Parat Politiet · 4. november 2026Innspill til Prop. 2 L (2026–2027) Endringer i utlendingslovenVis
Parat Politiet organiserer ansatte i politiet, blant dem ansatte ved utlendingsinternatet på Trandum og familieenheten på Haraldvangen. Vi takker for muligheten til å gi innspill til komiteens behandling av proposisjonen.
Overordnet syn
Parat Politiet støtter forslag som bedrer forholdene for utlendingene på internatet. Vi støtter også de delene av lovforslaget som styrker de internertes rettssikkerhet: tydeligere hjemler for inngrep, krav om individuelle vurderinger og krav om at beslutninger skal begrunnes og dokumenteres.
Parat Politiet støtter derimot ikke beslutningen om å overføre driften av internatet fra politiet til kriminalomsorgen. Det har vi gitt uttrykk for tidligere, og vi står fast ved det.
Bedre forhold for utlendingene forutsetter ikke en overføring. Regelverksendringene i proposisjonen kan gjennomføres like godt med politiet som driftsansvarlig. Kritikken fra tilsynsorganene har i hovedsak gjeldt manglende hjemler og praksis, ikke hvilken etat som driver internatet. Flere høringsinstanser, blant dem Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet og Kriminalomsorgen region øst, påpeker selv at en overføring ikke i seg selv gir bedre vern av menneskerettighetene. Norsk Tjenestemannslag viser til at det ikke er dokumentert at overføringen vil gi bedre kvalitet, mer effektiv drift eller lavere kostnader.
Målet med en endring må være å løse samfunnsoppdraget bedre, ikke verre.
1. Et første skritt mot å fjerne sivile oppgaver fra politiet?
Departementet begrunner overføringen blant annet med regjeringens arbeid med en langsiktig plan for politiet, der det skal vurderes hvilke oppgaver som kan utføres «like godt eller bedre av andre aktører». Driften av utlendingsinternatet omtales som «nettopp en slik oppgave».
Parat Politiet er bekymret for at dette er den egentlige motivasjonen, og at overføringen er starten på å flytte sivile oppgaver ut av politiet. Sivile ansatte er en bærebjelke i dagens politi. De løser oppgaver som krever annen kompetanse enn politiutdanning, og de gjør det mulig for politiutdannede å bruke tiden sin på operative oppgaver. Hvis sivile oppgaver systematisk defineres som «ikke-polisiære» og flyttes ut, svekkes politiet som tverrfaglig organisasjon.
Vi ber komiteen be regjeringen avklare om overføringen er ment som en modell for andre sivile oppgaver i politiet.
2. Bemanning og kompetanse – fare for et mer fengselspreget internat
Situasjonen ved internatet i dag gir grunn til alvorlig bekymring for oppstarten 1. januar 2027:
Internatet har det siste kvartalet brukt nærmere 1 million kroner i overtid hver måned, på grunn av kursing og lav bemanning.
Midlertidig ansatte søker seg bort fordi de ikke har fått avtaler for tiden etter overføringen.
Fengsler i nærheten sliter med å holde på ansatte fordi de ikke har nok fagutdannede og nok folk på jobb.
Hvis internatet åpner under kriminalomsorgen med disse premissene, frykter vi at underbemanning vil tvinge fram mer innlåsing og mindre fellesskap – i praksis et cellefengsel. Det er det motsatte av det reformen skal oppnå, og kan gi mer kritikk enn utlendingsinternatet noen gang har fått. Flere høringsinstanser, blant dem Jussbuss og Sivilombudet, har pekt på samme fare: at ressursknapphet i kriminalomsorgen kan føre til isolasjon og et dårligere aktivitetstilbud ved internatet.
De ansatte på Trandum er spesialister på å ivareta internerte som skal returneres, og internatet får gode tilbakemeldinger på dette arbeidet i tilsynene. Den kompetansen må beholdes. Proposisjonen anslår selv at det nye regelverket krever økt bemanning tilsvarende 23 millioner kroner. Det understreker at tilstrekkelig og kompetent bemanning er en forutsetning for at lovens krav kan oppfylles.
3. De ansatte som overføres, og prosessen rundt dem
De ansatte har fått for lite informasjon om hva overføringen betyr for dem. Det skaper usikkerhet og er en direkte årsak til at ansatte søker seg bort. Proposisjonen omtaler heller ikke de ansattes rettigheter i overgangen.
4. Overføringen avlaster ikke politiet
Regjeringen har i informasjonen til Stortinget lagt til grunn at overføringen skal frigjøre ressurser i politiet. Parat Politiet tviler på at denne forutsetningen blir oppfylt. Ved Trandum er det bare to politistillinger, og ingen av dem er operative. Resten av de ansatte er sivile. Overføringen frigjør dermed svært lite politikapasitet.
Samtidig skal politiet fortsatt ha ansvaret for transport, vakthold og fremstillinger som har sammenheng med utlendingssaken (punkt 7.3.4.2 i proposisjonen). Dette er oppdrag som sivile ansatte ved internatet har løst de siste 20 årene. Etter overføringen vil de belaste politiet i nærheten, som må bruke operative mannskaper på dem.
Ifølge informasjon fra Politidirektoratet vil Politiets utlendingsenhet trenge en styrking av budsjettet på 5,6 millioner kroner for å dekke økte kostnader når enheten skal ta over oppgaver som i dag gjøres av ansatte som overføres. Parat Politiet tror det reelle behovet blir enda høyere. Dette behovet er ikke omtalt i proposisjonen, som tvert imot legger til grunn at politiets gjenværende oppgaver skal løses innenfor gjeldende budsjettrammer.
I tillegg skal rundt 170 millioner kroner flyttes fra politiets budsjett til kriminalomsorgen, mens politiets gjenværende oppgaver ved internatet skal løses «innenfor politiets gjeldende budsjettrammer». Politiet risikerer dermed å miste mer budsjett enn oppgaver. Det er det motsatte av den avlastningen som er hovedbegrunnelsen for reformen.
5. Kontinuitet for de internerte
Mennesker som interneres, er i en svært krevende livssituasjon. De bør følges av de samme personene fra start til mål – fra ankomst, gjennom oppholdet og fram til retur. Det gir trygghet og bidrar til at den enkelte opplever at menneskeverdet blir ivaretatt.
I dag gjør organiseringen i Politiets utlendingsenhet dette mulig. Når ansvaret deles mellom to etater, med overleveringer og informasjonsutveksling mellom dem, blir det vanskeligere å gi de internerte en slik helhetlig oppfølging.
Oppsummering
Parat Politiet ber justiskomiteen om å:
støtte de delene av lovforslaget som styrker de internertes rettssikkerhet, uavhengig av hvilken etat som driver internatet
ikke slutte seg til overføringen av driften til kriminalomsorgen, eventuelt utsette den til bemanning, kompetanse og de ansattes vilkår er avklart
be regjeringen avklare om overføringen er ment som en modell for å flytte andre sivile oppgaver ut av politiet
be departementet redegjøre for de ansattes rettigheter, blant annet hvordan kompensasjon for tidligere arbeidsavtaler skal ivaretas
sikre at politiet ikke får trukket mer budsjett enn oppgaver, at merkostnadene for Politiets utlendingsenhet blir fullt finansiert, og at ansvaret for transport og vakthold er avklart
Med vennlig hilsen
Einar Follesøy Tolo-Kaldhol Leder, Parat Politiet
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet · 3. november 2026Innspill til Justiskomiteen – Prop. 2 L (2026–2027)Vis
Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet (heretter «Tilsynsrådet» eller «rådet») gir med dette sitt innspill til Prop. 2 L (2026–2027) om overføring av driften av utlendingsinternatet til Kriminalomsorgen og forslag til nye regler om restriksjoner under oppholdet.
På bakgrunn av rådets tidligere høringsuttalelser, årsmeldinger og tilsynsvirksomhet ønsker vi å fremheve enkelte forhold som bør vies særlig oppmerksomhet under komiteens behandling av proposisjonen.
Om frihetsberøvelse. Et sentralt spørsmål i de regelendringer som foreslås i proposisjonen er hvordan balansen skal være mellom sikkerhet og den enkeltes rettigheter. Personene som oppholder seg på Trandum er ikke innsatte som soner straff, men utlendinger som er internert for å sikre gjennomføringen av utlendingsmyndighetenes vedtak. Restriksjoner og kontrolltiltak ved internering må være nødvendige, forholdsmessige og underlagt klare rettssikkerhetsgarantier i tråd med EMDs praksis.
Departementet legger til grunn at Kriminalomsorgen med sin lange erfaring med drift av lukkede institusjoner er bedre rustet til å ivareta både sikkerhet og de internerte personenes behov. Samtidig understrekes det at overføringen ikke skal endre formålet med interneringen, som fortsatt er et administrativt tiltak etter utlendingslovgivningen og ikke straffegjennomføring. Forslagene lovregulerer nå flere tiltak som tidligere i stor grad har vært regulert i instrukser og praksis.
Etter rådets syn gjør dette det særlig viktig at lovens formål direkte angir de overordnede rammene for praktiseringen av regelverket. Særlig gjelder dette når Kriminalomsorgen som ellers har stått for straffegjennomføring skal overta driftsansvaret for interneringen.
Driftsovergangen i tråd med formålet blir en utfordrende oppgave, og rådet mener at et avgjørende fokus bør legges på et forbedret menneskerettighetsvern, overfor en særlig sårbar gruppe. At internerte har hatt et svakt vern, er påpekt av en rekke institusjoner som NIM, Sivilombudet, Advokatforeningen og rådet selv. Hittil har sikkerhetshensyn ofte fått spille en avgjørende rolle for de restriksjonene som er innført for de internerte til tross for mangelfulle empiriske undersøkelser hva angår den reelle risikoen.
Tilsynsrådet har i lang tid påpekt betydningen av at lovverket tydelig skal reflektere den grunnleggende forskjellen mellom internering etter utlendingsloven og strafferettslig frihetsberøvelse. Rådet mener derfor det bør synliggjøres i formålsbestemmelsen at internering etter utlendingsloven ikke er straff. En slik presisering vil kunne bidra til å tydeliggjøre lovgivers utgangspunkt ved tolkningen av de enkelte hjemlene og understreke at restriksjoner under oppholdet må vurderes i lys av internatets særskilte formål. Tilsynsrådet ber derfor Stortinget presisere i lovteksten i § 107, 2. ledd eller i forarbeidene til denne bestemmelsen at internering ikke er straff.
Spørsmålet om nattinnlåsing har gjennom flere år vært et tilbakevendende tema i rådets tilsynsvirksomhet og er reflektert i en rekke årsmeldinger og høringsuttalelser. Etter rådets syn er det positivt at departementet ikke foreslår en uttrykkelig hovedregel om nattinnlåsing av hensyn til ro og orden. Samtidig reiser den foreslåtte reguleringen spørsmål om hvordan bestemmelsen vil bli praktisert over tid. Innlåsing om natten bør aktivt fases ut og det må settes av nok ressurser til gjennomføring, som ikke går på bekostning av andre viktige reformer på Trandum.
Dersom bestemmelsen i praksis fører til at nattinnlåsing blir den alminnelige ordningen, vil dette svekke det prinsipielle skillet mellom internering og straffegjennomføring som lovforslaget ellers søker å opprettholde. Tilsynsrådet ber derfor Stortinget endre ordlyden i § 107 a, 2. ledd slik at det står uttrykkelig at innlåsing om natten er et unntak som krever en særskilt begrunnelse.
Barn har krav på et særlig vern. Tilsynsrådet merker seg at departementet foreslår at utelukkelse fra fellesskapet og bruk av sikkerhetscelle unntaksvis skal kunne benyttes overfor barn. Rådet har forståelse for behovet for å regulere ekstraordinære situasjoner, men vi ser ikke det praktiske behov for slike hjemler i Norge siden barn ikke interneres sammen med voksne. Barn er en særlig sårbar gruppe, og tiltak som innebærer isolasjon eller bruk av sikkerhetscelle overfor mindreårige reiser en rekke prinsipielle spørsmål blant annet etter Grunnloven og Barnekonvensjonen. Tilsynsrådet vil derfor fraråde Stortinget å innføre de utvidede hjemlene i § 107 d om utelukkelse av mindreårige fra fellesskapet og § 107 g, 2. ledd om overføring av mindreårige til sikkerhetscelle.
Dokumentasjonen av vurderinger av barnets beste og barns medvirkning i utlendingssaker og uttransport er undergitt betydelige utfordringer i dagens regulering og praksis. Rådet vil komme nærmere tilbake til disse spørsmålene i sin kommende årsrapport. Vi finner grunn til allerede nå å fremheve betydningen av at vurderinger av barnets beste ikke bare foretas, men også dokumenteres på en måte som gjør dem etterprøvbare. Tilsvarende er det viktig at barns rett til medvirkning ivaretas gjennom hele interneringsforløpet, og at det fremgår av dokumentasjonen hvordan barnets syn er innhentet og vektlagt. Tilsynsrådet ber komiteen i behandling av proposisjonen understreke at dette ansvaret påhviler forvaltningen i både Grunnloven og Barnekonvensjonen.
Norges institusjon for menneskerettigheter · 3. november 2026Innspill fra Norges institusjon for menneskerettigheterVis
1. Innledning
Vårt innspill gjelder særlig menneskerettslige krav til behandling av de internerte og identifiseringen av mulige ofre for menneskehandel.
2. Forholdene på internatet
NIM mener forslaget samlet sett innebærer forbedringer sammenlignet med dagens regelverk og det tidligere høringsforslaget. Særlig er det positivt at det foreslås tydeligere krav til individuelle vurderinger, forholdsmessighet og dokumentasjon av beslutninger.
Forslaget inneholder elementer som fortsatt gir utlendingsinternatet et fengselslignende preg. Det gjelder innlåsing opp til 12 timer og fratakelse av mobiltelefoner. Slike tiltak griper inn i retten til privatliv etter EMK artikkel 8 og ytringsfriheten etter EMK artikkel 10. Det er viktig at disse generelle rutinemessige tiltakene brukes i minst mulig grad, slik forslaget åpner for.
Ved hel utelukkelse over et døgn eller ved innsettelse eller opphold på sikkerhetscelle, bør internerte ha rett på fri rettshjelp, slik som nå er lovfestet i rettshjelpsloven for innsatte i fengsel.[1]
Overføringen av helseansvaret til de kommunale helse- og omsorgstjenestene er en positiv utvikling når det gjelder uavhengigheten i helsetilbudet. NIM mener det også er nødvendig med særskilte retningslinjer tilpasset helsebehovene til utlendinger ved utlendingsinternatet. Regelverket om deres rett til helsehjelp er komplisert, og relevante tjenester har behov for særskilt veiledning.
NIM påpeker at det er behov for tydelige rettssikkerhetsgarantier når utlendinger møter representanter for sine opprinnelsesland for å fastslå identitet og/eller innhente reisedokumenter. Det nåværende forslaget behandler ikke dette spørsmålet. Regjeringen har gitt instrukser på området, men NIM mener det er behov for ytterligere rettssikkerhetsgarantier i lov eller forskrift, eksempelvis regler om kostnadsdekning forbundet med advokatbistand.
3. Identifikasjon av ofre for menneskehandel
Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel forplikter Norge til å identifisere ofre for menneskehandel for å kartlegge straffbare handlinger og sikre vedkommende bistand, se artikkel 10. Både Menneskehandelskonvensjonen og EMD, ved sin tolkning av EMK artikkel 4, stiller krav til identifiseringsprosessen.[2] Et av tiltakene i Menneskehandelsstrategien er å opprette en såkalt National Referal Mechanism.[3] NIM er i ferd med å kartlegge forpliktelsene på dette punktet.
I lys av det ovennevnte anbefaler NIM at det gjøres presiseringer i forarbeidene til loven: Før det første bør det sies at en av utledningsinternatets oppgaver er å bidra til identifisering av ofre for menneskehandel, jf. formålsbestemmelsen i utlendingsloven § 1 (3).[4] Det bør også gis føringer i forarbeidene for at internatet skal ha rutiner for å identifisere ofre.
NIM viser også til at partskomiteen til menneskehandelskonvensjonen, på bakgrunn av funn i GRETAs rapport om Norge i 2026, har anbefalt å styrke identifisering av ofre for menneskehandel.[5] NIM viser til at Storbritannia har retningslinjer om identifisering av ofre som omfatter utlendingsinternering.[6]
Vennlig hilsen
for Norges institusjon for menneskerettigheter
Kai Spurkland Thomas Malmer Berge
Direktør Seniorrådgiver
Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har dermed ingen signatur.
[1] Rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 9 og 10, se om begrunnelse knyttet til rettsssikkerhet i Prop. 103 L (2024-2025) pkt. 5.4.
[2] Se Stoyanova, V., «Article 10, Identification of the victims” i A Commentary on the Council of Europe Convention on Action against Trafficking in Human Beings, redigert av Planitzer, J. og Sax, H., 2020, se her https://doi.org/10.4337/9781788111560; V.C.L. og A.N. v. Storbritannia ( 77587/12 og 74603/12)
[3] Nasjonal strategi mot menneskehandel | 2025–2030, tiltak 12 på s. 53. Tilgjengelig her https://www.regjeringen.no/contentassets/07bb3c5b2ea74f0aba5c0d53245a8a6b/no/pdfs/nasjonal-strategi-mot-menneskehandel.pdf
[4] Se omtale i proposisjon pkt. 7.3.3.
[5] Recommendation CP/Rec(2026)06 on the implementation of the Council of Europe Convention
on Action against Trafficking in Human Beings by Norway adopted at the 38th meeting of the Committee of the Parties on 3 July 2026, s. 2 bokstav a. Tilgjengelig her https://rm.coe.int/recommendation-cp-rec-2026-06-on-the-implementation-of-the-council-of-/48802c6e28
[6] Detention Services Order 03/2022 Adults at Risk: Detention of Potential or Confirmed Victims of Modern Slavery (juni 2022) avsn. 15. Tilgjjengelig her https://assets.publishing.service.gov.uk/media/62ed0637d3bf7f75bc16c0c4/03_2022_DSO_-_Adults_at_Risk_in_Immigration_Detention__Modern_Slavery.pdf https://assets.publishing.service.gov.uk/media/62ed0637d3bf7f75bc16c0c4/03_2022_DSO_-_Adults_at_Risk_in_Immigration_Detention__Modern_Slavery.pdf
Jussbuss · 3. november 2026Høringssvar fra Jussbuss til Høring om Prop. 2 L (2026–2027)Vis
1. Om Jussbuss
Jussbuss er et gratis rettshjelptiltak tilknyttet Universitetet i Oslo. Tiltaket drives av
jusstudenter, og vi har 55 års erfaring med rettshjelpsarbeid, oppsøkende virksomhet og
rettspolitisk arbeid. Vårt innspill er basert på erfaringer med straffegjennomføring og øvrig
møte med forvaltningen.
2. Fengselslikhet
Jussbuss er bekymret for at overføringen av driftsansvaret for utlendingsinternatet til
kriminalomsorgen vil bidra til å viske ut skillet mellom internering og straffegjennomføring. De
internerte er ikke straffedømte som soner en dom. Enkelte er utvist på grunn av straffbare
forhold, men mange er internert på grunnlag av brudd på utlendingsloven, manglende
identitetsavklaring eller ulovlig opphold. Interneringen skal derfor ikke ha karakter av straff.
Selv om departementet fastholder at internering etter utlendingsloven ikke er straff, foreslås
det at ansvaret skal ligge hos en etat med hovedansvar for straffegjennomføring. Dette
innebærer en betydelig risiko for at kriminalomsorgens sikkerhetspraksis, rutiner og
institusjonskultur overføres til Trandum.
3. Praksis og formalitet er ikke i overensstemmelse
Jussbuss er bekymret for at den formelle reguleringen og den faktiske gjennomføringen av
interneringen ikke vil være i overensstemmelse, når departementet foreslår at internering skal
reguleres i utlendingsloven, samtidig som driftsansvaret overføres til kriminalomsorgen. Når
kriminalomsorgen overtar ansvaret, er det nærliggende at praksis, rutiner og
sikkerhetsvurderinger fra straffegjennomføringen også vil prege oppholdet ved
utlendingsinternatet. Dette skaper en risiko for at de internerte blir underlagt fengselslignende
kontrolltiltak, som bruk av tvangsmidler, uten de samme lovfestede rettighetene,
kontrollmekanismene og tersklene som gjelder for innsatte i fengsel.
Etter Jussbuss sitt syn må det derfor stilles særskilt strenge krav til klar hjemmel,
forholdsmessighet og effektive klageordninger. Det er positivt at flere hjemler foreslås presisert
i lov og forskrift. Samtidig må det sikres at regelverket er tydelig på hvilke rettigheter de
internerte har under oppholdet, hvilke inngrep som kan benyttes, og hvilket organ som er
ansvarlig for kontroll og klagebehandling.
4. En allerede belastet kriminalomsorg
Kriminalomsorgen er preget av omfattende bemanningsutfordringer, kapasitetsproblemer og
ressursknapphet. Jussbuss erfarer daglig at disse forholdene allerede får konsekvenser for
innsatte i fengsel, blant annet i form av faktisk isolasjon, redusert aktivitetstilbud, mangelfull
veiledning og uforholdsmessig lang saksbehandlingstid. Jussbuss er bekymret for at de
samme strukturelle utfordringene vil gjøre seg gjeldende ved utlendingsinternatet dersom
kriminalomsorgen overtar driften. En forutsetning, slik Jussbuss ser det, vil derfor være å vedta
økte bevillinger til Kriminalomsorgen, proporsjonalt med det ansvaret som overføres.
5. Tilgang til fri rettshjelp ved særlig inngripende tiltak
Jussbuss stiller seg avslutningsvis kritisk til at departementet ikke har vurdert om internerte
skal ha rett til fri rettshjelp ved særlig inngripende tiltak. Når innsatte i fengsel har en slik
rettighet, bør internerte som et minimum sikres tilsvarende rettssikkerhetsgarantier.
6. Jussbuss’ forslag
Følgende forhold må sikres dersom driftsansvaret overføres til kriminalomsorgen:
Det må etableres tydelige rettssikkerhetsgarantier som hindrer at internering utvikler seg til de facto straffegjennomføring.
Regelverket må klart regulere hvilke kontrolltiltak som kan benyttes, hvilke vilkår som gjelder, og hvilke klagemuligheter de internerte har.
Kriminalomsorgen må tildeles mer ressurser og særskilt kompetanse dersom ansvaret skal overtas.
Det må sikres at internerte ikke utsettes for isolasjon eller andre inngripende tiltak som følge av bemannings- eller kapasitetsproblemer.
Organiseringen av utledningsinternatet må bygge på at internerte ikke er straffedømte, og at oppholdet derfor skal være minst mulig fengselslignende.
Norges Røde Kors · 3. november 2026Innspill fra Norges Røde KorsVis
Skriftlig innspill til Prop. 2 L (2026-2027) om overføring av driftsansvaret for utlendingsinternatet til kriminalomsorgen
Norges Røde Kors har gjennom mer enn 15 år besøkt personer internert på Trandum og bygger sine innspill på erfaringer fra frivillige besøksverter og humanitær dialog med myndighetene. Røde Kors støtter at det innføres tydeligere rettssikkerhetsgarantier på flere områder. Samtidig er vi bekymret for at proposisjonen i stor grad legger opp til å videreføre, og lovfeste, praksis som over tid har blitt kritisert av tilsynsorganer og internasjonale menneskerettighetsmekanismer.
Barn
I tråd med FNs torturekspert, mener Røde Kors at barn ikke skal interneres i utlendingssaker, da frihetsberøvelse av barn aldri er til barnets beste. Vi er derfor også kritiske til at lovforslaget åpner for bruk av sikkerhetsavdeling, sikkerhetscelle og andre inngripende tiltak overfor mindreårige, selv om terskelen foreslås satt høyere enn for voksne. Frihetsberøvelse er i seg selv svært belastende for barn og alternativer til internering må være hovedregelen jf. hensynet til barns beste.
Innlåsing og begrensninger i bevegelsesfriheten
Røde Kors er bekymret for at nattinnlåsing foreslås lovfestet som et ordinært virkemiddel. Selv om proposisjonen inneholder enkelte rettssikkerhetsgarantier, mener vi at innlåsing kun bør kunne benyttes når det er strengt nødvendig etter en konkret og individuell vurdering. Hensyn til bemanning eller generelle sikkerhetsbetraktninger kan ikke alene begrunne inngrep i grunnleggende rettigheter.
Forvaring av elektroniske kommunikasjonsmidler
Røde Kors er bekymret for at lovforslaget fortsatt åpner for omfattende adgang til å frata internerte mobiltelefoner og andre personlige eiendeler. Begrunnelsen fremstår fremdeles mangelfull, og det er påfallende at Norge er strengere enn både Sverige, Finland og Danmark hvor internerte har tilgang på privat telefon eller lånetelefon. For mange internerte er mobiltelefonen den viktigste forbindelsen til barn, familie og nettverk. Begrensninger i tilgang til elektroniske kommunikasjonsmidler må være unntaket og være basert på konkret individuell vurdering.
Psykisk helse, isolasjon og selvmordsfare
Røde Kors er særlig bekymret for at personer med alvorlig psykisk uhelse eller selvmordsfare fortsatt kan bli møtt med sikkerhetstiltak som utelukkelse fra fellesskap, overføring til sikkerhetsavdeling eller sikkerhetscelle. Sikkerhetscelle og overføring til sikkerhetsavdeling er ikke et selvmordsforebyggende tiltak og skal kun brukes ved akutt selvmordsavvegring. Personer i psykisk krise trenger selvmordsforebyggende tiltak som helsehjelp, menneskelig kontakt, omsorg, aktiviteter og tett oppfølging. Vi ber departementet tydeliggjøre at psykisk uhelse og selvmordsfare som hovedregel skal møtes med helsefaglige tiltak, ikke sikkerhetsmessige reaksjoner. Dette gjelder både sikkerhetscelle og opphold på sikkerhetsavdeling.
Bruk av maktmidler
Røde Kors stiller spørsmål ved behovet for å innføre hjemmel for bruk av spyttbeskytter ved administrativ internering. Det er et maktmiddler som bør benyttes ytterst restriktivt i fengsel, og som ikke bør være tilgjengelig under administrativ internering. Vi frykter at hjemmelen kan bidra til å normalisere bruk av dette både på Trandum og eller i kriminalomsorgen. Dersom hjemmelen opprettholdes, bør det stilles strenge krav til nødvendighet, helsemessig risikovurdering, tilsyn, dokumentasjon og offentlig statistikk over bruken.
Vi mener også det er behov for tydelige regler om uniformering, identifikasjon, bæring og oppbevaring av maktmidler. Utgangspunktet bør være at utstyr som kølle, pepperspray og spyttbeskytter ikke bæres rutinemessig i den daglige kontakten med internerte. Flere av dagens ansatte vil bli værende på Trandum og er vant til en praksis der flere maktmidler bæres på uniformen. Det er derfor en reell risiko for at politiets praksis videreføres direkte, uten at kriminalomsorgen gjør en selvstendig vurdering av hva som er nødvendig og riktig ved et sivilt utlendingsinternat.
Vi mener at kriminalomsorgen bør prioritere forebyggende arbeid, kompetanse i konflikthåndtering og traumeforståelse, samt styrking av det psykososiale bomiljøet, fremfor å legge til rette for bruk av inngripende maktmidler.
Fengselsliknende forhold
Overføringen til kriminalomsorgen bør brukes som en anledning til å redusere de fengselsliknende trekkene ved Trandum. Etter Røde Kors' syn bør det legges større vekt på meningsfulle aktiviteter, tilgang til informasjon, bruk av kvalifisert tolk, opprettholdelse av familiekontakt og forebygging gjennom relasjonsarbeid. Slike tiltak er viktige både av hensyn til de internertes helse og for å forebygge konflikter og tvangsbruk.
Røde Kors ønsker å fremheve at administrativ internering må gjennomføres med et sivilt, ikke-straffende utgangspunkt. Trandum kan ikke drives etter de samme prinsippene og vurderingene som et fengsel. Proposisjonen inneholder flere positive omtaler av rettssikkerhetsgarantier, men gir fortsatt adgang til omfattende kontroll- og sikkerhetstiltak som ikke er tilstrekkelig begrunnet. Det er en risiko for at endringene vil føre til at handlingsrommet til myndighetene styrkes ved å rettsliggjøre de, heller enn å beskytte de internertes rettsvern. Vi oppfordrer derfor til å styrke vernet mot unødvendig innlåsing, isolasjon og begrensninger i kontakt med omverdenen, samt sikre at psykisk uhelse møtes med helsehjelp fremfor sikkerhetstiltak.
Vi vil også nevne at det fortsatt er behov for en grundig utredning av praksis og hjemmel for fremstilling av internerte for utenlandske delegasjoner. Våre frivillige opplever at det skaper stor fortvilelse, frustrasjon og redsel blant de internerte når utenlandske delegasjoner gis tilgang til å gjennomføre intervjuer.
ROSA · 30. oktober 2026Ny etat, samme blindsone? Sikre identifisering av utsatte for menneskehandel på TrandumVis
Sak: Prop. 2 L (2026–2027) Endringer i utlendingsloven (overføring av driften av utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen, restriksjoner under oppholdet mv.)
ROSA ber komiteen sikre at ingen sendes ut av Norge fra utlendingsinternatet før det er undersøkt om de er utsatt for menneskehandel. Dette er et krav etter Europarådets konvensjon mot menneskehandel. I dag skjer det ikke systematisk på Trandum. Overføringen til kriminalomsorgen 1. januar 2027 er det riktige tidspunktet for å plassere ansvaret tydelig i lov og forskrift.
Proposisjonen nevner ikke menneskehandel
Ordet menneskehandel forekommer ikke i proposisjonen. Punkt 5 om folkerettslige forpliktelser omtaler EMK artikkel 2, 3 og 8, barnekonvensjonen og returdirektivet. Europarådets konvensjon mot menneskehandel, Palermoprotokollen og EMK artikkel 4 er ikke nevnt.
Dette gir fire konkrete hull i lovforslaget:
Formålet i § 107 andre ledd er bare å legge til rette for politiets arbeid med identitet og retur. Beskyttelsesbehov er ikke nevnt.
Oppgavefordelingen i punkt 7.3.4.4 legger identitetsavklaring og vurdering av om en person er klar for å fly til politiet. Identifisering av utsatte for menneskehandel er ikke lagt til noen av etatene.
Ny § 84 c gir bare informasjonsplikt fra kriminalomsorgen til politiet for bruk i returarbeidet. Det finnes ingen plikt til å varsle om tegn på menneskehandel.
Tilsynsrådets mandat holdes utenfor proposisjonen.
Verken ROSA eller andre aktører med særlig fagkompetanse på menneskehandel sto på høringslisten. Temaet er heller ikke omtalt i departementets gjennomgang av høringssvarene. Det samme gjelder gjennomgangen av kritikken fra CPT, Sivilombudet og Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet.
Norges folkerettslige forpliktelser
Europarådets konvensjon mot menneskehandel artikkel 10 nr. 2 fastslår at en person som myndighetene har rimelig grunn til å tro er utsatt for menneskehandel, ikke skal sendes ut før identifiseringen er fullført. Personen skal i mellomtiden få bistand etter artikkel 12. Artikkel 10 nr. 1 krever opplært personell og samarbeid med støtteorganisasjoner. Artikkel 13 gir rett til en refleksjonsperiode der utsendelse ikke kan gjennomføres. Artikkel 16 krever at retur skjer med hensyn til personens sikkerhet og verdighet.
Palermoprotokollen pålegger statene å gi utsatte bistand og beskyttelse, også i samarbeid med frivillige organisasjoner (artikkel 6). Retur skal skje med behørig hensyn til personens sikkerhet (artikkel 8 nr. 2).
EMK artikkel 4 gir staten en plikt til å handle når myndighetene visste eller burde ha visst at en person er utsatt for menneskehandel, jf. Rantsev mot Kypros og Russland (2010) og V.C.L. og A.N. mot Storbritannia (2021). Når staten selv har frihetsberøvet personen, er det vanskelig å forsvare at myndighetene ikke burde visst. EMK går foran annen lovgivning etter menneskerettsloven.
ILOs tvangsarbeidsprotokoll (P29), som Norge har ratifisert, krever effektive tiltak for identifisering og beskyttelse (artikkel 3). Returdirektivet artikkel 16 nr. 3 krever særlig oppmerksomhet om sårbare personer under internering.
GRETA og Partskomiteen har nå uttrykkelig tatt opp Trandum. I sin fjerde rapport om Norge (juni 2026) slår GRETA fast at det ikke finnes et formalisert system for kartlegging av indikatorer på menneskehandel ved internatet (avsnitt 75). Partskomiteens anbefaling CP/Rec(2026)06 ber Norge om å bedre identifiseringen blant personer i internering og kartlegge irregulære migranter som skal returneres. Allerede i 2022 advarte GRETA mot raske utsendelser uten slik kartlegging.
Situasjonen i dag og hvorfor overføringen er riktig tidspunkt
Politiet kartlegger i dag ikke systematisk for indikatorer på menneskehandel på Trandum. Hvert år interneres om lag 1000 personer, og over halvparten av oppholdene varer under tre døgn. Uten kartlegging ved ankomst er personen ofte sendt ut før noen har stilt de rette spørsmålene.
GRETA ble opplyst om at returen stanses dersom det oppstår mistanke om menneskehandel (avsnitt 76). Men det er tilfeldig om noen oppdager mistanke. Problemet er at mistanken sjelden oppstår når ingen spør. Partskomiteen peker særlig på grupper med høy risiko, som personer i prostitusjon. Også personer utnyttet til tvangsarbeid eller tvungen kriminalitet kan være pågrepet for brudd på utlendingsloven uten at utnyttelsen er kjent for myndighetene.
Mange utsatte forteller ikke selv at de er utnyttet. De kan være redde for bakmenn, for politiet eller for å bli sendt ut med utvisning fra hele Schengen. Derfor må kartleggingen være aktiv, gjøres av personell med riktig kompetanse og skje i trygge rammer.
Departementet begrunner overføringen med kriminalomsorgens kompetanse og erfaring med frihetsberøvelse. Kriminalomsorgen samarbeider allerede med ROSA om identifisering av utsatte for menneskehandel i fengsler. Den samme modellen kan tas i bruk på utlendingsinternatet. Det henger dårlig sammen hvis internerte, som ikke er straffedømte, skal ha et svakere vern enn innsatte i fengsel.
ROSAs forslag til endringer
Forslagene under kan gjennomføres innenfor rammene av proposisjonen, uten å svekke politiets arbeid med retur.
Plikt til kartlegging i § 107. Vi foreslår et nytt ledd: «Kriminalomsorgen skal snarest mulig etter ankomst sørge for at utlendingen blir kartlagt for indikatorer på menneskehandel. Er det rimelig grunn til å tro at utlendingen er utsatt for menneskehandel, skal politiet, ROSA og relevante bistandsinstanser varsles straks.»
Stans i uttransport. I § 90 eller § 107 i bør det fremgå at vedtak om utreiseplikt ikke kan iverksettes før identifiseringen er fullført og det er tatt stilling til om personen skal søke refleksjonsperiode som antatt offer for menneskehandel, jf. konvensjonen artikkel 10 nr. 2 og artikkel 13.
Tydelig oppgavefordeling. Merknadene i punkt 7.3.4.4 bør presisere at kriminalomsorgen har ansvar for kartlegging og varsling, og at politiet har ansvar for å vurdere saken og stanse returen.
Endring i § 84 c. Opplysninger om indikatorer på menneskehandel må utløse beskyttelse, ikke bare brukes i returarbeidet. Kartleggingen bør gjøres av en uavhengig aktør med egen taushetsplikt, slik at personen tør å fortelle.
Registrering. «Kartlegging for indikatorer på menneskehandel» bør inn i listen over hva kriminalomsorgen skal registrere etter § 107 syvende ledd. Da blir kartleggingen etterprøvbar.
Forskriften. Den varslede forskriften bør regulere rutiner ved ankomst, tolk, informasjon om rettigheter på et språk personen forstår, adgang for spesialiserte bistandsaktører og opplæring av ansatte gjennom ROSA i samarbeid med KRUS.
Tilsyn. Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet bør få et klart mandat til å føre tilsyn med at identifisering skjer.
Finansiering. Kartlegging og bistand bør finansieres på linje med de 23 millioner kronene departementet foreslår til økt bemanning.
Barn. På familieenheten på Haraldvangen må kartleggingen tilpasses barn, med barnevernet involvert. Ved tvil om alder skal personen behandles som barn, jf. konvensjonen artikkel 10 nr. 3.
Ingen straff for utsatte. Når en person identifiseres som utsatt, bør internering, utsendelse og innreiseforbud vurderes på nytt, slik Partskomiteen anbefaler.
Avslutning
Overføringen av utlendingsinternatet til kriminalomsorgen er en mulighet til å rette opp en mangel som har vært påpekt i flere år. Hvis ansvaret for identifisering ikke skrives inn nå, vil hullet trolig bli videreført i ny etat. Norge risikerer da fortsatt å sende utsatte for menneskehandel tilbake til de som utnyttet dem, i strid med Norges egne forpliktelser.
Dersom ikke alle endringene kan gjøres i denne omgang, ber vi komiteen be regjeringen komme raskt tilbake med forslag.
ROSA deltar gjerne i komiteens høring og bidrar i arbeidet med forskrift og rutiner, inkludert utarbeidelse av en veileder for internatet lignende den ROSA og Kriminalomsorgen utviklet for innsatte i kriminalomsorgen.