Dokument 8:315 S (2025–2026)
Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
3 publiserte innspill
Norges institusjon for menneskerettigheter · 20. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges institusjon for menneskerettigheter
Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) viser til representantforslaget Dokument 8:315 S (2025-2026) om å styrke ytringsfriheten for lærere. Forslaget henviser særlig til en undersøkelse av læreres ytringsfrihet, hvor hovedfunnene er gjengitt i forslaget.
NIM deler bekymringen forslaget gir uttrykk for. Det er grunn til alvorlig bekymring når 8 av 10 lærere ikke føler seg frie til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass. Når adgangen til å ytre seg er sikret i Grunnloven § 100, skyldes disse funnene sannsynligvis mekanismer som hindrer at denne retten utøves i praksis. Disse er det viktig å motvirke. Det følger også av Grunnloven § 100 at det «påligger statens myndigheter å legge forholdene til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale».
Det er særlig bekymringsverdig at lærere ikke bruker sin ytringsfrihet, fordi lærerne også har som oppgave å lære elevene demokratiforståelse. Det må være en fordel om lærere kan være forbilder, som bruker sin egen ytringsfrihet.
Et hovedpoeng med dette høringsinnspillet er likevel at manglende bruk av ytringsfriheten ikke bare gjelder lærere. Det er et omfattende problem som gjelder mange yrkesgrupper, både offentlige (statlige og kommunale) og private. Eksempler på andre yrkesgrupper som kan rammes av et trangt ytringsrom er sykepleiere, leger, barnevernsansatte, akademikere og saksbehandlere i Nav. Det foreligger en del undersøkelser om dette, som dessverre indikerer at utviklingen er negativ. Siden omfanget kan ha betydning for valg av virkemidler, ønsker NIM å utfylle forslagets beskrivelse noe.
Ytringsfrihetskommisjonen beskriver store utfordringer i sin rapport, NOU 2022: 9, kapittel 15. Kommisjonen gjennomgikk også mange undersøkelser som forelå på dette tidspunktet. Blant annet beskrives en større undersøkelse av Fafo, som viser at svært mange, både offentlig og privat ansatte, begrenser sine ytringer. Fafo har stilt de samme spørsmålene i undersøkelser med fem års mellomrom, og antallet som begrenser sine ytringer øker. Kommisjonen redegjør videre for en undesøkelse i tidsskriftet Sykepleien, hvor bare én av ti sykepleiere følte seg fri til å besvare henvendelser fra pressen. I en undesøkelse fra Norsk Lektorlag i 2011 følte bare 13 prosent seg fri til å uttale seg til journalister om forhold på skolen. En Fafo-undersøkelse fra 2022 bekrefter at det er vanlig å ha rutiner for hvem som kan uttale seg, og hvordan. Ansatte som har slike rutiner, oppfatter å ha dårligere muligheter til å ytre seg enn de som ikke har det. En av kommisjonens anbefalinger var at arbeidslivets parter bør samarbeide bedre for å styrke reell ytringsfrihet i arbeidslivet. LO, NHO og NIM utarbeidet en veileder om dette i februar 2026, som er tilgjengelig på både LO og NHOs nettsider samt på nhri.no.
Også etter 2022 er det foretatt forskning som underbygger dette bildet. For eksempel utga Institutt for Samfunnsforsking sommeren 2026 rapporten «Uro under enn stabil overflate», som kan kaste lys over profesjonelle eller sosiale sanksjoner, og Arbeidsforskningsinstituttet AFI ved OsloMet som årlig utarbeider «Arbeidslivsbarometeret» i tillegg til mange rapporter. Fafo, i samarbeid med Fritt Ord, vil sluttføre en ny femårsundersøkelse om ytringsfrihet i arbeidslivet i desember 2026.
Et særskilt tema er at mange kommuner har utarbeidet egne interne retningslinjer eller regler, som reelt begrenser ytringsfriheten mer enn Grunnloven tillater. Utdanningsforbundets rapport, som representantforslaget viser til, undersøkte forekomsten av slike. Basert på det innsamlede materialet, anslo man her at 120 kommuner hadde «uklare eller problematiske regler» for ytringsfriheten. I lys av funnene foreslo forbundet og flere andre aktører en lovbestemmelse for å motvirke dette i kommuneloven. Slike retningslinjer kan nokså klart gjelde ytringsfrihet, slik som regler om forhåndstillatelse eller at man ikke skal uttale seg til medier i det hele tatt. Men det kan nok også gjelde regler hvor man ikke er bevisst på virkningen for ytringsfriheten, slik som at kommunale politikere ikke skal ta direkte kontakt med etatssjefer, eller regler for bekledning og innredning av kontor.
Sivilombudets undersøkelser og uttalelser er også en kilde til informasjon om ytringsfrihet i arbeidslivet. Dels har Sivilombudet gjennom flere uttalelser klarlagt grensene for den såkalte «lojalitetsplikten» i arbeidsforhold. Rettslig er ytringsfriheten vid, det er bare hvor en ytring «rent faktisk påfører eller kan påføre virksomhetens saklige og legitime interesser en skade» at grenser kan overtres. Dette er mer konkret skade enn generelle oppfatninger om «omdømme», som ofte går igjen som begrunnelse for arbeidsgiveres sanksjoner. Sivilombudet har også foretatt en generell undersøkelse om offentlig ansattes ytringsfrihet (2015/940). Sivilombudets praksis viser ganske klart at mange tror at ytringsfriheten er langt mer begrenset enn det som er tilfellet. Det gjelder både arbeidsgivere og arbeidstakere.
Sivilombudets generelle gjennomgang medførte at både statlige og kommunale veiledere om ytringsfrihet i arbeidslivet ble revidert i 2017. Dette gjaldt henholdsvis etiske retningslinjer for statstjenesten, og KS’ veileder for kommuner og fylkeskommuner. Vi nevner dette også fordi det kan være et tema om slike, eventuelt reviderte, veiledere kan bidra til å avhjelpe de problemene som representantforslaget tar opp.
På bakgrunn av disse forholdene, mener NIM det er behov for ulike tiltak som sikrer ansattes ytringsfrihet bedre i praksis. Når det det gjelder forslag nr. 1 i representantforslaget, mener vi det kan være fornuftig å vurdere eventuelle endringer i kommuneloven, jf. også det som ble fremsatt i Utdanningsnytt og som er nevnt over. En slik vurdering bør etter NIMs syn ta i betraktning at problemet er omfattende og ikke bare gjelder lærere. Om lovendring er hensiktsmessig, og hva det i så fall bør gå ut på, har vi ikke nå konkrete innspill til. Det samme gjelder hvilken lov dette i så fall burde reguleres i, og virkningen for statlig og privat ansatte. Vi antar at dette eventuelt vil utredes nærmere i forbindelse med et potensielt lovforslag.
Til forslaget om å styrke vernet mot gjengjeldelse, vil vi bemerke at dette allerede er regulert i Arbeidsmiljølovens regler om varsling. Ut fra NIMs erfaring, og de grunnene som ansatte selv angir i undersøkelsen for ikke å uttale seg, er vi i tvil om slike nye regler vil avhjelpe situasjonen. Etter det vi forstår er det aktuelt å evaluere reglene om varsling, og fornyet kunnskap kan inngå her og ved eventuelle revideringer.
Det tredje forslaget, om å sikre nasjonale og bindende regler som hindrer kommunale regler i strid med ytringsfriheten, vil utvilsomt være positivt. Spørsmålet er imidlertid hvordan man skal oppnå det. Det kan sies at en slik ramme allerede foreligger i form av Grunnloven § 100 ettersom kommunale regler i strid med denne vil være ugyldige. Samtidig vil en presisering i alminnelig lov kunne bidra til å tydeliggjøre dagens rettstilstand overfor ansatte som bruker denne loven i sitt arbeid. Utfordringene er kanskje mest pedagogiske, og muligens kan en endring i for eksempel kommuneloven ha en effekt, slik at forslag nr. 1 og nr. 3 dels overlapper.
Vennlig hilsen
for Norges institusjon for menneskerettigheter
Vidar Strømme
Fagdirektør
Mathilde Wilhelmsen
Seniorrådgiver
884026172 · 20. oktober 2026Skriftlig innspill fra Utdanningsforbundet
Innspill til Dokument 8:315 S (2025–2026) Representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere
Utdanningsforbundet støtter formålet med representantforslaget.
Lærere, barnehagelærere og ledere i utdanningssektoren har kunnskap og erfaring som er viktig både for utviklingen av tjenestene og for den offentlige samtalen. Det er derfor alvorlig når ansatte opplever at det er risikabelt å ytre seg om forhold på egen arbeidsplass.
Utdanningsforbundet mener at ansattes rettslige vern må være tydelig, og at det må legges bedre til rette for at ytringsfriheten kan brukes i praksis. Vi støtter derfor forslagene om å tydeliggjøre vernet i kommuneloven, styrke vernet mot gjengjeldelse og fastsette nasjonale rammer for lokale retningslinjer. Vi mener samtidig at det er viktig å avklare hvordan et styrket vern skal håndheves, og hvilke rettigheter og konsekvenser som skal følge av brudd på regelverket.
Bakgrunn
Ansatte har som utgangspunkt samme ytringsfrihet som andre borgere. Ytringsfriheten er vernet av Grunnloven § 100, Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 10 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 19. Arbeidsgiver kan bestemme hvem som uttaler seg på virksomhetens vegne, men ansatte har et vidt rom til å ytre seg på egne vegne. Dette er lagt til grunn i praksis fra Sivilombudet, blant annet i sakene 2014/91, 2018/4777, 2021/123, 2021/742 og 2023/2202.
Ytringsfriheten er imidlertidig ikke uten grenser. Taushetsplikt, personvernregler og den ulovfestede lojalitetsplikten setter rammer for hva ansatte kan uttale seg om. Lojalitetsplikten ser i mange tilfeller ut til å få en større reell begrensning enn hva som kan forstås ut fra gjeldende rett. Arbeidsretten har slått fast at ytringsfriheten er utgangspunktet, og at inngrep i denne må begrunnes. Det er i utgangspunktet bare ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, som kan anses illojale, jf. AR-2019-28 avsnitt 51–52.
Ytringsfrihetskommisjonen understreker på sin side at ansattes ytringsfrihet er viktig både for den offentlige debatten og samfunnets tilgang til informasjon og kunnskap. I NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale uttaler kommisjonen:
«Lar folk være å ytre informasjon og meninger de besitter i kraft av sitt arbeid, er det et tap både for den offentlige debatten og samfunnets informasjonstilgang.»
Rettslig ytringsfrihet er imidlertid ikke tilstrekkelig dersom viktig kunnskap, bekymringer og kritiske perspektiver ikke kommer fram. Ansatte må også oppleve det som trygt å dele erfaringer, løfte fram kritikkverdige forhold og delta i faglige og offentlige diskusjoner.
Betydningen av at ansatte opplever det som trygt å ytre seg, gjenspeiles også i arbeidsmiljøloven § 1-1 bokstav c, som fastsetter at et av lovens formål er «å legge til rette for et godt ytringsklima i virksomheten». Et godt ytringsklima har dermed betydning både for den enkelte ansattes mulighet til å ytre seg og for virksomhetens evne til å fange opp utfordringer og utvikle kvaliteten på tjenestene.
Når ansatte lar være å si fra av frykt for negative reaksjoner, svekkes kunnskapsgrunnlaget for virksomhetenes internkontroll, arbeidsmiljøarbeid og kvalitetsutvikling. Manglende åpenhet kan derfor gjøre det vanskeligere å forebygge problemer, men også å etterleve barns, elevers og studenters rettigheter jf internkontrollforskriften. Samtidig får beslutningstakere et svakere grunnlag for å utvikle og styre sektoren, politisk og offentlig styring forutsetter at erfaringer, utfordringer og konsekvenser fra praksisfeltet kommer fram og inngår i kunnskapsgrunnlaget for offentlige beslutninger.
Uklare lokale retningslinjer
En spørreundersøkelse gjennomført av Utdanningsnytt i samarbeid med Utdanningsforbundet blant 895 lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring viser at åtte av ti ikke føler seg frie til å uttale seg om forhold på egen arbeidsplass. Seks av ti oppgir at de risikerer negative reaksjoner dersom de ytrer seg offentlig. Undersøkelsen gir grunn til bekymring for om lærere i tilstrekkelig grad opplever at de kan bruke ytringsfriheten sin i praksis.
Sivilombudet har i flere saker kritisert kommunale reglementer og arbeidsgiverreaksjoner som har begrenset offentlig ansattes ytringsfrihet. Praksisen viser at blant annet skriftlige advarsler, endringer i arbeidsoppgaver, krav om forhåndsgjennomgang av private ytringer, personalsamtaler og oppfordringer om å avstå fra bestemte ytringer etter omstendighetene kan innebære inngrep i ytringsfriheten, jf. Sivilombudets uttalelser i sakene 2014/91, 2018/4777, 2021/123, 2021/742 og 2023/2202.
Slike eksempler viser hvordan forståelsen og praktiseringen av ansattes ytringsfrihet og ytringsrom kan få konsekvenser for arbeidsmiljøet, kvaliteten i tjenestene og virksomhetenes evne til å avdekke og håndtere utfordringer.
Vi er kjent med at allerede i 2016 tematiserte kommunalminister Jan Tore Sanner ytringsfriheten for kommunalt ansatte i et skriv til landets kommuner og fylkeskommuner. Fylkeskommunene og kommunenes innsats for å styrke de ansattes ytringsfrihet - regjeringen.no
Det er ingen grunn til at enkeltkommuner og -etater skal kunne lage egne retningslinjer for de ansattes grunnlovfestede ytringsfrihet. Ytringsfriheten er og skal være den samme, uavhengig av i hvilken kommune den ansatte jobber. For statlig sektor er de ansattes ytringsfrihet dekkende beskrevet i Etiske retningslinjer for statstjenesten. Tilsvarende bør gjøres for kommunal sektor, på en måte som både sørger for at det gis retningslinjer som gir korrekt uttrykk for gjeldende rett og som forhindrer at enkeltkommuner kan lage sine egne retningslinjer.
Utdanningsforbundet mener derfor at det er behov for tydeligere og bindende nasjonale rammer, slik representantforslaget legger opp til. Grunnleggende rettigheter bør ikke være avhengige av hvordan den enkelte kommune eller fylkeskommune utformer sine interne retningslinjer. Selv om interne retningslinjer ikke i seg selv er rettslig bindende for ansattes adgang til å ytre seg, kan de i praksis få stor betydning for hvordan ytringsfriheten forstås og utøves. Nasjonale rammer kan gi større forutsigbarhet for arbeidsgivere og ansatte og sikre et mer ensartet vern i hele sektoren.
Utdanningsforbundet har 17.06.2026 foreslått for Kommunal- og Distriktsdepartementet at man i utarbeidelse av en ny bestemmelse i kommuneloven kan ta utgangspunkt i følgende ordlyd:
Ansatte i kommuner har etter Grunnloven § 100 ytringsfrihet som enhver annen borger. Når de ytrer seg på egne vegne, kan kommunen som arbeidsgiver ikke gi uttrykk for eller håndheve andre begrensninger i de ansattes ytringsfrihet enn hva som i den enkelte sak er nødvendig og forholdsmessig på grunn av lovfestet taushetsplikt eller den alminnelige lojalitetsplikten i arbeidsforhold. Departementet fastsetter nærmere retningslinjer i forskrift som sikrer de ansattes rett til fritt å ytre seg i det offentlige ordskiftet i samsvar med ytringsfriheten. Kommunene kan ikke ha eller innføre andre retningslinjer enn dem som er fastsatt i slik forskrift.
I Svar fra Kommunal- og distriktsdepartementet som vi mottok 08.10.26 deler ikke departementet vår forståelse av at et tillegg til kommunalloven er «aktuelt eller egnet». De henviser til grunnlovens rettigheter og at kommunale retningslinjer ikke vil være juridisk bindende om de er i strid med grunnloven.
Utdanningsforbundet mener derimot at når grunnloven stadfester at Ytringsfrihet skal finne sted, så er det problematisk når departementet ikke anerkjenner hvordan utfordringene vi har i praksis kan styrkes via lov. Spesielt siden tidligere forsøk for at kommunene selv skal rydde i egne regelverk jf daværende kommunalminister Jan Tore Sanners skriv til landets kommuner og fylkeskommuner i ikke har ført frem. Basert på dette mener Utdanningsforbundet at det er helt nødvendig med andre virkemidler.
Utdanningsforbundet støtter formålet med representantforslaget, detaljerte innspill følger under.
Forslag 1: Endringer i kommuneloven
Utdanningsforbundet støtter forslaget og mener at kommuneloven bør tydeliggjøre at kommunalt og fylkeskommunalt ansatte har et vidt rom til å ytre seg på egne vegne. Det bør også framgå at arbeidsgiver ikke kan begrense denne adgangen eller reagere på en måte som innebærer et ulovlig inngrep i ytringsfriheten.
En slik bestemmelse vil redusere usikkerheten om forholdet mellom ytringsfrihet og lojalitetsplikt og styrke vernet mot lokale begrensninger av ansattes ytringsfrihet.
Forslag 2: Vern mot gjengjeldelse
Utdanningsforbundet støtter forslaget.
Retten til å ytre seg har begrenset verdi dersom ansatte risikerer negative konsekvenser når de bruker den. Vernet mot gjengjeldelse bør derfor omfatte både formelle og uformelle reaksjoner på lovlige ytringer, når reaksjonene er egnet til å begrense ansattes bruk av ytringsfriheten eller skape frykt for negative konsekvenser ved å ytre seg.
Et slikt vern må følges av tydelige regler for håndheving. Det må avklares hvem som har ansvar for tilsyn og håndheving, hvilke rettigheter den ansatte har ved brudd, og hvilke konsekvenser brudd skal få for arbeidsgiver.
Forslag 3: Nasjonale, bindende rammer
Utdanningsforbundet støtter forslaget.
Kommuner og fylkeskommuner bør ikke kunne fastsette retningslinjer som innskrenker ansattes ytringsfrihet eller skaper usikkerhet om gjeldende rett. Nasjonale rammer bør bygge på Grunnloven § 100, EMK artikkel 10, Ytringsfrihetskommisjonens vurderinger i NOU 2022:9 og etablert praksis fra domstolene og Sivilombudet.
Det bør særlig tydeliggjøres at:
ansatte kan ytre seg kritisk om forhold på egen arbeidsplass
kritikk ikke i seg selv er illojalitet
ansatte som hovedregel ikke skal måtte bruke tjenestevei før de ytrer seg offentlig
ansatte normalt kan opplyse om arbeidssted og stilling når det klart framgår at de uttaler seg på egne vegne
arbeidsgivers krav om forhåndsgodkjenning eller forhåndsgjennomgang av private ytringer kan være i strid med forbudet mot forhåndssensur
lokale retningslinjer ikke kan utvide lojalitetsplikten utover det som følger av gjeldende rett
Utdanningsforbundet representerer medlemmer i både offentlig og privat sektor og ser derfor også behov for å styrke ytringsfriheten og ytringsrommet utenfor offentlig sektor.
Oppsummering
Utdanningsforbundet støtter hovedretningen i Dokument 8:315 S. Som vi kan se av sivilombudets praksis, gjennomgangen av kommunale retningslinjer, og i tråd med vår erfaring, viser det seg at mange ansatte i utdanningssektoren ikke opplever ytringsfriheten som reell i praksis.
Utdanningsforbundet anbefaler at:
kommuneansattes ytringsfrihet tydeliggjøres i kommuneloven
vernet mot negative reaksjoner styrkes
det fastsettes tydelige og bindende nasjonale rammer for lokale retningslinjer om ansattes ytringsfrihet
arbeidsgivers ansvar for et godt ytringsklima tydeliggjøres
Et godt ytringsklima er en forutsetning for at virksomheter skal kunne etterleve regelverk, identifisere risiko, korrigere uheldig praksis og levere tjenester av høy kvalitet. Når ansatte ikke tør å si fra, svekkes både kvaliteten i tjenestene, ivaretakelsen av barn, elevers og studenters rettigheter og grunnlaget for en opplyst offentlig samtale.
Kilder
Arbeidsmiljøloven. (2005). Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) (LOV-2005-06-17-62). Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-62
Arbeidsretten. (2019). AR-2019-28. Lovdata.
Den europeiske menneskerettskonvensjonen. (1950). Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, artikkel 10. Europarådet.
Grunnloven. (1814). Kongeriket Norges Grunnlov § 100. Lovdata. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17
Mejlbo, K., & Vedvik, K. O. (2026, 22. april). 8 av 10 lærere tør ikke å ytre seg om egen arbeidsplass. Utdanningsnytt. https://www.utdanningsnytt.no/barnehage-demokrati-ytringsfrihet/8-av-10-laerere-tor-ikke-a-ytre-seg-om-egen-arbeidsplass/481999
Norges offentlige utredninger. (2022). NOU 2022:9 En åpen og opplyst offentlig samtale.
Kultur- og likestillingsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2022-9/id2915421/
Sivilombudet. (2013, 19. april). Sak om ansattes ytringsfrihet (sak 2012/1031). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/sak-om-ansattes-ytringsfrihet/
Sivilombudet. (2014, 25. september). Regulering av ansattes ytringsfrihet (sak 2014/91). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/regulering-av-ansattes-ytringsfrihet/
Sivilombudet. (2019, 10. oktober). Skriftlig advarsel i arbeidsforhold etter ytring på Facebook (sak 2018/4777). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/skriftlig-advarsel-i-arbeidsforhold-etter-ytring-pa-facebook/
Sivilombudet. (2021a, 13. april). Arbeidsgivers reaksjon på arbeidstakers ytringer (sak 2021/123). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/arbeidsgivers-reaksjon-pa-arbeidstakers-ytringer/
Sivilombudet. (2021b, 5. november). Offentlig ansattes ytringsfrihet og adgang til å opplyse om arbeidssted i offentlig meningsytring (sak 2021/742). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/offentlig-ansattes-ytringsfrihet-og-adgang-til-a-opplyse-om-arbeidssted-i-offentlig-meningsytring/
Sivilombudet. (2023, 15. november). Offentlig ansattes ytringsfrihet i sosiale medier (sak 2023/2202). https://www.sivilombudet.no/uttalelser/offentlig-ansattes-ytringsfrihet-i-sosiale-medier/
United Nations. (1966). International Covenant on Civil and Political Rights (Article 19). https://www.ohchr.org/en/instruments-mechanisms/instruments/international-covenant-civil-and-political-rights
Med vennlig hilsen
Ruth-Line Meyer Walle-Hansen
seksjonsleder
Ulrik Haug Langøy Falck
seniorrådgiver
Skolelederforbundet · 14. oktober 2026Skolelederforbundets innspill til Dokument 8:315 S (2025-2026)
Representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere (Krf) Dokument 8:315 S (2025-2026)
Skolelederforbundet takker for muligheten til å gi innspill til Krfs representantforslag om å styrke ytringsfriheten for lærere. Skolelederforbundet organiserer ledere i hele oppvekstsektoren og er opptatt av at både lærere og skoleledere skal kunne delta aktivt i den offentlige samtalen om barnehage og skole.
Ytringsfriheten er en grunnleggende demokratisk rettighet og har et sterkt vern i Grunnloven § 100. Bestemmelsen slår fast at «Ytringsfrihet bør finne sted» og at statens myndigheter skal legge til rette for en åpen og opplyst offentlig samtale. Dette vernet gjelder også ansatte i offentlig sektor, herunder lærere og skoleledere.
Skolelederforbundet deler bekymringen dersom ansatte opplever usikkerhet knyttet til sitt ytringsrom. En velfungerende skole er avhengig av at ansatte kan bidra med sine erfaringer, faglige vurderinger og synspunkter i offentligheten. Lærere og skoleledere sitter med kunnskap som er viktig både for utviklingen av sektoren og for den offentlige debatten om utdanningspolitikk.
Samtidig er vi usikre på om utfordringen først og fremst skyldes mangler i lovverket. Etter vårt syn bør diskusjonen derfor i større grad handle om hvordan eksisterende rettigheter blir forstått og praktisert i sektoren.
Når det gjelder forslaget om å endre kommuneloven, er det etter Skolelederforbundets vurdering grunn til å spørre om en lovendring vil bidra til å løse de utfordringene som beskrives. Det er allerede en etablert forståelse av at lojalitetsplikten ikke kan brukes til å begrense lovlige ytringer. Dersom ansatte opplever usikkerhet om hvor grensene går, kan økt kunnskap om gjeldende regelverk og en fortsatt oppmerksomhet om ytringskultur på arbeidsplassene være vel så viktig som nye lovbestemmelser.
Skolelederforbundet er opptatt av at kommuner og fylkeskommuner utformer retningslinjer som ivaretar ansattes rett til å ytre seg. Dersom lokale rutiner eller formuleringer skaper usikkerhet om hvilke rettigheter ansatte har, bør disse gjennomgås og vurderes på nytt. Samtidig er det vår vurdering at dagens rettslige rammer allerede gir et tydelig vern for ansattes ytringsfrihet. Utfordringen synes derfor i større grad å handle om forståelse og praktisering av regelverket enn om behovet for nye nasjonale bestemmelser.
For Skolelederforbundet er det avgjørende å utvikle en kultur preget av tillit, åpenhet og faglig uenighet. For Skolelederforbundet er det avgjørende å utvikle en kultur preget av tillit, åpenhet og faglig uenighet. Ansatte må oppleve at det er rom for å delta i samfunnsdebatten og løfte fram utfordringer og erfaringer fra egen praksis. Skoleledere har et særlig ansvar for å legge til rette for dette gjennom å bygge en kultur der ulike synspunkter ønskes velkommen, og der ansatte opplever trygghet til å ytre seg innenfor de rammene ytringsfriheten gir.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer