Dokument 8:320 S (2025–2026)
Utdannings- og forskningskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
7 publiserte innspill
Utdanningsforbundet · 15. oktober 2026Innspill fra Utdanningsforbundet på representantforslaget «En skole å bli nysgjerrig i»
Utdanningsforbundet deler ambisjonen om en skole som fremmer nysgjerrighet, lærelyst, mestring og skaperglede. Representantforslaget peker på flere reelle utfordringer. Lærere og ledere bruker for mye tid på oppgaver som tar dem bort fra kjerneoppdraget, mange skoler mangler oppdaterte læremidler og nødvendig utstyr, og økonomiske forskjeller mellom kommuner påvirker elevenes tilbud.
Forslag om nye garantier, fag og ordninger må imidlertid alltid vurderes i sammenheng med skolens brede samfunnsmandat, lærernes profesjonelle handlingsrom og behovet for tilstrekkelig bemanning og finansiering. Skolen trenger først og fremst stabile rammer og langsiktig kvalitetsutvikling – ikke stadig nye enkelttiltak eller politiske pålegg ovenfra som bidrar til å øke kompleksiteten.
Skolepersonellkommisjon for oppgavefordeling mellom yrkesgrupper
Utdanningsforbundet støtter at skolen får bedre tilgang til spesialpedagogisk, sosialpedagogisk og helsefaglig kompetanse gjennom økt finansiering. Flere yrkesgrupper i elevrettet arbeid kan bidra til tidligere innsats og mer helhetlig oppfølging, gitt at de inngår i forpliktende samarbeidsstrukturer. Samtidig må lærerens ansvar for opplæringen ligge fast og profesjonsgrensene være tydelige.
Gjennom bredden i det samfunnsmandatet lærerne er gitt, ligger det forventninger om å yte omsorg, være en støtte og hjelpe elevene også utover det faglige. Grensene for lærerprofesjonens mandat og andre yrkesgruppers ansvar kan derfor ikke reduseres til en fordeling av enkeltoppgaver. Det er heller ikke ønskelig at lærerne avlastes av andre yrkesgrupper fra ansvar som krever lærerkompetanse.
Læreren har et helhetlig ansvar for opplæringen og den pedagogiske oppfølgingen av sine elever, men må samtidig være bevisst på hvor grensene for eget ansvar går. Disse grensene handler både om kompetanse, og om tid og kapasitet til å gjøre jobben. Ulike rammevilkår og ulik tilgang på andre yrkesgrupper gjør det dessuten vanskelig å trekke opp detaljerte skiller mellom enkeltoppgaver som skal gjelde likt på alle skoler. Oppgave- og ansvarsfordelingen må derfor diskuteres lokalt, med utgangspunkt i skolens ressurser og behovene til elevgruppen.
Utdanningsforbundet mener lærerprofesjonen må profesjonaliseres innenfra. Det innebærer at profesjonen selv må ha en sentral rolle i å definere grensene for sitt faglige ansvar. En eksternt oppnevnt kommisjon som skal gi anbefalinger om hvilke oppgaver som skal utføres av hvilke yrkesgrupper, kan utfordre dette prinsippet. Lærernes mandat er gitt gjennom lov- og avtaleverk, og som profesjon må vi få tid og mulighet til å bli samstemt om grensene for lærernes arbeid.
Avbyråkratiseringspakke og reduserte rapporteringskrav
Utdanningsforbundet støtter målet om mindre unødvendig rapportering og byråkrati. Lærere og skoleledere må få bruke mer tid på undervisning, pedagogisk ledelse, samarbeid og oppfølging av elevene. Et generelt prosentmål for kutt er likevel for grovt etter vårt syn. Arbeidet bør ta utgangspunkt i hvilke krav som faktisk oppleves som unødvendige eller overlappende, samtidig som nødvendig dokumentasjon av elevenes rettigheter og skolens ansvar ivaretas. Et sentralt poeng for Utdanningsforbundet er at profesjonen må involveres i å identifisere hva som kan forenkles eller fjernes av unødvendig rapportering og byråkrati.
Skolebokgaranti i alle relevante fag
Forslagene om skolebøker og om garanti for verkstedsutstyr og materiell treffer en grunnleggende utfordring som Utdanningsforbundet har adressert i mange år. Alle elever må ha tilgang til tilstrekkelige, oppdaterte og varierte læremidler og læringsressurser i alle fag, uavhengig av bosted og kommuneøkonomi. Dette må også gjelde læremidler på begge målformer og på samiske språk, både digitale og analoge. Også her mener Utdanningsforbundet at lærerprofesjonen må ha en sentral rolle i å velge, evaluere og videreutvikle læremidler, slik at elevforutsetninger og formålet med undervisningen blir ivaretatt.
Verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti
Praktisk og variert undervisning forutsetter egnede rom, utstyr og forbruksmateriell. Det gjelder både de praktiske og estetiske fagene, men også praktiske arbeidsmåter i øvrige fag. Utdanningsforbundet støtter derfor intensjonen i en utstyrs- og materiellgaranti. En garanti må imidlertid følges av finansiering som dekker reelle behov, og av gode rammer for vedlikehold.
Utfluktsgaranti for grunnskoleelever
Utdanningsforbundet er positiv til at elever får møte lærestoffet også utenfor klasserommet. Utflukter, uteskole og ekskursjoner i samarbeid med lokalmiljø, arbeidsliv og kulturinstitusjoner kan gi relevant og motiverende opplæring. En nasjonal «utfluktsgaranti» kan likevel bli for detaljstyrende dersom den utformes som et bestemt antall aktiviteter. Det må være lærerne som, innenfor forsvarlige og finansierte rammer, vurderer når og hvordan slike læringsarenaer brukes. En «utfluktsgaranti» må også følges av finansiering som dekker behovet for ulike læringsarenaer i løpet av et skoleår.
Valgfag fra 5. trinn fra høsten 2027
Utdanningsforbundet støtter en mer praktisk, variert og relevant skole, men om innføring av valgfag på 5. trinn er et egnet tiltak for å få dette til, må vi komme tilbake til i forbindelse med den varslede høringen. Generelt kan vi si at nye fag eller ordninger må vurderes opp mot timetall, sammenheng i læreplanverket, behovet for lærerutdannede lærere og konsekvenser for det eksisterende fagtilbudet. Det må også utredes hvordan et valgfagstilbud kan organiseres uten å forsterke forskjeller mellom små og store skoler. Mer valgfrihet kan være positivt, men må ikke gå på bekostning av fellesskolen eller føre til tidlig sortering.
Utvidet tilskuddsordning for entreprenørskap på ungdomstrinnet
Erfaringene fra arbeidslivsfag viser at praktiske tilbud kan gi elever viktige mestringserfaringer og et bedre grunnlag for utdanningsvalg. Samtidig forutsetter et godt tilbud lærerutdannede lærere, egnede lokaler, utstyr, samarbeid med arbeidslivet og tid til planlegging. Dersom staten ønsker å utvide praktiske tilbud eller entreprenørskapsaktiviteter, må dette være reelt tilgjengelig for alle elever og fullfinansiert.
Realfagssatsing fra første skoledag
Utdanningsforbundet deler målet om at alle elever skal få et godt grunnlag i matematikk og naturfag. En realfagssatsing må ses i sammenheng med skolens brede samfunnsmandat og ikke føre til en innsnevring av innholdet eller mindre plass til andre fag og skolens danningsoppdrag. Vi har hatt mange tidligere satsninger og strategier, uten at dette har ført til store endringer. Utdanningsforbundet mener derfor det er sentralt at en ny satsing må bli fulgt opp av tilstrekkelige ressurser og tiltak knyttet til det konkrete arbeidet i klasserommet med elevene.
For Utdanningsforbundet er det et sentralt poeng at satsingen må ta utgangspunkt i lek, utforsking, praktiske aktiviteter og elevers nysgjerrighet. Dagens utfordringer knyttet til realfag handler om kapasiteten i hele utdanningssystemet. Etter vårt syn så skapes en god utdanning gjennom lærerutdannede lærere, gode ordninger for etter- og videreutdanning, tid til profesjonelt samarbeid og tilgang til relevante læremidler og læringsarenaer – ikke gjennom stadig flere nasjonale satsinger alene.
Fleksibel skolestart uten krav om sakkyndig vurdering
Utdanningsforbundet er opptatt av at vurderinger av barnets beste må ta utgangspunkt i det enkelte barnet, men ikke begrenses til barnets individuelle forutsetninger og behov. En slik vurdering må også omfatte hvordan fellesskapet og skolen kan innrettes for å ivareta mangfoldet av barn og deres ulike behov. Utdanningsforbundet mener derfor at vurderinger av utsatt eller framskutt skolestart fortsatt bør gjøres på et bredt og tverrfaglig grunnlag, av fagpersoner med kompetanse om barns utvikling, barnehage og skole, overganger og lokale forhold. PP-tjenesten har en sentral kompetanse på dette området. De skal, i samråd med foreldre og lærere, bidra til at vurderingen ikke bare tar utgangspunkt i «når det passer» det enkelte barnet å starte opplæringsplikten, men at også de pedagogiske og organisatoriske rammene rundt barnet vurderes. Dagens krav om sakkyndig vurdering er dermed en viktig rettssikkerhetsgaranti. Utdanningsforbundet er bekymret for at man ved å fjerne kravet, bidrar til å svekke elevenes rettssikkerhet, og at dette potensielt fører til større lokale forskjeller.
Målrettede evalueringer og forskningsprogrammer
Utdanningsforbundet støtter at det trengs et bredere og mer relevante forsknings- og kunnskapsgrunnlag for utdanningspolitikken. Evalueringer må gi kunnskap om hvordan tiltak virker i ulike lokale sammenhenger. For Utdanningsforbundet er det særlig viktig at profesjonens erfaringer med virkemidler og tiltak er inkludert og representert i kunnskapsgrunnlaget for utdanningspolitikken. Samtidig må nye evalueringer og forskningsprogrammer utformes på en slik måte at de ikke skaper behov for merrapportering for lærere og ledere, eller fører til en sterkere målstyring. Kvalitetsutvikling i utdanningssektoren må bygge på et bredt kunnskapsgrunnlag om både strukturer, prosesser og resultater. Etter vårt syn må de bestå av både kvalitativ og kvantitativ forskning, profesjonskunnskap og lokale erfaringer fra skolene. Og Utdanningsforbundet mener at kunnskapen må brukes til reell læring og forbedring i sektoren– ikke til kontroll, rangering og faglig- pedagogisk detaljstyring.
Oppsummert er det Utdanningsforbundets oppfatning at representantforslagene løfter viktige spørsmål om hva som skal til for å gi alle elever en praktisk, motiverende og likeverdig skole. Utdanningsforbundet støtter særlig ambisjonene om bedre tilgang til læremidler og utstyr, mindre unødvendig byråkrati, et sterkere lag rundt eleven og et bredere kunnskapsgrunnlag for utdanningspolitikk som gir mer plass til profesjonsstemmen. Utdanningsforbundet mener samtidig at statlige virkemidler må utvikles i samarbeid med lærerprofesjonen, være relevante for profesjonens arbeid med elevene og finansieres fullt ut. Nye garantier og ordninger må ikke bli nye rapporteringskrav eller flytte oppmerksomheten bort fra de grunnleggende forutsetningene for god utdanning, som etter vårt syn handler om nok lærerutdannede lærere, tid til å planlegge og følge opp undervisningen, gode profesjonsfellesskap og et reelt profesjonelt handlingsrom.
Anonym · 15. oktober 2026Stiftelsen LESE - Høringsinnspill til representantforslaget En skole å bli nysgjerrig i
Vi viser til høring i forbindelse med representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i, dokument 8:320 S (2025–2026) fremsatt i Stortinget av Abid Raja (V), Grunde Almeland (V) og Guri Melby (V) den 19.06.2026.
Stiftelsen LESE er en nasjonal, ideell organisasjon som fremmer livslang lesing gjennom å skape leseglede og bygge lesekultur. Vårt mål er at alle i Norge, uavhengig av alder, leseevne og geografisk tilhørighet, skal ha tilgang til gode leseopplevelser.
Stiftelsen LESE tilbyr gratis lesetiltak som gjennomføres lokalt av lærere over hele landet. For tiden har Stiftelsen LESE 17 ulike leselysttiltak i barnehage, SFO og gjennom hele skoleløpet. Vi er tett på lærerne slik at vi vet hva de trenger av støtte for å fremme lesing på sin skole.
Vi ser lesing som en grunnleggende forutsetning for demokratisk deltakelse, kritisk tenkning og beredskap i samfunnet. Vårt samfunnsoppdrag er å bidra til at alle kan oppleve leseglede, mestring og reell tilgang til litteratur. Med dette som utgangspunkt avgir vi følgende høringsinnspill.
Stiftelsen LESE støtter punkt 3 i representantforslaget: «Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en skolebokgaranti i alle relevante fag.»
Vi vil særlig fremheve at lesing er en grunnleggende ferdighet i alle fag. For å utvikle leseforståelse, ordforråd og fagkunnskap trenger elever regelmessig tilgang til lengre, sammenhengende tekster.
Vi vil også understreke betydningen av trykte skolebøker. God tilgang til tekster på papir kan bidra til å styrke muligheten for at alle barn og unge utvikler de leseferdighetene de trenger for videre utdanning, arbeidsliv og aktiv samfunnsdeltakelse.
Vitensenterforeningen · 15. oktober 2026Innspill fra Vitensenterforeningen til Dokument 8:320 S (2025–2026)
Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i
Til Stortingets utdannings- og forskningskomité
Vitensenterforeningen støtter ambisjonene om en skole som stimulerer elevenes nysgjerrighet, lærelyst og skaperglede. Vi er særlig positive til forslagene om mer praktisk og utforskende undervisning, bedre tilgang til utstyr og læringsarenaer utenfor klasserommet, og en styrket satsing på realfag fra første skoledag.
Fremtidens arbeidsliv og samfunn vil i økende grad være avhengig av kompetanse innen realfag og teknologi. Skal Norge opprettholde sin konkurransekraft og samfunnsmodell, må vi sikre nødvendig kompetanse både i privat og offentlig sektor. Samtidig vil aktiv deltakelse i et stadig mer teknologisk samfunn forutsette grunnleggende forståelse innen realfag og teknologi.
Internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS viser en bekymringsfull utvikling i norske elevers ferdigheter innen matematikk og naturfag. Tidligere nasjonale realfagssatsinger har ikke i tilstrekkelig grad klart å snu denne utviklingen. Skal vi lykkes, må tiltakene gi varige endringer i elevenes læringsopplevelser og lærernes undervisningspraksis. Vi må også bidra til å styrke holdningene til kunnskap og læring i samfunnet.
Vitensenterforeningen mener representantforslaget peker på viktige og riktige ambisjoner, men vil understreke behovet for konkrete, langsiktige og kunnskapsbaserte tiltak som når frem til elevene og lærerne i hele landet.
De regionale vitensentrene – en nasjonal infrastruktur for praktisk og utforskende læring
De 13 regionale vitensentrene er en etablert nasjonal infrastruktur for realfagsformidling, praktisk læring og kompetanseutvikling. I 2025 hadde vitensentrene rundt 1,35 millioner besøkende og leverte undervisning til om lag 377 000 elever og lærere. Omtrent halvparten av skoleaktiviteten gjennomføres oppsøkende, ved at vitensentrenes pedagoger besøker skoler i sine regioner.
Gjennom samarbeid med skoler, universiteter, høyskoler, nasjonale fagmiljøer og næringsliv utvikler og gjennomfører vitensentrene utforskende og engasjerende undervisningsopplegg. Vi bidrar også til kompetanseutvikling for lærere og til at elever får arbeide med autentiske problemstillinger fra forskning, teknologi og arbeidsliv.
En samlet utdannings- og forskningskomité har tidligere omtalt vitensentrene som et «godt etablert, kostnadseffektivt og landsdekkende virkemiddel» og understreket at de bør styrkes for å gi flere elever og lærere tilgang til fremtidsrettede læringstilbud i sine lokalmiljøer, jf. Innst. 55 S (2024–2025).
Vitensenterforeningen vil særlig kommentere fem av forslagene i representantforslaget.
1. Praktisk undervisning og tilgang til utstyr – forslag 4
Vitensenterforeningen støtter forslaget om en verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti.
Praktisk og utforskende undervisning forutsetter tilgang til relevant utstyr, gode undervisningsopplegg og nødvendig fagdidaktisk kompetanse. Utstyr alene gir imidlertid ikke bedre læring. Det avgjørende er hvordan utstyret brukes, og hvordan aktivitetene knyttes til kompetansemål og elevenes læringsprosess.
Vitensentrene har erfaring med utvikling og gjennomføring av praktiske undervisningsopplegg, og mange tilbyr også mobile læringsressurser og utstyr som kan brukes ute på skolene.
Vi anbefaler at en nasjonal utstyrsgaranti også omfatter tilgang til kvalitetssikrede undervisningsopplegg og kompetanseheving for lærere. De regionale vitensentrene kan bidra til utvikling, utprøving og gjennomføring av slike tilbud.
2. Utfluktsgaranti og eksterne læringsarenaer – forslag 5
Vitensenterforeningen støtter intensjonen om at alle elever skal få tilgang til læringsopplevelser utenfor klasserommet.
Besøk ved vitensentre og andre eksterne læringsarenaer kan gi elevene muligheter til å utforske fenomener og problemstillinger gjennom aktiviteter og utstyr som ikke alltid er tilgjengelig i skolen. Slike besøk kan også vise sammenhenger mellom fagene og hvordan realfag og teknologi brukes i samfunnet.
Samtidig må geografiske og økonomiske forskjeller ikke avgjøre hvilke elever som får tilgang til slike tilbud.
De regionale vitensentrene dekker hele landet, og oppsøkende virksomhet er en sentral del av arbeidet. Dette er særlig viktig i distrikter der reiseavstandene er store.
Vi anbefaler at en utfluktsgaranti omfatter tilgang til eksterne læringsarenaer som vitensentre, og at finansieringen også legger til rette for oppsøkende undervisning der lange avstander gjør fysiske besøk krevende.
Besøk og aktiviteter bør inngå i en helhetlig læringsprosess med forberedelser og etterarbeid i klasserommet, slik at opplevelsene også gir varig læringsutbytte.
3. Entreprenørskap og skaperglede – forslag 7
Vitensenterforeningen støtter forslaget om å utvide tilskuddsordningen for entreprenørskapsfremmende aktiviteter til ungdomstrinnet.
Entreprenørskap handler også om evnen til å identifisere problemer, utforske mulige løsninger, samarbeide og omsette ideer til praktiske resultater. Dette er ferdigheter som kan utvikles gjennom utforskende undervisning i realfag og teknologi.
Vitensentrene har etablerte samarbeid med regionalt næringsliv og kan gi elevene tilgang til autentiske problemstillinger og kompetansemiljøer utenfor skolen.
Vi anbefaler derfor at satsingen på entreprenørskap også legger til rette for samarbeid mellom skoler, vitensentre og næringsliv, med vekt på praktisk problemløsning, teknologiutvikling og skaperglede.
4. Realfag fra første skoledag – forslag 8
Vitensenterforeningen gir sin tydelige støtte til forslaget om å satse på realfag fra første skoledag.
Barn har en naturlig nysgjerrighet på hvordan verden fungerer. Skolen må ta vare på denne nysgjerrigheten og utvikle den gjennom praktiske aktiviteter, utforsking, eksperimentering og samtaler.
En nasjonal realfagssatsing må imidlertid omfatte mer enn læreplaner og undervisningstimer. Den må styrke lærernes faglige og fagdidaktiske kompetanse, gi tilgang til gode undervisningsopplegg og bidra til at flere elever opplever interesse, mestring og relevans i realfagene.
Vitensenterforeningen vil særlig fremheve to konkrete satsinger:
Matematikkglede
Gjennom initiativet Matematikkglede ønsker vitensentrene og Matematikksenteret ved NTNU å utvikle et nasjonalt tilbud rettet mot mellomtrinnet, der praktiske og utforskende matematikkaktiviteter kombineres med kompetanseheving for lærere og for- og etterarbeid i klasserommet.
Målet er både å styrke elevenes interesse og mestring og å bidra til varige endringer i matematikkundervisningen. Ved å ta utgangspunkt i de regionale vitensentrenes etablerte nettverk kan tilbudet gjøres tilgjengelig for skoler i hele landet.
Talentsenter i realfag
En skole som skal gi alle elever mulighet til å utvikle sitt potensial, må også gi tilpassede utfordringer til elever med stort læringspotensial.
Talentsenterordningen kombinerer kompetanseheving for lærere med faglige fordypningstilbud for elever som trenger større utfordringer enn de vanligvis møter i undervisningen. Ordningen bygger på samarbeid mellom vitensentrene og forsknings- og utdanningsmiljøer.
Vitensenterforeningen mener at Talentsenterordningen bør videreutvikles til et fullfinansiert, nasjonalt tilbud som gjør både lærerkompetanse og faglige fordypningsmuligheter tilgjengelige i hele landet.
Vi anbefaler at en styrket realfagssatsing fra første skoledag konkretiseres gjennom nasjonale tiltak som kombinerer praktisk elevaktivitet, lærernes kompetanseutvikling og systematisk oppfølging i klasserommet.
5. Evaluering og kunnskap om hva som virker – forslag 10
Vitensenterforeningen støtter forslaget om mer målrettet evaluering og forskning på effekten av tiltak i skolen.
Tidligere realfagssatsinger har vist hvor krevende det er å skape varige endringer i undervisningspraksis og elevenes faglige utvikling. Det er derfor avgjørende at nye tiltak følges av tydelige mål, systematisk evaluering og muligheter for videreutvikling basert på dokumenterte resultater.
Evalueringene bør ikke begrenses til antall deltakere og gjennomførte aktiviteter. De må også undersøke hvordan tiltakene påvirker elevenes interesse, motivasjon, mestring og læring, samt lærernes kompetanse og undervisningspraksis.
Vitensentrene samarbeider allerede med skoler og forskningsmiljøer om utvikling og utprøving av undervisningsopplegg. Dette gir gode forutsetninger for systematiske evalueringer og utvikling av kunnskapsbaserte tiltak som kan tas i bruk nasjonalt.
Fra ambisjoner til varige endringer i skolen
Regjeringen og Kunnskapsdepartementet arbeider nå med en ny nasjonal strategi for realfag og teknologi. Vitensenterforeningen mener representantforslaget peker på flere viktige områder som bør inngå i dette arbeidet.
Skal en ny strategi lykkes, må den bygge på langsiktige tiltak som både styrker lærernes kompetanse, gir elevene mer engasjerende og utforskende læringsopplevelser og bidrar til positive holdninger til realfag og teknologi i samfunnet.
De regionale vitensentrene representerer en etablert infrastruktur som allerede når et stort antall elever og lærere i hele landet. Gjennom samarbeid med nasjonale fagmiljøer, universiteter, høyskoler, kommuner og næringsliv kan vitensentrene bidra til å omsette nasjonale ambisjoner til konkrete læringsaktiviteter i klasserommene.
Dette forutsetter forutsigbar og langsiktig finansiering og tydelig rolleavklaring mellom de ulike aktørene.
Vitensenterforeningens anbefalinger
Vitensenterforeningen oppfordrer Stortingets utdannings- og forskningskomité til å legge følgende til grunn i den videre behandlingen:
Praktisk og utforskende undervisning: Utstyrs- og materiellgarantien bør også omfatte kvalitetssikrede undervisningsopplegg og kompetanseheving for lærere.
Likeverdig tilgang til læringsarenaer: En utfluktsgaranti bør sikre tilgang til vitensentre og andre eksterne læringsarenaer, inkludert oppsøkende tilbud til skoler med store reiseavstander.
Entreprenørskap og teknologi: Utvidelsen av entreprenørskapstilbudet til ungdomstrinnet bør legge til rette for samarbeid mellom skoler, vitensentre og næringsliv.
En nasjonal realfagssatsing: Forslaget om realfag fra første skoledag bør konkretiseres gjennom langsiktige tiltak som Matematikkglede, videreutvikling av Talentsenter i realfag og systematisk kompetanseheving for lærere.
Evaluering og forskning: Nye tiltak må følges av systematiske evalueringer som dokumenterer betydningen for elevenes læring og motivasjon og lærernes undervisningspraksis.
Vitensenterforeningen mener at de regionale vitensentrene bør gis en tydelig rolle som nasjonal gjennomføringsaktør i arbeidet for en mer praktisk, utforskende og engasjerende skole.
Vi ønsker å bidra aktivt til at ambisjonene i representantforslaget omsettes til varige forbedringer i elevenes læringsopplevelser og muligheter til å utvikle sitt potensial.
Ungt Entreprenørskap · 14. oktober 2026Innspill Dokument 8:320 S (2025–2026)
Ungt Entreprenørskap er glade for Dokument 8:320 S (2025–2026), og spesielt representantenes tydeliggjøring av å styrke entreprenørskapsopplæring i grunnskolen.
I en verden i rask omstilling og med store komplekse problemstillinger, trenger vi mennesker som samarbeider, ser muligheter og tar initiativ lokalt, nasjonalt og globalt. Barn og unge som skaper, samarbeider og tør å feile, skal bli til de verdiskaperne vi trenger for å bygge framtiden. Ved å styrke rollen til innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning vil unge i større blir de bedre rustet til å ta ansvar for vår felles framtid, vekst og velstand.
Hvert år deltar 130 000 barn og unge i Ungt Entreprenørskap sine programmer, og det ble i skoleåret 2025/26 etablert 7500 bedrifter av elever og studenter. Dette skjer som en del av utdanningen hvor elever og studenter får skape nye innovasjoner, løse reelle utfordringer og etablere egne bedrifter. I tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, får elever og studenter som deltar trene og utvikle kompetanser som er avgjørende for framtiden. Våre programmer er knyttet til læreplanenes innhold og bidrar til økt grad praktisk læring og relevanse i utdanningene. Forskning viser at unge i tillegg opplever økt grad av mestring og motivasjon for skole og utdanning av Ungt Entreprenørskap metoder og programmer (NORCE 2026).
Likevel vet vi at kun et fåtall av elever og studenter får denne muligheten. I Norge er det ingen krav til at alle unge skal trene entreprenørielle kompetanser. GEM-rapporten (OECD, 2026) og nordisk Draghi-rapport (Nordisk Råd, 2026) viser at Norge scorer dårlig på entreprenørskapsopplæring og advarer mot konsekvensene. I Danmark er entreprenørskapsopplæring betydelig statlig finansiert og inngår som del av den danske vekststrategien (lansert i 2024). I Norge er dette kun en tilskuddsordning for videregående opplæring. Det bør etableres en tilsvarende ordning for grunnskolen og lærerutdanningene bør få et særskilt ansvar for å trene lærerstudentene i entreprenørielle læringsmetoder.
Praktisk relevant læring skjer i samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, og Ungt Entreprenørskap oppfordrer komiteen til å be regjeringen om å styrke arbeidet slik at alle elever og studenter får trening gjennom strukturerte læringsopplegg og metoder.
Skolelederforbundet · 14. oktober 2026Skolelederforbundets innspill til Dokument 8:320 S (2025-2026)
Representantforslag fra Venstre om en skole å bli nysgjerrig i
Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Venstres representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i.
Forbundet organiserer ledere i hele oppvekstsektoren og deler forslagsstillernes ambisjon om en skole som vekker elevenes lærelyst, nysgjerrighet og engasjement. En skole som gir rom for utforskning, mestring og motivasjon er viktig både for den enkelte elev og for samfunnet som helhet.
Samtidig mener Skolelederforbundet at utviklingen av norsk skole må ses i lys av det brede arbeidet som nå pågår med oppfølgingen av NOU 2026:10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn. Mange av forslagene i representantforslaget berører sentrale spørsmål om fellesskap, inkludering, elevmedvirkning, profesjonsutvikling og skolens evne til å realisere sitt brede samfunnsoppdrag.
For Skolelederforbundet er det avgjørende at nye tiltak bygger opp under fellesskolen og gir skoleledere og ansatte rammer som gjør det mulig å lykkes. Utvikling tar tid, og den må forankres i skolens daglige arbeid. Dette gjelder uavhengig av hvilke konkrete tiltak som vedtas.
1. Skolepersonellkommisjon
Skolelederforbundet er positiv til en bred gjennomgang av kompetanse- og oppgavefordelingen i skolen. Mange skoleledere opplever at skolens oppgaver har blitt mer omfattende og sammensatte, samtidig som behovene hos elevene øker.
En kommisjon kan bidra til et mer kunnskapsbasert grunnlag for å vurdere hvordan ulike profesjoner kan utfylle hverandre og styrke laget rundt eleven. Forbundet vil samtidig understreke at det er viktig å se ressursene rundt elevene i sammenheng med skolens ledelseskapasitet. God samhandling mellom profesjoner forutsetter tydelig ledelse og gode organisatoriske rammer.
2. Avbyråkratisering for lærere og skoleledere
Skolelederforbundet støtter intensjonen om å redusere unødvendig rapportering og dokumentasjon. Våre medlemmer bekrefter i våre rapporter og forskning at administrasjon og rapportering tar bort viktig og nødvendig tid til å drive pedagogisk ledelse og utviklingsarbeid.
Samtidig mener vi at målet bør være bedre og mer treffsikre krav, i stedet for et generelt prosentmål. Tiltakene må bidra til at lærere får mer tid til samarbeid og undervisning og at skoleledere får mer tid til pedagogisk ledelse og oppfølging av elever, skole-hjemsamarbeid, danning og utdanning.
3. Skolebokgaranti
Skolelederforbundet mener alle elever skal ha tilgang til gode og relevante læremidler. Skoleeiers plikt til å sørge for nødvendige læremidler følger allerede av opplæringsloven.
Fellesskoleutvalget har nylig behandlet spørsmål knyttet til læremidler og trykte skolebøker. Vi mener derfor det vil være naturlig å se dette forslaget i sammenheng med den videre oppfølgingen av utvalgets arbeid.
4. Verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti
Skolelederforbundet deler ambisjonen om en mer praktisk og variert skolehverdag. Tilgang til utstyr, materiell og egnede læringsarenaer er en forutsetning for dette.
I vårt innspill til statsbudsjettet for 2027 har vi tatt til orde for en egen utstyrsmilliard til skolen. Samtidig vil vi understreke at nasjonale garantier må følges av forutsigbar finansiering dersom de skal få reell betydning i skolehverdagen.
5. Utfluktsgaranti
Skolelederforbundet støtter målet om at elever skal få møter med læringsarenaer utenfor klasserommet. Ekskursjoner, bedriftsbesøk og andre praksisnære erfaringer kan bidra til økt motivasjon, læring og forståelse for samfunnet rundt dem.
Slike aktiviteter kan også styrke elevenes medvirkning og demokratiske deltakelse. Samtidig må omfang og organisering vurderes lokalt ut fra elevenes behov, tilgjengelige ressurser og skolens prioriteringer. Skoleledere og lærere må ha handlingsrom til å bruke slike læringsarenaer på måter som gir størst mulig verdi for elevene.
6. Valgfag fra 5. trinn
Skolelederforbundet ser positive sider ved å gi elever flere muligheter til fordypning og utforskning på mellomtrinnet.
Før en eventuell innføring bør konsekvensene for organisering, kompetansebehov og ressursbruk utredes nærmere. Det er viktig at en slik reform styrker elevenes læring uten å svekke andre deler av opplæringstilbudet.
7. Entreprenørskap på ungdomstrinnet
Før en eventuell innføring bør konsekvensene for organisering, kompetansebehov og ressursbruk utredes nærmere. Når det er sagt, ser vi at entreprenørskap gir elevene erfaring med å arbeide praktisk og utforskende med reelle problemstillinger, ofte i samarbeid med lokalt arbeidsliv.
Arbeidsformen gir elevene erfaring med å ta ansvar for et prosjekt fra idé til gjennomføring. Det kan bidra til økt engasjement og tro på egne muligheter. Ungdomstrinnet er en viktig fase for elevenes motivasjon og deres valg av videre utdanning, og ordningen bør derfor også omfatte disse elevene.
8. Realfag fra første skoledag
Skolelederforbundet støtter en styrket satsing på realfag og teknologi. Regjeringen arbeider allerede med en nasjonal strategi på området, og forbundet har gitt innspill til dette arbeidet, også i samarbeid med et femtitalls aktører og organisasjoner.
Forslaget bør ses i sammenheng med den kommende strategien. Skal ambisjonene realiseres, må skoleledere og ansatte ha tid og handlingsrom til å utvikle praksis over tid. Derfor må satsingen følges av tiltak som gir skolene kapasitet til å gjennomføre endringene.
9. Fleksibel skolestart
Skolelederforbundet mener det er viktig å anerkjenne at barn utvikler seg ulikt, og at spørsmål om skolestart derfor krever grundige vurderinger.
Samtidig handler dagens ordning også om å sikre barn og foresatte en forsvarlig og likeverdig behandling. Vi mener at dagens ordning for utsatt og fremskutt skolestart kan oppleves som unødvendig vanskelig og omstendelig.
Vi støtter derfor en gjennomgang av ordningen med sikte på å gjøre det enklere å få innvilget utsatt eller fremskutt skolestart. Samtidig må eventuelle endringer sikre at vurderingene fortsatt bygger på relevant faglig kunnskap og gir barn og foresatte en trygg og forutsigbar prosess, o slik at ikke den enkelte rektor blir sittende med eneansvar for å innvilge eller avslå foreldres ønsker.
10. Evaluering og forskning
Skolelederforbundet støtter forslaget om mer kunnskap om hvordan nasjonale satsinger virker lokalt. Skolen har gjennom flere år vært gjenstand for omfattende reformer og utviklingstiltak, men det er ikke alltid tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkemidler som gir best effekt.
Mer systematisk forskning og evaluering kan bidra til at framtidige beslutninger bygger på erfaringer og dokumentert kunnskap fra sektoren. Slike evalueringer bør også gi kunnskap om hvordan nasjonale satsinger blir omsatt til praksis på den enkelte skole.
Skolelederforbundet registrerer at representantforslaget inneholder flere tiltak som skal bidra til mer praktisk, utforskende og motiverende opplæring. Mange av forslagene peker i samme retning som de utfordringene og mulighetene som beskrives i NOU 2026:10 Fellesskolen – bærebjelken i framtidens samfunn.
Forbundet vil løfte fram at framtidens fellesskole ikke først og fremst bygges gjennom enkeltstående garantier og nasjonale ordninger, men gjennom langsiktig utviklingsarbeid, sterke profesjonsfellesskap, reell elevmedvirkning og profesjonell skoleledelse. Skal nye tiltak få ønsket effekt, må de følges opp med tilstrekkelige ressurser og rammer som gjør det mulig å lykkes lokalt. Dette er avgjørende dersom skolen fortsatt skal være en bærebjelke i et demokratisk og inkluderende samfunn.
Elevorganisasjonen · 13. oktober 2026Høringssvar - Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i
Høringssvar - Representantforslag om en skole å bli nysgjerrig i
Elevorganisasjonen ønsker å takke for muligheten til å svare på denne høringen. Under ligger våre meninger og vårt svar på høringen.
Elevorganisasjonen støtter de foreslåtte endringene i representantforslaget. Vi ser på disse forslagene som veldig positive for elever i skolen.
Fagpersonell av ulike yrkesgrupper kan løfte laget rundt eleven og styrke veiledning. Dette kan hjelpe den enkelte eleven å falle utenfor og det øker sjansen for at elevene blir fanget opp før de faller utenfor. Dette er vi i Elevorganisasjonen utelukkende positive til og ser på som et av de viktigste tiltakene inn i skolen.
I forslaget legges det også frem en utfluktsgaranti, bokgaranti i relevante fag og materiellgaranti i relevante fag. Dette syns vi også er utelukkende bra, det følger gratisprinsippet i skolen og vil bidra til å styrke læringsglede etter Elevorganisasjonens synspunkt. Vi ser også satsning på realfag fra første klasse i sammenheng med disse, da dette vil bli mulig etter finansiering for rett materiale. Dette er vi også positive til.
Vi vil også rette oppmerksomheten rundt et annet punkt vi støtter sterkt: det handler om å innføre valgfag fra 5. klasse. Å øke valgfrihet i skolen har vært en kampsak for oss i Elevorganisasjonen lenge. Derfor stiller vi oss virkelig bak dette representantforslaget. Tidlig valgfrihet i skolen kan bidra til skoleglede.
Vi er for alle deler av forslaget og vil trekke frem punktene: 1, 6 og 10 som de viktigste punktene. I tillegg støtter vi veldig punktene 2,3,4,5,7 og 8. Punkt 9. ønsker ikke vi i Elevorganisasjonen å ta stilling til.
Avsluttningsvis:
Elevorganisasjonen er veldig positive til representantforslaget. Skolen skal være for alle elever, med valgfrihet, et større lag rundt eleven, oppfølging og følge gratisprinsippet samtidig som den gir læringsglede og relevant læringsutbytte. Elevene skal stå i fokus, ikke på papirarbeidet til lærerne så lenge det ikke går på bekostning av elevens rettigheter. Vi i Elevorganisasjon støtter representantforslaget sterkt.
Med elevdemokratisk hilsen,
På vegne av Elevorganisasjonen,
Sarah Trondsen Zaid Norzai Ahmmad
Sentralstyremedlem Leder
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 12. oktober 2026Innspill til behandlingen av Dok8:320 (2025-2026) fra V om en skole å bli nysgjerrig i
Tekna er fagforeningen for 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden.
Nærmere 1000 av våre medlemmer jobber i skolen, de aller fleste i videregående opplæring. Utdanningspolitikk berører bredden av vår medlemsmasse.
Tekna mener at en realfagssatsing gjennom hele utdanningsløpet er helt avhengig av en satsing på de faglig sterke realfagslærerne.
Om de konkrete forslagene
Forslag 4: Stortinget ber regjeringen gi norske grunnskoleelever en verksteds-, utstyrs- og materiellgaranti i alle relevante fag.
Naturfag er for mange elever inngangen til realfagene. Faget må derfor ha rammer som gjør det mulig å arbeide praktisk og utforskende gjennom hele skoleløpet. Manglende utstyr, lite tilrettelagte lokaler og begrenset med tid gjør at denne delen av undervisningen sjelden får den plassen den bør ha. Tekna mener også det er avgjørende at flere lærere har god kompetanse i naturfag. I dag er det ikke kompetansekrav i faget.
Tekna ber Stortinget sikre at naturfag anses som et praktisk fag og sikres utstyr og materiell som gir elevene mer praktisk og variert undervisning i naturfag.
Tekna ber Stortinget be regjeringen innføre kompetanse i naturfag for lærer i 1.-7. trinn på minst 30 studiepoeng.
Forslag 8: Stortinget ber regjeringen satse på realfag fra første skoledag.
Tekna er helt enig med forslagsstillerne i at det må satses på realfag fra første skoledag. Tidlig innsats er avgjørende fordi interesse, mestring og holdninger til realfag utvikles tidlig i skoleløpet. En styrket satsing må derfor være en del av en helhetlig strategi som følger eleven gjennom hele utdanningsløpet.
Tekna mener det er nødvendig med konkrete tiltak for å sikre at det satses på realfag gjennom hele utdanningsløpet, og viser til at regjeringen nå utarbeider en strategi for dette. For å lykkes med strategien må den kombineres med flere og bedre kvalifiserte realfagslærere, økt satsing på praktisk og utforskende undervisning, samt tilgang til egnede læringsarenaer og utstyr.
Tekna ber Stortinget be regjeringen om å satse på realfagslærerne i den kommende strategien for realfag og teknologi, gjennom å blant annet gi lærere som oppfyller kompetansekravene tilgang på etter- og videreutdanning.
Tekna ber Stortinget be regjeringen om økte midler til realfag i system for kompetanse- og karriereutvikling.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer