Dokument 8:10 S (2026–2027)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
38 publiserte innspill
Johnny Mehammer · 2. november 2026Forby jakt på ekorn
Jeg har hatt den store gleden av å komme tett på minst et tosifret antall ekorn de siste 7 årene, og jeg blir stadig overrasket over deres intellekt og kognitive evner. I mine øyne er de særdeles undervurderte og misforståtte dyr, noe den lovlige jakten i høy grad bærer vitne om. Da jeg fikk høre om denne jakten, kunne jeg ikke fatte at det fortsatt er lovlig – spesielt i lys av at ekornene etter alt å dømme ikke utgjør noen trussel eller stor påkjenning for økosystemet, heller tvert imot, skal man tro ekspertene. Jeg har ikke så mye førstehåndskunnskap om bestanden eller hvorvidt de utgjør et problem for samfunnet, så jeg overlater de argumentene til dem som sitter på faglige data.
Jeg kan derimot uttale meg om min personlige erfaring med ekorn, og spekulere i hva dette manglende forbudet kan ha å si for Norges omdømme i resten av verden. Det har seg nemlig slik at jeg de siste årene har spilt inn en rekke "filmatiske" videoer – i mangel av en bedre beskrivelse – med noen ville ekorn i hagen min, hvor jeg grovt fortalt spiller inn "teatralske" scener med dem i et humoristisk øyemed. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, men dessverre tror majoriteten av seerne at videoene er AI-genererte. Derfor feiler videoene i å nå ut til et større publikum, noe som selvsagt er skuffende ettersom jeg tror mange ville hatt glede av dem. Jeg jobber for tiden med å finne en løsning på dette, og når den tid kommer, tror jeg Norge som nasjon vil være tjent med å ha et lovforbud på plass om vi ikke skal risikere å tape ansikt overfor resten av verden. For når folk får se disse ekornene i aksjon, har jeg vanskelig for å tro annet enn at folk vil bli forferdet og rystet over at vi i Norge tillater at de blir jaktet på og drept, utelukkende for moro skyld. Det er med andre ord ingen hensyn til økosystemet som ligger til grunn for denne jakten. Jeg har derfor store vansker med å forstå hvorfor dette fortsatt er en lovlig praksis i 2026, særlig i lys av at rødekornet er rødlistet og utryddingstruet i andre deler av Europa.
Jeg vil foreslå at dere ser nærmere på videoene jeg har publisert på mine to YouTube-kanaler, slik at dere selv kan se hvor karismatiske og fascinerende disse små vesenene er.
https://www.youtube.com/@johnnymehammer
https://www.youtube.com/@Squirreltainment
Erik Austenå · 2. november 2026Erik Austenå
Hei!
Støtter forslaget 100%. Kan ikke se noe som helst argument for å skyte ekorn. Ingen samfunnsnytte, har heller ikke noe med beskatning av bestanden å gjøre. Ekorn er ikke skadedyr, er ikke til skade eller sjenanse for noen. Jakt på ekorn kan være direkte farlig for andre, da det ofte er unge gutter som skyter i nærheten av boligområder med andre barn. Ofte med luftgevær. Ofte uten opplæring i bruk av våpen og farene uriktig bruk.
Jørund Moltubakk · 2. november 2026Høringsinnspill – forbud mot jakt på ekorn
Jeg støtter forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
At en dyrebestand tåler jakt, er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse for å tillate den. For det enkelte dyret innebærer jakten risiko for å bli skadet og drept. Også dyrets egen interesse i å leve må tillegges vekt.
Det bør derfor ikke være nok å vise til at jakt på ekorn ikke truer bestanden. Myndighetene bør også kunne begrunne hvorfor det er nødvendig eller forsvarlig å drepe disse dyrene.
Jeg kan ikke se at jakt på ekorn ivaretar et samfunnsbehov som veier tyngre enn dyrenes interesser.
Jeg ber energi- og miljøkomiteen støtte forslaget og sørge for at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter.
Naturvernforbundet · 2. november 2026Innspill til Representantforslag 10 S (2026–2027) Naturvernforbundet støtter nei til ekornjakt!
Naturvernforbundet viser til Representantforslag 10 S (2026–2027) fra stortingsrepresentantene Frøya Skjold Sjursæther, Une Bastholm, Ingrid Liland og Lars Lønberg Henriksen (Dokument 8:10 S (2026–2027)) om å forby jakt på ekorn.
Representantene foreslår at:
«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, slik at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter, og at det ikke lenger fastsettes jakttid for arten.»
Naturvernforbundet støtter representantforslaget. Vi ber med dette om at Stortinget vedtar at det ikke lenger fastsettes jakttid på ekorn.
Bakgrunn:
Naturvernforbundet ba ved forrige revisjon av forskriften (2021) om at myndighetene måtte avvikle jakttid på ekorn samt noen andre arter for perioden 2022-2028. Bakgrunnen er flerdelt:
1) Vi har et dårlig kunnskapsgrunnlag for en rekke arter, inkludert ekorn. Likevel fastsetter myndighetene jakttid på tross av det. Dette mener vi er i strid med moderne naturforvaltning. Vi viser i den sammenheng til NINAs faggrunnlag som lå til grunn før forrige jakttidsendring (NINA-rapport 1917 (2021)) som sier at «Vi har ingen gode bestandsoverslag for ekorn …». Også Artsdatabanken (Rødlistevurdering 2021) sier at bestandsutviklingen nå er ukjent, og at ekorn for en del tiår tilbake var mer tallrik enn i dag. Artsdatabanken konkluderer med at «Vi vurderer ekorn (Sciurus vulgaris) som livskraftig LC i Norge, men påpeker samtidig at kunnskapsgrunnlaget om artens bestandsstatus er svært dårlig».
2) Naturvernforbundet viser til at jakt på ekorn kan anses å være i strid med naturmangfoldloven §§ 4-12. Vi vil særlig peke på § 8, kunnskapsgrunnlaget, som sier at «Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand». Vi viser også til § 9, føre var-prinsippet, som sier: «Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet.» Slike vurderinger anser vi ikke at foreligger for ekorn, og på tross av dette fasetter myndighetene jakttid på arten. Det mener vi er i strid med alle moderne naturforvaltningsprinsipper.
3) Økologiske vurderinger blir heller ikke tatt inn som del av vedtak om jakttid på ekorn. Ekorn er en art som har relativt store bestandsvariasjoner som varierer ut fra økologiske forhold. Særlig øker bestanden når grana har gode frøår og ekorn har bunnår i dårlige frøår. Ekorn er viktig mat for andre arter, for eksempel mår. I gode frøår blir det flere ekorn og derfor også flere mårer, mens det i dårlige frøår er færre ekorn i skogen. Samtidig påvirker ekorn andre arter med at den tar egg fra fuglereir. Ekorn bidrar også til frøspredning når den gjemmer og glemmer frø og nøtter som den samler i lagre rundt i reviret sitt. Vi mener dette må vektlegges mye tyngre og opp mot at jakt på ekorn verken har noe med matauk, pelsbruk eller andre forhold som normalt kan forsvare jakt.
4) Ekorn er det pattedyret som vi oftest ser i skogen og er i tillegg for veldig mange et hyggelig bekjentskap på fuglebrettet. Derfor er også ekornets bidrag i naturgledesammenheng av stor betydning for både barn og voksen. Rekreasjonsverdien som arter i naturen har for oss mennesker, er av vesentlig betydning. Derfor er også svært mange mennesker opprørte over at det er lov å jakte og skyte ekorn.
5) Det er sterkt minkene aksept for jakt i dagens samfunn, særlig internasjonalt, men også nasjonalt. Mange stiller etiske spørsmål om jakt, nødvendighetene av jakt, konsekvensene for naturen og artsmangfoldet. Jakt som hobby settes under et stadig sterkere press, og etiske aspekter og aksept for jakt undergraves gjennom å tillate jakt på ekorn fordi de fleste opplever slik jakt som absurd.
6) Naturvernforbundet er ikke motstander av jakt på arter som vi har god bestands- og økologikunnskaper om og som har så høye bestander at de kan tåle noe jakttrykk. Og at arter som jaktes faktisk også har en akseptert nytteverdi for eksempel i form av mat. Samtidig må jakt ha en forståelse i samfunnet generelt, og jakt må ha et fornuftig rasjonale, slik for eksmepel jakt på elg og hjort har. Jakt på ekorn oppfattes av svært mange som helt meningsløs, og vil derfor også sette jakt og jegere generelt i vanry i befolkningen.
7) Vi viser for øvrig til andre faglige påpekninger i faggrunnlaget (NINA-rapport 1917). Naturvernforbundet mener også at jakt på enkeltbekkasin burde oppheves i fare for feilskyting i forhold til den rødlista dobbeltbekkasinen (NT). Det samme gjelder jakt på brunand, som lett kan forveksles med bergand (hunn) som er sterkt truet (EN). Vi mener jakt på små sangfugler, som gråtrost, er etisk uakseptabelt og ikke forenelig med moderne jakt. Jakt på ærfugl bør stanses siden arten nå har gått fra livskraftig (LC) i 2010, via nær truet (NT) i 2015 til sårbar (VU) på Rødlista i 2021. En slik rødlistevurdering burde ført til total jaktstans. Vi mener som mange andre at jakttid på bever inn i yngletida er uakseptabelt. Naturvernforbundet mener dette viser at jakt på en rekke arter bygger på foreldet tankegods og ikke et moderne økologisk og kunnskapsbasert samfunnssyn.
Naturvernforbundet konkluderer med at dagens samfunn finner det uakseptabelt at det tillates jakt og skyting av ekorn for moro skyld, slik det er i dag.
Vi mener representantforslaget er helt på sin plass, og vi ber Stortinget om å vedta forslaget.
Mvh
Naturvernforbundet
Jegernes Intersesseorganisasjon · 2. november 2026Uttalelse til forslag om å forby jakt på ekorn
Høsten 2025 pågikk en kampanjei mediene mot jakt på ekorn. Det som ble uttalt er mye med samme begrunnelse som det representantforslaget som er fremmet i Stortinget. Det fremsettes påstander om at jakt på ekorn er uetisk og i strid med sentrale prinsipper i lovverket.
Miljødirektoratet sendte i 2022 på høring forslag til nye jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april 2022 - 31. mars 2028.
Sitat fra høringsdokument,
Jakt- og fangsttidene regulerer om, når og hvor en art kan jaktes, fangstes eller sankes fra.Ved fastsetting av jakt- og fangsttider vurderes blandt annet bestandens utvikling og utbredelse, og forhold knyttet til høsting, friluftsliv, næring, biomangfold og dyrevelferd. Jakt- og fangsttidene fastsettes i egen forskrift. Gjeldene forskrift varer ut jaktåret 2021/2022, og fra jaktåret 2022/2023 skal ny forskrift tre i kraft.
Mål og prinsipielle forhold
Målet med denne høring er å fastsette ny forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun innenfor rammen til relevant regelverk. Vurderingen inneholder prinsipielle forhold, for eksempel jakt på rødlista arter, og samisk tradisjon og kultur for jakt, fangst og sanking.
Regelverk
Jakt og fangst av en art kan kun skje dersom dette er tillatt i lov eller et vedtak med hjemmel i lov,jf. lov 19.juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold..
Representantforslagets begrunnelse avviker meget fra hva Miljødirektoratet har lagt til grunn for å tillate jakt på ekorn.
Jegernes Interesseorganisasjon har 11. september 2025 etter invitasjon fra Miljødirektoratet, avgitt forhåndsinnspill til nye jakt og fangsttider fra 2028. Vår uttalelse lyder;
Ekorn
I høst har det pågått en kampanje mot jakt på ekorn. Rapportering/innmelding av skutt/fanget vilt har bare antall. Det skilles ikke på jaktet eller fanget ekorn som bifangst i feller. JI vil anta at hoveddelen rapportert avlivet ekorn er som følge av bifangst i mårfeller. Om ekorn skulle bli fredet vil bifangst i mårfeller bli et argument for forbud mot fellefangst da fangstfeller for mår kan sies å ikke være selektive nok. Det beskjedne uttak av ekorn som bifangst taler heller for å tillate fangst av ekorn. Det er nok få som spiser ekorn, men det er ikke et tungtveiende argument for ikke å opprettholde jakttid på ekorn. Arten tilfredsstiller i dag alle kriterier etter viltloven og naturmangfoldsloven når det gjelder et høstbart og høstingsverdig overskudd. Ekorn benyttes som åter i feller og pelsverket er etterspurt som fluebindermaterialet. Jakttid for ekorn bør være sammenfallende med jakttid for mår.
Ekorn er også en betydelig predator på fugleegg og fugleunger. En predator på linje med røyskatt, mink, mår og katter.
Om ekornets status som jaktbart vilt er vesentlig endret siden siste fastsetting av forskrift forventes at Miljødirektoratet redegjør for det i kommende høring om et års tid.
Jegernes Interesseorganisasjon anmoder om at jakttiden på ekorn opprettholdes som jaktbart vilt med jakttid som fastsatt i gjeldene forskrift.
Brynhild Kvalvik-Watne · 2. november 2026Høringsinnspill - Forbud mot ekornjakt
Jeg ønsker å kommer med et innspill i forbindelse med ekornjakt;
Jakt på arter kun for menneskers fornøyelse er forkastelig. Tanken på at noen har en sport, som etterlater små nyfødte ekornunger til sultedøden er verre enn forkastelig.
Våre naboland har avsluttet ekornjakt for svært lenge siden. Det er på overtid å følge disse.
Anonym · 2. november 2026Forby jakt på ekorn
Jeg ber regjeringen forby ekornjakt i Norge.
Vi vet svært lite om statusen av ekorn som art i Norge eller hvordan bestandene utvikler seg. Likevel er det tillat jakt på ekorn uten kvoter, og uten oversikt over skader det medfører arten, fra 1. november til 15. mars, en periode som også omfatter ekornets yngletid.
Jeg mener ekornjakt er uetisk, unødvendig, og i strid med sentrale prinsipper i norske lovverket. Ekornjakt hører ikke hjemme i et land som har til hensyn å ta vare på naturen sin som helhet. Det er en unødvendig jakt som tilhører en annen tid og som Norge må utrangere.
Jeg ber regjeringen ta ekorn ut av listen over jaktbare arter, og at det ikke lenger fastsettes jakttid for arten. Med dette ber jeg regjeringen endre forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028, slik at det blir totalforbud mot å jakte ekorn i Norge.
Med vennlig hilsen
Dyrenes Rett · 2. november 2026Ekornjakt er unødvendig, uetisk og utdatert
Ekornjakt oppfyller ingen viktig samfunnsfunksjon eller nødvendige behov. Jakten drives utelukkende for rekreasjon og underholdning.
Dyrevern:
Småviltjakt har generelt høy andel skadeskyting. Jakt på små og raske dyr som ekorn medfører betydelig risiko for skadeskyting.
Ekorn føder unger på ettervinteren eller i mars. Når jakttiden overlapper yngletiden, gir det risiko for at unger blir etterlatt hjelpeløse og dør av sult.
Økologisk funksjon:
Ekornet har en viktig økologisk funksjon, blant annet ved at arten bidrar til spredning av frø og skogfornyelse. Ekorn gjør ikke skade på skogen og svært sjelden skade på eiendom. Det er ingen behov for å regulere bestanden.
Opplevelsesverdi:
Ekorn er en velkommen gjest i mange hager. Mange mennesker har glede av å oppleve ekorn i nærmiljøet og i naturen.
Opplevelsesverdien av ville dyr er viktig for menneskenes livskvalitet. Studier viser at nærhet til ville dyr og omsorg for livet rundt oss reduserer stress, angst og depresjon. Å oppleve dyr i sitt naturlige element gir mennesker en dypere forståelse for naturen og motivasjon til å ta vare på den.
Levende dyr kan oppleves av mange og gir varige verdier, i motsetning til når de skytes for en engangsgevinst.
Trusler:
Ekorn påvirkes negativt av moderne skogbruk. Blant annet er flatehogst i yngletiden en trussel mot ekorn.
Det skytes årlig mellom 800 og 1800 ekorn i Norge. I tillegg er ekorn utsatt for skadefelling og bifangst i slagfeller. Det finnes ingen oversikt over hvor mange ekorn som årlig dør i feller.
Ekorn er utsatt for predasjon fra en rekke arter. Når bestander reduseres, blir predasjon mer merkbar.
Bestandssituasjon:
Bestandssituasjonen til ekornet i Norge er ukjent.
Fagfolk påpeker at det finnes svært lite forskning på ekorn og ingen systematisk overvåking av den norske ekornbestanden.
Artsdatabanken påpeker at kunnskapsgrunnlaget om ekornets bestandsstatus i Norge er svært dårlig. Det anslås at ekornet var mer tallrikt i Norge inntil for noen tiår tilbake, men tilbakegangen skjedde tidligere enn for 10 år siden. Mangel på gode bestandsoverslag gjør bestandssituasjonen ukjent.
Ekornet er klassifisert som nær truet (NT) på den internasjonale rødlisten. I Sverige ble ekornet fredet i 2000/2001. Hovedårsaken til fredningen er at svenske myndigheter og verneorganisasjoner anser jakt på ekorn som unødvendig underholdningsjakt uten fornuftig formål.
Forvaltningen kan henge etter:
Naturen endrer seg ofte raskere enn forvaltningen rekker å tilpasse seg. Regelverk og forskrifter evalueres ofte i faste sykluser, noe som gjør det vanskelig med rask respons når situasjonen krever fredning.
Det er lettere å bevare enn å gjenreise. Når en art har sunket under et kritisk nivå, blir den svært sårbar for innavl, sykdommer og tilfeldig miljøendringer. Å redde en art som er på randen av utryddelse er kostbart, tidkrevende og ofte mislykket.
Å vente på bevis for at en art er utrydningstruet før man handler, kan føre til at man venter for lenge. Det er viktig å frede en art i tide, også av hensyn til funksjonene den fyller i økosystemet. Naturens samspill er svært sårbart. Hvis en art går tilbake, kan det påvirke hele økosystemet.
Å være føre var ved å frede arter før de opplever en kritisk tilbakegang, er avgjørende for å forhindre uopprettelig skade. Føre-var-prinsippet handler om å handle i tide, fremfor å vente på at skaden allerede har skjedd.
Mange gode grunner for fredning:
Jakt på ekorn har ingen viktig samfunnsbetydning. Ekorn ble tidligere utsatt for svært hard jakt for pelsens skyld, med opptil en halv million skutte dyr i året. Når det hevdes at ekornjakt har lang tradisjon i Norge, er dette en tradisjon som ikke er verdt å ta vare på.
Dyr har egenverdi. Når de jaktes for underholdning, reduseres de til objekter for menneskers fornøyelse. Dette legger grunnlag for dårlige holdninger til dyr og natur. Levende dyr gir varige verdier, for naturen og for menneskene.
WWF Living Planet Report 2026 viser at bestandene av ville virveldyr som overvåkes, i gjennomsnitt har gått tilbake med 73 prosent mellom 1970 og 2022. FN ber verden handle raskere for å stoppe det store tapet av natur.
Det eurasiske røde ekornet har gått kraftig tilbake i deler av Europa, og arten er fredet i nesten alle europeiske land. Norge bør følge etter. Ekornets tilbakegang i andre land og den ukjente bestandssituasjonen i Norge, samt kunnskapen om økosystemenes sårbarhet og det store tapet av natur i Norge og globalt, tilsier behov for å handle raskt. Man bør ikke vente til det har skjedd uopprettelig skade.
Ekornjakt er unødvendig, uetisk og utdatert. Det er sterke ønsker og et stort folkelig engasjement for å frede ekorn. Vi mener det er svært viktig at Norge følger etter andre europeiske land og freder ekorn.
Naturvernforbundet Telemark · 2. november 2026Støtte til forslag om å forby jakt på ekorn
Støtte til forslag om å forby jakt på ekorn
Representantforslag 10 S (2026–2027)
Til Stortingets energi- og miljøkomité
Naturvernforbundet Telemark støtter representantforslaget om å forby jakt på ekorn og ber Stortinget sørge for at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter i Norge.
Det er på høy tid å avvikle en jaktform som mangler en god naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse. Ekornjakt er et eksempel på en praksis som henger igjen fra en tid da jakt på småvilt hadde en annen økonomisk og ressursmessig betydning enn i dag.
1. Jakt må ha en naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse
Naturvernforbundet Telemark mener at jakt på ville dyr må bygge på dokumentert kunnskap, bærekraftig forvaltning og respekt for økologiske sammenhenger.
Naturvernforbundet sentralt har tidligere vært tydelig på at det er uakseptabelt å tillate jakt på ekorn for moro skyld. Dette er et standpunkt vi stiller oss fullt bak.
Ekornjakt har i dag liten eller ingen reell betydning som matressurs. Den historiske betydningen av ekornpels er også i all hovedsak borte. Likevel åpner dagens regelverk for at ekorn kan skytes gjennom store deler av vinterhalvåret, uten noen begrensning i antall dyr som kan felles.
Det er vanskelig å se at denne jakten ivaretar et nødvendig forvaltningsformål.
Jakt bør ikke være tillatt bare fordi en art tradisjonelt har stått på listen over jaktbare arter. Det må foreligge en faglig og etisk forsvarlig begrunnelse for at jakt skal tillates.
2. Manglende kunnskap om bestandsutviklingen tilsier føre-var-prinsippet
Et sentralt problem er at kunnskapen om ekornbestandens utvikling i Norge er mangelfull.
Når vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om bestandssituasjonen, bør det ikke åpnes for en omfattende jakt uten klare forvaltningsmessige mål.
Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Etter § 9 skal føre-var-prinsippet legges til grunn når kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet.
Disse prinsippene må tillegges betydelig vekt også ved fastsettelse av hvilke arter som skal være jaktbare.
Det er lite fremtidsrettet å opprettholde jakt på en art når vi samtidig mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere konsekvensene av uttaket.
3. Ekornet har en viktig plass i økosystemet
Arten har viktige økologiske funksjoner. Ekorn bidrar blant annet til spredning av frø og nøtter gjennom lagring av mat, og er en del av næringsgrunnlaget for andre arter, blant annet mår.
Ekornbestanden varierer naturlig med tilgangen på mat og forholdene i skogen. Slike naturlige variasjoner er en del av økosystemenes dynamikk.
I en tid der naturmangfoldet er under stadig større press, bør vi være varsomme med å tillate unødvendig uttak av arter som har en naturlig funksjon i økosystemet.
Vi må se verdien av hver enkelt art i sammenheng med helheten i naturen.
4. Etikk og respekt for ville dyr
Naturvernforbundet Telemark mener at samfunnet må ha en moderne og kunnskapsbasert holdning til jakt og behandling av ville dyr.
Jakt kan ha en legitim rolle i naturforvaltningen når den er nødvendig, kunnskapsbasert og bærekraftig. Men det betyr ikke at alle arter skal kunne jaktes på.
Det må være en grunnleggende forskjell mellom jakt som har et dokumentert forvaltnings- eller høstingsformål, og jakt der dyr felles uten at det foreligger et reelt behov.
Å skyte ekorn uten et tydelig ressurs- eller forvaltningsformål er vanskelig å forene med moderne holdninger til dyrevelferd, naturforståelse og respekt for levende dyr.
Regelverket bør bidra til gode holdninger til naturen, særlig blant barn og unge. Ville dyr skal ikke behandles som målskiver eller underholdningsobjekter.
5. Behov for en mer helhetlig og moderne viltforvaltning
Naturvernforbundet har tidligere understreket behovet for en helhetlig, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av jaktbare arter.
Dette må være et grunnleggende prinsipp også i den videre utviklingen av norsk viltforvaltning.
Det bør stilles tydeligere krav til:
Dokumentert kunnskap om bestandene før jakt tillates.
- Vurdering av jaktens samlede belastning på artene og økosystemene.
- En tydelig naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse for hvilke arter som skal kunne jaktes.
- At føre-var-prinsippet legges til grunn når kunnskapen er mangelfull.
- At jaktregelverket gjenspeiler dagens kunnskap, etiske normer og samfunnets ansvar for naturmangfoldet.
Ekornjakt er et konkret eksempel på hvorfor det er nødvendig å modernisere regelverket.
6. Naturvernforbundet Telemarks konklusjon
Naturvernforbundet Telemark støtter forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
Naturvernforbundet Telemark
Anonym · 2. november 2026Jakt på ekorn er unödvendig
Vi trenger å beskytte levende liv i naturen, jakt på ekorn gir ikke noe som mennesker eller dyr trenger.
Det er meningslöst trist, at disse fine små skapninger som alle önsker seg på sine fuglebrett skal drepes og det gir helt feil signaler til barn og unge. Vi bör alle bestrebe oss på å leve i harmoni med naturen og ikke drepe og skade dyr som hörer naturlig til i norsk natur og fauna.
Har merket meg at det har blitt ferre ekorn og de er borte mange plasser,
det ser man også på facebook, hvor det alltid klages på dette når bilder av ekorn postes,
at folk hadde ekorn tidligere i sin hage men de er borte.
Vi trenger flere ikke ferre. De er savnet av mange.
Oliwia Malek · 1. november 2026Ekorn er ikke skadedyr
Ekorn er ikke definert som skadedyr og har heller ingen negativ eller ødeleggende effekt på balansen i naturen. Den har allerede vært fredet i Sverige siden 2001, hvorfor er ikke vi på samme side?
Knut Melsom Andresen · 1. november 2026Jakt på ekorn
Forby jakt på ekorn.
Anonym · 1. november 2026La Ekorn få leve
Jakt på ekorn er fullstendig meningslöst. Ekorn er et dyr som man blir GLAD av å se,
både voksne og barn liker ekorn, og bör läre å forholde seg til dyr og natur, uten å drepe, heller beskytte og hjelpe. Ekorn er BORTE mange plasser hvor de var för.
Dette er hovedsakelig pga katter. Det bör väre samme regel for katt som for hund, så de ikke går löse og skader alt levende. Katt er en invasiv art og eieren bör ta ansvar for de, for de skader mye i naturen bl a ekorn og fugler.
Ekorn rammes også av hugst av trär på vinteren, da de ofte har unger i februar, og reder og matlager i graner som blir felt. Det bör påbys å sjekke om det er reder av fugl eller ekorn för man feller trär og vise hensyn.
Dersom man feller trär slik at ekorn ikke kan hoppe fra tre til tre, på vinteren når det er mye snö,
vil det også kunne ramme ekorn så det blir ferre. Vis hensyn og respekt for levende liv.
Anonym · 1. november 2026Høringsinnspill om ekornjakt
Undertegnede ønsker med dette å gi innspill til høringen som omhandler forvaltning og jakttider for ekorn i Norge. Formålet med dette høringssvaret er å belyse jaktens faktiske omfang, den ressursmessige utnyttelsen av arten, samt grunneierens legitime rett til lokalt viltstell.
1. Bestandsmessig bærekraft og historisk kontekst
Dagens uttak av ekorn i Norge er marginalt og ligger i snitt på rundt 1 000 individer per år, noe som utgjør i underkant av 2,8 felte dyr per kommune. En vesentlig andel av dette uttaket er bifangst i forbindelse med selektiv fangst av mår. Et forbud vil derfor gjøre mårfangst ulovlig.
Til sammenligning ble det i 1930-årene felt over 500 000 ekorn årlig i Norge uten at bestanden led varig nød. Dette dokumenterer at arten har en svært høy reproduksjonsevne og tåler et høstingsnivå som er langt høyere enn dagens uttak. Det er derfor ikke noe biologisk eller ressursmessig grunnlag for å påstå at dagens ekornjakt utgjør en trussel mot bestanden. Et forbud vil være å løse et oppkonstruert problem uten forankring i viltbiologiske realiteter.
2. Bærekraftig totalutnyttelse av ressursen
Høstingen av ekorn følger lange tradisjoner for fullstendig ressursutnyttelse av det felte viltet:
• Skinn og pels: Det eksisterer et aktivt nisjemarked innen levende historie- og rekonstruksjonsmiljøer (historiske klesplagg) der et fint, ferdiggarvet ekornskinn (gråverk) har en verdi på rundt 600 kroner. Andre bruker skinnet til utstopping.
• Fluebinding: Ekornhalen er en ettertraktet råvare til fluebinding innen sportsfiske, med en omsetningsverdi på rundt 200 kroner. Samlet representerer skinnet og halen en reell verdi på 700–800 kroner for jegeren.
• Kjøtt: Kjøttet holder høy matkvalitet, smaker svært godt og benyttes av flere som en velsmakende viltressurs
• Åte: Det er utbredt å nytte ekorn som naturlig åte i mårfeller. Ekornkjøtt regnes som noe av det absolutt beste og mest effektive åtet man kan bruke til dette formålet.
3. Lokalt viltstell og grunneierretten
Siden ekorn tar både egg og fugleunger, driver enkelte fugleentusiaster med lokalt viltstell på privat grunn. Formålet er å gi fuglene et midlertidig pusterom i den sårbare hekkeperioden. Dette er en rett grunneier har på privat grunn med jaktrett, og fungerer som et målrettet, midlertidig og lokalt tiltak.
Konklusjon
Dagens ekornjakt er bærekraftig, tradisjonsrik og basert på grundig utnyttelse av hele dyret. Det oppfordres til at Stortinget opprettholder dagens rammebetingelser for jakten, slik at lokalt viltstell og høsting av denne ressursen kan videreføres.
Med vennlig hilsen, Eirik Ronald Fossheim
01.11.2026
Anonym · 1. november 2026Jeg støtter representantens forslag om å forby ekornjakt
Jeg støtter representantens forslag om å forby ekornjakt.
mitt inntrykk er at ekornet verken tilfører oss for tiden nødvendig mat eller nødvendig skinn
derimot er bestanden en nødvendig sikring eller reservemat i tilfelle krig slik detvar for oss under 2 VK i dag under pågående trusler om krig
vi trenger et mangfold av dyr og mange nok dyr i skogen gående fritt i store og uforstyrrede habitater
Anonym · 1. november 2026Støtter forbud om å forby ekornjakt
Ekornet er en viktig og naturlig del av livet i skogen. For mange av oss som ferdes mye i naturen, er møtene med ville dyr noe av det som gjør skogen verdifull og som jeg tror er viktig for at den oppvoksende generasjon forstår viktigheten av naturen og at alt henger sammen med alt.
At noe har vært tillatt i mange år, er ikke i seg selv en god begrunnelse for å fortsette. Vi er ikke lenger i den situasjonen at vi trenger ekorn som mat eller som skinn.
Naturen er ikke bare en ressurs vi mennesker skal kunne høste av. Den er også hjemmet til utallige levende vesener som har sin egen plass og verdi.
Jeg håper Stortinget vil benytte anledningen til å gi ekornet den beskyttelsen det fortjener.
Anonym · 1. november 2026Jakt på ekorn har lite nytteverdi
Ekorn er ikke et skadedyr.
Det er lite mat i dyret og ingen gode argumenter for å videreføre jakt på dette dyret.
Å skyte ekorn for pels/hale er uestetisk og hører ikke hjemme i det moderne Norge.
Ekorn hører til i vår natur og jeg oppfordrer sterkt til at gjeldene lovverk endres slik at jakt på ekorn heretter ikke tillates.
Privat person ekornjakt er den mest meningsløse jakten som foregår · 1. november 2026Ekornjakt på rødekorn
Jakt på rødekorn er den mest meningsløse jakten som er lovlig i Noge. I hele Europa er det ikke jakt på rødekorn, fordi den er fredet. Det er jakt på gråekorn i enkelte land, men i Norge har vi ikke gråekorn.
Rødekorn er utryddingstruet og jeg forventer at denne meningsløse jakten blir forbudt.
Spanne Gård · 1. november 2026Forby ekornjakt
Vi på Spanne Gård ønsker ikke at det skal kunne utøves jakt på ekorn. Ekornet er en viktig bidragsyter i økosystemet for skogen, og vi skulle gjerne hatt flere ekorn i området rundt oss. Ekornet representerer ingen trussel mot hverken mennesker eller dyr så det er ingen holdepunkter for å opprettholde jakt på dem.
Privatperson · 1. november 2026Forbud mot å bruke skytevåpen og snarer for å jakte ekorn.
Å jakte på ekorn med skytevåpen eller snarer bør forbys. Å skyte ekorn har tilnærmetlik ingen hensikt, utover å være ren underholdning for enkelte jegere. Snarer er en uting, uansett hvilket dyr du fanger i de, blandt annet fordi de påfører dyr unødvendig smerte, og at en del personer er for dårlige til å sjekke snarene jevnlig/ofte nok. Grunnen til at jeg kun nevner skytevåpen og snarer, er at noen ekorn blir tatt i fangstfeller for mår/mink, og jeg vil ikke at de skal dømmes for lovbrudd pga at ekorn tilfeldigvis går i en felle satt ut for å fange mår/mink. Det lille markedet som finnes for ekornpels og ekornhale bør kunne dekkes av ekorn som utilsiktet blir fanget i fangstfeller. Noen jegere skal ha det til at ekorn tar veldig mye fugleegg, men ifølge Fuglevennen.no (som jeg antar er på fuglenes side i denne saken) så utgjør det bare 1% av kostholdet. I tillegg er det jo ingen estimat på hvor mange ekorn det er i landet (de annerkjenner at det er veldig dårlige data på dette, men har allikevel klart å konkludere med at antallet er stort nok til å klassifisere bestanden som levedyktig). Hvis Stortinget skal ha et snev av mulighet til å fremstå som at de bryr seg om dyrevelferd, så er det absolutt minste de kan gjøre å forby skyting av dyr (ekorn i dette tilfellet) for fornøyelse.
Rådet for dyreetikk · 1. november 2026Høringsinnspill fra Rådet for dyreetikk - Kan jakt på ekorn forsvares fra et dyreetisk perspektiv?
Vi viser til Stortingets åpne høring i anledning innkommet representantforslag om å forby jakt på ekorn.
Bakgrunn
Ekorn er gnagere som er dagaktive og oppholder seg i trær – både i barskog og løvskog – og på bakken. De hamstrer og samler vinterforråd. Ekorn holder til i bol i eller oppe i trær. Ekorn bor hovedsakelig alene, bortsett fra når moren har unger. Formering foregår tidlig på vinteren, og ungene fødes på senvinteren og får melk fra moren i om lag tre måneder.
Ekorn forekommer over det meste av Norge og bestanden er livskraftig. Ifølge dagens regelverk er jakt på ekorn tillatt fra 1. november til 15. mars hvert år. I perioder fram til midten av 1900-tallet var ekornjakt utbredt som følge av ekornets tykke og ettertraktede vinterpels, som man brukte for å lage såkalt «gråverk». På det meste ble rundt en halv million ekorn skutt hvert år. Ekornjakt har i dag mye mindre omfang, med om lag tusen ekorn skutt hvert år.
Dyreetisk vurdering
I spørsmål om jakt blir det ofte relevant å gjøre en avveining mellom nytteverdien av jakten og hensyn til dyrevelferd. Dyrevelferdslovens § 3. Generelt om behandling av dyr lyder:
Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.
Når det gjelder ekornjakt slik som den praktiseres i dag, har jakten svært begrenset nytteverdi. Ekorn veier inntil 480 gram og det er hovedsakelig pelsen som potensielt kan ha en nytteverdi, mens eventuell nytteverdi av kjøttet er marginal. Pels fra ekorn er imidlertid ingen nødvendighet i dagens Norge, og har også marginal – om noen – økonomisk verdi.
Sett opp mot den svært begrensede nytteverdien av ekornjakt er det vanskelig å se hvordan ekornjakt skal kunne vurderes som dyreetisk forsvarlig. Ekorn utsettes utvilsomt for «unødige påkjenninger og belastninger» i det de jaktes på, og kan ikke sies å «behandles godt» i slike situasjoner. De påkjenningene ekorn utsettes for ved ekornjakt fremstår som særlig «unødige» gitt den begrensede nytteverdien.
Det er også verd å merke seg Dyrevelferdslovens formålsparagraf (§ 1), hvor det heter:
Formålet med loven er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr.
Det gir god mening å tenke seg at det å avvikle ekornjakt – slik at ekorn ikke kan jaktes på og skytes lovlig – i større grad vil fremme respekten for dyr, enn det å opprettholde ekornjakt, særlig ettersom det er tvil om hvorvidt ekornjakt har noen nytteverdi av betydning.
Et mulig argument for ekornjakt, er at dette er noe man tradisjonelt har hatt lov til å bedrive, og at tradisjoner generelt bør opprettholdes. Et slikt argument kan imidlertid etter Rådet for dyreetikk sin vurdering ikke tillegges avgjørende vekt, all den tid de sentrale, etisk ladede bestemmelsene i Dyrevelferdsloven forutsetter at alt dyrehold vurderes ut fra samme målestokk og gjeldende praksis.
Et siste hensyn som det er viktig å omtale er hvordan dagens ekornjakt påvirker ekorn i yngletiden. Yngletiden er her forstått som perioden der dyrene føder, fostrer opp eller mater ungene sine. En relevant bestemmelse i Dyrevelferdsloven angår lovens virkeområde (§ 2), som er beskrevet slik:
Loven omfatter forhold som påvirker velferd hos eller respekt for pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier, fisk, tifotkreps, blekksprut og honningbier. Loven gjelder tilsvarende for utviklingsstadier av nevnte dyr dersom sanseapparatet tilsvarer utviklingsnivået hos levende dyr.
Ekorn er pattedyr, og som Dyrevelferdsloven fastslår omfattes også ekornfostre som har utviklet føleevne av loven.
Dyrevelferdslovens § 20 regulerer «Jakt, fangst og fiske» og fastslår at:
Jakt, fangst og fiske skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte.
Rådet for dyreetikk vil påpeke at dagens praktisering av ekornjakt, hvor jakten kan utføres i en periode av året som dels sammenfaller med ekorns yngletid, fremstår som etisk problematisk i lys av denne bestemmelsen. Når ekorn jaktes på, skytes og drepes, kan dette også ramme drektige ekornmødre, eller ekornmødre i det de er i ferd med å oppfostre sine unger. Hvis en ekornmor drepes eller skades hardt i en slik situasjon, vil dette ikke bare ramme individet som jaktes på, men også føre til påkjenninger, belastninger og ofte (som hovedregel) død for ekornungene som avhenger av morens pågående omsorg.
Om en jeger påtreffer et dyr som er hjelpeløst - for eksempel unger etter en skutt ekornmor – så påfaller det jegeren en hjelpeplikt etter Dyrevelferdslovens § 4 «Hjelpeplikt»:
Enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret.
Med ekornmoren ute av bildet vil det imidlertid i mange tilfeller være tilnærmet umulig å hjelpe ungene, som da mest sannsynlig vil lide og dø. Det samme gjelder i enda større grad for ekornfostre med føleevne som vil lide og dø i det ekornmoren er skutt. Slike tilleggseffekter vil også sannsynligvis forekomme ved skadeskyting av et småvilt som ekornet, som selvsagt også rammer det skadde individet.
Konklusjon
Det er etter Rådet for dyreetikk sin vurdering flere grunner til å betegne dagens ekornjakt som etisk uforsvarlig ut fra Dyrevelferdslovens bestemmelser. Rådet for dyreetikk støtter derfor en avvikling av ekornjakt.
På vegne av Rådet for dyreetikk
Knut Egil Bøe, leder
Lina Ahlén, sekretær
Anonym · 1. november 2026Stopp EKORNJAKT
Støtter dette 100 prosent. [email protected]
Det regner eg med alle gjør....
https://www.facebook.com/share/1CBnzMi4LD/
Naturvernforbundet Grenland · 1. november 2026Naturvernforbundet Grenland støtter forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter
Høringsinnspill fra Naturvernforbundet Grenland
Støtte til forslag om å forby jakt på ekorn
Representantforslag 10 S (2026–2027)
Til Stortingets energi- og miljøkomité
Naturvernforbundet Grenland støtter representantforslaget om å forby jakt på ekorn og ber Stortinget sørge for at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter i Norge. Vi mener det er på høy tid å avvikle en jaktform som mangler en god naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse. Ekornjakt er et eksempel på en praksis som henger igjen fra en tid da jakt på småvilt hadde en annen økonomisk og ressursmessig betydning enn i dag.
1. Jakt må ha en naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse
Naturvernforbundet Grenland mener at jakt på ville dyr må bygge på dokumentert kunnskap, bærekraftig forvaltning og respekt for økologiske sammenhenger.
Naturvernforbundet sentralt har tidligere vært tydelig på at det er uakseptabelt å tillate jakt på ekorn for moro skyld. Dette er et standpunkt vi stiller oss fullt bak.
Ekornjakt har i dag liten eller ingen reell betydning som matressurs. Den historiske betydningen av ekornpels er også i all hovedsak borte. Likevel åpner dagens regelverk for at ekorn kan skytes gjennom store deler av vinterhalvåret, uten noen begrensning i antall dyr som kan felles.
Det er vanskelig å se at denne jakten ivaretar et nødvendig forvaltningsformål.
Jakt bør ikke være tillatt bare fordi en art tradisjonelt har stått på listen over jaktbare arter. Det må foreligge en faglig og etisk forsvarlig begrunnelse for at jakt skal tillates.
2. Manglende kunnskap om bestandsutviklingen tilsier føre-var-prinsippet
Et sentralt problem er at kunnskapen om ekornbestandens utvikling i Norge er mangelfull.
Når vi ikke har tilstrekkelig kunnskap om bestandssituasjonen, bør det ikke åpnes for en omfattende jakt uten klare forvaltningsmessige mål.
Naturmangfoldloven § 8 stiller krav om at offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygge på vitenskapelig kunnskap. Etter § 9 skal føre-var-prinsippet legges til grunn når kunnskapsgrunnlaget er utilstrekkelig og det er fare for vesentlig skade på naturmangfoldet.
Disse prinsippene må tillegges betydelig vekt også ved fastsettelse av hvilke arter som skal være jaktbare.
Det er lite fremtidsrettet å opprettholde jakt på en art når vi samtidig mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for å vurdere konsekvensene av uttaket.
3. Ekornet har en viktig plass i økosystemet
Arten har viktige økologiske funksjoner. Ekorn bidrar blant annet til spredning av frø og nøtter gjennom lagring av mat, og er en del av næringsgrunnlaget for andre arter, blant annet mår.
Ekornbestanden varierer naturlig med tilgangen på mat og forholdene i skogen. Slike naturlige variasjoner er en del av økosystemenes dynamikk.
I en tid der naturmangfoldet er under stadig større press, bør vi være varsomme med å tillate unødvendig uttak av arter som har en naturlig funksjon i økosystemet.
Vi må se verdien av hver enkelt art i sammenheng med helheten i naturen.
4. Etikk og respekt for ville dyr
Naturvernforbundet i Grenland mener at samfunnet må ha en moderne og kunnskapsbasert holdning til jakt og behandling av ville dyr.Jakt kan ha en legitim rolle i naturforvaltningen når den er nødvendig, kunnskapsbasert og bærekraftig. Men det betyr ikke at alle arter skal kunne jaktes på. Det må være en grunnleggende forskjell mellom jakt som har et dokumentert forvaltnings- eller høstingsformål, og jakt der dyr felles uten at det foreligger et reelt behov.
Å skyte ekorn uten et tydelig ressurs- eller forvaltningsformål er vanskelig å forene med moderne holdninger til dyrevelferd, naturforståelse og respekt for levende dyr.
Regelverket bør bidra til gode holdninger til naturen, særlig blant barn og unge. Ville dyr skal ikke behandles som målskiver eller underholdningsobjekter.
5. Behov for en mer helhetlig og moderne viltforvaltning
Naturvernforbundet har tidligere understreket behovet for en helhetlig, økosystembasert og kunnskapsbasert forvaltning av jaktbare arter.
Dette må være et grunnleggende prinsipp også i den videre utviklingen av norsk viltforvaltning.
Det bør stilles tydeligere krav til:
- Dokumentert kunnskap om bestandene før jakt tillates.- Vurdering av jaktens samlede belastning på artene og økosystemene.- En tydelig naturfaglig og samfunnsmessig begrunnelse for hvilke arter som skal kunne jaktes.- At føre-var-prinsippet legges til grunn når kunnskapen er mangelfull.- At jaktregelverket gjenspeiler dagens kunnskap, etiske normer og samfunnets ansvar for naturmangfoldet.
Ekornjakt er et konkret eksempel på hvorfor det er nødvendig å modernisere regelverket.
6. Naturvernforbundet Grenlands konklusjon
Naturvernforbundet Grenland støtter forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
Vi mener at:
1. Ekorn må tas ut av forskriften om jakt- og fangsttider.
2. Det må ikke lenger fastsettes ordinær jakttid på ekorn.
3. Forvaltningen av norske viltarter må i større grad bygge på dokumentert kunnskap, økologiske hensyn og føre-var-prinsippet.
4. Jakt på arter uten et reelt og dokumentert høstings- eller forvaltningsformål bør avvikles.
Det handler om hvilket natursyn og hvilke etiske prinsipper vi ønsker at norsk naturforvaltning skal bygge på.
Vi trenger en naturforvaltning som tar vare på det biologiske mangfoldet, og som ikke viderefører jakttradisjoner uten at de har en faglig og samfunnsmessig begrunnelse.
Ekornet har sin naturlige plass i norsk natur. Det bør også ha sin plass i framtidens naturforvaltning – uten å være en jaktbar art.
Naturvernforbundet Grenland
Rovviltets Røst · 31. oktober 2026Representantforslag om å forby jakt på ekorn. Fra ROVVILTETS RØST NORGE
Vedrørende Dokument 8:10 S (2026–2027) – Representantforslag om å forby jakt på ekorn
Rovviltets Røst støtter forslaget om å forby ekornjakt fullt ut
Rovviltets Røst gir sin fulle og uforbeholdne støtte til representantforslaget om å forby jakt på ekorn i Norge.
Vi mener det er på høy tid å stille spørsmål ved hvorfor ekorn fremdeles står på listen over jaktbare arter. Etter vårt syn finnes det ingen tilstrekkelig tungtveiende begrunnelse for at disse dyrene fortsatt skal kunne skytes som en fritidsaktivitet.
Ekornjakt representerer verken nødvendig matauk, bestandsregulering eller skadeforebygging av betydning. Jakten har i dag først og fremst karakter av rekreasjon og videreføring av en historisk tradisjon.
At noe har vært en tradisjon, betyr ikke at det dermed er riktig å fortsette med det. Tradisjoner må kunne utfordres, revurderes og avvikles når de ikke lenger lar seg forsvare ut fra dagens kunnskap, verdier og syn på dyrevelferd.
Vi mener dette er et spørsmål om respekt for ville dyr, om naturforvaltning og om hvilket ansvar vi som samfunn har for å unngå unødvendig lidelse og avliving.
1. Ekornjakt har ingen vesentlig nytteverdi i dagens samfunn
Historisk ble ekorn jaktet på først og fremst på grunn av pelsen, som tidligere representerte en økonomisk verdi. Denne næringen har for lengst mistet sin betydning.
Ekorn er heller ikke en ordinær matressurs i Norge i dag. Jakten kan derfor vanskelig begrunnes som matauk eller nødvendig utnyttelse av naturressurser.
Når verken matforsyning, næringsvirksomhet eller skadeforebygging utgjør noen vesentlig begrunnelse for jakten, står vi i hovedsak igjen med rekreasjon og tradisjon.
Rovviltets Røst mener at ønsket om å jakte for fornøyelsens skyld ikke i seg selv bør være en tilstrekkelig begrunnelse for å ta livet av ville dyr.
At et dyr kan skytes, betyr ikke at det bør skytes.
2. Dyrevelferd og dyrs egenverdi må tillegges større vekt
Dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker, og at de skal beskyttes mot unødige påkjenninger og belastninger.
Dette er et grunnleggende prinsipp som etter vårt syn må få reell betydning også i forvaltningen av ville dyr.
Ekorn er levende, sansende individer med evne til å oppleve frykt, stress og smerte. Når mennesker bevisst utsetter dem for jakt, må det være legitimt å spørre hvilken nytte som rettferdiggjør belastningen.
Vi mener det er en vesentlig etisk forskjell mellom å avlive dyr av dokumenterte og nødvendige hensyn og å avlive dyr utelukkende fordi man ønsker å drive jakt som fritidsaktivitet.
Det bør ikke være tilstrekkelig at jakten er lovlig eller at bestanden antas å tåle uttaket. Også hensynet til det enkelte dyret må telle.
3. Kunnskapen om ekornbestanden er mangelfull
Ekorn er klassifisert som livskraftig i Norsk rødliste for arter fra 2021. Det er likevel viktig å understreke at denne klassifiseringen ikke betyr at kunnskapen om bestanden er tilfredsstillende.
Artsdatabanken påpeker uttrykkelig at kunnskapsgrunnlaget om ekornets bestandsstatus i Norge er svært dårlig, og at bestandstrenden er ukjent.
Ekornbestanden varierer dessuten betydelig mellom ulike områder og over tid.
Dette mener vi bør få større betydning i forvaltningen.
Naturmangfoldloven § 16 stiller krav om at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd.
Når kunnskapen om bestandens størrelse og utvikling er så mangelfull, mener Rovviltets Røst at det er grunn til å stille spørsmål ved hvor godt grunnlaget for fortsatt jakt faktisk er dokumentert.
Vi hevder ikke at dagens jakt nødvendigvis truer ekornbestanden på landsbasis. Poenget er at manglende dokumentasjon og usikkerhet må tas på alvor, særlig når det ikke foreligger noe nødvendig samfunnsbehov for jakten.
4. Ekorn har en naturlig funksjon i skogens økosystem
Ekorn er en naturlig del av norsk skogfauna og inngår i skogens næringsnett.
De lever blant annet av frø fra gran og furu, og bidrar gjennom sin aktivitet til spredning og flytting av frø. De er også byttedyr for flere naturlige predatorer.
Ekorn har dermed en økologisk funksjon som strekker seg utover den verdien mennesker måtte tillegge arten.
Vi mener naturforvaltningen i større grad bør bygge på respekt for artenes naturlige plass i økosystemene.
Det bør ikke være et mål i seg selv å høste av flest mulig arter bare fordi det er biologisk mulig.
Naturen er ikke et overskuddslager som mennesker nødvendigvis skal ta ut av. Ville dyr har også en verdi ved ganske enkelt å få leve og fylle sin naturlige rolle.
5. Jakt i vinterhalvåret kan berøre dyr i en sårbar periode
Dagens jakttid for ekorn strekker seg fra 1. november til 15. mars.
Dette er en periode der dyrene er avhengige av å finne tilstrekkelig næring og opprettholde energibalansen gjennom vinteren.
Mot slutten av jakttiden kan enkelte hunndyr dessuten være drektige eller ha påbegynt ynglingen.
Felling av en hunn med unger som er avhengige av henne, kan få alvorlige konsekvenser for ungene.
Selv om dette ikke nødvendigvis er et omfattende dokumentert problem ved dagens jakt, mener vi risikoen bør inngå i den samlede dyrevelferdsvurderingen.
6. Tradisjon er ikke en tilstrekkelig begrunnelse
Et av argumentene for å opprettholde ekornjakten er at den har lange tradisjoner i Norge.
Rovviltets Røst bestrider ikke at ekornjakt har en historisk forankring. Tidligere hadde ekornpels en økonomisk verdi, og for enkelte familier var slik jakt en viktig inntektskilde.
Men samfunnet har endret seg.
Mange handlinger som tidligere var vanlige og aksepterte, har senere blitt forlatt fordi kunnskap, etikk og samfunnets verdier har utviklet seg.
Det er nettopp slik et samfunn gjør fremskritt.
Vi mener det er prinsipielt problematisk dersom begrepet «tradisjon» nærmest skal fungere som et frikort for å videreføre handlinger som ellers er vanskelige å begrunne.
En tradisjon er ikke et argument som automatisk overstyrer hensynet til dyrevelferd.
Vi kan ta vare på kulturhistorien, kunnskapen og fortellingene om tidligere tiders ekornjakt uten å fortsette å avlive ekorn.
Historien kan bevares uten at selve handlingen videreføres.
7. At bestanden tåler jakt, betyr ikke at jakt er nødvendig eller ønskelig
Et argument som ofte fremmes til støtte for jakt, er at bestanden tåler uttaket.
Dette er et relevant hensyn ved vurderingen av biologisk bærekraft, men det besvarer ikke alle spørsmålene som må stilles.
En jaktform kan tenkes å ha begrenset betydning for bestanden som helhet, samtidig som den medfører belastninger for enkeltindivider.
Rovviltets Røst mener derfor at vurderingen må omfatte mer enn bestandstall.
Vi må også spørre:
Hva er formålet med jakten?
Hvilken konkret nytte har den?
Hvilke belastninger påføres dyrene?
Finnes det alternativer som ikke innebærer avliving?
Er jakten forenlig med dagens ambisjoner for dyrevelferd?
Etter vår vurdering taler svarene på disse spørsmålene for å avvikle ekornjakten.
8. Naturglede og friluftsliv trenger ikke innebære avliving
Ekorn er et dyr mange mennesker har et nært og positivt forhold til. Arten er en synlig del av naturen og kan bidra til naturopplevelser for både barn og voksne.
Å observere ekorn i sitt naturlige miljø gir muligheter for læring om dyreliv, økologi og respekt for naturen.
Fotografering, naturvandring og observasjon er eksempler på aktiviteter som kan gi naturopplevelser uten at dyr må avlives.
Rovviltets Røst mener at friluftsliv og naturglede i størst mulig grad bør kunne utøves uten unødvendige inngrep i dyrelivet.
9. Norge bør kunne stille strengere krav til hvilke arter det åpnes for jakt på
At en art ikke er truet, betyr ikke at samfunnet er forpliktet til å tillate jakt på den.
Spørsmålet om hvilke arter som skal være jaktbare, innebærer også etiske og samfunnsmessige vurderinger.
Sverige tillater ikke ordinær jakt på ekorn. Det illustrerer at det er mulig å forvalte arten uten å åpne for rekreasjonsjakt.
Norge bør etter vårt syn kunne foreta en tilsvarende vurdering.
Å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter vil være et konkret og gjennomførbart tiltak for å styrke hensynet til ville dyr.
Det vil også tydeliggjøre at jakt ikke er en selvfølge, men en aktivitet som bør kreve en saklig og forsvarlig begrunnelse.
10. Et forbud vil være et viktig prinsipielt signal
Rovviltets Røst mener denne saken handler om mer enn ekornjakt alene.
Den handler også om hvordan vi som samfunn vurderer forholdet mellom menneskers interesser og ville dyrs rett til å leve uten unødvendige inngrep.
Vi mener det er på tide å bevege seg bort fra forestillingen om at alle arter som tåler jakt, også bør kunne jaktes på.
I 2026 bør vi kunne stille større krav til formålet med å avlive ville dyr.
Vi kan ikke fortsette en jaktform utelukkende fordi den har eksistert i generasjoner.
Det må være mulig å erkjenne at enkelte tradisjoner har utspilt sin rolle.
Konklusjon
Rovviltets Røst støtter fullt ut representantforslaget om å forby jakt på ekorn i Norge.
Vi mener at dagens ekornjakt mangler en tilstrekkelig tungtveiende begrunnelse, og at hensynet til dyrevelferd, naturmangfold og respekt for ville dyr tilsier at jakten bør avvikles.
Vi ber derfor Stortingets energi- og miljøkomité støtte forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter og oppheve den ordinære jakttiden for arten.
Vi vil avslutningsvis understreke at det ikke er nødvendig å drepe et dyr bare fordi man har anledning til det. At en jaktform er gammel, gjør den ikke automatisk riktig. Og at en bestand tåler et uttak, betyr ikke at uttaket er nødvendig.
Ekorn har sin naturlige plass i norske skoger. Vi mener de bør få leve der uten å være gjenstand for unødvendig rekreasjonsjakt.
På vegne av Rovviltets Røst
Anne Margrethe Vadder
For dyrene · 30. oktober 2026Krav om nasjonalt totalforbud mot ekornjakt – levende dyr skal ikke brukes til skytetrening!
HØRINGSINNSPILL TIL STORTINGETKrav om nasjonalt totalforbud mot ekornjakt – levende dyr skal ikke brukes til skytetrening!
Til Stortingets næringskomité
Emne: Dyrevelferd, ekornjakt, våpenbruk og beskyttelse av kjæledyr
Jeg fremmer med dette et tydelig krav om at Stortinget og regjeringen tar initiativ til et nasjonalt totalforbud mot jakt på ekorn i Norge.
Det er på høy tid å stille et grunnleggende spørsmål:
Hvorfor skal mennesker ha anledning til å skyte små, forsvarsløse dyr som ekorn når formålet ikke kan begrunnes med et nødvendig og dokumentert forvaltningsbehov?
Vi lever i 2026. Norge omtaler seg som et land med høy dyrevelferd, respekt for naturen og et lovverk som skal beskytte dyr mot unødvendige påkjenninger og belastninger.
Likevel åpner regelverket for jakt på ekorn.
Jeg mener dette er fullstendig uakseptabelt.
1. Levende dyr skal aldri brukes som skytemål for trening
Det er særlig alvorlig dersom ekorn skytes for å øve på skyteferdigheter, teste våpen eller oppnå erfaring med jakt.
Et levende dyr er ikke en blink!
Vi har godkjente skytebaner, blinkskiver og andre treningsmuligheter. Det finnes ingen akseptabel dyrevelferdsmessig begrunnelse for å bruke levende ekorn som erstatning for disse.
Dersom trening eller underholdning er motivasjonen, må lovverket sette en tydelig grense.
Å påføre et dyr risiko for alvorlige skader, smerte og død utelukkende for å utvikle egne skyteferdigheter er etter mitt syn skammelig.
2. Katter blir også skutt – hvor går grensen?
Vi har sett alvorlige saker i Norge der katter er blitt beskutt med luftvåpen eller andre våpen. Enkelte har fått livstruende skader, og andre har mistet livet.
Dette er ikke bare et dyrevelferdsproblem. Det er også et spørsmål om våpenbruk, holdninger og trygghet i samfunnet.
Jeg hevder ikke at lovlig ekornjakt automatisk fører til at noen skyter katter. Men vi må våge å diskutere hvilke holdninger til smådyr vi aksepterer, og hvordan vi forebygger uforsvarlig våpenbruk.
En katt er et familiemedlem. Et ekorn er et levende, følende dyr. Ingen av dem skal behandles som en blinkskive.
Det må være et absolutt skille mellom forsvarlig, nødvendig viltforvaltning og det å skyte dyr for spenning, underholdning eller trening.
3. Skadeskyting og unødvendige lidelser
Et skudd innebærer ikke nødvendigvis at dyret dør umiddelbart.
Skadeskyting kan medføre store smerter, frykt, indre blødninger og langvarige lidelser.
Når et lite dyr som ekorn blir skadet og forsvinner opp i trær eller inn i tett vegetasjon, kan det være vanskelig å finne igjen dyret og avslutte lidelsene.
Dette reiser alvorlige dyrevelferdsmessige spørsmål.
Dyrevelferdsloven bygger på at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien de måtte ha for mennesker.
Hvordan kan vi da forsvare å utsette ekorn for risikoen ved jakt dersom det ikke foreligger et tungtveiende og dokumentert behov?
4. Stortinget må ta ansvar for lovverket
Jeg mener at det ikke er tilstrekkelig å vise til eksisterende jakttider og generelle regler om human jakt.
Spørsmålet er ikke bare hvordan ekornjakt skal foregå.
Spørsmålet er hvorfor denne jakten fortsatt skal være tillatt.
At noe har vært lovlig i mange år, er ingen garanti for at det er riktig å videreføre ordningen.
Dyrevelferd må veie tyngre enn tradisjon, underholdning og ønsket om å skyte småvilt.
5. Mine konkrete krav til Stortinget og regjeringen
Jeg krever at følgende tiltak vurderes og gjennomføres:
Nasjonalt totalforbud mot ekornjakt, med nødvendige endringer i jaktregelverket.
Umiddelbar stans i ordinær ekornjakt mens et permanent forbud behandles.
Et uttrykkelig forbud mot å bruke levende ville dyr som mål for skytetrening, der dette ikke allerede er tilstrekkelig regulert.
Strengere kontroll med luftvåpen og annen våpenbruk som kan utgjøre en fare for både ville dyr og kjæledyr.
Tydeligere prioritering av saker der katter og andre dyr blir skutt, med reell etterforskning og konsekvenser for gjerningspersonene.
En faglig gjennomgang av skadeskyting, dyrevelferd og nødvendigheten av ekornjakt, som grunnlag for regelendringene.
6. Dyrevelferd må bety noe i praksis
Jeg er sterkt engasjert i dyrevelferd og særlig bekymret over den alvorlige volden vi ser mot katter og andre dyr.
Det er på tide at myndighetene viser at dyrevelferd ikke bare er fine ord i politiske dokumenter.
Vi trenger et lovverk som beskytter dyr i praksis.
Et samfunn som ønsker å ta dyrevelferd på alvor, må også være villig til å sette grenser for hvilke handlinger mennesker skal kunne utføre mot forsvarsløse dyr.
Ekorn skal ikke skytes for moro skyld. De skal ikke brukes til skytetrening. Og vi skal ikke akseptere en holdning der smådyrs liv behandles som verdiløse.
Jeg ber derfor Stortingets næringskomité om å ta dette innspillet på alvor, løfte saken politisk og be regjeringen fremme nødvendige regelendringer.
Nok er nok. Innfør et nasjonalt forbud mot ekornjakt!
Med vennlig hilsen
Henning Parr
Frivillig engasjert i dyrevelferd og beskyttelse av kjæledyr
Sigurd Nygaard Wathne · 30. oktober 2026Høringssvar – forslag om å forby jakt på ekorn
Jeg stiller meg negativ til forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
Ekornjakt i Norge er i dag et direkte bagatellmessig fenomen, med rundt 1000 ekorn som felles årlig. Omfanget kan med fordel sammenlignes med rapport fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM), som viser at mellom 13 og 43 millioner små pattedyr drepes av katter hvert år. Ekornbestanden i Norge er likevel vurdert som livskraftig (LC). og videre jakt er åpenbart bærekraftig.
Motstanden mot ekornjakt springer tilsynelatende ut fra en subjektiv oppfatning om at ekorn er søte og at jakt derfor oppleves som uetisk. Samtidig er ekorn et skadedyr som kan gjøre skade på bygninger, som kan spre smitte og som definitivt plyndrer fuglereder for egg og unger. Det finnes grunneiere med en diametral motsatt subjektiv oppfatning og opplevelse av ekorns «søthet». Dette illustrerer at subjektive hensyn ikke nødvendigvis kan legges til grunn for en god viltforvaltning.
I mangel på objektive argumenter mot ekornjakt, bør det som tidligere være opp til den enkelte grunneier å avgjøre om det skal åpnes for jakt på ekorn på egen eiendom.
BirdLife Norge · 29. oktober 2026Høringssvar fra BirdLife Norge – Vi støtter representantforslag om å forby jakt på ekorn
BirdLife Norge støtter forslaget om å ta ekorn ut av listen over jaktbare arter og avvikle den ordinære jakttiden på arten. Vi har allerede selv foreslått dette i vårt forhåndsinnspill til revidering av forskrift om jakt og fangsttider i år. Vi har også foreslått at jakt på trua arter slik som ærfugl og svartand må avsluttes.
Ekornjakt er etter vårt syn et eksempel på jakt som mangler en tilstrekkelig tydelig begrunnelse i matauke eller annen dokumenterte behov. Vi mener at adgangen til å jakte på naturlig forekommende arter bør vurderes i lys av både økologisk bærekraft, kunnskapsgrunnlag og etiske hensyn.
Jakt må ha en saklig begrunnelse
BirdLife Norge aksepterer bærekraftig jakt som en del av norsk høstingstradisjon. Jakt på bestander som tåler uttak, kan være forenlig med naturvern når den bygger på et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag, har et legitimt formål og tar hensyn til artenes økologiske funksjon og samspillet i økosystemene.
At en art er vanlig, eller at det ikke er dokumentert at den er truet, er imidlertid ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse for at den skal være jaktbar. Det må også vurderes hva jakten skal oppnå.
Ekornjakt, i likhet med jakt på blant annet kråkefugler, bærer preg av en tradisjon der ville dyr deles inn i kategorier som nytte- og skadedyr. En slik inndeling gir et forenklet bilde av naturen. Arter har økologiske funksjoner som ikke uten videre kan vurderes ut fra menneskers interesser alene. Ekorn er en naturlig del av norske skogøkosystemer og bidrar blant annet til spredning av frø. Arten inngår samtidig i det økologiske samspillet mellom arter, både som forbruker av føde og som byttedyr for naturlige predatorer. Arten har dessuten en egenverdi uavhengig av hvilken nytte eller ulempe mennesker mener at den representerer.
Naturens egenverdi må tillegges vekt
Naturmangfoldet er resultatet av millioner av år med evolusjon. Hver art inngår i et samspill med andre arter og med omgivelsene sine. Naturforvaltningen må bygge på respekt for dette samspillet og erkjenne at ville dyr ikke bare har verdi ut fra sin nytte for mennesker.
Jakt på ekorn til matauke kan i prinsippet være forenlig med bærekraftig høsting. Likevel mener BirdLife Norge at det er relevant å spørre om den ordinære jakten på arten har et tilstrekkelig tydelig formål og en begrunnelse som står i forhold til inngrepet.
Dette er ikke et argument mot jakt generelt. Det er et argument for at jakt på ville arter må kunne begrunnes faglig og samfunnsmessig, og ikke videreføres utelukkende fordi den har vært tillatt tidligere.
En mer kunnskapsbasert viltforvaltning
BirdLife Norge mener at forvaltningen av ville arter må bygge på vitenskapelig kunnskap, langsiktige bestandsutviklinger og en økosystembasert tilnærming. Jakt og annet uttak må vurderes i lys av både bestandens tåleevne og artens økologiske rolle. Dreping av fugler og dyr må ha en tydelig begrunnelse.
Å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter vil være et konkret og prinsipielt skritt i retning av en slik forvaltning. Jakt må vurderes etter tydelige naturfaglige og etiske rammer.
BirdLife Norges anbefaling
BirdLife Norge støtter representantforslaget om å endre forskriften om jakt- og fangsttider slik at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter, og at det ikke lenger fastsettes ordinær jakttid for arten.
Vi mener dette vil være i tråd med en moderne naturforvaltning som legger vekt på økologisk bærekraft, vitenskapelig kunnskap og respekt for naturens egenverdi.
BirdLife Norge understreker samtidig at bærekraftig jakt på andre arter fortsatt kan være legitim når bestandsgrunnlaget er tilstrekkelig, uttaket er økologisk forsvarlig og jakten har et tydelig og saklig formål.
BirdLife Norge anbefaler derfor at Stortinget vedtar representantforslaget.
På vegne av BirdLife Norge,
Kjetil Solbakken, generalsekretær
Dyrebeskyttelsen Norge · 28. oktober 2026Forby jakt på ekorn
Dyrebeskyttelsen Norge støtter MDG sitt representantforslag om et nasjonalt forbud mot jakt på ekorn.
Fjellfanten · 28. oktober 2026Jakt på ekorn
Ekornjakt, dok. 8 forslag fra MDG.
Forslagsstillerne mener ekornjakt er uetisk, unødvendig og i strid med sentrale prinsipper i lovverket, og av den grunn må forbys.
Til orientering referer forslagsstillerne til den gamle viltloven i teksten og ikke til Viltressursloven. Dette kan muligens skyldes forslagsstillernes manglende kunnskap om denne loven.
Innledningsvis litt kort om Viltressursloven.
Viltressurslovens formålsparagraf
Lovens formål er å sikre at forvaltning av viltressursene gjennom jakt, fangst, felling og annen håndtering av vilt skjer på en bærekraftig og forsvarlig måte, i samsvar med naturmangfoldloven og dyrevelferdsloven
I motsetning til den gamle viltloven som også vektla viltets habitat har denne fokuset nå rettet mot håndteringen og høstingen av viltet.
Dette betyr at vi kan jakte på et vilt når den til enhver tid beste kunnskapen om viltet, tilsier at jakta ikke har noen konsekvens for bestandens overlevelse, utbredelse mm. Dette handler ikke om et høstbart overskudd, men om det er jakta som isolert sett bidrar til endringer i en bestand. (Se bort fra lisensjakt, kvotejakt ol. altså uttak som er politisk bestemt). Hos de arter det er vanlige jakttidsrammer på er det helt andre faktorer enn jakt som i vesentlig grad påvirker bestandsutviklingen.
Hvordan dør ekorn
Et forsiktig estimat tilsier at ca. 500 000 blir tatt av katter (huskatter som «villkatter», 0,8 ekorn pr katt/år ifølge forskning), rundt 200 000 blir ihjelkjørt og minimum 200 000 tatt av rev, mår og hønsehauk. Dette er hva forskningen og empiri kan si om dødsårsaken for ekorn. De fleste vil sikkert dra tallene i tvil, og la nå tvilen komme disse til gode. La oss derfor halvere dette estimatet og vi finner at ca. 450 000 dør av ulike årsaker, død av alderdom ikke medtatt. Det blir skutt i underkant av 1 000 hvert år, i runde slenger 2 promille av den estimerte totaldødeligheten. Det er i denne sammenheng grunn til å spørre, utgjør jakta et problem for ekornet? Hvis MDG har omsorg for ekornet bør de begynne i en helt annen ende enn å angripe jakta.
Svar til forslagsstillernes argumentasjon
Den er ingenting ved ekornjakt som er uetisk. Jakta foregår etter de samme prinsipper som ved all jakt, nemlig at jakten skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte som ikke utgjør en fare for mennesker, husdyr eller eiendom.
Det er mulig at begrepet etisk her inngår i en kontekst der forslagstillerne har en oppfatning av at ekornet er en type dyr som det ikke bør jaktes på av subjektive grunner. Det kan og være at de ser på all jakt som uetisk, ikke ekornjakta spesielt. Men, det blir i så fall en helt annen debatt.
I denne sammenheng er det nok vesentlig om viltet er søtt, synger vakkert, vekker sympati hos folk, eller utløser andre tilsvarende emosjonelle oppfatninger hos de som åpenbart er motstandere av jakt. Dette har ingenting med jaktetikk å gjøre, hvis ikke forslagstillerne er av den oppfatning at det å «ta liv» er uetisk. I så fall bør all jakt, fiske, husdyrhold for maten sin del og det meste av dyrehold forbys.
At jakten er unødvendig er et argument som ikke er gyldig i denne sammenheng i og med at nødvendighetsgraden av det å nedlegge et vilt ikke er et kriterium i loven. Hvorvidt noe er nødvendig eller ikke vil åpenbart gjøre lovgivernes oppgave noe krevende, all den tid denne oppfatningen er individbasert. For enkelte vil for eksempel mobiltelefoner og elbiler være totalt unødvendig.
Det at ekornjakta strider mot sentrale prinsipper i lovverket virker betydelig konstruert. Jeg finner ingen steder i lovverket som tilsier at det foreligger noen prinsipielt «motargument» knyttet til ekornet og jakta på denne.
Jakttidsrammen skal ut på høring våren 2027. Spørsmålet om jakt på ekorn vil bli behandlet faglig og grundig i denne sammenheng. Det å fremme et noe magert dok. 8-forslag om ekornjakt må bunne i et behov for å bli mer synlig, eventuelt posisjonere seg frem til jakttidshøringen. Det å behandle jakt på arter individuelt i Stortinget vil for de fleste fremstå som uholdbart og veldig lite hensiktsmessig.
Ekornjakt er høsting av en art som tåler det. Den bidrar, som all annen jakt, til økt folkehelse, naturkunnskap, gir mat, pels og hår og i tillegg knytter den oss sterkere til naturen i en tid de fleste åpenbart blir mer og mer frakoblet fra denne, dessverre!
WWF Verdens naturfond · 28. oktober 2026På tide å forby jakt på ekorn
WWF Verdens naturfond støtter representantforslag 10 S (2026 – 2027) om å forby jakt på ekorn. WWFs Living Planet Report 2026 viser at verdens dyrebestander i snitt har krympet med 73 prosent siden 1970. I den siste rødlistevurderingen av ekorn står det følgende: «Vi vurderer ekorn (Sciurus vulgaris) som livskraftig LC i Norge, men påpeker samtidig at kunnskapsgrunnlaget om artens bestandsstatus er svært dårlig.» Vi vet at mange nordiske arter påvirkes negativt av klimaendringer, derfor er det lurt å være føre-var.
Jaktas betydning som forvaltningsform er omdiskutert, og har sin største betydning som kilde til rekreasjon og naturopplevelse. Jakt er kun forsvarlig der bestandene ikke svekkes som følge av jakta. Med hensyn på ekorn er det ingen mening med jakt da dyrene verken bruks til mat eller pels. Jakt på ekorn er det for både utdatert, unødvendig og i strid med jaktetikken. I en tid der naturen er skadelidende både som følge av direkte menneskelig påvirkninger og som følge av effektene av menneskeskapte klimaendringer, er det viktig å kunne legge enda større vekt på føre-var-prinsippet og hensynet til naturen når man revurderer listen over jaktbare arter. Ekorn er i så måte en god kandidat til å strykes fra lista over jaktbare arter.
Thomas J.R. Marthinsen · 27. oktober 2026La ekorna leve i fred
Kjære Stortingets energi- og miljøkomité
Jeg ber komiteen anbefale at Stortinget vedtar forslaget i Dokument 8:10 S (2026–2027), slik at ordinær jakt på ekorn avvikles.
Dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesker. Etter min vurdering bør dette også få betydning når det avgjøres hvilke begrunnelser som er tilstrekkelige for å tillate jakt. Særlig når en av disse begrunnelsene er "rekreasjon", som kanskje høres fint ut, men som ikke representerer noen reell nytte.
Vi må anta at ekorn - som alle andre vesener, også oss mennesker - har en egeninteresse av å leve.
Jeg mener denne interessen bør veie tyngre enn menneskers interesse av å jakte på ekorn for tradisjon og rekreasjon.
Det er på tide vi finner på andre ting å drive med når vi skal rekreere. For eksempel gå en tur i skogen - og bl.a. nyte synet av ekorna.
Norges Bondelag · 27. oktober 2026Høyringsinnspel frå Norges Bondelag
Norges Bondelag syner til representantframlegg 10 S (2026-2027 om forbod mot jakt på ekorn frå stortingsrepresentantane Frøya Skjold Sjursæther, Une Bastholm, Ingrid Liland og Lars Lønberg Henriksen.
Representantane føreslår å fastsette eit pålegg frå Stortinget til regjeringa om å forskriftsfeste forbod mot jakt på ekorn. Nedanfor følgjer Norges Bondelag sine innspel til representantframlegget.
1. Om ordninga for fastsetting av jakttider i naturmangfoldsloven
Det rettslege utgangspunktet for forvalting av vilt er at hausting og anna uttak av naturleg viltlevande dyr berre kan skje når det er opna for det i eller i medhald av lov, jf naturmangfoldsloven § 15. Denne regelen, som er omtala som «fredningsprinsippet», er attgjeve i viltressursloven § 10 og ligg til grunn for all viltforvaltning. Felling av vilt i strid med regelverket er strafflagd.
Eit grunnvilkår for å kunne fastsette jakttid på ein naturleg førekomande viltart er at arten produserer «et høstingsverdig overskudd», jf. naturmangfoldsloven § 16 andre ledd. Dei overordna forvaltningsmål etter naturmangfoldsloven § 5 presiserer kravet til «høstingsverdig overskudd», gjennom å mellom anna legge til grunn at ein gjennom forvaltinga skal trygge artane og deira genetiske mangfald på lang sikt, og slik at artane førekjem i levedyktige bestandar i sine naturlege utbreiingsområde.
I vurderinga av å tillate hausting av ein art skal ein likevel legge ei breiare vurdering enn viltarten sin reproduksjon til grunn, jf. naturmangfoldsloven § 16 tredje ledd som lyd slik:
«Ved avgjørelsen om å tillate høsting og om fremgangsmåten ved høsting skal det videre legges vekt på artens funksjon i økosystemet og den virkning høstingen kan ha på det biologiske mangfold for øvrig. Det skal også legges vekt på artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjon i vedkommende område og på skade som arten gjør».
Innafor desse strenge rammene er Miljødirektoratet gjeve mynde til å mellom anna fastsette forskrift om jakt- og fangsttider for vilt. I vurderinga skal det mellom anna leggast vekt på behovet for å kunne hauste den aktuelle viltarten.
Vurderinga av om det skal opnast for jakt, fangst eller anna uttak føreset god kjennskap til bestands- og livsvilkåra for den einskilde viltart. Gjennom å delegere forskriftsmynda om jakt- og fangsttider til Miljødirektoratet har departementet trygga at vurderinga skjer på grunnlag av ei miljøfagleg vurdering av bestandssituasjonen for den einskilde viltart.
Norges Bondelag er oppteke av at viltbestandane i Noreg vert forvalta på ein trygg og god måte. Særleg bør uttak gjerast på ein måte som både er berekraftig og dyrevelferdsmessig forsvarleg. Samstundes er jakt og fangst ei viktig side ved grunneigarretten, som ikkje bør innskrenkast utan at og føremålet med endringa veg tyngre enn grunneigar sin rett til å hausteden aktuelle viltressursen. Eit eventuelt forbod mot jakt må vere ein følgje av ei god fagleg vurdering, på grunnlag av dei strenge krava som finst i det moderne norske lovverket. Vi meiner at ein må vere svært varsam med å innskrenke grunneigars jaktrett i høve der miljøstyresmaktene ikkje har miljøfaglege innvendingar mot jakta eller fangsten.
2. Om rammene for jakt og fangst
Stortinget har for kort tid sidan fastsett ny viltressurslov, som set rammene for korleis jakt og fangst skal skje. Sentrale føremål med den nye lova er å trygge at jakt skjer på ein dyrevelferdsmessig forsvarleg måte og viltartane vert forvalta på ein berekraftig og forsvarleg måte, jf. § 1.
I viltressurslova er det mellom anna sett krav til opplæring, krav til våpen, ammunisjon og feller, forbod mot særskilte jakt- eller fangstmetodar, samt meir ålmenne krav til korleis jakta skal skje. Vidare vert føresegnene om korleis jakt og fangst skal skje utfylt av dei generelle føresegnene i naturmangfoldsloven og dyrevelferdsloven. Til saman gjev dette regelverket gode og klare rammer for at jakt og fangst skjer på ein måte som oppfyller dei krav som representantane synast å etterlyse.
3. Spørsmålet om forbod mot ekornjakt
Norges Bondelag er som nemnt opptatt av at all jakt og fangst skal skje på ein måte som er dyrevelferdsmessig forsvarleg og i samsvar med prinsippa for forvaltning av viltartar. Dette skjer gjennom eit moderne og oppdatert lovverk som set krav og rammer for forvaltinga. Vi kan ikkje sjå at det har kome miljøfaglege fakta eller opplysningar som gjer det aktuelt å innføre eit forbod mot ekornjakt, med grunnlag i dei strenge krava som er nedfelt i lovverket.
I Noreg er det lang tradisjon for å jakte ekorn på grunn av pelsverket. Vinterskinnet til ekorn kallast gråverk og har frå mellomalderen og fram til mellomkrigstida vore ein av dei viktigaste eksportartiklane hjå pelsnæringa. Skinnet har frå tidleg av vore nytta til kapper og klede. Sjølv om ikkje mange lagar klede av ekornskinn, bør det framleis vere tillate å utnytte denne ressursen. Ekornbestanden er i følgje Norsk institutt for naturforskning, rapport 1178, stabil. Ekorn kan også preparerast for utstopping og det er fullt mogeleg å bruke kjøtet som matressurs.
Norges Bondelag går etter dette imot representantframlegget.
Ekornhjelpen · 27. oktober 2026Jakt på ekorn- et spørsmål om dyrevelferd og behovet for å avvikle jakt på ekorn.
Ekornhjelpen er en frivillig organisasjon etablert i 2019, som arbeider med redning, rehabilitering og tilbakeføring av skadde, syke og foreldreløse ekorn til naturen.
Gjennom et landsdekkende nettverk av fosterhjem og frivillige har organisasjonen opparbeidet seg omfattende praktisk erfaring med ekornets biologi, utvikling, atferd og behov.
Vi ønsker med dette å bidra til Stortingets behandling av forslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
Ekornhjelpen støtter forslaget om å forby ordinær jakt på ekorn i Norge.
Vårt standpunkt bygger på dyrevelferdsmessige hensyn, artens økologiske funksjon og erfaringer fra praktisk rehabiliteringsarbeid.
1. Dyrevelferd og risiko for skadeskyting
Ekorn er små, hurtige og bevegelige dyr som i stor grad oppholder seg i trær. Dette gjør dem til krevende mål under jakt.
Ved bruk av hagle kan det oppstå risiko for at dyret treffes uten å bli drept umiddelbart. Skadeskyting kan medføre betydelige lidelser, og et skadet ekorn som forsvinner opp i trekronene, kan være vanskelig å lokalisere og avlive.
Gjennom vårt rehabiliteringsarbeid kjenner vi til hvor alvorlige konsekvenser selv mindre skader kan ha for et ekorn. Skader på skjelett, nervesystem og bløtvev kan føre til langvarige smerter, redusert bevegelighet og manglende evne til å overleve i naturen.
Vi mener derfor at risikoen for skadeskyting må tillegges betydelig vekt når det vurderes om jakt på arten skal tillates.
2. Jakttiden overlapper med ekornets reproduksjonsperiode
Dagens jakttid strekker seg fra 1. november til 15. mars.
Ekornets reproduksjon er påvirket av blant annet klima, næringstilgang og geografiske forhold. Parringen kan starte allerede på vinteren, og de første ungene kan fødes mens jaktsesongen fortsatt pågår.
Dette innebærer en risiko for at drektige eller diegivende hunner blir felt.
Konsekvensene kan strekke seg langt utover det enkelte dyret som blir skutt.
Ekornunger er fullstendig avhengige av moren i den første delen av livet. De fødes blinde, uten pels og uten evne til selv å regulere kroppstemperaturen. Uten morens varme, melk og omsorg vil ungene raskt kunne utvikle hypotermi, dehydrering og underernæring.
Gjennom vårt arbeid ser vi hvor ressurskrevende det er å redde morløse ekornunger. De yngste ungene trenger tett oppfølging, temperaturkontroll og hyppig ernæring gjennom hele døgnet.
En felt hunn kan derfor i verste fall innebære at et helt kull går tapt.
Vi mener dette er et særlig tungtveiende dyrevelferdshensyn som må inngå i vurderingen av jaktens forsvarlighet.
3. Ekornets betydning for økosystemet
Ekorn er en naturlig del av norsk skogfauna og inngår i flere økologiske sammenhenger.
Gjennom innsamling, lagring og konsum av frø, nøtter og annen vegetabilsk føde bidrar ekorn til spredning av plantemateriale. Arten inngår også i skogens næringsnett, både som konsument og som byttedyr.
Ekornets betydning bør derfor ikke vurderes utelukkende ut fra bestandens størrelse eller artens eventuelle verdi som jaktressurs.
Selv om et begrenset jaktuttak ikke nødvendigvis har stor betydning for bestanden nasjonalt, mener vi at artens økologiske funksjon og eventuelle lokale konsekvenser bør inngå i beslutningsgrunnlaget.
4. Behovet for et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag
Ved vurdering av jaktbare arter må det foreligge et forsvarlig kunnskapsgrunnlag om bestandsutvikling, reproduksjon, naturlig dødelighet og konsekvensene av jakt.
Det er etter vårt syn viktig å skille mellom at en art ikke er vurdert som truet, og at det foreligger tilstrekkelig kunnskap til å fastslå hvilke konsekvenser jakt kan ha.
Ekornbestander kan påvirkes av variasjoner i frøproduksjon, værforhold, tilgang på leveområder og andre miljøfaktorer.
Vi mener derfor at usikkerhet om bestandsutvikling og lokale forhold bør vurderes i lys av føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven § 9.
Et sentralt spørsmål er om det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon til å begrunne fortsatt jakt, særlig når uttaket ikke er nødvendig for å regulere en dokumentert skade eller bestandssituasjon.
5. Rekreasjonsjakt og etisk begrunnelse
Vi anerkjenner at jakt er en del av norsk kultur og tradisjon, og at jakt kan ha legitime formål knyttet til blant annet matressurser, bestandsforvaltning og skadeforebygging.
Samtidig mener vi det er nødvendig å vurdere formålet med jakt på den enkelte art.
Når jakt i hovedsak begrunnes med tradisjon eller rekreasjon, bør dette veies opp mot risikoen for lidelse, artens biologiske egenskaper og den faktiske nytteverdien av uttaket.
Ekornhjelpen mener at muligheten til å jakte på en art ikke i seg selv utgjør en tilstrekkelig begrunnelse for å videreføre jakten.
Dyrevelferd må være et selvstendig og sentralt hensyn i moderne viltforvaltning.
6. Erfaringer fra frivillig rehabiliteringsarbeid
Ekornhjelpen og våre frivillige bruker betydelige ressurser på å redde ekorn som ellers ville hatt små muligheter til å overleve.
Arbeidet omfatter blant annet akutt førstehjelp, behandling i samarbeid med veterinær, ernæring, rehabilitering og gradvis tilbakeføring til naturen.
Bak hvert enkelt dyr ligger det ofte mange uker med arbeid og omfattende frivillig innsats.
Våre erfaringer viser hvor sårbare ekorn er ved skade, sykdom og tap av foreldredyr, men også hvor gode muligheter de kan ha for å vende tilbake til naturen når de får riktig hjelp.
Vi mener erfaringene fra organisasjoner som faktisk arbeider direkte med ville dyr, representerer et viktig supplement til den øvrige kunnskapen som benyttes i viltforvaltningen.
7. Ekornhjelpens anbefaling til Stortinget
På bakgrunn av forholdene beskrevet ovenfor anbefaler Ekornhjelpen at Stortinget:
1. Støtter representantforslaget om å fjerne ekorn fra listen over jaktbare arter.
2. Legger særlig vekt på risikoen for skadeskyting og dyrevelferdsmessige konsekvenser.
3. Vurderer jakttidens overlapping med artens reproduksjonsperiode og risikoen for at avhengige unger blir foreldreløse.
4. Sikrer at føre-var-prinsippet og kunnskapsgrunnlaget om bestandsutvikling tillegges nødvendig vekt.
5. Skiller mellom ordinær rekreasjonsjakt og eventuelle særskilte behov for skadeforebyggende tiltak, som kan vurderes gjennom egne regelverk og tillatelser.
Avslutning
Ekornhjelpen mener at forvaltningen av ville dyr må bygge på respekt for dyrenes egenverdi, dokumentert kunnskap og en grundig vurdering av dyrevelferd.
Gjennom vårt arbeid møter vi konsekvensene av skader og tap av foreldredyr på nært hold. Vi vet hvor lite som skal til før et ekorn mister evnen til å klare seg i naturen, og hvor omfattende innsats som kan være nødvendig for å gi det en ny mulighet.
Vi ber Stortinget legge disse erfaringene til grunn i den videre behandlingen av representantforslaget.
NORGES JEGER- OG FISKERFORBUND · 27. oktober 2026Innspill til Dokument 8:10 S (2026–2027) – Representantforslag om å forby jakt på ekorn
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) viser til representantforslaget om å ta ekorn ut av listen over jaktbare arter og ikke lenger fastsette jakttid for arten.
Spørsmålet bør behandles i den kommende jakttidsrevisjonen
NJFFs prinsipielle og primære standpunkt er at spørsmålet om ekorn fortsatt skal være en jaktbar art bør behandles gjennom den ordinære revisjonen av jakt- og fangsttidene, og ikke gjennom et særskilt politisk vedtak for én enkelt art.
I 2027 og fram mot jaktsesongen 2028 skal det gjennomføres en omfattende revisjon av jakt- og fangsttidene. I forkant av revisjonen er det allerede satt i gang arbeid med å identifisere kunnskapsbehov for enkeltarter, og NJFF har gitt innspill til denne prosessen.
Den kommende revisjonen er etter NJFFs vurdering den riktige arenaen for å vurdere også ekorn. Her kan bestandssituasjon, jaktuttak, kunnskapsgrunnlag, høstingstradisjon og øvrige relevante hensyn vurderes samlet og etter de samme prinsippene som for andre arter.
Et særskilt politisk vedtak om ekorn før denne prosessen er gjennomført vil foregripe revisjonen, og kan bidra til en praksis der jaktbarheten til enkeltarter avgjøres gjennom enkeltstående politiske initiativer framfor gjennom en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering.
NJFF anbefaler derfor at representantforslaget ikke vedtas, og at spørsmålet om fortsatt jakt på ekorn henvises til den kommende jakttidsrevisjonen.
Dersom Stortinget likevel ønsker å realitetsbehandle spørsmålet nå
Dersom komiteen likevel ønsker å ta stilling til ekornets jaktbarhet før den ordinære revisjonen, mener NJFF at vurderingen må ta utgangspunkt i kriteriene for høsting i naturmangfoldloven (NML) § 16.
Bestemmelsen fastsetter at høsting bare kan tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd. Ved avgjørelsen om det skal tillates høsting skal det blant annet legges vekt på artens funksjon i økosystemet og virkningen høstingen kan ha på biologisk mangfold for øvrig, artens betydning for næring eller rekreasjon, høstingstradisjoner og skade som arten gjør.
Dette er etter NJFFs syn det relevante rettslige utgangspunktet også for vurderingen av ekorn. Representantforslaget bygger blant annet på at jakt på ekorn ikke anses som nødvendig. NML § 16 oppstiller ikke «nødvendighet» som et selvstendig kriterium for om høsting kan tillates. Det sentrale er om vilkåret om et høstingsverdig overskudd er oppfylt, og hvordan de øvrige hensynene loven angir skal vektes.
For ekorn vil blant annet høstingstradisjonen og artens eventuelle betydning for rekreasjon være relevante hensyn. Samtidig må disse vurderes opp mot kunnskapen om bestanden og de øvrige hensynene som følger av § 16. NJFF mener denne samlede vurderingen nettopp hører hjemme i den ordinære jakttidsrevisjonen.
Kunnskapsgrunnlaget må være avgjørende
NJFF mener det ikke er grunnlag for å forskuttere utfallet av denne vurderingen. Dersom best tilgjengelig kunnskap tilsier at vilkårene for høsting ikke er oppfylt, må dette få konsekvenser for den videre reguleringen. Tilsvarende bør det heller ikke gjøres særskilte endringer for én art dersom kunnskapsgrunnlaget og de øvrige vurderingene etter NML §16 ikke tilsier dette.
Fram mot jakttidsrevisjonen bør derfor eksisterende kunnskap om bestandssituasjon, bestandstrend og jaktuttak sammenstilles og eventuelle kunnskapshull identifiseres. Dette vil gi et bedre grunnlag for å vurdere ekorn etter de samme kriteriene som for øvrige jaktbare arter.
Konklusjon
NJFF tar med dette ikke til orde for at dagens ekornjakt nødvendigvis skal videreføres uendret. Vårt hovedpoeng er at spørsmålet bør avgjøres gjennom den etablerte, kunnskapsbaserte revisjonen av jakt- og fangsttidene og med utgangspunkt i kriteriene for høsting i naturmangfoldloven § 16.
NJFF anbefaler derfor at representantforslaget ikke vedtas, og at spørsmålet om framtidig jakt/fangst på ekorn behandles i den ordinære jakttidsrevisjonen fram mot jaktsesongen 2028.
NOAH - for dyrs rettigheter · 26. oktober 2026NOAHs innspill til Dokument 8:10 S (2026–2027): Representantforslag om å forby jakt på ekorn
NOAH – for dyrs rettigheter støtter forslaget om å be regjeringen ta ekorn ut av listen over jaktbare arter, og ber Stortinget vedta det. Forslaget gjør det mulig å stanse jakten i inneværende forskriftsperiode, i stedet for å vente på ny jakttidsforskrift fra 2028. Jakttiden åpner 1. november, og uten en endring blir ekorn også denne sesongen skutt fram til midten av mars, når de første ungene fødes. Jakten er meningsløs, den kan ramme drektige og diende mødre, og det er stor usikkerhet om størrelsen på ekornbestanden i Norge. I dag er Norge det eneste landet i Skandinavia som tillater ekornjakt: Ekorn har vært totalfredet i Danmark siden 1994,1 og Sverige har hatt forbud mot ekornjakt siden 2001.2 Da jaktinteressene i Sverige ville gjeninnføre jakten i 2019, falt forslaget av dyrevernhensyn og fordi jakten ble ansett som “unødvendig”.3
Jakttiden varer fra 1. november til 15. mars.4 Det første kullet fødes gjerne på senvinteren og tidlig i mars, så både høydrektige hunner og mødre med nyfødte unger risikerer å bli skutt.5 Ungene blir i bolet til de er halvannen måned gamle og dier til de er tre måneder.6 Jakten foregår med hagle, ofte med hund.7 Professor i biomedisin og doktor i veterinærmedisin, Jon Arnemo, anslår at opp mot halvparten av dyrene i småviltjakt risikerer å bli skadeskutt.8 Etter dyrevelferdsloven § 3 skal dyr beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger. Å skyte ekorn i yngletiden, med stor risiko for skadeskyting, er vanskelig å forene med denne bestemmelsen.
Ifølge SSB ble det skutt mellom 1 040 og 1 790 ekorn i året fra jaktåret 2016–2017 til 2022–2023.9 Hvor stor del av bestanden det utgjør, vet ingen. Miljøministeren har begrunnet jakten med at Miljødirektoratet “ut fra best tilgjengelig dokumentasjon har vurdert at ekornbestanden produserer et høstingsverdig overskudd”.10
Fagmiljøene sier noe annet: Professor ved NMBU og leder av Pattedyrkomiteen for Norsk Rødliste for arter, Katrine Eldegard, har uttalt til NOAH at “Kunnskapen om bestandsstørrelse og -utvikling for ekorn i Norge er dessverre veldig dårlig. Det er så vidt jeg vet ingen som forsker på ekorn i Norge, og heller ingen bestandsovervåking”.11 Ifølge Lasse Frost Eriksen hos NINA har vi “ikke gode tall på hvor mye ekorn det finnes” og han påpeker at jaktstatistikken “kan tyde på at det var mer ekorn (før krigen) enn det er i dag.”12 “Kunnskapsgrunnlaget for denne artens bestandsforhold er svært dårlig” står det på Artsdatabankens side om ekorn.13
Etter naturmangfoldloven § 16 kan jakt bare tillates når best tilgjengelig dokumentasjon tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd, og § 8 krever at beslutninger som berører naturmangfoldet, bygger på vitenskapelig kunnskap om bestandssituasjonen. Som fagmiljøene påpeker, finnes det verken forskning på eller overvåking av ekornbestanden i Norge, og dermed heller ikke den dokumentasjonen loven krever. Føre-var-prinsippet i § 9 sier at når en beslutning tas uten tilstrekkelig kunnskap om virkningene, skal tvilen komme naturmangfoldet – altså ekornet – til gode.
Ekornet er en viktig del av skogens økosystem og av naturmangfoldet. Det graver ned nøtter og frø i over 1000 lagerhull i territoriet sitt,14 og det som ikke blir hentet, kan vokse opp til nye trær. Slik bidrar ekornet til skogfornyelse.15 Det spiser sopp og sprer soppsporer i skogen,16 og det er byttedyr for mår og hauk, slik at færre ekorn også påvirker disse rovdyrene. Dette er økosystemtjenester som kommer både skogen og oss mennesker til gode. Ekornets verdi avhenger likevel ikke av hva det gjør for oss: Etter dyrevelferdsloven § 3 har dyr egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker.
Ekornet er også et sosialt dyr. Ekorn kjenner hverandre igjen på lydene, beslektede hunner kan dele reir i ammeperioden, og mødre og døtre overvintrer ofte sammen. Hører en hunn ikke naboen på noen dager, drar hun for å sjekke, og dør en mor, kan ungene bli adoptert av en nabohunn.17
Flere kommuner har allerede tatt stilling til ekornjakt. Trondheim bystyre vedtok 23. september 2026, med 63 mot 4 stemmer, at kommunen i høringen av ny jakttidsforskrift skal spille inn at ekorn bør tas ut av listen over jaktbare arter.18 Samme dag vedtok formannskapet i Kvinesdal enstemmig at kommunen ikke tillater jakt på ekorn på egne eiendommer, og at den vil spille inn fredning av ekorn når jakttidsforskriften kommer på høring. I saksutredningen gikk kommunedirektøren gjennom kriteriene i naturmangfoldloven § 16 og la til grunn at ekornet ikke gjør skade, ikke har næringsmessig betydning og ikke har noen sterk jakttradisjon, og at antallet felte dyr er så lite at en stans i jakten ikke vil påvirke det biologiske mangfoldet.19 Oslo kommune har bekreftet overfor NOAH at det gjelder et generelt forbud mot småviltjakt innenfor kommunens grenser, fastsatt i Flerbruksplan for Oslo kommunes skoger, og at forbudet også omfatter ekorn.20 Kommunene peker mot høringen av ny forskrift fra 2028. Representantforslaget gir Stortinget anledning til å stanse jakten allerede nå.
Miljødirektoratet har begrunnet jakten med at det finnes en høstingstradisjon knyttet til arten, og at den har betydning for rekreasjon.19 Rekreasjon betyr her at dyr drepes for fornøyelsens skyld. Rådet for dyreetikk slo fast i 2007: “Å drepe et dyr kun for forlystelse, er ikke etisk akseptabelt.”21 To av tre nordmenn (67 prosent) mener man ikke bør ta livet av ville dyr primært for rekreasjonens skyld.22 Miljøministeren har selv skrevet at Miljødirektoratet i sterkere grad skal vektlegge hensynene mot jakt når det gjelder arter “som i liten eller ingen grad kan nyttiggjøres som ressurs”.23 Ekornet er en slik art.
NOAH ber energi- og miljøkomiteen om å slutte seg til forslaget, slik at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter så raskt som mulig.
Vennlig hilsen
NOAH – for dyrs rettigheter v/
Siri Martinsen Dorrit Rahbek
Leder og veterinær Biolog
Kilder
“Fauna”, DCE – Nationalt Center for Miljø og Energi, 13.11.2025.
“Jakt på ekorre kan bli laglig igjen”, SVT Nyheter, 23.11.2019.
“Framgång: Allmän jakt på ekorre stoppat av bland andra Djurens Rätt”, Djurens Rätt, 22.06.2020; “”Onödigt” med jakt på ekorre”, Aftonbladet, 04.03.2020.
“Ekorn – jakt- og fangsttider”, Miljodirektoratet.no, per 2024.
“Ekorn”, Store norske leksikon (snl.no), 21.01.2024.
“Ekorn”, Store norske leksikon (snl.no), 21.01.2024; “Squirrel Breeding Biology – Gestation, Birth & Kitten Development”, wildlifeonline.me.uk, per 2024.
“Jakt på gjess og ender. Kurshefte”, Norges Jeger- og Fiskerforbund, per 2024; “Spets – noe for deg?”, jaktogfiske.njff.no, 12.12.2022.
Dyreetikkonferansen 2025, Rådet for dyreetikk.
“Felte småvilt, etter region, småvilt og intervall (år)”, tabell 03886, Statistisk sentralbyrå (ssb.no), region “Hele landet”, jaktårene 2016–2017 til 2022–2023.
Svar fra klima- og miljøministeren på skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV), 22.11.2025. Tilgjengelig her: https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qnid=112513
Katrine Eldegard, professor ved NMBU og leder av Pattedyrkomiteen for Norsk rødliste for arter, e-post til NOAH, januar 2026.
Amundsen, B. “Hvorfor er det jakt på ekorn i Norge?”, forskning.no, 14.11.2025.
Artsdatabanken: “Vurdering av ekorn, Sciurus vulgaris”, artsdatabanken.no, 2021.
“How Squirrels, Pigeons, and Rats Are All Smarter Than You”, bloomberg.com, 24.07.2013.
Brodin, A. (2010). The history of scatter hoarding studies. Philosophical Transactions of the Royal Society B: Biological Sciences, 365(1542), 869.
Bertolino, S., Vizzini, A., Wauters, L. A., & Tosi, G. (2004). Consumption of hypogeous and epigeous fungi by the red squirrel (Sciurus vulgaris) in subalpine conifer forests. Forest ecology and management, 202(1-3), 227-233.
“Natal Philopatry, Communal Nesting, and Kinship in Fox Squirrels and Gray Squirrels”, Koprowski, Journal of Mammalogy, 15.11.1996; Williams, C. T., Gorrell, J. C., Lane, J. E., McAdam, A. G., Humphries, M. M., & Boutin, S. (2013). Communal nesting in an ‘asocial’mammal: social thermoregulation among spatially dispersed kin. Behavioral Ecology and Sociobiology, 67(5), 757-763; Graven, R.A. “Asosiale ekorn viser myk side”, forskning.no, 13.06.2010.
Trondheim kommune, bystyret. Saksprotokoll 23.09.2026, PS 259/2026 “Innbyggerforslag – forbud mot ekornjakt på kommunale eiendommer”.
Kvinesdal kommune. Saksutskrift, viltutvalget 22.09.2026 (sak 18/26) og formannskapet 23.09.2026 (sak 39/26), “Forslag til forbud mot ekornjakt på kommunal grunn”, arkivsak 26/00087.
Byrådsavdeling for miljø og samferdsel, Oslo kommune. Brev til NOAH av 30. Juni 2026 “Svar på henvendelse om vedtak om forbud mot ekornjakt”.
“Uttalelse om jakt og viltforvaltning”, Rådet for dyreetikk, 2007.
Respons Analyse for NOAH, 2024.
Svar fra klima- og miljøministeren på skriftlig spørsmål fra Kathy Lie (SV), 22.11.2025.
Anonym · 25. oktober 2026Forby jakt på ekorn
Jeg støtter forslag om å forby jakt på ekorn. Det bør også kartlegges om jakt på flere arter bør forbys, eks gråtrost, skjærer og kråker mfl. Meningsløst at ungdom og voksne kan drive jakt på dyr kun for egen underholdning og trening.
Privatperson · 25. oktober 2026Forby jakt på ekorn
Til Stortingets energi- og miljøkomité
Dokument 8:10 S (2026–2027) – Forslag om å forby jakt på ekorn
Jeg ber energi- og miljøkomiteen anbefale at Stortinget vedtar forslaget i Dokument 8:10 S (2026–2027), slik at ordinær jakt på ekorn avvikles.
At ekornbestanden tåler jakt, er ikke i seg selv en tilstrekkelig begrunnelse for å tillate at ekorn blir drept. Bestandens tilstand sier noe om artens overlevelse, men ikke om interessene til dyrene som blir skutt.
Dyrevelferdsloven § 3 slår fast at dyr har egenverdi uavhengig av nytteverdien for mennesker. Etter min vurdering bør dette også få betydning når det avgjøres hvilke begrunnelser som er tilstrekkelige for å tillate jakt.
Ekorn har en egen interesse av å leve. Jeg mener denne interessen bør veie tyngre enn menneskers interesse av å jakte på ekorn for tradisjon og rekreasjon.
Samtidig bør dette tas i betraktning av et større problem. På global skala utgjør villdyr bare knappe 4-5% av den samlede biomassen for pattedyr. Mennesker står for 36%, resten er kjæledyr og husdyr. Norge er nok representativ for denne statistikken. Arter eksisterer ikke i vakuum. De tilhører komplekse, symbiotiske nettverk bestående av ulike riker, som dyreriket, planteriket etc., i sitt lokalmiljø av natur. Vi trenger sårt å bygge opp biologisk mangfold for å sikre en fremtidig vedvarelse av naturen. Derfor går det i mot vår felles interesse å tillate aktiviteter som direkte skader villdyr og dermed indirekte nedbygger naturen.
Med vennlig hilsen,
Noemy Laache
Foreningen Våre Rovdyr · 25. oktober 2026Jakt på ekorn bør forbys
Foreningen Våre Rovdyr (FVR) støtter representantforslaget om å forby jakt på ekorn. Vi ber energi- og miljøkomiteen anbefale at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter, og at jakttiden for arten dermed oppheves gjennom en endring av gjeldende forskrift. [1]
FVR mener at fortsatt jakt på ekorn er etisk og fagbiologisk uforsvarlig. Jakten mangler en tilstrekkelig faglig, økologisk og etisk begrunnelse. Verdikjeden knyttet til den historiske ekornjakten og bruk/omsetning av pels og kjøtt er ikke lenger relevant. Hensynet til dyrenes egenverdi, deres viktige rolle i naturen og manglende nytteperspektiv taler for å avslutte jakten.
Et forbud vil også ha prinsipiell betydning. Ville dyr må i større grad anerkjennes som levende individer og som deler av økosystemer. Forvaltningens ansvar for å bevare naturlige bestander må omfatte også arter som fortsatt er vanlige og vidt utbredt. Det vises for øvrig til at det er summen av alle negative påvirkninger som utgjør naturkrisen.
Begrunnelsen for fortsatt jakt er utilstrekkelig
I svaret på skriftlig spørsmål fra Kathy Lie 27. november 2025 viser klima- og miljøministeren til Miljødirektoratets vurdering av at ekornbestanden produserer et høstingsverdig overskudd. Det vises også til at jaktuttaket er begrenset, og til høstingstradisjon og rekreasjon. Svaret begrunner ikke jakten med et behov for bestandsregulering eller forebygging av vesentlige skader. [2]
FVR er kjent med at det er ytterst få arter i norsk natur som har fått en god faglig vurdering av hvilket bestandsnivå som utgjør skillet mellom høstbar og ikke-høstbar bestand. Videre er det et grunnleggende faglig spørsmål om det i det hele tatt finnes et høstbart overskudd, ettersom et «overskudd» av individer i en populasjon bidrar til naturlig seleksjon, bl.a gjennom konkurranse om mat, skjul, partnere og leveområder. Slik seleksjon utgjør grunnleggende viktige prosesser som sikrer best mulig kvalitet på viltlevende dyrebestander.
Naturmangfoldloven § 16 åpner for å vektlegge rekreasjon og høstingstradisjoner. Samtidig skal artens funksjon i økosystemet og virkningen på naturmangfoldet inngå i vurderingen. At loven gir adgang til jakt, innebærer etter vårt syn ingen plikt til å videreføre den. [3]
Ekornjakt hadde tidligere en økonomisk begrunnelse gjennom handelen med pels og i noen grad konsum av kjøtt. [10] Historiske behov kan likevel ikke uten videre begrunne dagens jaktadgang. Tradisjoner og historiske verdikjeder knyttet til jakt på enkeltarter må revurderes i lys av endrede samfunnsbehov og hensynet til dyras egenverdi.
Jakt må derfor kunne forsvares med mer enn utdatert tradisjon alene. Vi mener at den rekreasjonsmessige betydningen ved å drive jakt på ekorn har begrenset vekt når den veies mot belastningen og risikoen jakten påfører dyrene. At jakten har vært tillatt lenge, er ingen tilstrekkelig begrunnelse for å videreføre den. Det burde snarere være motsatt, ettersom det gjeldende juridiske rammeverket setter krav til kunnskap som ikke er fulgt opp når det gjelder ekornbestanden.
I Sverige finnes det ingen ordinær jakttid på ekorn, selv om skadefelling er tillatt på bestemte vilkår. I Danmark har ekornet vært totalfredet siden 1994. [7, 8] Norge kan derfor velge å avslutte den ordinære jakten på arten, og på den måten være i samsvar med sammenlignbare land.
Kunnskapsgrunnlaget om bestanden er svakt
Artsdatabanken vurderer ekornet som livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021. Samtidig understrekes det at kunnskapsgrunnlaget om bestandsstatus er svært dårlig. Bestandstrenden er ukjent, og bestanden varierer mye over tid og mellom områder. [4] Rødlistekategorien for ekorn er satt ut ifra faglig skjønn og uten referanser til noen form for overvåkning.
NINA-forsker Lasse Frost Eriksen understreker i et intervju med forskning.no i november 2025 at Norge har god jaktstatistikk, men mangler gode bestandsestimater for ekorn. Han påpeker også usikkerheten ved å bruke jaktstatistikk og observasjoner i Artskart som mål på bestanden. [10] FVR mener at registrert jaktutbytte ikke kan erstatte systematisert kunnskap om bestandsstørrelse og regionale utviklingstrender.
Vi mener dette gir grunn til varsomhet og bruk av føre-var prinsippet. Rødlistekategorien alene dokumenterer ikke at jakt er forsvarlig på nasjonalt nivå, og spesielt ikke når det kommer til ulike regioner. Et begrenset nasjonalt jaktuttak forteller heller ikke i seg selv hvordan lokale bestander påvirkes.
Myndighetene må dokumentere grunnlaget for jakten
Naturmangfoldloven § 16 krever at den beste tilgjengelige dokumentasjonen tilsier at arten produserer et høstingsverdig overskudd før høsting kan tillates. Kravene til kunnskapsgrunnlaget i § 8 er også relevante. Føre-var-prinsippet i § 9 krever at usikkerhet håndteres i vurderingen, og at risiko for alvorlig eller irreversibel skade tillegges vekt. [3]
Mangelen på presise bestandstall dokumenterer ikke i seg selv at gjeldende jaktforskrift er ulovlig. Det avgjørende er hvilken dokumentasjon myndighetene faktisk har lagt til grunn, og om lovens vilkår er oppfylt. FVR ber om en etterprøvbar redegjørelse for dette grunnlaget.
Redegjørelsen bør vise hvordan regionale bestandsforskjeller og ekornets økologiske funksjoner er vurdert, og hvordan hensynet til rekreasjon og jakttradisjoner er veid mot usikkerhet og dyrevelferd. At det ikke er påvist skade på bestanden, skyldes etter vår oppfatning den manglende kunnskap om arten. Etter vårt syn utgjør ikke slike skjønnsmessige vurderinger en tilstrekkelig begrunnelse for fortsatt jakt.
Dyrenes egenverdi og velferd må veie tyngre
Dyrevelferdsloven § 3 anerkjenner at dyr har verdi i seg selv, uavhengig av deres nytte for mennesker. Loven krever også vern mot unødige belastninger og påkjenninger. [5] Disse hensynene må få betydning når myndighetene vurderer hvilke arter det skal åpnes jakt på.
Jakt innebærer risiko for skadeskyting og lidelse. Spesielt gjelder dette små dyr med stor bevegelighet. Selv om jaktuttaket er begrenset, berører hvert tilfelle et dyr. Det er heller ikke vurdert hvorvidt ekornjakt bør ha begrensninger ut over jakttidsrammene, Ekornet er et levende individ med sanser og behov, som kan oppleve frykt og smerte på lik linje med andre jaktbare arter. Vi minner om at jakt på hjortevilt og store rovdyr er underlagt betydelig fokus på etisk og human jakt. Tilsvarende vurderinger og hensyn til det enkelte dyret må inngå i vurderingen av om jakt på ekorn skal tillates.
En bestand kan tåle et visst jaktuttak uten at jakten dermed er etisk forsvarlig. Forvaltningen må også vurdere formålet med jakten og om det gir tilstrekkelig grunn til å ta dyrenes liv. Etter FVRs vurdering er henvisningene til tradisjon og rekreasjon utilstrekkelige for ekorn. Omsetning av pelsverk av ekorn er ikke lenger relevant, og ettersom ekornkjøtt heller ikke kommer til anvendelse, synes det klart at ekornjakt ikke er etisk forsvarlig.
Ekornet har en plass i levende skog
Ekornet er en naturlig del av skogen og inngår i næringsnettet, blant annet som byttedyr for mår. [6] Det lever av blant annet frø, nøtter, sopp og knopper, og lagrer mat både på bakken og i trær. [9] Når myndighetene vurderer jakt på en art, må de også ta hensyn til dens plass i økosystemet og artene som lever av den.
FVR vil særlig fremheve at bevaring av rovdyrenes naturlige næringsgrunnlag må ses i sammenheng med bevaring av leveområdene deres. Vi ber om at ekornets betydning som byttedyr må inngå i vurderingene om jakt skal videreføres. Vi legger ikke til grunn at dagens ekornjakt er dokumentert å svekke rovdyrbestandene, men den generelle mangelen på kunnskap om ekornbestanden og dens betydning i økosystemet tilsier at dette må inngå som en mulig konsekvens av ekornjakt Det prinsipielle poenget er at småvilt og rovdyr må vurderes som deler av de samme næringsnettene.
Egenverdi og respekt gjennom naturopplevelser
Ekornet er også et av de ville dyrene mange av oss kan møte i hverdagen. I hagen, ved fuglebrettet og langs stien i skogen kan vi se det stanse opp, følge med og forsvinne oppover stammen og videre inn i trekronene.
Slike møter betyr noe. De minner oss om at naturen også finnes helt nær oss, og kan vekke interesse og omsorg for dyrelivet. For barn kan møtet med et ekorn bli en av de første erfaringene med et vilt dyr. Verdien av levende dyr som vi kan observere og lære av, bør få større plass i forvaltningen.
FVR mener at barn og unge bør få utvikle naturforståelse gjennom observasjon, naturfotografering og artskunnskap. Ekornet bør møtes med nysgjerrighet og respekt. Skyteferdigheter kan øves på skytebanen, og det er selvsagt uansvarlig å forsvare ekornjakt ved at det er egnet som opplæringsjakt. Ansvaret for hvilke holdninger til ville dyr som formidles gjennom opplæring, ligger hos myndighetene og de voksne som utformer rammene.
Naturavtalen understøtter en helhetlig forvaltning
Naturavtalens mål 5 forutsetter at høsting av ville arter er bærekraftig, trygg og lovlig, og at en økosystemtilnærming legges til grunn. Mangelen på kunnskap om ekornets biologi, bestandsutvikling, toleranse for beskatning og rolle i økosystemene tilsier at det pr i dag ikke er mulig å gi en forsvarlig vurdering av disse momentene. Negative virkninger på andre arter og økosystemer skal begrenses. [11] Dette innebærer ikke et generelt forbud mot jakt på livskraftige arter, men understreker det stadig økende behovet for å vurdere artene og de økologiske sammenhengene.
FVR mener at beskyttelse av biologisk mangfold må omfatte mer enn å forhindre utryddelse. Alle arter skal ha livskraftige bestander og opprettholde sin funksjon i økosystemene. Et forbud mot ekornjakt vil etter vårt syn være et konkret bidrag til en slik forvaltning. Konsekvensene overfor jakttradisjoner er etter vår oppfatning marginale, og det må legges avgjørende vekt på at verdi/bruk av pelsverk og kjøtt er fraværende.
Vår anbefaling til komiteen
FVR ber energi- og miljøkomiteen støtte Dokument 8:10 S (2026–2027) og anbefale at regjeringen endrer gjeldende jakt- og fangsttidsforskrift slik at ekorn tas ut av listen over jaktbare arter og ikke lenger har jakttid. [1]
Vi ber om at endringen gjennomføres så snart som mulig. Saken bør ikke utsettes til den ordinære revisjonen av jakttidene i 2028.
Vi ber i tillegg om at komiteen følger opp følgende:
· Myndighetene redegjør for kunnskapsgrunnlaget som har begrunnet jaktadgangen og at ekornbestanden produserer et høstbart overskudd, og for vurderingene etter naturmangfoldloven § 16.
· Kunnskapen om ekornets bestandsutvikling, helsetilstand og økologiske funksjoner i norske skoger må legges til grunn for avgjørelsen om videreføring av jakt.
· Ville dyrs egenverdi og økologiske betydning må tillegges større vekt ved fremtidige vurderinger av hvilke arter som skal kunne jaktes.
Begrunnelser som er knyttet til videreføring av jakttradisjoner må referere til hele den tradisjonelle verdikjeden; jaktutøvelse – anvendelse av viltets pelsverk, kjøtt, m.m. – omsetningsmuligheter – betydning for husholdninger og næringsvirksomhet
Ville dyr må ikke bli truet av utryddelse før de gis beskyttelse mot unødvendig jakt. Å ta ekorn ut av listen over jaktbare arter vil være et godt eksempel på at dyrenes egenverdi og store endringer i tradisjonell nytteverdi får praktiske konsekvenser. Ekornjakt hører fortiden til.
Med vennlig hilsen
Foreningen Våre Rovdyr
Alette Sandvik
Daglig leder
Foreningen Våre Rovdyr
Hege O'Wiidt
Rådgiver
Kilder
[1] Stortinget: Dokument 8:10 S (2026–2027), fremsatt 6. oktober 2026.
[2] Stortinget: Svar på Dokument nr. 15:552 (2025–2026), 27. november 2025.
[3] Landbruks- og matdepartementet: Prop. 78 L (2024–2025), kapittel 6.1 og 6.2.4.
[4] Artsdatabanken: Vurdering av ekorn, Norsk rødliste for arter 2021.
[5] Dyrevelferdsloven § 3. Se også Mattilsynets omtale av dyrevelferdsloven.
[6] Artsdatabanken og NINA: Mår, artsbeskrivelse ved Kjetil Bevanger.
[7] Sveriges riksdag: Jaktförordning (1987:905), bilaga 1 og bilaga 4 punkt 2.
[8] Aarhus Universitet: Egern, oversikt over bestand og jakt i Danmark.
[9] Naturhistoriska riksmuseet: Ekorre, avsnittet om føde og matlagring.
[10] Amundsen, B. (2025): Hvorfor er det jakt på ekorn i Norge? forskning.no, 14. november.
[11] Konvensjonen om biologisk mangfold: Kunming–Montreal-rammeverket, mål 5.
Relevante fagreferanser
· Andrén, H., & Lemnell, P.-A. (1992). Population fluctuations and habitat selection in the Eurasian red squirrel Sciurus vulgaris. Ecography, 15(3), 303–307. https://doi.org/10.1111/j.1600-0587.1992.tb00039.x
· Eldegard, K., Syvertsen, P. O., Bjørge, A., Kovacs, K., Støen, O.-G., & van der Kooij, J. (2021). Pattedyr: Vurdering av ekorn Sciurus vulgaris for Norge. I Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken.
· Hämäläinen, S., Fey, K., & Selonen, V. (2019). The effect of landscape structure on dispersal distances of the Eurasian red squirrel. Ecology and Evolution, 9(3), 1173–1181. https://doi.org/10.1002/ece3.4806
· Lurz, P. W. W., Gurnell, J., & Magris, L. (2005). Sciurus vulgaris. Mammalian Species, 769, 1–10. https://doi.org/10.1644/1545-1410(2005)769[0001:SV]2.0.CO;2
· Pedersen, H. C., Follestad, A., Lorentsen, S.-H., Nilsen, E. B., & Stokke, B. G. (2021). Statusoversikt for jaktbart småvilt: Bestandsstatus og utviklingstrender siste 5 år. NINA Rapport 1917. Norsk institutt for naturforskning.
· Selonen, V., Varjonen, R., & Korpimäki, E. (2015). Immediate or lagged responses of a red squirrel population to pulsed resources. Oecologia, 177(2), 401–411. https://doi.org/10.1007/s00442-014-3148-7
· Statistisk sentralbyrå. Småvilt- og rådyrjakt, tabell 14380.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer