AvholdtMuntlig høring

Næringskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 8 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

2 programmer

· Stortinget i Prinsens gate 26 N-202

Åpen høring i Stortingets næringskomité onsdag 21. oktober 2026

Næringskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 8 S (2026-2027))

  1. 1

    onsdag 21. oktober

  2. 09.00 - 09.01

    Komitéleder Rune Støstad ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring for fem instanser

  4. 09.01 - 09.06

    NÆRINGSLIVETS HOVEDORGANISASJON (NHO);Per Øyvind Langeland, næringspolitisk direktør;Tyri Stugu, seniorrådgiver;Erik Lundeby, seniorrådgiver myndighetskontakt

  5. 09.06 - 09.09

    NHO MAT OG DRIKKE;Jørgen Nyeng, seniorrådgiver;Terje Sletnes, direktør for analyse og politikk;Gro Ånestad Rimstad, fagsjef for matregulatoriske saker

  6. 09.09 - 09.12

    NHO REISELIV;Ole Michael Bjørndal, fagdirektør ;Tobias Strandskog-Christensen, bransjesjef

  7. 09.12 - 09.15

    ABELIA;Ingvild von Krogh, leder teknologipolitikk ;Kenneth Karijord, seniorrådgiver myndighetskontakt, bærekraft og analyse

  8. 09.15 - 09.18

    NORSK INDUSTRI;Harald Solberg, adm. dir.;Jeanette Moen, direktør;Jørgen Næsje, seksjonsleder

  9. 09.18 - 09.33

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring for tre instanser

  11. 09.34 - 09.37

    ARBEIDSGIVERFORENINGEN SPEKTER;Jardar E. Flaa, fagsjef

  12. 09.37 - 09.40

    HOVEDORGANISASJONEN VIRKE;Gry Larsen, direktør samfunn;Jarle Hammerstad, leder politikk

  13. 09.40 - 09.43

    VIRKE REISELIV;Geir Vik, bransjeleder reiseliv;Sigrid Helland, fagsjef

  14. 09.43 - 09.49

    Felles spørsmålsrunde

  15. 09.49 - 10.15

    Pause for å sette møte i stortingsalen

  16. 16

    Felles høring for seks instanser

  17. 10.15 - 10.20

    LO NORGE;Are Tomasgard, 2. nestleder

  18. 10.20 - 10.23

    STYRKE;Inger Hoff, spesialrådgiver ;Karin Yrvin, spesialrådgiver

  19. 10.23 - 10.26

    FELLESFORBUNDET;Birger Lausund, rådgiver;Christian Justnes, forbundsleder

  20. 10.26 - 10.29

    NORSK TJENESTEMANNSLAG;Pål Kjærstad, andre nestleder ntl;Matti Lucie Arentz, le, leder av NTL DOGA;Benedicte Bakkeskau, forbundssekretær ntl;Thomas Sandvik, forbundssekretær ntl

  21. 10.29 - 10.32

    AKADEMIKERNE;Lise Lyngsnes Randeberg, leder;Tone Foss Aspevoll, avdelingsleder samfunnspolitikk;Joakim Østbye, seniorrådgiver

  22. 10.32 - 10.35

    TEKNA - TEKNISK-NATURVITENSKAPELIG FORENING;Elisabet Haugsbø, president;Sonja Lovise Berg, direktør for samfunnspolitikk

  23. 10.35 - 10.50

    Felles spørsmålsrunde

  24. 24

    Felles høring for fire instanser

  25. 10.51 - 10.54

    KS;Torild Fagerbekk, avdelingsdirektør;Anne Romsås, fagsjef;Gunvor Eldegard, seniorrådgjevar

  26. 10.54 - 10.57

    SAMFUNNSBEDRIFTENE AVFALL OG RESSURS;Johanne Solheim, næringspolitisk rådgiver;Thomas Rem, næringspolitisk rådgiver

  27. 10.57 - 11.00

    NORGES LASTEBILEIER-FORBUND;Ingelin Noresjø, næringspolitisk direktør;Maren Viken, næringspolitisk rådgiver

  28. 11.00 - 11.03

    SMB NORGE;Jørund H. Rytman, administrerende direktør;Terje Strøm, sjeføkonom

  29. 11.03 - 11.09

    Felles spørsmålsrunde

  30. 30

    Felles høring for fire instanser

  31. 11.10 - 11.13

    NORGES FORSKNINGSRÅD;Anne Kjersti Fahlvik, områdedirektør;Eirik Fosse, avdelingsdirektør

  32. 11.13 - 11.16

    FORSKNINGSINSTITUTTENES FELLESARENA, FFA;Agnes Landstad, daglig leder

  33. 11.16 - 11.19

    FORSKERFORBUNDET;Steinar A. Sæther, leder;Bjørn T. Berg, avdelingssjef

  34. 11.19 - 11.22

    FIN - FORENINGEN FOR INNOVASJONSSELSKAPER I NORGE ;Trine Ellingsen, daglig leder;Eli Wathne, seniorrådgiver

  35. 11.22 - 11.28

    Felles spørsmålsrunde

  36. 36

    Felles høring for fem instanser

  37. 11.29 - 11.32

    NORGES REDERIFORBUND;Knut Arild Hareide, adm. direktør;Thomas Saxegaard, seksjonsleder;Jon Magnus Kirkeby, politisk rådgiver

  38. 11.32 - 11.35

    MARITIMT FORUM;Even Aas, styreleder;Fride Solbakken, daglig leder

  39. 11.35 - 11.38

    NORSK SJØOFFISERSFORBUND;Hans Sande, administrerende direktør;Endre Borgen Mæland, leder politikk og samfunnskontakt;Aylin Thorjussen, kommunikasjonsrådgiver

  40. 11.38 - 11.41

    NORSK SJØMANNSFORBUND;Stian Grøthe, leder politikk og myndighetskontakt;Kurt Inge Angell, forbundsleder

  41. 11.41 - 11.44

    KYSTREDERIENE;Karsten Sprenger, seniorrrådgiver ;Kenneth Erdak, seniorrrådgiver

  42. 11.44 - 11.52

    Felles spørsmålsrunde

  43. 11.52 - 12.15

    Pause

  44. 44

    Felles høring for fem instanser

  45. 12.15 - 12.18

    NORGES FISKARLAG;Alessandro Astroza, avdelingsleder

  46. 12.18 - 12.21

    FISKEBÅT;Jørn Prangerød, direktør

  47. 12.21 - 12.24

    NORGES KYSTFISKARLAG;Hanna Arctander, daglig leder;Torgeir Knag Fylkesnes, konsulent

  48. 12.24 - 12.27

    REDNINGSSELSKAPET;Elin Wilson Horn, senior politisk rådgiver;Janne Oddaker, generalsekretær

  49. 12.27 - 12.30

    NORSKE MARITIME EKSPORTØRER (NME);Erlend Prytz, ceo;Sondre Sandøy, communication & public affairs advisor

  50. 12.30 - 12.38

    Felles spørsmålsrunde

  51. 51

    Felles høring for fem instanser

  52. 12.39 - 12.42

    SJØMAT NORGE;Stine Akselsen, fagsjef næringspolitikk;Krister Hoaas, fagsjef kommunikasjon og næringspolitikk

  53. 12.42 - 12.45

    SJØMATBEDRIFTENE;Johann Martin Krüger, faglig leder næringspolitikk;Robert Holmøy Eriksson, administrerende direktør

  54. 12.45 - 12.48

    BIOMARINT FORUM;Hanna Bakke-Jensen, sekretariatsleder

  55. 12.48 - 12.51

    NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND;Øyvind Fjeldseth, fagsjef

  56. 12.51 - 12.54

    NORSKE LAKSEELVER;Torfinn Evensen, generalsekretær;Sigurd Hytterød, fagsjef

  57. 12.54 - 13.02

    Felles spørsmålsrunde

  58. 58

    Felles høring for seks instanser

  59. 13.03 - 13.06

    NORGES BONDELAG;Bjørn Gimming, leder;Marte Gustad Iversen, politisk rådgiver;Sigrun Pettersborg, næringspolitisk sjef;Guri Wormdahl, pressesjef

  60. 13.06 - 13.09

    NORSK BONDE- OG SMÅBRUKARLAG;Tor Jacob Solberg, styreleder;Lise Saga, fagansvarlig

  61. 13.09 - 13.12

    NORGES BYGDEKVINNELAG;Anne Irene Myhr, leder;Cesilie Aurbakken , generalsekretær

  62. 13.12 - 13.15

    NORGES BYGDEUNGDOMSLAG;Malin Solberg, styreleder;Ingrid Nannestad, bygdepolitisk nestleder;Eryk Pettersen, generalsekretær

  63. 13.15 - 13.18

    BONDENS MARKED;Randi Ledaal Gjertsen, daglig leder

  64. 13.18 - 13.21

    BIOLOGISK-DYNAMISK FORENING;Julius Maske , styreformann

  65. 13.21 - 13.29

    Felles spørsmålsrunde

  66. 13.29 - 13.45

    Pause

  67. 67

    Felles høring for fire instanser

  68. 13.45 - 13.48

    NIFRO - NORSK INDUSTRIFORUM FOR ROMVIRKSOMHET;Gunnar Heløe, daglig leder;Maja-Stina Ekstedt, styreleder;Eline Oftedal, direktør

  69. 13.48 - 13.51

    NORSK DATASENTERINDUSTRI;Reynir Johannesson, daglig leder;Pelle Gangeskar, ceo hscale

  70. 13.51 - 13.54

    EIENDOM NORGE ;Henning Lauridsen, administrerende direktør;Hanne Nordskog-Inger, fagsjef;Robert Aronsen, kvalitetssjef;Erik Lundesgaard, sjef for kommunikasjon og politikk

  71. 13.54 - 13.57

    FINANS NORGE;Jan Erik Fåne, direktør politikk og samfunn;Lillian Andenæs, fagsjef

  72. 13.57 - 14.03

    Felles spørsmålsrunde

  73. 73

    Felles høring for fire instanser

  74. 14.04 - 14.07

    LEGEMIDDELINDUSTRIEN (LMI);Fredrik Wang Gierløff, viseadministrerende direktør;Monica Larsen, seniorrådgiver

  75. 14.07 - 14.10

    KREFTFORENINGEN;Andreas Leonardo Høiaas, spesialrådgiver ;Sara Underland Mjelva, avdelingsleder

  76. 14.10 - 14.13

    NORSK CØLIAKIFORENING;Hans Otto Engvold, generalsekretær;Tone Amundsen Nyvold, fagansvarlig kommunikasjon

  77. 14.13 - 14.16

    NORGES ASTMA- OG ALLERGIFORBUND;Daniel Masvik, seniorrådgiver politikk

  78. 14.16 - 14.22

    Felles spørsmålsrunde

  79. 79

    Felles høring for tre instanser

  80. 14.23 - 14.26

    NORGES SKOGEIERFORBUND;Bjørn Håvard Evjen, administrerende direktør;Ida Aarø, rådgiver

  81. 14.26 - 14.29

    NORSKOG;Benthe E. Løvenskiold, næringspolitisk sjef;Sara L. Philipson, næringspolitisk rådgiver;Simen H. Nordengen, næringspolitisk rådgiver

  82. 14.29 - 14.32

    SKOGNÆRINGA KYST SA;Helge Kårstad, prosjektleder;Ole Hartvig Bakke, daglig leder

  83. 14.32 - 14.37

    Felles spørsmålsrunde

  84. 84

    Felles høring for tre instanser

  85. 14.38 - 14.41

    TINE SA;Svein-Egil Jørgensen, spesialrådgiver, politikk og samfunnskontakt;Bjørn Strøm, fagsjef, næringspolitikk

  86. 14.41 - 14.44

    MATSENTRALEN NORGE;Silje-Maria Markussen, kommunikasjonssjef;Sunniva Ørstavik, fungerende daglig leder;Tor Jan Bredenbekk,

  87. 14.44 - 14.47

    GEITMYRA MATKULTURSENTER FOR BARN;Eivind Løvdal, daglig leder;Andreas Viestad, grunnlegger

  88. 14.47 - 14.52

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i N-202 i Prinsens gate 26. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

· Stortingets komitéhus i Akersgt. 18 Høringssal 1

Åpen høring i Stortingets næringskomité torsdag 22. oktober 2026

Næringskomiteen har besluttet å holde åpen høring i følgende sak:

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen) (Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 8 S (2026-2027))

  1. 1

    torsdag 22. oktober

  2. 10.15 - 10.16

    Komitéleder Rune Støstad ønsker velkommen

  3. 3

    Felles høring for fem instanser

  4. 10.16 - 10.19

    MILJØSTIFTELSEN BELLONA;Olav Fjeld Kraugerud, sr.rådgiver;Martin Melvær, teamleder;Alexander Ugland, sr.rådgiver

  5. 10.19 - 10.22

    WWF VERDENS NATURFOND;Fredrik Myhre, seniorrådgiver;Eirik Lindebjerg, avdelingsleder for natur og klima

  6. 10.22 - 10.25

    FRAMTIDEN I VÅRE HENDER;Ingrid Kleiva Møller, seniorrådgiver på bærekraftig mat;Matilde Angeltveit, seniorrådgiver, politisk avdeling

  7. 10.25 - 10.28

    NATURVERNFORBUNDET;Pernille Bonnevie Hansen, fungerende leder;Arnodd Håpnes, fagrådgiver

  8. 10.28 - 10.31

    ZERO;Stig Schjølset, daglig leder;Anne Post-Melbye, fagsjef;Martine Mørk, fagansvarlig industri

  9. 10.31 - 10.39

    Felles spørsmålsrunde

  10. 10

    Felles høring for fem instanser

  11. 10.40 - 10.43

    MILJØMERKING NORGE;Cathrine Pia Lund, adm. direktør;Jorunn Amundgård, seniorrådgiver ;Gro-Ellen Linnås, senior kommunikasjonsrådgiver

  12. 10.43 - 10.46

    STIFTELSEN MILJØFYRTÅRN ;Øygunn Sundsbø Brynildsen , leder samfunnskontakt

  13. 10.46 - 10.49

    ØKOLOGISK NORGE;Victoria Løwe Stormdal, styreleder;Kari Marte Sjøvik, daglig leder

  14. 10.49 - 10.52

    NORSK SENTER FOR ØKOLOGISK LANDBRUK (NORSØK);Borgny Hatlestad Tveekrem, dagleg leiar;Arne Magnus Aasen, styreleder

  15. 10.52 - 10.55

    REGENERATIVT NORGE;Maria Gjølberg, styreleder

  16. 10.55 - 11.03

    Felles spørsmålsrunde

  17. 17

    Felles høring for fire instanser

  18. 11.04 - 11.07

    4H NORGE;Stine Pernille Kjos, leder nasjonal aktivitet og ass. generalsekretær;Ole Herman Kjernsby, leder marked og kommunikasjon

  19. 11.07 - 11.10

    NÆRINGSHAGENE I NORGE;Anne Kristin Helgeland, styreleder;Benedicte Brubakken, nestleder

  20. 11.10 - 11.13

    NORSK GARDSOST;Olav Lie-Nilsen, styreleder

  21. 11.13 - 11.16

    NÆRINGSORGANISASJONEN HANEN;BERNT BUCHER JOHANNESSEN, dalig leder;Eli Grete Høyvik, styreleder

  22. 11.16 - 11.22

    Felles spørsmålsrunde

  23. 11.22 - 12.00

    Pause - bl.a for votering

  24. 24

    Felles høring for fire instanser

  25. 12.00 - 12.03

    NORGES VEL;Hilde Tveiten Døvre, utviklingssjef norge;Leif-Arne Kristiansen, kommunikasjonssjef

  26. 12.03 - 12.06

    NORSK GARTNERFORBUND;Sidsel Bøckman, nestleder;Bjørnar Bjelland, styreleder

  27. 12.06 - 12.09

    GMO-NETTVERKET;Anne Irene Myhr, styreleder

  28. 12.09 - 12.12

    BRYGGERI- OG DRIKKEVAREFORENINGEN (BROD);Erlend Vagnild Fuglum, direktør

  29. 12.12 - 12.18

    Felles spørsmålsrunde

  30. 30

    Felles høring for tre instanser

  31. 12.19 - 12.22

    BIOGASS NORGE;Pia Farstad von Hall, daglig leder

  32. 12.22 - 12.25

    ENERGIGASS NORGE;Geir A. Mo, direktør

  33. 12.25 - 12.28

    NORSK HYDROGENFORUM ;Ingebjørg Telnes Wilhelmsen, generalsekretær;Tor Kristian Haldorsen , myndighetskontakt og internasjonalt samarbeid ;Lin April Løstegård, prosjektleder

  34. 12.28 - 12.33

    Felles spørsmålsrunde

  35. 35

    Felles høring for fem instanser

  36. 12.34 - 12.37

    DYREBESKYTTELSEN NORGE;Åshild Roaldset, daglig leder og veterinær;Anette Knutsen,

  37. 12.37 - 12.40

    DYREVERNALLIANSEN;Christian Danielsen, leder for samfunn og politikk

  38. 12.40 - 12.43

    NORSK KENNEL KLUB;Ingvild Bretten Berg, generalsekretær;Marie G. Rolandsen, kommunikasjonsrådgiver

  39. 12.43 - 12.46

    NOAH;Siri Martinsen, leder og veterinær;Hannah Aanonsen, veterinær

  40. 12.46 - 12.49

    DEN NORSKE VETERINÆRFORENING;David Persson, president;Frauke Becher, kommunikasjonssjef

  41. 12.49 - 12.57

    Felles spørsmålsrunde

  42. 12.57 - 13.10

    Pause

  43. 43

    Felles høring for fem instanser

  44. 13.10 - 13.13

    HÅNDVERKSFORUM;Anders Røberg-Larsen, fagsjef, bygghåndverk norge;Eivind Andersen, administrerende direktør, oslo håndverks- og industriforening;Harald Hansen, administrerende direktør, byggmesterforbundet;Åsmund Østvold, styreleder, oslo håndverks- og industriforening

  45. 13.13 - 13.16

    BYGGHÅNDVERK NORGE;Anders Røberg-Larsen, fagsjef;Frank Ivar Andersen, seniorrådgiver;Robert Steen , administrerende direktør

  46. 13.16 - 13.19

    NORSK.DESIGN - FORENINGEN FOR NORSK DESIGNNÆRING;Niklas Mortensen, styreleder

  47. 13.19 - 13.22

    NORSKE FORMGIVERE (NF);Jonas Ravlo Stokke, styreleder;Kaja Kristine Solgaard Dahl , styremedlem;Anna Maria Øfstedal Eng, styremedlem

  48. 13.22 - 13.25

    GRAFILL;Lene Renneflott, daglig leder;Eva Bergan, kommunikasjonsansvarlig;Benedicte Ebbesen Paulsen, fagleder

  49. 13.25 - 13.33

    Felles spørsmålsrunde

  50. 50

    Felles høring for tre instanser

  51. 13.34 - 13.37

    NORWEGIAN ALLIANCE FOR STARTUPS & TECH (NAST) ;Anna Holm Heide, adm. dir.

  52. 13.37 - 13.40

    UNGT ENTREPRENØRSKAP NORGE;Heidi Austlid, leder

  53. 13.40 - 13.43

    NORSK REISELIV / NORWEGIAN TOURISM PARTNERS;Per-Arne Tuftin, direktør

  54. 13.43 - 13.48

    Felles spørsmålsrunde

  55. 55

    Felles høring for tre instanser

  56. 13.49 - 13.52

    TAX JUSTICE NORGE;Andreas Fjeldskår, daglig leder

  57. 13.52 - 13.55

    NORSK JOURNALISTLAG (NJ) ;Ina Lindahl Nyrud, advokat

  58. 13.55 - 13.58

    FLYTE;Mia Bergmann, daglig leder

  59. 13.58 - 14.03

    Felles spørsmålsrunde

Videooverføring er oppgitt for programmet.

Høringen vil foregå i Høringssal 1 i Akersgt. 18. Vi gjør oppmerksom på at høringene normalt vil bli overført direkte på Stortingets nett-TV.

Høringene avholdes etter regler gitt i Stortingets forretningsorden, § 27.

Innspill fra samfunnet

Høringsinnspill

101 publiserte innspill

Norsk datasenterindustri · 20. oktober 2026Norsk datasenterindustri
Fra datasenterinvesteringer til norsk industrieventyr Datasentre er grunnmuren i det digitale Norge. Kunstig intelligens, skytjenester, offentlig sektor og stadig større deler av norsk næringsliv er avhengige av sikker digital infrastruktur. Næringen utvikler samtidig kraftbaserte eksporttjenester og skaper oppdrag for norske bedrifter innen bygg, elektro, kjøling, automasjon og drift. Norsk Datasenterindustri (NDI) representerer over 170 medlemsbedrifter. Medlemsbedriftene sysselsetter samlet godt over 50 000 mennesker. Tallet omfatter også virksomhet rettet mot andre næringer og er ikke et anslag på datasenterrelaterte arbeidsplasser alene. Datasenterpolitikken er også industripolitikk. Norge står foran betydelige investeringer i digital infrastruktur. Næringspolitikken bør legge til rette for at disse utløser flere norske leveranser, bygger kompetanse og styrker en norsk leverandørindustri som kan konkurrere internasjonalt. 1. Mer av investeringene må gå til norske leverandører Norske leverandører kan vinne betydelige oppdrag gjennom både utbygging og langsiktig drift av datasentre. Men høy norsk leverandørandel kommer ikke av seg selv. Bedriftene må møte kundenes krav til kvalitet, sikkerhet, dokumentasjon og leveringskapasitet. Særlig små og mellomstore bedrifter trenger bedre markedstilgang, tidlig dialog med operatører og hovedentreprenører og kunnskap om kravene i internasjonale datasenterprosjekter. NDI foreslår et målrettet leverandørprogram gjennom eksempelvis Innovasjon Norge, i samarbeid med operatører, leverandører og relevante fagmiljøer. Programmet bør bygge på markedskobling, leverandørkvalifisering og samarbeid som gjør norske bedrifter i stand til å konkurrere om større oppdrag i en helt ny global industri. Norske prosjekter kan gi erfaring og referanser som åpner internasjonale markeder. Programmet bør derfor kobles til eksportvirkemiddelapparatet og måles på norske leveranser, nye kontrakter og eksport. Innsatsen skal styrke bedriftenes konkurranseevne og markedsadgang, fremfor å subsidiere enkeltleveranser. NDI vil bidra til en årlig kartlegging av norske leveranser, slik at utviklingen og resultatene kan følges opp. 2. Gjør overskuddsvarme til ny næringsvirksomhet Overskuddsvarme fra datasentre kan brukes i landbasert oppdrett, veksthus, tørking og annen industri. Det kan redusere behovet for annen energi og gi grunnlag for nye virksomheter rundt datasentrene. Dette krever derimot en egnet mottaker, riktig temperatur, infrastruktur og en forretningsmodell som fungerer for begge parter. Avstand, sesongvariasjoner og behov for varmepumper påvirker gjennomførbarheten. Overskuddsvarme bør behandles som en ressurs og en kommersiell mulighet. Datasenteret og varmemottakeren må ha ansvar for egne investeringer og sikre lønnsom drift. Der infrastrukturen mellom varmekilde og mottakere har en felles funksjon og dokumentert samfunnsnytte, bør offentlig medvirkning kunne vurderes. Dette kan være varmeledninger og felles distribusjonsløsninger som gjør flere etableringer mulig. Eventuelle bidrag må ha tydelige vilkår for finansiering, eierskap og tilgang. Målet må derfor være å utløse lønnsom næringsvirksomhet gjennom bedre utnyttelse av en tilgjengelig energiressurs. 3. Sikre forutsigbare vilkår for langsiktige investeringer Datasentre og norske leverandørbedrifter må investere med lang tidshorisont. Usikkerhet om nettilgang, etableringsvilkår og fremtidige krav kan forsinke prosjekter og svekke bedriftenes vilje til å bygge kompetanse og kapasitet i Norge.  Nye krav må bygge på konsekvensvurderinger, sammenlignbare kriterier og klare overgangsregler. Prosjekter under gjennomføring må få forutsigbarhet om hvordan endringer skal håndteres. Hele verdikjeden må inngå i vurderingene. Endringer som rammer en datasenteretablering, påvirker også entreprenører, teknologibedrifter og virksomheter som planlegger å bruke overskuddsvarmen. Samfunnsbidraget må vurderes over en relevant tidshorisont, med tydelig skille mellom byggefasen, driftsfasen og leverandørkjeden. Investeringer, arbeidsplasser, eksport og skatteinntekter må ses i sammenheng med kostnader og miljøvirkninger. Norge trenger mer kraft, raskere nettutbygging og bedre bruk av tilgjengelig kapasitet. NDI støtter at forsvars- og beredskapsbehov ivaretas særskilt, men utover dette bør næringer konkurrere om kapasitet på transparente og teknologinøytrale vilkår. Prioriteringene må bygge på etterprøvbare kriterier og likebehandling, fremfor politisk rangering av enkeltnæringer. Konkrete forslag: 1. Etabler et leverandørprogram rettet mot den globale datasenterindustrien Gi eksempelvis Innovasjon Norge et tydelig oppdrag: Koble norske bedrifter til kundene, styrk kvalifiseringen og åpne eksportmarkeder. Mål resultatene i norske leveranser og eksport. 2. Gjør overskuddsvarme til ny næring. Legg til rette for kommersielle samarbeid mellom datasentre og varmemottakere. Rett eventuell offentlig medvirkning mot felles varmeinfrastruktur med dokumentert samfunnsnytte. Bedriftene må selv ha ansvar for lønnsom drift. 3. Gi investeringene forutsigbare rammer. Utred konsekvensene før nye krav innføres, og sørg for klare overgangsregler. Sikre transparente vilkår og ta hele verdikjeden med i regnestykket, også norske leverandører. NDI vil bidra med erfaringer fra operatører og leverandørbedrifter om hvordan myndigheter og næring sammen kan utløse større norsk verdiskaping fra hver etablering. Med en tydelig nasjonal satsing, sterke regionale næringsmiljøer og lokal forankring kan datasenterinvesteringene bidra til å bygge en konkurransedyktig norsk leverandørindustri. Ambisjonen må være at norske bedrifter ikke bare bygger datasentre i Norge, men bruker kompetansen og erfaringene herfra til å vinne oppdrag i verden.
Norsk Kennel Klub · 19. oktober 2026Norsk Kennel klub
Innspill fra Norsk Kennel Klub (NKK) prop. 1 S(2026-2027) kapitler under Landbruks- og Matdepartementet  Norsk Kennel Klub er hundeeiernes organisasjon, med over 100 000 medlemskap i raseklubber, brukshundklubber, forbund og regioner over hele landet. Hundefeltet står i en historisk endring: Fra å være regulert av én paragraf i dyrevelferdsloven får vi nå obligatorisk ID-merking, en egen avlsforskrift og forordning (EU) 2026/1818 om hunders og katters velferd og sporbarhet, som trer i kraft 31. august 2028. NKK ønsker regelverket velkommen. Men det gir bare effekt dersom det følges opp med kapasitet til veiledning, tilsyn og kunnskap. NKKs innspill til budsjettet 1. Kap. 1115 Mattilsynet: Styrkingen må også omfatte familiedyr.  Regjeringen foreslår 1 792,2 mill. kroner til Mattilsynet, en økning på 4,1 prosent fra saldert budsjett 2026. Økningen gjelder i hovedsak lønns- og prisjustering og flytting av midler til 3R-senteret. Den eneste nye satsingen er 20 mill. kroner til oppfølging av EØS-avtalen, som ifølge proposisjonen også skal gjøre Mattilsynet til en bedre veileder for dem som skal forstå og følge regelverket. Det er nettopp det familiedyrfeltet trenger. Forordning (EU) 2026/1818 er EØS-regelverk, og den kommer i tillegg til nasjonal avlsforskrift og ID-merking. Samtidig følger Mattilsynet i dag opp rundt hver femte bekymringsmelding om dyrevelferd, og flest gjelder hund og katt. NKK ber komiteen om å presisere i innstillingen at styrkingen under kap. 1115 post 01 også skal gå til implementering av og veiledning om det nye regelverket for hund og katt. 2. Kap. 1115: Bygg på eksisterende infrastruktur.  Proposisjonen peker på digitalisering som et sentralt virkemiddel for et mer treffsikkert tilsyn i Mattilsynet. Det nasjonale ID-registeret DyreID har allerede høy dekning, og NKK har krevd ID-merking i egne registre siden midten av 1990-tallet. I 2025 inngikk NKK og DyreID en intensjonsavtale om en datadrevet tjeneste som skal støtte myndighetene og gi bedre innsikt i hunders helse og avl. NKK ber komiteen om at eksisterende registre legges til grunn for ID-merking og sporbarhet, at det innenfor kap. 1115 settes av midler til samordning og datadeling. 3. Kap. 1137 post 71 og kap. 1135: Forskning på hundehelse.  Proposisjonen slår fast at det trengs økt oppmerksomhet om kjæledyr, og at kunnskap om hvordan avlstiltak påvirker dyrevelferden er en viktig forutsetning. Likevel er norsk dyreforskning i hovedsak rettet mot produksjonsdyr. Samtidig foreslås bevilgningen til Veterinærinstituttet (kap. 1135) redusert med 6,6 prosent, blant annet som følge av effektiviseringskrav og flytting av midler til 3R-senteret. En avlsforskrift må bygge på oppdatert kunnskap om norske hunders helse. NKK ber komiteen om at det innenfor kap. 1137 post 71 Forskningsaktivitet – Norges forskningsråd øremerkes midler til forskning på hundehelse og hundevelferd, gjerne basert på data fra ID-register, avlsregistre og veterinærjournaler. Avslutning NKK ønsker å være en faglig sparringspartner for Stortinget, departementet og Mattilsynet i dette arbeidet, og bidrar gjerne med vår kompetanse og våre kanaler, blant annet i veiledningen av oppdrettere og hundeeiere når det nye regelverket innføres. Vi stiller gjerne til utdypende spørsmål. Med vennlig hilsen Ingvild Bretten Berg Generalsekretær                                                                     Norsk Kennel Klub
Regenerativt Norge · 19. oktober 2026Regenerativt Norge
HØRINGSNOTAT TIL STORTINGETS NÆRINGSKOMITÉ Vedrørende: Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027 (Kapitler under Landbruks- og matdepartementet) Innsendt av: Regenerativt Norge (RN) 1. Bakgrunn og den økonomiske virkelighten Norsk landbruk står overfor skjerpede nasjonale krav til økt matberedskap, beitebruk og god jordhelse. For at bønder og næringsaktører skal gjennomføre reell omstilling i praksis, kreves det en tilstedeværende fagorganisasjon som kan gi råd, veiledning og administrativ trygghet i hverdagen. Regenerativt Norge (RN) drifter denne faglige infrastrukturen, men står i dag uten en bærekraftig driftsramme over statsbudsjettet: - Foreslått driftsstøtte fra LMD: LMDs forslag på 70 000 kroner i årlig driftsstøtte dekker knapt faste, uunngåelige utgifter som revisjon, regnskap, IT-lisenser og kontingenter. - Konsekvens av 70 000 kr: RN mister muligheten til å opprettholde kontinuerlig veiledning til bønder, delta i fagdialog med næringen eller gi nødvendig oppfølging til prosjektdeltakere. - Søknad om grunnfinansiering (1,8 mill. kr): RN har søkt om 1,8 millioner kroner i årlig grunnfinansiering av drift over statsbudsjettet for å sikre forutsigbar organisasjonsdrift og utveksling av kompetanse i landbruket. 2. Hva 1,8 millioner kroner i grunnfinansiering dekker En stabil grunnfinansiering utgjør den operative motoren i Regenerativt Norge: Administrativ og merkantil prosjektstøtte: Prosjektmidler og tilskuddsordninger dekker sjeldent eller aldri ren administrasjon, koordinering, regnskapsføring og merkantil oppfølging av prosjektdeltakere. Grunnfinansiering gir den helt nødvendige ryggraden som gjør det mulig for RN å gjennomføre prosjekter og støtte bønder uten å gå med underskudd på udekket administrasjon. Løpende veiledning til bønder: Behandle henvendelser og gi practical råd om jordhelse, beiteplanlegging og driftsomstilling til enkeltbønder. Rådgivning og faglig samspill med næringsaktører: Være en aktiv sparringspartner for organisasjoner i verdikjeden (som Nortura m.fl.) som ønsker å styrke bærekraften og fôrandelen i norsk matproduksjon. Innspill til landbrukspolitikken og statsbudsjettet: Levere høringsuttalelser og faglige innspill for bedre rammevilkår for beitebruk og måling av økosystemprosesser. Forutsigbar organisasjonsdrift og fellesressurser: Drifte organisasjonen, opprettholde den åpne portalen regenerativbonde.no med gratis grunnkurs, samt tilrettelegge fagnettverkene for Holistic Management (HM) og resultatbasert økosystemmåling (Ecological Outcome Verification – EOV). (Spesialiserte fordypningskurs som HM er brukerfinansierte, mens grunnressurser holdes åpne). 3. Faglige presiseringer om økosystemprosesser (EOV) Det er viktig å skille mellom måling av økosystemprosesser og økologisk landbruk (Debio): - EOV måler faktiske biologiske endringer i matjorda – slik som vanninfiltrasjon, næringskretsløp, energiflyt (fotosyntese), sopp og mikroliv, samt biologisk mangfold. - Dette gjelder for alle typer drift og alle norske bønder, uavhengig av om gården er sertifisert økologisk via Debio eller drives konvensjonelt. 4. Hva RN oppfordrer Næringskomiteen til å gjøre - Styrk grunnfinansieringen til ideelle fagmiljøer: Gi Regenerativt Norge en realistisk driftsstøtte på 1,8 millioner kroner over statsbudsjettet for å sikre organisatorisk bærekraft. - Anerkjenn at prosjektmidler ikke erstatter organisasjonsdrift: Tidsavgrensede prosjekter kan ikke finansiere den daglige veiledningen av bønder, merkantil prosjektstøtte eller politisk innspillarbeid. - Sikre forutsigbarhet for norsk jordhelse og matberedskap: Invester i den faglige grunnmuren som hjelper norske bønder med å øke fôrandelen, måle faktiske økosystemprosesser og ta vare på matjorda.
Håndverksforum · 19. oktober 2026Håndverksforum
Statsbudsjettet 2027: Utred autorisasjon av håndverksbedrifter basert på dokumentert fagkompetanse Skriftlig høringsinnspill fra Håndverksforum til næringskomiteen Budsjettområder: Kap. 900, post 21 – Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter Kap. 904, post 01 – Brønnøysundregistrene, driftsutgifter Håndverksbedrifter må kunne dokumentere fagkompetanse Håndverksforum er en samarbeidsarena for organisasjoner som representerer håndverksfagene. Forumet arbeider for å styrke fagkompetanse, kvalitet og seriøsitet i håndverksnæringene. Håndverksbedriftene utfører arbeid som har stor betydning for kvalitet, sikkerhet, verdiskaping og forbrukernes trygghet. Likevel kan virksomheter innen flere håndverksfag etableres og tilby tjenester uten at den faglig ansvarlige må dokumentere fag- eller svennebrev eller tilsvarende formell kompetanse. Registrering av en virksomhet i Brønnøysundregistrene er ikke i seg selv dokumentasjon på håndverksfaglig kompetanse. Det innebærer at forbrukere og oppdragsgivere i mange tilfeller har begrensede muligheter til å kontrollere om virksomheten har den kompetansen som er nødvendig for å utføre arbeidet på en fagmessig forsvarlig måte. Samtidig møter seriøse håndverksbedrifter konkurranse fra aktører som ikke nødvendigvis har investert i tilsvarende fagkompetanse og kvalifikasjoner. Håndverksforum mener det er behov for å utrede en tydeligere sammenheng mellom dokumentert fagkompetanse og adgangen til å drive virksomhet innen nærmere definerte håndverksaktiviteter.   1. Start en offentlig utredning av autorisasjon i 2027 – kap. 900, post 21 Håndverksforum ber Stortinget legge til rette for at regjeringen i 2027 starter en utredning av en autorisasjonsordning for håndverksbedrifter. Utgangspunktet bør være at virksomheter som utfører nærmere definerte håndverksaktiviteter, skal kunne dokumentere nødvendig fagkompetanse hos en faglig ansvarlig. Fag- eller svennebrev, mesterbrev eller formelt godkjent likeverdig kompetanse bør være sentrale kvalifikasjonsgrunnlag. En autorisasjonsordning vil kunne bidra til: Større trygghet for forbrukere og oppdragsgivere. Mer rettferdige konkurransevilkår for seriøse håndverksbedrifter. Styrket verdi av fag- og svennebrev og mesterkompetanse. Tydeligere virksomhetsansvar og bedre sporbarhet. Bedre grunnlag for kontroll og forebygging av useriøs virksomhet. Håndverksforum ber om at det innenfor kap. 900, post 21 avsettes nødvendig kapasitet og ressurser til å starte utredningsarbeidet i 2027. Utredningen bør gjennomføres i samarbeid mellom Nærings- og fiskeridepartementet, relevante fagdepartementer, Brønnøysundregistrene og håndverksorganisasjonene.   2. Knytt autorisasjon til eksisterende offentlige registre – kap. 904, post 01 Håndverksforum ønsker ikke å etablere et nytt, selvstendig håndverkerregister. Vi mener at en fremtidig autorisasjonsordning bør bygge på eksisterende offentlig registerinfrastruktur, eksempelvis Brønnøysundregistrene. Det bør utredes hvordan registrerte håndverksaktiviteter kan knyttes til dokumenterte kvalifikasjoner hos virksomhetens faglig ansvarlige. En slik løsning kan gjøre det enklere for forbrukere og oppdragsgivere å kontrollere om en virksomhet oppfyller fastsatte kompetansekrav. Den kan også bidra til bedre informasjonsgrunnlag for offentlige myndigheter og mer effektiv kontroll. Håndverksforum ber om at Brønnøysundregistrene involveres i utredningen, og at behovet for teknisk og administrativ utvikling vurderes i tilknytning til kap. 904, post 01. Målet må være å bruke og videreutvikle eksisterende offentlige løsninger, ikke etablere parallelle registre eller unødvendige rapporteringsplikter.   3. Avklar kompetansekrav, rettslig grunnlag og kontroll En autorisasjonsordning må være faglig solid, rettslig holdbar og praktisk gjennomførbar. Håndverksforum mener utredningen særlig må avklare: Hvilke aktiviteter som bør omfattes: Ordningen bør vurderes for nærmere definerte håndverksaktiviteter der dokumentert kompetanse har vesentlig betydning for kvalitet, sikkerhet og forbrukervern. Hvem som skal dokumentere kompetanse: Utgangspunktet bør være en faglig ansvarlig i virksomheten. Det bør ikke kreves fagbrev av samtlige ansatte. Hvilke kvalifikasjoner som skal godtas: Fag- og svennebrev, mesterbrev og formelt godkjent likeverdig kompetanse bør vurderes som grunnlag for autorisasjon. Hvordan ordningen skal håndheves: Det må avklares hvem som skal kontrollere opplysningene, føre tilsyn og følge opp virksomheter som ikke oppfyller kravene. Forholdet til eksisterende regelverk: Ordningen må vurderes opp mot EØS-regelverket, etableringsfriheten, gjeldende godkjenningsordninger og regler om anerkjennelse av kvalifikasjoner. Konsekvenser for små og mellomstore bedrifter: Kravene må være forholdsmessige, forutsigbare og enkle å etterleve. Utredningen må også sikre at lærlinger og andre under faglig opplæring fortsatt kan delta i arbeidslivet under nødvendig veiledning og ansvar.   4. Styrk seriøs konkurranse og forbrukertrygghet En viktig begrunnelse for autorisasjon er å gjøre det enklere å velge virksomheter med dokumentert fagkompetanse. I dag kan forbrukere ha vanskeligheter med å vurdere om en håndverksbedrift har nødvendige kvalifikasjoner. Det kan gi betydelige konsekvenser dersom arbeidet utføres feil eller mangelfullt. For seriøse bedrifter kan en ordning basert på dokumentert kompetanse bidra til at investeringer i fagutdanning, kvalitet og ansvar får større betydning i konkurransen. Håndverksforum mener dette vil være et viktig næringspolitisk tiltak som kan styrke tilliten til håndverkstjenester og bidra til et mer velfungerende marked. Autorisasjon må samtidig utformes slik at ordningen ikke skaper unødvendige etableringshindringer eller begrenser konkurransen mer enn det som er nødvendig for å oppnå formålet.   5. Håndverksforums anmodning til næringskomiteen Håndverksforum ber næringskomiteen om å: Sikre oppstart i 2027 av en offentlig utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter, basert på dokumentert fagkompetanse hos virksomhetens faglig ansvarlige, jf. kap. 900, post 21. Be regjeringen utrede hvordan autorisasjon kan knyttes til eksisterende offentlige registre, eksempelvis Brønnøysundregistrene, jf. kap. 904, post 01. Sikre at utredningen omfatter rettslig grunnlag, kompetansekrav, registerløsning, kontroll og håndheving, samt konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Legge til rette for at håndverksorganisasjonene involveres aktivt i utredningsarbeidet, slik at ordningen bygger på bransjenes kompetanse og praktiske erfaringer. Avslutning Norge har et omfattende system for fag- og yrkesopplæring, og håndverksbedriftene investerer betydelige ressurser i fagkompetanse, lærlinger og mesterutdanning. Håndverksforum mener denne kompetansen bør få større betydning for virksomhetenes adgang til å tilby nærmere definerte håndverkstjenester. En autorisasjonsordning basert på dokumentert fagkompetanse kan styrke forbrukertryggheten, gi mer rettferdige konkurransevilkår og bidra til et mer seriøst og oversiktlig håndverksmarked. Håndverksforum ber Stortinget legge til rette for at regjeringen i 2027 starter en utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter, knyttet til dokumentert fagkompetanse og eksisterende offentlige registre.
Bygghåndverk Norge · 19. oktober 2026Bygghåndverk Norge
Styrk seriøsiteten og konkurransevilkårene i håndverksmarkedet Skriftlig høringsinnspill fra Bygghåndverk Norge til næringskomiteen Budsjettområder: • Kap. 900, post 21 – Nærings- og fiskeridepartementet, spesielle driftsutgifter • Kap. 904, post 01 – Brønnøysundregistrene, driftsutgifter Et håndverksmarked med behov for tydeligere rammevilkår Bygghåndverk Norge (BHN) er den største arbeidsgiverorganisasjonen for utførende håndverksbedrifter innen byggmester-, maler- og murmesterfagene. Vi representerer om lag 1 200 medlemsbedrifter med rundt 15 000 ansatte. Våre medlemsbedrifter er i hovedsak små og mellomstore virksomheter som skaper arbeidsplasser, utdanner lærlinger og leverer tjenester over hele landet. Samtidig står håndverksmarkedet overfor betydelige utfordringer. Seriøse bedrifter som investerer i fagkompetanse, lærlinger og ordnede arbeidsforhold, må konkurrere med aktører som ikke nødvendigvis har tilsvarende kvalifikasjoner. I flere håndverksfag kan virksomheter etableres uten at den faglig ansvarlige må dokumentere fag- eller svennebrev eller tilsvarende kompetanse. Dette svekker forbrukernes mulighet til å vurdere kvalifikasjoner og kan gi skjeve konkurransevilkår. BHN mener derfor at næringspolitikken må styrke sammenhengen mellom dokumentert kompetanse, seriøs virksomhetsdrift og adgang til håndverksmarkedet. 1. Utred autorisasjon av håndverksbedrifter – kap. 900, post 21 BHN ber Stortinget legge til rette for at regjeringen i 2027 starter en utredning av autorisasjon eller profesjonsbeskyttelse innen nærmere definerte håndverksfag. Ordningen bør særlig vurderes der manglende fagkompetanse kan få konsekvenser for sikkerhet, kvalitet og forbrukervern. Utgangspunktet bør være dokumentert fagkompetanse hos virksomhetens faglig ansvarlige, basert på fag- eller svennebrev, mesterbrev eller formelt godkjent likeverdig kompetanse. En autorisasjonsordning kan bidra til: • Større trygghet for forbrukere og oppdragsgivere. • Mer rettferdige konkurransevilkår for seriøse håndverksbedrifter. • Tydeligere virksomhetsansvar og bedre sporbarhet. • Styrket verdi av fagutdanning og mesterkompetanse. • Bedre grunnlag for målrettet kontroll. BHN ber om at det innenfor kap. 900, post 21 settes av ressurser til å starte utredningen i 2027. Utredningen må avklare rettslig grunnlag, hvilke aktiviteter som skal omfattes, kvalifikasjonskrav, kontroll og konsekvenser for små og mellomstore bedrifter. Dette er et krav om utredning og vurdering av mulige pilotordninger, ikke om umiddelbar innføring av en ferdig autorisasjonsmodell. 2. Bruk eksisterende registre – kap. 904, post 01BHN mener at en fremtidig autorisasjonsordning bør knyttes til eksisterende offentlige registerløsninger, eksempelvis Brønnøysundregistrene. Registrering av en virksomhet er i dag ikke i seg selv dokumentasjon på håndverksfaglig kompetanse. Det bør derfor utredes hvordan virksomhetenes registrerte håndverksaktiviteter kan knyttes til dokumenterte kvalifikasjoner hos en faglig ansvarlig. Dette vil kunne gjøre det enklere for forbrukere og oppdragsgivere å kontrollere om en virksomhet oppfyller fastsatte kompetansekrav, og gi myndighetene et bedre grunnlag for oppfølging. BHN ber om at Brønnøysundregistrene involveres i utredningen, og at behovet for teknisk og administrativ utvikling vurderes under kap. 904, post 01. Målet bør være å videreutvikle eksisterende offentlige løsninger fremfor å etablere unødvendige parallelle registre og rapporteringsplikter. 3. Styrk seriøsitetskravene i offentlige anskaffelser Offentlige anskaffelser er et viktig virkemiddel for å fremme seriøsitet, fagkompetanse og rekruttering i byggenæringen. BHN støtter utviklingen av nasjonale seriøsitetskrav gjennom Norgesmodellen. Samtidig må disse videreutvikles med utgangspunkt i erfaringene fra blant annet Oslomodellen og andre lokale seriøsitetsmodeller. Det er viktig å bevare muligheten for at offentlige oppdragsgivere kan stille strengere, relevante seriøsitetskrav der dette er saklig begrunnet og forenlig med anskaffelsesregelverket. Krav til fagkompetanse og lærlinger må gi reell effekt, ikke bare oppfylles formelt. BHN ber derfor regjeringen: • Videreutvikle nasjonale seriøsitetskrav med tydeligere vekt på dokumentert fagkompetanse og reell bruk av lærlinger. • Sikre systematisk kontroll og oppfølging gjennom kontraktsperioden. • Legge til rette for at små og mellomstore håndverksbedrifter kan konkurrere om offentlige oppdrag. • Videreføre handlingsrommet for lokale seriøsitetsmodeller med relevante og forholdsmessige krav. Offentlige oppdragsgivere bør også vurdere hvordan kontraktsstørrelse og entrepriseform påvirker mindre håndverksbedrifters mulighet til å delta. 4. Styrk mesterbrevordningens legitimitet og bransjeforankring Mesterbrevet er et av de viktigste kvalitetsstemplene i norsk håndverk. Ordningen dokumenterer faglig kompetanse og kunnskap om ledelse og drift av håndverksbedrifter. Den bør derfor være en sentral del av arbeidet med fremtidige kompetanse- og autorisasjonskrav. BHN mener at mesterbrevordningen må videreutvikles i tett samarbeid med organisasjonene som representerer mesterbedriftene. Vi ber regjeringen sikre at: • Mesterbrevets rolle som dokumentasjon på faglig og bedriftsmessig kompetanse styrkes. • Mesterbrevnemndas sammensetning gjenspeiler dagens organisasjonsstruktur i håndverksnæringene. • Bransjeorganisasjonene får reell innflytelse på utviklingen av ordningen. • Mesterkompetanse vurderes som kvalifikasjonsgrunnlag i en fremtidig autorisasjonsordning. BHN har tidligere tatt til orde for en modernisering av mesterbrevregelverket. Dette arbeidet bør følges opp i samarbeid med de berørte håndverksorganisasjonene. 5. Utvikle ordningene i samarbeid med håndverksnæringen BHN mener at både autorisasjon og seriøsitetskrav må utvikles med forståelse for hvordan håndverksbedriftene drives. Små og mellomstore bedrifter må ikke påføres unødvendige administrative kostnader eller krav som gjør det vanskeligere å ta inn lærlinger. En eventuell autorisasjonsordning må vurderes opp mot EØS-regelverket, etableringsfriheten og eksisterende godkjenningsordninger. BHN ønsker å bidra i utredninger, pilotprosjekter og testarenaer. Myndighetsutøvelse, godkjenning og sanksjoner må ligge hos ansvarlige offentlige myndigheter. 6. Bygghåndverk Norges anmodning til næringskomiteen Bygghåndverk Norge ber næringskomiteen om å: 1. Sikre oppstart i 2027 av en utredning av autorisasjon eller profesjonsbeskyttelse i utvalgte håndverksfag, basert på dokumentert fagkompetanse, jf. kap. 900, post 21. 2. Utrede hvordan autorisasjon og dokumentert kompetanse kan knyttes til eksisterende offentlige registre, eksempelvis Brønnøysundregistrene, jf. kap. 904, post 01. 3. Videreutvikle Norgesmodellen for seriøsitetskrav i offentlige anskaffelser, samtidig som handlingsrommet for relevante lokale seriøsitetsmodeller ivaretas. 4. Styrke mesterbrevordningens legitimitet og bransjeforankring, herunder sikre at representasjonen i Mesterbrevnemnda gjenspeiler dagens organisasjonsstruktur. 5. Involvere håndverksorganisasjonene aktivt i utviklingen av regelverk og virkemidler, slik at tiltakene styrker seriøs konkurranse uten unødvendige byrder for små og mellomstore bedrifter. Avslutning Norge trenger et håndverksmarked der kompetanse, kvalitet og seriøsitet gir konkurransefortrinn. Tydeligere sammenheng mellom fagkompetanse og virksomhetsdrift, bedre seriøsitetskrav og en sterkere mesterbrevordning vil bidra til et mer velfungerende marked. BHN ber Stortinget prioritere oppstart av en utredning av autorisasjon for håndverksbedrifter i 2027 og styrke virkemidlene som fremmer seriøs konkurranse, fagkompetanse og rekruttering.
Norges Fjellstyresamband · 19. oktober 2026Norges Fjellstyresamband
Skriftlig høringsinnspill fra Norges Fjellstyresamband, Høring: Statsbudsjettet 2027, 18.10.26. Kap. 1161 post 75 Oppsyn i statsallmenninger Fjellstyrene forvalter om lag 30 mill. dekar statsallmenning i Sør- og Midt-Norge, rundt 10 prosent av landets utmark. Det er 93 fjellstyrer i Norge – normalt ett for hver kommune med statsallmenning. Fjellstyrene velges av kommunestyrene og følger kommunevalgperiodene. Fjellstyrene har til sammen ca. 100 ansatte/60 årsverk. Fjellstyrenes ansatte har tittel Fjellopppsyn. Staten bidrar i dag med under 60 øre per dekar til fjellstyrene.  Regjeringen foreslår 17,6 mill. kroner over kap. 1161 post 75 for 2027. Posten er i 2026 på 21,3 mill. Norges Fjellstyresamband (NFS) ber næringskomiteen om tre ting: 1.      Gjenopprette og prisjustere kap. 1161, post 75 til 22,1 mill. kroner (3,8%) i 2027. 2.      Et varig beredskapstillegg på 10 mill. kroner, i tillegg til grunnbeløpet, slik at Fjelloppsynet kan ta en definert rolle i totalberedskapen. 3.      En merknad og et anmodningsvedtak som presiserer beredskap i ordningens formål og ber regjeringen komme tilbake med finansiering av dette.   Samlet bevilgning på kap. 1161, post 75 for 2027 blir da 32,1 mill. kroner. Krav 1: Grunnbeløpet gjenopprettes og prisjusteres Kap. 1161 post 75 refunderer lønnsutgifter for godkjent oppsyn etter fjelloven § 36. Regjeringens forslag for 2027 er 17,6 mill. kroner. Posten er i 2026 på 21,3 mill. Med anslått samlet kostnadsvekst på 3,8 prosent i 2027, er dette et kutt på 4,5 mill.   To forhold gjør at staten må bære en større del: 1.      Staten regulerer fjellstyrenes inntekter. Prisrammer for fjellstyrenes jakt og fiske fastsettes i forskrift av LMD. Når staten bestemmer inntektssiden for å sikre rimelig jakt og fiske for allmennheten, må dette ses som et samfunnsgode finansiert over statsbudsjettet. 2.      Det høstbare overskuddet går ned. Naturtap, klimaendringer og hendelser som CWD reduserer viltgrunnlaget og dermed inntektene fra jakt. Krav 2: Et varig beredskapstillegg Beredskap kan ikke kjøpes når krisen er kommet. Mobilisering av ressurser i krise og krig krever et apparat som fungerer i fredstid, med terrengkunnskap, lokale nettverk og myndighet. Fjellstyrenes ansatte - Fjelloppsynet - er et slikt apparat allerede, men har i dag ikke et definert beredskapsoppdrag og ingen finansiering for det. Statsallmenningene er en del av ressursgrunnlaget. Regjeringen omtaler i Prop. 1 S (2026–2027) reindrifta som en viktig aktør i matberedskapen og jordvern som beredskap. Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) peker på potensialet for å legge om produksjon og forbruk i en krise. Statsallmenningene, med beite, vilt og fisk på 30 mill. dekar, er samme type ressurs. Likevel er fjellstyrene og statsallmenningene ikke omtalt i NOU 2023:14 eller NOU 2023:17. Fjelloppsynet har i 100 år gitt videre kunnskap om å høste, ferdes og klare seg i utmarka. Kunnskap som tar generasjoner å bygge, kan ikke kjøpes inn i en krise. Fjelloppsynet er allerede en del av beredskapen, men uten avtale. Fjelloppsynet er kontinuerlig til stede, har kompetanse og infrastruktur for aktivitet i fjellet og svært stor lokalkunnskap. Når det trengs, bistår Fjelloppsynet en rekke beredskapsaktører, bl.a.: ●       Politiet: leteaksjoner, kontroll og avdekking av miljøkriminalitet. ●       Brann og redning: kjentmannshjelp, transport i terrenget og innsats ved skogbrann. ●       Forsvaret og Heimevernet: terrengkunnskap og lokal ressurs ved øvelser. ●       Dyre- og folkehelse: prøvetaking og overvåking av sykdom hos vilt, blant annet CWD. ●       Klima og naturfare: observasjoner av flom, skred og endringer i natur og vilt. ●       Kritisk infrastruktur: tilstedeværelse/overvåking ved dammer, kraftanlegg, master, veier m.m. i fjellet. Dette skjer i dag på grunnlag av lokale relasjoner og god vilje, ikke planmessig og basert på avtaler. Et beredskapsmandat gjør bidraget forutsigbart. Myndighetene vet hva de kan regne med, og fjellstyrene får kapasitet til å levere. Beredskapstillegget på til sammen 10 millioner kroner vil løse disse konkrete oppgavene, både samlet for alle statsallmenninger og for hver enkelt:   Oppgave Hva det innebærer Ressursoversikt: En samlet oversikt over beite, vilt, fisk, buer, veier, sambandsstrukturer og annen relevant infrastruktur, for hver statsallmenning og nasjonalt. Den viser hva som finnes, hvor det ligger og hvor mye som kan tas ut. Oversikten gjøres tilgjengelig for kommunal, regional og nasjonal beredskapsplanlegging, som i dag mangler dette grunnlaget. Samvirke: Skriftlige avtaler med kommunal/regional beredskap, Heimevernet og Sivilforsvaret om roller, varsling og hva fjellstyrene kan bidra med. Avtalene følges opp med felles øvelser, slik at samarbeidet fungerer før en krise oppstår. Terrengkjent personell: Fjelloppsynet har lokalkunnskap, utstyr for terreng og vinterforhold og er til stede i områder der andre etater sjelden er. En oversikt over hvem som er tilgjengelig, hvor de er og hva de kan, gjør at de raskt kan settes inn i søk og redning, vakthold og veiledning av sivile og militære i en krise. Beredskapsareal for beite: En avklaring av hvor mye ledig beitekapasitet statsallmenningene har, og hvordan den kan tas i bruk hvis matproduksjonen må legges om. Det gjør utmarka til en planlagt del av matberedskapen, ikke en ressurs man må finne ut av når krisen er der.   Arbeidet testes allerede gjennom et pilotprosjekt i Nord-Gudbrandsdalen og en søknad om Nasjonale tilretteleggingsmidler for beite i statsallmenningene.  Hva staten får for pengene Fjelloppsynet løser oppgaver som ellers måtte vært løst av SNO, politiet og kommunene. Dette er kostnadseffektivt for staten og reduserer motorisert ferdsel i sårbare områder, fordi Fjelloppsynet allerede er til stede. Forvaltningen er i hovedsak finansiert av brukerne gjennom jakt og fiske, med en samlet omsetning på om lag 120 mill. kroner. Fjellstyrene har om lag 60 årsverk. Hvert år tas det ut mer enn 300 tonn viltkjøtt fra statsallmenningene. Det blir over én million middager med vilt. Kjøttverdien alene er om lag 60 mill. kroner (kr. 200/kg). Vannene i statsallmenningene produserer anslagsvis 600 tonn fisk i året, og bare en del av dette høstes. I tillegg kommer kjøtt fra beitedyr og tamrein, og store mengder bær, sopp og urter. Uttaket av mat fra statsallmenningene kan økes, og fjellstyrene har en nøkkelrolle i å legge til rette for det. Forslag til merknad og anmodningsvedtak Forslag til merknad i budsjettinnstillingen: Komiteen viser til at fjellstyrene forvalter om lag 30 mill. dekar statsallmenning, og at Fjelloppsynet etter fjelloven § 36 skal fremme og sikre viktige lokale og nasjonale samfunnsinteresser i områder der staten som grunneier har et spesielt ansvar. Komiteen mener at bidrag til totalberedskapen er en slik nasjonal samfunnsinteresse. Komiteen ber om at dette presiseres i formålet for ordningen over kap. 1161 post 75, og at posten fastsettes til 32,1 mill i 2027.   Forslag til anmodningsvedtak: Stortinget ber regjeringen avklare fjellstyrenes og Fjelloppsynets rolle i totalberedskapen, og komme tilbake til Stortinget senest i statsbudsjettet for 2028 med forslag til varig finansiering over kap. 1161 post 75.
Den Norske Verftsforeningen · 19. oktober 2026Verftsforeningen
Skriftlig innspill til Næringskomiteen Prop. 1 S (2026–2027) Korttidsutleie må ses som del av et mangfoldig reiselivstilbud Den Norske Vertsforeningen sender dette innspillet til Næringskomiteens behandling av Nærings- og fiskeridepartementets omtale av reiselivspolitikken og bevilgningen til reiseliv over kap. 2421, post 78. Vi har også sendt egne innspill til kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen om deres ansvarsområder. Dette innspillet gjelder reiselivspolitikken, bredden i overnattingstilbudet og bruken av reiselivsmidlene. Vertsforeningen er en landsdekkende, partipolitisk uavhengig medlemsforening med over 4 400 medlemmer. Vi representerer private verter som bruker Airbnb og andre digitale plattformer. Vi representerer vertene, ikke plattformene. Skill mellom lovlig korttidsutleie og ulovlig drift Regjeringen beskriver reiselivet som viktig for verdiskaping, arbeidsplasser og stedsutvikling. Målet er blant annet et mer lønnsomt og bærekraftig reiseliv, helårsarbeidsplasser og attraktive reisemål over hele landet. Samtidig omtaler budsjettforslaget utfordringer knyttet til korttidsutleie og viser til at Kommunal- og distriktsdepartementet vurderer tiltak som skal gjøre det enklere for kommunene å regulere og følge opp ulovlig korttidsutleie. Det er viktig å skille mellom ulovlig utleie og lovlig korttidsutleie. Det er også forskjell på å leie ut et rom i egen bolig, en hytte eller egen bolig enkelte perioder, og å drive omfattende, hotellpreget virksomhet med flere enheter. En samlet omtale av «korttidsutleie» kan ellers gi inntrykk av at hele denne delen av overnattingstilbudet er et problem som skal reguleres bort. Private verter kan bidra med fleksibel overnattingskapasitet og lokale inntekter, også på steder og tidspunkter der andre tilbud er begrenset. Dette bør vurderes sammen med belastningen på lokalsamfunn og behovet for å følge opp ulovlig eller hotellpreget drift. Kunnskapsgrunnlaget bør omfatte ulike typer overnatting og skille mellom omfang, bruk og driftsform. EU-forordning 2024/1028 gjelder innsamling og deling av data om korttidsutleie. Den er EØS-relevant. Regjeringens EØS-notat, datert 21. april 2026, oppgir at forordningen fortsatt er under vurdering i EØS/EFTA-statene, og at norsk gjennomføring vil kreve lovendring og Stortingets samtykke. Forordningen pålegger ikke i seg selv Norge å opprette en registreringsordning eller samle inn slike data. Den fastsetter felles rammer dersom myndighetene velger å gjøre det. Reiselivspolitikken bør ta høyde for denne prosessen og skille mellom datainnsamling, oppfølging av regelbrudd og lovlige private overnattingstilbud.  Reiselivsmidlene bør nå flere deler av næringen Regjeringen foreslår 179,4 millioner kroner til reiseliv over kap. 2421, post 78. Innovasjon Norge skal blant annet bidra til et bredere og mer lønnsomt produkttilbud. Budsjettforslaget nevner bærekraftige reisemål, bedriftsnettverk, kurs og utviklingsprosjekter som eksempler på virkemidler. Den tydeligere budsjettposten gir en anledning til å synliggjøre hvordan midlene brukes. Private småskala verter bør kunne delta i relevante vertskaps- og næringsnettverk, utviklingsprosjekter og kompetansetiltak. De bør også kunne bli hørt gjennom regjeringens varslede årlige kontaktkonferanse med reiselivsnæringen. Handlingsplanen for reiselivet skal oppdateres årlig i samarbeid med berørte departementer og næringslivet. Rapporteringen bør vise hvilke aktiviteter og aktørgrupper som mottar støtte, hvordan mindre og private overnattingstilbud involveres, og hvilke resultater støtten gir for verdiskaping, sesongutvidelse og reisemålene. Den bør også vise hva som er en reell styrking av innsatsen, og hva som skyldes at midler er flyttet eller organisert på en ny måte. Vi ber komiteen be regjeringen om å skille tydelig mellom ulovlig utleie og lovlig korttidsutleie, og mellom småskala privat vertskap og kommersiell drift inkludere private småskala verter i arbeidet med reiselivets handlingsplan, kontaktkonferanse og relevante utviklingstiltak rapportere åpent om bruken og resultatene av midlene på kap. 2421, post 78, herunder hvordan ulike deler av overnattingstilbudet involveres Reiselivspolitikken bør håndtere dokumenterte lokale utfordringer og samtidig ta vare på bredden i overnattingstilbudet og den lokale verdiskapingen. Den Norske Vertsforeningen Kilder Prop. 1 S (2026–2027), Nærings- og fiskeridepartementet⁠ EU-forordning 2024/1028⁠ Regjeringens EØS-notat om forordning 2024/1028⁠
Norges Idrettsforbund · 19. oktober 2026Norges Idrettsforbund
Høringsinnspill fra Norges idrettsforbund vedr. statsbudsjettet 2027 Kap. 2421, post 78 Reiseliv – idrettsarrangementer Nærings- og fiskeridepartementet beskriver reiselivet som overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling. Dette gjelder også for idrettsarrangementer, selv om de ikke er eksplisitt omtalt som del av dette markedet i budsjettforslaget Internasjonale idrettsarrangementer tiltrekker tilreisende som kommer til Norge utelukkende for å delta på eller oppleve arrangementet, og som ikke ville reist til Norge uten dette som motivasjon.   Når idrettsarrangementer i hovedsak behandles som et kultur- og idrettspolitisk spørsmål, står man i fare for å undervurdere deres næringspolitiske betydning. Norges idrettsforbund mener derfor at arrangementenes bidrag til reiseliv, eksport, profilering og regional utvikling må inngå tydeligere i Nærings- og fiskeridepartementets politikk og i oppdraget til Innovasjon Norge. Eksempelvis er rundt 14 prosent av de solgte billettene til internasjonale skiskytterkonkurranser (IBU) I Norge solgt til utenlandske tilskuere.  En tydelig satsing på idrettsarrangementer vil følge opp regjeringens programfestede ambisjon om å styrke Innovasjon Norges reiselivssatsing, følge opp eksportsatsingen på reiseliv og skape positive ringvirkninger i lokalsamfunn over hele landet. Dette er spesielt viktig fordi finansieringen av idrettsarrangementer er krevende. Gode og forutsigbare virkemidler fra staten er derfor viktig for å få private aktører med på spleiselaget. De gode resultatene norske landslag i fotball, ishockey, håndball med flere leverte i 2026, har skapt økt interesse for flere store idrettsmesterskap på hjemmebane. Både reiselivsnæringen og idretten etterspør derfor bedre rammevilkår for å kunne invitere til slike arrangementer i Norge. NIF er derfor glade for at regjeringen foreslår å bruke 179,4 millioner kroner på en egen post for reiseliv. Dette tydeliggjør at reiseliv er et mål. Samtidig må denne bevilgningen sees i sammenheng med kuttene som er foreslått for Innovasjon Norge. Da Innovasjon Norge ble kuttet i budsjettet for 2026 – var det nettopp arrangementsavdelingen det gikk ut over. Statlige tilskudd til internasjonale idrettsarrangementer er redusert fra 64,8 millioner kroner i 2021 til 25,35 millioner kroner i 2026 (kilde: statsbudsjettet for 2021–2026, samt tilskuddsordningen til internasjonale idrettsarrangementer fra spillemiddeloverskuddet 2021–2026), noe som svekker grunnlaget for den næringsaktiviteten og verdiskapingen arrangementene skaper hos underleverandører i norsk næringsliv. NIF mener: ·       At internasjonale idrettsarrangementer må anerkjennes som en del av arrangementsmarkedet og som et nærings- og distriktspolitisk virkemiddel og at det derfor over statsbudsjettet opprettes en ny, forutsigbar tilskuddsordning på minimum 100 millioner kroner årlig for idrettens internasjonale arrangementer i Norge. ·       At oppdraget til Innovasjon Norge under kap. 2421, post 78 Reiseliv tydelig skal omfatte utvikling og internasjonal profilering av idrettsarrangementer med dokumenterte reiselivs- og verdiskapingseffekter.
Miljøstiftelsen Bellona · 18. oktober 2026Mineraler og bioøkonomi inkludert havbruk,
Vi har mineraler, bioøkonomi og havbruk, inkl. fôr, som tema. Bioøkonomi Bioråstoff må betraktes som en strategisk ressurs i overgangen til en biobasert økonomi. Det er behov for nye kilder til bærekraftig biomasse, og de begrensede bioressursene må prioriteres der de gir størst klima- og samfunnsnytte. En sterk satsing på samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, med et politisk forankret verdihierarki for bioressurser, er en nøkkel for å oppnå dette. Det må også legges til rette for dyrking og økt arealtilgang for bioressurser lavere i næringskjeden, som skjell, tare og tunikater. Bellona forventer at Stortingsvedtakene fra behandlingen av havbruksmeldingen (Meld. St. 24 (2024–2025)), spesielt vedtak 1051 om sirkulærøkonomi og slam, 1055 om videreføring av hensyn bak særtillatelser, og 1057 om styrking av lavtrofisk akvakultur og makroalgedyrking, følges opp med konkrete rammer i 2027-budsjettet. Forslag til merknad Stortinget merker seg at regjeringen styrker Mattilsynet med 20 mill. kroner til EØS-oppfølging, men understreker at dette ikke dekker det økende behovet knyttet til biosirkularitet. Stortinget ber regjeringen sikre at Mattilsynet gis øremerkede ressurser og et tydelig mandat til å prioritere regelverksutvikling, veiledning og godkjenningsprosesser for utnyttelse av restråstoff, sirkulære gjødselprodukter og nye fôrråvarer i land- og havbruk. Forslag til budsjettendring +5 mill. kr. til overføring over LMD kap. 1115, post 01. Inndekning kan gjøres ved økt gebyrfinansiering på forurensende/tradisjonelle råvarer (Kap. 4115 / Kap. 5576). Begrunnelse for inndekning: Tilsyns- og saksbehandlingsaktiviteter er delvis gebyrfinansierte. Bellona foreslår at økte ressurser til sirkulærarbeid finansieres gjennom en justering av gebyrstrukturen på utslippstunge eller uutnyttede avfallsstrømmer. Havbruk, inkludert Lavtrofisk akvakultur (LTA) Bellona mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 svekker viktige virkemidler for klima- og miljøomstilling i havbruksnæringen. Innovasjon Norges miljøteknologiordning foreslås avviklet, og det legges ikke opp til en ny utlysning i Grønn plattform i 2027. Dette svekker mulighetene for å utvikle, demonstrere og kommersialisere løsninger som kan redusere næringens klima- og miljøbelastning. Regjeringens ambisjoner om bærekraftig havbruk må følges opp med virkemidler som gjør omstillingen mulig. Bellona ber næringskomiteen arbeide for at næringen har tilgang til støtte til teknologiutvikling og miljøomstilling, og at komiteen etterspør en konkret, tidfestet plan for hvordan regjeringen skal nå sine mål for bærekraftig havbruk. Stortingets vedtak 1057 ber regjeringen legge til rette for økt produksjon av lavtrofisk akvakultur, herunder makroalgedyrking, med mål om bærekraftig vekst og økt verdiskaping, inkludert arealtilgang. Bellona mener statsbudsjettet for 2027 bør følge opp vedtaket gjennom en målrettet gjennomgang av eksisterende tillatelser for blåskjell og tare, som grunnlag for bedre arealutnyttelse og økt produksjon. Bellona foreslår 3 millioner kroner til gjennomgang og opprydding i eksisterende tillatelser for blåskjell og tare. Passive tillatelser og uegnede lokaliteter bør kartlegges som grunnlag for bedre arealutnyttelse og aktiv produksjon. Tiltaket er et konkret første steg i oppfølgingen av Stortingets vedtak 1057 om lavtrofisk akvakultur og arealtilgang. Forslag til budsjettendring + Kap. 917, post 01 økes med 3 mill kr, øremerket arbeidet, mot en tilsvarende reduksjon i øvrige utrednings- og prosjektmidler under kap. 900, post 21. + Kap. 2421 Innovasjon Norge, post 75 Grønn plattform økes med 311,4 mill. kr, med formål om å legge til rette for en ny utlysning gjennom Grønn plattform i 2027.   Oppfølging av samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr Bellona anerkjenner regjeringens arbeid med samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr, hvor målet er at alt fôr innen 2034 skal komme fra bærekraftige kilder. Dagens ordinære bevilgninger er utilstrekkelige for å gi nødvendig risikoavlastning og utløse oppskalering i fôrbransjen. For å tette gapet mellom ambisjon og gjennomføring kreves det en målrettet satsing med gradvis opptrapping til 200 millioner kroner årlig. Forslag til merknader Komiteen viser til vedtak 1055 om videreføring av hensynene bak særtillatelser i ny reguleringsstruktur, samt at Samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr er avgjørende for omstillingen til et lavutslippssamfunn i det norske matsystemet. Komiteen understreker at fôr utgjør hoveddelen av klimagassutslippene i laksefiskoppdrett, og at det derfor er helt nødvendig med tilgang til oppdrettstillatelser for laksefisk tilpasset storskala uttesting og validering av nye fôrråvarer i sjø. Stortinget ber Regjeringen i slike særtillatelser prioritere fôrråvarer med dokumenterte bærekraftsgevinster og som kan fremskaffes i relevante volumer på kort og mellomlang sikt. Forslag til budsjettendring +90 mill. kr, fordelt likt mellom Landbruks- og matdepartementet (kap. 1137, post 71) og Nærings- og fiskeridepartementet (kap. 920, post 72) Inndekning kan gjøres i like deler fra NFD (Kap. 919, post 73: 45 mill)og LMD (Kap. 1149, post 60 og Kap 1150, post 21)s budsjett.   Mineraler og industri Tilgang på kritiske råmaterialer er avgjørende både for å lykkes med energiomstillingen og andre viktige samfunnshensyn, som forsvarsevnen. Samtidig er utvinning og prosessering av slike materialer konsentrert til enkeltland som Kina, og vanligvis forbundet med store utslipp og naturinngrep. Med store mineralressurser, høykompetente forsknings- og industrimiljøer, og tilgang på fornybar kraft har Norge mulighet til å produsere råmaterialer og industriprodukter med vesentlig lavere klima- og miljøfotavtrykk. Det forutsetter imidlertid en sterk politisk bevissthet om tematikken og prioritering av tiltak som sikrer omstilling og bærekraftig utvikling av industrien. Her svikter budsjettforslaget fra Nærings- og fiskeridepartementet: Regjeringen vil både avvikle Miljøteknologiordningen, sette finansieringen av Grønn Plattform på pause, og gjøre store kutt i bevilgningene til Enova. Dette er svært kritikkverdig. Det varsles heller ingen vesentlige tiltak for å styrke mer bærekraftige verdikjeder for mineraler. I en tid med høyt konfliktnivå om sjødeponering av gruveavfall, blant annet i Førdefjorden, har departementet ingen utvikling å vise til når det gjelder stortingsvedtak 699 og 700, som omhandler tiltak nettopp for å minimere avfallsdeponeringen. Manglene i budsjettet for 2027 kommer samtidig som EU går i motsatt retning ved å bygge opp klimavinduet i Konkurranseevnefondet og åpne for mer statsstøtte til grønn industri (CISAF). Samtidig trapper viktige land opp sine industripolitiske virkemidler, noe som beskrives blant annet i Prosess21-rapporten «Kritiske og strategiske råmaterialer i Norge – posisjoner og potensialer» (2026). Bellona foreslår følgende endringer: Reversér kuttene i Miljøteknologiordningen, Grønn Plattform og Enova. Gjennomfør vedtak 699 og 700 innen utgangen av første kvartal 2027. Innfør direkte støtte til et senter for utvinning av kritiske råmaterialer fra avfall og sidestrømmer, som et konkret bidrag til å oppfylle Stortingets vedtak 851 og målene i EUs forordning for kritiske råmaterialer. Følg opp anbefalingene i Prosess21 sin rapport «Kritiske og strategiske råmaterialer i Norge – posisjoner og potensialer» om en mer helhetlig industripolitisk tilnærming, og effektive industripolitiske virkemidler. Forslag til merknad Stortinget ber regjeringen gjennomføre vedtak 699 og 700 innen utgangen av første kvartal 2027. Forslag til budsjettendring +25 mill. kr til etablering av et senter for sirkulær produktutvikling, basert på eksisterende database som ble utviklet av Eyde-klyngen for Klima- og Miljødepartementet, over sidestrømmer fra norsk mineral- og prosessindustri (NFD, kap. 920, post 70) +156 mill. kr til Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge (NFD, kap. 2421, post 76) +56 mill. kr til Grønn Plattform under Innovasjon Norge (NFD, kap. 2421, post 75)
Dyrebeskyttelsen Norge · 18. oktober 2026Effektivisering av Mattilsynets tilsyn vil ha stor gevinst
Høringsinnspill statsbudsjettet for 2027 Først av alt ønsker vi å takke for at kr 610 000,- er budsjettert til Dyrebeskyttelsen Norge over statsbudsjettet og for muligheten til å komme med høringsinnspill. Videre vil vi takke for at det er budsjettert midler til et 3R-senter. Vi vil påpeke viktigheten av at fremtidige budsjett øremerker tilstrekkelige midler til denne viktige oppgaven, som verner dyr og samtidig gir bedre forskningsresultater. Det har vært en skam at Norge, som har et ekstremt høyt forbruk av forsøksdyr, ikke har hatt dette på plass tidligere, og desto mer gledelig at det nå kommer bevilgning til dette.   Dyrebeskyttelsen Norges 25 lokalavdelinger mottok 316 dyr fra myndighetene i 2025. De siste 5 årene har vi tatt imot 2082 dyr fra myndighetene. Dette er i all hovedsak dyr som politiet eller Mattilsynet har tatt fra eier grunnet mishandling og vanskjøtsel. Det medfølger vanligvis ingen midler ved overtakelse av disse dyrene. Helseetterslepet er ofte på flere titalls tusen kroner, som lokalavdelingene må dekke selv. Vi skulle gjerne sett at vi fikk bedre ordninger på plass her, og at samfunnet ikke overlot denne kostnaden til frivilligheten. Mattilsynet Mattilsynet har mange oppgaver og dyrevelferd blir ofte nedprioritert. Dette har blitt varslet gjentatte ganger fra ansatte i Mattilsynet og vises godt i den lave andelen bekymringsmeldinger som blir fulgt opp. Vi mener at Mattilsynet må endre arbeidsmetode og lovanveldelse og at Stortinget må sette rammene for hvordan loven skal forstås slik at Mattilsynet får bedre verktøy for å utføre oppgaver innen dyrevelferd. I korte trekk betyr dette at dyr må få sterkere rettsvern, og at Mattilsynet må ta i bruk automatisering i større grad enn i dag. Uten effektivisering av Mattilsynet vil det aldri bli nok ressurser for å sikre god dyrevelferd.    I år ønsker vi derfor å spille inn 6 tiltak som vil bidra til å effektivisere Mattilsynets tilsyn med dyrevelferd, og ett tiltak som kan øke statens inntekter, samtidig som det bidrar til bedre dyrevelferd.  Vi ber med dette om at Stortinget sørger for at Mattilsynets arbeid effektiviseres ved: 1.     Økt digitalisering og automatisering av tilsynet.   2.     At Mattilsynet setter bort enkelte oppgaver til privatpraktiserende veterinærer. 3.     Justering av lovanvendelsen slik at terskelen senkes for når et dyrehold skal avvikles uten bruk av opptrappende virkemidler, at kronisk vanskjøtsel straffes på lik linje med vold og at dyr som tas i midlertidig forvaring grunnet vold og vanskjøtsel aldri blir tilbakeført til eier. 4.     At dyr aldri settes i langvarig midlertidig forvaring, men omplasseres så fort som mulig. 5.     Salg av hunder eller katter for mer enn 100 000 kr pr år regnes som næring, hva gjelder skatt, avgift og offentlig innsyn. 6.     At dyresamlere; der et stort antall dyr blir vanskjøttet, defineres som en prioritert oppgave med en egen tverretatlig handlingsplan, som ikke følger vanlig forvaltningsprinsipp med opptrappende virkemidler, men at fokus i stedet blir på å hjelpe dyr og mennesker effektivt. Vi utdyper gjerne mer for hvert enkelt av punktene over.
Norsk Industri · 18. oktober 2026Norsk industris innspill til Næringskomiteen om statsbudsjettet 2027
De viktigste sakene for Norsk Industri for å sikre industriens konkurransekraft er markedsadgang, tilgang på rimelig kraft og nett, redusert skattenivå for norsk eierskap og nye investeringer, tilgang på kompetent arbeidskraft og gode rammebetingelser som sikrer norsk industrivirksomhet og arbeidsplasser. Tiltak under områdene vil gjenspeiles i våre innspill til de ulike stortingskomiteene.   Mineralindustrien - Direktoratet for mineralforvaltning (Kap. 906, post 1) Den nye mineralloven må følges opp med tiltak som faktisk får ned tiden fra mineralfunn til produksjon. Det krever tilstrekkelige ressurser til Direktoratet for mineralforvaltning, bedre statlig bistand til kommunenes reguleringsarbeid og finansielle virkemidler som også treffer mineralnæringen. Et eget mineralfond bør være ett av virkemidlene som vurderes. Innovasjon Norge (Kap. 2421 og kap. 940) Post 76 Miljøteknologi Norsk Industri er skuffet over at Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge foreslås avviklet. Miljøteknologiordningen er en effektiv ordning som fremmer teknologiutvikling og reduserer utslipp. Bevilgningene fra ordningen har utløst store midler i private investeringer og har bidratt til å finansiere viktig teknologiutvikling i industrien. Ordningen fanger opp brukerstyrte prosjekter som ikke faller inn under andre ordninger i virkemiddelapparatet. Den treffer både små og store prosjekter i bedrifter som utvikler, tester og tar i bruk miljøteknologi. Norsk Industri mener ordningen bør videreføres. Post 74 Business Norway Det er positivt at det foreslås en egen post. Det vil synligjøre det viktige arbeidet med eksport- og næringsfremme. Norsk Industri mener at det må prioriteres å videreføre eksportsektorsatsingene som har vært på havvind, maritim, helsenæringen, designindustri (tidligere vareproduksjon og design) og den foreslåtte satsingen på vareproduserende industri. Samarbeidet mellom industri og virkemiddelapparatet er avgjørende for videre eksportvekst. Det er bra at ordningen for messer og eksportfremstøt videreføres, men Norsk Industri savner et noe høyere ambisjonsnivå innen eksportarbeidet i en tid med stor geopolitisk uro.  Norwegian Energy Partners (NORWEP) (Kap 940, post 70)  Norsk Industri er glad for at Norwegian Energy Partners (NORWEP) foreslås videreført med en bevilgning på 40 mill. kroner, men vil påpeke at dette innebærer en nedgang på 5 millioner kroner fra 2026. NORWEP er en norsk stiftelse som hjelper norske energi- og leverandørbedrifter med å lykkes i internasjonale markeder. Organisasjonen arbeider innen olje og gass, havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS), vannkraft og andre energiteknologier.  Det understrekes behovet for forutsigbarhet i bevilgningene i årene fremover. Tilskudd til næringsrettet forskning (Kap 920, post 70) Regjeringen foreslår 51,5 mrd. kroner til forskning og utvikling i 2027, en realnedgang på 1,1 prosent fra 2026. Dette står i kontrast til ambisjonen om at FoU-investeringene skal utgjøre 3 prosent av BNP, hvorav næringslivet skal stå for 2 prosent.  Forskningsrådets Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) er et viktig virkemiddel for å utløse bedriftenes egne FoU-investeringer, redusere risiko og styrke samarbeidet med universiteter og forskningsinstitutter. Mange prosjekter med høy faglig kvalitet får avslag på grunn av begrensede rammer. Samtidig foreslår regjeringen innstramminger i SkatteFUNN, blant annet en felles fradragsgrense for konsern og fradrag først fra prosjektet er godkjent. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å starte nye FoU-prosjekter.  Norsk Industri er bekymret for at regjeringen svekker flere virkemidler som bringer teknologi nærmere markedet. Miljøteknologiordningen avvikles (kap. 2421 post 76), og det blir ingen ny utlysning i Grønn plattform i 2027 (kap. 2421 post 75). Ordningene har bidratt til teknologiutvikling og større innovasjonsprosjekter i samarbeid med forskningsmiljøer. Budsjettforslaget vil gjøre det vanskeligere å ta forskningsresultater videre til industriell anvendelse, særlig i kapitalkrevende prosjekter med høy teknologisk risiko.  Norsk Industri ber Stortinget om å prioritere en styrking av IPN med 500 mill.kr og sikre at SkatteFUNN fortsatt er et bredt og attraktivt insentiv for bedriftenes FoU-investeringer.  Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. (Kap. 1150, post 73, Underpost 73.11 Pristilskott ull) Norsk ullindustri vokser og har behov for mer norsk kvit saueull (NKS), av enerkvalitet. Samtidig som industriens etterspørsel har økt, har produksjonen av norsk kvit saueull gått jevnt ned. Nedgangen skyldes at betalingen sauebonden får har gått mye ned, selv om utviklingen i årets Jordbruksoppgjør var positiv. Norsk Industri har sammen med Norilia, Fatland og Norsk Sau og Geit bedt om at tilskuddet pr kilo ull dobles fra 2025-nivå, for å komme på hva det var tidligere. Industrisamarbeid for forsvarsanskaffelser [Kap. 1760, post 45]  Norsk Industri viser til at vi sammen med Fellesforbundet nylig har fått utarbeidet rapporten Gjenkjøp i en geopolitisk brytningstid (Rapport nr. 1/2026, 15. september 2026) av professorene Nick Sitter og Ulf Sverdrup ved GEORISK, Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Rapporten viser tydelig at norske myndigheter fremover må være mye tøffere når det gjelder krav om industrisamarbeid og gjenkjøp fremover.  Anbefalingen er at når myndighetene gjør forsvarsanskaffelser må de ha en strategi for å både utnytte og styrke konkurransefortrinnene som egen industri har eller kan utvikle, på kort og lang sikt. Da spiller gjenkjøp og industrisamarbeid en sentral rolle.  Industrien i Norge er svært viktig for totalforsvarsevnen. Det må derfor legges langt mer vekt på gjenkjøp og industrisamarbeid i fremtidige forsvaranskaffelser.   Norsk Industri vil understreke at det må foreligge en forpliktende industrisamarbeidsavtale med andre land før det inngås kontrakt om større forsvarsanskaffelser, som fregatter. Det innebærer at gjenkjøpskontrakter må inngås før hovedkontrakten inngås.  Forsvarsindustriell strategi  Norsk Industri merker seg at regjeringen tar sikte på å lansere en videreutviklet forsvarsindustriell strategi høsten 2026. Norsk Industri legger til grunn at strategien vil omfatte bredden av norsk industriproduksjon som kan gires om og bidra med sin innovasjon og skalering i en krisesituasjon.   Norsk Industri mener forsvarsmyndighetene så snart som mulig bør sørge for en oversikt over produksjonskapasiteter i Norge slik at en produksjonsomstilling og -økning kan skje med sikre norske og allierte verdikjeder. Svakheter i verdikjedene må også kartlegges.     EØS og handelspolitikk mv Markedsadgang er avgjørende for norske industribedrifter. Norsk Industri understreker viktigheten av at regjeringen jobber for å hindre og minimere tollbarrierer og handelshindringer for norsk eksport til utlandet så langt det er mulig. Toll-økningene til USA er utfordrende, særlig når Norge får høyere tollsatser enn andre land og EU. Toll og kvoter på eksport av ferrolegeringer til EU og Temu-tollen hvor norske industribedrifter (blant annet innen tekstil og grafisk) får toll til EU for lavverdipakker er en utvikling vi er sterkt bekymret for.   I en tid med handels- og geopolitisk usikkerhet er det av stor betydning å ivareta Norges økonomiske interesser i sentrale markeder, og å legge til rette for norsk verdiskaping og sysselsetting ved at industrien i Norge kan selge varer til våre handelspartnere gjennom å sikre markedsadgang og ha strategiske felles eksportsatsinger. Regjeringens arbeid med frihandelsavtaler og kumulasjon med EUs avtaler er viktige virkemiddel, men det er minst like viktig å arbeide for at Norges posisjon som en del av det indre marked sikres gjennom EØS avtalen. Norge må også innføre handelstiltak på linje med det EU gjør, slik at vi sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår.   Med vennlig hilsen Harald Solberg Administrerende direktør Norsk Industri
Norsk Gardsost · 18. oktober 2026Høringsnotat til Statsbudsjettet 2027, støtte til organisasjoner, fra Norsk Gardsost
Høringsnotat til Næringskomiteen - Statsbudsjettet 2027 – kap. 1138 post 70 Støtte til organisasjoner. Innspill fra Norsk Gardsost. Norsk Gardsost ber Stortinget sikre forutsigbar og tilstrekkelig organisasjonsstøtte til arbeidet med norsk landbruk, matproduksjon og matkultur. Vi ber om at støtten minst opprettholdes i realverdi, slik at organisasjonen kan planlegge aktivitet, følge opp medlemmene og utvikle næringen over tid. Regnskapet for 2025 viser 350 000 kroner i organisasjonsstøtte til Norsk Gardsost. Bevilgningen ble satt til 310 000 kroner i saldert budsjett for 2026, og i budsjettforslaget for 2027 er den foreslått redusert til 305 000 kroner. Det er en nominell nedgang på 45 000 kroner, nær 13 prosent, fra 2025 til 2027. Når kostnadsveksten tas med, blir reduksjonen i støttebeløpets reelle verdi enda større. Norsk Gardsosts bidrag til næringen Norsk Gardsost samler og støtter håndverksystere og gårdsmeierier over hele landet. Organisasjonen bidrar til faglig fellesskap, kunnskapsdeling og utvikling av kompetanse og kvalitet. Gjennom medlemsoppfølging, kurs, prosjekter og arrangementer som NM i Ost og Ostesymposium styrkes produsentenes fagmiljø og mulighet til å utvikle norsk håndverksost. Organisasjonens arbeid er også viktig for målet om å øke omsetningen av lokalmat og -drikke til 25 milliarder kroner årlig innen 2035. For å nå målet trengs et mangfold av produsenter, både små og store. Norsk Gardsost bidrar ved å styrke produsentenes kompetanse, kvalitet og synlighet, og ved å skape møteplasser der forbrukere kan oppdage og velge norske oster. Gårdsmeierier og småskala foredling skaper verdier av norske råvarer og lokale ressurser. For mange gårdsbruk gir foredling mulighet til å utvikle driften, skape arbeidsplasser og legge til rette for at flere generasjoner kan ha arbeid på gården. Når produsentene møter publikum på markeder, åpne setre og andre arenaer, formidler de kunnskap om maten og arbeidet bak den gjennom direkte kontakt og smaksopplevelser. Dette bygger interesse for norsk matproduksjon og styrker jordbrukets omdømme. Norsk Gardsost har utviklet seg fra en liten grasrotorganisasjon drevet på dugnad til en nasjonal organisasjon med faglige møteplasser og større arrangementer. Da organisasjonen i 2020 ansatte en organisasjonssekretær i full stilling, ga det bedre kapasitet til medlemsoppfølging og kompetanseutvikling, og til å gjennomføre blant annet NM i Ost. Dette viser hvordan organisasjonskapasitet kan omsettes i konkrete aktiviteter og nytte for næringen. Små organisasjoner skaper stor samlet nytte Små organisasjoner har ofte tett kontakt med produsentene og kan mobilisere kunnskap og aktivitet med begrensede ressurser. Samlet utgjør de en viktig nasjonal infrastruktur som knytter produsenter, fagmiljøer og forbrukere sammen. Gjennom samarbeid og ulike, utfyllende roller bidrar de til å løfte norsk matproduksjon, lokal verdiskaping og matkultur langt utover egen medlemsmasse. Behov for forutsigbar støtte Norsk Gardsost utfører langsiktig arbeid som ikke kan ivaretas gjennom enkeltstående prosjekttilskudd alene. Stabil støtte gir kontinuitet i medlemsoppfølgingen, gjør det mulig å beholde kompetanse i fagmiljøet og legger grunnlag for aktiviteter som utvikler produsentene og markedet over tid. Samarbeid med andre aktører innen lokalmat kan forsterke denne innsatsen, men Norsk Gardsost må ha en solid egen organisasjon for å ivareta osteprodusentenes behov og bidra til måloppnåelse. Vi ber derfor Stortinget om å: sikre at organisasjonsstøtten til Norsk Gardsost minst opprettholdes i realverdi gi organisasjonen forutsigbare rammer for langsiktig planlegging og medlemsoppfølging legge vekt på aktivitet, måloppnåelse og nasjonal nytteverdi ved fordeling av organisasjonsstøtten tydeliggjøre grunnlaget for endringer i organisasjonsstøtten, slik at organisasjonene får bedre forutsigbarhet i planleggingen av arbeidet En stabil og tilstrekkelig organisasjonsstøtte vil gjøre Norsk Gardsost bedre i stand til å bidra til kompetanse, kvalitet og verdiskaping i norsk landbruk, og til å øke synligheten og omsetningen av norsk håndverksost. Norsk Gardsost takker for muligheten til å gi innspill.
Framtiden i våre hender · 18. oktober 2026Høringsnotat - Framtiden i Våre Hender
Innspill til næringskomiteens arbeid med Statsbudsjettet 2027 fra Framtiden i våre hender  Budsjettkapitlene fordelt næringskomiteen har et stort potensial til å kutte mer klimagassutslipp og bevare mer natur. Miljødirektoratet har konkludert med at å få nordmenn til å spise i tråd med kostrådene er det mest effektive tiltaket for å kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor fram mot 2030. Å omstille matpolitikken i tråd med kostholdstiltaket krever forutsigbare planer og gradvise endringer, slik at bønder, natur og klima blir ivaretatt. Vi ber derfor Stortinget bidra til å realisere tiltaket. Her er det store muligheter i landbrukspolitikken og – budsjettet.   Sammendrag av våre prioriterte innspill for landbrukskapitlene: Kapittel 1138, post. 70 Matsentralen Norge. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 10  Kapittel 1148, post 71. Naturskadeerstatning. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 40  Kapittel 1115. Mattilsynet. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: 30. Øremerket til oppfølging av matsvinnloven  Utvide fra kronetoll til prosenttoll på flere matvekster, som løk og eple. Påløpt økning (mill) fra proposisjonen: Ikke beregnet, men økt inntekt  Provenyet fra tollendring vil avhenge av en rekke faktorer. Vårt helhetlige innspill til statsbudsjettet, som også inkluderer andre budsjettrammer, sparer mer penger enn det bruker.  Merknader til neste års jordbruksoppgjør   Framtiden i våre hender har respekt for at innretning og nivå på tilskudd til landbruket avgjøres i jordbruksoppgjøret, men våre innspill her er ment som en illustrasjon på mulighetene som ligger i jordbruksoppgjøret.    I dag går over 90% av de statlige tilskuddene til husdyrhold, mens planteproduksjonen avspises med noen få prosenter. Skal vi ha ambisjoner om å øke grøntproduksjonen, må mer av tilskuddene gå til disse – og det bør spesielt være fokus på de små og mellomstore aktørene. Det er svært vanskelig for små aktører å få markedstilgang på grunn av den store maktkonsentrasjonen i butikk- og grossistledd. Som resultat har mange av de minste satset på direktesalg til forbruker gjennom REKO-ring, andelsbruk og markedshager. Disse aktørene mottar nesten ingen midler, men har ofte svært mangfoldig og bærekraftig drift med få innsatsfaktorer - på arealer som ellers ville grodd igjen. Disse aktørene bør styrkes med egne tilskuddsordninger. I tillegg bør man gi bedre markedstilgang til mellomstore grøntprodusenter ved å opprette støtteordninger for felleslagre og –pakkerier, samt andre typer regionssamarbeid.  Framtiden i våre hender mener derfor at det er behov for at komiteen ber regjeringen bruke jordbruksoppgjøret til å fremme økt grøntproduksjon og kutt i jordbrukets klimagassutslipp.   Framtiden i våre hender mener også det er avgjørende med en troverdig plan for økt grøntproduksjon og å tilrettelegge for at befolkningen spiser i tråd med kostrådene.   Mattilsynet  Mattilsynet skal fungere som tilsynsorgan for den nye matsvinnloven. Vi vet fra arbeidet med åpenhetsloven at det krever mye kompetanseheving og arbeid for at et tilsyn skal fungere godt når en ny lov trer i kraft. Vi er glade for å se en økt støtte til Mattilsynet, men ønsker en ytterligere økning på 30 millioner, øremerket til oppfølging av matsvinnloven.     Overgang fra kronetoll til prosenttoll for epler og løk  Framtiden i våre hender mener det er riktig å endre tollsatsen fra kronetoll til prosenttoll for epler og løk. Dette er varer vi har gode forutsetninger for å produsere, men der inflasjonen spiser opp effekten av kronetollen og hvor det er høy konkurranse fra utlandet. For å øke selvforsyningen og på den måten styrke beredskapen og produksjonen av frukt og grønt, ber Framtiden i våre hender om at Stortinget endrer tollen for epler og løk.    Økning av CO2-avgift og naturskadeerstatning  Av klimahensyn er Framtiden i våre hender er positive til økningen i Co2-avgift på gass i dette budsjettet, og til at unntak for drivhusnæringen fjernes. Samtidig ser vi med bekymring at det er begrenset med midler til å støtte den nødvendige omstillingen i landbruket.   Framtiden i våre hender er også kritiske til kuttet i midler til naturskadeerstatninger på 40 millioner sammenlignet med fjorårets budsjett, og ønsker at disse midlene kommer tilbake på 2027-budsjettet.    Matsentralen Norge   Vi er glade for at støtten til Matsentralen Norge videreføres, men er kritiske til at overføringen ikke er prisjustert. Det vil i praksis si at Matsentralen får et kutt i en tid preget av matkøer og høyt matsvinn. Matsentralen og andre ideelle organisasjoner er et viktig bidrag til å skape trygghet for folk. Ingen skal måtte gå sultne i Norge fordi de ikke har råd til mat. Matsvinnloven inneholder en donasjonsplikt, og det er derfor nærliggende å tenke at behovet for Matsentralen og at tilfanget av mat de håndterer vil øke i 2027 og de kommende årene.  Framtiden i våre hender ber derfor komiteen øke bevilgningen til Matsentralen Norge med 10 millioner.
Norske Formgivere (NF) · 18. oktober 2026En målstyrt pilot for eksportvekst
Norske Formgivere: innspill til statsbudsjettet 2027  Til Næringskomiteen   Kort sagt: En målstyrt pilot for eksportvekst Regjeringen vil øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. For ferdigvarer starter den veksten på et tegnebord. Det er der kvaliteten, prisen, eksportpotensialet og miljøavtrykket til et produkt avgjøres, lenge før fabrikken setter i gang. Danmark har bygget en møbeleksport på 30 milliarder kroner med sterke formgivere i sentrum. Norge eksporterer for 5,7 milliarder kroner (Menon, 2026). I Menons undersøkelse (2026) peker halvparten av eksportbedriftene på manglende nettverk og samarbeidspartnere, samt kostnader ved å etablere seg i utlandet som hindre for økt eksport. Det første har formgiverne: internasjonal erfaring og nettverk av produsenter, distributører og kjøpere. Piloten setter den kompetansen i arbeid for norsk industri. Vi ber om kr 3,5 mill. i 2027 under kap. 940, post 70 Eksportfremmetiltak, til en pilot som investerer i begynnelsen av verdikjeden. Piloten rapporterer årlig på inngåtte samarbeidsavtaler, lanseringsklare prototyper og dokumenterte internasjonale kontakter, og følger over tre år hvor mange produkter som går i produksjon og hva de omsetter for i eksport, med tall fra produsentene.     Potensialet Milliardpotensialet: Da Herman Miller kjøpte 34 prosent av danske HAY, ble selskapet verdsatt til 2,16 milliarder kroner. For 25 år siden fantes ikke merkevaren. En enkelt designstol kan omsette for 500 mill. kroner i året, og gevinsten er størst for hjørnesteinsbedrifter i kommuner som Sykkylven og Ørsta. Miljøkrav som adgangsbillett: EUs økodesignforordning (ESPR) har pekt ut møbler som en av de første produktgruppene som får bindende krav til holdbarhet, reparerbarhet og materialbruk, også for norske eksportører. EU-kommisjonen anslår at opptil 80 prosent av et produkts miljøpåvirkning avgjøres i designfasen. Formgivere med material- og produksjonskompetanse blir avgjørende for markedsadgang.   Hvorfor Norske Formgivere (NF) Det mangler et virkemiddel rettet mot begynnelsen av verdikjeden, hvor valgene med størst ringvirkninger tas. Vi konkurrerer ikke med eksisterende aktører, vi gjennomfører sammen med dem. Der Designindustrien (NHO) støtter produksjonsbedriftene, vil NF støtte formgiverne, en avgjørende innsatsfaktor for å skape internasjonale suksesser. Vi har nettverket, erfaringen og gjennomføringsevnen som skal til. Vi er også imot kuttene i designsatsingen, og mener Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) bør videreføres, da det styrker bedriftenes konkurranseevne.   Tiltak (kr 3,5 mill.) 1. Designstipend: kr 1,5 mill. 5 stipend à kr 300 000. Arbeidsstipend til profesjonelle formgivere, både nye stemmer og mer erfarne, med dokumentert faglig kvalitet og potensial for produktutvikling, industrisamarbeid eller internasjonalisering, med vekt på material- og sirkulær kompetanse. NF administrerer ordningen med åpne utlysninger, offentlige kriterier og en uavhengig fagjury. 2. Norsk tilstedeværelse på internasjonale utstillinger. kr 0,8 mill. Mål: 10 deltakende designere på relevante visningsarenaer. 3. Fra stipend til produkt. kr 0,7 mill. Prototyp- og pilotmidler som kobler formgivere med norske produsenter for å utvikle nye produkter, fra skisse til lanseringsklar prototyp. Mål: 10 bedrifter involvert og 5 lanseringsklare prototyper. 4. Programledelse, internasjonalt nettverk, effektmåling og rapportering. kr 0,5 mill.   Vi ber Stortinget om: 1.         kr 3,5 mill. i 2027 som pilot, eller 2.         hvis det ikke er mulig i år, at komiteen ber regjeringen vurdere ordningen i budsjettet for 2028.     På vegne av Norske Formgivere,   Jonas Ravlo Stokke, styreleder       "Institutt for design ved NTNU støtter med glede forslaget fra Norske Formgivere om å tilby stipend, gi tilgang til internasjonalt nettverk og bygge forbindelser med norsk industri for nyutdannede designere. Norske produsenter konkurrerer i stadig mer krevende internasjonale markeder, der suksess ikke bare avhenger av effektiv produksjon, men også av design av høy kvalitet, innovasjon og en dyp forståelse av materialer og produksjonsprosesser." -Vikram Singh Parmar, instituttleder, Institutt for design, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)     "I 40 år har Designers' Saturday vært møteplassen mellom norske produsenter og designere, og vi ser det gang på gang: produktene som lykkes internasjonalt, blir til når bedriftene jobber med sterke designere med internasjonal erfaring. Likevel mangler det et virkemiddel som styrker formgiverne selv. Norske Formgivere dekker et reelt behov, og Designers' Saturday støtter initiativet fullt ut."  -Heidi Lie, daglig leder, Designers' Saturday     "AHO utdanner industridesignere på internasjonalt nivå, men de første årene etter studiene er økonomisk sårbare, og mange forlater faget. Et arbeidsstipend gir dem tid til å utvikle produkter som norsk industri kan ta ut i verden. AHO støtter Norske Formgivere i dette arbeidet."  -Steinar Killi, instituttleder Design, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO)     "Arbeidsstipend til nyutdannede designere er noe vi stiller oss helt bak. Overgangen fra studier til egen praksis er den mest sårbare fasen i en designkarriere, og det er der vi mister flest talenter." -Gustav Kvaal, instituttleder, Institutt for design, Fakultet for kunst, musikk og design, Universitetet i Bergen
WWF Verdens naturfond · 18. oktober 2026Skriftlig innspill fra WWF Verdens naturfond
1. Innledning  WWF Verdens naturfond takker for muligheten til å gi skriftlig høringssvar til næringskomiteens behandling av regjeringens forslag til statsbudsjett.  2. Mareano (Kap. 901, Post 21) Mareano-programmet er en stor suksess i norsk havforvaltningssammenheng og har gjennom to tiår bidratt med uvurderlig kunnskap om havbunnen i norske farvann. Kartlegging og overvåking av arter, naturtyper og økosystemer i norske hav- og kystområder er en forutsetning for en kunnskapsbasert havforvaltning og for at Norge skal lykkes med å nå internasjonale forpliktelser i tråd med den globale naturavtalen.  Mareano-programmet bør derfor styrkes. Budsjettforslag: Kap. 901, Post 21 Mareano styrkes med 57 millioner kroner og samtidig flytte ansvaret for kartlegging av havbunnen i dyphavsområder i åpningsområdet for gruvedrift på havbunnen tilbake til Mareano fra Sokkeldirektoratet slik at det sikres uavhengig miljøkartlegging. 3. Havforskningsinstituttet (Kap. 923, Post 01) Havforskningsinstituttet får stadig flere oppgaver, både for å utvikle nye og mer økosystembaserte systemer for fagområder som instituttet allerede jobber med, samt nye fagområder å jobbe med som en følge av politiske vedtak om ulik ny aktivitet langs kysten og til havs. Flere oppgaver krever mer kompetanse og ikke minst styrket kapasitet. Budsjettforslag: Kap. 923, Post 01 Havforskningsinstituttet styrkes med 250 millioner kroner for å kunne levere forskning og faglige råd i tråd med både eksisterende behov og økt antall behov på grunn av nye satsinger på havnæringer i norske farvann. 4. Innovasjon Norge (Kap. 2421, Post 76)  Regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen og å ta pause i nye tildelinger gjennom Grønn plattform. Innovasjon Norge opplyser at kuttene i deres ordninger samlet er på om lag 300 millioner kroner og at hoveddelen skyldes avviklingen av Miljøteknologiordningen. En slik avvikling vil svekke utviklingen og kommersialiseringen av teknologi som reduserer utslipp, energibruk, forurensning og press på naturressurser. Miljøteknologiordningen er særlig viktig i leddet mellom teknologiutvikling og kommersiell bruk.  Grønn plattform støtter større samarbeidsprosjekter mellom bedrifter og forskningsmiljøer, fra forskning og teknologiutvikling til testing, skalering og kommersialisering. Prosjektene skal redusere klimagassutslipp og ta vare på eller forbedre naturmangfoldet og miljøet. En pause i nye utlysninger vil svekke arbeidet med grønn næringsomstilling. Budsjettforslag: Kap. 2421, Post 76 styrkes med 110 millioner kroner og Miljøteknologiordningen videreføres for 2027. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en ny utlysning gjennom Grønn plattform i 2027 og sikre at ordningen prioriterer prosjekter med dokumenterbare bidrag til reduserte klimagassutslipp, lavere energi- og ressursbruk, sirkulære løsninger og redusert belastning på natur og miljø. 5. Still tydelige klima- og naturkrav til statlige næringsvirkemidler Statlige tilskudd, lån, garantier og investeringer må bidra til omstillingen til et lavutslippssamfunn innenfor naturens tålegrenser. Nærings- og fiskeridepartementet forvalter sentrale virkemidler gjennom blant annet Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge og Nysnø Klimainvesteringer. Offentlig finansiering må derfor vurderes mot både klima- og naturmål, slik at staten ikke bidrar til prosjekter som gir vesentlig skade på natur eller låser inn høye utslipp. Kravene bør bygge på rammeverket om å unngå, flytte og forbedre, og ha som mål å minimere dokumenterbare negative miljøpåvirkninger gjennom hele prosjektets levetid.  Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen sikre at Innovasjon Norge, Eksportfinansiering Norge, Nysnø Klimainvesteringer og øvrige statlige næringsvirkemidler stiller tydelige og etterprøvbare krav til kartlegging og reduksjon av prosjektenes klima- og naturpåvirkning, i tråd med prinsippene om å unngå, flytte og forbedre. Statlig støtte og finansiering skal ikke gis til prosjekter som medfører vesentlig skade på natur eller undergraver Norges klima- og naturmål. 6.  Statens eierskap må utøves i tråd med 1.5-gradersmålet I eierskapsmeldingen er statens mål for Equinor «høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer». Videre ekspansjon i Barentshavet utfordrer dette målet. Internasjonale selskaper trekker seg ut, leteresultatene er svake, infrastrukturen mangler og investeringene har lang tidshorisont. Samtidig blir funnene på norsk sokkel færre og mindre, mens muligheten for større funn ligger langt fra eksisterende infrastruktur. Det øker behovet for store investeringer og risikoen for forsinkelser og kostnadsoverskridelser. Som majoritetseier bør staten derfor gjøre en selvstendig vurdering av den finansielle risikoen ved Equinors videre satsing i Barentshavet, basert på ulike scenarioer for framtidig produksjon og etterspørsel. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen sørge for at hovedprioriteringene i gjeldende statsbudsjett innlemmer aktiv statlig eierskapsoppfølging for å sørge for at selskaper setter troverdige mål og iverksetter tiltak for absolutt reduksjon i klimagassutslipp på kort og lang sikt i tråd med Parisavtalen, og gjennom eierdialogen sørger for at Equinor redegjør for den økonomiske og geopolitiske risikoen ved videre ekspansjon i Barentshavet. 7. Drivstoffberedskapen må omfatte utslippsfrie og fornybare løsninger Regjeringen legger vekt på styrket drivstoffberedskap, men beredskapspolitikken må gjenspeile at transportsektoren er i rask endring. Elektrifiseringen av tunge kjøretøy, varebiler, anleggsmaskiner, fartøy og øvrig transport reduserer avhengigheten av fossilt drivstoff og gjør samfunnet mindre sårbart for svingninger i dieselpriser, forstyrrelser i internasjonale forsyningslinjer og geopolitisk uro. Beredskapsplanleggingen kan derfor ikke begrenses til lagring og forsyning av fossile petroleumsprodukter.  Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen ved revisjon av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukter å vurdere hvordan bærekraftig biodrivstoff kan omfattes av drivstoffberedskapen. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om å revidere regelverket om råd for drivstoffberedskap og drivstoffnæringens beredskapsplikter, slik at beredskapsplanleggingen omfatter biodrivstoff, biogass og forsyningssikkerhet for elektrisk transport. 8. Klimakrav til fartøy og anlegg i havbruket Havbruksnæringen må redusere både klimagassutslippene og belastningen på marine økosystemer. Arbeids- og servicefartøy, energibruk ved anleggene og håndtering av slam er områder hvor tydelige og forutsigbare krav kan utløse investeringer i utslippsfrie løsninger og bedre miljøteknologi. Klimakravene må utformes slik at de gir reelle utslippsreduksjoner, uten å redusere kravene til natur og miljø.  Oppsamling og forsvarlig håndtering av slam kan redusere utslipp av næringssalter, organisk materiale og andre forurensende stoffer.  Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen legge fram en tidfestet plan for innføring av klimakrav til havbruksanlegg. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen følge opp Stortingets vedtak om håndtering av slam fra oppdrettsnæringen med en konkret opptrappingsplan for oppsamling, utnyttelse og forsvarlig håndtering av slam. 9. Støtte til omlegging til fleraldersskogbruk Fleraldersskogbruk, der skogen hogges på en måte som bevarer et kontinuerlig skogdekke med variasjon i treslag og alder, har mindre negative konsekvenser for naturmangfold og friluftsliv enn åpne hogstformer.  Det ble opprettet en tilskuddsordning for fleraldersskogbruk som et fremtidsrettet nærings- og miljøtiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett i 2025, men denne ble kuttet igjen i 2026. Budsjettforslag: Gjeninnføre ordningen fleraldersskogbruk og lage en ny Post som bevilges 20 millioner kroner under Kap. 1149. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen gjeninnføre tilskuddsordningen for fleraldersskogbruk som et fremtidsrettet nærings- og miljøtiltak i skogbruket.
Legemiddelindustrien (LMI) · 18. oktober 2026Legemiddelindustrien (LMI) - Næringskomiteens høring om Statsbudsjettet for 2027
Legemiddelindustriens innspill til næringskomiteen om Prop. 1 S (2026–2027) LMI organiserer bredden av legemiddelindustrien i Norge, både internasjonale legemiddelselskaper, innovative biotekselskaper og bedrifter med produksjon i Norge. Vi jobber for en legemiddelpolitikk som gir tilgang til innovativ behandling, en mer effektiv helsetjeneste, sterkere helseberedskap og økt vekst- og konkurranseevne i norsk økonomi. Helsenæring og legemiddelindusri – tverrpolitisk anerkjennelse av strategisk potensial En samlet næringskomité har ved flere anledninger løftet frem behovet for en målrettet satsning på norsk helseindustri, bl.a. i Innst. 48 S (2019–2020) der en samlet komité skrev: «Komiteen støtter målet om å bidra til økt konkurransekraft i den norske helsenæringen, flere lønnsomme arbeidsplasser og en mer bærekraftig helse- og omsorgstjeneste i form av mer effektiv forebygging, bedre behandling og bedre omsorg.» Ambisjonene og forventningene fra Stortinget er fulgt opp i plan- og strategidokument. Veikart for helsenæringen ble lansert i 2023. Helsenæring ble valgt som den fjerde nasjonale eksportfremmesatsingen i 2024. Legemiddelindustrien står for om lag tre fjerdedeler av norsk helseeksport, ref. Helseindustriens eksport (Menon Economics, 2025). Både den opprinnelige Draghi-rapporten bestilt av EU-kommisjonen og den nordiske «Draghi-rapporten» (Analysis of Competitiveness in a Nordic Perspective, Copenhagen Economics) bestilt av Nordisk Ministerråd peker på helse- og legemiddelindustri som en viktig strategisk næring, som det også har høy strategisk viktighet å sikre tilstedeværelse og vekstkraft for i Europa og Norden. Alvoret forsterkes av det geopolitiske bildet. Europa kan bli mer avhengige av Kina for legemidler og virkestoffer. EU satser på helsenæring og livsvitenskap som vekstnæring og strategisk beredskap. Risiko for konflikt, hybride trusler og alvorlige hendelser gir økt behov for legemiddelberedskap. I tillegg har USA innført et system for referanseprising (Most Favored Nation) som kan føre til svekket tilgang til legemidler i Norge og Europa. Vi opplever at det er en bred politisk erkjennelse av disse utfordringene, men selve statsbudsjettet gjør for lite for å håndtere alvoret. LMI opplever det derfor som skuffende at et så tydelig og tverrpolitisk satsingsområde med konkret varslede tiltak ikke blir fulgt opp mer i praksis. En sterkere helsenæring generelt og legemiddelindustri spesielt er avhengig av både bransjespesifikke og generelle næringspolitiske virkemidler, fra et aktivt virkemiddelapparat, forskningsmidler og offentlig-privat samarbeid til gunstige skatteregler og forutsigbare regulatoriske rammer. LMI vil også understreke viktigheten av tilgang til langsiktig risikokapital og skatteregler som muliggjør vekst og skalering av bedrifter i Norge. Legemiddelproduksjon er også avgjørende for norsk beredskap. Budsjettforslaget anerkjenner behovet, men følger det ikke opp med virkemidler. Det er viktig å se denne industrien som en strategisk ressurs, og sørge for sammenheng mellom helse-, beredskaps- og næringspolitikk. Konkrete innspill fra LMI til Næringskomiteens behandling av Prop 1 S Kap. 2421, post 74 – Videreføring av eksportsatsingen Den strategiske eksportsatsingen på helsenæringen under reformen Hele Norge eksporterer varer ut 2026 og videreføres ikke, heter det i budsjettforslaget. Business Norway får 395,1 mill. kroner til generell eksport- og næringsfremme, uten klar øremerking til helsenæringen. Videreføring i dagens form var aldri planen, men en avvikling uten noen dedikert struktur for de utpekte næringene er svært uheldig. Å avslutte satsingen nå, før den har fått virke i full bredde, gir et svakt signal til næringen og kapitalkilder. Dette forsterkes av den manglende oppfølgningen av viktige tiltak i Veikart for helsenæringen, som nevnte helsekatapult. LMI oppfordrer Stortinget til å be regjeringen videreføre en dedikert satsning på helsenæring som strategisk eksportnæring, og følge opp de varslede tiltak i eksportsatsningen. Kap. 2426, post 71 – Helsekatapult En katapultordning for helsenæringen er anbefalt av virkemiddelapparatet og varslet at skal innføres i både Veikart for helsenæringen (2023) og Kreftstrategien (2025). I budsjettproposisjonen bekreftes det at SIVA, Forskningsrådet og Innovasjon Norge har vurdert innretning av en kompetanse- og nettverkshub for legemiddelproduksjon. Verken en egen helsekatapult, tiltak for å bedre næringens tilgang til eksisterende katapultordning eller den omtalte hub for legemiddelproduksjon er det funnet midler til. LMI oppfordrer Stortinget til å bevilge 20 millioner til opprettelse av en katapultordning for helsenæring begrunnet i behovet for økt produksjonskapasitet for beredskap og økt eksport i helseindustrien.    Legemiddelproduksjon som konkurransefortrinn og beredskapstiltak Stortinget fattet i mai 2026 fire vedtak om legemiddelberedskap og norsk produksjon (vedtak 802–805). Disse følges opp av Helse- og omsorgsdepartementet, men i praksis vil næringspolitikk og beredskap henge tett sammen på legemiddelområdet. LMI oppfordrer komiteen til å påpeke behovet for tett samarbeid mellom NFD og HOD for å se satsning på helsenæring og legemiddelberedskap i sammenheng, herunder utforske handlingsrom innenfor EØS-avtalen til å oppnå strategisk produksjonskapasitet for legemidler i Norge.   Kap 932 – Investinor LMI viser til at Regjeringen i statsbudsjettet foreslår å åpne for at frigjorte midler fra Investinors såkornordninger kan investere i nye fond, og skriver at dette kan legge til rette for mer privat vekstkapital. LMI støtter dette, og vil berømme alle tiltak som vil gi innovative biotekselskaper muligheten for enklere tilgang til vekstkapital i årene fremover. Kap. 920, post 70 – Tilskudd til næringsrettet forskning Budsjettforslaget fremhever Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) som et av Forskningsrådets viktigste virkemidler for å utløse private investeringer i FoU, samtidig som mange prosjekter med høy skår avslås. I 2025 var helsenæringen største kategori av søkere, og etter LMIs vurdering kan disse midlene også utløse kliniske studier. LMI mener det er uheldig at kap 920, post 70 er redusert med 51,3 mill kr. for 2027 i budsjettforslaget. LMI oppfordrer Stortinget til å øke tilsagnsrammen til Forskningsrådet for å styrke næringsrettet forskning og bidra til at flere gode søknader kan innvilges.   Håndtering av USAs Most-Favored Nation (MFN) politikk USA innførte i mai 2025 en policy om innføring av et system for referanseprising av legemidler, som i kort betyr at de ønsker at legemiddelpriser i USA ikke skal være høyere enn i sammenlignbare europeiske land. Norge er et av referanselandene, som også krever blant de laveste prisene i Europa. Konsekvensene av dette er ikke bare risiko for svakere tilgang til legemidler, men også at Norge og Europa blir mindre attraktivt å investere i, utvikle industri og gjennomføre kliniske studier – og dermed svekke legemiddelindustrien som både vekstnæring og strategiske ressurs i regionen. Den danske regjeringen har satt ned en egen task force, og Sverige har tatt initiativ til sterkere nordisk samarbeid om å håndtere MFN. LMI oppfordrer Stortinget til å be regjeringen sette i gang et mer åpent, strukturert og tverrdepartementalt arbeid for å jobbe med konsekvenser av MFN for Norge, som ser på både helse-, nærings- og utenrikspolitiske konsekvenser og involverer industrien.
Kystrederiene · 18. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 – Kystrederiene
Kystrederiene ber om at statsbudsjettet for 2027 styrker norske maritime arbeidsplasser, utløser investeringer i grønn skipsfart og sikrer nødvendig infrastruktur og beredskap langs kysten. Dette krever konkrete bevilgninger og forpliktende oppfølging fra regjeringen. Våre hovedprioriteringer er å styrke tilskuddsordningen for sjøfolk, sikre en konkurransedyktig rederiskatteordning, finansiere grønn omstilling, ivareta Kystverkets øvrige prioriteringer samtidig som Stad skipstunnel bygges, og etablere finansierte avtaler om maritim beredskap. Tilskuddet til norske sjøfolk må følge kostnadsutviklingen Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er avgjørende for å opprettholde norske maritime arbeidsplasser og kompetanse. Regjeringen foreslår 2 575 millioner kroner over kapittel 909, post 73. Kystrederiene ber komiteen sikre en bevilgning som gjør det mulig å oppjustere tilskuddstakene i takt med lønns- og kostnadsutviklingen. Vårt konkrete krav er at støtten til den enkelte arbeidsplassen opprettholder sin reelle verdi. En økning i samlet bevilgning gir ikke nødvendigvis bedre konkurransevilkår dersom tilskuddstakene samtidig reduseres eller justeres for lite. Kystrederiene ber også om at regjeringen sikrer en sammenhengende og forutsigbar ordning ved overgangen til ny ESA-godkjenning. Rederiene må kunne planlegge bemanning, rekruttering og opplæring uten usikkerhet om ordningens videreføring. Norske sjøfolk tilfører hele den maritime næringen operativ erfaring og kompetanse. De er også en viktig beredskapsressurs. Komiteen bør derfor be regjeringen rapportere om hvordan ordningen bidrar til norske arbeidsplasser, lære- og kadettplasser og en sterk flåte under norsk flagg. En konkurransedyktig rederiskatteordning med likebehandling Rederiskatteordningen skal renotifiseres i 2027. Kystrederiene ber om at regjeringen sikrer en langsiktig og internasjonalt konkurransedyktig ordning som likebehandler ulike fartøystyper. Renotifiseringen må brukes til å fjerne utilsiktede forskjeller og sikre like konkurransevilkår for fartøy som utfører sammenlignbar virksomhet. Ordningens avgrensninger må være tydelige og forutsigbare, slik at rederiene kan planlegge investeringer og drift. Kystrederiene ber næringskomiteen følge opp arbeidet i samarbeid med finanskomiteen og sikre at næringen involveres tidlig. Grønn omstilling krever kompensasjon og investeringsstøtte Kystrederiene ber om at det maritime klimapartnerskapet følges opp med finansierte tiltak i 2027. Rederiene trenger økonomisk handlingsrom til å energieffektivisere eksisterende fartøy, gjennomføre ombygginger og investere i lav- og nullutslippsskip. Stortinget har bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og eventuelle andre tiltak som ivaretar innenriks sjøfarts konkurranseevne overfor utenlandske aktører. Regjeringen viser til en gjennomført utredning, men foreslår ingen kompensasjonsordning og vil i stedet utrede tiltak for energieffektivisering. Kystrederiene ber om at Stortinget følger opp saken med en konkret kompensasjonsordning for CO₂-avgiften for konkurranseutsatt innenriks sjøfart. Ordningen må innrettes slik at den ivaretar konkurranseevnen overfor aktører som bunkrer i utlandet, samtidig som insentivene til utslippskutt opprettholdes. Budsjettbehandlingen må avklare innretning, finansiering og tidspunkt for innføring. Selv om avgiftsspørsmålet hører til finanskomiteen, har det direkte betydning for næringskomiteens ansvar for maritim verdiskaping og omstilling. Vi ber derfor næringskomiteen løfte behovet i sine merknader og følge opp saken overfor finanskomiteen. Støtte til energieffektivisering og kompensasjon for konkurransevridende avgiftsbelastning må vurderes samlet. De løser ulike utfordringer. Vi ber samtidig om en målrettet støtteordning for energieffektivisering av eksisterende fartøy, med midler til tildeling i 2027. Ordningen må være tilgjengelig for små og mellomstore rederier og prioritere dokumenterbare reduksjoner i energibruk og utslipp. For nye energibærere må investeringsstøtte ses i sammenheng med driftskostnader og energitilgang. Støtte til fartøy må samordnes med strømtilgang, ladeanlegg og infrastruktur for alternative drivstoff. Regjeringen bør også få i oppdrag å legge frem en modell for flerårig risikoavlastning som håndterer merkostnadene ved tidlig bruk av nye drivstoff og teknologier. Stad skipstunnel må finansieres uten å fortrenge havner og farleder Kystrederiene er positive til at Stad skipstunnel får bevilget nødvendige midler til gjennomføring. Regjeringens forslag om 1 050 millioner kroner til byggestart i 2027 er en viktig oppfølging av prosjektet. Vår klare forutsetning er at finansieringen av Stad skipstunnel ikke reduserer bevilgningene eller fremdriften til Kystverkets øvrige prioriterte tiltak. Dette gjelder havner, farleder, navigasjonsinstallasjoner og nødvendig drift og vedlikehold langs hele kysten. Kystrederiene ber komiteen sikre at Kystverket får en ramme som ivaretar både skipstunnelen og etatens øvrige faglige prioriteringer. Regjeringen må synliggjøre bevilgningene til Stad separat og redegjøre for hvordan øvrige investeringer og vedlikeholdsoppgaver skal gjennomføres. Eventuelle kostnadsøkninger i tunnelprosjektet må håndteres uten at andre prioriterte kysttiltak skyves ut i tid. For kystrederiene er pålitelige havner og farleder en forutsetning for den daglige driften. Mindre utbedringer kan fjerne flaskehalser, bedre sikkerheten og gi mer effektiv transport. Slike tiltak må ha forutsigbar fremdrift også i årene hvor Stad skipstunnel krever store bevilgninger. Vi ber om at tilskuddsordningene for effektive og miljøvennlige havner og fiskerihavneanlegg minst opprettholder sin realverdi. Komiteen bør også be regjeringen vurdere los- og sikkerhetsavgiftene opp mot sjøtransportens samlede kostnadsbelastning og foreslå tiltak som styrker konkurranseevnen. Beredskapsoppgaver må bygge på avtaler og finansiering Kystrederiene ber om at den sivile kystflåtens rolle i totalberedskapen konkretiseres. Regjeringen må, i samarbeid med næringen, avklare hvilke fartøy, mannskaper og transporttjenester det er behov for ved forsyningssvikt, krise og krig. Vi ber om at det i 2027 settes av midler til beredskapsavtaler og øvelser med sivile rederier. Avtalene må beskrive oppgavene, kravene til tilgjengelighet og hvordan kostnadene skal dekkes. Krav om særskilt kapasitet, utrustning, opplæring eller beredskap må følges av finansiering. Arbeidet må omfatte havnenes funksjonsevne, tilgang på drivstoff, reparasjon og vedlikehold samt kommunikasjon og navigasjon ved bortfall eller forstyrrelser. Rederiene må involveres i planleggingen, slik at kravene kan gjennomføres i praksis og samordnes med den ordinære transportvirksomheten. Komiteen bør be regjeringen legge frem en samlet plan for sivil maritim transportberedskap i løpet av 2027. Planen må angi ansvar, kapasitetsbehov, finansiering og tidsfrister. Kystrederienes prioriterte krav til budsjettet Kystrederiene ber næringskomiteen sikre følgende: Styrk sjøfolksordningen: Oppjuster tilskuddstakene i takt med lønns- og kostnadsutviklingen, og sikre tilstrekkelig bevilgning og kontinuitet ved ny ESA-godkjenning. Sikre en konkurransedyktig rederiskatteordning: Likebehandle ulike fartøystyper ved renotifiseringen i 2027, og involver næringen tidlig. Følg opp kravet om CO₂-kompensasjon: Arbeid sammen med finanskomiteen for en konkret ordning som ivaretar konkurranseutsatt innenriks sjøfart. Finansier grønn omstilling: Sett av midler til energieffektivisering med tildeling i 2027, og etabler forutsigbar risikoavlastning ved grønn flåtefornyelse. Sikre hele kystinfrastrukturen: Finansier Stad skipstunnel uten å svekke Kystverkets øvrige prioriteringer, og oppretthold realverdien i tilskuddene til havnetiltak. Finansier maritim beredskap: Sett av midler til beredskapsavtaler og øvelser, og krev en samlet plan med tydelig ansvar og finansiering i 2027.
SMB Norge · 18. oktober 2026Innspill fra SMB Norge til Næringskomiteen
SMB Norge ber Næringskomiteen prioritere tiltak som gjør det enklere å starte, drive og utvikle små og mellomstore bedrifter. Bedre rammevilkår handler om kapitaltilgang, lavere kostnader, mindre byråkrati og tilgjengelig veiledning. En håndverksbedrift med fire ansatte, en lokal butikk og en gründer i etableringsfasen har ulike behov, men begrensede ressurser gjør dem særlig sårbare for økte kostnader og kompliserte offentlige krav. Statsbudsjettet må gi disse virksomhetene større rom for verdiskaping og arbeidsplasser. 1. Fjern etableringsgebyrene og reduser byråkratiet Offentlige gebyrer og administrative krav må stå i et rimelig forhold til virksomhetenes størrelse. For den som skal etablere et enkeltpersonforetak eller et aksjeselskap, kommer registreringsgebyrene før virksomheten har skapt inntekter. Staten bør senke terskelen for å starte egen bedrift. SMB Norge ber om at gebyrer for etablering og registrering av ny næringsvirksomhet fjernes i sin helhet. Vi ber også om en gjennomgang av øvrige gebyrer som belastes næringsdrivende. Gebyrene må være transparente, bygge på effektiv ressursbruk og ikke overstige kostnadene ved tjenesten. Småbedrifter har sjelden egne ansatte til å håndtere rapportering og myndighetskontakt. SMB Norge ber derfor om et mål om 35 prosent reduksjon i administrative byrder, med en tidfestet gjennomføringsplan og årlig rapportering til Stortinget. Offentlige etater må gjenbruke opplysninger bedriftene allerede har levert, og samordne rapporteringskrav og tilsyn. I samarbeid med Finanskomiteen bør driftsinntektsgrensen for fravalg av revisjon heves til 15 millioner kroner og grensen for årlig MVA-rapportering til 3 millioner kroner. SMB Norge ber også om utvidede åpningstider for veiledning og telefonhenvendelser hos Brønnøysundregistrene. Næringsdrivende må kunne få personlig hjelp utover dagens begrensede åpningstider. For småbedriftseiere som selv står for den daglige driften, er det viktig å kunne kontakte registrene også senere på dagen. 2. Reetabler rådgivningstjenesten for konkurstruede bedrifter SMB Norge ønsker å bygge videre på erfaringene fra rådgivningstilbudet som SMB Norge og stiftelsen Rettferd drev i 2021. Tilbudet kombinerte juridisk og økonomisk veiledning med muligheten til å snakke med noen om en krevende situasjon. Når en liten bedrift får økonomiske problemer, er tidlig hjelp avgjørende. Veiledning om likviditet, kreditoroppfølging, rekonstruksjon og andre handlingsalternativer kan bidra til å bevare levedyktige virksomheter og arbeidsplasser. Der videre drift ikke er forsvarlig, kan rådgivning bidra til en ryddigere avvikling og redusere belastningen på gründeren. En bedriftseier med presset økonomi kan vegre seg for å oppsøke hjelp fordi kostnaden oppleves som for høy. Tjenesten må derfor være lett tilgjengelig, med lav terskel for kontakt og uten omfattende søknadsprosesser. SMB Norge ber om at det bevilges 5 millioner kroner i 2027 til å reetablere rådgivningstjenesten for konkurstruede småbedrifter og gründere, i samarbeid mellom SMB Norge og stiftelsen Rettferd. Forebyggende rådgivning bør prioriteres som et supplement til ordningene som håndterer konsekvensene etter en konkurs. 3. Etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger Entreprenørskap kan gi ukrainske flyktninger mulighet til å bruke egen kompetanse, skape sin egen arbeidsplass og etter hvert ansette andre. Kunnskap om å starte og drive bedrift kan også komme til nytte ved en senere gjenoppbygging av Ukraina. For å lykkes trenger potensielle etablerere forståelig informasjon om norske regler og hjelp til å vurdere om forretningsideen er gjennomførbar. SMB Norge ønsker å bidra gjennom etablererkurs og individuell veiledning. Tilbudet bør omfatte forretningsutvikling, markedsforståelse, finansiering, regnskap og norske skatte- og avgiftsregler. Språklig tilrettelegging og praktisk oppfølging er viktig. Deltakerne må også få kunnskap om risikoen og forpliktelsene ved å drive egen virksomhet. SMB Norge ber om at det bevilges 18 millioner kroner i 2027 til etablererkurs og veiledning for ukrainske flyktninger i Norge, i regi av SMB Norge. Målet er flere levedyktige etableringer, økt deltakelse i arbeidslivet og bedre bruk av deltakernes kompetanse. 4. Bedre tilgang til kapital og innovasjonsvirkemidler Små og mellomstore bedrifter trenger kapital til investeringer, digitalisering, produktutvikling og vekst. Virkemidlene må være tilgjengelige også for virksomheter uten egne ressurser til omfattende søknadsarbeid. SMB Norge ber om bedre tilgang til risikokapital, enklere søknadsprosesser og mer tilgjengelig veiledning i virkemiddelapparatet. SkatteFUNN og andre innovasjonsordninger må utformes slik at også mindre bedrifter kan bruke dem. Vi ber samtidig Næringskomiteen støtte en forpliktende, gradvis utfasing av formuesskatten på arbeidende kapital, med første steg i 2027, og en gjennomgang og lemping av utflyttingsskatten for eiere med kapital bundet i virksomheten. 5. Lavere driftskostnader og like konkurransevilkår Småbedrifter trenger forutsigbare strømpriser, lavere avgiftsbelastning og et offentlig marked som er tilgjengelig også for mindre leverandører. SMB Norge ber Næringskomiteen prioritere: ·                Tiltak som gjør forutsigbare og konkurransedyktige strømavtaler lettere tilgjengelige for småbedrifter. ·                Enklere offentlige anskaffelser, forholdsmessige dokumentasjonskrav og rask betaling av korrekte, ubestridte fakturaer. ·                Bedre kontroll med varer fra utenlandske nettplattformer, slik at norske virksomheter konkurrerer under likeverdige krav til produktsikkerhet, miljø og avgifter. ·                Virkemidler som gjør reparasjoner, ombruk og sirkulære forretningsmodeller mer lønnsomme. 6. Gjør det enklere å skape arbeidsplasser Småbedrifter kan gi unge en første jobb, ta inn lærlinger og åpne døren for mennesker som står utenfor arbeidslivet. Dette forutsetter rammevilkår som gjør det økonomisk mulig å ansette. SMB Norge ber Næringskomiteen støtte halvert arbeidsgiveravgift for bedrifter med færre enn 20 ansatte, fritak for arbeidsgiveravgift på lærlinglønn og målrettede lettelser ved ansettelse av personer som står utenfor arbeidslivet. Vi ber også om bedre avlastning ved sykefravær og raskere refusjon når bedrifter forskutterer sykepenger. Forslagene må følges opp i samarbeid med Finanskomiteen og Arbeids- og sosialkomiteen. Statsbudsjettet for 2027 bør gi småbedriftene mer tid til drift, bedre tilgang til kompetanse og kapital og større mulighet til å skape arbeidsplasser. SMB Norge ber Næringskomiteen prioritere konkrete tiltak som merkes i bedriftenes hverdag. Vi takker for muligheten til å gi innspill og utdyper gjerne forslagene.
Norsk Sjøoffisersforbund · 18. oktober 2026Høringsnotat Norsk Sjøoffisersforbund – Statsbudsjettet 2027
Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) er Norges største arbeidstakerorganisasjon for maritime ledere og operatører. Våre medlemmer arbeider i alle deler av den nasjonale og internasjonale handelsflåten. Norske sjøfolk og den maritime næringen er avgjørende for verdiskaping, forsyningssikkerhet og beredskap. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk er et av de viktigste virkemidlene for å opprettholde norsk maritim kompetanse og sikre norske sjøfolk på norskflaggede fartøy. Regjeringen foreslår å redusere makstaket fra 225 500 til 223 400 kroner. Sammen med manglende prisjustering innebærer dette en reell svekkelse av ordningen. Særskilt fradrag for sjøfolk er et viktig virkemiddel for å sikre rekruttering og sysselsetting av norske sjøfolk. Fradraget foreslås heller ikke styrket eller prisjustert i årets budsjett, og verdien av ordningen svekkes dermed ytterligere. Vi anbefaler at Stortinget styrke tilskuddsordningen for sysselsetting av arbeidstakere til sjøs og særskilt fradrag for sjøfolk, samt sikrer at de fremover justeres i takt med den økonomiske utviklingen. Stortinget har vedtatt lovgivning som skal sikre norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. En effektiv oppfølging forutsetter tilstrekkelig tilsyn, kontroll og sanksjonering. Sjøfartsdirektoratet må derfor få nødvendige ressurser til å følge opp regelverket. Sjøfartsdirektoratet har også en sentral rolle i arbeidet med sikkerhet til sjøs og oppfølgingen av nullvisjonen for omkomne og hardt skadde. Dette arbeidet må følges opp med tilstrekkelige ressurser. Skipsfarten vil fremover betale betydelige beløp gjennom EUs kvotesystem. Disse inntektene bør føres tilbake til maritim næring og brukes til investeringer i teknologi og tiltak som reduserer utslipp og styrker konkurransekraften. Et CO₂-fond vil kunne gi en forutsigbar og målrettet innretning. Vi anbefaler at Stortinget finner sammen om en hensiktsmessig modell.
Kreftforeningen · 18. oktober 2026Kreftforeningens høringsinnspill til Næringskomiteen av Statsbudsjettet for 2027
Kreftforeningen ber næringskomiteen om å: ·       Sikre etableringen av en bred arbeidsgruppe nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av MFN-politikken for Norge over tid. ·       Sikre videre satsning på helsenøringen gjennom etableringen av en helsekatapult i tråd med SIVAs egne anbefalinger, Kap. 2426, post 71 Internasjonal referanseprising har konsekvenser for norsk næringspolitikk Kreftforeningen følger utviklingen i det norske og globale legemiddelmarkedet tett, og er bekymret for hvordan USAs «Most Favoured Nation (MFN)»-politikk vil kunne påvirke norsk legemiddeltilgang på både kort og lengre sikt. Dette er kort fortalt en amerikansk referanseprispolitikk for legemidler hvor målet er å kutte kostnadene for legemidler i amerikanske legemiddelprogrammer. Dette gjøres gjennom å lage insentiver for å øke prisene i andre markeder, og da særlig Europa. Dette forventes å akselerere et allerede påbegynt skift i det globale legemiddelmarkedet som involverer mer aktivitet og oppmerksomhet rettet mot Asia og stadig avtagende interesse for Europa.  Konkret forventes endringene i rammevilkårene for utvikling, prising og kommersialisering av legemidler å påvirke selskapenes investeringsbeslutninger, lokalisering av forskning og utvikling, prioritering av markeder og tempoet i introduksjonen av nye legemidler.  For et lite marked som det norske kan slike effekter få særlig stor betydning for tilgangen til kliniske studier, innføring av nye behandlinger. Dette vil igjen ha alvorlige konsekvenser for mennesker med kreft og andre alvorlige sykdommer. Følgelig mener Kreftforeningen mener at problemstilling knyttet til MFN bør vies en oppmerksomhet som er sammenlignbar med det vi ser i våre naboland. Vårt utenforskap til EU mener vi er et tilleggsmoment som tilsier at vi burde vie særlig oppmerksomhet til denne utviklingen. Vår vurdering er at vi står i risiko for et havne i et dobbeltpress mellom konsekvensene av MFN og eventuelle tiltak iverksatt av EU. Derfor mener vi at Norge har et særlig behov for å forstå hvordan eventuelle markedsendringer kan påvirke norske interesser især. Vi  mener dette har implikasjoner for også beredskap og nøringsutvikling, og at legemiddeltilgang har endret seg fra å være et rent helsepolitisk anleggende, til at det nå også er et spørsmål og handels- og sikkerhetspolitikk. Kreftforeningen mener derfor at det er behov for en helhetlig norsk vurdering av hvilke konsekvenser MFN-politikken kan få for: ·       norske pasienters tilgang til innovative legemidler og medisinsk teknologi, ·       forskning og utvikling innen helseområdet ·       kliniske studier og internasjonalt forskningssamarbeid ·       norske myndigheters muligheter til å sikre bærekraftig tilgang til nye behandlinger ·       utviklingen av norsk og europeisk helsenæring og beredskap Vi ber derfor Næringskomiteen om å sikre at det etablere en nasjonal arbeidsgruppe som skal vurdere konsekvensene av MFN-politikken for Norge. Arbeidsgruppen bør samle myndigheter, de regionale helseforetakene, pasientorganisasjoner og helsenæringen, og få et tydelig mandat til å analysere konsekvensene for områdene nevnt over. Arbeidet må ta høyde for Norges stilling utenfor EU og munne ut i konkrete tiltak som sikrer at Norge er rustet til å møte endringene, både for pasienttilgang, forskning og innovasjon og konkurransekraften til norsk helsenæring. Fortsatt ingen satsing på helseindustrien Kreftforeningen etterlyser konkrete virkemidler for helsenæringen i dette budsjettet. Vi har forståelse for at regjeringen må prioritere hardt i en tid med geopolitisk uro. Samtidig er det regjeringen selv som har løftet fram helsenæringen som en satsing. Flere rapporter har vist at næringen har et betydelig potensial. Norge har et godt økosystem for helseforskning av svært høy kvalitet, men lykkes for dårlig med å kommersialisere oppdagelsene. I stedet sendes de ut av landet, og andre høster gevinsten av norske forskningsinvesteringer. Ambisjonene ble lagt fram i Veikart for helsenæringen og fulgt opp ved at helseindustrien ble en egen eksportsatsing. I dag er få av tiltakene i veikartet gjennomført, og eksportsatsingen avsluttes ved utgangen av 2026. Siden veikartet kom, har næringen og miljøene rundt den foreslått flere tiltak som man vurderer vil gi god effekt. Spesielt ønsker vi å trekke frem at hele økosystemet gikk sammen om å vise mulighetene i en helsekatapult med kapasitet for testing, dokumentasjon og skalering. Dette er i tråd med tiltaket i veikartet og med Sivas egen anbefaling om en egen katapult for helse. Siva har ønsket å bygge en slik infrastruktur innenfor eksisterende rammer. Likevel prioriterer regjeringen det heller ikke i dette budsjettet. Norge har fortsatt mulighet til å bygge en sterk helsenæring med utgangspunkt i miljøene, investeringene og selskapene vi allerede har. På denne bakgrunn ber vi næringskomiteen om å sikre at regjeringen får på plass en helsekatapult i tråd med SIVAs egne anbefalinger, som beskrevet i budsjettets Kap. 2426, avsnitt om legemidler og helsenæringen. Statlig deltagelse og matching er positivt for helsenæringen Avslutningsvis vil vi kommentere Investinors endrede mandat, som nå åpner for fond-i-fond-investeringer. Dette er positivt for helseindustrien og for investeringsfond rettet mot helseområdet. Vi trenger flere slike tiltak, der statlige midler avlaster risiko og trekker med seg større private investeringer. Det samme gjelder forskningsfeltet, der vi har etterlyst en ordning der det offentlige matcher private midler til forskning og utvikling. Kreftforeningen er selv en sentral bidragsyter til kreftforskning. Vi ser dessverre at for få gjennombrudd gir reell pasientnytte. Derfor har vi utvidet virkemidlene våre slik at vi også kan støtte forskere lenger ut i verdikjeden, blant annet med verifiserings- og kvalifiseringsmidler. Kreftforeningen ser på muligheten med å etablere et eget utviklingsfond for kreftlegemidler. Et slikt fond kan avlaste risiko for private aktører og dermed øke den samlede investeringen for området. Vi ser derfor svært positivt på Investinors nye mandat og ønsker videre samarbeid på dette området.   Med vennlig hilsen Sara Underland Mjelva Leder, avdeling for politikk og samfunnskontakt Kreftforeningen
Norges Bondelag · 18. oktober 2026Norges Bondelags innspill til næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Norges Bondelag registrerer at jordbruksoppgjøret er lagt til grunn i statsbudsjettet for 2027. Vi forutsetter at næringskomiteen støtter de delene av budsjettet som følger opp jordbruksavtalen slik den ble framforhandlet av partene og vedtatt av Stortinget.   Samtidig bør også statsbudsjettet bidra til ytterligere å styrke norsk matproduksjon og beredskap. Målet om 50 % selvforsyning innen 2030 krever en aktiv landbrukspolitikk og gode rammevilkår for bonden. Matproduksjon og bosetting over hele landet er avgjørende for beredskapen, og statens ansvar må strekke seg utover bondens inntektsmuligheter i jordbruksforhandlingene.   Beredskapstilskudd til næringsmiddelindustrien i nord  Jordbruket og næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er gjensidig avhengige av hverandre og viktige for bosetting, matproduksjon og forsyningssikkerhet. Tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark (kap. 1152, post 81) er et nødvendig tiltak for å ivareta primærproduksjon og videreforedling. Regjeringen foreslår imidlertid å kutte i posten. Behovet er større, men som et minimum må støtten videreføres på 19 mill. kr., som i 2026.  Det er avgjørende at ordningen innrettes på en måte som er egnet til å ivareta den volumbaserte meieri- og slakterivirksomheten i nord.  Norges Bondelag ber Stortingets næringskomite bidra til å reversere kuttet og endre innretningen på ordningen, med mål om å sikre økonomisk bærekraft for å opprettholde kapasiteten til bearbeiding av kjøtt og melk i Nord-Norge.  Ordningen bør primært innrettes som et tilskudd per kilo kjøtt og per liter melk. Tilskuddsordningen kan alternativt endres til et driftstilskudd til anlegg i Finnmark, Troms og nordre Nordland eller knyttes til en beredskapsavtale med tilhørende godtgjørelse mellom staten og meieriene/slakteriene for å opprettholde bearbeidingskapasiteten for varer fra primærlandbruket i Finnmark, Troms og nordre Nordland.    Lagerhold/-oppbygging  Regjeringen har vedtatt å etablere et nasjonalt beredskapslager for matkorn, konkretisert gjennom kontrakter inngått siste år. Tilskudd til denne lageroppbygginga bevilges over statsbudsjettet, kap. 1152, post 80, med 1 mill. kr også i 2027. Sammen med tiltak i næringa for å øke matkornproduksjonen bidrar dette til redusert risiko i matforsyninga.  Beredskapslagrene bør også omfatte kritiske innsatsmidler som gjødsel, såkorn, såfrø og reservedeler.  Den nasjonale såkornberedskapen dekker ikke behovet ved krig eller langvarige kriser. Det må derfor etableres statlig eid beredskapslager for såkorn og såfrø, med rullerende bulklager, i tilknytning til infrastrukturen på såkornfabrikkene. Det må bygges ny kapasitet til dette.  Norges Bondelag ber om at det settes av midler for å etablere nasjonale lager av kritiske innsatsmidler i matproduksjonen. Det er særlig viktig å etablere lager av såkorn og såfrø.    Overgang fra kronetoll til prosenttoll  Norsk matproduksjon trenger et importvern som utnytter handlingsrommet i det internasjonale handelsregelverket.  Omleggingen til prosenttoll på potet fra 1. september 2024 har gitt gode resultater. I sesongen 2025/2026 økte norsk produksjon med 13 % sammenlignet med de fire foregående årene, importen ble halvert og norskandelen økte fra 70 til 84 %. Advarsler om kraftig prisvekst, med anslag på opptil 100 kr/kg, har ikke slått til. Ferske poteter har knapt hatt prisvekst, mens prisveksten på chips har vært under halvparten av gjennomsnittet for matvarer.  Norges Bondelag ber næringskomiteen bidra til at handlingsrommet i importvernet utnyttes til å velge den tollen som best beskytter produkter vi har gode forutsetninger for å produsere mer av i Norge.    Finansiering av klimatiltak  Klimaavtalen mellom staten og jordbruket ligger til grunn for næringas klimaarbeid, operasjonalisert i Landbrukets klimaplan. 16. oktober 2026 la regnskapsgruppa for klimaavtalen fram ny hovedrapport for 2021-2024. Den viser at landbruket allerede har kuttet 2,34 mill. tonn CO2-ekvivalenter, nesten halvparten av målet på 5 mill. tonn innen 2030. Dette viser at utslippskutt kan kombineres med opprettholdt matproduksjon.  Norges Bondelag vil holde fast ved klimaavtalen og ber Stortinget sikre at regjeringen viderefører den.  Selv om det er positive resultater så langt, skal landbruket fortsette å kutte utslipp. Da trengs teknologi, kunnskap og økonomiske virkemidler som gjør flere tiltak mulig. Bionova og Enova er avgjørende for å stimulere til større utviklingstiltak i sektoren.  For å sikre at klimaarbeidet understøtter økt selvforsyning, vil vi understreke betydningen av også å rapportere på utslipp per produsert enhet. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere hvordan utslippsreduksjoner kan kombineres med opprettholdt eller økt matproduksjon.  Klimaarbeidet i jordbruket må fortsette å være kunnskapsbasert, og tiltakene agronomisk forsvarlige, økonomisk bærekraftige og tilpasset ulike produksjoner og regioner. De må utvikles i tett samarbeid med næringa.  Norges Bondelag ber komiteen bidra til at:  Det legges til rette for langsiktig finansiering av større utviklingstiltak som bidrar til utslippsreduksjoner i jordbruket, herunder biogass, teknologiutvikling og utslippsfri maskinpark.  Økte bevilgninger til klimatiltak kanaliseres gjennom insentivbaserte ordninger som stimulerer til frivillig omstilling og innovasjon. Tiltakene som finansieres er tilpasset ulike produksjonsformer og klimasoner, og utvikles i dialog med næringen. Det legges til rette for bred kunnskapsutvikling og rådgivning, slik at bønder får nødvendig støtte til å ta i bruk nye løsninger.    Avgiftsøkninger må ta hensyn til matproduksjonen  Vi vil vise til vårt høringsbrev til finanskomiteen om økning i CO2-avgift på anleggsdiesel og gass til veksthusnæringa. Økningene overstiger det som er forutsatt i jordbruksoppgjøret for 2027 og vil kunne svekke lønnsomheten i norsk matproduksjon og redusere muligheten til å nå målet om 50 % selvforsyning.  Norges Bondelag er positive til omstilling, men det forutsetter reelle alternativer. Avgifter kan ikke øke raskere enn tilgangen på løsninger som er teknisk gjennomførbare og økonomisk bærekraftige for den aktuelle produksjonen.  Norges Bondelag ber komiteen bidra til at de foreslåtte økningene i CO2-avgift stanses.    Kutt i kunnskaps- og forvaltningsapparatet  Regjeringen foreslår betydelige kutt i overføringene til Landbruksdirektoratet, NIBIO og Veterinærinstituttet, som er viktige kunnskapsleverandører og forvaltningsenheter for norsk jordbruk. Når budsjettene strammes inn samtidig som kostnadene øker, kan det svekke kunnskapsgrunnlaget og tjenestene til næringa og føre til at kostnader til nødvendig diagnostikk og kompetanse overføres til bonden.  Norges Bondelag ber næringskomiteen sørge for at kuttene reverseres og bevilgningene minst opprettholdes i tråd med institusjonenes oppgaver og kostnadsutvikling.    Veterinærdekning  Det er en viktig satsing at mentorordningen for veterinærer i produksjonsdyrpraksis finansieres selvstendig. Ordningen vil gjøre terskelen for å begynne med produksjonsdyrpraksis lavere. Dessverre ser vi at stimuleringstilskuddet for veterinærdekning, som er avgjørende for kommunenes mulighet til å rekruttere veterinærer og etterleve sine forpliktelser etter dyrehelsepersonelloven, ikke følger etter.   Norges Bondelag ber komiteen sørge for at stimuleringstilskuddet heves til kommunenes omsøkte beløp (kapittel 1142, post 60), og at vaktgodtgjørelsen til veterinærer økes.   Mattilsynet  Det er positivt at Mattilsynet får 20 millioner til å effektivisere arbeid med implementering av regelverk. Samtidig er Mattilsynets kapasitet til å drive tilsyn, overvåking og prøvetaking svært viktig for norsk dyrehelse og dyrevelferd. Etaten må eksempelvis ha nok ressurser til prøvetaking av storfetuberkulose.   Norges Bondelag ber om at Mattilsynet også får økte ressurser til å følge opp arbeidet med tilsyn, overvåking og prøvetaking.
Grafill · 18. oktober 2026Næringslivet trenger en varig designsatsing, ikke kutt i virkemiddelapparatet
Grafill er foreningen for design, illustrasjon og visuell kommunikasjon. Grafill kan spores tilbake til Yrkestegnernes Forening i 1937. Våre medlemmer er yrkesaktive innen flere designdisipliner. Grafill representerer interessene til de om lag 30 000 som arbeider med design i Norge, og har et unikt overblikk over designfagene og designnæringene. Vi har jobbet for en nasjonal designpolitikk siden 2018. Kap. 930 Design og arkitektur Norge Post 70 Tilskudd Design og Arkitektur Norge (DOGA) er statens virkemiddelapparat for design som jobber for å styrke bedrifters konkurransekraft og verdiskaping. Det er uforståelig for landets designere at regjeringen vil avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) og DOGAs oppdrag for Nærings- og fiskeridepartementet i neste års statsbudsjett. Våre innspill: 1.         Kap. 930 post 70 må videreføres i 2027 som i fjor og DOGA bevilges 19,5 millioner kroner. Norsk næringsliv trenger et sterkt designsenter. 2.         Norge trenger en nasjonal designpolitikk. Det kreves en systemtilnærming for å utnytte mulighetene design gir for innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. 3.         Grafill støtter departementets varslede gjennomgang av virkemiddelapparatet for design og bidrar gjerne inn i arbeidet.  4.         DOGAs næringsrettede oppdrag, DIP og Markedsklar, kan ikke avvikles før en gjennomgang av virkemiddelordningene.  Budsjettkuttet betyr at Norges nasjonale designsenter blir lagt ned For 60 år siden etablerte Norge et designråd for å styrke næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet gjennom design. Norges ambisjoner økte i 2014 og designrådet ble slått sammen med Norsk Form for økt vekst og eksport. Men, der andre land som Danmark og England har utviklet egne designstrategier med dokumentert effekt, har norske politikere mistet sin designvisjon. Design ble plassert under Nærings- og fiskeridepartementet for å bidra til verdiskaping. Nå vil regjeringen heller spare penger og legge ned et nasjonalt kompetansesenter for design og næringsutvikling. Regjeringen vingeklipper DOGA for en kortsiktig «besparelse» på 9 millioner kroner i 2027. Vi ber politikerne bevilge samme beløp på post 70 som i 2026 og se DOGAs oppdrag i et større og mer strategisk bilde. Norsk næringsliv trenger et sterkt designsenter.  Norge trenger en nasjonal designpolitikk  Norsk næringsliv står overfor uante omstillingsbehov som følge av klimaendringer, teknologisk utvikling og økt internasjonal konkurranse. Vi trenger virkemidler med dokumentert effekt innen innovasjon og verdiskaping som kan bidra til å skape framtidige arbeidsplasser, eksportinntekter og skatteinntekter. Norge trenger en nasjonal designpolitikk og en systemtilnærming for å utnytte mulighetene design gir for innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Digitalisering, det grønne skiftet og globalisering skaper et stadig større behov for kreativitet, innovasjon og flerfaglig tilnærming. Fremtidens utfordringer kan ikke dekkes av noe fagfelt alene. Den brukersentrerte tilnærmingen til designere er en kritisk kompetanse for å ivareta det menneskelige aspektet i utviklingsprosesser uavhengig av bransje, sektor eller fag. Designkompetanse er nødvendig både for å sikre brukervennlige og bærekraftige produkter og tjenester, og for å ivareta menneskene i de omstillinger som vil kreves på kort og lang sikt. DIP-midlene styrker konkurranseevnen til små og mellomstore bedrifter, og prosjektene treffer godt på stortingets politiske prioriteringer. Fjorårets DIP-prosjekter bidrar blant annet til barns lesing, tryggere eldre- og demensomsorg og sanntids dronevarsling for kritisk infrastruktur. Mange DIP-prosjekter bidrar til økt sirkulærøkonomi og bærekraft på tvers av bransjer. Dette inkluderer lønnsom ombruk i byggebransjen, bedre vann og ressursutnyttelse, å hindre bruk og kast av arbeidstøy, barneklær og fritidsklær, mindre matsvinn m.m. Regjeringen må få på plass en nasjonal designpolitikk. Det kreves en systemtilnærming for å utnytte mulighetene design gir for innovasjon og verdiskaping i næringsliv og offentlig sektor. Vi støtter en gjennomgang av virkemiddelapparatet for design Vi er langt på overtid med en næringsøkonomisk kartlegging av designs bidrag til verdiskapingen i Norge. Storbritannia har dokumentert at designøkonomien skapte 136,7 milliarder pund i 2023. Det er 5,5 prosent av landets verdiskaping. Land som Singapore og Danmark måler også designverdi på samfunnsnivå. Norge har ingen tilsvarende helhetlig måling. Menon Economics evaluerte DIP på oppdrag fra DOGA i januar 2026 og konkluderte med at ordningen er relevant, effektivt innrettet og gir resultater på kort sikt. Etter anbefaling fra Menon har DOGA også utviklet en egen ordning for oppstartsbedrifter - Markedsklar. Regjeringens foreslåtte budsjettkutt innebærer at ordningen, som ble lansert i Oslo og Trondheim i høst, avvikles før den tilbys nasjonalt. Grafill anbefaler at regjeringen opprettholder DOGAs næringsrettede oppdrag, DIP og Markedsklar, til gjennomgangen av virkemiddelapparatet er gjennomført. Designere og designorganisasjoner i Norge, Norden og Europa engasjerer seg nå for å avverge avviklingen av DOGAs næringsrettede arbeid og for å få på plass en helhetlig norsk designpolitikk. Grafill støtter både Norsk.Designs høringsinnspill og Dansk Design Centers brev til Næringskomitéen.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag · 18. oktober 2026Prop. 1 S. innspill fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag til Næringskomiteen
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) takker for muligheten til å gi innspill på Statsbudsjettet 2026 (Prop. 1 S), herunder kapitler fordelt til Næringskomiteen fra Landbruks- og matdepartementets budsjett. Post 78.12 Velferdsordninger: Samordninga må fjernes Samordning av tilskudd til avløser ved sjukdom mot inntekt og ytelser fra NAV fra annet arbeid er en usosial regel. Den gjør at de 88 pst. av bøndene som har annet arbeid ved siden av gården må velge å bruke annen inntekt til å betale for sykemelding og fødselspermisjon fra gården, eller å gå i fjøset selv. Ordningen forlenger sykdomsperioden og er et hinder for rekruttering og god dyrevelferd. Samordningsregelen for avløsertilskudd ved fødsel og barsel ble fjernet i årets jordbruksforhandlinger, som viser at Staten har anerkjent argumenter for den usosiale regelen. Nå må hele samordninga fjernes for godt.   NBS ber næringskomiteen om å støtte fjerning av samordninga i statsbudsjett 2027, med ytterligere 390 mill. kr. til tilskudd til avløsing ved sjukdom. Kap. 5511, post 70; Tollvern Tollvernet må brukes slik at man bedrer lønnsomhet for planteproduksjon på arealer i Norge, som står i konkurranse med importert vare. Det får vi ikke til uten et sterkt tollvern, som gir muligheter for økte priser i markedet for norsk vare. Etter omlegging til prosenttoll for potet, har man sett svært positiv utvikling i norsk potetproduksjon. Løk og epler er varer som i dag presses i markedet av importert vare, og hvor det er behov for og stort potensial i å styrke importvernet. NBS forventer at regjeringen utnytter handlingsrommet i WTO-avtalen for å styrke norsk jordbruksproduksjon, og at det til enhver tid må benyttes den formen for tollbeskyttelse, krone- eller prosenttoll for norske råvarer, som er sterkest.   NBS ber om at det legges om til prosenttoll for løk og eple. Kap. 1142, post 21: Beredskapslagring av mat- og såkorn Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener at like viktig som å lagre matkorn, er å lagre såkorn og andre såfrø. I tillegg til lager av matkorn, vil lagerkapasitet på innsatsfaktorer i jordbruket være nødvendig for å være rustet for forsyningssvikt fra utlandet. Det vil ikke være tilstrekkelig med nasjonal eller lokal forsyning av korn for å opprettholde et holdbart kosthold i krisetid, og en rekke ulike såfrø bør være tilgjengelig for et slikt scenario.   Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever at ordningen for beredskapslagring utvides til lagring av såkorn og andre såvarer.  Volumet i såkornberedskapsordningen legger i dag opp til et beredskapslager på 25 prosent av et års omsetning av såkorn i et normalår inkl. såkornforretningenes egne forretningsmessige  lager som skal være på minimum 5 prosent. Det er vårkornkvantumet som inngår i beregningsgrunnlaget. Finansieringen er over jordbruksavtalen. Ordningen bør endres og finansieres over Kap. 1142, post 21, hvor beredskapslagring av matkorn henter sine midler. Ordningen for beredskapslagring av matkorn har svekket lagersituasjonen for korn i jordbruket. Det bygges ikke ny kapasitet for mer enn 15 000–20 000  tonn i beredskapsordningen. Ordningen reduserer dermed lagermuligheten for aktørene med mer enn 60 000 tonn, som må reetableres. Feilen er at det ikke er stilt krav om nybygg i de langsiktige avtalene som er inngått. Det betyr at kostnadene kommer tilbake som økte investeringer i lager på fellesanlegg, i størrelsesorden minst 600 mill. kroner. Slik beredskapsordningen for matkorn er rigget, er kostnader flyttet inn i landbrukets kornsektor fra det som skulle vært en selvstendig ordning over statsbudsjettet. Post 21 til beredskapslagring av matkorn må utvides med mål om beredskapslager for 6 mnd.  Post for beredskapslager av matkorn må ligge på nivå slik at det sikrer en fullstendig finansiering av bygging av beredskapslagring av matkorn – med krav om nybygg. Kap. 5543 post 70: CO2 avgift på anleggsdiesel og gass   I budsjettet foreslås det en økning i CO2-avgiften på diesel fra 4,42 til 5,13 kroner per liter, tilsvarende 71 øre eller 16 prosent. CO₂-avgiften på gass øker kraftig, for veksthusnæringen. Disse økningene gir stor belastning på jordbrukssektoren, og reduserer kapasitet og omstillingsevne i næringa.  Vedtak nr. 558, 8. april 2025: Tiltak for økologisk landbruk Stortingets mål om at 10 pst. av det totale jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032 må følges opp med konkrete tiltak. Å stille krav om en viss andel økologiske matvarer i offentlige anskaffelser, vil kunne stimulere til økt produksjon av norske økologiske matvarer. Dette kan bidra til å nå kravet om minst 30 pst. vekting av klima og miljø i anskaffelser. Et konkret måltall er et tydelig signal og driver for offentlige aktører om å prioritere økologisk i sine anskaffelser. NBS foreslår at det innføres et mål om 15 prosent norske, økologiske landbruksvarer i offentlige innkjøp.   Som et ledd i å oppnå Stortingets mål om 10 prosent økologisk areal innen 2032, bør det innføres gratis bruk av sertifiseringsmerket for økologisk. Det vil være målrettet å tilrettelegge for sertifisering av arealer som i dag drives økologisk eller tilnærmet økologisk ved å redusere kostnad ved bruk og kontroll av sertifiseringsmerket.   NBS foreslår at sertifiseringsmerket for økologisk bør bli gratis for produsent, med en økning i bevilgningen til Mattilsynet over kap. 1115, post 1 på 20,0 mill. Kr. Kapt. 1137. Organisasjonsstøtten, Kap. 1136 Norsk institutt for bioøkonomi, Post 72 Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk I Prop. 1 S er det foreslått kutt til organisasjonsstøtten til en rekke organisasjoner med viktige roller i norsk sivilsamfunn i mat- og jordbrukssektoren, i tillegg til omfattende kutt for viktige forskningsinstitusjoner på jordbruksfeltet. Dette er svært uheldig i en tid hvor demokratiet utfordres fra mange kanter, og styrken i medvirkning ligger i at vi har et sterkt sivilsamfunn som bidrar til kunnskapsbaserte debatter og utfordrer byråkrati, næringsliv og politikk.   NBS ber nærningskomiteen om å opprettholde støttenivået fra 2025 til GMO-nettverket, Økologisk Norge, Spire, Norges Bygdekvinnelag, Regenerativt Norge, Folkeaksjonen ny rovviltpolitikk, 4H Norge, Norges Vel, Norsk Seterkultur, Bondens Marked, Norsk Gardsost, HANEN og Norges Birøkterlag og justere for økning i konsumprisindeksen. NBS ber næringskomiteen om å opprettholde støttenivået til NIBIO og NORSØK.   Kapt. 1142, post 81 tilskudd til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark Regjeringen foreslår å kutte tilskudd til næringsmiddelindustrien i Troms og Finnmark. Tilskuddet ble innført for å sikre drift på meierier og slakterier i nord, men har ikke fungert optimalt, fordi det ikke gis støtte til å opprettholde normal drift, men kun til ny utvikling og prosjekter. Tilskuddet bør tilpasses, slik at det gis til vanlig drift, som vil være et faktisk bidrag til å  sikre matberedskap i nord.   NBS ber næringskomiteen om å endre innretningen og styrke tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark.   Kapt. 1142, post 82 (NY): Beredskapstilskudd til jordbruket En høyest mulig sjølforsyningsgrad er det beste utgangspunkt for å kunne forberede samfunnet på sterk evne til sjølberging i krisetider, for å sikre norsk matvareberedskap. Stortinget må sikre at matberedskap blir en naturlig del av den sivile beredskapen som nå satses på.   Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om en utredning av innføring av sivile beredskapstilskudd til: et nasjonalt beredskapstilskudd som styrker drift på eksisterende bruk, stimulerer til nyetablering og reetablering av jord i drift, legger til rette for desentraliserte foredlingsanlegg,   lagerkapasitet for mat, drivstoff og reservedeler,   bygger opp kompetanse i landbruket i samarbeid med kommuner og  beredskapsmyndigheter om beredskapspotensiale på gårdsnivå  Med vennlig hilsen,   Tor Jacob Solberg, Styreleder Nora May Engeseth, Assisterende generalsekretær Norsk Bonde- og Småbrukarlag  Elektronisk godkjent, uten underskrift
Sjømatbedriftene · 18. oktober 2026Høringsnotat til Næringskomiteen om statsbudsjettet 2027 - Fra Sjømatbedriftene
Sjømatbedriftenes viktigste prioriteringer Sjømatnæringen er Norges største fastlandseksport og en av landets viktigste distriktsnæringer. Næringen bidrar til verdiskaping, arbeidsplasser, matsikkerhet og beredskap langs hele kysten. Skal Norge lykkes med økt eksport, sterkere beredskap og grønn omstilling, må sjømatnæringen gis rammevilkår som fremmer investeringer, innovasjon og konkurransekraft. Sjømatbedriftene vil særlig løfte frem følgende prioriteringer i behandlingen av statsbudsjettet for 2027: 1. Gi sjømatnæringen en plass i totalberedskapen Regjeringen løfter beredskap og økonomisk sikkerhet høyt, men sjømatnæringens rolle er fortsatt for svakt forankret i den nasjonale beredskapsplanleggingen. Norge produserer sjømat tilsvarende om lag 38 millioner måltider hver dag. Fiskeflåten, havnene, brønnbåtene, fryselagrene og logistikkapparatet representerer strategiske ressurser som kan være avgjørende i krisesituasjoner. Likevel finnes det fortsatt ingen helhetlig plan for hvordan disse ressursene skal inngå i totalforsvaret. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Etablere et nasjonalt sjømatberedskapsråd. Kartlegge sjømatnæringens beredskapskapasiteter. Integrere sjømatnæringen tydeligere i totalberedskapsarbeidet. 2. Styrk konkurransekraften og markedsadgangen Internasjonal handel blir stadig mer krevende. Norske sjømatbedrifter møter høye tollmurer og svakere markedsadgang enn flere av sine viktigste konkurrenter. Skal Norge sikre økt bearbeiding, flere arbeidsplasser og høyere eksportinntekter, må arbeidet med markedsadgang og handelspolitikk intensiveres, og tiden er kanskje moden for å innta en mer strategisk rolle i handelspolitikken.  Sjømatbedriftene ber Stortinget: Prioritere markedsadgang høyere i nærings- og handelspolitikken. Redusere handelshindringer for norsk sjømat. Styrke konkurransekraften til eksportrettet industri. 3. Gjennomfør vedtaket om fjerning av CO₂-avgiften Stortinget har vedtatt at CO₂-avgiften for fiskeflåten skal fjernes fra 1. januar 2027. Dette vedtaket må gjennomføres fullt ut. Store deler av fiskeflåten har i dag ingen reelle nullutslippsalternativer. Avgiften svekker derfor lønnsomheten uten å gi tilsvarende klimaeffekt. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Sikre at vedtaket om fjerning av CO₂-avgiften gjennomføres. Opprettholde nødvendige drivstoffritak. Styrke investeringer i teknologi som gir reelle utslippsreduksjoner. 4. Snu fallet i sjømatkonsumet Sjømatkonsumet i Norge har falt betydelig de siste årene, stikk i strid med myndighetenes egne kostholdsråd. Det trengs mer målrettede tiltak som gjør sjømat tilgjengelig der barn og unge faktisk møtes. Sjømatbedriftene støtter derfor etableringen av «Sjømat på idrettsarenaen» i samarbeid med Norges Idrettsforbund. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Bevilge 5 millioner kroner til satsingen «Sjømat på idrettsarenaen». 5. Sikre aktivitet i kystsamfunnene Mange sjømatbedrifter opplever krevende tider som følge av redusert råstofftilgang og presset lønnsomhet. Føringstilskuddet er et viktig virkemiddel for å sikre råstofftilgang, aktivitet og sysselsetting i kystsamfunn som ellers ville blitt hardt rammet. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Videreføre føringstilskuddet. Styrke ordningen utover regjeringens forslag. 6. Etabler en energipakke for sjømatindustrien Høye energikostnader svekker konkurransekraften til sjømatindustrien og gjør det vanskeligere å opprettholde bearbeiding og arbeidsplasser i Norge. Samtidig forventes det at industrien skal investere i energieffektivisering og grønn omstilling. Skal dette lykkes, må virkemidlene styrkes. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Etablere en egen energipakke for sjømatindustrien. Styrke støtten til energieffektivisering og energigjenvinning. Prioritere tiltak som styrker konkurransekraften i sjømatindustrien. 7. Følg opp Stortingets vedtak om lavutslipps- og nullutslippsordninger Ved behandlingen av havbruksmeldingen vedtok Stortinget både en ordning for nullutslippsløsninger og en egen lavutslippsordning som skulle være på plass senest i løpet av 2026. Regjeringen har fortsatt ikke fulgt opp lavutslippsordningen. Samtidig er dagens nullutslippsordning for begrenset og gir for svake insentiver til investeringer i ny teknologi. Skal havbruksnæringen lykkes med å redusere miljøavtrykket og samtidig skape vekst, må investeringer i ny teknologi belønnes langt sterkere enn i dag. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Påse at den vedtatte lavutslippsordningen legges frem snarest. Styrke insentivene for investeringer i nullutslippsløsninger. Utvide ordningen til hele landet. Sikre at nytt regelverk stimulerer til innovasjon, omstilling og bærekraftig vekst. 8. Stans nye nedtrekk til nytt reguleringsregime er på plass Stortinget har selv slått fast at dagens reguleringssystem for havbruk skal gjennomgås og videreutvikles. Da er det lite hensiktsmessig å gjennomføre nye kapasitetsnedtrekk før arbeidet er ferdigstilt. Nedtrekk basert på et system som er under revisjon skaper usikkerhet, svekker investeringsviljen og rammer hele verdikjeden langs kysten. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Stanse nye nedtrekk i produksjonskapasiteten. Avvente nytt reguleringsregime før ytterligere kapasitetsreduksjoner gjennomføres. 9. Sikre forutsigbarhet i grunnrenteskatten Et flertall på Stortinget har vedtatt at Normprisrådet skal avvikles fra 1. januar 2027. Dette vedtaket må følges opp fullt ut. Forutsigbar beskatning er avgjørende for investeringsviljen i en av Norges viktigste eksportnæringer. Sjømatbedriftene ber Stortinget: Gjennomføre en reell avvikling av Normprisrådet. Legge faktisk oppnådd markedspris til grunn for skatteberegningen. Avvise løsninger som viderefører normprisprinsippet i ny form. Avslutning Sjømatnæringen er en strategisk næring for Norge. Den skaper arbeidsplasser, eksportinntekter, matsikkerhet og beredskap. Skal potensialet realiseres, må Stortinget sikre rammevilkår som fremmer investeringer, teknologiutvikling og vekst. Sjømatbedriftenes hovedbudskap er derfor enkelt: Følg opp Stortingets egne vedtak, styrk konkurransekraften og gi sjømatnæringen en tydeligere rolle i norsk nærings- og beredskapspolitikk.
Bryggeri- og drikkevareforeningen (BROD) · 18. oktober 2026Høringsinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen til statsbudsjettet 2027
Bryggeri- og drikkevareforeningen representerer norske produsenter av øl, sider, mjød, brus, energidrikk, ferdigdrinker og vann. Våre 110 medlemmer produserer over 1 mrd. liter drikke, har om lag 18 mrd. kr i omsetning og rundt 3 200 sysselsatte. Hovedinnspill fra Bryggeri- og drikkevareforeningen Avgiftsgapet mot nabolandene må reduseres. De norske særavgiftene er betydelig høyere enn i nabolandene, noe som driver grensehandelen til unaturlig høye nivåer. Som et første steg bør alkoholavgiften senkes for drikkevarer med lavt alkoholinnhold. Grunnavgiften for engangsemballasje må fjernes. Avgiften er i dag rent fiskal og uten noen miljøbegrunnelse, men gir norske drikkevareprodusenter markant dårligere konkurransevilkår mot nabolandene. Stortinget har bedt regjeringen åpne for direktesalg av alkohol fra produsent, med klare føringer. De folkevalgtes bestilling må følges opp med en modell som er enkel å bruke for norske produsenter og samtidig ivaretar Vinmonopolets stilling. Harmonisering med den velprøvde siderordningen sikrer dette. Norske avgifter alene overgår svensk salgspris De myndighetsdrevne prisforskjellene fører til unaturlig høy grensehandel. Dette skyldes ikke forbrukspreferanser, men politisk fastsatte avgiftsforskjeller. En halvliter pils på boks koster ca. 32 kroner i norsk dagligvarehandel. Nesten 20 kroner av dette er avgifter, og det er mer enn hele prisen for tilsvarende øl på Systembolaget, som er om lag 15 kroner. Den norske alkoholavgiften alene er dobbelt så høy som den svenske. I tillegg kommer grunnavgift og merverdiavgift, slik at avgiftene utgjør over 60 prosent av prisen nordmenn betaler. For brus er forskjellen enda større. Et brett med 20 bokser sukkerfri brus har om lag 52 kroner i avgifter i Norge: 29 kroner i grunnavgift og 23 kroner i merverdiavgift. I en svensk dagligvarebutikk er avgiften på det samme brettet om lag seks kroner, og ved tilbud i grensebutikkene om lag fire kroner. De norske avgiftene er dermed åtte til tolv ganger høyere. Forskjellen skyldes ene og alene politiske valg: Sverige har ingen grunnavgift på emballasje og har halvert matmomsen til 6 prosent. Avgiftsnivået er ikke en marginal kostnadsulempe som kan kompenseres gjennom effektivisering. Konsekvensen er at norsk verdiskaping, sysselsetting og avgiftsinntekter i hele verdikjeden, fra produksjon til transport og dagligvarehandel flyttes ut av landet. Alkoholavgiften har en viktig helsepolitisk begrunnelse, men det er ingen naturlov at avgiftskutt fører til høyere forbruk. Ølkonsumet i Danmark gikk ned etter at ølavgiften ble redusert i 2013 for å dempe grensehandelen mot Tyskland, samtidig som grensehandelen med øl, brus og godteri ble om lag halvert. Et første steg kan være å prioritere kutt i den lavere enden av alkoholskalaen, for eksempel øl og sider fra 4,7 volumprosent og nedover. Grunnavgiften for engangsemballasje har ikke lenger livets rett Grunnavgiften for engangsemballasje ble innført i 1994. Allerede i 2004 konkluderte regjeringen med at grunnavgiften ikke kan regnes som en miljøbegrunnet avgift, og foreslo å fjerne den. Avgiften ble likevel videreført. I dag er hele pantesystemet lagt om til å resirkulere materialene til nye flasker, fremfor å vaske og gjenbruke flaskene. Flasker og bokser som resirkuleres tar mindre plass på lastebilene, veier mindre og reduserer plastbruken betydelig sammenlignet med det gamle systemet med «vaskeflasker». I tillegg sparer vi miljøet for vann- og kjemikalieforbruk fra vask. Fagfellevurdert forskning viser at dagens system er betydelig bedre for miljøet enn om vi skulle gått tilbake til å kjøre flasker til og fra sorterings- og vaskeanlegg. Til tross for verdens mest klima- og miljøvennlige pantesystem pålegges produsentene en avgift som straffer dem for å velge den beste miljøløsningen. Unaturlig høye norske avgifter gir unaturlig høy grensehandel Statistisk sentralbyrå anslår at nordmenn grensehandlet for 11,3 milliarder kroner på dagsturer til utlandet i 2025, og vokser kraftig inn i 2026. I følge SSB ble det i 2025 grensehandlet brus og mineralvann for om lag 887 millioner kroner, og alkoholholdig øl og sider for 622 millioner kroner. Drikkevarer blant de varegruppene som lekker mest ut av landet. En undersøkelse fra april 2026 dokumenterer at dagsturer over grensen er målrettede. Over halvparten av dem som grensehandler, har vært på mer enn én tur siste måned, og to av tre handler mer på en slik dagstur enn på en vanlig storhandel i Norge. Grensehandelen er ikke en naturkraft. Den er en målbar konsekvens av politisk fastsatte avgiftsforskjeller, og den lar seg derfor påvirke gjennom politiske beslutninger. Bryggeri- og drikkevareforeningen mener Stortinget bør starte nedtrappingen av grunnavgiften for engangsemballasje og redusere alkoholavgiften for drikkevarer med lavt alkoholinnhold. Stortingets vedtak om salg fra produksjonssted må gi en ubyråkratisk ordning som virker Etter innstilling fra næringskomiteen vedtok Stortinget 12. mai 2026 følgende: «Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer knyttet til salg av alkoholholdige drikkevarer over 4,7 pst. fra produksjonssted, med sikte på å åpne for at alkoholprodusenter kan selge et begrenset volum av sin egen produksjon direkte til besøkende.» (Innst. 256 S (2025–2026)) Vedtaket har bred støtte hos norske håndverksprodusenter, reiselivet og lokalsamfunn i hele landet. For små produsenter kan muligheten til å selge en begrenset andel av egne produkter til besøkende styrke lønnsomheten. Lovendringen vil bidra til arbeidsplasser og verdiskaping i distriktene og i reiselivet. Helse- og omsorgsdepartementet sendte sitt forslag til modell på høring 5. juni 2026. Dessverre er forslaget stikk i strid med ambisjonene og intensjonen til Næringskomiteen fra vedtaket i mai. Det stilles som krav at besøkende må ha gjennomgått et betalt kunnskapshevende arrangement for å få kjøpe med seg inntil 1,5 liter øl. Ordningen har et sett med volumbegrensninger, avvikende salgstider og sanksjonssystemer fra annen alkohol. Departementet advarer selv i høringsnotatet om at dette vil gi en komplisert og uoversiktlig ordning, som vil være krevende å kontrollere, håndheve og etterleve. Innretningen i modellen reduserer inntektspotensialet for produsentene så kraftig at intensjonen om å skape næringsmuligheter faller bort. Departementet legger selv til grunn i høringsnotatet at ordningen trolig vil bli lite brukt… "Siderordningen" har siden 2016 tillatt siderprodusenter å selge egne produkter fra eget produksjonssted. Det er denne ordningen bransjen, næringslivet og reiselivet ønsker utvidet til andre produktgrupper. Ordningen har vært en stor suksess for norske siderprodusenter, uten at alkoholkonsumet har gått opp eller Vinmonopolets stilling er svekket. Å utvide siderordningen til å gjelde andre alkoholholdige drikkevarer vil like fullt gi den strengeste direktesalgsordningen i Norden. Ordningen har en salgsbegrensning på 15 000 liter i året, og man får kun selge egne produkter fra eget produksjonssted. Til sammenligning er salgsbegrensningen 400 000 liter i Sverige og 500 000 liter i Finland og på Island. En harmonisering med siderordningen ivaretar hovedlinjene i alkoholpolitikken, Vinmonopolets stilling og EØS-forpliktelsene. Ordningen er dessuten godt kjent for kommuner og statsforvaltere og vil derfor ikke være krevende å iverksette i myndighetsapparatet. Bryggeri- og drikkevareforeningen mener at Stortingets vedtak av 12. mai 2026 må følges opp med en ordning for salg fra produksjonssted som harmoniseres med siderordningen, slik at norske produsenter faktisk har mulighet til å ta den i bruk. --- Vi er selvsagt tilgjengelige for spørsmål eller andre avklaringer som komiteen skulle ha behov for. Med vennlig hilsen Erlend Vagnild Fuglum direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen
Finans Norge · 18. oktober 2026Finans Norges innspill til næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027
Tydeligere prioritering av verdiskapende satsinger Det er positivt at konkurransekraft, forenkling og kapitaltilgang løftes frem som hovedprioriteringer i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon. Vi hadde forventet et statsbudsjett som i større grad reflekterer de utfordringene norsk økonomi og næringsliv står overfor. Som det pekes på i nasjonalbudsjettet for 2027, vil utgiftsveksten overstige inntektsveksten om få år, og utgiftsveksten er gjennomgående høyere i Norge enn i våre nordiske naboland. En fersk rapport om nordisk konkurransekraft utarbeidet på oppdrag fra Nordisk Ministerråd viser at Norge er det svakeste leddet i Norden. Vi trenger et statsbudsjett som mer offensivt satser på verdiskaping og vekst og effektivitetsgevinster i offentlig sektor. Viktig økt fokus på kapitaltilgang Regjeringen anerkjenner nå at Norge har en utfordring på kapitaltilgangssiden, særlig for oppstarts- og vekstselskaper, og foreslår flere grep som går i riktig retning. Vi noterer oss at regjeringen inviterer til samarbeid med finansnæringen, gründere og innovasjonsmiljøer for å styrke tilgangen på privat kapital. Vi vil understreke at gode rammebetingelser generelt for finansnæringen er en forutsetning for et velfungerende kapitalmarked. I tillegg dreier et vesentlig element i spørsmål om kapitaltilgang seg om skatt på eierskap og opsjonsbeskatning – hvor vi må avvente hva som skjer i et eventuelt skatteforlik neste år. Tilgangen på risikovillig kapital er betydelig dårligere i Norge enn i våre naboland. Årsakene er sammensatte. Nordisk ministerråd pekte nylig på at nabolandene våre blant annet har mer utviklede private investormiljø med erfaring og kompetanse. Vi støtter derfor tiltak som gjør det mer attraktivt å investere i vekstselskaper, samtidig som beslutningene bygger på kommersielle vurderinger av risiko og avkastning. Finans Norge støtter endringer i de ulike delene av virkemiddelapparatet som bidrar til at det i større grad utløser privat kapital. Når statlig kapital brukes til å mobilisere private investeringer, kan innsatsen få større rekkevidde og bidra til å bygge profesjonelle investormiljøer. Derfor støttet Finans Norge endringene i forbindelse med RNB som ga Investinor større fleksibilitet til å investere mer i fond, herunder fond-i-fond, og til å forvalte privat kapital. Likeledes støtter vi regjeringens forslag nå om å gi Investinor større mulighet til å gjenbruke kapital fra tidligere ordninger i nye fonds- og matchinginvesteringer. Rapporten fra Nordisk Råd viste til at for hver krone Investinor investerte i 2025, utløste det ni kroner i private investeringer. Vi vil videre fremheve følgende forslag fra regjeringens budsjettforslag, som følger opp to anmodningsforslag fra Stortinget: Utvidelse av ordningen med aksjesparekonto til å omfatte aksjer og egenkapitalbevis på multilateral handelsfasilitet, som Euronext Growth fra 2027, samt høring om ytterligere utvidelse av ordningen i løpet av høsten. Ettersom flere små og mellomstore vekstbedrifter henter kapital på slike markedsplasser, vil en slik utvidelse kunne bedre kapitaltilgangen ved at flere private investorer få mulighet til å investere i selskapene gjennom ASK.  Samtidig må tilbyderne gi god informasjon om at mindre selskaper og markedsplasser med lavere omsetning kan innebære høyere risiko og større kurssvingninger.   Oppdrag til Finanstilsynet om å utrede regler for en mulig ny fondsstruktur som følge av vurdering av de svenske fondsmeldingene fra 2025. Finans Norge mener utredningen bør ha som mål å gjøre Norge mer attraktivt som etableringsland for fond, og gjennomføres i tett dialog med markedsaktørene. En ny struktur bør vurderes samlet med skatte-, selskaps-, og fondsregelverket for å lande på en praktisk løsning som ivaretar investorvernet og reduserer unødvendige etablerings- og driftsulemper i Norge. Finans Norge oppfordrer Stortinget til å disse forslagene knyttet til Investinor, ASK og rentefond, og samtidig til å anmode regjeringen om å vurdere ytterligere initiativ for å styrke tilgang på vekstkapital. Forenklingsstrategien må gi målbare forenklinger for næringslivet Forenkling og redusering av administrative byrder er en forutsetning for å sikre norsk konkurranseevne. Finans Norge støtter derfor regjeringens ambisjon i forenklingsstrategien «Fra plikt til flyt».  Det er positivt at regjeringen legger opp til samarbeid med næringslivet om økt automatisering, bedre samspill mellom virksomhetenes og myndighetenes systemer og økt brukt av innebygd etterlevelse. Norsk finansnæring er klare til å bidra i dette arbeidet. Finansnæringen har gjennom DSOP (Digital Samhandling Offentlig Privat) lang og god erfaring med hvordan digitalisering og datadeling kan utløse svært store gevinster for bedrifter og samfunnet som helhet gjennom effektivisering, forenkling og bedre samspill. Et eksempel på ineffektiv informasjonsflyt er deling av bærekraftsinformasjon. SMB-er må i dag gi lignende, men ikke identisk, informasjon, gjerne i predefinerte spørreskjemaer til interessenter som kunder, banker og offentlige innkjøp. Finans Norge har sammen med NHO, NHO Byggenæringen, Regnskap Norge, Revisorforeningen, Bits og Brønnøysundregistrene lagt grunnlaget for hvordan dette kan effektiviseres. Brønnøysundregistrene er i ferd med å utvikle en løsning der bedrifter kan sende inn informasjon etter EUs standard for frivillig bærekraftsrapportering, som så han hentes direkte ut av ulike interessenter. Det vil være tid- og ressursbesparende for både de som rapporterer og brukere av bærekraftsinformasjon. Dette er et godt eksempel på operasjonalisering av prinsippet «Kun én gang», og på verdien av samspill mellom næringslivet og myndigheter. Operasjonaliseringen av forenklingsstrategien vil kreve betydelig samarbeid og koordinering på tvers av departementer og andre forvaltningsorganer. Forankring og eierskap, ikke bare i NFD, blir avgjørende for at strategien skal resultere i konkrete tiltak som fører til økt effektivitet og faktiske besparelser for norske bedrifter. Jevnlig rapportering blir viktig for å måle effekt. Rapporteringen må ikke bare liste opp gjennomførte tiltak, men også måle resultater og besparelser. Det er også viktig at det ikke bare er departementene som må rapportere på forenklingsarbeidet, men også andre relevante myndighetsorganer. Finans Norge vil også understreke at forenkling ikke bare handler om å redusere eksisterende byrder, men at det også må inn som et selvstendig prinsipp når nye regler og krav utarbeides og innføres. Vi mener fremdeles det er beklagelig at Regelrådet ble besluttet avviklet som en «vaktbikkje». Det er i tillegg viktig at norske myndigheter er aktivt påkoblet de ulike forenklingsprosessene som pågår i EU. Finans Norge oppfordrer komiteen til å understreke viktigheten av god og systematisk rapportering i forenklingsarbeidet, verdien av offentlig-privat samarbeid, og at forenkling også må innarbeides som praksis i utarbeidelse av nye krav og regelverk. Viktig med tilstrekkelig kapasitet til EU/EØS-arbeidet Finans Norge har forventninger til regjeringens nye initiativ for å styrke og fornye EØS-arbeidet, og støtter bevilgningsforslaget til å utvikle et bedre digitalt saksbehandlingssystem for EØS-saker. Målene er tidlig påvirkning, bedre prioritering, raskere behandling og mindre etterslep av EØS-saker. Dette vil kreve at departementene har tilstrekkelig ressurser til EØS-arbeidet. Ambisjonen om å redusere EØS-etterslepet er viktig, men må ikke føre til at ressursene konsentreres om allerede vedtatt regelverk på bekostning av proaktiv deltakelse i nye EU-prosesser. Hvordan dette vil samvirke med en mulig ny innretning av Stortingets EU- og EØS-arbeid blir også viktig. Finans Norge oppfordrer næringskomiteen til å understreke behovet for tilstrekkelig ressurser i relevant embetsverk til både håndtering av etterslep og tidlig påvirkning i viktige EØS-saker.
Næringsorganisasjonen HANEN · 18. oktober 2026Ingen norsk sider- og ostenasjon uten HANEN
Norge har utviklet seg til å bli en ost- og sidernasjon det står internasjonal respekt av. Dette har vært mulig å realisere fordi bønder har vært villige til å satse, og at noen har gått foran og pekt ut en retning. Det har næringsorganisasjonen HANEN gjort siden vi i 2016 inviterte med norske ystere til World Cheese Awards eller Oste-VM som vi kaller det, til San Sebastian. Dette ble det store gjennombruddet, da osten Kraftkar fra Tingvollost vant og HANEN fikk ja til å arrangere Oste-VM i Bergen i 2018. Dette ble fulgt opp i 2023 da arrangementet var tilbake i Norge og ble gjennomført på nytt i Trondheim og med ny norsk seier med Nidelven blå fra Gangstad, Innen sider har HANEN i mange år tilrettelagt for både utviklingen av en sidernæring i Norge og en internasjonal anerkjennelse. Det store gjennombruddet kom i 2020 da Dan Olav Sæbø fra Hjelmeland gikk hen og vant Cider World i Frankfurt med sin Sølvsider. Flere andre produsenter både, i Hardanger og i Sogn, har høstet internasjonal heder for sine produkter på norsk frukt. Denne satsningen fra HANEN sin side har vært mulig med god økonomisk støtte fra Innovasjon Norge, men som komiteens medlemmer vet, gis det bare 50% i støtte. Vi har derfor måtte bruke 50 % av egen midler og der har organisasjonstøtten vært gull verdt å ha. Men etter kutt i denne støtten over flere år og ikke minst i fjor, har dette arbeidet blitt betraktelig vanskeligere. Skal vi ha muligheten til å bidra til å utvikle Matnasjonen Norge og være med å realisere mål i strategien «Oppskrift for mer lokal mat og drikke» ber vi om at støtten blir satt til det opprinnelig beløpet på 2 150 000,- fra dagens 1 785 000,-. Dette vil sette oss i stand til å bidra enda bedre til realisering av den offentlig satsningen innen lokal mat og drikke  som kommer til uttrykk i mange stortingsmeldinger helt tilbake fra stortingsmeldingen «Gården som ressurs – marknaden som mål. Vekst og gründerskap innan landbruksbaserte næringar» som kom i 2015 til stortingsmelding 11 «Strategi for økt selvforsyning» fra 2023/2024.
NHO Mat og Drikke · 18. oktober 2026NHO Mat og Drikkes kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027
Prop. 1 S NFD, kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet  Strøm er en kritisk innsatsfaktor i mat- og drikkeproduksjon, og tilgang på rimelig og forutsigbar kraft har vært et konkurransefortrinn for norsk næringsliv i lang tid. Mat- og drikkeproduksjon er kontinuerlig og avhengig av kjøling, frysing og prosessering. Mat- og drikkenæringen har få muligheter til å redusere strømforbruket ved høye prisnivåer.   De store og vedvarende prisforskjellene mellom strømsonene gir konkurransevridning i en næring der produksjonen er lokal, men markedet er nasjonalt. Bedrifter som konkurrerer om de samme kundene, har fundamentalt ulike konkurransevilkår på grunn av lokasjon.   Mat- og drikkeindustrien er en sentral del av Norges samfunnskritiske infrastruktur. Industrien sikrer foredling, lagring og distribusjon av mat over hele landet, og er en grunnleggende forutsetning for nasjonal matberedskap. Når knapphet på kraft eller nettkapasitet gjør prioriteringer nødvendige, må hensynet til matproduksjon og matforedling tillegges betydelig vekt.   Den langsiktige løsningen er mer kraftproduksjon og raskere nettutbygging. NHO Mat og Drikke støtter regjeringens mål om mer kraft, mer nett og mer effektiv bruk av nettet, men tempoet må opp.   Stortinget bør be regjeringen sørge for raskere konsesjonsbehandling og nettutbygging, bedre vilkår for langsiktige fastprisavtaler, og lavere nettleie for næringslivet uten at det svekker insentivene til energieffektivisering. Matforsyning som samfunnskritisk funksjon må tillegges betydelig vekt i planleggingen og investeringer i kraftutbygging og nettkapasitet.  Stortinget bør videre be regjeringen legge frem tiltak som bidrar til likere strømpriser i alle deler av landet.  Prop. 1 S NFD, kap. 2.1 Styrke konkurransekraften i næringslivet  Regjeringen varsler at den ønsker å legge frem en norsk «omnibus-pakke» som skal gjennomgå regelverk hvor det kan være hensiktsmessig å innføre eller justere terskelverdier for rapporteringsplikt. Hensikten er å redusere administrative byrder, slik at mer tid og ressurser kan brukes på verdiskaping.  Bedriftene i mat- og drikkenæringen gir klare tilbakemeldinger om byrden som følger av økte rapporteringskrav. NHO Mat og Drikke er derfor positive til regjeringens forslag.     Imidlertid er behovet for å redusere regulatoriske og administrative byrder for å styrke konkurransekraften langt dypere og bredere, og det må iverksettes tilsvarende kraftfulle tiltak. NHO Mat og Drikke mener:  Selvreguleringsordninger og næringslivsdrevne ordninger bør alltid vurderes som et alternativ til myndighetsreguleringer.   Kravene til vurderinger av de økonomiske og administrative konsekvenser ved nye regelverk må skjerpes. Det må gjennomføres reelle kost-/nytteanalyser av nye tiltak, og forholdet til eksisterende lovgivning skal alltid vurderes ved innføring av nye regelverk. Det bør etableres et tidsavgrenset prosjekt for å forenkle regelverk, og sanere og fjerne foreldete og utgåtte regelverk.   Prop. 1 S NFD, kap. 912 post 01 Konkurransetilsynet – Lov om god handelsskikk  Lov om god handelsskikk er et viktig verktøy for å sikre effektive og rettferdig konkurranse i dagligvare- og serveringsmarkedet. Konkurransetilsynet har nå overtatt ansvaret for håndhevelse av loven. NHO Mat og Drikke er imidlertid usikker på om tilsynet er tilført tilstrekkelige ressurser til at håndheving blir effektiv og i tråd med forutsetningene for beslutningen som lå til grunn da Dagligvaretilsynet ble besluttet nedlagt og oppgavene overført til Konkurransetilsynet. Vi anbefaler at komiteen forsikrer seg om at Konkurransetilsynet har ressurser til å sikre effektiv håndhevelse av loven.  NHO Mat og Drikke er svært tilfreds med at regjeringen foreslår flere viktige grep i lovproposisjonen om endringer i lov om god handelsskikk, som for eksempel bestemmelse om at det må være et rimelig forhold mellom ytelse og motytelse, at det stilles strengere krav til skriftlighet i avtalene, og at vern mot etterligninger spisses mot kjedekontrollerte varer.  Samtidig registrerer vi at regjeringen i budsjettproposisjonen anser at Stortingets vedtak om at «rabatt følge varen» er fulgt opp under henvisning til forslag til endringer i lov om god handelsskikk. NHO Mat og Drikke støtter regjeringens ønske om å sørge for at rabattene i større grad skal videreføres til forbruker, og at dette skal reguleres i loven. Dessverre opplever vi at forslaget som er lagt frem ikke er tilstrekkelig for å oppnå dette målet. Lovforslaget må derfor justeres skal dette prinsippet ivaretas. Vi vil komme tilbake til dette i høringen om lovproposisjonen.  Prop. 1 S LMD, kap. 1138 post 70 Støtte til organisasjoner   Regjeringen foreslår 1 mill. kroner i statlig grunnstøtte i 2027 til prosjektet Velg Mat ved NMBU. Velg Mat er en felles nasjonal satsing som samler over 65 nærings- og utdanningsaktører om en langsiktig og koordinert innsats som skal styrke rekrutteringen til utdanning og arbeid i norsk matproduksjon.   Forslaget om støtte til prosjektet er et positivt signal om satsing på rekruttering til mat- og måltidsfagene. Mat- og drikkenæringen har et dokumentert behov for økt rekruttering og tilgang på kvalifisert arbeidskraft. NHO Mat og Drikke ber Stortinget støtte bevilgningen og sikre forutsigbare rammer videre.  Prop. 1 S LMD, kap. 1150 post 70 Markedstiltak (RÅK-ordningen)  RÅK-ordningen skal kompensere konkurranseutsatt næringsmiddelindustri for høyere norske råvarepriser ved produksjon av bearbeidede jordbruksvarer. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen fra 217,7 til 304,1 millioner kroner. Det er positivt, men deler av underdekningen i 2026 ble dekket gjennom ekstra midler i årets jordbruksoppgjør.   Den reelle styrkingen er derfor langt lavere enn 86,4 millioner kroner, og økningen dekker ikke det dokumenterte finansieringsbehovet. Underdekningen svekker konkurransekraften til norsk næringsmiddelindustri mot utenlandske produsenter.   NHO Mat og Drikke ber komiteen sikre en dekkende finansiering av ordningen, gitt dagens innretning.  Prop. 1 S LMD, kap. 1115 Mattilsynet  Det er positivt at regjeringen foreslår å styrke Mattilsynets arbeid med EU- og EØS-regelverk med 20 millioner kroner. EØS-avtalen er et sentralt rammeverk for mat- og drikkenæringen. Nærmere 90 prosent av regelverkene som regulerer mat- og drikkeproduksjonen har sitt opphav i EØS-regler, og om lag 40 prosent av alle rettsakter som følger av EØS-avtalen er på matområdet. Det er et generelt behov for å bygge opp kapasitet og kompetanse i forvaltningen for å styrke arbeidet med EØS-regelverk.   For mat- og drikkenæringen er tilstrekkelig kapasitet i særlig Mattilsynet, Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet vesentlig for å gi mulighet til tidligere og sterkere påvirkning i EU, raskere gjennomføring av regelverk og redusert EØS-etterslep.
Norwegian Alliance for Startups & Tech (NAST) · 18. oktober 2026NAST savner en tydelig satsing på teknologi, innovasjon og nyskaping
NAST representerer over 250 gründere, oppstarts- og vekstselskaper. Det er en politisk interesseorganisasjon, med mål om å gjøre Norge til verdens beste land å starte selskap i. Statsbudsjettet 2027 bekrefter at regjeringen mangler en strategi for norsk teknologiutvikling og innovasjon. Det kuttes nesten 300 millioner kroner i poster som kommer oppstarts- og vekstselskaper til gode, samtidig som det varsles om en reform av virkemiddelapparatet.  Kutt i virkemiddelapparatet  NAST er ikke i mot en reform, og vi ønsker at midlene som er rettet mot oppstarts- og vekstselskaper kommer mest mulig uavkortet frem til mottaker. Med det sagt, så er det en dårlig løsning å kutte eksisterende ordninger i mangel av nye ordninger. Uten oppstartsselskap får vi heller ikke vekstselskap, og vi må se hele verdikjeden.  NAST reagerer også på at forsvar og beredskap brukes som årsak til omprioriteringen av midler til innovasjon og gründere. Innovasjon og nyskapning går hånd i hånd med forsvar og beredskap. Vi skulle heller sett en satsing på innovasjon og oppstartsselskaper.    Øking av privat kapital investert i oppstarts- og vekstselskaper  Næringsministeren og finansministeren sier de vil snu hver stein for å utløse mer privat kapital til tidligfase selskaper i Norge. Det er kjent at det ikke mangler kapital i landet, men at den ikke investeres i nye selskaper. Endringen av mandatet til Investinor er en god start, men det må understrekes at dette ikke er 940 millioner som blir tilgjengelig for investering i 2027. Videre har vi følgende forslag for å lede mer privat kapital til investeringer i selskap i tidligfase:  600 millioner i friske midler  til Investinor/Nysnø hvert år over 4 år over statsbudsjettet  Åpne for variabel selskapsform (ikke AS) slik at det er enklere å drifte fond fra Norge Endre Stiftelsesloven for at ideelle stiftelser også kan investere, og ikke bare donere, uten å måtte gå veien om formålsendring og uten at stiftelsen blir trukket inn i en skatteposisjon. Forutsetning for skattefritak er at avkastning fra investeringer skal gå tilbake til stiftelsen og brukes i tråd med formålet Innføre ventureinvesteringer med skattefradrag (VIMS). Investeringer i norske EuVECA venture fond (med godkjenning fra Finanstilsynet) gir 15% skattefradrag på investert kapital. Skattefradraget skal også gjelde for investeringer gjennom personlige eierselskaper 50% skattefradrag for investeringer i oppstartsselskap på opptil 2 millioner kr per år  30% skattefradrag for investeringer i oppstartsselskap på opptil 10 millioner kr per år    Det er rammevilkår som hemmer vekst  NAST vil understreke at det er rammevilkårene som er den mest effektive hindringen av reell vekst for Norges vekstselskaper. Vi må innføre bedre opsjonsordninger, en mildere utflyttingsskatt, og en formueskatt som ikke kveler selskaper som trenger mye vekstkapital. Det handler ikke om å fordelsbehandle en sektor, men å sørge for at det ikke er staten som spenner bein på selskaper som vil vokse fra Norge. Endre opsjonsbeskatningen Øke grensene for dagens regler for oppstarts- og vekstselskaper til å omfatte unoterte bedrifter med opptil 1000 ansatte og 10 mrd kroner i omsetning og balansesum (evt fjerne tak) Øke taket på opsjoner for et selskap fra en samlet markedsverdi på 60MNOK til 500 MNOK Øke den individuelle grensen fra 3 MNOK til 20 MNOK Øke andel aksjer man kan eie til 25%, uavhengig av foregående år (samme som DK) Endre utflyttingsskatten for å holde på norske og internasjonale talenter Innføre tidsbegrenset unntak for å ivareta utenlandsk talent som jobber i norske selskaper under 10 år  Juster skatten på utbytte (også når utsatt) til den nasjonale skattesatsen på gevinster og utbytte (37,84 %).  Ta høyde for verdifall etter flytting for å hindre skattelegging av urealiserte gevinster Gjør utflyttingsskatten på unoterte aksjer betalbar først ved skattemessig realisering eller børsnotering, og fjern 12-årsregelen Gjør unntak for utenlandsk pensjonssparing Endre formuesskatten Formuesskatten må endres slik at den ikke rammer oppstarts- og vekstselskaper. Dette innebærer at skatten på driftsmidler og aksjer bør fjernes helt, evt. med en skatteveksling.
Norsk Senter for økologisk landbruk (NORSØK) · 18. oktober 2026Høyringsinnspel frå NORSØK vedrørande Statsbudsjettet for 2027
Oppretthald og styrk løyvinga til NORSØK  Regjeringa foreslår å kutte løyvinga til NORSØK frå 9,97 millionar kroner i 2026 til 5,81 millionar kroner i 2027 - ein reduksjon på om lag 41 prosent. Kuttet kjem halvanna år etter at Stortinget vedtok målet om 10 prosent økologisk jordbruksareal innan 2032.   Fornybar matproduksjon bygd på norske ressursar er ein viktig grunnbjelke i samfunnsikkerheita vår, i ei tid med auka global usikkerheit.   NORSØK utviklar og formidlar kunnskap Noreg treng i tida som er framfor oss. Difor ber vi om at løyvinga for 2027 blir oppretthalden og justert for prisvekst for å kunne bidra til å realisere Stortinget sitt vedtak.   Om NORSØK  Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er eit nasjonalt kompetansesenter for tverrfagleg forsking og formidling av kunnskap om robust og miljøvennleg matproduksjon.   Senteret har 24 tilsette. Av desse er 21 rådgjevarar og forskarar med master-, doktorgrads- og/eller professorkompetanse. NORSØK er samlokalisert med NIBIO, Norsk Landbruksrådgiving og Miljøfaglig Utredning. Vi samarbeider med desse fagmiljøa, noko som bidreg til eit nasjonalt sterkt fagmiljø med nesten 50 kompetansearbeidsplassar i distriktet.    Midlane frå LMD blir prioriterte etter føringar som er gjevne i dialog med LMD, og utgjer i 2026 om lag 30 prosent av inntektene til NORSØK. Denne grunnfinansieringa gjer at vi kan delta i eit breitt samarbeid med andre forskingsmiljø, både nasjonalt og internasjonalt. NORSØK får ikkje grunnbevilgning frå Norges Forskningsråd. Hovudmålet til NORSØK er å bidra med kunnskap for å utvikle økologisk landbruk gjennom forsking, utvikling og formidling. Vi er den einaste FoU-institusjonen i Noreg som har økologisk landbruk som hovudaktivitet.  NORSØK har eige biogassanlegg som blir brukt i ulike forskingsprosjekt. Vi er i front når det gjeld samarbeid med blå næringar om forsking på bruk av restråstoff frå havet som gjødsel i både økologisk og konvensjonelt landbruk.  Kvifor løyvinga bør aukast og ikkje kuttast:  1. Midlar til å oppfylle Stortinget sitt vedtak  Stortinget har vedteke at 10 prosent av jordbruksarealet skal vere økologisk innan 2032. På grunnlag av dette er det utarbeidd ein Nasjonal strategi for økologisk jordbruk 2025-2032 “Fra økologisk jord til middagsbord”. Landbruksdirektoratet sine tiltaksplaner for å nå 10-prosentmålet er venta innan kort tid.   NORSØK er eit viktig nasjonalt kompetansemiljø på området og har forplikta seg til å bidra gjennom ein intensjonsavtale med LMD. Eit kutt på 41 prosent svekkjer moglegheita for å nå det målet Stortinget har vedteke. Å miste så stor del av grunnfinansieringa frå eit år til det neste vil gå ut over kapasiteten og evna til å hente inn nye prosjekt.  Vi ser også at det er gjort kutt for fleire andre organisasjonar som jobbar for økologisk landbruk. Skal vi nå 10 % målet treng vi at alle organisasjonar som jobbar for økologisk landbruk kan oppretthalde aktivieteten sin og ha evne til å bidra i det gode arbeidet som er starta.   2. Kunnskap som kjem heile landbruket til gode  Forskinga til NORSØK bidreg til heile landbruket gjennom auka kunnskap om bruk av utmarksressursar, jordhelse og bruk av fornybare gjødseltypar. Til dømes gjennom at restråstoff frå sjømatnæringa kan nyttast som gjødsel i landbruket.  Vi jobbar også med tiltak for å redusere klimagassutslepp frå landbruket og auka produksjon av fornybar energi som biogass og solenergi. Kunnskap utvikla i økologisk landbruk blir teken i bruk i heile jordbruksnæringa og bind oss til andre næringar. Det bidreg til eit meir robust og framtidsretta landbruk.   3. Kunnskap er beredskap  Gjennom Agropub når forskingsbasert kunnskap ut til meir enn 100 000 bønder, rådgjevarar og småskaladyrkarar kvart år.  I 2025 bidrog dei 24 tilsette med 5 fagfellevurderte vitskaplege artiklar, 13 vitskapelege rapportar, 8 NORSØK-faginfo, 10 informasjonsfilmar og podkastar. I alt 67 populærvitskapelege artiklar for tidsskrift og nett. Det vart framført 147 foredrag for ulike målgrupper regionalt, nasjonalt og internasjonalt. I tillegg gav vi skriftlege bidrag til andre sine utgjevnader, produserte posterar og leverte sensor- og refereetenester.   Dersom ein kuttar i løyvinga til NORSØK, reduserer ein evna til å spreie kunnskap som gir betre drift og innovasjon i norsk landbruk. I tillegg vert økologisk landbruk sin “spydspissfunksjon” for eit meir berekraftig landbruk i hele landet redusert.   4. Kuttet svekkjer eit unikt kompetansemiljø i distrikts-Noreg  NORSØK har vore ein sentral kompetansearbeidsplass på Tingvoll i over 40 år. Eit så stort kutt vil svekkje eit unikt kompetansemiljø som har vorte bygd opp over fleire tiår. Det er også spesielt at dette sterke kompetansemiljøet er plassert i ein liten distriktskommune som Tingvoll.  5.  Innovasjon for framtida NORSØK utviklar løysingar bygd på norske ressursar. Nokre eksempel: Vi testar mellom anna ekstrakt frå gran og furu som medisin mot resistente parasittar i lam.  Vi har vist at fiskebein og algar fungerer som gjødsel som har potensiale til å erstatte mykje kunstgjødsel med norske ressursar. Vi utviklar metodar som styrkjer helsa til lam på utmarksbeite. Og vi lagar feller som fangar skadeinsekt utan bruk av sprøytemiddel.    6. Beredskap for mattryggleik  Økologisk landbruk nyttar mindre innkjøpte/importerte driftsmiddel enn konvensjonelt landbruk. I ei uroleg verd med uvisse knytt til import av driftsmiddel, som til dømes plantevernmiddel og råvarer til produksjon av kunstgjødsel, er det viktig for mattryggleiken i Noreg å styrkje kompetansemiljø som har kunnskap om produksjonsmetodar med redusert bruk av importerte driftsmiddel.  Oppsummering  Stortinget har vedteke målet: 10 % økologisk jordbruksareal innan 2032. No avgjer budsjettet om vi kjem oss dit. Det føreslegne kuttet sparar staten for 4,1 millionar kroner. Det svekkjer eit kompetansemiljø det har teke 40 år å byggje. Kuttet vil redusere evna vår til å hente inn prosjekt og finansiering frå andre stader.   I ei krise kan Noreg i beste fall kjøpe seg fri med ressursar frå utlandet. Kunnskapen om å klare seg utan kan ingen kjøpe. Den må vere bygd på førehand.   Vi ber Stortinget reversere kuttet og løyve 10,4 millionar kroner til NORSØK i 2027.
Stiftelsen Miljøfyrtårn · 18. oktober 2026Budsjettinnspill fra Stiftelsen Miljøfyrtårn
Budsjettforslaget slår fast at omstillingen til lavutslippssamfunnet må fortsette uavbrutt, og at politikken må bidra til at omstillingen kan skje raskere framover. Mange små og mellomstore bedrifter (SMBer) sakker akterut i det grønne skiftet. SMBene står for omkring halvparten av arbeidsplassene og verdiskapingen i norsk næringsliv. Lav omstillingsevne er derfor en risiko for fremtidig velferd og arbeidsplasser, Dette innspillet gir konkrete forslag som vil styrke omstillingsevnen blant SMBer. Om Stiftelsen Miljøfyrtårn Stiftelsen Miljøfyrtårn forvalter landets mest brukte sertifiseringsordning for tredjepartssertifisert miljøledelse. Vi ble stiftet av LO, NHO, Virke, SMB Norge, KS, Innovasjon Norge og et antall kommuner og fylkeskommuner i 2003. Miljøfyrtårn-sertifisering er anerkjent av EU som tilsvarende ISO 14001-sertifisering for miljøledelse, og har en praktisk tilnærming som gjør anerkjent sertifisering oppnåelig for små virksomheter. I dag er nær 12 000 virksomheter sertifisert, og omkring halvparten er små bedrifter. Miljøfyrtårn er en ideell stiftelse uten offentlige tilskudd. Miljøledelse er systematisk forbedring. En sertifisert virksomhet må kartlegge og kontinuerlig redusere virksomhetens vesentlige miljøpåvirkning: Sette mål og gjennomføre effektfulle tiltak, også i verdikjedene. Miljøledelse hjelper virksomheten med å identifisere muligheter og risiko knytte til miljø, og å dokumentere miljøeffekt. Vi har følgende anbefalinger til Stortingets næringskomite i forbindelse med budsjettforslaget 2027:   1.      Forvente miljøledelse fra mottakere av tilskudd fra det næringspolitiske virkemiddelapparatet og leverandører til det offentlige Forslag til merknad: Komiteen merker seg at Regjeringen vil gjennomføre en reform av det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Komiteen ber Regjeringen legge til grunn en forventning om at næringsdrivende som mottar støtte fra det næringspolitiske virkemiddelapparatet har implementert miljøledelse. En tilsvarende forventning bør rettes mot leverandører til offentlig sektor. Begrunnelse: En felles forventning skaper forutsigbarhet og er enkelt å praktisere både for forvaltningsorgan og mottakere. Miljøledelse er relevant i alle sektorer og for alle bedriftsstørrelser. Det skaper omstilling og et mer robust næringsliv, også blant små bedrifter og hjørnesteiner i lokalsamfunn. Det finnes standardisert dokumentasjon i form av anerkjent tredjepartssertifisering. Forventningen kan kombineres med en eventuell videreføring av dagens klimaklassifisering omtalt i budsjettforslaget (anmodningsvedtak nr.78). Budsjettproposisjonen viser kraften som ligger i offentlige anskaffelser. Flere offentlige innkjøpere har en hovedregel om å forvente sertifisert miljøledelse av sine leverandører. Det skaper omstilling. Et standardisert krav skaper forutsigbarhet, og tredjepartssertifisering sikrer kvalitet. Hovedorganisasjonen Virke foreslår å bruke offentlige innkjøp til å belønne sertifiserte leverandører, slik at systematisk omstilling blir mer lønnsomt. (Handelsbarometeret 2026) 2)      Styrke omstillingsevnen til små bedrifter. Kap. 2421 Forslag: Komiteen ber Regjeringen gi Innovasjon Norge i oppdrag å utarbeide en innretning for støtte til mikroforetak og små bedrifter som kan dokumentere at de har innført tredjepartssertifisert miljøledelse. Målet med ordningen skal være å fremme grønn næringsutvikling blant mikroforetak og små bedrifter i hele landet. Begrunnelse: En slik ordning vil bidra til omstilling og verdiskaping i norsk næringsliv, i tråd med regjeringens prioriteringer for Innovasjon Norge. Miljøsertifisering gjør bedrifter bedre rustet i møte med miljøkrav fra offentlige og private kunder, og det styrker evnen til omstilling. For mange fører systematisk miljøledelse til reduserte kostnader. Investeringen kan likevel være en utfordring for små bedrifter når inntjeningen er langsiktig. En nasjonal støtteordning vil være en katalysator for økt omstillings- og konkurranseevne. Enkelte banker støtter lokale bedrifter som innfører sertifisert miljøledelse fordi de ser at det skaper omstilling og et mer robust lokalt næringsliv. Handelsorganisasjonen Virke nevner at en støtteordning for miljøsertifisering av små næringsdrivende kan bidra til å tette omstillingsgapet mellom store og små bedrifter (Handelsbarometeret 2026). 3)      Stille miljøkrav som sikrer både miljø og konkurranse om offentlige kontrakter Forslag til merknad: I fremlagt budsjett understreker Regjeringen at det skal være enkelt for leverandørene, også små, lokale bedrifter, å delta i offentlige anbudskonkurranser. Stortinget har gitt Regjeringen hjemmel til å forskriftsfeste standardiserte minimumskrav og -kriterier om klima og miljø. Komiteen understreker at hensynene til miljø og konkurranse må sees i sammenheng, og ber Regjeringen tilse at standardiserte minimumskrav utformes slik at de gir miljøeffekt uten å gjøre det uforholdsmessig ressurskrevende for små bedrifter å delta i offentlige anbudskonkurranser. Begrunnelse: Små og mellomstore leverandører kan levere godt på miljø. Standardisering skaper forutsigbarhet og forenkling for både leverandører og oppdragsgivere. Men miljøkrav, og særlig standardiserte minimumskrav, må stilles på en måte som ikke legger en uforholdsmessig kostnad på de mindre leverandørene.   Vi utdyper gjerne forslagene. Ta kontakt med Øygunn Sundsbø Brynildsen, leder samfunnskontakt i Stiftelsen Miljøfyrtårn: [email protected] / 41419697.
GMO-nettverket · 18. oktober 2026GMO-nettverkets høring på Prop. 1 S (2026-2027). LMD, Kap. 1138, post 70.
Til Næringskomiteen                                                                                          Oslo, 16. oktober 2026 GMO-nettverkets høring på Prop. 1 S (2026-2027). LMD, Kap. 1138, post 70.   Genteknologi fremmes som et sentralt virkemiddel i utviklingen av fremtidens landbruk, matproduksjon og bioøkonomi. Samtidig reiser teknologien spørsmål knyttet til naturforvaltning, matsikkerhet, handel, immaterielle rettigheter, forbrukertillit og demokratisk styring. I årene som kommer vil Norge stå ovenfor viktige beslutninger om hvordan nye genteknologier skal reguleres og forvaltes i lys av politikkutviklingen i EU og våre internasjonale forpliktelser.   EU har nylig vedtatt en ny spesiallov for genmodifiserte planter utviklet med nye genomteknikker. Regelverket representerer et betydelig veivalg for europeisk mat- og landbrukspolitikk, og vil også få betydning for Norge gjennom EØS-samarbeidet. Samtidig pågår en omfattende internasjonal utvikling innen forskning på moderne genteknologi i landbruket. Norge ønsker selv å utforske teknologiens potensial innen blant annet planteforedling, klimatilpasning, ressursutnyttelse og matberedskap. Disse utviklingstrekkene øker behovet for kunnskapsdeling, offentlig dialog og bred demokratisk deltakelse i spørsmål om genteknologi.   GMO-nettverket er en partipolitisk uavhengig paraplyorganisasjon som samler 21 medlemsorganisasjoner fra landbruk, miljøbevegelse, forbrukerside, utviklingsorganisasjoner og næringsliv. Blant dem Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke. Nettverket bidrar til å gjøre komplekse faglige, regulatoriske og samfunnsmessige spørsmål tilgjengelig for organisasjonsliv, sivilsamfunnet og beslutningstakere. Gjennom å samle ulike interesser og perspektiver, bidrar nettverket til kunnskapsbygging, dialog og offentlig deltakelse på et felt som blir stadig mer politisk, økonomisk og samfunnsmessig viktig. Hvordan kan vi forvalte genteknologi på en måte som ivaretar behovene for bærekraft, åpenhet, innovasjon og tillit i matsystemet – og til norsk matproduksjon.   På denne bakgrunn er GMO-nettverket bekymret for regjeringens forslag om å redusere tilskuddet til organisasjonen i statsbudsjettet for 2027. Budsjettfremstillingen gir inntrykk av et begrenset kutt fordi den tar utgangspunkt i bevilgningsnivået i 2025. Sammenlignet med den faktiske støtten GMO-nettverket disponerer i 2026 etter tilleggsbevilgningen i revidert budsjett, innebærer forslaget en vesentlig større reduksjon. Kuttet foreslås samtidig som behovet for kunnskapsformidling, dialog og deltakelse på GMO-området er økende.   GMO-nettverket ber derfor næringskomiteen videreføre organisasjonsstøtten på minimum samme nivå som organisasjonen disponerer i 2026. Dette vil sikre at organisasjonen kan opprettholde sin rolle som en bred og uavhengig arena for kunnskapsutvikling, dialog og demokratisk deltakelse i spørsmål som får stadig større betydning for norsk landbruk, matproduksjon og bioøkonomi.   Vennlig hilsen   Anne Irene Myhr                                                                                                  Marte von Krogh Styreleder GMO-nettverket                                                                                Daglig leder GMO-nettverket
NOAH · 18. oktober 2026Oppsummering av muntlig innlegg til næringskomiteen 2026 fra NOAH
NOAH arbeider for å øke respekten, toleransen og hensyn til alle dyr, og er Norges største organisasjon for dyrs interesser. Våre innspill gjelder bl.a. organisasjonsstøtte, plantebasert landbruk og dyrevelferdskrisen i Mattilsynet. Først vil vi appellere til komiteen om å sørge for at NOAH likebehandles i forbindelse med organisasjonsstøtten i  kapittel 1138, post 70 . Vi fyller alle objektive kriterier for ordningen, og jobber svært aktivt med formålet om bærekraftig landbruk. Men NOAH ble strøket fra budsjettet av SPs landbruksminister i 2022 – og begrunnelsen som ble gitt var nettopp vårt arbeid for plantebasert landbruk. Det er uakseptabelt at dette kuttet fortsetter, og at organisasjonsstøtte blir brukt som politisk aksjonisme. Statsstøtteordningen til frivilligheten mister sin legitimitet dersom makthavere skal bruke den til å svekke ideelle samfunnsaktører ut ifra egne politiske meninger. NOAH appellerer derfor til komiteen om å rette opp i dette, og igjen tilkjenne NOAH støtte. Vi ber om at dette gjøres ikke minst for å sende et viktig signal om at ordningen ikke skal brukes som politisk styring av frivilligheten. NOAH ønsker videre å understreke LMDs eget ansvar for å jobbe for økt plantebasert landbruk. Dette er et ansvar som ikke tas. Regjeringen bruker i år ca. 15,5 milliarder til direkte tilskudd til dyreprodukter som kjøtt og melk over kap. 1150 post 73 og 74. Begrunnelsen for post 73.15 er bl.a «rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren». Dette er direkte motstridende til klimamål og kostråd. Et samtidig "grøntløft" på 5 millioner er i denne sammenhengen svært lite. NOAH oppfordrer komiteen også i år til å fremme følgende tiltak i budsjettet: Opprettelse av et Plantefond etter modell fra Danmark, på minst 100 millioner NOK. Det danske fondet var i utgangspunktet på 675 millioner DK, og har økt ytterligere. Vi ber komiteen om å presisere at omlegging til et kosthold som innebærer mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat er et viktig klimatiltak. Miljødirektoratet anslår at diett i tråd med kostrådene, vil gi en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035. NOAH ber av samme grunn komiteen om å presisere at landbrukssubsidiene må vris i retning plantebasert mat og bort fra produksjon av kjøtt. NOAH er sterkt bekymret for at LMD også i år innrømmer at «kapasiteten ikkje er tilstrekkeleg til å følgje opp alle alvorlege hendingar og bekymringsmeldingar» som gjelder dyrevelferd. LMD bevilger ingen midler til å løse dyrevernkrisen. NOAH mener videre at krisen ikke løses med høyere generelle bevilgninger til Mattilsynet over kap. 1115. Vi mener det nå er på tide med øremerkede midler til tilsyn med dyrevern på en egen post. På sikt mener vi det trengs et eget dyreverntilsyn. NOAH bemerker at 8 millioner til 3R-senter er en grei start for dette arbeidet, og understreker at det er viktig at midlene også fremover øremerkes i hvert budsjett og ikke kun integreres i Mattilsynet generelle budsjett. NOAH ber om at summen på 9 millioner på kap. 1141, post 75 til «fremme av jaktbasert friluftsliv», strykes. Disse subsidiene går også til å fremme jakt på rødlistede arter, og gir en uheldig signaleffekt i en tid hvor ville dyr trenger økt vern. Alternativt kan pengene overføres til generelle tilskudd til friluftsliv på KLDs budsjett. NOAH vil til slutt støtte regjeringen i å fjerne subsidiene til selfangst over NFDs budsjett Kap. 919 post 75. Det er på overtid at tilskuddet fjernes. Grønlandssel er nå internasjonalt rødlistet, og forskere forventer at bestanden går ytterligere ned.
Biomarint forum · 18. oktober 2026Innspill fra Biomarint forum
Biomarint forum er en samarbeidsarena bestående av LO med forbundene Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN), Forbundet Styrke, Fellesforbundet, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund, NHO med landsforeningene Sjømat Norge og Norsk Industri, samt Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Sammen representerer vi arbeidslivets parter i den marine verdikjeden i Norge. Biomarint forum viser til Prop. 1 (2026–2027) og har følgende innspill til Næringskomiteens behandling av forslag til statsbudsjett for 2027. Fiskeri- og havbruksnæring er Norges nest største eksportnæring. Den har hittil i år eksportert sjømat til en verdi av 133,2 milliarder kroner til over 150 markeder rundt om i verdenen. Med over 100 000 sysselsatte i hele verdikjeden, sto sjømatnæringen for en verdiskaping på 139 milliarder kroner i 2024. Disse verdiene skapes i små og store kommuner langs kysten, og i ute til havs i de norske havområdene. Det er viktig at Statsbudsjettet bidrar til å dempe prisveksten samtidig som arbeidsledigheten forblir lav. Den grunnleggende rammebetingelsen for eksportnæringer som fiskeri- og havbruk er at inflasjon, rente og valuta er forutsigbare og konkurransedyktig vis-a-vis våre handelspartnere og i de markedene vi opererer. Biomarint forum vil advare mot ytterligere påplussinger i forhandlingene. Det er med en mer usikker verdenssituasjon enn på lenge, svært viktig at de rammebetingelsene som norske politiske myndigheter faktisk kan kontrollere er forutsigbare. En teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruk Biomarint forum viser til Stortingets behandling av Meld. St. 24 (2024–2025) (Havbruksmeldinga) og vedtak 1053 og 1054 hvor Stortinget ba regjeringen innføre en teknologinøytral miljøteknologiordning i havbruksnæringen fra høsten 2025, og fremme forslag om en ordning som også omfatter lavutslippsløsninger som skulle tre i kraft senest høsten 2026. Regjeringen har per nå ikke fulgt opp disse vedtakene, og Biomarint forum mener det er på tide av en miljøteknologiordning for null- og lavutslippsløsninger iverksettes i havbruksnæringen. Med en slik ordning får næringen mulighet til å investere i teknologi som reduserer miljøpåvirkning og lusepress, samtidig som regjeringen får tid til å utvikle fremtidige reguleringer. En miljøteknologiordning vil bidra til innovasjon av ny og forbedringer av eksisterende teknologi for god fiskehelse og fiskevelferd, arealbruk og redusert miljømessig påvirkning. Kystnært havbruk vil også i fremtiden være dominerende i norsk havbruksnæring, og det er behov for en utviklingsordning som bidrar til å løse fiskevelferds- og bærekraftsutfordringer i tradisjonelt kystnært havbruk. Det vil gi langsiktig effekt, men vil allerede på kort sikt kunne gi økte oppdrag til verfts- og leverandørindustrien. Avgift på tapt fisk Regjeringen foreslår ikke å innføre tapsavgift i havbruksnæringen i 2027. Biomarint Forum er enig i at det ikke bør innføres en slik avgift i statsbudsjettet for 2027. Biomarint Forum ber om en helhetlig behandling av Stortingets havbruksforlik. Biomarint Forum støtter derfor forslaget om å ikke innføre avgift på tapt fisk i 2027. CO2-avgift for fiskeflåten og kompensasjonsordning for innbetalt avgift (Kap. 919 – post 73) Regjeringen foreslår å videreføre CO2-avgiften for fiskeflåten. Biomarint forum viser til Stortingets anmodningsvedtak av 6. oktober 2026 om at CO2-avgiften for fiskeflåten skal avvikles fra 1. januar 2027, og ber Stortinget følge opp dette vedtak i sin behandling av statsbudsjett for 2027. Vi frykter at en økning og videreføring av CO2-avgiften vil føre til økt bunkring av drivstoff med lav eller ingen avgift utenfor Norge og bidra til å fremme landinger av fisk fra norske fartøy i utenlandsk havn. Noe som igjen vil gi redusert aktivitet i verfts- og leverandørindustrien og verdiskaping i fiskeindustrien i Norge. I tillegg vil forsynings- og bunkersanleggene langs kysten miste kundegrunnlag og stå i fare for nedleggelse. I en tid med geopolitisk uro med skjerpet krav til sikkerhet og beredskap vil det være svært uheldig for Norge. CO2-avgiften skal stimulere fiskeflåten til å redusere utslipp. Den største utfordringen for å få ned klimautslippet fra den norske fiskeflåten er at det ikke finnes aktuelle null- eller lavutslipps energibærere som enkelt kan tas i bruk innen 2030-35. Deler av fiskeflåten kan i dag unngå avgift ved å bunkre i utlandet. Dette fører til unødig gangtid og økt utslipp. Dersom fiskeflåten fritas for CO2-avgift innebærer det med våre beregninger at klimagassutslippene reduseres med inntil 5 og 6 prosent. CO2-kompensasjon for innbetalt avgift i 2026 av fiskeflåten foreslås til 475 millioner kroner. Biomarint forum anser det beløpet som tilstrekkelig. Behovet for kompensasjon vil selvsagt falle bort i neste års budsjett, dersom Stortinget følger opp anmodningsvedtaket om å frita fiskeflåten for CO2-avgift fra 1. januar 2027. Markedsadgang for norsk sjømat Internasjonale markeder er grunnlaget for store deler av verdiskapingen i norsk sjømatnæring. Når om lag 95 prosent av sjømaten eksporteres, får handelshindringer og markedsvilkår stor betydning for bedriftenes konkurranseevne. En rekke andre sjømatnasjoner inngår for tiden bilaterale avtaler i flere markeder, noe som utfordrer norsk konkurranseevne. Norsk sjømat får relativt sett dårligere vilkår sammenlignet med flere av våre konkurrenter. Det er helt avgjørende at vi har handelsavtaler som gir norsk sjømat likeverdige vilkår. Handel med sjømat møter i tillegg til ordinære tollbarrierer også tekniske og veterinære handelshindringer. Internasjonale regler for mat- og miljø er stadig viktigere for sjømatnæringen. I en tid med økende proteksjonisme og geopolitisk uro trenger Norge en sterk tilstedeværelse og god dialog med myndighetene i viktige eksportland. Norge bør derfor nyttiggjøre handlingsrommet vi har opp mot EU-regelverket, og norske myndigheter bør delta mer aktivt i regelverksprosesser i forkant av vedtak. Mattilsynet bør få økte rammer til dette arbeidet, og Miljødirektoratet tydeligere styringssignal for å prioritere regelverksarbeid.  Biomarint forum vil særlig fremheve Kina, som er blant verdens viktigste sjømatmarkeder. En matråd ved ambassaden i Beijing vil styrke Norges arbeid med markedsadgang og tilføre viktig kompetanse om matproduksjon, mattrygghet og handel. Biomarint forum ber Stortinget sikre finansiering av en matrådsstilling ved Norges ambassade i Beijing.   Biomarint forum mener det er viktig at markedsadgangen for norsk sjømat og biomarine produkter styrkes ved at det inngås nye handelsavtaler med reduserte tollsatser til viktige markeder, og ved at det er tilstrekkelige ressurser i Mattilsynet, Utenriksdepartementet og utenrikstjenesten til arbeid med ikke-tariffere handelshindre. Havforskningsinstituttet Vi er inne i en tid med lave kvoter på flere av de viktigste kommersielle fiskebestandene våre. Da velger fiskere og fiskeindustri å supplere fangst og produksjon med annen fangst. Det er viktig at Havforskningsinstituttet da har tilstrekkelige ressurser til å forske på disse bestandene, slik at de forvaltes på et bærekraftig nivå med høyest mulig uttak, og ikke etter føre-var-prinsippet på grunn av manglende kunnskap om bestanden. Biomarint forum mener Havforskningsinstituttets bevilgninger må styrkes. Helhetlig økosystemforvaltning Biomarint forum mener regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til selfangstnæringen (Kap. 919, post 75) i praksis bety en styrt avvikling av norsk selfangst. Ny forskning fra HI viser at sjøpattedyr som sel og hval spiser betydelig mer fisk årlig i Nord-Atlanteren enn de kommersielle fiskeriene høster. Dette bidrar til å skape en ubalanse i økosystemet, og Biomarint forum mener at vi trenger en fiskeriforvaltning som i større grad ser hele økosystemet i sammenheng. Biomarint forum mener myndighetene derfor må legge til rette for økt beskatning av sjøpattedyr for å opprettholde en sunn balanse i økosystemene.
Norges Kystfiskarlag · 18. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Kystfiskarlag til næringskomiteens budsjetthøring
Statsbudsjettet 2027, Prop. 1 S (2026–2027), rammeområde 10 Oslo, 21. oktober 2026 Norges Kystfiskarlag organiserer den minste kystflåten. Dette notatet gjennomgår budsjettforslaget på næringskomiteens område slik det treffer fartøy og lokalsamfunn som er avhengige av at det finnes mottak, havner og driftsgrunnlag langs hele kysten. Hovedpunkter 1.          Stortinget ba 6. oktober regjeringen fremme forslag om å avvikle CO2-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. Budsjettet går motsatt vei: kystflåten får 71 øre mer per liter. 2.          Kompensasjonsordningen for CO2-avgift kuttes med 165,4 mill. kroner. Midlene fordeles fortsatt etter en nøkkel låst til drivstofforbruket i 2019 som gjør at kystflåten betaler inn mest og får minst tilbake i kompensasjon. 3.          Tilskuddet til næringstiltak i fiskeriene faller til 23,3 mill. kroner. Føringstilskudd, garantilott og Catch Certificate skal dekkes innenfor rammen. 4.          Kap. 916 post 30 øker med 796,6 mill. Kroner (havner og farleder). Bevilgningen til alle andre tiltak enn Stad skipstunnel kuttes med 253,4 mill. kroner. 5.          Sektoravgiftene som trekkes av fiskernes førstehåndsoppgjør øker med 94 mill. kroner. Samtidig faller bevilgningene over kap. 919, utenom Havbruksfondet, med 202,2 mill. kroner. 1. CO2-avgiften: kystflåten betaler den høyeste satsen, og den øker mest Forslaget til avgiftsvedtak for 2027 har to reduserte satser for fiskeflåten. Begge forutsetter fiske i fjerne farvann, definert som 250 nautiske mil eller mer fra grunnlinjen. Kystflåten fisker aldri der. Den betaler generell sats. Kystflåten betaler 4,5 ganger mer enn satsen for fjerne farvann. Og den øker nesten seks ganger raskere. For et fartøy som bruker 100 000 liter i året utgjør forslaget 71 000 kroner i økt avgift. Da Stortinget satte avgiften midlertidig til null i 2026, fikk fjerne farvann og kombinerte turer fritak fra 1. april, nære farvann først fra 1. mai. Også der kom kystflåten sist. Stortinget fattet 6. oktober 2026 vedtak 6: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om at CO2-avgiften for fiskeflåten avvikles fra 1. januar 2027.» Budsjettet ble lagt fram dagen etter, og regjeringen har ikke gjort rede for oppfølgingen. Dokument 8:1 S (2026–2027) om permanent fritak ligger også til behandling. Komiteen bør avklare saken i budsjettbehandlingen. Skyves den til revidert nasjonalbudsjett, får vedtaket virkning først et halvt år inn i avgiftsåret. 2. Kompensasjonsordningen: mindre penger, uendret skjevhet Kap. 919 post 73 går fra 640,4 mill. kroner til 475 mill. kroner. Kuttet er mekanisk begrunnet: kompensasjonen utbetales året etter, og flåten betalte ikke CO2-avgift i flere måneder i 2026. Skjevheten ligger i fordelingen, ikke i nivået. Forskrift 17. desember 2020 nr. 2950 § 5 fastsetter at fartøygruppenes andel beregnes «på grunnlag av drivstofforbruket for 2019». Nøkkelen har stått uendret i sju år. I samme periode er avgiftsnivået mer enn doblet, og satsstrukturen er endret. Hver gruppe har en fastlåst andel av potten uavhengig av hva den faktisk betaler inn. Kystflåten betaler full sats og får en andel bestemt av et forbruksmønster fra 2019. Proposisjonen erkjenner problemet uten å løse det. Ordningen er «ikke knyttet til drivstoffkjøp», og «kompensasjonsgraden varierer kraftig mellom fartøy». Når regjeringen avvikler tilskuddet til kystrekeflåten, er begrunnelsen at flåtegruppen «over tid vært kompensert for mer enn den innbetalte CO2-avgiften». Betyr dette at regjeringen kun har sett på kystrekeflåten, og ikke andre grupper? For testen bør gjelde hele fordelingsnøkkelen. Avvikles avgiften i tråd med vedtak 6, faller grunnlaget for kompensasjonsordningen bort. For kystflåten er det en forbedring: avgiftslette følger faktisk forbruk i det enkelte fartøy, kompensasjon følger en nøkkel fra 2019, som favoriserer havgående flåte. 3. Post 75 og 77: de siste ordningene for den minste flåten Post 75 skal i 2027 finansiere føringstilskudd, Catch Certificate og garantilott. I 2026 var rammen for føringstilskuddet 30 mill. kroner: 14,3 mill. over posten og 15,7 mill. fra salgslagenes administrativt inndratte midler. Proposisjonen oppgir ingen ramme for 2027. Av 2026-bevilgningen var 15 mill. kroner øremerket omstilling i Oslofjorden i saldert budsjett, og ytterligere 15 mill. kom i revidert. Trekker vi ut disse midlene, ligger forslaget for 2027 nominelt under 2026-nivået, og reelt lavere enn det. Føringstilskuddet er det eneste virkemiddelet som holder leveringsmuligheter åpne der det ikke finnes mottak i nærheten. Den minste flåten har verken rekkevidde eller lastekapasitet til å velge mottak fritt, og det er denne flåten som forsvinner først når mottaksstrukturen tynnes ut. Formålet står i proposisjonen selv: å «opprettholde lokale fiskerimiljøer og en variert flåtestruktur». Tre ordninger bortfaller i tillegg. Lineegnetilskuddet på 18 mill. kroner fra 2025 er ikke videreført, og tilskuddene til kystrekeflåten og selfangstnæringen avvikles. Kystfiskarlaget registrerer at de fjernes uten at noe settes i stedet. 4. Fiskerihavner og farleder: Stad fortrenger resten av kysten Kap. 916 post 30 øker fra 616,6 mill. kroner til 1 413,2 mill. kroner. Av dette går 1 050 mill. kroner til Stad skipstunnel. Proposisjonen er tydelig på konsekvensen: «Bevilgningen til andre tiltak er redusert med 253,4 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2026.» Kysten får altså ikke mer. Ett prosjekt vokser, resten krymper. Samtidig viser Kystverkets tilstandskartlegging «et stort vedlikeholdsbehov på moloer og kaier». Borg havn prioriteres ikke i 2027. Kjøllefjord og Vardø fiskerihavn starter opp. Tilskuddsordningen for fiskerihavneanlegg under post 60 øker fra 83,5 til 86,7 mill. kroner. Økningen på 3,8 pst. dekker knapt prisveksten. I 2025 ga ordningen tilsagn til elleve prosjekter på til sammen 85,2 mill. kroner. 5. Avgiftene opp, tilskuddene ned Begge avgiftene trekkes av fiskernes førstehåndsoppgjør. Fartøy under 15 meter er fritatt for kontrollavgift, men ikke for fiskeriforskningsavgift. Av reduksjonen på 202,2 mill. kroner følger 165,4 mill. mekanisk av at flåten betalte CO2-avgift i færre måneder i 2026. De resterende 36,8 mill. kronene er kutt i selve ordningene: post 75 ned 15,5 mill. og post 77 avviklet med 23,2 mill., motvirket av mindre økninger på post 61, 71 og 76. Kystfiskarlaget bestrider ikke at forskning og kontroll må finansieres. Vi ber komiteen merke seg retningen. Flåten betaler 94 mill. kroner mer i sektoravgifter, tilskuddsordningene rettet mot den reduseres med 36,8 mill. kroner, og CO2-satsen kystflåten betaler øker med 16,1 pst. Dette ber Kystfiskarlaget komiteen om •             Avklar oppfølgingen av vedtak 6 om CO2-avgiften i budsjettbehandlingen, ikke i revidert nasjonalbudsjett. •             Be regjeringen erstatte 2019-nøkkelen i kompensasjonsordningen med en fordeling basert på faktisk innbetalt avgift. •             Be om tall for innbetalt avgift og mottatt kompensasjon per fartøygruppe for 2020 til 2026. •             Sikre at rammen for føringstilskuddet minst videreføres på 2026-nivå. •             Skill Stad skipstunnel ut på egen post, slik at bevilgningen til farleds- og fiskerihavnetiltak kan følges over tid.
Norsk Tjenestemannslag · 18. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – innspill og kommentarer fra NTL
Norsk Tjenestemannslag (NTL) ønsker å gi Næringskomiteen følgende innspill i det videre arbeidet med statsbudsjettet. Våre kommentarer er utarbeidet i nært samarbeid med våre lokale organisasjonsledd i virksomhetene. Innledende kommentarer Staten må legge til rette for en overgang til framtidsrettede, klimavennlige næringer. Norsk næringspolitikk må bygge videre på det beste av norsk industribygging for å kunne skape nye, grønne næringer. Næringspolitikken bør støtte opp under grønne næringer som på sikt vil bli lønnsomme. Innovasjon Norge I regjeringens budsjettforslag for 2027 kuttes det i ordninger i Innovasjon Norge med om lag 300 millioner kroner. Størstedelen av kuttet er at tilskuddsordningen til miljøteknologi avvikles. Innovasjon Norge fikk store kutt i budsjettet for 2026, dette medførte en nedbemanning. I statsbudsjettet for 2026 ble tilskudd til miljøteknologi redusert med 72 millioner kroner, og nå foreslås hele tilskuddsordningen avviklet. I tillegg forslår regjeringen at ordningen med Grønn plattform skal på pause. Det mener NTL er feil prioritering og dårlig politikk i møte med klima- og miljøutfordringene vi står midt i. Grønn plattform er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Siva og Innovasjon Norge som støtter bedrifter og forskningsinstitutter som samarbeider om forsknings- og innovasjonsdrevet grønn omstilling i næringslivet Miljøteknologiordningen har gitt tilskudd til prosjekter for utvikling, pilotering og demonstrasjon av ny miljøteknologi. Om lag 40 prosent av disse midlene går til oppstartsbedrifter og det er synd at vi ikke nå kan tilby grundere, og etablerte bedrifter, videre kapital på slike ordninger. NTL foreslår at det ikke kuttes i miljøteknologiordningen, og at fjorårets kutt kompenseres i årets budsjett. NTL ser fram til en tydeliggjøring på hva som menes med forenkling av virkemiddelapparatet. Design og arkitektur Norge (DOGA) Stiftelsen Design og arkitektur Norge (DOGA) er statens kompetansemiljø for design og arkitektur og jobber på oppdrag fra regjeringen. Nærings- og fiskeridepartementets (NFD) budsjett, kap. 930, foreslår å avslutte alle oppdrag fra NFD til DOGA fra og med 2027. Bevilgningen på kap. 930 går fra 19,5 mill. kroner i 2026 til 10,3 mill. kroner i 2027. Denne bevilgningen for 2027 skal i sin helhet dekke kostnadene ved avviklingen, inkludert forpliktelser inngått i programmene tilskuddet fra NFD har dekket ut 2026. Det er formidlet at dette ikke vil dekke lønnsmidler i 2027, noe som tilsier en rask nedbemanning innen årsslutt. Gjennom mange år har DOGA, som totalt teller 31 årsverk, bygget opp et lite, men kraftfullt kompetansemiljø som har hatt i oppdrag å koble designfaglig kompetanse med næringslivets behov. I Norge har design vært et politisk satsningsområde og kompetansevirkemiddel siden midten av 60-tallet. Siden opprettelsen av Norsk Designråd (nå DOGA) har staten opprettholdt en over 60 år lang politisk investering i strategisk design. Og design bidrar til verdiskaping: En fersk rapport fra britiske Design Council, Design Economy 2026, viser for eksempel til at designnæringen bidrar med mer for landets økonomi enn hele den britiske varehandelen. Hvert pund investert i design gir 20 pund i retur ifølge rapporten. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), en av flere aktiviteter DOGA har hatt ansvar for som nå foreslås nedlagt, har siden 2008 vist gode resultater og økt bruk av designkompetanse i norsk næringsliv. Mange bedrifter fortsetter å kjøpe designtjenester etter at prosjektet er avsluttet. Dette er et kompetansemiljø som kan levere på langt flere offentlige oppgaver enn det de har gjort hittil. Regjeringen begrunner kuttet med at midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet skal «brukes til andre formål, blant annet forsvar og beredskap», dette er områder som prioriteres i forslaget til statsbudsjett. Samtidig er det nettopp på slike samfunnsområder at DOGAs samlete kompetanse på innovasjon, omstilling, næringsliv og offentlig sektor med fordel kan få oppgaver og bidra til nye eller forbedrete løsninger. Avviklingen skjer også like før (den i statsbudsjettet varslede) reformen av det næringsrettede virkemiddelapparatet starter opp. Reformen skal få «mest mulig ut av den offentlige innsatsen for forskning, innovasjon og verdiskapning i næringslivet» ifølge forslaget til statsbudsjett. Til tross for denne målsettingen, foreslås det altså å avvikle et kompetansemiljø som har nettopp «innovasjon og verdiskaping i næringslivet» som kjernekompetanse, før reformen i det hele tatt er satt i gang. Hvis DOGA ikke lenger skal løse utfordringer og behov i næringslivet, bør kompetansen tas i bruk andre steder slik at den ikke går tapt. Noe som er uunngåelig ved en styrt avvikling fra og med januar 2027. Ved en slik forhastet avvikling vil det offentlige Norge avvikle noe som historisk har vært effektive investeringer. Nå vil man gjøre det for svært lite penger: Det foreslåtte kuttet sparer om lag 9 millioner kroner i lønnsmidler i 2027. Når disse arbeidsplassene nå avvikles, forsvinner en unik kompetanse som løser samfunnsutfordringer- og floker. Da er det litt ironisk at man tar midlene fra et slikt kompetansemiljø for å flytte dem over til blant annet forsvar og beredskap, når dette er områder som nettopp trenger denne type kompetanse og kunnskap. Kompetanse som bidrar til å løse de store samfunnsutfordringene vi står overfor. Vi ber derfor komiteen vurdere en løsning hvor DOGA beholder arbeidsplassene den foreslåtte avviklingen berører og at de får et tydelig utviklingsoppdrag i stedet for et avviklingsoppdrag for 2027. Samtidig bes det om at mulighetene som ligger i dette unike kompetansemiljøet vurderes som en del av den varslete reformen av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Dette er strategisk nyttig kompetanse for fremtidig nasjonal verdiskaping. Fortsatt sparekniv for forskningsinstituttene Den viktigste inntektskilden for forskningsinstituttene er bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet og de ulike sektordepartementene, både grunnbevilgning og prosjekter via Forskningsråd. Grunnbevilgningen er på et historisk lavt nivå, noe som gjør det krevende for instituttene å utføre sitt samfunnsoppdrag, sikre vitenskapelig kvalitet i forskningen, formidle kunnskap til allmennheten og konkurrere internasjonalt mot europeiske institutter som har mye høyere grunnbevilgning. De teknisk-industrielle instituttene, som får grunnbevilgningen sin fra Nærings- og fiskeridepartementet, har lavest grunnbevilgning. Vi trenger større bevilgninger for å kunne bevare og bygge opp forskningsmiljøer som vi trenger for å løse de utfordringene vi står ovenfor i fremtiden, både på klima og miljø, men også mer overordnet på beredskap. Vi ønsker også at regjerningen kan være mer tydelig i forhold til EUs rammeprogram for forskning. NTL krever at bevilgningene til forskning i instituttsektoren trappes opp, særlig fra de departementene som bevilger minst.   Dersom komiteen har spørsmål eller ønsker mer informasjon, ber vi om at dere tar kontakt med forbundssekretær Thomas Sandvik, [email protected] eller telefonisk på 918 67 487.
Norges Bygdeungdomslag · 18. oktober 2026Innspill til næringskomiteen fra Norges Bygdeungdomslag
Norges Bygdeungdomslag (NBU) er en landsdekkende bygde- og kulturorganisasjon av og for ungdom, som arbeider for levende bygder over hele landet og for å gi våre medlemmer alle muligheter. Organisasjonen skaper sosiale møteplasser for ungdom på bygda. NBU har over 7800 medlemmer fordelt på omtrent 100 lokallag i totalt 11 fylkeslag. Kap. 1138 post 70. Støtte til organisasjoner Organisasjoner som er i, og tilknyttet jordbruket, gjør en viktig jobb med å fremme næringas interesser i samfunnsdebatten og gjennom organisasjonsvirksomhet. Ordningen har til formål å støtte organisasjoner som arbeider innenfor Landbruks- og matdepartementets målområde. Det innebærer å fremme kunnskap og forståelse for landbruket, synliggjøre yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser og fremme bærekraftig landbruk. Norges Bygdeungdomslag gjør et viktig arbeid med å fremme landbruket for øvrig befolkning, og spesielt for ungdom, gjennom tevlinger, dialog og omfattende skoleringsvirksomhet. Dette er med på å sikre fremtidens landbruk, gode organisasjonsfolk og ambassadører. Samtidig skaper vi en organisert og sosial arena for unge bønder og øvrig bygdeungdom som bidrar til samarbeid og dialog internt i næringa, og på tvers av næringer. I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å redusere organisasjonsstøtten, med en reduksjon på 305 000 kr til NBU. Det er omtrent halvparten av midlene vi fikk i 2026. Frie midler er helt nødvendig for både drift av organisasjonen og for å ha kapasitet til å søke prosjektmidler, samt dekke egenandel i prosjekter. Reduserte budsjettbevilgninger begrenser derfor NBUs muligheter til å gjennomføre dette arbeidet. Reduksjonen vil også begrense muligheten for videreføring av viktige samarbeid med blant annet organisasjonen Nordic Young Farmers Association. I løpet av 2026 og med en ekstrabevilgning over revidert statsbudsjett har vi blant annet fått mulighet til å satse enda mer på kåringen av Årets Unge Bonde. Det er en kåring vi i løpet av de siste 17 årene har delt ut til en ung initiativrik bonde som er et sunt forbilde for andre som ønsker seg inn i næringen. Ekstra stas var det i år at vi fikk to finalister fra Nord og at Iselin og Jørgen fra Kvænangen i Troms stakk av med seieren. Norges Bygdeungdomslag vil påpeke viktigheten av arbeidet organisasjonen gjør for rekruttering til landbruket som næring. Samtidig ønsker vi å belyse vårt arbeid med kåringen av Årets Unge Bonde, en kåring som trekker frem de som tørr å satse i næringen. Norges Bygdeungdomslag vil anmode Stortingets næringskomité om å bidra til å videreføre budsjettstøtten på samme nivå som i revidert statsbudsjett for 2026, på 650 000kr.   Kap. 1420 post 73. Tilskudd til rovvilttiltak Regjeringen foreslår å kutte 28 millioner kroner i tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen. Norges Bygdeungdomslag er bekymret for konsekvensene dette vil få for beitebrukere over hele landet. Selv om ordningen ligger under Klima- og miljødepartementet velger vi å løfte frem saken i næringskomiteen da den er av stor betydning for landbruket og fremtidig bruk av utmarksressursene. Per 8. oktober 2026 er det registrert 1020 rovviltskader på sau i Norge. Dette illustrerer utfordringene mange beitebrukere står ovenfor i beitesesongen. Tilskuddet til forebyggende og konfliktdempende tiltak bidrar til å redusere tap av beitedyr og gjør det mulig å gjennomføre nødvendige tiltak i områder med høy risiko for rovdyrangrep. Utmarksbeite er en av Norges viktigste fôrressurser og aktiv bruk av beiteressursene bidrar til matproduksjon i hele landet, samtidig som vi sørger for å opprettholde kulturlandskapet. Rovdyrangrep fører ikke bare til store økonomiske tap, men også betydelige psykisk belastning for bønder med dyr på beite. Norges Bygdeungdomslag ber derfor næringskomiteen om å arbeide for at tilskuddet til rovvilttiltak videreføres med 71 millioner kroner.
Norges Fiskarlag · 18. oktober 2026Næringskomiteens budsjetthøring 2027 - Innspill fra Norges Fiskarlag
Norges Fiskarlag viser til Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet og har følgende innspill til næringskomiteens behandling av statsbudsjettet for 2027. Fiskerinæringen står i en krevende situasjon med endringer i kvotegrunnlaget, økte kostnader og omfattende krav til omstilling. Statsbudsjettet må bidra til å opprettholde norsk matproduksjon, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Kompensasjonsordningen for CO₂-avgiften – kap. 919, post 73 Regjeringen foreslår 475 millioner kroner til fiskeflåtens CO₂-kompensasjon i 2027. Bevilgningen gjelder avgift betalt i 2026. Reduksjonen fra 640,4 millioner kroner begrunnes med periodene med nullsats i 2026. Norges Fiskarlag støtter Stortingets vedtak om å be regjeringen avvikle CO₂-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. Gjennomføringen krever fortsatt politisk oppfølging. Et fritak fra nyttår fjerner uansett ikke behovet for kompensasjon for allerede betalt avgift. Fiskarlagets utgangspunkt er at innbetalt CO₂-avgift bør kompenseres fullt ut. Rammen må vurderes mot den faktiske avgiftsbelastningen, med hensyn til periodene med nullsats og forskjellene mellom fartøygruppene. Norges Fiskarlag ber om at den foreslåtte bevilgningen på 475 millioner kroner beholdes, og at behovet for ytterligere kompensasjon vurderes. Kompensasjon og omstilling i Oslofjorden – kap. 919, post 75 I 2026 ble det satt av 30 millioner kroner til omstilling for berørte fiskere i Oslofjorden. Regjeringen foreslår ingen nye øremerkede midler i 2027. Restriksjonene skal gjelde i ti år, og den økonomiske oppfølgingen må derfor ha et flerårig perspektiv. Norges Fiskarlag viser til vårt brev til næringskomiteen av 13. oktober 2026, som utdyper kravene om en forbedret ordning, både i størrelse og varighet. Der redegjør vi også for vår vurdering av at berørte fiskere kan ha rettskrav på erstatning for tap som følge av fiskeforbudet. Fiskarlaget etterlyser en todelt løsning: kompensasjon for dem som velger å avvikle, og støtte til omstilling for dem som ønsker å fortsette. Ordningen for andre redskapsgrupper enn reketrål innebærer strengere begrensninger på videre fiske enn reketrålordningen. Fiskere som mister viktige fangstfelt, bør ikke måtte gi opp øvrig lovlig fiske for å motta støtte. Restaurerings- og opprydningsoppdrag kan gi supplerende aktivitet, men kan ikke erstatte en forutsigbar kompensasjons- og omstillingsordning. Norges Fiskarlag ber om 30 millioner kroner til videre kompensasjon og omstilling i 2027, og at vilkårene justeres slik at også fiskere som fortsetter, ivaretas. Støtteordningen for kystrekeflåten – kap. 919, post 77 Regjeringen foreslår å avvikle kystreketilskuddet, som har en ramme på 23,2 millioner kroner i 2026. Kystrekeflåten bidrar til helårlig sysselsetting, rekruttering og kontinuerlige leveranser til lokale mottak og fiskeforretninger. Tilbakemeldingene fra fiskerne er at økte kostnader vanskelig kan hentes inn gjennom høyere priser, blant annet på grunn av konkurransen fra fryste reker. Flåtens tilstedeværelse langs kysten har også betydning for beredskapen. Den mindre mobile kystflåten har i praksis ikke avgiftsfri utenlandsbunkring som alternativ. Behovet for tilskudd må vurderes i sammenheng med faktisk gjennomførte avgiftslettelser og den samlede virkningen for fartøyenes økonomi. Et mulig CO₂-fritak kan ikke forskutteres som begrunnelse for å avvikle støtten. Norges Fiskarlag ber om at kystreketilskuddet videreføres med 23,2 millioner kroner. Eventuelle endringer må bygge på dokumentasjon av hvordan flåtens driftsgrunnlag ivaretas. Havforskningsinstituttet – kap. 923 Kunnskapsinnhenting om havmiljøet, bestandene og samspillet i økosystemene må være en sentral prioritet. Regelmessige bestandstokt og sammenhengende dataserier er nødvendige for gode kvoteråd og bærekraftig høsting. Mangelfull toktdekning kan gi større usikkerhet og mer restriktive råd, med direkte konsekvenser for fiskernes driftsgrunnlag. Dette gjelder også sjøpattedyr. Nødvendige sel- og hvaltellinger må finansieres slik at manglende kunnskap ikke blir til hinder for bærekraftig høsting. Kunnskapen er også viktig for økosystembasert forvaltning og Norges bidrag til internasjonalt samarbeid gjennom blant annet NAMMCO. Fiskarlaget støtter styrkingen på fem millioner kroner til forskning på nullfiskeområdene i Oslofjorden. Følgeforskningen må ha tydelige mål, relevante indikatorer og samarbeid med fiskerne. Norges Fiskarlag ber komiteen sikre nødvendige bestandstokt og seltellinger, styrke kunnskapen om datafattige bestander og sikre langsiktig følgeforskning i Oslofjorden. Andøya Space og sameksistens – kap. 922, postene 51 og 76 Norges Fiskarlag er bekymret for at økt aktivitet ved Andøya vil forsterke utfordringene med sameksistens. Stengte fiskefelt og uforutsigbar tilgang påvirker gjennomføringen av fisket og verdiskapingen fra viktige fiskeriområder. Fiskarlaget anerkjenner behovene knyttet til romvirksomhet, forsvar og beredskap. Videre statlig finansiering må samtidig følges av tydelige føringer og konkrete tiltak som ivaretar fiskeriene. Det må etableres infrastruktur og telemetri som gjør det mulig å flytte deler av test- og øvingsaktiviteten til andre områder. Arbeidet må samordnes mellom berørte departementer, herunder med finansieringen over Forsvarsdepartementets kap. 1760, post 45. Norges Fiskarlag ber om finansiering og fremdrift for avbøtende tiltak, og at videre bevilgninger følges av tydelige krav om å ivareta fiskerinæringens interesser. Velferdsstasjoner, føringstilskudd og selfangst – kap. 919, postene 71 og 75 Fiskarlaget støtter den foreslåtte bevilgningen på 2,954 millioner kroner til velferdsstasjoner. Stasjonene er viktige møteplasser og tilbud for fiskere som oppholder seg borte fra hjemstedet. Føringstilskuddet bidrar til å opprettholde lokale fiskerimiljøer og leveringsmuligheter der avstanden til mottak er stor. I 2026 er det satt av 14,3 millioner kroner over statsbudsjettet til ordningen. Regjeringen foreslår å avvikle tilskuddet til selfangstnæringen. Fiskarlaget mener det er viktig å opprettholde fartøy, mottak og kompetanse som gjør bærekraftig høsting mulig. Tilskudd og finansiering av nødvendige bestandstellinger må ses i sammenheng. Norges Fiskarlag ber om at velferdsbevilgningen opprettholdes, og at føringstilskuddet sikres minst på nivå med 2026. Økte midler til Oslofjord og selfangst må komme i tillegg til finansieringen av øvrige ordninger under post 75. Om Norges Fiskarlag Norges Fiskarlag er fag- og interesseorganisasjon for norske fiskere og den norske fiskeflåten. Fiskarlaget organiserer mannskap, enefiskere og rederi/båteiere fra bredden av flåten. Fiskarlaget ber næringskomiteen ta med våre merknader i arbeidet med statsbudsjettet for 2027.
Drivkraft Norge · 18. oktober 2026Drivkraft Norge - Næringskomiteen Statsbudsjettet 2027
Drivkraft Norge er bransjeforeningen for selskaper som selger flytende drivstoff og energi. Våre medlemmer omsetter om lag 95 prosent av drivstoffet som selges i Norge og dekker 95 prosent av Norges hurtiglademarked. Forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for næringslivet. For drivstoffbransjen gjelder dette særlig omsetningskrav, avgifter, anskaffelsesregelverk og rammer for bruk av eksisterende infrastruktur. Virkemidlene bør være teknologinøytrale og baseres på grundige konsekvensanalyser. Forslaget om utvidet beredskapslager og regelverksendringer for å benytte drivstofflagrene vil øke prisen på drivstoff Drivkraft Norges medlemmer kjenner seg ikke igjen i regjeringens vurderinger av mulighetene til å øke innenlandsk beredskapslagring av drivstoff fra 20 til 40-45 dager med dagens tank- og terminalinfrastruktur. En dobling av tankkapasiteten vil kreve investering i ny tankinfrastruktur og økt importfrekvens av drivstoff fra skip til terminalene. Flere leveranser med mindre volum er mer kostbart enn færre og større leveranser. Bransjen reagerer også på at regjeringen signaliserer at økningen i beredskapslagrene skal gjøres kommersielt, altså uten statlige midler. Nødvendige investeringskostnader vil da måtte tas av bransjen. Skal man samtidig ta hensyn til FFIs vurderinger om behov for en mer desentralisert infrastruktur, så vil det innebære behov for ytterligere investeringer. Økt beredskapslagring av drivstoff er i seg selv en kostnadsdriver ved at det binder kapital og infrastruktur ved at større andel av tilgjengelig drivstoff skal forbeholdes beredskap. Disse faktorene vil med sikkerhet bety økte pumpepriser. Beredskapslagring ut over dagens 20 dager er til for å støtte samfunnskritiske funksjoner. Dagens sluttbrukere vil ikke ha en merverdi av økt beredskapslagring i en normalsituasjon. Det er samfunnet i helhet som skal dra nytte av økt lagerhold gjennom økt beredskap. Da kan ikke regningen for denne økningen veltes over på bilistene gjennom økte drivstoffpriser. Drivkraft Norge ønsker en helhetlig konsekvensutredning, som også omfatter andre energibærere, før problemstillingen sendes på høring. Bransjen stiller samtidig spørsmål om det er gjennomført en helhetlig vurdering av beredskapssituasjonen når det fremmes ulike endringer i rammevilkårene for forsyning av drivstoff. Nylig er det gjennomført en høring om implementering av RED II, der myndighetene fremmer forslag om endringer som vil resultere i sentralisering av lagring av drivstoff, økt transport med tankbiler og dårligere tilgang til drivstoff i distriktene. Forslaget fra regjeringen innebærer betydelig redusert fleksibilitet i benyttelsen av dagens tankinfrastruktur. Noe Miljødirektoratet også skriver i sitt høringsnotat. Drivkraft Norge mener det er fullt mulig å beholde dagens fleksibilitet til å allokere volumer ut til sluttkundene innenfor regelverket til RED II. Dette er avgjørende for å holde kostnadene nede og for å kunne ha lønnsomhet på mange små tankanlegg langs kysten. Forslaget som har vært på høring vil gjøre mindre anlegg ulønnsomme. Forslaget kan føre til nedleggelse av 10-15 mindre tankanlegg langs kysten, investeringer på rundt 1 milliard kroner og økte årlige kostnader på om lag 300 millioner kroner. Dette vil gi høyere drivstoffpriser, mer transport av drivstoff på vei og svekket beredskap. Endringsforslagene er videre foreslått å innføres fra 1. januar 2027. Det er en tidslinje som er umulig for bransjen å kunne holde på en forsvarlig måte, når endringsforslagene fører til omfattende endringer i bruk av dagens terminal- og tankinfrastruktur. Samlet vil overnevnte føre til økte drivstoffpriser, mer landtransport av drivstoff og økte utslipp, sentralisert infrastruktur og dårligere beredskap for landet under ett. Forslag til anmodningsvedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en full konsekvensvurdering der sivil og militær beredskapslagring av drivstoff sees i sammenheng før endringsforslag sendes på høring. Det må samtidig gjøres full kartlegging av dagens lagerkapasitet som grunnlag for vurdering av potensialet for økt innenlandsk beredskapslagring. Økt innenlandsk beredskapslagring av drivstoff må utformes i et privat-offentlig samarbeid. Stortinget ber også regjeringen å sikre at bruken av infrastrukturen for drivstoff ivaretar nødvendig og kostnadseffektiv fleksibilitet, ved å ivareta fleksibel allokering av drivstoff fra terminaler slik som i dag.» Regjeringen må åpne for frivillig bruk av biodrivstoff i offentlige anskaffelser Drivstoffbransjen mener at regjeringen undergraver ett av sine mest effektive virkemidler for klimagassreduksjoner; omsetningskrav for bruk av bærekraftig biodrivstoff. De ønsker å øke kravene, men vil ikke legge til rette for frivillig bruk ut over kravene - uavhengig av om det som selges ut over kravet kan ha bedre klimaegenskaper enn det som kreves for å oppfylle omsetningskravene. Regjeringens signaler skaper unødvendig usikkerhet rundt ønsket om å benytte seg av bærekraftig biodrivstoff. Våre medlemmer kan tilby mer bærekraftig biodrivstoff enn det omsetningskravene tilsier. Drivkraft Norge oppfordrer til å utvide innretning av offentlige anskaffelser til også å gjelde fossilfrie drivstoff. Biodrivstoff utenfor omsetningskravet må sidestilles med biogass som klimatiltak, slik Stortinget nå har vedtatt skal være gjeldende for bygge- og anleggsplasser. En slik teknologinøytral innretning vil føre til raskere og mer kostnadseffektive utslippskutt fra eksisterende kjøretøy og maskiner. Det vil gi større handlingsrom for å tilpasse anskaffelsene til hva som er av tilgjengelige løsninger der anskaffelsen skal skje. Forslag til anmodningsvedtak: "Stortinget ber regjeringen om å inkludere bærekraftig avansert biodrivstoff som et klimatiltak i offentlige anskaffelser på lik linje som biogass." Forbud mot bruk av fossil gass er ingen god næringspolitikk, og vil ha minimal klimaeffekt Det pågår nå en høring om et forbud mot bruk av fossil gass til oppvarming av bygninger fra 2028. Det er svært kort tid på et begrenset område, og som vil være vanskelig for de det gjelder - i første rekke næringsbygg og endel boliger. Drivkraft Norge er opptatt av en kostnadseffektiv virkemiddelbruk. Det finnes allerede virkemidler i byggereglene som fremmer at nye boliger og næringsbygg oppføres uten varmeinstallasjoner for fossilt brensel. Et forbud vil bremse opp en utrulling av biogass og bio-LPG som fornybar energibærer i industri og bygg hvis man skifter ut infrastrukturen for gass for tidlig. Overgangen til bruk av fornybar gass vil kutte bruken av fossil gass. Som jo er formålet med et eventuelt forbud. Fortsatt bruk av gassinstallasjoner vil samtidig avlaste en allerede presset nettkapasitet, og fremme beredskap ved at man sprer energibehovet på flere energibærere. Fornuftig vedtak om CO2-avgift for fiskeriflåten Drivkraft Norge støtter Stortingets vedtak om at regjeringen skal legge til rette for å fjerne CO2-avgift for fiskeriflåten fra og med 1. januar 2027. Dette vil bidra til å reversere den økende karbonlekkasjen vi har sett ved at fiskefartøy bunkrer i utlandet og fra bunkringsskip utenfor norsk økonomisk sone. Kuttet i CO2-avgiften vil styrke bruken av drivstoffinfrastrukturen langs kysten, og ivareta beredskapen tankanlegg langs kysten gir. I tillegg vil det ha positive ringvirkninger til både privat og offentlig sektor. Dette er positiv næringspolitikk, som ivaretar aktivitet langs kysten.
Norske Maritime Eksportører (NME) · 18. oktober 2026Global uro og enda hardere konkurranse – nå må eksportinnsatsen styrkes
Norske Maritime Eksportører (NME) arbeider internasjonalt for å fremme norsk maritim eksport. I 30 år har NME vært norske maritime bedrifters bindeledd til de globale markedene. NME eies av 120 norske medlemsbedrifter som sysselsetter om lag 13 000 ansatte. Norsk maritim eksportnæring har et stort uforløst potensial. Bedriftene kan eksportere mer, hvis det tilrettelegges for det. Samtidig møter bedriftene en stadig tøffere internasjonal konkurranse. En mer offensiv industripolitikk fra EU, USA og Asia utfordrer norske bedrifters markedsposisjon. Makroøkonomisk usikkerhet, krig og konflikt og svakere etterspørsel forsterker utfordringene. Hvis Norge skal forbli en sterk, maritim eksportnasjon, må vi henge med i tiden og ha styrke til å konkurrere og øke våre markedsandeler, selv når markedene blir tøffere. Eksportinnsatsen må styrkes, ikke svekkes. Og de politiske eksportmålene må følges opp gjennom midler og prioriteringer. NME vil derfor bruke behandlingen av statsbudsjettet til å peke på behovet for et sterkere eksportfremmende arbeid for små og mellomstore bedrifter og en mer forutsigbar finansiering av denne viktige nasjonale oppgaven. Stortinget bes om å øremerke 10 millioner kroner over statsbudsjettet til eksportrettede aktiviteter i regi av Norske Maritime Eksportører. På denne måten kan norske små og mellomstore bedrifter få bedre markedsadgang, synlighet og posisjon, og øke sin eksport. Behov for en styrket eksportinnsats Norge er en av verdens mest komplette maritime nasjoner. Vi har rederier, verft, utstyrsleverandører og tjenestemiljøer som dekker hele verdikjeden, og næringen skaper titusener av arbeidsplasser. Maritim verdiskaping skjer ikke i bykjernene. Den skjer langs kysten og over hele landet. Norsk maritim næring er full av små og mellomstore utstyrsleverandører og teknologibedrifter. Det er ofte de mindre, distriktsbaserte bedriftene som har høyest terskel for å komme seg ut i internasjonale markeder. Hvis eksport uteblir, stopper også vekst, investeringer og sysselsetting lokalt. De siste årene har verden blitt et vanskeligere sted å navigere i. Markeder som tidligere var relativt åpne, preges nå av høyere risiko og tøffere konkurranse. Handelskonflikter og proteksjonisme endrer spillereglene over natten. Nye handelsmønstre, skjerpede krav, økte kostnader og rask teknologisk utvikling bidrar til usikre framtidsutsikter. Det underbygges også av markedsundersøkelser. NMEs medlemmer opplever også at internasjonale konkurrenter har vesentlig bedre tilgang på nasjonale, offentlige støtteordninger. For store konsern med egne internasjonale salgsapparater kan skadevirkningene være lettere å håndtere. For små og mellomstore maritime bedrifter, som ofte sitter på noen av de mest innovative løsningene, kreves det nå adskillig mer for å lykkes internasjonalt. Hva skal til? Norge trenger derfor en økt satsing på eksportfremme. Våre medlemmer er tydelige på hva som trengs for å bedre markedsadgangen i dagens harde konkurranse: bedre tilgang til riktige møteplasser og nettverk, økt synlighet og posisjonering i de rette markedene, og forbedret markedsforståelse. Bedriftene trenger bistand til å møte kundene ute i markedet i større grad, på fysiske markeds-plasser og messer. De trenger synlighet på de riktige arenaene og i de rette nettverkene. Alt dette er avgjørende for å komme i posisjon og øke eksporten. Og det kan lettere oppnås for små og mellomstore bedrifter hvis bedriftene står sammen. Dette er NMEs kjerneoppgave og mandat. 10 millioner i øremerket tilskudd for en styrket eksportsatsing gjennom NME NME utfører et målrettet, internasjonalt arbeid for norske bedrifter. Vi muliggjør bedriftenes deltakelse på viktige arenaer, messer og møteplasser, og kobler dem direkte med potensielle kunder og slik at de kommer i posisjon til å inngå avtaler. NME ble etablert av og for næringen for å iverksette konkrete, effektive eksporttiltak og målrettede markedsaktiviteter, uten byråkrati. NME er også til stede på arenaer hvor det norske virkemiddelapparatet ikke organiserer deltakelse. Slik kan bedriftene nå bredere ut enn de ellers ville gjort. NMEs arbeidsform er også særlig verdifull for de bedriftene som ikke har store, egne salgsapparater. Ved å samle norske bedrifter i en koordinert eksportinnsats, skaper vi større posisjon enn den enkelte bedrift kan oppnå alene. Mens det øvrige virkemiddelapparatet i stor grad tilbyr programmer og støtteordninger, fokuserer NME på en hands-on, ubyråkratisk organisasjon hvor hoveddelen av midlene går til aktiviteter i markedene, og kun en liten andel går til administrasjon. NME mottar i dag ingen statlige tilskudd. Alt vårt arbeid har fram til i dag vært finansiert av våre medlemsbedrifter. Det har bidratt til eksportresultater som Norge kan være stolte av. 65 % av våre medlemmer oppgir at de har fått nye kunder og inngått kontrakter som følge av NMEs arbeid. NMEs årlige driftsinntekter er i snitt på om lag 30 millioner kroner årlig. Et løft på 10 millioner kroner gjennom offentlig støtte vil få stor effekt, og bidra til økt eksport. NME vil innrette satsingen på følgende måte: Åpne nye eksportmarkeder: Det er nødvendig å etablere norsk tilstedeværelse i nye fremvoksende markeder som India, Vietnam, Brasil og Tyrkia. Dette vil NME gjøre gjennom paviljonger og eksport-aktiviteter. Det vil gi norske leverandører tilgang til et stort antall nye kunder og kontraktsmuligheter. Skape flere konkrete salgsmuligheter i etablerte markeder: Det er behov for å øke aktivitetene i etablerte markeder, blant annet ved å styrke kunderettede aktiviteter, B2B-møter og verftsbesøk. Dette vil gi flere kundekontakter, bedre kundeforståelse og markedsinnsikt, og utløse økt eksport. Styrke norske leverandørers konkurransekraft: I dagens harde konkurransesituasjon er det nødvendig å redusere kostnadene og senke terskelen for internasjonal deltakelse, særlig for små og mellomstore bedrifter som møter konkurrenter med bedre offentlige støtteordninger. Midlene kan gjerne knyttes til slike spesifikke eksportfremmende oppgaver, i dialog med NFD, Business Norway og Innovasjon Norge. Hva NME ber Stortinget konkret om å gjøre Forslag til komitemerknad Komiteen viser til Stortingets mål om økt maritim eksport fram mot 2030. Det vises samtidig til en tøff konkurransesituasjon for norske maritime bedrifter internasjonalt, som preges av en mer offensiv industripolitikk fra store industriland. Dette utfordrer norske bedrifters markedsposisjon. Komiteen understreker behovet for å gi små og mellomstore maritime bedrifter økt bistand fra virkemiddelapparatet for å oppnå markedsadgang og nødvendig posisjon for salg og eksport. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen legge frem en tiltaksplan som har som formål å øke eksporten av maritim teknologi og utstyr, som samtidig skal ta sikte på å lette markedsadgangen for norske maritime eksportbedrifter. Stortinget ber regjeringen videre om at tiltaksplanen, og finansieringen av denne, senest legges frem i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2027–2028).
Fellesforbundet · 18. oktober 2026Fellesforbundets innspill til SB27 næringskomiteen
Fellesforbundet er Norges største fagforbund i privat sektor med om lag 180 000 medlemmer innen industri, bygg, transport, hotell- og restaurantnæringen og en rekke andre bransjer. Vi er også nest største forbund i LO. Norsk eksport fra fastlandsindustrien er avgjørende for verdiskaping, sysselsetting og finansieringen av velferden. Samtidig gir den grønne omstillingen betydelige muligheter for norske bedrifter. Skal norske virksomheter lykkes med å ta markedsposisjoner internasjonalt, er det avgjørende med et solid offentlig-privat samarbeid om nærings- og eksportfremme. Fellesforbundet mener det er positivt at regjeringen foreslår en egen post for Business Norway for å styrke Innovasjon Norges eksportoppdrag og utenlandskontorer. Vi støtter at arbeidet med eksport- og næringsfremme internasjonalt i økende grad koordineres og samles under Nærings- og fiskeridepartementet. Endringene som gjennomføres framover må imidlertid skje i samråd med partene i arbeidslivet og næringslivet, og følges opp med et tydelig oppdrag om å bidra til økt produksjon i Norge og større eksportinntekter. Det er samtidig skuffende at regjeringen ikke styrker innsatsen for nærings- og eksportfremme gjennom økte bevilgninger, men kun viderefører nivået fra fjorårets budsjett. Dette innebærer blant annet at sektorsatsingene under Nasjonalt eksportråd ikke får den oppfølgingen de fortjener. Her ligger det et betydelig potensial for økt eksport innen blant annet havvind, maritim næring, helsenæringen, designindustrien og den foreslåtte satsingen på vareproduserende industri. Fellesforbundet oppfordrer Stortinget til å bygge videre på anbefalingene fra det partssammensatte arbeidet i Nasjonalt eksportråd. Rapportene deres inneholder en rekke gode forslag til hvordan norsk eksport kan styrkes, og hvordan virkemiddelapparatet kan innrettes slik at det i størst mulig grad bidrar til eksport, verdiskaping og omstilling. Fellesforbundet er svært bekymret for innfasingen av CO₂-avgift på naturgass og LPG til kjemisk og metallurgisk industri fra 2027. Bedriftene som rammes – f.eks. Figgjo, Speira, Benteler, Metallco, Aludyne – har små marginer, og relevant teknologi for utslippskutt er enten for dyr eller ikke-eksisterende . Da opptrappingsplanen for CO₂-avgiften ble vedtatt i 2019, var forutsetningene for grønn omstilling vesentlig annerledes. Høye og uforutsigbare kraftpriser, svakere investeringsvilje i grønne prosjekter, begrenset betalingsvilje for grønne produkter og manglende tilgang på moden teknologi har gjort omstillingen krevende. Fra 2028 vil de samme virksomhetene omfattes av EUs nye kvotesystem ETS2. Å innføre en avgift nå bare ett år før ETS2 mener vi er svært uheldig. Slik vi forstår det, legger regjeringen samtidig opp til at disse og andre bedrifter som omfattes av ETS2 fortsatt skal betale en særnorsk CO₂-avgift i tillegg til kvoteprisen. Dette innebærer at norske virksomheter påføres høyere karbonkostnader enn sine europeiske konkurrenter. Fellesforbundet mener dette svekker konkurransekraften uten å gi tilsvarende klimanytte. Når ETS2 innføres, bør berørte virksomheter møte én felles europeisk karbonpris, ikke en særnorsk merbelastning på toppen. Fellesforbundet støtter både klimamålene og at utslipp skal prises. Men vi mener det er bekymringsfullt at omstillingskravene skjerpes samtidig som sentrale virkemidler for omstilling svekkes. Enova får reduserte bevilgninger for andre år på rad, Miljøteknologiordningen avvikles, Grønn plattform settes på pause og bevilgningen til NORWEP foreslås redusert. Skal norsk industri lykkes med utslippskutt og samtidig opprettholde arbeidsplasser, investeringer og verdiskaping, må virkemidler for omstilling styrkes og de foreslåtte kuttene derfor reverseres. Innovasjon Norges miljøteknologiordning er et viktig virkemiddel for å fremme utvikling, utprøving og demonstrasjon av ny teknologi som kan redusere utslipp og samtidig styrke verdiskaping og arbeidsplasser over hele landet. Utvikling og testing av nye løsninger innebærer ofte betydelig økonomisk risiko, og ordningen bidrar derfor til å gjøre det lettere for bedrifter å investere i grønne innovasjonsprosjekter. Samtidig har den vist seg å utløse betydelige private investeringer. Behovet for slike risikoavlastende virkemidler er stort i den omstillingen mange av våre medlemsbedrifter står overfor. Dette gjelder særlig virksomheter med energiintensive kjemiske og metallurgiske prosesser, som nå kan bli berørt av økte CO₂-kostnader. For flere av disse utslippene finnes det i dag enten ingen modne teknologiske løsninger eller løsninger som fortsatt er svært kostbare å ta i bruk. Støtteordninger som miljøteknologiordningen kan derfor være avgjørende for å utvikle og skalere teknologien som trengs for å oppnå fremtidige utslippsreduksjoner. Det er også skuffende at bevilgningen til NORWEP foreslås redusert med 5 millioner kroner. Spesielt etter at stiftelsen i fjor først mistet hele sin bevilgning i budsjettforhandlingene, før Stortinget gjenopprettet støtten på 45 millioner kroner. I en tid der offentlige midler må prioriteres strengt og rettes mot de mest effektive virkemidlene for omstilling og verdiskaping, er dette vanskelig å forstå. NORWEP trekkes fram som et velfungerende virkemiddel både av næringslivet selv og i gjennomganger av det næringsrettede virkemiddelapparatet. NORWEP er et offentlig-privat spleiselag der næringslivet selv finansierer om lag halvparten av virksomheten. Organisasjonen bidrar til å åpne markeder og skape forretningsmuligheter internasjonalt for norske selskaper innen fornybar energi, karbonfangst og -lagring (CCS), hydrogen og maritime næringer. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter som ikke har egne ressurser til å kartlegge og følge opp markedsmuligheter globalt. NORWEP er derfor et viktig virkemiddel både for å styrke norsk eksport og for å bidra til omstillingen til et mer klimavennlig næringsliv.
Norges Rederiforbund · 18. oktober 2026Statsbudsjettet 2027 – Høringsuttalelse fra Norges Rederiforbund
Norges Rederiforbund viser til høring i Stortingets næringskomité 21. oktober 2026. Under følger våre kommentarer til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Maritim næring er en av Norges viktigste næringer, og er den nest største eksportnæringen etter olje og gass. Den maritime klyngen skaper jobber, muligheter og store verdier, særlig langs kysten. For å videreutvikle denne globale lederposisjonen, er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Den makroøkonomiske og geopolitiske situasjonen gjør det viktigere enn noen gang å prioritere vekstkraften i økonomien, og ikke gjøre endringer i rammevilkårene som svekker bedrifter og eieres muligheter til å investere i jobber og verdiskaping. I årets budsjett videreføres et høyt skattenivå på norsk privat eierskap. Det mener vi er uheldig, og vi ser frem til at dette vil bli et tema i forbindelse med den videre oppfølgingen av Skattekommisjonens rapport. Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk  Norske sjøfolks kompetanse og erfaring er viktig for innovasjon og nyskaping i den maritime næringen. En konkurransedyktig tilskuddsordning for norske sjøfolk vil bidra til rekruttering av norske sjøfolk på norskregistrerte skip, og vil bidra med viktig erfaringsbasert kompetanse til den maritime klyngen. For å opprettholde konkurransekraften til norske arbeidsplasser er det behov for å styrke sysselsettingsordningen. I statsbudsjettet for 2027 går regjeringen i motsatt retning, og foreslår å svekke ordningen gjennom kutt i makstaket (fra 225 500 kroner til 223 400 kroner) og gjennom manglende prisjustering. Dette medfører en svekkelse av et våre viktigste virkemidler for å beholde norske sjøfolk. Norges Rederiforbund mener at Stortinget ikke må kutte makstaket i tilskuddsordningen. Videre må ordningen inflasjonsjusteres, slik at den ikke svekkes. CO2-avgift for kvotepliktig innenriks sjøfart - refusjon   Norske rederier med skip i innenriks kvotepliktig sjøfart har siden 2024 betalt både klimakvoter gjennom EUs kvotesystem (ETS) og full norsk CO2-avgift. En redusert avgiftssats trådte i kraft 1. mars 2026, med mulighet for å søke om refusjon av for mye betalt avgift for januar og februar samme år.    Regjeringen unnlater imidlertid å refundere for mye betalt avgift for 2024 og 2025. Dette til tross for at Finansdepartementet allerede i Revidert nasjonalbudsjett 2024 signaliserte at rederiene skulle refunderes det de betalte for mye fra 1. januar 2024 og frem til ikrafttredelse av redusert CO2-avgiftssats. Norges Rederiforbund er derfor skuffet over at regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2027 rydder opp i dette. Når myndighetene selv har lagt til grunn at denne dobbeltbeskatningen er feil, så er det uakseptabelt å la rederiene sitte igjen med regningen. Dette handler om grunnleggende forutsigbarhet for norske næringsaktører, som allerede er ilagt høye kostnader, i en hard konkurranse med utenlandske aktører.  Norges Rederiforbund ber Stortinget sikre at rederier med skip i kvotepliktig innenriks sjøfart får refundert for mye betalt CO2-avgift for 2024 og 2025.  NOx-avgift – avvikling fra 2030 Regjeringen tar sikte på å avvikle NOx-avgiften fra 1. januar 2030, forutsatt at Norge vil oppfylle utslippsforpliktelsene etter EØS-avtalen. Videre tar regjeringen sikte på å forhandle med næringsorganisasjonene om en ny NOx-avtale for årene 2028-2029. Norges Rederiforbund mener det er veldig bra at regjeringen tar sikte på å videreføre NOx-avtalen frem til 2030. Fondet er et godt eksempel på hvordan næringen selv kan finansiere kostnadseffektive utslippskutt, og det gir næringen forutsigbarhet i en tid der mange tar store grønne investeringsbeslutninger. Norges Rederiforbund ber Stortinget stille seg bak regjeringens forslag om videreføring av NOx-avtalen for årene 2028-2029, og en avvikling av NOx-avgiften fra 2030. Energieffektivisering i eksisterende flåte Det vil ikke være mulig å oppnå klimaambisjonene for maritim sektor gjennom å kun bygge nye skip. Energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte er de lettest tilgjengelige og mest kostnadseffektive klimatiltakene for å oppnå betydelige utslippsreduksjoner frem mot 2030. Dagens virkemiddelapparat er derimot i liten grad innrettet mot realiseringen av disse tiltakene. Norges Rederiforbund mener det er behov for å fremskynde utslippsreduksjoner gjennom energieffektiviserende tiltak for å nå klimamålene.    Norges Rederiforbund viser til et gjennomarbeidet forslag til virkemiddel for energieffektivisering i eksisterende flåte som ble lansert i desember 2025 av næringen i Maritimt Klimapartnerskap.   Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre nye virkemiddel som støtter energieffektiviseringstiltak i eksisterende flåte.  Etablering av CO2-fond  Klima og miljøvennlig skipsfart er et prioritert innsatsområde i klimapolitikken. Norge ligger helt i front i utviklingen av grønne maritime løsninger. Det er et stort behov og potensiale for å iverksette tiltak som understøtter den positive utviklingen vi har sett de siste årene.  Når kvotehandelssystemet (EU ETS) er fullt faset inn for skipsfarten anslås det at norske rederier vil betale 2-3 milliarder kroner for kvoter i EUs kvotesystem. Deler av inntektene vil gå til EUs innovasjonsfond, og deler av midlene vil fordeles tilbake til medlemslandene, i EU og EØS. For EU-land er midlene øremerket grønn omstilling. Det er ikke tilfellet i Norge, og staten står altså derfor fritt til å bruke pengene som de vil. Europeiske bedrifter kan derfor ha et grønt konkurransefortrinn sammenlignet med norske bedrifter.   Vi mener Stortinget bør innføre ordninger som sikrer at ETS-midlene brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart.  Norges Rederiforbund ber Stortinget innføre ordninger som sikrer at skipsfartens innbetalinger til EUs kvotesystem brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. Med vennlig hilsen Knut Arild Hareide Adm. direktør
Styrke · 18. oktober 2026Næringskomiteen Statsbudsjettet 2027 - Forbundet Styrke
Forbundet Styrke organiserer over 80.000 medlemmer innen olje, gass, landindustri, ledelse og teknikk. Våre medlemmer arbeider i bedrifter og bransjer som utgjør 80 % av norsk eksportverdi. Det er viktig å sikre rammebetingelsene som er nødvendige for å opprettholde Norges konkurranseevne og fremme bærekraftig verdiskaping. Norge er et lite land med en åpen økonomi. EU er vår viktigste handelspartner og er regulert gjennom EØS-avtalen. Avtalen gir oss forutsigbare vilkår for vår handel med EU og har tjent oss godt økonomisk. Det må føres en politikk for å unngå handelskrig og nye tollmurer. Handelen   Eksport Kapittel 940, Post 70 - Eksportfremmetiltak – NORWEP I statsbudsjettet forslås det at tilskuddet til stiftelsen NORWEP blir videreført i 2027 med en bevilgning på 40 mill. kroner.  Det er både overraskende og skuffende at tilskuddet til NORWEP blir kuttet med 5 millioner, og det omtales som en videreføring i 2027. NORWEP er en norsk stiftelse som hjelper norske energi- og leverandørbedrifter med å lykkes i internasjonale markeder. Organisasjonen arbeider innen olje og gass, havvind, hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS), vannkraft og andre energiteknologier. Nasjonalt eksportråd fremhevet i sin sluttrapport fra desember 2025 at NORWEP – modellen et velfungerende eksempel på eksportfremmetiltak ved et offentlige/private partnerskap, og en 50/50 finansiering. Norge er avhengig å øke eksporten.      Kapittel 2421, post 74 – Innovasjon Norge - Business Norway I næringsdepartementets budsjett foreslås det en bevilgning på 395 millioner kroner til Business Norway, samt samle eksportoppdraget til Innovasjon Norge. Det er positivt at en samler og synliggjør eksportoppdraget. Oppdraget må tilrettelegge for økt produksjon i Norge og flere eksportkontrakter. Her viser vi til anbefalingene i sluttrapporten til det partssammensatte Nasjonalt Eksportråd, fra desember 2025. Vi oppfordrer til et tett samarbeid med partene i arbeidslivet i den videre prosessen med utviklingen av Business Norway.    Business Norway må prioritere å videreføre eksportsektorsatsingene som har vært på havvind, maritim, helsenæringen, designindustri (tidligere vareproduksjon og design) og samt den foreslåtte satsingen på vareproduserende industri. De overnevnte eksportsatsingene må ha et tidsperspektiv frem til 2030. Eksportarbeid er langsiktig arbeid og det tar tid å etablere seg i markedene.   Virkemiddelapparatet Enova I statsbudsjettet foreslås bevilgningen til ENOVA redusert med 3,8 milliarder kroner til 4,1 milliarder kroner. Virkemidler for omstilling for industrien er viktig. Det må være en sammenheng mellom klimatiltak, forbud og avgifter, og mulighet til omstilling gjennom kraft, nett og teknologisk utvikling.  Virkemidlene må innrettes slik at midlenene benyttes.   Anskaffelse av standardiserte fartøy til Sjøforsvaret I næringsdepartementets budsjett står det også: jf. Innst. 426 S (2023–2024), at det er regjeringens ambisjon å anskaffe inntil 28 standardiserte fartøy til Sjøforsvaret. Målet er at investeringen skal skape mest mulig aktivitet innenlands, både ved utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Regjeringen har derfor besluttet at bygging av fartøyene skal baseres på nasjonal konkurranse. Anskaffelsen vil derfor kunne bidra til å skape betydelig aktivitet i norsk maritim industri. Prosjektet planlegges lagt frem for Stortinget innen utløpet av 2026. Det er også en ambisjon om at flere allierte nasjoner anskaffer samme fartøy, som vil kunne gi ytterligere aktivitet i norsk maritim næring. Det er positivt at byggingen av de 28 standardiserte fartøyene skal bygge på nasjonal konkurranse, men det er også viktig at standardfartøy ligger inne i industrisamarbeidsavtalene og at de bygges i Norge og av norske verft. Satsingen må føre til reelle industrisamarbeidsavtaler.
FIN - Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge · 18. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 fra Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge
I omstillingen av Norge har innovasjonsselskapene en sentral rolle. De utgjør en innovasjonsinfrastruktur som kobler sammen gründere, etablert næringsliv, forskning/akademia og kapital for å utvikle fremtidens næringsliv. Norge og verden står foran store omstillinger. Koblingen mellom forskning, innovasjon og risikokapital på den ene siden, og forsvar, beredskap og grønn omstilling på den andre siden, står sentralt i europeiske, nordiske og norske rapporter og analyser. Et eksempel er "Draghi-rapporten". Sikkerhet, beredskap og grønn omstilling krever raskere teknologisk innovasjon. I budsjettforslaget er det foreslått en realnedgang i FoU-bevilgningene med 1,1 prosent, til 0,88 prosent av BNP, mot Stortingets mål på 1 prosent av BNP. Samtidig foreslås det å avvikle, eller svekke flere virkemidler som hjelper både teknologi- og forskningsbaserte virksomheter med å utvikle, skalere og eksportere nye løsninger. Det er lite hensiktsmessig å avvikle FORREGION når ordningen bidrar til FoU-investeringer i næringslivet over hele landet. Den foreslåtte avviklingen av FORREGION over KDDs budsjett bør reverseres (Kap. 553, post 69). For å sikre grønn omstilling, verdiskaping, sikkerhet og beredskap, trenger bedrifter: Velfungerende innovasjonsløp fra FoU til oppstart, skalering og eksport Målrettede virkemidler som utløser kapital Et innovasjonsfremmende skattesystem. Utvikle flere forskningsbaserte bedrifter Kap. 920 Norges forskningråd, post 70 Tilskudd til næringsrettet forskning   Hvert år investeres store beløp i forskning ved landets universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak. Noe av forskningen legger grunnlaget for etablering av helt nye bedrifter. Forskningsbaserte bedrifter har en stor innovasjonshøyde og skaleringspotensial. Det er bedrifter som kan skape store verdier og mange arbeidsplasser. I dag er det mange kvalifiserte prosjekter som det ikke er midler til å finansiere. Vi foreslår:  400 millioner kr. øremerkes kommersialisering fra offentlig finansiert forskning i Forskningsrådet, for å møte Norges behov for omstilling, verdiskaping og etablering av nye næringsområder. Styrke tilgangen på tidligfase-kapital på bedrifters vekstreise Kap. 952 Investinor post 50 Risikokapital og post 95 Kapitalinnskudd Ifølge en fersk rapport fra Nordisk ministerråd, tilsvarer venturekapital i Norge 0,04 prosent av BNP, mot 0,12–0,14 prosent i våre nordiske naboland. Mangel på risikokapital rammer særlig vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Mandatendringene i Investinor samt at Investinor kan reinvestere kapital, er skritt i riktig retning, men det er begrenset hva som kan realiseres de neste årene. Det er derfor behov for å tilføre friske midler for å sikre tilstrekkelig risikokapital. Vi foreslår: Det bevilges minimum 600 millioner kr. til Investinors mandater på post 50 og 95 for å bedre oppstartsselskapers tilgang på tidigfasekapital og posisjonere dem for videre vekst. Styrke norsk testinfrastruktur (Norsk katapult) for grønn industrialisering og økt eksport Kap. 2426 Siva SF post 71 Tilskudd til testfasiliteter    Mange bedrifter, spesielt SMBer, mangler testmuligheter og kompetanse til å kvalifisere teknologier før kommersialisering. I samarbeid med Norges fremste industrimiljø, gir ordningen Norsk katapult bedrifter tilgang til utstyr og kompetanse, slik at de kan få nye løsninger raskere ut i markedet. Det er etablert fem bransjespesifikke testsentre i tillegg til åtte noder/testsentre i distriktene. Sentrene tilgjengeliggjør utstyr og teknologi til en verdi som er ti ganger større enn det offentlige bidraget. I underkant av 1 400 bedrifter benyttet seg av testsentrene i 2025, men det er et stort gap mellom tilbud og etterspørsel, og oppskalering forutsetter kapitalkrevende investeringer. I forslaget til statsbudsjettet legges det til grunn en videreføring av dagens økonomiske ramme for katapultordningen. Det vil begrense mulighetene for å utvikle sentre med stort investeringsbehov, ikke gi handlingsrom for investeringer i de åtte nodene og heller ikke gi rom for å etablere flere testsentre. Vi foreslår: En totalbevilgning til testfasiliteter på 600 millioner kr. Midlene bør gå til å forsterke og skalere infrastruktur i eksisterende sentre og til å etablere nye sentre. Viktige områder er forsvar og sikkerhet, bioteknologi og helse samt fremvoksende grønne næringer og muliggjørende teknologier. Benytte klyngene for å nå nasjonale ambisjoner innen omstilling og eksport Kap. 2421 Innovasjon Norge post 71 Innovative næringsmiljøer Klyngene øker innovasjons- og omstillingstakten for norsk næringsliv. De bidrar til samarbeid og kompetansedeling mellom store og små bedrifter og forskningsmiljøer samt øker næringslivets deltakelse i EU-prosjekter. Klyngefinansieringen er helt sentral og har en utløsende effekt for å få bedriftene til å forplikte seg til felles omstillingsprosjekter. For 2027 er det foreslått en prisjustert videreføring av klyngeprogrammet. Programmet har de siste årene fått flere kutt. Delprogram for modne klynger er et tilbud til modne klynger som er ute av den 10-årige driftsperioden i programmet, for at de kan gjennomføre innovasjonsprosjekter. Sist gang programmet hadde en utlysning var i 2024. I EU pågår det en prosess som kan få betydning for hvordan klynger kan benyttes og finansieres for å nå nasjonale mål. Utkast til nytt alminnelig gruppeunntak er på høring blant EUs medlemsland. Det er foreslått å utvide driftsperioden for klynger med inntil 20 år. Regelverket skal tre i kraft i EU 1.1.2027, og deretter gjennom EØS-komiteen og inn i norsk lov. Verbalforslag: Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2027, om hvordan Norge som en følge av en ny gruppeunntaksforordning, skal benytte klyngene for å nå nasjonale ambisjoner innen omstilling av ulike industrier, skalering og eksport.  Sivas eierskap i innovasjonsselskapene I statsbudsjettet for 2026 ble det vedtatt at regjeringen skulle avvente utsalg av statens eierandeler i innovasjonsselskapene gjennom Siva. På bakgrunn av vedtaket, er det gjennomført en utredning. Vi synes det er svært positivt at regjeringen anbefaler at Siva fortsatt skal ha mandat til å ha eierskap i innovasjonsselskapene, og at den vil be Siva videreutvikle en policy for eierskapet. En nasjonal målbar innovasjonsambisjon og en strategi for innovasjonsselskapene I en tid hvor forsvars- og beredskapsevnen skal økes, må man også sikre et godt rigget innovasjonssystem for å få frem virksomhetene og løsningene som kan bidra til å styrke både forsvars- og omstillingsevnen. Innovasjonsselskapene har gode resultater å vise til når det gjelder utvikling av oppstartsselskaper og omstilling av eksisterende næringsliv, men det er et uforløst potensial som ligger i innovasjonsinfrastrukturen som er bygget opp gjennom disse selskapene. Innovasjonsselskapene har ulike roller i det norske innovasjonssystemet og er operatører for flere virkemidler. Eierskapet og forvaltningen av disse virkemidlene er spredt på tvers av en rekke departementer, forvaltningsnivå og virkemiddelaktører. Det er behov for å se ulike virkemidler i større grad i sammenheng for å utvikle flere vekstbedrifter. Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen utforme en nasjonal og målbar innovasjonsambisjon for å sikre norsk konkurransekraft og utvikling av flere vekstbedrifter Stortinget ber regjeringen utforme en nasjonal strategi for innovasjonsselskapenes bidrag i å få frem flere vekstbedrifter og økt verdiskaping. En slik strategi må omfatte kommersialisering fra forskning og teknologioverføring, tidligfase-kapital, inkubasjon, testfasiliteter og klynger. Vennlig hilsen, Trine Ellingsen daglig leder, FIN Eli Wathne seniorrådgiver, FIN
Tine SA · 18. oktober 2026Høringsinnspill: Prop 1 S (2026-2027), Landbruks- og matdepartementet
Vi viser til Prop 1 S (2026-2027) under Landbruks- og matdepartementet, utgiftskapittel 1100-1161, samt inntektskapitler. TINE SA viser til omtalen av arbeidet og dialog med interessenter knyttet til regelverksarbeidet under EØS-avtalen. Regler knyttet til mat og næringsmidler er i stor grad et resultat av prosesser som er EØS relevante. Vi støtter derfor styrkingen av Mattilsynets budsjett, og imøteser at innsatsen på regelverkområdet intensiveres. Vi vil videre peke på budsjettforslagets formulering om at «Mattilsynet vil ta aktiv del i arbeidet med å oppretthalde og videreutvikle marknadsadgang for norske produkt». Dette er en form for handelsfremme som er krevende og ressurstungt. Norske næringsmidler har i økende grad fått tilgang til verdens største matmarked. Vi ber komiteen om å aktualisere spørsmålet om en matråd ved ambassaden i Beijing. Oppfølging av regelverksutvikling, dokumentasjonskrav og dialog med matfaglige myndigheter i Kina vil kunne være en viktig brikke innen handelsfremme på dette markedet. Det er positivt at tilskuddet til veterinærdekning ble beholdt som et særtilskudd under Landbruks- og matdepartementets budsjett, og ikke innarbeidet i rammetilskuddet til kommunene. Det er i overkant av 200.000 melkekyr i Norge, samt om lag 32.000 melkegeiter. Besetningene er lokalisert i kommuner over hele landet, og nødvendigheten av å opprettholde gode landsdekkende veterinærtjenester er avgjørende for å sikre norsk melkeproduksjon og et landsomfattende jordbruk. Tilgang til dyrehelsetjenester er derfor av stor betydning for tryggheten og ansvaret til bonden i forhold til dyreholdet. Tilgjengelige veterinærtjenester er også en samfunnskritisk funksjon som har et betydelig beredskapselement knyttet til hendelser med konsekvens også for folkehelse. Vi registrer videre at mentorordningen for å bedre tilgangen til veterinærtjenester i distriktene føres opp som egen post med et bevilgningsforslag på 6 mill. kroner. TINE SA støtter formål og forslag. Vi registrerer at både jordbruksavtalen og Prop 1 S øker avsetningene til Bionova. Dette er et satsingsområde som er viktig for å fremme ny teknologi i jordbruket å bidra til reduserte klimautslipp og økt produktivitet. Vi merker oss særlig ordlyden i proposisjonen om at bevilgningen skal sees i sammenheng «med samfunnsoppdraget om berekraftig fòr». Dette særlig viktig for en grasbasert næring som melkeproduksjon. Det er positivt at tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark videreføres. Tilskuddet kan brukes til investerings- og utviklingstiltak avgrenset til norsk råvare, importerte ingredienser og varer utenfor EØS-avtalens protokoll 3. Ordningen er innrettet for å styrke forsyningssikkerhet for matvarer i de to aktuelle fylkene. Ordningen er derfor å regne som et supplement til eventuelt andre beredskapsmessige tiltak for forsyningssikkerhet i Nord-Norge. Vi mener spørsmålet om forsyningssikkerhet og matvareberedskap i Nord-Norge bør reises i en enda bredere sammenheng fremover, og da særlig i et perspektiv der den internasjonale situasjon og forsvarets økende tilstedeværelse er førende. TINE SA er som annen næringsmiddelindustri avhengig av å rekruttere medarbeidere med kompetanse på en rekke områder. Ett område hvor det er registrert en økende bekymring er knyttet til matfaglig kompetanse. En utfordring her er at mye av fagopplæringen er knyttet til videregående skoler som er i fylkeskommunens regi. Det er også registrert en nedgang i næringsmiddelkandidater med høyskole/universitetsbakgrunn. Vi finner i årets budsjettforslag en rekke tildelinger til forskjellige organisasjoner som har som formål å formidle kunnskap og fremme forståelse for matproduksjon og matkultur. Vi ville gjerne sett ett initiativ for en bred strategi for kompetansetilgang for mat- og næringsmiddelproduksjon. Vi konstaterer at den inngåtte jordbruksavtalen fra mai 2026 er fulgt opp i budsjettforslaget. I Meld St. 1 (Nasjonalbudsjettet) fremkommer det at avvik i forutsetningene lagt til grunn for jordbruksavtalen kan forekomme. Dette gjelder både rentenivå og energipriser. I en verden preget av usikkerhet, uro og mindre regelstyrt adferd hos enkelte aktører, er det for næringslivet av vesentlig betydning med forutsigbarhet og samtidig evne til fleksibilitet når det er påkrevd.
Økologisk Norge · 18. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027 fra Økologisk Norge. Kapitler fordelt Næringskomiteen
Innledning  Økologisk Norge vil med dette komme med innspill til regjeringens forslag på statsbudsjettet på poster som er viktig for norsk matproduksjon.  Målene i jordbrukspolitikken er matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet og økt verdiskaping i hele verdikjeden.  Slik som regjeringen, mener Økologisk Norge det er viktigere enn noen gang å satse på et bærekraftig og aktivt norsk landbruk som kan levere mat til egen befolkning. Dette mener vi er særlig viktig nå hvor det er større global usikkerhet og beredskap står høyt på agendaen.   Vi mener Økologisk jordbruk sitter på flere nøkler for å oppnå bedre beredskap og økt selvforsyning.  Økologisk Norge mottar årlig organisasjonsstøtte over statsbudsjettet Kapittel 1138, post 70. I løpet av de siste 15 årene har støtten ligget lavere enn prisutviklingen. I 2025 utgjorde beløpet 2 850 000 kroner. I  budsjettet for 2026 fikk vi en nedgang til 2 520 000 kroner. At denne nå i 2027 senkes ytterligere til 2 485 000 kroner er uheldig.  I revidert statsbudsjett for 2026 ble organisasjonsstøtten økt med 3 millioner kroner fordelt på 10 organisasjoner, samt at Økologisk Norge ble løftet med 1 000 000 kroner. Dette er vi svært fornøyd med og Økologisk Norge vil takke flertallet på Stortinget for den økte bevilgningen i revidert budsjett for 2026. Dette var svært viktig for Økologisk Norge og var viktig for å utvikle en strategi for å kunne bidra til at vi når Stortingets mål om 10% økologisk produksjon innen 2032.   Dette vet vi også var viktig for de andre organisasjonene som ble løftet og som er helt avhengig av en statlig grunnfinansiering for å ha en ideell organisasjon som fungerer godt med frivillig arbeid over hele landet.     Økologisk Norge vil komme med følgende innspill på forslaget på statsbudsjettet:    1)  Organisasjonsstøtten til medlemsorganisasjoner (Kap 1128, post 70)  Denne potten bør økes for de som allerede får bevilgning og ikke kuttes. Vi er overrasket over at det kommer et kutt basert på 2025 budsjettet for flere av organisasjonene.  Og at overføringen for 2026 er tatt ut av budsjettet som er lagt fram, viser til tabell 5.1 i budsjettet til LMD. Økologisk Norge fikk økt sin støtte for 2026 på 1 000 000 kroner som var et løft fra kuttet på 330 000,- i ordinært budsjett for 2026. Og dermed en økt bevilgning sammenliknet med 2025 på 670  000 kroner.   Med årets kutt har Økologisk Norge fått et reellt kutt på 1 035 000,- fra tildelingen fra 2026.    Vi vil be om at støtten løftes på minst det samme nivået som ble tildelt over revidert statsbudsjett for 2026. Dette vil kunne gi en forutsigbar økonomi over tid som vil bidra til økt fokus på økologisk produksjon og omsetning.  Økologisk Norge er en nasjonal organisasjon med lokal aktivitet i alle landets fylker. Gjennom organisasjonsstøtten fra Landbruks- og Matdepartementet bidrar Økologisk Norge til møteplasser og nettverk for økologiske bønder og forbrukere. Vi løfter temaer innen landbruk og mat gjennom våre kanaler, møter og arrangementer. Organisasjonen jobber også med flaskehalser for økologisk produksjon og mat, både i prosjekter og i annet arbeid i organisasjonen. Økologisk Norge bidrar også inn i offentlige fora og andre nettverk, som er sentralt i arbeidet for å nå målet i regjeringsplattformen om mer økologisk produksjon og forbruk.    De frivillige organisasjonene i landbruket er viktig for økt demokrati, økt kunnskap om matproduksjon og ikke minst økt beredskap basert på frivillige over hele landet.   For frivillige organisasjoner er grunnstøtten over statsbudsjettet viktig for å sikre stabil drift og som gjør det mulig å søke andre prosjektmidler.  Så hver krone her kan bidra til å utløse andre midler.   Vi mener at vårt arbeid og vår kunnskap om økologisk produksjon og forbruk er avgjørende for at regjeringen skal nå målet om 10% økologisk produksjon innen 2032.   Vi ber derfor næringskomiteen om å legge det salderte budsjettet for 2026 til grunn som et minimum for organisasjonsstøtten kap. 1138, post 70 for 2027. Forutsigbarhet i organisasjonsstøtten er avgjørende.  Kutt i organisasjonsstøtten når vi nå har et ambisiøst mål er svært overraskende. Med en slik satsing og mål for mer økologisk produksjon hadde vi en forventning om kraftig økning og ikke kutt.  2) Krav om offentlig innkjøp av norsk økologiske varer i offentlig innkjøp  Vi vil vise til at Stortinget i vedtaket om en tallfestet økologisk produksjon på 10% også ba regjeringen se hvordan vi kan øke omsetningen. Krav om andel økologisk innkjøp i offentlige innkjøp vet vi har fungert i Danmark og Sverige. Dette vil være med å redusere de flaskehalsene vi har for økologisk omsetning i Norge og vil gjøre det enklere å få til bedre logistikk og distribusjon av økologiske varer over hele landet.  Vi forventer derfor at det blir lagt føringer til at statlige institusjoner i første omgang får krav om minst 15% norsk økologiske produkter i sine innkjøp.  3) Redusert merverdiavgift på økologisk frukt og grønt  Økologiske varer i butikk er uforholdsmessig mye dyrere enn konvensjonelle varer. Grunnene til dette er ulike og sammensatte, men vi vet at dette er en av hovedgrunnen til at omsetningen av økologiske varer og da særlig frukt og grønt er lavere enn det kunne vært. Å kutte i matmomsen til økologiske varer kan være med å redusere prisen ut til forbruker, men det vil kreves at det inngås en intensjonsavtale i hele verdikjeden slik at ikke priskuttet forsvinner på veien.    4) Det bør bevilges penger til etablering av skolehager  Økologisk Norge mener også at det bør bevilges nye midler til nasjonalt arbeid med skolehager med begrunnelse i regjeringens satsing på matsikkerhet og -beredskap og ikke minst i tråd med en mer aktiv skolehverdag. Kunnskap om hvor maten kommer fra og hvilket arbeid som ligger bak er sentralt for at fremtidens forbruker skal ta gode, bærekraftige matvalg. Det kan også bidra til å styrke den norske matproduksjonens posisjon hos disse. Gjennom Økologisk Norges skolehageprosjekt "Dyrk framtida" har det blitt dannet et solid grunnlag for videreutvikling av skolehager i hele landet. Med statlige bevilgninger og investeringsstøtte til de skolene og kommunene som ønsker å etablere skolehager, kan nettverket og fagressursene som Økologisk Norge har bygget opp bidra til at kunnskap om matens verdi og opprinnelse får en naturlig plass på flere av landets skoler.    5) Økt støtte til NORSØK  Skal økologisk landbruk fortsatt være en pådriver for et mer bærekraftig landbruk er det behov for mer FOU innen økologisk landbruksproduksjon. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) er en viktig aktør for å utvikle forskning og utvikling innen økologisk produksjon. Det er stadig behov for å utvikle og utbedre de økologiske metodene for å løse flere av utfordringene som både det økologiske og det konvensjonelle landbruket står overfor nå og i framtida.   Det er derfor overraskende når vi når har en satsing på økologisk produksjon at den eneste forskningsinstitusjonen innen økologisk produksjon i Norge får et økonomisk kutt på hele 4 087 000 kroner.  Vi ber Nøringskomiteen reversere kuttet til Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK)       —  Med vennlig hilsen,   ​​Kari Marte Sjøvik​                                                                    Victoria Løwe Stormdal ​​Daglig leder​                                                                             Styreleder   +47 ​414 60 387​                                                       ​​[email protected]​                                                 [email protected]
Dyrevernalliansen · 18. oktober 2026Innspill fra Dyrevernalliansen
1) Kap. 1138, post 70: Støtte til Dyrevernalliansen Dyrevernalliansen arbeider for at flest mulig dyr skal få et liv verdt å leve. Vi formidler kunnskap og forståelse for dyrevelferd til landbruket, myndighetene og dagligvaresektoren. Vårt utgangspunkt er at god dyrevelferd også er god landbrukspolitikk. Vi har over mange år mottatt støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Støtten har imidlertid over tid blitt redusert eller stått stille, uten tilstrekkelig kompensasjon for lønns- og prisvekst. Dette har gradvis svekket verdien av bevilgningen. Justert for prisvekst er støttebeløpet som foreslås for 2027, nærmere 400 000 kroner lavere enn i 2019. I revidert nasjonalbudsjett for 2026 vedtok Stortinget et etterlengtet løft for organisasjonene over kap. 1138 post 70. Bevilgningen ble økt med 4,2 millioner kroner, hvorav Dyrevernalliansen ble tildelt 300 000 kroner. Samlet mottar vi dermed 920 000 kroner i statsstøtte i inneværende år. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 er denne økningen ikke videreført. Tvert imot foreslås støtten til Dyrevernalliansen redusert til 610 000 kroner. Det innebærer et kutt på 310 000 kroner, tilsvarende nesten 34 prosent, sammenlignet med vedtatt bevilgning for 2026. Dette kuttet synliggjøres ikke i regjeringens budsjettproposisjon. Dermed fremstår reduksjonen som langt mindre enn den faktisk er. I sin pressemelding på budsjettdagen fremhever Landbruks- og matdepartementet at bevilgningen over kap. 1138 post 70 økes med 1,9 prosent i budsjettforslaget for 2027. Denne fremstillingen gir etter vårt syn et misvisende bilde av den faktiske utviklingen. I revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningen for 2026 økt til 55 660 000 kroner. For 2027 foreslår regjeringen en bevilgning på 53 347 000 kroner. Det innebærer en reduksjon på om lag 4,2 prosent. Ved å sammenligne med saldert budsjett for 2026, fremfor gjeldende bevilgning etter Stortingets vedtak i behandlingen av revidert nasjonalbudsjett, gir regjeringen et misvisende bilde av den faktiske utviklingen i støtten til organisasjonene. Vi mener det er uheldig at budsjettforslaget presenteres som positivt for organisasjonene tilknyttet landbruket, når det for mange av oss innebærer en kraftig reduksjon i støtten. Dyrevernalliansen bidrar til å omsette kunnskap om dyrevelferd til konkrete forbedringer i norsk landbruk. Gjennom dialog og samarbeid med landbruket, myndighetene og dagligvaresektoren arbeider vi for løsninger som gir dyr bedre liv. For å kunne videreføre dette arbeidet er vi avhengige av forutsigbare økonomiske rammevilkår. Når statsstøtten reduseres, samtidig som kostnadene øker, svekkes mulighetene til å opprettholde og videreutvikle arbeidet vårt. Dyrevernalliansen ber derfor Stortinget om å øke støtten til vårt dyrevelferdsarbeid for å kompensere for lønns- og prisvekst. Subsidiært ber vi om at bevilgningen som et minimum opprettholdes på nivået Stortinget vedtok i revidert nasjonalbudsjett for 2026. Primært forslag til merknad: «Komiteen viser til Dyrevernalliansens viktige arbeid for bedre dyrevelferd i norsk landbruk og mener det er behov for å styrke organisasjonens økonomiske rammevilkår. Komiteen foreslår derfor å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 390 000 kroner.» Subsidiært forslag til merknad: «Komiteen viser til at Dyrevernalliansen fikk økt sin bevilgning i revidert nasjonalbudsjett for 2026, og mener denne økningen bør videreføres. Komiteen foreslår derfor å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 310 000 kroner, slik at støtten opprettholdes på samme nivå som i 2026.» 2) Kap. 1115, post 01: Økte overføringer til Mattilsynet Mattilsynet har over flere år måttet nedprioritere tilsyn med dyrevelferd som følge av ressursmangel. Konsekvensen er en dramatisk reduksjon i antall dyrevelferdstilsyn, samtidig som stadig færre bekymringsmeldinger fra publikum blir fulgt opp med inspeksjon. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 legger opp til å øke driftsbevilgningen til Mattilsynet med om lag 70 millioner kroner. Justert for prisvekst innebærer dette imidlertid at bevilgningen kun nærmer seg nivået fra budsjettåret 2020. Dyrevernalliansen mener derfor at den foreslåtte økningen er langt fra tilstrekkelig til å møte behovet. Mattilsynet har en rekke lovpålagte oppgaver som må gjennomføres, uavhengig av ressurssituasjonen. I praksis innebærer dette at dyrevelferdstilsyn må vike når ressursene ikke strekker til. Mattilsynet har selv advart om denne utfordringen gjennom flere år. I årsrapporten for 2024 opplyste tilsynet at det hadde vært vanskelig å følge opp dyrevelferdsarbeidet som planlagt, fordi andre oppgaver måtte prioriteres. Den samme utfordringen ble gjentatt i årsrapporten for 2025.[1] Dette viser at manglende kapasitet til dyrevelferdstilsyn ikke er et forbigående problem, men en vedvarende utfordring. Også ansatte i Mattilsynet har den siste tiden stått frem og fortalt om belastningen ved ikke å ha kapasitet til å følge opp dyrehold der det er mistanke om alvorlige dyrevelferdsproblemer. I 2019 gjennomførte Mattilsynet 6663 tilsyn med dyrevelferden.[2] Under koronapandemien falt tilsynsaktiviteten drastisk, og den har siden blitt liggende på et betydelig lavere nivå. I 2023 gjennomførte Mattilsynet kun 1975 dyrevelferdstilsyn.[3] Det tilsvarer en reduksjon på over 70 prosent sammenlignet med 2019. Den reduserte tilsynskapasiteten går også ut over Mattilsynets mulighet til å følge opp bekymringsmeldinger fra publikum. I 2019 mottok Mattilsynet 12 447 bekymringsmeldinger om dyrevelferd, hvorav 27,1 prosent ble fulgt opp med inspeksjon.[2] I 2024 mottok Mattilsynet hele 13 939 meldinger, men fulgte kun opp 6,4 prosent med inspeksjon.[3] Enda mer alvorlig er det at Mattilsynet i 2024 opplyste at hele 43 prosent av bekymringsmeldingene som ble vurdert som relevante og sterke, ble lagt bort på grunn av ressursmangel.[4] Når selv bekymringsmeldinger som vurderes som relevante og alvorlige ikke blir fulgt opp, øker risikoen for at dyr blir gående under uforsvarlige forhold uten at myndighetene griper inn. Dette er svært bekymringsfullt og kan over tid også svekke publikums tillit til Mattilsynet som tilsynsmyndighet. Mattilsynet har de siste årene sluttet å publisere like detaljert statistikk over dyrevelferdstilsyn som tidligere. Det gjør det vanskelig å vurdere hvordan tilsynsaktiviteten har utviklet seg etter 2024. Uttalelsene fra både Mattilsynets ledelse og ansatte gir imidlertid grunn til bekymring for at kapasitetsproblemene vedvarer. Det er avgjørende at Mattilsynet får tilstrekkelige ressurser til å ivareta sitt ansvar som tilsynsmyndighet for dyrevelferd. Dagens situasjon, der dyrevelferdstilsyn rutinemessig nedprioriteres til fordel for andre oppgaver, er ikke tilfredsstillende. Dyrevernalliansen ber derfor Stortinget om å øke Mattilsynets driftsbevilgning med 100 millioner kroner utover regjeringens forslag, og sikre at de økte midlene benyttes til å styrke arbeidet med dyrevelferd og gjennomføre flere tilsyn. Forslag til merknad:  «Komiteen viser til at Mattilsynet over flere år har måttet nedprioritere dyrevelferdstilsyn som følge av ressursmangel. Komiteen mener det er nødvendig å styrke tilsynskapasiteten og foreslår derfor å øke Mattilsynets driftsbevilgning med 100 millioner kroner. Komiteen forutsetter at økningen benyttes til å styrke dyrevelferdsarbeidet, og at den fører til at gjennomføres flere dyrevelferdstilsyn.» Kilder: [1] Mattilsynet, Årsrapport for Mattilsynet 2025, Rapport, 2026. [2] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 2019, Rapport, 2020. [3] Mattilsynet, Mattilsynets arbeid med dyrevelferd 2023, Rapport, 2024. [4] Mattilsynet, Årsrapport for Mattilsynet 2024, Rapport, 2025.
Norges forskningsråd · 18. oktober 2026Statsbudsjett 2027 - kommentar fra Norges forskningsråd
Forslaget til statsbudsjett 2027 innebærer at Forskningsrådet kan bidra til å opprettholde høy aktivitet gjennom nye satsinger og gjennomføre planlagte og nye tildelinger, men budsjettforslaget mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt og behovene nasjonalt.   Regjeringen har lagt frem et statsbudsjett med flere viktige forskningssatsninger som svarer på samfunnsutfordringer vi står overfor. Det er viktig at satsinger fra tidligere år følges opp, som forskning på blant annet kvanteteknologi og kvinnehelse. Forskning er avgjørende for norsk konkurransekraft og motstandskraft.  Forskningsrådets mål er å styrke forskningssystemets evne til å levere kunnskap og løsninger som samfunnet trenger. Det er derfor positivt at regjeringen opprettholder viktige forskningsinvesteringer i sitt forslag til statsbudsjett for 2027, men budsjettet mangler de strategiske løftene som kan bringe Norge mer i takt med utviklingen internasjonalt.   Norsk deltakelse i EUs kommende rammeprogram er avgjørende    EUs kommende rammeprogram vil ha en sterkt strukturerende effekt på norsk forskning og bidra til at norsk forskning løfter seg ytterligere. Forskningsrådet vil derfor anbefale at Norge assosieres til det neste rammeprogrammet. En sterkere vektlegging av banebrytende forskning og økt FoU-innsats i næringslivet og offentlig sektor anses som viktige prioriteringer framover, i tillegg til å tilrettelegge for økt og raskere bruk av forskningens funn og resultater.   Det er nødvendig å bygge kapasitet og kvalitet i norske miljøer både for at vi skal få den kunnskapen samfunnet trenger og for å opprettholde vår deltakelse i internasjonal forskning. En mer presserende sikkerhetssituasjon gjør det nødvendig å bygge forsvarsrelatert FoU-kapasitet ved å styrke samarbeidet mellom sivil og militære forskningsmiljøer.  Under regjeringens ambisjonsnivå  Regjeringen har lagt fram et budsjett som innebærer en realnedgang i forskningsinnsatsen på 1,1 prosent. FoU-innsats som andel av BNP er beregnet til 0,88 prosent, altså godt under regjeringens egen ambisjon om 1 prosent. Etter 2018 har trenden vært at den offentlige FoU-innsatsen har blitt redusert i realverdi, samtidig som BNP har vokst.  Nasjonale konkurransearenaer i regi av Forskningsrådet sikrer at de beste prosjektene får støtte og bidrar til å heve kvaliteten på norsk forskning. De åpne konkurranse- og kvalitetssikringsarenaene gjør det mulig å integrere nasjonale og internasjonale forskningsmidler effektivt. Slik tildeling sikrer høy kvalitet, måloppfølging, flere muligheter for forskningsmiljøene og fremmer internasjonalisering. Forskningsrådets andel av offentlig forskningsfinansiering har gått ned fra om lag 26 prosent i perioden 2011-2019 til 22 prosent i 2025.   Samlet utgjorde FoU-kostnadene 1,75 prosent av BNP i 2024, noe som tilsvarer en realnedgang på 5 prosent fra 2023. FoU-innsatsen i Norge ligger fortsatt bak både våre nordiske naboland og EU.  Det er bekymringsfullt at særlig næringslivets investeringer i forskning og utvikling er, så mye lavere enn i våre naboland og også nedadgående, og det bør tas ytterligere løft for å utløse mer forskning i næringslivet.   Flere nyere analyser, herunder Nordiske ministerråds analyse av Nordens konkurransekraft og WIPOs Global Innovation Index, viser Norges store muligheter for forskningsbasert innovasjon og verdiskaping, og at potensialene ikke tas ut med dagen modeller og innsatser. Den nordiske rapporten er tydelig på at for å opprettholde konkurranseevnen landene bli bedre til å omsette kunnskap og innovasjon i bedrifter som kan vokse og konkurrere globalt, samtidig som de gjør samfunnene mer robuste - her faller Norge dårligst ut her. Forskningsrådets næringsrettede åpne utlysninger er sterkt oversøkt. Søknader til innovasjonsprosjekter, sentre, samt kommersialiserings- og nærings-ph.d-ordningene viser bedrifters vilje og evne til omstilling og ny næringsutvikling, til å investere private kroner i forskning og til samarbeid med forskningsinstitusjoner i inn- og utland. Lav tildelingsandel og det at sterke søknader ikke kan støttes forsinker  omstillingen, diversifiseringen, nyskapingen og konkurransekraften som forskningsbasert innovasjon har vist å kunne gi. Forskningsrådet viser til sitt budsjettinnspill for 2026, og særlig til behovet for å øke de næringsrettede støtteordningene som utløser privat kapital, som bygger og sprer kunnskap, som fører til samarbeid i verdikjeder og med forskningsaktører i inn- og utland – og som i evalueringer og analyser har vist å gi innovasjon er og vekstselskaper.
Næringshagene i Norge · 18. oktober 2026Høringsinnspill fra Næringshagene i Norge til Næringskomiteen – Statsbudsjettet 2027
Endringer i virkemiddelapparatet må ikke svekke tilbudet til små bedrifter i distriktene. Næringshagene i Norge ber næringskomiteen bidra til at små- og mellomstore bedrifter i distriktene fortsatt får tilgang til rådgivning, innovasjonsstøtte, kompetanse og oppfølging. Omorganisering av virkemiddelapparatet må gi et bedre tilbud til bedriftene, ikke redusere hjelpen de får. Selv om ikke bevilgningen til Næringshagene ligger under næringskomiteens budsjettområde, har komiteen det overordnede ansvaret for innovasjonspolitikken. Dere er derfor helt sentrale for at vi kan gjøre det vi er best på. Vi ber næringskomiteen: Sikre at endringer i finansieringen av programadministrasjonen ikke reduserer midlene til bedriftsoppfølging. Midlene til næringshageprogrammet må gi rom for rådgivning, kompetanse og utviklingsarbeid i bedriftene, ikke mer sentraladministrasjon. Støtte en styrking av næringshageprogrammet som kompenserer for dokumentert kostnadsvekst. Vi ber om en økning på 37 millioner kroner for å kunne støtte like mange, og helst flere, bedrifter i fremtiden. Bevilgningskravet følges også opp overfor kommunal- og forvaltningskomiteen, hvor bevilgningen ligger. Hva hjelper vi bedriftene med? Næringshagene hjelper små og mellomstore bedrifter i distriktene med å utvikle virksomheten. Bedriftene får rådgivning, tilgang til kompetanse og nettverk og oppfølging over tid. Gjennom næringshageprogrammet mottar de tjenester, ikke penger, og betaler en egenandel for hjelpen. I 2025 mottok 2 277 bedrifter, i 267 kommuner, rådgivnings- og utviklingstjenester fra 37 næringshager. Midlene til bedriftsoppfølging må ikke uthules. Vi er bekymret for at endringer i administrasjonskostnader og manglende prisjustering skal redusere tilbudet til bedriftene. Disse bedriftene bidrar til mer enn 22 milliarder kroner i verdiskaping hvert år. Mye av utviklingsarbeidet som gjøres her, skjer med profesjonell kompetanse fra en Næringshage. 6 av 10 bedriftsledere oppgir at satsningene de gjør ikke hadde skjedd uten denne hjelpen. Siden 2023 har ikke bevilgningen blitt indeksregulert. Tidligere var det satt av en egen post til administrasjonskostnader under programmet (kap 553, post 61). Denne er nå fjernet, og vi frykter at dette gjør det enklere å skyve en større del av bevilgningen til administrasjon, på bekostning av det operative arbeidet med bedriftene. En egen administrasjonspost vil være disiplinerende for eier og administrator av programmet. Distriktsnæringslivet. Det er tverrpolitisk ønske om spredt bosetting og at hele landet skal brukes. Vi støtter de bedriftene som faktisk får dette til å skje. Vi støtter alle initiativ som kan få dette til å skje, som billigere barnehage og gratis ferje, men distriktenes aller viktigste faktor for overlevelse, er private, verdiskapende bedrifter. Disse sysselsetter folk, gir kommunene skatteinngang og nasjonen store eksportverdier. Økt støtte til Næringshagene, er økt støtte til disse bedriftene og deres konkurransekraft.   Med hilsen, Foreningen Næringshagene i Norge
Norsk Reiseliv / Norwegian Tourism Partners · 18. oktober 2026Norsk Reiseliv – høringsuttalelse til næringskomiteen
Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet Reiselivet – en viktig eksport- og distriktsnæring Reiselivet er en viktig distrikts- og eksportnæring som skaper arbeidsplasser, verdier og levende lokalsamfunn. Næringen omfatter overnatting, servering, transport, opplevelser og formidling og har betydelige ringvirkninger. Ifølge Innovasjon Norge sysselsatte reiselivet om lag 242 000 personer i 2024, tilsvarende 146 000 årsverk, og hadde en verdiskaping på 120,6 milliarder kroner, 11 prosent mer enn i 2019. I 2025 ble det registrert 40,6 millioner kommersielle overnattinger i Norge, en vekst på 5,2 prosent fra året før. Utenlandske gjester sto for 14,2 millioner overnattinger. Veksten har fortsatt i 2026 og understreker næringens potensial for økt eksport og lokal verdiskaping. Økte kostnader, mangel på arbeidskraft og krevende rammevilkår presser imidlertid lønnsomheten. Flere besøkende gir ikke nødvendigvis økt verdiskaping. Samtidig kan debatten om overturisme gi et misvisende bilde. Enkelte reisemål opplever stor besøksbelastning i avgrensede perioder, mens andre har ledig kapasitet. Bedre geografisk og sesongmessig fordeling av besøkende og god reisemålsledelse er derfor viktig. Norsk Reiseliv er godt fornøyd med at reiselivet får økt oppmerksomhet i statsbudsjettet for 2027, men mener budsjettet i for liten grad følger opp næringens potensial. Reiselivet trenger sterkere internasjonal markedsføring, konkurransedyktige rammevilkår og målrettede utviklingstiltak. 1. Innovasjon Norge – kap. 2421, post 78 Reiseliv Regjeringen foreslår 179,4 millioner kroner til reiseliv på en ny, egen budsjettpost under Innovasjon Norge. Norsk Reiseliv støtter dette, da det gir større åpenhet og tydeligere politisk ansvar. Bevilgningen er imidlertid for lav til å møte den internasjonale konkurransen. Mange norske reiselivsbedrifter er små og mellomstore og kan ikke alene finansiere effektiv markedsføring i utlandet. Nasjonal markedsføring er derfor et viktig fellesgode. Norge må samtidig beholde innflytelsen over hvordan landet presenteres internasjonalt. Dette kan ikke overlates til globale nettbaserte reisebyråer (OTA-er) og distribusjonsplattformer, der kommersielle interesser avgjør hvilke reisemål, produkter og sesonger som synliggjøres. Styrket markedsføring vil bidra til økt eksport, lengre sesonger og bedre kapasitetsutnyttelse. Innsatsen bør særlig rettes mot betalingsvillige målgrupper i våre nærmarkeder og bidra til å utvikle Norge som helårsdestinasjon. Norsk Reiseliv ber Stortinget øke bevilgningen til 205 millioner kroner, 25,6 millioner mer enn regjeringens forslag og på nivå med det opprinnelige budsjettforslaget for 2026. 2. Styrke reiselivets internasjonale konkurransekraft Norsk reiseliv konkurrerer internasjonalt på pris, kvalitet, tilgjengelighet og opplevelser. Som høykostland har Norge særlige utfordringer knyttet til arbeidskraft, transport, energi, skatter og avgifter. Den samlede belastningen fra merverdiavgift, flypassasjeravgift, besøksbidrag og andre avgifter påvirker både lønnsomheten og Norges attraktivitet som reisemål. Reiselivet er en kapitalintensiv næring med langsiktige investeringer i hoteller, attraksjoner og transportmateriell. Stabile og konkurransedyktige rammevilkår er derfor avgjørende for investeringer og helårig sysselsetting. Norsk Reiseliv mener regjeringen må vurdere reiselivets samlede konkurransevilkår opp mot våre viktigste konkurrentland. Nye skatter og avgifter må vurderes ut fra den samlede belastningen og konsekvensene for internasjonal konkurransekraft. 3. Innovasjon, digitalisering og kompetanse Digitalisering, kunstig intelligens og nye distribusjonskanaler endrer hvordan reisende søker informasjon, planlegger og bestiller reiser. Synlighet vil i økende grad avhenge av kvalitetssikret, tilgjengelig og strukturert digital produktinformasjon fremfor tradisjonelle nettsteder. Norge må sikre at informasjon om norske reisemål og reiselivsprodukter er tilgjengelig i nye KI-baserte søke- og distribusjonsløsninger. Dette krever samarbeid mellom bedrifter, landsdels- og destinasjonsselskaper og teknologimiljøer. Digitalisering gir muligheter for økt produktivitet og mer effektiv drift, men krever investeringer i teknologi og kompetanse. Mange reiselivsbedrifter har begrensede ressurser til dette. Norsk Reiseliv mener det må etableres en målrettet nasjonal satsing på digitalisering, KI og kompetanseutvikling. Reiselivsbedriftene må samtidig sikres reell tilgang til Innovasjon Norges virkemidler, herunder bedriftsnettverk, klynger og utviklingstilskudd. 4. Besøksbidrag og bærekraftig reisemålsutvikling Norsk Reiseliv støtter prinsippet at besøkende bidrar til finansiering av fellesgoder og nødvendig infrastruktur på reisemål med stor besøksbelastning. En besøksavgift må imidlertid ikke utformes slik at den skaper konkurransevridning eller svekker overnattingsbedriftenes konkurransekraft. Avgiftsgrunnlaget bør være bredest mulig og omfatte camping, bobiler og andre overnattingsformer. Kostnadene kan ikke ensidig belastes hotellene og den organiserte overnattingsnæringen, som allerede bidrar til lokal verdiskaping og utvikling av reisemålene. Stortinget har lagt til grunn at det også skal etableres en avgift for cruisevirksomhet. Norsk Reiseliv mener avgifter på overnatting og cruise må innføres samtidig. Dersom cruiseavgiften ikke er klar, må overnattingsavgiften utsettes. Avgiften bør være et fast beløp per person per natt, ikke en prosentsats av overnattingsprisen. Inntektene må øremerkes besøksrelaterte fellesgoder som kommer både lokalsamfunn og besøkende til gode. Lokal reisemålsledelse og destinasjonsselskapene må ha en sentral rolle i prioriteringen av tiltak og bruken av midlene. 5. Regjeringens handlingsplan for reiselivet Regjeringen har varslet en helhetlig handlingsplan for reiselivet. Norsk Reiseliv støtter initiativet og leverte innspill 30. juni 2026. Planens viktigste oppgave må være å styrke reiselivets internasjonale konkurransekraft gjennom samordnet politikk på tvers av departementer og politikkområder for næringsutvikling, transport, klima, kompetanse og digitalisering. Handlingsplanen må inneholde konkrete tiltak, tydelige prioriteringer, tidsfrister og klar ansvarsfordeling mellom departementene. Den må bidra til økt eksport, bedre internasjonal tilgjengelighet, sterkere reisemålsledelse og flere lønnsomme helårsarbeidsplasser. Norsk Reiseliv mener handlingsplanen må følges opp med konkrete økonomiske prioriteringer i kommende statsbudsjetter. Norsk Reiselivs anmodninger til næringskomiteen Norsk Reiseliv ber næringskomiteen om å: Øke bevilgningen under kap. 2421, post 78 Reiseliv til 205 millioner kroner, med særlig vekt på internasjonal markedsføring og langsiktig finansiering. Be regjeringen gjennomføre en samlet vurdering av reiselivets internasjonale konkurransekraft, herunder skatter, avgifter og øvrige rammevilkår sammenlignet med våre viktigste konkurrentland. Sikre reiselivets tilgang til Innovasjon Norges innovasjons- og utviklingsvirkemidler, og prioritere en nasjonal satsing på digitalisering, kunstig intelligens, digital produktinformasjon og kompetanseutvikling. Legge til grunn at besøksavgift for overnatting og cruise innføres samtidig, at avgiften baseres på et fast beløp, omfatter alle overnattingsformer og øremerkes besøksrelaterte fellesgoder. Be regjeringen følge opp handlingsplanen med konkrete tiltak, tydelig ansvarsfordeling og økonomiske virkemidler, med konkurransekraft, eksport, lønnsomhet og helårig sysselsetting som mål. Norsk Reiseliv mener reiselivet må få en tydeligere plass i norsk nærings- og eksportpolitikk. Med konkurransedyktige rammevilkår og målrettede investeringer kan næringen bidra til økt eksport, verdiskaping og flere lønnsomme helårsarbeidsplasser i hele Norge.
Biologisk-dynamisk forening · 18. oktober 2026Biologisk-dynamisk Forening inn igjen på listen over organisasjoner som skal motta støtte.
Kapittel 1138, post 70 – Landbruks- og matdepartementet - søknad om støtte til organisasjoner for 2027, referansenummer 26/861, Biologisk-dynamisk Forening – søknadsbeløp kroner 350 000 Biologisk-dynamisk Forening (BdF) ble etablert i 1950 som den første organisasjonen i Norge til fremme av økologisk landbruk og forbruk. BdF har nå ca. 500 medlemmer. Biologisk-dynamisk (biodynamisk) landbruk er en del av det økologiske landbruket. Biodynamiske gårder har i dag en sentral posisjon i Norge innen økologisk grønnsak- og kornproduksjon, gårdsutsalg og lokal foredling. Demeter-merket brukes som et tillegg til Ø-merket og bekrefter at hele driftsenheten er lagt om til økologisk produksjon. Betydningen som «spydspiss» for utvikling av det øvrige økologiske landbruket fremgår av et støtteopprop fra 8 landbruksorganisasjoner i 2022 (Bondelaget, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Økologisk Norge, Debio Sertifisering, Debio Info, Norsøk, Nofima, Sogn Jord- og Hagebruksskule). Der bekreftes det at BdFs aktiviteter fremmer formålet med støtteordningen slik det er formulert i utlysningsteksten, jf. pkt. A.-C.: A. Formidler kunnskap og fremmer forståelse for betydningen av landbruk, matproduksjon og matkultur BdF er en aktiv formidler og omdømmebygger på sosiale medier og arrangerer åpne fagdager og kurs om økologiske driftsformer og foredlingsvirksomhet. Intensjonen er å rekruttere flere økologiske produsenter, og ungdom til utdanning innen økologisk landbruk. BdF sender månedlige, digitale nyhetsbrev til alle interesserte der betydningen av bærekraftig matproduksjon og en levende matkultur beskrives gjennom forskning og praktiske eksempler. BdF utgir dessuten tidsskriftet Herba med 2 nummer i året som har både produsenter og forbrukere som målgrupper. B. Synliggjør yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser. Biodynamiske gårdsbruk har helt siden 1950-tallet vært foregangsgårder med tilbud til ungdom som ønsker teoretisk og praktisk opplæring om et miljø- og ressursforsvarlig landbruk. Gårdene har vært forløpere for undervisning om økologisk landbruk ved landbruksskoler, høyskoler og universiteter. I mer enn 10 år har BdF sammen med tilsvarende organisasjoner i andre nordiske land arbeidet for å utvikle et praksisbasert utdanningstilbud knyttet til økologisk/biodynamisk landbruk: BINGN – Biodynamic Initiative for the New Generation – Nordic https://www.bingn.org. Utdanningen søker nå å bli akkreditert for høyskolepoeng i Norge. C. Fremmer bærekraftig landbruk, verdiskaping og landbruksbasert næringsutvikling. Siktemålet er å etablere driftsformer som er både miljømessig, sosialt og økonomisk bærekraftige. Allsidigheten i biodynamiske driftsopplegg, med vekstskifter som kombinerer planteproduksjon til mat med dyrking av fôr til husdyr, bygger fruktbar jord og et grunnlag for lokal foredling og omsetning med økt verdiskaping. Biodynamisk/økologisk kretsløpslandbruk reduserer avrenning av jord og næringsstoffer til vann og vassdrag og brukes i arbeidet for å redde Østersjøen som har tilsvarende utfordringer som Oslofjorden. BdF arbeider aktivt for å støtte produksjons- og omsetningsformer som bygger på et samvirke mellom produsenter og forbrukere (Rekoringer, Bondens marked, Kooperativet, Matfolk og Food Up). Kompostering av organisk materiale til gjødsel og utvikling av levende matjord inngår som et viktig element i biodynamisk/økologisk kretsløpsjordbruk. Etter å ha mottatt statsstøtte i mange år opphørte støtten til BdF i 2019 uten begrunnelse. Sett på bakgrunn av den vedtatte politiske satsingen på å styrke utbredelsen av økologisk landbruk håper vi at dette nå rettes opp ved at BdF igjen blir tatt inn på listen over organisasjoner som får statsstøtte. Vi minner om at Biologisk-dynamisk Forening også er deltaker i statlig oppnevnte utvalg og råd, som Nasjonal ressursgruppe for Økologisk Landbruk, Regelutvalget for økologisk produksjon og Norsk Økologisk Kontaktmøte. Referanser som kan kontaktes: Emil Mohr (mobil 920 33 136, e-post [email protected]). Morten Ingvaldsen (mobil 930 64 871, e-post [email protected]). Cato Schiøtz (mobil 905 99 476, e-post [email protected]). Vennlig hilsen For Biologisk-dynamisk Forening i Norge Hans Julius Maske og Mira Beckstrøm Laurantzon styreleder og daglig leder sign.
Norskog · 18. oktober 2026Invester i skogen nå - verdiene skapes over flere tiår
Skogbruk er en næring med lange tidshorisonter. Investeringer som gjennomføres i dag påvirker framtidig karbonopptak, klimatilpasning og råstofftilgang. I skogbruket er tid en innsatsfaktor i seg selv: Investeringer som uteblir nå, kan ikke uten videre kompenseres med høyere bevilgninger senere. I budsjettproposisjonen for 2027 foreslår regjeringen å redusere kap. 1149, post 60, 71 og 73, med om lag 74 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2026. Samtidig foreslås 600 mill. kroner til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter under EUs klimaregelverk, i tillegg til en fullmakt på 3,4 milliarder. Dette synliggjør en prioritering av kortsiktig måloppnåelse fremfor langsiktige investeringer i den norske skogressursen som er helt nødvendige for å redusere behovet for tilsvarende utgifter i fremtiden. NORSKOG er opptatt av at politiske mål og virkemidlene som skal realisere dem samsvarer. Regjeringen fremhever skogens betydning for karbonopptak, grønn omstilling, verdiskaping og arbeidsplasser. Samtidig svekkes flere av de sentrale virkemidlene. Skal skogen bidra til å realisere regjeringens ambisjoner, må statsbudsjettet følges opp med virkemidler som utløser investeringer. Målrettede offentlige tilskudd kan utløse betydelige private investeringer, mens kortsiktige budsjettbesparelser kan få konsekvenser flere tiår frem i tid. Verdiskapingen fra skogressursene strekker seg dessuten langt utover den enkelte skogeiendom. Skogeieren mottar bare rundt 10 prosent av den samlede verdiskapingen. Når investeringene i skogbrukets første ledd uteblir, rammer det derfor ikke bare skogeieren, men verdikjeden og samfunnet som helhet. De foreslåtte kuttene får dermed stor betydning. Konsekvensene av redusert innsats er ikke nødvendigvis synlige på kort sikt, men kan bli betydelige over tid. Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke bare hva det koster å investere i skogen i dag, men også hva det vil koste å vente. Skogen er nærings-, klima- og beredskapspolitikk Regjeringens klimastatus- og plan viser at netto karbonopptak i norske skoger synker, og at utviklingen kan motvirkes gjennom blant annet økte investeringer i planting og ungskogpleie. Regjeringen og NORSKOG deler dermed vurderingen av behovet. Utfordringen er at virkemidlene ikke følger opp ambisjonene. Et aktivt skogbruk har også en viktig beredskapsfunksjon. Skogsveier, bruer, maskiner, entreprenører og lokal kompetanse utgjør en desentralisert kapasitet ved skogbrann, stormfellinger, flom og bortfall av ordinær transportinfrastruktur. Denne kapasiteten kan ikke bygges opp når krisen først oppstår, men forutsetter kontinuerlige investeringer. Et funksjonelt skogsveinett og utbedrede flaskehalser sikrer samtidig tilgang på råstoff og grunnlag for norsk videreforedling. Når skogen skal bidra mer til klima, beredskap og grønn verdiskaping, bør investeringene i ressursgrunnlaget og infrastrukturen styrkes, ikke svekkes. Reverser kuttet i skog- og klimatiltak (post 73) Regjeringen foreslår å redusere kap. 1149 post 73 fra 86 mill. kroner i 2026 til 57,8 mill. kroner i 2027, en reduksjon på 32,8 prosent. Posten finansierer blant annet ungskogpleie, tettere planting, gjødsling og skogplanteforedling. Samtidig omtaler regjeringen selv disse tiltakene som blant de billigste klimatiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. Særlig fremheves ungskogpleie som viktig for karbonopptak og klimatilpasning. Det er vanskelig å forene denne vurderingen med et kutt på nær en tredjedel. Nettopp fordi investeringene må gjøres lenge før gevinstene realiseres, spiller staten en viktig rolle for å utløse samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer som ellers kan bli utsatt. Unngå investeringsstopp i flaskehalsprosjekter (post 60) Regjeringen foreslår 10,5 mill. kroner på kap. 1149 post 60, mot 25 mill. kroner i saldert budsjett 2026. Det legges ikke opp til nye tilsagn i 2027, og bevilgningen skal i hovedsak dekke allerede inngåtte forpliktelser. I praksis innebærer dette et opphold i nye flaskehalsprosjekter, bare ett år etter at ordningen ble opprettet. En svak bru eller en kort veistrekning med utilstrekkelig bæreevne kan begrense transporten på et langt større veinett. Resultatet er høyere transportkostnader, lavere tømmerverdier og dårligere tilgang på konkurransedyktig norsk råstoff. Flaskehalser er også en beredskapsutfordring. Ved skogbrann, stormfellinger og flom er framkommelighet avgjørende for å få inn beredskapsressurser, begrense skader og transportere skadet virke ut. I et klima med mer ekstremvær blir robuste transportløsninger stadig viktigere. Skogsveier er produksjonsinfrastruktur - og beredskapskapasitet (post 71) Kap. 1149 post 71 foreslås redusert fra 57,9 mill. kroner til 26,8 mill. kroner. Posten finansierer skogsveier, tømmerkaier og andre verdiskapingstiltak. Regjeringen begrunner reduksjonen blant annet med at de mest sentrale tømmerkaiene nå er bygd ut. At behovet for investeringer i tømmerkaier avtar, betyr imidlertid ikke at behovet for infrastrukturinvesteringer er borte. Flere steder begrenser flaskehalser på adkomstveiene utnyttelsen av investeringene som allerede er gjort. Et våtere og mer ekstremt klima stiller dessuten større krav til bæreevne, drenering, stikkrenner og bruer. Et funksjonelt skogsveinett er nødvendig både for effektiv råstofftransport og for håndtering av naturlige forstyrrelser. Reduksjonen på post 71 må også ses i sammenheng med kuttet i flaskehalsordningen. Når begge virkemidlene svekkes samtidig, reduseres investeringene i infrastrukturen som binder skogen sammen med industrien, markedet og samfunnets beredskap. Langsiktige investeringer krever forutsigbare rammer Regjeringen foreslår en skogbruksramme på 289,5 mill. kroner under Landbrukets utviklingsfond (LUF), om lag 10 mill. kroner mer enn i 2026. Økningen er positiv, men må ses i sammenheng med de betydelige reduksjonene på kap. 1149. Samlet sett trekker budsjettet skogbruket i feil retning. Skogeiernes investeringsbeslutninger følger ikke statsbudsjettets ettårige tidshorisont. Forutsigbarhet er derfor et virkemiddel i seg selv. NORSKOG mener skogbruksrammen må styrkes og utvikles som et langsiktig og forutsigbart investeringsvirkemiddel som utløser private investeringer i skogkultur, infrastruktur og ressursoppbygging. Det er god næringspolitikk, samtidig som det styrker klimaeffekten og beredskapen. NORSKOGs prioriterte forslag Invester i den norske skogressursen: Øk kap. 1149 post 73 fra 57,8 til minst 100 mill. kroner. Unngå investeringsstopp i flaskehalsutbedringer: Øk kap. 1149 post 60 fra 10,5 til minst 50 mill. kroner, og åpne for nye tilsagn i 2027. Sikre et robust og klimatilpasset skogsveinett: Øk kap. 1149 post 71 fra 26,8 til minst 60 mill. kroner, med tilstrekkelig tilsagnsramme for nye investeringer. Gi skogeierne langsiktige rammer: Styrk og sikre forutsigbarhet i skogbruksrammen under LUF. Skogen er både en produksjonsressurs og en del av Norges beredskap. Skal skogen også i framtiden sikre karbonopptak, råstoff, eksportinntekter og arbeidsplasser, må vi investere i infrastrukturen og ressursgrunnlaget før behovet blir akutt.
Miljømerking Norge · 18. oktober 2026Miljømerking Norge: Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – Næringskomiteen
Om Miljømerking Norge Stiftelsen Miljømerking i Norge forvalter de offisielle miljømerkene Svanemerket og EU Ecolabel på vegne av myndighetene. Stortinget har lagt til grunn at offentlige anskaffelser skal bidra til å redusere miljøbelastning og fremme klimavennlige løsninger. Miljømerking Norge bidrar til å nå disse målene gjennom å stimulere til mer miljøtilpasset produktutvikling og et mindre miljøbelastende forbruk ved å utvikle kriterier for miljømerking av varer og tjenester, sertifisere produkter og veilede forbrukere og innkjøpere. Bruk av miljømerkene som miljøkrav i offentlige anskaffelser kan forenkle og effektivisere anskaffelsesprosessen.  Hovedpunkter Vi oppfordrer næringskomiteen til å: Følge opp stortingsflertallets merknad om at regjeringen skal gjøre det tydelig i forskrift og veiledere at det er innenfor regelverket å stille krav i anskaffelser om at produkter eller tjenester skal være sertifisert med et miljømerke iht ISO 14024[1].  Støtte gjeninnføring av Miljømerking Norges driftstilskudd over Klima- og miljødepartementets budsjett med minst 1,4 millioner kroner over Kap. 1400 Post 76 Nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres. Forenkling av grønne offentlige innkjøp Det offentlige handler for rundt 864 milliarder i året.[2] Anskaffelser er derfor et  viktig virkemiddel for å stimulere markedet til å levere mer klima- og miljøvennlige varer og tjenester. Miljømerking Norge har utstrakt kontakt med innkjøpere over hele landet. De forteller at mangel på tid og kompetanse gjør det vanskelig å formulere gode miljøkrav på egenhånd, men at å bruke miljømerker som krav gjør jobben enklere. Dette gjelder både store offentlige aktører som Forsvarsbygg, Forsvarsmateriell, Sykehusinnkjøp og kommuner som for eksempel Bergen, Bærum, Harstad og Ålesund. De stiller krav om Svanemerket og tilsvarende miljømerker i sine anskaffelser, for eksempel av bygg, arbeidsklær, medisinsk forbruksutstyr og renholdstjenester. Erfaringene er gode. Dette er verktøy som forenkler, effektiviserer og fungerer i praksis. Om Stortinget gjør det tydelig at offentlige innkjøpere har anledning til å stille minimumskrav om at en leveranse kan være sertifisert med Svanemerket eller EU Ecolabel, vil det føre til at: Det blir enklere både å formulere miljøkrav og evaluere tilbudene som kommer inn. Med andre ord effektiviseres selve anskaffelsesprosessen. Det blir enklere for kommunene å følge opp at varer og tjenester som leveres, oppfyller klima- og miljøkrav i hele avtaleperioden, fordi det gjennomføres uavhengig tredjepartskontroll. Standardiserte og likelydende krav gir leverandørene økt forutsigbarhet for hva som gir uttelling i anbud fremover. Dette er spesielt viktig for små og mellomstore bedrifter. De trenger trygghet for at det vil lønne seg å omstille produksjonen. Man sikrer seg leveranser med god kvalitet og lavere miljøbelastning – uten at innkjøperen trenger å være miljøekspert selv. I lov om offentlige anskaffelser ble det fra 1. juli i år gjort gjeldende at det skal stilles krav om at klima- og miljø skal vektes minimum 30 prosent. Dette kan erstattes av klima- og miljøkrav dersom det gir en bedre effekt. Miljømerking Norge har argumentert for at krav om miljømerking med Svanemerket eller EU Ecolabel vil gi bedre miljøeffekt, i tillegg til å bidra til forenkling og forutsigbarhet. Miljømerking Norge var derfor glad for at næringskomiteens flertall i forbindelse med behandling av lov om offentlige anskaffelser[3] sa følgende: «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne, viser til at bruk av standardiserte, tredjepartssertifiserte miljømerkeordninger kan forenkle prosessen ytterligere for innkjøperen, ved at merkingen sikrer at produktene som tilbys, har dokumenterte miljøeffekter knyttet til klima og natur, og at de oppfyller strenge krav til bruk av kjemikalier og kvalitet. Flertallet viser til at mange innkjøpere likevel ikke kjenner til slike merkeordninger, kan være usikre på kvalitet og effekt, og på om de har lov til å sette krav om slik sertifisering i anskaffelser. Flertallet mener det er viktig at regjeringen tydeliggjør i forskrift og veiledere at det er innenfor regelverket å sette krav i anskaffelser om at produkter eller tjenester skal være sertifisert med et miljømerke type 1.» Merknaden har så langt ikke blitt fulgt opp fra regjeringen og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Miljømerking Norge har forsøkt å bidra til oppfølging gjennom å dele en juridisk utredning om hvordan en forskriftstekst kan justeres i tråd med Stortingets forslag. Næringsdepartementet har ikke kommunisert planer om å endre forskriftene for å tydeliggjøre at det er anledning til å stille krav om Svanemerket eller EU Ecolabel som et alternativ eller i kombinasjon med minimum 30 prosent vekting. Heller ikke Direktoratet for forvaltning og økonomistyrings (DFØs) nye veiledere til loven har tatt dette poenget med. Miljømerking Norge oppfordrer næringskomiteen til å følge opp saken med Regjeringen, slik at flertallets merknad blir gjennomført.  Miljømerking Norge ber næringskomiteen fremme følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen tydeliggjøre i forskrift og veiledere at det er innenfor regelverket å sette krav i anskaffelser om at produkter eller tjenester skal være sertifisert med et miljømerke iht ISO 14024, som et alternativ eller i kombinasjon med minimum tretti prosent vekting av klima- og miljø, og sikre at slik forskriftsendring trer i kraft senest innen 1. juli 2027.»   Gjeninnføre støtte til Miljømerking Norge tilpasset offentlige innkjøperes behov Miljømerking Norge mottok inntil budsjettåret 2025 1,4 millioner kroner i støtte over «Kap. 1420 Miljødirektoratet Post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner». Dette er omtalt i budsjettproposisjonen[4].  Midlene gikk til å etablere miljøkriterier og sertifisere varer og tjenester, blant annet i tråd med offentlige innkjøperes behov. For budsjettåret 2026 ble kriteriene for posten endret, slik at kun medlemsorganisasjoner kunne motta midler. Miljømerking Norge mistet sin bevilgning.  Svanemerket og EU Ecolabel er de offisielle miljømerkene. Det er viktig å ha en tett relasjon til miljømyndighetene, slik at ordningene utnyttes som verktøy for å nå nasjonale og internasjonale miljømål, herunder utvikle kriterier og sertifisere vare- og tjenestegrupper i tråd med behovene til offentlige innkjøpere. Stortinget løftet i behandling av ny markedsføringslov frem miljømerker som Svanemerket og EU Ecolabel som dokumentasjon på anerkjente, fremragende miljøprestasjoner. Dette er miljømerker som i en særklasse gir forbrukere og innkjøpere trygghet for at varen eller tjenesten tilfredsstiller brede og strenge miljøstandarder. Når Stortinget selv fremhever betydningen av disse merkene, bør det også sikre midlene som trengs for å forvalte og videreutvikle dem. Å støtte Miljømerking i Norges arbeid med å utvikle kriterier og sertifisere produkter er effektiv bruk av det offentliges midler. Hver krone i støtte Miljømerking i Norge har mottatt, utløser 2,5 kroner fra næringslivet i form av lisensavgifter fra miljømerking av deres varer og tjenester. Miljømerking Norge oppfordrer Næringskomiteen til å øke midlene Miljømerking Norge mottar. Dette kan gjøres ved å støtte opp om følgende forslag som er fremmet for Energi- og miljøkomiteen: Kap. 1420 Klima- og miljødepartementet Post 76 Nasjonale og internasjonale miljøtiltak, kan overføres        +1,4 millioner [1] ISO-standarden for miljømerker har blitt revidert, slik at betegnelsen «type 1» ikke brukes lenger. Som oppdatert betegnelse bruker vi «miljømerke i henhold til ISO 14024». [2] Prop. 1 S (2026-2027) for budsjettåret 2027 under nærings- og fiskeridepartementet [3] Innst. 38 L (2025-2026) til Lov om endringer i anskaffelsesloven Prop. 147 L (2024-2025) [4] Prp. 1 S Klima- og miljødepartementet (2026-2027) (s. 125)
Norsk cøliakiforening · 18. oktober 2026LMD Kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter – Beredskapslagring av korn
Norsk cøliakiforening (NCF) støtter satsingen på beredskapslagring av korn. Regjeringen foreslår 87,65 mill. kroner til formålet i 2027, og innen 2029 skal staten ha et lager på 82 500 tonn matkorn, nok til tre måneders forbruk. Det er et viktig løft for norsk matsikkerhet. Hele lageret skal imidlertid bestå av hvete, og det finnes ingen offentlige beredskapsplaner for glutenfritt korn eller mel. Det er anslagsvis rundt 100 000 nordmenn som har cøliaki. I tillegg er det et betydelig antall nordmenn med dermatitis herpetiformis, glutenataksi eller hveteallergi som heller ikke kan nyttiggjøre seg av kornberedskapen som nå bygges opp. Vi har ikke funnet noen vurdering av helsebehovene til disse gruppene i Landbruksdirektoratets utredninger av lageret fra 2022 og 2023. Analysen ble tidlig avgrenset til hvete, fordi hvete er den viktigste råvaren for næringsmiddelindustrien. Samtidig ble lagerbehovet beregnet ut fra hele forbruket av matkorn, også havre, rug og bygg. Lageret er altså dimensjonert etter et forbruk der havre inngår, men skal bare fylles med hvete. Vi ber komiteen om tre merknader: at matberedskapen også skal ivareta dem som må ha glutenfri kost, at regjeringen utreder hvordan ren havre kan inngå i kornlageret, og at ansvaret for denne gruppen blir avklart. Glutenfri kost kan ikke velges bort i en krise Det finnes ingen medisin mot cøliaki. Den eneste behandlingen er streng glutenfri kost hele livet. Ubehandlet cøliaki kan gi benskjørhet, infertilitet og økt risiko for enkelte kreftformer hos voksne, og veksthemming og tannemaljeskader hos barn. Ved glutenataksi kan gluten gi varige skader på nervesystemet. I en forsyningskrise kan de fleste spise det meste som er tilgjengelig. Det kan ikke de ovennevnte sykdomsgruppene. Cøliaki skader tarmtottene og svekker opptaket av næringsstoffer. Behovet for næringsrik og fiberrik mat er derfor større hos denne delen av befolkningen enn ellers. Korn er en hovedkilde til fiber, jern og B-vitaminer i norsk kosthold, og det er nettopp korn denne gruppen vil mangle om hvete er det eneste som blir tilgjengelig under kriser. Helse- og omsorgsdepartementet har selv påpekt dette. På NTP og Nofimas fagdag om matberedskap i august i år ble kronisk syke med behov for spesialkost, blant dem personer med cøliaki, omtalt som en sårbar gruppe med risiko for helseforverring i kriser. Departementet la vekt på at sårbare grupper rammes først og hardest. Det er vi enige i, men det er ikke fulgt opp i planene. Bekymringen blant medlemmene er stor. I en undersøkelse NCF gjennomførte sommeren 2025, svarte over 80 prosent at de er bekymret for at det mangler beredskap for glutenfri mat. Havre passer inn i den generelle beredskapen Vi har forståelse for at beredskapspolitikken bygger på generelle og fleksible løsninger, og at det ikke er realistisk å lage egne ordninger for hver enkelt gruppe. Forslaget vårt er i tråd med dette. Havre er vanlig mat for hele befolkningen, den tåler langtidslagring og er næringsrik. Havre inneholder ikke gluten og kan derfor spises av personer med hveteallergi og av nesten alle med cøliaki. Vanlig havre høstes, transporteres og bearbeides imidlertid ofte på de samme maskinene som hvete, rug og bygg. Vanlig havregryn har derfor en risiko for å være krysskontaminert. Ren havre er havre som er metodisk renset for forurensninger av andre kornsorter, både under dyrkingen, innhøstingen og lagringen. Om en andel av det fremtidige beredskapslageret også består av ren havre, vil cøliakerne og de andre sårbare gruppene få tilnærmingsvis samme matsikkerhet som den øvrige befolkningen. Havre er en vesentlig kornart i norsk landbruk, men i dag er det bare rundt 20 bønder som dyrker ren havre. Produksjonen er sårbar. Både i 2024/25 og 2025/26 har behovet for norsk havre med grynkvalitet vært større enn tilgangen, og det ble derfor igjen åpnet for import av mathavre. Insentiver til økt produksjon, for eksempel kontraktsdyrking og lagring hos produsentene, vil styrke selvforsyningen og gi et naturlig grunnlag for en havreandel i beredskapslageret. Tidspunktet er gunstig. Lageret bygges opp gradvis fram mot 2029. Skal størrelsen eller innretningen på kornlageret vurderes på nytt, bør valg av kornslag være en del av vurderingen. En mindre andel ren havre vil ha liten betydning for de samlede kostnadene, men stor betydning for dem det gjelder. Beredskap må planlegges, og noen må ha ansvaret I svar til Stortinget i januar 2025 viste helse- og omsorgsministeren til at det i en krise finnes andre mekanismer enn beredskapslagring for å sikre denne gruppen. Vi mener det ikke er godt nok. Ren havre må dyrkes, lagres og håndteres atskilt fra annet korn for å unngå innblanding av gluten. Det lar seg ikke ordne når krisen først er et faktum. I dag er ansvaret spredt på tre departementer. Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for forsyningssikkerhet, Landbruks- og matdepartementet for kornlageret og Helse- og omsorgsdepartementet for helseberedskap og ernæring. Ingen av dem har et tydelig ansvar for personer som må ha glutenfri kost. Det bør avklares før en alvorlig krise inntreffer. Vi er også kjent med at det vurderes å etablere beredskapsbutikker etter finsk modell. Hvis det skjer, bør sortimentet omfatte glutenfrie og næringsrike basisvarer. Det vil være et godt supplement, men kan ikke erstatte et glutenfritt alternativ i kornlageret. Forslag til merknader NCF ber komiteen slutte seg til følgende merknader: 1.       Komiteen viser til at personer med cøliaki, dermatitis herpetiformis, glutenataksi eller hveteallergi er sårbare grupper i en forsyningskrise, og mener at den nasjonale matberedskapen også må ivareta personer som er avhengige av glutenfri kost. 2.       Komiteen mener regjeringen bør utrede hvordan ren, glutenfri havre kan inngå i det statlige beredskapslageret for matkorn, og komme tilbake til Stortinget med dette senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2028. 3.       Komiteen mener regjeringen bør avklare hvilket departement som har ansvaret for beredskapen til personer som må ha glutenfri kost, og hvordan dette skal samordnes med helseberedskapen og andre beredskapsordninger. NCF mener at en andel ren havre i beredskapslageret er den beste løsningen på sikt. Vi bidrar gjerne med kunnskap og erfaring, og stiller gjerne til møte med komiteens medlemmer. (Referanser til høringsnotatet ettersendes komiteen.)
Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs · 18. oktober 2026Sirkulær økonomi trenger investeringsløft
Kommunalt eide avfallsselskaper står midt i den praktiske gjennomføringen av den sirkulære omstillingen. De skal investere i nye innsamlings- og sorteringsløsninger, håndtere stadig flere avfallsstrømmer, bidra til økt ombruk og materialgjenvinning og ta i bruk ny teknologi. Samtidig vokser gapet mellom ambisjonene og virkemidlene som skal finansiere gjennomføringen. Analyser gjennomført for Samfunnsbedriftene har anslått merkostnader og investeringsbehov knyttet til nye utsorteringskrav til mellom 1,2 og 2,2 milliarder kroner årlig. Investeringene finansieres gjennom selvkost, mens store deler av det næringsrettede virkemiddelapparatet er innrettet mot privat næringsliv. Vi har tre hovedinnspill til Næringskomiteen. 1. Ikke svekk virkemiddelapparatet når investeringsbehovet øker Kommunalt eide avfallsselskaper står foran betydelige investeringer som følge av økte krav til utsortering, materialgjenvinning og sirkulær økonomi. Samtidig reduseres flere av virkemidlene som skal understøtte grønn omstilling. Blant annet kommer det ingen ny utlysning gjennom Grønn plattform i 2027. Dette skjer samtidig som regjeringen varsler endringer i det næringsrettede virkemiddelapparatet. For våre medlemmer gir utviklingen grunn til bekymring: Investeringsbehovet øker, mens tilgangen til statlige virkemidler blir mindre forutsigbar. Renovasjonsgebyret skal finansiere den lovpålagte renovasjonstjenesten.  Men lokale gebyrbetalere kan ikke være den eneste finansieringskilden til teknologi-, innovasjons- og infrastrukturløftet som skal realisere nasjonale mål for sirkulær økonomi. Vårt budskap: Ikke reduser virkemidlene for grønn omstilling samtidig som staten øker kravene og investeringsbehovet. 2. Virkemidlene må også treffe dem som skal gjennomføre omstillingen Kommunalt eide avfallsselskaper investerer i teknologi og infrastruktur som er nødvendig for at Norge skal nå nasjonale klima- og ressursmål. Likevel har vi over flere år erfart at flere av de næringsrettede virkemidlene treffer disse selskapene dårlig. Dette er særlig problematisk når prosjekter handler om å teste, demonstrere, implementere eller skalere ny teknologi. Samfunnet går glipp av innovasjonsprosjekter dersom selskaper med relevante prosjekter faller utenfor på grunn av eierskapsform. Samfunnsbedriftene har derfor tidligere foreslått en egen finansieringsordning for grønn omstilling, uavhengig av eierskap.  Vårt budskap: Når virkemiddelapparatet utvikles videre, må kommunalt eide selskaper få reell tilgang. Eierskap bør ikke avgjøre om gode omstillingsprosjekter kvalifiserer. 3. Kommunene utsorterer, men markedene kommer ikke av seg selv Norge kommer ikke i mål med sirkulær økonomi bare ved å samle inn og utsortere mer. Kommunene har ansvar for å utsortere husholdningsavfall og sende det til materialgjenvinning. Neste ledd avhenger av behandlingskapasitet, etterspørsel og fungerende markeder. Når disse mangler, kan kommunene bli stående med utsorterte materialer uten tilgjengelige eller økonomisk bærekraftige avsetningsmuligheter. I dag er dette blant annet en utfordring for tekstiler. Kommunene kan ikke skape markedene som skal ta ressursene videre. Skal sekundære råvarer erstatte jomfruelige råvarer, må det utvikles lønnsomme verdikjeder, tilstrekkelig behandlingskapasitet og etterspørsel fra norsk næringsliv. Regjeringens ekspertgruppe for sirkulær økonomi har allerede identifisert en rekke mulige virkemidler for å styrke markedene for sekundære råvarer. Oppgaven nå er å følge opp anbealingene og bygge fungerende sirkulære verdikjeder.  Vårt budskap: Næringspolitikken må bidra til å utvikle bærekraftige markeder og verdikjeder for sekundære råvarer. Krav om økt utsortering må følges av politikk som sikrer at ressursene faktisk kan brukes. Våre anbefalinger til Næringskomiteen Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs ber komiteen om å: 1. Ikke svekk virkemidlene for grønn omstilling når investeringsbehovet øker. Sikre tilstrekkelige virkemidler for utvikling, demonstrasjon og gjennomføring av grønne og sirkulære investeringer. 2. Gi kommunalt eide selskaper reell tilgang til virkemiddelapparatet. Følg opp vårt tidligere forslag om en egen finansieringsordning for grønn omstilling, uavhengig av eierskap, og sørg for at kommunalt eide selskapers behov omfattes når virkemiddelapparatet videreutvikles. 3. Bruk næringspolitikken til å bygge markeder for sekundære råvarer. Følg opp ekspertgruppens anbefalinger og utvikle industrielle verdikjeder, behandlingskapasitet og etterspørsel etter materialgjenvunnede råvarer. Skal Norge lykkes med omstillingen, må staten stille med virkemidler som gjør den mulig i praksis.
Norsk.Design - Foreningen for Norsk Designnæring · 18. oktober 2026Stopp avviklingen av DOGAs næringsrettede arbeid
Skriftlig innspill fra Norsk.Design – Foreningen for Norske Designbyråer Høring: Statsbudsjettet 2027, kapittel 930, post 70 Norge har ingen designpolitikk. Samtidig som Norge faller til 30. plass av 139 land på resultater i WIPOs innovasjonsindeks, foreslår regjeringen å avvikle et virkemiddel som Menon Economics har evaluert som relevant og effektivt innrettet. Forslaget fjerner det siste statlige virkemidlet rettet mot designkompetanse i næringslivet: tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet til Design og arkitektur Norge (DOGA) foreslås avsluttet, og Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) foreslås avviklet. Kuttet rammer også Markedsklar og kompetansetilbudene til næringslivet. Forslaget kommer før regjeringens gjennomgang av virkemiddelapparatet er ferdig. Norsk.Design foreslår: At bevilgningen på kapittel 930, post 70 videreføres i 2027 på 2026-nivå, 19,5 millioner kroner. Innretningen kan vurderes i reformen. At DOGAs næringsrettede aktivitet vurderes i gjennomgangen av virkemiddelapparatet før en eventuell avvikling besluttes. At Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge designs bidrag til verdiskapingen i Norge. Norge mangler en designpolitikk Storbritannia, Danmark og Finland har faste, nasjonale satsinger på design eller kreative næringer som strategisk vekstdriver. Norge har ingen designpolitikk, ingen måling av designs verdi og, hvis forslaget vedtas, intet statlig fagmiljø som arbeider med å styrke næringslivet gjennom strategisk bruk av design. Storbritannia: Design Council har kongelig charter og over 80 års historie. I 2023 er det anslått at designøkonomien bidro til £136,7 milliarder, 5,5 prosent av britisk verdiskaping (Design Economy 2026). Norge har ingen tilsvarende måling. Danmark: Dansk Design Center og Dansk Industri måler jevnlig designs verdi. I 2025 oppga 9 av 10 virksomheter som bruker design at det resulterer i konkret verdiskaping (Design Delivers 2025). Finland: Business Finland setter av 9 millioner euro i året til forskning og utvikling i kreative næringer, design inkludert (Business Finland). Utviklingen vises i internasjonale rangeringer. Norge har falt ned på 21. plass i WIPOs globale innovasjonsindeks for 2026. Vi er nummer 16 på forutsetningene for innovasjon, og nummer 30 på resultatene, av 139 land. Det er Norges dårligste resultatrangering noensinne (Nordisk Post). I FNs e-forvaltningsindeks har Norge falt fra 3. plass i 2008 til 15. plass i 2024. Dette er ikke bærekraftig for et land som skal ruste seg for en fremtid uten olje og gass. Samfunnsutviklingen og behovet for designkompetanse Samfunnet står overfor flere store endringer samtidig: kunstig intelligens, krav til teknologisk suverenitet og et styrket forsvar. Alle forutsetter innovasjons- og designkompetanse for å nå sitt potensial. Design handler om langt mer enn hvordan noe ser ut. Det handler om å forstå behov, redusere risiko, utvikle bedre løsninger og gjøre teknologi og innovasjon anvendelig for mennesker. God design kobler teknologi, forretning og brukerbehov og bidrar til at nye løsninger faktisk fungerer i praksis. For næringslivet betyr det bedre produkter og tjenester, sterkere konkurransekraft og økt verdiskaping. Bedrifter som lykkes med design, kan skille seg tydeligere ut i markedet, skape større betalingsvilje og stå sterkere i konkurransen med utenlandske aktører. Design er særlig viktig når nye teknologier og systemer skal tas i bruk: hvordan de passer inn i en større helhet, hvordan mennesker forstår og bruker dem, og hvordan de påvirker atferd. DOGA har støttet prosjekter som svarer på prioriteringene til et samlet Storting. Det ser vi i prosjektene DIP har støttet de siste årene, blant annet: Sanntids dronevarsling for kritisk infrastruktur Tjenester som hjelper dem over 80 å bo hjemme lenger Skjermfrie digitale lydbøker for barn Skånsom digital overvåkning av psykiatriske pasienter Tryggere demensomsorg i folks egne hjem Regjeringen begrunner kuttet med lavere bevilgninger og at andre former for næringsstøtte vurderes som viktigere. Samtidig er det satt i gang en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Da bør DOGAs næringsrettede arbeid vurderes i den gjennomgangen, ikke avvikles på forhånd. Majoriteten av norske bedrifter er små og mellomstore og har ofte begrenset tilgang til spesialisert designkompetanse og mindre økonomisk handlingsrom til å starte innovasjonsprosjekter på egen hånd. DOGAs ordninger er beskjedne i omfang, men reduserer terskelen for å satse og gjør det mulig for flere virksomheter i hele landet å ta i bruk designkompetanse tidlig i innovasjonsprosessen. Dokumentert effekt Menon Economics evaluerte DIP på oppdrag fra DOGA i januar 2026 og konkluderte med at ordningen er relevant, effektivt innrettet og gir resultater på kort sikt: Høy addisjonalitet. Prosjektene gjennomføres tidligere, i større omfang og med høyere kvalitet. Søkere som får avslag, skrinlegger eller nedskalerer ofte prosjektet. Endret arbeidsmåte. I måling av prosjektene 2018–2020 bruker 84 prosent av bedriftene designmetodikk som en integrert eller styrende del av virksomheten etterpå, mot 65 prosent før. 67 prosent sier DIP utløste nye prosjekter. Liten overlapp. Før DIP fantes det ikke noe virkemiddel for designkompetanse i idéfasen, og vi kjenner ikke til noen annen offentlig aktør som kan overta oppgaven. Design reduserer også risiko. Det handler om å avklare tidlig om en idé holder, før store investeringer er gjort. Omtrent en tredjedel av DIP-bedriftene mener i stor grad at DIP ga økt treffsikkerhet og lavere risiko. Markedsklar gir gründere det samme: designkompetanse før investeringene gjøres. Satsingen er i gang i Oslo og Trondheim og avvikles før den når resten av landet. Liten besparelse, store konsekvenser Hele bevilgningen utgjør 0,36 prosent av de 5,36 milliardene Nærings- og fiskeridepartementet disponerer til virkemiddelapparatet (Norsk.Designs beregning). Konsekvensen er at staten ikke lenger vil ha et virkemiddel som er rettet mot å bruke design i næringslivet. DIP. Bedriften dekker minst halvparten av kostnadene selv. De 164 prosjektene fra 2019 til 2026 fikk rundt 76 millioner kroner, i snitt 462 000 kroner. Markedsklar. Ifølge DOGA kan 10 millioner kroner i året nå rundt 130 oppstartsbedrifter. Kompetansetilbudene og fagmiljøet. Det foreslåtte kuttet vil avvikle et spesialisert og næringsrettet fagmiljø. Hvis kuttet gjennomføres vil det sette Norge langt tilbake, og det vil bli tidkrevende og kostbart å bygge opp igjen. Stopp avviklingen av DOGAs næringsrettede arbeid. Små, målrettede ordninger med dokumentert effekt bør ikke avvikles før virkemiddelgjennomgangen har vurdert hva som virker best. Vi ber derfor Næringskomiteen stoppe avviklingen av DOGAs næringsrettede aktiviteter, og be regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge designs bidrag til verdiskapingen, slik at Norge kan ta ut det fullte potensialet. På vegne av styret i Norsk.Design:  Niklas Mortensen, styreleder
NHO Reiseliv · 18. oktober 2026NHO Reiseliv - Innspill til statsbudsjettet for 2027 - Næringskomiteen
NHO Reiseliv takker for muligheten til å gi våre merknader til statsbudsjettet. Vi er den største arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for reiselivet i Norge med over 3 800 medlemsbedrifter. De viktigste sakene for NHO Reiseliv i årets budsjettbehandling er: Innovasjon Norges reiselivsbudsjett (Post 78): Innovasjon Norges budsjett til reiselivet – Post 78 – er nå på et svært lavt historisk nivå og må ikke kunnes ytterligere. Allerede merkes konsekvensene av kuttene – det markedsføres mindre og i færre markeder. Norsk gastronomi (LMD, kap. 1138 post 70): Støtten til Norske Kokkers Landsforening (NKL) og Stiftelsen Norsk Gastronomi (SNG) må styrkes for å sikre rekruttering og verdiskaping. Besøksbidrag: Ordningen må begrenses strengt, evalueres raskt og innrettes slik at den ikke rammer den landbaserte overnattingsnæringen urimelig. 1. Innovasjon Norges markedsføringsbudsjett – kap. 2421, post 78 I statsbudsjettet fremgår det at gjennomsnittlig hotellbelegg utenom høysesongen (juni, juli og august) er på 49 %. Det innebærer at annenhver hotellseng står tom i ni av årets tolv måneder. I forrige budsjettår foreslo regjeringen 205 millioner kroner til Innovasjon Norges profilering av Norge som reisemål, før Stortinget vedtok et kutt på 30 millioner. Årets forslag på 179,4 millioner kroner utgjør et historisk bunnpunkt. Sees dette beløpet i en realøkonomisk kontekst, blir det dramatisk: Reell halvering av kjøpekraften: I 2013–2014 lå bevilgningen på rundt 230 mill. kroner, noe som justert for prisvekst tilsvarer om lag 340–350 mill. kroner i dag. Dagens forslag innebærer i praksis en halvering av kjøpekraften målt i norske kroner. Kronekursfallet forsterker kuttet: Markedsføringsmidlene benyttes i hovedsak internasjonalt (kampanjer og PR i euro, britiske pund og amerikanske dollar). Svekkelsen av kronen betyr at 179 mill. kroner gir under halvparten av den markedssynligheten Norge opprettholdt for et tiår siden. Skuldersesong og helårsarbeidsplasser: Utenlandske gjester er den eneste kundegruppen med tilstrekkelig volum til å fylle overnattingskapasiteten utenom fellesferien. Skal næringen lykkes med helårsdrift og trygge distriktsarbeidsplasser, kreves en forutsigbar opptrapping av profileringsmidlene rettet mot høst, vinter og vår. Dagens høye overnattingstall og økte utenlandsandel må ses i lys av et historisk lavt utgangspunkt. Mye av veksten skyldes drahjelp fra svak kronekurs, ikke en varig styrking av norsk konkurranseevne. Når det norske hjemmemarkedet dempes av høyt rentenivå og strammere privatøkonomi, blir næringen mer sårbar for internasjonale konjunktursvingninger. NHO Reiseliv ber næringskomiteen om å: Øke bevilgningen over kap. 2421, post 78 med 25,6 millioner kroner, tilbake til det opprinnelige nivået for 2026 på 205 millioner kroner. 2. Organisasjonsstøtte til norsk gastronomi – LMD kap. 1138, post 70 NHO Reiseliv er positive til at Norske Kokkers Landsforening (NKL) og Stiftelsen Norsk Gastronomi (SNG) foreslås tildelt organisasjonsstøtte over LMDs budsjett (kap. 1138, post 70). Deres innsats for rekruttering, talentutvikling, fagopplæring og internasjonal profilering gir betydelige ringvirkninger for både primærnæringene, serveringsbransjen og reiselivet som helhet. Serveringsnæringen forventes å passere 100 milliarder kroner i omsetning innen 2032. Over 22 % av alle måltider i Norge spises utenfor hjemmet, og 57 % av de reisende oppgir matopplevelser som en avgjørende faktor ved valg av reisemål. Kompetente fagmiljøer bidrar direkte til verdiskaping, stedsutvikling og nasjonal beredskap. Det foreslåtte nivået er imidlertid så beskjedent at det begrenser effekten av tiltakene. NHO Reiseliv ber næringskomiteen om å: Styrke bevilgningen til NKL og SNG over kap. 1138, post 70 utover regjeringens forslag, for å sikre tilstrekkelig gjennomføringskraft for rekruttering og faglige satsinger. 3. Besøksbidraget må være treffsikkert og tidsavgrenset Besøksbidrag er en ny skatte- og avgiftsform i Norge. Prosessen har vært preget av svært korte høringsfrister, og næringslivets innspill har i liten grad blitt hensyntatt. Ordningen fremstår i dag mer som en enkel inntektskilde for kommunene enn et verktøy tilpasset reiselivets faktiske rammevilkår. NHO Reiseliv beklager at næringsministeren og regjeringen ikke har lyttet til næringslivet i denne saken, og kun gjort beskatning av næringslivet enklere for kommunene, enn å gjøre nødvendige tilpasninger for reiselivet.   Innføringen fordrer omfattende systemendringer, informasjonsarbeid og rapporteringsrutiner for overnattingsbedriftene. For å unngå urimelige kostnader og utilsiktede konsekvenser, må det etableres en reell overgangsordning og en tidlig evaluering. En tidlig evaluering vil synliggjøre nødvendige justeringer og gjøre det enklere å rette opp uheldige konsekvenser for næringen og destinasjonene. Erfaringer fra de første kommunene og bedriftene som innfører ordningen må brukes til å forbedre regelverket. Når regelverket åpner for særskilte tiltak på bakgrunn av særlig stor belastning, må terskelen være tydelig. Begrepet må praktiseres som et strengt juridisk kriterium, ikke som en generell adgang til å innføre nye avgifter fordi en kommune opplever et høyt besøkstall eller ønsker økte inntekter. Målet er sikre at det kun er en håndfull kommuner som får innføre en overnattingsavgift, i tråd med lovens formålsparagraf og Stortingets intensjon.  Tiltakene må innrettes mot den faktiske belastningen og de besøkende som bidrar til den. Dersom et område eller destinasjon har klare sesongsvingninger, må avgiften kun ilegges i høysesong. Det er også helt naturlig og selvsagt at cruisebelastning ikke kan brukes som begrunnelse for å avgiftsbelegge hotellgjester. NHO Reiseliv ber næringskomiteen om å: Be regjeringen fremskynde evalueringen av ordningen, slik at den gjennomføres tidligere enn etter tre år. Be regjeringen utarbeide og innføre en modell der avgiften kreves inn som et fast kronetillegg per gjestedøgn, fremfor en prosentsats. Sikre at utfordringer knyttet til cruiseturisme finansieres og reguleres gjennom dedikerte cruiseinnretninger, og at cruisebelastning ikke benyttes som begrunnelse for å avgiftsbelegge landbaserte overnattingsbedrifter. Tydeliggjøre at vilkåret om «særlig stor belastning fra reiselivet» skal praktiseres som et strengt, avgrenset juridisk unntakskriterium basert på dokumentert slitasje og press, i tråd med lovens formål. At sesongbelastning kun kan begrunne en avgift i perioden hvor belastningen skjer.  Innføre en karenstid på minimum seks måneder fra lokal forskrift og godkjent plan foreligger til avgiftsplikten inntrer, for å gi næringslivet nødvendig tid til systemtilpasning.
Bondens marked · 17. oktober 2026Organisasjonsstøtten er avgjørende og må ikke kuttes
Viser til Prop. 1 S (2026-2027). LMD, Kap. 1138, post 70 (organisasjonsstøtten). I budsjettet til Landbruks- og matdepartementet er det dessverre en gjenganger at det foreslås kutt i organisasjonsstøtten, samtidig som prisutviklingen ellers i samfunnet går oppover. I fjor ble kuttet reversert i revidert budsjett, noe som førte til den første økningen på over ti år. Det er vi takknemlige for. Den omtrent halve millionen Bondens marked har fått over organisasjonsstøtten er et avgjørende bidrag for i det hele tatt å kunne drive en organisasjon, med alt fra websider og medlemsregister til regnskapsfører og en ansatt. Bondens marked ble startet i 2003 og har vært blant pådriverne for lokalmat lenge før begrepet ble vanlig å bruke. Vi arrangerer til sammen 400 markedsdager i alle landets fylker og bidrar til lokal verdiskaping for både gårdsbruk og lokalsamfunn. Den nasjonale organisasjonen tilrettelegger for de lokale markedene, slik at deres arbeid blir enklest mulig, siden de lokale markedene i stor grad drives på dugnad.  Det unike med Bondens marked er at bønder og kunder møtes ansikt til ansikt. I dialogen over maten får kundene  informasjon om hvordan maten er produsert, mens bøndene får viktig inntekt og tilbakemelding på produktene. Konseptet er godt utprøvd og gir nye småskala lokalmatprodusenter mulighet til å delta under en etablert felles merkevare med godt omdømme. Vi tilbyr en lavterskel salgskanal som gir nye produsenter mulighet til å teste ut småskala foredling med liten grad av økonomisk risiko. Produsentene kan stille med de varene de har, og gradvis utvide vareutvalget og volumet. De får trent seg på prissetting, salg og markedsføring, og i tillegg får de erfaring med foredlingsarbeidet og alt av emballering ol. som følger med. De får samtidig et nettverk av kollegaer med kunnskap og erfaring. Vår salgskanal fungerer også som et springbrett for lokalmatprodusenter. For mange produsenter vil det etter hvert bli aktuelt å levere varer til delikatessebutikker, Horeca-markedet og/eller dagligvarekjeder. Stortinget har vedtatt et mål om en dobling av omsetningen av lokal mat og -drikke til 25 milliarder kroner innen 2035. En så stor økning kommer ikke av seg selv, men forutsetter en stor innsats fra en rekke aktører på lokalmatfeltet – og ikke minst tilstrekkelig finansiering av disse aktørenes arbeid. Vi ber næringskomiteen om å legge det salderte budsjettet for 2026 til grunn som et minimum for organisasjonsstøtten kap. 1138, post 70 for 2027.
Tax Justice Norge · 17. oktober 2026Tax Justice Norges høringsinnspill
OPPSUMMERING Tax Justice Norge foreslår tiltak for å sikre at eierskapsregistre blir bedre tilgjengelig. FORSLAG TIL MERKNADER Register over reelle rettighetshavere: Et samlet Storting la tydelige føringer på innsynsløsningen til registeret over reelle rettighetshavere i Innst. 365 L (2023–2024). Likevel er registeret fortsatt svært lite tilgjengelig over to år senere. En bør ikke måtte kunne utvikle egen programvare for å få tilgang til informasjon en har rett til innsyn i. Komiteen viser derfor til de konkrete føringene fra 2024, og vil særlig understreke at registeret over reelle rettighetshavere må få et brukergrensesnitt. Stortinget foreslår å bevilge 5 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 01 Driftsutgifter, for dette formålet.  Samordnet aksjeeierregister og modernisert aksjonærbeskatningssystem (SAMOA): Stortinget ba om mer åpenhet i eierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)). Dagens aksjonærregister er åpent for allmennheten. Mer åpenhet betyr med andre ord at også det nye aksjonærregisteret (SAMOA), som skal ferdigstilles i 2031, må være åpenhet for allmennheten. Komiteen ber regjeringen sikre at en innsynsløsning for allmennheten inngår som en integrert del av utviklingen av SAMOA fra prosjektets oppstart i 2027, med en tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 45.  BAKGRUNN Register over reelle rettighetshavere: I Innst. 365 L (2023–2024) kap. 2.7 skrev en samlet Finanskomité følgende om registeret over reelle rettighetshavere: Komiteen mener innsynsløsningen bør være så enkel og funksjonell som mulig for brukerne, og det bør vurderes en løsning som er åpent tilgjengelig uten registrering og uten å koste penger. Komiteen mener også at informasjonen bør være tilgjengelig i åpne, strukturerte dataformater, uten begrensende lisensiering, og nedlastbart i selvbestemte mengder. Komiteen mener også det bør være mulig med kryss-søk, og at informasjonen bør være søkbar både etter reell rettighetshaver og selskap. Historiske data bør inkluderes.  Registeret har ikke en enkel og funksjonell innsynsløsning i dag. I svar på spørsmål 134 fra Finanskomiteen/SVs fraksjon av 16.5.2025 anslår Nærings- og fiskeridepartementet at det vil koste 14–18 millioner å bygge ut et brukergrensesnitt for registeret over reelle rettighetshavere.  Finansdepartementet anslår at 150 aktører har tilgang til registeret per i dag, inkludert offentlige myndigheter, presse, forskere og sivilsamfunn. Alle disse aktørene opplever imidlertid den samme begrensningen; mangelen på et brukergrensesnitt som gir enkel tilgang. Alternativkostnaden ved at hver aktør med tilgang må bygge sin egen innsynsløsning, overgår de 14–18 millionene NFD anslår det koster å bygge ut brukergrensesnitt. Videre er det grunn til å tro at estimatet er for høyt. Tax Justice Norge har laget egen programvare og veiledning for tilgang til registeret. Vår løsning ble laget på tre uker med tre personer involvert på deltid. Det kostet med andre ord under 100 000 kroner i lønnskostnader å bygge ut løsningen. Brønnøysundregistrene vil forhåpentligvis lage noe av høyere kvalitet enn vår løsning. Men det viktigste er at det i det hele tatt finnes noe form for innsynsmekanisme. At Brønnøysundregistrene bygger et enkelt oppslagsverktøy med søkefelt er langt bedre enn at enhver må bygge ut sin egen programvare. Kostnaden for dette ligger et sted mellom TJNs kostnader og NFDs estimat.  Vi ber derfor komiteen om å foreslå at Brønnøysundregistrene får en bevilgning på 5 millioner kroner over kapittel 904, post 01 Driftsutgifter, for å bygge ut et brukergrensesnitt.  SAMOA: Stortinget vedtok mer åpenhet om aksjeeierskap i 2014 (Innst 261 L (2013–2014)): “Stortinget ber regjeringen etablere en offentlig løsning med informasjon om eiere av aksjeselskaper som sikrer større åpenhet, med etablering i løpet av 2015.” Regjeringen legger opp til å utkvittere dette ved Samordnet aksjonærregister (SAMOA), som skal stå ferdig i 2031. I budsjettproposisjonen under kap. 904 post 45 heter det: Samordnet aksjeeierregister skal også danne grunnlag for innsyn fra tredjepart, allmenheten generelt eller særskilte grupper, så som pressen. Slikt innsyn inngår ikke i dette forslaget og vurderes i en egen prosess, hvor anslått kostnad for løsningen er 19 mill. kroner. For det første må det ettertrykkelig påpekes at innsyn for tredjepart må bety innsyn for allmennheten. Dagens aksjonærregister er åpent for allmennheten. Hvis SAMOA skal levere på 2014-vedtaket om mer åpenhet i eierskap, bør komiteen be regjeringen tydeliggjøre at også dette være åpent for allmennheten.  Videre er det lite hensiktsmessig å skille ut innsyn for tredjepart i en egen prosess. Erfaringer fra registeret over reelle rettighetshavere viser at å utvikle en løsning for innsyn for tredjeparter i etterkant av registerutviklingen fører til betydelig økte kostnader som kunne vært unngått. Med denne erfaringen i mente, er det bekymringsverdig at regjeringen nok en gang legger opp til å skille ut utvikling av innsynsløsning fra selve registerutviklingen.  Vi mener derfor at innsyn for allmennheten må integreres i utviklingen fra start. Ettersom kostnadsrammen for å utvikle en slik løsning er på 19 millioner, og prosjektet skal utvikles over flere år, foreslår vi at en startsum på 5 millioner av disse bevilges til Brønnøysundregistrene over kapittel 904 post 45 øremerket utvikling av innsyn for allmennheten.  Med vennlig hilsen Tax Justice Norge
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 17. oktober 2026Norge trenger en offensiv satsing på verdiskaping og vekst
Regjeringens budsjettforslag er mer innrettet mot drift enn mot langsiktig omstilling. Statsbudsjettet må øke norsk konkurransekraft, og bidra til at vi får mest mulig ut av ressursene. Vi trenger en skattepolitikk som øker tilgangen på risikokapital og arbeidskraft, økt tilgang på kraft og nett, og vi må fremme eksport og internasjonalisering - Europa er det viktigste markedet. Politikken må legge til rette for å mobilisere arbeidskraften, og gjøre det enklere å være arbeidsgiver. Sikkerhet og beredskap må ivaretas. Offentlig-privat samarbeid kan være et viktig bidrag til ressurseffektive løsninger.  I lys av dette hadde NHO forventet en mer offensiv satsing på verdiskaping og vekst i Næringsdepartementets budsjettforslag. Regjeringen har enkelte gode teknologisatsinger, men helhetlig trekker prioriteringene i feil retning. Norge trenger mer forskning, innovasjon og skalering, men i årets budsjett kuttes FoU, og flere av virkemidlene svekkes. Det er også skuffende at byggenæringen ikke prioriteres tydeligere i budsjettforslaget. Virkemiddelapparatet De samlede FoU-bevilgningene kuttes med 586 mill. kroner i 2027. Avstanden mellom ambisjoner og prioriteringer øker. Målet er at offentlig finansiert FoU skal utgjøre 1 prosent av BNP. I 2027 anslås nivået til 0,95 prosent når SkatteFUNN regnes med. Samtidig er ambisjonen at næringslivet skal investere 2 prosent av BNP i FoU, det krever virkemidler som faktisk utløser mer privat FoU. Det er særlig uheldig at virkemiddelkjeden for bedriftene svekkes. Miljøteknologiordningen avvikles, det kommer ingen nye Grønn plattform-prosjekter i 2027, og Innovasjon Norges virkemidler for oppstarts- og vekstbedrifter reduseres. Samtidig foreslår regjeringen innstramminger i SkatteFUNN. Dette kan gjøre det mindre attraktivt å starte nye FoU-prosjekter.  Næringsrettet forskning burde vært prioritert sterkere. IPN er et virkemiddel som utløser bedriftenes egne FoU-investeringer og samarbeid med forskningsmiljøene. Når målet er å øke næringslivets FoU kraftig, er det vanskelig å forstå at regjeringen ikke bruker budsjettet mer aktivt til å mobilisere private investeringer. Det er bra at regjeringen endrer mandatet til Investinor slik at de får beholde en større del av inntektene til reinvestering. Dette gir mer kapital til norske oppstarts- og vekstselskaper, og utløser private investeringer. Reformen av virkemiddelapparatet må ha som mål å gjøre systemet enklere og mer sammenhengende for å utløse mer privat FoU, innovasjon og kapital per offentlig krone. Stortinget må be om at Norge deltar i EUs programmer for forskning, innovasjon og konkurranseevnefond fra 2028. LUP har opplevd betydelig og unødvendig finansiell uforutsigbarhet for 2026, og fikk oppjustert bevilgningen i RNB i år. Stortinget bør sikre forutsigbar og styrket videre drift for LUP. Samling av eksport-, nærings- og investeringsfremme NHO savner oppfølging av Regjeringens ambisjon om 50 prosent vekst i fastlandseksporten innen 2030 og ber Komiteen sikre at de strategiske eksportsatsingene videreføres og styrkes. Det er lagt ned betydelig innsats, og forutsigbarhet er en forutsetning. NHO ønsker økt bevilgning til Innovasjon Norges eksport- og investeringsfremmeoppdrag (Business Norway og Invest in Norway) samt Norwep. Samlingen av næringsfremmemidlene i ett departement er fornuftig. Komiteen bør påpeke behovet for å ivareta sammenhengen mellom næringsfremme, handels- og utviklingspolitikk, inkludert støtte til Ukraina. Sømløst samarbeid mellom alle berørte departementer og reell medvirkning fra næringslivet er en forutsetning for den nye strategien for eksport- og næringsfremme. Dette må også ligge til grunn for den annonserte reformen av virkemiddelapparatet. Beredskap og sikkerhet  NHO støtter økte krav til lagre for drivstoff, og ser frem til høringen. En slik økning er ikke kommersielt bærekraftig for bedriftene alene. Finansieringen av tiltaket må derfor sikres gjennom et offentlig-privat samarbeid. Bevilgningen til ny oppskytningsrampe på Andøya Spaceport er et positivt norsk bidrag til europeisk sikkerhet, tilgang til verdensrommet og kan gi kommersielle muligheter. Forenkling for næringslivet Kjernen i regjeringens forenklingsarbeid bør være å innføre færre regler og forenkle flere. Dette er ikke reflektert godt nok i regjeringens strategi, som har fokus på reduksjon i rapportering og andre administrative byrder. Vellykket forenklingsarbeid innebærer at hensynet til konkurransekraft i en del tilfeller må gå foran andre politiske mål. NHO mener det er behov for å intensivere arbeidet med digital informasjonsdeling, inkludert sanntidsdata, mellom offentlige etater og mellom offentlig og privat sektor. Dette bidrar til forenkling, og er nødvendig for å avdekke useriøse aktører raskt og bekjempe og forhindre registermanipulasjon. NHO understreker viktigheten av at vi får en rask implementering av digitale lommebøker, i tråd med utviklingen i EU, slik at personer og virksomheter kan dele verifiserte opplysninger både med offentlige etater og private aktører og dokumentere seriøsitet. Det vil redusere risikoen for at økonomisk- og arbeidslivskriminalitet.  Andre områder komiteen bør være bevisst Kraft: NHO er glad for at regjeringen har startet oppfølging av tiltakspakken for raskere kraft og nettutbygging, med forskuttering av vindkraftinntekter til kommunene og digitalisering og raskere saksbehandling i NVE. NHO anmoder stortinget om å følge opp og styrke resten av tiltakspakken når den kommer til behandling i nær framtid. NHO er forundret over at regjeringen, i det samme budsjettet som de foreslår Norgespris for husholdninger, ikke har noen nye tiltak for økt energisparing, eller andre grep som kan avhjelpe situasjonen for bedriftene, som ikke har tilgang til Norgespris. Lave vannmagasiner i Norge og gasslagre i Europa gjør at det ventes til dels svært høye strømpriser i de sørlige prisområdene til vinteren. NHO etterlyser tiltak for økt energieffektivisering, lavere nettleie og forbedrede fastprisavtaler for bedriftene.  Forsvarsindustri: Industrisamarbeidsavtaler må utnyttes aktivt i styrkingen av norsk forsvarsindustri og bør foreligge før avtaler om forsvarleveranser inngås med parter i andre land. NHO er bekymret for at manglende utnyttelse av industrisamarbeidsavtaler blir en tapt mulighet for norsk forsvarsindustri. Det er positivt at Ukraina-støtten videreføres, men begrensninger på bruken av midlene i Norge bør opphøre, da dette fratar Ukraina mulighetene til å velge fritt blant leverandører, også norske, og svekker evnen til oppbygging av norsk forsvarsindustri. Beredskap: Det er signalisert en ny LTP for sivil beredskap før nyttår. NHO har spilt inn at det viktigste er å bidra til lønnsomme bedrifter som kan styrke samfunnets motstandskraft før og i kriser, og peker på behovene for involvering, informasjon, øvelser og finansiering for at bedriftene kan spille sin rolle på en god måte. Maritim sektor: NHO er tilfreds med at regjeringen foreslår å utrede mulige tiltak for energieffektivisering av skip i segmenter der nullutslippsteknologi fortsatt ligger langt frem i tid. NHO forventer at utredningen følges raskt opp med målrettede tiltak. NHO ser positivt på at regjeringen ønsker en ny NOx-avtale for årene 2028-29. Vi ønsker snarlig oppstart av forhandlingene for å få en avtale på plass og godkjent av ESA i 2027. Det bør prioriteres varige tiltak som reduserer utslippene og gjør at avgiften kan avvikles i 2030.
Fiskebåt · 16. oktober 2026Høringsnotat fra Fiskebåt - regjeringens forslag til Statsbudsjett for 2027
Fiskebåt er en landsomfattende interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den havgående fiskeflåten og store kystfartøy. Denne flåten står for over 80 prosent av all norsk fangst og sysselsetter halvparten av landets heltidsfiskere. Flåten har avgjørende betydning for verdiskapning og bosetting langs kysten. Avgiftskutt gir klimakutt Villfisk har det laveste klimaavtrykket av all animalsk mat. Den største utslippskilden er knyttet til selve fisket. Utfordring er at det per i dag ikke finnes realistiske null- eller lavutslipps energibærere som fiskeflåten enkelt kan ta i bruk innen 2030. Havfiskeflåten opererer ofte på lange fangstturer, gjerne med opptil 6 ukers varighet, og de har ikke et fast seilings- eller landingsmønster. Regjeringen viderefører opptrappingen av CO2-avgiften for fiskeflåten i sitt forslag til statsbudsjett. Norge deler 90% av fiskebestandene med andre land. Konkurrerende fiskeflåte i landene rundt oss har svært lav eller ingen CO2-avgift, mens den norske flåten til neste år vil måtte betale en CO2-avgift på kr. 5,13 per liter diesel i nære farvann. I tillegg kommer omsetningskravet for biodrivstoff (ca. 80 øre pr ltr.) Kravet økes fra 7% til 8% neste år. Norske fiskefartøy som fisker i de samme farvannene og selger til de samme markedene får med det redusert konkurransekraft og vi risikerer at enkelte fiskerier blir ulønnsomme. Fiskebåt har med støtte fra bl.a. LO og NHO i Biomarint forum tatt til orde for at fiskeflåten bør fritas for CO2-avgift, men at omsetningskravet for biodrivstoff opprettholdes. Da viser våre beregninger at klimautslippet fra fiskeflåten kan reduseres med fem til seks prosent eller 80.000 tonn. Vi antar at 270 mill. liter av totalt 450 mill. liter bunkres utenfor omsetningskravet for bio (50.000 tonn økt utslipp) + Ekstra gangtid til utenlandsk havn (30.000 tonn økt utslipp) Med det unngår vi at flåten går omveien om en utenlandsk havn for å unngå avgiften, samtidig som de kommer innunder omsetningskravet til biodrivstoff ved bunkring i Norge. Det vil gi den norske fiskeflåten likere vilkår med EU-flåten, stimulerer til at fangstene leveres til norske fiskeindustrianlegg og at verfts- og vedlikeholdsoppdrag gjøres i Norge. I tillegg vil bunkring i Norge være et viktig bidra til å opprettholde bunkersinfrastrukturen langs kysten, som er svært viktig i beredskapssammenheng. Som kjent var CO2-avgiften for fiskeflåten suspendert fra april/mai til september. Ferske tall fra en stor omsetter av drivstoff langs kysten bekrefter våre beregninger, gjennom at omsetning av drivstoff med innblanding av biodrivstoff økte markant i denne perioden. Det er svært gledelig at et flertall etter Trontalen stemte for et forslag om at regjeringen skal komme tilbake med et opplegg som sikrer fiskeflåten fritak for CO2-avgifta fra 1. januar 2027. Fiskebåt vil sterkt oppfordre et samlet Storting til å følge opp dette anmodningsvedtaket i budsjettforhandlingene. Vi ber komiteen merke seg at avgiftsfritaket også må omfatte LNG. Fiskebåt anbefaler samtidig at Norge bør ta initiativ til å forhandle frem en europeisk løsning på klimautfordringene for fiskeflåten basert på de to viktigste EU-ordningene for maritim sektor, henholdsvis EUs kvotehandel (ETS/ETS2) og EUs krav til drivstoffets klimakvalitet (Fuel EU Maritime). Et avgiftsfritak fjerner behovet for kompensasjon til fiskeflåten fra 2027    For å lette omstillingen for næringen ble det opprettet en midlertidig kompensasjonsordning for CO-avgiften som egentlig skulle avvikles fra 2025. Kompensasjonen utbetales i påfølgende år, slik at bevilgningen i budsjettet for 2027 skal kompensere for avgift betalt i 2026. Fiskebåt støtter at regjeringen i lys av at fiskeflåten i sommer ikke har betalt CO2-avgift, foreslår redusere bevilgningen til kompensasjon under kap. 919, post 73. Behovet for tilskudd til kompensasjon for CO2-avgift i 2027 vil falle bort dersom Stortinget i budsjettinnstillingen vedtar å frita fiskeflåten for avgiften fra 1. januar 2027.     Positivt at regjeringen vil utrede energieffektivisering og sette ned ekspertutvalg for klimaomstilling i fiskeflåten Fiskebåt mener at vi i det korte perspektivet bare har tre muligheter for signifikante utslippskutt i den norske fiskeflåten, og det er gjennom innblanding av biodrivstoff, gjennom energieffektivisering og eventuelt gjennom endringer i fiskeripolitikken. Fiskebåt er derfor glad for at regjeringen varsler at den vil utrede virkemidler for energieffektivisering. I Klimapartnerskapet maritim- og fiskenæringen har inngått med regjeringen har vi pekt på tiltak som kan redusere utslippene med inntil 200.000 tonn CO2 innen 2030.  Til tross for at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene til Enova, forventes likevel Klima- og energifondet i Enova å være på 36 milliarder kr. i 2027. Vår erfaring tilsier at det ikke er mangelen på penger som er den største utfordringen, men snarere om Enovas virkemidler treffer og er målrettet nok til også å bidra til å kutte klimagassutslipp innen 2030. Fiskebåt er her på linje med klimaorganisasjonen ZERO som mener at et felles avgiftssystem med EU og en virkemiddelpakke for energieffektiviseringstiltak er det som må til for å omstille fiskeflåten. Fiskebåt er også positiv til at regjeringen vil nedsette et ekspertutvalg for å vurdere klimaomstilling av fiskeflåten. Vi oppfordrer Stortinget til å understreke i sine merknader til budsjettet at næringen må være representert i dette utvalget. Havforskningsinstituttet (HI) og Fiskeridirektoratet må gis tilstrekkelige ressurser HI og Fiskeridirektoratet er sentrale etater for god og bærekraftig fiskeriforvaltning. Inntektene fra fiskeriforskningsavgiften skal bl.a. dekke deler av kostnadene ved å skaffe nødvendig kunnskapsgrunnlag for fiskeriforvaltningen. På grunn av endret anslag for inntektene fra avgiften, foreslå regjeringen å øke bevilgningen med 51,9 mill. kroner på kap. 923, post 22 og 28,8 mill. kroner på kap. 917, post 22.   I en tid med store kvotekutt i de fleste kommersielle fiskebestandene de siste årene, mener Fiskebåt at HIs bestandsforskning og kunnskapskartlegging av økosystemene i havet må prioriteres. HI er i omstilling for å effektivisere datainnhenting og forskning. Vi støtter det, men er bekymret for at det kan føre til stramme prioriteringer og redusert kunnskapsproduksjon. Det vil kunne gå ut over HIs evne til å gi best mulig råd om både de tradisjonelle artene, men også de mindre kommersielle artene, som relativt sett er viktigere for næringen i tider med lave kvoter. Mangelfull kunnskap øker usikkerheten og fører i seg selv til reduserte kvoter fordi kvoterådet da må tas med større sikkerhetsmargin. Fiskebåt mener derfor at den økonomiske rammen i kap. 923 må ta høyde for dette og at bestandsforskning og kunnskapskartlegging gis høyeste prioritet innenfor den rammen HI har til rådighet. En helhetlig økosystemforvaltning av våre havområder er avgjørende Fiskebåt mener regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet, under kap. 919, post 75, til selfangstnæringen viser en manglende forståelse for helhetlig økosystemforvaltning. Dette vil i praksis bety en styrt avvikling av norsk selfangst. Fiskebåt mener en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene i våre havområder betinger at vi tar høyde for predasjon fra sjøpattedyr. Ny forskning fra HI viser at sjøpattedyr som hval og sel spiser rundt 11 millioner tonn fisk årlig i Nord-Atlanteren. Til sammenligning tar de kommersielle fiskeriene bare ut en brøkdel. Når store sjøpattedyrbestander konsumerer enorme mengder av de samme artene som fiskeflåten høster av, skaper det en ubalanse som rammer både fiskerinæringen og det marine økosystemet. Vi mener derfor at fiskerireguleringene i langt større grad må ta innover seg prinsippet om flerbestandsforvaltning, slik at hele økosystemet ses i en sammenheng. Fiskebåt mener derfor at myndighetene må legge til rette for økt beskatning av sjøpattedyr for å opprettholde en sunn økologisk balanse i havet.
Redningsselskapet · 16. oktober 2026Redningsselskapets høringsinnspill til Næringskomiteen for statsbudsjettet 2027
Redningsselskapet (RS) er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vår visjon er at ingen skal drukne. Vi er 195 sjøansatte, 147 landansatte, har i overkant 900 frivillige på skøytene og 800 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 52 skøytestasjoner over hele landet, er Redningsselskapet en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.    I 2025 gjennomførte Redningsselskapets faste og frivillige mannskaper over 10 000 oppdrag og reddet 26 menneskeliv. Vi utfører søk- og redningsoppdrag i tett samarbeid med blant andre Hovedredningssentralen, Kystvakten, brannvesenet og politiet. Beredskapen er viktig for alle som ferdes på sjøen, men også for fiskerinæringen og annen næringsaktivitet langs kysten. Redningsselskapets rolle er særlig viktig i nordområdene, der store avstander, krevende værforhold og omfattende fiskeriaktivitet stiller høye krav til beredskapen. Den nye redningsskøyta RS 178 er utviklet for å møte noen av disse utfordringene og illustrerer hvordan Redningsselskapets kapasitet kan bidra til å styrke den samlede beredskapen langs kysten.   Vi ønsker særlig å løfte to saker for komiteen: 1. Styrk den statlige finansieringen av drukningsforebygging I 2025 omkom 49 personer i drukningsulykker i Norge. Per september 2026 hadde 66 personer mistet livet. Tallene viser at drukning fortsatt er en alvorlig samfunnsutfordring. Regjeringen har vedtatt en nullvisjon mot drukning og lagt frem en nasjonal handlingsplan for forebygging. Nedgangen i 2025 var positiv, men vi vet ikke om den representerer en varig utvikling. Derfor må vi bruke muligheten til å styrke det forebyggende arbeidet. En handlingsplan uten tilstrekkelig finansiering gir begrenset grunnlag for varige resultater. Redningsselskapet bidrar gjennom kunnskapsformidling, holdningsskapende arbeid og forebyggende aktiviteter over hele landet, med støtte fra 800 frivillige. Fiskeri- og havministeren har også fremhevet Redningsselskapets sentrale rolle i det ulykkesforebyggende arbeidet. Samtidig er finansieringen av dette arbeidet ikke tilstrekkelig forutsigbar. Det statlige tilskuddet til Redningsselskapet på 150,7 millioner kroner i 2026 skal dekke flere oppgaver, samtidig som kostnadene ved den maritime beredskapen alene er beregnet til 633 millioner kroner. Det er ikke satt av egne midler til å styrke drukningsforebyggingen i tråd med ambisjonene i handlingsplanen. ·       Redningsselskapet anmoder komiteen om å bidra til at nullvisjonen og at den nasjonale handlingsplanen følges opp med nødvendige ressurser, og at behovet for særskilte og forutsigbare midler til drukningsforebygging løftes overfor regjeringen i samarbeid med Justiskomiteen.   2. Obligatorisk registrering av fritidsfartøy – ta i bruk eksisterende registerkompetanse Redningsselskapet støtter innføringen av obligatorisk registrering av fritidsfartøy. Et godt register kan styrke sjøsikkerheten og effektivisere søk- og redningsaksjoner ved å gi redningstjenesten rask tilgang til oppdaterte opplysninger om fartøy og eiere. Redningsselskapet drifter allerede Norges frivillige Småbåtregister, med etablert infrastruktur og en stor brukerbase. Småbåtregisteret bidrar til sikkerhet og sjøvettformidling, rekruttering av medlemmer og finansiering av frivillig beredskap. Den samlede årlige verdien av registeret, inkludert registerinntekter og medlemsrekruttering, er beregnet til ca 35 millioner kroner. Sjøfartsdirektoratet anbefaler en modell med godkjente registre og en sentral database. Dette gir en mulighet til å bygge videre på eksisterende kompetanse og infrastruktur. Det er viktig at den nye ordningen ikke svekker registerets bidrag til sjøsikkerhet, forebygging og kystnær beredskap. ·       Redningsselskapet anmoder komiteen om å bidra til at den nye registreringsordningen utformes slik at eksisterende registeraktører, som Redningsselskapet, kan inngå i løsningen på forutsigbare vilkår. Ordningen må sikre redningstjenesten rask tilgang til oppdaterte data og ivareta registrenes bidrag til sjøsikkerhet, forebygging og finansiering av frivillig beredskap. Avslutning Redningsselskapet bidrar hver dag til tryggere ferdsel på sjøen, redningsberedskap langs kysten og forebygging av ulykker. For å ivareta denne samfunnsrollen må forebyggingsarbeidet ha tilstrekkelige ressurser, samtidig som nye reguleringer bygger videre på eksisterende kompetanse og beredskapsinfrastruktur. Vi ber komiteen bidra til løsninger som styrker sjøsikkerheten og den samlede beredskapen langs norskekysten.
4H Norge · 16. oktober 20264H ønsker å stryke barn og unges læring om natur, landbruk og demokrati.
Høringsinnspill fra 4H Norge til Næringskomiteen  Tilskuddsordningen «Støtte til organisasjoner» – Kap. 1138, post 70 4H Norge er glade for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår å satse videre på organisasjonen. Satsingen gjør det mulig for barn og unge over hele landet å delta i sosiale og lærerike aktiviteter som fremmer forståelse for natur, landbruk, demokrati og fellesskap. Tilskuddsordningen skal støtte organisasjoner på nasjonalt nivå som:  a) formidler kunnskap og forståelse for betydningen av landbruk, matproduksjon og matkultur  b) synliggjør yrkesmuligheter knyttet til gårdens ressurser, eller  c) fremmer bærekraftig landbruk, verdiskaping og landbruksbasert næringsutvikling.  4H Norge utvikler aktiv og samfunnsengasjert ungdom med ansvarsfølelse og respekt for natur og mennesker. Gjennom 450 lokale klubber, 50 godkjente 4H-gårder og 10 000 medlemmer er 4H en av landets største og mest aktive arenaer for formidling av kunnskap om landbruk og matproduksjon. Våre aktiviteter gir barn og unge praktisk læring om dyrestell, dyrking og matkultur – og samtidig trening i demokrati, ledelse og samfunnsansvar.   I 2027 vil 4H gjennom sitt arbeid med, og kursing av unge bidra til å styrke norsk ungdoms organisatoriske kompetanse. Gjennom praktisk ansvar, medvirkning og opplæring utvikler unge evnen til å delta aktivt i demokratiet og bli gode, trygge tillitsvalgte. Demokratibygging er også en del av den nasjonale beredskapen, som statsbudsjettet skal støtte opp under. Selv om Totalberedskapsåret nå avsluttes, står vi i en verdenssituasjon der vi mener det er helt avgjørende at barn og unge har forståelse for bærekraftig matproduksjon og demokratiske prinsipper. 4H utvikler framtidige samfunnsbyggere og demokratiambassadører – med kunnskap, engasjement og hjerte for den grønne næringen. I 4H lærer unge også å forvalte matressursene våre på måter som kan sikre tilgang på næring i en krise. Sylting, safting, hermetisering, graving, speking, salting og andre konserveringsmetoder gir praktisk kunnskap om hvordan mat kan foredles og lagres over tid. Slik bygger 4H både demokratisk motstandskraft, lokal handlekraft og matberedskap. Dette er samfunnskritisk infrastruktur og kunnskap som bringes videre til dagens ungdom, og som vi setter i system gjennom læring og mestring. Vi ber om at 4H Norge innvilges støtten på 8 millioner kroner som vi har søkt om for 2027. Midlene vil brukes til å styrke dette landsdekkende arbeidet. Vi ønsker komiteen lykke til i det videre arbeidet med statsbudsjettet for 2027! På vegne av 4H Norge Martin Holmen, Styreleder 4H Norge
Flyte · 16. oktober 2026En nullvisjon uten oppdrag og uten midler
Flyte ber komiteen om tre ting:  En bevilgning på 11,5 millioner kroner i 2027 til drift av Flyte og til utrulling og gjennomføring av det som er bygget, på kap. 900 ny post 79. En merknad om at Sjøfartsdirektoratet og Kystverket får oppdrag om drukningsforebygging i tildelingsbrevene for 2027, innenfor det mandatet de allerede har. Støtte til at Stortinget vedtar en nullvisjon mot drukning som omfatter både omkomne og hardt skadde. Om Flyte Flyte er paraplyorganisasjonen for drukningsforebygging i Norge. Vi samler 21 organisasjoner, blant dem Redningsselskapet, Kongelig Norsk Båtforbund (KNBF), Stiftelsen Norsk Luftambulanse, Norges Svømmeforbund og Av-og-til. Trygg Trafikk ble etablert i 1956 for å samordne den frivillige innsatsen for trafikksikkerhet, i tett samarbeid med myndighetene. Det var starten på et systematisk og langsiktig arbeid. Antallet drepte i trafikken har gått ned fra 560 i 1970 til rundt hundre i året de siste årene. Flyte har den samme rollen på vannet: vi samordner den frivillige innsatsen, i tett samarbeid med myndighetene, og sørger for at kunnskapen om drukningsulykker blir brukt. Fra nullvisjon til handling Ifølge Redningsselskapets drukningsstatistikk har 66 personer omkommet i 2026, per utgangen av september. Fritidsbåt sto for 27 prosent av dødsfallene i perioden 2019–2023 (Redningsselskapet, Drukningsulykker i Norge 2019–2023). Nærings- og fiskeridepartementet har ansvaret for nullvisjonene på vann. Da regjeringen 18. januar 2023 etablerte nullvisjonen for omkomne og hardt skadde på sjøen, fikk Sjøfartsdirektoratet i oppdrag å utarbeide en handlingsplan. Da nullvisjonen mot drukning ble vedtatt 15. august 2023, fikk ingen etat et tilsvarende oppdrag. Ordet «drukning» står ikke i tildelingsbrevene for 2026 til Sjøfartsdirektoratet eller Kystverket. Handlingsplanen fra 2025 er signert av tre statsråder og beskriver sektoransvaret til åtte departementer, med sju innsatsområder og elleve tiltak. I svaret til Stortinget 12. august 2026 (Dok. 15:3425) skriver fiskeri- og havministeren at departementet har ansvar for å koordinere arbeidet med handlingsplanen, «mens ansvaret for forebygging av drukningsulykker er spredt på ulike departementer». Planen beskriver mange tiltak, men ingen finansiering av det arbeidet som holder dem sammen. Verdens helseforsamling vedtok i 2023 resolusjon WHA76.18 om drukningsforebygging. Den oppfordrer medlemslandene til å utpeke et nasjonalt kontaktpunkt for drukningsforebygging, og blant sektorene den ber landene trekke med, er fiskeri og sjøtransport. Den globale strategien for drukningsforebygging 2025–2035, utarbeidet av Global Alliance for Drowning Prevention i samarbeid med WHO, følger opp. Målet er 35 prosent færre drukningsdødsfall innen 2035. Strategien sier at landene skal ha nasjonale kontaktpunkter, fungerende mekanismer for samordning og varig finansiering av drukningsforebyggingen. Så vidt Flyte kjenner til, har Norge ikke utpekt et nasjonalt kontaktpunkt. 1.        Finansier samordningen og arbeidet som er bygget Flyte samler de frivillige organisasjonene og er bindeleddet mellom dem, myndighetene og fagmiljøene. Bare i 2026 har vi lansert Vannsikre kommuner, prøvd ut Vanntrygge barnehager i en pilot, arrangert den første Vannvettuka og, sammen med Oslo universitetssykehus og Redningsselskapet, lansert det nasjonale registeret for drukningshendelser. Siden starten i 2022 har Flyte bygget dette: Vannsikre kommuner: rammeverk og gratis digital verktøykasse for kommunene, lansert i februar 2026, med Horten og Oslo som pilotkommuner. Vanntrygge barnehager: et komplett og gratis pedagogisk program i vannkompetanse for barn fra 0 til 6 år, prøvd ut i en pilot i 2026. Vannvettuka: nasjonal holdningskampanje og aktivitetsuke før badesesongen, prøvd ut i juni 2026 med alle 21 medlemsorganisasjonene, Sjøfartsdirektoratet og DSB. Flytekonferansen: den nasjonale fagarenaen for organisasjoner, kommuner, fagmiljøer og forskere, som arrangeres for femte gang i februar 2027. Det nasjonale registeret for drukningshendelser, som fanger opp både dem som mister livet og dem som blir skadet: lansert 25. juli 2026 sammen med Oslo universitetssykehus og Redningsselskapet, etter initiativ fra Flyte. Den norske markeringen av FNs verdensdag for forebygging av drukning, 25. juli. Felles innspill fra de 21 medlemsorganisasjonene til regjeringens handlingsplan, sendt i mai 2024. Alt er bygget uten offentlig mandat og uten statlige driftsmidler, med støtte fra stiftelser og næringsliv. Den finansieringen er ikke varig. Fra 2027 har Flyte ingen driftsmidler. Ingen andre har i dag fått i oppdrag å videreføre dette arbeidet. Flyte er en liten og kostnadseffektiv organisasjon. Starthjelpen fra Hans Herman Horns stiftelse var ment å vare i tre år, og vi fikk den til å vare i fire. Med 2,5 årsverk er Flyte klar til å videreføre alt som er bygget, og til å samordne den frivillige innsatsen i tett samarbeid med myndighetene. Flyte ber om 11,5 millioner kroner i 2027. Det er ikke bare drift av Flyte. Midlene skal dekke: Drift av Flyte med 2,5 årsverk, og samordningen av de 21 organisasjonene Utrulling og forankring av Vannsikre kommuner i alle landets kommuner Utrulling av Vanntrygge barnehager til barnehagene Vannvettuka som nasjonal mobiliseringskampanje med alle kommuner og skoler Flytekonferansen, kunnskapsbygging og holdningsskapende arbeid I regjeringens forslag til statsbudsjett er det ikke satt av midler til dette. Til sammenligning fikk Trygg Trafikk 71 millioner kroner i statsbudsjettet for 2026. Flyte foreslår følgende bevilgningsendring:  «Kap. 900 ny post 79 Tilskudd til Flyte bevilges med 11,5 millioner kroner til drift av Flyte og til utrulling og gjennomføring av det frivillige drukningsforebyggende arbeidet, herunder Vannsikre kommuner, Vanntrygge barnehager og Vannvettuka.» 2.        Gi etatene et oppdrag i tildelingsbrevene  Sjøfartsdirektoratet og Kystverket har virkemidler som kan redusere antallet drukningsulykker, og begge er omtalt i handlingsplanen. Tildelingsbrevene skrives av departementet i desember. Et oppdrag om drukningsforebygging kan legges inn uten ny bevilgning og innenfor det mandatet etatene allerede har. Det betyr ikke at etatene skal overta samordningen.  Flyte foreslår følgende merknad:  «Komiteen viser til regjeringens handlingsplan for forebygging av drukningsulykker og ber departementet gi Sjøfartsdirektoratet og Kystverket oppdrag om drukningsforebygging i tildelingsbrevene for 2027, innenfor etatenes eksisterende mandat, med krav om at arbeidet samordnes med den øvrige innsatsen og rapporteres.» 3.        En nullvisjon mot drukning, vedtatt av Stortinget Nullvisjonen mot drukning gjelder bare fritidsområdet og bare omkomne. Den er aldri behandlet av Stortinget.  Handlingsplanen sier at nullvisjonen er «avgrenset til dødsfall, i tråd med den folkelige forståelsen av begrepet drukningsulykker». Men Verdens helseorganisasjon definerer drukning som en prosess med tre mulige utfall: død, overlevelse med skade og overlevelse uten skade. I veitrafikken og på sjøen teller de hardt skadde med i nullvisjonen. En som overlever en drukningsulykke med varige skader, bør telle like mye som en som blir hardt skadd i en trafikkulykke. Det nasjonale registeret for drukningshendelser gjør det nå mulig å telle dem. Nullvisjonen i veitrafikken gjelder dessuten alle trafikanter. Drukning trenger det samme: én nullvisjon for alle ulykker i og ved vann, som omfatter både omkomne og hardt skadde.  Flyte ber komiteen støtte dette forslaget til vedtak: «Stortinget ber regjeringen legge fram en nullvisjon om ingen omkomne eller hardt skadde i drukningsulykker, til behandling i Stortinget. Stortinget ber regjeringen samtidig redegjøre for gjennomføringen av handlingsplanen for forebygging av drukningsulykker, herunder hvilke tiltak som er gjennomført, ansvarsfordelingen og finansieringen.»
Forskningsinstituttenes fellesarena, FFA · 16. oktober 2026Styrking av næringslivets konkurransekraft krever investering i forskning og innovasjon
Vi viser til vår anmodning om å møte i komiteens budsjetthøring og vil med dette kommentere regjeringens budsjettforslag Nærings- og fiskeridepartementet Kap 920 Norges forskningsråd, post 70, post 71 og post 73. Styrking av næringslivets konkurransekraft krever investering i forskning og innovasjon «Forsking er viktig for å styrke Noregs konkurransekraft og fornye samfunnet», skriver regjeringen i budsjettforslaget for 2027. Det er lett å være enig i. Men i årets budsjettforslag får forskning og utvikling en samlet en realnedgang på 1,1% fra 2026. Samtidig står Norge overfor store utfordringer innen samfunnssikkerhet og krevende omstillinger fra fossilavhengig økonomi til grønn industri og bærekraftig velferdssystem, øke yrkesdeltakelse og ta i bruk trygge digitale løsninger i alle samfunnsområder. Vi må sikre at retningsvalgene som gjøres og virkemidlene som brukes er fundert på beste kunnskap. Stortinget har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1% av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88% av BNP. Denne utviklingen må snus. Forskningsinvesteringene må brukes systematisk og treffsikkert Det koster å investere i forskning, men det er dyrere å la være. I tråd med Norges og resten av Europas mål, mener FFA at en må trappe opp samlet investering i forskning til 3% av BNP. For å mobilisere næringslivets egen investering i FoU, må statens investeringer i en overgangsperiode økes til1,25 % av BNP innen 2030. Det vil si 64 mrd kr eller en økning fra regjeringens forslag på 51,5 mrd til ytterligere 3,1 mrd. kr pr år til 2030. Danmark og Finland ligger på 1,0%, Finland har vedtatt å øke nivået til 1,2% innen 2030. Selv med fluktuasjoner i BNP, er dette en relevant og anerkjent målestokk på FoU-intensitet i samfunnet. Høy forskningsintensitet er fellesnevneren for selskapene som er de nye vekstmotorene globalt. Det potensialet må vi ta ut også i Norge. Vi støtter derfor målet om at næringslivet skal øke sin FoU-aktivitet til 2% av BNP. I dag er andelen kun ca 0,9%. Skal forskningsintensiteten økes, fordrer det økt og mer treffsikker offentlig investering i FoU for å styrke forskningssamarbeid mellom bedrifter og brukernære forskningsmiljø og utløse bedriftenes egne forskningsinvesteringer. Bevilgningene i Forskningsrådet til slikt forskningssamarbeid er imidlertid redusert over tid. Slik svekkes bedriftenes tilgang til uavhengig, anvendt forskning med god kvalitet, og dermed potensialet for økt konkurranseevne og verdiskaping. Samfunnets investering i FoU må være treffsikker. SkatteFunn er budsjettert til 4,1 mrd kr i provenyeffekt i 2027, en økning fra 3,6 mrd kr i 2026. Dette er store midler i en ordning som har vokst mye og må brukes bedre. Vi mener derfor det er positivt at regjeringen i budsjettforslaget varsler at Finansdepartementet sammen med NFD og KD, skal utrede endringer i Skattefunn-ordningen som skal stimulere økt FoU-innsats i næringslivet, blant annet gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Vi ser frem til at mulige forslag blir sendt på høring våren 2027. Budsjettforslaget for 2027 svarer ikke ut behovet for økt innsats i næringsrettet forskning for å styrke norsk konkurransekraft og innovasjonstakt. Det kuttes 300 MNOK i bevilgningene til virkemiddelapparatet fra NFD og KDD, og det foreslås at det ikke lyses ut midler i Grønn plattform i 2027.  Tvert imot omprioriterer regjeringen midler fra det næringsrettede virkemiddelapparatet til andre formål på statsbudsjettet. Satsing på forsvar og beredskap nevnes her, og det er selvsagt viktig. Men vi vil argumentere for at forskning og innovasjon i næringsliv, forskningsmiljøer og øvrig sivil sektor er helt avgjørende for å styrke forsvarsevne, samfunnssikkerhet og beredskap. Virkemidlene for forskning og innovasjon over næringsdepartementets budsjett er helt sentrale her. For øvrig foreslås det også et kutt i FoU på Forsvarsdepartementets budsjett på 380 MNOK. Internasjonalt samarbeid om forskning og teknologiutvikling er avgjørende Skal Norge fortsatt være verdensledende på noen områder og greie de store samfunnsomstillingene, må vi samarbeide med omverdenen om forskning og teknologiutvikling. EUs rammeprogram for forskning og innovasjon er utløsende, og norske aktører må delta aktivt. Samlet henter norske bedrifter og FoU-miljø i dag mer forskningsmidler i rammeprogrammet enn Norge betaler i kontingent. Enda viktigere er det at norske virksomheter får tilgang til løsninger og teknologi i forskningsfronten gjennom samarbeidet. Forskningsinstituttene konkurrerer godt og står for 1/3 av den norske deltagelsen i rammeprogrammet. Den resultatbaserte ordningen Retur-EU er avgjørende for at norske forskningsinstitutter, med i gjennomsnitt 10% grunnbevilgning, skal ha mulighet til å delta og samarbeide med norske bedrifter og offentlige virksomheter i EUs program. Det er avgjørende at Retur-EU ordningen videreføres som foreslått. Samarbeid også i EUs neste forsknings- og innovasjonsprogram og konkurranseevnefond (EKF) vil bli avgjørende for norsk konkurranseevne, samfunnssikkerhet og innovasjon.  FFA er godt fornøyd med følgende forskningsprioriteringer i budsjettforslaget: NFD, FIN og KD vil utrede endringer i Skattefunn-ordningen med formål at ordningen i større grad skal stimulere mer FoU-innsats i næringslivet, bl.a. gjennom samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljø. Dette arbeidet bidrar vi gjerne til. Regjeringen understreker at 2027 vil være et viktig år for å vurdere og forberede fortsatt norsk deltakelse i programsamarbeid med EU. Det arbeidet er kritisk viktig for et konkurransedyktig næringsliv og trygt samfunn også i fremtiden. Målretta investering i forskning som tas i bruk er nødvendig for at Norge skal styrke konkurranseevne og produktivitet i næringslivet. FFA har følgende konkrete forslag for 2027: NFD Kap 920 Norges forskningsråd, post 70 og 72 Tilskudd til næringsrettet forskning økes med til sammen 147 MNOK ut over regjeringens budsjettforslag for å opprettholde nivået fra 2026. Forskningsmidlene må brukes på virkemidler som utløser næringslivets forskningsinvesteringer og øker bruken av forskningsresultater i samfunnet. Dvs til Innovasjonsprosjekt i Næringslivet, Kompetanse- og samarbeidsprosjekt, Senter for forskningsdrevet innovasjon og Grønn plattform. Se gjerne til EUs partnerskap som modell for samarbeid og samfinansiering mellom bedrifter, forskningsmiljø og myndigheter for å nå felles mål. NFD Kap. 920, post 73: Grunnfinansiering primærnæringsinstitutter (NOFIMA, Sintef Ocean) må styrkes med 9,0 MNOK for å opprettholde nivået fra 2026 (prisvekst), slik en gjør for andre forskningsinstitutter. Uten priskompensasjon vil en svekke matsikkerhet, -beredskap og konkurransekraften i blått og grønt næringsliv. Grønn plattform videreføres med utlysning i 2027. Foreløpig tyder evaluering av ordningen på at den er treffsikker, og endelige anbefalinger om justering må få konsekvens fra 2028. Foreslått kutt i bevilgning på 70 MNOK fra KDD til FORREGION reverseres, en ordning som mobiliserer bedrifter i regionene til forskningsbasert innovasjon. Ordningen mobiliserer godt og må reverseres hvis næringslivet i regionene skal lykkes med omstilling og styrket konkurransekraft. Forskningsinstituttenes Fellesarena organiserer 33 uavhengige forskningsinstitutter og -konsern som fyller kriteriene for grunnfinansiering fra sektordepartementene via Forskningsrådet. De utgjør til sammen 7200 årsverk og 12 mrd. kr i årlig omsetning, hvorav 1,4 mrd kr fra utlandet. Instituttene er opprettet for å bidra med forskning av høy kvalitet og relevans til anvendelse i næringsliv, forvaltning og i samfunnet for øvrig.  Forskningsinstituttene er sentrale forsknings- og innovasjonspartnere for bedriftene og offentlige virksomheter og fungerer som akseleratorer for innovasjon og omstilling i samfunnet. Instituttene bygger bro mellom grunnleggende forskning og private og offentlige virksomheters behov for ny kunnskap og nye løsninger.
Norsvin SA · 16. oktober 2026Norsvins innspill næringskomiteen, statsbudsjett 2027
Innspill til næringskomiteen - statsbudsjettet 2027  Norsvin er et innovativt og verdensledende selskap på svinegenetikk eid av 1100 norske svinebønder.  Norsvins ønsker tiltak som styrker moderniseringen av norsk svinenæring. En slik satsing vil bedre norsk matberedskap. Et målrettet arbeid for å modernisere svinenæringen (100 prosent SPF) vil styrke norsk avl, dyrehelse, dyrevelferd og klimaarbeidet nasjonalt og internasjonalt. Norsvin har følgende fire innspill til statsbudsjettet 2027:   Økt ramme til investering og bedriftsutvikling (IBU) Økte ressurser til Mattilsynet med øremerkede midler til prioritering av eksportsertifikater og eksport av genetiske produkter Prioritere forskningsmidler til næringsutvikling for avl og bioteknologi Økt tilskudd til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakttilskudd Behov for økt ramme til investering og bedriftsutvikling (IBU) Norsk svinenæring henter så å si alle inntekter fra markedet. En enorm vekst i kostnader knyttet til nybygg og renovering, og at svinenæringa nå gjennomgår modernisering med omlegging til friskere gris, har økt behovet for investeringsstøtte til svinebøndene.  Norsvin mener det må bevilges en større ramme til investerings- og bedriftsutviklingsmidler til landbruket, slik at en større andel av potten kan brukes til å fornye driftsbygningene for svin og få en raskere omlegging til mer klimavennlig gris.   Økte investeringstilskudd til svinebøndene vil gjøre at omleggingen til SPF (Spesifikk Patogen Fri) gris kan gå fortere. Det vil gi friskere norsk gris. En gris i bedre helse gir indirekte bedre velferd. I tillegg vil en utrulling av SPF i alle besetninger gi en klimagassreduksjon på 250 000 tonn CO2-ekvivalenter.  2.                 Generell styrking av ressurser til Mattilsynet, med øremerkede midler for prioritering av eksportsertifikater og eksport av genetiske produkter Det er bra at ressurser til Mattilsynet styrkes, men Norsvin stiller spørsmålstegn med om satsingen står i forhold til oppgavene Mattilsynet har.   Norsvin er av den klare oppfatning at Mattilsynet gjennom en årrekke har hatt for lite ressurser. Dette gjør at arbeidet med å følge opp eksportsertifikater og eksport av genetiske produkter ikke blir fulgt opp godt nok.  For å få eksportert norsk svinegenetikk til Kina og andre markeder, er Norsvin avhengig av å få på plass helsesertifikater. Norsvin taper minst 20 millioner årlig på at disse sertifikatene ikke er i orden med dertil manglende markedsadgang.  Å få norsk svinegenetikk eksportert til markeder i andre land, slik som Kina, vil være et viktig bidrag til å redusere de globale klimagassutslippene. Den norske grisen er svært fôreffektiv og at flere land tar i bruk norsk genetikk vil derfor redusere behovet for dyrket areal. Genetikken gir dessuten en friskere gris. Så eksport av norsk genetikk til et marked som Kina, er gjennom eksportinntekter med på å styrke norsk svineproduksjon og hever kvaliteten på svineproduksjonen i Kina. 3.                 Prioritere forskningsmidler til næringsutvikling for avl og bioteknologi Norsvin er svært gode på å raskt implementere forskningsresultater i innovasjon og avl. Over 160 millioner norske kroner brukes på forskning og utvikling i Norsvin. Dette er nøkkelen til å holde seg konkurransedyktig i et tøft internasjonalt marked. Midler til forskning og utvikling for avl og bioteknologi er en forutsetning for å få robuste, motstandsdyktige dyr og styrke andre viktigste satsingsområder som redusert antibiotikaresistens.   4.                 Økt tilskudd til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakttilskudd Norsvin mener tilskudd til veterinærdekning er viktig for å ivareta dyrevelferd, dyrehelse, beredskap og landbruk over hele landet.  På bakgrunn av tilbakemeldinger fra medlemmer, særlig fra svinebønder i distrikts-Norge, mener Norsvin at både posten til veterinærdekning, stimuleringstilskudd og vakttilskuddet bør heves.  En mangelfull veterinærtjeneste i distriktene er ikke bare en potensiell fare for produksjonsdyrene, det setter norsk dyrehelse i fare og gir en unødvendig belastning for bøndene. Veterinærene er førstelinjeberedskapen og har en viktig rolle i å oppdage og varsle om alvorlige smittsomme sjukdommer, noe som er vesentlig for å opprettholde den unikt gode dyrehelsa vi har i Norge. Derfor er styrking av veterinærtjenesten et viktig bidrag for god dyrevelferd, beredskap og et aktivt landbruk i hele landet.  Ved spørsmål eller utdyping, ta kontakt med  Gyda Gaarder Tøraasen Organisasjonssjef Norsvin SA [email protected]
Abelia · 16. oktober 2026Abelias innspill til næringskomiteen angående statsbudsjettet 2027
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med rundt 65.000 årsverk. Vår visjon er "et digitalt og bærekraftig kunnskapssamfunn". Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.     Norge står i en dobbel omstilling: Økonomien skal fra fossil til fornybar, og vi må utvikle nye samfunnsbærende næringer.   Abelias omstillingsbarometer viser store utfordringer for norsk næringsliv: Lavere produktivitetsvekst enn sammenlignbare land. For lite risikokapital til vekst og skalering av nye bedrifter. Svært lave private investeringer i forskning og utvikling. For lite bruk av ny teknologi, og en konsentrert, råvaredominert eksport. Lavest andel studenter i STEM-utdanning av alle OECD-land.  Teknologinæringen utgjør en forsvinnende liten andel av norsk næringsliv, og Norge har en av Europas minst teknologisk avanserte eksporter. Det er en stor utfordring i en tid der avhengigheten av sårbare verdikjeder for digitale tjenester øker.  Næringsstrukturen er den mest konsentrerte blant sammenlignbare land, noe som gjør økonomien sårbar for eksterne sjokk og svingninger i råvarepriser.  Statsbudsjettet for 2027 bør markere et taktskifte, med en helhetlig politikk for konkurransekraft gjennom forskning, innovasjon, digitalisering og kompetanse. Norge må bygge robust teknologi og robust næringsliv i hele landet.  Satsingen på forsvar og sikkerhet er viktig for fremtidens Norge. Vi savner derimot tydeligere kobling til rollen forskning, innovasjon og egen teknologiutvikling spiller i styrke nasjonal forsvarsevne.   Samtidig må vi unngå at forsvarsløftet skjer på bekostning av de grønne satsingene. Et vedvarende klimaarbeid og fremveksten av klimaløsninger er også en investering i vår fremtidige sikkerhet.    Abelia ber Stortinget om å sikre innovasjonsfremmende politikk og styrke satsningen på oppstarts- og vekstselskaper, inkludert:     Tidligfasekapital Kap. 952 Investinor   Mangel på risikokapital rammer særlig vekstbedrifter med stort verdiskapende potensial, typisk forskningsbaserte bedrifter med lange utviklingsløp. Bevilgninger er kritisk for å utløse private investeringer, sikre skalering av fremtidige eksportbedrifter og bygge opp det norske risikokapitalmiljøet.   Det er et positivt signal at regjeringen inngår en nordisk allianse med tydelig ambisjon om å øke kapitaltilgangen for vekstbedrifter og at de i budsjettet vil gjenbruke Investinors midler til nye investeringer. Samtidig er det uvisst hvor mye kapital det faktisk er snakk om og når den evt. utløses.  Skal Investinor fylle sin funksjon fremover trengs det friske midler, ikke bare mulighet til å reinvestere penger som allerede ligger inne i ordningen.  Abelia ber Stortinget:  Sikre at Investinor tilføres 600 mill. kr i årlig frisk risikokapital - kap. 952 post 50    Ordninger for oppstartsselskaper Kap. 2421 Innovasjon Norge og Kap.930 Doga   Satsning på nytt næringsliv slankes betraktelig også i årets budsjett. Vi støtter forenkling og effektivisering av virkemiddelapparatets ordninger, men i form av spissing, ikke kutt til bedriftenes tidligste faser. Ordninger som sikrer investeringsklare selskaper, må sees i sammenheng med ambisjonen om å investere mer i vekstselskaper. Som i idretten må vi satse i bredden for å lykkes med spissene. I årets budsjett kuttes viktige ordninger som skal gi spirene gode vilkår for vekst. Det er uheldig ettersom det er disse selskapene som på sikt skal etterspørre vekstkapitalen regjeringen nå satser på. Derfor må vi stimulere bedriftens reise langs hele verdikjeden, fra idé til moden eksportbedrift.  Post 50 Tilskudd til etablerere og bedrifter: Foreslås redusert med 40 mill kroner ved manglende prisjustering  Post 75 Grønn Plattform: Foreslås videreført, men uten utlysning i 2027  Post 76 Miljøteknologi: Foreslås avvikles  Post 70 Designdrevet innovasjonsprogram: Foreslås avvikles. Bevilgningen på kap. 930 går fra 19,5 mill. kroner i 2026 til 10,3 mill. kroner i 2027. Hele beløpet i 2027 skal dekke kostnadene ved avviklingen.   Det må sikres at ordninger for oppstartsselskaper ikke mister fart og forutsigbarhet i påvente av den meldte gjennomgangen av virkemiddelapparatet. Tilskuddsordningene bør i mellomtiden opprettholdes på dagens nivå.  Abelia ber Stortinget:  Opprettholde bevilgningene til etablerere - 40 mill. kroner, kap. 2421, post 50  Bevilge midler til ny utlysning i Grønn plattform - 56 mill. kroner, kap. 2421, post 75  Videreføre miljøteknologiordningen - 156 mill. kroner, kap. 2421, post 76  Videreføre DOGAs Designdrevet innovasjonsprogram og Markedsklar – 19,5 mill. kroner, kap. 930, post 70     Testfasiliteter Kap. 2426 post 71  Norsk katapult legger til rette for etablering og utvikling av industrinære testarenaer med stor verdi for fremtidens industri og næringsliv i Norge.   Abelia ber Stortinget:   Sikre kraftsatsing for konkurransekraft gjennom testfasiliteter ved å bevilge totalt 600 millioner til testfasiliteter    Leverandørutviklingsprogrammet Kap. 900 post 81 / Kap. 1541 Post 70  Den offentlige innkjøpsmakten er avgjørende for å oppnå mål om bærekraftig utvikling, næringsutvikling i hele landet og omstilling i både næringsliv og offentlig sektor. Vi reagerer på at det igjen kuttes i virkemidler som skal stimulere dette. Partnerskapet i Leverandørutviklingsprogrammet LUP pekes på i DFD-propen som “et viktig premiss for at Norge har klart å motivere og mobilisere alle aktørene som er viktige for å lykkes med nasjonal utbredelse og effekt av innovative innkjøp”.    Det foreslåtte kuttet på 5 millioner vil ha dramatiske konsekvenser for ordningen. Samme reduksjon ble foreslått i 2026-budsjettet, men korrigert av Stortinget i Revidert nasjonalbudsjett. Vi hadde selvsagt håpet at Regjeringen for 2027 lyttet til dette signalet fra Stortinget.  Abelia ber Stortinget:  Videreføre bevilgningen til LUP - 10,6 mill kroner, kap. 900 post 81    Næringsrettet forskning Kap. 920 post 70 og 71   Regjeringen har de siste årene prioritert forskning på muliggjørende teknologier som kvanteteknologi, livsvitenskap og rom. Det er positivt, men den økonomiske verdien av forskningsinvesteringene realiseres først når kunnskapen tas i bruk for å skape nye og bedre produkter og tjenester. Det er derfor kontraproduktivt at regjeringen vil kutte i flere næringsrettede virkemidler, særlig når FoU-investeringene i nyetablerte og mindre bedrifter har falt betydelig.    Romvirksomhet Kap. 922   Abelia er svært positiv til at regjeringen styrker satsingen på Andøya Spaceport og samtidig gir signaler om at de arbeider for full norsk deltakelse i alle romaktivitetene i EUs konkurranseevnefond. Norges og Europas strategiske nøkkelrolle i verdensrommet bygges nå, her er det viktig at Norge er fullt integrert.
Norges Skogeierforbund · 16. oktober 2026Invester i framtidsskogen – og veien som får tømmeret fram
Norges Skogeierforbund ber næringskomiteen styrke to budsjettposter i 2027: Øk tilskuddet til klimatiltak i skog over LMDs budsjett kapittel 1149 post 73 til 150 millioner kroner, med særlig prioritet til ungskogpleie. Råteforebygging bør inkluderes i klimatilskuddene. Øk tilskuddsrammen til skogsveier over LMDs budsjett kapittel 1149 post 71 til 100 millioner kroner. Regjeringens forslag reduserer disse to postene med til sammen nær 60 millioner kroner fra saldert budsjett for 2026. Skal skogen fortsatt bidra til klimamål, verdiskaping og beredskap, må vi investere i den i dag. Vi ber derfor Stortinget prioritere tiltak som sikrer framtidas skog og får tømmeret fram til industrien.                                                  Ungskogpleie gir framtidstrærne plass til å vokse Klimatiltak i eksisterende skog bidrar til økt karbonopptak og verdiskaping, og er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene vi har i verktøykassa. Et av disse tiltakene er ungskogpleie, som betyr å stelle ung skog. Med ryddesag fjerner vi trær og kratt som står for tett eller hemmer trærne som skal vokse videre. De får mer lys, næring og rom til å vokse. Riktig ungskogpleie gir bedre tømmerkvalitet og økt vekst og karbonopptak over tid. Valg av treslag og avstand mellom trærne må passe til stedet. Slik kan vi utvikle skog som bedre tåler ekstremvær og klimaendringer, og legge grunnlaget for flere mulige hogstformer senere. Ungskogpleie må gjøres mens trærne er små. Skogeieren betaler for arbeidet nå, mens inntektene først kommer mange år senere. Økt karbonopptak og en skog som tåler mer, er gevinster for hele samfunnet. Derfor trengs et spleiselag mellom staten og skogeierne. Etter at klimatilskuddet kom på plass, har aktiviteten økt. I tillegg har næringen har selv gjort grep for å øke omfanget. I 2025 ble det gjennomført ungskogpleie på over 357 000 dekar, det høyeste nivået på 25 år. NSF mener aktiviteten bør opp mot 400 000 dekar årlig, i tillegg til å ta igjen etterslepet. Kutt i tilskuddene vil bremse framgangen. Regjeringen omtaler klimatiltak i skog som blant de billigste nasjonale klimatiltakene. I klimameldingen trekker de bl.a. frem ungskogpleie, råteforebygging og planting av skog på nye arealer som viktige tiltak med stort potensial. Likevel foreslår den å redusere post 73 fra 86 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 til 57,8 millioner i 2027. Det er et paradoks at regjeringen legger opp til ramme på 4 milliarder kroner for kjøp av utslippsenheter og skogkreditter fra andre europeiske land, samtidig som det kuttes i midlene til å øke opptaket i norsk skog. Skogsbilveien får tømmeret ut og brannmannskapene inn Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til skogsveier, tømmerkaier og andre verdiskapingstiltak fra 57,9 millioner kroner i 2026 til 26,8 millioner kroner i 2027. Dette skjer til tross for et stort dokumentert investeringsbehov i skogsveinettet.  Skogsbilveiene er grunnleggende infrastruktur for skogbruket og en forutsetning for å kunne utnytte skogressursene på en effektiv og bærekraftig måte. Store deler av veinettet er gammelt og bygget etter andre krav enn dem som gjelder for dagens tømmertransport.  Klimaendringene gjør behovet for oppgradering stadig større. Mer ekstremnedbør krever bedre drenering og dimensjonering av stikkrenner, mens mildere og våtere vintre gjør det nødvendig å øke veienes bæreevne. Et mer robust skogsveinett reduserer risikoen for utvasking og skader på infrastrukturen og gjør det mulig å drive skogbruk også når bakken ikke er frossen.  Gode skogsbilveier er også avgjørende for verdiskapingen. De gir kortere terrengtransport, reduserer driftskostnadene og gjør større deler av skogressursene tilgjengelige for norsk treindustri. Investeringer i skogsveier bidrar dermed til konkurransekraft, arbeidsplasser og verdiskaping i hele landet.  Skogsveinettet har dessuten en viktig beredskapsfunksjon. Ved stormfellinger er rask tilgang til skogområdene avgjørende for å kunne rydde opp, sikre verdiene og begrense følgeskader. Veiene gir også adkomst for mannskaper og utstyr ved skogbrann og andre hendelser. I en tid med økende klimarisiko er et funksjonelt skogsveinett derfor en investering i samfunnets samlede beredskap.  Landbruksdirektoratet har dokumentert et betydelig behov for investeringer i modernisering og klimatilpasning av skogsveinettet. Når regjeringen nå foreslår å mer enn halvere bevilgningen, øker risikoen for at nødvendige investeringer utsettes og at vedlikeholdsetterslepet vokser.    To grep Stortinget kan gjøre nå Vi ber næringskomiteen sikre 150 millioner kroner til skog- og klimatiltak og en tilskuddsramme på 100 millioner kroner til skogsveier. Det er investeringer i framtidas råstoff, klimatilpasning og beredskap.   Norges Skogeierforbund er en nasjonal overbygning for fire skogeiersamvirker og rundt 30 000 skogeiere over hele landet. Vi arbeider for et bærekraftig og lønnsomt skogbruk som ivaretar hensynet til klima, naturmangfold og friluftsliv.
NIFRO - Norsk Industriforum for Romvirksomhet · 16. oktober 2026STATSBUDSJETTET 2027 - NIFROs INNSPILL TIL NÆRINGSKOMITEEN, KAP 922
Innledning NIFRO er i hovedsak tilfreds med forslaget til statsbudsjett for 2027. Vi opplever at norsk romvirksomhet og deltakelse i internasjonalt romsamarbeid bl a i ESA og EU har funnet sin plass i budsjettene og at vi unngår uventede kutt slik vi har opplevd enkelte ganger før. Her skylder vi også Stortinget en takk bl a gjennom føringer som ble gitt i budsjettbehandligene og Dokument 8-prosesser. Dette er helt avgjørende for fremtiden til norsk romnæring – men enda viktigere, for funksjonaliteten og sikkerheten til hele det moderne norske samfunnet. Vi setter også stor pris på at regjeringen v/Nærings- og fiskeridepartementet har igangsatt arbeidet med en ny stortingsmelding om romvirksomhet («romstrategi») med tanke på fremleggelse i vårsesjonen 2027. Dette er noe NIFRO har argumentert for lenge. Vi legger til grunn at arbeidet koordineres på tvers av sektorer og departementer, og ikke minst at forsvarssektoren blir en viktig medspiller her, med den sterke økningen i bruk og utvikling av «dual-use» teknologi og kapasiteter. Vi kunne riktig nok ønske oss bedre kontakt og samarbeid mellom militære og sivile aktører på vår hjemlige arena. Vi vil ta opp to temaer: 1.     Operasjonalisering av Arctic Surveillance Program (ASP)  NIFRO støtter regjeringens satsing på Andøya Spaceport og etableringen av en ny oppskytingsrampe. Dette er en viktig strategisk investering som styrker norsk og europeisk tilgang til verdensrommet og bidrar til å befeste Norges posisjon som romnasjon og sikkerhetspolitisk partner i Europa.  Samtidig registrerer NIFRO med bekymring at statsbudsjettet ikke inneholder finansiering for operasjonalisering av Arctic Surveillance Programme (ASP). Dette fremstår som et betydelig gap i en tid hvor maritim situasjonsforståelse, overvåking av nordområdene, kritisk infrastruktur, ressursforvaltning og håndtering av skyggeflåteaktivitet blir stadig viktigere sikkerhets- og forsvarspolitiske oppgaver. Etter NIFROs vurdering er operasjonalisering av ASP den viktigste manglende sikkerhets- og romrelaterte satsingen i statsbudsjettet for 2027. Norge har allerede bygget verdensledende kapasiteter Norske aktører leverer i dag kritiske tjenester til norske myndigheter, forsvarssektoren, NATO-allierte og europeiske partnere. Dette gjelder både hurtig tilgang til satellittdata, operative bakkesegmenttjenester og situasjonsforståelse basert på jordobservasjon og kommunikasjon.  ASP representerer neste naturlige steg i utviklingen av norsk rom- og sikkerhetspolitikk: fra verdensledende tjenester for satellittoperasjoner og datautnyttelse til nasjonal kontroll over operative overvåkingskapasiteter i nordområdene.   Et konkret norsk bidrag til allierte og europeiske partnere ASP bør ikke først og fremst ses som et romprosjekt eller et industriprosjekt. Programmet representerer et konkret bidrag til norsk, alliert og europeisk sikkerhet. Ingen andre europeiske land har den samme geografiske plasseringen, erfaringen med nordområdene eller den etablerte rominfrastrukturen som Norge allerede har bygget opp. Operasjonalisering av ASP vil: ·       styrke norsk og alliert situasjonsforståelse i nordområdene ·       bidra til overvåking av maritime områder i Arktis og Nord-Atlanteren ·       styrke overvåking av kritisk infrastruktur til havs ·       gi økt evne til å avdekke ulovlig aktivitet, inkludert ulovlig fiske og skyggeflåteaktivitet ·       gi Europa og allierte tilgang til kapasiteter utviklet og kontrollert av en nær alliert med særlige forutsetninger i Arktis ASP vil dermed være et konkret norsk bidrag både til NATO og til den pågående oppbyggingen av europeisk sikkerhets- og forsvarsevne. Flere europeiske land samt Canada vurderer nå nye samarbeidsmodeller og kapasiteter innen satellittbasert overvåking, sikkerhet og rominfrastruktur. Dersom Norge ønsker å ta en aktiv rolle i slike samarbeid, må vi kunne vise til konkrete nasjonale kapasiteter under etablering. Utsatte beslutninger øker risikoen for at strategisk viktige samarbeid etableres uten norsk deltakelse eller med redusert norsk innflytelse.  Et manglende samsvar i budsjettet NIFRO mener det er vanskelig å forstå at statsbudsjettet prioriterer investeringer i oppskytingskapasitet ved Andøya Spaceport uten samtidig å prioritere de operative satellittkapasitetene som skal gi effekt av disse investeringene. Norge investerer nå i tilgang til verdensrommet, men ikke i den operative kapasiteten som kan gi økt nasjonal autonomi, maritim overvåking og situasjonsforståelse i nordområdene. Operasjonalisering av ASP vil være et tydelig signal til både allierte og europeiske partnere om at Norge er villig til å ta ansvar gjennom investeringer i kapasiteter som kommer fellesskapet til gode. NIFRO har forståelse for at enkelte deler av ASP fortsatt krever videre modning og utredning. Samtidig mener vi at det allerede foreligger et tilstrekkelig grunnlag for å fatte en prinsipiell beslutning om operasjonalisering av programmet. Videre utredninger bør gjennomføres parallelt med realiseringen og ikke bli en årsak til ytterligere utsettelse – en utsettelse som kan oppfattes som unnfallenhet fra norske myndigheter. ASP: NIFROs anbefaling NIFRO anbefaler at Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2027 beslutter oppstart og operasjonalisering av Arctic Surveillance Program (ASP). Programmet kan realiseres gjennom anskaffelse av nasjonal satellittbasert overvåkingskapasitet, herunder gjennom kjøp av tjenester fra norsk industri. Eventuelle gjenværende utredninger bør gjennomføres parallelt med etableringen av programmet. En slik beslutning vil: ·       styrke norsk sikkerhet og beredskap ·       styrke situasjonsforståelsen i nordområdene ·       bidra til overvåking av kritisk infrastruktur, skyggeflåteaktivitet og ulovlig fiske ·       styrke norsk autonomi innen rombasert overvåking ·       gi Norge et konkret og synlig bidrag til NATO og europeisk sikkerhet ·       bygge videre på eksisterende norske investeringer og verdensledende kompetanse innen satellittoperasjoner, jordobservasjon og maritim overvåking.   2.     EUs romsatsing EU satser stadig sterkere på romkapasiteter. Vi er glade for at vi nå har fått en avtale om norsk deltakelse i EUs program for sikker satellittkommunikasjon (GOVSATCOM/Secure Connectivity/IRIS2). Dette er et resultat av forhandlinger som har tatt flere år. For norsk romindustri kommer imidlertid denne avtalen altfor sent; her er industrikonsortiene for lengst etablert og kontrakter inngått, mens norske aktører fortsatt står på sidelinjen. For øvrig gjelder den nye avtalen bare til utgangen av 2027; etter det begynner EUs nye langtidsplan-periode (syv år, 2028-34). De ovennevnte sammen med bl a Jordobservasjonsprogrammet EOGS er sentrale elementer i EUs neste romprogram, som starter i 2028. Romprogrammet omfattes ikke av EØS-avtalen, og både norske myndigheter og norsk romnæring er i utgangspunktet utelukket fra deltakelse. Vi er imidlertid av den klare oppfatning at det vil være i både EUs og Norges interesse at Norge og norsk romnæring får delta på like vilkår i EUs nye romprogrammer. Det er svært viktig for Norge som nasjon, for norsk sikkerhet, og for norsk romnæring, at Norge får delta fullt i disse programmene. Dette gjelder ikke minst for å sikre at vi etablerer og videreutvikler nasjonal egenevne og kompetanse innen disse områdene, og for å sikre at oppskytning av EU-satellitter kan gjennomføres fra norsk jord. I tillegg til å jobbe opp mot EU-systemet direkte, vil NIFRO anbefale at vi søker internasjonalt partnerskap og samarbeid med sentrale nasjoner på romfeltet. I denne sammenhengen vil vi peke på Tyskland og kanskje også Canada som særlig aktuelle samarbeidspartnere. Dette kan gjelde på både militær og sivil side. Gjenkjøpsavtaler i forbindelse med våre store militære materiellanskaffelser (bl a ubåter og stridsvogner fra Tyskland, fregatter fra Storbritannia) bør også kunne benyttes som katalysator i denne sammenhengen.
Norsk Hydrogenforum · 16. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet for 2027 fra NHF
Norsk Hydrogenforum (NHF) takker for muligheten til å gi innspill til forslag til statsbudsjettet for 2027. NHF er den nasjonale bransjeforeningen for hydrogen og hydrogenbaserte produkter som ammoniakk, metanol og andre syntetiske drivstoff. NHFs viktigste innspill: Viderefør Miljøteknologiordningen og Grønn plattform og øk bevilgningen slik at tildelinger kan gis i 2027. Øk bevilgningen til hurtigbåtprogrammet. Sikre norsk konkurransekraft i maritim industri ved å reversere kuttene til Enova på 3,8 milliarder kroner i sin helhet og videreføre 2026-nivå på 7,9 milliarder kroner. Miljøteknologiordningen og Grønn plattform må videreføres og tilføres friske midler NHF er kritisk til forslaget om å avvikle Miljøteknologiordningen og sette Grønn Plattform på pause i påvente av en evaluering (kap. 2421, post 76 og 75). Dette er gode ordninger som har gitt viktig teknologiutvikling og innovasjon i hydrogennæringen. Ordningene har bidratt til nye og optimaliserte produksjonsprosesser, til håndtering og bunkring, samt lagring og bruk av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff – særlig på fartøy. Resultater fra disse prosjektene danner grunnlaget for oppskaleringen av hydrogen og eksportrettet leverandørindustri som nå vokser frem i Norge. Eksempelvis bygges åtte anlegg for produksjon av hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff, og det er tatt investeringsbeslutning på 20 nye skip. De første av disse skipene sjøsettes allerede i løpet av de kommende månedene. Investeringer i forskning og utvikling og tett samarbeid mellom næringslivet og akademia er en forutsetning for at norske bedrifter kan konkurrere i et globalt hydrogenmarked. Globalt har investeringene i rent hydrogen passert 130 milliarder dollar, en økning på 20 milliarder fra i fjor. I løpet av det siste året er global produksjonskapasitet for hydrogen økt med 70 %, og den forventes å dobles igjen neste år når flere av anleggene kommer i drift.[1] Investeringene i forskning og utvikling øker også internasjonalt. Å avvikle Miljøteknologiordningen og sette Grønn plattform på pause gir dårligere vekstvilkår for norsk næringsliv. For å sikre norsk konkurransekraft, mener vi derfor at begge ordningene bør videreføres med økt bevilgning slik at tildelinger kan gis i 2027. Bevilgningen til hurtigbåtprogrammet må økes Det er positivt at regjeringen viderefører satsingen på hurtigbåtprogrammet (kap. 1420 post 62) med tilførsel av nye 246,7 millioner kroner. Vi mener likevel at dette beløpet ikke er tilstrekkelig. I fjorårets utlysning fikk Miljødirektoratet inn seks søknader på mer enn to milliarder kroner. Behovet for støtte til fylkeskommunenes anskaffelse av fartøy forventes å være høyere enn det regjeringen foreslår. For å gi forutsigbarhet til næringen er det viktig at det allerede nå signaliseres at også de mest krevende rutene skal ta i bruk nullutslippsteknologi. Satsingen på hydrogenbaserte drivstoff må videreføres i ny maritim strategi og kuttene til Enova må reverseres Miljødirektoratet fremhever at hydrogen blir en viktig klimaløsning i sektorer hvor elektrifisering er krevende, og frem mot 2035 peker de særlig på innenriks sjøfart som et segment hvor hydrogenbaserte drivstoff blir uunnværlige. Regjeringen fremhever at det er i maritim sektor at hydrogen med lave eller ingen utslipp tas i bruk først. Her har Norge komparative fortrinn, og norske teknologi- og industriaktører leder an globalt. Erfaringene fra MF Hydra, verdens første ferge på flytende hydrogen, danner grunnlaget for realisering av flere skip. Ytterligere to hydrogenferger på Vestfjorden-sambandet kommer i drift i 2027, og bulkskip, offshorefartøy, container-, cruise- og tankskip sjøsettes om kort tid. Fra 2029 skal Norges nye ubåter ta i bruk hydrogen og benytte hydrogenutstyr til oksygenproduksjon. Norges forsvarsevne er dermed avhengig av at verdikjedene for hydrogen utvikles videre, og en fortsatt sterk satsing på hydrogenbaserte drivstoff må inngå i den maritime strategien. På bakgrunn av dette er NHF svært kritisk til forslaget om å kutte bevilgningen til Enova med til sammen 3,8 milliarder kroner i 2027 (kap. 1428 post 50 og kap. 1825 post 50). I samspill med klimakrav i offentlige anskaffelser og regelverk for klimagassreduksjoner i ulike skipstyper bidrar Enovas støtteprogrammer til investeringsbeslutninger og realisering av produksjon og bruk av hydrogenbasert drivstoff. Skal den positive utviklingen fortsette, er det avgjørende at Enova kan videreføre eksisterende og etablere nye satsinger som sikrer etablering av verdikjeder for hydrogen og hydrogenbaserte drivstoff i Norge. Dette vil ha betydning for utslippskutt, men også for forsyningssikkerhet. Enovas programmer i maritim sektor må videreføres frem til markedet kan vokse videre uten støtte. Eksempelvis vil 1 milliard kroner bidra til realisering av fem skip med hydrogenbaserte drivstoff. Regjeringen viser til at Klima- og energifondet er stort med en forventet verdi på 36 milliarder kroner ved inngangen til 2027. Samtidig er minst 20,4 milliarder kroner ifølge oppdragsbrev for Enova SF for 2026 bundet opp i gitte tilsagn, og det er ikke annonsert nye eller forsterkede satsinger på klimatiltak i budsjettet. Når det samtidig kuttes i flere næringsrettede virkemidler som er viktige for maritim sektor, gir dette feil signal til bedrifter som skal gjøre store investeringer i klimavennlig teknologi. NHF mener derfor at kuttene som er foreslått bør reverseres i sin helhet, slik at bevilgningen til Klima- og energifondet videreføres på 2026-nivå (7,9 milliarder kroner). [1] Hydrogen Council, Global Hydrogen Compass 2026.
Norges jeger- og fiskerforbund · 16. oktober 2026Innspill fra Norges Jeger- og Fiskerforbund til statsbudsjettet for 2027
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til Prop. 1 S (2026–2027) (NFD) og vil særlig rette oppmerksomheten mot oppfølgingen av Stortingets brede politiske forlik om Meld. St. 24 (2024–2025) Fremtidens havbruk, samt betydningen av Statskog sitt samfunnsoppdrag. NJFFs hovedbudskap er at Stortingets vedtak nå må omsettes i et reguleringssystem som gir dokumenterbare miljøforbedringer for villaks, sjøørret og sjørøye. Samtidig må Statskog sikres rammer som gjør selskapet i stand til å ivareta samfunnsoppdraget og allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv. Havbruksforliket må følges opp Ved behandlingen av havbruksmeldingen i 2025 ble det lagt en ny og viktig retning for norsk havbruksforvaltning. Et sentralt prinsipp i forliket er at akvakulturvirksomheten skal reguleres ut fra faktisk og målbar påvirkning på natur og miljø, med individuelle insentiver for selskapene til å redusere miljøbelastningen. NJFF støtter denne hovedretningen. Regulering basert på faktisk miljøpåvirkning gir et vesentlig bedre utgangspunkt for å kombinere en langsiktig og konkurransedyktig havbruksnæring med ivaretakelse av vill laksefisk. Nå er det gjennomføringen som er avgjørende. NJFF mener statsbudsjettet for 2027 må sikre tilstrekkelig kapasitet og nødvendige ressurser til utredning, høring og innføring av et nytt reguleringssystem. Framdriften må opprettholdes, samtidig som overgangen må være forutsigbar og bredt politisk forankret. Miljømålet må styre reguleringen Lakselus er en sentral påvirkning fra oppdrettsnæringen på vill laksefisk. NJFF mener reguleringen må innrettes slik at miljømålet om mindre enn 10 prosent lakselusindusert dødelighet på vill laksefisk nås innen 2030. Et nytt reguleringssystem må ikke bare være administrativt annerledes enn dagens system. Det må gi en dokumenterbar reduksjon i miljøpåvirkningen. Det innebærer etter NJFFs syn at: miljømålene må sette rammene for hvor stor produksjon som kan tillates den enkelte aktør må få tydelige økonomiske insentiver til å redusere miljøpåvirkningen ny produksjonskapasitet må innrettes mot teknologi som hindrer eller vesentlig reduserer utslipp av lakselus kontroll, overvåking og datagrunnlag må være gode nok til at den faktiske miljøpåvirkningen kan dokumenteres og etterprøves. Miljøkostnadene ved produksjonen må ikke skyves over på ville fiskebestander og fellesskapet. Skal havbruksnæringen kunne utvikles videre, må utviklingen skje innenfor naturens tålegrenser. Teknologiutviklingen må gå raskere Skal miljøbelastningen reduseres samtidig som havbruksnæringen utvikles, må teknologi som hindrer utslipp, tas i bruk raskere. NJFF mener nullutslippsløsninger må ha en sentral plass i denne omstillingen. Ordningene må innrettes slik at aktører som dokumenterer reelle miljøforbedringer, får sterke insentiver til teknologiutvikling og investeringer. Løsninger som bare reduserer utslippene per produsert fisk, vil ikke nødvendigvis gi lavere samlet miljøbelastning dersom produksjonsvolumet samtidig øker vesentlig. Det avgjørende må derfor være den totale påvirkningen på vill laksefisk og økosystemene rundt anleggene. Dette er ikke et spørsmål om å være for eller mot havbruk. Norge skal fortsatt ha en betydelig havbruksnæring. Utfordringen er å utvikle en næring som kan skape verdier uten at veksten skjer på bekostning av anadrom laksefisk og naturmiljøet langs kysten. Presise data er en forutsetning Regulering basert på faktisk miljøpåvirkning forutsetter et presist og etterprøvbart datagrunnlag. NJFF har tidligere pekt på automatisk telling av lakselus og mer nøyaktig dokumentasjon av antall fisk i den enkelte produksjonsenheten som viktige forutsetninger for et nytt reguleringsregime. Usikkerhet om antall oppdrettsfisk svekker grunnlaget for biomassekontroll, sykdomshåndtering og vurdering av rømmingshendelser. Dette vil også være en utfordring dersom reguleringen i større grad skal bygge på individuelle utslipps- eller lusekvoter. NJFF mener det derfor må fastsettes tydelige og etterprøvbare krav til nøyaktighet i rapporteringen av fisketall, og at kontroll- og overvåkingssystemene må styrkes. Sjøørreten må omfattes av reguleringen NJFF vil understreke behovet for at sjøørreten blir bedre ivaretatt i vurderingen av lakseluspåvirkning. Sjøørreten oppholder seg i stor grad i fjord- og kystområdene og kan dermed være kontinuerlig eksponert for lakselus fra oppdrettsanlegg. Påvirkningen på sjøørret må inngå som en fullverdig del av kunnskapsgrunnlaget for reguleringen av havbruksnæringen. Arbeidet med en sjøørretindikator må sluttføres og innarbeides i det framtidige reguleringssystemet og ved kommende vurderinger av produksjonsområdene. Villaksen kan ikke vente NJFF støtter at regjeringen vil legge fram en egen stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. Meldingen kan bidra til en mer samlet politikk for de ville laksefiskene og deres leveområder. Arbeidet med meldingen må imidlertid ikke forsinke tiltak der kunnskapsgrunnlaget og den politiske retningen allerede er etablert. Oppfølgingen av havbruksforliket og arbeidet med en ny villaksmelding må gå parallelt. Situasjonen for villaksen krever at vedtatte miljømål følges opp med konkrete virkemidler nå. Det er ikke tilstrekkelig å vise til framtidige prosesser dersom nødvendige reguleringer og miljøforbedringer samtidig blir skjøvet ut i tid. Havbruk til havs krever et solid kunnskapsgrunnlag NJFF mener videre tilrettelegging for havbruk til havs må vurderes grundig. Det bør ikke åpnes for omfattende virksomhet før uavhengige miljøutredninger gir et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere konsekvensene for natur, fiskevelferd og ville bestander. Prioriteten må være å redusere miljøbelastningen fra eksisterende produksjon og få på plass et velfungerende reguleringssystem. Nye produksjonsformer og områder må ikke tas i bruk uten at det kan dokumenteres at dette er miljømessig forsvarlig. Statskogs samfunnsoppdrag må ivaretas NJFF vil også trekke fram betydningen av Statskog sitt samfunnsoppdrag. Statskog ivaretar myndighetsoppgaver og sektorpolitiske oppgaver på statsgrunn som kommer allmennheten til gode. I budsjettforslaget er det foreslått 15,459 millioner kroner til Statskog under kap. 1161 post 70. For NJFF er det viktig at Statskog også framover har rammer som gjør det mulig å ivareta samfunnsoppdraget på en god måte. Statens grunn må forvaltes slik at allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv står sterkt. Komiteen må derfor sikre at bevilgningen er tilstrekkelig til å opprettholde disse oppgavene. NJFF ber Næringskomiteen om å sikre nødvendige ressurser og høy framdrift i oppfølgingen av Stortingets havbruksforlik holde fast ved prinsippet om regulering etter faktisk og målbar miljøpåvirkning legge miljømålet om mindre enn 10 prosent lakselusindusert dødelighet til grunn for reguleringen, med måloppnåelse innen 2030 styrke insentivene til teknologi som hindrer eller vesentlig reduserer utslipp av lakselus, med nullutslipp som et tydelig mål sikre presis og etterprøvbar telling av lakselus og antall fisk i produksjonsenhetene sikre at sjøørret og øvrige ville laksefisk blir tilstrekkelig ivaretatt i reguleringen stille krav om et solid og uavhengig kunnskapsgrunnlag før det åpnes for havbruk til havs sikre Statskog tilstrekkelige rammer til å ivareta samfunnsoppdraget og allmennhetens interesser på statsgrunn. Avslutning Havbruksforliket representerer et viktig politisk kompromiss og en mulighet til å endre norsk havbruksforvaltning i en mer miljømessig bærekraftig retning. Det er nå avgjørende at Stortinget står fast ved retningen og sikrer gjennomføringen. Målet må være en sterk og framtidsrettet havbruksnæring som kan utvikles uten at dette skjer på bekostning av villaks, sjøørret og naturmiljøet langs kysten. Samtidig må statens egne arealer forvaltes slik at samfunnsoppdraget og allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv blir ivaretatt.
Hovedorganisasjonen Virke · 16. oktober 2026Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke
Hovedorganisasjonen Virke organiserer om lag 25 000 virksomheter, med over 300 000  ansatte i handels - og tjenestenæringene.  Norge er avhengig av å øke arbeidsstyrken for å finansiere fremtidig velferd og å løse alle oppgavene vi har foran oss. Nå er jobbskapingen i næringslivet for lav til å støtte oppunder dette målet. Derfor må statsbudsjettet i større grad stimulere til investeringer, omstilling og vekst i privat næringsliv. For å skape verdier er det avgjørende at norske bedrifter har gode rammevilkår. Virkes kommentarer til budsjettforslaget er knyttet til virkemiddelapparatet, handelspolitikk, konkurranse og beredskap.   Programkategori 17.20 Forskning og innovasjon, kapittel 2421 Innovasjon Norge  Virke mener det  er positivt at regjeringen vil styrke og målrette innsatsen i det eksportrettede virkemiddelapparatet gjennom en samordnet og helhetlig strategi. Virke mener at reform av virkemiddelapparatet generelt og en ny strategi om eksportfremme spesielt, må være sektornøytral. Det vil gi rom for at tjenestenæringer med stort vekstpotensial kan bruke virkemiddelapparatet for å satse ute. Virke peker særlig på at kreative næringer som film/serie-, spill- og musikkproduksjon, har et stort vekstpotensial, som vil gi Norge flere lønnsomme arbeidsplasser i fremtiden.  I forslaget til statsbudsjett 2027 foreslår regjeringen, som del av reduksjonen i virkemiddelapparatet, å avvikle støtten til Design og Arkitektur Norge, DOGA. Det betyr at programmet Designdrevet innovasjon (DIP) avvikles. Her kan bedrifter få støtte i størrelsesorden 100-500 000,- til å bruke design som metodikk i innovasjonsprosessen av en vare/tjeneste. Dette er ikke bare viktig for design- og arkitekturbedrifter, men for utvikling i alle typer bransjer og samfunnssektorer, og treffer bla næringsmiddelindustri og droneproduksjon. Det er en beskjeden støtte som gis, men treffer mange og bidrar til utvikling som er nødvendig for å styrke bedrifters konkurransekraft. Virke anbefaler at støtten til DOGA opprettholdes i 2027 på 2026-nivå, dvs styrkes med 10 millioner kroner. Komiteen bør be regjeringen om å planlegge for fortsatt støtte til DOGA også utover 2027.  Programkategori 17.30 Handel og markedsadgang  Virke støtter de politiske målene som listes opp under kapitlet, særlig behovet for økt handelssamarbeid med EU for å sikre markedsadgang og økonomisk sikkerhet. Dette er viktig med dagens uro i internasjonal handel. Virke vil påpeke at det er konkrete grep vi kan gjøre for å styrke vår handelsposisjon i møte med trusler om toll på norske varer. Vi vil her trekke fram toll på tekstiler og behovet for økt kontroll av varer fra utenlandske plattformer, dette på Finansdepartementets budsjettområder.  Kap. 5511 post 70 - Fjerne tekstiltollen.  Det er bra at regjeringen foreslår å redusere tekstiltollen i statsbudsjettet for 2027 til én felles sats på 5 prosent. Samtidig er mye av kostnadene bedriftene har ikke knyttet til selve tollen, men den administrative byrden den medfører. Denne byrden er større jo mindre bedriftene er. Tekstiltollen er dessuten konkurransevridende fordi utenlandske nettbutikker selger store mengder klær til norske forbrukere og er unntatt tollen gjennom 3 000 -kronersgrensen i VOEC -ordningen. Virke ber derfor Stortinget fjerne tekstiltollen helt, slik Norges EFTA-partner Sveits gjorde i 2024.  Kap. 1610 post 01 – Styrking av kontroll av varer fra utenlandske nettplattformer.   Europeiske undersøkelser dokumenterer at et stort antall varer til europeiske forbrukere fra de to største globale salgsplattformene, Temu og Shein utgjør en trussel mot helse, miljø og sikkerhet. At slike varer får flyte fritt til Norge innebærer at konkurranseevnen til bedrifter i Norge som følger regler om bærekraftige produkter, forbud mot helse- og miljøskadelige kjemikalier, markedsføringsregler, forbrukerrettigheter og personvern svekkes. EU har iverksatt tiltak for å stoppe vareflommen fra disse plattformene. Virke mener at Norge må iverksette tilsvarende tiltak for å ansvarliggjøre de digitale plattformene og at kontrollen må styrkes også i Norge. Vi foreslår at det settes av minst 75 mill. kroner ekstra på Kap. 1610 post 01 til økt kontroll, og legger føringer i merknadsform om at kontrollarbeidet rettet mot utenlandske nettaktører prioriteres. Kapittel 6 Samfunnssikkerhet og beredskap  Det er positivt at regjeringen foreslår en sikkerhet- og beredskapspakke på nær 2,2 milliarder kroner på forslag til statsbudsjett for 2027. Virke er enige i prioriteringene, men mener det gjøres for lite for å styrke virksomhetenes samlede evne til å opprettholde sine samfunnskritiske funksjoner når det inntreffer naturhendelser, strømbrudd og andre kriser lavere på krisespekteret. Virke mener det er behov for mer koordinering fra NFDs side, og avklaring av oppgaver og kostnader, særlig for små dagligvarebutikker og energistasjoner rundt i landet.  Forsyningssikkerhet (Kap 451, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap)  Den største barrieren for at dagligvarebutikker og energistasjoner skal kunne bidra til forbedret forsyningssikkerhet er uklare premisser, og ikke bedriftenes kapasitet eller evne til å bidra til forsyningssikkerheten. Bedriftene mangler er signaler fra myndighetene rundt hvilke krisescenarier næringen kan være en del av beredskapsløsningen på i et offentlig-privat samarbeid der også samfunnsøkonomisk nytte ligger til grunn.  Et kritisk område der det er behov for avklaringer er strømberedskap. Virke etterlyser en offentlig satsing på reservekraft i form av nødaggregater om det ordinære strømnettet settes ut av drift. For å opprettholde forsyning av mat og drivstoff til befolkningen i en nødsituasjon er det nødvendig at kritiske funksjoner som kjøl og frys, kasse- og IKT-systemer og drivstoffpumper holdes i gang. At hver enkelte lille dagligvarebutikk (som kan være avhengig av Merkur-støtte) og bensinstasjoner i distriktene skal investere i nødaggregater er ikke økonomisk bærekraftig. Det vil være mer hensiktsmessig med koordinerte innkjøp av lokale myndigheter, som kan fordele aggregater der det er behov.  Virke ber komiteen anmode regjeringen om å gå i dialog med næringen om å avklare premissene for hvordan man sammen kan styrke beredskapen. Som en del av dialogen må det avklares hvilke kriser det skal dimensjoneres for, hvilke utsalgssteder som skal pekes ut, hva som kreves av dem, og hvem som skal bære hvilken kostnad. Virke ber også komiteen anmode regjeringen å utarbeide en strategi for nødaggregater. Det bør bevilges minst 15 millioner årlig til formålet.  Programkategori 17.10 Forvaltning og rammebetingelser - Lov om god handelsskikk i dagligvare For å bedre konkurransen i dagligvarebransjen har regjeringen foreslått endringer i Lov om god handelsskikk (Prop. 112 L (2025-2026)), som også er omtalt i NFDs budsjettforslag. Lovens formål er i første rekke å bidra til økt forbrukervelferd gjennom priser, kvalitet, vareutvalg og tilgjengelighet. Virke støtter regjeringens mål om økt forbrukervelferd i dagligvaremarkedet. En absolutt forutsetning for å kunne ivareta forbrukernes interesser er at det legges til rette for virksom konkurranse i alle ledd i verdikjeden av mat og dagligvarer.  Lovforslaget inneholder imidlertid flere nye reguleringer, selv om behovet ikke er dokumentert og deter fare for at reguleringene gir økte administrative kostnader for bedriftene. Forslagene skaper nye skjønnsmessige regler og større dokumentasjonskrav, som gir økte administrative kostnader, og dermed risiko for dyrere mat og dagligvarer. Virke vil komme tilbake til denne saker i komiteen.
Virke reiseliv · 16. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027. Næringskomiteen. Virke Reiseliv
Virke Reiseliv representerer over 1 100 virksomheter i hele verdikjeden i reiselivsnæringen, fra reisearrangører, overnatting og servering til opplevelser, kultur, formidling og tilknyttede tjenester. Norsk reiseliv er i sterk vekst. Næringen skaper verdier for 121,8 milliarder kroner, sysselsetter om lag 188 000 personer og er Norges femte største eksportnæring. Samtidig er lønnsomheten lavere enn i næringslivet ellers, og aktiviteten er sterkt konsentrert til enkelte sesonger og reisemål. Målet for reiselivspoltikken må være å omsette den økende interessen for Norge til høyere lønnsomhet, flere helårsarbeidsplasser og større lokal verdiskaping, innenfor naturens og lokalsamfunnenes tålegrenser. For å nå dette målet trenger norske reiselivsbedrifter gode rammevilkår, og en samlet næring en helhetlig reiselivspolitikk med tydelig ansvar og koordinering på tvers av departementene. Virke Reiselivs kommentarer til budsjettforslaget er knyttet til helhetlig styring og internasjonal markedsføring på næringsdepartementets budsjettområde, men også viktige tiltak på andre sektorområder. Helhetlig reiselivspolitikk og forpliktende styring (Prop. 1 S. NFD. Programområde 17 Nærings- og fiskeriformål) Statsbudsjettet for 2027 inneholder flere positive tiltak, men politikken må i større grad samordnes på tvers av næring, samferdsel, arbeidsliv, skatt, klima, kultur og kommunesektor. Det trengs en forpliktende tverrdepartemental styringsmodell med tydelig ansvar, koordinering og årlig oppfølging. Samtidig må næringen få virkemidler som styrker markedsutvikling, produktutvikling, kompetanse, digital synlighet og besøksforvaltning. En egen budsjettpost for reiseliv i Innovasjon Norge gir bedre synlighet, men løser ikke hovedutfordringen: Reiselivet påvirkes av beslutninger i mange departementer uten tilstrekkelig koordinering mot felles mål. Virke Reiseliv mener Nærings- og fiskeridepartementet må få et tydelig koordineringsansvar for en samlet reiselivspolitikk. Virke Reiseliv foreslår: Det bør etableres en forpliktende tverrdepartemental styringsmodell for reiselivsnæringen, med Nærings- og fiskeridepartementet som ansvarlig og koordinerende departement, med tydelig ansvar for tiltak og årlig offentlig evaluering.  Reiselivsutvalget bør benyttes som fast arena for samarbeid mellom myndigheter, næring og kommuner. Reiselivet må gis en tydelig rolle i den varslede reformen av virkemiddelapparatet, der mandater og prioriterte tiltak må følges opp med finansiering .Internasjonal markedsføring og markedsutvikling (Prop. 1 S. NFD. Kap. 2421, post 78 Reiseliv) Regjeringen foreslår 179,4 millioner kroner til Innovasjon Norges reiselivsarbeid i 2027. Det er 4,4 millioner kroner mer enn nivået i 2026, men økningen dekker ikke forventet pris- og lønnsvekst. Bevilgningen er også lavere enn regjeringens eget forslag på 205 millioner kroner for 2026, før budsjettforliket reduserte nivået til 175 millioner kroner.  Interessen for Norge som reisemål er rekordhøy, men ifølge regjeringens fremlegg til statsbudsjett var andelen overnattinger utenfor sommermånedene kun 49 prosent både i 2024 og 2025. Felles kunnskapsbasert markedsarbeid er nødvendig for å rette etterspørselen mot perioder og steder med ledig kapasitet, og mot gjester som etterspør norske produkter og tjenester med høy lokal verdiskaping.  Dersom bevilgningene til internasjonal markedsføring svekkes eller ikke følger kostnadsutviklingen, reduseres Norges evne til å påvirke turiststrømmene. Da overlates i større grad synlighet, distribusjon og reisemønster til globale bookingplattformer og KI-styrte søke- og anbefalingsløsninger, hvor norske myndigheter og næringsaktører har begrenset innflytelse. Tilstrekkelige bevilgninger er derfor et sentralt virkemiddel for å spre trafikken til flere reisemål, jevne ut sesongvariasjoner og understøtte målene om økt verdiskaping og bærekraftig reiselivsutvikling i hele landet. Forslag fra Virke Reiseliv: Bevilgningen til Innovasjon Norges reiselivsarbeid på kap. 2421, post 78 økes til minst 205 millioner kroner i 2027. Midlene må innrettes slik at de styrker helårsturisme, lokal verdiskaping, digital synlighet og bedre geografisk og sesongmessig spredning av trafikken. Regjeringen må anerkjenne internasjonal markedsføring som et strategisk virkemiddel for å styre turisttrafikken til hele landet og gjennom hele året. Pakkereiser og reisegaranti (BFD. Programkategori 11.30 Forbrukerpolitikk) Dagens reisegarantiordning gir norske reisearrangører høyere kostnader enn i sammenlignbare markeder. Målet må være å opprettholde et godt forbrukervern ved konkurs samtidig som næringens kostnader reduseres. Virke Reiseliv støtter Reisegarantiutvalgets forslag til ny reisegarantiordning, og at vi ser hen til dansk modell for en ny norsk løsning Forslag fra Virke Reiseliv: Stortinget ber regjeringen legge fram nødvendige endringer i reisegarantiordningen senest i revidert nasjonalbudsjett 2027. Ny ordning bør bygge på individuelle garantier kombinert med et kollektivt fond. Staten bør bidra til etableringen av fondet i en overgangsperiode for å sikre en bærekraftig innfasing. EUs pakkereisedirektiv må følges opp raskt og forutsigbart i norsk rett. Reiseliv og samferdsel (SD. Programområde 21 Innenlands transport) Virke Reiseliv mener at samferdselspolitikken i for liten grad tar hensyn til hensyn til turiststrømmer, sesongvariasjoner og sømløse reisekjeder. Regelverket for persontransport er også dårlig tilpasset reiselivsbedrifter som transporterer egne gjester. Et eget transportløyve vil redusere byråkrati og styrke konkurranseevnen. Forslag fra Virke Reiseliv: ·Tilpass kollektivtilbud og transportanbud bedre til reiselivets behov. Etabler et eget persontransportløyve for reiselivsbedrifter. Kompetanse og reiselivsrelevant utdanning (KD. Kap. 240, post 60. Kap. 257, post 70. Kap. 260, post 50) Skal reiselivsnæringen vokse, må utdanning og kompetanseutvikling i større grad møte behovene innen blant annet ledelse, digitalisering, kunstig intelligens og opplevelsesutvikling. Forslag fra Virke Reiseliv: Regjeringen må synliggjøre reiselivets kompetansebehov, og sikre relevante studieplasser. Det bør etableres et bransjeprogram for kompetanseutvikling i reiselivet, dette i samarbeid med partene i arbeidslivet og utdanningsmiljøene. Insentivordning for film- og serieproduksjoner (Kultur. Kap. 334, post 72) Insentivordningen for film- og serieproduksjoner bidrar til produksjonsaktivitet, leverandøroppdrag, kompetansearbeidsplasser og profilering av Norge som reisemål Regjeringen foreslår å videreføre taket for ordningens samlede forpliktelser på 130 millioner kroner. Bevilgningen økes til drøyt 71 millioner kroner, men en stor del skal dekke tidligere tilsagn, og ordningen gjøres ikke regelstyrt. For å konkurrere internasjonalt må ordningen styrkes og gjøres mer forutsigbar. Forslag fra Virke Reiseliv og Virke Produsentforeningen: Rammen for insentivordningen økes til minst 280 millioner kroner. Ordningen gjøres regelstyrt og akkumulerende, og det åpnes for at tilskudd fra filmfond kan kombineres med refusjon fra insentivordningen. Korttidsutleie (Kommunaldep. Programkategori 13.80 Bolig, bomiljø og bygg) Regjeringen varsler et lovarbeid som skal gi kommunene bedre verktøy til å regulere korttidsutleie, tilgang til opplysninger fra utleieplattformene og utredning av en registerordning. Virke Reiseliv støtter forslaget. Regelverket må sikre like konkurransevilkår mellom kortidsutleiere og profesjonelle overnattingsvirksomheter, og kommunene effektive verktøy for kontroll og håndheving. Endre fritak for sukkeravgift (Prop. 1 LS (2026–2027)) Virke Reiseliv støtter forslaget om å utvide fritaket for sukkeravgift til mindre håndverksprodusenter. Tiltaket gir enklere regler og mer like konkurransevilkår for små bedrifter.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 16. oktober 2026Teknas innspill til statsbudsjettet 2027
Tekna er fagforeningen for 120 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Våre medlemmer bidrar med kunnskap, forskning og teknologi til en mer bærekraftig verden. Forskning For å sikre Norges posisjon som en kunnskapsnasjon og muligheter til å hente hjem EU-midler, må investeringene i forskning og utvikling (FoU) styrkes betydelig. Et forskningsløft er nødvendig for å styrke sentrale ordninger i Norges forskningsråd. Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN), nærings-ph.d. og FRIPRO er blant virkemidlene som bidrar til kunnskapsutvikling, innovasjon og økt konkurransekraft. Samtidig er dette ordninger hvor etterspørselen og kvaliteten på søknadene overstiger tilgjengelige midler. Økte FoU-investeringer er derfor nødvendig for å realisere mer av forskningspotensialet i både næringsliv og forskningssektor. Vi ser en realnedgang på 1,1 prosent i regjeringens budsjettforslag for 2027. Selv om nedgangen begrunnes med tekniske årsaker, er dette et svakt forskningsbudsjett. Foreløpige anslag viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. (I 2026 var andelen 3,52). Det er det laveste nivået siden 2005. Regjeringen har et mål om at FoU-bevilgningene i statsbudsjettet skal utgjøre 1 prosent av BNP, men i årets forslag er andelen nede i 0,88 prosent. Vi ser at de nye initiativene innen forskning finansieres gjennom omprioriteringer på Kunnskapsdepartementets eget budsjett. I tillegg ser vi at FoU går ned i flere departementer, i en tid der vi trenger en felles satsing på tvers av departementer og sektorer. Tekna mener at offentlig finansiering av FoU må økes til minst 1,25 prosent av BNP innen 2030 og ber Stortinget trappe opp til 1 prosent i budsjettet for 2027. Miljøteknologiordningen (kap. 2421, post 76) Miljøteknologiordningen har vært et viktig virkemiddel for å redusere risikoen ved utvikling, testing og kommersialisering av nye teknologiske løsninger som kan bidra til grønn omstilling av norsk næringsliv. Tekna mener ordningen bidrar til å styrke norske bedrifters evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi, samtidig som den understøtter nasjonale mål om utslippskutt, økt konkurransekraft og nye grønne arbeidsplasser. Det er positivt at ordningen er evaluert. Tekna mener erfaringene og anbefalingene fra evalueringen bør brukes til å videreutvikle og forbedre virkemiddelet, framfor å avvikle ordningen. Tekna ber Stortinget opprettholde bevilgningen til Miljøteknologiordningen og følge opp evalueringen gjennom målrettede forbedringer av ordningen fremfor reduksjon eller avvikling. Reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet Regjeringen varsler i statsbudsjettet en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Reformen skal legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper, sikre markedsadgang og vurdere strukturendringer som kan gjøre virkemiddelapparatet mer effektivt. Tekna støtter disse målsettingene. Det vil være naturlig å vurdere den samlede innretningen og sammensetningen av de næringsrettede virkemidlene som del av det varslede reformarbeidet. Tekna vil derfor advare mot å avvikle eller redusere etablerte ordninger før en slik helhetlig gjennomgang er gjennomført. For å sikre at offentlige midler gir størst mulig effekt, bør endringer bygge på kunnskap om hvordan de ulike virkemidlene samlet bidrar til forskning, innovasjon, kommersialisering og verdiskaping i næringslivet. Tekna ber Stortinget opprettholde sentrale næringsrettede innovasjonsvirkemidler inntil den varslede reformen av virkemiddelapparatet er gjennomført, slik at eventuelle omprioriteringer bygger på en helhetlig vurdering av virkemidlenes effekt og samspill. Risikokapital og tidligfaseinvesteringer under Investinor (kap. 952, post 50) Investinor spiller en viktig rolle i å mobilisere privat kapital til oppstarts- og vekstselskaper i markeder hvor risikoen er høy og kapitaltilgangen begrenset. Investinors investeringer bidrar også til å utløse privat kapital. Særlig innen teknologiutvikling og forskningsintensive næringer er tilgangen på risikokapital avgjørende for at nye løsninger skal kunne kommersialiseres og skape arbeidsplasser og verdier i Norge. Tilgangen på risikokapital er svakere i Norge enn i våre nordiske naboland. Ventureinvesteringene i Norge utgjør om lag 0,04 prosent av BNP, mot 0,11-0,14 prosent i Danmark, Sverige og Finland. Norge ligger dermed på om lag en tredel av nivået i de øvrige nordiske landene. Dette understreker behovet for virkemidler som kan mobilisere mer privat kapital til innovative vekstbedrifter. Tekna støtter regjeringens forslag om å legge til rette for gjenbruk av kapital i Investinor og ber Stortinget slutte seg til forslaget. Midler til følgeforskning i European Space Agency (ESA) Stortinget ba våren 2025 regjeringen legge fram en langsiktig plan for styrking av Norsk Romsenter og de nasjonale følgemidlene. I påvente av den varslede stortingsmeldingen om romvirksomhet i 2027 bør opptrappingen starte allerede i statsbudsjettet for 2027. Følgemidlene er viktige for at norske virksomheter skal kunne lykkes i konkurransen om kontrakter og prosjekter i ESA, og omsette norsk kompetanse til innovasjon, verdiskaping og arbeidsplasser. Bevilgningen har samtidig falt fra om lag 70 mill kr i 2016 til rundt 20 mill kr årlig i dag. Tekna ber Stortinget øke bevilgningene til følgemidler forskning og innovasjonsprosjekter i ESA med 10 mill kr utover regjeringens forslag. Reetablering av offentlige støttemidler til studentprosjekter Studentinitiativer som ORBIT har i dag prosjekter for utskyting av raketter og satellitter. Men dagens støtteordninger innen romvirksomhet er ikke tilgjengelige for studenter. Det har tidligere eksistert et studentstøtteinitiativ fra direktoratet, men dette er ikke nå lenger aktivt. Dermed er det ulike virksomheter innen rom-næringen som finansierer studentinitiativene. Støtte til studentinitiativer bidrar til å øke rekrutteringen til romrelaterte studier og virksomheter og mobilisere privat kapital og samarbeid. Tekna ber Stortinget be regjeringen åpne for at også studentorganisasjoner kan søke om midler fra Direktoratet for romvirksomhet til prosjekter som faller innenfor direktoratets område.  Fiskeri, havbruk og kystforvaltning (programkategori 17.10) Tekna er kritisk til at regjeringen utsetter innføringen av tapsavgiften uten å legge frem en ny tidsplan. I 2025 døde 54,8 mill oppdrettslaks i sjøfasen, og dødeligheten er fortsatt langt over regjeringens mål om fem prosent. Dagens regulering gir ikke tilstrekkelig sterke insentiver til å prioritere fiskehelse og fiskevelferd. Regjeringen har selv pekt på tapsavgiften som et viktig virkemiddel for å redusere dødeligheten, men utsetter nå oppfølgingen. Tekna forventer at regjeringen setter en konkret frist for når avgiften skal legges frem for Stortinget. Den vedvarende høye dødeligheten viser at næringen trenger sterkere regulering, ikke ytterligere utsettelser. Styrk Mattilsynets kapasitet til kontroll med oppdrettsnæringen (kap. 1115, post 01) Mattilsynet opplyser i årsrapporten for 2025 at de mangler kapasitet til å følge opp alle hendelser med alvorlig nedsatt fiskevelferd og gjennomføre alle risikobaserte inspeksjoner som dyrehelseregelverket krever. Tekna mener det er alvorlig at Mattilsynet mangler ressurser til å gjennomføre nødvendige inspeksjoner i en næring med store utfordringer knyttet til fiskedødelighet, sykdom og dyrevelferd. Tilsynet må ha tilstrekkelig bemanning og fagkompetanse til å kontrollere at regelverket etterleves, også gjennom fysiske inspeksjoner ved oppdrettsanleggene. Tekna ber Stortinget øke bevilgningen til Mattilsynet over kap. 1115, post 01, slik at tilsynet kan gjennomføre de risikobaserte inspeksjonene som dyrehelseregelverket krever, og følge opp alvorlige brudd på regelverket i oppdrettsnæringen.
ZERO · 16. oktober 2026ZEROs innspill til statsbudsjett for 2027
ZEROs høringsinnspill til næringskomiteen  Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 kutter i ordninger som virker i klimapolitikken, samtidig som rammen til kvotekjøp i utlandet økes betydelig. ZERO foreslår under grep for å styrke klimadelen av statsbudsjettet.   Miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge (kap 2421 post 76)  ZERO foreslår: +200 mill. kr til å gjenopprette ordningen  Ordningen bidrar til å modne frem nye klima- og miljøteknologier gjennom støtte til pilotering, demonstrasjon og kommersialisering. Ordningen er viktig for å redusere risiko i tidlige investeringsfaser, utløse private investeringer i utslippsreduksjoner, energieffektivisering og grønn industriutvikling, og for å støtte opp under klimakrav og reguleringer. ZERO foreslår at ordninger opprettholdes og øker til foregående års nivå.   Auksjonsordning for store utslippskutt i industrien (Enova)  ZERO foreslår: +2 mrd. kr øremerkes til auksjonsordningen for CO2-håndtering  Enovas auksjonsordning for prosjekter innen CO2-håndtering i industri og avfallsforbrenning, som har første utlysning tidlig 2027, er avgjørende for å kutte Norges punktutslipp. Det viktigste innspillet fra Enovas høring var behov for tydelig informasjon om framtidige utlysninger, budsjetter, målgrupper og tidsplaner. ZERO mener 2 milliarder bør øremerkes til denne ordningen for karbonfangst og -lagring fra fossile og biogene kilder og for rene CO2-fjerningsprosjekter. Dette er særlig viktig siden regjeringen foreslår å avlyse omvendt CO2-avgift, som ble varslet i statsbudsjett for 2027.  Datasenter: Krav om addisjonell kraftproduksjon og økt elavgift  I 2025 var strømforbruket til datasentre på 3,1 TWh, og THEMA Consulting anslår at det kan øke til 11 TWh i 2030. ZERO anbefaler et krav om at datasentre må bidra til ny produksjon av fornybar energi i Norge som tilsvarer forbruket, enten ved å inngå kraftavtaler (PPA) for ny produksjon av fornybar energi i Norge eller bidra til et fond som finansierer havvind. Elavgiften for datasentre bør økes til samme nivå som generell sats i Sverige og Finland (hhv. 27 og 34 øre/kWh).   ZERO foreslår:   Stortinget ber regjeringen utrede hvordan det kan stilles krav om addisjonalitet for datasentre, slik at utbygging bidrar til finansiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge tilsvarende aktørens respektive forbruk.  Øk elavgiften for datasentre fra 7,32 til 27 øre/kWh, med mål om å harmonisere med nivået i andre nordiske land.  Beredskap for utslippsfritt drivstoff til transportsektoren  Økt tempo i elektrifisering av tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og varebiler vil bidra til at vi står sterkere i møte med både beredskapsutfordringer, svingende dieselpriser og geopolitisk uro. Likevel er det ingen tiltak til dette i budsjettet.  Regjeringen foreslår kun å styrke drivstoffberedskapen for flytende fossilt drivstoff. Med en stadig økende andel av utslippsfrie kjøretøy, er det behov for at beredskap også innen fornybare drivstoff.   ZERO foreslår: Inkludere i prioriteringer inn under kapittel 6 Samfunnssikkerhet og beredskap:   Inkluder bærekraftig biodrivstoff i revidering av forskrift om beredskapslagring av petroleumsprodukt.  Revidere forskrift om et råd for drivstoffberedskap og drivstoffnæringens beredskapsplikter til å inkludere biodrivstoff, biogass og planer for strøm.  Beredskapslagringen må hensynta den faktiske og fremtidige drivstoffmiksen i transportsektoren, hvor fossilt vil være nesten borte i 2040.  Elbiler og solceller i kombinasjon bør sees som en mulighet for økt beredskap for husholdninger, og elektrisk transport og batteri må sees som en ressurs for nødstrøm i totalberedskapen.  Klimakrav til fartøy og anlegg i havbruk  ZERO foreslår: Stortinget ber regjeringen legge fram:   Forskrift om klimakrav til arbeids- og servicefartøy i havbruk, fastsatt og tidfestet senest i revidert nasjonalbudsjett 2027.  Tidsfestet plan for klimakrav til havbruksanlegg.  Oppfølging av vedtak nr. 1051 (havbruksmeldingen) om håndtering av slam, gjennom konkret opptrappingsplan for oppsamling fra oppdrettsnæringen.  CO2-avgift i fiske og klimaomstilling  Stortinget ba i 2026 regjeringen om forslag om å avvikle CO2-avgiften for fiske fra 1.1.2027. Et midlertidig fritak er forsvarlig, gitt at lav- og nullutslippsteknologi ikke er tilgjengelig. Det bør være en ny vurdering i 2030, og følges av øremerkede Enova-midler til energieffektivisering, med prioritet til den havgående flåten.
Norsk Sjømannsforbund · 16. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2027 fra Norsk Sjømannsforbund
Først og fremst, selv om det er litt på siden av budsjettet, så vil Sjømannsforbundet gi regjeringen ros for det viktige arbeidet med norsk lønn. Det er god fremdrift i saken, og i jobben med forskrifter etc. så blir partenes synspunkter ivaretatt på en god og seriøs måte. Dette bringer oss imidlertid over til budsjettets kapittel 910 Sjøfartsdirektoratet. En viktig del av det praktiske knyttet til loven om norsk lønn er at det utføres et godt tilsyn, tilstrekkelig antall kontroller og ikke minst at overtredelser sanksjoneres. Ikke minst er det også viktig at rederien likebehandles uavhengig av flagg og nasjonalitet. I arbeidet med å utføre en slik kontroll så blir Sjøfartsdirektoratet en av nøkkelinstitusjonene. Direktoratet har tidligere vært tydelige på at de er i stand til å gjøre denne jobben, dersom de blir satt i stand til å gjøre jobben. Dette vil kreve ekstra ressurser. I forslaget til budsjett for 2027 så kan vi ikke se spor av dette satsingsområdet. En lov som ikke kontrolleres eller sanksjoneres står i fare for bare å bli en «papirlov». Dette må ikke bli resultatet. Vi oppfordrer derfor Stortinget til å håndtere dette på egnet måte i sin behandling av statsbudsjettet for 2027.   Sjømannsforbundet mener at summen av virkemidler (lov om norsk lønn, tilskuddsordningen samt det særskilte fradraget for sjøfolk) må være så godt at yrket er attraktivt. Alle virkemidlene er således viktige, og vi jobber derfor langs et spor for å styrke og sikre alle. Særlig er dette viktig i den sikkerhetspolitiske tiden vi nå lever i. Både Norge og våre allierte vil kunne komme i en situasjon der vi trenger en sterk norsk flåte under norsk flagg bemannet med norske sjøfolk samt sjøfolk Norge har et sikkerhetspolitisk samarbeide med. Vi trenger med andre ord mange flere norske sjøfolk i fremtiden. De må utdannes. Derfor trenger vi flere skole- og studieplasser fremover. Og ikke minst, rammeverket rundt sjøfolkene må styrkes, ikke svekkes. På den bakgrunn er vi opprørte over det foreslåtte nominelle kuttet i taket på Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (kap 909) på 2100 kroner. Et kutt som med forventet prisstigning er et reelt kutt på hele 8188,50 kroner. Denne regjeringen uttalte i sin regjeringsplattform i 2021 at de ville styrke tilskuddsordningen. Resultatet er stikk motsatt. De foreslår i dette budsjettet å bruke nesten 28 millioner kroner mindre på ordningen enn det som faktisk ble brukt i 2021. Korrigert for prisstigningen i den samme perioden er forskjellen ca 600 millioner kroner. Dette er ikke en styrking, men en kraftig svekkelse av ordningen. En ordning som vi nå i arbeidet opp mot ESA argumenter for er kritisk viktig for Norge i et sikkerhets- og beredskapsperspektiv. Vi får kanskje håpe at ESA hører mer på hva Norge sier, enn hva Norge faktisk gjør …? Vi oppfordrer uansett Stortinget til å styrke ordningen i sitt videre arbeide med statsbudsjettet for 2027.
Norske Lakseelver · 16. oktober 2026Krise for villaksen - Bærekraftig havbruk forutsetter hensyn til villaks og sjøørret
Anmodninger til Prop. 1 S (2026–2027) under Nærings- og fiskeridepartementet (NFD):   Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at miljømålet på Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at all ny produksjonskapasitet kommer i nullutslippanlegg. Vekst i åpne merder og lavutslippanlegg vil ikke gi en varig løsning på luseproblemene. Komiteen anmodes om å be Stortinget sikre at lakseluspåvirkning på sjøørret tas i bruk som en fullverdig indikator hvis det blir en ny fargelegging av produksjonsområdene for perioden 2028-2029. Komiteen anmodes om å be Stortinget sørge for et forskriftsfestet krav om nøyaktighet for antall oppdrettsfisk i hver enhet. Komiteen anmodes om å be Stortinget stoppe prosessen med tilrettelegging for havbruk til havs. Norske Lakseelver representerer 130 forvaltningslag i laksevassdrag over hele landet. Vår hovedoppgave er å jobbe for livskraftige bestander av villaks, sjøørret og sjørøye i norske elver. Villaksen er en symbolart i norsk natur, og en svært viktig del av både vår natur- og kulturarv. Antall laks de siste årene er på historisk kritisk lavt nivå. Stengte elver, strenge fiskeregler og innføring av kvoter er tiltak som er gjennomført for at flest mulig elver skal nå sitt gytebestandsmål. Men til tross for dette var det fortsatt en av tre elver som ikke hadde nok gytefisk i 2025. Tallene for 2026 er ikke klare, men de blir trolig enda dårligere enn i 2025. Det er andre årsaker enn fiske i elvene som er årsakene til at villaksen nå sliter. Villaksen er på Artsdatabankens Rødliste og på IUCNs Internasjonale rødliste over truede arter. Påvirkningsfaktorene er godt beskrevet og solid forankret i mange års forskning på villaksen og miljøene den lever i. Naturmeldingen - Meld. St. 35 (2023-2024) tok også inn truslene slik de er beskrevet av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL), og er dermed anerkjent av Stortinget. Norske Lakseelver ser med bekymring på at dagens reguleringssystem for havbruksnæringen ikke sikrer tilstrekkelig beskyttelse av vill laksefisk. Prop. 1 S (2026–2027) under NFD legger viktige føringer for fremtidig forvaltning, og vi ønsker å bidra med innspill som kan styrke miljømessig bærekraft i næringen, og sikre at villfisken bevares som en del av naturmangfoldet. Det mangler ikke på forslag til gode virkemidler i Havbruksmeldingen, men kortsiktige, økonomiske prioriteringen av industrien står i veien for strengere miljøkrav, mer presis regulering og prioritering av natur. Miljømålet om Norske Lakseelver merker seg at regjeringen vil prioriterer arbeidet for å bevare og styrke villaksbestandene i Statsbudsjettet for 2027, gjennom å vise til oppstarten av arbeidet med en egen stortingsmelding om villaks, sjøørret og sjørøye. For å lykkes med ambisjonen om å redde villaksen er det helt avgjørende at miljømålet i havbruksmeldingen, om Nullutslippanlegg er en varig løsning på lakselusproblemet og gir mulighet for vekst Statsråden varslet nylig en kommende, landsdekkende ordning for nullutslippanlegg. Ved å bruke de samme definerte kravene som i Produksjonsområdeforskriften §15, og tildele slike tillatelser til selskaper som har dokumenterer at de kan oppfylle miljøkravene, vil ordningen både skape vekst og insentivere teknologiutvikling. Tillatelser med særlige miljøvilkår i gule soner bør være tidsbegrenset, ha krav om produksjon av slaktefisk (miljø-MTB) og f.eks. ha en grunnrenteavgift pr. kg fisk som vederlag. Tilrettelegging for økt produksjonskapasitet i lavutslippanlegg vil ikke løse luseproblemene. Dette kan enkelt synliggjøres med et eksempel: Hvis produksjonen dobles og lusemengden halveres ved overgang fra konvensjonell åpen merd til lavutslippanlegg, vil antallet lus bli det samme. Biosikkerhetsrisikoen vil derimot være kraftig forøkt, fordi lusemengden i lavutslippanlegget kan øke med lusas tilpasningsevne. Lavutslippanlegg løser ikke luseproblemene på sikt, men vil øke biosikkerhets-risikoen. Lakseluspåvirkning på sjøørret som indikator i trafikklyssystemet Lakseluspåvirkning på sjøørret som indikator i trafikklyssystemet vil bidra til et mer korrekt bilde av miljøtilstanden lang kysten. Sjøørreten er en viktig del av kystøkosystemet. Denne laksefisken har kystnær tilhørighet under livsoppholdet i saltvann, og blir derfor enda sterkere påvirket av lakselus fra oppdrett enn det villaksen gjør. Styringsgruppen for trafikklyssystemet som er nedsatt for å levere faglige vurderinger til NFD av lakseluspåvirkning i produksjonsområdene, sier i sin vurdering for 2024 at: «Inkludering av sjøørret i systemet vil være et viktig bidrag til å utvikle trafikklyssystemet og i henhold til intensjonene i Stortingsmelding 16 (2014-2015).» Departementets mål har vært at lusepåvirkning på sjøørret skal inkluderes som indikator i fargeleggingen av produksjonsområdene fra og med 2026, og denne indikatoren var også en del av forliket om grunnrenteskatten. Sjøørretindikatoren er nå utredet av NINA mfl. på oppdrag fra NFD, og alt ligger til rette for at arten skal bli hensyntatt ved fargeleggingen av produksjonsområdene. Forskriftsfeste krav om nøyaktighet for antall oppdrettsfisk i hver enhet Korrekte tall på antall oppdrettsfisk i hver enhet er avgjørende for blant annet sykdomshåndtering, biomassekontroll og håndtering av utfordringer med rømt oppdrettslaks. I avsnittet om rømming i Prop. 1 S (2026–2027) til NFD står det at «Til tross for at forebygging av rømming er en prioritet både for næringen og forvaltningen, er rømmingshendelser fortsatt en utfordring. Det er imidlertid vanskelig å fastslå faktiske rømmingstall siden det har vært stor usikkerhet knyttet til innrapporterte rømmingstall.» (Vår utheving). Usikkerheten skyldes i all hovedsak manglende kontroll på antall fisk i enheten til enhver tid. Et forskriftsfestet krav til nøyaktighet for antall fisk i anleggene vil øke tillit, etterprøvbarhet og ansvarlighet i havbruksnæringen. I forsalget til nytt reguleringsregime for havbruk tolker vi det slik at lusekvoter er departementets klare førstevalg. Lusekvoter vil gi selskapene individuelle insentiver til bærekraftig drift, og sørge for en regulering basert på faktisk miljøpåvirkning. Norske Lakseelver støtter dette regimet, og vil minne om at et forskriftsfestet krav om nøyaktighet for antall fisk i hver enhet er en forutsetning for et system med lusekvoter. Stans prosessen med tilrettelegging for havbruk til havs (HTH) Norske Lakseelver ber Næringskomiteen gjøre en grundig vurdering av den videre tilretteleggingen for HTH. Det kan ikke åpnes for HTH før kunnskapsgrunnlaget er styrket, og så lenge det ikke kan vises til uavhengige miljøutredninger som dokumenterer at slik virksomhet ikke medfører nye, omfattende miljøutfordringer. Erfaringene fra kystnært oppdrett viser at havbruksnæringen ikke har klart å løse utfordringene med lakselus, dårlig fiskevelferd og stor miljøpåvirkning. Fokus bør derfor rettes mot å redusere miljøbelastningen fra eksisterende produksjon, snarere enn å starte opp i betydelig mer krevende områder til havs. Konklusjon Norske Lakseelver mener at en bærekraftig havbruksnæring forutsetter at hensynet til villaks, sjøørret og økosystemene langs kysten settes først. Vi ber Næringskomiteen legge tydelige føringer i behandlingen av Prop. 1 S (2026–2027) for å sikre at miljømålene nås innen 2030, og at forvaltningen av havbruksnæringen i fremtiden skjer innenfor naturens tålegrenser.
Fundraising Norge · 16. oktober 2026Styrk samspillet mellom næringslivet og frivillige og ideelle organisasjoner
Nærings- og fiskeridepartementet  Postboks 8090 Dep  0032 Oslo  [email protected]  Dato: 16.10.2026    Høringsuttalelse til statsbudsjettet 2027     Fundraising Norge representerer om lag 150 frivillige og ideelle organisasjoner som bidrar til beredskap, forebygging, folkehelse, forskning, inkludering og sosial bærekraft i hele landet. Organisasjonene mobiliserer private gaver, næringslivssamarbeid og lokalt engasjement, og de supplerer offentlig innsats på områder der behovene øker raskere enn de offentlige ressursene.  Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 legger vekt på konkurransekraft, innovativ vekstkapital og forenkling. Fundraising Norge støtter denne retningen. Skal samfunnet få mer igjen for ressursene, må virkemidlene også omfatte samarbeid mellom næringslivet og frivillige og ideelle organisasjoner. Disse partnerskapene utløser kapital, kompetanse, nettverk og innovasjon til samfunnsnyttige formål.    Våre tre hovedkrav:  ·                 En flerårig opptrappingsplan for gavefradraget, med høyere maksimalgrense for næringslivet.  ·                 Et målrettet innovasjonsprogram på 100 millioner kroner for frivillige og ideelle organisasjoner.  ·                 10 millioner kroner til utvikling av felles rammer for måling og rapportering av samfunnseffekt.    1. Privat finansiering av samfunnsnyttige formål er under press  Våre medlemmer melder om færre partnerskap, mindre sponsing og lavere gaveinntekter fra næringslivet enn tidligere. Innrapporterte gavebeløp fra næringslivet under gavefradragsordningen falt fra 729,4 millioner kroner i 2022 til 632,4 millioner kroner i 2023 og 598,4 millioner kroner i 2024. Det tilsvarer en nedgang på om lag 18 prosent på to år.  Utviklingen svekker organisasjonenes mulighet til å finansiere langsiktig forebygging, beredskap og andre samfunnsnyttige tiltak. Samtidig går samfunnet glipp av den tilleggseffekten som oppstår når offentlige, private og ideelle ressurser virker sammen.    2. Styrk gavefradraget for næringslivet  (Prop. 1 LS (2026–2027) Skatter og avgifter 2027, og skatteloven § 6-50 om fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner.)  Gavefradraget er et målrettet virkemiddel for å mobilisere privat kapital til samfunnsnyttige formål. Det styrker organisasjonenes frie inntekter og gir næringslivet et tydelig insentiv til å bidra. Dagens maksimalgrense for næringslivet er for lav til å utløse større bidrag og strategiske partnerskap.    Fundraising Norge ber Stortinget om å:  ·                 heve maksimalgrensen for næringslivet fra 25 000 til 100 000 kroner i 2027  ·                 prisjustere maksimalgrensen for privatpersoner  ·                 vedta en flerårig opptrappingsplan, med årlig økning for næringslivet gjennom stortingsperioden  ·                 gjennomgå regelverket slik at gaver ikke stilles unødig svakere enn sponsing og markedsføringssamarbeid.  En flerårig plan vil gi forutsigbarhet, gjøre det mulig å måle effekten bedre og gi organisasjoner og bedrifter grunnlag for mer langsiktige samarbeid.    3. Gi frivillige og ideelle organisasjoner tilgang til innovasjonsvirkemidler  (Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet, omtalen av innovasjon, virkemiddelapparatet og Innovasjon Norge. Eventuell bevilgning bør innplasseres under relevant post i kap. 2421 Innovasjon Norge, ikke under kap. 902–905.)  Mye samfunnsinnovasjon utvikles i frivillige og ideelle organisasjoner, ofte tett på mennesker og lokalsamfunn og under press på økonomi og kapasitet. Likevel er mange næringsrettede innovasjonsordninger innrettet slik at organisasjonene faller utenfor, selv når løsningene kan gi bedre ressursbruk og redusere presset på offentlige tjenester.  Fundraising Norge ber Stortinget om å:  ·                 etablere et målrettet, søkbart innovasjonsprogram på 100 millioner kroner for frivillige og ideelle organisasjoner  ·                 sikre at krav til egenfinansiering, selskapsform, skalering og kommersialisering tilpasses organisasjonenes samfunnsoppdrag  ·                 åpne relevante programmer i virkemiddelapparatet for ideelle aktører og partnerskap mellom ideell sektor og næringslivet.    4. Utvikle felles metoder for å dokumentere samfunnseffekt  (Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet, den tverrgående omtalen av innovasjon, ressursutnyttelse og reform av virkemiddelapparatet. Tiltaket har ikke en naturlig plass i kap. 902–905 uten nærmere angivelse av ansvarlig virksomhet og post.)  Bedre dokumentasjon av samfunnseffekt vil gi myndigheter, næringsliv, givere og organisasjoner et bedre beslutningsgrunnlag. Målet må være sammenlignbare og praktisk anvendelige rammer, uten å påføre små og mellomstore organisasjoner nye, omfattende rapporteringskrav.    Fundraising Norge ber Stortinget om å:  ·                 avsette 10 millioner kroner til utvikling og utprøving av felles rammer for måling og rapportering av samfunnseffekt  ·                 utvikle arbeidet i samarbeid med frivillige og ideelle organisasjoner, relevante fagmiljøer, næringslivet og forvaltningen  ·                 legge prinsippet om proporsjonalitet og gjenbruk av data til grunn.    5. Forenkling må også gjelde organisasjonene  Regjeringens mål om at virksomheter skal bruke mindre tid på rapportering og mer tid på verdiskaping, er like relevant for frivillige og ideelle organisasjoner. Prinsippet «kun én gang» bør derfor også brukes i tilskuddsforvaltningen, slik at opplysninger fra offentlige registre kan gjenbrukes og parallelle rapporteringskrav reduseres.  Bedre samordning, mer flerårighet og mer proporsjonale krav vil frigjøre tid og penger til formålet. Det vil samtidig gjøre samarbeid med næringslivet enklere og mer attraktivt.    Avslutning  Trygghet, beredskap og sosial bærekraft kan ikke bygges av staten alene. Når offentlige budsjetter må prioritere hardere, bør staten bruke skattepolitikken og virkemiddelapparatet til å utløse mer privat kapital, kompetanse og innovasjon til samfunnsnyttige formål.    Fundraising Norge ber derfor Stortinget styrke gavefradraget, etablere et innovasjonsprogram for frivillige og ideelle organisasjoner og investere i bedre dokumentasjon av samfunnseffekt. Vi deltar gjerne i videre dialog om innretning og gjennomføring.    Vennlig hilsen  Siri Nodland  Generalsekretær, Fundraising Norge  Øvre Slottsgate 3, 0157 Oslo  908 78 718 | [email protected]
Naturvernforbundet · 16. oktober 2026NATURVERNFORBUNDETS INNSPILL TIL STORTINGETS BEHANDLING AV STATSBUDSJETTET FOR 2027
Bevilgningsendringer Bygging av skogsveier bidrar til betydelige naturinngrep og fragmentering av natur. Offentlig subsidiering av slike veier bør opphøre. Naturvernforbundet foreslår at midlene til skogsveibygging under verdiskapingstiltak i skogbruket (kap. 1149 post 71) reduseres med 25 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag. Tilskuddet til skog- og klimatiltak (kap. 1149 post 73) går i stor grad til tiltak som kan ha negative konsekvenser for naturmangfoldet, og klimaeffekten er omdiskutert. Naturvernforbundet ber derfor om at posten reduseres med 45 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, eventuelt at dette beløpet brukes til en ny støtteordning som fremmer bærekraftig fleralderskogbruk. Midlene til Skogfrøverket videreføres. Forslag til anmodningsvedtak Stortinget ber regjeringen følge opp Matsystemutvalgets rapport innen utgangen av 2027, blant annet med et mål om å doble grøntproduksjon. Målet bør følges opp med en handlingsplan for kostrådene, offentlige innkjøp og serveringer, Bionova og jordbruksoppgjøret. Stortinget ber regjeringen sette ned et uavhengig og faglig bredt lovutvalg med solid skogøkologisk og juridisk kompetanse for å revidere skogloven og gjøre denne til et virkemiddel for å nå klima- og naturmål i tråd med Norges internasjonale forpliktelser. Stortinget ber regjeringen sikre at anleggelse av landbruksveier som berører naturverdier og friluftsliv, følger plan- og bygningslovens regler om søknad, offentlig saksbehandling og medvirkning fram til vedtak. Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på omsetning av torv, med sikte på innføring i løpet av 2027. Avgift på omsetning vil virke nøytralt overfor importert torv og norske torvprodukter. Stortinget ber regjeringen utrede miljøavgift på deponi av gruveavfall, med sikte på innføring i løpet av 2027. Stortinget ber regjeringen stanse tildeling av kraft til flere datasentre inntil et helhetlig regelverk for tildeling av kraft er på plass. Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget i løpet 2027 med et forslag til konsesjonssystem for tildeling av kraft til store forbrukere.
Norsk Journalistlag (NJ) · 16. oktober 2026Prop. 1 S (2026–2027) Kap. 904 Brønnøysundregistrene Åpenhet om eierskap
1. Regjeringen erkjenner problemet – men sikrer ikke pressens innsyn I en pressemelding om statsbudsjettet for 2027 erkjenner regjeringen at manglende oversikt over hvem som eier og kontrollerer norske virksomheter kan «utnyttes til å skjule eierskap og dekke over kriminalitet». Likevel foreslås ingen særskilt bevilgning til en fullverdig innsynsløsning i Register over reelle rettighetshavere. Samtidig holdes pressens innsyn utenfor prosjektet Samordnet aksjeeierregister (SAMOA), med en kostnadsramme på 1,5 milliarder kroner. Dette er vanskelig å forene med Stortingets gjentatte vedtak om større åpenhet. Tilgang til søkbare eierskapsopplysninger er avgjørende for at pressen skal kunne avdekke økonomisk kriminalitet, skjulte eiernettverk og bindinger mellom økonomisk og politisk makt. Det gjør det også mulig å avdekke interessekonflikter og følge pengestrømmer, blant annet til selskaper som mottar offentlige kontrakter. 2. Register over reelle rettighetshavere – bevilg 5 millioner kroner Stortinget ba allerede i 2015 om et offentlig register over reelle rettighetshavere, jf. anmodningsvedtak nr. 602 og Innst. 298 S (2014–2015). Finanskomiteen understreket i 2019 betydningen av allmennhetens innsyn, historiske opplysninger og rådata, jf. Innst. 143 L (2018–2019). I Innst. 365 L (2023–2024) ble det fremhevet behov for søk på personer og virksomheter, søk på tvers, historikk og nedlasting av strukturerte data. Registeret er etablert, men pressen kan fortsatt ikke søke på personnavn eller gjøre kryssøk. Journalister må dermed på forhånd vite det de forsøker å finne ut av. EFTA-domstolens dom 7. mai 2025 i sakene E-1/24 og E-7/24 gir viktige føringer om innsyn ved legitim interesse, herunder for journalister. Dommen understreker at journalister ikke må kjenne konkrete selskaper på forhånd for å undersøke eierforhold. NJ mener dagens søkebegrensninger er vanskelige å forene med dette. Tax Justice Norge har erfaring fra utvikling av en egen innsynsløsning for Register over reelle rettighetshavere. På bakgrunn av disse erfaringene mener NJ at en bevilgning på 5 millioner kroner vil være et viktig første skritt mot en fullverdig innsynsløsning. Midlene må øremerkes en gratis og brukervennlig løsning med person- og virksomhetssøk, kryssøk, historikk og tilgang til strukturerte data. Det vil styrke pressens mulighet til å avdekke skjulte eiernettverk, interessekonflikter og økonomisk kriminalitet. 3. SAMOA – pressens innsyn må sikres fra oppstarten NJ støtter etableringen av et samordnet aksjeeierregister med løpende oppdaterte eierskapsopplysninger. Men i Prop. 1 S, kap. 904 post 45, heter det at innsyn for blant annet pressen «ikke [inngår] i dette forslaget og vurderes i en egen prosess», med en anslått kostnad på 19 millioner kroner. SAMOA er planlagt gjennomført i perioden 2027–2031, uten at pressens innsyn har fått finansiering eller tidsplan. Stortinget vedtok allerede 16. juni 2014 å etablere en offentlig løsning med informasjon om aksjeeiere, jf. anmodningsvedtak nr. 496 (2013–2014). En samlet finanskomité fremhevet at en sentralisert løsning ville styrke undersøkende journalistikk, jf. Innst. 261 L (2013–2014). Arbeidsgruppen for større åpenhet om aksjeeiere anbefalte i 2024 at registeret gjøres tilgjengelig også for andre enn myndighetene, og konseptvalgutredningen legger til grunn at pressen skal inkluderes. Tolv år etter Stortingets vedtak må pressens innsyn ikke skyves ut i enda en separat prosess. Pressens tilgang kan bygge på den tekniske infrastrukturen som allerede utvikles for myndighetene. Dette tilsier at pressens innsyn bør integreres i prosjektet fra starten, fremfor å utvikles som en separat løsning i etterkant. NJ ber om at en søkbar innsynsløsning for pressen inngår i SAMOA fra prosjektstart i 2027, utvikles parallelt med registeret og er operativ senest når registeret tas i bruk. Regjeringen må legge frem en konkret finansierings- og fremdriftsplan. 4. NJs forslag til næringskomiteen A. Bevilgningsforslag – Register over reelle rettighetshavere Kap. 904 Brønnøysundregistrene, post 01 Driftsutgifter, økes med 5 millioner kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Midlene øremerkes utvikling av en gratis, søkbar og brukervennlig innsynsløsning i Register over reelle rettighetshavere. Forslag til komitémerknad: Komiteen viser til Stortingets tidligere føringer om innsyn i Register over reelle rettighetshavere, jf. Innst. 298 S (2014–2015), Innst. 143 L (2018–2019) og Innst. 365 L (2023–2024), samt EFTA-domstolens dom 7. mai 2025 i sakene E-1/24 og E-7/24. Komiteen understreker behovet for en gratis og brukervennlig innsynsløsning med søk på personer og virksomheter, kryssøk, historikk og tilgang til strukturerte data, og forutsetter at de øremerkede midlene benyttes til dette i 2027. B. Forslag til anmodningsvedtak – SAMOA Stortinget ber regjeringen sikre at pressens søkbare innsyn inngår som en integrert del av Samordnet aksjeeierregister (SAMOA) fra prosjektstart i 2027, med utgangspunkt i den tekniske infrastrukturen som utvikles for myndighetene. Regjeringen bes legge frem en finansierings- og fremdriftsplan som sikrer at løsningen er operativ senest samtidig med at registeret tas i bruk. Alternativt forslag til komitémerknad: Komiteen viser til Stortingets anmodningsvedtak nr. 496 (2013–2014) og Innst. 261 L (2013–2014), der betydningen av offentlig innsyn i aksjeeieropplysninger for undersøkende journalistikk ble fremhevet. Komiteen merker seg at pressens innsyn er holdt utenfor det foreslåtte SAMOA-prosjektet. Komiteen understreker at pressens innsyn bør bygge på den tekniske infrastrukturen som utvikles for myndighetene, og ikke skilles ut i en separat prosess. Komiteen forutsetter at pressens søkbare innsyn inngår fra prosjektstart i 2027, utvikles parallelt med registeret og er operativt senest når registeret tas i bruk. Regjeringen bes legge frem en konkret finansierings- og fremdriftsplan. Ina Lindahl Nyrud advokat, Norsk Journalistlag
Norges Vel · 16. oktober 2026Høringsnotat fra Norges Vel
Dette ber vi om Organisasjonsstøtten gjør det mulig for Norges Vel å utføre langsiktig kunnskaps-, formidlings- og utviklingsarbeid som ikke kan finansieres gjennom enkeltprosjekter alene. Den gir oss kapasitet til å bygge læringsarenaer, utvikle nye initiativer og koble forskning, utdanning, næringsliv og praktisk landbruk. Norges Vel ber derfor Stortingets næringskomité sikre at bevilgningen til Norges Vel over kap. 1138 post 70 opprettholdes på minst 2026-nivå. Et redusert tilskudd, slik regjeringens budsjettforslag legger opp til, vil svekke vår mulighet til å nå barn og unge, synliggjøre yrkesmulighetene i grønne næringer og omsette kunnskap om jordhelse og mat- og plantemangfold til praktisk bruk og verdiskaping. Hellerud gård gjør kunnskapen tilgjengelig Hellerud gård er navet i Norges Vels nasjonale lærings-, formidlings- og forsøksarbeid. Her kobles agronomi, matproduksjon, kompetanse og verdikjeder gjennom forsøk, demonstrasjoner, skolebesøk, kurs, nettverk og faglige møteplasser. Satsingen «Norske frø til unge ganer» omfatter demonstrasjonshage, markedshage, utekjøkken og komposteringsanlegg. Her lærer barn og unge om dyrking, oppformering og bruk av kultursorter av korn og grønnsaker. Denne sesongen har over 1100 personer deltatt i faglige opplegg om mat- og plantemangfold på Hellerud gård – fra barnehager og skoler til studenter, forskere, bønder, kokker og andre matfaglige miljøer. Arbeidet gir konkret forståelse av matproduksjon, landbrukets ressurser, sammenhengen mellom jord, planter og mat samt utdannings- og yrkesmuligheter i sektoren. Jordhelse og mat- og plantemangfold for framtidens matproduksjon Norges Vel utvikler og deler kunnskap om bærekraftige dyrkingssystemer gjennom feltforsøk, fagnettverk, markdager og kurs. Arbeidet viser sammenhengen mellom jordhelse, avlinger, klimatilpasning, ressursutnyttelse og matsikkerhet. Norge har investert betydelig i å bevare plantegenetiske ressurser, blant annet gjennom Svalbard globale frøhvelv og NordGen. Skal ressursene styrke matsikkerhet, beredskap og næringsutvikling, må de også oppformeres, prøves ut, dokumenteres og gjøres tilgjengelige. Norges Vel tok initiativ til Norsk Bruksgenbank, er medeier og ivaretar sekretariatet. Ved å oppformere eldre norske og nordiske sorter, utvikle bruksområder og formidle kunnskap bidrar vi til at ressursene tas i bruk i dag. En del av oppformeringen gjøres i regi av Norges Vel på Hellerud gård, spesielt når det gjelder ulike kornsorter.  Arbeidet gir: økt kunnskap og praktisk bruk av norske og nordiske plantesorter formidling til barn, unge, bønder og mataktører styrket matsikkerhet, beredskap og biologisk mangfold nye produkter, markeder og verdikjeder Plantemangfold blir dermed en ressurs for læring, dyrking, næringsutvikling og framtidig matproduksjon. Fra frø, til jord til bord. Rekruttering krever langsiktig innsats Norges Vel arbeider aktivt med rekruttering til næringen ved å koble læring, praktiske erfaringer og entreprenørskap. Programmet «Fremtidens grønne entreprenører» retter seg mot elever ved naturbruksskoler i flere fylker og gir innsikt i bærekraftige forretningsmodeller, innovasjon og framtidige muligheter i grønn sektor. Målet er å gjøre landbruk og matproduksjon mer relevant og tilgjengelig for unge, og vise at næringen rommer både fag, praksis, entreprenørskap og framtidige arbeidsplasser. Rekruttering til landbruket kan ikke løses gjennom enkeltstående tiltak. Det krever langsiktig arbeid med kunnskap, motivasjon og møteplasser som bygger bro mellom utdanning og næring. Organisasjonsstøtten utløser mer aktivitet Norges Vel er i stor grad prosjektfinansiert. Organisasjonsstøtten gir kapasitet til å utvikle nye initiativer og øke aktiviteten rettet mot organisasjonens målgrupper. Organisasjonsstøtten finansierer derfor ikke bare aktivitet. Den skaper grunnlaget for at Norges Vel kan utvikle samarbeid og hente inn ytterligere finansiering fra blant annet fylkeskommuner, Forskningsrådet, Innovasjon Norge og andre offentlige og private aktører. Dette er ikke støtte til enkeltstående prosjekter. Det er en investering i organisasjonens evne til å skape kunnskap, mobilisere samarbeid og bidra til matsikkerhet, beredskap og verdiskaping i norsk landbruk. Norges Vel svarer direkte på formålet med ordningen Norges Vel er en ideell, uavhengig og landsdekkende medlemsorganisasjon med et samfunnsoppdrag om å styrke matsikkerheten gjennom bærekraftige matsystemer, næringsutvikling og lokal verdiskaping. Vi omsetter kunnskap til praktisk handling gjennom forsøksvirksomhet, formidling, læringsarenaer, utviklingsprosjekter og samarbeid mellom forskning, utdanning, næringsliv og landbruk. Norges Vel eier og driver Hellerud gård, som er organisasjonens nasjonale arena for lærings-, formidlings- og forsøksarbeid. Kontaktperson i Norges Vel: Hilde Tveiten Døvre, Utviklingssjef Norge [email protected] Tlf: 900 18 681
Trygg Trafikk · 16. oktober 2026Trygg Trafikk
Innspill til Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon for 2027  Trygg Trafikk etterlyser omtale av utfordringer som følge av turisttrafikk og finansiering av nødvendig informasjonssystem (Safetravel Norway). Kap. 2.2 God markedstilgang for norsk næringsliv (turisme) Turisme er en viktig næring for Norge. Samtidig skaper økende turisttrafikk utfordringer for trafikksikkerheten i mange lokalsamfunn. Smale og svingete veier, krevende kjøreforhold, særlig vinterstid, kombinert med manglende risikoforståelse, fører til mange farlige situasjoner og utrygghet hos mange.  I januar 2026 inntraff en alvorlig trafikkulykke i Tjeldsund i Troms, der to personer omkom og fem ble skadet. Den utenlandske føreren som var på ferie i Norge ble senere dømt for uaktsom kjøring. Ulykken fikk mye medieoppmerksomhet, og med støtte fra samferdselsministeren, nedsatte Statens vegvesen en bredt sammensatt nasjonal innsatsgruppe for tryggere vinterturisme, der også reiselivet var godt representert. Innsatsgruppen har kartlagt utfordringer og status, og foreslått tiltak som kan innføres på både kort og lang sikt.  Dette arbeidet følges nå opp gjennom Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029: ·       Tiltak 198: Statens vegvesen skal lede et nasjonalt samarbeidsforum for turisttrafikk. ·       Tiltak 199: Statens vegvesen skal ta ansvar for at det utarbeides et omforent budskap om trafikksikkerhet rettet mot turister på ferie i Norge. Innovasjon Norge skal sørge for at budskapet formidles gjennom relevante kanaler der målgruppen nås. Det er bred enighet blant aktørene om at det haster med å få på plass et nasjonalt informasjonssystem for turister, «Safetravel Norway», inspirert av en tilsvarende løsning på Island (se vedlegg). Systemet skal gi turister samlet informasjon om vei- og føreforhold, værforhold, behov for sikkerhetsutstyr og andre relevante sikkerhetstemaer, både før og under reisen. I dag er relevant informasjon spredt på ulike nettsider, ikke samordnet og kvalitetsikret. Dette gjør det vanskelig for turister å finne nødvendig informasjon om trygg ferdsel i Norge.   Kap 4.21 Innovasjon Norge Behov for finansiering av «Safetravel Norway Innovasjon Norge har overfor Nærings- og fiskeridepartementet synliggjort behovet for finansiering av utvikling og drift av et nasjonalt informasjonssystem for turister, «Safetravel Norway». «Safetravel Norway» er foreslått som et helhetlig nasjonalt system og en informasjonsplattform (nettside og app) som ved hjelp av lokasjonsbasert varsling skal gi viktig, forståelig og oppdatert sikkerhetsinformasjon til turister før og under reisen. Formålet er å bidra til å redusere trafikkulykker og utrygg ferdsel, støtte nullvisjonen, redusere belastning på veg, politi, redning og lokalsamfunn, og styrke Norge som et trygt og ansvarlig reisemål. Innovasjon Norge har i dialog med Nærings- og fiskeridepartementet pekt på at etablering og drift av løsningen vil kreve særskilt finansiering. Det er per i dag ikke lagt inn egne føringer eller midler til formålet i budsjettforslaget for 2027.   Trygg Trafikk mener det er svært viktig å sikre finansiering av utvikling og drift av dette tiltaket nå, eventuelt i samarbeid med Samferdselsdepartementet, jf. Tema i vårt budsjettinnspill til Transportkomiteen. Utsatt finansiering vil forlenge dagens fragmenterte ansvar og øke risikoen for at turister ikke får nødvendig informasjon om trygg ferdsel i Norge.
Skognæringa Kyst SA · 16. oktober 2026Høringsnotat fra Skognæringa Kyst til Næringskomiteen om Statsbudsjettet
Skognæringa Kyst SA, som drifter det store nettverket i Kystskogbruket fra Agder til Finnmark, vil delta på årets høring i Næringskomiteen om statsbudsjettet for 2027. Regjeringens forslag innebærer kraftige kutt i tre tiltak over Landbruks- og matdepartementets budsjett som er avgjørende for effektiv transport, verdiskaping, beredskap og klimatiltak i skogbruket: 1.      Flaskehalsprosjekt for kommuneveger, kap. 1149 post 60: foreslås kuttet fra 25 mill. kroner til 0 Ordningen ble etablert i 2026 med en oppstartsbevilgning på 25 mill. kroner. Kommunene kan søke om inntil 80% tilskudd til utbedring av en flaskehals. Til tross for at utlysingen først kom i slutten av juni, med søknadsfrist 1. september, kom det inn 73 søknader fra kommunene. Den store interessen, etter en søknadsperiode som i praksis omfattet juli og august, dokumenterer et betydelig behov. Forslaget om å ikke følge opp med ny bevilgning står også i sterk kontrast til statsråd Sandtrøens omtale av ordningen. Hvorfor posten er viktig: 85 prosent av kommunevegnettet i Norge er ikke tillatt for standard tømmervogntog, og situasjonen er verst i kystskogfylkene. Transportkostnader er den største enkeltstående konkurranseulempen for norsk skogindustri sammenlignet med svenske og finske konkurrenter. Transport står også for store klimagassutslipp. Vi må derfor unngå at tømmer og andre råvarer kjøres i halve lass eller mindre på kommunevegnettet fram til videreforedling. Flaskehalsprosjektet er effektivt innrettet: Kommunene motiveres både til å utbedre fysiske flaskehalser og til å oppklassifisere vegnettet, slik at nyttetransporten kan utnytte kapasiteten bedre. Små bevilgninger kan dermed utløse store gevinster sammenlignet med andre samferdselstiltak. På denne bakgrunnen ber Skognæringa Kyst om at bevilgningen heller økes til 50 mill. kroner i 2027.   2.      Tilskudd til skogsbilvegbygging, taubanedrift og kaier, kap. 1149 post 71 «Verdiskapingstiltak i skogbruket»: foreslås kuttet fra 58 mill. kroner til 7,6 mill. kroner Regjeringen begrunner reduksjonen med at Tømmerkaiprogrammet, som har vært finansiert over posten, nå er fullført. Hvorfor posten er viktig: Det er et stort etterslep i finansieringen av skogsbilveger. Bare i Vestland fylke er det planlagt skogsbilveger for 50 mill kroner som ikke er finansiert. I tillegg har vi bidratt til etablering av åtte nye taubanelag som er viktige for skogsdrift i vanskelig terreng. Taubanedrifter under vanskelig driftsforhold reduserer behovet for driftsveger i bratte lier, men dette er en dyr metode som trenger tilskudd fra post 71. Skogsbilvegene og taubanene har også stor betydning for beredskapen ved naturkatastrofer i et endret klima og i andre krisesituasjoner. Kystskogfylkene har bare halvparten så god skogsvegtetthet som resten av landet, til tross for krevende terreng i produktive skogområder. Når tømmerkjøperne skal tilby nye driftsopplegg med åpne hogster, vil det kreve flere skogsbilveger. Skogsbilveger reduserer dessuten behovet for lasskjøring med tunge maskiner i terrenget, noe som gir lavere klimagassutslipp og mindre terrengpåvirkning. Terrenginngrepene ved bygging av skogsbilveg er også langt mindre enn ved bygging av offentlig veg. For å ta igjen etterslepet, styrke beredskapen og legge til rette for mer effektiv og skånsom skogsdrift ber Skognæringa Kyst om at bevilgningen heller økes til 100 mill. kroner i 2027. 3.      Post 73 «Skog- og klimatiltak»: foreslås kuttet fra 86 mill. kroner til 26,8 mill. kroner Hvorfor posten er viktig: Det er godt dokumentert at tiltak i skogen er blant de mest kostnadseffektive klimatiltakene som kan gjennomføres. Derfor er det et paradoks at regjeringen foreslår et kraftig kutt i denne posten samtidig som det bevilges milliardbeløp over Klima- og miljødepartementets budsjett til kjøp av klimakvoter, blant annet fra dansk skogplanting. Fullmakten knyttet til dette utgjorde 3 mrd. kroner i 2026. Klimaskogplanting på gjengroingsarealer kan gi dokumenterbare klimaeffekter i Norge. Skognæringa Kyst har i ti år arbeidet for å få etablert en slik satsing i Klima- og miljødepartementet, uten at tiltaket er satt i system. Arbeidet bør derfor forankres i Landbruks- og matdepartementet og bygges opp innenfor post 73. Samtidig bør det startes et arbeid med å dokumentere klimakvoter fra tiltaket. På sikt kan dette redusere behovet for å kjøpe klimakvoter i utlandet, herunder kvoter fra dansk skogplanting. For å realisere disse kostnadseffektive klimatiltakene ber Skognæringa Kyst om at klimaskogplanting på gjengroingsarealer legges inn i post 73, at arbeidet med å dokumentere klimakvoter starter, og at bevilgningen heller økes til 100 mill. kroner i 2027.
Norges Lastebileier-forbund · 16. oktober 2026Norges Lastebileier-Forbunds innspill til Næringskomiteen
Norges Lastebileier-Forbund (NLF) er Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon for næringstransport på vei. NLF representerer om lag 3.000 bedrifter og transportsentraler, som har om lag 20.000 lastebiler og 23.000 ansatte. Medlemsbedriftene er i hovedsak små- og mellomstore bedrifter med aktivitet innenfor alle deler av næringstransport på vei. Bakgrunn Fra 18. september 2026 kan sjåfør og transportører ilegges gebyr for fiskeavrenning fra kjøretøy. NLF mener dette er urimelig fordi avrenningen oftest skyldes mangelfull nedkjøling eller emballering før transport, forhold som ligger utenfor sjåførens og transportørens kontroll. NLF støtter tiltak mot avrenning som medfører reell fare for trafikksikkerheten eller vesentlige ulemper for hygiene og miljø. Regelverket må imidlertid plassere ansvaret hos den aktøren som faktisk kan forebygge avrenningen. Transportøren og føreren kan ikke alene holdes ansvarlige dersom årsaken ligger i emballering, pakking eller klargjøring av fisken før transporten starter. En forskningsrapport om reduksjon av smeltevann fra fisketransport, lagd i samarbeid av Nofima, SINTEF og NTNU, viser tydelig at de viktigste tiltakene for å hindre avrenning ligger hos fiskemottaket eller slakteriet. Oppfølging av vedtak nr. 710 om tett emballasje Stortinget vedtok 12. mai 2026 å be regjeringen utrede krav til tett emballasje ved pakking og transport av oppdrettsfisk. I Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet opplyses det at vedtaket følges opp gjennom en bestilling til Mattilsynet, og at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Samtidig har gebyrordningen allerede fått praktiske konsekvenser. I den første kontrollen NLF er kjent med, ble to vogntog med fersk fisk stanset på grunn av avrenning. Hvert transportforetak ble ilagt et gebyr på 20 000 kroner, mens hver fører ble ilagt 2 000 kroner, i tillegg til bruksforbud frem til avrenningen var stanset. Til sammenligning var de tre overlastgebyrene i samme kontroll på 13 700, 7 700 og 7 200 kroner. I mange tilfeller er fisken pakket og lastet av andre aktører, og traileren kan være plombert før transporten starter. Sjåfør eller transportør har da få eller ingen muligheter til å kontrollere emballering, ising og temperaturforhold som kan føre til avrenning. Gebyrordningen kan dermed ramme fører og transportforetak selv om transportoppdraget er gjennomført forsvarlig. NLF mener derfor oppfølgingen av vedtak nr. 710 må prioriteres, slik at krav til emballering og pakking avklares snarest. I påvente av dette bør Statens vegvesen være tilbakeholdne med å ilegge gebyr. Behov for samordning med Statens vegvesens kontrollpraksis Under post 28 i Samferdselsdepartementets budsjett om trafikant- og kjøretøytilsyn foreslås 2 652,6 millioner kroner til trafikant- og kjøretøytilsyn. Budsjettet legger opp til videreføring av målrettet kontroll av blant annet tunge kjøretøy og lastsikring. En effektiv kontroll og lik sanksjonering er i tråd NLFs vedtatte politikk om like konkurransevilkår. Kontrollen må imidlertid være både dokumenterbar og forholdsmessig. I spørsmålet om fiskeavrenning vil NLF forsikre seg om at kontrollen skal dokumentere avrenningens kilde, type og omfang, hvor væsken havner og hvilken konkret risiko eller ulempe den medfører. Disse kriteriene må praktiseres likt over hele landet, og at enhver mindre væskemengde ikke automatisk utløser et samlet gebyr på 22 000 kroner til foretak og fører. NLF ber Næringskomiteen sørge for at regjeringen ferdigstiller oppfølgingen av vedtak nr. 710 innen en fastsatt frist be NFD sette sterkere press på sjømatnæringen for å bruke tette kasser og kjøle ned fisken tilstrekkelig før transport sikre tydelig juridisk og økonomisk ansvarsfordeling mellom produsent, pakkeri, avsender, transportkjøper, transportforetak og fører samordne Mattilsynets utredning med Statens vegvesens kontrollpraksis sikre at gebyr bare ilegges ved dokumentert avrenning som innebærer reell risiko eller vesentlig ulempe gjennomgå om et samlet gebyr på 22 000 kroner per transport, i tillegg til bruksforbud, er forholdsmessig involvere transportnæringen i det videre arbeidet med fiskeavrenning Oppsummering Tiltakene mot fiskeavrenning må rette seg mot kilden til problemet. Transportøren skal ta ansvar for forhold transportøren kan påvirke, men bør ikke alene bære ansvaret når avrenningen i størst grad skyldes emballering eller klargjøring tidligere i verdikjeden.
Matsentralen Norge · 16. oktober 2026Uten økt støtte reduseres Matsentralens tilbud
Vi ber næringskomiteen arbeide for at bevilgningen til matsentralene over kap. 1138 post 70 – Støtte til organisasjoner – økes til 35 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Regjeringen foreslår 25 millioner kroner. Matsentralene sørger for at overskuddsmat blir til mathjelp for mennesker som trenger det, samtidig som vi bidrar til å redusere matsvinnet. Matsentralene er gitt en nøkkelrolle i matsvinnloven som Stortinget har vedtatt. Økende behov for mathjelp Fafo, Frelsesarmeens fattigdomsbarometer og Matsentralens mathjelpsbarometer tegner det samme alvorlige bildet: Behovet for mathjelp i Norge øker, og seks av ti matutdelinger oppgir at de ikke klarer å dekke matbehovet til alle som kommer. Mathjelp har blitt et etablert og langvarig tilbud, og er ikke lenger et midlertidig hjelpetiltak i en akutt krisesituasjon. Behovet for mathjelp rammer mennesker og familier som ikke får hverdagsøkonomien til å gå opp. Fafos kartlegging og Matsentralens mathjelpsbarometer viser begge at annenhver person som oppsøker mathjelp, bor i en husholdning med barn. Mange kommer fra lavinntektshusholdninger, som utgjør den største og raskest voksende gruppen blant mottakerne av mathjelp. For mange som står i matkø, er mathjelp det eneste hjelpetiltaket de oppsøker.   Mer mathjelp og mindre matsvinn med Matsentralen Matsentralene har gjennom mer enn ti år bygget opp en nasjonal infrastruktur i samarbeid med ideell sektor og matbransjen. Slik kan bransjens overskuddsmat deles ut som mathjelp til mennesker i sårbare livssituasjoner. I 2025 omfordelte landets åtte matsentraler over 12 millioner måltider. Likevel var det ikke nok til at alle som trenger det, fikk hjelp. Maten vi redder utgjør bare rundt tre prosent av den spiselige maten som bransjen kaster hvert år. Matsvinnloven skal bidra til at denne andelen øker. Matsentralen er en forutsetning for at loven skal lykkes. Maten finnes. Det som mangler, er kapasitet til å hente inn og omfordele maten til menneskene som trenger den. Det krever flere ansatte, egnede lagerlokaler, økt transportkapasitet og digitale løsninger som ivaretar mattrygghet, sporbarhet og rettferdig fordeling.  Vi får mindre til å gjøre mer  Grunnbevilgningen til matsentralene har vært 25 millioner kroner over flere år, uten justering for lønns- og prisvekst. I mellomtiden har kostnadene steget, behovet for mathjelp økt, og matsvinnloven gir matsentralenes en nøkkelrolle i den nasjonale matsvinnpolitikken.  Stortingets tilleggsbevilgning på fem millioner kroner i forbindelse med nysalderingen for 2025, var en viktig anerkjennelse av det store behovet for mathjelp, og et sterkt signal om betydningen av matsentralenes arbeid. Bevilgningen understreker behovet for å sikre kapasiteten i en infrastruktur som både bidrar til å redusere matsvinn, og sørger for mathjelp til mennesker som trenger det.  Bevilgningen kan likevel ikke erstatte en ansvarlig og forutsigbar grunnfinansiering, som er en forutsetning for at vi skal utføre vårt samfunnsoppdrag. Hvis denne ikke står i forhold til oppgavene, får det alvorlige følger. Når vi mangler ressurser til å redde og omfordele mer overskuddsmat, rammes frivillighetens mathjelp. Resultatet er at mennesker som trenger mathjelp, ikke får den hjelpen de har behov for.  Uten økt støtte rammes de mest sårbare Vi ber om at bevilgningen til matsentralene økes fra 25 til 35 millioner kroner i 2027. Økningen skal styrke den nasjonale infrastrukturen som gjør at mer overskuddsmat kan reddes og komme mennesker med behov for mathjelp til gode.  Styrke transport og logistikk, slik at vi kan hente og distribuere mer overskuddsmat og sikre at maten når fram dit behovet er størst.  Øke lager- og håndteringskapasitet, slik at matsentralene kan ta imot og håndtere større mengder mat trygt og effektivt.  Styrke bemanning og digital infrastruktur, slik at vi kan følge opp flere donasjoner, ivareta mattrygghet og sporbarhet og styrke samarbeidet med mottakerorganisasjonene.  Med det forslaget som ligger i statsbudsjettet nå, vil færre få nødvendig mathjelp, og mer spiselig mat gå til spille.
Innlandet fylkeskommune · 16. oktober 2026Innspill fra Innlandet fylkeskommune
Innspill til næringskomiteen Statsbudsjettet 2027 I forbindelse med statsbudsjettets forslag og profil knyttet til næringsutvikling er Innlandet fylkeskommune særlig bekymret for de store reduksjonene i budsjettforslaget til Innovasjon Norge. Kuttene fordeler seg utover ulike poster. Vi vil oppsummert understreke følgende: Det er positivt at eksportsatsingen – Business Norway – er opprettholdt og blir satset på, i en tid med globale uroligheter. Men når det kuttes massivt i støtten til tidlige faser av en helhetlig verdikjede blir det vanskelig å nå målene for eksport i sluttenden. Avviklingen av miljøteknologiordningen og reduksjonen på Grønn plattform (kap. 2421 NFD) vurderes som svært alvorlig for næringslivet.  Miljøteknologiordningen har bidratt til mange nye innovative og grønne løsninger. Om lag 40 % av midlene har gått til oppstartsbedrifter. Ordningen har vært treffsikker, og den har også mobilisert privat kapital. Sammen med reduksjon i de distrikts- og regionalpolitiske tilskuddene (kap. 553 KDD), ser vi dette som svært utfordrende. Ikke minst for Innlandet, med sin næringsstruktur, demografiske utfordringer og lave score mht. forskning og utvikling. Forslaget til distrikts- og regionalpolitiske midler innebærer reelt mindre midler til næringslivet gjennom Innovasjon Norge (post 61), herunder næringshager og inkubatorer – og en avvikling av FORREGION-ordningen (post 69) som fremmer forskning og utvikling i næringslivet i hele landet. Ordningen treffer små- og mellomstore bedrifter spesielt. Dette er viktige og sentrale virkemidler for Innlandet. I Gründermeldingen står det at Norge skal være et av de beste landene å starte bedrift i. Med disse reduksjonen ser vi det som vanskelig å nå dette målet. Vi ser at Grønn omstilling taper i budsjettet - både i næringsdepartementet og i klimadepartementet – noe som vil gi reduserte muligheter for å nå natur- og klimamål, og vanskeliggjøre omstillingen til et lavutslippssamfunn. Vi er bekymret for en ny nedbemanningsrunde i Innovasjon Norge, som allerede har hatt en stor omstilling dette året. Ikke minst er INs faktiske synlighet og tilstedeværelse ute i regionene avgjørende i mobiliseringsarbeidet for innovasjon og vekst i verdiskapingen i hele landet.     Vi merker oss ellers varselet om reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet, og ser det som en selvfølge at fylkeskommunene involveres i dette arbeidet, og spesielt når det gjelder vårt felles selskap Innovasjon Norge.
Nordland fylkeskommune · 16. oktober 2026Fra Svein Eggesvik, Fylkesråd for nærings Nordland fylkeskommune
Høring i Prop. 1 S (2026–2027) Statsbudsjettet 2027   1       Bredbånd Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2027 å avvikle den ordinære støtteordningen for bredbåndsutbygging. De nasjonale dekningstallene skjuler store geografiske forskjeller. I Nordland kan 98,1 prosent av husstandene i tettbygde strøk få bredbånd med minst 100 Mbit/s. I spredtbygde strøk gjelder dette bare 53,8 prosent. Over 14 000 adresser i fylket mangler fortsatt et bredbåndstilbud i tråd med regjeringens mål. De gjenværende adressene ligger i stor grad i områder med store avstander, krevende geografi og få abonnenter. Nordland er et svært langstrakt fylke og strekker seg over 800 kilometer langs og en kystlinje på 23 020 kilometer, med øyer og fjorder. Dette gjør videre bredbåndsutbyggingen kostbar. Samtidig øker behovet for stabilt og raskt bredbånd innenfor alle næringer i tillegg til nettbaserte studier, velferdsteknologi, forsvar og digitale helse- og omsorgstjenester. Forslaget om å avvikle støtteordningen er vanskelig å forene med Fremtidens digitale Norge – Nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030. Den legger også til grunn at staten skal bidra med målrettede tiltak i områder der det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.  Bredbåndsutbygging må også ses i sammenheng med sikkerhet og beredskap. Mobilnett, fastnett og satellittsystemer utfyller hverandre og bidrar samlet til en kraftigere digital infrastruktur.  For Nordland handler dette ikke om nye ambisjoner, men om å fullføre en nasjonal forpliktelse som staten allerede har vedtatt, og for å hindre fraflytting og digitalt utenforskap.   2       Andøya og romsatsing Nordland fylkeskommune er takknemlig for at regjeringen foreslår ytterligere satsing på en romhavn på Andøya. Imidlertid vil en slik satsing også kreve sivil infrastruktur utover det dagens befolkning har behov for, og som fylkeskommunen har budsjetter for. Det vil blant annet være behov for et veinett som næringen har behov for knyttet til sikre operasjoner. Nordland fylkeskommune forventer at regjeringen ser dette i sammenheng, og også satser på sivil infrastruktur i regionen.   3       Forregion I nær sagt alle fylkeskommuner er det ytret skuffelse over at Forregion er foreslått avviklet. I de siste årene har de formelle forbindelsene mellom fylkeskommunene og virkemiddelapparatet gradvis blitt bygd ned. Forregion er et virkemiddel hvor fylkene har samarbeidet tett med Norges forskningsråd, etter dette kuttet vil Innovasjon Norge være den eneste av de statlige virkemiddelaktørene som har bindinger til fylkene i statsbudsjettsammenheng. Dette vil svekke fylkene som regionale utviklingsaktører.   4       Normpris og normprisrådet Det vises til Stortingets anmodningsvedtak 5. juni 2026, hvor regjeringen bes legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk (Normprisrådet). Regjeringen har valgt å videreføre Normprisrådet gjennom 2027. Fylkesrådet i Nordland er både overrasket og deler oppdrettsnæringens frustrasjon over at regjeringen nå foreslår å utsette avviklingen til 2028. En slik utsettelse vil innebære ytterligere uforutsigbarhet, administrativt merarbeid og risiko for feilaktig beskatning av næringen. Dette rammer særlig små og mellomstore aktører. Fylkesrådet i Nordland mener det er svært uheldig at regjeringen nå velger å forsinke gjennomføringen av Stortingets vedtak.   5       Fiskebøl Kap. 916 post 30. I Prop. 1 S (2023–2024), kap. 916 post 30, ble det eksplisitt opplyst at det var satt av 27 mill. kroner til videre arbeid med etablering av testsenter på Fiskebøl. Ved gjennomgang av Prop. 1 S (2025–2026), kap. 916 post 30, finner vi ikke at Fiskebøl eller testsenteret er omtalt på tilsvarende måte. Nordland fylkesting er enstemmig på at et slikt testsenter skal være på Fiskebøl i Hadsel kommune. Kommunen har i tillegg lagt ned mye arbeid i å tilrettelegge for denne utbyggingen.
LO Norge · 16. oktober 2026Innspill til budsjettproposisjon nr. 1S 2027 fra Nærings- og fiskeridepartementet
Et samordnet og treffsikkert virkemiddelapparat  Regjeringen opplyser at reformen av virkemiddelapparatet blant annet skal legge til rette for mer privat kapital i innovative vekstselskaper og vurdere effektiviserende strukturendringer. LO støtter et mer samordnet og tilgjengelig virkemiddelapparat, men mener reformen ikke må føre til lavere ambisjoner eller svakere risikoavlastning. Innovasjon Norge, Eksfin og Siva er avgjørende for investeringer, omstilling, eksport og industriarbeidsplasser i hele landet. LO er positiv til en tydelig rolle for Siva innen industriutvikling, eiendomsinvesteringer, industritomter og testfasiliteter. Norsk katapult, industriparker og annen innovasjonsinfrastruktur gir bedrifter tilgang til testarenaer, kompetanse og samarbeid de ikke kan etablere alene. LO mener Siva må ha tilstrekkelige operative midler til å videreutvikle tilbudet og utløse private investeringer i hele landet. Innovasjon Norge og Eksfin er sentrale verktøy for grønn omstilling, oppskalering og eksport. Låne-, garanti- og tilskuddsordningene må ha rammer som kan realisere kapitalkrevende industriprosjekter i møte med geopolitisk usikkerhet og sterkere internasjonal subsidiekonkurranse. Regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen og å ta ett års pause i nye tildelinger gjennom Grønn plattform. LO er negativ til forslagene. Ordningene kobler forskning, innovasjon, testing og kommersialisering og utløser investeringer i klima- og miljøteknologi. Når norsk næringsliv står overfor store omstillingsbehov, mener LO at slike virkemidler bør styrkes, ikke svekkes. LO mener reformen må bygge et mer treffsikkert apparat og verdikjeder i Norge, ikke bare gi innsparinger. Ordningene må mobilisere privat kapital og treffe både bedrifter som tar i bruk ny teknologi, og industrielle aktører som leverer råvarer, komponenter og infrastruktur. LO forventer klare mål og tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Eksport og næringsfremme Norsk eksport er avgjørende for verdiskaping, sysselsetting og finansiering av velferden. Det er positivt at regjeringen foreslår 395 mill. kroner til Innovasjon Norges eksportoppdrag og utenlandskontorer, samlet under navnet Business Norway. Endringen må følges av et tydelig oppdrag om å bidra til mer produksjon i Norge og flere eksportkontrakter. Sektorsatsingene under Nasjonalt eksportråd må videreføres. LO ber regjeringen bygge videre på anbefalingene fra det partssammensatte Nasjonalt eksportråd og involvere partene tett i den videre utviklingen. LO er skuffet over at tilskuddet til NORWEP (Norwegian Energy Partners) foreslås redusert fra 45 til 40 mill. kroner. NORWEP gir norske energi- og teknologibedrifter markedsadgang innen blant annet fornybar energi, karbonfangst og -lagring, hydrogen og maritime løsninger. Etter usikkerheten rundt bevilgningen i 2026 er det behov for forutsigbarhet. LO ber Stortinget reversere kuttet og videreføre bevilgningen på 2026-nivå. Klimaomstilling og konkurransekraft  LO støtter ambisiøse klimamål og et velfungerende europeisk kvotesystem. Regjeringens forslag om at virksomheter som omfattes av ETS2 både skal betale kvotepris og CO₂-avgift, kan imidlertid gi norske bedrifter en konkurranseulempe. For sektorer som omfattes av ETS2, bør kvoteplikten erstatte CO₂-avgiften eller avgiften reduseres tilsvarende. For LO er det avgjørende at inntekter fra prising av utslipp i størst mulig grad tilbakeføres til berørte sektorer og brukes til investeringer i utslippsreduserende teknologi, energieffektivisering, kompetanseutvikling og omstilling. Klimapolitikken må redusere utslipp uten å flytte produksjon og arbeidsplasser ut av landet. LO understreker samtidig behovet for stabile og langsiktige rammevilkår for kraftforedlende og annen utsatt industri. Virkemidler for omstilling må virke sammen med kraft- og nettutbygging, klimaavgifter og kvotesystemer, slik at bedriftene får reelle muligheter til å investere og kutte utslipp.  Statlig eierskap og industriell forankring  Norge har lykkes ved å kombinere markedsøkonomi med strategisk statlig eierskap. I en tid preget av geopolitisk uro, mer aktiv industripolitikk internasjonalt og press på forsyningskjedene er nasjonal kontroll og industriell forankring i strategisk viktige sektorer – energi, maritim, mineraler, prosessindustri og teknologi – viktigere enn på lenge. LO mener staten må forvalte eierskapet aktivt og langsiktig, og bruke statlig kapital strategisk der det kan utløse private investeringer, sikre kritisk kompetanse og bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Budsjettet burde i større grad synliggjøre hvordan staten vil møte den skjerpede internasjonale konkurransen om strategiske industriprosjekter. Mineralnæringen   I dag er det for vanskelig og tidkrevende å få nødvendige tillatelser, prosessene er lite samordnet, og prosjekter kan møte nye omkamper etter omfattende behandling. Det skaper uforutsigbarhet og svekker investeringsviljen. Ny minerallov, økt geologisk kartlegging og raskere myndighetsprosesser er viktig, men regelverk, reguleringer og byråkrati må virke i samme retning dersom Norge skal realisere potensialet i kritiske mineraler. Geopolitisk uro og kampen om kontroll over råvarer gir Norge et særskilt ansvar som mineralnasjon. Samtidig vil ikke kapital alene utløse prosjekter dersom selskapene mangler forutsigbarhet for at lovlig godkjente prosjekter faktisk kan realiseres. Hvem vil investere når behandlingstiden er lang, myndighetsansvaret fragmentert og risikoen for nye rettslige omkamper stor? Norge trenger et helhetlig system som gir både samfunnsmessig legitimitet, høye miljøkrav og reell gjennomføringsevne. LO ber regjeringen få fortgang i oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak om å utrede et statlig mineralselskap eller mineralfond. Et slikt virkemiddel kan gi langsiktig kapital og risikoavlastning, men vil ha begrenset effekt dersom tillatelsesprosesser, lovverk og offentlig saksbehandling fortsatt gjør prosjektene uforutsigbare. Mineralpolitikken må derfor ses i sammenheng: kapital, minerallov, areal- og miljøregelverk og myndighetskoordinering må samlet gi næringen en troverdig «license to operate». Standardfartøy LO mener anskaffelsen av standardfartøy må ses i sammenheng med fregattanskaffelsen. Samlet kan prosjektene styrke norske verft, sikre arbeidsplasser langs hele kysten og bygge kompetanse som er viktig for nasjonal beredskap. Det er avgjørende at samarbeidet med Storbritannia konkretiseres gjennom bindende avtaler som sikrer norske leveranser, teknologiutvikling og framtidige eksportmuligheter. Den profesjonelle innkjøper Det offentlige kjøpte inn varer og tjenester for anslagsvis 864 milliarder kroner i 2025. God forvaltning av fellesskapets midler forutsetter høy kompetanse hos offentlige innkjøpere. LO er derfor skuffet over at det heller ikke i år foreslås midler til Anskaffelsesakademiet.  Co2 avgiften for fiskeflåten LO mener fiskeflåten bør få fritak fra CO2-avgiften frem til reelle alternativer til fossilt drivstoff er tilgjengelig for fiskeflåten, og at Stortinget i budsjettforhandlingene sørger for at Stortingets vedtak om at CO2-avgiften for fiskeflåten avvikles fra 1. januar 2027 blir fulgt opp. Andre saker LO mener det er viktig å sikre at norske opphavere får den rimelige betaling de har krav på når deres verk blir brukt i KI-utvikling - det vil ha store fordeler for norsk kreativ næring å sikre nye inntektsstrømmer fra internasjonale teknologiselskaper. LO mener Arven er et nasjonalt prosjekt som Norge trenger. Prosjektet er modent, godt forankret, og finansieringen er i stor grad på plass. Stortinget bør bidra til at Arven blir realisert.
Biogass Norge · 16. oktober 2026Biogass er i ferd med å bli en ny norsk industri
Norsk biogassproduksjon vokser. Nye anlegg bygges, energiselskaper investerer og etterspørselen øker i tungtransport, sjøfart og industri. Skal dette bli en ny norsk industri, må to flaskehalser løses samtidig: Anleggene må sikres råstoff inn, og bioresten må få et marked ut. Biogass Norge ber om: 1.      At Bionova styrkes med 500 mill. kroner til prosjekter knyttet til håndtering av biorest og resirkulerte  næringsstoffer som fosfor og nitrogen. 2.      sikre bedre tilgang på fiskeslam, matavfall, og andre organiske reststrømmer 3.      Implementere løsninger for håndtering av biorest En næring i vekst i Norge, nordiske land og i EU Norge ·       Norge hadde 68 biogassanlegg og en samlet produksjon på 815 GWh i 2025. Produksjonen økte fra 801 GWh i 2024. ·       Siden 2021 er 20 nye anlegg satt i drift. 68 prosent av biogassen oppgraderes, fordelt omtrent likt mellom flytende biogass, LBG, og komprimert biogass, CBG. ·       Anleggene brukte om lag 235 000 tonn råstoff målt som tørrstoff i 2025. ·       Dagens råstoffbase har et beregnet teoretisk potensial på 5,5 TWh med kjent teknologi. Mulig framtidig råstoffbase er beregnet til 11,3 TWh. Med framtidig teknologi kan potensialet være høyere, men dette er ikke et realistisk produksjonsestimat og forutsetter store teknologiske og regulatoriske endringer. ·       Enova opplyste i 2024 at støttede prosjekter fra søknadsrundene i 2022–2024 kunne gi mer enn 740 GWh ny produksjon. Havila Biogass fikk blant annet inntil 35,5 mill. kroner til anlegget i Hustadvika. ·       Bio Jæren, eid av Redo Biosolutions, Lyse, IVAR og Felleskjøpet Rogaland Agder, er planlagt med en produksjon på 170 GWh og behandling av 600–700 000 tonn husdyrgjødsel årlig. Prosjektet har fått 124 mill. kroner fra Enova, men arbeidet fram mot endelig investeringsbeslutning pågår fortsatt.   Europa Europa produserte 22 mrd. m³ biogass og biometan i 2024. Det var 1 620 biometananlegg, og EBA har registrert 28,4 mrd. euro i varslede investeringer framover. Europa produserte samtidig 25 millioner tonn tørrstoff biorest. EU har gjennom REPowerEU satt et mål om 35 mrd. m³ biometan i 2030, blant annet for å styrke energisikkerheten og redusere avhengigheten av importert fossil gass. To industrielle flaskehalser: substrater inn og biorest ut Substrater inn Et biogassanlegg er avhengig av langsiktige avtaler om råstoff. Uten sikker tilgang reduseres kapasitetsutnyttelsen, prosjektøkonomien svekkes og investeringsbeslutninger utsettes. Matavfall: Kommunene skal fra 2025 kildesortere minst 55 prosent av matavfallet. Kravet øker til 60 prosent i 2030 og 70 prosent i 2035. Virksomheter skal også sortere husholdningslignende matavfall, men har ikke et tilsvarende prosentkrav. I 2025 ble det samlet inn 241 484 tonn matavfall fra husholdningene. Samtidig ble 810 406 tonn registrert som restavfall. Nasjonale plukkanalyser viser at matavfall i gjennomsnitt utgjorde 29 prosent av restavfallet i kommuner med henteordning for matavfall. Det viser et betydelig gap mellom regelverk og praksis. Biogass Norge mener myndighetene må følge opp utsorteringskravene bedre, sikre nasjonal rapportering og bruke tilsyn og differensierte gebyrer mer aktivt. Mat som kan spises, skal ikke bli avfall. Matavfall som likevel oppstår, bør i større grad brukes til biogassproduksjon. Havbruk: Fiskeslam inneholder energi, nitrogen og fosfor. Likevel samles bare rundt to prosent av ekskrementer og fôrrester fra oppdrettsnæringen opp. Landbaserte anlegg har krav om oppsamling, mens slam fra åpne merder i sjø normalt ikke samles inn. NORSUS har beregnet et teoretisk biogasspotensial fra fiskeslam på om lag 1,3 TWh med dagens råstoffbase. Rapporten understreker samtidig at det meste oppstår i sjø, ikke samles opp og derfor ikke er tilgjengelig i dag. Saltinnhold, avvanning, transport og prosesskrav er ytterligere barrierer. Biogass Norge mener regjeringen må utrede krav og virkemidler for oppsamling av fiskeslam fra sjøbasert oppdrett, og legge til rette for avvanning, transport, hygienisering og bruk i biogassanlegg. Biorest ut Økt biogassproduksjon gir større mengder biorest. Det er en ressurs med nitrogen, fosfor og organisk materiale, men regelverk, logistikk og marked er ikke godt nok utviklet. Dagens utfordringer er blant annet: ·       uklar grense mellom avfalls- og produktstatus ·       krav basert på totalfosfor, selv om plantetilgjengelig fosfor kan være betydelig lavere ·       fosforoverskudd i husdyrtette områder og behov for transport til områder med underskudd ·       kort spredesesong og behov for større lagerkapasitet ·       kostnader til avvanning, separering, tørking, rejektvann og transport ·       uklare krav til behandling og bruk av fiskeslam ·       behov for sertifisering og bedre tilgang til norske og europeiske gjødselmarkeder. Dette er ikke bare en miljøutfordring. Det er en industriell kostnad som påvirker lønnsomheten i hele anlegget. Løsningen er å behandle biorest som en ressurs og utvikle et marked for resirkulerte næringsstoffer. Biorest som oppfyller gjødselvareforskriften, bør få produktstatus, og regelverket bør bygge på egenskapene til den ferdige biogjødselen, ikke råstoffet den er laget av. Grensene for bruk bør ta utgangspunkt i plantetilgjengelig fosfor og jordas fosforstatus, med felles målemetoder. Myndighetene bør samtidig utrede et omsetningskrav for resirkulert fosfor, bedre mulighetene for eksport og etablere støtte til transport, lagring, teknologi og mottak. En nasjonal fosforstrategi bør samle tiltakene og sikre bedre koordinering mellom havbruk, landbruk, biogassbransjen og myndighetene.
Norges Bygdekvinnelag · 16. oktober 2026Støtte til organisasjoner Kap.1138, post 70
Norges Bygdekvinnelag er en frivillig organisasjon og en pådriver for gode liv i levende bygder, norsk matproduksjon og matkultur. Vi kjemper for likestilling, matberedskap, folkehelse og et aktivt og inkluderende lokalmiljø. Vi har 11.000 medlemmer, 400 lokallag og 16 distriktslag.   Til Næringskomiteen                                                                                          Oslo, 16. oktober 2026 Norges Bygdekvinnelags høring på Prop. 1 S (2026-2027). LMD, Kap. 1138, post 70. I regjeringens prioritering for jordbruket i statsbudsjettet for 2027, fremgår det at i møte med en urolig verden er det avgjørende å opprettholde nasjonal matproduksjon og beredskap. I 2025 anerkjente Stortinget Norges Bygdekvinnelag som en mat- og omsorgsberedskapsorganisasjon. Norges Bygdekvinnelag mottar årlig organisasjonsstøtte over LMDs budsjett. I løpet av de siste 15 årene har støtten ligget lavere enn prisutviklingen. I 2025 utgjorde beløpet 500 000 kroner. I budsjettet for 2026 fikk vi en nedgang til 440 000 kroner. At denne nå i 2027 senkes ytterligere til 435 000 kroner er uheldig. I revidert statsbudsjett for 2026 ble organisasjonsstøtten økt med 3 millioner kroner fordelt på 10 organisasjoner. Norges Bygdekvinnelag var en av disse og mottok i sum for 2026; 740 000 kroner. Dette er vi svært fornøyd med. I det foreslåtte budsjettet for 2027 er denne økningen ikke videreført. Det salderte budsjettet for 2026 fremkommer heller ikke i LMDs budsjett tabell 5.1 over støtte til organisasjoner. Det er svært skuffende at økning i støtten ikke er foreslått videreført. Dette står i stor kontrast til den rollen Stortinget nylig har gitt Norges Bygdekvinnelag som en beredskapsorganisasjon. Vi mener at Norges Bygdekvinnelag på en svært god måte oppfyller kriteriene for støtten. Et av disse er å formidle kunnskap som fremmer forståelse for verdien av matproduksjon og matkultur. Dette samsvarer med vår formålsparagraf. I tillegg fremgår det at støtten skal holde oppe aktiviteten i organisasjonene, og bidra til et levende og aktivt organisasjonsliv lokalt, regionalt og nasjonalt. Norges Bygdekvinnelag med sine 400 lokallag, 16 distriktslag og sentralleddet, er nettopp en slik organisasjon. I stortingsmeldingen om totalberedskapen for Norge, pekes det på frivillige organisasjoner som en sentral ressurs. Stortinget omtaler Norges Bygdekvinnelag som en viktig beredskapsaktør og henviser til vår matkompetanse og lokale tilstedeværelse. Våre medlemmer formidler praktisk matkunnskap på frivillig basis. Hvert år arrangerer vi i våre lokalsamfunn rundt 1000 kurs i tradisjonell matkunnskap basert på norske ressurser. Dette er en frivillig innsats som har gitt oss status som rådgivende organisasjon for UNESCO knyttet til mattradisjoner i Norge. Med alle våre aktiviteter og tilstedeværelse over hele landet, spiller Norges Bygdekvinnelag en sentral rolle i arbeidet for matberedskap og trygge lokalsamfunn. Vi ber derfor næringskomiteen om å legge det salderte budsjettet for 2026 til grunn som et minimum for organisasjonsstøtten kap. 1138, post 70 for 2027.   Forutsigbarhet i organisasjonsstøtten er avgjørende. Denne gjør langsiktig planlegging mulig som for eksempel å skaffe prosjektstøtte gjennom andre private finansieringskilder. Beste hilsen       Anne Irene Myhr, leder                                                         Cesilie Aurbakken, generalsekretær
Akademikerne · 16. oktober 2026Akademikernes innspill til statsbudsjettet for 2027
Akademikerne er hovedorganisasjonen for nærmere 300 000 arbeidstakere med utdanning på masternivå eller høyere, fordelt på 13 medlemsforeninger. Norge trenger et mer kunnskapsintensivt næringsliv for å sikre konkurransekraft, omstilling og framtidig velferd. Det krever investeringer i forskning og utvikling og bedre sammenheng mellom forskning, teknologiutvikling, kommersialisering og marked. Regjeringen viser til at næringslivets investeringer i forskning og utvikling gikk ned i 2024. Samtidig foreslår regjeringen å redusere bevilgningene til det næringsrettede virkemiddelapparatet og avvikle Miljøteknologiordningen. Akademikerne støtter målet om et mer oversiktlig og treffsikkert virkemiddelapparat. Men forenkling og samordning kan ikke erstatte investeringer som utløser privat kapital og bidrar til at forskning blir til nye produkter, virksomheter og arbeidsplasser. Akademikerne ber Stortinget prioritere: å styrke tilskuddet til næringsrettet forskning å videreføre og forbedre Miljøteknologiordningen å styrke kommersialiseringen av forskning og finansieringen av forskningsbaserte bedrifter i tidligfase Styrk den næringsrettede forskningen Programkategori 17.20, kap. 920, post 70 Forskning og utvikling er avgjørende for produktivitet, omstilling og konkurransekraft. Når næringslivets FoU-investeringer faller, bør staten styrke virkemidler som mobiliserer privat forskningsfinansiering. Forskningsrådets konkurransebaserte ordninger gir nødvendig risikoavlastning. Innovasjonsprosjekter i næringslivet og Nærings-ph.d. bidrar til at virksomheter investerer i forskning, samarbeider med forskningsmiljøer og bygger forskerkompetanse. En sterkere innsats er nødvendig dersom Norge skal nærme seg Stortingets mål om at de samlede FoU-investeringene skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030. Akademikerne ber Stortinget: styrke kap. 920, post 70 til næringsrettet forskning sammenlignet med regjeringens forslag prioritere konkurransebaserte ordninger som utløser private FoU-investeringer og samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer be regjeringen legge fram en plan for å nå Stortingets mål om at de samlede FoU-investeringene skal utgjøre tre prosent av BNP innen 2030. Viderefør og forbedre Miljøteknologiordningen Programkategori 17.20, kap. 2421, post 76 Regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen. Ordningen støtter utvikling, pilotering og demonstrasjon av ny miljøteknologi og reduserer risikoen i overgangen fra teknologiutvikling til marked. Den ferske evalueringen viser klare forbedringsbehov. De økonomiske effektene er usikre, og det finnes for lite kvalitetssikret informasjon om realiserte miljøeffekter. Dette gir grunnlag for tydeligere mål, strengere krav og bedre resultatmåling. Evalueringen viser samtidig at ordningen retter seg mot reell markedssvikt og fyller en plass som i liten grad dekkes av andre virkemidler. Den treffer prosjekter som har kommet lenger enn tradisjonelle forskningsprosjekter, men fortsatt er for umodne og risikable til å hente tilstrekkelig privat finansiering. Regjeringen har ikke dokumentert hvordan denne funksjonen skal ivaretas dersom ordningen avvikles. Når regjeringen samtidig varsler en reform av det næringsrettede virkemiddelapparatet, bør ordningens funksjon vurderes som del av denne helheten. Miljøteknologiordningen bør derfor videreføres og forbedres, ikke legges ned før en slik vurdering er gjennomført. For at støtten skal gi kommersielle og miljømessige resultater, må den ses i sammenheng med rammevilkår som bidrar til etterspørsel etter nye miljøteknologiske løsninger. Dette fremkommer også av evalueringen. Akademikerne ber Stortinget: videreføre bevilgningen til Miljøteknologiordningen i 2027 be regjeringen følge opp evalueringen med tydeligere mål, strengere krav til at støtten skal være utløsende, bedre vurdering av kommersielt potensial og måling av realiserte miljøeffekter Få mer forskning ut i markedet Programkategori 17.20: kap. 920, post 70; kap. 2421, post 50; kap. 2426, post 71. Programkategori 17.40, kap. 952 Norge har sterke forskningsmiljøer, men for få forskningsbaserte ideer utvikles til nye produkter, virksomheter og arbeidsplasser. Mange prosjekter mangler kapital og støtte i overgangen mellom forskning, pilotering og kommersiell vekst. Regjeringen foreslår at realiserte midler fra tidligere såkornordninger og Koinvesteringsfondet for Nord-Norge kan brukes til nye kapitaltilførsler gjennom Investinors mandat for fonds- og matchinginvesteringer. Dette er positivt, men løser ikke hele utfordringen. Bedriftene trenger sammenhengende virkemidler fra forskning og teknologioverføring til testing, markedsintroduksjon og skalering. Innsatsen bør særlig rettes mot fasene der risikoen er for høy for ordinære investorer, men prosjektene har kommet for langt for tradisjonelle forskningsordninger. Akademikerne ber Stortinget: be regjeringen legge fram en helhetlig plan for kommersialisering av offentlig finansiert forskning og finansiering av forskningsbaserte virksomheter i tidligfase støtte forslaget om å tilføre kapital til fonds- og matchinginvesteringer gjennom Investinor sikre bedre sammenheng mellom virkemidlene for forskning, testing, kommersialisering og skalering
Arbeidsgiverforeningen Spekter · 15. oktober 2026Arbeidsgiverforeningen Spekters høringsinnspill til Statsbudsjett 2027 - Næringskomiteen
1)     Kutt som svekker næringsutviklingen Spekter mener at næringslivet trenger langsiktige partnere og forutsigbare offentlige myndigheter. Når regjeringen foreslår nok et overraskende kutt i det offentlige virkemiddelapparatet, svekker den samtidig dem som har en viktig rolle i å utvikle morgendagens arbeidsplasser. Regjeringens prioriteringer på dette området er vanskelige å forstå. Regjeringens budsjettforslag innebærer for andre år på rad en nedbygging av næringsutviklingen og ytterligere nedbemanninger i Innovasjon Norge. Innovasjon Norge er foreslått kuttet med om lag 300 millioner kr. til ulike programmer i 2027. Dette kommer på toppen av store bevilgningskutt i 2026, og Innovasjon Norge har nedbemannet med ca. 110 personer i år. Spekter ber komiteen vurdere om det er fornuftig å foreta de foreslåtte kuttene for neste år. I sin «Plan for Norge», er Regjeringen opptatt av at Norge skal være «et av verdens beste land å skape jobber i, etablere bedrifter og utvikle nye næringer». Da er det et paradoks at Regjeringen foreslår å kutte i det offentlige virkemiddelapparatet, som nettopp skal bidra til å utvikle morgendagens arbeidsplasser. 2)     Posttjenester for samfunnsnytte og beredskap Gode og robuste systemer for logistikk og distribusjon er meget viktig for både næringslivet, offentlig sektor og privatpersoner. Regjeringen foreslår å halvere det statlige kjøpet av posttjenester fra 1. juli 2027, noe som vil gi Posten 6 måneder på å legge om 3 500 postruter og nedbemanne to tredjedeler av landets om lag 3000 postbud. Det skal leveres post til postkassene en dag i uken, selv om postlovens plikt om 2,5 dager pr. uke ikke er foreslått endret. En så rask nedbemanning som regjeringen foreslår, vil være svært krevende å gjennomføre på en god måte for de ansatte i Posten. Mulighetene for omplassering vil være begrenset, og antallet oppsigelser vil være høyt. Norge vil stå igjen med i gjennomsnitt under tre postbud pr. kommune. Dette er ikke nok til å kunne utgjøre en meningsfull beredskap for papirbasert kommunikasjon og andre distribusjonstjenester i en krigs- og krisesituasjon. Posten, KS, Fagforbundet og Spekter støtter behovet for omstilling, men mener at den kan gjøres bedre og mer framtidsrettet enn hva regjeringen legger opp til. Ved å endre leveringsplikten til 1 dag i uken, og samtidig innføre et 2-3 årig nasjonalt prøveprosjekt av «På dørterskelen» til eldre over 75 år, vil man fortsatt kunne spare 1 mrd. kr. i årseffekt sammenlignet med hva alternativet ville vært i 2027/28 uten omstilling. I tillegg får man ny, god samfunnsnytte og sikrer at postbudnettverket har ca 500 flere ansatte, og kjøretøy for disse, som vil være en reell beredskapskapasitet hjem til folk i hele landet. Nedbemanningen vil også bli mindre omfattende, og dermed lettere å gjennomføre på en god måte for de ansatte når fristen er så kort. Dette handler grunnleggende om å bruke ressursene i samfunnet på en framtidsrettet måte. Vi sparer penger der vi kan, og skaper nye logistikktilbud og opprettholder beredskap der dette kan gjøres effektivt. Tidspunktet for å beslutte dette er nå i høst. Hvis Stortinget vedtar de foreslåtte kuttene og omstillingene i Posten, uten å se på alternativene til å prøve noe nytt, vil mye av kompetansen, lokalkunnskapen og kapasiteten som ligger i dagens postnettverk gå tapt for alltid. 3)     Beredskap i en fornybar transportsektor Økt tempo i elektrifisering av tunge kjøretøy, anleggsmaskiner og varebiler vil bidra til at vi står sterkere i møte med både beredskapsutfordringer, svingende dieselpriser og geopolitisk uro. Likevel er det ingen tiltak om dette i budsjettforslaget. Regjeringen foreslår kun å styrke drivstoffberedskapen for flytende fossilt drivstoff. Regjeringen må ikke glemme at norske kjøretøy ikke bare går på diesel. Med en stadig økende andel av utslippsfrie kjøretøy, er det behov for at beredskap også hensyntar fornybare drivstoff. 4)     Overtidsbetaling for mertid for deltidsansatte I AIDs budsjettproposisjon (Prop. 1 S (2026-2027)) fastslås det at "heiltid er viktig både i et likestillings- og samfunnsøkonomisk perspektiv, for å utnytte arbeidskraftpotensialet best mogleg, og det er viktig for den enkelte arbeidstakaren”. Regjeringen peker i Helsepersonellplan 2040 på at den pågående saken om overtidsbetaling for merarbeid har betydning for arbeidet med å få flere hele stillinger. Spekter deler dette synet. Fafo har beregnet at overtidsbetaling for alt merarbeid utført av deltidsansatte teoretisk kan øke arbeidsgivernes lønnskostnader med 10-11 milliarder kr. årlig, hvorav rundt 60 prosent vil falle på offentlig sektor. Eksempelvis er det en god del deltidsansatte i kollektivsektoren og i handelsnæringen, og overtidsbetaling for merarbeid vil øke kostnaden i disse sektorene betraktelig. Spekter mener det vil være svært uheldig å innføre ordninger som vil gjøre det mer lønnsomt å jobbe deltid for noen arbeidstakere. En ansatt som går ned i 50 % stilling, men som jevnlig jobber 25 % overtid, vil tjene om lag det samme som en ansatt som jobber 100 %.  Det er urimelig, og det bryter med et viktig prinsipp i norsk arbeidsliv om at arbeidskollegaer skal ha lik lønn for lik mengde arbeid. Etter Spekters syn er det norske regelverket allerede i overenstemmelse med EU/EØS-retten. Det finnes et juridisk, og dermed politisk handlingsrom i EU-direktivene, som bør brukes for å unngå konsekvensene, som en eventuell tilpasning til avgjørelsen fra EU-domstolen kan påføre det norske arbeidsmarkedet. Det vil kunne få vidtgående konsekvenser for likestilling, inkludering, tjenesteproduksjon og kostnader dersom arbeidsmiljøloven endres basert på EU-dommen. Spekter vil derfor oppfordre Stortinget til å bruke det handlingsrommet som finnes, og treffe nødvendige vedtak for å sikre at dagens praksis rundt godtgjøring av merarbeid videreføres.
KS · 15. oktober 2026KS sitt innspel til budsjetthøyringa i næringskomiteen
Kommunar og fylkeskommunar står framfor krevjande prioriteringar. Sjølv om dei samla økonomiske resultata vart betre i 2025 etter ekstra løyvingar, høgare skatteinngang og omfattande kutt og omstillingar, gjekk ein tredel av kommunane framleis med underskot, og 45 kommunar har hatt negative resultat i minst fire av dei siste seks åra. Høgare renter og prisvekst, store investerings- og vedlikehaldsbehov og nødvendige omstillingar som følgje av demografiske endringar legg ytterlegare press på økonomien. Samstundes er det venta at kommunesektoren skal sikre grunnleggjande velferdstenester, styrkje den sivile beredskapen og totalforsvaret, ta vare på kritisk infrastruktur og regional utvikling og bidra til nasjonale klima- og naturmål. Når budsjettforslaget i tillegg reduserer fleire målretta verkemiddel, blir behovet for lokalt handlingsrom endå tydelegare. Den viktigaste oppmodinga frå KS er derfor at dei frie inntektene til kommunane og fylkeskommunane blir auka, slik at dei kan tryggje tenestene til innbyggjarane og ha kapasitet til å løyse dei store beredskaps-, vedlikehalds- og omstillingsoppgåvene som samfunnet er avhengig av.  Regional utvikling og grøn omstilling For KS er regional utvikling og næringsutvikling i heile landet eit viktig mål. Alle fylkeskommunane deltek i missionssatsinga, som har som mål å etablere 100 industrielle symbiosar og sirkulære verdikjeder innan 2030. Telemark fylkeskommune støttar opp om Sirkulære Rjukan. Datasenteret Green Mountain leverer varme til aureoppdrettsanlegget Hima Seafood, og får kjøling tilbake frå oppdrettsanlegget. Auke Fertilizer arbeider med organisk gjødsel. Alge Natura ser på algar og protein og er i konseptfasen. I Troms bidreg fylkeskommunen saman med Innovasjon Noreg i arbeidet med å kutte utslepp ved Finnfjord AS. Finnfjord har ein tydeleg ambisjon: Dei vil bli den første utsleppsfrie produsenten av ferrosilisium i verda. Finnfjord skal investere i eit anlegg som reinsar røykgassen frå verket. Innovasjon Noreg har løyvd 100 millionar kroner i støtte til prosjektet. Reinseanlegget blir viktig for andre prosjekt som vil bruke CO₂ frå produksjonen, mellom anna til å lage fiskefôr ved å dyrke algar med CO₂ frå smelteverket. På liknande måte arbeider alle fylkeskommunane i landet med å utvikle sirkulære verdikjeder som sikrar konkurransekrafta og beredskapen i landet og ei berekraftig, grøn industriutvikling framover. Industrimeldinga syner til at overgangen til ein sirkulær økonomi står sentralt i omstillinga av industrien, der ressursar må brukast og brukast om meir effektivt i giftfrie kretsløp og erstatte uttak av, og produksjon med, nye ressursar. Gjennom det nasjonale samfunnsoppdraget for sirkulærøkonomi er eit av måla; «Bedrifter deler i større grad knappe ressurser som råvarer, energi og areal.»  I tillegg stiller EU sterkare krav til grad av sirkularitet i produksjon av produkt, og produkt som ikkje tilfredsstiller desse krava kan mista tilgangen EU marknaden. Verkemiddel for innovasjon, sirkulærøkonomi og eksport For å nå måla treng vi verkemiddel som stimulerer både grøn omstilling og sirkulærøkonomi. Innovasjon Noreg er den viktigaste verkemiddelaktøren for fylkeskommunane, som eig 49 prosent av selskapet. Som følgje av statsbudsjettet for 2026 har Innovasjon Noreg redusert bemanninga med 110 tilsette. I budsjettforslaget for 2027 er det føreslått eit ytterlegare kutt på 300 millionar kroner. Den største enkeltordninga er miljøteknologiordninga. Ho er viktig for å utvikle ny teknologi, utløyser privat kapital og støttar opp under eksportarbeidet som regjeringa ønskjer å prioritere. KS er positiv til satsinga på Business Norway. Samstundes må det vere ein tydeleg samanheng mellom eksportsatsinga og verkemidla som støttar utviklinga av ny teknologi og nye produkt med eksportpotensial. Vidarefør FORREGION  KDD Kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 69 I budsjettforslaget for 2027 er det på nytt foreslått å avvikle FORREGION. Det vil svekkje eit verkemiddel som gir dokumenterte resultat gjennom regional mobilisering. Fylkeskommunane byggjer partnarskap, mobiliserer næringsliv og kommunar og koplar forsking og innovasjon til regionale behov. Slik bidreg dei til at nasjonale satsingar får gjennomslag i heile landet. FORREGION er eit godt døme på dette i praksis: Kompetansemeklarane koplar små og mellomstore bedrifter til forskingsmiljø, nasjonale verkemiddel og europeiske program. Når vi diskuterer korleis innovasjonsevna og konkurransekrafta skal styrkjast, må vi òg vidareutvikle det som allereie fungerer. FORREGION viser verdien av langsiktig regional mobilisering og av fylkeskommunen si samfunnsutviklarrolle for omstilling, innovasjon og verdiskaping i heile landet. KS ber derfor om at løyvinga til FORREGION blir tilbakeført også i årets budsjettforhandlingar, slik ho vart i budsjettforliket i fjor. LUP Leverandørutvilingsprogrammet NFD Kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet Post 82 Leverandørutviklingsprogrammet (LUP) vart etablert av KS og NHO i 2010, med Forskingsrådet som medeigar. Programmet har 38 offentlege partnarar. LUP er finansiert av fire departement. I statsbudsjettet for 2027 er det foreslått 5,6 mill. kroner frå Nærings- og fiskeridepartementet, det same som i 2026. Då vart løyvinga først halvert, men Stortinget la til 5 mill. kroner i revidert nasjonalbudsjett. KS hadde venta at dette signalet vart følgt opp i 2027. Løyvingane frå Helse- og omsorgsdepartementet og Klima- og miljødepartementet blir kutta med 0,25 mill. kroner frå kvart departement. Sjølv om beløpa er små, svekkjer kutta arbeidet med innovative offentlege innkjøp og nye løysingar på klima- og helseområdet. Tilskotet frå Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet er uendra. Departementet framhevar den unike kompetansen og sterke legitimiteten i partnerskapet. Samarbeidet mellom stat, kommune og næringsliv har bidrege til innovasjon, modernisering og effektivisering, og er viktig for å spreie innovative innkjøp nasjonalt. Kutta vil redusere tiltak med dokumentert effekt. KS ber derfor næringskomiteen reversere kutta og styrkje etterspurnadsdriven innovasjon og offentleg-privat samarbeid. Veterinærvaktsituasjonen LMD Kap. 1142 Landbruksdirektoratet, post 60 Departementet gjer framlegg om ei løyving på 235,5 mill. kroner. KS får tilbakemeldingar frå kommunar over heile landet om store utfordringar med å sikre ei stabil og forsvarleg veterinærvaktordning. Det er utfordingar med veterinærvaktordninga, både mangel på veterinærar og aukande kostnader. Samstundes opplever kommunane aukande kostnader knytte til ordninga. For å få fylt vaktene bruker mange kommunar eigne midlar for å gjere ordninga meir attraktiv for veterinærar, noko regelverket opnar for. Denne praksisen har auka dei siste åra og har i fleire område ført til sterk lønnsvekst og ytterlegare press i veterinærmarknaden. Samla sett legg utviklinga eit større press på ein allereie utfordra kommuneøkonomi. Utviklinga må òg sjåast i samanheng med strukturelle endringar i landbruket dei siste 20–25 åra. Færre og større besetningar gir lengre reiseavstandar for veterinærane og høgare kostnader per oppdrag, særleg i distriktsområde.  KS syner til vedtaket Stortinget fatta i samband med handsaminga av kommuneproposisjonen 2027: «Stortinget ber regjeringen utrede tiltak for å utvikle en robust veterinærvaktordning for fremtiden. Arbeidet skal gjennomføres i tett samarbeid med berørte parter. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte.» Vedtaket blei fatta ved handsaminga av Prop. 94 S (2025–2026) Kommuneproposisjonen 2027, jf. Innst. 448 S (2025–2026).  KS vil gjerne bidra i samarbeid for få til ei meir robust veterinærvaktordning, og ser fram til at samarbeidet som Stortinget har bedt om vert sett i verk.
Den norske veterinærforening · 15. oktober 2026Veterinærberedskap er en forutsetning for norsk matproduksjon og selvforsyning
Regjeringen prioriterer beredskap, økt selvforsyning og trygg norsk matproduksjon i statsbudsjettet for 2027. Veterinærforeningen støtter disse ambisjonene, men de kan ikke nås uten en sterk og landsdekkende veterinærberedskap. Veterinærer er avgjørende for å sikre dyrehelse, dyrevelferd, smittevern og mattrygghet. Skal Norge opprettholde matproduksjonen også i kriser, må vi sikre både tilgang til veterinærer i distriktene og sterke fagmiljøer innen sykdomsovervåking, diagnostikk og offentlig tilsyn. Det er allerede utfordringer med å rekruttere nok veterinærer til veterinærvakten, særlig i distrikter med svakt næringsgrunnlag. Samtidig kan uklare juridiske og økonomiske rammer for vaktordningen true veterinærberedskapen også i områder med god veterinærdekning. Veterinærforeningen er derfor bekymret for om det vil være tilstrekkelig tilgang til veterinærer som kan gi akutt hjelp til syke dyr i hele landet. Skal regjeringen lykkes med sine ambisjoner, må veterinærberedskapen styrkes gjennom en bedre finansiert veterinærvaktordning og økte stimuleringstilskudd som sikrer tilgang til veterinærtjenester også i distriktene. Samtidig må Mattilsynet og Veterinærinstituttet ha tilstrekkelige ressurser til å ivareta sine sentrale oppgaver innen smittevern, sykdomsovervåking, diagnostikk og beredskap. Den veterinære beredskapen må styrkes (Kapittel 1142, post 60) Veterinærforeningen er svært glad for at regjeringen foreslår å videreføre mentorordningen med seks millioner kroner på en egen budsjettpost (kapittel 1142, post 84). Men mentorordningen kan ikke alene løse utfordringene med veterinærdekningen. Skal vi ha veterinærer tilgjengelig når dyr blir syke – også på kveld, natt og i helger – må de økonomiske rammene for veterinærtjenestene styrkes betraktelig. Både veterinærvaktordningen og stimuleringstilskuddene må styrkes for å sikre veterinærtjenester på dagtid og beredskap på kveld, natt og i helger. Behovet for økt stimuleringstilskudd er dokumentert: I 2026 søkte kommunene om 101,7 millioner kroner i stimuleringstilskudd, mens rammen var på bare 48 millioner kroner. Under halvparten av det omsøkte beløpet kunne dermed dekkes. Vi ber Stortinget om at: Tilskudd til veterinærtjenester må økes til 465 millioner kroner Her inngår: o   Doble godtgjøringen til veterinærvakten o   Øke stimuleringstilskuddet til minst 102 millioner i tråd med kommunenes behov   Mattilsynet må styrkes (Kapittel 1115, Post 01) Mattilsynet har en avgjørende rolle i Norges beredskap innen mattrygghet, dyrehelse og dyrevelferd, drikkevann, grensekontroll og forebygging, og håndtering av smittsomme dyresykdommer. Selv om Mattilsynet får en nominell økning i regjeringens budsjettforslag for 2027, skal en betydelig del av midlene gå til EØS-arbeid. Dette gir begrenset rom for å styrke andre viktige oppgaver. Den siste tidens mediesaker om ansatte i Mattilsynet som forteller om manglende kapasitet til å følge opp bekymringsmeldinger om dårlig dyrevelferd, understreker behovet for tilstrekkelige ressurser. Samtidig stiller et skjerpet trusselbilde og økende beredskapsbehov større krav til Mattilsynets kapasitet. Veterinærforeningen mener derfor at bevilgningen til Mattilsynet må økes med ytterligere 50 millioner kroner, slik at etaten kan styrke beredskapen uten at det går på bekostning av andre viktige oppgaver. Vi ber Stortinget om å: Bevilge ytterligere 50 millioner kroner til Mattilsynets for å bedre ruste Mattilsynet til å møte beredskapsbehovet, samt styrke arbeidet med dyrevelferd.  Kutt i Veterinærinstituttet svekker beredskapen (Kapittel 1135, Post 50) Veterinærforeningen er svært bekymret for regjeringens foreslåtte kutt i bevilgningene til Veterinærinstituttet. Instituttet er en sentral del av Norges beredskap gjennom sykdomsovervåking, diagnostikk, forskning og kunnskapsstøtte til myndighetene. Kutt i finansieringen kan svekke evnen til å oppdage og håndtere alvorlige smittsomme dyresykdommer, også sykdommer som kan smitte mellom dyr og mennesker. Dette står i sterk kontrast til regjeringens ambisjoner om styrket beredskap og trygg norsk matproduksjon. Vi ber Stortinget om å: Reversere de foreslåtte kuttene og sikre Veterinærinstituttet tilstrekkelige ressurser til å opprettholde og videreutvikle sin diagnostiske kapasitet, sykdomsovervåking og beredskap.
Ungt Entreprenørskap Norge · 14. oktober 2026Høringsinnspill fra Ungt Entreprenørskap: Forslag til statbudsjett 2027
I en verden i rask omstilling og med store komplekse problemstillinger, trenger vi mennesker som samarbeider, ser muligheter og tar initiativ lokalt, nasjonalt og globalt. Barn og unge som skaper, samarbeider og tør å feile, skal bli til de verdiskaperne vi trenger for å bygge framtiden. Ved å styrke rollen til innovasjons- og entreprenørskapskompetanse i hele utdanningsløpet fra grunnskole til høyere utdanning vil unge i større blir de bedre rustet til å ta ansvar for vår felles framtid, vekst og velstand. Derfor bør: tilskuddsordning for entreprenørskapsfremmende aktiviteter styrkes (Kap 900, post 73) det etableres tilskuddsordning for entreprenørskapsfremmende aktiviteter for grunnskolen og høyere utdanning, etter modell av ordning for videregående opplæring  Hvert år deltar 130 000 barn og unge i Ungt Entreprenørskap sine programmer, og det ble i skoleåret 2025/26 etablert 7500 bedrifter av elever og studenter. Dette skjer som en del av utdanningen hvor elever og studenter får skape nye innovasjoner, løse reelle utfordringer og etablere egne bedrifter. I tett samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, får elever og studenter trene og utvikle kompetanser som er avgjørende for framtiden. Våre programmer er knyttet til læreplanenes innhold og bidrar til økt grad av praktisk læring og relevans i utdanning. Praktisk relevant læring er med på å forebygge og motvirke flere av de utfordringene vi står overfor, og forskning viser at Ungt Entreprenørskap metoder og programmer gir unge økt grad av mestring og motivasjon for fag og utdanning (NORCE 2026). Likevel vet vi at kun et fåtall av elever og studenter får denne muligheten. I Norge er det ingen krav til at alle unge skal trene entreprenørielle kompetanser. GEM-rapporten (2026) og nordisk Draghi-rapport (2026) viser at Norge scorer dårlig på entreprenørskapsopplæring og advarer mot konsekvensene. I Danmark er entreprenørskapsopplæring betydelig statlig finansiert og inngår som del av den danske vekststrategien (lansert i 2024). I Norge er dette kun en tilskuddsordning for videregående opplæring (Kap 900, post 73).   Ungt Entreprenørskap mener arbeidet må styrkes slik at alle elever og studenter får trene viktige framtidskompetanser. Dette krever læringsopplegg, metoder og strukturert samarbeid med arbeidsliv i hele landet.
Norges Astma- og Allergiforbund · 14. oktober 2026Skriftlig innspill til næringskomiteen om statsbudsjettet 2027
Matberedskap må fungere også for mennesker som av medisinske grunner ikke kan spise mathvete. Like viktig i hverdagen er at personer med matallergi får korrekt informasjon om ingrediensene i maten de kjøper og får servert. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) ber næringskomiteen stille konkrete krav til begge deler i behandlingen av statsbudsjettet for 2027. Hovedkravet vårt er en plan for tre måneders tilgang til egnede basisvarer for dem som må unngå hvete eller gluten, med et første tiltak under bevilgningen til kornberedskap. Kap. 1142 post 21: Kornberedskap som også dekker spesialkost Regjeringen foreslår 87,65 mill. kroner til beredskapslagring av matkorn. Målet er et nasjonalt lager på 82 500 tonn innen 2029, tilsvarende om lag tre måneders ordinært forbruk. Landbruksdirektoratet beskriver oppbyggingen som innkjøp av mathvete og opplyser at staten har inngått lageravtaler med lang varighet. Dette er et viktig beredskapstiltak. Mathvete er imidlertid ikke en egnet basisvare for personer med hveteallergi eller cøliaki. Når staten planlegger tre måneders tilgang for befolkningen, må den også vise hvordan personer som ikke kan spise denne varen, skal få trygg mat i den samme perioden. NAAF viderefører derfor kravet fra vårt innspill til fjorårets budsjett: Det må avsettes midler under kap. 1142 post 21 til innkjøp og lagring av ren, glutenfri havre som kan dekke tre måneders behov for personer med hveteallergi, cøliaki og beslektede tilstander der havre er egnet. Norsk cøliakiforening har tatt opp det samme grunnleggende hullet i kornberedskapen. Vi ber ikke om at havre uten videre erstatter noe av den mathveten det allerede er inngått kontrakter om. Tiltaket må utformes som et tillegg eller en særskilt løsning med egen vurdering av lagringskapasitet, innkjøp og kontraktsvilkår. Bevilgningen for 2027 bør gi Landbruksdirektoratet og departementet et uttrykkelig oppdrag og rom for nødvendige forberedelser. Komiteen bør be regjeringen fastsette hvor mange som skal omfattes, et begrunnet anslag for forbruk per person og samlet mengde, krav til innkjøp og kvalitetskontroll, kostnader ved lagerhold og rullering, samt tidspunkt for etablering. Først da kan Stortinget ta stilling til hva et permanent tilleggslager vil koste. Vi tallfester ikke en ny årsbevilgning på sviktende grunnlag. Dersom forberedelsene eller oppstarten ikke kan dekkes innenfor den foreslåtte rammen for post 21, må regjeringen fremme et kostnadsfestet forslag om økt bevilgning. Kravet gjelder trygg mat, ikke bare et nominelt volum. Mattilsynet beskriver hvordan havre kan bli forurenset med hvete, rug og bygg ved innhøsting, transport, lagring og bearbeiding. For å kunne betegnes glutenfri må havren håndteres slik at denne forurensningen unngås, og innholdet må ikke overstige 20 mg gluten per kilo. Beredskapsløsningen må derfor bygge på dokumentert atskilt håndtering og kontroll gjennom hele verdikjeden. Et ordinært havrelager uten slike krav svarer ikke på behovet. Ansvar for andre former for spesialkost Havre kan heller ikke dekke alle. Havre er selv et merkepliktig allergen, og personer med andre alvorlige matallergier kan trenge helt andre basisvarer. Landbruks- og matdepartementet må derfor avklare med helsemyndighetene hvem som har ansvar for å kartlegge behovet for medisinsk nødvendig spesialkost, hvordan slike varer faktisk skal anskaffes og distribueres under en krise, og hvordan ordningen samordnes med den øvrige mat- og helseberedskapen. NAAF ber komiteen kreve at regjeringen legger fram plan, kostnadsanslag og ansvarsdeling senest i forslaget til statsbudsjett for 2028. Det må fremgå hvilke beslutninger som gjenstår før tre måneders dekning kan etableres. Kap. 1115 post 01: Trygg og etterprøvbar allergeninformasjon Regjeringen foreslår 1 772,4 mill. kroner til Mattilsynets drift. Av økningen skal 20 mill. kroner gå til arbeid med EØS-regelverk og veiledning; dette er ikke en øremerking til allergenmerking. Mattilsynets oppgaver omfatter likevel regelverk, veiledning og kontroll med informasjon om matens innhold. For en person med alvorlig matallergi kan en feil ingrediensopplysning eller et mangelfullt svar ved servering gjøre en tilsynelatende trygg matvare farlig. Kontroll med allergeninformasjon er derfor ikke bare et spørsmål om forbrukeropplysning, men om helserisiko. NAAF ber komiteen understreke at Mattilsynet skal prioritere allergeninformasjon i risikobasert tilsyn med produksjon, import, omsetning og servering. Kontrollen må omfatte både emballert mat og opplysninger som gis når mat selges uten emballasje, samt netthandel der forbrukeren må kunne vurdere varen før kjøp. Det er særlig viktig å følge opp virksomheter der feilmerking, mangelfull internkontroll eller utrygg håndtering kan få alvorlige følger. Vi ber ikke om en generell kontroll av alle produkter, men om synlig prioritering der risikoen er størst. I dag er det vanskelig å lese ut av en samlet driftsbevilgning om innsatsen mot alvorlige feil i allergeninformasjon er tilstrekkelig. Komiteen bør derfor be regjeringen rapportere i budsjettproposisjonen for 2028 om antall relevante kontroller, hvilke typer alvorlige feil som er avdekket, hvordan avvik er fulgt opp, og om tilsynet har ført til endret praksis. En slik rapportering gir grunnlag for å vurdere et eventuelt særskilt bevilgningsbehov senere, uten å fremstille de foreslåtte 20 millionene til EØS-arbeid som penger til allergentilsyn. Når regelverk og veiledning om merking og informasjon til forbrukere utvikles, bør Mattilsynet involvere organisasjoner som representerer mennesker med matallergi tidlig. Det kan avdekke praktiske feil og uklarheter før de blir et problem i butikk, servering og netthandel. NAAF stiller gjerne sin brukererfaring til rådighet.
Sjømat Norge · 14. oktober 2026Sjømat Norge – til Stortingets næringskomité Statsbudsjettet 2027
Havbruksregulering, miljøfleksibilitet og trafikklyssystemet Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets bestilling om en bred, teknologinøytral miljøfleksibilitetsordning for havbruk. En slik ordning vil stimulere til investeringer i teknologi som reduserer miljøpåvirkning og lusepress, samtidig som regjeringen får bedre tid til å utvikle fremtidige havbruksreguleringer. Sjømat Norge mener et fremtidig reguleringsregime må bygge på dagens selskapstillatelser. De representerer betydelige verdier og er sentrale for selskapenes finansiering. Regjeringen må følge opp Stortingets vedtak om et mer helhetlig og grundig kunnskapsgrunnlag for havbrukets miljøpåvirkning, herunder næringens faktiske og relative påvirkning på villaksen, utarbeidet med deltakelse fra et bredt sammensatt utvalg av forskere og fagfolk. Nedtrekket i produksjonskapasitet på Vestlandet innebærer tap av verdiskaping og investeringsevne. Trafikklyssystemet åpner for at regjeringen ikke gjennomførte en tredje runde med nedtrekk på Vestlandet, og at enkelte gule områder kunne blitt grønne der kunnskapsgrunnlaget tilsier det. Det kunne begrenset tapene på Vestlandet og samtidig gitt grunnlag for salg av ny kapasitet i nord, med inntekter til staten og kommunene. Sjømat Norge ber næringskomiteen følge opp Stortingets vedtak om miljøfleksibilitet og gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for havbrukets miljøpåvirkning. Nedtrekk i vest bør stanses En sterkere havbruksforvaltning og bedre arealtilgang Havbruksforvaltninger er fragmentert, med mange myndigheter og lang saksbehandlingstid. Dette hindrer nødvendige endringer i lokalitetsstrukturen og forbedringer i fiskehelse, smittespredning, lakselus og miljøpåvirkning. Sjømat Norge mener havbruket bør få et eget direktorat med fullmakter til å sikre en mer samordnet og effektiv forvaltning. Sjømat Norge berømmer regjeringen for å prioritere raskere utbygging av kraft og nett, bl. a. gjennom forslag om å begrense statsforvalterens innsigelsesrett. Tilsvarende er nødvendige i havbruksforvaltningen. Sjømat Norge ber regjeringen etablere et eget havbruksdirektorat med nødvendige fullmakter, og gi tydeligere styringssignaler til statsforvalterne om å prioritere sjømatproduksjon, redusere unødvendige innsigelser og sikre raskere behandling av arealsaker. Krafttilgang og elektrifisering Regjeringen omtaler i Grønn bok for 2027 elektrifisering av havbruksanlegg, havbruksfartøy og fiskefartøy. Sjømat Norge støtter arbeidet med å redusere klimagassutslippene, men kravene må være teknologisk og økonomisk gjennomførbare. Langs store deler av kysten er tilgangen til kraft, nettkapasitet, sjøkabler og ladeinfrastruktur begrenset. Utfordringene er særlig store i Nord-Norge, hvor begrensninger i kraft- og nettutbyggingen hindrer både elektrifisering og ny næringsvirksomhet. Sjømat Norge ber om at regelverksutviklingen for havbruksfartøy hensyntar at det er behov for kraftig økning i strøm- og nettkapasitet i sjømatregionene, og at også driftsmessige konsekvenser utredes bedre før eventuelle krav innføres. Danmark har innført en modell der samfunnskritiske funksjoner gis prioritet. Norge bør vurdere tilsvarende grep. Matproduksjon er en samfunnskritisk funksjon og må prioriteres ved fordeling av knappe kraftressurser. Prisrådet Prop. 1 S (2026–2027), kapittel 904, post 23. Stortinget vedtok i juni 2026 å be regjeringen legge frem forslag om å avvikle ordningen med normpris og Prisrådet for havbruk fra inntektsåret 2027. Dette følges ikke opp i statsbudsjettet. Rådet fastsetter bindende priser ved beregningen av grunnrenteskatten. Dermed risikerer havbruksselskapene å bli skattlagt for inntekter de ikke har hatt. Avvikling av ordningen er viktig uavhengig av om grunnrenteskatten videreføres. Sjømat Norge ber næringskomiteen sikre at Stortingets vedtak om avvikling av Normprisrådet følges opp fra 2027. Sjømat Norge mener grunnrenteskatten bør fjernes. Næringen har siden 2001 betalt for tillatelser og vekst, samtidig som den nå betaler grunnrenteskatt og avgift på produsert fisk. Myndighetene legger opp til at laks som ble fôret opp før grunnrenteskatten ble innført, skal omfattes av grunnrenteskatten ved salg. Samtidig gis det ikke tilsvarende fradrag for kostnadene som ble pådratt før innføringen. Inntekter og tilhørende kostnader må behandles symmetrisk for å unngå uriktig beskatning. Sjømat Norge ber Stortinget rydde opp i spørsmålet om inngående biomasse ved innføringen av grunnrenteskatten. Fiskesalgslagsloven Regjeringen varsler i budsjettet at det den vil videreutvikle og modernisere markedsplassen for fisk. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomført en etterkontroll av dagens lov som stammer fra 30- tallet. Dette som oppfølging av Meld. St. 7 (2023 – 2024). Etterkontrollen har avdekket store svakheter med dagens lovverk. Sjømat Norge ber Stortinget bidra til at det settes ned et lovutvalg. CO₂-avgiften Norsk fiskeindustri står i en krevende situasjon med historisk lave fiskekvoter, redusert råstofftilgang og høye kostnader. Skal vi opprettholde industriarbeidsplasser langs kysten, må rammevilkårene stimulere til at fangstene landes og bearbeides i Norge. CO₂-avgiften øker kostnadene for fiskeflåten og stimulerer til bunkring i utenlandet og dermed til råvarelekkasje. Sjømat Norge ber komiteen sikre at Stortingets vedtak om avvikling av CO₂-avgiften for fiskeflåten gjennomføres Andøya Space Andøya Space båndlegger viktige nasjonale fiskefelt. Den foreslåtte ekstrabevilgningen i budsjettet kan eskalere konfliktnivået markant. Det er nødvendig å legge til rette for at deler av aktiviteten til Andøya Space kan gjennomføres andre steder slik at det kan bli reell sameksistens. Sjømat Norge ber komiteen sikre at ikke aktiviteten til Andøya Space fortrenger sjømatnæringen. Avgift på tapt fisk Sjømat Norge er positive til at regjeringen ikke går videre med den varslede avgiften på tapt fisk i havbruket, og heller legge til rette for tiltak som kan gi bedre velferd. Oppdretterne har sterke økonomiske insentiver til å redusere dødeligheten. Videre forbedringer må skje gjennom bedre fiskehelse, vaksiner, fôrutvikling, teknologi og driftsformer, ikke ytterligere særbeskatning. En tapsavgift vil etter vårt syn først og fremst være en provenyavgift. En innføring av rullerende MTB vil sikre nødvendig fleksibilitet for å opprettholde dagens områdeorganisering, som et viktig tiltak for god fiskehelse og fiskevelferd. Ordningen vil også i større gi mulighet til å tilpasse produksjonen sesongvariasjoner i etterspørselen. Markedsadgang og matråd i Beijing Om lag 95 prosent av norsk sjømat eksporteres. God markedsadgang er avgjørende for næringens verdiskaping og konkurransekraft. Økende geopolitisk uro, handelshindringer og proteksjonisme gjør det nødvendig å styrke arbeidet med handel og myndighetskontakt i viktige eksportmarkeder. Kina er et av verdens viktigste sjømatmarkeder. Norge bør derfor styrke den stedlige kompetansen om matproduksjon, mattrygghet og handel ved ambassaden i Beijing.
Norsk Gartnerforbund · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2027 CO2-avgift for veksthusnæringen
Innspill til Statsbudsjettet 2027 – CO2-avgift for veksthusnæringen Det vises til kap. 5543 post 70 hvor det foreslås en betydelig opptapping av CO2-avgift på naturgass og LPG til veksthusnæringen med 185 pst. økning i forhold til gjeldene avgiftsatser. Regjeringen foreslår å øke CO2-avgiften på naturgass/LNG fra 0,95 til 2,71 kroner per Sm3 og på propan/LPG fra 1,43 til 4,08 kroner per kilo. Begge satsene økes med 185,3 prosent.   Gass brukes i veksthusnæringen av to grunner; varme og CO2. Plantemassen er helt avhengig av CO2 i fotosyntesen for vekst og avling. Ved å tilføre CO2 i høyere konsentrasjoner til plantemassen enn konsentrasjonen vi finner i uteluften, øker vekst og avling med 30 prosent. Samtidig som plantemassen trenger økt CO2 for fotosyntese og vekst ønsker vi å spare energiforbruket i veksthusene, derfor holdes lukene lukket. Veksthus trenger prosessenergi i form av varme og lys. Begge deler gir økte avlinger og redusert energiforbruk per produsert enhet.   Veksthusanleggene bruker brenning av gass som CO2 kilde for bladgjødsel til plantemassen. Varmen som dannes ved brenning av gass brukes som prosessenergi for å regulere varmen til plantene i veksthusene. Det er et begrenset marked for å kjøpe ren CO2 på tank og produktet har store begrensninger og konkurranse i markedet.   Veksthusnæringen har over lang tid jobbet systematisk for å kutte CO2-utslipp ved omstilling av energibærere, klimastyring og smart energibruk. Næringen har allerede redusert CO2-utslippene med 74 % fra 1990 til 2025, og er nå over 70 prosent fornybar. Norsk Gartnerforbund (NGF) driver en omfattende og aktiv energirådgivning som gir resultater. NGF vedtok i august en energistrategi som sier: «Målet med denne strategien er å redusere forbruket av fossil energi slik at norsk veksthusnæring blir tilnærmet fornybar (94 %) og får redusert CO2-utslippet med om lag 75 % i 2035, sammenlignet med 2020. Dette vil si at næringen satser på å basere seg på fornybare energikilder og bidra til økt CO2 binding.»   For å nå målet må forutsetningene være til stede, blant annet reelle alternative kilder til CO2, lys og varme. Videre trenger bedriftene lønnsomhet for å kunne investere i nye løsninger og omstilling. Teknologiutviklingen for å utvikle og få tilgang til grønn CO2 tar tid.  Flere metoder er under utvikling og prøves ut i næringen i dag, men det finnes ingen fullverdige alternative CO2-kilder tilgjengelig.   NGF er bekymret for at en for rask avgiftsopptrapping kan føre til redusert norsk produksjon, færre investeringer og økt import. I så fall risikerer Norge å flytte produksjon og utslipp til andre land, samtidig som målene om økt norsk selvforsyning, verdiskaping og beredskap svekkes.   Vi ber Regjeringen fryse nivået for CO2-avgift på gass til veksthusnæringen i statsbudsjettet for 2027.   Med vennlig hilsen Norsk Gartnerforbund Bjørnar Bjelland                                                                                                             Sidsel Bøckman Styreleder                                                                                                                        nestleder
Forskerforbundet · 13. oktober 2026Budsjettinnspill fra Forskerforbundet
Styrk den totale forskningsinnsatsen Gode politiske beslutninger er avhengig av et solid kunnskapsgrunnlag. Hvis et politikkfelt følges av sterke forskningsmiljøer, og forskningen leses, diskuteres og anvendes i utformingen og evalueringen av politiske beslutninger, kan vi treffe bedre med politiske tiltak og reformer. Ikke minst kan vi bruke fellesskapets ressurser mer effektivt. Å investere i forskning skaper verdier i hele samfunnet og er helt nødvendig for å styrke konkurranse- og innovasjonskraft, teknologiutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet. Forslaget til statsbudsjett for 2027 innebærer imidlertid en realnedgang i FoU-innsatsen på 1,1 %. De offentlige investeringene i FoU utgjør 0,95 prosent av BNP (Skattefunn inkludert). Uten skattefunn er andelen 0,88 prosent av BNP. Man ligger dermed under målet om 1 prosent. Forskerforbundets beregninger viser at FoU-bevilgningenes andel av samlet statsbudsjettet for 2027 er 3,37 prosent. Det er det laveste siden 2005 og en nedgang fra 2026 hvor andelen var 3,52 prosent. Norges manglende satsing på forskning står i sterk kontrast til utviklingen i EU og våre naboland. Den nordiske Draghi-rapporten (Copenhagen Economics 2026) viser at Norge ligger lavt på en rekke forsknings- og innovasjonsindikatorer.    Alle departementer har et ansvar for å finansiere forskning på sitt felt, men hvor stor denne forskningsandelen er, spriker mye. Forskningsandelen går ned i hele 10 av 16 departementer i forslag til statsbudsjett for 2027. Departementenes forskningssatsing er ikke tilstrekkelig dersom vi skal sikre oppdatert kunnskap, langsiktig kunnskapsutvikling og nødvendig infrastruktur for å ivareta konkurransekraft og bærekraftig naturforvaltning. Nærings- og fiskeridepartementet har en relativt stor forskningsandel over sitt budsjett og kan vise til et forslag med en bitte liten realøkning, mens Landbruks- og matdepartementet er på stedet hvil. Dette er ikke tilstrekkelig. Det er en betydelig og beklagelig nedgang i overføringene til Norges forskningsråd på begge departementenes budsjettforslag (NFD Kap. 920; LMD kap. 1137 post 71).  Forskerforbundet ønsker å bruke høstens budsjetthøring til å minne alle komiteer og stortingsrepresentanter på deres forskningsansvar. Det kan være fristende å kutte i forskningsbevilgninger vi ikke merker en umiddelbar effekt av for å få budsjetter i balanse. Det er imidlertid avgjørende å passe på at skattebetalernes penger brukes godt. Da trenger vi forskning som kan bidra til kunnskapsbaserte politiske beslutninger og en kunnskapsbasert offentlig forvaltning.  Styrk forskningsinstituttenes grunnbevilgning Forskningsinstituttenes viktig rolle for en kunnskapsbasert samfunnsutvikling og for norsk omstillings- og innovasjonsevne gjenspeiles ikke i rammevilkårene. I systemmeldingen (Meld. St.14. (2024-2025) anerkjenner regjeringen at mange av forskningsinstituttene står i en krevende økonomisk situasjon, dels som følge av fallende oppdragsinntekter fra næringslivet og dels på grunn av økende konkurranse om offentlige forskningsmidler. NFD har ansvar både for grunnbevilgningene til de teknisk-industrielle og primærnæringsinstituttene. For tiden ligger disse på 10-13 % av instituttenes samlede inntekter. Tilsvarende for institutter i Europa er 20-50 prosent. Forskerforbundet mener grunnbevilgningen må løftes til 15 % av instituttenes årlige inntekter, i tråd med Forskningsrådets forslag. I budsjettforslaget videreføres støtten til de teknisk-industrielle instituttene på dagens nivå, mens den reduseres for primærnæringsinstituttene NOFIMA og SINTEF Ocean. Forskerforbundet minner også om den alvorlige situasjonen ved flere statlige forskningsinstitutter, inkludert Havforskningsinstituttet og NOFIMA, som begge står i krevende nedskjæringer og nedbemanningsprosesser. Konsekvensen er at viktige fagmiljøer forvitrer. Det svekker kunnskapsberedskapen på helt vesentlige samfunnsområder. Også for Veterinærinstituttet (kap. 1135) og NIBIO (kap. 1136) innebærer LMDs forslag til statsbudsjett for 2027 en realnedgang. Dette må reverseres. Still strengere FoU-krav til Skattefunn Regjeringen varslet i systemmeldingen av den vil se nærmere på insentivene for næringslivets investeringer i FoU. Evalueringer viser at SkatteFunn er for lite treffsikker, og ordningen må strammes opp for å gi økt kvalitet og samspill. Det bør stilles krav om samarbeid med godkjente forskningsmiljøer som forutsetning for at prosjektene skal få støtte. Forskerforbundet har følgende konkrete forslag: ·       Øke offentlig investeringer i forskning og innovasjon til 1,25 prosent av BNP fram mot 2030 for å sikre kunnskapsutvikling og stimulere til forskning, utvikling og innovasjon (FoUI) i næringslivet. Start med å øke rammen til tilskuddspostene til Norges forskningsråd over både NFD og LMD sine budsjetter med 500 mill. kr. ·       NFD Kap. 920, post 71: Grunnbevilgningen til de teknisk-industrielle instituttene må økes med 150 mill. kroner mill. kr ut over priskompensasjon, som et skritt på vei mot å utgjøre 15 %. Det gir grunnlag for næringsrettet kunnskapsutvikling og bidrar til å sikre fortsatt aktiv deltakelse i EUs rammeprogram.   ·       NFD Kap. 920, post 73: Grunnbevilgningen til primærnæringsinstituttene må økes med 50 mill. kr utover priskompensasjon. Det gir grunnlag for å ivareta viktige fagmiljøer på helt sentrale forskningsområder for Norge, som havbruk og matsikkerhet. ·       LMD Kap. 1135 og 1136 Reverser kuttene til Veterinærinstituttet og NIBIO med henholdsvis 12,7 mill. kroner og 11,1 mill. kroner. ·       Initier en justering og videreutvikling av Skattefunn med krav til forskningsinnhold og samarbeid med forskningsmiljøer.
Geitmyra matkultursenter for barn · 12. oktober 2026Kutt i viktig satsning til barn og unge
Høringsinnspill til næringskomiteen – statsbudsjettet 2027 Kap. 1138, post 70 – Geitmyra matkultursenter for barn Geitmyra matkultursenter for barn ber næringskomiteen om å justere tilskuddet til 1,5 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027, slik at støtten opprettholdes på om lag samme realnivå som i 2025. Vi ber også komiteen om en merknad om at tilskuddet på sikt bør vurderes opp mot omfanget av Geitmyras virksomhet. En stor virksomhet med beskjeden statlig støtte I 2026 har Geitmyra besøk av rundt 33 000 barn og foreldre ved våre fire matkultursentre i Oslo, Ringsaker, Kristiansand og Tønsberg. 8 000 skolebarn får praktisk mat- og helseundervisning hos oss. Nesten 9 000 barn deltar i våre ferie- og fritidstilbud. Vi gir ungdom rundt 8 000 lønnede arbeidstimer, med verdifull arbeidserfaring og innblikk i matbransjen. Felles for all aktiviteten er at barn og unge lærer å lage god, råvarebasert mat i tråd med kostrådene. Vi bidrar til bedre folkehelse, økt kunnskap om norsk landbruk og råvarer, sosial inkludering og rekruttering til mat- og måltidsbransjen. For dette mottar Geitmyra i 2026 til sammen 1,215 millioner kroner i statlig støtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett. Et tilskudd som har falt kraftig I 2022 mottok Geitmyra 4,38 millioner kroner i organisasjonsstøtte. I 2023 ble beløpet redusert til 1,33 millioner kroner, et kutt på nesten 70 prosent. Siden har støtten fortsatt å falle i realverdi, samtidig som virksomheten har vokst. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 innebærer en videreføring av denne utviklingen. Det er vanskelig å se dette i sammenheng med de politiske ambisjonene om bedre kosthold, forebyggende folkehelsearbeid, inkludering og rekruttering til matbransjen. Vår anmodning til komiteen Vi ber om at tilskuddet til Geitmyra settes til 1,5 millioner kroner i 2027, som en realjustering med utgangspunkt i 2025-nivået. Vi ber samtidig komiteen vurdere følgende merknad: «Komiteen viser til Geitmyra matkultursenter for barns omfattende arbeid med mat- og helseundervisning, folkehelse, inkludering og rekruttering til matbransjen. Komiteen mener at den statlige grunnfinansieringen er lav sett opp mot virksomhetens omfang og samfunnsoppgaver, og ber regjeringen vurdere nivået på tilskuddet i kommende budsjetter.» Vi har forståelse for at mange viktige formål skal prioriteres i statsbudsjettet. Vi håper likevel komiteen finner rom for denne relativt beskjedne justeringen, og for å anerkjenne behovet for en mer langsiktig vurdering av støtten. Med vennlig hilsen Eivind Løvdal Daglig leder Geitmyra matkultursenter for barn
Maritimt Forum · 11. oktober 2026Skuffet over svekkede maritime rammevilkår
Norge er i dag en av verdens største og mest avanserte maritime nasjoner. Den norske maritime klyngen bidrar til betydelige eksportinntekter, høy sysselsetting og gir sterke ringvirkninger til andre næringer. For å videreutvikle denne posisjonen er vi avhengige av en aktiv maritim politikk med gode og konkurransedyktige rammebetingelser. Rammebetingelser Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, sjømannsfradraget og rederiskatteordningen er de viktigste rammevilkårene for maritim næring. Ordningene bidrar til å sikre norske skip med norsk flagg og norske sjøfolk. Dette er helt avgjørende for norsk beredskap i krisetider. I 2026 er makstaket 225 500 kroner per arbeidstaker. Regjeringen foreslår nå å redusere makstaket til 223 400 kroner i 2027. Det innebærer en reduksjon på 2 100 kroner, og en enda større svekkelse når pris- og lønnsveksten tas med i regnestykket. Vi ser også at sjømannsfradraget ikke prisjusteres, noe som i praksis betyr en svekkelse av denne ordningen også. Maritimt Forum har over flere år advart mot å svekke ordningene gjennom manglende prisjustering. Årets forslag går dermed i motsatt retning av det næringen har etterspurt. Når taket i tilskuddsordningen reduseres, sjømannsfradraget ikke justeres, samtidig som kostnadene øker, er dette en reell svekkelse av konkurransekraften til norske sjøfolk. Dette kan på sikt svekke norsk tilstedeværelse og beredskap langs kysten. Maritimt Forum mener at taket på tilskuddsordningen bør fjernes og at sjømannsfradraget bør styrkes for å sikre en bedre forutsigbarhet for alle aktører i den maritime klyngen. Aktivitet i norsk maritim industri En ringvirkningsanalyse som Menon Economics har gjort for LO, NHO, Norsk Industri og Maritimt Forum, viser at bygging av 28 standardfartøyer for det norske Forsvaret kan gi betydelige økonomiske ringvirkninger langs hele norskekysten. I rapporten fremheves også potensielle eksportmuligheter som følge av byggingen av en standardisert fartøyklasse. Maritimt Forum er bekymret for om regjeringen klarer å følge opp en stram tidsplan for bygging av fartøyene. Vi vet at allierte som skal anskaffe standardfartøy de nærmeste årene, har frister for når fartøyene må være operative i deres forsvarsstrukturer. For å posisjonere oss for eksport, må vi kunne levere våre fartøy innenfor disse fristene. Når regjeringen senere i høst planlegger å inngå avtale om kjøp av fregatter fra Storbritannia, mener vi at avtalen må være betinget av at Storbritannia, før kontrakten signeres, har forpliktet seg til konkrete og finansierte samarbeidsprosjekter for minst 50 % av den samlede industriforpliktelsen. Erfaringen viser at forpliktende industriavtaler med konkrete samarbeidsprosjekter må på plass før Norge signerer kontrakter på kjøp av forsvarsmateriell fra utlandet. Det er svært krevende for industrien å inngå industrikontrakter i etterkant. Dobbeltbeskatning knyttet til CO2-avgift og EU ETS Skip over 5 000 BT som omfattes av både EUs kvotesystem (EU ETS) og den norske CO2-avgiften, har i 2024 og 2025 stått overfor en urimelig dobbeltbeskatning. Dette har i hovedsak rammet norske rederier som driver innenriks sjøfart, og som dermed har måttet betale både kvoter til EU og full norsk avgift for de samme utslippene. Regjeringen har hele tiden ment at dette er urimelig og lovet at det som er betalt for mye skulle refunderes. Nå velger regjeringen å bryte denne lovnaden til de berørte selskapene. Når myndighetene selv slår fast at dobbeltbeskatningen var feil, burde det være en selvfølge at pengene betales tilbake. Det handler om likebehandling, forutsigbarhet og om tilliten mellom myndigheter og næring. CO2-avgift Regjeringen fortsetter opptrappingen av klimaavgiftene. For kvotepliktig innenriks sjøfart økes CO2-avgiften med 16 prosent. Stortinget har bedt regjeringen utrede en kompensasjonsordning for CO₂-avgiften og andre tiltak som kan styrke konkurranseevnen til norsk innenriks sjøfart. Regjeringen skulle komme tilbake senest i statsbudsjettet for 2027. I forslag til Statsbudsjett erkjenner regjeringen at deler av godssegmentet som fyller drivstoff i Norge, konkurrerer med fartøy som normalt fyller i utlandet. Likevel anbefales ingen kompensasjonsordning. Vi ser samtidig at veitrafikken får redusert veibruksavgift for å motvirke økningen i CO₂-avgiften. Regjeringen sier de vil legge til rette for sjøtransportens konkurranseevne, men gjør det dyrere å frakte gods langs kysten. Dette henger ikke sammen. Maritimt Forum støtter ambisjonene om å kutte utslipp fra skipsfarten, men har over tid etterlyst virkemidler som gjør næringen i stand til å gjennomføre omstillingen på en bærekraftig måte. Vi etterlyser en konkret og betydelig lettelse for konkurranseutsatt nærskipsfart. Næringen trenger en forutsigbar ordning som reduserer kostnadsulempen for fartøy som er avhengige av å bunkre i Norge. EU ETS EU-kommisjonen foreslo i sommer en maritim støtteordning finansiert gjennom EU ETS som de kaller SMAP (Sustainable Maritime Alternative Propulsion). Ordningen er ment å redusere kostnadsgapet mellom fossile marine drivstoff og bærekraftige alternativer, samt støtte innfasing av nullutslippsfremdrift i skipsfarten. Maritimt Forum mener at regjeringen bør starte arbeidet med en tilsvarende ordning for norsk skipsfart, der EU ETS midlene som Norge mottar, brukes til å finansiere tiltak som reduserer klimagassutslipp fra norsk skipsfart. Med vennlig hilsen, Fride Solbakken Daglig leder i Maritimt Forum

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer