Dokument 8:8 S (2026–2027)
Kommunal- og forvaltningskomiteen · 2026-2027
Representantforslag om et midlertidig forbud mot KI-briller og andre former for kroppsbåret teknologi som muliggjør skjult overvåkning av andre
Politisk behandling
Saker i høringen
Tid og deltakere
Høringsprogram
Programmet er ikke publisert
Programmet er ikke tilgjengelig ennå
Programmet kan bli publisert eller oppdatert nærmere høringsdagen.
Innspill fra samfunnet
Skriftlige innspill
7 publiserte innspill
EssilorLuxottica · 18. november 2026Innspill fra EssilorLuxottica om klok regulering av KI-briller
EssilorLuxottica støtter reguleringer for teknologi med innbygget kamera, også KI-briller, men mener et midlertidig forbud mot KI-briller vil være altfor inngripende og ha uheldige konsekvenser. Reguleringer bør være teknologinøytrale og må rette seg mot bruk og brukssituasjoner.
Om EssilorLuxottica
EssilorLuxottica er et av verdens ledende selskaper innen utvikling, produksjon og distribusjon av avanserte produkter for syn- og øyehelse, briller, og medtech-løsninger. I Norge er vi til stede med blant annet Essilor Norge og kjedene Brilleland og Interoptik. Sammen med Meta utvikler vi KI-briller under våre merkevarer Ray-Ban og Oakley.
Vår posisjon
Personvern og ansvarlig bruk har vært sentralt for oss i arbeidet med KI-briller, og har vært det siden de tidligste fasene av produktutviklingen. Å beskytte både brukere og personene rundt dem er, slik vi ser det, avgjørende for at disse produktene skal være nyttige. Vi mener diskusjonen om ansvarlig bruk av KI-briller er viktig, og støtter ansvarlige regler. Vi vil gjerne bistå dem som skal utarbeide norske reguleringer med produktkunnskap og dokumentasjon i dette arbeidet, og mener at arbeidet med reguleringer bør bygge på et godt kunnskapsgrunnlag og vurderinger, blant annet gjennom arbeidet i den varslede ekspertgruppen.
I påvente av reguleringen fra regjeringen, mener vi et midlertidig forbud vil være urimelig og feil. Det vil være et for vidtgående tiltak, som rammer forsvarlige funksjoner og bruksområder. Det vil gjøre allerede solgte produkter ubrukelige, og sette en hel kategori av produkter som kan være nyttige for mange nordmenn på vent i lang tid.
Reguler bruk, eller forby alle enheter med kamera
KI-briller er flerfunksjonsprodukter som har svært mange bruksområder. Sånn sett minner de mer om en mobiltelefon, en PC eller en smartklokke, enn et kamera. De kan brukes til telefonsamtaler, lyd, oversettelse, fotografering og tilgang til informasjon.
For at reguleringer skal fungere, må de være bygget på bruk, ikke en produktkategori. Bekymringene rundt smartbriller, handler om bruk av kamera og mikrofon. Den samme risikoen finnes i en rekke teknologier med kamera, inkludert smarttelefoner, og mange flere slike teknologier vil komme de neste årene. Alle bør underlegges samme relevante og forholdsmessige krav. Reguleringene nå, må derfor være fremtidsrettete og kloke.
Det vi trenger, er teknologinøytrale regler for når og hvor kameraer og mikrofoner kan brukes, uavhengig av hvilket produkt de er bygget inn i. Det er uhensiktsmessig hvis for eksempel et forbud mot bruk av kamerafunksjonen i visse situasjoner, gjør det umulig for brukeren å få simultanoversatt lyd med sine KI-briller. Det vil også for eksempel være inkonsekvent å tillate kamerafunksjonen på en smarttelefon og forby den på KI-briller.
En god, teknologinøytral regulering, bør ha klare og forutsigbare regler for bruk og brukssituasjoner. Det er en viktig forskjell mellom å ha på seg brillene, og å bruke funksjoner som tar opp andre uten samtykke. Mange steder kan det være riktig å begrense slike opptaksfunksjoner, men det bør ikke være et hinder for å bruke KI-briller til andre legitime og nyttige formål. God regulering vil altså ha målrettede, teknologinøytrale regler, som retter seg mot bruk. Det vil gi bedre mulighet til å begrense feil bruk, treffe alle eksisterende og fremtidige produkter med kamera, men fortsatt bevare og utvikle nyttig bruk.
Nyttig bruk
Teksten til forslaget om midlertidig forbud, understreker KI-brillers særlige nytte for synshemmete. Det er svært viktig for EssilorLuxottica at en regulering av KI-briller ikke rammer den samfunnsnyttige og personlig viktige funksjonen KI-briller allerede har fått for denne gruppen, der de gir mer frihet, større evne til aktiviteter i hverdagen og mer mobilitet. Nytten for mennesker med funksjonsnedsettelser er heller ikke begrenset til syn. For rullestolbrukere eller folk som har vansker med å bruke hender og armer, kan stemmestyrte samtaler og informasjonstilgang være til stor hjelp. Brillene har også mange funksjoner som hjelper personer med dysleksi.
Det er bra forslaget anerkjenner noen av fordelene teknologien gir, men den har mange flere nytteområder både i arbeidslivet og privat. Håndfrie samtaler og tilgang til informasjon kan gjøre hverdagen enklere, for eksempel under matlaging, på skitur eller ved annet praktisk arbeid. Simultanoversettelse kan være nyttig for mange i hverdagen, og kan gjøre det enklere å kommunisere med både kunder og kolleger på tvers av språk. I industrien har teknologien også et stort potensial, som at en tekniker kan få veiledning under en reparasjon, mens begge hender er opptatt med arbeidet. KI-briller kan slik også bidra til inkludering i arbeidslivet ved at ansatte kan få informasjon og veiledning under arbeidet, og dermed både større mestring og selvstendighet i arbeidet.
Sikkerhetsfunksjoner i brillene
KI-brillene vi produserer, har allerede mange tekniske tiltak som skal gjøre det synlig når det tas opptak, og forebygge misbruk. Et synlig LED-indikatorlys, designet for å kunne sees selv i kraftig dagslys, varsler når det tas bilder eller gjøres opptak til brukerens bildegalleri. Det er lagt inn tekniske mottiltak for å merke om brukeren har manipulert eller tildekket indikatorlyset. Meta har offentlig uttalt at de kontinuerlig forbedrer brillenes evne til å oppdage manipulering, og oppdaterer programvaren slik at kamerafunksjonen skrus av hvis systemet oppdager manipulering av LED-lyset. Ansiktsgjenkjenning tilbys ikke som en funksjon i KI-brillene. Brillene kan skrus av med av/på-bryteren, akkurat som andre elektroniske enheter. Når de er skrudd av, fungerer de som vanlige briller. Krav om gode nok tiltak er viktig for fremtidsrettet regulering.
Meta utvikler og driver programvaren og KI-funksjonene og behandler de tilhørende dataene. EssilorLuxottica har ikke tilgang til bilder, videoer eller annet innhold brukerne tar opp. Vi mener likevel at ansvarlig bruk er et felles ansvar. EssilorLuxottica har derfor utarbeidet en veiledning om ansvarlig bruk av KI-briller, som oppfordrer til åpenhet, respekt for andres ønsker og rettigheter og særlig varsomhet rundt barn og i sensitive miljøer der det er upassende å bruke kamera eller mikrofoner, slik det også ville være med en smarttelefon. Ansvarlig bruk krever også klare regler for innsamling, lagring og bruk av personopplysninger, samt tydelig informasjon om hvordan data behandles.
Stort potensial
KI-briller er fortsatt tidlig i utviklingen. Som da vi fikk smarttelefoner, er spillereglene rundt disse apparatene fortsatt under utvikling. Potensialet er stort, og brukerne har bare så vidt begynt å utforske hva smartbriller kan gjøre for dem i hverdagen. Mens dette utvikler seg, er det viktig med regulering som minimerer risiko og maksimerer ansvarlig, samfunnsnyttig bruk som gjør brukernes liv bedre. EssilorLuxottica står klar til å samarbeide med alle relevante myndigheter for å bistå dem som utarbeider regelverkene.
Norges Blindeforbund · 18. november 2026Norges Blindeforbund støtter ikke forslaget om midlertidig forbud
Norges Blindeforbund er imot forslaget om å innføre et midlertidig forbud mot salg og bruk av kroppsbåret teknologi med integrert kamera eller andre sensorer som muliggjør skjult overvåkning av andre. Slik forslaget er fremmet, vil det ikke bli treffsikkert ut fra de reelle personvernutfordringene samfunnet står overfor i dag, og det vil samtidig ha mange negative samfunnsvirkninger som ikke er tatt hensyn til.
Det er viktig at lovgivningen som skal ivareta personvern er oppdatert ut fra dagens teknologiske muligheter. Norges Blindeforbund vil peke på viktigheten av å stille krav til lagring og bruk av opptak av lyd og bilde, herunder krav til techgigantene. Dette er viktig både av hensyn til personer som benytter disse teknologiske mulighetene og de som kan inngå i slike opptak uten at det er intendert av de som gjør opptaket.
Det er samtidig viktig at Stortinget ikke skaper usikkerhet om at skjult overvåking og opptak av andre allerede er ulovlig i Norge. Norges Blindeforbund mener det vil være umulig å forby salg og bruk av all kroppsbåret teknologi med integrert kamera eller andre sensorer som muliggjør skjult overvåkning av andre, for eksempel smarttelefoner og tilbehør til smarttelefoner. Det er viktig at forbudet mot skjult overvåking blir håndhevet, samt at forbud benyttes der teknologien utelukkende har et overvåkingsformål. Forbud mot teknologien generelt vil imidlertid ha mange negative samfunnsvirkninger som ikke er vurdert i forslaget om midlertidig forbud. Disse vurderingene må ligge til grunn både for permanent regulering og eventuelt midlertidig forbud.
Norges Blindeforbund registrerer at forslagsstillerne ønsker å ta hensyn til blant annet svaksynte og blinde ved å understreke at det midlertidige forbudet må inneholde nødvendige unntak for personer med behov for slik teknologi som hjelpemiddel. Vi i Blindeforbundet vil imidlertid understreke at et generelt forbud uansett vil ramme svaksynte og blinde, blant annet som følge av at forbudet vil forsterke den manglende sosiale aksepten for bruk av slik teknologi. Forslaget inneholder ikke svar på hvordan et slikt unntak skal operasjonaliseres eller håndheves. Svaksynte og blinde har allerede erfaring med unntak for regulering, ikke minst når det gjelder førerhund. Disse erfaringene tilsier at kostnadene ved unntak i altfor stor grad bæres av brukerne selv og ikke av samfunnet, fordi det i mange hverdagssituasjoner blir opp til brukerne å begrunne og dokumentere retten til unntak. Vi mener det er stor sannsynlighet for at det samme vil skje på det teknologiske området. At funksjonshemmede blir satt i posisjoner der vi må rettferdiggjøre egen tilstedeværelse og egne behov, som står i kontrast til målene om et likestilt samfunn.
Norges Blindeforbund vil også problematisere begrepet «hjelpemiddel» som benyttes av forslagsstillerne. Alle mennesker benytter produkter og teknologi for å forenkle egen hverdag og for å kunne gjøre ting vi ellers ikke kunne ha gjort. Det har blitt vanlig for mange å benytte smartteknologi for blant annet å tilegne seg informasjon, for eksempel ved bruk av QR-koder. Det er viktig at det ikke lages et skille mellom ulike menneskers bruk av den samme teknologien, altså at for eksempel smarttelefon og smartbriller generelt omtales som «teknologi», mens det omtales som «hjelpemiddel» når det benyttes av personer med funksjonsnedsettelser. Som innbyggere har vi grunnleggende sett de samme behovene, og det er viktig at lovgiver også legger dette til grunn. Hvis samfunn og teknologi formes slik at alle i størst mulig grad har lik tilgang, reduseres behovet for «hjelpemidler», noe som er rimeligere for samfunnet og gir mindre belastning for den enkelte.
Abelia · 18. november 2026Abelias høringssvar til Representantforslag 8 S (2026–2027) midlertidig forbud mot KI-briller (...)
Abelia er foreningen for kunnskaps- og teknologibedrifter i NHO. Vi har rundt 2 900 medlemsvirksomheter med om lag 65 000 årsverk innen IKT, rådgivning, utdanning, forskning og ideell sektor. Vår visjon er «Et bærekraftig Norge, drevet av kunnskap og teknologi».
Abelia anerkjenner at ny teknologi kan muliggjøre eller forenkle uønskede handlinger, og all teknologi har potensiale for misbruk. Samtidig kan bruk av ny teknologi også bidra til å øke livskvaliteten til mennesker, og være til stor hjelp og glede i hverdagen.
Regulering av omsetning og tilgang til teknologi kan i enkelte tilfeller være nødvendig dersom skadepotensialet er stort nok. Restriksjoner i omsetning og bruk av teknologi er imidlertid et inngripende virkemiddel, som kan ha store konsekvenser for næringslivet, enkeltpersoner og innovasjons- og konkurranseevnen i samfunnet.
Selv om vi har forståelse for bekymringene til forslagsstillerne, mener vi ikke dette forslaget er tilstrekkelig utredet eller begrunnet. Det er heller ikke tydelig hvordan man skal sikre ivaretakelse av mennesker med behov for hjelpeteknologi i hverdagen. Vi støtter derfor ikke forslaget, og foreslår i stedet alternative tiltak.
Regjeringens varslede tiltak
Regjeringen virker å dele enkelte av bekymringene til forslagsstillerne, og varslet samme dag som forslaget ble fremsatt at de vil innføre et midlertidig forbud mot KI-briller på utvalgte steder, og sette ned en ekspertgruppe som skal gi råd om en varig, nasjonal regulering. Regjeringens varslede tiltak virker å ha samme begrunnelse som representantforslaget, men foregriper i hovedsak bruksområder og steder. Representantforslaget går lenger enn regjeringens varslede tiltak, og ber om et midlertidig forbud mot salg og bruk av kroppsbåret teknologi med kamera eller andre sensorer som muliggjør skjult overvåkning. Et forbud mot omsetning er et mer inngripende tiltak, som bør begrunnes særskilt av Stortinget.
Teknologinøytralt regelverk og avgrensningsutfordringer
Forslagets tittel viser til "KI-briller", mens selve forslaget omfatter all "kroppsbåret teknologi med integrert kamera eller andre sensorer som muliggjør skjult overvåkning". Det illustrerer etter vårt syn et grunnleggende avgrensningsproblem med forslaget.
Utfordringene som beskrives oppstår ikke fordi en enhet inneholder bestemt teknologi eller er utformet på en bestemt måte, men som følge av menneskelige handlinger og misbruk av teknologi.
Kameraer og mikrofoner finnes allerede i mobiltelefoner, smartklokker, ørepropper, laptoper, kjøretøy, droner og en rekke andre produkter. De samme komponentene kan inngå i hjelpemidler, sikkerhetsutstyr, kommunikasjonsløsninger, underholdningsprodukter og arbeidsverktøy. Grensen mellom kroppsbåret og annen mobil teknologi fremstår svakt utredet og uklar. Slik vi leser forslaget vil det for eksempel også ramme smartklokker, hodetelefoner og øreplugger med talefunksjon, ettersom disse inneholder mikrofoner som muliggjør skjult opptak. Denne tolkningen understrekes av at forslagsstillerne eksemplifiserer utfordrende produkter med "smartklokker som kontinuerlig kan ta opp lyd".
Et regelverk som knyttes til en bestemt produktkategori eller en bestemt teknisk komponent, risikerer nærmest uavhengig av innretning å både inkludere og ekskludere uintenderte produkter. Det kan ramme legitim bruk av enkelte produkter, samtidig som funksjonelt tilsvarende teknologi faller utenfor regelverket. En slik tilnærming vil også raskt kunne bli utdatert ettersom det, som forslagsstillerne også påpeker, foregår en rask utvikling av nye forbrukerrettede produkter med lignende funksjonalitet. En teknologinøytral tilnærming gir et varig regelverk, større forutsigbarhet og lik behandling av funksjonelt sammenlignbar teknologi.
Abelia savner videre i forslaget en nærmere presisering av hvilke teknologier og funksjoner som faktisk skal omfattes og ikke omfattes, samt en nærmere utredning av hvordan et slikt forbud forholder seg til EØS-reglene om fri bevegelighet for varer og tjenester, harmonisert produktregelverk og den europeiske KI-reguleringen.
Behovet for særnorsk regulering
Produktene det forslaget omhandler, utvikles og omsettes i internasjonale markeder. Norge har derfor stor interesse av harmoniserte og forutsigbare regler i EØS.
En særnorsk regulering bør bare innføres dersom det er dokumentert et særskilt nasjonalt behov som ikke kan håndteres gjennom eksisterende eller kommende europeisk regelverk. Reguleringen må i så fall avgrenses tydelig og utformes slik at den ikke skaper unødvendige handelshindringer eller vesentlig høyere etterlevelseskostnader i Norge enn i resten av Europa.
Nasjonal regulering som introduseres raskt og uten tilstrekkelig samordning, kan skape et fragmentert regelverk hvor produsenter, forhandlere, virksomheter og brukere må forholde seg til ulike krav i hvert enkelt land. Dette gir økte kostnader og kan føre til at ny teknologi og nye tjenester lanseres senere eller ikke blir tilgjengelige i Norge.
Uavklart problemomfang
Forslaget bygger på reelle og forståelige bekymringer, men verken forslagsstillerne eller andre har oversikt over omfanget av utfordringene i Norge. Det fremgår ikke hvor mange alvorlige hendelser som kan knyttes til denne typen produkter, hvilke brukssituasjoner som ønskes bort, eller hvilken del av disse utfordringene som ikke allerede omfattes av gjeldende rett. Forslagsstiller virker å legge til grunn at eksisterende regelverk er utilstrekkelig, uten at dette begrunnes videre. At en teknologi skaper nye praktiske utfordringer, betyr imidlertid ikke at det foreligger et rettslig tomrom. Utfordringen kan være manglende kunnskap om eller etterlevelse av eksisterende regelverk, svak håndheving eller at enkelte avgrensede situasjoner ikke er regulert presist nok. Et midlertidig forbud mot enkeltprodukter bør ikke benyttes som erstatning å håndtere slike utfordringer.
Før Stortinget vedtar et så omfattende inngrep som forbud mot salg og bruk av enkelte produkter, bør det blant annet avklares:
Hvilke konkrete handlinger som skal forhindres
I hvilken grad uønskede handlinger allerede er regulert, gjennom personopplysningsloven og GDPR, straffeloven, åndsverkloven, arbeidsmiljøloven og annet eksisterende regelverk
Hvor utbredte og alvorlige de aktuelle handlingene er
Hvordan et forbud mot bruk skal håndheves i praksis
Hvordan personer med behov for teknologiske hjelpemidler kan sikres trygg og enkel tilgang til dette
Konklusjon og forslag
Abelia anerkjenner ønsket om å beskytte mennesker mot skjult og krenkende overvåkning. Det foreslåtte forbudet er likevel ikke tilstrekkelig utredet, teknologinøytralt eller forholdsmessig.
Abelia anbefaler derfor at Stortinget ikke vedtar Representantforslag 8 S (2026–2027).
Stortinget bør i stedet anmode regjeringen:
Kartlegge problemomfanget og vurdere om gjeldende regelverk håndterer de konkrete tilfellene av uønsket bruk
Utrede behovet for sterkere beskyttelse av enkeltindividers rett til privatliv på områder som havner under personopplysningslovens §2a (private og familiemessige aktiviteter), og enkeltindividers rettsvern i møte med krenkelser etter straffelovens §266-267
Samordne den videre reguleringen med relevante EØS-regler og europeiske prosesser
Raskt sette ned den varslede ekspertgruppen som skal gjennomgå relevant regelverk og foreslå tiltak
På vegne av Abelia,
Ingvild Strand Von Krogh Mikal Kvamsdal
Leder teknologipolitikk seniorrådgiver teknologipolitikk
Forbrukerrådet · 17. november 2026Forbrukerrådets innspill til representantforslag 8S (2026-2027)
Forbrukerrådet takker for muligheten til å gi innspill til representantforslaget. KI-briller og lignende teknologi utgjør en alvorlig trussel mot forbrukeres personvern, og Forbrukerrådet støtter et midlertidig forbud.
Kroppsnær teknologi som tilrettelegger for skjult overvåkning, eksemplifisert av Metas KI-briller, gjør det mulig å sømløst og diskret filme og ta opptak av personer uten deres samtykke og uten at de er klar over det. Dette krenker personvernet og friheten til å bevege seg fritt til de som filmes, gir teknologigigantene tilgang til stadig mer av våre liv, og normaliserer overvåkning i samfunnet generelt.
Selv om teknologien har funksjonalitet til å varsle personer i nærheten om at de filmes eller tas opptak av, er dette en mangelfull løsning. Det flytter byrden over på utenforstående, som har begrensede muligheter til å reservere seg selv om de skulle oppdage et lys eller lignende varsel. Forbrukerrådet mener det skal være mulig å oppholde seg i offentlig rom uten å måtte forholde seg til fremmede som filmer/tar opptak, uavhengig om den som filmes har mulighet til å vite at det skjer. Derfor er det viktig at formuleringen “skjult overvåkning” ikke ekskluderer f.eks. Metas KI-briller bare fordi de har varsellys, slik Tekna blant annet peker på i sitt høringssvar.
Det er grunn til å anta at verdens største teknologiselskaper ønsker å bruke video- og lydopptak fra teknologien til å trene opp KI-modeller. Ved å tillate bruk av teknologien I offentlig rom, får dermed selskapene enda større innblikk i og tilgang på informasjon om oss alle. Det er utallige eksempler på at selskaper som Meta ikke er forsvarlige forvaltere av slik informasjon, og det er uvisst hva det brukes til eller kan brukes til i framtiden. Forbrukerrådet vil advare mot å normalisere at disse selskapene skal få innblikk i stadig mer av livene våre.
Det er positivt at Regjeringen ønsker å sette ned en ekspertgruppe for å utrede muligheten til å regulere teknologien på nasjonalt nivå. Likevel vil dette være en tidkrevende prosess, og teknologien selges i norske forhandlere og brukes i offentlig rom i dag. Et midlertidig forbud vil bidra til å bremse normaliseringen av teknologien frem til ekspertgruppen kommer med sine anbefalinger.
Forbrukerrådet støtter at det utformes unntak for svaksynte og andre som har dokumenterte behov for teknologien.
Takk for muligheten til å gi innspill og vi står til disposisjon om det er ønskelig med ytterligere informasjon.
Med vennlig hilsen
Forbrukerrådet
Mette Fossum Finn Lützow-Holm Myrstad
Forbrukerdirektør Fagdirektør
Press - Redd Barna Ungdom · 17. november 2026Press - RBU høringssvar på DOK8 om midlertidig forbud på KI-briller o.l. teknologi
Press – Redd Barna Ungdom er Norges eneste barne- og ungdomsorganisasjon som utelukkende jobber for å ivareta barns rettigheter. Vi tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon og det barn selv mener er barnets beste i vår politikk. Vi har 700 medlemmer og driver både aktivitet og politisk påvirkning med våre 12 lokallag over hele landet, i tillegg til våre direktemedlemmer.
Organisasjonen er takknemlige for vår mulighet til å gi innspill til forslaget, og for at politikere tar barns privatliv og beskyttelse seriøst gjennom å fremme lovforslag.
Vår stilling til forslaget
Press - Redd Barna Ungdom støtter representantforslaget om et midlertidig forbud på KI-briller og annen kroppsbåren teknologi som muliggjør skjult overvåkning av andre, fram til nødvendig regulering er på plass. Barns velvære og trygghet må prioriteres over nye produktlinjer. Det er kritisk at dette forslaget innføres raskt, slik at den uregulerte teknologien ikke blir utbredt.
Forslaget inkluderer unntak for personer som bruker slik teknologi som hjelpemiddel for sine funksjonsnedsettelser. Dette er både viktig og nødvendig for å ivareta den nylig inkorporerte CRPD, samt artikkel 23 av barnekonvensjonen.
Forskjellig fra smarttelefoner
Nesten alle norske borgere har egen smarttelefon. Siden starten har disse hatt mulighet for bilder, video- og lydopptak. Smarttelefoner er gjenkjennelige, visuelt særegne og allment utbredt, i tillegg er det svært lett å se om de brukes til opptak basert på kroppsspråket til brukeren.
Ny smartteknologi derimot, slik som KI-briller, krever en helt annen respons fra politikerne, til tross for deres delte funksjonalitet med smarttelefoner. Den nye teknologien har flere egenskaper som truer barns rett til beskyttelse mot utnyttelse og personvern: De er vanskelige å skille fra ikke-smarte ekvivalenter, muliggjør diskré opptak, og det mangler allmenn kjennskap til produktenes evne til opptak.
Risikoer fra KI-briller og lignende produkter
Unge opplever er allerede redde for å bli filmet i offentligheten av smarttelefoner. Det reduserer unges evne til å uttale, uttrykke og oppføre seg fritt i det offentlige rom. Et inntog av uregulert overvåkningsteknologi vil dramatisk forverre dette problemet. Mange unge opplever mangel på fritidstilbud og arenaer for sosialt samvær med andre ungdommer, og det gjør det enda viktigere å beskytte de tilbudene og stedene som de allerede benytter seg av fra denne teknologien.
Press frykter også at denne teknologien kommer til å påvirke unges deltagelse i demokratiet. KI-brillers mulighet for diskré opptak, og potensial for ansiktsgjenkjenning, kan gjøre unge redd for å ytre seg eller delta på offentlige demonstrasjoner og markeringer, i frykt for å bli tatt opp og lagt ut på SoMe, uten at de vet det. Ung Ytring 2030 viser til at 4 av 10 unge ikke tør å si det de mener, og rådet nevner frykt for varige digitale fotavtrykk blant hovedutfordringene til unges ytringsrom (Ung Ytring 2030, 2026). Press ser ingen grunn til at denne frykten ikke kommer til å øke, om KI-briller får løpe fritt i markedet.
Denne teknologien kan også brukes i diskré opptak i upassende situasjoner, både uforvarende og med dårlige intensjoner. Mange kommuner har allerede gjort bruk av slike briller i barneskolen forbudt, men barns beskyttelse kan ikke være avhengig av hvilken kommune de bor i. Barn må beskyttes fra denne teknologien, enten de er i barnehagen, på gata, på idrettsarrangement, på sykehuset eller hjemme. Det er for mange arenaer hvor barn må vernes, til at vi kan avvente et forbud.
Innspill til videre reguleringsarbeid
Forbudet i forslaget er ment å være midlertidig mens man venter på videre regulering for KI-briller og andre former for kroppsbåret teknologi som muliggjør skjult overvåkning av andre.
Mange av produktene innenfor denne kategorien har bare en liten LED-lys indikator for å signalisere filming. Forskning viser at slike mekanismer ikke er tilstrekkelig (Portnoff et al., 2015). Det er hverken garantert at folk legger merke til, eller forstår hva en slik indikator betyr. Brukere kan også dekke til en slik indikator svært lett. Det eksisterer også forskning på andre, mer effektive mekanismer for å gjøre folk oppmerksom på filming fra slike produkter (Koelle et al., 2018).
Press har også forslag for videre regulering:
Reguleringen bør være teknologinøytral
Krav til designelementer som både gjør teknologien lett gjenkjennelig, og lett å differensiere fra tilsvarende ikke-smarte produkter.
Krav til automatisk anonymisering av personer som blir filmet, spesielt barn.
Vurdere å gjøre forbudet permanent på visse sårbare arenaer for barn og ungdom, som bl.a. fritidsklubber, idrettsarrangement, grunnskolen, treningssenter, sykehus.
Forbud på KI-ansiktsgjenkjenning i slik teknologi fram til vi har regulering for slike systemer som ivaretar personvern.
Kilder
Koelle, M., Wolf, K., & Boll, S. (2018). Beyond LED status lights - Design requirements of privacy notices for body-worn cameras. Proceedings of the Twelfth International Conference on Tangible, Embedded, and Embodied Interaction, 177-187. https://doi.org/10.1145/3173225.3173234
Portnoff, R. S., Lee, L. N., Egelman, S., Mishra, P., Leung, D., & Wagner, D. (2015). Somebody's watching me? Proceedings of the 33rd Annual ACM Conference on Human Factors in Computing Systems, 1649-1658. https://doi.org/10.1145/2702123.2702164
Ung Ytring (2026). Rom for unge stemmer. Hentet fra Ung Ytring sine nettsider. https://ungytring.fra1.digitaloceanspaces.com/dokumenter/Rom-for-unge-stemmer_rapport-2026.pdf
Human Autonomy Study · 9. november 2026Vern mot skjult overvåkning – uten å ramme legitim bruk av kroppsbåret teknologi
Til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité
Høringsinnspill til Dokument 8:8 S (2026–2027)
Atle Skarstein, Human Autonomy Study
Jeg støtter et sterkt vern mot snikfilming, skjult lydopptak og spredning av krenkende opptak. Dette er reelle personvernproblemer som krever tydelige regler og effektiv håndheving.
Samtidig mener jeg at et generelt forbud mot salg og bruk av kroppsbåret teknologi med kamera eller andre sensorer kan ramme mer enn den overvåkningen forslagsstillerne ønsker å stanse. Teknologi som kan brukes til å registrere andre, kan også brukes til avgrenset egen-dokumentasjon, tilgjengelighet og kognitiv støtte. Jeg ber derfor komiteen vurdere mer målrettede tiltak før den anbefaler et så bredt forbud.
Eksisterende regler og nye utfordringer
Datatilsynet opplyser at de samme reglene for filming og fotografering i utgangspunktet gjelder enten man bruker smartbriller, mobiltelefon eller kamera. Reglene skiller også mellom opptak og videre deling. Samtidig peker tilsynet på særlige utfordringer ved smartbriller: Andre kan ha vanskelig for å oppdage opptak, samtaler i bakgrunnen kan fanges opp, og data kan komme på avveie eller behandles av produsenten.
Dette betyr ikke at dagens regler er tilstrekkelige. Tvert imot bør det undersøkes hvilke hull som finnes, og hvilke konkrete tiltak som best kan tette dem.
Et praktisk brukerperspektiv
Jeg har utforsket XREAL Eye, en avtakbar kameramodul som blant annet kan gjøre korte førstepersonsopptak som lagres på brillene. I arbeidet mitt med egen-dokumentasjon og utviklingsinitiativet Human Autonomy Study er slike løsninger interessante som mulige verktøy for hukommelse, struktur og selvledelse.
Dette er en mulig bruksverdi, ikke en påstand om dokumentert behandlingseffekt. Egen-dokumentasjon kan også fange opp andre mennesker. At et opptak er ment for personlig bruk eller lagres lokalt, gjør det ikke automatisk lovlig eller hensynsfullt. Derfor trengs tydelige grenser for situasjon, opptak, lagring og deling.
Mine anbefalinger til komiteen
1. Avgrens tiltakene etter handling, funksjon og risiko. Skill avgrenset egen-dokumentasjon fra skjult eller kontinuerlig registrering av andre. Vurder særlig strenge begrensninger for funksjoner som automatisk identifisering, fjernstrømming og omfattende innsamling eller deling uten at berørte personer er klar over det.
2. Still konkrete tekniske krav. Utred krav om tydelig opptaksindikator som er vanskelig å manipulere, aktiv oppstart, dataminimering og sikker lokal behandling som standard. Vurder også begrensninger på automatisk skyopplasting og lagringstid. Kravene må kunne kontrolleres og håndheves, og det må utredes hvilke som kan innføres raskt.
3. Beskytt særlig utsatte situasjoner. Prioriter tydelige og håndhevbare restriksjoner der mennesker har en sterk forventning om privatliv, blant annet i garderober, behandlingssituasjoner og private samtaler. Reglene må ta hensyn til at både bilde og lyd kan fanges opp.
4. Gjør hjelpemiddelunntaket praktisk tilgjengelig. Forslagsstillerne foreslår selv nødvendige unntak for personer som trenger teknologien som hjelpemiddel. Jeg ber komiteen sikre at vurderingen også omfatter kognitive støttebehov, og at legitime behov ikke automatisk faller utenfor fordi de ikke er synlige eller allerede er dokumentert gjennom et formelt hjelpemiddelvedtak. Vurder også hvordan personvernforsvarlig egen-dokumentasjon og lovlig forskning kan ivaretas.
5. Utred virkninger og alternativer med berørte brukere. Sammenlign effekten og håndhevbarheten av et bredt midlertidig forbud med mer målrettede tiltak. Involver personvernmiljøer, personer med ulike funksjonsnedsettelser og andre brukere med relevante støttebehov.
Jeg ber komiteen anbefale tidsavgrensede, risikobaserte tiltak fremfor det generelle salgs- og bruksforbudet slik det er foreslått. Formålet må være å stanse skjult overvåkning og krenkende bruk, samtidig som lovlig og personvernforsvarlig bruk kan videreutvikles.
Forslag til alternativ vedtakstekst
«Stortinget ber regjeringen snarest utrede og fremme forslag til målrettede, tidsavgrensede tiltak mot skjult overvåkning ved bruk av kroppsbåret teknologi. Utredningen skal omfatte krav til opptaksvarsling, dataminimering og begrensning av særlig risikofylt funksjonalitet, og sikre at konsekvenser for lovlig hjelpemiddelbruk, egen-dokumentasjon og forskning vurderes. Regjeringen bes samtidig arbeide videre med en helhetlig og varig regulering.»
Kilder
1. Stortinget: Dokument 8:8 S (2026–2027), representantforslag om midlertidig forbud mot KI-briller og annen kroppsbåret teknologi som muliggjør skjult overvåkning av andre.
https://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/publikasjoner/representantforslag/2026-2027/dok8-202627-008s/
2. Datatilsynet: «Bruk av smarte briller», publisert 1. juli 2026.
https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/overvaking-og-sporing/bruk-av-smarte-briller/
3. XREAL: «Xreal Eye Specifications».
https://tutorials.xreal.com/docs/accessories/eye/spec/
Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening · 5. november 2026Teknas høringsinnspill til representantforslag 8 S (2026–2027)
Tekna er fagforeningen for over 122 000 naturvitere, teknologer og studenter. Våre medlemmer har høyere utdanning og representerer viktige kunnskapsmiljøer i Norge.
Tekna støtter representantens forslag om et midlertidig forbud mot KI-briller og annen kroppsbåret teknologi som kan brukes til å registrere mennesker uten at de har en reell mulighet til å oppdage eller forstå at det skjer. Dette har Tekna allerede tatt til orde for.
Videre mener Tekna at et forbud ikke bør knyttes til én bestemt type produkt eller teknologi. Vi ser allerede at kamera, mikrofoner og andre sensorer bygges inn i stadig flere produkter vi har på kroppen. Selv om det er Metas smartbriller som har fått mest oppmerksomhet, så er Tekna tilsvarende bekymret for produkter som Apples smartklokke som kan lytte til samtaler gjennom dagen og bruke dem til KI-genererte oppsummeringer.
Videre mener Tekna at uttrykket «skjult overvåkning» kan bli for snevert. Tekna mener at det ikke er tilstrekkelig at produktet har et lite lys eller lager en lyd når det gjør opptak. Hvis folk rundt brukeren av brillene ikke oppfatter at de blir registrert, har varslingen liten verdi. Dette peker også de tyske datatilsynene på i sin vurdering av Ray-Ban Meta-brillene. De mener indikatorlyset kan være vanskelig å få øye på, og at det uansett ikke forteller folk hvem som registrerer dem eller hva opptaket skal brukes til.
Vi mener derfor at et midlertidig forbud bør omfatte kroppsbåret teknologi med kamera, mikrofon eller andre sensorer som gjør det mulig å ta opp, registrere eller analysere andre personer uten at disse har en reell mulighet til å oppdage og forstå at det skjer.
Tekna støtter at det må gjøres nødvendige unntak for personer som trenger slik teknologi som hjelpemiddel. Smartbriller og annen kroppsbåret teknologi kan ha stor nytte for blant annet blinde, svaksynte, døve og hørselshemmede, men de fortjener også gode hjelpemidler som ivaretar både deres eget personvern og personvernet til menneskene rundt dem.
Tekna mener det sterkeste argumentet for et midlertidig salgs- og bruksforbud er at det gir oss tid til å regulere denne kraftige teknologien på en hensiktsmessig måte. Vi er bekymret for at teknologien allerede er i ferd med å bli normalisert, uten at det finnes klare rammer for bruken. Det er langt enklere å sette grenser nå enn å forsøke å stramme inn etter at kontinuerlig registrering av mennesker rundt oss har blitt normalt.
Kilde: Stortingets høringsprogram og publiserte innspill. Frister og program kan endres; kontroller originalkilden før deltakelse.
Tilbake til alle høringer