AvholdtMuntlig høring

Finanskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 2 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027

Tid og deltakere

Høringsprogram

2 programmer

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets finanskomité onsdag 14. oktober 2026

Finanskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 2 S (2026-2027))

  1. 1

    onsdag 14. oktober

  2. 2

    Felles høring med 3 instanser

  3. 08.30 - 08.40

    NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO);Per Øyvind Langeland, næringspolitisk direktør;Nejra Macic, sjeføkonom;Erik Lundeby, seniorrådgiver myndighetskontakt

  4. 08.40 - 08.50

    LANDSORGANISASJONEN I NORGE (LO);Kine Asper Vistnes, leder;Ragnar Bøe Elgsaas, avdelingsnestleder

  5. 08.50 - 09.00

    KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON (KS);Helge Eide, områdedirektør samfunn, velferd og demokrati;Torbjørn Eika, sjeføkonom

  6. 09.00 - 09.30

    Felles spørsmålsrunde

  7. 09.30 - 10.15

    Pause for Stortingsmøte

  8. 8

    Felles høring med 6 instanser

  9. 10.15 - 10.18

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Jarle Hammerstad, leder politikk;Brage Baklien, seniorrådgiver politikk;Gry Larsen, direktør samfunn

  10. 10.18 - 10.21

    SMB NORGE;Jørund H. Rytman, adm. direktør

  11. 10.21 - 10.24

    NORGES REDERIFORBUND;Knut Arild Hareide, adm. direktør;Thomas Saxegaard, seksjonsleder

  12. 10.24 - 10.27

    NORSK INDUSTRI;Harald Solberg, adm. direktør;Jeanette Moen, direktør;Jørgen Naesje, seksjonsleder

  13. 10.27 - 10.30

    FINANS NORGE;Jan Erik Fåne, direktør politikk og samfunn

  14. 10.30 - 10.33

    NORSK SJØOFFISERSFORBUND;Hans Sande, adm. direktør;Endre Borgen Mæland, leder politikk og samfunnskontakt;Aylin Thorjussen, kommunikasjonsrådgiver

  15. 10.33 - 10.58

    Felles spørsmålsrunde

  16. 10.58 - 11.10

    Pause

  17. 17

    Felles høring med 8 instanser

  18. 11.10 - 11.13

    FELLESFORBUNDET;Ole Austevoll, rådgiver;Bård Jordfald, rådgiver;Christian Justnes, forbundsleder

  19. 11.13 - 11.16

    HANDEL OG KONTOR NORGE;Elisabeth Sundset , 1. nestleder;Sunniva Brandtzæg, økonom

  20. 11.16 - 11.19

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Stein Gjerding, sjeføkonom og direktør;Malin Opdal Ligård, spesialrådgiver

  21. 11.19 - 11.22

    NORSK TJENESTEMANNSLAG (NTL);Kjersti Barsok, forbundsleder;Jon-Atle Spilde, leder skatt og dfø

  22. 11.22 - 11.25

    YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND;Hans-Erik Skjæggerud, leder;Nina Skrove Falch, sjeføkonom

  23. 11.25 - 11.28

    UNIO;Steffen Handal, leder;Marit Gjelsvik, sjeføkonom

  24. 11.28 - 11.31

    AKADEMIKERNE;Lise Lyngsnes Randeberg, leder;Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder samfunnspolitikk;Joakim Østbye, seniorrådgiver

  25. 11.31 - 11.34

    ECONA;Nina Riibe, adm. direktør;Gunnar Larsen, direktør samfunn og politikk;Atle Kolbeinstveit, seksjonsleder

  26. 11.34 - 11.59

    Felles spørsmålsrunde

  27. 11.59 - 12.30

    Pause

  28. 28

    Felles høring med 8 instanser

  29. 12.30 - 12.33

    SAMFUNNSBEDRIFTENE;Joakim S. Gulliksen, næringspolitisk rådgiver

  30. 12.33 - 12.36

    VERDIPAPIRFONDENES FORENING;Bernt Zakariassen, adm. direktør;Christian Henriksen, direktør

  31. 12.36 - 12.39

    NITO - NORGES INGENIØR- OG TEKNOLOGORGANISASJON;Kjetil Lein, president;Petter Teigen, seniorrådgiver

  32. 12.39 - 12.42

    PENSJONISTFORBUNDET;Erna Ansnes, forbundsleder;Sindre Farstad, sjeføkonom

  33. 12.42 - 12.45

    FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLESARENA (FFA);Agnes Landstad, daglig leder;Merete Kile Holtermann, fagleder forskning

  34. 12.45 - 12.48

    MASKINENTREPRENØRENES FORBUND (MEF);Fredrik Tronhuus, kommunikasjonssjef

  35. 12.48 - 12.51

    FINANSFORBUNDET;Sven Eide, sjeføkonom og leder politikk;Marit Øimoen, kommunikasjonssjef

  36. 12.51 - 12.54

    BYGGHÅNDVERK NORGE;Kari Wilsgård, kompetanse- og utviklingssjef;Jan Gunnar Madsen, adm. direktør

  37. 12.54 - 13.19

    Felles spørsmålsrunde

  38. 13.19 - 13.30

    Pause

  39. 39

    Felles høring med 7 instanser

  40. 13.30 - 13.33

    NORSK EIENDOM;Tone Tellevik Dahl, adm. direktør

  41. 13.33 - 13.36

    NORSKE BOLIGBYGGELAGS LANDSFORBUND (NBBL);Bård Folke Fredriksen, adm. direktør;Christian-Marius Stryken, direktør for interessepolitikk og jus;Hilde Karoline Midsem, sjeføkonom

  42. 13.36 - 13.39

    GRØNN BYGGALLIANSE;Morten Nordskag, fungerende daglig leder;Christine Molland Karlsen, fagsjef

  43. 13.39 - 13.42

    EIENDOM NORGE ;Henning Lauridsen, adm. direktør ;Erik Lundesgaard, sjef for kommunikasjon og politikk

  44. 13.42 - 13.45

    HUSEIERNE;Carsten Pihl, leder for politisk avdeling;Kristin Gyldenskog, samfunnskontakt

  45. 13.45 - 13.48

    NHO BYGGENÆRINGEN;Guro Hauge, direktør for næringspolitikk;Kristian Torve, myndighetskontakt

  46. 13.48 - 13.51

    NORGES EIENDOMSMEGLERFORBUND;Carl O. Geving, adm. direktør;Svein Strømnes, kommunikasjonsdirektør;Cecilie Eide Knudsen, juridisk direktør

  47. 13.51 - 14.16

    Felles spørsmålsrunde

  48. 14.16 - 14.30

    Pause

  49. 49

    Felles høring med 6 instanser

  50. 14.30 - 14.33

    KIRKENS NØDHJELP;Silje Ander, seniorrådgiver ulikhet;Vilde Ørnung, politisk seniorrådgiver;Julie Granlund, politisk seniorrådgiver

  51. 14.33 - 14.36

    NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE OG PARALYMPISKE KOMITÉ ;Zaineb Al- Samerai, idrettspresident;Jørgen Sundt, rådgiver idrettspolitikk

  52. 14.36 - 14.39

    NORGES BLINDEFORBUND;Sverre Fuglerud , seksjonsleder samfunnskontakt;Stian Innerdal, interessepolitisk leder

  53. 14.39 - 14.42

    NORGES RØDE KORS;Grete Herlofson, generalsekretær;Kaja Tank-Nielsen Heidar, leder politikk og påvirkning

  54. 14.42 - 14.45

    FRIVILLIGHET NORGE;Stian Slotterøy Johnsen, generalsekretær;Camilla Svendsen Skriung, seniorrådgiver

  55. 14.45 - 14.48

    TAX JUSTICE NORGE;Andreas Fjeldskår, daglig leder

  56. 14.48 - 15.08

    Felles spørsmålsrunde

  57. 15.08 - 15.25

    Pause

  58. 58

    Felles høring med 7 instanser

  59. 15.25 - 15.28

    NATURVERNFORBUNDET;Holger Schlaupitz, fagsjef

  60. 15.28 - 15.31

    ZERO;Stig Schjølset, daglig leder;Anne Post-Melbye, fagsjef

  61. 15.31 - 15.34

    FRAMTIDEN I VÅRE HENDER;Tale Hungnes, leder;Johan Hermstad Reinertsen, leiar i politisk avdeling

  62. 15.34 - 15.37

    WWF VERDENS NATURFOND;Karoline Andaur, generalsekretær;Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for påvirkning og partnerskap natur og klima;Tord Lauvland Bjørnevik, rådgiver, økonomi og politikk

  63. 15.37 - 15.40

    FORNYBAR NORGE;Bård Vegar Solhjell, adm. direktør;Øistein Schmidt Galaaen, direktør næringspolitikk;Robert Kippe, leder myndighetskontakt

  64. 15.40 - 15.43

    NATUR OG UNGDOM;Mikkel Inchley, sentralstyremedlem;Kristin Carelius, sentralstyremedlem

  65. 15.43 - 15.46

    BELLONA;Olav Øye, seniorrådgiver for klima og industri

  66. 15.46 - 16.11

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets finanskomité torsdag 15. oktober 2026

Finanskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 2 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 15. oktober

  2. 2

    Felles høring med 7 instanser

  3. 09.00 - 09.03

    NORSKOG;Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef

  4. 09.03 - 09.06

    BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN (BROD);Erlend Vagnild Fuglum, direktør

  5. 09.06 - 09.09

    KRAFTFYLKA;Olav Hallset, daglig leder

  6. 09.09 - 09.12

    NORGES BONDELAG;Bjørn Gimming, leder;Arnstein Tveito, generalsekretær (konst.);Marte Gustad Iversen, politisk rådgiver

  7. 09.12 - 09.15

    NORSK GARTNERFORBUND;Bjørnar Bjelland, styreleder;Sidsel Bøckman, nestleder

  8. 09.15 - 09.18

    NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG;Lise Saga, fagansvarlig;Tor Jacob Solberg, styreleder

  9. 09.18 - 09.21

    NORGES BYGDEUNGDOMSLAG;Malin Solberg, styreleder;Simone Honstad Tafjord, kommunikasjonsrådgiver;Ingrid Nannestad, bygdepolitisk nestleder

  10. 09.21 - 09.46

    Felles spørsmålsrunde

  11. 09.46 - 10.15

    Pause for Stortingsmøte

  12. 12

    Felles høring med 7 instanser

  13. 10.15 - 10.18

    SJØMATBEDRIFTENE;Robert Holmøy Eriksson, adm. direktør

  14. 10.18 - 10.21

    KYSTREDERIENE;Karsten Sprenger, seniorrådgiver

  15. 10.21 - 10.24

    FISKEBÅT;Jan Ivar Maråk, fagdirektør

  16. 10.24 - 10.27

    BIOMARINT FORUM;Hanna Bakke-Jensen, sekretariatsleder

  17. 10.27 - 10.30

    MARITIMT FORUM;Fride Solbakken, daglig leder;Even Aas, styreleder

  18. 10.30 - 10.33

    NORGES FISKARLAG;Alessandro Astroza, avdelingsleder

  19. 10.33 - 10.36

    SJØMAT NORGE;Geir Ove Ystmark, adm. direktør;Kristin Langeland, direktør kommunikasjon, politikk og strategi;Eirik Koren, fagsjef kommunikasjon

  20. 10.36 - 11.01

    Felles spørsmålsrunde

  21. 11.01 - 11.15

    Pause

  22. 22

    Felles høring med 5 instanser

  23. 11.15 - 11.18

    NHO REISELIV;Ole Bjørndal, fagdirektør;Magne Kristensen, fungerende adm. direktør;Tobias Strandskog Christensen, bransjesjef

  24. 11.18 - 11.21

    FILM & KINO;Espen Pedersen, adm. direktør

  25. 11.21 - 11.24

    MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING;Randi S. Øgrey, adm. direktør;Christian Haug-Moberg, leder samfunnskontakt og administrasjon, mbl

  26. 11.24 - 11.27

    NCD-ALLIANSEN;Bo Gleditsch, generalsekretær;Hedda Maurud, seniorrådgiver folkehelse

  27. 11.27 - 11.30

    KREFTFORENINGEN;Sara Underland Mjelva, avdelingsleder politikk og samfunnskontakt;Kristin Byrkje , spesialrådgiver;Lars Nilsen Dahlgren, politisk rådgiver

  28. 11.30 - 11.50

    Felles spørsmålsrunde

  29. 11.50 - 12.30

    Pause

  30. 30

    Felles høring med 6 instanser

  31. 12.30 - 12.33

    BIOGASS NORGE;Pia Farstad von Hall, daglig leder

  32. 12.33 - 12.36

    SAMFUNNSBEDRIFTENE AVFALL OG RESSURS;Svein Kamfjord, direktør;Joakim Gulliksen, næringspolitisk rådgiver;Thomas Rem, næringspolitisk rådgiver

  33. 12.36 - 12.39

    DRIVKRAFT NORGE;Kristin Bremer Nebben, adm. direktør;Einar Gotaas, fagsjef

  34. 12.39 - 12.42

    ENERGIGASS NORGE;Tiril S. Karlsen , samfunnskontakt

  35. 12.42 - 12.45

    NHO LUFTFART;Erik Lahnstein, adm. direktør

  36. 12.45 - 12.48

    NORSK HYDROGENFORUM ;Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær ;Lin April Løstegård , prosjektleder ;Tor Kristian Haldorsen , myndighetskontakt og internasjonalt samarbeid

  37. 12.48 - 13.08

    Felles spørsmålsrunde

  38. 13.08 - 13.20

    Pause

  39. 39

    Felles høring med 5 instanser

  40. 13.20 - 13.23

    NORSK FJERNVARME OG OVERSKUDDSENERGI;Irene Vik , styremedlem;Frank Mathillas, styremedlem;Oda Thereses Gipling, daglig leder;Maiken Prestmo, seniorrådgiver

  41. 13.23 - 13.26

    NORSK BIOENERGIFORENING;Mats Olsen, rådgiver

  42. 13.26 - 13.29

    NORSK VARMEPUMPEFORENING;Bård Baardsen, seniorrådgiver;Rolf Iver Mytting Hagemoen, daglig leder

  43. 13.29 - 13.32

    ABELIA;Kjartan Almenning, næringspolitisk direktør;Kenneth Karijord, seniorrådgiver

  44. 13.32 - 13.35

    FIN - FORENINGEN FOR INNOVASJONSSELSKAPER I NORGE ;Eli Wathne, seniorrådgiver;Trine Ellingsen, daglig leder

  45. 13.35 - 13.55

    Felles spørsmålsrunde

  46. 13.55 - 14.25

    Pause for votering

  47. 47

    Felles høring med 8 instanser

  48. 14.25 - 14.28

    NORGES AUTOMOBIL-FORBUND (NAF);Geir Arne Servan, leder politikk og samfunnskontakt;Lars-Erik Sletner, politisk seniorrådgiver

  49. 14.28 - 14.31

    SYKLISTFORENINGEN;Tommy Christensen, fagsjef;Simen Hennum, rådgiver

  50. 14.31 - 14.34

    OPPLYSNINGSRÅDET FOR VEITRAFIKKEN;Geir Inge Stokke, adm. direktør;Torill Eidsheim, leder samfunnskontakt og mobilitet;Martine Holen Instefjord, kommunikasjonsrådgiver

  51. 14.34 - 14.37

    ELBILFORENINGEN;Sveinung Kvalø, seniorrådgiver;Unni Berge, leder kommunikasjon og samfunnskontakt

  52. 14.37 - 14.40

    NORGES LASTEBILEIER-FORBUND;Torgeir Holm, seniorrådgiver arbeidsgiverpolitikk;Ingelin Noresjø, næringspolitisk direktør

  53. 14.40 - 14.43

    KONGELIG NORSK AUTOMOBILKLUB (KNA);Tor Valdvik, leder for kommunikasjon og samfunnskontakt;Børre Skiaker, generalsekretær

  54. 14.43 - 14.46

    NORGES BILBRANSJEFORBUND (NBF);Ida Krag, leder næringspolitikk;Egil Steinsland, kommunikasjonssjef

  55. 14.46 - 14.49

    BILIMPORTØRENES LANDSFORENING;Harald J. Andersen, direktør ;Iman Winkelman, leder næringspolitikk;Anne Kathrine Bergh, leder kommunikasjon

  56. 14.49 - 15.14

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

79 publiserte innspill

Abelia · 14. oktober 2026Abelia
Norge står i en dobbel omstilling: Økonomien skal fra fossil til fornybar, og vi må utvikle nye samfunnsbærende næringer som kan ta over når oljealderen går mot slutten. Norges utfordringer må ses i sammenheng med verden rundt oss. Abelias omstillingsbarometer viser store utfordringer for norsk næringsliv: Lavere produktivitetsvekst enn sammenlignbare land. For lite risikokapital til vekst og skalering av nye bedrifter. Svært lave private investeringer i forskning og utvikling. For lite bruk av ny teknologi, og en konsentrert, råvaredominert eksport. Lavest andel studenter i STEM-utdanning av alle OECD-land. Teknologinæringen utgjør en forsvinnende liten andel av norsk næringsliv, og Norge har en av Europas minst teknologisk avanserte eksporter. Det er en stor utfordring i en tid der avhengigheten av sårbare verdikjeder for digitale tjenester øker. Næringsstrukturen er den mest konsentrerte blant sammenlignbare land, noe som gjør økonomien sårbar for eksterne sjokk og svingninger i råvarepriser. Abelia kan dokumentere at statsbudsjettet for 2027 inneholder subsidier, skattefritak og støtteordninger for 88 mrd. kroner som svekker Norges omstillingsevne. Ordningene: svekker prissignaler, særlig i kraftmarkedet bryter med prinsippet om at forurenser betaler binder kapital og kompetanse i etablerte næringer i stedet for å la ressursene flyte dit de kaster mer av seg.   Når nær 1 av 6 oljekroner finansierer ordninger som hindrer omstilling, bryter det med forutsetningene for handlingsregelen. Abelia ber Stortinget gjennomgå disse ordningene og justere dem slik at de styrker vekstevnen i økonomien. Statsbudsjettet for 2027 bør markere et taktskifte, med en helhetlig politikk for konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse. Norge trenger flere ben å stå på, og må bygge robust teknologi og robust næringsliv her hjemme. Det er avgjørende for å bygge vekstnæringer som kan erstatte oljeinntektene i en verden der verdiskaping i økende grad skjer gjennom ny kunnskap og ny teknologi. Et innovasjonsfremmende skattesystem: Skattesystemet må ikke bare sikre inntekter til staten, men også styrke evnen til å skape dem. Formuesskatten, utflyttingsskatten og svakere FoU-insentiver svekker norsk eierskap og gjør det vanskeligere å bygge nye vekstnæringer. Stortinget må bruke den varslede skattereformen til å premiere investeringer i forskning, teknologi, kompetanse og gründerskap, og gjøre det lettere å få tilgang til risikovillig kapital. Når regjeringen behandler deler av skattepolitikken i budsjettet før skattemeldingen, bør Stortinget samtidig følge opp endringer Skattekommisjonen var enige om, og som er særlig viktige for oppstarts- og vekstbedrifter. Opsjonsskatt:  I vedtak nr. 800 (2023–2024) ba Stortinget om at opsjonsordningen skulle omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, ikke eldre enn 12 år og med balansesum på inntil 200 mill. kroner. Regjeringen videreførte likevel grensen på 80 mill. kroner i driftsinntekter, som Stortinget ville erstatte. Ordningen er dermed langt snevrere enn Stortinget la til grunn. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen følge opp Skattekommisjonens forslag til justeringer i opsjonsskatten, i tråd med svensk modell. Sekundært: Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 80 mill. kroner i driftsinntekter i tråd med vedtak 800 (2023–2024).   Utflyttingsskatt (exitskatt):  Exitskatten er et alvorlig hinder for gründere, investorer og internasjonale arbeidstakere. Den rammer ikke bare skattemotivert utflytting, men også personer som flytter midlertidig for arbeid, studier eller for å utvikle egen virksomhet. Når Norge trenger kapital og kompetanse for å lykkes med grønn og digital omstilling, sender skatten et svært uheldig signal. Den skaper usikkerhet om rammevilkårene for oppstarts- og vekstselskaper, og svekker Norges posisjon som gründerland. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen følge opp Skattekommisjonens forslag om unntak fra utflyttingsskatt for personer med midlertidig botid i Norge og fradrag for verdifall som realiseres innen tre år. Stortinget ber regjeringen innrette utflyttingsskatten med et betydelig høyere bunnfradrag og uten 12-årsregel, slik at skatten først forfaller når verdiene faktisk realiseres.   Bedre tilgang på risikokapital: Norge har et vesentlig svakere marked for investeringer i oppstarts- og vekstselskaper enn nabolandene, og bedriftene som skal vokse og skalere, mangler kapital. Vi er positive til regjeringens signaler om å utløse mer vekstkapital og til den nordiske vekstalliansen, og det er bra at det ikke trekkes inn midler fra Investinor. Men det er uvisst hvor mye kapital som utløses, og når. Skal Investinor fylle sin funksjon, trengs friske midler, ikke bare reinvestering av midler som allerede ligger i ordningen. Reverser kutt i ordninger for gründer- og vekstselskaper: Norge trenger en sammenhengende virkemiddelkjede fra idé til skalering og internasjonal vekst. Avviklingen av Miljøteknologiordningen og Digitaliserings- og innovasjonsprogrammet (DIP), manglende utlysning i Grønn plattform og avviklingen av Forregion, som stimulerer til forskningsbasert innovasjon i SMB over hele landet, svekker tilgangen på kapital i den mest sårbare fasen. Dette er ordninger som reduserer risiko, utløser private investeringer og får fram nye teknologier og forretningsmodeller. Å mobilisere vekstkapital samtidig som man svekker ordningene som skaper morgendagens investeringsmodne selskaper, er en selvmotsigelse. Forskning og utvikling: Offentlige FoU-bevilgninger faller reelt med 1,1 prosent i 2027, til 0,88 prosent av BNP. Det er fjerde realnedgang på seks år. Samtidig strammes SkatteFUNN inn: Garantifristen oppheves, det gis bare fradrag for kostnader etter prosjektgodkjenning, og det innføres en konsernramme på 25 mill. kroner som anslås å øke provenyet med om lag 130 mill. kroner årlig. Abelia støtter tiltak mot misbruk, men konsernrammen treffer også seriøse FoU-investeringer og vil svekke næringslivets FoU-innsats ytterligere, i en situasjon der næringslivet investerer under halvparten av målet på 2 prosent av BNP i FoU. Bortfall av garantifristen gjør ordningen mindre forutsigbar for små bedrifter. Abelia ber Stortinget: sikre reell vekst i FoU-bevilgningene i 2027. be regjeringen sikre at FoU kjøpt fra andre selskaper i samme konsern kan inngå i grunnlaget for SkatteFUNN når leveransen dokumenteres, i tråd med evalueringen av ordningen. be regjeringen sikre at den varslede gjennomgangen av SkatteFUNN ikke svekker ordningen for små og mellomstore bedrifter. Frivillighet og ideell sektor: Maksimalt fradrag for gaver til frivillige organisasjoner står nominelt uendret på 25 000 kroner også i 2027, under 20 000 2020-kroner etter kuttet fra 50 000. Handlingsrommet i økonomien blir mindre, og organisasjonenes evne til selvfinansiering må rustes opp. Gavefradrag er langt billigere for staten enn direkte tilskudd – for en firedel av beløpet kan man i teorien sikre samme aktivitetsnivå – og flytter midler fra næringsliv og privatpersoner med god økonomi til sosiale formål. Det er god finanspolitikk, fordelingspolitikk og frivillighetspolitikk. Abelia ber primært om at fradraget økes til 100 000 kroner, subsidiært til 30 000 kroner for å kompensere for prisveksten. Det bør også innføres en egen, høyere fradragsgrense for gaver fra næringslivet. Kjartan Almenning /s/                                                    Næringspolitisk direktør
Grønn Byggallianse · 12. oktober 2026Grønn Byggallianses innspill til Statsbudsjettet 2027
Innspill til finanskomiteen – Statsbudsjettet 2027 Vi henvender oss til finanskomiteen om statsbudsjettet for 2027 med tre konkrete og koblede budskap: 1. Dokumentavgiften bør endres slik at transformasjon og ombygging til bolig likestilles med nybygg, gjennom en ny § 3a i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift. 2. Enova må tilby et treårig støtteprogram for energieffektiviseringstiltak i næringsbygg 3. Enova må kunne støtte kompetansehevingstiltak for god bygningsdrift Alle forslagene peker samme vei: transformasjon og energieffektivisering av eksisterende bygningsmasse er to av de mest kostnadseffektive klimatiltakene bransjen har. Som energikommisjonen skrev: energieffektivisering må få et “taktskifte”, potensialet er 15–20 TWh innen 2030, og politikken må “skjerpes og spisses”. Det som mangler er at statsbudsjettet setter markedet i stand til å realisere det. 1. Dokumentavgiften må belønne transformasjon til boligproduksjon framfor riving Dokumentavgiften er 2,5 prosent av markedsverdien ved tinglysing av eiendom. For nyoppførte bygg betales avgift kun av tomteverdien, jf. unntaket i § 3 i Stortingets årlige vedtak om dokumentavgift. Ved ombygging eller konvertering – for eksempel fra næring til bolig – må det derimot betales avgift av hele markedsverdien: både tomt og bygningsmasse. Dagens regelverk er strengt tolket, slik at selv mindre gjenbruk av eksisterende bygg gjør at unntaket faller bort. Dette gir et økonomisk insentiv til riving fremfor bevaring og konvertering. Skatteutvalget peker på det samme problemet i NOU 2026:9 (s. 91): rives bygget, beregnes avgift kun av tomteverdien; bevares bygningen eller bærende konstruksjoner, beregnes avgift av både bygning og tomt. Utvalget mener dette er uheldig, og ber departementet utrede hvordan skjevheten kan rettes opp. Grønn Byggallianse er enig i beskrivelsen av problemet, men mener en ny utredning er overflødig. Stortinget kan selv rette opp skjevheten i budsjettvedtaket for 2027, ved å innføre en ny § 3a i det årlige vedtaket om dokumentavgift: «Ved tinglysing av førstegangsoverføring av hjemmel til boligseksjon i allerede bebygd eiendom som tidligere ikke har vært brukt til boligformål, skal dokumentavgift beregnes av den enkelte seksjons forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi.» Forslaget innebærer at dokumentavgift ved førstegangsoverføring av nye boligseksjoner i eksisterende bygg kun beregnes av tomteverdien – på samme måte som ved nybygg. Avgiftssatsen på 2,5 prosent beholdes uendret. Forslaget er avgrenset til boligseksjoner som tidligere ikke er brukt til bolig, slik at det treffer konverteringsbehovet uten å overlappe med borettslag, som allerede er unntatt. Provenyeffekt. Vår sjablonmessige beregning viser at forslaget kan gi et provenytap for staten på om lag 126–142 mill. kroner årlig, tilsvarende under 1 prosent av forventede inntekter fra dokumentavgiften. Inntektstapet kan bli enda større dersom endringen ikke gjennomføres: velger utbyggere å rive fremfor å konvertere fordi regelverket favoriserer riving, taper staten proveny uansett.  Klimaeffekt. Klimagassutslipp fra materialbruk i rehabiliterte og transformerte bygg er typisk 60 prosent lavere enn i tilsvarende nybygg. I tillegg unngås utslipp fra riving, avfallshåndtering og tomteinngrep – utslippene fra riving alene er anslått til 600 000–900 000 tonn CO2e.  Endringen er enkel å gjennomføre, krever ingen lovendring, og kan vedtas av Stortinget sammen med statsbudsjettet for 2027. I budsjettproposisjonen (Del III, pkt. 20) konkluderer Finansdepartementet med at det ikke bør gjøres endringer i dokumentavgiften ved riving og rehabilitering. Departementet har vurdert to alternativer – å avvikle særregelen for nybygg, eller å utvide den til rehabiliterte bygg – og forkastet begge. Grønn Byggallianses forslag til ny § 3a er ikke det alternativet departementet har vurdert og forkastet. Vårt forslag er vesentlig smalere, og departementets innvendinger treffer derfor ikke: Ingen skjønnsmessig grensedragning. Vårt forslag knytter seg ikke til graden av rehabilitering, ombygging eller påkostning. Vilkåret vårt er objektivt og registerbasert: førstegangs tinglysing av hjemmel til en boligseksjon som tidligere ikke har vært brukt til boligformål. Dette er allerede noe Kartverket registrerer og kontrollerer i dag, og krever ingen ny skjønnsutøvelse av avgiftsmyndigheten. Ingen fordeling mellom tomt og bygg. Avgiftsgrunnlaget er seksjonens forholdsmessige andel av tomtens salgsverdi – samme beregningsmåte som allerede brukes for nybygg i dag. Det byr ikke på nye administrative utfordringer utover det regelverket allerede håndterer. Ikke et generelt insentiv til unødvendig rehabilitering. Forslaget omfatter ikke rehabilitering eller oppussing av bygg som forblir i sin opprinnelige bruk. Det treffer kun ett konkret tilfelle: at et bygg for første gang tas i bruk til bolig.  Samlet mener vi departementets begrunnelse for ikke å endre regelverket generelt ikke er treffende for det konkrete og avgrensede forslaget vi fremmer. Vi ber finanskomiteen vurdere forslaget til ny § 3a på selvstendig grunnlag. 2. Be regjeringen opprette en tidsavgrenset støtte til energieffektivisering i eksisterende yrkesbygg Regjeringen har tidligere, etter innspill fra bransjen, endret mandatet til Enova slik at gårdeiere nå kan få Enova-støtte til kjente energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg. NVE peker på at potensialet for energieffektivisering i bygningsmassen er opp mot 23 TWh, og er størst i yrkesbygg. Endringen av Enovas mandat er prisverdig og nødvendig – men ikke tilstrekkelig. I et webinar Norsk Eiendom og Grønn Byggallianse arrangerte sammen med Enova i februar i år, opplyste Enova at de ikke hadde avsatt tilstrekkelige midler til å innvilge alle søknader om energieffektiviseringstiltak i yrkesbygg som de mottok. Samtidig forvalter Enova i dag en oppspart kapital på over 36 milliarder kroner – midler som bør settes raskt i arbeid for å kutte utslipp og redusere unødig energibruk. Vi ber derfor finanskomiteen om at Stortinget anmoder regjeringen om å opprette en tidsavgrenset støtteordning på 3 mrd. kroner til energieffektiviseringstiltak over de neste tre årene i Enova. En tidsavgrenset støtte som markedsføres som et solid krafttak for å løfte norsk bygningsmasse nå, der Enova legger til rette for en smidig søknadsprosess, vil gi gårdeiere et insentiv til å investere raskt. Det vil også styrke Stortingets mulighet til å nå målet om å redusere strømforbruket i bygningsmassen med 10 TWh innen 2030. 3. Støtte til kompetanseheving innen drift av bygg Vi vet at kompetanse er avgjørende for god drift av et bygg og at kompetente driftspersoner har lettere for å se nye energieffektive løsninger. God drift er med på å forlenge levetiden både på bygget og det tekniske anlegget. Byggdriftere er også avgjørende for at bygget har et godt inneklima og kan bidra til å redusere avfallsmengder og øke sorteringsgraden. NVEs underlagsstudie produsert til energikommisjonens arbeid pekte på energioppfølging og styringssystemer som noen av de billigste og raskest virkende tiltakene. Hverken Enova eller andre steder kan bedrifter søke støtte til å gjennomføre kompetansehevende tiltak for energioppfølging. Vi mener Enova eller andre fonds/støttemekanismer bør gi bedriftene mulighet for støtte til kompetanseheving innen grønn drift av bygg. Et vilkår for å motta støtte bør være at det er innført en kompetansekartlegging av driftsorganisasjonen med tilhørende plan for opplæring. Hvilken type opplæringsaktiviteter det gis støtte til, må vurderes etter en gjennomgang av hva som tilbys. Til slutt vil vi understreke at tallgrunnlaget viser oss at vi er langt bak stortingets ambisjon om å kutte 10 TWh i strømforbruk i bygninger innen 2030. Det er et særlig behov for å øke tempoet i boligmassen. Det er derfor svært uheldig at regjeringen kutter 200 millioner kroner i energieffektiviseringstiltak rettet mot husholdningene og vi anmoder Stortinget til å reversere kuttet.
Naturvernforbundet · 12. oktober 2026NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL STORTINGETS BEHANDLING AV STATSBUDSJETTET FOR 2026
Regjeringens budsjettforslag innebærer store kutt i naturbevarende tiltak (blant annet KLDs kap. 1420) og til energieffektivisering (EDs kap. 1825). Flere viktige satsinger på 2026-budsjettet reverseres. Det er også sterkt beklagelig at regjeringen satser stort på kjøp av klimakvoter for å innfri Norges klimaforpliktelser framfor å omstille egen økonomi. For å få et anstendig miljøbudsjett trengs det derfor et stort løft for å kutte klimagassutslipp og ta vare på naturen og fjordene våre samt et krafttak for energisparing. Satsing på dette bør finansieres gjennom blant annet å la være å kutte veibruksavgiften som kompensasjon for økt CO2-avgift, stramme inn Norgespris-ordningen slik at den ikke lenger vil gjelde for fritidsboliger, og redusere bevilgningen til bygging av nye og miljøødeleggende motorveier. Naturvernforbundets endringer i forhold til regjeringens forslag (millioner kroner bokført i 2027) Negative tall angir reduserte utgifter eller økte inntekter Finanskomiteen Tollavgift (kap. 5511 post 70) (tekstiler): -625 Veibruksavgift (kap. 5538): -1080 CO2-avgift på innenriks luftfart (kap. 5543 post 70): -490 Kommunal- og forvaltningskomiteen Rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572 post 60) (kollektivtransport): 500 Næringskomiteen Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) (veibygging): -25 Tilskudd til skog- og klimatiltak (kap. 1149 post 73): -45 Transport- og kommunikasjonskomiteen Nye Veier AS (kap. 1321): -1000 Jernbanedirektoratet (kap. 1352 post 72) (fornying og mindre investeringer): 500 Energi- og miljøkomiteen Tiltak i verneområder og restaurering (kap. 1420 post 31): 150 Statlige erverv, vern av naturområder (kap. 1420 post 32) (skogvern): 1500 Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer (kap. 1420 post 67): 100 Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur (kap. 1420 post 80): 150 Tilskudd til frivillige klima- og miljøorganisasjoner/-stiftelser (kap. 1420 post 86): 20 Spesielle driftsutgifter (Kap. 1810 post 21) (petroleums- og mineralressurser): -40 Energieffektivisering og -omlegging (kap. 1825 post 60) (Husbanken): 300 Norgespris for strøm (kap. 1820 post 77) (fjerne fritidsboliger fra ordningen): -700 Norges forskningsråd (petroleum og havbunnsmineralutvinning) (kap. 1850 post 73): -300 Bevilgningsendringer Regjeringen følger opp planen for opptrapping av CO2-avgiften (kap. 5543), men nuller ut effekten av dette for veitrafikken gjennom å redusere veibruksavgiften tilsvarende. Dermed oppnår vi ikke utslippsreduksjonene som trengs for å komme i mål. Naturvernforbundet ber om at veibruksavgiften (kap. 5538) ikke reduseres, men prisjusteres, noe som vil øke det bokførte provenyet med 1080 mill. kroner. Petroleumssektoren står for en firedel av Norges klimagassutslipp og ligger langt unna å innfri egne klimamål. Naturvernforbundet minner om at Stortinget i fjor ba regjeringen legge fram et mål for opptrapping av CO2-pris på sokkelen fram til 2035. I Grønn bok er CO2-avgiften nevnt som et hovedvirkemiddel for å gjennomføre større utslippskutt i petroleumssektoren. Naturvernforbundet mener derfor at CO2-avgiften for petroleumssektoren (kap. 5508) bør økes med 50 prosent i 2027 utover prisjustering. Naturvernforbundet støtter regjeringens forslag om å senke innslagspunktet for merverdiavgift på elbiler. Elbilene er blitt vesentlig mer konkurransedyktige over tid, og vi må unngå at billige elbiler bidrar til å øke antall kjøretøy og skape mer biltrafikk. Det er viktig at folk kjøper elbil framfor bensin- og dieselbil dersom de først kjøper en bil, men elbilene er også areal- og ressurskrevende og bidrar til køer. CO2-komponenten i engangsavgiften på bensin- og dieselbiler bør økes ytterligere. Naturvernforbundet mener det var feil å fjerne CO2-avgiften (kap. 5543 post 70) for kvotepliktig innenriks luftfart i 2026 og ber om at denne gjeninnføres. Vi trenger sterkere virkemidler for å kutte utslipp og omstille transportsektoren. Da blir et bortfall av en avgift som går direkte på utslipp i luftfarten, svært uheldig. Provenyeffekten av å gjeninnføre avgiften vil være på om lag 490 mill. kroner (bokført). Alternativt kan flypassasjeravgiften økes, for reiser i Europa og ut av Europa. Regjeringen vil redusere tollsatsen på import av tekstiler for å gi bedre vilkår for norske butikker i konkurransen med utenlandske nettbutikker (kap. 5511 post 70). Det kan umiddelbart høres logisk ut, men det er nok et skritt i retning av å gjøre nye klær billigere og dermed svekke arbeidet med å gjøre økonomien sirkulær gjennom mer gjenbruk. Inntil vi har kraftige virkemidler på plass som bidrar til å gjøre brukthandel og reparasjon mer lønnsomt, går Naturvernforbundet imot å senke tollsatsen på tekstiler. Det vil i 2027 øke det bokførte provenyet med 625 mill. kroner. Norgespris- og strømstøtteordningene må evalueres grundig og endres, slik at de ikke undergraver insentivene til energisparing og heller ikke gir andre uheldige effekter. Naturvernforbundet støtter regjeringens forslag om at Norgespris-satsen økes til 45 øre/kWh i 2027, helst mer. I tillegg ber vi om at Norgespris ikke lenger skal gjelde for fritidsboliger, noe som vil redusere støttebehovet på kap. 1820 post 77 med anslagsvis 700 mill. kroner. Mulige anmodningsvedtak Naturvernforbundet mener det vil være riktig å kompensere innbyggerne for økte klimarelaterte avgifter, men ikke i form av å redusere andre miljørelaterte avgifter. Forslag: Stortinget ber regjeringen utrede et system der økte inntekter fra klimarelaterte avgifter betales flatt tilbake til landets innbyggere (også kalt klimaavgift til fordeling (KAF) eller klimabelønning). Som en rik eksportør av olje og gass har Norge et stort ansvar for å hjelpe utviklingsland med å kutte utslipp og tilpasse seg klimaendringer. Som følge av dette og at klimanøytralitetsmålet nå er tatt bort, bør norsk klimafinansiering økes. Forslag: Stortinget ber regjeringen om en plan for opptrapping av reelle bevilgninger til klimafinansiering og i tillegg flytte midler fra Statens petroleumsfond utland til Klimainvesteringsfondet, som har vist seg å gi god økonomisk avkastning. Behovet for mer penger til energieffektiviseringstiltak er stort. Vi foreslår mer penger til Husbanken til dette (kap. 1825 post 60), men dette må suppleres med at Enova bruker mer av sine egne midler til formålet. Forslag: Stortinget ber regjeringen sikre at minst 1500 mill. kroner av Enovas frie midler i 2027 brukes til energitiltak i byggsektoren. Forslag: Stortinget bør ber regjeringen sikre at netthandelaktører basert utenfor EU/EØS (Temu, Shein etc.) må forholde seg til norsk og europeisk produktregelverk for miljøgifter. Dette innebærer blant annet å innføre tilsvarende avgift på mindre forsendelser sendt utenfra EU/EØS som EU innførte sommeren 2026. Uttak av torv gir store klimagassutslipp og naturødeleggelser. Vi trenger kraftigere virkemidler for å hindre dette. Forslag: Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på omsetning av torv, med sikte på innføring i løpet av 2027. Avgift på omsetning vil virke nøytralt overfor importert torv og torv produsert i Norge. Vi trenger kraftigere virkemidler for å oppnå god ressursutnyttelse og hindre miljøforringelser. Forslag: Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på deponi av gruveavfall, med sikte på innføring i løpet av 2027. Norge ligger langt unna målet om gjenvinning av plast, og bare drøyt en tredel av plasten gjenvinnes. Vi trenger derfor kraftigere virkemidler. Forslag: Stortinget ber regjeringen utrede innføring av avgift på plastemballasje. Avgiften bør differensieres etter andelen materialgjenvunnet plast i produktene og være høy nok til at plastforbruket reduseres. Vi minner også om anmodningsvedtak i revidert budsjett for 2026 om utredning av en eventuell tekstilavgift og andre virkemidler for å redusere tekstilavfall samt om utredning av virkemidler for å fremme reparasjon av produkter, som begge må følges opp.
Norsk Gartnerforbund · 12. oktober 2026CO2-avgift på gass til veksthusnæringen
Innspill til Statsbudsjettet 2027 – CO2-avgift for veksthusnæringen   Det vises til kap. 5543 post 70 hvor det foreslås en betydelig opptapping av CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 185 pst. økning i forhold til gjeldene avgiftsatser. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på naturgass/LNG fra 0,95 til 2,71 kroner per Sm3 og på propan/LPG fra 1,43 til 4,08 kroner per kilo. Begge satsene økes med 185,3 prosent.   Gass brukes i vesthusnæringen av to grunner; varme og CO2. Plantemassen er helt avhengig av CO2 i fotosyntesen for vekst og avling. Ved å tilføre CO2 i høyere konsentrasjoner til plantemassen enn konsentrasjonen vi finner i uteluften, øker vekst og avling med 30 prosent. Samtidig som plantemassen trenger økt CO2 for fotosyntese og vekst ønsker vi å spare energiforbruket i veksthusene, derfor holdes lukene lukket. Veksthus trenger prosessenergi i form av varme og lys. Begge deler gir økte avlinger og redusert energiforbruk/enhet.   Veksthusanleggene bruker brenning av gass som CO2 kilde for bladgjødsel til plantemassen. Varmen som dannes ved brenning av gass brukes som prosessenergi for å regulere varmen i veksthusene. Det er et begrenset marked for å kjøpe ren CO2 på tank og produktet har store begrensninger og konkurranse i markedet.   Veksthusnæringen har over lang tid jobbet systematisk for å kutte CO2-utslipp ved omstilling av energibærere, klimastyring og smart energibruk. Næringen har allerede redusert CO2-utslippene med 74 % fra 1990 til 2025, og er nå over 70 prosent fornybar. Norsk Gartnerforbund driver en omfattende og aktiv energirådgivning som gir resultater. NGF vedtok i august en energistrategi som sier: «Målet med denne strategien er å redusere forbruket av fossil energi slik at norsk veksthusnæring blir tilnærmet fornybar (94 %) og får redusert CO2-utslippet med om lag 75 % i 2035, sammenlignet med 2020. Dette vil si at næringen satser på å basere seg på fornybare energikilder og bidra til økt CO2 binding.» For å nå målet må forutsetningene være til stede, mellom annet reelle alternative kilder til CO2, lys og varme. Videre trenger bedriftene lønnsomhet for å kunne investere i nye løsninger og omstilling. Teknologiutviklingen for å utvikle og få tilgang til grønn CO2 tar tid.  Flere metoder er under utvikling og prøves ut i næringen, men det finnes ingen fullverdige alternative CO2-kilder tilgjengelig. NGF er bekymret for at en for rask avgiftsopptrapping kan føre til redusert norsk produksjon, færre investeringer og økt import. I så fall risikerer Norge å flytte produksjon og utslipp til andre land, samtidig som målene om økt selvforsyning, verdiskaping og beredskap svekkes. Vi ber Regjeringen fryse nivået for CO2-avgift på gass til veksthusnæringen i statsbudsjettet for 2027.   Med vennlig hilsen Norsk Gartnerforbund
ZERO · 12. oktober 2026ZEROs innspill til statsbudsjett for 2027
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 kutter i ordninger som virker i klimapolitikken, samtidig som rammen til kvotekjøp i utlandet økes betydelig.   Øremerk klimainntekter til Enova  Bevilgningene til Enova har de siste to årene blitt redusert i regjeringens forslag til statsbudsjett. ZERO foreslår at inntektene fra CO2-avgiften tredeles for å gi mer forutsigbarhet for Enova: 1) tilbakebetaling til folk, gjennom skatteletter eller målrettede klimabelønninger, 2) fritt disponible inntekter i statsbudsjettet, og 3) bevilgninger til Enova.  ZERO foreslår: Stortinget ber regjeringen sikre at en tredel av inntektene fra CO2-avgiften bevilges til Enova årlig. Dette sikrer at bevilgninger øker når utslippene er høye og vil føre til reduserte bevilgninger når utslippene går ned.  Reverser Enova-kuttet og målrett satsinger (kap 1825 post 50)  ZERO foreslår: +4 mrd. kr  ZERO foreslår at kuttet i overføringer til klima- og energifondet reverseres og øremerkes til tre større satsinger:  2 mrd. kr til auksjonsordning for CCS og CO2-fjerning og store utslippskutt i industrien. Økningen vil bidra til å kompensere for at regjeringen ikke innfører omvendt CO2-avgift.  1 mrd. kr til en dedikert støtteordning for el- og biogasslastebiler til 2030. I 2025 var 28 % av nye lastebiler elektriske eller gikk på biogass, og så langt i år er andelen økt til 34 %. Det er også behov for videre til støtte til elektriske anleggsmaskiner. Krav om andel utslippsfrie anleggsmaskiner kommer i offentlige anskaffelser og må føles av fortsatt innkjøpsstøtte fra Enova.   1 mrd. kr til energieffektivisering. Bevilgningene til energieffektivisering er redusert i årets budsjett, på tross av behov for økte midler som et resultat av mindre insentiv til strømsparing med norgespris. ZERO foreslår en betydelig økt satsing på energieffektivisering, gjennom både Enova og Husbanken.  Øk CO2-komponenten i engangsavgiften for varebiler (kap 5536 post 71)  ZERO foreslår: øk laveste sats i CO2-komponenten i engangsavgiften for fossile varebiler til 712 kr/gram, og neste sats til 916 kr/gram.  Det er positivt at regjeringen foreslår å fjerne trafikkforsikringsavgift for elvarebiler (kap. 5546, post 72), og at forskrift om nullutslippssoner har vært på høring. Dette er en god start på en større virkemiddelpakke for elvarebiler, men ikke tilstrekkelig for å sikre målet om utslippsfritt varebilsalg i 2029. Økte kjøpsavgifter og bruksavgifter for fossile varebiler er avgjørende, derfor må engangsavgiften for fossile varebiler økes som foreslått. ZEROs forslag til en virkemiddelpakke for elvarebiler kan kutte utslippene med -0,4 mill tonn CO2 i 2030 og -0,8 mill. tonn CO2 i 2035, sammenlignet med 2025.  CO2-avgift også for olje og gass  ZERO foreslår: økt CO2-avgift i petroleum i samme takt som generell sats, og fastsett videre opptrapping til 2035 (i tillegg til kvoteplikt)   CO2-avgiften for olje- og gassproduksjon er kun inflasjonsjustert i regjeringens forslag. Utredningen om dobbel virkemiddelbruk på sokkelen fortsetter også.  ZERO foreslår at det fastsettes et prinsipp om at olje og gass følger utviklingen i generell sats for CO2-avgift i tillegg til kvoteplikt. En videre CO2-avgift er viktig for å sikre at nye felt blir utslippsfrie, og skaper insentiv for å knytte marginale felt opp mot allerede elektrifiserte områder.  Omvendt CO2-avgift avlyses: erstatt med en større auksjonsordning i Enova  Regjeringen avlyser sitt eget forslag om en omvendt CO2-avgift for CO2-fjerning, som ble varslet i fjorårets statsbudsjett. Dette er svært uheldig. ZERO foreslår i stedet at den varslede auksjonsordningen for CO2-håndtering i Enova styrkes og inkluderer CO2-fjerning.  Økt elavgift for datasenter  ZERO foreslår: øk elavgiften for datasentre fra 7,32 til 27 øre/kWh, med mål om å harmonisere med nivået i andre nordiske land.  I 2025 var strømforbruket til datasentre på 3,1 TWh. THEMA Consulting anslår at strømforbruket i 2030 vil øke til 11 TWh. Økt elavgift kan bidra til energieffektivisering og økte inntekter som kan brukes til energiformål, og Finland og Sverige har langt høyere elavgift for datasentre (henholdsvis 27 og 34 øre/kWh).   Provenyeffekt: +618 mill. kr ved et strømforbruk på 3,14 TWh. Ved en avgift på 34 øre/kWh vil økt proveny være på om lag 838 mill. kr. Provenyet vil øke i takt med den forventede veksten i datasentrenes strømforbruk.  Sunn skatteveksling  ZERO foreslår: fjern moms på frukt, grønt og grove kornprodukter, og øk momsen tilsvarende på rødt kjøtt (provenynøytralt)  Kostholdsendringer er blant de mest kostnadseffektive tiltakene for å redusere utslipp. Offentlige virkemidler bør derfor gjøre sunne og klimavennlige valg enklere og billigere. En skatteveksling av matvarer vi bør spise mer av, mot matvarer vi bør spise mindre av, vil gi utslippskutt og store helsegevinster.  Skolefrukt (post 74 og kap 714)  ZERO foreslår: +21 mill. kr til skolefruktordningen (dobling)  ZERO foreslår to porsjoner frukt og grønt til alle skolebarn. Det skal fortrinnsvis velges norsk i sesong. Dette vil bidra til økt inntak av frukt og grønt som kan ha positiv påvirkning på klima og helse, samt at det bygger marked for norskprodusert frukt og grønt.    Veibruksavgift (kap 5538 post 70-71)  ZERO foreslår: behold veibruksavgiften på 3,77 kr/liter for bensin og 2,28 kr/liter for mineralolje, samme nivå som 2026.  CO2-avgiften på bensin og autodiesel har økt med henholdsvis 0,60 og 0,71 kr/liter, i tråd med tidligere vedtatt klimapolitikk. Men samtidig reduseres veibruksavgiften på bensin og diesel med 0,40 og 0,44 kr/liter. Prinsippet med at forurenser betaler blir motvirket når økning i klimaavgifter kompenseres med redusering av andre avgifter. Dette vil begrense klimaeffekten av økt CO2-avgift.  Justering av Norgespris (kap 1820 post 75, 77, 78,79)  ZERO foreslår: Norgespris på 45 øre/kWh, fjerne fritidsboliger og senke forbrukstaket til 3000 kWh  Prisøkningen til 45 øre/ KWh som er foreslått i statsbudsjettet bør ikke reverseres. Den nye prisen reflekterer i større grad prisstigningen som har vært det siste året og som også forventes neste år. ZERO foreslår at fritidsboliger tas ut av ordningen, og at forbrukstaket bør senkes til 3000 KWh.   ZERO foreslår: Stortinget ber regjeringen evaluere norgespris, inkludert dens effekter på strømforbruk, effekttopper, statens kostnader og insentivene til energieffektivisering og fleksibilitet.  Fjernvarme  ZERO foreslår: innfør kompensasjon for fjernvarmeprodusenter for tapte inntekter grunnet redusert el-avgift  Fremdeles har ikke fjernvarmen blitt kompensert for tapte inntekter grunnet den reduserte el-avgiften, slik tidligere lovet. Eierne av fjernvarme er i hovedsak kommuner og taper 600 millioner kroner på grunn av regjeringens kutt i elavgiften. Det må komme på plass en kompensasjonsordning som kan sikre forutsigbare rammevilkår og lønnsomhet for fremtidige investeringer i fjernvarme.    CO2-avgift på fiske og fangst  Stortinget ba i 2026 regjeringen om forslag om å avvikle CO2-avgiften for fiske fra 1.1.2027. Et midlertidig fritak er forsvarlig, gitt at lav- og nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig. Det bør være en ny vurdering i 2030, og følges av øremerkede Enova-midler til energieffektivisering, med prioritet til den havgående flåten.   Flypassasjeravgiften kap 5561, post 70   ZERO foreslår: fritak for flypassasjeravgiften for billetter solgt med minimum 25 % innblanding av SAF fra 1.6.2027  Flypassasjeravgiften bør gi insentiv til å blande inn bærekraftig flydrivstoff (SAF), gjennom fritak for billetter med 25 % eller mer innblandet bærekraftig flydrivstoff.  Provenyeffekten vil avhenge av antall billetter solgt med innblanding av bærekraftig biodrivstoff. Fritaket for lav- og nullutslippsfly må bestå.
Landsorganisasjonen i Norge (LO) · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra LO til finanskomiteen
LO mener det er viktig at finanspolitikken brukes for å trygge folks hverdagsøkonomi i en tid med økte priser og renter som ikke skyldes høy etterspørsel her hjemme. Det har blitt gjort mye bra på dette området. Å gjøre barnehage og SFO billigere har vært viktig for barnefamilier som vi vet er særlig rammet av økte renter og bokostnader. Forslaget til kutt i inntektskatten kan bidra for å avhjelpe folks økonomi i en krevende tid. Så registrerer vi at budsjettpartiene har pekt på at de ønsker seg en litt mer omfordelende innretning. Det klinger godt hos LO. Norgespris Norgespris og strømstøtten har vært helt nødvendig. Konkrete tiltak og det å vise handlekraft i krise er viktig for å hjelpe folk.  I tillegg bidrar det til å demme opp for ytterkrefter i politikken som skor seg på misnøye. Så er det viktig å huske på at misnøyen ikke løses med å skjønnmale situasjonen. Vi må anerkjenne folks utfordringer og møte dem med faktisk politikk. Den siste tiden har flere reagert på spriket mellom den overordnede beskrivelsen av norsk økonomi og hva de selv opplever i sin egen hverdag. Spriket mellom gjennomsnittstallene for kjøpekraft og folks lave tillit kan forklares. Bak en liten økning i disponibel inntekt i gjennomsnitt finnes det folk og næringer som har fått bedre råd og dårligere råd. Renter og dyrtid rammer ulikt. Vi ønsker derfor at Norgespris forblir en stabiliserende faktor i norske hjem. Forutsigbarhet er viktig for folk. Derfor er vi kritiske til at forslaget til statsbudsjett øker strømregningen for folk. LOs rolle Sjokk i verdensøkonomien stanser ikke ved riksgrensen, men preger norsk økonomi også i år og neste år, både på gode og dårlige måter. Store overskudd i eksportindustrien har gitt rom for gode lønnstillegg og reallønnsvekst tre år på rad. Vår jobb i LO er først og fremst å forhandle lønn og derigjennom fordele verdiskapingen. Og den jobben har vi gjort, i tråd med frontfagsmodellen, og vi har gjort den på en forsvarlig og riktig måte. Det organiserte arbeidslivet klarer å levere reallønnsvekst, gang på gang, i en tid preget av uro, krig, og dyrtid. Det klarer vi fordi norske arbeidsfolk og bedrifter leverer overskudd i urolige tider. Det overskuddet må vi fordele, særlig i dyrtid. Noen mener derimot vi i dyrtid skal la være å fordele dette overskuddet av hensyn til inflasjonsmålet. Det er en risikabel og høyst usosial strategi å forlate prinsippene i frontfagsmodellen. Hvis vi ikke fordeler overskuddene rettferdig i en dyrtid, kan vi heller ikke garantere for oppslutning om frontfagsmodellen. Det er viktig for Norge at vi samler oss om den økonomiske politikken når det kommer kostnadssjokk fra utlandet. For ingenting tyder på at kostnadssjokkene vi har bak oss er enestående. Men på tross av god reallønnsvekst de siste årene er det altså en god del av våre medlemmer som får kjøpekraften spist opp av høye rente- og bokostnader. Økonomiske prognoser Våre prognoser tilsier at økonomien vil vokse, men den vil vokse sakte fremover. Ledigheten ser ut til å bite seg fast på et for høyt nivå. Til tross for at Norges Bank nå øker renta, sier de samtidig at norsk økonomi er i en nedgangskonjunktur. Skal vi få folk i jobb må hjulene rulle litt fortere. I dagens situasjon trenger vi en ekspansiv økonomisk politikk. Derfor er det viktig at også årets statsbudsjett virker noe ekspansivt på økonomien. Arbeid til alle Også i år er det arbeidsledigheten som LO er mest bekymret for. I fjor opplevde vi en sterk vekst i arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen til SSB (AKU). Til tross for en liten nedgang fra i fjor har ledigheten altså økt med 1,5 prosentpoeng siden 2022. Ledighetsøkningen skyldtes større arbeidstilbud, spesielt blant unge, kombinert med relativt svak sysselsettingsvekst. Vi er også bekymret over at langtidsledigheten nå øker. Etter den betydelige stigningen i fjor har nå arbeidsledigheten flatet ut. Til tross for en liten nedgang de siste månedene må vi ti år tilbake i tid for å se et tilsvarende nivå på ungdomsledigheten, sett bort fra toppene i fjor og under pandemien. Vi ser også en tendens til økning i ledigheten aldersgruppen 40–54 år. Vi ser også at jobbveksten har gått ned etter pandemien og ligger nå på et lavt nivå. Det henger blant annet sammen med den innstrammende pengepolitikken. Uten en ekspansiv finanspolitikk over flere år ville dette bildet sett betydelig verre ut, med langt høyere ledighet.   Vi ser fortsatt tegn til et todelt arbeidsmarked der særlig helsevesenet har utfordringer med å rekruttere nok ansatte. Det er også fortsatt tegn til mismatch i flere deler arbeidslivet, der arbeidsgiverens krav og ønsker til ansatte ikke samsvarer med kompetansen til de arbeidsledige. Derfor er fortsatt satsing på kompetanseheving helt avgjørende. De siste årene har regjeringen gjennomført en riktig og nødvendig satsing på arbeidsmarkedstiltak. Det er har vært viktig å med arbeidsmarkedstiltak knyttet til de som står nær arbeidsmarkedet. Så er det viktig å huske at gode arbeidsmarkedstiltak virker best når det er høy aktivitet og etterspørsel i økonomien. Det må være jobber i den andre enden til dem som melder seg på arbeidsmarkedet. Bare hvis vi både klarer å kvalifisere folk til jobb og en arbeidsgiver har råd til å ansette denne, skaper det en ekstra sysselsatt. Begge kriterier må være på plass. Regjeringen har et offensivt mål for å flere i jobb. Det er en målsetning vil deler. Arbeidsledighet går lettere opp enn ned, og har man først falt ut av arbeidslivet i voksen alder kan det være krevende å komme inn igjen. Det er derfor viktig å ikke lette på trykket nå, hverken i arbeidsmarkedspolitikken eller i den generelle økonomiske politikken. Boligbygging og satsing i byggesektoren Situasjonen på både boligmarkedet og byggsektoren er krevende. Den forventede veksten i boliginvesteringene lar vente på seg. Det høye rentenivået har over flere år begrenset boligbyggingen, og det ser nå ut til at det tar lang tid å få den i gang igjen. De siste årenes fall i arbeidstakere i byggsektoren og økte materialkostnader kan også bidra til at det kan ta noe tid før boligbyggingen tar seg opp. Regjeringen har et ambisiøst mål om flere boliger. I årets budsjett legges det opp til bygging av flere studentboliger og omsorgsboliger, og det er viktig for å bidra til å gi økt tilgang til bolig for flere grupper. LO mener også at Husbankens rolle må styrkes, og at det blant annet bør gis økte lånerammer utover det som ligger i budsjettet. Posten I stedet for å legge ned postombæring som vi kjenner det over natta bør det settes av bedre tid til omstilling enn de seks månedene som gis i forslaget til statsbudsjett. Hvis det blir en overgang til postombæring en gang i uka innebærer det at mange postbud vil miste jobben. Norge er et langstrakt land og Posten er det eneste fysiske landsdekkende distribusjonsnettet vi har i Norge.   Grønn omstilling LO støtter ambisiøse klimamål og et velfungerende europeisk kvotesystem. Vi skal gjennom en grønn omstilling, og det skjer mye nødvendig, men dyrt omstillingsarbeid ute på arbeidsplassene nå. Men omstilling er kostbart og risikabelt, og derfor er rammebetingelsene fra staten viktig. Regjeringen foreslår at virksomheter som omfattes av ETS2, EUs nye kvotesystem for utslipp utenfor dagens kvotemarked, både skal betale kvotepris og CO₂-avgift. LO mener dette bør endres. For sektorer som omfattes av ETS2, må kvoteplikten erstatte CO₂-avgiften, eller avgiften reduseres tilsvarende. Trygghet Trygghet i folks hverdagsøkonomi må følges opp med trygghet i gatene og at vi bor i et trygt land. Dette har vært satset på over flere år nå, og vi er fornøyde med at regjeringen tar dette på alvor når det nå videreføres en satsing både i justissektoren og forsvaret. For LO er det positivt at forsvaret og totalberedskapen også i dette budsjettforslaget får mye plass.
Kommunesektorens organisasjon (KS) · 12. oktober 2026Behov for økte frie inntekter
Kapasitetsutnyttelsen i norsk økonomi lavere enn normalt For tredje året på rad beskriver nasjonalbudsjettet situasjonen i norsk økonomi som i nær konjunkturmessig balanse. I denne perioden har fastlandsøkonomien vokst mindre enn trendveksten i økonomien og arbeidsledigheten målt med SSBs AKU-undersøkelse har økt og er høyere enn gjennomsnittet mellom finanskrisen og pandemien. AKU viser dessuten at den potensielle arbeidsstyrken nå er omtrent like stor som antallet arbeidsledige. Også denne gruppen har økt, og det samme gjelder antallet undersysselsatte. Enkelte næringer sliter åpenbart, og vår vurdering er at kapasitetsutnyttelsen er lavere enn normalt. Utsiktene for noen betydelig bedring virker små. Det skulle isolert sett tilsi at budsjettet burde bidra til økt aktivitet. Og beregninger i budsjettdokumentet viser at det gjør det, men ikke mye. Hensynet til inflasjon burde i liten grad begrense ekspansiviteten i budsjettet. Med utgangspunkt i en beskjeden lavkonjunktur vil økt etterspørsel i liten grad gi økt prisvekst. Hensynet til bærekraftige offentlige finanser peker imidlertid i retning av en moderat oljepengebruk. Som finansministeren også har påpekt er fallhøyden på verdens børser stor, samtidig som veksten i utgiftsbehovene framover ser ut til å øke. Beregninger i budsjettet indikerer at det som i forrige nasjonalbudsjett fremstod som nærmere ti år med et finanspolitisk handlingsrom – allerede for neste budsjett er erstattet med ett inndekningsbehov.     Utviklingen i norsk økonomi påvirker kommuneøkonomien gjennom flere kanaler. Aktivitetsnivået og lønnsveksten påvirker skatteinngangen, mens lønnsveksten og prisutviklingen relevant for kommunesektoren påvirker hvor mye sektoren får ut av inntektene. Vi synes anslagene i nasjonalbudsjettet virker rimelige. Endringer i elektrisitetsprisene slår tungt inn i sektorens kostnader, ettersom sektoren ikke har en Norgespris å støtte seg på. Usikkerheten er stor, og det kan komme ny informasjon i de neste månedene som endrer utsiktene.  Lokalpolitikere over hele landet står foran tøffe politiske prioriteringer og krevende valg 2024 var et kriseår for kommunesektoren, og de økonomiske resultatene ble klart bedre i 2025. Det skyldes store ekstra bevilgninger fra regjering og Storting, høyere skatteinngang enn forventet og betydelige kutt og store omstillinger i kommuner og fylkeskommuner. Gjennomsnittstallene forteller ikke hele historien. En tredel av kommunene gikk med underskudd i fjor, og for flere kommuner har situasjonen vært krevende lenge. 45 kommuner har hatt negative resultater i minst fire av de seks siste årene. Det er flere årsaker til at økonomien fortsatt er svært krevende i mange kommuner. Noen av fjorårets innsparingstiltak var kortsiktige og ble ikke videreført, blant annet innenfor viktige forebyggende tjenester. Ny teknologi gir mange muligheter, men krever gjerne ressurser lenge før gevinstene kommer. Tjenestene til kommunene og fylkeskommunene må også tilpasses de store endringene vi nå ser i befolkningen med mange flere eldre og færre unge. Kommunesektoren har også store viktige oppgaver innen beredskap og klima. Renteutviklingen gir også økte kostnader for kommunesektoren. Belastningen er svært ulikt fordelt, og det er en tendens til at kommunene med de største utfordringene også har mye gjeld. De fleste kommuner og fylkeskommuner har budsjettert med for lavt nivå på renteutgifter i 2026, og kostnadene for 2027 ser også ut til å bli høyere enn det sektoren så for seg da Kommuneproposisjonen ble lagt fram i vår. Renteregningen ligger an til å øke med rundt 1 mrd. kroner fra 2026 til 2027 og med 3 mrd. kroner sammenlignet med slik renteutsiktene var for ett år siden. Mye tyder på kommuneøkonomien ikke blir lettere i 2026 blant annet som følge av både høyere renter og prisvekst i 2026 enn ventet da budsjettene ble vedtatt. Budsjettforslaget for 2027 vil ikke gjøre det bedre for kommuner som sliter, men heller ikke de med rimelig orden i økonomien, får en enklere jobb. Den viktigste oppfordring fra KS er at den frie inntektsrammen til kommunene må økes, for å trygge helt grunnleggende velferdstjenester til innbyggerne.  Endret risikovekting kan gi lavere rente for sektoren  I fjor anmodet Stortinget regjeringen om å vurdere nullvekting av kommunelån. En slik nullvekting vil redusere renten som sektoren må betale for sine lån. Finansdepartementet varsler i budsjettproposisjonene at regjeringen vil følge opp saken og komme tilbake til Stortinget på en egnet måte. Norske myndigheter har tidligere pekt på gjeldende EU-direktiv som argument for å opprettholde risikovekting av kommunelån. I Finland, Danmark og Sverige oppfattes ikke dette som et problem. Behov for bedre finansiering av kommunesektorens rolle i den sivile beredskapen og totalforsvaret Regjering og Storting understreker alvoret i den geopolitiske situasjonen og viktigheten av lokale og regionale myndigheters bidrag til totalforsvaret. Digital sikkerhet i kommuner og fylkeskommuner er en del av dette. Disse forventningene må også følges opp med forutsigbar statlig finansiering. Økte frie inntekter er det viktigste virkemiddelet også her, men også egne finansieringsordninger for blant annet oppgradering og bygging av nye tilfluktsrom i kommunene. Sektorens tilgang til godkjente informasjonssystemer for behandling av gradert informasjon må også komme på plass raskt. Vedlikeholdsetterslepet av fylkesveiene øker Fylkesveiene utgjør en kritisk del av Norges infrastruktur og er helt avgjørende for den nasjonale beredskapen. Ved ekstremvær eller når riksveier stenges, er det ofte fylkesveinettet som er den eneste alternative transportåren. Regjeringen snakker om at styrket beredskap er en av de viktige prioriteringene i budsjettforslaget. Da burde man sikre at infrastruktur som fylkesveier er i god nok stand. Både Statens Vegvesen og NAF har anslått vedlikeholdsetterslepet til over 100 milliarder kroner. Den ekstra milliarden til fylkesveier, som var del av budsjettforliket, må derfor bli en varig ordning for å stanse forfallet og sikre trygge lokalsamfunn og nasjonal beredskap. Fylkeskommunenes virkemidler til regional utvikling reduseres KS er kritisk til at regjeringen igjen foreslår å redusere tilskudd på Kap. 553 (regional- og distriktsutvikling). Det innebærer blant annet at FORREGION foreslås avviklet noe som gir færre virkemidler for forskningsbasert innovasjon i næringslivet. Grønn omstilling ingen vinner i budsjettforslaget Det legges opp til kutt i flere poster som gir klimakutt. Dette gjør det langt vanskeligere for kommunene å bidra til at de nasjonale målene nås. Særlig gjelder dette tilskuddene til kommunenes arbeid med klima, klimatilpasning og natur. Selv om KS er fornøyd med at disse tilskuddene slås sammen til et programfinansieringstilskudd, er vi kritisk til at tilsagnsrammen samtidig er redusert. KS oppfordrer Stortinget til å sørge for at aktivitetsnivået innenfor ordningen minst kan opprettholdes på samme nivå som i år.   Nedbemanning av Posten - Kaster bort en gylden mulighet KS har i lengre tid pekt på de negative konsekvensene ved en irreversibel beslutning om nedbemanning av Posten. KS har i stedet pekt på utprøving nasjonalt av «På dørterskelen» prosjektet som et alternativ. Da opprettholdes den offentlige fysiske kanalen til 600 000 ikke-digitale innbyggerne, og det gir muligheten til å kombinere postombæring med det forebyggende arbeidet slik at flere kan bo trygt hjemme lenger. Vårt alternativ er en tre-årig, nasjonal prøveperiode der «På Dørterskelen» prøves i full skala. En utredning fra Oslo Economics peker også på at en slik tjeneste er samfunnsøkonomisk lønnsom.
Eiendom Norge · 12. oktober 2026Til Stortinget Finanskomité: Høringsnotat om statsbudsjettet for 2027
Til Stortinget Finanskomité: Høringsnotat om statsbudsjettet for 2027 Eiendom Norge ber finanskomiteen gi boligmarkedet en håndsrekning i statsbudsjettet for 2027 med å redusere verdsettelsen av sekundærboliger i formuesskatten til samme nivå som aksjer og aksjefond.   Vi oppfordrer også komiteen til å kutte i dokumentavgiften. Den er til hindrer for både ombruk av eksisterende bygg til boliger, forhindrer innsyn i eierskap til eiendom og hever terskelen for å bli boligeier, fordi den i stor grad betales unge under 40 år som er de som flytter mest. En start er å redusere satsen fra 2,5 til 2,25 prosent og kutte avgiften ved ombruk av bygninger. Vi mener det er urimelig at Stortinget skal overstyre hvor attraktiv en investering skal være gjennom verdsettelsesrabatter. Siden 2018 har det mer vært mer attraktiv å sende sparekapital ut av landet til for eksempel globale indeksfond fremfor norske hjem, norske arbeidsplasser og norsk næringsliv. Sammen med redusert eierbeskatning vil dette gjøre det mer attraktivt å investere i norske nye boliger og utleieboliger i den stadig mer dype boligkrisen vi befinner oss i. Det store tilbakeslag for boligbyggingen de siste årene vil gi store ubalanser i boligmarkedet og norsk økonomi mange år fremover og lavere skatt er av virkemidlene for å få i gang aktiviteten på norske byggeplasser igjen. Skattesystemet må få boligkapitalen hjem Regjeringens budsjettforslag viderefører en verdsettelse av sekundærboliger på 100 prosent, mens aksjer har en verdsettelsesrabatt på 20 prosent. Økningen i bunnfradraget endrer ikke denne forskjellen. Eierskap til nye norske boliger og utleieboliger får dermed et høyere verdsettelsesgrunnlag i formueskatten enn fond- og aksjeinvesteringer med tilsvarende verdi. Eiendom Norge mener denne forskjellsbehandlingen er uheldig og særlig i en situasjon der boligmarkedet trenger mer privat kapital. Sparing i fond er positivt, men skattereglene bør også legge til rette for investeringer som finansierer boliger og verdiskaping i Norge. Skattesystemets innretning er ett av flere forhold som påvirker hvor kapitalen blir investert. Vi ber derfor komiteen redusere verdsettelsen av sekundærboliger fra 100 til 80 prosent fra inntektsåret 2027. Harmonisering bør skje ved å redusere verdsettelsen av sekundærboliger. Det vil gi en konkret forbedring av rammevilkårene for private boliginvesteringer og et tydelig signal om at kapital til boligmarkedet er ønsket. Privat kapital er nødvendig for nyboligmarkedet og leiemarkedet Investorer som kjøper nye boliger bidrar til forhåndssalget som er nødvendig for å få byggeprosjekter i gang. Og bedre vilkår for slike investeringer vil derfor både gi mer boligbygging og flere utleieboliger. For utleiere påvirker den samlede skattebelastningen lønnsomheten ved å beholde boligene i leiemarkedet. Vårt anslag er at det i et normal markedet investeres rundt 36 milliarder av norsk egenkapital i nye boliger og boliger for utleie. Selv om det ikke er et en-til-en forhold mellom investeringer i fond og bolig, så illustrerer grafen her den tydelig trenden med sparekapital i Norge ut av landet de siste årene. Siden 2022 har boliginvesteringene i norsk økonomi samlet vært om lag 194 milliarder kroner lavere enn om 2022-nivået var opprettholdt, målt i faste priser og inkludert SSBs anslag for 2026. Privat kapital er avgjørende for 130 000 nye boliger målet og for å få opp BNP-veksten Regjeringen venter at boliginvesteringene forblir på et lavt nivå i 2027 og 2028. Oppgangen skyves stadig lenger frem. Dette er i sterk kontrast til regjeringens mål om 130 000 nye boliger innen 2030. Finanskomiteen må be regjeringen legge frem en konkret plan for å følge opp boligmålet, hvor tilgang på privat kapital må være en del av planen. Nå svekker lav boligbygging norsk økonomi, og regjeringen anslår den svake BNP-veksten i Fastlands-Norge til å fortsett med en nedjustering til 1,1 prosent i 2026 og 1,7 prosent 2027. Gitt Norges enorme økonomiske handlingsrom bør vi ha større ambisjoner dette. Eiendom Norge vil minne om at både Sverige og Danmark har god vekst i økonomiene sine nå på henholdsvis 3 og 4 prosent i år.  Vi bør han større vekst-ambisjoner for norsk økonomi. Henning Lauridsen                                                                                               Erik Lundesgaard Administrerende direktør                                                                                     Sjef for kommunikasjon og politikk
Norsk studentorganisasjon (NSO) · 12. oktober 2026Økt studiestøtte
Først og fremst vil vi takke Stortinget for vedtaket som ble fattet i fjor, om å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden og regjeringen for å følge opp delen av vedtaket om tilknytning til G. Endelig får studentene økonomisk forutsigbarhet!  Et historisk gjennomslag betaler likevel ikke husleien, og studentøkonomien trenger et kraftig løft før vi setter den på autopilot. NSO ber utdannings- og forskningskomiteen om å øke og knytte studiestøtten til 1,5 ganger grunnbeløpet i folketrygden.   Studiestøttens kjøpekraft er fremdeles betydelig lavere enn den var i 2002 i. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) viser at mer enn hver fjerde student opplever at arbeidet går ut over studieprestasjonene ii. Det samme finner vi i Eurostudent 9 (SSB). Her rapporterer nesten halvparten av studentene med økonomiske vanskeligheter, at det går ut over karakterene iii. I tillegg til studieprestasjonene påvirkes også studentenes fysiske og psykiske helse, samt til evnen til å gjennomføre studiene.  God studentøkonomi = god samfunnsøkonomi  Når økonomien går ut over kunnskapen og gjennomføringen, taper ikke bare den enkelte. Både arbeidslivet og samfunnet generelt blir skadelidende.   Kostnadene for en manglende satsing på studiestøtten kan langt overstige kostnadene ved å sikre en bærekraftig studiestøtte. Samfunnets utgifter om 5 % av studentene blir forsinket med 6 måneder er 2,2 mrd. iv, mer enn de for innføring av 1,5 G v.  Ifølge regjeringen vil de samlede gevinstene av at flere fullfører på normert tid, trolig langt overstige kostnadene vi. Dersom studenter i snitt fullfører 6 måneder tidligere vil statens handlingsrom vil øke med 7,7 mrd. 2024-kroner i 2033 vii.   Den beste måten å oppnå raskere gjennomføring, er å sørge for en studentøkonomi som gjør at vi kan bruke tid og kapasitet på å tilegne oss de ferdighetene vi trenger for å bli en best mulig ressurs for samfunnet. Når studiestøtten går betydelig opp, jobber studentene mindre og består eksamen oftere viii. Og når studenter bruker mer tid på studiene får de bedre karakterer ix.   Videre vil det bidra til en bærekraftig studentøkonomi som også øker studenters livs- og utdanningskvalitet.   Ikke mer enn foreldregenerasjonen  Studiestøtten dekker ikke studentenes utgifter, selv ikke om den oppjusteres til 1,5 G x. Det har den heller ikke gjort tidligere, men i nesten 30 år var gjennomsnittlig studiestøtte på rundt 1,5 G. Dagens studenter vil altså ikke ha en bedre studentøkonomi enn det foreldregenerasjonen hadde.  Er stortingsvedtaket oppfylt?  Regjeringen foreslår å knytte studiestøtten til 1,25 G, og skriver i budsjettet at de foreslår «å justere storleiken på basislånet etter den venta veksten i grunnbeløpet i folketrygda framfor prisveksten (KPI).» og at de legger til grunn at anmodningsvedtak 51 (5. 12 2025) er fulgt opp.  I vedtaket det vises til står det både at studiestøtten skal knyttes til G, men også at «Størrelsen kan ikke innebære lavere sats enn de som utbetales i dag.» På tidspunktet for vedtaket var grunnbeløpet på 130 160 og studiestøtten på 166 860 (1,28 G).  [i] Samfunnsøkonomisk analyse (2024), Studiestøttens kjøpekraft: https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft (Oppdatert 2026: https://samfunnsokonomisk-analyse.no/publikasjoner/studiestottens-kjopekraft-2026) [ii] SHoT/FHI (2025), Sammenhengen mellom økonomisk belastning, psykisk stress og påfølgende depresjon:  https://studenthelse.no/forskning/sammenhengen-mellom-okonomisk-belastning-psykisk-stress-og-depresjon/ [iii] SSB (2026), Flere studenter har økonomiske utfordringer: https://www.ssb.no/utdanning/hoyere-utdanning/artikler/flere-studenter-har-okonomiske-utfordringer [iv] SSB (2020), Hva koster det å stenge utdanningssektoren?: https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/418095?_ts=17178bb8b28 [v] Budsjettspørsmål 38 (Venstre), RNB 2026: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2026/rnb/svar-pa-budsjettsporsmal/id3155657/?bq=studiest%C3%B8tte&expand=3162125 [vi] Budsjettspørsmål 168 fra Arbeiderpartiet, statsbudsjett 2021: https://www.regjeringen.no/no/statsbudsjett/2021/statsbudsjettet-2021-svar-pa-budsjettsporsmal/id2765700/?bq=168&page=2&sort=numberdescend&expand=2781699 [vii] Perspektivmeldingen 2024 (s. 147): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-31-20232024/id3049290/?q=7,7&ch=7#match_4 [viii] SSB (2020), Studentene tjener mindre - studerer de mer?: https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/studentene-tjener-mindre-studerer-de-mer [ix] NIFU: https://nifu.brage.unit.no/nifu-xmlui/bitstream/handle/11250/3211726/NIFUnotat2025-10.pdf [x] NSO (2026), Studentbudsjettet: https://student.no/images/02_dokumenter/Studentbudsjettet/Studentbudsjettet_2026.pdf
NHO Byggenæringen · 12. oktober 2026Høringssvar fra NHO Byggenæringen
Dette budsjettforslaget leverer ikke på målet om 130 000 boliger innen 2030. Dersom boligbyggingen skal opp, må Stortinget både styrke virkemidlene som får fram nye prosjekter og redusere kostnadsdriverne i boligmarkedet.  Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og består av bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen. Markedssituasjonen i næringen er alvorlig, og særlig i byggebransjen: 20 000 har mistet jobben og produksjonen har falt med over 85 mrd. kr. siden 2022. Dette henger tett sammen med krisen i nyboligmarkedet.   For fjerde år på rad bygger vi kun halvparten av de boligene vi trenger for å nå det årlige boligbehovet. Salget av nye boliger er denne høsten målt til det laveste nivået siden nedturen i boligbyggingen begynte i 2022. Dermed ser det heller ikke ut til at markedet snur med det første.   Boliginvesteringene vil bli for lave til å bygge 130 000 nye boliger  Regjeringen har over flere år lagt til grunn et høyere anslag for boliginvesteringer enn hva bl.a. salg og igangsettinger av nye boliger tilsier. For 2026 anslo regjeringen nok en gang en økning på 11,7 prosent. Nå ligger de an til å falle med 0,4 prosent. For 2027 anslår regjeringen en økning på 3,8 prosent. Dette er trolig et langt mer realistisk anslag enn i tidligere budsjetter.   Et så lavt anslag for boliginvesteringer harmonerer ikke i det hele tatt med målet om 130 000 nye boliger innen 2030: i dag er de samlede boliginvesteringene på om lag 193 mrd. kr (i faste 2023-kroner). Våre, regjeringens og andres prognoser tilsier en relativt flat utvikling de neste årene. Inntreffer prognosene vil boliginvesteringene måtte øke med godt over 50 prosent i 2029. Dette betyr  snaut 43 000 igangsettelsestillatelser i 2029.   Hva bør Stortinget gjøre for boligbyggingen nå?  Dette budsjettforslaget leverer ikke på målet om å bygge 130 000 nye boliger. Det finnes heller ikke ett enkelt tiltak som kan løse situasjonen raskt. Hovedutfordringen for boligbyggingen er at det er for dyrt å bygge, og det er viktig at tempoet på regjeringens forenklingsarbeid holdes oppe. Det er også viktig at de ordningene som får fram byggeprosjekter raskt styrkes. Vi vil følgelig utdype to innspill for komiteen som vil bidra til å øke byggeaktiviteten:   Styrk Husbankens utlånsramme med 3 000 ekstra boliger   Husbankens utlånsramme er foreslått redusert med to mrd. kr., sammenlignet med revidert budsjett 2026. Samtidig gikk ordningen for lån til boligkvalitet tom allerede første uke i januar. Lån til boligkvalitet bidrar til å få satt spaden i jorda for nye boligprosjekter, og er en etablert ordning som bidrar til at flere boliger faktisk bygges til tross for høye finans-, infrastruktur- og byggekostnader.   Antall boliger er en bedre indikator på effekten av Husbankens virkemidler enn nominelle tilsagnsbeløp. Som følge av økte byggekostnader har antall boliger som ordningen har bidratt til, falt over tid – selv om Husbankens utlånsramme er økt i nominelle kroner. I 2020 ga 1 mrd. kr. i lån finansiering til 500 boliger. I 2025 ga 1 mrd. kr. finansiering til 260 boliger. Årsaken er at gjennomsnittlig prosjektkostnad per bolig øker betydelig som følge av høyere byggekostnader.   NHO Byggenæringen ber Stortinget sørge for finansiering av omtrent 3 000 nye boliger ved å øke Husbankens utlånsrammer med 10 mrd. kr. og øremerke disse pengene til boligkvalitetsordningen. Økt utlånsramme vil naturligvis gi flere byggeklare prosjekter finansiering og bidra til høyere boligproduksjon, men også motvirke et ytterligere fall i kapasitet og kompetanse i byggenæringen.    Vi presiserer at dette er utlånsmidler som skal betales tilbake, ikke tilskuddsmidler.           2. Rydd opp i mva-rot på infrastrukturkostnader  Mange boligprosjekter pålegges å bygge offentlig infrastruktur som veier, vann- og avløpsanlegg, kollektivløsninger, parker, kaier og andre tiltak gjennom utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav. Når anleggene overføres til kommune eller fylkeskommune kan de søke om mva-kompensasjon. I dag er det svært ulik praksis, hvor en vesentlig andel av kompensasjonen beholdes av kommunene i stedet for å komme boligprosjektet til gode.   Konsekvensen av en slik praksis er høyere boligkostnader, større risiko og ulik behandling av like prosjekter. Dette er særlig uheldig nå som boligbyggingen er på historisk lave nivåer og byggekostnadene allerede er for høye.   Etter NHO Byggenæringens forståelse har den uheldige praksisen utviklet seg over tid, til tross for at intensjonen med regelverket er at kommunene kun kan beholde en andel tilsvarende de utgiftene de har ved å administrere mva-kompensasjonsordningen. Noen kommuner har prinsippvedtak på å beholde 50 % av mva-kompensasjonen selv, mens andre har lavere prosentsats. For kommunene kan slike vedtak i seg selv være et incentiv for å fremme dyre rekkefølgekrav, ettersom det genererer nye inntekter. Dermed kan boligprosjekt bli flere millioner kroner dyrere, selv om CMS Kluge har vurdert at administrasjonskostnadene ved å håndtere mva-refusjon kun koster 65 000 kr. I realiteten blir dette en målrettet ekstraskatt mot boligkjøpere.   NHO Byggenæringen ber derfor Stortinget sikre at mva-kompensasjon knyttet til offentlig infrastruktur kommer boligkjøperne til gode, enten ved å begrense det offentliges adgang til å beholde kompensasjonen eller ved å etablere en direkte refusjonsordning mellom utbygger og staten. Dette vil redusere boligkostnadene og gjøre flere prosjekter lønnsomme å gjennomføre.  NHO Byggenæringen ber Stortinget prioritere tiltak som gir flere boliger og lavere byggekostnader. Økte utlånsrammer for Husbanken og opprydding i mva-praksis for offentlig infrastruktur vil bidra til det.
Finans Norge · 12. oktober 2026Finans Norges innspill til finanskomiteens behandling av Statsbudsjettet for 2027
Tydeligere prioritering av verdiskapende satsinger Selv om regjeringen holder seg godt innenfor handlingsregelen, legges det igjen opp til betydelig økning i norsk økonomis oljeavhengighet. Som det pekes på i nasjonalbudsjettet for 2027, vil utgiftsveksten overstige inntektsveksten om få år, og utgiftsveksten er gjennomgående høyere i Norge enn i våre nordiske naboland. En fersk rapport om nordisk konkurransekraft utarbeidet på oppdrag fra Nordisk Ministerråd viser at Norge er det svakeste leddet i Norden. Vi ser positiv retning med hensyn til kapitaltilgang, særlig vekstkapital, men vi trenger et statsbudsjett som mer offensivt satser på økt konkurransekraft, omstilling og effektivitetsgevinster i offentlig sektor.   Viktig økt fokus på kapitaltilgang Det er positivt at regjeringen i sitt budsjettforslag tydelig anerkjenner at Norge har en utfordring på kapitaltilgangssiden, særlig for oppstarts- og vekstselskaper, og foreslår flere initiativ som går i riktig retning.  Vi noterer oss at regjeringen inviterer til samarbeid med finansnæringen, gründere og innovasjonsmiljøer for å styrke tilgangen på privat kapital. Gode rammebetingelser generelt for finansnæringen er en viktig forutsetning for et velfungerende kapitalmarked. Finans Norge vil også understreke at et vesentlig element i spørsmål om kapitaltilgang handler om skatt på eierskap og opsjonsbeskatning – hvor vi må avvente hva som skjer i et eventuelt skatteforlik neste år. Finans Norge vil fremheve følgende forslag fra regjeringens foreslåtte statsbudsjett: Det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets anmodningsvedtak og foreslår å utvide ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet, som Euronext Growth fra 2027, og samtidig signaliserer høring om ytterligere utvidelse av ordningen i løpet av høsten. Ettersom flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital på slike markedsplasser, vil en slik utvidelse kunne bedre kapitaltilgangen ved at flere private investorer få mulighet til å investere i selskapene gjennom ASK.  Samtidig må tilbyderne gi god informasjon om at mindre selskaper og markedsplasser med lavere omsetning kan innebære høyere risiko og større kurssvingninger.   Finans Norge støtter også regjeringens forslag om å gi Investinor større mulighet til å gjenbruke kapital fra tidligere ordninger i nye fonds- og matchinginvesteringer. Nordisk ministerråd pekte nylig på at nabolandene våre har mer utviklede private investormiljø med erfaring og kompetanse. Den samme rapporten pekte på at for hver krone Investinor investerte i 2025, utløste det ni kroner i private investeringer. Når statlig kapital brukes til å mobilisere private investeringer, kan innsatsen få større rekkevidde og bidra til å bygge profesjonelle investormiljøer. Finans Norge er opptatt av at det offentlige virkemiddelapparatet må innrettes slik at det bidrar til å utløse privat kapital. Vi støtter derfor tiltak som gjør det mer attraktivt å investere i vekstselskaper, samtidig som beslutningene bygger på kommersielle vurderinger av risiko og avkastning.   Det er positivt at regjeringen følger opp Stortingets anmodning om å foreta en vurdering av de svenske fondsmeldingene fra 2025 gjennom å gi Finanstilsynet i oppdrag å etablere en arbeidsgruppe som skal utrede regler for en mulig ny fondsstruktur. Finans Norge mener utredningen bør ha som mål å gjøre Norge mer attraktivt som etableringsland for fond. En ny struktur bør vurderes samlet med skatte-, selskaps-, og fondsregelverket for å lande på en praktisk løsning som ivaretar investorvernet og reduserer unødvendige etablerings- og driftsulemper i Norge. Utredningen bør gjennomføres i tett dialog med markedsaktørene. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å støtte disse forslagene knyttet til ASK, Investinor og rentefond, og oppfordre regjeringen til å vurdere ytterligere initiativ for å styrke tilgang på vekstkapital. Viktig med tilstrekkelig kapasitet til EU/EØS-arbeidet Finans Norge setter pris på regjeringens nylige initiativ for å styrke og fornye EØS-arbeidet, og støtter bevilgningsforslaget til å utvikle et bedre digitalt saksbehandlingssystem for EØS-saker. Målene er tidlig påvirkning, bedre prioritering, raskere behandling og mindre etterslep av EØS-saker. Bedre systemer og arbeidsprosesser kan frigjøre kapasitet, men kan imidlertid ikke erstatte nødvendig fagkompetanse. Tidlig påvirkning, løpende koordinering og rask gjennomføring krever at fagdepartementene har tilstrekkelige ressurser. Finans Norge er særlig opptatt av kapasiteten på finansmarkedsområdet, og vi har de siste par årene brukt finanskomiteens budsjetthøringer til å peke konkret på ressurssituasjonen i Finansdepartementets Finansmarkedsavdeling. Ambisjonen om å redusere EØS-etterslepet er viktig, men må ikke føre til at ressursene konsentreres om allerede vedtatt regelverk på bekostning av proaktiv deltakelse i nye EU-prosesser. Hvordan dette vil samvirke med en mulig ny innretning av Stortingets EU- og EØS-arbeid blir også viktig, og særlig relevant på finansmarkedsområdet, gitt omfanget og betydningen av EØS-regulering. Finans Norge oppfordrer Finanskomiteen til å bidra til at Finansdepartementet har tilstrekkelig ressurser til både håndtering av etterslep og tidlig påvirkning i viktige EØS-saker. Rom for å prioritere kamp mot økonomisk kriminalitet og antisvindelarbeid – offentlig privat samarbeid helt avgjørende  Finans Norge merker seg at departementet i budsjettproposisjonen blant annet fremhever FATF (Financial Action Task Force) sin evaluering av Norge 2027-2028. Dette er en evaluering som også er viktig for Norges omdømme i kampen mot den økonomiske kriminaliteten. Særlig viktig i 2027 er gjennomføring av EUs AML-pakke (frist 10.07.27), som også vil kreve ressurser for å sikre en god total gjennomføring av EØS-forpliktelsene. Stimulere til økt privat sparing Sparing til egen pensjon vil bli viktigere og viktigere ettersom befolkningen eldes og statsfinansene blir strammere. Det var positivt at det maksimale sparebeløpet i skattefavorisert individuell pensjonssparing (IPS) som del av pensjonsforliket ble økt til 25 000 kr fra 2026. Skattefavorisert pensjonssparing var en viktig del av pensjonsforliket i 2005 og 2007. I 2022 mer enn halverte daværende regjering de maksimale sparebeløpene. Finans Norge mener at sparebeløpene i IPS bør økes ytterligere. Finans Norge mener samtidig at halveringen av skattefradraget for BSU-sparing som ble innført i 2022 bør reverseres og at ordningen bør styrkes for å motivere flere unge til å spare til egen bolig. Vi oppfordrer Stortinget til å styrke henholdsvis IPS og BSU. Bekymringsfull nedprioritering av naturskadeforebygging  Finans Norge er svært skuffet over at regjeringen foreslår kutt i bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging på totalt sett om lag 2 millioner kroner. Dette står i skarp kontrast til anbefalingene fra Gjerdrumutvalget i NOU 2022:3, der utvalget foreslo å øke sikringstiltak for eksisterende bebyggelse til 1,5 milliarder kroner årlig. Vi noterer oss at regjeringen i nasjonalbudsjettet viser til ekspertutvalgets rapport Norge i hardt vær, og fremhever at virkningene som lar seg tallfeste, gir relativt små utslag i samlet verdiskaping. Samtidig understreker utvalget at mange konsekvenser ikke lar seg tallfeste, og peker på økende skader på bygninger og alvorlige konsekvenser for menneskers liv og helse. Forebygging mot konsekvensene fra naturskade er en del av totalberedskapen vår, i tillegg til at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt og mer bærekraftig. Menon anslår i en rapport utarbeidet på oppdrag fra NGI og Finans Norge i 2024 at de mest effektive tiltakene kan gi en gevinst på opptil 6 kroner per investerte krone. Samtidig brukes det hvert år store summer i statsbudsjettet på å reparere etter inntrufne skader. Vi oppfordrer Stortinget til å øke bevilgningene til NVEs arbeid med flom- og skredforebygging.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag · 12. oktober 2026Innspill til Finanskomiteen på Prop. 1S (2026-2027) fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2027 (Prop. 1 S. (2026-2027)), herunder kapitler fordelt til finanskomiteen fra Meld. St. 1 (2026–2027) Nasjonalbudsjettet 2027, Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter (kapittelserie 5500–5599) og Prop. 1 S (2026–2027) Finansdepartementet (kapittelserie 1600–1699).   Kap. 5511, post 70; Tollvern  Det viktigste virkemiddelet for å nå målet om 50 pst. sjølforsyning, korrigert for import av fôrråvarer, er bedre lønnsomhet på norske planter. Tollvernet må brukes slik at man bedrer lønnsomhet for planteproduksjon på arealer i Norge i forhold til importert vare.   Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber finanskomiteen om å sikre utnyttelse av handlingsrommet i WTO-avtalen for å styrke norsk jordbruksproduksjon. Tollvernet må styrkes for å kunne heve lønnsomheten i norsk produksjon. Internasjonale handelsavtaler, og særlig WTO-avtalen, legger begrensninger på bruk av toll.   For å sikre norsk jordbruk sin konkurransekraft og et aktivt jordbruk over hele landet, er det nødvendig å utnytte de virkemidlene for importvern som allerede eksisterer. Etter omlegging til prosenttoll for potet, har man sett svært positiv utvikling i norsk potetproduksjon. Løk og epler er varer som i dag presses i markedet av importert vare, hvor det er stort potensiale og behov for å styrke importvernet.  Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at det til enhver tid må benyttes den formen for tollbeskyttelse, krone- eller prosenttoll for norske råvarer, som gir best beskyttelse. Det må legges om til prosenttoll for løk og eple.  Kap. 5543 post 70: CO2 avgift på anleggsdiesel og gass  I budsjettet foreslås det en økning i CO2-avgiften på diesel fra 4,42 til 5,13 kroner per liter, tilsvarende 71 øre eller 16 prosent. CO₂-avgiften på gass øker kraftig, for veksthusnæringen. Disse økningene gir stor belastning på jordbrukssektoren, og reduserer kapasitet og omstillingsevne i næringa.   Kapt. 5501, post 72: Likestilling av Inn på tunet med annen næringsvirksomhet i landbruket  For stadig flere bønder er Inn på tunet (IPT) en viktig del av næringsvirksomheten. Dessverre rangeres IPT bare som en tilleggsnæring. Ved vurderinger av inntektsmuligheter på en landbrukseiendom har dette negativ betydning. Andre tilleggsnæringer, som f.eks. juletreproduksjon, småkraft og grus- og pukkverk, regnes som stedbunden næring skattemessig og gir grunnlag for jordbruksfradrag. Inntekt fra Inn på tunet regnes i dag som bi-inntekt, og verken dette eller lokal foredling av egne råvarer gir grunnlag for jordbruksfradraget.  Foredling av egenproduserte råvarer er en viktig del av næringsvirksomheten for mange bønder. Lokalmaten bidrar til reiseliv, ivaretakelse av tradisjoner og næringsutvikling, og er en viktig del av verdiskapingen i jordbruket.  Norsk Bonde- og Småbrukarlag peker på at lokal foredling av egenproduserte råvarer og Inn på tunet er stedbunden næring. Derfor må definisjonen i skatteregelverket endres, slik at inntekt fra disse aktivitetene kan legges til grunn for jordbruksfradrag på linje med andre inntekter fra jordbruket.  Matvareberedskap og beredskapstilskudd til jordbruket  En høyest mulig sjølforsyningsgrad er det beste utgangspunkt for å kunne forberede samfunnet på sterk evne til sjølberging i krisetider, for å sikre norsk matvareberedskap. Norsk matberedskap er en del av totalberedskapen; og i ei tid med klimakrise, krig og uforutsigbare globale markeder må vi styrke evnen til å produsere og lagre mat i Norge. Stortinget må sikre at matberedskap blir en naturlig del av den sivile beredskapen som nå satses på.   Levende bygder og bønder er grunnmuren i vår matsikkerhet. For å sikre framtidig produksjon og sjølforsyning må jord holdes i drift, kunnskap videreføres og ressursene fordeles over hele landet. Bønder disponerer spredevogner som kan brukes til brannslukking samt traktorer, tilhengere, gravere, strømaggregater og annet redskap som kan rekvireres i en nødsituasjon.  Gårdene har egne dieseltanker, som sikrer overskudd i krise.  Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om innføring av sivile beredskapstilskudd til å:  innføre et nasjonalt beredskapstilskudd som styrker drift på eksisterende bruk  stimulerer til nyetablering og reetablering av jord i drift  legger til rette for desentraliserte foredlingsanlegg   lagerkapasitet for mat, drivstoff og reservedeler  bygger opp kompetanse i landbruket i samarbeid med kommuner og beredskapsmyndigheter om beredskapspotensiale på gårdsnivå  Nasjonalt beredskapstilskudd til drift på eksisterende bruk: Norsk Bonde og Småbrukarlag mener det må gjennomføres en utredning av et beredskapstilskudd pr. gårdsbruk pr år. Tilskuddet bør utbetales til alle bruk som oppfyller kravene til å motta ordinært produksjonstilskudd. Det skal ikke knyttes opp mot størrelse på gården eller produsert mengde, og vil derfor ikke bidra til overproduksjon. Ordninga vil derimot styrke økonomien og bidra til at flest mulig gårdsbruk holdes i drift.    Med vennlig hilsen,   Tor Jacob Solberg, Styreleder  Nora May Engeseth, Assisterende generalsekretær   Norsk Bonde- og Småbrukarlag  Elektronisk godkjent, uten underskrift
NORSKOG · 12. oktober 2026Gode ambisjoner er ikke nok
Regjeringen omtaler skog- og trenæringen som en viktig del av den grønne omstillingen.   Viktigheten av økt karbonopptak, mer bruk av tre, større verdiskaping, flere arbeidsplasser i distriktene og styrket beredskap understrekes. Men når budsjettet legges frem, følges ikke ambisjonene opp med nødvendige investeringer.  Tvert imot reduseres eller svekkes flere av tiltakene som skal sikre framtidig råstofftilgang, karbonopptak, industriutvikling og aktivitet i distriktene, og misforholdet mellom regjeringens mål og regjeringens virkemidler blir tydelig.  Skognæringen trenger ikke flere erklæringer om hvor viktig den er. Skognæringen trenger politikk som gjør det mulig å investere, produsere og skape verdier i Norge!  Skogen er en del av klimaløsningen  Netto karbonopptak i norske skoger er fallende. En viktig årsak er at en økende del av skogen har nådd høy alder, samtidig som investeringene i skogkultur har vært for lave gjennom flere tiår. Skal utviklingen snus, må innsatsen settes inn nå.  Planting, tettere planting, ungskogpleie, gjødsling, skogplanteforedling og forebygging av råteskader kan øke skogens tilvekst og karbonopptak. Aktiv skogforvaltning gir også mer råstoff av høy kvalitet som kan brukes i varige treprodukter og erstatte fossile og mer klimabelastende materialer.  Planting av skog på nye arealer er tidligere anslått å kunne gi betydelig karbonbinding til en kostnad på rundt 50 kroner per tonn CO₂. Dette illustrerer hvor kostnadseffektive skogtiltak er sammenlignet med mange teknologiske klimatiltak.   For skognæringen er det vanskelig å forstå at staten leter etter stadig dyrere klimatiltak, samtidig som noen av de rimeligste og mest dokumenterte tiltakene står klare i skogen.     Tilskudd til skogbruk er investeringer i samfunnets interesser  Offentlige virkemidler i skogbruket blir tidvis fremstilt som støtte til den enkelte skogeier. Denne fremstillingen er misvisende.  Tiltakene er begrunnet i samfunnets behov for økt karbonopptak, fornybare råvarer, grønn industri, bedre beredskap, aktivitet i distriktene og langsiktig verdiskaping. I den samlede verdikjeden fra skog til ferdige produkter tilfaller om lag 10 prosent av verdiskapingen skogeieren. Resten skapes i blant annet entreprenørvirksomhet, transport, industri, videreforedling og handel.  Når staten bidrar til skogkultur, klimatiltak eller skogsveier, er dette derfor ikke først og fremst en investering i skogeierens økonomi. Bidragene er en investering i framtidig råstofftilgang og i den samlede verdikjeden skog og tre.  Skogbruket har dessuten investeringshorisonter på mellom 60 og 120 år. Skogeieren tar kostnaden og risikoen i dag, mens store deler av samfunnsgevinsten genereres over tid og når langt utenfor skogeiendommens grenser.  Når bevilgningene til skogtiltak reduseres, er det dermed ikke først og fremst skogeieren som rammes. I stedet er det framtidig karbonopptak, råstofftilgangen til industrien, transportnæringen, distriktsarbeidsplassene og samfunnets samlede verdiskaping som svekkes.  Skogpolitikk er derfor klima-, industri- og beredskapspolitikk, og må ikke reduseres til et spørsmål om støtte til enkeltaktører.   Eierbeskatningen trekker kapital ut av næringen  Skog- og trenæringen er kapitalintensiv og avhengig av langsiktige investeringer. Samtidig møter norske eiere en eierbeskatning som svekker konkurranseevnen sammenlignet med eiere i våre naboland.  Formuesskatten på arbeidende kapital trekker penger ut av bedrifter som ellers kunne vært brukt til teknologi, innovasjon og industriell videreforedling. Dersom regjeringen faktisk ønsker at mer av det norske tømmeret skal foredles i Norge, må den også sørge for at norske eiere har kapital til å investere.  Det å beklage eksport av råvarer samtidig som skattesystemet gjør det vanskeligere å bygge lønnsom industri i Norge er selvmotsigende.  Staten kan ikke både etterlyse mer privat kapital og samtidig skattlegge den kapitalen som allerede arbeider i næringen. Formuesskatten på arbeidende kapital må avvikles.     Infrastruktur er også beredskap  Skog- og trenæringen er avhengig av skogsveier, fylkesveier og bruer som tåler moderne transport. En enkelt bru med utilstrekkelig bæreevne kan stanse effektiv transport av tømmer og trevarer og påføre både næringen og samfunnet store ekstrakostnader.  Bedre skogsbilveier og utbedring av flaskehalser på det offentlige veinettet gir mer effektiv transport, lavere utslipp og bedre tilgang for brannvesen og andre beredskapsressurser. I møte med økt risiko for skogbrann, stormskader, flom og andre hendelser er dette en del av samfunnets grunnberedskap.  Bevilgninger til skogsveier og bruer må derfor vurderes som investeringer i næringsutvikling, klima og beredskap, ikke som isolerte tiltak for skogbruket.  En regjering som vil styrke beredskapen, kan ikke overse infrastrukturen som beredskapen faktisk er avhengig av.   Finanskomiteen må sørge for handling  Verdikjeden skog og tre kan bidra til økt karbonopptak, fornybar energiforsyning, grønn industri, eksportinntekter, bedre beredskap og arbeidsplasser i hele landet. Få andre næringer kan levere på så mange av samfunnets mål samtidig.  Men potensialet som denne verdikjeden representerer realiseres ikke av seg selv: for å forløse potensialet kreves investeringer, forutsigbare rammevilkår og en politikk som gjør det lønnsomt å drive langsiktig.  NORSKOG ber derfor finanskomiteen:  avvikle formuesskatten på arbeidende kapital og styrke konkurranseevnen til norske eiere  legge til rette for mer industriell videreforedling av norske skogressurser i Norge  etablere stabile og forutsigbare rammevilkår som tar hensyn til næringens generasjonsperspektiv    Skog- og trenæringen ber ikke om særbehandling. Vi ber om virkemidler som står i forhold til de målene Stortinget selv har vedtatt.  Ambisjonene er allerede formulert. Mulighetene er dokumentert. Nå mangler bare politisk prioritering og penger på budsjettet.
Norges Fiskarlag · 12. oktober 2026Finanskomiteens budsjetthøring 2027 - Innspill fra Norges Fiskarlag
Innspill fra Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2026–2027) og Prop. 1 LS (2026–2027) og har følgende innspill til Finanskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2027. Den norske fiskeflåten står i en krevende situasjon, med endringer i kvotegrunnlag, økte kostnader og omfattende krav til omstilling. Fiskerinæringen er robust og omstillingsdyktig, men næringen trenger forutsigbare rammevilkår for å opprettholde norsk matproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Statsbudsjettet må derfor redusere unødvendige kostnadsbelastninger og legge til rette for investeringer og reell omstilling i fiskerinæringen. Fiskeflåtens CO₂-avgift og kompensasjonsordning Regjeringens budsjettforslag viderefører CO₂-avgiften for fiskeflåten. Den ordinære satsen for mineralolje, som gjelder fiske i nære farvann, foreslås økt fra 4,42 til 5,13 kroner per liter. Norges Fiskarlag har over tid advart mot en avgiftspolitikk som svekker norsk fiskerinærings konkurransekraft uten å gi reell grønn omstilling. Alternative drivstoff, nødvendig infrastruktur og moden teknologi er ennå ikke tilgjengelig i tilstrekkelig grad. En stadig høyere avgift svekker både driftsøkonomien og muligheten til å investere i løsninger som kan redusere klimautslippene på sikt. Klima- og miljøministeren har også nylig pekt på at avgiftsbelastning før gode alternativer finnes, kan gi dyrere produksjon og svekket konkurransekraft uten reell omstilling. Fiskarlaget mener dette resonnementet må legges til grunn også for fiskeflåten. Omstillingen krever teknologi som fungerer til sjøs, tilgjengelig infrastruktur og økonomi til å investere. Regjeringen foreslår samtidig å redusere bevilgningen til CO₂-kompensasjonsordningen fra 640,4 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 til 475 millioner kroner i 2027. Bevilgningen under kapittel 919, post 73 gjelder avgift betalt i 2026. Reduksjonen begrunnes med periodene med avgiftsfritak i 2026, samtidig som den ordinære avgiften økte dette året. Norges Fiskarlag understreker at en avvikling av avgiften fra 2027 ikke fjerner behovet for kompensasjon for allerede betalt avgift. Den foreslåtte bevilgningen må derfor beholdes. Fiskarlagets utgangspunkt er at innbetalt CO₂-avgift bør kompenseres fullt ut. Et flertall på Stortinget har i vedtak 6. oktober bedt regjeringen om å legge fram et forslag om at CO₂-avgiften for fiskeflåten avvikles fra 1. januar 2027. Norges Fiskarlag gir vår fulle støtte til dette vedtaket. Fiskarlaget mener at vedtaket enkelt kan følges opp ved at CO₂-avgiften for fiskeflåten ikke inngår i Stortingets avgiftsvedtak for 2027. Erfaringene fra det midlertidige fritaket i 2026 viser behovet for at avgiftslettelse også må fungere i praksis. Fiskarlaget har fått tilbakemeldinger om utfordringer for fartøy som kjøper drivstoff fra lokale leverandører som ikke er registrert etter særavgiftsregelverket. For mange mindre fartøy er disse leverandørene den eneste reelle bunkringsmuligheten. Når fiskeren kan dokumentere at drivstoffet er brukt til fiske og fangst som omfattes av fritaket, må avgiftssystemet sikre at lettelsen når frem. Norges Fiskarlag ber om klare og enkle løsninger for avgiftsfritak og refusjon, uavhengig av hvor i leverandørkjeden avgiften er betalt. Teknisk og administrativ innretning må ikke føre til at enkelte fiskere faller utenfor. Fiske i fjerne farvann og utenriksfart Fra 2025 ble det innført CO₂-avgift for fiske i fjerne farvann, og fra 2026 en egen sats for fiske i både nære og fjerne farvann på samme tur. For 2027 foreslås disse satsene satt til henholdsvis 1,14 og 3,13 kroner per liter mineralolje. Finansdepartementet viser selv til risikoen for karbonlekkasje gjennom utenlandsbunkring. Avgiftsforskjeller kan føre til at fartøy seiler ekstra for å bunkre utenlands. Det kan øke drivstofforbruket og flytte aktivitet og verdiskaping ut av Norge. Samtidig svekkes grunnlaget for norske bunkersanlegg og servicevirksomheter, med konsekvenser også for kystflåten og drivstoffberedskapen langs kysten. Regjeringen bekrefter i årets budsjettmateriale at fiskeflåten fortsatt kan bunkre som skip i utenriksfart. Norges Fiskarlag mener denne adgangen må opprettholdes på linje med annen skipsfart. Vårt hovedkrav er likevel et varig fritak for hele fiskeflåten, som gir enklere regler og legger til rette for bunkring i norske havner. Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 1,6 prosent i 2026 til 1,2 prosent i 2027. Norges Fiskarlag støtter denne justeringen. Om Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for norske fiskere og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteiere fra bredden av den norske fiskeflåten. Fiskarlaget ber finanskomiteen ta med våre merknader i sitt arbeid med statsbudsjettet for 2027.
Norges Bondelag · 12. oktober 2026Norges Bondelag høringsinnspill til finanskomiteen
Landbruket er en næring basert på lokale naturressurser og forutsetninger, samtidig som politiske rammevilkår har stor påvirkning på næringas evne til å levere på samfunnsoppdraget.   Matsikkerhet og beredskap står mer sentralt enn noen gang, og landbruket er en viktig brikke når man skal skape trygghet for framtida i hele landet. Stortinget har vedtatt mål om å øke selvforsyninga til 50%.   En god matberedskap og økt norsk matproduksjon krever stabil og forutsigbar landbrukspolitikk, og bondens inntekt er det viktigste virkemiddelet for å nå måla for norsk landbruk.   Den inngåtte og vedtatte jordbruksavtalen er den viktigste delen i forslaget til statsbudsjett for jordbruket, men Norges Bondelag ønsker i tillegg i det følgende å adressere andre deler av regjeringens forslag til statsbudsjett.  Norges Bondelag ber finanskomiteen om å:  Stanse økningen i CO₂-avgiften på mineralolje.  Stanse økningen i CO₂-avgiften på gass til veksthusproduksjon.  Prisjustere jordbruksfradraget.  Redusere grensen for inntektsføring fra jordbrukskonto til 60 prosent.  Legge til rette for overgang fra kronetoll til prosenttoll for flere produkter.    CO2-avgift på anleggsdiesel  Kostnadsveksten på sentrale innsatsfaktorer blir hensyntatt i jordbruksoppgjøret, men økningen i CO2-avgiften på anleggsdiesel som regjeringen foreslår, er det ikke tatt høyde for i årets jordbruksavtale. For store deler av jordbruksproduksjonen finnes det i dag ikke kommersielt tilgjengelige nullutslippsalternativer som kan erstatte tradisjonelle traktorer og skurtreskere, og tilgangen på biodrivstoff er begrenset.  I forslaget til statsbudsjett økes CO2-avgifta for mineralolje med 71 øre/liter, fra 4,42 kr/l til 5,13 kr/liter. Anleggsdiesel er fritatt for veibruksavgift. Den foreslåtte reduksjonen i veibruksavgift, slår derfor ikke inn, og netto økt pris for den dieselen bøndene bruker blir større enn for de som bruker vanlig diesel. Vi har beregnet et proveny for jordbruket på i overkant av 100 mill. kroner av avgiftsøkningen. Denne ekstra kostnadsveksten for 2027 er ikke forutsatt i jordbruksoppgjøret 2027, og kommer på toppen av kostnadsveksten som følger av høye oljepriser på grunn av uroligheten i Midtøsten og krigen i Ukraina.  Prisen på anleggsdiesel har i høst etter at CO2-avgifta ble gjeninnført, ligget på rundt 18,50 kr/liter ekskl. mva. Hvis prisnivået holdes på dette nivået ut året, vil en gå inn i 2027 med nytt avgiftsnivå med et prisnivå på anleggsdiesel som ligger ca 3,50 kr/l ekskl. mva høyere enn gjennomsnittsprisen for 2026 som inngår i tallgrunnlaget til årets jordbruksoppgjør. Skulle dette bli det gjennomsnittlige prisnivået for 2027, øker kostnadene med ytterligere 410 mill. kr. Dette er 445 mill. kroner større kostnadsvekst enn jordbruksavtalen la til grunn for diesel i 2027, og vil oppleves som en dramatisk kostnadsvekst for mange bønder.  I budsjettforslaget vises det til at økningen i avgift er i tråd med opptrappingsplanen for klimaavgiftene lagt fram i 2021, men den samlede kostnadsbelastningen fra drivstoff er allerede betydelig høyere enn da opptrappingsbanen for CO2-avgiften ble vedtatt. Det er derfor ikke grunnlag for å øke avgiften ytterligere.  Avgiftsøkningen står i motstrid til Stortingets mål om 50 prosent selvforsyning. Når kostnadene øker uten at det finnes tilgjengelige alternativer til diesel, svekkes lønnsomheten i norsk matproduksjon og investeringsviljen i næringa.  Norges Bondelag ber Stortingets finanskomité bidra til at CO2-avgiften på mineralolje ikke øker.    CO2-avgift på gass til veksthusnæringa  I forslaget til statsbudsjett økes CO2-avgifta for naturgass til veksthusnæringa fra 0,95 kr/Sm3 til 2,71 kr/Sm3 og for LPG fra 1,43 kr/kg til 4,08 kr/kg. Det er beregnet et proveny på 13 mill. kroner. Dette er ifølge våre anslag for lavt beregnet. Med utgangspunkt i grunnlagstall som bygger på Budsjettnemnda for jordbruket og de foreslått avgiftssatsene i Prop. 1 S har vi beregnet et proveny på 28 mill. kroner for LPG og 12 mill. kr for naturgass, til sammen 40 mill. kroner.   Gassbaserte veksthus er et begrenset antall produsenter, men de produserer noe vi ønsker mer av for økt selvforsyning: bl.a tomater og agurker. Dette vil være en dramatisk høy kostnadsvekst for den enkelte produsent, og den vil ramme hardest på vinteren når det ikke er toll på importen. Vi vil også understreke at det er begrenset med målrettede virkemidler over jordbruksavtalen for å kompensere for økningen. Forslaget vil i praksis medføre en risiko for å flytte produksjon fra norske veksthus til importerte produkter uten tilsvarende effekt på globale utslipp.  Norges Bondelag ber Stortingets finanskomité bidra til at CO2-avgiften på gass til veksthusnæringa ikke øker.    Jordbruksfradrag   Jordbruksfradraget er et særskilt fradrag i alminnelig inntekt, og er en viktig økonomisk faktor for aktive bønder. Regjeringen foreslår at jordbruksfradraget holdes nominelt uendret i 2027. Dette betyr i realiteten en reduksjon av effekten av fradraget. Når jordbruksfradraget ikke prisjusteres, reduseres den reelle verdien av et sentralt inntektsvirkemiddel.  Norges Bondelag ber om at beløpsgrensen for jordbruksfradraget prisjusteres for 2027.    Jordbrukskonto  Norges Bondelag er svært fornøyd med at det i forbindelse med behandling av revidert statsbudsjett for 2025 ble vedtatt å innføre en jordbrukskonto, med virkning fra inneværende år. Ordningen gir jevnere beskatning og bedre grunnlag for pensjonsopptjening og velferdsrettigheter. I en tid med mer ustabilt klima og dermed svingninger i bondens inntekter, er dette en treffsikker ordning.   Etter oppfølgingen av anmodningsvedtak om å redusere grensen for inntektsføring av innestående på jordbrukskonto, er grensen fra 2026 på 80 prosent. Norges Bondelag mener allikevel at dette ikke er tilstrekkelig. Dersom ordningen skal fungere etter formålet, mener vi at grensen er satt for høyt. Vår erfaring etter at ordningen har virket et år, er også at langt fra alle benytter muligheten til å avsette maksimalt. Dette innebærer også at tidligere provenyberegninger har vært for høye, og at en ytterligere reduksjon i inntektsføringskravet vil ha begrenset provenyvirkning.  Norges Bondelag ber om at grensen for inntektsføring fra jordbrukskonto reduseres til 60 prosent fra 2027.    Overgang fra kronetoll til prosenttoll  Skal man nå målet om en sjølforsyningsgrad på 50 prosent innen 2030, må ikke bare norsk matproduksjon økes. I tillegg må norsk produksjon erstatte importerte matvarer. Fra 1. september 2024 gikk man i tråd med WTO-avtalen over fra å benytte tollsatser i kr/kg til prosent for potet. Det politiske vedtaket ble gjort ved behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Grepet har allerede hatt effekt på norsk produksjon. For sesongen 2025/2026 økte den norske produksjonen med 13 % sammenlignet med de fire foregående årene, samtidig som importen ble halvert. Norskandelen økte fra 70 prosent til 84 prosent.  Da grepet ble vedtatt mente mange at prisene på poteter kom til å stige enormt. Fra enkelte ble det antydet priser opp mot 100 kr/kg. Dette har ikke skjedd.   Endring i prisutvikling fra sept. 24 til sept. 26 har vært som følger:   Poteter (ferske): 1,3 %  Chips: 3,5 %  Potetprodukter: 8,7 %  Matvarer: 8,0 %  KPI: 7,1 %  Poteter har knapt hatt prisvekst siden prosenttollen ble innført. Chips under halvparten av prisveksten for matvarer i gjennomsnitt, mens andre bearbeidede potetprodukter har hatt litt sterkere prisvekst enn matvarer. Erfaringene med prosenttoll på potet viser at det er mulig å øke norsk produksjon og redusere importen uten vesentlige utslag i forbrukerprisene.  Norges Bondelag ber Stortingets finanskomité merke seg de gunstige effektene av prosenttollen på potet og legge om tollen for flere produkter, i arbeidet med å nå målet om økt selvforsyning.
Norges Lastebileier-forbund · 12. oktober 2026Prop. 1 S (2026–2027) – Norges Lastebileier-Forbunds innspill til Finanskomiteen
Innledning Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for næringstransport på vei. NLF representerer om lag 3.000 bedrifter og transportsentraler, som i hovedsak er små og mellomstore bedrifter med aktivitet innenfor alle deler av næringstransport på vei.   Drivstoffavgifter – forslag til målrettet løsning for transportbransjen NLF mener avgiftskuttet som Stortinget vedtok i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett burde vært videreført. Den pågående situasjonen med ustabile og skyhøye drivstoffpriser setter transportnæringen i en alvorlig skvis. Mange transportselskaper er bundet av kontrakter uten egnede prisjusteringsmekanismer. Når transportselskapene risikerer å drive med tap i lang tid mens de venter på indeksering av kostnadene, setter det næringen i en alvorlig likviditetssituasjon. Samtidig anerkjenner NLF at tiltakene som gjøres for å møte en ekstrem situasjon i transportnæringen må være målrettede. Staten bør derfor få et instrument som effektivt kan iverksettes for transportnæringen, uten uforholdsmessige kostnader eller usikre eksterne effekter. NLF fremhever i denne sammenheng ordningen med professional diesel.  EUs energiskattedirektiv gir medlemslandene anledning til å redusere avgiftssatsene på drivstoff til bruk i næringsvirksomhet gjennom en refusjonsordning som allerede er innført og vurderes innført i flere EU-land. Fordelene er at det gir myndighetene et konkret virkemiddel rettet mot en presset transportnæring, med en innramming som gir større forutsigbarhet for lastebilnæringen enn midlertidige og ekstraordinære endringer i generelle avgiftssatser. For å avhjelpe næringen i en krevende tid, må alle offentlige transportkjøpere være ansvaret sitt bevisst og kompensere økte kostnader. Økte drivstoffpriser blir til syvende og sist en utgift transportkjøper må stå for. Det vil innebære at stat, fylker og kommuner må avsette ytterligere budsjettmidler til dette, og dermed må også overføringene til fylker og kommuner gjenspeile dette. Mer fleksible kontrakter må til for å unngå at ikke transportselskapene forskutterer store kostnadsøkninger. Dersom transportkostnader på grunn av den særskilte situasjonen i løpet av året fører til merforbruk, må kommunene kompenseres for dette i revidert nasjonalbudsjett. NLF foreslår: Å utrede og innføre en ny avgiftsklasse for diesel til bruk i næringstransport: Professional diesel At forutsetningene for ordningen med professional diesel knyttes til høyere innblandingskrav av biodrivstoff, slik at ordningen ikke kommer i konflikt med målene om utslippskutt. At økte utgifter til transport fullt ut kompenseres fylker og kommuner, og at det oppfordres til fleksibilitet i kontrakter, særlig med tanke på indeksjustering der det er behov for rask kompensering av ustabile og høye drivstoffpriser   Formuesskatt NLF mener det er synd Regjeringen ikke foreslår vesentlige endringer i formuesskatten, og mener det særlig er viktig å fjerne skatten på arbeidende kapital. Store deler av norsk næringsliv er avhengig av betydelige investeringer i produksjonsutstyr, maskiner, kjøretøy og bygninger mm som er nødvendig for å drive virksomhet og skape arbeidsplasser. Denne kapitalen representerer ikke privat forbruk eller passiv sparing, men er selve grunnlaget for verdiskaping og økonomisk aktivitet. For virksomheter med høy andel arbeidende kapital er formuesskatten en belastning som må betales uavhengig av lønnsomhet, investeringsfase eller markedsforhold. Fjerning av formuesskatten på arbeidende kapital vil ha flere positive ringvirkninger for norske bedrifter, som blant annet styrket investeringsevne for norske bedrifter, styrket konkurranseevne og verdiskaping, økt evne til å gjennomføre nødvendig grønn og teknologisk omstilling og at arbeidsplasser sikres og skapes i hele landet. Vennlig hilsen Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk Administrerende direktør
Norges Blindeforbund · 12. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Blindeforbund
Anmodninger Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Norges Blindeforbund ber Stortinget øke beløpsgrensen til minimum kr. 50 000 for privatpersoner og kr. 100 000 for næringsdrivende. Utdyping av forslag til merknader og anmodninger  Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Skattefradragsordningen er ikke en tilskuddsordning, men en incentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. En reduksjon i fradragsbeløpet svekker incentivet til å gi. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Frivillighet Norge mener beløpsgrensen må heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner, og at det innføres en egen beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr.   Oslo, 12.10.26  Med vennlig hilsen Norges Blindeforbund  Per Inge Bjerknes                                 Stian Innerdal Generalsekretær                                   Interessepolitisk leder
WWF Verdens naturfond · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra WWF - Finanskomiteen
Vi står midt i en klimakrise og en naturkrise. Dessverre går utviklingen stadig i feil retning, og det haster å gjøre et krafttak for å stanse tapet av verdifull natur i Norge, krympe fotavtrykket fra produksjon og forbruk, og sette fart på omstillingen. Forslaget til statsbudsjett setter i stedet ned tempoet i omstillingen, med reduserte bevilgninger til klima og natur, og utvannede klimaavgifter. Enkelt sagt gir ikke forslaget til statsbudsjett for 2027 de løsningene vi trenger for klima og natur. WWF Verdens naturfond har derfor følgende innspill til Finanskomiteen vedrørende de kapitler som er fordelt til komiteen:   CO2-avgiften må få lov til å virke Prising av klimagassutslipp er en samfunnsøkonomisk effektiv måte å redusere utslipp på og er ifølge regjeringen en grunnplanke i klimapolitikken. I år blir likevel mesteparten av effekten av økningen i CO2-avgiften kompensert gjennom en betydelig reduksjon i veibruksavgiften. Når økt CO2-avgift motsvares av lavere veibruksavgift, uthules klimaeffekten samtidig som andre trafikkrelaterte kostnader prises svakere. Resultatet er at utslippskuttene i større grad må tas gjennom dyrere og mindre effektive tiltak, som økt innblanding av biodrivstoff. Det er dårlig klimapolitikk, dårlig naturpolitikk og dårlig økonomisk politikk. Budsjettforslag: Ikke redusere veibruksavgift på drivstoff Kapittel 5538, post 70, Veibruksavgift på bensin: +230 millioner kroner Kapittel 5538, post 71, Veibruksavgift på autodiesel: +850 millioner kroner Økning av CO2-avgiften for petroleumsvirksomhet med 50% utover prisstigning I Statsbudsjettet virker det som at regjeringen nå har abdisert i forsøket på å få petroleumssektoren til å kutte utslipp i tråd med Stortingets mål om 50 % utslippskutt innen 2030. Ikke bare fastslås det at utslippene kun vil kuttes med 37 % innen 2030, men utslippsbanen oppjusteres også. Det innebærer at målet for 2030 nå først vil nås mot slutten av tiåret. Dette er ille nok, men tallene er i realiteten flatterende. Dersom man sammenligner utslippene fra petroleumsvirksomheten med utslippene i 1990, slik de fleste andre sektorer gjør, ser man at utslippene har økt kraftig frem til i dag, og at utslippene i 2030 vil ligge omtrent på samme nivå som i 1990. Det betyr 40 tapte år uten utslippsreduksjoner i Norges mest forurensende sektor. I Grønn bok er CO2-avgiften nevnt som et hovedvirkemiddel for å gjennomføre større utslippskutt i næringen. Til tross for at utslippskuttene ikke går raskt nok, skånes petroleumsnæringen likevel for en økning i CO2-avgiften i budsjettet. For å sikre utslippskutt i tråd med målsettingen for næringen bør CO2-avgiften for petroleumsvirksomheten økes betydelig, utover prisstigningen. Opptrappingsplan for CO2-avgift på sokkelen I forslaget til statsbudsjett kommer det frem at regjeringen vil legge frem et mål for videre opptrapping av CO2-prisen på sokkelen frem mot 2035. I lys av at utslippskuttene på sokkelen går altfor sakte, er det nødvendig med en ambisiøs opptrappingsplan som gir økte insentiver for utslippskutt for petroleumsnæringen. Denne opptrappingsplanen bør i hovedsak baseres på en økning i CO2-avgiften, siden kvoteprisen er svært usikker, og ikke vil være tilstrekkelig til å sikre de nødvendige utslippskuttene. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen legge frem en ambisiøs plan for økt CO2-avgift for petroleumsvirksomhet frem mot 2035, i takt med behovet for raskere utslipp i petroleumssektoren. Avgift på plastemballasje En avgift på plastemballasje må innføres med en skattesats som økes gradvis, og hvor flere plastkategorier inkluderes over tid. En skatt på plastemballasje vil være avgjørende for at Norge når målet om 55% gjenvinningsgrad på plastemballasje i 2030 og nytt mål om redusert emballasjeavfall med 5 % sammenlignet med 2018-nivå innen 2030. En slik avgift ble anbefalt av ekspertgruppen for utredning av virkemidler for å fremme sirkulære aktiviteter. Innføring av en skatt på plastemballasje i Norge vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, genere inntekter til staten og vil kunne spare samfunnet for 4 mrd. kroner til opprydning av marin forsøpling. Verbalforslag: Stortinget ber Regjeringen legge frem et avgiftsforslag på plastemballasje som kan styrkes over tid. Avvikle miljøskadelige subsidier  Norge trenger økte investeringer i vern og restaurering, men vi må samtidig slutte å subsidiere aktiviteter som bidrar til nye natur- og miljøskader, vi kan ikke bruke fellesskapets penger på å finansiere ødeleggelse av natur over én budsjettpost, og så reparere skadene over en annen. Norge har i Naturavtalen også forpliktet seg til å identifisere alle miljøskadelige subsidier innen 2025 og innen 2030 å eliminere dem. Å fase ut miljøskadelige subsidier vil gi dobbel innsparing - både i direkte utbetalinger i form av subsidier og indirekte i mindre behov for midler til naturrestaurering i fremtiden og de reduserte samfunnskostnadene som følger av at vi stadig ødelegger mer natur. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke subsidier som er skadelige for miljøet, og utarbeider en plan for utfasing og omlegging av disse, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser i Naturavtalen.  Avvikle miljøskadelige subsidier  Norge trenger økte investeringer i vern og restaurering, men vi må samtidig slutte å subsidiere aktiviteter som bidrar til nye natur- og miljøskader, vi kan ikke bruke fellesskapets penger på å finansiere ødeleggelse av natur over én budsjettpost, og så reparere skadene over en annen. Norge har i Naturavtalen også forpliktet seg til å identifisere alle miljøskadelige subsidier innen 2025 og innen 2030 å eliminere dem. Å fase ut miljøskadelige subsidier vil gi dobbel innsparing - både i direkte utbetalinger i form av subsidier og indirekte i mindre behov for midler til naturrestaurering i fremtiden og de reduserte samfunnskostnadene som følger av at vi stadig ødelegger mer natur. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen kartlegge hvilke subsidier som er skadelige for miljøet, og utarbeider en plan for utfasing og omlegging av disse, i tråd med Norges internasjonale forpliktelser i Naturavtalen.  En dokumentavgift som stimulerer til ombruk av bygg Dokumentavgiften er i dag innrettet slik at full riving og nybygg kan få lavere avgiftsbelastning enn rehabilitering og transformasjon. Ved førstegangsoverføring av et fullstendig nyoppført bygg beregnes avgiften bare av tomteverdien, mens tilsvarende fordel normalt ikke gjelder når eksisterende bygningsmasse ombygges til boliger. Det gir et urimelig insentiv til å rive framfor å bevare. Rehabilitering, transformasjon og ombruk gir mindre materialbruk, mindre avfall og lavere klimagassutslipp, og kan samtidig redusere presset på natur- og jordbruksarealer. Vi trenger et skattesystem som belønner ressursbevaring, ikke motarbeider den. Budsjettvedtak: Ved førstegangsoverføring av boligseksjoner etablert gjennom ombygging av eksisterende bygg skal dokumentavgiften kun beregnes av tomteverdien, etter samme prinsipp som ved førstegangsoverføring av nyoppførte bygg. Kap. 5565, post 70, Dokumentavgift: –1 500 mill. kroner
NHO Byggenæringen · 12. oktober 2026Høringssvar NHO Byggenæringen
Dette budsjettforslaget leverer ikke på målet om 130 000 boliger innen 2030. Dersom boligbyggingen skal opp, må Stortinget både styrke virkemidlene som får fram nye prosjekter og redusere kostnadsdriverne i boligmarkedet.  Byggenæringen er Norges største fastlandsnæring og består av bygg-, anleggs- og eiendomsbransjen. Markedssituasjonen i næringen er alvorlig, og særlig i byggebransjen: 20 000 har mistet jobben og produksjonen har falt med over 85 mrd. kr. siden 2022. Dette henger tett sammen med krisen i nyboligmarkedet.   For fjerde år på rad bygger vi kun halvparten av de boligene vi trenger for å nå det årlige boligbehovet. Salget av nye boliger er denne høsten målt til det laveste nivået siden nedturen i boligbyggingen begynte i 2022. Dermed ser det heller ikke ut til at markedet snur med det første.   Boliginvesteringene vil bli for lave til å bygge 130 000 nye boliger  Regjeringen har over flere år lagt til grunn et høyere anslag for boliginvesteringer enn hva bl.a. salg og igangsettinger av nye boliger tilsier. For 2026 anslo regjeringen nok en gang en økning på 11,7 prosent. Nå ligger de an til å falle med 0,4 prosent. For 2027 anslår regjeringen en økning på 3,8 prosent. Dette er trolig et langt mer realistisk anslag enn i tidligere budsjetter.   Et så lavt anslag for boliginvesteringer harmonerer ikke i det hele tatt med målet om 130 000 nye boliger innen 2030: i dag er de samlede boliginvesteringene på om lag 193 mrd. kr (i faste 2023-kroner). Våre, regjeringens og andres prognoser tilsier en relativt flat utvikling de neste årene. Inntreffer prognosene vil boliginvesteringene måtte øke med godt over 50 prosent i 2029. Dette betyr  snaut 43 000 igangsettelsestillatelser i 2029.   Hva bør Stortinget gjøre for boligbyggingen nå?  Dette budsjettforslaget leverer ikke på målet om å bygge 130 000 nye boliger. Det finnes heller ikke ett enkelt tiltak som kan løse situasjonen raskt. Hovedutfordringen for boligbyggingen er at det er for dyrt å bygge, og det er viktig at tempoet på regjeringens forenklingsarbeid holdes oppe. Det er også viktig at de ordningene som får fram byggeprosjekter raskt styrkes. Vi vil følgelig utdype to innspill for komiteen som vil bidra til å øke byggeaktiviteten:   Styrk Husbankens utlånsramme med 3 000 ekstra boliger   Husbankens utlånsramme er foreslått redusert med to mrd. kr., sammenlignet med revidert budsjett 2026. Samtidig gikk ordningen for lån til boligkvalitet tom allerede første uke i januar. Lån til boligkvalitet bidrar til å få satt spaden i jorda for nye boligprosjekter, og er en etablert ordning som bidrar til at flere boliger faktisk bygges til tross for høye finans-, infrastruktur- og byggekostnader.   Antall boliger er en bedre indikator på effekten av Husbankens virkemidler enn nominelle tilsagnsbeløp. Som følge av økte byggekostnader har antall boliger som ordningen har bidratt til, falt over tid – selv om Husbankens utlånsramme er økt i nominelle kroner. I 2020 ga 1 mrd. kr. i lån finansiering til 500 boliger. I 2025 ga 1 mrd. kr. finansiering til 260 boliger. Årsaken er at gjennomsnittlig prosjektkostnad per bolig øker betydelig som følge av høyere byggekostnader.   NHO Byggenæringen ber Stortinget sørge for finansiering av omtrent 3 000 nye boliger ved å øke Husbankens utlånsrammer med 10 mrd. kr. og øremerke disse pengene til boligkvalitetsordningen. Økt utlånsramme vil naturligvis gi flere byggeklare prosjekter finansiering og bidra til høyere boligproduksjon, men også motvirke et ytterligere fall i kapasitet og kompetanse i byggenæringen.    Vi presiserer at dette er utlånsmidler som skal betales tilbake, ikke tilskuddsmidler.         2. Rydd opp i mva-rot på infrastrukturkostnader  Mange boligprosjekter pålegges å bygge offentlig infrastruktur som veier, vann- og avløpsanlegg, kollektivløsninger, parker, kaier og andre tiltak gjennom utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav. Når anleggene overføres til kommune eller fylkeskommune kan de søke om mva-kompensasjon. I dag er det svært ulik praksis, hvor en vesentlig andel av kompensasjonen beholdes av kommunene i stedet for å komme boligprosjektet til gode.   Konsekvensen av en slik praksis er høyere boligkostnader, større risiko og ulik behandling av like prosjekter. Dette er særlig uheldig nå som boligbyggingen er på historisk lave nivåer og byggekostnadene allerede er for høye.   Etter NHO Byggenæringens forståelse har den uheldige praksisen utviklet seg over tid, til tross for at intensjonen med regelverket er at kommunene kun kan beholde en andel tilsvarende de utgiftene de har ved å administrere mva-kompensasjonsordningen. Noen kommuner har prinsippvedtak på å beholde 50 % av mva-kompensasjonen selv, mens andre har lavere prosentsats. For kommunene kan slike vedtak i seg selv være et incentiv for å fremme dyre rekkefølgekrav, ettersom det genererer nye inntekter. Dermed kan boligprosjekt bli flere millioner kroner dyrere, selv om CMS Kluge har vurdert at administrasjonskostnadene ved å håndtere mva-refusjon kun koster 65 000 kr. I realiteten blir dette en målrettet ekstraskatt mot boligkjøpere.   NHO Byggenæringen ber derfor Stortinget sikre at mva-kompensasjon knyttet til offentlig infrastruktur kommer boligkjøperne til gode, enten ved å begrense det offentliges adgang til å beholde kompensasjonen eller ved å etablere en direkte refusjonsordning mellom utbygger og staten. Dette vil redusere boligkostnadene og gjøre flere prosjekter lønnsomme å gjennomføre.  NHO Byggenæringen ber Stortinget prioritere tiltak som gir flere boliger og lavere byggekostnader. Økte utlånsrammer for Husbanken og opprydding i mva-praksis for offentlig infrastruktur vil bidra til det.
Redd Barna · 12. oktober 2026Redd Barnas høringsnotat til Finanskomiteen, Prop. 1 S (2026-2027)
Redd Barna takker for muligheten til å komme med skriftelig innspill til komiteens behandling av budsjettforslaget for 2027.  Sikre at 1% av Norges BNI går til å bekjempe ulikhet  Viser til Prop. 1 S (Gul bok) 2.4.2 Utenriksdepartementet hvor regjeringen foreslår et bistandsbudsjett på 57,6 milliarder kroner. Det tilsvarer 0,93 prosent av BNI og er 4,6 milliarder kroner unna å nå målet om en prosent av BNI til bistand.   Å ikke nå målet om en prosent motstrider Arbeiderpartiets eget partiprogram, og vedtaket til Stortinget fra 2016 om å avsette en prosent til bistand i de årlige budsjettene.   Vi ber derfor Finanskomiteen om å øke rammen for bistandsbudsjettet til en prosent av forventet BNI for 2027. Med rekordhøyt antall krig og konflikt i verden er det ikke tiden for å bruke mindre på å bidra til en fredeligere verden og til at barn mottar livsviktig nødhjelp og bistand. En økning på 4,6 milliarder vil nå det fastslåtte målet og vil ikke virke inflasjonsdrivende for Norge, slik statsministeren selv har slått fast i Stortinget.   Finansministeren har rett i at sikkerhet og økonomi er mer sammenvevd enn før, da må vi ta vår del av ansvaret. Statsminister Støre sa for mindre enn ett år siden at de skal stå opp for av én av hundre kroner skal gis til bistand - de ordene er ikke mye verdt om de ikke også vises i handling.   I tillegg til at forslaget til bistandsbudsjett ligger under én prosent av anslått BNI, har bistandsbudsjettet blitt uthulet de siste årene ved at tiltak som ikke er humanitær innsats eller bidrar til å bekjempe ulikhet og fattigdom. Det er særlig to deler av bistandsbudsjettet Redd Barna mener bør finansieres på andre måter enn over bistandsbudsjettet.   Klimafinansiering til utslippskutt: Klimafinansieringen bør styrkes og bør være addisjonell. Særlig klimafinansiering som går til utslippskutt bør ikke gå på bekostning av humanitær innsats eller bistand til å bekjempe ulikhet. Dette kan gjøres ved å flytte Klimainvesteringsfondet under streken, da disse bevilgningene må anses som kapitalplassering på grunn av god balanse mellom forventet avkastning og risiko. Da kan også fondet skaleres kraftig opp uten videre uthuling av bistandsbudsjettet.  Den ikke-humanitære delen av den sivile støtten til Ukraina: Det er anslått at Norge har tjent 3000 milliarder i merinntekter fra 2021 til 2025. Ifølge Finansdepartementet tjente Norge 1 270 milliarder ekstra på salg av gass i 2022 og 2023 alene, på grunn av krigen i Ukraina. Tross disse ekstraordinære inntektene blir den sivile delen av Nansen-programmet finansiert over bistandsbudsjettet, i motsetning til den militære delen som blir finansiert med friske midler. Dette fører til at den viktige støtte til Ukraina settes opp mot andre livsnødvendige poster. Nansen-programmet skal innrettes slik at det gir liten påvirkning på aktivitetsnivået i norsk økonomi, noe som kan oppfylles både for den militære og den sivile delen av programmet.    Redd Barna ber derfor komiteen om å:  Øke rammen for bistandsbudsjettet til 1% av forventet BNI for 2027.    Be regjeringen om å flytte den ikke-humanitære dele av den sivile støtten av Nansen-programmet ut av bistandsrammen og finansiere dette med friske midler fra Statens pensjonsfond utland på lik linje med den militære delen av programmet.  Be regjeringen flytte Klimainvesteringsfondet ut av bistandsbudsjettet og legge det under streken.  Innspill til kap. 1600 post 01 (Driftsutgifter)  Forhandlinger om en rammekonvensjon om skatt i FN   Viser til Prop. 1 S Kap. 1600 Finansdepartementet under budsjett for 2027 "Internasjonalt skattesamarbeid". Redd Barna støtter prosessen for en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid i FN og synes det er svært positivt at Norge deltar aktivt i prosessen. Styrking av internasjonalt skattesamarbeid er svært viktig for å mobilisere nasjonale ressurser til grunnleggende tjenester og barns rettigheter i utviklingsland. Kampen mot multinasjonale selskapers og superrike enkeltindividers skattetriksing er til gode for alle land.   Rammekonvensjonen om internasjonalt skattesamarbeid og de to tidlige protokollene skal ferdigstilles neste år og det er avgjørende at Norge spiller en konstruktiv rolle som brobygger i den siste fasen av forhandlingene. Rammekonvensjonen må blant annet styrke utviklingslands beskatningsrett, sørge for prinsipper som gjør at det internasjonale skattesystemet bygger opp under bærekraftig utvikling og internasjonale klimamål, sørge for større åpenhet via land-for-land-rapportering og at også utviklingsland kan nyte godt av informasjonsutveksling og styrke samarbeidet om å skattelegge store formuer (high net-worth individuals).  Redd Barna ber derfor komiteen om å:     Be regjeringen sikre at internasjonalt skattesamarbeid på andre arenaer bygger opp under arbeidet for å styrke internasjonalt skattesamarbeid i FN, inkludert arbeidet i OECD og G20.  Be regjeringen om å tydeliggjøre Norges ambisjoner i forhandlingene om en rammekonvensjon om skatt i FN ved å legge til i avsnittet om forhandlingene under Kap. 1600 at "Norge tar en aktiv og ambisiøs rolle i forhandlingene og fremmer bærekraftig utvikling i konvensjonen i tråd med mandatet for forhandlingene og sluttdokumentet fra den Fjerde konferansen om finansering for utvikling (FfD4)".   En forutsigbar og styrket barnetrygd  Viser til Prop. 1 S (Gul bok) 2.4.9 Barne- og Familiedepartementet. Barnetrygden er et av de mest treffsikre økonomiske virkemidlene for å redusere familiefattigdom. Regjeringen viser selv til at økt barnetrygd har bidratt til færre barn i familier med vedvarende lavinntekt, og OECD viser samtidig at barnetrygd og andre kontantytelser til barnefamilier i gjennomsnitt reduserer risikoen for familiefattigdom med 10,6 prosentpoeng i EU-landene.  Likevel foreslår regjeringen å videreføre barnetrygdsatsene uendret i 2027, med ordinær barnetrygd på 2 012 kroner i måneden. Samtidig legger regjeringen til grunn en forventet prisvekst på 2,7 prosent. Når satsen står stille mens prisene øker, innebærer det i praksis et realverdikutt i barnetrygden. En automatisk årlig prisjustering vil sikre at ytelsen beholder sin verdi, gi barnefamiliene større forutsigbarhet og motvirke at økonomiske forskjeller og familiefattigdom øker. Samfunnet har et ansvar for å sikre barns rett til en tilfredsstillende levestandard, slik FNs barnekonvensjon artikkel 27 fastslår. Ved å gi familier nødvendige ressurser til å dekke barns grunnleggende behov, kan vi redusere økonomiske ulikheter og styrke barnefamiliers økonomiske trygghet.  Redd Barna ber komiteen om å be regjeringen:  Øk barnetrygden for alle barn tilsvarende anslått prisvekst for 2027. Budsjettet må økes med om lag 0,8 milliarder kroner i 2027 (BFD kap. 845, post 70).  Sikre at barnetrygden hvert år justeres i takt med prisveksten. Lovendringen må inn i barnetrygdloven §10.
Kirkens Nødhjelp · 12. oktober 2026Kirkens Nødhjelps høringsinnspill Statsbudsjettet 2027
Kirkens Nødhjelp takker Finanskomiteen for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027.   En sterk global skattekonvensjon i FN Det vises til Prop. 1 S, under Budsjett for 2027 “Internasjonalt skattesamarbeid”. Kirkens Nødhjelp ønsker velkommen regjeringens aktive deltakelse i forhandlingene om en rammekonvensjon om internasjonalt skattesamarbeid i FN. Forhandlingene går nå inn i sitt avgjørende år, med mål om å ferdigstille rammekonvensjonen og to protokoller innen utgangen av 2027.  Dagens fragmenterte og urettferdige internasjonale skattesystem gjør det vanskelig å håndtere grensekryssende skatteunngåelse, skatteunndragelse og hemmelighold. Dette fører til tapte skatteinntekter i både høy- og lavinntektsland. Norge og utviklingsland har derfor en felles interesse i mer rettferdige globale skatteregler. For utviklingsland er konsekvensene særlig alvorlige, fordi tapte skatteinntekter svekker muligheten til å finansiere offentlige tjenester og egen utvikling. Slike grensekryssende utfordringer kan ikke løses av enkeltland alene, men krever et genuint globalt samarbeid.  Kirkens Nødhjelp mener derfor at en skattekonvensjon i FN må etablere et mer rettferdig, transparent, effektivt og inkluderende internasjonalt skattesamarbeid, der alle land har reell innflytelse over reglene. Konvensjonen må styrke utviklingslands beskatningsrett og politiske handlingsrom og gi land større mulighet til å utvikle progressive skattesystemer som reduserer ulikhet, finansierer offentlige tjenester, fremmer lokal verdiskaping, bidrar til en mer bærekraftig og inkluderende økonomi og styrker menneskerettighetene.  I sluttåret må Norge trappe opp innsatsen og være en konstruktiv brobygger mellom partene for en ambisiøs konvensjon med bred oppslutning. Samtidig må Norge bruke FN-prosessen til å tette hull i dagens internasjonale skattesamarbeid, særlig der eksisterende samarbeid ikke er globalt inkluderende. Norge bør blant annet arbeide for sterkere regler for beskatning av store formuer, koblingen mellom skatt, bærekraft og klima, større åpenhet om reelle rettighetshavere og selskapers økonomiske aktivitet og skattebetalinger på tvers av land (land-for-land-rapportering), og løsninger som sikrer at lav- og mellominntektsland kan dra nytte av informasjonsutveksling og administrativt samarbeid.  Utviklingsland og sivilsamfunn må også ha reelle muligheter til å delta og påvirke både forhandlingene og det videre samarbeidet under konvensjonen. Regjeringens eget budsjettforslag for Utenriksdepartementet slår fast at Skatt for utvikling skal «styrke utviklingslands rolle i utvikling av det internasjonale skattesamarbeidet». Dette bør følges opp med finansiering som sikrer reell deltakelse.  Kirkens Nødhjelp ber komitéen be regjeringen om å:  Trappe opp innsatsen i sluttforhandlingene i 2027 og ta en aktiv rolle som konstruktiv brobygger mellom partene for en sterk, effektiv og inkluderende skattekonvensjon med bred global oppslutning.  Arbeide for at konvensjonen styrker utviklingslands beskatningsrett og gir alle land større mulighet til å utvikle rettferdige og progressive skattesystemer som reduserer ulikhet, styrker offentlige tjenester, fremmer lokal verdiskaping og bidrar til bærekraftig økonomisk transformasjon.  Arbeide aktivt for at FN-konvensjonen tetter hull i dagens internasjonale skattesamarbeid, blant annet når det gjelder beskatning av store formuer, åpenhet og sammenhengen mellom skatt, bærekraft og klima. Norge må sikre at arbeidet i OECD, Inclusive Framework og andre internasjonale skatteprosesser bygger opp under FN-prosessen, og arbeide for at gode løsninger fra disse foraene gjøres tilgjengelige for alle land.  Sikre finansiering som gjør det mulig for utviklingsland og sivilsamfunn å delta reelt i sluttforhandlingene og i den videre utviklingen og implementeringen av konvensjonen.  Et vendepunkt må styrke bistandens formål, ikke utvanne det  Kirkens Nødhjelp deler regjeringens ønske om en mer effektiv og målrettet bistand. Da må budsjettet prioritere bistandens hovedformål: å bekjempe fattigdom og ulikhet. I dag går bare om lag halvparten av bistanden til dette. Over 30 prosent av budsjettforslaget går til Ukraina og flyktningutgifter i Norge. Samtidig står eller kuttes bevilgninger til langsiktig utvikling, humanitær innsats, sivilsamfunn, likestilling og helse.  Bistandsnivået er fortsatt høyt, som er viktig når mange land kutter i bistand. Samtidig er det skuffende at regjeringen ikke innfrir lovnaden om at én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) skal gå til bistand. Forslaget på 57,6 milliarder kroner tilsvarer 0,93 prosent av BNI. Det mangler 4,6 milliarder kroner for å nå målet.   Én prosent er en viktig handlingsregel, men viktigere er hvordan bistanden brukes. Utfordringen i årets budsjett er at regjeringen verken innfrir énprosentmålet eller stanser utvanningen av bistanden. At Norges BNI er økende, burde ikke være et argument for å gi mindre til bistand og utvikling, men et argument for at vi kan bidra mer. Kirkens Nødhjelp ber komitéen innføre tiltak for å stanse utvanningen av norsk bistand ved å blant annet:   Sikre at nye jobbskapingssatsingen ikke finansieres gjennom kutt i bistand rettet mot å bekjempe fattigdom og ulikhet  Omdisponere kuttene i regionbevilgningen (kap. 159) til kap. 170.70 Sivilt samfunn  Øke bevilgningen til kap. 170.70 Sivilt samfunn    Øke bevilgningen til kap. 150.70 med 1 milliard med en særlig satsing på beskyttelse  Styrke Norges innsats for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter internasjonalt med 1 mrd  Klimafinansieringen må trappes opp og være addisjonell    Nytt klimafinansieringsmål står ikke i forhold til verdens behov eller Norges ansvar. Stockholm Environmental Institute anslår Norges rettferdige bidrag til minst 100 mrd kroner årlig frem mot 2035. Regjeringens forslag om 30 mrd årlig innen 2035 er for lavt, mangler en reell opptrappingsplan, gjør ikke rede for hvordan finansieringen skal fordeles mellom utslippskutt, klimatilpasning og tap og skade eller for hvor stor del som skal bestå av offentlige tilskudd og investeringer.   Klimainvesteringsfondet er en sentral komponent av klimafinansieringen. Balansen mellom risiko og forventet avkastning tilsier at alle midler bør regnes som kapitalplassering og føres under streken. Prinsippet om addisjonalitet i klimakonvensjonen må stå fast. Tilskudd til klimafinansiering kan ikke gå på bekostning av andre utviklingshensyn. Kirkens Nødhjelp ber komiteen:   Sikre at Norges klimafinansiering er addisjonell og kommer i tillegg til 1% av BNI til bistand  Be regjeringen om å lage en oversikt over den totale budsjetterte offentlige klimafinansieringen for 2027  Be regjeringen lage en opptrappingsplan for Norges samlede klimafinansiering, med separate mål for offentlig og privat finansiering, og tydelige mål for fordelingen av midler til utslippskutt, tilpasning og tap og skade  Øke bevilgningen til FNs tilpasningsfond og fondet for tap og skade  Skalere opp Klimainvesteringsfondet  Mangel på tilstrekkelige klimatiltak  I regjeringens klimastatus og -plan ser vi at gapet mellom utslippskuttene regjeringen har forpliktet seg til, og utslippskuttene regjeringen planlegger for, er redusert. Anslag viser likevel at de planlagte kuttene ikke er nok til å nå målene vi har satt oss. Regjeringen må innføre tilstrekkelig klimapolitikk i tråd med klimamålene for 2030, 2035 og 2050.   Det er positivt at regjeringen foreslår en videreføring av opptrappingsplanen for klimaavgiftene. Samtidig bør de også, i tråd med klimautvalget 2050 sine anbefalinger, utvikle en plan for sluttfasen av norsk petroleumsproduksjon. Det bør også innføres en ny produksjonsavgift på olje og gass som kan framskynde omstillingen bort fra fossil energi.   Kirkens Nødhjelp ber komiteen:  Be regjeringen utarbeide en plan for sluttfasen av norsk petroleumsproduksjon  Be regjeringen innføre en ny produksjonsavgift på norsk olje og gass
Norges Eiendomsmeglerforbund · 12. oktober 2026Skattepolitikken må trekke i samme retning som boligpolitikken
Regjeringen har satt seg et ambisiøst mål om 130.000 nye boliger. Det er et mål vi støtter fullt ut. Problemet er at skattepolitikken trekker i motsatt retning. Boligbyggingen er fortsatt på et historisk lavt nivå, samtidig som leiemarkedet preges av omfattende nedsalg av utleieboliger. Færre utleieboliger gir høyere leiepriser og gjør det vanskeligere å finne bolig. Boligbeskatningen er en viktig del av forklaringen. De siste årene har skattebelastningen på bolig økt betydelig. Såkalte «dyre» primærboliger skattlegges hardere enn før, sekundærboliger verdsettes til 100 prosent av beregnet markedsverdi i formuesskatten, og den nye verdsettelsesmodellen har gitt store utslag i pressområdene. Samtidig har kommunal eiendomsskatt, avgifter, gebyrer, renter og energi-, drifts- og vedlikeholdskostnader løftet bokostnadene kraftig. Summen er en politikk som gjør det mindre attraktivt å eie, bygge og leie ut boliger på et tidspunkt hvor Norge trenger det motsatte. En fersk SSB-rapport viser at provenyet fra formuesskatten økte fra om lag 21 milliarder kroner til om lag 34 milliarder kroner som følge av endringer i perioden 2021–2025. Når en stor del av nordmenns formue er plassert i bolig, illustrerer tallene hvordan bolig er blitt en stadig viktigere skattekilde. Fra 2026 er boligbeskatningen ytterligere skjerpet gjennom ny verdsettelsesmodell. Fra 2027 kan situasjonen bli enda mer alvorlig dersom regjeringen følger opp Skattekommisjonens forslag om å avvikle verdsettelsesrabatter og i større grad behandle bolig som andre kapitalobjekter. En slik omlegging kan gi betydelige utslag i et marked som allerede er presset. Vi oppfordrer alle stortingspartiene til å vurdere konsekvensene for boligforsyning, nybygging, leiemarked, mobilitet og husholdningenes bokostnader nøye. Skattekommisjonens forslag bør vurderes mot spørsmål som: Hvordan påvirkes husholdningenes evne og vilje til å kjøpe ny bolig? Hvordan påvirkes forhåndssalg og finansiering av boligprosjekter? Hvordan påvirkes tilbudet av private utleieboliger? Hvordan påvirkes flytting knyttet til arbeid, utdanning, alder og livsfaser? Hvordan påvirkes investeringer i vedlikehold, rehabilitering og energieffektivisering? Hvordan varierer utslagene mellom pressområder og distrikter? Finansminister Jens Stoltenberg har signalisert sympati for prinsippet om brede skattegrunnlag uten rabatter, i tråd med skattekommisjonens forslag. Kommer slike grep på toppen av de senere års skatteskjerpelser, risikerer vi ytterligere fall i boligbyggingen og fortsatt nedsalg i leiemarkedet. Resultatet kan bli færre boliger, færre utleieboliger og høyere bokostnader. Det blir rett og slett vanskelig å nå boligmålene når finansministeren trekker i motsatt retning av boligministeren. Regjeringen erkjenner i nasjonalbudsjettet for 2027 at oppgangen i boligbyggingen er skjøvet ytterligere frem i tid. Finansdepartementet anslår nå at boliginvesteringene vil falle med 0,4 prosent i år. Investeringene vil ligge på et stabilt lavt nivå gjennom 2027, nedjustert til 3,8 prosent. Til sammenligning var regjeringen svært optimistisk for ett år siden, med vekstanslag på henholdsvis 11,7 prosent for 2026 og 11,9 prosent for 2027. Skal målet om 130.000 nye boliger nås, må det bli mer attraktivt å investere i både eie- og leieboliger. Tiden er overmoden for å stimulere investeringer i utleiemarkedet. Signaler om nye innstramminger trekker i motsatt retning. Når investorene forsvinner, svekkes også etterspørselen etter nyboliger, og færre prosjekter blir lønnsomme å sette i gang. Utviklingen har pågått i flere år, og prognosene tilsier at den vil fortsette i minst 2-3 år uten politiske grep. Et godt virkemiddel for å snu den negative trenden relativt raskt vil være å redusere formuesskatten på sekundærboliger. Fortsetter utviklingen, vil boligmangelen forsterkes de kommende årene. Det vil først og fremst ramme unge, førstegangskjøpere og husholdninger som er avhengige av leiemarkedet.
Tax Justice Norge · 12. oktober 2026Tax Justice Norges skriftlige innspill til Finanskomiteens behandling av Prop 1 S (2026-2027)
Vi foreslår merknader som vil sikre større åpenhet i eierskap og i store selskapers økonomi. FORSLAG TIL MERKNADER Land-for-land-rapportering: Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 35–36, 2. desember 2021 (kapittel 2.5) og vedtak nr. 48, 15. november 2016 (kapittel 2.6). Komiteen merker seg at regjeringen ikke foreslår midler til å implementere regelverket i 2027, og foreslår derfor 10 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904. Videre mener komiteen at regjeringens forslag til lovendringer, basert på direktiv (EU) 2021/2101, ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene. Stortinget har to ganger avvist regjeringens oppfølging, jf. Innst. 5 S (2023–2024) og Innst. 5 S (2024–2025), uten at dette er hensyntatt. Komiteen mener alle selskaper med virksomhet i Norge må rapportere virksomhet og skattebetaling for hvert land de opererer i, og at adgangen til å utsette rapportering i fem år bør fjernes. Komiteen forventer at regjeringen følger opp dette når lovforslaget legges frem for Stortinget. Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA): Komiteen viser til omtalen av skatteetatens aksjonærregister i kapittel 1618, (SAMOA). Her påpeker regjeringen mangelen på oppdaterte opplysninger om eierskap, og at aksjonærregisteret ikke er tilstrekkelig. Stortinget vedtok mer åpenhet i eierskap allerede i 2014, ref. Innst 261 L (2013–2014). Regjeringens foreslåtte plan vil gi mer åpenhet først i 2031. Komiteen ber derfor regjeringen foreslå et strakstiltak som innebærer at skatteetaten årlig offentliggjør eierskapsendringer sammen med aksjonærregisteret, fra og med 2027. Register over reelle rettighetshavere: Komiteen viser til omtalen av vedtak nr. 522, 14. mars 2024 i kapittel 2.3. Oppfølgingen av vedtaket er ikke kun en etterlevelse av EØS-rettslige forpliktelser. Regjeringen bør imøtegå Stortingets føringer de siste ti årene, (siden vedtak 602 (2014-2015)), spesielt Innst. 365 L (2023–2024), ikke kun følge opp arbeidsgruppens rapport. Oppfølgingen må derfor suppleres med ytterligere tiltak som går forbi den omtalte rapporten. Registeret må bli tilgjengelig for allmennheten, og innsynsløsningen må få et brukergrensesnitt.  BAKGRUNN Land-for-land-rapportering: Land-for-land-rapportering er et tiltak som skal sikre åpenhet om store selskapers økonomiske tilstedeværelse og skattebidrag i hvert land. Finansdepartementet følger opp to stortingsvedtak om LLR, vedtak nr. 35-36, 2. desember 2021 og vedtak nr. 48, 15. november 2016. I begge tilfeller refererer regjeringen til et EU-direktiv og en fremtidig sak for Stortinget. I behandling av statsbudsjettet for både 2024 og 2025 har et stortingsflertall presisert at en innføring av direktivet ikke er en tilstrekkelig oppfølging av vedtakene, og bedt om at ytterligere elementer hensyntas i oppfølgingen. Senest i Innst. 5 S (2024-2025): “Flertallet mener at regjeringen, ved implementering av direktiv 2021/2101 om offentlig land-for-land-rapportering, skal gå lengre enn direktivet ved at alle selskaper med virksomhet i Norge, skal rapportere fra alle land de har virksomhet i, slik at rapportene viser selskapers virksomhet og skattebetaling i hvert land.” Regelverket regjeringen foreslår, inkluderer kun rapportering fra EU-medlemmer og enkelte skatteparadiser. En slik rapportering vil ikke fange opp eventuell virksomhet i flere av verdens største skatteparadiser. Vi får dermed ikke åpenheten vi trenger for å vurdere risiko for skatteunngåelse. Regelverket må sikre at selskaper offentliggjør tall fra alle land de har virksomhet i, slik Stortinget har vedtatt. Dette rapporterer de allerede til skattemyndighetene, så det er lite grunn til å tro at dette medfører en betydelig større rapporteringsbyrde.  I lovforslaget åpner regjeringen for at selskaper kan utsette rapportering i opp til fem år. Dette svekker nytten av informasjonen betydelig. Fem år gammel informasjon tillater oss ikke å undersøke nåværende smutthull i regelverk, eller nåværende aggressiv skatteplanlegging. Norge bør her gjøre som blant andre Belgia og Italia, og unnlate denne utsettelsesmekanismen i implementeringen av EU-direktivet. SAMOA: Stortinget vedtok mer åpenhet om aksjeeierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)): “Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.” Regjeringen skriver på s. 93  i kap. 1618 at “Etterspurnaden etter oppdaterte opplysningar om eigarskap er svært stor i både offentleg og privat sektor. Dagens aksjonærregister oppfyller ikkje krava som no blir stilte til tilgjengelegheit og kvalitet i opplysningane.”  Regjeringens foreslåtte oppfølging vil ikke sikre bedre informasjon om eierskap før 2031. Det finnes imidlertid et lett tilgjengelig strakstiltak. Hvert år offentliggjør Skatteetaten opplysninger om norske aksjonærer per 31. desember året før. Skatteetaten sitter imidlertid også på informasjon om endringer i eierposisjoner for hele året, ikke kun ved årsslutt. Dette offentliggjøres ikke. Å offentliggjøre denne informasjonen kan i praksis skape et løpende oppdatert aksjonærregister, da i ettertid, ikke i sanntid. Dette er et betydelig fremskritt mot målet SAMOA på sikt skal løse, og bør innføres så fort som mulig.  Register over reelle rettighetshavere: Finansdepartementet følger opp vedtak nr. 522, 14. mars 2024 om fullføring av arbeidet med register over reelle rettighetshavere. Det er over ti år siden registeret ble vedtatt av Stortinget (vedtak 602 (2014-2015)). Regjeringen skriver her at de vil følge opp vedtaket i det større arbeidet med EUs sjette hvitvaskingspakke. Rapporten som regjeringen legger til grunn for oppfølging, tar imidlertid ikke hensyn til den lange historikken med føringer fra Stortinget på dette saksfeltet. Stortinget har lenge vært tydelige på at et norsk register ikke kun er en oppfølging av EØS-forpliktelser, men også knyttet til flere stortingsvedtak som etablerer hensyn og krav som går lengre enn rammene fra EU. Den 17. juni 2024 påpekte en samlet finanskomité de mange hensynene som talte for et register som var åpent for allmennheten. Videre la komiteen svært konkrete føringer på innsynsløsningen til registeret. Regjeringen har ikke hensyntatt eller referert komiteens merknad siden. Vi foreslår derfor en merknad som sikrer at regjeringen følger opp Stortingets krav.  Med vennlig hilsen Tax Justice Norge
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon · 12. oktober 2026NITOs innspill
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon, er landets største fagorganisasjon for ingeniører og teknologer med mer enn 121.000 medlemmer. Våre medlemmer arbeider i alle sektorer.    Norge står overfor store omstillinger som krever kunnskapsbaserte politiske løsninger. For NITO er det viktig at statsbudsjettet ivaretar helheten og sikrer at vi prioriterer det viktigste: At innbyggerne har en jobb å gå til, næringslivet har den kraften den trenger, kritisk infrastruktur fungerer og at nye generasjoner får en utdanning som gjør at de er rustet for fremtidens kompetansebehov.  Resultatene fra NITOs behovsundersøkelse fra 2026 blant arbeidsgivere viser at over halvparten av de spurte virksomhetene opplever det som vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører til sin virksomhet. Flere bedrifter er også bekymret for om de får dekket fremtidig kompetansebehov for ingeniører.   Etter vår mening foreslår regjeringen fornuftige grep for å bedre fremtidens kompetanse når den styrker bevilgningene til ingeniørutdanningene med 120 millioner kroner i forslaget til budsjett. Dette vil styrke vår evne til å komme styrket gjennom det teknologiske og digitale skiftet vi skal igjennom. Vi håper dette peker fram mot en bred satsing i den varslede strategien for realfag og teknologi fra regjeringen.    NITO mener årets forslag til statsbudsjett ikke gir en økt satsing på kommunene og at forslaget ikke står i forhold til utfordringene kommunene skal løse fremover. Tidligere i år la NITO fram rapporten «Mot værhard virkelighet», utarbeidet av Menon Economics, om beredskapen i teknisk sektor i norske kommuner. Rapporten viste at ingen kommuner oppfyller alle lovpålagte krav innen sikkerhet og beredskap. NITO ber Stortinget sikre at kommunene får en økonomi som løfter beredskapsarbeidet og –investeringene.  En annen forutsetning for et trygt og godt arbeidsliv hvor vi lykkes med omstillingene, er et sterkt trepartssamarbeid. Forutsigbare rammevilkår for både arbeidstakere og –givere skaper trygghet, øker konkurransekraften og bidrar til verdiskaping.     NITO mener regjeringens forslag om økt fagforeningsfradrag bidrar til at oppslutningen om det organiserte arbeidslivet og den norske modellen styrkes. Noe som underbygges i tallene om oppslutningen om både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som fremkommer i AIDs fagproposisjon. Gjennom høy oppslutning om organisasjonene bygges legitimiteten for det norske trepartssamarbeidet. Det taler etter vår mening for en videre opptrapping til et fradrag på 10 000 kroner ved stortingsperiodens utgang.  Det er viktig å styrke insentivene for å komme i arbeid, arbeide mer og å stå lenger i arbeid. Det er derfor positivt at regjeringen følger opp deler av skattekommisjonens forslag for personbeskatning. NITO mener at utdanning skal lønne seg, noe det langt på vei også gjør i Norge, ikke minst i privat sektor.  Vi er også tilhengere av et progressivt skattesystem hvor man yter etter evne. Det er likevel fornuftig at regjeringen følger opp skattekommisjonens forslag med å redusere trygdeavgiften og øke personfradraget. På den måten ivaretar man alle samtidig som man demper noe av progressiviteten i skattesystemet for lønnstakere.
Norges Bygdeungdomslag · 12. oktober 2026Innspill til finanskomiteens behandling av statsbudsjettet fra Norges Bygdeungdomslag
Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7800 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. I regjeringens hovedprioriteringer for 2027 så skal forsvar, sikkerhet og beredskap være i hovedfokus. Dersom Norge skal styrke sin samlede beredskap, må også matsikkerhet og matberedskap stå høyt på agendaen. I en urolig tid er det viktig å huske at vår evne til å produsere mat i hele landet er en grunnleggende del av nasjonal beredskap. Norsk matproduksjon er avhengig av aktive bønder og levende bygder over hele landet. Derfor må politikk som styrker landbruket, sikrer rekruttering av unge bønder og opprettholder bosetting og verdiskaping i distriktene, ses som en investering i Norges sikkerhet og beredskap. Kap. 5538 veibruksavgift på drivstoff, post 71 autodiesel og kap. 5543 Miljøavgift på mineralske produkter, post 70 CO2-avgift på mineralske produkter Regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften på drivstoff, samtidig som CO2-avgiften økes. Veibruksavgiften på diesel foreslås redusert fra 2,28 kroner til 1,84 kroner per liter, mens CO2-avgiften på diesel foreslås økt fra 4,42 kroner til 5,13 per liter. Tilsvarende foreslås veibruksavgiften på bensin redusert fra 3,77 kroner til 3,37 kroner per liter, samtidig som CO2 avgiften økes fra 3,80 kroner til 4,40 kroner per liter. Samlet innebærer forslagene at avgiftsbelastningen på drivstoff øker. Svært mange steder i Norge er man helt avhengig av bil som fremkomstmiddel. Dette gjelder særlig i distriktene hvor det ikke finnes reelle kollektivtilbud. Når avgiftsbelastningen på drivstoff øker, påvirker det både privatpersoner og næringsliv. For ungdom i distriktene er bilen ofte den eneste muligheten til å komme seg på fritidsaktiviteter, arbeid, organisasjonsliv og sosiale møteplasser. Ungdom er en sårbar gruppe, og det er viktig å unngå barrierer som forårsaker utenforskap. Derfor en NBU kritisk til forslag som øker kostnadene ved å eie og bruke bil for grupper som har få eller ingen alternative transportmuligheter. Vi mener dette vil ramme distriktene og ungdom på bygda hardest. Mange unge er avhengige av eldre diesel- og bensinbiler kjøpt på bruktmarkedet, fordi nyere alternativer ofte ligger utenfor deres økonomiske rekkevidde. Dersom kostnadene ved å eie og bruke disse bilene øker ytterligere, kan det føre til at færre unge har mulighet til å delta i fritidsaktiviteter, organisasjonsliv og andre sosiale fellesskap. En økt avgiftsbelastning rammer særlig dem som er mest avhengige av bilen og som må tilbakelegge lange avstander i hverdagen. Skal utslippene fra transportsektoren reduseres, må det satses på tiltak som ikke går på bekostning av den sosiale og økonomiske bærekraften i distriktene. Det er derfor også skuffende å se at Regjeringen i år samtidig skal gjøre det dyrere å kjøpe elbiler. Dette vil ikke gjøre det lettere for ungdom i distriktet å velge utslippsfrie alternativer Norges Bygdeungdomslag ber med dette Finanskomiteen arbeide for at avgiftsbelastningen ikke øker i årets budsjett.  Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på mineralolje fra 4,42 kroner per liter til 5,13 kroner per liter. For landbruket innebærer dette økte kostander på anleggsdiesel på 100 millioner kroner. NBU er bekymret for at denne kostnaden kommer i tillegg til de forutsetningene som ligger til grunn i jordbruksavtalen, og dermed bidrar til å svekke økonomien på norske gårdsbruk. Når kostnadene ved matproduksjon øker uten at næringen har mulighet til å tilpasse seg på kort sikt, går dette direkte utover lønnsomheten i landbruket. I en tid hvor regjeringen legger vekt på beredskap, matsikkerhet og økt selvforsyning, mener NBU at det er uheldig å innføre avgiftsøkninger som gjør norsk matproduksjon dyrere. Et landbruk med god lønnsomhet og rekruttering er en forutsetning for å opprettholde matproduksjon over hele landet. Skal Norge lykkes med målene om økt selvforsyning og styrket matberedskap, må rammevilkårene legge til rette for produksjon, ikke bidra til økte kostnader i en næring som allerede er under press. NBU mener derfor at økningen i CO2-avgiften på anleggsdiesel trekker i motsatt retning av regjeringens mål om styrket beredskap og økt selvforsyning. Når norske bønder påføres økte kostnader uten tilgjengelige alternativer til dagens drivstoffbruk, svekkes grunnlaget for matproduksjon i hele landet.
Norsk Sjøoffisersforbund · 12. oktober 2026Høringsnotat Norsk Sjøoffisersforbund
Norsk Sjøoffisersforbund er Norges største arbeidstakerorganisasjon for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider i alle deler av den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Norsk Sjøoffisersforbund vil særlig fremheve behovet for å styrke særskilt fradrag for sjøfolk (sjømannsfradraget). Fradraget ble etablert for å sikre at sjøfolk fortsatt skulle ha et lavere skattenivå som kompensasjon for de særlige belastningene ved arbeid til sjøs. Når fradraget over tid ikke justeres i takt med den økonomiske utviklingen, svekkes ordningens verdi og betydning. Regjeringen foreslår heller ikke i år å styrke eller prisjustere sjømannsfradraget. Vår klare anbefaling er at Stortinget i sin behandling styrker fradraget og sikrer at ordningen ikke fortsetter å svekkes år for år. Vi vil også peke på behovet for en mer målrettet innretning av CO₂-avgiften. Ulike deler av næringen står overfor ulike utfordringer. For deler av offshore- og nærskipsfarten handler det om den samlede belastningen av CO₂-avgift og EU ETS, og behovet for forutsigbarhet og konkurransenøytralitet. For nærskipsfarten er det særlig viktig å motvirke konkurranseulemper overfor utenlandske aktører som kan bunkre utenfor Norge. For fiskeflåten er det bra at Stortinget har gått inn for fritak fra CO₂-avgiften. Det vil kutte utslipp ved at fiskebåtene unngår å gå omveier om en utenlandsk havn for å unngå avgiften og heller bunkrer i Norge under biodrivstoffkravet. Det må gjenspeiles i budsjettet som nå skal på plass. Videre må Stortinget i sin behandling få på plass en kompensasjonsordning for konkurranseutsatt nærskipsfart, slik at økte klimaavgifter ikke bidrar til å svekke norske norske arbeidsplasser og konkurransekraft. Samlet mener Norsk Sjøoffisersforbund at budsjettbehandlingen må brukes til å styrke de maritime rammevilkårene og norsk konkurransekraft. Norske sjøfolk og maritim næring er en sentral en viktig del av norsk beredskap og avgjørende for verdiskaping og arbeidsplasser langs hele kysten. Det bør gjenspeiles langt tydeligere i de skatte- og avgiftsmessige prioriteringene.
FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge · 12. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Norge og verden står overfor store omstillinger de kommende årene. Koblingen mellom forskning, innovasjon og tilgang på risikokapital, og forsvar og beredskap, står helt sentralt i den europeiske, den norske og nå også den nylig publiserte nordiske "Draghi-rapporten". Sikkerhet og beredskap kan ikke oppnås uten raskere teknologisk innovasjon.   I regjeringens budsjettforslag for 2027 kuttes det i investeringene i forskning, utvikling og innovasjon (FoUI). Det er en realnedgang i satsingene på FoU med 1,1 prosent, som dermed utgjør 0,88 prosent av BNP. Målet er at FoU-bevilgningene skal utgjøre 1 prosent av BNP med en samlet innsats på 3 prosent av BNP, hvorav 2 prosent kommer fra næringslivet. Regjeringen foreslår i tillegg å avvikle FORREGION, en ordning som mobiliserer bedrifter over hele landet til å ta i bruk forskning som del av sitt utviklingsløp.   Regjeringens forslag til statsbudsjett, innebærer kutt til entreprenørskap og innovasjon på 300 millioner kr., i en tid der landene rundt oss trapper opp innsatsen. Til tross for at budsjettforslaget inneholder flere signaler om at teknologi skal bidra til å løse samfunnsutfordringer, svekkes flere av virkemidlene som skal hjelpe selskaper med å utvikle, finansiere, eksportere og skalere disse teknologiløsningene. Det er bekymringsfullt både for fremtidig sikkerhet, verdiskaping og velferd. For å få frem nytt og nyskapende næringsliv over hele landet og utvikle flere høyvekstforetak, trenger Norge:    Et innovasjonsfremmende skatte- og avgiftssystem  Målrettede virkemidler som setter fart på kapitalmarkedet  Et velfungerende innovasjonsøkosystem gjennom hele verdikjeden fra FoU, til oppstart, skalering og eksport.   Et innovasjonsfremmende skattesystem  Skattesystemet skal både omfordele samfunnets inntekter og styrke vår evne til å skape inntekter. I dag bidrar skattepolitikken i for liten grad til å fremme innovasjon og vekst. Skatteinnretningen kombinert med svakere FoUI-insentiver, svekker norsk eierskap og gjør det vanskeligere å skalere bedrifter fra Norge. Uventede skatteskjerpelser har i tillegg skapt usikkerhet rundt rammebetingelsene for oppstarts- og vekstselskaper. For å stimulere til gründerskap og flere vekstbedrifter, trenger vi konkurransedyktige rammevilkår på linje med våre naboland og resten av Europa.   Vi ber Stortinget bruke den varslede skattereformen til å få på plass et innovasjonsfremmende skattesystem som stimulerer til økt gründerskap, FoUI-innsats og tilgang på risikovillig kapital slik at flere vekstselskaper kan skalere fra Norge. Utflyttingsskatt Utflyttingsskatten har blitt et alvorlig hinder for både gründere, investorer og internasjonale arbeidstakere som vurderer å satse i Norge.  Den reduserer Norges attraktivitet for internasjonale talenter og investorer, og skaper usikkerhet om rammevilkårene for oppstarts- og vekstselskaper. Vi foreslår:   Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene fra skattekommisjonen om justeringer i utflyttingsskatten ved å gjennomføre et unntak fra utflytterskatten for personer med midlertidig botid i Norge  Stortinget ber regjeringen innrette utflyttingsskatten med et høyere bunnfradrag og uten en 12-års regel, slik at skatten forfaller først når verdiene realiseres.  Skjerming av formuesskatt på investeringer i oppstarts- og vekstselskaper Vekstselskaper utvikler varer og tjenester med stor innovasjonshøyde for et internasjonalt marked. Dette krever store investeringer i ulike faser før selskapet er modent nok til å kunne børsnoteres. I disse fasene er selskapene særlig sårbare for formuesskatten, ettersom formuesverdsettelsen av selskapet prises svært høyt når de henter kapital.  Vi foreslår:   Stortinget ber regjeringen innføre en ordning for utsatt formuesbeskatning ved underskudd for selskaper i vekstfase  Stortinget ber regjeringen tillate gjennomsnittsberegning av formuegrunnlaget for unoterte aksjer over 3–5 år, slik at midlertidige verdistigninger ved kapitalinnhenting ikke utløser formuestopper som svekker vekst og investeringskraft.  Opsjonsskatt  Stortinget har vedtatt at opsjonsskatteregelverket skulle endres slik at vilkårene for å benytte ordningen utvides til å omfatte bedrifter med inntil 150 ansatte, som ikke er eldre enn 12 år, og med en balansesum på inntil 200 millioner kr. Dette er delvis fulgt opp av regjeringen.   I de nye bestemmelsene valgte regjeringen å videreføre en ny særregel om at selskapet må ha maksimalt 80 millioner kr. i driftsinntekter for å kunne benytte opsjonsordningen til tross for at Stortinget i sitt vedtak ønsket at kravet basert på driftsinntekter skulle erstattes med kravet om balansesum på inntil 200 millioner. kr. Ordningen er med andre ord langt mer innskrenkende enn det Stortinget la til grunn da den vedtok å utvide ordningen.   Vi foreslår:   Stortinget ber regjeringen følge opp Skattekommisjonens forslag til justeringer i opsjonsskatten, i tråd med svensk modell  Sekundært: Stortinget ber regjeringen fjerne grensen på 80 mill. kroner i driftsinntekter. for å sikre at opsjonsskatteregelverket fullt ut implementeres i samsvar med Stortingets vedtak.  Skattefunn-ordningen strammes inn  Skattefunn er et godt og viktig FoU-virkemiddel som stimulerer til FoUI i næringslivet. Skattefunns styrke er at ordningen er bred, enkel og forutsigbar. Nå strammes ordningen inn. Garantifristen oppheves, det innføres en konsernramme på 25 millioner kr. og det skal bare gis fradrag for kostnader etter prosjektgodkjenning. Innskjerpelsene rammer ikke bare de som misbruker ordningen, men også de mange reelle FoU-prosjektene som realiseres gjennom den. Det er derfor positivt at regjeringen varsler at den nå ser på hvordan ordningen kan utvikles for å stimulere til økt FoU-innsats.  Bedre tilgang på risikokapital  Mangelen på risikokapital er problematisk for bedriftene som skal vokse og skalere. Venturekapital i Norge tilsvarer bare 0,04 prosent av BNP, mot 0,12–0,14 prosent i våre nordiske naboland. Regjeringen har i sitt budsjettforslag varslet at den ikke vil trekke inn midler fra Investinor. Det er et steg i riktig retning, men langt fra nok. I tillegg til mulighet til å reinvestere penger som allerede ligger inne i ordningen, er det behov for frisk risikokapital. Vi har tidligere spilt inn til statsbudsjettet for 2027 et kapitalbehov på 900 millioner kr til Investinors mandater. En nasjonal innovasjonsstrategi   Vi har flere innspill til statsbudsjettet for 2027 som behandles av andre komiteer, herunder Næringskomiteen, Utdannings- og forskningskomiteen, Utenriks- og forsvarskomiteen og Kommunal- og forvaltningskomiteen.   I en tid hvor forsvars- og beredskapsevnen skal økes, må man også sikre et godt rigget innovasjonssystem for å få frem virksomhetene og løsningene som kan bidra til å styrke forsvarsevnen samt grønn omstilling. Vi får ikke mer nyskaping, økt kommersialisering fra forskning, raskere skalering og styrket beredskap gjennom å kutte i entreprenørskap og innovasjon. For å sikre norsk konkurransekraft, er det behov for en tydelig og målbar innovasjonsambisjon og en nasjonal innovasjonsstrategi.  Vennlig hilsen Trine Ellingsen daglig leder Eli Wathne seniorrådgiver
Bilimportørenes Landsforening · 12. oktober 2026Det haster med nye grep for å gjøre norske bilister mindre fossilavhengige
På vegne av norske bilimportører ber vi finanskomiteen:   ·       Fjerne/redusere vektavgiften på utslippsfrie biler for å gjøre det mulig for flere å kjøpe og bruker elbiler – fremfor nye runder med avgiftskutt på bensin og diesel. ·       Igangsette en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med mål om et fremtidsrettet, forutsigbart og sosialt rettferdig bilavgiftssystem, som del av behandlingen av statsbudsjettet for 2027 og oppfølgningen av Skattekommisjonens rapport. ·       Støtte regjeringens forslag om å frita alle elektriske varebiler fra trafikkforsikringsavgift i 2027, og samtidig presse på for flere enkle, effektive og ubyråkratiske tiltak for økt innfasing og bruk av utslippsfrie nyttekjøretøy.   Nærmere om våre innspill: ·        Fjerne/redusere vektavgiften på utslippsfrie biler Høye bensin- og dieselpriser gjør et stort innhugg i husholdningsøkonomien til mange nordmenn. Det beste vi kan gjøre for å redusere kostnadene til bilhold for flest mulig, er å gjøre kjøp av utslippsfrie biler rimeligere. Overgang til elbil vil redusere husholdningenes utgifter til energi/drivstoff på varig basis, og gjøre bilistene mindre sårbare for oljeprissjokk. I tillegg bringer det oss nærmere målet om å gjøre transportsektoren utslippsfri. Dagens vektavgift på elbiler gjør en vanlig el-familiebil mellom 18 000 og 25 000 kroner dyrere. Avgiften forplanter seg videre i bruktmarkedet, og gjør dermed også brukte elbiler dyrere. Avgiften er en ren fiskalavgift som ikke lar seg begrunne ut fra forhold knyttet til miljø og klima, og virker mot sin hensikt når det gjelder målet om ytterligere utslippskutt fra veitrafikken. Vi ber derfor finanskomiteen prioritere å redusere/fjerne vektavgiften på utslippsfrie biler i takt med innfasingen av full moms på elbiler, fremfor nye avgiftskutt på bensin og diesel. ·        En helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med mål om et fremtidsrettet, forutsigbart og sosialt rettferdig bilavgiftssystem  Skattekommisjonen kommer i sin sluttrapport med en tydelig anbefaling om en omlegging av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med mål om at alle bilistene – også elbilistene – skal betale en rettmessig andel av samfunnskostnadene ved bilbruk.  Samtidig viser statsbudsjettet at avgiftsgrunnlaget fra bilistene er under vedvarende press som følge av avtakende etterspørsel etter flytende drivstoff over tid. I Danmark har myndighetene satt ned et ekspertutvalg som skal utrede hvordan bilavgiftene kan fremme grønn mobilitet og samtidig gi staten stabile inntekter i fremtiden. Bilavgiftssystemet i Norge og Danmark har mange likhetstrekk, og begge land står nå overfor den samme utfordringene med å håndtere hvordan systemenes økonomiske bærekraft skal håndteres i fremtiden. Vi ber derfor finanskomiteen ta initiativ til en helhetlig gjennomgang av kjøretøy- og drivstoffavgiftene med mål om å utrede et fremtidsrettet, forutsigbart og sosialt rettferdig bilavgiftssystem, tilpasset en situasjon med tilnærmet full elbilandel i nybilsalget, men med et stort, gjenstående fornyingsbehov i den samlede bilparken. ·        Støtt regjeringens forslag om å frita alle elektriske varebiler fra trafikkforsikringsavgift i 2027, samtidig som man utviser utålmodighet i møte med innfasingen av flere, enkle, effektive og ubyråkratiske tiltak for økt innfasing og bruk av utslippsfrie nyttekjøretøy. BIL ber finanskomiteen stille seg bak regjeringens forslag om å utvide fritaket for trafikkforsikringsavgift til å omfatte alle typer utslippsfrie varebiler, og ikke bare varebiler under 3500 kg. Samtidig etterlyser vi flere enkle, effektive og ubyråkratiske tiltak før økt innfasing og bruk av utslippsfrie nyttekjøretøy. Vi ber finanskomiteen prioritere utredning av en kilometeravgift for tunge nyttekjøretøy som alternativ til en mulig engangsavgift for busser og lastebiler. En engangsavgift rammen kun kjøretøy som registreres i Norge, og vil dermed gi utenlandske aktører et konkurransefortrinn. Avgiften innebærer dessuten flere utilsiktede, negative virkninger som kan unngås gjennom kilometeravgift og andre konkurransenøytrale virkemidler for å fremme utslippskutt fra landbasert næringstransport.   Om oss: Bilimportørenes Landsforening (BIL) representerer majoriteten av bilimportørene i Norge. Våre medlemmer utgjør bindeleddet mellom verdens bilprodusenter og det norske markedet, og importerer personbiler, varebiler, busser og lastebiler. Sammen med våre medlemmer deler vi en felles ambisjon om en moderne, trygg og utslippsfri bilpark. BIL håndterer også produsentansvaret for kasserte kjøretøy og kasserte elbilbatterier gjennom henholdsvis Autoretur og Autoretur Battery Recycling. Dette er to heleide produsentansvarsselskaper som sørger for forsvarlig ombruk og gjenvinning av bilens restressurser etter endt levetid.
Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges idrettsforbund vedr. statsbudsjettet 2027
Høringsinnspill fra Norges idrettsforbund vedr. statsbudsjettet 2027  Kap 5506, Post 70. Gaver og Arv.   Skattefradragsordningen er en incentivordning for å gi gaver til frivillige organisasjoner. Norges idrettsforbund (NIF) består av 8991 idrettslag som kan motta slike gaver. I 2021 kuttet regjeringen det maksimale beløpet til 25 000 kroner, uten at det har blitt indeksregulert siden.   I en tid der økonomi er en stadig større utfordring for deltakelse i idrett, mener NIF det er viktig at staten bidrar til å skape ordninger som gir private aktører insentiver til å støtte frivilligheten.  NIF mener:  Det maksimale fradragsberettigede beløpet ved gaver til frivillige organisasjoner bør heves til 100 000 kroner.   Viktige justeringer på områdene skatt, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift   Unntak for betaling av merverdiavgift (kap 5521, post 70)  Frivillige organisasjoner har unntak for betaling av merverdiavgift dersom omsetningen er under 140 000 kroner. Dette bidrar til at små idrettslag kan ha noe aktivitet og små innkjøp uten å måtte belaste medlemmene. Denne satsen ble sist justert i 2001. Hadde denne grensen blitt prisjustert hvert år siden 2001 ville grensen for 2024 vært 241 000 kroner.   Arbeidsgiveravgift (kap 5700, post 72)  Frivillige organisasjoner har fritak fra å betale arbeidsgiveravgift på totale lønnsutgifter opp til 800 000 kroner, og til enkeltpersoner på 80 000. Dette bidrar til at idrettslag kan ha noen utgifter til lønn uten at dette belaster medlemmene ekstra gjennom arbeidsgiveravgift. Denne satsen ble sist justert i statsbudsjettet for 2020.  Skattefritak (kap 5501, post 70)  Personer som mottar lønn fra frivillige, eller veldedige organisasjoner kan tjene opptil 10 000 kroner skattefritt. Denne satsen har ikke blitt justert siden 2016.  NIF mener:   At grensen for unntak for betaling av merverdiavgift økes til 250 000 kroner.  At unntaksregelen for å betale arbeidsgiveravgift økes til totale lønnsutgifter opp til 1 000 000 kroner totalt, og 100 000 kroner for den ansatte.  At skattefritaket bør økes til 15 000 kroner.  Full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon til frivillige organisasjoner (kap. 315, post 70)   Stortingsvedtaket av 5.mai 2026 om full og regelfestet merverdiavgiftskompensasjon for idretten og frivilligheten skapte stor glede i hele norsk idrett. Siden vedtaket eksplisitt slo fast at vedtaket skulle følges opp innen framleggelsen av statsbudsjettet 2027, har en samlet idrettsorganisasjon sett fram til hvordan løsningen blir. Idrettsledere over hele landet ble derfor svært overrasket og skuffet over at dette ikke er innfridd i årets budsjett. I stedet varslet regjeringen i budsjettet at de utsetter innføringen av regelstyringen fordi de vil utrede en lovfestet ordning først.   NIF mener:  Utredningen av ordningen med lovfesting av momskompensasjonen må prioriteres høyt og regjeringen må raskt legge frem en plan for hvordan vedtaket av 5. mai skal følges opp    Kap 315. Post 85. Nytt nasjonalt toppidrettssenter  Finansiering av nytt toppidrettssenter  I over 40 år har dagens toppidrettssenter vært motoren i norsk toppidrett. Kapasiteten for dagens senter er sprengt, og utøvere og landslag må stadig oftere lete etter andre gode treningsfasiliteter fordi dagens toppidrettssenter verken dekker dagens eller fremtidens behov.    Et nytt nasjonalt toppidrettssenter vil komme hele det norske toppidrettsarbeidet til gode, ikke minst arbeidet i de syv regionale toppidrettssentrene vi har i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Kristiansand, Stavanger, Bergen og på Østlandet.  Dette er et prosjekt for hele norsk idrett. Et moderne, inkluderende og fremtidsrettet anlegg som gir bedre treningsforhold, styrker kunnskapsutviklingen og legger til rette for utvikling – både i topp- og breddeidretten. Derfor håper vi alle partier på Stortinget vil samle seg om en investering som vil komme både norsk idrett og det norske samfunnet til gode i flere generasjoner fremover.  Regjeringen legger opp til å gi prosjektet et solid fundament hvor 90 prosent av de totale byggekostnadene skal dekkes av statlige midler og 10 prosent gjennom idrettens egne midler.  For idretten er det viktig at utbetalingstakten på de statlige tilskuddene følger prosjektplanen som har ligget til grunn for den statlige kvalitetssikringen. Dette er avgjørende for å unngå at det må opptas kostbare mellomfinansieringer underveis.   NIF mener:    At Stortinget bør støtte opp om finansieringen av et nytt toppidrettssenter, og at de statlige utbetalingene skjer i henhold til prosjektplanen.
NHO Luftfart · 12. oktober 2026Flypassasjeravgiften bør avvikles/reduseres
Flypassasjeravgiften ble innført i statsbudsjettet for 2016 som del av en grønn skattepakke. Men flypassasjeravgiften er i praksis en ren fiskal avgift som ikke bidrar til å redusere de samlede klimagassutslippene. Flypassasjeravgiften gjør det dyrere å fly. Det reduserer trafikken og vi får et dårligere rutetilbud. Utslippene i det norske klimaregnskapet går noe ned. Men de utslippskvotene som ikke kjøpes for norske flyreiser blir i stedet solgt til andre virksomheter i kvotesystemet. Resultatet blir ikke lavere samlede utslipp i Europa, men at utslippene flyttes.  Flypassasjeravgiften fungerer i realiteten som en skatt på mobilitet, verdiskaping og regional tilgjengelighet. Norsk luftfartsnæring møter store kostnadsøkninger: Avgiftene for å benytte Avinors flyplasser er med Avinors forslag til avgiftsøkninger for 2027 til sammen foreslått å øke med 83 prosent fra 2024 til 2027 (start- og passasjeravgiften). Kostnadene ved flydrivstoff har økt mer enn 150 prosent fra 2025. Prisveksten er større enn for bensin og diesel. Kostnadene ved den grønne omstillingen øker gjennom økte kvotekostnader, økt bruk av fornybart drivstoff og andre tiltak for å få utslippene ned. Avinor, det helstatlige aksjeselskapet som driver 43 lufthavner i Norge, har vært i økonomisk ubalanse. Samferdselsministeren trakk i sitt brev til Avinor 16. november 2023 opp rammene for hvordan krisen skulle håndteres: "Å løse hele Avinors behov for resultatforbedring ved å heve lufthavnavgiftene vil være krevende. Denne situasjonen kan likevel tilsi at flyselskapene må bidra noe ut over den generelle prisveksten for å bedre Avinors inntjeningspotensial." (vår uthevning) Flypassasjeravgiften ble redusert med om lag 600 millioner kroner i statsbudsjettet for 2025 ved at satsen for korte flyreiser ble redusert fra 85 til 60 kroner for å kompensere for noe av den kraftige økningen i Avinors avgifter. NHO Luftfart mener at flypassasjeravgiften, som er en klimaavgift uten klimaeffekt, må avvikles. Subsidiært mener vi tiden er inne for at Stortinget igjen reduserer flypassasjeravgiften for korte reiser, denne gang fra 63 kroner (som foreslått i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027) til 35 kroner. Den kraftige veksten i næringens samlede kostnader de siste årene er ikke bærekraftig. Stortinget bør slå fast at økninger i fremtidige klimakostnader, som kvotekostnader og krav til økt bruk av bærekraftig flydrivstoff, skal motsvares av lavere fiskale avgifter. Man må se flypassasjeravgiften, lufthavnavgiftene og klimakostnadene i sammenheng, og slå fast at man vil unngå ytterligere økning i det samlede avgiftstrykket for norsk luftfart.
Fornybar Norge · 12. oktober 2026Mer solkraft og fjernvarme
Fornybar Norge ber Stortinget bruke budsjettbehandlingen til å sette fart på solkraft og fjernvarme. Regjeringen foreslår ingen nye tiltak for noen av dem, selv om begge kan gi ny kraft, avlaste strømnettet og bidra til økt energiberedskap. Det er viktig at regjeringen ikke foreslår uventede endringer i skatter og avgifter for fornybarnæringen. Investeringer i kraft, nett og fjernvarme har lang levetid og krever stabile rammevilkår. Elavgiften, avgiften på avfallsforbrenning og produksjonsavgiften på vindkraft prisjusteres. Vi ber Stortinget holde fast ved denne forutsigbarheten gjennom behandlingen av budsjettet.  1. Solkraft: fire grep som gir resultater Norge er langt unna Stortingets mål om 8 TWh solkraft i 2030. Ved utgangen av 2025 var det installert 921 MW solkraft, en økning på om lag 130 MW fra året før. For å nå målet må utbyggingstakten bli mange ganger høyere. Auksjonsbasert støtteordning for næringsbygg og grå arealer Når prosjekter konkurrerer om investeringsstøtte, får staten mest mulig solkraft for hver krone. NVE har frarådet garantipris fordi den gir insentiv til maksimal innmating, og anbefaler investeringsstøtte. En auksjonsordning følger det rådet. Multiconsult har på oppdrag fra Fornybar Norge beregnet at en pott på 200 millioner kroner kan gi om lag 130 GWh ny kraft per år. Innspill: Be regjeringen etablere en tidsavgrenset, auksjonsbasert støtteordning for solkraft på næringsbygg og grå arealer. Enova kan administrere ordningen innenfor dagens budsjettrammer Krav om solceller på større næringsbygg I 2025 ble det gitt igangsettingstillatelse til om lag 3,3 millioner kvadratmeter bruksareal til næringsbygg. Et krav om solceller vil sørge for at flere av disse byggene produserer egen strøm fra første dag. Forslaget har ingen budsjettkonsekvenser. Innspill: Be regjeringen innføre krav om solceller på nybygg og ved større rehabilitering av næringsbygg over 500 kvadratmeter bruksareal, der det er teknisk egnet og økonomisk forsvarlig Utvidede delingsordninger Strøm fra ett tak bør kunne deles med naboer, borettslag og næringsbygg i nærheten. Ingen av endringene krever bevilgning. For næringsområdene holder provenytapet seg innenfor rammen regjeringen la til grunn da ordningen ble innført. Innspill: Be regjeringen utvide delingsordningen for næringsområder, slik at mer solkraft blir utløst Be regjeringen endre delingsordningen for borettslag, slik at den også gjelder borettslag på flere gårds- og bruksnummer og disse kan dele strøm som én enhet Produksjonsavgift på bakkemontert solkraft Norge har tradisjon for at kommuner som stiller areal til rådighet for kraftproduksjon får inntekter fra kraftverket. Det gjelder for vannkraft og vindkraft i dag, og det bør også gjelde for bakkemontert solkraft. Innspill: Be regjeringen legge fram forslag om en produksjonsavgift på bakkemontert solkraft som sikrer vertskommunene en andel av verdiskapingen uten å svekke prosjektenes lønnsomhet. Avgiften trekkes fra i statlig skatt 2. Fjernvarme: kompensasjon for tapet etter elavgiftskuttene Kuttet i elavgiften som Stortinget vedtok for 2026, har gitt fjernvarmeselskapene et inntektstap på om lag 600 millioner kroner i året. I tillegg kommer kuttene fra 2022-2026. Eierne er i hovedsak kommuner.  Fjernvarmeprisen er knyttet til prisen på elektrisk oppvarming, så når elavgiften går ned, faller også fjernvarmeinntektene. I statsbudsjettet for 2026 varslet regjeringen at den ville vurdere tiltak for å holde i gang samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarme. Årets budsjett har ingen slike tiltak. Konsekvensen er at utbyggingen bremses. Fjernvarme frigjør strøm og nettkapasitet i byene, og gir økt beredskap fordi den bruker andre energikilder enn strøm. Når kommunene ikke lenger kan forsvare investeringene, går disse gevinstene tapt. Regjeringen la dagen etter statsbudsjettet fram forslag til ny prisregulering for fjernvarme. Men arbeidet med prisregulering må ikke bli en avledningsmanøver. Forslaget er i stor grad en videreføring av dagens praksis, det adresserer ikke den reduserte elavgiften og inneholder ikke mekanismer for at systemnytten av økt fjernvarmebruk i større grad må tilfalle fjernvarmekunder og fjernvarmeselskap. En ny prismodell vil uansett heller ikke kompensere for tapene eierne allerede har hatt. Innspill: Kompensere fjernvarmeselskapene for inntektstap som følge av redusert elavgift 3. Vindkraft: forskudd til kommunene og negativ grunnrenteskatt Vi støtter regjeringens forslag om en frivillig ordning der vertskommuner kan få forskudd på 50 prosent av forventet årlig produksjonsavgift fra byggestart. Detaljene bør avklares, særlig hvordan byggestart defineres og hva som skjer med tilbakebetalingen hvis et prosjekt ikke blir realisert. Stortinget vedtok i desember 2023 at nye vindkraftverk skal få utbetalt negativ grunnrenteskatt, tilsvarende reglene for petroleum og vannkraft. Ordningen ble gjort betinget av godkjenning fra ESA. Finansdepartementet har fortsatt ikke fulgt opp Stortingets vedtak, nesten tre år senere. Den midlertidige ordningen for fremføring av negativ grunnrenteskatt dekker ikke finansieringskostnadene og sikrer dermed ikke en nøytral skatt. En utbetalingsordning er derfor viktig for å legge til rette for mer kraft til industrien, klimatiltak og regional utvikling. Flere prosjekter nærmer seg nå investeringsbeslutning. Det vil være svært krevende å ta investeringsbeslutning uten klarhet i skattereglene. Fornybar Norge mener ordningen ikke utgjør statsstøtte, og at en uformell avklaring med ESA er tilstrekkelig. Innspill: Be regjeringen følge opp Stortingets vedtak om utbetaling av negativ grunnrenteskatt for landbasert vindkraft Fornybar Norge ønsker Stortinget lykke til med arbeidet med statsbudsjettet. Vi stiller gjerne opp for å svare på spørsmål og gi ytterligere informasjon ved behov. Vennlig hilsen Robert Kippe, leder for myndighetskontakt Mob: 951 29 078 E-post: [email protected]
Norges Automobil-Forbund (NAF) · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027
Norges Automobil-Forbund (NAF) er Nordens største forbrukerorganisasjon, med om lag 500 000 medlemmer. NAF jobber for trygg, effektiv og miljøvennlig samferdsel. I forbindelse med regjeringens forslag til statsbudsjett 2027, har vi følgende innspill til Finanskomiteen.  Veibruksavgiften Veibruksavgiften kuttes for både bensin og diesel, men samtidig trappes CO2-avgiften opp. Til sammen går dette om lag i null på pumpene for bilistene. NAF mener veibruksavgiften må kuttes betydelig og på en måte som gir en reell effekt på pumpeprisen. Bilistene får nå en smell fra flere kanter, med økt moms på elbil, mulig fjerning av rabatt for nullutslippskjøretøy ved bompassering, forventet rekordhøy bompengeinnkreving generelt, og et veivedlikeholdsbudsjett uten reell vekst. Tall på passeringer fra Trafikkdatabasen til Statens vegvesen fra ti ulike steder i landet i perioden april til og med juli 2025 og 2026 viser at det ikke var noen trafikkøkning eller nedgang etter at avgiftene på drivstoff ble endret. Det tyder på at det midlertidige kuttet i effekt var en håndsrekning til folks hverdagsøkonomi, og ikke et tiltak for økt biltrafikk.   Bompasseringer for elbil Det er fortsatt om lag to millioner på fossil som skal over til elbil i Norge. NAF mener det er feil å gjøre overgangen til elbil vanskeligere. I dag har vi en nasjonal regel om at elbiler maksimalt betaler 70 prosent av bensinbiltakst. Regjeringen legger nå opp til at det kan fastsettes en takst for lette nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 på inntil 100 pst. av ordinær takst i Bypakke Nord-Jæren. Dette bryter et viktig prinsipp og kan skape en presedens som vi vil advare mot. NAF mener 70-prosentregelen må videreføres. Bompenger i byvekstavtalene Andelen bompenger som finansieringskilde i byvekstavtalene øker. For 2027 er over halvparten av finansieringen basert på bompenger (51.7 pst).  NAF mener denne finansieringsmodellen ikke er bærekraftig. Bilistene må ta en stadig større del av regningen i en finansieringsmodell som har reduksjon i biltrafikken som et viktig mål. Stadig færre må dele på en økende regning. NAF mener det må gjøres en grundig vurdering hele finansieringsopplegget i byvekstavtalene, med mål om at bompenger kun brukes som et reguleringsvirkemiddel og ikke som finansieringsvirkemiddel.
Elbilforeningen · 12. oktober 2026Hvordan kan statsbudsjettet 2027 sikre elektrifisering av veitransporten
Selv om Norge har kommet godt i gang med elektrifiseringen av veitransporten, har vi likevel langt igjen. Hvert år må nye forbrukere og bedrifter overbevises til å bytte fra fossilt til elektrisk. Her viser vi status per september i år (tallene for utslipp er fra 2024):  Personbiler: 98 prosent av nybilsalget så langt i år er elektrisk, men bare 35 prosent av personbilene på veiene er elektriske. Resterende fossilbiler slipper fremdeles ut 3,3 mill. tonn CO2-ekv. Varebiler: 56 prosent av nybilsalget så langt i år er elektrisk, men bare 11 prosent av varebilene på veiene er elektriske. Resterende fossile varebiler slipper ut 1,4 mill. tonn CO2-ekv. Lastebiler: 24 prosent av lastebilsalget så langt i år er elektrisk, men bare 5 prosent av lastebilene i bestanden er elektriske. Resterende fossile lastebiler slipper ut 2,7 mill. tonn CO2-ekv. Elbilforeningen mener det er bra at regjeringens forslag til statsbudsjett: gir forutsigbarhet ved å holde seg til varslet plan for innfasing av moms på elbil følger opp RNB-forlik og gir elektriske varebiler fritak for trafikkforsikringsavgift følger opp stortingsvedtak og foreslår ny fordelsbeskatning av firmabiler samlet sett ikke kutter i avgiftene på fossilt drivstoff. Stabile og stigende avgifter på fossilt drivstoff gir forutsigbarhet når bedrifter skal investere i elektriske kjøretøy Dette bør endres i budsjettforliket: Gå mot regjeringens forslag om å avskaffe den nasjonale regelen om miljøtakst i bom (elbiler og elvarebiler betaler maksimalt 70 prosent av bensinbiltakst). Engangsavgiften på nye fossile varebiler bør økes (kap. 5536, post 71) Engangsavgiften på nye fossile personbiler bør økes (kap. 5536, post 71) Sikre videre satsing på elektrisk lastebil i Enova (kap. 1428, post 50). Utdypende om forslag til endringer: GÅ MOT Å AVSKAFFE DEN NASJONALE REGELEN OM MILJØTAKST I BOMPASSERINGER FOR ELBIL OG ELVAREBIL (70-PROSENTREGELEN) I dag har Norge en nasjonal regel om at elbiler maksimalt betaler 70 prosent av bensinbiltakst. Regelen ble sist vedtatt i budsjettforlik i forrige stortingsperiode og bekreftet i siste Nasjonale transportplan. I budsjettproposisjonen til Samferdselsdepartementet foreslås det å bryte regelen, i første omgang for Rogaland, men dermed avskaffer man i praksis regelen (forslag til romertallsvedtak XVI). Fortsatt er 65 prosent av personbilparken fossil. I årene som kommer skal svært mange bruktbilkjøpere velge elbil for første gang. Økte bensin- og dieselpriser gjør at mange nå ønsker å gå over til elbil. En nøkkel i elbilpolitikken har også vært å bruke positive virkemidler for å gjøre overgangen enklere. Gjennom kombinasjon av pisk og gulrot sikrer man oppslutning om klimapolitikken. Miljøtakst i bompasseringer er det eneste positive virkemiddelet i elbilpolitikken som retter seg direkte mot bruktbilkjøperne. Elektriske varebiler er i samme takstgruppe som personbilene. Elektrifiseringen av varebiler er kommet kort, og dersom man avskaffe 70-prosentregelen om miljødifferensierte bompenger vil det både bety en umiddelbar svekkelse av virkemiddelbruken for elvarebiler i mange bompengeprosjekter, og det sender et uheldig signal til bedrifter om at miljøtakst i bom bare er et midlertidig virkemiddel som man ikke kan stole på at varer over tid. Dersom man øker alle elbiltakster i Norge til samme nivå som fossilbiltakstene, betyr det anslagsvis 2,5 milliarder kroner i økte bompengekostnader for elbilistene. Det er uheldig når man vet at sammenhengen mellom miljøtakst i bom og høy elbilandel i bilbestanden er godt dokumentert over mange år i Norge. Typisk for de ti kommunene i Norge som har høyest elbilandel er at de er i nærheten av bomstasjoner. ØK ENGANGSAVGIFTEN FOR NYE FOSSILE VAREBILER (kap. 5536, post 71) Stortinget har bestemt at alle nye varebiler være elektriske i 2029, men så langt i 2026 er elektrisk andel i nybilsalget bare 56 prosent. Virkemiddelbruken må derfor trappes opp for å nå målet. Engangsavgiften på nye fossile varebiler er et kraftfullt klimapolitisk virkemiddel, og hver gang man øker avgiften gir det umiddelbare utslag på salget av elektriske varebiler. Tross dette har regjeringen ikke foreslått å øke engangsavgiften for 2027 ut over prisjustering. Engangsavgiften på nye fossile varebiler bør økes. ØKT ENGANGSAVGIFT FOR NYE FOSSILE PERSONBILER (Kap. 5536, post 71) Elbilsatsingen har vært et viktig bidrag til at Norge har kuttet over 40 prosent av klimagassutslippene fra personbilparken. De siste årene har svært mange positive virkemidler for elbiler blitt trappet ned, og det skjer også i 2027. Grensen for momsfritak trappes ned i 2027, og er planlagt å fjernes helt i 2028. Fra 2026 til 2028 får mange elbiler over 100.000 kroner i avgiftsskjerpelse. Elbilforeningen foreslår derfor at man øker laveste sats i CO2-komponenten i engangsavgiften for personbil til 1222 kroner. Andre satser endres ikke. Dette vil tilsvare om lag en avgiftsøkning for nye fossilbiler tilsvarende det elbiler får gjennom økt moms i 2027. SIKRE FORTSATT SATSING PÅ ELEKTRISKE LASTEBILER I ENOVA Stortingets mål er at i 2030 skal alle nye lastebiler være nullutslipp eller gå på biogass, men så langt i 2026 er bare 23,7 prosent av lastebilsalget elektrisk. Enova sine støtteprogrammer for lading og innkjøp av lastebiler er i dag de viktigste virkemidlene for elektrifisering av lastebilparken. Regjeringen er nå i gang med en utredning av andre virkemidler som skal redusere klimagassutslipp fra lastebiler. En slik virkemiddelpakke skal sendes på høring senest 1. februar 2027 og det vil ta tid før effektive virkemidler er på plass. Inntil en styrket virkemiddelpakke er på plass og elektriske lastebiler blir konkurransedyktige slik at man når 2030-målet, er det svært viktig at Enova fortsetter sine støtteprogrammer for elektriske lastebiler. Det foreslåtte kuttet i bevilgningen til Enova må ikke gå på bekostning av støtteprogrammene til elektrifisering av tungtransport.
Frivillighet Norge · 12. oktober 2026Innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027
Tema: Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner Skatteregler, avgifter og andre fradrag Øk fradraget for gaver til frivillige organisasjoner Prop 1 LS, Tabell 1.5 Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser i 2026 og forslag for 2027 Skattefradragsordningen er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å stimulere skatteytere til å gi gaver til frivillige organisasjoner. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillig sektor, og skattefradragsordningen har stor prinsipiell og økonomisk betydning. Gaver er frie inntekter organisasjonene kan benytte i tråd med sine egne formål og skattefradraget er et viktig signal fra staten om samfunnsverdien av organisasjonenes virksomhet. Ordningen har likevel blitt svekket de siste årene gjennom reduksjon av beløpsgrensen fra 50 000 til 25 000 i 2022. Over tid blir også fradraget mindre verdt som følge av den generelle prisstigningen. Anslått provenytap for staten i 2026 er 1 020 millioner (Prop 1 LS, Tabell 1.1). Vi anslår at midlene som gis i gaver til frivillige organisasjoner gjennom ordningen er verdt minst seks ganger dette beløpet. Frivillighet Norge mener det er på tide å gi skattefradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner et løft slik at insentivet for å støtte frivilligheten forsterkes både for enkeltpersoner og for næringslivet.  Frivillighet Norge ber om at: ·       Beløpsgrensen heves slik at den igjen blir 50 000 kr for privatpersoner. ·       Det innføres beløpsgrense i skattefradragsordningen for næringsdrivende på 100 000 kr. ·       Stortinget anmoder regjeringen om å sette i gang en prosess som inkluderer Frivillighet Norge, for å utvide og forenkle deltakelsen i skattefradragsordningen med utgangspunkt i at Frivillighetsregisteret brukes som forenklingsverktøy. Lokale organisasjoner må også kunne delta i ordningen.   Øk beløpsgrenser for å gjøre det enklere å drive frivillig organisasjon Vedlegg 1 Anslag på skatteutgifter kap 3, Ikke tallfestede skatteutgifter Frivillige organisasjoner er som hovedregel skattefrie for den frivillige virksomheten de driver. De er likevel skattepliktige for eventuell økonomisk virksomhet dersom de har slike inntekter på over 140 000 kroner per år. Bunnbeløpet er innført av forenklingshensyn, og har vært det samme siden 1998. Det er også en egen grense på 140 000 kroner for salg av merverdiavgiftspliktige varer og tjenester før veldedige organisasjoner skal registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret og kreve inn mva. Denne grensen har ikke vært endret siden 1998 og Skattekommisjonen mener den bør vurderes økt. Utbetalinger av lønn/honorar fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner er skattefrie når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger 10 000 kroner, så lenge det ikke er snakk om virksomhetsinntekt. Grensen har vært den samme siden 2016. Frivillige organisasjoner har et begrenset fritak for arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid som ikke er knyttet til ev. skattepliktige næringsvirksomhet. Fritaket gjelder bare når institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter i denne delen av virksomheten ikke overstiger 800 000 kroner per år, og bare for lønnsutbetalinger som ikke overstiger 80 000 kroner per år per ansatt. Grensen har vært den samme siden 2021. Ingen av disse grensene er foreslått justert i 2027. Over tid gjør pris- og lønnsvekst at stadig flere frivillige organisasjoner kommer over disse grensene. Dette gir økt byråkrati og økte kostnader for frivillige organisasjoner, spesielt på lokalt nivå. Regjeringen har et mål om at frivilligheten skal ha enklere regelverk og at frivillighetspolitikken skal være samordnet. Frivillighet Norge mener generelt at disse grensene bør økes og har spilt inn dette i forbindelse med høring om skattekommisjonen. Frivillighet Norge ber om at disse beløpsgrensene økes betydelig for frivillige organisasjoner og minst med et beløp tilsvarende pris- og lønnsvekst siden de ble innført: ·       Bunnbeløpet for skatteplikt på 140 000 kroner i årlig økonomisk virksomhet. ·       Grensen for å registrere seg i Merverdiavgiftsregisteret på 140 000 kroner over 12 måneder. ·       Grensen for skatt på lønn/honorar på 10 000 kroner årlig. ·       Fritak fra arbeidsgiveravgift fra 800 000 kroner (samlet) og 80 000 kroner (pr ansatt) årlig. I forbindelse med gjennomgangen bør disse grensene også knyttes opp til Frivillighetsregisteret, slik at de blir samordnet med statens øvrige frivillighetspolitikk.
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) · 12. oktober 2026NBBLs innspill til Finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) arbeider for en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle en god bolig i et godt bomiljø. Våre 36 medlemslag har over 1,35 millioner medlemmer og forvalter om lag 650 000 boliger i 17 500 boligselskap over hele landet.  I 2025 bidro boligbyggelagene til at det ble bygget ca. 1 900 boliger. NBBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere. NBBLs viktigste krav til statsbudsjettet er at det bidrar til at alle kan bo godt og trygt – til en pris folk har råd til. Flere må få mulighet til å eie egen bolig, samtidig som vi trenger et godt tilbud av utleieboliger. Regjeringens forslag til statsbudsjett bidrar ikke tilstrekkelig til boligene befolkningen trenger. Boligbyggingen i Norge er fortsatt på svært lave nivåer, og krisen har nå vedvart i snart fire år. Krisen skyldes økte materialkostnader, høy rente, strengere offentlige krav og lang saksbehandlingstid, som samlet har gjort nybygging ulønnsom. Gitt krisen er regjeringens politikk for å få boligbyggingen ut av krisen svært viktig. NBBL er bekymret for at Husbankens innretning svekker forutsetningene for dette. Nødvendige boligtilskudd er fjernet eller redusert, og strenge lånekrav begrenser tilgangen til finansiering. Det gjør det vanskeligere å bygge boliger disse husstandene har råd til, og å gjennomføre nødvendige oppgraderinger i eksisterende borettslag. Boligpolitiske tiltak – styrk Husbanken Stortinget må styrke Husbankens rolle og virkemidler. Vi trenger lån og tilskudd som gjør det mulig både å bygge nye boliger det er behov for og å ta vare på dem vi allerede har. Utlånsrammen må økes til 44 mrd. kroner. Det kan finansiere om lag 2500 boliger, noe NBBL tar opp i Kommunal- og forvaltningskomiteen. Fjern dokumentavgift for nye boliger som er basert på transformasjon av eksisterende bygg, såkalt hovedombygging Dagens regelverk gir utbyggere økonomiske insentiver til å rive og bygge nytt fremfor å bevare og gjenbruke eksisterende bygningsmasse. NBBL ber komiteen om å fremme forslag til en utvidelse av særregelen i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 3, slik at den også omfatter nye boliger etablert gjennom hovedombygging av eksisterende bygg. Ved førstegangsoverføring av nyoppførte boliger beregnes dokumentavgiften kun av tomteverdien, mens det ved transformasjon av eksempelvis næringsbygg til boliger normalt må betales dokumentavgift av hele eiendommens verdi. Transformasjon av eksisterende bygg til boliger innebærer betydelig regulatorisk og økonomisk risiko, og gir ofte høyere kostnader enn ved nybygging. Dagens dokumentavgiftsregler forsterker denne ulempen. Finansdepartementet peker i Prop. 1 LS (2026-2027) på at en utvidelse av særregelen kan åpne for tilpasninger, der aktører vil finne det lønnsomt å rehabilitere mer enn de ellers ville gjort. NBBL mener disse utfordringene i stor grad unngås ved å avgrense særregelen til å omfatte såkalt hovedombygging etter plan- og bygningsloven. Krav om hovedombygging vil gi avgrensningen departementet er opptatt av. Ved hovedombygging er man omfattet av de samme tekniske kravene som ved nybygging, definert i byggeteknisk forskrift. Dette innebærer langt mer omfattende krav og høyere kostnader enn ved ordinær rehabilitering. Hovedombygging er dermed i større grad sidestilt med nybygging, når det gjelder krav og kostnader, enn øvrig rehabilitering er. En slik utvidelse vil bidra til å fremme ombygging og gjenbruk, og understøtte miljøhensyn og ønsket fortetting. NBBL foreslår: Særregelen i Stortingets vedtak om dokumentavgift § 3 utvides slik at den også omfatter nye boliger etablert gjennom hovedombygging av eksisterende bygg. Styrk BSU-ordningen  Beløpsgrensene i BSU-ordningen må styrkes slik at flere kan spare til egenkapitalkravet, og skattefradraget må igjen økes til 20 prosent. I 2021 ble BSU-ordningen målrettet til å gjelde kun den første boligen. Dette ga en innsparing på anslagsvis 500 mill. kroner. Disse midlene bør rettes inn mot førstegangsetablerere. Dette vil gi rom for både styrket BSU og annen satsing på målgruppen. NBBL foreslår: Øke årlig sparebeløp til 40 000 kr og totalt sparebeløp til 400 000 kroner samtidig som fradraget på skatt økes til 20 prosent.
Drivkraft Norge · 12. oktober 2026Innspill fra Drivkraft Norge
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked. Fornuftig vedtak om CO2-avgift for fiskeriflåten Drivkraft Norge vil innledningsvis vise til nylig vedtak av Stortinget om at regjeringen skal legge til rette for å fjerne CO2-avgift for fiskeriflåten fra og med 1. januar 2027. Dette vil bidra til å reversere den økende karbonlekkasjen vi har sett ved at fiskefartøy bunkrer i utlandet, eller fra bunkringsskip utenfor norsk økonomisk sone. Det vil også bidra til å opprettholde infrastruktur for drivstoff langs kysten, og med det bygge opp under den beredskapen tankanlegg langs kysten gir. I tillegg vil det ha positive ringvirkninger til både privat og offentlig sektor.   Erstatt veibruksavgiftene med dynamisk veiprising Regjeringen beskriver i budsjettforslaget godt utfordringen med at en økende andel av bilparken med elbiler ikke betaler for de kostnadene bilbruken påfører samfunnet. Veibruksavgiftene er ment til å reflektere denne kostnaden, samtidig som at den skal sikre staten inntekter. Ved å vri avgiftsbelastningen fra flytende drivstoff til selve bruken av bilen, vil all bruk av bil måtte betale for seg. Det vil sikre staten forutsigbart proveny, samtidig som at forurenser betaler prinsippet oppfylles. Drivkraft Norge mener derfor at dynamisk veiprising (posisjonsbasert veibruksavgift) må til for å erstatte dagens veibruksavgifter. Dette vil sikre et framtidsrettet og rettferdig avgiftssystem for bruk av bil. Teknologien er allerede utviklet av SINTEF og klar til bruk. Løsningen ivaretar også personvernet. Veiprising vil sikre et teknologinøytralt og effektivt virkemiddel som hensyntar ulike drivlinjer. Forslag til anmodningsvedtak "Stortinget anmoder regjeringen om å legge til rette et bærekraftig og teknologinøytralt avgiftssystem for bruk av bil, der all trafikk omfattes av et system med posisjonsbasert veibruksavgift." Forslagene om økning av beredskaplager for drivstoff og forslag om regelverksendringer for å benytte drivstofflagrene vil øke prisen på drivstoff Drivkraft Norges medlemmer kjenner seg ikke igjen i regjeringens vurderinger av mulighetene til å øke innenlandsk beredskapslagring av drivstoff fra 20 til 40-45 dager med dagens tank- og terminalinfrastruktur. En dobling av tankkapasiteten vil kreve investering i ny tankinfrastruktur og økt importfrekvens av drivstoff fra skip til terminalene. Flere leveranser med mindre volum er mer kostbart enn færre og større leveranser. Bransjen reagerer også på at regjeringen signaliserer at økningen i beredskapslagrene skal gjøres kommersielt, altså uten statlige midler. Nødvendige investeringskostnader vil da måtte tas av bransjen. Skal man samtidig ta hensyn til FFIs vurderinger om behov for en mer desentralisert infrastruktur, så vil det innebære behov for ytterligere investeringer. Disse faktorene vil med sikkerhet bety økte pumpepriser. Drivkraft Norge savner en grundig og helhetlig konsekvensutredning, som også inkluderer andre energibærere enn flytende drivstoff, før problemstillingen sendes på høring. Bransjen stiller samtidig spørsmål om det er gjennomført en helhetlig vurdering av beredskapssituasjonen når det fremmes ulike endringer i rammevilkårene for forsyning av drivstoff. Nylig er det gjennomført en høring om implementering av RED II, der myndighetenes fremmer forslag om endringer som vil resultere i sentralisering av lagring av drivstoff, økt transport med tankbiler og dårligere tilgang til drivstoff i distriktene. Forslaget fra regjeringen innebære betydelig redusert fleksibilitet i benyttelsen av dagens tankinfrastruktur. Noe Miljødirektoratet også omtaler i sitt høringsnotat. Drivkraft Norge mener det er fullt mulig å beholde dagens fleksibilitet til å allokere volumer ut til sluttkundene innenfor regelverket til RED II. Dette er avgjørende for å holde kostnadene nede og for å kunne ha lønnsomhet på mange små tankanlegg langs kysten. Forslaget som har vært på høring vil gjøre mindre anlegg ulønnsomme. Bransjen anslår at 10-15 mindre anlegg langs kysten med stor sannsynlighet vil legges ned, hvis regjeringens forslag vedtas. Samtidig er det beregnet at forslaget vil medføre investeringsbehov på om lag en milliard kroner og økte årlige kostnader med rundt 300 millioner kroner. Dette er kostnader som vil føre til økte pumpepriser. Endringsforslagene er videre foreslått å innføres fra 1. januar 2027. Det er en tidslinje som er umulig for bransjen å kunne holde på en forsvarlig måte, når endringsforslagene fører til omfattende endringer i bruk av dagens terminal- og tankinfrastruktur. Summen av forslaget til økt beredskapslager uten statlige bidrag og redusert fleksibilitet i bruk av infrastrukturen blir økte drivstoffpriser, mer landtransport av drivstoff med påfølgende økte utslipp, sentralisert infrastruktur og dårligere beredskap for landet under ett. Forslag til anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full konsekvensvurdering der sivil og militær beredskapslagring av drivstoff sees i sammenheng før endringsforslag sendes på høring. Det må samtidig gjøres full kartlegging av dagens lagerkapasitet som grunnlag for vurdering av potensialet for økt innenlandsk beredskapslagring. Økt innenlandsk beredskapslagring av drivstoff må utformes i et privat-offentlig samarbeid. Stortinget ber også regjeringen å sikre at bruken av infrastrukturen for drivstoff ivaretar nødvendig og kostnadseffektiv fleksibilitet, ved å ivarta fleksibel allokering av drivstoff fra terminaler slik som i dag.» Regjeringen må åpne for frivillig bruk av biodrivstoff i offentlige anskaffelser Drivstoffbransjen mener at regjeringen undergraver ett av sine mest effektive virkemidler for klimagassreduksjoner; omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. De ønsker å øke kravene, men vil ikke legge til rette for frivillig bruk ut over kravene - uavhengig av om det som selges ut over kravet kan ha bedre klimaegenskaper enn det som kreves for å oppfylle omsetningskravene. Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet rundt ønsket om å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff. Våre medlemmer kan tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer til å utvide innretning av offentlige anskaffelser til også å gjelde fossilfrie drivstoff. Biodrivstoff utenfor omsetningskravet må sidestilles med biogass som klimatiltak, slik Stortinget nå har vedtatt skal være gjeldende for bygge- og anleggsplasser. En slik teknologinøytral innretning vil føre til raskere og mer kostnadseffektive utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner. Det vil gi større handlingsrom for å tilpasse anskaffelsene til hva som er av tilgjengelige løsninger der anskaffelsen skal skje. Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser på lik linje som biogass."
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 12. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027
Overordnet om norsk økonomi  Det som først og fremst preger årets budsjett er at vi aldri før har finansiert så mye med midler fra oljefondet. Selv om oljepengebruken på 2,7 % ligger under handlingsregelen, finansieres en stor andel av budsjettet med oljepenger. Imidlertid inkluderer dette også ekstraordinære utgifter knyttet til den sikkerhetspolitiske situasjonen og vi er enig med regjeringen i at budsjettet totalt sett er relativt nøytralt med hensyn til hvordan det påvirker norsk økonomi.  Mange av Spekters virksomheter er bevilgningsfinansierte. Det er derfor viktig for disse virksomhetene hvilke anslag for pris- og lønnsvekst som regjeringen legger til grunn i 2027. Spekter er derfor fornøyd med at det synes å være brukt så ferske data som mulig i anslagene.    Betydningen for Spekters medlemsvirksomheter  Hvordan budsjettet konkret slår ut for våre medlemmer vil vi følge opp i fagkomiteene. Vi har imidlertid merket oss at spesielt kultursektoren i liten grad får kompensert forventet lønns- og prisvekst og står overfor betydelige omstillinger.  Vi har også merket oss at Innovasjon Norge nok en gang får budsjettkutt og at kuttet denne gang spesielt svekker nødvendig grønn omstilling i norsk næringsliv.  Men størst omstillingskrav møter vårt medlem Posten. Få virksomheter har merket den teknologiske utviklingen mer og få virksomheter har omstilt mer. Men å kutte ytterligere 2.000 stillinger før 1. juli er mildt sagt dramatisk.    Skatter og avgifter  De foreslåtte skatte og avgiftsendringene treffer i begrenset grad våre medlemmer og større endringer antar vi er utsatt til etter et eventuelt bredt skatteforlik.  For våre medlemsvirksomheter er det viktigste å ha forutsigbare rammebetingelser. En bred politisk enighet om skatte- og avgiftspolitikken gjennom et skatteforlik, vil derfor være et viktig bidrag.    Omstilling av offentlig sektor må prioriteres  Årets budsjett preges av en kraftig utgiftsvekst i trygdebudsjettet og den nødvendige satsingen på forsvaret. Dette innebærer at handlingsrommet blir mindre i øvrige deler av offentlig sektor og øker behovet for omstilling. I en ny kartlegging hos oss sier 8 av 10 Spekter-virksomheter at den økonomiske situasjonen øker behovet for omstilling.  Men man kan ikke både kreve store omstillinger og samtidig kritisere konsekvensene de medfører, slik mange av våre virksomhetsledere opplever.    Økt konkurransekraft  Tiden kan også være moden for en ny Produktivitetskommisjon. Blant annet en bred vurdering av konsekvensene av KI er viktig.  Økt digitalisering av offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon kan forbedre tjenestene og frigjøre ressurser som kan brukes til å levere bedre tjenester.  For norsk økonomi er det også avgjørende at flest mulig tiltak i arbeidslivspolitikken støtter opp under arbeidslinja.  Videre har prioriteringen av et mest mulig likestilt arbeidsliv og en heltidskultur også bidratt til norsk konkurransekraft. Vi er derfor bekymret for at vi kan få et betydelig tilbakeslag dersom overtidsreglene endres, slik at det blir betydelig mer attraktivt å være deltidsansatt enn heltidsansatt. Det er viktig å finne et handlingsrom i dette spørsmålet som ikke svekker arbeidet med en heltidskultur.    Mer om Spekters syn på statsbudsjettet på www.spekter.no.   Kontaktpersoner: Sjeføkonom/direktør Stein Gjerding, 90 17 32 37 Viseadministrerende direktør Odd Erik Stende, 93 21 18 74
Fellesforbundet · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 2 S (2026-2027)
Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor, med 180 000 medlemmer fordelt på et bredt spekter av næringer. Dette inkluderer leverandørindustrien, mekanisk industri, bygg- og treforedlingsindustrien, byggenæringen, grossistvirksomhet, hotell og restaurant, havbruk, luft- og landtransport samt bilbransjen. Fellesforbundet mener regjeringens forslag til statsbudsjett i hovedsak viderefører en ansvarlig økonomisk politikk som sikrer stabilitet i norsk økonomi og gir trygghet for folk flest. På et overordnet nivå prioriterer og omfordeler budsjettforslaget i tråd med vårt verdigrunnlag: et samfunn med høy sysselsetting og små forskjeller. Med en totalramme på over 2300 milliarder kroner er det avgjørende at midlene brukes målrettet – til å få flere i arbeid, sikre dem som står i jobb, og støtte dem som av ulike grunner ikke kan jobbe. Statsbudsjettets viktigste funksjon er å trygge folks økonomi, holde hjulene i gang og motvirke økende arbeidsledighet. Fellesforbundet forventer at komiteens beslutninger i budsjettprosessen reflekterer dette, og at ressursene brukes effektivt for å styrke norsk økonomi på både kort og lang sikt. Norgespris Norgespris har siden den ble innført vært et svært godt virkemiddel for å hindre at befolkningen utsettes for ekstreme prissvingninger. Strøm er en nødvendighetsvare folk ikke fritt kan velge bort når prisene varierer med opptil 300 prosent på en helt normal hverdag. Norgespris har derfor vært med på å sikre stabilitet og forutsigbarhet for den norske befolkningen i en tid med stor uro. I budsjettforslaget for 2027 er det foreslått en særskilt økning av prisen som er fire ganger høyere enn forventet prisvekst. De offentlig eide kraftselskapene har ingen særskilte økninger i sine produksjonskostnader som skulle tilsi en slik økning. De offentlig eide kraftselskapene håver inn milliarder på salg av strøm til husholdningene. Fellesforbundet mener at profitten snarere skal tilfalle eierne, det norske folk, gjennom lave faste priser på elektrisk kraft. Fellesforbundet stiller seg kritisk til den kraftige prisøkningen på Norgespris og mener at den foreslåtte prisøkningen må reverseres. Husbanken og energitiltak i husholdningene Regjeringen har satt seg høye ambisjoner for boligpolitikken, med et ambisiøst mål om å få i gang bygging av 130 000 nye boliger innen 2030. Samtidig er aktiviteten i byggenæringen lav, og innen boligbygging er den fortsatt på et historisk lavmål. Det er mangel på boliger, og høye priser hindrer tilgangen for unge, førstegangskjøpere og lavinntektsgrupper. Det fremste boligpolitiske verktøyet staten besitter, er Husbanken. I budsjettforslaget for 2027 er det forslag om kutt i Husbankens lånerammer, sett opp mot Husbankens totale låneramme i 2026. Fellesforbundet ber om at Husbankens lånerammer økes, slik at de faktisk avspeiler regjeringens ambisjonsnivå for boligpolitikken, næringens behov for aktivitet og folks behov for boliger. I budsjettforslaget for 2027 er det foreslått kutt i Energidepartementets øremerkede bevilgninger for energieffektivisering i husholdningene. Fellesforbundet mener at det innenfor ENOVAs samlede bevilgninger, må brukes tilsvarende midler som i 2026 på energieffektivisering i husholdningene. CO2-avgift på LPG til kjemiske prosesser I budsjettforslaget for 2027 foreslås det å innføre CO2-avgift på LPG og naturgass brukt i metallurgiske prosesser. Ingen av våre europeiske konkurrentland har innført en slik avgift. Fra og med 2028 skal utslippene fra ikke-kvotepliktig industri prises gjennom EUs nye kvotesystem. Å påføre en liten andel av norsk industri en særnorsk avgift ett år før EU-regimet innføres, har ingen hensikt. Fellesforbundet ber om at forslaget om innføring av en særnorsk CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemiske prosesser legges bort. Sykepenger for arbeidstakere i varig tilrettelagt arbeid (VTA) Som følge av at fribeløpet for uføretrygd ble økt fra 0,4 til 1 G i statsbudsjettet for 2026, foreslås det i budsjettforslaget for 2027 at personer med 100 prosent uføregrad ikke skal ha rett til sykepenger. Det vil få konsekvenser for personer i varig tilrettelagt arbeid (VTA). Denne arbeidstakergruppen har siden 2015 hatt en inntektsgrense på 1 G og rett til sykepenger etter folketrygdloven. Med budsjettforslaget for 2027 mister de denne retten. Fellesforbundet mener dette er i strid med formålet med VTA. Et regelverk som svekker den økonomiske tryggheten ved arbeid, kan føre til lavere arbeidsdeltakelse og redusert livskvalitet for mennesker som allerede står langt fra det tradisjonelle arbeidsmarkedet. Fellesforbundet ber om at arbeidstakere i VTA unntas fra regelen om at personer med 100 prosent uføregrad ikke lenger skal ha rett til sykepenger.
Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen til Statsbudsjettet 2027
Bryggeri- og drikkevareforeningen representerer norske produsenter av øl, sider, mjød, brus, energidrikk, ferdigdrinker og vann. Våre 110 medlemmer produserer over 1 mrd. liter drikke, har om lag 18 mrd. kr i omsetning og rundt 3 200 sysselsatte. Hovedinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen Avgiftsgapet mot nabolandene må reduseres. De norske særavgiftene er betydelig høyere enn i nabolandene. Dette avgiftsgapet driver grensehandelen opp til unaturlig høye nivåer. Grunnavgiften for engangsemballasje må fjernes. Avgiften er i dag rent fiskal og uten noen miljøbegrunnelse, men gir norske drikkevareprodusenter markant dårligere konkurransevilkår mot nabolandene. Alkoholavgiften bør senkes for å redusere den myndighetspålagte konkurranseulempen for norske produsenter. Erfaringene fra Danmark viser at reduserte avgifter ikke nødvendigvis fører til økt konsum. Norske avgifter alene overgår svensk salgspris De myndighetsdrevne prisforskjellene fører til en grensehandel som nå er på et historisk høyt nivå. Dette er ikke et resultat av forbrukspreferanser, men en direkte og forutsigbar konsekvens av prisforskjeller skapt av politisk fastsatte avgiftsforskjeller. En halvliter pils på boks koster ca. 32 kroner i norsk dagligvarehandel. Nesten 20 kroner av dette er avgifter, og det er mer enn hele prisen for tilsvarende øl på Systembolaget, som er om lag 15 kroner. Den norske alkoholavgiften alene er dobbelt så høy som den svenske. I tillegg kommer grunnavgift og merverdiavgift, slik at avgiftene utgjør over 60 prosent av prisen nordmenn betaler. For brus er forskjellen enda større. Et brett med 20 bokser sukkerfri brus har om lag 52 kroner i avgifter i Norge: 29 kroner i grunnavgift og 23 kroner i merverdiavgift. I en svensk dagligvarebutikk er avgiften på det samme brettet om lag seks kroner, og ved tilbud i grensebutikkene om lag fire kroner. De norske avgiftene er dermed åtte til tolv ganger høyere. Forskjellen skyldes ene og alene politiske valg: Sverige har ingen grunnavgift på emballasje og har halvert matmomsen til 6 prosent. Produksjonskostnadene for brus og øl er om lag de samme i Norge og Sverige. Avgiftsnivået er hovedårsaken til at norskprodusert brus og øl ikke er konkurransedyktige mot svenske priser. Dette er ikke en marginal kostnadsulempe som kan kompenseres gjennom effektivisering. Det er et strukturelt avgiftsgap som ingen produsent kan hamle opp med. Konsekvensen er at norsk verdiskaping, sysselsetting og avgiftsinntekter flyttes ut av landet. Grensehandelen representerer ikke bare tapt omsetning for norske produsenter, men også bortfall av arbeidsplasser, inntekter til fellesskapet og svekket vekst i hele den norske verdikjeden, fra produksjon til transport og dagligvarehandel. Alkoholavgiften har en viktig helsepolitisk begrunnelse, men den unaturlig høye grensehandelen gir grunn til å stille spørsmål ved om avgiftene kan ha nådd et metningspunkt med tanke på å bremse forbruk, og om avgiftsnivået i dag motiverer folk til å dra over grensen. Det er heller ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark gikk ned etter at ølavgiften ble redusert i 2013 for å dempe grensehandelen mot Tyskland, samtidig som grensehandelen med øl, brus og godteri ble om lag halvert. Er man helsepolitisk bekymret for avgiftskutt, kan et godt alternativ være å i første omgang prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen, for eksempel øl og sider fra 4,7 volumprosent og nedover. Grunnavgiften for engangsemballasje har ikke lenger livets rett Grunnavgiften for engangsemballasje ble innført i 1994 og hadde sin opprinnelse i ønsket om å flytte flere produsenter vekk fra engangsemballasje over til gjenbruk, av godt begrunnede klima- og miljøhensyn den gang. Allerede i 2004 konkluderte regjeringen med at grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, og foreslo å fjerne den. Avgiften ble likevel videreført. Dette skyldes at hele pantesystemet er lagt om til å resirkulere materialene til nye flasker, fremfor å vaske og gjenbruke flaskene. Flasker og bokser som resirkuleres tar mindre plass på lastebilene, veier mindre og reduserer plastbruken betydelig sammenlignet med det gamle systemet med «vaskeflasker». I tillegg sparer vi miljøet for vann- og kjemikalieforbruk fra vask. Fagfellevurdert forskning viser at dagens system er betydelig bedre for miljøet enn om vi skulle gått tilbake til å kjøre flasker til og fra sorterings- og vaskeanlegg. Dagens pantesystem er verdens mest effektive og klima- og miljøvennlige system for å håndtere drikkevareemballasje. Likevel pålegges produsentene en avgift som i prinsippet straffer dem for å velge det som i dag er den beste miljøløsningen. Unaturlig høye norske avgifter gir unaturlig høy grensehandel Statistisk sentralbyrå anslår at nordmenn grensehandlet for 11,3 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2025, og nivået holder seg høyt inn i 2026. Butikksjef Ole Jørgen Lind ved Maximat på Nordbysenteret melder i en nyhetssak 19. september om rekordsalg, sitat: "Vi er nå inne i den beste perioden jeg noen gang har opplevd. Vi går mot 'all time high'". Mat- og dagligvarer utgjør ifølge SSB den klart største delen av grensehandelen, med om lag 40 prosent. I 2025 ble det handlet brus og mineralvann for om lag 887 millioner kroner, og alkoholholdig øl og sider for 622 millioner kroner. Drikkevarer er dermed blant de varegruppene som lekker mest ut av landet. En representativ undersøkelse gjennomført av Sentio i april 2026 dokumenterer hvor sterkt etterspørselen reagerer på avgiftsendringer i nabolandet. Da Sverige reduserte matmomsen fra 12 til 6 prosent 1. april i år, svarte 43 prosent av respondentene at de vil handle mer og oftere i Sverige. Tallene viser også at dagsturene over grensen er målrettede. Over halvparten av dem som grensehandler, har vært på mer enn én tur siste måned, og to av tre handler mer på en slik dagstur enn på en vanlig storhandel i Norge. Grensehandelen er ikke en naturkraft. Den er en målbar konsekvens av politisk fastsatte avgiftsforskjeller, og den lar seg derfor påvirke gjennom politiske beslutninger. Bryggeri- og drikkevareforeningen mener Stortinget bør starte nedtrappingen av grunnavgiften for engangsemballasje og redusere alkoholavgiften for drikkevarer med lavt alkoholinnhold. --- Vi er selvsagt tilgjengelige for spørsmål eller andre avklaringer som komiteen skulle ha behov for. Med vennlig hilsen Erlend Vagnild Fuglum Direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen Mobil 40215198 [email protected]
Finansforbundet · 12. oktober 2026FINANSFORBUNDETS INNSPILL TIL HØRING I FINANSKOMITEEN OM STATSBUDSJETTET 2027
Finansforbundet er det største fagforbundet i finansnæringen, med 36.000 medlemmer. Vi vil med dette knytte noen kommentarer til statsbudsjettet som ble lagt frem av Regjeringen Støre den 7. oktober.   Kompetanse i bredden – KI øker behovet Statsbudsjettet viderefører bransjeprogrammer med 90 mill. kr i budsjettet for 2027. Vi mener at det må mer til. Finansbransjen er frontløpere i bruken av KI, og den bransjen som rammes først. Vi ser nå at takten knyttet til KI-relatert nedbemanning øker. Derfor bør regjeringene styrke bransjeprogrammene. Vi mener at finansieringsperioden for tre-parts bransjeprogrammene bør gjøres lengre. Ettersom dagens regelverk og praksis i liten grad åpner for renominering av programmer etter utløpt tre-års periode, bør regjeringen se på løsninger som gir programmene økt varighet og forutsigbarhet. En styrking av bransjeprogrammene ville gitt stabilitet og rom for utvikling av kursene over tid, og sørget for merverdi av investeringen som gjøres når bransjeprogrammene etableres.  Finansforbundet ønsker fremdeles en sterkere oppfølging av Kompetansereformutvalgets anbefalinger og en satsing på utvikling av en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring. Å utvikle en langsiktig, nasjonal plan for livslang læring, i tett samarbeid med partene i arbeidslivet, vil være et godt virkemiddel for å sikre at kompetansetiltakene faktisk møter arbeidslivets behov. Dette bør være et prioritert område i arbeidet med det nye Kompetansebudsjettet. Kompetansebudsjettet spør først og fremst: Hvilken utdanningskapasitet trenger Norge? En plan for livslang læring må i tillegg spørre: Hvordan får arbeidstakere og virksomheter faktisk tid, penger, motivasjon, tilgang og rettigheter til å gjennomføre læring gjennom hele arbeidslivet?   Kompetanse i toppen - for å bygge finans som næringsklynge, styrke konkurranseevnen og innovasjon Finans har den høyeste verdiskapingen per ansatt etter oljenæringen. Potensialet for å styrke finans som næringsklynge er stort. Norge har et unike kapitalforvaltningsmiljø, som kombinerer sterke private aktører med Oljefondet som global tungvekter og Folketrygdfondet som en sentral aktør i det norske kapitalmarkedet. Samtidig har vi ledende fagmiljøer innen høyrenteobligasjoner og sektorer hvor Norge tradisjonelt står sterkt. En sterkere finansnæring som bidrar til mer vekst og velferd i Norge, forutsetter ikke bare konkurransedyktige rammevilkår. Konkurransekraften i norsk finansnæring er også avhengig av sterke kompetansemiljøer, forskning i verdensklasse og tilgang til talent. Derfor bør det være et mål å løfte forskning og innovasjon innen finans og fremme samarbeid mellom akademia, næringen og myndighetene, slik svenskene har gjort gjennom Swedish House of Finance. Konkurransen om forskere, studenter og forskningsmidler er global. Norge må tilby en infrastruktur og et fagmiljø på internasjonalt nivå for å tiltrekke seg toppforskere og studenter. Finansforbundet etterlyser et nasjonalt finansforskningssenter co-finansiert av staten og næringslivet etter svensk modell for å styrke uavhengig forskning og fremme samarbeid mellom akademia, finansnæringen, NBIM og myndigheter.   Innovasjon trenger talenter Fintech er «farmerlaget» som bidrar til å gjøre finansnæringen innovativ og konkurransedyktig. Det må legges bedre til rette for oppskalering av fintech- og vekstselskaper. Et viktig funn i Finansforbundets fintechrapport er at det er utfordrende for fintech-selskaper å konkurrere med etablerte virksomheter på lønn. Ansattopsjoner er et viktig virkemiddel for å tiltrekke seg talenter, og det anerkjenner også Skattekommisjonen. Dagens avgrensede skatteordning for ansattopsjoner i vekstselskaper har begrensninger som rammer fintech særlig hardt. Mange fintechselskaper er utelukket på grunn av næringskode, i tillegg til grensen på 200 mill. kr i driftsinntekter og balansesum. En forbedret opsjonsskatteordning kan bøte på dette, og styrke vekst og rekruttering. Finansforbundet mener regjeringen må følge opp skattekommisjonens som sier at Norge bør bevege seg i retning av en vesentlig mer attraktiv og enklere opsjonsbeskatning enn i dag. Konkret mener vi en ny ordning bør utvides til å omfatte alle fintech-selskaper. Det gjelder begrensninger på nace-kode knyttet til næringshovedområde L, Finansierings- og forsikringsvirksomhet, og underkategorien tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet.   Mer risikokapital til vekstselskaper og bedre rammer for husholdninger til å bygge formue og pensjonskapital Vi ønsker å gi ros til finanskomiteen for en rekke gode vedtak som bidrar til dypere kapitalmarkeder i Norge. Et dypere kapitalmarked gir flere bedrifter tilgang på kapital til å investere, vokse og skape arbeidsplasser, og flere husholdninger mulighet til å bygge formue. Dermed er dette en viktig forutsetning for fremtidig verdiskaping og velferd. Forslaget i statsbudsjettet om utvidelsen av aksjesparekontoen til og også omfatte aksjer i vekstselskaper notert på Euronext-Growth er et godt eksempel. Utvidelsen er en god nyhet for både småsparere som får bredere investeringsmuligheter og vekstbedrifter som trenger risikokapital. Finansforbundet etterlyser imidlertid tydeligere skatteinsentiver for ASK. Vi kan hente inspirasjon fra den svenske investeringskontoen (ISK) som kombinerer et skattefritt bunnfradrag på SEK 300 000 med en lav, flat årlig sats på beholdningen over dette nivået. Ti år etter lansering utgjør beholdningen i svenske ISK 30 prosent av svensk bnp, over tre ganger verdiene i norske aksjesparekontoer målt mot bnp.   Finansforbundet hilser velkommen at næringsministeren og finansministeren vil invitere næringslivet til en felles ambisjon for vekstkapital. Vi anmoder i den forbindelse at det tas langt større grep for å mobilisere kapital til produktive investeringer. Norge har store investeringsbehov knyttet til omstilling, digitalisering og utvikling av nye næringer. Rapporten «The Future of Capital Markets in Norway», utarbeidet av New Financial, viser imidlertid at Norges kapitalmarkeder er de minst utviklede i Norden. Skal vi ta igjen danskene og svenskene, må vi også ta i bruk pensjonssystemet for å mobilisere kapital. Pensjonskapital er en viktig kilde for risikokapital, ikke bare for børsnoterte selskaper. I USA og Sverige er pensjonsmidler en av de mest sentrale kildene til venturekapital. Fagbevegelsens krav om høyere minstesatser på innskuddspensjon kan i så måte bli en vinn-vinn som både trygger pensjonene og øker nærlivets tilgang på kapital. Et tilleggsgrep er en delvis fondering av folketrygden etter svensk eksempel: I 2000 innførte Sverige «premie pension», som innebærer at 2,5 prosentpunkter av totalt 18,5 prosent opptjening som andel av lønnen blir til individuell pensjonskapital. Oversatt til Norge kunne en delvis fondering finansieres ved høyere uttak fra oljefondet i en periode for å bygge opp individuelle beholdninger forvaltet av private aktører. Til forskjell for oljefondet som utelukkende investerer i utlandet, plasserer private pensjonsforvaltere mellom 20 og 40 prosent av midlene i hjemmemarkedet. Omstilling og vekst krever kapital. Svenske og danske spare- og pensjonspenger overgår de norske i størrelsesorden av et oljefond, og en betydelig andel av midlene er investert i egen økonomi. Det kan tyde på at det er rom for økte uttak fra oljefondet for å bygge sterkere kapitalmarkeder, uten at det behøver å øke presset i økonomien.
Natur og Ungdom · 12. oktober 2026Natur og Ungdom - Innspill til Statsbudsjettet 2027
Takk for muligheten til å gi innspill til Nasjonal- og Statsbudsjettet 2027 Natur og Ungdom mener Statsbudsjettet 2027 viser en kraftig nedprioritering av klima og natur. Overordnet ønsker vi å gi innspill til finanskomiteen at vi mener kuttene i tilskudd til klima- og naturtiltak er uakseptable i en tid der det aldri har vært viktigere å begrense klimaendringene og naturtapet.  Videre kommer det frem i Statsbudsjettet at regjeringen ikke lenger har en ambisjon om å forsøke å få petroleumsnæringen til å kutte sine utslipp i tråd med målet om 50% utslippskutt innen 2030. Petroleumsnæringen er vår mest forurensende og rikeste næring. Det burde derfor være uproblematisk å sørge for økte CO2-avgifter til petroleumsnæringen for å kutte utslipp. Likevel økes ikke CO2-avgiften for petroleumsnæringen i Statsbudsjettet. Vi mener CO2-avgiften for petroleumsnæringen må økes betydelig, for å sørge for utslippskutt, og at de som forurenser mest, faktisk må betale for det.  Vi foreslår derfor følgende budsjettforslag: Øke CO2-avgift på petroleumsvirksomhet med 50% ut over prisstigning. Vi ønsker også å fremme våre to viktigste innspill til behandlingen av Statsbudsjettet 2027. Vi foreslår to verbalforslag til budsjettbehandlingen, ett på klima og ett på natur.  Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om å ikke tildele nye letelisenser i Arktis, definert som nord for polarsirkelen. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot deponering av gruveavfall i sjø.
Norges Rederiforbund · 12. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets finanskomité 14. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier, særlig langs kysten. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi ser frem til at dette vil bli et tema i forbindelse med den videre oppfølgingen av Skattekommisjonens rapport. CO2-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart - refusjon   Norske rederier med skip i innenriks kvotepliktig sjøfart har siden 2024 betalt både klimakvoter gjennom EUs kvotesystem (ETS) og full norsk CO2-avgift. En redusert avgiftssats trådte i kraft 1. mars 2026, med mulighet for å søke om refusjon av for mye betalt avgift for januar og februar samme år.    Regjeringen unnlater imidlertid å refundere for mye betalt avgift for 2024 og 2025. Dette til tross for at Finansdepartementet allerede i Revidert nasjonalbudsjett 2024 signaliserte at rederiene skulle refunderes det de betalte for mye fra 1. januar 2024 og frem til ikrafttredelse av redusert CO2-avgiftssats. Norges Rederiforbund er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 rydder opp i dette. Når myndighetene selv har lagt til grunn at denne dobbeltbeskatningen er feil, så er det uakseptabelt å la rederiene sitte igjen med regningen. Dette handler om grunnleggende forutsigbarhet for norske næringsaktører, som allerede er ilagt høye kostnader, i en hard konkurranse med utenlandske aktører.  Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i kvotepliktig innenriks sjøfart får refundert for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig tilskuddsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser er det behov for å styrke sysselsettingsordningen. I statsbudsjettet for 2027 går regjeringen i motsatt retning, og foreslår å svekke ordningen gjennom kutt i makstaket (fra 225 500 kroner til 223 400 kroner) og gjennom manglende prisjustering. Dette medfører en svekkelse av et våre viktigste virkemidler for å beholde norske sjøfolk. Norges Rederiforbund mener at Stortinget ikke må kutte makstaket i tilskuddsordningen. Videre må ordningen inflasjonsjusteres, slik at den ikke svekkes. NOx-avgift – avvikling fra 2030 Regjeringen tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030, forutsatt at Norge vil oppfylle utslippsforpliktelsene etter EØS-avtalen. Videre tar regjeringen sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028-2029. Norges Rederiforbund mener det er veldig bra at regjeringen tar sikte på å videreføre NOx-avtalen frem til 2030. Fondet er et godt eksempel på hvordan næringen selv kan finansiere kostnadseffektive utslippskutt, og det gir næringen forutsigbarhet i en tid der mange tar store grønne investeringsbeslutninger. Norges Rederiforbund ber Stortinget stille seg bak regjeringens forslag om videreføring av NOx-avtalen for årene 2028-2029, og en avvikling av NOx-avgiften fra 2030. Energieffektivisering i eksisterende flåte Det vil ikke være mulig å oppnå klimaambisjonene for maritim sektor gjennom å kun bygge nye skip. Energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte er de lettest tilgjengelige og mest kostnadseffektive klimatiltakene for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030. Dagens virkemiddelapparat er derimot i liten grad innrettet mot realiseringen av disse tiltakene. Norges Rederiforbund mener det er behov for å fremskynde utslippsreduksjoner gjennom energieffektiviserende tiltak for å nå klimamålene.    Norges Rederiforbund viser til et gjennomarbeidet forslag til virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende flåte som ble lansert i desember 2025 av næringen i Maritimt Klimapartnerskap.   Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre nye virkemiddel som støtter energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte.  Etablering av CO2-fond  Klima og miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger. Det er et stort behov og potensiale for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.  Når kvotehandelssystemet (EU ETS) er fullt faset inn for skipsfarten anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner for kvoter i EUs kvotesystem. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og deler av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, i EU og EØS. For EU-land er midlene øremerket grønn omstilling. Det er ikke tilfellet i Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som de vil. Europeiske bedrifter kan derfor ha et grønt konkurransefortrinn sammenlignet med norske bedrifter.   Vi mener Stortinget bør innføre ordninger som sikrer at ETS-midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.  Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre ordninger som sikrer at skipsfartens innbetalinger til EUs kvotesystem brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.
Hovedorganisasjonen Virke · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke til statsbudsjettet for 2027
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000 ansatte i handels- og tjenestenæringene. Handels- og tjenestenæringene spiller en sentral rolle i norsk økonomi og sysselsetter nærmere 70 prosent av alle arbeidstakere i privat sektor. Vi er avhengige av å øke arbeidsstyrken for å finansiere fremtidig velferd og å løse alle oppgavene vi har foran oss. Men nå er jobbskapingen i næringslivet for lav til å støtte oppunder dette målet. Derfor må statsbudsjettet i større grad stimulere til investeringer, omstilling og vekst i privat næringsliv. Det handler blant annet om å styrke norsk eierskap. Arbeidslinjen må også være en jobbskapingslinje. Virke har følgende kommentarer til utvalgte budsjettposter og budsjettkapitler i statsbudsjettet for 2027 på finanskomiteens budsjettområde: Kap. 5501 post 70: Formuesskatt. Styrk norsk eierskap og evnen til å skape flere arbeidsplasser. Lokale eiere blir ofte værende gjennom dårlige tider. De skyter inn ny kapital når bedriften trenger det, og tar et langsiktig ansvar for ansatte og lokalsamfunn. De støtter også korps, idrettslag og kultur. Når beslutningene tas nær de ansatte og arbeidsplassene, styrkes både engasjementet for lokal utvikling og viljen til å investere langsiktig. Derfor er sterke norske eiere ikke bare viktige for den enkelte bedrift, men også for verdiskaping, bosetting og arbeidsplasser over hele landet. Likevel har vi laget et system der de som står nærmest arbeidsplassene, får dårligere vilkår enn de som står lenger unna.  Formuesskatten utfordrer særlig familieeide bedrifter, gründere og lokalt forankrede virksomheter. Når norske eiere må ta ut kapital fra bedriften for å betale skatt uavhengig av bedriftens lønnsomhet, svekkes muligheten til å investere i nye arbeidsplasser, grønn omstilling og innovasjon. En norsk gründer må i dag betale formuesskatt på verdien av bedriften sin hvert år, også når bedriften går med underskudd. Utenlandske eiere slipper helt, og kan reinvestere all kapitalen i bedriften. Norge er det eneste landet i Norden som har formuesskatt. Danmark avskaffet formuesskatten i 1997, Finland i 2006 og Sverige i 2007. De andre landene fjernet skatten fordi de erkjente at kapital og investorer er svært mobile. Spania og Sveits, de to andre landene i Europa som har formuesskatt, har helt andre modeller som innebærer at formuesskatten i praksis blir vesentlig lavere og ikke har negative konsekvenser for næringslivet.  De siste årenes skatteøkninger har ført til en massiv utflytting. Andelen av Norges største formuer med skattemessig bosted utenfor Norge har doblet seg på få år, fra 24 prosent i 2021 til 55 prosent i 2026. Personer som flyttet ut i perioden 2022–2024, tok med seg latente gevinster på 183 milliarder kroner. Virke mener det haster å stoppe denne utviklingen. Vi foreslår derfor at formuesskatten justeres kraftig ned, i det minste på næringsverdier, i forkant av eventuelle forhandlinger på Stortinget. Når det gjelder utflyttingsskatten, foreslår vi å fjerne 12-årsregelen, redusere utdelingsregelen fra 70 prosent til utbytteskattesatsen (37,84 prosent), og innføre unntak for personer med midlertidig botid i Norge. Tiltakene i utflyttingsskatten har svært lav provenyeffekt. Kap. 5501 post 72: Skattefradrag for ENØK. Norge er langt unna målene for energieffektivisering og lokal energiproduksjon. Med dagens politikk ligger vi an til å redusere strømforbruket i bygg med bare 2,1 TWh innen 2030, mens målet er 10 TWh. For solkraft er bildet det samme: Vi ligger på rundt 0,7 TWh, mot et mål på 8 TWh. Regjeringens forslag svekker virkemidlene ytterligere, akkurat når det er behov for å trappe opp innsatsen. Energieffektivisering av privatboliger er en privatøkonomisk beslutning hvor den enkelte husholdnings forventede besparelse ved tiltaket er ventet å påvirke investeringsbeslutningen. NVE anslår en strammere kraftbalanse de nærmeste årene. Virke foreslår derfor at det innføres et skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i hjemmet. Dette vil gjøre oppgraderinger enklere, mer lønnsomme og mer tilgjengelig. Sverige har allerede innført en slik modell med gode resultater. Ordningen vil også bidra til å holde aktiviteten i byggenæringen oppe i perioder med lavkonjunktur. Vi foreslår i første omgang en prøveordning på 250 mill. kroner. Kap. 5511 post 70: Fjerne tekstiltollen. Det er bra at regjeringen foreslår å redusere tekstiltollen i statsbudsjettet for 2027 til én felles sats på 5 prosent. Samtidig er mye av kostnadene bedriftene har knyttet til tekstiltollen ikke selve tollen, men den administrative byrden den medfører. Denne byrden er større jo mindre bedriftene er, og opprettholdes selv om tollsatsen reduseres. Vi vil også minne om at EFTA-landet Sveits fjernet tekstiltollen allerede fra 1. januar 2024. Tekstiltollen er dessuten konkurransevridende fordi utenlandske nettbutikker selger store mengder klær til norske forbrukere og er unntatt tollen gjennom 3 000-kronersgrensen i VOEC-ordningen. Virke ber derfor Stortinget fjerne tekstiltollen helt. Kap. 1610 post 01: Mer penger til kontroll av varer fra utenlandske plattformer. Norske borgere står overfor en massiv markedsføring fra Temu, Shein og andre nettaktører som ikke nødvendigvis følger de strenge norske reglene for produktstandarder, miljø, personvern, forbrukerrettigheter og markedsføring mot barn og unge. Virke mener at kontrollen må styrkes. Vi foreslår at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 setter av minst 75 mill. kroner ekstra på Kap. 1610 post 01 til økt kontroll, og legger føringer i merknadsform om at kontrollarbeidet rettet mot utenlandske nettaktører prioriteres.  Kap. 5521 post 70: Fjerne mva på bruktsalg i handelen. Fjerningen av de fleste kravene i brukthandelloven har gjort det enklere å drive bruktsalg, men merverdiavgiften er fortsatt det største hinderet for sirkulære forretningsmodeller i handelen. Virke mener derfor at merverdiavgiften på bruktsalg bør fjernes, særlig for elektronikk, klær, tekstiler, sko, sportsutstyr, husholdningsvarer og byggevarer. Selv om det mangler gode provenyberegninger, tyder SSB-tall på at provenytapet vil være begrenset. Kap. 5521 post 70: Forenkling i merverdiavgiftsreglene for kultur- og reiselivstjenester. Dagens merverdiavgiftsregelverk er unødvendig komplisert for kultur- og reiselivsnæringen. Mange satser, unntak og uforutsigbar praksis skaper høye administrative kostnader, usikkerhet, konkurranseulemper og hemmer innovasjon. Virke foreslår derfor å 1) innføre en flat lav merverdiavgift for kulturelle tjenester og reiselivstjenester, 2) innføre marginordning (TOMS) for pakkereiser slik at ytelsene bare avgiftsbehandles én gang, og 3) bruke hovedytelseslæren for frokost ved overnatting og servering i persontransport, slik at reisen eller oppholdet får én avgiftssats. Ifølge en PwC-utredning vil dette gi betydelige administrative og samfunnsøkonomiske gevinster uten reduserte skatteinntekter, og på kulturfeltet trolig økte inntekter. Utredningen inneholder forslag til lovtekst og provenyberegninger, men det bør stilles budsjettspørsmål for å få et presist provenyanslag.
Akademikerne · 12. oktober 2026Akademikernes innspill til statsbudsjett 2027
Akademikerne er hovedorganisasjonen for nærmere 300 000 arbeidstakere med utdanning på masternivå eller høyere, fordelt på 13 medlemsforeninger. Akademikerne støtter regjeringens forslag om lavere skatt på arbeid og vridningen mot økt skatt på forbruk. Stortinget bør bevare den brede innretningen. Samtidig må Stortinget unngå å gjøre budsjettet mer ekspansivt. Nye satsinger må finansieres gjennom reelle omprioriteringer og rettes mot tiltak som får flere i arbeid og styrker produktivitet, omstillingsevne og langsiktig verdiskaping. Akademikerne ber Stortinget prioritere: å vedta regjeringens foreslåtte vridning fra skatt på arbeid til skatt på forbruk og bevare skattelettelsens brede innretning å holde den samlede pengebruken innenfor regjeringens ramme og finansiere nye satsinger gjennom reelle omprioriteringer å prioritere forskning og utvikling høyere innenfor den samlede budsjettrammen å ikke vedta store og kostbare tiltak før kostnader, virkninger og alternative løsninger er tilstrekkelig utredet Bevar den brede skatteletten på arbeid Prop. 1 LS, kap. 3 Akademikerne støtter regjeringens forslag om å redusere skatten på arbeid og øke skatten på forbruk. Lavere skatt på arbeid gjør det mer lønnsomt å arbeide og kan bidra til økt arbeidstilbud. Vridningen er derfor et skritt i riktig retning. Fordelingshensyn er viktige, men skattepolitikken må også legge til rette for arbeid og finansiering av velferden. Skattekommisjonen peker på at lavere marginalskatt høyere i inntektsfordelingen kan gi større effekt på arbeidstilbudet per krone i provenytap. Skattelettelsen bør derfor beholde sin brede innretning. Hvis skatteletten i hovedsak konsentreres om de laveste inntektene, vil den få mindre effekt på arbeidstilbudet og ikke redusere den høye marginalskatten lenger opp i inntektsfordelingen. Regjeringens forslag er en god start. I den kommende stortingsmeldingen om skattesystemet bør målet være å redusere skatten på arbeid gjennom hele inntektsfordelingen og i større grad finansiere dette gjennom skatt på forbruk. Fordelingshensyn må ivaretas gjennom den samlede skatte- og velferdspolitikken. Akademikerne ber Stortinget: vedta regjeringens foreslåtte vridning fra skatt på arbeid til skatt på forbruk, og bevare skattelettelsens brede innretning.  Ikke gjør budsjettet mer ekspansivt Meld. St. 1, kap. 3 Akademikerne støtter en ansvarlig innretning av finanspolitikken. Dersom Stortinget øker den samlede pengebruken, kan det gi mer press i økonomien og bidra til at rentene holder seg høye lenger. Nye satsinger må derfor finansieres gjennom reelle omprioriteringer og rettes mot tiltak som styrker økonomiens vekstevne. Akademikerne ber Stortinget: holde den samlede pengebruken innenfor regjeringens ramme og finansiere nye satsinger gjennom reelle omprioriteringer bruke omprioriteringene på tiltak som styrker arbeid, produktivitet, omstillingsevne og langsiktig verdiskaping  Prioriter forskning i tråd med premisset for handlingsregelen Meld. St. 1, kap. 3 Da handlingsregelen ble vedtatt i 2001, var premisset at økt bruk av oljeinntekter skulle styrke vekstevnen i fastlandsøkonomien. Det ble særlig pekt på lavere skatter og avgifter, bedre infrastruktur og ny kunnskap gjennom forskning og utvikling. Dette prinsippet er minst like viktig i dag. Norge får knappere tilgang på arbeidskraft og økte utgifter til blant annet forsvar, helse og en aldrende befolkning. Samtidig krever teknologisk utvikling, klimaomstilling og redusert aktivitet i petroleumssektoren ny kunnskap og nye næringer. En sterkere satsing på forskning og utvikling er en investering i framtidig produktivitet og verdiskaping. Norge ligger under Stortingets mål om at offentlige FoU-investeringer skal utgjøre én prosent av BNP. Norsk næringsliv investerer samtidig en mindre andel av BNP i forskning og utvikling enn gjennomsnittet i EU. Når bruken av fondsmidler øker, bør forskning, kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser prioriteres. Akademikerne ber Stortinget: styrke forskningsbudsjettet slik at Norge igjen beveger seg mot målet om offentlige FoU-investeringer på én prosent av BNP be regjeringen legge fram en plan for å nå Stortingets mål om samlede FoU-investeringene på tre prosent av BNP innen 2030. Utred først, vedta etterpå Store og kostbare tiltak må bygge på et grundig beslutningsgrunnlag. Før Stortinget vedtar slike tiltak, må kostnader, virkninger og alternative løsninger være tilstrekkelig utredet. Vedtaket om reduserte drivstoffavgifter illustrerer risikoen ved å innføre kostbare tiltak uten et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Når store og varige ordninger vedtas raskt, øker faren for at fellesskapet bindes til utgifter uten at konsekvensene og alternativene er godt nok vurdert. Også tiltak som er utredet før de innføres, må evalueres. Norgespris bør evalueres med vekt på kostnader, fordelingsvirkninger, energisparing og virkninger for kraftmarkedet. Akademikerne ber Stortinget: ikke vedta store og kostbare tiltak før kostnader, virkninger og alternative løsninger er tilstrekkelig utredet sørge for at Norgespris evalueres med vekt på kostnader, fordelingsvirkninger, energisparing og virkninger for kraftmarkedet  Gi selvstendig næringsdrivende like muligheter til pensjonssparing Selvstendig næringsdrivende kan spare inntil 7 prosent av inntekt opp til 12 G til pensjon med skattefradrag. For ansatte kan arbeidsgiver i tillegg spare inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. For denne delen av inntekten kan det dermed spares inntil 25,1 prosent for ansatte, mens selvstendig næringsdrivende er begrenset til 7 prosent. Forskjellen gir selvstendig næringsdrivende dårligere muligheter til å bygge opp pensjon ved samme inntekt. Den er vanskelig å begrunne og gjør det mindre attraktivt å starte og drive egen virksomhet. Akademikerne ber Stortinget: gi selvstendig næringsdrivende likeverdige muligheter som ansatte til skattefavorisert pensjonssparing for inntekt mellom 7,1 og 12 G
Handel og kontor Norge · 12. oktober 2026Tollfritaket i VOEC-ordningen
Stortingets finanskomité   HK Norge takker for anledningen til å delta i den åpne høringen 14. oktober 2026. Innspillet handler om hvordan endringer i VOEC-ordningen og tollgrensene for tekstiler kan påvirke konkurransevilkår, klima- og miljømål og statens inntekter. Toll på tekstiler og VOEC-ordningen Regjeringen foreslår å redusere tekstiltollen for norske virksomheter til fem prosent. HK Norge er i likhet med regjeringen opptatt av å sikre like konkurransevilkår mellom norske og utenlandske aktører. Vi mener regjeringens forslag har negative ringvirkninger. Dagens ordning innebærer at utenlandske nettbutikker i praksis kan selge tekstiler til norske forbrukere på andre vilkår enn norske virksomheter. På bakgrunn av dette mener vi at også tekstiler med verdi under 3 000 kroner bør omfattes av toll gjennom VOEC-ordningen i stedet for å redusere dagens tollsats. HK Norge deler regjeringens bekymring for utviklingen i tekstilforbruket og mener at tollpolitikken må ses i sammenheng med øvrige tiltak for å nå klima- og miljømålene. Når nye virkemidler vurderes, bør også tollsatser inngå i vurderingen. Målet må være å stimulere til en mer sirkulær økonomi og redusere overforbruket av tekstiler. Forslaget om redusert toll går etter vårt syn i motsatt retning, ved å gjøre nye tekstiler billigere uten å bidra til mer bærekraftige forbruksmønstre. Klima- og miljøhensyn Tekstilsektoren står bak betydelige klima- og miljøutfordringer gjennom hele verdikjeden, fra produksjon og transport til avfallshåndtering. Både i Norge og internasjonalt ser vi at store mengder tekstiler ender som avfall som medfører store kostnader for fellesskapet. Samtidig medfører produksjonen utslipp av klimagasser, forurensing av natur og høyt ressursforbruk. Et lavere prisnivå på importerte tekstiler vil kunne stimulere til økt overforbruk, stikk i strid med nasjonale mål om mer bærekraftige forbruksmønstre. HK Norge mener derfor at avgifts- og tollsystemet bør understøtte en utvikling der tekstiler brukes lengre, repareres, ombrukes og materialgjenvinnes i større grad. Regjeringen arbeider også med innføring av utvidet produsentansvar for tekstiler. Dette er et viktig tiltak for å redusere miljøbelastningen fra tekstilforbruket og fremme en mer sirkulær økonomi. HK Norge mener det vil være uheldig dersom endringer i tollregelverket trekker i motsatt retning ved å gjøre det billigere å importere stadig større mengder nye tekstiler. I tillegg er arbeidsforholdene i deler av den globale tekstilindustrien fortsatt preget av svake HMS-standarder og mangelfulle rettigheter for arbeidstakere. En politikk som bidrar til ytterligere prispress og økt volumforbruk risikerer å forsterke disse utfordringene. Proveny og omstilling Regjeringens forslag vil redusere inntektene til staten. HK Norge mener myndighetenes innsats i stedet bør rettes inn mot å stimulere nye og mer bærekraftige forretningsmodeller, herunder reparasjon, ombruk, utleie og materialgjenvinning av tekstiler. Reduserte tollinntekter begrenser handlingsrommet for tiltak som skal støtte opp under omstillingen til en mer sirkulær tekstiløkonomi. HK Norge foreslår at provenyinntektene alternativt kan øremerkes norske virksomheter for å fremme en mer bærekraftig og sirkulær tekstilbransje. Dette vil gi norske virksomheter som satser på bærekraftige løsninger bedre vilkår. Dersom målet er å endre bransjen i en mer bærekraftig retning, må regjeringen legge til rette for løsninger som reduserer ressursforbruket og styrker sirkulære verdikjeder. Å redusere tollbelastningen på importerte tekstiler vil etter vårt syn trekke utviklingen i motsatt retning, samtidig som det svekker statens inntektsgrunnlag. Kort oppsummert mener HK Norge at dagens tollgrense for tekstiler bør opprettholdes, og at toll også på tekstiler under 3 000 kroner bør håndteres gjennom VOEC-ordningen. Dette vil bidra til like konkurransevilkår, støtte opp under klima- og miljømålene og gi inntekter til fellesskapet.
Kystrederiene · 12. oktober 2026Høringsinnspill fra Kystrederiene til finanskomiteen
Høringsinnspill fra Kystrederiene til finanskomiteen Statsbudsjettet for 2027 Kystrederiene takker for muligheten til å gi innspill til finanskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Vi organiserer rederier innen gods- og passasjertransport, brønnbåtvirksomhet, service- og spesialfartøy. Medlemmene er en del av Norges forsyningskjeder og beredskap. Vi ber komiteen prioritere tiltak mot kostnadsulempene ved CO₂-avgiften og sikre rammevilkår som gjør det mulig å beholde norsk flagg, norske sjøfolk og maritim kompetanse. CO₂-avgiften øker uten at konkurranseulempen avlastes Regjeringen foreslår å øke den ordinære CO₂-avgiften på mineralolje fra 4,42 til 5,13 kroner per liter i 2027, en økning på 16,1 prosent. Ved én million liter avgiftspliktig drivstoff utgjør den foreslåtte satsen 5,13 millioner kroner, 710 000 kroner mer enn med dagens fulle sats. Eksemplet illustrerer satsøkningen, ikke faktisk årsavgift for 2026. For kvotepliktig innenriks sjøfart foreslås satsen økt fra 2,15 til 2,59 kroner per liter. Klimakvoter kommer i tillegg. Dette er betydelige kostnader i en næring med sterk internasjonal konkurranse. Økningen kommer samtidig som rederiene skal investere i energieffektivisering, nye fartøy og renere drivstoff. Når alternativene krever store investeringer og infrastruktur som ennå ikke er tilgjengelig, kan høyere avgift svekke investeringsevnen før utslippskuttene kan gjennomføres. Stortingets vedtak må følges opp med konkrete tiltak Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2026 ba Stortinget, i vedtak nr. 58, regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og eventuelle andre tiltak som ivaretar innenriks sjøfarts konkurranseevne overfor utenlandske aktører. Regjeringen skulle komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2027. Regjeringen har vurdert spørsmålet, men foreslår ingen kompensasjonsordning. I stedet varsles en ny utredning om energieffektivisering. Etter Kystrederienes vurdering er Stortingets mål om å ivareta konkurranseevnen ikke fulgt opp med tilstrekkelige, konkrete tiltak. En utredning gir ingen avlastning for avgiftsregningen som øker fra nyttår. Regjeringen peker selv på at deler av godssegmentet møter konkurranse fra fartøy som bunkrer utenlands og opererer på de samme strekningene. At problemstillingen ikke gjelder alle fartøy, er et argument for målrettet kompensasjon. Det er ikke et tilstrekkelig argument for å la de konkurranseutsatte rederiene stå uten tiltak. Vi ber finanskomiteen sikre en finansiert og målrettet kompensasjonsordning, eller tilsvarende avgiftslettelser, med virkning i 2027. Ordningen må innrettes mot den dokumenterte kostnadsulempen, avklares etter EØS-regelverket og bevare insentiver til utslippskutt.     Ulike bunkringsmuligheter gir ulike konkurransevilkår Fartøy som bunkrer avgiftspliktig drivstoff i Norge, betaler selvsagt norsk avgift. Konkurranseulempen oppstår når fartøy som er avhengige av bunkring i Norge, konkurrerer med fartøy som fyller utenlands uten tilsvarende avgift. Dette rammer særlig rederier med driftsmønstre og oppdrag som binder dem til norskekysten, noe som gjelder de fleste av våre rederier. Konkurrenter med regelmessige utenlandsanløp har andre bunkringsmuligheter. Norge risikerer dermed å gjøre den lokalt forankrede kapasiteten dyrere i det samme markedet. Dersom transportoppdrag eller bunkring flyttes til andre aktører og land, kan norsk aktivitet og norske inntekter reduseres uten tilsvarende globale utslippskutt. Avgiftspolitikken må derfor vurderes ut fra faktiske konkurranseforhold og risikoen for karbonlekkasje. Utenlandske fartøy har allerede en stor plass i norske farvann Kystverkets tall for 2024 viser at om lag 57 prosent av skipene over 15 meter med mer enn ti seilingsdøgn i norske farvann eller på norsk sokkel hadde utenlandsk flagg. Tallene viser at norsk nærskipsfart opererer i et internasjonalt marked. Når kostnadsulempene øker, kan norske rederier tape oppdrag eller vurdere andre flagg og bemanningsløsninger. Det kan gi færre arbeidsplasser for norske sjøfolk og færre opplæringsplasser. Kompetansen som svekkes, er også nødvendig for fremtidig drift, omstilling og beredskap. Norsk flagg, norsk eierskap og norske sjøfolk er forskjellige forhold, men alle er relevante for nasjonal forankring. Myndighetene må se avgiftspolitikken i sammenheng med ønsket om tilgjengelig skipskapasitet og kompetanse i krise og krig. Samlet karbonpris og konkurranse mellom transportformene For kvotepliktig innenriks sjøfart må finanskomiteen vurdere den samlede belastningen av CO₂-avgift og kvotekostnader. Vi ber om en forutsigbar modell som motvirker konkurranseulemper overfor sammenlignbare aktører og samordnes med fremtidige endringer i EU ETS. Vi ber også om endelig avklaring av refusjonsspørsmålene for kvotepliktig innenriks sjøfart for 2024 og 2025. Regjeringen foreslår samtidig redusert veibruksavgift for å motvirke økt CO₂-avgift på diesel til veitrafikken. Nærskipsfarten får ingen tilsvarende avlastning. Komiteen bør sikre at avgiftsendringene ikke gjør sjøtransport mindre konkurransedyktig og trekker i motsatt retning av målene om effektiv og klimavennlig godstransport. Rederiskatteordningen må videreføres og utvikles En konkurransedyktig rederiskatteordning er avgjørende for norsk eierskap, investeringer og maritim verdiskaping. Gjeldende ordning er godkjent av ESA ut 2027, og videreføring krever ny godkjenning. Arbeidet med renotifikasjon må gi rederiene forutsigbarhet i god tid før dagens godkjenning utløper.  Kystrederiene ønsker at prosessen også brukes til å vurdere mer likebehandling av fartøystyper og virksomhet som møter tilsvarende internasjonal konkurranse, blant annet service- og multifunksjonsfartøy i havnæringene. Vi håper finanskomiteens medlemmer viderebringer ordningens betydning i dialogen med Finansdepartementet, og etterspør en tydelig fremdriftsplan, involvering av næringen og videreføring uten opphold. Tilskuddsordningen for sjøfolk må styrkes Selv om tilskuddsordningen behandles av næringskomiteen, ber vi finanskomiteen vurdere den sammen med næringens øvrige rammevilkår. Regjeringen foreslår å redusere kronetaket fra 225 500 til 223 400 kroner per sysselsatt. Lavere tak og økende kostnader svekker støtten til rederiene som møter taket. Vi ber om at reduksjonen reverseres, taket heves og prisjusteres, og at ESA-prosessen sikrer langsiktige rammer for norsk flagg og norske sjøfolk. SkatteFUNN må fortsatt støtte reell maritim innovasjon Regjeringen foreslår blant annet at SkatteFUNN bare skal omfatte kostnader etter prosjektgodkjenning, og at konsern skal ha et samlet kostnadsgrunnlag på maksimalt 25 millioner kroner. Kystrederiene støtter tiltak mot misbruk, men ber komiteen sikre at reelle, selvstendige utviklingsprosjekter ikke rammes unødvendig. Forutsigbar saksbehandling og gode overgangsregler er viktig for maritime virksomheter som investerer i teknologi og utslippskutt. Kystrederiene ber finanskomiteen prioritere konkret CO₂-kompensasjon eller avgiftslettelser i 2027, avklaring av refusjon og samlet karbonprising, og en konkurransedyktig rederiskatteordning. Sammen med en styrket tilskuddsordning vil dette bidra til å bevare norske sjøfolk, investeringsevne og skipskapasitet langs kysten.
Unio · 12. oktober 2026Unios innspill til Finanskomiteen om statsbudsjettet for 2027
Unios innspill til Finanskomiteen om statsbudsjettet for 2027 Norsk økonomi er fortsatt robust. Arbeidsledigheten er relativt lav, reallønningene øker, og veksten i fastlandsøkonomien anslås økt til 1,7 prosent i 2027. Bruken av fondsmidler tilsvarer 2,7 prosent av Statens pensjonsfond utland. Budsjettet vurderes som om lag nøytralt og vil derfor i liten grad øke prispresset. Det er et godt utgangspunkt. Samtidig må budsjettet vurderes opp mot de store omstillingsbehovene i arbeidslivet og offentlig sektor. Flere eldre, knapphet på arbeidskraft og økte krav til beredskap tilsier at større deler av handlingsrommet bør brukes til kompetanse, forebygging og sterke kommunale tjenester. På disse områdene er regjeringens forslag for svakt. Skatter og avgifter må bidra til omfordeling og omstilling Regjeringen legger fram et samlet provenynøytralt skatte- og avgiftsopplegg. Om lag 6,4 mrd. kroner i lavere inntektsskatt finansieres i hovedsak gjennom økte klimaavgifter og videre innfasing av merverdiavgift på elbiler. Dette er i prinsippet en riktig dreining: Skatten på arbeid reduseres, mens miljøskadelig forbruk prises høyere. Fordelingen av skattelettelsene bør likevel forbedres. Trygdeavgiften reduseres med 0,2 prosentpoeng, tilsvarende om lag 5 mrd. kroner, mens personfradraget økes med 1 200 kroner utover ordinær oppjustering. Målt som andel av inntekten er lettelsene relativt jevnt fordelt, men målt i kroner får personer med høye inntekter vesentlig større lettelser enn flertallet av lønnstakerne. For mange utgjør lettelsen bare om lag 1 000 kroner i året, mens skatteletten er på over 3000 kroner for de øverste lønnsinntektene. En større del av skattelettelsen bør derfor gis gjennom personfradraget og mindre gjennom redusert trygdeavgift. Det vil gi en bedre fordelingsprofil og større lettelse for lave og moderate inntekter. Klimaavgiftene økes med om lag 2,3 mrd. kroner. Det er nødvendig dersom Norge skal nå klimamålene og gjennomføre en omstilling med tydelige og forutsigbare prissignaler. Effekten svekkes imidlertid når økt CO₂-avgift kombineres med redusert veibruksavgift. Dermed nøytraliseres deler av klimaeffekten i transportsektoren. Samtidig blir petroleumsnæringen i hovedsak skjermet gjennom prisjustering av avgiften. Unio mener veibruksavgiften må videreføres på dagens nivå, og at petroleumsnæringen må omfattes fullt ut av opptrappingen av CO₂-avgiften. Inntektene fra klima- og miljøavgiftene bør brukes til en sosialt rettferdig omstilling, for eksempel videre redusert personfradrag. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble anslaget for de samlede støtteordningene oppjustert fra 9,1 til 21,5 mrd. kroner, altså nesten en tredobling. Det er grunn til å frykte at også anslaget i årets budsjett, på 16,4 mrd kroner, er kraftig undervurdert. Strømstøtten er viktig for å skjerme husholdningene mot ekstraordinært høye energipriser og bør videreføres som en sikkerhetsventil. En moderat økning i Norgespris kan forsvares, men ordningen bør samtidig innrettes mer treffsikkert. For eksempel kan taket justeres ned, støtte til strøm på hytter fjernes, samtidig som et Norgespris justeres ned slik at et fornuftig basisforbruk blir billigere. I dag lønner det seg i praksis ikke å spare på strømmen, og mye av midlene går til store hus og hytter. Målet bør være å skjerme husholdningene mot ekstraordinære priser samtidig som insentivene til sparing og mer effektiv energibruk styrkes. Og da kommer vi til Enova. Regjeringen foreslår å halvere bevilgningene til Enova i 2027. Dette begrunnes med at fondet er historisk stort og at Enova derfor fortsatt vil ha betydelig handlingsrom til å støtte klima- og energiomstilling. Et stort fond kan forsvare lavere bevilgninger på kort sikt, men ikke lavere ambisjoner. Enova må fortsatt ha kraft til å drive energiomstillingen, og en større del av innsatsen må rettes mot energieffektivisering i husholdningene. Investeringer i energieffektivisering gir varig lavere forbruk, mindre belastning på kraftsystemet og lavere sårbarhet for høye priser. Kommuneøkonomien gir ikke rom for både drift og omstilling Regjeringen foreslår en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på 3,2 mrd. kroner i 2027. Av dette går 2,6 mrd. kroner til kommunene og 0,6 mrd. kroner til fylkeskommunene. I tillegg videreføres 450 mill. kroner fra budsjettforliket om revidert nasjonalbudsjett for 2026. Etter kostnader knyttet til befolkningsutviklingen er bare 500 mill. kroner igjen for sektoren samlet. Dette er nederst i det varslede intervallet fra kommuneproposisjonen i vår. For kommunene er handlingsrommet 400 mill. kroner, og 80 mill. kroner av dette er begrunnet med psykisk helse. I tillegg økes innslagspunktet for tjenester til særlig ressurskrevende brukere med 23 000 kroner utover lønnsveksten. Det reduserer den statlige kompensasjonen med 152,7 mill. kroner og flytter både kostnader og risiko til kommunene. I små kommuner kan én eller noen få brukere gi store utslag i budsjettet og fortrenge bemanning og andre lovpålagte tjenester. Det betyr at nesten hele inntektsveksten allerede er bundet opp før kommunene skal håndtere økte kostnader, bemanningsutfordringer og nye oppgaver.   Kommunene står samtidig overfor en krevende dobbel oppgave: De skal opprettholde dagens tjenester og finansiere omstillingen til nye arbeidsformer, mer forebygging, rehabilitering og ambulante tjenester. Omstilling kan gi lavere kostnader på lengre sikt, men krever investeringer før gevinstene kommer. Når handlingsrommet er så lite, øker faren for at kommunene kutter i nettopp de tiltakene som kunne ha redusert framtidige utgifter. Unio mener kommunesektorens frie inntekter må økes med 4 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Staten må samtidig ta et større finansieringsansvar for tjenester til særlig ressurskrevende brukere. En styrket kommuneøkonomi er nødvendig for å sikre bemanning og likeverdige tjenester, men også for å gjennomføre den omstillingen som skal gjøre velferdstjenestene bærekraftige over tid. Unios hovedkrav Kommunesektorens frie inntekter økes med 4 mrd. kroner utover regjeringens forslag. Staten tar et større finansieringsansvar for tjenester til særlig ressurskrevende brukere. En større del av lettelsene i inntektsskatten gis gjennom personfradraget og mindre gjennom redusert trygdeavgift. Veibruksavgiften videreføres på dagens nivå. Petroleumsnæringen omfattes fullt ut av opptrappingen av CO₂-avgiften. En større del av Enovas midler brukes til energieffektivisering i husholdningene.
Mediebedriftenes landsforening · 12. oktober 2026Momsfritaket for nyhetsmedier må bli plattformnøytralt gjennom et reelt hurtigspor
Innspill til finanskomiteen om statsbudsjettet for 2027 (Mediebedriftenes Landsforening (MBL))  Momsfritaket for nyhetsmedier må bli plattformnøytralt gjennom et reelt hurtigspor  Norsk mediepolitikk har vært svært vellykket. Momsfritaket står sentralt, og har sikret mediemangfold over hele landet og bred oppslutning om mediene i befolkningen. Momsfritaket ble innført sammen med momsen og er prinsipielt begrunnet: ikke skattlegg «det frie ord», den demokratiske offentlige samtalen.   Redaktørstyrte medier gir befolkningen tilgang til kvalitetssikret informasjon, avdekker kritikkverdige forhold og bidrar til en opplyst offentlig samtale. For å fylle denne rollen må mediene kunne utvikle journalistikk i formatene publikum bruker. Dette gjelder særlig unge, som i stor grad møter nyheter gjennom lyd og video.   Momsfritaket har nå to hovedspor: gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetstjenester og avklaring av usikkerheten rundt Skatteetatens tellemåte for norske nettaviser.   MBL ber finanskomiteen sikre et reelt hurtigspor for gjeninnføring av et plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetstjenester. Resultatet av utredningen og et konkret forslag til løsning bør legges frem i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027.   Parallelt må usikkerheten rundt Skatteetatens tellemåte for norske nettaviser avklares raskt, gjennom å tydeliggjøre tellemetoden og avklare utvalget. Komiteen har, i likhet med alle andre stortingsrepresentanter, mottatt et brev fra fire mediekonsernsjefer som roper et varsko om at det haster med en avklaring av hvordan dagens fritak i merverdiavgiftsloven § 6-1 skal forstås og praktiseres for redaktørstyrte avismedier. De fire konsernsjefene representerer 170 lokalaviser i tillegg til flere av våre største medier.   Om statsbudsjettet for 2027 og Stortingets vedtak  Ved behandlingen av Dokument 8:244 S (2025–2026), jf. Innst. 259 S (2025–2026), ba et enstemmig Storting regjeringen utrede plattformnøytralt merverdiavgiftsfritak for nyhetstjenester. Utredningen skal omfatte provenyvirkning og avgrensning i samsvar med formålet, involvere berørte parter og legges frem for Stortinget.  I budsjettforslaget opplyser regjeringen at Finansdepartementet skal lede momsutredningen. Det varslede medieutvalget og relevante myndigheter skal involveres, blant annet i valg av alternative utforminger. Rapporten skal leveres senest høsten 2027 og inngå som underlag for utvalgets helhetlige vurdering av de mediepolitiske virkemidlene. NOU-en skal leveres innen 1. november 2028.  Om momsfritaket  Momsfritaket skal støtte ytrings- og informasjonsfriheten og bidra til et mangfold av nyhetsmedier. Dette formålet gjelder uavhengig av om journalistikken formidles gjennom tekst, stillbilder, lyd eller video.  Da fritaket for elektroniske nyhetstjenester ble avviklet fra 2023, mistet nyhetstjenester basert på lyd og levende bilder fritaket. Endringene begrenset også avisenes muligheter til å bruke lyd og video. Justeringene fra 2024 åpnet for mer slikt innhold i avisene, men gjenopprettet ikke et plattformnøytralt fritak.  Et fremtidsrettet fritak må gjøre det mulig å utvikle nyhetstilbud etter publikums behov og teknologiens muligheter. En redaksjon skal kunne velge den formen som best formidler en sak, mens med dagens ordning er det legger mva-regelverket føringer for redaksjonenes valg av publiseringsform.  Våre innvendinger til regjeringens opplegg  MBL er bekymret for tidsplanen som fremkommer i budsjettet. Mediene trenger et reelt hurtigspor. En rapport høsten 2027 er ikke i seg selv en løsning på momsspørsmålet. Dersom videre behandling skal vente på NOU-en i november 2028 og påfølgende oppfølging, vil usikkerheten vare i flere år, til 2030/2031. I mellomtiden må mediehusene ta beslutninger om investeringer, produktutvikling og hvordan de skal nå nye brukere.  Et enstemmig Storting ba i juni 2026 regjeringen om å utrede et plattformnøytralt momsfritak og legge resultatet frem for Stortinget. MBL har utredet og lagt frem et konkret forslag. Det bør derfor være mulig å få på plass en løsning langt raskere enn regjeringen nå legger opp til. Bransjen trenger et reelt hurtigspor. Bransjen må involveres tidlig, både i vurderingen av avgrensning og i beregningen av proveny.   Forslag til løsning for et plattformnøytralt fritak  For utredningen av et nytt plattformnøytralt fritak ber MBL finanskomiteen følge opp Stortingets vedtak med en tydelig frist og konkrete forventninger til regjeringens arbeid. Vi ber om at komiteen:  Ber regjeringen legge frem resultatet av momsutredningen og et konkret forslag til plattformnøytralt fritak i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2027 med sikte på raskest mulig ikrafttredelse  Presisere at utredningen og den politiske behandlingen av momsfritaket skal gjennomføres som et reelt hurtigspor, uten å avvente ferdigstillelsen av NOU-en om medienes rammevilkår.  Ber om at mediebransjen involveres fra starten, og at MBLs fremlagte forslag vurderes konkret med hensyn til juridisk avgrensning, praktisk gjennomføring og proveny.  Provenyberegning – kan kuttes jfr det over  Presiseringer av det eksisterende momsfritaket for nettaviser  I samband med behandlingen ber vi også komiteen om å rydde opp i praktiseringen av det eksisterende avisfritaket etter merverdiavgiftsloven § 6-1 som Skatteetatens tellemåte har skapt for momsfritaket for norske nettaviser. Dette er en avklaring av gjeldende fritak som må gjennomføres uavhengig av utredningen av et nytt plattformnøytralt fritak.  MBL foreslår to enkle politiske presiseringer som sikrer det eksisterende momsfritaket for nettaviser:  Tydeliggjøre tellemetoden: Vurderingen av om avisen har et overveiende innhold av tekst eller stillbilder etter merverdiavgiftsloven § 6-1 skal bygge på antall publiserte tekstsaker og artikler sammenholdt med antall publiserte video- og lydklipp.  Avklare utvalget: Vurderingen skal omfatte avisens totale antall publiseringer av artikler og klipp, både foran og bak betalingsmur. Avisen skal ikke straffes for å åpne mer innhold for allmennheten.  Presiseringene vil gi en enkel og etterprøvbar metode som tar utgangspunkt i avisens samlede publiseringer. Avgiftsbehandlingen må ikke avhenge av innholdet som presenteres for den enkelte bruker. Dette må avklares raskt og uavhengig av den kommende NOU-en.  Forslag til avklaring av det eksisterende avisfritaket  MBL ber finanskomiteen sikre de to politiske presiseringene av tellemetoden og utvalget. Denne avklaringen må gjennomføres selvstendig og skal ikke gjøres avhengig av fremdriften i utredningen av et plattformnøytralt fritak.  For praktiseringen av dagens avisfritak foreslår MBL følgende anmodningsvedtak:  Stortinget ber regjeringen sørge for at fritaket for merverdiavgift på omsetning av elektroniske aviser etter merverdiavgiftsloven § 6-1 praktiseres i samsvar med lovgivers intensjon og på en forutsigbar måte.  Ved vurderingen av om en elektronisk avis oppfyller vilkårene for fritak, skal åpent tilgjengelig nyhets- og aktualitetsinnhold inngå i beregningsgrunnlaget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i den redaktørstyrte digitalavisens samlede redaksjonelle innhold.   Praktiseringen skal bygge på objektive og forutsigbare kriterier. For å sikre enhetlig statlig tellemetodikk på tvers av formater mener Stortinget at Medietilsynets metode (telling av antall publiseringer) skal legges til grunn.   Praktiseringen av momsregelverket skal ikke innebære skjønnsmessige vurderinger av redaksjonelle prioriteringer eller den journalistiske verdien av enkeltinnhold. Regjeringen bes om nødvendig fremme forslag til lov- eller forskriftsendringer for Stortinget innen utgangen av 2027.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 12. oktober 2026Norge trenger en offensiv satsing på verdiskaping og vekst
Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Vi hadde forventet et statsbudsjett som øker norsk konkurransekraft, og bidrar til at vi får mest mulig ut av våre ressurser. Mye går bra i Norge, ikke minst har vi lav ledighet, men en fersk rapport om nordisk konkurransekraft viser at vi er det svakeste leddet i et sterkt Norden. Problemene er svak utvikling for investeringer, mangel på risikokapital, lite forskning i næringslivet og få patenter. Budsjettet må bli mer offensivt på verdiskaping og vekst. For å øke konkurransekraften trenger vi politikk, ikke minst på skatteområdet, som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og god adgang til internasjonale markeder, der Europa er det viktigste. Eksport og internasjonalisering må løftes. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. I bunnen må det ligge en politikk som ivaretar sikkerhet og beredskap. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger på viktige samfunnsoppgaver. Økonomisk status og virkningen av budsjettet Den økonomiske veksten i Norge har vært svakere enn ventet i år. Vedvarende høy prisvekst har medført at sentralbankens rentebane er betydelig hevet. Det som har preget året mest har likevel vært den vanskelige geopolitiske situasjonen: Krig i Ukraina og stenging av Hormuz-stredet har ført til økt usikkerhet og høyere innkjøpspriser, og kan bidra til ytterligere prisimpulser også i Norge. Handelskrigen mellom USA og Kina med bl.a. økte toller slår direkte inn på norsk næringsliv. Dette reflekteres i dystrere stemning og svakere fremtidsutsikter enn vanlig blant NHOs medlemmer. NHO venter bedring til neste år, med prognoser som ligger nær det budsjettet legger til grunn. Ifølge budsjettet er offentlige utgifter som andel av fastlandsøkonomien ventet å falle neste år, etter å ha vokst raskt over lang tid. NHO ser det som positivt, men vil likevel påpeke at nivået fortsatt er svært høyt. 2027-budsjettet har en moderat økning i oljepengebruken, med en budsjettimpuls nær null. Likevel er virkningen av budsjettet ventet å ha en svak ekspansiv effekt på økonomien. NHO oppfordrer til at det holdes igjen på pengebruken i de kommende forhandlingene, slik at presset på styringsrenten ikke økes. Et konkurransedyktig skattenivå Det er synd at regjeringen ikke kommer norsk næringsliv i møte med forslag som kan bidra til et mer konkurransekraftig skattenivå. Vi forventer at reduksjon i eierbeskatningen følges opp i stortingsmeldingen om skatt, men Stortinget bør sørge for lettelser allerede i 2027-budsjettet, for eksempel satsreduksjon i formuesskatten. Skattekommisjonen foreslo forbedringer i opsjonsskatteordningen for oppstarts- og vekstselskaper slik at vilkårene blir like gode som i den svenske ordningen, samt viktige forbedringer i utflyttingsskatten: reduksjon i nedbetalingssatsen fra 70 pst. til 37,8 pst. reberegning av utflyttingsskatt ved verdifall innen tre år unntak for midlertidig opphold. Disse forslagene sto kommisjonen samlet bak. Forslagene burde gått lenger, men dette er uansett høyst nødvendige og ukontroversielle tiltak som burde innføres allerede med virkning i 2027. Finanskomiteen må følge opp dette. Det er bra at regjeringen reduserer inntektsskatten. Folk vil sitte igjen med mer penger etter skatt, noe som kan redusere presset på å innføre kortsiktige avgiftskutt. Kuttet i trygdeavgiften på lønn/trygd og næringsinntekt på 0,2 pst. kan i noen grad styrke arbeidsinsentivene. Regjeringen foreslo et kutt i trygdeavgiften på 0,1 pst. i budsjettet for 2026, men i budsjettforliket kompenserte man med å øke de to øverste nivåene i trinnskatten, slik at marginalskatten ble uendret. Nyere forskning (Graber m.fl. (2026)) viser at det øverste trinnet i trinnskatten antakelig gir negativt skatteproveny og dermed også mindre til fordeling. Det er viktig at Stortinget i budsjettet for 2027 ikke gjør tilsvarende skjerpelser i trinnskatten. Det er bekymringsfullt at regjeringen ikke har en mer offensiv holdning til å avvikle normprisrådet for havbruk fra og med 2027. Stortingets krav fra før sommeren må fastholdes. Kraft og nett er avgjørende for videre vekst Vi er glade for at regjeringen følger opp tiltakspakken for raskere utbygging av kraft og nett i budsjettet, blant annet med styrking av NVEs digitaliseringsarbeid og med ordningen for forskuttering av vindkraftinntekter til kommunene. Ordningen må gi tilstrekkelige insentiver til kommunene. Lave vannmagasiner i Norge og gasslagre i Europa gjør at det ventes svært høye strømpriser i perioder i sørlige prisområder til vinteren. Norgespris hjelper ikke bedriftene, og NHO etterlyser bedriftsrettede tiltak, som satsing på økt energieffektivisering, lavere nettleie og forbedrede fastprisavtaler for bedriftene. Markedsadgangen til Europa må sikres. EØS-etterslepet er stort, og må ned for å styrke norsk posisjon overfor EU. Det er positivt dersom regjeringens reform, herunder 11,4 mill.kr. til digitale verktøy, bidrar til reell reduksjon i etterslepet, raskere implementering av regelverk, og tidligere påvirkning i Brussel, men budsjettet burde vært mer ambisiøst. Stortinget må også be om at Norge deltar i EUs programmer for forskning, innovasjon og konkurranseevnefond fra 2028. Næringslivets rolle i beredskap, sikkerhet og forsvar Budsjettet tar sikkerheten på alvor. Forsvarsutgiftene når 3,4 prosent av BNP, Ukraina får 85 milliarder kroner, og regjeringen satser på norsk forsvarsindustri. En forsvarsindustriell satsing må sikre at industrisamarbeid/gjenkjøpsavtaler brukes aktivt til å bygge industriell kapasitet, teknologi og forsvarsevne gjennom langsiktige partnerskap. Reglene for Ukraina-støtten bør endres slik at støtten i større grad kan bidra til å bygge norsk forsvarsindustriell kapasitet og sikre bredere deltakelse fra norsk næringsliv. Beredskapstiltak må finansieres gjennom partnerskap og kontrakter, ikke ensidige statlige pålegg som svekker bedriftenes konkurranseevne. Høy sysselsetting - en utfordring og en mulighet Den norske samfunns- og arbeidslivsmodellen er avhengig av høy sysselsetting for å være økonomisk bærekraftig. Det økende behovet for arbeidskraft fremover krever forsterket innsats. Vi må mobilisere, beholde og utvikle arbeidskraften vi har, og sikre bedre tilgang på kompetanse fra andre land. Tiltakene må ta utgangspunkt i bedriftenes behov. Veksten i folketrygdens utgifter til personer i arbeidsfør alder må begrenses. At innsatsen for å få flere i jobb dreies mot arbeidsrettede tiltak er bra, men for å nå målene må bemanningsbransjen og arbeidsinkluderingsbedriftene få en større rolle. Når 73% av NHOs medlemsbedrifter sier at det er blitt mer utfordrende å være arbeidsgiver de siste to årene, viser det at forenkling av hverdagen for bedriften i seg selv er et viktig tiltak for å legge til rette for å få folk i jobb. Det er bra at Nav øker innsatsen for å utbetale sykepenger i tide, men å kutte behandlingstiden til 11 uker er en for svak ambisjon. Omstilling og vekst Norge trenger høyere produktivitet, mer innovasjon og et kraftig løft i forskning og teknologi. Satsing på kvante og rom er positivt. Men målet blir vanskeligere å oppnå når regjeringen kutter FoU, svekker Innovasjon Norges virkemidler for oppstarts- og vekstbedrifter, fjerner Miljøteknologiordningen og setter Grønn Plattform på hold. Innstrammingene i SkatteFUNN – etter betydelig motstand i høringen - gjør det mindre attraktivt for bedriftene å investere i forskning og utvikling. Pessimismen i byggenæringen er fortsatt stor, og vi hadde håpet på et budsjett som kunne øke aktiviteten. Produksjonen har falt med 85 mrd.kr. på fire år, og 20 000 ansatte er borte. Vi registrerer at bransjen i stedet tilbys kutt i boligsatsingen, kutt i vedlikehold av vei og jernbane og kutt i energieffektivisering av bygningsmassen.
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund · 12. oktober 2026Høringsnotat fra Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Innretning Regjeringen legger opp til å bruke 2,7 prosent av oljefondet i statsbudsjettet for 2027. Budsjettet forventes å bidra til en økning i fastlands-BNP på 0,1-0,2 prosent, og er derfor rimelig nøytralt. YS’ medlemmer er opptatt av at inflasjonen og rentene ikke skal bli høyere enn nødvendig. Derfor er vi glade for å se at regjeringen fører en ansvarlig pengebruk. Samtidig er det da desto viktigere å målrette pengebruken: De som sliter mest må prioriteres, og offentlige tjenester som bidrar til trygghet og velferd for oss alle må driftes forsvarlig Endringer i inntektsskatt og avgifter Regjeringen foreslår å redusere skatten på arbeidsinntekt gjennom å øke personfradraget og redusere trygdeavgiften. YS har lenge ment at lavere skatt på arbeidsinntekt er en treffsikker måte å gi arbeidstakerne mer penger i lommeboka, og samtidig støtte opp om arbeidslinja, og har i mange sammenhenger framhevet behovet for lavere skatt på lavere og midlere arbeidsinntekter. YS gir derfor sin fulle støtte til regjeringens forslag om brede kutt i inntektsskatten. Vi mener imidlertid at den sosiale profilen på kuttene bør forbedres, for eksempel gjennom at personfradraget økes mer, eventuelt mot at trygdeavgiften kuttes mindre. Vi anerkjenner nytten av å redusere marginalskatten på arbeid også for personer med inntekt over personfradragsgrensa, og vil ikke ta til orde for at hele skattelettelsen skal gis gjennom personfradraget, men vil argumentere for en viss justering sammenliknet med det foreslåtte opplegget for inntektsskatten. Vi er kjent med argumentet om at de foreslåtte økningene i elbilavgiftene treffer høyinntektsgrupper mest. Vi vil generelt innvende at fordelingshensyn ivaretas på en sikrere måte gjennom skatter på inntekt enn endringer i konsumentpriser gjennom avgifter. Avgiftsendringer på en gitt vare (for eksempel ny elbil) kan lett kan forplante seg til prisene på andre varer som kan fylle samme behov, og som lavinntektsgrupper konsumerer relativt mer av. Dermed er den endelige fordelingseffekten av redusert mva-fritak på elbil langt mer uklar enn fordelingseffekten av endringen i inntektsskatten. Et trygt samfunn og seriøst arbeidsliv for alle YS mener at den sikkerhetspolitiske situasjonen krever høyere tempo i oppbyggingen av både militær og sivil beredskap. Det er behov for god kontroll både ved grensene, i arbeidslivet og næringslivet for å begrense skadevirkningene fra organisert kriminalitet for oss alle.   Det er ikke foreslått ytterligere midler for videre oppbygging av Tolletaten i Regjeringens forslag til Statsbudsjettet for 2027. YS mener at oppbygningen av Tolletaten må fortsette. Økende volum, komplekse varestrømmer sammen med en vedvarende trussel om organisert kriminalitet krever en videre styrking av etaten. Det er viktig at alle involverte etater, også Skatteetaten, fortsetter å prioritere ressurser til A-krimsentrene. Strømstøtte Budsjettforslaget representerer en redusert inntektsskatt, men samtidig at konsum blir dyrere. Prisøkningen på strøm er et eksempel på det. Å ha en strømstøtteordning gir økonomisk forutsigbarhet for mange familier. Det er viktig. Samtidig har vi stilt spørsmål ved innretningen på Norgespris på strøm, og konsekvensene den har for fordeling, energieffektivisering og omstilling. Prisforutsigbarhet bør gjelde på nødvendig strømforbruk, og vi stiller spørsmål ved om forbrukstaket burde bli senket heller enn at kWh-prisen øker for alle.  Kommuneøkonomi Kommuneøkonomien har bedret seg vesentlig fra 2025. Vi er klar over at det delvis skyldes vesentlige og nødvendige bevilgninger til sektoren, Våre medlemmer forteller imidlertid at positive driftsresultat også skyldes at tjenester og bemanning er kuttet ned til beinet.  De rapporterer at de nå løper så raskt, og stresset mange steder er så høyt, at vi frykter dette vil slå ut i økte helseutfordringer, sykefravær og frafall. Det er alvorlig når en av fem kommunedirektører sier de frykter at de ikke klarer å levere forsvarlige tjenester. De kutter i tjenester som ikke er lovpålagt, som forebygging og lavterskeltilbud. Flere grupper i samfunnet rammes av dette, og vi er særlig bekymret for tilbudet til barn og ungdommer og de langsiktige konsekvensene av kutte disse. Å kutte i forebygging nå vil fort gi kostnadsvekst i sykehusene, fengslene og rusomsorgen om noen år. Vi mener at kommunenes frie midler bør økes, blant annet for å gjøre kommunene bedre i stand til å prioritere tiltak for økt produktivitet, som kompetanse- og lederutvikling.
Norsk Hydrogenforum · 12. oktober 2026Innspill til Finanskomiteen fra NHF om statsbudsjettet for 2027
NHFs innspill til merknader Stortinget ber regjeringen øke CO2-avgiften i 2027 i tråd med opptrappingsplanen, og fremme et forslag om en lineær opptrapping av CO2-avgiften til 3.400 kroner i 2035. Stortinget ber regjeringen om at økning i CO2-avgiften ikke kompenseres med reduksjon av veibruksavgiften i 2027. Stortinget ber regjeringen om å reversere kuttene til Enova på 3,8 milliarder kroner. Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til forslag til statsbudsjettet for 2027. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og andre syntetiske drivstoff. Våre medlemmer representerer store og viktige deler av industrien, kraftbransjen, transportsektoren, myndigheter, organisasjoner og forsknings- og utdanningsmiljøene i Norge. Lineær opptrapping av CO2-avgiften frem til 2035 gir forutsigbarhet Uten klare forventninger om hva klimagassutslipp vil koste flere år frem i tid er det krevende for bedriftene å gjennomføre realistiske kostnadsanalyser og ta store investeringer i utslippsfrie løsninger. NHF støtter derfor forslaget om å øke CO2-avgiften med 13 % i tråd med opptrappingsplanen (kap. 5543 post 70). Dette året har drivstoffavgifter preget den politiske debatten og dette skaper stor usikkerhet for næringslivet. Prinsippet om at forurenser skal betale må utgjøre kjernen av en kostnadseffektiv klimapolitikk. Det er nå avgjørende at Stortinget stiller seg bak dette prinsippet og at det vedtas en lineær opptrapping av CO2-avgiften frem til 2035. I år har blokaden av Hormuzstredet periodevis gitt unormalt høye drivstoffpriser, som resulterte i det midlertidige avgiftskuttet på drivstoff i veitrafikken. Norge er avhengig av import av diesel, maritim gassolje og flydrivstoff, både til sivile og militære formål. Investeringer i produksjon av hydrogenbaserte drivstoff i Norge gir ikke bare reduserte utslipp, men også økt redundans i energisystemet. Det er derfor viktigere enn noen gang at Stortinget holder stø kurs i avgiftspolitikken. Veibruksavgiften må ikke reduseres for å kompensere for økt CO2-avgift Det er svært uheldig at regjeringen foreslår å redusere veibruksavgiften for å kompensere for økt CO₂-avgift (kap. 5538 post 70-71). En samlet avgiftsøkning for bruk av fossile drivstoff i veitransport bidrar til å øke omstillingstakten og konkurransedyktigheten til utslippsfrie alternativer. Når økt CO2-avgift utlignes av lavere veibruksavgift, blir prisen på fossilt drivstoff i praksis uendret. Beslutningene om kjøp av kjøretøy og etablering av fyllestasjoner som skal være i drift mot 2030, tas nå. For transportører som vurderer å investere i utslippsfrie lastebiler, har prisforskjellen stor betydning. Det er derfor viktig at ikke økningen i CO2-avgift utlignes med reduksjon av veibruksavgiften. Reverser det foreslåtte kuttet i Klima- og energifondet NHF vil benytte anledningen til å påpeke at vi er kritiske til forslaget om å kutte bevilgningen til Enova med til sammen 3,8 milliarder kroner i 2027 (kap. 1428 post 50 og kap. 1825 post 50). Det stemmer at Klima- og energifondet er høyt med en forventet verdi på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027. Likevel sender det feil signal at regjeringen foreslår en så betydelig reduksjon i bevilgningen for tiltak som kutter utslipp i Norge. Klima- og miljødepartementet erkjenner at dette vil føre til økte utslipp og at det må legges ned en økt innsats for kvotekjøp for å nå klimamålene. Det er imidlertid usikkert hvor mange kvoter som vil være tilgjengelige, og vi mener at det er svært uheldig at regjeringen heller foreslår økte investeringer i klimatiltak i andre land.   Hydrogennæringen er i vekst globalt og i Norge Hydrogennæringen er i vekst. Globalt har investeringene i rent hydrogen nå passert 130 milliarder dollar, en økning på 20 milliarder fra i fjor, ifølge Hydrogen Council. I løpet av det siste året har produksjonskapasiteten økt med 70 %, og kapasiteten vil dobles det kommende året når anleggene under bygging kommer i drift.[1] I Norge er åtte nye produksjonsanlegg under bygging, noe som vil femdoble tilgangen på hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff mot 2030[2]. 20 skip med hydrogenbaserte drivstoff vil etter planen sjøsettes i løpet av de neste tre årene.   Flere steder i landet gjøres det også positive erfaringer med bruk av hydrogen i industri, tungtransport, bygg og anlegg, luftfart og hydrogen til strøm- og varmeproduksjon og til lading av elbiler. Som Miljødirektoratets tiltaksrapporter for utslippskutt viser, kommer vi ikke utenom hydrogenbaserte drivstoff i segmenter det er krevende å elektrifisere. Vennlig hilsen  Norsk Hydrogenforum [1] Hydrogen Council, Global Hydrogen Compass 2026, https://hydrogencouncil.com/en/global-hydrogen-compass-2026/. [2] NHFs kartlegging av det norske hydrogenlandskapet fra 28. mai 2026: https://www.hydrogen.no/faktabank/det-norske-hydrogenlandskapet
Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi · 12. oktober 2026Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi
Norsk Fjernvarmes innspill til finanskomiteen: Stopp nedbyggingen av norsk avfallsforbrenning og fjernvarme Avgift på avfallsforbrenningsanlegg  Viser til Kap 5546, post 70    Kutt i El-avgift:  kapittel 5541 post 70 Ber om at el-avgiften øker med 3 øre Avgift på avfallsforbrenning Kap. 5546 post 70 Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi ber finanskomiteen halvere avgiften på avfallsforbrenning i statsbudsjettet for 2027 og samtidig sikre at resterende proveny tilbakeføres til klimainvesteringer i norske anlegg. Dersom målet er å redusere klimagassutslipp, må virkemidlene bidra til investeringer i utslippskutt. Dagens avgift gjør det motsatte. Den svekker anleggenes økonomi og reduserer muligheten til å investere i karbonfangst, energieffektivisering og annen miljøteknologi. Avfallsforbrenningsanleggene er et av de tydeligste eksemplene på sirkulærøkonomi i praksis. De håndterer restavfall som ikke kan materialgjenvinnes, samtidig som de produserer lokal og stabil energi. Anleggene avlaster kraftsystemet med mer enn 3 TWh årlig og leverer varme til byer og tettsteder over hele landet. Norge trenger disse anleggene. Vi trenger kapasiteten til å håndtere eget avfall, og vi trenger energien de produserer. Likevel er avgiftsnivået nå så høyt at flere anlegg står i fare for nedleggelse. Klimaavgifter må redusere utslipp, ikke flytte dem Avgiften fører til at mer avfall eksporteres til Sverige, hvor tilsvarende avgift ble avviklet fordi den ikke ga ønsket klimaeffekt. Resultatet er at utslippene flyttes over landegrensene, mens Norge mister arbeidsplasser, energiproduksjon og beredskap. Samtidig svekkes muligheten for fremtidige investeringer i karbonfangst. Uten lønnsomme anlegg blir det verken karbonfangst eller økt energiproduksjon. Konsekvensen er mindre norsk energiproduksjon, høyere utslipp og svekket forsyningssikkerhet. Vi ber derfor om at avgiften for 2027 reduseres til tidligere nivå på 476 kroner per tonn. Dette vil redusere provenyet med om lag 300 millioner kroner, men samtidig bidra til å sikre kritisk infrastruktur, arbeidsplasser og klimainvesteringer. Norske anlegg konkurrerer med Sverige Norske avfallsforbrenningsanlegg opererer med betydelig svakere rammevilkår enn sine svenske konkurrenter. Nær 90 prosent av norsk restavfall til forbrenning er konkurranseutsatt. Når avgiftsforskjellene blir store, blir det stadig mer lønnsomt å sende avfallet ut av landet. Samtidig benytter Sverige en beregningsfaktor for fossil CO₂ som i større grad reflekterer faktiske målinger, mens den norske modellen bygger på mer usikre plukkanalyser. Dette forsterker konkurranseulempen for norske anlegg ytterligere. Resultatet er røde tall i norske selskaper, mens avfallet og verdiskapingen flyttes til våre naboland. Tallenes tale må tas på alvor Gjennom flere år har fjernvarme- og avfallsforbrenningsbransjen dokumentert en stadig mer presset økonomi. På oppdrag fra Energidepartementet har Oslo Economics analysert fjernvarmens betydning for energisystemet. Rapportene viser at fjernvarmen skaper samfunnsverdier på om lag 6 milliarder kroner årlig gjennom redusert belastning på kraftnettet, økt energifleksibilitet og bedre ressursutnyttelse. Samtidig har lønnsomheten i selskapene falt betydelig de siste årene. På denne bakgrunn er det bekymringsfullt at finansministeren har uttalt at det ikke er grunnlag for å hevde at anleggene går med underskudd. Bransjen opplever en helt annen virkelighet. Anlegg er allerede lagt ned, og uten endringer i rammevilkårene vil utviklingen fortsette. Tafjord Kraftvarme gikk så mye i minus i 2025: Driftsresultat -15,2 MNOK Avgiften utgjorde 25 MNOK Kvitebjørn Varme sine årsresultater har gått ned hvert år de siste 3 årene, fra 45 mill i 2023 til 0,3 mill i 2025. Hovedårsaken til dette er reduksjon i el-avgift og forbrenningsavgiften. I 2025 utgjorde den reduserte el-avgiften et direkte tap på 2,5 mill og i 2026 blir tapet 12 mill. Forbrenningsavgiften utgjorde 31 mill. Beredskap og energisikkerhet Avfallsforbrenningsanleggene er en viktig del av Norges beredskap. De håndterer restavfall, farlig avfall, smitteavfall, politibeslag og andre avfallsfraksjoner som må behandles sikkert og lokalt. Norge kan ikke gjøre seg avhengig av utenlandsk kapasitet for å løse disse samfunnskritiske oppgavene. Anleggene produserer samtidig lokal energi som er robust mot ekstremvær, cyberangrep og andre hendelser som kan påvirke kraftforsyningen. Krigen i Ukraina har vist at fjernvarmen er mer robust og vanskeligere å slå ut enn alle andre varmekilder. Fjernvarme avlaster strømnettet og bidrar til å redusere risikoen for effektmangel i perioder med høyt forbruk. I en tid hvor energiberedskap står stadig høyere på den politiske dagsordenen, er det vanskelig å forstå hvorfor staten velger å svekke en av de energiformene som bidrar mest til forsyningssikkerhet. Kutt i elavgiften rammer fjernvarmen Kap. 5541 post 70 Norsk Fjernvarme ber om at fjernvarmeselskapene kompenseres for inntektstapet som følger av redusert elavgift. Fjernvarmeprisen er lovregulert og koblet til strømprisen. Når elavgiften reduseres, reduseres også inntektene til fjernvarmeselskapene. Kuttet i elavgiften innebærer derfor en direkte kostnad for bransjen på om lag 500 millioner kroner årlig. Dette er en kostnad fjernvarmeselskapene ikke har økonomisk grunnlag for å bære. Dersom regjeringen ikke følger opp signalene om kompensasjon, ber vi om at elavgiften økes med minimum 3 øre for å unngå ytterligere svekkelse av fjernvarmens økonomi. Kompensasjonen bør ses på som et målrettet virkemiddel for å opprettholde nærmere 8 TWh energi som hvert år avlaster kraftnettet og reduserer behovet for kostbare nettinvesteringer. Norsk Fjernvarmes anbefaling Finanskomiteen bør: Halvere avgiften på avfallsforbrenning i statsbudsjettet for 2027. Tilbakeføre avgiftsproveny til klimainvesteringer i norske anlegg. Kompensere fjernvarmeselskapene for inntektstapet som følger av redusert elavgift. Alternativt øke elavgiften med minimum 3 øre dersom kompensasjon ikke gis. Sikre konkurransedyktige rammevilkår for norsk avfallsforbrenning og fjernvarme. Anerkjenne avfallsforbrenning og fjernvarme som kritisk energi- og beredskapsinfrastruktur. Norge trenger mer lokal energi, mer beredskap og lavere utslipp. Da kan vi ikke fortsette å skattlegge den infrastrukturen som leverer alle tre. Fjernvarme- og avfallsforbrenningsanleggene er ikke problemet. De er en del av løsningen.   Oda Therese Gipling Daglig leder Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs · 12. oktober 2026Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs innspill til Stortingets finanskomite om statsbudsjett 2027
Samfunnsbedriftene Avfall og Ressurs representerer kommunale avfallsselskaper over hele landet. Vi støtter regjeringens videreføring av dagens nivå på avgiften på avfallsforbrenning (kap 5546, post 70). Dette bidrar til stabile og forutsigbare rammevilkår for kommunale avfallsselskaper og norske forbrenningsanlegg. De siste årene har avgiften blitt justert i retning av det svenske nivået. Det er en fornuftig utvikling. Norske forbrenningsanlegg opererer i et felles nordisk og internasjonalt marked for behandling av restavfall, og avfallsstrømmene går dit de samlede behandlingskostnadene er lavest. Dersom Norge legger et betydelig høyere kostnadsnivå på avfallsforbrenning enn våre naboland, svekkes konkurranseevnen til norske anlegg uten at dette nødvendigvis gir tilsvarende klimaeffekt. For kommunale avfallsselskaper er forutsigbarhet særlig viktig. Levering av restavfall skjer gjennom flerårige anbudskontrakter, ofte med varighet på 3-5 år. Endringer i avgiftsnivået slår direkte inn i kostnadene som til slutt bæres av husholdningene gjennom avfallsgebyret. 1. Avgiften bør ta høyde for svenske frikvoter Dagens harmonisering mot svensk nivå bør videreføres, men det er viktig at man legger til grunn det reelle svenske kostnadsnivået. Svenske avfallsforbrenningsanlegg mottar frikvoter, noe som innebærer at den faktiske karbonkostnaden er lavere enn den rene kvoteprisen.   Vi ber derfor komiteen legge til grunn at avgiften på avfallsforbrenning ikke bør overstige forventet ETS-pris fratrukket verdien av frikvoter som fortsatt tilfaller svenske forbrenningsanlegg. 2. Norge må følge utviklingen i EU ETS fram mot innlemmelse EU behandler nå forslag om innlemmelse av avfallsforbrenning i kvotesystemet ETS. Forslaget legger opp til en gradvis innfasing med delvis kvoteplikt fra 2031. For norsk avfallsbransje er det avgjørende at norske myndigheter følger denne utviklingen tett og sikrer størst mulig samsvar mellom norsk avgiftspolitikk og det framtidige europeiske regelverket. En videreføring av dagens linje, der avgiften følger utviklingen i ETS fram mot full innlemmelse, vil gi nødvendig forutsigbarhet både for forbrenningsanleggene og for kommunale avfallsselskaper som inngår langsiktige kontrakter om behandling av restavfall. Det vil også gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i karbonfangst og -lagring og investeringer i økt utsortering i norsk avfallsbransje. Samfunnsbedriftenes anbefaling Viderefør dagens harmonisering mot svensk nivå. Ta hensyn til verdien av svenske frikvoter ved fastsettelse av avgiften. Følg utviklingen i EU ETS tett og legg opp til et avgiftsnivå som speiler ETS fram mot innlemmelse. Sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for kommunale avfallsselskaper og norske forbrenningsanlegg. Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs står til disposisjon for komitemedlemmene, og bidrar gjerne med ytterligere innspill eller klargjøringer dersom komitemedlemmene ønsker det.   Med hilsen Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs   Kontakter: Svein Kamfjord, direktør [email protected] mobil: 93030423 Joakim Gulliksen, næringspolitisk rådgiver [email protected] mobil: 98005608
Norges Røde Kors · 12. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027
Røde Kors takker for muligheten til å komme med innspill til finanskomiteen til statsbudsjett 2027. Verden står i en historisk anspent sikkerhetspolitisk situasjon, noe som også får konsekvenser for Norge. Vi ønsker å peke på hvordan Stortinget kan bidra til å styrke Norges bidrag i en utrygg verden og den norske beredskapen. Norge må styrke den internasjonale humanitære innsatsen Røde Kors er dypt bekymret for regjeringens forslag til statsbudsjett, som innebærer en reell nedgang i norsk humanitær innsats. Det skjer i en tid preget av krig, konflikt og rekordstore humanitære behov. Ifølge FN trenger omkring 240 millioner mennesker i verden humanitær hjelp.[1] Langvarige konflikter og nye kriser gjør befolkninger stadig mer sårbare, og klimaendringer, naturkatastrofer, sykdomsutbrudd og inflasjon bidrar til økte humanitære behov. Samtidig som de humanitære behovene verden over øker dramatisk, reduserer flere giverland sine bistandsbudsjetter. I denne situasjonen er det avgjørende at Norge sender et politisk signal ved å stå fast ved målet om å gi 1 prosent av bruttonasjonalinntekt til bistand, som krever en økning på 4,6 milliarder. Ifølge Den internasjonale Røde Kors-komiteen pågår det 130 væpnede konflikter i verden i dag. Et gjennomgående trekk ved dagens konflikter er manglende respekt for sivilbefolkningens krav på beskyttelse etter folkeretten. Konfliktene varer lenger, og mer av dem finner sted i tettbygde strøk. Arbeidet for å gi beskyttelse og assistanse til menneskene som lever med konsekvensene av væpnet konflikt, er derfor viktigere enn noen gang. Dette er ikke tiden for et reelt kutt i den humanitære bistanden slik regjeringens forslag til statsbudsjett legger opp til. I likhet med Caritas, Flyktninghjelpen, Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Redd Barna ber Røde Kors derfor komiteen ta den humanitære situasjonen i verden på alvor, og bevilge en ekstra milliard til beskyttelsesarbeid ved å øke budsjettposten for humanitær bistand. Norge bør fortsette å spille vår viktige rolle internasjonalt som stabil støttespiller for humanitær hjelp, men ikke alle kan hjelpes der de er. De menneskene som er i de aller mest sårbare situasjonene og som ikke får den nødvendige beskyttelsen der de er, er de som kan komme til Norge som kvoteflyktninger. Røde Kors er derfor dypt bekymret for at regjeringen nok en gang foreslår at Norge kun skal ta imot 100 kvoteflyktninger. Vi ber Stortinget øke kvoten for å gi beskyttelse til dem som trenger det mest. Gaver er en viktig inntektskilde for frivillighetens humanitære arbeid, og skattefradragsordningen har stor betydning prinsipielt og økonomisk. Det er ikke en tilskuddsordning, men en insentivordning for å oppmuntre skatteytere til å gi gaver. Vår erfaring er at dette særlig treffer mindre bedrifter som ønsker å støtte vårt arbeid. Et lavt fradragsbeløp svekker insentivet til å gi. Regjeringen foreslår å videreføre det reduserte gavefradragsnivået på 25.000 kroner i 2027.    Røde Kors ber Stortinget: Sikre minimum 1 prosent av brutto nasjonalinntekt til bistand Øke humanitær bistand med minimum 1 milliard til beskyttelse (kap. 150, post 70)  Øke antall kvoteflyktninger, i tråd med FNs anbefalinger Øke nivået på skattefradragsgrensen tilbake til den tidligere grensen på 50.000 kroner (Prop. 1 LS (2024-2025) tabell 1.7) Nødvendig å satse på frivillig beredskap Frivillige redningsorganisasjoner er avgjørende for beredskapen i lokalsamfunn over hele landet, og er en sentral del av redningstjenesten. Regjeringens budsjettforslag styrker den frivillige beredskapen med 10 millioner kroner. Det er en god og nødvendig start, men det trengs økte midler for å følge opp løftene fra Totalberedskapsmeldingen. I et mer komplisert beredskapsbilde øker behovene og presset på de frivillige redningsorganisasjonene. Den frivillige, lokale beredskapen er en viktig ressurs og støtteaktør for myndighetene når kriser rammer. Røde Kors er Norges største frivillige beredskapsaktør, og har beredskapsavtaler med nærmere 250 kommuner. Hjelpekorpset deltar i rundt 1 800 søk- og redningsaksjoner hvert år.  Med flere midler kan våre frivillige bruke mer tid på øvelser og nødvendig kompetanseheving, i stedet for å selge lodd for å sikre nødvendige inntekter. Den vedtatte Totalberedskapsmeldingen lover en styrking av den frivillige beredskapen.[2] Ifølge meldingen skal driftsstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene økes med 100 millioner over 8 år. Røde Kors mener denne økningen burde skjedd raskere, men at bevilgningen som et minimum bør øke med 15 millioner årlig. For mye av Røde Kors sine økonomiske beredskapsressurser går til engangsavgift til staten – som er oppdragsgiver og har ansvar for en sikker og troverdig redningstjeneste. 400.000 - 600.000 kroner i avgifter er normalt for bilene den frivillige redningstjenesten trenger. Det utgjør i de fleste tilfeller omkring 50 prosent av kjøpesummen. Totalberedskapskommisjonen anbefaler fritak fra engangsavgift og andre avgifter for den frivillige redningstjenesten. Kommisjonen skriver (pkt. 23.7) at «det bør innføres avgiftsfritak knyttet til kjøretøy og materiell som organisasjonene benytter. Da et fritak fra engangsavgiften anses å være realiserbart på kort sikt … bør arbeidet med et slikt fritak iverksettes raskt».[3] Røde Kors ber Stortinget: Øke driftstøtten til de frivillige redningsorganisasjonene med minimum 5 millioner kroner utover regjeringens forslag (kap. 455, post 71) Innføre fritak for engangsavgift for kjøretøy i den frivillige redningstjenesten (kap. 5536, post 71)   [1] FNs kontor for koordinering av humanitær innsats (OCHA) [2] Totalberedskapsmeldingen: Forberedt på krise og krig - regjeringen.no. [3] NOU 2023: 17 - regjeringen.no.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) · 12. oktober 2026Budsjettnotat til finanskomiteen fra Norsk Tjenestemannslag
Norsk Tjenestemannslag (NTL) organiserer ansatte i statlig sektor herunder virksomheter underlagt finansdepartementet og departementene for øvrig. NTL organiserer også i statlige foretak og andre virksomheter som mottar statlig finansiering. SKATTEETATEN Kontrollnivået i Skatteetaten har vært for lavt over lang tid. Riksrevisjonen påpekte for et år tilbake at etaten;   ikke i tilstrekkelig grad har etterlevd bestemmelsene i økonomireglementet om å forebygge og avdekke økonomisk kriminalitet.   ikke etterlevd skatteforvaltningslovens bestemmelser om ilegging av tilleggsskatt etter meldingskontroller. har halvert antall meldingskontroller siden 2013, selv om risikoen for unndragelse og svindel med merverdiavgift er høy kun har kontrollert 483 av 1 439 450 betalingsmeldinger i 2024. Som utgjør 0,03 prosent Nedgangen i antallet meldingskontroller på mva. har over tid falt dramatisk.      År          Antall meldingskontroller 2012      20 700 2013      15 600 2014      12 400  2015      13 100  2016      10 600 2017      10 200 2018        9 400 2019        8 300 2020        7 841 2021        6 818  2022        4 600 2023        6 317 Økningen i antall kontroller de siste årene er minimal. Per andre tertial 2025 til andre tertial i 2026, har antall gjennomførte kontroller kun økt fra 4 701 til 5 241, nivået er dermed uforandret fra tallene i figuren ovenfor. Meldingskontroll på mva er kun ett av flere kontrollområder. Det er behov for en styrking av alle kontrollområdene. Når det gjelder kontroll innen forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift, har antallet kontroller økt noe de siste fem årene. Samtidig er aktivitetsnivået fortsatt lavt sammenlignet med det totale omfanget av området. På personområdet er utviklingen bedre. Antall kontroller øker, og kontrolldekningen har beveget seg i riktig retning over tid. For ENK og andre mindre næringsdrivende har kontrollaktiviteten økt noe de siste årene. Dette er et område hvor kontrollene kan ha betydelig provenyeffekt. Skatteetaten har tatt organisatoriske grep de siste årene som tilsier at etaten effektivt skal kunne nyttiggjøre seg økte ressurser. Organiseringen er styrket, kontrollmiljøene er samlet, og utviklingen går i riktig retning på flere områder. Utfordringen er først og fremst kapasitet. Til tross for bedre analyseverktøy, KI og økt digitalisering må kontrollaktiviteten følges opp med flere ressurser for å nå et forsvarlig kontrollnivå. Resultatene viser at målrettede kontroller gir god effekt, blant annet gjennom flere avdekkede feil og høyere treffsikkerhet. Samtidig er den fallende opplevde oppdagelsesrisikoen i befolkningen bekymringsfull. Et lavt kontrollnivå på områder med stort provenypotensial er dårlig ressursutnyttelse. Økt kontrollinnsats er ikke bare en kostnad, men en investering som kan gi økte skatte- og avgiftsinntekter, samtidig som tilliten til skattesystemet styrkes. Dette budsjettfremlegget er ikke i nærheten av å oppfylle målsetningene for kontroll. NTL ber derfor komiteen følge opp Riksrevisjonens henstilling og innstille på en gradvis styrking av kontrollinnsatsen, med oppstart i budsjettåret 2027. Det er relativt enkelt å justere mål og prioriteringer slik at antallet kontroller øker på kort sikt. Den reelle utfordringen er å bygge opp en varig kontrollkapasitet som er tilstrekkelig til å møte departementets forventninger til kontrollnivået på områder med betydelig provenyrisiko. Dette krever en flerårig satsing og økte ressurser over tid. NTL ber om at komiteen innstiller på at etatens kontrollinnsats styrkes med 100 millioner på Kap. 1618 post 1 for neste år.   Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med forbundssekretær, Torstein Brechan, [email protected], telefon 949 70 794
Fiskebåt · 12. oktober 2026Fritak for CO2-avgift i fiskeflåten reduserer klimagassutslippene
Fiskebåt viser til kapittel 10.12.3 i skatte- og avgiftsproposisjonen om CO2-avgift på mineralske produkter, og kapittel 919, post 73, om tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift i fiskeflåten i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, samt Regjeringens klimastatus og -plan for 2027. Vi viser også til kapittel 8.2 i skatte- og avgiftsproposisjonen om beregning av produktavgift, og kapittel 10.14 om avgift på NOx. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen med tre avgiftssatser for fiskeflåten, en for fiske i nære farvann, en for fartøyer som fisker både i nære og fjerne farvann på samme tur, og en for fartøyer som utelukkende fisker i fjerne farvann. Regjeringen foreslår kun å prisjustere avgiften for fjerne farvann i 2027, med bakgrunn i at karbonlekkasjerisikoen er størst her. Når det gjelder avgiften for nære farvann, hvor karbonlekkasjefaren etter regjeringens vurdering er mindre, foreslås det å øke CO2-avgiften med 13 pst. utover prisstigning på lik linje med økningen i det generelle avgiftsnivået. Satsen for fiske i både nære og fjerne farvann foreslås justert slik at den fremdeles ligger midt mellom satsen for fiske i nære farvann og satsen for fiske i fjerne farvann. Satsene i 2027 blir med forslaget 5,13 kroner per liter for fiske i nære farvann, 3,13 kroner per liter for fiske i både nære og fjerne farvann og 1,14 kroner per liter for fiske i fjerne farvann. Regjeringen foreslår å videreføre nivået på kompensasjonsordningen for CO2-avgift for fiskeflåten, men justerer beløpet i forhold til at fiskeflåten hadde avgiftsfritak i perioden 1. april til 31. august (i praksis fra 1. mai for avgiften i nære farvann). Regjeringen presiserer at erfaringer fra perioden med avgiftsfritak bør spille inn på utformingen av CO2-avgiften for fiskeflåten. Utviklingen i denne perioden kan blant annet gi verdifull informasjon om hvordan avgiftsnivået påvirker bunkringsmønsteret og omfanget av seiling via utenlandsk havn. Regjeringen sier at den vil komme tilbake til spørsmålet om innretningen av CO2-avgiften for fiskeflåten når en har mer kunnskap om virkningene av det midlertidige avgiftskuttet. I Klimastatus og –plan for 2027 (Grønn bok) varsler regjeringen at den vil nedsette et ekspertutvalg for å vurdere muligheter og insentiver for klimaomstilling av fiskeflåten. Fiskebåt mener at selv om intensjonen bak mange av forslagene til klimatiltak overfor fiskeflåten er gode, vil karbonlekkasjen fortsette så lenge fiskeflåten ilegges en særnorsk CO2-avgift, i tillegg til at ordningen gir økte klimagassutslipp. Fiskebåt har tidligere beregnet at et fritak for CO2-avgift i fiskeflåten vil redusere klimagassutslippene med fem til seks prosent i forhold til regjeringens opplegg med differensierte CO2-avgifter og en usikker kompensasjonsordning. Informasjon vi har innhentet fra perioden med avgiftsfritak for fiskeflåten i sommer har bekreftet dette regnestykket. Fiskebåt har også innhentet statistikk som viser at provenyeffekten av å frita fiskeflåten for CO2-avgift er liten, og sannsynligvis positiv for staten med unntak av det første året (som følge av at bevilgningen til kompensasjonsordningen skjer i påfølgende års statsbudsjett). I tillegg til at et fritak for CO2-avgift i fiskeflåten gir reduserte utslipp, fører et fritak til at flere fiskefartøyer bunkrer i Norge og opprettholder bunkersinfrastrukturen og bunkersberedskapen langs kysten. Et fritak sikrer også at mer fiskeråstoff leveres i Norge, både fra norske og utenlandske fartøyer, og det sikrer aktivitet i den norske leverandørindustrien. Det bidrar også til at norske kvoter av villfisk med lavt klimaavtrykk blir fisket, og det sikrer norsk tilstedeværelse og suverenitetshevdelse i norske jurisdiksjonsområder til havs. Fiskebåt vil derfor sterkt oppfordre Stortinget om å følge opp flertallsvedtaket i tilknytning til trontaledebatten om å frita fiskeflåten for CO2-avgift fra 1. januar 2027. Avgiftsfritaket må også omfatte LNG levert til fiskefartøyer. Fiskebåt er positiv til at regjeringen vil nedsette et ekspertutvalg for å vurdere muligheter og insentiver for klimaomstilling av fiskeflåten, og mener at næringen bør være representert i dette arbeidet. På kort sikt konstaterer Fiskebåt at klimaomstillingen i stor grad må skje innenfor dagens fiskeflåte, og dette gir visse begrensninger. Dette skyldes at det er forventet lav fornyingstakt i fiskeflåten de nærmeste årene, samtidig som det fortsatt ikke eksisterer nye nullutslippsenergibærere som raskt kan tas i bruk av fiskeflåten. Fiskebåt mener derfor at det bare er tre muligheter for signifikante utslippskutt i den norske fiskeflåten forutsatt at det fortsatt er ambisjonen å fiske norske kvoter, og det er gjennom innblanding av biodrivstoff, gjennom energieffektivisering og eventuelt gjennom endringer i fiskeripolitikken. Fiskebåt er positiv til at regjeringen i Grønn bok sier den vil utrede mulighetene for energieffektivisering i eksisterende fartøy, og vil understreke at dette er et viktig arbeid. Uavhengig av hvilken energiløsning som vinner frem på sikt, vil det være en vinn vinn situasjon å redusere forbruket. Fiskebåt mener at Norge bør ta initiativ til å forhandle frem en europeisk løsning på klimautfordringene for fiskeflåten basert på de to viktigste EU-ordningene for maritim sektor, henholdsvis EUs kvotehandel (ETS eller ETS2) og EUs krav til drivstoffets klimakvalitet (Fuel EU Maritime). Internasjonale løsninger er en forutsetning for at klimatiltak overfor mobile enheter som fiskeflåten vil virke. Regjeringen fikk i fjor ros for at den fulgte opp Fiskebåts endringsforslag til beregningsmetoden for produktavgiften i fiskerinæringen, som er en selvfinansierende ordning. Det resulterte i at produktavgiften ble redusert fra 2,0% i 2025 til 1,6% i 2026. Regjeringen foreslår en ny reduksjon i produktavgiften til 1,2% i 2027. Den siste reduksjonen skyldes både den nye beregningsmetoden, økt førstehåndsverdi og at det er betalt inn for mye produktavgift tidligere. Med en forventet førstehåndsverdi på nær 37 mrd. kroner i 2027 innebærer dette en besparelse for fiskeflåten på 296 mill. kroner i 2027 sammenlignet med avgiftsnivået for produktavgiften i 2025. Fiskebåt vil igjen gi regjeringen honnør for arbeidet med produktavgiften, men konstaterer samtidig at dette illustrerer at fiskeflåten over flere år har betalt inn for mye produktavgift. Regjeringen skriver at den tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030, under forutsetning av at det er overveiende sannsynlig at Norge vil oppfylle ny utslippsforpliktelse for NOx etter EØS-avtalen gjeldende fra 2030. Regjeringen skriver videre at den tar sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028–2029. Fiskebåt hadde håpet at det var grunnlag for å avvikle NOx-avgiften allerede fra 1. januar 2028 som indikert i høringsnotatet fra Finansdepartementet, fordi også NOx-avgiften representerer en særnorsk avgift som gir en konkurranseulempe for norske fiskefartøyer. Fiskebåt mener likevel at regjeringens forslag er positivt under forutsetning av at NOx-avtalen blir forlenget i to år til 31. desember 2029. Dette gir næringslivet handlingsrom til å sikre at iverksatte NOx-reduserende tiltak videreføres etter at avgiften bortfaller, slik at Norge oppfyller de nye internasjonale forpliktelsene.
Pensjonistforbundet · 12. oktober 2026Pensjonistforbundets innspill til statsbudsjettet 2027
Prioriter eldreomsorgen og dem med lave pensjoner Pensjonistforbundet vil særlig løfte frem tre prioriteringer for finanskomiteen: En betydelig satsing på flere sykehjemsplasser og andre heldøgns omsorgsplasser, med styrket kommuneøkonomi og midler til bemanning og drift. En ekstraordinær økning av minstepensjonen på 10 000 kroner fra 1. mai 2027, som del av en opptrappingsplan. Oppheving av samordningsfellen fra 1. januar 2027. Styrk kapasiteten i eldreomsorgen og kommuneøkonomien Pensjonistforbundet krever en betydelig utbygging av sykehjem og andre heldøgns omsorgsplasser. Investeringstilskuddet er viktig, men kommunene må også ha økonomi til å bemanne og drifte plassene. Fra 2021 til 2026 økte antallet disponible institusjonsplasser med bare 1 prosent, mens antallet personer 80 år og eldre økte med 20,5 prosent. Frem mot 2036 ventes ytterligere 133 000 personer i denne aldersgruppen, en økning på 47 prosent. Riksrevisjonen konkluderte i juni 2026 med at kommunene i liten grad har dimensjonert helse- og omsorgstjenestene for veksten i antallet eldre, og advarte om alvorlige konsekvenser av manglende planlegging. Regjeringen foreslår investeringstilskudd til om lag 1 750 heldøgns omsorgsplasser, men bare 30 prosent er forbeholdt netto nye plasser, tilsvarende om lag 525 plasser. Pensjonistforbundet krever at det etableres minst 1 500 netto nye plasser. Dette krever en økning i tilsagnsrammen på om lag 2,25 milliarder kroner, som vil øke utgiftene over statsbudsjettet med om lag 225 millioner kroner i 2027. Regjeringen foreslår en realvekst i kommunenes frie inntekter på 2,6 milliarder kroner. Etter anslåtte demografikostnader på 2,2 milliarder gjenstår bare 400 millioner kroner i økt handlingsrom. Dette gir svært begrensede muligheter til å bygge opp den nødvendige omsorgskapasiteten. Pensjonistforbundet ber derfor om en betydelig styrking av kommuneøkonomien. Det bør også vurderes å innføre et øremerket driftstilskudd til heldøgns omsorgsplasser, ettersom kostnadene til bemanning og drift hindrer mange kommuner i å øke kapasiteten. Et videre løft av minstepensjon Enslige minstepensjonister er sterkt overrepresentert i lavinntektsstatistikken. Selv etter økningen på 8 000 kroner fra mai 2026 ligger minstepensjonen for enslige anslagsvis 38 500 kroner under fattigdomsgrensen (EU60). Vi krever en ekstraordinær økning av minstepensjonen på 10 000 kroner fra 1. mai 2027, som del av en opptrappingsplan for å løfte minsteytelsene over fattigdomsgrensen. Økningen skal komme i tillegg til den ordinære prosentvise oppreguleringen fra samme dato, som er beregnet til 2,71 prosent, gitt anslagene på lønns- og prisvekst i nasjonalbudsjettet. Minstepensjonister uten andre inntekter betaler ikke inntektsskatt og får dermed ingen glede av regjeringens foreslåtte skattelettelser. Samtidig foreslås Norgespris økt fra 50 til 56,25 øre per kWh inkludert merverdiavgift. Ved et årlig forbruk på 16 000 kWh innebærer dette 1 000 kroner i økte strømutgifter. Pensjonene ventes å øke med 3,35 prosent på årsbasis, mot en anslått lønnsvekst på 4,0 prosent. Uten ekstraordinære løft risikerer minstepensjonistene å sakke ytterligere akterut, og avstanden til fattigdomsgrensen vil øke. Økt minstepensjon må heller ikke motvirkes av redusert bostøtte eller offentlig tjenestepensjon. Det er svært uheldig hvis det gis med den ene hånden og tas med den andre. Samordningsfellen må avvikles fra 2027 Tidligere offentlig ansatte som har stått ekstra lenge i arbeid, er rammet av samordningsfellen. De har fått lavere årlig tjenestepensjon enn de ville fått dersom de hadde sluttet tidligere, og reduksjonen varer livet ut. Det er helt urimelig at flere år i arbeid skal føre til lavere pensjon. I desember 2025 vedtok et stortingsflertall bestående av FrP, Senterpartiet, SV, Rødt, MDG og Venstre at en løsning på samordningsfellen skulle utredes. I forslaget til statsbudsjett har departementet lagt frem en konkret løsning som Pensjonistforbundet støtter, men som regjeringen ikke foreslår å gjennomføre. Løsningen innebærer at samme nedre grense for forholdstallet benyttes ved beregning av både brutto tjenestepensjon og samordningsfradraget. Dette hindrer at tjenestepensjonen reduseres ved fortsatt arbeid etter at levealdersjusteringen er fullt kompensert. Også de som allerede er rammet, vil få tjenestepensjonen beregnet på nytt og få høyere pensjon fremover. Regjeringen anslår at løsningen vil øke statens pensjonsutgifter gjennom SPK med 546 millioner kroner i 2027. I tillegg kommer 346 millioner kroner fra KLP, som ikke belaster statsbudsjettet direkte. Pensjonistforbundet anslår at de samlede pensjonsutbetalingene vil gi om lag 357 millioner kroner i økte skatteinntekter, gitt en gjennomsnittlig marginalskatt på 40 prosent. Nettokostnaden for det offentlige blir dermed betydelig lavere enn bruttoutgiftene. Løsningen vil dessuten styrke insentivene til å stå lenger i arbeid, med positive virkninger for arbeidsdeltakelse, verdiskaping og skatteinntekter. Vi ber budsjettpartnerne prioritere løsningen med virkning fra 1. januar 2027, slik at de berørte fremover vil få den pensjonen de fortjener. Prioriter målrettede løft fremfor brede skattelettelser Som inndekning foreslår vi å beholde dagens trygdeavgiftssatser på lønn, trygd og næringsinntekt. Regjeringens foreslåtte reduksjon på 0,2 prosentpoeng koster nesten 5 milliarder kroner. For en person med 750 000 kroner i årslønn gir det 1 500 kroner mindre skatt i året, eller 125 kroner i måneden. Det er en beskjeden lettelse for den enkelte, men utgjør betydelige beløp samlet sett. Vi foreslår også å beholde dagens tollavgift på klær og tekstiler fremfor å redusere satsen til 5 prosent. Dette vil gi 675 millioner kroner mer i inntekter enn regjeringens forslag. I stedet bør regjeringen følge opp ekspertanbefalingen om en forenklet tollordning innenfor VOEC, slik at utenlandske nettbutikker og norske butikker behandles mer likt. Det er også rom for noe økt oljepengebruk. Regjeringen foreslår å bruke 608,4 milliarder kroner, tilsvarende 2,7 prosent av oljefondets anslåtte verdi. En økning til 615 milliarder kroner vil gi ytterligere 6,6 milliarder kroner til prioriterte formål, samtidig som oljepengebruken fortsatt vil tilsvare 2,7 prosent av fondsverdien, avrundet til én desimal. Dette er fortsatt godt under handlingsregelen som sier at oljepengebruken over tid skal følge forventet realavkastning på 3 prosent. Til sammen gir forslagene et økt økonomisk handlingsrom på om lag 12,2 milliarder kroner i 2027, hvorav 5,6 milliarder fra omprioriteringer og 6,6 milliarder fra økt oljepengebruk. Pensjonistforbundet mener midlene blant annet bør prioriteres til styrket kommuneøkonomi og eldreomsorg, økt minstepensjon og oppheving av samordningsfellen. Vennlig hilsen For Pensjonistforbundet Erna Ansnes                       Sindre Farstad Forbundsleder                   Sjeføkonom
Biogass Norge · 12. oktober 2026Avklaring av særavgifter på biogass omsatt gjennom massebalansesystemer
Statsbudsjettet 2027 – behov for avklaring av særavgifter på biogass omsatt gjennom massebalansesystemer Biogass Norge representerer produsenter og distributører av biogass i Norge. Innledningsvis vil Biogass Norge påpeke av CO2 avgiften er et av de viktigste klimatiltakene i Norge. Det er derfor svært viktig at det også fremover skal lønne seg å velge grønne løsninger fremfor fossile. Derfor er det viktig at statsbudsjettet gjennomgående prioriterer vekst i CO2 avgiften og bruker verktøyet for å styrke insentivene til å gjøre grønne valg. Til særavgiftsregelverket: Biogass Norge ber Finanskomiteen sikre at regjeringen avklarer hvordan CO₂-avgift skal beregnes for biogass som dokumenteres gjennom godkjente massebalansesystemer. Dagens regelverk er uklart. Det skaper risiko for feil avgiftsbehandling, svekker investeringer i biogass og bidrar til at fornybar biogass kan bli avgiftsbelagt som fossil naturgass. Hva saken gjelder Biogass handles i dag på tvers av landegrenser gjennom det europeiske gassnettet. I henhold til RED II dokumenteres bærekraftsegenskaper og eierskap til biogassen gjennom et massebalansesystem og bærekraftsbevis (Proof of Sustainability, PoS). For klimakvotesystemet EU ETS aksepterer norske myndigheter PoS som dokumentasjon for at utslipp fra biogass kan nulltelles. Samtidig er det uklart om tilsvarende dokumentasjon kan legges til grunn ved beregning av CO₂-avgift. BAHR konkluderte i sitt notat til Biogass Norge med at dagens særavgiftsregelverk ikke gir et tilstrekkelig klart rettsgrunnlag for å bruke PoS som grunnlag for avgiftsfritak ved import av biogass. Samtidig viser notatet at Skatteetatens praksis og veiledning kan trekke i en annen retning. Resultatet er betydelig rettslig usikkerhet. Stortinget vedtok derfor i mai 2025 at regjeringen skal kartlegge og vurdere de juridiske rammevilkårene for import og eksport av biogass. Hvorfor dagens situasjon er et problem Regelverket gir ikke klare svar Dagens særavgiftsregler bygger i utgangspunktet på drivstoffets fysiske sammensetning. For biogass som omsettes gjennom massebalanse, er det nettopp de dokumenterte bærekraftsegenskapene og ikke den fysiske molekylsammensetningen som følger handelen. Det er derfor uklart: om PoS kan brukes som avgiftsdokumentasjon når avgiftsplikten oppstår om avgiftsbehandlingen skal skje etter fysisk innhold eller dokumentert bærekraftsandel hvilke dokumentasjonskrav som gjelder ved kontroll. Ulike regler for samme gass For EU ETS kan den samme dokumentasjonen brukes til å nulltelle utslipp. For særavgifter er rettstilstanden uklar. Dette betyr at samme volum biogass kan behandles som fornybart i ett regelverk og fossilt i et annet. Svekker investeringer og markedet Usikkerhet om avgifter innebærer risiko for etterberegning og økte kostnader for både importører, drivstoffleverandører og sluttbrukere. Det reduserer forutsigbarheten i et marked hvor både norske myndigheter og næringen ønsker økt produksjon og bruk av biogass. I dag må kjøpere av biogass forholde seg til to priser, avhengig av hvordan selskaper tolker dagens regler. Noen betaler CO2 avgift til staten, andre ikke. Det påvirker prisnivået på biogassen. Hva Biogass Norge ber Finanskomiteen om Biogass Norge ber Finanskomiteen avklare hvordan biogass dokumentert gjennom godkjente massebalansesystemer skal behandles etter særavgiftsregelverket. Avklaringen bør: Fastslå hvilke dokumentasjonskrav som gjelder for biogass omsatt gjennom massebalanse. Avklare om og hvordan PoS kan benyttes ved beregning av CO₂-avgift og veibruksavgift. Her bør hensynet til norske produsenter av biogass veie tyngst. Klargjøre når avgiftsplikten oppstår. Sikre at særavgiftsregelverket harmoniseres best mulig med RED II og EU ETS. Hindre dobbel avgiftsbelastning, dobbeltelling og konkurransevridning mellom ulike former for dokumentert biogass.
Kreftforeningen · 12. oktober 2026Kreftforeningens innspill til finanskomiteen, Statsbudsjettet for 2027
Kreftforeningen takker for muligheten til å komme med innspill til Prop. 1 LS (2026–2027) skatter og avgifter.   Kreftforeningen foreslår:  At det sikres en reell økning i tobakksavgiftene på 10 prosent utover prisstigning. Anslått gir dette 500 millioner kroner i økte inntekter, kap. 5531, post 70.  At det etableres et varig gratis nasjonalt røykesluttprogram finansiert ved å utvide rammen for sektoravgiften på tobakksindustrien, kap 5572, post 75. Helsedirektoratet har anslått at det vil koste 85 millioner kroner i oppstartsåret.  At fradragsgrensen for gaver/donasjoner til frivillige og ideelle organisasjoner økes, kap 5502, post 70.  Barn og unges tobakks- og nikotinbruk øker  41 prosent av dagens 16-24-åringer bruker ifølge Helsedirektoratet et eller flere nikotinprodukter. Flere unge røyker sigaretter nå enn for 10 år siden. Bruken av snus er enda høyere enn røyk, og spesielt mange jenter bruker e-sigaretter (vape).   Penger ut av felleskassa  Røyking er beregnet til å koste samfunnet rundt 120 milliarder kroner i året. I tillegg kommer 12 milliarder kroner i årlige kostnader knyttet til passiv røyking. Dette er skattebetalernes penger som kunne vært brukt til mange andre gode formål.   Folkehelsehensyn spiller en vesentlig rolle i dagens avgiftssystem. Dagens avgifter på skadelige varer som alkohol og tobakk har en dokumentert effekt i form av redusert forbruk. Avgifter som bidrar sterkt til å redusere samfunnets totale sykdomsbyrde bør økes.   Øk tobakksavgiftene utover prisstigning  Høyere tobakkspriser er det mest effektive virkemiddelet for å redusere tobakksbruk, spesielt blant unge. Det styrker både statens inntekter og gir en betydelig langsiktig folkehelsegevinst. Ved å øke prisen på røyk og snus med 10 prosent, reduseres forbruket med 3,5 prosent, selv når man tar høyde for grensehandel, ifølge en analyse utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet.  Nasjonalt røykesluttprogram finansiert av tobakksbransjen  Et konservativt anslag gjort av Oslo Economics viser at lungekreftbehandling er 100 ganger dyrere enn deltakelse i et røyksluttprogram. Finansiering av røykeslutt er en rimelig og nødvendig investering i et mer bærekraftig helsevesen. Regjeringen har ikke innfridd løftet om å innføre et nasjonalt røykesluttprogram basert på pilotprosjektet i Vestre Viken. Resultatet fra pilotprosjektet i Vestre Viken var uvanlig godt i røykesluttsammenheng, og viste at gratis hjelp motiverer til røykeslutt. Frisklivssentralene som gjennomførte piloten i kommunene, opplevde en økning på over 500 % i personer som ønsket hjelp til å slutte å røyke. Piloten nådde også de med svak sosioøkonomisk status.   Helsedirektoratet har beregnet at den årlige kostnaden for en nasjonal utrulling av et gratis røykesluttprogram er på 85 millioner kroner (inkludert oppstartskostnader som vil bli mindre etter hvert). Det er også beregnet at samfunnsgevinsten per prosentpoeng nedgang i andelen røykere utgjør 2-3 milliarder kroner i fremtidig besparte utgifter til helsebudsjettet. Røykesluttprogrammet foreslås finansiert ved å utvide rammen for sektoravgiften på tobakk.   Skattefradrag for gaver  Kreftforeningen er avhengig av innsamlede midler i arbeidet med å nå vårt formål. Vi foreslår at skattefradragsgrensen for gaver til frivillige og ideelle organisasjoner økes. Utover dette viser vi til innspillet sendt inn av Fundraising Norge og Frivillighet Norge for hvorfor dette er viktig for hele frivillig og ideell sektor.
Sjømat Norge · 12. oktober 2026Sjømat Norge – skriftlig innspill til Stortingets finanskomité
Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 LS (2026–2027) og Prop. 1 S (2026–2027) Innledning Sjømat Norge organiserer bedrifter verdikjeden for sjømat. Norges nest største eksportnæring har avgjørende betydning for verdiskaping, sysselsetting og bosetting langs kysten. Næringen møter biologisk risiko, store kapitalbehov og økende usikkerhet om markedsadgang. Statsbudsjettet for 2027 skaper uforutsigbarhet og følger ikke opp klare Stortingsvedtak. Særlig alvorlig er det at regjeringen ikke følger opp Stortingets vedtak om å avvikle Normprisrådet fra 2027. Sjømat Norge ber om: 1.      at Normprisrådet avvikles fra inntektsåret 2027, slik Stortinget vedtok i juni 2026 2.      videreføre verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser og redusere formuesskatten 3.      følge opp Stortingets vedtak om en teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning og om CO₂-avgiften for fiskeflåten 4.      innlemme havbruksrederier i rederiskatteordningen 5.      vurdere den samlede skatte- og avgiftsbelastningen for næringen, ikke hver skatt isolert Prisrådet må avvikles fra 2027 Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 8.1, skatteloven kapittel 19 I juni 2026 vedtok Stortinget å be regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk med virkning fra og med inntektsåret 2027. Stortinget ba ikke om en vurdering av avvikling. Regjeringen foreslår likevel å videreføre rådet for 2027, sende et forslag på høring våren 2027 og komme tilbake i statsbudsjettet for 2028. Begrunnelsen er at Stortingets vedtak ikke angir hvordan inntekten skal fastsettes etter avvikling, og at rådet trengs for å unngå uthuling av skattegrunnlaget, økte etterlevelseskostnader og redusert forutsigbarhet. Ingen av disse grunnene gir grunnlag for å utsette vedtaket: ·         Alternativ finnes allerede. Regjeringen beskriver selv i proposisjonen at selskapene kan fastsette markedsverdien ved merdkanten etter armlengdeprinsippet. Slik fungerer det ordinære skattesystemet, og slik ble grunnrenteinntekten fastsatt før Prisrådet var på plass. ·         Skattegrunnlaget uthules ikke. Skattemyndighetene har omfattende hjemler til å kontrollere internprising og fastsette inntekten ved skjønn. Departementet viser til forskjeller mellom priser i interne og eksterne salg. Slike forskjeller kan ha flere årsaker, som kvalitet, størrelse og kontraktsvilkår, og bør håndteres gjennom dokumentasjonskrav og kontroll. Bindende gjennomsnittspriser for alle er ikke en treffsikker løsning. ·         Etterlevelseskostnadene er størst med dagens ordning. Rapporteringen til Prisrådet er omfattende og rammer særlig små og mellomstore selskaper. ·         Forutsigbarhet betyr at vedtak følges opp. Det er utsettelsen av et klart stortingsvedtak som skaper usikkerhet, ikke avviklingen. Prisrådet fastsetter bindende priser som gjennomsnitt for næringen. Det betyr at enkeltselskaper risikerer å bli skattlagt for inntekter de ikke har hatt. Avvikling er nødvendig uavhengig av om grunnrenteskatten videreføres. Grunnrenteskatten Prop. 1 LS (2026–2027) kapittel 8.1 Sjømat Norge mener grunnrenteskatten på havbruk bør fjernes. Den ble innført uten tilstrekkelig utredning og dialog med næringen. Den er dårlig tilpasset en kompleks verdikjede. Havbruksbedriftene har siden 2002 betalt for tillatelser og vekst, og betaler i tillegg grunnrenteskatt og produksjonsavgift. Den samlede særbeskatningen svekker konkurransekraften. Inngående biomasse. Laks som ble fôret opp før grunnrenteskatten ble innført, blir grunnrenteskattepliktig ved salg, uten at det gis tilsvarende fradrag for kostnadene som ble pådratt før innføringen. Inntekter og tilhørende kostnader må behandles symmetrisk. Vi ber Stortinget rydde opp i dette. Fradrag for produksjonsavgift. Regjeringen foreslår å begrense fradraget for produksjonsavgift i grunnrenteskatten til tillatelser som er grunnrenteskattepliktige. Avgift på tillatelser til særlige formål skal da bare komme til fradrag i alminnelig inntekt. Forslaget er anslått å øke provenyet med 30 millioner kroner. Det bryter med prinsippet om at produksjonsavgiften skal komme til fradrag i grunnrenteskatten. Vi ber komiteen ikke slutte seg til forslaget. I tillegg foreslås produksjonsavgiften prisjustert fra 0,985 til 1,01 kroner per kilo for 2027. 4. Formuesskatt Prop. 1 LS (2026–2027), NOU 2026: 9 Sjømatnæringen har et sterkt norsk og kystbasert eierskap, både i familiebedrifter og børsnoterte selskaper. Formuesskatten rammer norske private eiere på en måte som utenlandske og offentlige eiere ikke rammes av, og kan tvinge frem utbytte fremfor investeringer. Skattekommisjonen (NOU 2026: 9) foreslår lavere sats, men også å fjerne verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser på 75 prosent. Grunnlaget vil for denne delen av formuen firedobles. For familieeide havbruksselskaper kan det økte grunnlaget mer enn oppveie den lavere satsen. Tillatelsene har høy verdi, men gir ikke likviditet til å betale skatten. Rabatten ble økt fra 50 til 75 prosent da grunnrenteskatten ble vedtatt i 2023. Å fjerne den nå vil svekke forutsigbarheten. Skatteetaten har i tillegg fastsatt nye og høyere skattemessige verdier på tillatelser i produksjonsområder på Vestlandet, i områder som har hatt nedtrekk i produksjonskapasiteten. Sjømat Norge mener formuesskatten bør avvikles, subsidiært reduseres betydelig. Vi ber finanskomiteen sikre at verdsettelsesrabatten på akvakulturtillatelser videreføres, og at sats og grunnlag vurderes samlet. Rederiskatteordningen Havbruksrederier omfattes ikke av rederiskatteordningen, selv om de utfører maritime tjenester som er sammenlignbare med fartøyer innen petroleum og havvind. Forskjellsbehandlingen svekker rammevilkårene for en viktig maritim leverandørnæring. Vi ber finanskomiteen ta initiativ til å innlemme havbruksrederiene i ordningen. CO₂-avgiften for fiskeflåten Prop. 1 LS (2026–2027), kapittel 10.12 og 10.17 CO₂-avgiften øker kostnadene for fiskeflåten og stimulerer til bunkring i utlandet. Det gir mer drivstoffbruk, høyere utslipp og risiko for at fangster landes utenfor Norge. Fiskeindustrien har allerede historisk lave kvoter og knapphet på råstoff, og avgiftspolitikken må ikke forsterke råvarelekkasjen. Sjømat Norge støtter stortingsflertallet som 6. oktober 2026 ba regjeringen legge frem forslag om å avvikle CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027, og ber komiteen sikre at vedtaket følges opp i budsjettbehandlingen. Avgift på tapt fisk Vi er positive til at regjeringen ikke går videre med den varslede avgiften på tapt fisk i havbruket. Oppdretterne har allerede sterke økonomiske insentiver til å redusere tap, og dødeligheten er redusert etter en periode med høyere nivåer. Videre forbedringer må komme gjennom fiskehelse, vaksiner, fôr, teknologi og driftsformer, ikke gjennom ny særbeskatning. 8. Havbruk Gjentatte nedtrekk i produksjonskapasiteten på Vestlandet innebærer tap av verdiskaping og investeringsevne. I PO4 har oppdretterne hatt tre nedtrekk på til sammen 18 prosent, og i 2026 fikk PO3 sitt tredje nedtrekk. Vurderingene i trafikklyssystemet burde åpnet for at regjeringen ikke gjennomførte en tredje runde med nedtrekk i PO3, og at enkelte gule produksjonsområder kunne blitt grønne der kunnskapsgrunnlaget tilsier det. Det kunne begrenset tapene på Vestlandet og gitt grunnlag for salg av ny kapasitet i nord, med inntekter til staten og kommunene. Regjeringen har heller ikke fulgt opp Stortingets bestilling om en bred, teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning. En slik ordning kan utløse investeringer som reduserer miljøpåvirkning og lusepress, samtidig som regjeringen får tid til å utvikle fremtidige reguleringer. Et fremtidig reguleringsregime må bygge på dagens selskapstillatelser. Næringen har betalt milliarder til staten for disse. De er sentrale for selskapenes finansiering og økonomiske sikkerhet.
Norsk Bioenergiforening · 12. oktober 2026Elavgift og rammevilkår for fornybar varme
Budsjettpost Kap. 5541 post 70 Avgift på elektrisk kraft Referanser Prop. 1 LS (2026–2027) kap. 10.9 og forslag til stortingsvedtak om avgift på elektrisk kraft for 2027 § 2 Hovedanmodning Øk den alminnelige elavgiften med 3 øre/kWh, fra 7,32 til 10,32 øre/kWh Kort oppsummert Norsk Bioenergiforening (NOBIO) ber finanskomiteen følge opp to tiltak som samlet vil styrke rammevilkårene for fjernvarme og nærvarme. For det første bør den alminnelige elavgiften i avgiftsvedtaket § 2 settes til 10,32 øre/kWh. En økning på 3 øre vil fortsatt gi en lavere sats enn høsten 2025, men redusere den politisk skapte konkurranseulempen for fornybar varme. For det andre bør komiteen be regjeringen sørge for at den endelige prismodellen for fjernvarme gjenspeiler dokumentert frigjøring av nettkapasitet, reduserte effekttopper og økt beredskap, og at tilsvarende prinsipper legges til grunn i den videre oppfølgingen av varme. Begge tiltakene er viktige for kapitaltunge anlegg som over tid skal dekke renter, vedlikehold og arbeidsplasser, samtidig som de skal finansiere nye investeringer. Elavgiften påvirker varme direkte Den alminnelige elavgiften ble redusert fra 12,53 øre/kWh høsten 2025 til 7,13 øre/kWh fra 1. januar 2026. For 2027 foreslår regjeringen i Prop. 1 LS kapittel 10.9 å prisjustere satsen til 7,32 øre/kWh. Dette er en indeksregulering som i praksis viderefører det lave avgiftsnivået fra 2026. Forslaget er tatt inn i avgiftsvedtaket § 2, og inntektene føres på kapittel 5541 post 70. Finansdepartementet viser samtidig til at avgiften, i tillegg til å gi staten inntekter, kan bidra til å redusere energiforbruket. For konsesjonspliktig fjernvarme er maksimalprisen knyttet til kostnaden ved elektrisk oppvarming, inkludert elavgift. Reduksjonen fra 2025 til 2026 gjorde elektrisk oppvarming billigere og reduserte dermed den maksimale prisen fjernvarmeselskapene kan ta, alt annet likt. Indeksreguleringen for 2027 viderefører i praksis denne svekkelsen av prisrommet. Det lave avgiftsnivået svekker samtidig konkurranseevnen til nærvarme og andre fornybare varmeløsninger, som varme basert på bioenergi og overskuddsvarme. Dette kan gjøre det mindre lønnsomt å etablere og videreutvikle slike løsninger, selv om de bidrar til å avlaste strømnettet og utnytte lokale energiressurser. Tre øre i konkurranseflaten tilsvarer 300 000 kroner ved 10 GWh og 1,5 millioner kroner ved 50 GWh levert varme. Dette er illustrative beløp, ikke inntekter som automatisk tilfaller et anlegg. Likevel viser de hvorfor en liten satsendring kan få stor betydning for betjening av gjeld, vedlikehold, sysselsetting og investeringsbeslutninger i varmebransjen. Forholdet til den pågående prisreguleringen Energidepartementet sendte 8. oktober 2026 et forslag til endringer i prisreguleringen av fjernvarme på høring, med frist 8. desember. Forslaget bygger på dagens maksimalprisregulering, men etablerer en ny og mer detaljert prismodell med elektrisk oppvarming som referanse. Modellen presiserer blant annet hvordan strømpris, nettleie og avgifter skal beregnes. I høringsnotatet punkt 4.4.4 foreslås det uttrykkelig at elavgiften fortsatt skal inngå i maksimalprisen, tilsvarende det den enkelte kunden ville ha betalt ved bruk av strøm. Høringsnotatet slår fast at fjernvarme avlaster strømnettet, frigjør nettkapasitet, utnytter energiressurser og styrker beredskapen, men disse samfunnsverdiene inngår ikke i prisberegningen. Samtidig foreslås det at myndighetene skal kunne pålegge fortsatt drift også etter en konkurs for å sikre varmeleveransene. Når fjernvarmeselskapene tillegges et slikt samfunnsansvar, må den endelige prismodellen og skatte- og avgiftspolitikken gi grunnlag for langsiktig drift, vedlikehold og investeringer. Selv om kundevernet må ivaretas, må den dokumenterte systemverdien gjenspeiles i den endelige prismodellen. Finanskomiteen trenger ikke å utforme de tekniske detaljene i prismodellen, men bør gi en tydelig politisk føring om at systemeffekten skal gjenspeiles i den endelige modellen. Skatte- og avgiftspolitikken bør ikke undergrave den nettavlastningen og beredskapen som energipolitikken skal utløse. Norgespris og strømstønad for husholdninger er egne ordninger ved siden av maksimalprisreguleringen, men NOBIO erkjenner at en økning i elavgiften også kan få betydning for strømkundene. Forslaget er derfor begrunnet i den samlede virkningen for varmeproduksjon og energisystemet, ikke i at utslaget er uvesentlig for alle husholdninger. Norsk Bioenergiforenings forslag 1. Endring i avgiftsvedtaket § 2: Den alminnelige satsen settes til 10,32 øre/kWh. 2. Komitémerknad: Komiteen viser til høringen om prisregulering av fjernvarme og ber regjeringen sørge for at den endelige prismodellen gjenspeiler dokumentert frigjøring av nettkapasitet, reduserte effekttopper og økt beredskap. Kort om bioenergi Bioenergi er fornybar energi fra biomasse, blant annet restprodukter fra skogbruk, treindustri og andre biologiske ressurser. Karbonet inngår i det biologiske karbonkretsløpet. Biobrensel kan produseres lokalt og lagres, og brukes til varme som avlaster strømnettet og styrker energiberedskapen. Kilder Historiske satser: Finansdepartementet, Avgiftssatser 2026. Åpne kilden Skatt og avgift: Prop. 1 LS (2026–2027) kap. 10.9 og avgiftsvedtaket § 2. Åpne kilden Budsjettpost: Prop. 1 S (2026–2027), Gul bok, kap. 5541 post 70. Åpne kilden Prisregulering: Energidepartementets høring og høringsnotat 8. oktober 2026, særlig punkt 1 og 4.4.4. Åpne kilden
Norges Bilbransjeforbund (NBF) · 12. oktober 2026Innspill fra NBF til finanskomiteens behandling av skatter og avgifter i Statsbudsjettet 2027
Norges Bilbransjeforbund (NBF) er bilbransjens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon og en del av NHO-fellesskapet. Vi representerer om lag 1700 medlemsbedrifter med nesten 29 000 årsverk i alle deler av bilbransjen. Marginpress på alle forretningsområder Norsk bilbransje står i en krevende situasjon. Til tross for gode salgstall på nybil i påvente av økt mva., og en rekke avisoppslag om salgsrush på nybil før nyttår, er hverdagen i bilbransjen preget av knappe marginer og presset inntjening. Norge er verdensledende på elbil. Det har gjort oss til et attraktivt land for nyetableringer, hvor nå 50 – 60 bilmerker konkurrerer om nybilkundene med aggressive kampanjer og kraftig marginpress. Nybilmarkedet gir ringvirkninger til bruktbilmarkedet, med raske svingninger i biltilgang og priser. På verkstedene endrer drivlinjesammensetningen kompetansekrav og behov. Siden elbiler har færre bevegelige deler og ikke trenger oljeskift, går timetallet på verkstedene ned. Bransjen har allerede hatt flere større konkurser. Behovet for politisk forutsigbarhet i bilbransjen er med andre ord stort. Mva. og engangsavgift personbil Som forventet følger regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 opp Stortingets vedtak fra budsjettbehandlingen for inneværende år når det gjelder mva. for elbil., og varsler mva. på kjøpsbeløp over 150 000 kroner fra 2027, og full mva. på elbil fra 2028. Det er NBF tilfreds med. At alle satsene i engangsavgiften foreslås prisjustert er også som forventet, og greit. NBF ber Stortinget støtte regjeringens forslag på mva. på elbil og engangsavgift personbil. Varebil Norsk bilbransje ligger langt fremme på grønn omstilling, og veitrafikken et av ytterst få områder som bidrar til betydelige utslippskutt. Mens nybilsalget for personbil i praksis er fullelektrisk, gjenstår det mer på omstillingen for varebilene som har hatt et noe svakere elektrisk produktutvalg. Stikk i strid med all sedvane, ble engangsavgiften for varebiler med fossil drivlinje økt i revidert nasjonalbudsjett for 2026 med virkning fra 1. september, i tillegg til ved den ordinære budsjettbehandlingen. NBF vil sterkt advare Stortinget mot halvårlige avgiftsendringer. Engangsavgiften på varebil fungerer i praksis som en næringsskatt for håndverkervirksomhetene, og endringer midt i et budsjettår gir en betydelig tilleggsbelastning, eksempelvis for den allerede utsatte byggenæringen. Med de to avgiftsøkningene i 2026 og regjeringens foreslåtte prisjustering for 2027, vil en typisk håndverkerbil i mellomsegmentet ha gått opp med mer enn 30 000 kroner i engangsavgift. For NBF er det viktig å minne finanskomiteen om at Stortingets nullutslippsmålet for varebil er satt til 2029, og at målet anses oppnådd med en nullutslippsandel på 90 prosent. I september 2026 var 75 prosent av de nye varebilene elektriske.    NBF ber Stortinget støtte regjeringens forslag og prisjustere satsene i engangsavgiften for varebil. NBF er tilfreds med at Stortingets vedtak om å frita tunge elektriske varebiler for trafikkforsikringsavgift følges opp. Endringer i skattereglene om privat bruk av bil i arbeidsforhold, firmabilskatt Norske firmabilbrukere har over år blitt usatt for en betydelig overbeskatning. NBF vært en aktiv pådriver for å få endret firmabilskatten. Forslaget fra regjeringen innebærer en vesentlig forbedring i forhold til dagens regler. NBF støtter en sjablongbasert ordning og todeling av skatten mellom en drivlinjeuavhengig bilpriskomponent og en kostnadskomponent basert på drivlinje. Etter høringen, er regjeringens eneste endring er at forutsatt rente i beregningsgrunnlaget nedjusteres til rente etter skatt. Det er imidlertid vanskelig å forstå hvordan endringen er innarbeidet i forslaget til ny sjablong. Ny renteberegning skulle tilsi at den skattbare fordelen for elbil reduseres med om lag 7 .100 kroner, ikke 1.900 kroner som det nå legges opp til. NBF ber Stortinget om å kvalitetssikre regnestykket for beregning av skattbar fordel, og be regjeringen om at utregningsmetoden offentliggjøres. NBF ber Stortinget om at siste versjon av OFVs "Kostnader ved bilhold" må ligge til grunn for beskatningen. Årlig KPI-justering av 2025-utgaven, slik regjeringen foreslår, gir rom for at endrede grunnlag forplanter seg, og er lite treffsikkert med tanke på kostnadsutviklingen for bilhold. Elbilrabatt på bompenger I budsjettproposisjonen til Samferdselsdepartementet foreslås det å åpne for å bryte regelen om at elbiler maksimalt skal betale 70 prosent av bensinbiltaksten i bompenger, i første omgang på Nord Jæren. NBF anerkjenner at etter hvert som elbiler utgjør en stadig større del av personbilparken, er det naturlig at elbilfordelene fases ut. Men vi vil advare mot å fase ut bompengefordelen for tidlig, og samtidig som kjøpsfordelene kuttes med økt mva. Økt bomtakst er særlig problematisk for elvarebilene. Elektriske varebiler er i samme takstgruppe som personbilene, og å avskaffe 70-prosentregelen vil bety en umiddelbar svekkelse av virkemiddelbruken for elvarebiler. NBF ber Stortinget gi elvarebiler nasjonalt bompengefritak frem til 2035, og at det nasjonale bompengefritaket for elektrisk lastebil utvides fra 2030 til 2035. Enova NBF registrerer at regjeringen foreslår å kutte 3,8 mrd. kroner i overføringen til Klima- og energifondet, begrunnet i at fondet er historisk høyt. For NBF er det viktig å påpeke at Enovas støtteordninger for omstilling av tungtransport, særlig kjøpsstøtte for tunge nullutslippskjøretøy og bedriftslading for tunge nullutslippskjøretøy, er avgjørende for omstillingen av næringstransporten. NBF forventer at ordningene for tungtransporten ikke berøres av reduksjonen i overføring til fondet, og ber Stortinget sikre dette. Grønt Landtransportprogram (GLP) NBF er skuffet over at regjeringen ikke foreslår å gjeninnføre støtten til Grønt Landtransportprogram (GLP). Transportbedriftene står foran store investeringer, og GLP gjør en svært viktig jobb for å stimulere til grønn omstilling i næringen. NBF ber Stortinget bevilge 3 mill. kroner til GLP. Lærlinger Det er positivt at regjeringen foreslår å prisjustere lærlingtilskuddet, etter mange år uten justering. NBF mener at årlig prisjustering burde være en selvfølge. NBF er også positive til pilotprosjektet med å dekke inntil halvparten av kostnadene til obligatorisk kjøreopplæring for førerkort klasse b. Førerkort er nødvendig for fagarbeidere i bilbransjen. NBF ber Stortinget støtte regjeringens forslag.
Samfunnsbedriftene · 12. oktober 2026Viktig å styrke klimaprofilen i budsjettet
Samfunnsbedriftene er bekymret for at statsbudsjettet for 2027 ikke gir kommunalt eide selskaper nødvendig forutsigbarhet til å investere i utslippskutt og sirkulære løsninger de nærmeste årene. Signalet i budsjettet er at klimapolitikken nedprioriteres og at grønn omstilling settes på vent. Regjeringen øker den generelle CO₂-avgiften med om lag 16 prosent. Samtidig reduseres veibruksavgiften på bensin med 10,6 prosent og på mineralolje og biodiesel med 19,3 prosent. Summen er en dårlig klimaprofil. Når økt CO₂-avgiften helt eller delvis motsvares av lavere avgifter på fossile løsninger, svekkes klimaprofilen for mye. CO₂-avgiften er ikke bare en avgift. Den er et investeringssignal. Finanskomiteen bør derfor sikre en forutsigbar opptrapping av karbonprisen. Samfunnsbedriftene har forståelse for at omstillingen må være sosialt og økonomisk forsvarlig. Men fordelingshensyn bør håndteres gjennom målrettede tiltak, ikke ved å svekke prissignalet på fossile utslipp. Budsjettet gir ikke kommunale virksomheter tilstrekkelig investeringssikkerhet Kommunalt eide selskaper står foran store investeringer innen blant annet avfall og gjenvinning, energigjenvinning, fjernvarme, biogass, transport, vann og avløp og karbonfangst. Dette er investeringer med lang levetid, høy kapitalbinding og betydelig politisk og regulatorisk risiko. Budsjettets avgiftsprofil følger ikke tydelig nok opp denne erkjennelsen. Når avgiftsnivåer justeres gjennom årlige budsjettforhandlinger, og økninger i én klimaavgift motsvares av reduksjoner i en annen, øker usikkerheten. Resultatet kan bli at investeringer utsettes, reduseres eller ikke gjennomføres. For kommunale virksomheter er dette særlig krevende. De skal levere samfunnskritiske tjenester, holde gebyrer og kostnader på et forsvarlig nivå, og samtidig investere i løsninger som ofte først blir lønnsomme over tid. Staten må derfor være mer forutsigbar enn markedet, ikke mindre.  Våre innspill:  1. Oppretthold en tydelig og forutsigbar opptrapping av CO₂-avgiften Stortinget bør slå fast at opptrappingen av CO₂-avgiften skal fortsette fram mot 2030, og at utviklingen skal være kjent flere år fram i tid. Regjeringen bør legge fram en konkret og sektorfordelt opptrappingsplan. Planen må omfatte både generell CO₂-avgift, avfallsforbrenning og relevante reduserte satser og unntak.  2. Unngå avgiftsreduksjoner som uthuler karbonprisen Finanskomiteen bør vurdere klimaeffekten av CO₂-avgiften og veibruksavgiften samlet. Lavere veibruksavgift reduserer den faktiske prisøkningen på fossilt drivstoff og svekker gevinsten ved å velge utslippsfrie eller fornybare alternativer. Hvis Stortinget ønsker å skjerme utsatte grupper eller næringer, bør det gjøres gjennom målrettede ordninger. Klimasignalet i avgiftssystemet bør stå fast. 3. Bruk kommunal sektor aktivt i klimaomstillingen Kommunalt eide selskaper må få en tydeligere plass i dagens klimapolitikk. Virksomhetene forvalter infrastruktur og tjenester som er avgjørende for om Norge lykkes med utslippskutt og sirkulær ressursbruk. Finanskomiteen bør derfor be regjeringen vurdere hvordan avgiftsinntekter og statlige støtteordninger i større grad kan bidra til å utløse investeringer i sorteringsanlegg, biogass, fjernvarme, gjenvinning, utslippsfri transport og karbonfangst.
Bygghåndverk Norge · 12. oktober 2026Målrettede konjunkturtiltak for bygghåndverket
Høringsinnspill fra Bygghåndverk Norge til finanskomiteen – statsbudsjettet 2027 1. Bygghåndverket trenger målrettede konjunkturtiltak Bygghåndverk Norge er den største arbeidsgiverorganisasjonen for utførende håndverksbedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene. Vi representerer om lag 1 200 medlemsbedrifter med rundt 15 000 ansatte. Byggenæringen er en av Norges største fastlands- og distriktsnæringer, med over 350 000 sysselsatte og en årlig omsetning på over 500 milliarder kroner. Markedet for rehabilitering, ombygging og tilbygg (ROT) utgjør alene om lag 200 milliarder kroner. Den utførende delen av byggenæringen befinner seg i en langvarig nedgang. Mange håndverksbedrifter opplever kortere ordrebøker, presset lønnsomhet og usikkerhet om bemanning og lærlinger. Det er viktig å skille mellom bygg og anlegg. Mens anleggsvirksomheten i betydelig grad holdes oppe av store offentlige investeringer i blant annet samferdsel og infrastruktur, er situasjonen langt mer krevende innen boligbygging, rehabilitering og de arbeidsintensive håndverksfagene. Store anleggsinvesteringer gir ikke nødvendigvis oppdrag til de små og mellomstore håndverksbedriftene som rammes hardest av nedgangen. Bygghåndverk Norge mener derfor at finanspolitikken må brukes mer målrettet for å stabilisere aktiviteten i bygg og bevare arbeidsplasser, fagkompetanse og kapasitet. Dette handler ikke om å opprettholde virksomheter uten fremtidsutsikter, men om å unngå at en konjunktursvikt fører til varig tap av kompetanse som Norge vil trenge når aktiviteten øker. 2. Midlertidige skatte- og avgiftsinsentiver for rehabilitering Bygghåndverk Norge ber Stortinget vurdere midlertidig redusert merverdiavgift på dokumentert arbeidsintensive rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak, eller alternative ordninger som gir tilsvarende kostnadsreduksjon. Rehabilitering, ombygging og energieffektivisering er arbeidsintensive aktiviteter som utføres av lokale håndverksbedrifter over hele landet. Mange tiltak kan gjennomføres raskt, uten omfattende planprosesser. Lavere kostnader for forbrukerne kan bidra til at flere prosjekter igangsettes. Det kan samtidig gi bedre utnyttelse av eksisterende bygningsmasse, redusert energibruk og økt sysselsetting. Vi ber om at regjeringen utreder en tidsavgrenset ordning som: Reduserer kostnadene ved dokumenterte rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak. Prioriterer arbeidsintensive prosjekter med rask gjennomføring. Er enkel å benytte for husholdninger og små håndverksbedrifter. Har tydelige krav til dokumentasjon og seriøsitet. Kan evalueres med hensyn til sysselsetting, energibesparelse og provenyvirkninger. Ordningen bør utformes slik at den utløser aktivitet som ellers ville blitt utsatt, fremfor å subsidiere arbeid som uansett ville blitt gjennomført. Et midlertidig avgiftsinsentiv kan supplere Enovas støtteordninger og bidra til at flere husholdninger gjennomfører nødvendige oppgraderinger. 3. Styrket kommuneøkonomi som motkonjunkturtiltak Kommuner og fylkeskommuner forvalter en omfattende bygningsmasse med betydelige behov for vedlikehold, rehabilitering og energieffektivisering. Samtidig fører en krevende kommuneøkonomi til at nødvendige vedlikeholdsprosjekter utsettes. Dette kan gi større kostnader senere, samtidig som kapasiteten i bygghåndverket står ubrukt. Bygghåndverk Norge ber om at styrket kommuneøkonomi kombineres med målrettede virkemidler for å framskynde vedlikeholds- og rehabiliteringsprosjekter i offentlige bygg. En slik innsats kan gi rask aktivitet over hele landet, redusere vedlikeholdsetterslepet, senke energibruken og skape oppdrag som små og mellomstore håndverksbedrifter kan konkurrere om. Mange vedlikeholdsprosjekter kan settes i gang raskere enn større nybygg. Vi mener derfor at offentlig bygningsvedlikehold bør inngå som et aktivt motkonjunkturtiltak i statsbudsjettet for 2027. 4. Bevar fagkompetansen og lærlingeplassene Bygghåndverket er avhengig av faglærte medarbeidere og bedrifter som tar ansvar for opplæring av nye håndverkere. Vår medlemsundersøkelse fra juni 2026 viser at 88 prosent av bedriftene oppgir behov for å rekruttere faglært arbeidskraft. Tre av ti forventer å øke antall ansatte. Tallene illustrerer at behovet for fagkompetanse er betydelig, også i en krevende markedssituasjon. Når bedrifter mister oppdrag, kan konsekvensen bli permitteringer, oppsigelser og færre læreplasser. Dersom fagarbeidere forlater næringen og bedrifter avvikles, vil det være krevende å bygge opp kapasiteten igjen. Norge har ambisjoner om å bygge 130 000 nye boliger, få 150 000 flere i arbeid og gjennomføre omfattende energieffektivisering. Samtidig skal offentlig bygningsmasse vedlikeholdes og forsvarssektoren bygges ut. Disse oppgavene forutsetter tilgang på kvalifiserte håndverkere. Finanspolitikken må derfor også vurderes ut fra de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å miste kompetanse og gjennomføringsevne. Målrettede tiltak som holder fagarbeidere i arbeid og gjør det mulig å videreføre lærlingekontrakter, kan redusere risikoen for varig kapasitetsfall. 5. Seriøsitet og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet En krevende markedssituasjon kan forsterke konkurransepresset og gjøre det vanskeligere for seriøse håndverksbedrifter å konkurrere med virksomheter som ikke følger regelverket. Arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet har også konsekvenser for offentlige finanser gjennom tapte skatte- og avgiftsinntekter, misbruk av offentlige ordninger og økte kontrollkostnader. Bygghåndverk Norge mener derfor at kampen mot arbeidslivskriminalitet må inngå i vurderingen av finanspolitiske tiltak for byggenæringen. Vi ber om at regjeringen prioriterer effektiv kontroll, bedre informasjonsdeling mellom myndighetene og tiltak som styrker seriøse bedrifters konkurransevilkår. 6. Bygghåndverk Norges anmodning til finanskomiteen Bygghåndverk Norge ber finanskomiteen bidra til at statsbudsjettet for 2027 inneholder målrettede tiltak som stabiliserer aktiviteten i bygghåndverket og motvirker varig tap av kompetanse. Vi ber særlig komiteen om å: Be regjeringen utrede midlertidig redusert merverdiavgift på dokumentert arbeidsintensive rehabiliterings- og energieffektiviseringstiltak, eller alternative ordninger med tilsvarende effekt. Styrke kommunenes mulighet til å framskynde vedlikehold og rehabilitering av offentlig bygningsmasse. Vektlegge sysselsetting og bevaring av fagkompetanse i finanspolitikken, slik at lærlingeplasser og gjennomføringsevne ikke går tapt. Sikre at tiltakene treffer små og mellomstore håndverksbedrifter, særlig innen bygg og de arbeidsintensive håndverksfagene. Prioritere seriøs konkurranse og innsats mot arbeidslivskriminalitet, også av hensyn til skatteinngang og effektiv bruk av offentlige midler. Avslutning Norge står overfor store oppgaver innen boligbygging, rehabilitering, energieffektivisering og vedlikehold av offentlig bygningsmasse. Samtidig er det ledig kapasitet i den delen av byggenæringen som skal utføre mye av dette arbeidet. Bygghåndverk Norge mener det er samfunnsøkonomisk uheldig å la nødvendig kompetanse og gjennomføringsevne forsvinne mens behovene er store. Målrettede konjunkturtiltak i 2027 kan både skape aktivitet nå og sikre kapasiteten Norge trenger i årene fremover. Les Bygghåndverk Norges samlede innspill til statsbudsjettet for 2027: https://bygghandverknorge.no/wp-content/uploads/2026/03/BHNs-innspillshefte-til-statsbudsjett-2027.pdf
NCD-alliansen · 12. oktober 2026NCD-alliansens innspill til finanskomiteens behandling av Statsbudsjettet 2027
NCD-alliansen består av Diabetesforbundet, Kreftforeningen, Rådet for psykisk helse, Nasjonalforeningen for folkehelsen og LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag. Sammen representerer vi store sykdomsgrupper som diabetes, kreft, psykiske lidelser, demens, hjerte- og karsykdommer og kroniske lungesykdommer. Skatte- og avgiftspolitikken er et viktig virkemiddel for å forebygge slike ikke-smittsomme sykdommer. NCD-alliansen mener økonomiske virkemidler må brukes mer aktivt for å redusere forbruket av helseskadelige produkter og gjøre sunnere valg mer tilgjengelige. Vi har følgende innspill til skatte- og avgiftsforslagene i statsbudsjettet for 2027: Øk avgiftene på sukker, alkohol og tobakk utover prisjusteringen NCD-alliansen mener regjeringens foreslåtte avgiftsøkninger er for lite ambisiøse i et folkehelseperspektiv. Avgiftene på sukker, alkohol og tobakksvarer foreslås i hovedsak økt med mellom 2,7 og 3 prosent. En prisjustering på 2,7 prosent må betraktes som et minimum for å opprettholde avgiftenes realverdi, ikke som en reell helsepolitisk satsing. Høyere avgifter er et viktig virkemiddel for å redusere forbruket av sukker, alkohol, tobakks- og nikotinvarer. Målrettede prisvirkemidler kan også bidra til et sunnere kosthold. NCD-alliansen ber partiene på Stortinget om å øke avgiftene på sukker, alkohol og tobakks- og nikotinvarer utover forventet pris- og lønnsvekst. Følg opp anbefalingene om kostholdstiltak NCD-alliansen mener regjeringen må følge opp anbefalingene gjennom en helhetlig satsing på et sunnere kosthold. Sunn skatteveksling, der avgifter på helseskadelige produkter kombineres med tiltak som gjør sunnere alternativer rimeligere, bør være en del av dette arbeidet. NCD-alliansen ber partiene på Stortinget om å følge opp ekspertgruppens anbefalinger om kostholdstiltak, herunder avgift på sukkerholdig drikke, som del av en sunn skatteveksling. La tobakksindustrien finansiere forebyggende tiltak NCD-alliansen mener tobakksindustrien i større grad må bidra til å dekke kostnadene som følger av produktene deres. Vi støtter derfor regjeringens forslag om å utvide sektoravgiften på tobakksområdet for å finansiere informasjons- og holdningsskapende arbeid om forsøpling og miljøkonsekvenser av tobakksprodukter, i tråd med EUs engangsplastdirektiv. Samtidig mener NCD-alliansen at tobakksindustrien også bør bidra til å finansiere tiltak som reduserer helseskadene fra tobakk. Mange som røyker ønsker å slutte, men trenger hjelp. Erfaringene fra røykesluttpiloten i Vestre Viken viser at gratis og tilgjengelig hjelp kan bidra til at flere oppsøker røykesluttilbud, også blant grupper med lavere utdanning og sosiale levekårsutfordringer. NCD-alliansen har tidligere foreslått et nasjonalt røykesluttprogram med en årlig ramme på 85 millioner kroner, basert på Helsedirektoratets beregninger. Programmet bør finansieres gjennom en sektoravgift på tobakksnæringen, øremerket et nasjonalt røykesluttprogram. NCD-alliansen ber partiene på Stortinget om å: Støtte regjeringens forslag om å utvide sektoravgiften på tobakksområdet til å finansiere informasjonsarbeid om forsøpling og miljøkonsekvenser av tobakksprodukter, og Etablere et nasjonalt røykesluttprogram med en årlig ramme på 85 millioner kroner, finansiert gjennom en sektoravgift på tobakksnæringen.   Med vennlig hilsen, Britt Inger Skaanes, generalsekretær, Diabetesforbundet Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær, Kreftforeningen Tove Gundersen, generalsekretær, Rådet for psykisk helse Bo Gleditsch, generalsekretær, Nasjonalforeningen for folkehelsen Magne Wang Fredriksen, generalsekretær, LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Verdipapirfondenes forening · 12. oktober 2026Notat til finanskomiteen - høring om statsbudsjettet for 2027
I forbindelse med behandlingen av finansmarkedsmeldingen tidligere i år viste en samlet finanskomité til at det er «blitt gjort vesentlige grep for å sikre et forbedret og mer harmonisert regelverk for fondsforvaltningsbransjen i Norge opp mot andre EU-/EØS-land». Komiteen påpekte at det i meldingen også var gjort rede for flere pågående prosesser for å forbedre rammevilkårene på verdipapirfondsområdet, og utalte: «Komiteen støtter dette arbeidet, og mener det er viktig at man sørger for at norske rammevilkår for verdipapirfondene er så attraktive at bransjen blir og heller etablerer nye fond i Norge enn i utlandet (vår utheving)».  Verdipapirfondenes forening ser det som svært positivt at en samlet finanskomite har som mål at norske rammevilkår skal være så attraktive at bransjen velger å etablere seg i Norge. Det er et meget godt utgangspunkt for den videre utviklingen av rammevilkårene for fondsbransjen.  1.      Fondsstruktur med variabel kapital I forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2027 har Finansdepartementet gitt Finanstilsynet i oppdrag å sette ned og lede en arbeidsgruppe som skal utrede behovet for endringer i regelverket som kan legge til rette for en fondsstruktur med variabel kapital (ofte omtalt som SICAV). VFF mener det er positivt at regjeringen følger opp det tilsvarende arbeidet som nylig ble gjort i Sverige. Det er også positivt at departementet i sin pressemelding om dette uttaler at «det norske fondsmarkedet skal være konkurransedyktig».  Som VFF tidligere har formidlet til både Finansdepartementet og Stortinget, er det viktig at den norske kapitalforvaltningslovgivningen samlet sett er konkurransedyktig. For å sikre dette har VFF tatt til orde for at mandatet for en slik arbeidsgruppe ikke bør begrenses til å utrede behovet for fondsstrukturer med variabel kapital, men også sikre at den eksisterende fondslovgivningen totalt sett «sørger for at norske rammevilkår for verdipapirfond er så attraktive at bransjen blir og heller etablerer nye fond i Norge». Vi noterer oss at Finansdepartementet i mandatbeskrivelsen har føyet til at «Finansdepartementet kan utvide eller gjøre endringer i mandatet». Det er bra, men for å sikre at regjeringen følger opp finanskomiteens enstemmige merknad i Finansmarkedsmeldingen, vil VFF anmode komiteens medlemmer om å be regjeringen utvide arbeidsgruppens mandat i tråd med komiteens merknad i Finansmarkedsmeldingen. Vi registrerer også at regjeringen har valgt å nedsette en arbeidsgruppe bestående av medlemmer fra Finanstilsynet, Skatteetaten, Nærings- og fiskeridepartementet og Finansdepartementet. Etter vårt syn ville en arbeidsgruppe der både bransjen selv og forbrukerinteresser er representert, gi et bedre kunnskapsgrunnlag, og ha bedre forutsetninger for å sikre at både kundenes og næringens interesser ivaretas, selv om vi registrerer at regjeringen ber arbeidsgruppen «involvere næringen i sitt arbeid». VFFs oppfatning er at næringens og forbrukernes involvering best sikres gjennom direkte deltakelse i arbeidsgruppen, det er noe vi har gode erfaringer med fra tidligere. Oppsummert vil vi anmode finanskomiteen om å be regjeringen utvide mandatet for arbeidsgruppen slik at den vurderer den norske verdipapirfondslovgivningen samlet, og sikre deltakelse fra både bransje- og forbrukerinteresser. 2.      Utvidelse av ASK-ordningen I tråd med forslaget som nylig var på høring foreslår regjeringen å utvide aksjesparekontoordningen til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis som handles på multilateral handelsfasilitet. VFF støtter dette.  Ved Stortingets behandling av finansmarkedsmeldingen ble regjeringen bedt om også å utrede om og hvordan rentefond og kombinasjonsfond kan innlemmes i ordningen med aksjesparekonto (ASK), med sikte på at et forslag kan sendes på høring i løpet av høsten 2026.  Regjeringen skriver i forbindelse med budsjettfremleggelsen at en slik utvidelse reiser en rekke spørsmål som må vurderes nærmere. Utfordringen er særlig at aksjeinntekter og renteinntekter skattlegges på ulik måte. Regjeringen skriver videre at departementet fremdeles tar sikte på å ferdigstille utredningen i løpet av høsten 2026, og at et eventuelt forslag da vil bli sendt på høring.  VFF ser det som positivt at departementet tar sikte på å følge opp arbeidet med en slik utvidelse i løpet av året. Finansministerens ord om at «framover ønsker vi at ordningen skal bli enda bedre ved å inkludere flere verdipapirer i ordningen» oppfatter vi som en ambisjon om å gjøre det enklere for privatpersoner å spare med en diversifisert portefølje som er tilpasset den enkeltes risikovilje og tidshorisont.
Norsk Eiendom · 12. oktober 2026Anbefalinger fra Norsk Eiendom - små endringer vil gi stor effekt
Eiendomsbransjen (uten resten av byggenæringen) investerer mer enn hele norsk industri i fastlandsøkonomien (SSB, tabell 09181, foreløpige tall for 2025). Videre er eiendomsutvikling blant de mest kapitalintensive og langsiktige formene for næringsvirksomhet i Norge. Det kan være lett å ta for gitt at kapital vil bli i eiendomssektoren i lang tid fremover også. Men det er ingen selvfølge. Mens konkursraten generelt går ned i Norge har den gått motsatt vei for eiendomsselskapene (eksl boligutviklerne). Fra 2022 til 2025 økte konkursene med 127 % (SSB, tabell 09122). Kapital beveger seg dit avkastningen er god nok på risikojustert basis, men når rammevilkårene svekkes år etter år gjennom økt eierbeskatning, manglende avskrivningsadgang og avgifter som straffer gjenbruk, begynner kapitalen å søke andre steder. De senere årene har vi også sett at kapitalen sakte, men sikkert beveger seg over i andre sektorer, obligasjoner og til utlandet. Bort fra eiendom.   Hvis dette fortsetter, vil langtidskonsekvensene ramme mange: frisøren som ikke finner lokale til en overkommelig leie, legen uten kontor, kontormedarbeideren som jobber i et bygg som kunne trengt miljøoppgradering, den ansatte i handel og service som ikke finner bolig i nærheten av arbeidsplassen. Eiendom er infrastrukturen norsk arbeidsliv hviler på. Det er ikke gitt at markedet uten videre sørger for nok kapital til å bygge og forvalte denne infrastrukturen som huser norsk arbeidsliv, dersom rammebetingelsene ikke er på plass.  Ut over behov for større endringer i eierbeskatningen, som vi får komme tilbake til når Stortinget skal bli enig om et eventuelt skatteforlik, har vi i Norsk Eiendom de senere årene pekt på de samme strukturelle problemene. Ingen av dem er løst i statsbudsjettet for 2027. Fire av dem kan Stortinget løse i årets budsjettbehandling – uten skatteforlik og uten ytterligere utredning:  Norsk Eiendom ber komiteen:  Innføre saldoavskrivning for profesjonell boligutleie Øke lånerammen i Husbanken vesentlig  Innføre dokumentavgiftsfritak ved transformasjon av næringsbygg til bolig  Øke Enovas tilskuddsramme til energieffektivisering   1. Saldoavskrivning – et inflasjonsspørsmål  Norsk Eiendom mener saldoavskrivning er det viktigste enkelttiltaket for å sikre investeringsvilje i utleiesektoren og det er et viktig virkemiddel for å holde inflasjonen nede.   Regjeringen har satt «velfungerande leiemarked» som mål. Likevel er det ingen forslag til midler eller endrede rammebetingelser i forslag til statsbudsjett som kan bidra til måloppnåelse.  Profesjonelle boligutleiere har ikke adgang til saldoavskrivning på bygg, slik øvrige næringsaktører har. Det bryter med nøytralitetsprinsippet i skattesystemet og gjør det mer lønnsomt å investere i kontor og lager enn i boliger for folk flest. Private profesjonelle utleiere, dvs eiendomsselskaper, stiftelser og studentsamskipnader, har solgt seg ned fra 13 til anslagsvis 10–12 prosent av leiemarkedet de siste to årene, ifølge Husbankens leiemarkedsrapport 2025.  Konsekvensene er makroøkonomiske, ikke bare bransjeøkonomiske. Husleier er en vesentlig komponent i konsumprisindeksen. Nasjonalbudsjettet 2027 konstaterer at husleieveksten har vært høyere enn normalt og forventes å holde inflasjonen oppe også neste år. KPI-anslaget for 2027 er 2,7 prosent. Norges Bank hevet styringsrenten til 4,5 prosent i september 2026, og ytterligere heving er ikke utelukket. Mangel på profesjonelle utleieboliger er én av mekanismene som driver husleieveksten, som driver inflasjonen, som holder renten høy. Høyere rente bremser boligbygging ytterligere – og forsterker boligmangelen, inklusive leieboligmangelen. Det er med andre ord en direkte kobling mellom skattepolitikken og inflasjonsutviklingen.  Innføring av saldoavskrivning for utleieboliger som næringsformål er en teknisk justering som ikke krever skatteforlik:  • Boligbygg til utleie i næring inkluderes i saldogruppe i – avskrivningssats 2 prosent, jf. sktl. § 14-41 (1)  • Faste tekniske installasjoner inkluderes i saldogruppe j – avskrivningssats 10 prosent   2. Dokumentavgiftsfritak ved transformasjon  Transformasjon av næringsbygg til boliger er kostnadseffektivt og klimavennlig: eksisterende bærekonstruksjoner gjenbrukes, utslipp fra riving og nybygging unngås, nedbygging av natur unngås og boliger etableres i eksisterende bystruktur. Likevel utløser slike prosjekter full dokumentavgift på 2,5 prosent av markedsverdi ved tinglysing. Nyoppførte boliger er fritatt. Skjevheten gjør at riving og nybygging avgiftsmessig premieres fremfor gjenbruk – det er verken boligpolitisk eller klimamessig begrunnet.  I Prop. 1 LS (2026–2027) drøfter regjeringen to alternativer, men utsetter beslutningen med henvisning til behov for ytterligere utredning. Norsk Eiendom mener dette ikke er riktig. Prinsippet er allerede etablert: fritaket for nyoppføring viser at Stortinget har akseptert at boligformål ikke bør belastes avgift ved første registrering. Å utvide det til transformasjon er en teknisk justering av et eksisterende fritak, ikke et nytt skatteprinsipp. Avgrensningen er også uproblematisk: formålsendring fra næring til bolig registreres allerede i matrikkelen. Det finnes derfor ingen dokumentasjonskrevende grensedragningsproblemer som tilsier langvarig utredning. Hvert år uten fritak er et år der kalkylene peker mot riving fremfor gjenbruk. Stikk i strid med regjeringens klimamål.  Stortinget har vedtakskompetanse til å innlemme boliger etabler ved transformasjon fra næring til bolig uten ytterligere utredning. Vi ber om at dette gjøres i forbindelse med avgiftsvedtaket i desember.     3. Husbanken: flat ramme er et reelt kutt  Regjeringen viderefører lånerammen på 34 milliarder kroner uendret fra 2026. En flat ramme i en periode med vedvarende økte byggekostnader er i praksis et reelt kutt i Husbankens evne til å nå regjeringens eget mål om 130 000 igangsatte boliger innen 2030. Utestengingen av private aktører fra studentboligbygging er et valg, ikke en nødvendighet. Tilskudds- og låneordningene kan gjenåpnes med de samme strenge kravene som gjaldt før ordningen ble lukket. Det ville raskt øke antallet studentboliger, uten økte statlige kostnader per enhet, og avlaste presset på det ordinære leiemarkedet. Det vil også kunne dempe presset på KPI og inflasjon.  Boliginvesteringene har falt to år på rad og er anslått å stige med 3,2 prosent i 2027 – en oppgang som gjentatte ganger er blitt utsatt. Prioriteringsrekkefølgen setter startlån til vanskeligstilte husholdninger øverst, og i praksis konkurrerer startlån, boligkvalitet og studentboliger om den samme, uendrede rammen.  Vi ber komiteen be regjeringen øke lånerammen med 10 milliarder og at en del av økt ramme øremerkes lån til private som bygger studentboliger.    4. Enova og energieffektivisering: kuttet rammer der potensialet er størst  Norge har et mål om å spare 10 TWh energi innen 2030. Frem til Norgespris ble innført lå vi godt an mot dette målet. Etter den har fremgangen har siden flatet ut.  Næringsbygg følger stort sett effektiviseringskurven for sitt segment, men de kan ta mer. Evalueringer av Enovas støtteordninger viser at næringsbygg gir om lag dobbelt så mye dokumentert energisparing per tilskuddskrone som boliger. Det er kontorer, kjøpesentre og logistikkbygg som har de beste forutsetningene for å levere den reelle energisparingen vi trenger for å nå 10 TWh-målet. Likevel svekkes støtten: regjeringen viderefører Enovas bevilgning uendret på 1,1 milliarder kroner, men inn i rammen kommer nå også kommunal sektor som før har hatt egne øremerkede midler. Resultatet er at den sektoren som leverer mest energisparing per investert krone, nå må kjempe om færre øremerkede midler. Det er en dårlig måte å nå 10 TWh-målet på.  Vi ber energikomiteen, med finanskomiteen velsignelse, øke ENØK-tilskuddsrammen til Enova med 1 milliard kroner til private næringsbygg, slik at støtten treffer de investeringene som gir mest sparing per krone.
Framtiden i våre hender · 12. oktober 2026Framtiden i våre henders innspill til Finanskomiteens arbeid med statsbudsjettet for 2027
Kap. 5511, p. 70. Reversere kutt i tekstiltollen. -675 mill påløpt økning. Kap. 5521, p. 70. MVA-fritak for brukthandel og reparasjon av sko, klær, forbruksvarer m.m. 500 mill påløpt økning (estimat) Verbal/videre arbeid. Ta grep for å stoppe den gigantiske varestrømmen fra Temu, Shein og lignende turboplattformer. Vi viser til at verbalen fra RNB 2026 om utredning av avgifts- og tollendringer ikke har noen tidsfrist, og ber Stortinget følge arbeidet. Kap. 5561, p. 70. Videreutvikling av flypassasjeravgift til progressiv flyavgift. -1 700 mill påløpt økning. Ikke bekjemp fast fashion med mer fast fashion! Det er helt reelt at norske klesbutikker opplever stor konkurranse fra utenlandske netthandelskonsepter som Temu og Shein. De ujevne konkurransevilkårene mellom disse burde jevnes ut gjennom å etablere toll, avgift og/eller gebyr på varer fra Temu, Shein og lignende, slik som Stortinget i forbindelse med revidert statsbudsjett i juni vedtok at regjeringen skulle utrede.  I stedet for å gjøre det dyrere å handle de ofte miljø- og helseskadelige varene fra Temu og Shein, har regjeringen foreslått å gjøre det billigere å importere klær, gjennom å halvere tekstiltollen. Samtidig kan det leses tydelig i budsjettproposisjonene til Finansdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Klima- og miljødepartementet at Temu er skadelig for miljø, helse og sikkerhet, og dessuten forringer Tolletatens evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag.  Det er oppsiktsvekkende at denne treffende problembeskrivelsen ikke munner ut i et eneste Temu-tiltak, men heller utløser et kappløp mot bunnen. Stortinget burde rydde opp i dette feilgrepet, og reversere kuttet i tekstiltollen.  Dersom gjennomsnittsnordmannen kjøpte kun 5 nyproduserte plagg i året, ville samlet global klimabesparelse være på omtrent 900 000 tonn CO2e. Derfor trengs det også fortgang i prosessen om å etablere en egen tekstilavgift. Basert på ekspertgruppa for sirkulær økonomis rapport Ikke rett frem, der en tekstilavgift er utredet, kan en regne med et innbringende proveny. En vektkomponent på 50 kr/kg og stykkomponent på 15 kr per plagg kan gi 8 milliarder kroner i året. Dette er penger som trengs for å stimulere reparasjon, gjenbruk og andre sirkulære alternativer.  Én av mange løsninger for å komme ut av bruk-og-kast-kretsløpet er å fjerne merverdiavgiften på brukthandel og reparasjon av klær, sko og forbruksvarer, slik som Stortinget i juni vedtok at regjeringen skal utrede.    Få kontroll på Temu og Shein! Pakker fra utenlandske netthandelsplattformer som Temu og Shein kommer inn til Norge i enormt monn. Så mye som 150.000 varer hver eneste dag legger press på Norges infrastruktur, og skaper merarbeid og merkostnader for arbeiderne på grensa og avfallsanleggene.    Konsekvensene for miljø og helse er også velkjente: selv om veldig mange av pakkene aldri blir sjekka, vet vi fra kontrollene som er gjennomført at varene ofte inneholder miljøgifter langt over lovlig verdi. Enda oftere holder varene svært dårlig kvalitet og kort varighet.  De påfallende billige prisene oppgis stadig i undersøkelser som den fremste faktoren bak at folk velger å handle på Temu og Shein. Å sørge for en prisøkning på disse varene er et grep som fungerer. Det viser blant annet avgiftene EU har innført mot disse plattformene: svenske AdRelevance kunne i juni melde at både Temu og Shein hadde redusert sitt reklametrykk mot EU-landene i påvente av importgebyret som kom 1. juli. Plattformene har derimot opprettholdt reklametrykket mot norske forbrukere. Konsekvensen kan bli at flere av varene som vanligvis ville blitt solgt til EU-landene, heller ender opp i Norge.  Problemet er ikke nytt, og det haster å løse det. Når Finansdepartementet har utredet toll og avgift mot lavverdipakker, må dette straks vedtas på minst samme nivå som EU.    Flyreisene våre er svært ujevnt fordelt. Flypassasjeravgiften må speile dette. Å fly er noe av det mest utslippsdrivende vi gjør som enkeltpersoner. På globalt nivå står 1 % av menneskeheten for 50 % av flyreisene. Det er den økonomiske eliten globalt og i Norge som flyr mest. Det er derfor denne gruppen som vil tjene mest på avgiftslettelsene.2 Videre svekkes insentivene for en overgang til nullutslippsfly på kortbanenettet –nøyaktig samtidig som dette er i ferd med å bli et alternativ. Den foreslåtte fjerningen må stoppes i forhandlinger.   Å overføre bare 15% av flytrafikken til jernbanen på strekninger med gode jernbanealternativer i Norge vil gi tre ganger så store utslippskutt som innblanding av alternative drivstoff.   Framtiden i våre hender mener en annen tilnærming trengs, i form av en progressiv flypassasjeravgift som øker jo flere flyreiser en gjennomfører.  Endringen forutsetter vesentlige justeringer i administreringen av flypassasjeravgiften i dag, for å unngå konkurransemessige og personvernmessige komplikasjoner. I påvente av en helhetlig omlegging til progressiv flyavgift foreslår vi at dagens satser for flypassasjeravgiften justeres til henholdsvis 100 for korte og 400 kr for lange reiser.   La CO2-avgiften virke.  Til slutt vil vi vise til budsjettforslagets skjerming av veitrafikken. Transportsektoren er en av de aller største utslippskategoriene vi har. Den er også helt sentral i den nasjonale omstillingen, som handler om både klimagassutslipp, økonomi, energitilgang og ressursbruk.  Økonomisk, sikkerhetsmessig og miljømessig trenger Norge å få en høyere andel av kjøretøyene bort fra fossilt drivstoff og over på elektrisk. Vi trenger også å redusere behovet for transport, og bør styre etter nullvekstmål, samt reduksjonsmål i de store byene.  For at pumpeprisen på bensin og diesel ikke skal øke som følge av CO2-avgiften, foreslår regjeringen i dette statsbudsjettet å redusere veibruksavgiften på drivstoff tilsvarende. Vi vil minne om at CO2-avgiften finnes for å få til nødvendige utslippskutt, og sterkt advare mot å vanne ut effekten av den.
Kraftfylka · 12. oktober 2026Innspill fra Kraftfylka til Finanskomiteen ifm. forslag til statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kun videreføre naturressursskatten nominelt fra fjoråret i budsjettforslaget for 2027. Det innebærer en ytterligere realnedgang i en kraftskatt som allerede er devaluert gjennom flere tiår. Med ett unntak er ikke naturressursskatten prisjustert siden innføring i 1997. Naturressursskattens reelle verdi for kommuner og fylkeskommuner har dermed sunket i snart tretti år. Kraftfylka anbefaler at naturressursskatten justeres tilbake til nivået den hadde ved innføring, noe som i 2026-kroner tilsier 2,73 øre/kWh istedenfor det foreslåtte 1,34 øre/kWh. Fordi naturressursskatten gir fradrag krone for krone i selskapsskatten, vil en eventuell økt sats ikke være investeringshemmende for produsentene, men være en ren omfordeling fra staten til kommunesektoren. Regjeringen omtaler ordningen slik: “Naturressursskatten virker som en mekanisme for å omfordele en del av grunnrenten fra staten til vertskommuner og -fylker". Det medfører ikke riktighet i praksis, da naturressursskatten inngår i kommunesektorens inntektsutjevningssystem. Lovgivers intensjon da skatten ble innført var å rette den direkte mot vertskommuner og -fylker. Kraftfylka anbefaler Stortinget å endre skattens innretning slik at den faktisk tilfaller dem som setter av areal og naturverdier til kraftproduksjon, i tråd med intensjonen i 1997 og med regjeringens egen omtale av naturressursskatten. Kommunene har fått en svært prominent rolle i å sikre landet kraftoverskudd også i årene fremover. Det er kommunene som suverent bestemmer om det skal etableres ny vindkraft på land og bakkemontert solkraft inntil en viss størrelse i sine områder. Det understreker behovet for å etablere en kompensasjonsstruktur som gjør det enklere for kommuner å si ja til produksjon av ny, fornybar energi. Kraftfylka foreslår at også produsenter av andre typer fornybar energi, som bakkemontert solkraft, skal svare naturressursskatt på linje med vannkraftprodusenter. Med vennlig hilsen Olav Hallset, daglig leder
Syklistforeningen · 12. oktober 2026Innspill fra Syklistforeningen
Innspill fra Syklistforeningen til Finanskomiteens budsjetthøring – statsbudsjettet 2027 Syklistforeningen er en landsdekkende medlemsorganisasjon for hverdags- og rekreasjonssykling. Foreningen ble grunnlagt i 1947 og har siden vært en viktig pådriver for bedre sykkelforhold i Norge. I dag har vi 8 500 medlemmer og 19 lokallag over hele landet. Syklistforeningen ber Stortinget innføre momsfritak på elsykler fra 2027. Aktiv transport gir store samfunnsgevinster gjennom bedre folkehelse, lavere sykefravær, mindre lokal forurensning, mindre arealbruk og reduserte klimagassutslipp. Vi har en rekke vedtatte samfunnsmål hvor økt sykling er en del av løsningen: Nullvekstmål, klimamål, folkehelsemål og sykkelmålene hvor 8 % av alle reiser skal foretas med sykkel, 20 % andel i byene og 80 % av barn og unge som går/sykler til skolen. I 2026 har Stortingets utredningsseksjon for første gang gjort en egen utredning av kostnader og samfunnseffekter ved momsfritak på elsykler. Utredningen anslår at provenytapet for staten vil kunne være i størrelsesorden 320–640 millioner kroner årlig. Det er dermed ikke lenger et spørsmål om vi vet hva et slikt tiltak omtrent kan koste. Spørsmålet er om kostnaden står i et rimelig forhold til gevinstene. Utredningen viser at økt elsykkelbruk vil gi redusert biltrafikk, kø og belastning på kollektivtransport, samtidig som elsykkelen kan gi betydelige helsegevinster ved å erstatte passiv transport med aktiv transport. Den viser også til forskning som finner at personer som kjøper elsykkel mer enn dobler sykkelbruken til transportformål. Flere studier viser at arbeidstagere som sykler og går jevnlig til jobb har færre sykedager. Det er derfor stor grunn til å anta at det årlige provenytapet ved å innføre momsfritak på elsykkel vil ha en samfunnsøkonomisk inndekning. Dette er med andre ord et gratis tiltak som bidrar til en sunnere befolkning, færre sykedager, mindre utslipp, færre køer og en bærekraftig byutvikling. Norge har allerede vist at avgiftspolitikken kan brukes til å endre transportvaner. Momsfritaket for elbiler har vært en viktig del av virkemiddelbruken som har bidratt til en kraftig økning i elbilandelen og redusert bruken av fossilbiler. Elsykkelen er i så måte et enda mer interessant transportpolitisk virkemiddel. Mens elbilen først og fremst erstatter en fossilbil med en elektrisk bil, kan elsykkelen erstatte bilbruk og legge mindre press på kollektivtrafikken, samtidig som den gir fysisk aktivitet, krever langt mindre areal og har svært lave utslipp i bruk. Syklistforeningen mener derfor at tiden er inne for å bruke avgiftspolitikken mer offensivt for å fremme aktiv transport. Når Norge har brukt flere hundre milliarder kroner i ulike former for å gjøre det mer attraktivt å velge elbil, bør vi kunne investere noen hundre millioner i et virkemiddel som i tillegg til klima- og miljøgevinstene gir betydelige helse- og transportgevinster. Syklistforeningen ber Finanskomiteen og Stortinget innføre fullt fritak for merverdiavgift på kjøp av elsykler fra 1. januar 2027. Dette vil være et konkret og synlig grep for å gjøre det enklere og mer attraktivt for flere å velge sykkelen fremfor bilen – og dermed bidra til bedre folkehelse, lavere utslipp og et mer effektivt transportsystem.
Opplysningsrådet for veitrafikken · 12. oktober 2026Høringsnotat fra Opplysningsrådet for veitrafikken
Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) er en politisk uavhengig medlemsorganisasjon og en sentral faglig aktør innen veitransport og mobilitet i Norge. Vi har tett dialog med Storting, regjering, fylkeskommuner og fagmyndigheter for å sikre en trygg, effektiv og bærekraftig veipolitikk.   OFV jobber for at alle som bruker norske veier skal ha tilgang til trygg, tilgjengelig og effektiv transport – med minst mulig belastning på mennesker, miljø og samfunn.  OFV vil peke på tre forhold som er sentrale for avgifter knyttet til kjøretøy:  Et avgiftsopplegg som er langsiktig og forutsigbart  Balanse mellom kjøps - og bruksavgifter  Vrakpanten må økes    1.Et avgiftsopplegg som er langsiktig og forutsigbart  Forutsigbare rammevilkår har vært en viktig forutsetning for den raske elektrifiseringen av personbilparken. For september 2026 ser vi at hele 98,8% av nye personbiler er elektriske. OFV registrerer at regjeringen foreslår å videreføre merverdiavgiftsordningen for elbiler i 2027, med en reduksjon av fritaksgrensen fra 300 000 til 150 000 kroner. Forslaget innebærer fortsatt en gradvis nedtrapping av elbilfordelene, samtidig som det gir markedet forutsigbarhet gjennom at endringene varsles.   Elektrifiseringen av varebilsegmentet har tatt lengre tid enn for personbiler, men også her ser vi en sterk utvikling. Salgstallene for ettersommeren 2026 viser 55,7% av førstegangsregistrerte varebiler var elektriske, og salget er 10% ned hittil i år.  Samtidig er bare om lag én av ti varebiler i den eksisterende bilparken elektrisk.  OFV vil derfor understreke betydningen av forutsigbare og langsiktige avgiftsvilkår også for varebilmarkedet. De endringene som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett i mai, skapte usikkerhet i markedet. Dersom elektrifiseringen av varebilparken skal fortsette, er det viktig at næringslivet og andre varebilkjøpere kan innrette seg etter stabile rammevilkår over tid.  2. Balanse mellom kjøps- og bruksavgifter.  Kjøp av bil er en stor investering for de fleste husholdninger. OFV mener derfor at kjøps- og bruksavgifter må ses i sammenheng. Selv om nær alle nye personbiler som selges er elektriske, går fortsatt 7 av 10 biler på norske veier på bensin eller diesel.  For mange er det den samlede kostnaden ved å eie og bruke bil som avgjør muligheten til å bytte til en nyere bil. Dette omfatter avgifter ved kjøp, finansieringskostnader, bompenger og øvrige kostnader ved bilhold. En ubalanse mellom kjøps- og bruksavgifter kan gjøre det vanskeligere å fornye bilparken, særlig for husholdninger med svakere økonomi.  Bilparkfornyelse er ikke bare et klima- og fordelingsspørsmål, men også et trafikksikkerhetsspørsmål. Statens vegvesens analyser viser at unge førere oftere kjører eldre biler enn befolkningen for øvrig, samtidig som nyere biler gjennomgående gir bedre beskyttelse ved en ulykke.  OFV mener derfor at nullvisjonen må inngå i vurderingen av bilavgifter. Komiteen bør se avgiftsendringene i sammenheng med hvordan de påvirker fornyelsen av bilparken og dermed også trafikksikkerheten.   3. Øke vrakpanten  Den norske bilparken blir stadig eldre. Samtidig går overgangen til nullutslippskjøretøy og moderne sikkerhetsteknologi saktere enn nybilsalget alene skulle tilsi. Sju av ti personbiler på norske veier har fortsatt forbrenningsmotor, og gjennomsnittsalderen i bilparken har økt de siste årene.  Nyere biler gir som regel lavere utslipp og bedre sikkerhet enn kjøretøyene de erstatter. Skal flere få mulighet til å bytte ut de eldste bilene, må virkemidlene bidra til raskere fornyelse av bilparken.  Dagens vrakpant på 3 000 kroner gir begrensede insentiver til å fase ut eldre kjøretøy. OFV mener derfor at vrakpantordningen bør styrkes betydelig som et målrettet virkemiddel for å fremme både trafikksikkerhet, utslippskutt og innfasing av nyere teknologi.  En styrket vrakpant kan bidra til at flere velger å erstatte eldre biler med nyere og sikrere kjøretøy, samtidig som omstillingen til en mer miljøvennlig bilpark går raskere.  Forslag:  Stortinget bes vurdere en betydelig økning i vrakpanten, til 10 000 kroner.  Regjeringen bes utrede hvordan bilparkens alder påvirker trafikksikkerhet, utslipp, mobilitet og samfunnsøkonomiske kostnader, samt hvilke virkemidler som mest effektivt kan bidra til raskere fornyelse av bilparken.    Oppsummering  OFV mener avgiftspolitikken må ses i sammenheng med målene for klima, trafikksikkerhet og mobilitet. En forutsigbar avgiftspolitikk, riktig balanse mellom kjøps- og bruksavgifter og tiltak som stimulerer til raskere fornyelse av bilparken vil bidra til at flere kan ta i bruk nyere, sikrere og mer miljøvennlige kjøretøy. Dette bør ligge til grunn for komiteens behandling av statsbudsjettet for 2027.
Biomarint forum · 12. oktober 2026Innspill til statsbudsjett for 2027 fra Biomarint forum
Biomarint forum er en samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi arbeidslivets partier i den marine verdikjeden i Norge. Biomarint forum viser til Prop. 1 (2025 – 2026) og har følgende innspill til Finanskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2026. Fiskeri- og havbruksnæring er Norges nest største eksportnæring. Den har hittil i år eksportert sjømat til en verdi av 133,2 milliarder kroner til over 150 markeder rundt om i verdenen. Med over 100 000 sysselsatte i hele verdikjeden, sto sjømatnæringen for en verdiskaping på 139 milliarder kroner i 2024. Disse verdiene skapes i små og store kommuner langs kysten, og i ute til havs i de norske havområdene. Det er viktig at Statsbudsjettet bidrar til å dempe prisveksten samtidig som arbeidsledigheten forblir lav. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportnæringer som fiskeri- og havbruk er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbare og konkurransedyktig vis-a-vis våre handelspartnere og i de markedene vi opererer. Biomarint forum vil advare mot ytterligere påplussinger i forhandlingene. Det er med en mer usikker verdenssituasjon enn på lenge, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter faktisk kan kontrollere er forutsigbare. CO2-avgiften for fiskeflåten (Kap. 10.12.3 CO2-avgift på mineralske produkter) Regjeringen foreslår å videreføre CO2-avgiften for fiskeflåten, dvs. CO2-avgift på fiske og fangst i fjerne farvann og fiske og fangst i nære og fjerne farvann. I tillegg foreslår avgiften økt til 5,13 kr per liter for fiske i nære farvann og 1,14 kr per liter for fiske i fjerne farvann. Biomarint forum viser til Stortingets vedtak av 6. oktober 2027 hvor «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at CO2-avgiften for fiskeflåten avvikles fra 1. januar 2027». Biomarint forum mener fiskeflåten bør få fritak fra CO2-avgiften frem til reelle alternativer til fossilt drivstoff er tilgjengelig for fiskeflåten. Derfor mener Biomarint forum at Stortinget i behandlingen av budsjettet bør følge opp vedtaket fra 6. oktober 2026. Den største utfordringen for å få ned klimautslippet fra den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030-35. Deler av fiskeflåten kan i dag unngå avgift ved å bunkre i utlandet. Dette fører til unødig gangtid og økt utslipp. Dersom fiskeflåten fritas for CO2-avgift innebærer det med våre beregninger  at klimagassutslippene reduseres med inntil 80.000 tonn CO2, eller 6,7 prosent av den norske flåtens faktiske utslipp. For å ta forbehold om at noen bunkringer fortsatt vil kunne skje i utenlandsk havn, reduserer vi forventet utslippsreduksjon til mellom 5 og 6 prosent. I forhold til SSBs offisielle utslippstall for fiskeflåten på 774.000 tonn i 2024 er reduksjonen rundt 10 prosent. Vi frykter at en økning og videreføring av CO2-avgiften vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet i verfts- og leverandørindustrien og verdiskaping i fiskeindustrien i Norge. I tillegg vil forsynings- og bunkersanleggene langs kysten miste kundegrunnlag og stå i fare for nedleggelse. I en tid med geopolitisk uro med skjerpet krav til sikkerhet og beredskap vil det være svært uheldig for Norge. Regjeringen foreslår samtidig å videreføre kompensasjonsordningen for innbetalt CO2-avgift i fiskeflåten i 2026 (Kap. 919 – post 73 i NFDs budsjettprop.). Biomarint forum er positiv til det, og minner om at behovet for kompensasjon selvsagt vil falle bort fra og med neste års budsjett dersom Stortinget vedtar å frita fiskeflåten for CO2-avgift for 2027., Biomarint forum mener derfor at den beste løsningen for både klima og beredskapen i Norge vil være å frita fiskeflåten for CO2-avgift inntil det finnes reelle og realistiske alternative drivstoff å omstille seg til.  Tapsavgiften Regjeringen foreslår å innføre tapsavgift i havbruksnæringen i 2027. Biomarint Forum er enig i at det ikke bør innføres en slik avgift i statsbudsjettet for 2027. Biomarint Forum ber om en helhetlig behandling av Stortingets havbruksforlik. Biomarint Forum støtter derfor forslaget om å ikke innføre avgift på tapt fisk i 2027 NOx-avgiften Regjeringen sikter på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030. Dette forutsetter at det er sannsynlig at Norge vil oppfylle ny utslippsforpliktelse for NOx etter EØS-avtalen gjeldende fra 2030. Utslipp fra kilder som er med i NOx-fondet, er fritatt for NOx-avgift. Gjeldende NOx-avtale varer ut 2027. Regjeringen tar sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028-2029. En videreføring må godkjennes av ESA. Biomarint forum er positiv til dette. Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk Regjeringen foreslår å redusere produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk fra 1,6 pst. i 2026 til 1,2 pst i 2027. Biomarint forum støtter denne justeringen. Biomarint forum ber Finanskomiteen ta med seg våre innspill i sitt arbeid med statsbudsjett for 2027.
Norsk Industri · 12. oktober 2026Norsk industris innspill til Finanskomiteen om statsbudsjettet 2027
Norsk økonomi og norsk næringsliv preges av økt geopolitisk og handelspolitisk uro. I en urolig verden er det viktigere enn noen gang med stabile og næringsvennlige rammebetingelser for å legge til rette for økt verdiskaping. Norsk Industri mener det er skuffende at regjeringen ikke viser vilje til å redusere norske eierskatter i budsjettforslaget for 2027. Norske, privateide bedrifter utgjør ryggraden i norsk industri over hele landet, og vi mener det er viktig å få på plass et skatteforlik som sikrer vesentlig lavere skatt på norsk privat eierskap og investeringsinsentiver gjennom forbedrete skattemessige avskrivningssatser for industrimaskiner. Med forslaget til skatte- og avgiftsopplegg i statsbudsjett for 2027 står norske industribedrifter igjen med null i skattelettelser og en innstramming i Skattefunnordningen. Regjeringen trapper opp klimaavgiftene med 2,3 mrd. kroner og foreslår å innføre CO2-avgift for virksomheter med kjemiske og metallurgiske prosesser. I tillegg foreslår regjeringen å avvikle Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge, redusere bevilgningene til Enova og pause tildelingene i Grønn Plattform. Det svekker bidragene til ny teknologi, effektivisert kraftforbruk og lavere utslipp. Det er positivt at regjeringen har lagt frem et om lag nøytralt budsjettforslag. Inflasjonen og rentenivået er høyt, og bedriftene oppgir at høyere priser på råvarer og innsatsfaktorer er krevende. Det er viktig å legge til rette for et budsjett som ikke driver bedriftenes kostnader ytterligere oppover, samtidig som innretningen på budsjettet må bygge opp under økt verdiskaping og konkurransedyktighet i næringslivet. Norsk Industri ber Stortinget i budsjettforhandlingene holde statsbudsjettets virkning på norsk økonomi nøytral og prioritere vekstfremmende tiltak i tråd med handlingsregelens opprinnelige intensjon. Norsk Industri har merknader til følgende skatte- og avgiftssaker: SkatteFUNN (Kap 5501, post 74, Finansdepartementets Prop. 1 LS (2026–2027), kapittel 5) Regjeringen vil øke næringslivets FoU-investeringer, men foreslår samtidig innstramminger som gjør SkatteFUNN mindre attraktivt. Når fradraget først gjelder fra Forskningsrådets godkjenning, overføres risikoen ved saksbehandlingstid til bedriftene. En fradragsgrense på 25 mill. kroner per konsern svekker insentivene der flere selskaper driver egen FoU, mens økte dokumentasjonskrav gjør ordningen mer krevende, særlig for mindre bedrifter. Innstrammingen gir en skatteskjerpelse for næringslivet på 80 mill. kroner. Disse konsekvensene ble tydelig påpekt i vårt høringssvar til Finansdepartementet om endringer i Skattefunnordningen før sommeren, men regjeringen viderefører likevel innstrammingene i hovedsak uendret. Norsk Industri støtter tiltak mot misbruk, men kontrollen må være målrettet. Skal Norge få mer privat FoU, må SkatteFUNN utløse investeringer – ikke gjøre terskelen høyere. CO2-avgift for bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon, mv. (Kap. 5543, post 70) I senere års statsbudsjett har det blitt foreslått å fase inn avgift på bruk av naturgass og LPG til kjemisk reduksjon eller elektrolyse, samt metallurgiske og mineralogiske prosesser. Avgiftsforslaget gir altfor høy belastning på enkeltbedrifter. Våre konkurrentland har ikke innført tilsvarende avgift. Norsk Industri ber Stortinget avvise forslaget om innføring av CO2-avgift på naturgass og LPG til kjemisk reduksjon. Det vil sørge for lik praksis som i våre konkurrentland. Utslippene fra ikke-kvotepliktig industri bør prises gjennom EUs nye kvotesystem (ETS2). I budsjettet varsler Regjeringen at dette systemet vil tre i kraft 1. januar 2028. Fra dette tidspunktet vil både norske og konkurrerende virksomheter i andre EU/EØS-land bli ilagt en utslippspris. Prising av utslipp fra enkeltbedrifter innen kjemisk reduksjon, mv., som omfatter kun et lite antall svært konkurranseutsatte industribedrifter, bør utsettes til da. CO2-avgift for avfallsforbrenning (Kap. 5543, post 70) Norsk Industri mener at klimagassutslipp fra kvotepliktig - og ikke kvotepliktig avfallsforbrenning bør prises likt. Derfor bør all avfallsforbrenning innlemmes i EUs kvotesystem så raskt som mulig. Norsk Industri støtter at det for 2027 ikke gjøres noen endringer i CO2-avgiften på ikke-kvotepliktig avfallsforbrenning utover prisjustering, slik at konkurranseevnen til norske avfallsforbrenningsanlegg ivaretas.  Saker under andre komiteer som vi kort vil gjøre finanskomiteen oppmerksom på: Energi- og miljøkomiteen Norsk industri er kritiske til forbudet mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring i ikke-kvotepliktig industri som nå er innført. Et forbud er et svært inngripende virkemiddel. Vi frykter store og utilsiktede konsekvenser. Regjeringen varsler også et forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i kvotepliktig industri fra 2033. Forbudet skal på høring høsten 2026. Norsk Industri mener et forbud er feil virkemiddel og at utslippene fra fyring med fossile brensler i kvotepliktig industri må reguleres av kvotehandelssystemet. Norsk Industri frykter at kuttet Enova på 3,8 mrd. kroner vil virke negativt på mulighetene for energieffektive løsninger som vil redusere kraftforbruket og bedre utnyttelsen av kraftnettet, og til omstilling for industrien Det er bra at kapasiteten for konsesjonsbehandling for nye kraftprosjekter styrkes, men Norsk Industri er bekymret for at den foreslåtte innretningen på forskuttert produksjonsavgift ikke vil bidra tilstrekkelig til å styrke insentivene for å få bygd ut vindkraft i Norge. Fra 1. januar 2027 forsvinner taket på kraftprisen i beregningen av energileddet. Stortinget må be regjeringen redegjøre for konsekvensene for kraftintensiv industri av bortfallet av taket på kraftpris i energileddet i hvert prisområde, og legge frem tiltak som sikrer et tak på energileddet fra 2027. Næringskomiteen Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet. Norsk Industri mener ordningen bør videreføres og ber Stortinget reversere regjeringens forslag. Norsk Industri er glad for at Norwegian Energy Partners (NORWEP) foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner, men vil påpeke at dette innebærer en nedgang på 5 millioner kroner fra 2026. Utenriks- og forsvarskomiteen Norsk Industri merker seg at regjeringen tar sikte på å lansere en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026 som betegnes "forsvarsmarkedsstrategi" og vil komme tilbake til Stortinget om strategien på egnet måte. Norsk Industri ser frem til det og legger til grunn at strategien vil omfatte bredden av norsk industriproduksjon som kan gires om og bidra med sin innovasjon og skalering i en krisesituasjon. Utestengelsen av norske leverandører på 50 mrd. kroner av Nansen-midlene må oppheves. Innretningen på Nansen-midlene hindrer mer volum på noe av den viktigste støtten til Ukraina, som også er svært viktig for NATO-allierte. Luftvern er et eksempel, der mye kun produseres i Norge. Forsknings- og utdanningskomiteen Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne FoU-investeringer, redusere risiko og styrke samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter. IPN bør styrkes med 500 mill. kroner. Norsk Industri er positiv til regjeringens strategiske teknologisatsinger, særlig 295 mill. kroner til forskningsinfrastruktur og testfasiliteter for kvanteteknologi i 2027 og den langsiktige satsingen Kvantespranget. Også KI, romteknologi, livsvitenskap og autonome systemer har stort potensial for norsk industri. Norsk Industri ber komiteen sikre at teknologisatsingene utvikles i tett samarbeid med næringslivet og følges opp med virkemidler som omsetter forskning til industrielle løsninger.    Med vennlig hilsen Harald Solberg Administrerende direktør Norsk Industri
NHO Reiseliv · 12. oktober 2026NHO Reiseliv - høringssvar til finanskomiteen Statsbudsjettet 2027
NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre kommentarer til neste års statsbudsjett. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter. Vi arbeider for å sikre våre medlemmer arbeidsvilkår og utviklingsmuligheter som styrker reiselivsnæringen, slik at man legger best mulig til rette for økt lønnsomhet og sunn vekst for våre medlemmer.   De viktigste punktene for NHO Reiseliv i neste års budsjett er  Gjennomfør betydelige reduksjoner i formuesskatten til fordel for norsk eier- og gründerskap  Reiselivet har en svært lav driftsmargin sammenliknet med næringslivet generelt. Økte skatter, avgifter og gebyrer vil svekke vår konkurranseevne  Et ytterligere økt skille mellom merverdiavgiften på mat i butikk vs. servering vil være svært uheldig for serveringsbransjen og forskyve etterspørselen bort fra serveringsstedene, som allerede opererer med svært lave marginer  Hold alkoholavgiftene på nivået for 2026 også i 2027  Formuesskatt (kap. 4 Prop 1 LS skatter og avgifter)   Det er et flertall av partier på Stortinget som har fjerning eller reduksjon av formuesskatten i sitt gjeldende partiprogram (Sp, V, Krf, H og Frp). Velgerne har stemt frem partier som ønsker lavere skatt på norsk eierskap. Dette bør resultere i en lavere beskatning på norsk eierskap, som utgjør viktige sysselsettere og hjørnesteinsbedrifter i hele landet. Lettelsene i formuesskatten for budsjettet for 2027 er så ubetydelige at de ikke er til hjelp for norske bedriftseiere.   NHO Reiselivs primære standpunkt er at formuesskatten på arbeidende kapital, en skatt rett på bunnlinjen, må reduseres og aller helst fjernes helt. Selv om internasjonal konkurranse og impulser helt klart gjør oss bedre, trenger norske myndigheter også å sørge for norske reiselivseiere som har nærhet og identitet til hva de skal selge. Norske eiere flytter fra landet på grunn av eierbeskatningen. Norske hotell sitter imidlertid fast i bakken. De kan ikke flyttes. Fra våre medlemmer hører vi nå at de vurderer å selge sine hotell til utenlandske oppkjøpere, og at neste generasjon vegrer seg for å ta over driften fordi det norske skatte- og avgiftsnivået oppleves som demotiverende.   SSB bekreftet nylig at det politiske målet til regjeringen Støre om økt progressivitet og omfordeling blitt innfridd, men at de generelle «skattelettelsene på vanlige inntekter» på makronivå er mer enn spist opp av innstramminger i formues- og eierbeskatningen, slik at befolkningen under ett betaler mer i skatt enn i 2021. Dette gjelder i særdeleshet norske hotelleiere, som har stor formue i næringseiendom, men ellers normal inntekt.   For en norsk hotelleier med en 7-800.000 i lønn er realiteten at en symbolsk skattelettelse på noen få tusenlapper overskygges av en seksifret formuesskatteregning på hotellets faste eiendom og driftsmidler. Fordi denne skatten tvinger frem utbytteuttak i en bransje kjennetegnet av lave driftsmarginer, der kraftig kostnadsvekst på lønn, energi, renter og råvarer utfordrer den underliggende lønnsomheten til tross for god topplinjeomsetning. På denne måten svekkes både eierens privatøkonomi og hotellets finansielle robusthet samtidig.  Forskerne Mæland og Karin Thorburn fra NHH har også bekreftet at for gründere og familieeide selskaper som har det meste av formuen i egne selskaper, må betalingen av formuesskatten tas fra selskapene. Resultatet er at norskeide selskaper vokser saktere og blir mindre lønnsomme enn konkurrenter med utenlandske eiere.   Stortingsflertallet som har programfestet at formuesskatten skal ned, må ta ansvar og sørge for et skattesystem som ikke straffer norsk eierskap.   Merverdiavgift på overnatting og transport (Kapittel 9 Prop 1 LS skatter og avgifter)   Det er godt dokumentert at reiselivets driftsmargin er godt under hva som er gjennomsnittet for norsk næringsliv. Siste beregning fra Menon på oppdrag fra NHO Reiseliv oktober 2025 viser en gjennomsnittlig driftsmargin i overnattingsbransjen på 4 %, med betydelige regionale forskjeller. Den relativt sett lave lønnsomheten innenfor overnattingsbransjen skyldes blant annet sterk priskonkurranse i det globale reiselivsmarkedet, at næringen er arbeidsintensiv og at mange bedrifter har store sesongvariasjoner der inntjeningen i hovedsak skjer i hovedsesongen, mens de faste kostnadene løper gjennom hele året.   I Statsbudsjettet for 2027 kan vi lese at gjennomsnittsbelegg utenom høysesong (juni, juli og august) er 49 %. Altså står annenhver hotellseng tom 9 måneder i året.    Norge ligger allerede i europatoppen på merverdiavgift (MVA) på overnatting med 12 prosent, og kun to land er høyere enn oss. NHO Reiseliv advarer mot at denne økes de kommende årene. En MVA-økning vil dramatisk forverre rammebetingelsene til en samlet norsk reiselivsnæring og drastisk svekke Norges konkurranseevne mot utlandet. Næringen advarer derfor også sterkt mot skattekommisjonens forslag i NOU 2026:9 om å øke denne satsen fra 12 til 15 %.   Skattekommisjonen begrunner forslaget om å heve lav sats fra 12 til 15 prosent med administrative besparelser og forenkling. For reiselivsnæringen fremstår denne påståtte forenklingsgevinsten derimot ikke slik. Argumentasjonen oppleves heller som om forslagstillerne skyver forenkling foran seg som en skjult begrunnelse for å øke reiselivsnæringens avgifter. De administrative kostnadene i dag er nærmest ikke-eksisterende for de som blir særlig rammet av dette forslaget.  En MVA-økning vil også øke prisene på transport i Norge, og svekker dermed tilgjengeligheten til det norske reiselivsproduktet. En MVA-økning øker i tillegg den totale prisen på reiselivstjenester i Norge, og øker dermed insentivet for nordmenn til å feriere i utlandet.  Bedre vilkår for serveringsnæringen – fryste alkoholavgifter & redusert merverdiavgift (Kapittel 9 og 10).    Serveringsbransjen er en sentral del av norsk næringsliv og reiseliv, med 29 milliarder kroner i verdiskaping i 2023. Den skaper arbeidsplasser, bygger lokalsamfunn og setter Norge på kartet. Samtidig er driftsmarginen i serveringsbransjen svært lav, siste tall er 3 %. I stedet for å øke alkoholavgiftene med en indeksregulering, burde Regjeringen ha frosset avgiftene på alkohol på nivået for 2026.   Restaurant- og utelivsbransjen er i dag en av de mest regulerte næringene og har også den høyest mva. i Europa med 25 %. De siste års prisstigning har rammet bransjen hardt. Våre medlemsundersøkelser viser at ca 70 % av våre medlemmer har økte kostnader som den klart største utfordringen. Det normale nivået var rundt 30-40 %.  Regjeringen burde også harmonisert satsene på mva. gjennom å innføre lik moms på servering av mat uansett om den serveres som sitt ned og ta med. Næringsmidler må behandles likt når det gjelder mva., uavhengig av restaurantens eller serveringsstedets innretning. Det vil sikre like konkurransevilkår for aktører innen matsalg, og samtidig forenkle avgiftssystemet for både næringsliv og forbruker.   NHO Reiseliv vil samtidig også advare mot en ensidig reduksjon av merverdiavgiften på matvarer i dagligvarehandelen slik enkelte har tatt til orde for. Dette vil ytterligere forsterke forskjellbehandlingen som eksisterer i dag mellom butikk og servering. Ved å gjøre dagligvarenes ferdigmat relativt billigere gjennom en 7,5 % eller 10 % sats, forskyves etterspørselen bort fra serveringsstedene. Dette rammer en allerede marginpresset og svært arbeidsintensiv restaurantnæring, med redusert sysselsetting og tap av viktige førstegangsjobber som direkte konsekvens. NHO Reiseliv mener det heller burde vært prioritert å harmonisere matmomsen til en sats på 15 %. Serveringsnæringen er en svært viktig sysselsetter, særlig av unge og folk med lav formalkompetanse, folk vi vet trenger flere veier inn i arbeidslivet. Å gi serveringsbransjen bedre og likere konkurranseforhold ville derfor hatt en svært positiv sysselsettingseffekt. Dette vet vi også har skjedd i de land hvor en tilsvarende reduksjon/harmonisering har blitt gjennomført.
Film & Kino · 11. oktober 2026Kino- og videogramavgiften Kap. 5568 Post. 75
Kino- og videogramavgiften Kap. 5568 Post. 75   Etter filmforliket i forbindelse med siste filmmelding «En framtidsrettet filmpolitikk» (Meld. St. 30, 2014-2015) i Stortinget desember 2015 var det en forutsetning at midler fra særavgiften fra kinoene (2,5% av brutto billettomsetning) skulle tilbakeføres til kinoene. Kinoavgiften gikk fra opprinnelig å være en frivillig avgift i 1970 innbetalt av kinoene til Film & Kino, til senere å bli en lovpålagt avgift fortsatt innbetalt til Film & Kino fra 1987, inntil staten omgjorde den til å bli en fiskal statlig avgift fra 2015. Den unike norske kinofloraen med mange små kinoer over hele landet er under hardt press etter at besøkstallene ikke er kommet opp igjen til det normalnivået vi så før pandemien.   Kinoene er den fremste inntektskilden til norsk film, betydningsfulle kulturarenaer i sine lokalsamfunn og gjennom Bygdekinoen dekkes et godt kinotilbud til hele landets befolkning. Kinoene, både private og kommunale, er betydningsfulle bidragsytere til det norske velferdssamfunnet. Vi mener det fortsatt skal være lavsats kulturmoms på kinobilletter på 12%, men at at kinoene i tillegg må betale en fiskal sektoravgift på 2,5% av bruttoomsetningen på kinobillettene finnes det ingen gode argumenter for, og det er heller ingen andre kulturformidlere som belastes med en slik sektoravgift.   Film & Kino anmoder Stortinget om å fjerne den urettferdige kinoavgiften Kap. 5568 Post 75 fra 1.januar 2027, noe som vil være et viktig økonomisk bidrag til en hardt presset bransje, og som igjen vil sette oss i stand til å gjøre bransjeoverbyggende tiltak for å sikre den desentraliserte kinostrukturen.   Avgiften til visning av videogram er foreslått avviklet fra og med 1. januar 2027, jf. omtale i budsjettforslaget. Dette bør også omfatte den delen av avgiften som er på kinobilletter.
Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) · 10. oktober 2026Forskning er avgjørende for norsk konkurranseevne og trygghet
Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere Regjeringens budsjettforslag ihht Prop. 1 S (2026-2027) bl.a. kap.5.11, Gul bok kapittel 1 og 5, samt Prop. 1 LS (2026-2027) kap.5.11 og 5501. Forskning er avgjørende for norsk konkurranseevne og trygghet Gul Bok tydeliggjør Norges utfordringer mht sikkerhet, konkurransekraft, produktivitet, arbeidskraft, velferd og miljø. Og ikke minst behovet for å bruke ressursene bedre. I sum gir det store omstillingsbehov i samfunnet vårt. For å nå målene, må vi ha kunnskapsgrunnlag for å gjøre kloke, treffsikre beslutninger i politikken, i offentlige virksomheter og i næringslivet. «Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet», skriver regjeringen i budsjettforslaget for 2027. Det er lett å være enig i. EU og våre naboland satser på forskning og innovasjon som en nødvendighet for omstilling, innovasjon og konkurransekraft. Men i årets budsjettforslag ser vi ikke de store ambisjonene, selv om overskriften i Kunnskapsdepartementets budsjettproposisjon er «Forskningskraft – kunnskap som forvandler». Foreslåtte forskningssatsinger i budsjettforslaget er faktisk omfordeling og øremerking innenfor dagens bevilgningsnivå. Det kan også være fornuftig, men er ingen satsning.   Forskning og utvikling får samlet en realnedgang på 1,1% fra 2026 i regjeringens budsjettforslag. Samtidig står Norge overfor store utfordringer innen samfunnssikkerhet og krevende omstillinger fra petroleumsavhengig økonomi til grønn industri og bærekraftig velferdssystem, øke yrkesdeltakelse og ta i bruk trygge digitale løsninger i alle samfunnsområder. Vi må sikre at retningsvalgene som gjøres og virkemidlene som brukes er fundert på beste kunnskap. Stortinget har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1% av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88% av BNP. Vi må tilbake til 2019 og 2020 for å finne år da vi nådde 1%-målet. Denne utviklingen må snus. Behovet for ny kunnskap og teknologiske løsninger har aldri vært tydeligere enn nå. Derfor plasserer EU "research at the heart of our economy" og satser tungt for å styrke konkurranseevne og innovasjon. Våre naboland Sverige, Danmark og Finland øker sine forskningsinvesteringer kraftig for å omstille næringsliv, velferdssektor og forvaltning raskt nok. Vi er bekymret for at vi i Norge venter for lenge, at realitetene ikke tas inn tidsnok. Det koster å investere i forskning, men det er dyrere å la være. I krevende budsjettprioriteringer er forskning og innovasjon et område vi ikke har råd til å kutte. Samlet utgjør offentlige investeringer og næringslivets egen investering i FoU under 2%, mens målet er 3%. I tråd med Norges og resten av Europas mål, mener FFA at en må trappe opp samlet investering i forskning til 3% av BNP. For å mobilisere næringslivets egen investering i FoU, må statens investeringer i en overgangsperiode økes til1,25 % av BNP innen 2030. Det vil si 64 mrd kr eller en økning fra regjeringens forslag på 51,5 mrd til ytterligere 3,1 mrd. kr pr år til 2030. Danmark og Finland ligger på 1,0%, Finland har vedtatt å øke nivået til 1,2% innen 2030. Selv med fluktuasjoner i BNP, er dette en relevant og anerkjent målestokk på FoU-intensitet i samfunnet. Bedre bruk av samfunnets ressurser Norsk næringslivs svake FoU-intensitet målt opp mot næringslivet i de samme landene, tegner det samme bildet. Evalueringer viser at bedrifter som samarbeider med forskningsmiljø har høyere verdiskaping i ettertid. Og høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Det potensialet må vi ta ut også i Norge. Vi støtter derfor målet om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet til 2% av BNP. Den faktiske andelen er i dag kun ca 0,9%. Skal forskningsintensiteten økes, fordrer det økt og mer treffsikker offentlig investering i FoU for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og anvendte forskningsmiljø og utløse bedriftenes egne forskningsinvesteringer. Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er imidlertid redusert over tid, og dermed svekkes bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet, og potensialet for økt konkurranseevne og verdiskaping. Samfunnets investering i FoU må være treffsikker. SkatteFunn er budsjettert til 4,1 mrd kr i provenyeffekt i 2027, en økning frå 3,6 mrd kr i 2026. Dette er store midler i en ordning som har vokst mye og som kan gjøres mer treffsikker. Vi mener derfor det er viktig at regjeringen i budsjettforslaget varsler at Finansdepartementet sammen med NFD og KD, skal utrede endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere økt FoU-innsats i næringslivet, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Vi ser frem til at mulige forslag blir sendt på høring våren 2027. Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende Skal Norge fortsatt være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene, må vi samarbeide med omverdenen om forskning og teknologiutvikling. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er avgjørende, og norske aktører må delta aktivt. Samlet henter norske bedrifter og FoU-miljø mer forskningsmidler i rammeprogrammet enn Norge betaler i kontingent. Enda viktigere er det at norske virksomheter får tilgang til løsninger og teknologi i forskningsfronten gjennom samarbeidet. Forskningsinstituttene konkurrerer godt og står for 1/3 av den norske deltagelsen i rammeprogrammet. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter med i gjennomsnitt 10% grunnbevilgning skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program, og det er avgjørende at Retur-EU ordningen videreføres som foreslått. Samarbeid også i EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram og konkurranseevnefond (EKF) vil bli avgjørende for norsk konkurranseevne, samfunnssikkerhet og innovasjon. FFA er godt fornøyd med følgende forskningsprioriteringer i budsjettforslaget: FD og KD viderefører investering i sivilt-militært forskningssamarbeid for å styrke forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap gjennom Forskningsrådets konkurransearena Teknologiprofil i FoU-bevilgningene, bl.a. til kvanteteknologi og fremvoksende teknologier Retur-EU videreføres slik at forskningsinstituttene har mulighet til å samarbeide i EUs forskningsprogram sammen med norske bedrifter og offentlige virksomheter og hente hjem forskningsmidler fra EU  FIN, NFD og KD vil utrede endringer i Skattefunn-ordningen med formål at ordningen i større grad skal stimulere mer FoU-innsats i næringslivet, bl.a. gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Dette arbeidet bidrar vi gjerne til. Dersom Norge skal øke trygghet, konkurransekraft og bærekraft, må vi investere mer i målretta, praksisnær forskning som tas i bruk. FFA har følgende konkrete forslag for 2027: Invester i anvendt forskning og teknologiutvikling for et tryggere, mer omstillingsdyktig, produktivt og grønnere samfunn. Statens FoU-investeringer i budsjettet må styrkes slik: Offentlig investering i forskning må økes til 1,25% av BNP. Sektorer som har stor del av statsbudsjettet og som investerer i langsiktig velferd og infrastruktur (ED, NFD, SD, AID, JD og KD) må øke FoU-investeringer ut over forventa prisvekst. Etabler opptrappingsplan for at 1% av BNP skal investeres i FoU innen 2030. Norge må delta i Horisont Europa 2,0, verdens største neste rammeprogram for forskning og innovasjon og i mest mulig av Konkurranseevnefondet, som vil bli tett knyttet til programmet. Vennlig hilsen Agnes Landstad Daglig leder FFA Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 uavhengige non-profit forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet.
Maskinentreprenørenes forbund (MEF) · 9. oktober 2026Høringsnotat fra Maskinentreprenørenes forbund (MEF)
Høringsnotat MEF finanskomiteen statsbudsjettet 2026 Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er bransje- og arbeidsgiverorganisasjon for over 2 400 små, mellomstore og store anleggsentreprenører i hele Norge. Medlemsbedriftene sysselsetter til sammen rundt 40 000 personer og omsetter årlig for over 100 milliarder kroner. De fleste driver maskinell anleggsvirksomhet. MEF organiserer også skogsentreprenører, brønnborere samt gjenvinnings- og avfallsbedrifter. MEF har hovedavtale med LO/Norsk Arbeidsmandsforbund (NAF) og tariffavtaler med NAF og Fellesforbundet. MEF ber finanskomiteen sikre følgende: ·         En aktivitetspakke for anleggsbransjen ·         Kutt avgiften på anleggsdiesel og sikre indeksjustering av løpende kontrakter ·         Inngå et skatteforlik som gir vesentlige lettelser for norske eiere Sikre lønnsomhet i næringslivet – senk avgifter, Kap. 5543 Vi må tilbake til sommeren 2022 for at lønnsomheten til entreprenørene, i høysesongen, har vært like svak som nå. Entreprenørenes kostnader har økt kraftig. Dieselprisene har steget med om lag 60 pst. hittil i år. For mange er dette forskjellen mellom overskudd og underskudd. Mange prosjekter gjennomføres til fastpris. Ved flerårige prosjekter er det ofte bare mulig å justere prisen én gang i året. Geopolitisk usikkerhet må ikke skyves fra oppdragsgiver, ofte det offentlige, over på entreprenøren. Det får store konsekvenser når energimarkedet er så ustabilt som i år. Derfor mener vi at det er feil at verdens rikeste stat belaster eget næringsliv ytterligere ved å øke avgifter, som CO2-avgiften på mineralske produkter. Markedet har allerede gjort diesel svært dyrt. Det er ikke behov for nye avgiftsøkninger nå. Entreprenørene står overfor to problemer: Kostnadene har økt uten at de alltid blir kompensert, og alternative energikilder er lite tilgjengelige. Regjeringen skriver i budsjettproposisjonen at «Regjeringen ønsker å skjerme veitrafikken for virkningen av økt CO2-avgift.» Denne skjermingen gjelder ikke anleggsbransjen, landbruket eller andre som bruker anleggsdiesel. Regjeringens forslag gir disse næringene kun en avgiftsøkning, på toppen av prisveksten i energimarkedet. Det er dårlig næringspolitikk. På budsjettdagen uttalte finansministeren at kostnader kan veltes over på kunden. Slik er det ikke nødvendigvis for entreprenørene. Derfor ber vi Stortinget sikre at finansministerens uttalelse blir fulgt opp: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lov og forskriftsendringer slik at alle offentlige bygg og anleggskontrakter inngått etter 1. januar 2027 indeksreguleres månedlig eller kvartalsvis, og at krav om tilsvarende indeksregulering sikres gjennom hele kontraktskjeden, inkludert underentreprenører. Kravet om indeksregulering skal også gjelde kommunale og fylkeskommunale kontrakter».   Sikre sysselsetting – få jobbene ut nå Et av de viktigste målene i den økonomiske politikken er høy sysselsetting. MEFs medlemsundersøkelse viser et negativt syn på bedriftenes sysselsetting. Vi har ikke målt et positivt syn på lønnsomheten blant entreprenørene siden november 2021. Offentlige byggherrer står for 79 pst. av kontraktsverdiene til medlemmene våre. Komiteens vedtak legger derfor rammene for aktiviteten og sysselsettingen i anleggsbransjen. Private byggherrer trenger lavere rente, ikke høyere rente slik vi får nå. Gode rammevilkår er nødvendig for å få i gang boligbyggingen og nå regjeringens mål om 130 000 boliger innen 2030. Norges Banks regionale nettverk har over tid vist at bygg og anlegg har den svakeste utviklingen i næringslivet. Medlemsundersøkelsen vår viser stor ledig kapasitet blant anleggsentreprenørene. Over åtte av ti kan ta på seg nye prosjekter dette halvåret. Det er svært høyt. Lønnsomheten er under sterkt press. Det må raskt flere oppdrag ut i markedet for å opprettholde sysselsettingen. Regjeringens forslag til statsbudsjett setter ikke i gang noen nye store veiprosjekter. Det kan så vidt bli anleggsstart for ett prosjekt i Rogaland sent 2027. Kommuneøkonomien legges på et krevende lavt nivå. For fylkene er det oppsiktsvekkende at regjeringen ikke viderefører bevilgningen på 1 mrd. kroner til vedlikehold av fylkesveier fra revidert nasjonalbudsjett 2026. MEF har medlemsbedrifter i hele Norge, i nær sagt alle kommuner og lokalsamfunn. Vi oppfordrer derfor komiteen til å øke aktiviteten i anleggsbransjen. Det handler om å ta vare på arbeidsplasser og entreprenører, men også om å løse store samfunnsoppgaver. Regjeringens budsjettforslag øker veiforfallet. Det trengs en omfattende utbygging av ny kraft, men nettet tilføres knapt ny kapasitet. Samferdselssektoren har store udekkede behov, og utbyggingen av anlegg for Forsvaret går for sakte. Dette øker presset på anleggsentreprenørene, samtidig som offentlige og private byggherrer trekker seg tilbake. Skatteforlik, Kap. 5501 Det viktigste komiteen kan gjøre for næringslivet i denne stortingsperioden, er å inngå et skatteforlik som står seg over tid. Alle parter må strekke seg for å finne løsninger som støtter norske eiere og verdiskaping. Entreprenørvirksomhet er kapitalintensiv. For medlemsbedriftene våre består grunnlaget for formuesskatten av gravemaskiner, lastebiler, spisebrakker og materialer som pukk og grus. Dette er selve grunnlaget for å drive virksomheten og sysselsette arbeidsfolk. Regjeringen har varslet en stortingsmelding om en helhetlig skattereform til vinteren. Et skatteforlik må gi vesentlige lettelser i beskatningen av lokale eiere av norske bedrifter. Vi støtter skattlegging når bedriftene tjener penger. Formuesskatten tapper imidlertid bedriftene for egenkapital, også i år med underskudd eller prosjekter som ikke går som planlagt. Utenlandsk eide entreprenørbedrifter i det samme markedet har ikke denne skatteulempen. Det må ryddes opp i. Entreprenører er pragmatiske og moderate. Vi forventer at komiteen samler seg om et næringsvennlig skatteforlik.
Maritimt Forum · 8. oktober 2026Skuffet over svekkede maritime rammevilkår
Maritimt Forum viser til høring i Stortingets finanskomité 14. og 15. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2027. Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk og sjømannsfradraget Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er ett av de aller viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningen bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk. I 2026 er makstaket 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå et makstak på 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en reduksjon på 2 100 kroner, og en enda større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i regnestykket. Vi ser også at sjømannsfradraget ikke prisjusteres, noe som i praksis betyr en svekkelse av denne ordningen også. Maritimt Forum har over flere år advart mot å svekke ordningene gjennom manglende prisjustering. Årets forslag går dermed i motsatt retning av det næringen har etterspurt. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk. Dobbeltbeskatning knyttet til CO2-avgift og EU ETS Skip over 5 000 BT som omfattes av både EUs kvotesystem (EU ETS) og den norske CO2-avgiften, har i 2024 og 2025 stått overfor en urimelig dobbeltbeskatning. Dette har i hovedsak rammet norske rederier som driver innenriks sjøfart, og som dermed har måttet betale både kvoter til EU og full norsk avgift for de samme utslippene. Regjeringen har hele tiden ment at dette er urimelig og lovet at det som er betalt for mye skulle refunderes. Nå velger regjeringen å bryte denne lovnaden til de berørte selskapene. Når myndighetene selv slår fast at dobbeltbeskatningen var feil, burde det være en selvfølge at pengene betales tilbake. Det handler om likebehandling, forutsigbarhet og om tilliten mellom myndigheter og næring. CO2-avgift Regjeringen fortsetter opptrappingen av klimaavgiftene. For kvotepliktig innenriks sjøfart økes CO2-avgiften med 16 prosent. Stortinget har bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og andre tiltak som kan styrke konkurranseevnen til norsk innenriks sjøfart. Regjeringen skulle komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2027. I forslag til Statsbudsjett erkjenner regjeringen at deler av godssegmentet som fyller drivstoff i Norge, konkurrerer med fartøy som normalt fyller i utlandet. Likevel anbefales ingen kompensasjonsordning. Vi ser samtidig at veitrafikken får redusert veibruksavgift for å motvirke økningen i CO₂-avgiften. Regjeringen sier de vil legge til rette for sjøtransportens konkurranseevne, men gjør det dyrere å frakte gods langs kysten. Dette henger ikke sammen. Maritimt Forum støtter ambisjonene om å kutte utslipp fra skipsfarten, men har over tid etterlyst virkemidler som gjør næringen i stand til å gjennomføre omstillingen på en bærekraftig måte. Vi etterlyser en konkret og betydelig lettelse for konkurranseutsatt nærskipsfart. Næringen trenger en forutsigbar ordning som reduserer kostnadsulempen for fartøy som er avhengige av å bunkre i Norge. EU ETS EU-kommisjonen foreslo i sommer en maritim støtteordning finansiert gjennom EU ETS som de kaller SMAP (Sustainable Maritime Alternative Propulsion). Ordningen er ment å redusere kostnadsgapet mellom fossile marine drivstoff og bærekraftige alternativer, samt støtte innfasing av nullutslippsfremdrift i skipsfarten. Maritimt Forum mener at regjeringen bør starte arbeidet med en tilsvarende ordning for norsk skipsfart, der EU ETS midlene som Norge mottar, brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. Med vennlig hilsen, Fride Solbakken Daglig leder i Maritimt Forum
Huseierne · 8. oktober 2026Huseiernes innspill til Finanskomiteen om forslag til statsbudsjett 2027
Til Stortingets finanskomité    Vi viser til Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027, kap. 1.1–1.5, 2.3.4, 3.3 og 10.9.     Mange norske husholdninger sliter økonomisk på grunn av høye renter og andre økte bokostnader. Huseierne mener det er viktig at budsjettforslaget bidrar til økt stabilitet og forutsigbarhet for norske boligeiere og husholdninger.   Det gir forutsigbarhet at boligskatten ligger i ro til meldingen om skattereform er behandlet.   Forbrukerorganisasjonen Huseierne representerer vanlige boligeiere over hele landet. Vi har 293.000 medlemmer og medlemmene våre bor i enebolig, rekkehus og leiligheter.   Den norske boligmodellen, hvor folk flest får mulighet til å eie boligen sin, bidrar til mindre formuesforskjeller og mindre ulikhet. Huseierne mener eierskap til eget hjem er en viktig pilar i velferdssamfunnet.    Vi eier bolig for å få trygghet og forutsigbarhet  Huseierne arbeider for at flest mulig skal ha mulighet til å ta vare på og eie sitt eget hjem. Vi mener det er viktig å eie egen bolig fordi det gir trygge rammer rundt livene våre og stabile bomiljøer. Huseierne verner om den norske boligmodellen som er skiller seg ut sammenlignet med andre land.   Å eie egen bolig gir trygghet og forutsigbarhet. En undersøkelse fra Opinion (2023) viser at tre av fire boligeiere oppgir nettopp trygghet og forutsigbarhet som de viktigste grunnene til å eie bolig.  Kraftig økning i bokostnader – vi bruker over 30 prosent av inntekten på å bo  De siste ukene har det pågått en debatt om folk har fått bedre råd eller ikke. Huseiernes Bokostnadsindeks viser at husholdningene åpenbart ikke har fått bedre råd.   Husholdningenes boutgifter har skutt i været de siste årene. I perioden 2020-2025 har bokostnadene for landets boligeiere økt med nesten 90 prosent. Siden 2017 er bokostnadene fordoblet.   I arbeidet med skatter og avgifter er det derfor viktig at man har husholdningenes kostnadsutfordringer langt fremme.  Det betyr at en husholdning med medianinntekt bruker over 30 prosent av inntekten på bokostnader. I 2020 var dette rundt 20 prosent.   Dette er utgifter som boligeiere ikke kan velge bort, og prognosene viser at husholdningene kommer til å ha vedvarende høye bokostnader i årene fremover.   Tallene kommer fra Bokostnadsindeksen som lages for Huseierne av Samfunnsøkonomisk Analyse hvert år. Bokostnadsindeksen viser hvor mye det koster å eie og bo i en standard enebolig på 120 m2, og inneholder rentekostnader, kommunale avgifter, vedlikehold, energikostnader, eiendomskatt og forsikring.   Bokostnadsindeksen 2026 presenteres i november.      Skattesystemet må støtte eierlinjen  Målrettet politikk gjennom mange tiår har gjort det mulig for folk med vanlige jobber og ordinære inntekter å eie sitt eget hjem. At en svært stor andel av befolkningene eier egen bolig bidrar til bedre formuesfordeling og mindre forskjeller. I tillegg gir eierskapet trygghet og uavhengighet for den enkelte.   Forsiktig skattlegging av bolig har vært en forutsetning for «den norske boligmodellen».  Skattekommisjonen foreslår i “NOU 2026:9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem” å innføre disse boligskattene:  • Formuesskatt på hele boligens verdi  • Skatt på gevinst ved salg av egen bolig   • Skatt på gevinst ved salg av fritidsbolig   • Merverdiavgift på skadeforsikring  Huseierne mener at Skattekommisjonens forslag vil øke boligbeskatningen og bryte med vellykkede politikken det har vært bred politisk enighet de siste 80 årene. 78,7 prosent av befolkningen bor i en bolig husholdningen eier (SSB tabell 14890, 2025). Forslagene i NOU-en gjelder altså de aller fleste husholdninger.  Om skattekommisjonens forslag blir gjennomført vil det bli dyrere å eie egen bolig og eierandelen vil over tid gå ned. Huseierne mener det vil svekke eierlinjen og være svært uheldig.   Huseierne mener også at det gir forutsigbarhet at boligskatten ligger i ro til meldingen om skattereform er behandlet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer