AvholdtSkriftlig høring

Næringskomiteen · 2026-2027

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Politisk behandling

Saker i høringen

Prop. 1 S (2026–2027); Innst. 8 S (2026-2027)

Statsbudsjettet 2027 (kapitler fordelt til næringskomiteen)

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

60 publiserte innspill

NoA Ignite · 30. oktober 2026Videreføring av tilskuddet til DOGA
Jeg er uenig i forslaget om å avvikle Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til Design og arkitektur Norge (DOGA), kap. 930 post 70 i Prop. 1 S (2026–2027), og ber komiteen om å reversere kuttet. Norge trenger flere vekstbedrifter. Gasellebedriftene utgjør bare 2 prosent av norske bedrifter, men står for 47 prosent av jobbveksten i privat sektor (DN Gaselle 2023). Norge må skape minst 250 000 nye jobber for å møte fremtidens velferdsbehov (NHO/Perspektivmeldingen). I 2025 gjennomførte jeg, som strategisk rådgiver i NoA Ignite, studien Design som vekstdriver sammen med DOGA. Vi intervjuet 16 toppledere i norske vekstselskaper som Vipps, Oda, reMarkable, Cognite og Nofence. Samtlige bruker design strategisk for å forstå kundene, teste tidlig og redusere risiko før de investerer tungt. Studien viser samtidig at oppstartsbedrifter sjelden har denne kompetansen selv. Der treffer DOGAs virkemidler. Forslaget får direkte konsekvenser for gründere og bedrifter. Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), som fikk en positiv evaluering i 2025, avvikles. Markedsklar, som ble lansert i høst sammen med Innovasjon Norge, legges ned samme år. Gründere mister dermed konkrete verktøy for å teste markedet før de investerer. Norge mister også et viktig bindeledd. Gjennom samarbeidet har jeg sett hvordan DOGA kobler næringsliv, designbransje og virkemiddelapparat, gjør gode eksempler synlige og deler kunnskap med hele næringslivet. Studien vår er selv et resultat av dette. Fagmiljøet og nettverket er bygget opp over 60 år. Det kan forsvinne på ett budsjettår, men vil ta mange år å bygge opp igjen. Jeg ber næringskomiteen om å videreføre bevilgningen over kap. 930 post 70. Subsidiært ber jeg komiteen be regjeringen sikre at DOGAs næringsrettede virkemidler og fagmiljø videreføres, for eksempel som del av den varslede reformen av virkemiddelapparatet.
IxDA Oslo · 30. oktober 2026IxDA Oslo ber om at DIP videreføres og at DOGAs arbeid mot næringslivet fortsetter
Til: Stortingets næringskomité Fra: IxDA Oslo Gjelder: Prop. 1 S (2026–2027), kap. 930 Design og arkitektur Norge, post 70 IxDA Oslo takker for muligheten til å gi innspill til statsbudsjettet for 2027. Vi samler mer enn 5 000 produktledere, interaksjonsdesignere og tjenestedesignere som jobber med digitalisering i offentlig og privat sektor. Regjeringen foreslår å avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) og resten av DOGAs arbeid med design i næringslivet fra 2027. Vi har tre forslag til komiteen. Vi ber komiteen om å Videreføre tilskuddet på 2026-nivå, 19,5 mill. kr, hvorav minst 10 mill. kr til DIP. Holde DIP åpen for virksomheter uansett størrelse. Flere mottakere tar i bruk design for første gang, også store industribedrifter. Det avgjørende bør være om støtten utløser prosjektet, ikke hvor stor virksomheten er. Be DOGA måle effekten slik Innovasjon Norge gjør, med faste kundeeffektundersøkelser og jevnlige evalueringer, og gjøre oppfølgingen av mottakerne offentlig. IxDA Oslo bidrar gjerne med innspill til hvordan målingen bør utformes. DIP oppfyller NFDs egne krav Addisjonalitet: NFD krever at støtten fra Innovasjon Norge skal være utløsende. Menons evaluering fra januar 2026 fant at DIP «har høy addisjonalitet», og proposisjonen gjengir selv at ordningen «virker utløsende». Over 60 % av søkerne som fikk avslag, satte ifølge DOGA prosjektet på pause eller skrinla det. Næringsnøytralitet: DIP er åpen for alle næringer og støtter en innsatsfaktor, ikke en bransje, slik SkatteFUNN støtter forskning. Åpen konkurranse: Midlene lyses ut i åpen konkurranse gjennom Forskningsrådet, og søknadene vurderes av fagpersoner fra DOGA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet. I 2024 fikk 23 av 170 søkere støtte. Liten overlapp: Menon fant at DIP «overlapper i liten grad med andre virkemidler». Næringslivet tar en del selv: Bedriftene betaler minst halvparten av hvert prosjekt. Dokumentert effekt: Her kan DIP bli bedre. Derfor ber vi om at effekten måles slik Innovasjon Norge gjør. Kuttet begrunnes ikke med at noen av disse prinsippene er brutt, men med behovet for å «frigjøre midler». DIP dekker et behov ingen andre virkemidler dekker De siste årene har DIP bidratt til prosjekter i tråd med regjeringens satsing på forsvar, oppvekst og helse, blant annet: sanntids dronevarsling for kritisk infrastruktur tjenester som hjelper eldre å bo hjemme lenger skjermfrie digitale lydbøker for barn skånsom digital overvåking av psykiatriske pasienter tryggere demensomsorg i folks egne hjem bedre rådgivingstjenester for bønder Innovasjon Norge dekker ikke dette. I Innovasjon Norges ordninger som vi har gått gjennom, er design verken et kriterium eller en egen støtteberettiget kostnad, og tilskuddet til prosess- og organisasjonsinnovasjon gis bare unntaksvis til store bedrifter. Ifølge intervjuer vi har gjort, ville Siemens Energys fabrikk i Trondheim ikke tatt i bruk design uten DIP. Forsvinner DIP, forsvinner også DOGAs fagmiljø for design i næringslivet, og det tar lang tid å bygge opp igjen. Det er små penger, og etterspørselen er stor. NFD brukte 19,5 mill. kr på dette i 2026. Det er 0,36 % av de 5,36 milliardene departementet foreslår til virkemiddelapparatet i 2027. I 2024 fikk 77 kvalifiserte prosjekter, til sammen 38,5 mill. kr, avslag fordi pengene var brukt opp. DIP gir effekt, men effekten må måles bedre Vi ville vite hva støtten faktisk har gitt. Derfor gikk IxDA Oslo i oktober 2026 gjennom alle 164 DIP-prosjekter fra 2019 til 2026, med åpne kilder: DOGAs prosjektsider, Brønnøysundregistrene, Proff og Forskningsrådets prosjektbank. Dette fant vi: 46 av 90 små og mellomstore mottakere fra 2019–2024 fikk ekstern finansiering etter DIP-året. 18 av dem hadde ingen synlig ekstern finansiering før. Bedrifter der prosjektet nådde markedet, økte driftsinntektene med median 43 % fra året før til to år etter tildelingen. Utvalget er lite, og det viser en sammenheng, ikke en årsak. En firedel av midlene gikk til store bedrifter og organisasjoner. Intervjuer vi har gjort, viser at flere av dem aldri hadde brukt design før. Noen fortsetter å kjøpe design etterpå, andre ikke. For 62 av 120 prosjekter fra 2019–2024 fant vi ingen offentlige spor av resultatet. Det betyr ikke at de mislyktes, men at ingen følger dem opp. Derfor ber vi om bedre måling. Næringslivet trenger et forutsigbart virkemiddelapparat Bedrifter som planlegger designprosjekter, trenger forutsigbare rammer. Tilskuddet ble kuttet fra 28,5 til 19,5 mill. kr i 2026, og nå foreslås det avviklet. Vi ber ikke om mer penger enn i år. Tilskuddsbrevet for 2026 krever at minst 10 av de 19,5 mill. kr går til DIP-prosjekter. Resten dekker DOGAs saksbehandling, oppfølging og kompetansetilbud til bedriftene. Regjeringens forslag på 10,3 mill. kr skal bare dekke kostnadene ved å avvikle. Videreføres tilskuddet, trengs ikke de, og merkostnaden blir 9,3 mill. kr. Etterspørselen tilsier mer, men dagens nivå holder ordningen og fagmiljøet i live til reformen av virkemiddelapparatet gir et bedre grunnlag for å bestemme omfanget. Forslag til vedtak Kap. 930 Design og arkitektur Norge, post 70 Tilskudd, økes med 9 277 000 kr, fra 10 259 000 kr til 19 536 000 kr, som er nivået for 2026. «Stortinget ber regjeringen videreføre Designdrevet innovasjonsprogram i 2027, og sørge for at DOGA måler effekten av støtten på linje med Innovasjon Norge, med rapportering i Prop. 1 S for 2029.» Subsidiært: «Stortinget ber regjeringen sikre at designdrevet innovasjon og brukerinnsikt ivaretas i de generelle ordningene i Innovasjon Norge som del av reformen av virkemiddelapparatet, og rapportere om bruken i Prop. 1 S for 2028.» Vi deler gjerne gjennomgangen, datasettet og beregningene med komiteen. Med vennlig hilsen, Fredrik Matheson Daglig leder, IxDA Oslo [email protected] / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / Design er mange fag med et felles mål Harry Valderhaug (KrF) spurte på høringen 22. oktober hvorfor så mange designorganisasjoner står bak DOGA. Svaret er at design er mange høyt spesialiserte fag med en felles kjerne: å få samle innsikt, oversette brukerbehov til mulige løsninger, gi disse en hensiktsmessig form, struktur og funksjon gjennom systematisk planlegging, testing og forbedring, før det så tas i bruk. Deretter fortsetter prosessen med å lære, forbedre, øke verdi, og hente ut gevinst — for de som bruker, for de som kjøper inn, og for de som levererer. Stortinget selv er et godt eksempel på de mange fagfeltene som design representerer. Den visuelle identiteten fra 2016 er laget av designbyrået Uniform og bygger på riksvåpenet. Her ble det brukt eksperter på merkevare og visuell identitet. Stortingets læringsspill «Demo», laget av HyperRedink og SixSides, har fått sju designpriser, blant dem IxDA-prisen i Visuelt 2020, fordi det forener animasjon, illustrasjon, design av brukergrensesnitt, teknologi og scenografi. Alle disse er forskjellige spesialiteter. Når Stortinget vedtar nye lover og forskrifter, må forvaltningen ofte bygge eller endre digitale tjenester for å følge dem opp. Da oversetter tjenestedesignere og interaksjonsdesignere lovens bokstav til løsninger folk faktisk kan bruke, i tett samarbeid med jurister og fageksperter. Norge er kanskje lengst fremme i verden på det vi kaller "design i offentlig sektor"; her har forøvrig DOGA spilt en viktig rolle. Når representantene stemmer, trykker de For eller Mot på et betjeningspanel i messing ved hver plass. Panelene kom i 2010, sammen med nytt konferanseanlegg, og ble utformet i samråd med Riksantikvaren for å passe inn i den historiske salen. Utstyr som skal fungere teknisk, tåle daglig bruk og være verdig i et slikt rom, utformes av industridesignere. Møblene og innredningen i tilbygget fra 1950-tallet ble tegnet av Rastad & Relling Tegnekontor. Designklassikeren Kaminstolen, tegnet av Adolf Relling og Fredrik A. Kayser i 1946, ble tilpasset Stortinget av Sigurd Resell og står fortsatt i trappehallen. Hver av disse fagfeltene er spesialiserte og har egne foreninger. Vi står samlet om å videreføre og styrke næringslivets konkurranseevne gjennom design. Kilder Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet, kap. 930, Menon Economics: Evaluering av DIP (2026), s. 25 og 42 DOGAs årsrapport 2024, s. 70–73 NFDs tilskuddsbrev til DOGA 2026 NFD: Tydelegare prioriteringar innanfor det næringsretta verkemiddelapparatet, 5,36 mrd. kr til virkemiddelapparatet i 2027 DOGAs årsrapport 2025, s. 139 (NFD-tilskudd 2025: 28,5 mill. kr) Forskningsrådet: utlysning av DIP 2026, støttegrad 50 % DOGA: Støtte til designdrevet innovasjon (DIP): «Søknadene vurderes av fagpersoner fra DOGA, Innovasjon Norge og Forskningsrådet» Wendy Gunn, Ton Otto og Rachel Charlotte Smith (red.): Design Anthropology. Theory and Practice, Bloomsbury 2013 Visuelt 2020: IxDA-prisen til «Demo» Stortinget: Nytt konferanseanlegg i stortingssalen Stortinget: Designklassikere Stortinget: Stortingets nye interaktive læringsspill Demo vinner priser Kreativt Forum: Stortingets nye visuelle identitet (Uniform, 2016)
Sunnaasstiftelsen · 30. oktober 2026Inkluderende reiseliv er en vekstmulighet for Norge og lokalsamfunn
Sunnaasstiftelsen mener inkluderende reiseliv må få en tydelig plass i arbeidet med å bygge reiselivet som næring. Dette handler ikke bare om likestilling og deltakelse, men om holdninger, kunnskap, næringsutvikling og tilgang til et stort og voksende internasjonalt marked. Norge har gode forutsetninger for å bli et av Europas mest inkluderende reisemål. For å lykkes må tilgjengelighet bli en naturlig del av hvordan vi utvikler reisemål, produkter og tjenester, og ikke et særtiltak for enkelte grupper. Inkluderende reiseliv er en vekstmulighet for Norge og mange lokalsamfunn. Det handler om næringsutvikling og tilgang til et stort og voksende internasjonalt marked, men også om deltakelse og like muligheter. Et stort marked som er lite utnyttet Personer med funksjonsnedsettelse og andre med behov for tilrettelegging utgjør en stor og voksende kundegruppe med reiselyst og betalingsvilje. I EU bor det om lag 140 millioner mennesker med behov for tilrettelegging, og en aldrende befolkning gjør at markedet vil vokse ytterligere. Menon Economics har, på oppdrag fra Sunnaasstiftelsen, beregnet at bedre inkludering av personer med nedsatt bevegelsesevne kan gi 10,2 prosent vekst i reiselivsnæringen i Nord-Norge – tilsvarende om lag 630 000 flere turistdøgn årlig. Kvalitet og lønnsomhet, ikke bare volum Ansvarlig vekst handler ikke først og fremst om flere besøkende, men om bedre utnyttelse av eksisterende tilbud. Når reisemål, produkter og opplevelser gjøres tilgjengelige for flere, åpnes de for et større kundegrunnlag. Det gir lønnsomhet og helårige arbeidsplasser. Dette kobler sosial og økonomisk bærekraft: flere får mulighet til å oppleve Norge, samtidig som næringen får tilgang til et større marked. Skal dette bli reelt, må tilgjengelighet og inkludering inn i de samme strukturene som brukes for reisemålsutvikling og destinasjonsledelse. Gode reisemål er gode lokalsamfunn Et mer tilgjengelig reiseliv må sees som en del av en helhetlig utvikling av gode lokalsamfunn. Inkluderende reisemålsutvikling kommer ikke bare tilreisende til gode. Når transport, informasjon og opplevelser blir mer tilgjengelige, kan også flere innbyggere, flere personer med funksjonsnedsettelser, eldre, barnefamilier og andre, bruke tilbudene der de bor. Kunnskap er den største barrieren Barrierer handler ikke bare om trapper og fysisk utforming, men også om informasjon, kommunikasjon, holdninger og trygghet i møte med gjesten. Norske reiselivsprodukter er ofte mer tilgjengelige enn både næringen og de reisende er klar over. Mange tror det er komplisert og kostbart å tilrettelegge. Det er sjeldent tilfelle. Mange hindringer kan overkommes med enkle grep, men det krever kompetanse og praktiske verktøy gjennom hele gjestereisen, fra planlegging og booking til transport, overnatting, servering og aktiviteter. En utprøvd modell: vi trenger ikke starte fra null Sunnaasstiftelsen har utviklet Adapt2Explore, en modell der reiselivsopplevelser testes sammen med personer med ulike tilretteleggingsbehov, i samarbeid med næringen, offentlig sektor og fagmiljøer. Modellen ble først prøvd ut i Nordland, Troms og Finnmark og er siden tatt i bruk på flere destinasjoner. Det er utviklet digitale kurs, veiledere og verktøy, og etterspørselen fra næringen etter kompetanse og brukertesting øker. Erfaringene tas nå videre gjennom AccessNorway, som utvikler nasjonale standarder og kartleggingsverktøy for tilgjengelighet. AccessNorway er utviklet av Norwegian Travel Cluster i samarbeid med INKLU Beitostølen og Sunnaasstiftelsen. Adapt2Explore viser hvordan arbeidet gjøres i praksis, mens AccessNorway gjør det mulig å systematisere og spre det nasjonalt. Fra prosjektfinansiering til nasjonal satsing Inkluderende reiseliv kan ikke bygges gjennom enkeltstående piloter og kortvarige prosjekter. Satsingen bør bygge på eksisterende strukturer, med destinasjonsselskapene som bindeledd mellom bedrifter, kommuner og nasjonale aktører. Slik blir inkluderende reiseliv en integrert del av norsk reisemålsutvikling, ikke et eget spor ved siden av. Forslag til merknad Komiteen viser til at inkluderende reiseliv er et voksende marked som kan gi økt verdiskaping og flere helårige arbeidsplasser. Komiteen ber regjeringen etablere en langsiktig nasjonal satsing på inkluderende reiseliv som bygger på Adapt2Explore og AccessNorway, og som forankres i destinasjonsselskapene. Om Sunnaasstiftelsen Sunnaasstiftelsen er en ideell og landsdekkende stiftelse som arbeider for økt deltakelse og livskvalitet for personer med funksjonsnedsettelser. Gjennom Adapt2Explore har vi siden 2021 testet reiselivsopplevelser sammen med personer med tilretteleggingsbehov, næringen og fagmiljøer. Modellen brukes nå på flere destinasjoner i Norge, og erfaringene tas videre i AccessNorway sammen med Norwegian Travel Cluster og INKLU Beitostølen.
Troms fylkeskommune · 30. oktober 2026Troms fylkeskommunes innspill til høring i Stortingets næringskomité - Statsbudsjettet 2027
Troms har store geografiske avstander og begrenset transportinfrastruktur og en krisesituasjon vil derfor kunne slå ut ekstra hardt i fylket. For å kunne opprettholde forsyninger dersom en krise inntreffer er det viktig at det finnes produksjons- og foredlingsbedrifter, lager og distributører. For å bygge og opprettholde denne næringsstrukturen, er tilgang på kraft helt avgjørende. Kraftbehovet i nord er stort og økende. Stortinget må sikre bedriftene i regionen tilgang på kraft for å sikre levekraftige samfunn i nord. Manglende krafttilgang og infrastruktur hemmer nærings- og samfunnsutvikling, beredskap og samfunnssikkerhet i en strategisk viktig del av Norge. Næringslivet er en sentral del av totalforsvaret. 1. Lokal matberedskap må prioriteres Matberedskap er en grunnleggende forutsetning for samfunnssikkerheten og en sentral del av totalforsvaret. Tilgang til tilstrekkelige mengder trygg mat er avgjørende for nasjonal sikkerhet. Dagens geopolitiske uro og økende klimautfordringer gjør at det er viktig å styrke evnen til å produsere mat og utnytte landets produksjonspotensial på en bærekraftig måte. I Meld. St. 11 (2023–2024) ble det lagt fram en strategi for økt selvforsyning av jordbruksvarer og en plan for opptrapping av inntektsmulighetene i jordbruket. Landbruket er en viktig del av norsk matforsyning. Beitenæringene er her en viktig ressurs for lokal matberedskap, noe som forutsetter at vi bidrar til en rovdyrpolitikk som gjør slik drift mulig. For å styrke den samlede matberedskapen er det også nødvendig å anerkjenne sjømatens sentrale rolle. Norge har store og bærekraftige marine ressurser som kan bidra vesentlig til nasjonal matsikkerhet. Sjømatens betydning bør derfor integreres tydeligere i arbeidet med selvforsyning og matberedskap. Offentlige virksomheter bør, innenfor gjeldende regelverk for offentlige anskaffelser, legge til rette for økt bruk av norske og lokalt produserte matvarer. Dette bidrar til å styrke nasjonal matberedskap, redusere sårbarheten i forsyningskjedene og opprettholde produksjonskapasitet. Troms fylkeskommune ber Stortinget styrke satsingen på lokal produsert mat. Dette kan gjøres gjennom å gi forrang til lokale produsenter i offentlige innkjøp. 2. Fullfinansiering av nasjonalt senter for jordobservasjon Jordobservasjon er et område hvor Troms har særskilte fortrinn. Tromsø har gjennom flere tiår bygget opp sterke fag- og næringsmiljøer innen satellittbaserte tjenester, jordobservasjon og databehandling. Dette har bidratt til etableringen av internasjonalt konkurransedyktige virksomheter og gjort regionen til et sentralt tyngdepunkt i den norske romsektoren. Vi står ovenfor en sjelden mulighet til å bygge et helhetlig og nasjonalt kraftsenter. Tromsø må etableres som Norges romhovedstad. Norge mangler i dag et klart nasjonalt knutepunkt som samler forskning, industri, offentlig sektor og brukere innen jordobservasjon. Samtidig øker behovet for presis, oppdatert og tilgjengelig data til betedskap, sikkerhet, klimaovervåking og ressursforvaltning - særlig i nordområdene. Uten en koordinert satsing risikerer vi fragmentering, svakere utnyttelse av data og redusert internasjonal konkurransekraft. Nord-Norge spiller en viktig rolle i den nasjonale romvirksomheten, blant annet gjennom et bredt aktørbilde: KSAT, Kongsberg Spacetec, Space Norway, NORCE, Andøya Spaceport og forsknings- og utdanningsmiljøene ved UiT Norges arktiske universitet. Troms fylkeskommune ber Stortinget om å sikre fullfinansiering til et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. Dette styrker nasjonal beredskap, ressursforvaltning og klimakunnskap. Ikke bare midler til forskning slik det er i dag. Forskningsmidlene skaper ikke nye arbeidsplasser alene. Vi må også etablere Tromsø som Norges romhovedstad. 3. Oppretthold midlene til MABIT MABIT er et regionalt forsknings‑ og innovasjonsprogram som siden 1998 har støttet tidligfase forsknings‑ og utviklingsprosjekter innen blå BioTech, samt utvalgte prosjekter i andre sektorer. Programmet ble etablert for å bidra til økt verdiskaping i fiskeri‑, havbruks‑ og bioteknologinæringene i Nord‑Norge, og har gjennom nesten tre tiår utviklet seg til å bli en av landsdelens viktigste FoU‑motorer innen marine næringer. MABIT finansierer forsknings- og innovasjonsprosjekter til prosjekter som er uprøvde, risikofylte eller for små til å motta støtte fra nasjonale virkemidler. I dag er MABIT Nord-Norges eneste regionale virkemiddel som spesifikt retter seg mot tidligfase FoU og innovasjon i blå næringer og biomarin verdiskaping. Det har gitt resultater. Menon Economics evaluerte i 2024 at MABIT-programmet fyller et finansieringsgap og har en betydelig grad av måloppnåelse. Det ble rapportert at hver krone tildelt MABIT utløser privat kapital, forskningsmidler og ny næringsvirksomhet langt utover investeringen. Hele 84 prosent av MABIT-prosjekt ga resultater som muliggjorde større nasjonale og internasjonale FoU-løp. Troms fylkeskommune ber derfor Stortinget om å opprettholde midlene til MABIT, også fremover. Det er avgjørende for at Troms skal fortsette å være en av landets viktigste maritime hub. 4. Opprett finansiering av nasjonalt informasjonssystem for tryggere vinterturisme Troms fylkeskommune mener at økende turisttrafikk utfordrer trafikksikkerheten i mange lokalsamfunn. Smale og svingete veier, krevende kjøreforhold, særlig vinterstid, kombinert med manglende risikoforståelse, fører til mange farlige situasjoner og utrygghet hos mange. Etter dødsulykken i Troms (Tjeldsund) i januar 2026, nedsatte Statens vegvesen, med støtte fra samferdselsministeren, en bredt sammensatt nasjonal innsatsgruppe for tryggere vinterturisme, som har kartlagt utfordringer og eksisterende tiltak. Dette arbeidet følges nå opp i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på vei 2026-2029 gjennom etablering av et nasjonalt forum for turisttrafikk og utarbeidelse av samordnet trafikksikkerhetsinformasjon til turister. Det siste forutsetter etablering av et nytt informasjonssystem, hvor Innovasjon Norge vurderes til å være den mest relevante aktøren for å ta ansvar for dette arbeidet. Imidlertid finner vi ikke føringer om, eller midler til, et slikt system i Nærings- og fiskeridepartementets budsjettforslag for 2027. En alternativ løsning kan være et spleiselag mellom samferdselsdepartementet og nærings- og fiskeridepartementet. Troms fylkeskommune ber Stortinget følge opp og sikre tilstrekkelig finansiering for et nasjonalt informasjonssystem for tryggere vinterturisme. Vi har ingen å miste. Troms fylkeskommune ber Stortinget om å: 1. Styrke satsingen på lokal produsert mat. Dette kan gjøres gjennom å gi forrang til lokale produsenter i offentlige innkjøp. 2. Sikre fullfinansiering til et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø. Dette styrker nasjonal beredskap, ressursforvaltning og klimakunnskap. Ikke bare midler til forskning slik det er i dag. Forskningsmidlene skaper ikke nye arbeidsplasser alene. Tromsø må også etableres som Norges romhovedstad. 3. Opprettholde midlene til MABIT, også fremover. Det er avgjørende for at Troms skal fortsette å være en av landets viktigste maritime regioner. 4. Følge opp og sikre tilstrekkelig finansiering for et nasjonalt informasjonssystem for tryggere vinterturisme. Vi har ingen å miste.
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) · 30. oktober 2026Svar på spørsmål i Næringskomiteens høring om statsbudsjettet for 2027
Notat til næringskomiteen 2026-10-30 fra NHO Svar på spørsmål stilt i høringen 21. oktober 2026. Vi viser til komiteens høring 21. oktober 2026, og til vårt skriftlige innspill: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/horingsinnspill/?dnid=100912&h=10005957 Vi fikk mange gode spørsmål i høringen, og rakk ikke å svare utfyllende på alle. I dette notatet svarer vi på spørsmålene som vi fikk, og gir tilleggsinformasjon som er relevant for spørsmålene. Vi står til disposisjon dersom representantene ønsker ytterligere utdyping av noen av disse sakene. Larsen (H): Har du eksempler på hvordan exit-skatten slår ut negativt for norske arbeidsplasser og næringsliv? NHO mener det er riktig å ha en exit-skatt, men at innstrammingene i 2024 gikk for langt. Reglene kan ha en begrensende effekt på mobilitet i næringslivet siden de innebærer at det beregnes skatt av urealiserte verdier ved utflytting som så må betales i løpet av 12 år. Reglene står i kontrast til de alminnelige skattereglene, hvor det betales skatt på gevinst og gis fradrag for tap når aksjene faktisk realiseres, typisk ved salg. Frem til 2024 gjaldt realisasjonsprinsippet også for exit-skatten. For eksempel kan en norsk-bosatt gründer som vil følge selskapet ut i verden, måtte betale exit-skatt på verdien av aksjene ved utflytting. Verdsettelsen av aksjene på utflyttingstidspunktet vil typisk være gjort på usikkert grunnlag og kan gi aksjene høy verdi basert på fremtidige forventninger, samtidig som det er langt fra sikkert at selskapet lykkes. For gründeren kan det være vanskelig å betale skatten siden det kan medføre at deler av aksjene må selges på et ugunstig tidspunkt eller det kan ha som konsekvens at gründeren mister kontroll og innflytelse. Hvis selskapet går konkurs etter utflytting, vil gründeren fortsatt ha skattegjeld til Norge knyttet til verdiløse aksjer. Samlet kan exit-skatten påføre grundere betydelig risiko og likviditetsulempe utover og i tillegg til risikoen som følger med gründervirksomheten. Dette, sammen med særnorsk formuesskatt og høy skatt på aksjeinntekter, gjør at gründere må vurdere å flytte på et tidlig tidspunkt, noe Norge taper på. En utenlandsk arbeidstaker som vil jobbe noen år i Norge og så flytte hjem, vil omfattes av exit-skatten for verdistigning på investeringer som oppebæres mens arbeidstakeren er bosatt i Norge (utover et bunnfradrag på 3 mill.). Dette gjelder også verdistigning på investeringer i utlandet foretatt før innflytting. Verdistigning i utenlandske pensjonsordninger som arbeidstakeren er omfattet av, kan også etter omstendighetene bli ilagt norsk exit-skatt, mens norske pensjonsordninger ikke er omfattet. Verdistigningen kan være en ren valutagevinst f.eks. som følge av endringer i valutakursen mellom Norge og arbeidstakerens hjemstat, som ikke innebærer noen reell formuesøkning for arbeidstakeren. I noen tilfeller kan det også være risiko for dobbeltbeskatning ved at samme gevinst kan bli skattlagt både i Norge og i utlandet. Exit-skatten kan dermed særlig ha betydning for tilgangen på høykompetent arbeidskraft som norsk næringsliv trenger. Mange land med exit-skatt har unntak for personer med midlertidig botid. Skattekommisjonens enstemmige forslag til endringer i exit-skatten går ut på at: Andelen av utbytte som mottas etter utflytting som må gå til nedbetaling av exit-skatt reduseres fra 70 pst. til 37,84 pst. (tilsvarende skattesatsen på utbytte) og det skal tas hensyn til kildeskatt betalt til Norge. Det gis fradrag for verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting. Det innføres en unntaksregel for midlertidig opphold etter modell av danske regler (opphold inntil 7 av de siste 10 årene). Samlet vil kommisjonens forslag – om de blir vedtatt – medføre en vesentlig forbedring av reglene. NHO mener likevel at kommisjonen burde ha gått lenger. NHO mener i likhet med kommisjonens mindretall at 12-årsregelen bør oppheves og at regelen bør være at exit-skatten først skal betales ved realisasjon, slik regelen var før endringene i 2024. I tillegg bør det gis fradrag for verdifall frem til realisasjon, slik som også var tilfelle inntil endringene i 2024. Hvis dagens 12-årsregel opprettholdes, bør det i det minste gis fradrag for verdifall i denne perioden. NHO mener også – i likhet med et mindretall i kommisjonen – at en betydelig økning i bunnfradraget vil kunne redusere saker med beløp av begrenset størrelse og hvor den latente gevinsten ikke har vært avgjørende for beslutningen om å flytte utenlands. Thorheim (H): Statsbudsjettet gir høyere skattenivå, høyere renteutgifter for bedriftene og høyere lønnskostnader for bedriftene enn våre nordiske naboer. Hvordan ivaretas konkurransekraften for bedriftene? Det går forholdsvis godt i dag, men vi er bekymret for den langsiktige vekstevnen. Vi må gjøre noe med skattene, kraft og sikkerhet for vår deltakelse i Europa. Vi håper Stortinget etter behandlingen av skattemeldingen gjør noe med skattenivået og skattene som i størst grad er et problem for kapitaltilgang og vekst. Bedriftenes investeringer har vært fallende de siste årene, og det relativt høye rentenivået er med på å bidra til dette. Pollestad (Sp): Forsvarsindustri og begrensninger på bruk av midlene i Norge av Ukrainastøtten. Kan du utdype, har NHO en annen vurdering her enn finansdepartementet. Vi vet ikke om representanten sikter til noen spesifikk vurdering fra departementet, men la oss redegjøre for vårt syn. 70 mrd. kroner i norsk militær støtte til Ukraina er delt i to: 50 mrd. er øremerket internasjonale initiativ og kjøp fra ukrainsk industri. Det betyr at norske leverandører i dag er utestengt fra å konkurrere om kontrakter der de kunne levert de beste løsningene til Ukraina. Begrensningen hindrer blant annet mer volum på luftvern som bare norsk industri kan levere. Godt og vel 50% av Ukrainas luftvernmissiler har rakettmotorer produsert av Nammo på Raufoss, og de trenger sårt mer. Nammo står klar til å levere rakettmotorer, til luftvernmissiler, ammunisjon til F-16, antidroneammunisjon, og stridshoder til droner. Kongsberg har også en lang liste med ting de kan levere. De resterende 20 skal dekke både donasjoner fra forsvarssektoren, gjenanskaffelse av donert materiell, trening og brigadeprosjekt, i tillegg til anskaffelser fra norsk industri. I 2025 gikk 4,7 mrd. kroner til anskaffelser fra norsk industri (ref. svar på skriftlig spørsmål fra representant Thorheim april 2026) Konsekvensen er at arbeidsplasser, teknologiutvikling og produksjonskapasitet flyttes ut av Norge. Norsk støtte går nå til utenlandske selskaper som er direkte konkurrenter til norsk industri, og styrker deres markedsposisjon. Dette svekker norsk forsvarsindustri og dermed forsvaret av Norge. Målet med Ukraina-støtten er å støtte Ukraina i deres frihetskamp. Det gjør de bedre når de får velge mellom alle mulige leverandører, også norske. Pollestad (Sp): Kostnader for drivstoff er ikke nevnt i innspillet, er det ikke et problem? Drivstoffkostnader er en utfordring for næringslivet, særlig for bedrifter innenfor transport og innenfor bygg og anlegg. Vi ser allikevel at våre medlemmer peker på eierbeskatningen når vi spør hvilke lettelser som bør prioriteres når det gjelder skatter og avgifter. Vitanza (A): Tiltak for byggenæringen, hvilke tiltak sikter dere til? Det er svært lav aktivitet når det gjelder nybygg av boliger. Dette er en utfordring for aktørene i bransjen som er bekymret for å miste kompetansen, men også for hele arbeidslivet, fordi vi trenger nye boliger for å sikre mobiliteten i arbeidsmarkedet. Vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er også stort. Aktuelle tiltak kan blant annet være: Utvid lånerammen i Husbanken. Byggenæringen har fremdeles en utfordrende situasjon, særlig nybygging av bolig går tregt. Dette er en utfordring for aktørene i bransjen som er bekymret for å miste kompetansen, men også for hele arbeidslivet, fordi vi trenger nye boliger for å sikre mobiliteten i arbeidsmarkedet. Boligkvalitetsordningen er den av ordningene i Husbanken som bidrar mest til økt boligbygging. Reduksjon av byggekostnadene: Bransjen har i samarbeid med departementet levert 72 konkrete forslag til regelverksforenkling, og Regjeringen bør sette seg mål og frister for når disse skal være utredet og gjennomført. Krav om offentlig infrastruktur til utbyggingsprosjekter øker kostnadene for den enkelte boligkjøper. Regjeringen bør gjennomgå praksis for dette. Når offentlig infrastruktur bygges som del av private byggeprosjekter og overføres vederlagsfritt til kommunene, bør utbyggere, som har dekket mva.-kostnadene, være merverdiavgiftskompensasjonsberettigede. Regjeringen bør utrede en utvidelse av mva.-kompensasjonsordningen slik at utbyggere som overfører offentlig infrastruktur til kommuner vederlagsfritt blir kompensasjonsberettigede. Tiltak som øker tilbudet av boliger for grupper med særskilte behov. Trygghetsboliger og studentboliger er boliger som uansett trengs, og tiltak som forserer bygging kan derfor være positivt. Sørg for gode ordninger til energieffektivisering: I tillegg til å utløse aktivitet i deler av byggenæringen, er dette et viktig tiltak for bedrifter som treffes av høye strømpriser. Lave vannmagasiner i Norge og gasslagre i Europa gjør at det ventes til dels svært høye strømpriser i de sørlige prisområdene til vinteren. Det trengs ikke nødvendigvis mer penger i Enova, det trengs føringer som gir økt mulighet til å rulle ut moden teknologi Reduser vedlikeholdsetterslep på vei og bane: Manglende vedlikehold er dårlig forvaltning av infrastrukturkapitalen. Det påfører næringslivet og andre brukere forsinkelser, risiko, ulykker, slitasje på kjøretøy og andre kostnadsdrivende faktorer. I en situasjon der jernbanen er i en svært krevende situasjon, bør vedlikehold prioriteres høyere. Nilsen (FrP): NHO ber om forenklinger, men er samtidig forkjemper for EU-regelverk. Er det viktigst med forenkling eller med EU-regelverket? NHO ønsker felles regelverk med EU - våre bedrifter må konkurrere og samarbeide på likt grunnlag som europeiske bedrifter. For bedriftene er et felles europeisk regelverk en stor forenkling i seg selv. De slipper å svare ut ulike krav fra land til land, noe som sparer tid og administrativ kapasitet, og i praksis gjør det enklere å komme inn på markedene. Det er derfor viktig at EU-regelverket blir innlemmet i norsk rett. Samtidig må Norge ikke legge et ekstra lag av nasjonale krav oppå, såkalt «gold plating». Det undergraver nettopp den forenklingen et felles regelverk skal gi. Vi ser også at en del EU-regelverk trenger forenkling, og dette er det stor fokus på nå i Brussel gjennom forenklingsagendaen. Norge må følge forenklingsarbeidet tett, og unngå etterslep som gjør at norske bedrifter risikerer å måtte etterleve strengere regelverk enn sine europeiske konkurrenter og samarbeidspartnere. Hop (A): Reform av virkemiddelapparatet, hva er det viktigste grepet å få på plass når vi skal gjennomføre reformen? Virkemidlene må være langsiktige, forutsigbare og helhetlige. Det er ikke klart hvilke deler av virkemiddelapparatet reformen skal ta for seg, men vi regner med at det kommer en invitasjon til næringslivet for innspill og samarbeid rundt eventuelle endringer. Vi vil også minne om at det ikke bare er virkemidler, men også andre faktorer som er viktige for å utløse økt-FoU innsats i næringslivet: rammevilkår for å få dreie norsk næringsliv til å bli mer kunnskapsintensivt hvordan Norge i større grad kan tiltrekke og beholde kunnskapsintensivt næringsliv sammenheng mellom eksportsatsinger og FoU-innsats Mekanismer og insentiver for gjensidig forpliktende samarbeid mellom UH-/Institutt-sektoren og bedrifter. En plan for hvordan en større andel FoU-midler kan konkurranseutsettes Bedre sammenheng med andre politikkområder og bedre koordinering mellom sektorene. FoU-innsatsen bør være et viktigere og mer uttalt mål som skal understøtte andre næringspolitiske ambisjoner.
Anonym · 30. oktober 2026Kap. 930 post 70
Innspill tilknyttet støtte for design i næringslivet inn i 2027 Kort om meg og Norseye AS Mitt navn er Lana Hansen. Jeg er utdannet grafisk designer som arbeider i Norseye som Design Lead. Min rolle omfatter grafisk design, illustrasjon, User Experience (UX) og User Interface (UI)-design, webdesign og merkevarebygging. Norseye har hovedkontor i Kristiansund, og leverer døgnbemannet maritim overvåkning, programvaren Norseyesystemet, maritime operasjoner og rådgivning. Norseye utfører viktig arbeid for hele Norge. Vi er også en bedrift hvor designfaget tas på alvor. Design og tillit – Norseyes merkevare Mai 2026 utførte Norseye en rebrand – ny logo, profil, hjemmeside m.m – som har markert et nytt kapittel for bedriften. Bedriften tok også et standpunkt hvor vi ikke bruker KI til designarbeid, men heller fagkyndige designere. Tidligere hadde vi utfordringer med gjenkjennelighet – i dag opplever vi å være et kjent navn i maritim sektor. Eksisterende og nye kontakter kjenner igjen fargene, ikonografien og kvaliteten på Norseyes kontaktpunkter. Norseyes merkevare er ikke bare et estetisk valg, men et løfte til kundene om kvalitet og en grundig gjennomført jobb. Design som sikkerhetshevende tiltak – Norseyesystemet Men merkevaren er kun en side av saken. Norseye er også en norsk tech-bedrift. En stadig mer digital hverdag skaper også høyere forventninger hos oss brukere. Det er ikke lenger nok å få en statisk programvare som du må lære deg på egenhånd. I dag forventer vi at appene er intuitive og responsive mens vi interagerer med dem. Hver og en av oss har hatt frustrerende opplevelser vi har hatt med apper eller nettsider som ikke gir mening, og frustrasjon med et digitalt grensesnitt skaper ikke mersmak. Norseyesystemets intuitive design gjør det enklere å utføre sikkerhetsfremmende arbeidsoppgaver. I Norseye er godt design derfor med på å heve sikkerhet og potensielt redde liv. Vi lytter aktivt til kundenes innsikt, og arbeider målrettet med å heve kvaliteten på UX og UI-designet i Norseyesystemet – nettopp fordi gevinsten er såpass tydelig. Hvem er det vi egentlig lager produkter og tjenester for? Bygningen du sitter i, maskina du leser dette på og stolen du sitter i har vært innom designer – men hvorfor det? Til syvende og sist så er det mennesker som skal bruke produktene og tjenestene vi leverer. Det vil si at man må forstå hvordan målgruppen tenker, hva som driver dem og hvilken hverdag produktet eller tjenesten skal eksistere i. Empati, dataanalyse og håndverk smeltes sammen av designeren, og målgruppens ubevisste behov avdekkes. Slik treffer du målgruppen med kirurgisk presisjon, bedriftens konkurransekraft økes, og det produseres produkter som både nordmenn og internasjonale kunder trenger. Apple-standarden Ta for eksempel et Apple-produkt. På papiret fins det mange liknende mobiltelefoner – som kanskje til og med er bedre enn Apple – men allikevel er Apple et foretrukket valg. Når du kjøper et Apple-produkt kjøper du nemlig også imaget som følger med. Du kjøper den glatte hvite esken, de avrundede hjørnene på skjermen og det intuitive grensesnittdesignet. Du er nå en del av den minimalistiske og cutting-edge verden som Apple-produktet representerer. Tilfeldighet? Absolutt ikke. Alt med Apples produkter er designet for å føles innbydende og stilrent. Apple-merkevaren er intet annet enn et imperium – og de hadde ikke kommet seg dit uten å satse på design. Originalitet er mangelvare KI-generert materie er sammensmeltet ekko av idéer som allerede er ferdig utprøvd. For et utrent øye ser det revolusjonerende ut – men i virkeligheten holder det oss låst i de samme, klisjé banene. En KI-dominert bransje vil overdøve de virkelig innoverende og nye idéene. Idéer som kan gjøre at den neste Apple-merkevaren er Norskprodusert. Dersom Norge går frem og løfter opp designfaget – og dyrker originalitet, robusthet og kvalitet – vil vi være godt rustet til å tenke nytt i det homogene designlandskapet som venter. Konklusjon Som ung arbeidstaker har jeg allerede fått se hvordan design kan transformere både bedrift og produkt, og vet derfor hvilket potensial som utløses når man åpner ørene og tenker nytt. I Norseye løfter vi frem designfaget med stolthet, og kundene våre vet at deres behov og innsikt blir tatt med videre i designarbeidet. Som nevnt tidligere, er det mennesker vi ønsker å treffe med produktene våre. Dette krever fagkunnskap om god kommunikasjon, designhåndverk og mye lesing mellom linjene. Designbransjen er allerede under press, og for å fortsette å levere konkurransekraft og kvalitet trenger vi regjeringens støtte. Takk for oppmerksomheten. Mvh, Lana Hansen Design Lead i Norseye AS
Gasum AS · 30. oktober 2026Biogass som industriell vekstnæring
Gasum er opptatt av at Norge ikke bare produserer biogass, men også bygger den industrielle verdikjeden rundt den. Biogass er, og vil også være, en del av energimiksen i lavutslippssamfunnet. Målet bør være å fase ut fossile utslipp uten samtidig å fase ut gassinfrastrukturen, kompetansen og den desentraliserte energilagringen som kan få en viktig rolle i et fremtidig fornybart og beredskapsmessig robust energisystem. Biogassverdikjeden spenner fra råstoff og produksjon, via oppgradering og distribusjon, til nye bruksområder for både gassen, biogjødselen og det biogene CO2-et som følger med. Det gir grunnlag for norsk teknologiutvikling, leverandørindustri og arbeidsplasser, ikke bare importerte løsninger. Statsbudsjettet for 2027 må legge til rette for at teknologiutvikling og industrialisering av biogass kan skje i Norge, ikke bare selve produksjonen av gassen. Regjeringen foreslår samtidig å avvikle Miljøteknologiordningen for nye prosjekter og å stanse nye utlysninger i Grønn plattform i 2027. Dette skjer mens næringslivet møter økte klimakostnader og krav om omstilling. Det er en uheldig kombinasjon at virkemidlene som skal bringe ny teknologi fra utprøving til marked, svekkes nettopp når de trengs som mest. Gasum har tre hovedinnspill til komiteen: 1. Behold Miljøteknologiordningen for nye prosjekter Miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge har bidratt til pilotering og demonstrasjon av miljøteknologi. Forslaget om å avvikle ordningen for nye prosjekter innebærer at bevilgningen under kap. 2421 post 76 i 2027 i hovedsak vil dekke tidligere tilsagn og administrasjon, uten en tilsvarende inngang for nye prosjekter. For biogass og gassbasert industri er demonstrasjonsfasen avgjørende. Oppgradering til biometan, flytendegjøring til LBG, lagring, distribusjon og nye industrielle anvendelser av biogjødsel og biogent CO2 krever ofte testing i stor skala før kommersielle investeringer kan utløses. Gasum mener Miljøteknologiordningen bør videreføres med adgang til nye tilsagn i 2027, samtidig som tidligere forpliktelser ivaretas. 2. Sørg for en ny utlysning i Grønn plattform i 2027 Grønn plattform knytter bedrifter, forskningsmiljøer og testfasiliteter sammen om større omstillingsprosjekter. Regjeringen foreslår å videreføre ordningen og igangsatte prosjekter, men ikke gjennomføre noen ny utlysning i 2027 mens evalueringen følges opp. En evaluering som etter budsjettproposisjonen ferdigstilles høsten 2026, bør kunne brukes til å forbedre en ny utlysning, ikke til å utsette den. Gasum mener Grønn plattform bør gjennomføre minst én ny utlysning i 2027, og at Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Siva sikres nødvendige økonomiske rammer og fullmakter til dette. 3. Gjør biogass til et industrielt vekstområde Stortinget har bedt regjeringen legge fram en plan for økt produksjon av og etterspørsel etter biogass. Gasum mener ambisjonsnivået bør være minst én terawattime økt norsk produksjon årlig, men dette krever mer enn enkeltstående produksjonsanlegg. Det krever industrielle verdikjeder for råstoff, produksjon, oppgradering, distribusjon, og bruk og utnyttelse av biogjødsel og biogent CO2. Slik kan norske leverandørbedrifter bygge kompetanse og eksportmuligheter, samtidig som industrien får flere energialternativer å lene seg på. Bionova og landbrukets virkemidler er viktige for råstoff og produksjon, men ligger i hovedsak utenfor næringskomiteens budsjettansvar. Næringskomiteen kan bidra ved å sikre at Innovasjon Norge, Siva og Forskningsrådet også har virkemidler for industrialisering, demonstrasjon, oppskalering og markedsintroduksjon av biogassteknologi. Dette bør samordnes med de produksjonsrettede virkemidlene Gasum har bedt energi- og miljøkomiteen om. Det er viktig at prosjekter vurderes teknologinøytralt etter dokumenterbar klimaeffekt og verdiskapingspotensial. For biogass kan karbonintensitet (CI-score) uttrykkes i gram CO2-ekvivalenter per megajoule, slik at livsløpsutslipp kan sammenlignes mellom energiløsninger. Og biogass er den eneste energibæreren som kan oppnå negativ CI-score, gjennom bruk av husdyrgjødsel i produksjonen. Avsluttende merknader Gasum ber sammen med sin bransjeorganisasjon, Energigass Norge, at næringskomiteen ser disse tre forslagene i sammenheng. Videre viser vi til høringsinnspillet fra Energigass Norge for konkrete forslag til komitemerknader og anmodningsvedtak. Gasum håper komiteens medlemmer vil bidra til at Norge ikke bare produserer biogass, men også bygger den industrielle verdikjeden rundt den med teknologiutvikling, leverandørindustri og arbeidsplasser i Norge. Det er synd om komiteen lar regjeringen skjerpe omstillingskravene for næringslivet og samtidig svekker mulighetene til å utvikle og investere i omstilling. Vi stiller gjerne til samtaler for å utdype disse innspillene.
Norsk Hydro · 30. oktober 2026Innspill til Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2027
Vi viser til muligheten for å komme med innspill i forbindelse med næringskomiteens behandling av Statsbudsjettet for 2027. Hydro ønsker å bidra med våre erfaringer knyttet til betydningen av design som virkemiddel for innovasjon, konkurransekraft og verdiskaping i norsk næringsliv. Vi ønsker å tydeliggjøre den verdi designkompetanse og samspillet mellom industri, design og arkitektur har hatt for vår virksomhet og for norsk næringsliv. Norge konkurrerer sjelden på laveste pris alene. Vår konkurransekraft er bygget på teknologi, kompetanse, kvalitet, bærekraft og evnen til å utvikle løsninger som skaper merverdi for kundene. I dette arbeidet spiller design en viktig rolle. Design gjør avansert teknologi, materialkunnskap og produksjonskompetanse relevant, forståelig og attraktiv for markedet. For Hydro har samarbeid med designere, arkitekter og industrielle partnere bidratt til å utvikle produkter og løsninger med høyere funksjonalitet, bedre miljøprestasjoner og sterkere markedsposisjoner internasjonalt. I dette arbeidet har DOGA vært en viktig samarbeidspartner og tilrettelegger. Vi registrerer at regjeringens budsjettforslag innebærer at tilskuddet fra Nærings- og fiskeridepartementet til DOGA bortfaller, og at Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) dermed avvikles. Etter vårt syn er det viktig at designkompetanse fortsatt har en tydelig plass i det norske innovasjonssystemet, og at norsk næringsliv har tilgang til virkemidler og arenaer som stimulerer tverrfaglig innovasjon. I møte med økende internasjonal konkurranse og store omstillingsbehov vil evnen til å kombinere teknologi, bærekraft, design og forretningsutvikling være avgjørende for å styrke norsk eksport og framtidig verdiskaping.
Musikkindustriens næringsråd (MIR) · 30. oktober 2026Høringsnotat til Prop. 1S Statsbudsjettet 2027 fra Musikkindustriens næringsråd (MIR)
Vi viser til Nærings- og fiskeridepartementets budsjettproposisjon, og takker Næringskomiteen for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2027. Musikkindustriens næringsråd (MIR) er et nettverk av landsomfattende musikkorganisasjoner. Vi organiserer artister, komponister, tekstforfattere, musikere, managere, produsenter, arrangører, plateselskap og forleggere. MIR jobber for å styrke musikkindustriens næringsinteresser gjennom å bedre rammebetingelsene for musikknæringen og bidra til økt kommersialisering av musikk fra Norge. MIR ser med bekymring på musikknæringens svake posisjon og lave prioritering i regjeringens forslag til budsjett. BAKGRUNN Den globale musikkindustrien har over ett tiår bak seg med kontinuerlig vekst, og omsatte i 2024 for om lag 105 milliarder dollar. Goldman Sachs er blant aktørene som mener at dette tallet nesten vil doble seg innen 2035, til om lag 200 milliarder dollar. Milliardene er i hovedsak summen av det folk bruker på innspilt musikk (gjennom strømming og fysiske objekter), konserter og merchandise. De siste årene har aktører innen private equity gått fra å snuse nysgjerrig på musikkindustrien til å investere betydelige summer i alt fra musikkrettigheter (katalog) til livedelen av bransjen. Tidligere i år ble en samling sanger av blant andre Neil Young, Red Hot Chili Peppers, Shakira, Leonard Cohen og Nile Rodgers solgt for rundt fire milliarder dollar. Investorene kategoriserer musikkindustrien som en lavsyklisk (defensiv) investeringskategori med stabile, tilbakevendende kontantstrømmer. Parallelt har Norge de siste tiårene utviklet artister og låtskrivere som har skapt enorme globale suksesser. Artister som Kygo, Alan Walker, Aurora, Girl in red, Sigrid, Astrid S, Matoma, Madcon og Nico & Vinz har alle evnet å skape substansielle musikalske suksesser. I tillegg har vi avlet tidenes mest suksessfulle generasjoner norske låtskrivere og produsenter: Stargate har hatt ti nummer én-låter på Billboard Hot 100, mens Ina Wroldsen, Caroline Ailin, Cashmere Cat, Lido, Aksel Arvid og Jesper Borgen er blant dem som har skrevet seg inn i musikkhistorien med globale hitlåter for artister som blant andre Beyoncé, Rihanna, Zara Larsson, Dua Lipa og en rekke superstjerner innen K-pop. Som en liten nasjon har Norge opparbeidet seg en sterk standing internasjonalt og er meget godt posisjonert. Samtidig har Norge i svært beskjeden grad tatt del i den økonomiske utviklingen i den globale musikkindustrien. Bransjen vår er forsvinnende liten, med en omsetning på om lag syv milliarder kroner i 2024, hvorav en snau halv milliard stammer fra eksportinntekter. Forklaringen på dette er sammensatt, og uten en endelig fasit. Men den store majoriteten av de som har opplevd en viss suksess internasjonalt, har valgt eller blitt tvunget til å signere bort kontrollen og forvaltningen av rettighetene sine til utenlandske selskaper. De norske selskapene og støttefunksjonene i næringen har ikke klart å holde tritt med den kreative og utøvende delen av industrien. Dette fører til at store deler av strukturene som bygges rundt aktørene ikke betros til norske partnere. Konsekvensen av dette er at en stor del av verdiene som blir skapt i norsk musikkindustri ender på utenlandske hender. Norge har rett og slett blitt en råvareleverandør på musikk. Vår tradisjon for en sterk kulturpolitikk, med subsidiering av alt fra kulturskoler og musikkutdannelser til infrastruktur for å skape og distribuere musikk, har bidratt til at Norge leverer musikk i internasjonal toppklasse. Men når det er tid for å kapitalisere på investeringene fra kulturpolitikken, er det i stadig økende grad Sverige, Storbritannia og USA som stikker av med inntektene. Tilbake står en fragmentert norsk musikknæring, som mister muligheten til å hente ut gevinstene og til å reinvestere i nye talenter. For å snu denne utviklingen trenger vi en tydeligere satsing på kreative næringer generelt og musikknæringen spesielt. Mange av svarene ligger allerede i Veikart for kreativ næring (lansert i november 2024) og i NOU 2025:7 Musikklandet. De gode intensjonene og de foreslåtte tiltakene her må imidlertid følges opp av politikk som lar seg operasjonalisere og følges opp med treffsikre virkemidler. For å lykkes med det trenger vi samarbeid mellom statlige myndigheter og musikknæringen. MIR ber derfor Stortinget om å: 1. Bidra til en bedre ivaretakelse av de kreative næringene generelt og musikknæringen spesielt. Dette inkluderer en tydeligere ansvarsplassering hos Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) og iverksetting av en målrettet musikknæringspolitikk. MIR ber Stortinget om å bidra til et styrket og mer hensiktsmessig virkemiddelapparat for musikknæringen. Dette vil kreve økt kompetanse om og bedre tilpassing for kreative næringer i det eksisterende virkemiddelapparatet for næringsutvikling, samt etablering av særskilte virkemidler for musikk og andre kreative næringer, slik som opprettelsen av et investeringsfond. Mangel på tilgang til risikokapital er én av de store utfordringene skalerbare norske musikkselskaper møter på. Samtidig vet vi at aktørene i musikknæringen også har behov for insentiver for mer samordning og samarbeid, og trenger tilførsel av kompetanse knyttet til næringsutvikling. 2. Rede grunnen for innføring av en bred kulturmoms med lav sats Musikknæringen har behov for en tydeliggjøring og opprydning i avgiftsregelverket i musikkfeltet. Den klare majoriteten av organisasjonene i MIR ønsker innføring av en bred kulturmoms med lav sats, mens et fåtall ber om at registreringen i merverdiavgiftsregisteret skal være frivillig og at momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner beholdes. MIR stiller seg til disposisjon for komiteen ved behov for utdypning av punktene. Med vennlig hilsen, Musikkindustriens næringsråd Musikkindustriens næringsråd (MIR) består av Arrangørforum BFSP – Bransjeforeningen for Scenetekniske Produksjoner FONO GramArt IFPI Music Norway Musikkforleggerne Musikkontorene Nemaa – Norwegian Entertainment Managers & Agents Association NOPA Norske Kulturarrangører Norske kulturhus Norsk Komponistforening
975808831 · 30. oktober 2026Hvorfor slutte å pusse tenna?
Høringsinnspill fra Rauma Næringslag til næringskomiteen – statsbudsjettet 2027 Vi pusser tenna for å ta vare på det vi har, forebygge problemer og unngå store regninger senere. Litt innsats underveis gjør en stor forskjell over tid. Slik bør vi også tenke om nærings- og samfunnsutvikling. Derfor ber Rauma Næringslag Stortinget om å videreføre DOGAs næringsrettede arbeid i 2027. Vi trenger både ordningene som hjelper bedriftene direkte, og fagmiljøet som bygger kunnskap, deler erfaringer og kobler folk sammen. Rauma Næringslag samler rundt 120 medlemsbedrifter. Her i Rauma og Romsdal har vi industri, håndverk, handel, reiseliv og gründere. Vi lager blant annet senger, arbeidsklær, plastprodukter og utstyr for arbeid i høyden. Mange konkurrerer med bedrifter langt utenfor landegrensa. Skal vi beholde og utvikle arbeidsplassene våre, må bedriftene stadig bli bedre. De må bruke ressursene klokere, finne nye markeder og utvikle produkter og tjenester som folk trenger og vil betale for. Det skjer ikke av seg selv. Bedre beslutninger før de store investeringene En liten eller mellomstor bedrift har sjelden en stor utviklingsavdeling. De samme folkene som skal tenke nytt, skal også levere til kundene, følge opp ansatte og få driften til å gå rundt. Da trenger vi ordninger som gjør det mulig å løfte blikket og hente inn kompetansen vi mangler. DOGAs Designdrevet innovasjonsprogram, DIP, gir bedrifter mulighet til å undersøke behov og utforske løsninger før de bestemmer seg for hva de skal utvikle. Vi har et konkret eksempel fra vårt eget næringsliv: AAK Safety fikk støtte gjennom DIP til prosjektet «Brukervennlig trygghet for arbeid i høyden», med Anunatak som designpartner. En nasjonal ordning koblet en lokal bedrift med relevant fagkompetanse om en konkret utfordring. Markedsklar hjelper gründere med å undersøke om ideen deres møter et reelt behov. Hvem skal bruke løsningen? Hva trenger de egentlig? Og er noen villige til å betale for den? Det er spørsmål vi må hjelpe flere med å stille tidlig. For mange gründere bruker tid, penger og krefter på ideer uten å ha undersøkt behovene godt nok. For mange bedrifter kjenner fortsatt ikke verdien av designmetodikk: å forstå behov, teste antakelser og forbedre løsningen underveis. Det kan være dyrt å utvikle noe ingen trenger. Å oppdage det tidlig kan spare både penger, materialer og arbeidstid. Og når vi treffer bedre, øker muligheten for lønnsomhet og vekst. Kunnskapen må nå flere Verdien av DOGA kan ikke bare måles i antall prosjekter som får støtte. Den ligger også i kursene, verktøyene, møteplassene og erfaringene som deles. I at en bedrift kan lære av en annen. I at en gründer oppdager en arbeidsmåte hun ikke visste fantes. Og i at en kommune får se hvordan andre har løst en utfordring den selv står i. Gode eksempler gjør nye muligheter forståelige. Når DOGA løfter fram steder, bedrifter og prosjekter som har lyktes, gir det flere både kunnskap og mot til å prøve. Dette er særlig verdifullt for mindre virksomheter og kommuner som ikke har store fagmiljøer selv. Kompetansen må være tilgjengelig også utenfor de største byene. Sterke bedrifter trenger gode steder Her i Rauma henger næringsutvikling og stedsutvikling tett sammen. Bedriftene trenger flinke folk. Folk trenger boliger, gode hverdager og steder de har lyst til å bli en del av. Et levende sentrum betyr noe for handelen og reiselivet, men også for bedriften som skal rekruttere en ingeniør, en fagarbeider eller en ny leder. DOGAs arbeid med arkitektur og stedsutvikling, programmer, verktøy og kunnskapsdeling har derfor verdi langt utover det enkelte prosjektet. Det hjelper kommuner og lokale aktører med å se muligheter og finne veier videre. Mange tettsteder, mindre byer og distriktskommuner trenger hjelp til å få til slike løft. Også de store byene strever med å omsette gode ambisjoner til løsninger som virker. Vi er kjent med at DOGAs arbeid med arkitektur og stedsutvikling skal videreføres. Poenget vårt er at dette arbeidet henger sammen med utviklingen av næringslivet. Vi trenger miljøer som ser sammenhengene og kobler bedrifter, offentlig sektor, designere og arkitekter. Ingen av oss kan løse alt alene. Sammen kan vi utvikle bedre bedrifter, kommuner og steder – og satsinger som skaper verdi for flere. Vi har kommet videre. Vi er langt fra i mål. Det er fortsatt mange bedrifter som ikke kjenner mulighetene i å jobbe systematisk med design. Mange gründere trenger hjelp til å forstå markedet før de investerer. Og mange kommuner trenger kompetanse og samarbeid for å skape attraktive steder og en kultur for å prøve nytt. Derfor trenger vi fortsatt en nasjonal aktør som utvikler og deler denne kunnskapen, og gjør den tilgjengelig i hele landet. Regjeringen varsler en reform av virkemiddelapparatet. Da mener vi det er feil rekkefølge å avvikle DOGAs næringsrettede arbeid først, og deretter finne ut hvilken kompetanse og hvilke ordninger vi trenger. Begynn med behovene. Undersøk hva som virker. Bruk erfaringene til å gjøre tilbudet bedre. Rauma Næringslag ber næringskomiteen sikre finansiering til å videreføre DOGAs næringsrettede fagmiljø, kompetansetilbud og innovasjonsordninger gjennom 2027, slik at de kan vurderes som del av den varslede reformen. Når en bedrift i Rauma lykkes, gir det oppdrag til leverandører, arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet. Når stedet samtidig blir mer attraktivt, blir det lettere å få folk til å flytte hit og bli her. Det er slike sammenhenger vi må bygge videre på. Så, for å fullføre bildet med å pusse tenna: Hvorfor foreslår dere at vi skal slutte å pusse tenna når vi vet at det gir bedre tannhelse? Vi har kommet et godt stykke. Men vi er så innmari langt fra mål. Derfor kan vi ikke slutte å pusse tenna nå. Heidi Leren Styreleder, Rauma Næringslag
989397370 · 30. oktober 2026Fra god idé til et produkt kunden trenger
Høringsinnspill fra Anunatak til næringskomiteen – statsbudsjettet 2027 Som designbyrå møter vi gründere med stor fagkunnskap, sterke ideer og vilje til å satse. Utfordringen er ofte å omsette ideen til et produkt som kundene faktisk trenger. Det krever innsikt, utprøving og evne til å endre retning underveis. Anunatak ber derfor Stortinget om å videreføre DOGAs næringsrettede arbeid i 2027. Vi ser verdien av dette arbeidet fra den andre siden av bordet, som designpartner for bedriftene og som bidragsyter i utviklingen av rammeverkene for designdrevet innovasjon og Markedsklar. Markedsklar er nyopprettet, og allerede er vi i gang med å hjelpe gründere med å forme produkter med utgangspunkt i kundenes behov. Vi undersøker hvem produktet skal være til for, hvilken utfordring det skal løse, og hvordan det kan fungere i praksis. Det gir gründerne et bedre grunnlag for å prioritere innsatsen og ta ideen videre. Denne fasen kan være avgjørende. En gründer kan ha lagt mye arbeid og egne penger i en idé før den møter markedet. Oppdages det først da at produktet ikke treffer behovet, blir veien videre både dyrere og vanskeligere. Ved å involvere potensielle kunder og teste tidlig kan vi avdekke svakheter, finne nye muligheter og justere produktet mens endringene fortsatt er håndterbare. Det reduserer risikoen og kan korte ned veien til markedet. Dermed kan gründerne tidligere bidra med samfunnsnyttige produkter og løsninger, og bygge en virksomhet rundt dem. Vi møter også bedrifter som ikke selv ville hatt råd til å gjennomføre en designdrevet utviklingsfase. For disse gjør tilgang til støtte og kompetanse en konkret forskjell: De får mulighet til å undersøke og videreutvikle ideen før de binder mer kapital til produksjon og lansering. DOGAs arbeid bidrar samtidig til at flere forstår hva designkompetanse kan tilføre i denne fasen. Gjennom rammeverk og kompetansetilbud får bedrifter og designmiljøer et felles utgangspunkt for arbeidet. Det gjør metodene lettere å ta i bruk og kompetansen tilgjengelig for flere, også utenfor de største byene. Fra Åndalsnes ser vi hvordan dette kobler et nasjonalt fagmiljø med gründere og bedrifter lokalt. Vi bidrar med vår kompetanse, mens DOGAs arbeid er med på å gjøre det mulig for flere å benytte den. Å avvikle dette arbeidet nå vil svekke et tilbud som allerede hjelper nye ideer nærmere markedet. Markedsklar bør få tid til å utvikle seg og vise hva satsingen kan bidra til. Anunatak ber næringskomiteen sikre videre finansiering av DOGAs næringsrettede arbeid i 2027, slik at kompetansen, rammeverkene og tilbudene kan videreutvikles og komme flere gründere og bedrifter til gode.
911578263 · 30. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027: Behold NFDs støtte til DOG
Innspill til statsbudsjettet 2027: Behold NFDs støtte til DOGA Som tjenestedesigner og erfaring med designdrevet innovasjon ønsker jeg å gi noen personlige innspill på hva forslaget om å fjerne støtte til Doga kan ha å si. Mitt navn er Anna Tokle Amundsen. Jeg er gründer og eier av ANNA design AS i Molde. Vi arbeider med tjenestedesign, steds- og tettstedsutvikling og designdrevet innovasjon for kommuner, fylkeskommuner og private aktører. Jeg er lisensiert kursholder i DOGAs Dybdekurs i designdrevet innovasjon og har deltatt i tre Gnist-prosjekter hvor designteamene er tverrfaglig sammensatt på bakgrunn av hvilke floker vi skal bidra til å løse. Jeg ber komiteen om å videreføre Nærings- og fiskeridepartementets tilskudd til DOGA Å avvikle tilskuddet betyr å bygge ned et voksende fagmiljø, og en gryende forståelse for denne måten å tenke på. Jeg mener spesielt dette er en metode som offentlig virksomhet har god nytte av. Den fordrer tett dialog med innbyggere og tjenester for å skaffe innsikt i reelle behov, den skaper eierskap fordi de det gjelder bidrar inn i ide og løsningsutvikling, og ikke minst - det testes tidlig før det implementeres. Noe vi har mange eksempler på burde vært gjort i mange prosjekter. Gnist er DOGA sitt innovasjonsprogram for kommuner. Jeg deltok blant annet i prosessen i Nore og Uvdal, som skulle gjøre kommunen mer attraktiv for kvinner. Vi hentet innsikt fra ni kvinner gjennom nabolagsdagbok og dybdeintervju og fra seks personlige intervjuer, og holdt en workshop som avdekket tre rotårsaker: kultur og holdninger, manglende fysiske strukturer og utvikling av sentrum, og strukturer og prosesser i organisasjonen. I etterkant har de hatt en bygdeutvikler som har holdt tak i de funnene vi fant, og videreført det grunnlaget som kom frem. Det har blitt skapt et engasjement, kvinner har fått et eget lokale i sentrum til nettverksmøter ol, og det er fokus på å endre en kultur og holdning hvor også verdier som kvinner legger vekt på løftes frem. Gnistprosesser gir små kommuner tilgang til metodikk og kompetanse de ellers ikke har, og gir private designbedrifter i distriktene oppdrag. Det andre prosjektet jeg var med på var et prosjekt i Averøy kommune, og i år har jeg ledet et Gnistteam i Indre Namdal som handlet om å skape møteplasser for ungdom. Vi realiserte tre fysiske møteplasser som testes for øyeblikket. Dybdekurset i designdrevet innovasjon er et kvalitetssikret kurs som designere kan lisensiere seg til å holde. Jeg har holdt både introkurs og dybdekurs. Jeg har sluppet å bruke egne midler på å utvikle et kurs av denne kvaliteten, og kan bruke ressursene på å levere det til flere. Min egen erfaring med Doga er med Gnist og Dybdekurset i designdrevet innovasjon i tillegg til et stort fagmiljø som jag har stor nytte av gjennom personlig kontakt der det er behov, og for alle arrangementene de har til stor inspirasjon og kompetanseheving for den enkelte designer, men også for arkitektur og designbransjen. For DIP viser jeg til Menon Economics sine effektmålinger av programmet og til innspillene fra virksomheter som har vært mottakere. DOGA har selv pekt på at Gnist ble utviklet med erfaring fra DIP og StimuLab. Kompetansen i DIP er med andre ord en del av grunnlaget for det jeg og andre bruker i dag. Jeg mener næringsutvikling også er steds- og samfunnsutvikling som vi driver med gjennom Gnist. Regjeringen har som mål om å bygge utrolig mange nye boliger innen 2030, og utviklet en arkitekturstrategi for å bedre kvalitet i det bygde. Byggenæringen må både bygge mer og omstille seg. Kommunene har hovedansvaret for stedsutvikling, men gode steder skapes når kommuner, sivilsamfunn og næringsliv jobber sammen. Det krever et fagmiljø som kjenner både kommunenes og næringslivets behov, og det har DOGA bygget opp. Jeg anbefaler å videreføre NFDs finansiering av DOGA til en reform av virkemiddelapparatet er utarbeidet. Vi må sikre at kompetansen og verktøyene fra Gnist, DIP og Dybdekurset i designdrevet innovasjon videreføres, slik at investeringen i programmene og fagmiljøet ikke går tapt.
Gartnerhallen SA · 30. oktober 2026Høringsbrev på statsbudsjettet til næringskomitéen
Innen 2030 skal Norge være 50 prosent selvforsynt med mat. Det er planteproduksjonene som har potensial til å øke. Statsbudsjettet bør bidra til dette. Grøntorganisasjonene Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen av 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag gir med dette sine innspill til endringer i forlag til Statsbudsjett, som vi mener at er nødvendige for å styrke norsk grøntproduksjon og dermed norsk beredskap: Klimatiltak – tilgjengeliggjøring og finansiering Grøntorganisasjonene vil holde fast ved klimaavtalen mellom staten og jordbruket, som ligger til grunn for sektorens klimaarbeid. Grøntproduksjon utgjør en liten del av landbrukets utslipp, men sektoren vil fortsette å kutte utslipp der det er mulig. Forutsetningen er at tiltakene er praktisk gjennomførbare, at de er økonomisk bærekraftige for næringen og at norsk selvforsyning øker. Det er behov for teknologi, kunnskap, infrastruktur og økonomiske insentiver for å øke tempoet i en ønsket omstilling. Løsningene må være frivillige og tilpasset en rekke produksjoner og områder av landet, og de må være på plass før det innføres eventuelle forbud og påbud. Eksempler på det motsatte er forslag til økning i CO2-avgift på anleggsdiesel, samt på propan og naturgass til veksthusnæringen. Et slikt forslag kan bremse utviklingen i klimatiltak hos produsentene, heller enn å fremme dem, fordi tilstrekkelige løsninger ikke er tilgjengelige. Organisasjonene i den norske grøntnæringen; Gartnerhallen, Nordgrønt, Produsentforeningen 1909 og Kontraktdyrkernes Landslag, ber næringskomitéen bidra til å sikre finansiering av tiltak som biogassanlegg, utvikling og bruk av ny teknologi og utslippsfri maskinpark, samt nødvendige rammebetingelser for Bionova og Enova. Videre ber organisasjonene om at komitéen bidrar til å stanse de foreslåtte økningene i CO2-avgift til nødvendige løsninger er tilgjengelige. Beredskapstilskudd til næringsmiddelindustrien i nord I likhet med kjøtt og melk, er grøntproduksjon og næringsmiddelindustri i Nord-Norge gjensidig avhengige av hverandre for å sikre produksjon og verdiskaping i hele verdikjeden, og dermed bidra til forsyningssikkerhet og beredskap. For å opprettholde organisert lagring, pakking, bearbeiding og omsetning i nord, er lønnsomhet avgjørende i alle ledd i verdikjeden. Bearbeidingsindustrien er en viktig avsetningsmulighet for utsortert råvare som ikke kan omsettes i konsummarkedet. Det er derfor avgjørende at tilskuddet til næringsmiddelbedrifter i Troms og Finnmark (kap. 1152, post 81) bidrar til å sikre økonomi og kapasitet i bearbeidingen av grøntprodukter i nord. Det er behov for mer, ikke mindre midler til dette formålet, for at virksomheter i grøntsektoren ikke skal tape i konkurransen om tilskudd med kjøtt og melk. Regjeringen foreslår imidlertid å kutte i denne posten, i kontrast til behovet. Grøntorganisasjonene ber Stortingets næringskomite bidra til å reversere kuttet, slik at den møter behovene til industrien i Nord-Norge. Beredskapslager for kritiske innsatsmidler Regjeringen har vedtatt å etablere et nasjonalt beredskapslager for matkorn, med midler bevilget over statsbudsjettet. Dette skal redusere risiko i forsyningen av mat. Det er behov for å redusere risiko også i verdikjeden for grøntproduksjon, som er svært importavhengig, der nær sagt alle innsatsfaktorer blir importert. I likhet med korn, er det behov for å etablere beredskapslagre som omfatter kritiske innsatsmidler som gjødsel, såfrø, reservedeler med mer. Grøntorganisasjonene ber om at det settes av midler for å etablere nasjonale lager av kritiske innsatsmidler i grøntproduksjonen. Overgang fra kronetoll til prosenttoll For norsk grøntproduksjon er det avgjørende at Norge har et sterkest mulig importvern, som utnytter handlingsrommet som finnes i internasjonalt regelverk for handel. Omleggingen fra kronetoll til prosenttoll, som fant sted i 2024, har gitt resultater. For potet har norskandelen økt, importen har gått ned og prisen på norsk råvare har holdt seg stabil. I tillegg har tiltaket økt takten på forskning og innovasjon for å utvikle løsninger for produksjon og omsetning av alle typer poteter markedet etterspør. Konsekvensen blir økt selvforsyning og beredskap. Grøntorganisasjonene ber næringskomiteen bidra til at handlingsrommet i importvernet utnyttes til å velge den tollen som best beskytter produkter vi har gode forutsetninger for å produsere mer av i Norge, det være seg råvare eller bearbeidet vare. Kutt i midler til kunnskap og forvaltning Grøntorganisasjonene vil understreke at grøntsektoren er liten og fragmentert, og desto mer avhengig av et velfungerende apparat rundt seg, slik som kunnskapsproduksjon, rådgiving, og forvaltning. Det er derfor bekymringsfullt at regjeringen foreslår betydelige kutt i overføringene til Landbruksdirektoratet og NIBIO, som er av de viktigste kunnskaps- og forvaltningsaktørene for norsk grøntproduksjon. Kompetanse og tjenester kan bli svekket. Konsekvensen kan bli at mer ansvar og kostnader blir overført til grøntprodusentene. Grøntorganisasjonene ber næringskomiteen sørge for at kuttene reverseres. Mattilsynet Grøntorganisasjonene opplever at Mattilsynets ikke har tilstrekkelig kapasitet til arbeidet med plantevern og plantehelse, og til å drive tilsyn, overvåking og prøvetaking knyttet til planter. Dette er et arbeid som er av stor betydning for grøntsektoren og et viktig premiss for at norsk grøntproduksjon kan opprettholdes og øke i tråd med Stortingets mål for norsk selvforsyning og beredskap. Ekstra midler til at Mattilsynet kan arbeide med og implementere regelverk er et positivt tilskudd. Organisasjonene mener imidlertid at dette ikke er tilstrekkelig til at Mattilsynet kan ha nødvendig fokus på grøntsektorens skrikende behov for alternative bekjempelsesmetoder mot økende plantehelseutfordringer. Grøntorganisasjonene ber næringskomitéen om å påse at Mattilsynet får økte ressurser til å utvikle plantevernområdet og ivareta tilsyn, overvåking og prøvetaking av plantehelse i samarbeid med næringen.
Produktdesigner Bente Moen · 30. oktober 2026Konsekvenser ved avvikling av DOGAs næringsrettede arbeid med design som strategisk virkemiddel,
Til Næringskomiteen, Stortinget. Innspill til statsbudsjettet, kap. 930 post 70 Anmoder om at bevilgningene til DOGAs næringsrettede arbeid og DIP blir opprettholdt Jeg vil belyse hvilken kritisk rolle design kan ha for verdiskaping, omstilling, ønsket vekst og konkurransekraft i norsk næringsliv. Hvorfor foreslåtte kutt i midler til (DOGA) Design og arkitektur Norges arbeid med design som strategisk prosess- og vekstdriver, samt avvikling av Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) kan få betydelige konsekvenser for regjeringens måloppnåelse. Er det ikke lurt å se seg litt rundt og lære av de landene som er bedre enn oss på disse områdene? Sammenligner vi designstrategiene her i Norge med Finland, Danmark og Storbritannia (UK) så har vi ekstremt mye å gå på. Finland, Danmark og UK behandler design som en nasjonal infrastruktur for innovasjon og økonomisk vekst. Det synliggjør et stort gap i hvordan design anerkjennes og finansieres politisk her hvor design ofte omtales som "en metode" eller "et støttetiltak". Mangelen på kunnskap om hva designfag og disipliner kan tilføre av verdi og gevinster i mange ulike områder gjør det lett å undervurdere og kutte vekk når budsjettene trimmes. Nedbygging av DOGA og DIP synliggjør et massivt gap i hvordan design annerkjennes og finansieres politisk i Norge stammenlignet med Finland, Danmark og Storbritannia. Design Council UKs analyser viser at 80% av miljøavtrykket til et produkt eller en tjeneste avgjøres i designfasen, og de rigger nå sin næringspolitikk deretter. Dansk Design Center er statens spydspiss for å få næringslivet over i sirkulærøkonomi, og i Finland er designdrevet innovasjon for lengst integrert som et strukturelt konkurransefortrinn for eksportnæringene. Når Norge nå står midt i en enorm omstilling hvor vi skal bygge nye, grønne verdikjeder, vi skal digitalisere offentlig sektor og omfavne KI, vi skal tenke nytt og jobbe på nye måter, vi skal samskape, redusere utenforskap, og vi skal lykkes med teknologiske nyvinninger og øke eksporten fra fastlandsindustrien. Strategisk bruk av designprosesser og metodikk vil være en viktig nøkkel for å lykkes i de mange områdene vi trenger både endring, vekst og og større grad av innovasjon. Å fjerne det statlige virkemiddelapparatet for designdrevet innovasjon vil redusere Norges innovasjonsevne i en tid hvor vi trenger den som mest. Vi hører budskapet hele tiden: Velferdstaten er under press, vi skal gjøre mer for mindre, det blir født for få barn og snart er vi fler gamle. enn unge og altfor få til å utføre jobbene. Hva skal til for å snu det utelukkede fokuset på tid/effektivitet og penger/kutt, til hvordan kan vi investere midlene vi har så vi får de effektene vi trenger for fremtiden? Dette, og mye annet, kan designprofesjonens mange fagretninger og prosessfokus bidra med Tilslutt ønsker jeg å oppfordre næringskomiteen til å støtte opp under bruk av strategisk design for å skru opp farta og drivkraften i innovasjonsprosessene. Vi trenger lønnsomme omstillinger i hele landet, samtidig som vi skal drive den teknologiske utviklingen så trenger å ta vare på menneskene og soft-skills, sikre at vi ser de faktiske problemene og bygger løsningene der det gir mest verdi. Med vennlig hilsen Bente Moen Tjenestedesigner | Produktdesigner | Systemorientert designer
980249166 · 29. oktober 2026Design er industripolitikk – ikke legg ned det som virker
Regjeringen foreslår å legge ned et virkemiddel den selv sier virker. For å spare om lag 9 mill. kroner i 2027 mister norske bedrifter hjelpen til å ta designere med fra start, der de viktigste valgene tas: hva et produkt skal løse, hvem det er for, hva det skal lages av og hvor lenge det skal vare. Forslaget avvikler Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), Markedsklar og resten av DOGAs arbeid med design i næringslivet. Bevilgningen på kap. 930 post 70 går fra 19,5 til 10,3 mill. kroner, som bare skal dekke avviklingen. Norske Designere (ND) ber komiteen om å: videreføre bevilgningen på kap. 930 post 70 på 2026-nivå, 19,5 mill. kroner, og stoppe avviklingen be regjeringen vurdere DIP og DOGAs rolle for design i næringslivet i den varslede reformen av virkemiddelapparatet, før noe avvikles be regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge hva design bidrar med i norsk verdiskaping Regjeringen viser selv til at DIP virker I budsjettproposisjonen skriver regjeringen at evalueringen av DIP konkluderte med at ordningen er «et relevant virkemiddel for norsk næringsliv», og at den «virker utløsende for prosjektene som får tildeling». Evalueringen fra Menon Economics viser at mange av prosjektene uten støtten ikke ville blitt gjennomført, eller at de ville blitt gjennomført senere, i mindre omfang eller uten designkompetanse. Uten DIP blir det altså færre bedrifter som tar en designer med fra start. DIP overlapper i liten grad med andre virkemidler, og Innovasjon Norge og Forskningsrådet deltar selv i juryeringen. Prosjektene står ofte sterkere når de senere søker andre virkemidler. Begrunnelsen som gis for kuttet, er «behovet for å frigjøre midler til andre formål på statsbudsjettet». Design gjør industrien konkurransedyktig og grønnere For mange bedrifter er DIP første gang de tar en designer med i produktutviklingen. Det skjer i idéfasen, når det er billigst å endre kurs: før verktøy er bestilt og produksjonen er satt i gang. Designerne undersøker hva kundene faktisk trenger og tester ideene tidlig. Ulstein Design & Solutions fikk på den måten bedre forståelse av kundenes behov, flere kunder og bedre omsetning. Design avgjør også hva et produkt lages av og hvor lenge det varer. Aclima brukte DIP til å finne ut hvordan overskuddsmateriale fra klesproduksjonen kan utnyttes bedre, noe som reduserer både svinn og kostnader. Siden 2022 har bærekraft vært et krav for å få DIP-støtte. Ordningen treffer bedrifter i mange bransjer, fra Helly Hansen og GREENSTAT til dronebedriften Nordic Unmanned. Det er bedrifter som jobber med det Stortinget prioriterer: eksport, grønn omstilling og beredskap. Små penger, mye igjen for hver krone De 19,5 millionene utgjør under 0,4 prosent av de 5,36 milliardene departementet foreslår til virkemiddelapparatet. Bedriftene betaler minst halvparten av DIP-prosjektene selv, så hver statskrone utløser minst én krone fra næringslivet. Det er nettopp det næringsministeren har sagt at regjeringen vil: få mest mulig ut av hver krone og mer privat kapital inn i innovative selskaper. Bare 16 prosent av søkerne får tilsagn, så etterspørselen er langt større enn midlene. Feil tidspunkt og feil rekkefølge Samtidig går Innovasjon Norges eksportsatsing på vareproduksjon og design ut i 2026, uten å bli videreført. Fra 2027 har staten dermed ingen med ansvar for design i næringslivet, og et fagmiljø bygget opp siden Norsk Designråd ble etablert i 1963, forsvinner. Norge ligger allerede langt nede: På registrerte design er vi på 76. plass i WIPOs globale innovasjonsindeks. Regjeringen varsler en reform av virkemiddelapparatet, men uten tidsplan, og skriver at tiltakene skal utformes i tett dialog med næringslivet og andre berørte. Likevel legges DIP ned før reformen har vurdert den. Å legge ned først og vurdere etterpå koster mer enn å vente, for det tar mange år å bygge opp et fagmiljø igjen. Vi ber om at design blir en del av dialogen om reformen, og stiller gjerne opp. Hvem vi er Norske Designere, tidligere Norske Industridesignere (NID), ble stiftet i 1955 og er interesseorganisasjonen for industri-, produkt-, interaksjons- og tjenestedesignere i Norge. Medlemmene våre er blant designerne bedriftene henter inn når de får DIP-støtte. Designfeltet er bredt, og derfor har det flere organisasjoner. Likevel er vi enige om det viktigste: Avviklingen må stoppes. Vi står sammen Norske Designere står sammen med Grafill, Norsk.Design, Norske Formgivere, NIL, UX Norge, IxDA Oslo, Oslo grafiske fagforening i Fellesforbundet og resten av designfeltet. Også Dansk Design Center har skrevet til komiteen om hva kuttet betyr for konkurransekraften i Norden. Norge har dyktige designere og bedrifter som vil bruke dem. Det som forsvinner med kuttet, er broen mellom dem. Norge bør satse mer på design, ikke mindre. På vegne av styret i Norske Designere, Elise Christin Lind Hjemly, styreleder
Leonardo Linjeforening · 29. oktober 2026Fremtidens designere ber dere: Ikke kutt støtten til design i næringslivet!
Kjære Næringskomiteen, Jeg skriver til dere på vegne av Leonardo Linjeforening, linjeforeningen for over 200 studenter på det femårige masterprogrammet Industriell design ved NTNU. Vi er morgendagens designere, og vi brenner for problemløsning og innovasjon. I forslaget til statsbudsjettet for 2027 legges statens satsing på design i næringslivet ned, inkludert støtteordningen Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Vi ber dere ta med vårt innspill når budsjettet behandles 3. desember. Design er så mye mer enn estetikk. Det handler om problemløsning, nytenkning og innovasjon. Vi lever i en tid der teknologien utvikler seg raskt, og endringene kommer stadig hyppigere. Kreativiteten som ligger i design, gjør oss i stand til å holde følge med denne utviklingen. Det lar oss tilpasse oss og løse problemer etter hvert som de oppstår. Kreativitet er ikke bare én faktor blant mange, men selve grobunnen for innovasjon og fremskritt. Menneskers skaperevne og empatien vi har for hverandre, er noe ingen maskin kan erstatte. Derfor er det viktigere enn noen gang å dyrke disse evnene. Aldri før har det vært så avgjørende å ta vare på det menneskelige, og likevel er det nettopp nå dere velger å fjerne støtten. De store gjennombruddene i forskning og vitenskap krever evnen til å tenke nytt og utenfor boksen. Mange ser mørkt på fremtiden, og nettopp derfor må vi støtte dem som kan løse morgendagens utfordringer. Da har vi ikke råd til å nedprioritere kreativitet, design og innovasjon. Aldri før har denne støtten vært viktigere, og konsekvensene av å fjerne den vil være skjebnesvanger for norsk innovasjon og utvikling. DIP hjelper bedrifter å hente inn designkompetanse tidlig i produktutviklingen, der de viktigste valgene tas. For mange små og mellomstore bedrifter er det et stort steg å hente inn en designer for første gang. DIP gjør steget mindre og tryggere. Når en bedrift først har sett hva design kan gjøre for produktet, kunden og bunnlinjen, kommer den tilbake. Et støttet prosjekt kan bli til mange nye oppdrag og videreutvikle næringen. Uten DIP blir det færre slike prosjekter, og dermed færre oppdrag og jobber for industri-, interaksjons- og tjenestedesignere. Det rammer også oss som er ferdige om få år. Staten bruker store ressurser på å utdanne designere. Da henger det dårlig sammen å fjerne ordningen som sørger for at kompetansen vår faktisk kommer næringslivet til gode. Dette handler likevel om mer enn våre jobber. Når designere er med fra starten, blir produkter og tjenester bedre tilpasset menneskene som skal bruke dem. Bedriftene blir mer konkurransedyktige, og løsningene blir mer gjennomtenkte og bærekraftige. DIP er en liten post i budsjettet, men den gir gevinst for bedriftene, for brukerne og for samfunnet som helhet. Takket være et DIP-prosjekt med Oslo universitetssykehus og Designit i 2013 gikk ventetiden for kvinner med mistanke om brystkreft ned fra opptil tolv uker til maks to før de fikk svar. Målet var å kutte ventetiden med 75 prosent. Resultatet ble 90 prosent. Det er ti uker mindre hvor du og de rundt deg går rundt i frykt! Design gjør en forskjell, og DIP gjør og har gjort en forskjell. Uten støtten i 2013 kunne norske kvinner fortsatt ventet i tolv uker i frykt, ikke to. Med vennlig hilsen Marte Strandli Leder, Leonardo Linjeforening På vegne av styret og linjeforeningen
Norway Health Tech · 29. oktober 2026Norsk helseindustri har et enormt vekstpotensial. Ikke svekk virkemidlene som skal utløse det.
Norway Health Tech er Norges ledende helseteknologiklynge, med over 350 medlemmer og samarbeidspartnere fra næringsliv, sykehus, kommuner, forskning og akademia. Vi arbeider for å utvikle, kommersialisere og eksportere helseteknologi i verdensklasse, og for at innovasjon skal gi bedre og mer bærekraftige helsetjenester. Norsk helseindustri er allerede en betydelig vekstnæring. I 2023 omsatte industrien for 76 milliarder kroner, og i 2024 eksporterte den for over 28 milliarder. Det internasjonale markedet er enormt. Med en aldrende befolkning, økende helseutgifter og mangel på helsepersonell er behovet for nye løsninger større enn noen gang. Norge har både teknologien, forskningsmiljøene og bedriftene som kan ta en betydelig posisjon i dette markedet. Men teknologi alene skaper verken bedre helsetjenester eller lønnsomme vekstbedrifter. Skal norsk helseteknologi lykkes, må løsningene utvikles med utgangspunkt i reelle brukerbehov. Design er avgjørende i hele innovasjonsløpet , fra å forstå pasienter og helsepersonell til å utvikle intuitive grensesnitt, teste løsninger, redusere risiko og lykkes med kommersialisering. I helsesektoren kan et dårlig brukergrensesnitt få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. Teknologi som ikke fungerer i helsepersonellets arbeidshverdag, blir heller ikke tatt i bruk. Og produkter som ikke møter markedets behov, blir sjelden internasjonale suksesser, uansett hvor avansert teknologien er. Gjennom flere tiår har DOGA bidratt til å utvikle norsk helseteknologi gjennom Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), kompetanse, gründerstøtte og anerkjennelse. Blant virksomhetene som har fått støtte eller samarbeidet med DOGA, finner vi Lærdal Medical, Flyt Medical, Vilje Bionics, DIPS, EpiShuttle, Motitech, EldurAI og Oslo universitetssykehus. Aidn, ThermoSaver og Confrere har fått anerkjennelse gjennom DOGA-merket. Dette handler ikke om støtte til estetikk. Det handler om å gjøre forskning og teknologi til konkurransedyktige produkter, nye arbeidsplasser og eksportinntekter. Menon Economics har dokumentert positive effekter av DIP. Likevel foreslår regjeringen nå å avvikle programmet og DOGAs øvrige næringsrettede aktiviteter og med det et viktig kompetansemiljø. Det er et paradoks at Norge ønsker å satse på helseindustrien, samtidig som regjeringen foreslår å fjerne virkemidler som bidrar til å gjøre norske helseinnovasjoner markedsrelevante og kommersielt levedyktige. Norway Health Tech ber Stortingets næringskomité sikre videreføring av DIP og DOGAs næringsrettede design- og innovasjonskompetanse.
Lomi AS · 29. oktober 2026Kutt i DOGA er en feilprioritering for norsk innovasjon og konkurransekraft
Høringsinnspill til næringskomiteen – Statsbudsjettet 2027 Jeg mener de foreslåtte kuttene i bevilgningene til DOGA (Design og arkitektur Norge) er en alvorlig feilvurdering. I en tid der Norge trenger økt innovasjonstakt, omstillingsevne og internasjonal konkurransekraft, burde vi styrke, ikke svekke, et av våre viktigste kompetansemiljøer for designdrevet innovasjon. Gjennom mer enn 20 år som designleder, både internasjonalt og i Norge, har jeg sett hvilken forskjell strategisk bruk av design kan gjøre. Da Tandberg ble solgt til Cisco for 3,3 milliarder USD i 2010, var design en viktig del av selskapets konkurransekraft. Gjennom ti år hadde vi systematisk brukt design til å bygge merkevare, gjøre ny teknologi tilgjengelig, utvikle innovative, brukersentrerte produkter og rasjonalisere produktporteføljen. DOGA har lenge vært underfinansiert, men har likevel skapt betydelig verdi med begrensede midler. Organisasjonen har bidratt til å løfte design fra en estetisk disiplin til et strategisk virkemiddel for innovasjon og verdiskaping. DOGA og forgjengeren Norsk Designråd fortjener en betydelig del av æren for den sterke posisjonen norsk design har opparbeidet seg gjennom de siste 25 årene. DOGA spiller en viktig og komplementær rolle til Innovasjon Norge og resten av virkemiddelapparatet. Der andre virkemidler i stor grad støtter teknologiutvikling, forskning, kommersialisering og vekst, hjelper DOGA virksomheter med å forstå kundebehov, identifisere muligheter og utvikle løsninger som faktisk skaper verdi. Dette er gjensidig forsterkende forutsetninger for vellykket innovasjon. Ordninger som Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) og Markedsklar viser hvordan beskjedne offentlige investeringer kan utløse viktig innovasjonsarbeid. Likevel er budsjettene svært små sammenlignet med resten av virkemiddelapparatet. Vi er langt unna å realisere potensialet i å gjøre designdrevet innovasjon tilgjengelig for flere norske bedrifter og dagens KI-fokus bare aktualiserer dette ytterligere. Innovasjon handler ikke bare om å utvikle ny teknologi, men om å forstå hvilke problemer som er verdt å løse, utvikle løsninger som mennesker faktisk trenger, og skape levedyktige forretningsmodeller. Her har designmetodikk en avgjørende rolle, og DOGA en unik posisjon. Spørsmålet burde derfor ikke være hvor mye vi kan spare på DOGA, men hvor mye større verdi DOGA kunne skapt med økte rammer eller hvordan vi skal fremme næringsrettet innovasjon på annen måte. Jeg oppfordrer næringskomiteen til å avvise de foreslåtte kuttene og i stedet styrke DOGAs finansiering. Det vil være en målrettet investering i norsk innovasjon, omstilling og langsiktig verdiskaping. Hallgrim Sagen Daglig leder, Lomi Agency Tidligere designdirektør i Tandberg/Cisco
979781709 · 29. oktober 2026DIP-kutt: Kortsiktig sparing versus langsiktig verdiskaping
Da jeg leste at Arbeiderpartiet skal kutte støtten til DOGA sitt Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), lurte jeg først på om det var en spøk, og så ble jeg forbanna. Hvorfor? Jo det er så enkelt at fjerner du 17,5 millioner kroner, som i statsbudsjettsammenheng ikke er så mye penger, og kaster kompetansen på dør, raseres et fagmiljø som det har tatt mange år å bygge opp. Man velger med viten og vilje å fjerne en viktig brikke i det store puslespillet det er å få norske bedrifter til å lykkes ute i verden. Hva er det de ansvarlige i Arbeiderpartiet ikke har skjønt? Som medgründer av flere bedrifter og aktiv industridesigner i 28 år, har jeg sett den positive effekten av DIP på nært hold. K8 industridesign har siden 2013 hatt gleden av å være involvert i flere DIP-prosjekter. Det er snakk om relativt moderate beløp som gir stor effekt for bedriftene gjennom metodisk arbeid med designere i å utvikle konkurransedyktige kvalitetsproduktet basert på brukerinnsikt, markedsforståelse, teknologi og forskning. DOGA sitt Designdrevet Innovasjonsprogram bidrar aktivt til nasjonal verdiskaping på en ekstremt effektiv måte. Hva er Arbeiderpartiets mål? Ønsker Jonas, Jens og Cecilie at vi skal gi opp å utvikle produkter i Norge og la Kina med Ali Express, Temu, Shein ta over verden med ultrabilligbillig og forsøplende skrot? Det burde også være unødvendig å påpeke at det er i usikre tider må evne å se litt lenger enn nesetippen og bidra til at bredden av norsk næringsliv blir sett på som en del av «totalforsvaret». Jeg vil også oppfordre Jonas, Jens og Cecilie til å utvise et minimum av respekt for arbeidet som de ansatte i DOGA har gjort ved å sette seg bedre inn i hva de legger ned, treffe de menneskene som skal "omskoleres" og kanskje til og med snakke med de bedriftene som har benyttet DIP med suksess og plassert Norge på kartet! DOGA har brukt årevis på å bygge kompetanse, nettverk og et solid program som fungerer ekstremt bra for norsk næringsliv. Arbeiderpartiet velger med et pennestrøk å fjerne dette solide miljøet og tilbudet til fordel for…ja hva da? 17,5 millioner for å dekke inn den siste millimeteren av skips-tunnel på Stadt (pris NOK 8,76 milliarder)? Eller kanskje 17,5 millioner til ny og grenseløs fredsforskning? Det kan virke som at man også i dette tilfelle "sparer på skillingen, lar daleren" gå. Desverre fører skjødesløs forvaltning av skattepengene til økt politikerforakt og en større avstand mellom folket og ledelsen i landet. Mitt håp er at det finnes noen kloke hoder i Arbeiderpartiet som skjønner hvor verdier og nye arbeidsplasser skapes, og at skal vi ha penger å omfordele i god Arbeiderparti-ånd, så må verdiene bygges før de kan fordeles. DOGA og deres dyktige folk som har bygget opp DIP-programmet, bidrar til denne verdiskapingen. Mitt råd: Ta til fornuften, la programmet fortsette og øk heller bevillingen med 19 millioner i stedet for å fjerne de. Marius Andresen Daglig leder K8 industridesign AS
Sirk Norge · 29. oktober 2026Sirkulær omstilling krever sirkulær næringspolitikk!
Sirk Norge er en medlemsbasert bransjeforening for offentlige og private aktører innen avfall og gjenvinning. Sirk Norge kartla dokumenterte i Sirkrapporten 2026 at aktørbildet for tjenester innen avfall og gjenvinning er upresist med tanke på virksomhetenes næringskoder, men tydelig når det gjelder virksomhetsstørrelse for virksomheter som driver fysiske avfallsanlegg med tillatelse fra miljømyndighetene: ca 800 virksomheter driver ca 1100 fysiske lokaliteter som har til sammen ca 1500 tillatelser. Det mangler data for ca 1/5 av virksomhetene, men 546 av anleggene (69 %) drives av små og mellomstore virksomheter, og forvalter 63 % av alle tillatelsene. https://www.sirknorge.no/sirkrapporten-2026-grafer Sirk Norge uttrykker bekymring for konkurranse- og omstillingsevnen til aktører i det norske avfallssystemet - som altså i hovedsak består av SMB som i begrenset eller liten grad har ressurser til FoUI-arbeid. Anleggene i avfallssystemet er spredt over hele landet, og utgjør infrastruktur som har stort potensial, men for liten gjennomføringsevne, når det gjelder løft av Norges avfallsressurser oppover i avfallshierarkiet. Dette kommer også tydelig frem i Sirkrapportens kartlegging av tildelte FoUI-midler i perioden 2021-25: Kun 4,5 milliarder - en neglisjerbar andel av totale midler i statens virkemiddelapparat. Kartleggingen viser også at utlysningene varierer sterkt fra år til år - godt illustrert også av regjeringens forslag til å IKKE lyse ut midler via Grønn Plattform i 2027. Dette har vært det viktigste enkelt-programmet for store sirkulære satsninger de siste årene, til prosjekter som SirkTre, SirkAQ, Oppsirk, VendOm, m.fl. Det er liten tvil om behovet for målrettede utlysninger til sirkulære formål, gitt at regjeringen har etablert et tiårig sirkulært samfunnsoppdrag, at ESA har åpnet traktatbruddsprosedyre mot Norge for manglende oppfyllelse av forpliktende nasjonale mål for innsamling og materialgjenvinning av husholdningsavfall og plastemballasje, og at Norges sirkulære materialbruksgrad er stabilt ca 3,3 % mens snittet i EU er 12,2 %. https://www.ssb.no/natur-og-miljo/miljoregnskap/artikler/nasjonale-indikatorer-for-sirkulaer-okonomi/_/attachment/inline/43b19d5c-368f-43ac-a406-ca6319f336ca:544daaa038ced888f45bd2f6ed274366ca2a27c4/RAPP2025-36.pdf https://ec.europa.eu/eurostat/databrowser/view/CEI_SRM030__custom_4515826/bookmark/line?lang=en&bookmarkId=e8c3e0c0-95af-4f4d-8ebe-a16888bd5e1f&highlight=EU27_2020 Dersom både Norge og EU dobler sine resultater i inneværende tiår, vil Norge miste konkurransekraft og verdiskaping: Forskjellen mellom EU og Norge i sirkulær materialbruksgrad var i 2020 på 11,2 - 3,2 = 8 prosentpoeng, men kan bli hele 24,4 - 6,6 = 17,8 prosentpoeng i 2030. Norge taper terreng tilsvarende rundt 10 prosentpoeng. Et annet beskrivende eksempel på svak satsing i Norge er KLDs foreslåtte pilotordning for støtte til reparasjoner. 35 millioner tilsvarer 6,25 kr per innbygger i Norge. Ordningen er adoptert fra Østerrike, som innførte tilsvarende ordning i 2022. Østerrike øremerket i 2026 30 millioner euro for sine 9 millioner innbyggere - altså ca 35 kr / innbygger - 5,5 x høyere enn Norge. Skulle KLD satt av samme sum, ville det tilsvart 195 millioner kr! https://www.checkeverything.at/en/blog/repair-bonus-austria-2026 https://theinternational.at/austrias-repair-bonus-returns-by-end-of-2025 Regjeringen vedtok i 2025, og konstituerte i 2026 et tiårig sirkulært samfunnsoppdrag. Imidlertid disponerer ikke samfunnsoppdraget egne midler, og kan derfor foreløpig ikke kalles mer enn en intensjon uten verktøykasse. Aktører med tjenester innen avfall og gjenvinning i Norge ønsker å kunne satse, men trenger bedre og mer langsiktig forutsigbare rammebetingelser. Sirkulær omstilling krever sirkulær næringspolitikk. Miljødirektoratet publiserte høsten 2026 en ny seksårig nasjonal avfallsplan og avfallsforebyggingsprogram 2026-31, men tok et gigantisk forbehold i forordet: “Avfallsplanen gjengir elementer fra gjeldende avfallspolitikk, men er ikke et policydokument som kommer med forslag til nye virkemidler og ny politikk på avfallsområdet.” https://www.miljodirektoratet.no/publikasjoner/2026/september-2026/nasjonal-avfallsplan-og-avfallsforebyggingsprogram-20262031/ Sirk Norge var i høringsprosessen sterkt kritisk til dette forbeholdet, og påpekte at plandokumentet ikke svarer ut minimumskrav i rammedirektivet for avfall. Nødvendige vurderinger, virkemidler og tiltak mangler fortsatt, selv i lys av utredninger regjeringen har satt i gang i kjølvannet av ekspertgrupperapporten ‘Ikke rett fram’ fra 2025. https://cdn.sanity.io/files/dj4twcl4/production/67f38bee0f91afb9f040a0ab766fb1095b0a1921.pdf Sirk Norge ber næringskomitéen om å opprettholde nivået på Enovas budsjett, som via KLD foreslås å motta 3.6 milliarder mindre i 2027 enn i 2026 - og sikre at det blir lyst ut midler via Grønn Plattform. Dette kan gjøres gjennom en endring av KLDs programkategori 12.20, kap 1428 - eller via NFDs programkategori 17.20 kap 920. Samtidig ber Sirk Norge også komitéen om å stramme opp regjeringens styringsverktøy for sirkulær omstilling, ved å vedta følgende anmodninger: Stortinget ber regjeringen oppdatere nasjonal handlingsplan for sirkulær økonomi for perioden 2027-29. Planen skal svare ut nødvendige politiske virkemidler og tiltak i tråd med krav i rammedirektivet for avfall, og vise hvordan Norge skal lukke ESAs traktatbruddsprosedyre for manglende oppfyllelse av forpliktende mål for gjenvinning av kommunalt avfall og plastemballasje. Stortinget ber regjeringen øremerke 400 millioner kr til arbeid tilknyttet det sirkulære samfunnsoppdraget i 2027. Minst 350 millioner kr skal lyses ut som tilskudd til både offentlig og privat sektor gjennom virkemiddelapparatet. 50 millioner kr disponeres i tråd med partnerskapets og innsatsgruppens prioriteringer. Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for hvordan det sirkulære samfunnsoppdraget skal sikres tilgang på privat kapital, tilsvarende som for EUs fem Missions som finansieres i samarbeid mellom den Europeiske investeringsbanken EIB og Horisont Europa.
We Are Human · 29. oktober 2026Sats mer på kompetansen som bygget Kahoot!
Jeg heter Johan Brand. Jeg er designer, gründer og investor, og var med å starte og lede Kahoot!. I dag bygger og investerer jeg i teknologiselskaper gjennom We Are Human. Jeg ber Stortinget videreføre og styrke DOGAs næringsrettede arbeid. Jeg har jobbet med inkluderende design i over 20 år. I We Are Human, som vi etablerte før Kahoot!, utviklet vi i samarbeid med Royal College of Art og Norsk Designråd en tilnærming til inkluderende design som ble sentral i hvordan vi bygget Kahoot!. For oss handlet inkluderende design om å forstå hva som hindrer mennesker i å delta. I Kahoot! betydde det å gjøre det enkelt å komme inn i spillet og bli en del av et sosialt læringsfellesskap, og å bygge sammenhengen mellom lek, pedagogikk, lærerens rolle og elevenes egen skapende aktivitet. Vi forsto tidlig at virksomheter underviser på lignende måter, og så et betalingsmarked for samme læringsmodell i arbeidslivet. Slik ble design en del av både produktet og forretningsmodellen. Produktet, brukeropplevelsen, merkevaren og kulturen i selskapet hang sammen: mennesker forsto tilbudet, kjente det igjen, fikk tillit til det og ville ta det videre. Det bidro til at Kahoot! vokste internasjonalt. Behovet for denne kompetansen øker. Mer bruk av KI gjør menneskelig innsikt og vurderingsevne viktigere, både i hvordan selskaper bygges og ledes, og i hvordan norsk fagkunnskap, erfaring og samarbeidskultur kan utvikles til konkurransefortrinn. Designprosesser kan hjelpe virksomheter å omsette verdier til konkrete valg, som hvordan tillit, medvirkning og inkludering preger produktene og beslutningene. Menon Economics har på oppdrag for DOGA vurdert Designdrevet innovasjonsprogram (Menon-publikasjon nr. 12/2026). Evalueringen finner at DIP er et relevant virkemiddel, at behovet bare i begrenset grad fanges opp av andre ordninger, og anbefaler å videreføre programmets hovedinnretning. Regjeringen foreslår likevel i statsbudsjettet for 2027 å avslutte Nærings- og fiskeridepartementets oppdrag til DOGA. Det rammer DIP, det nye gründertilbudet Markedsklar og det øvrige næringsrettede arbeidet, mens Innovasjon for alle foreslås videreført. Det er feil vei å gå. Kapital alene er ikke nok. Denne erfaringen tar jeg også med meg som investor: designkompetanse kan hjelpe bedrifter med å utvikle en tydelig posisjon og bygge varig konkurransekraft, ikke bare unngå feil tidlig. Å styrke satsingen bør bety at flere bedrifter får tilgang til kompetansen, at den kobles tettere til kommersialisering, og at det stilles klare krav til resultater. Samtidig er det legitimt å stille krav til hvordan DOGA har levert. Målet med sammenslåingen av Norsk Designråd og Norsk Form i 2014 var en mer slagkraftig organisasjon. Slik jeg ser det, er potensialet ikke realisert. DIP kan være et viktig tidlig bidrag, men merkevarebygging, skalering og internasjonalisering krever at kompetansen kobles tettere til bedriftenes videre utvikling og til andre virkemidler. Jeg etterlyser derfor en uavhengig, helhetlig evaluering av DOGA tolv år etter sammenslåingen, som også omfatter ansvaret hos departementene, styret og ledelsen. Andreas Engesvik etterlyser også en helhetlig evaluering i Arkitektur 15. oktober. Målet er bedre bedrifter som skaper samfunnsverdi og står sterkere internasjonalt. Designkompetanse er et viktig virkemiddel for å få det til.
Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening · 29. oktober 2026Vedrørende Kap. 930 Design og arkitektur Norge og Post 70 Tilskudd
Til Næringskomiteen på Stortinget Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) er en nasjonal faginteresseorganisasjon for interiørarkitekter og møbeldesignere med masterkompetanse. Vedrørende Kap. 930 Design og arkitektur Norge og Post 70 Tilskudd Design og Arkitektur Norge (DOGA) er statens virkemiddelapparat for design som jobber for å styrke bedrifters konkurransekraft. For NIL er det uforståelig at regjeringen i neste års statsbudsjett vil svekke den eneste offentlige aktøren med ansvar for design i næringslivet. NIL støtter departementets varslede gjennomgang av virkemiddelapparatet for design. Norsk næringsliv trenger et robust designsenter. NIL foreslår: 1. At kap. 930 post 70 må videreføres i 2027 og DOGA bevilges 19,5 millioner kroner. 2. En avvikling av DOGAs næringsrettede oppdrag, DIP og Markedsklar, må avvente en gjennomgang av virkemiddelordningene. 3. At Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge designfagenes bidrag til verdiskapingen i Norge. Norges eneste senter for design blir lagt ned Kuttet det er snakk om sparer ikke mer enn 9 millioner kroner i 2027, men i realiteten betyr dette at man vingeklipper Norges senter for designkompetanse. Det er et paradoks at regjeringen kutter "småpenger" til design, men satser milliarder på teknologi og KI. For hva er teknologi uten design? Norge er verdensledende i å utvikle gode, brukervennlige digitale tjenester for privat og offentlig sektor. Vipps og ODA er to gjennomdesignede tjenester som har hatt stor vekst. For mer enn 60 år siden fikk Norge et designråd som skulle styrke næringslivets konkurranseevne og lønnsomhet gjennom design. Det var allerede da en forståelse for at design er et konkurransefortrinn. Også i Danmark og England har man løftet design gjennom mange år. Etter sammenslåingen av designrådet med Norsk Form til DOGA i 2014 har designvisjonen sakket fart og mistet kraft. Å legge denne satsningen helt ned nå er uforsvarlig. Norsk næringsliv trenger design og for å lykkes trenger Norge en helhetlig designpolitikk. Da kan vi igjen stige på WIPOs globale innovasjonsindeks. (WIPO er FNs organisasjon for intellektuell eiendomsrett. Indeksen rangerer de mest innovative økonomiene i verden.) Vi støtter en gjennomgang av virkemiddelapparatet for design Vi er på overtid med en næringsøkonomisk kartlegging av designs bidrag til verdiskapingen i Norge. Storbritannia har dokumentert at designøkonomien skapte 136,7 milliarder pund i 2023. Det er 5,5 prosent av landets verdiskaping. Norge har ingen tilsvarende måling. Det må på plass. DOGA forvalter i dag Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) fra Nærings- og fiskeridepartmentet. Det er programmet som nå foreslås lagt ned. Menon Economics evaluerte DIP på oppdrag fra DOGA i januar 2026 og konkluderte med at ordningen er relevant, effektivt innrettet og gir resultater på kort sikt. Når designkompetanse tas inn tidlig i innovasjonsprosessen, øker sannsynligheten for at nye produkter, tjenester og teknologier faktisk blir utviklet, kommersialisert og tatt i bruk. Dette styrker både lønnsomheten og omstillingsevnen i bedriftene. Etter anbefaling fra Menon har DOGA også utviklet en egen ordning for oppstartsbedrifter - Markedsklar. Budsjettkuttet innebærer at ordningen, som ble lansert i Oslo og Trondheim i høst, avvikles før den tilbys nasjonalt. Regjeringen begrunner kuttet med lavere bevilgninger og at andre former for næringsstøtte vurderes som viktigere. Samtidig er det varslet en gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Da bør DOGAs næringsrettede arbeid vurderes i den gjennomgangen, ikke avvikles på forhånd. Det blir helt feil rekkefølge. Norge trenger en designpolitikk for å styrke næringslivet og bidra til vekst I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 ser vi ingen designpolitikk. Målrettet bruk av design kan bidra til vekst i norsk næringsliv og gi store samfunnsgevinster innen alt fra offentlig transport til helse og eksport. Å kaste design ut av næringsporteføljen til Norge virker overilt og lite gjennomtenkt. Andre land som Singapore, Nederland og Storbritannia har god dokumentasjon på hvilke verdier design bidrar med. Design er blant prioriterte områder i Hele Norge eksporterer Det er også uheldig at støtten til designdrevet innovasjon svekkes etter at vareproduksjon og design var blant de prioriterte områdene i eksportsatsingen Hele Norge eksporterer. Næringen ble løftet fram nettopp fordi den har et betydelig potensial for økt verdiskaping og eksport. Når både denne satsingen og DIP nå foreslås bygget ned, sender det uklare signaler til en næring med dokumentert vekstpotensial. Liten besparelse, store konsekvenser. Stopp avviklingen av DOGAs næringsrettede arbeid Små, målrettede ordninger med dokumentert effekt bør ikke avvikles før virkemiddelgjennomgangen har vurdert hva som virker best. Vi ber derfor Næringskomiteen stoppe avviklingen av DOGAs næringsrettede aktiviteter, og å be regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge designfagenes bidrag til verdiskapingen, slik at Norge kan ta ut det fulle potensialet. På vegne av styret i Norske interiørarkitekters og møbeldesigneres landsforening (NIL) Fredrik Bull President i NIL, interiørarkitekt og møbeldesigner MNIL
perspektivR AS · 29. oktober 2026Oppretthold støtten til designdrevet innovasjon i næringslivet
Ref: Statsbudsjettet 2027, kapittel 930, post 70 Det er med stor uro og bekymring jeg ser at budsjettforslaget for 2027 foreslår at støtten fra Næringsdepartementet til Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) kuttes ut. I dag satser det offentlige mer på design enn noen gang. Offentlige virksomheter ser at designkompetanse er nødvendig for å skape gode og brukervennlige tjenester. De fleste offentlige virksomheter har designere i dag. NAV, Skatteetaten og Politiet er i førersetet, med store interne designavdelinger. Disse virksomhetene forstår at design ikke bare er pynt. Design handler om å få ting til å fungere, slik at både brukere og virksomhetene kan oppnå sine mål. DIP har vært en ordning som bidrar til at næringslivet kan nyte godt av designkompetanse i tidligfase utvikling av produkter og tjenester. Bruk av designkompetanse tidlig er viktig for å skape mer treffsikre produkter og tjenester. Menon Economics evaluerte DIP på oppdrag fra Design og arkitektur Norge i januar 2026 og konkluderte med at bedrifter som fikk støtte fra DIP jobbet raskere, i større omfang og med høyere kvalitet. Bedriftene er presset økonomisk i de tidlige fasene av produkt- og tjenesteutvikling. Med DIP får bedriftene dekket 50 % av kostnadene knyttet til å designarbeid. Dette gjør det lettere for bedrifter å ta inn designkompetanse. Hvis DIP kuttes ut, vil færre bedrifter ha økonomisk mulighet til å bruke design i produkt- og tjenesteutviklingen. Konsekvensen vil sannsynligvis bli at det utvikles færre og mindre treffsikre produkter og tjenester i norsk næringsliv. Det virker paradoksalt at det offentlige satser mer på design enn noensinne, samtidig som det offentlige ikke skal bidra til at næringslivet kan nyte godt av design på samme måte. Jeg håper dette forslaget avvises og at støtten til DIP opprettholdes. Mvh Sigrun Lurås, PhD Designer
Hurtigbåtforbundet HRF · 29. oktober 2026Fritak fra ordinær CO₂-avgift gjennom en CO₂-avtale og et CO₂-fond
CO₂-avtale og CO₂-fond for samfunnskritisk sjøtransport Hurtigbåtforbundet ber Stortinget etablere en CO₂-avtale og et CO₂-fond for offentlig kontrahert og samfunnskritisk sjøtransport, etter modell av NOx-avtalen. Tilsluttede rederier bør få fritak fra ordinær CO₂-avgift, mot å betale en lavere fondsavgift som brukes til dokumenterte utslippskutt i sektoren. Modellen vil i første omgang redusere den akutte kostnadsbelastningen for ferger, hurtigbåter, ambulansebåter og beredskapsfartøy. I neste omgang vil den også medføre en lavere kostnadsbelastning for bl.a. fylkeskommuner og helseforetak der nullutslippsløsninger ennå ikke er teknisk og operativt realistiske. Vi ønsker likevel å ta klimaansvar gjennom en forpliktende avtale, rapportering og målrettet finansiering av utslippsreduserende tiltak. Samfunnskritisk sjøtransport trenger treffsikre rammevilkår Ambulansebåter, rutegående hurtigbåter, redningsfartøy og andre beredskapsfartøy er en nødvendig del av transport- og beredskapsinfrastrukturen langs kysten. Tjenestene stiller krav til høy regularitet, rekkevidde, fart og umiddelbar beredskap, ofte i krevende vær- og sjøforhold. Mange av disse fartøyene har foreløpig ikke tilgang til nullutslippsløsninger som kan ivareta hele driftsprofilen. Batteri, hydrogen og andre utslippsfrie alternativer er viktige for fremtiden, men er ikke alltid teknisk eller operativt mulig på kort sikt. I slike fartøyssegmenter blir CO₂-avgiften i hovedsak en kostnadsbelastning. Den gir begrenset mulighet til omstilling dersom det ikke finnes et realistisk alternativ til fossilt drivstoff, samtidig som den reduserer virksomhetenes handlingsrom til å investere i energieffektivisering, lavutslippsdrivstoff og flåtefornyelse. Hurtigbåtforbundet mener derfor at offentlig kontrahert og samfunnskritisk sjøtransport må få rammevilkår som både ivaretar beredskap og utløser reelle utslippskutt. En modell etter NOx-avtalen NOx-avtalen viser at det er mulig å kombinere lavere avgiftsbelastning med forpliktende miljøkrav og konkrete utslippsreduksjoner. Virksomheter som tilslutter seg NOx-avtalen, får fritak fra den statlige NOx-avgiften. I stedet betaler de en egen sats til Næringslivets NOx-fond. Fondet finansierer tiltak som gir dokumenterte NOx-reduksjoner, og de tilsluttede virksomhetene rapporterer utslipp og omfattes av en samlet miljøforpliktelse. Hurtigbåtforbundet foreslår at en CO₂-avtale for samfunnskritisk sjøtransport bygger på samme hovedprinsipp: Forpliktende klimaavtale Rederier og fartøy som omfattes, slutter seg til en klimaavtale mellom staten og relevante næringsorganisasjoner. Fritak fra ordinær CO₂-avgift Tilsluttede rederier fritas fra ordinær CO₂-avgift på marint drivstoff som brukes i kvalifiserte fartøy og tjenester. Lavere fondsavgift I stedet for ordinær CO₂-avgift betales en lavere og forutsigbar avgift til et CO₂-fond. Midlene går til utslippskutt i samme sektor Fondet finansierer dokumenterte og kostnadseffektive tiltak, blant annet merkostnaden ved bruk av HVO100 eller tilsvarende bærekraftige lavutslippsdrivstoff, energieffektivisering og andre tiltak som reduserer utslipp fra eksisterende fartøy. Krav til dokumentasjon og kontroll Støtte må forutsette dokumentasjon av drivstoffvolum, faktisk bruk, drivstoffets bærekraftsegenskaper, kostnader og utslippsreduksjon. Ordningen må ha regelmessig rapportering, kontroll og evaluering. Modellen vil sikre at sektoren fortsatt betaler for utslipp og således ikke fritas for klimaansvaret. Den vil likevel sikre at mer av avgiften vil sørge for direkte avgiftskutt i den samme sektoren. Likebehandling og reell klimaeffekt Den generelle CO₂-avgiften på mineralolje foreslås økt fra 4,42 til 5,13 kroner per liter i 2027. Samtidig foreslås lavere veibruksavgift for veitrafikken for å skjerme den samlede avgiftsbelastningen på bensin og diesel. Hurtigbåtforbundet mener det er vanskelig å forsvare at offentlig bestilte ambulansebåter, beredskapsfartøy og hurtigbåter skal stå igjen med en høy kostnadsbelastning, uten tilsvarende skjerming eller et effektivt omstillingsvirkemiddel. En CO₂-avtale og et CO₂-fond vil gi en mer treffsikker løsning enn dagens system: Rederiene får lavere og mer forutsigbare kostnader i drift. Fondet gir konkrete insentiver til å velge lavutslippsdrivstoff og gjennomføre energieffektivisering. Midlene brukes til dokumenterte utslippskutt i fartøygrupper der nullutslipp ikke er mulig på kort sikt. Beredskap, regelmessighet og transporttilbud langs kysten ivaretas. Ordningen må avgrenses til offentlig kontrahert og samfunnskritisk sjøtransport, herunder ambulansebåter, hurtigbåter, rednings- og beredskapsfartøy. Hurtigbåtforbundets forslag: Stortinget ber regjeringen fremme forslag til en CO₂-avtale og et CO₂-fond for offentlig kontrahert og samfunnskritisk sjøtransport, etter modell av NOx-avtalen. Avtalen skal gi tilsluttede virksomheter fritak fra ordinær CO₂-avgift på marint drivstoff brukt i kvalifiserte fartøy, mot innbetaling av en lavere fondsavgift. Fondets midler skal brukes til dokumenterte og kostnadseffektive utslippskutt i sektoren, herunder bærekraftige lavutslippsdrivstoff og energieffektiviseringstiltak. Ordningen skal avgrenses til fartøy og tjenester der nullutslippsløsninger ikke er teknisk og operativt realistiske på kort sikt, og utformes i tråd med EØS-avtalens regler om statsstøtte. En slik modell vil både styrke samfunnskritisk sjøtransport langs kysten og gi sektoren et reelt, forpliktende og finansiert løp for utslippskutt. Med vennlig hilsen Bjarne Rygg Hurtigbåtforbundet HRF Daglig leder
For Dyrene · 29. oktober 2026DYREPOLITI NÅ! – HVOR LENGE SKAL NORGE SVIKTE DYRENE?
Hva skjer egentlig med Norge? Hvor lenge skal vi akseptere at alvorlig kriminalitet mot dyr ikke blir tatt på tilstrekkelig alvor? Allerede i 2018 ble det fra politisk hold gitt klare signaler om en landsdekkende satsing på dyrepoliti. Men hvor er resultatene? Hvor er ressursene, prioriteringene og den reelle beskyttelsen av dyrene? Vi ser stadig alvorlige saker der dyr blir mishandlet, drept, skutt, utsatt for grov vold eller bortført fra sine eiere. Vi ser også saker der dyreeiere opplever trusler og pengekrav, og der kjæledyr forsvinner under svært alvorlige omstendigheter. Hvorfor skal det være så vanskelig å få slike saker grundig etterforsket? VOLD MOT DYR OG UNGDOMSKRIMINALITET – SER POLITIKERNE SAMMENHENGEN? Dette er et spørsmål som burde få langt større oppmerksomhet i norsk kriminalitetsforebygging. Forskning har vist at det finnes en sammenheng mellom dyremishandling og annen voldelig eller antisosial atferd. Vold mot dyr kan være et alvorlig varselsignal, også blant barn og ungdom. Det betyr ikke at alle som mishandler dyr, senere vil skade mennesker. Men det betyr at vi må ta slike handlinger på alvor, gripe inn tidlig og undersøke hva som ligger bak. Hvorfor snakker vi så mye om ungdomskriminalitet, vold og forebygging, samtidig som vold mot dyr ikke får en tydeligere plass i dette arbeidet? Dyremishandling må ikke behandles som en bagatell. Den må også forstås som et mulig signal om alvorligere problemer og risiko for videre vold. En målrettet satsing på ungdomskriminalitet bør derfor også omfatte forebygging, avdekking og etterforskning av vold mot dyr. STRAFFENE MÅ GJENSPEILE ALVORET Vi har en dyrevelferdslov som åpner for fengselsstraff ved alvorlige lovbrudd. Likevel opplever mange dyrevenner at straffene som faktisk idømmes, er uforholdsmessig milde. Når dyr utsettes for ekstrem lidelse, og resultatet blir noen få dager eller måneder med straff, er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved hvordan lovverket praktiseres. Hva slags signal sender dette til samfunnet? Straff skal ikke bare reagere på kriminalitet. Den skal også bidra til å forebygge nye lovbrudd og markere samfunnets grenser. Vi trenger en grundig gjennomgang av straffeutmålingen i alvorlige dyrevelferdssaker. Domstolene må vurdere dyrenes lidelse og lovbruddenes alvor innenfor rammene lovgiver har fastsatt. POLITISKE LØFTER MÅ FØLGES OPP MED HANDLING Det holder ikke å vedta ambisjoner, holde taler og love bedre dyrevelferd dersom ressursene og oppfølgingen uteblir. Vi trenger: Et reelt landsdekkende dyrepoliti, med tilstrekkelige ressurser, spesialkompetanse og tilgjengelighet i alle politidistrikter. Et styrket og mer selvstendig tilsyn med kjæledyrs velferd, som kan gripe raskt inn ved mistanke om alvorlig mishandling. Strengere reaksjoner ved grov dyrekriminalitet, og en gjennomgang av hvorfor strafferammene så sjelden utnyttes fullt ut. Dyremishandling inn i arbeidet mot ungdomskriminalitet, med tidlig innsats fra politi, skole, barnevern og andre relevante instanser. Bedre etterforskning og oppfølging, slik at alvorlige saker ikke henlegges uten at sentrale vitner og tilgjengelige bevis er vurdert. NÅ MÅ DET SKJE NOE! Dette handler ikke bare om dyr. Det handler også om hvilket samfunn vi ønsker å ha. Et samfunn som tar vold på alvor, må også ta vold mot forsvarsløse dyr på alvor. Vi kan ikke diskutere økende bekymring for vold blant unge uten samtidig å undersøke hvordan vold mot dyr kan inngå i det samlede kriminalitetsbildet. Til våre folkevalgte: Hvor lenge skal dyrevelferd være et område der ambisjonene er større enn den faktiske innsatsen? Dyrene trenger ikke flere festtaler. De trenger beskyttelse, handling, etterforskning og rettssikkerhet. DYREPOLITI NÅ – I HELE NORGE! VOLD MOT DYR MÅ TAS PÅ ALVOR – OGSÅ SOM EN DEL AV KAMPEN MOT UNGDOMSKRIMINALITET! Mvh Henning Parr For Dyrene
Jenssen Mobility AS · 29. oktober 2026Turbussen som del av reiseliv
Sak: Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet – reiseliv (kap. 2421 post 78) Fra: Jenssen Mobility AS Turbussen er en del av reiselivets infrastruktur. De om lag 1 800 norskregistrerte bussene i klasse III (NHO Transport, 2025) frakter norske og utenlandske turister, korps, foreninger, idrettslag og pensjonistlag til reisemål over hele landet. Jenssen Mobility AS gjennomfører transportoppdrag i store deler av Norge og har over 45 busser fra 16 til 86 seter. Vi sendte 26. oktober eget innspill til samferdselskomiteen om dieselpriser og -avgifter, stengninger på jernbanen, overgangen til nullutslipp og bussens rolle i beredskapen, og viser til dette innspillet for ytterligere utdypning knyttet til viktige rammevilkår for vår næring. Her tar vi opp det som gjelder reiselivet. 1. Turbussen må med i reiselivsplanen Regjeringen skal lage en helhetlig plan for reiselivet og holde en årlig kontaktkonferanse med næringen. Midlene på post 78 skal blant annet spre besøksstrømmene over tid og sted (Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet). Det forutsetter transport ut til reisemålene, også der det ikke går tog. JM tar ikke stilling til nivået på bevilgningen. · Komiteen bør i merknad slå fast at turbussnæringen skal involveres i reiselivsplanen og kontaktkonferansen, og at planen skal omfatte transport til og mellom reisemålene, inkludert parkering og lading for turbuss. 2. Like konkurransevilkår for turbuss Regjeringen vil kartlegge regelverket i den naturbaserte opplevelsesbransjen for å sikre like konkurransevilkår og seriøsitet (Prop. 1 S (2026–2027) Nærings- og fiskeridepartementet). Turbussmarkedet har samme utfordring: · NHO Transports turbussapp registrerte om lag 16 000 observasjoner av utenlandske turbusser fra januar til september 2025, fordelt på knapt 2 000 unike busser. Om lag 80 % er fra Litauen, Estland og Polen (NHO Transport, brev til Samferdselsdepartementet 20.02.2026). · Tidligere kontroller viste at om lag 75 % av de utenlandske sjåførene ikke fikk norsk minstelønn (NHO Transport, samme brev). · Avgiftsgapet på diesel mot Sverige økte 1. september fra 1,39 til om lag 4,80 kr/l (6,04 mot 1,24 kr/l, Finansdepartementets svar på skriftlig spørsmål nr. 3457, 18.08.2026), og forslaget i Prop. 1 LS (2026–2027) øker det ytterligere. Det gjør det lønnsomt for utenlandske operatører å fylle i Sverige. I innspillet til samferdselskomiteen ber vi Stortinget om ikke å vedta økningen. · Komiteen bør i merknad be om at kartleggingen av konkurransevilkår i reiselivet også omfatter turbuss, inkludert kabotasje og lønns- og arbeidsvilkår. 3. Konsekvenser for reiselivet må utredes før nye restriksjoner Kommunene kan regulere parkering for turisttrafikk, og regelverk for kommunale nullutslippssoner har vært på høring. Store elektriske turbusser med 70–86 seter finnes i praksis ikke, og det finnes ingen offentlig lading for turbuss i Oslo (JMs høringssvar til Statens vegvesen, sak 26-181027). I innspillet til samferdselskomiteen (punkt 3) ber vi om eget unntak for turbuss i nullutslippssonene, lading før sonene innføres, minst tre års overgang og at HVO100 og biogass godtas i overgangen. · Komiteen bør i merknad slå fast at konsekvensene for reiselivet skal utredes før kommuner innfører nullutslippssoner eller parkeringsrestriksjoner som rammer turbuss. Med vennlig hilsen Jenssen Mobility AS Frode Jenssen, General Manager Kontaktperson: Sigbjørn Gjelsvik, Head of Strategic Operations, [email protected]
Anonym · 29. oktober 2026Ikke bygg ned kraften i norsk design – sikre DOGA for framtiden!
Gjennom arbeidet med Vollebekk torg har jeg erfart hvilken kraft som ligger i å bruke design og landskapsarkitektur som verktøy for omstilling og samfunnsutvikling. Prosjektet viser hvordan kreative prosesser, tverrfaglig samarbeid og bevisst ressursbruk kan skape nye løsninger som forener ombruk, klima- og miljøhensyn, gode møteplasser og lokal identitet. I stedet for å se begrensninger i eksisterende materialer og ressurser har vi brukt dem som utgangspunkt for å skape noe nytt og særegent. Men slike løsninger kommer ikke av seg selv. De krever kompetanse, nytenkning og arenaer der fagmiljøer, næringsliv og offentlige aktører kan møtes, dele erfaringer og utvikle nye metoder. DOGA spiller en viktig rolle i å gjøre design til mer enn form og estetikk – til en strategisk ressurs for innovasjon, grønn omstilling og verdiskaping. Designkompetanse kan bidra til bedre ressursutnyttelse, nye samarbeidsformer, mer attraktive omgivelser og løsninger som gir verdi både for næringslivet og samfunnet. I en tid der Norge må omstille seg til en mer sirkulær og bærekraftig økonomi, er det vanskelig å forstå at vi skal svekke nettopp de virkemidlene som bidrar til å utvikle nye løsninger. Å bygge ned DOGAs næringsrettede arbeid vil ikke bare ramme en viktig kunnskaps- og samarbeidsarena – det vil også svekke muligheten til å omsette norsk kreativitet og kompetanse til konkret innovasjon og konkurransekraft. Vollebekk torg er ett eksempel på hva som kan oppstå når vi våger å tenke annerledes og kobler ambisjoner med praktisk gjennomføring. Vi trenger flere slike prosjekter, flere som deler erfaringene sine, og sterkere koblinger mellom designkompetanse, næringsliv og samfunnsutvikling. Jeg ber derfor Stortinget sikre videre finansiering av DOGA. Ikke som en utgift vi kan kutte, men som en investering i Norges evne til å innovere, omstille seg og skape varig verdi. Norge trenger designkompetansen også i morgen – og da må vi ta vare på miljøene og virkemidlene som gjør den nyttig i dag.
Østfoldrådet · 29. oktober 2026Statsbudsjettet 2027: Kompetanse, innovasjon og strategisk infrastruktur for grønn verdiskaping
Østfoldrådets innspill til Stortingets næringskomités behandling av statsbudsjettet 2027 Prop. 1 S (2026–2027) – Nærings- og fiskeridepartementet 1. Kap. 916, post 30 – Mudring av Borg havn 2. Kap. 900, ny post – Kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi 3. Kap. 2421, post 75 – Grønn plattform 4. Kap. 2421, post 76 – Miljøteknologiordningen Prop. 1 S (2026-2027) – Kommunal- og forvaltningsdepartmentet 5. Kap. 553, post 69 – FORREGION Hovedbudskap Østfold har sterke forutsetninger for å bidra til grønn omstilling, sirkulær verdiskaping og eksportrettet næringsutvikling. For å utløse dette potensialet trengs både kompetanse, innovasjonsvirkemidler og strategisk infrastruktur. Østfoldrådet vil særlig trekke fram behovet for statlig medvirkning til kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi, blant annet gjennom etableringen av Nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi (NCCE), og til oppstart av mudringsprosjektet ved Borg havn. Begge tiltakene vil styrke konkurransekraft, verdiskaping, forsyningssikkerhet og nasjonal beredskap. Samtidig er det viktig at næringslivet fortsatt har tilgang til virkemidler som stimulerer teknologiutvikling, pilotering og samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. Østfoldrådet vil særlig fremheve følgende hovedprioriteringer: Igangsette prosjektet ved Borg havn og gi en oppstartsbevilgning på 30 mill. kroner i 2027. Støtte en bevilgning på 30 mill. kroner over tre år fra 2027 under kap. 900 til kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi, herunder utvikling av nasjonale kompetansemiljøer og samarbeidsarenaer. I tillegg vil Østfoldrådet peke på følgende viktige forhold: Videreføre eller erstatte Miljøteknologiordningen med et virkemiddel som gir næringslivet forutsigbare rammer for teknologiutvikling, pilotering og kommersialisering. Sikre videreføring av virkemidler som fremmer samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor, herunder gjennom videreføring eller erstatning av Grønn plattform. Opprettholde FORREGION som et virkemiddel for næringsrettet forskning og innovasjon. Borg havn og mudringsprosjektet Innseilingen til Borg havn er et ferdig planlagt prosjekt med stor betydning for næringsliv, eksport, forsyningssikkerhet og beredskap. Prosjektet ligger i Nasjonal transportplan, nødvendige tillatelser foreligger, og Kystverket har utarbeidet konkurransegrunnlaget. Prosjektet er dermed klart for gjennomføring. Borg havn er en sentral logistikk- og eksporthavn for Østlandet og spiller en viktig rolle for transport av råvarer og varer til og fra norsk næringsliv. Mudringen vil gi økt sikkerhet, bedre framkommelighet og mer effektiv sjøtransport. Den sikkerhetspolitiske situasjonen har samtidig gitt Borg havn en styrket strategisk betydning som NATO-havn. Havna inngår i nasjonal infrastruktur for forsyningssikkerhet, mottak av allierte styrker og militær mobilitet. Østfoldrådet mener derfor tiden er inne for å gå fra planlegging til gjennomføring. Kompetanse og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi Norsk senter for sirkulærøkonomi (NCCE) og Fredrikstad Næringsråd har bedt Stortinget bevilge 30 mill. kroner over tre år fra 2027 til en tilskuddsordning for kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi. Østfoldrådet støtter innspillet. Det eksisterer allerede en lignende ordning for havvind i regjeringens forslag til statsbudsjett. En tilsvarende innretning for sirkulær økonomi vil kunne styrke omstillingen i flere bransjer. Omstillingen til en mer sirkulær økonomi vil kreve økt kompetanse, kunnskapsdeling og samarbeid mellom næringsliv, offentlig sektor og kunnskapsmiljøer. For mange virksomheter er tilgang til relevant kompetanse og erfaringsdeling en forutsetning for å kunne omstille seg raskere og ta i bruk nye sirkulære forretningsmodeller. Det arbeides for å etablere et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad (NCCE). Senteret skal samle, utvikle og gjøre tilgjengelig kompetanse for virksomheter, offentlige aktører og kunnskapsmiljøer i hele landet. Østfold fylkeskommune har vedtatt å bevilge 1 mill. kroner i 2027 til etableringen av kompetansesenter for sirkulærøkonomi, med intensjon om støtte også i 2028 og 2029, forutsatt dokumentert framdrift og at øvrig finansiering sikres. En tilskuddsordning for kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi vil kunne bidra til å omsette nasjonale målsettinger til konkrete samarbeidsprosjekter, styrke kompetansedeling og legge til rette for økt verdiskaping og omstilling i næringslivet. Et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi kan være en viktig del av en slik satsing. Miljøteknologiordningen Miljøteknologiordningen har vært et viktig virkemiddel for utvikling, testing og demonstrasjon av ny teknologi i næringslivet. Ordningen har særlig bidratt til prosjekter som befinner seg i overgangen mellom utvikling og kommersialisering. Østfoldrådet er bekymret for at avviklingen av ordningen kan svekke næringslivets muligheter til å gjennomføre krevende utviklingsprosjekter. Dersom ordningen avvikles, bør den erstattes av virkemidler som ivaretar de samme funksjonene. Østfoldrådet mener samtidig at større endringer i virkemiddelapparatet bør skje som del av en helhetlig gjennomgang og ikke gjennom brå bortfall av etablerte ordninger uten avklarte alternativer. Grønn plattform Grønn plattform har vært et viktig virkemiddel for samarbeid mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlig sektor om utvikling av nye grønne løsninger. Ordningen har bidratt til å utløse innovasjon og investeringer i prosjekter som ellers ville vært krevende å realisere. Østfoldrådet mener det er viktig at næringslivet fortsatt tilbys virkemidler som stimulerer slike brede innovasjonssamarbeid, enten gjennom videreføring av Grønn plattform eller gjennom alternative ordninger med tilsvarende funksjon. FORREGION Forslaget om å avvikle FORREGION svekker et viktig virkemiddel for å mobilisere flere bedrifter til forskning, innovasjon og utvikling. Dersom målet er å øke næringslivets investeringer i FoU, eksport og internasjonal konkurransekraft, må flere bedrifter ta forskning i bruk i sitt innovasjonsarbeid. FORREGION bidrar til nettopp dette gjennom kompetansemegling og koblinger mellom bedrifter og forskningsmiljøer. Ordningen fyller en viktig rolle tidlig i innovasjonskjeden og bidrar til at flere virksomheter utvikler nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. FORREGION bidrar til at flere bedrifter utvikler prosjekter som senere kan kvalifisere for større forsknings-, innovasjons- og omstillingsvirkemidler. Østfoldrådet mener derfor at FORREGION bør videreføres. Forslag til komitemerknader Komiteen understreker betydningen av Borg havn som kritisk infrastruktur for næringsliv, eksport, forsyningssikkerhet og beredskap. Innseilingen er ferdig planlagt og klar for gjennomføring. Komiteen mener det bør bevilges 30 mill. kroner til igangsetting av prosjektet i 2027. Komiteen mener Norge trenger sterkere kompetansemiljøer og samarbeidsarenaer for å lykkes med omstillingen til en mer sirkulær økonomi. Komiteen mener det bør etableres en ordning for kompetanse- og omstillingstiltak innen sirkulær økonomi, og støtter en bevilgning på 30 mill. kroner over tre år fra 2027. Komiteen merker seg arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter for sirkulærøkonomi i Fredrikstad og mener slike initiativ kan bidra til økt kompetansedeling, omstilling og verdiskaping i næringslivet. Komiteen mener det er viktig å videreføre virkemidler som reduserer risiko ved utvikling og testing av ny teknologi, mobiliserer flere bedrifter til forskning og innovasjon og stimulerer til samarbeid mellom næringsliv, forskning og offentlig sektor. Komiteen understreker behovet for forutsigbare ordninger som bidrar til grønn omstilling, innovasjon og økt verdiskaping i norsk næringsliv. For Østfold fylkeskommune på vegne av Østfoldrådet Sindre Martinsen-Evje, fylkesordfører og leder av Østfoldrådet Kontaktperson: Tone Stenbek | [email protected] | 970 18 337
NF&TA · 28. oktober 2026Vi trenger flere løsninger, ikke færre virkemidler for innovasjon
Innspill fra Norwegian Fashion & Textile Agenda (NF&TA) til Stortingets næringskomité – statsbudsjettet 2027 Regjeringen foreslår å avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) fra 2027. Samtidig kuttes det i flere andre ordninger som skal bidra til innovasjon og grønn omstilling i norsk næringsliv. Det er en utvikling som bekymrer NF&TA. Norske bedrifter står overfor omfattende omstillingsbehov. Nye miljøkrav, økt internasjonal konkurranse og behovet for mer effektiv ressursbruk krever at vi utvikler nye produkter, tjenester og forretningsmodeller. For tekstilnæringen innebærer dette blant annet å utvikle løsninger som forlenger produktenes levetid, reduserer avfall og gjør sirkulære verdikjeder lønnsomme. Da trenger vi virkemidler som gjør det mulig å utforske nye løsninger, teste ideer og bygge samarbeid på tvers av etablerte verdikjeder. Derfor er det svært uheldig at regjeringen nå foreslår å avvikle DIP, en ordning som har gjort nettopp dette mulig. Små midler kan utløse viktige endringer DIP skiller seg fra mange andre innovasjonsordninger ved at den støtter den tidlige fasen av innovasjonsarbeidet, der utfordringene skal forstås, brukerbehov kartlegges og nye løsninger utforskes. Dette er særlig viktig i arbeidet med sirkulær økonomi. Utfordringene handler sjelden om ett enkelt produkt eller én teknologi. De handler om hvordan hele verdikjeder fungerer, hvordan aktører samarbeider, og hvilke økonomiske og praktiske barrierer som hindrer mer bærekraftige løsninger. Fra bruk og kast til sirkulært arbeidstøy NF&TA har gjennom flere DIP-støttede prosjekter fått erfaring med hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å utforske nye løsninger i tekstilnæringen. Prosjektene illustrerer bredden i utfordringene DIP kan bidra til å adressere, fra produktutvikling og nye tjenestemodeller til mer helhetlige endringer i verdikjeder og innkjøpspraksis. Et eksempel med konkrete resultater, er DIP prosjektet: Fra lineært til sirkulært arbeidstøy, gjennomført sammen med Statens vegvesen og Reform Projects i 2024. Målet var å undersøke hvordan arbeidstøy og uniformer kan brukes lenger gjennom bedre vedlikehold, reparasjon og ombruk, og hvordan offentlige anskaffelser kan bidra til å drive denne omstillingen. Gjennom prosjektet ble det samlet inn innsikt fra over 900 ansatte i Statens vegvesen. Kartleggingen viste blant annet at store mengder arbeidstøy har potensial for videre bruk, men at manglende systemer, informasjon og insentiver står i veien. Arbeidet resulterte i konkrete anbefalinger for hvordan innkjøp, bruk, reparasjon, logistikk og ombruk kan organiseres på nye måter. Innsikten som ble samlet inn har også ført til konkrete endringer i hvordan Statens vegvesen tenker og planlegger sine anskaffelser. Statens vegvesen forteller at prosjektet har gitt økt forståelse internt for utfordringene knyttet til kvalitet, innkjøp, levetid og ombruk av arbeidstøy. Innsikten har bidratt til større bevissthet både i fagmiljøene og blant budsjettansvarlige, og til økt vilje til å investere i kompetanse og bedre løsninger fremfor å videreføre tidligere innkjøpspraksis. Et konkret resultat er at Statens vegvesen har valgt å utsette en ny anskaffelse av arbeidsklær for å styrke kompetansen og sikre et bedre beslutningsgrunnlag, med større vekt på kvalitet, levetid, reparasjon, ombruk og ressursutnyttelse. Statens vegvesen understreker at DIP-støtten har vært en viktig forutsetning for å kunne gjennomføre innsiktsarbeidet, og at de neppe ville hatt samme mulighet til å opparbeide denne kunnskapen gjennom ordinær drift og eksisterende samarbeid. Dette viser hvordan et relativt beskjedent tilskudd kan få betydning langt utover det enkelte innovasjonsprosjektet. Innsikten har bidratt til endrede prioriteringer hos en stor offentlig innkjøper, og lagt grunnlaget for bedre anskaffelser og potensielle langsiktige gevinster både økonomisk og miljømessig. Prosjektet illustrerer hvordan designmetodikk kan bidra til å identifisere løsninger som ikke nødvendigvis er synlige når man tar utgangspunkt i eksisterende praksis og etablerte strukturer. Et uheldig signal til næringslivet Kuttet i DIP kommer samtidig som regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen og sette nye tildelinger fra Grønn plattform på pause i 2027. Samlet svekker dette viktige deler av virkemiddelapparatet for innovasjon og grønn omstilling. Det er behov for prioriteringer i statsbudsjettet, men vi mener det er vanskelig å forsvare å fjerne et virkemiddel som nylig er evaluert som relevant og utløsende, uten at det finnes et tydelig alternativ. For tekstilnæringen, som står midt i en omfattende omstilling, er det særlig viktig at både små og store virksomheter har tilgang til kompetanse og risikoreduserende støtte når nye løsninger skal utvikles. Erfaringene fra Statens vegvesen viser også at DIP kan ha betydning langt utover virksomhetene som mottar støtte. Når offentlige innkjøpere får bedre kunnskap om behov og muligheter, kan det bidra til å utvikle nye markeder for mer bærekraftige produkter og tjenester. Stortinget bør sikre videreføringen av DIP Skal Norge lykkes med å utvikle et mer konkurransedyktig og sirkulært næringsliv, trenger vi ikke bare mål og krav. Vi trenger også virkemidler som hjelper bedriftene med å finne veien dit. NF&TA oppfordrer derfor Stortinget til å videreføre Designdrevet innovasjonsprogram og sikre at tidligfaseinnovasjon fortsatt har en tydelig plass i det norske virkemiddelapparatet. Vi kan ikke stille stadig større krav til omstilling og samtidig bygge ned verktøyene som gjør omstillingen mulig.
Anonym · 28. oktober 2026Forslaget om å avvikle DOGAs næringsrettede aktiviteter
Norasonde Arbeidsinkludering AS er en arbeidsinkluderingsbedrift på Romerike. Vi gir mennesker som står utenfor arbeidslivet, en vei inn gjennom arbeid, og vi produserer varer og tjenester for et ordinært marked. Vi ber komiteen om å ikke slutte seg til forslaget om å avvikle DOGAs næringsrettede aktiviteter, herunder Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). Hva DOGA har betydd for oss Gjennom DIP fikk vi bistand til å utvikle et nytt produkt: hyller, romdelere og paneler laget av trevirke som ellers ville gått rett i forbrenningsovnen. Hver uke henter våre arbeidstakere materialer på gjenvinningsstasjonen i Lillestrøm kommune. Dit kommer det mange tusen tonn avfall i året, og store mengder gode materialer knuses og brennes. Sammen med nyutdannede designere har vi gjort dette avfallet om til ferdige interiørprodukter. Det første oppdraget kom fra et sykehus som ønsket å skape varme og trygghet i en ellers steril kantine – et sted der man kan trekke seg litt unna mens man kanskje venter på et tungt budskap. Designprosessen tvang oss til å tenke på brukerne, markedet og ressursbruken samtidig. Uten DOGAs støtte hadde vi verken hatt kompetansen eller kapasiteten til å ta ideen fra skraphaugen til et produkt som er i daglig bruk. Konkrete resultater – Kasserte materialer er reddet fra forbrenning og brukt på nytt i interiør med lang levetid. – Produktene er levert til og i bruk på et sykehus. – Arbeidet startet med snømåking og plenklipping. I dag driver deltakerne med håndverk og produktutvikling, og får et yrke og en stolthet å bygge videre på. – Vi har fått et nytt forretningsområde med et produkt som kan selges til flere kunder. – Prosjektet ble omtalt i NRK Stor-Oslo i reportasjen «Kongene på skraphaugen» (30. januar 2026), om hvordan vi vil sende både utenforskapet og overforbruket på dynga. Hvorfor dette er viktig for grønn omstilling Prosjektet viser at sosial og miljømessig bærekraft ikke er to separate spor. Sirkulære produkter kan skape arbeidsplasser for dem som ellers står utenfor, og inkludering kan bli en del av den grønne verdiskapingen. Å få dette til krever innovasjon, og design er verktøyet som får det til å henge sammen i praksis. DOGA har nådd oss som virksomhet på en måte de store virkemiddelaktørene ikke gjør. Små og sosialt orienterte bedrifter som vår trenger et lavterskel, kompetansebasert virkemiddel tidlig i innovasjonsløpet. Forsvinner DIP, forsvinner også denne døren inn. Vi ber komiteen sikre videre finansiering av DOGAs næringsrettede arbeid.
NOAH · 28. oktober 2026Innspill til Statsbudsjettet under Næringskomiteen, fra NOAH
NOAH vil i år særlig sette fokus på behovet for satsing på plantebasert landbruk, dyrevelferdskrisen i Mattilsynet og likebehandling av NOAH. LMD: Støtte til organisasjoner, kap 1138, post 70 NOAH – for dyrs rettigheter vil appellere til komiteen om å sørge for at NOAH likebehandles i forbindelse med organisasjonsstøtte. Denne støtten skal oppfylle grunnlovens § 100, som tilsier at styresmaktene skal legge til rette for et åpent og opplyst offentlig ordskifte. Men NOAH ble strøket fra budsjettet av SPs landbruksminister i 2022, med begrunnelse i «NOAHs formål» - spesifikt har NOAHs arbeid for mer bærekraftig, plantebasert landbruk blitt negativt karakterisert som å være «i mot det norsk landbruk er», «bekjempe norsk landbruk»[1] og «bygge ned norsk landbruk»[2]. NOAH finner det sterkt problematisk både at politisk meningsforskjell i landbrukspolitikk brukes som begrunnelse til å frata støtte, og at begrunnelsen angriper et av de viktigste tiltakene for norsk landbruk – omstilling til mer klima- og miljøvennlig produksjon. Ordningen skal støtte opp under organisasjoner som «fremmer bærekraftig landbruk». Mer plantebasert landbruk er bærekraftig. Men det var nettopp NOAHs arbeid for plantebasert landbruk som ble brukt som argument for å kutte støtten. Det er sterkt kritikkverdig at man fortsetter diskrimineringen av NOAH, på SPs initiativ, selv uten SP i regjering. Ift spørsmål fra komiteen (AP), vil NOAH understreke, som tidligere, at organisasjonen fyller alle objektive kriterier for ordningen. Støtteordningen gir per i dag støtte til enheter som er bl.a. stiftelser og AS – inkludert enheter som ikke har noe organisasjonsdemokrati og som ikke har medlemmer. NOAH har, som bl.a. Dyrevernalliansen, støttemedlemmer. NOAH har 24 000 støttemedlemmer per 2026. NOAHs medlemmer kan også involvere seg i arbeidet som frivillige, og vårt organisasjonsdemokrati involverer disse medlemmene. Men dette er ikke relevant for kriteriene for ordningen. NOAH ber komiteen sikre at det ikke settes ulike kriterier for støttemottagere over samme ordning. NOAH fyller de objektive kriteriene; utelukkelsen av NOAH er rent politisk og bør opphøre. NOAH vil minne om uttalelse fra Kjartan Almenning, leder for ideell- og velferdspolitikk i Abelia (NHO) i anledning kutt av NOAH i budsjettet: «(Det er) åpenbart at nullingen er politisk motivert, og det illustrerer en farlig egenskap ved støtteordningene til organisasjonslivet: Mottakerne er avhengige av å holde seg inne med makta. Det er det motsatte av hva ordningene burde motivere til, nemlig systemkritikk og fag- og demokratiutvikling».[3] Vi vil også minne om Frivillighet Norges generelle uttalelse om organisasjonsstøtten: «Kritiske og politisk orienterte organisasjoner bør være sikret å få støtte på likt grunnlag som de organisasjonene som utfører oppgaver for myndighetene.»[4] Statsstøtteordningen til frivilligheten mister sin legitimitet dersom regjeringen skal bruke den til å svekke ideelle samfunnsaktører ut ifra egne politiske meninger. NOAH appellerer derfor til komiteen i å rette opp dette, og tilkjenne NOAH støtte på samme nivå som de to øvrige nasjonale dyrevernorganisasjonene. Dette vil også sende et viktig signal om at ordningen ikke skal brukes som politisk aksjonisme eller styring av frivilligheten. LMD: Satsing på plantebasert landbruk og reduserte kjøttsubsidier, kap. 1150, post 50, 73, 74 I Miljødirektoratets (2023) rapport, Klimatiltak i Norge mot 2030, fremheves kjøttkutt i tråd med de forrige nasjonale kostholdsrådene som klimatiltaket med størst potensial for utslippskutt frem mot 2030 i Norge. I regjeringens klimaavtale med jordbruket ligger det at regjeringen skal arbeide med forbruksendringer i tråd med Miljødirektoratets råd. I august 2024 kom de nye kostholdsrådene, som anbefaler å velge mest mat fra planteriket og at ingen spiser mer enn 350 gram rødt eller bearbeidet kjøtt i uken.[5] En reduksjon i kjøttforbruket tilsvarende kostrådene vil gi besparelser på 300 milliarder kroner årlig i helseutgifter.[6] 14% bønder ønsker, ifølge Klimakur 2030, å gå over fra animalsk til plantebasert produksjon. En fersk studie fra NTNU viser at det å erstatte animalske proteiner med plantebaserte, har et mye større potensial for utslippsreduksjoner enn endringer i matvarenes opprinnelse eller transport. En høyere norsk selvforsyningsgrad kan ifølge studien kun føre til lavere klimapåvirkning dersom forbruket av rødt kjøtt reduseres.[7] I Norge brukes ca. 90 % av vårt landbruksareal til husdyrproduksjon, på tross av potensiale for mer produksjon av matvekster.[8] Nordisk Ministerråd har beregnet at man i Norden kan fø 37 millioner mennesker (10 mill. flere enn i dag) om man reduserer kjøttforbruket, og da også produksjonen, med 81-90%:[9] “A shift towards more plant-based foods in Nordic diets can strengthen national food security by reducing import dependency and increasing resilience of local food systems.” (Nordisk Ministerråd, 2023)[10] Likevel nevnes ikke viktigheten av plantebasert satsing i forbindelse med verken kostråd eller klimatiltak i proposisjonen. Det nevnes heller ikke i innledning eller målsetninger. Selv om proposisjonen innrømmer at «matproduksjon har påverknad på klima og naturmangfald», underslås det gjennomgående at det er animalsk produksjon som har den største negative effekten. I innledning nevnes det «auka planteproduksjonen til mat og fôr» - men proposisjonen mangler fullstendig omtale av hvordan økt planteproduksjon til mat skal realiseres. Det skrives et eget avsnitt om «Meir berekraftig fôr», men ikke noe om mer bærekraftig plantebasert mat. Et av LMDs mål er «Reduserte utslepp av klimagassar, auka opptak av CO2 og gode klimatilpassingar (15.30)». Men det utelates at vridning til mer plantebasert forbruk og landbruk er et av de viktigste grepene for å nå dette målet. LMD slår sammen mat til mennesker og fôr, og hevder at «inntektsmoglegheitene som gir grunnlag for å betre og auke produksjonen av frukt, grønt, korn og grovfôr er auka». Men satsing på fôr er ikke det samme som satsing på plantebasert mat – det er det motsatte. Gjennomgående underkommuniseres viktigheten av plantebasert mat. LMD skriver at «Fagleg og vitskapleg basert informasjon om samanhengen mellom kosthald og helse, både for kvar enkelt og for folkehelsa, må nå fram til forbrukarane på ein tenleg måte.» Men LMD klarer selv ikke å reflektere kostrådene i proposisjonen. Flere steder i proposisjonen fremheves det «auka sjømatkonsum». Men selv om LMD er ansvarlig for plantesektoren (og ikke sjømatsektoren) fremheves ikke økt konsum av plantebasert mat. Mens proposisjonen for NFD nevner at kjøtt har negativ klimapåvirkning i konteksten av å spise mer fisk, nevner ikke LMD denne sammenhengen i konteksten av å spise mer planter – som LMD har ansvar for. NOAH ber komiteen legge inn følgende avsnitt som verbal: «Meir berekraftig mat Matproduksjon, særleg husdyrproduksjon, har påverknad på klima og naturmangfald. Auka plantebasert konsum og auka produksjon av plantebasert mat er blant tiltaka for betre kosthald, auka sjølforsyning og reduserte klimagassutslepp i landbruket. Regjeringa vil fremje planteproduksjon til mat, og verdien av plantebasert mat i arbeidet med matsikkerheit og ernæring. Ei satsing på plantebasert mat vil bidra til å oppfylle FNs berekraftsmål.» De foreslåtte midlene står heller ikke i stil med den tverrsektorielle viktigheten av redusert kjøttforbruk, og økt plantebasert forbruk. I landbruksbudsjettet er det foreslått 5 mill. til «Det store norske grøntløftet» som skal bidra til å øke etterspørsel etter norsk frukt, grønt, bær og poteter. NOAH støtter at Grøntløftet på 5 millioner blir fast post på budsjettet, men tiltak som tilbyr finansielle insentiver til hele næringskjeden er nødvendige. Til sammenligning har Danmarks Plantefond en ramme på ca. 200 millioner DKK årlig som skal gå til plantebasert omstilling og støtter blant annet sortsutvikling, dyrking, eksport, utdanning og forskning, informasjonsarbeid, samt samarbeid på tvers av verdikjedene. NOAH ber om at komiteen legger til følgende verbalforslag: «Kostholdsendring til mer plantebasert mat er et viktig tiltak for klima, naturmangfold, selvforsyning og bærekraftig landbruk. Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid med et Plantefond etter dansk modell, med en startkapital på minst 100 millioner NOK, for å stimulere til plantebaserte tiltak i hele verdikjeden. Plantefond kan legges under kap. 1150, post 50.» 15,5 milliarder går til direkte tilskudd til dyreprodukter og til å stimulere økonomien bl.a. i kjøttproduksjonen, i tillegg til at det meste av indirekte tilskudd også favoriserer slik produksjon. Begrunnelsen for post 73.15 er bl.a «rimelegare kjøtt og foredla kjøttprodukt til forbrukaren». Dette er direkte motstridende til klimamål og kostråd. Det er nødvendig at det legges føringer for neste års jordbruksoppgjør, slik at subsidiene til landbruk vris fra animalsk produksjon til planteproduksjon. Det bør legges føringer for sterk reduksjon særlig av post 73.13 og 73.15 (pristilskudd melk og kjøtt), samt 74.11 og 74.14 (direkte tilskudd til melk og kjøtt). Mens 73.17 (grøntsektoren) bør økes. Initialt bør minst 300 mill. flyttes fra tilskutt til kjøtt og melk til grøntsektoren. Videre bør post 70.11 (marknadstiltak i grøntsektoren) økes. Alle disse postene økes på årets budsjett, men størrelsesordenen på de husdyrrelaterte postene er betydelig større enn de planterelaterte, og følgelig økes tilskuddene til disse produksjonene også mer. NOAH ber om at komiteen legger til følgende verbalforslag (hvorav noe er tatt fra KLDs proposisjon): «Økt støtte til husdyrproduksjon kan bidra til videreføring av eksisterende utslipp, eventuelt gi økte utslipp. I jordbruksavtalen 2027 økte spesielt satsene for en rekke av tilskuddsordningene som er rettet mot det grovfôrbaserte husdyrholdet. De største utslippene av metan stammer fra de grovfôrbaserte husdyrholdene (storfe og sau). I jordbruksavtalen 2028 må det derfor tas aktive grep for å vri landbruksstøtte over fra animalske produkter til plantebasert produksjon av mat direkte til mennesker. Tilskudd som har som mål å levere rimeligere kjøtt og foredlede kjøttprodukter til forbrukerne bør avvikles, da de strider mot klimamål og kostråd.» Muligheter for plantebasert mat i Norge og Matsystemutvalg Matsystemutvalget nedsatt av regjeringen vil komme med sin rapport i november 2026. I proposisjonen for 2026, ble dette utvalget fremstilt som svar på Stortingets anmodningsvedtak om mer plantebasert produksjon. NOAH finner det underlig at dette arbeidet ikke er nevnt i proposisjonen, og det er svært viktig at eventuelle tiltak som matsystemutvalget måtte anbefale for økt omstilling til plantebasert mat, ikke forblir ufinansierte. NOAH vil understreke at Norge har et stort potensiale for økt planteproduksjon til mat. Ifølge NIBIO er det stort potensial i å øke produksjon av matkorn og grønt, særlig potet og frukt, samtidig som vi kan øke areal brukt til å dyrke erter og åkerbønner med 470%.[11] NOFIMA rapporterer: “Det er stort potensiale for å øke dyrkingsarealene ytterligere. Med optimal arealbruk kan Norge produsere 50.000 tonn åkerbønner og 40.000 tonn erter årlig.”[12] NIBIO og Ruralis (2023) har undersøkt ulike varianter av kosthold på norske arealer, inkludert helt plantebasert: «Med det som ble vurdert som maksimalavlinger av korn, olje- og belgvekster hvert år, kunne et 100 % plantebasert kosthold produsert på de høgeste anslagene for matvekstareal gi nok energi, protein og fett til Norges befolkning i 2050. (…) En variant der svinekjøtt gikk inn kostholdet i tillegg til melk og storfekjøtt, og der animalske produkter dekte omtrent 30 % av energibehovet, var ikke mulig å realisere på norske arealressurser. Sjøl med det høgeste avlingsalternativet ble det for lite kornareal.»[13] Innspill til Matsystemutvalget fra Universitetet i Innlandet viser at arealer ikke er en begrensning for plantebasert omstilling: «Norge (har) egentlig 5,6 mill dekar matjord egnet til korn, potet og grønnsaker. (…) Hvis tilskudd, priser, lagring og videreforedling er på plass kan vi hvert år ha følgende dyrking av matvekster på disse arealene: 730 000 dekar mathvete som i gjennomsnitt over år kan gi oss 90 prosent sjølforsyning med mathvete. 250 000 dekar erter og åkerbønner som kan gjøre oss bortimot selvforsynt med slike belgvekster. 368 000 dekar grønnsaker på friland er en firedobling av areal og produksjon og gjør det mulig å nå sjølforsyning på mange kulturer. 2 100 000 dekar havre og bygg er like mye som vi har dyrket pr år de siste fem årene. 27 000 dekar oljevekster som de siste 5 år. 130 000 dekar potet, også på samme nivå som siste 5 år. Summen av dette blir 3,6 mill dekar.»[14] LMD: Tilsyn og dyrevelferd, kap 1115 NOAH uttrykker sterk bekymring over at regjeringen fortsatt erkjenner at Mattilsynet ikke klarer å forhindre dyrelidelser, men likevel unnlater å øremerke midler for å rette opp i situasjonen. I proposisjonen innrømmes det at «utfordringane framleis er store, og at kapasiteten ikkje er tilstrekkeleg til å følgje opp alle alvorlege hendingar og bekymringsmeldingar». Dette er ikke en akseptabelt situasjon. Selv om antall bekymringsmeldinger til Mattilsynet økte betraktelig fra 8425 i 2015 til 13 253 i 2023, har andelen som Mattilsynet følger opp stupt. Fra 2015 – 2018 ble ca. 50% håndtert, men dette gikk markant ned fra 2020 til foreløpig bunnpunkt på 12% i 2023. I 2023 klassifiserte Mattilsynet 40% som irrelevante saker, mot 23% i 2025. Andel saker som ikke ble fulgt opp uten noen spesiell begrunnelse økte fra 27% i 2015 til 47% i 2023. Antallet tilsyn i 2015 var 9317, mens det i 2023 kun var 1975.[15] De siste årene har det vært vanskeligere å ettergå statistikken, noe som resulterte i følgende vedtak fra Stortinget nylig: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Mattilsynet i sine årsrapporter også rapporterer om det totale antallet innkomne bekymringsmeldinger, deres alvorlighetsgrad og antall fysiske tilsyn som er gjennomført.»[16] Videre hevdes det i proposisjonen at «Mattilsynet gjennomfører i tillegg tilsynskampanjar». Men så vidt NOAH bekjent er det ikke utført noen nasjonale tilsynskampanjer siden 2022 (som omhandlet griseindustrien). NOAH mener tiden er inne for et eget dyreverntilsyn med selvstendig finansiering. Som et første skritt mot dette bør en egen post i budsjettet være øremerket tilsyn med dyrevelferd. NOAH ber om følgende verbalforslag: «Det skal utredes et eget dyreverntilsyn som overtar ansvar for dyrevelferd. Som strakstiltak skal det i kap. 1115 tilføyes en post på 50 millioner NOK, øremerket økt tilsyn med dyrevelferd.» Proposisjonen nevner at arbeid med dyrevelferd etter dyrevernmeldingen skal følges opp, og 3R-senter tilkjennes 8 millioner under Mattilsynet. NOAH presiserer at det er viktig at midlene til 3R-senter forblir en egen post årlig, og ikke blir innlemmet i Mattilsynets generelle midler. Det vil etter vårt syn være behov for en økning av midlene på sikt. NOAH viser til at man nå både har en dyrevelferdsmelding og en havbruksmelding som beskriver flere konkrete problemer som bør håndteres. Videre viser vi til rapport av Wiborg Rein ("Utredning av et forbud mot innførsel og omsetning av pels og pelsdprodukter") som NOAH overleverte til Stortinget i oktober i år, og som legger grunnen for et realistisk importforbud mot pels. NOAH ber om at følgende verbalforslag om konkrete tiltak vedtas av komiteen når det gjelder oppfølging av dyrevelferd: «Regelverksutvikling for å følge opp Dyrevelferdsmeldingen skal prioriteres. Regelverksutvikling skal ha særlig fokus på velferdsutfordringene for kyllinger, kalkuner og griser, herunder forskriftsforbud mot avl som allerede er i strid med dyrevelferdslovens intensjon. Det skal innføres forbud mot termisk avlusing og bruk av rensefisk i fiskeoppdrett. Det skal arbeides med å innføre importforbud mot pelsprodukter.» Om Lov om forsvarlig hundehold I proposisjonen står det at departementet «vil arbeide vidare med forskrifter til hundelova og rettleiing», samt «fylgjer saker frå rettsapparatet for å få eit inntrykk av korleis den nye lova verkar». NOAH viser i denne sammenheng til vårt skriv som er sendt til Stortinget, hvor vi varsler om at domstolen har avgitt dommer som tilsier at de ikke anser rettspraksis endret. NOAH ser på dette som alvorlig, og et brudd med Stortingets ønsker, og står til disposisjon for samtale om temaet. LMD: Ville dyr, kap 1141 FNs naturpanel påpeker at jakt og fangst er den nest største årsaken til tap av natur. Også i Norge drives jakt på rødlistede arter. Likevel er budsjettet anrettet på å subsidiere og fremme jakt – på bekostning av næringer og hobbyer basert på levende dyreliv, samt de ville dyrene og naturen i seg selv. NOAH kan ikke se at det er statens ansvar å «fremje jaktbasert friluftsliv» på bekostning av annet friluftsliv. NOAH foreslår derfor at kap. 1141, post 75 på 9 millioner i sin helhet fjernes, alternativt overføres til KLDs generelle pott om friluftsliv. LMD: Skog I proposisjonen står det nå at «Regjeringa har som ambisjon at Noreg skal vere i fremste rekkje i vidare utvikling av berekraftig skogbruk.» NOAH mener det er på tide at stans i hogst i yngletiden og utfasing av flatehogst prioriteres. Vi ber om at subsidier til hogst og skogsbilveier i naturskog avsluttes, og ber om følgende verbalforslag under «Berekraftig bruk av skogressursane»: «Bærekraftig skogbruk innebærer omstilling fra flatehogst, og at hogst ikke drives i yngletiden.» NFD: Selfangst NOAH støtter at subsidier til selfangst, kap 919, post 75, avsluttes. Grønlandsselen er nå kategorisert som nær truet på den internasjonale rødlisten (IUCN), og forskere anslår at bestanden vil gå ytterligere ned i takt med klimaendringene. Kit Kovacs ved Polarinstituttet og IUCNs ekspertgruppe for sel uttalt til NOAH i år: «Alle de tre bestandene av grønlandssel er i nedgang. (…) Habitatet deres endrer seg så raskt at vi trenger en oppdatert vurdering med kortere mellomrom, fordi vi forventer at de vil gå over i kategorien «sårbar» – som betyr direkte truet. Det er ikke bare slik at vi forventer nedganger; vi ser signaler allerede.» På bakgrunn av dette, er det fornuftsstridig å fortsette noen form for subsidiering av desimering av grønlandsselen. Kilder: [1] https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/anmodning-om-habilitetsvurdering2/id3053000/ [2] https://e24.no/norsk-oekonomi/i/5BGevE/statsbudsjettet-2023-regjeringen-kutter-all-stoette-til-noah [3] https://www.abelia.no/nyheter/2022/Oktober/statsbudsjettet-for-ideell-og-frivillig-sektor-ingen-krise-likevel [4] http://www.rorg.no/Artikler/2281.html [5] Helsedirektoratet (2023). Kostråd for god helse og gode liv: Kostråd for befolkningen [6] Helsedirektoratet (2024). Effektive kosthaldstiltak [7] Ragnhildstveit Stiansen et al, Climate change impacts of food consumption in Norway and the influence of domestic production, imports, and dietary shifts, Journal of Cleaner Production, Volume 579, 2026, 149579, ISSN 0959-6526 [8] "Økt matproduksjon på norske arealer". Rapport 6-2014. AgriAnalyse. 2014 [9] Nordisk Ministerråd (2017). Future Nordic Diets: Exploring ways for sustainably feeding the Nordics. TemaNord 2017:566 [10] NNR2023. Policy tools for sustainable and healthy eating, publisert av Nordisk ministerråd [11] NIBIO (2023). Norsk selvforsyning av matvarer – status og rapport [12] NOFIMA (2024). Åkerbønner og erter; en kilde til proteinkonsentrat gjennom grønn bærekraftig teknologi. Råvarer, kjemisk innhold og prosessering. [13] "Produksjonspotensial i jordbruket og nasjonal sjølforsyning med mat. Utredning for Klimautvalget 2050", NIBIO og Ruralis. 2023. [14] https://nettsteder.regjeringen.no/matsystemutvalget/2026/04/13/universitet-i-innlandet-thomas-cottis/ [15] Mattilsynets årsrapporter 2012, 2014-23 og Dyrevelferdsrapporter 2015-23. [16] https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Vedtak/Vedtak/
Anonym · 28. oktober 2026Et virkemiddel norsk næringsliv trenger mer av, ikke mindre
Til Næringskomiteen Jets Vacuum AS ønsker å uttrykke vår sterke støtte til videreføringen av DOGAs næringsrettede aktiviteter og Designdrevet Innovasjonsprogram (DIP). Gjennom to DIP-prosjekter har Jets fått erfare hvordan designdrevet innovasjon kan bidra til å løse komplekse samfunns- og bærekraftsutfordringer. Særlig prosjektet knyttet til utvikling av framtidige kildeseparerte sanitærsystemer har hatt stor betydning for vår innovasjonsevne og langsiktige strategiske utvikling. DIP ga oss tilgang til designkompetanse, metodikk og arbeidsformer som ellers ville vært krevende å prioritere og finansiere. Gjennom en strukturert innsiktsprosess fikk vi innspill fra kunder, rådgivere, konsulenter, myndigheter og andre aktører i verdikjeden. Dette ga oss en betydelig bedre forståelse av behov, barrierer og muligheter enn det tradisjonell produktutvikling alene kunne gitt. Den kanskje viktigste effekten av prosjektet var ikke utviklingen av ett enkelt produkt, men etableringen av et solid kunnskaps- og beslutningsgrunnlag for fremtidig innovasjon. Prosjektet bidro til å tydeliggjøre vår langsiktige satsing på kildeseparering, ressursgjenvinning og sirkulære sanitærløsninger. Gjennom prosjektet utviklet vi nye konsepter, visualiseringer og kommunikasjonsverktøy som gjorde komplekse problemstillinger forståelige både internt og eksternt. Dette har styrket vår evne til å utvikle og kommunisere bærekraftige løsninger for fremtidens samfunn. For Jets bidro DIP også til å fremskynde innovasjonsarbeid som ellers ville blitt gjennomført senere og i mer begrenset omfang. Programmet reduserte risikoen knyttet til tidligfase innovasjon og ga oss mulighet til å utforske nye markedsmuligheter og forretningskonsepter på en strukturert måte. Vi opplever at designmetodikk er spesielt verdifull når utfordringene spenner over teknologi, brukerbehov, bærekraft og samfunnsutvikling. DIP har vist hvordan kombinasjonen av industriell kompetanse og designdrevet innsikt kan skape bedre beslutninger, sterkere innovasjon og mer bærekraftige løsninger. Vår erfaring er at DIP er et effektivt og kostnadseffektivt virkemiddel som hjelper norske bedrifter med å utvikle nye løsninger, bygge konkurransekraft og bidra til grønn omstilling. Vi håper derfor at Stortinget sikrer videreføring av DOGAs arbeid og Designdrevet Innovasjonsprogram. For Jets har DIP ikke bare bidratt til nye ideer, men til bedre beslutninger. Programmet har gitt oss innsikt, kompetanse og retning i arbeidet med å utvikle framtidige sirkulære sanitærløsninger. Dette er et virkemiddel vi mener norsk næringsliv trenger mer av, ikke mindre. Med vennlig hilsen Jets Vacuum AS
Fellesforbundet · 28. oktober 2026Fellesforbundets skriftlige svar på spørsmål fra muntlig høring
Skriftlig oppfølging til næringskomiteen etter budsjetthøringen 2027 Fellesforbundet, representert ved forbundsleder Christian Justnes, deltok i næringskomiteens høring om statsbudsjettet for 2027 den 21. oktober 2026. I høringen fikk vi flere spørsmål som vi lovet å komme tilbake til skriftlig. I dette brevet redegjør vi for spørsmål knyttet til (1) hvordan byggingen av standardfartøy kan sikres ved norske verft, (2) tiltak for å øke aktiviteten i bygg- og anleggsnæringen og (3) konkrete forslag til endringer i virkemiddelapparatet. Sikre bygging av standardfartøy ved norske verft Fellesforbundet viser til langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) og flåteplanen av 2024 som skal tilføre Sjøforsvaret blant annet inntil ti nye havgående og 18 kystnære standardfartøy. Høsten 2025 vedtok regjeringen at det skulle gjennomføres en nasjonal konkurranse om bygging av inntil 28 standardiserte fartøy for den norske marinen. I 2026 har Forsvaret gjennomført design og byggekonkurranse og det skal i nærmeste framtid velge velges leverandører. Stortinget har tidligere bestemt at anskaffelsen av fartøysklassen skal realiseres gjennom en nasjonal skipsbygningsstrategi. Målsetningen er å sikre nasjonal kompetanse på design, utrusting, systemintegrasjon og vedlikehold av marine- og kystvaktfartøy med hensyn til beredskap og forsyningssikkerhet. Det er fra Forsvaret skissert oppstart av bygging i løpet av 2027, hvor de første fartøyene skal være sjøklare i 2030. For Fellesforbundet er det viktig at tidslinja holdes, særlig fordi de første båtene som trolig vil gå til eksport (U.K mfl.) og skal operativt inn i britenes flåteplaner fra 2030. Fartøyene som skal til britene vil også være en del av gjenkjøpsavtalen for de britiske fregattene som Norge har besluttet å kjøpe, Forsinkelser i produksjonlinja kan sette eksportmuligheter og innholdet i gjenkjøpsavtalen i fare. Dagen før høringen i Stortinget fant sted publiserte Forsvarsmateriell (FMA) sine første markedssignaler rundt anskaffelsen av de største standardfartøyene. Signalene er at arbeidet deles i to konkurranser: opptil 14 fartøy av marinevarianten og opptil 6 fartøy av kystvaktvarianten. En slik todeling kan sikre standardisering, nasjonal leveringskapasitet, kompetansebygging og industrielle gevinster. Videre vil en todeling også gi verftene uten de høyeste sikkerhetsklassifiseringene, mulighet til å være med i deler av konkurransen. En ytterligere oppsplitting utover det som er skissert fra FMA vil kunne sette standardisering og stordriftsfordeler i fare. Utover tidsaspektet er Fellesforbundet opptatt av at standardfartøyene skal bidra til verdiskapning og arbeidsplasser i Norge og vil jobbe for mest mulig aktivitet her. Dette er i tråd med Stortingets behandling av langtidsplanen. Der ble det understreket at målet er størst mulig innenlandsk aktivitet innen utvikling, bygging og vedlikehold av fartøyene. Derfor må det i konkurransegrunnlaget fra FMA også stilles klare krav til hvilke typer arbeid og omfang som kan gjøres i utlandet, og hvilke type arbeid og omfang som skal gjøres i Norge. Tiltak for bygg- og anleggsbransjen Situasjonen Bygg- og anlegg var næringen med størst jobbfall i 2024 og 2025. Samtidig er forventningene til boligbyggingen nedjustert flere ganger, og anslaget for 2027 er nå bare 3,2 prosent vekst. Vedvarende lav aktivitet vil koste arbeidsplasser og svekke tilgangen på fagarbeidere. Når markedet tar seg opp igjen, øker risikoen for mer ufaglært arbeidskraft, innleie og useriøse aktører. Fellesforbundet mener dette gir gode grunner til å bruke offentlige investeringer for å holde aktiviteten oppe og sikre arbeidsplasser i byggenæringen. Vi ber derfor komiteen prioritere virkemidler som stimulerer til økt aktivitet. Husbankens låneramme må styrkes Det bygges for få boliger, boligprisene og bokostnadene stiger langt mer en lønningene, og arbeidsfolk drives ut av områdene der jobbene er. Husbanken er vårt viktigste boligpolitiske verktøy. Sammenlignet med Husbankens totale ramme i 2026, er rammen svekket i regjeringens forslag. Skal vi løse de boligpolitiske utfordringene et samstemt politisk landskap peker på, få opp aktiviteten i næringa og sørge for at flere kan skaffe seg et godt, trygt og rimelig sted å bo, må vi starte med å øke Husbankens låneramme betydelig. Husbankens tilskudd for flere utleieboliger Ikke alle boligprosjekter er like lønnsomme. Derfor trenger noen boligprosjekter en ekstra dytt for å komme i gang og realiseres. Her er Husbankens tilskuddsordninger avgjørende. Tilskudd til utleieboliger: Tilskuddet til utleieboliger har bidratt til å flere utleieboliger for personer og familier som sliter på boligmarkedet. Tilskuddsordningen er avviklet, til tross for at den var et viktig bidrag for å sikre kommunale boliger og å skape aktivitet i byggenæringa. Fellesforbundet mener tilskuddet må gjeninnføres på samme nivå som i 2022/2023. Tilskudd til kommunale kjøp av borettslagsleiligheter: Etter RNB26 ble det innført et nytt investeringstilskudd der kommuner der de kan søke om å få dekket 10 prosent av kjøpesummen når de kjøper leiligheter i borettslag. Målet er å gi kommunene flere og mer spredte kommunale leieboliger, samtidig som regjeringen vil styrke borettslag som boligform. Ordningen har fått 50 millioner kroner i 2026 i RNB, men er ikke "oppe å kjøre" enda. Det er ikke foreslått noen ytterligere midler til dette i forslaget til budsjett for 2027. Støtte til energieffektivisering/energitiltak Energieffektivisering er et tiltak som både kutter utslipp, skaper arbeidsplasser i byggenæringen og styrker kraftbalansen uten de areal- og interessekonfliktene som ofte følger ny kraftutbygging. Fellesforbundet er kritiske til at det øremerkede tilskuddet til energitiltak i kommunale bygg under Husbanken på 200 millioner i 2026 nå foreslås avviklet, og heller innlemmes i rammetilskuddet til kommunesektoren. Det er i tillegg kuttet 210 millioner i øremerkede midler til energieffektivisering i husholdninger gjennom Enova. Samlet gir dette 410 millioner kroner mindre til ENØK i bygg. Disse kuttene må komiteen bidra til å reversere. Tiltak virkemiddelapparatet Situasjonen Næringsministeres har satt i gang et arbeid med å gjennomgå virkemiddelapparatet. Det er allerede gjort endringer, som forsøk på bedre koordinering, virkemiddelaktører som flytter departement, ordninger og aktører som kuttes og/eller legges ned. Fellesforbundet er opptatt av at partene og næringslivet involveres i det videre arbeidet med virkemiddelapparatet. For mer konkrete forslag, vil vi vise til sluttrapporten fra Nasjonalt Eksportråd1. Anbefalinger fra Nasjonalt Eksportråd Nasjonalt eksportråd mener Norge har et godt utgangspunkt for økt eksport, men at virkemiddelapparatet må innrettes bedre mot industrialisering, skalering og internasjonal markedsvekst. Rådet etterlyser først og fremst et mer samordnet, slagkraftig og næringslivsorientert virkemiddelapparat, med tydeligere ansvarslinjer og sterkere innretning mot eksport, industrialisering og skalering. Som oppfølging anbefaler rådet en Eksportreform 2.0, utviklet i tett samarbeid mellom myndighetene, næringslivet og arbeidslivets parter, for å styrke konkurransekraften og sikre et mer helhetlig og slagkraftig eksportfremmeapparat. Rådet peker særlig på behovet for tydeligere ansvarslinjer, bedre samordning, bedre sammenheng mellom ansvar og virkemidler og at deler av eksportreformen i for stor grad har blitt organisert på virkemiddelaktørenes premisser fremfor bedriftenes. Det bør også vurderes hvordan erfaringer fra blant annet Danmark, Finland og Sverige kan brukes for å styrke norsk eksportfremme. Styrk eksportvirkemidlene ute i markedene Mange bedrifter etterspør hjelp til å lykkes i internasjonale markeder. Rapporten viser at bedriftene særlig etterspør: • markedsinnsikt og markedsanalyser • lokal kompetanse i eksportmarkedene • sektorspesialisert rådgivning • nettverk og døråpnere • hjelp til å etablere kundekontakter og kommersielle samarbeid. For å styrke norsk eksport bør det derfor investeres mer i eksportfremmende tjenester ute i markedene, inkludert sterkere bransje- og sektorkompetanse i de viktigste eksportlandene. Nasjonalt eksportråd peker på at Norge må bli bedre til å omsette forskning og innovasjon til industrialisering, skalering og eksport Rådet mener virkemiddelapparatet i stor grad er innrettet mot tidligfase, mens virkemidler for produksjon, industrialisering og oppskalering er svakere utviklet. For å redusere innovasjonslekkasje og styrke verdiskapingen i Norge bør offentlige virkemidler i større grad bidra til kommersialisering av forskning, industrialisering av ny teknologi, oppskalering av produksjon og utvikling av eksportmodne virksomheter. Dette krever en sterkere kobling mellom FoU, næringsutvikling og eksport, en videreutvikling av ordninger som utløser FoU i næringslivet (f.eks. SFI, KSP, IPN, kommersialiseringsprosjekter), samt en tydeligere prioritering av bedrifter i investerings- og vekstfaser med potensial til å skape nye eksportinntekter og arbeidsplasser i Norge. Offentlige innkjøp må brukes mer aktivt som næringspolitisk virkemiddel Rapporten viser at offentlige innkjøp må brukes mer strategisk for å utvikle nye eksportnæringer. Når stat og kommuner fungerer som tidlige kunder for norsk teknologi, bidrar de til å redusere risikoen i kommersialiseringsfasen, gi bedriftene viktige referanser og skape aktivitet i norske verdikjeder. Dette er særlig viktig fordi Norge i dag er sterkere på forskning og teknologiutvikling enn på industrialisering, skalering og kommersialisering. Offentlige innkjøp kan derfor bidra til å tette gapet mellom innovasjon og eksport. Dette kan bidra til å redusere risiko i tidlige markedsfaser og styrke norske bedrifters mulighet til å lykkes internasjonalt. Bygg videre på virkemidler som fungerer godt Rapporten fremhever flere eksempler på virkemidler og modeller som fungerer godt og som bør videreutvikles. • Eksfin trekkes frem som en viktig og velfungerende aktør for eksportfinansiering og risikoredusering for norske eksportbedrifter. • Samtidig fremheves Norwegian Energy Partners (Norwep) som et vellykket eksempel på et offentlig-privat samarbeid med høy næringslivsforankring og sterk sektorkompetanse. Rapporten peker på at denne typen modeller kan gi inspirasjon til hvordan eksportfremmearbeidet organiseres på flere områder. Behovet for tilgang på kompetent arbeidskraft Eksportrådet skriver også at en av de største utfordringene for norsk industri og øvrig næringsliv er mangelen på kvalifisert arbeidskraft. Mange bedrifter melder om at det er krevende å få tak i både fagarbeidere, teknikere, ingeniører og annen nødvendig kompetanse. Skal Norge lykkes med omstilling, ny industribygging og økt eksport, må vi utdanne flere med relevant fag- og yrkeskompetanse, samtidig som rekrutteringen til teknologiske og naturvitenskapelige utdanninger styrkes. Særlig må utdanningssystemet i større grad innrettes mot kompetansen norsk arbeidsliv og industri etterspør. Kontakt Vi bistår gjerne med utfyllende kommentarer og informasjonsgrunnlag i videre arbeid. Birger Lausund Rådgiver Fellesforbundet tlf. 47677704 [email protected]
Fellesforbundet avd. 850, Oslo grafiske fagforening · 28. oktober 2026Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) må bevares
Vi er Fellesforbundet avdeling 850, Oslo grafiske fagforening. Vi representerer medlemmer innen grafisk og designbaserte virksomheter, og har medlemmer på de fleste slike byråer i Oslo og Akershus. Vi er skuffet over at regjeringen foreslår å avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) og reduserer tilskuddet til DOGA. Dette er et program som har vist gode resultater og som bidrar til økt innovasjon, konkurransekraft og verdiskaping i norsk næringsliv. Departementet viser selv til evalueringen av programmet fra 2025 som viser at DIP er et relevant virkemiddel som utløser prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, samtidig som bedriftene tilføres ny kompetanse. Når designkompetanse tas inn tidlig i innovasjonsprosessen, øker sannsynligheten for at nye produkter, tjenester og teknologier faktisk blir utviklet, kommersialisert og tatt i bruk. Dette styrker både lønnsomheten og omstillingsevnen i bedriftene. I en tid hvor norsk næringsliv står overfor store omstillingsbehov som følge av klimaendringer, teknologisk utvikling og økt internasjonal konkurranse, framstår det som kortsiktig å avvikle et virkemiddel som dokumentert bidrar til innovasjon og verdiskaping. Regjeringen begrunner kuttet med behovet for å frigjøre midler til andre formål, men dette er midler som bidrar til å skape framtidige arbeidsplasser, eksportinntekter og skatteinntekter. Det er også uheldig at støtten til designdrevet innovasjon svekkes etter at vareproduksjon og design var blant de prioriterte områdene i eksportsatsingen Hele Norge eksporterer. Næringen ble løftet fram nettopp fordi den har et betydelig potensial for økt verdiskaping og eksport. Når både denne satsingen og DIP nå bygges ned, sender det uklare signaler til en næring med dokumentert vekstpotensial. Vi mener derfor at avviklingen av DIP bør reverseres. Tvert imot bør ordningen videreføres og styrkes som et målrettet virkemiddel for innovasjon, omstilling og konkurransekraft i norsk næringsliv. Dette vil være en investering i framtidig verdiskaping, eksport og arbeidsplasser.
Norecopa · 27. oktober 2026Stortingets bevilgning til alternativer til dyreforsøk må sikres i sin helhet
Allerede under behandlingen av den forrige dyrevelferdsmeldingen (St.mld. nr. 12 (2002-2003), Om dyrehold og dyrevelferd) støttet Stortinget etableringen av et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk, slik 15 andre europeiske land allerede hadde gjort. Senteret fikk imidlertid kun en halv stilling til rådighet, til tross for at dette var en spleis mellom landbruks- og fiskeridepartementene. Senteret ble derfor i praksis kun en konsensusplattform med et ulønnet styre, og fikk navnet Norecopa. Da Norecopa endelig ble stiftet i 2007, uttrykte LMDs statssekretær Ole T. Heggem (Sp) håp om at plattformen ville være 'en viktig premissleverandør knyttet til framtidig forvaltning og politikkutforming knyttet til bruken av forsøksdyr'. Med kun en halv sekretærstilling måtte Norecopa imidlertid fokusere på innsamling og formidling av kunnskap om alternativer fra andre land, istedenfor å samarbeide aktivt med Norges 80 forsøksdyrvirksomheter. Gjentatte henvendelser til departementene under til sammen fem regjeringer i årene etter førte ikke til økte bevilgninger til Norecopa. Under Næringskomitéens årlige behandlinger av statsbudsjettet og i samtale med Forskningsrådet har Norecopa påpekt behovet for flere midler til arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Næringskomitéen har gradvis økt bevilgningen, slik at Norecopa har hatt én hel stilling siden 2016, med et budsjett på om lag 2,8 millioner. Beløpet er såpass høyt fordi stillingen ble lagt til Veterinærinstituttet som fører Norecopa som et kostnadskrevende timebasert prosjekt, med 2,3 millioner i utgifter til stillingen, og 500.000 i driftsmidler i 2026. I kjølvannet av den nye dyrevelferdsmeldingen som lagt frem i desember 2024 (Meld.St.8 (2024-2025) Dyrevelferd) vedtok Stortinget innstillingen fra Næringskomitéen om å bevilge Veterinærinstituttet 6 millioner kroner ekstra for å utvide Norecopas arbeid ved å etablere et «3R-senter» (for Replacement, Reduction og Refinement av dyreforsøk). Det hilste vi velkommen. I mai i år bestemte imidlertid regjeringen å flytte 3R-senteret og de 6 ekstramillionene til Mattilsynet, og samtidig inndra støtten til Norecopa f.o.m. 2027. I LMDs budsjettforslag for 2027 står det at det er overført 8 millioner kroner fra ‘Veterinærinstituttet til Mattilsynet til drift av 3R-senter og styrking av tilsyn med forsøksdyr'. Under budsjettdebatten på Stortinget den 19. desember 2025 påpekte Næringskomitéens Une Bastholm (MDG) at det er snakk om 6 millioner ekstra til 3R-senteret, ikke til tilsynsarbeid. Hun sa: Vi har fått på plass 6 millioner kroner ekstra til arbeid med alternativer til dyreforsøk, som vi håper endelig kan realisere et permanent 3R-senter i Norge, slik andre europeiske land har, altså et kompetansesenter som gir veiledning til forskere som vil bruke levende dyr og fisk i forsøk, for å unngå og minimere lidelse. Mattilsynet har lyst ut tre stillinger til 3R-senteret, men det er lite sannsynlig at dette krever 8 millioner. Det ser derfor ut som støtten som Norecopa har fått hittil (som nevnes i LMDs interne rapport om 3R-senteret med 2 millioner) potensielt kan forsvinne til tilsynsarbeid. Et 3R-senter skal ha en rådgivende og kompetansebyggende rolle, og ikke føre tilsyn. Norecopa understreker derfor viktigheten av at midlene som bevilges til etablering og drift av et 3R-senter brukes til dette formålet. Norecopa har i 2026 hatt to møter med Mattilsynet, som uttrykker interesse for kunnskapsbasen om 3R som Norecopa har bygget opp (norecopa.no). Den består av 11.000 nettsider, med mange titalls tusen lenker til 3R-ressurser fra hele verden, og den er anerkjent i fagmiljøet internasjonalt. Norecopa vet imidlertid ikke pr. i dag om Mattilsynet skal sette av midler til videre drift av databasen – noe som koster minst 200.000 kr årlig i drift og nesten en hel stilling med vitenskapelig arbeid. Når Norge nå endelig skal få etablert et 3R-senter er det svært viktig at det får gode driftsvilkår. Norecopa ber derfor Næringskomitéen om å følge godt med på hva som skjer med de 8 millionene som LMD har bevilget til Mattilsynets opprettelse av et 3R-senter, og forsikre seg om at de blir brukt utelukkende til 3R-senterets mandat. Norecopa støtter innspillene fra mange organisasjoner som påpeker at Mattilsynet mottar for lite midler til å følge opp sitt ansvar for tilsyn med dyrevelferd, og dette gjelder også dyreforsøk. Det nye 3R-senteret vil utvilsomt kunne brukes til å produsere materiale som kan brukes i tilsynet (forslag til retningslinjer m.m.), men det må skilles tydelig mellom bevilgningen til 3R-senteret og bevilgningen til tilsynsarbeid.
931564374 · 27. oktober 2026KNN ber om at finansieringen av NORSØK står i forhold til målet Stortinget selv har satt.
KNN ber næringskomiteen om å reversere kuttet til NORSØK og bevilge 10,4 mill. kroner over kap. 1138 post 72 i 2027. Regjeringen foreslår å redusere tilskuddet til NORSØK på Tingvoll fra 9,97 til 5,81 mill. kroner. Det er et kutt på 41 prosent på ett år, og ifølge Nationen det største enkeltkuttet blant departementets organisasjonstilskudd. Vi har forståelse for at budsjettet er stramt. Dette kuttet rammer likevel feil miljø, på feil tidspunkt. Stortinget har vedtatt målet. Nå må verktøyene følge med. Våren 2025 sluttet Stortinget seg til målet om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032. I 2025 var andelen 4,2 prosent, og den har gått ned. NORSØK er den eneste FoU-institusjonen i Norge med forskning på økologisk landbruk som hovedoppgave, og senteret har forpliktet seg til å bidra gjennom intensjonsavtalen med Landbruks- og matdepartementet. Å kutte 41 prosent i det samme året som tiltaksplanene skal settes ut i livet, sender et motstridende signal om Stortingets egne prioriteringer. Et kompetansemiljø som ikke kan bygges opp igjen på kort tid. NORSØK har 24 ansatte. 21 av dem er forskere og rådgivere med master-, doktorgrads- eller professorkompetanse. Senteret er samlokalisert med NIBIO, NLR og Miljøfaglig Utredning på Tingvoll, og miljøene samarbeider om felles prosjekter. For en region som må kjempe om høyt utdannet arbeidskraft, er dette en klynge av nasjonal betydning. Slike miljøer tar tiår å bygge. Svekkes de, flytter kompetansen, og den kommer sjelden tilbake. Kunnskap som kommer hele landbruket og havnæringene til gode. NORSØK forsker blant annet på bruk av restråstoff fra havet som gjødsel, på biogass og på fornybar energi i landbruket. Det er verdiskaping som kobler sjømatnæringen på Nordmøre med landbruket, og som har verdi både i økologisk og konvensjonell drift. Landbruks- og matdepartementet skrev selv til Stortinget i desember 2024 at et kutt i NORSØK ville redusere forskning og formidling, og at kunnskapen har verdi også for konvensjonelt landbruk. Forutsigbarhet. Statstilskuddet utgjør om lag 30 prosent av NORSØKs inntekter. Resten er prosjektmidler fra blant annet EU og Norges forskningsråd. Ingen virksomhet kan miste 41 prosent av grunnfinansieringen fra ett år til det neste uten at det går ut over kapasiteten, også evnen til å hente inn nye prosjekter. Vi ber komiteen sørge for at finansieringen av NORSØK står i forhold til målet Stortinget selv har satt. KNNs forslag til formulering: Komiteen viser til Stortingets mål om at 10 prosent av jordbruksarealet skal være økologisk innen 2032, og til at NORSØK er det eneste nasjonale FoU-miljøet med økologisk landbruk som hovedoppgave. Komiteen mener finansieringen av senteret må være i samsvar med dette målet, og øker bevilgningen over kap. 1138 post 72 med 4,6 mill. kroner, til 10,4 mill. kroner. Med vennlig hilsen Ole J. Rugset Daglig leder i Kristiansund og Nordmøre Næringsforening AS
ANTI AS · 27. oktober 2026Høringsinnspill til statsbudsjettet 2027 – videreføring av DOGAs næringsrettede arbeid og DIP
Stopp avviklingen av DOGAs næringsrettede arbeid og Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) Norge faller på internasjonale innovasjonsmålinger. På WIPOs innovasjonsindeks for 2026 er vi nede på 30. plass på faktiske innovasjonsresultater. Samtidig foreslår regjeringen å fjerne statens siste målrettede virkemiddel for designkompetanse i næringslivet. Dette er feil medisin til feil tid. Jeg ber Stortinget stoppe avviklingen. Liten besparelse – store konsekvenser Bevilgningen til DOGAs næringsrettede arbeid utgjør 19,5 millioner kroner. Det tilsvarer 0,36 prosent av de 5,36 milliardene Nærings- og fiskeridepartementet disponerer til virkemiddelapparatet, ifølge Norsk.Designs beregning. Konsekvensene av kuttet er uforholdsmessig store: Et spesialisert fagmiljø bygges ned: Kompetansen forsvinner før DOGAs næringsrettede arbeid er vurdert i den pågående reformen av virkemiddelapparatet. Å bygge opp miljøet igjen vil være både tidkrevende og kostbart. Vi kutter det som faktisk virker: Menon Economics’ evaluering fra januar 2026 beskriver DIP som relevant og effektivt innrettet, med høy addisjonalitet. Det betyr at støtten utløser prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, eller som ville blitt gjennomført senere og i mindre omfang. I målingen av prosjektene fra 2018–2020 økte andelen bedrifter som brukte designmetodikk som en integrert eller styrende del av virksomheten, fra 65 til 84 prosent. Gründere og små og mellomstore bedrifter rammes: DIP og Markedsklar senker terskelen for å hente inn designkompetanse, teste antakelser og redusere risiko før bedriftene brenner av millioner på feil løsninger. Kuttet svekker denne muligheten, og Markedsklar avvikles før tilbudet når ut til resten av landet. Designkompetanse handler om å forstå hvilke problemer som er verdt å løse, hvem løsningene skal fungere for, og hva som skal til for at de blir brukt. Dette må avklares tidlig, mens det fortsatt er mulig å endre retning uten store kostnader. Å avvikle et dokumentert velfungerende virkemiddel midt i en pågående virkemiddelreform gir ingen mening. Prosessen må tas i riktig rekkefølge. Konkrete krav til Stortinget Jeg ber Næringskomiteen og Stortinget om å: Videreføre bevilgningen under kapittel 930, post 70 på 2026-nivå, med 19,5 millioner kroner for 2027. Sikre at DOGAs næringsrettede arbeid vurderes i den helhetlige gjennomgangen av virkemiddelapparatet før det fattes vedtak om avvikling. Be regjeringen utarbeide en nasjonal designpolitikk og kartlegge designs bidrag til verdiskapingen i Norge. Våre naboland satser strategisk på design. Norge trenger også en tydelig retning for hvordan denne kompetansen skal bidra til omstilling og konkurransekraft. Norge skal omstille seg. Da trenger vi bedrifter som utvikler løsninger folk faktisk trenger og vil bruke. Å kutte støtten som hjelper dem å avklare dette tidlig, er å spare i feil ende. Viderefør bevilgningen. Vurder virkemidlene før dere avvikler dem.
Maritime CleanTech · 27. oktober 2026Klimakrav må følges av virkemidler for gjennomføring
Klimakrav må følges av virkemidler for gjennomføring Maritime CleanTech støtter at regjeringen varsler tydeligere klimakrav, økt CO₂-avgift og mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser. Dette er nødvendige grep for å redusere utslippene fra skipsfarten og skape et forutsigbart marked for utslippsfrie og energieffektive maritime løsninger. Videreføringen av hurtigbåtprogrammet er også viktig for å utvikle et hjemmemarked for grønn maritim teknologi. Da er det uheldig at flere av virkemidlene som skal gjøre næringen i stand til å oppfylle kravene, svekkes i det samme budsjettforslaget. Regjeringen foreslår å avvikle Miljøteknologiordningen fra 2027, ikke lyse ut nye prosjekter gjennom Grønn plattform og redusere Enovas samlede bevilgning til 4,1 milliarder kroner. Tydelige og forutsigbare klimakrav er nødvendige for å skape marked, utløse investeringer og drive fram utslippskutt. Kravene må ligge fast og gjerne styrkes. Samtidig må de følges av virkemidler som gjør norske bedrifter i stand til å utvikle, demonstrere og industrialisere løsningene som omstillingen krever. Klimakrav og støtte til teknologiutvikling er igjensidig avhengige deler av den samme omstillingspolitikken. Alternativet til et utilstrekkelig virkemiddelapparat kan ikke være å redusere klimaambisjonene. Løsningen er å styrke virkemidlene og sikre en sammenhengende politikk der krav, risikoavlastning, teknologiutvikling, offentlige anskaffelser og markedsintroduksjon trekker i samme retning. Norge trenger derfor et virkemiddelapparat som dekker hele løpet fra forskning og utvikling til demonstrasjon, industrialisering, markedsintroduksjon og eksport. Slik kan klimakravene både gi faktiske utslippsreduksjoner og bidra til norsk verdiskaping, teknologiutvikling og eksport. Innovasjon Norge, Miljøteknologiordningen og Grønn plattform Miljøteknologiordningen og Grønn plattform har vært sentrale for å teste teknologi under reelle driftsforhold og etablere samarbeid mellom forskning, industri og marked. Ordningene reduserer risikoen i fasen mellom pilot og kommersiell utrulling, der kapitalbehovet er stort og teknologirisikoen fortsatt høy. Nasjonale utviklingsløp er også en viktig forutsetning for norsk deltakelse i europeiske programmer. Mange norske EU-prosjekter bygger på teknologi, partnerskap og verdikjeder som først er utviklet gjennom nasjonale virkemidler. Maritime CleanTech ber derfor komiteen om å: videreføre Miljøteknologiordningen i 2027 og styrke ordningen over tid sette av 200 millioner kroner over kap. 2421, post 76 til utvikling, pilotering og demonstrasjon av klima- og miljøteknologi åpne for en ny utlysning gjennom Grønn plattform i 2027 gi Innovasjon Norge kapasitet til å støtte større og mer langsiktige industrialiseringsløp Enova og energieffektivisering av flåten Enova har en sentral rolle i å utløse investeringer i maritim teknologi, energieffektivisering, alternative drivstoff og nødvendig infrastruktur. Reduserte rammer vil kunne føre til at færre prosjekter realiseres, samtidig som nye klima- og miljøkrav øker investeringsbehovet i næringen. Det er særlig behov for virkemidler rettet mot den eksisterende flåten. Energieffektivisering kan gi raske utslippsreduksjoner, redusere energikostnadene og gjøre fartøyene bedre rustet til å møte norske og europeiske klimakrav. Maritime CleanTech ber derfor komiteen om å: reversere det foreslåtte kuttet i Enovas bevilgning etablere en tydelig ramme for maritim teknologi, energieffektivisering, alternative drivstoff og tilhørende infrastruktur opprette en målrettet støtteordning for energieffektivisering av eksisterende fartøy fra 2027 Eksport av grønn maritim teknologi Et styrket eksportarbeid er særlig viktig etter at satsingen på grønn maritim eksport ble avsluttet i 2026. Norsk maritim teknologi møter sterk internasjonal konkurranse, ofte fra land som tilbyr omfattende offentlig støtte til demonstrasjon, produksjon og markedsintroduksjon. Norske leverandører trenger derfor et langsiktig og koordinert eksportarbeid som følger bedriftene fra markedsintroduksjon og prosjektutvikling til kontraktsinngåelse og finansiering. Enkeltstående profileringstiltak er ikke tilstrekkelig. Maritime CleanTech ber derfor komiteen om å: gjenopprette grønn maritim teknologi som en prioritert sektorsatsing i eksportarbeidet prioritere markedsadgang, prosjektutvikling, finansiering og kontraktsinngåelse framfor enkeltstående profileringstiltak Norsk deltakelse i europeiske programmer etter 2027 Norge har en sterk posisjon innen europeisk maritim innovasjon. Norske aktører deltar i om lag en sjettedel av tildelingene til maritime prosjekter gjennom Horisont Europa. De neste europeiske programmene vil i større grad omfatte demonstrasjon, produksjonskapasitet, infrastruktur og markedsutrulling, ikke bare forskning. Norsk deltakelse vil derfor være viktig for forskning og teknologiutvikling, men også for industriell konkurransekraft, verdiskaping og eksport. Nasjonale og europeiske virkemidler må ses i sammenheng. Miljøteknologiordningen, Grønn plattform, Enova og Innovasjon Norge bidrar til å modne teknologien, partnerskapene og verdikjedene som senere kan konkurrere om større europeiske midler. Kutt i nasjonale ordninger kan derfor svekke norsk retur fra EU, selv om mobiliseringsarbeidet for høy norsk returandel videreføres. Maritime CleanTech ber derfor komiteen om å: be regjeringen tidlig sikre fullverdig norsk deltakelse i Horisont Europa, Connecting Europe Facility og Konkuransekraftsfondet. sette av nødvendige midler til programkontingenter, nasjonal medfinansiering og prosjektutvikling Avslutning Norge har teknologimiljøene, industrien og kompetansen som trengs for å ta en ledende rolle i den maritime omstillingen. Tydelige og forutsigbare klimakrav er avgjørende for å skape etterspørsel, utløse investeringer og redusere utslippene fra skipsfarten. Kravene må samtidig følges av et virkemiddelapparat som gjør det mulig å utvikle, demonstrere og industrialisere løsningene i Norge. Statsbudsjettet bør derfor sikre at klimakrav, teknologiutvikling, industrialisering, offentlige anskaffelser, eksport og europeisk samarbeid behandles som deler av den samme verdikjeden. Slik kan Norge kombinere raske utslippskutt med industriell utvikling, verdiskaping og økt eksport av grønn maritim teknologi.
Ode AS · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra Ode til næringskomiteen, statsbudsjettet 2027
Ode er et norsk torskeoppdrettsselskap med rundt 360 ansatte og tyngdepunkt i Møre og Romsdal. Torskeoppdrett er en næring i emning. Vi trenger ikke subsidier, men forutsigbare rammer. Derfor ber vi komiteen prioritere fire områder. 1. Fiskeridirektoratet (kap. 917 post 01) Det er ikke lagt inn økt kapasitet til akvakultursøknader. En lokalitet i saksbehandlingskø er tapte arbeidsplasser, skatteinntekter og gir ingen matproduksjon. Saksbehandling tar i dag flere år for en lokasjonssøknad. Ode ber komiteen styrke posten med midler øremerket behandling av akvakultursøknader for å få ned saksbehandlingstiden på akvakultursøknader. Det samme gjelder statsforvalterne (kap. 1520), som heller ikke har fått øremerkede midler til akvakultursøknader siden 2024, og saksbehandlingstiden hos statsforvalterne for akvakultursøknader er svært lange. 2. Mattilsynet (kap. 1115 post 01) Økningen på om lag 70 mill. kroner går til EØS-arbeid og lønns- og prisvekst. Det er ingen omtalt styrking av akvakultur og fiskehelse, og det var det heller ikke i 2026. Ode ber komiteen sikre Mattilsynet kapasitet og kompetanse på akvakultur, også for andre arter enn laks. 3. Det nasjonale avlsprogrammet for torsk (kap. 928 post 72) Staten avhender avlsprogrammet som Nofima driver i Tromsø. Ode støtter avhendingen. En forutsetning for salget bør være at programmet drives videre av torskeoppdrettere med hovedkontor og eksisterende verdikjede og drift i Norge. 4. Havforskning på torsk (kap. 923 post 01) Ode ber komiteen prioritere forskning på samspillet mellom oppdrettstorsk og villtorsk. Hans Vold Husum, seniorrådgiver politikk og samfunn, Ode.
Anonym · 27. oktober 2026Design er ikke en utgift – det er en investering i Norges verdiskaping
Jeg er utdannet industridesigner og ønsker å uttrykke min bekymring over regjeringens forslag om å avvikle den næringsrettede designsatsingen gjennom Design og arkitektur Norge (DOGA). Jeg mener forslaget berører et langt større spørsmål enn finansieringen av én organisasjon. Det handler om hvilken rolle design skal spille i utviklingen av norsk næringsliv, innovasjon og fremtidig verdiskaping. Alt vi omgir oss med, er designet. La oss ta noe så hverdagslig som en busstur. Bussen er designet. Setene, belysningen og informasjonssystemet er designet. Men design handler også om hvordan vi planlegger reisen, kjøper billetten, finner riktig holdeplass, bytter transportmiddel og kommer frem til bestemmelsesstedet. Hele brukeropplevelsen er resultatet av en rekke bevisste valg. Gode designprosesser gjør reisen enklere, mer tilgjengelig og mer effektiv. Dårlige løsninger skaper frustrasjon, økte kostnader og unødvendig ressursbruk. Det samme gjelder helsevesenet, industrien, digitale tjenester, offentlige systemer, handel og byutvikling. Design er ikke bare utformingen av et fysisk produkt. Det handler om å forstå mennesker, identifisere behov, utvikle løsninger og skape sammenheng mellom teknologi, funksjon og bruk. Design er et strategisk virkemiddel for verdiskaping. I næringslivet kan god design bidra til å utvikle produkter og tjenester som treffer markedets behov bedre. Det kan redusere feilinvesteringer, effektivisere arbeidsprosesser, forbedre kundeopplevelser og styrke virksomheters konkurransekraft. Designkompetanse har dessuten en sentral rolle i det grønne skiftet. Skal vi lykkes med ombruk, sirkulære verdikjeder og bedre ressursutnyttelse, må produkter, tjenester og systemer utvikles med dette som utgangspunkt. Norge skal konkurrere i et internasjonalt marked hvor innovasjon, teknologi og produktivitet blir stadig viktigere. Da bør vi ikke undervurdere betydningen av å koble teknologisk utvikling med designkompetanse og forståelse for brukernes reelle behov. Et godt teknologisk produkt er ikke nødvendigvis et godt produkt dersom det er vanskelig å bruke, ikke løser det riktige problemet eller ikke finner sitt marked. DOGA gjør designkompetanse tilgjengelig for norsk næringsliv. DOGA har gjennom sine programmer og sitt kompetansearbeid bidratt til at norske bedrifter får tilgang til designmetodikk og designfaglig kompetanse som de ellers ikke nødvendigvis ville tatt i bruk. Dette er særlig relevant for små og mellomstore virksomheter, hvor økonomiske ressurser og tilgang til spesialisert kompetanse ofte er begrenset. Å redusere offentlige utgifter er et legitimt politisk mål. Men i vurderingen av hvilke virkemidler som skal prioriteres, bør man også se på hvilken verdiskaping midlene kan utløse. En besparelse på statsbudsjettet er ikke nødvendigvis en samfunnsøkonomisk besparelse dersom resultatet blir svakere innovasjonsevne, mindre konkurransedyktige bedrifter eller dyrere og mindre effektive løsninger. Vi må slutte å betrakte design som noe som kommer til slutt. Design handler ikke om å gjøre en ferdig løsning penere. Design handler om å stille de riktige spørsmålene før løsningen utvikles. Hva er problemet vi skal løse? Hvem skal bruke løsningen? Hvordan kan vi gjøre den enklere, smartere, mer bærekraftig og mer lønnsom? Dette er spørsmål som har direkte betydning for økonomi, produktivitet og verdiskaping. Som industridesigner opplever jeg at forståelsen av designfagets betydning fortsatt er for begrenset. Nettopp derfor trenger vi et nasjonalt kompetansemiljø som synliggjør og fremmer design som strategisk verktøy. Jeg vil derfor oppfordre Stortinget til å vurdere konsekvensene av å avvikle den næringsrettede designsatsingen, og sikre at design fortsatt inngår som et tydelig og tilgjengelig virkemiddel for innovasjon og verdiskaping i Norge. Vi har ikke råd til å la være å investere i gode løsninger. Med vennlig hilsen Siri Syversen Industridesigner
Iceland Design and Architecture · 26. oktober 2026Norwegian Parliament's Standing Committee on Business and Industry // Statsbudsjettet 2027
Design and Architecture Norway (DOGA) is the Norwegian Government’s national centre of expertise for design and architecture, working to drive sustainable innovation, transition, and urban and community development. DOGA is in the forefront in the whole Nordic region in working with design in a very modern way as an important, value creating tool for innovation, growth and competitiveness. DOGA has developed successful methods and tools to amplify the use of design in companies, institutions and vulnerable communities in Norway, well noted by collegues in the north, that are inspired, learning and copying DOGAs methods. It is interesting to see how Norway, in a few years, has become known internationally for its forward thinking and broad approach in regards to design, architecture and other creative sectors. Nordic platform for Design and Architecture was started in Norway in 2023 led by DOGA. It is an important and valuable collaboration between nordic partners, focusing on knowledge transfer, local and international development and promotion in the field of design and architecture. That collaboration has proven to be useful for all parties both on a local and international scale. As the leading party, the strenght of DOGA is instrumental to the success and survival of this collaboration between the Nordic Platforms: Dansk Design Center (DDC), Dansk Arkitektur Center (DAC), ArkDes, Sweden, Archinfo and Design Forum Finland, Iceland Design and Architecture. It is important to acknowledge that design and architecture are cross diciplinary professions, a part of culture, innovation and business and thus do not have a strong position, neither within the classical structures of governments and ministries in each country, nor within the Nordic Council of Ministers. One of the aims of the platform is to push for change and a more cross diciplinary approach within these systems for the benefit of all the region. Design and architecture, culture and the creative industries is the soft power, more important than ever, in these challenged times, to preserve the region's high levels of social trust, equality, and quality of life and to protect our shared nordic values, ethical, social, and political principles that have shaped societies in Denmark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden. DOGA has for years been an inspiration and a highly valued and supportive collaborator for Iceland Design and Architecture, its sister organisation in Iceland. We hope that the Norwegian Parliament's Standing Committee on Business and Industry understands and values DOGAs local, Nordic and International importance and influence and encourage them not to reduce DOGAs funding and ability to strengthen design, innovation and business competitiveness in Norway and in the Nordic region.
Naturviterne · 26. oktober 2026Naturviterne: Innspill til prop 1. S (2026-2027)
Til næringskomiteen. Midler til skogforyngelse og næringstransport Investeringer i bærekraftig skogsdrift er viktig for å sikre fremtidens produksjonsarealer, arbeidsplasser og inntekter. Trær hogges normalt når de er mellom 60 og 100 år gamle. Ungskogpleie, foredling og tettere skogplanting er kostnadseffektive klimatiltak. Det er også viktig for å sikre foryngelse av skog. I 2025 sendte klima- og miljøministeren og landbruksministeren felles brev kommunen om å om følge opp foryngelse av skog. I årets budsjett foreslår regjeringen å kutte midlene til skogforyngelse. Det foreslås også kutt i flaskehalsprosjektet, som går til å utbedre kommunale veier så de blir egnet til næringstransport. Naturviterne ber om at: Post 60 Flaskehalsprosjekt for vegar for skogbruket videreføres på samme nivå som i 2026, justert for prisvekst, og dermed økes til 26 mill. 71 Tilskott til verdiskapingstiltak i skogbruket for skogbruket videreføres på samme nivå som i 2026, justert for prisvekst, og dermed økes til 60 mill. 73 Tilskott til skog- og klimatiltak for skogbruket videreføres på samme nivå som i 2026, justert for prisvekst, og dermed økes til 89 mill. Oppretthold kompetanse på økologisk landbruk Stortinget har satt et mål om ti prosent økologisk areal innen 2032. Regional forskning, utvikling, rådgivninger og formidling innen økologisk landbruk og matproduksjon er viktig for kunnskap om ulike måter å drive matproduksjon på. Stiftinga Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll har fått et kutt på over 40 prosent. Naturviterne ber om at post 72 støttet til NORSØK videreføres på samme nivå som i 2026, justert for prisvekst, og dermed økes til 9,7 mill. Morten Wedege Forbundsleder Naturviteren
Anonym · 24. oktober 2026Norge trenger mer designkompetanse, ikke mindre
Innspill til Stortingets næringskomité om statsbudsjettet for 2027 og foreslått avvikling av DOGAs næringsrettede arbeid Jeg ønsker å uttrykke bekymring for regjeringens forslag om å avvikle DOGAs næringsrettede arbeid fra 2027. Jeg er tjenestedesigner med over ti års erfaring fra design- og innovasjonsprosesser, og arbeider hovedsakelig med distriktskommuner og virksomheter i Nord-Norge. Jeg er også autorisert kursholder i DOGAs Dybdekurs i designdrevet innovasjon. Jeg mener forslaget er et skritt i feil retning. Designkompetanse er avgjørende for norsk konkurranseevne Norske bedrifter står overfor store omstillingsbehov. Vi skal utvikle nye næringer, utnytte ny teknologi, skape attraktive lokalsamfunn og konkurrere i et stadig mer internasjonalt marked. Da trenger vi virksomheter som ikke bare er gode på å utvikle produkter og tjenester, men som også forstår menneskene som skal bruke dem. Design handler ikke først og fremst om estetikk. Det handler om å forstå behov, utfordre etablerte antakelser, involvere mennesker og utvikle løsninger som faktisk skaper verdi. Dette er kompetanse som kan styrke både innovasjonsevnen og konkurransekraften i norsk næringsliv. Kompetansegapet er særlig stort i distriktene Gjennom mitt arbeid med kommuner og virksomheter i Nord-Norge, ofte i små distriktskommuner, opplever jeg at kunnskapen om hva design og arkitektur kan bidra med, fremdeles er begrenset. Mange forbinder design med visuell utforming og kjenner i liten grad til hvordan designmetodikk kan brukes til strategisk utvikling, innovasjon og omstilling. Samtidig er tilgangen på designkompetanse begrenset. Dette gjør det vanskeligere for virksomheter å ta i bruk metodene, og bidrar til at potensialet for innovasjon ikke blir utnyttet. Tidligere i år ble Nordnorsk design- og arkitektursenter (NODA) vedtatt avviklet etter elleve års virksomhet. Gjennom disse årene har NODA gjort et betydelig arbeid for å samle fagmiljøene i nord, synliggjøre verdien av design og arkitektur og øke kompetansen hos både offentlige og private aktører. Med relativt beskjedne midler har de skapt aktivitet og møteplasser i en landsdel der slike fagmiljøer allerede er få. Til tross for dette var det ikke mulig å sikre tilstrekkelig finansiering til videre drift. Vi har dermed mistet en av de viktigste aktørene for å bygge designkompetanse i Nord-Norge. Dette aktualiserer også en kritikk av DOGA. Min opplevelse er at den nasjonale satsingen i for stor grad har vært sentralisert rundt Oslo, mens regionale fagmiljøer har måttet kjempe for å overleve. Når NODA legges ned samtidig som betydelige offentlige midler går til en nasjonal organisasjon, mener jeg det er grunn til å stille spørsmål ved hvordan ressursene fordeles, og hvor godt den nasjonale satsingen faktisk når ut i hele landet. Men løsningen er ikke å avvikle satsingen. Vi trenger en sterkere nasjonal innsats som også støtter lokale og regionale kompetansemiljøer. Norge trenger flere aktører som NODA, ikke færre. Kunstig intelligens gjør designprosesser viktigere, ikke mindre viktige Vi står samtidig midt i en teknologisk endring som gjør dette spørsmålet enda mer aktuelt. Kunstig intelligens gjør det stadig enklere og billigere å produsere innhold, analysere informasjon, utvikle konsepter og bygge digitale løsninger. Men muligheten til å produsere løsninger raskere betyr ikke nødvendigvis at vi utvikler bedre løsninger. Min erfaring er at det blir stadig viktigere å bevare og utvikle kompetansen til å arbeide direkte med mennesker, forstå deres behov, stille de riktige spørsmålene og utfordre egne antakelser. Jeg har nylig opplevd at virksomheter blir stadig flinkere til å produsere svar, men dårligere til å forstå problemene. Det er nettopp her designprosesser og tjenestedesign har sin styrke. Teknologien kan effektivisere mye av arbeidet, men den kan ikke erstatte den menneskelige forståelsen, involveringen og dømmekraften som gode innovasjonsprosesser er avhengige av. Vi trenger en nasjonal satsing som når hele landet Gjennom mitt arbeid ser jeg verdien av å gjøre designmetodikk tilgjengelig for flere. Kompetansetilbud som DOGAs Dybdekurs kan bidra til at virksomheter som ellers ikke ville benyttet designtjenester, får kunnskap og verktøy til å arbeide mer systematisk med innovasjon. Jeg mener derfor at Stortinget bør sikre en fortsatt nasjonal satsing på design og designdrevet innovasjon. Samtidig bør det stilles tydeligere krav til geografisk spredning, tilgjengelighet og kompetansebygging utenfor de største byene. Norge trenger ikke nødvendigvis å videreføre alle eksisterende strukturer uendret. Men vi trenger en tydelig nasjonal ambisjon om å styrke designkompetansen i norsk næringsliv. Jeg oppfordrer derfor næringskomiteen til å sikre at det næringsrettede arbeidet med design og innovasjon blir videreført og styrket, med større vekt på å gjøre kompetansen tilgjengelig for bedrifter og kommuner i hele landet. Å redusere denne satsingen i en tid med store omstillingsbehov og rask teknologisk utvikling fremstår som kortsiktig. Norge trenger mer designkompetanse, i hele landet, ikke mindre.
Studio Organic · 23. oktober 2026Innspill til statsbudsjettet 2027 - Norge må investere strategisk i design
Til Stortingets næringskomité, Jeg ber Stortinget om å prioritere norsk design som en strategisk investering i innovasjon, konkurransekraft og omstilling. Designkompetanse må få en tydeligere plass i næringspolitikken, med finansiering og tiltak som gjør den tilgjengelig for flere. Etter min vurdering står dagens satsing ikke i forhold til ambisjonene Norge har for kunstig intelligens, bærekraft og fremtidig verdiskaping. I WIPOs Global Innovation Index for 2026 faller Norge fra 20. til 21. plass, mens Sverige, Finland og Danmark er blant de ti beste. Norge rangeres samtidig som nummer 16 på innsats og nummer 30 på resultater. Dette gir grunn til å stille tydeligere krav til hvordan vi omsetter kunnskap, forskning og teknologi til produkter, tjenester og virksomheter som lykkes. (patentstyret.no) Jeg skriver med bakgrunn fra strategisk merkevareutvikling, design og arbeid med å omsette strategi til praksis, både gjennom egen virksomhet og tett på ledelse i større organisasjoner. Jeg har videreutdanning i bærekraftig endringsledelse og studerer nå ny teknologi ved Hyper Island. Mitt faglige ståsted er at forretningsutvikling, teknologi, organisasjon og menneskelige behov må ses i sammenheng. Designkompetanse bidrar til nettopp dette. Den hjelper virksomheter å forstå behov, utfordre etablerte løsninger, identifisere nye markeder og teste ideer før store investeringer bindes. Norske bedrifter trenger produkter og tjenester som kundene forstår, velger og er villige til å betale for. Det krever innsikt, tydelig posisjonering og gjennomtenkte brukeropplevelser. Design har derfor en direkte strategisk og kommersiell funksjon. Med KI blir denne kompetansen enda viktigere. Når vi kan utvikle og automatisere raskere, får beslutningene om hva vi skal utvikle større betydning. Vi må kunne vurdere hvilke behov teknologien skal møte, hvordan den påvirker mennesker, og hvilken verdi den faktisk skaper. Uten denne forståelsen risikerer vi å bruke store ressurser på å gjøre svake løsninger mer effektive. Dette krever også endringsledelse. Teknologiske valg påvirker arbeidsprosesser, ansvar, kompetansebehov og tillit. Ansatte og brukere må involveres tidlig, og ledelsen må sørge for at nye løsninger fungerer i organisasjonen som skal ta dem i bruk. En satsing på KI må derfor også være en satsing på menneskene og fagkompetansen som skal gjøre teknologien nyttig. Bærekraft stiller tilsvarende krav. Ressursbruk, levetid, reparasjon, gjenbruk og forretningsmodeller må vurderes fra starten av utviklingsarbeidet. Vi må forstå konsekvensene på tvers av hele verdikjeden og utvikle løsninger som er både økonomisk levedyktige og mindre ressurskrevende. Her kan design bidra til å gjøre bærekraftsambisjoner til konkrete valg som lar seg gjennomføre. Norge trenger sterke designmiljøer som kan ta dette ansvaret sammen med andre fag. Det omfatter selvstendige designere, byråer, fagmiljøer i bedriftene, utdanning og forskning. Denne kompetansen må utvikles over tid og brukes systematisk. Etter min vurdering investerer vi for lite i å bygge og ta den i bruk som en del av landets samlede innovasjonsevne. Jeg ber derfor Stortinget om å prioritere tre konkrete grep: En langsiktig nasjonal satsing på design. Gi design en tydelig rolle i innovasjons- og næringspolitikken, med mål, ansvar og finansiering. Styrk samarbeidet mellom designmiljøer, teknologi, forskning og næringsliv. Bedre tilgang til designkompetanse for norske virksomheter. Styrk ordninger som gjør det mulig å finansiere innsikt, konseptutvikling og utprøving tidlig i innovasjonsprosjekter. Særlig små og mellomstore bedrifter trenger mulighet til å bruke kompetansen som finnes i det norske designfeltet. Mer systematisk bruk av design i offentlig utvikling og innkjøp. Sett av ressurser til behovsforståelse, involvering og testing før store løsninger bestilles. Følg opp hva investeringene faktisk forbedrer for brukere, ansatte og samfunnet. Forslaget om å avvikle DOGAs næringsrettede arbeid fra 2027 må vurderes i denne større sammenhengen. (regjeringen.no) Jeg mener arbeidet bør videreføres som en del av en bredere satsing som styrker hele det norske designmiljøet og næringslivets tilgang til kompetansen. Norges fremtidige inntekter og evne til å finansiere velferden avhenger av at vi lykkes med fornyelse. Da må vi investere i fagmiljøene som kan koble nye muligheter til reelle behov og få endring til å fungere i praksis. Jeg ber Stortinget om å gi norsk design en tydelig plass i den investeringen. Takk for at dere tar innspillet med i behandlingen. Vennlig hilsen Ana Andersen
Holt & Paulsen · 23. oktober 2026Design er næringsutvikling. Ikke pynt.
Norske bedrifter må bli bedre til å utvikle seg og hevde seg i internasjonal konkurranse. Da trenger de mer kunnskap om hvordan design brukes strategisk. Regjeringens forslag om å avvikle DOGAs næringsrettede arbeid går i motsatt retning. Jeg driver designbyrået Holt & Paulsen i Stavanger og ser hvilken verdi strategisk design kan skape for næringslivet. Et eksempel fra vår egen praksis er en norsk industribedrift som opplevde økende konkurranse i det europeiske markedet. Gjennom strategisk merkevarearbeid styrket vi grunnlaget for selskapets konkurranseposisjon. Kunden har beholdt sin posisjon og er fortsatt førstevalget hos en stor europeisk kunde. Likevel er min erfaring at mange bedrifter undervurderer design som verktøy for forretningsutvikling. Det er her DOGA spiller en viktig rolle: å gjøre designkompetanse tilgjengelig og hjelpe bedrifter med å ta den i bruk. Regjeringens eget budsjettforslag viser til en evaluering som konkluderer med at Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) er relevant for norsk næringsliv. Evalueringen indikerer også at ordningen utløser innovasjonsprosjekter og tilfører bedriftene ny kompetanse. Hvorfor avvikle en ordning som bidrar til nettopp det norsk næringsliv trenger mer av? Jeg ber Stortinget sikre videreføringen av DOGAs næringsrettede designarbeid og be regjeringen utarbeide en langsiktig satsing på design som verktøy for innovasjon og verdiskaping. Veslemøy Holt, Holt & Paulsen AS, Stavanger
Kopinor · 23. oktober 2026Kopinors høringsinnspill til Næringskomiteen – Prop. 1 S for budsjettåret 2027
Budsjettkapitler Prop. 1 S, kap. 337, post 71: I oktober signerte regjeringen og partene i arbeidslivet en avtale om ansvarlig innføring og bruk av KI i arbeidslivet. Flere nyere rapporter, blant annet fra Rambøll og SSB, viser at bruk av KI i norsk næringsliv akselererer, men at det er behov for enda tydeligere nasjonal satsing for at gevinstene skal realiseres. Utvikling av åpne språkmodeller tilpasset norske språk, norsk kultur og norsk samfunn er et viktig premiss for at norsk næringsliv og arbeidsliv kan få et trygt og effektivt verktøy for innovasjon og verdiskaping. At modellene er åpne er særlig viktig for mindre bedrifter som ikke har ressurser til innkjøp av de fremste kommersielle modellene. Regjeringens budsjettforslag setter disse ambisjonene i fare. En avtale om trening av norske språkmodeller på boktekster er ferdig framforhandlet mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket. Trening på boktekster er avgjørende for å gjøre modellene bedre på bokmål, nynorsk og samisk. I forslag til statsbudsjett for 2027 bevilget ikke regjeringen midler til denne. Finansiering må sikres slik at avtalen kan iverksettes og ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Hittil har Norge vært et foregangsland i byggingen av en nasjonal KI-infrastruktur. Måten regjeringen og Nasjonalbiblioteket har gått fram for å sikre lovlig tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale har blitt sett på som et eksempel til etterfølgelse for andre nasjonale KI-satsinger. For 2026 bevilget regjeringen 45 millioner kroner til en lignende avtale om trening på avisinnhold mellom Nasjonalbiblioteket og Kopinor. Avtalen løper videre for 2027 og regjeringen har lagt inn 47,8 mill. kr[1] til denne avtalen i sitt budsjettforslag. Dette var den første avtalen av sitt slag i verden – en offentlig finansiert vederlagsavtale som muliggjør trening av åpne språkmodeller på opphavsrettsbeskyttet materiale der rettighetshaverne blir kompensert. De første språkmodellene trent på norske avistekster ble lansert i august. Daværende Digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung kalte lanseringen «en sensasjon i Norge og en sensasjon i verden» og framhevet betydningen av å kompensere rettighetshaverne når språkmodellene trenes på opphavsrettsbeskyttet materiale. Kultur– og likestillingsminister Lubna Jaffery sa: «For oss er det et viktig premiss i seg selv: Vi mener at den raske utviklingen innen KI ikke skal gå på bekostning av rettigheter til dem som produserer innhold som språkmodellene trenes på for å bli gode». Da statsbudsjettet for 2027 ble presentert, ventet rettighetshaverorganisasjoner både i Norge og internasjonalt spent på neste steg. KI-teknologien er i rask endring og det er viktig å holde tempoet oppe for å utvikle modeller som holder en konkurransedyktig standard. Denne dynamikken kjenner regjeringen godt til: Da kulturministeren presenterte bevilgningen til trening på avistekster i fjorårets statsbudsjett sa hun at regjeringen «øker tempoet i satsingen på språkmodeller og kunstig intelligens. Det er viktig for å ivareta norsk språk og kultur». I sitt svar til skriftlig spørsmål fra SV-representant Mirell Høyer-Berntsens om de manglende midlene, forsøker kulturministeren å gå tilbake på denne uttalelsen ved å påpeke at «den framforhandlede avtalen er uten utløpsdato». Men dette hjelper lite dersom de norske språkmodellene ikke klarer å holde tritt med den lynraske utviklingen til de utenlandske modellene. I KI-utvikling er ett år faktisk svært ang tid. Det kan derfor ha langvarige konsekvenser for norske språkmodeller at satsingen stanser halvveis. Kulturministerens svar på representantens skriftlige spørsmål understreker også mange av grunnene til at trening på bokinnhold er viktig for de norske språkmodellenes konkurransedyktighet og nytteverdi. Avisinnhold gir tilgang til dagsaktuelt språk, samfunnsdebatt, nyheter, politikk og journalistikk. Bøkene tilfører noe annet: lange sammenhengende tekster, komplekse resonnementer, fagkunnskap, litterære uttrykk, kulturhistorie, sjangermangfold og større språklig variasjon. Aviskorpus og bokkorpus er komplementære, ikke alternative datakilder. Det framforhandlede bok-korpuset inneholder like store mengder tekstdata som avis-korpuset, og en dobling av rettighetsbeskyttet materiale vil gi langt bedre modeller og øke sannsynligheten for at modellene faktisk blir tatt i bruk. Minoritetsspråkene er særlig utsatte i møte med internasjonal KI-påvirkning: For å oppnå tilstrekkelig kvalitet på språkmodeller som behersker nynorsk og samisk, er bokinnholdet helt avgjørende. Det er bred politisk oppslutning om behovet for en sterk og bærekraftig norsk KI-infrastruktur. Regjeringen har selv sagt i sin «Plan for Norge» at de skal skape muligheter og trygge rammer for kunstig intelligens. De har også lagt vekt på at de skal videreutvikle norske språkmodeller. Om denne budsjettposten mangler også i det vedtatte budsjettet, vil Norge sende et tydelig signal om at norsk KI-infrastruktur ikke lenger er en prioritet. Det ville være svært uheldig og ville svekke troverdigheten til Norges KI-ambisjoner både nasjonalt og internasjonalt. Vi ber komiteens medlemmer om å sikre at satsingen på gode norske språkmodeller ikke bremses. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket tilbyr en konkret løsning som gir tilgang til norsk kvalitetsinnhold og sikrer at rettighetshaverne får betalt. Finansiering av avtalen må sikres slik at ambisjonene om bedre språkmodeller kan realiseres. Forslag til merknad: Komiteens medlemmer understreker betydningen av å ha gode norske språkmodeller på bokmål, nynorsk og samisk. For at språkmodellene skal bli best mulig for norsk og samisk bruk, må de trenes på store mengder kvalitetsdata. Disse medlemmene mener Norge trenger språkmodeller som er basert på norsk og samisk språk og innhold som er kvalitetssikret. I en tid preget av globale tek-giganter bidrar satsingen til å styrke Norges digitale suverenitet og handlingsrom. Satsingen er viktig for at KI trygt og effektivt skal kunne tas i bruk i norsk næringsliv og arbeidsliv. Avtalen mellom Kopinor og Nasjonalbiblioteket gir en dobling av rettighetsbeskyttet materiale modellene kan trenes på. Modellene vil dermed få langt bedre kvalitet, noe som øker sannsynligheten for at modellene tas i bruk. For å oppnå gode norske språkmodeller som behersker bokmål, nynorsk og samisk er bokinnholdet helt avgjørende. Disse medlemmene mener at Kopinor og Nasjonalbiblioteket bør få en bevilgning til bokavtalen på 47,8 millioner kroner slik at tempoet i arbeidet med å utvikle kvalitetssikrede språkmodeller opprettholdes. Bakgrunn: I 2023 ga regjeringen Nasjonalbiblioteket (NB) i oppdrag å undersøke om trening med opphavsrettsbeskyttet innhold ga bedre norske språkmodeller, og å foreslå modeller for betaling til rettighetshaverne som har skapt og utgitt innholdet. NB etablerte Mímir-prosjektet, som fastslo at språkmodellene fikk bedre kvalitet dersom de ble trent på innhold fra norske aviser og bøker. Om Kopinor: Kopinor sikrer at rettighetshavere får betalt når verkene deres kopieres, brukes og deles. Vi tilbyr avtaler som forenkler brukernes lovlige tilgang til attraktivt innhold. Slik sørger vi for store verdier som gjør at ny kultur og kunnskap kan skapes og utgis til nytte for samfunnet. Kopinor ble etablert i 1980 og er en organisasjon av opphavere og utgivere i til sammen 23 medlemsorganisasjoner. [1] Vederlaget KPI-justeres årlig.
Norsk Senter for Sirkulær Økonomi · 23. oktober 2026Næringslivet trenger kompetanse for å realisere samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi
Innspill til statsbudsjettet for 2027, kap. 900 Nærings- og fiskeridepartementet Norsk senter for sirkulær økonomi (NCCE) og Fredrikstad Næringsråd takker for muligheten til å gi innspill til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Forslag til bevilgning Vi ber om at det bevilges 30 millioner kroner over tre år fra 2027 under kap. 900 til en tilskuddsordning for kompetansetiltak innen sirkulær økonomi. Ordningen skal gjøre kunnskap og fagkompetanse tilgjengelig og anvendbar for næringslivet, styrke samarbeid på tvers av bransjer og bidra til å realisere samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi. Bedriftene trenger praktisk kompetanse Norges sirkulære materialbruksgrad var 3,3 prosent i 2023, mot 12,1 prosent i EU og 10,1 prosent i Sverige, ifølge SSBs sammenlignbare indikatorer. Det viser at resirkulerte materialer utgjør en liten del av materialbruken i Norge. Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland innen sirkulær økonomi. Samfunnsoppdraget skal bidra til en økning i ombruk, reparasjon og deling av knappe ressurser innen 2035. For å nå målene må flere bedrifter kunne omsette ambisjoner i praktiske løsninger. Det krever kompetanse om bedre materialbruk, sirkulære forretningsmodeller og samarbeid på tvers av bransjer. Mye av kunnskapen finnes allerede i forskningsmiljøer, utdanningsinstitusjoner og næringsklynger, men må samles og gjøres lettere tilgjengelig for bedriftene. Regjeringens ekspertgruppe for sirkulær økonomi anbefaler også å styrke innsatsen og koordineringen av virkemiddelapparatets arbeid med sirkulær økonomi. En tilskuddsordning for omstilling i næringslivet Tilskuddsordningen bør være åpen for blant andre bransjeforeninger og næringsklynger i samarbeid med universiteter, høgskoler og fagskoler. Den bør støtte etablering og drift av kompetansemiljøer som samler og formidler kunnskap, kobler bedrifter med relevante fagmiljøer og legger til rette for samarbeid om sirkulære løsninger. Formålet er å styrke virksomhetenes evne til omstilling og utvikling av sirkulære verdikjeder. Ordningen bør derfor forankres i næringspolitikken og utvikles i sammenheng med samfunnsoppdraget. En lignende modell finnes allerede for havvind i regjeringens forslag til statsbudsjett (kap. 900, post 78). Her foreslås 10 millioner kroner til kunnskapsoppbygging, kompetanseoverføring og formidling som skal bidra til industriutvikling, innovasjon og teknologiutvikling. En tilsvarende innretning for sirkulær økonomi vil bidra til å styrke omstillingen i flere bransjer. Et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi NCCE og Fredrikstad Næringsråd utvikler et nasjonalt kompetansesenter for sirkulær økonomi i samarbeid med et partnerskap bestående av Fagskolen Viken, NIBIO, NMBU, NORCE, NORSUS, OsloMet, SINTEF og USN. Senteret skal samle fagkompetanse, tilby opplæring og bidra til industrielle symbioser og sirkulære verdikjeder. Østfold fylkeskommune og Fredrikstad kommune har til sammen bevilget 1,3 millioner kroner til etablering av kompetansesenteret. Den lokale satsingen gir et viktig grunnlag, men statlig medfinansiering er nødvendig for videre fremdrift og utvikling av et nasjonalt tilbud. Senteret er et konkret eksempel på et tiltak som vil kunne søke støtte gjennom tilskuddsordningen. Industrimiljøet på Øra i Fredrikstad gir senteret et praktisk læringsmiljø. Her samarbeider bedrifter om løsninger der overskuddsmaterialer fra én bedrift blir en ressurs for en annen. Bedrifter fra hele landet kan lære av erfaringene og få innsikt i hvordan tilsvarende samarbeid kan utvikles. En statlig tilskuddsordning for kompetansetiltak innen sirkulær økonomi vil gjøre det mulig å bygge videre på eksisterende fagmiljøer og gi flere bedrifter tilgang til kompetansen de trenger for å bruke ressursene bedre og utvikle sirkulære løsninger.
Oslo kommune · 23. oktober 2026Høringsinnspill Næringskomiteen, forslag til statsbudsjett 2027 - Oslo kommune
Det vises til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Oslo kommune, ved Byråd for næring og kultur, leverer med dette vårt høringsinnspill. Norge trenger et helhetlig virkemiddelapparat for omstilling og innovasjon i næringslivet Oslo kommune er bekymret for forslaget om kutt i bevilgningene til Innovasjon Norge. Oslo kommune mener Norge trenger virkemidler for næringsutvikling hvor regionale, nasjonale og internasjonale ordninger utfyller hverandre og danner helhetlige kundereiser. Et robust og konkurransedyktig utformet norsk virkemiddelapparat er viktig for Norges internasjonale konkurranseevne og innovasjonskraft. Oslo kommune er spesielt bekymret for kutt i Oppstart 1 virkemidler. Dette er midler som bidrar til å ta ned risiko for private investorer og finansierer framtidens løsninger. Disse midlene var svært etterspurte i Oslo da dette var en egen regional bevilgning over post’ 61 midlene fra KDD, og Oslo gikk tom før første halvår var over. Så ble midlene lagt i en nasjonal ordning, og Oslo var fornøyd med at tilgangen på midler ble lik i hele landet. Det er svært skuffende at regjeringen foreslår kutt i kap. 2421.50 på 40 millioner kroner som blant annet går til oppstarts- og vekstbedrifter. Oslo kommune mener bevilgningen må opprettholdes på 2026 nivå og helst styrkes. Et helhetlig virkemiddelapparat som bygger på regionale fortrinn Det er store regionale forskjeller i Norge, både i næringsstruktur og tilgang på ny kunnskap. FORREGION, som i dag finansieres av KDD har en viktig funksjon tidlig i innovasjonsløpet, men er foreslått strøket i statsbudsjettet. FORREGION kobler bedrifter og forskningsmiljøer, og gjør det mulig for flere små og mellomstore bedrifter å ta forskning i bruk. Dette er viktig for Norges konkurransekraft og omstillingsevne. Draghi-rapporten peker på svak innovasjonsevne og utfordringer med å omsette forskning til kommersiell verdiskaping som sentrale hindringer for Europas konkurransekraft. Det er det viktig at norsk næringspolitikk stimulerer til økt forsknings- og innovasjonsaktivitet i hele bredden av næringslivet. Gjennom FORREGION kan nasjonale forsknings- og innovasjonsambisjoner kobles til konkrete muligheter i regionene. Norge mangler en sammenhengende regionalpolitikk som også utnytter muligheter for samspill mellom storbyer og distrikter, men FORREGION er et virkemiddel som er godt tilpasset alle typer regioner og hvor fylkene kan samarbeide. Det er viktig at denne typen virkemidler finnes. Bevilgningen på kap 553.post 69 må opprettholdes og styrkes. Eksport og internasjonalisering Oslo kommune støtter økt satsing på Business Norway. Oslo kommune vil spesielt peke på eksportsatsinger på helse og grønne maritime næringer som viktige for vår region. Oslo kommune forventer at eksportsatsingen også vil styrke eksisterende eksportsamarbeid og – satsinger. Vennlig hilsen Mehmet Kaan Inan byråd
Norske Kvinners Sanitetsforening · 22. oktober 2026Sanitetskvinnenes innspill til statsbudsjettet 2027, kapitler fordelt til næringskomiteen
Sanitetskvinnene er Norges største kvinneorganisasjon med 46 000 medlemmer og 550 lokalforeninger over hele landet, og vi har bidratt til kvinnehelse og folkehelse i 130 år. Sanitetskvinnenes ideelle virksomheter har levert gode helse og velferdstjenester til befolkningen i 130 år. Vi er en sentral ideell aktør med flere virksomheter som spenner fra sykehus, DPS, tilbud til barn og unge innen psykiatri og barnevern, tilbud innen rehabilitering og habilitering, til veiledningssentre for pårørende innen rus- og psykisk helse, flerkulturell doula og nysatsingen vår kvinnhelsehus. Våre virksomheter har en lang og stolt historie som innovative bidragsytere, og Sanitetskvinnene er pionerer innen utviklingen av helse- og omsorgstjenester i velferdsstaten. Historisk har vi opprettet velferdstilbud som manglet i samfunnet, slik som tuberkulosesykehus og helsestasjoner. Vi jobber for å tette hull i velferdsstaten og utvikler nye tilbud som supplement til det offentlige- og i samarbeid med og på oppdrag fra det offentlige. Vi er en betydelig samfunnsaktør som eier og driver virksomheter innenfor et stort mangfold av velferdstjenester, og er en viktig forskningsaktør innen kvinnehelse. Som kunnskapsorganisasjon som både finansierer og jobber for mer forskning på kvinnehelse har vi bidratt til å tette kunnskapshull og formidling i over hundre år. I fem år har vi vært på muntlig høring i næringskomiteen, men i år fikk vi for første gang, ikke plass. Vi legger merke til at svært få ideelle aktører har fått plass, og synes det er en negativ utvikling hvis komiteen bevisst ikke ønsker ideell sektor som en del av næringslivet i Norge. Det er et uttalt politisk mål å styrke ideell sektor. Samtidig skjer det motsatte. Tiltak som skal stramme inn for kommersielle aktører innen helse og velferd har også rammet ideelle, mens grep som er ment å tilrettelegge for privat drift har vært langt mer fordelaktig for kommersielle drivere enn ideelle. Som ideell aktør har vi ikke tilgang til de samme verktøyene og ressursene som kommersielle virksomheter har. Sanitetskvinnene ber om at næringskomiteen tar de nødvendige grepene for å sikre økt innovasjon og vekst i ideell sektor gjennom tilgang til innovasjonsmidler i virkemiddelapparatet på lik linje som kommersielle. Vi ber om: At ideelle aktører sikres tilgang på innovasjonsmidler i virkemiddelapparatet slik det private næringslivet har.  Opprettelse av pott for innovasjon i ideell sektor på 60 millioner. En strategi for å styrke ideell sektor. Sikre tilgang for ideelle aktører til Innovasjon Norges virkemiddelapparat (Kap.2421) Innovasjon Norges virkemiddelapparat tilgjengeliggjøres for en rekke næringer og virksomheter, men i liten grad ideell sektor. Flere av løsningene som tilbys kunne passe for utvikling av våre virksomheter innen spesialist- og kommunehelsetjenesten, samt våre Kvinnhelsehus. Det er flere forskjellige løsninger som omstillingsmidler og ulike støtteordninger som kunne vært relevant for våre ideelle virksomheter – men vi er ikke kvalifisert til å søke og kriteriene treffer ikke helt. Som ideelle aktører, faller våre virksomheter ofte utenfor tildelingskriteriene fordi vi ikke tar ut profitt, ikke driver eksportrettet virksomhet eller har økt fortjeneste som formål. Samtidig er det naturlig nok, vanskeligere å få inn privat kapital, da vi nettopp ikke kan tilby utbytte i andre enden. Likevel drives det både forskning, utvikling og innovasjon i våre virksomheter som hele samfunnet, også næringslivet kan dra nytte av. Sanitetskvinnene mener det er behov for å utvide Innovasjon Norges formål slik at ideelle aktører inkluderes i tilskuddsordningene. Vi ber derfor komiteen se på ulike måter dette kan løses på, gjennom oppdragsbrevet, målrettede midler eller annet. Opprettelse av innovasjonspott til ideelle aktører (Ny post)  Sanitetskvinnene ønsker å bidra mer i den ideelle veksten i helsesektoren, og spesielt innenfor de områder hvor vi ser at sårbare faller mellom tjenestenivåene eller der lav kapasitet reduserer de svakeste mulighet til å få tilstrekkelig behandling. Ideelle aktører har lav eller ingen egen risikokapital, og anbud som virkemiddel vil alltid skje innenfor allerede etablerte tjenestenivå. Vi har ikke som formål å skape økonomisk overskudd til eierne, men å øke samfunnsnytten og kommer derfor ofte skjevt på virkemidlene som er rettet mot tjenester som skaper overskudd for eierne. Vi utvikler heller ikke typisk eksportindustri, men kan utvikle metoder som kan spres til andre land. Som et målrettet tiltak for å øke andelen ideelle og bidra til nyskaping, foreslår Sanitetskvinnene at det settes av midler til en egen innovasjonspott. Mange aktører i ideell sektor har etterspurt en slik pott over flere år, men vi har enda ikke opplevd at regjering eller Storting har vist vilje til å prioritere dette. Vi vil derfor igjen understreke viktigheten av å satse på ideell sektor, for å beholde våre virksomheter i tiden fremover. En innovasjonspott for ideell sektor kan for eksempel gi støtte til utvikling og oppstart av virksomhet der det er behov, eller til å dekke oppstartskostnader for utvikling av nye metoder. Potten bør være i størrelsesorden 60 millioner og det bør sikres minimum 3 års finansiering før det går over til ordinær drift.  Strategi for ideell vekst Det er uttalt politisk mål å øke andelen ideelle aktører i velferden. Skal vi lykkes med det, trengs det målrettede tiltak. En av anbefalingene fra avkommersialiseringsutvalget, var å få på plass en strategi for ideell vekst for å realisere dette målet. Sanitetskvinnene ber om at Stortinget jobber for en slik strategi. Våre ideelle virksomheter faller ofte mellom stoler, da vi verken er næring eller et offentlig tilbud. Likevel skaper vi store verdier i samfunnet. Sanitetskvinnene ber om at midler til å sette i gang arbeidet med en ideell strategi, bevilges over næringskomiteens tildelte budsjettkapitler.
Dyrsku'n Arrangement · 22. oktober 2026Dyrsku’n 2027 – videreføring av bevilgningen på 3 millioner kroner
Dyrsku’n ber næringskomiteen om at den statlige bevilgningen over kap. 1138, post 75 økes til 3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027. Dette er ikke en ny satsing, men en videreføring av nivået Stortinget har prioritert de to foregående årene. Dyrsku’n mottok 3 millioner kroner i 2025. Da regjeringen foreslo 1,19 millioner kroner i 2026, økte Stortinget den endelige bevilgningen til 2,99 millioner kroner. I regjeringens forslag for 2027 er bevilgningen redusert til 1,234 millioner kroner. En nasjonal møteplass for mat og landbruk Dyrsku’n er Norges største og mest tradisjonsrike møteplass for mat og landbruk. Med rundt 90 000 besøkende og mer enn 800 utstillere samler arenaen bønder, matprodusenter, næringsmiddelindustri, leverandører, forsknings- og utdanningsmiljøer, reiseliv, politikere og forbrukere fra hele landet. Dyrskukonferansen setter søkelys på nasjonale og globale spørsmål knyttet til mat og beredskap og er en sentral møteplass for næringen og ulike forvaltningsnivåer. Dyrsku’n ble etablert i 1866 for å bidra til økt matforsyning gjennom kunnskap, utvikling og bedre husdyravl. 160 år senere er samfunnsoppdraget fortsatt høy-aktuelt. Husdyr er en sentral del av Dyrsku’n, og aktivitetene utvikles i tett samarbeid med bransjen, landbruksorganisasjonene og relevante fagmiljøer. På flere arenaer under Dyrsku’n kommer forbrukere, barn og unge tett på husdyr og møter bønder og fagfolk som formidler kunnskap om norsk husdyrhold, avl, dyrevelferd og husdyrenes betydning for norsk matproduksjon. Denne direkte kontakten mellom næring, dyr og forbrukere gir en særlig sterk formidlingsarena, synliggjør kompetansen og kvalitetene i norsk landbruk og kan bidra til økt interesse og rekruttering til næringen. En videreføring av bevilgningen på 3 millioner kroner vil gi Dyrsku’n mulighet til å styrke og videreutvikle husdyraktivitetene og andre utvalgte jordbruksaktiviteter i tråd med formålet for bevilgningen. Dyrsku’n kobler dermed tradisjon og ny kunnskap og gjør norsk matproduksjon synlig og forståelig for en bred del av befolkningen. Evnen til å produsere mat i eget land, opprettholde kompetanse og styrke selvforsyningen er samtidig en grunnleggende del av den nasjonale totalberedskapen. Utvikling, innovasjon og samarbeid Norsk matproduksjon og landbruk står overfor store omstillinger og muligheter. Det krever kunnskap, kompetanse, innovasjon, rekruttering og arenaer der aktører kan møtes på tvers av fag, næringer og generasjoner. Sammen med næringen og strategiske samarbeidspartnere utvikler Dyrsku’n prosjekter og initiativer som bidrar til kunnskapsdeling, innovasjon og verdiskaping. Ved å koble produsenter, unge, fag- og utdanningsmiljøer, teknologiaktører og andre relevante partnere kan nye ideer prøves ut, kunnskap deles og løsninger tas i bruk. Dette utviklingsarbeidet kommer hele verdikjeden til gode og gjør norsk matproduksjon bedre rustet for framtidige behov og utfordringer. Samtidig blir kunnskap om mat, jordbruk og ressursbruk mer tilgjengelig for befolkningen og kontakten mellom produsent og forbruker styrkes. Rekruttering og kunnskap til nye generasjoner Rekruttering og kompetanse er avgjørende for framtidig norsk matproduksjon. Om lag 3 000 elever og studenter besøker Dyrsku’n årlig. De møter dyr, bønder, teknologi, utdanningsmiljøer og virksomheter i hele verdikjeden og får direkte innblikk i mulighetene i landbruket og matnæringen. Dyrsku’n når samtidig langt utover selve næringen. Arenaen gir forbrukere kunnskap om hvor maten kommer fra, hvordan den produseres og hvilken betydning norsk landbruk har for selvforsyning, matsikkerhet, beredskap og levende lokalsamfunn. Innovasjon, verdiskaping og frivillighet Dyrsku’n er et nasjonalt utstillingsvindu for både tradisjon og nye løsninger. Her møtes gründere, småskalaprodusenter, etablerte virksomheter, forskningsmiljøer og teknologileverandører, noe som legger til rette for samarbeid, utvikling og kunnskapsutveksling på tvers av næringen. Frivilligheten er avgjørende for gjennomføringen av Dyrsku’n. Lokale lag og foreninger utfører sentrale oppgaver under arrangementet, og arbeidet genererer om lag 12 millioner kroner i inntekter til lag og foreninger. Dette skaper aktivitet, kompetanse og fellesskap i lokalsamfunnene og bygger nettverk som også er en ressurs i samfunnets sivile beredskap. Bevilgningen over kap. 1138, post 75 gjør det mulig å videreutvikle Dyrsku’n som nasjonal kunnskaps-, rekrutterings- og formidlingsarena for norsk mat og landbruk. Midlene bidrar til faglig program, formidling til barn og unge, synliggjøring av norsk matproduksjon og utviklingsarbeid sammen med næringen og relevante samarbeidspartnere. Slik bidrar bevilgningen til kunnskap, rekruttering, selvforsyning og et mer robust norsk matsystem. Når Stortinget både i 2025 og 2026 prioriterte Dyrsku’n på om lag dette nivået, var det en anerkjennelse av arenaens nasjonale funksjon. Behovet for kunnskap, rekruttering og en sterk norsk matproduksjon er ikke blitt mindre. Dyrsku’n ber derfor næringskomiteen om å videreføre bevilgningen over kap. 1138, post 75 på 3 millioner kroner i statsbudsjettet for 2027.
Anonym · 22. oktober 2026DOGA-kutt svekker Norges innovasjonskraft og øker risikoen for kostbare feilinvesteringer
Det foreslås å kutte et kompetansemiljø som har jobbet for å styrke innovasjonskraften i norsk næringsliv gjennom bruk av design i mer enn 60 år. Man kutter før man skal evaluere sies det … Dette på tross av at: Menon Economics fremhever at verdien av DOGAs virkemidler ligger i risikoavlastning i tidlig fase. Ved å bruke designmetodikk tidlig kan virksomheter og kommuner teste konsepter rimelig før de gjør store, irreversible investeringer. Tradisjonelle virkemidler (som Forskningsrådet eller Innovasjon Norge) krever ofte enten tung forskning eller et ferdig kommersielt produkt. DOGA finansierer fasen før dette. Menons teorier viser at investeringer i designdrevet innovasjon (f.eks. DIP-midler) avdekker brukerbehov tidlig, noe som hindrer at man kaster bort millioner på å utvikle produkter markedet ikke vil ha. Kutt vil gi voldsomme ringvirkninger, ikke bare for innovasjonskraften – men også for norsk designbransje som allerede står i veldig utfordrende tider: Siden designtenkning i tidlig fase oppfattes som høyrisiko av kommersielle aktører, viser evalueringer at DOGAs støtte har svært høy addisjonalitet – bedriftene og kommunene ville rett og slett ikke prioritert dette uten dyttet fra DOGA. Dette er altså statlige tilskudd som utløser aktivitet som ellers ikke ville funnet sted. Uten designvirkemidler blir innovasjonsprosjekter fort rent forsknings- eller teknologidrevne: Erfaring viser at prosjekter som mangler brukerperspektivet har betydelig høyere risiko for å feile når de møter markedet eller innbyggerne. Svekket omstillingsevne for SMB-er: Store selskaper har råd til egne design- og innovasjonsavdelinger. Små og mellomstore bedrifter (SMB-er) er derimot avhengige av ordninger som DIP eller DOGAs kompetanseprogrammer for å i det hele tatt tørre å ta i bruk strategisk design. Å stryke dette svekker konkurransekraften til de mindre gründerbedriftene i Norge.
Det norske hageselskap · 22. oktober 2026Stopp kuttet i støtten til frivillige organisasjoner
I Landbruks- og matdepartementets budsjettforslag, kap. 1138 post 70, kuttes det i tilskuddet til Det norske hageselskap (DNH) og de fleste andre organisasjonene under denne posten. LMD sier dette om støtten til organisasjoner: «Bevilgingen er økt med 1,9 millioner kroner fra 2026, i tråd med forventet prisvekst.» Tilskuddet til DNH foreslås kuttet fra 835 000 kroner i 2026 til 825 000 i neste års budsjett. Tilskuddet var på 950 000 i 2025. Regjeringen anslår prisveksten (KPI) til 2,7 prosent i 2027. Det foreslåtte kuttet i tilskuddet tilsvarer dermed 18 prosent reduksjon av realverdien mot 2025-nivået for DNH. Tilskuddet økes for noen få i budsjettforslaget for 2027, men reduseres for flertallet av organisasjonene. For å oppnå en økning i tråd med pris- og kostnadsveksten i 2025 og 2026, er forventningen om tilskudd til DNH i 2027 på 1 000 000 kroner. Små kutt, år for år, er nærmest ubetydelig i statsbudsjettet. Men kuttene gir store utslag for DNHs og andre organisasjoners frivillige arbeid. DNH ber derfor ikke bare om at den nominelle reduksjonen reverseres, men om at Stortinget ser den statlige støtten i et flerårig perspektiv og sikrer at den reelle verdien av tilskuddet til organisasjoner ikke fortsetter å synke. Frivilligheten trenger forutsigbarhet i tilskuddsordningene for å unngå at organisasjonsaktiviteten svekkes. I innledningen til budsjettforslaget fra LMD heter det også: «Regjeringen setter beredskap, selvforsyning og matproduksjon høyt.» Hageselskapets satsningsområde 2026–2027 er matauk og selvberging, som et virkemiddel for å styrke lokal beredskap. Et samarbeid mellom faginstanser, myndigheter og frivilligheten kan bidra til å realisere potensialet i kommunenes dyrkbare arealer, påpeker NIBIO i «Veileder for urbant landbruk i arealer som er åpne for allmennheten» (35/2024). DNH spiller en viktig rolle med kunnskapsformidling og kompetanseheving mellom fagmiljøene og privatbefolkningen. Hagelagene er en ressurs for lokal overføring av verdifull kunnskap. En investering for å sikre frivilligheten gode rammebetingelser, er styrking av beredskap i praksis. DNH er en landsdekkende, ideell organisasjon med 23 000 medlemmer, 270 lokale hagelag og 1600 tillitsvalgte. Redusert statlig støtte påvirker evnen til å opprettholde frivillig aktivitet og viktig kunnskapsformidling innen dyrking, matproduksjon og biologisk mangfold, som bidrar til å styrke folkehelsen, matberedskap og levende lokalsamfunn. DNH ber Stortinget sikre årlige justeringer av tilskudd til alle frivillige organisasjoner i tråd med den reelle prisveksten.
Anonym · 22. oktober 2026Design og arkitektur er en investering i Norges fremtid
Til Stortingets næringskomite, Jeg heter Hesam Booryaei og er utdannet arkitekt, med en tverrfaglig bakgrunn innen interiørarkitektur, design, lysdesign og teknologi. Gjennom utdanningen og arbeidet mitt har jeg blitt stadig mer opptatt av hvilken betydning design og arkitektur har for samfunnsutviklingen, og hvordan disse fagområdene kan bidra til å løse utfordringer vi står overfor. Jeg ønsker derfor å uttrykke min bekymring over regjeringens forslag om å fjerne den næringsrettede støtten til DOGA fra 2027. Dersom Norge har ambisjoner om å være et land som satser på bærekraftig utvikling, innovasjon og fremtidsrettede løsninger, må vi også være villige til å investere i fagmiljøene som gjør denne utviklingen mulig. Design og arkitektur handler om langt mer enn estetikk og utforming. Det handler om hvordan vi organiserer samfunnet, hvordan vi bruker ressursene våre, hvordan vi utvikler arbeidsplasser, og hvordan vi skaper omgivelser, produkter og tjenester som forbedrer menneskers hverdag. Gode design- og arkitekturløsninger kan gi gevinster på kort sikt gjennom mer funksjonelle omgivelser, bedre arbeidsforhold, effektiv ressursbruk og økt livskvalitet. På lang sikt kan de bidra til redusert miljøbelastning, lavere samfunnskostnader, økt konkurransekraft og en mer bærekraftig utvikling av Norge. Det vi investerer i av designkompetanse i dag, kan komme den norske befolkningen til gode i flere generasjoner. DOGA har en viktig rolle i å knytte sammen design, arkitektur, næringsliv, forskning og samfunnsutvikling. Et slikt kompetansemiljø bidrar til at kunnskap ikke forblir isolert, men kan utvikles, deles og omsettes til løsninger som kommer samfunnet til gode. Et land som ønsker utvikling, må også investere i menneskene, kompetansen og institusjonene som skaper utviklingen. Jeg mener derfor at den statlige støtten til DOGA må videreføres. Ikke bare av hensyn til designere og arkitekter, men av hensyn til Norges fremtidige utvikling og verdiene vi ønsker å skape for befolkningen. Design og arkitektur bør betraktes som en investering i samfunnets fremtid, ikke som en utgift vi enkelt kan kutte. Med vennlig hilsen Hesam Booryaei Designer og arkitekt
Movu Mobility AS · 21. oktober 2026- Når ambisjonene om norsk innovasjon møter virkeligheten
Høringsinnspill til Stortingets næringskomité Statsbudsjettet 2027 – Forslag om avvikling av Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) - Når ambisjonene om norsk innovasjon møter virkeligheten Regjeringen har ved gjentatte anledninger understreket betydningen av norsk gründerskap, innovasjon, industriutvikling og nye arbeidsplasser. Dette er viktige ambisjoner som det er gode grunner til å støtte det. Skal Norge lykkes med omstilling og fremtidig verdiskaping, er vi avhengige av at flere gode ideer utvikles til konkurransedyktige produkter og virksomheter. Det er derfor vanskelig å forstå at regjeringen i forslaget til statsbudsjett for 2027 ønsker å avvikle Designdrevet innovasjonsprogram (DIP), som forvaltes av DOGA. Som gründer og forretningsutvikler gjennom flere tiår har jeg benyttet ordningen i flere utviklingsprosjekter. Jeg har dermed erfart hvilken betydning DIP kan ha, særlig for små og mellomstore bedrifter som ønsker å utvikle nye produkter, men som samtidig må håndtere betydelig økonomisk og kommersiell risiko. Jeg vil derfor oppfordre Stortinget til å videreføre ordningen. 1. Innovasjon må ta utgangspunkt i reelle behov En av de største utfordringene ved produktutvikling er ikke nødvendigvis å finne tekniske løsninger, men å sikre at løsningene faktisk møter et behov. Verden har allerede et for stort tilbud av produkter som tilfører begrenset verdi. Å investere betydelige ressurser i utvikling, produksjon og markedsføring av produkter som ikke svarer på reelle brukerbehov, representerer både økonomisk risiko og unødvendig ressursbruk. Det er ikke bærekaftig. DIP har en særlig viktig funksjon ved å støtte den tidlige fasen av innovasjonsprosessen, der bedriftene undersøker og dokumenterer brukernes behov før de foretar de store investeringene. Dette skiller ordningen fra mange andre offentlige virkemidler. DIP bidrar ikke bare til at flere ideer kan realiseres, men også til at bedriftene utvikler riktigere løsninger. Det er etter min vurdering en vesentlig forskjell. 2. Erfaringer fra utviklingen av Movu I 2019 startet vi arbeidet med å utvikle et alternativ til den tradisjonelle rullatoren. Rullatoren ble utviklet av svenske Aina Wifalk på slutten av 1970-tallet. Hun hadde selv polio og forstod betydningen av et hjelpemiddel som kunne gi mennesker større bevegelsesfrihet og selvstendighet. Oppfinnelsen har siden bidratt til bedre livskvalitet for millioner av mennesker. Likevel har rullatorens grunnleggende utforming endret seg relativt lite gjennom snart 50 år. Vi ønsket å undersøke om det var mulig å utvikle et moderne ganghjelpemiddel som i større grad kunne kombinere naturlig, oppreist gange, trygghet, god fremkommelighet og et attraktivt design. Resultatet ble Movu, et norskutviklet ganghjelpemiddel som nå er introdusert i markedet. Men veien fra idé til ferdig produkt ville vært vesentlig mer krevende uten muligheten til å gjennomføre en systematisk, brukerorientert utviklingsprosess. Gjennom DIP fikk vi anledning til å involvere mennesker med ulike funksjonsutfordringer i testing og evaluering av tidlige prototyper. Tilbakemeldingene var direkte og verdifulle. Noen bekreftet våre antakelser. Andre viste at vi hadde misforstått viktige behov. Det var nettopp denne innsikten som gjorde prosjektet bedre. Vi oppdaget forhold knyttet til ergonomi, funksjonalitet, trygghet og brukervennlighet som vi vanskelig kunne ha identifisert gjennom tradisjonell produktutvikling alene. Like viktig var forståelsen av at et hjelpemiddel ikke bare skal fungere teknisk. Det skal også oppleves som attraktivt og verdig å bruke. Et godt hjelpemiddel bør gi brukeren frihet og selvstendighet, uten samtidig å bidra til unødvendig stigmatisering. Denne erkjennelsen fikk stor betydning for Movus endelige utforming. 3. Brukermedvirkning reduserer risikoen for feilinvesteringer En erfaren designer eller ingeniør kan ha høy kompetanse og de beste intensjoner. Men det er vanskelig fullt ut å forstå hverdagen til en 95-åring med sviktende balanse eller en 22-åring med en muskelsykdom uten å involvere dem som faktisk lever med utfordringene. Den som har skoen på, vet hvor den trykker. DIP gjør det mulig å hente inn slik innsikt på et tidspunkt der det fortsatt er praktisk og økonomisk mulig å endre produktets grunnleggende egenskaper. Dette har betydning langt utover det enkelte prosjektet. En feilaktig produktbeslutning kan medføre store kostnader til konstruksjon, produksjonsverktøy, testing, sertifisering, lagerhold og markedsintroduksjon. Dersom vesentlige brukerbehov først avdekkes etter at disse investeringene er gjennomført, kan konsekvensene bli betydelige. Tidlig brukerinvolvering er derfor ikke bare et spørsmål om god design. Det er også god bedriftsøkonomi, effektiv ressursutnyttelse og bærekraftig næringsutvikling. DIP bidrar til å redusere risiko før de store kostnadene påløper. Dette er særlig viktig for mindre virksomheter med begrenset kapitaltilgang. 4. Små offentlige bevilgninger kan utløse betydelige private investeringer I 2026 ble det bevilget åtte millioner kroner i direkte prosjektstøtte gjennom DIP, fordelt på 18 virksomheter. Sett i sammenheng med de samlede offentlige bevilgningene til næringsutvikling er dette et meget beskjedent beløp. For den enkelte bedrift kan støtten likevel være avgjørende for å gjennomføre nødvendig behovskartlegging, brukertesting og konseptutvikling. Ordningen må også vurderes ut fra hvilke private investeringer og hvilken videre aktivitet den kan bidra til å utløse. I vårt tilfelle har den tidlige utviklingsprosessen vært en del av grunnlaget for flere års videre arbeid med produktutvikling, testing, produksjonsforberedelser og kommersialisering. Dette illustrerer en viktig sammenheng: Offentlige midler som benyttes målrettet i en tidlig fase, kan bidra til å redusere usikkerhet og legge grunnlaget for langt større private investeringer. Den samfunnsøkonomiske vurderingen av DIP bør derfor ikke begrenses til størrelsen på den årlige bevilgningen. Den bør også omfatte ordningens betydning for innovasjonskvalitet, redusert risiko, verdiskaping og muligheten for å etablere fremtidige arbeidsplasser. Det er legitimt og nødvendig å prioritere mellom offentlige utgifter. Men slike prioriteringer bør bygge på en vurdering av både kostnadene ved å videreføre en ordning og konsekvensene av å avvikle den. 5. DIP fyller en særskilt rolle i virkemiddelapparatet Norge har flere offentlige ordninger som skal stimulere til forskning, teknologiutvikling, investeringer og kommersialisering. DIP har imidlertid en særlig rolle gjennom sin vektlegging av brukerdrevet og designdrevet innovasjon. Programmet bidrar til å avklare hvilke problemer som faktisk bør løses, før bedriftene investerer i hvordan de skal løses. Dette er et viktig supplement til øvrige virkemidler. Dersom DIP avvikles, bør det derfor dokumenteres hvordan denne funksjonen skal ivaretas gjennom andre eksisterende ordninger. Det er ikke tilstrekkelig å vise til at det fortsatt finnes offentlig støtte til innovasjon. Spørsmålet er om bedriftene vil ha tilgang til tilsvarende kompetanse og finansiering for tidlig behovskartlegging, brukerinvolvering og konseptutvikling. Etter vår erfaring har DOGA forvaltet DIP på en meget profesjonell måte, med god faglig oppfølging og tydelige forventninger til prosjektenes gjennomføring. Gjennom ordningen er det også bygget opp verdifull kompetanse og erfaring som det vil være meget uheldig å miste. En vet at bortfall av slike ordninger fort kan ramme hele organisasjonen som forvalter ordningen. Det har tatt år å bygge DOGA til det de representerer i dag, og mye av deres eksistensgrunnlag kan elimineres med et pennestrøk. En avvikling kan dermed få betydelige konsekvenser som strekker seg utover bortfallet av den direkte prosjektstøtten. 6. Innovasjonspolitikken må vurderes i et langsiktig perspektiv Norge står overfor betydelige omstillingsbehov. Vi trenger flere eksportrettede virksomheter, økt produktivitet, bærekraftige produkter og nye arbeidsplasser. Samtidig vet vi at utvikling av nye fysiske produkter ofte krever mange år med arbeid og betydelige investeringer før de første inntektene kommer. Skal flere norske bedrifter lykkes internasjonalt, må virkemiddelapparatet støtte hele innovasjonsprosessen, også de tidlige fasene der brukerbehov, produktkonsepter og markedsmuligheter blir avklart. Det er derfor gode grunner til å stille spørsmål ved om avvikling av DIP er i samsvar med regjeringens uttalte ambisjoner for norsk innovasjon og industriutvikling. Dette handler ikke om at alle offentlige støtteordninger nødvendigvis skal videreføres uendret. Det handler om å bevare og videreutvikle de virkemidlene som bidrar til at private investeringer blir mer treffsikre, og at flere gode ideer kan utvikles til produkter med reell verdi. 7. Anmodning til Stortinget På bakgrunn av disse erfaringene vil jeg anbefale at Stortingets næringskomité: Sikrer videreføring av Designdrevet innovasjonsprogram (DIP) gjennom statsbudsjettet for 2027, med en bevilgning som minst opprettholder aktivitetsnivået fra 2026. Ber regjeringen dokumentere de samfunnsøkonomiske konsekvensene av en eventuell avvikling, herunder betydningen for tidligfaseinnovasjon, private investeringer og små og mellomstore bedrifters utviklingsmuligheter. Vurderer DIP i sammenheng med øvrige innovasjonsvirkemidler, med særlig vekt på ordningens særskilte bidrag til brukerinvolvering, redusert utviklingsrisiko og bærekraftig produktutvikling. Sikrer at kompetansen som er bygget opp gjennom DOGAs arbeid, blir videreført og utviklet, slik at norske virksomheter fortsatt kan dra nytte av denne erfaringen. Avslutning Norsk innovasjonspolitikk må måles på mer enn gode intensjoner og ambisiøse målsettinger. Den må også vurderes ut fra om bedriftene har tilgang til virkemidler som gjør det mulig å omsette ideer til konkurransedyktige produkter. DIP er etter min erfaring et godt eksempel på en målrettet ordning som bidrar til nettopp dette. De åtte millionene som ble bevilget til prosjekter i 2026, er et beskjedent beløp sammenlignet med de verdiene som potensielt kan skapes gjennom bedre produktutvikling, reduserte feilinvesteringer og nye norske virksomheter. Det er heller ikke bare bedriftene som har nytte av dette. Gevinstene kommer også brukerne og samfunnet til gode gjennom bedre produkter, økt selvstendighet, mer effektiv ressursbruk og nye arbeidsplasser. Den største kostnaden ved å avvikle DIP er derfor ikke nødvendigvis de åtte millionene staten kan spare på kort sikt, men verdiene, produktene og arbeidsplassene vi aldri får muligheten til å skape. Jeg oppfordrer Stortinget til å se denne ordningen i et langsiktig verdiskapingsperspektiv og sikre at DIP videreføres. Med vennlig hilsen Øyvind Gedde (Sign.) Gründer og styreleder Movu Mobility AS
Anonym · 21. oktober 2026Har Norge råd til å velge bort design?
Har Norge råd til å velge bort designkompetanse? Norge har sterke forsknings- og teknologimiljøer. Skal vi lykkes med innovasjon og omstilling, må vi også omsette kunnskap og teknologi til produkter og tjenester som mennesker trenger og setter pris på, virksomheter kan lykkes med, og samfunnet har nytte av. Her spiller designkompetanse en viktig rolle, i samspill med andre fag. De siste tallene fra Global Innovation Index 2026, publisert av World Intellectual Property Organization (WIPO), viser at Norge har sterke forutsetninger for innovasjon, men svakere resultater enn innsatsen skulle tilsi. Norge er rangert som nummer 21, bak flere land vi vanligvis sammenligner oss med. Vi har med andre ord et potensial vi ikke klarer å utnytte godt nok. Da er det vanskelig å forstå at regjeringen nå foreslår å avvikle den næringsrettede satsingen på design gjennom DOGA, inkludert Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). En evaluering av DIP gjennomført av Menon Economics viser at ordningen fyller en spesialisert rolle i virkemiddelapparatet, ved å støtte bruk av designkompetanse tidlig i innovasjonsprosessen. Evalueringen indikerer at DIP bidrar til å utløse innovasjonsprosjekter og bygge kompetanse i bedriftene. Dette fremgår også av regjeringens eget budsjettforslag, Prop. 1 S (2026–2027) for Nærings- og fiskeridepartementet. Departementet viser til at det fortsatt bevilges betydelige midler til innovasjon gjennom andre virkemidler, og at virkemiddelapparatet skal reformeres. Men det er uklart hvordan den spesialiserte designkompetansen, erfaringene og nettverkene som er bygget opp gjennom DOGA, skal ivaretas eller videreføres. I flere land vi kan sammenligne oss med, har design en tydelig plass i arbeidet med innovasjon og konkurransekraft.* Gjennom arbeidet med DOGA-merket for design og arkitektur, som jurymedlem og senere juryleder, har jeg sett hvordan disse fagene bidrar til utvikling og verdiskaping på tvers av bransjer og sektorer. I den uavhengige, tverrfaglige juryen vurderer vi både faglig kvalitet, verdien prosjektene skaper og ringvirkningene de kan få for mennesker, næringsliv og samfunn. Samlet illustrerer prosjektene hvilken betydning design og arkitektur kan ha langt utover det enkelte prosjektet. Det er legitimt å prioritere mellom offentlige virkemidler. Men prioriteringene må også vurderes opp mot verdiene vi risikerer å gå glipp av. Jeg oppfordrer derfor Stortinget til ikke å vedta den foreslåtte avviklingen før det foreligger en konkret plan for hvordan kompetansen, erfaringene og nettverkene skal videreføres. Samtidig må design sikres en tydelig plass i den videre utviklingen av norsk nærings- og innovasjonspolitikk. Hedda Foss Lilleng Designstrateg og tidligere leder for Snøhetta Design Juryleder for DOGA-merket for design og arkitektur Innspillet er skrevet på egne vegne. *Internasjonale referanser: Se blant annet Design Delivers 2025 – Dansk Design Center og Dansk Industri, som dokumenterer danske virksomheters opplevde verdi av design; Design Economy – UK Design Council, som kartlegger designfagets bidrag til britisk økonomi, og Policy and Advocacy – UK Design Council, om designens plass i innovasjons- og næringspolitikken; samt Creative Immersive Experiences – Business Finland, et offentlig program som fremmer design thinking, digital design og tverrfaglig innovasjon.
Daniel Ewald · 21. oktober 2026Innspill til næringskomiteen om DOGAs næringsrettede aktiviteter
Jeg har i tre år sittet i fagjuryen for DOGA-merket for design og arkitektur. Jeg skriver på egne vegne, med utgangspunkt i erfaringene fra dette arbeidet. Som del av en tverrfaglig jury har jeg gjennomgått mange søknader og deltatt i grundige diskusjoner om designfagets betydning, og om hvordan våre bygde omgivelser påvirker mennesker og samfunn. Arbeidet har gitt meg anledning til å reflektere over hva kvalitet betyr, hvem et prosjekt skaper verdi for, og hvordan denne verdien kan vurderes. Et eksempel er Kunstsilo i Kristiansand, som vi tildelte DOGA-hedersmerket i fjor. I juryens diskusjoner vektla representantene fra næringslivet særlig ringvirkningene av formgivningen. Arkitekturen, stedsidentiteten og merkevaren ble sett i sammenheng - og det ble tydelig hvor mye et kulturbygg kan bidra til å gjøre en by mer attraktiv og kjent, og åpne store muligheter for næringslivet. Dette er bare ett av mange eksempler på verdien av å samle ulike faglige perspektiver. Gjennom DOGAs juryarbeid møtes erfaringer fra design, arkitektur og næringsliv. Prosjektene blir undersøkt og diskutert, og kunnskap om hva som skaper kvalitet og verdi, kan deles med flere. Offentlige midler må prioriteres. Erfaringene mine fra juryen gir meg heller ikke grunnlag for å vurdere alle DOGAs aktiviteter eller deres kostnadseffektivitet. De gir meg likevel grunn til å være bekymret for hva som kan gå tapt dersom den næringsrettede virksomheten avvikles. I budsjettproposisjonen viser departementet selv til en evaluering som vurderer Designdrevet innovasjonsprogram som relevant for norsk næringsliv, og som indikerer at programmet utløser prosjekter og tilfører kompetanse. Jeg savner en tydeligere forklaring på hvordan disse resultatene er veid opp mot forslaget om avvikling. Jeg ber næringskomiteen vurdere å videreføre finansieringen av DOGAs næringsrettede arbeid inntil konsekvensene av avvikling og mulige alternativer er bedre belyst. Vurderingen bør også vise hvordan kompetansen, kunnskapsdelingen og forbindelsene mellom fagmiljøer og næringsliv skal ivaretas fremover.
Trøndelag fylkeskommune · 21. oktober 2026Trøndelag fylkeskommunes høringsinnspill til næringskomiteen
Trøndelag fylkeskommune viser til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Vi ønsker spesielt å kommentere viktige rammebetingelser for nærings- og samfunnsutvikling. 1. FORREGION må videreføres Regjeringen foreslår på nytt å avvikle FORREGION fra 2027. En særlig viktig del av ordningen er kompetansemeglingen. Gjennom et kompetent kompetansemeglerkorps i regionene får bedrifter hjelp til å identifisere og konkretisere sine behov, vurdere om forskning er relevant virkemiddel, finne aktuelle forskningsmiljø og orientere seg i virkemiddelapparatet. Ordningen er unik og bidrar til å mobilisere næringslivet til forskningsbasert innovasjon. Gjennom forprosjekter og studentsamarbeid kvalifiserer den små og mellomstore virksomheter uten egne FoU-ressurser for andre relevante støtteordninger, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Siden 2017 har 179 trønderske bedrifter gjennomført forprosjekter, det er gjennomført nær 300 studentoppgaver og over 120 FoU-verksteder. FORREGION er en viktig døråpner for FoU og bidrar til tettere samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringsliv og offentlig sektor. En avvikling vil svekke norsk omstillings- og konkurransekraft og gjøre det vanskeligere å nå nasjonale mål om økt forskningsbasert utvikling i næringslivet i hele landet. Trøndelag fylkeskommune ber om at FORREGION videreføres og gis forutsigbar finansiering også etter 2026. 2. Virkemiddelapparatet må ha kraft til omstilling I budsjettforslaget foreslås det å redusere virkemidlene for næringsutvikling og grønn omstilling. Blant annet foreslås Miljøteknologiordningen fjernet. Dette skjer i en periode med store omstillingsbehov og er kritisk. Det er viktig å opprettholde regionale virkemidler som supplerer nasjonale ordninger. Trøndelag mottar midler på KDDs post 61 til mobiliserende og kvalifiserende tiltak. Midlene gjør det mulig å samarbeide med Innovasjon Norge, næringshager og inkubatorer. I forslaget legges imidlertid administrasjons- og gjennomføringskostnader for de nasjonale programmene til fylkeskommunene. Dette er nasjonale ordninger som bør finansieres av Innovasjon Norge sentralt, på linje med administrasjons- og gjennomføringskostnader for det nasjonale klyngeprogrammet. Det oppleves urimelig at kostnadene ved en virksomhetsoverdragelse overføres til fylkeskommunene. Næringslivet må ha tilstrekkelige og tilgjengelige rammer for innovasjon, teknologiutvikling, kommersialisering og grønn omstilling. 3. Kraft og nettkapasitet må ses som næringspolitikk Nærings- og industriutvikling forutsetter tilgang på kraft og nettkapasitet. I Trøndelag trenger vi både ny kraftproduksjon og å gjøre kraft og nett raskt tilgjengelig. I tillegg må vi utnytte eksisterende energi- og nettressurser bedre. Dette krever at energi-, nett-, areal- og næringsutviklingen samordnes. Statnett og nettselskapene har ikke tilstrekkelige insentiver eller krav til å utnytte eksisterende nett effektivt. Dagens inntektsregulering gir nettselskapene utilstrekkelige insentiver til å ta i bruk fleksibilitetstjenester. Fjernvarme og andre termiske kilder til oppvarming har for dårlige rammevilkår. Det svekker Trøndelags mulighet til elektrifisering av transport og industri. Som regional utviklingsaktør kan fylkeskommunen bidra med kunnskapsgrunnlag og helhetlig planlegging, blant annet gjennom å etablere Energiomstillingsforum, der kommuner, Statnett, nettselskap og næringsliv kan samordne vurderinger av framtidige behov og løsninger. Her er det uheldig at NVE ikke har et tydelig mandat for å bidra. Trøndelag fylkeskommune ber om styrkede statlige virkemidler for raskere nettutvikling, økt energieffektivisering og bedre utnyttelse av eksisterende nett, samt bedre samordning mellom energi-, areal- og næringspolitikken. 4. Den regionale utviklingsrollen må forsterkes Fylkeskommunen kobler nasjonale mål og virkemidler med regionale forutsetninger og behov. Denne rollen blir viktigere når spørsmål om kompetanse, energi, innovasjon, arealbruk og næringsutvikling henger stadig tettere sammen. Regionalt handlingsrom gjør det mulig å tilpasse innsatsen til ulike næringsstrukturer og utviklingsmuligheter og mobilisere kommuner, næringsliv, kunnskapsmiljøer og statlige aktører rundt felles satsinger. Svekkes virkemidlene, reduseres også muligheten til å følge opp regionale planer og bidra til utvikling av trøndersk næringsliv. Trøndelag fylkeskommune ber om at fylkeskommunenes regionale utviklingsrolle følges opp med tilstrekkelige og forutsigbare virkemidler. Avslutning Trøndelag har gode forutsetninger for økt nasjonal verdiskaping og grønn omstilling. For å realisere potensialet trengs et sterkt virkemiddelapparat, tilstrekkelig kraft- og nettkapasitet og et regionalt apparat med handlingsrom til å mobilisere og samordne aktørene.
Dansk Design Center · 20. oktober 2026Norden har brug for DOGA
Kære medlemmer af Stortingets næringskomité Jeg skriver til jer fra Danmark, fordi jeg er bekymret over et forslag i det norske statsbudget. Den norske regering foreslår at afvikle det arbejde, som Design og arkitektur Norge (DOGA) udfører for norsk erhvervsliv. Hvordan Norge prioriterer sit budget, er naturligvis en norsk beslutning. Men følgerne rækker ud over Norges grænser, og derfor vil jeg gerne dele vores perspektiv, før I tager stilling. Et fælles nordisk kendetegn I 1954 begyndte udstillingen Design in Scandinavia en flerårig turné i USA og Canada. Den viste dansk, finsk, norsk og svensk design side om side og var med til at give nordisk design det internationale ry, som virksomheder i hele Norden stadig nyder godt af. I 1963 etablerede Norge Norsk Designcentrum ud fra en erkendelse af, at design kunne bidrage til norsk industris udvikling, eksport og konkurrenceevne. Den erkendelse er mindst lige så relevant i dag. Design handler ikke alene om produkter og æstetik. Det handler også om virksomheders evne til at forstå deres kunder, udvikle nye løsninger, omsætte teknologi til værdi og finde nye markedsmuligheder. Design står ikke alene, men i samspil med andre kompetencer kan det være afgørende for virksomheders innovation, vækst og konkurrencekraft. I en tid, hvor Europa arbejder for at styrke sin konkurrenceevne, har vi brug for, at flere virksomheder får adgang til netop de kompetencer. Design som en del af erhvervslivets konkurrencekraft I Dansk Design Center arbejder vi med støtte fra Erhvervsministeriet for at styrke danske virksomheders konkurrenceevne gennem design. Vores erfaring er, at der er stor forskel på at anerkende designs potentiale og på faktisk at anvende design strategisk i sin forretning. Det gælder ikke mindst små og mellemstore virksomheder, som sjældent har adgang til specialiserede designkompetencer internt. Her spiller nationale designcentre som DOGA og DDC en vigtig rolle i kapacitetsopbygning og i at bygge bro mellem designfaglighed og virksomhedernes konkrete forretningsmæssige udfordringer. DOGA har samtidig været en vigtig samarbejdspartner for os i Danmark. Vi har udvekslet erfaringer, data, metoder og udviklet vores viden og sammen bidraget til at styrke designs position i Europa. Hvis Norge afvikler DOGAs erhvervsrettede designindsats, mister norske virksomheder ikke blot konkrete tilbud. Norge mister også en national aktør med ansvar for at gøre design tilgængeligt og anvendeligt som en ressource for erhvervslivets udvikling. Min opfordring Vi har i Norden en stærk tradition for at betragte design som mere end en kreativ disciplin. Vi har investeret i at gøre design til en ressource for virksomheder, innovation og samfundsudvikling. Den position er værd at værne om og videreudvikle. Jeg vil derfor opfordre næringskomitéen til at sikre, at DOGA fortsat kan arbejde med at styrke norsk erhvervsliv gennem design. Det er vigtigt for norske virksomheders konkurrencekraft. Og det har betydning for hele Norden. Med venlig hilsen Christina Melander Chief Design Officer / Direktør Dansk Design Center (DDC)
Anonym · 17. oktober 2026La selen leve!
Til Stortingets næringskomité Innspill til statsbudsjettet for 2027 – tilskuddet til selfangst Jeg ber Stortingets næringskomité støtte regjeringens forslag om å avvikle tilskuddet til selfangst fra 2027. Jeg mener selene bør få leve, og at mennesker ikke bør drepe dem for økonomisk vinning. Retningslinjene for selfangsttilskuddet i 2026 viser at støtten blant annet skal bidra til at størst mulig del av totalkvoten tas. Jeg mener ikke staten bør bruke offentlige penger på å fremme denne fangsten. Derfor ber jeg Stortinget avvikle tilskuddet. Kilder Fiskeridirektoratet – retningslinjer for tilskudd til selfangstnæringen i 2026 https://www.fiskeridir.no/nyheter/deltakelse-i-selfangst-2026/_/attachment/download/d0ceec5e-1566-4933-a1a4-580353406acf:31bd99417a9f35dd3318d9d8642651a20461f0d2/Retningslinjer%20for%20tilskudd%20til%20selfangstn%C3%A6ringen%20i%202026%20(1).pdf
Stange Almenning · 15. oktober 2026Bioøkonomien forutsetter godstiltak på jernbane
Enkelte prosjekter ligger politisk i et grenseland mellom samferdsel og næring. Derfor er det avgjørende at representantene i Næringskomiteen er klar over den betydningen effektive og bærekraftige logistikkløsninger har å si for næringslivets evne til å bygge framtidens verdikjeder. Et lignende innspill om Sørli Flerbruksterminal er derfor sendt også til Samferdselskomiteen. Terminalen vi snakker om gjør det mulig å laste om gods fra veg til jernbane rett ved landets antakelig tyngste godskryss i vegnettet (3500 lastebilder i døgnet passerer 2 km fra terminalen). Den ligger i senter av 1,8 kvadratkilometer planavklart industriområde, og visjonen er å etablere en bioøkonomisk klynge på stedet, med god tilgang til eksportmarkedet med jernbane. Etter nesten 20 år med leting tør jeg påstå at mer sentralt beliggende lokalisering ift. inntransport fra landets tyngste biologsike produksjonsarealer ikke finnes. Men uten terminalen, som enkelt kan bygges nå, vil den bioøkonomiske klyngen vi sikter mot neppe la seg realisere. Hele prosjektet er en oppfølging fra vår side av Stortingets egne visjoner gjennom 20 år. Nå trenger vi at Stortinget sluttfører tilretteleggingen for prosjektet. Tidligere var det komiteene på Stortinget som prioriterte enkelttiltak. Dette ble endret til at pengepotter ble tildelt Jernbanedirektoratet. Der var det et faglig godsmiljø som nå er oppløst. Vi oppfatter at gods-arbeidet er i et vakuum mellom to regimer, noe som skader et viktig arbeid. Derfor er det helt avgjørende at Stortinget igjen gir konkrete bestillinger og øremerker midler. I fortsettelsen vil jeg begrunne dette: 1. Betydningen av at Sørli Flerbruksterminal prioriteres konkret og realiseres raskt. 2. At Næringskomiteen påpeker betydningen av at Samferdselskomiteen bestiller prosjektet og øremerker midler. 3. At Næringskomiteen understreker betydningen av Sørli Flerbruksterminal som en forutsetning for den næringsutviklingen som Stortinget lenge har bedt om. Utslippene fra transportsektoren må ned, av hensyn til klimaarbeidet naturligvis, men også for norsk konkurransekraft. Norge har et prekært behov for å øke langsiktige eksportinntekter, men ligger geografisk perifert til eksportmarkedene. Lange transportavstander gir stadig økende avgiftstrykk på våre varer, og er et handicap i konkurranse med andre land. Derfor må avstands- og karbonkostnadene kompenseres med mer gods på jernbane, som har lite karbonavtrykk og lave transportkostnader. Grensebanen fra Kongsvinger er den avgjørende inngangsporten til ulike langtrekkende eksportkorridorer. Det være seg videre ut i Europa, eller til verden for øvrig via Gøteborg Havn. Oppstrøms inngangsporten ved Kongsvinger har vi en jernbane som strekker seg nord til Bodø. Jernbanen er derfor fremste alternativ for hovedandelen av den framtidige fastlandsindustrien som må på plass for å redusere dagens handelsunderskudd uten olje. Framføringen av gods til Grensebanen ved Kongsvinger er derfor helt avgjørende om vi skal lykkes med å øke eksporten innenfor de CO2 premissene som settes i markedet, og samtidig redusere avstandskostnader for norske varer. Dette vil sannsynligvis være avgjørende for Norsk konkurransekraft i framtiden. Flerbruksterminalen som er under planlegging på Sørli i Stange er en vesentlig del av denne løsningen. En av grunnene er at kapasiteten på Kongsvingerbanen fra Lillestrøm til riksgrensen er fylt. Økt godsflyt på bane mot Kongsvinger vil derfor måtte gå via Hamar og Elverum. Dette samtidig som den eneste omlastingsterminalen på Alnabru har store kapasitetsproblemer, og i tillegg har utfordring med inntransport fra veg. Den planlagte terminalen på Sørli ligger på Dovrebanen, i Norges viktigste godsakse mellom Oslo-regionen og Midt-Norge. Samtidig ligger området tett på E6, Riksveg 3, og fanger dermed tyngden av næringsklynger i hele Innlandet. Dette gir terminalen et stort omland og mulighet til å samle godsstrømmer både til videreforedling og distribusjon. Terminalen er omkranset av 1,8 Km2 planavklart industriområde, samt ytterligere tilstøtende arealer som også er planavklart for industri. Hvorvidt disse strategisk godt beliggende industriarealene skal settes i arbeid avhenger av at terminalen blir realitet. I forhold til beredskap er det også grunn til å nevne av Sørli sin sentrale plassering i veg- og jernbanenett er naturlig omlastingspunkt for materiell. En flerbruksterminal 120 km nord for Oslo vil være en viktig investering i vår evne til å håndtere krise og krig. Skal Stortingets mål om bioøkonomi og økte eksportinntekter så må det investeres i moderne terminalstruktur på de rette stedene. Sørli i Stange kommune er et slikt sted. Utbygging av Sørli flerbruksterminal bør derfor ikke betraktes som et lokalt utviklingsprosjekt, men som en strategisk investering i nasjonal transportinfrastruktur, grønn verdiskaping, eksportrettet næringsutvikling og beredskap. Norsk godstrafikk er avhengig av effektive knutepunkter. Terminalkapasitet er ofte er den avgjørende flaskehalsen både for videre vekst på bane og for næringsliv. Som en utkant av verdensmarkedet er særlig Norge avhengig av å rette oppmerksomheten mot gods som del av de tunge investeringene i jernbane. Skal landbasert eksportnæring og godsvolumene øke, så må terminalnettet utvikles parallelt med investeringene på selve jernbanen. Med utbyggingen av Inter-City, på samme området som den planlagte terminalen på Sørli, ligger forholdene svært godt til rette for å fullføre ett prosjekt som Stortinget lenge har etterspurt. Gjennom jernbanekorridoren mot Sverige og videre til Europa kan produkter fra Innlandet nå store markeder med lave utslipp og høy transporteffektivitet. Men uten terminal blir en rekke overordnede politiske mål, som bygger på økt produksjon og eksport, først og fremst et politisk ønske. Med Sørli som logistikknode kan målet omsettes til praktisk transport- og næringspolitikk. Sørli flerbruksterminal vil være et konkret og gjennomførbart tiltak som faktisk kan bidra til måloppnåelse. Terminalen vil gjøre det mulig å samle godsvolumer fra skogbruk og landbruk, til industri og annen vareproduksjon, og transportere disse videre i Norge, sørover i Europa og øvrige viktige eksportmarkeder. Beregninger viser at ingen andre terminalprosjekter kan skilte med tilsvarende samfunnsnytte som Sørli. I tillegg til dette er terminalen grunnpilaren for å utvikle et fyrtårn for «bioøkonomien», slik Stortinget har prioritert over lang tid. Terminalen ligger i sentrum av store planavklarte industriområder, og ligger på samme anleggsområde som Inter City nå er under bygging. Kostnadene bør derfor kunne reduseres ved å gjøre det nå. Det minnes i den sammenheng om Riksrevisjonens kritikk av at omlastingsterminaler ikke har blitt bygget ut i forbindelse med større jernbaneprosjekter. Som forsøkt begrunnet tidligere er godstiltak på bane de mest framtidsrettede og viktige samfunnsinvesteringene som kan gjøres. Allikevel er godstransport systematisk nedprioritert fra både politisk nivå og i forvaltningen. Det innebærer at viktige tiltak for godstransport på bane ikke blir prioritert uten at det konkret bestilles fra Stortinget. Stange Almenning ber derfor komiteen gjøre tiltak, slik at BaneNOR opprettholder framdriften med prosjektet «Sørli Flerbruksterminal» og får endelig vedtatt investeringen. Det innebærer å omtale prosjektets betydning og arbeide for at penger heretter øremerkes for konkrete prosjekter som i dette tilfellet.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer