Dokument 8:316 S (2025–2026)
Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
8 publiserte innspill
Blå Kors · 28. oktober 2026Blå Kors
Blå Kors er den største ideelle aktøren i Norge innen behandling av spilleavhengighet. I tillegg til behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten i våre klinikker, driver Blå Kors spilleavhengighet også lavterskeltilbud over telefon og nett rettet mot både spillere og pårørende. Tilbudene omfatter Hjelpelinjen, som gir anonym hjelp ved spilleproblemer, og Fjernbasert behandling med tolv ukers oppfølging og samtaler med fast terapeut.
Blå Kors mener at det er viktig å legge til rette for inntekter til frivilligheten og breddeidretten, men dette må ikke skje på bekostning av personer som har eller står i fare for å utvikle spilleproblemer.
Blå Kors legger til grunn at tradisjonelle lotterier generelt har lavere risiko for utvikling av spilleproblemer enn høyrisikospill som nettkasino. Samtidig er det godt dokumentert at tilgjengelighet, eksponering, spillfrekvens og markedsføring påvirker risikoen for spillrelaterte problemer. Digitalisering kan påvirke disse faktorene gjennom økt tilgjengelighet, hyppigere eksponering og bruk av digitale virkemidler som varslinger og app-baserte løsninger.
Forslaget åpner for digital gjennomføring og distribusjon av lotterier med en årlig omsetning på inntil 200 000 kroner, uten å angi tydelige rammer for hvilke løsninger som kan tas i bruk, eller hvordan disse skal utformes og avgrenses.
Blå Kors er bekymret for at digitale løsninger, inkludert digitale trekninger, kan gjøre lotterier mer tilgjengelige, øke deres utbredelse og senke terskelen for deltakelse. Etter dagens regelverk kan lotterier med en omsetning under 200 000 kroner per kalenderår bare ha et lokalt eller regionalt omfang. Dette prinsippet er viktig å videreføre.
Rundt 2,5 millioner nordmenn over 18 år spiller pengespill.[1] Blant menn i alderen 18-25 år, defineres en av fem som risiko- eller problemspillere.[2] I regjeringens handlingsplan mot pengespillproblemer for perioden 2026–2029 pekes barn og unge i alderen 9–25 år samt idrettsutøvere ut som viktige målgrupper for å forebygge spilleproblemer og redusere skadevirkningene av pengespill.[3]
Dette understreker behovet for tydelige rammer for digitale lotterier som ivaretar ansvarlighet, sporbarhet og effektiv kontroll. Det må sikres at digitaliseringen ikke fører til økt tilgjengelighet, eller svekker beskyttelsen av personer med spilleproblemer. Det bør derfor vurderes nøye hvordan slike løsninger utformes, slik at digitaliseringen ikke bidrar til å øke risikoen for utsatte grupper.
Avslutningsvis vil Blå Kors understreke at lotterier bare er en av flere mulige inntektskilder for frivilligheten og idretten. Behovet for finansiering må ikke brukes som begrunnelse for å øke tilgjengeligheten til lotteri- og pengespill, eller svekke prinsippene for en ansvarlig pengespillpolitikk.
[1] Lotteri- og stiftelsestilsynet. 2026. Pengespelstatistikk - Lottstift
[2] Finansavisen. Rekordtall for pengespill, 17.10.2025. Unge menn med rekordtall for pengespill | Finansavisen (Hentet 02.05.2026)
[3] Kultur- og likestillingsdepartementet. Handlingsplan mot speleproblem 2026–2029
Abelia · 28. oktober 2026Abelias Høringsinnspill: forslag om digitalisering av lotterier
Abelias høringsinnspill til Dok 8:316 S (2025-2026)
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med ca. 65.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor.
Innledning
Abelia har 400 medlemmer i frivillig og ideell sektor. Historisk sett har inntekter fra loddsalg, bingo og basar vært svært viktige for organisasjoner som har som formål å drive redningstjeneste på sjøen og i fjellet, skolekorps og idrettslag, rettighets- og diagnoseorganisasjoner m.m. Lotteriinntekter er såkalte frie midler. Det vil si at de ikke kommer med føringer fra tilskuddsforvaltere eller giver.
Ifølge rapporten Finansiering av frivillighet. Frivillg sektors økonomi og lokllagenes rammevilkår (2020:6) fra Senter for forskning på sivilsamfunn sank imidlertid frivillig sektors lotteriinntekter fra lotteri fra 27 % til 21 % i perioden 2009-2019. Årsakene er mange og sammensatt. Blant annet er andelen inntekter fra gaver og offentlige tilskuddsordninger økt. Men Lotteritilsynets årsrapporter viser også at frivillige organisasjoners inntekter fra landslotteriene er falt kraftig. I 2015 var omsetningen 269 mill. kr. og i 2024 88, 7 mill. kr. Våre medlemmer opplyser at landslotteriene taper terreng fordi organisasjonene har utfordringer med distribusjon/salg av loddene.
Abelia støtter forslaget om digitalisering av smålotterier og landslotterier
Regelverket bør følge den digitale virkeligheten
Når betaling i Norge i stor grad skjer digitalt, fremstår det lite framtidsrettet at frivillige organisasjoner fortsatt må basere smålotterier på papir. Forslagsstillerne trekker blant annet fram QR-koder, Vipps og digitale regnskapssystemer som aktuelle løsninger.
Frivillig tid skal brukes på formålet, ikke på papirarbeid
Dagens papirbaserte gjennomføring er unødvendig arbeidskrevende. Digitale løsninger kan automatisere betaling, registrering, trekning og regnskapsføring. Representantforslaget peker nettopp på at dagens løsning skaper administrative byrder.
Digitalisering kan gi bedre, ikke dårligere kontroll
En digital løsning kan gi sporbarhet mellom loddsalg, betaling og regnskap. Forslagsstillerne argumenterer nettopp med at digitale løsninger kan gjøre lotteriene enklere å administrere samtidig som de gir kontrollmuligheter for tilsynsmyndighetene.
Løsningen på risiko knyttet til digitalisering ligger i god regulering. Ikke i å binde frivillighetens lotteridrift fast i papir.
Abelia mener at ansvarlighet må ligge som en forutsetning for alt pengespill, og som grunnlag for utforming av spillpolitikken. Løsningen på risiko knyttet til digitalisering av lotteriene er imidlertid god regulering, ikke å binde frivillighetens lotteridrift fast i papir. Reglene for distribusjon og gjennomføring av digitale lotterier må derfor utformes slik at det ikke oppstår risiko for at digitale lotterier blir en ny form for raske og mer intensive pengespill. Det må settes tydelige grenser for omsetning og formål, og etableres kontroll.
Birgitte Brekke
leder sivilsamfunn
Stiftelsen Dam · 28. oktober 2026God intensjon, men behov for presiseringer
Små lotterier er en viktig inntektskilde for idrettslag og foreninger i hele landet. Stiftelsen Dam oppfatter at intensjonen med representantforslaget er å gjøre det enklere for idrettslag og foreninger å skaffe seg inntekter gjennom små lotterier ved å tillate digitale løsninger for betaling og distribusjon. Stiftelsen Dam er i utgangspunktet positiv til endringer som gjør det enklere for frivillige lag og foreninger å skaffe seg inntekter fra små lotterier. Det er også positivt at forslagsstiller understreker hensynet til ansvarlig pengespill, sporbarhet og effektiv kontroll fra Lotteritilsynet. Samtidig har stiftelsen to innvendinger mot forslaget.
For det første ser deler av forslaget ut til å være ivaretatt i dagens regelverk.
Forslagsstiller viser i bakgrunnen for forslaget til en flertallsmerknad i Familie- og kulturkomiteens innstilling til statsbudsjettet for 2021: “Flertallet […] understreker behovet for modernisering på lotterifeltet og ber derfor regjeringen om å legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon av lotterier.”
Stiftelsen Dam viser her til at det allerede er tillatt med digitale løsninger for betaling og distribusjon av lodd i lotterier som krever tillatelse, jf. pengespillforskriftens §46. Dette gjelder lotterier med et omsetingstak på 100 millioner kroner. Det fremstår derfor som at innholdet i forslag 2 (tillate digitale løsninger for nasjonale lotterier) og 4 (tillate digitale betalingsløsninger og distribusjonskanaler ved gjennomføring av lotterier) er tillatt innenfor dagens regelverk for lotterier som krever tillatelse. Delen av komiteens merknad om digitale løsninger for betaling og distribusjon som ikke er oppfylt, begrenser seg derfor til lotterier som ikke krever tillatelse (opp til 200 000 kr i omsetning).
For det andre er omfanget av forslagene uklart.
Forslag 1 ber om at lotterier med begrenset omsetning kan «gjennomføres digitalt», forslag 2 ber om at nasjonale lotterier skal kunne «gjennomføres ved bruk av digitale løsninger», mens forslag 4 ber om at det skal kunne brukes «digitale betalingsløsninger og digitale distribusjonskanaler ved gjennomføring av lotterier». Hva dette vil bety i praksis gir rom for tolkning som potensielt går mye lenger enn komiteens merknad. Inkluderer dette for eksempel digitale plattformer eller interaktive trekninger? Det er derfor nødvendig å presisere forslagene for å unngå utilsiktede konsekvenser.
Stiftelsen Dam vil avslutningsvis presisere at alle endringer i lotteri må skje innenfor rammene av enerettsmodellen og i samsvar med intensjonen med pengespilloven.
Actis - Rusfeltets samarbeidsorgan · 28. oktober 2026Actis – Innspill til Dokument 8:316 S (2025–2026)
Actis er en paraplyorganisasjon som arbeider for å forebygge skader relatert til alkohol, narkotika og pengespill. Våre 38 medlemmer jobber bredt på feltet med blant annet forebygging, barn og unge, behandling, ettervern og pårørendearbeid. Vi takker for muligheten til å avgi høringsinnspill til representantforslaget.
Actis anbefaler at komiteen ikke slutter seg til forslagene om heldigitale lotterier. Lag og foreninger kan allerede i dag bruke digitale løsninger til betaling og distribusjon av lodd. Å la gjennomføringen og trekningen skje digitalt har derimot flere risikofaktorer.
Da komiteen i desember 2020 ba regjeringen legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon av lotterier, var Norge preget av pandemien. Bestillingen ble fulgt opp i arbeidet med den nye pengespilloven. Der slo departementet fast at Vipps, Facebook og lignende kan brukes til betaling og distribusjon av lodd.
Å la selve gjennomføringen og trekningen skje digitalt er noe annet. Hovedformålet med pengespillpolitikken er å forebygge problemer med pengespill. Departementet viste til Universitetet i Bergens befolkningsundersøkelse fra 2019, som pekte på at enklere tilgang til spill på internett og mobil kan ha bidratt til flere med pengespillproblemer. Et lotteri i en app eller på en nettside er tilgjengelig hele døgnet, gir mulighet for raskere spill og mangler den lokale forankringen som ligger i tradisjonelt loddsalg.
Digitale smålotterier vil i praksis kunne kreve kommersielle leverandører som tar en andel av overskuddet. Forbudet mot medhjelper for de minste lotteriene ble innført for å hindre nettopp dette. Resultatet kan bli mer pengespill utenfor enerettsmodellen, mindre kontroll og mindre igjen til lagene selv. Enerettsmodellen er det viktigste virkemiddelet vi har for å holde spilleproblemene nede.
Dersom komiteen likevel ønsker å åpne for digitale trekninger, må det skje innenfor tydelige rammer. Unntaket fra kravet om tillatelse for lotterier under 200 000 kroner bygger på at de er små, lokale og ikke gjennomføres på digitale plattformer. Åpnes det for digital gjennomføring, bør slike lotterier kreve tillatelse fra Lotteritilsynet. Forbudet mot kommersielle medhjelpere må videreføres, og det må stilles krav som hindrer at en digital løsning brukes til å gjennomføre mange små lotterier.
Enerettsmodellen gir frivilligheten gode og forutsigbare inntekter med ansvarlighet som grunnpilar. Inntektene fra lotterier til idretten og frivilligheten må sikres på en måte som ikke øker risikoen for problemer med pengespill. Hvis forslaget vedtas, må lotteriene fortsatt være spill med lav risiko.
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 28. oktober 2026LHLs høringssvar til Dokument 8:316 S (2025–2026)
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv.
LHLs hovedbudskap
LHL støtter intensjonen i representantforslaget og mener det nå bør åpnes for en ansvarlig digitalisering av smålotterier og nasjonale lotterier for frivillige organisasjoner.
Dagens regelverk er ikke tilstrekkelig tilpasset hvordan mennesker kommuniserer, handler og betaler i 2026. Frivillige organisasjoner må kunne benytte moderne teknologi også når de skaffer inntekter til samfunnsnyttige formål.
Samtidig er pengespill et område der hensynet til inntekter aldri kan stå alene. Pengespill kan skape alvorlige problemer for enkeltpersoner og familier. LHL støtter den norske enerettsmodellen og mener hovedformålet med pengespillpolitikken fortsatt skal være å forebygge spilleproblemer og sikre ansvarlige spill.
For LHL er det derfor ikke et spørsmål om digitalisering eller ansvarlighet. Digitaliseringen må utformes slik at den bidrar til økt ansvarlighet, bedre sporbarhet og sterkere kontroll.
LHL mener at:
nasjonale lotterier til inntekt for frivillige og ideelle organisasjoner bør kunne gjennomføres digitalt.
større digitale landslotterier bør som hovedregel være basert på registrert spill og tydelige ansvarlighetstiltak.
digitaliseringen ikke må innebære en åpning for raske og høyintensive spillformer.
spillerens handling ikke skal bestemme eller utløse selve trekningen.
digitaliseringen bør brukes til å gi Lotteritilsynet bedre oversikt over spillaktivitet og risiko.
det bør utredes en felles nasjonal ansvarlighetsløsning for registrerte pengespill.
omsetningsgrensen på 100 millioner kroner for landslotterier bør indeksreguleres.
Frivilligheten trenger tidsriktige inntektsmuligheter
Frivillige organisasjoner utfører hvert år omfattende samfunnsnyttig arbeid. For LHL handler dette blant annet om lokale aktiviteter og møteplasser, likepersonsarbeid, folkeopplysning, forebygging og støtte til mennesker som lever med sykdom og deres pårørende.
For å opprettholde og utvikle dette arbeidet er frivilligheten avhengig av flere finansieringskilder. Lotteri- og pengespillinntekter har historisk hatt en særlig betydning fordi dette er frie inntekter. Slike midler gir organisasjonene mulighet til å utvikle nye tilbud og aktiviteter og bidrar til frivillighetens økonomiske uavhengighet.
LHL har tidligere påpekt at innstrammingene i pengespillpolitikken over tid har styrket vernet av sårbare spillere, noe vi støtter, men samtidig redusert frivillige organisasjoners mulighet til å skaffe egne frie inntekter. Dette har gjort modernisering av de gjenværende lavrisikolotteriene desto viktigere.
Det framstår stadig mindre hensiktsmessig at et lotteri i 2026 i praksis skal være avhengig av et fysisk produkt for at hele spillforløpet skal kunne gjennomføres.
Dagens regelverk illustrerer dette godt. Pengespillforskriften § 43 åpner for lotterier med omsetning inntil 100 millioner kroner, men definerer samtidig skrapelodd uttrykkelig som papirbaserte lodd. Salg og betaling kan allerede gjøres elektronisk, men dagens regulering tillater ikke at hele spillforløpet gjennomføres digitalt.
Det er en mellomløsning som etter LHLs syn ikke er tilstrekkelig. At en person kan bestille et lodd på nett og betale med Vipps, men likevel er avhengig av et fysisk lodd eller en analog del av spillforløpet, gir ikke frivilligheten et reelt digitalt lotteriprodukt.
Stortinget har ønsket modernisering tidligere
Spørsmålet om digitalisering er heller ikke nytt.
I 2017 vedtok Stortinget å be regjeringen vurdere å myke opp forbudet mot interaktive trekninger, blant annet med sikte på at flere aktører skulle kunne selge skrapelodd gjennom mobilapplikasjoner.
I 2020 gikk et bredt flertall i familie- og kulturkomiteen på nytt inn for modernisering og ba regjeringen legge til rette for digitale løsninger for betaling og distribusjon av lotterier.
Etter LHLs vurdering er det nå naturlig at Stortinget tar neste steg og legger til rette for en regulert digital gjennomføring av lotterier.
Ansvarlighet må ligge i bunnen
LHL vil samtidig understreke at det finnes en legitim bekymring ved å flytte pengespill fra papir til mobiltelefon og digitale plattformer.
I Meld. St. 12 (2016–2017) Alt å vinne vurderte myndighetene basarer, smålotterier og tradisjonelle landslotterier som spill med lav risiko for problematisk spilleatferd. Men vurderingen var blant annet begrunnet med kombinasjonen av lave innsatser, lave premier og papirbasert distribusjon. Meldingen understreket samtidig at den teknologiske utviklingen kan gjøre nye ansvarlighetstiltak nødvendige.
Det betyr at vi ikke uten videre kan anta at ethvert papirbasert lavrisikospill beholder nøyaktig samme risikoprofil dersom det flyttes til mobiltelefonen.
Men det motsatte følger heller ikke: At digitalisering kan øke tilgjengeligheten er ikke i seg selv et argument for å opprettholde et generelt forbud mot digitale lotterier. Digital teknologi gir samtidig muligheter til kontroll og ansvarlighet som ikke eksisterer i et anonymt, papirbasert lotteri. Dette er et viktig utgangspunkt for LHL.
Digitalt må ikke bety mer intensivt
LHL mener det må skilles tydelig mellom digitalisering av et tradisjonelt lotteri og utvikling av nye, mer intensive pengespillprodukter.
Dagens pengespillforskrift fastsetter allerede at lotterier med omsetning inntil 100 millioner kroner skal ha lav risiko for spilleproblemer, og at spilleren ikke selv skal kunne velge når trekningen skjer eller gis inntrykk av å kunne påvirke den. Dette er gode prinsipper som må videreføres også ved digitalisering.
Vi ønsket digital distribusjon, men ikke en utvikling der spillerens handling utløser eller bestemmer selve trekningen. Et digitalt lotteri bør derfor ikke utformes som et hurtig spill der man kontinuerlig kan kjøpe, spille, få resultat og umiddelbart spille på nytt.
Dersom det åpnes for en digital «skrapefunksjon», mener LHL at et grunnleggende prinsipp må være at utfallet allerede er fastsatt og uavhengig av spillerens handling. Den digitale skrapingen må i så fall være en måte å avdekke et forhåndsbestemt resultat på, ikke en interaktiv trekning.
Regelverket bør også gi Lotteritilsynet mulighet til å stille krav til blant annet spillehastighet, kjøpsgrenser, markedsføring og andre produktegenskaper dersom dette er nødvendig for å opprettholde lotteriets lave risikoprofil.
En felles ansvarlighetsløsning bør utredes
Digitalisering av frivillighetens lotterier gir samtidig anledning til å ta et større grep.
LHL foreslo i 2022 at myndighetene burde etablere en samlet løsning som gjør det mulig å se en persons spillaktivitet på tvers av ulike lovlige pengespill. Bakgrunnen er enkel: Selv om hvert enkelt spill isolert sett har lav risiko, kan den samlede spillaktiviteten hos flere tilbydere være problematisk uten at noen av tilbyderne ser helheten. Dette prinsippet mener vi fortsatt er relevant.
LHL mener derfor regjeringen bør utrede en felles nasjonal ansvarlighetsinfrastruktur for registrerte pengespill, under offentlig kontroll og med Lotteritilsynet i en sentral rolle.
En slik løsning kan blant annet legge til rette for at sentrale ansvarlighetstiltak virker på tvers av tilbydere. Det kan gi myndighetene et langt bedre kunnskapsgrunnlag om det samlede norske pengespillmarkedet.
Poenget er å bruke den informasjonen som er nødvendig for å redusere risikoen for spilleproblemer.
Digitalisering kan også forbedre Lotteritilsynets kontroll
Representantforslaget viser til sporbarhet og effektiv kontroll fra Lotteritilsynet. Dette er et viktig poeng.
Digitale løsninger kan gi tilsynsmyndighetene løpende og standardiserte opplysninger om blant annet omsetning, antall lodd, utbetalinger, spillaktivitet og avvik. Sammenlignet med papirbaserte lotterier kan dette redusere risikoen for feil og misbruk og gjøre kontrollen mer effektiv.
Digitalisering bør derfor ikke bare behandles som et spørsmål om hvordan frivilligheten kan selge flere lodd. Det bør også ses som en mulighet til å utvikle et bedre regulert og mer kunnskapsbasert lotterimarked.
LHL mener regjeringen bør legge dette perspektivet til grunn i det videre lov- og forskriftsarbeidet.
Avslutning
Frivillige organisasjoner skal ikke måtte velge mellom tidsriktige inntektsmuligheter og en ansvarlig pengespillpolitikk. LHL mener begge deler er mulig.
Vi har teknologien til å gjøre frivillighetens lotterier enklere å administrere, mer tilgjengelige og mer konkurransedyktige. Den samme teknologien kan brukes til å kontrollere alder, følge spillaktivitet, sette grenser, identifisere risiko og gi myndighetene bedre oversikt.
Det avgjørende er derfor hvordan digitaliseringen reguleres.
Etter mange år med politiske diskusjoner og tidligere vedtak om modernisering mener LHL tiden er inne for å gå fra intensjon til handling. Vi oppfordrer Stortinget til å åpne for digitale landslotterier for frivilligheten, men gjøre det på en måte som samtidig setter en ny standard for ansvarlighet og kontroll.
Det vil styrke både frivilligheten og tilliten til den norske pengespillmodellen.
Med vennlig hilsen,
Magne Wang Fredriksen
Generalsekretær
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Kreftforeningen · 26. oktober 2026Kreftforeningens høringssvar digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag
Kreftforeningen takker for muligheten til å gi innspill til Dokument 8:316 S (2025–2026) – Representantforslag om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag
Kreftforeningens viktigste innspill:
Vi er positive til å digitalisere betaling og distribusjon av lotterier for frivillige og ideelle organisasjoner.
Digitaliseringen må ikke svekke enerettsmodellen og gi økt risiko for spilleproblemer.
Eventuelle regelverksendringer må bygge på en grundig risikovurdering og sikre effektiv tilsynskontroll fra Lotteritilsynet.
Frivillige og ideelle organisasjoner spiller en viktig rolle i det norske samfunnet. For Kreftforeningen og andre organisasjoner er forutsigbare rammevilkår avgjørende for å kunne opprettholde og utvikle aktiviteter. Kreftforeningen mener det er viktig å legge til rette for løsninger som åpner for å skaffe frie inntekter til organisasjonene.
Digitalisering må skje innenfor en ansvarlig pengespillpolitikk
Kreftforeningen er positive til at frivillige organisasjoner kan ta i bruk moderne betalings- og administrasjonsløsninger. Digitale verktøy kan bidra til enklere gjennomføring av lotterier, bedre oversikt over inntektene og mindre administrativt arbeid. Digitaliseringen må ikke føre til en utilsiktet utvidelse av pengespillmarkedet.
Kreftforeningen har tidligere gitt sin fulle støtte til enerettsmodellen og prinsippet om at hensynet til sårbare spillere skal komme først. Vi mener det er avgjørende å skille mellom digitalisering av eksisterende lotterier og utvikling av nye digitale spillformer som kan øke tilgjengeligheten og spilleaktiviteten. Vi forstår intensjonen i forslaget som en digitalisering av etablerte lotterier med mål om å senke enhetskostnadene for å gjøre driften mer effektiv og inntjeningsmulighetene større.
Spilleansvarlighet må være førende
For Kreftforeningen er det avgjørende å sikre ansvarlige og kontrollerbare lotterier. Risikoen ved digital distribusjon må utredes grundig og høres før regelverket endres.
Digitale løsninger kan gjøre det enklere å delta i lotterier, men også senke terskelen for å utvikle problemadferd. Det er viktig å vurdere hvilke begrensninger som er nødvendige for å beskytte sårbare grupper.
Kreftforeningen mener at eventuelle regelverksendringer må sikre tydelige grenser for omsetning og spillutforming, tilstrekkelig alderskontroll og effektive tilsynsmuligheter.
Behov for tydelige rammer og konsekvensvurderinger
Forslaget åpner både for digitalisering av smålotterier og nasjonale lotterier. Dette er ulike ordninger som kan innebære forskjellig risiko og derfor bør vurderes hver for seg.
Vi mener regjeringen må utrede konsekvensene for spilleansvarlighet, frivillighetens inntekter og enerettsmodellen før det åpnes for nye digitale distribusjonsformer. Disse hensynene må vektes nøye mot hverandre og alle parter bør få muligheten til å komme med sitt syn før en endelig avgjørelse tas. For Kreftforeningen er muligheten for å få økte frie midler svært fristende, men vi ønsker ikke å bidra til problematisk spilladferd med store sosiale utfordringer. Kreftforeningen ønsker en sterk og bærekraftig frivillig sektor. Samtidig må hensynet til inntekter fra pengespill aldri gå foran hensynet til å forebygge spilleproblemer.
Vi ber familie- og kulturkomiteen støtte en modernisering som forenkler frivillighetens arbeid, men sikre at eventuelle endringer gjennomføres innenfor rammene av en ansvarlig og kunnskapsbasert pengespillpolitikk.
Oppsummering
Kreftforeningen er positiv til å styrke mulighetene for å drive lotterier for å styrke frivillig og ideell sektor sin mulighet til å skaffe egne frie inntekter. Å kunne drive digitale landslotterier bidrar til å senke kostnadene ved å drive et lotteri og gjør derfor at volumet som er nødvendig for å få til god drift er lavere. Kreftforeningen støtter forslagene, men vi ønsker å rette et særlig fokus mot forslag 3 og 4 som vi mener legger kritiske føringer for at hele forslaget skal kunne gjennomføres på en vellykket måte, i tillegg til at vi oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å høre eventuelle endringer grundig dersom forslaget om en revidering blir vedtatt.
Norges Blindeforbund · 21. oktober 2026Høringssvar Dokument 8:316 S (2025-2026)
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen og Morgan Langfeldt om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag
Norges Blindeforbund støtter Representantforslag 316 S (2025-2026) om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag. Norges Blindeforbund har hele tiden støttet opp om den norske enerettsmodellen og en ansvarlig spillpolitikk i Norge. Vi står helt og holdent inne for at ansvarlighet må ligge som en forutsetning for alt pengespill, og som grunnlag for utformingen av politikken.
Bakgrunn
Norges Blindeforbund startet sitt første landslotteri i 1921, og i mange tiår var dette organisasjonen sin største inntektskilde. Etter hvert ble det flere og flere landsdekkende organisasjoner som driftet denne type lotterier. Det var aldri utfordringer med etiske dilemma eller spill avhengighetsproblematikk i tilknytning til disse lotteriene.
I 1992 var det mer enn 30 organisasjoner som arrangerte disse lotteriene med årlig salgsvolum på 100 millioner kroner. Totalt ble det omsatt for mer enn 2,7 milliarder kroner dette året. I 2025 var omsetningen fra disse lotteriene mindre enn 200 millioner og det var kun en håndfull organisasjoner som sto bak disse tillatelsene.
Årsaken til denne utviklingen har vært utfordringer med å få disse lotteriene inn i kiosker og butikker/utsalgssteder. Lotteriene ble ulønnsomme, og omsetningen falt raskt. Norges Blindeforbund arrangerte sitt siste landslotteri i 2003, Blindes lotteri.
Da hadde Norsk Tipping etablert sine Flax-lodd, som i dag omsetter for mer enn 2 milliarder kroner samlet for fysiske og digitale lodd. Det er utvilsomt de digitale lotteriene som vokser mest.
Siden tidlig på 2000 tallet har Norges Blindeforbund arbeidet for å få tillatelse til å selge disse lotteriene digitalt, på samme måte som Norsk Tipping sine digitale Flax-lodd.
Det ble mange hurra rop i vår organisasjon i 2021 da Stortinget, med et overveldende flertall, stemte for at frivilligheten kunne få anledning til å arrangere digitale lotterier.
Dokument 8-forslaget
Norges Blindeforbund støtter forslaget fra Silje Hjemdal, Liv Gustavsen og Morgan Langfeldt:
Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige forskriftsendringer samt legge frem lovforslag for Stortinget, slik at lotterier med begrenset omsetning, herunder smålotterier med omsetning inntil 200 000 kroner, kan gjennomføres digitalt av frivillige lag og organisasjoner.
Stortinget ber regjeringen gjennomføre nødvendige forskriftsendringer samt legge frem lovforslag for Stortinget, slik at nasjonale lotterier til inntekt for breddeidrett og frivillig virksomhet kan gjennomføres ved bruk av digitale løsninger.
Stortinget ber regjeringen sikre at digitale lotterier innrettes på en måte som ivaretar hensynet til ansvarlig pengespill, sporbarhet og effektiv kontroll fra Lotteritilsynet.
Stortinget ber regjeringen legge til rette for at frivillige organisasjoner kan benytte digitale betalingsløsninger og digitale distribusjonskanaler ved gjennomføring av lotterier.
Vi presiserer viktigheten av at dette vil gjelde både for små lotteriene som styrker grasrota i norsk frivillighet og de såkalte lands lotteriene med øvre salgs ramme på 100 millioner kroner.
I løpet av de siste 20 årene har frivillige organisasjoner, små og store idrettslag mistet betydelige inntekter fra lotterier, spilleautomater og det siste året også betydelige inntekter fra bingo.
Vi viser til brevet fra kulturministeren datert 6. mars 2026 til kulturkomiteen og Stortinget i saken om bingo, hvor statsråden avslutningsvis skriver følgende: «Avslutningsvis vil jeg understreke at frivillige lag og organisasjoner har anledning til å skaffe inntekter fra andre former for pengespill for eksempel gjennom å arrangere lotterier og basarer.»
Statistikk fra Hjelpelinjen og tall fra den siste befolknings undersøkelsen om spill adferd, viser at det ikke er registrert negativ spilladferd/spilleavhengighet knyttet til denne type lotterier.
Vennlig hilsen
Per Inge Bjerknes
generalsekretær
Løvemammaene · 12. oktober 2026Høringsinnspill om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag
Løvemammaene er en diagnoseuavhengig organisasjon som jobber med å opplyse om og forbedre rettighetene til barn og unge med sykdom og funksjonsvariasjon. Vi brenner forstøtte, frihet og likestilling til hele familien. Organisasjonen er voksende og har i overkant av 11 000 medlemmer.
Løvemammaene støtter representantforslaget om å tillate digitale lotterier for frivillige organisasjoner og idrettslag. Vi mener at digitale løsninger vil kunne forenkle gjennomføringen av lotterier, redusere administrative byrder og styrke frivillige organisasjoners muligheter til å skaffe inntekter til sitt arbeid.
Løvemammaene støtter forslagene slik de foreligger, og har ingen ytterligere merknader.
Med vennlig hilsen
Løvemammaene
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer