Prop. 2 L (2026–2027)
Justiskomiteen · 2026-2027
Endringer i utlendingsloven (overføring av driften av utlendingsinternatet fra politiet til kriminalomsorgen, restriksjoner under oppholdet mv.)
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
2 publiserte innspill
Advokatforeningen · 10. november 2026Innspill fra Advokatforeningen
Advokatforeningen støtter at driften av utlendingsinternatet overføres til kriminalomsorgen, og at restriksjonene under oppholdet nå lovreguleres. Vi merker oss at regulering av fremstilling for hjemlandets myndigheter ikke er en del av proposisjonen. Departementet har valgt å regulere dette i et eget rundskriv.
Advokatforeningen ber om at komiteen
Ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med gjennomføringen av EUs nye returforordning, sikre utlendingens rett til advokat ved fremstilling for hjemlandets myndigheter, og med rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Ber regjeringen trekke tilbake det som står i rundskriv GI-06/2026 punkt 7 og instruksens punkt 7 om at advokatens råd kan gi grunnlag for «reaksjoner» og er en oppfordring til «regelbrudd».
Ber regjeringen komme tilbake med forslag om fritt rettsråd uten behovsprøving for utlendinger som klager på utelukkelse fra fellesskap eller overføring til sikkerhetscelle, på linje med det som gjelder for innsatte i fengsel etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 9 og 10.
Endrer forslaget til utlendingsloven § 107 d slik at det fastsettes en øvre tidsgrense for utelukkelse fra fellesskap, og at det fremgår av loven at utelukkelse bare skal brukes eksepsjonelt, som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom.
Bakgrunn
Prop. 2 L (2026–2027) foreslår nye §§ 107 a til 107 i i utlendingsloven om restriksjoner under opphold på utlendingsinternatet.
Departementet skriver i proposisjonen punkt 1.2 at det arbeider med en særskilt regulering av retten til å la seg bistå av advokat ved fremstilling for hjemlandets myndigheter, og at rammene for slike fremstillinger ikke behandles i proposisjonen. Ti dager etter at proposisjonen ble fremmet, sendte departementet ut rundskriv GI-06/2026 til Politidirektoratet (12. oktober 2026). Rundskrivet fastsetter at utlendingen som hovedregel skal kunne ha med advokat ved tvangsmessig fremstilling, men at advokaten skal ha en «rent observerende rolle», kan henvises til et tilstøtende rom eller skjerm dersom hjemstaten ønsker det, og at utlendingen selv må betale.
Praksisen med fremstilling for utenlandske delegasjoner på Trandum har lenge vært kritisert, blant annet av Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet i brev til Politidirektoratet 21. oktober 2024, og den var tema i Stortinget i forbindelse med Innst. 122 S (2024–2025).
Fremstilling for hjemlandets myndigheter hører hjemme i loven
Tvungen fremstilling for myndighetene i det landet utlendingen har reist fra er et inngripende tiltak, med et tynt rettslig grunnlag. Departementets egen uttransporteringsinstruks punkt 3.3 understreker at kontakt med hjemlandets sikkerhets- og etterretningstjeneste så vidt mulig bør unngås. Likevel beror utlendingens rettigheter i denne situasjonen i dag i et rundskriv som departementet kan endre når som helst, og som gir hjemstatens ønsker avgjørende vekt for hvordan møtet gjennomføres.
Utlendingsloven § 83 annet ledd tredje punktum fastsetter at ingen kan pålegges å medvirke til å avklare sin identitet på en måte som kommer i konflikt med et behov for beskyttelse, og § 90 c gir regler for nye forhold som påberopes ved iverksetting. Når utlendingsmyndighetene vurderer beskyttelsesbehovet i den underliggende utlendingssaken, vurderes returrisiko for det tilfellet at personen returnerer frivillig, jf. HR-2020-1799-A. Hvilken ytterlig returrisiko som oppstår ved tvangsreturer og ved fremstillinger for hjemlandets myndigheter, eller på grunn av nye faktiske forhold om har oppstått etter utlendingsmyndighetenes siste avgjørelse, er avgjørende for om medvirkningsplikten kommer til anvendelse eller ikke. Vurderingen må gjøres der og da, ofte kort tid etter pågripelse og uten full tilgang til saksdokumentene. En advokat som bare kan observere, eventuelt fra et annet rom, kan ikke ivareta denne oppgaven.
Retten til advokat blir dessuten illusorisk når utlendingen må betale selv. De fleste som fremstilles har begrensede midler. Når en utlending er pågrepet og det er klart at vedkommende ikke blir løslatt etter to dager, oppnevnes det allerede en prosessfullmektig etter utlendingsloven § 92 tredje ledd bokstav b. Arbeid med fremstilling dekkes vanligvis i medhold av denne oppnevningen. Det samme er ikke tilfellet for de som interneres og blir løslatt før tidsfristen i den sistnevnte bestemmelsen er utløpt. Departementet henviser i det ovennevnte rundskrivet til muligheten for å søke om dekning av arbeidet etter rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd. Denne muligheten er imidlertid ikke reell fordi advokater ikke vil rekke å søke om dekning av sitt arbeid i medhold av denne bestemmelsen før de yter bistanden, og de vil heller ikke ønske å ta den økonomiske risikoen arbeidet med fremstillingen innebærer dersom muligheten for dekning av arbeidet er usikker. Dette vil enkelt kunne avhjelpes ved at det gis en instruks om dekning av rettshjelpen for personer som skal fremstilles med hjemmel i rettshjelpsloven § 11 fjerde ledd.
Et rundskriv er ikke rett sted for å varsle reaksjoner mot advokater
Å gi klienten råd om hvor langt medvirkningsplikten rekker, og om retten til ikke å medvirke når det kommer i konflikt med et beskyttelsesbehov, er kjernen i advokatens oppgave i disse sakene. Dette særlig etter avklaringene fra Høyesterett i HR-2025-2174-U m.fl.. I GI-06/2026 punkt 7 skriver departementet at det å oppfordre utlendingen til ikke å medvirke «i prinsippet (kan) gi grunnlag for reaksjoner mot advokaten». Instruksens punkt 7 pålegger politiet å gjøre advokaten oppmerksom på at en slik oppfordring «som utgangspunkt vil være å oppfordre til regelbrudd». Advokatforeningen har ikke funnet andre eksempler på at det i et rundskriv varsles om reaksjoner mot advokater for innholdet i rådene de gir klientene sine.
Departementets instruksjonsmyndighet etter utlendingsloven § 76 retter seg mot Politidirektoratet og Utlendingsdirektoratet. Rundskrivet beskriver ikke hvilke «reaksjoner» det er snakk om eller hvordan disse skal håndheves av de sistnevnte aktørene. Utlendingsloven § 76 gir under enhver omstendighet ingen kompetanse til å fastsette hva som er forsvarlig advokatrådgivning. Advokater skal opptre i samsvar med god advokatskikk, og det er Advokattilsynet og Advokatnemnda som håndhever reglene. Dette for å ivareta advokatenes uavhengighet.
Departementet har i Prop. 214 L (2020–2021) punkt 18.4.2 uttalt at advokatenes uavhengighet av staten bør styrkes og reguleres tydeligere, slik at den også står seg i krisesituasjoner. Et rundskriv som varsler reaksjoner for innholdet i advokatens råd, strider mot dette.
Norge undertegnet 13. mai 2025 Europarådets konvensjon om beskyttelse av advokatyrket (CETS 226). Konvensjonen forplikter statene til å sikre at advokater kan gi råd til klienten uten utilbørlig innblanding eller trusler, og at disiplinærsaker mot advokater behandles av uavhengige organer (artikkel 6, 8 og 9). Uttalelsen i GI-06/2026 er vanskelig å forene med disse forpliktelsene.
Rettshjelp ved utelukkelse og sikkerhetscelle
Lovforslaget gir utlendingen rett til å «kontakte» advokat (§§ 107 d og 107 g), men ingen rett til fritt rettsråd ved klage. Innsatte i fengsel har denne retten etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 9 og 10. NIM og flere andre høringsinstanser har tatt opp dette, men departementet fremmer ikke forslag (proposisjonen punkt 1.2 og 12.3.1). Advokatforeningen mener at en rett til å kontakte advokat har liten verdi når utlendingen ikke har midler til å betale for bistanden.
Utelukkelse fra fellesskap må ha en øvre tidsgrense
Forslaget til ny § 107 d er på mange punkter en forbedring. Høringsnotatet foreslo også en øvre grense på seks måneder for voksne og syv dager for barn. Begge grensene er tatt ut av proposisjonen (punkt 12.3). Resultatet er at det ikke er noen absolutt tidsgrense for utelukkelse av utlendinger på internatet, mens innsatte i fengsel vil ha en grense på seks måneder når endringene i straffegjennomføringsloven fra 12. mai 2026 trer i kraft.
Det er vanskelig å se hvorfor utlendinger i administrativ frihetsberøvelse, som ikke er straffet for noe, skal ha et svakere vern mot langvarig isolasjon enn domfelte. Departementet begrunner endringen med at oppholdene på internatet normalt er korte. Det taler i så fall for en kortere grense, ikke for ingen grense.
Advokatforeningen har i forbindelse med Prop. 165 L (2024–2025) om isolasjon i fengsel bedt om at det lovfestes at utelukkelse fra fellesskap «skal bare brukes eksepsjonelt, som siste utvei og for et kortest mulig tidsrom», i tråd med praksis fra Den europeiske menneskerettsdomstolen. Det samme bør gjelde på utlendingsinternatet. Advokatforeningen ber derfor komiteen innføre en slik hovedregel og en øvre tidsgrense i § 107 d, og at grensen ikke settes lengre enn for innsatte i fengsel.
Anonym · 3. november 2026Trandumforslaget må ikke svekke kriminalomsorgens kapasitet og arbeidet med tilbakeføring
Til Stortingets justiskomité
Innspill til Prop. 2 L (2026–2027) – ressurser til kriminalomsorgens nye oppgaver
Stiftelsen Back in the Ring (BITR) tilbyr yoga, mestring og fellesskap i og utenfor fengsel. Gjennom arbeidet vårt møter vi mennesker under straffegjennomføring og følger mange videre etter løslatelse. Vi ser hvor mye aktivitet, stabile relasjoner og kontinuitet i oppfølgingen betyr for muligheten til å skape et liv uten rus og kriminalitet.
Vårt innspill gjelder ressurssituasjonen når kriminalomsorgen skal overta driften av utlendingsinternatet. Etaten får et nytt ansvar som krever bemanning, kompetanse og administrativ kapasitet. Vi er bekymret for at dette kan øke presset på den øvrige virksomheten dersom ressursene som følger oppgaven, ikke dekker de faktiske behovene.
Proposisjonen omtaler et beregnet behov for økt bemanning tilsvarende 23 millioner kroner, utover de ordinære driftsutgiftene som overføres fra politiet. Samtidig skal de økonomiske konsekvensene dekkes innenfor Justis- og beredskapsdepartementets eksisterende budsjettrammer. Vi mener komiteen bør be om en tydelig redegjørelse for hvordan både overgangen og den videre driften skal finansieres og bemannes, og hvilke konsekvenser dette kan få for kriminalomsorgens øvrige oppgaver.
Vår bekymring er at ytterligere press på bemanningen kan føre til mindre aktivitet og fellesskap, mer innlåsing og i ytterste konsekvens økt isolasjon. Det kan også svekke den individuelle oppfølgingen og forberedelsene til løslatelse. For mennesker som skal tilbake til samfunnet, er dette tjenester som har betydning langt utover selve fengselsoppholdet.
Frivillige organisasjoner bidrar med aktivitet, relasjoner og en forbindelse til livet utenfor. Også dette arbeidet er avhengig av at fengslene har ansatte og kapasitet til å legge til rette for deltakelse og samarbeid. Når denne kapasiteten blir knapp, kan tilbud falle bort selv om organisasjonene står klare til å bidra.
Vi ber derfor justiskomiteen om å sikre at det nye ansvaret fullfinansieres og bemannes uten å svekke den ordinære straffegjennomføringen. Vi ber også om at regjeringen følger opp og rapporterer om konsekvensene for bemanning, tid utenfor cellen, aktivitetstilbud og tilbakeføringsarbeid.
Menneskene som skal løslates, skal tilbake til våre felles nærmiljøer. Kriminalomsorgen må ha ressurser til å gjøre dem best mulig rustet til det.
Med vennlig hilsen
Stiftelsen Back in the Ring
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer