KONGSBERG · 29. oktober 2026Norsk eksportkontroll må utvikles i takt med den sikkerhetspolitiske virkelighetenVis
KONGSBERG støtter en ansvarlig, effektiv og forutsigbar norsk eksportkontroll som hindrer at forsvarsmateriell, teknologi og flerbruksvarer kommer på avveie. God etterlevelse skaper tillit hos myndigheter, kunder og samarbeidspartnere – en forutsetning for internasjonale programmer og langsiktig industrielt samarbeid. Samtidig er rammebetingelsene for norsk og europeisk forsvarsindustri vesentlig endret. Våre allierte trenger økt produksjonskapasitet, kortere leveringstider og tettere samarbeid. Nær 80 prosent av norsk forsvarsindustris omsetning skjer utenfor Norge, og internasjonalt samarbeid med nære allierte og partnerland er avgjørende for å møte etterspørselen og styrke forsvarsevnen.
Eksportkontrollen må understøtte forsvarsevnen
Vårt eksportkontrollsystem skal sikre kontroll med hvor sensitiv teknologi og materiell ender, samtidig som norsk industri skal bidra til norsk og alliert forsvarsevne.
Disse hensynene står ikke i motsetning til hverandre. En risikobasert, forutsigbar og effektiv eksportkontroll er en forutsetning for å bevare kontrollens legitimitet og effekt når aktivitetsnivået øker. Norsk regelverk og forvaltningspraksis bør gjennomgås i lys av dagens industrielle og sikkerhetspolitiske virkelighet. Norge bør se hen til sammenlignbare allierte land, økt integrasjon mellom forsvarsallierte, felles anskaffelser og NATO-programmer.
Dette er ikke et ønske om mindre kontroll. Myndighetenes og industriens ressurser må rettes mot den reelle risikoen, samtidig som samarbeid og leveranser mellom Norge og våre nærmeste allierte kan skje med nødvendig tempo og forutsigbarhet.
Forvaltningen må dimensjoneres for industriens vekst
Regelverksutvikling er ikke nok. Myndighetenes kapasitet, kompetanse og veiledning må utvikles i takt med industriens kapasitet. Økt produksjon bringer flere norske virksomheter inn i våre leverandørkjeder. De må raskt opparbeide kompetanse til å etterleve eksportkontrollregelverket, og behovet for myndighetsveiledning og kompetanseheving øker. DEKSA må ha kapasitet og kompetanse som svarer på veksten og kompleksiteten i norsk forsvarsindustri. Det gjelder både saksbehandling, veiledning, prinsipielle avklaringer og løpende dialog med industrien.
KONGSBERG er prinsipielt skeptisk til en sektoravgift for DEKSA
KONGSBERG er prinsipielt skeptisk til innføringen av en sektoravgift som belaster de største brukerne. Eksportkontroll er en klar myndighetsoppgave. Staten må ha ansvaret for en stabil og tilstrekkelig finansiering av kontroll med eksport av forsvarsteknologi. Sektoravgiften kan ikke være en bærende finansieringskilde, og industrien må involveres i prosessen for å sikre transparens og forutsigbarhet.
Utfordringer består, men dialogen utvikler seg positivt
Det er utfordringer med saksbehandlingstid, respons og tilgang til veiledning. Samtidig opplever KONGSBERG mer konstruktiv dialog og flere kontaktflater mellom industrien og DEKSA. Dette er en positiv utvikling som bør videreføres. Utfordringene løses gjennom et modernisert regelverk, tilstrekkelige myndighetsressurser og åpen, løpende dialog med industrien.
Større forutsigbarhet og en mer risikobasert tilnærming
Forutsigbarhet er avgjørende for industrien. Internasjonale utviklings- og produksjonsprogrammer planlegges over mange år, og usikkerhet i regelverk, dokumentasjonskrav eller myndighetsbehandling kan få konsekvenser langt utover den enkelte lisenssøknad. DEKSA må ha ressurser til å utvikle og innføre mer effektive lisensieringsmodeller. Systemlisenser kan redusere antall lisenser og administrative prosesser, gi større fleksibilitet og flytte mer av kontrollen fra før forsendelse til etterfølgende kontroll. Slike modeller illustrerer et viktig prinsipp: Kontrollen bør være risikobasert og skille mellom modne virksomheter og leveranser til nære allierte, og aktiviteter med høyere risiko. Da kan industriens og myndighetenes ressurser konsentreres der kontrollbehovet er størst. Et moderne system må beskytte sensitiv norsk teknologi og norske utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser, samtidig som industrien kan samarbeide effektivt med nære allierte, øke produksjonen og levere når behovet er størst. Når Norge og våre allierte investerer betydelig i økt forsvarsevne, må eksportkontrollregelverket og forvaltningen utvikles og dimensjoneres for den samme virkeligheten.
KONGSBERG anbefaler at det:
1. Igangsettes en helhetlig gjennomgang av eksportkontrollregelverket og forvaltningspraksisen for å øke forutsigbarheten og tilpasse systemet til dagens sikkerhetspolitiske virkelighet.
2. Sikres at DEKSA har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til saksbehandling, veiledning, prinsipielle avklaringer og dialog med industrien.
3. Legges bedre til rette for langsiktige, fleksible og risikobaserte lisensieringsmodeller for modne eksportører der dette er sikkerhetsmessig forsvarlig.
4. Sikres tidlig og aktiv involvering av industrien i regelverksutviklingen, slik at kontrollhensyn og konsekvenser for forsvarsevne, internasjonalt samarbeid og industrielle verdikjeder blir tilstrekkelig belyst.
Changemaker · 29. oktober 2026Changemakers høringsinnspill til Meld. St. 12 (2025-2026)Vis
Changemaker viser til Meld. St. 12 (2025-2026) Eksport av forsvarsmateriell fra Norge og eksportkontroll i 2025, og takker utenriks- og forsvarskomiteen for muligheten til å komme med innspill.
I 2025 eksporterte norske selskaper forsvarsmateriell for om lag 21,3 milliarder kroner på våpeneksport. Det tilsvarer en økning på 31 prosent fra året før. Norge får en stadig større rolle i den globaliserte forsvarsindustrien, og dette er ikke uten risiko. Komiteen bør anerkjenne at vi da bevisst knytter oss tettere opp mot andre lands krigføring, og blir et sentralt ledd i en verdikjede vi ikke alltid har kontroll over. Noe vi har fått se beviset på de siste par årene.
I år som i fjor ønsker Changemaker å fremheve eksporten til USA. Også i 2025 var USA vår største våpenkunde, med salg til ca. 5 milliarder kroner, en økning på 43% fra 2024. De kategoriene vi solgte mest i, var: Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler samt tilhørende komponenter, og Luftfartøy, UAV, flymotorer og utstyr til fly samt komponenter. Det økende salget til USA bør også medfølge grundige vurderinger rundt hva disse varene brukes til. Igjen ønsker vi å trekke frem at det er bevist at norskutstyrte F-35-jagerfly, et samarbeid med amerikanske Lockheed Martin i spissen, brukes i Israels krigsforbrytelser mot Gaza. Dette, i tillegg til siste årets utvikling etter at Trump inntok Det hvite hus, er et stort varselsignal om behovet for strengere kontroll i eksporten til USA.
I en urolig og konfliktfylt tid er det både viktig og mulig å opprettholde en solid allianse med likesinnede land, og ha en god nasjonal forsvarsevne. Samtidig bør det ikke være en motsetning mellom å ha gode allianser, og å ivareta menneskerettigheter, støtte oppunder demokrati og etterleve folkeretten. Slik eksportkontrollen er i dag, har vi ikke de tilstrekkelige forsikringene på plass for å være trygge på at vi alltid etterlever menneskerettighetslovgivning og internasjonal humanitærrett. Komiteen bør virkelig vurdere hvilke tiltak som må til for å endre dette.
Norske forsvarsmateriell skal ikke brukes til krig og undertrykkelse. Dette kommer tydelig frem i Stortingets vedtak fra 1959 og presiseringen fra 1997. Vedtaket fra 1959 slår fast at Norge ikke skal eksportere våpen til områder hvor det er krig eller borgerkrig, mens presiseringen fra 1997 tydeliggjør at det heller ikke skal gis tillatelser der det foregår alvorlige menneskerettighetsbrudd eller der det er fare for intern undertrykking. Når det i 2025 likevel ble eksportert forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater (FAE) - et monarki som har stengt alt rom for frie ytringer og muligheter til å organisere seg, diskriminerer LHBTIQ+ personer og kvinner, samt arresterer og i noen tilfeller torturerer aktivister og menneskerettighetsforkjempere - reiser det spørsmål om regjeringens praksis er forenlig med både ordlyden og intensjonen i Stortingets vedtak.
Når Norge samtidig tillater eksport av forsvarsmateriell til autoritære regimer som Qatar, og til land med økende autoritære trekk, svekker det troverdigheten i norsk eksportpolitikk. En praksis som tillater slike leveranser bryter med Stortingets intensjon om å hindre norsk delaktighet i intern undertrykking, og undergraver både våre prinsipper og Norges internasjonale omdømme som forkjemper for menneskerettigheter og demokratiske verdier. I en tid hvor etterspørselen etter forsvarsmateriell fra demokratiske stater er historisk høy, bør regjeringen prioritere å følge egne vedtak – ikke tøye grensene for dem.
Changemaker ber derfor Stortinget anmode regjeringen om å:
Innføre sluttbrukererklæringer med re-eksportklausuler på eksport av alt forsvarsmateriell til alle land, inkludert salg til NATO-land
Sørge for strengere etterkontroll av alt forsvarsmateriell som eksporteres, ved å innføre tiltak som stikkprøvekontroller og merking av delene som eksporteres
Innføre strengere krav for samarbeidsavtaler knyttet til våpeneksport for å hindre at norskproduserte komponenter blir brukt i våpen i land vi selv ikke ønsker å eksportere våpen til
Redegjøre for hvordan våpeneksporten er i tråd med folkeretten og internasjonal menneskerettighetsrådgivning
Underlegge norske våpenfabrikker i utlandet norsk eksportkontrollregelverk
Stanse våpeneksporten til autoritære regimer og stater som begår grove menneskerettighetsbrudd
Nammo · 29. oktober 2026Eksport av forsvarsmateriell fra Norge og eksportkontroll 2025Vis
Den sikkerhetspolitiske utviklingen de siste årene har ført til et vedvarende behov for styrket produksjonskapasitet, økt forsyningssikkerhet og tettere industrielt samarbeid mellom allierte land. I denne situasjonen er det avgjørende at eksportkontrollregelverket ivaretar sitt grunnleggende formål om kontroll av forsvarsmateriell og teknologi, samtidig som det understøtter oppbyggingen av den forsvarsindustrielle kapasiteten som Norge og våre allierte er avhengige av.
Tillit til regelverket er avgjørende for vår evne til å delta i forsvars- og sikkerhetssamarbeid med nære allierte. Samtidig har eksportkontroll fått en stadig større strategisk betydning for forsvarsindustriens evne til å investere, utvikle teknologi og etablere nødvendig produksjonskapasitet. Forsvarsindustrien opererer i langsiktige utviklings- og investeringsløp hvor beslutninger om lokalisering av kompetanse, produksjon og utviklingsaktiviteter ofte tas flere år før kapasiteten skal tas i bruk. I en situasjon med opprustning i NATO-landene er det derfor viktig at eksportkontrollrammeverket er forutsigbart, effektivt og tilpasset dagens sikkerhetspolitiske behov.
Norsk forsvarsindustri konkurrerer om oppdrag i et internasjonalt marked. Forutsigbar saksbehandling, tydelig regelverksforståelse og en effektiv lisensforvaltning er avgjørende for å kunne planlegge og gjennomføre industrielle satsinger.
Nammo mener det er viktig at Norge kontinuerlig vurderer egen eksportkontrollpraksis opp mot praksisen i våre nærmeste allierte land. Ulikheter i saksbehandling, lisensordninger eller fortolkning av regelverket kan over tid påvirke hvor nye investeringer, samarbeidsprosjekter og produksjonsaktiviteter lokaliseres. En slik utvikling vil kunne få konsekvenser for både norsk verdiskaping, teknologikompetanse og beredskap.
Målet bør være et regelverk som gir høy grad av kontroll, samtidig som industrien har tilstrekkelig forutsigbarhet til å møte behovene til allierte.
Forsvarsindustriens verdikjeder er i dag i stor grad internasjonale. Produksjon, utvikling, testing og vedlikehold gjennomføres ofte i tett samarbeid mellom virksomheter og myndigheter på tvers av landegrenser. Dette er en forutsetning for å kunne oppnå nødvendig kapasitet, effektivitet og leveringssikkerhet.
Nammo mener eksportkontrollregelverket i størst mulig grad bør understøtte slikt samarbeid mellom nære allierte, samtidig som nødvendige sikkerhetsvurderinger opprettholdes. Regelverket bør utformes og praktiseres slik at det bidrar til å styrke den samlede forsvarsevnen i alliansen, uten at dette går på bekostning av kontrollhensyn.
Nammo er et internasjonalt konsern med virksomhet i flere allierte land. For å kunne etablere ny kapasitet, dele kompetanse og møte økende etterspørsel fra myndigheter og kunder, er det ofte nødvendig å overføre teknologi, teknisk kunnskap, opplæring og produksjonsunderlag mellom selskapene som inngår i samme konsern.
Nammo mener det er viktig at eksportkontrollregelverket tar hensyn til denne virkeligheten. Overføringer innen etablerte konsernstrukturer i nære allierte land skjer innenfor langsiktige eierskapsforhold, omfattende etterlevelsessystemer og strenge sikkerhetskrav. Regelverket bør derfor legge til rette for effektive prosesser der risikoen er lav og kontrollmekanismene er godt etablert.
Samtidig er det avgjørende at alle slike overføringer fortsatt er underlagt nødvendig myndighetskontroll, dokumentasjon og sporbarhet. Formålet er ikke å redusere kontrollnivået, men å sikre at regelverket understøtter industriens evne til å bygge kapasitet og levere etterspurt forsvarsmateriell til Norge og våre allierte.
Et effektivt eksportkontrollsystem er avhengig av en kompetent og tilstrekkelig dimensjonert forvaltning. Nammo mener derfor at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) bør tilføres nødvendige ressurser for å håndtere økende aktivitetsnivå og stadig mer komplekse saker. I tillegg er industrien avhengig av faglig veiledning, forutsigbare prosesser og effektive beslutningsløp. Tilstrekkelig kapasitet hos myndighetene vil bidra til raskere avklaringer, bedre dialog og mer effektiv gjennomføring av både industrielle prosjekter og forsvarssamarbeid.
Anbefalinger til komiteen
Igangsette en helhetlig gjennomgang av eksportkontrollregelverket og forvaltningspraksis for å sikre forutsigbarhet for industrien.
Gjennomføre en systematisk sammenligning av norsk praksis med praksis i sentrale allierte land.
Videreutvikle en mer risikobasert og effektiv praksis uten å redusere kontroll.
Legge til rette for fleksible lisensieringsmodeller.
Sikre at DEKSA har tilstrekkelig kapasitet, kompetanse og ressurser til både saksbehandling, veiledning og dialog.
Involvere industrien tett i den videre utviklingen av regelverket, samt videreføre og styrke dialogen mellom myndigheter og forsvarsindustrien.
Norges Fredslag · 29. oktober 2026Høringsinnspill fra Norges FredslagVis
Norges Fredslag er bekymret for utviklingen i norsk våpeneksport som kommer fram i Storingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell for 2025. Meldingen forteller om en økning i 31% i eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer på ett år, fra 16,2 milliarder kroner til 21.3 milliarder kroner. Den store økningen i eksport og etterspørsel av norskproduserte våpen blir tilskrevet “den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.” Vi er kritiske til at Ukraina brukes som legitimering av økt norsk våpeneksport. Landet står for en drøy tredjedel av eksportveksten, mens resten gikk blant annet til USA, Tyskland, Storbritannia, Australia, Polen og Asia (tabell 4.3). Vi vil advare om at økningen i våpeneksport kan bidra ytterligere til å forverre den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt. Vi vil minne om at internasjonal våpenhandel er knyttet til manglende økonomisk utvikling, destabilisering av samfunn, regional usikkerhet, kriminalitet og korrupsjon. Det er disse aspektene ved våpenhandel som er selve årsaken til at Norge innførte eksportkontroll. Vi er svært bekymret for at 1959-vedtaket, menneskerettighetene og våpenhandelsavtalen (ATT) ikke er med i den overordnede rammen i våpeneksportmeldingen for 2025. Alle disse hensyn synes nå å ha blitt erstattet med Det «bærende prinsippet» er nå Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser (s. 9).
Vi er svært kritiske til at Norge i 2025 har åpnet opp for våpeneksport til en rekke land som tidligere har vært suspendert; Tyrkia, De forente arabiske emirater og Kypros. I tillegg gikk det leveranser til Kuwait, Quatar og Oman.
Særlig bekymringsfullt er det at Norge har eksportert våpen til De forente arabiske emirater (UEA). UEA et autoritært regime med svakt vern av ytringsfrihet, og der både statsborgere og ikke-statsborgere kan risikere vilkårlig arrestasjon og tortur. UEA har også en betydelig rolle i den Saudi-ledete krigen i Jemen, der de blant annet har deltatt i angrep med jagerfly, droner og amerikanske angrepshelikoptre.[1] UEA er også involvert i krigen i Sudan, og er en betydelig våpenleverandør til den paramilitære gruppen Sudanese Rapid Support Forces (RSF).1 Norges Fredslag krever svar på hvorfor Norge har gjenåpnet våpeneksport til Emiratene, særlig sett opp mot deres involvering i krigen i Sudan.
Norges Fredslag ønsker også svar på hvorfor Norge igjen åpner for våpeneksport til Tyrkia. Tyrkia er et land som de senere årene hatt en svært uheldig utvikling mot et autoritært regime med innskrenking av ytringsfrihet og fengsling av politiske motstandere. Tyrkia er også involvert i en krig mot den kurdiske minoriteten i det sørøstlige Tyrkia som har ekspandert inn i Syria og Irak.[2]
Vi er også bekymret over at en økende del av norsk våpeneksport går til USA. USA er største mottaker med om lag 5 milliarder, mye av det ML4, dvs. bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler samt tilhørende komponenter. Dette er særlig problematisk fordi USA står utenfor ATT og videreeksporterer til Israel. USA er den fremste leverandøren av våpen til Israel,[3] som bruker våpnene i krigen i Palestina. En FN-rapport har konkludert med at Israel er skyldig i folkemord på palestinere.[4] Eksportmeldingen kobler ikke den norske eksporten sammen med Gazadiskusjonen i ATT, som er nevnt på side 62 i rapporten.
I tillegg vil vi minne om at USA er direkte involvert i krigshandlinger:
● USA har startet og er involvert i en folkerettsstridig krig mot Iran
● USA har drept 239 sjøfolk i 71 angrep på påståtte narkobåter i Karibia (The New York Times, 2026).
Norges Fredslag er bekymret for at den økte norske våpeneksporten til USA og andre NATO-land og til autoritære land, som Emiratene og Tyrkia, utgjør en stor risiko for forverring av den sikkerhetspolitiske situasjonen globalt. Videre mener vi at det er en stor fare for at Norge kan bli medskyldig i folkerettsbrudd og krigsforbrytelser.
Norges Fredslag ber om:
Status og tidsplan for avtaler om forhåndssamtykke ved reeksport. Vi krever i tillegg en bilateral avtale med USA om at norske komponenter ikke skal inngå i leveranser til Israel.
Etterkontroll. Meldingen sier at «norsk praksis er allerede på linje» med EU sin felles posisjon om eks-port av forsvarsmateriell.9 (s. 65). Det er imidlertid ikke dokumentert på hvilken måte Norge har sikret at norske våpen ikke blir brukt i menneskerettsbrudd, som er ett av kriteriene for EUs våpeneksportposisjon.
Kontrollen må økes. Kontrollen er i dag under press fra volumet. UD skriver selv at effektiviteten utfordres (s. 68). I 2025 ble det ikke holdt konsultasjoner med EU på grunn av kapasitet (s. 63), og ingen avslag ble omgjort.
Norges Fredslag foreslår videre to tiltak knyttet til 1) Åpenhet og 2) Lovrevisjon:
1) Åpenhet
I våpeneksportmeldinga side 5 står det; «Regjeringen vil også vise størst mulig åpenhet rundt eksport av norsk forsvarsmateriell og flerbruks varer til militær sluttbruk...» Dette står i kontrast til forslag som er sendt ut på høring fra Barne- og familiedepartementet (BDF), der Innsynsregelverket strammes inn. Den strenge taushetsplikten i § 2 brukes nå i tillegg som begrunnelse for BDFs forslag om unntak fra åpenhetsloven. BFD vurderer også å utvide unntaket til datterselskaper i EU/EØS. Se NFL høringsnotat i saken.
Vi ber Regjeringen trekke forslaget om unntak fra åpenhetsloven, og i hvert fall ikke utvide det til EU/EØS.
Landlister må være offentlige. At ingen landlister er offentlige (s. 20), gir ingen forutsigbarhet for offentligheten, bare for industrien.
2) Norges Fredslag foreslår en grundig lovrevisjon for eksportkontroll
På side 69 i eksportmeldinga kommer det fram at Regjeringen ønsker å se helhetlig på regelverket for våpeneksport, og vurdere mulige nye behov og endringer. Norges Fredslag foreslår at lovrevisjonen bør gjøres av et offentlig utvalg (NOU) der sivilsamfunnet er med, ikke som en intern prosess i UD.
Forslag til mål for lovrevisjon:
Lovfest 1959-vedtaket og forbudene i ATT artikkel 6 og 7 som materielle forbudsregler.
Innfør krav om sluttbrukererklæring med reeksportklausul for all eksport, også til allierte og for delleveranser. To argument: vareliste III viser at Norge kan regulere nasjonalt (s. 71), og EUs felles posisjon krever nå tiltak mot avledning og vurdering av etterkontroll (s. 65).
Underlegg norskeid produksjon i utlandet de samme kravene som eksport fra Norge.
Formaliser konsultasjonene med Stortinget (s. 8) som et eksportkontrollråd etter svensk modell.
Autonome våpen og kunstig intelligens må omfattes av loven.
Norges Fredslag, ved styreleder Unni Eikeseth
[1]Campaign Against Arms Trade (28.april, 2026) United Arab Emirates. https://caat.org.uk/data/countries/united-arab-emirates/
[2] Campaign Against Arms Trade (28. april, 2026) Turkey. https://caat.org.uk/data/countries/turkey
[3] Magee, C. (23. mai, 2026) Not just the US: India to Brazil, 51 nations armed Israel amid Gaza war. Al Jazeera. https://www.aljazeera.com/news/longform/2026/5/23/not-just-the-us-india-to-brazil-51-nations-armed-israel-amid-gaza-war
[4] FN (16.september, 2025) Israel has committed genocide in the Gaza Strip, UN Commission finds. https://www.ohchr.org/en/press-releases/2025/09/israel-has-committed-genocide-gaza-strip-un-commission-finds
Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening · 29. oktober 2026Felles høringsinnspill fra FSi og Norsk IndustriVis
Eksportkontroll er en integrert og sentral del av norsk sikkerhetspolitikk. En velfungerende eksportkontroll er viktig for å ivareta norske og allierte sikkerhetsinteresser. Det er viktig med en streng og ansvarlig eksportkontroll som hindrer at sensitive varer, tjenester og teknologi kommer på avveie.
Eksportkontrollpolitikken og praktiseringen av denne har stor betydning for norsk industris konkurransekraft, men også for å beholde viktig teknologi- og produksjonskompetanse i Norge.
I meldingen understrekes at forsvarsindustrien skal ha tydelige og forutsigbare vilkår for eksportaktiviteten, og at eksportkontrollen må praktiseres på en måte som ivaretar behovet for å bygge opp norsk og europeisk forsvarsindustri. Dette er viktige føringer som må få tydeligere gjennomslag i norsk eksportkontroll.
Behovet for forutsigbarhet
Industrien opplever at hensynet til tydelighet og forutsigbarhet ikke er tilstrekkelig ivaretatt i praktiseringen av eksportkontrollen.
Usikkerhet om lisensplikt, produktklassifisering, dokumentasjonskrav og behandlingstid gjør det krevende å planlegge investeringer, inngå kontrakter og forplikte seg til leveranser, herunder langsiktige produksjons- og kapasitetsutvidelser som etterspørres av Norge og våre allierte.
Det vil her pekes på to sentrale utfordringer:
Det er for uklart hvilke varer og teknologier som er omfattet av lisensplikten, og særlig innenfor flerbruksvarer: Industrien må selv bidra til en ansvarlig og effektiv eksportkontroll gjennom gode egenvurderinger, men må settes bedre i stand til å forstå hvilke regler og vurderingskriterier som gjelder, få nødvendige avklaringer tidlig og vite hvordan søknadene blir fulgt opp. Dette er særlig et behov for virksomheter med begrenset erfaring med eksportkontroll.
Ulikheter mellom eksportkontrollen i Norge og sammenliknbare land: Norge deltar i de samme internasjonale eksportkontrollregimene som EUs medlemsland og bruker EUs sammenstilte kontrollister. Selv om eksportkontroll er et nasjonalt anliggende, er det behov for bringe norsk eksportkontroll mer i samsvar med praksis i sammenlignbare land. Det bør vurderes å gjennomføre en systematisk sammenligning mellom norsk eksportkontroll og våre nærmeste alliertes eksportkontroll. Forskjeller som påfører norske virksomheter konkurranseulemper, bør identifiseres og vurderes opp mot norske sikkerhetspolitiske behov og viktigheten av å styrke vår forsvarsindustri. Industrien må være tett involvert i et slikt arbeid.
Ovennevnte utfordringer bidrar til å svekke norsk forsvarsindustris mulighet til å konkurrere om internasjonale kontrakter og delta i langsiktige og strategisk industrisamarbeid. Konkret vil det kunne medføre at teknologiutvikling og produksjon som er viktig for norsk sikkerhet, ikke på samme måte som tidligere vil skje i Norge.
DEKSA
Etterspørselen etter forsvarsmateriell øker markant, og industrien må derfor øke produksjonskapasiteten og leveransetempo. Dette forsterker behovet for raske, tydelige og forutsigbare avklaringer og beslutninger. Kapasiteten i eksportkontrollforvaltningen må utvikles i takt med industriens aktivitetsnivå for at norsk industri skal være konkurransedyktige.
Industrien opplever fortsatt betydelige kapasitetsutfordringer i DEKSA, og gjennomførte tiltak har i liten grad medført en bedret situasjon. Lang ventetid på veiledning, avklaringer og søknadsbehandling har konsekvenser for den enkelte bedrift og forsinker leveranser til utlandet.
Det er viktig at myndighetene følger utviklingen tett, og at kapasiteten i DEKSA økes i takt med belastningen og oppgavemengden. DEKSA må også ha tilstrekkelig kapasitet og relevant kompetanse til å håndtere mer komplekse teknologiske problemstillinger, herunder saker knyttet til avanserte forsvarsteknologier, flernasjonale utviklingsprogrammer og integrerte forsyningskjeder.
Nye industriaktører leverer varer, tjenester og teknologi til forsvarsindustrien. Flere av disse har begrenset erfaring med eksportkontrollregelverket og trenger tettere oppfølging og veiledning fra DEKSA. Kapasitetsoppbyggingen må derfor omfatte både effektiv søknadsbehandling og en styrket veiledningsfunksjon som bidrar til riktig etterlevelse tidlig i verdikjeden.
Tilførsel av ressurser må følges av tydelige prioriteringer, effektive arbeidsprosesser og god dialog med industrien. Etter vår vurdering vil tydelige mål for behandlingstid for ulike sakstyper, samt rapportering om faktisk behandlingstid og restanser, bidra til større transparens og forutsigbarhet. Bedriftene bør også få tidlig beskjed dersom dokumentasjonen er mangelfull, og oppdatert informasjon om forventet videre saksgang.
Internasjonal konkurransekraft er avgjørende for nasjonal beredskap
Norge anskaffer en stor del av sitt forsvarsmateriell fra utlandet samtidig som vi er avhengige av å opprettholde nasjonal teknologi- og industrikompetanse på kritiske områder. Det norske markedet alene gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å utvikle og opprettholde denne kompetansen. Norske forsvarsbedrifter må derfor kunne konkurrere og levere i internasjonale markeder.
Nærmere 80 prosent av industriens omsetning kommer fra markeder utenfor Norge. Dette omfatter både eksport fra Norge og omsetning i utenlandske datterselskaper. Tilgangen til internasjonale markeder er dermed helt avgjørende for industriens investeringer, teknologiutvikling og produksjonskapasitet.
Utfordringene industrien nå opplever i eksportkontrollen, kan svekke muligheten til å videreutvikle industrien i tråd med norske og allierte behov. Det er allerede eksempler på at selskaper etablerer virksomhet i andre land som følge av disse utfordringene. Dersom utvikling og produksjon i økende grad legges utenfor Norge, kan det over tid svekke nasjonale kompetansemiljøer, forsyningssikkerhet og beredskap. Det vil også kunne få betydelige konsekvenser for verdiskaping og arbeidsplasser.
Eksportkontrollregelverket må også legge til rette for at norsk industri kan delta i internasjonalt industrielt samarbeid og etablere virksomhet utenlands når det er nødvendig for å møte behovene hos allierte. Forsvarsmarkedene er i økende grad preget av grenseoverskridende utviklingsprosjekter, integrerte forsyningskjeder og behov for lokal tilstedeværelse. For norsk industri er internasjonal ekspansjon derfor ofte en forutsetning for å kunne konkurrere om kontrakter og bidra til å styrke alliertes forsvarsevne. Et forutsigbart og effektivt eksportkontrollrammeverk er avgjørende for at slike investeringer og samarbeid skal kunne gjennomføres innenfor klare og ansvarlige rammer. Samtidig må sensitiv teknologi og kunnskap beskyttes. En god balanse mellom nødvendig kontroll og tilrettelegging for industriell utvikling er avgjørende for at norske selskaper fortsatt skal kunne vokse internasjonalt og bidra til alliert beredskap.
Anbefalinger til komiteen
Komiteen anmodes om å understreke behovet for en eksportkontroll som ivaretar norske og allierte sikkerhetsinteresser og samtidig gir industrien tydelige, forutsigbare og konkurransedyktige rammevilkår, slik at norsk forsvarsindustri kan bidra til den nødvendige styrkingen av nasjonal og alliert forsvarsevne.
Konkret bes komiteen bl.a. bidra til at:
· Styrke forutsigbarheten og tydeligheten i eksportkontrollen
· Norsk eksportkontroll så langt som mulig er i samsvar med eksportkontrollen hos nære allierte.
· DEKSA sikres tilstrekkelig kapasitet og kompetanse, samt styrker sin veiledningskapasitet, med særlig oppmerksomhet på nye leverandører og virksomheter med begrenset erfaring med eksportkontroll.
· Eksportkontrollen legger til rette for at norsk industri kan delta i internasjonalt industrielt samarbeid og etablere virksomhet utenlands.