AvholdtSkriftlig høring

Familie- og kulturkomiteen · 2026-2027

Representantforslag om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern

Politisk behandling

Saker i høringen

Dokument 8:21 S (2026–2027)

Representantforslag om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern

Tid og deltakere

Høringsprogram

Programmet er ikke publisert

Programmet er ikke tilgjengelig ennå

Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.

Innspill fra samfunnet

Skriftlige innspill

7 publiserte innspill

Forandringsfabrikken Stiftelse · 4. november 2026Forandringsfabrikkens innspill til dokument 8:21 S
Dagens barneverninstitusjoner funker ikke for barn Svært mange rapporter de siste 10 årene viser at barn ikke får det bedre av å bo på institusjon. Eksempler på dette er NOU 2023:24, rapporten omsorg og ansvar, Riksrevisjonens rapport, Helsetilsynets rapporter og Bufdir sine årlige rapporter om alvorlige hendelser. Flere store mediesaker har de siste årene også satt søkelys på store utfordringer knyttet til institusjonene, eksempler er artikkelseriene om enetiltak, Instukids, overgrep på institusjon og om flyttinger. Kunnskap fra barn i Barneombudets rapport og i Forandringsfabrikkens rapporter viser også dette. Institusjoner må grunnleggende endres FF har siden 2009 hentet inn erfaringer og råd fra barn i barnevernsinstitusjoner. Mer enn 600 barn 11-18 år med erfaring fra barneverninstitusjon har bidratt. Rådene om hva som oppleves som trygge og nyttige barnevernsinstitusjoner for dem som bor der, er oppsummert og overlevert til myndighetene av ungdommer med erfaring fra institusjon, gjennom flere rapporter. Barn med erfaring fra institusjon har bedt om grunnleggende endringer: barn må oppleve normalitet, fellesskap og bli selvstendige barn må kunne oppleve mestring og mening barn må systematisk samarbeides med om hvordan institusjonen skal være og hjelpen de skal få barn må få snakke trygt om årsakene til at alvorlige handlinger skjer og hvordan de kan bli møtt for å få det bedre Institusjonene må sikre at barns menneskerettigheter ligger til grunn for all virksomhet og for tiltakene som gjennomføres. Mer om kunnskap fra barn (2009-2024) se lenkene: https://forandringsfabrikken.no/hvorfor-ikke-alternativer-til-innlasing-og-kontroll-bygd-pa-svar-fra-barn/ https://forandringsfabrikken.no/hvorfor-ikke-barnevernsinstitusjoner/ Det må gjøres grunnleggende endringer i lovverk og rammer for barneverninstitusjoner bygd på kunnskap fra barn som bor eller nylig har bodd på institusjon. Endringene som har blitt gjort de seneste årene har ikke bygd på dette. Eksperter som gang på gang foreslått endringer som foreløpig ikke har bidratt i noe positiv retning. Det finnes så langt vi vet ikke dokumentasjon på at institusjonene oppleves hjelpsomme for barn. Om barn rett til medvirkning på systemnivå Det følger av FNs barnekonvensjon art. 12 og Grunnloven § 104, og barnevernloven §§ 1-3 og 1-4 at barn har rett til å uttale seg og bli hørt. Dette gjelder både barn som individ i saker som gjelder dem, og ved handlinger og avgjørelser som gjelder barn som gruppe. FNs barnekomité skriver: (...) Når hensynet til et stort antall barn står på spill, må statsinstitusjonene finne måter å høre synspunktene til et representativt utvalg av barn på, og ta tilbørlig hensyn til deres meninger ved planlegging av tiltak eller gjør lovgivende beslutninger som direkte eller indirekte angår gruppen, for å sikre at alle grupper av barn er dekket (Generell kommentar nr. 14, avsnitt 91). FNs barnekomité skriver i generell kommentar 12 ar at barn skal få “delta” i politiske prosesser, enten det er utvikling av ny politikk, nye lover eller forebyggende planer. At barn skal få delta betyr at de må inkluderes i hele prosessen, og det skal være “en aktiv utveksling av synspunkter mellom barn og voksne”. Kommentarer til forslagene I dette forslaget ser vi heller ikke at kunnskap fra representative grupper av barn under 18 år er hentet inn, vektet og vurdert. Dette er noe Stortingsrepresentanter er forpliktet til å dokumentere i alle forslag som berører barn, jf. BK. art 3 og 12. Uten denne kunnskapen kan det gjøres enda et vedtak som bryter med Norges forpliktelser i Barnekonvensjonen. Det er viktig fremover at endringer som gjøres på institusjonsfeltet bygger på kunnskap fra representative grupper av barn under 18 år med erfaring fra å bo på institusjon. Dette vil gjøre endringene som vedtas mer treffsikre og de vil også oppfylle forpliktelsene Norge har i Barnekonvensjone Innspill til de konkrete forslagene Forslag nr 1 om å samle statlige innkjøp av institusjonsplasser i en nasjonal enhet FFs kommentar Bufdir uttalte 7. september i Klassekampen at de allerede nå etablerer en nasjonal ­innkjøpsenhet som får ansvar for alle innkjøp fra private: https://klassekampen.no/artikkel/2026-09-07/staten-strammer-grepet-om-vernet?rnd=0.9720713462038297 . Det er et steg på veien til at ikke fem ulike regioner med ulik praksis skal godkjenne institusjonene. Samtidig vil det i seg selv sikre bedre kvalitet, det vil kreve mer grunnleggende endringer i innhold, rammer, lovverk og opplæring for barneverninstitusjonene. Forslag nr 2 om forsterket ordning for barneomsorgstest FFs kommentar: Støttes bygd på kunnskap fra barn Forslag 3 om å innføre nasjonale standarder for og tydelige krav til leverandører i institusjonsbarnevernet FFs kommentar: Synspunkter fra grupper av barn under 18 år med erfaring fra å bo på institusjon må hentes inn, vurderes og vektes når nasjonale standarder og krav til leverandører i institusjonsbarnevernet skal utarbeides. Se overordnet kommentar om kunnskap fra barn. Forslag 4 om å inngå langsiktige anbuds- og rammeavtaler FFs kommentar: Synspunkter fra grupper av barn under 18 år med erfaring fra å bo på institusjon må hentes inn, vurderes og vektes i hva som skal være krav i anbuds- og rammeavtalene. For å få langsiktig kontrakt må institusjonene levere på det barn vektlegger som viktige krav til kvalitet. Institusjonene må også dokumentere hvordan de skal sikre barnevernlovens §§ 1-3 og 1-4 i driften. Forslag 5 om å etablere en helhetlig godkjennings- og registerordning for alle leverandører av barnevernstjenester FFs kommentar: Støttes bygd på kunnskap fra barn Forslag 6 om å etablere et offentlig tilgjengelig register over alle ideelle og private virksomheter innen institusjonsbarnevernet FFs kommentar: Støttes bygd på kunnskap fra barn Forslag 7 om å innføre jevnlige brukerundersøkelser i institusjonsbarnevernet FFs kommentar: Bygd på kunnskap fra barn støttes det at det skal innføres jevnlige brukerundersøkelser. Vi mener det er avgjørende at ikke det er institusjonene eller Bufetat selv som skal gjøre disse undersøkelsene. Bufdir skrev i sitt høringsinnspill til rapporten om organisering og styring fra Stene 2 at det er en rekke utfordringer knyttet til å hente inn erfaringer og råd fra barn. Det mest bekymringsfulle i Bufdir sitt høringsinnspill er påstanden om at det å uttale seg om hvordan det oppleves å bo på institusjon kan retraumatisere barn. Etter det vi kjenner til finnes det ikke dokumentasjon for dette i forskning. Mye kunnskap viser at når barn i utsatte livssituasjoner får bidra til å gjøre tjenestene bedre bidrar det til økt tro på seg selv, en følelse av mestring, styrke og “empowerment”. Rambøll gjennomførte på oppdrag fra Bufdir i 2024 og 2022 brukerundersøkelser med barn på institusjon, begge ganger med svært lav svarprosent. I den siste brukerundersøkelsen Rambøll gjorde skriver de selv i rapporten sin: Målgruppen er en svært sammensatt gruppe, med til dels store utfordringer og i en svært sårbar livssituasjon (Kayed mfl., 2015). På bakgrunn av våre egne erfaringer, er målgruppen en svært vanskelig gruppe å innhente svar fra. Totalt startet 103 barn og unge på undersøkelsen. Av disse, huket tre stykker av for at de ikke ville delta i undersøkelsen. 100 barn og unge svarte på hele undersøkelsen. Til sammen er det 751 barn og unge 13 år eller eldre i barnevernsinstitusjoner per. 31. januar 2024. Det gir en svarprosent på 13 %. Svarprosenten ble også lav ved forrige brukerundersøkelse – da endte den på 20 % (Rambøll Management Consulting, 2022). Lenke til rapporten: https://cms.bufdir.no//siteassets/rapporter/brukerundersokelsen_blant_barn_og_unge_i _barnevernsinstitusjoner.pdf Barn på institusjon har ofte blitt sviktet av voksne og opplevd brudd på sine rettigheter, de har derfor nesten ingen tillit til “staten” eller “voksne i systemet”. Oppdraget om å hente inn tilbakemeldinger og råd fra barn bør derfor gis til noen som kan sikre høy svarprosent. Organisasjoner for barn og unge med egen erfaring fra å bo på institusjon står her i en særstilling til å få dette oppdraget. Barn på institusjon har lite tillit til voksne. Jevnlig innhenting må derfor hentes fra de som barn har tillit til, som organisasjoner for barn i utsatte livssituasjoner Synspunkter fra mange barn sier at undersøkelsene må gjøres ved at undersøkere møter barna direkte. Undersøkelser digitalt gir ofte minimal informasjon. Et spørreskjema fra staten vil oftest ansatte på institusjonen invitere til og mange barn blir usikre på om undersøkelsen er anonym. En del barn er fratatt telefon fordi de bor på tvang, dette er en gruppe som absolutt må få uttale seg fordi de voksne har mulighet til å bruke stor makt mot dem. Forslag 8 om at ideelle og private leverandører innen institusjonsbarnevernet tar et større ansvar for utdanning av fagpersoner, slik som praksisplasser og veiledning FFs kommentar: Bygd på kunnskap, FNs barnekonvensjon art. 3 og 12 og Barnevernlovens §§ 1-3 og 1-5 må all veiledning og utdanning av fagpersoner gjøres bygd på kunnskap fra grupper av barn med erfaring fra å bo på institusjon Forslag 9 avklare organisering av Bufdir og Bufetat innen 1. juli 2027 og legge frem for Stortinget forslag til nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer FFs kommentar: Bygd på mer enn 15 år med innhentinger fra barn i institusjoner, ber vi nå om at Bufdir og Bufetat raskest mulig skilles fra hverandre. Dette tror vi er den eneste muligheten for å kunne bygge institusjonsbarnevernet opp fra grunnen av, og for å inkludere svar fra dem institusjonene er til for, når kvalitet skal utvikles. Uten dette tror vi 15 nye år venter, med rapporter fra Sivilombudet, Helsetilsynet, utvalg og organisasjoner som på nytt og på nytt beskriver hvordan institusjonene ikke fungerer. Dette vil gå hånd i hånd med nye medieoppslag om skandaler i institusjonene, som overdoser, selvmord, rus, rømming, økt bruk av fysisk makt og at barn beskriver at det å bo på institusjon bidrar til at du får det verre. En deling vil nok ikke automatisk bidra til bedre kvalitet i barneverninstitusjoner, men kan være et stort steg i riktig retning gjennom å bidra til å gjøre Bufdir mindre “inhabil”. Bufdir må ikke fortsette å ha ansvar for å godkjenne institusjonene, tolke lovverket, ha ansvar for drift, innhold og kvalitet og samtidig også kontrollere dem. Det betyr i praksis at Bufdir må forsvare institusjonene slik de er, for de har ansvaret og dermed også skylden når noe går galt. Ved å skille Bufdir og Bufetat vil ansvarsfordelingen bli ryddigere og vi mener det vil kunne bidra til bedre rettssikkerhet og åpenhet. Forslag 10 om utredning av et felles digitalt system for hele barnevernet, inkludert kommunale, statlige og ideelle/private aktører, innen 1. juli 2027 FFs kommentar Barn har i åresvis løftet utfordringer knyttet til hvordan det dokumenteres om dem: Barn får ikke bidra eller gi innspill til det som dokumenteres Voksnes tolkninger blir sannheter som følger barnet og bidrar til at barnet blir forhåndsdømt og misforstått mellom tjenester Mange og lange beskrivelser av barnets oppførsel skrives ned uten beskrivelser av årsakene eller bakgrunnen for oppførsel, noe som bidrar til at barn blir misforstått og møtt feil. Barn har rett til å få informasjon og uttale seg før opplysninger om dem dokumenteres og/eller deles med andre. Denne rettigheten gjelder uavhengig av om informasjonen deles i samtaler eller gjennom et digitalt system. (jf. barnekonvensjonen art. 16) Forslag 12 om bedre informasjonsdeling og samarbeid mellom barnevernsinstitusjonene, barnevernsmyndighetene og politiets arbeidslivskriminalitetsarbeid, og sikre bedre lovhjemler for å dele informasjon ved mistanke om arbeidslivskriminalitet og organisert kriminalitet FFs kommentar Hvis informasjon om et barn under 18 år skal deles, har barnet rett til å få informasjon og uttale seg før opplysningene deles (jf. barnekonvensjonen art. 16) Forslag 13 om risikobaserte tilsyn med institusjonene, med flere uanmeldte og stedlige tilsyn. FFs kommentar: Bygd på kunnskap fra barn støttes det at tilsynet med institusjonene må endres og at det må gjøres uanmeldte tilsyn. Men dette i seg selv vil ikke hjelpe tilsynet å avdekke brudd og alvorlige hendelser mot barn. Utfordringer med dagens tilsyn, sett fra barn Mange barn har ikke fortalt det viktigste eller vondeste om hvordan de har det på institusjonen Mange barn har ikke villet møte tilsynet bygd på erfaringer fra å ha møtt tilsynet tidligere eller på hva de har hørt fra andre barn Mange barn på barneverninstitusjon har ofte liten tillit til staten og har ikke tro på å sende klage til statsforvalteren som er en del av staten Mange barn har opplevd at det tar veldig lang tid å få svar hvis de klager og få barn får medhold hvis de klager Mange har opplevd å få avslag når de har klagd på noe som for dem har opplevdes veldig utrygt og vondt Forslag til løsninger til fremtidens tilsyn: Tilsynet og klageordningen for barn på institusjon må utvikles og forbedres med utgangspunkt i kunnskap fra mange barn Statsforvalteren må “rigge” tilsyn der barnekonvensjonens artikler 3, 12 og 16 sikres, for at tilsyn slik skal oppleves trygt for barn. Når det skal vurdere om en institusjon har brutt loven må tilsynet også undersøke forpliktelsene etter barnekonvensjonen (BK) og den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) Det må lages piloter for å gjøre tilsyn på nye måter. Dette må gjøres i samarbeid med folk som barn på institusjon har tillit til, og organisasjoner bør da få en viktig rolle i dette. Denne riggen må ha som ambisjon å være i direkte kontakt med alle barn, på en måte som oppleves trygg for barna dette gjelder Et alternativ (som vi har mindre tro på) er at statsforvalterne har med seg ungdommer 18-25 år med erfaring med å bo på institusjon når tilsyn gjøres. Klagesystemer må være barnevennlige og bygd på kunnskap fra barn om hvordan det blir tryggest mulig for dem. Barns grunnleggende rettighet til å bli hørt i saker som gjelder dem etter BK art. 12 forplikter statene til å “garantere” denne rettigheten. Barnekomiteen presiserer i Generell kommentar nr. 12 at de som er ansvarlige for å høre barnet må sørge for et miljø der barnet føler seg respektert og trygg når barnet gir uttrykk for sine synspunkter. FNs barnekomite ba Norge sikre barnevennligere klagemekanismer og tilsyn i sine merknader til Norge i 2025 Tilgang til rettferdighet og rettsmidler (a) Sikrer at alle barn har tilgang til: (i) barnevennlige og uavhengige klagemekanismer på alle rettsområder, og i skoler, fosterhjem, alternative omsorgstilbud og fengselsinstitusjoner for å rapportere alle former for vold, misbruk, diskriminering og andre brudd på deres rettigheter; (ii) styrket juridisk kapasitet, også ved å anerkjenne retten til uavhengig representasjon og tilgjengelige ressurser til juridisk bistand, inkludert innen utdanning, helse og omsorgstjenester; og (iii) alderssvarende informasjon om tilgang til rådgivning og rettsmidler, inkludert erstatning og rehabilitering; F. Familieforhold og alternativ omsorg (art. 5, 9–11, 18 (1)–(2), 20–21, 25 og 27 (4)) 23. Samtidig som komiteen er positiv til forslagene til institusjonsreformer i «Regjeringsrapporten: Med barnet hele veien – barnevernsinstitusjoner som barnet stoler på», er komiteen bekymret over: (g) Manglende overvåking av døgninstitusjoner, blant annet ved regelmessige samtaler med barna om deres opplevelser. 24. Med henvisning til retningslinjene for alternativ omsorg for barn, anbefaler komiteen at Staten: (h) Forebygger og beskytter barn mot fysisk eller psykisk vold og seksuelle overgrep i institusjoner, også fra ansatte, ved regelmessig å innhente barnas fortellinger om negative erfaringer og gripe inn når det er nødvendig
NHO Geneo · 4. november 2026Høringssvar fra NHO Geneo - representantforslag om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern
NHO Geneo viser til representantforslag fra Høyre "Representantforslag om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern 15.10.26." Vårt høringssvar følger under. Innledning: NHO Geneo er landsforeningen for helsenæring, velferd og oppvekst i NHO, og organiserer blant annet private og ideelle leverandører av barneverntjenester langs hele tiltakskjeden. Disse utgjør en viktig del av kapasiteten og kvaliteten i barnevernsektoren og har tradisjonelt hatt ansvar for barn og unge med så store bistands- og omsorgsbehov, at de trenger barnevernstiltak med særlig høy kvalitet og kompetanse. Våre medlemsbedrifter har omfattende samhandling med den offentlige barnevernsforvaltningen og Bufdir og Bufetat som sine oppdragsgivere for lovpålagte barnevernstjenester, og for at bistandsplikten til barn og unge som har krav på hjelp får hjelp på rett nivå og til rett tid. NHO Geneo har over tid advart mot politiske/ideologiske tiltak som reduserer kapasiteten i sektoren uten at det samtidig foreligger realistiske og dokumenterte alternativer. Erfaringene fra forsøk med utfasing av kommersielle aktører har vist en betydelig økning i brudd på bistandsplikten. Når tilgjengelig kapasitet svekkes, rammer det først og fremst barna som trenger hjelp, omsorg og spesialiserte tiltak. Regjeringen har de siste årene gått bort fra denne politikken, noe som både er i tråd med faglige anbefalinger og våre anbefalinger. Om Høyres forslag: NHO Geneo og bransjen barn og unge har vurdert Høyres forslag til et trygt og sikkert institusjonsbarnevern, og støtter vurderingene og forslagene som er fremmet. Barn og unge som mottar barnevernstjenester tilhører samfunnets mest sårbare grupper, og det må stilles høye krav til kvalitet, kompetanse, åpenhet og seriøsitet hos alle leverandører av disse tjenestene. NHO Geneo støttet hovedtilnærmingene i NOU fra ekspertutvalg om vurdering av dagens organisering og styring av statlig barnevern (Stene utvalget) Utvalget anbefalte en deling av direktoratet og etaten til to selvstendige organisasjoner underlagt departementet. Tiltakene inkluderer blant annet å styrke tilsynet fra Statsforvalteren, heve ambisjonene om et felles, nasjonalt fagsystem som følger barna over tid og styrke arbeidet med faglig og økonomisk normering av institusjonsbarnevernet. NHO Geneo støttet også dette. Vi opplever at Høyres representantforslag anbefaler hovedgrepene til Ekspertutvalget som vi også tidligere har stilt oss bak. NHO Geneo støtter Høyres tilnærming til institusjonsbarnevernet og bruken av private og ideelle aktører. Vi mener også forslagene som er fremmet er riktige grep og løsninger for et trygt og sikkert institusjonsbarnevern. Vi mener særlig Høyres forslag knyttet til forsterket ordning med barneomsorgsattester, helhetlige godkjennings og registreringsordninger for alle leverandører av barnevernstjenester og bedre informasjonsdeling og samarbeid mellom barnevernsinstitusjonene, barnevernsmyndighetene og politiets arbeidslivskriminalitetsarbeid er viktig og gode tiltak. Dette vil kunne forebygge og motvirke organisert kriminalitet i både det statlige og private/private ideelle institusjonsbarnevernet. Mvh Torbjørn Furulund Bransjedirektør, Helse og Velferd. NHO Geneo
Abelia · 4. november 2026Abelias høringsinnspill til Dok 8:21S (2026-2027) Representantforslag om trygt og sikkert barnevern
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi organiserer rundt 2.900 virksomheter med ca. 65.000 årsverk. Abelia har medlemmer innen blant annet IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. Innledning Abelia har 400 medlemmer i frivillig og ideell sektor. Våre medlemmer står for drøyt halvparten av kapasiteten i de ideelle barnevernsinstitusjonene i Norge. Vi støtter hovedinnretningen i representantforslaget. Institusjonsbarnevernet trenger sterkere nasjonal styring, færre innkjøpere, mer forutsigbarhet og bedre kontroll. Regjeringen må sørge for at Steneutvalgets anbefalinger blir fulgt opp. Barn som trenger institusjonsplass, kan ikke vente. Vi må sikre at barn som trenger det får samme tilgang til trygge barnevernstjenester med høy kvalitet, over hele landet. Sterkere nasjonal styring og færre innkjøpere Abelia støtter forslaget om å samle statens innkjøp av institusjonsplasser. Vi har tidligere pekt på at dagens fragmenterte innkjøpsmodell bidrar til økte kostnader, manglende oversikt over samlet kapasitet og ulik praktisering av kvalitetskrav. Ifølge A-senteret i Tønsbergs rapport representerer innkjøpsmodellen også risiko for velferdskriminalitet. Vi er enig i at det må etableres tydeligere nasjonale kvalitetskrav, mer risikobaserte tilsyn og bedre informasjonsdeling mellom kontrollmyndighetene. Kontrollinnsatsen bør særlig rettes mot områder der risikoen for svikt, arbeidslivskriminalitet og velferdskriminalitet er størst. Vi er også positive til innføring av barneomsorgsattest og godkjennings og registerordning for alle leverendører av barneverntjenester, med tydelige krav til vandel, åpenhet, sikkerhet og egnethet, i tillegg til tiltak for å sikre mer transparens. Langsiktige avtaler er avgjørende Abelia støtter forslaget om flere langsiktige anbuds- og rammeavtaler. Samarbeid med ikke-statlige barnevernsaktører kan ikke være en nødløsning når den statlige kapasiteten ikke strekker til. De ikke-statlige aktørene må inngå som en del av barnevernets langsiktige planer for kapasitetsutvidelse kvalitetsutvikling. For ideelle aktører er langsiktighet særlig viktig fordi de har mer begrenset tilgang til investeringskapital. Abelia mener derfor at ordningen med langsiktige avtaler, høy grad av kjøpsgaranti og driftsavtaler for ideelle må videreføres og videreutvikles. Mer kontroll må kombineres med økt kapasitet Forslagene om bedre styring og kontroll løser ikke kapasitetsutfordringene alene. Regjeringens forslag om å øke grunnkapasiteten i barnevernsinstitusjonene med 24 plasser i 2027 er ikke en betydelig økning, som er det Steneutvalget anbefaler. Økt grunnkapasitet har en kostnad, men det har også kjøp av enkeltplasser. Økt grunnkapasitet vil redusere behovet for kostbare enkeltkjøp. Dermed får staten bedre kostnads og kvalitetskontroll og gir barnevernsaktørene bedre forutsetninger for å sørge for stabile fagmiljøer og stabile tilbud til barna. Abelia anbefaler derfor Stortinget å vedta også følgende punkt i behandlingen av representantforslaget: · Stortinget ber regjeringen sørge for en forpliktende plan for betydelig økning av grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet som inkluderer langsiktig samarbeid med de ikke-statlige barnevernsaktørene. Hilsen Birgitte Brekke leder for sivilsamfunn
Hovedorganisasjonen Virke · 4. november 2026Høringsinnspill fra Virke
Høringsinnspill fra Hovedorganisasjonen Virke til Dokument 8:21 S (2026–2027) Virke takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget. Virke mener det er viktig og positivt at Stortinget løfter spørsmålet om hvordan vi sikrer et seriøst, transparent og kvalitativt godt institusjonsbarnevern. Barna som bor på institusjon er blant de mest sårbare i samfunnet, og det må stilles høye krav til alle som har ansvar for deres omsorg og trygghet. Virke representerer over 25 000 virksomheter med mer enn 300 000 ansatte, og organiserer blant annet virksomheter innen barnevern og andre helse- og velferdstjenester. Virke er den største arbeidsgiverorganisasjonen for ideelle aktører. Våre medlemmer leverer tjenester innen hele barnevernskjeden, inkludert institusjon. For Virke er det avgjørende at tiltak som skal styrke kvalitet og transparens retter seg mot de faktiske utfordringene, uten å påføre seriøse virksomheter unødvendige kontroll- og rapporteringskrav. Videre mener Virke at krav til kvalitet, seriøsitet og transparens bør som hovedregel gjelde alle institusjoner, uavhengig av eierskap, inkludert offentlige institusjoner. Det er viktig for Virke å understreke at langsiktige og forutsigbare rammevilkår er et av viktigste grepene som kan tas for å sikre kvalitet i tjenestene. 1. Samle statlige innkjøp Virkes vurdering: Virke støtter forslaget. 2. Forsterket ordning politiattest Virkes vurdering: Virke støtter intensjonen i forslaget, men mener at krav om årlig fornyelse vil være unødvendig ressurskrevende, både for virksomhetene og myndighetene. Vi foreslår i stedet en ordning der godkjenningen løper videre, med varslingsplikt ved endring i attestgrunnlaget. 3. Standarder og krav til leverandørene Virkes vurdering: Virke støtter ambisjonen om tydelige krav til kvalitet, men mener det må avklares nærmere hva som menes med «standard». Institusjonsbarnevernet er allerede regulert gjennom en rekke krav, faglige retningslinjer og standarder. Nye krav bør bygge på og samordnes med disse, fremfor å etablere parallelle ordninger. Det er samtidig avgjørende at faglige standarder og kvalitetskrav gjelder alle institusjoner, uavhengig av eierskap. 4. Langsiktige anbuds- og rammeavtaler Virkes vurdering: Virke støtter forslaget. Dette er etter vårt syn et av de viktigste tiltakene i representantforslaget. Langsiktige og forutsigbare avtaler, som kan justeres ved behov, er svært viktig for våre medlemmer. Da kan de bygge fagmiljø, og ha faste ansatte som kjenner hverandre og barna som er på institusjonen. 5. Helhetlig godkjennings- og registerordning Virkes vurdering: Virke mener det må vurderes om behovet allerede er ivaretatt gjennom dagens godkjenningsordning i BEG. Før det etableres nye ordninger bør det avklares hvilket problem en ny godkjenning skal løse, og om eksisterende virkemidler heller kan styrkes. 6. Definisjon og registrering av ideelle og private aktører Virkes vurdering: Virke støtter forslaget. En tydelig og operasjonell definisjon av ideelle virksomheter, sammen med et egnet register, er viktig for å sikre forutsigbarhet og etterprøvbarhet. Dette må ses i sammenheng med regjeringens arbeid med definisjon og registrering av ideelle virksomheter og bør ikke komme som et eget register for bare barnevernsleverandører. 7. Brukerundersøkelser Virkes vurdering: Virke støtter intensjonen om brukermedvirkning for barn og unge. Barn og unges erfaringer er avgjørende for utviklingen av kvaliteten i institusjonsbarnevernet. Vi er imidlertid skeptiske til offentliggjøring av opplysninger som kan knyttes til enkeltinstitusjoner. Institusjonene kan være små miljøer, og hensynet til personvern og risikoen for indirekte identifisering av barn må veie tungt. Brukerundersøkelser kan med fordel gjennomføres, men uten offentliggjøring av resultatene. 8. Praksisplasser og veiledning Virkes vurdering: Virkes medlemsvirksomheter tar allerede ansvar for praksisplasser og veiledning, og bidrar dermed til utdanning og rekruttering av kompetent personell. Det er viktig at rammebetingelsene gjør det mulig for både offentlige, ideelle og kommersielle virksomheter å bidra til utdanning av fagpersoner. 9. Organisering av Bufdir og Bufetat Virkes vurdering: Virke støtter intensjonen i forslaget. Samtidig må eventuelle endringer også ivareta mulige endringer i Oslo kommunes tilknytning til statlige etater. 10. Felles nasjonalt fagsystem Virkes vurdering: Virke er positiv til et felles fagsystem. Virke har tidligere tatt til orde for at alle leverandører som utfører oppgaver på vegne av det offentlige må få tilgang til relevante felles systemer. Samtidig må standardisering av systemene ikke føre til standardisering av selve tjenestetilbudet. Mangfold, faglig innovasjon og virksomhetenes egenart må ivaretas videre. 11. Plikt til varsling ved etablering Virkes vurdering: Slik Virke kjenner dagens regulering, er dette allerede i stor grad ivaretatt. Før det innføres ytterligere krav bør det derfor tydeliggjøres hva som mangler i dagens ordning, og om eksisterende virkemidler kan brukes bedre. 12. Informasjonsdeling Virkes vurdering: Virke støtter forslaget. 13. Styrket tilsyn og oppfølging Virkes vurdering: Virke støtter intensjonen. Tilsyn og systematisk oppfølging er avgjørende for å sikre kvalitet og seriøsitet. Samtidig er institusjonene allerede underlagt kontroll og oppfølging fra flere instanser. Før det etableres ytterligere tilsyn eller kontrollmekanismer bør det vurderes om dagens ordninger kan samordnes bedre, slik at kontrollen blir mer effektiv og mindre ressurskrevende. 14. Transparens og skille mellom virksomheter Virkes vurdering: Virke støtter målet om transparens og tydelige skiller. Våre medlemmer er opptatt av å være gode arbeidsgivere som leverer tjenester med høy kvalitet til barna. Kravene må samtidig være forholdsmessige og gi reell innsikt, fremfor å skape unødvendige administrative krav. Også her vil en tydelig og definisjon og register for ideelle virksomheter være viktig.
Blå Kors · 4. november 2026Viktige forslag for trygghet og sikkerhet
Blå Kors driver en barnevernsinstitusjon med tre avdelinger og ni godkjente plasser med enkeltkjøp fra regionale Bufetat. Vi har også et senter for foreldre og barn uten avtale med Bufdir, med enkeltkjøp fra kommuner. Blå Kors støtter at vi må ha et trygt og sikkert institusjonsbarnevern. Nedenfor følger våre innspill til forslagene. 1. Stortinget ber regjeringen samle alle statlige innkjøp av institusjonsplasser i institusjonsbarnevernet i en nasjonal enhet. Blå Kors støtter forslaget. 2. Stortinget ber regjeringen innføre en forsterket ordning for barneomsorgsattest i barnevernet. Ordningen må inkludere krav om attest for eiere og ledelse, utvidet kontroll av økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet, krav om årlig fornyelse, samt etablering av digitale løsninger for sikker og effektiv verifisering. Blå Kors støtter forslaget. Vi viser til at regjeringen høsten 2026 vil legge frem forslag til definisjon og registerløsning for ideelle velferdsaktører. Vi håper dette vil løse noe av intensjonen med forslaget. 3. Stortinget ber regjeringen innføre nasjonale standarder for og tydelige krav til leverandører i institusjonsbarnevernet. Alle som leverer tjenester til Bufdir/Bufetat er underlagt strenge kvalitetskrav, som følges opp i jevnlige tilsyn av flere instanser. Vi ser at kontroll og etterlevelse kunne vært sikrere og mer effektivt om alle instanser og oppdragsgiver hadde samme utgangspunkt for kontroll og tilsyn. 4. Stortinget ber regjeringen inngå langsiktige anbuds- og rammeavtaler med leverandører innen institusjonsbarnevernet, som også ivaretar beredskapshensyn og akuttplasseringer. Blå Kors støtter forslaget, og presiserer at langsiktige driftsavtaler med rom for endring ved nyoppståtte behov vil være å foretrekke. 5. Stortinget ber regjeringen etablere en helhetlig godkjennings- og registerordning for alle leverandører av barnevernstjenester, med tydelige krav til vandel, åpenhet, sikkerhet og egnethet. Blå Kors støtter forslaget og viser også til vårt svar under forslag 2. 6. Stortinget ber regjeringen etablere et offentlig tilgjengelig register over alle ideelle og private virksomheter innen institusjonsbarnevernet. Blå Kors støtter forslaget og viser også til at Bufdirs register over alle godkjente virksomheter, både statlige, ideelle og private, allerede er offentlig tilgjengelig på Bufdirs sider. 7. Stortinget ber regjeringen innføre jevnlige brukerundersøkelser i institusjonsbarnevernet, både i statlige, ideelle og private institusjoner, og offentliggjøre resultatene. Blå Kors støtter forslaget om brukerundersøkelser, og mener de bør utvikles fra de undersøkelsene som allerede gjennomføres, og fra tilbakemeldingene ungdommene allerede kan gi gjennom direkte tilgangskanal til statsforvalter. Vi ser imidlertid ikke hvordan resultatene kan offentliggjøres annet enn på aggregert nivå og samtidig ivareta personvern for dem det gjelder ettersom mange av virksomhetene bare har ett til to barn boende på hver avdeling. 8. Stortinget ber regjeringen sikre at ideelle og private leverandører innen institusjonsbarnevernet tar et større ansvar for utdanning av fagpersoner, slik som praksisplasser og veiledning. Blå Kors støtter at alle aktører tar et likt ansvar. Som ideell aktør vet vi at det allerede er både praksisplasser og utstrakt etterutdanning og veiledning i de ideelle institusjonene vi har kjennskap til. 9. Stortinget ber regjeringen avklare organisering av Bufdir og Bufetat innen 1. juli 2027 og legge frem for Stortinget forslag til nødvendige lovendringer og organisatoriske endringer. Blå Kors støtter forslaget. 10. Stortinget ber regjeringen starte utredning av et felles digitalt system for hele barnevernet, inkludert kommunale, statlige og ideelle/private aktører, innen 1. juli 2027. Blå Kors støtter forslaget. Vi har lenge etterlyst å bli del av fag- og kvalitetssystemene som det det offentlige barnevernet benytter. 11. Stortinget ber regjeringen innføre en plikt til å informere kommunale myndigheter, politi og andre relevante instanser i kommuner/regioner ved etablering av nye barnevernsinstitusjoner/-avdelinger. Blå Kors støtter at alle aktører må kjenne til hvilke barnevernsinstitusjoner som er i regionen. Disse opplysningene deles også i dag ved nyetableringer. 12. Stortinget ber regjeringen sikre bedre informasjonsdeling og samarbeid mellom barnevernsinstitusjonene, barnevernsmyndighetene og politiets arbeidslivskriminalitetsarbeid, og sikre bedre lovhjemler for å dele informasjon ved mistanke om arbeidslivskriminalitet og organisert kriminalitet. Blå Kors støtter forslaget. 13. Stortinget ber regjeringen innføre mer risikobaserte tilsyn innen institusjonsbarnevernet, med flere uanmeldte og stedlige tilsyn. Blå Kors støtter forslaget, og understreker at dette må sees i sammenheng med felles kvalitetskrav. 14. Stortinget ber regjeringen innføre tiltak for mer transparens hos ideelle og private aktører som leverer barnevernstjenester, herunder regnskapsmessig skille. Blå Kors støtter forslaget, og håper noe av dette vil bli løst i et register for ideelle organisasjoner. Samtidig minner vi om at ideelle og private aktører er i en konkurransesituasjon, og krav til transparens må ta hensyn til det.
Ideelt Barnevernsforum (IB) · 2. november 2026Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum (IB)
Høringsinnspill fra Ideelt Barnevernsforum (IB) til Dokument 8:21 S (2026–2027) – om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern Ideelt Barnevernsforum (IB) er et landsdekkende nettverk for 19 ideelle organisasjoner som leverer barnevernstjenester uten profittmotiv på oppdrag fra stat og kommuner. Medlemmene våre har lang erfaring innen institusjonsbarnevern, fosterhjemsvirksomhet, sentre for foreldre og barn, og hjelpetiltak. Felles for arbeidet er at barnets beste alltid kommer først. Vi legger stor vekt på trygge og stabile arbeidsplasser for de ansatte fordi dette er avgjørende for kvaliteten i tilbudet til barna. Et trygt institusjonsbarnevern krever god styring og målrettet kontroll IB deler ambisjonen om et trygt og sikkert institusjonsbarnevern med tilstrekkelig kapasitet, høy faglig kvalitet og god kontroll. Barn som trenger en institusjonsplass, skal få hjelp til rett tid og møtes av trygge rammer, stabile relasjoner og kompetente fagmiljøer. Det krever tydelig offentlig ansvar, langsiktig planlegging og effektive systemer for kvalitetssikring og kontroll. Andelen enkeltkjøp må ned og erstattes med langsiktige avtaler. IB er positiv til styrket kontroll der det vurderes nødvendig. A-krimsenterets rapport fra juni 2026, som peker på risiko for koblinger mellom private selskap og kriminelle nettverk, understreker behovet for åpenhet, innsyn og effektiv kontroll med eierskap, økonomi og virksomhet. Samtidig må nye kontrolltiltak være målrettede og forholdsmessige. Institusjonsbarnevernet er allerede preget av omfattende krav til dokumentasjon, rapportering og tilsyn, noe vi støtter. Ytterligere byråkratisering kan ta tid og ressurser fra det viktigste oppdraget: omsorgen for barna og det faglige arbeidet i institusjonene. IB vil også understreke at flere av tiltakene som foreslås, allerede er omfattet av gjeldende regelverk eller er under arbeid eller besluttet gjennomført. Det er viktig å sikre at vedtatte tiltak faktisk følges opp og virker etter hensikten, før nye administrative ordninger etableres. Grunnkapasiteten bør bygges opp i offentlig og ideell regi Vi deler ikke premisset i forslaget om at ideelle og kommersielle aktører skal ha likestilte roller i den langsiktige oppbyggingen av institusjonskapasiteten. IB mener at økningen i grunnkapasiteten i hovedsak bør skje i offentlig og ideell regi, og at ideelle aktører bør prioriteres når staten inngår langsiktige avtaler med private leverandører. Ideelle organisasjoner har samfunnsnytte som formål, og leverer tjenester uten profittmotiv. Barnas behov og samfunnets beste står i sentrum for virksomheten, ikke økonomisk avkastning. Dette er et viktig hensyn når offentlige midler skal brukes til å sikre omsorg og hjelp til barn i sårbare livssituasjoner. Ideell drift gir gode forutsetninger for kvalitet og stabilitet Ny forskning viser at det har betydning hvem som driver barnevernsinstitusjonene. En fagfellevurdert studie fra OsloMet (2025), basert på svar fra 870 ansatte i norske barnevernsinstitusjoner, analyserer sammenhenger mellom eierform, arbeidsmiljø og ansattes intensjon om å slutte. Studien viser tydelige forskjeller i arbeidsforhold mellom de tre eierformene. Ideelle institusjoner har lavest turnover. De scorer høyt på faktorer som faglig ledelse, kollegiale fellesskap og rammer for profesjonell praksis. De ligner i stor grad offentlige institusjoner, og skiller seg tydelig fra kommersielle institusjoner. Tall fra SSB over flere år viser at ideelle barnevernsinstitusjoner har høyere andel ansatte med høyskoleutdanning enn kommersielle institusjoner. Høy faglig kompetanse og stabile personalgrupper er viktige kvalitetsfaktorer. For barn som bor på institusjon, kan hyppige skifter av ansatte føre til brudd i relasjoner, tap av tillit og mindre forutsigbarhet. Stabile voksne og sterke fagmiljøer er derfor en viktig del av kvaliteten i omsorgstilbudet. IB viser til intensjonsavtalen fra 2023 mellom regjeringen og ideell sektor om leveranse av institusjonstjenester, der partene har et felles mål om å øke andelen ideelle institusjonsplasser. Videre ba Stortinget i juni 2026 regjeringen utarbeide en langsiktig plan for økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet, der ideelle skal inngå med en betydelig andel gjennom langsiktige avtaler. Stortinget ba også om at ideelle inkluderes i utviklingen av den nye institusjonsmodellen. IB forventer at disse føringene følges opp i praksis. En ambisjon om en betydelig andel ideelle plasser er ikke tilstrekkelig dersom innkjøps- og avtalepraksisen ikke bidrar til å realisere den. Regjeringen må konkretisere hvordan ideelle skal prioriteres, og sikre langsiktige og forutsigbare avtaler som gjør det mulig å utvikle kapasitet, kompetanse og stabile fagmiljøer. IBs forventning IB ber Stortinget legge til grunn at økt grunnkapasitet i institusjonsbarnevernet i hovedsak skal bygges opp i offentlig og ideell regi, og at ideelle prioriteres ved inngåelse av langsiktige avtaler med private aktører. Regjeringen må følge opp Stortingets føringer gjennom en konkret og forpliktende plan, med forutsigbare rammer for utvikling av ideell kapasitet. Samtidig må kontrollen styrkes på en målrettet måte, uten at unødvendig byråkrati går på bekostning av det faglige arbeidet med barna. Barnets beste må være styrende for hvordan institusjonskapasiteten bygges opp, hvem som får ansvar for tilbudene, og hvordan kvalitet og trygghet sikres. 02.11.2026 Arbeidsutvalget i Ideelt Barnevernsforum (IB) Anne-Lena Brustad, Heidi Brynhildsen, Asbjørn Sagstad. Margaret Gulliksen Letnes, Jannicke Nordbø
Privatperson · 26. oktober 2026Rettssikkerhet, dokumentasjon og uavhengig kontroll i barnevernet
Jeg støtter tiltak som kan styrke sikkerheten, kvaliteten og kontrollen i barnevernet. Kontroll med institusjoner, private aktører, bemanning og kompetanse er nødvendig. Samtidig mener jeg at diskusjonen om sikkerhet i barnevernet må omfatte mer enn fysisk sikkerhet og kontroll med leverandører. Rettssikkerheten til barnet og den biologiske familien må også være en del av sikkerhetsbegrepet. Når staten griper inn i familielivet og et barn plasseres utenfor hjemmet, får barnevernet svært omfattende myndighet. Da må det finnes tilsvarende sterke krav til kompetanse, dokumentasjon, uavhengig kontroll og ansvar. Jeg ber derfor komiteen vurdere følgende spørsmål: 1. Kompetanse og ansvar Hvilke kompetansekrav skal stilles til ansatte som gjennomfører samtaler med barn, vurderer foreldres omsorgsevne, dokumenterer barnets uttalelser og gir anbefalinger som kan få avgjørende betydning for barnets familieliv? Bør ansatte med særlig omfattende myndighet over barn og familier omfattes av tydeligere krav til faglig autorisasjon, kontroll og individuelt profesjonelt ansvar? Og hvilke reelle konsekvenser får alvorlige eller gjentatte feil når de kan påvirke et barns kontakt med sin familie? 2. Dokumentasjon og mulighet til å korrigere opplysninger Dokumentasjonen i en barnevernssak kan få avgjørende betydning i mange år. Derfor må både barnet og foreldrene ha reelle muligheter til å kontrollere hvilke faktiske opplysninger som er registrert, hvordan uttalelser er gjengitt, hvilke kilder som ligger til grunn, og hvordan motstridende informasjon er vurdert. Det bør finnes en tydelig og effektiv mekanisme for å kreve retting eller supplering når dokumentasjonen inneholder faktiske feil, mangler vesentlig kontekst eller gir et ufullstendig bilde. 3. Uavhengig kontroll Det oppstår et grunnleggende rettssikkerhetsproblem dersom den samme tjenesten både gjennomfører tiltakene, dokumenterer resultatene og senere vurderer om dens eget arbeid har vært tilstrekkelig. Det bør derfor vurderes en uavhengig kontrollmekanisme som kan undersøke ikke bare institusjoner og private leverandører, men også myndighetsutøvelsen overfor barnet og den biologiske familien. 4. Familiebånd, samvær og tilbakeføring Når et barn er under offentlig omsorg, må det kunne dokumenteres konkret hva som gjøres for å bevare relasjonen til mor, far, søsken og øvrig familie når dette er forenlig med barnets beste. Arbeidet med tilbakeføring bør ikke kunne beskrives bare gjennom generelle formuleringer. Det bør kunne dokumenteres: – hvilke konkrete tiltak som er gjennomført; – når de ble gjennomført; – hvem som hadde ansvar; – hvilke mål tiltakene hadde; – hvilke resultater de ga; – hvorfor tiltak eventuelt ikke ble gjennomført eller ble avsluttet. Dersom barnets kontakt med familien gradvis forsvinner under offentlig omsorg, bør det også undersøkes uavhengig hvorfor dette har skjedd og om myndighetenes handlinger eller unnlatelser har bidratt til utviklingen. 5. Rehabilitering og gjenoppbygging av relasjoner Barn som har vært adskilt fra foreldrene over tid, og familier som senere skal gjenforenes, kan ha behov for profesjonell hjelp til å gjenoppbygge relasjoner. Oppfølging og kontroll er ikke det samme som rehabilitering. Det bør derfor finnes en konkret plan for rehabilitering og gradvis gjenforening når tilbakeføring er mulig, med klare mål, ansvar og faglig støtte både før og etter tilbakeføring. 6. Målbare resultater Stortinget bør etterspørre resultater som viser mer enn hvor mange kontroller som er gjennomført eller hvor mange institusjonsplasser som finnes. Det bør også være mulig å måle: – hvor mange familier som får effektiv hjelp før en omsorgsovertakelse; – hvor mange barn som beholder eller gjenoppretter kontakt med sin biologiske familie; – hvor mange saker som har en konkret og dokumentert plan for tilbakeføring; – hvor mange barn som faktisk tilbakeføres på en trygg måte; – hvilken støtte familien får etter tilbakeføring; – og hvilke konsekvenser som følger når alvorlige lovbrudd eller dokumentasjonsfeil blir avdekket. Norge trenger et trygt barnevern. Men et trygt barnevern krever ikke bare kontroll med institusjoner og leverandører. Det krever også kontroll med statens egen maktutøvelse. Jo større myndighet staten har over et barns familieliv, desto sterkere må den uavhengige kontrollen, dokumentasjonen og ansvaret være. Jeg ber Familie- og kulturkomiteen om å ta disse spørsmålene med i den videre behandlingen av Dokument 8:21 S (2026–2027).

Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.

Tilbake til alle høringer