Dokument 8:318 S (2025–2026)
Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
9 publiserte innspill
Lederne · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Lederne Dokument 8:318 S (2025–2026)
Dokument 8:318 S (2025–2026) – Representantforslag om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet
Oslo, 15. oktober 2026
Innledning
Fagforeningen Lederne støtter intensjonen bak representantforslaget om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet.
Lederne organiserer ledere og fagspesialister i privat og offentlig sektor, herunder styrere og andre ledere i barnehagesektoren. Gjennom vårt bransjeutvalg for barnehager arbeider vi for gode rammevilkår, forsvarlige arbeidsforhold og høy kvalitet i barnehagetilbudet.
For Lederne handler saken også om barnehageledernes mulighet til å utøve sitt ansvar. Styrerne skal ivareta pedagogisk kvalitet, personalansvar og økonomisk drift innenfor stadig mer krevende rammer. Uforutsigbar finansiering og manglende innsyn i tilskuddsberegningene svekker mulighetene for langsiktig planlegging, god personalledelse og forsvarlig drift.
Lederne mener derfor at finansieringssystemet må være transparent, etterprøvbart og forutsigbart, samtidig som det ivaretar de ansattes lønns- og pensjonsvilkår.
Vi vil særlig fremheve behovet for reell klageadgang på tilskuddssatsene og en pensjonsfinansiering som sikrer etablerte pensjonsforpliktelser.
Forslag 1: Medvirkning ved fastsettelse av satser
Lederne støtter at private barnehager gis reell mulighet til å uttale seg før kommunene fastsetter lokale tilskuddssatser.
En høringsfrist på seks uker bør være hovedregelen. Barnehagene må få tilstrekkelig tid og dokumentasjon til å vurdere beregningsgrunnlaget og konsekvensene av foreslåtte satser.
Lederne understreker betydningen av å involvere barnehagenes ledelse og ansattes representanter. Det er lederne som i praksis må håndtere konsekvensene av endrede økonomiske rammer gjennom bemanningsplanlegging, kompetanseutvikling og organisering av det pedagogiske arbeidet.
Forslag 2: Dokumentasjon av satsgrunnlaget
Lederne støtter tydeligere krav til dokumentasjon av kommunenes tilskuddsberegninger.
Kommunene må synliggjøre hvilke regnskapsår, kostnadsposter, avgrensninger, korrigeringer og indekseringer som ligger til grunn for satsene.
Dette er nødvendig for å sikre etterprøvbarhet, likebehandling og tillit. Kravene bør konkretiseres i finansieringsforskriften, og informasjonen må gjøres tilgjengelig i en forståelig og praktisk anvendelig form.
Forslag 3: Enkeltvedtak og klagerett
Lederne støtter at private barnehager skal kunne få prøvd om tilskuddssatsene er korrekt beregnet.
En klageadgang som i hovedsak begrenser seg til anvendelsen av allerede fastsatte satser, er utilstrekkelig dersom feil i selve beregningsgrunnlaget ikke kan påklages.
Tilskuddssatsene er avgjørende for barnehagenes økonomi og ledernes mulighet til å oppfylle lovpålagte krav og arbeidsgiverforpliktelser. Feil kan få direkte konsekvenser for bemanning, arbeidsmiljø og pedagogisk kvalitet.
Lederne mener derfor at klageretten på tilskuddssatsene må gjeninnføres, med Statsforvalteren som klageinstans. Dette vil gi en mer tilgjengelig og effektiv rettssikkerhetsordning enn domstolsbehandling.
Forslag 4: Innsyn i beregningsgrunnlaget
Lederne støtter at private barnehager sikres tilgang til dokumentasjonen som er nødvendig for å forstå og kontrollere tilskuddsvedtakene.
Det bør presiseres i finansieringsforskriften hvilken dokumentasjon kommunene plikter å gjøre tilgjengelig. Klagefristen bør ikke begynne å løpe før nødvendig beregningsgrunnlag foreligger.
Standardiserte rutiner vil også kunne redusere administrativ ressursbruk i både kommunene og barnehagene.
Forslag 5: Eiendomstilskudd
Lederne mener finansieringen må sikre forsvarlig vedlikehold og utvikling av barnehagenes bygningsmasse.
Barnehagebygg er både arbeidsplasser og viktige rammer for barnas læring og trivsel. Mangelfullt vedlikehold kan få konsekvenser for arbeidsmiljø, sikkerhet og pedagogisk kvalitet.
Regjeringen må følge opp Stortingets forutsetninger om en eiendomstilskuddsordning som sikrer langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Offentlige tilskudd må samtidig komme barnehagedriften, barna og de ansatte til gode.
Forslag 6: Valg av prosentsats for pensjonstilskudd
For Lederne er pensjonsspørsmålet særlig viktig.
Ansatte i private barnehager må kunne stole på at deres pensjonsrettigheter ivaretas, og at finansieringen gjør det mulig for arbeidsgiverne å oppfylle sine forpliktelser.
Barnehagenes faktiske pensjonsutgifter og etablerte pensjonsordninger må derfor tillegges betydelig vekt ved fastsettelse av pensjonstilskudd.
Finansieringssystemet må ikke skape insentiver til å svekke de ansattes pensjonsvilkår eller gjøre det vanskeligere å opprettholde gode, tariffbaserte ordninger. Dette er også viktig for rekruttering og stabilitet i sektoren.
Forslag 7: Søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd
Lederne mener dagens søknadsordning har svakheter som bør rettes opp. Dette gjelder særlig bunnfradraget på fem prosent, treårsregelen og den øvre grensen for kostnadsdekning på 16 prosent.
Begrensningene kan innebære at dokumenterte pensjonsutgifter ikke blir dekket.
Pensjon er en del av den samlede godtgjørelsen for arbeid og et sentralt element i et seriøst og organisert arbeidsliv. Barnehager som har etablert gode pensjonsordninger, må ikke komme økonomisk dårligere ut som følge av dette.
Lederne støtter derfor at bunnfradraget på fem prosent fjernes. Vi mener også at taket på 16 prosent og treårsregelen bør gjennomgås for å sikre dekning av dokumenterte, rimelige og tariffmessig forankrede pensjonskostnader.
Pensjonsfinansieringen må bidra til å redusere, ikke forsterke, forskjellene i arbeidsvilkår mellom ansatte i offentlige og private barnehager.
Lederne foreslår følgende anmodningsvedtak:
Stortinget ber regjeringen endre finansieringsforskriftens § 15 slik at bunnfradraget på fem prosent fjernes fra søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd. Regjeringen bes samtidig gjennomgå taket på 16 prosent og treårsregelen, med sikte på å sikre dekning av dokumenterte pensjonskostnader og ivareta de ansattes etablerte pensjonsrettigheter.
Forslag 8: Overgangsregler
Lederne støtter at nødvendige endringer i reglene om medvirkning, innsyn, begrunnelse og klageadgang gis virkning fra tilskuddsåret 2027.
Overgangsreglene må sikre reell mulighet til å etterprøve satsene, også der kommunene allerede har fastsatt eller kunngjort lokale satser.
Samtidig må regelverket gi barnehagelederne tilstrekkelig forutsigbarhet til å planlegge bemanning og drift.
Ledernes samlede vurdering og anbefaling
Lederne mener representantforslaget tar opp viktige spørsmål om rettssikkerhet, likebehandling og forutsigbar finansiering.
Et godt finansieringssystem må balansere kommunenes forvaltningsansvar, barnehagenes behov for stabile rammevilkår, de ansattes rettigheter og barnas krav på et godt tilbud.
Lederne anbefaler at Stortinget:
Gjeninnfører reell klageadgang på tilskuddssatsene, med Statsforvalteren som klageinstans.
Styrker kravene til medvirkning, dokumentasjon og innsyn.
Fjerner bunnfradraget på fem prosent i søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd.
Gjennomgår taket på 16 prosent og treårsregelen for å sikre bedre dekning av dokumenterte pensjonskostnader.
Sikrer en eiendomstilskuddsordning som ivaretar vedlikehold, arbeidsmiljø og kvalitet.
Sørger for at nødvendige regelverksendringer får virkning fra tilskuddsåret 2027.
Finansieringen av private barnehager kan ikke vurderes isolert fra arbeidsvilkårene i sektoren. Det er lederne og de ansatte som hver dag skal omsette samfunnets ambisjoner til et trygt og pedagogisk godt tilbud for barna.
Forutsigbar finansiering, reell rettssikkerhet og gode pensjonsvilkår er grunnleggende forutsetninger for god ledelse, et seriøst arbeidsliv og høy kvalitet i norske barnehager.
Lederne og Ledernes bransjeutvalg for barnehager bidrar gjerne med erfaringer og faglige vurderinger i det videre arbeidet.
Med vennlig hilsen
Lederne
Læringsverkstedet AS · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra Læringsverkstedet: Dokument 8:318 S (2025–2026)
Læringsverkstedet eier og driver nesten 250 private barnehager i 85 kommuner, og vi støtter forslagene i Dokument 8:318 S. Årets forskriftsarbeid og de siste årenes etterbetalinger viser at beregningen blir riktig når den kan kontrolleres av den som mottar tilskuddet. Tilskuddet finansierer barnehageplassen til om lag halvparten av barna i norske barnehager.
Forskriftsarbeidet viser store forskjeller mellom kommunene
Kommunene har i høst for første gang laget lokale forskrifter om satser. Finansieringsforskriften sier lite om hvordan arbeidet skal gjøres. KS' mal er en minimumsforskrift, og kravene til prosess og dokumentasjon står som anbefalinger i en veileder. Fremgangsmåten varierer derfor fra kommune til kommune.
Noen kommuner legger frem hele regnearket med utgiftsposter, uttrekk og fordelingsnøkler. Andre legger frem ferdige satser, og barnehagen må be om innsyn for å se grunnlaget. I en høring for 2027 ble beregningsgrunnlaget korrigert midt i høringsperioden, med om lag 18 prosent høyere satser. Forskriftsutkastet ble ikke oppdatert, og dokumentasjonen det var bedt om innsyn i, var ikke tilgjengelig før fristen løp ut.
Valget av pensjonssats viser det samme. Noen kommuner knyttet satsen til typen pensjonsordning, andre til barnehagens dokumenterte pensjonsvilkår. Utdanningsdirektoratet avklarte 1. juli 2026 at det er de dokumenterte vilkårene som gjelder. Uten felles krav til saksbehandlingen avhenger utfallet av hvilken kommune barnehagen ligger i.
Etterbetalingene viser hva kontrollen har betydd
Tall NHO Geneo har samlet inn fra tre store barnehageeiere, viser at kommunene i tilskuddsårene 2024, 2025 og 2026 har etterbetalt mer enn 88 millioner kroner etter at feil i beregningsgrunnlaget ble påvist. De tre eierne har til sammen om lag 24,2 prosent av barna i private barnehager. I tillegg kommer Læringsverkstedets egne nesten 250 barnehager i 85 kommuner spredt over hele landet. Flere saker er ikke avsluttet, og beløpet er derfor et minimum.
Feilene ble funnet fordi en barnehageeier gikk gjennom kommunens regnskap og beregninger, og de ble rettet fordi satsene kunne påklages til statsforvalteren. Satsen gjelder alle private barnehager i kommunen. Når én eier fikk rettet et avvik mellom rettmessig og utbetalt tilskudd, gjaldt rettingen derfor alle, enten de tilhører en annen eier eller er enkeltstående. Rettingen ga barnehagene det tilskuddet regelverket allerede tilsa.
Det nye regelverket gir kommunene mer skjønn, og Utdanningsdirektoratet skrev 20. mai 2026 at det ikke lenger er klageadgang på fastsettingen av satsene. Feilkildene er de samme som før, mens muligheten til å få feil rettet er mindre.
Kontrollen har dermed hatt en fellesfunksjon. Enkeltstående barnehager har sjelden kapasitet til å kontrollere en kommunal tilskuddsberegning, og har fått rettet feil der en annen eier i kommunen har gjort jobben. I kommuner der ingen har kapasitet til å kontrollere beregningene, er det risiko for at feil blir stående uoppdaget. Reglene om dokumentasjon, innsyn og klage avgjør om feil blir oppdaget, og de virker for alle private barnehager i kommunen samtidig.
Forslagene gir en felles fremgangsmåte og klare terskler
Forslag 1 og 2 gir alle kommuner samme fremgangsmåte: Høring med minst seks ukers frist, dokumentasjonen tilgjengelig i hele høringsperioden, skriftlig redegjørelse for hvordan innspillene er vurdert, og en forskrift som viser regnskapsår, utgiftsposter, uttrekk og indeksering. Kommuner som allerede arbeider slik, får ingen ny plikt.
Forslag 3, 4 og 5 setter tersklene for rettssikkerhet og klageadgang. Kommunen skal treffe enkeltvedtak som viser hvordan satsene er brukt overfor den enkelte barnehage. Barnehagen får innsyn i beregningsgrunnlaget, og klagefristen løper fra dokumentasjonen er mottatt. Klagen kan gjelde satsgrunnlaget slik det er brukt overfor barnehagen, og det samme gjelder eiendomstilskuddet. Forslag 6 gir tilsvarende saksbehandling ved valg av pensjonssats.
Forslagene ligger innenfor forskriftshjemlene Stortinget vedtok i 2025. De følger opp forutsetningen i Innst. 510 L (2024–2025) om at tilskuddsvedtakene skal oppfylle de forvaltningsrettslige kravene til enkeltvedtak. Kommunen beholder satsfastsettelsen og skjønnet. Forslag 1 til 5 og 8 endrer ikke tilskuddsnivået.
Søknadsordningen for pensjon
Forslag 7 gjelder søknadsordningen i finansieringsforskriften § 15. Barnehagen kan i dag først søke når dokumenterte pensjonsutgifter overstiger mottatt pensjonstilskudd med mer enn fem prosent i snitt over tre år, og bare det som ligger over fem prosent dekkes. Dekningen er også begrenset til 16 prosent av pensjonsgivende lønn, mens Telemarksforskings tall for 2023–2025 viser kommunale pensjonskostnader på 17 til 23 prosent av lønn.
Egenandelen på fem prosent bør fjernes. Samtidig må det understrekes at dette alene ikke løser underdekningen for barnehager med dokumenterte pensjonskostnader over 16 prosent. En bærekraftig ordning må sikre full dekning av reelle og dokumenterte pensjonsutgifter.
Pensjonskostnadene er avtalebaserte forpliktelser som følger av tariffavtalene. Stortinget har bedt om en ordning som dekker reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, og forslag 7 gjennomfører dette ved å fjerne egenandelen og taket.
Anmodning til komiteen
Vi ber komiteen støtte forslagene med den foreslåtte forskriftsteksten, slik at kravene gjelder likt i alle kommuner. Vi stiller gjerne med tallgrunnlag og eksempler fra egne kommuner.
Norlandia Barnehagene AS · 15. oktober 2026Innspill til Dokument 8:318 S (2025–2026)
Norlandia Barnehagene driver 122 barnehager i 34 kommuner. Gjennom vår tilstedeværelse i et stort antall kommuner har vi bred erfaring med kommunenes beregning og fastsettelse av tilskudd til private barnehager. Vi støtter hovedformålet i Dokument 8:318 S om å sikre bedre medvirkning, mer transparente beregninger og en reell mulighet til å få prøvd feil som påvirker tilskuddet til den enkelte barnehage.
Våre erfaringer fra kommunenes arbeid med lokale forskrifter for 2027 viser betydelige forskjeller i kvaliteten på høringsgrunnlaget, omfanget av tilgjengelig dokumentasjon og i hvilken grad beregningene er gjort reelt etterprøvbare. Tilskuddet finansierer barnehageplassen til om lag halvparten av barna i norske barnehager.
Forskriftsarbeidet viser store forskjeller mellom kommunene
Kommunene har i høst for første gang laget lokale forskrifter om satser. Finansieringsforskriften sier lite om hvordan arbeidet skal gjøres. KS' mal er en minimumsforskrift, og kravene til prosess og dokumentasjon står som anbefalinger i en veileder. Fremgangsmåten varierer derfor fra kommune til kommune.
Norlandias erfaring er at forskjellene ikke bare gjelder hvordan informasjonen presenteres. Det varierer også hvilke deler av beregningsgrunnlaget som gjøres tilgjengelig, hvor detaljert uttrekk og korreksjoner forklares, om fordelingsnøkler dokumenteres, og om underlagsmaterialet foreligger tidsnok til at det kan vurderes før høringsfristen utløper. Enkelte kommuner har lagt frem beregningsmodeller og relativt utførlige forklaringer av korrigeringer og beregningsforutsetninger. I andre kommuner har sentral underlagsdokumentasjon ikke vært fremlagt sammen med høringen. Norlandia har blant annet måttet etterspørre kontospesifikasjoner på art- og linjenivå, fordelingsnøkler for fellesutgifter, investeringsregnskap og dokumentasjon av hvilke oppgaver og kostnader som ligger til grunn for uttrekk knyttet til ledelse, administrasjon og kommunens myndighetsoppgaver.
I Asker var selve beregningsmodellen fremlagt, men sentral underlagsdokumentasjon, blant annet kontospesifikasjoner, fordelingsnøkler, investeringsregnskap og stillingsbeskrivelser for uttrukne lederstillinger, forelå ikke. Høringsuttalelsen måtte derfor avgis med forbehold om supplerende merknader når ytterligere dokumentasjon ble tilgjengelig.
I Brønnøy hadde Norlandia sendt kommunen spørsmål om konkrete poster og korrigeringer i beregningsgrunnlaget, men hadde ikke mottatt svar da høringsuttalelsen ble avgitt. Uttalelsen måtte derfor baseres på det materialet som forelå, med forbehold om at kommunens senere avklaringer kunne få betydning for merknadene.
Dette illustrerer at en formell høringsmulighet ikke nødvendigvis gir reell medvirkning dersom sentral dokumentasjon mangler, kommer sent eller sentrale spørsmål ikke er avklart før høringsfristen utløper.
Gjennomgangen av de lokale høringene har også avdekket at utfordringene ikke bare gjelder presentasjonen av beregningene. Norlandia har i ulike kommuner reist spørsmål om blant annet klassifisering av investeringer, uttrekk av leder-, myndighets- og administrasjonskostnader, avstemming av tilskudd og refusjoner mot tilhørende kostnader, fordeling av sentrale driftskostnader og bruk av oppdaterte forutsetninger for lønns- og prisvekst.
I Tromsø var flere beregningsforutsetninger godt forklart. Gjennomgangen avdekket likevel behov for å kontrollere eller korrigere blant annet klassifiseringen av drifts- og vedlikeholdsposter som investeringer, grunnlaget for uttrekk av enhetslederkostnader, mulige dobbelttrekk og udokumenterte uttrekk under andre tilskudd og refusjoner, samt den anvendte kommunale deflatoren.
I Andøy reiste Norlandia spørsmål om blant annet klassifisering av investeringer, lønnskostnader til vaktmestertjenester, IKT- og systemkostnader og kommunal deflator. Det ble også påpekt behov for avklaringer knyttet til telledatoer, aktivitetsendringer, refusjonskrav og henvisninger til gjeldende regelverk.
Norlandia har videre sett eksempler på lokale forskriftsutkast med feil eller uklarheter i hjemmelsangivelser, virkeområde, nummerering og ikrafttredelsesbestemmelser. Dette viser at behovet for nasjonale minimumskrav ikke bare gjelder dokumentasjonen av satsene, men også innholdet og kvaliteten på selve forskriften.
Kommunenes valg av pensjonssats illustrerer den samme utfordringen. Norlandia har erfart ulik forståelse av hvilke opplysninger som skal være avgjørende ved valg av sats. Barnehageloven § 19 b bygger på at prosentsatsen skal baseres på pensjonsvilkårene i den enkelte barnehagen, og at satsene skal være tilpasset vilkårene i ulike pensjonsavtaler. Det bør derfor stilles tydelige og ensartede krav til kommunenes vurdering, begrunnelse og dokumentasjon av valgt pensjonssats.
Etterbetalingene viser hva kontrollen har betydd
Tall NHO Geneo har samlet inn fra tre store barnehageeiere, viser at kommunene i tilskuddsårene 2024, 2025 og 2026 har etterbetalt mer enn [88] millioner kroner, til disse tre, etter at feil i beregningsgrunnlaget ble påvist. De tre eierne har til sammen om lag 24,2 prosent av barna i private barnehager. Flere saker er ikke avsluttet, og beløpet er derfor et minimum.
Feilene ble funnet fordi en barnehageeier gikk gjennom kommunens regnskap og beregninger, og de ble rettet fordi satsene kunne påklages til statsforvalteren. Satsen gjelder alle private barnehager i kommunen. Når én eier fikk rettet et avvik mellom rettmessig og utbetalt tilskudd, gjaldt rettingen derfor alle, enten de tilhører en annen eier eller er enkeltstående. Rettingen ga barnehagene det tilskuddet regelverket allerede tilsa.
Det nye regelverket gir kommunene mer skjønn, og Utdanningsdirektoratet skrev 20. mai 2026 at det ikke lenger er klageadgang på fastsettingen av satsene. Den enkelte barnehage kan fortsatt klage på sitt individuelle tilskuddsvedtak. Dersom feilen ligger i beregningsgrunnlaget for den lokale satsforskriften, kan det imidlertid være uklart i hvilken utstrekning feilen kan prøves og rettes gjennom klagen på det individuelle vedtaket.
Når satsfastsettingen ikke kan påklages, blir kravene til dokumentasjon, innsyn og reell medvirkning før forskriften vedtas desto viktigere. Erfaringene fra de lokale høringene viser at feil og uklarheter ofte først blir synlige når underlagsmaterialet gjennomgås på detaljnivå.
Kontrollen har dermed hatt en fellesfunksjon. Enkeltstående barnehager har sjelden kapasitet til å kontrollere en kommunal tilskuddsberegning, og har fått rettet feil der en annen eier i kommunen har gjort jobben. I kommuner der ingen barnehageeier har hatt kapasitet til å gjennomgå beregningene, er det en reell risiko for at tilsvarende feil ikke er blitt avdekket eller rettet. Reglene om dokumentasjon, innsyn og klage avgjør om feil blir oppdaget, og de virker for alle private barnehager i kommunen samtidig.
Forslagene gir en felles fremgangsmåte og klare terskler
Forslag 1 og 2 gir alle kommuner samme fremgangsmåte: Høring med minst seks ukers frist, dokumentasjonen tilgjengelig i hele høringsperioden, skriftlig redegjørelse for hvordan innspillene er vurdert, og en forskrift som viser regnskapsår, utgiftsposter, uttrekk og indeksering. For kommuner som allerede følger en slik fremgangsmåte, vil forslagene i hovedsak innebære en formalisering og standardisering av eksisterende praksis.
Forslag 3, 4 og 5 setter tersklene for rettssikkerhet og klageadgang. Kommunen skal treffe enkeltvedtak som viser hvordan satsene er brukt overfor den enkelte barnehage. Barnehagen får innsyn i beregningsgrunnlaget, og klagefristen løper fra dokumentasjonen er mottatt. Forslagene tar sikte på at barnehagen gjennom klagen på det individuelle tilskuddsvedtaket også skal kunne få prøvd feil i satsgrunnlaget som har fått betydning for tilskuddet til den aktuelle barnehagen. Tilsvarende gjelder anvendelsen av eiendomstilskuddet. Forslag 6 gir tilsvarende saksbehandling ved valg av pensjonssats.
Forslagene ligger innenfor forskriftshjemlene Stortinget vedtok i 2025. De følger opp forutsetningen i Innst. 510 L (2024–2025) om at tilskuddsvedtakene skal oppfylle de forvaltningsrettslige kravene til enkeltvedtak. Kommunen beholder satsfastsettelsen og skjønnet. Forslag 1 til 5 og 8 retter seg primært mot saksbehandling, dokumentasjon, innsyn og klage, og ikke mot hvilket nivå tilskuddssatsene skal ligge på. Forslagene kan likevel føre til at feil i beregningen av satsene avdekkes og rettes.
Søknadsordningen for pensjon
Forslag 7 gjelder søknadsordningen i finansieringsforskriften § 15. Barnehagen kan i dag først søke når dokumenterte pensjonsutgifter overstiger mottatt pensjonstilskudd med mer enn fem prosent i snitt over tre år, og bare det som ligger over fem prosent dekkes. Dekningen er også begrenset til 16 prosent av pensjonsgivende lønn, mens Telemarksforskings tall for 2023–2025 viser kommunale pensjonskostnader på 17 til 23 prosent av lønn.
Pensjonskostnadene er avtalebaserte forpliktelser som følger av tariffavtalene. Stortinget har bedt om en ordning som dekker reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, og forslag 7 gjennomfører dette ved å fjerne egenandelen og taket.
Anmodning til komiteen
Norlandias erfaringer viser at retten til korrekt tilskudd i praksis er avhengig av at beregningsgrunnlaget er tilgjengelig, forståelig og mulig å kontrollere før satsene vedtas. Når sentral dokumentasjon mangler, kommer sent eller sentrale spørsmål ikke er avklart innen høringsfristens utløp, får medvirkningen begrenset verdi.
Når selve satsfastsettingen ikke kan påklages, blir det særlig viktig å sikre klare krav til prosess, dokumentasjon og etterprøvbarhet. Klagen på det individuelle tilskuddsvedtaket må samtidig gi en reell mulighet til å få prøvd feil som har påvirket tilskuddet til den enkelte barnehage.
Norlandia støtter derfor forslag som sikrer en reell og ensartet høringsprosess, tilgang til et fullstendig og forståelig beregningsgrunnlag, begrunnelse for kommunens valg og vurderinger, og en reell mulighet til å få prøvd feil som påvirker barnehagens tilskudd. Dette innebærer ikke at kommunens ansvar for satsfastsettelsen eller det lovlige skjønnet overføres til de private barnehagene. Formålet er å sikre at avgjørelsene treffes på et korrekt, transparent og etterprøvbart grunnlag.
Vi stiller gjerne med ytterligere dokumentasjon og konkrete erfaringer fra kommunenes arbeid med lokale forskrifter for 2027.
Med hilsen
Kristin Voldsnes, divisjonsdirektør
Norlandia barnehagene AS
Hovedorganisasjonen Virke · 15. oktober 2026Virkes innspill til Stortingets behandling av Dokument 8:318 (2025-2026)
Hovedorganisasjonen Virke representerer rundt 80 ideelle og enkeltstående private barnehager og takker for muligheten til å gi innspill til dokument 8:318 om å styrke private barnehagers medvirkning, klageadgang og rettssikkerhet gjennom konkrete endringer i finansieringsforskriften.
Dette er en viktig sak for private barnehager. Blant forslagene i representantforslaget, ber vi særlig Stortinget prioritere å sikre at klageretten på tilskuddssatser gjeninnføres slik at statsforvalter igjen blir klageinstans, samt å sikre at bunnfradraget/egenandelen på 5 prosent i søknadsordningen for dekning av pensjonskostnader fjernes.
Fjerne bunnfradraget på fem prosent i søknadsordningen for pensjon (forslag 7):
Da Stortinget i 2025 vedtok ny barnehagelov med nytt system for styring og finansiering av sektoren var man enige om at pensjonskostnadene skulle dekkes. I søknadsordningen for dekning av pensjon som ikke dekkes gjennom pensjonstilskuddet, har regjeringen bygd inne en egenandel/bunnfradrag på fem prosent som private barnehager må dekke selv. Dette er en innbygd underfinansiering som vi ber Stortinget anmode regjeringen om å fjerne.
Gjeninnfør klageadgang på tilskudssatser:
Den nye finansieringsforskriften innebærer at kommunene ikke lenger fastsetter tilskuddssatser gjennom enkeltvedtak, men gjennom lokale forskrifter. Konsekvensen er at:
tilskuddssatser – altså selve nivået på finansieringen – ikke lenger kan påklages
private barnehager i stedet kun kan gi innspill i en høringsprosess i forkant
Statsforvalteren ikke lenger fungerer som reell klageinstans for tilskuddet i etterkant
Dette representerer et klart brudd med tidligere system, hvor fastsettelse av tilskuddssatser var enkeltvedtak som kunne prøves etter forvaltningsloven. Når feil i beregningene ikke lenger kan prøves av uavhengig forvaltningsinstans, undergraves tilliten til systemet. Dette betyr en betydelig svekkelse av rettssikkerheten sammenlignet med tidligere ordning. Det er uheldig for alle parter hvis domstolsbehandling blir eneste alternativ, og vi får mange ressurskrevende og konfliktdrivende søksmål.
Den nye modellen bygger i stor grad på at lokale høringer skal ivareta barnehagenes interesser. Vi vil understreke at høring og klage er to fundamentalt ulike mekanismer. Høring gir mulighet til å komme med innspill, klage gir rett til å få en uavhengig prøving.
Vi ber derfor Stortinget sikre at det fortsatt finnes en reell og effektiv klageadgang til Statsforvalter også for tilskuddsberegningene og satsene.
Målet er ikke å begrense kommunenes handlingsrom, men å sikre at vedtakene er etterprøvbare og i tråd med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Derfor må private barnehager fortsatt ha en reell mulighet til å få tilskuddsberegningene prøvd av en uavhengig instans, og få innsyn i nødvendig beregningsgrunnlag slik at de kan forstå og kontrollere tilskuddsberegningen. Dette er en forutsetning for rettssikkerhet og tillit i sektoren.
Virke støtter intensjonen bak dette forslaget og takker forslagsstillerne for å løfte denne viktige saken på vegne av de private barnehagene og hundretusener av fornøyde foreldre. Når det gjelder en gjennomgang av hvert av de ulike forslagene, viser vi til PBLs høringsinnspill.
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) · 15. oktober 2026Høringsinnspill fra PBL: Dokument 8:318 S (2025–2026)
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) støtter intensjonen bak representantforslaget. Private barnehager må ha reell mulighet til å medvirke når tilskuddene fastsettes, få innsyn i beregningsgrunnlaget og kunne få prøvd om regelverket er riktig anvendt. Dette er særlig viktig når nye regler flytter sentrale deler av tilskuddsberegningen til lokale forskrifter. PBL mener derfor det er et klart behov for å styrke private barnehagers rettssikkerhet.
PBL har tidligere gitt komiteens medlemmer innspill til saken, datert 2. september 2026. Våre hovedbudskap er at klageretten på tilskuddssatsene må gjeninnføres, og at bunnfradraget på fem prosent i søknadsordningen for pensjon må fjernes. På sikt må også søknadsordningens begrensninger med tak på 16 prosent og treårsregel endres. Nedenfor kommenterer vi forslagene i Dokument 8:318 S (2025-2026).
Forslag 1: Medvirkning ved fastsettelse av satser
PBL støtter at private barnehager får reell mulighet til å uttale seg før kommunene fastsetter lokale satser. Høringsfrister på seks uker praktiseres allerede i det store flertallet av kommunale høringer PBL har sett så langt, og må være normalen. Samtidig bør regelverket åpne for fleksibilitet der det er gode grunner til det, gitt at dette ikke svekker barnehagenes reelle mulighet til å gjennomgå satsgrunnlag og gi reelle innspill. Høringen må gi barnehagene tilstrekkelig tid og relevant grunnlag til å kunne gi innspill.
Forslag 2: Dokumentasjon av satsgrunnlaget
PBL mener det er svært viktig at kommunene synliggjør hvilke beregninger og forutsetninger som ligger til grunn for satsene.
Gjeldende regler gir enkelte rammer for dokumentasjon, men erfaringene tilsier at kravene bør konkretiseres i finansieringsforskriften. Reglene – og praktiseringen av disse – må sikre at barnehagene får tilgang til informasjonen de trenger for å kunne forstå og kontrollere tilskuddsberegningen. Barnehagene må som et minimum kunne se hvilke regnskapsår, utgiftsposter, avgrensninger, korrigeringer og indekseringer som er lagt til grunn.
Forslag 3: Enkeltvedtak og klagerett
PBL støtter målet om at den enkelte barnehage skal kunne få prøvd om tilskuddssatsene er riktig beregnet. Det sentrale problemet er at private barnehager etter de nye reglene ikke kan klage på satsene som kommunen fastsetter, selv om satsene er avgjørende for tilskuddet – og hele forutsetningen for fremtidig drift av den private barnehagen.
En klagerett som bare gjelder om kommunen har multiplisert en sats med riktig barnetall, gir ikke en reell mulighet til å få prøvd feil i selve satsgrunnlaget – og har derfor liten eller ingen verdi. At barnehagene i gjeldende regler kun har klagerett på om kommunen får til å gange satser med et innrapportert barnetall – og ikke selve satsene - –gir en illusjon om klagerett som i praksis ikke reparerer alle de typer feil som kommunene over flere tiår løpende har gjort i sine tilskudds(sats)beregninger.
PBL ber Stortinget instruere regjeringen om å gjeninnføre klagerett på tilskuddssatsene, med Statsforvalteren som klageinstans. Domstolsbehandling av spørsmål om kommunal bokføring vil være svært tidkrevende og kostbart, for både barnehagene og det offentlige.
Forslag 4: Innsyn i beregningsgrunnlaget
PBL støtter at barnehagene skal ha tilgang til opplysninger som er nødvendige for å forstå tilskuddsvedtaket, og for å ivareta sine interesser. Selv om det allerede finnes regler om innsyn, mener PBL det er hensiktsmessig å presisere i finansieringsforskriften hvilken dokumentasjon barnehagene skal ha tilgang til, og sikre at klagefristen ikke løper før nødvendig beregningsgrunnlag er gjort tilgjengelig.
Forslag 5: Eiendomstilskudd
PBL mener hovedutfordringen ikke først og fremst er hvordan den enkelte beregningen av eiendomstilskudd er regulert. Problemet er at regjeringen ikke har fulgt opp Stortingets vedtak om en ordning som ivaretar bygningsmassen i sektoren. Finansieringen må gi private barnehager forutsigbarhet og mulighet til å vedlikeholde, utvikle og bygge barnehageplasser. Det er nødvendig både for å ta vare på eksisterende bygg og for at private barnehager fortsatt skal kunne bidra når kommuner ønsker flere plasser – til det beste for både barn, foresatte og kommunene.
Forslag 6: Valg av prosentsats for pensjonstilskudd
PBL vurderer at gjeldende regler er anvendelige. Barnehagens faktiske pensjonsutgifter og -ytelser må hensyntas når kommunen velger sats, slik at ordningen samlet sett følger Stortingets forutsetninger om dekning av pensjonskostnader over tid.
Forslag 7: Søknadsordningen for ekstra pensjonstilskudd
Stortinget har justert taket for samlet dekning gjennom søknadsordningen, til 16 prosent. Dette er betydelig lavere enn kommunenes pensjonskostnader, og ikke tilstrekkelig for å dekke alle private barnehagers løpende pensjonsutgifter.
Problemene i gjeldende regler er bunnfradraget på fem prosent som barnehagene aldri vil få dekket, at private barnehager må ha underdekning over tid (treårsregelen) og den øvre grensen for hva som kan dekkes etter søknad (16 prosent-regelen). Det innebærer at dokumenterte pensjonsutgifter fortsatt blir stående udekket.
PBL ber Stortinget, i denne omgang, om å instruere regjeringen om å forholde seg til barnehageforliket, gjennom å fjerne kravet om fem prosent i forskriftens § 15, slik at private barnehager i større grad får dekket sine dokumenterte pensjonskostnader i tråd med forliket og de øvrige flertallsvedtakene som har kommet i kjølvannet av dette.
På sikt må også søknadsordningens begrensninger med tak på 16 prosent og treårsregel endres.
Et alternativt forslag til FrPs forslag til ny § 15 kan være:
Stortinget ber regjeringen ta bort kravet om at det kun skal kunne søkes om ekstra pensjonstilskudd for utgifter som overstiger 5%. Alle utgifter opp til 16% skal dekkes gjennom søknadsordningen.
Forslag 8: Overgangsregler
PBL støtter at nødvendige endringer i medvirkning, innsyn, enkeltvedtak, begrunnelse og klageadgang får virkning for tilskuddsåret 2027, også der kommunene allerede har fastsatt eller kunngjort lokale satser. Overgangsreglene må sikre barnehagene reell mulighet til å få innsyn i beregningsgrunnlaget og klage på hvordan satsene er anvendt.
PBLs anbefaling
PBL ber Stortinget følge opp representantforslagets gode intensjon om å styrke private barnehagers rettssikkerhet. Særlig må Stortinget – i første omgang – sørge for at klageretten på tilskuddssatsene gjeninnføres, og at bunnfradraget på fem prosent i søknadsordningen for pensjon fjernes. Dette vil bidra til at rettighetene blir mer reelle og at private barnehager i større grad får den dekningen av dokumenterte pensjonskostnader som Stortinget har lagt til grunn. I neste omgang må også taket på 16 prosent og treårsregelen endres.
PBL bruker betydelige ressurser på å støtte medlemsbarnehagene og kommunene i arbeidet med de nye tilskuddsreglene. Vi bidrar gjerne med erfaringer og faglige vurderinger i det videre arbeidet med saken.
Om PBL
PBL (Private Barnehagers Landsforbund) er Norges største interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for private barnehager. PBL har om lag 1.700 medlemsbarnehager med rundt 29.000 ansatte. Medlemsbarnehagene driver virksomhet i mer enn 200 kommuner over hele landet. Medlemsmassen rommer barnehager med ulike eierskap, størrelser og organisasjonsformer.
Velle Gruppen AS · 15. oktober 2026Velle Gruppen AS sine innspill til Dokument 8:318 S (2025–2026)
Velle eier og driver private barnehager i 3 kommuner i Vestfold og støtter forslagene i Dokument 8:318 S. Årets forskriftsarbeid og de siste årenes etterbetalinger viser at beregningen blir riktig når den kan kontrolleres av den som mottar tilskuddet. Tilskuddet finansierer barnehageplassen til om lag halvparten av barna i norske barnehager, noe som også er tilfellet i «våre» kommuner.
Forskriftsarbeidet viser store forskjeller mellom kommunene
Kommunene har i høst for første gang laget lokale forskrifter om satser. Finansieringsforskriften sier lite om hvordan arbeidet skal gjøres. KS sin mal er en minimumsforskrift, og kravene til prosess og dokumentasjon står som anbefalinger i en veileder. Fremgangsmåten varierer derfor fra kommune til kommune.
Vi opplever at Sandefjord kommune legger frem hele regnearket med utgiftsposter, uttrekk og fordelingsnøkler, mens kommunene Tønsberg og Holmestrand i større grad har vært mer tilbakeholden med detaljene og legger frem ferdige satser, og barnehagene her må be om innsyn for å se hele grunnlaget.
Det vil si at noen kommuner legger frem hele regnearket med utgiftsposter, uttrekk og fordelingsnøkler. Andre legger frem ferdige satser, og barnehagen må be om innsyn for å se grunnlaget. I en høring for 2027 ble beregningsgrunnlaget korrigert midt i høringsperioden, med om lag 18 prosent høyere satser. Forskriftsutkastet ble ikke oppdatert, og dokumentasjonen det var bedt om innsyn i, var ikke tilgjengelig før fristen løp ut.
Valget av pensjonssats viser det samme. For Velles del knytter kommunene Tønsberg og Holmestrand satsen til typen pensjonsordning, mens Sandefjord informerer om at de knytter det til barnehagens dokumenterte pensjonsvilkår. Utdanningsdirektoratet avklarte 1. juli 2026 at det er de dokumenterte vilkårene som gjelder. Uten felles krav til saksbehandlingen avhenger utfallet av hvilken kommune barnehagen ligger i.
Etterbetalingene viser hva kontrollen har betydd
Vi vil eksemplifisere det med tall NHO Geneo som har samlet inn fra tre store barnehageeiere, som viser at kommunene i tilskuddsårene 2024, 2025 og 2026 har etterbetalt mer enn 88 millioner kroner etter at feil i beregningsgrunnlaget ble påvist. De tre eierne har til sammen om lag 24,2 prosent av barna i private barnehager. Flere saker er ikke avsluttet, og beløpet er derfor et minimum.
For Velles del er det i både Holmestrand og Sandefjord gjort nye beregninger i etterkant av forespørsel som gjelder feil i beregningsgrunnlag, påpekt av andre private aktører, og etterbetaling er gjort.
Feilene ble funnet fordi en barnehageeier gikk gjennom kommunens regnskap og beregninger, og de ble rettet fordi satsene kunne påklages til statsforvalteren. Satsen gjelder alle private barnehager i kommunen. Når én eier fikk rettet et avvik mellom rettmessig og utbetalt tilskudd, gjaldt rettingen derfor alle, enten de tilhører en annen eier eller er enkeltstående. Rettingen ga barnehagene det tilskuddet regelverket allerede tilsa.
Det nye regelverket gir kommunene mer skjønn, og Utdanningsdirektoratet skrev 20. mai 2026 at det ikke lenger er klageadgang på fastsettingen av satsene. Feilkildene er de samme som før, mens muligheten til å få feil rettet er mindre.
Kontrollen har dermed hatt en fellesfunksjon. Enkeltstående barnehager har sjelden kapasitet til å kontrollere en kommunal tilskuddsberegning, og har fått rettet feil der en annen eier i kommunen har gjort jobben. I kommuner uten en slik eier er feil trolig aldri blitt rettet. Reglene om dokumentasjon, innsyn og klage avgjør om feil blir oppdaget, og de virker for alle private barnehager i kommunen samtidig.
Forslagene gir en felles fremgangsmåte og klare terskler
Forslag 1 og 2 gir alle kommuner samme fremgangsmåte: Høring med minst seks ukers frist, dokumentasjonen tilgjengelig i hele høringsperioden, skriftlig redegjørelse for hvordan innspillene er vurdert, og en forskrift som viser regnskapsår, utgiftsposter, uttrekk og indeksering. Kommuner som allerede arbeider slik, får ingen ny plikt.
Forslag 3, 4 og 5 setter tersklene for rettssikkerhet og klageadgang. Kommunen skal treffe enkeltvedtak som viser hvordan satsene er brukt overfor den enkelte barnehage. Barnehagen får innsyn i beregningsgrunnlaget, og klagefristen løper fra dokumentasjonen er mottatt. Klagen kan gjelde satsgrunnlaget slik det er brukt overfor barnehagen, og det samme gjelder eiendomstilskuddet. Forslag 6 gir tilsvarende saksbehandling ved valg av pensjonssats.
Forslagene ligger innenfor forskriftshjemlene Stortinget vedtok i 2025. De følger opp forutsetningen i Innst. 510 L (2024–2025) om at tilskuddsvedtakene skal oppfylle de forvaltningsrettslige kravene til enkeltvedtak. Kommunen beholder satsfastsettelsen og skjønnet. Forslag 1 til 5 og 8 endrer ikke tilskuddsnivået.
Søknadsordningen for pensjon
Forslag 7 gjelder søknadsordningen i finansieringsforskriften § 15. Barnehagen kan i dag først søke når dokumenterte pensjonsutgifter overstiger mottatt pensjonstilskudd med mer enn fem prosent i snitt over tre år, og bare det som ligger over fem prosent dekkes. Dekningen er også begrenset til 16 prosent av pensjonsgivende lønn, mens Telemarksforskings tall for 2023–2025 viser kommunale pensjonskostnader på 17 til 23 prosent av lønn.
Pensjonskostnadene er avtalebaserte forpliktelser som følger av tariffavtalene. Stortinget har bedt om en ordning som dekker reelle og dokumenterte pensjonsutgifter, og forslag 7 gjennomfører dette ved å fjerne egenandelen og taket.
Anmodning til komiteen
Vi ber komiteen støtte forslagene med den foreslåtte forskriftsteksten, slik at kravene gjelder likt i alle kommuner. Velle, sammen med NHO Geneo, stiller gjerne med tallgrunnlag og eksempler fra egne kommuner.
929102274 · 15. oktober 2026NHO Geneos innspill til Dokument 8:318 S (2025–2026)
Sammendrag
NHO Geneo støtter forslagene i Dokument 8:318 S fra representantene Velle, Sandaune, Haugen og Tangen.
Fra tilskuddsåret 2027 fastsetter hver kommune satsene for driftstilskudd til private barnehager i en lokal forskrift. Regelverket gir kommunene større skjønn enn før, mens barnehagenes mulighet til å få prøvd om tilskuddet er riktig beregnet, er snevret inn. Erfaringene fra de siste årene viser at feil i kommunale tilskuddsberegninger er vanlige, også under et regelverk som var enklere å etterprøve. Slik vi leser forslagene, gjør de kommunens skjønn synlig, gir den enkelte barnehage rett til å få prøvd sitt eget tilskudd, og formaliserer det Stortinget allerede har bedt om for pensjon. Etter vår vurdering holder de seg innenfor lovvedtaket fra 2025.
NHO Geneo sendte et notat til komiteen 29. september 2026. Dette innspillet bygger på notatet og utdyper særlig vår vurdering av formen forslagsstillerne har valgt, med ferdig forskriftstekst.
Barneperspektivet
Tilskuddet til private barnehager finansierer bemanning, lokaler og det pedagogiske tilbudet. Når en kommune beregner tilskuddet for lavt, får barna i de private barnehagene mindre ressurser enn barna i kommunens egne barnehager, uten at foreldrene har gjort noe annet valg enn å takke ja til en barnehageplass. Prinsippet om at barn skal ha likeverdig tilgang til økonomiske tilskudd uavhengig av eierform, har vært bærende for barnehagepolitikken i to tiår. Det forutsetter at beregningene er riktige, og at feil kan oppdages og rettes.
Erfaringen fra det gamle regelverket
Under barnehageloven § 19, som gjelder for tilskuddsberegninger til og med 2026, hadde kommunene en klar plikt til likeverdig behandling. Tilskuddet ble beregnet etter en nasjonal modell med faste regler for hva som skulle inngå. Med innsyn i riktig bakgrunnsmateriale var regelverket mulig å etterprøve. Kommunene har likevel gjort mange og til dels store feil.
I tilskuddsårene 2024, 2025 og 2026 har kommunene etterbetalt mer enn 88 millioner kroner etter at feil i beregningsgrunnlaget er påvist. Tallet gjelder bare kommuner der FUS, Espira og Norlandia driver barnehager. Disse har om lag 33 000 barn i sine barnehager, 24,2 prosent av barna i private barnehager. Flere saker er ennå ikke avsluttet. Fordi satsen gjaldt alle private barnehager i kommunen, kom rettelsene også barnehager med andre eiere til gode, herunder enkeltstående barnehager som selv ikke hadde klaget.
Feilene ble rettet fordi eierne la ned betydelig arbeid i å gå gjennom kommunenes regnskap og beregninger, og fordi de kunne klage på satsene til statsforvalteren. Enkeltstående barnehager har mindre kapasitet til et slikt arbeid, og det er heller ikke naturlig at en barnehage skal ha den kompetansen en grundig etterprøving krever. Det er derfor grunn til å anta at det finnes store mørketall i kommuner der ingen har gått beregningene etter i sømmene.
Det nye regelverket
Kommunene har ingen erfaring med å fastsette satsene for grunntilskuddet i lokal forskrift, og ressursene og systemene de har til rådighet, varierer mye. Regelverket gir vidt rom for skjønn når kommunene skal avgjøre hvilke utgifter som skal med, hvordan felleskostnader fordeles og hvilke år og funksjoner som legges til grunn. Et regelverk som var enkelt og likevel ga mange feil, er erstattet med et regelverk som er mer komplisert og overlater mer til den enkelte kommune.
Samtidig er klageadgangen begrenset. Barnehagen kan klage på om satsen er multiplisert riktig med barnetallet. Om satsen bygger på riktig grunnlag, kan den derimot ikke få prøvd når forskriften først er vedtatt. Utdanningsdirektoratet skrev 20. mai 2026 på sine nettsider at det ikke lenger vil være klageadgang på fastsetting av satsene.
Konsekvensen er at risikoen for feil øker, mens muligheten til å oppdage og rette dem blir mindre. Det rammer hardest de barnehagene som allerede hadde vanskeligst for å etterprøve beregningene.
Vår vurdering av formen på forslagene
Stortinget har siden juni 2025 fattet fire anmodningsvedtak om søknadsordningen for pensjon i private barnehager. Vedtak nr. 868 og 869 av 3. juni 2025 ba om en ny og forutsigbar søknadsordning med rimelig tak og dekning av dokumenterte pensjonskostnader, og om en vurdering av hvordan midlertidig høye kostnader, for eksempel ved innføring av AFP, kan kompenseres. Vedtak nr. 9 av 14. oktober 2025 ba regjeringen innføre og finansiere en permanent søknadsordning som dekker reelle pensjonskostnader, inkludert varige AFP-kostnader, med virkning fra 1. januar 2026. Vedtak nr. 531 av 12. mars 2026 ba regjeringen raskt komme tilbake med en forbedret ordning som dekker reelle og dokumenterte pensjonsutgifter.
Intensjonen bak vedtakene har vært tydelig. Innst. 510 L (2024–2025) la til grunn at private barnehager over tid skal få godt dekket sine faktiske pensjonsutgifter. Likevel la regjeringen i revidert nasjonalbudsjett 2026 til grunn at vedtakene var fulgt opp gjennom finansieringsforskriften av 23. mars 2026, med et tak på 13 prosent av pensjonsgivende lønn. Telemarksforskings tall for 2023–2025 viser at kommunenes egne pensjonskostnader ligger på 17 til 23 prosent av lønn. Taket ble hevet til 16 prosent først etter budsjettforhandlingene om revidert nasjonalbudsjett.
Forløpet viser hvor lite et anmodningsvedtak binder i en sak der regjeringen og stortingsflertallet vurderer virkemidlene ulikt. Et anmodningsvedtak angir et mål, og regjeringen velger virkemiddel og nivå. Fire vedtak har gitt fire runder med tolkning, og Stortinget har måttet komme tilbake til saken hver gang. Et nytt og enklere anmodningsvedtak om medvirkning og klageadgang ville bli fulgt opp av det samme departementet som har valgt dagens løsninger, og etter alt å dømme med samme resultat.
Det kan innvendes at forslagene er detaljerte. Detaljnivået er etter vår vurdering forslagenes styrke. Finansieringsforskriften er allerede en detaljert forskrift, og den regulerer i dag hvordan kommunene skal beregne tilskuddet ned på funksjoner og kostnadsarter. Spørsmålet Stortinget står overfor, er hvilke detaljer forskriften skal inneholde. Med unntak av pensjonsforslagene regulerer forslagene saksbehandlingen: hvor lang høringen skal være, hva kommunen skal dokumentere, og hvem som kan klage på hva. Satsnivået, tilskuddsmodellen og kommunens skjønn over hvilke utgifter som er riktige, ligger fast. Rammene for prosessen gir kommunene mer forutsigbarhet om hva som forventes av dem.
Ferdig forskriftstekst er også den mest forpliktende formen for politisk behandling. Den krever at forslagsstillerne tar stilling til konkrete løsninger, og den gjør det mulig for komiteen å vurdere, endre og stemme over hvert punkt for seg. Uenighet blir konkret og etterprøvbar. Forslagene ber regjeringen endre finansieringsforskriften og angir samtidig ordlyden i endringene. Arbeidsdelingen mellom Storting og regjering er den samme: Regjeringen fastsetter forskriften, og Stortinget angir hva den skal inneholde.
Slik vi leser representantforslaget, er punktene selvstendige. Komiteen kan dermed slutte seg til deler av dem uten at helheten faller. Vi ber komiteen om at eventuelle justeringer gjøres i forskriftsteksten, fremfor at forslagene omgjøres til nye anmodningsvedtak.
Innenfor rammen av det Stortinget har vedtatt
Forslagene bruker etter vår vurdering forskriftshjemlene i barnehageloven, som Stortinget selv vedtok i 2025. Forslagene ligger med andre ord innenfor det handlingsrommet barnehageloven gir. Innst. 510 L (2024–2025) la til grunn at kommunens tilskuddsvedtak skal følge de forvaltningsrettslige kravene som gjelder ved enkeltvedtak. Slik vi forstår forslagene, skriver de denne forutsetningen inn i finansieringsforskriften. Departementet valgte løsninger som svekker medvirkning, kontradiksjon og klageadgang. Det var ikke nødvendig for å gjennomføre lovvedtaket, og det kan rettes i forskrift.
Vår lesning av de konkrete forslagene
Forslag 1 og 2 om høring med minst seks ukers frist og om hva forskriften skal dokumentere, vil etter vår vurdering sørge for at alle barnehager får innsyn i beregningen før satsene fastsettes, og at kommunen må vise hvilke utgifter som er tatt med og hvilke som er holdt utenfor. Det gjør kommunens skjønn synlig og mulig å etterprøve, og det gir kommunene et felles minimum å arbeide etter i en prosess der de mangler erfaring. Feil som oppdages i høringen, kan rettes før forskriften vedtas, noe som er enklere for alle parter enn å rette dem i etterkant.
Forslag 3 til 5 om enkeltvedtak, innsyn og klage gir den enkelte barnehage rett til å få prøvd om satsgrunnlaget er riktig brukt i dens eget tilfelle, og lar klagefristen løpe fra innsyn er gitt. Dette gjenoppretter den muligheten til å få rettet feil som de siste årenes etterbetalinger viser at det er behov for. Forslaget om eiendomstilskuddet sikrer at antall heltidsplasser, indeksering og ny beregning ved endringer i barnetallet fastsettes i et begrunnet vedtak som kan påklages. Slik vi leser det, endrer det ikke de nasjonale satsene.
Forslag 6 og 7 om pensjon sikrer at kommunen må begrunne valget av pensjonssats, og at barnehager får dekket sine dokumenterte kostnader slik Stortinget har bedt om.
Forslag 8 sikrer at barnehagene i kommuner som allerede har fastsatt forskrift for 2027, får de samme rettighetene.
Innvendinger mot forslagene
Det har vært vist til at forvaltningsloven allerede gir regler om høring og klage. Forvaltningsloven § 37 krever at berørte parter skal få uttale seg før en forskrift vedtas, men angir verken frist eller hva høringsgrunnlaget skal inneholde. En kommune kan derfor sende en forskrift på høring uten at beregningsgrunnlaget følger med. Klagereglene i forvaltningsloven gjelder enkeltvedtak, og forskrifter kan ikke påklages. Når satsgrunnlaget fastsettes i forskrift og tilskuddsvedtaket bare kan påklages for utregningen, gir forvaltningsloven ingen adgang til å få prøvd om grunnlaget er riktig. Utdanningsdirektoratets egen beskrivelse av at klageadgangen på satsene er borte, bekrefter dette. Forslagene presiserer slik vi vurderer det hvordan de forvaltningsrettslige prinsippene skal gjelde i akkurat denne ordningen.
Det kan innvendes at forslagene gir kommunene mer administrativt arbeid. Men kommuner som allerede dokumenterer beregningene sine, får ingen ny plikt og ingen merkostnad. Det er i kommunene som ikke gjør det, at forslagene trengs. En grundig høring vil dessuten redusere antallet klager og etterberegninger, som erfaringsmessig krever langt mer ressurser for både kommune og barnehage.
Det kan også innvendes at forslagene griper inn i det kommunale selvstyret. Men kommunen beholder all myndighet til å fastsette satsene, også pensjonssatsen. Kravene gjelder saksbehandlingen og er de samme kravene som ellers gjelder når forvaltningen treffer vedtak som har økonomisk betydning for private parter.
Endelig kan det innvendes at statsforvalterens lovlighetskontroll gir tilstrekkelig rettssikkerhet. Men lovlighetskontroll prøver bare om forskriften er gyldig vedtatt og holder seg innenfor loven. Den prøver ikke om kommunen har ført feil utgifter inn i beregningen, og den gir ikke den enkelte barnehage rett til å få sin sak behandlet. Det var nettopp feil i beregningsgrunnlaget som lå bak etterbetalingene de siste årene.
Pensjon
Stortinget har vedtatt et pensjonstilskudd og en søknadsordning som til sammen skal sikre at private barnehager får dekket sine dokumenterte pensjonskostnader innenfor kriteriene i barnehageloven. Egenandelen på fem prosent betyr at barnehagene likevel hvert år må dekke en del av en dokumentert pensjonskostnad selv. Merkostnaden for kommunene bør beregnes og kompenseres gjennom rammetilskuddet. Slik vi leser vedtaksteksten, er den en formalisering av de anmodningsvedtakene Stortinget har fattet.
Ikrafttredelse
Kommunene skal fastsette satsforskriftene for 2027 innen 30. november 2026. De prosessuelle kravene vil realistisk gjelde fra tilskuddsåret 2028, og kommunene får et helt år til å innrette seg. Et vedtak nå kan gi kommunene grunnlag for å innføre innsyn, begrunnelse og dokumentasjon allerede i 2027-runden. Pensjonsendringen har egen ikrafttredelse. Et nytt anmodningsvedtak vil i beste fall gi en forskriftsendring med virkning fra samme tidspunkt, uten at innholdet er kjent.
Oppsummering
Kommunene har gjort feil for mer enn 88 millioner kroner på tre år, bare i kommuner der tre av aktørene i bransjen driver barnehager, og under et regelverk som var enklere enn det som nå innføres. Feilene ble rettet der barnehagene hadde ressurser og klagerett. Det nye regelverket gir kommunene større skjønn og mindre erfaring, og barnehagene mindre mulighet til å få feilene prøvd. Stortinget har gjentatte ganger uttrykt hva det vil på pensjonsområdet, uten at anmodningsvedtakene har gitt det resultatet flertallet har ment. Forslagene i Dokument 8:318 S retter etter vår vurdering opp disse forholdene innenfor rammen Stortinget selv har satt, og i en form som ikke krever ny tolkning. NHO Geneo er til disposisjon for komiteen ved ønske om en mer detaljert beskrivelse av tallgrunnlaget.
Utdanningsforbundet · 15. oktober 2026Utdanningsforbundets innspill til Representantforslag 318 S (2025–2026)
Utdanningsforbundet takker for muligheten til å komme med innspill til Representantforslag 318 S (2025–2026),
De økonomiske rammevilkårene for de private barnehagene er helt avgjørende for at barnehagene og de ansatte skal kunne gi barna et godt barnehagetilbud av høy kvalitet. Det er derfor sentralt at de private barnehagene får tildelt korrekte tilskudd. På denne bakgrunnen er Utdanningsforbundet positivt til at det i dette forslaget legges vekt på offentlighetens mulighet til å komme med innspill, og på betydningen av at kommunenes beslutningsgrunnlag er offentlig og etterprøvbart.
Utdanningsforbundet vil understreke at det ikke bare er viktig at private barnehager og deres eiere gis en reell mulighet til å komme med innspill. Det er like viktig at representanter for de ansatte og foreldrene får en slik mulighet.
Utdanningsforbundet erfarer at tillitsvalgte i enkelte kommuner opplever at prosessene rundt lokale forskrifter og tilskuddssatser til private barnehager ikke gir reell mulighet til å komme med innspill. Dette kan for eksempel skyldes svært korte høringsfrister, mangelfull informasjon om høringen eller, i enkelte tilfeller, at høringen ikke gjennomføres. På denne bakgrunnen mener Utdanningsforbundet at det må sikres at alle som ønsker det, får en reell mulighet til å komme med innspill.
For at høringsinstansene skal kunne gi et opplyst svar i høringer om lokale forskrifter, må høringsnotatet inneholde tilstrekkelig informasjon. Dette kan for eksempel være forslag til satser, satsgrunnlag og beregninger, samt en redegjørelse for forutsetningene som er lagt til grunn, herunder hvilke utgifter som er holdt utenfor. Tidligere erfaringer fra kommunenes utarbeidelse av tilskuddssatser viser at innsyn i beregningsgrunnlaget kan bidra til å sikre at alle barnehager får korrekt tilskudd.
Utdanningsforbundet mener også at kommunene i størst mulig grad må involvere alle relevante parter når tilskudd og tilskuddssatser som ikke må sendes på høring, fastsettes. Dette kan for eksempel gjelde pensjons- eller eiendomstilskudd. Utdanningsforbundet mener det er viktig at vedtakene utformes slik at det er mulig for alle involverte å forstå bakgrunnen for dem.
Vi vil også understreke at tildelingsprosessene må være effektive og lite ressurskrevende, slik at midler som kunne gått til drift av offentlige og private barnehager ikke brukes på kommunal administrasjon. Tilskuddene bør forvaltes med minst mulig byråkrati, slik at mest mulig kommer barnehagene til gode.
Utdanningsforbundet vil i denne sammenhengen peke på at KS og PBL over tid har samarbeidet om å utvikle veiledningsmateriale knyttet til tildelingen av tilskudd til private barnehager. Utdanningsforbundet mener at disse veiledningene også kan brukes til å understreke betydningen av reelle og åpne prosesser ved fastsettelsen av ulike tilskuddssatser.
Utdanningsforbundet vil understreke viktigheten av at Stortingets vedtak om pensjon følges opp, slik at alle private barnehager får dekket sine faktiske kostnader. Utdanningsforbundet er derfor glad for at dette løftes fram i denne saken. Selv om det i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2026 ble vedtatt forbedringer i søknadsordningen, er den fortsatt utformet slik at mange barnehager ikke vil få dekket alle sine faktiske utgifter. Utdanningsforbundet er særlig bekymret for overgangskostnadene i forbindelse med innføringen av AFP.
Med vennlig hilsen
Geir Røsvoll
Leder
KS · 8. oktober 2026KS Innspill til Dokument 8:318 S (2025–2026) Private barnehagers rettssikkerhet
● Gjeldende regelverk både i forvaltningsloven og barnehageloven gir i dag private barnehager gode og lovfestede rettigheter: rett til å bli hørt, rett til innsyn, rett til begrunnelse og rett til å klage jfr forvaltningslovens regler. Kommunen er også pålagt å vise hvordan tilskudd er beregnet, jf. barnehageloven § 19a.
● De fleste av de åtte forslagene (1–5, 6 og 8) foreslår derfor regler som gjelder allerede i dag. Dobbeltregulering medfører at regelverket blir enda mer omfattende og komplisert- Dette kan i seg selv skape ny usikkerhet om tolkning, blant annet om reglene skal tolkes på samme måte som i forvaltningsloven. Det vises her Stortingets uttalelser i forarbeidene til ny forvaltningslov (prop. 79 L (2024-2025 punkt 4.3)
● KS vil i tillegg vise til anbefaler og veiledninger, også utarbeidet i samarbeid med PBL, som ytterligere utdyper regelverket og gir ytterligere veiledning og forslag til gode rutiner, og som KS anbefaler kommunene å bruke.
● Forslag 7 er en reell og kostbar endring som vil gi kommunene nye, ikke-beregnede utgifter. Senest i vedtak om revidert nasjonalbudsjett ble søknadsordningen endret med virkning for 2026. KS ber om at forslaget kostnadsberegnes og fullfinansieres av staten før det eventuelt vedtas slik at det ikke gir ytterligere press på kommunene.
Bakgrunn
Fra 2027 skal kommunene beregne tilskudd til private barnehager etter et nytt system med tre deler: grunntilskudd, pensjonstilskudd og eiendomstilskudd. KS, sammen med PBL, støtter kommunene i dette arbeidet med en beregningsmal, veiledere og mal for lokal forskrift. Vi har i veilederen for lokale forskrifter lagt vekt på at saken er så godt opplyst som mulig før forskriften fastsettes (utredningsplikt), jf. forvaltningsloven § 37. Ved enkeltvedtak gjelder reglene i forvaltningsloven kap IV-VI, herunder reglene om forhåndsvarsel og klagerett.
To trinn som til sammen gir god rettssikkerhet
Kommunen er allerede lovpålagt å vise hvordan tilskuddene er beregnet – jfr. barnehageloven § 19a. Åpenhet om beregningen er med andre ord ikke noe kommunen kan velge bort, verken i forskriften eller i det etterfølgende enkeltvedtaket. Reglene for fastsettelse av forskrifter følger av forvaltningsloven og stiller høye krav til saksbehandlingen.
Det nye systemet har to trinn som samsvarer med forvaltningslovens generelle regler.
Trinn 1 – kommunen fastsetter satsene for grunntilskudd i en lokal forskrift. En forskrift er en generell regel, og kan – som forskrifter flest – ikke påklages av den enkelte barnehage. I de tilfeller hvor beslutninger ikke er delegert vil kommunestyret ta avgjørelsene i åpen debatt. Berørte parter og interesserte får uttale seg gjennom høring etter forvaltningsloven kap. VII – ikke bare den enkelte part slik som ved enkeltvedtak – og regelen kunngjøres slik at alle kan lese den på forhånd, innrette seg etter den og kontrollere at den følges. Beregningene som ligger til grunn for satsene vil være en del av høringen.
Trinn 2 – kommunen fatter deretter et eget vedtak overfor hver enkelt barnehage, der satsene ganges med barnetall og årsverk i barnehagen. Dette er et såkalt enkeltvedtak, og da gjelder de vanlige rettighetene i forvaltningsloven fullt ut. Altså må kommunen begrunne vedtaket, barnehagen har rett til innsyn i det som ligger til grunn, og vedtaket kan påklages til statsforvalteren. Ved enkeltvedtak ved satser for pensjon gjelder reglene om forhåndsvarsel forvaltningsloven § 16.Statsforvalter kan herunder prøve grunnlaget for vedtaket, og da også hvorvidt fastsatt forskrift er innenfor lovverket.
Gjennomgang av de åtte forslagene
Gjennomgangen viser kort hva hvert forslag går ut på, og hva KS mener allerede følger av gjeldende regelverk.
Nr. 1
Kommunen skal sende utkast til lokal forskrift om satser på høring til alle private barnehager, med minst 6 ukers frist.
KS' vurdering
Allerede lovpålagt (fvl. § 37). KS' veileder anbefaler god tid til høring, åpen dokumentasjon og skriftlig oppsummering og vurdering av innspill.
Nr. 2
Forskriften skal vise regnskapsår, hvilke utgifter som ligger til grunn, hvilke som er holdt utenfor, og hvordan innspill er vurdert.
KS' vurdering
Kommunen skal allerede vise hvordan tilskuddet er beregnet, jf. barnehageloven § 19a. KS' maler for høringsnotat og saksframlegg ivaretar disse kravene.
Nr. 3
Kommunen skal fatte et eget, begrunnet vedtak overfor hver barnehage om hvilke satser som er brukt, med klagerett.
KS' vurdering
Dette fremkommer som eksplisitt krav i dagens forskrift: kommunen skal fatte et samlet vedtak om tilskudd til hver barnehage, med begrunnelse og klagerett til statsforvalteren. Hvert element i det samlede tilskuddet må slik dokumenteres.
Nr. 4
Barnehagen skal ha rett til innsyn i beregningsgrunnlaget, og klagefristen skal ikke løpe før innsyn er gitt.
KS' vurdering
Retten til innsyn følger allerede av offentlighetsloven, forvaltningsloven §18 og kravet om at kommunen skal vise hvordan tilskuddet er beregnet, jf. barnehageloven § 19a.
Nr. 5
Kommunen skal fatte et eget, begrunnet vedtak om eiendomstilskudd til hver barnehage.
KS' vurdering
Inngår i enkeltvedtak som må begrunnes for hver barnehage. Satsene for selve eiendomstilskuddet er fastsatt av Kunnskapsdepartementet og barnehagens rapporterte barnetall legges til grunn. Kommunen skal kun sikre at korrekte satser og barnetall er benyttet og ingen andre faktorer er relevante i vedtaket.
Nr 6
Barnehagen skal få uttale seg og se beregningsgrunnlaget før kommunen velger pensjonssats (5, 8 eller 11 %), og vedtaket skal begrunnes konkret.
KS' vurdering
KS mener dette også følger av forvaltningslovens regler, og dekkes i tillegg godt opp gjennom nasjonal veiledning og faste rutiner for innhenting av opplysninger om pensjonsvilkårene. Barnehagene har klagerett på vedtak om pensjonstilskudd og beregningsgrunnlaget er det barnehagen selv som skal dokumentere ovenfor kommunen før vedtak fattes. Øvrige regler i forvaltningsloven kap. IV-VI kommer her også til anvendelse, herunder reglene om forhåndsvarsling.
Nr. 7
Grensene for ekstra pensjonstilskudd fjernes: ingen 5 %-terskel, ingen øvre grense – med virkning allerede fra 2026.
KS' vurdering
Dette er en reell og kostbar endring, ikke bare en presisering. Se eget punkt nedenfor.
Nr 8
Kommuner som allerede har vedtatt lokal forskrift for 2027, skal likevel måtte gi private barnehager en ny runde med innsyn og klageadgang.
KS' vurdering
Skaper ekstra og til dels unødvendig arbeid for kommuner som har fulgt fristene i god tro, og bør ikke innføres uten at denne merbelastningen er vurdert.
Forskrift som styringsvirkemiddel har ikke klageadgang, men innsyn og høring skal ligge til grunn for fastsettingen, jf. Forvaltningsloven. Ved klage på enkeltvedtaket, kan også lovligheten av forskriften prøves.
Forslag 7 vil gi kommunene nye kostnader og hindrer effektiv ressursbruk
Forslag 7 skiller seg fra de andre. Det handler ikke om saksbehandling, men om hvor mye penger kommunene må betale i tilskudd. I 2026 skal kommunen dekke den delen av en barnehages pensjonsutgifter som overstiger 5 prosent av det ordinære tilskuddet, opp til en grense på 16 prosent av lønnen. Forslaget fjerner både terskelen og taket.
Ordningen for pensjonstilskudd bygger på at kommunen velger en prosentsats – 5, 8 eller 11 prosent – som er ment å gi barnehagen tilstrekkelig dekning over tid. En slik sats vil naturlig ligge over de faktiske pensjonskostnadene enkelte år og under i andre år; det er nettopp denne vekslingen som gjør at et gjennomsnitt kan fungere som finansieringsprinsipp.
Forslag 7 bryter denne symmetrien. Det pålegger kommunen å dekke ethvert underskudd de årene de faktiske kostnadene er høyere enn tilskuddet, uten at kommunen får noe tilbake de årene tilskuddet er høyere enn kostnadene. Ordningen er ikke bare dyr for kommunene – den er dårlig økonomi for sektoren: uten tak og uten egenandel forsvinner ethvert insentiv til å holde kostnadene på et rimelig nivå bort
Forslag 7 er ikke kostnadsberegnet. KS mener Stortinget ikke bør vedta en så vesentlig utvidelse av kommunenes forpliktelser før kostnaden er beregnet og eventuell merutgift, inkludert tilpassingseffekter, er fullfinansiert av staten.
KS' anbefaling
KS mener veiledning til barnehageloven, forskriften og forvaltningsloven vil gi god saksbehandling og ivareta rettighetene til private aktører.
● Gjeldende regelverk ivaretar allerede private barnehagers rett til å bli hørt, få innsyn, få begrunnelse og klage – dette dekker forslag 1–5, 6 og 8.
● Ved enkeltvedtak om valg av prosentsats gjelder reglene i forvaltningsloven om forhåndsvarsel. Private barnehager har klagerett på vedtak om pensjonssatser
● Gjennom klage på vedtak om tilskudd kan statsforvalter også prøve lovligheten av kommunal forskrift.
● Forslag 7 bør ikke vedtas før det er kostnadsberegnet og eventuell merutgift er fullfinansiert av staten.
KS bidrar gjerne med mer informasjon, blant annet erfaringer fra vårt arbeid med å støtte kommunene i implementeringen av nytt regelverk, dersom komiteen ønsker det.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer