AvholdtSkriftlig høring

Kontroll- og konstitusjonskomiteen · 2026-2027

Representantforslag om stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:13 L (2026–2027)

Representantforslag om stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

1 publiserte innspill

Privatperson · 5. november 2026Stemmerett ved lokalvalg bør handle om tilhørighet, ikke bare statsborgerskap.
Høringsinnspill til Dokument 8:13 L (2026–2027) – Stemmerett ved kommune- og fylkestingsvalg Til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Jeg ønsker med dette å uttrykke min bekymring og motstand mot representantforslaget om å begrense stemmeretten ved kommune- og fylkestingsvalg til kun norske statsborgere. Jeg har forståelse for at Norge står overfor utfordringer knyttet til integrering, sikkerhet og mulig utenlandsk påvirkning av demokratiske prosesser. Dette er utfordringer vi skal ta på alvor. Vi skal beskytte demokratiet vårt og sikre at norske valg gjennomføres uten uønsket påvirkning fra fremmede stater. Men samtidig mener jeg at vi må være svært forsiktige med å innføre lovendringer som kan ekskludere mennesker som har bodd i Norge i store deler av livet sitt, og som har bidratt til å bygge det samfunnet vi har i dag. Min egen familie er et eksempel på nettopp dette. Mine foreldre flyttet til Norge i år 2000. De har nå bodd her i over 25 år, og gjennom disse årene har de arbeidet, betalt skatt, oppdratt barn og bidratt til det norske fellesskapet. Min mor er en velkjent lege som gjennom sitt arbeid har bidratt til det norske helsevesenet. Hun er også politisk aktiv og engasjert i samfunnet. Min far har vært aktiv i statlige virksomheter og bidratt gjennom sitt arbeid. Min søster arbeider som spesialist i nevrologi ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen. Hun er også aktiv i foreningsarbeid og engasjerer seg utenfor sitt daglige arbeid. Mine besteforeldre, tanter og onkler har også etablert seg i Norge. De har integrert seg, arbeidet og skapt sine egne liv her. Familien vår har gjennom flere generasjoner blitt en del av det norske samfunnet. Jeg er selv norsk statsborger, har vokst opp i Norge og er politisk engasjert. Jeg er også tjenestepliktig i Sivilforsvaret, hvor jeg opprinnelig meldte meg frivillig til tjeneste. Faktisk var ønsket om å kunne tjenestegjøre og bidra til Norges beredskap en av grunnene til at jeg valgte å endre statsborgerskapet mitt til norsk. I tillegg har jeg nylig blitt fagarbeider som bussjåfør, og bidrar gjennom yrket mitt til å holde samfunnet i gang og sørge for at mennesker kommer seg trygt dit de skal. For meg handler dette om mer enn bare å bo i Norge. Det handler om å ta ansvar, bidra til fellesskapet og gjøre en forskjell. Dette er verdier jeg har fått med meg fra familien min, som gjennom mange år har vist hva det betyr å være en aktiv del av det norske samfunnet. Dette er ikke mennesker som bare oppholder seg midlertidig i Norge. Dette er mennesker som har brukt store deler av livene sine på å bygge en fremtid her, skape familier, bidra til arbeidslivet og være en del av lokalsamfunnet. Flere av dem har fortsatt ikke norsk statsborgerskap, men har oppholdstillatelse i Norge. Likevel har de gjennom mange år vist sin tilhørighet til landet gjennom handlingene sine. Og da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor skal disse menneskene miste retten til å påvirke lokalsamfunnet de har brukt flere tiår på å bygge opp? Integrering og demokratisk deltakelse Vi snakker stadig om hvor viktig integrering er i Norge. Vi ønsker at mennesker som kommer til landet vårt, skal lære språket, komme i arbeid, betale skatt, engasjere seg i samfunnet og bli en del av fellesskapet. Men hva skjer når mennesker faktisk gjør alt dette, og vi likevel velger å fjerne deres mulighet til å stemme ved lokalvalg? Hva slags signal sender vi da? Mange mennesker flytter til Norge fordi de ønsker å skape et bedre liv, bidra til samfunnet og være med på å gjøre en forskjell. For min familie har muligheten til å bidra og engasjere seg i samfunnet vært viktig. Men dersom vi nå sier til dem: «Dere kan bo her. Dere kan arbeide her. Dere kan betale skatt. Dere kan bidra til helsevesenet, offentlig sektor og arbeidslivet. Dere kan oppdra barna deres her. Men dere skal ikke lenger få være med på å bestemme hvordan kommunen deres skal utvikle seg.» Hva slags følelse etterlater det hos mennesker som har kalt Norge sitt hjem i 25 eller 30 år? Vil de fortsatt føle at de blir tatt på alvor som en del av det norske samfunnet? Jeg frykter at dette kan føre til at mennesker føler seg mindre inkludert, og at avstanden mellom dem og det norske demokratiet øker. Vi kan ikke på den ene siden kreve at mennesker skal integrere seg og delta i samfunnet, og på den andre siden fjerne en viktig mulighet til demokratisk deltakelse når de faktisk har gjort nettopp dette. Demokrati handler om å bli hørt Jeg ønsker også at stortingsrepresentantene skal se denne saken fra perspektivet til dem som blir berørt. Se for dere at dere selv plutselig fikk beskjed om at dere ikke lenger skulle få stemme ved valg som påvirker deres eget lokalsamfunn. Dere kunne fortsatt arbeide, betale skatt og følge alle lover og regler. Men når det var tid for å velge hvem som skulle bestemme over skolene, eldreomsorgen, helsetjenestene og kommuneøkonomien, skulle dere ikke lenger få delta. Hvordan ville dere reagert? Jeg tror de fleste ville opplevd dette som urettferdig. Og det er nettopp denne følelsen jeg mener vi må forstå. Det handler ikke om at mennesker uten norsk statsborgerskap mister retten til å uttrykke meningene sine. Det handler om at de mister muligheten til å bruke stemmeseddelen for å påvirke beslutninger som angår deres egen hverdag. Jeg mener dette er et alvorlig inngrep i deres demokratiske deltakelse. Demokratiet er en av grunnmurene i det norske samfunnet. Jeg frykter at vi kan skade denne grunnmuren mer ved å ekskludere godt integrerte innbyggere enn vi oppnår ved å begrense stemmeretten deres. Sikkerhet må tas på alvor, men vi må finne riktige løsninger Jeg ønsker å understreke at jeg forstår bekymringene rundt utenlandsk påvirkning. Det finnes utfordringer knyttet til integrering, og vi kan ikke late som om alle som kommer til Norge, nødvendigvis har gode hensikter. Det vil alltid finnes enkelttilfeller der mennesker forsøker å misbruke systemer eller påvirke samfunnet på en negativ måte. Dette må vi kunne snakke åpent om. Men vi må også være forsiktige med å behandle alle utenlandske statsborgere som en mulig sikkerhetsrisiko. At en person har et utenlandsk pass, betyr ikke at vedkommende er mindre lojal mot Norge eller ønsker landet noe vondt. Min familie har brukt over 25 år på å bidra til dette landet. De har etablert familier, utdannet seg, arbeidet og hjulpet andre mennesker. Skal disse menneskene virkelig miste stemmeretten fordi det finnes en risiko for at andre mennesker kan forsøke å påvirke norske valg? Jeg mener at vi må kunne finne mer målrettede løsninger. Vi kan styrke arbeidet mot utenlandsk valgpåvirkning, stille tydeligere krav og kontrollere faktiske forsøk på misbruk uten nødvendigvis å frata alle utenlandske statsborgere stemmeretten. Vi bør bekjempe dem som forsøker å skade demokratiet, ikke ekskludere alle som ønsker å delta i det. Kanskje bør vi heller vurdere botidskravet? Jeg er åpen for at dagens regelverk kan diskuteres og vurderes på nytt. Kanskje er tre års botid for kort tid før man får stemmerett ved lokalvalg? Kanskje bør vi vurdere å øke kravet til fem år eller innføre andre rimelige krav som sikrer en sterkere tilknytning til Norge? Dette er spørsmål jeg mener det er fullt mulig å diskutere. Jeg kan forstå argumentet om at en person som nylig har flyttet til Norge, kanskje ikke har opparbeidet seg den samme tilknytningen til landet og lokalsamfunnet som en person som har bodd her i mange år. Men jeg mener det er en vesentlig forskjell mellom en person som har bodd i Norge i tre år, og en person som har bodd her i 20, 25, 30 eller til og med 50 år. Skal virkelig en person som har bodd i Norge i 50 år, og som har brukt nesten hele livet sitt her, behandles likt i dette spørsmålet som en person som nettopp har kommet til landet, bare fordi ingen av dem har norsk statsborgerskap? For meg virker det urimelig. Jeg mener at langvarig botid, integrering og faktisk tilhørighet til lokalsamfunnet bør ha betydning når vi vurderer hvem som skal ha stemmerett ved lokalvalg. Min oppfordring til Stortinget Jeg er stolt av å være norsk statsborger. Jeg er også stolt av familien min og det de har oppnådd og bidratt med i Norge. Min mor har bidratt gjennom helsevesenet og sitt politiske engasjement. Min far har bidratt gjennom sitt arbeid i statlige virksomheter. Min søster bidrar som legespesialist og gjennom sitt engasjement i foreningslivet. Mine besteforeldre og øvrige familie har skapt sine liv her. Dette er mennesker som har vært med på å forme det samfunnet jeg selv har vokst opp i. Og jeg ønsker ikke at mennesker som dem skal føle at de plutselig står utenfor det demokratiet de har vært en del av i så mange år. Jeg har respekt for at stortingsrepresentantene ønsker å beskytte norske interesser, norsk suverenitet og vårt demokratiske system. Men jeg ber dere også om å tenke på de menneskelige konsekvensene av dette forslaget. Hva oppnår vi egentlig ved å fortelle mennesker som har bidratt til Norge i flere tiår, at de ikke lenger skal få være med på å bestemme over sitt eget lokalsamfunn? Og hvordan skal vi samtidig kunne oppfordre mennesker til å engasjere seg og integrere seg dersom vi begrenser deres muligheter til å delta? Jeg mener ikke at dagens ordning nødvendigvis er perfekt. Jeg er åpen for at kravene kan vurderes, og at det kan være behov for endringer. Men jeg mener at løsningen ikke kan være å fjerne stemmeretten for alle utenlandske statsborgere, uavhengig av hvor lenge de har bodd her, hvordan de har integrert seg eller hva de har bidratt med. Jeg ber derfor kontroll- og konstitusjonskomiteen om å anbefale at Dokument 8:13 L (2026–2027) ikke vedtas i sin nåværende form, og at man heller vurderer mer forholdsmessige alternativer dersom det er behov for å endre regelverket. Vi skal beskytte demokratiet vårt. Men vi må også passe på at vi ikke svekker det ved å stenge ute mennesker som gjennom et langt liv har vist at de ønsker å være en del av Norge. For meg handler dette ikke først og fremst om hvilket pass et menneske har. Det handler om tilhørighet, deltakelse, respekt og retten til å kunne gjøre en forskjell i samfunnet man kaller sitt hjem.

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer