AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:321 S (2025–2026)

Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

21 publiserte innspill

Teknologirådet · 27. oktober 2026Høringsinnspill: Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien om datasentre
Teknologirådet publiserte nylig rapporten Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte som vurderer datasenterutviklingen ut fra samfunnsmålene som er nedfelt i regjeringens datasenterstrategi. Ekspertgruppen for prosjektet mener det er stor avstand mellom mål og middel i datasenterpolitikken, og i desember vil vi presentere deres anbefalinger. Nedenfor peker vi på funn som en stortingsmelding om datasentre bør adressere: Tverrgående systemutfordringer Følgende funn går på tvers av de fire samfunnsnytteområdene: • Dagens tildelingssystem/køsystem for kraft fungerer i praksis som «førstemann til mølla» ved at det sorterer basert på modenhet, ikke på samfunnsnytte. Tilknytning avgjøres av hvor godt et prosjekt kan dokumentere finansiering, tomt og framdrift, og ikke av samfunnsnytte. • Datasentre scorer høyt på dagens modenhetskriterier. De vinner frem i køen fordi eierne ofte har mer kapital enn annen industri, og fordi anleggene kan plasseres nesten hvor som helst og bygges raskt, med et snitt på 18 måneder for et senter på 50 MW. • Foreløpig er det altså ikke noe i det norske systemet som styrer datasenterutviklingen mot datasentre som er i tråd med målene i datasenterstrategien. • Kapasitet som er tildelt en kunde, er i praksis bundet opp på ubestemt tid, fordi en nettkontrakt ikke har noen tidsbegrensninger. Det nye nettet vil gjerne ta åtte til ti år å bygge, og leveringstiden for store transformatorer er nesten doblet siden 2021. Det som deles ut nå, er låst i lang tid. • Utviklingen går fortere enn politikken. Tilknyttet kapasitet kan øke fra 955 MW til 2717 MW innen utgangen av 2027. Reservert kapasitet er fire ganger så stor som dagens tilknyttede kapasitet, og køen er over åtte ganger så stor. Tiltak som krever ny lov, nytt myndighetsorgan og årlige stortingsvedtak, vil virke først etter at mye allerede er avgjort. • Ingen ser helheten i utviklingen: Kommunene regulerer areal, nettselskapet og Statnett vurderer modenhet, Nkom registrerer operatører, NVE regulerer energisiden, og fagdepartementene angir grunnleggende nasjonale funksjoner. Hver beslutning fattes isolert, og ingen vurderer den samlede virkningen. • Det nasjonale kunnskapsgrunnlaget trenger en oppdatering på flere områder samtidig. Det finnes ingen offentlig oversikt over datasentrene i Norge – Teknologirådet måtte bygge sin egen database. Ingen rapporterer vannforbruk, SSB har ikke tall for den nye bølgen av KI-anlegg, og hvor mye av verdiskapingen som blir værende i Norge, er ikke kartlagt, verken for datasentre eller for kraftintensiv industri. • Maskinvare byttes ut hvert tredje til femte år, grafikkprosessorer enda oftere, og strømforbruk, inntektsgrunnlag og strategisk nytteverdi endres underveis. Datasenteret i Tydal, som er registrert med 33 prosent til kryptoutvinning, skal nå delvis bygges om til KI-trening. Verdiskaping og næringsvirksomhet • Verdiskapingen er størst i byggefasen og reduseres i driftsfasen. Næringen sysselsatte 677 personer direkte i 2024. Norsk datasenter industri (NDI) oppgir 4400 årsverk, hvorav 403 var ansatt hos operatøren, 327 innleide, og de resterende 3700 knyttet til byggingen. Arbeidsstyrken per MW faller fra 2,3 til 1,9 ansatte når planlagte anlegg regnes med. • Verdiskaping per MWh for datasenternæringen var ifølge SSB 829 kroner i 2024, sammenliknet med 912 kroner for øvrig kraftintensiv industri. Dette måltallet varierer stort fra år til år. • Inntektene fra de digitale tjenestene havner hos kunden. Operatøren selger plass, strøm, kjøling og tilkobling. Kunden, som ofte er et utenlandsk teknologiselskap, utvikler og selger de digitale tjenestene, og inntektsgrunnlaget oppstår der kunden er, uavhengig av hvor databehandlingen finner sted. • Skattegrunnlaget i Norge er smalt og kan lovlig gjøres smalere. Tre mekanismer virker samtidig: – Internprising etter cost-plus: et eksempel på dette er at WS Computing (Google Skien) hadde et driftsresultat på 12 mill. kroner av totalt 566 mill. kroner i inntekter. – Konserngjeld: 112 mill. kroner i rentekostnader og underskudd før skatt. – Og eiendomsskatt: produksjonsutstyr har vært unntatt skatt siden 2019, slik at maskinvaren, som utgjør 60–75 prosent av investeringen, faller utenfor skattlegging. Resultatet er at et selskap som for eksempel Green Mountain1 hadde driftsinntekter på 2738 millioner kroner, men betalte 0 kroner i skatt i Norge i 2025. • Nye datasentre fortrenger annen bruk av knappe ressurser. Norge mangler rundt 34 000 arbeidstakere, og en del av yrkene det er størst etterspørsel etter er de datasenterutbyggingen trenger mest. Høyere betalingsvilje hos datasenterindustrien kan fortrenge byggeprosjekter som er viktige i andre deler av samfunnet. • Datasentre gir få IT-jobber, uavhengig av driftsmodell. Fafo konkluderer med at en voksende datasenternæring "ikke nødvendigvis" gir en norsk IT-industri. Programvareutviklingen skjer hos kunden, som kobler seg til datasenteret via internett, og halvparten av de ansatte er innleide eller knyttet til kundene. Leverandørindustrien er en mulighet, men gir ikke automatisk norsk gevinst. CTS Nordics har økt fra 4 til over 1000 ansatte i Norge på 4 år. Samtidig har konsernet hele tiden vært utenlandskeid, hovedkontoret er flyttet til Genève, og halve fabrikken er solgt til Eaton. Selskapet får heller ikke tak i nok arbeidskraft med norsk pass. Fleksibilitet og robusthet i energisystemet • Overskuddsvarmen utnyttes nesten ikke, bortsett fra hos Stack/Vaultica på Ulven og Green Mountain på Rjukan. • Det som kan gjøre en tomt velegnet for datasenter, gjør den samtidig uegnet for varmegjenvinning: De største anleggene bygges der det er ledig nett og ledig areal, det vil si utenfor byene, uten tilkobling til fjernvarmenett, og uten store brukere av overskuddsvarme. På Herøya er det 1 TWh tilgjengelig overskuddsvarme, men fjernvarmenettet i Porsgrunn tar imot bare 5 prosent av den. • Varmegjenvinning planlegges ikke før spaden stikkes i jorda, og det koster langt mer å ettermontere rør og teknisk utstyr enn å bygge det inn fra starten av. • Google-anlegget i Skien har for eksempel 46 godkjente nødstrømsaggregater, 334 MW tilført effekt og en million liter drivstoff. Målt i effekt svarer det til Norges sekstiende største vannkraftverk. En operatør som lover 99,9 prosent oppetid til sine kunder, kan ikke love bort reservekraften som garanterer oppetiden også til det norske strømnettet. • Anlegg som er bygd for KI-trening derimot har et potensiale for fleksibilitet, men datasentrene brukes i dag mer til faktisk KI-bruk (inferens) enn til trening. KI-trening kan pauses og tidsstyres, mens inferens ikke gjør det. Den er allerede 80–90 prosent av det globale KI-strømforbruket, og ventes å vokse 35 prosent i året mot 2035. Grunnlaget for et fleksibilitetsbidrag til det norske nettet blir dermed svakere med årene. Nasjonal kontroll og strategisk kapasitet • 90 prosent av dagens datasenterkapasitet er eid fra utlandet, og den er sterkt konsentrert: fire sentre står for 67 prosent av kapasiteten i Norge. • De største prosjektene i Norge er per dags dato ikke egnet for norske strategiske formål. • Ekomloven og Datasenterforskriften lar myndighetene pålegge et datasenter å prioritere viktige aktører i det norske samfunnet, men det forutsetter at aktøren allerede er kunde og har dataene sine i det aktuelle datasenteret. Datasentrene med størst kapasitet i Norge vil dermed falle utenfor, som Googles anlegg i Skien eller TikToks på Hamar, fordi de ikke har andre kunder. • Den amerikanske loven «CLOUD Act» gir amerikanske myndigheter hjemmel til å kreve utlevering fra tjenesteleverandører underlagt amerikansk jurisdiksjon, uansett hvor dataene ligger. Dermed har det blitt slik at jurisdiksjon følger eierskap, og ikke bare geografi. Et anlegg som ligger på norsk jord, men er amerikansk-eid, faller derfor utenfor norsk kontroll. Med hilsen Tore Tennøe direktør 1 - Med Green Mountain mener vi følgende selskap (Green Mountain AS, Green Mountain Innlandet AS, Green Mountain Services AS, Green Mountain Holdings AS, Green Mountain Properties AS, Green Mountain Elverum AS, Green Mountain Kalberg Investment AS, Green Mountain Lungo AS, Green Mountain Undheim AS, Green Mountain Undheim Investment AS, Green Mountain Kalberg AS, Green Mountain Vagle AS, Green Mountain Vagle Investment AS, Orreveien B AS, Green Data AS, Green Mountain Hønefoss AS, Green Mountain Hønefoss Investment AS). Vi har kommet frem til tallet ved å sammenstille samtlige årsregnskap for 2025.
NORGES MILJØVERNFORBUND · 27. oktober 2026Norges Miljøvernforbund støtter representantforslaget, men KUN vedstans/pause
Norges Miljøvernforbund (NMF) er enig i de fremmede forslagene, men uten å være innledet av en klar ordre om en umiddelbar pause i nye tilknytninger vil de kun bidra til å dekke over og forsterke problemet, heller enn å gjøre noe som helst i noen positiv retning. Forslagstillerne nevner heller noe forsiktig problemet vi står ovenfor ved dagens ukontrollerte tilknytning og utbygging av datasentre, men de begrenser imidlertid konsekvensene mer til at «Man må unngå å fortrenge eksisterende industri og finne en bærekraftig balanse mellom kraft, nett og natur. Man må også sikre at verdiskapingen blir betydelig, både nasjonalt og lokalt, med arbeidsplasser og ringvirkninger.». Dette er vel og greit, men det adresserer dessverre ikke hele problemet. Det underliggende problemet er ikke kun begrenset til et «litt mer energi til datasentre, og litt mindre til annen industri». Det er i første rekke et direkte demokratisk problem, eller sagt på en annen måte; Den aller største og mest inngripende fremtidsformende saken for hele landet og hver enkelt innbyggers fremtid er sluppet helt fri, utenfor enhver kontroll og aldri lagt ut på høring. Norge har svært gunstige forhold for etablering av svært kraftkrevende datasentre. Det meste av all vassdragsnatur i landet er i dag regulert i større eller mindre grad. 8 av landets 10 største fosser er regulert. Alt dette har vi i sin tid ofret for å ha lys og varme i hver husstand, arbeidsplasser og velstand. Det har vi fått. Nå er problemet at våre kraftressurser er spesielt attraktive for en ny type aktører, som forbruker enorme mengder kraft, i stor grad er automatisert og gir få arbeidsplasser. I dag er det i hovedsak to ting som regulerer etablering av disse kraftmonstrene; Først til mølla for nettilknytning hos Statnett, og plan- og bygningsloven i den enkelte kommunen. Ingenting av dette klarer å styre eller regulerer noen ting. Statnett se kun etter hvem som søkte først, og en modenhetsvurdering av søker, mens ute i de enkelte kommunene ser de mer på hvordan de kan karre til seg to ekstra arbeidsplasser som de kan få i stedet for nabokommunen. I praksis fungerer dette som den reneste hjemme-alenefesten for datasenterbransjen. Joda, vi behøver datakraft til en rekke gode formål, underholdning og det aller meste, men hvor mye behøver vi her i landet egentlig? I dag er landet en magnet som tiltrekker datasenteraktører fra hele verden for nyetablering og utbygging, men hvor mye av dette behovet har vi allerede dekket, og hvor mye av våre felles kraftressurser skal vi egentlig eksportere ut av landet i form av datakraft? Dette har aldri blitt kartlagt eller tallfestet. NMFs påstand er at vårt eget behov til langt inn i fremtiden allerede er dekket flerfoldige ganger. Alle nye etableringer går derfor kun for å dekke andre lands behov – med vår kraft og vår natur. Datakraften flyter fritt over landegrensene, mens det som er den egentlige målestokken er hvor mye prosessorkraft vi selv forbruker og kommer til å forbruke x-antall år inn i fremtiden. Vi kan ikke fortsette EN DAG til uten å ta full kontroll over datasentrene. De to fremlagte forslagene til regjeringen om å legge frem en nasjonal plan for datasenterindustrien i Norge innen sommeren 2027, og å utrede hvordan den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre og annet forbruk skal håndteres m.m. innen utgangen av 2027 blir som å fortelle kapteinen på Titanic om å vente med å sette livbåter på sjøen inntil han får målt hvor dypt skipet blir liggende når det har truffet fast bunn. Det store rushet på nyetablering av datasentre foregår NÅ. Å måtte vente helt til 2027, når halve verden allerede har sprengt køen hos Statnett og halvparten av landets kommuner har latt seg bestikke med to nye arbeidsplasser og en strømregning og nettleie utav enhver proporsjon er helt uakseptabelt. Uansett hvilket forslag Stortinget ønsker å be regjeringen om er det EN TING vi trenger NÅ, og det er en UMIDDELBAR PAUSE i nye datasentre. Vi har allerede mer enn overoppfylt vårt fremtidige behov for datasenterkapasitet til egne formål. Nå må vi ha en FULL STANS i alle nyetableringer og nettilknytninger, slik at vi kan få tid til å utrede. De to fremlagte forslagene er gode de, men de vil aldri fungere uten en reell og umiddelbar pause i all nyetablering og nettilknytning av nye datasentre som skal iverksettes og gjelde fra i dag. Dagens ordning med fri etablering og først til mølla-prinsippet gjør en enorm skade på landet, vår natur, våre arbeidsplasser og vår konkurransekraft. Datasenterbransjen er en vekstbransje med i dag tilnærmet ubegrensede ressurser. De har en betalingsevne i forhold til kraftpriser få andre virksomheter i landet kan måle seg mot, og de er i tillegg også subsidiert gjennom ekstra gunstige avskrivningsregler som andre bedrifter og arbeidsgivere ikke får i nærheten av. Problemet er at et flertall av datasenteraktørene kan tåle kraftpriser på et nivå som får det meste av våre øvrige bedrifter og arbeidsplasser til å bukke under. Avskrivningsreglene gjør at de kan avskrive mye større investeringer enn alle andre som ønsker å etablere en virksomhet. Dette gir en skjevhet i nyetableringer som med dagens system i stor grad favoriserer en kraftslukende virksomhet med få arbeidsplasser i forhold til en virksomhet med mange arbeidsplasser og med et moderat kraftforbruk. Absolutt stikk motsatt av det landet behøver for å sikre fremtiden for alle innbyggerne. Det er mye snakk om kraft og kraftforbruk, og antall husstander. I den offentlige debatten sauser en ofte sammen effekt med årsforbruk, MW og TWh i en endeløs suppe som forvirrer flere enn de som de evner å opplyse. Det er f.eks. «ingen problemer med å bygge flere datasentre, fordi vi kan jo bare dekke dette inn med mer vindkraft».. Hallooo..? Det første vi må gjøre er å skille mellom regulerbar og uregulerbar kraft, og effekt, effektbehov og kraftforbruk. Vårt kraftfortrinn er i dag allerede at majoriteten av vår kraftmiks (kraftkilder) består av regulerbar fornybar vannkraft regulert i vannmagasiner (magasinkraft). Vi har også en del elvekraft. Forskjellen mellom disse er at magasinkraften fungerer som et batteri vi kan fylle opp og produsere fra når vi har behov for det. Elvekraften er mer vær- og sesongavhengig og kan bare produsere når det er nok vann i elva. Solenergi produserer energi kun på dagtid og mest på skyfrie dager. Vindkraft er bingokraft som bare produserer når det er nok vind. Solenergi og vindkraft er uregulerbare energikilder som ikke kan kontrolleres. Ettersom elektrisk kraft er en ekstrem ferskvare må all produksjon til enhver tid tilpasses forbruket. Dess mer uregulerbar kraft vi introduserer i kraftnettet, dess mer kapasitet av de regulerbare energikildene må vi binde opp for å balansere ut de uregulerbare. Det normale forbruksmønsteret er at det brukes mest elektrisk kraft på dagtid når folk er på jobb, og mest til oppvarming gjennom de kaldeste månedene i året. Datasentre har et helt annet forbruksmønster. Skjønt, mønster, er et feil begrep fordi de har et helt stabilt kraftforbruk gjennom hele døgnet, uka, og år etter år. Dess mer datasentre med et jevnt forbruk vi introduserer i nettet, dess mer stresser vi magasinkraften som balansekraft. Og, dess mer uregulerbar kraft vi introduserer, dess mer av det samme. Ren logikk forteller oss at det er en begrensning i hvor mye uregulerbar kraft vi kan introdusere før ubalansene mellom kraftproduksjon og forbruk blir for store. Mye av det som går igjen i den offentlige debatten går kun på kraftpriser, men det vi gjerne overser eller glemmer er at kraftbalansering koster penger. Dess mer vi må balansere ut, og dess mer vi stresser systemet, dess mer koster kraftbalanseringen i reservemarkedene. Dette ser i ikke direkte i kraftprisene, og akkurat derfor har dette blitt utelatt fra mye av det offentlige ordskiftet. Men dette betyr ikke at det ikke eksisterer eller utgjør et problem, for der vi merker disse kostnadene kommer på siden av kraftprisen og direkte inn i nettleien til hver og en av oss. Dess mer uregulerbar kraft Statnett må dekke inn med kjøp i reservemarkedene, dess dyrere blir nettleien. I tillegg til at vi her i Norge må dekke inn en stadig økende andel uregulerbar kraft er vi også svært eksponert til kraftmarkedene utenfor landekransene via utenlandskablene (mellomlandsforbindelsene). Østover til Sverige og Finland, ikke så mye som Norge, men en del magasinkraft, en del elvekraft, noe stabil atomkraft og en økende del uregulerbar sol- og vindkraft. I sør og til Storbritannia er vi tilknyttet kontinentet der mye av energien kommer fra uregulerbare energikilder og der balansekraften er dyr. Dermed får vi mye utenlandsk prissmitte, og kraftmiksen deres legger ekstra beslag på reguleringskraft fra Norge. Det er akkurat dette som omfattes av begrepet «Norge – Europas grønne batteri». Og det er inn i akkurat dette systemet de nye datasentrene kommer som en ukontrollert flodbølge over landet. Det alle disse har til felles er et voldsomt og helt stabilt kraftforbruk. Det betyr at mye av den regulerbare kraften vi produserer må brukes til å dekke en stadig større og voksende andel med helt jevnt kraftforbruk. Dess mer kraft vi gir til datasentre (grunnlast), dess mer vil ustabilitetene i den øvrige delen av kraftforsyning mot kraftforbruk øke. Hvert og ett av datasentrene garanterer en oppetid til sine kunder på oppimot 100%. Får de et avbrudd i dataleveransene koster det disse selskapene store penger. Skyldes et strømbrudd eller en begrensning i kraftleveranse en begrensning fra Statnett eller fra øvrige myndigheter (målt i forhold til hvor mye effekt de har fått tildelt) må en regne med erstatningssøksmål i milliardklassen mot myndighetene. Disse har betalingsvilje og store ressurser å sette inn for å kjøre søksmål mot norske myndigheter dersom de ser sitt snitt til det. Ved å bygge en politikk der slike kraftkrevende datasentre med et helt jevnt kraftforbruk blir en større og større del av norsk forbruksmønster, bygger vi også et problem som kan bli uhåndterlig dersom vi skulle få et utfall i nettet eller vi sener ser et behov for å pålegge strengere reguleringer. Vi har allerede en forskrift om håndtering av energiknapphet og kraftrasjonering [1], men hva tenker en bommer til å bli lettest å kutte strømmen til dersom en situasjon skulle oppstå, eller vi har tilknyttet mer kraftforbruk enn vi klarer å levere til? En bedrift som produserer møbler, et byggefelt en kald vinterdag, eller et datasenter som garantert går til milliardsøksmål dersom de får begrensninger i kraftforsyningen? Vi har allerede dekket vårt eget behov for datakraft til langt inn i fremtiden flerfoldige ganger med de datasentrene vi allerede her bygget, som står i kø, og som er under bygging. Det eneste nye datsentre her i landet representerer er en ny eksportkabel for norsk kraft som ikke kan reguleres ned eller gå andre veien. Data flyter fritt i alle retninger, men når vi har passert det punktet der vi har fått dekket vårt eget behov til langt inn i fremtiden, blir alt ekstra kun for eksport. Vi MÅ HA full kontroll på datasenterbransjen NÅ, og ikke la dette fortsette å skure helt frem til utgangen av 2027!!» Norges Miljøvernforbund (NMF) støtter de to instruksene i representantforslaget, men KUN dersom de kommer i etterkant av en umiddelbar stopp/pause i alle nyetableringer og tilknytninger av nye datasentre. Det er alltid noen som må ta regningen, og den regningen må betales av alle oss her i landet, uansett om vi er bedriftseiere, arbeidstakere eller privatpersoner. Og ikke minst kommer den store regningen til å havne på både natur og naturmangfold, for koster det oss mer kraftutbygging blir det naturen som må ta hele støyten. Vi har allerede ofret det meste av vassdragsnatur og store fjellområder for elektrisk kraft. Det vi har igjen må vi ta godt vare på og ikke sløse bort for dårlig gangsyn og uforstand. Norges Miljøvernforbund (NMF) fremmer følgende krav til Stortinget: 1. Umiddelbar stans/pause i all nyetablering av datasentre. 2. Full utredning, som i de to punktene i representantforslaget, som også inkluderer full utredning av hvor mye gjenværende natur som må bygges ut for å dekke inn det kraftbehovet som utredes. 3. Full høring på både behov og fulle konsekvenser for samfunn og natur må legges ut til folket samlet. Det er uakseptabelt at det som vil påvirke vår alles fremtid til nå aldri har blitt fullt utredet, og der det i dag er et fullt frislipp uten noen som helst form for kontroll. Inntil en slik utredning kan ferdigstilles og legges frem for folket må all nyetablering av nye datasentre settes på en umiddelbar pause. Alt annet er udemokratisk. En stans/pause i nye dataseteretableringer MÅ SKJE UMIDDELBART, og den MÅ IVERKSETTES NÅ!! Med miljøvennlig hilsen Norges Miljøvernforbund v/Ruben Oddekalv (leder), og Arnfinn Nilsen (saksbehandler) ---- [1] https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2023-12-19-2161
Norsk datasenterindustri · 27. oktober 2026Raskere resultater uten nye utredninger
Til: Stortingets næringskomité Sak: Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien Hver og en av oss er innom rundt 40 datasentre hver eneste dag. Det er der tjenester som Vipps, pasientjournalen og skattemeldingen faktisk bor. Datasentre er en del av den digitale grunnmuren, og en industri som ønsker å investere flere hundre milliarder kroner i Norge de kommende årene. Vi deler forslagsstillernes mål om å sikre datasentre som gir lokal og nasjonal verdi, uten at det går ut over kraftsystemet, eksisterende industri eller folks strømregning. Vår vurdering i korte trekk: - Stortingsmelding: Datasenterindustrien trenger en helhetlig plan, men den bør komme gjennom regjeringens varslede melding om digital suverenitet og verdiskaping, ikke som en egen melding ved siden av. - Utredning av nasjonalt konsesjonssystem: Vi er ikke imot kunnskapsinnhenting, men mener en slik utredning er feil bruk av tid og ressurser. De viktigste grepene kan tas nå. - Mer kraft og fleksibilitet: Vi støtter at nye store datasentre fremover må bidra mer til ny kraft og fleksibilitet, med forutsigbare og teknologinøytrale krav. - Kryptoutvinning: Vi støtter et generelt midlertidig forbud mot kryptoutvinning. En nasjonal plan Norsk datasenterindustri (NDI) støtter at det lages en helhetlig plan for datasenterindustrien. Datasenterpolitikken er også industripolitikk, beredskapspolitikk, næringspolitikk og energipolitikk. Den trenger en helhet, ikke enkeltgrep fra sak til sak. Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet (DFD) varslet høsten 2026 en stortingsmelding som skal være klar innen utgangen av 2027. NDI mener at punkt 1 i representantforslaget ivaretas gjennom den varslede meldingen. Vi har tre forventninger til stortingsmeldingen: Definer samfunnsverdi tydelig: Hva som er «verdi», må kunne måles og etterprøves. Hele verdikjeden må med: byggefase, driftsfase, leverandørindustri, skatteinntekter, eksport, beredskap og fleksibilitet. Digitale tjenester har også verdi for samfunnet. Hvis de ikke regnes med, blir næringen nedprioritert på feil grunnlag. Behandle datasentre som kritisk infrastruktur: Norge kan ikke ha digital suverenitet uten fysisk digital infrastruktur. Skyen har en fysisk adresse, på steder som Hamar, Skien, Fyresdal, Rennesøy, Hønefoss, Tonstad, Narvik, Tydal og Vennesla. Meldingen bør også se på hvordan datasentrenes reservekraft kan inngå i norsk totalberedskap. Meldingen må ikke bli en grunn til å vente: Tiltak som rydder i strømkøen, kan og bør innføres før meldingen er ferdig. Her har vi konkrete forslag. Utredning av nasjonalt konsesjonssystem Vi er ikke motstandere av kunnskapsinnhenting, men utredning av et nytt konsesjonssystem er feil bruk av ressurser. Spesielt hvis det betyr at mulige kortsiktige tiltak utsettes i påvente av en slik utredning. Problemet er urealistisk strømkø: Strømkø er ikke det samme som forbruk, men det er viktig å vite hva vi skal bygge strømnett og kraftverk for. Dagens strømkø består av gode prosjekter, men også prosjekter som aldri blir realisert. Det skyldes at det er gratis å stille seg i kø. Rundt halvparten av køen er heller ikke datasentre. Det er derfor viktigere å innføre betaling, gjennom et kapasitetsdepositum eller tilsvarende, og strenge modenhetskrav for alt stort forbruk enn å etablere et helt nytt konsesjonssystem. I tillegg bør nettselskapene kunne kreve bevis på at en legitim datasenteroperatør er knyttet til prosjektet. Kontrollen finnes allerede: Kommunene regulerer gjennom plan- og bygningsloven. Nettselskapene vurderer modenhet. Datasentre har registreringsplikt, og stadig flere er underlagt sikkerhetsloven. Et nytt konsesjonsregime vil bli et nytt parallelt og skjønnspreget spor. Eksisterende krav og reguleringer gjør med våre forslag et konsesjonssystem overflødig. Det er umulig å velge vinnere: Et konsesjonssystem krever at politikerne rangerer prosjekter og næringer mot hverandre. Usikkerheten koster: En utredning fram til utgangen av 2027, etterfulgt av lovarbeid og implementering, gir flere år med usikkerhet der investorene venter. Nettilgang blir også avhengig av skiftende politiske vurderinger hvis tilknytningsplikten skal utfordres. Vi har også innvendinger mot en auksjon av nettilgang etter modell fra oppdrettstillatelser. En auksjon belønner den som betaler mest, ikke nødvendigvis den som gir mest verdi. Med uklare kriterier øker den konkurransen om nett uten at køen blir mer forutsigbar. Hvis Stortinget ønsker en ordning for prioritering når nettet er fullt, bør den bygges inn i dagens regelverk for nettilknytning. Det bør ikke bli et eget konsesjonssystem. Kriteriene må være objektive, åpne og teknologinøytrale, og tilknytningsplikten må bestå. Finland arbeider med en slik modell der prosjekter som bidrar med fleksibilitet eller egen kraft, kan rykke fram i køen. Kommentarer til tiltakene i begrunnelsen Ny kraft og erstatningskraft: Datasenterindustrien er åpen for at nye store datasentre fremover må bidra til ny kraftproduksjon. Et krav må da: - trappes opp forutsigbart, med klare overgangsregler, - gjelde nye søknader og ikke prosjekter som allerede har reservert kapasitet, slik forslagsstillerne selv legger til grunn, - kunne oppfylles på flere måter: langsiktige kraftkjøpsavtaler med ny produksjon, egen produksjon, energilagring, fleksibilitet eller samfinansiering av nett. Men et krav om addisjonell kraft forutsetter at ny kraft faktisk kan bygges. Flere aktører er klare til å inngå kraftkjøpsavtaler i dag, men prosjektene stopper i lokal motstand og lang konsesjonsbehandling. Det må løses politisk for å unngå at kravet kun resulterer i avvikling av industriprosjekter. Fleksibilitet: Datasentre kan bidra, men ikke alle på samme måte. Noen laster kan flyttes eller kombineres med batterier. Andre er driftskritiske og må gå hele tiden. Krav bør derfor kunne oppfylles gjennom en meny av løsninger: fleksibel produksjon via kraftkjøpsavtaler, batterier, virtuelle kraftverk og i fremtiden kanskje også reservekraft. Redusert forbruk bør være siste utvei. Fleksibiliteten bør være markedsbasert, slik at den faktisk tilbys der nettet trenger den. Den som avlaster nettet, må få noe igjen i form av betaling, lavere nettkostnad eller raskere tilknytning. Frivillige og standardiserte avtaler om tilknytning med vilkår kan for eksempel gi tidligere tilgang til aktører som tåler å bli koblet ut i avtalte situasjoner. Reservekraft og beredskap: Datasentrene har flere døgns reservekraft, ofte flere titalls megawatt per anlegg. I en krise kan disse koble seg fra nettet, og hver megawatt de ikke tar, kan gå til sykehus, nødetater eller Forsvaret. I dag er dette verken kartlagt i detalj, med i beredskapsplanene eller øvd på. Der det er teknisk og miljømessig forsvarlig, bør batterier og reservekraft også kunne selge tjenester til kraftsystemet i normal drift. Det må veies mot utslipp og anleggets egen beredskap. Spillvarme: Vi deler ambisjonen. Allerede i dag stilles det krav om kost-nytte-analyse. Spillvarme bør behandles som en ressurs og en ny næring, for eksempel landbasert oppdrett, veksthus og tørking. Det krever en mottaker, riktig temperatur og infrastruktur. Absolutte krav uten mottaker gir ingen nytte. Der varmeinfrastrukturen har felles funksjon og dokumentert samfunnsnytte, bør offentlig medvirkning kunne vurderes. En fast andel regnekraft til norske og nordiske aktører: Regnekraft som står og venter på en kunde, er kapasitet som ikke brukes. Ordningen vil kreve en helt annen forretningsmodell, og kan være vanskelig å forene med EØS-reglene. Vi deler likevel målet om at norsk forskning, helse og næringsliv må ha tilgang til regnekraft. Det løses best gjennom et åpent marked, offentlige innkjøp og tidlig kartlegging av hva offentlig sektor trenger, slik at kapasiteten kan planlegges i samarbeid med industrien. Digitale avhengigheter og nasjonal kontroll: NDI støtter en kartlegging av Norges digitale avhengigheter. Sikkerhetskrav og screening bør følge europeiske standarder, slik at Norge ikke lager særnorske krav som står i veien for investeringer. Nasjonal kontroll styrkes best ved at kapasiteten står på norsk jord, gjerne med de teknologiselskapene vi handler tjenester fra fysisk til stede, og gjennom partnerskap med norsk industri. Kryptoutvinning: NDI støtter et generelt og midlertidig forbud slik Stortinget tidligere har vedtatt. Forbudet må utformes presist, slik at det ikke rammer ordinære datasentre. Areal: Datasentre bør i størst mulig grad bygges på nedlagte industritomter og andre områder som allerede er bygget ut. Det sparer natur og utnytter infrastruktur som finnes fra før. I dag må slike tomter som regel reguleres om til «annet næringsformål» før et datasenter kan bygges der. Det tar tid uten å gi kommunen mer kontroll, og regelverket bør justeres slik at datasentre også kan bygge på arealer tiltenkt «industriformål». NDIs forslag til komiteen 1. Forslaget om en nasjonal plan for utvikling av datasenterindustrien ivaretas gjennom regjeringens varslede stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping som er forventet levert innen utgangen av 2027. 2. Regjeringen bes innføre følgende tiltak, for alt stort forbruk, så raskt som mulig: - Et kapasitetsdepositum for reservert nettkapasitet som motregnes krone for krone mot anleggsbidraget når prosjektet blir realisert. Vanlig næringsliv med lite effektbehov holdes utenfor, og ingen skal betale ekstra fordi nettselskapets egen utbygging eller saksbehandling drar ut. - En felles nasjonal standard for modenhet med milepæler, der kapasitet som ikke brukes, frigjøres. - Mulighet for gradvis tilknytning (ramp-up), slik at reservert kapasitet som ikke er tatt i bruk, kan brukes av andre i mellomtiden. - Prosjekter som bidrar med ny kraft eller fleksibilitet, bør kunne rykke fram i køen. 3. Kartlegg datasentrenes reservekraft og energilagring, og ta dem inn i nasjonale, regionale og kommunale beredskapsplaner. Gjør det enklere å bygge på gamle industritomter og andre utbygde arealer, uten unødvendig omregulering. På vegne av Norsk datasenterindustri Reynir Johannesson Om Norsk Datasenterindustri Norsk datasenterindustri representerer den norske datasentersektoren, som er en sentral del av landets digitale grunnmur. Våre ca 170 medlemsbedrifter, som består av landets datasenteroperatører samt godt over 150 leverandørbedrifter, leverer tjenester og infrastruktur som understøtter samfunnskritiske funksjoner innen ekom, finans, helse, beredskap og forsvar samt utvikling og bruk av kunstig intelligens.
Bitdeer Technologies Group · 27. oktober 2026Innspill fra Bitdeer Technologies Group til nasjonal strategi for datasenterindustrien i Norge
Skriftlig innspill til Dokument 8:321 S (2025–2026) om en nasjonal strategi for datasenterindustrien i Norge Bitdeer takker for muligheten til å gi innspill til Næringskomiteens behandling av Dokument 8:321 S (2025–2026). Om Bitdeer og virksomheten i Norge Bitdeer Technologies Group er et Nasdaq-notert teknologiselskap med hovedkontor i Singapore. Vi har internasjonal erfaring med utvikling og drift av storskala digital infrastruktur. I Norge eier og drifter vi selskapet Tydal Data Center i Trøndelag og Troll Housing nær Molde. Senterne har norsk ledelse blant annet med de opprinnelige, norske gründerne. Bitdeer investerer flere milliarder kroner i å omstille Tydal til kunstig intelligens (KI). De første fasene av KI-prosjektet er planlagt ferdigstilt innen utgangen av 2026. I løpet av 2027 blir Tydal Norges største operative KI-datasenter og ett av de største i Europa. Tydal Data Center og kommunen arbeider også med å tilgjengeliggjøre overskuddsvarme fra anlegget for lokal næringsutvikling og mulig ny industriell aktivitet. Vår posisjon Datasentre er en strategisk viktig sektor hvor Norge har betydelige konkurransefortrinn. I takt med at EU, USA og Kina trapper opp satsingen på regnekapasitet og KI-infrastruktur, blir tilgang til sikker, bærekraftig og konkurransedyktig datasenterkapasitet stadig viktigere for teknologisk utvikling, verdiskaping, beredskap og digital suverenitet. Med dette bakteppet støtter Bitdeer forslaget om å utvikle en nasjonal strategi for datasenternæringen. Bitdeer støtter også en vurdering av hvordan Norge bør håndtere økende etterspørsel fra store kraftforbrukere. Dette forutsetter at et eventuelt rammeverk blir teknologinøytralt, forholdsmessig og praktisert konsekvent på tvers av sektorer. Bitdeer oppfordrer komiteen til å anbefale at: Datasentre vurderes ut fra sin funksjon og dokumenterte samfunnsverdi. Eksisterende drift, investeringer og reservert nettkapasitet beskyttes mot tilbakevirkende krav. Krav knyttet til bidrag til kraftsystemet, fleksibilitet og overskuddsvarme er forholdsmessige, teknisk oppnåelige og praktiseres konsekvent på tvers av sektorer. Forutsigbare rammevilkår for utvidelser og nye prosjekter Bitdeer støtter utviklingen av en helhetlig nasjonal strategi for datasenternæringen. Tydelige og forutsigbare regler er nødvendige både for å ivareta det norske kraftsystemet og for å tiltrekke langsiktige investeringer som styrker nasjonal regnekapasitet, digital motstandsdyktighet og økonomisk utvikling. Et eventuelt framtidig konsesjons- eller prioriteringsrammeverk bør være teknologinøytralt og anvendes konsekvent på store kraftforbrukere på tvers av sektorer. Det bør skilles mellom datasentre basert på deres funksjon og dokumenterte samfunnsverdi. Samfunnsverdi bør vurderes etter transparente og etterprøvbare kriterier. Relevante faktorer kan være bidrag til norsk regnekapasitet, forskning og innovasjon, sikkerhet og beredskap, lokale og nasjonale verdikjeder, regional utvikling, energieffektivitet og fleksibilitet i kraftsystemet. Permanente arbeidsplasser er relevante, men bør ikke være det eneste målet på verdi, særlig for høyt automatisert digital infrastruktur. Videre bør all vurdering ta inn over seg direkte og indirekte etablering av arbeidsplasser som resultat av investeringene i norske datasenter. Nye krav bør i hovedsak gjelde for nye prosjekter og utvidelser som krever ytterligere nettkapasitet eller fører til en vesentlig økning i kraftbehovet. Eksisterende drift, investeringer gjort under gjeldende rammevilkår og allerede reservert nettkapasitet bør beskyttes mot tilbakevirkende endringer. Ethvert nytt rammeverk bør inneholde tydelige overgangsordninger og klart definere hvilke endringer ved et eksisterende anlegg som skal anses som en utvidelse. Rutinemessige oppgraderinger, utskifting av utstyr og endringer som forbedrer et anleggs energieffektivitet eller samfunnsbidrag, bør ikke automatisk behandles på samme måte som en nyetablering. Særlig bør omstilling av eksisterende kapasitet til KI ikke utløse de fulle kravene som gjelder ved nyetablering, dersom omstillingen ikke innebærer en vesentlig økning i kraftbehovet. Dette vil støtte og oppmuntre til overgangen til aktiviteter som bidrar mer direkte til Norges regnekapasitet og digitale infrastruktur. Bidrag til kraftsystemet, overskuddsvarme og nasjonal regnekapasitet Store datasentre bør oppmuntres til å bidra til et mer fleksibelt og effektivt kraftsystem. Krav bør ta hensyn til lokale nettforhold, og hvorvidt strømforbruket kan justeres når nettet er under press. Eventuelle krav om at store kraftforbrukere skal bidra til utvikling av ytterligere kraftproduksjon, bør være forutsigbare, forholdsmessige og praktiseres konsekvent på tvers av sektorer - fremfor å gjelde datasentre alene. Bitdeer støtter produktiv bruk av overskuddsvarme der teknisk og kommersielt gjennomførbare løsninger finnes. Krav bør ta hensyn til varmetemperatur, avstand, kostnader til infrastruktur, sesongvariasjoner i etterspørselen og tilgjengeligheten av egnede mottakere. Datasenteroperatører bør legge til rette for gjennomførbare prosjekter for gjenbruk av varme, men bør ikke alene være ansvarlige for å skape lokal etterspørsel eller selvstendig drive ikke-relaterte virksomheter i nedstrømsleddet. Vi mener at kommunene må insentiveres for å legge til rette for slik gjenbruk. Bitdeer har selv førstehåndserfaring fra å arbeide med dette. Et forskningsprosjekt ledet av SINTEF Energi har vurdert hvordan overskuddsvarme fra Tydal Data Center kan støtte tørking av biomasse og slam, produksjon av biokull og ny lokal industriell aktivitet. Bitdeer finansierer også fremføring av fjernvarme til industritomt for matproduksjon i Tydal. Prosjektet viser et konkret teknisk potensial, samtidig som det viser at gjennomføring avhenger av egnet infrastruktur, kommersielt levedyktige forretningsmodeller og tilgang til lokale brukere. En nasjonal strategi bør også anerkjenne KI og høyytelsesdatabehandling som strategisk digital infrastruktur. Tilgang til regnekapasitet kan støtte norsk forskning, innovasjon og næringsutvikling. Tydal Data Center har satt av regnekapasitet til NTNU, Simula og SimulaMet, og gir dermed norske forskningsmiljøer ressurser til prosjekter med nasjonal og internasjonal betydning. Dette illustrerer hvordan privat utviklet KI-infrastruktur kan gi direkte fordeler for norsk forskning og innovasjon. Konklusjon Bitdeer ønsker initiativet til å utvikle et tydeligere og mer forutsigbart nasjonalt rammeverk for datasenternæringen velkommen. Et slikt rammeverk bør gjøre det mulig for Norge å tiltrekke strategisk viktige investeringer i KI og høyytelsesdatabehandling, samtidig som kraftsystemet ivaretas og det sikres konkrete gevinster for det norske samfunnet. Bitdeer står til disposisjon for å dele ytterligere operasjonelle erfaringer fra utviklingen av digital infrastruktur i Tydal og Molde.
Naturvernforbundet · 27. oktober 2026Om styring av datasenterutbygging i Norge
Til Stortingets energi- og miljøkomité Høringsinnspill til Dokument 8:321 S (2025–2026) Om styring av datasenterutbygging i Norge Naturvernforbundet takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av Dokument 8:321 S (2025–2026). Vi vil også takke forslagsstillerne for at de løfter temaet. De siste årene har vi i Norge sett stadig flere ønsker om å bygge ut store og kraftkrevende datasentre. Datasentre beslaglegger betydelige mengder kraft og nettkapasitet, noe som utløser et behov for ny kraftproduksjon, effektkjøring av vannkraftverk og nettutbygging. Dette er en trussel mot norsk natur. Naturvernforbundet mener at det er uforsvarlig å godkjenne store datasenterprosjekter uten at det foreligger en nasjonal politikk som vurderer samlet kraftbehov, naturkonsekvenser og samfunnsnytte. Naturvernforbundet mener at utbyggingen av nye datasentre må settes på pause frem til et konsesjonssystem er på plass. En konsesjonsordning burde sikre følgende: Kraft og nettkapasitet som tildeles datasentere, må prioriteres etter dokumentert samfunnsnytte. Nye datasentre må konkurrere om å få tildelt kraft innenfor en allerede fastsatt ramme. Datasentre som krever store naturinngrep eller utløser et omfattende behov for ny kraftutbygging, bør som hovedregel avvises på dette grunnlaget. Særlig kraftkrevende datasentre må vurderes etter strenge retningslinjer og krav om samfunnsnytte. Det må stilles krav til høy energieffektivitet, minimal arealbruk og utnyttelse av spillvarme. Datasentre generer varme som i liten grad utnyttes per i dag. Bedre bruk av varme, og dermed også lokalisering av datasentre, burde inngå i vurderingen. Naturvernforbundet støtter også et varig forbud mot utvinning av kryptovaluta.
Lede · 27. oktober 2026Innspill til Representantforslag 321 S (2025–2026)
Lede takker for muligheten til å gi innspill til Representantforslag 321 S (2025–2026). Lede er et nettselskap med 220 000 kunder i Telemark og Vestfold. Vi har en sentral rolle i kraftsystemet og utfører våre oppgaver på en nøytral måte i tråd med regelverk og føringer fra myndighetene. Innspillet tar utgangspunkt i energilovens formålsparagraf, § 1-2: "Loven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt." Norge ønsker å sikre samfunnsutvikling og videre vekst, trygge verdiskapende næringsliv, realisere grønn omstilling og fremme ny næringsutvikling. Alt krever nettilknytning og/eller kraft. Det kan ta lang tid å bygge ny nettkapasitet, og tilgangen til kraft er begrenset. Konsesjonstilnærminger er vanlige på energiområdet, bl.a. for nettvirksomhet og kraftproduksjon. For å fremme en samfunnsmessig rasjonell bruk av energi som balanserer ulike samfunnshensyn, ser Lede positivt på at det utredes og eventuelt innføres en konsesjonsordning for store kraftforbrukere. Eventuelle avveininger og prioriteringer med hensyn til samfunnsnytte bør gjøres av myndighetene. I dag er det store ønsker om nettilknytning og økt kraftforbruk i Norge. Telemark er et fylke i Sør-Norge som har mye kraftintensiv industri. Fylkets kraftforbruk er ca. 6 TWh/år. I juni 2026 utgjorde nylige nettilknytninger uten kraftforbruk enda og mottatte tilknytningsforespørsler (reservert, køsatt og umoden) fra store forbrukere (>1 MW) ca. 28,4 TWh/år. 96 % er datasenter. Hvis alt realiseres, kan det gi et kraftforbruk som er 5,7 ganger dagens kraftforbruk, og en forbruksøkning som tilsvarer 4,3 ganger Sørlige Nordsjø II havvindpark, over 4 400 ganger en 175 daa solpark (24,5 fotballbaner) eller over 1,4 millioner eneboliger[1]. Dette er store tall. Tilknytningsforespørslene relatert til ny kraftproduksjon er betydelig lavere. En lang tilknytningskø kan gjøre det utfordrende for nye initiativ som trenger rask tilgang til nett og rimelig kraft, inkludert politisk ønskede initiativ. Kraftprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel. Økt etterspørsel etter kraft påvirker kraftprisen og dermed etablerte og nye forbrukere. Det er ikke bare Norge som opplever store ønsker relatert til nettilknytning og kraft[2]. Danmark[3] og Finland[4] jobber med myndighetsbestemt prioritering innenfor tilknytningskøen. Slik prioritering var et av temaene i EU-kommisjonens dokument “Guidance on efficient and timely grid connections” publisert 19.12.2025[5]. Der står bl.a. følgende: “A prioritisation framework, if necessary, shall be based on objective non-discriminatory criteria, which can give priority on grid friendly uses (e.g. storage, non-fossil flexibility), climate friendly uses, social value, security interest, basic needs or economic criteria, as relevant and appropriate in a given national context.” Storbritannia har en stegvis tilnærming til tilknytningsreform. Første steg tok for seg kraftproduksjon og vektlegger bl.a. nasjonale energimål[6]: "Prioritising shovel-ready projects aligned with national energy targets, giving certainty to our customers, developers and investors clarity.” Andre steg skal ta for seg forbruk, og det signaliseres et ønske om å fremme strategiske prosjekter[7]: "Our objective is to reform the demand connections process so that viable projects can secure timely connections and strategic projects can be prioritised, delivering benefits for consumers and supporting economic growth while maintaining system security and operational integrity.” Noen land ønsker at aktører skal etablere kraftproduksjon som dekker opp eget forbruk. I sommer varslet statsministeren i Australia et nytt regelverk[8]: "We will create a legal obligation for the next generation of large-scale data centres to underwrite new power supply. To pay their full share of grid connection, so no costs are passed on to homes or businesses. And to put at least as much energy into our grid as they take out of it. To be net-generators, not net-users. To build new renewable generation – and firming – to strengthen our national energy resilience. And ensure data centres do not increase power prices for Australians.” Irske myndigheter stiller følgende krav ved tilknytning av datasenter[9]: “New data centres connecting to the electricity network will continue to be required to provide generation and/or storage capacity, either onsite or local in proximity to match the requested data centre maximum import demand capacity. This generation will be required to participate in the wholesale electricity market to support overall system adequacy, while providing a potential revenue stream to the developer.” Vi håper at denne informasjonen kan være til nytte i arbeidet med representantforslaget. [1] https://www.nve.no/energi/energisystem/havvind/virkninger-paa-kraftsystemet-av-ulike-nettloesninger-for-vindkraft-til-havs/, https://www.nve.no/konsesjon/konsesjonssaker/konsesjonssak?id=7618&type=A, https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/artikler/hva-er-gjennomsnittlig-stromforbruk-i-husholdningene og https://www.ssb.no/bygg-bolig-og-eiendom/bolig-og-boforhold/statistikk/boliger [2] https://www.energinet.dk/vi-kan-ikke-bygge-os-ud-af-60-gw/ [3] https://www.ft.dk/samling/20252/lovforslag/L23/baggrund.htm [4] https://tem.fi/en/-/proposal-on-priority-procedure-for-electricity-network-connections-circulated-for-review og https://www.lausuntopalvelu.fi/SV/Proposal/Participation?proposalId=a9038003-f60c-4a49-8236-31a1f2914975 [5] https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/PDF/?uri=CELEX:52025XC06703 [6] https://www.neso.energy/industry-information/connections-reform og https://www.neso.energy/industry-information/connections-reform/connections-reform-design-documents-and-methodologies [7] https://www.ofgem.gov.uk/call-for-input/demand-connections-reform og https://www.ofgem.gov.uk/sites/default/files/2026-06/demand-connections-reform-update-June.pdf [8] https://www.pm.gov.au/media/ai-australias-interests-0 [9] https://www.cru.ie/about-us/news/the-cru-publishes-its-decision-on-new-electricity-connection-policy-for-data-centres/
Norsk Industri · 27. oktober 2026Nasjonal strategi for datasenterindustrien
Mer kraft og nett er avgjørende for industriens konkurransekraft Kraftknapphet er en stor trussel mot industriens konkurransekraft. Med lite ny kraftproduksjon og betydelige forventninger om økt forbruk kan det bli svært høye kraftpriser framover. Dersom det ikke bygges ut mer vindkraft innen 2035, kan strømprisen bli rundt 15 øre høyere per kilowattime og opptil 21 øre i spesielle værår, viser nye tall fra NVE. Dette er en stor bekymring for etablert industri. Denne økende etterspørselen må møtes med omfattende og rask utvikling av mer kraft og nett. Dersom kraftproduksjon og nettkapasitet ikke utvikles i takt med etterspørselen vil norsk industri gradvis miste sitt viktigste konkurransefortrinn og vi risikerer at investeringer og produksjon flyttes til andre land. Regjeringens foreslåtte tiltak for raskere kraft- og nettutbygging er viktige, og nå må forslagene resultere i raske vedtak som gir nødvendige forenklinger og mer effektive prosesser. For industrien er landbasert vindkraft den teknologien som kan gi størst volum ny kraft på kortest tid og til konkurransedyktige kostnader. Regjeringen og Stortinget må jobbe for å sikre at vertskommuner sitter igjen med verdiskaping og ser fordelene av å knytte kraftproduksjon og nytt stort forbruk sammen. Kommuner som ønsker nytt kraftforbruk og nye industrietableringer som datasenter må tillegges et særlig ansvar for å planlegge helhetlig for kraftbehov, nettkapasitet og arealbruk. Det er reservert mer 8000 MW til nytt forbruk i nettet, tilsvarende anslagsvis 50 TWh årlig strømforbruk. Datasentre står for om lag halvparten av det reserverte forbruket. Samtidig er kapasitetskøen mer enn dobbelt så stor som den reserverte kapasiteten, og her står datasenter for omtrent 60 % av kapasitetskøen. Thema anslår et kraftforbruk hos datasenter på 11 TWh i 2030, opp fra 3.3 TWh i 2025. Med bakgrunn i denne utviklingen har Høyre fremmet følgende representantforslag: Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med en nasjonal plan for utvikling av datasenterindustrien i Norge innen sommeren 2027, med forslag til forutsigbare reguleringer som sikrer lokal og nasjonal teknologiutvikling og verdiskaping. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre og annet stort forbruk skal håndteres, herunder innhente erfaringer fra andre land og utrede innføring av et nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk, og komme tilbake til Stortinget senest innen utgangen av 2027. Norsk Industri støtter forslaget om nasjonal plan for utvikling av datasenter i Norge Norsk Industri støtter i hovedsak forslaget fra Høyre om at regjeringen må utvikle en nasjonal plan for utvikling av datasenter i Norge, og utrede hvordan den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre og annet stort forbruk skal håndteres. Datasentre er en viktig del av infrastrukturen i en stadig mer digital økonomi. Tilstrekkelig utvikling av datasenter i Norge er et grunnlag for at norske bedrifter og det offentlige skal kunne ta i bruk digitale tjenester, kunstig intelligens og ny teknologi. Samtidig må eksisterende industri og næringsliv styrkes gjennom tilgang til konkurransedyktige kraftpriser. Myndighetene må derfor i større grad se kraftproduksjon, nett og stort nytt forbruk i sammenheng. Det er avgjørende med tiltak som sikrer at kraftsystemet som helhet blir sterkere, ikke svakere.
Miljøstiftelsen ZERO · 27. oktober 2026ZEROs høringsinnspill til representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien
ZERO takker for muligheten til å komme med innspill til representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien. Veksten i datasenternæringen må skje på en måte som ikke fortrenger utslippskutt og industriomstilling. Datasentre bør i større grad bidra til kraftsystemet gjennom ny kraftproduksjon, fleksibilitet og utnyttelse av overskuddsvarme. Manglende nettkapasitet kan fortrenge utslippskutt Nettsituasjonen er allerede kritisk flere steder i Norge fordi etterspørselen etter strøm har økt raskere enn utbyggingen av strømnettet. Lange tilknytningskøer bidrar til økte ventetider for nye prosjekter, og mange regioner opplever begrenset kapasitet i strømnettet. I dag opptar datasenterindustrien mye plass i køen, og det kan forsinke, eller fortrenge, elektrifisering og utslippskutt i eksisterende industri. Datasentre står for en betydelig andel av kapasitetskøen og reservert kapasitet i transmisjonsnettet. Sammenlagt utgjør reservert og køsatt kapasitet til datasentre mer enn 11 GW, hvilket gjør datasentre til den enkelt største driveren av etterspurt nettkapasitet i Norge. Enkelte prosjekter kan være dobbeltregistrert eller ikke bli realisert, men dette må ses opp mot en sterk internasjonal etterspørsel etter datasenterkapasitet. Frigjort kapasitet vil derfor trolig raskt bli etterspurt av andre aktører. Behovet for ny kraft overstiger ny produksjon Etterspørselen etter kraft øker betydelig raskere enn utbyggingen av ny produksjon. Datasentre er en av forbruksgruppene med raskest vekst i strømforbruket de siste årene og blant de største driverne bak utviklingen. Dersom nytt kraftforbruk fra datasentre ikke ledsages av ny fornybar produksjon, kan resultatet bli en strammere kraftbalanse. Fremveksten av kunstig intelligens medfører mer energikrevende prosessering av data enn tidligere teknologi. Samtidig er utviklingen usikker, og prognosene for kraftforbruk spriker betydelig. I juli 2026 oppjusterte THEMA Consulting anslaget for forventet kraftforbruk til datasentre i Norge til 11 TWh i 2030. Det høyere anslaget bygger blant annet på en større forventning om at prosjekter med reservert nettkapasitet faktisk blir realisert. Stort potensial for utnyttelse av overskuddsvarme Datasentre omdanner nesten all tilført elektrisitet til varme. Energibruket til datasentre i Norge var på om lag 3,14 TWh i 2025. Store deler av overskuddsvarmen blir i dag ikke utnyttet videre. Det er flere muligheter der overskuddsvarmen kan utnyttes til fjernvarmenettet eller andre næringer, for eksempel lavtemperatur prosessvarme. Dette kan bidra til å avlaste nettet og imøtekomme kraftbehovet. Krav om kost-nytteanalyse for å utnytte overskuddsvarme i datasentre og annen industri trådte i kraft 1. april 2025. ZEROs gjennomgang av kost-nytteanalyser for effektiv utnyttelse av overskuddsvarme viser at den største utfordringen ofte er lokalisering: mange datasentre etableres langt unna eksisterende varmekunder. Behov for helhetlig politikk Norge har alle forutsetninger for å bygge den digitale infrastrukturen samfunnet trenger uten å svekke mulighetene for annen industri, klimakutt og god forvaltning av våre felles naturressurser. Men da haster det å få på plass endringer som gir en bedre regulering av næringen. ZERO anbefaler syv hovedgrep for en mer bærekraftig datasenternæring: Still krav om addisjonell kraftproduksjon ved nye datasentre. Det betyr at nytt kraftbehov må dekkes gjennom at aktørene bidrar til ny produksjon av fornybar energi i Norge som tilsvarer forbruket, for eksempel ved å finansiere havvindprosjekter. Et bedre køsystem for nettilknytning, der industriprosjektene som kutter klimagassutslipp får forrang. Vi anbefaler en to-trinnsvurdering der modenhetsvurderingen etterfølges av en klima-/nyttevurdering. Det bør dessuten innføres et reservasjonsgebyr, altså en avgift for å stå i nettkø, for å redusere risikoen for “dobbelbookinger” og sørge for at prosjekter reserverer mer realistisk kapasitet. Kravene til utnyttelse av overskuddsvarme bør strammes inn. Datasentrene bør lokaliseres der varmen kan utnyttes. Det bør vurderes krav om samlokalisering med annen næringsvirksomhet og fjernvarmenett for å begrense beslag på natur. Det bør innføres et sektorovergripende krav om økologisk kompensasjon for areal som bygges ned. Regjeringen bør utrede økt elavgift for datasentre. Det vil i større grad premiere energieffektivisering og harmonisere skatte- og avgiftsnivået med de andre nordiske landene. Dieselaggregater i datasentre bør begrenses. Næringen bør i større grad ta i bruk batteriteknologi som reservekapasitet. Datasentrenes fleksibilitet bør utnyttes gjennom økt bruk av tilknytning med vilkår, slik at de kobles ut av nettet når kapasiteten er knapp. Datasentre bør bidra i fleksibilitetsmarkedene, slik at de kan avlaste strømnettet og redusere behovet for kostbare nettinvesteringer. Øvrige kommentarer til representantforslaget ZERO støtter intensjonen om en nasjonal strategi for datasenterindustrien, og mener det er fornuftig å utrede et nasjonalt konsesjonssystem for stort kraftforbruk. I dag fordeles knapp nettkapasitet i stor grad etter «førstemann til mølla»-prinsippet, uten at utnyttelse av overskuddsvarme eller bidrag til ny fornybar kraft tillegges tilstrekkelig vekt. Det er viktig at fremtidens energisystem sikrer at nettkapasiteten brukes der den gir størst verdi for samfunnet. Det kan være behov for sterkere og mer helhetlig nasjonal styring av datasenternæringen, særlig der etableringene får konsekvenser for lokal og regional nærings- og industriutvikling, natur og klima. ZERO mener det bør utredes virkemidler for å bedre forvalte etableringen av større datasentre, for eksempel over en effektgrense på 20 MW. Dette kan være en konsesjonsordning med objektive kriterier, en nasjonal rammeplan, en auksjonsordning på nettkapasitet eller andre tiltak som kan sikre en helhetlig prioritering og styring. ZERO mener at tiltak rettet mot arealbruk, kraftforbruk, nettilknytning og bedre utnyttelse av overskuddsvarme vil bidra til en mer bærekraftig utvikling av datasenternæringen, og til bedre samspill med øvrig industri. Regulering av datasentre bør så langt som mulig koordineres og harmoniseres med utviklingen i våre naboland.
BW Velora AS · 27. oktober 2026Still tydelige krav og bygg en datasenterindustri som skaper verdier i og utenfor Norge
Norge har mulighet til å bygge en datasenterindustri som gir nye eksportinntekter, styrker eksisterende næringsliv og bidrar til digital beredskap. Samtidig trenger nye etableringer kraft, nettkapasitet og areal som også andre virksomheter etterspør. Det gjør det avgjørende å stille tydelige krav til hva Norge og lokalsamfunnene skal få igjen. En nasjonal plan må se disse hensynene i sammenheng. Den bør legge til rette for norske leverandører og kompetanse, og for at datasentre kan bidra til bedre utnyttelse av kraftsystemet og samarbeid med annen industri. Fleksibilitet og varmeutnyttelse må bygge på løsninger som kan dokumenteres og gjennomføres. Vi støtter en nasjonal plan og en utredning av hvordan veksten skal håndteres. Målet må være tydelige krav og forutsigbare rammer som gjør det mulig å realisere prosjekter med dokumentert samfunnsnytte. Fem anbefalinger til komiteen 1. Støtt en nasjonal plan innen sommeren 2027. Planen bør samle tiltak for digital beredskap, eksport, leverandørutvikling, kompetanse og norsk tilgang til regnekraft. Sett mål for verdiene Norge skal sitte igjen med, og følg opp resultatene. 2. Støtt utredningen med frist innen utgangen av 2027. En eventuell konsesjonsordning må sammenlignes med forbedringer i dagens system. Avklar forholdet til kommunenes arealmyndighet, nettilknytning og sikkerhetsregelverket. Utredningsarbeidet må gå parallelt med behandling av prosjekter etter gjeldende regler. 3. Bruk oppdaterte tall og bygg videre på vedtatte regler. Skill strømforbruk fra tilknyttet effekt, reservasjoner og kø. Vurder virkningen av sikkerhetskravene og de skjerpede modenhetskravene fra 2026 før nye ordninger legges oppå dem. 4. Prioriter dokumentert samfunnsnytte fremfor auksjon som standardmodell. Betalingsvilje fanger ikke alene opp beredskap, lokale ringvirkninger eller industrielt samarbeid. Vurder prosjektenes dokumenterte fleksibilitet, tilknytning på vilkår og bidrag til nettinvesteringer. Still tydelige krav til fremdrift og sikker drift. 5. Gjør norsk verdiskaping til et praktisk industriprosjekt. Etabler forpliktende samarbeid om leverandørutvikling, utdanning, energilagring, varmeutnyttelse og sikker regnekraft. Tiltakene må gi dokumenterbare resultater lokalt og nasjonalt. Om BW Velora BW Velora er et norsk selskap som utvikler, eier og drifter digital infrastruktur. Selskapet er majoritetseid av BW Gruppen – en stor industriaktør som oppstod under sammenslåingen av norske Bergesen Shipping og World Wide Shipping i 2003. Vår ambisjon er langsiktig eierskap og drift som skaper varige verdier i Norge. Med et erfarent team etablert i Norge vil vi bidra gjennom lokal etablering av arbeidsplasser, lokale leverandørsamarbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med eksisterende industri. Prosjektkompetansen og erfaringen fra BWs industrielle miljøer skal støtte opp under dette arbeidet. BW Veloras største og mest omtalte datasenterprosjekt er et 250MW datasenteranlegg på Frier Vest i Bamble kommune i Tele Kraftdebatten trenger tall som kan sammenlignes Datasentrene brukte 3,3 TWh i 2025. Det tilsvarer om lag 2,4 prosent av Norges brutto strømforbruk. Dagens andel sier noe om størrelsesforholdet nå. Den sier ikke at fremtidig vekst eller lokale nettproblemer er ubetydelige. [1] Teknologirådets rapport fra oktober 2026 gir følgende bilde per september 2026: [2] Tilknyttet: 955 MW. Samlet kapasitet i rådets kartlegging av kommersielle datasentre. Reservert hos Statnett: Om lag 4 220 MW. Kapasitet reservert for fremtidig tilknytning frem mot 2035. I kapasitetskø hos Statnett: 8 801 MW. Prosjekter som venter på å få reservere kapasitet. Datasentre utgjør 56 prosent av denne køen. MW beskriver effekt; TWh beskriver energi brukt over tid. Reservasjoner og kø viser et mulig fremtidig behov, med ulik sikkerhet for gjennomføring. Det bør ikke fremstilles som dagens forbruk eller som en prognose der alle prosjekter blir realisert. Representantforslaget viser til NVEs langsiktige kraftanalyse fra 2025 og en forventet vekst på 3,5 TWh frem mot 2030. Komiteen bør også bruke NVEs nyere rapport Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030, som anslår rundt 8 TWh i 2030. Sammenholdt med NVEs senere oppdaterte forbrukstall på 3,3 TWh i 2025 viser dette at forventningene er oppjustert. [1] [3] Flere av virkemidlene er allerede på plass Datasenterforskriften trådte i kraft 1. januar 2025. Fra 1. juli 2026 ble kravene skjerpet: Operatørene må blant annet holde oppdaterte kundeoversikter, utlevere opplysninger til relevante sikkerhets- og tilsynsmyndigheter og ha en fysisk representant i Norge. Fra samme dato gir energiloven § 3-8 hjemmel til å prioritere nettilknytning når det er nødvendig av hensyn til nasjonal sikkerhet. Dette er særskilte sikkerhetstiltak, ikke en generell prioritering etter næringspolitisk nytte. [4] Statnett innførte dessuten skjerpede modenhetskrav for forbrukstilknytninger på 100 MW eller mer fra 1. juli 2026. Stortinget vedtok i juni 2026 lovendringer som skjerper reglene om overskuddsvarme og fjerner det særskilte unntaket fra gjennomføringsplikten for datasentre. Videre oppfølging må samordnes med ikraftsetting og forskriftsarbeid. [5] Den nasjonale planen bør vise hvilke behov disse reglene dekker, hva som fortsatt mangler, og hvem som skal følge opp. Mer regulering gir først verdi når den løser et konkret problem. En nasjonal ordning må fungere sammen med lokaldemokratiet Kommunen skal fortsatt ta stilling til arealbruken gjennom plan- og bygningsloven. En eventuell nasjonal konsesjon bør komme i tillegg til kommunens planvedtak og nødvendige tillatelser. Den bør ikke erstatte kommunens vurdering av hvor og hvordan en etablering passer inn lokalt. Frier Vest i Bamble illustrerer hvordan lokal arealutvikling, offentlig eierskap og industrimiljøer kan spille sammen. Industriutvikleren Frier Vest Holding eies av Grenland Havn, Bamble kommune og Siva. [6] En nasjonal ordning bør støtte opp under slike samarbeid. Vi anbefaler et tidlig, felles avklaringsmøte mellom kommune, nettaktør, berørte statlige myndigheter og utbygger. Deretter bør planarbeid, nettavklaringer og nasjonal vurdering kunne gå parallelt, med et samordnet kunnskapsgrunnlag. Før bygging må nødvendige planvedtak og tillatelser foreligge. Utredningen bør foreslå frister for kompletthetskontroll, uttalelser og vedtak, med klare regler for når fristene kan stanses. Unngå at den samme dokumentasjonen må produseres og vurderes flere ganger. Auksjon svarer ikke alene på spørsmålet om samfunnsnytte Forslagsstillerne viser til auksjoner av oppdrettskapasitet. Sammenligningen bør ta høyde for tre forskjeller: Rettighetene er forskjellige. Ordinære kommersielle oppdrettstillatelser i sjø er normalt tidsubegrensede og kan overdras. En reservasjon av nettkapasitet er knyttet til et konkret prosjekt og dets fremdrift. Den er ingen fritt omsettelig rettighet og kan trekkes tilbake når vilkårene ikke lenger er oppfylt. Kunden betaler dessuten nettariff og anleggsbidrag når tilknytningen utløser bidragspliktige nettinvesteringer. [7] Lokale gevinster krever en egen løsning. I oppdrett går 55 prosent av inntektene fra salg av ny kapasitet til kommunal sektor gjennom Havbruksfondet. En tilsvarende fordeling følger ikke automatisk med en nettauksjon. Hvis målet er mer lokal verdiskaping, må komiteen etterspørre hvordan akkurat det målet skal nås. [8] Høyeste bud måler ikke hele samfunnsnytten. En auksjon vil rangere betalingsvilje og kan gi kapitalsterke aktører et fortrinn. Den premierer ikke automatisk leverandørutvikling, lokal kompetanse eller beredskap. Dette må vurderes særskilt dersom det er slike resultater myndighetene ønsker. Vi anbefaler å undersøke bedre kapasitetsforvaltning og nettutvikling før en ny auksjonsbetaling innføres. Et prosjekt som bidrar til en nettforsterkning, kan også gi andre virksomheter i regionen bedre kapasitet eller forsyningssikkerhet. Gevinsten avhenger av nettets utforming og må dokumenteres. Samordnet planlegging og anleggsbidrag bør brukes aktivt for å få frem slike løsninger. [7] Bruk petroleumsanalogien til å utvikle leverandørindustrien Forslagsstillerne viser til petroleumsnæringen og spør hva Norge skal få igjen. En lærdom er at vi må ha en politikk for kompetansen og leverandørene som vokser frem rundt anleggene. Planen bør omfatte åpne leverandørmøter, lærlingplasser og samarbeid med fagskoler, universiteter og forskningsmiljøer. Norske bedrifter må kunne kvalifisere seg for leveranser innen elkraft, kjøling, styring, sikkerhet, bygg og energilagring. Demonstrasjonsprosjekter kan gi løsninger for internasjonale markeder. Innkjøp og støtteordninger må følge konkurranse- og EØS-reglene. SSB presiserer at deres kvantitative analyse gjelder tradisjonelle datasentre, ikke de nye KI-anleggene. [9] Historiske gjennomsnitt gir dermed ikke hele bildet. Nye prosjekter må dokumentere verdien de skaper, med en felles rapporteringsmal som skiller bygging fra drift, direkte aktivitet fra ringvirkninger og lokale fra nasjonale effekter. Alternativ bruk av kraft, areal og arbeidskraft må også vurderes. Kraft, fleksibilitet og varme må utvikles sammen Norge må bygge mer nett og utnytte eksisterende nett bedre. IEA fremhever hvordan bedre data, styring og nettforsterkende teknologi kan støtte dette. [12] Store nye forbrukere bør også bidra til ny kraft gjennom langsiktige kraftavtaler og medfinansiering av produksjon. Et krav om erstatningskraft må vurderes etter hva det faktisk utløser, hvor kraften kan leveres og når den blir tilgjengelig. Også prosjekter med konsesjon bør kunne telle dersom datasenterets bidrag er avgjørende for at de blir realisert. Krav som gjør fremdriften avhengig av helt nye konsesjonsprosesser, må vurderes opp mot andre måter å oppnå samme kraftbidrag på. Datasentre bør vurderes både etter kraftbehovet og den fleksibiliteten de kan dokumentere. Avtalene må angi effekt, responstid, varighet og tilgjengelighet. Responsen må testes, og belastningen når anlegget går tilbake til normal drift må vurderes. Bare den delen av batterier, reservekraft og flyttbare oppgaver som kan disponeres uten å svekke kritisk drift, kan inngå. Samme kapasitet må ikke loves bort til flere formål som kan kreve den samtidig. Tilknytning på vilkår brukes allerede. Statnett varslet 15. oktober 2026 begrenset rom for nye avtaler og en plan for videre utvikling i andre kvartal 2027. [12] Utredningen bør bygge videre på dette og vurdere om kritisk last og dokumentert fleksibel last kan få ulike vilkår. Bidraget må vurderes der flaskehalsen finnes, og kan ikke likestilles med fast nettkapasitet. Planen bør legge til rette for demonstrasjonsprosjekter der datasentre, batteriaktører, nettselskaper og teknologileverandører måler faktisk nettnytte og utvikler løsninger flere kan bruke. Nye krav trenger tydelige overgangsregler, samtidig som kravene til fremdrift opprettholdes. Varmeutnyttelse må planlegges med en faktisk mottaker, finansiering og ansvar for gjennomføring. Temperatur, avstand og behov for varmepumper avgjør nytten. Kommuner og industriparker bør legge til rette for samlokalisering. Vannbruk, naturinngrep og støy må også dokumenteres og begrenses. Ressurseffektivitet må kunne vises i drift. Digital beredskap krever mer enn norsk adresse Datasentre er kritisk digital infrastruktur og kan bli grunnlag for en viktig eksportindustri. Lokalisering i Norge må følges av oversikt over eiere og kunder, norsk driftskompetanse og avtaler som gir reell tilgang til tjenester og regnekraft i en krise. Nkoms risikoanalyse fra oktober 2026 understreker behovet for å styrke sikkerheten. [10] Vi støtter bedre tilgang til sikker regnekraft for norske bedrifter, forskning og offentlig sektor. Før en fast norsk kapasitetsandel pålegges hvert anlegg, må behov, teknologi og driftsmodeller kartlegges. Byggets eier, datasenteroperatøren og den som disponerer regnekraften, kan være forskjellige selskaper. Krav og avtaler må rette seg mot den som faktisk kan levere kapasiteten. Planen bør derfor utrede langsiktige kjøps- og beredskapsavtaler, felles innkjøp for forskning og næringsliv og partnerskap med kapasitetstilbydere. Slike avtaler bør utvikles gjennom norsk og nordisk samarbeid. Kryptoutvinning må avgrenses slik at reglene kan håndheves Avgrensningsproblemet er kjent. Den reduserte elavgiften for datasentre ble avviklet i 2023 etter at myndighetene vurderte det som praktisk umulig å skille strøm til kryptoutvinning fra annet datasenterforbruk i avgiftsordningen. Dermed mistet hele næringen den reduserte satsen. [11] Dette avgjør ikke om et aktivitetsbasert forbud kan utformes. Det viser hvorfor en ny regulering trenger en presis definisjon, krav til dokumentasjon og en gjennomførbar kontrollmodell. Komiteen bør be om dette før et generelt og varig forbud fastsettes, slik at tiltaket treffer den kraftkrevende kryptoutvinningen man ønsker å begrense. På vegne av BW Velora AS Paal Skoe Nils Kristian Liveng-Ness Christian Ekeberg Arne Magnus Rise Kilder [1] NVE, Energibruk i datasenter, oppdatert 26. august 2026. SSB, Elektrisitet, bruttoforbruk 2025: 138,993 TWh. 3,3 TWh tilsvarer avrundet 2,4 prosent av dette. [2] Teknologirådet, Datasentre i Norge – vurderinger av samfunnsnytte, oktober 2026, s. 13 og 15. Reservasjoner og kø gjelder Statnetts systemer; rapportens kartlegging av tilknyttet kapasitet har et bredere kildegrunnlag. [3] NVE, Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030, rapport 17/2026, avsnittene om forbruksvekst og datasentre. Rapportens 2025-anslag er rundt 3 TWh; 3,3 TWh er fra den senere oppdaterte nettsiden i kilde 1. [4] Regjeringen, Skjerpede sikkerhetskrav til datasentre, 30. juni 2026. Endringslov 19. juni 2026 nr. 37, ny § 3-8 i energiloven, i kraft 1. juli 2026. [5] Statnett, Søknad om tilknytning til transmisjonsnettet, med modenhetskrav fra 1. juli 2026. Stortinget, Lovvedtak 42 (2025–2026), overskuddsvarme, sanksjonert 19. juni 2026. [6] Frier Vest, Fakta om Frier Vest, eierne av Frier Vest Holding AS. [7] Regjeringen, NOU 2019:18, kapittel 3.5, oppdrettstillatelser; Modne prosjekter skal prioriteres i nettkøen, 20. desember 2024. RME, Anbefaling til endringer i anleggsbidragsregelverket, rapport 7/2025, kapittel 3.1, beskrivelse av gjeldende regler og nyttevirkninger. [8] Næringsministerens svar om Havbruksfondet, 29. juli 2026. [9] SSB, Datasentrene vokser raskt, men hvilke verdier skaper de for Norge?, oppdatert 20. oktober 2026. [10] Nkom, Sikkerheten i norske datasentre må styrkes, 21. oktober 2026. [11] Finansdepartementet, Avvikler redusert elavgift for datasentre og kryptoutvinning, 6. oktober 2022, og Prop. 1 LS (2022–2023), kapittel 1.3.3. [12] IEA, Modernising Grids in the Age of Electricity, 21. september 2026. Statnett, Rekordinteresse for tilknytning med vilkår. Nye kriterier innføres, 15. oktober 2026.
NHO Mat og Drikke · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge
Utkast til høringsinnspill NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om en nasjonal strategi for datasenterindustrien. Norsk mat- og sjømatproduksjon er avgjørende for sysselsetting, verdiskaping og tilgang til trygg og sunn mat over hele landet. Våre næringer spiller samtidig en sentral rolle i det nasjonale arbeidet med totalberedskap og forsyningssikkerhet. En grunnleggende forutsetning for forsyningssikkerheten av mat er stabil og tilstrekkelig tilgang på strøm og nettkapasitet, både i normalsituasjoner og under kriser. Det er særlig viktig for næringen at det bygges ut tilstrekkelig med kraft- og nettkapasitet i årene som kommer for å hindre et kraftunderskudd, sikre rimelig strøm til nye og eksisterende næringer, og beholde et historisk konkurransefortrinn for norske virksomheter. Estimater frem mot 2040 viser at sjømatnæringens kraftbehov vil øke med 138 prosent. Dette inkluderer ikke et fremtidig fullt behov for elektrifisering av fiskeflåten og havbruksfartøy. Også i den landbaserte verdikjeden for mat vil det skje en omlegging fra fossile til fornybare energikilder. Dette vil gjøre effektbehovet enda høyere. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge deler forslagsstillernes vurdering av kraftsituasjonen nasjonalt, og støtter forslaget om at den sterke veksten i kraftbehovet fra datasentre og annet stort forbruk må håndteres mer strategisk. Nye kraftkrevende investeringer må ikke fortrenge eksisterende næring eller investeringer som er nødvendige for å sikre matproduksjon og nasjonal forsyningssikkerhet. Vi ønsker å fremme følgende hovedpunkter til arbeidet fremover. 1. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge støtter forslaget om en nasjonal strategi for datasentre, og anerkjenner behovet for en utredning av hvordan den økte etterspørselen etter kraft til datasentre og annet stort forbruk skal håndteres. 2. Økt og raskere kraftutbygging er vesentlig for å møte behovene til eksisterende næringsliv, nye etableringer, og elektrifisering. Dette er et viktig premiss for å unngå knapphet og redusere behovet for krevende prioriteringer mellom næringer og samfunnsbehov. 3. Gitt dagens situasjon og lange ledetider er det behov for et system som sikrer nødvendig tilgang på fremtidig kraft og nett til strategisk viktige næringer for norsk beredskap, som matproduksjon og forsyningsevne- og forsyningssikkerhet. Støtte til forslaget om en nasjonal strategi for datasentre NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge ønsker velkommen forslaget om en nasjonal plan for utvikling av datasenterindustrien for å sikre forutsigbar regulering av bransjen. Det er et tydelig behov for økt kunnskap og gode regulatoriske tiltak for å møte den sterke økningen i etterspørsel etter kraft til datasentre i årene som kommer, slik at dette ikke går på bekostning av næringer som er avgjørende for norsk beredskap og suverenitetshevdelse. En slik strategi må ha som mål å gi tydelige rammer for etablering av nye, og utvidelse av eksisterende datasentre, samtidig som den hensyntar samfunnskritiske funksjoner, eksisterende næringsliv, og totalberedskap. Økt kraft- og nettutbygging er den viktigste løsningen Prioriteringsspørsmål og tiltak for bedre kapasitetsutnyttelse er symptomer på manglende kraft- og nettkapasitet. Det er derfor avgjørende å sikre tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet de kommende årene for å møte næringslivets økende behov. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge mener det er viktig at regjeringens varslede tiltak for raskere utbygging av kraft og nett følges opp og gjennomføres. Dette omfatter blant annet forenkling av kommunale behandlingsprosesser og utredningskrav, fjerning av statsforvalterens og andre statlige myndigheters innsigelsesrett i nett- og vannkraftsaker, forskuttering av kommunenes inntekter fra produksjonsavgiften for vindkraft, prioritering av de viktigste nettprosjektene hos Statnett og NVE, samt innføring av en behandlingsfrist på to år for NVEs konsesjonsbehandling av nettsaker. Målrettede tiltak for både raskere utbygging av både kraftproduksjon og nett vil være avgjørende for å bidra til målet om konsesjoner tilsvarende 25-30 TWh ny fornybar kraft innen 2035. Økt tilgang på kraft og nettkapasitet vil kunne styrke norsk konkurransekraft, redusere risikoen for knapphet, og legge til rette for investeringer og videreutvikling i både eksisterende og fremvoksende næringer. Elektrifiseringskrav må sees i sammenheng med takten i utbyggingen av kraftproduksjon og nett. I både land- og havbasert matproduksjon møter man stadige krav til energiomstilling og elektrifisering, inkludert forbud mot bruk av fossile brensler til indirekte fyring og oppvarming av bygg i industrien fra 2030, samt krav om elektrifisering av havbruksfartøy. Ambisjonene i den grønne omstillingen må ligge fast, men dersom nødvendig kapasitet ikke er tilgjengelig må krav og frister tilpasses. Det er nødvendig med en realistisk rekkefølge der kraftproduksjon og nett bygges ut før omfattende elektrifiseringskrav trer i kraft. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge ber derfor regjeringen kartlegge myndighetspålagte elektrifiseringskrav i alle bransjer og vurdere målkonflikten mellom krav om grønn omstilling og manglende tilgang på fornybar energi. Lange ledetider og knapphet gjør det nødvendig å prioritere I Norge har alle nettselskaper en tilknytningsplikt overfor kunder som vil bruke eller produsere strøm, så lenge det er samfunnsmessig rasjonelt. Dette har vært den førende linjen for det norske kraftsystemet siden 90-tallet. Modellen har fungert godt i en situasjon der Norge har hatt god tilgang på kraft og romslig kapasitet i kraftsystemet. Slik forslagsstillerne peker på, vil en rekke næringer ha et økende kraftbehov de neste årene. DNVs prognoser tilsier at Norge går mot et kraftunderskudd tidlig på 2030-tallet, og NVE peker på strammere kraftbalanse frem mot 2030. Frem til 2040 er det et behov for betydelig mer tilgang på kraft i matproduserende næringer. Det innføres bl.a. forbud mot fossile brensler til indirekte fyring i industrien fra 2030, som i hovedsak må erstattes med kraft. Menon Economics har dokumentert at sjømatnæringens effektbehov alene kan øke fra om lag 1 000 MW i dag til mellom 1 500 og 2 350 MW i 2040. Beregningene omfatter ikke det fulle framtidige effektbehovet ved elektrifisering av fiskeflåten og havbruksfartøy, og det samlede behovet kan derfor bli betydelig høyere. Samtidig tar nødvendige nettforsterkninger opptil 15 år, og enkelte prosjekter over 20 år. Det betyr at knappheten på nettkapasitet kan vedvare i mange år framover, selv om utbyggingstakten økes. Utbygging av nye fornybare energikilder er også tidkrevende. Eksempelvis kan landbasert vind ta 6 til 8 år for prosjektutvikling, konsesjon og bygging. Konsekvensene av manglende nettkapasitet er allerede synlige. I april innførte Statnett en midlertidig stans i nye kapasitetsreservasjoner til industriforbruk over 5 MW. I Øst-Finnmark ble grensen for vanlig forbruk samtidig redusert fra 5 MW til 1 MW. Slike begrensninger får direkte konsekvenser for videre næringsutvikling i regionen. Dette er et område med svært sterk strategisk og beredskapsmessig betydning for Norge og våre allierte. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge anerkjenner at næringsnøytralitet har vært et viktig prinsipp ved tildelingen av nettkapasitet. Samtidig har lange ledetider og manglende utbygging av kraft og nett bidratt til en knapphetssituasjon som gjør det nødvendig å vurdere hvordan kapasiteten skal fordeles. Gitt den faktiske knapphetssituasjonen er det nødvendig å vurdere om dagens system er egnet for å ivareta og prioritere Norges og befolkningens interesser. Dette handler ikke om å redusere ambisjonene for næringsutvikling, men om å sikre at samfunnets viktigste behov ivaretas mens nødvendig kraftproduksjon og nettkapasitet bygges ut. Denne prioriteringen kan ikke begrenses til krise- og beredskapssituasjoner. Dersom matproduserende næringer ikke sikres tilgang på kraft og nettkapasitet innen en krisesituasjon oppstår, risikerer vi at produksjonskapasitet, arbeidsplasser og kompetanse forsvinner før en krise oppstår. Da vil heller ikke deres evne til å sikre mat til Norges og våre allierte være tilgjengelig i en krise. Matproduksjon og matforsyning må prioriteres som samfunnskritiske funksjoner Utviklingen av et tydelig prioriteringsrammeverk forutsetter ikke nødvendigvis etableringen av et nytt konsesjonsregime for kraftforbruk. Det avgjørende er at det etableres tydelige og etterprøvbare kriterier som muliggjør vurderingen av fordeling av kraft og nettkapasitet når disse er knappe. Et slikt rammeverk burde baseres på Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap sine 14 kritiske samfunnsfunksjoner. Under punkt 8.1 inngår evnen til å «(…) sikre befolkningen tilgang til matvarer slik at tilnærmet normalt kosthold kan opprettholdes». DSBs definisjoner av kritiske samfunnsfunksjoner er de rådende retningslinjene i beredskapsarbeidet nasjonalt. Å strukturere prioriteringsrammeverket rundt disse fremstår som fornuftig for å sikre en helhetlig tilnærming til arbeidet med samfunnskritiske funksjoner, og for å unngå diskusjoner om legitimiteten til prioriteringene. Flere av våre nordiske naboer har de siste månedene beveget seg vekk fra, eller åpnet opp for å gå vekk fra, førstemann til mølla-prinsippet. I Danmark har man lagt frem en akuttplan for kraftnettet, hvor forespørsler om nettilknytning prioriteres etter fire kategorier, med samfunnskritiske funksjoner som en del av kategori 1. Datasentre og annen produksjon som ikke er knyttet til samfunnskritiske funksjoner eller energiproduksjon prioriteres sist i kategori 4. Lignende tendenser ser man også i Finland, hvor det foreligger et forslag fra regjeringen om nye regler for prioritering av nettkapasitet, med kritisk infrastruktur i første prioriteringsgruppe, mens man åpner for datasentre med opptil 10MW kapasitet i gruppe 2, forbeholdt at disse oppnår spesifikke mål knyttet til egen kraftproduksjon. NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge mener følgende hensyn bør vektes i utformingen av prioriteringsrammeverket: - Konsekvensene av at virksomheten ikke får tilstrekkelig kraft eller nettkapasitet. - Hvilken betydning det har for grunnleggende behov som mat, vann, helse og trygghet. - Rollen til virksomheten i beredskapsarbeidet og i totalforsyningen. - Virksomhetens betydning i krisetider. - Alternativer til produksjonen gjennom import eller andre leverandører - Ordningen må være enkel, effektiv og forutsigbar, og må sikre konkurransekraft i viktig beredskapsindustri, som matproduksjon. Når myndighetene gjennom klima- og miljøpolitikken stiller krav som øker behovet for kraft og nettkapasitet, må dette også gjenspeiles i prioriteringen av kapasitet. Det oppstår en rekkefølgefeil dersom bedriftene pålegges krav som ikke lar seg gjennomføre på grunn av manglende tilgang på kraft og nødvendig infrastruktur. Kraftbehov som følger av myndighetenes egne krav, bør derfor være et sentralt kriterium i et framtidig konsesjons- eller prioriteringsregime. Dette må samtidig følges opp med raskere utbygging av kraftproduksjon og strømnett. Geopolitikk, beredskap og behovet for prioritering av samfunnskritiske funksjoner Den geopolitiske situasjonen har gjort spørsmål om forsyningssikkerhet og beredskap stadig viktigere. Krigen i Ukraina, angrep på energiinfrastruktur og omstillingen bort fra russisk energi har synliggjort sårbarheten i europeisk energiforsyning. Konfliktene i Midtøsten har ført til økte energipriser og forstyrrelser i internasjonale forsyningskjeder. Konsekvensene rammer også andre samfunnskritiske funksjoner. Krigen i Ukraina har påvirket både matproduksjon og transport av mat og råvarer gjennom Svartehavet. Konfliktene i Midtøsten har skapt ytterligere utfordringer for internasjonal sjøtransport. Samtidig påvirker tørke, ekstremtemperaturer og andre klimatiske forhold produksjonen og tilgangen på viktige råvarer, blant annet til fiske- og dyrefôr. Utviklingen viser hvordan både matproduksjon, energiforsyning og transport er sårbare for krig, konflikt og andre kriser. Den økte risikoen for hybride trusler og angrep mot kritisk infrastruktur understreker betydningen av å opprettholde nasjonal produksjonskapasitet og styrke samfunnets motstandskraft. Gitt dagens situasjon mener NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge at det må åpnes for prioritering av samfunnskritiske funksjoner ved tildeling av nettkapasitet i situasjoner med knapphet. Dette er særlig viktig i lys av den geopolitiske utviklingen og behovet for å styrke nasjonal beredskap og forsyningssikkerhet, herunder matproduksjon. Målet må være å bygge ut tilstrekkelig kraftproduksjon og nettkapasitet til å dekke samfunnets og næringslivets behov. Inntil dette er på plass, mener NHO Mat og Drikke og Sjømat Norge at prinsippet om ren næringsnøytralitet med “første mann til mølla”- prinsippet kan være til hinder for at samfunnskritiske funksjoner gis prioritet. Dette forutsetter ikke nødvendigvis etablering av et nytt konsesjonsregime for kraftforbruk. Det avgjørende er at det etableres tydelige og etterprøvbare kriterier som gjør det mulig å vektlegge samfunnskritisk betydning ved tildeling av knapp nettkapasitet. En slik ordning må være forutsigbar, praktisk gjennomførbar og ikke føre til økt byråkratisering eller unødvendige forsinkelser.
Tydal Data Center AS · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra Tydal Data Center AS – nasjonal strategi for datasenterindustrien
Høringsinnspill fra Tydal Data Center AS – Dokument 8:321 S (2025–2026) – Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien Innledning Tydal Data Center AS (TDC) takker for muligheten til å gi våre innspill til forslaget. Vi stiller oss bak utgangspunktet om at Norge skal være et attraktivt vertsland for datasentre som skaper verdier lokalt og nasjonalt, og at næringen trenger en helhetlig og forutsigbar politikk. Datasenternæringen har mye å bidra med i utformingen av en slik politikk. Vi stiller gjerne vår erfaring til disposisjon for komiteen og i det videre arbeidet med datasenterpolitikken. Om Tydal Data Center TDC ble etablert i 2021 i Tydal kommune i Trøndelag med direkte tilknytning til transmisjonsnettet. I 2026 la vi om hele virksomheten i Tydal, og anlegget er nå i siste innspurt for ombygging til et datasenter for kunstig intelligens (KI) og høytytende databehandling (HPC) og blir klart til innflytting i desember 2026. Bakgrunnen er at tilgang til regnekraft blir like viktig infrastruktur som strøm og bredbånd, og at Norge med fornybar kraft og kjølig klima har gode forutsetninger for å bidra. Omleggingen innebærer investeringer på om lag 5 milliarder kroner i Tydal. TDC ble grunnlagt av norske gründere og er et norsk aksjeselskap med norsk ledelse og drift, underlagt norsk lov og datasenterforskriften. Siden 2024 har selskapet vært eid av Bitdeer Technologies Group, som har hovedkontor i Singapore og er notert på Nasdaq. TDC har i dag rundt 50 ansatte. I byggeperioden arbeider om lag 350 personer på anlegget, og ferdig utbygd vil anlegget gi rundt 100 faste arbeidsplasser. Vi bruker norske leverandører og entrepenører så langt det er mulig, og lokale entreprenører har hatt oppdrag på anlegget helt siden starten i 2021. TDC er registrert i Tydal kommune og betaler kommuneskatt. De ansatte betaler inntektsskatt, og vi betaler nettleie og statlig elavgift på hele strømforbruker. TDC har tatt en rekke bevisste valg som viser hvordan et datasenter kan ta samfunnsansvar og bidra til en ansvarlig utvikling av bransjen: Effektiv bruk av eksisterende infrastruktur. Anlegget ligger ved elva Nea, tett ved Nea transformatorstasjon og med direkte tilknytning til transmisjonsnettet. Ved å bygge videre på nett og tomt som allerede er etablert, utnytter vi eksisterende infrastruktur og reduserer behovet for nye inngrep. Fornybar og effektiv drift. Anlegget drives med fornybar kraft og er svært energieffektivitet. Energieffektivitet i datasentre måles som PUE (Power Usage Effectiveness), og vår ligger på om lag 1,1. Det betyr at nesten all strømmen går til selve databehandlingen, og svært lite til kjøling og annen drift. Fleksibilitet. 80MW av anleggets 180 MW er tilknyttet på vilkår om utkobling. Det betyr at denne delen kan kobles ut når nettet trenger det. Batteri. TDC har investert i et batteri på 256 MWh som kan drive anlegget i over en time uten strøm fra nettet. Dermed kan vi redusere uttaket når det er knapp kapasitet i nettet. Vi vil være en ansvarlig nettkunde. Lokal forankring og samarbeid. Etableringen, driften og den videre utviklingen av anlegget skjer i tett dialog med Tydal kommune. Vi har bygget 15 boliger for ansatte og prioriterer bruk av lokale tjenester og underleverandører. Gjenbruk av overskuddsvarme. TDC arbeider tett sammen med Tydal kommune for å utvikle lokale virksomheter som kan dra nytte av energien og overskuddsvarmen TDC produserer. Kommunen har kjøpt og startet regulering av et område på 115 000m2 og etablert et næringsselskap som legger til rette for nye virksomheter som kan nyttiggjøre seg av fjernvarmen. TDC har satt av midler til å føre fjernvarmen helt fram til tomten, bygger vei og legger til rette for vann, kommunikasjon og strøm. Samarbeidet skal skape nye arbeidsplasser som bruker overskuddsvarme fra datasenteret. Norsk kraft til norsk kunnskap. TDC har gitt NTNU og Simula én million GPU-timer regnekraft, verdt om lag 100 millioner kroner (se vedlegg). Vi har satt av ytterligere 100 millioner kroner i støtte og er i dialog med flere andre offentlige virksomheter og forsknings- og utdanningsinstitusjoner om videre samarbeid. Regnekraften vi stiller til rådighet, er langt større enn det norske forskning- og utviklingsmiljøer har tilgang til i dag. Beredskap. Batteri (Battery Energy Storage System, BESS) og anleggets øvrige reserveløsninger for strøm er en viktig regional ressurs i kraftsystemet. De kan bidra til beredskapen ved et strømutfall i hele Trøndelag (NO3). Nye KI-virksomheter. Verdiskapningen kan strekke seg langt ut over selve datasenteret og gjenbruken av varme. Samarbeidet med FoU miljø som NTNU og Simula gir ikke bare ressurser til norsk forskning, men bygger kunnskap som kan gi nye norske selskaper som tar i bruk KI-teknologi. Det kan gi arbeidsplasser ut over dem i datasenteret og i lokale virksomheter som bruker varmen. Våre innspill til forslaget 1. En helhetlig, nasjonal datasenterpolitikk. Vi ser behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for datasentre. I dag påvirkes rammene for næringen av mange prosesser samtidig, blant annet nettilknytning, konsesjonsbehandling, avgifter, sikkerhetskrav og krav til overskuddsvarme. Disse håndteres av ulike departementer og etater. Det er viktig at de ses mer i sammenheng slik at kravene i større grad henger sammen og trekker i samme retning. Vi mener også at kommunenes rolle som planmyndighet og god lokal forankring av nye etableringer bør være en del av en helhetlig politikk. 2. Forutsigbare rammevilkår og gode overgangsordninger. Datasenterpolitikken er i rask utvikling og det er naturlig at rammevilkår justeres. Investeringene i datasentre er store og langsiktige, og bygger på de rammene som gjaldt da beslutningene ble tatt. Derfor er det viktig at nye krav gjelder framover, og at anlegg som er i drift, under bygging eller har fått reservert kapasitet ikke får endrede rammevilkår med tilbakevirkende kraft. Der nye krav likevel skulle gjelde for eksisterende anlegg må det gis gode overgangsordninger. Forutsigbarhet er avgjørende for at Norge fortsatt skal være et attraktivt land for langsiktige investeringer, både norske og internasjonale. 3. Kriteriene bør være klare, objektive og belønne faktiske bidrag. Dersom det innføres kriterier for samfunnsnytte eller et konsesjonssystem for større kraftforbruk, bør de være åpne, forutsigbare og ikke-diskriminerende. De bør måle hva et datasenter faktisk bidrar med, for eksempel fleksibilitet i kraftsystemet, energieffektivitet, utnyttelse av overskuddsvarme og tilgang til regnekraft for norsk forskning og andre samfunnsnyttige formål. Slike kriterier gir aktørene noe konkret å strekke seg etter. Norske krav bør også ses i sammenheng med regelverksutviklingen i Norden og EU, slik at næringen så langt som mulig kan møte like konkurransevilkår og krav som er gjenkjennelige på tvers av landegrensene. 4. Fleksibilitet bør verdsettes. Fleksibel tilknytning med vilkår om utkobling gjør det mulig å utnytte strømnettet bedre uten å vente på mer nettkapasitet. Vår erfaring er at dette fungerer i praksis. Vi mener fleksibilitet bør verdsettes når framtidige krav og ordninger utformes, og at en eventuell opptrapping av krav skjer forutsigbart og i dialog med næringen. 5. Regnekraft til norsk forskning fungerer best gjennom partnerskap. Vi deler målet om at norske forskningsmiljøer, offentlig sektor og næringsliv skal få tilgang til regnekraft. Vår erfaring fra samarbeidet med NTNU og Simula (se vedlegg) er at dette virker best når kapasiteten tilpasses faktiske behov, fordeles av forskningsmiljøene selv og samordnes med nasjonal infrastruktur. Vi anbefaler derfor at det legges til rette for slike partnerskap, og at det ikke legges opp til en fast andel. Partnerskap kan gi forskningen mer regnekraft raskere, fordi de tilpasses det forskningsmiljøene faktisk trenger. 6. Overskuddsvarme bør utnyttes, og ansvaret bør deles. Vi mener overskuddsvarme fra datasentre bør tas i bruk, og støtter at Stortinget i juni 2026 vedtok krav om dette der det er lønnsomt, men vår anbefaling er at ambisjonene bør økes. For at varmen faktisk skal brukes, må det også finnes noen som kan ta den imot. Kommunene og staten har derfor en viktig rolle i å legge til rette, for eksempel gjennom næringsarealer nær datasentrene. Tydal viser hvordan dette kan gjøres: Kommunen regulerer et næringsareal for virksomheter som kan bruke varmen, og TDC finansierer fjernvarme og infrastruktur fram til tomta. Målet er matproduksjon og annen ny næringsvirksomhet. Avslutning Tilgang til regnekraft vil i årene framover bli like viktig som tilgang til strøm og bredbånd. Norge har gode forutsetninger for å ta en ledende rolle i Europa, men det forutsetter at datasentrene bruker kraften effektivt, bidrar til kraftsystemet og legger igjen verdier lokalt og nasjonalt. Det er dette vi arbeider for å vise i Tydal. Forventningene til datasentrene øker både fra Stortinget, regjeringen og vertskommunene, og vi mener det er riktig. Samtidig må utviklingen skje i dialog med næringen. Datasenterpolitikken utvikles nå i flere prosesser parallelt. TDC ønsker å bidra konstruktivt i hele dette arbeidet, og deler gjerne erfaringer og data. Vi inviterer også gjerne til et besøk i Tydal for å se anlegget. Med vennlig hilsen Haakon Bryhni Styreleder Tydal Data Center AS Vedlegg: Samarbeidet med NTNU og Simula I august 2026 tildelte TDC én million GPU-timer regnekraft, verdt om lag 100 millioner kroner, til forskning på kunstig intelligens. Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk ved NTNU og Simula Research Laboratory fikk 500 000 timer hver. Vi planlegger to tildelinger i samme størrelsesorden, til en samlet verdi av om lag 200 millioner kroner. Regnekraften kommer fra den delen av anlegget som TDC skal drifte selv. Vi har valgt å gjøre dette av tre grunner: Vi bruker norsk kraft og vil gi noe tilbake. Anlegget bygger på fornybar energi og infrastruktur som er bygget opp gjennom generasjoner. Vi mener det forplikter. Norge trenger kompetanse, ikke bare infrastruktur. Skal Norge lykkes med kunstig intelligens må norske forskere kunne trene og utvikle egne modeller. Det handler om å kunne utvikle KI på norsk språk og på norske premisser, og om å kunne bruke sensitive data, som helsedata, her i landet. Det krever store mengder regnekraft som er kostbar og en knapp ressurs for norske forskningsmiljøer. Kompetansen bør bygges i Norge. NTNU og Simula utdanner og forsker fram kompetansen Norge trenger for å utvikle og bruke kunstig intelligens. Samarbeidet knytter industri og akademia tettere sammen og bidrar til nye norske teknologimiljøer, også i Trøndelag. Tildelingen ble gjort i samarbeid med Polyteknisk forening, og mottakerne bestemmer selv hva regnekraften skal brukes til. Vi mener det er riktig at forskningsmiljøene, ikke datasenteret, prioriterer bruken. Hva regnekraften betyr for forskningen. For mange forskningsmiljøer er tilgang til regnekraft det som avgjør om de kan trene egne modeller. Ved tildelingen pekte både NTNU og Simula på at regnekraften styrker mulighetene til å trene kunstig intelligens, og at den kommer studenter og utdanning til gode. Veien videre. Vi ønsker å utvikle samarbeidet til en langsiktig ordning. Det kan for eksempel omfatte faste tildelinger, stipendiatstillinger og praksisplasser i Tydal, og samarbeid om utdanning av fagfolk til datasenternæringen. Vi er i dialog med flere aktører om dette. Målet er at norske forskere, studenter og offentlige virksomheter får tilgang til regnekraft som ellers ville vært utenfor rekkevidde, og at Tydal blir et møtepunkt mellom industri, akademia og offentlig sektor.
Motvind Norge · 27. oktober 2026Høringsinnspill til Representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien fra Motvind Norge.
Til Næringskomiteens medlemmer, Motvind Norge med sine ca 25 tusen medlemmer takker for muligheten til å komme med innspill. Vi mener det er flere gode momenter og argumenter i representantforslaget. Nedenfor har vi tatt med momenter som vi håper kan vurderes i den videre saksbehandlingen. Vårt fire hovedpunkter 1. Tildeling av strøm til datasenter må stanses inntil det er etablert en konsesjonsprosess som prioriterer tilgang på strøm 2. Sluttkundene til datasentrene må offentliggjøres 3. Forskrift om konsekvensutredninger må oppdateres slik at den også gjelder for datasentre 4. Restvarmen fra datasentrene må tas i bruk. I april i år arrangerte Motvind Norge en pressekonferanse med presentasjoner på Pressens Hus i Oslo. Et av innleggene var «Datasentre i Norge – en naturskadelig boble?» Innlegget var basert på en fagrapport med samme navn av Kaare Finbak, sivilingeniør og Sveinulf Vågene, rådgiver i Motvind Norge. Rapporten han hentes her: https://www.motvind.org/post/datasentre-i-norge-motvind-norge-advarer-mot-kraftsluk-høyere-priser-og-press-på-naturen Utdrag fra rapporten: Motvind har analysert Statnetts tilknytningskø. Analysen viser svært høye tall for tilknytning av datasentre til nettet: - 56 datasentre med et kraftbehov på 21 TWh har allerede fått reservert kraft - 60 sentre med et behov på 36 TWh venter på kapasitet. - I tillegg ligger et stort antall datasentre med et kraftbehov på 87 TWh på vent. Disse er ennå ikke køsatt. - Interessen for hydrogen og ammoniakk er dalende. Likevel er det fortsatt reservert, eller ligger på vent, forespørsler for veldig mye kraft også til disse formålene, hhv. 13, 14 og 32 TWh. Det vil være teknisk, ressursmessig og økonomisk umulig å realisere dette. Ethvert forsøk vil føre til svært store belastninger på naturen, strømprisene, kraftnettet og landets øvrige industri og næringsliv: - Datasentre skaper få arbeidsplasser, og verdiskapningen i Norge vil være liten fordi de er svært utsatte for skattetriksing i skatteparadis. Det er utelukket at datasentre kan bli «den nye oljen» i Norge. Sjansen er stor for at de bare vil bli et gigantisk ressurssluk og en ny måte å eksportere den verdifulle kraften vår til utlandet – altså unngå strømkablene. - Datasentre kan bli norsk kraftkrevende industris gjøkunge fordi de har en svært høy betalingsevne og betalingsvilje. Det er stor fare for at etablering av mange datasentre vil fortrenge eksisterende kraftkrevende industri. Dersom eksisterende hjørnesteinsbedrifter forsvinner, kan det påføre lokalsamfunn store kostnader og svekke deres økonomi. En slik utvikling vil vanligvis også føre til tap av mange arbeidsplasser og dermed omfattende fraflytting. - Det synes klart at datasentrene vil vanskeliggjøre, og kanskje redusere vesentlig, planlagt reduksjon av fossil energi brukt i eksisterende næringer. - Det er åpenbart at dagens lange køer av datasentre og hydrogen/ammoniakk-fabrikker brukes av kraftbransjen til å selge inn en visjon om et enormt kraftbehov som de så håper å dekke med massiv utbygging av vindkraft. Det vil bety videre voldsom rasering av urørt og verdifull natur. Vindkraft Vindkraft har mange ganger blitt fremhevet av regjeringen som løsningen som kan dekke økt kraftforbruk. Men vindkraft har i undersøkelse etter undersøkelse de seneste årene vært energikilden med størst motstand og minst legitimitet i folket. Dette bygger på objektive fakta, som at arealforbruket er størst i forhold til mengden kraft produsert, og at vindkraftverk fortrenger fugl og dyr i en vid radius – særlig de sjeldne, folkesky artene. Støyplagene er underkommuniserte, og Fosen- og Øyfjellet dommene har vist at det er store folkerettslige utfordringer. Samtidig er vindkraft langt mindre lønnsomt enn bransjen selv hevder. Det siste eksempelet er at det kontroversielle Haramsøya vindkraftverk nå er teknisk konkurs. Og de samfunnsøkonomiske kostnadene kommer i tillegg. Ikke la spillvarmen gå til spille På Sintef sin hjemmeside står det en artikkel om datasentre 21. oktober 2026: https://www.sintef.no/siste-nytt/2026/ikke-la-spillvarmen-ga-til-spille/ I artikkelen står det: «Nesten all strømmen et datasenter bruker, ender som varme. Likevel utnyttes nesten ingenting av denne energien i Norge. En etter en dukker de opp over hele landet: store, anonyme bygg med lukkede fasader. På innsiden står serverne tett i tett og bruker kilowatt på kilowatt. Til sammen sluker de enorme mengder strøm. Nesten alt sammen ender som varme som forsvinner rett ut i den kalde norske lufta. Teknologirådets ferske rapport viser at datasentrene legger beslag på stadig mer av den begrensede kapasiteten i det norske strømnettet. Datasentrene står for nær halvparten av nettkapasiteten det er søkt om hos Statnett. Når både kraft og nettkapasitet er begrenset, har vi ikke råd til å la nesten all overskuddsvarmen gå til spille.» Krav til bruk av restvarmen. I Time kommune i Rogaland planlegger Time Energipark et stort datasenter på Kalberg. Her har kommunen satt krav til at restvarmen, som er 80-90 % av den tilførte energien tas i bruk og ikke bare slippes ut til luft eller vann. Vi kan ikke bruke en knapphetsressurs som elektrisk strøm for å fyre for kråkene. Det er anslått at datasentret på Kalberg i Time kan ha bruk for ca 250 MW med energi, da vil over 200 MW være «bortkastet» energi, noe som er en alvorlig ressurssløsing. Fra “ENERGY TRANSITION OUTLOOK 2026 - A global and regional forecast to 2060” DNV - Det Norske Veritas utga nylig den overnevnte rapporten. Der star det bl. annet: «Data centre and AI electricity demand grows fourteen-fold to 2060» «Community opposition can result in project delays, cancellations, and construction bans. In July 2026, New York became the first US state to enact a data centre moratorium, that pauses state environmental permits for new data centres for up to one year to allow time for energy, environmental, and community impact assessments. Texas followed in August 2026, pausing approvals for new data centres until existing grid connection requests from data centres could be audited to understand electricity and water consumption patterns and make plans for mitigating impact on local communities. Several other state legislatures have considered moratoriums and over 100 towns and cities have implemented them, the largest being Seattle in June 2026. If the AI data centre expansion is to continue at pace, developers and local governments must consider how their buildout and governance will impact communities.» «AI increases emissions, prices, and dependence on fossil generation.» Rapporten fra DNV viser at datasentre vil medføre en stor økning av strømforbruket. Når etterspørselen etter et produkt, som kraft, stiger mye vil strømprisene også stige raskt. Økte strømpriser vil ikke bare påvirke husholdningene og bedriftene, men også få stor virkning på fremtidige statsbudsjett. NVE- Energibruksrapporten 2026 I dag 27.10.2026 utga NVE Energibrukrapporten nr. 39/2026. Her kommer det fram energibruken i Norge har blitt betydelig mer effektiv de siste ti årene. Det er veldig bra, men så ser dette ut til å bli oppveiet av den store planlagte bruken av energi til datasentre. I rapporten står det: «Selv om det har vært nedgang i samlet energibruk i Norge, er det næringer hvor energibruken øker. Dette gjelder først og fremst datasentre, som er en ny kraftintensiv næring. I 2015 ble det brukt lite strøm til datasentre i Norge. I 2025 var strømforbruket til datasentre kommet opp i 3,3 TWh, en vekst som i stor grad har kommet de siste tre årene. Når det gjelder reservert kapasitet i nettet til nye datasentre som ønsker å etablere seg i Norge, så har det vokst fra 169 MW i 2020 til 4 217 MW høsten 2026.» EØS avtalen hindrer ikke konsesjon for datasenter. Regjeringen (ved tidligere digitaliseringsminister Karianne Tung) har nokså konsekvent forsvart mangelen på nasjonal styring og avvisningen av et konsesjonssystem med at det kan være EØS-stridig å særregulere datasentre. I Klassekampen den 20. juli 2026 under tittelen «Tung avviser datasenterkrav» uttaler hun at et eget konsesjonssystem vil innebære en «særregulering av industri» og at dette kan være i strid med EØS-regelverkets krav om ikke-diskriminering: «Å etablere et konsesjonssystem for datasentre kan være EØS-stridig. I Norge har vi konsesjon for produksjon av kraft og ikke på forbruk.» I en artikkel i bransjeavisen Montel News den 23. oktober 2026: «Esa avviser regjeringens EØS-bekymringer for datasentre» avises regjeringen sin påstand. I artikkelen står det: «Regjeringen har avvist et konsesjonssystem for datasentre med at det vil være EØS-stridig. Men ifølge EØS-avtalens overvåkningsorgan Esa står nasjonalstatene helt fritt til å bestemme hvem som skal stå fremst i køen for å få koblet seg til kraftnettet.» Våre Anbefalinger · Kraft og natur er knapphetsgoder. Strengere krav og sterkere styring av hvem som blir tildelt kraft og til hva, er nødvendig. Tildeling og bruk av kraften må prioriteres ut fra klare krav til samfunnsnytte og hva man får igjen i form av verdiskapning og varige arbeidsplasser. Prioriteringen må vurderes i relasjon til hva man kan få igjen for alternativ bruk av kraften. - Konsekvensutredningsforskriften bør gjøres gjeldende også for datasentre - Statnetts kriterier for evaluering av modenheten til prosjekter som søker om tilknytning til nettet, bør strammes ytterligere inn - Det bør vurderes om det bør innføres et konsesjonssystem med klare kriteria for krafttilganger over en viss effektgrense, f.eks. 25 MW. - Kriteriene, selve vurderingene av konsekvenser og prioriteringene for bruk av kraft til individuelle datasenter og annen kraftkrevende næring, må gjøres offentlig tilgjengelig. · I Irland stanset myndighetene utbyggingen av datasentre i 2021 grunnet dataindustriens skadelige virkninger på landets kraftforsyning. - Det bør også norske myndigheter gjøre inntil en plan er på plass med en bærekraftig strategi, som tar hensyn til alle virkninger fra den ukontrollerte datasenterboomen. · Store datasentre som skal levere datakraft til det internasjonale markedet, må pålegges å produsere sin egen strøm på lokasjonen - «innenfor gjerdet» - dersom de skal etablere seg i Norge. · Det bør stilles fastere krav om gjenbruk av restvarme i eksisterende og nye datasentre, samt installasjon av solceller på de enorme takflatene på sentrene. · Bedrifter som forespør mye kapasitet, og derigjennom mye kraft, bør i sine søknader pålegges å vise til konkrete forretningsplaner som viser lønnsomhet over lengre tid, og som identifiserer hvilke kunder de har. - Dette kan gjøres ved å skjerpe kravene som Statnett vurderer forespørsler om nett-tilgang/kapasitet med basis i eller gjennom konsesjonssystemet som anbefales vurdert. 27. oktober 2026 Med vennlig hilsen, Motvind Norge, Saksbehandler Bjarne Jensen Styreleder John Fiskvik.
NHO Elektro · 27. oktober 2026Innspill fra NHO Elektro til representantforslag om en nasjonal strategi for datasenterindustrien
Til næringskomiteen. Fra NHO Elektro, 27. oktober 2026. NHO Elektro organiserer bedriftene som prosjekterer, bygger, drifter og sikrer elektriske og digitale installasjoner i Norge. Medlemmene våre har over 35 000 fagfolk og lærlinger, og de leverer kraftforsyning og elektroinstallasjoner, automasjon, kjøling, fiber, sikkerhet og drift til datasentrene. Vi takker for anledningen til å gi innspill. Forslaget er viktig. Det beskriver utviklingen godt, reiser de riktige spørsmålene og har satt i gang en nødvendig debatt. NHO Elektro støtter forslaget om en stortingsmelding med en nasjonal plan for datasenterindustrien. Regjeringen har varslet en slik melding, som også skal behandle vår digitale suverenitet og verdiskaping, og komiteen bør bruke behandlingen til å si hva meldingen må inneholde. Vi peker på tre temaer. 1. Suverenitet og autonomi: Norge må være på linje med EU Forslaget ber om nordisk og europeisk samordning. Det bør forsterkes. EU la 3. juni 2026 fram European Technological Sovereignty Package. Gjennom forslaget til Cloud and AI Development Act (CADA) vil EU tredoble datasenterkapasiteten i løpet av fem til sju år. Medlemslandene skal utpeke akselerasjonssoner med ett kontaktpunkt og tolv måneders frist for etableringstillatelse. Kommisjonen vedtok 21. september en felles miljømerking for datasentre over 500 kW, med de første merkene i 2027. Norge har ennå ikke avklart om reglene skal gjelde her. Merkingen stiller ingen krav, men gir åpenhet om energi- og vannbruk, spillvarme og fleksibilitet, og kjølig klima gir norske anlegg et fortrinn på flere av målene. Merket kan bli avgjørende i europeiske anskaffelser, og en felles europeisk ordning er bedre enn en egen norsk. I EØS-prosessen må Norge sikre at norsk fornybar kraft får riktig uttelling, og at eventuelle minstekrav gjelder likt i hele EØS-området. Andre europeiske land vil bygge datasentre, og på kontinentet er utfordringene med kraft og nett i mange land større enn i Norge og Norden. Det er nettopp derfor investorene ser hit. En norsk strategi som ikke koordineres med EU, og som lander på innstramminger Norge innfører alene, kan sende investeringer på mange titalls milliarder til Sverige og Finland. Med det følger også arbeidsplasser og inntekter til det offentlige. Datasentre er sikkerhets- og næringspolitkk, ikke bare kraftpolitikk. Blir Norge et knutepunkt for europeisk datalagring og KI-prosessering, får naboene våre en direkte egeninteresse i norsk stabilitet, slik vi har sett med norsk gass. Anlegg som lagrer og behandler europeiske data, må beskyttes. Det er en sikkerhetsgaranti i seg selv. Dette argumentet fremmet vi i vårt innspill til Dokument 8:156 S, og det bør inn i meldingen. 2. Kraft og nett: Rydd køen, ikke næringen Forslagsstillerne skiller mellom køen og det som blir realisert. Det er viktig, for debatten bygger ofte på køtallene alene. Statnett har reservert om lag 4 200 MW til datasentre, og rundt 8 800 MW står i kø. NVE venter i sin basisbane at forbruket øker fra 3,3 TWh i 2025 til rundt 8 TWh i 2030, og Statnetts mediumscenario fra Langsiktig markedsanalyse (s 63) i oktober 2026 ligger på om lag 10 TWh i 2031. Veksten fram mot 2030 tilsvarer om lag 800 MW, en brøkdel av det som er reservert. NVE bygger basisbane-anslaget på Statnetts register over reserverte prosjekter, vekter hvert prosjekt etter hvor sannsynlig det er at det realiseres innen 2030, og legger til grunn at nye anlegg i full drift bruker 70 prosent av effekten over året. Prosjekter som bare står i kø, er ikke med. NVE sier veksten kan bli høyere enn anslaget (NVE rapport 17/2026). Problemet er en kø med mange umodne prosjekter, ikke et forbruk som løper løpsk. Da må virkemidlene rettes mot køen, og de må gjelde alt stort forbruk likt. NHO Elektro støtter NHOs linje: Kø- og reservasjonsavgift for forbruk over 50–100 MW, slik at det koster å holde på kapasitet man ikke bruker, med mulig fratrekk i senere anleggsbidrag. Alminnelig næringsliv skjermes. Strengere modenhetskrav og tap av reservasjon ved manglende framdrift. Statnett skjerpet kravene for forbruk fra 100 MW i juli 2026. Et hurtigspor for prosjekter som stiller med egen ny kraftproduksjon*, og bedre plass i køen for prosjekter som bidrar med fleksibilitet. I dag står nytt forbruk og ny produksjon i hver sin kø. Samlokalisering av forbruk og produksjon, og krav til kommunene om å se kraftforbruk og kraftproduksjon i sammenheng. Tilrettelegging for at store forbrukere deltar i markedene for systemtjenester og reserver, slik at fleksibilitet prises og brukes der den gir størst verdi. Forslagsstillerne vil at nye datasentre i hovedsak skal finansiere eget kraftbehov. Vi deler målet, men mener kravet bør være bredere: *ny kraftproduksjon eller fleksibilitet som bidrar i kraftsystemet. Datasentrene har store reservesystemer, batterier og styrbart forbruk. Batterier bør anerkjennes som beste tilgjengelige teknologi for reservestrøm, i kombinasjon med aggregater. Stilt til rådighet for nettet gir reservene forsyningssikkerhet for lokalsamfunnet rundt anlegget. Kraftutbygging tar tid, og ny kraft kommer som regel etter forbruket, så kravet bør gjelde nye prosjekter. Forslaget sier det samme. Overskuddsvarme bør utnyttes, slik forslaget sier. Nesten alle norske datasentre er tilrettelagt for varmegjenvinning, men få leverer i praksis, fordi fjernvarme og varmekunder mangler i nærheten. Datasentrene bør pålegges å tilrettelegge; kommunene må regulere arealer og trekke til seg varmekrevende virksomhet. Forslagsstillerne ber om en utredning av et nasjonalt konsesjonssystem for stort forbruk. Vi har ingen innvendinger mot en utredning, men mener tiltakene for å rydde køen bør prøves først. Tiltakene over kan innføres i 2027 og virker likt for alle næringer. Et konsesjonssystem tar år å utrede, åpner for skjønn og kan smitte over på annen kraftkrevende industri. 3. Hva Norge får igjen: Den norske modellen Mange snakker om krav til og kontroll med datasentrene. Det er like viktig å se mulighetene. Selskaper vil investere hundrevis av milliarder kroner i næringsutvikling i Norge uten subsidier. Spørsmålet er hvor mye av verdiskapingen som blir igjen i landet. Erfaringene fra andre land viser hva som står på spill. Der utbyggingen skjer med omreisende selskaper og lange underleverandørkjeder, etterlater den lite varig verdiskaping, og tilliten forvitrer. På Microsofts utbygging i Gävle avdekket svenske myndigheter ulovlig arbeidskraft i underleverandørkjedene, og først etter razziaer fikk man orden på arbeidsforhold og avtaler. Norge kan ta opprydningen i forkant. De norske eksemplene viser også hva som er mulig. Ved Lefdal Mine Datacenter har fire av NHO Elektros medlemsbedrifter levert siden oppstarten, og datasenteret har bidratt til å utvikle tilbudet i videregående skole. Green Mountains nye anlegg på Undheim i Rogaland bygges av DC Nordic, et fellesforetak mellom Bravida og Backe, med kontrakter på flere milliarder kroner til solide selskaper med fagfolk i Norge. Slik blir det ikke av seg selv. NHO Elektro arbeider for felles prinsipper for et seriøst arbeidsliv i datasenternæringen: kvalifiserte fagfolk, lærlinger, oversiktlige leverandørkjeder og åpenhet om eierskap. Stortinget bør samle seg om å slå fast at datasentre skal bygges og driftes innenfor rammene av den norske modellen, og så la partene definere detaljene. Det er den beste garantien for lokal og varig verdiskaping, og det gir avklarte forventninger og rammer. Avslutning NHO Elektro ber komiteen støtte en stortingsmelding med et offensivt mål, koordinert med EU, med en reform av tilknytningskøen fremfor konsesjon, og med den norske modellen som ramme for utbyggingen. Vi bidrar gjerne videre, skriftlig eller i møte. --- Referanser: Europakommisjonen, European Technological Sovereignty Package og Cloud and AI Development Act, 3.6.2026, og kommisjonsforordning om felles vurderingsordning for datasentre, 21.9.2026. NVE, rapport 17/2026, «Status og utvikling i kraftsystemet 2025–2030». Statnett, statistikk om tilknytningssaker per 1.10.2026 og langsiktig markedsanalyse 19. oktober 2026. Menon Economics, «Ringvirkninger av Lefdal Mine Datacenter», 2026. NHO Elektro, innspill til Dokument 8:156 S, 20.3.2026.
Anonym · 27. oktober 2026Kraften først: Ansvar før tilknytning for nytt stort forbruk
Sammendrag Norge er i ferd med å miste kontrollen over kraftbalansen. Etterspørselen etter ny kraft er langt større enn det som er tilgjengelig, og kapasiteten i nettet er stedvis sprengt. Dette gir seg særlig utslag i område Nord, men mønsteret er i ferd med å gjenta seg lenger sør. Nye storforbrukere med høy betalingsevne konkurrerer med eksisterende næringsliv om det samme nettet og den samme kraften, og det er eksisterende næringsliv som taper. Uten tiltak vil norsk konkurranseevne svekkes, kraftbalansen forverres, og norske strømkunder betale regningen gjennom økt nettleie og høyere kraftpris. Vi støtter forslag 2 i Dok. 8:321 S og ber komiteen be regjeringen utrede ett hovedgrep: et rekkefølgekrav for nytt stort forbruk. Prinsippet: Kraften må komme først, så tilknytning. Den som vil bruke mye ny kraft, må selv sørge for at den skaffes tilveie i nær tilknytning til forbruket, før nettilknytning innvilges. Det avlaster nettet, beskytter eksisterende industri og strømkunder, og krever ingen politisk prioritering mellom enkeltprosjekter. Kravet om erstatningskraft må inkorporere krav om lave klimautslipp, ikke kraft type (teknologi) eller energikilde: All kraft med lave utslipp under EUs grense likestilles. 1. Problemet: et nett som er fullt og en industri i kø Statnett stanset 22. april 2026 nye reservasjoner av nettkapasitet til større industriforbruk nord for Svartisen av hensyn til forsyningssikkerheten. Nettområde Nord er et Norge i miniatyr, i forsterket utgave, og Norge vil om kort tid se de samme effektene lenger sør. Statnetts egne linjeutbygginger tar 10–15 år og må finansieres over nettleien. Dagens praksis gjør problemet større. Nye storforbrukere søker dit nettet har ledig kapasitet, ikke dit kraften produseres. Resultatet er at det trengs både ny kraft spredt over hele landet og nytt nett for å frakte den til forbrukerne. Norsk prosessindustri ble bygget på motsatt prinsipp: der kraften var. Det mest presserende er ikke køen i kraftnettet som er uforholdsmessig stor, men den kapasiteten som allerede er reservert. Mer kapasitet er reservert til datasentre enn det som kan dekkes av ny kraft de nærmeste årene, og ingen, heller ikke aktørene selv, kan si hvor mye av den reserverte kapasiteten som faktisk vil bli brukt. Enten tas kapasiteten i bruk, og Norge går mot underskudd på både kraft og effekt, eller så står store deler av den ubrukt og blokkerer for annen industri eller forbruk. Ingen av utfallene er akseptable. Se vedlegg. Eksisterende prosessindustri har lave og svingende marginer. Den har ikke økonomisk bæreevne til å vinne kampen om kraft og nett mot aktører med vesentlig høyere lønnsomhet. Grønn ammoniakk, hydrogen og annen kraftintensiv industri er i praksis avskåret, ikke av mangel på politisk vilje, men av mangel på kraft og nett. 2. Rekkefølgekrav: ansvar for egen kraft Dagens «først til mølla»-prinsipp og vage modenhetskrav skiller ikke mellom eksisterende industri og nye storforbrukere med høy betalingsevne. En enkelt stor reservasjon kan blokkere kapasitet som svært mange mindre aktører er avhengig av. Et framoverskuende, teknologinøytralt rekkefølgekrav for nytt forbruk fra 50 MW vil: • Pålegge nye storforbrukere å bygge eller kontraktfeste ny, addisjonell produksjon i nær tilknytning til forbruket, med tilstrekkelig levert effekt, før nettilknytning innvilges • Avlaste fellesnettet og beskytte øvrige strømkunder mot prisdrivende effekter • Følge et mønster vi allerede ser i USA og andre land, der dataindustrien i økende grad bygger egen kraft ved datasentrene, og samme prinsipp som da Norge ble en industrinasjon basert på vannkraften • Etablere et vern for prosessindustrien, som er viktig for landet av geopolitiske, samfunnsøkonomiske og sysselsettingsmessige årsaker. En terskel på 50 MW fanger det aller meste av volumet i dagens reservasjoner og kø, og holder de mange mindre aktørene utenfor. Kravet er ikke et inngrep mot eksisterende næringsliv, men en regel som sikrer at ny vekst ikke skjer på bekostning av etablert industri og norske strømkunder. 3. Krav til utslipp, men ikke til teknologi Komiteen bør ikke ta stilling til hvilken teknologi eller kraftkilde som skal dekke behovet. Det bør aktøren som skal skaffe kraften gjøre. Kravet bør derfor stille krav til utslipp, ikke til kraftkilde: livsløpsutslipp under 100 g CO₂e/kWh, i tråd med grensen i EUs taksonomi for kraftproduksjon og tilsvarende nivået EU stiller for lavkarbon drivstoff bør danne grensen. Fornybar kraft, oppfyller selvsagt kravet. Det gjør også kjernekraft og gasskraft med karbonfangst og -lagring, som EU regner som bærekraftige når utslippene er lave nok. Et krav om bestemt kraftkilde vil være strengere enn EU, utelukke teknologier EU selv godtar, og i praksis gjøre at rekkefølgekravet ikke kan oppfylles på kort sikt. Det ville virke som en stans, ikke som en løsning. 4. Reservert kapasitet må bli en forpliktelse Rekkefølgekravet bør gjelde all kapasitet som ennå ikke er tilknyttet og tatt i bruk, også reservasjoner med planlagt tilknytning frem mot 2035. Prosjekter som leverer etter planen, skal ikke rammes. Vi foreslår: • Opplysningsplikt: Alle med reservasjon fra 50 MW må oppgi forventet forbruk og en bindende plan for opptrapping • Tilbakefall: Kapasitet som ikke tas i bruk etter planen, eller der aktøren ber om utsettelse, faller tilbake til køen og må vurderes på nytt etter rekkefølgekravet • Skjerpede fremdriftskrav: Dagens hjemmel for å trekke tilbake reservasjoner ved manglende fremdrift bør praktiseres med strengere frister og hyppigere kontroll En reservasjon er en betinget rett til kapasitet på en bestemt dato, ikke en ubegrenset rett til å holde av kapasitet som ikke blir brukt. Forholdet til energiloven, EØS-retten og berettigede forventninger bør utredes. 5. Vern mot terskelomgåelse En ren MW-terskel kan omgås ved at en aktør deler opp søknaden i flere enheter under grensen, for eksempel 2 × 45 MW i stedet for 90 MW. Det ser vi allerede tegn til rundt dagens grense på 100 MW. Tilsvarende omgåelsesproblematikk er løst i norsk rett gjennom den lovfestede omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2. Et rekkefølgekrav bør bygge inn en tilsvarende mekanisme: • Konsernaggregering: Søknader fra samme juridiske enhet eller konsern, innenfor et gitt tidsvindu og på samme eller tilstøtende nettpunkt, summeres og vurderes samlet opp mot terskelen. • Nettpunkt-aggregering: NVE gis adgang til å se søknader fra ulike, men åpenbart forbundne aktører (samme eiendom, samme utbygger, samme sluttkunde bak flere selskaper) i sammenheng. • Generell omgåelsesbestemmelse: Søknader kan legges sammen dersom oppdelingen hovedsakelig er motivert av å unngå rekkefølgekravet, etter samme realitetsprinsipp som i skatteretten. Det vil si at man vektlegger det faktiske og økonomiske innholdet i en transaksjon fremfor hvordan den formelt eller juridisk er utformet. 6. Samlokalisering og øy-drift Et prosjekt som verken søker tilknytning for nytt forbruk eller produksjon i kraftnettet, står per definisjon utenfor kapasitetskøen. Det er ingen tilknytning å søke om. Denne veien kan allerede benyttes og vil trolig bli benyttet i økende grad. Rekkefølgekravet gjør en allerede eksisterende, lovlig tilpasning til hovedregelen for store nye forbrukere. Datasentre har allerede egen reservekraft for utfall. Med egen produksjon i nær tilknytning og høy tilgjengelighet trenger de ikke fellesnettet som reserve. Forbruk som forsynes slik, påfører ikke fellesskapet kostnader til nett og balansering, kostnader som i dag bæres av alle strømkunder gjennom nettleien. Regelverket bør legge til rette for energiparker der ny produksjon og flere store forbrukere samlokaliseres, og der et eventuelt overskudd mates inn på nettet. 7. Hvorfor ikke gebyr, depositum, auksjon eller prioritering Betaling eller depositum for reservasjon av nettilgang vil fordele knapp kapasitet etter betalingsevne. Det rammer eksisterende prosessindustri hardest og favoriserer nettopp de aktørene som i dag presser ut annen industri. Politisk prioritering mellom enkeltprosjekter krever skjønn som er vanskelig å gjøre forutsigbart. Et rekkefølgekrav fordeler i stedet etter ansvar: Den som selv skaffer kraften, får prioritert tilknytning. 8. Anbefalinger til komiteen Vi ber komiteen be regjeringen, som del av utredningen etter forslag 2 i Dok. 8:321 S, utrede og fremme forslag om: 1. Rekkefølgekrav: Nytt forbruk fra 50 MW (evt en annen grense som komiteen mener er riktg) må bygge eller kontraktfeste ny, addisjonell produksjon i nær tilknytning til forbruket, med tilstrekkelig levert effekt, før nettilknytning innvilges. 2. Teknologi- og næringsnøytral utforming: Kravet stilles som en grense for livsløpsutslipp i tråd med EUs taksonomi, ikke som krav til bestemte kraftkilder. Det gjelder alle næringer og alle som søker om nytt stort forbruk. Det bør ikke være politiske motiver til å plukke vinnere og tapere i nettilknytningssaker. 3. Reservasjon som forpliktelse: Opplysningsplikt, bindende opptrappingsplaner og tilbakefall av kapasitet som ikke tas i bruk, slik at den møter rekkefølgekravet. 4. Fast-track for nær-produksjon og energiparker: Samordnet konsesjonsbehandling og klare vilkår for at hoveddelen av produksjonen leveres dedikert og et eventuelt overskudd mates inn på nettet, uavhengig av hvilken kraftteknologi aktøren velger. 5. Avklaringer: Forholdet til energiloven og EØS-retten, vern mot terskelomgåelse, og hvordan utvidelse av allerede tilknyttet industri skal behandles. Vedlegg: Reservert kapasitet og kraftbalansen i 2031 Tabellen sammenligner Statnetts Medium-scenario med et tilfelle der all reservert datasenterkapasitet med tilknytning innen 2031 tas i bruk. Midtre rad er et eksempel på et mellomutfall. Scenario 2031 Nytt datasenterforbruk(TWh) Kraftbalanse Norge (TWh) Statnett LMA 2026 (Medium) 6,8 +2,0 Eksempel: 11 TWh nytt forbruk 11,0 −2,2 All reservert kapasitet i drift innen 2031 22,6 −13,8 Kilde: Statnett, Langsiktig markedsanalyse 2026–2060 (Medium), og Statnett, statistikk om tilknytningssaker. Egne beregninger. Forutsetninger: Øvrig kraftbalanse som i Statnetts Medium-scenario, normalår. 3 683 MW reservert datasenterkapasitet med tilknytning innen utgangen av 2031. 70 % brukstid. Negativ kraftbalanse betyr kraftunderskudd.
Tekna - Teknisk-Naturvitenskapelig forening · 27. oktober 2026Teknas innspill til Representantforslag 321 S (2025–2026)
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere og teknologer. Våre medlemmer har høyere utdanning på master- og doktorgradsnivå og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Tekna støtter representantenes forslag om en nasjonal strategi for utvikling av datasenterindustrien i Norge. Datasentre er en stadig viktigere del av den digitale infrastrukturen og har betydning for blant annet digital sikkerhet, beredskap, forskning, næringsutvikling og utvikling og bruk av kunstig intelligens. Forslagsstillerne peker på behovet for at datasenteretableringer skal bidra til nasjonal teknologiutvikling, verdiskaping og lokale ringvirkninger. Dette mener Tekna bør være hovedformålet for den videre datasenterpolitikken. Etter Teknas syn må ambisjonene samtidig gå lenger enn å kun legge til rette for etablering og drift av selve datasentrene. Når Norge stiller kraft, areal og infrastruktur til disposisjon, bør etableringene bidra til å bygge et varig norsk økosystem av teknologibedrifter, leverandører, forskningsmiljøer og utdanningsinstitusjoner rundt datasentrene. Bygg hele økosystemet rundt datasentrene Den langsiktige verdiskapingen i datasenterindustrien ligger ikke bare i den fysiske infrastrukturen, men også i virksomheten, teknologien og kompetansen som kan utvikles rundt den. Tekna mener at Norge bør bruke datasenteretableringene til å utvikle norske miljøer og leverandørkjeder innen blant annet kunstig intelligens, cybersikkerhet, energieffektiv databehandling, elkraft, automasjon, kjøleteknologi, nettverk, digital infrastruktur og avansert datasenterdrift. Det bør legges til rette for at norske bedrifter kan utvikle teknologi, produkter og tjenester som både kan leveres til datasentre i Norge og konkurrere i et voksende internasjonalt marked. Samarbeid mellom datasenteraktører, universiteter og høyskoler, fagskoler, forskningsinstitutter, oppstartsbedrifter og etablerte teknologibedrifter bør derfor være en sentral del av den nasjonale datasenterpolitikken. Norge har tidligere lykkes med å bruke store industrietableringer og nasjonale fortrinn som grunnlag for å bygge bredere leverandørindustri, teknologiutvikling og sterke fagmiljøer. Den samme langsiktige ambisjonen bør ligge til grunn for utviklingen av datasenterindustrien. Kompetanse er en del av infrastrukturen Tekna mener en nasjonal datasenterstrategi må omfatte langsiktig utvikling av kompetanse. Sikker og effektiv drift krever kompetanse innen blant annet elkraft, kjøling, automasjon, elektronisk kommunikasjon, programvare, kunstig intelligens, fysisk sikring og cyber- og OT-sikkerhet. Myndighetene bør derfor kartlegge framtidige kompetansebehov og styrke samarbeidet mellom næringen, utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene. Etter Tekna syn bør strategien også omfatte rekruttering, etter- og videreutdanning og gode arbeidsvilkår. Ansatte og tillitsvalgte bør involveres i arbeidet med sikkerhet, beredskap og kontinuitet i kritiske digitale tjenester Lokalisering Tekna mener at lokalisering må være en del av den nasjonale strategien. Dagens system for nettilknytning gir etter vårt syn for liten mulighet til å vurdere om store datasenteretableringer plasseres der de gir størst samlet samfunnsnytte. Store datasenteretableringer kan innebære betydelige arealbeslag og naturinngrep, både fra selve anlegget og fra infrastrukturen som må bygges rundt det. Etter Teknas syn må derfor naturkostnaden inngå i lokaliseringsvurderingen. Der det finnes alternative lokaliseringer med mindre naturbelastning og bedre tilgang på eksisterende infrastruktur, bør dette tillegges betydelig vekt. Lokaliseringen bør også vurderes i lys av tilgjengelig nettkapasitet, kraftsituasjonen, eksisterende og planlagt industri, tilgang på relevant kompetanse og infrastruktur, muligheter for å utnytte overskuddsvarme og potensialet for industrielle synergier. Tekna mener at dette er viktig dersom datasentrene skal bidra til å bygge et bredere økosystem rundt seg. Etableringer i områder der datasentre kan kobles til eksisterende næringsmiljøer, utdannings- og forskningsinstitusjoner og annen industri, gir bedre forutsetninger for langsiktig verdiskaping. Vertskommunene må samtidig få tilgang til tilstrekkelig og etterprøvbar informasjon om blant annet kraftbehov, arealbruk, vannforbruk, støy, trafikk, sikkerhet, framdrift, sysselsetting og forventede ringvirkninger. Staten bør utvikle bedre veiledning og bidra til at kommunene har kapasitet til å vurdere store og teknisk komplekse etableringer. Dialogen med lokalsamfunnet og næringslivet bør starte tidlig og videreføres gjennom hele datasenterets levetid. Det bør stilles krav om at hvert datasenter skal ha en lokal representant med nødvendig mandat og beslutningsmyndighet, som kommunen, næringslivet og innbyggerne kan forholde seg til. Store kraftuttak må vurderes mer helhetlig Tekna støtter at myndighetene utreder hvordan store kraftuttak skal håndteres mer helhetlig. Utredningen bør vurdere både forbedringer i dagens regler og behovet for nye virkemidler, herunder en mulig konsesjonsordning for større kraftforbruk. Før det eventuelt innføres en ny ordning, bør det vurderes om tydeligere krav til prosjektmodenhet, tidsbegrensede kapasitetsreservasjoner og avtaler om fleksibelt forbruk kan løse deler av behovet. Regelverket må være transparent, forutsigbart og sikre likebehandling mellom ulike former for stort kraftforbruk. En nasjonal strategi bør samtidig stille tydelige krav til dokumentasjon av datasentrenes effekt- og energibehov, planlagt opptrapping og mulighet for laststyring. Der det er teknisk mulig, bør datasentre kunne bidra med forbruksfleksibilitet og andre systemtjenester. Slike bidrag må være reelle, målbare og avtalefestede dersom de skal tillegges vekt ved vurdering av nettilknytning og samfunnsnytte. Det må også være mulig å frigjøre reservert nettkapasitet når prosjekter ikke har tilstrekkelig modenhet, finansiering eller realistisk framdrift. Nasjonal kontroll og digital handlefrihet må styrkes Tekna mener at en nasjonal datasenterpolitikk må bidra til at Norge bygger egen kapasitet og beholder kontroll over kritisk digital infrastruktur. Det innebærer å styrke norsk og europeisk eierskap i strategisk viktige deler av infrastrukturen. At et datasenter ligger i Norge betyr ikke nødvendigvis at Norge har kontroll over infrastrukturen, teknologien, dataene eller prosesseringskapasiteten. Hvem som eier infrastrukturen, hvilken jurisdiksjon virksomheten er underlagt og hvilke leverandører den er avhengig av, har direkte betydning for sikkerhet og digital handlefrihet. Dette gjelder også tilgang til regnekraft. Med dagens system er det en betydelig risiko for at Norge stiller kraft og infrastruktur til disposisjon for globale teknologiselskaper uten at norske virksomheter, forskningsmiljøer eller offentlig sektor får tilgang til kapasiteten som bygges ut her. En nasjonal strategi bør derfor kartlegge hvilke deler av den digitale infrastrukturen Norge er kritisk avhengig av, hvem som eier og kontrollerer dem, og hvilke jurisdiksjoner de er underlagt. For strategisk viktige deler av infrastrukturen bør det vurderes tiltak som styrker norsk og europeisk eierskap og kontroll, reduserer kritiske leverandøravhengigheter og sikrer tilgang til nødvendig prosesseringskapasitet. Tekna støtter derfor forslaget om å kartlegge Norges digitale avhengigheter og vurdere tiltak som styrker nasjonal kontroll over den digitale grunnmuren. Rammer for langsiktig verdiskaping Store datasenteretableringer legger beslag på betydelige ressurser i form av kraft, nettkapasitet og areal. Etter Teknas syn bør tilgang til disse ressursene ses i sammenheng med hvilken langsiktig verdiskaping etableringene bidrar til. Vurderingen av samfunnsnytte bør derfor gå lenger enn antall arbeidsplasser i selve datasenteret. Det bør legges vekt på om etableringen bidrar til å bygge norske leverandørmiljøer, teknologiutvikling og varige fagmiljøer, og om den styrker samarbeidet mellom næringsliv, utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljøer. En nasjonal strategi bør særlig legge vekt på: dokumenterte lokale og nasjonale ringvirkninger og utvikling av norske leverandørkjeder forskning, teknologiutvikling og etablering av utviklingsfunksjoner i Norge samarbeid med universiteter, høyskoler, fagskoler og forskningsinstitutter tilgang til regnekraft for norsk forskning, næringsliv og offentlig sektor lokalisering som tar hensyn til kraft, nett, natur og muligheten for industrielle synergier norsk og europeisk eierskap og redusert sårbarhet i strategisk viktig digital infrastruktur. Rammevilkår for datasenterindustrie Tekna mener at regjeringen bør utrede hvordan datasenternæringen kan skattlegges på en måte som sikrer at en større del av verdiene som skapes i Norge kommer fellesskapet til gode. Datasentervirksomhet inngår ofte i internasjonale konsern, der kundeavtaler, immaterielle rettigheter og andre sentrale funksjoner kan være fordelt mellom flere land. Myndighetene må derfor ha tilstrekkelig informasjon om eierskap, konsernstruktur og økonomiske transaksjoner til å kunne fastslå hvor verdiene skapes og hvor de beskattes. Dette er også viktig for å sikre like konkurransevilkår. En eventuell skatt må utformes slik at norske og frittstående aktører ikke rammes hardere enn internasjonale konsern som kan flytte kostnader og overskudd mellom selskaper og jurisdiksjoner. Målet bør være et skattesystem som sikrer like konkurransevilkår og at Norge får en rimelig andel av verdiene som skapes ved bruk av norske ressurser og norsk infrastruktur. Se til erfaringer fra andre land Tekna støtter forslaget om en nasjonal strategi for datasenterindustrien, og mener at må bidra til å gi myndighetene bedre verktøy til å styre lokalisering, samfunnsnytte, eierskap og verdiskapning. Flere land har allerede gjort dette og innført sterkere styring av datasenteretableringer. Tekna vil særlig peke på Danmark som et interessant eksempel. De har nylig gått bort fra et rent førstemann-til-mølla-prinsipp for nettilknytning, og gitt nettselskapene større mulighet til å prioritere mellom ulike typer forbruk når kapasiteten er knapp. Singapore fordeler ny datasenterkapasitet etter kriterier som blant annet omfatter strategisk verdi, bidrag til innovasjon og utvikling av lokale økosystemer og bærekraft. Irland stiller strengere vilkår for nettilknytning, der lokalisering og nettsituasjon inngår, og nye datasentre må stille med produksjon eller lagring tilsvarende etterspurt kapasitet og dekke minst 80 prosent av årsforbruket med ny fornybar kraft. Tyskland har på sin side innført konkrete krav til energieffektivitet og gjenbruk av overskuddsvarme fra datasentre. Tekna mener Norge bør hente erfaringer fra slike modeller når en nasjonal strategi og et eventuelt konsesjonssystem utredes. Eksemplene viser at reguleringen kan brukes til å styre både lokalisering, ressursbruk og hvilke samfunnsbidrag som forventes av store datasenteretableringer. Avslutningsvis vil vi vise til OECDs anbefalinger fra oktober 2026 om at land bør kartlegge egne behov for KI-regnekraft som grunnlag for nasjonal politikk. Tekna mener Norge bør gjøre en samlet vurdering av dagens og framtidige behov for regnekraft i forskning, næringsliv og offentlig sektor. Det vil gi et bedre grunnlag for å vurdere hvor mye kapasitet Norge trenger, hvor den bør bygges ut og hvordan norske aktører skal sikres tilgang.
Eco Equality as · 27. oktober 2026Dataindustrien må underlegges økologiske rammer og demokratisk kontroll
Eco Equality viser til det foreliggende forslaget angående nasjonal strategi for datasentre. Vi deler forslagsstillernes syn på at trygge, nasjonale datasentre er viktige for samfunnssikkerheten, og støtter etterlysningen av en helhetlig nasjonal styring. Vi reagerer imidlertid sterkt på at dokumentet i stor grad overser den massive, destruktive belastningen globale teknologigiganter påfører norsk natur og lokalsamfunn.Fra et økofeministisk ståsted må vi advare mot en ny bølge av grønnvasket ressurskolonisering. Multinasjonale tek-giganter beslaglegger uerstattelige naturarealer, splitter opp sårbare økosystemer og tapper fellesskapets kraftressurser – alt for å maksimere en profitt som sendes ut av landet. Dette er en videreføring av en utdatert, patriarkalsk og ekstraktivistisk tankegang, der naturen reduseres til en gratis og uendelig ressursbase for teknologisk ekspansjon.Vi kan ikke ofre urørt natur, skog og biologisk mangfold for å drifte datasentre som betjener kommersiell overvåking, unødvendig skylagring eller uregulert kunstig intelligens. Kampen for klimaet må ikke skje på bekostning av naturens egne tålegrenser.Eco Equality krever derfor at en nasjonal strategi for datasentre må forankres i følgende prinsipper: Absolutt arealnøytralitet: Det må settes et klart forbud mot å bygge datasentre i urørt natur, utmark og sårbare økosystemer. Investeringer må henvises til allerede grå eller industrialiserte arealer. Ressursrealisme: Forbruk av fellesskapets kraft og natur skal prioriteres til samfunnskritiske oppgaver og lokale ringvirkninger, ikke være inntektskilde for utenlandsk storkapital. Strenge krav til sirkulærøkonomi: Det må stilles ufravikelige krav om fullverdig gjenbruk av spillvarme og minimalt vannforbruk. Norge må tørre å sette foten ned. Hvis dataindustrien skal ha en plass i fremtiden, må den underlegges økologiske rammer og ekte demokratisk, lokal kontroll. Naturens tålegrenser er ikke forhandlingsbare.
Anonym · 27. oktober 2026Datasenter må byggja eigne gasskraftverk med fjerning av CO2
Behovet for straum til datasenter må løysast ved at datasentra sjølve må byggja gasskraftverk med fjerning av CO2 som dekkjer det dei treng. Gasskraftverka kan stå der straumen skal brukast. CO2 kan deponerast gjennom Northern Lights CCS. Datasentra må betala for både straumen og deponeringa sjølv. Dette er ein bransje med god råd. Det er sjølvsagt heilt uakseptabelt å øydeleggja natur med vindkraft og vasskraft for å forsyna datasenter med straum. Viss datasenter ikkje må skaffa eigen straum, blir straumen dyrare for alle andre i Noreg. Det ville vore dumt om datasentra driv straumprisane så høgt at annan industri må leggja ned. Datasenter gjev få arbeidsplassar og lite verdiskaping. Dei avanserte IT-jobbane skjer i andre land. Datasentra skal ikkje få laga problem for resten av næringslivet og folket ved å ta straumen og presse straumprisane opp. Krav om eigne gasskraftverk med fjerning av CO2 er den beste måten å skjerma samfunnet på.
Næringslivets Hovedorganisasjon · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra NHO til Representantforslag 321 S (2025–2026)
NHO viser til representantforslaget fra Høyre om en nasjonal strategi for datasenterindustrien. Høyre foreslår at regjeringen legger frem en stortingsmelding med en nasjonal plan for utvikling av datasenterindustrien innen sommeren 2027, og at det utredes et nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk innen utgangen av 2027. NHO mener det bør legges til rette for en konkurransedyktig datasenterindustri i Norge, som gir varige arbeidsplasser, leverandøroppdrag og eksportinntekter. Det handler også om sikkerhet og beredskap i en tid der teknologisk suverenitet blir mer fremtredende. NHO støtter at det legges frem en stortingsmelding om datasenterindustrien, men vi støtter ikke etablering av et konsesjonssystem for større kraftforbruk. Politikken må først og fremst prioritere raskere tilgang på mer kraft og økt kapasitet i strømnettet. I en tid der vi går mot større knapphet på kraft, tillater vi oss å komme med noen innspill til tydeligere krav for større kraftforbruk. Vi mener disse forslagene vil legge bedre til rette for en håndterbar vekst av stort kraftforbruk. Tilnærming NHO er enig i at det bør legges til rette for økt verdiskaping fra datasenterindustrien i Norge. Den digitale økonomien og høyteknologiske næringer har vært vekstdriveren i verden det siste tiåret. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette. Draghi-rapporten anslår at digitalisering vil drive 70 prosent av veksten i verdiskapingen fremover. Kunstig intelligens er i ferd med å bli en allmenn teknologi på linje med elektrisitet og internett. Bak hver KI-modell, skytjeneste og digital offentlig tjeneste ligger fysisk infrastruktur. Verden står i en KI-bølge som slår inn i alle næringer og vil være definerende for konkurransekraften fremover. I dette er datasentre en del av den digitale grunninfrastrukturen, og en forutsetning for blant annet betalingstjenester, pasientjournaler, offentlige registre, skytjenester og kunstig intelligens. Datasentre er produksjonsmidlet i den digitale økonomien. Både næringsliv og offentlig sektor er avhengig av god tilgang på beregningskapasitet for å ta teknologien i bruk. Datasentre handler også om sikkerhet, beredskap og kontroll over egne data. Vi støtter forslaget om at det legges frem en stortingsmelding om datasenterindustrien, og registrerer at regjeringen nå også har varslet at en stortingsmelding om digital suverenitet og økt verdiskaping neste år. Vi forstår bekymringen for krafttilgang, men løsningen kan ikke være at politikerne skal bestemme hvem og hvilke næringer som fortjener strøm. Kraftnettet er et naturlig monopol styrt av staten, og tilgang bør derfor baseres på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. NHO anbefaler ikke utredning eller etablering av et konsesjonssystem for større nytt kraftforbruk slik det tas til orde for i representantforslaget, eller egne auksjonsordninger for datasentre. Vi mener næringsnøytralitet er et grunnleggende prinsipp i norsk næringspolitikk. Staten skal legge til rette for konkurranse og verdiskaping, ikke plukke ut fremtidens vinnere. Vi vet ikke hvilke teknologier og virksomheter som vil skape de største verdiene om ti eller tjue år. Konsesjonsordninger vil skape mer byråkrati, større usikkerhet og mindre forutsigbarhet for investeringer. NHO mener tilknytningsplikten bør ligge fast, og kapasitet i nettet skal ikke fordeles gjennom politisk utvelgelse av næringer. Når nettkapasiteten er knapp, bør køer og reservasjoner håndteres gjennom strengere modenhetskrav, bedre kapasitetsforvaltning og tydeligere krav til fremdrift. Elektrifisering, utslippskutt og videreutvikling av eksisterende industri, samt kapitalintensive innovasjons- og teknologiprosjekter, må ivaretas. Likevel bør unntak fra prinsippene om næringsnøytralitet være klart avgrenset og begrunnet i hensynet til nasjonal sikkerhet. Hovedløsning Rikelig tilgang på kraft har vært et norsk konkurransefortrinn i mer enn 100 år. De siste årene er det bygd ut lite ny kraftproduksjon i Norge. Dette til tross for at etterspørselen er på historisk høyt nivå. I tillegg er nettkapasiteten sprengt i store deler av landet. Konsesjonsprosessene er lange, og ting tar tid. Dette utfordrer både omstillingsevne, næringsutvikling og konkurransekraft. Et samlet næringsliv etterspør raskere innfasing av mer kraftproduksjon og økt kapasitet i nettet. Dette er avgjørende for å lykkes med både grønn og digital omstilling, og for vekst og utvikling i norsk næringsliv. Det krever gjennomføring av flere fornybarprosjekter som monner de neste årene, at tempoet i nettutbyggingen øker, og at det arbeides målrettet med å forenkle og forkorte prosessene knyttet til utbygging og fornying av kraft og nett. Dette er først og fremst et politisk ansvar. Ambisjonen må være å bygge ut kraft raskere enn forbruket vokser, slik at både dagens og morgendagens industri har tilgang på kraft til konkurransedyktige priser. NHO etterspør et reelt kraftløft som kan realisere 25-30 TWh ny kraft frem mot 2035, i tillegg til energieffektivisering. NHOs innspill til tiltak og grep som sikrer en mer balansert vekst NHO mener det er i Norges interesse å være attraktiv for datasenteretableringer. Det er på ingen måte gitt at disse investeringene kommer til Norge. Uteblir investeringene betyr det tapte verdiskapingsmuligheter og økt sårbarhet. Det bør ses på som positivt at norske og utenlandske aktører, uavhengig av bransje, etterspør krafttilgang og nettilknytning. Det er en indikator på investeringsvilje og at det er attraktivt å etablere seg i Norge. For å sikre en håndterbar vekst, er det behov for å sette større krav til stort kraftforbruk enn det som gjelder i dag. Nedenfor presenteres flere grep som kan bidra til nettopp dette. 1. Innfør en kø- og reservasjonsavgift for større kraftforbruk for å motvirke overbestilling av kapasitet Enkelte aktører søker tilknytning for samme prosjekt flere steder samtidig. Det kan gjøre kapasitetskøen større enn hva som er reelt. Statnett peker også på at en del kunder bruker lang tid på å ta i bruk reservert kapasitet, og at noen faller fra. Overbestilling og umodne prosjekter i systemet kan fortrenge andre gode prosjekter. Færre urealistiske prosjekter i køen gir nettselskapene et mer pålitelig grunnlag for hvor det må bygges. I dag skal modenhetskriterier sikre fremdrift for prosjekter som har fått reservasjon i nettet. Med en pris på køplass og reservert kapasitet tvinges aktørene i større grad til å prioritere prosjektet. En slik pris for alt større forbruk vil også sikre en næringsnøytral tilnærming og forutsigbarhet for seriøse aktører. Avgiften i seg selv gir ikke bedre kapasitet, men bidrar til å motvirke overbestilling av kapasitet og urealistiske køer. Alminnelig (ikke-kraftkrevende) næringsliv må skjermes for en slike avgifter. Ordningen kan innrettes mot større forbruk (+50/100MW). Det må utredes nærmere hva som ev. er en fornuftig pris som gir ønsket effekt og som adresserer mulige terskeltilpasninger. Næringslivet må involveres tett i utforming av ordningen, som bør innrettes slik at den ikke skaper urimelige etableringshindre/barrierer for modne og realiserbare prosjekter. En eventuell køavgift må også stå i forhold til realistisk tidsplan for tilknytning til nettet i det gitte området, jf. for eksempel situasjonen i Nord-Norge. 2. Sett krav til at stort forbruk stimulerer til mer kraftproduksjon I stedet for å rasjonere etterspørsel, bør det ses nærmere på hvordan datasentre og annet stort nytt kraftforbruk kan bidra til økt kraftproduksjon som på sikt bidrar til positiv utvikling i kraftsystemet. En modell fra industrien er langsiktige kontrakter/PPA'er som er koblet til utbygging av nye kraftprosjekter. I dag står nytt forbruk og ny produksjon i hver sin kø, og ingen av dem får fordel av å komme sammen. Det bør derfor etableres et hurtigspor for prosjekter som stiller med egen ny kraftproduksjon. Slike prosjekter bør få enklere og raskere nettilknytning, og myndighetene må se forbruk og produksjon i sammenheng. Modenhetskriteriene bør utvikles slik at det er enklere å vurdere hvilke områder som kan egne seg for etablering av nytt stort kraftforbruk. Det bør lønne seg å etablere seg der nettet har plass eller der man bidrar med egenproduksjon eller utkobling/fleksibilitet ved behov (når kapasiteten i nettet er sprengt). Samtidig bør myndighetene vurdere hvordan nytt stort kraftforbruk bidrar til lokal og nasjonal verdiskaping, samfunnssikkerhet, klimamål og utvikling av kraftsystemet. Slike mekanismer og grep vil være positive signaler og bidrag fra datasenteraktører og andre storforbrukere av kraft som har en langsiktig industriell tilnærming for virksomheten. Samtidig tar kraftutbygging tid, og ledetidene er uforutsigbare. Erstatningskraft vil som hovedregel komme etter at forbruket starter. Derfor bør ikke dette ligge som et absolutt krav for tilknytning til nettet, men som en tydelig forventning med tilhørende krav og incentiver for nye store kraftforbrukere i et større samfunnsoppdrag. Slike forventninger bør gjelde bredt for alt stort nytt forbruk, for å sikre en mest mulig næringsnøytral tilnærming. Samtidig kan det være nødvendig å differensiere mellom etablert virksomhet som trenger stort kraftforbruk for å møte klimakrav, og ny industri som ønsker å etablere seg. Førstnevnte vil på ett eller annet tidspunkt måtte energiomstille driften for å være forenlig med myndighetspålagte klimakrav og bestemmelser. Det er urimelig at virksomheter må betale for ny kraftproduksjon for å tilfredsstille myndighetenes klimakrav. 3. Kommunene må i større grad se kraftforbruk og kraftproduksjon i sammenheng I regjeringen tiltakspakke for mer kraft som ble presentert august 2026, ble det gitt signaler om at regjeringen vil endre de statlige planretningslinjene slik at kommunene i større grad legger til rette for fornybar kraftproduksjon, blant annet i større utbyggingsområder for industri og næring og når de legger til rette for nytt stort strømforbruk. Det kan ikke settes krav om at kraftproduksjonen skal matche kraftforbruket, men et tilretteleggingskrav hos vertskapskommuner kan føre til at det blir en tettere forbindelse mellom større kraftforbruk og økt krafttilgang. Det er positivt at kommuner som ønsker nytt stort kraftforbruk også skal legge til rette for økt kraftproduksjon. 4. Stille krav om forbruksfleksibilitet og bedre ressursutnyttelse Prinsipielt bør nytt, større forbruk i størst mulig grad være fleksibelt. I praksis varierer potensialet. Det kan allerede i dag legges til rette for økt forbruksfleksibilitet på flere måter: Tilknytning på vilkår. Kunden får raskere nettilgang mot at nettselskapet kan koble ut eller redusere forbruket når nettet er særlig belastet. Batterier. Batterier kan redusere belastningen fra nettet og gi tilgang til reservemarkeder. Reservekraft til nettet. Datasentre og andre store kraftforbrukere har ofte store reservesystemer som kan tilbys i markedet der det er hensiktsmessig. I tillegg er det potensial for å utnytte overskuddsvarme fra datasentre til andre formål. Mange datasentre har lagt til rette for energigjenvinning, men det er kun et fåtall som faktisk har installert systemer for dette. Årsakene er sammensatte: Lokasjon langt unna virksomheter/boligområder, lite utbygd fjernvarmeinfrastruktur, overskuddsvarmen møter ikke de kvalitetskravene som annen virksomhet har behov for, osv. Det bør utvises forsiktighet med å pålegge absolutte plikter for datasentre. Det gjelder særlig for forhold som ligger utenfor datasentrenes kontroll (bruk av overskuddsvarme). I stedet bør det utvikles incentivordninger som gir økt forbrukerfleksibilitet og bedre ressursutnyttelse for alt større forbruk der det er hensiktsmessig og praktisk mulig. 5. Styrk tilliten til datasentre gjennom åpenhet og samarbeid Åpenhet om hvem som bruker datasentrene bygger tillit hos lokalsamfunn, kunder og myndigheter. Samtidig er kundeforhold kommersielt sensitive, og for enkelte kunder er skjerming en forutsetning for sikkerheten. Åpenheten bør derfor utformes i lag: kundenavn og tekniske detaljer deles med tilsynsmyndigheten under taushetsplikt, mens samfunnet får innsyn i hva kapasiteten brukes til, gjennom årlig og aggregert rapportering etter bruksformål, region og kraftforbruk. Tillit forutsetter også at anleggene bygges og driftes av seriøse virksomheter med kvalifiserte fagfolk og oversiktlige leverandørkjeder. Helsedata, finansielle data og data om kritisk infrastruktur krever kontroll over hvor og hvordan de lagres. Det kan på visse vilkår også være aktuelt å etablere offentlig-private samarbeidsløsninger der offentlige kunder får tilbud om forkjøpsrett på markedsvilkår. Slike ordninger bør bygges inn i langsiktige samarbeidsavtaler mellom det offentlige og operatørene, med volumforpliktelser fra det offentlige som gir operatøren forutsigbar etterspørsel. Et generelt lovkrav bør vurderes først etter at erfaringene er evaluert. 6. Vurder forbud mot kryptoutvinning for å gi økt legitimitet I debatten om datasentre har spørsmålet om forbud mot kryptoutvinning vært fremtredende. Regjeringen anslo at en tredel av strømmen til datasentre i 2023 gikk til kryptoproduksjon. Per september 2026 har ni av 60 kommersielle datasenteroperatører oppgitt til Nkom at de helt eller delvis driver kryptoutvinning. Krypto er digitale verdiobjekter som eies og overføres over et nettverk uten sentral utsteder som bank eller stat. På den ene siden er det en del av en spennende teknologisk utvikling med blokkjede teknologi. På den andre siden forbindes krypto med spekulasjon, useriøse aktører og lav samfunnsnytte sammenlignet med den høye energibruken. Enkelte har derfor tatt til orde for forbud mot kryptoutvinning. Prinsipielt bør man være svært varsom med næringsforbud. Et næringsspesifikt forbud kan også skape presedens for neste sortering, for eksempel etter «samfunnsnytte». Samtidig kan tiltaket gi økt legitimitet til datasenterindustrien for øvrig. Et ev. forbud må ha et rettslig grunnlag som står seg iht EØS-avtalen. 7. Legg en plan for økt verdiskaping med datasenterindustrien Den bredere verdiskaping av datasentre oppstår når investeringene kobles til norske miljøer, leverandører og kompetanse, og når forventningene er tydelige nok til å måles. Det avgjørende er hva prosjektene bidrar med utover selve investeringen. Datasentre er i dag en inngangsport til nye digitale økosystemer innen programvare, AI, skytjenester og avansert IT-drift. Vi ser allerede at flere deler av leverandørkjeden begynner å etablere seg i et økosystem, der de utvikler produkter og tjenester som kan eksporteres til hele resten av verden. Det er naturlig å se fremveksten av denne industrien også i et nordisk perspektiv og at det samarbeides godt om både utfordringer og muligheter i Norden. Stortingsmeldingen om digital suverenitet og verdiskaping som er ventet neste år, bør gi perspektiver på hvordan Norge kan kapitalisere på veksten i datasenterindustrien. Stikkord kan være bidrag til leverandørutvikling, FoU, kompetanse og studietilbud, lokal verdiskaping, energieffektivitet, fleksibilitet i kraftsystemet og sikker tilgang til datakraft. Det må også skapes trygghet og forutsigbarhet rundt skattemessige forhold. Med hilsen Per Øyvind Langeland Direktør for næringspolitikk Næringslivets Hovedorganisasjon
Abelia · 26. oktober 2026Abelias høringssvar til Dokument 8:321 S (2025–2026)
Datasentre er en del av den digitale grunnmuren som stadig flere samfunnsfunksjoner er avhengige av. De leverer infrastrukturen for blant annet betalingstjenester, pasientjournaler, offentlige registre, skytjenester, forsvarsteknologi og kunstig intelligens. Behovet for lagring, regnekraft og digitale tjenester forsvinner ikke dersom kapasiteten ikke bygges i Norge. Infrastrukturen vil i stedet bli etablert i andre land og under andre lands jurisdiksjon. Datasenteretableringer bidrar samtidig til investeringer, aktivitet og kompetanseutvikling i norsk fastlandsøkonomi. Utbygging og drift skaper oppdrag for entreprenører, elektrikere, teknikere, sikkerhetsmiljøer og teknologileverandører. Etableringene kan også bygge kompetanse og leverandørmiljøer innen blant annet styringssystemer, strømforsyning og fysisk og digital sikkerhet. Digital infrastruktur har også fått større sikkerhets- og geopolitisk betydning. Europa investerer i egen kapasitet innen datasentre, skylagring og kunstig intelligens for å redusere kritiske avhengigheter og styrke sitt digitale handlingsrom. Norge har som stabilt demokrati, NATO-medlem og en nær partner til EU et godt utgangspunkt for å bidra til denne utviklingen gjennom sikker lokalisering av lagrings- og regnekapasitet. Norsk lokalisering gir ikke i seg selv norsk kontroll over alle data, men plassering, eierskap, drift og kompetanse har betydning for hvilke handlingsalternativer Norge og våre samarbeidspartnere har i en krise. Samtidig er datasenterindustrien en del av det private næringslivet, og har som andre næringsaktører behov for forutsigbare og stabile rammevilkår for å gjøre investeringer og drive aktivitet. Reguleringen av datasenternæringen må derfor bygge på nærings- og teknologinøytralitet, likebehandling og forutsigbare rammevilkår. Tilgang til kraft og nett bør baseres på objektive kriterier og markedssignaler, ikke politisk prioritering mellom næringer eller teknologier. Knapphet på kraft og nettkapasitet bør møtes med økt kraftproduksjon, raskere nettutbygging og virkemidler som gir bedre utnyttelse av eksisterende kapasitet. Reguleringen bør rettes mot konkrete utfordringer i kraftsystemet, ikke mot enkelte næringer. Forslag 1: Stortingsmelding med en nasjonal plan for datasenterindustrien Forslagsstillerne ber regjeringen legge frem en stortingsmelding med en nasjonal plan for datasenterindustrien innen sommeren 2027. Formålet er å etablere forutsigbare reguleringer som fremmer lokal og nasjonal teknologiutvikling og verdiskaping. Abelia støtter behovet for en helhetlig og langsiktig politikk for datasentre. Det er likevel ikke nødvendig å vedta en ny og parallell stortingsmelding. Regjeringen varslet 29. september 2026 at den vil legge frem en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping, der utviklingen av datasentre skal være et sentralt tema. Både sittende og forrige regjering har også lagt frem egne datasenterstrategier, og hovedlinjene i disse strategiene bør bestå. Hyppige revisjoner og endringer i tilnærmingen til næringslivet skaper ikke forutsigbarhet. Den varslede meldingen svarer dermed i all hovedsak på intensjonen i representantforslagets første punkt. Abelia anbefaler derfor komiteen å avvise forslag 1. Forslag 2: Nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk Forslagsstillerne ber regjeringen utrede hvordan økningen i etterspørselen etter kraft til datasentre og annet stort forbruk skal håndteres, herunder et mulig nasjonalt konsesjonssystem for større kraftforbruk. Abelia vil advare sterkt mot konsekvensene ved å innføre et slikt system. Et konsesjonssystem på forbrukssiden vil legge et nytt politisk og administrativt beslutningsnivå på toppen av eksisterende regulering. Arealbruk håndteres allerede gjennom plan- og bygningsloven, mens tilknytning til strømnett håndteres gjennom energiloven. Knapphet på kraft og nettkapasitet bør håndteres gjennom prissignaler, modenhetskrav, krav til fremdrift og mer effektiv kapasitetsforvaltning. Et nytt konsesjonssystem vil øke tidsbruken og den regulatoriske risikoen, og kan skape presedens for økt politisk styring av andre næringer. En konsesjonsordning vil også måtte bygge på kriterier for å rangere ulike prosjekter og næringer. Selv objektivt formulerte kriterier vil kreve politiske valg om hvilke former for verdiskaping, sysselsetting, sikkerhet, klimaeffekt eller lokal aktivitet som skal tillegges størst vekt. Det er en stor risiko for at kriteriene kan utformes for å favorisere enkelte næringer, samtidig som bedrifter og bransjer får sterke insentiver til å påvirke utformingen til egen fordel, eller tilpasse virksomheten for å komme gunstigere ut. Dette svekker både markedsdynamikken i næringslivet, prissignaler på kraft, og kan skape over- og underproduksjon frikoblet fra samfunnets behov. Ordningen vil i tillegg medføre en betydelig administrativ byrde. En myndighet må kontrollere dokumentasjonen, sammenligne prosjekter med svært ulike egenskaper og vurdere om forutsetningene fortsatt er oppfylt over tid. Slike vurderinger kan bli skjønnsmessige, ressurskrevende og vanskelige å etterprøve. Tidsbruken ved etableringer vil øke, uten at konsesjonssystemet i seg selv tilfører mer kraft eller nettkapasitet. Kraftnettet er et naturlig monopol, og tilgang bør derfor baseres på objektive og ikke-diskriminerende vilkår. Tilknytningsplikten bør ligge fast, og kapasitet i nettet bør ikke fordeles gjennom politisk utvelgelse av næringer eller prosjekter. Køer og reservasjoner bør i stedet håndteres gjennom strengere modenhetskrav, bedre kapasitetsforvaltning og tydeligere krav til fremdrift. Prosjekter som ikke utvikler seg som avtalt, bør miste reservasjonen slik at kapasiteten kan frigjøres. Abelia anbefaler på denne bakgrunn at forslag 2 ikke vedtas. Proaktive tiltak for en bærekraftig datasenterutbygging Abelia mener det finnes mer målrettede og effektive virkemidler enn et nytt konsesjonssystem. Tiltakene bør løse konkrete utfordringer knyttet til areal, kø og kapasitetsutnyttelse, og gjelde større kraftforbruk på tvers av næringer. Tilgjengeliggjøring av grå arealer og industritomter Datasentre bør i størst mulig grad lokaliseres på arealer som allerede er avsatt til nærings- og industriformål. Dette kan redusere behovet for nye naturinngrep og bidra til bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur og opparbeidede næringsarealer. I dagens regelverk må datasenter etableres på areal regulert til "annet næringsformål". Det betyr at det i dag kreves omregulering av gamle industritomter for at disse skal gjøres tilgjengelig for datasentre. Regelverket bør derfor endres slik at datasentre kan etableres på eksisterende industritomter og grå arealer uten unødvendige omreguleringsprosesser. Køprising og reservasjonsavgift Nettkøen bør i størst mulig grad reflektere kapasiteten som realistisk vil bli tatt i bruk. I dag kan prosjekter søke om kapasitet flere steder, holde av kapasitet over lang tid eller reservere kapasitet uten å ha en konkret kunde eller tilstrekkelig fremdrift. Det kan gjøre køen større enn det underliggende behovet er, og gi misvisende signaler om behovet for kraft- og nettutbygging. En pris på køplass og reservert kapasitet kan supplere dagens modenhetskrav. En reservasjonsavgift eller et depositum kan gjøre det dyrere å opprettholde umodne eller spekulative reservasjoner. Dersom betalingen kommer til fradrag i anleggsbidraget når prosjektet realiseres, vil tiltaket først og fremst belaste aktører som holder av kapasitet uten å følge opp prosjektet. Modne prosjekter vil i hovedsak møte et krav om tidligere betaling, ikke en ny varig kostnad. Ordningen bør gjelde større kraftforbruk på tvers av næringer. Alminnelig, ikke-kraftkrevende næringsliv bør skjermes, og betalingsnivået bør ta hensyn til hvor lenge nettselskapet forventer at kunden må vente. Kunder bør ikke betale en høy reservasjonsavgift for forsinkelser som skyldes nettselskapets egen utbygging eller saksbehandling. Fleksibilitet og systemtjenester Større kraftforbruk kan i enkelte tilfeller bidra aktivt til et mer effektivt kraftsystem. Datasentre kan ha egenskaper som gjør deler av forbruket fleksibelt, men potensialet varierer mellom anlegg og virksomheter. Reguleringen bør derfor premiere dokumentert fleksibilitet fremfor å stille identiske krav til alle datasentre eller alle større kraftforbrukere. Eksempler på fleksible mekanismer og systemtjenester: Tilknytning på vilkår innebærer at en kunde får raskere eller større tilgang til nettet mot å akseptere at forbruket kan begrenses eller kobles ut i nærmere definerte situasjoner. Dette kan eksempelvis gjelde enkelte timer med særlig høy belastning, planlagt vedlikehold eller feil i nettet. Kunden må på forhånd vite når begrensning kan skje, hvor lenge den kan vare og hvilke rettigheter og plikter som gjelder. For nettselskapet kan løsningen gjøre det mulig å koble til flere kunder før nettet er fullt ut forsterket. For kunden kan gevinsten være tidligere tilknytning eller lavere kostnader. Ordningen må være frivillig og basert på at kunden faktisk kan håndtere avbrudd eller redusert effekt. Batterier og energilagring kan redusere datasenterets uttak fra nettet når belastningen er høy. Batteriene kan lades når nettet har ledig kapasitet og brukes når etterspørselen er større. Dersom de tekniske og markedsmessige vilkårene er oppfylt, kan batterikapasiteten også tilbys i reservemarkedene. Datasenteret kan dermed bidra med rask opp- eller nedregulering som støtter balansen i kraftsystemet. Reservekraft kan i enkelte tilfeller brukes som en systemressurs. Datasentre har egne reservesystemer for å opprettholde driften ved bortfall av ordinær strømforsyning. Der det er teknisk, miljømessig og markedsmessig forsvarlig, bør regelverket legge til rette for at deler av denne kapasiteten kan gjøres tilgjengelig for kraftsystemet. Bruk av reservekraft må vurderes opp mot utslipp, lokal forurensning, driftssikkerhet og anleggets primære beredskapsfunksjon. Fleksibilitet bør primært utløses gjennom markedsmekanismer, avtaler med nettselskapene og økonomiske insentiver. Aktører som reduserer belastningen når nettet er presset, må få en reell økonomisk gevinst gjennom betaling for systemtjenester, reduserte nettkostnader, raskere tilknytning eller andre avtalte fordeler. Dette gir nettselskapene flere verktøy for å utnytte eksisterende kapasitet, samtidig som det er opp til den enkelte aktør å vurdere om fleksibilitet er teknisk og kommersielt mulig. Forslag til vedtak Abelia anbefaler at forslag 1 anses ivaretatt gjennom regjeringens varslede stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping, og at forslag 2 om utredning av et nasjonalt konsesjonssystem ikke vedtas. Stortinget bør i stedet be regjeringen: legge til rette for at datasentre kan etableres på eksisterende industriområder og grå arealer uten unødvendige omreguleringsprosesser utrede en næringsnøytral reservasjonsavgift eller depositumsordning for større kraftforbruk, der betalingen kommer til fradrag i anleggsbidraget ved realisering videreutvikle fleksibilitetsmarkeder og standardiserte avtaler om tilknytning på vilkår legge til rette for at batterier, energilagring og relevante reservesystemer kan levere systemtjenester når dette er teknisk, økonomisk og miljømessig forsvarlig Med vennlig hilsen, Kjartan Almenning, Næringspolitisk direktør Kenneth Karijord, Seniorrådgiver bærekraft, analyse og myndighetskontakt
Siemens · 23. oktober 2026Bedre integrasjon av datasentre i det norske kraftsystemet
Til Stortingets næringskomité, Sak: Dokument 8:321 S Norge har gode forutsetninger for å utvikle en konkurransedyktig og samfunnsnyttig datasenterindustri. Videre vekst må samtidig ses i sammenheng med krafttilgang, nettkapasitet, beredskap, forsyningssikkerhet og nasjonal verdiskaping. Norge må både bygge mer nett og utnytte infrastrukturen vi allerede har bedre. Dette er ikke alternativer. Ny nettinfrastruktur er nødvendig, men utviklingen av ny kraftintensiv industri skjer raskt. Det er derfor viktig å se på hvordan eksisterende kraftsystem kan utnyttes mer effektivt og sikkert parallelt med nødvendig nettutbygging. En av de grunnleggende utfordringene er at kraftproduksjonen i Norge skal økes betydelig i årene fremover. Mer produksjon skaper ikke alene økt tilgjengelig kapasitet: den nye kraften må også transporteres fra produksjonsstedene til forbrukerne. Økt kraftproduksjon vil derfor kreve både nytt nett, forsterkning av eksisterende nett og bedre utnyttelse av den infrastrukturen vi allerede har. Diskusjonen om datasentre handler ofte om hvor mye kraft de trenger, og hvordan denne kraften skal prioriteres mot andre formål. Vi mener diskusjonen bør utvides med et ytterligere spørsmål: Hvor mye kraft trenger et datasenter, og hvilken dokumenterbar kapasitet og fleksibilitet kan det samtidig bidra med til kraftsystemet? En fremtidig norsk datasenterstrategi bør derfor ikke betrakte datasentre utelukkende som store kraftforbrukere. Der tekniske egenskaper, fleksibilitet og respons kan dokumenteres, bør det også vurderes hvilken verdi slike anlegg kan ha som aktive ressurser i kraftsystemet. Dette er heller ikke en utvikling som starter fra grunnen av. ACER Decision 07/2019 fastsatte metodikken for koordinering av operasjonell sikkerhetsanalyse (CSAM). Artikkel 44 krever at transmisjonssystemoperatørene i fellesskap utvikler metodikk for probabilistisk risikoanalyse. ENTSO-E beskriver PRA som et supplement til det etablerte N-1-prinsippet og arbeider videre med metodikken gjennom CSAM-rammeverket. Norge har samtidig relevant erfaring fra utvikling og operativ testing av online risiko- og pålitelighetsanalyse i Statnetts system i perioden 2013–2015. Sammendrag Hovedbudskapet i dette høringsinnspillet er at nettutbygging og bedre utnyttelse av eksisterende nett bør ses i sammenheng. Det ene erstatter ikke det andre. Det samme gjelder ny kraftproduksjon: økt produksjon må følges av tilstrekkelig nettkapasitet for at kraften skal kunne tas i bruk der behovet er. Et moderne kraftsystem blir mer komplekst som følge av blant annet væravhengig produksjon, elektrifisering, distribuert produksjon og nye store og dynamiske laster. Samtidig gir digitalisering, bedre observabilitet, probabilistisk risikoanalyse, dynamisk sikkerhetsanalyse, nettforsterkende teknologier og fleksibelt forbruk nye muligheter til å forstå og utnytte kraftsystemet mer presist. For datasentre åpner dette et viktig perspektiv. Et datasenter er ikke nødvendigvis bare en stor passiv last. Mange anlegg har UPS, batterier, reservekraft, automatisering og, avhengig av datasentertype og arbeidslast, muligheter for å redusere eller flytte deler av forbruket. Men en teoretisk fleksibilitet har liten verdi for kraftsystemet dersom den ikke kan dokumenteres og etterprøves. Vi fremhever fem prinsipper: 1. Datasentre bør vurderes både som kraftforbrukere og som mulige fleksibilitetsressurser. 2. Bedre nettutnyttelse bør ses som et samspill mellom nett- og anleggsinnsikt, operasjonell risiko, nettforsterkende teknologier og fleksibilitet. 3. Fleksibilitet må være spesifisert, målbar, testbar og etterprøvbar før den kan krediteres i kapasitets- eller sikkerhetsvurderinger. 4. Det bør legges til rette for differensiert fasthet og betinget tilknytning der de tekniske forutsetningene er til stede, uten å redusere sikkerheten for prioritert og kritisk last. 5. Reservekapasitet i datasentre bør kunne kvalifiseres som en beredskapsressurs for Statnett og regionale nettselskaper, basert på tydelige krav til tilgjengelighet, responstid, varighet, testing og operativ koordinering. 6. Norge bør bygge videre på eksisterende norsk erfaring og det pågående europeiske arbeidet under CSAM artikkel 44. 1. Vurder datasentre både som kraftforbrukere og som mulige kraftsystemressurser Et moderne datasenter er en stor og konsentrert elektrisk last. Samtidig er store datasentre normalt bygget med elektriske og digitale ressurser som skiller dem fra mange andre kraftforbrukere. Dette kan omfatte UPS-systemer, batterier, reservekraft, redundante elektriske forsyningsveier, omfattende måling og automatisering og, for enkelte datasentertyper, arbeidslaster som kan begrenses, utsettes eller flyttes. Datasentre er først og fremst konstruert på denne måten for å beskytte kritisk databehandling mot forstyrrelser i kraftforsyningen. Men deler av den samme infrastrukturen kan, innenfor klart definerte grenser, også redusere anleggets belastning på nettet når kraftsystemet trenger det. Batterier kan eksempelvis overta last raskt, reservekraft kan forlenge en respons, og enkelte ikke-kritiske arbeidslaster kan begrenses eller flyttes. Reservekapasiteten som mange datasentre etablerer for egen driftssikkerhet, kan også ha verdi i beredskapssituasjoner. Når batterier, UPS-anlegg, reservekraft og styringssystemer er teknisk kvalifisert, tilgjengelige og koordinert med systemoperatørene, kan de bidra med rask lastreduksjon, midlertidig avlastning og kontrollert respons ved knapphet eller alvorlige driftsforstyrrelser. Slik kapasitet kan støtte både Statnett og regionale nettselskaper, men må reguleres gjennom tydelige avtaler, testes regelmessig og aldri svekke datasenterets egne kritiske funksjoner eller kravene til kraftsystemets sikkerhet. Dette betyr ikke at alle datasentre er like fleksible. Fleksibiliteten må vurderes konkret per anlegg og per arbeidslast, ikke ut fra installert effekt alene. En nasjonal strategi bør derfor legge til rette for at store nye forbrukere vurderes både etter hvor mye nettkapasitet virksomheten trenger og hvilken dokumenterbar kapasitet og fleksibilitet virksomheten kan bidra med til kraftsystemet. Dette innebærer ikke at datasentre skal gis forrang foran annen industri. 2. Se bedre nettutnyttelse som et samspill mellom fire lag Bedre utnyttelse av kraftsystemet skapes ikke av én enkelt teknologi. Potensialet oppstår når kunnskap om systemtilstanden, risikoanalyse, fysisk nettstyring og fleksible ressurser ses i sammenheng. Dette perspektivet støttes også av IEA-rapporten Modernising Grids in the Age of Electricity (2026), som fremhever at nettutbygging og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur må gå hånd i hånd. Rapporten beskriver hvordan bedre informasjon, digitalisering, risikohåndtering og nettforsterkende teknologier kan bidra til sikrere og mer effektiv bruk av eksisterende nett. Siemens bidro til rapportens faglige kvalitetssikring gjennom deltakelse blant de eksterne fagfellene (peer reviewers). Nett- og anleggsinnsikt: Kvalitetssikrede nettmodeller, tilstandsdata, state estimation, sanntidsmålinger, værdata og prognoser gir et bedre bilde av faktisk systemtilstand. Spørsmålet er: Hva skjer i nettet nå? Operasjonell risiko: Probabilistisk risikoanalyse og dynamisk sikkerhetsanalyse vurderer sannsynlighet, konsekvens og hvordan systemtilstand, vær, topologi og last påvirker risikoen. Spørsmålet er: Hvor mye av nettet kan brukes forsvarlig under de aktuelle forholdene? Dette supplerer, ikke erstatter, N-1 og kravene til forsyningssikkerhet. Nettforsterkende teknologier: Dynamisk kapasitetsfastsettelse, optimalisering av nettopologi, styring av kraftflyt og koordinerte driftstiltak kan gjøre mer av eksisterende fysisk infrastruktur tilgjengelig. Effekten er situasjonsavhengig og må vurderes på systemnivå. Fleksibilitet: Batterier, styrbart industriforbruk, datasentre, lokal produksjon og betingede tilknytninger kan gi en kontrollert respons dersom forholdene endrer seg. Spørsmålet er: Hvilken respons kan mobiliseres dersom systemet trenger det? Reservekapasitet i datasentre kan, når den er kvalifisert og koordinert, også inngå som en beredskapsressurs for Statnett og regionale nettselskaper. Reservekapasiteten som mange datasentre etablerer for å ivareta egen driftssikkerhet, kan også utgjøre en verdifull beredskapsressurs for kraftsystemet. Når batterier, UPS-anlegg, reservekraft og styringssystemer er teknisk kvalifisert, tilgjengelige og koordinert med systemoperatørene, kan denne kapasiteten bidra med rask lastreduksjon, midlertidig avlastning og kontrollert respons ved knapphet eller alvorlige driftsforstyrrelser. Kapasiteten kan dermed støtte både Statnett og regionale nettselskaper i beredskapssituasjoner. Dette forutsetter tydelige avtaler, regelmessig testing og operativ koordinering, og må ikke svekke datasenterets egne kritiske funksjoner eller kraftsystemets sikkerhet. Bedre data gjør systemtilstanden synlig. Risikoanalyse i nær sanntid gjør sikkerhetsmarginene målbare. Nettforsterkende teknologier kan gjøre mer av den fysiske kapasiteten tilgjengelig. Kvalifisert fleksibilitet kan gi en kontrollert respons når systemet trenger det. Tiltakene påvirker ofte de samme flaskehalsene og sikkerhetsmarginene. Effekten kan derfor ikke beregnes ved å summere prosentbidrag fra enkeltteknologier. Det samlede potensialet må dokumenteres gjennom systemspesifikke analyser. 3. Fleksibilitet må kvalifiseres før den kan krediteres Et løfte om fleksibilitet er ikke tilstrekkelig dersom en systemoperatør skal ta hensyn til responsen i en sikkerhets- eller kapasitetsvurdering. Fleksibiliteten må være spesifisert og etterprøvbar. · Dybde: Hvor mange MW kan reduseres? · Hastighet: Hvor raskt kommer responsen? · Varighet: Hvor lenge kan reduksjonen opprettholdes? · Trigger: Hvilken hendelse eller hvilket signal utløser responsen? · Verifiserbarhet: Kan responsen testes, måles og kontrolleres? I tillegg må tilgjengelighet, tilbakeføring etter aktivering, eventuell rebound, sannsynlighet for svikt og avhengigheter i programvare, kommunikasjon og kontrollsystemer kunne vurderes. Fysisk kapasitet: hva anlegget teknisk kan gjøre. Sertifisert kapasitet: hva som faktisk er spesifisert, testet og dokumentert. Kreditert kapasitet: hvor mye systemoperatøren kan ta hensyn til etter at tilgjengelighet, pålitelighet og relevante feilmekanismer er inkludert i risikovurderingen. Kvalifisering gjør ikke en respons feilfri. Den gjør usikkerheten målbar, slik at sannsynligheten og konsekvensen av manglende respons kan inngå eksplisitt i risikoanalysen. 4. Legg til rette for differensiert fasthet og betinget tilknytning For store kraftforbrukere er alternativene ofte fast tilknytning eller å vente på nødvendig nettforsterkning. Mellom disse ytterpunktene finnes det et mulighetsrom. En betinget tilknytning kan skille den kritiske delen av en virksomhets last fra den delen som faktisk kan være fleksibel, forutsatt tydelige tekniske og kontraktsmessige vilkår. · Fast tilknytning for kritisk og ikke-avbrytbar last. · Betinget tilknytning med rask respons ved en definert netthendelse. · Betinget tilknytning med styrt respons ved en definert systemtilstand eller risikoterskel. · Ikke-fast tilgang når nettkapasitet faktisk er tilgjengelig. To forutsetninger må være på plass: Kunden må ha en kvalifisert og etterprøvbar respons, og systemoperatøren må kunne beregne hvilken betydning denne responsen faktisk har for risiko og tilgjengelig kapasitet. Betinget kapasitet må behandles som betinget kapasitet og må ikke sidestilles med ordinær fast kapasitet. Krav til kritisk infrastruktur og last som ikke tåler avbrudd må fortsatt ivaretas. 5. Bygg videre på norsk erfaring og det europeiske arbeidet med probabilistisk risikoanalyse Dette er ikke et område Norge trenger å starte fra grunnen av. Probabilistisk risikoanalyse inngår allerede i den europeiske utviklingen av operasjonell sikkerhetsanalyse. ACER Decision 07/2019 fastsatte CSAM, og artikkel 44 krever at alle transmisjonssystemoperatørene i fellesskap utvikler metodikken for probabilistisk risikoanalyse. ENTSO-E har siden 2021 rapportert om utviklingen av Operational Probabilistic Coordinated Security Assessment and Risk Management. Den tredje fremdriftsrapporten ble publisert i desember 2025. Norge har samtidig relevant operativ erfaring. Faglig underlag beskriver utvikling og testing av online risiko- og pålitelighetsanalyse i norsk transmisjonssystemkontekst, blant annet gjennom operativ bruk hos Statnett i perioden 2013–2015, med nær sanntids risikomål og prognoser som beslutningsstøtte. Det relevante spørsmålet er derfor ikke først og fremst om probabilistiske metoder skal undersøkes. Det europeiske metodiske arbeidet er allerede etablert, og Norge har egen erfaring å bygge videre på. Spørsmålet er hvordan denne utviklingen kan kobles til dagens utfordringer med nettkapasitet, store nye forbrukere, kvalifisert fleksibilitet og betinget tilknytning. Samlet anbefaling Datasentre bør vurderes både ut fra behovet for nettkapasitet og eventuell dokumenterbar fleksibilitet. Bedre utnyttelse av eksisterende nett bør utvikles gjennom en helhetlig kombinasjon av nett- og anleggsinnsikt, probabilistisk risikoanalyse og dynamisk sikkerhetsanalyse, nettforsterkende teknologier og fleksible ressurser. Fleksibilitet bør være spesifisert, målbar, testbar og etterprøvbar før den kan krediteres i kapasitets- eller sikkerhetsvurderinger. Det bør legges til rette for differensiert fasthet og betinget tilknytning der de tekniske forutsetningene er til stede, uten å redusere sikkerheten for prioritert og kritisk last. Norge bør bygge videre på eksisterende norsk erfaring og det pågående europeiske arbeidet under CSAM artikkel 44, slik at probabilistisk risikoanalyse, nettkapasitet og kvalifisert fleksibilitet gradvis kan ses i sammenheng. Avslutning Dette handler ikke om å gi datasentre forrang i tilknytningskøen, redusere kravene til forsyningssikkerhet eller erstatte nødvendig nettutbygging med digitale løsninger. Det handler om å få et mer presist beslutningsgrunnlag for hvordan kraftsystemet faktisk kan utnyttes, samtidig som sikkerheten opprettholdes. Det handler også om å skille mellom last som alltid må være fullt forsynt og last som kan dokumentere en rask, kontrollert og pålitelig respons. Utviklingen i Europa går allerede mot økt bruk av probabilistiske metoder som supplement til etablert N-1-analyse. Norge har relevant erfaring å bygge videre på. Ved å koble denne utviklingen til nett- og anleggsdata, nettforsterkende teknologier og kvalifisert fleksibilitet kan det utvikles en mer helhetlig tilnærming til hvordan eksisterende infrastruktur utnyttes. Norges konkurransefortrinn bør derfor ikke bare være tilgang på kraft, men også evnen til å kombinere kraftsystemkompetanse, digitalisering, fleksibilitet og høy forsyningssikkerhet. Spørsmålet bør ikke bare være hvor mye kraft et datasenter trenger, men også hvilken dokumenterbar kapasitet og fleksibilitet det kan bidra med til kraftsystemet. Siemens stiller gjerne til et møte med statsrådene og relevante departementer for å utdype disse perspektivene og drøfte hvordan nettutbygging, bedre nettutnyttelse, ny kraftproduksjon og kvalifisert fleksibilitet kan ses i sammenheng. Siemens AS Nils Klippenberg, Arne Brufladt Svendsen, Odin Hamner og Robert Nyiredy
EcoDeco AS · 20. oktober 2026Innspill til Dok. 8:321 S (2025–2026): Målemetode for utslipp fra datasentre
Vi utgir Khepri, et åpent og versjonert datasett for karbonintensitet per budområde, der hver utgave har egen versjons-DOI. Forslaget peker på at nye eller utvidede datasentre bør bidra til «null eller svært lave utslipp fra kraftproduksjonen» (side 2), og at kravet kan oppfylles gjennom en langsiktig kraftkontrakt med en produsent av lavutslippskraft. Forslaget angir ikke måle- eller regnskapsmetode, og sier at nærmere bestemmelser om hvordan ordningen skal innrettes, må fastsettes. Budområde, tidsoppløsning for måling og valget mellom produksjons- og forbruksbasert regnskap er ikke omtalt. Vi mener stortingsmeldingen bør knytte målet til en definert og etterprøvbar målemetode. Forskjellene mellom soner og mellom metoder viser at valget av sone og metode kan ha betydning. Tallene under er livsløpsutslipp for 2025 i gram CO2-ekvivalenter per kWh. Forbruksvektet årsverdi (forbruksbasert) er 23,1 i NO1 og 39,7 i NO4, altså 1,7 ganger så høy i NO4. Gjennom året varierer nivået: i NO2 lå 90 prosent av timene mellom 22,3 og 41,0, og i NO4 mellom 26,5 og 51,2. Produksjonsbasert og forbruksbasert regnskap gir dessuten ulike tall for samme sone. I NO2 er produksjonsbasert verdi 23,85 og forbruksbasert 26,26. Vi foreslår at stortingsmeldingen vurderer to ting. Datasentre over en terskel bør rapportere strømbruk per time og budområde. Utslipp bør beregnes per budområde, forbruksbasert og med import, ved siden av eventuelle markedsbaserte tall. Terskelen bør fastsettes i utredningen, på et kildebelagt grunnlag. Begge seriene er åpne. Produksjonsbasert intensitet for NO1 til NO5 og SE1 til SE4 ligger i Khepri v1.5 (DOI 10.5281/zenodo.23101127). Forbruksbasert timesintensitet for 2025 ligger i Khepri v2.0.1 (DOI 10.5281/zenodo.22893246). Begge bygger på ENTSO-E Transparency Platform. Per-sone-tall for Norge er ikke nytt: Clauß et al. (2019) dekker de norske sonene. Det vi tilfører, er en versjonert serie for 2025 med versjons-DOI.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer