Dokument 8:5 S (2026–2027)
Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marie Sneve Martinussen, Bjørnar Moxnes og Remi Sølvberg om å få kriminelle aktører ut fra barnevernet
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
5 publiserte innspill
Blå Kors · 28. oktober 2026Viktige tiltak for å forebygge og avdekke kriminelle nettverk i barnevernet
Blå Kors er en ideell organisasjon og driver en barnevernsinstitusjon på oppdrag fra Bufdir, og et senter for foreldre og barn gjennom enkeltkjøp fra kommuner.
Vi er enige i at det er avgjørende å ha kontroll over barnevernet slik at useriøse og kriminelle aktører holdes utenfor.
Vi merker oss at A-krimsenteret i Tønsberg i sin rapport i august 2026 vektlegger at det er gjennom informasjonsdeling og tverretatlig samarbeid med etater i og utenfor senteret, at sårbarhetene og utnyttelsen av systemene kommer frem. Det er derfor positivt at senteret og Bufdir nå jobber sammen om tiltak for å forebygge og avverge at kriminelle nettverk får innpass i barnevernet.
Nedenfor følger våre kommentarer til de konkrete forslagene.
1. Stortinget ber regjeringen opprette en varslingsenhet mot kriminelle aktører i barnevernssektoren. Denne varslingsenheten skal blant annet sikre oversikt over innmeldte varslingssaker og kritikkverdige forhold for kommuner som kjøper inn velferdstjenester/barnevernstjenester.
Blå Kors støtter forslaget.
2. Stortinget ber regjeringen etablere et felles kontrollsystem og regelverk for aktører innen barnevernsektoren som sikrer full bakgrunnssjekk før avtaler inngås med det offentlige. Dette må innebære utvidede kriterier for godkjent politiattest samt jevnlig gjennomgang av disse, full åpenhet om økonomi og eierstrukturer samt krav til forsvarlig faglig kvalitet i tjenestene.
Blå Kors viser til regjeringens arbeid med forslag til definisjon av ideell organisasjon, og register for ideelle organisasjoner. Ifølge regjeringen sendes lovforslag på høring høsten 2026. Vi mener dette vil utgjøre et kontrollsystem og gi åpenhet om økonomi og eierstruktur.
Vi mener at et annet viktig grep er langsiktige avtaler, med aktører i et register for ideelle organisasjoner, fremfor mange korte avtaler med aktører som ikke er i registeret. I avtalene må det stilles de samme kvalitets-, rapporterings-, kontroll- og tilsynskravene som for offentlige barnevernsinstitusjoner.
Samtidig vet vi at dette ikke er nok, da kriminelle nettverk benytter falske dokumenter, ID-misbruk og manipulasjon av digitale søknadsprosesser og registeropplysninger, slik A-krimsenteret i Tønsberg skriver i sin rapport.
I rapporten trekkes det også frem at useriøse aktører vinner anbud fordi de legger seg lavere i pris og er mer fleksible enn seriøse aktører. Det er særlig alvorlig når seriøse aktører på sikt blir utkonkurrert. Det vises til at risiko for at det skjer, vil kunne bli mindre om anskaffelsesprosessene ikke skal dekke akutte behov for plasser, og at det brukes mer tid i anskaffelsesprosessene.
Det er positivt at det skal etableres en sentral innkjøpsenhet for barnevernstjenester i Bufetat, og at det allerede er satt i verk en rekke kriminalitetsforebyggende og -avdekkende tiltak, slik barne- og familieminister Lene Vågslid redegjorde for i Stortinget 15. oktober 2026.
3. Stortinget ber regjeringen opprette en digitalisert og automatisk innrapportering med virksomheten i barnevernsektorens faktisk gjennomførte bemanning og hvilken kompetanse den ansatte har, til kontrollmyndighetene.
Blå Kors støtter forslaget. Vi har lenge etterlyst at ideelle organisasjoner med avtale med Bufdir om banevernsinstitusjonsplasser må bli del av kvalitetssystemene som de offentlige barnevernsinstitusjonene benytter.
4. Stortinget ber regjeringen legge fram en forpliktende plan for avvikling av anbudssystemet i institusjonsbarnevernet som sikrer en planmessig utfasing av kommersielle aktører. Planen skal sikre at eierskap og drift i barnevernet er offentlig eller i langsiktige samarbeid med ideelle aktører.
Blå Kors mener drift av barnevernet må skje i langsiktig samarbeid med ideelle aktører.
Langsiktige finansierings- og avtaleformer, framfor enkeltkjøp, er hensiktsmessig for å forebygge kriminalitet. Samtidig bidrar det til at ideelle organisasjoner kan rekruttere og beholde fagpersoner, bygge kompetanse, investere i kvalitet og bygg, utvikle relasjoner til de vi er til for, og til samarbeidspartnere.
Det er positivt at regjeringen i oppfølgingen av kvalitetsløftet i barnevernet ønsker et langsiktig samarbeid med seriøse aktører. Det er også positivt at regjeringen øker grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet, og at det gjøres gjennom rammeavtaler med private, heller enn gjennom enkeltkjøp.
Vårt demokratiske og tillitsbaserte velferdssamfunn utfordres av kriminelle nettverk. Mens vi styrker arbeidet med å bekjempe kriminalitet, så må vi samtidig jobbe for å beholde tilliten til hverandre og til tjenestene.
NHO Geneo · 27. oktober 2026Representantforslag om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet
NHO Geneo viser til representantforslag fra Rødt Dokument 8:5 S (2026-2027) - stortinget.no i kjølvannet av A-krimrapporten.
NHO Geneo deler forslagsstillernes mål om å bekjempe arbeidslivskriminalitet, økonomisk kriminalitet og andre former for misbruk i barnevernssektoren. Barn og unge som mottar barnevernstjenester tilhører samfunnets mest sårbare grupper, og det må stilles høye krav til kvalitet, kompetanse, åpenhet og seriøsitet hos alle leverandører av tjenester.
NHO Geneo mener samtidig det er avgjørende å skille mellom tiltak som styrker kontrollen med useriøse og kriminelle aktører, og forslag som tar sikte på å begrense eller avvikle bestemte organisasjonsformer. Bekjempelse av kriminalitet må bygge på dokumenterte risikovurderinger og treffe de faktiske utfordringene i sektoren.
Følgende faktiske forhold må legges til grunn for å treffe riktige tiltak som svarer på faktiske problemer:
A-krimrapporten gir ikke grunnlag for utfasing av kommersielle aktører
Forslagsstillerne viser til rapporten fra A-krimsenteret i Tønsberg som begrunnelse for å fase ut kommersielle aktører i barnevernet. Etter NHO Geneos vurdering gir ikke rapporten grunnlag for en slik konklusjon.
Rapportens risikovurderinger avdekker ikke særskilt risiko for at kriminelle aktører benytter kommersielle og konkurranseutsatte virksomheter til kriminell aktivitet. Tvert imot peker rapporten på utfordringer knyttet til kontroll og tilsyn med tilskuddsbaserte virksomheter. Flere av virksomhetene som er undersøkt, og hvor det er avdekket sannsynlige kriminelle bindinger eller andre alvorlige risikoforhold, er organisert som ideelle virksomheter.
Den sentrale lærdommen fra rapporten er derfor ikke at én organisasjonsform er mer utsatt enn andre, men at kriminelle aktører kan forsøke å utnytte svakheter i kontrollsystemene uavhengig av om virksomheten er offentlig, ideell eller kommersiell.
NHO Geneo mener derfor det ikke finnes grunnlag i A-krimrapporten for å hevde at utfasing av kommersielle aktører vil redusere risikoen for kriminalitet i barnevernet. Tiltakene bør innrettes mot useriøse og kriminelle aktører, ikke mot lovlige seriøse virksomhetsformer.
Kapasitet og bistandsplikt må ivaretas
Barnevernet er avhengig av tilstrekkelig kapasitet for å kunne oppfylle det offentliges bistandsplikt overfor utsatte barn og unge.
NHO Geneo vil advare mot politiske tiltak som reduserer kapasiteten i sektoren uten at det samtidig foreligger realistiske og dokumenterte alternativer. Erfaringene fra forsøk med utfasing av kommersielle aktører har vist en betydelig økning i brudd på bistandsplikten. Når tilgjengelig kapasitet svekkes, rammer det først og fremst barna som trenger hjelp, omsorg og spesialiserte tiltak.
For NHO Geneo er det avgjørende at barns behov for rett hjelp til rett tid står i sentrum. Organisasjonsform kan ikke være viktigere enn evnen til å levere tjenester med høy kvalitet og tilstrekkelig kapasitet.
NHO Geneo støtter flere av forslagene
NHO Geneo støtter en rekke av forslagene som tar sikte på å styrke kontrollen og transparensen i sektoren og vi har også i prosessen tatt flere initiativ som er godt mottatt av myndighetene og barne og familieministeren.
Forslag 1: Opprettelse av en varslingsenhet mot kriminelle aktører i barnevernssektoren
NHO Geneo støtter etableringen av en nasjonal varslingsenhet som kan bidra til bedre informasjonsdeling, raskere identifisering av kritikkverdige forhold og mer effektiv håndtering av saker som gjelder mulig kriminalitet eller alvorlige brudd på regelverket.
En slik ordning kan styrke kommunenes og statlige myndigheters mulighet til å gjøre informerte vurderinger ved anskaffelser og kontraktsoppfølging, men det er samtidig avgjørende at en slik ordning omfatter alle barnevernvirksomheter, det vil si statlige, ideelle og kommersielle virksomheter.
Forslag 2: Felles kontrollsystem og styrkede bakgrunnssjekker
NHO Geneo støtter etableringen av et felles kontrollsystem og et tydelig regelverk som sikrer innsyn i eierstrukturer, økonomiske forhold og virksomhetenes etterlevelse av krav til kvalitet og seriøsitet. Dette er i stor grad dekket innenfor gjeldende lov- og regelverk, men dersom det er forhold som tilsier at dette ikke er tilstrekkelig til å sikre kontroll med kvalitet og seriøsitet, vil en ny ordning være fornuftig.
Alle aktører som leverer barnevernstjenester bør for øvrig underlegges de samme kravene til åpenhet, kvalitet og kontroll, uavhengig av organisasjonsform.
Forslag 3: Digitalisert og automatisk rapportering av bemanning og kompetanse
NHO Geneo støtter intensjonen om en mer moderne og databasert kontroll med faktisk bemanning og kompetanse i tjenestene. Automatisert rapportering kan bidra til økt kvalitet i tilsynsarbeidet, redusert risiko for feilrapportering og bedre grunnlag for å kontrollere at bemannings- og kompetansekrav etterleves. Samtidig bør en slik løsning bygge på eksisterende administrative systemer og utformes slik at den ikke skaper unødvendige rapporteringsbyrder.
Oppsummering
NHO Geneo støtter en betydelig styrking av kontrollen med aktører i barnevernet og støtter forslagene om varslingsenhet, styrket kontrollregelverk og digital rapportering av bemanning og kompetanse.
Samtidig mener vi at representantforslaget trekker feil konklusjon når det kobler risikoen for kriminalitet til kommersielle aktører som sådan. Verken A-krimrapporten eller øvrige risikovurderinger dokumenterer at kommersielle virksomheter representerer en særskilt risiko sammenlignet med andre organisasjonsformer.
Målet må være å stenge ute kriminelle og useriøse aktører, ikke å stenge ute seriøse virksomheter som bidrar med kapasitet, kompetanse og tilbud til barn og unge med store hjelpebehov. Et trygt og bærekraftig barnevern forutsetter høy kvalitet, effektiv kontroll og et mangfold av seriøse leverandører som kan bidra til at alle barn får den hjelpen de har behov for og krav på.
Mvh
Torbjørn Furulund
Bransjedirektør
Helse og Velferd.
NHO Geneo
Ideelt Barnevernsforum (IB) · 27. oktober 2026Høringsinnspill fra IB til Dokument 8:5 (2026-2027)
Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum (IB) til representantforslag 5 S (2026–2027) – om å få kriminelle aktører ut av barnevernet
Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 19 ideelle organisasjoner som tilbyr barnevernstjenester uten profittmotiv på oppdrag fra stat og kommuner. Medlemmene våre har lang erfaring og høy faglig kompetanse innen institusjonsbarnevern, fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, og hjelpetiltak. Felles for arbeidet er at barnets beste alltid kommer først. Vi legger stor vekt på trygge og stabile arbeidsplasser for de ansatte fordi dette er avgjørende for kvaliteten i tilbudet til barna.
Barnets beste må sikres gjennom åpenhet og kontroll
IB deler bekymringen for at kriminelle og useriøse aktører kan få innpass i barnevernet og utnytte offentlige midler og sårbare barn for egen vinning. Opplysningene fra A-krimsenteret i Tønsberg viser alvoret i situasjonen og behovet for bedre innsyn, kontroll og oppfølging av virksomheter som leverer barnevernstjenester.
Barnets beste må være styrende for hvordan barnevernet organiseres, hvem som får levere tjenester, og hvordan offentlige midler brukes. Det krever tydelige krav til eierskap, økonomiske forhold, bemanning og faglig kvalitet, samt kontrollmekanismer som avdekker kritikkverdige forhold. Ansvaret for å sikre forsvarlige tjenester kan ikke overlates til virksomhetenes egenrapportering alene.
IB er glad for at Barne- og familiedepartementet våren 2023 strammet inn definisjonen av ideelle tilbydere ved å innføre krav om ideelt eierskap i alle ledd av selskapet. Dette ble gjort for sikre at offentlige midler uavkortet går til det ideelle formålet.
Styrk ideell kapasitet og følg opp vedtatte føringer
Tiltak mot kriminelle og useriøse aktører må inngå i en langsiktig utvikling av barnevernet, der kvalitet, tillit og stabile tilbud står sentralt. IB mener at barnevernet ikke skal være en arena for profitt på bekostning av barnas behov. Ideelle organisasjoner har som formål å levere tjenester til samfunnets beste, uten profittmotiv, og har lang erfaring med å utvikle helhetlige tilbud tilpasset det enkelte barns behov.
IB viser til Stortingets vedtak fra juni 2026 om å utarbeide en langsiktig plan for økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, der ideelle skal inngå med en betydelig andel gjennom langsiktige avtaler, og om å inkludere ideelle i utviklingen av den nye institusjonsmodellen. Dette er i tråd med intensjonsavtalen fra 2023 mellom regjeringen og ideell sektor om leveranse av barnevernsinstitusjonstjenester, der partene har et felles mål om å øke andelen ideelle institusjonsplasser.
IB forventer at Stortingets føringer følges opp, og at regjeringen konkretiserer hvordan det felles målet skal realiseres. Det må innebære en tydelig rolle for ideelle aktører og langsiktige, forutsigbare avtaler som gjør det mulig å bygge kapasitet og sikre stabile tilbud av høy faglig kvalitet.
IB støtter behovet for effektive tiltak som forebygger og avdekker kriminalitet i barnevernet. Vi oppfordrer Stortinget til å kombinere bedre kontroll og åpenhet med en langsiktig styrking av offentlig og ideell kapasitet. Målet må være et barnevern der barnets beste, faglig kvalitet og trygge rammer veier tyngre enn profittinteresser.
27.10.2026
Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB)
Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad, Margaret Gulliksen Letnes, Jannicke Nordbø
Privatperson · 26. oktober 2026Rettssikkerhet, familiebånd og tilbakeføring i barnevernet
Jeg støtter behovet for langt sterkere kontroll med kriminelle og useriøse aktører i barnevernssektoren. Forslagene om bedre kontroll, større økonomisk åpenhet, kontroll med bemanning og kompetanse og en egen varslingsmekanisme er viktige.
Samtidig mener jeg at Stortinget bør stille et bredere spørsmål:
Hvem kontrollerer selve systemets myndighetsutøvelse overfor barnet og den biologiske familien?
Når et barn er plassert utenfor hjemmet, må kontrollen ikke begrenses til hvem som driver institusjonen eller leverer tjenesten. Det må også kunne kontrolleres uavhengig:
– hvilke konkrete tiltak som er gjennomført for å bevare barnets kontakt med mor, far, søsken og øvrig familie;
– hva som faktisk er gjort for å muliggjøre tilbakeføring;
– hvilke mål, tidsfrister, ansvarlige personer og resultater som er dokumentert i arbeidet med tilbakeføring;
– hvorfor kontakt eventuelt er blitt redusert eller relasjoner er blitt svekket under offentlig omsorg;
– om barnets og foreldrenes forklaringer er korrekt og fullstendig dokumentert;
– hvordan familien kan kreve retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger;
– hvem som uavhengig vurderer om myndighetenes egne handlinger eller unnlatelser har bidratt til at familierelasjonene er blitt svekket;
– hvilket rehabiliteringstilbud barnet og familien får for å gjenoppbygge relasjoner og forberede en eventuell tilbakeføring.
Oppfølging og kontroll er ikke det samme som rehabilitering.
Jeg mener derfor at Stortinget bør vurdere om den foreslåtte kontroll- og varslingsmekanismen også må kunne fange opp alvorlige og systematiske svikt i rettssikkerheten – ikke bare kriminalitet hos private leverandører.
Det bør også vurderes en reelt uavhengig mekanisme hvor biologiske foreldre og barn kan få prøvd spørsmål om dokumentasjon, familiekontakt og faktisk arbeid med tilbakeføring uten at vurderingen foretas av den samme tjenesten som har truffet eller gjennomført tiltakene.
Et annet spørsmål er økonomi.
Når milliardbeløp brukes på institusjoner, fosterhjem og kjøp av tjenester, bør Stortinget samtidig kreve offentlig og sammenlignbar rapportering om hvor mye som brukes på:
plassering – forebygging – støtte til biologisk familie – samvær – tilbakeføring – rehabilitering.
Det bør også rapporteres om resultatene: hvor mange familier som får reell hjelp før omsorgsovertakelse, hvor mange barn som får gjenopprettet familierelasjoner, og hvor mange barn som trygt tilbakeføres.
Barnets behov for beskyttelse og barnets rett til familieliv er ikke motsetninger.
Barnets rett til familieliv kan ikke opphøre i det øyeblikket barnet kommer under offentlig omsorg.
Jeg ber derfor Familie- og kulturkomiteen om å ta disse spørsmålene med i den videre behandlingen av Dokument 8:5 S.
Byberg Forlag AS · 14. oktober 2026Krav om uavhengig Mandela-kommisjon for gransking av norsk barnevern
Høringsinnspill: Representantforslag om å få kriminelle aktører ut fra barnevernet (Dokument 8:5 S (2026–2027))
Til: Familie- og kulturkomiteen, Stortinget
Fra: Leon Byberg, forfatter og samfunnsdebattant
Dato: 14. oktober 2026
1. Innledning og overordnet støtte til forslaget
Representantforslaget om å fjerne kriminelle og useriøse aktører fra barnevernsektoren adresserer et akutt og alvorlig samfunnsproblem. Avsløringer i media og tilsynsrapporter har dokumentert hvordan profittmotiverte, uregulerte og til dels kriminelle strukturer har fått fotfeste i institusjonsbarnevernet på bekostning av barns grunnleggende sikkerhet og rettssikkerhet.
Forslaget er et nødvendig skritt, men det er utilstrekkelig dersom tiltakene kun begrenser seg til å luke ut enkeltselskaper. Det underliggende problemet er en forvaltningskultur og et kontrollsystem som har tillatt dette å skje over år uten reelle konsekvenser for ansvarlige ledd.
2. Behovet for en uavhengig «Mandela-kommisjon» (Sannhets- og forsoningsgransking)
For å gjenopprette tilliten til norsk barnevern er det ikke nok med interne forvaltningsutvalg eller granskinger ledet av det etablerte fagmiljøet som selv har forvaltet dagens system.
Det spilles herved inn et konkret krav om at Stortinget vedtar opprettelsen av en fullstendig uavhengig granskingskommisjon – etter modell av en sannhets- og forsoningskommisjon («Mandela-kommisjon») – med følgende faste rammer:
Uavhengig sammensetning uten habilitetskonflikter:
Kommisjonen må ledes og i hovedsak bestå av internasjonale juridiske og menneskerettslige eksperter (bl.a. fra Europarådet/EMD-sfæren) samt uavhengige fagpersoner fra andre nordiske eller europeiske land.
Reell representasjon fra berørte:
Kommisjonen må inkludere representanter for foreldre og voksne barnevernsbarn som selv har vært utsatt for tvangstiltak, institusjonsplasseringer og systemsvikt. Ingen reell forsoning eller systemforståelse kan oppnås uten at erfaringene fra dem som har kjent maktapparatet på kroppen, er formelt representert.
Mandat til å granske hele verdikjeden:
Kommisjonen må ha mandat til å granske:
Samrøret mellom kommunale barnevernstjenester, private institusjonseiere og underleverandører.
Den systematiske mangelen på åpenhet, hemmelighold av journaler/metadata og brudd på forvaltningslovens partsrettigheter.
Hvordan statlige og kommunale instanser har unnlatt å rette seg etter gjentatte fellende dommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) vedrørende retten til familieliv (EMK art. 8).
Bruk av straffesanksjoner og administrative sperrer mot foreldre som varsler om uforsvarlige forhold.
3. Fra institusjonsprofitt til reelt familievern
Når private aktører kan hente ut milliongevinster på å drive mangelfulle institusjonsplasser, skapes det et økonomisk incentiv for å opprettholde og forlenge tvangsplasseringer fremfor å jobbe for gjenforening.
En gransking må derfor også vurdere hvordan midlene som i dag sluses inn i institusjonsmarkedet, i stedet kan vris over til forebyggende tiltak, rettssikker bistand i hjemmet og vern av det biologiske prinsipp.
4. Konklusjon
Stortinget må støtte intensjonen i representantforslaget, men samtidig utvide tiltakene: Skal kriminelle aktører og institusjonell svikt stanses permanent, må lokket løftes av en kommisjon som ikke har lojalitet til dagens forvaltningsapparat.
Det henstilles til Familie- og kulturkomiteen å ta inn kravet om en uavhengig granskingskommisjon med internasjonal deltakelse og representasjon fra berørte foreldre i sin innstilling til saken.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer