Dokument 8:305 S (2025–2026)
Justiskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
3 publiserte innspill
HR Norge · 26. oktober 2026INNSPILL TIL REPRESENTANTFORSLAG OM MODERNISERING AV REGELVERKET FOR OFFENTLIGE SØKERLISTER
HR Norge støtter representantforslag 305S fremmet av Margret Hagerup, Mudassar Kapur, Nina Dons Hansen, Amalie Gunnufsen og Anna Molberg, om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister.
Begrunnelse
Det fremste argumentet for offentlig innsikt i søkelister er forvaltningskontroll. HR Norge mener at dette ikke fungerer etter målsetningen i dag.
I tillegg er vår oppfatning at pressen har egeninteresser knyttet til publisering av søkelister. Vi argumenterer for at dette i stor grad driver adferd for å lokke lesere inn på nettsidene og skape såkalte klikk, samt selge abonnement.
Vi mener også at dagens ordning bryter med kvalifikasjonsprinsippet, og motvirker at beste mulige kandidat får stillingen, som igjen medfører lavere kvalitet i offentlig forvaltning og tjenestetilbud.
Vi viser i den forbindelse til brev fra Virke, Lederne og HR Norge så tidlig som i 2016, https://www.regjeringen.no/contentassets/09dba9ad66054bd2acffd106590b78d1/hvhrnlederne.pdf?uid=Hovedorganisasjonen_Virke,_HR_Norge_og_Lederne
I prosessen som fulgte opplevde vi betydelig forståelse, men liten vilje til oppfølgning. Vi kan ikke se at argumentene våre har svekket seg siden den gang, snarere tvert imot.
Våre argumenter oppsummert:
Offentlig sektor går glipp av gode kandidater, som bryter med kvalifikasjonsprinsippet
Vi underbygger dette med svært mange samtaler vi har hatt med rekrutterere, som nokså samstemt bekrefter at personer som sitter i gode stillinger vegrer seg for å søke stillinger de er svært kvalifisert til.
Begrunnelsene kan variere. Noen forventer negativ reaksjon fra egen organisasjon om de oppleves å være på vei bort, personer i f.eks konsulentoppdrag kan oppleve at de blir mindre omsettbare hvis de fremstår som å være i bevegelse, mens andre opplever at det å bli eksponert og forbli søkbar som «en som ikke fikk stillingen» utgjør en personlig belastning og kan hemme karrieren.
Offentliggjøring av søkerlister kan skape en illusjon om transparens og forvaltningskontroll.
Det er fortsatt mulig å unnta søkere fra den offentlige søkerlisten, selv om praksis er strammet inn betydelig. Erfaringsmessig er de som unntas ofte blant de mest kvalifiserte.
Det åpnes også for mulighet til å trekke søknaden. De som benytter seg av denne muligheten er ofte personer som kan være blant de beste, men som ikke har trygghet for at de blir innstilt.
For de mest profilerte stillingene i samfunnet ser vi også eksempler på at profilerte og åpenbare kandidater, som gjerne selv sitter i åremål, offentlig kommuniserer at de vil søke. Vi har grunn til å tro at dette i seg selv gjør at andre mulige kandidater finner det mindre attraktivt å stå på søkerlisten.
I tillegg er vi vel kjent med at det foregår parallelle prosesser, hvor attraktive kandidater mottar henvendelser fra ansettende instans eller rådgivere, og da i første omgang som sondering om interesse. Disse prosessene kan gå langt, både i dybde og over tid. Dersom kandidaten ikke føler seg trygg på at man blir innstilt høyt eller øverst, vil det aldri komme noen søknad, men de er allikevel en del av prosessen.
Sist men ikke minst vil en offentlig søkerliste i seg selv ikke fortelle mye om kvalifikasjonene, da disse ikke inneholder (personsensitiv) informasjon om evner, utfyllende om jobbhistorikk eller andre data/vurderinger som er naturlig element i en profesjonell ansettelsesprosess.
Vi mener en illusjon om transparens og åpen forvaltningskontroll er mer bekymringsverdig enn å anerkjenne at dette handler om dilemmaer og hvor offentlighetens ønske om innsikt, og kanskje tidvis nysgjerrighet, må vike prioritet.
Utvikling seneste år
De senere årene har vi sett en samfunnsutvikling i at det ikke lenger bare er de store offentlige stillingene som omtales i media. Lokale lærerstillinger, lederstilling på sykehjemmet eller mellomleder i fylkeskommunen er ofte omtalt i lokalaviser.
Det foreligger for eksempel på mange av nettavisene til A-media en fast struktur med avisens navn og /søkerlister:
www.pd.no/offentlige-søkerlister/
www.varingen.no/offentlig-søkerliste/
Tilsvarende er det nisjemedier og fagmedier som omtaler nesten alle stillinger og søkelister som innbefatter sitt fagfelt. Se for eksempel her:
www.kom24.no/emne/søkerliste/
Vi har liten tro på at slike søkerlistesaker er begrunnet i ønske om forvaltningskontroll. Det er mer nærliggende å tro at det er ønske om klikk, selge abonnement og det å skape digital tilgjengelighet, samt stadig knappere redaksjonelle ressurser som antas å ligge bak utviklingen. Uformelle samtaler med redaktører og journalister bekrefter i stor grad dette.
Senest før sommeren i år gjennomførte HR Norge en undersøkelse med Norstat blant 200 personer i arbeidsfør alder (18 til 70 år) om offentlige søkerlister.
Oppsummerende viser undersøkelsen blant annet at:
41,5 prosent mener ordningen gjør det mindre attraktivt å søke jobb i offentlig sektor
37,6 prosent ønsker å kunne undersøke jobbmuligheter uten at det blir kjent
33,7 prosent ønsker ikke at nåværende leder skal vite at de vurderer ny jobb
28,8 prosent frykter negative konsekvenser for dagens jobbsituasjon
HR Norge mener dette bekrefter vår argumentasjon om tematikken de siste ti årene.
Alternativer
HR Norge mener at innsyn og kontroll i offentlige ansettelser i større grad bør ivaretas gjennom revisjon av selve prosessen rundt rekruttering, fremfor offentliggjøring av søkerlister. Dette vil fortsatt sikre kvalitet, men i større grad ivareta både personvernhensyn og offentlig sektor sin konkurransekraft om attraktive kandidater.
Blant annet ser vi at de i Danmark har valgt en håndtering av denne tematikken som i stor grad er i tråd med argumentene vi fremmer i dette innspillet.
Vi har forståelse for at en endring av denne delen av Offentliglova kan møte kritikk og motstand fra pressen, som vi mener har en egeninteresse i saken, og at det kan utgjøre en politisk belastning. Nettopp derfor tror vi det er viktig at de politiske aktørene utviser nødvendig integritet og fasthet.
HR Norge støtter representantforslaget, og mener det er mulig og både ivareta personvernhensyn, kvalifikasjonsprinsippet og forvaltningen på bedre måter enn med offentlige søkelister.
Vi stiller oss gjerne til disposisjon for nærmere å kunne belyse våre standpunkter.
Les også:
https://www.regjeringen.no/contentassets/09dba9ad66054bd2acffd106590b78d1/hvhrnlederne.pdf?uid=Hovedorganisasjonen_Virke,_HR_Norge_og_Lederne (Høringssvar evaluering av Offentlighetsloven Lederne, HR Norge og Virke, 25. mail 2016)
Oslo, 23.10.2026
_________________________
Even Bolstad
Daglig leder HR Norge
Hilde Nordlund
Leder kommunikasjon og samfunnskontakt
Econa · 26. oktober 2026Høringsinnspill fra Econa om offentlige søkerlister
Econa takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget om offentlige søkerlister.
Offentlig sektor trenger dyktige medarbeidere og ledere som kan utvikle tjenestene og forvalte fellesskapets midler godt. Ansettelsesreglene skal legge til rette for at kvalifiserte kandidater søker, og sikre tillit til at stillingene besettes på saklig grunnlag.
Econa støtter at regjeringen får i oppdrag å foreslå endringer i regelverket. Søkernes behov for konfidensialitet bør veie tyngre enn i dag. Endringene må samtidig sikre reelle muligheter til å avdekke usaklig forskjellsbehandling, inhabilitet og favorisering.
Offentlig sektor må kunne konkurrere om kompetansen
Econa organiserer økonomer innen blant annet ledelse, økonomistyring og virksomhetsutvikling i offentlig og privat sektor. Econas medlemsundersøkelser dokumenterer at offentliggjøring av søkeropplysninger gjør offentlige stillinger mindre aktuelle. (https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/17928960/-en-seier-med-bismak?publisherId=17848090)
Når kvalifiserte kandidater avstår fra å søke, blir rekrutteringsgrunnlaget svakere. I små arbeidsmarkeder og fagmiljøer kan bortfall av noen få kandidater få stor betydning. Econa frykter at dette særlig rammer små og mellomstore kommuner, når de ikke får vurdert alle potensielle kandidater i ansettelsesprosesser.
Å søke en jobb er ofte en måte å undersøke en mulighet på. Blir søknaden kjent, kan det påvirke forholdet til nåværende arbeidsgiver, kolleger eller kunder, også når søkeren blir værende i jobben. Dette gjelder både ledere og fagpersoner. Arbeidstakere bør få bedre muligheter til å undersøke nye jobbmuligheter uten slike belastninger.
Unntaksadgangen er ingen løsning
Søkere kan i dag be om unntak fra den offentlige søkerlisten. Arbeidsgiveren skal gjøre en konkret vurdering, der stillingens offentlige interesse inngår. Ved avslag skal søkeren varsles og få mulighet til å trekke søknaden før listen offentliggjøres. For kandidater som trenger skjerming, kan konsekvensen bli at de avstår fra å søke eller må forlate prosessen.
Ved ansettelsen av kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet i 2021 opplyste arbeidsgiveren at kvalifiserte søkere hadde trukket seg etter avslag på unntak fra søkerlisten.
Samtidig brukes unntaksadgangen i mange lederansettelser. Kommunal Rapports kartlegging viste at 30 av 58 kommunedirektører som ble ansatt fra august 2019 til august 2020, hadde vært unntatt fra søkerlistene. Tallet gjelder dem som fikk stillingene, ikke alle søkerne. (https://www.kommunal-rapport.no/leder/pafallende-mange-anonyme-sokere/234880)
Kontrollen med offentlige ansettelser må ivaretas
Kunnskap om hvem som har søkt, kan gjøre det mulig å avdekke personlige forbindelser og andre usaklige hensyn i en ansettelse. Anonymiserte lister og opplysninger om antall søkere ivaretar bare deler av denne kontrollen. En ny modell kan derfor ikke bygge på anonymisering alene.
Større adgang til skjerming må følges av:
• Åpenhet om kvalifikasjonskrav, gjennomføring og hvilke kvalifikasjoner som var avgjørende for ansettelsen, innenfor personvernets rammer.
• Dokumenterte kvalifikasjons- og habilitetsvurderinger. Søkeropplysninger og vurderinger må oppbevares slik at uavhengige kontrollorganer kan etterprøve prosessen.
• Reelle muligheter for pressen og allmennheten til å undersøke kritikkverdige ansettelser.
Regjeringen bør konkretisere hvordan denne kontrollen skal ivaretas dersom flere søkeropplysninger skjermes. Kravene bør bygge på dokumentasjonen en forsvarlig ansettelsesprosess allerede krever, med felles veiledning som gjør dem enkle å følge.
Econas anbefaling
Econa ber komiteen støtte at regjeringen fremmer forslag til endringer som gir større adgang til å skjerme søkeropplysninger og sikrer offentlig innsyn og uavhengig kontroll.
Arbeidet bør sammenligne alternative innsynsmodeller, ta hensyn til stillingenes ansvar og myndighet og bygge på en kartlegging av dagens praksis. Konsekvensene for rekruttering og personvern må vurderes. Arbeidslivets parter, presseorganisasjonene og relevante kontrollmiljøer bør involveres.
Eksempler fra offentlige ansettelser
Samlingen er et utvalg medieoppslag og enkeltsaker, ikke en representativ kartlegging av offentlige ansettelser. Kildene og begrensningene ved opplysningene er angitt underveis.
Eksemplene viser at søkeropplysninger publiseres også ved ansettelser uten omfattende lederansvar eller beslutningsmyndighet. De illustrerer behovet for å vurdere forholdet mellom kontrollhensyn og belastningen for den enkelte søker.
Publisering av søkerlister til ordinære stillinger
1. Bibliotekar i Nordre Follo
83 søkere. Artikkelen gjengir en søkerliste med navn, alder og bosted. Oppegård Avis, 2. desember 2024
https://www.oavis.no/bibliotekar-italia-nordre-follo/83-vil-bli-bibliotekar/993253
2. HR-konsulent i Nordre Follo
198 søkere til et ettårig vikariat. Artikkelen publiserer søkerlisten med blant annet nåværende stilling og bosted. Oppegård Avis, 6. oktober 2026
https://www.oavis.no/hr-konsulent-jobbsoknader-nordre-follo/sokerboom-her-vil-alle-jobbe/1334091
3. Vaktmester i Fauske
14 søkere. Artikkelen gjengir navn, alder, yrke og bosted. Saltenposten, 12. november 2023
https://www.saltenposten.no/nyheter/disse-vil-bli-vaktmester-i-kommunen/342537
4. Renholder ved Brekken oppvekst og lokalsenter
Fire søkere. Artikkelens innledning varsler at søkerne presenteres. Selve listen ligger bak betalingsmur. Fjell-Ljom, 12. juni 2024
https://www.fjell-ljom.no/brekken-brekken-oppvekstsenter-brekken-skole/fire-vil-bli-renholder-i-brekken/228898
5. Ferievikarer i pleie og omsorg i Holtålen
Omtale av 15 unge søkere. Saken er merket offentlig søkerliste. Opplysningene om hver søker ligger bak betalingsmur. Fjell-Ljom, 23. februar 2024
https://www.fjell-ljom.no/ansettelser-haltdalen-holtalen/15-ungdommer-vil-vikariere-i-pleie-og-omsorgstjenesten/214690
6. Pleieassistent i Røros
Åtte søkere. Saken er merket offentlig søkerliste. Opplysningene om hver søker ligger bak betalingsmur. Fjell-Ljom, 10. desember 2023
https://www.fjell-ljom.no/ansettelser-helse-og-omsorg-offentlig-sokerliste/atte-vil-bli-pleieassistent-i-roros-kommune/204263
Lederstillinger med mange anonyme søkere
Kommunedirektør i Sauda 3 av 4 · 75 % unntatt
Kommunal Rapport, februar 2026
Tall bekreftet i tittel og ingress. NB sak bak betalingsmur.
Instituttleder ved Farmasøytisk institutt ved UiO 4 av 6 · 67 % unntatt
Uniforum, august 2020
Universitetet bekreftet at fire unntak var innvilget.
Konsernsjef i Statnett 15 av 23 · 65 % unntatt
FriFagbevegelse, november 2020
Fem av de åtte offentlig kjente søkerne var interne.
Universitetsdirektør ved UiS 8 av 13 · 62 % unntatt
Stavanger Aftenblad, januar 2017
Opprinnelig liste. To hemmelige søkere trakk seg etter klagebehandling.
Sjef for strategisk kommunikasjon ved FFI 8 av 15 · 53 % unntatt
KOM24, april 2023
Direktør for organisasjon og infrastruktur ved NTNU 3 av 6 · 50 % unntatt
Universitetsavisa, august 2021
Syv søkere opprinnelig. Én hadde trukket seg.
Kommunikasjonsdirektør i Helsedirektoratet 6 av 12 · 50 % unntatt
KOM24, mars 2022
Den ansatte var blant søkerne unntatt offentlighet.
Kommunedirektør i Holmestrand 9 av 19 · 47 % unntatt
Kommunal Rapport, februar 2026
Tall bekreftet i tittel. Resten av saken bak betalingsmur.
Administrerende direktør i Nye Veier 8 av 17 · 47 % unntatt
IndustryRadar, januar 2026
Viser til Adresseavisens innsyn i søkerlisten.
Direktør i Datatilsynet 5 av 11 · 45 % unntatt
Rett24, mars 2022
To menn og tre kvinner var unntatt.
Kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet 8 av 18 · 44 % unntatt
KOM24, juni 2021
Den ansatte var unntatt. Se også omtalen av tilbaketrekking nedenfor.
Kommunikasjonssjef i NRK 15 av 37 · 41 % unntatt
Medier24, september 2019
47 søkere opprinnelig. Ti hadde trukket seg.
Kommunikasjonsdirektør i Politidirektoratet 8 av 21 · 38 % unntatt
Politiforum, april 2019
HR-sjef i Alvdal kommune 3 av 8 · 38 % unntatt
Arbeidets Rett, februar 2024
Tall bekreftet i tittel og ingress. Fulltekst bak betalingsmur.
Kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten 22 unntatt
KOM24, februar 2025
110 søkere totalt oppgitt. 13 trakk seg etter fristen. Ingen andel beregnet.
Kartlegginger av hvem som fikk lederstillingene
Kommunedirektører i perioden august 2019 til august 2020
Kommunal Rapport oppga at 30 av 58 nyansatte kommunedirektører hadde vært unntatt fra de offentlige søkerlistene. De to foregående årene var andelen omtrent én av tre. 23 av de 30 hadde bakgrunn fra offentlig sektor. Tallene gjelder dem som fikk jobbene, ikke alle søkere. Avisen og daværende sivilombudsmann stilte spørsmål ved om kommunene praktiserte unntakene for vidt. Kommunal Rapport, 17. september 2020
Åtte profilerte lederansettelser i NRK
Medier24 undersøkte åtte utvalgte, profilerte lederstillinger fra en tolvmånedersperiode frem til november 2024. Fire gikk til søkere som var unntatt offentlighet. Utvalget omfatter ikke alle lederansettelser i NRK og kan ikke omtales som en total kartlegging av disse. Medier24, 29. januar 2025
Klagebehandling og tilbaketrekking av søknader
Havnedirektør i Borg Havn
Elleve av 20 søkere var opprinnelig unntatt offentlighet. Etter klage fra Fredriksstad Blad og beskjed om offentliggjøring trakk ni søkere seg. Oppslaget dokumenterer tilbaketrekking, men ikke at disse ni var de best kvalifiserte. Norsk Presseforbund, 3. juni 2011
Personalsjef i Sandefjord
Tolv av 23 søkere var holdt utenfor den offentlige listen i saken Sivilombudet behandlet. Ombudet kritiserte deler av kommunens lovforståelse og behandling. Saken er ikke dokumentasjon på at alle unntakene var rettmessige. Sivilombudet, uttalelse 23. november 2009
Kommunedirektør i Suldal
Seks av 13 søkere var unntatt offentlighet. Suldalsposten omtalte at Statsforvalteren godtok tre av unntakene, mens tre måtte vurderes på nytt. Suldalsposten, 9. april 2025
Universitetsdirektør ved UiS
Oppfølging av ansettelsen med åtte av tretten unntatte søkere: To hemmelige søkere trakk seg etter at Stavanger Aftenblad delvis vant frem med en klage. Det opprinnelige tallet må derfor ikke fremstilles som et uendret sluttresultat. Stavanger Aftenblad, 23. februar 2017
Kommunikasjonsdirektør i Medietilsynet
Arbeidsgiveren opplyste at kvalifiserte søkere hadde trukket seg etter avslag på unntak. Den som ble ansatt, sa at hun sannsynligvis ville ha trukket seg uten unntak. KOM24, 16. juni 2021
Norsk Kommunedirektørforum · 25. oktober 2026Innspill til representantforslag om modernisering av regelverket for offentlige søkerlister
Innspill fra Norsk Kommunedirektørforum
Norsk Kommunedirektørforum støtter de grunnleggende prinsippene om åpenhet, innsyn og demokratisk kontroll i offentlig sektor. Offentlighetsprinsippet er en viktig forutsetning for tillit til forvaltningen og til ansettelser i offentlige virksomheter. Samtidig mener vi det er behov for en ny vurdering av om dagens regelverk for offentlige søkerlister gir den ønskede balansen mellom åpenhet og muligheten til å rekruttere de best kvalifiserte kandidatene til lederstillinger.
Mange kandidater til kommunedirektørstillinger opplever offentlige søkerlister som en barriere for å søke stillinger som kommunedirektør. Mange ønsker å kunne orientere seg i arbeidsmarkedet uten at dette blir kjent for nåværende arbeidsgiver, og flere uttrykker bekymring for negative konsekvenser dersom det blir offentlig kjent at de vurderer en annen stilling.
Kommunesektoren står overfor betydelige utfordringer – også knyttet til rekruttering av toppledere og nøkkelpersonell. Erfaringene fra mange ansettelsesprosesser viser at kvalifiserte kandidater enten lar være å søke, trekker søknaden underveis eller ber om unntak fra offentlig søkerliste. Dette gjelder ikke bare kommunedirektørstillinger, men også andre leder- og nøkkelstillinger hvor offentlig eksponering kan skape usikkerhet i forhold til nåværende arbeidsgiver, ansatte, folkevalgte eller samarbeidspartnere. Kravet om offentlig søkerliste medfører derfor færre kvalifiserte søkere til svært sentrale roller i kommunesektoren.
I dagens arbeidsliv er formelle kvalifikasjoner bare én del av vurderingsgrunnlaget ved ansettelser. Egnethet, lederegenskaper, erfaring, rolleforståelse, samarbeidsevne og personlige forutsetninger vurderes gjennom intervjuer, referanser og ulike kartleggingsverktøy. De mest avgjørende vurderingene som ligger til grunn for hvem som faktisk blir ansatt, er i praksis ikke offentlige. Dagens regelverk motiverer til prosesser som blir mindre åpne – før søkerfristen går ut. Innsyn i søkerlisten gir derfor bare et begrenset bilde av grunnlaget for den endelige ansettelsesbeslutningen.
Kommunedirektørforum mener det er grunn til å stille spørsmål ved om dagens ordning i tilstrekkelig grad oppfyller sitt formål. Når mange søker om unntak eller velger å trekke seg fra prosessen etter offentliggjøring, får offentligheten ofte ikke innsyn i det reelle kandidatgrunnlaget. Resultatet kan bli det som er beskrevet som et åpenhetsparadoks: Et regelverk som skal sikre åpenhet, kan i praksis bidra til at viktige vurderinger flyttes over i uformelle sonderinger og forhåndsavklaringer. Dette har vi mange eksempler på.
Dagens regelverk bygger på en avveining mellom hensynet til offentlighet, personvern og rekruttering. Offentleglova § 25 åpner for at søkere kan unntas fra offentlig søkerliste etter en konkret vurdering, men både lovforarbeider og praksis viser at terskelen er høy, særlig for topplederstillinger hvor det knytter seg stor offentlig interesse til stillingen. For kommunedirektørstillinger er utgangspunktet nettopp at offentlighetshensynet skal veie tungt.
Kommunedirektørforum vil peke på at de konsekvensene offentliggjøring kan ha for ledere i offentlig sektor, ikke alltid fanges opp av dagens regelverk. Det er verdt å merke seg at en som allerede er tilsatt i det offentlige (f.eks. en kommunedirektør) som søker en annen stilling i det offentlige (eksempelvis kommunedirektørstilling i nabokommunen), ikke kan vise til de samme hensyn som en selvstendig næringsdrivende eller en leder i privat næringsliv når det kommer til risiko for tap av kundegrunnlag mm. Like fullt kan det volde vesentlige ulemper for en kommunedirektør dersom det blir offentlig kjent at vedkommende har søkt en annen stilling. I rollen som kommunedirektør er man avhengig av et godt samspill med de folkevalgte, herunder ordfører, ansatte og samarbeidspartnere. Dersom det blir offentlig kjent at kommunedirektøren vurderer å søke/ søker seg til en annen kommune, kan dette skape uro, påvirke relasjoner og redusere handlingsrommet i pågående omstillings- og utviklingsprosesser. Disse konsekvensene er reelle, selv om vi erfarer at det i noen tilfeller gis aksept for unntak.
En annen utfordring er den eksponeringen en offentlig søkerliste gir. Eksponeringen kan virke avskrekkende på relevante og kompetente kandidater. Særlig i små lokalsamfunn kan dette gjøre seg gjeldende, ved at søknader til offentlige stillinger like mye blir et samtale -og spekulasjonsemne enn det faktisk sikrer demokratisk kontroll over det offentliges beslutningsprosesser.
Dette kan bidra til å gjøre topplederstillinger i offentlig sektor mindre attraktive og begrense kommunenes tilgang til viktig topplederkompetanse.
Innbyggernes behov for kontroll og etterprøvbarhet må imidlertid ivaretas. Eventuelle endringer må derfor ikke innebære mindre åpenhet om hvordan ansettelser gjennomføres. Det bør vurderes om offentligheten kan sikres bedre innsyn gjennom andre mekanismer enn offentliggjøring av navn på alle søkere.
Kommunedirektørforum mener det bør utredes alternative modeller som kan ivareta både åpenhet og rekrutteringshensyn. Dette kan omfatte anonymiserte søkerlister, opplysninger om antall søkere og kvalifiserte kandidater, samt styrkede krav til dokumentasjon, begrunnelser og kontroll av ansettelsesprosesser. Slik kan man sikre demokratisk kontroll og tillit til offentlige ansettelser, samtidig som kommunesektoren får bedre forutsetninger for å tiltrekke seg den kompetansen som vil være avgjørende i årene som kommer.
Kommunedirektørforum støtter derfor en gjennomgang av regelverket for offentlige søkerlister, med sikte på å finne en bedre balanse mellom offentlighetshensyn, personvern og behovet for å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft i kommunesektoren.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer