AvholdtSkriftlig høring

Helse- og omsorgskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:317 S (2025–2026)

Representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

7 publiserte innspill

Kernel AS · 28. oktober 2026Høringsinnspill fra Kernel AS
På vegne av selskapene i Kernel-gruppen Kernel er et norskeid konsern og er som morselskap til blant annet DIPS og Aidn den fremste aktøren innen e-helse i Norge. Vår produktutvikling både styres fra og utføres i Norge. Hele spesialisthelsetjenesten utenfor Midt-Norge benytter DIPS’ programvare, og vår moderne pasientjournalplattform DIPS Arena er tatt i bruk i sykehus med ansvar for 86% av befolkningen. Med Aidn står vi for den største digitale fornyelsen i kommunehelsetjenesten på mange tiår og har per oktober 2026 signert kontrakt med over 200 kommuner om innføring av ny EPJ i løpet av 2026 og 2027. Kernel leverer også elektronisk pasientjournal og programvare for digital samhandling til tannleger, rehabiliteringsinstitusjoner og behandlere. Kernel-konsernet sysselsetter i dag rundt 650 høyt kompetente medarbeidere over hele Norge. Innspill ang. forslagene 1 og 5 Som leverandør av digitale løsninger som er kritiske for å yte helsehjelp har vi god forståelse for situasjonsbildet og bekymringene knyttet til dette. Vi ønsker å bidra med kunnskap om hva slags skytjenester leverandører av kritisk helseprogramvare er avhengige av, og hva det vil innebære å etablere nasjonale alternativer, ref. forslag 5 om en nasjonal skytjeneste. Begrepet «skytjenester» benyttes om et bredt spekter av ulike teknologitjenester, og inkluderer alt fra enkle e-post- og lyd- og bildekommunikasjonsløsninger, filsystemer og bildelagring, kontorstøtteverktøy, internasjonal klinisk eller KI-programvare til store porteføljer av livssyklusverktøy som programvareleverandører som oss bruker for spesifikasjon, utvikling, test, drift og overvåkning av avanserte programvareprodukter. Globale leverandører av den typen skytjenester som norske programvareselskaper benytter seg av i dag har, per i dag, et stort forsprang på norske og europeiske alternativer som i dag ikke tilbyr tilsvarende funksjonell bredde og dermed ikke leverer et like helhetlig produkt. Dette forspranget vil det være viktig å redusere i en nasjonal skytjeneste. Viktige kvaliteter er skaleringsevne, automatisering av driftsoppgaver og selvbetjening av tradisjonelle installasjons- og konfigurasjonsoppgaver. I tillegg tilbyr globale leverandører av skytjenester en standardisert tjenesteportefølje på tvers av regioner og land, noe som gir en høy trygghet for at tjenester kan holdes tilgjengelige både under naturkatastrofer, krise og krig, som ingen vet hvor vil inntreffe. Imidlertid er dette tekniske kvaliteter som kan beskrives og dekkes også i en ny norsk nasjonal skytjeneste. Som leverandører vil vi tilpasse oss endrede rammebetingelser og ta i bruk de skytjenester som tilbys. Retten til å sikre tilgang til en kopi av programvaren inngår allerede i mange av dagens leverandøravtaler. Det finnes muligheter for uavhengig kildekodedeponi både i Norge og i andre land i Europa (escrow). Imidlertid mener vi tekniske og menneskelige kapabiliteter for å videreutvikle og distribuere forbedringer og sikkerhetsoppdateringer av programvaren over tid er like viktig som kontroll over selve programvarekildekoden eller infrastrukturen. Programvareutvikling er kunnskapsarbeid, og satsning på norsk utdanning og norske leverandørmiljøer slik at disse opprettholder kapasitet og kompetanse om den norske helsetjenesten er på lang sikt like viktig som kontroll over den tekniske infrastrukturen. Innspill ang. forslagene 2 og 3 Norske leverandørmiljøer, inkludert vårt eget selskap Aidn, har vist seg å være svært konkurransedyktige når myndighetene, helsevirksomhetene og kommunene tilrettelegger med langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som gjør det økonomisk forsvarlig å investere i produktutvikling. Vi mener det viktigste grepet har vært å signalisere økt betalingsvilje for brukervennlige løsninger som svarer på samfunnets behov. Det er imidlertid avgjørende at betalingsviljen bestemmes av de langsiktige gevinstene som skapes av helseteknologi fremfor hva som kan finansieres av tilgjengelige innovasjonsmidler. Vi mener at det sistnevnte ofte er årsaken til den mye omtalte «pilotsyken», hvor insentivene for innføring og drift ikke alltid kan knyttes til konkrete gevinster, men hvor initiativet isteden er finansiert av ekstra bevilgninger. Dette kan føre til at initiativet også kontinueres selv om nytteverdien er tvilsom. Derfor er vår anbefaling svært tidsavgrensede «prøv og feil» prosjekter, som kan startes raskt, uten betydelig anskaffelsesbyråkrati og med begrensede tekniske ambisjoner, men som også avsluttes raskt dersom det ikke er klare holdepunkter for samfunnsøkonomisk nytte og vilje til videre skalering. Ut over signalisering av betalingsvilje for brukervennlige produkter så har utviklingsmulighetene for leverandørmiljøene blitt ytterligere forsterket gjennom krav om åpne standarder og interoperabilitet. Disse kravene er nå absolutte og gjeldende i de aller fleste nyere anskaffelser, og blir også prioritert i videreutvikling innenfor etablerte kunde-leverandørforhold. Men betalingsvilje og interoperabilitet gir ikke gode løsninger alene. I tillegg til disse to elementene, er det viktig med et gjennomgående fokus på brukervennlighet fra idé og oppstart til kontinuerlig videreutvikling. Vi utdyper dette punktet videre i vårt innspill ang. forslag 4. Innspill ang. forslag 4 Kernel mener det er helt avgjørende at helsepersonell, pasienter og pårørende involveres tett i utviklingen av digitale helseløsninger. Vår oppfatning er at dette allerede er etablert praksis. Selv om digitale helseløsninger i Norge har fått mye kritikk fra flere kilder, mener vi at Norge er blant de landene som både har kommet lengst når det gjelder digitalisering av helse- og omsorgssektoren i Europa, og har gjort dette på en svært god måte. Og helsepersonell, pasienter og pårørende har hatt en sentral rolle i utviklingen av våre digitale tjenester. Som leverandør mener vi at involvering av disse menneskelige ressursene er en forutsetning for å lage brukervennlige produkter. Vi investerer mye tid i brukervennlighet, ved bl.a. å observere ute i helsevirksomhetene, både før, underveis og etter at programvareprodukter er tatt i bruk. Vi vil imidlertid fraråde at fagorganisasjoner eller andre interesseorganisasjoner får en formell rolle som fasilitator, godkjenner eller mellomledd på nasjonalt nivå. Det vil gi lengre beslutningsveier og forsinke tjenester som pasienter og helsepersonell venter på. Moderne programvare er ikke en handelsvare som blir produsert, pakket og så levert, men snarere en dynamisk organisme som kontinuerlig videreutvikles i tråd med erfaringer fra bruk og endringer i behov hos helsepersonell, pasienter og pårørende. Programvaren oppdateres gjerne hver eneste dag med utvidelser, forbedringer og feilrettinger som stadig øker brukervennligheten, og det er de underliggende skytjenestene som gjør dette mulig. Mvh Amund Lundgaard Kernel CTO/Teknologidirektor
American Chamber of Commerce in Norway · 28. oktober 2026Innspill fra AmCham Norway – Dokument 8:317 S (2025–2026)
American Chamber of Commerce in Norway (AmCham Norway) er en medlemsstyrt interesseorganisasjon som arbeider for å styrke bilaterale handels- og forretningsforbindelser mellom Norge og USA. På vegne av våre transatlantiske medlemsbedrifter jobber vi for å øke Norges attraktivitet for internasjonale investeringer, sysselsetting og innovasjon. Innledning AmCham Norway deler forslagsstillernes mål om en mer digitalt suveren helse- og omsorgstjeneste og et sterkt norsk leverandørmiljø. I dag er det få leverandører som kan oppfylle de høye kravene norske pasienter og helsepersonell stiller. Som NSM har påpekt, skal konsentrasjonsrisikoen tas på alvor.[1] Løsningen er likevel ikke å lukke døren for transatlantisk teknologisamarbeid i helse- og omsorgssektoren. Digital suverenitet, og det regjeringen omtaler som digitalt handlingsrom, oppnås gjennom valgfrihet, kontroll, risikohåndtering, ansvar, kontinuitet og motstandsdyktighet – ikke ved å isolere seg. NSM har også nylig hevet cyberrisikonivået til «høyt»,[2] noe som gjør det enda viktigere å spre risiko og bruke løsninger som kan møte stadig mer sofistikerte cybertrusler. Våre innspill er samlet under fire temaer. Hva gir reell digital suverenitet (jf. forslag 1) Kontroll sikres gjennom målbare, etterprøvbare og resultat- og risikobaserte krav, sammen med avtaler som legger operasjonell, teknologisk og juridisk suverenitet til grunn. Slike krav kan testes og følges opp. De gir kontroll over digital infrastruktur og helsedata, uten at pasienter, sykehus, helsepersonell og kommuner mister tilgang til verdensledende teknologi og viktige samarbeidsarenaer. Krav om jurisdiksjon i utvalgte land eller regioner gir alene ingen garanti for digital suverenitet. Det som faktisk er avgjørende, er tilgang, kontinuitet, portabilitet, kontroll og sikkerhet. Mye av arbeidet forslag 1 etterlyser, er allerede i gang: Lov om digital sikkerhet, som også omfatter helsesektoren, trådte i kraft 1. oktober 2025.[3] NSM har utredet en nasjonal skyløsning på oppdrag fra regjeringen.[4] Daværende digitaliseringsminister Karianne Tung vurderte et lignende forslag tidligere i år og mente at intensjonen allerede var «godt ivaretatt i regjeringens pågående arbeid».[5] De regionale helseforetakene skal ta i bruk KI-verktøy og har allerede i oppdrag å «ivareta nasjonal kontroll og sikkerhet for helsedata» i overgangen til skyen.[6] Regjeringen varslet i september 2026 en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping.[7] Den skal også ta for seg KI og datasentre, som begge er viktig digital infrastruktur for helse- og omsorgssektoren. En parallell strategi kan trekke ressurser bort fra pågående suverenitetsarbeid. Etterprøvbare, teknologinøytrale krav bør heller inkluderes i arbeidet som allerede pågår, og innlemmelse av relevante EU-regelverk som KI-forordningen og DSA bør prioriteres. Åpne standarder, interoperabilitet og exit-strategier (jf. forslag 2) AmCham Norway deler målet om åpne standarder og interoperabilitet, men forslaget slik det er formulert er ikke helhetlig nok. Det tar heller ikke hensyn til eksisterende tiltak på EU- og EØS-nivå: Åpne standarder og interoperabilitet gir valgfrihet og lar journalen følge pasienten. Helsedirektoratet arbeider allerede med felles standarder for kommende EU-krav.[8] EU-dataforordningen regulerer allerede bytte mellom skytjenester, og EHDS-forordningen krever et felles europeisk utvekslingsformat for pasientjournaler.[9] Dataforordningen er fortsatt til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen.[10] Kontinuitet, portabilitet, exit-klausuler og avtaler som legger operasjonell, teknologisk og juridisk suverenitet til grunn, er like viktige.[11] Exit-strategier handler også om evnen til å flytte data og tjenester raskt ut av landet i en krise, slik Ukraina gjorde med hjelp fra amerikanske skytjenester under Russlands fullskalainvasjon i 2022.[12] Kravene bør gjelde likt for alle leverandører og følge EØS-regelverket uten særnorske tillegg som gir strengere rammevilkår enn i andre europeiske land. Anskaffelser, sikkerhet og leverandørmiljøer (jf. forslag 3 og 4) Norske leverandørmiljøer innen helseteknologi bør styrkes. I arbeidet med dette bør det legges vekt på internasjonalt samarbeid, åpenhet og like konkurransevilkår.[13] Det må likevel ikke føre til at norske leverandører får fortrinn i anskaffelser i strid med EØS-avtalen:[14] Arbeidet bør videreføre den lange tradisjonen for transatlantisk teknologisamarbeid,[15] også innenfor helse- og omsorgssektoren.[16] I arbeidet må det legges til grunn at også norske leverandører bygger på maskinvare, programvare og skytjenester fra globale selskaper i allierte land, og at disse selskapene tilbyr løsninger som oppfyller strenge suverenitetskrav. Sikkerhet skal veie tungt. Anskaffelsesloven § 5d åpner for sikkerhets- og beredskapskrav i anskaffelsesprosesser,[17] og Nasjonal sikkerhetsstrategi ber om aktsomhet overfor land uten sikkerhetssamarbeid med Norge.[18] Leverandører fra allierte land bør konkurrere på like vilkår. Fagorganisasjoner, kommunesektoren og pasientorganisasjoner bør ha en sentral rolle i utformingen av fremtidens digitale helsetjeneste, med pasienter og helsepersonell i sentrum. Dersom forslagsstillerne samtidig ønsker å styrke norske leverandørmiljøer, må næringslivet, også internasjonale samarbeidspartnere, inkluderes og få en sentral rolle. Robust skyarkitektur og beredskap (jf. forslag 5) Forslaget reiser viktige spørsmål om kontroll og beredskap, men robusthet bygges best med flere leverandører underlagt etterprøvbare og resultat- og risikobaserte krav: En nasjonal skytjeneste skaper sin egen konsentrasjonsrisiko ved å samle alle tjenester hos én og samme aktør. Nkom, Skate og NSM har fremhevet risikoen ved å være avhengig av én aktør eller løsning, og verdien av å spre tjenester på flere leverandører.[19] En lukket statlig skytjeneste var det dyreste konseptet i NSMs konseptvalgutredning, og en av den eksterne kvalitetssikrerens anbefalinger var å ikke gå videre med dette konseptet uten ytterligere utredninger.[20] En egenutviklet nasjonal skytjeneste ville trukket knapp IKT-kompetanse bort fra leverandørmiljøer og andre deler av det offentlige. Dette ville vært særlig uheldig når regjeringens varslede helsereform har høye digitale ambisjoner.[21] Tre av fire statlige virksomheter og to av tre kommuner som forsøkte å rekruttere IKT-spesialister i 2025, hadde vanskeligheter.[22] Stortinget avviste tidligere i år et lignende forslag om oppretting av en nasjonal skytjeneste «som eies og driftes av det offentlige» med 91 mot 10 stemmer.[23] Kravet om norsk eller europeisk jurisdiksjon går lenger enn dagens risikobaserte rammeverk i helse- og omsorgssektoren. Normen krever risikovurdering, oversikt over hvor data behandles og et gyldig overføringsgrunnlag – ikke en bestemt jurisdiksjon.[24] Jurisdiksjon og geopolitiske hensyn bør inngå i en helhetlig risikovurdering og bør ikke stilles som absolutte krav. Etterprøvbare, resultat- og risikobaserte krav gjelder uavhengig av den geopolitiske utviklingen. Frakoblede, hybride eller distribuerte skytjenester på nasjonalt nivå er viktige for å opprettholde kritiske funksjoner og bevare data i krisesituasjoner.[25] Disse gir mulighet for å drifte tjenester lokalt under en krise og raskt flytte dem tilbake til skyen når det gir mening. Slike løsninger bygges på globale verdikjeder og transatlantisk teknologisamarbeid. Det som er viktig, er hvem som eier, drifter og kontrollerer tjenestene. En nasjonal løsning bygget på alliert teknologi kan følge de samme suverenitetsprinsippene som én bygget kun på europeiske komponenter, men med bredere funksjonalitet og tilgang til markedsledende og innovative løsninger.[26] Våre anbefalinger Våre naboer satser på valgfrihet, etterprøvbare krav og motstandsdyktighet fremfor isolasjon.[27] EU-kommisjonens eksekutive visepresident Henna Virkkunen har uttalt at «Technological sovereignty does not mean protectionism».[28] Sveriges nye «molnpolicy» slår fast at det offentlige, med en risikobasert tilnærming, fortsatt skal kunne bruke markedsledende produkter og tjenester, også fra leverandører utenfor EU.[29] Den norske helse- og omsorgstjenesten trenger derfor ikke å ofre tilgang til ledende teknologi og langvarige samarbeidspartnere for å styrke sin digitale suverenitet. Dette blir særlig viktig med tanke på den varslede helsereformen.[30] Skal helsereformens digitale ambisjoner realiseres, trenger norske pasienter, helsepersonell og kommuner tilgang til sikre og innovative løsninger med god funksjonalitet og ledende teknologi. AmCham Norway ber komiteen legge vekt på følgende: Digital suverenitet sikres best gjennom etterprøvbare, resultat- og risikobaserte krav som gjelder alle leverandører. Pågående suverenitetsarbeid bør ferdigstilles i tråd med EØS-regelverk, og innlemmelse av EØS-relevante regelverk bør prioriteres. Sikkerhet ivaretas best gjennom helhetlige risikovurderinger, ikke gjennom krav til jurisdiksjon eller eierskap alene. Motstandsdyktighet og digitalt handlingsrom styrkes gjennom risikospredning (flere leverandører, exit-strategier og ulike, behovstilpassede løsninger) fremfor å samle alt i én nasjonal skyløsning. Forslaget omtaler ikke KI, selv om KI-verktøy innføres i helsetjenesten og regjeringen ber statlige virksomheter ta teknologien i bruk.[31] Ansvarlig og trygg innføring av KI-løsninger kan gi store gevinster for sektoren, og helseforetakene «forventer at KI skal bidra til tidsbesparelser, økt effektivitet, bedre kvalitet og avlastning for helsepersonell».[32] Med vennlig hilsen Tyler T. Barrott, PhD Member and Government Affairs Consultant AmCham Norway Noter [1] Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Risiko 2026 (Sandvika: NSM, 6. februar 2026), 8, 32, lest 23. oktober 2026, https://nsm.no/getfile.php/1314962-1770630853/NSM/Filer/Dokumenter/Rapporter/Risiko%202026.pdf. [2] Nasjonal sikkerhetsmyndighet, «NSM hever det nasjonale cyberrisikonivået til HØYT», 27. oktober 2026, lest 28. oktober 2026, https://nsm.no/aktuelt/nsm-hever-det-nasjonale-cyberrisikonivaet-til-hoyt. [3] Justis- og beredskapsdepartementet, «Ny lov om digital sikkerhet trer i kraft i dag», pressemelding, 1. oktober 2025, lest 23. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/ny-lov-om-digital-sikkerhet-trer-i-kraft-i-dag/id3121009/. Se også Helsedirektoratet, «Forord», i Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen), versjon 7.0, 25. september 2025, lest 23. oktober 2026, https://www.helsedirektoratet.no/normen/norm-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren/om-normen. [4] Karianne O. Tung, brev til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité om Dokument 8:119 S (2025–2026), 6. mars 2026, 3, vedlagt Stortinget, Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid, Innst. 225 S (2025–2026), lest 23. oktober 2026, https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/innstillinger/stortinget/2025-2026/inns-202526-225s.pdf. [5] Tung, brev om Dokument 8:119 S, 8. [6] Se for eksempel Helse- og omsorgsdepartementet, Oppdragsdokument 2026 Helse Sør-Øst RHF (Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2026), 16–18, lest 28. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/bd8a11644b744dec8a8dc452794000e4/oppdragsdokument-2026-hso2.pdf. [7] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, «Vil styrke Norges digitale suverenitet og verdiskaping», pressemelding, 29. september 2026, lest 26. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/vil-styrke-norges-digitale-suverenitet-og-verdiskaping/id3174014/. [8] Helsedirektoratet, «Samarbeidsmodell for internasjonale standarder», først publisert 13. mars 2024, oppdatert 2. oktober 2026, lest 23. oktober 2026, https://www.helsedirektoratet.no/digitalisering-og-e-helse/samarbeidsmodell-for-internasjonale-standarder. [9] Regulation (EU) 2023/2854 of the European Parliament and of the Council of 13 December 2023 on harmonised rules on fair access to and use of data and amending Regulation (EU) 2017/2394 and Directive (EU) 2020/1828 (Data Act), kap. VI og art. 50, lest 28. oktober 2026, https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/HTML/?uri=CELEX:32023R2854; Regulation (EU) 2025/327 of the European Parliament and of the Council of 11 February 2025 on the European Health Data Space and amending Directive 2011/24/EU and Regulation (EU) 2024/2847, art. 15, lest 28. oktober 2026, https://eur-lex.europa.eu/eli/reg/2025/327/oj/eng. [10] EFTA, «EEA-Lex: 32023R2854», lest 28. oktober 2026, https://www.efta.int/eea-lex/32023r2854. Se også Skate, Skiftende skydekke: En Skate-rapport om endringsevne i bruken av skytjenester (rapport fra arbeidsgruppe nedsatt av Skate, levert 30. juni 2026; publisert av Digitaliseringsdirektoratet 30. september 2026), 40, lest 25. oktober 2026, https://kudos.dfo.no/dokument/a2de2508-221a-44c3-ae68-f6ece85cebfc/filer/a2de2508-290d-4584-8d1f-de95844e725f.pdf. [11] Om viktigheten av kontinuitet, portabilitet og exit-klausuler, se for eksempel Skate, Skiftende skydekke, 4, 40. [12] Frank Konkel, «Ukraine Tech Chief: Cloud Migration 'Saved Ukrainian Government and Economy'», Nextgov/FCW, 1. desember 2022, lest 25. oktober 2026, https://www.nextgov.com/digital-government/2022/12/ukraine-tech-chief-cloud-migration-saved-ukrainian-government-and-economy/380328/; Ryan White, «How the Cloud Saved Ukraine's Data from Russian Attacks», Defense News, 22. juni 2022, lest 26. oktober 2026, https://www.defensenews.com/2022/06/22/how-the-cloud-saved-ukraines-data-from-russian-attacks/. [13] Formuleringen bygger på EU-kommisjonens eksekutive visepresident Henna Virkkunens tale om pakken for teknologisk suverenitet: «Technological sovereignty does not mean protectionism. Europe remains grounded in openness, partnership, and fair competition.» Henna Virkkunen, «Remarks by Executive Vice-President Virkkunen and Commissioner Jørgensen on the Tech Sovereignty Package» (tale, Brussel, 3. juni 2026), European Commission, Speech/26/1244, lest 25. oktober 2026, https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/speech_26_1244. [14] Lov om gjennomføring i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS) m.v. (EØS-loven), jf. EØS-avtalen art. 4, 36 og 65, lest 28. oktober 2026, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1992-11-27-109; Stortingets utredningsseksjon, «Anbudsregler for konkurranseutsatte industrinæringer – handlingsrom», utredningsnotat 2023409, 21. desember 2023, 2, 4, lest 28. oktober 2026, https://stortinget.no/globalassets/pdf/utredningsseksjonen/utredningsnotater/2023/anbudsregler-for-konkurranseutsatte-industrinaringer---handlingsrom-2023409.pdf. [15] Se for eksempel Avtale om forsknings- og teknologisamarbeid mellom Kongeriket Norges regjering og De forente staters regjering, Washington, 9. desember 2005, i kraft 10. mai 2007, Overenskomster 2007, 253, lest 28. oktober 2026, https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/2005-12-09-55; Nasjonal sikkerhetsstrategi (Oslo: Statsministerens kontor, 2025), 9, 20, 27, lest 25. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/3750a67cb19f4aac881401c5461773d8/no/pdfs/nasjonal_sikkerhetstrategi.pdf; Regjeringen, «Bilateralt kunnskapssamarbeid», oppdatert 26. september 2025, lest 26. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/no/tema/utdanning/innsikt/internasjonalt-kunnskapssamarbeid/bilateralt-samarbeid/id3120159/. [16] Se for eksempel Business Norway, «Health industry year in review 2025: Norway makes global strides», 12. desember 2025, lest 28. oktober 2026, https://businessnorway.com/articles/health-industry-year-in-review-2025-norway-makes-global-strides; H.K.H. Kronprins Haakon, «Offisielt besøk til USA: Norway House» (tale, Minneapolis, 7. oktober 2025), lest 28. oktober 2026, https://www.kongehuset.no/taler-og-budskap/kronprins-haakon/offfisielt-besok-til-usa-norway-house; Oslo Cancer Cluster, «USA NEXT», prosjektside (prosjektperiode 1. januar 2022–31. desember 2023), lest 26. oktober 2026, https://oslocancercluster.no/projects/usa-next. [17] Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) § 5d, lest 28. oktober 2026, https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2016-06-17-73. [18] Nasjonal sikkerhetsstrategi, 13, 27. [19] Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom ROS: Nasjonal kommunikasjonsmyndighets risiko- og sårbarhetsanalyse 2026 (Nkom, oktober 2026), 18–19, lest 28. oktober 2026, https://nkom.no/aktuelt/nkom-ros-2026; Skate, Skiftende skydekke, 4; Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Risiko 2026, 32, 35. [20] Tung, brev om Dokument 8:119 S, 3. [21] Marianne Ytre-Eide, «Helsereform: Vil belønne samarbeid om pasientene», NRK, 25. oktober 2026, lest 28. oktober 2026, https://www.nrk.no/artikkel/helsereform-vil-belonne-samarbeid-om-pasientene-1530442. [22] Statistisk sentralbyrå, «Digitalisering og IKT i offentlig sektor», statistikk, oppdatert 23. juni 2025, lest 27. oktober 2026, https://www.ssb.no/teknologi-og-innovasjon/informasjons-og-kommunikasjonsteknologi-ikt/statistikk/digitalisering-og-ikt-i-offentlig-sektor. [23] Stortinget, «Voteringsoversikt for sak: Representantforslag om digital suverenitet i en urolig tid», votering 7. mai 2026 kl. 14.10, forslag nr. 11, lest 28. oktober 2026, https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/Voteringsoversikt/?p=200036&dnid=1. Et forslag om å utrede en modell for en offentlig skytjeneste (forslag nr. 1) ble samme dag avvist med 57 mot 44 stemmer. [24] Helsedirektoratet, «Leverandørforhold», kap. 5.7.8–5.7.9 i Normen, lest 26. oktober 2026, https://www.helsedirektoratet.no/normen/norm-for-informasjonssikkerhet-og-personvern-i-helse-og-omsorgssektoren/informasjonssikkerhet/leverandorforhold. [25] Se for eksempel Skate, Skiftende skydekke, 4, 11, 20, 23; Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Nkom ROS 2026, 18–19, 24–25. [26] Se for eksempel Skate, Skiftende skydekke, 29–31; Regeringskansliet, Ministry of Finance, A Cloud Policy for Sweden: For Increased Security, Efficiency and Innovation in Public Administration (Stockholm, 28. mai 2026), 3–4, 10, lest 23. oktober 2026, https://government.se/contentassets/e23f171b42e34a93b52e19ccffd4f587/a-cloud-policy-for-sweden--for-increased-security-efficiency-and-innovation-in-public-administration.pdf. [27] Se for eksempel Regeringskansliet, A Cloud Policy for Sweden, 4, 8–9; Virkkunen, «Remarks on the Tech Sovereignty Package». [28] Virkkunen, «Remarks on the Tech Sovereignty Package». [29] Regeringskansliet, A Cloud Policy for Sweden, 4. [30] Ytre-Eide, «Helsereform: Vil belønne samarbeid om pasientene». [31] Helsedirektoratet, «KI på full fart inn i norske sykehus», 26. august 2026, lest 28. oktober 2026, https://www.helsedirektoratet.no/nyheter/ki-pa-full-fart-inn-i-norske-sykehus; Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet, «Alle statlige virksomheter bør ta i bruk kunstig intelligens – Digitaliseringsrundskrivet», pressemelding, 27. mai 2025, lest 28. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/alle-offentlige-virksomheter-bor-ta-i-bruk-kunstig-intelligens-digitaliseringsrundskrivet/id3103357/. [32] Helsedirektoratet, «KI på full fart inn i norske sykehus»; se også Helse- og omsorgsdepartementet, Helsepersonellplan 2040, Meld. St. 11 (2025–2026) (Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet, 2026), 82–83, 85–88, lest 28. oktober 2026, https://www.regjeringen.no/contentassets/6d2ec1946c744942a24cb528ca666ae0/no/pdfs/stm202520260011000dddpdfs.pdf.
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 28. oktober 2026Teknas innspill til representantforslag 317 S (2025–2026)
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge. Tekna støtter representantenes forslag om å styrke den digitale suvereniteten i helse- og omsorgstjenesten. Helsetjenesten forvalter noen av våre mest sensitive personopplysninger og er avhengig av digitale systemer som fungerer også i krisesituasjoner. Det gjør det særlig viktig å redusere avhengigheten av et fåtall utenlandske teknologileverandører. Tekna har tidligere etterlyst en nasjonal strategi for digital suverenitet og konkrete tiltak for å redusere offentlig sektors leverandøravhengighet. Dette arbeidet mener vi også må omfatte helse- og omsorgstjenesten. Reduser avhengigheten av utenlandske teknologiselskaper Tekna er bekymret for at store deler av offentlig sektor er avhengig av digitale plattformer og skytjenester fra et fåtall globale teknologiselskaper. Denne konsentrasjonen skaper sårbarheter som kan få konsekvenser for både beredskapen og vår nasjonale handlefrihet. Tekna mener digital suverenitet handler om mer enn hvor dataene lagres. Det er også avgjørende hvem som kontrollerer infrastrukturen, hvilke myndigheter som kan kreve tilgang til dataene, og om norske virksomheter kan videreføre kritiske tjenester dersom en leverandør faller bort. Vi støtter derfor forslaget om å utrede hvordan beredskap, jurisdiksjon og leverandøravhengighet ivaretas i den digitale helseinfrastrukturen. En slik kartlegging må også omfatte risikoen ved at flere kritiske tjenester er avhengige av de samme teknologileverandørene. Still krav om åpne standarder og reelle exit-muligheter Tekna støtter forslaget om å stille krav til åpne standarder, interoperabilitet og tiltak mot leverandørlåsing. Offentlig sektor må kunne bytte leverandør uten å miste kontrollen over egne data eller måtte bygge opp kritiske systemer på nytt. Tekna mener derfor at åpen kildekode og åpne standarder må vektlegges i offentlige anskaffelser, og at reelle exit-muligheter må være et standardkrav. For helsetjenesten innebærer dette at virksomhetene må kunne dokumentere hvordan data og nødvendige funksjoner kan flyttes til andre løsninger. Exit-planer må være praktisk gjennomførbare og kunne testes, ikke bare eksistere som kontraktsbestemmelser. Bruk offentlige anskaffelser til å styrke digital suverenitet Tekna mener offentlige anskaffelser må brukes mer aktivt for å redusere avhengigheten av de globale teknologiselskapene og utvikle norske og europeiske alternativer. Digital suverenitet må tillegges så stor vekt i offentlige anskaffelser at det får reell betydning for valg av leverandør. Åpne standarder, dataportabilitet, jurisdiksjon og leverandøravhengighet må inngå som konkrete og etterprøvbare kriterier. Det er ikke tilstrekkelig å omtale digital suverenitet som et hensyn dersom det i praksis ikke påvirker utfallet av konkurransen. Leverandørene må samtidig dokumentere at løsningene oppfyller kravene. Det holder ikke å markedsføre en tjeneste som «suveren». Det må kunne etterprøves hvem som kontrollerer infrastrukturen, hvem som har tilgang til dataene, hvilke rettslige forpliktelser leverandøren er underlagt, og om løsningen faktisk kan flyttes til en annen leverandør. Regjeringen bør utvikle felles krav og anskaffelsesmaler som gjør det enklere å stille slike krav og vekte dem tilstrekkelig tungt innenfor anskaffelsesregelverket. Offentlige anskaffelser bør også brukes til å utvikle markedet for norske og europeiske alternativer, blant annet ved å gjøre det enklere for mindre teknologiselskaper å konkurrere om offentlige kontrakter. Nasjonal sky må sikre reell kontroll Tekna mener det er viktig å styrke norsk og europeisk kontroll over kritisk digital infrastruktur. En nasjonal skytjeneste kan være et virkemiddel i dette arbeidet, men målet må være å redusere kritiske avhengigheter, ikke bare flytte dem. At data lagres i Norge, er ikke i seg selv tilstrekkelig dersom utenlandske leverandører fortsatt har tilgang til eller kontroll over dem. Samtidig må det skilles mellom juridisk og teknologisk avhengighet. Bruk av amerikanskprodusert maskinvare innebærer ikke nødvendigvis at amerikanske myndigheter kan kreve tilgang til dataene gjennom CLOUD Act. Utenlandsk maskinvare og programvare kan likevel skape tekniske avhengigheter og sikkerhetsrisikoer. Tekna mener derfor at arbeidet med nasjonal sky må bygge på tydelige krav til jurisdiksjon, sikkerhet, åpne standarder og muligheten til å bytte leverandør. Det er verken realistisk eller nødvendig å kreve at alle teknologiske komponenter skal være produsert i Norge eller Europa. Regjeringen bør i stedet prioritere løsninger som gir reell kontroll og teknologisk handlefrihet. Samtidig bør det offentlige bidra til å utvikle norske og europeiske alternativer, blant annet ved å være en tidlig kunde når nye løsninger oppfyller nødvendige krav til sikkerhet og kvalitet.
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag · 28. oktober 2026LHLs høringssvar til Dokument 8:317 S (2025–2026)
LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag er en frivillig og demokratisk interesseorganisasjon med nærmere 52 000 medlemmer i lokallag og interessegrupper over hele landet. Vi jobber for mennesker med hjerte- og lungesykdom, hjerneslag, afasi og deres pårørende. Gjennom folkeopplysning, politisk påvirkning, forskning, rådgivning, fellesskap og frivillighet bidrar LHL til et bedre liv. LHL mener at digital suverenitet og nasjonal kontroll over kritisk helseinfrastruktur er viktig for å ivareta pasientsikkerhet, personvern, beredskap og befolkningens tillit til helse- og omsorgstjenesten. LHL støtter derfor hovedintensjonen i representantforslaget om å styrke nasjonal kontroll over den digitale helseinfrastrukturen. Digitaliseringen av helsetjenesten gir store muligheter for bedre behandling, oppfølging og samhandling. Samtidig innebærer økt avhengighet av digitale systemer og internasjonale teknologileverandører nye sårbarheter. For pasientene kan svikt i digitale systemer få direkte konsekvenser for tilgangen til nødvendig helsehjelp. LHL mener derfor at Norge bør ha som mål at kritisk digital helseinfrastruktur som hovedregel skal være basert på norskeide løsninger, med datalagring og drift under nasjonal kontroll og med tydelig forankring i norsk lovgivning. Nasjonal kontroll og pasientenes rettigheter For LHL er det avgjørende at nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur også innebærer trygghet for pasientenes helseopplysninger og rettigheter. Digitale løsninger må oppfylle kravene i norsk lovgivning, herunder personopplysningsloven med GDPR, pasientjournalloven og pasient- og brukerrettighetsloven. Norsk eierskap er imidlertid ikke alene tilstrekkelig. Det må også sikres faktisk kontroll over drift, datalagring, tilgang til helseopplysninger og eventuelle underleverandører. Det må også vurderes hvordan vi kan sikre at utenlandske myndigheter ikke får tilgang til norske pasienters helseopplysninger gjennom lovgivningen i sine hjemland. LHL støtter at det arbeides med en nasjonal skytjeneste, forutsatt at løsningen ivaretar kravene til pasientsikkerhet, personvern, beredskap og nasjonal kontroll. Pasientsikkerhet, beredskap og samhandling Pasienter med kroniske sykdommer og sammensatte helsebehov er særlig avhengige av at nødvendige helseopplysninger er tilgjengelige på tvers av tjenestenivåene. Svikt i digitale systemer eller manglende informasjonsutveksling kan få alvorlige konsekvenser for pasientsikkerheten. LHL mener derfor at digital helseinfrastruktur må utvikles med tydelige krav til beredskap, driftssikkerhet og samhandling. Åpne standarder og løsninger som kan utveksle informasjon sikkert, er viktig for å sikre sammenhengende pasientforløp. Det må også sikres at kritiske helsetjenester kan opprettholdes dersom digitale systemer eller leverandørtjenester faller bort. Brukermedvirkning i utvikling av digitale helsetjenester LHL støtter forslaget om at pasientorganisasjonene skal gis en sentral rolle i utviklingen av fremtidens digitale helsetjenester. Pasient- og brukerorganisasjonene må involveres tidlig og gis reell innflytelse på utvikling, innføring og evaluering av digitale løsninger. Det er viktig at løsningene utformes med utgangspunkt i pasientenes behov, og at digitaliseringen ikke skaper nye barrierer for tilgang til helsehjelp. Avslutning LHL mener at økt nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur må bidra til å styrke pasientsikkerheten, ivareta pasientenes rettigheter og sikre tilgjengelige og sammenhengende helsetjenester. Pasientenes behov må være styrende for den videre utviklingen. Med vennlig hilsen, Magne Wang Fredriksen Generalsekretær LHL, Landsforeningen for hjerte, lunge og hjerneslag
Abelia · 27. oktober 2026Abelias innspill til Dokument 8:317 S (2025–2026)
Representantforslag om digital suverenitet og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur Abelia er NHOs landsforening for kunnskaps- og teknologibedrifter. Vi representerer nær 3 000 virksomheter innen blant annet teknologi, forskning, utdanning, rådgivning og ideell sektor. Mange av våre medlemmer utvikler og leverer teknologi og tjenester til helse- og omsorgssektoren. Abelia støtter ambisjonen om å styrke Norges digitale suverenitet og redusere sårbarheten i kritisk digital infrastruktur. Samtidig må dette arbeidet legge til rette for innovasjon, konkurranse og tilgang til gode teknologiske løsninger. Digital suverenitet handler om å sikre kontroll og handlefrihet, ikke om å begrense muligheten til å ta i bruk teknologi fra internasjonale leverandører. Abelia har følgende merknader til de fem forslagene: 1. Nasjonal strategi for digital suverenitet Regjeringen har allerede varslet en stortingsmelding om digital suverenitet og verdiskaping. Abelia mener det er naturlig å se dette arbeidet i sammenheng og sikre at helse- og omsorgssektorens behov blir godt ivaretatt. Vi støtter derfor ikke forslaget om en egen strategi på nåværende tidspunkt, men foreslår at Stortinget ber regjeringen sikre at helsesektorens behov ivaretas i pågående arbeid. 2. Åpne standarder og interoperabilitet Abelia støtter forslaget. Åpne standarder, interoperabilitet og tiltak mot leverandørlåsing er nødvendig for bedre samhandling, innovasjon og konkurranse i helse- og omsorgstjenestene. 3. Styrke norske leverandørmiljøer innen helseteknologi Abelia støtter forslaget. Offentlige anskaffelser og innovasjonsvirkemidler må i større grad bidra til at norske teknologibedrifter får utvikle, levere og skalere løsninger. Dette vil styrke både tjenestene og vår teknologiske handlefrihet, og kan bidra til norsk verdiskaping gjennom at nytt næringsliv kan ta løsningene ut i verden. 4. Involvering i utviklingen av digitale helsetjenester Abelia støtter bred involvering av fagmiljøer, kommunesektoren og pasientorganisasjoner. Vi vil samtidig understreke at også teknologinæringen og leverandørmiljøene må ha en tydelig rolle. Fremtidens digitale helsetjenester må utvikles i samarbeid med aktørene som skal bruke og levere løsningene. 5. Nasjonal skytjeneste og kontroll over programvare Abelia støtter behovet for bedre kontroll over kritiske data og digital infrastruktur. Vi er imidlertid skeptiske til å etablere en nasjonal skytjeneste som et mål i seg selv. Behovet for nasjonal kontroll må vurderes opp mot sikkerhet, fleksibilitet, kostnader og muligheten til å ta i bruk eksisterende løsninger. Abelia deler bekymringen for at utenlandsk lovgivning kan gi andre stater tilgang til norske helsedata. Svaret på dette bør være konkrete, risikobaserte krav – blant annet til hvor data lagres, kryptering med nøkler under norsk kontroll, operasjonell kontroll, beredskap og mulighet til å bytte leverandør – ikke en generell begrensning basert på hvor leverandøren er hjemmehørende. Et slikt krav vil kraftig begrense det offentliges tilgang til teknologi og kan hindre tjenesteutøvelsen i flere sektorer, uten at det er utredet hva det vil koste eller om det faktisk gir økt sikkerhet. Abelia støtter derfor ikke forslaget, og anbefaler at det omformuleres med vekt på hvilke krav som må stilles for å sikre nasjonal kontroll og handlefrihet, fremfor å legge vidtrekkende begrensninger på offentlige etaters handlefrihet uten foregående utredning eller nødvendige presiseringer.
NITO - Norges ingeniør- og teknologorganisasjon · 27. oktober 2026Høringssvar – Dokument 8:317 S (2025–2026)
NITO – Norges ingeniør- og teknologorganisasjon representerer over 121 000 medlemmer innen blant annet helse, digitalisering og infrastruktur. Våre medlemmers teknologiske kompetanse er avgjørende for å sikre trygge helsetjenester og nasjonal kontroll over digital helseinfrastruktur. NITO støtter forslagets hovedretning. Digital suverenitet skal styrke pasientsikkerheten og beredskapen gjennom reell kontroll over kritiske helsedata, infrastruktur og tjenester. Det krever kompetanse og kapasitet til å sikre forsvarlig drift og gjenopprette tjenestene ved svikt og kriser. Krav til nasjonal kontroll må derfor følges av langsiktig finansiering og tiltak for å rekruttere, beholde og videreutvikle teknologisk kompetanse i helsetjenesten. Vi anbefaler at komiteen vektlegger følgende: 1. En forpliktende plan for nasjonal kontroll NITO støtter forslaget om en nasjonal strategi innen våren 2027. Strategien må kartlegge kritiske digitale avhengigheter og angi ansvar, framdrift og finansiering for å redusere sårbarheten. Det må stilles krav til kontinuitet, reserve- og gjenopprettingsløsninger og regelmessige beredskapsøvelser. 2. Åpne løsninger og reelle muligheter for leverandørbytte Anskaffelser må stille etterprøvbare krav til åpne API-er og internasjonale datastandarder for utveksling av helsedata, sikker informasjonsutveksling og flyttbarhet av data. Større IT-kontrakter må inneholde exit-planer, krav til dataeksport og oversikt over kostnader og nødvendig bistand ved leverandørbytte. Åpne og gjenbrukbare løsninger må vurderes før nye anskaffelser. For laboratoriedata må også enheter, metodeinformasjon og kvalitetsopplysninger følge med, slik at informasjonen kan brukes riktig på tvers av tjenestene. 3. Nasjonal skytjeneste med dokumentert kontroll NITO støtter etableringen av en nasjonal skytjeneste og at helsetjenestens behov inngår i arbeidet. NITO mener at drift av samfunnskritiske funksjoner må legges til servere fysisk plassert i Norge. Fysisk plassering må kombineres med dokumentert juridisk og operativ kontroll, med tydelige krav til eierskap, drift, datatilgang og leverandøravhengigheter. Nordisk og europeisk samarbeid bør inngå der det styrker sikkerheten og handlingsrommet. 4. Innovasjon og leverandørmangfold Offentlige anskaffelser og innovasjonsvirkemidler bør gi norske helseteknologimiljøer bedre muligheter til å utvikle, prøve ut og skalere løsninger. Åpne grensesnitt og tydelige krav til samhandling må være sentrale premisser. 5. Kompetanse og medbestemmelse fra start Ansatte og tillitsvalgte må sikres tidlig medvirkning og reell medbestemmelse i prosesser om teknologivalg og anskaffelser. Fagorganisasjoner, relevante fagmiljøer, kommunesektoren og pasientorganisasjoner må involveres i utviklingen av framtidens digitale helsetjenester. Ingeniører, teknologer, bioingeniører og medisinsk-teknisk personell må sikres tid til kompetanseutvikling og til å utvikle, innføre og drifte løsningene forsvarlig. Nasjonale krav må følges av lokal kapasitet og ressurser til å rekruttere, beholde og videreutvikle teknologisk kompetanse, også i kommunene. NITO ber komiteen sikre at ambisjonene om nasjonal kontroll følges av tydelig ansvar, forpliktende framdrift og ressurser til gjennomføring i hele helsetjenesten.
Anonym · 21. oktober 2026Digital suverenitet i helsetjenesten: kontroll, ikke lokasjon
*KI er brukt for å strukturere teksten* Innledning Jeg sender dette innspillet som privatperson, med faglig bakgrunn innen skysikkerhet i spesialisthelsetjenesten. Synspunktene er mine egne. Jeg deler forslagsstillernes mål om en robust, sikker og beredskapsdyktig digital helseinfrastruktur. Jeg er likevel uenig i forslagets grunnpremiss: at suverenitet og sikkerhet best oppnås gjennom nasjonal datalokasjon, egendrift og ved å unngå de store skyleverandørene. Etter mitt syn vil forslaget, særlig punkt 5, svekke både sikkerheten og helsetjenestens evne til å nå egne mål om effektivisering, samhandling og hjemmeoppfølging. 1. Suverenitet handler om kontroll, ikke lokasjon Hvor dataene fysisk ligger, sier lite om hvem som faktisk kontrollerer dem. Reell kontroll handler om hvem som har tilgang til identiteter og administrative rettigheter, hvilke avtaler og rettslige rammer som gjelder, og om vi evner å oppdage, håndtere og gjenopprette ved hendelser. Dette kan styres gjennom tekniske og kontraktuelle tiltak i offentlige skytjenester, som tilgangsstyring, logging, avtalevilkår og revisjonsrett. En nasjonal sky gir ikke automatisk bedre kontroll dersom den bygges på samme utenlandske maskinvare og programvare, og driftes av et lite fagmiljø med begrenset kapasitet. 2. Egendrift gir ikke bedre cybersikkerhet De store skyleverandørene investerer i sikkerhet i en skala ingen norsk aktør kan matche: trusseletterretning, døgnkontinuerlig overvåking, automatisert sårbarhetshåndtering og tusenvis av spesialister. Et nasjonalt alternativ vil i praksis innebære å kjøpe utstyr og programvare fra de samme internasjonale, ofte amerikanske, leverandørene, og deretter ta hele driftsansvaret selv. Det flytter risiko fra aktører med verdensledende kompetanse til miljøer der kompetansemangel allerede er en av de største sårbarhetene. Feil kan selvsagt også gjøres i skyen, men da typisk i kundens konfigurasjon. Det løses med kompetanse og gode plattformer, ikke ved å bytte driftsmodell. Samtidig er tillit selve forretningsgrunnlaget for leverandørene; et alvorlig brudd på offentlige kunders tillit ville fått eksistensielle konsekvenser for dem. Det gir sterke insentiver. Er digital suverenitet verdt risikoen med reduksjon i cybersikkerheten? I tillegg til kostnanden det bringer med? 3. Jurisdiksjonsrisiko er reell, men skal håndteres risikobasert Amerikansk lovgivning gir en jurisdiksjonsrisiko som må tas på alvor. Svaret er likevel ikke et generelt forbud, men en risikobasert tilnærming: klassifisering av informasjon, tekniske og kontraktuelle sikringstiltak, og egne løsninger der det faktisk er nødvendig, for eksempel for skjermingsverdig informasjon etter sikkerhetsloven. Helsevirksomhetene gjør allerede slike vurderinger i tråd med Normen og Datatilsynets veiledning. 4. Behov for konsistens Norge baserer sin forsvarsevne på tett samarbeid med USA, fra kampfly til etterretning og NATO. Det fremstår inkonsistent å legge til grunn at amerikanske leverandører er tilstrekkelig pålitelige for forsvaret av landet, men ikke for helsetjenestens digitale plattformer. Skal en slik grense trekkes, må den bygge på en konkret trussel- og risikovurdering, ikke generell skepsis. 5. Åpne standarder – ja, men ikke som mål i seg selv Interoperabilitet er avgjørende, og standarder som HL7 FHIR er allerede sentrale i norsk e-helse. Det støtter jeg. Men et krav om at all videreutvikling skal baseres på åpne standarder risikerer å bli et hinder. Standarder og åpne løsninger uten tydelig eierskap, forvaltning og finansiering blir ofte trege, umodne og krevende å drifte. Kravet bør derfor være åpne grensesnitt og dataportabilitet, ikke at underliggende plattformer må være åpne eller nasjonale. Hvis en blir tvunget til å bruke åpne standarderer, vil det også hindre hurtig og effektiv bruk av skyleverandørene sine tjenester. Ingen er tjent med å kjøre en virtuell maskin i en skytjeneste fremfor on-premise uten å bruke verktøyene eller omgjøre arkitekturen til PaaS komponenter. 6. Full leverandøruavhengighet er ikke realistisk – en viss grad av tillit er nødvendig Hele den digitale verdikjeden – prosessorer, nettverksutstyr, operativsystemer, databaser – er global og i stor grad amerikansk. En nasjonal sky bytter én avhengighet med en annen, ofte med høyere kostnad og lavere innovasjonstakt. Uansett driftsmodell må vi derfor stole på leverandører i en viss grad. Det gjelder når vi kjøper servere, installerer operativsystemer, tar i bruk sikkerhetsprogramvare eller kjøper fagsystemer, og det gjelder i like stor grad for en eventuell nasjonal sky. Spørsmålet er ikke om vi skal stole på leverandører, men hvordan tilliten etableres og kontrolleres. Det gjøres gjennom tydelige avtaler, revisjonsrett, sertifiseringer, åpenhet om underleverandører, tekniske kontrolltiltak og en realistisk exit-strategi. Dette er velkjente virkemidler som allerede brukes i offentlig sektor, og de gir bedre kontroll enn en forestilling om at avhengigheten kan elimineres. Det mest hensiktsmessige er å erkjenne avhengigheten, styre den aktivt og samtidig hente ut maksimal gevinst. 7. Forslaget motvirker helsetjenestens egne mål Helsetjenesten står overfor en bemanningsutfordring som Helsepersonellkommisjonen har beskrevet som kritisk. En stor del av svaret er teknologi: hjemmeoppfølging, digital samhandling, automatisering og kunstig intelligens. Mye av denne innovasjonen leveres først og best gjennom de store skyplattformene. Å stenge helsetjenesten ute fra disse vil forsinke gevinstrealisering, øke kostnadene og binde knapp kompetanse til infrastrukturdrift fremfor tjenesteutvikling for pasientene. 8. Behov for tydelige føringer – men i riktig retning Det er positivt at Stortinget engasjerer seg i dette. Spesialisthelsetjenesten, kommunene og leverandørene ser til regjeringen og Helse- og omsorgsdepartementet for avklaring på et grunnleggende spørsmål: Kan vi bruke moderne skytjenester på en forsvarlig måte, eller må vi forberede oss på å bli tvunget bort fra en stor del av dagens teknologi? Usikkerheten i seg selv er kostbar. Den bremser investeringer, forsinker gevinstrealisering og gjør langsiktig planlegging vanskelig. Tydelige føringer er derfor ønskelig. Men de bør slå fast hvordan skytjenester kan brukes forsvarlig, med krav til risikovurdering, informasjonsklassifisering, tilgangsstyring og exit-strategi, fremfor å utelukke store teknologigrupper. Forslag 5 gir feil type føring. Konseptvalgutredningen for nasjonal skytjeneste viste at en lukket, statlig skytjeneste er det dyreste konseptet. Oppstart innen utgangen av 2026 er ikke realistisk, og et krav om at all programvare skal være under norsk eller europeisk jurisdiksjon vil i praksis utelukke de fleste løsningene helsetjenesten bruker i dag. Oppsumering Før det startes en utredning av en konkret løsning, må alle målene for den norske helsetjenesten tas i betraktning – sikkerhet og beredskap, men også effektivisering, samhandling, hjemmeoppfølging og bærekraft i en tjeneste med knappe personellressurser. En nasjonal sky vil ikke løse de grunnleggende utfordringene vi har i dag. Tilgangsstyring og behandlingsansvar ligger hos det enkelte helseforetak og den enkelte kommune for egne data, og det endres ikke av hvor dataene lagres. Tvert imot vil en felles nasjonal infrastruktur gjøre de juridiske spørsmålene om deling, tilgang og ansvarsfordeling enda mer komplekse. Økt deling av helsedata mellom regioner og helseforetak har vært et uttalt politisk mål over flere år, men har i stor grad stoppet opp på grunn av rammene i helselovgivningen og personvernregelverket. Dette er utfordringer en ny driftsmodell ikke løser. Forslaget fremstår som et ønske om én enkel løsning på mange sammensatte problemer. I praksis vil det introdusere nye utfordringer – økonomiske, juridiske, kompetansemessige og sikkerhetsmessige – som vi i dag ikke har verktøyene til å håndtere. Digital suverenitet bør måles i evnen til å kontrollere, beskytte og gjenopprette, ikke i hvor serverne står.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer