oktober 2026Høringsinnspill til representantforslag 306 S (2025–2026) fra Abelia og Forum for friskoler
Høringsinnspill til representantforslag 306 S (2025–2026) fra Abelia og Forum for friskoler Abelia organiserer om lag 50 friskoler gjennom Forum for friskoler. Våre medlemsskoler representerer et mangfold av pedagogiske retninger og tilbud, og har bred erfaring med elever som har ulike behov, forutsetninger og utviklingsløp. Vi mener skolen må være romslig nok til å møte elevmangfoldet. Selv om skolestart ved seks år fortsatt bør være hovedregelen, er det viktig at regelverket gir handlingsrom når barn har behov for andre løsninger. For noen elever kan utsatt eller framskynda skolestart være hensiktsmessig for å sikre trygghet, mestring og læringsglede. Abelia og Forum for friskoler ser derfor positivt på at Stortinget diskuterer om dagens regler for fleksibel skolestart i tilstrekkelig grad ivaretar hensynet til barns ulike utviklingstakt og behov. Løsningene må bygge på barnets beste, faglige vurderinger og hensynet til likebehandling. Målet må være en skole som i større grad tilpasser seg elevene, ikke at alle elever skal tilpasse seg den samme standardiserte modellen. Samtidig er det avgjørende å se ambisjonene om en mer fleksibel skole i sammenheng med skolenes rammevilkår. Forventningene til lærerrollen er allerede omfattende, og større grad av individuell tilpasning forutsetter tilstrekkelig kompetanse, bemanning og ressurser. Man bør derfor være varsom med å legge ytterligere forventninger på den enkelte lærer og skole uten samtidig å vurdere ressursbehovet og konsekvensene for skolene. En skole som skal tilpasses mangfoldet av elever, må ha reelle forutsetninger for å gjennomføre dette på en pedagogisk forsvarlig måte. Et av innspillene vi har mottatt fra våre medlemmer i denne saken, er at det er viktig å skille mellom utsatt og framskyndet skolestart. Barn som er født sent på året, eller som av andre grunner har behov for et ekstra år i barnehagen/før skolestart, bør ha lettere tilgang til utsatt skolestart. Større fleksibilitet kan i slike tilfeller bidra til en tryggere og bedre overgang til skolen. Det pekes på at man bør være mer tilbakeholden med å liberalisere adgangen til framskyndet skolestart. Et barn kan være langt fremme faglig uten nødvendigvis å være sosialt og emosjonelt modent for skolen. Vurderinger av faglig nivå, sosial og emosjonell modenhet og barnets samlede behov må derfor ses i sammenheng, og barnets beste må være avgjørende. Forslaget om å hoppe over klassetrinn bør vurderes særskilt. En elev kan være langt fremme i ett eller flere fag uten at det nødvendigvis er riktig å flytte eleven til en eldre elevgruppe. Faglig nivå og sosial og emosjonell modenhet må vurderes samlet. I noen tilfeller kan større faglige utfordringer innenfor elevens eksisterende klassefellesskap være en bedre løsning. Også her må barnets beste være det avgjørende kriteriet. Diskusjonen om fleksibel skolestart må samtidig ses i sammenheng med behovet for tidlig innsats og bedre kompetanse til å møte elevenes ulike forutsetninger. Skolen må ha kompetanse til å skille mellom ulik utviklingstakt, modenhet og behov for særskilt oppfølging, og til å tilpasse opplæringen deretter. Det tilsier både at lærerutdanningene må ruste framtidige lærere til å møte mangfoldet i klasserommet, og at skolene må ha tilgang til relevant kompetanse og ressurser til tidlig og individuelt tilpasset oppfølging. Når det er behov for vurderinger som krever annen fagkompetanse, bør skolen også kunne samarbeide godt med relevante fagmiljøer. Målet må være at elever får riktig støtte tidlig, og at beslutninger om skolestart og videre skoleløp bygger på en helhetlig vurdering av det enkelte barnet.
Utdanningsforbundet · 15. oktober 2026Utdanningsforbundets innspill til representantforslag om fleksibel skolestart
Utdanningsforbundet takker for muligheten til å gi innspill til forslaget om å lette adgangen til å fremskynde og utsette skolestarten med ett år, samt lette adgangen til å hoppe over skoletrinn. Vi støtter ingen av forslagene, og mener dagens regelverk gir tilstrekkelig mulighet for individuelle unntak når elevens behov tilsier det. I tråd med opplæringsloven mener vi at det er skolens ansvar å tilpasse seg elevenes forutsetninger, og ikke omvendt. Utdanningsforbundet er opptatt av at vurderinger av barnets beste må ta utgangspunkt i det enkelte barnet, men ikke begrenses til barnets individuelle forutsetninger og behov. En slik vurdering må også omfatte hvordan fellesskapet og skolen kan innrettes for å ivareta mangfoldet av elever og deres ulike behov. Forslagsstillerne viser til seksårsreformen, og hvordan leken etter hvert fikk mindre plass og læringstrykket for de yngste økte. Intensjonen med reformen var en annen, blant annet en større pedagogisk fleksibilitet med hensyn til hvordan lærerne skulle møte barn med ulik modenhet, ulike forutsetninger og behov. Utdanningsforbundet deler forslagsstillernes ønske om å styrke denne fleksibiliteten, men mener dette bør gjøres gjennom endringer i skolens innhold og organisering, ikke gjennom større individuell fleksibilitet i når barn begynner på skolen eller hvilket trinn de skal tilhøre. Det er innholdet i og organiseringen av skoledagen som er avgjørende for om skolen er tilpasset elevgruppen. Når barn utvikler seg i ulikt tempo, bør skolen være innrettet slik at den kan romme denne variasjonen innenfor fellesskapet. Det grunnleggende prinsippet må være at skolen skal tilpasses elevene, ikke at elevene skal tilpasses skolen. Etter at spørsmålet om fleksibel skolestart tidligere har vært behandlet av blant annet Stoltenberg-utvalget (2019) og Mannsutvalget (2024), som forslagsstillerne viser til, har Fellesskoleutvalget lagt frem sin utredning i august i år. Denne utredningen gir et viktig nytt grunnlag for diskusjonen om hvordan skolen skal håndtere variasjoner mellom elever. Fellesskoleutvalget løfter frem både «økt individualisering og svekkelse av fellesskap» og «økt ulikhet og større mangfold» som sentrale utfordringer for fellesskolen. I møte med disse utfordringene understreker utvalget betydningen av en fellesskole som rommer variasjonen mellom barn, og der alle har likeverdige muligheter til å delta og høre til. Fellesskoleutvalget foreslår derfor endringer i selve skolen, nettopp med utgangspunkt i behovet for en større fleksibilitet, og at skoledagen i større grad enn i dag må tilpasses de yngste elevenes behov. Målet er at de yngste elevene møter en skoledag med mer variert og godt tilpasset opplæring, pauser, lek og fysisk aktivitet, i tråd med intensjonen bak seksårsreformen. Også Utdanningsdirektoratets pågående høring om endringer i organisering av skoledagen for 1. og 2. trinn retter oppmerksomheten mot hvordan selve opplæringen kan innrettes bedre for de yngste, blant annet motivert av å skape en bedre sammenheng mellom barnehage og skole. Utdanningsforbundet mener dette er en mer konstruktiv inngang til utfordringene representantforslaget søker å løse, enn å legge større vekt på individuell fleksibilitet. Forslagsstillerne mener riktignok at skolestart ved seks år fortsatt bør være hovedregelen, noe Utdanningsforbundet er enig i. Samtidig knytter forslagsstillerne barnas skolestart til modenhet, uten at det finnes en tydelig og entydig definisjon på hva det innebærer å være skolemoden. En vurdering av når et barn bør begynne på skolen eller hvilket trinn det skal høre til, verken kan eller bør handle om barnet alene, slik forslagstillerne gir inntrykk av. Når vurderingen har så store konsekvenser for barnet, er dagens krav om sakkyndig vurdering en viktig rettssikkerhetsgaranti. Utdanningsforbundet er bekymret for at man ved å fjerne kravet, både bidrar til å svekke elevenes rettssikkerhet, og legger til rette for større lokale forskjeller. Utdanningsforbundet mener derfor denne vurderingen fortsatt bør gjøres av de som har kompetanse om både barnehage, skole, overganger, læreplaner, lokale forhold og handlingsplaner, og ikke minst om barns utvikling generelt. PP-tjenesten er kommunens viktigste kompetanse på dette området, og er de som er gitt mandat til å, i samråd med foreldre og lærere, vurdere hvorvidt et barn er rustet til skolestart det året det fyller seks år (§ 2-4) og om det bør fritas opplæringsplikten for å kunne hoppe over trinn (§ 2-2). Det sentrale spørsmålet bør derfor ikke først og fremst være om barnet er modent nok for den skolen vi har, men hvordan skolen skal innrettes slik at den møter barn med ulike forutsetninger og på ulike utviklingstrinn innenfor rammen av fellesskapet.
Skolelederforbundet · 13. oktober 2026Skolelederforbundets høringssvar - Dokument 8:306 S (2025-2026)
Høringssvar til Representantforslag 306 S (2025–2026) om mer fleksibel skolestart Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om mer fleksibel skolestart. Skolelederforbundet organiserer ledere i oppvekstsektoren og representerer skoleledere med bred erfaring fra arbeid med barns læring, utvikling og gode overganger gjennom utdanningsløpet. Skolelederforbundet mener at skolestart det året barnet fyller seks år fortsatt bør være hovedregelen. Dagens ordning fungerer godt for de fleste barn. Samtidig vet vi at barn utvikler seg i ulikt tempo, og at forskjellene mellom de yngste og eldste barna i et årskull kan være store når de begynner på skolen. Skolen har et ansvar for å møte denne variasjonen gjennom god dialog med foresatte og en opplæring som tar hensyn til elevenes ulike forutsetninger. I arbeidet med begynneropplæringen har det de senere årene vært økt oppmerksomhet om lek, trygghet og gode overganger mellom barnehage og skole. Dette er en utvikling Skolelederforbundet støtter. Likevel vil det være enkelte barn som kan ha nytte av å starte tidligere eller senere enn hovedregelen tilsier. Forslagsstillerne viser til forskning som peker på at relativ alder kan ha betydning for barns møte med skolen. Særlig trekkes det fram at de yngste barna i et årskull oftere kan møte utfordringer knyttet til konsentrasjon, modning og opplevelse av mestring. Skolelederforbundet mener dette er perspektiver det er viktig å ta på alvor. Selv om barn utvikler seg forskjellig uavhengig av fødselsmåned, er det relevant å undersøke om dagens ordning i tilstrekkelig grad fanger opp de barna som kan ha nytte av større fleksibilitet. Fra et skolelederperspektiv handler dette om å skape best mulige forutsetninger for læring og trivsel. Skoleledere ser hvordan en god skolestart kan legge grunnlaget for mestring og motivasjon gjennom hele skoleløpet. De ser også at når barn strever allerede i de første skoleårene, kan konsekvensene bli langvarige. Derfor bør spørsmålet om fleksibel skolestart først og fremst handle om barnets beste. Skolelederforbundet deler forslagsstillernes vurdering av at det er behov for å se nærmere på dagens ordning for utsatt og fremskyndet skolestart. Muligheten finnes allerede i regelverket, men dagens praksis viser at den brukes sjelden. Det gir grunn til å undersøke om ordningen fungerer etter hensikten, og om barn som kan ha nytte av en annen skolestart enn hovedregelen, blir fanget opp på en god nok måte. Samtidig mener Skolelederforbundet at beslutninger om utsatt eller fremskyndet skolestart fortsatt må bygge på grundige faglige vurderinger. Dersom regelverket skal gjennomgås eller prosessene forenkles, må dette ikke gå på bekostning av barnets rettssikkerhet eller kvaliteten i beslutningsgrunnlaget. Økonomiske hensyn må heller ikke få betydning i slike vurderinger. Skolelederforbundet mener det fortsatt er behov for en uavhengig faglig vurdering av barnets beste, og at ansvaret for slike avgjørelser ikke bør legges til rektor alene. Målet må være en ordning som kombinerer faglighet, rettssikkerhet og nødvendig fleksibilitet. Når det gjelder forslagene om økt bruk av trinnhopp, er Skolelederforbundet mer tilbakeholden. Forskningen som vises til i representantforslaget handler i hovedsak om alder ved skolestart og konsekvensene av å være blant de yngste eller eldste i et årskull. Etter vårt syn gir dette et sterkere grunnlag for å diskutere fleksibel skolestart enn for å anbefale mer omfattende bruk av trinnhopp. Å flytte elever mellom årstrinn kan få både faglige og sosiale konsekvenser, og slike avgjørelser må derfor vurderes grundig i hver enkelt sak. Skolelederforbundet støtter på denne bakgrunn en gjennomgang av regelverket for utsatt og fremskyndet skolestart. Målet bør være en ordning som gir større rom for fleksibilitet når det er til barnets beste, samtidig som skolestart ved seks år ligger fast som hovedregel. En god fellesskole må være i stand til å møte barn som er forskjellige. Det gjelder også når vi vurderer tidspunktet for skolestart.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer