AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:304 S (2025–2026)

Representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

13 publiserte innspill

Norske Lakseelver · 27. oktober 2026Representantforslag om innføring av rullerende (MTB - Dokument 8:304 S (2025–2026)
Norske Lakseelver, Naturvernforbundet, Reddvillaksen, Norges Jeger- og Fiskerforbund og WWF Verdens naturfond viser til Representantforslag 304 S (2025–2026) om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) og takker for muligheten til å gi innspill til Næringskomiteen. Våre organisasjoner mener forslaget innebærer en betydelig risiko for økt lusepåvirkning på vill laksefisk, og at det vil være særlig negativt for sjøørreten. Forslaget bygger på flere forutsetninger som ikke er dokumentert. Konsekvensene må derfor utredes grundig før forslaget kan behandles videre i Stortinget, og vi ber derfor Stortinget om å avvise det foreliggende Dok 8-forslaget. Nedenfor gjør vi rede for vårt syn, og kommenterer utvalgte deler av representantforslaget. Status for villaksen Lakselus fra oppdrett er sammen med rømt oppdrettslaks de største truslene mot villaksen, og Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har i en årrekke pekt på disse to faktorene som de mest alvorlige menneskeskapte påvirkningene. Sjøørreten er minst like utsatt, fordi den oppholder seg i kystnære områder og fjorder, ofte i nærheten av oppdrettsanlegg, i store deler av tiden i sjøen. Det arbeides nå med et helhetlig reguleringssystem som skal redusere påvirkningen fra oppdrett på vill laksefisk, der det er bred politisk enighet om å sikre mindre enn 10 prosent lakseluspåført dødelighet på populasjoner av vill laksefisk. Nye ordninger for havbruksindustrien bør derfor vurderes opp mot dette målet. Det er stor usikkerhet om hvordan lakseluspåvirkningen på villaksen vil utvikle seg innenfor produksjonsområdene med en rullerende MTB-ordning. Det er derimot helt sikkert at sjøørreten vil bli utsatt for betydelig større påvirkning fra lakselus hvis mengden oppdrettslaks i åpne merder økes på sensommeren og høsten. Kommentarer til representantforslaget Under følger våre kommentarer til utvalgte deler av representantforslaget: «Når oppdretterne i dag etterstreber å holde den stående biomassen i sjø konstant gjennom hele året, vil produksjonen i hovedsak variere med sjøtemperaturen. Produksjonen blir dermed høyest i den perioden av året når vanntemperaturen er høyest, og tilsvarende lavest på senvinteren. Dette gir et produksjonsforløp som i praksis er styrt av temperatur alene, og ikke av biologiske, markedsmessige eller operasjonelle hensyn.» Vi stiller spørsmål til om oppdretteren etterstreber å holde stående biomasse i sjø konstant gjennom året. Postsmolt settes ut i varierende størrelse, vanligvis på vår eller høst, og stående biomasse følger dermed syklusene til utsett i sjø. Utfordringen med kalde vintermåneder og lavere tilvekst er imidlertid reell, men det finnes etter vår mening bedre løsninger på dette enn rullerende MTB. Lukkede anlegg i sjø henter vann fra dypet, der temperaturen er betydelig mer stabil gjennom året enn i overflaten. Slike anlegg gir dermed grunnlag for en jevnere produksjon, samtidig som de reduserer problemene med lakselus og rømt oppdrettslaks. Det finnes altså alternativer som løser temperaturutfordringen representantforslaget peker på, og som samtidig reduserer miljøpåvirkningen. Det er en vinn-vinn-situasjon som rullerende MTB ikke gir. «Jevnere aktivitet gjennom året vil også styrke robustheten i kystsamfunn som i dag er sårbare for sesongsvingninger og usikre vekstutsikter. Levedyktige lokalsamfunn langs hele kysten forutsetter forutsigbare arbeidsplasser, stabile skatteinntekter og jevn aktivitet i næringslivet. Bosetting og næringsaktivitet langs kysten er samtidig en forutsetning for både den bredere sivile beredskapen og matberedskapen.» Ordningen, slik den er foreslått, gir ingen garanti for jevnere aktivitet. Forslaget gir selskapene frihet til å variere biomassen, men stiller ingen krav om at aktiviteten faktisk skal jevnes ut. Historien har vist at oppdretterne tilpasser produksjonen etter pris og lønnsomhet, og en rullerende MTB-ordning kan like gjerne gi nye topper som en jevnere drift. Forslaget vil derimot trolig legge til rette for økt produksjon (se våre kommentarer nedenfor). Argumentet om at rullerende MTB vil gi jevnere aktivitet gjennom året, levedyktige lokalsamfunn langs kysten, forutsigbare arbeidsplasser og stabile skatteinntekter er påstander som må utredes før de kan legges til grunn for en forskriftsendring[1]. «Ordningen bør innrettes slik at stående biomasse kan overstige tillatelses-MTB med inntil 20 prosent i perioden september til mars, da den biologiske risikoen knyttet til lakselus og smittepress for villaksen er lavest. En slik overskridelse forutsetter tilsvarende lavere utnyttelse i øvrige perioder, slik at gjennomsnittlig stående biomasse over tolv måneder holdes innenfor tillatelses-MTB.» Premisset om at den biologiske risikoen er lavest fra september til mars gjelder i beste fall for villaksesmolten, som vandrer ut om våren. Det gjelder ikke for sjøørreten, som oppholder seg kystnært store deler av tiden i sjøen, også på sensommeren og høsten. En økning i biomassen på inntil 20 prosent fra 1. september vil derfor være svært negativt for sjøørreten, som i mange områder er sterkt påvirket av lakselus. Overskridelsen i biomasse på 20 prosent kan ifølge forsalget vare helt til 31. mars. Høy biomasse inn i vårperioden kan gi høyere utgangsnivåer av lus inn mot sommeren når vanntemperaturen i overflaten stiger. Dette kan igjen gi utfordringer med å kontrollere lakselus senere på sommeren og utover høsten hvis sjøtemperaturen blir høy, jamfør situasjonen i nordlige deler av Norge i 2024. En økning på 20 prosent biomasse i sjøen helt frem til 31. mars vil også gi risiko for mye lakselus tett opp mot utvandringsperioden for laksepostsmolten i sørlige deler av landet. «Det er viktig å påpeke at fleksibilitet i seg selv ikke berører annet eksisterende regelverk knyttet til miljø, slik som grenser for lakselus, påvirkning på bunnmiljø etc.» Fleksibiliteten som foreslås gjør at oppdretterne selv kan velge når de vil holde mest fisk i sjøen. I praksis vil selskapene holde mest fisk i sjøen når det er mest lønnsomt, ikke når det er minst skadelig for miljøet. Det er formelt riktig at lusegrensene ikke endres, men forslaget kan allikevel gi mer lakselus totalt. MTB begrenser hvor mange tonn fisk som kan stå i sjøen, mens lusegrensen (0,5 voksne hunnlus i gjennomsnitt, og 0,2 i seks uker under utvandringsperioden for vill laksesmolt) begrenser antallet lus per fisk. Den samlede mengden lus i et anlegg er derfor antall fisk multiplisert med antall lus per fisk, uavhengig av hvor store fiskene er. Et eksempel: 4 800 tonn kan være 1,6 millioner fisk på 3 kilo eller 2,4 millioner fisk på 2 kilo. Begge ligger innenfor samme MTB, men det siste anlegget kan lovlig ha 50 prosent flere lus. «Trafikklyssystemet ligger samtidig fast som overordnet ramme for kapasitetsjusteringer i hvert produksjonsområde, og oppdretterne må fortsatt ta hensyn til påvirkning på villaks for å unngå nedtrekk ved rødt lys.» Trafikklyssystemet var ment å gi bedre beskyttelse for vill laksefisk ved å regulere ned mengden oppdrettslaks, og dermed mengden lakselus i områder der påvirkningen på vill laksefisk var for høy. Slik har det dessverre ikke blitt. Utviklingen i antall gule og røde trafikklysområder viser at systemet ikke har fungert, og det viser også at oppdretterne IKKE har tatt tilstrekkelig hensyn til påvirkning på villaks for å unngå frys og nedtrekk i produksjonen. Da Trafikklyssystemet ble satt i forskrift i 2017 hadde åtte områder status som grønne, tre var gule, og to var røde. Status i dag er at kun 3 produksjonsområder har grønn status, ni er gule og ett er rødt. Trafikklyssystemet har mange smutthull som åpner for økt produksjon, også i gule og røde produksjonsområder. Som eksempler kan unntaksvekstordningen, felles biomassetak og unntak fra nedtrekk for flere særtillatelser nevnes. Disse smutthullene er benyttet for å øke produksjonen (se figur 1), og det har gått kraftig utover villfisken i form av økt lakslusmegde i fjordene. En ordning med rullerende MTB vil øke risikoen for ytterligere uthuling av trafikklyssystemet, og øke risikoen for større negativ påvirkning på villaks, og særlig på sjøørret. «Rullerende MTB vil kunne gi et mer hensiktsmessig produksjonsforløp gjennom året, uten å endre de øvrige rammene for miljø og fiskevelferd og uten å legge opp til økt samlet produksjon.» Våre organisasjoner stiller spørsmål ved påstanden om at rullerende MTB kan gi et mer hensiktsmessig produksjonsforløp uten å endre de øvrige rammene for miljø og fiskevelferd, og uten å legge opp til økt samlet produksjon. En mulighet til å holde 20 prosent mer biomasse i en periode på syv måneder, vil legge til rette for at oppdrettere kan slakte 20 prosent mer fisk enn de gjør i dag, gitt at fisken slaktes i perioden 1. september – 31. mars. Mulighet til å holde 20 prosent mer biomasse når fisken nærmer seg slaktestørrelse, gir mulighet til å sette flere fisk i sjøen ved oppstart av produksjonssyklusen. Flere fisk i sjøen i åpne merder vil gi økt potensial for mer lakselus. Det er derfor vanskelig å se hvordan rullerende MTB er forenlig med påstanden om at ordningen ikke legger opp til økt produksjon. «Økt fleksibilitet kan også ha positiv betydning for biologisk risiko og fiskevelferd. Rullerende MTB gir oppdretterne anledning til å redusere biomassen i sjøen på våren og sommeren, og dermed også grunnlaget for lusepress og smittespredning når villaksen vandrer ut og lakselus formerer seg raskest. Lavere lusepress vil i neste ledd kunne redusere behovet for avlusing. Ny forskning fra Havforskningsinstituttet viser at dette har direkte betydning for fiskevelferden.» Forslaget gir oppdretterne anledning, men ikke plikt, til å redusere biomassen om våren og sommeren. Som vist over er lavere biomasse heller ikke det samme som færre fisk eller mindre lus. Dersom flere fisk og mer lus føres gjennom vinteren og inn i våren, kan behovet for avlusing øke, ikke avta. En insentivordning som stimulerer til økt produksjon i anlegg uten lakselus vil trolig gi bedre effekt på fiskevelferden enn ordningen som beskrives her. Den store forskjellen er at økt bruk av nullutslippanlegg i tillegg vil redusere luseproblemene, i stedet for potensielt å øke dem, slik en rullerende MTB-ordning kan føre til. «Til sist vil erfaringene fra ordningen også kunne bidra til et bredere kunnskapsgrunnlag om hvordan fleksibilitet i MTB påvirker lusenivå, dødelighet, fiskevelferd og driftsmønster, og hvordan dette virker sammen med dagens miljø- og kontrollregime. Slik kan Stortinget over tid få et bredere empirisk grunnlag som vil være nyttig i det fremtidige arbeidet med et nytt reguleringssystem for havbruksnæringen.» Det siste den ville laksefisken trenger, er et storskalaeksperiment der usikkerheten om utviklingen i lusenivåene er stor. Rullerende MTB er nettopp et slikt eksperiment. I motsetning til forslaget fra 2021, som var en tidsavgrenset prøveordning i grønne produksjonsområder, foreslås ordningen nå som en varig ordning i alle produksjonsområder, også i gule og røde områder der påvirkningen på vill laksefisk er uakseptabelt høy. Dette er ikke en forsvarlig måte å skaffe kunnskap på. Vi anbefaler at Stortinget heller ber regjeringen bruke tiden på å utrede ordninger som med sikkerhet vil redusere mengden lus på oppdrettslaks, og dermed smittepresset mot vill laksefisk. En utvidet nullutslippordning for forhåndskvalifiserte selskaper i gule produksjonsområder er en slik ordning. Organisasjonene bak dette høringssvaret stiller gjerne til et møte med forslagsstillerne for å drøfte en slik nullutslippordning nærmere. «Dagens regulering innebærer i praksis at oppdretterne må ligge tett opp mot grensen for maksimal tillatt biomasse (MTB) til enhver tid for å utnytte kapasiteten, noe som reduserer handlingsrommet for biologisk og operasjonell optimalisering. En ordning med rullerende MTB vil gi oppdrettsselskapene mulighet til individuell tilpasning av produksjonen, slik at stående biomasse og slakt gjennom året kan tilpasses lokale forhold, samtidig som markedet kan møtes med jevnere leveranser. Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har også gjentatte ganger fremhevet at det skal lønne seg å drive med lav miljøpåvirkning og god fiskevelferd. En ordning med rullerende MTB bygger direkte opp under denne målsettingen.» Produksjonen av oppdrettslaks har økt betydelig også i produksjonsområder som under trafikklyssystemet utelukkende har hatt nedtrekk eller frys av MTB (Figur 1). Det viser at oppdrettsselskapene allerede i dag har stor fleksibilitet og mulighet til individuell tilpasning av produksjonen, uten en rullerende MTB-ordning. Havforskningsinstituttets risikorapport fra 2026[2] viser at norsk matfiskproduksjon, hovedsakelig laks og regnbueørret, økte med drøyt 200 000 tonn fra 2024 til 2025. Dette er den største årlige økningen siden 1980. Ser man på flerårige gjennomsnitt (endring fra 2018/2019 til 2024/2025), har produksjonen økt i alle produksjonsområder unntatt ett, uavhengig av om områdene har vært grønne, gule eller røde. I områder som har vært røde med nedtrekk over flere perioder (PO3 og PO4), har produksjonen likevel økt med henholdsvis 15 og 30 prosent, se Figur 1. Figur 1. Matfiskproduksjon i tonn for hvert av produksjonsområdene i årene 2018 til 2025. Kilde: Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026. Rapport fra havforskningen 2026-10. ISSN:1893-4536. Å gi oppdrettsselskapene frihet til å tilpasse 20 prosent større biomasse i en periode på syv måneder innenfor rammene av dagens reguleringssystem, vil gi stor sannsynlighet for økt miljøpåvirkning. Dersom målet er større fleksibilitet for industrien, er et nytt reguleringssystem med kvoter for utslipp av lakselus et langt bedre alternativ enn rullerende MTB. Det vil gi selskapene større fleksibilitet enn ordningen som nå er på høring, samtidig som utslippene av lakselus reguleres direkte, og ikke slik som i dagens system gjennom biomassen av oppdrettslaks. Krav til utredning etter vanndirektivet og vannforskriften Vanndirektivet (2000/60/EF) er bindende for Norge gjennom EØS-avtalen og gjennomført i vannforskriften. Den økologiske tilstanden i vassdrag og kystvann skal beskyttes mot forringelse, jf. direktivets artikkel 4 og vannforskriften § 4. Plikten til å hindre forringelse gjelder i alle faser, og myndighetene skal undersøke mulige skadevirkninger før de treffer en beslutning (EU-domstolen, sak C-525/20). Ny aktivitet som kan føre til forringelse, kan bare tillates hvis vilkårene i vannforskriften § 12 er oppfylt. I den nylige avlagte Førdefjorddommen (HR-2026-1360-A) slo Høyesterett fast at dette krever «en detaljert, konkret analyse» før vedtak, og at ordinære økonomiske hensyn som næringsaktivitet, arbeidsplasser og skatteinntekter ikke i seg selv kan begrunne forringelse. Det er nettopp slike hensyn representantforslaget bygger på. Rullerende MTB er en generell regelendring. Den fastsetter hvor mye fisk, og dermed også hvor mye lakselus som kan stå i sjøen gjennom året i produksjonsområdene. Etter Klima- og miljødepartementets veileder (2021) skal vurderingen etter § 12 gjøres der rammene for påvirkningen fastlegges, og så tidlig som mulig. Selskapenes fordeling av biomassen gjennom året krever ingen nye enkeltvedtak. Hvis ikke virkningene utredes nå, blir de trolig aldri vurdert. Kravet til et forsvarlig kunnskapsgrunnlag følger også av forvaltningsloven § 37, utredningsinstruksen og naturmangfoldloven §§ 8 og 9. Fristen 1. januar 2027 gir ikke tid til en slik utredning. Før en ordning eventuelt innføres, må det klarlegges hvilke vannforekomster som kan bli påvirket, hvordan lusepåvirkningen vil endre seg, hva tilstanden er i dag, og om ordningen kan føre til forringelse eller til at miljømålene ikke nås. Er svaret ja, må det vurderes om vilkårene i § 12 er oppfylt. Oppsummering Det er vanskelig å forutse hvordan forslaget vil påvirke lakselusutviklingen og smittedynamikken i et produksjonsområde og påvirkningen på villaks. En økning i biomassen på inntil 20 prosent i syv måneder, fra 1. september til 31. mars, vil imidlertid øke risikoen for lusepåvirkning på sjøørret. En rullerende MTB-ordning vil derfor være svært negativ for sjøørretbestandene, som i store deler av landet sliter på grunn av høy lakseluspåvirkning[3]. Forslaget om rullerende MTB inneholder mange påstander og antakelser som må utredes bedre, særlig med tanke på om ordningen vil gi lavere smittepress på vill laksefisk. Det er også uklart hvordan oppdretterne kan fordele reduksjonen i biomasse i perioden 1. april til 31. august. Siden MTB beregnes på selskapsnivå, kan et selskap i praksis ta ned biomassen på de lokalitetene der det passer driften, mens lokaliteter nær viktige vandringsruter for villfisk drives som før. Forslaget stiller ingen krav om at reduksjonen skal skje der villfisken er mest utsatt. Slik produksjonssyklusen er i dagens system, utnyttes MTB sjelden fullt ut om våren. En tidsbegrenset reduksjon i denne perioden vil derfor få liten betydning for biomassen sammenlignet med i dag. Øker man samtidig biomassen med 20 prosent fra høsten og helt fram til mars, kan dette gi høye lusenivåer inn mot smoltutvandringen. Da blir ordningen ikke bedre, men verre for den ville laksesmolten. Vår samlede vurdering er at ordningen vil være svært uheldig for sjøørreten, trolig også for sjørøya, og at det er vanskelig å si om den vil bli bedre for laksen. Konsekvensene av forslaget må derfor utredes grundig, i tråd med kravene i vanndirektivet og vannforskriften, før det kan behandles videre i Stortinget. Vennlig hilsen Norske Lakseelver, generalsekretær Torfinn Evensen Naturvernforbundet, fagleder Arnodd Håpnes Reddvillaksen, styreleder Jens Olav Flekke Norges Jeger- og Fiskerforbund, fagsjef Øyvind Fjeldseth WWF Verdens naturfond, generalsekretær Karoline Andaur [1] Se punktet «Krav til utredning etter vanndirektivet og vannforskriften» nedenfor, jf. direktiv 2000/60/EF artikkel 4, vannforskriften §§ 4 og 12, EU-domstolens dom 5. mai 2022 i sak C-525/20 og HR-2026-1360-A (Førdefjorden). [2] https://www.hi.no/Risikorapport norsk fiskeoppdrett 2026 [3] https://nva.sikt.no/registration/Trusselvurdering for sjøørret
ELLINGSEN SEAFOOD AS · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra Ellingsen Seafood vedrørende Dokument 8:304 S (2025–2026) Rullerende MTB
Til Næringskomiteen Ellingsen Seafood støtter forslasg om en rask innføring av en frivillig og vederlagsfri ordning for rullerende MTB. Vi har selv erfaring med en tilsvarende ordning gjennom kompenserende tillatt biomasse (KTB) etter å ha mistet betydelige mengder fisk etter oppblomstring av dødelige alger i 2019. Vi fikk da erfaring med hvor godt en slik ordning kan fungere. Vi deler særlig Nordlaks’ og Salmon Groups begrunnelser knyttet til biologisk tilpasning, handlingsrom for mindre og mellomstore aktører og grunnlaget for helårs arbeidsplasser. Ordningen bør innføres uten å avvente en mer omfattende reform av havbruksforvaltningen. For oss er forutsigbar aktivitet gjennom hele året, et sentralt argument. Dette har betydning både for oss som selskap, men også for lokalsamfunnet. Som mellomstor aktør, er fleksibiliteten vi får gjennom rullerende MTB spesielt verdifull da vi har færre muligheter til å utjevne variasjoner mellom lokaliteter og geografiske områder. Klare beregningsregler og enkel rapportering er viktig for at ordningen skal være praktisk tilgjengelig også for mindre selskaper. Det er disponeringen gjennom året som skal bli mer fleksibel. Lokalitetenes MTB, trafikklyssystemet og kravene til lakselus, miljø, fiskevelferd, rapportering og kontroll må fortsatt gjelde. En slik fleksibilitet gjør det lettere å velge optimal produksjon og utslakting ut fra fiskens helse og lokale forhold. Vi deler Salmon Groups vurdering av at rullerende MTB kan redusere den økonomiske ulempen ved tidligere utslakting når fiskevelferden tilsier det. Bedre sesongtilpasning kan også redusere behovet for belastende håndtering. Ellingsen Seafood ber komiteen støtte forslaget og bidra til rask innføring av en frivillig og vederlagsfri ordning for rullerende MTB. Tidligere utredningsarbeid bør brukes som utgangspunkt. Gjennomføringen må gi forutsigbarhet for produksjon og bemanning, slik at ordningen kan gi bedre driftsmessig forutsigbarhet og mer kunnskap, samtidig som gjeldende miljø- og velferdskrav ligger fast.
Bremnes Seashore · 27. oktober 2026Høyringsinnspel om rullerande maksimal tillaten biomasse frå Bremnes Seashore
Bremnes Seashore støttar alle dei fem framlegga i representantforslaget om rullerande maksimal tillaten biomasse (MTB). Bremnes Seashore er eit familieeigd havbruksselskap med oppdrett i Rogaland og Vestland og pakkeri, foredling og merkevareproduksjon på Bømlo. Reguleringa av produksjonen i sjø får direkte verknad for arbeidsplassane og verdiskapinga på land. Me har i mange år arbeidd for sesongtilpassa MTB og søkte i 2019 om ei prøveordning. Forslaget som no ligg føre, har ei anna innretning, men vil leggja til rette for dei same gevinstane for sysselsetjing, foredling og merkevarebygging. Me støttar forslaget slik det ligg føre, og ber ikkje om ein alternativ modell. Jamnare råstofftilgang gjev tryggare arbeidsplassar Ei fast MTB-grense gjennom året, kombinert med at fisken veks raskare om sommaren enn om vinteren, gjev store svingingar i slakteuttaket. Foredlingsanlegga får for lite råstoff i delar av året, medan produksjonstoppane overstig det dei lønsamt kan handtera. For oss vart dette svært konkret i 2024, då råstoffmangel førte til at om lag 200 tilsette måtte permitterast. Rullerande MTB vil gje betre høve til å planleggja jamnare uttak og utnytta fabrikkar og utstyr gjennom heile året. Det styrkjer grunnlaget for heilårsarbeidsplassar, rekruttering og investeringar i norsk foredling. Stabile leveransar er også ein føresetnad for å utvikla merkevarer og langsiktige kundesamarbeid. Kundane etterspør produkta våre heile året, ikkje berre når tilveksten i sjøen er størst. Større handlingsrom innanfor eksisterande løyve Forslaget gjev fleksibilitet gjennom eit rullerande tolvmånadsgjennomsnitt og sesongvise øvre grenser, utan å auka løyve-MTB-en. Krava til miljø, lakselus og fiskevelferd skal framleis gjelda. Ordninga vil gjera det enklare å ta ut fisk når helse og velferd krev det, fordi låg biomasse i ein periode kan vegast opp seinare. Ho opnar også for å planleggja lågare biomasse når villaksen vandrar ut. Det kan bidra til mindre lusepress og færre behandlingar. Fleksibiliteten er særleg viktig for mindre og mellomstore selskap, som har færre løyve og lokalitetar å fordela produksjonen på. Betre driftsvilkår kan styrkja lokalt eigarskap og verdikjeder langs kysten. Levedyktige slakteri og foredlingsanlegg med kompetent arbeidskraft er dessutan ein føresetnad for at sjømatnæringa skal kunna bidra i norsk matberedskap. Me ber om at ordninga blir innført innan 1. januar 2027, frivillig og vederlagsfritt i alle produksjonsområde og utan reduksjon i løyve-MTB-en. Denne justeringa bør gjennomførast no, utan å venta på eit nytt reguleringssystem for havbruk.
Landsorganisasjonen i Norge, LO · 27. oktober 2026Rullerande MTB - innspel frå LO til forslaga i Dok8:304S
Landsorganisasjonen i Norge (LO) viser til næringskomitéens høyring i samband med representantforslaget Dok8:304 S (2025-2026). Forslag om ei innføring av rullerande MTB har vore fremma i Stortinget tidlegare, og seinast som Dok8:105S (2019-2020). Den gongen la dåverande regjering opp til at det kunne innførast ei midlertidig prøveordning i grøne produksjonsområde med vederlag for auka kapasitet. Desse forslaga vart ikkje følgt opp av seinare regjeringar, som kom med andre forslag gjennom siste havbruksmelding. I perioden 2016-2019 vart det òg gjennomført ei prøveordning, men som av ulike grunnar berre vart nytta av svært få. Ulike utgreiingar om rullerande MTB har gitt uklare svar på korvidt ei slik ordning vil vere miljømessig og fiskehelsemessig positiv, og korvidt det vil styrke sysselsettinga. I samband med Stortingets vedtak knytt til havbruksmeldinga, har regjeringa fått utgreiingsplikt for fleire punkt. Dersom næringskomitéen og Stortinget finn at ein ikkje vil vente på gjennomføringa av si eiga beslutning kring krav til utgreiingar i samband med havbruksmeldinga, vil LO be om at følgande blir vurdert: LO meiner bakgrunnsinformasjonen og skisseringa av forventa effektar ved ei innføring av rullerande MTB i Dok8:304S langt på veg samsvarar med vår oppfatting. Særleg er LO opptatt av at ei slik ordning vil kunne gi ein betre og meir føreseieleg produksjon gjennom heile året, og slik sett sikre heilårlege, trygge og lønsame arbeidsplassar. Til forslagets punkt 1 og 2: Det er etter LOs syn gode grunnar til at rullerande MTB kan sjåast på som ei betring av dagens system innanfor trafikklys-reguleringa. LO er derfor positiv til å innføre ei vederlagsfri prøveordning med rullerande MTB for område som er gule og grøne i trafikklyssystemet. Det kan ikkje vere aktuelt å innføre dette for raude område. Ein føresetnad må vere at ei slik prøveordning ikkje kjem til hinder for gjennomføringa av havbruksmeldinga, og det nye regimet som skal erstatte trafikklyssystemet. Regjeringa har i Meld.St.24 (2024-2025) føreslått å oppheve mengdeavgrensinga og heller regulere faktisk miljøpåverknad, noko Stortinget har støtta. Når den modellen blir innført, vil truleg behovet for rullerande MTB falle bort. Det er etter LOs syn derfor ikkje rett å innføre rullerande MTB som ei varig ordning. Til forslagets punkt 3: Innrettinga må ta omsyn til periodane der laksefisk, inkludert aure, er særleg utsette. Etter vårt syn er det nødvendig med nærare faglege vurderingar og ev justering av periodane for rulleringa som vert føreslått i representantforslaget, samt kva for prosentsats ein kan gå over og under MTB-tillatinga i desse periodene på. Til forslagets punkt 4 og 5: Her har LO ingen særlege merknader. Avslutningsvis vil vi påpeike at LO uroa over HMS-utviklinga i oppdrettsnæringa. Sintef Ocean og NTNU har gjennomført HMS-undersøkingar både i 2023 og 2026. Trass i auka merksemd kring HMS, svarar fleire no at dei er bekymra for eiga helse og for ulykker, og vi ser ei auke i talet på dei som har opplevd nesten-ulykker dei siste to åra. Auka biomasse i merdane kan føre til fleire uføresette hendingar og eit auka behov for ikkje-planlagde, raske og omfattande operasjonar, noko som utgjer ein tydeleg HMS-risiko. Dette må det vere særleg fokus på òg i ei prøveordning med rullerande MTB.
Salmon Group · 27. oktober 2026Høringssvar til Dokument 8:304 S (2025–2026) om rullerende maksimal tillatt biomasse
Salmon Group er positiv til forslaget om å innføre rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB). Ordningen vil gi oppdretterne nødvendig fleksibilitet til å tilpasse driften til sesongvariasjoner, lokale produksjonsforhold og best mulig fiskehelse. Vi mener ordningen vil bidra til: · Bedre fiskehelse og lavere lusepress · Økt fleksibilitet for aktørene, på fiskens og miljøets premisser · Økt verdiskaping, konkurransekraft og flere helårsarbeidsplasser. Rullerende MTB er særlig viktig for mindre og mellomstore aktører med få tillatelser og begrensede muligheter til å fordele produksjonen. Ordningen kan være et virkemiddel for å redusere konkurranseulempene for mindre oppdrettere. Vi anbefaler derfor en varig, frivillig og vederlagsfri ordning i alle produksjonsområder. Rullerende MTB bør innføres uten reduksjon i gjeldende tillatelses-MTB og uten å avvente den mer omfattende reformen av havbruksforvaltningen. En biomasseramme med rom for biologisk tilpasning Dagens faste MTB-grense gir økonomiske insentiver til å holde biomassen tett opp mot taket gjennom året. Samtidig varierer sjøtemperatur, tilvekst og biologiske utfordringer. Et fast tak gir derfor begrensede muligheter for å tilpasse produksjonen til forholdene. Et rullerende tolvmånedersgjennomsnitt gir større mulighet til å variere biomassen gjennom året innenfor den eksisterende gjennomsnittlige biomasserammen. Vi støtter at biomassen kan overstige tillatelses-MTB med inntil 20 prosent i deler av året, samtidig som tolvmånedersgjennomsnittet holdes innenfor tillatelses-MTB. Dette åpner for eksempel for å forskyve biomasse til vinterhalvåret og redusere den i deler av vår- og sommersesongen. Fleksibiliteten kan dermed brukes til å tilpasse driften bedre til lokale biologiske forhold og redusere lusepåvirkningen i sårbare perioder for villaks. Nødvendig fleksibilitet for mindre aktører Mindre selskaper har færre tillatelser og produksjonssykluser å fordele variasjoner på. En periode med lav biomasse, eller behov for tidligere utslakting, kan dermed få store konsekvenser for selskapets samlede drift. Større selskaper har normalt flere muligheter til å jevne ut variasjonene gjennom en bredere portefølje av lokaliteter og fiskegrupper, gjerne også på tvers av produksjonsområder. Rullerende MTB vil gjøre fleksibiliteten mindre avhengig av selskapets størrelse. Det kan redusere konkurranseulempen til mindre og mellomstore aktører og bidra til å opprettholde en variert eierstruktur og lokal forankring i næringen. For at mindre aktører skal få reell nytte av ordningen, må den også fungere sammen med etablerte samarbeidsformer. Regelverket bør legge til rette for deltakelse for selskaper i samdrift og med felles biomassetak, med tydelige regler for beregning og kontroll. Aktørene bør kunne ta i bruk den nye fleksibiliteten uten å måtte gi avkall på eksisterende handlingsrom. Bedre muligheter til å prioritere fiskehelse og fiskevelferd Reguleringen av havbruksnæringen bør gjøre det lettere å ta gode biologiske beslutninger. Økt fleksibilitet vil gi større rom for å velge utsettstidspunkt, produksjonsforløp og utslakting ut fra fiskens helse, biosikkerhetshensyn og lokale forhold. Rullerende MTB kan redusere den økonomiske ulempen ved å slakte tidligere eller redusere biomassen når fiskens helse og velferd tilsier det. Med dagens faste tak kan tidlig utslakting gi en periode med lav kapasitetsutnyttelse som ikke kan kompenseres gjennom høyere biomasse senere. Et rullerende gjennomsnitt gir større handlingsrom til å håndtere slike situasjoner. Muligheten til senere å utnytte mer biomasse vil avhenge av tidligere biomasseutnyttelse og de gjeldende sesonggrensene. Dette er særlig verdifullt for mindre selskaper, hvor utfordringer i én fiskegruppe kan berøre en stor del av virksomheten. Ordningen kan også legge til rette for å redusere biomassen i perioder med høyere luse- og smittepress. Dersom fleksibiliteten brukes til å redusere behovet for avlusing og annen belastende håndtering, kan det gi bedre fiskevelferd og lavere dødelighet. Bedre kapasitetsutnyttelse kan dessuten oppnås ved at en større andel av fisken som settes ut, overlever frem til slakt. Vi mener også at rullerende MTB kan gjøre det enklere å gjennomføre strategier med større postsmolt og kortere sjøfase, samt bruk av skjerming mot lus og smitte. Fleksibiliteten kan dermed støtte produksjonsstrategier som reduserer fiskens eksponering for biologiske risikofaktorer. Jevnere aktivitet, flere helårsarbeidsplasser og mer verdier til kystsamfunnene Større fleksibilitet i sjøfasen kan gi jevnere slakting og mer forutsigbar råstofftilgang til foredlingsindustrien. Det kan gi bedre grunnlag for å planlegge bemanning, utnytte anlegg og inngå langsiktige kundeavtaler. For kystsamfunn kan jevnere aktivitet bidra til flere helårsarbeidsplasser, bedre rekruttering og mer stabil lokal verdiskaping. Dette er også en viktig begrunnelse for at ordningen bør være varig. Produksjonsplanlegging, investeringer og ansettelser krever forutsigbarhet over flere år. Økt fleksibilitet, som gjør det enklere å ta de beste valgene på fiskens og miljøets premisser, kan potensielt gi økt overlevelse. Dersom bedre overlevelse gir økt slaktevolum, kan det også øke inntektene fra produksjonsavgiften og gi grunnlag for større overføringer til kommuner og fylkeskommuner gjennom Havbruksfondet. En praktisk og forutsigbar gjennomføring Tidligere utredningsarbeid gir et grunnlag for å innføre ordningen raskt. Rapporteringen kan bygge på etablerte prinsipper fra kompensert tillatt biomasse (KTB). Løsningen må være oversiktlig og praktisk håndterbar også for mindre selskaper. Overgangen mellom sesongens biomassetak må kunne planlegges slik at den ikke skaper unødvendig konsentrert utslakting. Driftsplanleggingen må samtidig ta høyde for tilstrekkelig slakte-, transport- og beredskapskapasitet i perioder med høyere biomasse. Dette er viktig både for fiskevelferden og for målet om jevnere aktivitet gjennom året. Stortinget har vært tydelig på at fremtidens havbruksforvaltning skal bygge på mer kunnskap om faktisk miljøpåvirkning, fiskevelferd og biologiske resultater. Erfaringene fra ordningen kan derfor gi nyttig kunnskap til arbeidet med fremtidens havbruksregulering. Vi ber næringskomiteen støtte representantforslaget og bidra til innføring innen 1. januar 2027. Rullerende MTB vil gi mindre aktører et nødvendig handlingsrom og enda bedre muligheter til å la hensynet til fiskehelse og fiskevelferd styre driften. For de lokaleide selskapene i Salmon Group AS Vennlig hilsen Salmon Group AS Jan Olav Langeland Administrerende direktør
Sjømat Norge · 27. oktober 2026Rullerende MTB – fleksibilitet som styrker både biologi og verdiskaping​
​​Høringsinnspill fra Sjømat Norge: Rullerende MTB – fleksibilitet som styrker både biologi og verdiskaping​ Sjømat Norge støtter hovedretningen i representantforslaget om å innføre rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB). En slik ordning vil forbedre dagens regulering og gi havbruksnæringen større fleksibilitet til å tilpasse produksjonen til biologiske forhold, lokale variasjoner og markedets behov. Riktig utformet kan ordningen samtidig bidra til bedre fiskehelse og fiskevelferd, økt verdiskaping og mer stabile helårsarbeidsplasser. Sjømat Norge mener ordningen bør baseres på et rullerende tolvmåneders gjennomsnitt på selskapsnivå. Samtidig bør modellen ha tydelige rammer for hvor mye biomassen kan overstige tillatelses-MTB i perioder av året. Dette vil gi en god balanse mellom økt fleksibilitet og hensynet til lakselus, fiskehelse, fiskevelferd og miljø. Dagens regulering er for lite fleksibel Dagens MTB-regulering innebærer i hovedsak et flatt biomassetak gjennom året. Det harmonerer dårlig med biologisk produksjon hvor tilvekst, sjøtemperatur, sykdomsrisiko og andre produksjonsforhold varierer betydelig gjennom året og mellom ulike deler av landet. Naturgitte forskjeller gjør også at oppdretterne har ulike forutsetninger for å utnytte den kapasiteten de allerede er tildelt. Dette blir særlig tydelig ved uforutsette hendelser. Sykdom, alger, maneter, ekstremvær eller andre biologiske forhold kan gjøre det nødvendig å redusere biomassen eller slakte fisk tidligere enn planlagt. Med dagens system vil tapt kapasitetsutnyttelse i en slik periode normalt ikke kunne hentes inn igjen senere. Dette kan være særlig krevende for små og mellomstore aktører med få lokaliteter. Rullerende MTB gir større handlingsrom. Når biomassen vurderes som et gjennomsnitt over en løpende tolvmånedersperiode, kan lavere biomasse i én periode kompenseres med høyere biomasse senere, innenfor de grensene som fastsettes for ordningen. Bedre markedstilpasning, verdiskaping og helårsarbeidsplasser Rullerende MTB kan gjøre det lettere å tilpasse produksjon og slakting til markedet. Analyser viser at det er en ubalanse mellom norsk slakteprofil og etterspørselsprofilen i markedene gjennom året. En mer fleksibel regulering kan gi bedre muligheter til å tilpasse slaktetidspunkt og råstofftilgang til etterspørselen. En jevnere råstofftilgang kan samtidig gi et bedre grunnlag for helårlig aktivitet i slakterier og videreforedlingsbedrifter. Dette er særlig viktig i kystsamfunn hvor havbruksnæringen og tilknyttet industri representerer betydelige arbeidsplasser og verdiskaping. Analyser peker på at jevnere slakteprofil kan bidra til mer helårlig sysselsetting i slakterisektoren og stimulere til økt videreforedling. Dette er også et spørsmål om norsk konkurransekraft. Produksjonskapasitet er et knapt og kostbart produksjonsmiddel. Når reguleringen begrenser muligheten til å utnytte eksisterende kapasitet på grunn av sesongmessige og geografiske forskjeller, svekkes produktiviteten og utnyttelsen av de naturgitte fortrinnene norsk havbruk har. Rullerende MTB kan understøtte bedre fiskehelse og fiskevelferd Økt fleksibilitet er ikke bare et økonomisk spørsmål. Den kan også bidra til bedre biologiske beslutninger. Når fiskehelse eller fiskevelferd utvikler seg negativt, kan det være riktig å slakte fisk tidligere enn planlagt. Dagens regulering innebærer at virksomheten da både kan få et direkte tap og miste muligheten til å utnytte MTB i etterfølgende perioder. Med rullerende MTB kan deler av denne uutnyttede kapasiteten hentes inn senere. Analyser peker på at dette kan gi større insentiver til å treffe riktige beslutninger tidligere med hensyn til smittefare, fiskehelse og fiskevelferd. Fleksibiliteten må kombineres med biologiske rammer Samtidig må en ny ordning ta hensyn til at biomassen i sjøen kan ha betydning for lakseluspåvirkningen. Enkelte deler av året er særlig sensitive. Vår og tidlig sommer er en kritisk periode for villaks og utvandrende smolt, mens høye sjøtemperaturer på sensommeren gir gunstige forhold for utvikling av lakselus og kan øke utfordringene for fiskevelferden. Sjømat Norge mener derfor at en helt ubegrenset modell for rullerende MTB ikke er den mest hensiktsmessige løsningen. Sjømat Norge støtter derfor hovedretningen i representantforslaget, hvor et rullerende tolvmåneders gjennomsnitt kombineres med avgrensninger i perioder. Den endelige innretningen bør sikre at ordningen gir reell produksjonsfleksibilitet samtidig som hensynet til miljø, lakselus, fiskehelse og fiskevelferd ivaretas. Potensialet for produksjonsøkning er vesentlig lavere enn tidligere Rullerende MTB har tidligere vært møtt med bekymring for at ordningen kan gi en svært stor produksjonsøkning. Forutsetningene for en slik vurdering har imidlertid endret seg betydelig. Da Kontali vurderte rullerende MTB i 2009/2010, ble potensialet for økt slaktevolum ved tilnærmet full tilpasning anslått til 35–40 prosent. Med samme metodikk og dagens langt bedre utnyttelse av MTB vurderes det tilsvarende potensialet som helt marginalt. Bakgrunnen for denne endringen er at produksjonsomlegging har redusert de sesongmessige variasjonene. Dette understreker at rullerende MTB først og fremst bør betraktes som et virkemiddel for bedre og mer fleksibel utnyttelse av eksisterende kapasitet, ikke som en ordinær tildeling av ny kapasitet. Ingen reduksjon i MTB og ikke særskilt vederlag For at ordningen skal gi den ønskede effekten, mener Sjømat Norge at den må innføres uten reduksjon i dagens tillatelses-MTB. En reduksjon i eksisterende kapasitet ved overgang til rullerende MTB vil svekke fleksibiliteten ordningen er ment å skape. Sjømat Norge mener heller ikke at det bør kreves særskilt vederlag for overgangen. Rullerende MTB handler om hvordan allerede tildelt kapasitet kan disponeres gjennom året, ikke om tildeling av ny kapasitet. Ordningen vil kunne innføres som et praktisk tiltak innenfor dagens reguleringssystem samtidig som arbeidet med en mer grunnleggende reform av havbruksreguleringen fortsetter. Erfaringene fra rullerende MTB kan også gi et bedre kunnskapsgrunnlag for utformingen av framtidens reguleringssystem. Sjømat Norges anbefaling Sjømat Norge støtter at Stortinget går videre med innføring av rullerende MTB. En riktig utformet ordning kan gi større fleksibilitet, bedre biologiske beslutninger, bedre markedstilpasning og et sterkere grunnlag for verdiskaping og helårsarbeidsplasser, samtidig som nødvendige miljø- og velferdshensyn ivaretas. Sjømat Norge anbefaler at Stortinget: Støtter innføring av rullerende MTB, basert på et rullerende tolvmåneders gjennomsnitt på selskapsnivå. Sikrer at ordningen gir reell produksjonsfleksibilitet, men med nødvendige begrensninger i perioder hvor høy biomasse kan gi økt biologisk eller miljømessig risiko. Legger til grunn at ordningen innføres uten reduksjon i eksisterende tillatelses-MTB og uten særskilt vederlag, fordi dette er en mer fleksibel disponering av eksisterende kapasitet og ikke tildeling av ny kapasitet. Sikrer at erfaringene fra ordningen brukes i arbeidet med et mer treffsikkert framtidig reguleringssystem for havbruksnæringen.
Nettverk fjord- og kystkommuner · 27. oktober 2026HØRINGSUTTALELSE FRA NETTVERK FJORD- OG KYSTKOMMUNER
Nettverk Fjord- og Kystkommuner (NFKK) viser til representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping. Under følger NFKKs høringsinnspill. REGULERING AV HAVBRUKET NFKK viser til det brede politiske forliket om havbruksmeldingen. Årets trafikklysrunde har tydeliggjort behovet for et mer treffsikkert og framtidsrettet reguleringssystem for havbruksnæringen. NFKK støtter ambisjonen om at Norge skal ha en verdensledende og bærekraftig havbruksnæring som skaper verdier i kystsamfunnene, styrker nasjonal verdiskaping og bidrar til global matforsyning. Skal dette lykkes, må rammevilkårene legge til rette for en konkurransedyktig, kunnskapsbasert og bærekraftig næring med muligheter for videre utvikling og vekst. NFKK mener framtidens havbruksregulering må bygge på dokumentert og målbar miljøpåvirkning, og utformes slik at den gir tydelige individuelle insentiver til forbedring. Reguleringen må stimulere til lavere miljøbelastning, bedre fiskevelferd og redusert dødelighet. Fiskevelferden må styrkes, og det må lønne seg å investere i god fiskehelse. Dagens ordning med kollektivt nedtrekk i produksjonskapasitet rammer både næringen og lokalsamfunnene gjennom redusert aktivitet, verdiskaping og sysselsetting. NFKK mener generelle nedtrekk bør erstattes av målrettede virkemidler som løser de faktiske utfordringene, belønner gode prestasjoner og legger grunnlag for bærekraftig vekst. NFKK er samtidig bekymret for at arbeidet med et nytt reguleringssystem for havbruk trekker ut i tid. Forliket legger opp til nye utredninger og vurderinger som kan forsinke overgangen til et mer målrettet og kunnskapsbasert regime. Etter NFKKs syn er det viktig at arbeidet med en ny modell prioriteres, slik at næringen og kystkommunene får et forutsigbart rammeverk fremfor flere midlertidige justeringer og påbygginger på et reguleringssystem som allerede har betydelige svakheter. NFKK mener oppfølgingen av havbruksmeldingen må lede fram til et nytt, bredt politisk forlik om framtidens havbruksregulering. Det er nødvendig for å sikre et forutsigbart rammeverk som både styrker miljøprestasjonene og legger til rette for bærekraftig vekst og verdiskaping i kystsamfunnene. FORSLAG OM INNFØRING AV RULLERENDE MAKSIMAL TILLATT BIOMASSE (MTB) NFKK mener rullerende MTB kan bidra til bedre kapasitetsutnyttelse, mer stabile helårsarbeidsplasser, økt verdiskaping og positive effekter for fiskehelse og miljø. For fjord- og kystkommunene er forutsigbar aktivitet og sysselsetting avgjørende. Havbruksnæringen bidrar med arbeidsplasser, lokale innkjøp, verdiskaping og grunnlag for bosetting langs kysten. Reguleringer som gir bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet kan derfor ha betydelige positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. For fjord- og kystkommunene er det samtidig avgjørende at ordningen utformes innenfor tydelige miljømessige rammer. Det må settes klare grenser for hvor mye biomassen kan overstige tillatelses-MTB i ulike perioder. Den endelige modellen må sikre en god balanse mellom økt driftsmessig fleksibilitet og hensynet til lakselus, fiskehelse, fiskevelferd og ytre miljø. NFKK mener rullerende MTB kan gi havbruksnæringen større fleksibilitet til å håndtere biologiske variasjoner og uforutsette hendelser, samtidig som produksjonen i større grad kan tilpasses markedets behov. Dette kan bidra til bedre kapasitetsutnyttelse, jevnere råstofftilgang, økt verdiskaping og mer stabile arbeidsplasser i kystsamfunnene. NFKK mener rullerende MTB bør ses på som et fleksibilitetsvirkemiddel som gir bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet innenfor fastsatte miljømessige rammer. NFKK mener rullerende MTB bør innføres uten reduksjon i dagens tillatelses-MTB. Ordningen kan gi økt fleksibilitet på kort sikt og samtidig bidra med verdifulle erfaringer i arbeidet med et framtidig og mer helhetlig reguleringssystem for havbruk. AVSLUTTENDE MERKNAD NFKK mener rullerende MTB kan være et hensiktsmessig virkemiddel for å gi havbruksnæringen økt fleksibilitet, bedre kapasitetsutnyttelse og økt verdiskaping langs kysten. Ordningen må samtidig innrettes innenfor tydelige miljømessige rammer og uten reduksjon i dagens tillatelses-MTB. Rullerende MTB bør samtidig ses som et overgangs- og fleksibilitetsvirkemiddel, ikke som en erstatning for arbeidet med et nytt og mer framtidsrettet reguleringssystem for norsk havbruk.
Sjømatbedriftene · 27. oktober 2026Sjømatbedriftenes innspill om rullerende MTB
Sjømatbedriftene takker for muligheten til å gi innspill til behandlingen av representantforslaget om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for havbruksnæringen. Vi støtter forslaget og mener det representerer et viktig og nødvendig grep for å forbedre dagens reguleringssystem innenfor rammene av gjeldende miljø- og produksjonsregime. Forslaget vil bidra til økt verdiskaping, bedre ressursutnyttelse, sterkere fiskevelferd og mer stabile arbeidsplasser langs kysten. Sjømatbedriftene har over lengre tid arbeidet for en mer fleksibel og kunnskapsbasert regulering av havbruksnæringen. Vi har tidligere støttet forslag om rullerende MTB og mener dette fortsatt er blant de mest treffsikre tiltakene som kan gjennomføres på kort sikt for å styrke næringens verdiskaping og matproduksjon, innenfor de resipientens tåleevne. At spørsmålet nå igjen behandles av Stortinget, gir en viktig anledning til å innføre et system som både næringen og mange kystsamfunn har etterlyst over flere år. Dagens MTB-system er i praksis utformet som en statisk regulering av en biologisk produksjon som varierer gjennom året. Oppdrettere må til enhver tid holde seg innenfor en fast biomassegrense, selv om biologiske forhold, potensiell påvirkning på villaksen, temperatur, vekstforhold og markedssituasjon endrer seg betydelig gjennom produksjonssyklusen. Resultatet er at virksomhetene må tilpasse seg et statisk regelverk fremfor å gjennomføre driften ut fra biologiske og faglige hensyn. En ordning med rullerende MTB vil gi nødvendig fleksibilitet til å tilpasse produksjonen bedre til naturlige vekstforhold og lokale forhold uten at den samlede biomassen over tid øker. Prinsippet om et rullerende tolvmånedersgjennomsnitt innebærer at den totale produksjonskapasiteten holdes innenfor de samme overordnede rammene, samtidig som selskapene får et handlingsrom som gjør det mulig å planlegge mer effektivt og drive mer hensiktsmessig gjennom året. Vi mener særlig at en slik ordning kan gi positive effekter for fiskevelferd og miljø. Større fleksibilitet gjør det lettere å tilpasse produksjonen til biologiske forhold og redusere behovet for driftsmessige tilpasninger som ikke er optimale ut fra hensynet til fisken. Samtidig kan næringen i større grad planlegge utsett, vekst og slakting etter faktiske forhold i sjøen og villaksens vandringsmønster. Dette er i tråd med ambisjonen om at reguleringene i større grad skal understøtte god miljøprestasjon og god dyrevelferd. Forslaget vil også kunne bidra til mer stabile leveranser av råstoff gjennom året. Dette er viktig både for foredlingsindustrien og for lokalsamfunn som er avhengige av aktivitet i sjømatverdikjeden. Jevnere produksjon og slakting vil styrke grunnlaget for helårige arbeidsplasser og bidra til økt verdiskaping i kystkommunene. Dette er særlig viktig i en periode der større endringer i havbruksreguleringen fortsatt er under utredning, og hvor det er behov for tiltak som kan gi positive effekter uten å måtte vente på den ferdige behandlingen av havbruksmeldingen. Vi vil samtidig understreke betydningen av at en innføring av rullerende MTB skjer uten reduksjon i eksisterende tillatelsesgrunnlag. Samlet sett vurderer vi representantforslaget som et praktisk, gjennomførbart og godt begrunnet tiltak. En ordning med rullerende MTB vil gi større fleksibilitet innenfor eksisterende miljømessige rammer, styrke konkurransekraften, legge til rette for bedre biologisk drift og bidra til økt verdiskaping og sysselsetting langs kysten.
Sinkaberg AS · 27. oktober 2026Dok 8:304 S (2025–2026) - Høringsinnspill om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB)
Høringsinnspill til Dokument 8:304 S (2025–2026) - Representantforslag om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) SINKABERG AS viser til representantforslag 304 S (2025-2026) fra stortings-representantene Bengt Rune Strifeldt, Dagfinn Henrik Olsen, Bjørn Larsen og Helge André Njåstad om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping. Formålet med innføringen av rullerende MTB slik det er foreslått er å optimalisere produksjonen i sjøen for å utnytte slakteri- og foredlingskapasitet mer optimalt og dermed tilpasse bedre stabile leveranser i markedene. SINKABERG AS støtter forslaget. Fordeler med innføring av rullerende MTB: 1. Bygger på eksisterende ordning Rullerende MTB endrer ikke tillatelsenes MTB. Det betyr at ordningen kan innføres uten vederlag. Offentlige kontrolloppgaver kan gjennomføres innenfor allerede etablerte systemer til relevante sektormyndigheter. Ordningen medfører følgelig ingen økte offentlige kostnader eller behov. Det er mulig å innføre ordningen raskt. 2. Utnytter produksjonspotensialet bedre på lokalitetsnivå Rullerende MTB gir økt fleksibilitet i produksjonen på lokalitetsnivå. Dette gir særlig små og mellomstore selskap en mulighet som kan sammenliknes med det alternativet store selskap med stor geografisk spredning har i dag. Det blir ingen endringer i regelverk knyttet til helse, velferd, lakselus eller miljø. Ordningen fører ikke til endringer i dagens Trafikklyssystem. 3. Bedre ressursutnyttelse på slakteri og i foredling For slakterier med videreforedling som med dagens ordning må permittere ansatte i deler av året, vil rullerende MTB gi mulighet for å redusere eller fjerne dette behovet. Større fleksibilitet i produksjonen i sjøfasen vil følgelig bidra til optimalisering også i andre ledd av produksjonskjeden. Mulighetene til å tilpasse leveransene til markedene blir følgelig også lettere. 4. Mulighet for bedre biologisk produksjon Rullerende MTB gjør det mulig å tilpasse produksjonsvolumet i sjøen dersom det oppstår situasjoner som nødvendiggjør tidligere slakting av fisk av helse-, velferds- eller miljøårsaker. 5. Oppfølging av havbruksmeldingen Innføringen av rullerende MTB nå vil ikke påvirke regjeringens arbeid med havbruksmeldingen. SINKABERG AS mener en innføring av en ordning for rullerende MTB vil være et viktig og hensiktsmessig tiltak mens det arbeides med et mer helhetlig reguleringsregime for havbruksnæringen. SINKABERG AS håper derfor at Stortinget går inn for ordningen slik den er foreslått, at den bes innført vederlagsfritt og innen en rimelig og angitt frist. Med hilsen Ketil Rykhus Samfunnskontakt
Salten Aqua AS · 26. oktober 2026Salten Aqua - Høringsinnspill - støtter forslag om rullerende MTB
Høringssvar fra Salten Aqua – rullerende MTB Salten Aqua støtter innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB). Dagens ordning har en fast biomassegrense gjennom året, selv om laksens vekst varierer betydelig mellom sommer og vinter. Dette gjør at produksjonen i stor grad må tilpasses et administrativt tak fremfor de biologiske forholdene. En ordning der MTB beregnes som et gjennomsnitt over tolv måneder på selskapsnivå, vil gi større fleksibilitet og bedre utnyttelse av eksisterende tillatelser. Dette er særlig viktig for små og mellomstore aktører, som har færre lokaliteter og mindre geografisk spredning enn de største selskapene. Rullerende MTB kan bidra til: bedre utnyttelse av eksisterende tillatelser forutsigbare arbeidsplasser langs kysten styrke konkurransekraften til mindre og mellomstore aktører gi bedre mulighet til å hente inn tapt produksjon etter uforutsette hendelser som alger, maneter eller sykdom. Rullerende MTB kan bidra til jevnere aktivitet og mer forutsigbare arbeidsplasser på land. Dagens sesongvariasjoner i lakseproduksjonen påvirker aktiviteten ved slakteriene og foredlingsanleggene. Jevnere tilgang på råstoff vil kunne gi bedre utnyttelse av kapasiteten og styrke grunnlaget for stabile arbeidsplasser langs hele kysten. Salten Aqua mener at rullerende MTB vil være et viktig tiltak for en mer fleksibel og strukturnøytral regulering. Ordningen kan bidra til bedre utnyttelse av eksisterende tillatelser og mer like konkurransevilkår for små og mellomstore aktører. Det er samtidig viktig at ordningen utformes slik at gjeldende krav til miljø, lakselus og fiskevelferd ivaretas. Vi støtter forslaget om innføring av rullerende MTB. Salten Aqua AS
Lerøy Seafood Group ASA · 26. oktober 2026Innspill til representantforslag - Dokument 8:304 S (2025–2026)
Lerøy Seafood Group ASA viser til representantforslaget om å innføre rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) og støtter hovedinnretningen i dette. Vi viser videre til Sjømat Norge sitt innspill i saken, og de anbefalinger som gis der. Lerøy vil særlig fremheve hva en slik ordning betyr for fiskehelse og fiskevelferd og muligheten til å opprettholde matproduksjon ved akutte hendelser, som f.eks. alge- og manetangrep. Ordningen vil være gunstig for opprettholdelse og utvikling av bearbeiding innenlands i Norge, ved at vi vil kunne ha jevnere råstofftilgang. Økt bearbeiding i Norge har effekter både når det gjelder å sikre arbeidsplasser, øke verdiskapningen og redusere miljøavtrykket ved transport. Det vil også gjøre oss bedre i stand til å tilpasse produksjonen til etterspørselen i markedet, da dagens ordning bidrar til at det ikke er balanse i dette gjennom året.
929535081 · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra Holmøy Havbruk til Dokument 8:304 S (2025-2026)
Høringsinnspill fra Holmøy Havbruk til Dokument 8:304 S (2025-2026) Holmøy Havbruk ønsker å gi innspill til Dokument 8:304 S (2025-2026) om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB), for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskapning. Vi støtter forslaget om å innføre en frivillig og vederlagsfri ordning for rullerende MTB. Vi mener dette er et praktisk og kunnskapsbasert tiltak som kan gi havbruksnæringen større fleksibilitet innenfor dagens reguleringssystem, samtidig som det kan bidra til bedre biologiske resultater, styrket fiskevelferd og økt verdiskapning langs kysten. Økt fleksibilitet innenfor dagens system Holmøy Havbruk mener det er viktig å understreke at representantskapet ikke endrer de grunnleggende prinsippene i norsk havbruksforvaltning. Forslaget innebærer at gjennomsnittlig biomasse over en tolvmånedersperiode fortsatt skal holdes innenfor tillatt MTB. Samtidig gis det større handlingsrom til å tilpasse produksjonen til biologiske forhold og naturlige variasjoner gjennom året. Følgende rammeverk vil fortsatt gjelde: Trafikklyssystemet, krav til lakselus og miljøpåvirkning, lokalitetens MTB, regler for fiskevelferd, rapportering og offentlig kontroll. Forslaget representerer dermed en begrenset justering innenfor dagens forvaltningsmodell. Bedre biologisk drift og fiskevelferd Havbruksproduksjon er i stor grad styrt av naturgitte forhold. Temperatur, vekstforhold, lysforhold og biologisk utvikling varierer gjennom året. Dagens faste MTB-regime gir begrenset mulighet til å tilpasse produksjonen til disse variasjonene. Rullerende MTB vil kunne: Gi større fleksibilitet i produksjonsplanleggingen Legge til rette for bedre utnyttelse av biologiske vekstperioder Redusere behovet for enkelte driftsmessige tiltak og håndteringer, bidra til færre lusebehandlinger Bidra til mer forutsigbar planlegging av utsett og slakt For oss er god fiskevelferd et grunnleggende mål. Ordninger som gir mulighet til å ta bedre biologiske beslutninger bør derfor vurderes positivt. Eventuelle effekter på miljø og fiskevelferd må dokumenteres gjennom erfaringer og data, og bør sees som et kunnskapsbyggende tiltak. Viktig kunnskapsgrunnlag for fremtidens havbruksforvaltning Både næring og myndighet etterspør mer kunnskap om hvilke reguleringer som best bidrar til bærekraftig vekst, god fiskevelferd og lavest mulig miljøpåvirkning. En frivillig ordning med rullerende MTB kan bidra til å fremskaffe verdifull kunnskap om; sammenheng mellom fleksibel biomasseutnyttelse og lusepåvirkning, effekter på fiskevelferd og dødelighet, hvordan produksjonsfleksibilitet påvirker biologiske resultater, hvordan fleksibiliteten virker for små, mellomstore og store aktører. Erfaringene kan gi Stortinget og forvaltningen et bedre faktagrunnlag når fremtidens reguleringssystem skal utformes. Betydning for arbeidsplasser og distrikter Havbruksnæringen er en sentral motor for sysselsetting og verdiskaping i kystsamfunnene. Dagens system gir store sesongsvingninger i slaktevolumene. Konsekvensen er permitteringer vinterstid og økt behov for sesongarbeidskraft i sommermånedene. For Holmøy skapes verdier gjennom aktivitet på lokalitetene, gjennom samarbeid med serviceleverandører, transportører, verft, teknikere og øvrig maritim næring. Bedre mulighet til å planlegge produksjonen gjennom året kan bidra til: mer stabile driftsforhold gjennom året bedre ressursutnyttelse i slakteri større forutsigbarhet for ansatte og leverandører flere stabile helårsarbeidsplasser økt verdiskaping og bosetting i kystsamfunnene Dette er særlig viktig i Nord-Norge, hvor havbruk utgjør en viktig del av næringsgrunnlaget. Særlig viktig for små og mellomstore selskaper Holmøy Havbruk vil fremheve at rullerende MTB er særlig relevant for mindre og mellomstore oppdrettsselskaper. Store selskaper har ofte mange lokaliteter og betydelig geografisk spredning, noe som gir større muligheter til å håndtere biologiske og driftsmessige variasjoner. Økt fleksibilitet kan derfor bidra til: bedre utnyttelse av eksisterende tillatelser mer biologisk optimale beslutninger styrket konkurransekraft et større mangfold i næringen Et mangfold av eierskap og selskapsstrukturer er viktig for utviklingen av norsk havbruk og verdiskapingen langs kysten. Kan innføres raskt Forslaget bygger på problemstillinger som har vært diskutert over lang tid. Det finnes allerede utredninger og tidligere høringsarbeid knyttet til ordningen, og næringen har erfaring med tilsvarende rapporteringsprinsipper gjennom andre biomasseordninger. Holmøy Havbruk mener derfor at det foreligger et godt faglig grunnlag for å gjennomføre nødvendige forskriftsendringer uten omfattende nye utredningsprosesser. Holmøy Havbruk anbefaler derfor at Stortinget slutter seg til forslaget i Dokument 8:304 S (2025-2026) og ber regjeringen etablere en frivillig og vederlagsfri ordning for rullerende MTB som et ledd i utviklingen av en mer kunnskapsbasert, bærekraftig og verdiskapende havbruksforvaltning. Med vennlig hilsen Roger Simonsen/ Holmøy Havbruk AS
Nordlaks · 22. oktober 2026Nordlaks: Høringsinnspill til Dok 8:304 S - Representantforslag om innføring av rullerende MTB
Nordlaks viser til representantforslaget om innføring av rullerende maksimal tillatt biomasse (MTB) for å sikre helårsarbeidsplasser, bidra til bedre miljø og dyrevelferd og økt verdiskaping, og gir her våre innspill til saken. Nordlaks støtter forslaget. Vi mener en innføring av en vederlagsfri ordning for rullerende MTB vil være et viktig og hensiktsmessig tiltak mens det arbeides med et nytt og mer helhetlig reguleringsregime for havbruksnæringen. Etter planen skal ny havbruksregulering tre i kraft i løpet av to til fire år. Rullerende MTB, slik den foreslås i representantforslaget er ikke et alternativ til oppfølgingen av Stortingets vedtak om havbruksmeldingen (Innst. 525 S (2024–2025)) og arbeidet med fremtidens havbruksforvaltning. Ordningen er et konkret og kunnskapsbasert overgangstiltak som kan bidra til å realisere flere av Stortingets vedtatte mål allerede nå, og som gir næringen rom til å utvikle seg i mellomtiden. 1. Et tiltak som bygger på eksisterende regulering I dag er MTB en fast grense gjennom hele året, selv om laksens vekst varierer mye mellom sommer og vinter. Produksjonen må derfor i stor grad tilpasses et administrativt biomassetak i stedet for biologiske forhold. I ordningen som foreslås i representantforslaget skal MTB beregnes som et gjennomsnitt over tolv måneder på selskapsnivå. Fra 1. september til 31. mars kan man ha inntil 20 prosent mer fisk i sjøen så lenge gjennomsnittet holdes innenfor tillatelsens MTB, og redusere tilsvarende i perioden 1. april til 31. august. Dette korresponderer med når villaksen vandrer ut. Mer fisk om vinteren betyr altså tilsvarende mindre fisk om våren og sommeren. Tillatelsenes MTB og den samlede produksjonsrammen endres ikke. Det som endres er hvordan biomassen kan fordeles gjennom året. Ordningen endrer ikke hvem som eier tillatelsene, og den flytter ikke kapasitet mellom selskapene. Alle andre reguleringer og krav til næringen gjelder som før: • Trafikklyssystemet videreføres. • Lusegrensene og miljøkrav videreføres. • Lokalitetenes MTB videreføres. • Regelverket for fiskevelferd, rapportering og kontroll er uendret. Forslaget representerer dermed en moderat og avgrenset justering innenfor dagens forvaltningsmodell. 2. Oppfølging av havbruksmeldingen og rullerende MTB I behandlingen av havbruksmeldingen ble stortingsflertallet enige om at dagens system med MTB og trafikklys skal videreføres inntil nytt regelverk er utviklet og vedtatt. Samtidig ba Stortinget om at fremtidens regulering skal bygge på faktisk og målbar miljøpåvirkning, ha individuelle insentiver for selskapene, ivareta små og mellomstore aktører og hvile på et bedre kunnskapsgrunnlag. Rullerende MTB passer godt inn i denne overgangsperioden. Tillatelsenes MTB og trafikklyssystemet beholdes, slik Stortinget har lagt til grunn, men selskapene får mer individuell frihet til å tilpasse produksjonen gjennom året. Ordningen foregriper ikke hvilken reguleringsmodell Stortinget senere velger og det vil være mulig å videreføre prinsippene rullerende MTB bygger på, uavhengig av hvilken modell som velges videre. Ordningen vil også gi verdifull kunnskap. Rullerende MTB vil praktiseres innenfor alle gjeldende krav til miljø og fiskevelferd, og erfaringene vil gi myndighetene faktiske data om hvordan en jevnere fordeling av produksjonen gjennom året påvirker lusenivå, fiskevelferd og drift. De vil også vise hvordan fleksibiliteten virker for selskaper av ulik størrelse. Det er nettopp denne typen kunnskap Stortinget etterspør. I stedet for å vente på mer kunnskap før ordningen innføres, kan rullerende MTB brukes til å skaffe den. Innføres ordningen nå, vil erfaringene foreligge når ny regulering skal utformes, slik at kunnskapen ikke først må hentes inn etter at et nytt system er vedtatt. Regjeringen innfører allerede enkelttiltak for havbruket mens arbeidet med ny regulering pågår. Regjeringen varslet 14. oktober at den vil sende en ny nullutslippsordning på høring som oppfølging av havbruksmeldingen. Rullerende MTB er et tilsvarende overgangstiltak på et annet område. 3. Viktig for mindre og mellomstore selskaper Nordlaks vil fremheve at rullerende MTB ikke først og fremst er et tiltak for de største selskapene. Store aktører har allerede større muligheter til å håndtere biologiske og driftsmessige variasjoner gjennom mange lokaliteter og geografisk spredning. For mindre og mellomstore selskaper er fleksibiliteten langt mindre. Rullerende MTB kan derfor bidra til: • bedre utnyttelse av eksisterende tillatelser, • færre ulemper knyttet til størrelse, • økt konkurransekraft for mindre aktører, • redusert press mot ytterligere konsolidering i næringen. Ordningen gjør det også mulig å ta igjen tapt produksjon når fisk må tas ut tidligere enn planlagt på grunn av alger, maneter eller sykdom. Slike hendelser rammer mindre selskaper hardere enn store. Rullerende MTB er derfor i tråd med Stortingets mål om en strukturnøytral regulering som ivaretar små og mellomstore aktører og legger til rette for mangfold i eierstrukturen. 4. Bedre biologisk tilpasning og potensial for bedre fiskevelferd Ordningen vil redusere lusepåvirkningen i den mest sårbare perioden for villaks. Fordi økt biomasse bare er tillatt fra 1. september til 31. mars, vil det stå mindre fisk i sjøen om våren og forsommeren, når smolten vandrer ut og sjøørreten kan stå i fjordene. Dette er perioden da villfisken er mest utsatt for lakselus, og det gjelder også i de røde områdene der hensynet til villaksen veier tyngst. Alle krav til lus, rømming og annen miljøpåvirkning gjelder dessuten hele året, også i perioden med mer fisk i sjøen. Ordningen vil styrke fiskevelferden ved å redusere behovet for avlusinger: Om vinteren er sjøtemperaturen lav, lusa utvikler seg langsommere og lusepresset er lavt. Det indikerer at lokalitetene tåler en høyere biomasse uten at det går på bekostning av fiskevelferden. Rullerende MTB gir næringen bedre mulighet til å ta biologiske hensyn uten store økonomiske tap, for eksempel ved å slakte ut sårbar fisk tidligere og tilpasse driften til det som er biologisk mest gunstig. Færre fisk i sjøen i lusesesongen gir også færre avlusinger og håndteringer, som er en betydelig belastning for fisken. Miljøtilstanden rundt anleggene overvåkes jevnlig i tråd med gjeldende regelverk, og når det gjelder utslipp av næringssalter vurderte Havforskningsinstituttet i 2025 risikoen for overgjødsling fra fiskeoppdrett som lav. I tråd med Stortingsvedtakets vekt på faktisk miljøpåvirkning bør effektene av ordningen på lus, villaks og sjøørret følges opp med data. 5. Styrking av helårsarbeidsplasser og kystsamfunn Havtemperaturen varierer mye mellom sommer og vinter, særlig i Nord-Norge, og laksen vokser langt saktere om vinteren. Med fast MTB slaktes det i dag opptil fire ganger så mye fisk om sommeren som om vinteren. Oppdrett, slakteri og foredling må dimensjoneres for en kort sommertopp, med permitteringer om vinteren og innleie av sesongarbeidere om sommeren. Som oppdrettsselskap med egne slakteri- og foredlingsanlegg i nord ser vi hvordan dagens faste MTB styrer både produksjonen i sjøen og aktiviteten på land gjennom året. Hos Nordlaks leies det i dag inn rundt 100 personer i høysesongen, mens vinterhalvåret preges av lavere aktivitet. Med rullerende MTB kan om lag 50 av disse sesongstillingene gjøres om til faste helårsstillinger. Våre produksjonsplaner, som bygger på reelle driftsdata, viser at ordningen vil gi et jevnere slaktevolum gjennom året. Flere helårige arbeidsplasser er et uttalt mål i regjeringens kyststrategi og strategien peker på at jevn tilgang på råstoff er avgjørende for fiskeindustrien. Derfor finnes det ordninger som ferskfiskordningen for torsk, som skal sikre landindustrien råstoff også utenom sesongtoppen. Den samme logikken gjelder for lakseforedlingen. Uten jevn tilgang på fisk gjennom året er det vanskelig å skape faste arbeidsplasser på land. Levende kystsamfunn forutsetter forutsigbare arbeidsplasser, stabile skatteinntekter og jevn aktivitet i næringslivet. Faste arbeidsplasser gjør det også lettere å rekruttere folk til kysten. Dette er særlig viktig i Nord-Norge der havbruksnæringen er en sentral del av verdiskapingen og arbeidsmarkedet. Bosetting og matproduksjon langs kysten er samtidig en del av den sivile beredskapen. Rullerende MTB bidrar til alle disse målene. 6. Verdiskaping og skatteinntekter Lakseprisen svingte kraftig i 2025. Fra toppnoteringen på 129,50 kroner falt prisen til i underkant av 50 kroner per kilo, et fall på over 60 prosent. Gitt at det som en tommelfingerregel koster cirka 50 kroner å produsere ett kilo laks, betyr det at man svinger mellom svært høye marginer og tap på grunn av sesongvariasjonene. Slike svingninger rammer foredlingsindustrien særlig hardt, og flere foredlingsbedrifter har i 2026 meldt om permitteringer eller redusert drift. Ujevn tilgang på råstoff gjennom året er en del av forklaringen. Den kraftige sesongtoppen i slaktingen om sommeren er en viktig driver bak prissvingningene. Jevnere produksjon gir bedre utnyttelse av råstoff, arbeidskraft og foredlingskapasitet og et bedre grunnlag for langsiktige kundeavtaler. Analyser fra Boston Consulting Group viser at jevne leveranser og lavere prisrisiko er avgjørende for at varehandelen skal satse på produktutvikling. Det er verdiutvikling og innovasjon, ikke økt volum, som har drevet mye av veksten i det europeiske laksemarkedet. Sammenlignbare råstoff som melk og svinekjøtt har langt flere produktvarianter i dagligvarehyllene, noe som viser at potensialet for produktutvikling i laksekategorien er stort. Rullerende MTB kan dermed øke verdiskapingen i hele verdikjeden, fra oppdrett og foredling til dagligvare, uten at volumet øker. Økt verdiskaping kommer også fellesskapet til gode. Havbruk beskattes med en samlet marginalskatt på 47 prosent av overskuddet, og jo mer verdi næringen skaper, desto mer får fellesskapet igjen, både i form av skatteinntekter til staten og et sterkere økonomisk grunnlag i kystkommunene. 7. Innføring kan skje raskt Rullerende MTB er ikke en ny idé. Stortinget ba regjeringen utrede en prøveordning i 2020, og Nærings- og fiskeridepartementet sendte et forslag på høring i 2021. Allerede da ble det lagt til grunn at biomassen kunne ligge inntil 20 prosent over MTB fra september til mars. Forholdene som gjelder fisk i sjø, er med andre ord allerede utredet. Endringene fra den gang er etter vårt syn primært administrative: 2021-forslaget var en femårig prøveordning for utvalgte grønne produksjonsområder, og krevde vederlag eller redusert MTB. Etter dagens forslag kreves ikke vederlag, og det støtter vi ettersom selskaper ikke får øke sin totale produksjon utover eksisterende tillatelser. Det som gjenstår for at dagens forslag skal innføres, er etter vårt syn en forskriftsendring med påfølgende høring. Rapporteringen kan bygge på ordningen for kompensert tillatt biomasse (KTB), som ble tatt i bruk etter algeoppblomstringen i 2019. Det er en enkel, ukentlig rapportering til Fiskeridirektoratet i et system som allerede er i bruk, og som både næringen og direktoratet kjenner godt. Nordlaks oppfordrer Stortinget til å sette en tydelig frist for når ordningen i dette forslaget skal tre i kraft. Forslaget legger opp til innføring innen 1. januar 2027. Dersom behandlingstiden gjør dette for knapt, bør ordningen tre i kraft senest 1. april 2027. Da får bedriftene tid til å tilpasse produksjonsplanene, og ordningen kan virke fullt ut fra vinteren 2027/2028. Nordlaks mener det er viktig at ordningen er varig. Bemanning, investeringer og produksjonsplaner må kunne legges flere år frem i tid, og det er krevende og mer kostbart med en tidsavgrenset prøveordning. Samtidig beholder Stortinget full frihet til å vedta et nytt reguleringsregime i tråd med oppfølgingen av havbruksmeldingen. 8. Oppsummering Rullerende MTB er en teknisk endring innenfor dagens rammer og et overgangstiltak som er i tråd med Stortingets vedtak og oppfølgingen av havbruksmeldingen. Ordningen gir: • Likere vilkår for selskaper av ulik størrelse • Mindre fisk i sjø når villfisken er mest sårbar • Flere helårsarbeidsplasser i kystsamfunnene, særlig i Nord-Norge • Jevnere leveranser og økt verdiskapning i hele verdikjeden • Verdifull kunnskap til arbeidet med fremtidens regulering • Kan innføres relativt raskt med utgangspunkt i tidligere utredningsarbeid og eksisterende rapportering. Støtten i næringen er bred. Mange aktører, både store og små, trakk frem ordningen i innspillsrunden til oppfølgingen av havbruksmeldingen våren 2026, og både Sjømat Norge og Sjømatbedriftene har uttrykt støtte til ordningen. Nordlaks håper derfor at rullerende MTB kan vedtas i tråd med forslaget som et ledd i den videre utviklingen av en mer kunnskapsbasert, bærekraftig og verdiskapende havbruksforvaltning, og at vedtaket angir når ordningen skal tre i kraft. Med vennlig hilsen Eirik Welde CEO, Nordlaks

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer