Dokument 8:17 S (2026–2027)
Energi- og miljøkomiteen · 2026-2027
Representantforslag om å lovliggjøre og legge til rette for pluggbare solceller og batterier
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL) · 1. november 2026Innspill pluggbare solceller
Til Stortingets Energi- og miljøkomite
NBBL slutter seg til at det må etableres et regelverk som sikrer en trygg og forsvarlig installasjon og drift av denne typen solkraftanlegg, før det åpnes for bruk i norske boliger.
Om borettslag og sameier
Bygningsmassen i borettslag og eierseksjonssameier har stort potensiale for slike løsninger. Bygningsmassen har samtidig stor variasjon både i utforming og omfang. Slike boligselskaper kan omfatte blokkbebyggelse, rekkehus, to og flermannsboliger, samt kjedede og frittstående eneboliger. Der slik bygningsmasse er organisert som et borettslag eller eierseksjonssameie, er alle boenheter underlagt reglene i borettslagsloven og eierseksjonsloven. Dette lovverket fordeler blant annet vedlikeholdsansvaret mellom boligeier og boligselskapet, ved at boligselskapet hovedsakelig har ansvar og beslutningsmyndighet for alle tiltak og arbeider på fellesarealet. Tiltak som kan innebære inngrep i bygningen eller endringer av bygningens utseende, krever særskilt godkjenning fra boligselskapet.
Slike solcelleanlegg vil ofte innebære montering på bygningsdeler som er fellesareal, og kan medføre inngrep i bygningen eller endringer av bygningens fasade. For boligselskapene er dette et tiltak som ofte må vurderes på lik linje med andre tiltak på fasaden, som altså er fellesareal. Dette vil si at den enkelte boligeier ikke på egenhånd kan beslutte en slik installering.
Vi mener at punkt 5 i høringen, «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som gir leietakere, andelseiere og seksjonseiere rett til å installere pluggbare solcelleanlegg, og at dette som hovedregel bare kan nektes når det foreligger saklig grunn» må hensynta boliglovgivningen. Her er det særlig den foreslåtte unntaksbestemmelsen om «saklig grunn» som må nyanseres og tilpasses eksisterende boliglovgivning. Boliglovenes normalordning er at andelseier eller seksjonseier ikke fritt kan gjøre det man ønsker på fellesarealet. En ordning som legger til grunn et «frislipp» av slike tiltak i et boligselskap, vil svekke boligselskapets mulighet til å ivareta sitt ansvar for bygningensmassen. NBBL mener derfor en mulig individuell rett til å installere slike anlegg må utformes slik at boligselskapets ansvar og beslutningsmyndighet etter borettslagsloven og eierseksjonsloven fortsatt ivaretas.
Erfaringer fra Tyskland
Forslaget henviser blant annet til Tyskland, der slike løsninger har blitt svært fremtredende de siste årene. Tyskland innførte i 2024 lovendringer som styrket leietakeres og boligeieres rett til å installere pluggbare solcelleanlegg. Lovverket var primært drevet av økte gass og elektrisitetspriser som følge av Russlands invasjon av Ukraina. Lovverket av 2024 tilrettelegger nå for at installasjon som hovedregel ikke kan nektes uten saklig grunn, men ordningen innebærer ikke en ubetinget rett til å installere slike anlegg.
NBBLs tyske søsterorganisasjon peker på at det fortsatt kan være saklig grunn til å nekte installasjon dersom bygningens elektriske anlegg ikke er egnet, balkongrekkverket ikke har tilstrekkelig bæreevne, eller bygningen er underlagt særlige verne- eller sikkerhetskrav. Dette illustrerer betydningen av at boligselskapene fortsatt har mulighet til å vurdere installasjonene ut fra den enkelte bygningstekniske og bygningsmessige forutsetninger.
Tyskland har også forenklet registreringsordningen ved å fjerne kravet om særskilt melding og godkjenning fra det lokale nettselskapet. Anleggene skal i stedet registreres i et nasjonalt register. Samtidig er grensen for vekselretterens effekt økt fra 600 til 800 watt. Det er åpnet for tilkobling til vanlige stikkontakter uten elektriker, forutsatt at anlegget og den elektriske installasjonen oppfyller nødvendige sikkerhetskrav. Det er også utviklet en egen produktstandard for slike anlegg.
Erfaringen fra Tyskland understreker likevel betydningen av fagkyndig bistand og kontroll ved installasjon. Beboeren er ansvarlig for skader som skyldes montering, installasjon og drift, og skal avklare forsikringsdekningen med sitt forsikringsselskap. I Tyskland har de største forsikringsselskapene tilpasset sine forsikringsvilkår slik at slike anlegg omfattes uten ekstra kostnad.
I Tyskland har de positive erfaringer med initiativer der flere solcelleanlegg planlegges og installeres samlet i samme boligbygg, for å forenkle prosessene og redusere kostnadene. Slike felles løsninger kan også være aktuelle i norske borettslag og sameier, der samordnet installasjon kan gjøre det enklere å ivareta både sikkerhet, vedlikehold og bygningens utforming.
Øvrige forslag
NBBL er positiv til forslagene om nasjonale sikkerhetsstandarder, forenklet registrering og veiledning. NBBL mener også at forslaget om å utrede momsfritak må ses i sammenheng med eksisterende støtteordninger.
Enova gir allerede støtte til solcelleanlegg som del av større energioppgraderinger i borettslag og sameier, mens Oslo kommune har etablert en egen tilskuddsordning for solenergianlegg i boligselskaper. Erfaringene fra Tyskland viser at økonomiske insentiver har bidratt til utbredelsen av pluggbare solcelleanlegg, men også at flere lokale støtteordninger raskt har gått tomme for midler.
NBBL mener at det bør vurderes om eksisterende støtteordninger også kan tilpasses pluggbare solcelleanlegg på sikt, særlig der flere installasjoner planlegges og gjennomføres samlet i et borettslag eller sameie.
Energismart Norge AS · 30. oktober 2026Høringsinnspill om å lovliggjøre og legge til rette for pluggbare solceller og batterier
Høringsinnspill - Dokument 8:17 S (2026-2027) om å lovliggjøre og legge til rette for pluggbare solceller og batterier
Avsender og hovedbudskap
EnergiSmart Norge AS (Solcellespesialisten) støtter forslaget. Pluggbare solceller og batterier på vanlig jordet stikkontakt kan tillates i Norge med gode produktkrav, uten endringer i boligens elektriske installasjon. Risikoen er liten, kjent og lar seg håndtere i produktet.
EnergiSmart er en kommersiell solcelle- og batterientreprenør med hovedkontor i Fredrikstad. Undertegnede har over 20 års erfaring fra norsk solbransje, er medlem av Fornybar Norges Bransjeråd Solenergi og av NEKs normkomité NK 64 (NEK 400). Innspillet er selskapets og undertegnedes eget og er ikke et standpunkt fra NK 64.
EnergiSmart selger ikke pluggbare anlegg. Innspillet er gitt fordi teknologien er den enkleste veien til solkraft for leietakere og folk i blokk, og fordi dagens norske regelverk er strengere enn det sikkerheten krever.
Dagens regelverk
Schuko-tilkobling av produksjonsenheter er i dag stengt i normtekst, ikke bare i tolkning. Forslaget beskriver rettstilstanden riktig, men den er blitt strengere siden tolkningen det viser til.
NEK 400:2022/TOL2:2024. NK 64 tolket i juni 2024 avsnitt 751.302.1.102.1 slik at solcellepaneler med plugg bare kan brukes på en dedikert kurs per enhet. Grunnlaget var kravet om at kursens ledere skal tåle vernets merkestrøm pluss innmatingen (Iz minst In pluss Ig), og forbudet mot tilkobling med stikkontakt og plugg på forbrukerkurs.
NEK 400:2026, avsnitt 751.55.101. Den nye utgaven, som følger revisjonen i IEC 60364-7-551, går lenger. En strømforsyningsenhet skal ikke tilkobles en forbrukerkurs (751.55.101.1), og tilkobling skal skje fast, med installasjonskoblere etter NEK EN 61535, eller med et dedikert koblingssystem som er inkompatibelt med NEK 502, NEK EN 60320 og NEK EN 60309 (751.55.101.2). NEK 502 er standarden for vanlige norske stikkontakter. Enhver plugg som passer i en vanlig kontakt er dermed utelukket.
Dette er samme IEC-grunnlag som Tyskland bygger på. Tyskland har likevel åpnet for Schuko gjennom et nasjonalt unntak koblet til en produktnorm, DIN VDE V 0126-95, gyldig fra 1. desember 2025. Norge kan gjøre det samme. Det krever et nasjonalt tillegg i NEK 400 og en norsk produktspesifikasjon, ikke en omskriving av elsikkerhetsregelverket.
Risikobildet i tall
Den tekniske innvendingen mot plugg på forbrukerkurs er at kursens kabel kan føre vernets merkestrøm pluss innmatingen fra solcellen uten at vernet reagerer. Innvendingen er riktig. Tillegget er imidlertid lite, fast og godt innenfor det komponentene allerede er dimensjonert for:
Maks innmating fra én enhet på 800 VA er 3,5 A.
En 16 A automatsikring fører 18,1 A (1,13 ganger merkestrømmen) i inntil en time uten å koble ut (NEK EN 60898-1).
Verste tilfelle på en 16 A-kurs er dermed 19,5 A, som er 1,4 A over det vernet allerede aksepterer.
En 16 A Schuko-kontakt prøves med 22 A i en time med høyst 45 K temperaturstigning (IEC 60884-1, klausul 19).
Strømføringsevnen for 2,5 mm2 PVC-kabel er 18,5 til 27 A avhengig av forlegningsmåte (NEK 400-5-52).
Verste tilfelle krever i tillegg full sol og full last på kursen samtidig. Timeserier fra PVGIS for Fredrikstad (SARAH3, 2020-2023) for et anlegg på 930 Wp viser hvor sjelden det skjer:
Over 1,5 A: 920 timer i året på vertikal sydfasade, 1259 timer skråstilt 35 grader mot sør.
Over 2 A: 511 timer på sydfasade, 858 timer skråstilt.
Over 3 A: 16 timer på sydfasade, 179 timer skråstilt.
Over 3,5 A (full effekt): 0 timer på sydfasade, 2 timer skråstilt.
På en vertikal fasade, der balkongpaneler faktisk står, når anlegget aldri full effekt i en hel time. Øst- og vestfasader kommer ikke over 3 A. Selv optimalt skråstilt gir anlegget full innmating to timer i året. Pluggen selv fører 3,5 A, 22 prosent av merkestrømmen.
For batterier gjelder ikke soltimeargumentet. Det gjør tallene over desto viktigere: 3,5 A fra et batteri er samme strøm som 3,5 A fra en solcelle, og kursen ser ingen forskjell. Det som skiller batteriet, er brann- og batterisikkerhet i selve produktet. Det løses i produktkravene.
Løsningen: produktkrav, ikke installasjonsarbeid
Alt som i dag krever en elektriker, kan legges inn i produktet. En norsk produktspesifikasjon basert på DIN VDE V 0126-95, med tillegg for norske forhold, er tilstrekkelig. Installasjonen trenger ingen endring.
Krav til produktet:
Maks 800 VA innmating (3,5 A), ikke mulig å låse opp i programvare. Maks 960 Wp modulytelse bak Schuko-plugg, som i Tyskland.
Prøvd og godkjent for norske IT-nett så vel som TN-nett, med øydriftsvern tilpasset IT.
Pluggens kontakter spenningsløse straks den trekkes ut.
DC-lekkasje begrenset slik at jordfeilvern type A fungerer.
Egentest ved hver oppstart: produktet sender en kontrollert teststrøm mot jord, etter prinsippene i NEK EN 61557-6, og verifiserer at kontakten er jordet og beskyttet av jordfeilvern med merkeutløsestrøm på høyst 30 mA. Innmating sperres hvis testen ikke lykkes. Dette løser spørsmålet om eldre boliger uten jordfeilvern i produktet, ikke i en veileder.
Én enhet per kurs, håndhevet av produktet: enhetene signaliserer på kursen og oppdager hverandre. Sol og batteri bak én vekselretter teller som én enhet.
Deteksjon av svak kurs og høy last ved måling av kildeimpedans og spenningsfall, med redusert innmating som respons. Formuleres som funksjonskrav med prøvemetode, teknologinøytralt.
Batterisikkerhet etter relevant produktstandard for enheter med energilager. Den tyske normen dekker ikke batterier, så her må Norge lage kravet selv.
Sertifisering av komplett system: panel, vekselretter, kabel og plugg, med fast kabel og forbud mot skjøteledning.
Krav til installasjonen, som i dag:
Jordet stikkontakt og 30 mA jordfeilvern. Begge verifiseres av produktet før innmating.
Registrering hos nettselskapet med merke, modell og adresse, slik at myndighetene vet hvilket utstyr som står hvor og kan følge opp dersom en modell viser seg å ha feil.
Mekanismen er den samme som i Tyskland: produktspesifikasjonen er frivillig, men installasjonsnormen tillater plugg på forbrukerkurs bare for produkter dokumentert etter den. Det er forenlig med lavspenningsdirektivet og forskrift om elektrisk utstyr, fordi kravet rettes mot installasjonen, ikke mot omsetningen av produktet.
Kommentarer til forslagspunktene
EnergiSmart støtter alle sju punktene. Punkt 1 og 3 bør behandles som én sak: regelendringen er ikke mulig uten spesifikasjonen, og spesifikasjonen er virkningsløs uten regelendringen.
Regelendring for tilkobling til ordinær jordet stikkontakt. Støttes. Krever et nasjonalt tillegg til NEK 400:2026 avsnitt 751.55.101 og avklaring med DSB om forankring i FEL. Bør omfatte sol og batteri likt.
Nasjonal veileder for sikkert kjøp og bruk. Støttes. Veilederen bør henvise til produkter dokumentert etter spesifikasjonen i punkt 3, ikke beskrive tekniske krav selv.
Norsk spesifikasjon eller teknisk standard. Støttes og bør prioriteres. Bør legges til NEK, med deltakelse fra NK 64 og NK 82, og bygge på DIN VDE V 0126-95. Utkast er realistisk i første halvår 2027 fordi grunnarbeidet er gjort i Tyskland.
Digital registreringsordning. Støttes. Bør kreve merke, modell og adresse. Gir sporbarhet ved produktfeil og gir nettselskapene oversikt.
Rett for leietakere og andelseiere til å installere. Støttes. Pluggbare anlegg uten fast montering er det mest akseptable tiltaket for utleiere, siden det ikke endrer bygget.
Unntak fra søknadsplikt. Støttes. Mindre anlegg på balkong og fasade endrer ikke byggets konstruksjon. Kommunenes byggesaksavdelinger bør ikke bruke tid på dem.
Utrede mva-fritak. Støttes. Ikke avgjørende for sikkerheten, men avgjørende for om teknologien faktisk tas i bruk.
Fristen i punkt 1, utgangen av 2027, er mulig å nå hvis arbeidet med spesifikasjonen starter i 2026. Hvis endringen i NEK 400 må vente til neste ordinære utgave, bør komiteen be regjeringen vurdere en midlertidig forankring direkte i forskrift.
Anbefaling
Komiteen bør tilrå forslaget og presisere i merknadene at løsningen er produktkrav, ikke installasjonskrav. Konkret:
Regjeringen bør gi NEK i oppdrag å utarbeide en norsk spesifikasjon for pluggbare solceller og batterier basert på DIN VDE V 0126-95, med tillegg for IT-nett, egentest av jording og jordfeilvern, én enhet per kurs og batterisikkerhet.
NEK 400 bør få et nasjonalt tillegg som åpner forbrukerkurs og NEK 502-stikkontakt for produkter dokumentert etter spesifikasjonen.
DSB bør avklare forankringen i FEL, og om en midlertidig forskriftsbestemmelse er nødvendig for å nå fristen.
Registreringsordningen bør kreve merke og modell.
Tyskland har over 1,4 millioner pluggbare anlegg i drift. Storbritannia og Sveits har åpnet. Erfaringene finnes, og produktnormen finnes. Det som mangler i Norge, er beslutningen om å bruke dem.
EnergiSmart bidrar gjerne med teknisk underlag og i arbeidet med spesifikasjonen.
Fredrikstad, 30. oktober 2026
Carl Christian Strømberg
Administrerende direktør, EnergiSmart Norge AS
[email protected]
Kilder
Dokument 8:17 S (2026-2027): https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/representantforslag/2026-2027/dok8-202627-017s.pdf
NEK 400:2022/TOL2:2024: https://nek.no/wp-content/uploads/2024/08/NEK4002022TOL22024.pdf
NEK 400:2026, avsnitt 751.55.101
DIN VDE V 0126-95:2025-12, Steckersolargeräte für Netzparallelbetrieb: https://www.vde-verlag.de/normen/0100923/din-vde-v-0126-95-vde-v-0126-95-2025-12.html
Testrapport IEC 60884-1 for 16 A stikkontakt, Hager: https://assets.hager.com/step-content/P/HA_22818877/Document/std.lang.all/249898-TL3-1_TEST_REPORT.pdf
PVGIS 5.3 timeserier, SARAH3 2020-2023, 59,21 N / 10,93 Ø, 930 Wp, 14 prosent systemtap
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer