Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 9 S (2026-2027)
Energi- og miljøkomiteen · 2026-2027
Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til energi- og miljøkomiteen)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
69 publiserte innspill
Natur og Ungdom · 22. oktober 2026Natur og Ungdom - Høringsinnspill
Takk for muligheten til å komme med innspill til kapitlene tildelt energi- og miljøkomiteen for Statsbudsjettet 2027.
Vi ønsker å starte med å si at vi ikke mener forslaget til Statsbudsjettet for 2027 i det hele tatt tar tilstrekkelig på alvor to av våre største utfordringer, nemlig klima- og naturkrisene. I steden for en styrking av å bekjempe disse utfordringene, ser vi at klima- og miljødepartementet er det departementet som får størst prosentvis kutt av alle departementene. Dette mener vi er uakseptabelt. Dette er ikke utfordringer som kan nedprioriteres, men utfordringer vi må møte sterkere og sterkere for hvert år. Vi ønsker både å styrke poster innad i klima- og miljødepartementet, og få gjennom forpliktende grep for å styrke responsen på klima- og naturkrisen.
Våre to viktigste innspill til årets Statsbudsjett er derfor:
Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen om å ikke tildele nye letelisenser i Arktis, definert som nord for polarsirkelen.
Verbalforslag: Stortinget ber regjeringen innføre et forbud mot sjødeponi.
Videre ønsker vi å gi innspill til styrking av forskjellige områder som er viktige for energiomstillingen og for å ta bedre vare på naturen.
Energiomstillingen i Norge går i dag for tregt for å kunne nå målene for utslippskutt vi har forpliktet oss til internasjonalt og i norsk lov. Et av de beste virkemidlene for utslippskutt er Enova. Desverre ser vi i årets forslag til budsjett store kutt i bevilgningen til Enova, vi ønsker å styrke bevilgningen stort. Andre effektive grep for å omstille energisystemet og bruke energien vår bedre mener vi også mangler i forslaget til Statsbudsjett. Noen av de mest effektive, og minst konfliktfulle grepene vi kan ta ligger i en styrkning av solkraft og energieffektivisering. Dette er bransjer som har slitt de siste årene, men som er nødvendige å styrke for å få fart på energiomstillingen i Norge.
For å styrke energiomstillingen foreslår vi derfor til Statsbudsjettet 2027:
Kap 1428, Enova SF: Øke bevilgningen under post 50 Overføring til Klima- og energifondet fra 3 001 909 000 kr til 7 000 000 000 kr
En auksjonsbasert støtteordning for solkraft på næringsbygg og grå arealer. Prosjektene
konkurrerer om støtten, og de som gir mest solkraft for støtten, vinner. En pott på for eksempel
200 millioner kroner gir om lag 130 GWh ny kraft.
Utvidede delingsordninger, slik at strøm fra ett tak kan deles med naboer, borettslag og
næringsbygg i nærheten.
Krav om solceller på nybygg og ved større rehabilitering av næringsbygg over 500 kvadratmeter
bruksareal. Når bygget likevel planlegges eller fornyes, er det enklest og billigst å montere
solceller.
Enova-støtte til solceller med batterier for husholdninger, ved at regjeringen ber Enova utvide
støtteordningene sine. Med batteri kan strømmen fra taket brukes når behovet er størst
Økt støtte til energieffektivisering i bygg fra Enova og Husbanken. Det frigjør strøm til andre
formål og gir mindre press på strømnettet. Pengene kan komme over statsbudsjettet eller fra
Enovas oppsparte midler.
Kap 1420 Post 61 styrkes til 500 millioner kroner
Vi fortsetter å tape natur i rekordhastighet i Norge, og det er nødvendig å styrke tiltakene for vern og restaurering av natur. Vi ble sjokkerte av å se kuttene til frivillig skogvern i forslaget til årets Statsbudsjett, et av de mest effektive tiltakene for å ta vare på verdifull skog. Vi ønsker derfor å styrke skogvernmidlene. Vi ønsker også å styrke natursatsprogrammet.
Kap 1420 Post 32 styrkes med 1,5 milliarder kroner, slik at totalsummen blir 1,8 milliarder.
Kap 1420 Post 60 styrkes med 270 millioner kroner, slik at totalsummen blir 300 millioner
Vi håper i løpet av budsjettsforhandlingene at vi ser en tydelig satsning på klima og natur, for det trengs.
Natur og Ungdom
Gasum AS · 22. oktober 2026Gasums innspill om biogass, gassinfrastruktur, omstilling av tungtransporten og Enova
Vi i Gasum er opptatt av at Norge realiserer sitt biogasspotensial. Biogass er, og vil også være, en del av energimiksen i lavutslippssamfunnet. Målet bør være å fase ut fossile utslipp uten samtidig å fase ut gassinfrastrukturen, kompetansen og den desentraliserte energilagringen som kan få en viktig rolle i et fremtidig fornybart og beredskapsmessig robust energisystem.
Statsbudsjettet for 2027 må vurderes opp mot Stortingets ambisjoner for økt biogassproduksjon, utslippskutt i transport og industri og behovet for et mer robust energisystem.
En større satsning på biogass muliggjør at de som benytter fossil gass i dag kan fase inn en klimanøytral løsning i eksisterende gassinfrastruktur, og det helt uten ytterligere investering i verdikjeden. Biogass er en kjent og velutprøvd teknologi som bidrar til økonomisk bærekraft i klimaomstillingen. Biogassproduksjon er et kinderegg og bidrar til lokal verdiskapning, avfallshåndtering og produksjon av en fornybar og klimanøytral energikilde (og som eneste energibærer til og med klimanegativ når den produseres fra husdyrgjødsel).
Gasum har seks hovedinnspill til komiteen:
1. En forpliktende plan for økt biogassproduksjon
Stortingets vedtak om en årlig økning i biogassproduksjonen på 1 TWh krever konkrete og langsiktige virkemidler. Gasum mener det må etableres en opptrappingsplan med forutsigbare rammebetingelser for investeringer i ny produksjonskapasitet.
Til inspirasjon for komiteens medlemmer har Sverige et forutsigbart støtteprogram for biogassproduksjon gjennom klimatklivet, under Naturvårdsverket. Det gjør Sverige til et mer attraktivt marked å investere i for biogassproduksjon. Norske myndigheter bør se til våre svenske naboer for hvilke virkemidler og hvilken innretning av de som resulterer i et ønske om å investere i biogassproduksjon.
2. Styrket støtte til biogasskjøretøy
Biogass kan bidra til raske utslippsreduksjoner i tungtransporten. Men med reduserte avgifter på diesel stopper insentivene til å omstille seg. Gasum sin bransjeorganisasjon, Energigass Norge, har foreslått en målrettet støtteordning på 50 millioner kroner, med støtte på inntil 100 000 kroner per biogasslastebil. Ordningen er tidligere beregnet å kunne gi utslippsreduksjoner på om lag 200 000 tonn CO₂ over fire år, tilsvarende kostnad rundt 250 kroner per tonn CO2 redusert (dette er konservative anslag på både levetid på lastebilen og årlig kjørelengde).
De 50 millionene er ikke nye midler, men øremerkes fra Enovas eksisterende pott. Stortinget behøver å komme med tydelige føringer til Enova for at dette skal oppnås. Det har skjedd tidligere gjennom tilleggsmandat til Enova, såkalte særskilte oppdrag. Det handler om å skifte ut diesellastebilene, og la biogass konkurrere på like vilkår med el og hydrogen. For ordens skyld, biogass er ikke en konkurrent til el, men er energibæreren som konkurrerer med diesel.
3. Tydeligere styring av Enova
Enova må ha virkemidler som støtter både produksjon og bruk av sertifisert biogass. Stortinget bør sikre at tilgjengelige midler faktisk kan benyttes til tiltak med dokumenterbar klimaeffekt. Når stortinget vedtar avgiftsreduksjoner for diesel er det vel så viktig at Stortinget ilegger Enova noen særskilte oppdrag for å sikre at det forblir attraktivt å omstille vekk fra diesel. Ingen ekstra overføringer, kun en øremerking av eksisterende pott hos enova.
I tillegg bør Enova se til Sverige og klimatklivet for inspirasjon til hvordan man reelt sett får opp attraktiviteten til å investere i biogassproduksjon.
4. Teknologinøytral klimapolitikk
Klimaeffekten av ulike energibærere bør vurderes gjennom livsløpsbaserte utslipp, blant annet ved bruk av CI-score (karbonintensitet), som angir klimagassintensitet per energienhet. Sertifisert biogass må kunne konkurrere på likeverdige vilkår med elektrisitet og hydrogen og da må de måles på utslippene gjennom livsløpet og ikke et valg om at det kun er utslipp fra eksospotta som teller.
Biogass er den eneste energibæreren i verden som kan oppnå negativ CI-score gjennom bruk av husdyrgjødsel til biogassproduksjon. For å sikre reell teknologinøytralitet er det er viktig at myndighetene benytter seg av beregningsmetoder som tar for seg livsløsutslippene til energibærerne
5. Sørge for en rask avklaring av CO2-avgift for sertifisert biogass
Forslaget til endring i særavgiftsforskriften (fjerning av hovedbestanddelsprinsippet, CO2-avgift på fossilandelen i naturgass/LPG) krever fysisk analyse av gassen for å fastslå bioandel, ikke massebalanse slik EUs RED II/III åpner for.
Det er viktig at stortinget ber Finansdepartementet/Skattedirektoratet akseptere massebalanse/sertifiserte opprinnelsesordninger (f.eks. ISCC) som dokumentasjon, slik at ikke avgiftsutformingen utilsiktet undergraver biogass. Dette er et marked i vekst og viktig at bransjen kan importere sertifisert biogass for å gi markedet tilgang på den biogassen som etterspørres så lenge norsk produksjon fortsetter å være så beskjeden.
6. Energisikkerhet og eksisterende infrastruktur
Norge trenger et robust energisystem med flere energibærere. Biogass, naturgass og hydrogen har ulike roller i industri, transport og energiforsyning. Klimapolitikken bør legge til rette for utslippsreduksjoner samtidig som forsyningssikkerhet og beredskap ivaretas.
Det er viktig at myndighetene vurderer virkninger for eksisterende gassinfrastruktur, regional nettkapasitet, effektbehov, investeringer og arbeidsplasser før man faser ut gassinfrastruktur. Omstillingen til et fornybart samfunn skal fase ut fossile utslipp, ikke unødig avvikle infrastruktur som kan brukes til fornybar energi.
Avsluttende merknader
Gasum ber sammen med sin bransjeorganisasjon, Energigass Norge, at komiteen følge opp disse prioriteringene i behandlingen av statsbudsjettet for 2027, og stiller gjerne til samtaler for å utdype disse hovedprioriteringene.
Gasum håper samtlige representanter i energi- og miljøkomiteen vil sørge for at vi får på plass reelle planer og virkemidler for å nå stortingets ambisjoner når det kommer til økt biogassproduksjon. Formålet er å bidra til å realisere Norges potensiale for biogass, noe dagens og tidligere medlemmer av komiteen har stilt seg positive til ved flere tidligere anledninger.
Redningsselskapet · 22. oktober 2026Redningsselskapets høringsinnspill til Energi- og miljøkomiteen for statsbudsjettet 2027
Redningsselskapet (RS) er en frivillig, humanitær medlemsorganisasjon som jobber for å gjøre det tryggere å ferdes på og ved sjøen. Vår visjon er at ingen skal drukne. Vi er 195 sjøansatte, 147 landansatte, har i overkant 900 frivillige på skøytene og 800 frivillige i det forebyggende arbeidet. Med 52 skøytestasjoner over hele landet, er Redningsselskapet en sterk bidragsyter til at man trygt kan både bo og leve langs kysten. Vi er en avgjørende del av Norges maritime beredskap.
Obligatorisk registrering av fritidsbåter må ivareta miljø, sjøsikkerhet og beredskap
Regjeringen ønsker å innføre obligatorisk registrering av fritidsbåter. Sjøfartsdirektoratet har, med bidrag fra Miljødirektoratet, utredet ulike modeller og anbefalt registreringsplikt for fritidsfartøy fra 2,5 meter og alle vannscootere, med enkelte unntak. Den anbefalte modellen åpner for flere godkjente registre og en felles database hos Sjøfartsdirektoratet.
Redningsselskapet støtter obligatorisk registrering av fritidsbåter. Ordningen kan styrke sjøsikkerheten, gi redningstjenesten bedre tilgang til opplysninger om fartøy og eiere og gjøre det enklere å identifisere ansvaret for båter som etterlates eller dumpes. Dette er viktig både for den maritime beredskapen og for å forebygge marin forsøpling.
I det videre arbeidet må det legges vekt på at ordningen ivaretar miljøhensyn og bygger videre på eksisterende samfunnsnyttig kapasitet. Valg av registermodell bør vurderes ut fra den samlede samfunnsnytten.
Småbåtregisteret – en ressurs for beredskap og miljø
Redningsselskapet drifter i dag det frivillige Småbåtregisteret. Registeret gir tilgang til opplysninger om fartøy og eiere som er viktige i søk- og redningsarbeid, og bidrar til kontakt med båtfolket og kunnskap om fritidsbåtflåten. Dette har betydning for planlegging av beredskap og videreutvikling av løsninger som støtter redningsarbeidet.
Småbåtregisteret er samtidig en viktig inntektskilde for Redningsselskapet. Den årlige verdien er anslått til 34,6 millioner kroner, inkludert inntekter fra registeravgifter og medlemskap som rekrutteres gjennom registeret. Ifølge Redningsselskapets beregninger tilsvarer dette driften av ti frivillige redningsskøyter i ett år.
Dersom inntektene faller bort, kan det svekke finansieringen av den kystnære beredskapen og den frivillige innsatsen. Registerets samfunnsverdi handler derfor både om informasjonen det gir, den operative nytten og bidraget til å finansiere redningsarbeidet.
Sjøfartsdirektoratets anbefalte modell åpner for at eksisterende registre, herunder Redningsselskapets Småbåtregister, kan inngå i en fremtidig ordning. Redningsselskapet mener denne muligheten må ivaretas. Eksisterende registre som oppfyller myndighetenes krav, bør kunne videreføres. Det må stilles krav til datakvalitet, oppdaterte eieropplysninger og nødvendig tilgang for relevante beredskaps- og miljømyndigheter.
Registreringsplikt kan bidra til bedre miljøoppfølging
Bedre oversikt over fritidsbåter og hvem som eier dem, kan gjøre det enklere å følge opp båter som forlates eller dumpes, og bidra til at eiere holdes ansvarlige for forsvarlig håndtering av kasserte båter. Dette understøtter prinsippet om at forurenser betaler.
Registreringsordningen bør derfor ses i sammenheng med vrakpantordningen og bevilgningen på kap. 1420, post 75, til innlevering og behandling av kasserte fritidsbåter og kjøretøy. Registrering alene løser ikke problemet med forlatte båter, men kan være et viktig virkemiddel dersom ordningen følges opp med gode mottaksordninger og tydelig ansvarsplassering.
Redningsselskapet ber energi- og miljøkomiteen om å:
Legge vekt på at obligatorisk registrering skal bidra til bedre miljøoppfølging, styrket sjøsikkerhet og en robust maritim beredskap.
Be om at konsekvensene for beredskap, frivillighet og eksisterende registerkapasitet inngår i vurderingen av fremtidig registermodell, og at det legges til rette for at Redningsselskapets Småbåtregister kan videreføres dersom det oppfyller fastsatte krav.
Se registreringsordningen i sammenheng med vrakpantordningen, forsvarlig håndtering av kasserte fritidsbåter og prinsippet om at forurenser betaler.
Valg av registermodell bør bygge på den samlede samfunnsnytten. En ny ordning må styrke miljøarbeidet og sjøsikkerheten uten å svekke den eksisterende beredskapen som redder liv langs norskekysten.
Motvind Tysvær · 22. oktober 2026Støy- og helseutfordringer fra vindkraftverk
Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet fra Motvind Norge
Til Klima og miljøkomiteens medlemmer,
Motvind Tysvær er et lokallag, og en del av Motvind Norge med sine ca 25 tusen medlemmer.
Vi takker for muligheten til å komme med innspill.
I Tysvær kommune i Rogaland ble Tysvær vindkraftverk satt i drift i november/desember 2021. Umiddelbart kom det mange og omfattende klager på støyen fra vindkraftverket. Denne støyen førte til omfattende søvn- og andre helseplager.
Tysvær kommune fikk etter en del tid gjennomført en helsekartlegging hos naboene innenfor 2 km fra nærmeste vindturbin. Den viste at over 40 % av de som besvarte undersøkelsen er sterkt plaget, i motsetning til hva som har ligget til grunn for å gi konsesjon fra NVE sin side. Vi mangler kunnskap om hvorfor NVEs forutsetninger har så store avvik fra realitetene.
Undersøkelsen viser også at ca 40 % vil flytte hvis de hadde hatt økonomisk mulighet til det.
Dette gir store personlige belastninger for mange av naboene til Tysvær vindkraftverk.
Undersøkelsen viser også at en veldig stor andel av de spurte er blitt sterkt negative til utbygging av vindturbiner både på land og også til havs.
I Miljødirektoratets høringsbrev vedrørende forslag til endringer i retningslinje for behandling av støy i arealplanleggingen, datert 17.08.2020, fremgår følgende:
«Verdens helseorganisasjon, WHO, kom nylig med nye anbefalinger om å begrense samferdselsstøy for å unngå alvorlig helseskade (adverse health effects). WHO anser at støy kan gi alvorlig helseskade dersom 10 % av de eksponerte opplever den som svært plagsom (World Health Organization Europe, 2018).»
Av helsekartleggingen har det som nevnt kommet frem at 4 av 10, altså 40 %, er plaget av støy fra vindturbinene. Dette er langt over grenseverdien på 10 %, som er fastsatt av WHO. På grunnlag av dette, må det legges til grunn at støyen kan medføre alvorlige helseskader.
Det trengs mer kunnskap
Vindkraft påvirker folk og miljø på mange måter med støy, skyggekast, lysblink, visuell forurensing/dominans og verditap på eiendom og bolig.
Selv om det er velkjent at det er store kunnskapsmangler om støy og helsekonsekvenser fra vindkraftverk, skjer det ingen ting fra sentrale myndigheter som Energidepartementet og Miljø- og miljødepartementet.
Forslag
I budsjettet til Klima- og miljødepartementet er det foreslått 23 millioner til «Tilskudd til natur og friluftsliv i områder berørt av landbaserte vindkraftverk. (Post 87).
1. Det må avsettes minst et tilsvarende beløp for å framskaffe kunnskap, forskning, og avbøtende tiltak i forbindelse med utbredelse av støyen og helseplagene fra vindkraftverk.
2. Det må utarbeides krav til differensierte støygrenser for forskjellige type støy (infrastøy, lavfrekvent, rentone, vibrasjoner og amplitudemodulert støy), krav til kontinuerlig måling av støy hos naboene, systematiske folkehelseundersøkelser i forkant og under drift av turbinene. Det må være klare driftskonsekvenser overfor konsesjonær ved brudd på regelverk.
Med vennlig hilsen,
Motvind Tysvær,
ved styreleder Bjarne Jensen
Motvind Norge · 22. oktober 2026Innspill på Statsbudsjettet til Klima og miljøkomiteen fra Motvind Norge
Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet fra Motvind Norge
Til Klima og miljøkomiteens medlemmer,
Motvind Norge med sine 25.000 medlemmer takker for muligheten til å komme med innspill.
Vi har tre hovedpunkter
1. Motvind mener de 35 milliardene i statsstøtte til Utsira Nord vil bli bedre anvendt til energieffektivisering
2. Enovastøtten til energieffektivisering økes i bygg til to milliarder i 2027 med mål om å komme opp på 5 milliarder årlig i 2030
3. Tildeling av strøm til datasenter må stanses inntil det er etablert en konsesjonsprosess som prioriterer tilgang på strøm
Regjeringen skriver at de «vil legge til rette for vindkraft på land». Mer vindkraft på land innebærer at vi bygger videre på en industri hvor natur er viktigste innsatsfaktor. For å bygge vindindustrien videre, blir samfunnet nødt til å ofre stadig nye fjell og heier for å tilfredsstille bransjens umettelige behov.
Det er også underlig at regjeringen velger å satse på å bygge opp en havvindindustri. Det virker lite gjennomtenkt når vi vet at en havvindindustri må fores med stadig nye havområder og fiskebanker for å kunne bestå. Gitt den raskt fallende støtten i opinionen også for havvind er dette enda mer merkelig.
Begrunnelsen for våre innspill
Året 2025 ble året i historien med størst kraftoverskudd i Norge. Vi og regjeringen er enige om at kraftbalansen vil holde seg positiv fremover. De legger imidlertid til grunn at det blir stor vekst i kraftforbruket som vil svekke denne balansen, i hovedsak gjelder dette datasenter og elektrifisering. Disse behovene er i stor grad politiske spørsmål. Vi kan velge å ikke elektrifisere sokkelen. Og vi kan begrense veksten i datasentre. Motstanden mot disse er økende, fordi de legger igjen veldig få arbeidsplasser og lite lokal verdiskaping, mens de presser opp strømprisene og gjør alt annet næringsliv i Norge mindre konkurransedyktig.
Vindkraft har mange ganger blitt fremhevet av regjeringen som løsningen som kan dekke økt kraftforbruk. Men vindkraft har i undersøkelse etter undersøkelse de seneste årene vært energikilden med størst motstand og minst legitimitet i folket. Dette bygger på objektive fakta, som at arealforbruket er størst i forhold til mengden kraft produsert, og at vindkraftverk fortrenger fugl og dyr i en vid radius – særlig de sjeldne, folkesky artene. Støyplagene er underkommuniserte, og Fosen- og Øyfjellet dommene har vist at det er store folkerettslige utfordringer. Samtidig er vindkraft langt mindre lønnsomt enn bransjen selv hevder. Det siste eksempelet er at det kontroversielle Haramsøya vindkraftverk nå er teknisk konkurs. Og de samfunnsøkonomiske kostnadene kommer i tillegg.
Regjeringen utrykker i sin innledning til statsbudsjettet at det også må mer energieffektivisering til for å lykkes med energipolitikken. Likevel er det foreslått dramatiske kutt på feltet – i strid med tidligere løfter om økt satsing. Dette er den raskeste, ofte billigste og klart minst kontroversielle måten å skaffe mer strøm på - uten nye dyre kraftlinjeutbygginger. Det er stor tverrpolitisk enighet om økt satsing, inkludert i energikommisjonens rapport. De foreslåtte kuttene bidrar til å presse strømprisene opp, med følger for konkurransefortrinn, utgifter til strømstøtte, økt inflasjon på alle områder og høyere rente. Videre så reduserer de aktiviteten i den allerede hardt prøvede byggebransjen, samt i VVS- og installasjon. Vi mener dette både er kortsiktig og uansvarlig, og foreslår derfor vesentlig økte bevilgninger på feltet, en satsing som både vil skape arbeidsplasser, presse inflasjonen nedover, redusere fremtidige utgifter til Norgespris og gi mye ny kraft til annen satsing.
Regjeringen uttaler seg mindre entydig positive til elektrifisering i statsbudsjettet enn tidligere. Motvind Norge støtter regjeringens syn om at elektrifisering må skje på en måte som ikke utfordrer forsyningssikkerheten, industriutvikling eller som påfører folk og næringsliv for store kostnader. Her vil vi legge til at den heller ikke må utfordre natur og naturmangfold, sett i lyset av den pågående naturkrisen – drevet i hovedsak frem av naturnedbygging - som FN har klassifisert som vår tids største utfordring. Her er det viktig å minne på NRK sin avsløring om at Norge de seneste årene har vært landet i Europa som har bygget ned mest natur per innbygger. I lys av regjeringens uttalelse, ber vi særskilt om at et budsjettflertall samles om en anmodning om fortsatt drift av gasskraftverket på Melkøya, som vil sikre at Finnmark, Troms og Nordland ikke får redusert forsyningssikkerhet, stagnert industriutvikling og store kostnader for folk, natur og næringsliv.
De seneste årene har ammoniakk som drivstoff blitt gitt milliardbevilgninger fra Enova. Vi ser at skipsfarten selv er lite interessert i teknologien, og det er sikkerhetsproblemer og høyt kraftforbruk. Vi registrerer mellom annet at kjernekraft er en mer aktuell løsning. Vi ber derfor om at bevilgninger til ammoniakk avsluttes.
Havvind
Det er også underlig at regjeringen velger å satse på å bygge opp en havvindindustri. Det virker lite gjennomtenkt når vi vet at en havvindindustri må fores med stadig nye havområder og fiskebanker for å kunne bestå. Gitt den raskt fallende støtten i opinionen også for havvind er dette enda mer merkelig.
Regjeringen varsler full fart fremover med flytende havvind på Utsira Nord. I anmodningsvedtak 919 av 9. juni 2026 ba Stortinget regjeringen legge frem en ekstern samfunnsøkonomisk analyse for Utsira Nord. Dette er ikke gjort. Oslo Economics gjorde en begrenset ringvirkningsanalyse. I den uttaler de at rapporten «er ikke en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse, og ringvirkningene kan ikke tolkes som en netto velferdsgevinst av støtteprogrammet». Videre så er vi svært kritiske til at prosessen er en ren priskonkurranse. Selskapet som legger mest vekt på lokal og nasjonal verdiskaping og miljø, vil da trolig tape.
Utsira Nord vil med en subsidiebruk på 35 milliarder, bare produsere 2 TWh kraft i året. Det er svært lite, svært dyrt. Det er vanskelig å se at disse midlene er samfunnstjenlige å bruke, når alternativene er veldig mye billigere. Motvind Norge foreslår derfor å kutte satsingen, og minner om at det allerede er satt av 23 milliarder til havvind, pluss flere milliarder i Enova-midler. Med økte utgifter til forsvar, beredskap og pensjon i årene fremover, mener vi det er uansvarlig pengebruk.
Utsira Nord er blitt behandlet av ESA (EFTA sitt overvåkingsorgan), og det er ikke tillatt å bruke lokale ringvirkninger som kriterier. Selve «budprosessen» om statsstøtten er en ren priskonkurranse, og der lavest pris vinner. Så selv om Norge bruker 35 milliarder offentlige midler på Utsira Nord, kan det ikke stilles krav til at noen av disse pengene skal gå til produksjon eller tjenester i Norge.
Energieffektivisering
Den mest miljøvennlige energien er den som blir spart. Regjeringen avsetter bare 390 millioner til energieffektivisering for husholdningene. Det er ikke en gang så mye som de 400 millionene husholdningene selv betaler inn årlig i Enova-avgift. Regjeringens faktiske bidrag til energieffektivisering må derfor ses på som null.
Motvind foreslår å skalere opp støtten til energieffektivisering til to milliarder i 2027 med mål om å komme opp på 5 milliarder årlig i 2030. Samtidig må det settes av penger til å etablere flere energirådgivere rundt om i landet. Disse tiltakene må kobles til nettselskapene som sitter på mest data om kundenes energiforbruk. Nettselskapene må pålegges å etablere en KI-drevet gratis tjeneste som strømkundene kan gå inn på og selv analysere sitt strømforbruk og potensiale for lønnsom energieffektivisering. Dette må så kobles tilbake til energirådgivere.
Alternative energikilder
Motvind Norge har lansert behovet for en storstilt omlegging av kraftsystemet slik at oppvarming i bygninger i mye større grad skal komme fra lufta gjennom varmepumper og fra bakken som grunnvarme eller fra fjernvarmeanlegg. Vi bruker i dag over halvparten av vår verdifulle strømproduksjon (80 TWh) på oppvarming og varmtvann i bygninger. En slik omlegging vil frigjøre både strøm og effekt som kan brukes til andre og viktigere samfunnsformål samtidig som det vil spare naturen for ødeleggende vindkraftutbygging.
Datasenter
NVE sier at det er reservert ca 4000 MW kraft til datasenter i tillegg til de 800 MW som allerede er tilknyttet. Det betyr at vi har lovet bort minst 23 TWh ny kraft til datasenter. Dette er 17 % av hele landets kraftforbruk. Dette kommer i tillegg til alt annet nytt forbruk (som dekarborisering) og viser at kraft til datasenter er helt ute av kontroll. Politikken styrer mot et selvpåført kraftunderskudd som regjeringen ønsker å dekke inn med naturskadelig vindkraft.
Når etterspørselen etter et produkt, som kraft, stiger mye vil strømprisene også stige raskt. Økte strømpriser vil ikke bare påvirke husholdningene og bedriftene, men også få stor virkning på fremtidige statsbudsjett.
Foreslåtte endringer på statsbudsjettet:
Konkrete budsjettforslag:
Ref. Prop 1-S. Energidepartementet. Kapittel 8. Satsingen på Utsira Nord kuttes i sin helhet, et kutt på 35 000 millioner over flere kommende statsbudsjett.
Kapittel 1825, post 50 – Enova økes fra 1 100 millioner til 2 600 millioner, herunder øremerkes 2 000 millioner til energieffektivisering i bygg.
Tilskuddsordningen for energitiltak via Husbanken gjenopprettes med en samlet tildeling på 500 millioner.
Forslag til anmodningsvedtak:
Energieffektivisering og Enova – konkrete politiske forslag:
Stortinget ber regjeringen om å gradvis skalere opp satsingen på energieffektivisering i bygg til 5 milliarder kr.
Stortinget ber regjeringen sikre at Klima- og energifondet (Enova-fondet) ikke brukes på tiltak som vil øke strømforbruket i Norge, samt at fondet støtter mer energirådgivning og moden teknologi som kan kutte energiforbruket.
Stortinget ber regjeringen sikre at Enova-programmet «Havvind 2035» ikke skal gi midler til å teste turbiner på land, samt at det ikke bevilges midler til testing av produsert og eid innenlands i Norge.
Stortinget ber regjeringen sikre at Enova slutter å gi midler til ammoniakk.
Stortinget ber regjeringen sette av penger til å etablere flere energirådgivere rundt om i landet. Dette må være en gratis tjeneste.
Stortinget ber regjeringen pålegge nettselskapene, som sitter på mest data om kundenes energiforbruk, å etablere en gratis tjeneste der strømkundene kan gå inn og selv analysere sitt strømforbruk og potensiale for lønnsom energieffektivisering. Dette må så kobles tilbake til energirådgivere.
Arealforvaltning og natur:
Stortinget presiserer at prinsippet om arealnøytralitet også skal gjelde energisektoren.
Stortinget ber regjeringen sikre kommunenes rolle i helhetlig arealplanlegging ved å stanse det annonserte arbeidet med å ta bort vindkraftverk fra plan- og bygningsloven.
Stortinget presiserer at forbudet mot nedbygging av myr skal omfatte alle typer utbygging i myr og torvmarker, inkludert vindkraftverk.
Stortinget ber regjeringen om å sikre at det ikke gis tillatelse til bygging av vindkraftverk i villreinområder, samt i utvalgte naturtyper og større lokaliteter av truede naturtyper.
Energiforvaltning:
Stortinget presiserer at økt saksbehandlingseffektivitet i NVE ikke kan skje på bekostning av kvaliteten og grundigheten av saksbehandlingen.
Kraftbalanse og tildeling av strøm:
Stortinget ber regjeringen stanse elektrifisering av petroleumsinstallasjoner med landstrøm og stanse tildeling av kraft til flere datasentre inntil et helhetlig regelverk for tildeling av kraft er på plass.
Stortinget ber regjeringen sikre videre drift for gasskraftverket på Melkøya, slik at Finnmark, Troms og Nordland ikke får redusert forsyningssikkerhet, stagnert industriutvikling og store kostnader for folk, natur og næringsliv.
Stortinget ber regjeringen om å justere Statnett sitt samfunnsoppdrag bort fra å tjene mest mulig penger til å heller vektlegge helhetlig planlegging av strømnettet innenlands og samlet samfunnsnytte.
Med vennlig hilsen,
Motvind Norge,
ved styreleder John Fiskvik
Gartnerhallen SA · 22. oktober 2026Høringsinnspill på statsbudsjettet til energi- og miljøkomiteen
I forslaget til statsbudsjett økes CO2-avgifta for naturgass til veksthusnæringa fra 0,95 kr/Sm3 til 2,71 kr/Sm3 og for LPG fra 1,43 kr/kg til 4,08 kr/kg. Forslaget begrunnes med at CO2-avgifter er et kostnadseffektivt virkemiddel for å redusere klimagassutslippene, og at hensynet til likere prising av utslipp tilsier en videre opptrapping.
Organisasjonene i den norske grøntnæringen; Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, mener at den foreslåtte avgiftsøkningen i 2027 må utsettes, og ber Stortingets energi- og miljøkomité bidra til at CO2-avgiften på gass til veksthusnæringa ikke øker.
Organisasjonene mener at det bør utarbeides en konkret og tidfestet plan for omstilling i samarbeid med næringa, inkludert nødvendig investeringsbehov, tilgang til alternative energikilder og CO2-forsyning, samt kompenserende tiltak som ivaretar produsentenes lønnsomhet og konkurransekraft.
Den norske veksthusnæringa har allerede redusert klimagassutslippene betydelig. CO2-utslippene er kuttet med ca. 75 % i perioden fra 1989 til 2020 (SINTEF 2022).
Næringa er positive til videre omstilling, men dette må gjennomføres på en måte som sikrer fortsatt norsk matproduksjon. For mange produsenter er det i dag ikke praktisk eller økonomisk mulig å erstatte fossil gass på kort sikt. En kraftig avgiftsøkning uten tilgjengelige alternativer kan svekke lønnsomheten og redusere produsentenes evne til å investere i nettopp den teknologien som skal bidra til videre utslippsreduksjoner.
Vi viser også til Norges Bondelags høringsbrev og beregninger som viser at beregnet proveny på 13 mill. kroner i budsjettforslaget er for lav. Bondelagets beregninger viser et proveny på 28 mill. kroner for LPG og 12 mill. kr for naturgass, til sammen 40 mill. kroner.
Begrunnelse for organisasjonenes anmodning:
Avgiftsøkningen i 2027 må utsettes for å sikre omstilling
Nødvendige teknologiske, infrastrukturelle og økonomiske forutsetninger må komme på plass før avgiftsøkning iverksettes. Regjeringen må i samarbeid med næringa utarbeide en forpliktende omstillingsplan med konkrete tiltak og virkemidler.
Veksthusnæringa mangler reelle alternativer på kort sikt
Naturgass og propan brukes både til oppvarming og som CO2-kilde inn i fotosyntesen/planteproduksjonen. Manglende nettkapasitet, store investeringskostnader og behovet for alternativ CO2-forsyning gjør at gass ikke uten videre kan erstattes med elektrisitet. I utredning gjort av Miljødirektoratet pekes det på at tilgangen på biogass i dag er knapp, og at nye produksjonsanlegg bygges ut for langsomt med gjeldende virkemidler.
Kostnadsøkningen kan ikke forutsettes kompensert gjennom jordbruksoppgjøret
Pris- og distriktstilskuddet for veksthuskulturer har volumbegrensninger, som innebærer at store deler av norsk veksthusproduksjon ikke omfattes av tilskuddene (68 % av tomatproduksjonen og 74 % av agurkproduksjonen i 2024).
Målprissystemet gir ingen garanti for at økte kostnader kan tas ut gjennom høyere priser i markedet. Produsentene kan dermed bli sittende igjen med betydelige merkostnader.
Klimaomstilling må styrke norsk matproduksjon
Dersom økte avgifter svekker norske produsenters konkurransekraft, uten at de har reelle muligheter til å omstille seg, risikerer vi redusert norsk produksjon og økt importavhengighet. Det kan føre til karbonlekkasje, uten at de globale utslippene nødvendigvis reduseres.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 22. oktober 2026Skriftlig svar på spørsmål i energi- og miljøkomiteens høring om statsbudsjettet 2027
Svar på spørsmål fra Frøya Skjold Sjursæther (MDG) og Aleksander Stokkebø (H): Hvilke regulatoriske endringer kan bidra til mer solproduksjon og energieffektivisering?
I 2023 satte Stortinget et mål: 8 TWh solkraft innen 2030. I dag har Norge mindre enn 1 TWh, og det bygges heller ikke ut mye nytt. Tekna er opptatt av at vi må jobbe for å nå målet om 8TWh solkraft innen 2030, og støtter særlig tiltak hvor man kan bygge på arealer som allerede er bygget ned. I et felles brev med 15 andre organisasjoner har vi foreslått fem tiltak:
1. En auksjonsbasert støtteordning for solkraft på næringsbygg og grå arealer. Prosjektene konkurrerer om støtten, og de som gir mest solkraft for støtten, vinner. En pott på for eksempel 200 millioner kroner gir om lag 130 GWh ny kraft.
2. Utvidede delingsordninger, slik at strøm fra ett tak kan deles med naboer, borettslag og næringsbygg i nærheten.
3. Krav om solceller på nybygg og ved større rehabilitering av næringsbygg over 500 kvadratmeter bruksareal. Når bygget likevel planlegges eller fornyes, er det enklest og billigst å montere solceller.
4. Enova-støtte til solceller med batterier for husholdninger, ved at regjeringen ber Enova utvide støtteordningene sine. Med batteri kan strømmen fra taket brukes når behovet er størst.
5. Økt støtte til energieffektivisering i bygg fra Enova og Husbanken. Det frigjør strøm til andre formål og gir mindre press på strømnettet. Pengene kan komme over statsbudsjettet eller fra Enovas oppsparte midler.
Punkt 2 og 3 er rene regulatoriske endringer. Punkt 1, 4 og 5 kan for eksempel oppnås gjennom å reversere kuttet til Enova og ved for eksempel å senke forbrukstaket til norgespris.
For mer utfyllende informasjon, se felles brev sendt til blant annet Stortingets energi- og miljøkomité den 14. oktober 2026.[1]
Spørsmål fra Hans Edvard Askjer (KrF) om hvor mye mer effekt man ville fått om man hadde brukt noen av milliardene brukt på norgespris på ENØK, solceller og nett i stedet? Hvor mye mer kraft mener vi at samfunnet ville fått ut av det?
Tekna fikk i 2025 utarbeidet en rapport fra Thema Consulting om nettopp dette.[2][3] Rapporten fokuserer på hvordan vi kan få norgespris på ekte – altså en strømpris på 40 øre pluss moms. Konklusjonen er tydelig: for å få lavere strømpriser må kraftoverskuddet øke, og da må det bygges ut mer kraft. Så er ikke regnestykket helt så enkelt, fordi også tilgangen på nett påvirker strømprisene.
Analysen tar utgangspunkt i Thema Consultings hovedforventning i mai 2025, om at norske kraftpriser vil være nær det dobbelte av 40 øre i 2035. Thema forventer et kraftoverskudd på rundt 8 TWh i 2035. Til sammenligning var overskuddet på 18 TWh i 2024. Rapporten sier at en markedspris for strøm på 40 øre er mulig med et kraftoverskudd rundt 24 TWh, altså en tredobling, i 2035. Thema skisserer to måter for å oppnå dette:
Et lavkost-alternativ som særlig går for utbygging av vindkraft på land og bakkemontert solkraft.
Et dyrere alternativ med lavere konfliktnivå - her handler løsningene særlig om utbygging av vindkraft til havs, solkraft på tak og energieffektivisering.
Rapporten konkluderer med at man kan oppnå alternativ 1 med 1 – 1,5 milliarder i året i midler til kommunal kompensasjon og økt kapasitet. Alternativ 2 vil koste 10 – 15 milliarder per år. Til sammenligning er det nyeste estimatet for kostnaden av norgespris bare for 2026 28,4 milliarder kroner, altså omtrent det dobbelte av hva de minst konfliktfylte og skånsomme tiltakene for å øke kraftoverskuddet ville kostet for ett år ifølge Thema sin analyse.
Tekna mener at uten norgespris så ville vi hatt større insentiv for strømsparing og energieffektivisering, som også bidrar til større kraftoverskudd og mindre belastning på strømnettet. Vi er bekymret for påvirkningen norgespris har på kraftmarkedet og tilstøtende næringer.
Svar på spørsmål fra Hans Edvard Askjer (KrF) - NVE får mer penger til digitalisering av kunstig intelligens. Hvor stort potensial ser Tekna for at AI faktisk kan redusere konsesjonstider og bedre utnyttelse av nettet?
Tekna er positive til bruk av teknologi for å optimalisere kraftnettet og utnyttelsen av kraftnettet. KI kan brukes til å utnytte strømnettet bedre, blant annet gjennom bedre prognoser for forbruk og produksjon, laststyring og støtte i balanseringen av nettet. Statnett bruker allerede maskinlæring på dette området og har også arbeidet med KI for å forutsi ubalanser i kraftsystemet. Det er også mulig å bruke KI til blant annet å forutsi temperatur, som har en stor betydning i prognoser.
Kraftsystemet er kritisk infrastruktur. Tekna mener at dersom man skal benytte KI eller andre automatiserte verktøy som beslutningsstøtte, så må forutsetningene være at det er definert et tydelig menneskelig ansvar og krav til sikkerhet, kvalitet, etterprøvbarhet og robusthet. KI kan gi bedre beslutningsgrunnlag, men ansvaret for beslutningene må fortsatt ligge hos mennesker.
Tekna er positiv til bruk at teknologi og digitalisering dersom det kan bidra til mer effektive konsesjonsprosesser. Samtidig vil vi presisere at mennesker fortsatt må ha hovedansvaret i de vanskelige delene av konsesjonsprosessene, som konsekvensutredninger av blant annet naturinngrep, interessekonflikter og avveiingen mellom ulike samfunnshensyn. KI kan brukes som et verktøy i konsesjonsarbeidet, men må suppleres med gode kompetansemiljø.
Tekna mener at selv med bruk av teknologi og KI til optimalisering, så må vi fortsatt bygge ut mer nett og sørge for tilstrekkelig kapasitet i hele landet. Vi trenger et robust og redundant kraftnett som legger til rette for både verdiskapning fra næringslivet og vår felles sikkerhet og beredskap.
Svar på spørsmål fra Anne Hagenborg (AP) om hva som konkret er viktig i forhold til naturrestaurering og hva vi bør satse på i forhold til det?
Tekna mener at naturen har en egenverdi, og dermed er naturrestaurering et viktig tiltak for å ta vare på naturen vår. Naturrestaurering er viktig i en rekke sammenhenger, og tre eksempler er som følger:
Tekna mener at arbeidet med arealnøytralitet bør styrkes, og derfor må naturrestaurering bli en sentral del av alle utbyggingsprosjekter det det er mulighet for å restaurere. Forskere og næringslivet bør gå sammen for å gjennomføre restaurering av høy kvalitet. Et godt eksempel er samarbeidet mellom Hafslund og NINA, hvor en anleggsvei etter en utbedring av en dam på Dovrefjell ble restaurert ved prosjektets ende.[4]
Naturrestaurering i Oslofjorden er viktig. Her må årsaken til forurensingen selvsagt gjøres noe med for å bedre den økologiske tilstanden i fjorden, men det har også kommet til et punkt hvor det ikke er sikkert at fjordens tilstand bedres selv om forurensingen minsker. Derfor er det viktig at det investeres aktivt i restaurering, f.eks. av ålegrasenger, tareskog og muslingbunner, for å bidra til økt levedyktighet i fjorden. Oslofjorden er et eksempel på hvordan både restaurering og å stoppe forurensingen er nødvendig for å få skape levedyktige økosystemer.
Naturrestaurering kan utføres i kombinasjon med næringsutvikling, som f.eks. hos NOAH på Langøya. Her behandles restfraksjoner fra industri som brukes til å fylle kratrene etter nært 100 år med kalkutvinning på Langøya og det skapes et friluftsområde for befolkningen i Holmestrand. Gjennom prosessen får man behandlet farlig avfall og gjenoppbygget skadet natur, samtidig som NOAHs anlegg åpner for forskning og utvikling på andre relevante områder, som produksjon av gjenvunnet gips.
Svar på spørsmål fra Terje Kollbotn (Rødt): Hva mener dere om dette nye prosjektet med datasenter på Haugalandet. En blåkopi av Google-datasentere i Skien. Er dette noe dere vil prioritere? Eller er det andre viktige ting når det gjelder kraftbruken i Nord-Rogaland som dere vil prioritere?
Tekna har ikke tatt stilling til det konkrete datasenterprosjektet på Haugalandet og kan derfor ikke anbefale at det prioriteres foran andre kraftbehov i Nord-Rogaland.
Tekna mener at kraft og nettkapasitet ikke bør fordeles utelukkende etter rekkefølgen i tilknytningskøen. For store kraftuttak bør det være mulig å legge større vekt på prosjektets samlede samfunnsnytte. Tekna har derfor tatt til orde for at dagens nett- og konsesjonsregime bør utredes, herunder om det er behov for en egen konsesjonsordning for større kraftforbruk. Tekna mener reguleringen bør knytte tilgang til kraft og tillatelser til forpliktende planer for bruk og utvikling av norske leverandører, samarbeid med norske forsknings- og teknologimiljøer og kompetansebygging lokalt. Den bør også sikre at lokalsamfunnet får varige ringvirkninger, for eksempel gjennom lokale oppdrag, arbeidsplasser og skatteinntekter.
For datasentre bør en slik vurdering blant annet omfatte lokalisering, natur- og arealkonsekvenser, faktisk kraftbehov og mulighet for fleksibelt forbruk. Samtidig bør det legges vekt på hva etableringen bidrar med i Norge. Det gjelder blant annet utvikling av norske teknologi- og leverandørmiljøer, forskning og teknologiutvikling, tilgang til regnekraft og nasjonal kontroll over viktig digital infrastruktur.
Tekna mener derfor at samfunnsnytte bør få større betydning når flere store prosjekter konkurrerer om knapp kapasitet. Kriteriene må være transparente, forutsigbare og etterprøvbare, og sikre likebehandling mellom ulike former for stort kraftforbruk. Målet bør være at kraft og nettkapasitet brukes der etableringene samlet sett gir størst verdi for samfunnet.
[1]https://www.tekna.no/globalassets/filer/politikkdokumenter/horingsdokumenter/2026/utkast/felles-brev-om-solkraft-og-enok-endelig-med-logoer_5276.pdf
[2] https://www.tekna.no/aktuelt/norgespris-pa-ekte--ny-rapport/
https://www.tekna.no/contentassets/1a114f59298c4f1faa97c4857ecfa1ae/stromrapport-thema-2025.pdf
[3] https://www.tekna.no/contentassets/1a114f59298c4f1faa97c4857ecfa1ae/stromrapport-thema-2025.pdf
[4] Elgsjøvegen – anleggsveg som ble natur igjen - hafslund.no - https://www.hafslund.no/no/om-oss/baerekraft-i-hafslund/naturtiltak/elgsjovegen-anleggsveg-som-ble-natur-igjen
Havhesten Undervannsklubb · 22. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap.
1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027.
Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent.
En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige
arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK
slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for
marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK,
slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og
spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte
fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er
vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236
tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer
enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er
mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å
begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige
kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering.
Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og
er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære
alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint
avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre
ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety at vi må redusere vår dugnadsinnsats for miljøet. All aktivitet representerer utgifter for dykkerklubben. I dag får vi gjennomført dugnader pga at vi får dekket utgifter til drivstoff og slitasje på utstyr av Handelens Miljøfond, og at vi får transport og avfallshåndtering dekket via refusjonsordningen til Hold Norge Rent, som igjen blir finansiert med midler fra post 71. Når både Handelens Miljøfond og regjeringen ønsker å redusere støtten kraftig, betyr dette at også vi må redusere vår dugnadsinnsats kraftig. I dag er vår dykkerklubb blant de i landet som rydder mest på havbunnen, da dette er vår primæraktivitet. Vi har gjennomført 22 dugnader så langt i år, og alle dugnadene medfører kostnader og deltakelse av frivillige, og rundt 300 dugnadstimer.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og
plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør
økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til
samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen,
med en total ramme på minst 3,7 millioner. Dette gir økt stabilitet og sikkerhet for oss som frivillige, da vi vet med sikkerhet at vi har råd til å legge ut for avfallshåndtering uten å gå i minus.
Med vennlig hilsen
Christopher McDade
Ryddeansvarlig
Havhesten Undervannsklubb
SINTEF Energi · 22. oktober 2026Høringsinnspill fra SINTEF Energi til Stortingets Energi- og miljøkomité Prop. 1 S (2026–2027)
SINTEF Energi forsker på hele energisystemet, fra produksjon og overføring til sluttbruk, sikkerhet og beredskap. Vi leder fem forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og deltar i fem andre. Vi leder også petroleumssenteret LowEmission.
Departementet viser i proposisjonen til en effektstudie fra Menon Economics og Multiconsult. Den konkluderer med at energiforskning er samfunnsøkonomisk lønnsom, og at seks forskningscaser alene kan gi en gevinst på 9 til 36 mrd. Kr, SINTEF Energi var forskningsaktør i fire av disse casene. Dette er resultatet av mange år med langsiktig satsing. Skal energiforskningen gi samme avkastning framover, må den prioriteres i budsjettet.
Energi 2050 må følges av økte bevilgninger
Fra 2027 skal energiforskningen styres etter Energi 2050, som erstatter Energi21 og OG21. De to strategiene virket i en periode der rammene for energiforskning hadde realnedgang.
Nedgangen kommer i en periode hvor energisektoren står foran større oppgaver enn på lenge. Energi er en forutsetning for ny industri og vekst i Norge, og sikkerhetssituasjonen har endret seg. Å løse disse utfordringene krever en større forskningsinnsats, ikke videre reduksjon. Regjeringen prioriterer en «satsing på forsking og innovasjon for å styrke konkurransekrafta i energisektoren», men budsjettet svarer ikke på denne prioriteringen. Post 73 øker med 35 mill. kr fra saldert budsjett 2026, omtrent like mye som prisstigningen.
Energisikkerhet må prioriteres fra 2027
Utkastet til Energi 2050 peker ut tre overgripende tema. To av dem er energisikkerhet og et integrert, digitalisert energisystem. Kraftsystemet blir mer digitalt og mer avhengig av andre sektorer, samtidig som trusselbildet er skjerpet. Departementet skriver selv at det vil gi «auka merksemd» til forskning på beredskap og sikring av energisystemet, men det følger ingen nye midler med til dette.
Energisikkerhet er et fellesgode som næringslivet ikke vil finansiere alene. Her må staten gå foran, og arbeidet bør starte i 2027. Forsvarsdepartementet har gjennom Forskningsrådet lyst ut forskningssentre for forsvarsevne, sikkerhet og beredskap, hvor flere av søknadsinitiativene er knyttet til energi. Energidepartementet bør se sin egen innsats på energisikkerhet i sammenheng med denne utlysningen.
Resultater i Europa bygger på innsatsen hjemme
Proposisjonen viser at norske aktører innen klima, energi og mobilitet hadde en returandel på 4,3 prosent i Horisont Europa ved utgangen av 2025. Det har utløst om lag 400 mill. euro til norske prosjekter. Det hadde vi ikke klart uten mange år med nasjonal satsing. FME-ene og de nasjonale prosjektene bygger kompetansen og partnerskapene som vinner fram i Europa.
Dette er også næringspolitikk. Europa er det viktigste markedet for norsk næringsliv. SINTEF er partner i over 40 prosent av EU-prosjektene der norske industripartnere deltar. Gjennom prosjektene utvikler og tester bedriftene teknologi med europeisk finansiering, og de bygger nettverk i markedet de skal selge til.
Vi er glade for at departementet kaller EU-samarbeidet et supplement til den nasjonale innsatsen. Det er riktig, og det får en konsekvens. Kommisjonen har foreslått en økning i det neste rammeprogrammet for forskning, og konkurransen blir hardere. Skal norske miljøer hevde seg der, må grunnlaget hjemme styrkes.
Vi ber komiteen om å
Be regjeringen legge fram en opptrappingsplan for energiforskningen i statsbudsjettet for 2028. Planen bør vise hvordan rammen skal økes for å finansiere prioriteringene i Energi2050, med vekt på virkemidler som utløser finansiering fra næringslivet.
Be Energidepartementet prioritere energisikkerhet og et integrert digitalt energisystem i utlysningene for 2027.
Be regjeringen se den nasjonale energiforskningen i sammenheng med FP10, og styrke de virkemidlene som gjør norske forskningsmiljøer og bedrifter i stand til å konkurrere om europeiske midler.
Felles energistemme Nord-Norge · 22. oktober 2026Et robust og framtidsrettet energisystem i Nord-Norge
Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027
Til: Stortingets energi- og miljøkomité
Fra: Alta Kraftlag, InfraNord, Nordkraft, Hammerfest Energi, Lofotkraft, Helgeland Kraft, Salten Kraftsamband (SKS), Troms Kraft, Varanger Kraft, Vesterålskraft, Ymber, Bodø Energi, Finnmark Kraft, Nord Salten Kraft, Dragefossen, Indre Salten Energi og Lysevatn.
Disse 17 energiselskapene i Nord-Norge har gått sammen om et felles innspill til noen av de viktigste energipolitiske spørsmålene i landsdelen. Utfordringene i energisystemet kan ikke løses av det enkelte selskap eller lokalsamfunn alene. De må ses i sammenheng og følges opp gjennom nasjonal energipolitikk.
Et robust og framtidsrettet energisystem er avgjørende for forsyningssikkerhet, beredskap, næringsutvikling og verdiskaping i Nord-Norge. Regionen har store energiressurser og betydelige industrielle muligheter, men utviklingen begrenses av manglende nettkapasitet, lange saksbehandlingstider og usikkerhet om framtidig tilgang på kraft og effekt.
Vi støtter regjeringens mål om raskere utbygging av kraftproduksjon og strømnett. Vi er positive til at regjeringen i statsbudsjettet for 2027 foreslår å styrke saksbehandlingskapasiteten i Energidepartementet og NVE, videreutvikle digitale løsninger for konsesjonsbehandlingen og følge opp tettere samarbeid mellom NVE og Statnett gjennom felles framdriftsplaner. Dette er nødvendige tiltak som går i riktig retning. Samtidig krever utfordringene i Nord-Norge en tydeligere geografisk prioritering og konkret oppfølging. Statsbudsjettet for 2027 bør derfor bidra til raskere nettutvikling, bedre utnyttelse av eksisterende nettkapasitet og økt kraftproduksjon i landsdelen.
Ikke alle anbefalingene i dette innspillet krever egne bevilgninger. Flere handler om hvordan bevilgninger, styringssignaler, oppdragsbrev og statens eierskap i Statnett bør brukes for å sikre bedre framdrift og en helhetlig utvikling av energisystemet i Nord-Norge. På denne bakgrunnen ber vi energi- og miljøkomiteen ta følgende anbefalinger med i behandlingen av statsbudsjettet for 2027:
1. Energipolitikk i Nord-Norge er også sikkerhetspolitikk
Nord-Norge har fått økt sikkerhetspolitisk betydning. Et robust kraftsystem er en forutsetning for forsyningssikkerhet, beredskap, Forsvarets virksomhet og samfunnets evne til å håndtere kriser. Derfor må forsyningssikkerhet og beredskap være et selvstendig og tungtveiende hensyn i planlegging, konsesjonsbehandling og investeringer i strømnett, kraftproduksjon og annen kritisk energiinfrastruktur.
2. Kapasiteten i strømnettet må utnyttes bedre. Statnett må se på muligheten for å tildele kapasitet på vilkår gjennom samspill med regionale nettselskap.
Full stopp er et administrativt grep, og ikke nødvendigvis en fysisk nødvendighet. Vi mener at Statnett opererer med for konservative lastbegrensninger (geografi, temperatur og faktisk last). Gjennom tettere dialog vil det kunne være rom for tilknytning på vilkår og større kapasitetsutnyttelse av eksisterende nett.
3. Styrk samarbeidet mellom Statnett og de regionale nettselskapene.
Statnett må styrke samarbeidet med de regionale nettselskapene for å løse lokale kapasitetsutfordringer, slik at de regionale nettselskapene kan ta en større rolle i drift, kapasitetsvurderinger og tilknytning til strømnettet. Lokale utfordringer løses best gjennom lokal kunnskap.
4. Kortere saksbehandlingstid og enklere konsesjonsprosesser
Hovedmålet må være en tydelig prioritering av å redusere saksbehandlingstiden i nett- og kraftutbygging i nord. Dette innebærer at Energidepartementet må gjennom hovedinstruks og oppdragsbrev tydelig instruere NVE og Statnett til å prioritere raskere saksbehandling og enklere konsesjonsprosesser. Dette omfatter nødvendig tilpasning av dagens lovverk og reguleringer, samt tydeligere instrukser også til andre myndighetsaktører (som Statsforvalteren).
5. Krav til raskere fremdrift i nettutbyggingen i nord
Prosjekter som er i Statnetts målnett må utredes raskere og utredede prosjekter må konsesjonssøkes. Det må stilles krav til raskere fremføring av konsesjonsgitte nettprosjekter gjennom vilkår som sikrer kortest mulig byggetid.
6. Effektberedskap i NO4 nord for Ofoten
Energimyndighetene må legge frem realistiske muligheter for å sikre effektberedskap og balansekraft i NO4 nord, etter at Snøhvit Future er tilkoblet nettet.
7. Det må legges til rette for økt kraftutbygging
Utviklingen av kraftsystemet må i større grad ses i sammenheng med regional utvikling, næringsetablering og industriell verdiskaping. Som systemansvarlig er Statnett tydelig på behovet for økt kraftproduksjon, i tillegg til nettutbygging. I dag er det effektunderskudd i NO4 (Nord), men utvikling av ny kraftproduksjon møter ofte hindre i kommunale prosesser og konsesjonsprosesser. Regjeringen må bidra til bedre rammevilkår for utbygging av ny kraftproduksjon lokalt.
8. Markedsdesign/mekanismer må bygge på dokumenterte virkninger
For å avklare om det er behov for endringer i dagens markedsdesign, herunder forslaget om deling av NO4, må konsekvensene for kraftpriser, kraftproduksjon, volum, industri, nettutbygging, sikkerhetspolitikk og regional verdiskaping utredes grundig. Kraftselskapene mener det er viktig å bidra til å løse utfordringene i kraftsystemet, ikke bare flytte eller utsette dem. I alle tilfeller må innsatsen for raskere nettutbygging, bedre utnyttelse av eksisterende nett og økt kraftproduksjon fortsette.
Hafslund · 22. oktober 2026Rammevilkår for fjernvarme, energiberedskap, avfallsforbrenning og karbonfangst og -lagring (CCS)
Hafslund takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet 2027. Vi ber Stortinget sikre stabile og forutsigbare rammevilkår for fjernvarme og karbonfangst. Dette er løsninger som avlaster kraftsystemet, styrker beredskapen og bidrar til nødvendige utslippskutt.
Norge står overfor økende press på kraftsystemet, omfattende elektrifisering, store behov for nettinvesteringer og krav om raske utslippskutt. I denne situasjonen må vi ta vare på energiløsninger som allerede reduserer belastningen på strømnettet, styrker energi- og avfallsberedskapen og utnytter lokale energiressurser. Fjernvarme er en slik løsning.
Det er positivt at regjeringen ikke øker avfallsforbrenningsavgiften utover prisjustering. Avgiften må også fremover holdes på et nivå som ikke gjør det mer lønnsomt å eksportere restavfall enn å håndtere det i Norge. Forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår er avgjørende for norsk energigjenvinning, lokal verdiskaping og beredskap.
Fjernvarmens rammevilkår må styrkes
Budsjettforslaget løser ikke de strukturelle utfordringene for fjernvarmen. Det inneholder ingen kompensasjon for inntektsbortfallet som følger av redusert elavgift, ingen modell for betaling av fjernvarmens systemverdi og ingen styrking av virkemidlene for konvertering fra elektrisk til vannbåren oppvarming.
Analysene fra Oslo Economics og SINTEF Energi bestilt av Energidepartementet viser at dagens fjernvarme har en betydelig samfunnsøkonomisk verdi. Analysen anslår at dagens fjernvarme reduserer kostnader i kraftsystemet med rundt 6,5 milliarder kroner årlig og en dobling av dagens fjernvarmeproduksjon, tilsvarende om lag 7 TWh lavere kraftforbruk, reduserer de modellerte systemkostnadene i kraftsystemet med om lag 5,7 milliarder kroner årlig. Dette illustrerer en del av fjernvarmens samfunnsøkonomiske verdi. Fjernvarme reduserer elektrisitetsforbruket og effekttoppene, kan redusere eller utsette nettinvesteringer, utnytter energiressurser som ellers ville gått tapt og bidrar til fleksibilitet og forsyningssikkerhet.
Thema Consulting har beregnet at fjernvarmekapasitet kan redusere behovet for nettinvesteringer med opptil 12 millioner kroner per MW. Ifølge NVEs nyeste prognoser skal det investeres rundt 186 milliarder kroner i det norske kraftnettet fra 2025 til 2030. Bare i 2030 er investeringene anslått til 35 milliarder kroner, tilsvarende 96 millioner kroner dagen. Dette understreker hvor viktig det er å utnytte eksisterende infrastruktur og begrense behovet for kostbar nettutbygging.
Oslo Economics finner i rapporten bestilt av Energidepartementet at den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i fjernvarmebransjen har falt kraftig etter 2021. Utviklingen knyttes blant annet til redusert elavgift, økt CO₂-avgift på avfallsforbrenning og høyere kostnader på innsatsfaktorer. Reduksjonene i elavgiften er særlig problematiske fordi fjernvarmeprisen er regulert mot kostnaden ved elektrisk oppvarming: Når elavgiften kuttes, faller fjernvarmens tillatte inntekter uten at kostnadene reduseres tilsvarende. Bransjen har beregnet dette inntektsbortfallet til rundt 600 millioner kroner årlig. Det er derfor behov for en kompensasjonsordning.
Behovet for handling understrekes også av Krafttak-alliansen, et samarbeid mellom Fellesforbundet, Forbundet Styrke, EL og IT Forbundet, Norsk Industri og Fornybar Norge. Alliansen peker på at fjernvarme frigjør kraft og nettkapasitet til industri, elektrifisering og nye arbeidsplasser, og har stilt seg bak kravet om en kompensasjonsordning til fjernvarmeaktørene i statsbudsjettet for 2027. Når både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden står samlet om dette budskapet, viser det at bedre rammevilkår for fjernvarme ikke bare er en bransjesak, men et viktig tiltak for verdiskaping, konkurransekraft og et mer velfungerende kraftsystem.
Et systemverdibidrag kan bidra til å lukke gapet mellom samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Oslo Economics peker på at dagens priser ikke nødvendigvis gir kunder og produsenter riktige signaler om fjernvarmens fulle samfunnsverdi. Uten en mekanisme som reflekterer verdien av frigjort kraft, nettkapasitet og reduserte systemkostnader, kan investeringer som er lønnsomme for samfunnet, forbli ulønnsomme for aktørene som må gjennomføre dem. Hvordan man skal utforme et slikt systemverdibidrag som tilgodeser produsent og kunde bør utredes nærmere.
For å illustrere hvordan fjernvarmen Hafslund Celsio leverer er essensiell for energisituasjonen i landets hovedstad kan man ta utgangspunkt i en kald vinterdag der Hafslund Celsios fjernvarmesystem levere rundt 1 000 MW varmeeffekt i Oslo – tilsvarende effekten fra om lag én million panelovner. Når denne oppvarmingen dekkes av fjernvarme i stedet for strøm, unngår kraftsystemet en tilsvarende belastning i timene der behovet er størst. Det frigjør kapasitet til blant annet boliger, kollektivtransport og næringsliv og reduserer behovet for kostbare nettinvesteringer som ellers må dimensjoneres for årets kaldeste timer. Uten fjernvarmen ville effektbehovet i Oslo vært om lag 30 prosent høyere.
Stortingets vedtak er ikke tilstrekkelig fulgt opp
Regjeringen anser Stortingets vedtak 763, 764 og 765 av 21. mai 2026 som fulgt opp. Vedtakene gjelder plikt for nettselskapene til å undersøke fjernvarmekapasitet, tiltak som frigjør nettkapasitet og reflekterer fjernvarmens bidrag i finansieringsmodellen, samt bedre koordinering mellom nett- og fjernvarmeselskaper. Regjeringen mener nå at alle tre vedtakene er fulgt opp. Vi mener det er grunn til å stille spørsmål ved denne konklusjonen.
For vedtak 763 er Stortingets bestilling konkret: nettselskapene skal pålegges å undersøke fjernvarmekapasiteten. Regjeringens oppfølging er å be NVE vurdere tiltak. Etter vårt syn svarer ikke dette fullt ut på det Stortinget faktisk ber om i vedtaket.
For vedtak 764 viser regjeringen i hovedsak til rapportene fra Oslo Economics og SINTEF Energi. Rapportene gir et viktig kunnskapsgrunnlag og dokumenterer betydelige systemgevinster ved fjernvarme. Men Stortinget ba også om at regjeringen skulle se på hvordan dette bidraget kunne reflekteres i fjernvarmens finansieringsmodell. Det ligger ingen ny modell eller økonomisk mekanisme i budsjettforslaget.
Også vedtak 765, om tiltak for bedre koordinering mellom nettselskaper og fjernvarmeselskaper, regnes som fulgt opp gjennom blant annet eksisterende regler, energikoordinatorer og kommunal energiplanlegging. Vi mener det fortsatt er behov for sterkere og mer konkrete mekanismer som sikrer at fjernvarme faktisk vurderes som alternativ til økt strømforbruk og nettutbygging.
Hafslund ber Stortinget prioritere følgende grep i budsjettbehandlingen for å styrke fjernvarmen:
· Kompensasjon for redusert elavgift. Kutt i elavgiften reduserer fjernvarmens regulerte inntektsgrunnlag uten at kostnadene våre faller tilsvarende. Bransjen har beregnet inntektsbortfallet fra de siste kuttene til rundt 600 millioner kroner årlig.
· Betaling for fjernvarmens systemverdi. Fjernvarme frigjør kraft og kapasitet i strømnettet, men mye av denne verdien tilfaller andre enn kunden og selskapet som må investere. Vi mener det bør utvikles en modell som gjør at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer også blir bedriftsøkonomisk mulige.
· Styrket støtte til konvertering. Regjeringen peker selv på Enova som et sentralt virkemiddel for fjernvarme. Samtidig reduseres bevilgningen til Klima- og energifondet, uten at konverteringsstøtten styrkes særskilt. Dersom et systemverdibidrag ikke kan etableres nå, bør Enovas støtte til konvertering fra elektrisk til vannbåren oppvarming derfor styrkes betydelig. Vi mener støttesatsen minst bør dobles for å utløse flere prosjekter, samtidig som rammen til ordningen økes.
Forutsigbare virkemidler for CCS og karbonfjerning
Regjeringen har lagt arbeidet med den varslede omvendte CO₂-avgiften til side. Dette påvirker ikke Hafslund Celsios karbonfangstprosjekt på Klemetsrud direkte, men manglende forutsigbarhet kan forsinke andre prosjekter og gjøre dem vanskeligere å realisere. Skal Norge bygge en industriell verdikjede for karbonfangst, karbonfjerning og CO₂-håndtering, trengs regelmessige utlysninger, forutsigbar støtte til prosjektutvikling og fangstanlegg, støtte til nødvendig CO₂-infrastruktur – herunder regionale CO₂-huber – og ordninger som også håndterer driftsfasen i umodne markeder.
Hafslund Celsios prosjekt på Klemetsrud viser at store CCS-prosjekter kan realiseres i praksis. Flere prosjekter må følge etter dersom Norge skal utvikle et hjemmemarked for teknologi, leverandørindustri og kompetanse og samtidig redusere kostnadene.
Om Hafslund
Hafslund er heleid av Oslo kommune og er Norges nest største fornybarkonsern. Selskapet produserer store mengder fornybar kraft fra vann og vind og leverer fjernvarme og fjernkjøling til rundt 400 000 mennesker hjemme og på jobb i hovedstaden. Hafslund bygger karbonfangst ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.
Hafslund er positive til budsjettforslagets omtale av behovet for raskere utbygging av mer kraft og nett, og tilhørende tiltak som styrkingen av NVE. Vi har forventninger til at regjeringen følger opp med flere gode forslag fremover og at Stortinget leverer på intensjonen om avbyråkratisering og raskere prosesser uten at det går på bekostning av kvalitet og naturhensyn.
Fornybar Norge · 22. oktober 2026Svar på spørsmål til Fornybar Norge under den muntlige budsjetthøringen
Fornybar Norge fikk mange spørsmål om fjernvarme og solkraft under energi- og miljøkomiteens budsjetthøring 16. oktober. Vi rakk ikke å besvare alle spørsmålene under høringen, og følger derfor opp som avtalt med skriftlige svar.
Når det gjelder spørsmålene om vannmagasiner, strømpriser, regulering og prioritering av forbruk samt nasjonale regler for utbygging av datasentre, kommer vi tilbake med svar ved en senere anledning.
Hvorfor bygges det ikke mer solkraft, og hvorfor trengs støtte?
Solkraft er i dag først og fremst lønnsomt for byggeiere med store tak og høyt strømforbruk på dagtid. ASKO i Vestby, med et anlegg på 6 MWp, er et eksempel. For de fleste andre går ikke regnestykket opp. Det skyldes særlig tre forhold:
Høye investeringskostnader og usikre inntekter. Hele investeringen må tas i starten, mens gevinsten kommer over 30 år og avhenger av framtidige strømpriser og renter. Solkraft produserer dessuten mest om sommeren, når strømprisene ofte er lave. Endringer i nettleie, elavgift og strømstøtte skaper ytterligere usikkerhet. For byggeiere som har annen kjernevirksomhet, blir derfor andre investeringer ofte prioritert.
Svak lønnsomhet og begrensede muligheter for strømdeling. Solcelleanlegg på små og mellomstore næringsbygg koster typisk 7–8 kr/Wp, mens lønnsomhetsgrensen ligger rundt 6 kr/Wp. Begrensede muligheter for å dele strøm med nabobygg gjør at anleggene dimensjoneres etter eget forbruk, fremfor å utnytte hele takflaten. På grå arealer er økonomien enda mer krevende. Tomtekostnadene er høye, og strøm fra solcelleanlegg over parkeringsplasser kan koste 1–2 kroner per kWh.
Manglende lokal aksept for bakkemontert solkraft. Utenom grå arealer kan solkraft møte lokal motstand. Utover eventuell eiendomsskatt får vertskommunene i liten grad ta del i verdiskapingen, slik de gjør ved utbygging av vind- og vannkraft.
Konsekvensen er at markedet for solkraft har falt i 2024 og 2025, med konkurser og nedbemanning i bransjen. Norge har passert 1 GW installert solkraft, tilsvarende en årlig produksjon på om lag 0,8 TWh, men langt unna Stortingets mål om 8 TWh innen 2030. Skal vi nå målet, må det bygges langt mer enn i dag. Samtidig risikerer vi å miste kompetanse som vil ta tid og koste mye å bygge opp igjen.
Det er behov for flere målrettede tiltak:
Det finnes ikke ett grep som løser alt. I vårt skriftlige budsjettinnspill foreslår vi flere tiltak som utfyller hverandre og løser ulike flaskehalser. Her er ytterligere informasjon om tiltakene:
Krav om solkraft på nye næringsbygg følger opp høringen om solklare bygg fra 2025 og kan raskt tas inn i byggteknisk forskrift. Det er billigst å legge til rette for solkraft når bygget oppføres og kravet har begrenset merkostnad for utbygger. Kravet støttes også av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).
Delingsordningen for næringsområder kan utvides gjennom en forskriftsendring, uten nytt stortingsvedtak. En slik utvidelse vil ha begrensede økonomiske konsekvenser for staten og holde seg innenfor det beregnede provenytapet da ordningen ble innført.
En tidsavgrenset auksjonsordning vil bidra til å utløse prosjekter som i dag ikke er lønnsomme. Dette er det eneste av forslagene som kan kreve bevilgninger over statsbudsjettet, men ordningen kan også finansieres gjennom omdisponeringer hos Enova. Ordningen foreslås begrenset til fire år, med mål om at markedet deretter skal klare seg uten støtte.
Produksjonsavgift og lokal aksept
Fornybar Norge har ikke gjort egne beregninger av effekten. Vi ber derfor om at regjeringen utreder flere modeller og legger dem fram senest i revidert nasjonalbudsjett 2027, slik at saken kan tas i statsbudsjettet for 2028.
En produksjonsavgift kan bidra til å øke den lokale aksepten for bakkemonterte solkraftverk som krever konsesjon. Kommunene sammenligner seg med vindkraft, der vertskommunen får en produksjonsavgift. I juni 2025 lå over 70 solkraftsaker i NVEs database. Lovfestede regler gir både kommunene og utbyggerne større forutsigbarhet enn om hver enkelt avtale må forhandles fram.
Marginene i solkraft er tynne. Avgiften må derfor kunne trekkes fra krone for krone i statlig skatt, slik den gjør for vind, og gå uavkortet til vertskommunen. En avgift som gjør prosjektene ulønnsomme gir verken kraft eller kommunale inntekter.
Konsekvenser for fjernvarme
Kuttet i elavgift går direkte på selskapenes bunnlinje. Ett selskap har gått konkurs, flere har stoppet videre prosjekter. Lønnsomheten er svekket vesentlig etter forverrede rammevilkår over flere år. Dette har en dobbel konsekvens:
·Kraftbalanse og press på strømnett: Fjernvarmeselskapene tør ikke ta investering i oppgradering eller utvidelse av fjernvarmevirksomheten. Samfunnet går dermed glipp av ny fjernvarme som kunne ha styrket kraftbalansen og dempet presset på strømnettet. Rapporten «Samfunnsøkonomisk verdi av fjernvarme», utarbeidet av Oslo Economics og SINTEF Energi for Energidepartementet våren 2026, viser at fjernvarme har betydelig samfunnsøkonomisk nytte og avlaster kraftsystemet med verdier tilsvarende 5,7 milliarder kroner årlig. Dette er kostnader som ellers ville blitt delvis dekket av strømkundene.
Offentlige utbytter: Eierne, som i hovedsak er kommunene, får reduserte utbytter. De får ikke tilfredsstillende avkastning på investert kapital, og vil derfor ikke igangsette nye fjernvarmetraséer og -infrastruktur, selv om det er både potensial for og behov for utvidelser. Også dette bidrar til et unødig høyt press på kraftnettet og strømtilgangen.
Regjeringen har både i statsbudsjettet for 2026 og i revidert nasjonalbudsjett for 2026 varslet at den «vil vurdere om det er behov for tiltak for å opprettholde samfunnsøkonomisk lønnsom fjernvarmeproduksjon», og Stortinget har fremmet flere anmodningsvedtak for å øke utnyttelsen av fjernvarme (vedtak 763, 764 og 765 fra 2026). Likevel inneholder statsbudsjett 2027 ingen konkrete løsninger for bedret lønnsomhet eller økt fjernvarmebruk. Forslag til ny prismodell for fjernvarme ble lagt på høring 8. oktober, dette inneholder viktige forbedringer for eksisterende fjernvarmedrift, men vil neppe være tilstrekkelig for å utløse den ønskede økningen i bruk av fjernvarme.
Fornybar Norge stiller gjerne til videre dialog med komiteen om budsjettarbeidet og gode løsninger for fjernvarmen. Det samme gjelder solkraft og andre saker.
918552537 · 22. oktober 2026Innspel Statsbudsjett 2027
Fjordane Friluftsråd KO
Hardbakke 33
6924 Hardbakke
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer Hardbakke, den 22.10.2026
Innspel Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. Konsekvensene dersom forslaget blir stående, er katastrofale.
Forsøplingsproblemet og behovet for opprydding har ikke blitt mindre, det har økt.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort at vi som jobber mot forsøpling i alle deler av Norge de siste årene har kunnet engasjert flere hundre tusen frivillige, og fjerna meir enn 7 000 000 kilo søppel fra naturen, i tillegg til alt det forebyggende arbeidet som vert gjort.
Fjordane Friluftsråd KO har sidan 2017 dreve prosjekttiltaket «Rydd Sogn og Fjordane» - etter å ha søkt og fått midlar frå Miljødirektoratet. Dette bidrog til at vi fjor fjerna 41 tonn med strandryddeavfall frå strandlina vår og engasjerte 2982 frivillige. Vi har sidan oppstarten vore med å fjerna mellom 6-700.000 kilo frå kyst og fjordstrøk av Sogn og Fjordane. I 2021 fekk vi tildelt Skjergardsteneste p.g.a den massive marine forsøplinga på kysten av Sogn og Fjordane. Denne tenesta har gjort det mogleg å understøtte innhenting av marint avfall.
Den føreslegne reduksjonen i Statsbudsjettet til dette arbeidet , gjer at det vil påverke det marine miljøet særs negativt då det blir opphopning av større gjenstandar i strandbeltet som ikkje vert rydda, men som då brytast ned til microplast Det vil då verte meir microplast som går inn i næringskjeda. For vår del vil det også bety at dedikert personell ikkje får bruke sin kompetanse og kapasitet, og vi står i fare for å miste desse ressursane då det ikkje vil vere arbeidsgrunnlag for dei. Dette gjeld 2-3 stillingar. Då vil vi heller ikkje kunne engasjere så mange frivillige til dette viktige arbeidet, eit arbeid som betyr særs mykje for gleda den enkelte har ved å kunne bidra med sin miljøinnsats. Det totale engasjementet av frivillige til det viktige arbeidet med å rydde strender der områder langs strandlina igjen kan nyttast til friluftsliv, vert då særs skadelidande.
Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag, og har en samfunnsøkonomisk verdi på opp til 1,65 milliarder kroner årlig. Bare 10 prosent mer frivillig rydding kan gi 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter[1]. Det er ikke mulig å løse forsøplingsproblemet kun med profesjonell opprydning, sivilsamfunnet må være med. Men vi treng støtte til å organisere arbeidet, og få dekt kostnadene våre.
Konsekvensene av at tilskuddsordningen i praksis fjernes, er at organisasjoner som organiserer arbeidet lokalt og mobiliserer frivilligheten til å rydde forsøpling blir tvunget til å legge ned sitt arbeid, og avfallsselskapene kan ikke lengre ta imot søppelet som ryddes. En hel infrastruktur vil forsvinne. Fjorårets nivå på 29 millioner kroner var allerede på bristepunktet lavt, og flere organisasjoner har måttet kutte aktivitet eller legge helt ned.
Staten kan ikke lenger peke på private instanser som Handelens Miljøfond for å dekke frivillighetens behov, når også disse kutter bevilgninger til frivillig opprydding. Totalt sett er finansieringssituasjonen for opprydningsarbeidet nå kritisk fra alle hold.
Vi som jobber mot forsøpling, er avhengige av grunnleggende kostnadsdekning. Refusjonsordningen for marin forsøpling har siden etableringen i 2015 blitt finansiert via tilskuddsordningen mot marin forsøpling, med en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner. Refusjonsordningen gjør det mulig for avfallsselskaper å ta imot marint avfall uten å bryte loven om selvkostprinsippet, og for ryddeaktører å få dekt direkte kostnader til opprydning som for eksempel transport og utstyr.Når tilskuddsordningen nå kuttes til 5,875 millioner kroner, dekker den knapt Refusjonsordningen, og usikkerheten rundt ordningen må fjernes.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med venleg helsing
Arlene O. Vågene Bjarte Engevik
-Styreleiar Fjordane Friluftsråd- -Dagleg leiar Fjordane Friluftsråd
[1] Verdien av frivillig opprydding, Hold Norge Rent & Prosperastiftelsen, 2026
Offshore Norge · 22. oktober 2026Skriftlig svar fra Offshore Norge på spørsmål fra komiteen ifb. muntlig høring 20. oktober.
Offshore Norge deltok i høring i Energi- og miljøkomiteen tirsdag 20. oktober. Under følger skriftlig svar på spørsmålene Offshore Norge mottok fra komiteen.
Sivertsen (FrP):
Hvilke grep dere ønsker Offshore Norge for at vi skal kunne realisere Wisting, Linnorm og Peon fra Stortingets side?
Offshore Norge ber om stabilitet og forutsigbarhet i sentrale rammebetingelser. Det vil gi selskapene et best mulig utgangspunkt for å modne frem nye prosjekter.
Hvilke områder kan gi oss ressursene som trengs for å stanse en 62 prosents nedgang fram mot 2050?
Tilgangen til areal er nøkkelen til fortsatt verdiskaping fra norsk sokkel, og tilgang til eksisterende og nye områder er avgjørende for å stanse eller bremse nedgang i produksjon frem mot 2050.
Offshore Norge har for det første vist til at TFO- ordningen må videreføres og inkludere alt areal som allerede er tilgjengelig for petroleumsvirksomhet. Videre må åpnede, men ikke tilgjengelige områder slik som vestlige deler av Nordland VI og Møreblokkene gjøres tilgjengelig for søknader om utvinningstillatelser.
Ifølge Sokkeldirektoratet kan det være store ressurser i områder som i dag ikke er åpnet for petroleumsvirksomhet. Ressursregnskapet for 2025 peker på 1405 millioner Sm3 oljeekvivalenter.
Offshore Norge mener det er viktig for det norske samfunnet å få kunnskap om prospektivitet og ber regjeringen gjennom Sokkeldirektoratet innhente mer kunnskap eksempelvis gjennom innsamling av seismikk. Bedre kunnskap om ressursomfanget vil gi et mer hensiktsmessig grunnlag for å diskutere hvordan man skal maksimere ressursutnyttelsen og verdiskapingen på norsk sokkel i fremtiden, og da få identifisert nye, attraktive områder som kan bidra til å bremse produksjonsfallet.
Kan dere si litt om de kuttene som foreslås i Sokkeldirektoratet?
Sokkeldirektoratet er en viktig del av grunnlaget for at norsk sokkel fortsatt skal skape store verdier for fellesskapet. Direktoratet har oversikt over ressursene, forvalter data og gir faglige råd. Det er avgjørende for at selskapene skal kunne ta gode beslutninger om leting, utbygging og drift. Direktoratet fungerer som et nasjonalt sokkelbibliotek, der data om undergrunnen samles inn, forvaltes og gjøres tilgjengelig for alle aktører. Det senker terskelen for å lete og bidrar til at også mindre og mer krevende ressurser blir vurdert.
Et godt eksempel er Sokkeldirektoratets nye studie av Norselhøgda-funnet i Barentshavet, rundt 200 kilometer nord for Hammerfest. Funnet ble gjort i 1988, men området har siden ligget urørt. Direktoratet skal nå utvikle en modell for hvor mye gass som kan utvinnes, og dele den med selskapene. Reservoaret er krevende, men gassen har lavt CO2-innhold. Direktoratet peker også på at funnet kan ses i sammenheng med andre funn i området. Det kan være en brikke i arbeidet med å få på plass økt gasseksport fra Barentshavet.
Gjennom slike prosjekter kan direktoratet løfte fram ressurser som ellers kunne blitt liggende, og legge til rette for at næringen tar dem i bruk. I en tid der norsk gass er viktigere enn noen gang for Europas energisikkerhet, er det viktig at Sokkeldirektoratet har kapasitet til å gjøre denne typen arbeid.
Hva vil gi raskest mer arbeid til verftene: om det vil være mer olje og gass, nye områder, nye funn, eller havvindsatsingen?
Regjeringen anslår at investeringene på norsk sokkel vil falle med 2,0% reelt i 2026. I 2027 er fallet anslått til 4,0% og i 2028 7,7%. Dette er i tråd med utviklingen Offshore Norge varslet om i desember i fjor[1]. Offshore Norge deler regjeringens bekymring for mangelen på nye, store prosjekter på norsk sokkel.
Norsk sokkel har også et betydelig verdiskapingspotensial i felt i drift og mindre funn. Stabile rammevilkår, kostnadseffektive prosesser og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur er avgjørende for å realisere disse ressursene før mulighetsvinduet lukkes.
Aktivitetsnedgangen de neste årene vil treffe leverandørnæringen bredt. Leverandørbedrifter med oppdrag innen konstruksjon og ferdigstillelse av større utbyggingsprosjekter vil likevel være mest utsatt. Situasjonen for norske offshoreverft har for eksempel blitt svekket de siste årene. Ordresituasjonen i dag tilsier at ordrebøkene fra 2027 tynnes ut.
Det som gir raskest nytt arbeid, er utvikling av ressurser som allerede er funnet, og videre utvikling av felt som allerede er i drift. Her finnes det store muligheter. Det er mange påviste funn som ennå ikke er bygget ut. Stabile rammebetingelser er avgjørende for at disse prosjektene skal modnes frem.
Lykkes man ikke med å opprettholde aktiviteten vil resultatet bli nedbemanninger, og tap av kompetanse som kan bli sentralt i en havvindsatsing. Det har tatt lengre tid å realisere havvindsatsingen på norsk sokkel. Skal havvindnæringen fortsette å vokse, og med oppdrag til små og store norske leverandørbedrifter, er det flere forhold som må på plass, deriblant oppbygging av et hjemmemarked. En havvindsatsing i Norge, der norske aktører får muligheten til å delta, vil kunne bidra til en omstilling av dagens offshore leverandørindustri.
Grøthe (Sp):
Hvilke ringvirkninger kan Wisting gi lokalt?
Utbyggingsprosjekter på norsk sokkel gir store ringvirkninger gjennom operatørenes kjøp av varer og tjenester fra norske leverandørbedrifter. Denne andelen har gjennomgående vært betydelig. En gjennomgang av prosjektene besluttet under de midlertidige skatteendringene fra 2020 indikerer en norskandel på ca. 2/3 av investeringene[2]. Konkrete lokale ringvirkninger som følge av en eventuell utbygging av Wisting vil fremkomme i aktuell plan for utbygging og drift (PUD).
Skjold Sjursæther (MDG)
I Nordland VI er det primært olje og Wisting er et oljefelt. Hvordan henger dette samme med norske gassleveranser til Europa?
Ressursanslagene for de vestlige delene av Nordland VI er usikre, men det indikeres tilstedeværelse av både olje og gass.
EU+ UK vil måtte importere betydelige mengder gass og olje frem mot 2050. Dette gjelder også dersom de når sine klimamål. Importbehovet vil overstige hva Norge kan levere alene. Nye olje og gassfelt vil derfor være viktig dersom Norge skal opprettholde sin posisjon som en pålitelig energileverandør.
Alternativene er leverandører med høyere utslipp og større politisk risiko. Rystad Energy anslår at utslippene fra produksjon og transport av norsk olje og gass er om lag fem ganger lavere enn snittet for landene som leverer til Europa. For gass er utslippene rundt en tidel av LNG fra USA[3].
Om lag halvparten av EUs gassimport og oljeimport kommer i dag fra autoritære regimer som Russland, Algerie, Qatar, Aserbajdsjan, Libya, Nigeria, Kazakhstan, Irak og Saudi Arabia. Dette er land som gjennomgående scorer dårlig når det gjelder menneskerettigheter, politisk stabilitet og institusjonell kvalitet. Kun 35% av gassimporten og 21% av oljeimporten kommer fra fullverdige demokratier[4].
Det å være tett knyttet til slike regimer utgjør en risiko med tanke på forsyningssikkerhet og potensiale for energipolitisk utpressing. Fortsatt import fra slike stater medfører også betydelig monetære overføringer og indirekte støtte til regimer med et verdigrunnlag som står i sterk kontrast til EU og andre vestlige demokratier. Bare siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022 har EU land importert russisk olje og gass for nærmere 240 milliarder euro[5].
Hvis forslaget til krigsprofittskatt vil strupe investeringene, betyr det at oljenæringen i Norge er avhengig av krig i Ukraina og Midtøsten for å gjøre prosjektene lønnsomme?
Gjennom en marginal skattesats på 78 prosent og statlig eierskap i Equinor og SDØE tilfaller allerede nærmere 90 prosent av overskuddet som genereres i petroleumsvirksomheten på sokkelen fellesskapet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 671 milliarder kroner i 2026 og 568 milliarder kroner i 2027. Oljenæringen i Norge er avhengig av stabile og forutsigbare rammebetingelser for at det skal være attraktivt å drive virksomhet på norsk sokkel. Nye skatter eller avgifter er ikke forenelig med dette.
På britisk sokkel har de fiskale rammebetingelsene variert betydelig de siste 25 årene, med kraftige økninger i den marginale skattesatsen de siste fem årene. Samtidig har aktiviteten falt kraftig. For første gang på 60 år ble det ikke boret en letebrønn på britisk sokkel i 2025. I 2019 anslo man en produksjon på 6,5 mrd. Fat o.e mellom 2025 og 2050. I dag er dette anslaget 3,8 mrd. Fat. o.e. Nedjusteringen skyldes ikke geologi, men politisk usikkerhet.
Dersom målet er å redusere norsk sokkels posisjon som en attraktiv petroleumsprovins og redusere aktiviteten på norsk sokkel vil innføringen av en økt skattesats på 95% være et effektivt tiltak.
Stokkebø (H)
Hvilke konkrete nye områder bør gjøres tilgjengelig for å forsyne Europa med olje og gass?
Offshore Norge har særskilt pekt på de vestlige delene av Nordland VI og Møreblokkene. Disse områdene er åpnet for petroleumsvirksomhet ihht petroleumsloven 3-1, men har i lengre tid ikke vært del av tilgjengelig areal i TFO eller nummererte runder.
Bjørnsen (H):
Hvordan er rekrutteringssituasjonen blant Offshore Norges medlemsbedrifter?
Rekrutteringssituasjonen blant Offshore Norges medlemsbedrifter er samlet sett håndterbar, men krevende innen enkelte fagområder. Det er ikke en generell kompetansekrise, men mange selskaper opplever utfordringer med å rekruttere bestemte typer kompetanse. Konkurransen er særlig stor om erfarne fagarbeidere, ingeniører og tekniske spesialister.
NORCE-rapporten: Utvikling i alders- og kompetanseprofil for ansatte i virksomheter som betjener petroleum, havvind, CCUS og hydrogen viser at arbeidsstyrken i næringene har et høyt kompetansenivå. Om lag 84 prosent har fagbrev, fagskole eller høyere utdanning. Blant offshoreansatte har rundt 73 prosent fagbrev eller fagskole, mens nær halvparten av de landansatte i petroleumsvirksomheten har universitets- eller høyskoleutdanning.
Selv uten vekst i aktiviteten vil næringene ha et betydelig behov for å erstatte ansatte som går av med pensjon. NORCE anslår at den årlige aldersavgangen samlet vil øke fra om lag 2 610 personer i 2026 til 3 560 personer i 2035. Dette er et beregnet erstatningsbehov, ikke en prognose for antall nyansettelser. Det faktiske behovet vil også avhenge av aktivitetsnivå, teknologi, effektivisering og organisering
Fagarbeidere utgjør den største gruppen i den forventede aldersavgangen. Det gjelder særlig mekaniske fag, bygg og anlegg og elektrofag, blant annet industrimekanikere, elektrikere, sveisere, industrirørleggere og stillasbyggere. Det vil også være behov for personell med fagskole og høyere utdanning, særlig innen tekniske og naturvitenskapelige fag. Utfordringen handler derfor ikke bare om antall ansatte, men om å erstatte erfaring og spesialisert kompetanse i teknisk krevende og sikkerhetskritiske funksjoner.
Kompetansen i petroleumsnæringen har samtidig stor overføringsverdi til havvind, CCUS og hydrogen. Dette er en styrke for energiomstillingen, men betyr også at flere næringer konkurrerer om de samme fagarbeiderne, ingeniørene og teknologene.
Det finnes positive utviklingstrekk. Interessen for relevante yrkesfag har økt, blant annet innen brønnteknikk og automatisering. Samtidig er utviklingen i realfagene bekymringsfull. Både fordi kunnskapen i real- og teknologifag i grunnutdanningen er synkende og fordi færre elever velger matematikk, fysikk og kjemi i videregående opplæring.
Offshore Norges vurdering er at medlemsbedriftene i hovedsak klarer å rekruttere kompetansen de trenger i dag, men at den langsiktige rekrutteringssituasjonen er bekymringsfull. Næringen skal både erstatte en økende aldersavgang, opprettholde sikker og effektiv petroleumsvirksomhet og utvikle nye energi- og lavkarbonløsninger. For å kunne få til dette så vil det kreve en langsiktig satsing på realfag og teknologi i grunnutdanningen i Norge.
Almeland (V):
Hva bør dette budsjettet til om havvindsatsing spesielt og CCS?
Offshore Norge registrerer at kvalitetssikringen av Utsira Nord er lagt frem i budsjettet og er positiv til at arbeidet er gjennomført raskt. Etter vårt syn gir kvalitetssikringen relevante svar på spørsmålene som ble reist under Stortingets behandling av saken. Den gir et godt grunnlag for å videreføre Utsira Nord og understreker behovet for forutsigbar fremdrift. Utsira Nord er viktig for å utvikle flytende havvind, produsere nødvendig kraft, redusere klimagassutslipp, bygge videre på norsk sokkelkompetanse og skape nye industrielle muligheter for leverandørindustrien.
Vi registrerer også at det er foreslått 60 millioner kroner til arbeid med havvind og innhenting av kunnskap om hvordan havvind påvirker natur og miljø, og 30 millioner kroner til kartlegging av sjøfugl gjennom sjøfuglprogrammene SEAPOP og SEATRACK. Dette er viktige satsinger for både de første havvindprosjektene og den fremtidige havvindutviklingen.
Budsjettet avkorter støtte til Enova sammenlignet med tidligere år. Dette skaper usikkerhet knyttet til om Enova vil kunngjøre en auksjonsbasert ordning for CCS med samme budsjettramme for 2027 som tidligere annonsert i revidert budsjett for 2026, totalt 1.7 milliarder NOK. Denne rammen vil også bare kunne utløse investeringer i relativt små karbonfangstprosjekter. En vesentlig avkortning av støtten vil skape ytterligere begrensninger på prosjektstørrelse og medføre risiko for at aktører vil utsette eller potensielt skrinlegge sine prosjekter.
Kolbotn (R):
Hvordan skal vi sikre at nye oppgaver på norsk sokkel i langt høyere grad går til norsk leverandørindustri og norsk faglært arbeidskraft?
Norskandelen knyttet til utbyggingsprosjekter på norsk sokkel har gjennomgående vært høy. En gjennomgang av prosjektene besluttet under de midlertidige skatteendringene fra 2020 indikerer en norskandel på ca. 2/3 av investeringene. I driftsfasen er norskandelen naturligvis vesentlig høyere. Et aktivt hjemmemarked er sentralt for å opprettholde konkurransekraften til norsk leverandørindustri. Derfor er videre aktivitet på norsk sokkel avgjørende for å bevare viktig kompetanse i industrien i tiden fremover. Norsk leverandørnæring er også svært konkurransedyktig internasjonalt, dette demper de negative effektene av aktivitetsnedgang her hjemme noe. Likevel må det flere prosjekter til for at leverandørnæringen skal få flere oppdrag. Da er gode rammebetingelser sentralt, enten det gjelder skatt og avgift eller areal.
[1] Investeringsanalysen 2026-2030: Det siste petroleumsnæringen trenger nå er politikerskapt arbeidsledighet - Offshore Norge
[2] Prop. 97 S (2022–2023) - regjeringen.no
[3] Ny KonKraft-rapport: Europa trenger norsk olje og gass frem mot 2050 - Konkraft
[4] Europas kvadrilemma – Energisikkerhet i en ny tid - Offshore Norge
[5] Russia Fossil Tracker – Payments to Russia for fossil fuels since 24 February 2022
Blå Kors Kristiansand · 22. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. Konsekvensene dersom forslaget blir stående, er katastrofale.
Forsøplingsproblemet og behovet for opprydding har ikke blitt mindre, det har økt.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort at vi som jobber mot forsøpling i alle deler av Norge de siste årene har kunnet engasjert flere hundre tusen frivillige, og fjernet mer enn 7 000 000 kilo søppel fra naturen, i tillegg til alt det forebyggende arbeidet som gjøres.
Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag, og har en samfunnsøkonomisk verdi på opp til 1,65 milliarder kroner årlig. Bare 10 prosent mer frivillig rydding kan gi 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter[1]. Det er ikke mulig å løse forsøplingsproblemet kun med profesjonell opprydning, sivilsamfunnet må være med. Men vi trenger støtte til å organisere arbeidet, og få dekt kostnadene våre.
Blå Kors Kristiansand verdsetter samarbeidet med profesjonelle aktører innen Marint miljøvern. Vi tenker det er viktig at begge sider, både de profesjonelle og de frivillige, deltar i dette arbeidet. Gjennom vårt prosjekt nyter vi godt av nettopp samspillet og samarbeidet med de profesjonelle aktørene.
For prosjektet Marin Omsorg i regi av Blå Kors Kristiansand vil en reduksjon i tilskuddsordningen, og et potensielt bortfall av tilskudd til vårt prosjekt, kunne medføre at vårt arbeid legges ned.
· Gjennom vårt prosjekt Marin Omsorg har vi ukentlige ryddeaksjoner i marine soner i et område av Agder. I flere år har vi gradvis økt antall tonn med avfall som ryddes, og samtidig økt antall personer (frivillige, ansatte, deltakere, studenter osv) som deltar i dette viktige samfunnsoppdraget. I 2025 satte vi ny rekord med 13 tonn avfall som ble ryddet. Ukentlig deltar nærmere 60 personer i ryddearbeidet. Det er skapt både engasjement, bevissthet og kunnskap om miljøvern. En reduksjon, eller bortfall av tilskuddsmidler, vil medføre at dette verdifulle arbeidet blir borte.
· I Marin Omsorg kombinerer vi naturvern med menneskevern. De som deltar i våre ukentlige ryddeaksjoner er personer med ruserfaring, personer i soning og personer med psykiske helseutfordringer. Dette miljøtiltaket har en uvurderlig merverdi i form av at det bygges nettverk og relasjoner, mestring og mening. Flere sier at de nå har en grunn til å stå opp om morran.
· Det har også vært viktig for oss å inkludere neste generasjon for å skape gode holdninger, kunnskap og vaner som bidrar til et godt miljøvern. Blant annet arrangerer vi egne ryddeaksjoner hvor barn deltar, samt at vi årlig deltar på Barnas strandryddedag under Strandryddeuka. I tillegg har vi undervisning for studentene ved Universitetet i Agder én gang pr semester. Studentene er også deltakere i våre ryddeaksjoner. Det å overføre kunnskap og gode holdninger til neste generasjon er også en uvurderlig merverdi i prosjektet Marin Omsorg.
Konsekvensene av at tilskuddsordningen i praksis fjernes, er at organisasjoner som organiserer arbeidet lokalt og mobiliserer frivilligheten til å rydde forsøpling blir tvunget til å legge ned sitt arbeid, og avfallsselskapene kan ikke lengre ta imot søppelet som ryddes. En hel infrastruktur vil forsvinne. Fjorårets nivå på 29 millioner kroner var allerede på bristepunktet lavt, og flere organisasjoner har måttet kutte aktivitet eller legge helt ned.
Staten kan ikke lenger peke på private instanser som Handelens Miljøfond for å dekke frivillighetens behov, når også disse kutter bevilgninger til frivillig opprydding. Totalt sett er finansieringssituasjonen for opprydningsarbeidet nå kritisk fra alle hold.
Vi som jobber mot forsøpling, er avhengige av grunnleggende kostnadsdekning. Refusjonsordningen for marin forsøpling har siden etableringen i 2015 blitt finansiert via tilskuddsordningen mot marin forsøpling, med en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner. Refusjonsordningen gjør det mulig for avfallsselskaper å ta imot marint avfall uten å bryte loven om selvkostprinsippet, og for ryddeaktører å få dekt direkte kostnader til opprydning som for eksempel transport og utstyr.Når tilskuddsordningen nå kuttes til 5,875 millioner kroner, dekker den knapt Refusjonsordningen, og usikkerheten rundt ordningen må fjernes.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Arvid Solheim Knut Hoff Johannessen
Daglig leder, Blå Kors Kristiansand Styreleder, Miljøstiftelsen Elv og Hav
[1] Verdien av frivillig opprydding, Hold Norge Rent & Prosperastiftelsen, 2026
Norges Dykkeforbund · 22. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – tiltak mot marin forsøpling
Til: Stortingets energi- og miljøkomité
Oslo, 19. oktober 2026
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – tiltak mot marin forsøpling
Norges Dykkeforbund (NDF) viser til regjeringens forslag om å redusere bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Dette tilsvarer en reduksjon på nærmere 80 prosent.
NDF er bekymret for konsekvensene en så omfattende reduksjon kan få for den organiserte frivillige innsatsen mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Vi ber derfor om at tilskuddsordningen styrkes, og at refusjonsordningen for marint avfall sikres gjennom forutsigbar finansiering.
Frivillighet med stor samfunnsverdi
Dugnad har en betydelig verdi for samfunnet. Det skaper fellesskap, engasjement og lokal tilhørighet, samtidig som den mobiliserer mennesker til å ta ansvar for naturen rundt seg. Når frivilligheten i tillegg bidrar til å løse konkrete miljøutfordringer, representerer innsatsen en verdi som strekker seg langt utover selve dugnadstimene.
Gjennom NDFs nasjonale miljøprosjekt har dykkerklubber over hele landet siden 2016 bidratt systematisk med å fjerne marin forsøpling og tapte fiskeredskaper fra havbunnen.
På ti år har klubbene gjennomført over 2 500 ryddeaksjoner, lagt ned mer enn 150 000 dugnadstimer og fjernet over 40 000 tapte fiskeredskaper.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne 7 096 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte 4 343 frivillige, som samlet la ned 22 584 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr lenge etter at de er mistet. Dykkernes innsats bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Økonomisk støtte utløser betydelig dugnadsinnsats
Ryddearbeidet bygger på dykkefaglig kompetanse og lokal kunnskap, som frivillige stiller til disposisjon gjennom dugnad. Selv om selve innsatsen er frivillig, medfører aktiviteten kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr og avfallshåndtering.
Gjennom NDFs miljøprosjekt bidrar vi med nasjonal koordinering, utstyr, økonomisk støtte og oppfølging av klubbene. Dette legger til rette for å mobilisere frivillige over hele landet og gjennomføre ryddeaktivitet i et omfang som ellers ville vært vanskelig å oppnå.
Prosjektet finansieres gjennom en kombinasjon av offentlige tilskudd og støtte fra private bidragsytere. NDF mottok blant annet 2 millioner kroner fra Miljødirektoratet i 2026 og har sikret solid privat finansiering for videreføring av innsatsen. Samtidig er statlige tilskudd viktige for å sikre et bredt finansieringsgrunnlag og forutsigbare rammevilkår for ryddeaktiviteten langs norskekysten.
Konsekvenser av reduserte bevilgninger
Dersom budsjettforslaget vedtas, vil det bli vesentlig mindre statlige midler tilgjengelig til marin opprydding. Dette kan redusere NDFs muligheter til å søke offentlig finansiering og gjøre det vanskeligere for dykkerklubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
Vi er og særlig bekymret for usikkerheten rundt refusjonsordningen for marint avfall. Ordningen bidrar til å dekke kostnader knyttet til blant annet avfallshåndtering, og gjør det enklere for frivillige å levere inn avfallet de samler opp.
Dersom refusjonsordningen svekkes eller faller bort, risikerer vi at klubbene må bære større kostnader selv. Konsekvensen kan bli redusert ryddeaktivitet, til tross for at både viljen og kapasiteten til å bidra fortsatt er til stede.
Norges Dykkeforbunds oppfordring
NDF ber energi- og miljøkomiteen sikre bevilgninger som står i forhold til behovet for opprydding og den betydelige innsatsen frivilligheten allerede legger ned. I tråd med Hold Norge Rents anbefalinger ber vi konkret om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) økes til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marint avfall sikres som en egen budsjettpost utenfor tilskuddsordningen, med en årlig ramme på minst 3,7 millioner kroner.
Norges Dykkeforbund og dykkerklubbene står klare til å videreføre innsatsen mot marin forsøpling og spøkelsesfiske. Med forutsigbare rammevilkår kan den organiserte dugnaden fortsette å levere konkrete miljøresultater, samtidig som den skaper engasjement og fellesskap langs hele norskekysten.
Med vennlig hilsen
Norges Dykkeforbund
v/Stian Olsen
Generalsekretær
Grønt Landtransportprogram · 22. oktober 2026Svar fra Grønt landtransportprogram på spørsmål under høring av statsbudsjettet
NB! Svaret inneholder en tabell samt et vedlegg med bilder som ikke kommer med i dette skjemaet. Jeg håper derfor svaret som er sendt på mail til komiteen kan formidles videre til medlemmene.
GLP takker for gode spørsmål fra komiteen under høringen. Det er inspirerende for oss å delta i en høring med en så aktiv komité! Nedenfor gir vi kortfattede svar på spørsmålene til oss. Vi tillater oss også å legge ved utdrag fra vår analyse etter tredje kvartal som vi håper kan være nyttig underlag for medlemmene i komiteen.
Spørsmål 1 (Askjer): Hvor mener GLP det er billigst å kutte et tonn CO2 i transportsektoren i dag?
Svar: Her vil vi vise til Miljødirektoratets «Klimatiltak i Norge 2026», vedlegg 1 om samfunnsøkonomisk tiltakskostnad. Tabellen nedenfor viser tiltakskostnad i kroner per tonn for en del tiltak i veitransport, jernbane, sjøfart og luftfart. Som det framgår er tiltakene for elektriske lastebiler og varebiler billigst, og lastebilene gir også klart mest kutt innen 2035. Vi mener derfor at å opprettholde satstingen på tunge lastebiler er en kostnadseffektiv måte å kutte utslipp på.
Tiltak
Kutt 2035
(tusen tonn CO₂e)
Tiltakskostnad
(kr/tonn)
T16 Nye lastebiler elektriske eller biogass (mål 2030)
743
1 000–1 500
T15 Nye varebiler elektriske (mål 2028)
171
1 000–1 500
T07 Elektrifisering av busser
80
1 500–2 000
T09 Nullutslippsløsninger for jernbane
38
1 500
S02 Batterielektrifisering av mindre fartøy og nærskipsfart
163
2 000–5 000+
S01 Nullutslipp i offentlig passasjertransport på sjø
185
3 000
S03 Hydrogenbaserte drivstoff i sjøfarten
265
3 000
S04 Biogass i sjøfarten
130
6 000
T11 Biodrivstoff og syntetisk drivstoff (luftfart, ReFuelEU Aviation)
136
5 500–6 000
Spørsmål 2 (Grøthe): Er det flere tiltak og virkemidler som kan iverksettes som styrker satsing på biodrivstoff som alternativ?
Svar: Her vil vi spesielt peke på Forskrift om utslippskrav til kjøretøy for offentlig anskaffelse av veitransport som trådte i kraft 29. september. Den er som nevnt under høringen veldig lite ambisiøs, med et krav om at «For perioden 1. januar 2026–31. desember 2030 skal minst 25 % av alle tunge kjøretøyer i kategoriene N2 og N3 som omfattes av samtlige kontrakter i henhold til § 2, benytte alternativt drivstoff.» Det er et veldig lavt krav, all den tid nyregistrerte lette lastebiler (N2) hittil i år har en andel på 65% fossilfritt) og tunge lastebiler (N3) har en andel på 27%. Unntakene er mange, og definisjonen av alternative drivstoff er bred. Den omfatter blant annet biodrivstoff som kan benyttes på eksisterende dieselkjøretøy. Forskriften bør stimulere det offentlige til å velge lastebiler på nullutslipp og biogass for å bidra til stortingets mål, og man har altså i tillegg mulighet til å bruke biodrivstoff på eksisterende kjøretøy.
Spørsmål 3 (Grøthe): Hva ligger til grunn for de store geografiske forskjellene i andelen nyregistrerte fossilfrie tunge kjøretøy?
Svar: Tilgang på lade-og fyllestasjoner har naturlig nok stor betydning, og så ser vi at virkemidler som belønner fossilfrie kjøretøy virker. Regioner hvor biogass er fritatt for bompenger (på lik linje med nullutslipp) har en høyere andel biogasslastebiler enn de som ikke har det, og en høyere total andel fossilfritt. Vi mener det er et godt tiltak, men utfordringen er at mens fritaket for nullutslipp er nasjonalt så er det opp til kommunene å beslutte fritak for biogass. Det skjer altså ikke over alt. Vi mener derfor at det er fornuftig å likestille nullutslipp og biogasskjøretøy i bomringene, samt se på flere virkemidler som belønner utslippskutt og som vil gjøre det lettere å velge fossilfritt. GLP har i høst oversendt våre forslag til fylkespartiene i alle landets fylker om hvordan de kan bidra til å legge til rette for grønn omstilling i transportsektoren i sin region. Vi ønsker å ta det arbeidet et steg videre med å tilby politikerne skreddersydde analyser av omstillingen for sin region, slik at de får et godt grunnlag for sine beslutninger.
Spørsmål 4 (Sjursæther): Hva er konsekvensene av kutt i Enova og utligningen av CO2-avgiften med veibruksavgiften for dem som vurderer utslippsfrie alternativer?
Svar: Det er vanskelig å si hva konsekvensen er, men som vi nevnte på høringen mener vi kuttet i bevilgningen, med den usikkerheten det innebærer, sammen med ulike signaler som regjeringen gir i statsbudsjettet og gjennom den nevnte forskriften, gir usikkerhet om veien videre. Sammenholder man dette med at utbygging av infrastruktur er avgjørende for at man skal velge fossilfrie kjøretøy, og at det også er en usikkerhet nå for de som skal gjøre investeringene i lade- og fyllestasjoner, så blir det mange usikkerhetsmomenter. Vi GLP ønsker ikke å bidra til å spre usikkerhet blant transportørene, men vi mener at vår frykt for at statsbudsjettet kan bremse tempoet i omstillingen er reell. Dette gjelder spesielt for de små aktørene som har få økonomiske og menneskelige ressurser, og hvor god utnyttelse av kjøretøyene er kritisk. En konsekvens kan være at flere investerer i dieselkjøretøy også neste gang et kjøretøy skal skiftes ut. For hvert dieselkjøretøy som blir nyregistrert utsetter man et potensielt utslippskutt med tre til fem år, som ofte er gjennomsnittlig brukstid på tunge kjøretøy.
Spørsmål 5 (Sjursæther): Hvor høy må Enovastøtten være, kombinert med CO2-komponenten på vare- og lastebil for at det alltid skal være billigst å satse på elektriske kjøretøy?
Svar: Dette er et spørsmål som er avhengig av mange faktorer. Tunge kjøretøy utfører svært mange ulike oppgaver og transportoppdrag. Det finnes derfor en rekke ulike konfigurasjoner av både chassis og påbygg. Ulike driftsmønstre/skiftordninger krever også ulike utstyrstilpasninger, og det er derfor ikke mulig å fastsette én støtteandel som dekker hele bransjens behov. Aller helst bør man klare seg uten støtte til anskaffelse av kjøretøy, men enn så lenge er kostnadsforskjellen for stor til at regnestykket blir positivt. Investering i tunge kjøretøy blir ikke gjort om man ikke har en positiv driftsmodell på papiret først, og derfor jobber GLP aktivt for å få ned de totale kostnadene til omstillingen. Vi har blant annet sammen med Glitre Nett fått på plass en ny nettleietariff som halverer kostnad til nettleie for lastebileiere som kan flytte lading fra dag til natt. Dette gir også en stor samfunnsnytte ved at nettet kan utnyttes bedre uten ekstra kostnader. Vi vil nå ta tak i Tilknytning med Vilkår, der SINTEF i en rapport nylig har påpekt at mangel på standardisering kan bli en flaskehals for både ladeoperatører og nettselskap. Hvis man sammenligner total eierskapskostnad (Total TCO - Cost of Ownership) for lastebiler med ulike drivlinjer så varierer dette med type lastebil og transport, distanse, eventuelt fritak for bompenger og flere andre forhold inn. Det er ikke et enkelt svar på dette. Vi mener det viktigste er at man har forutsigbare rammevilkår slik at de som ønsker å investere vet hva må forholde seg til å kan gjøre vurderingene for sine kjøretøy ut fra de oppgavene de skal løse.
Med vennlig hilsen
Grønt Landtransportprogram
Jan Carsten Gjerløw
Daglig leder
Hypex Bio Norge AS · 22. oktober 2026Miljøfordeler med bruk av hydrogenperoksidbasert sprengstoff
Budsjettinnspill fra Hypex Bio Norge AS:
Programkategori 12.20 Klima, naturmangfold og forurensing
Kap. 1420 Miljødirektoratet, ny tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord
Grønn bok: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027
Miljøfordeler med bruk av hydrogenperoksidbasert sprengstoff
Regjeringen har ambisiøse mål om å redusere nitrogenforurensningen til Oslofjorden og klimagass-utslippene fra bygg- og anleggsvirksomheten. Samtidig finnes det nå norskutviklet teknologi som kan redusere begge miljøutfordringene betydelig. Hypex Bio Norge AS mener denne muligheten bør inngå i Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027.
Sivilt sprengstoff basert på hydrogenperoksid er en ny teknologi som ved bruk ikke gir nitrogenforurensing og der klimagassutslippene fra produksjon og bruk kan reduseres med opp mot 90 prosent sammenlignet med tradisjonelt sprengstoff basert på ammoniumnitrat med naturgass som viktigste råvare.
Oslofjorden - Regjeringen viser i budsjettforslaget til at den aktivt følger opp Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv fra 2021, og at regjeringen i begynnelsen av 2027 vil legge fram en ny tiltaksplan for Oslofjorden med flere nye tiltak. Det vises blant annet til at innsatsen vil omfatte tiltak for å redusere tilførselen av næringsstoffer og tiltak for å restaurere økosystemer.
En hovedutfordring for å bedre miljøtilstandene i Oslofjorden handler om å få en betydelig reduksjon av nitrogenforurensing fra avløp, jordbruk og industri. Det vil kreve mange og omfattende tiltak innenfor hele Oslofjordens nedbørsfelt.
Et tiltak som ikke ble omtalt i Klima- og miljødepartementet høringsforslag til Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv 2026-2030 som i høst har vært på høring er bruk av hydrogenperoksidbasert sprengstoff innen bygg-, anleggs-, og gruvevirksomhet som kan gjøre at det ikke lenger vil være nitrogenforurensing fra disse kildene.
Anslaget for landet som helhet er at ved å erstatte bruk av sprengstoff basert på ammoniumnitrat med hydrogenperoksidbasert sprengstoff kan nitrogenforurensing til vann reduseres med cirka 3000 tonn per år. En aktuell utbygging som viser hvordan nitrogenforurensing foregår inn mot Oslofjorden er bygging av E134 Oslofjordforbindelsen – byggetrinn 2 der anslaget er at tilførselen av forurensing til fjorden vil være cirka 43 tonn nitrogen. Et annet prosjekt på Vestlandet, Fellesprosjektet Arna – Stanghelle (FAS) antyder utslipp av 620 tonn nitrogen til Sørfjorden under byggeperioden.
Vårt forslag er at Stortinget med verbalvedtak ber om at muligheten for bruk av mer miljøvennlig sprengstoff omtales i den nye tiltaksplanen for Oslofjorden:
Stortinget ber regjeringen innføre krav om at det innen 2030 innføres krav om bruk av nitrogenfritt sprengstoff i bygg-, anleggs- og gruvevirksomhet innenfor Oslofjordens nedbørsfelt. Kravet skal inngå som et tiltak i den nye helhetlige tiltaksplanen for en ren og rik Oslofjord.
Grønn bok: Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 – Muligheten for reduksjon av klimagassutslipp fra produksjon og bruk av sprengstoff er ikke omtalt i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027.
Klimagassutslippene fra produksjon av sprengstoff basert på ammoniumnitrat med naturgass som råvare som brukes i Norge er anslått til å utgjøre cirka 117 000 tonn CO2 i året. I tillegg kommer om lag 8000 tonn klimagassutslipp fra selve eksplosjonene. Med sprengstoff basert på hydrogenperoksid vil disse utslippene reduseres både fra produksjon og ved sprengning med cirka 90 prosent.
Samferdselsdepartementet stiller i dag strenge krav til Statens vegvesen, Bane NOR og Nye Veier om bruk av nullutslippskjøretøy og utslippsfrie maskiner i nye samferdselsprosjekter. Det bør derfor avklares når tilsvarende krav om nullutslipp kan innføres for bruk av sprengstoff i deres utbyggingsprosjekter.
I Norges mineralstrategi vedtatt av Stortinget i 2023 stilles det også nullutslippskrav til kjøretøy og maskiner i nye gruveprosjekter fra 2030. Der er heller ikke muligheten for å stille krav om bruk av sprengstoff uten klimagassutslipp vurdert.
Vårt forslag er derfor at Stortinget med bakgrunn i Regjeringens klimastatus og -plan for 2027 vedtar et verbalvedtak med krav om å utrede tiltak for å redusere helt unødvendige klimagassutslipp fra produksjon og bruk av sivilt sprengstoff:
Stortinget ber regjeringen innføre krav om bruk av sprengstoff med svært lave klimagassutslipp i statlige bygg- og anleggsprosjekter innen 2030, og sørge for at tilsvarende miljøkrav stilles til gruveprosjekter.
I dag produseres hydrogenperoksidbasert sprengstoff av Hypex Bio Norge AS på Tynset samtidig som flere andre aktører er på vei inn i markedet. Tiltakene vil kunne gjennomføres gradvis fram mot 2030, med begrensede budsjettmessige konsekvenser for staten, samtidig som de kan bidra til norsk industriutvikling og betydelige miljøgevinster.
Teknologien kan brukes med tilsvarende effekt og sikkerhet som tradisjonelt sprengstoff basert på ammoniumnitrat, og det lokale arbeidsmiljøet i prosjektene vil forbedres med mindre forurensning og bedre luftkvalitet under sprengningsarbeidene.
Eidsiva Bioenergi · 22. oktober 2026Tiltak for fjernvarmen trengs!
Innspill til regjerings forslag til statsbudsjett for 2027
Fra Eidsiva Bioenergi, Norges tredje største leverandør av fjernvarme.
Vi ber Stortinget bedre rammevilkårene for fjernvarmen, for å sikre at denne konfliktfrie og klimavennlige energiformen kan være lønnsom og utvikles videre i Norge. Det er svært viktig, også i beredskapsøyemed.
Eidsiva Bioenergi ber Stortinget om å:
· Kompensere for reduksjonen i elavgift. Lavere elavgift reduserer i betydelig grad inntekter til drift og utvikling av fjernvarmen. Bransjen har beregnet inntektsbortfallet fra de siste kuttene til rundt 600 millioner kroner årlig.
· Øke støtten til Enova knyttet til fjernvarme. Viktige tiltak vil være:
o Videreføre programmet Konvertering (Varmesentral), og at støttesatsen økes til tilsvarende nivå som for varmepumper, og i tråd med generell prisvekst.
o Programmet Fjernvarme og fjernkjøling videreføres, og effektkravet reduseres til 1 MW.
o At Enova også kan støtte etablering av energifleksible varmesystem i nye bygg, utover minimumskrav i TEK. I dag kan det etablerers store mengder direktevirkende elektrisitet i nye bygg (40 % av oppvarmingsbehovet for bygg over 1000 m2).
· Øke og øremerke Enova-midler til CCS:
Norge trenger flere CCS-prosjekter innen avfallsforbrenning og industri dersom klimamålene skal nås. En langsiktig og forutsigbar finansiering gjennom Enova vil utløse investeringer, redusere risiko og bidra til at flere prosjekter realiseres.
· Fortsett arbeidet med en omvendt CO₂-avgift
Den omvendte CO₂-avgiften var varslet som et sentralt virkemiddel for karbonfjerning og negative utslipp. At regjeringen nå legger forslaget til side, skaper usikkerhet for fremtidige investeringer. Arbeidet må derfor videreføres slik at Norge får på plass et langsiktig og markedsbasert virkemiddel for karbonfjerning. Dersom den omvendte CO₂-avgiften ikke realiseres, må dette kompenseres med økt Enova-støtte.
Bakgrunn
Fjernvarme investerer for de lange løp, som betyr at det er gjennomsnittlig lønnsomhet over tid som er viktig, ikke resultatene et enkeltår. I regjeringens forslag til statsbudsjett ser vi få nye signaler som kan bidra til økt investeringer i ny fjernvarme.
Vi ser positivt på at regjeringen anerkjenner fjernvarmen rolle i energisystemet og den samfunnsøkonomiske verdien fjernvarme har i sitt forslag til statsbudsjett, at avfallsforbrenningsavgiften ikke øker utover prisjustering, og at regjeringen nå har lagt ut forslag til ny prisregulering på høring.
Redusert elavgift må kompenseres
Eidsiva Bioenergi savner en løsning på utfordringene som oppsto etter reduksjon i elavgiften. Kuttet i elavgift er godt for strømkundene, men det fratar fjernvarmen store beløp som skulle gått til drift og videre investeringer i utbygging av fjernvarme.
Uforutsigbare rammevilkår svekker investeringsevnen i ny fjernvarme. Det er uheldig for hele energisystemet. Når investeringer i fjernvarme uteblir, øker presset på strømnettet, særlig i perioder hvor kapasiteten allerede er presset. Det har konsekvenser for arbeidsplasser, industriutvikling, og elektrifiseringen.
Enova-støtten må økes
Vi registrerer at regjeringen viderefører arbeidet med nye Enova-ordninger for CCS i industri, avfallsforbrenning og CO₂-infrastruktur. Det er et viktig og positivt signal til aktører som ønsker å investere i utslippskutt og karbonfjerning. Samtidig svekkes investeringsforutsigbarheten når den varslede omvendte CO₂-avgiften ikke følges opp, og de samlede bevilgningene til Enova reduseres.
Forbrenningsavgiften må ligge på reelt svensk nivå og være forutsigbar.
Det er avgjørende for videre investeringer at nivået for avfallsforbrenningsavgift er forutsigbart. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til dette før hvert statsbudsjett. Eidsiva Bioenergi jobber konkret med investeringssaker innenfor utsortering av plast og karbonfangst- og lagring, som begge forutsetter en konkurransedyktig og forutsigbar avfallsforbrenningsavgift.
Econa · 22. oktober 2026Econas tilleggsinnspill etter muntlig høring
Under den muntlige høringen i energi- og miljøkomiteen, ble Econa spurt om hvordan vi ser på samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. Her er vårt svar.
Econa støtter samfunnsoppdraget og bidrar selv i arbeidet. Vi deltar i ekspertgruppene for reparasjon og ombruk og for delingsløsninger. Om oppdraget skal lykkes, må budsjettet trekke i samme retning. Det gjør ikke dagens forslag.
1. Sirkulærøkonomi er næringspolitikk
Sirkulærøkonomi handler om verdiskaping, konkurransekraft og nye arbeidsplasser, ikke bare om miljø. Det må behandles som næringspolitikk. Finansdepartementet og samfunnsøkonomisk kompetanse må derfor involveres tettere i arbeidet med samfunnsoppdraget.
2. Virkemidlene må trekke i samme retning
Samfunnsoppdraget skal gi en betydelig økning i ombruk, reparasjon og deling innen 2035. Skatter, avgifter og toll bør innrettes slik at de støtter dette målet. I dag trekker de ofte i motsatt retning. Budsjettet for 2027 senker tollen på klær, mens småpakker fra lavprisplattformene fortsatt er tollfrie. Det gjør nye varer billigere, og ombruk og reparasjon relativt dyrere. Direktivet om rett til reparasjon bør gjennomføres i norsk rett så raskt som mulig, og Norge bør innføre en fast toll på tre euro for varer under 150 euro, slik EU har gjort. Norske virksomheter trenger de samme rammevilkårene som konkurrentene i EU.
3. Staten må gå foran som innkjøper
Offentlig sektor kjøper varer og tjenester for over 800 milliarder kroner hvert år. Krav om reparerbarhet og leie fremfor kjøp i offentlige anskaffelser gir markedet trygghet til å investere i sirkulære forretningsmodeller. Dette er en av de sterkeste brekkstengene staten har.
4. Omstillingen skjer i virksomhetene
Econas over 35 000 medlemmer sitter der beslutningene om forretningsmodeller, innkjøp og investeringer tas. De trenger forutsigbare rammevilkår for å velge sirkulære løsninger. Econa bidrar gjerne med kompetanse og erfaringer fra medlemmene i det videre arbeidet med samfunnsoppdraget.
Med vennlig hilsen
Christoffer Gundersen
Leder for bærekraft i Econa
Hold Norge Rent · 22. oktober 2026Tilleggsinnspill til Statsbudsjett 2027: svar på komiteens spørsmål under muntlig høring
Dette er et tilleggsinnspill til vårt opprinnelige høringssvar, som følger opp spørsmål fra komiteen som vi på grunn av tidsrammen ikke rakk å besvare under den muntlige høringen 20. oktober.
Hold Norge Rent viser til opprinnelig høringsinnspill, hvor vi ber komiteen om å sikre at frivillig opprydning og sivilsamfunnets innsats mot forsøpling kan fortsette, gjennom at:
Tiltak mot marin forsøpling, kap. 1420 post 71, bevilges 50 millioner kroner, slik at arbeidet mot forsøpling i Norge kan fortsette.
Refusjonsordningen for marin forsøpling sikres utenfor tilskuddsordningen med en total ramme på minst 3,7 millioner kroner, slik at de som rydder, og avfallsselskapene som håndterer avfallet, kan få sine grunnleggende kostnader dekket.
Hold Norge Rents driftstilskudd, kap. 1400 post 76, prisjusteres og økes til 2,7 millioner kroner, for å kompensere for manglende prisjustering i tidligere budsjettår og manglende prisjustering i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027.
Under følger utdypende svar på spørsmål som ble stilt under den muntlige høringen.
Produsentansvar som verktøy i arbeid mot forsøpling:
I Norge er utvidet produsentansvar et viktig virkemiddel for å sikre at forurenser betaler, og ordningen har et stort uutnyttet potensial på forsøplingsfeltet. Dersom krav om redusert forsøplingsrisiko blir obligatorisk gjennom ordningen, kan tilsiget av ny forsøpling reduseres. Dersom deler av miljøgebyret går til opprydning, kan forurenser betaler-prinsippet også omfatte forsøplingsarbeidet.
Gjennom produsentansvaret har produsentene ansvar for å finansiere håndteringen av produktene når de blir avfall. Slik flyttes kostnader fra fellesskapet til produsentene. Utfordringen er at produsentansvaret ikke omfatter alle produkter som bidrar til forsøpling, og at de fleste ordningene er innrettet mot ordinære avfallsstrømmer, ikke produkter som havner på avveie i naturen.
Produsentansvaret har også et uutnyttet potensial for å forebygge forsøpling gjennom krav om å kartlegge hvor forsøplingsrisikoen er størst og videre sette inn tiltak. Det kan også innrettes slik at produsentene bidrar til å dekke kostnadene for produktene deres som må ryddes, gjennom øremerkede midler i miljøgebyret. Midlene bør enten plasseres i et uavhengig forvaltet fond eller forvaltes av myndighetene i samarbeid med fagmiljøet, og brukes til organisering av ryddeaktivitet og dekning av direkte kostnader til opprydning og avfallshåndtering, det som i dag tilsvarer refusjonsordningen.
Fra 2027 skal produsenter av enkelte engangsplastprodukter dekke kommunenes kostnader til opprydding av disse produktene på offentlige plasser, gater og fortau gjennom produsentansvar regulert i plastdirektivet. Det er et viktig skritt i riktig retning, men omfatter bare enkelte produktgrupper og dekker kun kommunale oppryddingskostnader. Det erstatter derfor ikke finansiering av frivillig opprydning langs kysten og i naturen.
Det nye produsentansvaret for fiskeutstyr som inneholder plast viser tydelig begrensningene i dagens produsentansvarsordninger. Tau, bøtekapp og annet utstyr fra disse næringene er blant søppelet frivillige rydder mest av langs kysten. Produsentansvaret for fiskeutstyr er primært innrettet mot innsamling, transport og behandling av kassert fiskeutstyr.
Produsentansvaret inneholder ingen konkrete forebyggende tiltak mot forsøpling. Vi som fagmiljø har spilt inn at behovet er størst knyttet til bruk, transport og lagring, men dette er ikke adressert i dagens løsning. Videre er det kun spøkelsesredskaper og andre produkter omfattet av ordningen som kommer inn som bifangst, som kan leveres gratis. Ordningen dekker ikke kostnader for det som ryddes av frivillige.
Ikke alle produkter som forsøpler er omfattet av produsentansvar, men en stor andel er det. Vi foreslår derfor at staten på sikt kun dekker kostnadene ved opprydning av produkter som ikke omfattes av produsentansvar, mens resten dekkes gjennom produsentansvaret.
En slik løsning er mulig, og det finnes kunnskapsgrunnlag og infrastruktur for å beregne nødvendig kostnadsfordeling. Dette vil imidlertid være en større og mer langsiktig prosess å realisere dette. For statsbudsjettet 2027 kompenserer produsentansvaret derfor ikke for reduksjonen i tilskudd til tiltak mot marin forsøpling eller refusjonsordningen.
Gjenvinning av oppryddet avfall:
Forsøpling er lekkasje fra sirkulærøkonomien. Produktene og materialer som havner i havet og naturen på land er egentlig ressurser som skulle vært med i den sirkulære loopen.
Forebygging av forsøpling, altså å hindre at forsøpling skjer, er det viktigste tiltaket for å sikre at så mye avfall som mulig kan gjenvinnes.
Når avfall derimot havner på avveie i naturen, blir det ofte så skittent og kondemnert at kvaliteten på materialene reduseres såpass at det ikke egner seg for gjenvinning. Det frivillige rydder mest er kategorien «uidentifiserbare plastbiter», altså biter av det som en gang har vært et produkt i plast, men som naturen har brutt ned og kvernet til mindre biter som ikke lengre er gjenkjennelig. Disse små bitene er dessverre vanskelig å få inn igjen i loopen, og går dermed til forbrenning.
Dersom mål om økt gjenvinningsgrad skal kunne oppnås, må det sørges for at minst mulig havner på avveie i utgangspunktet, og den forebyggende innsatsen mot forsøpling må styrkes.
Fishing for litter:
Fishing for Litter er faset ut som særskilt ordning. 2025 var siste år ordningen fikk finansiering gjennom tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, og utfasingen er derfor ikke en konsekvens av det foreslåtte kuttet i statsbudsjettet for 2027.
Bakgrunnen for utfasingen er blant annet at forurensningsforskriften kapittel 20 stiller krav til mottak av oppfisket avfall i havn. Fiskefartøy skal kunne levere oppfisket avfall, og havneansvarlig skal sørge for at mottaket er tilpasset dette. Havnen kan ikke kreve direkte gebyr for mottak av oppfisket avfall. Kostnadene ved håndteringen skal dekkes gjennom det generelle avfallsgebyret.
Fishing for Litter har vært en særskilt ordning i utvalgte havner, mens kravene i forurensningsforskriften gjelder mottaksordninger i havner mer generelt, også havner som anløpes av fiskefartøy.
For fiskeutstyr som inneholder plast gjelder i tillegg produsentansvaret etter avfallsforskriften kapittel 7B, se våre innspill til produsentansvaret i delkapittel over.
På generelt grunnlag mener Hold Norge Rent det er viktig at fiskere fortsatt har gode løsninger for å levere oppfisket avfall, slik at avfall som tas opp fra havet ikke blir en kostnad for den som gjør innsatsen. Når ordninger som Fishing for Litter fases ut, er det viktig at infrastrukturen og regelverket som skal ivareta behovet, er godt etablert før ordningen avvikles. Gap mellom gammel og ny løsning kan føre til opphold i arbeidet, og det er status på dette feltet per nå.
Kompenserende bevilgninger og ordninger:
I regjeringens budsjettforslag ser vi ingen poster eller omprioriteringer som kompenserer for kuttet i tilskudd til tiltak mot marin forsøpling.
Vi ser samtidig en svak dreining mot profesjonell framfor frivillig rydding. Profesjonell opprydning er nødvendig, særlig i lite tilgjengelige områder og for større objekter. Men det er ikke samfunnsøkonomisk mulig å dekke behovet for opprydning kun med betalt innsats.
Det foreslås betydelige midler til enkeltsaker som innsats for Oslofjorden. Det er positivt og nødvendig, men kysten vår er mer enn Oslofjorden, og forsøpling er et nasjonalt problem.
Heller ikke utenfor budsjettforslaget ser vi løsninger som kompenserer for kuttet. Som vi gjorde komiteen oppmerksom på under den muntlige høringen, kompenserer ikke private fond og stiftelser for redusert statlig støtte. Handelens Miljøfond har halvert sin støtte til opprydning, og det er få andre steder å søke midler til arbeid mot forsøpling.
Forurenser betaler-prinsippet er heller ikke effektuert på forsøpling gjennom produsentansvar i dag. Produsentansvarene omfatter i hovedsak avfall i ordinære avfallsstrømmer, altså det som havner i en søppelbøtte og går til gjenvinning eller forbrenning. For avfall som havner på avveie, altså plastforurensning og forsøpling, finnes det i praksis ikke tilsvarende løsninger i Norge. Vi viser til redegjørelsen over om muligheter for fremtidig finansiering gjennom produsentansvarsordningene.
Grunnlag for foreslått beløp til refusjonsordningen:
Beløpet Hold Norge Rent foreslår, er basert på gjennomsnittlig samlet refusjonssum de siste årene og faktiske årlige kostnader ved administrasjon av ordningen, prisjustert til 2027-nivå. Av totalrammen på 3,7 millioner kroner beregnes 3,3 millioner til refusjonsutbetalinger. Resterende beløp dekker driftskostnader som administrasjon og behandling av refusjonskrav, utbetalinger, grunnleggende informasjonsarbeid og brukerstøtte.
Refusjonsordningen for eierløst marint avfall har eksistert siden 2015 for å sikre grunnleggende kostnadsdekning for de som rydder, eksempelvis transport, og kostander avfallsselskapene har ved å håndtere søppelet som ryddes.
Ordningen finansieres gjennom tilskudd til tiltak mot marin forsøpling, ved at Hold Norge Rent årlig søker om videreføring. Hold Norge Rent administrerer refusjonsordningen på vegne av Miljødirektoratet. Denne arbeidsfordelingen oppleves som kostnadseffektiv, med unntak av den årlig unødvendige og ressurskrevende søknadsprosessen.
Konsekvenser av kuttforslaget ved manglende rydding:
Tall fra Rydde og Rent Hav er de mest relevante for å anslå hvor mye søppel som ikke vil bli ryddet fra naturen dersom den statlige støtten forsvinner. Fra 2021 til og med september 2026 er det registrert totalt 6 988 093 kg søppel ryddet, hvorav 6 091 742 kg er ryddet av frivillige.
Mottakere av midler fra tilskudd til tiltak mot marin forsøpling skal registrere funn enten i Rydde, folkeforskningsverktøyet for forsøpling, eller i Rent Hav, Miljødirektoratets plattform for profesjonell rydding. Dermed er dette det mest riktige tallet å benytte. Samtidig er det kun en liten andel av de frivillige som registrerer i Rydde, så antall kilo ryddet er i realiteten betydelig høyere enn dette.
Norge har ikke et nasjonalt overvåkingsprogram for forsøpling, og dermed ingen helhetlig oversikt over forsøplingssituasjonen. OSPAR-kartlegginger i regi av myndighetene overvåker utvalgte strender langs ytre kyst, mens det største innsiktsgrunnlaget kommer fra dem som rydder plast og annen søppel fra naturen, gjennom Rydde.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling og refusjonsordningen er avgjørende for at denne innsatsen kan fortsette. Et kutt som foreslått i statsbudsjettet vil medføre avvikling av store deler av arbeidet, noe også Miljødirektoratets utredning om behovet for tilskuddsordningen peker på som sannsynlig.
Hold Norge Rent inviterer komiteen til videre dialog rundt disse temaene, og oppfordrer komitéens medlemmer til å ta direkte kontakt for utvidet informasjon. Vi ønsker også dialog om andre temaer og problemstillinger knyttet til plastforurensing og forsøpling velkommen.
For Hold Norge Rent;
Cecilie Lindvall Wendelboe,
Generalsekretær
[email protected]/ 975 72 791
Norsk Bonde- og Småbrukarlag · 21. oktober 2026Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) organiserer bønder og småbrukere over hele landet. Vi takker for muligheten til å gi innspill. Våre merknader gjelder rovviltforvaltningen, natur og kulturlandskap og kulturminner i landbruket. Vi gir også innspill på Grønn bok. Departementet skriver at arealendringer, inkludert «opphør av landbruksdrift og jordbruk», er blant de viktige truslene mot naturmangfoldet, og at nedlagt drift gjør at kulturlandskapet gror igjen. Likevel foreslås kutt i flere av virkemidlene som holder gårder og areal i drift.
NBS ber komiteen om å:
reversere kuttet i tilskudd til rovvilttiltak (kap. 1420 post 73).
sette en fast frist for regjeringens vurdering av erstatningsordningene for beitedyr tatt av rovvilt, jf. vedtak nr. 383 (2018–2019)
styrke tilskuddet til tiltak for å ivareta natur (kap. 1420 post 80) og utvalgte kulturlandskap i jordbruket (kap. 1429 post 76)
reversere kuttet i Norsk kulturminnefond (kap. 1432 post 50) på 20,7 mill. Kroner
vurdere om klimaavtalen har ønsket effekt på norsk jordbrukspolitikk og matproduksjon
Kapt. 1420, post 73: Rovvilt: kutt i tiltakene som virker
Tilskudd til rovvilttiltak foreslås redusert fra 71,7 til 43,6 mill. kroner, et kutt på 39 prosent. Kuttet består av en innsparing på 20 mill. kroner og 10 mill. kroner som flyttes til et digitalt saksbehandlingssystem for motorferdsel.
I 2025 ble det søkt om 215,5 mill. kroner. Om lag 69 mill. kroner ble delt ut. Søkerne fikk altså bare rundt en tredjedel av det de ba om, før dette kuttet.
Departementet skriver selv at det er «god sammenheng mellom økt innsats på forebyggende tiltak og reduksjon i sauetapene». Ordningen finansierer blant annet forsinket slipp, tidlig sanking, hjemmebeite og tilsyn.
Departementet regner FKT-delen av vedtak nr. 383 som fulgt opp gjennom ny forskrift fra 2025. En ny forskrift har liten verdi når det blir langt mindre penger å fordele etter den.
I januar 2019 ba et bredt flertall i Stortinget regjeringen vurdere erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt og «rapportere til Stortinget på egnet måte» (vedtak nr. 383, jf. Innst. 140 S (2018–2019)). Vedtaket hadde ingen frist. Snart åtte år senere skriver departementet bare at arbeidet er «i gang», og at regjeringen vil «komme tilbake til Stortinget på egnet måte».
Erfaringene fra våre medlemmer viser hvorfor gjennomgangen haster:
Beitebrukere bruker ofte flere dager på én erstatningssøknad, som er tid som går fra drift og tilsyn midt i beitesesongen.
Avkortningen i erstatningen kan variere med 10–15 prosent mellom naboer med tilnærmet samme tapssituasjon. Det svekker tilliten til at ordningen er rettferdig og forutsigbar.
Etter naturmangfoldloven har dyreeiere rett til full erstatning for dokumenterte og sannsynliggjorte tap til rovvilt. Når beitebrukere opplever at avkortningen varierer tilfeldig, svekkes tilliten til ordningen, og konfliktnivået øker.
En vurdering uten frist har vist seg ikke å bli gjennomført. NBS ber om et nytt anmodningsvedtak med en konkret frist, for eksempel: «Stortinget ber regjeringen legge fram vurderingen av erstatningsordningene for tap av beitedyr til rovvilt, jf. vedtak nr. 383 (2018–2019), senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2027. Næringsorganisasjonene skal involveres i arbeidet.»
Kapt. 1420, post 80: Natur og kulturlandskap
Tilskudd til tiltak for å ivareta natur foreslås redusert med 1 mill. kroner, til 54,1 mill. kroner. Ordningen gir tilskudd til skjøtsel og tilpasset jordbruksdrift i truet natur og verdifulle kulturlandskap, blant annet artsrike slåtteenger som faller utenfor både produksjonstilskudd, regionale miljøtilskudd og utvalgte kulturlandskap.
I 2025 kom det inn 1 513 søknader på 155 mill. kroner. 56,7 mill. kroner ble delt ut, og 387 søknader ble avslått, i hovedsak fordi tiltakene ikke kunne prioriteres innenfor rammen.
Departementet skriver: «Uten disse tiltakene ville flere arter, naturtyper og landskapstyper dødd ut fra Norge.»
Midlene til statlig naturrestaurering under kap. 1420 post 31 får et innsparingskutt på 100 mill. kroner og går ned fra 159,0 til 81,3 mill. kroner. Restaurering av kulturlandskap og åpent lavland inngår i formålet.
Kulturlandskapet og det biologiske mangfoldet i det er skapt gjennom beite og slått. Det tas best vare på av bønder i drift, ikke gjennom restaurering etter at drifta har opphørt.
Kapt- 1429, post 70: Kulturminner i landbruket
Norsk kulturminnefond (kap. 1432 post 50) foreslås redusert med 20,7 mill. kroner, til 121,5 mill. kroner (−14,5 prosent).
Landbruket var den største mottakergruppen i 2025, med 367 av 784 tilskudd. Det gjelder låver, stabbur, våningshus og andre bygg som fortsatt er i bruk.
Søknadsbeløpet var 5–6 ganger høyere enn tilskuddsbeløpet. Fondet krever minst 30 prosent privat medfinansiering, så hver tilskuddskrone utløser privat innsats.
Tilskudd til fredet kulturmiljø i privat eie (kap. 1429 post 71) får bare prisjustering, selv om 485 eiere søkte om 335,5 mill. kroner i 2025.
Vi støtter at staten fortsatt dekker kostnader ved arkeologiske undersøkelser ved mindre private tiltak. Halvparten av utbetalingene i 2025 gikk til tiltak i landbruket, som nydyrking, landbruksveier og drenering.
Kap. 5543 post 70: CO2 avgift på anleggsdiesel og gass
I budsjettet foreslås det en økning i CO2-avgiften på diesel fra 4,42 til 5,13 kroner per liter, tilsvarende 71 øre eller 16 prosent. CO₂-avgiften på gass øker kraftig, for veksthusnæringen. Disse økningene gir stor belastning på jordbrukssektoren, og reduserer kapasitet og omstillingsevne i næringa.
Oppfølging av intensjonsavtalen om klima mellom jordbruket og Staten
I grønn bok trekkes det fram at avtalepartene er enige om at det på bakgrunn av neste hovedrapport fra klimaregnskapsgruppa for intensjonsavtalen om klima, må vurderes om progresjonen i avtalen er som ønsket. Regjeringen vil ta initiativ til dialog med organisasjonene i jordbruket om dette når rapporten foreligger. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ser fram til dialog, og legger stor vekt på at klimapolitikken og klimatiltak for jordbruket ikke må stå i veien for økt sjølforsyning og skal være et solidarisk prosjekt, ikke et ekskluderingsprosjekt. Vi trenger flere bønder, ikke færre.
Oppsummering
Natur, kulturlandskap og kulturminner i landbruket ivaretas best gjennom aktiv drift over hele landet. De foreslåtte kuttene er små i statsbudsjettet, men store for dem som rammes. Vi ber komiteen prioritere virkemidlene som gjør det mulig å drive.
Med vennlig hilsen,
Nora May Engeseth, Assisterende generalsekretær Tor Jacob Solberg, Styreleder
Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Elektronisk godkjent, uten underskrift
Nevcio AS · 21. oktober 2026Høringsinnspill fra Miljøcert: Åpen og tilgjengelig miljøsertifisering for alle bedrifter
Om oss
Miljøcert (Nevcio AS) leverer digital plattform og rådgivning for klima- og miljøsertifisering og etterlevelse av regelverk. Vi hjelper bedrifter med ulike sertifiseringer og tilbyr vår egen tredjepartssertifisering, Miljøcert, som på kort tid har fått økende tilslutning. Vi har dermed en kommersiell interesse i temaet, og ønsker å være åpne om det.
Hovedbudskap
Vår visjon er at klima- og miljøsertifisering skal være oppnåelig for alle bedrifter, ikke bare for de store med store ressurser.
Bedrifter som sertifiserer seg i Miljøcert har i gjennomsnitt redusert sine utslipp med 15 %. Reduksjonene er dokumentert i verifiserte miljørapporter som bedriftene leverer. Dette er klimagassreduksjoner som fastlands-Norge får uten subsidier eller offentlige bidrag, og de viser at systematisk miljøledelse gir reell klimaeffekt også i små og mellomstore bedrifter.
Siden sertifisering gir dokumentert klimaeffekt uten offentlige tilskudd, er det god samfunnsøkonomi å sørge for at flest mulig bedrifter har tilgang til det.
Strengere miljøkrav i offentlige anskaffelser er riktig retning. Men når kravene skal dokumenteres, risikerer små og mellomstore bedrifter å bli stående utenfor fordi dokumentasjonsbyrden blir for tung i forhold til bedriftens ressurser og kontraktens størrelse. Det gir to problemer:
Lokale leverandører mister muligheten til å levere til det offentlige.
Konkurransen svekkes, i en situasjon der mange utlyste anbud allerede får få tilbud. Færre tilbydere gir dårligere priser og dårligere kvalitet for det offentlige.
Et viktig skritt for økt konkurranse er å åpne for ulike måter å dokumentere miljøledelse på. Miljøcert arbeider for åpne standarder: det er innholdet i miljøarbeidet som må telle, ikke navnet på sertifikatet.
Vi har merket oss at flere organisasjoner under den muntlige høringen 20. oktober tok opp det samme grunnproblemet: at nye klima- og miljøkrav må følges opp med forutsigbarhet og fornuftige løsninger, slik at kostnadene ikke velter over på dem som minst kan bære dem. Samme logikk gjelder for små leverandører i anbudsmarkedet.
Våre innspill til komiteen
1. Legg aktivt til rette for ulike måter å dokumentere miljøledelse på. Vi ber komiteen understreke at offentlige oppdragsgivere skal godta likeverdig dokumentasjon av miljøledelse, uavhengig av hvilken ordning leverandøren bruker, så lenge ordningen bygger på åpne og etterprøvbare standarder og uavhengig verifisering. Å begrense hvilke ordninger som godtas, eller å utestenge ordninger uten saklig begrunnelse i innholdet, reduserer konkurransen og rammer små lokale leverandører hardest.
2. Krev at sertifiseringsordninger er ikke-diskriminerende. Ordningene bør ha offentlige kriterier, slik at alle bedrifter som ønsker det kan få vurdert sin dokumentasjon og få utstedt sertifikat når kravene er oppfylt.
3. Sørg for proporsjonale og skalerbare dokumentasjonskrav. Offentlige oppdragsgivere bør tilpasse dokumentasjonskravene til kontraktens størrelse og miljørisiko, og akseptere anerkjente og tilgjengelige sertifiserings- og dokumentasjonsordninger. Et lite håndverksfirma skal ikke måtte levere samme dokumentasjon som en stor entreprenør. Vi ber om at DFØ får tilstrekkelige midler til veiledning og felles digitale verktøy, slik at også små oppdragsgivere og små leverandører kan bruke regelverket i praksis.
4. Gi forutsigbarhet og overgangsordninger. Nye eller skjerpede krav bør innføres med rimelig overgangstid og ikke gis tilbakevirkende kraft. Små bedrifter trenger tid til å bygge opp kompetanse og dokumentasjon.
5. Følg med på effekten på konkurransen. Vi ber om at regjeringen følger opp hvordan miljøkravene påvirker antall tilbydere og små bedrifters deltakelse i offentlige anskaffelser, og justerer ordningene dersom miljøkravene i praksis utelukker lokale leverandører.
6. Etabler rapporteringsordninger som måler klimaeffekt. Små og mellomstore bedrifters klimainnsats er i dag i stor grad usynlig i offentlig statistikk. Vi ber om at det etableres en ordning der etablerte sertifiseringsordninger kan rapportere sine kunders dokumenterte utslippsreduksjoner, basert på verifiserte miljørapporter, slik at innsatsen blir offentlig og kan inngå i oppfølgingen av Norges klimamål. Miljøcert vil gjerne rapportere inn på en slik ordning. Det vil gi myndighetene et bedre grunnlag for å vurdere hva som virker, og gi små bedrifter synlig anerkjennelse for arbeidet de gjør.
Avslutning
Grønn omstilling og sunn konkurranse er ikke motsetninger. Når sertifisering og dokumentasjon blir tilgjengelig for flere, får det offentlige flere tilbydere, og lokale bedrifter får delta i den grønne omstillingen. Miljøcert deltar gjerne i dialog med komiteen eller departementene om hvordan dette kan løses i praksis.
Med vennlig hilsen
Rune Skou Administrerende direktør, Nevcio AS (Miljøcert)
Sirevåg Dykkerklubb · 21. oktober 2026NDF høring statsbudsjett
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420,
post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en
reduksjon på nærmere 80 prosent.
En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige
arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik
at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint
avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at
avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske
langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet
avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236
tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn
22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet.
Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense
spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige
kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering.
Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er
viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære
alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall
ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i
samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety:
For vår klubb er arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske en viktig del av
innsatsen for et renere havmiljø. Vi rydder i og utenfor Sirevåg havn, flere steder langs
kysten i Rogaland og ved behov også i andre fylker. I 2025 fjernet klubben hele 910 tapte
fangstredskaper fra sjøen. Så langt i 2026 har vi fjernet rundt 220 fangstredskaper, og vi
ligger an til å nå årets mål om 250.
Ryddearbeidet utføres på dugnad av frivillige dykkere og personer som bidrar på land. I
år har vi blant annet gjennomført en ryddeaksjon med tre dykkere i sjøen og tre til fire
personer på land. Selv om arbeidet er frivillig, medfører det betydelige kostnader til blant
annet båt, drivstoff, utstyr, transport og håndtering av avfallet.
Refusjonsordningen for marint avfall er derfor svært viktig for at vi skal kunne
opprettholde ryddeaktiviteten. Uten denne ordningen vil kostnadene bli for store for
klubben å bære alene over tid. Det vil kunne føre til færre ryddeaksjoner og redusert
innsats mot spøkelsesfiske og marin forsøpling. Vi ønsker å videreføre dugnadsarbeidet
og bidra til et renere hav, men det forutsetter at de nødvendige utgiftene ved
oppryddingen ikke i for stor grad belastes de frivillige klubbene. Vi ber derfor om at
tilskuddsordningen opprettholdes med tilstrekkelige midler, og at refusjonsordningen
sikres videre.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning
i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme
nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen,
med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Lars Boynton
Styreleder
Sirevåg Dykkerklubb
Alta Dykkerklubb · 21. oktober 2026Tiltak mot marin forsøpling
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Alta 21.10.26
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For Alta Dykkerklubb vil dette kunne bety:
Alta Dykkerklubb ryddet i 2025 mellom 3,5 og 4 tonn avfall fra havbunnen, og i 2026 ender resultatet på mellom 4 og 5 tonn. Begge årene har innsatsen vært fordelt på 5-6 ryddeaksjoner. I 2025 påløp det kostnader på nesten 10 000 kr, som i sin helhet ble refundert via Hold Norge Rent. I 2026 har vi hittil kostnader på omlag 3000 kr, noe redusert da noen betalte tjenester har kunnet blitt erstattet med dugnadsinnsats. Det er gitt at dette kan videreføres neste år.
Til sammen har mer enn 20 individer lagt inn mange timer dugnadsinnsats hver, hvor innsatsen i dag har gitt inntekter til klubben, og dermed mulighet for utvikling og investeringer. Ytelsene fordelt av Norges dykkeforbund i forbindelse med innsatsen dykkeklubbene gjør for miljøet under vann, er høyt verdsatt.
Motivasjonen til å bidra i miljøarbeidet styrkes av tilskuddene som gis til dykkerklubbene, og spesielt at dykkerklubbene ikke har kostnader med å drive med slik dugnad for hele samfunnet.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Linn Røkenes
Styremedlem, kasserer og instruktør
Alta Dykkerklubb
Samskipnadsrådet · 21. oktober 2026Innspill fra Samskipnadsrådet
Strømstøtte til studentboliger
Først og fremst ønsker Samskipnadsrådet en endring i forskrift om Norgespris slik at studentboliger kan motta Norgespris og strømstøtte på lik linje som boligselskaper. Det vil ta høyde for vår store andel fellesmåling. Så lenge dette ikke er gjennomført er det avgjørende med en midlertidig ordning for strømstøtte til studentboliger slik som ble etablert i 2026.
Norgespris for husholdninger har vist seg å være svært viktig for husholdningene gjennom hele 2026. Studentsamskipnadene har over 40 000 studentboliger der majoriteten har fellesmåling. Totalt er boligene tilknyttet om lag 4900 målere. Norgespris og strømstøtte har et forbrukstak på 5000 kwh per måler (4500 for fjernvarme). Når forbrukstaket beregnes per måler og ikke per boenhet, mister studenter i studentboliger store deler av strømkompensasjonen som gis til andre husholdninger. Dette er bakgrunnen for at stortinget vedtok at studentboliger enten skal innlemmes i Norgesprisordningen på samme måte som boligselskaper, eller sikres en tilsvarende god ordning.
Samskipnadsrådet er fornøyde med er regjeringen foreslår å videreføre strømstøtteordningen for studentboliger 2027. Dessverre ser Samskipnadsrådet at bevilgningen på 60 millioner kroner ikke er tilstrekkelig for å sikre studentene en ordning som tilsvarer Norgespris.
Ordningen kom i 2026 og det ble satt av 65 millioner kroner i strømstøtte til studentboliger i revidert nasjonalbudsjett for hele året. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse forvalter ordningen og har nylig utbetalt første halvårsbevilgning. For kostnadene til og med mai 2026 er det gitt tilsagn om 60,3 millioner kroner til studentsamskipnadene og studentboligstiftelsene. HK-dir har dermed beregnet et behov for ytterligere 46 millioner kroner i saldert budsjett for 2026 for å dekke kostnadene for resten av 2026.
Med dette som bakgrunn er det åpenbart at en bevilgning på totalt 60 millioner kroner ikke vil være dekkende for ordningen i 2027. Samskipnadsrådet estimerer at det vil være behov for minst 100 millioner kroner i bevilgning for 2027. Som beregningsgrunnlag har vi lagt til grunn historisk forbruk, ny pris på Norgespris og forventede strømsprisutvikling for 2027. Forventet strømprisutvikling for 2027 er svært usikkert, da dette kan være i endring. Det er likevel ikke sannsynlig at strømprisene vil synke så mye at 60 millioner vil være dekkende for at ordningen skal kunne sammenlignes med Norgespris.
For Samskipnadsrådet er det et viktig prinsipp at studentboliger skal likestilles øvrige husholdninger, og at studentene ikke skal komme dårligere ut enn andre privatpersoner.
Innretning av Norgespris for studentboliger.
Samskipnadsrådet viser til spørsmål stilt av komiteleder Mani Hussaini (Arbeiderpartiet) i muntlig høring om statsbudsjettet. Hussaini stilte spørsmål om hvordan vi så for oss at Norgespris kunne innføres på studentboliger uten egne målere og om vi hadde sett for oss en løsning på dette. Både vi og Norsk kommunalteknisk forening ga svar på dette muntlig, vi ønsker likevel å utfylle noe.
Vi ønsker at dette skal gjøres på lik linje som det blir gjort hos borettslag og sameier i dag. Borettslag og sameier har riktignok individuelle målere på sine andeler og seksjoner, men for alt forbruk av både fjernvarme og strøm som er felles blir dette målt felles. Da har netteierne løst dette ved å ta hensyn til antall boenheter bak hver måler.
Dette fungerte svært godt i tidsperioden 2021-2025. I denne tidsperioden mottok studentboligene strømstøtte på lik linje som andre boligselskaper. Da tok netteier ansvar for å sikre at det totale forbruket ble delt på antall boenheter bak hver måler, og studentene ble dermed behandlet likt som øvrig befolkning.
Det er først da Norgespris ble innført på det samme regelverket at det ble konkludert med at oppramsingen i §3b var uttømmende at studentboligene falt ut. Netteierne hadde ingen utfordringer med å sikre strømstøtteutbetaling til studentboligene i fire år, og det er derfor ingen grunn til å tro at dette vil være utfordrende med Norgespris.
Samskipnadsrådet vil også gi sin støtte til at det samme bør gjelde for kommunale boliger slik Norsk kommunalteknisk forening ga innspill om i høringen.
Med vennlig hilsen
Rita Hirsum Lystad
Styreleder i Samskipnadsrådet
Naturviterne · 21. oktober 2026Naturviternes innspill til KLD Prop. 1 S 2026-2027
Til Energi- og miljøkomiteen.
Regjeringen har nylig nedsatt et utvalg som skal utrede arealnøytralitet. Formålet med utvalget er å finne måter å jobbe systematisk med å redusere nedbygging og restaurere annen forringet natur når det ikke finnes andre alternativer.[1]
Naturrestaurering er et viktig fagområde i stadig utvikling, som må styrkes og bygges opp i årene fremover. FN har utpekt 2021-2030 til naturrestaureringens tiår. Kommunene er avgjørende aktører her, sammen med øvrige miljømyndigheter.
Når regjeringen foreslår å kutte kraftig i flere av tilskuddene under kapitel 1420 (Miljødirektoratet), herunder 100 millioner til naturrestaurering og flere titalls millioner til arbeidet med natursats og klimasats, frykter Naturviterne at det vil sette en kraftig brems på kommunenes natur- og klimaarbeid generelt og naturrestaurering spesielt. Miljødirektoratet har rapportert stor økning i søknader til Natursats og Klimasats og at tilskuddordningene endelig begynner å bli godt kjent.[2]
Som del av budsjettforliket i 2024 det ble åpnet for at kommunene kan søke om midler til planvask som del av natursatsordningen. Dette var et viktig tiltak. Potten ble økt både ved budsjettforliket i 2025 og 2026.
Naturviterne ber om at kuttet på 100 mill. til naturrestaurering på post 31 reverseres.
Samt at (ny) post 67 tilskudd til klima- og natursatsprogrammer videreføres på samme nivå som 2026, justert for inflasjon, og dermed økes til 200 mill.
Morten Wedege
Forbundsleder
Naturviterne
[1] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-oppnevner-utvalg-om-arealnoytralitet/id3169872/
[2] https://www.miljodirektoratet.no/aktuelt/fagmeldinger/2026/april-2026/rekordutdeling-til-naturrestaurering2/
Handelens Miljøfond · 21. oktober 2026Høringsinnspill fra Handelens Miljøfond
Prop. 1 S (2026–2027) for Klima- og miljødepartementet foreslår å kutte 80 prosent av budsjettet til opprydding av marin forsøpling. Miljødirektoratets tilskuddsordning reduseres med 23,5 millioner kroner, fra 29,4 til 5,9 millioner kroner.
Behovet for rydding langs kysten er imidlertid fortsatt stort, og kuttet står i kontrast til tidligere politiske føringer og signaler om å støtte frivillig opprydding og gi aktørene forutsigbarhet.
Handelens Miljøfond foreslår for Energi- og miljøkomiteen at:
Det foreslåtte kuttet i tilskuddsordningen mot marin forsøpling (kapittel 1420, post 71) reverseres.
Det fortsatt bevilges midler til frivillig rydding og at midlene kan deles ut gjennom ordningen som allerede eksisterer i regi av Handelens Miljøfond og Hold Norge Rent. Dette vil spare kostnader og ressurser for staten, samtidig som det bidrar til bedre koordinering og mer effektiv frivillig rydding.
Det utredes en modell for langsiktig finansiering av profesjonell opprydding av marin forsøpling langs kysten, der staten og flere næringer bidrar i samarbeid med etablerte programmer.
Frivillig og profesjonell rydding må sees i sammenheng
Frivillige og profesjonelle ryddeaktører utfyller hverandre. Frivilligheten mobiliserer folk over hele landet, mens rydding i vanskelig tilgjengelige områder krever båter, utstyr og profesjonelle aktører. Begge deler trengs for å holde kysten ren. I stedet for å kutte bør det derfor etableres langsiktige løsninger som sikrer videre finansiering av både frivillig og profesjonell rydding.
Frivillig rydding bør samordnes, ikke kuttes
Miljødirektoratets ordning har i en årrekke tilrettelagt for frivillig strandrydding, blant annet gjennom velkjente Hold Norge Rent og en rekke andre miljøorganisasjoner. Frivillige ildsjeler over hele landet gjør en uvurderlig og helt nødvendig innsats for å rydde avfall fra naturen og hindre at plastsøppel brytes ned til mikroplast.
Handelens Miljøfond har lenge vært med i spleiselaget for frivilligheten, og vil i perioden 2026–2029 gi 10 millioner kroner i året til frivillig opprydding gjennom Hold Norge Rent. Staten bør heller effektivisere ordningene enn å kutte i dem. Midlene kan deles ut gjennom ordningen som allerede eksisterer i regi av Handelens Miljøfond og Hold Norge Rent. Dette vil spare kostnader og ressurser for staten, samtidig som det bidrar til bedre koordinering og mer effektiv rydding.
Profesjonell rydding trenger langsiktig finansiering
Handelens Miljøfond har i en årrekke bygget opp og finansiert Rydd i tide, som har fjernet over 5 100 tonn avfall fra kystlinjen og ryddet nesten 60 prosent av den ytre norske kysten for plast minst én gang. Rydd i tide er en veletablert løsning, med koordinering, kvalitetssikring og dokumentasjon på plass langs hele norskekysten og på Svalbard.
Norsk handel har tatt ansvar og satt av 150 millioner kroner til Rydd i tide i 2027–2029. Handelen kan likevel ikke ha et varig ansvar for å finansiere opprydding etter andre næringers forsøpling. Flere må ta ansvar for finansieringen fremover, gjennom en langsiktig modell der flere næringer bidrar og midler og ressurser brukes mer effektivt.
Bergen og Omland Friluftsråd · 21. oktober 2026Innspill til statsbudsjett 2027 fra Bergen og Omland Friluftsråd
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. Konsekvensene dersom forslaget blir stående, er katastrofale.
Forsøplingsproblemet og behovet for opprydding har ikke blitt mindre, det har økt.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort at vi som jobber mot forsøpling i alle deler av Norge de siste årene har kunnet engasjert flere hundre tusen frivillige, og fjernet mer enn 7 000 000 kilo søppel fra naturen, i tillegg til alt det forebyggende arbeidet som gjøres.
Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag, og har en samfunnsøkonomisk verdi på opp til 1,65 milliarder kroner årlig. Bare 10 prosent mer frivillig rydding kan gi 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter[1]. Det er ikke mulig å løse forsøplingsproblemet kun med profesjonell opprydning, sivilsamfunnet må være med. Men vi trenger støtte til å organisere arbeidet, og få dekt kostnadene våre.
Vi i Bergen og Omland Friluftsråd har marin forsøpling som et av våre viktigste arbeidsområder. I 2025 bidro vi direkte til innsamling av 14,5 tonn avfall sammen med 1789 frivillige. Så langt i 2026 har vi bidratt direkte til innsamling av 15,5 tonn avfall med 1586 frivillige.
Flertallet av de frivillige er elever ved skoler i våre medlemskommuner. Vi ser at det å være med ut på strandrydding gjør sterkt inntrykk på elevene og vi har stor tro på at dette arbeidet er veldig viktig for å skape gode holdninger hos den kommende generasjonen.
I tillegg bidrar vi til at mange får ryddet gjennom utdeling av utstyr, innsamling av avfall og rådgivning på ryddeområder. Støtten vi får gjennom statsbudsjettet er avgjørende for vår virksomhet knyttet til marin forsøpling. Uten denne støtten vil vi måtte legge ned alt vårt arbeid med marin forsøpling, og all kompetansen og det nettverket vi har bygget opp de siste årene vil forsvinne.
Konsekvensene av at tilskuddsordningen i praksis fjernes, er at organisasjoner som organiserer arbeidet lokalt og mobiliserer frivilligheten til å rydde forsøpling blir tvunget til å legge ned sitt arbeid, og avfallsselskapene kan ikke lengre ta imot søppelet som ryddes. En hel infrastruktur vil forsvinne. Fjorårets nivå på 29 millioner kroner var allerede på bristepunktet lavt, og flere organisasjoner har måttet kutte aktivitet eller legge helt ned.
Staten kan ikke lenger peke på private instanser som Handelens Miljøfond for å dekke frivillighetens behov, når også disse kutter bevilgninger til frivillig opprydding. Totalt sett er finansieringssituasjonen for opprydningsarbeidet nå kritisk fra alle hold.
Vi som jobber mot forsøpling, er avhengige av grunnleggende kostnadsdekning. Refusjonsordningen for marin forsøpling har siden etableringen i 2015 blitt finansiert via tilskuddsordningen mot marin forsøpling, med en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner. Refusjonsordningen gjør det mulig for avfallsselskaper å ta imot marint avfall uten å bryte loven om selvkostprinsippet, og for ryddeaktører å få dekt direkte kostnader til opprydning som for eksempel transport og utstyr.Når tilskuddsordningen nå kuttes til 5,875 millioner kroner, dekker den knapt Refusjonsordningen, og usikkerheten rundt ordningen må fjernes.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
[1] Verdien av frivillig opprydding, Hold Norge Rent & Prosperastiftelsen, 2026
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning · 21. oktober 2026Ombruks- og gjenvinningsmål krever nasjonal samordning
Innspillet gjelder Prop. 1 S (2026–2027), kap. 1400, post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak
Sammendrag
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning (heretter LOOP) ber komiteen øke kap. 1400 post 76 med 500.000 til stiftelsens arbeid med å samordne kommunikasjon om kildesortering, ombruk og materialgjenvinning nasjonalt og lokalt, slik at Norge når sine nasjonale og internasjonale forpliktelser på området.
Vi ber videre Energi- og Miljøkomiteen klargjøre at bevilgningen til LOOP i forslaget til statsbudsjett for 2027 er en videreføring av statens grunnstøtte til LOOPs nasjonale arbeid for å redusere avfallsmengdene og øke utsorteringen av avfall til ombruk og materialgjenvinning.
ESA iverksatte den 18. mars i år en traktatbruddprosedyre mot Norge for manglende oppfyllelse av sorterings- og materialgjenvinningsmålene for 2019 og 2020, som vi er forpliktet til gjennom EØS-avtalen og den nasjonale avfallsforskriften.
ESA kom med en “Early Warning Report” høsten 2024, der de advarte om at Norge ikke ville nå de fremtidige sorterings- og materialgjenvinningsmålene dersom vi ikke iverksatte tiltak.
LOOPs formål og arbeid svarer direkte på ESAs anbefalinger til tiltak, men det er behov for å styrke arbeidet betydelig dersom vi skal nå målene.
Innspillet svarer direkte på formålet som er definert for post 76 og på målsettingene som Stortinget har vedtatt for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi.
Grunntilskuddet er viktig for å kunne ha nødvendig tillit, tyngde og kontinuitet i arbeidet med nasjonal samordning på tvers av sektorer og geografiske områder.
Innspill
Vi er glade for at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2027 foreslår å bevilge 3,7 millioner kroner til LOOP “for å bidra med viktig arbeid for å øke utsortering av avfallsfraksjoner.”, over kap. 1400, post 76. Dette er en økning på 1 million kroner i forhold til årets tilskudd.
Vi spilte opprinnelig inn et behov for en økning til 7 millioner kroner innen 2028, og ber komiteen øke bevilgningen over kap. 1400 post 76 med ytterligere 500.000 kroner i statsbudsjettet for 2027. Tilskuddet skal gå til å styrke LOOPs arbeid med å samordne kommunikasjon om kildesortering, ombruk og materialgjenvinning nasjonalt og lokalt, slik at Norge når de forpliktende målene for utsortering og materialgjenvinning i 2028, 2030 og 2035.
Innspillet svarer direkte på formålet som er definert for post 76 om at tilskuddsordningen skal bidra til nasjonale og internasjonale tiltak slik at Norge oppfyller våre nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene. Tilskuddet svarer også på målsettingene som Stortinget har vedtatt for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, om at Norge innen 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser.
Ombruks- og gjenvinningsmål krever nasjonal samordning
Norge har som mål å nå 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035, og har også forpliktet seg til å nå EUs mål for materialgjenvinning på 65 % i 2035. I 2024 var materialgjenvinningsgraden 42,9 % (SSB 2025). Det er med andre ord langt igjen til mål.
ESA har i år igangsatt en traktatsbruddsprosedyre fordi Norge ikke har oppfylt sentrale, juridisk bindende mål for avfallsinnsamling og gjenvinning for 2019 og 2020 (Ref. Åpningsbrev 18. mars 2026 til Klima- og Miljødepartementet), og sendte høsten 2024 en «Early Warning Report» om at Norge ligger langt bak EUs forpliktende mål for materialgjenvinning og forberedelse til ombruk i 2035.
ESA kommer i samme rapport med forslag til anbefalte tiltak og peker blant annet på at Norge bør øke bevisstheten i befolkningen gjennom nasjonale kampanjer rettet mot ulike målgrupper for å sikre konsekvent kommunikasjon på lokalt nivå, og utvikle “beste praksis” for kommuner. Dette er tiltak som svarer på LOOPs vedtektsfestede formål. Det er behov for ekstra ressurser og bevilgninger dersom vi skal klare å mobilisere kommuner og private aktører til et felles krafttak frem mot 2035.
Bekreftelse på grunnstøtte
Vi ber videre Energi- og Miljøkomiteen klargjøre at bevilgningen på 3,7 millioner kroner til LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning i forslaget til statsbudsjett for 2027, er en videreføring av statens grunnstøtte til LOOPs nasjonale arbeid for å redusere avfallsmengdene og øke utsorteringen av avfall til ombruk og materialgjenvinning.
Tilskuddet til LOOP har siden 2004 bestått delvis av grunnstøtte på 635.000 kroner over kapittel 1400 post 77, og i perioden 2021-25 delvis av grunnstøtte over post 77 og prosjektstøtte på 2 millioner kroner årlig over regjeringens strategi for sirkulær økonomi, kapittel 1400, post 76. I 2026 ble tilskuddet slått sammen og i sin helhet bevilget over Klima- og Miljødepartementets budsjett kap. 1400, post 76 Støtte til nasjonale og internasjonale miljøtiltak med 2.65 millioner kroner.
Hvorfor vi ber om en økning
De siste tallene viser at vi ligger på 42,9% materialgjenvinning i 2024 (SSB). Vi er med andre ord langt fra mål, noe ESA også påpekte i en “Early Warning Report” høsten 2024.
Det norske avfallssystemet er fragmentert og ansvaret delegert. Kommunene har ansvaret for sorteringsmålet når det gjelder husholdningsavfallet, mens den enkelte bedrift har ansvaret for å sortere husholdningslignende avfall og dokumentere at det er gjort, men uten et eget målkrav. En av konsekvensene er at innbyggerne møter ulike systemer hjemme, på jobb, på hytta og i det offentlige rom, noe som gjør det vanskelig å sortere.
Forvirringen rundt sortering av klær og tekstiler er et eksempel på hvordan ulike innsamlingssystemer og sprikende informasjon skaper forvirring og feilsortering. Jo mer komplekst et system er, jo større er informasjonsbehovet.
Vi når ikke sorteringsmålet uten at folk gjør jobben med å kildesortere. Lett tilgjengelige og brukervennlige tjenester og nasjonalt samordnet informasjon til innbyggere og bedrifter er både avgjørende for å nå utsorterings- og gjenvinningsmålene, legitimere behovet for endring og få folk og virksomheter med på overgangen til en sirkulær økonomi.
LOOP innhenter innsikt og fasiliterer erfaringsdeling og beste praksis mellom kommuner, og mellom kommuner, produsenter og aktører som håndterer husholdningslignende næringsavfall. Målet er at innsamlingsordningene i kommuner og bedrifter skal bli likere, slik at det blir enkelt for folk å kildesortere uansett hvor de er.
Kort oppsummert: Førstelinja - der folk møter system - må fungere.
Med 4,3 millioner i grunnstøtte i 2027 og en opptrapping til 7 millioner innen 2028, vil komiteen styrke det nasjonale og samordnete arbeidet for å nå utsorteringsmålene.
Forslag til merknad
«Komiteen viser til at Norge ligger langt bak målet om 65 % utsortering, ombruk og materialgjenvinning innen 2035, og at ESA har igangsatt en traktatsbruddprosedyre for manglende oppfyllelse av passerte forpliktende materialgjenvinningsmål for 2019 og 2020. Komiteen mener at LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning har en nøkkelrolle når det gjelder nasjonal samordning og kommunikasjon om kildesortering, ombruk og materialgjenvinning nasjonalt og lokalt, og at dette arbeidet må styrkes dersom Norge skal nå de forpliktende målene for utsortering og materialgjenvinning i 2035. Tiltaket svarer også på målsettingene som Stortinget har vedtatt for samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi, om at Norge innen 2035 skal ha oppnådd en betydelig økning i ombruk, reparasjoner og deling av knappe ressurser. Komiteen foreslår å øke bevilgningen over kap. 1400 post 76 med ytterligere 500.000 kroner i 2027 til totalt 4,3 millioner til nasjonal samordning og kommunikasjon for økt kildesortering, ombruk og materialgjenvinning nasjonalt og lokalt»
LOOP sender også innspill til Familie- og kulturkomiteen om en bevilgning på 1,5 millioner til en nasjonal ombruksguide som skal gjøre forbrukerne bedre i stand til å ta bærekraftige valg, og ber Utdannings- og forskningskomiteen om 3 millioner til å øke barn og unges kunnskap om å ta vare på naturressursene i en sirkulær økonomi. LOOP har opprinnelig bedt om 7 millioner kroner over statsbudsjettet for 2027. Vi ser at budsjettbehovet har økt på grunn av økt alvorlighetsgrad og nye politiske føringer, og ber derfor samlet om 8,7 millioner fordelt på tre departementer.
Om LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning
LOOP er den nasjonale stiftelsen for kildesortering og gjenvinning. Vi skaper kommunikasjon og tjenester som gjør det enklere å kaste mindre og sortere mer.
LOOP ble stiftet av produsentansvarsselskapene i 2000 for å samordne og effektivisere kommunikasjonen om kildesortering og gjenvinning nasjonalt og lokalt, og for å øke bevisstheten om hvor viktig det er å ta vare på ressursene. Gjennom brede samarbeid, prosjekter og tjenester bidrar vi til at Norge når målet om 65 % utsortering for ombruk og materialgjenvinning innen 2035. LOOP står blant annet bak Sorteringsmerkene, som 82 % av befolkningen kjenner til (Opinion 2025), kildesorteringsguiden Sortere og LOOP Miljøskole.
Når vi kommuniserer sammen, når vi målene raskere og rimeligere. LOOP samler i dag 9 produsentansvarsselskaper, 79 renovasjonsselskaper som dekker 337 kommuner, og 11 avfalls- og gjenvinningsselskaper. Sammen danner vi førstelinja i den sirkulære økonomien.
Kontakt:
Stine Helgeland, daglig leder
LOOP Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning
Mobil: 957 44 173
Lofotrådet IPR · 21. oktober 2026Nettutvikling må prioriteres for å sikre videre utvikling i Lofoten, Vesterålen og Hålogaland
Lofotrådet, Vesterålsrådet og Hålogalandsrådet viser til regjeringens forslag Statsbudsjettet 2027, Prop. 1 S (2026-2027) (ED) og energi- og miljøkomiteens behandling av denne.
Lofotrådet, Vesterålsrådet og Hålogalandsrådet vil understreke behovet for prioritering av oppgradering og utbygging av strømnettet i Nord-Norge og særlig i vår region som har kritisk mangel på nettkapasitet.
Bo- og næringsregionen Lofoten, Vesterålen og Hålogalandsområdet er Nord-Norges tettest befolkede område med rundt 120 000 innbyggere. For å sikre energiomstilling, nye arbeidsplasser, beredskap og trygg forsyningssikkerhet, må tempoet i nettutviklingen i denne regionen kraftig opp.
Regionrådene støtter regjeringens mål om raskere utvikling av strømnettet og de grepene som tas for å styrke forsyningssikkerhet, verdiskaping og elektrifisering. Det er positivt at behovet for mer nettkapasitet anerkjennes, og at det legges til rette for økte investeringer i kraftsystemet. Samtidig er det viktig at ambisjonene følges opp med tiltak som reduserer tiden fra plan til gjennomføring. Særlig bør konsesjons- og saksbehandlingsprosessene hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) prioriteres og styrkes, slik at nødvendige nettprosjekter kan realiseres raskere. Kortere behandlingstid, bedre koordinering mellom myndigheter og mer forutsigbare prosesser vil være avgjørende for å sikre at nettutviklingen holder tritt med behovene i samfunnet.
Vi ønsker å løfte frem følgende hovedpunkter som styrket innsats på nettutvikling kan resultere i:
1. Et framtidig hovednett må legge til rette for vekst og verdiskaping i Lofoten, Vesterålen og Harstad
Vi støtter regjeringens mål om å utvikle strømnettet slik at det kan legge til rette for elektrifisering, næringsutvikling og økt verdiskaping i hele landet. For at disse målene skal nås, må også kraftsystemet i Nord-Norge utvikles med et langsiktig perspektiv som ivaretar behovene for bedre nettutvikling til Lofoten og Vesterålen.
Arbeidet Statnett er i gang med om ny KVU for kraftsystemet i nord blir derfor viktig. Når framtidens hovednett skal utformes, må løsningene vurderes ut fra hvordan de kan styrke forsyningssikkerhet, beredskap og utviklingsmuligheter i regionen. Lofoten og Vesterålen bør inngå som en naturlig del av vurderingene knyttet til framtidig 420 kV-nett, slik at nettet bygges på en måte som gir rom for framtidig vekst og etablering av nye arbeidsplasser.
2. Kapasitetsbegrensningene må ikke bli en varig bremse for næringsutviklingen
Regjeringen peker på elektrifisering, omstilling og økt verdiskaping som sentrale mål for energipolitikken. Skal disse målene realiseres i hele landet, må næringsliv og samfunn ha tilgang til tilstrekkelig nettkapasitet.
I dag opplever mange områder i Nord-Norge betydelige kapasitetsbegrensninger. Dette gjør det krevende å etablere ny virksomhet, utvikle eksisterende bedrifter og gjennomføre elektrifiseringstiltak. Utfordringen gjelder ikke bare større industriprosjekter, men også ordinær næringsutvikling.
Det bør derfor være et nasjonalt mål at slike kapasitetsutfordringer blir midlertidige og ikke utvikler seg til en varig normaltilstand. Stortinget bør i oppfølgingen av energipolitikken synliggjøre hvordan nettkapasiteten skal styrkes i områder med vedvarende begrensninger, både gjennom langsiktige nettinvesteringer og gjennom tiltak som kan frigjøre kapasitet på kortere sikt.
3. Nettkapasitet, effekt og kraftproduksjon må utvikles i sammenheng
Regjeringen viser til ambisjoner om økt elektrifisering og ny næringsutvikling. For å lykkes med dette i Nord-Norge må utviklingen av kraftnett, kraftproduksjon og tilgjengelig effekt ses i sammenheng.
Erfaringene fra Nord-Norge viser at begrensninger i nettkapasitet og tilgjengelig effekt kan få direkte konsekvenser for hvilke investeringer, etableringer og utslippskutt som lar seg realisere. Derfor er det viktig at tiltak som kan styrke kraft- og effektsituasjonen i områder med dokumenterte kapasitetsutfordringer gis tilstrekkelig prioritet og framdrift.
Våre forventninger til Stortingets behandling av Statsbudsjettet
Lofotrådet, Vesterålsrådet og Hålogalandsrådet forventer at Stortinget ser følgende anbefalinger med i behandlingen av Statsbudsjettet for 2027:
Målene om elektrifisering og næringsutvikling må følges opp med nødvendige investeringer i kraftnettet
Vurderinger av framtidig utvikling av sentralnettet må inkludere løsninger som også ivaretar Lofoten og Vesterålen
Tiden fra planlegging til gjennomføring må effektiviseres, gjennom raskere konsesjonsprosesser
Det må sørges for at dagens kapasitetsbegrensninger forblir midlertidige og ikke etablerer seg som varige rammevilkår for næringslivet
Det må i større grad tas i bruk tiltak som kan frigjøre kapasitet i eksisterende nett mens større investeringer planlegges og bygges
Energidepartementets uttalelse i behandling av KVU for Lofoten og Vesterålen må følges opp, samtidig som ny KVU for Nord-Norge utarbeides
Skal Stortingets mål om økt elektrifisering og næringsutvikling nås, må budsjettprioriteringer sikre at nettinfrastrukturen utvikles i takt med behovene i regionen.
Naturvernforbundet · 21. oktober 2026Høringsinnspill på kutt i bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling i Statsbudsjettet 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. Konsekvensene dersom forslaget blir stående, er katastrofale.
Forsøplingsproblemet og behovet for opprydding har ikke blitt mindre, det har økt.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort at vi som jobber mot forsøpling i alle deler av Norge de siste årene har kunnet engasjert flere hundre tusen frivillige, og fjernet mer enn 7 000 000 kilo søppel fra naturen, i tillegg til alt det forebyggende arbeidet som gjøres.
Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag, og har en samfunnsøkonomisk verdi på opp til 1,65 milliarder kroner årlig. Bare 10 prosent mer frivillig rydding kan gi 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter[1]. Det er ikke mulig å løse forsøplingsproblemet kun med profesjonell opprydning, sivilsamfunnet må være med. Men vi trenger støtte til å organisere arbeidet, og få dekt kostnadene våre.
Den frivillige opprydningen i Norge er avhengig av koordinering fra miljøorganisasjoner, tilgang på gratis sekker og hansker, samt en så smidig avfallhåndtering som mulig for å fortsette den gigantiske ryddedugnaden som har pågått i Norge spesielt de siste 10 årene. Vi som møter frivilligheten ukentlig og tilrettelegger for deres innsats har førstehånds erfaring med at levering av denne typen avfall må være så smidig som mulig. Det er sterkt demotiverende for innsatsen frivilligheten at de må betale for å levere avfallet de har ryddet. Norge har en enorm styrke i de frivillige rydderne som står klare for å bidra, men da må riggen rundt dem finansieres tilstrekkelig for å la dem gjøre den jobben. Vi ser og at frivilligheten er tyngre å motivere og at arbeidstimer til koordinering, planlegging og oppfølging er minst like viktig som før.
Konsekvensene av at tilskuddsordningen i praksis fjernes, er at organisasjoner som organiserer arbeidet lokalt og mobiliserer frivilligheten til å rydde forsøpling blir tvunget til å legge ned sitt arbeid, og avfallsselskapene kan ikke lengre ta imot søppelet som ryddes. En hel infrastruktur vil forsvinne. Fjorårets nivå på 29 millioner kroner var allerede på bristepunktet lavt, og flere organisasjoner har måttet kutte aktivitet eller legge helt ned.
Staten kan ikke lenger peke på private instanser som Handelens Miljøfond for å dekke frivillighetens behov, når også disse kutter bevilgninger til frivillig opprydding. Totalt sett er finansieringssituasjonen for opprydningsarbeidet nå kritisk fra alle hold.
Vi som jobber mot forsøpling, er avhengige av grunnleggende kostnadsdekning. Refusjonsordningen for marin forsøpling har siden etableringen i 2015 blitt finansiert via tilskuddsordningen mot marin forsøpling, med en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner. Refusjonsordningen gjør det mulig for avfallsselskaper å ta imot marint avfall uten å bryte loven om selvkostprinsippet, og for ryddeaktører å få dekt direkte kostnader til opprydning som for eksempel transport og utstyr.Når tilskuddsordningen nå kuttes til 5,875 millioner kroner, dekker den knapt Refusjonsordningen, og usikkerheten rundt ordningen må fjernes.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Pernille Hansen
Leder
Naturvernforbundet
Janne Gillgren
Fagrådgiver og prosjektleder marinforsøpling
Naturvernforbundet
[1] Verdien av frivillig opprydding, Hold Norge Rent & Prosperastiftelsen, 2026
NOAH · 21. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet 2026 – Energi- og miljøkomiteen fra NOAH
Verden står overfor en klima- og naturkrise. Husdyrproduksjon er en av hovedårsakene til klimaendringer, tap av naturmangfold og at ville dyr mister leveområder. NOAH oppfordrer til å anerkjenne denne sammenhengen. Videre ber NOAH om anerkjennelse av Bernkonvensjonens sak mot norsk ulvepolitikk.
Anerkjennelse av kostholdsendring som miljøtiltak
I Miljødirektoratets rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt fram mot 2030. Denne viktige sammenhengen nevnes i år ikke i det hele tatt i KLDs proposisjon. Det er svær kritikkverdig at redusert kjøttkonsum og -produksjon ikke nevnes tydelig som klima – og naturtiltak.
NOAH registrerer at kjøttsubsidiene under LMD (pristilskudd og direkte tilskudd) i år beskrives som utslippsøkende: «Økt støtte til husdyrproduksjon kan for eksempel bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt gi økte utslipp (…) I jordbruksavtalen 2027 økes spesielt satsene for en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. De største utslippene av metan stammer fra de grovfôrbaserte husdyrholdene (storfe og sau).» Dette er en viss bedring i faktafremstillingen. Men betydningen av vridning av subsidiene fra kjøtt til plantebasert mat som et svært viktig klimatiltak bør understrekes. Pristilskuddet for «rimeligere kjøtt», vil åpenbart bidra til økte utslipp.
Under «Omstilling til lavutslippssamfunnet» nevner ikke proposisjonen overgang til mer plantebasert forbruk og produksjon. Dette er svært kritikkverdig.
NOAH registrerer at HOD nevner kostholdsendring som klimatiltak: «Å få befolkningen til å spise mer frukt, bær, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk/sjømat, og mindre rødt og bearbeidet kjøtt vil ikke bare være bra for helsa, men også for klimaet.» Det samme gjør NFD, men da i en sammenheng om å øke inntaket av fisk. At KLD utelater å være tydelig med dette tiltaket, som understrekes som ett av de viktigste av Miljødirektoratet, fremstår som sterkt kritikkverdig.
I 2019 oppsummerte FNs klimapanel tilgjengelig forskning på klimaendringene, og påpekte at vi ikke vil klare å unngå irreversible ødeleggelser av klima og natur med mindre vi legger om til plantebasert mat.
En av de største og grundigste studiene av matproduksjon og miljø ledet av Universitetet i Oxford i 2018, viser at husdyrproduksjon forsyner oss med bare 18 % av kaloriene i kostholdet vårt, men beslaglegger 83 % av verdens landbruksareal. Den viser også at husdyrsektoren står for 57 % av vannforurensning og 56% av luftforurensning i verden.[1]
En fersk studie fra NTNU viser at det å erstatte animalske proteiner med plantebaserte, har et mye større potensial for utslippsreduksjoner enn endringer i matvarenes opprinnelse eller transport. En høyere norsk selvforsyningsgrad kan ifølge studien kun føre til lavere klimapåvirkning dersom forbruket av rødt kjøtt reduseres.[2] I Norge brukes ca. 90 % av vårt landbruksareal til husdyrproduksjon, på tross av potensiale for mer produksjon av matvekster.[3]
Omstilling til planteproduksjon er også viktig for biologisk mangfold. Det er et paradoks at saueproduksjon holdes kunstig opp av subsidier fra staten – på tvers av helse- og klimamål, samtidig som den samme driften skaper problemer for bevaring av truede rovdyr og utløser statlige midler for å holde bestander nede, samtidig som det fører til dyrelidelser for de produserte dyrene.
NOAH ber KLD presisere viktigheten av kostholdsendring mot mer plantebasert forbruk, ved følgende verbalforslag:
«Ifølge Miljødirektoratets rapport Klimatiltak i Norge 2026: Veivalg og utslippsbaner mot 2050 vil en omlegging til et kosthold som innebærer mindre rødt kjøtt og mer plantebasert mat i tråd med kostrådene, gi en utslippsreduksjon på 2,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2035. Økt konsum og produksjon av plantebasert mat er et av de viktigste tiltakene for reduserte klimagassutslipp i landbruket. Redusert kjøttforbruk bidrar også til redusert arealbehov i landbruket, og kan bidra til restaurering av natur.»
Konkret klimatiltak: Plantefond
KLDs budsjett bør også innebære konkrete tiltak for fremme av plantebasert mat som klima- og naturtiltak. Danmark har etablert et plantefond hvor det er satt av 675 millioner danske kroner i perioden 2023-2030 for å styrke hele sektoren. I Norge gis det nå kun 5 millioner til «Grøntløftet» over LMDs budsjett. NOAH foreslår derfor etablering av et Plantefond etter dansk modell på minst 100 millioner, og en kraftig vridning av landbrukssubsidiene bort fra kjøttproduksjon. Et Plantefond bør være et delt ansvar for KLD, LMD og HOD. NOAH ber derfor komiteen om å fremme opprettelse av plantefond i budsjettet.
Svar på spørsmål: Matimport
Til spørsmål fra komiteen (SP) om NOAH er for import av mat, vil vi først utdype studien vi refererte til i høringen (kilde 2). Denne utforsker klimabelastnignen av mat produsert i og importer til Norge: «Norway's food consumption emits ∼11.6 megatons of CO2-equivalents annually, corresponding to 15% of the country's total consumption-based climate impact. Although domestic foods are 42% of total food consumption by mass, they contribute 65% of the total climate impact. This disparity arises because the products with higher emissions are typically those domestically sourced (beef, dairy, seafood), while imports are mostly lower-impact foods like cereals and vegetables. Changes in self-sufficiency have limited climate effects (up to +4% for full self-sufficiency and −1.5% for full import dependence), whereas substituting red meat with plant-based proteins can reduce emissions by 36%.”
Ut i fra et klimaperspektiv, er det klart viktigere at maten er plantebasert enn at den er norsk. Det samme gjelder i forhold til dyrevelferd – plantebasert mat utsetter ikke dyr for lidelse. Og igjen for natur – plantebasert mat tar mindre areal og bidrar til at mer areal kan tilfalle natur (kilde 1). Også for helse er det viktigst at maten er plantebasert (jmf kostrådene).
Import og eksport generelt har også andre fordeler. Eksempelvis viser studier at det kan være fredsfremmende: «(…) we find that not only bilateral trade but global trade openness also significantly promotes peace.”[4]
Dersom selvforsyning er et isolert politisk mål, vil man imidlertid ønske mer norskprodusert mat – men det viktige her er at det bør dreie seg om plantebasert mat. Det samme målet vil man ha dersom man ønsker at Norge skal hevde seg i den grønne næringsutviklingen. Meld. St. 11 (2023–2024), «Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket», peker nettopp på «økt planteproduksjon til mat».
Dette er i tråd med analysene fra Nordisk Ministerråd som har beregnet at man i Norden kan fø 37 millioner mennesker (10 mill. flere enn i dag) om man reduserer kjøttforbruket, og da også produksjonen, med 81-90%:[5]
“A shift towards more plant-based foods in Nordic diets can strengthen national food security by reducing import dependency and increasing resilience of local food systems.” (Nordisk Ministerråd, 2023)[6]
NOAHs mening er at det overordnede tiltaket som møter flest politiske mål, er at norsk forbruk blir mer plantebasert. NOAH mener samtidig at Norge skal være med i den plantebaserte næringsutviklingen på produksjonssiden, og at dette er et mål i seg selv. De to virkemidlene som vi mener er best egnet for å oppnå dette, er etablering av et Plantefond etter dansk modell og aktiv vridning av landbrukssubsidiene til fordel for plantebasert mat.
Svar på spørsmål: Kvalitet på landbruksarealer
Til spørsmål fra komiteen (Høyre) om hva som skal gjøres med arealer som er mindre egnet til dyrking, vil NOAH først presisere at areal er en stadig større knapphet. Som nevnt over er nettopp husdyrproduksjon svært arealkrevende. Restaurering (og bevaring) av natur vil også kreve areal, og i denne sammenhengen er det ønskelig at ikke ethvert areal som i dag er i bruk til produksjon, fortsetter å være i bruk. Det er et mål i både klima- og natursammenheng at størrelsen på arealer med natur blir større enn de er i dag, hvorved størrelsen på arealer i «bruk» nødvendigvis må bli mindre.
Det viktigste i en prosess hvor Norge gjør en nødvendig omstilling til plantebasert mat, er derfor ikke å etterstrebe dyrking på ethvert areal i Norge. Det viktige er å gjøre tiltak på egnede arealer.
Ifølge NIBIO er det stort potensial i å øke produksjon av matkorn og grønt, særlig potet og frukt, samtidig som vi kan øke areal brukt til å dyrke erter og åkerbønner med 470%.[7] NOFIMA rapporterer: “Det er stort potensiale for å øke dyrkingsarealene ytterligere. Med optimal arealbruk kan Norge produsere 50.000 tonn åkerbønner og 40.000 tonn erter årlig.”[8]
NIBIO og Ruralis (2023) har undersøkt ulike varianter av kosthold på norske arealer, inkludert helt plantebasert: «Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. (…) En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.»[9]
Innspill til Matsystemutvalget fra Universitetet i Innlandet viser at arealer ikke er en begrensning for plantebasert omstilling: «Norge (har) egentlig 5,6 mill dekar matjord egnet til korn, potet og grønnsaker. (…) Hvis tilskudd, priser, lagring og videreforedling er på plass kan vi hvert år ha følgende dyrking av matvekster på disse arealene: 730 000 dekar mathvete som i gjennomsnitt over år kan gi oss 90 prosent sjølforsyning med mathvete. 250 000 dekar erter og åkerbønner som kan gjøre oss bortimot selvforsynt med slike belgvekster. 368 000 dekar grønnsaker på friland er en firedobling av areal og produksjon og gjør det mulig å nå sjølforsyning på mange kulturer. 2 100 000 dekar havre og bygg er like mye som vi har dyrket pr år de siste fem årene. 27 000 dekar oljevekster som de siste 5 år. 130 000 dekar potet, også på samme nivå som siste 5 år. Summen av dette blir 3,6 mill dekar.»
Vern av ville dyr
Ville dyr presses stadig hardere av menneskelig aktivitet, og de ville pattedyrene utgjør kun 4 % av biomassen globalt, mens mennesker utgjør 36 % og husdyr i kjøttindustrien 60 %. FNs naturpanel slår fast at den nest største årsaken er direkte utnytting av arter gjennom jakt og fangst.
KLD skrev i fjor følgende, som nå er tatt ut av proposisjonen. NOAH ber komiteen om å ta det inn igjen:
«Ivaretagelse av et mangfold av arter er avgjørende for å opprettholde robuste og velfungerende økosystemer. Arter har også en egenverdi, uavhengig av nytteverdien de har for mennesket».
NOAH mener proposisjonen underkommuniserer de menneskeskapte problemer for rødlistede dyr i Norge – herunder belastningene fra landbruk, havbruk, fiske og jakt. Proposisjonen underkommuniserer også status for ville dyr: Verken under «Tap av natur og naturmangfold» eller «Resultatområder og nasjonale mål i klima- og miljøpolitikken – Naturmangfold» nevnes det at 40% av fuglene og 38% av pattedyrene i Norge er rødlistet.
Det er et nasjonalt mål at «Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres.» Likevel er det svært vanskelig å få øye på konkrete tiltak for truede dyr i budsjettet. Det er reduserte midler til ulike vernetiltak over kap. 1420, og tiltak for truede dyrearter spesielt er ikke mulig å identifisere i proposisjonen.
Flere miljøorganisasjoner, inkludert NOAH, har nylig laget en rapport som viser at Norge ikke når målene i Naturavtalen.[10] Skal Norge oppfylle naturavtalens mål, må man blant annet fase ut subsidier som bidrar til reduksjon av ville dyr (subsidier til jakt og fangst, samt hogst i naturskog). Midler må brukes til bevaringstiltak, regelverksutvikling for økt vern og prosjekter for sameksistens mellom mennesker og ville dyr. Det må etableres nasjonalparker med strengt vern. Det er på tide med marine verneområder uten fiske. Rødlistede dyrearter bør vernes fra utnytting og inngrep.
NOAH støtter økte tilskudd til bevaringstiltak av natur, men presiserer samtidig at vern av ville dyr må tallfestes særlig. NOAH ber om følgende verbalforslag:
«40% av fuglene og 38% av pattedyrene i Norge er rødlistet. For å oppnå formålet om at utviklingen til truede og nær truede arter skal bedres, er det et mål å redusere menneskeskapt dødelighet på rødlistede arter og arter i nedgang, bl.a. gjennom økt vern og fokus på forebyggende tiltak for å unngå skadefelling.»
Bernkonvensjonens sak mot norsk ulveforvaltning
Det er svært kritikkverdig at ikke Bernkonvensjonens åpne sak mot Norge nevnes. Konvensjonens øverste organ stadfestet i 2024 at Norge bryter med konvensjonen, og skjerpet kritikken i 2025. Samtidig vil NOAH nevne at praksisen med maksimumsmål som holder rovdyrarter truet, strider mot KLDs mål om at alle arter skal få bedre status.
Regjeringen skriver: «Internasjonale avtaler og rammeverk, slik som Parisavtalen og bærekraftsmålene, følges opp i Norge og bidrar til politikkutvikling nasjonalt.»
Det bør innrømmes i proposisjonen at Norge ikke ligger an til å nå naturavtalens mål. Og det er nødvendig med åpenhet om at Norge har et pågående brudd i Bernkonvensjonen. NOAH ber om følgende verbaltillegg:
«Bernkonvensjonen har åpnet sak mot norsk ulveforvaltning. Regjeringen har som mål å endre norsk forvaltning i tråd med konvensjonens ønsker. Bestandsmålene skal ses som minimumsmål, og artene skal kunne utøve sin økologiske rolle.»
NOAH vil samtidig understreke, som svar på spørsmål fra komiteen (SP) at Bernkonvensjonens nedlisting av ulv skjedde før den stående komite åpnet sak mot Norge (på samme møte). Komiteen ser således at Norge bryter konvensjonen uavhengig av nedlistingen.
Tiltak for rovdyr, Kap. 1420 post 73
Bevilgningene til konfliktdempende tiltak i rovviltforvaltningen foreslås redusert også i år. Da en stor del av disse midlene går til skadefelling, som NOAH ikke mener fyller lovens vilkår, vil vi ikke foreslå å tilbakeføre disse midlene uten klare føringer.
Målet for ordningen er formulert slik: «Målet med tilskuddsordningen er å forebygge rovviltskader i husdyrhold og tamreindrift gjennom å medvirke til å finansiere forebyggende til- tak. Videre skal midlene benyttes til godtgjøring ved forsøk på skadefelling av rovvilt og medvirke til å dempe konflikter og øke verdiskapingen knyttet til forekomster av rovdyr i lokalsamfunn.» Målet er motstridende, da skadefelling ikke bidrar til å dempe konflikter.
Det bør legges tydelige føringer på post 73, som sikrer at midlene brukes til å fremme sameksistens, ikke til desimering av truede arter. En slik omlegging vil både redusere konfliktnivået, bidra til å oppfylle Norges internasjonale forpliktelser, og sikre at de offentlige midlene faktisk brukes til å fremme langsiktig sameksistens fremfor konfliktdrivende tiltak.
NOAH foreslår følgende tillegg:
«Tilskuddet skal i hovedsak brukes for å tilpasse næringsutøvelse bedre til rovdyrenes tilstedeværelse, og til å øke aksept for rovdyr, i tråd med tilrådning fra Bernkonvensjonen. Tiltak skal evalueres etter forskningsmessige prinsipper.»
Som svar på spørsmål fra komiteen (SP og AP) om egnede forebyggende tiltak, viser NOAH til at det er grundig forskning på ikke-letale tiltak og sameksistens med rovdyr. Norsk forskning viser at skadefelling i mange tilfeller hverken er selektiv eller har langvarig effekt.[11] Forskningen, både norsk og internasjonal, peker i stedet på at ikke-dødelige tiltak kan redusere risikoen for skade og være billigere på i lengden.[12],[13],[14],[15],[16],[17], [18] Konkrete tiltak inkluderer endring av driftsform, stengsler, skremmetiltak av ulik karakter og tilsyn i ulike former. For økt aksept og sameksistens er informasjonstiltak og finansielle tiltak for utvikling av næring (rovdyrturisme m.m.) egnet. Tiltak må tilpasses situasjonen, og noen land har «respons-team» som kan gi fagbaserte råd ved konflikt med ville dyr. Norge mangler dessverre en målrettet satsing på slike tiltak utenfor ulvesonen.
Vern og restaurering av natur
NINA fastslår at truslene mot artsmangfoldet i skog primært skyldes skogbruksaktiviteter. Artsdatabanken påpeker at pågående arealendringer knyttet til skogbruk påvirker 41,1 % av alle truede arter i Norge. Både flatehogst og lukkede hogstformer ødelegger arters leveområder, men flatehogst er mest problematisk. Uten strengt vern er det vanskelig å beskytte biologisk verdifulle skoger. Skogvern er derfor et av de viktigste tiltakene for å bevare naturmangfoldet. OECD har påpekt at Norge «mangler mål og midler for skogvern» og verner for lite skog. NOAH støtter andre aktørers krav om at skogvern ikke svekkes.
NOAH ber om følgende verbalforslag:
«Regjeringen bør utrede flere naturområder med strengt vern uten jakt eller landbruksaktivitet. Jaktfrie nasjonalparker bør innføres.»
Hovedprioriteringer
NOAH mener at både tiltak for plantebasert mat og tiltak for rødlistede arter bør listes under «Hovedprioriteringer i Klima- og miljødepartementets budsjett», og at summer til slike tiltak må utredes og fastsettes.
Kilder:
[1]
"Reducing food’s environmental impacts through producers and consumers". Poore & Nemecek. Science. 2018
[2] Live Ragnhildstveit Stiansen, Kristin Langsrud, Marcos Djun Barbosa Watanabe, Francesco Cherubini, Climate change impacts of food consumption in Norway and the influence of domestic production, imports, and dietary shifts, Journal of Cleaner Production, Volume 579, 2026, 149579, ISSN 0959-6526
[3] "Økt matproduksjon på norske arealer". Rapport 6-2014. AgriAnalyse. 2014
[4] https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/rode.12222
[5] Nordisk Ministerråd (2017). Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. TemaNord 2017:566
[6] NNR2023. Policy tools for sustainable and healthy eating, publisert av Nordisk ministerråd
[7] NIBIO (2023). Norsk selvforsyning av matvarer – status og rapport
[8] NOFIMA (2024). Åkerbønner og erter; en kilde til proteinkonsentrat gjennom grønn bærekraftig teknologi. Råvarer, kjemisk innhold og prosessering.
[9] "Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050", NIBIO og Ruralis. 2023.
[10] https://www.nrk.no/artikkel/rapport-norge-nar-ikke-malene-i-naturavtalen-1530113
[11] Odden, J., Mattisson, J., Rauset, G.R., Linnell, J.D.C., Persson, J., Segerström, P. & Andrén, H. 2010. Er skadefelling av gaupe og jerv selektiv? - NINA Rapport 601.
[12] Rigg, R., et al. (2011). Mitigating carnivore–livestock conflict in Europe: Lessons from Slovakia. Oryx, 45(2), 272–280
[13] Karlsson, J., & Johansson, Ö. (2010). Predictability of repeated carnivore attacks on livestock favours reactive use of mitigation measures. Journal of Applied Ecology, 47(1), 166–171.
[14] Treves, A., et al. (2016). Predator control should not be a shot in the dark. Frontiers in Ecology and the Environment, 14(7), 380–388.
[15] Bruns, A., et al. (2020). The effectiveness of livestock protection measures against wolves (Canis lupus) and implications for their co-existence with humans. Global Ecology and Conservation, 21, e00868.
[16] Miller, J. R. B., et al. (2016). Effectiveness of contemporary techniques for reducing livestock depredations by large carnivores. Wildlife Society Bulletin, 40(4), 806–815.
[17] Fernández-Gil, A., et al. (2016). Conflict misleads large carnivore management and conservation: Brown bears and wolves in Spain. PLoS ONE, 11(3), e0151541
[18] McManus JS, Dickman AJ, Gaynor D, Smuts BH, Macdonald DW. Dead or alive? Comparing costs and benefits of lethal and non-lethal human–wildlife conflict mitigation on livestock farms. Oryx. 2015;49(4):687-695. doi:10.1017/S0030605313001610
Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS · 21. oktober 2026Vi fryktar framtida for lokal strandrydding
Regjeringa føreslår å kutte løyvingane til tiltak mot marin forsøpling frå 29,363 millionar kroner i 2026 til 5,875 millionar kroner i 2027, ein reduksjon på nærmare 80 prosent. Som renovasjonsselskap for over 25.000 innbyggjarar på Sunnmøre som lever av og ved havet, fryktar vi no for framtida til den lokale strandryddinga.
Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS vil bli tvinga til å kutte tilbodet til innbyggjarane våre om å ta imot avfall frå strandrydding kostnadsfritt, dersom vi ikkje er sikre på å få dekt kostnaden til avfallshandteringa gjennom refusjonsordninga for marin forsøpling. Vi har ikkje lov til å bruke renovasjonsgebyret på noko anna enn dei lovpålagde renovasjonstenestene. Opprydding av marin forsøpling fell utanfor dette.
Refusjonsordningen for marin forsøpling har sidan etableringa i 2015 blitt finansiert via tilskotsordninga mot marin forsøpling, med ei årleg ramme på rundt 4 millionar kroner. Refusjonsordningen gjer det mogleg for avfallsselskap å ta imot marint avfall utan å bryte lova om sjølvkostprinsippet. Når den samla tilskotsordninga no blir så kraftig barbert, fryktar vi som avfallsselskap for framtida til den lokale, frivillige strandryddinga.
Alle fire eigarkommunane våre er øykommunar på sunnmørskysten. Dei siste åra har vi teke imot tonnevis med avfall frå strandrydding frå frivillige grendalag, idrettslag, speidarar og skuleklasser utan at dei har måtte betale for det. Det er takka vere at vi har kunne søkt refusjon for kostnadene våre gjennom refusjonsordninga som Hold Norge Rent administrerer. For vår del utgjer refusjonen rundt 100.000 kroner årleg. Tilbake får lokalsamfunnet kvart år hundrevis av frivillige som tek på seg ryddehanskar, og tonnevis av avfall som blir plukka opp frå fjører og strender.
Dersom refusjonsordninga fell vekk eller blir kraftig redusert, kan vi ikkje halde fram med å vere på tilbodssida og legge til rette for frivillig arbeid og eit reinare nærmiljø. Strandrydding skaper i tillegg verdiar og haldningar som ikkje kan målast i pengar. At barn og unge får sjansen til å rydde opp i forsøpla natur i sitt eige nærmiljø, er ei erfaring og læring som sit igjen i dei resten av livet.
Det ville vere eit stort tap både for dei kystnære lokalsamfunna våre og det frivillige engasjement dersom ei struping av refusjonsordninga fører til at vi må knyte igjen ryddesekkane for godt.
Båtvrak · 21. oktober 2026Båtvrak - forurensning - korreksjon av forskrift til 15 - 15
Staten må holde ordningen for kasserte fritidsbåter oppe til et obligatorisk båtregister med finansiering av båtvrak er på plass. Det krever at tilskuddet økes fra 12,40 til 15 kr/kg, og at 3-tonnsgrensen fjernes for alle fritidsbåter opp til 15 meter.
Våre forslag
1. Tilskuddet til behandling av kasserte fritidsbåter økes fra 12,40 til 15 kr/kg fra 1. januar 2027, med årlig indeksregulering.
2. 3-tonnsgrensen fjernes, slik at hele vekten gir tilskudd for fritidsbåter opp til 15 meter. Dette er et båtvrakamnesti: de store båtene må bli levert til hugging i stedet for dumpet i sjøen.
Tiltak
Kostnad per år
Øke tilskuddet fra 12,40 til 15 kr/kg, med årlig indeksregulering
ca. 17 mill. kr
Fjerne 3-tonnsgrensen for fritidsbåter opp til 15 meter (båtvrakamnesti)
inntil 30 mill. kr
Samlet økning på kap. 1420 post 75
ca. 47 mill. kr
Kap. 1420 post 75 er en overslagsbevilgning. Satsene fastsettes av Miljødirektoratet, og bevilgningen følger mengden som leveres.
Ordningen virker, men bare for de små båtene
Fra 2019 til 2025 ble om lag 70 000 båtvrak og 36 600 tonn levert og hugget gjennom ordningen. Det er om lag 7 prosent av landets fritidsbåter. I 2025 fikk 12 256 båteiere utbetalt vrakpant.
Båtene som kasseres nå, blir stadig tyngre. Et gjennomsnittlig vrak veide 365 kg i 2019 og 642 kg i 2024. På 1970- og 1980-tallet kjøpte båteierne stadig større båter, og det er disse båtene som nå kommer til hugging. Miljødirektoratets eget forarbeid til ordningen (Mepex 2014) regnet med 131 000 tonn kasserte båter fra 2019 til 2025. Bare 28 prosent av denne vekten er levert. Det som mangler, er i hovedsak de store båtene.
3-tonnsgrensen gjør det billigere å dumpe enn å levere
Staten gir i dag 12,40 kr/kg i tilskudd, men bare for de første 3 tonnene av hver båt. Eieren av en båt på 10 tonn må selv betale for 7 tonn, rundt 80 000 kr. Mange har ikke de pengene.
I Oslofjorden dumpes anslagsvis 1–2 store båter i uka, til sammen 500–1 000 tonn i året (Kambo Marina). Overført til hele landet tilsvarer det anslagsvis 1 400–2 800 tonn i året. Vrakene som heves i dag, er i hovedsak båter som har sunket ved uhell. De dumpede båtene blir liggende. Å heve et vrak koster fra 200 000 kr til flere millioner kroner. Det er langt dyrere enn å ta imot båten før den dumpes.
Tilskuddet dekker ikke kostnaden
Det koster 12–23 kr/kg å hente, ta imot, sanere, hugge og levere et båtvrak videre. Tilskuddet på 12,40 kr/kg dekker så vidt de billigste vrakene. Handelens Miljøfond har dekket mye av gapet, med 11,3 mill. kr i 2025, og stod bak nesten 70 prosent av all tonnasje som ble hugget. Fondet trapper ned tilskudd til båtvrak i 2027.
Båthuggerne har spilt inn til Miljødirektoratet at 15 kr/kg og årlig indeksregulering er nødvendig for å holde ordningen oppe. Dette er ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett.
Båtvrak er forurensning
Gamle fritidsbåter inneholder bunnstoff med kobber og tinnorganiske forbindelser (TBT), bly, PCB, asbest og flammehemmere. Glassfiberskrogene brytes ned til mikroplast. Deler av vraket er farlig avfall. Et dumpet vrak lekker miljøgifter i tiår. Departementet bruker selv denne begrunnelsen i proposisjonen.
Vi ber også komiteen merke seg
• Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling foreslås kuttet fra 29,4 til 5,9 mill. kr. Det er den eneste statlige potten som kan finansiere opprydding av vrak som allerede ligger i sjøen. Vi ber om at kuttet reverseres.
• Regjeringen peker selv på behovet for et register over fritidsbåter. Til registeret er på plass, er det staten som må bære ordningen. Uten et register kan verken eiere spores eller kostnadene fordeles på dem som eier båtene.
Forslag til merknad
«Komiteen viser til at ordningen for kasserte fritidsbåter er avgjørende for å hindre dumping av båter langs kysten. Komiteen ber regjeringen øke tilskuddet til behandling av kasserte fritidsbåter til 15 kr/kg med årlig indeksregulering, og fjerne vektgrensen på 3 tonn for fritidsbåter opp til 15 meter, med virkning fra 1. januar 2027. Ordningen må opprettholdes til et obligatorisk småbåtregister med finansiering av båtvrak er på plass.»
Kontakt: Sveinar Kildal, Båtvrak · 91 30 82 85 · [email protected]
Trøndelag fylkeskommune · 21. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes høringsinnspill til energi- og miljøkomiteen
Trøndelag fylkeskommune viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi ønsker spesielt å kommentere viktige rammebetingelser for nærings- og samfunnsutvikling.
1. FORREGION må videreføres
Regjeringen foreslår på nytt å avvikle FORREGION fra 2027. En særlig viktig del av ordningen er kompetansemeglingen. Gjennom et kompetent kompetansemeglerkorps i regionene får bedrifter hjelp til å identifisere og konkretisere sine behov, vurdere om forskning er relevant virkemiddel, finne aktuelle forskningsmiljø og orientere seg i virkemiddelapparatet.
Ordningen er unik og bidrar til å mobilisere næringslivet til forskningsbasert innovasjon. Gjennom forprosjekter og studentsamarbeid kvalifiserer den små og mellomstore virksomheter uten egne FoU-ressurser for andre relevante støtteordninger, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2017 har 179 trønderske bedrifter gjennomført forprosjekter, det er gjennomført nær 300 studentoppgaver og over 120 FoU-verksteder.
FORREGION er en viktig døråpner for FoU og bidrar til tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor. En avvikling vil svekke norsk omstillings- og konkurransekraft og gjøre det vanskeligere å nå nasjonale mål om økt forskningsbasert utvikling i næringslivet i hele landet.
Trøndelag fylkeskommune ber om at FORREGION videreføres og gis forutsigbar finansiering også etter 2026.
2. Virkemiddelapparatet må ha kraft til omstilling
I budsjettforslaget foreslås det å redusere virkemidlene for næringsutvikling og grønn omstilling. Blant annet foreslås Miljøteknologiordningen fjernet. Dette skjer i en periode med store omstillingsbehov og er kritisk.
Det er viktig å opprettholde regionale virkemidler som supplerer nasjonale ordninger. Trøndelag mottar midler på KDDs post 61 til mobiliserende og kvalifiserende tiltak. Midlene gjør det mulig å samarbeide med Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorer. I forslaget legges imidlertid administrasjons- og gjennomføringskostnader for de nasjonale programmene til fylkeskommunene. Dette er nasjonale ordninger som bør finansieres av Innovasjon Norge sentralt, på linje med administrasjons- og gjennomføringskostnader for det nasjonale klyngeprogrammet. Det oppleves urimelig at kostnadene ved en virksomhetsoverdragelse overføres til fylkeskommunene.
Næringslivet må ha tilstrekkelige og tilgjengelige rammer for innovasjon, teknologiutvikling, kommersialisering og grønn omstilling.
3. Kraft og nettkapasitet må ses som næringspolitikk
Nærings- og industriutvikling forutsetter tilgang på kraft og nettkapasitet. I Trøndelag trenger vi både ny kraftproduksjon og å gjøre kraft og nett raskt tilgjengelig. I tillegg må vi utnytte eksisterende energi- og nettressurser bedre.
Dette krever at energi-, nett-, areal- og næringsutviklingen samordnes. Statnett og nettselskapene har ikke tilstrekkelige insentiver eller krav til å utnytte eksisterende nett effektivt. Dagens inntektsregulering gir nettselskapene utilstrekkelige insentiver til å ta i bruk fleksibilitetstjenester. Fjernvarme og andre termiske kilder til oppvarming har for dårlige rammevilkår. Det svekker Trøndelags mulighet til elektrifisering av transport og industri. Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra med kunnskapsgrunnlag og helhetlig planlegging, blant annet gjennom å etablere Energiomstillingsforum, der kommuner, Statnett, nettselskap og næringsliv kan samordne vurderinger av framtidige behov og løsninger. Her er det uheldig at NVE ikke har et tydelig mandat for å bidra.
Trøndelag fylkeskommune ber om styrkede statlige virkemidler for raskere nettutvikling, økt energieffektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende nett, samt bedre samordning mellom energi-, areal- og næringspolitikken.
4. Den regionale utviklingsrollen må forsterkes
Fylkeskommunen kobler nasjonale mål og virkemidler med regionale forutsetninger og behov. Denne rollen blir viktigere når spørsmål om kompetanse, energi, innovasjon, arealbruk og næringsutvikling henger stadig tettere sammen.
Regionalt handlingsrom gjør det mulig å tilpasse innsatsen til ulike næringsstrukturer og utviklingsmuligheter og mobilisere kommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og statlige aktører rundt felles satsinger. Svekkes virkemidlene, reduseres også muligheten til å følge opp regionale planer og bidra til utvikling av trøndersk næringsliv.
Trøndelag fylkeskommune ber om at fylkeskommunenes regionale utviklingsrolle følges opp med tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler.
Avslutning
Trøndelag har gode forutsetninger for økt nasjonal verdiskaping og grønn omstilling. For å realisere potensialet trengs et sterkt virkemiddelapparat, tilstrekkelig kraft- og nettkapasitet og et regionalt apparat med handlingsrom til å mobilisere og samordne aktørene.
Kraftfylka · 21. oktober 2026Innspill fra Kraftfylka ifm. forslag til statsbudsjett 2027
Naturressursskatten ble innført i 1997 for å sikre kommuner og fylkeskommuner stabile inntekter fra vannkraftproduksjonen. Begrunnelsen var, og er fortsatt, at en rimelig del av verdiskapingen fra lokale naturressurser skal bli igjen i områdene som stiller areal og ressurser til disposisjon.
Med unntak av i 2025 er satsen kun nominelt videreført siden innføring i 1997. Da var den samlede satsen 1,2 øre per kilowattime. I dag er satsen 1,34 øre. I samme periode er det generelle prisnivået omtrent doblet, og naturressursskattens realverdi har sunket tilsvarende. Til sammenligning har den statlige grunnrenteskatten fra vannkraft steget eksponentielt i samme periode som følge av økte spotpriser på strøm.
Kraftfylka mener at satsen på naturressursskatten må løftes tilbake til det relative nivået den hadde ved innføringen i 1997. En slik prisjustering tilsier en sats på om lag 2,5 øre per kilowattime. Deretter bør satsen justeres automatisk og regelmessig. Det vil sikre forutsigbarhet og forhindre at realverdien igjen gradvis svekkes.
Dette er ikke et forslag om å øke den samlede skattebelastningen for kraftprodusentene. Naturressursskatten kommer til fradrag krone for krone i selskapsskatten til staten. Naturressursskatten fungerer dermed som en omfordeling av inntekter fra staten til kommunesektoren. Skatten er investeringsnøytral og svekker ikke lønnsomheten i nye eller eksisterende kraftprosjekter.
Som et naturlig ledd i utviklingen av dagens og morgendagens energimiks bør naturressursskatten utvikles i en mer teknologinøytral retning. For eksempel foreligger det en rekke søknader om å etablere bakkemonterte solkraftanlegg. Det eksisterer ingen skattemessige fordeler for hverken fylke eller kommune til å si ja til slike anlegg. Prinsippet om lokal verdideling bør gjelde uavhengig av om kraften produseres fra vann, vind eller sol.
En slik utvidelse vil gi et mer helhetlig skattesystem, styrke kommunenes og fylkeskommunenes insentiver til å legge til rette for ny kraftproduksjon og bidra til større lokal legitimitet. Skal Norge lykkes med å bygge ut mer fornybar kraft, må lokalsamfunnene oppleve at de får en rimelig og varig del av verdiskapingen, også i områder uten stor vannkraft.
Kraftfylka ber derfor komiteen støtte tre prinsipper: Naturressursskatten må gjenopprettes til realverdien den hadde i 1997, satsen må indeksreguleres regelmessig, og ordningen bør utvides til også å gjelde andre former for energiproduksjon.
BSI - SUB · 20. oktober 2026Kutt i bevligning til marin forsøpling kveler viktig frivilig opprydning
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Bergen, 20.10.2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety:
Studentens Undervannsklubb Bergen (SUB) har de siste årene vært med å arrangere flere ryddedykk i Bergens området. I september hentet vi opp 1,5 tonn avfall fra vågen i Bergen på en ettermiddag sammen med Norges miljøvernforbund og Bergen fridykkerklubb. Klubben har plukket 124 spøkelsesredskap i år både i sammenheng med klubbdykk og i planlagte aksjoner. I september gjennomførte vi også en målrettet aksjon for å få opp et over 50 meter langt garn: https://youtu.be/844_yk3xOt0?si=oqV5qhgFQ4jlt4Ux.
Ved hvert besøk under vann ser vi hvordan forsøplingen i større grad er reglen enn unntaket. SUB ønsker å endre dette, men det er ikke mulig å gjennomføre eller rettferdiggjøre for klubbene uten økonomisk støtte. For det første er vi er avhengig av utstyr som heveballonger og nett for å få opp avfallet. Videre krever en god undervannsaksjon omfattende planlegging og støtte fra land og i vann. Vi er helt avhengig av å kunne dekke utgiftene til båt og bil for utføre trygge og effektive aksjoner. I tillegg kommer selve rydningsarbeidet med stor slitasje på utstyr. Uten støtte må SUB medlemmer subsidiere slitasjen på eget utstyr og klubb materiell, for å gjøre frivillig arbeid. Dette kan ikke rettferdiggjøres. Med reduserte midler må vi rydde mindre.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Erling Skåre Vik-Mo
Sekretær
BSI - SUB
Studentenes Undervannsklubb i Tromsø · 20. oktober 2026Inspill til marin forsøpling i Statsbudsjett 2027
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety:
Studentenes Undervannsklubb Tromsø (SUT) har i 2026 gjennomført to ryddeaksjoner og fjernet om lag 200 kg avfall fra havbunnen i Tromsøområdet. Arbeidet utføres på frivillig basis og bidrar til et renere kystmiljø i en region der fiskeri, friluftsliv og marint naturmangfold er av stor betydning.
Marin forsøpling kan bli liggende lenge i arktiske farvann, brytes ned til mikroplast og skade marine økosystemer. Samtidig gjør lange avstander, værforhold og krevende logistikk opprydding i Nord-Norge både vanskelig og kostbar.
For SUT er støtteordninger avgjørende for å dekke kostnader til båtdrift, drivstoff, dykkerutstyr og sikker gjennomføring av ryddeaksjoner. Reduserte tilskudd vil kunne føre til færre ryddeaksjoner og mindre kapasitet til å fjerne avfall fra havbunnen. Våre erfaringer viser at det fortsatt er betydelige mengder avfall som må fjernes.
SUT mener derfor at støtte til frivillige ryddeaktører bør opprettholdes eller styrkes. Relativt små tilskudd utløser betydelig frivillig innsats og gir viktige miljøgevinster i nordområdene.
Vi opplever at mye av avfallet vi finner på havbunnen i Tromsø er historisk forsøpling uten kjent eier eller ansvarlig. Selv om forurensningsloven bygger på prinsippet om at forurenser skal betale for oppryddingen, er dette ofte vanskelig å gjennomføre i praksis når avfallet har ligget i sjøen i mange år og den ansvarlige ikke kan identifiseres.
Våre ryddeaksjoner bidrar ikke bare til å fjerne avfall fra havbunnen, men også til å engasjere lokalsamfunnet. Gjennom formidling av funnene når vi ut til familier, studenter, ikke-dykkere og besøkende, og synliggjør hvordan marin forsøpling påvirker kystmiljøet i Tromsø. Når avfallet løftes opp fra havbunnen og gjøres synlig, skapes større bevissthet om problemet og forståelse for behovet for både forebygging og opprydding. Dette gir en viktig miljøgevinst utover selve avfallet som fjernes.
Gjennom våre ryddeaksjoner bidrar vi til å fjerne avfall som ellers ville blitt liggende i det marine miljøet over lang tid. For oss er derfor offentlige støtteordninger avgjørende for å håndtere marin forsøpling der det ikke finnes noen forurenser å holde økonomisk ansvarlig. Uten slik støtte ville langt mindre avfall blitt fjernet fra havbunnen langs kysten i Tromsø og resten av Nord-Norge.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen,
Alf Espedal Walskaar/Lucas Warma
Ryddeansvarlig, Studentenes undervannsklubb i Tromsø
Tromsø, 20.10.2026
Stiftelsen Vårt Hav · 20. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet, tilskudd til tiltak mot marin forsøpling
Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027
Kapittel 1420 post 71 – Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling
Til Stortingets energi- og miljøkomité
Stiftelsen Vårt Hav ber Stortinget øke bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling til minimum 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Regjeringens forslag om å redusere bevilgningen fra 29,4 til 5,9 millioner kroner innebærer et kutt på 80 prosent i en tilskuddsordning som allerede er betydelig redusert gjennom flere år. I 2018 vedtok Stortinget en bevilgning på 65,3 millioner kroner, mens forslaget for 2027 innebærer en reduksjon på over 90 prosent fra dette nivået. Konsekvensene vil bli omfattende for den organiserte innsatsen mot marin forsøpling, frivilligheten og fagmiljøene som gjennom mange år har bygget opp Norges kapasitet til opprydding og forebygging.
Jeg har arbeidet med marin forsøpling og søkt midler gjennom Miljødirektoratets tilskuddsordning siden 2017, først som daglig leder i Kystlotteriet, deretter som fagrådgiver i sekretariatet til Norges Naturvernforbund og nå som daglig leder i Stiftelsen Vårt Hav. Gjennom disse årene har jeg sett hvordan statlig finansiering har bidratt til å utvikle fagkompetanse, metoder og samarbeidsstrukturer som gjør det mulig å organisere frivillig innsats og gjennomføre opprydding over hele landet. Konkurransen om tilskuddsmidlene har vært betydelig også i år med langt høyere bevilgninger. Organisasjonene har likevel klart å utvikle omfattende aktivitet og oppnå betydelige resultater med begrensede økonomiske ressurser.
Nord-Norge og Arktis – særskilte utfordringer og behov
Stiftelsen Vårt Hav arbeider nasjonalt, med særlig vekt på distriktene, Nord-Norge og Arktis. Vi har ansatte og etablert virksomhet i Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, hvor vi koordinerer opprydding og forebyggende tiltak i samarbeid med kommuner, skoler, frivillige og lokale aktører. Erfaringene fra nord viser hvor avgjørende lokal tilstedeværelse, regional kompetanse og langsiktig organisering er for å kunne gjennomføre miljøtiltak i store og geografisk krevende områder.
Nord-Norge har en lang og sammensatt kystlinje, store avstander og mange områder som er vanskelig tilgjengelige uten fartøy. Oppryddingsarbeidet påvirkes av værforhold, korte sesonger, transportmuligheter og kapasiteten til å samle inn og håndtere avfallet. Dette medfører betydelige kostnader til logistikk, sikkerhet, transport og koordinering, også når selve ryddearbeidet utføres av frivillige. I mindre kystsamfunn er den lokale kapasiteten ofte begrenset, og regionalt samarbeid er derfor avgjørende for å opprettholde en systematisk innsats. Marin forsøpling i Arktis har i tillegg en grenseoverskridende dimensjon. Havstrømmer transporterer plast og annet avfall over store avstander, og forsøpling fra aktivitet til havs og områder lenger sør føres inn i nordlige havområder. Norsk Polarinstitutt har dokumentert hvordan plast transporteres nordover gjennom Norskehavet og Barentshavet, og hvordan avfallet spres langs kysten og i arktiske økosystemer. Dette understreker behovet for kontinuerlig opprydding, forebygging og systematisk registrering av marint avfall i nordområdene.
Gjennom blant annet Arctic Clean-up har Stiftelsen Vårt Hav bidratt til kartlegging, registrering og internasjonal kunnskapsdeling om marin forsøpling i arktiske områder. Slike samarbeid gir verdifull kunnskap om avfallets sammensetning og utbredelse og bidrar til mer målrettede tiltak. Skal Norge opprettholde sin kapasitet til å håndtere marin forsøpling i nordområdene, er det avgjørende å bevare de lokale og regionale fagmiljøene som kjenner forholdene og har etablert samarbeid på tvers av kommuner og landegrenser. Med en nasjonal bevilgning på kun 5,9 millioner kroner vil store deler av den organiserte oppryddingsinnsatsen i Nord-Norge opphøre. En så omfattende reduksjon rammer særlig områder hvor gjennomføringen allerede er kostbar, og hvor bortfall av etablerte fagmiljøer og samarbeid vil gjøre det svært vanskelig å opprettholde nødvendig aktivitet.
Frivilligheten og den organiserte oppryddingskapasiteten
Norge har gjennom mange år bygget opp en omfattende frivillig innsats mot forsøpling. En samfunnsøkonomisk analyse fra Hold Norge Rent og Prosperastiftelsen fra 2026 anslår verdien av frivillig opprydding til mellom 800 millioner og 1,65 milliarder kroner årlig. Dette viser hvilken betydelig samfunnsressurs frivilligheten representerer, og hvilke verdier som skapes når innbyggerne får mulighet til å bidra aktivt i opprydningen av marin forsøpling. Frivillig opprydding forutsetter imidlertid organisering. Bak ryddeaksjonene står organisasjoner, friluftsråd, kommuner, avfallsselskaper og fagpersoner som kartlegger ryddeområder, mobiliserer deltakere, planlegger aktiviteter, ivaretar sikkerheten og sørger for transport og forsvarlig avfallshåndtering. Denne kapasiteten er utviklet gjennom mange års målrettet arbeid, med statlige tilskudd som et sentralt finansieringsgrunnlag. Miljødirektoratets tilskuddsordning finansierer nettopp opprydding, koordinering og forebyggende tiltak. Når bevilgningen reduseres med 80 prosent, får det derfor direkte konsekvenser for organisasjonenes mulighet til å opprettholde arbeidet som gjør den frivillige innsatsen mulig. Færre ansatte og redusert kapasitet til koordinering innebærer også færre organiserte ryddeaksjoner, svakere oppfølging av frivillige og mindre systematisk forebygging.
Arbeidsplasser og fagkompetanse som går tapt
Den organiserte innsatsen mot marin forsøpling har gjennom mange år utviklet spesialiserte fagmiljøer innen kartlegging, opprydding, avfallsregistrering, forebygging, prosjektledelse og frivillig koordinering. Kompetansen er bygget opp gjennom praktisk erfaring, faglig utvikling og samarbeid mellom organisasjoner, myndigheter og forskningsmiljøer. Når tilskuddsordningen reduseres til 5,9 millioner kroner for hele landet, vil mange organisasjoner miste vesentlige deler av finansieringsgrunnlaget. Det vil føre til nedlegging av aktiviteter, bortfall av arbeidsplasser og tap av medarbeidere med lang erfaring og spesialisert kompetanse. For små og mellomstore organisasjoner kan konsekvensen bli at hele fagmiljøer avvikles. Dette har særlig betydning i distriktene og Nord-Norge, hvor miljøorganisasjonene ofte har brukt mange år på å etablere lokal tilstedeværelse, bygge tillit, utvikle samarbeid og skape fungerende løsninger for opprydding i krevende områder. Kompetansen og gjennomføringsevnen som forsvinner ved nedbemanning og avvikling, lar seg vanskelig gjenopprette på kort tid. Staten risikerer dermed å bygge ned en etablert nasjonal kapasitet som fortsatt er nødvendig for å håndtere marin forsøpling.
Statlig finansiering og langsiktig ansvar
Miljødirektoratets tilskuddsordning har vært et sentralt virkemiddel for å sikre organisert opprydding og forebygging over hele landet. Gjennom offentlige tildelinger har organisasjoner kunnet planlegge tiltak, utvikle kompetanse og inngå samarbeid som gir kontinuitet og bedre utnyttelse av ressursene. Private finansieringsordninger, som Handelens Miljøfond, er viktige bidragsytere til arbeidet mot marin forsøpling, men har egne prioriteringer, tildelingskriterier og økonomiske rammer. Statens finansiering må gi et selvstendig og forutsigbart grunnlag for å opprettholde den organiserte innsatsen, uavhengig av skiftende prioriteringer og tildelinger fra private aktører. En nasjonal bevilgning på 5,9 millioner kroner står i et betydelig misforhold til omfanget av arbeidet, antallet aktører som er avhengige av ordningen, og kostnadene ved å opprettholde organisert opprydding og forebygging. Når eksisterende fagmiljøer og samarbeidsstrukturer bygges ned, reduseres også effekten av den frivillige innsatsen og investeringene som allerede er gjort i sektoren.
Stiftelsen Vårt Havs anmodning til Stortinget
Stiftelsen Vårt Hav ber energi- og miljøkomiteen anbefale at bevilgningen under kapittel 1420 post 71 økes til minimum 50 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Vi ber samtidig om at det legges til rette for langsiktig og forutsigbar finansiering av organisert opprydding, koordinering av frivillig innsats og forebyggende tiltak i tråd med tilskuddsordningens formål, og at Nord-Norges og Arktis' særskilte utfordringer ivaretas. Gjennom mange års samarbeid mellom myndigheter, organisasjoner, fagmiljøer og frivillige er det etablert en betydelig nasjonal kapasitet til å håndtere marin forsøpling. Denne kapasiteten representerer arbeidsplasser, spesialisert kompetanse, lokale samarbeidsstrukturer og et omfattende frivillig engasjement. En reduksjon til 5,9 millioner kroner vil medføre en omfattende nedbygging av denne innsatsen, med særlig alvorlige konsekvenser for distriktene, Nord-Norge og Arktis. Stortinget har nå mulighet til å sikre at Norge beholder kompetansen og gjennomføringsevnen som er bygget opp, og at det langsiktige arbeidet mot marin forsøpling kan videreføres.
Med vennlig hilsen
Ellen Sandvik Mikkelsen
Daglig leder
Stiftelsen Vårt Hav
Rovviltnemndene i Norge · 20. oktober 2026Forslag om reduksjon i førebyggande og konfliktdempande tiltak mot rovviltskadar
Det er med stor bekymring vi ser at regjeringa har foreslått å redusere bevilgningane til førebyggande og konfliktdempande tiltak (FKT) med 28 millionar kroner.
I Rovviltforliket 2011 (Dokument 8:163 S (2010-2011) står det blant anna i innleiinga at «Rovdyrforvaltningen må baseres på en politikk der hensynet til å sikre overlevelse til alle de store rovviltartene i norsk natur må kombineres med en forvaltning som totalt sett bidrar til å dempe konfliktene og motvirke utrygghet innenfor den todelte målsettingen». Vidare står det i punkt 2.1.1. om FKT-midla at «De regionale rovviltnemndene har ansvaret for rovvilforvaltningen innenfor sin region. Nemndene har myndighet til selv å fastsette forvaltningsplan, til å fordele midler til forebyggende og konfliktdempende tiltak».
I forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak (FKT-forskriften) står det under §1.Formål at «Formålet med tilskuddsordningen er å sikre iverksettelse av effektive forebyggende tiltak for å begrense tap og skader som rovvilt kan forårsake på produksjonsdyr i landbruket, samt konfliktdempende tiltak for å begrense ulemper for lokalsamfunn og andre grupper. Landbruks-, dyrevelferds- og miljøvirkemidler skal samlet bidra til måloppnåelsen».
Dersom regjeringen nå reduserer bevilgningane med nesten 40% vil det få store konsekvenser for rovviltnemndenes handlingsrom til å sikre ei forsvarleg forvaltning, for å sikre den todelte målsettingen og til å fylgje opp både rovviltforliket og forskrifta. Tilliten til forvaltningen og dei langsiktige tiltaka vil bli sterkt svekka.
Nemndsleiarane i rovviltnemndene vil derfor be regjeringa om å oppretthalde dagens nivå på bevilgningane til førebyggande og konfliktdempande tiltak mot rovviltskadar for å sikre tilliten til forvaltninga og dei langsiktige tiltaka for å sikre overlevelse av rovvilt og levedyktig næringsverksemd i landbruket i områder med rovvilt.
Med helsing
Rovviltnemndene i Norge
Noralv Distad, region 1
Anne-Nora Oma Dahle, region 2
Aud Hove, region 3
Sissel Rundblad, region 4
Thomas Breen, region 5
Brita Sandvik Wilks, region 6
Kim Haugen Schei, region 7
Marlene Berntsen Bråthen, region 8
Marinrepratørene · 20. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027 - Kutt i bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. Konsekvensene dersom forslaget blir stående, er katastrofale.
Forsøplingsproblemet og behovet for opprydding har ikke blitt mindre, det har økt.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling har muliggjort at vi som jobber mot forsøpling i alle deler av Norge de siste årene har kunnet engasjert flere hundre tusen frivillige, og fjernet mer enn 7 000 000 kilo søppel fra naturen, i tillegg til alt det forebyggende arbeidet som gjøres.
Frivillig opprydding er det mest kostnadseffektive miljøtiltaket vi har i Norge i dag, og har en samfunnsøkonomisk verdi på opp til 1,65 milliarder kroner årlig. Bare 10 prosent mer frivillig rydding kan gi 450 millioner kroner lavere kommunale driftsutgifter. Det er ikke mulig å løse forsøplingsproblemet kun med profesjonell opprydning, sivilsamfunnet må være med. Men vi trenger støtte til å organisere arbeidet, og få dekt kostnadene våre.
Konsekvensene av at tilskuddsordningen i praksis fjernes, er at organisasjoner som organiserer arbeidet lokalt og mobiliserer frivilligheten til å rydde forsøpling blir tvunget til å legge ned sitt arbeid, og avfallsselskapene kan ikke lengre ta imot søppelet som ryddes. En hel infrastruktur vil forsvinne. Fjorårets nivå på 29 millioner kroner var allerede på bristepunktet lavt, og flere organisasjoner har måttet kutte aktivitet eller legge helt ned.
Staten kan ikke lenger peke på private instanser som Handelens Miljøfond for å dekke frivillighetens behov, når også disse kutter bevilgninger til frivillig opprydding. Totalt sett er finansieringssituasjonen for opprydningsarbeidet nå kritisk fra alle hold.
Vi som jobber mot forsøpling, er avhengige av grunnleggende kostnadsdekning. Refusjonsordningen for marin forsøpling har siden etableringen i 2015 blitt finansiert via tilskuddsordningen mot marin forsøpling, med en årlig ramme på rundt 4 millioner kroner. Refusjonsordningen gjør det mulig for avfallsselskaper å ta imot marint avfall uten å bryte loven om selvkostprinsippet, og for ryddeaktører å få dekt direkte kostnader til opprydning som for eksempel transport og utstyr.Når tilskuddsordningen nå kuttes til 5,875 millioner kroner, dekker den knapt Refusjonsordningen, og usikkerheten rundt ordningen må fjernes.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Midler til opprydding og forebygging av marin forsøpling må ikke finansieres ved å omdisponere eller kutte i andre viktige miljøtiltak. Det må spesifiseres at opptrappingen her ikke skal gå på bekostning av naturpositive tiltak, naturrestaurering, biologisk mangfold eller generelt natur- og miljøvern. Å bevare og restaurere natur, og å stanse plastforurensning, er to sider av samme sak – vi kan ikke løse den ene ved å svekke den andre.
Konkret ber vi om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Petter Torgan,
Midlertidig daglig leder og Marinbiolog,
Marinrepratørene
Simmen Karolissen,
Marinbiolog,
Marinrepratørene
Norges nasjonalparkkommuner · 20. oktober 2026Innspill fra Norges nasjonalparkkommuner
Skriftlig innspill til Energi- og miljøkomiteen
Prop. 1 S (2026–2027) – Statsbudsjettet 2027
Fra Norges nasjonalparkkommuner (NPKL)
Norges nasjonalparkkommuner (NPKL) samler 41 medlemskommuner og arbeider for at nasjonale naturverdier skal ivaretas samtidig som verneområdene bidrar til bærekraftig lokal verdiskaping, næringsutvikling og levende lokalsamfunn.
Kommunene er sentrale aktører i gjennomføringen av nasjonal naturpolitikk. De har ansvar for samfunns- og arealplanlegging, lokal tilrettelegging og utvikling av lokalsamfunnene rundt verneområdene. Samtidig kan omfattende vern begrense kommunenes handlingsrom.
Skal Norge lykkes med å nå målene i Naturavtalen, må nasjonale ambisjoner følges opp med lokal kompetanse, kapasitet og tilstrekkelige ressurser.
NPKL ber Energi- og miljøkomiteen prioritere følgende i statsbudsjettet for 2027:
1. Øke driftstilskuddet til NPKL til 5 millioner kroner.
2. Videreføre Naturarven som verdiskaper med en bevilgning på 30 millioner kroner, uten å redusere midlene til Villreinfjellet som verdiskaper.
3. Be regjeringen utrede en statlig økonomisk kompensasjonsordning for kommuner med store vernearealer.
4. Styrke ressursene til verneområdeforvaltning, besøkssentre og lokal gjennomføring av nasjonal naturpolitikk.
1. Øk driftstilskuddet til NPKL til 5 millioner kroner
Kap. 1400, post 76 – Klima- og miljødepartementet
NPKL ber om at driftstilskuddet økes fra 1,17 millioner kroner i 2026 til 5 millioner kroner i 2027, en økning på 3,83 millioner kroner.
NPKL bidrar til gjennomføring av nasjonal naturpolitikk gjennom kompetanseutvikling, erfaringsutveksling og samarbeid mellom kommuner, forskning, forvaltning og reiseliv.
Foreningen utvikler blant annet praktiske verktøy for bærekraftig areal- og naturbruk, arbeider for å integrere besøksforvaltning og reisemålsledelse i kommunal samfunns- og arealplanlegging, i samarbeid med blant andre KS, Norwegian Travel Cluster og Distriktssenteret. Videre er NPKL brukerpartner i to av de fire nasjonale forskningssentrene for bærekraftig areal- og naturbruk, INLAND og LANDFUTURES.
Et styrket driftstilskudd vil gi kapasitet til å omsette nasjonale mål til praktisk arbeid i kommunene. Tilskuddet er dermed ikke bare støtte til en medlemsorganisasjon, men et bidrag til gjennomføring av nasjonal naturpolitikk og bærekraftig utvikling i distriktene.
Forslag til budsjettendring
NPKL ber komiteen fremme forslag om at det over kap. 1400, post 76, avsettes 5 millioner kroner i driftstilskudd til Norges nasjonalparkkommuner i 2027.
Dette innebærer en økning på 3,83 millioner kroner sammenlignet med driftstilskuddet i 2026.
2. Viderefør og styrk Naturarven som verdiskaper
Kap. 1420, post 81 – Miljødirektoratet
NPKL ber Stortinget videreføre og styrke tilskuddsordningen Naturarven som verdiskaper, som regjeringen foreslår å avvikle.
Ordningen har vært et viktig virkemiddel for lokal verdiskaping, besøksforvaltning og tilrettelegging i og rundt verneområder.
I 2025 mottok ordningen 57 søknader med et samlet søknadsbeløp på 26,8 millioner kroner. Det ble tildelt 4,554 millioner kroner fordelt på 24 søkere.
Søknadene dokumenterer stor interesse for tiltak som kombinerer ivaretakelse av naturverdier med gode besøksopplevelser og lokal verdiskaping. En avvikling vil svekke mulighetene for å utvikle og gjennomføre slike tiltak.
NPKL understreker samtidig betydningen av Villreinfjellet som verdiskaper. Denne ordningen er geografisk avgrenset til de 10 nasjonale villreinområdene og de 60 kommunene omfattet av de regionale planene, og kan derfor ikke erstatte en landsdekkende ordning for naturbasert verdiskaping.
Forslag til budsjettendring
NPKL ber komiteen fremme forslag om at det over kap. 1420, post 81, avsettes 30 millioner kroner til videreføring og styrking av tilskuddsordningen Naturarven som verdiskaper i 2027.
Bevilgningen skal komme i tillegg til, og ikke finansieres gjennom reduksjon av, midlene til Villreinfjellet som verdiskaper.
3. Start arbeidet med statlig kompensasjon for vern
Kommuner med store vernearealer bidrar til å ivareta naturverdier av nasjonal og internasjonal betydning. Samtidig kan vern legge begrensninger på lokal arealbruk, næringsutvikling og kommunenes økonomiske handlingsrom.
NPKL mener det er behov for å utrede en statlig økonomisk kompensasjonsordning for kommuner som ivaretar store vernearealer på vegne av fellesskapet.
En slik ordning kan gi kommunene større økonomisk handlingsrom og redusere behovet for å basere framtidig utvikling på nye naturinngrep.
Kompensasjonen bør tilfalle kommunenes frie inntekter og holdes klart atskilt fra bevilgninger til forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging og oppsyn i verneområdene.
Forslag til anmodningsvedtak
«Stortinget ber regjeringen utrede en statlig økonomisk kompensasjonsordning for kommuner med store vernearealer og legge fram forslag til innretning og finansiering av en slik ordning for Stortinget. Kompensasjonen skal tilfalle kommunenes frie inntekter og komme i tillegg til nødvendige statlige bevilgninger til forvaltning, skjøtsel, tilrettelegging og oppsyn i verneområdene.»
4. Styrk den lokale gjennomføringen av nasjonal naturpolitikk
Vedtatt vern må følges opp med tilstrekkelige ressurser til praktisk forvaltning. NPKL ber derfor komiteen prioritere følgende:
· Økte ressurser til verneområdeforvaltning. Bevilgningene til skjøtsel, besøksforvaltning, tilrettelegging, naturveiledning og oppsyn må styrkes slik at vedtatt vern følges opp i praksis.
· Flere statlige arbeidsplasser i distriktene. Statlige stillinger og fagfunksjoner innen natur- og verneområdeforvaltning bør i større grad lokaliseres nær verneområdene og lokalsamfunnene.
· Styrking av besøkssentrene nasjonalpark. Det bør legges til rette for etablering av flere autoriserte besøkssentre nasjonalpark og bedre grunnfinansiering av eksisterende sentre.
· Videreutvikling av merkevaren Norges nasjonalparker. Merkevaren må følges opp med kompetanse, samordning, utviklingstiltak og systematisk vurdering av måloppnåelse. Nasjonalparkkommunene, verneområdestyrene og besøkssentrene må ha rammevilkår som gjør dem i stand til å bidra til å nå målene for merkevaren Norges nasjonalparker.
NPKL ber komiteen understreke behovet for en helhetlig styrking av den lokale gjennomføringen av nasjonal naturpolitikk.
5. Forslag til komitémerknader
NPKL foreslår følgende fire komitémerknader. Merknadene kan benyttes hver for seg i komiteens innstilling.
Merknad 1 – Driftstilskudd til NPKL
«Komiteen viser til at Norges nasjonalparkkommuner (NPKL) samler 41 medlemskommuner og bidrar til gjennomføring av nasjonale mål for naturmangfold, bærekraftig arealbruk og lokal verdiskaping. Komiteen understreker betydningen av å styrke kommunenes kompetanse og kapasitet til å følge opp nasjonal naturpolitikk. Komiteen foreslår på denne bakgrunn at driftstilskuddet til NPKL over kapittel 1400, post 76, økes til 5 millioner kroner i 2027.»
Merknad 2 – Naturarven som verdiskaper
«Komiteen viser til at tilskuddsordningen Naturarven som verdiskaper har bidratt til bedre besøksforvaltning, lokal verdiskaping og tilrettelegging i og rundt verneområder. Komiteen mener det fortsatt er behov for en landsdekkende ordning som støtter slike tiltak, og ber regjeringen videreføre og styrke ordningen. Komiteen foreslår at det bevilges 30 millioner kroner til ordningen i 2027, uten at dette går på bekostning av Villreinfjellet som verdiskaper.»
Merknad 3 – Kompensasjon for vern
«Komiteen viser til at kommuner med store vernearealer bidrar til å ivareta naturverdier av nasjonal og internasjonal betydning. Komiteen ber regjeringen utrede en statlig økonomisk kompensasjonsordning for kommuner med store vernearealer. En slik ordning må komme i tillegg til nødvendige bevilgninger til forvaltning og skjøtsel av verneområdene.»
Merknad 4 – Lokal gjennomføring av nasjonal naturpolitikk
«Komiteen understreker behovet for tilstrekkelige ressurser til forvaltning, skjøtsel, besøksforvaltning, naturveiledning og oppsyn i verneområdene. Komiteen peker videre på betydningen av statlige fagarbeidsplasser i distriktene, sterke besøkssentre nasjonalpark og videreutvikling av merkevaren Norges nasjonalparker, herunder systematisk evaluering av måloppnåelse.»
Kontaktperson
Ellen Schjølberg
Styreleder, Norges nasjonalparkkommuner
[email protected]
Telefon: 415 96 490
Namsos kommune · 19. oktober 2026videreføring av modell utviklingsmidler til kliniske ernæringsfysiologer i kommunene
Høringsinnspill – videreføring av modellutviklingsmidler til kliniske ernæringsfysiologer i kommunene
Namsos kommune fikk i 2025 tilskudd gjennom ordningen Modellutvikling klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for helse- og omsorgstjenesten. Tilskuddet gjorde det mulig å etablere en stilling som klinisk ernæringsfysiolog og starte oppbyggingen av et mer systematisk ernæringstilbud i kommunen.
Klinisk ernæringsfysiolog arbeider på tvers av tjenester og målgrupper, med innsats rettet mot både barn og unge, og voksne og eldre. Arbeidet omfatter systematisk ernæringsarbeid med vekt på god forankring i kommunen, utvikling av rutiner og prosedyrer og kompetanseheving av ansatte. I tillegg tilbys kurs for innbyggere og individuell oppfølging av personer med ernæringsrelaterte utfordringer. Målet er å sikre at ernæring blir en integrert del av kommunens tjenester, og at innbyggere får nødvendig oppfølging gjennom et helhetlig og kunnskapsbasert ernæringsarbeid.
Uten modellutviklingsmidlene ville det vært betydelig vanskeligere for Namsos kommune å etablere dette tilbudet. Tilskuddet har gjort det mulig å bygge opp kompetanse, styrke det tverrfaglige samarbeidet og utvikle ernæringsarbeidet på tvers av kommunale tjenester.
Viktigheten av å videreføre ordningen
Erfaringene fra Namsos viser hvordan klinisk ernæringsfaglig kompetanse kan bidra til forebygging, tidlig innsats og bedre oppfølging på tvers av kommunens tjenester. Kompetansen er viktig for hele kommunen, blant annet for å forebygge underernæring hos eldre, styrke ernæringsoppfølgingen ved sykdom og sikre god oppfølging av barn og unge med ernæringsrelaterte utfordringer.
Arbeidet har allerede gitt gode resultater gjennom bedre kartlegging av ernæringsutfordringer, kompetanseheving blant ansatte, spørreundersøkelser og økt brukermedvirkning. Dette bidrar til å identifisere behov, styrke kunnskapsgrunnlaget og utvikle tjenester som i større grad er tilpasset innbyggernes behov. Individuell oppfølging, kompetanseheving og kurs for innbyggere er sentrale deler av arbeidet.
Skal kommunene lykkes med å møte framtidens behov, må vi i større grad sette inn tiltak lenger nede i omsorgstrappen. Gjennom forebygging, kunnskapsformidling og tidlig oppfølging kan flere opprettholde god helse, funksjon og selvstendighet, og behovet for mer omfattende helse- og omsorgstjenester kan reduseres. God ernæringsoppfølging kan også bidra til å forebygge sykefravær og støtte arbeidsdeltakelse. Namsos kommune opplever økende behov for ernæringsfaglig kompetanse og høy etterspørsel etter oppfølging og veiledning.
Namsos kommune fikk tilskuddet i 2025, og arbeidet med å utvikle og forankre tilbudet er fortsatt i utvikling. Dersom ordningen fjernes, kan det bli vanskelig å videreføre stillingen. Kommunen risikerer dermed å miste både kapasiteten til individuell oppfølging og en viktig ressurs for kompetanseheving, fagutvikling og systematisk ernæringsarbeid. Det vil begrense muligheten til å videreutvikle tilbudet og sikre varige resultater av arbeidet som allerede er påbegynt.
Modellutviklingsmidlene er derfor et viktig virkemiddel for å gjøre nødvendig ernæringsfaglig kompetanse tilgjengelig i kommunene og utvikle mer forebyggende og bærekraftige tjenester.
Namsos kommune anbefaler derfor at modellutviklingsmidlene videreføres som en egen tilskuddsordning. Dette vil gi kommunene bedre mulighet til å opprettholde og videreutvikle tilbudene sine, styrke det forebyggende arbeidet og sikre at flere innbyggere får tilgang til nødvendig klinisk ernæringsfaglig kompetanse.
La Humla Suse · 19. oktober 2026Høringsinnspill til Statsbudsjettet 2027 fra La Humle Suse
Innspill til Energi og miljøkomiteen
La Humla Suse arbeider for å sikre gode levevilkår for humler og andre ville pollinatorer i Norge. Vi takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027.
Ville pollinerende insekter er ikke et sekundært eller trivielt miljøhensyn – de utgjør en grunnleggende og uerstattelig del av økosystemene som understøtter norsk matproduksjon, landbruk og naturmangfoldet vi er avhengige av. Norge har over 2 000 arter av ville pollinerende insekter, blant annet villbier, blomsterfluer, sommerfugler og biller. Mange arter er under press som følge av blant annet arealendringer, tap og forringelse av leveområder, intensiv arealbruk og klimaendringer.
Dette samsvarer med regjeringens egen beskrivelse av naturutfordringene. I budsjettforslaget pekes det på at arealendringer i form av nedbygging, fragmentering, intensiv bruk og gjengroing er blant de viktigste påvirkningene på naturtyper og arter i Norge. På denne bakgrunnen mener La Humla Suse at det er viktig å sikre tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler for å ivareta og restaurere natur, også på kommunalt nivå og gjennom målrettede tiltak for truede arter og naturtyper.
Kap. 1420 post 67: Behold en tydelig satsing på natur i kommunene
I statsbudsjettet foreslås Natursats, Klimasats og tilskudd til klimatilpasning samlet i en ny ordning under kap. 1420 post 67: «Tilskudd til klima- og natursatsprogrammer». Det foreslås en samlet bevilgning på 132,9 mill. kroner til ordningen i 2027. Sammenlignet med de tidligere ordningene innebærer dette en betydelig reduksjon i rammen for nye tilsagn. La Humla Suse mener dette er sterkt problematisk, da det begrenser kommunenes handlingsrom til å ivareta naturmangfold gjennom arealplanlegging, kunnskapsinnhenting, restaurering og konkrete naturtiltak.
Vi er også bekymret for at sammenslåingen av ordningene kan føre til at naturtiltak får lavere prioritet. Regjeringen legger opp til at kommunene skal kunne velge mellom klima-, klimatilpasnings- og naturtiltak innenfor den nye ordningen. Når naturtiltak ikke lenger har en egen økonomisk ramme, er det imidlertid ingen garanti for at disse tiltakene får tilstrekkelig finansiering. En tydelig og forutsigbar avsetning til naturtiltak vil bidra til å sikre at kommunene kan prioritere dette arbeidet og jobbe med både natur og klima.
La Humla Suse anbefaler:
● at reduksjonen i rammen for den nye ordningen under kap. 1420 post 67 reverseres, og at midlene til naturtiltak økes, slik at kommunene får bedre mulighet til å følge opp arbeidet med naturmangfold.
● at naturtiltak sikres en tydelig og forutsigbar andel av midlene under kap. 1420 post 67
● at ordningen særlig støtter tiltak som følger opp kommunale planer for naturmangfold, naturregnskap, kartlegging, restaurering og ivaretakelse av viktige leveområder.
Kap. 1420 post 80: Styrk bevilgningen til tiltak for ville pollinerende insekter
Kap. 1420 post 80, «Tilskudd til tiltak for å ta vare på natur», er et viktig virkemiddel for å gjennomføre konkrete naturtiltak. Innenfor tilskuddsordningen med samme navn er det satt av 54,1 mill. kroner, en reduksjon på 1 mill. kroner fra 2026. Ordningen omfatter blant annet tiltak for truede naturtyper og arter, fremmede arter, verdifulle kulturlandskap og ville pollinerende insekter. La Humla Suse mener reduksjonen bør reverseres, og at bevilgningen bør økes for å styrke innsatsen for naturmangfold.
Det er samtidig behov for en tydelig satsing på ville pollinerende insekter. Departementet fremhever ordningens betydning for oppfølgingen av blant annet Nasjonal tiltaksplan for ville pollinerende insekter. I siste søknadsrunde kom det inn 108 søknader om tiltak for ville pollinerende insekter. Dette viser at det finnes både et betydelig behov og et etablert apparat for å gjennomføre konkrete tiltak. Det bør derfor sikres tilstrekkelige, målrettede midler til pollinatortiltak, slik at flere av de omsøkte tiltakene kan gjennomføres.
La Humla Suse ber Stortinget om:
● at reduksjonen i kap. 1420 post 80 reverseres og at rammen for posten økes, med minst 30 mill. kroner utover regjeringens forslag
● at det sikres tilstrekkelige midler til oppfølging av Nasjonal tiltaksplan for ville pollinerende insekter, slik at flere av de omsøkte tiltakene kan gjennomføres.
Kap. 1420, post 32: Oppretthold innsatsen til frivillig skogvern
La Humla Suse støtter en videreføring og styrking av arbeidet med frivillig vern av skog.
Regjeringen fremhever selv at skogvern er viktig fordi mange truede arter finnes i skog, og fordi det eksisterende skogvernet ikke er representativt for norsk skog. Målet om å verne 10 prosent av skogen står fast.
For 2027 foreslås det 231,6 mill. kroner til skogvern, 125 mill. kroner mindre enn i saldert budsjett for 2026. Midlene skal blant annet dekke erstatninger for frivillig vern av skog.
Frivillig skogvern er et viktig og samlende virkemiddel i norsk naturforvaltning. Det gir grunneiere som står overfor betydelige økonomiske insentiver til å avvirke skogen, en god mulighet til å sikre varig vern av intakt natur, gammelskog og artsrike skogsbryn. Slike leveområder er viktige for mange ville pollinerende insekter, inkludert flere rødlistede arter.
Forutsigbar finansiering er avgjørende for grunneiernes tillit og framdriften i verneprosessene.
La Humla Suse ber Stortinget om:
● at bevilgningene til skogvern økes under kap. 1420, post 32.
● at det sikres tilstrekkelig finansiering til å opprettholde framdrift i frivillige verneprosesser
● at finansieringen av skogvern gjøres mer forutsigbar, slik at grunneiere og andre berørte aktører kan ha tillit til at pågående prosesser kan gjennomføres.
Offentlig finansiering av Lille norske leksikon
La Humla Suse er kritisk til at Lille norske leksikon ikke har fått finansiering gjennom statsbudsjettet for 2027. Vi jobber daglig med formidling til barn og unge og ser behovet for at ressursen opprettholdes og at det blir tilgjengelig flere artikler om natur, arter og viktige begrep. Fagkunnskap formidlet enkelt er et viktig demokratisk verktøy, som ikke bør overlates til KI og tilfeldige søkeresultat.
La Humla Suse ber Stortinget om:
● at Lille norske leksikon finansieres gjennom statsbudsjettet fra 2027
Oppsummering og anbefaling til komiteen
Natur er beredskap, folkehelse og en forutsetning for vår eksistens. Dette må reflekteres i statsbudsjettet. Kutt i satsing på natur i en tid da utfordringene eskalerer er selvmotisigende. Skadene som skjer er irreversible eller, i beste fall, kostbare å reparere. Folkeforskning, skjøtsel og naturrestaurering er lavthengende frukter, og uten pollinerende insekter blir det ingen frukt.
Norge har forpliktet seg til å stanse tapet av biologisk mangfold. Når bevilgningene til konkrete tiltak for å bevare og restaurere natur reduseres, samtidig som store naturarealer bygges ned, svekkes muligheten til å nå dette målet. Vi ber komiteen bruke budsjettforhandlingene til å rette opp i disse skjevhetene og sikre bedre finansiering av naturtiltak.
Med vennlig hilsen, La Humla Suse
Powered by Telemark · 19. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett for 2027 og øvrige tiltak i stortingssesjonen 2026-2027
Det er grunn til bekymring for framtida i prosessindustrien. Dette gjelder i hele Europa og Norge, og for oss, særlig i Sør-Norge. Lønnsomheten er truet, og framtidige investeringer er lagt bort.
I Sør-Norge er det hard konkurranse om kraft og nettkapasitet, og her er kraftprisene i særdeleshet høyest i landet. I tillegg skal nettleien skrus opp og prosessindustri med høy lastfaktor kommer dårligst ut av Statnetts nye nettleiemodell. I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å fjerne øremerkingen til kvotepliktig sektor i oppdraget til Enova. Den politiske debatten om klimamål handler for det meste om ikke-kvotepliktig sektor. Den største klimasatsingen som foreslås i statsbudsjettet er 20 milliarder kroner til grå subsidier i ikke-kvotepliktig sektor.
Men erfaringene fra det siste tiåret er tydelig. Kvotepliktig industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene. Utslippskostnadene er forventet å øke med milliarder, bare i Grenland. Likevel er det ikke investeringsrom, rammevilkår og infrastruktur for gjennomføring av store grønne prosjekter. Derfor er det ingen grønne prosjekter igjen i industrien i Sør-Norge, og mer enn halvveis inn i dette tiåret står utviklingen stille på dette feltet, samtidig som konkurransesituasjonen forverrer seg.
I dag driver vi årelating, og ikke omstilling, av eksisterende industri.
Innspill til Statsbudsjettet 2027, og til øvrige tiltak i stortingssesjonen 2026-2027:
· Av budsjettforslagets 20 milliarder kroner mer til grå subsidier i ikke-kvotepliktig sektor, bør betydelige mengder av dette rettes inn mot omstilling og lønnsomhet i grønne investeringer i kvotepliktig industri, utbygging av nett og infrastruktur for CO2.
· Bevilgningene til Enova må opprettholdes. I det minste må tiltak i kvotepliktig sektor prioriteres og øremerkingen videreføres. Grønn plattform og miljøteknologiordningen må også sikres.
· Punktutslippsprogrammet og den konkurransebaserte støtteordningen for CCS må skjermes for kutt, og sikres forutsigbarhet og styrke over tid.
· Støtte til utvikling av infrastruktur for CO2-håndtering må opprettholdes og styrkes. Foreslått kutt i bevilgningen til Langskip må derfor reverseres og rettes inn mot å tilgjengeliggjøre infrastrukturen for transport og lagring for flere aktører i fastlandsindustrien.
· Verdien av CO2-kompensasjonsordningen må økes. I dag svekkes den ved at størrelsen på ordningen forblir den samme, mens ordningen tilgjengeliggjøres for flere.
· Rammevilkårene for Utsira Nord må ligge fast, og realisering av havvind må sikres framdrift.
· De nødvendige lovendringene for å gjennomføre regjeringens tiltak for økt utbyggingstakt av kraft og nett, må støttes i Stortinget. Retningslinjer, verktøy og ressurser til innsigelsesmyndigheter og planmyndigheter må også være tydelige og bli fulgt opp i praksis.
· Mandatet for utforming av Statnetts tariffmodell må gjennomgås i Stortinget, pristaket i energileddet må videreføres og fastsettes i forskrift i tråd med regjeringens forslag, og innretningen av nettleiemodell må gjenspeile både klimamål og behov for bedre rammevilkår for eksisterende industri.
Om Powered by Telemark og Grenland som industriregion
Powered by Telemark er industriklynga i Grenland.[i] Medlemmene dekker flere av landets største aktører i kraftforbruk og CO2-utslipp. Grenland er landets største industriregion, med opp mot 2,5 millioner tonn CO2-utslipp årlig innenfor en radius på 15 kilometer.
Eksisterende industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene
Det er krevende å drive prosessindustri. Det gjelder i Norge så vel som i Europa. Særlig i Sør-Norge har vilkårene forverret seg med høye energikostnader over tid, på toppen av krevende internasjonale markeder og manglende tilgang på infrastruktur for CO2.
Stor optimisme og knallhard landing
Dette tiåret startet med en stor optimisme om grønn industri i Norge. Som landets største region for prosessindustri, var Grenland episenteret for grønn omstilling i norsk økonomi. I 2020 la Solberg-regjeringen frem stortingsmeldingen om Langskip.[ii] Heidelberg Materials tok investeringsbeslutning på verdens første fullskala karbonfangstanlegg i sementindustrien, og begynte byggingen i Brevik. [iii] I 2021 lanserte Yara ambisjonen om å helelektrifisere ammoniakkfabrikken på Herøya, og begynte med pilotanlegget «Skrei» på 24 MW.[iv] Inovyn planla grønt hydrogen til erstatning av fossile gasser[v], og INEOS reserverte nettkapasitet til karbonfangstanlegg og el-kjel. Det var flere nye industrietableringer i emning, blant annet Vianodes første pilotfabrikk på Herøya[vi] og deretter fullskala fabrikk på Frier Vest i Bamble.[vii]
Nedgangen begynte forsiktig ved at Solberg-regjeringen stanset konsesjonsbehandling av ny kraftproduksjon[viii], til tross for at det samme år i 2019 var et underskuddsår på strøm. Så kom regjeringsskifte, strømprissjokk og invasjonen av Ukraina. I 2022 delegerte Støre-regjeringen og Stortinget ansvaret for den framtidige kraftbalansen til kommunesektoren[ix], og siden er det ikke gitt en eneste ny konsesjon til ny kraftproduksjon. Høsten 2024 annonserte Yara at de droppet elektrifiseringen av ammoniakkfabrikken,[x] og trakk reservasjonen av 500 MW nettkapasitet. Vianode trakk 180 MW og droppet fabrikken i Bamble.[xi] Yara satset i USA og Vianode satset i Canada.
Våren 2024 åpnet Yara Skrei-anlegget.[xii] Høsten 2024 åpnet Vianode pilotfabrikken på Herøya.[xiii] Våren 2025 åpent Heidelberg Materials karbonfangstanlegget i Brevik.[xiv] Så var det slutt.
Et vanskelig år
I overgangen fra 2025 til 2026, innførte EU ekstra skatt på norsk ferrolegeringsindustri.[xv] Tollvernstiltaket traff Eramet og Elkem i sør, og Finnfjord og Ferroglobe i nord. Utover i 2026 har vi så ved en rekke anledninger formidlet tilstanden for industrien i Sør-Norge:
· I mars viste vi hvordan Yara, INEOS O&P og INEOS Inovyn har trukket kraftreservasjoner på over 700 MW på grunn av manglende lønnsomhet, framdrift og realisme i prosjektene.[xvi] Dette innebar at det ikke lenger er grønne investeringer under arbeid i landets største industriregion.
· I april viste vi dreiningen i nettreservasjoner i Sør-Norge, der industri trekker sine prosjekter, mens store datasentre blir liggende i reservasjonskøen. [xvii] Dreiningen i aktivitet er tydelig, konkret og stor. Dette viser at gjeldende rammevilkår fungerer for datasentre, men ikke for eksisterende industri.
· I mai viste vi at utslippskostnadene vil øke med milliarder for den kvotepliktige industrien i Grenland, dersom de ikke lykkes med grønne investeringer i løpet av det neste tiåret. Kraftprisene er for høye og må ned fram mot 2035. Samtidig viste vi at det ikke finnes noen realistisk vei til lavere kraftpriser i Sør-Norge uten stor utbygging av vindkraft på land og til havs. [xviii] Stortinget skapte likevel usikkerhet om rammevilkår og framdrift i flytende havvind.[xix] Det var derfor betryggende å se at Støre-regjeringen svarte ut kravet om kvalitetssikring av rammevilkårene allerede i forslag til statsbudsjett for 2027.
· I juni understreket vi igjen gjennom vårt oppdaterte CO2-veikart, hvordan alle utslippsreduserende tiltak i grenlandsindustrien er utsatt på ubestemt tid.[xx] Oppdateringen viste at elektrifisering som strategi er dødt, og at det nå er kun karbonfangst- og lagring (CCS) som er aktuelt for store utslippskutt i vår industri. Teknologien er kjent, men rammevilkår for å realisere prosjektene er ikke til stede. Energikostnader og mangel på infrastruktur for håndtering av CO2 er store barrierer som inntil videre har gjort at alle prosjekter er lagt i skuffen. Da gjenstår kun økte utslippskostnader i kvotesystemet, som uten utslippsreduksjoner vil fungere som ren årelating av eksisterende industri. På et tidspunkt vil anlegg i Norge være de mest utsatte for nedleggelser i sine konserner, som har et internasjonalt blikk på hvor det vil lønne seg å legge neste store investering.
· I juni besluttet Statnett å endre tariffmodellen for nettleie.[xxi] Endringene hadde vært på høring først i 2025, deretter på nytt vinteren 2026.[xxii] Modellen vil øke kostnadene ytterligere for eksisterende industri. Vi advarte mot at den nye modellen vil ramme eksisterende prosessindustri, blant annet fordi lønnsomhet og effektivitet i prosessindustrien er basert på høy produksjon og derfor høy lastfaktor, som i den nye modellen skal straffes som mangel på fleksibilitet. Den nye modellen innebærer da også at økt effektuttak til klimatiltak blir enda dyrere. Industrirabatten reduseres, det innføres et nytt kapasitetsledd og reguleringsmyndighetene vil fjerne pristaket i energileddet.[xxiii]
· I september viste vi hvordan den nye nettleiemodellen slår ut for prosessindustribedriftene våre.[xxiv] Konkurransekraften svekkes med titalls millioner kroner per bedrift. Uten pristaket i energileddet, vil også svekkelsen av rammevilkår slå svært skjevt ut mellom landsdelene.
· I oktober fulgte INEOS Inovyn[xxv] og Eramet opp om konsekvensene av den nye nettleiemodellen.[xxvi]
Behov for politikk
Derfor er det et stort behov for politisk drahjelp i 2027.
Stortinget må sette seg grundig inn i konsekvensene av ny nettleiemodell fra Statnett. Regjeringen har heldigvis foreslått å fastsette pristaket i energileddet gjennom forskrift.[xxvii] Men nettkostnadene vil fortsatt øke betraktelig som følge av endringene i fastleddtariffene, til tross for at industrien er avhengig av at de totale energikostnadene blir lavere. Klimatiltak som allerede er for dyre og risikable vil utløse en desto høyere nettleie i tillegg. Resultatet er ytterligere svekkelse av konkurransekraften, og enda høyere barrierer for grønne prosjekter.
I sommer sendte Enova den nye konkurransebaserte støtteordningen for karbonfangst- og lagring (CCS) på høring.[xxviii] Størrelsen på ordningen ville ta utgangspunkt i 700 millioner kroner, men Enova signaliserte også at de kunne tappe oppsparte fondsmidler. Dermed er potensialet i ordningen svært stor, og muliggjør store prosjekter i kvotepliktig industri. Dette kan være løsningen industrien trenger.[xxix] Da må målgruppen være trygg på at ordningen gjennomføres og blir en forutsigbar del av virkemiddelapparatet. Men signalene i forslag til statsbudsjett går i motsatt retning.
I forslag til statsbudsjett for 2027[xxx] foreslår regjeringen å kutte bevilgningen til Enovas klima- og energifond med fire milliarder kroner. Styringssignalene fra regjeringen sammen med rammekuttet, bekymrer. For regjeringen foreslår å fjerne øremerkingen til tiltak i kvotepliktig sektor, der støtteordningen for karbonfangst er det viktigste og mest lovende tiltaket. Regjeringen understreker tvert imot at Enova skal prioritere tiltak i ikke-kvotepliktig sektor, samtidig som rammebevilgningen halveres. Altså styrer regjeringen bort fra støtte til kvotepliktig industri. I tillegg foreslås det at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge avvikles, og Grønn plattform settes på pause. I sum utgjør disse tiltakene en vesentlig svekkelse av virkemiddelapparatet.
I budsjettforslaget foreslås det også kutt på mer enn 600 millioner kroner til Langskip. Gassnova SF får også et kutt på 15 millioner kroner. I sum er dette en svekkelse av arbeidet med CO2-håndtering, særlig sett i sammenheng med det foreslåtte kuttet i Enova som kan ramme CCS. Det gjenstår også mye arbeid i utviklingen av infrastruktur for transport og lagring for små- og mellomstore volumer av CO2. Når forklaringen for kuttet i budsjettet er at Langskip går over i en ny fase etter at fangstanlegget i Brevik er operativt, så burde mellomlegget mellom dagens bevilgning og forslag for 2027 heller rettes inn mot de behovene fastlandsindustrien har for å kunne benytte seg av Langskip og CO2-infrastrukturen.
CO2-kompensasjonsordningen gjenspeiler verdien av vannkrafta vår. Store kraftforbrukere som bruker ren vannkraft, men som må betale økte kraftpriser som følge av kvotepriser på fossil kraft i Europa,[xxxi] får kompensert for noe av prisøkningen. Regjeringen foreslår å videreføre CO2-kompensasjonsordningen på samme nivå som i 2026, men slipper flere bransjer inn i ordningen. Det betyr at flere aktører må dele på det samme beløpet, og det kan bli mindre igjen til hver. Da øker belastningen av høye kraftpriser importert gjennom kvotesystemet tilsvarende, som følge av innretningen i budsjettforslaget.
Kommunesektoren har fortsatt delegert ansvaret for energisituasjonen industrien står i. Det slippes ikke til nye vindkraftprosjekter på land, samtidig som veksten i nye datasentre tar all ledig kapasitet. Stort forbruk uten ny produksjon vil presse kraftprisen opp for alle, og etterlate mindre rom å utvikle nye, grønne prosjekter i eksisterende industri. Utbyggingstakten for kraft og nett må øke, og det må bli en slutt på at kommuner regulerer områder til stort nytt forbruk, og samtidig kan blokkere utviklingen av ny produksjon. I august lanserte regjeringen tiltakspakker for å øke utbyggingen av kraft og nett.[xxxii] Endringene vil være viktig for industrien. De nødvendige lovendringene må komme til Stortinget og gjennomføres. Styringsinstruksene overfor planmyndigheter må være skarpe, tydelige og få følger i praksis. Rammevilkårene for havvind må være tilstrekkelig gode og ikke minst forutsigbare.
Kvotepliktig industri kan ikke overlates til kvotemarkedet alene
Den politiske debatten handler for mye om kvotekjøp og grå subsidier til ikke-kvotepliktig sektor, og for lite om tiltak i kvotepliktig landbasert industri. Industrien kan ikke overlates til kvotemarkedet alene. Denne kursen har ført til at alle investeringer i utslippskutt nå er stanset. Dette har vi erfart konsekvent gjennom hele dette tiåret, som begynte lovende i 2020. Kvotesystemet er viktig for å etablere en kostnad ved utslipp. Men systemet er ikke innrettet til å finansiere tiltakene som kutter utslippene.
Vi håper at det er flertall på Stortinget for å ta norsk industri inn i det neste tiåret.
Da trenger vi:
· Forutsigbare rammer i virkemiddelapparatet for kvotepliktig industri, risikoavlastning i grønne investeringer, og infrastruktur for håndtering av CO2.
· Kompensasjon for påførte høye kraftpriser.
· En nettleiemodell som støtter opp om landets klimaforpliktelser og gir bedre rammevilkår for eksisterende industri.
· Lavere kraftpriser og et kraftoverskudd som utvikles i takt med økt forbruk og etterspørsel.
Vi peker på disse konkrete tiltakene:
· Punktutslippsprogrammet og den konkurransebaserte støtteordningen for CCS, må skjermes fra nedskjæringer og gis forutsigbarhet over tid.
· Bevilgningene til infrastruktur for transport og lagring av CO2 må opprettholdes og innrettes til utvikling av infrastruktur for flere prosjekter i fastlandsindustrien.
· Nettleia må innrettes etter virkeligheten i eksisterende industri, der høy lastfaktor er en forutsetning for lønnsomhet, og der tariffmodellen støtter opp om Norges klimaforpliktelser. Pristaket i energileddet må videreføres og fastsettes gjennom forskrift, industrirabatten må opprettholdes, innføringen av det nye kapasitetsleddet må utsettes og terskelen for storforbruk må eventuelt økes vesentlig. I tillegg må økt effektuttak til klimatiltak gis avbøtende tiltak i avregningen av nettleie.
· CO2-kompensasjonsordningen må styrkes. Blir ordningen tilgjengelig for flere, må ordningen bli større, slik at ikke verdien reelt sett svekkes.
· Havvind må ha forutsigbare rammevilkår. Det trengs store mengder ny energi inn på nettet for å holde kraftoverskuddet vedlike og dempe kraftprisene utfra dagens forventninger.
· Forslag som forenkler konsesjonsprosessene, øker forutsigbarhet og gjennomføring av kraft og nett, må støttes, følges opp i praksis og få virkning.
[i] https://poweredbytelemark.no/
[ii] https://www.regjeringen.no/contentassets/943cb244091d4b2fb3782f395d69b05b/nn-no/pdfs/stm201920200033000dddpdfs.pdf
[iii] https://www.europower.no/teknologi/norcem-gar-for-karbonfangstanlegg-i-brevik/2-1-827715
[iv] https://www.europower.no/teknologi/statkraft-yara-og-aker-horizons-sammen-om-gigantisk-hydrogen-og-ammoniakkprosjekt/2-1-965259
[v] https://poweredbytelemark.no/planlegger-hydrogenfabrikk-pa-rafnes/
[vi] https://e24.no/energi-og-klima/i/4BWMKE/vianode-dropper-planer-om-milliardfabrikk
[vii] https://grenland-havn.no/aktuelt/vianode-signerer-festeavtale-med-frier-vest/#:~:text=Vianode%2C%20en%20norsk%20produsent%20av%20b%C3%A6rekraftige%20batterimaterialer%2C%20har,mulighet%20til%20en%20betydelig%20industrietablering%20i%20Bamble%20kommune.
[viii] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/meld.-st.-28-20192020/id2714775/?ch=1
[ix] https://e24.no/naeringsliv/i/eEL7pl/energiministeren-justerer-uttalelse-kommuner-faar-i-praksis-vetorett-om-vindkraftutbygging
[x] https://e24.no/energi-og-klima/i/qP6Bz1/norske-selskaper-dropper-milliardprosjekter
[xi] https://e24.no/energi-og-klima/i/4BWMKE/vianode-dropper-planer-om-milliardfabrikk
[xii] https://www.hydrogen.no/aktuelt/nyheter/yara-har-apnet-nytt-fornybart-hydrogenanlegg#:~:text=10.%20juni%202024%20%C3%A5pnet%20Yara%20Clean%20Ammonias%20fornybare,industrier%2C%20sier%20Svein%20Tore%20Holsether%2C%20konsernsjef%20i%20Yara.
[xiii] https://www.heroya-industripark.no/aktuelt/2024/vianode-markerer-aapning-av-via-one
[xiv] https://www.sement.heidelbergmaterials.no/no/apning-av-brevik-ccs
[xv] https://www.nrk.no/rogaland/eu-toll-pa-norsk-jernlegering-sjokkerer-sauda_-_-svekker-rammebetingelsene-for-industri-i-norge-1.17657703
[xvi] https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/industrigiganter-skroter-klimasatsing-_-frykter-10.000-kan-miste-jobben-1.17821028
[xvii] https://aadnenaper.com/post/industrien-dropper-sor-norge-75-av-industriens-kraftforesporsler-siden-2019-er-trukket
[xviii] https://poweredbytelemark.no/wp-content/uploads/2026/05/P2602959_Rapport_17x26cm.pdf
[xix] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/Sak/?p=200165
[xx] https://poweredbytelemark.no/wp-content/uploads/2026/06/veikart-2026_SmallFile.pdf
[xxi] https://www.statnett.no/om-statnett/nyheter-og-pressemeldinger/nyhetsarkiv-2026/endringer-i-statnetts-tariffmodell/
[xxii] https://www.statnett.no/for-aktorer-i-kraftbransjen/horinger-og-konsultasjoner/ny-modell-for-statnetts-tariffer--oppfolging-av-konkrete-forslag/
[xxiii] https://www.statnett.no/contentassets/b68d5282873646aeba5f66193a179ca1/powered-by-telemark-rev.pdf
[xxiv] https://www.ta.no/adne-naper-i-powered-by-telemark-om-nettleie/s/80-50-36980
[xxv] https://www.ta.no/direktor-rodney-ishak-ved-ineos-inovyn-norden-pa-rafnes/s/80-50-38221
[xxvi] https://www.ta.no/dypt-bekymret-for-konsekvensene-det-var-den-verst-tenkelige-beskjeden-vi-kunne-fa/s/80-50-43426
[xxvii] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/a-forlenge-nettselskapenes-mulighet-til-a-begrense-storrelsen-pa-energileddet/id3177363/
[xxviii] https://info.enova.no/hubfs/Karbonfangst/H%C3%B8ringsnotat.pdf?hsLang=no
[xxix] https://www.energiogklima.no/meninger-og-analyse/debatt/eu-har-gitt-industrien-tid-norge-ma-levere
[xxx] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20262027/id3175738/?ch=1
[xxxi] https://www.nettavisen.no/nyheter/ett-grep-fra-eu-dobler-stromprisen/s/80-95-155000
[xxxii] https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringen-tar-store-grep-for-raskere-utbygging-av-kraft-og-stromnett/id3169878/
Runde miljøsenter · 19. oktober 2026Runde miljøsenter - eit tilleggsinnspel om merknad/ anmodningsvedtak/ verbal
Høyringsinnspel frå Runde Miljøsenter AS – statsbudsjettet 2027 – del 2
Takk igjen for at Runde miljøsenter fekk delta på komitehøyringa fredag 16. oktober 2026.
Der var hovedbodskapen at Runde miljøsenter treng ei løyving på budsjettet for 2027 for å halde oppe drifta.
Vi ber om ei løyving på 2,5 mill. kr. på Kap. 1420, post 85 – Tilskot til besøkssenter for natur.
Dette er grunngjeve i det skriftlege innspelet vi sende til høyringa.
Så nemnde vi også at KLD arbeider med ein ny strategi for besøkssenter: Besøkssenterstrategi 2027-2037 for besøkssentre for natur, og vil gjerne nytte dette høvet til å utdjupe dette.
Der er det lagt opp til nye kriterie for å bli autorisert besøkssenter for natur, og det er skissert ein framdriftsplan for eventuelle nye utlysingar (med tidlegast utlysing i 2028).
Det ligg likevel inne føringar om to nye senter: eitt for samisk naturbruk og eitt for skog, i tillegg til senter i område som er dårleg dekka ut frå tabell 2 og 3:
I tillegg vil det bli vurdert å ha et besøkssenter for samisk naturbruk, da dette ikke er representert i ordningen i dag, samt ytterligere et besøkssenter for skog. Det vil også bli vurdert å ha sentre i områder som er dårlig dekket ut fra tabell 2 og 3.
Vi meiner det allereie bør leggast inn eit senter for kystøkologi, med hovedvekt på samanhengen mellom utviklinga i sjøfuglbestandane og det som skjer i havet.
Dette både fordi det i dag ikkje finst autoriserte besøkssenter på kysten mellom Stavanger og Trondheim, og at det ikkje finst senter som spesifikt jobbar med temaet kystøkologi – sjøfugl – hav – fjordar.
Vi viser også til Handlingsplan for sjøfugl, der trongen for kunnskap og informasjon er nemnt mange gonger. Stort besøkstrykk (40 000 i året) fjer også behovet for besøksforvaltning stort.
Vi ber difor komiteen legge inn ein merknad/ eit anmodningsforslag/ ein verbal om dette. Den kan til dømes lyde slik:
I samband med den nye strategien for besøkssenter for natur ber vi om at ein, i tillegg til eit besøkssenter for samisk naturbruk og skog, vurdert å lyse ut ein senter for kystøkologi med hovedvekt på samanhengen mellom utvikling av sjøfuglbestandane og livet i havet.
Vi understrekar at dette verbalpunktet ikkje gjer ei løyving i 2027 unødvendig, då det nok vil ta tid både å vedta strategien og å lyse ut nye autorisasjonar.
Med venleg helsing
Ingrid Opedal, prosjektleiar for besøkssenter på Runde
90 78 05 34
NG Nordic · 18. oktober 2026Oppfølging fra budsjetthøringen; NG Nordics syn på avgift på deponering av avfall
Takk for muligheten til å delta i budsjetthøringen, og takk for oppfølgingsspørsmålet om ekspertgruppens forslag om en avgift på deponering av avfall.
Vi vil presisere at vi i dette svaret bare uttaler oss på vegne av NG Nordic. Vi vet at flere aktører i Norge og Sverige er kritiske til forslaget, og vi respekterer deres vurderinger. Vi har likevel et annet syn, og det er basert på erfaringer fra vår egen drift.
Vi støtter en deponiavgift, selv om den rammer oss selv. NG Nordic driver flere deponier og massemottak i Norge gjennom Norsk Gjenvinning M3 AS. En deponiavgift vil derfor øke kostnadene i deler av vår egen virksomhet. Likevel mener vi det er riktig. Når deponi er det billigste alternativet, havner ressurser der som kunne vært gjenvunnet. Vi ser det i våre egne anlegg hver dag. Vi ser derfor positivt på at regjeringen har startet en utredning av avgift på deponering av avfall i statsbudsjettet for 2027.
Hvorfor vi mener avgiften virker:
Prisen avgjør. Ekspertgruppen påpeker selv at marginene som regel er større ved deponering av lett forurensede gravemasser enn ved rensing og gjenvinning. Uten et prissignal blir det vanskelig å få lønnsomhet i vaskeanlegg og andre gjenvinningsløsninger.
Det store potensialet ligger i avfallet fra næringslivet. Ifølge SSB oppsto det 11,0 millioner tonn avfall i Norge i 2024, og bare 20 % av dette kom fra husholdningene. I tillegg kom 2,5 millioner tonn lett forurensede masser. Ekspertgruppen anslår at rundt 5 millioner tonn ble levert til deponi i 2023, blant annet 2,2 millioner tonn lett forurensede masser, nesten 1 million tonn betong og tegl og 373 000 tonn slagg, støv, bunnaske og flygeaske. Skal Norge bruke mer gjenvunnet materiale, må det bli mer lønnsomt å gjenvinne disse strømmene enn å deponere dem.
Vi ser effekten i Sverige. Vi behandler mer enn 700 000 tonn bunnaske i året i Norden. I Sverige gjør avfallsskatten det lønnsomt å utvikle mineralfraksjonen til CE-merkede produkter som erstatter jomfruelig stein i vei- og anleggsarbeid, i stedet for å deponere den. Svenske myndigheter har pekt på at skatten i noen tilfeller kan gjøre ytterligere metallutvinning mindre lønnsom. Det er et argument for å utforme avgiften godt, ikke for å la være å innføre den.
Finland viser en enkel modell. I Finland betales avfallsskatt for avfall som deponeres, mens all gjenvinning er skattefri. Det gir et tydelig signal om at deponi er siste utvei. NG Nordic har også i Finland argumentert for et bredere skattegrunnlag enn i dag.
Hvordan avgiften bør utformes:
Bredt grunnlag. Avgiften bør ikke bare gjelde avfall som allerede har en dokumentert gjenvinningsløsning i dag. Den skal også gjøre det lønnsomt å utvikle og investere i nye løsninger. Hvis noen avfallstyper holdes utenfor avgiften, blir deponi det billigste valget for dem. Det er i strid med avfallshierarkiet.
Avgiften betales for det som deponeres. All gjenvinning er avgiftsfri. Det er enkelt å forstå og enkelt å administrere.
Farlig avfall som bør deponeres av helse- og miljøhensyn, bør unntas. Det skal tas trygt ut av kretsløpet.
Avgiften skal styre avfallet riktig vei, ikke bare skaffe staten inntekter. Inntektene bør derfor øremerkes tiltak som gir mer gjenvinning. Avgiftsnivået bør ta hensyn til at gjenvinning koster ulikt i ulike deler av landet.
Nordisk samordning. Avgiften virker ikke hvis avfallet kan deponeres billigere i et naboland. Nivå og innfasing bør derfor ses i sammenheng med Sverige og Finland.
Tiltak som skaper marked for gjenvunne materialer. Avgiften bør følges av tydelige kriterier for når avfall slutter å være avfall, særlig for slagg og gravemasser, slik ekspertgruppen anbefaler. Den bør også følges av strengere tilsyn med massemottak og krav i offentlige anskaffelser. Dette er ikke en del av selve avgiften, men det avgjør om de gjenvunne materialene får et marked. Hvis en avgift på primære råstoffer vurderes, bør den bare kobles til deponiavgiften der vasking og gjenvinning av massene er et reelt alternativ.
Den tidligere avgiften på sluttbehandling av avfall ble avviklet fra 1. januar 2015, fordi den da hovedsakelig var begrunnet med metanutslipp. En ny avgift har et annet formål: å få flere ressurser tilbake i kretsløpet.
Vi stiller gjerne opp for å utdype dette, eller vise konkrete eksempler fra våre anlegg i Norge og Sverige.
Med vennlig hilsen
Dag Terje Klarp Solvang, SVP Communication & Public Affairs, NG Nordic AS
Karmøy Sportsdykkerklubb · 18. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet for 2027
Til: Energi- og Miljøkomiteens medlemmer
Åkrehamn, 18.10.2026
Viser til Regjeringens forslag til å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap.1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80%. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikkje koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap.1420, post 71) må økes til minst 50 millioner kroner istedenfor å reduseres, slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette. Refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen post i statsbudsjettet, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillige innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fiske lenge etter de er mistet av eierne. Opprydding bidrar derfor ikkje bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen er stor sett basert på dugnadsarbeid, innebærer det også betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
For Karmøy Sportsdykkerklubb vil dette bety:
Vi er en klubb på 111 medlemmer, og marin opprydning er en del av aktiviteten vår. Vi har til nå i år hatt 11 ryddeaksjoner der vi har fått fjernet 25 tonn marin forsøpling og 120 stk spøkelsesredskaper fra havbunnen langs kysten av Karmøy. Og flere tapte redskaper blir det dessverre fremover nå når årets hummerfiske startet 1.oktober.
Over de siste årene har vi som klubb hentet opp over 50 tonn marin forsøpling fra havbunnen langs kysten vår. Mye av dette er gamle bildekk fra kaianlegg. Alt arbeid blir utført på dugnad, men fjerning av avfallet medfører kostnader til kranbil, container, transport, båt, utstyr osv. Vi er derfor helt avhengige av dagens tilskudd- og refusjonsordninger.
Uten desse ordningene vil vi i Karmøy Sportsdykkerklubb ikkje ha økonomisk mulighet til å gjennomføre større ryddeaksjoner langs kysten av Karmøy. Konsekvensen er at avfall som frivillige dykkere i dag henter opp dessverre heller blir liggende på havbunnen..
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behov. Tilskuddet bør økes til minst 50 millioner som det var i 2022, og ikkje reduseres som det er blitt gjort gradvis de siste årene!
Mvh.
Christine Grindhaug
v/ Styret
i Karmøy Sportsdykkerklubb.
Lofoten Undervannsklubb · 18. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Lofoten, 15. oktober 2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety:
Lofoten Undervannsklubb har i 2026 gjennomført fire ryddeaksjoner under vann i Lofoten. Vi anslår at aksjonene samlet har fjernet om lag 4 000 kg avfall. Den største aksjonen fant sted på Reine, der 51 personer deltok i og over vann, og 2 860 kg avfall ble levert til godkjent avfallshåndtering. Dette illustrerer hva frivillig innsats kan utrette når klubben har ressurser til å organisere trygg dykking og forsvarlig avfallshåndtering.
Klubben mottar 400 kroner per deltaker. Tilskudd bidrar til å dekke nødvendig utstyr, mat og drikke, utsetting og innhenting av container samt behandling av avfallet. For aksjonen på Reine var de oppgitte avfallskostnadene 2 000 kroner for utsetting av container, 3 600 kroner for innhenting, 13 356 kroner for avfallshåndtering og 1 436 kroner i CO2-avgift – totalt 20 392 kroner. Mat og drikke ble sponset av lokalsamfunnet. Kostnadene viser at dugnadsarbeidet ikke er gratis, selv når deltakerne stiller opp frivillig.
Et kraftig kutt i tilskuddsordningen og usikkerhet om refusjonsordningen vil kunne føre til færre aksjoner, redusert mulighet til å dekke nødvendige utgifter og mer økonomisk risiko for klubben. Særlig kostnader til container og avfallshåndtering kan bli avgjørende for om vi kan gjennomføre aksjoner. Vi ber derfor om forutsigbare ordninger som gjør det mulig for frivillige å fortsette å fjerne marin forsøpling uten å måtte bære store kostnader selv.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Terje Berg
Ryddeansvarlig
Lofoten Undervannsklubb (LUK)
989198572 · 18. oktober 2026Kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling - fra Pingvin sportsdykkerklubb Trondheim
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Trondheim, 18.10.2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Opprydningen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering.Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For Pingvin sportsdykkerklubb vil dette kunne bety:
Klubben har hatt ryddeaksjoner (1-2 stykker) i Trondheim de siste 7-8 årene med godt oppmøte. Dugnaden har bestått i å hente opp sykler, handlevogner, flasker og mye mer som folk kaster i bassengene (de tidligere dokkene for skip), Kanalen, Nidelva og ferskvann. Vi har fått mange tilbakemeldinger fra byens befolkning om viktigheten av arbeidet vi gjør. Vi stiller selv med båter, biler, ryddeutstyr (hansker, nett, blåser med tau, m.m.). I tillegg må vi leie en konteiner for hver ryddeaksjon. Aksjonen medfører en del kostnader som vi er avhengig av å få dekket. Tilskudd som vi også mottar er svært viktig for å kunne drifte klubben. Sist år var tilskudd fra ryddeaksjoner viktigste inntektskilde for klubben med cirka 28 500 kroner (vi er en ganske liten klubb). Vi ryddet ca. 1000 kg med avfall i år, 1160 kg i 2025 og 780 kg i 2024.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Arnstein Fossli, styreleder
Pingvin sportsdykkerklubb
Norsk Almenningsforbund · 16. oktober 2026Skog, klima og målsettingen om bærekraftig samfunn
Norsk Almenningsforbund ber energi- og miljøkomiteen om tre prioriteringer:
Øke investeringene for karbonbinding i norsk skog parallelt med kjøp av internasjonale klimakreditter.
Utløse det betydelige klima- og verdiskapingspotensialet som skogbruket representerer.
Sikre langsiktige og forutsigbare rammer for aktiv skogforvaltning.
Karbonkvoter
Budsjettforslaget legger til grunn betydelige kostnader knyttet til kjøp av utslippsenheter og skogkreditter fra andre land. Samtidig investeres det relativt beskjedent i tiltak som kan øke karbonopptaket i landets egne skoger. Norge kjøper altså løsninger i andre land som man ikke anerkjenner i hjemlandet. Klimakreditter kan gjerne være et nødvendig kortsiktig virkemiddel for Norge, så fremt det er kvalitetssikrede fungerende tiltak. Strategien demper imidlertid bare symptomene, og treffer i beste fall selve problemet med usikker presisjon gjennom systemer vi ikke selv har kontroll over. Faren er stor for at løsningene bidrar til en grønnvasking uten reell effekt. Dette samtidig som det undergraver de mest effektive klimatiltakene i eget land, og som allerede synes nedprioritert med reduserte tilskudd til skogkultur. Investeringer i skog som beviselig gir varige effekter for både klima, bærekraftig verdiskaping og beredskap. Det er lang historisk erfaring med betydningen av statlige investeringer i skog, og det minnes om at avkastningen av disse investeringene i liten grad tilfaller skogeier. Når staten har gitt tilskudd så er det med tanke på ressurstilgang i hundreårsperspektiv, samt at skogeiers andel av verdiskapingen i realiteten er lav. Bare 10 – 20% av de verdiene som tømmeret skaper gjennom mange ledd i verdikjeden går til skogeier. 80 – 90% av verdien fra en tømmerstokk tilfaller entreprenører, transportører, industri, distribusjon, forhandlere og leverandører. Tilskudd fra Staten er altså ikke en «gave» til skogeieren, men en viktig langsiktig investering med høy avkastning for fellesskapet. Det er denne politiske forståelsen som lenge har sikret ressurstilgangen til viktig norsk skogindustri. Skogen som ressursbase ligger for øvrig til grunn for en rekke strategiske valg som Stortinget har gjort, og som vi etterlever. Eksempelvis bioøkonomistrategien, bærekraftsmål for forbruk mm. Tatt i betraktning at stadig større områder av produksjonsapparatet vernes, så må naturligvis øvrig skog brukes mer effektivt hvis vi skal opprettholde ressurstilgangen. Når budsjettforslaget viser manglende vilje til å bidra til investeringer som i realiteten er privatøkonomisk utfordrende i skog, så undergraves realiteten strategiene for bærekraft. Man svekker altså de ressursene som er lagt til grunn for den ønskede samfunnsutviklingen, og som er ment å bidra over generasjoner. Reduksjonene i tilskudd til skogtiltak er misforståtte, kortsiktige og klimabelastende.
Norsk Almenningsforbund mener Stortinget bør få seg forelagt samfunnskostnaden ved å la være å investere i norsk skog. Klimakreditter kan bidra til å oppfylle internasjonale forpliktelser på kort sikt, men de bygger verken norske skogressurser, arbeidsplasser eller karbonlagre. I den grad karbonkvoter må kjøpes internasjonalt for å utløse rask effekt, så forklarer det allikevel ikke at man velger å forsømme skogtiltak nå og som vil gi klimaeffekt om 15 – 20 år. Uten at investeringene i skogen gjøres nå så må ytterligere, og antatt langt dyrere, kreditter kjøpes fra utlandet noen år frem i tid. Å stimulere til tiltak i skog har altså en multifunksjonell betydning i utgangspunktet (råstoff, arbeidsplasser, skatteinntekter mmm), samtidig som man unngår kostnader i form av karbonkvoter om noen år. Dette har riktig nok en horisont ut over en Stortingsperiode, men det er å håpe at arven med å tenke langsiktig økonomi fortsatt har et visst fotfeste.
Planting på nye arealer må vurderes inn i den langsiktige klimapolitikken
Planting på egnede nye arealer kan gi betydelige klimaeffekter på sikt. Det bør spesielt nevnes høyereliggende «fjellbjørkeskog» som i realiteten er en kultur-utøst monokultur. Det naturlige skogbildet i disse områdene ville hatt en treslagsblanding også med nåletrær, som ville hatt en betydelig høyere karbonlagring enn dagens rene fjellbjørkeskog. Årsaken til at skogbildet er endret skyldes blant annet selektiv hogst av nåletrær som var egnet til seterhus osv. Ved å ta disse arealene i bruk ville man oppnådd både effektiv karbonbinding, økt råstoffproduksjon, forbedret klimaresistens og et mer naturlig skogbilde. Denne kategorien arealer er utbredt og kan representere et betydelig potensial i langsiktig klimapolitikk. Norsk Almenningsforbund mener at restaurering av fjellskog bør utredes av NIBIO slik at det kan innarbeides i norsk klimapolitikk. Men også her vil offentlige virkemidler være helt nødvendige, fordi den økonomiske gevinsten for eieren er marginal og kommer langt fram i tid.
Forutsigbarhet er avgjørende for frivillig skogvern
Norsk Almenningsforbund erkjenner det politiske ønsket om 10% vern av skog, men understreker at nesten 25% av landets produktive skog allerede er tatt ut av produksjon gjennom ulike miljøhensyn. Statlig vern kommer på toppen av dette. Når det politisk vedtatte vernet er gjennomført vil eksempelvis 40% av Innlandets produktive skog i praksis være vernet. I den forbindelse er det grunn til å gjenta at dette er tapte ressurser, men som er lagt til grunn for ulike strategier for en grønnere Norge. Samtidig bør det nevnes at den vernede skogen raskt mister evne til karbonbinding. Den blir del av et null-sum-spill, der potensialet for karbonbinding ved vanlig skogforvaltning kunne vært flere kilo «bundet CO2» for hver eneste kvadratmeter skog. I en situasjon der et eksponentielt økende antall arter trues av klimautvikling, samtidig som ingen arter er dokumentert forsvunnet som følge av skogbruk, er resonnementet rundt et generelt vern av skog et dysfunksjonelt tiltak. Når dette allikevel er politisk vedtatt, og ingen tar et oppgjør med dette flerdimensjonalt kontraproduktive vedtaket, må det allikevel forventes at Stortinget bevilger penger til å sluttføre de avtalene som allerede er inngått med skogeiere. Dette dreier seg om tilliten til et Storting som oppfattes å springe fra regningen.
Skog er også beredskap
Geopolitisk uro og innvirkningen på energisiden har synliggjort behovet for nasjonal forsyningssikkerhet. Å ramme energiforsyningen har til og med blitt et virksomt mål i moderne krigføring. Norsk trevirke er en undervurdert strategisk ressurs i planmiljøene i Kommune-Norge. En periode var det ikke en gang krav om pipe i nye hus, og de var utelukkende basert på strøm. I et vinterland. Dette er heldigvis tilbakelagt, og muligheten for oppvarming med trevirke er der for en stor andel nordmenn. Noen kommuner har vært fremtidsrettede nok til å legge infrastruktur for fjernvarme. Av beredskapsmessige årsaker bør dette derfor kreves i nye offentlige planer. Skogbruket har forutsetninger og kan kraftsamle kapasitet for raskt å bidra til varmebehovet ved krise eller krig.
Skogsbilveger høster mye kritikk i enkelte miljøer. Vår opplevelse er at skogsbilvegene er av landets viktigste folkehelsetiltak, og har samtidig en viktig rolle i beredskap ved krise og krig.
En sterk skogsektor er ikke bare klimapolitikk. Det er også næringspolitikk, klimatiltak, distriktsutvikling og beredskapspolitikk. I en tid preget av økt usikkerhet internasjonalt bør Stortinget derfor styrke, og ikke undergrave, de langsiktige investeringene i norske skogressurser.
Henstilling til komiteen
Norsk Almenningsforbund mener skogen må behandles som en langsiktig samfunnsressurs. Når staten nå står overfor potensielt milliardbeløp knyttet til manglende måloppnåelse i skog- og arealsektoren, bør ikke svaret alene være å kjøpe klimakreditter i utlandet. Svaret er å investere klokt i karbonbinding i norske skoger, og dermed norske arbeidsplasser og økt karbonopptak hjemme. Dette vil gi gevinster for klimaet, naturen, distriktene og framtidige generasjoner.
Norges Kystfiskarlag · 16. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges Kystfiskarlag
Høringsinnspill til Prop. 1 S (2026–2027) - Kapitler fordelt til energi – og miljøkomiteen
Norges Kystfiskarlag er et landsdekkende og politisk uavhengig faglag for norske kystfiskere Medlemmene våre er fartøyeiere og mannskap, hovedsakelig i flåten under 15 meter. Fartøy av denne størrelsen utgjør over 90 prosent av de registrerte fiskefartøyene i Norge.
Ambisjonen om å halvere klimagassutslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030 er videreført i Meld. St. 25 (2024–2025) Klimamelding 2035. De fleste fartøyene i dagens fiskeflåte vil være i drift i mange år framover, og målet kan derfor ikke nås uten tiltak på eksisterende fartøy. Forbedret skrogform og propulsjon, varmegjenvinning, hybridisering av eksisterende maskineri og driftsoptimalisering er teknologisk modne tiltak som verken krever ny infrastruktur eller ny energibærer. Slik virkemidler og regelverk er innrettet i dag, er disse tiltakene i praksis utilgjengelige for store deler av kystflåten. Vi ber komiteen merke seg dette i behandlingen av budsjettet.
Kap. 1428 post 50 og kap. 1825 post 50 Klima- og energifondet
Regjeringen foreslår en samlet bevilgning til Klima- og energifondet på 4,1 mrd. kroner i 2027, fordelt med 3,0 mrd. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett og 1,1 mrd. kroner over Energidepartementets budsjett. Det er en reduksjon på om lag 3,8 mrd. kroner fra saldert budsjett 2026. Regjeringen opplyser at forslaget gjør det nødvendig å justere styringsavtalen med Enova for 2025–2028.
Maritim sektor fikk 2,9 mrd. kroner fra fondet i 2025. Ifølge proposisjonen gikk om lag 1,8 mrd. kroner av dette til 13 fartøy med hydrogen eller ammoniakk, og 975 mill. kroner til 25 fartøy under programmet Batteri i nullutslippsskip. Støtten til maritim sektor er konsentrert om få og store prosjekter med nye energibærere.
Enovas tidligere program Elektrifisering av sjøtransport ga støtte til batteri- og hybridløsninger uten krav om nullutslippsdrift. Det omfattet om lag 150 fartøy med til sammen over 1,3 mrd. kroner før det ble avviklet i februar 2024. Programmet som erstattet det, Batteri i nullutslippsskip, er rettet mot fartøy der batteri er hovedenergibærer. Hybridisering av eksisterende dieselmaskineri faller utenfor. Søknadene rangeres etter installert batterikapasitet per støttekrone. Et lite fiskefartøy med en liten batteripakke kan dermed ikke vinne fram i konkurranse med store installasjoner på nye skip, selv om den relative utslippsreduksjonen er stor. Næringslivets NOx-fond dekker heller ikke store deler av kystflåten, fordi avgiftsplikten først gjelder ved samlet installert fremdriftsmotoreffekt over 750 kW. Den minste flåten har i dag i praksis ikke noe reelt støttetilbud for energitiltak på eksisterende fartøy.
Vi har forståelse for at Enova skal forvalte midlene med stor faglig frihet og lite øremerking. Når styringsavtalen likevel skal justeres, mener vi det er riktig at Stortinget gir føringer for at den delen av flåten som står for flest fartøy og en vesentlig del av de avgiftsbelagte utslippene, får et reelt tilbud. Vi ber om at Enova får et særskilt oppdrag rettet mot kystflåten, med egen ramme eller egen konkurranseklasse for små prosjekter. Vi ber videre om at det etableres en teknologinøytral ordning der støtten utløses av dokumentert reduksjon i drivstofforbruk, uavhengig av energibærer. Mange mindre rederier mangler utstyr og kompetanse til å måle og logge forbruk. En rimelig ordning for energikartlegging og måleutstyr om bord vil derfor være en forutsetning for at en slik ordning kan kontrolleres.
CO2-avgiften og kompensasjonsordningen for fiskeflåten
Klima- og miljødepartementets proposisjon legger til grunn at CO2-avgiften for fiske i nære farvann skal økes med 13 prosent utover prisstigningen i 2027, og regner dette inn i budsjettets klimaeffekt. Stortinget ba 6. oktober 2026 regjeringen om å avvikle CO2-avgiften for fiskeflåten fra 1. januar 2027. Vi ber komiteen påse at beregningen av budsjettets klimaeffekt og regjeringens klimastatus og -plan oppdateres i tråd med Stortingets vedtak.
Selve avgiftssatsen behandles av finanskomiteen, og kompensasjonsordningen over kap. 919 post 73 av næringskomiteen. Ordningens klimavirkning har likevel betydning for komiteens vurdering av virkemidlene i sektoren. Ordningen er begrunnet med at den skal gi insentiv til energieffektivisering. Tall fra Garantikassen for fiskere, innhentet etter offentleglova, viser at kystflåten i driftsåret 2025 betalte 51,5 prosent av CO2-avgiften fra fiskeflåten og mottok 30,9 prosent av kompensasjonen. Havflåten betalte 44,3 prosent og mottok 63,1 prosent. Havflåten kjøpte 70 prosent av drivstoffet sitt uten norsk CO2-avgift, mot 15,8 prosent for kystflåten. Fordelingen mellom flåtegruppene bygger på drivstofftall fra 2019 og har aldri blitt revidert. Fra driftsåret 2025 rapporterer søkerne liter fordelt på avgiftssats. Målt i avgiftsbelagte liter skulle kystflåten hatt om lag 47 prosent av rammen.
Den delen av flåten som er mest eksponert for klimaprisingen, får dermed minst igjen. Det svekker insentivet ordningen er ment å gi. Kompensasjonen for avgift betalt i 2026 utbetales i 2027. Uansett hvordan avgiften utformes framover, mener vi den siste utbetalingen må fordeles etter faktisk innbetalt avgift.
Regelverk som hindrer energitiltak på eksisterende fartøy
Lengdereglene i fiskeriene skal hindre at fartøy utvider lasteromsvolum og fangstkapasitet. Slik reglene praktiseres i dag, hindrer de også tiltak som bare påvirker energibruken. Trimflaps er et eksempel. Det er en justerbar plate i hekken som demper hekkbølgen og retter opp trimmen. Internasjonal forskning viser besparelser på opp mot 18 prosent. Målinger over flere år på et medlemsfartøy viser besparelser på mellom 20 og 47 prosent, med en tilbakebetalingstid på under ett år. Tiltaket gir ikke mer lasterom eller fangstkapasitet. Etter dagens måleregler blir fartøyet likevel lengre. For et fartøy som ligger like under en lengdegrense, kan tiltaket koste deltakeradgangen.
Det koster staten ingenting å rette opp dette. Kriteriet i forskrift 30. juni 2015 nr. 823 om måling av skip og flyttbare innretninger § 2 om konstruksjoner som påvirker design, kapasiteter eller egenskaper, bør skille mellom påbygg som øker kapasiteten og innretninger som utelukkende har hydrodynamisk virkning. Den samme avgrensningen må legges til grunn i Sjøfartsdirektoratets veiledning og i fiskerimyndighetenes bruk av fartøylengde i deltaker- og reguleringsforskriftene. Regjeringen varslet allerede i Meld. St. 7 (2023–2024) at den ville vurdere hvordan fartøyutforming kan legge til rette for et lavere klimaavtrykk. Vi ber komiteen be om en gjennomgang av regelverk der fysiske mål på fartøy utløser rettsvirkninger. Bestemmelser som hindrer dokumentert energieffektivisering uten at sikkerhets- eller kapasitetshensyn tilsier det, bør fjernes.
Rapportering på måloppnåelse
Det finnes i dag ingen samlet oversikt over hvordan utslippene fra fiskeflåten utvikler seg fordelt på fartøygrupper, eller over hvordan offentlige virkemidler til grønn omstilling fordeler seg mellom gruppene. Uten et slikt kunnskapsgrunnlag er det vanskelig for Stortinget å vurdere om virkemidlene treffer. Vi ber om at dette tas inn i regjeringens klimastatus og -plan.
Norges Kystfiskarlags forslag
Norges Kystfiskarlag ber komiteen fremme følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen i justeringen av styringsavtalen med Enova gi Enova et særskilt oppdrag om virkemidler rettet mot kystflåten, herunder fartøy under 15 meter, med egen ramme eller egen konkurranseklasse for små prosjekter.
Stortinget ber regjeringen etablere en teknologinøytral støtteordning for dokumentert reduksjon i drivstofforbruk på eksisterende fiskefartøy, der støtten utløses av verifisert besparelse uavhengig av energibærer, og en ordning for energikartlegging og måleutstyr om bord.
Stortinget ber regjeringen rapportere i klimastatus og -plan om måloppnåelsen for halvering av klimagassutslippene fra fiske innen 2030, fordelt på fartøygrupper, og om hvordan offentlige virkemidler til grønn omstilling i fiskeflåten fordeler seg mellom flåtegruppene.
Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverk der fysiske mål på fartøy utløser rettsvirkninger, med sikte på å fjerne bestemmelser som hindrer dokumentert energieffektivisering på eksisterende fartøy, og legge resultatet fram for Stortinget på egnet måte.
Med vennlig hilsen
NORGES KYSTFISKARLAG
Hanna Arctander Tom Vegar Kiil
daglig leder leder
Samfunnsbedriftene · 16. oktober 2026Klima- og natursats: Forenkling må ikke bety mindre penger
Samfunnsbedriftene organiserer kommunalt eide virksomheter innen blant annet avfall og ressurs, energi, vann og avløp, havn, brann og redning og Friluftsråd. Våre medlemmer har en sentral rolle i gjennomføringen av klima- og miljøtiltak lokalt.
Vi støtter regjeringens mål om å forenkle tilskuddsordningene og gi kommunene større handlingsrom. Men forenkling må ikke bli en innsparing som svekker gjennomføringen av klima-, natur- og klimatilpasningstiltak. Samtidig er vi sterkt bekymret for det foreslåtte kuttet i tilskuddene til marin forsøpling.
Samfunnsbedriftene ber Stortinget om å:
Styrke bevilgningen til klima- og natursatsprogrammene, slik at sammenslåingen ikke reduserer den samlede støtten til nye tiltak innen klima, natur og klimatilpasning.
Gi kommunalt eide selskaper direkte søkeradgang til den nye ordningen, når tiltakene er kommunalt forankret.
Opprettholde tilskuddet til tiltak mot marin forsøpling på minst 2026-nivå, slik at frivillig opprydding, koordinering og forsvarlig avfallshåndtering ikke svekkes.
1. Klima- og natursats: Forenkling må ikke bety mindre penger
Regjeringen foreslår å slå sammen Klimasats, Natursats og tilskuddet til klimatilpasning til én ny ordning, med 132,9 millioner kroner i 2027. Mer langsiktig programfinansiering og større lokal frihet er positive grep.
Men omleggingen innebærer også innsparinger. Blant annet reduseres midlene som overføres fra Natursats med 35 millioner kroner. Tre viktige formål skal nå konkurrere om en felles og begrenset pott. Vi er særlig bekymret for at natur og klimatilpasning kan tape i konkurransen med tiltak der utslippsreduksjonene lettere kan tallfestes.
Klimasats har vist at statlige tilskudd kan utløse konkrete klimatiltak lokalt. I 2026 søkte kommunene om nesten 240 millioner kroner fra Klimasats, mens det var 130 millioner kroner til fordeling. Behovet er altså betydelig større enn tilgjengelige midler, allerede før ordningen slås sammen med natur og klimatilpasning. Neste år foreslår regjeringen at alle tre skal dele 133 millioner kroner.
Vi ber Stortinget sikre at den nye ordningen får minst like mye midler til nye tiltak som de tre tidligere ordningene samlet, og at natur og klimatilpasning ikke blir nedprioritert.
2. La kommunalt eide selskaper søke direkte
Mye av den lokale gjennomføringskraften ligger i kommunalt eide selskaper. De forvalter kritisk infrastruktur og gjennomfører investeringer innen blant annet avfall, energi, vann og avløp og havn. Likevel får de ikke søke direkte på den nye ordningen.
Det finnes allerede gode eksempler på hva disse selskapene kan bidra med. Trondheim Havn har fått støtte til å undersøke hvordan Brattøra kan utvikles til et energiknutepunkt for utslippsfrie båter og kjøretøy. Hålogaland Ressursselskap i Ofoten har fått støtte til å utrede et biogassanlegg. Sirkula IKS på Hamar har fått én million kroner til en stilling for klimavennlige innkjøp. Klimakrav i blant annet transportkontrakter har gitt et beregnet utslippskutt på 1 644 tonn CO₂ over fire år.
Felles for disse prosjektene er at selskapene utvikler og gjennomfører tiltakene, mens kommunene må stå som formelle søkere. Det skaper unødvendig administrasjon og kan gjøre det vanskeligere å realisere gode prosjekter.
Vi ber Stortinget åpne for at kommunalt eide selskaper og interkommunale samarbeid kan søke direkte, når tiltakene er innenfor ordningens formål og har nødvendig forankring hos eierkommunene.
3. Ikke svekk kampen mot marin forsøpling
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er et kutt på nærmere 80 prosent. I 2026 mottok friluftsrådene til sammen over 7 millioner kroner fra ordningen.
Jæren Friluftsråd viser hva som står på spill. Med 1,2 millioner kroner i statlig støtte gjennomførte friluftsrådet i 2025 hele 147 ryddeaksjoner, mobiliserte over 10 400 frivillige dugnadstimer og samlet inn nesten 15 tonn avfall langs Jærkysten. Dette er like mye som ca. 8-10 små lastebiler fullastet med plast.
For hver time friluftsrådets ansatte la ned, ble det registrert 16 timer frivillig innsats. Tilskuddet er selve grunnlaget for å utløse denne omfattende frivillige innsatsen. I tillegg fikk tusenvis av skoleelever delta i ryddeaksjoner og undervisning om marin forsøpling.
I 2026 mottok Jæren Friluftsråd 1,6 millioner kroner. Med et nasjonalt kutt på nærmere 80 prosent står finansieringen av denne typen organisert ryddearbeid i fare. Frivillige kan rydde strendene, men ikke alene finansiere organisering, transport og avfallshåndtering.
Kommunale avfallsselskaper spiller en avgjørende rolle ved å ta imot og behandle avfallet, men kan ikke finansiere håndtering av eierløst marint avfall gjennom renovasjonsgebyret. Flere av våre medlemmer varsler at mottakstilbudet kan bli redusert dersom tilskuddene kuttes.
Uten tilstrekkelig statlig finansiering risikerer vi at store deler av den organiserte innsatsen mot marin forsøpling stopper opp. Vi ber Stortinget opprettholde bevilgningen på minst 2026-nivå, slik at både frivillig opprydding og forsvarlig avfallshåndtering kan videreføres.
Nord-Trøndelag Bonde og Småbrukarlag · 15. oktober 2026Endring av ordning for fornybar energi til Landbruksformål.
I dag er det en ordning som gjør at tilskudd til solcelleanlegg i landbruket begrenses til at daglig energiproduksjon ikke skal overstige maksimal daglig energikonsum. Dette er en ordning som virker merkelig i samme øyeblikk som man gir konsesjon til å bygge store kommersielle solcelleanlegg som fører til miljøtap og nedbygging av dyrka eller dyrkbart areal. I landbruket har vi store takflater som ligger til rette for å produsere mer strøm, og det uten at det vil føre til naturtap eller nedbygging av urør areal.
Det er også et uttalt mål at landbruket skal over på alternative fornybare energikilder, om det er elektrifisering av maskinparken eller autonome landbruksmaskiner vil tiden vise. Det som er et felles kjennetegn er at behovet for fornybar energi vil øke. Ved å legge til rette for økt energiproduksjon på tak i landbruket, private og offentlige bygg og andre industrielle bygg så vil man også spre risikoen, øke energiproduksjonen uten at man trenger å legge til rette for store investeringer i kraftnettet.
Vi i landbruket kjenner klimaendringene på kroppen, vi kan og vil være en del av løsningen. Om det er å bygge solcelleanlegg på takene våre, eller det er å foreslå tiltak som kan redusere utslippene fra landbruksproduksjonen, jeg vil avslutningsvis nevne en satsning på en "jordhelsepakke", ved å gi tilskudd til drenering og kalking så vil du få flere gevinster, du vil redusere utslipp av lystgass, (1 kg N2O tilsvarer nesten 300 kg CO2), du vil øke planteproduksjonen på arealet og dermed også redusere utslippet CO2 per produsert enhet. Det vil også være et tiltak som vil virke positivt i forhold til å nå stortingsflertallets mål om å øke sjølforsyningen til 50%.
Veterandykk-Molde · 15. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer Molde, 15.10.2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420,
post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en
reduksjon på nærmere 80 prosent.
En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige
arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik
at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint
avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at
avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske
langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet
avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236
tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn
22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet.
Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense
spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige
kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering.
Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er
viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære
alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall
ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i
samme omfang som tidligere.
For Veterandykk-Molde vil dette kunne bety:
Vi har både egne dykk dedikert for rydding, i tillegg til at vi tar med oss spøkelsesredskap
på vanlige dykk når vi kommer over. Nå har vi brukt flere år på å gire opp
medlemsmassen vår (60 medlemmer i klubben) til å være med på rydding, ved å vise at
dette også bidrar positivt til klubbens økonomi. De siste 2 årene har dette virkelig løsnet,
og vi har flere ganger hatt full båt. Vi må være minimum 4 dykkere med på dykkene for at
det skal være praktisk gjennomførbart å heve spøkelsesredskap, da vi også må ha folk i
båten til å ta imot.
På det meste har vi hevet 27 spøkelsesredskap på en dag. Vårt inntrykk er at problemet
bare blir større og større. Både med teiner, men også med garn. I tillegg seiler nå
multifilament-sen opp som et kjempeproblem som det i dag ikke er noen kompensasjon
for. Denne vikler seg mellom tarestilkene og lager et livsfarlig spindelvev som krabbe og
hummer setter seg fast i.
Dersom finansieringen forsvinner eller blir redusert vil vi ikke klare å få med oss
klubbens dykkere på denne dugnaden. Vi bruker så mye ekstra tid på etterarbeid med
dette arbeidet, at finansieringen til klubben minimum må være som i dag for at det skal
være interessant å bruke fritiden sin på dette. Flere i klubben har også privat gått til
innkjøp av undervannsscooter for å effektivisere jakten på spøkelsesredskap.
Så langt i år har klubben vår hevet over 100 teiner, liner, garn og ruser. Mange av disse
med døde dyr inni, og fortsatt i stand til å fangste. Etter å ha hørt havtalen til direktøren
på Havforskningsinstituttet tidligere i dag, kan jeg ikke forstå at det ikke er høy prioritet
på å hindre at havets liv dør unødvendig i spøkelsesredskaper.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning
i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme
nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen,
med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Magnus Tornes
Nestleder og ryddeansvarlig
Veterandykk-Molde
Sola fridykkeklubb · 15. oktober 2026Opprydning i marint avfall.
SOLA FRIDYKKERKLUBB | HØRINGSINNSPILLStyrk bevilgningene til opprydding av marin forsøplingSola, 15. oktober 2026Skriftlig innspill til Stortingets behandling av bevilgninger til tiltak mot marin forsøpling ogplastforurensning.For vår del vil dette bety:Sola Fridykkerklubb driver frivillig marin opprydding i Rogaland. Vi rydder på og under vann vedkaier, i havner og langs kysten i blant annet Sola, Stavanger, Randaberg og på Jæren. Gjennom 10registrerte ryddeaksjoner har klubben dokumentert fjerning av 39 420 kg marint avfall – 39,42 tonn.Dette er konkrete resultater av dugnadsinnsats, samarbeid og målrettet miljøarbeid.Avfallet omfatter blant annet bildekk, tapte fiskeredskaper, tauverk, metall og annet avfall som kan være tungt, vanskelig tilgjengelig og risikofylt å håndtere. Under planleggingen av ryddeaksjoner i2026 har klubben blant annet arbeidet med områder ved Sirevåg og Stavanger havn. Vi ønsker også involvere barn, ungdom og andre frivillige i trygge oppgaver på land, mens kvalifiserte dykkereutfører arbeid i sjøen.Selve ryddearbeidet utføres i stor grad på dugnad. Men frivillig arbeidskraft gjør ikke oppryddingenkostnadsfri. Ved større aksjoner trenger vi blant annet kranbil eller annet løfteutstyr, avfallsmottakog transport, båtlogistikk, sikkerhetsberedskap og vedlikehold eller utskifting av utstyr. Når storedekk eller andre tunge gjenstander tas opp, kan logistikk- og håndteringskostnadene bli avgjørende for om en aksjon lar seg gjennomføre. Klubben har derfor arbeidet med finansiering av en egen ryddebåt, blant annet gjennom søknaderom støtte til en investering. En slik båt vil kunne gi mer forutsigbar tilgang tilryddeområder, tryggere håndtering og transport av avfall og bedre mulighet til å følge oppregistrerte funn. Dette er et eksempel på behovet for langsiktig finansiering, ikke bare midler tilenkeltaksjoner. Søknadsbeløpet er ikke en dokumentert tildeling.Hva skjer dersom bevilgningene ikke økes?Da risikerer vi at flere av de mest krevende oppryddingsoppgavene blir utsatt eller nedskalert, selv om frivillige stiller opp. Klubben kan i større grad bli avhengig av tilfeldig tilgang til båter,løftekapasitet og transport. Resultatet kan bli at de store og vanskelig tilgjengelige avfallsgjenstandene blir liggende igjen på sjøbunnen. Dette er særlig uheldig fordi de enkleste ogbilligste ryddeoppgavene ikke nødvendigvis er dem som gir størst miljøgevinst.Vår oppfordring til komiteen. Vi ber komiteen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling står i forhold til behovet, og atordningene gir forutsigbar støtte til frivillige ryddeaktører. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres. Vistøtter forslaget om å bevilge minst 50 millioner kroner til kapittel 1420 post 71, på nivå med 2022,og å sikre refusjonsordningen for marin forsøpling som en egen ordning med en samlet ramme påminst 3,7 millioner kroner. Beløpene er forslag til bevilgning, ikke en påstand om vedtatt budsjett.En slik satsing gir mer miljøeffekt av hver frivillige time: Dykkere kan rydde, mens støtteordningenebidrar til at avfallet faktisk blir hentet, transportert og håndtert forsvarlig. Sola Fridykkerklubb har vist at frivilligheten kan levere målbare resultater. Vi trenger rammevilkår som gjør det mulig åfortsette.
Med vennlig hilsen
Sola fridykkeklubb
Søgne Dykkerklubb · 15. oktober 2026Støtte til frivillig opprydding og håndtering av marint avfall må opprettholdes
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Søgne, 15.10.2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
Hvordan kan dette påvirke ryddingen til Søgne Dykkerklubb:
Søgne Dykkerklubb er den mest aktive dykkerklubben i Norge som driver frivillig rydding av havbunnen. Vi rydder i snitt 3 ganger hver uke gjennom hele året. Dette gjøres av medlemmer i klubben på dugnad. Men, dersom denne aktiviteten skal fortsette så må det videreføres ordninger for dekning av kostnader.
Klubben har store utgifter knyttet til drift og vedlikehold på utstyr som brukes i ryddingen. Disse utgiftene har vi foreløpig klart å dekke med midler fra blant annet Miljødirektoratet.
Vi benytter oss idag av refusjonsordningen for håndtering av avfallet vi henter opp.
"Det må være GRATIS å rydde andres søppel."
Frivillig opprydding som utføres på dugnad er den aller billigste måten å rydde på. Siste 5 år har vi ryddet for kostnad på under 35Kr pr kilo avfall fjernet fra havet. På disse 5 årene har vi dokumentert fjernet nesten 200 000 Kg avfall fra havet.
2026: 46 400 Kg
2025: 64 300 Kg
2024: 49 500 Kg
2023: 32 000 Kg
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Karl Klungland
Leder, og ryddeansvarlig
Søgne Dykkerklubb
Sogndal Dykkarklubb · 15. oktober 2026Høyringsinnspel til statsbudsjettet 2027 – Sikre finansiering av frivillig marin opprydding
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Sogndal, 15.10.2026
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420,
post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en
reduksjon på nærmere 80 prosent.
En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige
arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik
at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint
avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at
avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske
langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet
avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236
tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn
22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet.
Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense
spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige
kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering.
Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er
viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære
alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall
ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i
samme omfang som tidligere.
For vår del vil dette bety:
Sogndal Dykkarklubb har 47 medlemmer, og marin opprydding har dei siste åra blitt ein
viktig del av aktiviteten vår. Vi har fast container for avfall som blir teke opp under dykk,
og den nye dykkarbåten vår er tilpassa slik at vi kan ta med marint avfall tilbake frå sjøen.
I 2025 gjennomførte vi 15 ryddeaksjonar og tok opp 4 910 kg marint avfall. Hittil i
2026 har vi gjennomført 11 aksjonar og teke opp 16 750 kg. Ein stor del av dette er
gamle bildekk, mellom anna frå kaianlegg i Sognefjorden.
Arbeidet blir utført på dugnad, men større aksjonar medfører kostnader som klubben
ikkje kan bere åleine, mellom anna til kranbil, container, transport, båt og skadd utstyr.
Vi er derfor avhengige av dagens tilskots- og refusjonsordningar.
Utan desse ordningane vil Sogndal Dykkarklubb i praksis ikkje ha økonomisk
moglegheit til å gjennomføre større ryddeaksjonar i Sognefjorden. Konsekvensen er
at avfall som frivillige dykkarar i dag kan hente opp, blir liggjande på sjøbotnen.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning
i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
- Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme
nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
- Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen,
med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Arne Frode Barsnes
Kontaktperson marin forsøpling i
Sogndal Dykkarklubb
In The Same Boat · 14. oktober 2026Eksisterende nasjonal ryddekapasitet - innspill til statsbudsjettet for 2027
Supplerende informasjon om eksisterende nasjonal ryddekapasitet og innspill til statsbudsjettet for 2027
Vi viser til Miljødirektoratets rapport Helhetlig vurdering av tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling, oversendt departementet 1. juni 2026.
Rapporten beskriver dagens organisering av arbeidet mot marin forsøpling i Norge og vurderer ulike alternativer for hvordan innsatsen skal organiseres og finansieres i fremtiden.
Samtidig utelater rapporten vesentlig informasjon om den nasjonale ryddekapasiteten som allerede er etablert gjennom In The Same Boat (ITSB). Vi mener dette er en betydelig mangel ved beslutningsgrunnlaget.
Norge har allerede en nasjonal organisasjon med fartøy, mannskap, frivillige, logistikk, geografisk tilstedeværelse og dokumenterte resultater som gjør det mulig å fasilitere en stor del av landets samlede ryddeinnsats og frivillige engasjement.
Denne kapasiteten er bygget opp gjennom snart ti års arbeid og representerer betydelige investeringer, erfaring og frivillig innsats.
Vi viser samtidig til regjeringens forslag til statsbudsjett der tilskuddet til innsats mot marin forsøpling, post 1420/71 er redusert fra 29.4 millioner kroner pr. år til 5.8 millioner kroner.
Vi ber departementet redegjøre for hvordan Miljødirektoratets faglige vurderinger og konklusjoner er vektlagt når regjeringen samtidig foreslår å redusere bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling med omtrent 80%.
Når regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til tiltak mot marin forsøpling med omtrent 80%, samtidig som Handelens Miljøfond reduserer budsjettet for profesjonell rydding med 50%, står Norge i fare for å miste betydelige deler av den operative kapasiteten som er bygget opp gjennom det siste tiåret.
Dette skjer samtidig som behovet for rydding fortsatt er stort, og uten at det foreligger en samlet vurdering av hvilke konsekvenser finansieringskuttene vil få for eksisterende organisasjoner, frivilligheten og den faktiske ryddeinnsatsen langs norskekysten.
En nasjonal kapasitet som allerede eksisterer
Siden etableringen i 2017 har ITSB utviklet en landsdekkende, ideell og frivillighetsbasert organisasjon utelukkende dedikert til kampen mot marin forsøpling.
Blant våre viktigste resultater og kapasiteter er:
Over 1 800 tonn marint avfall fjernet fra norskekysten siden 2017. Med optimal utnyttelse av eksisterende ressurser har vi kapasitet til å fjerne rundt 500 tonn årlig.
Tilstedeværelse langs 90% av Norges kystlinje, aktiv rydding langs 70% og etablert tilrettelegging, gratis logistikk og avfallshåndtering for den lokale frivilligheten langs 40% av kysten.
Operativ kapasitet i Norges mest utilgjengelige, sårbare og forsøplede kystområder. Med våre mobile baser kan vi arbeide over lange perioder i områder hvor landbasert logistikk ikke fungerer på grunn av manglende infrastruktur.
Nærmest ubegrenset tilgang til kompetent langtids frivillighet. Vår database nærmer seg 10 000 søkere, fra Norge og andre land. Mange har relevant faglig eller akademisk kompetanse og ønsker å bidra over lengre perioder.
Et omfattende datagrunnlag for marin forsøpling. Vi har registrert rundt 40 000 geografisk stedfestede forsøplingspunkter, med registrering av avfallsmengder i intervaller på 10 kg. Etter vår vurdering er dette blant verdens største og mest detaljerte datasett om marin forsøpling i strandsonen. Datagrunnlaget bidrar til å gjøre det mulig å prioritere innsatsen svært presist der miljøeffekten er størst.
En dokumentert og etablert metodikk som kombinerer mobilitet og geografisk fleksibilitet med profesjonell maritim drift, frivillig arbeidskraft, systematisk, løpende kartlegging og effektiv avfallshåndtering.
Et bredt nettverk av samarbeidspartnere innen sjømatnæringen, øvrig næringsliv og industri, forskning og utdanning, offentlige virksomheter, kommuner og andre ideelle organisasjoner.
En fleksibel geografisk modell der vi kan fokusere på de områdene som ikke betjenes av andre aktører og støtte opp med logistikk, tekniske ressurser og kompetanse, der det er behov og ønske fra lokale aktører.
Den samlede verdien av frivillig innsats som ITSB har organisert og tilrettelagt siden 2017, anslår vi til rundt 200 millioner kroner, basert på en nøktern beregning av timeverdien av ryddearbeidet.
ITSB har også vært en av de største operative aktørene i Handelens Miljøfonds nasjonale ryddeprogram. De senere årene har vi stått for omtrent 50 % av Rydd i Tide-programmets samlede kapasitet, målt i meter ryddet kystlinje.
Vår kapasitet er ikke en ide eller en plan om noe som må bygges opp. Det er en eksisterende organisasjon, med fartøy, personell, frivillige, systemer og dokumenterte resultater gjennom 10 år, solid forankret i befolkningen langs kysten der vi opererer.
Opptil 500 tonn årlig – for omtrent 20 millioner kroner
Ved optimal utnyttelse av eksisterende fartøy, personell, frivillighet og metodikk vurderer vi at ITSB har teknisk kapasitet til å håndtere opptil 500 tonn marint avfall årlig, og samtidig dekke behovet for profesjonell rydding og tilrettelegging for frivillighet langs omtrent 70 % av Norges kystlinje.
Den samlede årlige kostnaden for å utnytte denne kapasiteten anslår vi til omtrent 20 millioner kroner, basert på dagens lønns- og prisnivå.
Ved å øke finansieringen til omtrent 30 millioner kroner årlig vurderer vi at kapasiteten kan utvides til full nasjonal geografisk dekning.
Dette betyr at Norge allerede har et operativt utgangspunkt for en landsdekkende ryddeinnsats, med en kostnadsramme som er relativt begrenset sammenlignet med de samlede midlene som brukes på tiltak mot marin forsøpling gjennom staten, Handelens Miljøfond og andre finansieringskilder.
Vi mener derfor det er grunn til å stille spørsmål ved hvorfor eksisterende kapasitet, metodikk og resultater ikke i større grad inngår i vurderingene av hvordan Norges fremtidige ryddeinnsats skal organiseres.
Vi gjør oppmerksom på at det er en forutsetning for vår effektivitet og kapasitet at det også finnes en viss mengde motivasjonsmidler og kostnadsdekning for den generelle lokale frivilligheten, og at organisasjoner som Hold Norge Rent kan opprettholde sin nasjonale koordinering, at refusjonsordningen kan leve videre, og at det digitale verktøyet “Rent Hav” videreføres og ideelt sett også videreutvikles. Vår rolle er ikke å erstatte, men å støtte opp om lokale initiativ og øvrig frivillighet.
Dagens finansieringsmodell begrenser utnyttelsen av kapasiteten
En vesentlig del av ITSBs kapasitet har de senere årene vært bundet opp i oppdrag for Handelens Miljøfond (HMF), gjennom deres ryddeprogram Rydd i Tide.
Våre empiriske data fra tidligere ryddesesonger viser at vi med vår metodikk kan samle inn opptil fire ganger mer marint avfall per budsjettenhet enn det vi har oppnådd innenfor rammene av Rydd i Tide-programmet. Den store forskjellen henger sammen med at Rydd i Tide-programmet har en annen tilnærming til prioritering, ressursbruk og koordinering med den lokale frivilligheten.
Vårt ønske har lenge vært å redusere avhengigheten av HMFs finansiering, nettopp for å kunne utnytte vår kapasitet mer effektivt.
Etter etableringen av Handelens Miljøfonds ryddeprogram har det imidlertid vært krevende å finne alternative finansieringskilder som gjør det mulig å opprettholde en landsdekkende operasjon utenfor Rydd i Tide.
Vår erfaring er at etableringen av HMFs ryddeprogrammer har ført til at kommuner, bankstiftelser, næringsliv og politiske beslutningstakere i økende grad har vist til HMF som begrunnelse for å redusere eller avslutte egen finansiering av strandrydding.
HMF har dermed i praksis fått en dominerende posisjon, også når det gjelder hvilke operative modeller som kan opprettholdes og videreutvikles, og ikke minst, hvilke aktører som skal ha anledning til å utvikle seg, samt forholdet mellom frivillig og ideell innsats, og kommersielle aktører.
Vi mener dette er en sentral problemstilling i vurderingen av hvordan Norges innsats mot marin forsøpling skal finansieres og organiseres fremover.
Mangelfullt grunnlag for vurdering av fremtidens organisering
Miljødirektoratets rapport omtaler flere organisasjoner, samarbeidsstrukturer og mulige modeller for fremtidens arbeid mot marin forsøpling.
Likevel omtales ikke den nasjonale operative kapasiteten som allerede er etablert gjennom ITSB.
Det er vanskelig å se hvordan man kan foreta en helhetlig vurdering av fremtidens organisering og finansiering uten samtidig å vurdere den kapasiteten som allerede finnes, hvilke resultater den har gitt, og hva det vil koste å utnytte den fullt ut.
Vi mener departementets beslutningsgrunnlag bør omfatte:
Eksisterende nasjonal ryddekapasitet, inkludert fartøy, personell, frivillighet, logistikk og geografisk dekning.
Dokumenterte resultater og kostnadseffektivitet hos etablerte operative aktører.
Potensialet for å utnytte eksisterende ressurser bedre gjennom databasert prioritering, samordnet logistikk og frivillig innsats.
Hvordan dagens finansieringsmodeller påvirker effektiviteten og utviklingen av nasjonal ryddekapasitet.
Muligheten for å etablere en helhetlig nasjonal innsats med utgangspunkt i den infrastrukturen som allerede er bygget opp.
Vi ber derfor om at departementet tar denne informasjonen med i det videre arbeidet, og vurderer å supplere Miljødirektoratets rapport med en kartlegging av eksisterende nasjonal ryddekapasitet, dokumenterte resultater og kostnadseffektivitet.
Handelens Miljøfond har allerede redusert sitt budsjett for profesjonell rydding med 50% og signalisert at de vil fokusere sine midler inn mot egen verdikjede. Dette er et klart signal som tilsier at staten og Miljødirektoratet må opprettholde eller øke sine ordninger for finansiering og legge til rette for alternative strukturer og organisering for å ivareta behovet for strandrydding.
En omlegging eller reduksjon av finansieringen som ikke tar hensyn til eksisterende kapasitet, innebærer en risiko for at Norge mister operative ressurser, kompetanse og frivillighetsstrukturer som det vil ta mange år og betydelige kostnader å bygge opp igjen.
Vi ber derfor Klima- og miljødepartementet om å sørge for at eksisterende nasjonal ryddekapasitet, dokumenterte resultater og kostnadseffektivitet inngår i beslutningsgrunnlaget for fremtidig organisering og finansiering av arbeidet mot marin forsøpling.
Vi ber samtidig om at departementet vurderer de samlede konsekvensene av reduksjonene i statens og Handelens Miljøfonds finansiering, herunder risikoen for tap av etablert kapasitet, redusert frivillig innsats og tap av opparbeidet kunnskap og kompetanse i ryddemiljøet.
Vi mener en slik vurdering er strengt nødvendig før det gjennomføres endringer som kan få varige konsekvenser for Norges evne til å håndtere marin forsøpling.
Vi ønsker å bidra konstruktivt til det videre arbeidet med å utvikle en helhetlig, effektiv og langsiktig nasjonal innsats mot marin forsøpling, og stiller gjerne til et møte for å presentere vår organisasjon, metodikk, dokumenterte resultater og våre vurderinger om hvordan Norge kan oppnå størst mulig miljøeffekt med tilgjengelige ressurser.
Som en forutsetning for videre arbeid og innsats, med eller uten vår tilstedeværelse eller innvirkning, oppfordrer vi til at budsjettposten 1420/71 minimum opprettholdes på samme nivå som den har vært de siste årene, men aller helst økes.
Båtvrak · 14. oktober 2026Båtvrak - slutt å dumpe båter og sikre returordningen for båtvrak
HØRINGSINNSPILL
Båter dumpes og forurenser – enkle grep til forbedring
Til:
Energi- og miljøkomiteen, Stortinget
Fra:
Båtvrak – Mot 0 båtvrak i Norge, v/ Sveinar Kildal, Norscan Partners AS
Gjelder:
Prop. 1 S (2026–2027) Klima- og miljødepartementet, kap. 1420 Miljødirektoratet, post 75 og post 71
Dato:
14. oktober 2026
Staten må holde ordningen for kasserte fritidsbåter oppe til et obligatorisk båtregister med finansiering av båtvrak er på plass. Det krever at tilskuddet økes fra 12,40 til 15 kr/kg, og at 3-tonnsgrensen fjernes for alle fritidsbåter opp til 15 meter.
Våre forslag
1. Tilskuddet til behandling av kasserte fritidsbåter økes fra 12,40 til 15 kr/kg fra 1. januar 2027, med årlig indeksregulering.
2. 3-tonnsgrensen fjernes, slik at hele vekten gir tilskudd for fritidsbåter opp til 15 meter. Dette er et båtvrakamnesti: de store båtene må bli levert til hugging i stedet for dumpet i sjøen.
Tiltak
Kostnad per år
Øke tilskuddet fra 12,40 til 15 kr/kg, med årlig indeksregulering ca. 17 mill. kr
Fjerne 3-tonnsgrensen for fritidsbåter opp til 15 meter (båtvrakamnesti) inntil 30 mill. kr
Samlet økning på kap. 1420 post 75 ca. 47 mill. kr
Kap. 1420 post 75 er en overslagsbevilgning. Satsene fastsettes av Miljødirektoratet, og bevilgningen følger mengden som leveres.
Ordningen virker, men bare for de små båtene
Fra 2019 til 2025 ble om lag 70 000 båtvrak og 36 600 tonn levert og hugget gjennom ordningen. Det er om lag 7 prosent av landets fritidsbåter. I 2025 fikk 12 256 båteiere utbetalt vrakpant.
Båtene som kasseres nå, blir stadig tyngre. Et gjennomsnittlig vrak veide 365 kg i 2019 og 642 kg i 2024. På 1970- og 1980-tallet kjøpte båteierne stadig større båter, og det er disse båtene som nå kommer til hugging. Miljødirektoratets eget forarbeid til ordningen (Mepex 2014) regnet med 131 000 tonn kasserte båter fra 2019 til 2025. Bare 28 prosent av denne vekten er levert. Det som mangler, er i hovedsak de store båtene.
3-tonnsgrensen gjør det billigere å dumpe enn å levere
Staten gir i dag 12,40 kr/kg i tilskudd, men bare for de første 3 tonnene av hver båt. Eieren av en båt på 10 tonn må selv betale for 7 tonn, rundt 80 000 kr. Mange har ikke de pengene.
I Oslofjorden dumpes derfor anslagsvis 1–2 store båter i uka, til sammen 500–1 000 tonn i året (Kambo Marina). Overført til hele landet tilsvarer det anslagsvis 1 400–2 800 tonn i året. Vrakene som heves i dag, er i hovedsak båter som har sunket ved uhell. De dumpede båtene blir liggende. Å heve et vrak koster fra 200 000 kr til flere millioner kroner. Det er langt dyrere enn å ta imot båten før den dumpes.
Tilskuddet dekker ikke kostnaden
Det koster 12–23 kr/kg å hente, ta imot, sanere, hugge og levere et båtvrak videre. Tilskuddet på 12,40 kr/kg dekker så vidt de billigste vrakene. Handelens Miljøfond har dekket mye av gapet, med 11,3 mill. kr i 2025, og stod bak nesten 70 prosent av all tonnasje som ble hugget. Fondet trapper ned tilskudd til båtvrak i 2027.
Båthuggerne har spilt inn til Miljødirektoratet at 15 kr/kg og årlig indeksregulering er nødvendig for å holde ordningen oppe. Dette er ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett.
Båtvrak er forurensning
Gamle fritidsbåter inneholder bunnstoff med kobber og tinnorganiske forbindelser (TBT), bly, PCB, asbest og flammehemmere. Glassfiberskrogene brytes ned til mikroplast og er farlig avfall. Et dumpet vrak lekker miljøgifter i tiår. Departementet bruker selv denne begrunnelsen i proposisjonen.
Vi ber også komiteen merke seg
• Post 71 Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling foreslås kuttet fra 29,4 til 5,9 mill. kr. Det er den eneste statlige potten som kan finansiere opprydding av vrak som allerede ligger i sjøen. Vi ber om at kuttet reverseres.
• Regjeringen peker selv på behovet for et register over fritidsbåter. Til registeret er på plass, er det staten som må bære ordningen. Uten et register kan verken eiere spores eller kostnadene fordeles på dem som eier båtene.
Forslag til merknad
«Komiteen viser til at ordningen for kasserte fritidsbåter er avgjørende for å hindre dumping av båter langs kysten. Komiteen ber regjeringen øke tilskuddet til behandling av kasserte fritidsbåter til 15 kr/kg med årlig indeksregulering, og fjerne vektgrensen på 3 tonn for fritidsbåter opp til 15 meter, med virkning fra 1. januar 2027. Ordningen må opprettholdes til et obligatorisk småbåtregister med finansiering av båtvrak er på plass.»
Kontakt: Sveinar Kildal, Båtvrak · 91 30 82 85 · [email protected]
Tallgrunnlaget er dokumentert i notatet «Tallgrunnlaget for båtvrak» (8.10.2026), som kan ettersendes.
Oslofjordens Friluftsråd · 14. oktober 2026Høringsnotat fra Oslofjordens Friluftsråd – Statsbudsjettet 2027
Til Stortingets energi- og miljøkomite
Oslofjorden i statsbudsjettforslaget for 2027
Oslofjordens Friluftsråd ber Stortinget sikre en langsiktig og forpliktende innsats for å redde Oslofjorden. Regjeringen foreslår å videreføre Oslofjordsatsingen med 253 mill. kroner over Klima- og miljødepartementets budsjett i 2027, en økning på 18 mill. kroner fra 2026. Det er positivt at fjorden prioriteres, men fjorårets ekstraordinære satsing på naturrestaurering og heving av båtvrak videreføres ikke uttrykkelig. Samtidig foreslås store kutt i nasjonale miljøordninger som også er viktige for Oslofjorden.
Redningsarbeidet krever innsats på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det må også settes av tilstrekkelige midler til følgeforskning, kontroll og oppsyn over Nærings- og fiskeridepartementets budsjett, blant annet til Fiskeridirektoratet (kap. 917) og Havforskningsinstituttet (kap. 923). Erfaringene fra Oslofjordarbeidet vil dessuten være nyttige for andre fjorder, som Hardangerfjorden og Trondheimsfjorden.
Kap. 1420 post 30: Statlig erverv og bevaring av natur- og friluftslivsområder
Strandsonen er viktig for naturmangfoldet og allmennhetens tilgang til fjorden. Nedbygging og privatisering svekker både naturverdiene og mulighetene for friluftsliv.
Det er positivt at bevilgningen til juridisk bistand i saker om ulovlige stengsler og ferdsel videreføres med 3,3 mill. kroner, og at Skjærgårdstjenesten styrkes med 2 mill. kroner. Men forslaget om å redusere bevilgningen til statlig sikring av friluftsområder fra 23,1 til 14,9 mill. kroner, er svært kritisk.
Presset på arealene rundt Oslofjorden er stort. Statlig oppkjøp av områder som kommer for salg, er viktig for naturvern og allmennhetens tilgang til strandsonen. Ordningen bør styrkes og utvides til også å omfatte områder med restaureringsbehov. På sikt bør det etableres et fond på 300 mill. kroner for kjøp og bevaring av viktige strand- og naturområder. Oslofjordens Friluftsråd kan bidra til gjennomføringen.
Forslag:
Bevilgningen til statlig sikring av friluftsområder i Oslofjordområdet styrkes, med et langsiktig mål om 300 mill. kroner årlig.
Det etableres en ordning som gjør det mulig å kjøpe viktige områder raskt når de legges ut for salg.
Ordningen utvides til restaurering og endrer navn til «Statlig erverv, bevaring av viktige natur- og friluftslivsområder».
Kap. 1420 post 67: Klima- og natursatsprogrammer
Regjeringen foreslår å slå sammen Klimasats, Natursats og tilskudd til klimatilpasning i én landsdekkende ordning på 132,9 mill. kroner. Ordningen skal støtte kommunale og fylkeskommunale programmer på inntil tre år.
Bedre kunnskap om naturverdier, mer naturvennlig arealforvaltning og målrettet restaurering på land og i vann er viktig for å nå målene for Oslofjorden. Ordningen må derfor styrkes, og kommunene i Oslofjordens nedbørsfelt bør prioriteres for helhetlige prosjekter på tvers av kommunegrensene.
Forslag:
Bevilgningen økes til 200 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner øremerkes Oslofjordområdet.
Stortinget ber regjeringen gi statsforvalteren i oppdrag å informere og veilede kommunene om ordningen.
Kap. 1420 post 80: Naturrestaurering
Regjeringen foreslår 96,1 mill. kroner til restaurering av Oslofjorden. I 2026 ble det samlet satt av 172 mill. kroner etter tilleggsbevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Den ekstraordinære satsingen er ikke uttrykkelig videreført i 2027.
Restaurering er kostbart og tidkrevende. Tiltakene må prioriteres ut fra forventet økologisk effekt, og innsatsen må koordineres bedre mellom statlige myndigheter, kommuner, fylkeskommuner, forskningsmiljøer og frivillige organisasjoner. Oslofjordens Friluftsråd mener Stortingets vedtak nr. 905 ikke er fulgt tilstrekkelig opp.
Forslag:
Bevilgningen økes med 100 mill. kroner.
Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende plan for prioritering og gjennomføring av restaureringstiltak i Oslofjorden. Planen skal sikre størst mulig økologisk effekt, effektiv ressursbruk og god samordning mellom relevante aktører.
Stortingets vedtak nr. 905 følges opp.
Kap. 1420 post 80: Nitrogenfjerning
Tilskuddsordningen støtter planlegging og prosjektering av nitrogenfjerning. Bedre koordinering mellom kommunene er nødvendig for å sikre effektive renseanlegg som kan utvides med nye rensetrinn ved behov.
Verbalforslag:
Stortinget ber regjeringen sikre god dialog mellom statsforvalteren og kommunene om utbyggingsprosjektene og innføre tydeligere insentiver for planlegging av felles renseanlegg.
Kap. 1420 post 80: Marin forsøpling og båtvrak
Tilskuddsordningen mot marin forsøpling foreslås redusert fra 29,4 mill. kroner i 2026 til 5,9 mill. kroner i 2027 – en reduksjon på rundt 80 prosent. I 2020 var bevilgningen 70 mill. kroner. Dette svekker opprydningsarbeidet, også langs Oslofjorden.
I revidert nasjonalbudsjett for 2026 ble det satt av 10 mill. kroner til heving av båtvrak i Oslofjorden. En tilsvarende bevilgning er ikke uttrykkelig videreført. Vrakpantordningen videreføres, mens registreringsplikt for fritidsfartøy under 15 meter skal utredes videre.
Økningen i antall kondemnable båter er urovekkende. Båter bør sikres og fjernes før de synker, fordi dette er langt rimeligere enn å håndtere vrak på sjøbunnen. Det trengs også en nasjonal løsning som hindrer at forlatte båter flyttes mellom kommuner, og at ansvar og kostnader skyves videre. På vegne av kommunene har Oslofjordens Friluftsråd foreslått at Kystverket får koordineringsansvar når kondemnable eller herreløse fartøy berører flere kommuner.
Forslag:
Bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling økes til 70 mill. kroner.
Det videreføres en særskilt bevilgning på 10 mill. kroner til håndtering og heving av båtvrak i Oslofjorden.
Oslofjordplanen må følges av tydelig statlig ledelse
Regjeringen har varslet en ny Oslofjordplan tidlig i 2027. Planen må styrke samordningen og sikre tydelige krav til gjennomføring. Utfordringene går på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og kommunegrenser, og staten må selv gå foran.
Dagens budsjettomtale beskriver samarbeidsarenaer, men avklarer ikke godt nok hvordan målkonflikter skal håndteres, eller hvordan tiltak skal gjennomføres innen fastsatte frister. Når statlige etater tillater inngrep som påvirker fjorden negativt, undergraves innsatsen fra andre aktører.
Verbalforslag:
Redningsarbeidet organiseres som et helhetlig prosjekt, etter modell av Mjøsaksjonen.
Ressursbruk og tiltak samordnes og baseres på kunnskap og forventet miljøeffekt.
Statlige etater pålegges å redusere negativ påvirkning på fjorden i alle relevante prosjekter.
Den nye Oslofjordplanen får målbare mål, konkrete frister og tydelig ansvarsfordeling.
Regjeringen rapporterer årlig til Stortinget om framdrift, ressursbruk og faktiske miljøresultater.
Avslutning
Oslofjordens Friluftsråd mener bevilgningene til Oslofjorden i statsbudsjettet for 2027 må økes betydelig for å sikre en helhetlig og langsiktig innsats. Oslofjorden kan reddes, men det haster med tiltak. Vi vet mye om hva som må gjøres, og næringsliv, kunnskapsmiljøer og frivillig sektor står klare til å bidra. Stortinget må sikre at innsatsen får nødvendig finansiering, samordning og politisk forpliktelse.
Sogn Friluftsråd · 14. oktober 2026Innspill til Statsbudsjett 2027 – Marin forsøpling
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Sogndal, 14.10.2026
23 millionar spart. Kva kostar det fjorden?
Løyvinga til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må aukast til minst 50 millionar kroner, slik at arbeidet mot marin forsøpling i Noreg kan halde fram. Refusjonsordninga for marint avfall må òg gjerast permanent gjennom ei eiga post på statsbudsjettet, med minst 3,7 millionar kroner, slik at avfallsselskap og dei som ryddar, får dekt dei grunnleggjande kostnadene sine.
I budsjettforslaget blir det sett av om lag 253 millionar kroner til Oslofjorden i 2027, ein auke på 18,4 millionar kroner frå 2026. Samstundes blir løyvinga til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) kutta frå om lag 29,4 millionar kroner i 2026 til 5,9 millionar kroner i 2027, ein reduksjon på rundt 80 prosent. Desse 5,9 millionane skal fordelast på heile landet, inkludert Oslofjorden.
Dette heng dårleg saman med regjeringa sine eigne mål om å styrkje distrikta. Skal folk velje å bu og arbeide i distrikts-Noreg, trengst det òg kompetansearbeidsplassar og tilbod som tek vare på naturen og fjordane folk lever med. Kuttet rammar nettopp ein slik arbeidsplass og svekkjer samstundes tilbodet til skular, frivillige og lokalsamfunn langs heile Indre Sognefjord.
Vi meiner det bør vere eit nasjonalt mål å sikre ein heilskapleg og geografisk balansert innsats mot marin forsøpling og for betre miljøtilstand i norske fjordar. Vi kan ikkje ha ei utvikling der innsatsen i enkelte prioriterte område blir styrkt, medan verkemidla for resten av landet blir kraftig reduserte.
Lær av Oslofjorden
Oslofjorden viser kva det kostar når miljøproblem får utvikle seg over tid. I dag må staten bruke over 250 millionar kroner i året på å rette opp skadar som har bygd seg opp gjennom fleire tiår. Det burde vere eit skrekkdøme, ikkje ein modell. Kuttar vi den førebyggjande innsatsen i resten av landet no, risikerer vi å stå overfor ei langt høgare rekning i framtida. Det er billegare å halde ein fjord rein enn å redde han etterpå.
Bygget opp over år – revet ned med ett budsjett
Tilskotsordninga for tiltak mot marin forsøpling har dei siste åra gjort det mogleg for aktørar over heile Noreg å engasjere fleire hundre tusen frivillige og fjerne meir enn 7 000 000 kilo søppel frå naturen. I tillegg kjem det førebyggjande arbeidet, mellom anna undervisningsopplegg for skular, norskopplæring og stand på ulike arrangement.
Forsking viser at marin plastforureining kan få langvarige konsekvensar for norsk kystnatur. Når plast blir liggjande i strandsona, kan han fragmenterast, lekke miljøgifter og bli ein del av jordsmonnet. Det gjer tidleg opprydding viktig[1]. Frivillig opprydding er eit av dei mest kostnadseffektive miljøtiltaka vi har i Noreg i dag, med ein samfunnsøkonomisk verdi på opptil 1,65 milliardar kroner årleg. Berre 10 prosent meir frivillig rydding kan redusere kommunale driftsutgifter med 450 millionar kroner[2].
Vi har no brukt fleire år på å byggje opp kunnskap, kapasitet og eit langsiktig arbeid med marin forsøpling langs heile Indre Sognefjord. Dei seks kommunane vi dekkjer Vik, Sogndal, Luster, Årdal, Lærdal og Aurland har til saman over 600 kilometer strandlinje, basert på strandsonestatistikken til SSB. Midlane vi har fått frå Miljødirektoratet, har vore avgjerande for å etablere dette arbeidet og har danna sjølve grunnlaget for innsatsen vår i regionen.
Dersom tilskotsordninga i praksis blir fjerna, risikerer organisasjonar som koordinerer det lokale arbeidet og mobiliserer frivillige til opprydding, å måtte avvikle verksemda si. Samstundes kan avfallsselskapa miste grunnlaget for å ta imot avfallet som blir samla inn. Dermed står vi i fare for å miste ein heil infrastruktur som er bygd opp over fleire år. Tilskotsnivået på 29 millionar kroner i fjor var allereie svært lågt sett opp mot behova, og fleire organisasjonar har måtta redusere aktiviteten eller leggje ned arbeidet.
Som den einaste aktøren som arbeider systematisk med frivillig rydding av marin forsøpling langs heile Sognefjorden, har vi i stor grad vore avhengige av statleg finansiering for å oppretthalde stillinga og den langsiktige satsinga. Desse midlane har gjort det mogleg å byggje opp naudsynt kompetanse, koordinere frivillige, etablere samarbeid med kommunar, skular og andre aktørar og utvikle ei heilskapleg tilnærming til problemet i fjorden. Berre i 2026 har rundt 3 000 frivillige delteke i ryddeaksjonar langs Sognefjorden, og over 50 tonn avfall er fjerna.
Statlege midlar utløyser private midlar
Ei tildeling på 1,1 millionar kroner over to år kan sjølvsagt ikkje åleine finansiere det omfattande arbeidet som trengst for å handtere marin forsøpling i Noregs lengste fjord. Vi har difor arbeidd aktivt med å hente inn ytterlegare finansiering og har dei siste åra skaffa om lag 800 000 kroner årleg i eksterne midlar, hovudsakleg frå stiftingar og andre private finansieringskjelder.
Det er likevel viktig å understreke at denne eksterne finansieringa i stor grad byggjer på den statlege grunnfinansieringa frå Miljødirektoratet. Tilskotet har vore ein føresetnad for å byggje opp kapasiteten og gjennomføre arbeidet, noko som igjen har gjort det mogleg å utløyse betydelege eksterne midlar. Dei eksterne midlane kan difor ikkje erstatte den statlege grunnfinansieringa.
Ein kraftig reduksjon i dei statlege midlane vil dermed ikkje berre innebere at vi mistar éi finansieringskjelde. Han kan òg svekkje sjølve grunnlaget for den eksterne finansieringa og setje kapasiteten for frivillig opprydding langs Sognefjorden i fare.
Staten kan ikkje lenger vise til private aktørar som Handelens Miljøfond for å dekkje behova til det frivillige oppryddingsarbeidet når også desse reduserer løyvingane til frivillig rydding. Samla sett er finansieringssituasjonen for oppryddingsarbeidet no kritisk. Det bør ikkje koste pengar å bidra frivillig til miljøet og fellesskapet.
Problemet forsvinn ikkje
Tala frå den store ryddedugnaden Rein Sognefjord viser tydeleg at dette er eit problem som ikkje løyser seg sjølv. I 2024 vart det fjerna 14 tonn avfall frå fjorden på éin dag. I 2025 var talet 29 tonn, og i 2026 28 tonn. Til saman er det om lag 71 tonn på tre dagar. Avfallet kjem tilbake år etter år, og det krev ein kontinuerleg og langsiktig innsats.
Konkret ber vi om at:
Vi ber komiteen sikre at løyvingane til tiltak mot marin forsøpling og plastforureining i statsbudsjettet står i forhold til det faktiske behovet. Tilskotet bør aukast, ikkje reduserast.
Tilskotet til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) blir auka til same nivå som i 2022, med ei løyving på minst 50 millionar kroner.
Refusjonsordninga for marin forsøpling blir sikra utanfor tilskotsordninga, med ei samla ramme på minst 3,7 millionar kroner.
Med vennlig hilsen
Christian Johansson
Prosjektleiar for marin forsøpling- Sogn Friluftsråd
[1] Bødtker, G. mfl. (2025). Plastjord – økologiske konsekvenser av at plast blir en del av naturen.
[2] Verdien av frivillig opprydding, Hold Norge Rent & Prosperastiftelsen, 2026
Slettaa dykkerklubb · 13. oktober 2026Tilskuddsordningen for tiltak mot marin forsøpling
Innspill til Statsbudsjett 2027
Regjeringen foreslår å kutte bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) fra 29,363 millioner kroner i 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027. Det er en reduksjon på nærmere 80 prosent. En så omfattende reduksjon vil kunne få store konsekvenser for det frivillige arbeidet mot marin forsøpling.
Det skal ikke koste penger å gjøre en innsats for miljøet og samfunnets beste.
Tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) må økes til minimum 50 MNOK slik at arbeid mot forsøpling i Norge kan fortsette, og refusjonsordningen for marint avfall må gjøres fast til egen statsbudsjettpost med minimum 3,7 MNOK, slik at avfallsselskap og de som rydder får dekt sine grunnleggende kostnader.
Dykkerklubbene spiller en viktig rolle i arbeidet mot marin forsøpling og spøkelsesfiske langs norskekysten. Gjennom frivillig innsats fjerner de tapte fiskeredskaper og annet avfall fra havbunnen, også fra områder som ellers er vanskelige å rydde.
Bare i 2025 bidro 86 dykkerklubber til å fjerne over 7 000 tapte fiskeredskaper og 236 tonn marint avfall. Arbeidet engasjerte over 4 300 frivillige, som samlet la ned mer enn 22 500 dugnadstimer.
Tapte fiskeredskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i lang tid etter at de er mistet. Oppryddingen bidrar derfor ikke bare til å fjerne avfall, men også til å begrense spøkelsesfiske og redusere belastningen på livet i havet.
Selv om innsatsen i stor grad er dugnadsbasert, innebærer ryddearbeidet betydelige kostnader til blant annet båt, drivstoff, sikkerhetsutstyr, transport og avfallshåndtering. Refusjonsordningen for marint avfall bidrar til å dekke enkelte av disse utgiftene, og er viktig for at frivillige ryddeaktører skal kunne gjennomføre aktivitet uten å måtte bære alle kostnadene selv.
Dersom de statlige tilskuddene reduseres kraftig og refusjonsordningen for marint avfall ikke videreføres, kan det bli vanskeligere for klubbene å gjennomføre ryddeaksjoner i samme omfang som tidligere.
For vår klubb vil dette kunne bety:
Sletta Dykkerklubb legger ned en betydelig innsats i rydding av havbunnen og det marine miljøet, i tillegg til å gjennomføre en rekke aktiviteter som fremmer dykking, miljøvern og frivillig engasjement. Gjennom ryddeaksjoner bidrar klubbens medlemmer til å fjerne marint avfall, ivareta naturen og skape et renere og tryggere havmiljø. Aktiviteten krever mange frivillige timer, planlegging, organisering og bruk av dykkerutstyr, båter og annet nødvendig materiell. Dette er en viktig samfunnsinnsats som skaper verdier langt utover klubbens egne medlemmer.
Støtteordninger og refusjon av utgifter er derfor avgjørende for at Sletta Dykkerklubb skal kunne opprettholde og videreutvikle denne aktiviteten. Refusjon av dokumenterte kostnader knyttet til ryddeaksjoner, transport, drivstoff, utstyr og logistikk bidrar til å sikre at klubbens økonomi ikke belastes urimelig av frivillig samfunnsarbeid. Forutsigbare tilskudd og gode refusjonsordninger gir klubben mulighet til å opprettholde driften, rekruttere flere frivillige og gjennomføre flere miljøtiltak. Slik støtte er ikke bare et bidrag til klubbens økonomi, men en investering i frivillighet, miljøvern og et renere havmiljø.
Vi ber komitéen sikre at bevilgningene til tiltak mot marin forsøpling og plastforurensning i budsjettet faktisk henger sammen med behovet. Tilskuddet bør økes, ikke reduseres.
Konkret ber vi om at:
Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling (kap. 1420, post 71) bør bevilges til samme nivå som i 2022, til minimum 50 millioner kroner.
Refusjonsordningen for marin forsøpling må sikres utenfor tilskuddsordningen, med en total ramme på minst 3,7 millioner.
Med vennlig hilsen
Ronny Munthe Johannesen
Styreleder Slettaa Dykkerklubb
KYST & MILJØSERVICE AS · 13. oktober 2026Miljøarbeid og marin forsøpling
Til: energi- og miljøkomitéens medlemmer
Kristoffervalen, 13. Oktober 2026
Kyst&Miljøservice AS har siden 2021 drevet med strandrydding og innsamling av marin forsøpling, og er registrert i frivillighetsregisteret.
Mottatte tilskudd 2021-2026
Miljødirektoratet
2021- kr 0
2022- kr 0
2023- kr 500 000 (måtte betale tilbake kr 104 000 i 2026 for 2023 regnskapet)
2024- kr 0
2025- kr 500 000
2026- kr 0
Handelens Miljøfond
2021- kr 0
2022- kr 0
2023- kr 500 000
2024- kr 500 000
2025- kr 0
2026- kr 0
I 2026 fikk vi avslag på tilskudd fra Miljødirektoratet og Handelens Miljøfond hadde ikke tilskuddsordning vi som selskap kunne søke på.
Derimot fikk vi i år tilskudd til miljøarbeid fra Holmøy Maritim og Norges Råfisklag på til sammen kr 110 000. Da sier det seg selv at ryddearbeidet blir begrenset til å kun rekke over nærområder. I år samlet vi inn og transporterte til deponi bare 5 155 kg, i motsetning til 2025 da vi ryddet 21 252 kg.
Fra 2022-2026 har vi samlet inn hele 52 660 kg med marin forsøpling. Alt på frivillig basis.
I mai i år ble vi pålagt å tilbakebetale kr 104 000 til Miljødirektoratet for ryddesesongen 2023. Det til tross for at revidert budsjett og regnskap for 2023 ved innsending i 2023/2024 var godkjent av saksbehandler hos MARFO, men som Miljødirektoratet i 2026, 2 år senere underkjente. I tillegg kom de med en påstand om at revidert budsjett ikke var innsendt, noe som selvsagt er feil for da hadde vi ikke fått tildelt midler.
Jeg og min kone har bidratt med kr 1 700 000 i perioden 2022-2026 og dette kan vi ikke fortsette med! Vi har aldri tatt ut lønn eller andre ytelser fra selskapet i disse årene da strandrydding av marin forsøpling har vært frivillig arbeid og en hjertesak for oss.
Pga. avslag på tilskudd i 2026 og ikke minst følelsen av å bli mistenkt for å berike oss på statlige midler, samt at nåløyet for å få tildelt tilskudd fremover etter det nye statsbudsjettet blir vanskelig, legger vi nå ned vårt strandryddeprosjekt.
Vårt fartøy, Landfall 1, som er spesialkonstruert for strandryddingsarbeid og det eneste i sitt slag i Nordnorge, legger vi i disse dager ut for salg. Så får vi håpe at det er noen som finner motivasjon til å ta opp tråden etter oss.
Det offentlige har med dette gjort en «fantastisk god jobb» med å sørge for at vi som eiere og drivere av selskapet har mistet all motivasjon for å fortsette med strandrydding og miljøarbeid. Og vi er lute lei av å stå skolerett hvert eneste år for å bevise at vi kun har brukt midlene til drift av fartøyet! Tilliten vi har til det offentlige er nå på et lavmål.
Underskudd, som det dessverre blir hvert år pga. begrensede og ingen tilskudd har vi dekket privat i disse årene! Vi lurer fælt på hvem som er villig til å betale for å rydde gratis for det offentlige og ikke minst hvem som er villig til å gjøre dette etter oss! Hvordan det skal bli fremover med 80% mindre penger til tilskuddsordningen kan man jo bare lure på. Det er nok mange i likhet med oss som faller i fra, og rett og slett ikke orker mer av ulønnet frivillig arbeid!
Nok er nok, og det går en grense hva vi kan finne oss i!
Med vennlig hilsen
KYST&MILJØSERVICE AS
Stein Roar Sørensen Ann Eli Finden
Daglig leder/Kaptein på fartøyet Økonomiansvarlig
Ryfylke Dykkerklubb · 13. oktober 2026Når staten kutter 80 prosent, blir ikke havet renere.
Høringsinnspill til Stortingets energi- og miljøkomité
Statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027)
Kapittel 1420, post 71 – Tilskudd til tiltak mot marin forsøpling
Fra Ryfylke Dykkerklubb – Rogaland
Ryfylke Dykkerklubb reagerer sterkt på regjeringens forslag om å redusere tilskuddsordningen mot marin forsøpling fra 29,4 millioner kroner i 2026 til kun 5,9 millioner kroner i 2027.
Dette er en reduksjon på nærmere 80 prosent.
Vi stiller et enkelt spørsmål: Hvem skal rydde havbunnen når de økonomiske forutsetningene for frivillig opprydding svekkes så dramatisk?
Vi vet hva som ligger på havbunnen
Ryfylke Dykkerklubb ble stiftet 5. desember 2025. På kort tid har våre frivillige dykkere gjort en betydelig innsats for å fjerne tapte fiskeredskaper fra sjøen.
Per 1. oktober hadde vi registrert 55 innsamlede redskaper. Gjennom tre nye ryddeaksjoner 3., 9. og 10. oktober tok vi opp ytterligere 40 redskaper.
Det betyr minst 95 redskaper fjernet fra havbunnen.
Dette er teiner, ruser og andre redskaper som kan fortsette å fange og skade marint liv lenge etter at de er mistet.
Og dette er bare det en liten, nyetablert klubb har klart på kort tid.
Vi diskuterer ikke bare marin forsøpling. Vi går ned og fjerner den.
Frivillighet er gratis arbeid – ikke gratis drift
Våre medlemmer stiller med egen tid, kompetanse og frivillig innsats. En privat eid båt stilles til disposisjon for klubbens aktiviteter.
Men båter trenger drivstoff og vedlikehold. Dykkere trenger sikkert utstyr. Og tunge garn, teiner og andre gjenstander må håndteres forsvarlig.
Klubben har derfor vedtatt å anskaffe en kraftblokk til 33 900 kroner for tryggere håndtering av tunge redskaper. Dette er ikke luksusutstyr. Det er et konkret HMS-tiltak for å redusere belastning og risiko etter krevende dykk.
Frivillig innsats betyr ikke at arbeidet er kostnadsfritt.
Skal vi lykkes med å opprettholde og videreutvikle dette arbeidet, må det finnes økonomiske rammevilkår som gjør det mulig å gjennomføre ryddeaksjonene på en trygg og forsvarlig måte.
Hva blir konsekvensen?
Med så omfattende reduksjoner frykter vi at færre ryddeaksjoner kan gjennomføres, at nødvendig sikkerhetsutstyr må nedprioriteres, og at flere organisasjoner får problemer med å opprettholde aktiviteten.
Det rammer ikke først og fremst klubbene.
Det rammer havmiljøet, fiskebestandene og fremtidige generasjoner.
I 2026 var minste søknadsbeløp i den statlige tilskuddsordningen 300 000 kroner, samtidig som store, samordnede prosjekter ble prioritert. Vi mener også at mindre lokale ryddeaktører må sikres reelle muligheter til å få støtte, enten direkte eller gjennom regionale samarbeid.
Vår oppfordring til Stortinget
Ryfylke Dykkerklubb ber energi- og miljøkomiteen om å:
1. Reversere det foreslåtte kuttet og som et minimum opprettholde bevilgningen til marin forsøpling på 2026-nivå.
2. Sikre at også mindre frivillige klubber får tilgang til støtteordninger, slik at lokale ryddeaksjoner kan videreføres.
3. Etablere forutsigbare rammevilkår som gjør det mulig å dekke nødvendige kostnader til transport, sikkerhet, utstyr og forsvarlig gjennomføring av oppryddingsarbeidet.
Avslutningsvis
Vi forventer ikke at staten skal gjøre jobben for oss.
Vi stiller gjerne med frivillig arbeidskraft, kompetanse, båter og et sterkt engasjement for havmiljøet.
Men det må være mulig å finansiere de nødvendige kostnadene ved å utføre arbeidet.
Hver eneste teine vi tar opp, er én mindre som kan fortsette å fange og skade livet i havet.
Et budsjettkutt på 23,5 millioner kroner fjerner ikke ett eneste spøkelsesredskap fra havbunnen. Det kan derimot gjøre det betydelig vanskeligere for oss som faktisk fjerner dem.
Vi ber Stortinget ta konsekvensene av dette på alvor.
Med vennlig hilsen
Asgeir Gordon
Styreleder – Ryfylke Dykkerklubb
Org.nr. 936 937 969
Vestre Fognavegen 264, 4164 Fogn
[email protected]
Lamo Marked · 13. oktober 2026S.o.S- Fra Søppel til Entreprenørskap
Rydd avfallet før det havner i havet – styrk den lokale
innsatsen mot forsøpling
Høringsinnspill til energi- og miljøkomiteen | Statsbudsjettet 2027 | Kap. 1420, post 71
Lamo Marked / S.o.S – Sammen om Søppel / Grønne Spor | Trondheim, 13. oktober 2026
Vi ber Stortinget styrke bevilgningen til tiltak mot marin forsøpling og sikre at forebyggende innsats mot landbasert og urban forsøpling, med tydelig tilknytning til marin forsøpling, inngår i virkemidlene.
Regjeringen foreslår å redusere kapittel 1420, post 71 fra 29,363 millioner kroner i vedtatt budsjett for 2026 til 5,875 millioner kroner i 2027 – en nedgang på om lag 80 prosent. En slik reduksjon kan få store følger for ryddemiljøer som trenger forutsigbare rammer for mobilisering, koordinering, opplæring, dokumentasjon og avfallshåndtering.
Lokale resultater: 5 384 kilo på 17 uker
Siden 2023 har Lamo Marked gjennom S.o.S – Sammen om Søppel arbeidet med forsøpling i bymiljøet på Lademoen i Trondheim. Vi samarbeider nært med Hold Norge Rent og bygger videre på erfaringene gjennom lokale og nasjonale nettverk.
I 2025 registrerte vi 5 384 kg eierløst avfall på 17 uker. Ryddeinnsatsen ble utført av to personer, rundt 4,5 timer hver, to dager i uken. Det tilsvarer omtrent 34 ryddeøkter og 306 persontimer.
Arbeidslagets løpende anslag var rundt 40 kg per person og økt. Resultatet viser hvor store mengder avfall en liten, fast organisert gruppe kan ta hånd om – og hvor omfattende forsøplingen er selv i ett lokalmiljø.
Fra rydding til sortering og kunnskap
I 2026 videreføres arbeidet gjennom Grønne Spor – lokal opprydding og koordinering, med prosjektmidler fra Handelens Miljøfond og Trondheim kommune. Ved Strandryddedagen 19. september deltok 11 personer og samlet 86 kg avfall på om lag to timer. Vi gjennomfører nå regelmessig rydding, registrerer avfallsfraksjoner og utvikler kartlegging av områder med gjentatt forsøpling.
Våre foreløpige lokale observasjoner er at forsøplingsmengdene ikke har avtatt, og at vi finner mer plast. Dette er ikke en dokumentert trend for hele byen, men en viktig erfaring som gjør systematisk sortering og sammenlignbar registrering nødvendig. Vi vil forstå hvor avfallet kommer på avveie, hva det består av, og hvilke tiltak som kan forebygge at det havner på avveie igjen.
Urban forsøpling er også et forebyggende miljøspørsmål
Avfall fra gater, parker, friområder og byrom kan spres videre med vind og overvann til vassdrag og sjø. Derfor bør tiltak som stopper avfallet nær kilden, vurderes som en viktig del av forebyggingen av marin forsøpling. Vi ber ikke om at enhver form for ordinær gatefeiing skal regnes som marin opprydding. Vi ber om at målrettet kartlegging, forebygging og opprydding av landbasert avfall med risiko for å nå vannmiljøet kan støttes og utvikles.
Hva står på spill ved redusert finansiering?
Lamo Markeds nåværende prosjektmidler kommer ikke fra kapittel 1420, post 71, og vi hevder derfor ikke at dette kuttet direkte fjerner vår eksisterende finansiering. Men dersom den nasjonale tilskuddsordningen svekkes, kan det begrense samarbeidsprosjekter, faglig støtte, kontinuitet og muligheten for lokale aktører til å bygge varige ryddetilbud.
Lamo Marked • Høringsinnspill til statsbudsjettet 20271
Frivillighet alene dekker ikke behovet for arbeidsledelse, sikkerhet, utstyr, transport, innlevering og sortering av avfall og rapportering av resultater. Blir slik kapasitet vanskeligere å finansiere, risikerer vi flere enkeltaksjoner og mindre systematisk forebygging. Det vil også gjøre det vanskeligere å bruke rydding som inkluderende arena for læring, arbeidstrening og deltakelse.
Tidligere reduksjoner i støtteordningene har allerede påvirket mulighetene for å gjennomføre lokale ryddeaksjoner. Vi har derfor måttet finne alternative løsninger sammen med samarbeidspartnere som har bidratt med avfallshåndtering. Som en aktør som hovedsakelig arbeider med urban forsøpling, ser vi hvor viktig det er med ordninger som også støtter forebyggende opprydding før avfallet når vassdrag og havet. Ytterligere kutt kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre ryddeaksjoner og sikre nødvendig avfallshåndtering.
Våre innspill til komiteen
1. Styrk bevilgningen på kapittel 1420, post 71 til et nivå som gir rom for langsiktig opprydding og forebygging.
2. Anerkjenn urban og annen landbasert forsøpling som en mulig kilde til marin forsøpling, og åpne for målrettede tiltak som kan dokumentere denne sammenhengen.
3. Prioriter lokal koordinering, sortering, kartlegging, datainnsamling og samarbeid med nasjonale fagmiljøer, kommuner, frivillige og næringsliv.
4. Legg til rette for at miljøarbeidet også kan skape deltakelse, opplæring og lokale arbeidsarenaer, uten at dette erstatter det primære miljøformålet.
Vår erfaring er enkel: Vi må samle ressursene og organisere innsatsen der avfallet kommer på avveie– før det havner i havet.
Med vennlig hilsen
Janka Otting
Daglig leder, Lamo Marked
Grønne Spor- S.o.S- Bydelstjenesten
www.lamomarked.no
La villreinen leva! · 13. oktober 2026Høringsinnspill fra La villreinen leva!
Prop. 1 S (2026-2027) Klima -og miljødepartementet
Bakgrunn og behov
Situasjonen for villrein er alvorlig i majoriteten av de 24 villreinområdene i Norge. Dette har regjeringen erkjent i ulike meldinger og tiltaksplaner, og det er bra at regjeringen foreslår å styrke villrein-arbeidet ved å øke summen. Utfordringene er sammensatte og strekker seg langt utover enkeltsektorer. Eksempelvis viser det omstridte utbyggingsprosjektet Eidfjord Resort hvordan inngrep i reinens leveområder fortsatt vurderes uten tilstrekkelig helhetlig, oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dette illustrerer generelt behovet for:
Strengere praksis for inngrep og ferdsel i villreinområder
Tverrsektoriell forvaltning
Bedre samordning mellom forvaltningsnivåer
Den tidligere klima- og miljøministeren har understreket at beslutninger som påvirker villreinens leveområder skal ses i sammenheng, og at terskelen for nye inngrep bør være høy (blant annet i svar på skriftlig spørsmål fra Marthe Hammer, dok. nr. 15:2036 (2026-2026)).
Kap. 1420 Miljødirektoratet
Post 31 Tiltak i verneområder, tiltak for villrein og naturrestaurering
Det er bra at det er satt av 18,5 mill kroner til tiltak i tiltaksplaner for villrein for å dekke statlige utgifter til mindre ferdsel i villreinområder og nærområder til villreinområder. Dette er en økning på 5,5 mill. kroner fra 2026. Det er i k k e bra at naturrestaurering er redusert med 100 mill. kroner (det er de 100 mill. kronene som ble lagt inn til naturrestaurering i Stortingets forlik om 2026-budsjettet, som ikke er videreført).
Vi mener:
Planer og tiltak i villreinområder og randsoner må underlegges statlig vurdering (Miljødirektoratet).
Det bør minimum gjennomføres en systematisk gjennomgang av eksisterende arealplaner, og naturrestaurering må prioriteres høyere.
Post 80 Tilskuddsordningen for villreinvennlig ferdsel av mennesker
Til formålet er det avsatt 10,3 mill. kroner, en økning på 3,3 mill. kroner (tilskuddsordningen supplerer statlige tiltak for villrein som finansieres over kap. 1420, post 31). Midler til gjennomføring av tiltak i tiltaksplaner etter kvalitetsnorm for villrein, er knyttet opp til å følge opp Stortingets anmodningsvedtak nr. 785 (2023–2024) der Stortinget ber regjeringen sikre gode avbøtende tiltak for frivillig sektor i de tilfeller merkede stier eller turisthytter må legges ned eller flyttes.
Vi mener:
Regjeringen må sikre god og rask saksbehandling i aktuelle saker.
Post 81 Tilskudd til verdiskaping basert på naturarven inneholder nå kun tilskuddsordningen Villreinfjellene som verdiskaper
Til formålet er det avsatt 9,7 mill. kroner, en økning på 0,6 mill. kroner. Målet er å stimulere til bred verdiskapning knyttet til de ti nasjonale villreinområdene, særlig innrettet mot ulike deler av reiselivet. Ordningen skal medvirke til god gjennomføring av de regionale planene for villreinområdene og til å utvikle og spre kunnskap om villreinen og villreinfjellet til ulike målgrupper.
Vi mener:
Vi reagerer på bruk av begrepet «villreinvennlig ferdsel». Det finnes primært ikke; villreinen vil ha og trenger fred fra slik ferdsel.
Tildelingskriterier bør endres slik at norske villreinfjell i hovedsak ikke skal kunne utnyttes kommersielt av ulike typer aktører. Det bør ikke være mulig å søke om støtte til aktiviteter som foregår inne i villreinområdene.
Kap. 1424 Statens villreinfond
Regjeringen foreslo i revidert budsjett å opprette Statens villreinfond med formål bedre å ivareta villreinen. Situasjonen for den rødlistede villreinen er kritisk, og det haster å få på plass effektive tiltak. Tiltakene må ta utgangspunkt i villreinens behov og følges tett opp av statlige myndigheter. Det er avgjørende at midlene bidrar til reelle forbedringer i levekår, slik at man kan starte den nødvendige, langsiktige prosessen for å bringe villreinbestandene tilbake til et forsvarlig og ønskelig nivå. Et fond kan være et nyttig virkemiddel, men er ikke tilstrekkelig alene. Derfor må det også tas ansvar for følgende snarest:
Bedre trekkruter og redusert forstyrrelse i leveområdene må ha høy prioritet.
Det er behov for tydeligere politisk prioritering av hvordan menneskelig ferdsel og inngrep påvirker villreinens overlevelse (ref. såkalt villreinvennlig ferdsel og villreinfjellene som verdiskaper).
Det må sikres at fondet ikke fungerer som en «avlatsordning» som legitimerer nye inngrep i villreinområder.
Prinsippet om at «forulemper betaler» er viktig, men må praktiseres på en måte som bidrar til reell belastningsreduksjon.
Vi mener:
Fondet bør etableres som en fast post på statsbudsjettet, og ikke kun være knyttet til vannkraft, men mot all relevant forstyrrelse. Summen bør økes; verdiene som tas ut av villreinfjellene er enorme. Dette bør reflekteres i fondet.
De mest belastede områdene må prioriteres. Hardangervidda og Rondane er de mest nærliggende eksemplene, men i både Knutshø og Snøhetta er det kraftutbygginger som hindrer villreinen i å bruke opprinnelige trekk
Det må utarbeides langsiktige og forpliktende planer for hvordan inngrep håndteres og bestander gjenopprettes. Nordfjella er et eksempel på slik håndtering (Sesjon 2023-2024, vedtak 786).
Verdensarv - Villreinfangsten på Dovre
Ref. vedtak nr. 783, 13. juni 2024: «Stortinget ber regjeringa gå vidare med å setje ‘Villreinfangsten på Dovre’ på Noregs tentative liste for verdsarv». Vedtaket ble gjort i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 18 (2023–2024) Ein forbetra tilstand for villrein, jf. Innst. 374 S (2023–2024).
Riksantikvaren og Miljødirektoratet fikk i oppdrag å gi en anbefaling som gjelder oppføring av Villreinfangsten på tentativ liste. Et slikt revidert kunnskapsgrunnlag er utarbeidet av prosjekt Villreinfangsten. Departementet anser med dette vedtaket som fulgt opp, men her bør det gjøres mer, både for å støtte opp under verdensarvmulighetene og for å forsterke tiltaksplanene rundt villrein. Norge huser den siste rest av den opprinnelige villreinen i vår verdensdel.
Vi mener:
Villreinen bør utnevnes til Norges nasjonaldyr (svenskene har elgen og vi har brukt løven som et nasjonalsymbol).
Vi bør ha et nasjonaldyr som representerer vår opprinnelse og vår urkraft; villreinen er den naturlige i så måte!
La villreinen leva! anbefaler at:
Planer og tiltak i villreinområder og randsoner må underlegges statlig vurdering (Miljødirektoratet).
Det minimum bør gjennomføres en systematisk gjennomgang av eksisterende arealplaner, og naturrestaurering må prioriteres høyere.
Begrepet «villreinvennlig ferdsel» omformuleres. Villreinen vil ha og trenger fred fra slik ferdsel.
Norske villreinfjell primært ikke skal kunne utnyttes kommersielt av ulike typer aktører.
Statens villreinfond etableres som en fast post på statsbudsjettet, og ikke kun være knyttet til vannkraft, men mot all relevant forstyrrelse. Summen bør økes.
Villreinen bør utnevnes til Norges nasjonaldyr.
Norsk forening mot støy · 9. oktober 2026Norsk forening mot støy økt aktivitet
2 millioner mennesker i Norge er plaget av støy.
Det koster det norske samfunnet 16,5 milliarder kr. i økte helsekostnader i året.
Innspill til statsbudsjettet 2027 – Prop. 1 S (2026–2027) Klima- og miljødepartementet, kap. 1420 post 77
Norsk forening mot støy viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi er glade for at foreningen fortsatt står som tilskuddsmottaker under kap. 1420 post 77 Tilskudd til fagspesifikke miljøorganisasjoner. Vi ber komiteen om å styrke grunnstøtten til foreningen.
Tilskuddet holder bare følge med prisveksten
Regjeringen foreslår 1,464 mill. kroner til Norsk forening mot støy i 2027, mot 1,412 mill. kroner i 2026. Økningen på 52 000 kroner er en ren prisjustering. I 2026 ble posten som helhet redusert fra 15,9 til 10 mill. kroner. Det er svært beklagelig og svekker det frivillige miljøarbeidet i hele landet. Foreningen har dermed ikke fått økt handlingsrom, samtidig som oppgavene våre øker.
Støy rammer mange og trenger en uavhengig stemme
Støy er det miljøproblemet som rammer flest mennesker i Norge, ifølge Miljødirektoratet. Verdens helseorganisasjon regner støy fra veitrafikk alene som den nest mest skadelige miljøfaktoren i Europa, bare slått av luftforurensning. Norsk forening mot støy er den eneste landsomfattende frivillige organisasjonen som arbeider kun med støy. Hvert år gir vi råd til flere hundre personer som plages av støy, uttaler oss i plansaker over hele landet og bidrar med fagkunnskap i arbeidet med nasjonalt regelverk. Vi låner ut profesjonelle støymålere og utfører rimelige støymålinger med rapport og konklusjon, som alle kan ha råd til. Dette gjøres med svært små ressurser: Vi har i dag 2,1 årsverk fordelt på fire personer og mye frivillighet. I tillegg har vi to personer på arbeidstiltak gjennom NAV.
Vårt forslag
• Kap. 1420 post 77 økes med 1 mill. kroner, øremerket Norsk forening mot støy, slik at tilskuddet blir 2,464 mill. kroner i 2027. Det gir rom for å øke fagstaben med minst ett årsverk.
• Komiteen ber regjeringen sørge for at en eventuell omlegging til en åpen søknadsordning ikke svekker en forutsigbar grunnstøtte til små fagspesifikke organisasjoner.
Konklusjon
Et styrket tilskudd vil gjøre det mulig for foreningen å hjelpe flere som rammes av støy, og å delta i flere plansaker der viktige beslutninger om lydmiljøet tas. På lang sikt er vi med på å redusere helseplager, alvorlig sykdom og for tidlig død i befolkningen, samt redusere helsekostnader. Vi bidrar gjerne med mer informasjon, og stiller gjerne på komiteens budsjetthøring.
Med vennlig hilsen
Norsk forening mot støy
Arne Dahr. Generalsekretær
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer